Møteinnkalling Samferdsel, miljø og klimakomiteen

Transkript

1 Møteinnkalling Samferdsel, miljø og klimakomiteen Møtested: Haldenvassdragets kanalmuseum, Tidspunkt: kl. 09:30 Eventuelle forfall meldes til Margrethe Corneliussen, telefon eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Olav Ingebjørn Moe Leder Kristelig Folkeparti Andreas Lervik Nestleder Arbeiderpartiet Aase Furali Medlem Arbeiderpartiet Gunnel Edfeldt Medlem Arbeiderpartiet Ole Hagen Medlem Arbeiderpartiet Lars Vangen Medlem Senterpartiet Gretha Kant Medlem Høyre Tor Prøitz Medlem Høyre Hilde Borger Medlem Høyre Kjell Håvard Jensen Medlem Fremskrittspartiet Hanne Therese S. Myhrer Medlem Fremskrittspartiet Sarpsborg, 31. august 2012 Olav Ingebjørn Moe leder

2 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side Saker til behandling PS 52/2012 St. Olav videregående skole - tilbygg og energiøkonomisering PS 53/2012 Fornyelseprogram for bru og tyngre kontruksjoner på fylkesveinett i Østfold PS 54/2012 Orienteringssak - disponering av tilleggsbevilgning til fylkesveier i 2012 PS 55/2012 Endret jakttid for elg i kommunene Aremark og Marker PS 56/2012 Avtale med TIMEkspressen om kjøp av lokale busstjenester i Østfold PS 57/2012 Høring om parkeringsloven PS 58/2012 Høring. Regionalt miljøprogram for jordbruket i Østfold Kjøreplan Gruppemøter Folkevalgtopplæring: - Vannforvaltning v/seksjonssjef Hilde Brandsrud og rådgiver Torhild Kongsness fra Østfold fylkeskommune Organisering av arbeidet med vannforvaltningen Framdriftsplan Handlingsprogram 2012 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Handlingsprogram klima og energi v/seksjonssjef Hilde Brandsrud og rådgiver Joakim Sveli fra Østfold fylkeskommune Omvisning/orientering på Haldenvassdragets kanalmuseum v/camilla Bjerk Olsen Lunsj FTU, behandling av saker Eventuell oppstart av behandling av SMK-saker Pause med kaffe og frukt Behandling av SMK-saker fortsetter

3 Saksnr.: 2012/6614 Løpenr.: 47769/2012 Klassering: Saksbehandler: Egil Frode Olsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen /2012 Samferdsel, miljø og klimakomiteen /2012 Fylkesutvalget Fylkestinget St. Olav videregående skole - tilbygg og energiøkonomisering Vedlegg: 1. Rapport fra Tormod Aurlien ved UMB: Bærekraftig rehabilitering av St. Olav vgs. Utrykket vedlegg. 2. Rapport fra Cowi: Enøk-rapport for St. Olav vgs. Utrykket vedlegg. Bakgrunn Fylkestinget har i forbindelse med årsbudsjettet for 2012 og økonomiplanen for vedtatt et tilbygg til hovedbygget for St. Olav vgs som erstatning for den gamle skolen ved Sandesundveien - kalt «Gamla». I tillegg har SMK-komiteen 13/ vedtatt at Østfold fylkeskommune skal utrede et pilotprosjekt for energieffektiv rehabilitering på et av fylkeskommunens bygg. St. Olav vgs er i et forprosjekt utredet til å være egnet til et slikt tiltak der skolen skal bli energieffektivt, være utstillingsvindu for industri og utviklingsaktører i Østfold, og kunne fungere som en undervisningsplattform for både elever og studenter på relevante fag i fylket. Denne saken tar for seg status i arbeidet med disse to prosjektene - og hvordan de kan samordnes praktisk og økonomisk. Det er nødvendig med slik avklaring nå av hensyn til hvordan det videre arbeidet skal organiseres og gjennomføres. Særlig prosjektet med erstatningsbygg for Gamla har et betydelig tidspress da et nytt bygg ikke kan forventes ferdig før i 2016 eller 2017 og det må finnes midlertidige elevplasser allerede fra august Fylkesrådmannen vil i denne forbindelse komme tilbake med ny sak for fylkestinget allerede i oktober der det redegjøres for etablering av midlertidige elevplasser, og om dette også bør få betydning for tilbygget på St. Olav når det gjelder elevkapasitet og skolens fremtidige tilbudsstruktur / profil.

4 Om tilbygget Dagens skole St. Olav vgs har i dag ca 890 elevplasser, fordelt på hovedbygget (ca 500) og «Gamla» (ca 400). Skolen har utdanningsprogrammene Studiespesialisering (ca 450 elever), Idrett/toppidrett (ca 270 elever) og Service- og samferdsel (ca 120 elever). I tillegg har skolen ca 30 elever i innføringsklasser for minoritetsspråklige og ca 30 elever i voksenopplæringsklasser. Hovedbygget ble ferdigstilt i 1978 og har en romplan typisk for 1970-tallets skolebygg. Det er lav takhøyde i klasserom og korridorer, samt manglende fellesområder og vrimlearealer. I 2006 ble det bygget nye lærerarbeidsplasser på taket av hovedbygget, noe som ikke er optimalt med tanke på elev-lærerrelasjoner. Gamla (inkludert paviljongbygg og vaktmesterbolig) er et bygg eid av Sarpsborg kommune som fylkeskommunen har disponert uten å betale leie siden Dette er regulert gjennom egen avtale med kommunen der det det fremgår at kommunen kan si opp avtalen med 6 mnd. varsel. Sarpsborg kommune har sagt opp avtalen inneværende år og vil overta bruken av eiendommen og rive bygget i august 2013 for å gi plass til grunnskolebygg. Det er dette forhold som medfører at fylkeskommunen nå arbeider under et sterkere tidspress enn tidligere lagt til grunn. Det må skaffes midlertidige elevplasser og disse bør av hensyn til berørte elever og lærere være av så kort varighet som mulig. Alternativene ser så langt ut til å være å leie brakker, leie seg inn i andre bygg i Sarpsborg eller å etablere elevplasser på andre skoler i Sarpsborg der disse er enklest tilgjengelige praktisk og kostnadsmessig f.eks på Greåker og/eller Kalnes vgs. I tillegg innebærer denne situasjonen at det bør vurderes om tilbygget nå bør bli mindre omfattende ved at midlertidige elevplasser (helt eller delvis) isteden gjøres varige. Dette er antakelig en økonomisk gunstig løsning, men har selvsagt andre sider ved seg som fylkesrådmannen må vurdere nærmere og kommer tilbake til i egen sak i oktober. Skolens utbyggingsbehov er primært knyttet til avvikling av elevplassene på Gamla, som inneværende skoleår er arbeidssted for i underkant av 400 elever og et tyvetalls ansatte. I tillegg til å erstatte disse elevplassene er det også naturlig å vurdere i hvilken grad noe av den fremtidig forventede elevtallsveksten i Sarpsborg skal ivaretas ved dette tilbygget. Det må da sees i sammenheng med mulige kapasitetsutvidelser ved øvrige skoler i Sarpsborg/Nedre Glomma. I tillegg vil det være naturlig å vurdere behov for oppgradering av andre funksjoner/arealer ved skolen (dagens hovedbygg) når en først igangsetter et slikt stort utbyggingsprosjekt. Etter at avklaringer og konsekvenser av midlertidige elevplasser blir avklart i oktober vil det igangsettes et arbeid med romprogrammering basert på de forutsetninger som da er avklart med hensyn til innhold og volum på fremtidens St. Olav vgs. Fylkesrådmannen vil legge frem sak for fylkestinget med forslag til samlet løsning for tilbygg og tilpasninger i eksisterende hovedbygg før sommeren 2013.

5 Økonomi I økonomiplanen fremgår følgende bevilgning til prosjektet: 2012: 0,5 mill 2013: 0,5 mill 2014: 50,0 mill 2015: 50,0 mill Sum: 101,0 mill Kostnadsanslaget antas å måtte oppjusteres når romprogrammet foreligger. Grovt sett kan det foreløpig legges til grunn at 400 elever trenger ca 2400 m2 ordinære undervisningsarealer og arbeidsplasser for lærere m.v. til en m2-pris på ca kr ,-. I tillegg kommer tomtekostnader og innvendige funksjoner som er vanskelig å forhåndsberegne før den praktiske planleggingen starter; korridorer, tekniske rom, garderober/toaletter m.v. - men som gjerne anses som «må-tiltak». Dette kan i sum med alle forbehold innebære et bygg på ca 3000 m2. Til sist kan tomte-erverv, parkeringsløsninger og vurdering av om f.eks elevsenterfunksjoner, auditorium, vrimlearealer m.v. - som kommer i kategorien «bør/kantiltak» - skal tas med, noe som i tilfelle vil øke kostnadene ytterligere. Fylkesrådmannen anslår på nåværende tidspunkt at det kan dreie seg om en kostnad på ca kr 150 mill for dette prosjektet, men vil komme tilbake til det før sommeren 2013 etter at innhold/volum og et ferdigstilt romprogram foreligger. Når det gjelder prosess- og investeringskostnader og konsekvenser for driftsøkonomi m.v. som følge av energieffektiviseringsprosjektet vises det til nedforstående i saken. Tentativ fremdriftsplan 2012/2013: romprogram; avklaring av hvilke behov og hvilken funksjonalitet som skal dekkes av prosjektet. 2013/14: forprosjekt; avklaring av bygningsmessig utforming, tekniske anlegg og teknisk standard. 2014/2016: anbud/utførelse 2016 eller 2017: ferdig bygg tas i bruk Energiøkonomiseringsprosjektet Begrepsavklaringer Begrep VRI BREEAM kwh Enova Tekniske anlegg Energinøytral Definisjon Virkemidler for Regional Innovasjon. Prosjekt finansiert av forskningsrådet, ledet av Østfold fylkeskommune. Skal skape innovasjon og utvikling gjennom samhandling mellom virkemiddelapparat, forskningsmiljø og næringsliv. I denne perioden er det byggenæringen, helse og energistyring som er satsningsområder Kvalitetssikringssystem for prosess, materialer og livsløp for bygg. Benytter en karakterskala fordelt på 12 kategorier knyttet til miljø, bærekraft og funksjonalitet i bygg. Karakterskalaen gir mulighet for strategiske føringer for ambisjonsnivå på bygg og tredjepartsverifikasjon av prestasjoner. Kilowattimer. Mål for energimengde brukt som prisgrunnlag av strømselskaper. Statlig foretak eid av OED. Gir tilskudd per sparte kwh gjennom energieffektiviseringstiltak og belønner høge ambisjoner. Felles betegnelse på anlegg som ventilasjon, varmesystem, vermeveksler, el-nett osv. Brukes om bygg som produserer like mye energi som det bruke. Slike bygg har svært

6 beskjedne energibehov og har gjerne anlegg for egen varme- eller strømproduksjon på bygget. Teoretisk energiforbruk Framtidens bygg Beregnet energiforbruk basert på erfaringstall fra Enovas byggdatabase og verdier for varmetap basert på materialer, vindustyper osv.. Bakgrunn Prosjektet startet som et initiativ fra gruppelederne i Arbeiderpartiet og Høyre (posisjon og opposisjon) vinteren Det ble fremsatt et ønske om å styrke byggenæring og byggrelatert industri i Østfold ved å utvikle et pilotprosjekt på energieffektiv rehabilitering. Tematikken ble diskutert med fylkesrådmannen, politikere og fagmiljøer, og det ble lagt frem en sak til politisk behandling i april Saken bygde videre på Fylkesplanens mål for reduksjon av energiforbruk i bygg i fylket, med særskilt fokus på ENØK i eksisterende bygg. Sak 39/2011 til SNM vedtok bevilget midler til et utredningsprosjekt for et av fylkeskommunens bygg. Etter søknad til Husbanken og Enova, ble prosjektet styrket med hhv kr 150 og 50. Prosjektet ble samordnet med VRI (se begrepsliste) og deres satsning på utvikling og innovasjon i byggenæringen i Østfold. Representanter fra byggenæring, fagmiljøer og utdanningsmiljøer i Østfold og nasjonalt ble involvert i en arbeidsgruppe for å både gjennomføre valg av bygg og analyse av hvordan ambisjonene kunne oppnås på dette bygget. Samtlige medvirkende bidro med 40% egeninnsats i prosjektet, og resultatet er således et resultat av dugnadsarbeid fra byggenæring og byggefagmiljøer. Dette viser den sterke interessen for prosjektet hos næringen og kunnskapsmiljøene. Valg av bygg falt tidlig på St. Olav. Hensynene i prosessen for valg var overføringsverdi til andre bygg, byggets potensial for energieffektivisering, plassering og form. St. Olav utgjør en hel skole, er en type bygg det finnes mange av i Østfold i dag, og har utfordringer som man finner igjen i svært mange bygg både i fylkeskommunal og i kommunal eie. Innhold Utredningen inkluderer nåtidsanalyse av byggets tekniske stand, tiltaksanalyse, utredning til passivhus, vurdering iht. BREEAM (se begrepsliste). Byggenæring og forskningsmiljøer har engasjert seg i prosjektet fordi de ser en mulighet for å bygge et felles grunnlag for utvikling av næringen. Aktører som vanligvis er konkurrenter har i dette prosjektet samarbeidet for sammen å finne de beste løsningene. Informasjon om hvilke aktører som har deltatt finnes under kapittelet «Hvem» i utrykt vedlegg. Hvordan prosessen går videre er et av hovedmomentene fra utredningen. De er foreslått at videre prosess skal tilpasses for å gi best mulige løsninger og læring for både byggenæring og fagmiljøer, samt gi fylkeskommunen et forbildebygg. Byggstatus i dag St. Olav har i dag et teoretisk energiforbruk per m2 på 176kWh, basert på Enovas database og gjennomsnitt for denne typen bygg. Analyser viser et energiforbruk som er lavere enn dette, med fjernvarme og el som hovedkilder. Hovedårsakene til god energiprestasjon i dag er god, lokal styring av bygget, gjennomført enkle men effektive tiltak for energieffektivitet og geometrisk form. Det benyttes ingen styringssystem som dokumenterer og kvalitetssikrer hvordan bygget styres. Et slikt system er anbefalt implementert i bygg for å ivareta kunnskap og kompetanse i bygg uavhengig av utskiftning av personell. Videre er det ikke mulighet for styring av anlegget tilpasset bruk i de ulike delene av skolen da enhver temperaturjustering vil påvirke hele bygget. Er det for eksempel mange mennesker i aulaen må vaktmester justere

7 for mer kjøling og luft på anlegget. Klasserommene blir også påvirket av dette og varmeradiatorene må justeres opp i klasserommene for å varme opp igjen lufta fra ventilasjonssystemet. Effekt av tiltak og ambisjonsnivå for energieffektivisering For å nå ambisjonene om så langt som mulig å få bygget energinøytralt vil det være nødvendig med totalrehabilitering av bygget. En totalrehabilitering vil innebære helt eller delvis stengning av skolen over en tidsperiode lenger enn sommerferien. Hvor omfattende stengningsperioden vil kunne bli vil avhenge av hvilke tiltak som blir valgt og hvordan disse gjennomføres. Totalrehabilitering til ønsket standard vil gi en pris på nivå med pris for nybygg. Prosessen knyttet til planlegging og prosjektering beskrives som tidkrevende og utredningen anbefaler at det settes av rikelig med tid i denne fasen for å sikre kvaliteten i en eventuell rehabilitering. Det er gjennomført en vurdering av tiltak som kan gjennomføres uten større inngripen i bygget og driften i undervisningsperioden. Forventet resultat for full rehabilitering er 70%- 90% reduksjon i energiforbruk og ca. 30 % reduksjon for energieffektiviseringstiltak uten total rehabilitering. Begge løsninger vil kunne gi store gevinster for komfort og inneklima. Bærekraftig bygg Utredningen anbefaler at Fylkeskommunen innarbeider mer helhetlige miljømål og ambisjoner for utviklingen av sine bygg. Det gjelder både energiforbruk, inneklima, redusert transport, arealbruk, materialer, avfall, byggeprosess med mer. Strategier for måloppnåelse på samtlige av disse områdene er dekket av Fylkesplanen, og bedre prestasjon på hvert av områdene gir redusert klimagassutslipp. BREEAM gir et visst antall poeng iht dokumentert prestasjon på hvert område, også energieffektivisering. Ordningen er tilpasset norske forhold og er støttet av en samlet byggenæring. Poengene skal kvalitetssikres av en tredjepart etter gjennomført prosess. Ordningen baserer seg på ulike karakterer avhengig av totalpoengsum, og er således egnet som verktøy for å sette ambisjoner på forhånd. Tiltak knyttet til innovasjon, tilrettelegging av forskning og tilrettelegging av bygget til opplæringsformål gir også poeng. Ordningen kan derfor ivareta styring og dokumentasjon av ambisjoner både vedtatt i Fylkesplanen og i sak 39/2011 fra SNM-komiteen. Ordningen er egnet som verktøy for å sette ambisjoner gjennom politisk behandling og enkel rapportering på samsvar med ambisjonene etter endt prosjekt. Dagens bygg tilfredsstiller ikke noe nivå i BREEAM klassifiseringen. En tilrettelegging av bygget til en BREEAM- klassifisering vil innebære en totalrehabilitering. Det er mulig å bruke kvalitetssystemet på erstatningsbygget alene. En slik ordning vil gjøre det mulig å bruke BREEAM på både påbygget og hvordan det settes sammen med eksisterende bygg for å sikre best mulig brukertilpasning, energieffektivisering og inneklima. En slik tilpasning iht. BREEAM vil gjøre samlet bygningsmasse mer bærekraftig, gjennom tilpasning av driftssystem, avfallshåndtering og transport til mest mulig bærekraftige løsninger. Modeller for samordning av prosjektene Utredningen peker på flere verdier av å se erstatningsbygg og energieffektivisering av eksisterende bygg i sammenheng. Ved å tilstrebe mest mulig opprettholdelse av dagens forhold mellom overflate og volum i bygget, vil dette gi naturlige gevinster for byggene samlet. Ved tilbygg inntil eller oppå beholder man dette forholdet. Et påbygg på denne måten

8 vil gjøre fasaden eksisterende bygg mer energieffektivt.. Et påbygg med høye ambisjoner for redusert varmetap vil ha mer energibehov knyttet til kjøling enn til varme store deler av året. Overskuddsvarmen fra elevene og deres pcer vil derfor kunne bidra til å varme opp eksisterende bygg, ved en felles løsning for varme og ventilasjon. Ved tilbygg i form av påbygg vil behovet for et bedre driftsstyringsanlegg også komme. Et sentralt driftsstyringsanlegg og energioppfølgingssystem vil gi mulighet til bedre brukertilpasning og mer effektiv bruk av bygget. Utredningen peker på at det vil være mer utfordrende å sette opp erstatningsbygg i form av påbygg, og det vil være behov for mer ressurser til planlegging og prosjektering enn det et separat bygg vil innebære. Utredningen har ikke vurdert på hvilken måte påbygget eventuelt skal oppføres og konsekvenser av ulike løsninger. Slike vurderinger er naturlig i den videre prosessen Det er et stort potensial for både et forbedret skolebygg, energieffektivisering og inneklima forbundet ved å samkjøre byggene. For å utløse dette potensialet vil man være nødt til å påregne ekstra kostnader til både kartlegging før under og etter, samt ekspertkompetanse. Dette vil være engangskostnader forbundet med byggingen. Faglig kvalitetssikring av videre prosess Kompetansegruppe og oppstartsaktiviteter Som faglig støtte og kvalitetssikring av en eventuell totalrehabilitering, anbefaler VRIutredningen at det etableres en kompetansegruppe. Kompetansegruppen skal bestå av fagpersoner innen bygg generelt og særlig skolebygg. Kompetansegruppen vil få ansvaret for å sikre at ambisjonene for prosjektet oppnås, og at løsningene som velges er gjennomvurderte og tverrfaglig utformet. Gruppen skal systematisere arbeidet for å hente gevinstpotensialet både for skoledrift, energieffektivitet og inneklima som er mulig ved å se byggene. Kompetansegruppen vil være ansvarlig for å trekke inn forsknings- og undervisningsmiljøer for å sikre tilrettelegging av forskning og bygget som opplæringsplattform. Gruppen vil ikke arbeide for fullt før arbeidet med byggeprogram er i gang, men det er foreslått at ekspertkompetanse på energi, inneklima og skolebygg skal gjøres tilgjengelig for gruppen som skal utarbeide romprogrammet. Ikke minst vil det bli kompetansegruppas mandat å sikre at byggeprosjektet og dets faglige utfordringer blir en samarbeidsplattform for byggenæringen i Østfold. Dette arbeidet vil gjøres i regi av VRI, og det vil således kunne redusere utgifter til Kompetansegruppa. En viktig grunnpilar for energieffektiviseringsprosjektet er oppstartsaktiviteter knyttet til analyse, modellering og datafangst i eksisterende bygg. Dette arbeidet vil gi et grunnlag for simulering av ulike løsninger for bygget og gjøre det mer interessant for byggenæringen. Dataene vil gjøres tilgjengelige for forskningsmiljøer og prosjekter, og brukes til utvikling av ny kunnskap om bygg og byggfunksjonalitet. Denne informasjonen øker overføringsverdien betydelig til andre bygg og lignende prosjekt, samt for leverandørenes utvikling av smarte løsninger for moderne bygg. Kompetansegruppen vil på denne måten skape et grunnlag hvorpå byggenæringen og byggfagmiljøet i Østfold kan fortsette samarbeid om forskningsbasert innovasjon gjennom VRI. Kostnadene ved disse aktivitetene er skilt ut fra øvrige kostnader til kompetansegruppens drift under byggeprosessen. Aktivitetene går på blant annet å lage en 3D modell av dagens bygg og dokumentere energiforbruk og inneklima i detalj ved hjelp av sensormålinger, livssyklusanalyse, helhetlig transportplanlegging iht. BREEAM krav. Disse aktivitetene kan

9 gjennomføres parallelt med romprogramfasen og før kompetansegruppa starter sitt arbeid. Livssyklusanalyser er spesielt rettet mot å vise kostnadene forbundet med hele byggets levetid. Smart materialvalg og vedlikeholdseffektive løsninger er i denne sammenheng like viktige som energieffektivitet. En slik tilnærming vil sikre nøye dokumentasjon av dagens utfordringer og forbedringer oppnådd gjennom prosjektet. Særskilt viktig er disse dataene og lærdommen om byggets funksjon for en optimal integrering av erstatningsbygg og eksisterende bygg. Gevinstrealisering for inneklima og energieffektivitet er avhengig av et godt tilpasset ventilasjons- og varmesystem. Gode grunnlagsdata vil gi verdifull input når man skal prosjektere og tilpasse drift av det nye anlegget. Både modeller og datagrunnlag vil dessuten være egnede verktøy for bruk i videregående opplæring. Framtidens Bygg Framtidens bygg er en del av initiativet Framtidens byer, som Sarpsborg og Fredrikstad kommuner er en del av. Framtidens bygg støtter pilotprosjekter der ambisjoner settes over forskriftskrav, og hvor det er stor overføringsverdi. VRI har hatt dialog med Framtidens bygg og MD, som leder initiativet Framtidens byer. Framtidens bygg ønsker St. Olav som pilotprosjekt. Et pilotprosjekt i Framtidens bygg mottar faglig støtte og kompetanse fra nasjonale ekspertgrupper som jobber med lignende prosjekter. Det tilbys gratis kurs og oppfølging av prosjektorganisasjonen knyttet til bygget, samt bistand til å utnytte dagens støtteordninger best mulig. Framtidens bygg yter ikke direkte økonomisk støtte, men stiller med kompetanse i form av timer og kurs. Deltagelse i Framtidens Bygg vil kunne redusere direkte kostnader til kompetansegruppen. Sarpsborg kommune har gjennom deltagelse Framtidens byer forpliktet seg til to pilotprosjekt på bygg. De har i dag ingen, og prosjektet varer til Sarpsborg kommune har signalisert et ønske om å se hele nabolaget i sammenheng ved utbygging. Nærmeste nabo er idrettshall og svømmehall. Det er et stort parkeringsbehov i området, det er planer om nytt bibliotek i sentrum og det er behov for ny kantine/kafeteria i både idrettshallen og på St. Olav. Sambruk er det mest arealeffektive og bærekraftige. Det kan derfor være hensiktsmessig med dialog med Sarpsborg kommune frem til byggeprogramfasen, for å undersøke mulighetene for samarbeid. Økonomi og finansiering Utredningen viser at en totalrehabilitering vil ha en kostnad på nivå med med kostnad for nybygg per m2. Det er ikke foretatt inngående analyser av kostnad da det ikke er naturlig å foreta konkrete valg av løsning på dette tidspunktet. Vurderingen er basert på erfaringer fra tilsvarende prosjekter. Her omhandles kun ekstrakostnader forbundet med ambisjoner knyttet til bærekraft, innovasjon og energieffektivisering. En energieffektivisering av eksisterende bygg (30%) vil innebære en investering på opptil 10 mill. kr. Dette er et grovestimat basert på analyse av dagens status og mulige tiltak for reduksjon av inntil 30% energiforbruk.det forventes at en slik investering utløses tilskudd på 1 mill. kr., slik at fylkeskommunens egne midler blir på 9 mill. kr. Merkostnader knyttet til høyere ambisjoner for erstatningsbygget både energimessig og bærekraftsmessig er estimert investeringsbehov i tillegg til byggekostnader. Dette gir et totalt investerings på opptil 9,5 mill. kr i tillegg for erstatningsbygget. Investeringen vil kunne utløse 1,5 mill. kr i statlig støtte slik at fylkeskommunens egne midler blir ca. 8 mill kr.

10 Utredningen viser kostnad knyttet til kompetansegruppa for deltagelse i og kvalitetssikring av bærekrafts-, forsknings- og innovasjonsambisjonene i prosjektet. Analyseaktiviteter forbundet med ivaretagelse av ambisjon om maksimal overføringsverdi og grunnlag for forskning og opplæring, er estimert til 2 mill. kr som del av oppstarten av prosjektet. Kr av disse er nødvendig for å sette i gang aktivitetene i Kostnader til drift av kompetansegruppa vil ikke påløpe fra arbeidet med byggeprogrammet startes opp, og er estimert til 2,5 mill. kr per år. Dette er avhengig av aktivitetsnivå, og vil kunne reduseres ved at representanter for Framtidens bygg går inn som del av kompetansegruppa. Oppsummering av kostnader Tiltak Teoretisk kostnad Teoretisk innsparing Energieffektivisering, analyse og innovasjon eksisterende bygg Inntil 9 mill. kr. - investering til årlig energikostnad i tillegg til vedlikeholdsbesparelser Økt ambisjonsnivå for Inntil 8 mill.kr. -investering lavere energiforbruk, bedre erstatningsbygg Oppstartsaktiviteter kompetansegruppe Inntil 2 mill. kr. inneklima, bærekraftig bygg Kvalitetssikring, analyse, forskningsplattform, opplæringsplattform Drift av kompetansegruppe* Totalramme 4 mill. kr. for hele byggeprosessen. Kvalitetssikring, bærekraftig skolebygg, innovasjon TOTALT Inntil 23 mill. kr Rammen forutsetter fortsatt samarbeid med VRI og deltagelse i Framtidens Bygg Fylkesrådmannens vurdering Vurdering av energieffektiviseringsløsninger Selv om det er positivt at Fylkeskommunen rehabiliterer bygg ned mot nullenerginivå, vil overføringsverdien av en slik øvelse være begrenset. Merkostnaden for å ta andel energireduksjon fra 30% til 80% vil kunne være 20 ganger så høy; fra ca kr 15 mill. til ca kr 300 mill. Energieffektivisering og inneklima hører sammen. Ved tiltaksgjennomføring for 30% reduksjon av energibruk vil inneklima også bedres betraktelig. Forskjellen mellom 30% og 80% reduksjon i energiforbruk innebærer at tiltakene for å gå hele veien til 80% innebærer en slags fornying av bygget, med dertil effekt på forventet gjenværende levetid. For tiltak knyttet til 30% reduksjon vil levetiden kun forlenges med anslagsvis år. Tross denne forskjellen, vil det sannsynligvis være mest overføringsverdi i å tenke hvor langt man kan komme med relativt enkle tiltak i forhold til energi, inneklima og helhetlige miljøhensyn for eksisterende bygg. Dette innebærer gjennomføring av tiltak hvor Fylkeskommunen kan forvente en tilbakebetalingstid som er i nærheten av byggets gjenværende levetid, i tillegg til betydelige gevinster for inneklima og komfort. Fylkeskommunen vil ved prioritering av energieffektiviseringstiltak fremfor totalrehab ha økonomisk mulighet til å gjennomføre tilsvarende tiltak på flere av fylkeskommunens bygg, framfor at ett bygg overoppfyller mål for energireduksjon. Ved å se erstatningsbygget i sammenheng med enkel energieffektivisering (30%) av eksisterende bygg, vil man likevel kunne oppnå status som et forbildebygg. Innenfor denne rammen vil fylkeskommunen kunne utvide ambisjonsnivået til å hensynta alle bærekraftsstrategier forankret i fylkesplanen, og oppnå en drift som medfører lavere miljøbelastning totalt sett og et arbeids- og innemiljø som samsvarer med krav.

11 Fordeler ved samordning av byggene For at prosjektet skal kunne brukes som forbilde og svare på ambisjonene om energi, opplæring og forskning, er det nødvendig å tenke erstatningsbygg som en del av samme bygningsmasse som dagens bygg. En samordning av prosjektene vil gi større muligheter økonomisk og teknisk med tanke på energieffektivisering og måloppnåelse for et bærekraftig bygg. Det vil derfor være kostnads- og energieffektivt å vurdere felles anlegg for både nytt og eksisterende bygg. Det er flere av de øvrige, mulige effektiviseringstiltakene for eksisterende bygg som gir større kostnadseffektivitet dersom de gjennomføres samordnet med et erstatningsbygg inntil eller oppå eksisterende bygg. De potensielle gevinstene ved å samkjøre tekniske anlegg i et felles bygg vil langt på vei oppveie økte utfordringer ved å sette erstatningsbygg og eksisterende bygg sammen. Ved en beslutning om erstatningsbygg i form av påbygg, vil man kunne sette ambisjoner og energimål for bygget samlet En samordning av prosjektene og ambisjoner på dette nivået vil sikre god, potensiell overføringsverdi da et slikt ambisjonsnivå vil ligge innenfor rekkevidden til de fleste byggeiere i Østfold. Gjennom et fortsatt samarbeid med VRI vil deres ressurser kunne brukes til å dekke deler av kostnadene knyttet til tiltak for innovasjons- og forskningsaktiviteter knyttet til bygget. En samordning av byggene vil videre gi større mulighet for å gjennomgå ny romprogrammering for eksisterende bygg. Funksjoner kan flyttes og tilpasses bedre for å endre inndelingen iht. behovet fremover, og oppgradering av ventilasjons- og varmeanlegg kan tilpasses ny bruk. Dagens kjeller/bomberom er for eksempel uegnet for bruk grunnet mangel på ventilasjon og dagslys, og tilfredsstiller ikke arbeidsmiljøkrav. Byggeprosess Framtidens byer har signalisert at ambisjoner om oppgradering i henhold til BREEAM Excellent for gjennom påbygg og energieffektiviseringstiltak (30%) er interessant som et pilotprosjekt. Framtidens bygg vil kunne bidra til å dekke deler av det faglige behovet i kompetansegruppen, og vil kunne bidra til å kvalitetssikre tiltak for å oppnå ambisjonene. Framtidens bygg oppfordrer til å tenke helhetlig bærekraft for bygget, og ikke fokusere utelukkende på energi. Med Fylkesplanen som grunnlag er det naturlig å hensynta miljø- og bærekraftsfaktorer utover energi. Fylkeskommunen mangler i dag hensiktsmessig kvalitetssikringssystem for oppfølging og rapportering av prestasjoner på miljømål og kriterier i all virksomhet. For bygg kan BREAAM være et verktøy egnet for å sette ambisjoner, kvalitetssikre og rapportere i henhold til vedtatt politikk på miljø- og klima. Prosjektet vil kunne gi fylkeskommunen og kommunene i Østfold en erfaring med et slikt system og grunnlag for å vurdere hvordan man kan benytte dette videre i fremtidige prosjekt Kompetansegruppen vil sikre ivaretagelse av bærekraftsmålene for bygget og ivareta dialog med forskningsmiljø, opplæringsmiljø, kommuner kompetansemiljøer underveis i byggeprosessen. Dette vil kunne sikre bred involvering av interessenter og næringen, og sørge for en størst mulig overføringsverdi til andre fylkeskommunale bygg og øvrige bygg i Østfold. Tilrettelegging for utvikling og læring på tvers av fagområder, håndverk og forvaltningsnivåer er en avgjørende faktor for å lykkes med moderne bygg, i henhold til Arnstad- utvalgets rapport for energieffektivisering av bygg. En slik prosess vil ikke bare være essensiell i å sikre kvaliteten på prosjektet på St. Olav, men vil gi både byggenæring og fremtidige prosjekter med samme formål betydelig merverdi og kvalitet. Forslagene i saken innebærer et prosjekt egnet for å skape ny kunnskap og bidra til bedre samarbeid og læring i byggenæringen i

12 Østfold. Aktivitetene i Kompetansegruppen og i oppstartsaktivitetene er ment å legge til rette for at disse prosessene skal finne sted. Gjennom å prioritere samarbeid, kunnskapsutvikling og tverrfaglig samarbeid vil fylkeskommunen sikre høy overføringsverdi til andre prosjekter og drift av egne bygg. Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Det arbeides videre med realisering av St. Olav videregående skole som er forbildeprosjekt for bærekraftige bygg. Det søkes om status for St. Olav-prosjektet som pilotprosjekt i Framtidens Bygg. 2. Det legges til grunn en ambisjon om 30% reduksjon i energibruk og oppgradering til moderne inneklimakrav for eksisterende bygningsmasse på St. Olav. For påbygget settes ambisjonsnivået til karakteren Excellent i BREEAM systemet. 3. Tilbyggets innhold og antall elevplasser, samt hvordan behovet for midlertidige elevplasser skal sikres, avklares i egen sak for fylkestinget i oktober. 4. Romprogram med revidert kostnadsanslag for «Nye St. Olav videregående skole» legges fram i egen sak for fylkestinget før sommeren Ressurser til en kompetansegruppe og analyseaktiviteter som kan bidra til kvalitetssikring av ambisjonene om bærekraft, og til at byggeprosessen blir tilrettelagt som utviklings- og opplæringsplattform, innarbeides i fylkesrådmannens forslag til årsbudsjettet for 2013 og økonomiplanen for Forventede utgifter i 2012, kr ,- finansieres ved bruk av avsatte planmidler til St. Olav-prosjektet i investeringsbudsjettet for Sarpsborg, 30. august 2012 Atle Haga fylkesrådmann Egil Frode Olsen fylkesdirektør

13 Saksnr.: 2009/47 Løpenr.: 45940/2012 Klassering: Q13 Saksbehandler: Lars Husvik Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen /2012 Fylkesutvalget Fylkestinget Fornyelsesprogram for bru og tyngre konstruksjoner på fylkesveinettet i Østfold Vedlegg 1. Status i forhold til brufornyelsesprogram for Østfold 16. mai Brufornying behovsregistrering av tyngre vedlikehold og oppgradering Bakgrunn for saken Behovet for å utarbeide et brufornyingsprogram ble introdusert ved fylkeskommunens bestilling av revidert handlingsprogram for fylkesvegene for perioden Arbeidet med et slikt program er senere forutsatt å inngå som en del av prosessen knyttet til Regional transportplan (RTP). 16.mai 2011 oversendte Statens vegvesen, Region øst en statusrapport for arbeidet med brufornyelsesprogrammet. Denne ble lagt frem til orientering for SNM-komiteen i møte 8.juni I leveranseavtalen mellom Østfold fylkeskommune og Statens vegvesen Østfold ble Statens vegvesen gitt i oppdrag å fremlegge en beskrivelse av de største behovene knyttet til bruer og tyngre konstruksjoner. Fakta Totalt befinner det seg 300 bruer med en samlet lengde på 9,1 km på fylkesvegnettet i Østfold. Målt i nybrupris representerer bruene en verdi på i størrelsesorden 1,5 milliarder kr. Den reelle restverdien av bruene er selvfølgelig vesentlig lavere, men representerer allikevel et betydelig beløp. I tillegg til viktigheten av å ivareta denne vegkapitalen utgjør bruene et viktig og sårbart ledd på vegnettet, hvor det for en del vegruter heller ikke finnes alternative omkjøringsveger. Bruvolum fylkesveger Antall Lengde (m) Areal (m 2 ) Gamle fylkesveger Nye fylkesveger Sum fylkesveger

14 Som nedenstående illustrasjon viser er en stor del av fylkesvegbruene relativt gamle. Nær halvparten av bruene er mer enn 40 år gamle (bygget før 1970), men selv noen av 70- tallsbruene er registrert med betydelige utbedringsbehov. 100 % Aldersfordeling på fylkesvegbruer (basert på bruareal) 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % etter før % Gamle fylkesveger Nye fylkesveger Sum fylkesveger Behovsberegninger Forfall og oppgradering Både i forbindelse med arbeidet med Nasjonal transportplan (NTP ) og Regional Transportplan for Østfold har det vært beregnet behovstall knyttet til forfall og oppgradering av bruer. Grunnlaget for de beregningene som er gjort er det samme, men på grunn av noe ulik forutsetninger med hensyn på hvilke kostnader som er tatt med kan det synes som at disse tallene spriker relativt mye. Det er derfor nødvendig her å redegjøre for dette forholdet. I figuren nedenfor er det forøkt anskueliggjort sammenhengen mellom ordinært vedlikehold, forfall og oppgradering. Ordinært vedlikehold er den innsatsen som gjøres for å gjenopprette opprinnelig standard når tilstanden har nådd en definert ønsket/avtalt vedlikeholdsstandard. Når tilstanden faller under vedlikeholdsstandarden snakker man om at objektet, i dette tilfellet brua, har et forfall. Dersom man ønsker å utbedre brua til en høyere standard enn den opprinnelige bygde snakker man om oppgradering. Dette kan f.eks. dreie seg om kjørebanebredde, standard på rekkverk eller dimensjonering mhp tillatt aksellast/ totalvekter.

15 I brufornyelsesprogrammet inkluderes alle disse elementene. Når det gjelder oppgradering er det spesielt trafikksikkerhetsmessige hensyn (rekkverkskrav) og ønske om forsterkning til 10 tonns aksellast som ligger til grunn. I mange tilfeller vil det være riktig å bygge ny bru fremfor å utbedre den eksisterende. Da er det også naturlig å øke bredden slik at den tilsvarer dagens vegnormalkrav eller i det minste er i samsvar med vegbredden på den aktuelle strekningen. De beregningene som er gjort av forfallet i tilknytning til NTP tar kun i noen grad med seg kostnader knyttet til oppgradering. Derfor er behovstallene her noe lavere enn både det som ble presentert i RTP og det som fremgår av denne rapporten. Sarpebruene og forholdet til en eventuell bypakke En eventuell bypakke i Sarpsborg med ny fv118, vil kunne påvirke behovet for oppgradering av Sarpebruene. I arbeidet med bypakkene så langt har det utkrystallisert seg to alternative traseer, enten i dagens trase eller i en ny trase oppstrøms. Ved det siste alternativet er det sannsynlig at dagens bru også i det nye vegsystemet vil kunne få en viktig funksjon som bl.a. kollektivtrase. Med en løsning med ny bru i dagens trase vil tidsperspektivet være avgjørende for hva som må gjøres med dagens bruer. Arbeidet med bypakkene håndteres særskilt på politisk/administrativt nivå. Det arbeides med å etablere et grunnlag for utarbeidelse av en stortingsproposisjon. I denne prosessen vil det neppe skje noen avklaring av trasevalget. Dette vil måtte skje gjennom en egen kommunedelplan. Hensynet til jernbanen, geoteknikk og flomforhold i fossen er elementer som gjør at dette arbeidet vil være komplisert og tidkrevende og ta flere år. På bakgrunn av bruenes alder og tilstand, og et i alle tilfeller betydelig tidsforløp før ny bru kan bygges, vil man uansett måtte gjøre omfattende arbeider for å sikre bruenes funksjon i denne perioden. Det anbefales derfor at en inntil videre legger de angitte kostnader til grunn for den fremtidige økonomiplanleggingen. Særskilt om svake bruer Ingen av de bruene som i dag ikke er tillatt for 10 tonns aksellast /Bk10 (Bk=bruksklasse) befinner seg på det som i RTP er definert som regionale hovedveger. Noen ligger på lokale hovedveger (Nordre og søndre Buer på fv.642 i Rakkestad og Løkkeberg på fv.409 i Fredrikstad), mens hovedtyngden ligger på lokale samleveger eller lokale atkomstveger. Når en skal foreta prioriteringer for bruforsterkninger i denne kategorien bør det i tillegg til tilstand/vedlikeholdsbehov legges vekt på nytte for næringstransport, trafikkbelastning og vegens funksjon. Fylkesrådmannens vurdering Statens vegvesen beregner et gjennomsnittlig årlig behov til ordinært vedlikehold på 10 mill.kr. I praksis vil dette behovet kunne variere en del avhengig av den faktiske tilstandsutviklingen og størrelsen på de bruene/ vedlikeholdstiltakene som er aktuelle det enkelte år. Samtidig er ikke alltid skillelinjene mellom hva som er vedlikehold og hva som er innhenting av forfall eller oppgradering helt skarpe.

16 Utgangspunktet blir at vedlikeholdsbudsjetter ut over 10 mill.kr pr år, i tillegg til investeringsbudsjettene vil bidra til å redusere det registrerte forfallet/ oppgraderingsbehovene. Hovedgrunnlaget for beregningene er de tilstandsvurderingene som er foretatt ved de rutinemessige bruinspeksjonene. Alle bruer blir inspisert årlig i tillegg til at det hvert 5.år foretas en mer detaljert hovedinspeksjon. Kostnadsberegningene er foretatt på et overordnet nivå og på et noe summarisk grunnlag. Disse vil derfor være beheftet med en viss usikkerhet. Ved senere beregninger basert på mer detaljerte registreringer og byggeplaner vil kostnadene for enkeltbruer kunne avvike betydelig fra det som her er oppgitt. Variasjoner i prisnivået i entreprisemarkedet vil også kunne påvirke kostnadstallene. I tråd med anbefalingene i Statens vegvesens forfallsrapporter anbefaler fylkesrådmannen at det legges opp til å hente igjen forfallet og gjennomføre de registrerte oppgraderingsbehovene i løpet av en 10-årsperiode. Statens vegvesen har beregnet behovet for fornying av bruer til å være totalt ca. 350 mill inkl. mva. Dette vil tilsi at en i tillegg til det gjennomsnittlige vedlikeholdsbehovet pr år på 10 mill.kr må bevilge ca. 35 mill.kr pr år til bruinvesteringer. I budsjett for 2012 er det satt av ca. 34 mill til bru- og tunnelinvesteringer i tillegg til driftsmidler. Ved å opprettholde samme innretning på budsjettet vil Østfold dekke anbefalingene i Statens vegvesens forfallsrapporter. En eventuell øket prioritering på rehabilitering av bru vil måtte gå på bekostning av investeringsbudsjettets øvrige poster med gange og sykkel, trafikksikkerhetstiltak, kollektivtrafikk og opprusting til fast dekke på fylkesvei. Fylkeskommunen kan som alternativ benytte lånefinansiering for å fremskynde rehabiliteringen av bruene, med belastning av fremtidige driftsbudsjetter. Den foreslåtte rehabiliteringstakten er i tråd med Statens vegvesens anbefaling for å hente igjen forfallet. Fylkesrådmannen anbefaler derfor på det nåværende tidspunkt at låneopptak ikke benyttes fordi fylkeskommunens samlede gjeld allerede er høy, og vi står overfor store skolebygginvesteringer. Et endelig brufornyingsprogram vil måtte integreres i det handlingsprogrammet for RTP som skal utarbeides i løpet av høsten 2012/ våren 2013 og innenfor de rammene som vil bli gitt for dette arbeidet. Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Fylkestinget slutter seg til det framlagte brufornyingsprogrammet som grunnlag for videre planlegging og utbygging av fylkesveinettet. 2. Prioriteringer og revidering av brufornyingsprogrammet foretas i forbindelse med utarbeidelse av årlige handlingsprogam. Sarpsborg, 22. august 2012 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør

17 Saksnr.: 2009/47 Løpenr.: 45340/2012 Klassering: Q13 Saksbehandler: Lars Husvik Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen /2012 Fylkestinget Orienteringssak. Disponering av tilleggsbevilgning til fylkesveier i 2012 Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken I Fylkestingets behandling av sak PS 27/ Årsregnskap og årsberetning for disponering av regnskapsmessig mindreforbruk, ble det vedtatt å avsette kr 10 mill. til oppgradering eller utvidet vedlikehold på de fylkeskommunale veier. Statens vegvesen ble bedt om en redegjørelse for disponeringen av disse midlene. Fakta I samråd med fylkeskommunen er beløpet i sin helhet tillagt driftsbudsjettet for fylkesveier. Bruken av midlene er rettet mot tiltak for å ta inn noe av forfallet på fylkesveiene. Tabellen under viser tiltak som ikke hadde latt seg gjennomføre uten ekstratildeling. Tiltak Kommune Kostnad Merknad Asfaltering: - Fv.22 Holene bru - Degernes Rakkestad 4,3 Lengde 13,4 km, Slitedekke neste år - Fv.110 Skjærviken Fredrikstad 0,7 Lengde 1,3 km, koordinert med TS-tiltak Sum: 5,0 Utbedring av setningsskader: - Fv.21 Tistedalen vest og fv.22 Halden 1,5 4 pkt. masseutskifting med Glassopor v.tolvhaugen - Fv.124 v. Grinstaddalen Rakkestad 0,6 Masseutskifting med Leca - Fv.205 Tomter Hobøl 0,3 Masseutskifting med Glassopor - Fv. 590 Ullerøyveien Sarpsborg 0,6 Skråningsstabilisering Sum: 3,0 Utbedring av telehiv flere 0,5 masseutskifting/drenering Forarbeider for dekkearbeider flere 1,5 Utskifting av stikkrenner, andre drensarbeider og mindre utbedringer Sum 10,0

18 De angitte setningsutbedringene på fv 21 og fv124 er utført som en del av forarbeidene til årets dekkelegging. Når det gjelder forarbeider til dekkelegging for øvrig er det også satt av penger til dette innenfor den ordinære driftsrammen. Ekstratildelingen har i større grad gjort det mulig å utføre forarbeider også for neste års dekkeprogram. Spesielt gjelder dette utskifting av stikkrenner hvor det er viktig av hensyn til etterkomprimeringer/setninger å utføre dette i god tid før selve dekkeleggingen. Fylkesrådmannens forslag til innstilling Disponering av tilleggsbevilgning til fylkesveier i 2012 tas til orientering. Sarpsborg, 20. august 2012 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Bjarne Johnsen fylkesdirektør

19 Saksnr.: 2012/3938 Løpenr.: 43624/2012 Klassering: K46 Saksbehandler: Pål Erik Jensen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen /2012 Fylkestinget Endret jakttid for elg i kommunene Aremark og Marker Vedlegg 1. Forskrift om endret jakttid for elg i kommune Aremark og Marker Bakgrunn for saken Elgvalda i Aremark og Marker kommuner har bedt respektive kommuner om å be fylkeskommunen om å endre jakttiden for elg. Aremark ber om utvidelse til 30. november, mens Marker ønsker elgjakt i perioden 5. oktober til 30. november med opphold i jakta fra 22.oktober til 11. november. Valda påpeker at de alle er berørt av ulv i terrenget. Elgen er tidvis urolig og oppfører seg annerledes enn tidligere. Det oppleves som mer vanskelig å ta ut de riktige dyra. Jaktlaga trenger mer tid til å få en brukbar oversikt over elgbestanden før avskyting. Marker kommune ønsker opphold i elgjakta fra 21. oktober til 11. november av hensyn til annen jaktutøvelse. Kommunen argumenterer med at dette gir like vilkår for elgjegere og småviltjegere. Aremark kommune fikk forsøkt ordningen med jakt ut november i 2011, og har positive erfaringer med dette. Det har ikke vært registrert noen konflikter i forhold til annen jaktutøvelse eller annet friluftsliv under den utvidede elgjakten i Aremark. Fakta Mulighet til endret jakttid på elg er knyttet til 3 i forskrift nr. 190 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017, og er delegert til Fylkeskommunen. Direktoratet for Naturforvaltning (DN) har utarbeidet tilhørende retningslinjer. Endring av jakttiden skal gjøres ved fastsettelse av en regional forskrift.

20 I følge retningslinjene kan disse søknadene vurderes under kriteriet "bestandsmessige behov". Det kan således være grunnlag for behandling. Retningslinjene gir kun mulighet for at ny forskrift med begrunnelse i bestandsmessige behov kan gjelde ett år av gangen. Fylkeskommunen kan også av hensyn til andre brukere av utmarka innskrenke ordinær jakttid for elg og hjort. Dette kan gjøres ved å utsette starttidspunkt, framskyve avslutningstidspunkt, innføre opphold i jakta og avgrense jakta til spesielle ukedager og/eller deler av døgnet. En innskrenking av jakttida kan gjelde hele eller deler av kommunen. Dette gjelder områder jakt på elg og/eller hjort hindrer utøvelsen av annet friluftsliv eller der det ikke tillates samjakt. Kommunene har gjennomført høring av tiltakene. Det har kommet inn høringssvar med argumenter i begge retninger, men kommunene har valgt å søke om endring av jakttidene. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen er usikker på om uoversiktlig bestandssituasjon grunnet rovdyr faller inn under definisjonen av «bestandsmessige forhold», men elgforvaltningen i ulverevir er svært krevende. For å sikre at uttaket ved jakt er balansert i forhold til produksjonen, vil det være til hjelp å kunne bruke mer tid på å registrere antall dyr og hva slags dyr man har før man bestemmer seg for avskytinga. Da dyra dels flokker seg og dels forflytter seg mer enn normalt, vil kortvarig registrering kunne gi feil oppfatning av situasjonen. Det vil bli svært viktig å sikre at ikke elgstammen faller helt sammen. Kommer den under et visst nivå, kan den få problemer med å hente seg inn igjen selv om jakta opphører helt. Det er et vilkår at samjakt og utøvelse av friluftsliv i området tillates, men det forventes få konflikter på dette området i Aremark. Marker kommunen ser at det kan bli problemer med samjakt i perioder, og ønsker redusert jakt i oktober og utvidet med periode i november. Forskriftsforslaget inneholder et vilkår om at samjakt og annet friluftsliv ikke skal begrenses av den utvidede jakten. I retningslinjene fra Direktoratet for Naturforvaltning for utvidet jakttid, presiseres det at det ikke er tilstrekkelig å jakte første uken, og siden kun i helgene. Fylkesrådmannen er ikke sikker på om den ordinære jakttiden er utnyttet godt nok i kommunene. En del av observasjonsvirksomheten kunne også vært lagt i forkant av jakta. Fylkesrådmannen ser det ikke som hensiktsmessig med en fragmentert periode for elgjakt i Østfold. Dette gjør det unødig komplisert for andre brukere av utmarka, både andre jegere og friluftsfolk generelt. Det er ingen restriksjoner på bruk av utmarka ender elgjakta, men flere grupper føler seg ekskludert. Fylkesrådmannen foreslår en prøveordning med en endring i jakttiden. Forslaget blir å følge kommunens anbefaling, som i Aremark er 5. oktober til 30. november. Marker har påpekt at det kan føre til problemer med gjennomføringen av andre jaktformer dersom hele november settes av til elgjakt. Fylkesrådmannen følger også innstillingen fra Marker og foreslår utvidelse av elgjakta i perioden 12. oktober til 30. november i Marker kommune, med opphold i jakta fra 21. oktober til 11. november.

21 For å kunne vurdere effekten av tiltaket må kommunen utarbeide en rapport etter jakta som viser hvor mye av innsatsen som ble lagt ned i den utvidede delen av jakta og hvor stor del av avskytingen som ble foretatt utenfor ordinær jakttid. I følge retningslinjene fra DN skal «kommunen før søknad oversendes til fylkeskommunen påse at den ordinære jakttida er utnyttet i henhold til målsettingen, eventuelt både inneværende og tidligere år. Det er ikke tilstrekkelig hvis det kun har vært jaktet i helgene.» Dette er ikke belyst av kommunene i søknadene. Fylkesrådmannen vil også be om at kommunene utreder dette, og inkluderer dette i rapporten. Rapporten må også inneholde en vurdering av eventuelle konflikter med andre brukere under jakta. Det prinsipielle i denne saken er fastsettelsen av forskriften. Saksbehandling i tråd med forskriften er enkle forvaltningsvedtak som bør delegeres til administrasjonen. Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Vedlagt forskrift om endret jakttid for elg i kommunene Aremark og Marker fastsettes. 2. Fylkesrådmannen delegeres myndighet til å fatte vedtak etter forskrift om utvidelse av jakttid for elg i kommunene Aremark og Marker. 3. Tiltaket skal evalueres etter jakta Sarpsborg, 8. august 2012 Atle Haga fylkesrådmann Elisabeth Dahle fylkesdirektør