Åseral kommune Vedteken av kommunestyret sak 3/2009 NÆRINGSPLAN

Transkript

1 Åseral kommune Vedteken av kommunestyret sak 3/2009 NÆRINGSPLAN

2 Innleiing Næringsplanen uttrykker Åseral kommune sin næringspolitikk. Med næringspolitikk meines her forholdet mellom kommunen og næringsverksemd innafor kommunen sine grenser. Næringsplanen uttrykker mål for næringspolitikken, og peiker ut tiltak som kommunen ønskjer å arbeida spesielt med frametter, for å nå måla. Omgrepet næringsliv er meint å omfatta alle former for næringsverksemd. Direkte økonomisk støtte til verksemder og kommunale utgifter til ulik indirekte støtte til næringslivet, er sentralt i Åseral kommune sitt arbeid med å nå måla for næringspolitikken. Det økonomiske grunnlaget for å kunne drive dette arbeidet er konsesjonsavgifter frå Agder Energi. Åseral kommune fekk sin første næringsplan i Planen du nå har framom deg er resultatet av rullering av planen i 2008/2009. Planen er framleis utforma etter mal av opplegget for utarbeiding av såkalla Strategiske Næringsplanar. Eit hovudtrekk i strategiske næringsplanar er at den store altomfattande planen som skal løyse alle problem er borte. Ein lagar heller mindre men konkrete dokument som er klare i målsettingar og tiltak for å nå måla. Deltaking i prosessen med planutarbeidinga skal gje den oppslutninga om planen som gjer at måla blir nådd. Planen har ei hovudmålsetting. Vidare er det fastlagt delmål med tiltak som skal gjennomførast for å nå delmåla. Tiltaka angjev kven som har ansvaret for gjennomføringa. Næringsplanen har som ambisjon å vera eit styringsdokument for kommunen sitt næringsarbeid og utmeisla grunnlaget for eit vekstkraftig næringsliv som igjen skal vera ei berebjelke i lokalsamfunnet Åseral. Samstundes står den i eit forhold til andre strategiske dokument og vedtak slik som til dømes gjeldande økonomiplan, Samarbeidsavtale mellom Åseral kommune og Vest-Agder Fylkeskommune og komande Energi og klimaplan for kommunen og Fylkesdelplan for Lindesnes. Næringsplanen gjev ikkje føringar for arealbruk. Dette er hovudorsaka til at ein har valt å ikkje formalisera planen etter plan og bygningslova. Dette gjer òg prosessen med utarbeidinga av planen enklare. Næringsplanen er underlagt kommuneplanen.

3 Plangruppe/planprosess Plangruppa blei velt av kommunestyret i sak 40/2008 og har hatt desse deltakarane: Kommunalutvalet, Næringsutvalet, Born og unges representant, Leiar i teknisk utval, Leiar i oppvekst- og kulturturutval, Leiar i helse- og sosialutval, Rådmann, Avdelingssjef TP Avdelingssjef NAN (sekretær) Jordbrukssjef/planleggar (sekretær) Åseral Næringsforum (2 representantar), Åseral Landbruksråd, Åseral Bygdekvinnelag, Åseral Sokneråd, Åseral Idrettslag, Åseral Regnskapskontor Gruppa drøfta kommunen sin næringspolitikk gjennom fem møte før den utarbeida eit utkast til næringsplan. 3

4 Hovudmålsetjing Åseral skal ha eit allsidig, lønnsamt og variert næringsliv, kjenneteikna ved høg kompetanse. Delmål og tiltak for å nå desse Delmål 1 - KOMPETANSE I eit stadig meir konkurranseutsett næringsliv, er rett kompetanse avgjerande for å lukkast som næringsdrivande. Tiltak for å auke kompetansen i næringslivet skal difor vera eit satsingsområde for kommunen sitt næringsarbeid. Offentleg statistikk syner at 6-8 % av nordmenn etablerer eiga verksemd. Ei nasjonal undersøking syner at personar som har delteke i opplegg med elevbedrift mykje oftare etablerer eiga næringsverksemd enn personar som ikkje har delteke i elevbedrift. Undersøkinga synte at for aldersgruppa 29 år og eldre var etablerarraten heile 26,6 % blant dei som hadde gjennomført elevbedrift. Undersøkinga gir difor sterk grunn til å tru at gjennomføring av opplegg med elevbedrift kan auka talet på personar som ønskjer å starta eiga verksemd. Tileigning av kompetanse i næringslivet skal stimulerast. Gjennomføring av arbeidsopplegg med elevbedrift skal vera obligatorisk for alle elevar i grunnskulen innan fem år. Aktuelle strategiar for å nå dette målet: 1. Stiftinga ungt entreprenørskap skal inviterast til å informera alle lærarane ved skulen om dei ulike arbeidsopplegga gjennom UE. (Ansvar: Avdeling for skule, kultur og oppvekst) 2. Lærarar som skal ha særskilt ansvar for elevbedrift skal delta på kurs i dette temaet. (Ansvar: Avdeling for skule, kultur og oppvekst) 4

5 3. Dei fysiske lokalitetane ved skulen må leggast til rette slik at opplegg med elevbedrift lar seg gjennomføra på ein god måte. (Ansvar: Avdeling for skule, kultur og oppvekst) 4. Regelverket for støtte til kompetansehevande tiltak skal endrast slik at tilskot skal gå til auka kompetanse og ikkje til vedlikehald av kompetanse. (Ansvar: Avdeling for natur og næring) 5. Det skal arbeidast aktivt for å stimulere til kompetanseheving i bedrifter. Dette inkluderer arbeid med formalisering av reell kompetanse gjennom å ta fagbrev i medhald av opplæringslovas 3.5 (Ansvar: Avdeling for natur og næring, Rådmannen) Delmål 2 - INFRASTRUKTUR God infrastruktur er avgjerande for ei positiv utvikling av samfunn og næringsliv. Det er gitt signal om trong for ny infrastruktur og utbetring av eksisterande infrastruktur frå både næringsliv, andre fastbuande og besøkande. Omgrepet infrastruktur omfattar i denne samanhengen og til dømes samarbeidsordningar, felles bygg og andre tekniske innreiingar med vidare. Infrastruktur i kommunen skal halda ein høg standard og dekke behovet. Dette skal bidra til å gjera Åseral attraktiv som bustadkommune og bidra til trivsel for fastbuande og vitjande. Det skal satsast særskilt på å styrka Kyrkjebygd som sentrum for handel og kultur. Det skal arbeidast for å bygga ut infrastruktur i reiselivsområda gjennom ulike former for samfinansiering. Aktuelle strategiar for å nå dette målet: 1. Ein størst mogleg del av kommunen, inkludert dei tre utfartsområda skal ha breiband og mobildekning av tilfredsstillande kvalitet. (Ansvar: Rådmannen) 2. Følgjande ressursar skal utviklast og gjerast meir tilgjengeleg; Minne kultursenter som kulturformidlar og informasjonssenter Fleirbrukshuset med ballhall, treningsrom, symjehall, skytebane Fleirbrukshuset med bibliotek og kulturelle møteplassar, kurs Badeplassar og turstiar 5

6 Vurdere varmtvassbasseng (Ansvar: Avdeling for skule, kultur og oppvekst) 3. Etablera næringshage/kunnskapsbygg for etablerarar. Arealet skal helst ha tilknyting til anna næringsliv. (Ansvar: Avdeling for natur og næring) 4. Det skal arbeidast for å realisera eit nytt næringsbygg som kan gje grunnlag for auka detaljhandel/daglegvarehandel, (Ansvar: Avdeling for natur og næring) 5. Avklare rollefordelinga (mellom kommune og utbyggarar) ved utbygging av infrastruktur i hytteområde, (Ansvar: Avdeling for teknisk og plan) 6. Det skal arbeidast med det siktemål at det blir opna opp for etablering av trasèar for rekreasjonkøyring med snøscooter. (Ansvar: Ordføraren) Delmål 3 - ÅSERAL SOM BUSTADKOMMUNE Åseral har i dag netto pendling inn til kommunen. Til eksempel er om lag 25 % av dei tilsette i kommunale stillingar busett utafor kommunen. Om fleire av dei som arbeider i Åseral hadde velt å bu her, ville dette hatt mykje å seia for skatteinngang, sosialt miljø, trivsel og omsetning i lokale verksemder. Åseral skal bli meir attraktiv som bustadkommune. Aktuelle strategiar for å nå dette målet: 1. Det skal etablerast leilegheiter i sentrum som ungdom og andre tilflyttarar kan ha råd til å leige eller kjøpe. (Ansvar: Rådmannen) 2. Kommunen skal ha ei positiv haldning til frådeling av tomter, også store tomter, for bustadbygging. Dette gjeld og bustader på bruk som er lagt ut som tilleggsjord. (Ansvar: Avdeling for teknisk og plan) 3. Kommunen skal samle Åsdølar i aldersgruppe år (også dei bortebuande) for å få innspel om utvikling av kommunen, (Ansvar: Avdeling for skule, kultur og oppvekst, Avdeling for natur og næring) 6

7 4. Det skal førebuast ei sak om eventuell innføring av 0-konsesjon i deler av kommunen. (Ansvar: Avdeling for natur og næring) 5. Representant for kommunen skal ta personleg kontakt med innpendlarar/tilflytte for å få råd om korleis kommunen best kan legge til rett for tilflytting eller auka trivsel. (Ansvar: Rådmannen) Delmål 4 OMDØMEBYGGING / MARKNADSFØRING Kommunen konkurrerar med omverda om arbeidstakarar, etablerarar, turistar - i det heile teke om omdøme. Det er naudsynt at kommunen har ei medviten halding til dette og ein planlagd strategi for å nå dei målsettingar ein set. Åseral skal ha eit godt omdøme. Det skal vera knytt positive kjensler til namnet Åseral hos flest mogleg Følgjande tiltak skal setjast i gang for å nå dette målet: 1. Det skal utformast ein heilskapleg strategi for omdømebygging og marknadsføring av Åseral. Naturlege element i planen vil vera mellom anna; kommunen si heimeside, - delar av denne bør vera på engelsk, service og kvalitet, haldningar, rein energi, skilting, informasjon om kommunen på festivalar og ulike arrangement, kommunal støtte til privat marknadsføring, tilrettelegging med rasteplassar, åsdølen (Ansvar: Rådmannen) 7

8 Delmål 5 ENERGI Energi og då særleg rein energi vil vera ei verdfull vare i framtida. Samstundes har kommunen gode føresetnader for energiproduksjon. Det bør difor satsast aktivt på energiproduksjon. Produksjon av energi frå vasskraft og andre klimanøytrale energikjelder i Åseral skal aukast med 150 GWh innan Aktuelle tiltak for å nå dette målet: 1. Realisering av tiltak i energi- og klimaplanen. 2. Det skal arbeidast for at den krafta som går tapt i linjenettet blir rekna inn i forbruk til alminneleg forsyning slik at dette blir med i grunnlaget for konsesjonskraft. 3. Aktuelle areal for etablering av vindturbinar skal kartleggjast. 4. Det skal førebuast ei sak der ein drøfter og tek stilling til kommunalt engasjement i utbygging av småskala vasskraft. Vidare arbeid Plangruppa skal ha møte kvart år for å drøfta næringsplanen, kva som er gjort og eventuelle endra føresetnader. Avdeling for natur og næring har ansvaret for at dette blir gjort. Dei ulike tiltaka nemnd ovanfor, skal innarbeidast i kommunen sitt budsjett og økonomiplan. I dette ligg det òg at kommunen må føra ein politikk med omsyn til bruk av kraftfondet som gjer at det er rom for å støtta tiltak for å skaffa arbeidsplassar. På same måte må det vera rom for å støtta meir generelle næringsutviklingstiltak. Kommunalutvalet ved rådmannen har ansvaret for at dette blir gjort. 8