ungdom.fagforbundet.no

Transkript

1 ungdom.fagforbundet.no

2

3 Tennene er virkelig en del av kroppen, de sitter fast inne i munnen Situasjonen i dag er at under 18 år er det gratis. Opp til 20 år er det en viss prosent du betaler. Etter fylt 20 så må man betale alt selv, med mindre du har en tann- eller tannkjøttsykdom hvor du får dekket litt av summen. Dette medfører at mange lar være å gå til tannlege etter de er fylt 20 år, fordi det koster for mye. Å utsette tannlegebesøk i lang tid kan få alvorlige konsekvenser. Det starter med dårlig ånde, tannstein, misfargede tenner og dårlig matlyst, som i verste fall kan føre til underernæring og andre lidelser. Hullene begynner og komme, og har man først fått et hull så sprer det seg raskt. Du kan ende opp med rotfylling eller tannråte, eller i verste konsekvens faller tennene ut. Alt dette kan også føre til psykiske lidelser, med tanke på dårlig selvbilde og hvis en får misfargede tenner eller mister tenner så kan det gjøre at man ikke vil smile. Mange som utsetter tannsjekken opplever at de får akutt vondt i en tann og da må de gå til tannlege, om de vil det eller ikke, og det koster mange tusen i tillegg til at det kan oppdages flere ting som burde væren ordnet, men man velger å ta den tanna som gjør vondt også utsetter man det andre. God tannhelse reduserer faren for andre sykdommer og lidelser, og en god offentlig tannhelseordning vil kunne spare samfunnet for mye penger som i dag blir brukt til behandling av alvorlige sykdommer som oppstår på grunn av folks dårlige tenner. En god offentlig tannhelseordning vil også kunne spare mange mennesker for smerte, sykdommer og dårlig økonomi. Christina Beck Jørgensen Leder Fagforbundet Ungdom 3

4 Tannhelse er velferdsstatens siste hol Tenner er ein del av kroppen, same korleis du vender på det. Det einaste som skil smertene frå ein brekt finger og ei brekt tann frå kvarandre er kostnadane for den som er ramma. Stillstand er lik tilbakesteg for velferdsstaten. Den treng nye impulsar og utviklingsmuligheiter for å forbli sterk, og for å styrkast. Den felles einigheita som det tidvis kan virka som er om velferdsstatens viktige rolle, uavhengig av partitilhøyre, er ikkje i velferdsstatens teneste. Passivitet er i enkelte tilfelle fellesskapsløysingane sin verste fiende, så også velferdsstatens. Og ingen ting skaper så mykje passivitet som konsensus. Spørsmåla for venstresida burde dreie seg om utvikling. Så får venstre og høgre snakke om alle dei gode vennene deira som også vil tilby velferdstenester, medan me ved neste korsvegg (les valet i 2017) tar hardt tak i roret og snur skuta framover. Svaret på kvar me er på veg er innlysande for ein svært stor del av befolkninga, men ikkje fullt så innlysande på Løvebakken. Svært høge kostnader Fagforbundet Ungdom har i lengre tid tatt til ordet for at det neste holet i velferdsstaten som må fyllast dreier seg om nødvendige tannhelsetenester. Sjølv om tennene udiskutabelt er ein del av kroppen, er det framleis den einaste delen der ein sjølv må dekke utgiftene for behandlinga. Det einaste som skil smertene frå ein brekt finger og ei brekt tann frå kvarandre er kostnadane for den som er ramma. For den som må benytte seg av tenestene til privatpraktiserande tannlegar, kan kostnadane bli svært høge. Det er eit paradoks at plager for den fysiske eller psykiske helsa som kan knyttast til langvarige smerter, som til dømes smerter i tenner, vil bli behandla utan å behandle årsaka til problema. Ei heller på førebyggande grunnlag. 4

5 Tannhelse er udiskutabelt eit stort økonomisk problem for svært mange lavtlønna, studentar pensjonistar og andre, men det er også grunnlag for å påstå at eit tannlegebesøk med behandling også vil påverke budsjetta til dei fleste familiar. Kvifor tannhelse ikkje blir rekna under det generelle helsetilbodet må andre stå til ansvar for, men for venstresida vil dette kunne vere den neste store velferdsreforma. Stort engasjement kring kampanjen Engasjementet som Fagforbundet Ungdom har sett knytt til «tannhelsekampanjen» som har gått sidan juni i år, viser med all tydelegheit at dette er eit tema som også vil kunne skape eit breitt og stort engasjement fram mot valet i På trass i at høgresida kan vinna val ved å vere diffuse, meiner eg me som står til venstre må vinna val på å vere tydelige. Velferdsstaten og dens utvikling er ein av dei sakene som me skal løfta fram, og ei sak som høgresida umogleg kan prøve å ta eigarskap til, og neste trinn på utviklingsstega, der står det «tannhelse inn under eigendelsordninga». Styrking av velferdsstaten Høgresida vil nok vere kjapt ute å utelukke tannhelse frå eigendelsordninga, med å peike på overbelastning av velferdsstaten, og frykt for dens framtidige eksistens. Dei har ikkje forstått Perspektivmeldinga for 2060 riktig, på tross av at dei gjerne refererer til den til stadigheit. Den spådde 2,7 gangar auka i privat forbruk sett i forhold til dagens private forbruk innan Det tilseier at om ein kun legg opp til ei auke på 1.5 gangar og bruker den andre 1,2 gangar veksten til offentlig forbruk (altså skatteauke) vil ein stå svært sterkt stilt for dei styrkingane av velferdsstaten som ein ser hensiktsmessig. Velferdsstaten har ikkje berre vore gjennom ein kolossal utvikling dei siste 80 åra, men har også framfor noko blitt ein vital del av det som definerer folkesjela. Utad er det også brei einigheit om at velferdsstaten er verdt å behalde, sjølv om enkelte forsøker å skifte dens fokus til å rope på «meg», 5

6 framfor å bry seg om eit oss. Det er også grunn til å påstå at velferdsstaten er trua av dei som ikkje forstår at dens eksistens er nært knytt til utvikling og vekst. Rune Eklund Breisnes Nestleiar av Fagforbundet Ungdom 6

7 Tannhelsepolitikken Hvert år bruker det offentlige omkring tre milliarder kroner på tannhelse og de private ti milliarder. Organisering av tannhelsetjenestene i Norden Norge har praktiserende tannleger (2013). Det gir en dekningsgrad på 1020 innbyggere per tannlege. Sverige har 7 451, dekningsgrad 1251; Danmark 5057, dekningsgrad 1073; og Finland 3850, dekningsgrad Organiseringen av tannhelsetjenesten er noe forskjellig i de nordiske landene. I Norge er tannlege gratis for dem mellom 0 og 18 år. Den er delvis subsidiert for aldersgruppen år. Ellers er tannbehandling gratis for psykisk utviklingshemmede, eldre langtidssjuke og uføre i institusjon og langtidspleie. I Sverige er behandlingen gratis til og med 19 år. De som er 20 år og eldre er omfattet av et tannhelseforsikrings system, såkalt allment tannvårdsbidrag. Det gir en subsidie på 300 svenske kroner per år for aldersgruppene år og over 75 år. Aldersgruppen år får en subsidie på 150 kroner per år. Subsidien kan spares i inntil to år, slik at for eksempel en 20-åring som går til tannlege hvert annet år får en subsidie på 600 kroner. I tillegg har man i Sverige en såkalt högkostnadsskydd. Hvis man har en tannlege regning på mellom og kroner, får man refundert 50 prosent av beløpet over kroner. For utgifter over kroner får man refundert 85 prosent. Refusjonen er basert på fastsatte referansepriser for de forskjellige tannlegetjenestene. Kostnader ut over det blir ikke refunderte. Det allmenne tannvårdsbidraget koster 4,5 milliarder svenske kroner i året, og högkostadsskyddet 0,5 milliarder, til sammen 5 milliarder årlig (2010). Tallene er hentet fra SSB 2013, men virker for store hvis man sammenligner refusjonssatsene og folketallet. 7

8 I Danmark er tannhelsetjenester gratis for aldersgruppen 0-17 år. De over 17 år må betale alt selv, men visse sosiale grupper kan får støtte over et maksimalbeløp. I Finland er det gratis å gå til tannlegen inntil 18 år. De som er 18 år og eldre må betale en avgift for tjenester i offentlig sektor, og om de velger å bruke private tannleger kan de få deler av kostnaden betalt av helseforsikringen. Utgifter til tannhelsetjenester I Norge utgjorde de totale tannhelseutgiftene i US dollar per innbygger kjøpekraftsjustert. Sverige brukte 272 US dollar, Danmark 202 US dollar og Finland 193 dollar. Som andel av de totale helseutgiftene utgjorde tannhelse 5,1 prosent i Norge, 7,2 prosent i Sverige, 4,5 prosent i Danmark og 5,9 prosent i Finland. Selv om Norge har de høyeste tannlegeutgiftene per innbygger, brukes den laveste andelen av de totale helseutgiftene til tannhelsetjenester. Dette har delvis sammenheng med at de offisielle helseutgiftene er for høye sammenlignet med andre land, fordi pleietjenester tas med. Uten dette ville tannhelsetjenestenes andel av de totale helseutgiftene vært høyere. Levekårsundersøkelsen (2008) viste at tannlegeutgiftene i Norge varierer sterkt med alder. Gjennomsnittlige utgifter i kroner. Alle Utgifter

9 Egenbetaling i prosent (2008) Tabellene omfatter dem som har vært til tannlege i løpet av de siste tolv månedene. Det er betydelige geografiske forskjeller på tannlegeutgiftene. I Oslo og Akershus var de gjennomsnittlige utgiftene kroner, Østlandet ellers kroner, Agder og Rogaland kroner, Vestlandet kroner, Trøndelag kroner og Nord Norge kroner. Udekte behov Levekårsundersøkelsen fra 2008 viste at 10 prosent av alle over 21 år ikke hadde vært til tannlege de siste tolv månedene trass behov. Eurostatundersøkelsen fra 2010 viste at nær 9 prosent ikke hadde vært til tannlege. Norge lå høyest av de nordiske landene med unntak av Island med 12 prosent. Sverige lå like under Norge, mens tallene for Finland var seks prosent og Danmark 4 prosent. Gjennomsnittet i EU var 7 prosent. Det er ikke overraskende de med lavest inntekt og lavest utdanning som går minst til tannlege trass behov. I Norge var andelen som ikke hadde vært til tannlege de siste tolv månedene 17 prosent i første inntektskvintil (EU 12 prosent) og 11 prosent i andre inntektskvintil (EU 9 prosent). Det er små forskjeller mellom kjønnene når det gjelder å gå til tannlege. For aldersgruppen år var det ifølge levekårsundersøkelsen 19 prosent som ikke hadde vært til tannlege siste 12 måneder. For 67 år og eldre var denne andelen 3 prosent. Geografisk var andelen i Nord Norge 14 prosent, Østlandet 8 prosent og Oslo/Akershus 9 prosent. 9

10 Ifølge EU-undersøkelsen oppgir over 50 prosent at økonomi er den viktigste årsaken til at de ikke har vært til tannlegen (i levekårsundersøkelsen var denne andelen 40 prosent). Konklusjon Utgifter til private tannhelsetjenester var i henhold til helseregnskapet 7,7 milliarder kroner i Det var en stigning på 18,8 prosent fra 2004 da tallet var 6,5 milliarder. Med fortsatt samme stigningstakt vil tallet i 2014 være rundt 10 milliarder. I tillegg kommer offentlige tannlege utgifter på 3 milliarder. Hvis hele dette tallet skulle dekkes av det offentlige, måtte skatte/avgiftsinntektene øke i samme størrelse. I tillegg ville summen trolig bli noe høyere på grunn av at 9 prosent unnlater å gå til tannlege selv om de har behov for det, og over halvparten av disse lar være av økonomiske årsaker. For å øke statsinntektene med 10 milliarder, kan for eksempel folketrygdavgiften på lønnsinntekt økes med en prosent. Det er naturligvis mulig med en rekke andre kombinasjoner av skatte- og avgiftsinntekter for å dekke inn en slik økt utgift. Nå vil det neppe være aktuelt å dekke alle tannlegeutgiftene, like lite som alle andre helseutgifter dekkes. Man kunne etablere en egen refusjonsordning for tannlegeutgifter der den enkelte dekket et beløp selv inntil et tak, slik det gjøres for andre helseutgifter. Hvis taket ble satt for eks til 1000 kroner, ville det kreve en bevilgning på inntil fire milliarder kroner. I tillegg kunne man som i Sverige ha en refusjonsordning for ekstra høye tannlegeutgifter. Man kunne også inkludere tannhelseutgifter i den ordinære refusjonsordningen for helseutgifter og heve taket med for eksempel 1000 kroner. Det ville i så fall være lite gunstig for dem som ellers har lave utgifter til lege og medisiner, siden de ville få lite eller ingen ting i refusjon på tannlegeutgifter. Eller det kunne gjøre at de som har høye ordinære helseutgifter, men god tannhelse, ville få refundert mindre av de ordinære helseutgiftene. 10

11 Uansett vil en refusjonsordning hvordan den enn utformes, kreve at det etableres referansepriser for de ulike typer tannlegebehandling. Hallvard Bakke Spesialrådgiver, Fagforbundet 11

12 Kilder Trond Ekornrud og Arne Jensen: Tannhelse (Rapporter 29/2010 Statistisk Sentralbyrå). Trond Ekornrud og Arne Jensen: Tannhelsetilstand og tannlegetjenester (Rapporter 51/2010, Statistisk Sentralbyrå). Trond Ekornrud og Arne Jensen: Udekt behov for tannlegetjenester (Rapporter 7/2013 Statistisk Sentralbyrå. Trond Ekornrud og Arne Jensen: Låg inntekt og tannhelse. (Rapporter 2014/20 Statistisk Sentralbyrå). Trond Ekornrud og Arne Jensen: Korleis står det til med norsk tannhelse? (Samfunnsspeilet 3/2013 Statistisk Sentralbyrå). Trond Ekornrud og Arne Jensen: Skilnader i udekt tenestebehov. Statistisk Sentralbyrå Statistisk Sentralbyrå. Tannhelsetenesta, 2013 (august 2014). Statistisk Sentralbyrå. Skattestatistikk for personer, 2013, foreløpige tall (april 2014). Helsedirektoratet Folketrygdens utgifter til tannbehandling i 2013 og prognose for Finansdepartementet. Nasjonalbudsjett

13 Notater: 13

14 Notater: 14

15

16 Følg kampanjen på facebook.com/tannhelsepaalvor Fagforbundet Grafisk Senter April