Et rehabiliteringsopphold for personer med fibromyalgi, -effekt på kort og lang sikt.
|
|
- Ingeborg Engen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Et rehabiliteringsopphold for personer med fibromyalgi, -effekt på kort og lang sikt. P. Foss, A. Orpana, AM Foss, AM Mengshoel. Innledning: Fibromyalgi er en langvarig smertetilstand preget av utbredte muskelsmerter, tretthet, allodyni og hyperalgesi. I tillegg forekommer det en rekke andre uspesifikke helseplager (A). FM har en forekomst på ca. 6 % i befolkningen. Fordelingen mellom forekomst hos kvinner og menn varierer mellom 9:1 og 20:1. (B) Vanligvis blir man diagnostisert i alderen år. De diagnostiske kriteriene for fibromyalgi er at man har smerter i alle fire kvadranter i kroppen som har vedvart i minst 3 mndr, og at man har minst 11 av 18 tender points positive ved klinisk undersøkelse. Disse kriteriene har en sensitivitet på 88,4 % og en spesifisitet på 81,1 % (B). Årsaken til utviklingen av FM er ukjent (C). Hos om lag halvdelen av pasientene inntrer symptomene etter influensalignende sykdom eller etter fysisk og/eller psykisk traume. Om lag 30 % av pasientene med FM lider av depresjon eller angst. FM kan opptre sammen med andre diagnoser, for eksempel systemic lupus erythematosus (22%), revmatoid arthritt (12%), osteoarthrose (7%), Reynaud fenomen/sicca syndrom (25-50%). (D) FM kan også opptre sammen med hypermobilitetssyndrom (E). FM er en tilstand som i betydelig grad påvirker livskvalitet og funksjonsnivå. 30 % av FM pasientene er arbeidsufør sammenlignet med 2 % av den generelle befolkningen. Pasienter med andre former for kronisk smerte har en uførhetsprosent på om lag 10 %. Når det gjelder prognosen ser man en tendens til at symptomene stagnerer etter noen år. (F) I 2004 ble det utarbeidet kunnskapsbaserte retningslinjer for håndtering av fibromyalgi (G). Følgende tiltak ble anbefalt: Sikker diagnose, informasjon/undervisning, kognitiv adferdsterapi, kondisjonstrening, lav kveldsdose med et trisyklisk antidepressivum og flerdimensjonal rehabilitering som kombinerer undervisning og/eller kognitiv terapi med kondisjonstrening. Skogli helse- og rehabiliteringssenter AS har i mange år hatt et behandlingstilbud til personer med fibromyalgi, og det behandles årlig om lag 350 personer med denne typen plager ved institusjonen. Dagens behandlingstilbud på Skogli tar utgangspunkt i dokumenterte anbefalinger (1-4). Behandlingstilbudet er tverrfaglig og omfatter i hovedsak; lavdosert kondisjonstrening, tøyninger, undervisning, avspenning, kroppsbevissthetstrening, triggerpunktbehandling og ergonomisk veiledning ved behov. Ut over dette brukes det ulike fysikalske behandlingsmetoder (termoterapi, massasje, ultralyd og ulike typer øvelsesterapi) i forsøk på ytterligere å dempe smerter og bedre funksjon. Behandlingen tilrettelegges ut fra en forståelse av at samspillet mellom biologiske, sosiale og psykologiske faktorer hos det enkelte individ påvirker plagene (4). Gjennom samtale forsøker vi å lede pasienten til å resonere over hvilke faktorer som kan virke opprettholdende på smertetilstanden, og hvilke faktorer som kan assosieres med bedring. Pasienten skal hjelpes til å finne sin toleransegrense for belastning både når det gjelder trening og psyko-sosiale utfordringer. De gjøres oppmerksomme på at overbelastning er assosiert med forverring av plagene og at det bør gjøres kontinuerlige justeringer for å unngå dette. Hensikten er å hjelpe 1
2 pasienten til å kunne fortsette sitt rehabiliteringsforløp når de kommer hjem, med økt kunnskap og trygghet på egen situasjon. Tilpasset kondisjonstrening utgjør en vesentlig del av behandlingsopplegget ved Skogli, og tenkes brukt som en innfalsvinkel til å få en mer aktiv hverdag. Ved å oppnå økt endorfinproduksjon under trening kan man hevde at treningen kan være med på å gi smertereduksjon (5). Personer med FM har ofte dårlige erfaringer fra det å være fysisk aktiv fordi de kan ha opplevd økte muskelsmerter og dårligere funksjonsnivå av å trene. Man vet at hvis man belaster muskulatur for hardt ved FM så er det assosiert med økte smerter. Pasienten bør derfor bevisstgjøres på viktigheten av å føle at man tåler det man driver med. Dårlig erfaring med trening kan ofte føre til fysisk inaktivitet (6), og man kan tenke seg at det lett oppstår passivitet i forhold til å gjenoppta regelmessig fysisk aktivitet. Det er dermed viktig at pasientene får positive erfaringer med trening og tro på at det ikke er skadelig. Dette tenkes oppnådd ved undervisning, veiledning og at treningsintensiteten tilpasses den enkelte. Skogli har også i flere år hatt et tilbud som omhandler spesifikk trening av motorisk kontroll. Denne metoden brukes blant annet overfor nakke- og ryggpasienter. Vi prøvde ut øvelsene på våre FM-pasienter og erfarte at dette kunne være en hensiktsmessig treningsmetode for dem. Treningen baseres på S-E-T konseptet (sling exercise therapy), og har hovedfokus på å stimulere og trene lokal muskulatur som oftest ligger leddnært, før man involverer den globale overfladiske muskulaturen i øvelsene. Behandlingstilbudet for FM-pasienter trenger å bli synliggjort og videreutviklet. Gode kliniske erfaringer bør anvendes innenfor strukturerte rammer, og dette dannet bakgrunnen for denne undersøkelsen. Vi satte sammen et behandlingstilbud som vi forventet ville ha positiv effekt for begge gruppene. Felles for begge gruppene var at de fikk et basistilbud som var basert på dokumenterte anbefalinger ved behandling av FM. Forskjellen mellom gruppene bestod i at den ene gruppen fikk avslappende bløtdelsbehandling av overfladisk muskulatur, mens den andre gruppen trente intensivt og spesifikt uten at det skulle provosere frem økte smerter. Formål: Bakgrunnen for denne undersøkelsen er todelt: a) Hvilken effekt har et 4 ukers opphold på Skogli for personer med fibromyalgi på kort og lang sikt. b) Er det er forskjell på om innholdet i den individuelle fysioterapien består av massasje/tøyning/ultralyd eller spesifikk trening av motorisk kontroll. 2
3 Materiale og metode. Deltakere: Deltakerne ble rekruttert fra Skoglis venteliste. Det var i alt 47 deltakere, 22 i gruppen som fikk massasje, ultralyd og tøyninger (MUT), og 25 i gruppen som fikk spesifikk trening av motorisk kontroll (STMK). Det ble foretatt blokkrandomisering i seks blokker. Inklusjonskriterier: - FM som primære henvisningsdiagnose til Skogli. - Bekreftet oppfylling av FM-kriteriene ved ankomst. - Alder: år. Eksklusjonskriterier: - Radiculopati. - Revmatiske sykdommer. - Fremtreden arthrose. - Psykiatriske tilstander. - Kreft. - Andre patologiske tilstander hvor trening ville være kontraindisert. - Uavklart trygdesaksutredning. Baseline verdiene viser at gruppene var sammenlignbare ved ankomst, se tab.1. Det var ingen signifikante forskjeller mellom gruppene. Tabell 1. Baseline verdier: n = 47 MUT STMK p-verdi Alder 50,1 48,4 0,54 Tender points (min. 11 av 18) 16,7 16,9 0,63 Myalgic score (0-54) 31,3 31,1 0,92 FIQ-totalscore (0-100) 57,7 60,1 0,58 VAS smerte (0-10) 6,7 6,2 0,33 Arbeidsprosent 47,9 30,3 0,127 3
4 Design: Effektvariabler: Primære effektvariabler: Smerte (VAS), stivhet (VAS), myalgic score, og reposisjonering. Sekundære effektvariabler: Total FIQ-score, self-efficacy scale og fysisk funksjon (SF36), fear-avoidance belief. Intervensjoner: Basisbehandlingen var lik i begge grupper og bestod i: tilpasset kondisjonstrening; (3g/uke), daglige tøyningsøvelser, undervisning (5 t motivasjonskurs, 2 t fibromyalgiundervisning), kroppsbevissthetstrening (2g/uke), bassenggruppe (2-5 g/uke), avspenningsgruppe (1-2 g/uke), triggerpunktbehandling (akkupressur på de 4 mest utpregede punktene x1/uke). MUT-gruppe: Pasientene fikk massasje, ultralyd og tøyninger. Fokus var nakke/skuldre/rygg. Det ble gitt 4 behandlinger/uke. Massasjen skulle være avslappende og gis til overfladisk muskulatur. Teknikkene var efleurage og/eller petrissage. STMK-gruppe: Pasientene drev kontrollert trening og behandling i henhold til S-E-T konseptet. Fokus var på nakke/skuldre/rygg. Det ble gitt 4 behandlinger/uke. Ryggøvelsene ble utført som egentrening under veiledning og ble utført 3-4 ganger/uke. Nakke- og skulderøvelsene ble utført ved hjelp av fysioterapeut. Det ble gitt 2 nakkebehandlinger og 2 skulderbehandlinger i uken. Ved denne treningsmetoden tenker man seg å stimulere og aktivere lokal muskulatur før involvering av global muskulatur. Aktivering av lokal stabiliseringsmuskulatur skjer ved lavdosert isometriske kontraksjoner på 30-40% av maksimal voluntær kontraksjon. Man øker holdetiden i lokal stabiliseringsmuskulatur før global muskulatur involveres. Øvelsene skal tilpasses individuelt, evt. med strikkavlastning ved indikasjon. Når lokal muskelkontroll er etablert brukes høydosert trening med stor belastning og får gjentakelser (2 x 5 rep.) Man trener dynamisk stabilitet i lukket kinetisk kjede på ustabilt underlag. Forsiktig risting i tau brukes for å øke det sensomotoriske input. 4
5 Øvelser for STMK-gruppen: Rygg Skulder Nakke Kliniske tester: Testene ble utført blindet. Det ble registrert antall tender points (min. 11 av 18), myalgic score (0-54), reposisjonering av hodet (M) og skulder (N). Reposisjonering av hodet ble utført i henhold til beskrivelser fra M. Ravel et al. (M) Testen ble gjort med laserdiode på hodet rettet mot måleskive på veggen. Pasienten fikk tre prøveforsøk før testingen startet. Testen utførtes ved at pasienten skulle sentrere laserlyset på ett punkt/origo, lukke øynene, bevege hodet i en gitt retning for så å prøve å finne tilbake til origo. Det ble registrert hvor mange cm laserlyset manglet fra midtpunktet. Pas. hadde 5 forsøk i hver bevegelsesretning og det ble regnet ut et gjennomsnitt for avvik fra midtpunktet. De retninger som ble målt var fleksjon, ekstensjon og rotasjon til hø. og ve. Reposisjonering av skulder ble utført i henhold til G. Dover et al. (N) Utslagene ble målt med Dualer inklinometer. Utgangsstilling: Sittende, med testarmen hvilende på stor firkantet pute, Selve testen skal utføres med 90 gr. abduksjon i skulderen og 90 gr. vinkel i albuen uten understøttelse av puten. I hvileperiodene skal pasienten senke armen ned på puten og hvile. Puten bør være ca 10 cm lavere enn utgangsstilling for testing. Det primære inklinometer festes til underarm. Den sekundære enheten holdes proximalt på sternum. Mål for reposisjonering: 90% av max. utadrotasjon (UR). Max. utadrotasjon er tidligere målt i testprosedyren. Terapeuten leder aktivt pasientens arm til 90% av UR og ber han holde der i 3 sek. Før han da tar armen tilbake til utg.stillingen igjen. Pasienten bes om å lukke øynene og når man kommer til 90% av IR (aktivt ledet) blir han instruert i å konsentrere seg om armens stilling i rommet. Etter at han har kommet tilbake til utg.stillingen igjen, trykker terapeuten på startknappen av inklinometeret og testingen starter. Pasienten blir instruert i umiddelbart å finne den stillingen igjen (90% av IR) og informere terapeuten om når han føler at det er oppnådd. Pasienten holder stillingen i ca 2 sek. og beveger tilbake til utgangsstillingen, og målingen avsluttes. Dette repeteres 2 ganger, slik at det til sammen utføres 3 ganger, med ca. 10 sek. hvile mellom hver repetisjon (armen støttes da ned på puten.) Vinkelen for hver av de tre reposisjoneringene registreres. 5
6 Spørreskjema: FIQ, Fibromyalgia impact questionnaire FIQ er i stor grad et validert redskap for fibromyalgi forskning, som innbefatter en samlet effekt av symptomatologien for denne pasientgruppen. Det er vist at den har god respons overfor forandringer i kliniske studier, og korrelerer godt med andre spørreskjemaer som HAQ (the Stanford Health Assessment Questionnaire), AIMS (Arthritis Impact Measurement Scales) og SF-36 (spørreskjema om helse). Det er vanlig brukt som et resultatmål i terapeutiske studier. (O) SF-36 SF-36 er vurdert å være det mest passende samlende redskap i forbindelse med muskelskjelettplager. Skjemaet evaluerer 8 ulike funksjoner, blant annet fysisk funksjon. Self-efficacy Self-efficacy er et spørreskjema som omhandler en persons tiltro til egne mestringsevner. Vi benytter del I (smerter) og del III (symptomer). The fear-avoidance Beliefs Questionnaire mfabq er en modifisert utgave av FABQ. Spørreskjemaet er vist å ha gode psykometriske kvaliteter. En høy score på mfabq kan sees på som et tegn på en prosess hvor fearacoidance og katastrofetenkning er viktige elementer i utviklingen av et problem. Linton et al. viste at spesielt fear-avoidance beliefs er viktige i utviklingen av et smerteproblem. Gjennomføring: Innholdet i intervensjonene ble lagt opp med hensyn til at pasientene primært kom for å få rehabilitering og ikke for å delta i en undersøkelse. Vi forventet positivt behandlingsresultat av begge intervensjonene og medisinske endringer ble gjort etter behov. Deltakerne ble behandlet puljevis slik at vi unngikk å ha deltakere i begge gruppene inne på institusjonen samtidig. Vi hadde på forhånd bestemt hvilken av de to intervensjonene som skulle gis i det aktuelle tidsrom, og pasientene deltok på frivillig basis og kunne avbryte når som helst uten at det gikk ut over deres behandlingsopphold. Det ble brukt faste fysioterapeuter i de to behandlings-gruppene, og det var ingen som behandlet pasienter fra begge gruppene. Fysioterapeutene som behandlet i STMK-gruppen hadde S-E-T utdanning. Oppfølgingen foregikk pr. brev med spørreskjema etter 6 og 12 mnd. Analysemetoder: Statisk signifikansnivå ble satt ved 5% (p<0,05). Analysen baseres på eventuelle forskjeller mellom målinger ved ankomst Skogli, ved avreise, etter 6 mnd. En 15% forbedring i baselineverdier anses som klinisk relevant, f.eks. med baselineverdier på smerte svarende til 60 mm på VAS vil endringer på 9 mm anses som relevante. Statisk analyse gjennomføres med Excel regneark og SPSS version 14. Dataene plottes i histogram og testes for normalfordeling. På bakgrunn av resultatet blir dataene analysert med enten med ANOVA og parret T-test for kontinuerlige data og Wilcoxon/Mann- Whitney for kategoriske data. Ikkeparametriske tester brukes ved behov. Ved mer enn 20% frafall, må prosjektet forlenges slik at vi oppnår en pasientmengde på minimum 80%. 6
7 Resultater: Begge gruppene viste signifikant bedring etter 4 uker på FIQ-score, VAS smerter, stivhet, tretthet, myalgic score, reposisjonering av nakken og fysisk funksjon. Det var ingen signifikante endringer for tender points ved avreise. Heller ikke for reposisjonering av skulder eller mfabq. Det var ingen signifikant forskjell mellom gruppene på noen av parametrene (p>0,05), verken ved avreise eller 6 mndr. Vi gjorde derfor den videre analysen for effekt av oppholdet samlet for alle de 47 deltakerne. Tabell 2. Resultater etter 4 uker, 6 mndr. Gruppevise resultater: N = 22 i MUT n = 25 i STMK Variabler Ankomst Avreise 6 mndr. MUT STMK MUT STMK MUT STMK Primære mål: VAS smerte (0-10) 6,7 6,2 4,4 4,8 5,9 6,0 FIQ-totalscore (0-100) 57,7 60,1 41,9 40,4 52,4 55,2 VAS stivhet (0-10) 6,3 6,5 4,9 4,2 6,1 6,2 Tender points (maks.18) 16,68 16,9 16,8 16,0 * * Myalgic score (0-54) 31,3 31,1 27,4 27,2 * * Reposisjonering nakke 6,4 6,8 5,4 6,0 * * Reposisjonering skulder 10,0 9,7 8,9 12,0 * - * ikke testet v/6 mndr Sekundære mål: VAS tretthet (0-10) 7,9 7,7 5,6 5,8 7,0 7,0 Self-efficacy 1 (0-100) 55,4 60,1 62,1 61,8 53,5 53,3 Self-efficacy 2 (0-100) 64,2 61,4 67,8 69,2 61,6 61,4 Fysisk funksjon, SF-36 (0-100) 54,5 59,3 64, ,3 65,6 mfabq (0-30) 9,6 9,0 10,0 9,0 9,4 10,2 Signifikansgrad: p<0,05 p<0,005 p<0,0005 Antall tender points viste ingen signifikant endring fra ankomst til avreise, se tab.3 (Ank: 16,8. Avr: 16,4). Det gjorde heller ikke reposisjonering av skulder (Ank: 9,8. Avr:10,6). Myalgic score og reposisjonering av nakke viste derimot signifikant bedring, begge med s- score over middels (Myalgic score: 0,58. Reposisj. nakke: 0,52). 7
8 Tabell 3. Samlede resultater av klinisk testing: n = 47 s- score Mean St.dev. Mean diff. p-verdi Tender points (maks.18) Ankomst 16,8 1,7 0,4 0,40 0,26 Avreise 16,4 3,4 Myalgic score (0-54) Ankomst 31,2 6,6 3,8 0,001 0,58 Avreise 27,3 7,2 Reposisjonering nakke Ankomst 6,6 1,7 0,9 <0,001 0,52 Avreise 5,7 1,7 Reposisjonering skulder Ankomst 9,8 6,4 0,8 0,50 0,12 Avreise 10,6 7,9 Det var to deltakere som ikke lengre oppfylte kriteriene for FM ved avreise (TP < 11). Alderen på disse var 56 og 57 år. Begge var i STMK-gruppen. De skilte seg ut fra de øvrige deltakerne ved at de hadde lavere verdier enn gjennomsnittet av alle deltakerne på myalgic score (21 : 31), FIQ-totalscore (43 : 59), og VAS tretthet (2,3 : 7,8) ved ankomst. Ved avreise hadde disse to en større grad av reduksjon på stivhet enn de øvrige deltakerene i STMKgruppen (endring på 5,1 på VAS skala i forhold til en endring på 2,3 for de øvrige deltakerne i samme gruppe. Deltakerne i MUT-gr. hadde en reduksjon på stivhet på 1,4). Det skal nevnes at graden av stivhet var større i utgangspunktet for de to deltakerne (7,9) enn for de øvrige i samme gruppe (6,5). Etter 6 mndr. var det heller ingen signifikante forskjeller mellom gruppene. Tabell 4 viser derfor de samlede resultatene. Det var signifikante endringer (p < 0,05) for tretthet, FIQtotalscore og fysisk funksjon. S-score for disse parametrene var 0,42 for tretthet, 0,35 for FIQ og 0,37 for fysisk funksjon. Det var nesten signifikant endring for smerte, p < 0,072. Tabell 4. Effekt etter 6 mndr., samlede resultater: n = 47 Mean St.dev. Mean diff. p-verdi s-score VAS smerte (0-10) Ankomst 6,4 1,9 0,5 0,072 0,27 6mndr. 5,9 2,1 VAS tretthet (0-10) Ankomst 7,8 1,9 0,8 0,003 0,42 6 mndr. 7,0 2,2 FIQ-totalscore (0-100) Ankomst 59,0 14,5 5,1 0,002 0,35 6 mndr. 53,9 16,3 Fysisk funksjon, SF-36 Ankomst 57,1 18,7 6,9 <0,001 0,37 (0-100) 6 mndr. 64,0 16,8 Self-efficcacy 1 Ankomst 57,9 16,3 4,5 0,084 0,28 (0-100) 6 mndr. 53,4 15,1 Self-efficcacy 2 Ankomst 62,7 14,4 0,4 0,87 0,03 (0-100) 6 mndr. 63,1 14,6 mfabq Ankomst 9,3 6,4 0,6 0,48 0,09 (0-30) 6 mndr. 9,9 6,7 8
9 5 personer viste seg å være svært gode langtidsrespondere på et opphold på Skogli (3 fra MUT-gruppen og 2 fra STMK-gruppen). Vi satte nivået som responder for å være under 30 på FIQ-totalscore. Bakgrunnen for å avgrense langtidsresponderne fikk vi ved å se på de to deltakerne som ikke lengre oppfylte kriteriene for FM ved avreise (mindre enn 11 tender points). Disse to hadde en FIQ-score på < 30 ved avreise. Vi ser av tab. 6 at det var signifikante endringer (p < 0,05) for stivhet, tretthet, FIQ-totalscore og fysisk funksjon (SF-36). Det er svært høye s-score på alle parametrene, noe som indikerer at graden av forbedring har høy klinisk relevans. Tabell 6. Langtidsrespondere FIQ score < 30,0 e. 6 mndr (nivå valgt ut ifra de to som ikke lengre oppfylte kriteriene for FM ved avreise) n = 5 Mean St.dev. Mean diff. p-verdi s-score VAS smerte (0-10) Ankomst 4,7 2,0 2,0 0,224 0,96 6 mndr. 2,7 1,9 VAS stivhet (0-10) Ankomst 7,1 1,6 4,4 0,002 2,80 6 mndr. 2,7 1,7 VAS tretthet (0-10) Ankomst 7,7 1,3 3,7 0,002 2,70 6 mndr. 4,0 1,8 FIQ-totalscore (0-100) Ankomst 48,2 14,1 25,5 0,01 1,80 6 mndr. 22,7 5,3 Fysisk funksjon, SF-36 Ankomst 57,0 22,5 19,0 0,034 0,80 6 mndr. 76,0 10,2 Fysisk aktivitetsnivå: Det var skjedd en positiv endring i fysisk aktivitetsnivå etter 6 mndr. De fleste trente 2-3 ganger i uken etter 6 mndr., og det var skjedd en betydelig reduksjon av de som trente mindre enn 1 gang i uken. Prosenteandelen for trening > 4 ganger pr. uke var den samme etter 6 mndr. som ved ankomst. Gruppeforskjeller på fysisk aktivitetsnivå: Hvis man ser på prosentvis endring i aktivitetsnivå gruppevis, ser vi at det i MUT-gruppen var færre som trente > 4 ganger pr. uke etter 6 mndr. i forhold til ankomst (27,3 % ved ankomst, 18,2 % etter 6 mndr). I STMK-gruppen har det derimot skjedd en økning av de som trente > 4 ganger pr. uke (20,8 % ved ankomst, 29,2 % etter 6 mndr.) 9
10 Diskusjon: Resultatene viser at ett 4-ukers rehabiliteringsopphold ved Skogli har effekt for FM-pasienter både på kort og lang sikt. Etter 4 uker er det signifikante forbedringer for FIQ-totalscore, smerte, tretthet, stivhet, myalgic score og reposisjonering av nakke. Etter 6 mndr. er det fortsatt signifikante forbedringer av tretthet, stivhet og FIQ-totalscore i forhold til ankomst. Det er også signifikant økning i fysisk aktivitetsnivå etter 6 mndr. Vi fant ingen signifikante forskjeller mellom gruppene i denne undersøkelsen. Det forteller oss at metodene sidestilles som mulige innfallsvinkler i den individuelle behandlingen. Innholdet i metodene er vidt forskjellig. Massasje ble brukt for å avspenne den overfladiske muskulaturen, mens slyngetreningen fokuserte på aktiv muskelbruk. Vi vet at man ved fibromyalgi lett får reaksjoner som stivhet og økte muskelsmerter ved overbelastning, noe som har gitt mange pasienter dårlig erfaring med trening. Man kunne tenke seg at intensiv slyngetrening lett kunne føre til nettopp økte smerter og plager for disse pasientene, men det er i denne undersøkelsen ikke tilfelle. Tvert imot viser den at de som trente i slynger hadde større grad av reduksjon på stivhet enn de som fikk massasje/tøyninger. Designet på undersøkelsen ble laget ut ifra at pasientene skulle komme til institusjonen på ordinære premisser, og ikke for å delta i en undersøkelse. Vi la opp intervensjonene slik at premissene var de samme som ved et ordinært Skogli-opphold. Dette var en metodemessig svakhet nettopp fordi vi da ikke hadde en kontrollgruppe, og dermed ikke kunne få vite noe om hvilken betydning de ulike intervensjonene hadde. Vi hadde forventet at måling av evne til reposisjonering skulle vise en gruppeforskjell siden den ene gruppen trente spesifikt på motorisk kontroll. Resultatene viste ingen gruppeforskjell, men fanget derimot opp forbedring av reposisjonering for nakke i begge grupper. Antall tender points viste ingen signifikant endring ved avreise. Det gjorde derimot myalgic score og FIQ-score. Reduksjon i antall tender points er brukt som ett av flere mål på effekt av behandling, og tenkt brukt slik at jo færre punkter du har positiv, jo større grad av bedring har pasienten. Dette var ikke tilfelle i vår undersøkelse. Myalgic score er et uttrykk for terapeutens vurdering av hvor smertefullt det er for pasienten å bli trykt på ut ifra kroppslige og verbale reaksjoner. Ett tender point kan være positiv i den forstand at det er smertefullt, men graden av smerte ved trykket kan være redusert. At myalgic score viser signifikant 10
11 reduksjon er derfor kanskje et bedre uttrykk for at pasientene opplever bedring av sin tilstand enn selve antallet tender points. En styrke ved denne undersøkelsen var at tender points og myalgic score ble testet blindet. En 4 ukers lengde på intervensjon er veldig kort periode for å kunne oppnå en god treningseffekt. Det er foreslått i andre studier at en treningsintervensjon bør være på minst 10 ukers varighet for å vurdere effekt. Derfor kan man tenke seg at effekten av et rehabiliteringsopphold like mye kan tilskrives det å komme vekk fra hjemmesituasjon, ha alle fasiliteter for trening og helse lett tilgjengelig, få undervisning og sosiale relasjoner til personer i samme situasjon som en selv. I den sammenhengen blir treningen et viktig element som kan være med på å forsterke en positiv opplevelse av mestring av sin egen situasjon. To av deltakerne oppfylte ikke lengre kriteriene til FM ved avreise. Begge disse deltakerne var i gruppen som mottok spesifikk trening av motorisk kontroll (STMK). Disse to skilte seg ut fra de øvrige deltakerne ved at de ved ankomst ikke var preget av sin FM-tilstand i like stor grad som de øvrige deltakerne i henhold til myalgic score og FIQresultater. Vi synes det er klinisk interessant at de som trente i slynger generelt hadde en større grad av reduksjon på stivhet enn de som fikk massasje/tøyninger. Dette er en positiv tendens som gjør at man kan tenke seg å anbefale denne typen trening for FM pasienter. Når vi ser på resultatene på langtidsresponderne, kan vi si noe om hvilke pasienter vi mener å lykkes best med å hjelpe i forhold til bedring av sin FM-tilstand. Verdiene på s-score for disse viser at endringene har hatt svært høy klinisk relevans på stivhet, tretthet og total FIQ-score. Tretthet er et parameter som vi vet er vanskelig å påvirke hos FM-pasienter så vi vurderer dette resultatet som interessant. Som oppsummering kan man si at FM-pasienter med FIQ-score og smertescore litt under middels, kan profitere svært godt på lang sikt av denne type tilnærming. Dette kan være til hjelp i forhold til prioritering av pasienter inn til institusjonen. Konklusjon: Ett 4 ukers intensivt behandlingsopphold ved Skogli Helse- og rehabiliteringssenter AS har positiv effekt for FM-pasienter både på kort og lang sikt. Grunnlaget i behandlingstilbudet er basert på dokumenterte anbefalinger for håndtering av FM. Intervensjoner som massasje/tøyninger er like hensiktsmessig som spesifikk trening av motorisk kontroll i relasjon til individuell fysikalsk tilnærming. Behandlingsoppholdet har langtidseffekt på parameter som FIQ-totalscore, VAS tretthet, VAS stivhet, og fysisk aktivitetsnivå. 11
12 REFERANSELISTE: A: Wolfe F, Smythe HA, Yunus MB, Bennett RM, Bombardier C, Goldenberg DL, et al. The American college of rheumatology 1990 criteria for the classification of fibromyalgia. Report of the multicenter criteria committee. Arthritis Rheum 1990;33:160-72) B: A review of fibomyalgia, D. Nampiaparampil (65) C: Price DD, Staud R. Neurobiology of fibromyalgia syndrome. J Rheumatol Suppl 2005;75:22-8. D: A review of fibomyalgia, D. Nampiaparampil (65) E: Nef W, Gerber NJ: Hypermobility syndrome. When to much activity causes pain. Schweiz Med Wochenschr 1998, 128: F: A review of fibomyalgia, D. Nampiaparampil (65) G: Goldenberg DL, Burckhardt C, Crofford L. Management of fibromyalgia syndrome. JAMA 2004; 292: ). M: Ravel M et al, 1991, Cervicocephalic kinesthetic sensibility in patients with cervical pain. Arch Phys Med Rehab 72: N: Ref: Dover Geoffrey, ME Powers; Reliability of Joint Position Sense and Force-Reproduction measures during internal and external rotation of the shoulder. Jour Athlet Train 2003;38(4): O: R.Bennett: The Fibromyalgia Impact Questionnaire (FIQ): a review of its development, current version, operating characteristics and uses. 12
Et rehabiliteringsopphold for personer med fibromyalgi, -effekt på kort og lang sikt.
Et rehabiliteringsopphold for personer med fibromyalgi, -effekt på kort og lang sikt. Pia Foss, Anders Orpana, Alf Magne Foss. Fysioterapeuter Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Innledning: Fibromyalgi
DetaljerHvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J
RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE
DetaljerDe 60 som også var til 2-uker oppfølgingsopphold ca 6mnd etter det første (3-
Effekt av Skogliopphold for pasienter med overvektsproblematikk Resultat av rehabiliteringsopphold målt ved avreise, ved 6mnd- og 12 mndoppfølgingsopphold og brevoppfølging 1 år etter opphold. Tidsperiode:
DetaljerSkuldertilbud. Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Stavern
Skuldertilbud Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Stavern Hva gjør vi i Stavern? Forløp 1.Poliklinikk: Klinisk undersøkelse og ultralyd ved lege og ev. fysioterapeut. - Ved tverrfaglig konsultasjon
DetaljerOrganisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt
Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,
DetaljerRehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter
Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter
DetaljerMestring av ryggsmerter
Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)
RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 2008 2009 200 20 R RT R RT R RT R RT Antall brukere - 28-37 - 05 3 25 Median oppholdsdøgn - 2-2 - 2 2 2 202 203 204 R RT R RT R RT Antall brukere 52 72 67 93
DetaljerTverrfaglig ryggpoliklinikk
Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake
DetaljerSmerte og fysioterapi. Anne Grethe Paulsberg Fysioterapispesialist
Smerte og fysioterapi Anne Grethe Paulsberg Fysioterapispesialist Muskel- og skjelettsmerter Rygg, m/u radiculopati Nakke, m/u radiculopati Hodepine Fibromyalgi Bekkensmerter Magesmerter (inkl. endometriose)
DetaljerSpørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR
Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR Når brukes spørreskjema? Klinisk forskning De fleste skjema er utviklet for dette bruk Daglig klinisk
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)
RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 8 9 R RT R RT R RT Antall brukere - 8-37 - 5 Median oppholdsdøgn - - - 3 R RT R RT R RT Antall brukere 3 5 5 7 67 93 Median oppholdsdøgn Fordeling kjønn og
DetaljerBevegelighet Hva er det?
Bevegelighet Hva er det? «Evnen til å bevege et eller flere ledd gjennom et ubegrenset og smertefritt bevegelsesutslag» Når man har revmatisk sykdom eller muskel- og skjelett plager er det kjent for mange
DetaljerRehabilitering av skulderplager
Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene
DetaljerNår ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen
Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet
DetaljerRehabilitering og forskning CFS/ME. Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim
Rehabilitering og forskning CFS/ME Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim Kysthospitalet Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Sykehuset i Vestfold Ambisjonen om å gi disse pasienten et godt
Detaljer28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)
Siv Kondradsen, lektor ved Høgskolen i Nord Trønderlag Masteroppgave basert på data fra en gruppe ungdommer på Valnesfjord Helsesportssenter. Ungdommene har vært gjennom kreftbehandling og deltok på et
DetaljerHelserelatert livskvalitet hos deltagere i et kommunalt livss3lsendrings3ltak; Stor og Sterk
Helserelatert livskvalitet hos deltagere i et kommunalt livss3lsendrings3ltak; Stor og Sterk Førsteforfa9er: Martha Loland, fysioterapeut M.Sc Frisklivssentralen i Stavanger Andreforfa9er og veileder:
DetaljerI Norge samarbeider vi pt. med 18 private og offentlige bedrifter.
VEKK MED VONDTENE HVA ER QUICK CARE? Quick Care er en privat konsulentvirksomhet, som har spesialisert seg i arbeidsmarkedsrettet avklaring og oppkvalifisering av sykemeldte og dem som står i fare for
DetaljerFysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012
Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater
DetaljerTverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014
Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014 Akutte og kroniske smerter Livreddende smerte Livsødeleggende smerte Signaliserer
DetaljerOversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter. Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne
Oversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne NEVROLOGI - VOKSNE Oversikt resultater fra spørreskjema og fysiske tester
DetaljerFibromyalgi og mikrotrening
Fibromyalgi og mikrotrening Fibromyalgi og mikrotrening Dagfinn Skjelvik, Fysioterapeut RNNK Lars-Ole Fjellheim, Lege i spesialisering RNNK Litt historie om vårt tilbud Pasienter med bløtdelsrevmatisme
DetaljerNORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?
NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,
DetaljerStyrketrening i rehabilitering NSH 290509
Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Håvard Østerås Høgskolen i Sør-TrS Trøndelag Rosenborgklinikken Frisktrening vs rehabilitering Hva er forskjellen? HØ 2 Terminologi treningslære Styrke vs muskulær
DetaljerFibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene
Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B
RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB, DAGREHAB og RASKERE TILBAKE PROSJEKT Avtaletyper 008 009 00 0 døgn døgn dag RT døgn dag RT døgn dag RT indv. gruppe Antall brukere 34 5 36 3 8 36-6 07 Median
DetaljerAvdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering.
Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. Raskere tilbake tilbud til pasienter med lettere hodeskade LTBI. November 2016 Randi Wikran Schreiner Pasientgruppen Bakgrunn og rammene Teamet Tilbudet
DetaljerTRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008
TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 Granheim Lungesykehus Granheim- avd. KAA Ved KAA- Klinisk AktivitetsAvdeling: 2 Aktivitører 1 sosionom 1 ergoterapeut 3 fysioterapeuter (2
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er De ulike
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B
Inkl: A Slitasjeskader i hofte- eller kneledd, A5 Osteoporose og O Eldre med behov for opptrening RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB, DAGREHAB og RASKERE TILBAKE PROSJEKT Avtaletyper 008 009 00
DetaljerVelkommen. Til mestringsopphold for personer med utmattelse, ved Betania Malvik
Velkommen Til mestringsopphold for personer med utmattelse, ved Betania Malvik Enhet for Døgnrehabilitering Betania Malvik Betaniaveien 15 7563 Malvik Sentralbordet: 73980800 Enhet for Døgnrehabilitering:
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H og I «Hjerte sykdommer» og «Lungesykdommer»
DEMOGRAFISK OVERSIKT - DØGNREHAB 8 9 4 Avtaletyper Indv Indv Indv Indv Gruppe Indv Gruppe Indv Gruppe Indv Gruppe Antall brukere 4 98 4 96 66 56 54 Median oppholdsdøgn 8 8-8 8 Andel i undergrupper 8 9
DetaljerBehandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie
Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie NRF rapport 2004 Trening i oppvarmet basseng viktig behandlingstilbud til
DetaljerTilgang til video og presentasjon.
2 Tilgang til video og presentasjon www.friskforlag.no/skuldervideo Dagens tema Hva er galt med skulderen min? Smertelindring Skulderanalysen Basis Leddmyk Leddstram Forebygging Åpent for spørsmål etter
DetaljerIntensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens
Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening
DetaljerMer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O-Lymfødem
Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB Avtaletyper 2010 2011 2012 døgn døgn døgn Antall brukere 26 36 34 Median oppholdsdøgn/dager 21 23 21 2013 2014 2015
DetaljerHvorfor denne studien? Muskel/skjellett lidelser (MSL)
Tverrfaglig intervensjon (Multi Disiplinary Intervention) vs. Kort Intervensjon (Brief Intervention) til pasienter med muskel skjellett lidelser for tilbakeføring til arbeid. En randomisert case-kontroll
DetaljerSmerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi
Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Fagutviklingssykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital 11.Februar 2015 1 Hypotese Kneproteseopererte med høy grad av preoperativ
DetaljerSpesifikke nevromotoriske reguleringsvansker ved ADHD?
Spesifikke nevromotoriske reguleringsvansker ved ADHD? ADHD er en nevrologisk utviklingsvariant. Den er karakterisert av gjennomgripende vansker med konsentrasjon, organisering, uro og impulsivitet, som
DetaljerLangvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Faculty of Psychology Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid Dissertation for the PhD degree Irene Øyeflaten
DetaljerPersoner med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.
Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,
DetaljerStyrketrening for eldre lev lengre og bedre!
Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Håvard Østerås Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Førstelektor og leder av fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag Gammel & aktiv
DetaljerCatoSenteret. Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS 13.06.14 Avdelingsleder Beate Kristiansen. - mulighetenes senter -
CatoSenteret Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS 13.06.14 Avdelingsleder Beate Kristiansen CFS/ME avtale med HSØ 2011-2014 Individuelt opphold i gruppe: Ca 35 opphold pr år (28 dager/ 4 uker) Sekundæropphold
DetaljerValnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne
Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne Sykelig overvekt, Hvit gruppe (gruppebasert tilbud) Voksne pasienter (over 18 år) som er diagnostisert med sykelig overvekt mottar gruppebasert tilbud
DetaljerMuskel- og skjelettsmerter. Anne Grethe Paulsberg Seksjon for smertebehandling og palliasjon
Muskel- og skjelettsmerter Anne Grethe Paulsberg Seksjon for smertebehandling og palliasjon «plager flest og koster mest» Vanligste årsaker til sykefravær og uførhet Folkehelserapporten 2014» 60 80 % vil
DetaljerHvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR
Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR Disposisjon Hva er kondisjon? Hva begrenser kondisjon Hvordan skal man trene for å bedre
DetaljerEffekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem
Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive
DetaljerAKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy
Sterk og aktiv Etter hvert som vi blir eldre får vi mindre muskelmasse og dermed dårligere muskelstyrke, også benevnt som aldersrelatert muskelsvakhet. Svak muskulatur kan påvirke vår evne til å utføre
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon»
prosent DEMOGRAFI OG RESULTATER Fordeling kjønn og alder 2018 * Antall avsluttede 15 stk Prosent kvinner 56 % Gj.snitt alder 43,7 (min; 24, max; 63) Gj.snitt - antall beh. 5,2 (SD:2,5) Median - antall
DetaljerMS; Aktivitet, trening og deltakelse. Lokalsykehuskonferanse 2016 Spesialfysioterapeut Helene Christiansen
MS; Aktivitet, trening og deltakelse Lokalsykehuskonferanse 2016 Spesialfysioterapeut Helene Christiansen ICF-modellen Innhold Innledning Fysisk aktivitet og trening Vanlige symptomer v/ms Svekkelser i
DetaljerFedmekirurgi, en lett vei til et lykkelig liv?
Fedmekirurgi, en lett vei til et lykkelig liv? Om prevurdering og oppfølging. Haldis Økland Lier Mine oppgaver Hva er en lett vei? Og hvem er den lett for? Krav til endring i livsstil. Hva er et lykkelig
Detaljerwww.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER
www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe: O1.1 Komplekst sykdomsbilde
Livskvalitet RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB Avtaletyper 05 06 07 08 døgn døgn døgn døgn tendens Antall brukere 5 8 5 79 + Median oppholdsdøgn/dager 7 Fordeling kjønn og alder 05 06 07 08 tendens
DetaljerDEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN. Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder. Rica Nidelven 06.02.14
DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder Rica Nidelven 06.02.14 Tverrfaglig poliklinikk, rygg-, nakke-, skulder Disposisjon: Samhandling i praksis Inklusjon
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J
DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB, DAGREHAB og RASKERE TILBAKE PROSJEKT Avtaletyper 2008 2009 200 20 døgn dag RT døgn dag RT døgn dag RT døgn dag RT Antall brukere 534 37 86 536 49 03 57 26 59 366 5 90 Median
DetaljerForekomst, varighet og intensitet.
Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerDen vanskelige pasienten - finnes hun? Erik L Werner; fastlege / professor, UiO
Den vanskelige pasienten - finnes hun? Erik L Werner; fastlege / professor, UiO Den «vanskelige ryggpasienten» Vi må ha en strategi for å møte alle pasienter Vi må ha en strategi for å møte alle ryggpasienter
DetaljerHELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K
HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag
Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS DEMOGRAFISK OVERSIKT - DØGNREHAB 2011 2012 2013 2014 2015 tendens Antall brukere 35 58 70 72 102 + Median oppholdsdøgn 21 21 21 21 21 Fordeling kjønn og alder
DetaljerTreningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012
Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen Styrke Truls Raastad og Gøran Paulsen Januar 2012 Styrketrening FØR DU BEGYNNER OG UNDERVEIS Øvelsen benkpress krever innlæring av riktig teknikk
DetaljerJobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon
Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon Psykiske helse og arbeid ved Diakonhjemmet Sykehus Ragne Gjengedal Enhetsleder Poliklinikken Raskere tilbake Vinderen DPS Diakonhjemmet Sykehus 14.03.18
DetaljerNina Strøm slet med muskelsmerter og låsninger i nakke og rygg og var sykemeldt i lange perioder. Etter at hun lærte å puste på nytt ble hun frisk.
Nina ble smertefri med Pust Yoga: -Jeg måtte lære å puste på nytt -Jeg pustet meg frisk 5 Nina Strøm slet med muskelsmerter og låsninger i nakke og rygg og var sykemeldt i lange perioder. Etter at hun
DetaljerPASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene?
PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? Aage Indahl, Prof Dr.med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni Helse, Universitet i Bergen
DetaljerTRening Og Avspenning for den som har Parkinsons sykdom. Global fysioterapeutisk muskelundersøkelse, GFM-52 Spørreskjema Balansetest, Mini-BESTest
TRening Og Avspenning for den som har Parkinsons sykdom Global fysioterapeutisk muskelundersøkelse, GFM-52 Spørreskjema Balansetest, Mini-BESTest Prosjektets hovedmål Finne ut om denne type yoga er et
DetaljerTilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017
Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017 Kort om RKHR. Statistikk. Kartlegging og tilnærming. Erfaringer. Agenda Generelt om
DetaljerBakgrunn. Naturlig forløp. Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Hvorfor kommer ikke pasienten tilbake i jobb?
Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten -Effekt på tilbakegang i arbeid hos pasienter med langvarige ryggsmerter Lege/Stipendiat Gunn Hege Marchand Arbeidskonsulent Ann Cecilie Parelius
DetaljerSurgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection
Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Anne Froholdt Prøveforelesning for graden PhD Ryggsmerter plager flest og koster mest -
DetaljerHvordan går det med pasienter som behandles av fysioterapeuter? Nina K. Vøllestad Avdeling for helsefag, Institutt for helse og samfunn, UiO
Hvordan går det med pasienter som behandles av fysioterapeuter? Nina K. Vøllestad Avdeling for helsefag, Institutt for helse og samfunn, UiO Metoder for innsamling av data i klinisk praksis Kliniske studier
DetaljerLivskvalitet hos RFA-pasientene
Livskvalitet hos RFA-pasientene 1 INNLEDNING Hensikten med spørreundersøkelsen er å få mer kunnskap om hvilken grad av livskvalitet pasienter opplever seks måneder etter radiofrekvensablasjon, og hvor
DetaljerStyrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909
Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909 Håvard Østerås Førstelektor, Høgskolen H i Sør-TrS Trøndelag Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Fysisk trening av eldre Vi lever
DetaljerAKTIV HVERDAG Fysisk aktivitet og trening. (Sted) (dato)
AKTIV HVERDAG Fysisk aktivitet og trening (Sted) (dato) Denne presentasjonen er et av flere tema som presenteres i Aktiv Hverdag. Metodehefte, alle presentasjonene, støtteark med notater m.m. finner du
DetaljerPSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI
PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner
DetaljerInflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid
Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Eksempel forløp for langvarige smerter Trussel Skade/ ulykke Smerter, stivhet, hevelse Tilstedeværende trusler
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerTandem: Evnen til å kunne stå med en fot fremfor den andre (hæl til tå) i 30 sekunder
Ved test og retest på de to siste gruppene ble det anvendt en del fysiske del-tester som ikke er anvendt i Aktiv Hverdag tidligere. Disse anbefales brukt videre i Aktiv Hverdag. Les her kort om testene
DetaljerTai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc
Tai Chi Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom 1 Fagdag for fysioterapeuter 18. september 2013 Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc Tai Chi Utviklet i Kina i 13. århundre Tradisjonell kinesisk
DetaljerFysisk aktivitet og psykisk helse
Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre
DetaljerEtterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag
Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Sekundære resultater fra en randomisert kontrollert multisenterstudie Mari Gunnes Fysioterapeut, PhD-stipendiat Fakultet for medisin og helsevitenskap,
DetaljerMobbing definisjon. Formål Jobbfast Status for «Jobbfast» prosjekt om mobbing
Status for «Jobbfast» prosjekt om mobbing Arbeidsmiljø på Vestlandet (ARV) Kortversjon uten resultater fra Jobbfast Institutt for samfunnsmedisinske fag Universitetet i Bergen Clarion Hotel Admiral, Bergen
DetaljerMerete Aarsland Fosdahl, MHSc, Phd-kandidat Reidun Jahnsen, PhD Inger Holm, PhD
1 Kan poplitealvinkelen påvirkes med styrketrening av ekstenderende muskulatur i underex. og tøying av hamstrings hos barn med spastisk bilateral cerebral parese? - en randomisert kontrollert studie. Merete
DetaljerAktiv hverdag for barn og ungdom
Aktiv hverdag for barn og ungdom Det daglige anbefalte aktivitetsnivået hos barn med revmatisk sykdom er akkurat som for de friske, 1 time fysisk aktivitet hver dag. Barn er anbefalt daglig fysisk aktivitet
DetaljerEvaluering av kurs i «Mindfulness/oppmerksomt nærvær for pårørende» i PIO-senteret - høst 2011
Evaluering av kurs i «Mindfulness/oppmerksomt nærvær for pårørende» i PIO-senteret - høst 2011 Bakgrunn PIO-senteret møter mange pårørende som opplever å leve i en vedvarende krisesituasjon med store følelsesmessige
DetaljerMedisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016
Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
DetaljerSpesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø
Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø E-mail: merethe.monsen@unn.no Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur som resulterer i en økning av energiforbruket utover
DetaljerTverrfaglig tilnærming til utmattelse et sykepleieperspektiv. Mai Elin Paulsen Husebø, fagsykepleier, NBRR FSR seminar 28. og 29.
Tverrfaglig tilnærming til utmattelse et sykepleieperspektiv Mai Elin Paulsen Husebø, fagsykepleier, NBRR FSR seminar 28. og 29. april 2016 Jeg husker, forstår og kan videreformidle den biopsykososiale
DetaljerFysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom. Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut Msc
Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut Msc Fysioterapeut med hovedvekt på nevrologiske sykdommer siden 2007 Fysioterapeut for personer med Huntingtons sykdom (HS)
DetaljerLast ned Norsk fysikalsk medisin. Last ned. ISBN: Antall sider: 392 Format: PDF Filstørrelse: Mb
Last ned Norsk fysikalsk medisin Last ned ISBN: 9788245016642 Antall sider: 392 Format: PDF Filstørrelse: 19.73 Mb 3. utgave av Norsk fysikalsk medisin er gjennomrevidert og oppdatert. Boka har en generell
DetaljerHilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus
Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Ca 9000 hoftebrudd årlig i Norge (Meyer et al 2000) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord 2007) 250
DetaljerLeger i tverrfaglig samhandling
Leger i tverrfaglig samhandling «Råd» fra en psykologspesialist Eva Karin Løvaas Klinikksjef Stiftelsen Bergensklinikkene Hjellestad Leder i spesialistutvalget for psykologisk arbeid med rus og avhengighetsproblemer
DetaljerPsykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser
Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem
DetaljerÅ hjelpe seg selv sammen med andre
Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører
DetaljerTverrfaglig diagnosespesifikke rehabiliteringsopphold for personer med nevromuskulær sykdom erfaringer fra RNNK. Tone Skou Nilsen, Ergoterapeut
Tverrfaglig diagnosespesifikke rehabiliteringsopphold for personer med nevromuskulær sykdom erfaringer fra RNNK Tone Skou Nilsen, Ergoterapeut 07.09.18 Disposisjon Om Kurbadet Bakgrunn Tverrfaglig rehabilitering
Detaljer