Harestua skole Mulighetsstudie, korr Harestua skole. Mulighetsstudie. Rev Dato Beskrivelse Utarbeidet av Kontrollert av

Transkript

1 Harestua skole Mulighetsstudie Rev Dato Beskrivelse Utarbeidet av Kontrollert av 1

2 1. Innledning Innledning Brakkerigg (Eventyrskogen barnehage) Feil! Bokmerke er ikke definert. 2. Arealvurderinger for Skole Arealer for barne og ungdomsskoler Arealer Harestua skole Barnetrinnet Ungdomstrinnet Spesialutstyrte læringsarealer Fellesarealer Personalarealer Elevtallsutvikling Vedlikehold og oppgraderingsbehov Teknisk vurdering Levetidsbetraktninger Vedlikeholds- og oppgraderingsbehov fordelt på fag Løsningsforslag Barnetrinnet Ungdoms-Trinnet Utvidelse Skole Musikkrommet Feil! Bokmerke er ikke definert. 6. Byggøkonomi Byggøkonomi Grunnlag for kalkyle Risiko og usikkerhet Bygningsteknisk og arkitektonisk kvalitet Prosjektkostnader kalkulerte prosjektkostnader Videre prosess Uavklarte forhold 22 2

3 1. Innledning 1.1 Innledning Det ble i kommunestyremøtet , sak 48/16 presentert følgende forslag for Harestua Skole. Alternativ A: Modulbygg: Her ble det utredet et frittstående modulbygg i 2 etasjer med grunnflate ca 80 m2, totalt ca 160 m2. Estimert kostnad 5 MNOK. Alternativ B: Her ble det foreslått en løsning med utbygging av 2 klasserom, ombygging av lærerarbeidsplasser, ombygging av noen klasserom og oppgradering av overflater. Inkl i dette var også kostnader av bygningsmassen iht branntilsyn. Estimert kostnad 15 MNOK Alternativ C: Her er det foreslått et tilbygg til den eldste delen av skolen med størrelse mellom 320 til 480 m2. Anslått estimat ca 30 MNOK Det ble ut fra dette gjennomført følgende vedtak: P3-Vedtak: Videre utvikling av kapasitet ved Harestua skole VEDTAK: 1. Det igangsettes et forprosjekt for etablering av tilfredsstillende fremtidig kapasitet ved Harestua skole i et års perspektiv. 2. Det avsettes kr ,- i investeringsbudsjettet 2016 til gjennomføring av forprosjektet i Investeringsbudsjettet justeres ihht vedlagte tabell. 4. Tiltaket fra Oppvekstplanen som utredning av musikkrom og annet bringes inn i forprosjektet for utvikling av Harestua skole. 5. Uavhengig av usikkerheten rundt kapasitetsutfordringene skal forprosjektet beskrive nødvendige strakstiltak som vil forbedre inneklima og arbeidsmiljø for elever og elever. For å svare ut dette er det gjennomført 6 prosjekteringsmøter for å klarlegge hvilke utfordringer som må utbedres iht dagens forhold på skolen. I den videre studien så skal vi besvare ovenstående punkter i følgende rekkefølge: 1. Beskrive nødvendige strakstiltak som vil forbedre inneklima og arbeidsmiljø for elever og ansatte. 2. Tiltaket fra Oppvekstplanen som utredning av musikkrom og annet bringes inn i forprosjektet. 3. Etablering av tilfredsstillende fremtidig kapasitet ved Harestua skole i et års perspektiv. 4. Bruk av brakkeriggen implementeres i ovenstående punkter. 3

4 Grunnlag for videre vurderinger. Alternativ A, estimert til 5 MNOK Vi har valgt å se vekk fra denne modellen, da plassering av dette tilbygg er lite fremtidsrettet i forhold til overordnet plan for å samle skolearealene slik at man får en bedre arealutnyttelse totalt sett. Alternativ B, Estimert til 15 MNOK Her har vi valgt å se på helhetlig funksjonsmessige løsninger, basert på Oslo Skolene sine normer. Skolen er pr i dag en langstrakt skole, og ikke driftsmessig funksjonell sett ut fra dagens normer og krav. For å få til en enhetlig og bedre funksjonell skole, så må skolearealene samles på en bedre måte enn det som er som er i bygningsmassene i dag. Vi har derfor vurdert det vi mener er en fremtidsrettet plan for Harestua Skole. For å få til en bedre og enhetlig plan så var vi nødt til å se på skolens behov helt på nytt. Alternativ C, Estimert til ca 30 MNOK Disse tilbyggene slik de er tenkt i forslaget vil kunne tilfredsstille noen driftskrav og gjøre skolen bedre. Foreslåtte tilbygg, passer ikke inn i den helhetlige tankegangen som vi nå har prosjektert og synligjør i denne rapport. Når vi nå gjennomførte runde 2, så har vi revurdert de åpenbare løsningene og bearbeidet disse slik at vi nå har kommet frem til bedre løsninger totalt sett for hele skolen, også innenfor en kostnadsmessig ramme som vil kunne forsvares i forholds til fremtidig vekst på Harestua. 4

5 1.2 Brakkerigg (Eventyrskogen Barnehage) Vi har sett på mulighetene for bruk av brakkeriggen for benyttelse til skole, Ungdomsklubb O.l, det konkluderes med følgende: 1. Rommene er små og begrenset, spesialtilpasset barnehagedrift 2. Toaletter, vaskeservanter og vaskerenner er «krympet» og tilpasset høyder for små barn, med unntak av hcwc. 3. En ombygging til to enkle klasserom for barneskole vil føre til store kostnader, alle innvendige vegger (som er bærevegger) må fjernes, og bygges om til str på rom som passer for skoledrift. Nye toaletter må også flyttes. Uniteam krever i tillegg at en ombygging reverseres ved utløpet av kontrakten og at modulene settes tilbake i den stand dette var før ombyggingen 4. Leiekontrakten kommer i tillegg og løper iht kontrakt. 5. Alt teknisk utstyr må skiftes ut eller blir berørt av en ombygging Vi anslår ombygging av brakkerigg til ca kr ,- inkl mva, dette inkluderer ikke tilbakestilling til dagens utførelse. Denne utførelse anbefales ikke. Flytting av brakkerigg til annet bruk. 1. Demontering, klargjøring for flytting, heising, transport og klargjøring for montasje på nytt sted, opprydding og tilbakestilling av utearealene der barnehagen står i dag. 2. Oppbygging på ny plass, grunnarbeider, fundamentering, og opplegg for vann og avløp. 3. Brakkerigg flyttes og settes inntil SFO, dette er ikke aktuelt da det kun er midlertidig og kostbar løsning. Estimat ca kr ,- inkl mva Forhandling for frikjøp av avtale. Gjenstående leiekontrakt ca 6 år, ut august Full overtagelse hvor Lunner kommune blir eier av bygget, med umiddelbar virkning: kr ,- inkl mva. 2. Oppsigelse kontrakt og innlevering av brakkerigg: Det må innbetales utestående restleie ca kr ,- inkl mva 3. Ved å anskaffelse av ny leietager for gjenstående periode, vil Lunner Kommune bli belastet med mellomlegg, hvis utleier ikke får tilsvarende pris for utleie til andre. Dette kan bli opp mot kr ,- pr år, for 6 år vil dette kunne tilsvare ca kr ,- inkl mva + kostnader for demontering, transport og opprydding på tomt, etter vann, avløp, strøm og grunnmur. Dette vil kunne beløpe seg til ca kr ,- + ca kr ,- Totalt ca kr ,- Vi foreslår følgende alternativer: Alternativ A: Brakkeriggen benyttes som barnehage inntil leietiden utgår. Alternativ B: Reforhandle kontrakt med henblikk på å levere tilbake riggen og avslutte forholdet. 5

6 2. Arealvurderinger for skole 2.1 Arealer for barne-, og ungdomsskoler Bakgrunn Her gjøres en vurdering av arealene på Harestua skole opp mot sammenlignbare prosjekter, og gjeldende forskriftskrav. Arealbruk i ungdomsskoler Som en del av programmeringsprosessen har Norconsult utarbeidet en rapport som omhandler arealbruk i ungdomsskoler. Det er her innhentet tall fra kommunene Askim, Bergen, Trondheim, Bærum, Oslo og Kristiansand. Oppsummert varierer nettoarealet pr elev fra 6,54 i Oslo til 9,29 i Kristiansand, Bærum 7,64. Snittet for de undersøkte kommunene er 7,61. Det er imidlertid viktig å merke seg at nettoareal beregnes litt ulikt i kommunene, arealer pr elev vil variere noe med skolens størrelse. Tallene må derfor benyttes med noe forsiktighet. Generelle læringsarealer Generelle læringsarealer består i hovedsak av klasserom, gjerne definert som hjemmeområde eller base, med tilhørende grupperom. Disse arealene utgjør en stor det av det totale arealet i et skolebygg. Det finnes ingen forskriftskrav som definerer disse arealene, men tradisjonelt er et klasserom omkring 60 m² og et grupperom omkring 15 m². Dette gir omkring 2,5m² pr elev. Denne normen har vært mer eller mindre uendret, selv om man har en rekke eksempler på at den fravikes. Norges største skoleutbygger, Undervisningsbygg, holder imidlertid fast vet at 2,5m² pr elev i sin kravspesifikasjon revidert i Gjennomsnittlig areal for skolene som er omtalt i rapporten Arealbruk i ungdomsskoler er 3,1m² I romprogrammet for Landøya skole er det avsatt 72m² til klasserom og i snitt 14m² til grupperom i hjemmeområdet. I tillegg deles et auditorium på 80 m² på ett trinn (seks klasser) klasser. Forutsatt 31 elever gir dette 3,2m² pr elev. Spesialutstyrte læringsarealer Spesielle læringsarealer utgjøres tradisjonelt av musikkrom, håndverksrelaterte rom, kjøkken og rom tilknyttet naturfagsundervisning. Mao rom som krever særskilt tilpassing på grunn av faglige aktiviteter. Arealer og utforming for denne typen rom har endret seg mye, og varierer mye fra skole til skole. Generelt er det vår erfaring av skoler som prioriterer store generelle læringsarealer nedprioriterer spesialiserte læringsarealer. I rapporten varierer spesielle læringsarealer fra 1,42 til 1,7, med et snitt på 1,57. For Landøya skole utgjør spesialutstyrte læringsarealer 1,44 m² pr elev. Da er imidlertid ikke bibliotek medtatt. Tallene må benyttes med noe forsiktighet, da kommunene trolig ikke skiller mellom spesialiserte læringsarealer og andre fellesarealer på samme måte. 6

7 Personalarealer Arbeidsplassforskriften sier at en arbeidsplass skal være 6 m2. Tidligere ble det ofte akseptert å legge 4 m2 til hver kontorplass, mens 2 m2 ble lagt til stillerom, møterom og andre fellesarealer. Dette er det også referert til i rapporten fra Norconsult, men her kan vi med sikkerhet si at praksis er innskjerpet, og kravet til 6m² tilknyttet kontorplassen er absolutt. Dette er også presisert av arbeidstilsynet, og av fylkesvernombudene i Norge. (Ref. brev fra Fylkesvernombudene daterte 1. juni 2014) For spiserom stiller arbeidstilsynet krav om minimum 1,2m² pr person, mens det stilles krav om 1,5m² for pauserom/ oppholdsrom. Kommentarer til Arbeidsplassforskriften sier at oppholdsrom bør finnes der arbeidstakerne har behov for hvilepauser i arbeidstiden i tillegg til spisepauser og/ eller der arbeidstakerne regelmessig er avbrutt av pauser av mer enn 30 minutter varighet. Slik vi forstår forskriften, vil det for personale på skoler forskriftsmessig være tilstrekkelig med spiserom. Det stilles også krav om garderober samt nødvendige møterom og kontorer for administrasjonen. Samlet areal. Samlet programmert areal for skolen er 4759 m², noe som gir 8,8m² pr elev. Om tekniske rom ikke medtas, er arealet pr elev 8,3 m². Dette er sammenlignbart med arealene som fremkommer i rapporten Arealbruk i ungdomsskoler, som spenner fra 6,54 i Oslo til 9,29 i Kristiansand. Snittet ligger på omring 7,6, som er samsvarende med arealet for Bærum. Antatt bruttoareal blir omkring 6650 m². Kulturskolen kommer i tillegg med omkring 130 m². 7

8 2.2 Arealer Harestua skole Barnetrinnet Barnetrinnet på Harestua skole har i dag omkring 246 elever fordelt på 14 klasser. Dette gir et snitt på 19 elever pr trinn. Barnetrinnet på Harestua skole har i dag 14 klasserom inklusive klasserommene på SFO avdelingen. Samlet nettoareal er 880m², og dette gir en gjennomsnittlig klasseromsstørrelse på 62,8m². Rommene har imidlertid noe varierende størrelse. 3 klassrom, heruder rommene på SFO er omkring 50m² Om vi sammenligner Harestua skole med normtallene, finner vi at man med dagens elevtall har romslige klasserom. Isolert sett tilsider klasseromsarealet at elevtallet kan økes opp mot en full to- parallell barneskole med 392 elever. Barnetrinnet har svært begrenset til gang på grupperom. I realiteten er det bare tre dedikerte grupperom med et samlet areal på omkring 75 m². SFOs fellesarealer er ikke regnet inn. Sammenlignet med normen, som tilsier ett grupperom på omkring 15m² til hver klasse er man betydelig i underskudd også med dagens elevtall. Barnetrinnet har ikke egne garderober, og det er i all hovedsak korridorene som benyttes. Toalettene ligger samlet ved inngangen i 1. etasje. Det er i alt 6 toaletter, og planløsningen fremstår som umoderne med store fellesarealer. Skolen opplyser at toalettene er svært lite tilfredsstillende for elevene. 3 klasser har tilgang på toalettene i SFO avdelingen, i alt 5 stk. Sett opp mot normtallene, som tilsier 1 toalett pr elever, er man ikke svært mye i underskudd med dagens elevtall, men problemet forsterkes av toalettenes utforming og plassering. av klassene (drøyt 200 elever) deler i realiteten på 6 toaletter. Dette må betraktes som nær uholdbart Ungdomstrinnet Ungdomstrinnet har i dag omkring 180 elever fordelt på 9 klasser. Det gir et snitt på 20 elever pr trinn. De 9 klasserommene har et samlet nettoareal på 521m², dvs et snitt på 57,9m². 4 av rommene erimidlertid 50-54m². Om vi sammenligner med normtallene finner vi at man i dag har et relativt stort klasseromsareal med omkring 2,8m² pr elev. De minste klasserommene gir imidlertid begrensninger, og vil maksimalt kunne romme elever. Også ungdomstrinnet har begrenset tilgang til grupperom. Opprinnelig hadde man 5 relativt store grupperom/ små klasserom med et samlet areal på omkring 150m². Disse er imidlertid delvis disponert til lærerarbeidsplasser og tilrettelagt undervisning. Tilgangen på grupperom er derfor marginal. 8

9 Ungdomstrinnet har en noe uvanlig adkomst- og garderobesituasjon. Det er i alt 6 innganger direkte inn på plan 3, men disse er ikke tilknyttet garderober av noe størrelse. De gir heller ikke en naturlig adkomst for hver klasse. Hvordan dette var ment å fungere er vanskelig å se i dag, men det er åpenbart at konseptet med adkomst utenfra har gjort at man ikke nødvendig kommunikasjonsareal innvendig. Problemet har forsterket seg markant etter hvert som skolen har fått flere elever og lærerarbeidsplasser i utkanten av bygget. Vi vil gå langt i å hevde at gangsonene ikke fungerer, og er en barriere for effektiv bruk av skolen. Ungdomstrinnet har i dag 7 toaletter på samme plan og 5 toaletter i etasje under. Tilgangen til toaletter anses samlet sett for tilfredsstillende, selv om utforming og plassering kunne vært bedre Felles læringsarealer Auditorium Skolen har ett felles auditorium med plass for 90 elever. Med dette kan man med god margin samle ett trinn, også ved en fullt utbygget skole. Auditoriet vurderes som velfungerende og godt dimensjonert. Skolen ønsker å kunne samle 3 klasser, og dette er også mulig. Bibliotek Harestuas folkebibliotek ligger i skolens arealer, og dette gjør at skolen får tilgang til et stort og godt utstyrt bibliotek. Det antas imidlertid også å ligge noen begrensninger i at dette er et offentlig bibliotek, uten at dette har vært drøftet nøye. Bibliotekets funksjon er i endring, og skolens bruk av bibliotek kan med fordel diskuteres. Musikkrom Tidligere teknisk rom/ vaktmesterrom i 1. etasje har vært benyttet som musikkrom. Dette har et tilfredsstillende areal, men er lite tilgjengelig og har at svært utilfredsstillende forhold med hensyn på lyd. Musikkundervisningen er nå flyttet til den tidligere gymsalen. Tilpassing av denne omtales i punkt Mulig ny disponering av tidligere musikkrom omtales i kap 4. Naturfag Skolen har naturfagsrom med tilhørende forberedelserom og egen inngang med toaletter. Rommet er godt dimensjonert, og ligger noe over normen. Kunst- og håndverk Skolen har kunst og håndverk fordelt på flere rom. I ungdomsskolefløyen, bak svømmehallen, ligger sløyd med tilhørende birom. Arealet er romslig og godt utstyrt. Barnetrinnet har kunst- og håndverksrom i plan 1. Samlet sett er arealene gode, men rommene fremstår noe slitt og har oppgraderingsbehov. 9

10 2.2.4 Mat og helse Kjøkkenet ligger sentralt i skolens nyeste del, tett inntil hovedinngang, auditorium og fellesrom/ kantine. Her er mye i prinsippet helt riktig, men som resten av dette byggetrinnet bærer arealene preg av å være svært knappe. Kantinen er også gjennomgangssone mellom undervisningsarealene til ungdomstrinnet og resten av skolen Fellesarealer Med fellesarealer menes i denne sammenhenger arealer som ikke er direkte knyttet til undervisning. Harestua skole har svært begrensede fellesarealer, og dette er også skolens store utfordring. Et langt skolebygg med flere plan og trange korridorer gjør logistikken vanskelig både for elever og ansatte Personalarealer Lærerarbeidsplasser På ungdomsskoletrinnet er det i dag 22 arbeidsplasser i modulbygget som ble satt opp i Arealet er imidlertid begrenset, og med 3,2m² pr plass har man bare omkring halvparten av normen på 6m². Det er heller ikke tilgang på stillerom, møterom, lager eller kopirom. Arealet fremstår samlet som betydelig underdimensjonert. På barnetrinnet er det i dag omkring 24 arbeidsplasser fordelt på flere rom med et samlet areal på omkring 115m². Dette gir et samlet areal på 4,8m² pr plass, noe som normalt kan være tilfredsstillende selv om det er noe under arbeidstilsynets krav. Arbeidsrommene på Harestua skole har imidlertid en form som ikke gir rasjonell møblering, og rommene skal også dekke behovet for møterom, stillerom og lager. Arealet oppleves derfor som trangt og uhensiktsmessig, og det er pr i dag mangel på arbeidsplasser på barnetrinnet. Kontorer/ administrasjon Harestua skole har ikke en samlet administrasjonsavdeling, men bare rektor og forrom sentralt plassert ved hovedinngangen. Øvrige administrative funksjoner er spredd på rom over store deler av skolen. Det anslås et samlet behov på 8 kontorer. Personalrom Personalrommet ligger sentralt, og fremstår romslig. Arealet er også etter arbeidstilsynets krav tilstrekkelig. Skolens vanskelige logistikk og spredte personalarbeidsplasser gjør imidlertid at personalrommet blir relativt lite brukt. Det fremstår ikke som et naturlig samlingspunkt. Personalgarderober I tilknytning til lærerarbeidsplassene er det enkle garderobeløsninger, men skolen har ikke egne personalgarderober som fyller arbeidstilsynets krav. Dette trekkes imidlertid ikke frem som et stort savn 10

11 2.2.7 Musikkrom Skolens gymsal skal tas i bruk til musikkundervisning og som samlingssal for hele skolen. For tilhørende garderober bør man også finne et nytt bruksområde. Ombygging av gymsaler til rom for musikk, dans drama osv har vi god erfaring med, og dette kan fungere svært godt. Tilstøtende arealer som dusj og garderober kan eksempelvis benyttes som lager, garderober og øvingsrom. Behovet for ombygging for nye undervisningsformål vil kunne variere mye. Her må vi også skille mellom nødvendige tiltak for å ivareta forskriftskrav og eventuelt vedlikeholdsbehov, og tiltak for å optimalisere bygget til ny undervisningsform. Gymsal med tilhørende garderobeanlegg på Harestua bærer preg av lang og hard bruk, og vedlikeholdsog oppgraderingsbehovet er betydelig. Likevel er det mulig å ha musikkundervisning i rommet slik det står i dag SFO SFO har i sambruk med klasserommene til 1. trinn. Skolen anser dette som lite hensiktsmessig, bla fordi klasserommene er små, og sambruk krever mye ommøblering gjennom dagen. SFO har også svært begrenset garderobeplass. 11

12 3. Elevtallsutvikling Elevtallsutviklingen ved Harestua skole er beregnet ut fra tre faktorer: 1. Registrerte barn i Folkeregisteret i årskullene før skolealder i Harestua skolekrets. Tallene blir mer usikre jo lenger fram i tiden vi går. 2. Dagens elevtall ved Harestua skole registrert i skoleadministrativt system. 3. Dagens elevtall ved Grua skole registrert i skoleadministrativt system. De aller fleste elevene fra Grua begynner på Harestua på ungdomsskolen. De røde tallene viser utviklingen i årene fram til Vi ser at det pr i dag er en økning av antall elever på ungdomstrinnet fra mens det samtidig synker på barnetrinnet. Det kan ha betydning for hvilke deler av bygningsmassen som må få prioritet. Det er ikke gjort noen analyser i forhold til mulig elevtallsvekst ut fra den utbygging som nå er i gang og planlegges i Harestua/Grua-området. Tilflytting av disse elevene vil legge seg på toppen av disse tallene. Denne utviklingen vil avhenge av bla følgende faktorer: Hvor raskt utbygging starter opp og gjennomføres Hva slags boliger som oppføres. Det er f.eks. et spørsmål om hvor mye av det som bygges ut som egner seg for barnefamilier. Samtidig vil bygging av boliger beregnet på godt voksne uten barn kunne frigjøre eneboliger i distriktet. Disse kjøpes som oftest av barnefamilier. 12

13 4. Vedlikehold og oppgraderingsbehov 4.1 Teknisk vurdering 4.2 Levetidsbetraktninger De har de senere årene vært mye fokus på forfall i norsk bygningsmasse generelt og kommunal bygningsmasse spesielt. Rapporten State og the Nation som utgis av RIF (Rådgivende ingeniørers forening) anslår at oppgraderingsbehovet i kommunale bygg er på 128 milliarder kroner (2015). Kvalitet og funksjon for en bygning sett i et levetidsperspektiv. Kilde: Sintef Byggforsk Manglende periodisk vedlikehold må antas å være hovedårsaken til etterslepet, og det pekes særlig på klimaskall og VVS (ventilasjon, vann og sanitær). Konsekvensen er bla inneklimaproblematikk, følgeskader av vannlekkasjer og stort behov for løpende (ikke planlagt) vedlikehold. Med anlegg som er eldre enn forventet levetid vil det også være betydelig økt fare for driftsavbrudd. 13

14 Forventet levetid for produkter og bygningsdeler Kilde: Norwegian Broker/ Sintef Byggforsk 4.3 Vedlikeholds- og oppgraderingsbehov fordelt på fag Brannsikkerhet Utførelse iht til brannrapport Bæresystem Etter gjennomgang av tegninger samt befaring på stedet, er det vår oppfatning at bygnignsmassen fremstår som robust, uten skader og egnet for de endringer som foreslås. Klimaskall Elektro Utbedres iht brannrapport Ventilasjon Anlegg er fornyet i forbindelse med EPC-prosjektet Varme EPC Sopp/ råte/ radon Radon kontrollert for 3 år siden. Bygningsmessig EPC-prosjekt er gjennmført Vinduer er skiftet i deler av skolen Tak på barneskolen skal tekkes 5. Løsningsforslag 14

15 5.1 Oppgaveforståelse og forutsetninger I arbeidet med mulighetsstudien har de tre punktene i det politiske vedlaget ligget til grunn. 1. Beskrive nødvendige strakstiltak som vil forbedre inneklima og arbeidsmiljø for elever og ansatte. 2. Tiltak fra Oppvekstplanen som utredning av musikkrom og annet bringes inn i forprosjektet. 3. Etablering av tilfredsstillende kapasitet ved Harestua skole i et 10-5 års perspektiv. Vi har i mulighetsstudien gått grundig inn i skolens arealer, og sett på både størrelse, funksjonalitet og tilstand. Skolens egen opplevelse av hvor skoen trykker er tillagt stor vekt, men vi har også foretatt egne befaringer og sett arealene på Harestua skole opp mot tilsvarende skoler. Arealene er også vurdert opp mot gjeldende forskriftskrav og nødvendige branntekniske tiltak. I vår vurdering har vi forutsatt at det gjennomførte EPC prosjektet har gitt hele skolen forskriftsmessig ventilasjon. I punkt 1 ivaretas i hovedsak dagens antall elever og ansatte. Med de planlagte tiltakene ser vi imidlertid en mulighet for å øke antall elever og ansatte noe, uten at dette tallfestes. 5. Nødvendige tiltak for bedring av inneklima og arbeidsmiljø for elever og ansatte. Barneskolen For barneskolen er det toalett- og garderobeforholdene som fremstår som mest påkrevet å gjøre noe med. I tillegg er det stor mangel på grupperom. Vi har valgt å totalrenovere toalettkjernen i 1. etasje og etablere single toaletter og nytt HC toalett. Løsningen er ikke optimal, da man i en ny skole ville valgt desentraliserte toaletter nærmere klasserommene. Det vil likevel bli et stort løft. I eksisterende lager/ aktivitetsrom etableres ny garderobe. Dette vil avlaste korridorene, og for inneklima og brannsikkerhet er det et viktig tiltak å samle klær og sko i eget rom. Det vil også bli gjort tiltak for å skille ut klasserommene som egne brannceller, noe som også bedrer lydisolasjonen. Gode lydskiller mellom klasserom er et viktig tiltak for læringsmiljøet. For å gi rom for flere grupperom og lærerarbeidsplasser på barnetrinnet, har vi sett oss nødt til å ta kunst- og håndverksrommet i bruk til ordinært klasserom og to nye grupperom. Rommet totalrenoveres. Nye arealer for kunst og håndverk forsøkes etablert i forbindelse med ombygging av gymsalen. Ved å ta bygge om eksisterende kunst- og håndverksrom til ordinært klasserom frigjør vi et lite klasserom i plan 2. Dette ligger inntil dagens lærerarbeidsplasser, og slås sammen med disse. Rommene totalrenoveres, og planløsningen endres slik at rommene kan innredes rasjonelt. 15

16 Plan 1. et Ungdomsskolen For ungdomsskolen er det lærerarbeidsplassene og generell arealmangel i korridorer som er det mest prekære, i tillegg til mangelen på grupperom. Dette ser vi ingen mulighet for å løse uten øke arealet. Vi har derfor valgt å legge et tilbygg mot øst. Her legges lærerarbeidsplasser, garderober, møterom og kontorer. Ved å legge til tilbygg her styrker vi sentrum av skolen, i stedet for å forlenge den ytterligere. Det blir også kortere vei til personalrommet. Dagens lærerarbeidsplasser tas i bruk som grupperom for elevene. Klasseromsfløyen over svømmehallen bygges om noe, slik at man får felles inngangsparti, noe mer garderobeplass og romsligere korridorer. Samlet mener vi at tiltakene vil gi store forbedringer for både elever og ansatte. 16

17 Plan 3. etasje- ungdomstrinnet Tilpasset undervisning Alle skoler har behov for arealer for tilpasset undervisning. Dette kan være for enkeltelever eller grupper, og behovet varierer gjerne over tid. Det er derfor vanskelig å programmere og standardisere disse arealene. Harestua skole benytter i dag flere rom for tilpasset undervisning, men dette er rom som ikke er optimalisert for behovet, og som kanskje heller ikke har en god plassering på skolen. Vi ser et potensiale i å benytte det gamle musikkrommet for tilpasset undervisning. Dette ligger sentralt, og har mulighet for egen adkomst. 17

18 5.2 Utredning av musikkrom Den gamle gymsalen med tilhørende garderobeanlegg er etter vår vurdering svært godt egnet som musikkrom og samlingssal. Garderobeanlegget kan benyttes som backstage rom og lager, men også som øvingsrom eller undervisningsrom som eksempelvis kunst- og håndverk. Økonomien er imidlertid helt avgjørende for hva man får ut av disse rommene. En minimumsløsning vil etter vår vurdering være fjerning av scene og idrettsutstyr, maling og nødvendig oppgradering av tekniske anlegg. Omfanget av dette er ikke avklart. Det er imidlertid mulig å legge svært mye mer i prosjektet. Eksempelvis er det ønskelig å gjøre akustiske tiltak, gi mulighet for blending av vinduer, sette inn amfi og etablere lyd- og lysanlegg. Oppgradering av kjøkken er også påkrevet, og dusj- og garderobeanlegget bør bygges om til lager, øvingsrom og undervisningsrom. 5.3 Utvidelse for økt elevtall Det politiske vedtaket ber om etablering av kapasitet i et års perspektiv. Pr i dag er elevtallet i et slik perspektiv utsikkert. Vi legger imidlertid opp til en mulig utvidelse av den nye personalfløyen, samt en ny klasseromsfløy til barnetrinnet. Eksisterende klasserom nær dagens administrasjon og skolens sentrum kan da bygges om til større administrasjons- og personalarealer. Skolen blir med dette mer 18

19 kompakt og får et klart sentrum med en mulig atriumsløsning og flere spesialrom 19

20 6. Byggøkonomi 6.1 Byggøkonomi Byggøkonomi, herunder kalkyler og estimater i tidlig fase er et omfattende fagområde. Riktig vurdering av kostnader er svært viktig for å kunne ta gode valg og styre prosjektet mot et definert mål. Vår erfaring er at feilvurdering av kostnader svært ofte skyldes misforståelser omkring begrepsbruk. Dette må man særlig være bevisst på ved innhenting av erfaringstall og ved sammenligning med tilsvarende prosjekter. Enhetlig terminologi er helt nødvendig for å kunne diskutere kostnader og for å kunne sammenligne kostnader mellom ulike bygg. Denne standardiseringen er gitt gjennom Norsk Standards bygningsdelstabell NS8451 og kontoplan i NS 8453 Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekter. Det må forventes og kreves at alle som utarbeider budsjetter og kalkyler for byggeprosjekter benytter oppsettet som er gitt av Norsk Standard. Byggøkonomi omfatter også livssykluskostnader. Lov om offentlige anskaffelser stiller krav om at LCC beregninger skal utføres for alle offentlige byggeprosjekter. Generelt vil vurdering av investeringskostnader gi et alt for snevert bilde av byggherres totale kostnad for prosjektet. Se eksempelvis: for mer informasjon om livssykluskostnader. 6.2 Grunnlag for kalkyle For vår kalkulasjon benyttes kalkyleprogrammet IsyCalcus. Programmet oppdateres kvartalsvis med innhentede priser fra gjennomførte byggeprosjekter. I Calcus tar man utgangspunkt i modellprosjekt for hver bygningstype. Bygningstypen ishall har imidlertid få referanseprosjekter, og finnes derfor ikke som modellprosjekt. Som modellprosjekt benyttes derfor generelt idrettsbygg. I arbeidet med kalkylen legges alle bygningselementer inn med riktig mengde, så langt dette er kjent. Dersom ikke beskrivelse eller tegningsgrunnlag gir entydige svar, velges de elementer og antall som er et gjennomsnitt for de rapporterte prosjektene innenfor bygningskategorien. I arbeidet med kalkylen er det nødvendig å gjøre en rekke vurderinger for hver enkelt post. I tillegg til mengde, oppbygging og materialvalg benyttes egne erfaringer for å justere kostnadene på postnivå. 20

21 6.3 Risiko og usikkerhet Kalkyler vil alltid ha usikkerhet. Usikkerheten er størst i tidlig fase og avtar gjennom utviklingen av prosjektet. Vurdering av risiko og usikkerhet er en viktig del av kalkylearbeidet og er helt nødvendig for å kunne sette et realistisk budsjett. Undervisningsbygg forutsetter følgende nøyaktighetsgrad for kalkyler i ulike faser: Mulighetsstudie 40% Byggeprogram 30% Skisseprosjekt 20% Forprosjekt rehabilitering 15% Forprosjekt nybygg 10% Usikkerhet består av en nedside og en oppside. Risikoer i prosjektet gir fare for økte kostnader, mens muligheter gir utsikt til besparelser. Viktige faktorer som påvirker usikkerheten er: Markedssituasjon Kalkylerunderlag Romprogram Tomteforhold Byggemetode og kvalitet Byggetid og byggefaser Politiske beslutninger Kvar fra offentlige myndigheter og planprosess Brukerkrav Selv med beste tilgjengelige kompetanse er dette faktorer som vil gjøre kalkyle ukorrekte. Generelt vil det være større usikkerhet knyttet til prosjektering og bygging av ishall enn andre idrettsbygninger. Dette skyldes at det bygges få ishaller, og det er derfor mindre erfaring og kompetanse. For dette prosjektet mener vi at følgende forhold gir særlig stor usikkerhet: Prosjektet har kommet kort- det foreligger ikke et komplett skisseprosjekt Grunnforholdene er ukjente Det er lite grunnlagstall for ishaller- får sammenlignbare prosjekter er gjennomført. Romprogrammet er ikke kvalitetssikret Det er ingen konkrete planer for utomhusanlegget Forholdet til eksisterende infrastruktur er ikke klarlagt. Spørsmål ogkring trafikk, parkering og reguleringsmessige forhold er ikke avklart Vår vurdering er at det må tas høyde for en usikkerhet på 30%. 21

22 6.4 Bygningsteknisk og arkitektonisk kvalitet I våre kalkyler har vi tatt utgangspunkt i en bygningsteknisk og arkitektonisk kvalitet som er sammenlignbar med DNB Arena. Kvaliteten er imidlertid redusert noe på enkelte punkter, eksempelvis gulvoverflater. Standarden for DNB Arena er i all hovedsak å betrakte som nøktern. Det er valgt rimelige fasadeløsninger, kostnadsoptimalisert takkonstruksjon og i all hovedsak enkle og rimelige løsninger for oppbygging av innvendige vegger, himlinger og overflater. 7. Prosjektkostnader 7.1 kalkulerte prosjektkostnader Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Musikkommet (blir det lagt inn ventilasjon nå? ) 8. Videre prosess 8.1 Uavklarte forhold 22