Vår ref.: Deres ref.: Dato: 2014/ /

Transkript

1 Administrerende direktør Postboks 333 N-7601 LEVANGER E-post: Telefon: Telefaks: Org.nr: Styrets medlemmer Vår ref.: Deres ref.: Dato: 2014/ / Innkalling til styremøte i Helse Nord-Trøndelag 25. februar 2014 Det kalles med dette inn til styremøte i Helse Nord-Trøndelag 25. februar Møtet finner sted på St. Olavs Hospital, møterom seminarrommet i 2. etasje, 1902-bygget og starter kl Sak 01/2014 IKT i Helse Midt-Norge Sak 02/2014 Investeringsbudsjett 2014 Sak 03/2014 Sak 04/2014 Årlig melding 2013 for Helse Nord-Trøndelag HF Styringskrav og rammer 2014 for Helse Nord-Trøndelag HF og Foretaksprotokoll av Oppfølging fra administrerende direktør Sak 05/2014 Driftsrapport januar 2014 Sak 06/2014 Sak 07/2014 Orienteringssaker: 1. Møteprotokoll styret i Helse Midt-Norge Protokoll fra møte i Administrativt samarbeidsutvalg og Protokoll fra møte i Brukerutvalget Årsrapport 2013 Pasient- og brukerombudet 5. Utvikling av rusfeltet i Helse Nord-Trøndelag foreløpig orientering 6. Status årsoppgjør 2013 årsberetning og årsregnskap 7. Orientering om overtakelse av ambulansevirksomheten i Helse Nord-Trøndelag 8. Andre orienteringer Eventuelt SYKEHUSET LEVANGER Besøksadresse: Kirkegt. 2, Levanger Telefon / Telefaks SYKEHUSET NAMSOS Besøksadresse: Havikvegen 8, Namsos Telefon / Telefaks

2 Sak 08/2014 Godkjenning og signering av protokoll Alf Daniel Moen Styreleder sign. Arne Flaat Adm. direktør sign. Kopi: Styrets varamedlemmer Administrativt samarbeidsutvalg v/leder Brukerutvalget v/leder

3 HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET Sak 01/2014 IKT i Helse Midt-Norge Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret for Helse Nord-Trøndelag /2014 Saksbeh: Arkivkode: 012 Helge Gundersen Saksmappe: 2014/204 ADM. DIREKTØRS INNSTILLING: Styret tar den fremlagte saken til etterretning og ber administrerende direktør om å følge opp de anbefalingene som er gitt i rapporten.

4 SAKSUTREDNING: Sak 01/2014 IKT i Helse Midt-Norge VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Vedlegg 1: IKT Strategi Helse Midt-Norge, Del I Målsetninger Vedlegg 2: IKT Strategi Helse Midt-Norge, Del II Handlingsplan GJELDENDE FORUTSETNINGER Styrende dokumenter og målsetninger for arbeidet med IKT-strategien i Helse Midt-Norge er: «Strategi 2020» - Helse Midt-Norge sin strategiske plan Nasjonal Helse- og omsorgsplan Meld. St. 9 ( ) «Én innbygger - én journal» Helse Midt-Norge sin «IKT-strategi» o Del 1, Utfordringsbildet og målsetninger o Del 2, Handlingsplan Overordnede mål for IKT-utviklingen i Helse- og omsorgstjenesten: Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåkning, styring og forskning Som en del av utredningen av «Én innbygger - én journal», er Helse Midt-Norge utpekt som en egnet region for regional utprøving av en samhandlende journal og som forutsetter tett samarbeid mellom kommuner og primærhelsetjenesten i regionen. Den overordnede styringsmodellen for IKT i Helse Midt-Norge (se under) er på plass og arbeidet som er lagt til grunn for de forskjellige programområdene i Handlingsplanen, er nå i gang.

5 Styringsmodellen for IKT i Helse Midt-Norge: BAKGRUNN I forholdet til IKT-strategiens handlingsplan er det beskrevet 5 programområder. I forholdet til Programområdet 1: «Pasientbehandling og samhandling», er det nå startet opp et forprosjekt. I første omgang skal forprosjektet avklare en rekke forhold rundt planleggingen av et hovedprosjekt for anskaffelse av nytt PAS/EPJ og da i forholdet til omfang, målsetning, overordnede behov, informasjonsinnhenting fra tilsvarende prosjekter i Norge og Europa. Forprosjektet vil ha en varighet på 3 måneder fra det tidspunkt at en bemanning er på plass. Selve hovedprosjektet er planlagt å starte opp i løpet av høsten Hovedprosjektet skal utarbeide en detaljert kravspesifikasjon for den den fremtidige journalløsningen, samt jobbe med hvordan organisasjonen skal fungere i forholdet til et nytt system og med en målsetning om å ha dette på plass innen Dette arbeidet vil inngå som et av de viktigste utviklingstiltakene i

6 helseforetaksgruppen i de kommende 5 årene og vil utfordre Helse Nord-Trøndelag i forholdet til å planlegge for en tilstrekkelig ressursavståelse i denne og de andre fasene av prosjektet. FAKTISKE OPPLYSNINGER Ressursavståelse til Programområde 1. Sammen med de øvrige HF ene i regionene, er Helse Nord-Trøndelag bedt om og avstår personellressurser for deltakelse i regionale prosjekter og programmer tilknyttet gjennomføringen av IKT handlingsplanen - Programområdet 1, Pasientbehandling og samhandling. Det er spesielt bedt om medvirkning av klinikere i dette arbeidet, siden bred involvering av denne faggruppen blir viktig for å lykkes. Det er bedt om navn på fagpersoner for deltakelse i en kjernegruppe og som blir tett knyttes til forprosjektet. Videre er det bedt om forslag på navn for deltakelse i en referansegruppe, men som også skal fungere som en lokal ressursgruppe i HNT i prosjektperioden. En liste med foreslåtte navn er oversendt RHF et og en avventer nå en endelig tilbakemelding hvem det regionale prosjektet velger å ta med videre. Studietur til Danmark. I regi av Helse Midt-Norge RHF, ble Helse Nord-Trøndelag og de andre HF ene i regionen invitert med på en studietur til Danmark i begynnelsen av januar i år. Der ble det gitt en grundig innføring i hvorledes prosjektorganisasjonen for Sundhetsplattformen i Region Hovedstaden og Region Sjælland har organisert og gjennomført anskaffelsen av et felles journalsystem for samtlige sykehus i de to regionene. I desember 2013 inngikk de to regionene kontakt med Epic, som leverandør av deres fremtidige journalsystem, med et befolkningsgrunnlag på ca. 2,5 millioner innbyggere og som omfattet 17 sykehus, 54 helseinstitusjoner, ca ansatte og med ca samtidige brukere av den fremtidige journalløsningen. Sundhetsplattformen i Region Hovedstaden og Region Sjælland har en to-delt målsetning for programmet og anskaffelsen av den nye elektroniske pasientjournalløsningen(epj): Løsningen skal ha en funksjonalitet som understøtter alle deres kliniske og administrative kjerneprosesser og den arbeidsflyt som er relater til pasientbehandling Målet er å få på plass et moderne EPJ-system, som muliggjør og understøtter en overføring av alle forretnings- og kjerneprosesser i de to regionene til nivå 7 på HiMSS-skalaen. Tidsplan for Sundhetsplattformen : * Anskaffelse: * Tilpassninger: 2014 * Utrulling: Kostnadene med hele anskaffelsen: Total kostnader: 1 milliard DKK Standardiseringsarbeid og tilrettelegging: 600 mill. DKK Integrasjon og dataoverføring: 125 mill. DKK Implementering: 120 mill. DKK Anskaffelse av maskin- og programvare (Epic): 100 mill. DKK Buffer: 50 mill. DKK

7 Kostnadene skal tilbakebetales innen 8 til 9 år Modenhetsvurdering rundt bruken av EPJ i Helse Midt-Norge. Modenhetsvurdering er en fornorsking av HiMSS-begrepet og som er en internasjonal scoringsstandard for å kunne sammenlikne sykehusene i hvor stor grad de er i stand til å bruke dagens elektroniske løsninger. Metoden er frem til i dag blitt brukt ved ca sykehus på verdensbasis og på ca sykehus i Europa og gir et godt grunnlag for sammenlikning. Metoden definerer 7 trinn, der 0 er det laveste og 7 det høyeste nivået: Nivå: Trinn 0: Trinn 1: Trinn 2: Trinn 3: Trinn 4: Trinn 5: Trinn 6: Trinn 7: Systemegenskaper: Ingen kliniske systemer i bruk Elektroniske data fra kliniske serviceområder Sentralt datalager for klinisk informasjon Sykepleiedokumentasjon og løsning for legemiddeladministrasjon Avanserte bestillinger eller elektronisk forordning Fullstendig digital røntgen Lukket legemiddelsløyfe og avansert lege-dokumentasjon Det integrerte digitale sykehus I desember 2013 ble det gjennomført en modenhetsvurdering rundt bruken av EPJ i Helse Midt- Norge. I HNT ble dette gjennomført i november og da med deltakelse fra klinikere, sykepleiere og merkantilt personell fra begge sykehusene.

8 HELHETLIG DRØFTING Den gjennomførte modenhetsvurderingen i Helse Nord-Trøndelag HF, rundt bruken av dagens EPJ, gir en god pekepinn på hvor vi står i dag og at dette ikke avviker fra de andre foretakene i Helse Midt-Norge eller i landet for øvrig. Samtidig har metoden avdekket at vi ikke vil kunne heve oss til et høyere nivå, gjennom bruk av eksisterende EPJ, da dagens løsning ikke ligger teknisk til rette for en slik nivåheving. Det fikk vi også bekreftet under vårt besøk hos Sundhetsplattformen i Danmark, der tilsvarende undersøkelse hos dem viste at de i dag ligger på samme nivå oss, men at deres ambisjon er å heve deres sykehus til nivå 7, gjennom den anskaffelsen de nå er i ferd med å innføre. Gjennom vårt besøk hos Sundhetsplattformen i Danmark fikk vi også et godt innblikk i hvor nødvendig det er å skifte ut dagens EPJ. Samtidig fikk en også innsikt i hvor krevende en slik prosess er og hvor viktig det er at hele organisasjonen blir involvert. Ikke minst ble det tydelig understreket viktigheten av at det kliniske fagmiljøet involveres i prosjektet, der standardiserte pasientforløp og arbeidsprosesser skal ligge til grunn for bruken av den fremtidig strukturert elektronisk journalløsningen. Dette arbeidet blir ressursmessig krevende for Helse Nord- Trøndelag, men vi innser at dette er viktig for å nå det målet som handlingsplanen nå legger opp til. Avståelse av personellressurser til det regionale programmet er derfor prioritert av Helse Nord- Trøndelag. Liste på anbefalte personer som kan inngå i Kjernegruppen og i Referansegruppen til det regionale programmet er oversendt innen fristen. Gjennom modenhetsvurderingen fikk vi også vurdert hvilke forbedringstiltak vi kan iverksette for bedre å kunne utnytte dagens elektroniske løsninger, innenfor det trinnet vi mener å ligge på i HiMSS. I budsjettet for inneværende år er det derfor avsatt midler for en styrking av opplæringen i bruken av eksisterende EPJ. ØKONOMISKE KONSEKVENSER Innfor dagens budsjettramme er det til en viss grad tatt høyede for de føringene som er lagt i IKTstrategiens handlingsplan og som berører For perioden må det planlegges for en økonomisk avsetning og som en antar blir tydeliggjort gjennom oppdragsdokumentet for de kommende årene.

9 IKT-strategi Helse Midt-Norge Del I, Målsetninger 8. november 2012

10 IKT-strategi Helse Midt-Norge Innhold 1 IKT-strategi i Helse Midt-Norge Innledning Bakgrunn og formål Prosess og prosjektorganisering Utfordringsbildet Befolkningens sammensetning og behov endres Tydeligere krav til dokumentert kvalitet Ansatte i helsetjenesten blir en knapphetsfaktor Økonomisk vekst bremses for spesialisthelsetjenesten Mangelfull samhandling og kommunikasjon Ikke god nok brukervennlighet Aktiv klinisk beslutningsstøtte mangler Ikke god nok styringsinformasjon for ledere Mangelfull standardisering Mangelfull prioriterings- og gjennomføringsevne Strategiske hovedmål Standardisering Informasjonsdeling gjennom hele pasientforløp Journalsystemer i strukturert form og med aktiv beslutningsstøtte Bedre ressursutnyttelse og pasientlogistikk, samt redusert pasienttransport Bedre prioriterings- og gjennomføringsevne Hovedområder og IKT støtte Pasientbehandling og pasientsikkerhet Kliniske støttefunksjoner Forskning og innovasjon Utdanning Samhandling Kommunikasjon med pasienter og pårørende Ledelse og styringsinformasjon Administrative støttefunksjoner Brukervennlighet og opplæring Virksomhetsarkitektur Teknologi og integrasjon Målsetninger for organisering og styring av IKT virksomheten Vedlegg Begrepsforklaring

11 IKT-strategi Helse Midt-Norge 1 IKT-strategi i Helse Midt-Norge 1.1 Innledning Helse Midt-Norge RHF har vedtatt Strategi 2020 som hovedretning på arbeidet med utvikling av spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge. Moderne informasjonsteknologi må støtte opp under målene som beskrives i Nasjonal Helse- og omsorgsplan : IKT-systemer kan bidra til bedre behandling, mindre pasienttransport, bedre lokale helsetilbud, bedre utnyttelse av ressurser og styrking av pasient- og brukerrollen. Endringer i medisinsk kunnskap, ny teknologi og nye behandlingsmetoder stiller nye krav til organisering av helsetjenesten: Ved innføring av ny teknologi utgjør selve teknologien bare cirka 20 prosent av de endringene som blir satt i verk. Det øvrige dreier seg om arbeidsformer og organisering 1. Strategi 2020 ivaretar Nasjonal Helseplan 2 og andre nasjonale strategier. Regjeringen vil for øvrig, i løpet av 2012, fremme en stortingsmelding om elektronisk samhandling i helse og omsorgssektoren. Viktige temaer i meldingen vil være elektronisk meldingsutveksling, tilgjengelighet til pasientopplysninger, nettjenester til pasient og bruker og kunnskapsstøtte til helsepersonell. Første del (dette dokumentet) av Helse Midt-Norges IKT-strategi beskriver utfordringsbildet og målsetninger. IKT Handlingsplan vil utarbeides i neste fase og gi føringer for Helse Midt-Norges langtidsbudsjett. Handlingsplanen vil deretter rulleres. Det skal utarbeides en egen kommunikasjonsplan. 1.2 Bakgrunn og formål Formålet med IKT strategien er at Helse Midt-Norge skal beskrive og ta i bruk IKT løsninger som bidrar til økt pasientsikkerhet, forbedret pasientbehandling og kvalitet. Forskning, utdanning og læring- og mestring samt samhandling har alle tydelige og sammenhengende forbedringspunkter i forhold til bruk av moderne teknologi. Strategien legger til grunn at målsettingen med alt arbeid er bedre pasientbehandling, og at både personell, lokaler og utstyr er virkemidler for å oppnå bedre helsetjenester Strategien legger til grunn at digitalisering av arbeidet i helsesektoren også dreier seg om samarbeidsprosessene mellom ansatte. Dette må fokuseres, læres og det at ansatte ser nytten av teknologi kan sies å være en forutsetning for vellykket implementering 1 Dorthe Kusk Vækstforum Syddanmark, sitert i NOU2011:

12 IKT-strategi Helse Midt-Norge Strategien legger til grunn at bedre pasientsikkerhet vil være avhengig av vår vilje og evne til endring i forhold til å innføre og bruke ny teknologi. Strategiske mål for IKT skal også bidra til effektiv drift og forbedret produktivitet i helseforetaksgruppen, samt god samhandling internt og med andre deler av helsetjenesten. IKTstrategien skal sikre håndtering av tiltak på kort og lang sikt, både i kjernevirksomhet og staber. IKT-strategiprosjektets mandat er vedtatt i styret i Helse Midt-Norge RHF (Sak 36/12, mai 2012). 1.3 Prosess og prosjektorganisering Styringsgruppen for prosjektet er koordineringsgruppen for Strategi Denne gruppen består av deler av RHF-ledelsen, direktører i Helseforetakene samt representanter fra hovedtillitsvalgte, konsernverneombud og regionalt brukerutvalg. Prosjekteier er Direktør for eierstyring i Helse Midt-Norge RHF, Torbjørg Vanvik. Prosjektgruppen er sammensatt av personer med bred kompetanse fra klinisk arbeid (leger og sykepleiere/andre klinikere) og stabsområder, samt på IKT og organisasjonsutvikling. Prosjektgruppen er sammensatt med bred deltakelse fra helseforetaksgruppen, og har bestått av: Navn Foretak Stilling Liv Johanne Wekre Sykehusapotekene i Midt-Norge Farmasøytisk rådgiver, Trondheim Paul Fuglesang Helse Nord-Trøndelag Overlege, Kirurgisk klinikk Mads Berg Helse Nord-Trøndelag Ass. direktør Lillian Bjørge Helse Møre og Romsdal Intensivsykepleier, Medisinsk avdeling Henrik Erdal Helse Møre og Romsdal Klinikksjef, Kvinneklinikken Steinar Havik St. Olavs Hospital Seksjonsoverlege ortopedi Simen Rønning St. Olavs Hospital Sykepleier, Nidaros DPS Siri Berg Hemit Avdelingsleder, Tjenesteutvikling Per Olav Skjesol Hemit Avdelingsleder, Prosjekt og Arkitektur Lars H Hegrenæs Hemit Prosjektleder Hanne Sterten Helse Midt-Norge RHF Kommunikasjonsrådgiver Bård Hofstad Helse Midt-Norge RHF Prosjektleder Jan Eirik Thoresen Helse Midt-Norge RHF Prosjektleder For å sikre god forankring har prosjektet benyttet en rekke referansegrupper både for innspill og for validering av leveranser. Referansegruppene har inkludert ledergrupper og andre deler av linjeorganisasjonen, tillitsvalgte, brukerutvalg, nettverk/stabsnettverk samt flere eksterne aktører (se vedlegg for oversikt over referansegruppemøter og aktører). Prosjektet har lagt vekt på å få innhentet ansattes syn, gjennom ulike møtepunkter i Helseforetakene og Helse Midt-Norge IT. Antallet referansemøter har passert 100 høsten Strategien utarbeides i henhold til prosessen gjengitt i figuren under. Dette dokumentet utgjør leveransen fra Del I og inneholder utfordringsbildet, samt strategiske mål som viser hva Helse Midt-Norge ønsker å oppnå. Del II vil beskrive handlingsplan for strategiske løsningsvalg og satsningsområder. 4

13 IKT-strategi Helse Midt-Norge 2 Utfordringsbildet Prosjektet har vurdert utfordringsbildet beskrevet i Strategi 2020 i forhold til IKT (kapitlene ), og utvidet dette gjennom dialog med de ulike referansemiljøene (kapitlene ). Helse Midt-Norge har etablert mange gode, felles IKT-løsninger, og har et godt utgangspunkt for videre utvikling. Det foreligger imidlertid fortsatt et stort utviklingspotensial både med hensyn til løsninger og organisering. Det er bred og felles enighet om utfordringsbildet innenfor IKT i Helse Midt-Norge. Bildet harmoniserer godt med det som trekkes frem som utfordringer nasjonalt, i andre regioner, tidligere strategiarbeid i Helse Midt-Norge og samhandlingsreformen. Økende oppmerksomhet rundt behovet for bedre pasientsikkerhet er grunnleggende relevant. 2.1 Befolkningens sammensetning og behov endres Den medisinske og teknologiske utviklingen går raskt. Befolkningens forventninger til at helsetjenesten skal ta i bruk ny teknologi også for informasjonsbehandling er økende. Regjeringens digitaliseringsprogram 3 fastslår at nettbaserte tjenester skal være hovedregelen for forvaltningens kommunikasjon med innbyggere og næringsliv. Spesialisthelsetjenesten har i dag for liten åpenhet mot pasienter og omverden. Fremtidige pasientgrupper vil i økende grad være brukere av IKT, og vil generelt stille større krav til helsetjenesten. Fremtidens pasientbehandling vil fortsatt skje i sykehus, poliklinikker, hos fastlegen og på helseinstitusjoner, men i større grad også i hjemmet. Pasienter vil stille krav til tilgjengelig informasjon på nett både om egen sykdom og egne avtaler/timer. Planlegging av opphold og registrering av ulik grunnlagsinformasjon vil pasienter selv kunne håndtere. Nettbasert samhandling med pasienter om forebyggende tiltak vil inngå som en viktig del av pasientforløpet, og dette må kunne skje på tvers av nivåene i helsetjenesten. Regjeringens digitaliseringspolitikk fastslår at samhandling med brukere på nett vil bli normen samtidig som de som ikke bruker nettbaserte løsninger også må ivaretas. I regionen finnes mange organisasjoner, både formelle og uformelle. Endringsarbeidet må både kulturelt og styringsmessig forbedres for å lykkes Dette gjelder både innen teknologi og medisin, 3 5

14 IKT-strategi Helse Midt-Norge men spesielt i tverrfaglig samhandling. For å sikre et optimalt samarbeide må både felles mål, rolle og ansvar framstå tydelig og den operasjonelle modell må forbedres. 2.2 Tydeligere krav til dokumentert kvalitet Det stilles stadig strengere krav til dokumentasjon av at virksomheten drives i henhold til etablerte krav og med tilstrekkelig kvalitet. Pasientsikkerhet har fått økende fokus samtidig som krav til dokumentasjon økes. Dagens IKT-systemer støtter dette for dårlig. Pasienter har rett på en oversikt over behandlingsresultater, samt dokumentasjon av beslutninger som er tatt i løpet av et pasientforløp. Slik informasjon må gjøres lettere tilgjengelig for pasientene samtidig som helsepersonell ikke må belastes med betydelig merarbeid for at informasjon skal overbringes på en trygg og hensiktsmessig måte. Helsetjenesten må ta vare på data om virksomhetene og behandlingsresultater for å utvikle kunnskap om pasientforløp med best effekt. I Helse Midt-Norge er journalføring i hovedsak fritekstbasert. Dette begrenser mulighetene for å hente ut data til bruk i analyser og forskningsstudier. Dagens registrering i kvalitetsregistre har i praksis utviklet seg på grunn av manglende struktur i pasientjournalen. Fremtidens sykehus- og foretaksledelse vil kreve bedre oversikt over den virksomheten de leder. Ledere på alle nivå må ha full oversikt over status for ventelister, frister og pasientadministrasjon, kvalitet i pasientbehandlingen og ressursbruk (økonomi, utstyr/areal/personell) i sanntid. Dette vil kreve muligheter for uttrekk av data fra pasientjournalen, øvrige fagsystemer, pasientadministrative systemer og øvrige ressursstyringssystemer. Dette er nødvendig for å sette ledere i stand til å treffe beslutninger på et oppdatert og faktabasert grunnlag. 2.3 Ansatte i helsetjenesten blir en knapphetsfaktor Endring i demografi gjør at vi relativt sett blir færre til å hjelpe flere. IKT burde generelt kunne gi effektiviseringsgevinster, men dagens IKT-støtte i Helse Midt-Norge er ikke godt egnet for dette. Dagens dokumentasjonsprosesser er ineffektive, for eksempel ved at informasjon registreres flere ganger. Pasienten kan i langt større grad selv bidra i informasjonsprosesser, tilsvarende utviklingen av nettbank. 2.4 Økonomisk vekst bremses for spesialisthelsetjenesten Strategi 2020 påpeker at den økonomiske veksten i spesialisthelsetjenesten vil stanse opp. IKT kan muliggjøre innsparing og effektivisering gjennom informasjonsdeling, beslutningsstøtte, bedre arbeidsprosesser og måter å organisere tjenestene på. Erfaringer internasjonalt 4 viser at IKT kan redusere omfang av feil og komplikasjoner som oppstår på sykehus, i slik grad at det fører til store kostnadsreduksjoner. 4 Presentasjon fra Kaiser Permanente v/george C. Halvorson (Chairman and Chief Executive Officer), e-health Week København, 7-9 mai

15 IKT-strategi Helse Midt-Norge IKT-investeringer er ofte kostbare, og gevinsten ligger ofte langt frem i tid. For at IKTinvesteringer skal være bærekraftige over tid må det prioriteres en tilstrekkelig andel tiltak som bidrar til økonomisk gevinst, sant fokuseres langt sterkere på gevinstrealisering. 2.5 Mangelfull samhandling og kommunikasjon Graden av samhandling og kommunikasjon er for lav, både mellom kolleger, mellom enheter i samme HF, mellom HF og mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Dette fører til utilstrekkelig informasjonsdeling langs pasientforløpet, noe som i praksis går utover pasientsikkerheten. Blant annet viser en hel del studier at legemiddelbruk kommuniseres for dårlig ved skifte av omsorgsnivå. De enkelte helseinstitusjonene har oppnådd forbedringer ved å utvikle og ta i bruk IKT-verktøy innenfor spesifikke, relativt isolerte oppgaver. Samhandlingsreformen 5 påpeker at sektoren ikke har lyktes med å utnytte de lokale informasjonssiloene i et samhandlingsperspektiv. Økt faglig spesialisering, med geografisk og organisatorisk spredning forutsetter elektronisk informasjonsdeling, på tvers av skillelinjene. Dagens systemer håndterer ikke godt nok balansen mellom informasjonsdeling og myndighetskrav, lover og forskrifter. Dette fører til ressurskrevende prosesser rundt tilgangstyring ved organisasjons- og prosessendringer. Deltagelse i beslutningsprosesser rundt egen helse og sykdom, er pasientens rettighet, men helsetjenestene samhandler elektronisk med pasienter i begrenset grad. Pasientene vil i økende grad være aktive på nettet. De blogger, tweeter, og bruker sosiale medier som Facebook og PatientsLikeMe til å diskutere og dele personlig helseopplysninger. Her er det ikke loven, men pasientene, som bestemmer hva som skal deles, og med hvem. Helsesektoren ligger etter pasientene i bruk av ulik ny teknologi som App er, håndholdte løsninger, bestillingsmuligheter og ulike former for telemedisin. 2.6 Ikke god nok brukervennlighet Dagens systemer oppfattes ikke av ansatte å være tilstrekkelig enkle, brukervennlige eller standardiserte, og dekker ikke godt nok behovene i effektiv pasientbehandling. Det er for mange pålogginger og pasientsøk og integrasjonene mellom fagsystemene er ikke god nok. I tillegg blir det ikke gjennomført tilstrekkelig opplæring i bruk av systemene. Dette innebærer bl.a. mangelfull utnyttelse av funksjonalitet i IKT systemer som er, eller tas i bruk. Det er i dag mangelfull dokumentasjon av arbeidsprosesser og hvordan IKT systemene skal understøtte disse. 2.7 Aktiv klinisk beslutningsstøtte mangler Tilgang på medisinsk litteratur, ny forskning og ny teknologi er økende og gir beslutningstakere stadig flere kilder til informasjon. Passiv beslutningsstøtte er utviklet i ulik grad, men er ikke standardisert, autorisert eller validert i tilstrekkelig grad. Det er opp til hver ansatt til enhver tid å søke kunnskap og dermed holde seg faglig oppdatert. 5 St.meld. nr. 47( ) Samhandlingsreformen: Rett behandling på rett sted til rett tid 7

16 IKT-strategi Helse Midt-Norge 2.8 Ikke god nok styringsinformasjon for ledere Styringsinformasjonen som finnes i helseforetakene bærer preg av for dårlig koordinering og standardisering. Mye av utfordringene ligger i at det er vanskelig å prioritere hva som skal være gjeldende styringsinformasjon til enhver tid og til hvilket nivå i organisasjonen. I styringsdokument og foretaksprotokoll fremgår et stort antall sentrale mål som skal gi grunnlag for hva foretakene skal styre imot. I tillegg kommer regionale og eventuelle lokale strategiplaner. Utfordringen er å bearbeide disse målene og organisere målkravene på en slik måte at de gir operative styringsmål og måleindikatorer for de ulike organisatoriske nivå i helseforetakene. I forhold til utøvelse av ledelse er det en stor oppgave å plassere alle disse på korrekt nivå. Det er en utfordring at mye av dataene som registres i kildesystemene ikke registreres på en ensartet måte, noe som medfører mangelfull kvalitets på styringsinformasjon. Det mangler også en god forvaltning av sentrale «masterdata» (for eksempel koding av organisasjonsstruktur). 2.9 Mangelfull standardisering Vellykket innføring av IKT-systemer forutsetter forutgående presisering og standardisering av arbeidsprosesser og organisering. I dag er en ikke kommet tilstrekkelig langt i standardisering eller forhåndsplanlegging av pasientforløp og behandlingsprosesser. Dette gjelder også for administrative prosesser. Graden av medisinsk standardisering gjennom kunnskapsbaserte prosedyrer i avdelinger, mellom avdelinger i sykehus og mellom HF er for lav til å kunne støtte opp omkring kliniske beslutningsprosesser på en god måte. Endrings- og standardiseringsevnen er for lav, både generelt og i forhold til innføring av IKTsystemer. Kommunikasjon mellom medisinske fag og teknologimiljøer går tregt, ønsker om selvstendighet er sterkere enn vurdert behov for å tenke felles og nytt. Helseregionen har i noen grad lyktes med standardisering av teknologi som er lagt under felles forvaltning, for eksempel PC-oppsett, men i mindre grad lyktes med teknologistandardisering for grensesnitt mellom EPJ-systemet og mot medisinsk teknisk utstyr. Tilsvarende gjelder for telefoni og annen kommunikasjonsteknologi som personalarm- og varslingsløsninger. Et stort antall fagsystemer fører til store opplærings- og forvaltningskostnader. 8

17 IKT-strategi Helse Midt-Norge 2.10 Mangelfull prioriterings- og gjennomføringsevne Manglende gjennomføringsevne med hensyn til god bruk av IKT er ikke spesielt for Helse Midt- Norge, dette er påpekt av blant annet Riksrevisjonen: Riksrevisjonens rapport 3: Styring av IKT er en del av det generelle ledelsesansvaret Gevinstrealisering synes hittil ikke å ha fått tilstrekkelig oppmerksomhet ( mange foretak har ikke utarbeidet slike planer ) Innføring av EPJ har i liten grad endret arbeidsprosesser og organisering i helseforetakene Endring av arbeidsprosesser og organisering er et svært viktig virkemiddel for å få gevinst av IKTverktøy ledelsen på alle nivå i helseforetakene har et ansvar for å legge til rette for en god bruk av EPJ for å sikre at dette blir et verktøy som støtter kjerneoppgavene i helseforetaket Kommunikasjon mellom ledere, medisinske fagfolk og teknologiansatte er ikke god nok og hindrer felles eierskapsfølelse til ferdige og etablerte løsninger Helse Midt-Norge synes å mangle en tydelig og godt forankret styringsmodell innenfor området I rapporten IT-organisering i Helse Midt-Norge 6, påpekes følgende: 6 Rapporten IT-organisering i Helse Midt-Norge er utarbeidet av konsulentselskapet KPMG på oppdrag fra Helse Midt-Norge RHF. Oppdraget var å evaluere den helhetlige organiseringen bestående av den felles regionale ITleverandøren HEMIT, IT-funksjonene ved det enkelte helseforetak og IT-rollene i det regionale helseforetakets administrasjon. 9

18 IKT-strategi Helse Midt-Norge Uklar organisering og rollefordeling Tydeligst ser man dette i oppfattelsen av den interne IKT-enheten Hemits rolle på strategisk nivå. Enkelte forventer at Hemit skal bistå helseforetakene med å bestemme hva som skal bestilles, mens andre oppfatter Hemit som en leverandør på linje med andre eksterne leverandører. Uklar beslutningsprosess IT-organiseringen for øvrig oppfattes av mange som en nettverksorganisasjon der de reelle beslutningene tas av stabsfunksjoner. Prosjekter og programmer oppfattes i svært liten grad å bli forankret i ledelsesstrukturen i helseforetakene. Dette har som konsekvens at ansvaret for å gjøre de organisatoriske og prosessmessige endringer som gir gevinst, ikke blir fulgt opp. Eierskapet for å realisere gevinster, det være seg kvalitetsmessige, effektivitetsmessige eller prosessmessige blir flytende, og prosjekter tenderer til å fortsette uten endelige avslutninger/leveranser. Avtakende virksomhetsforståelse hos Hemit Evalueringen fastslår at man langt på vei har lyktes med målet med etablering av Hemit. Man har fått på plass sterkere standardisering og fremstår som dyktige på dette. Den daglige driften oppfattes å være bedre og mer stabil, og Hemit oppfattes på dette området som mer profesjonelle enn tidligere. I tiden siden etableringen av Hemit i 2003 har det vært naturlig utskifting av personale og reorganiseringer. Dette har medført at mange på bestillersiden oppfatter at Hemit nå mangler virksomhetsforståelse og i økende grad oppleves som en teknologifokusert IT-leverandør som ikke holder seg oppdatert og har synkende forståelse for utviklingen innenfor et moderne sykehus. Hemit oppfattes som teknologisk gode, men med mindre forståelse for helsefaglige IT-utfordringer. Regional og nasjonal styring og Hemit Det er et helsepolitisk mål å få til et mest mulig helhetlig og sammenhengende pasientforløp En absolutt forutsetning for dette er en tilsvarende sammenhengende informasjonsflyt. Etablering av denne informasjonsflyten forutsetter en sterk grad av styring både på regionalt og nasjonalt nivå. Evalueringen fastslår at en eventuell endring av Hemit sin organisasjonsform i seg selv ikke anses å bidra til oppnåelse av dette. Svake mottaksorganisasjoner I en bestiller-utførermodell som man har i Helse Midt-Norge er det en forutsetning at bestiller innehar en tilstrekkelig kompetanse til å kunne møte leverandøren på en likeverdig måte og etablere en tilstrekkelig uavhengighet. Flere aktører har etterlyst at Hemit skal hjelpe dem med å fortelle hva de skal bestille, men det påpekes i rapporten at kombinasjonen av teknologiforståelse, prosessforståelse og virksomhetsforståelse bør ligge hos helseforetakene. Manglende initiativer i kostnadsfordelingsmodellen Kostnadsfordelingsmodellen oppleves i liten grad som problematisk. Det er imidlertid en svakhet ved modellen at den ikke gir Hemit sterke økonomiske initiativer til forbedring og effektivisering 1. Modellen fremstår som bygd opp etter hva som er kostnadsdrivende elementer i de enkelte tjenestene, noe som i seg selv er fornuftig, mens effektivisering og rasjonalisering i liten grad oppmuntres. IKT er for øvrig ikke en del av diskusjonen når en diskuterer strategier for hvordan en skal møte krav om å holde økonomiske rammer. Ytterligere kartlegging gjort av prosjektet viser at fokus og organisering i mottagerorganisasjonene med hensyn til IKT er svært ulik. Videre har det regionale helseforetaket ikke i tilstrekkelig grad prioritert ressurser til å ta en tydelig premissgiverrolle som organisasjonsmodellen har forutsatt Utfordringer knyttet til underleverandører Utviklingen av de store fagsystemene i Helse Midt-Norge preges av lite langsiktighet, og strategier for framtidige versjoner av systemene og totalporteføljen er uklare. Leverandørers usikkerhet om hva Helse Midt-Norge ønsker å oppnå fører til utydelige utviklingsplaner. Integrasjon mellom systemer utvikles i hovedsak som del av enkeltvise systemprosjekt, og i mindre grad ut fra et samlet behov. Det er behov for å oppdatere applikasjons-, arkitektur- og integrasjonsstrategier. Ledetiden for større systemendringer (det vil si fra behov oppstår til en løsning er ferdig innført) oppfattes i dag som lang. Slik ledetid er ofte så lang som 1 3 år, i enkelte tilfeller lengre. Det kan 10

19 IKT-strategi Helse Midt-Norge være mulig å redusere ledetiden med tydeligere krav, samt endringer i måten utvikling og testing gjennomføres på. Leverandørsituasjonen for noen av de store systemene preges av at Helse Midt-Norge er eneste eller en av få kunder. Selv om dette isolert sett kan gi gode muligheter for å påvirke utviklingsretning, gir det reelt sett begrenset utviklingskapasitet både hos kunde og leverandør. 3 Strategiske hovedmål For å møte utfordringene beskrevet over, er det nødvendig med nye veivalg, nye prioriteringer av teknologivalg, samt forbedring av måten vi organiserer, støtter og driver kjernevirksomheten. Helse Midt-Norge har derfor definert fem strategiske hovedmål for IKT som redskap for å støtte og gjennomføre nødvendige prioriteringer og endringer. Disse skal legges til grunn for de valg som skal gjøres framover: Standardisering Informasjonsdeling gjennom hele pasientforløp Journalsystemer i strukturert form og med aktiv beslutningsstøtte Bedre ressursutnyttelse og pasientlogistikk, samt redusert pasienttransport Bedre prioriterings- og gjennomføringsevne Felles for de strategiske hovedmålene for IKT er at de skal bidra til å øke kvalitet i pasientbehandling, bedre pasientsikkerhet, gjøre systemene mer brukervennlige og dermed sette helsepersonell i stand til å utføre sine oppgaver på en bedre og mer effektiv måte. Tydelig autoritet og legitimitet i ledelse på ulike nivå er nødvendig forutsetning for å lykkes. 3.1 Standardisering Krav til standardisering legges til grunn i foretaksgruppen som generelt prinsipp. Følgende er viktige eksempler: Kliniske prosedyrer og pasientforløp Opplæring og bruk av elektronisk pasientjournal, pasientadministrative system samt fagsystemer Forutsetninger og metoder for gevinstrealisering, regional standardisering nødvendig grunnlag for å sikre gevinster. Organisering og ressursforvaltning i helseforetak/avdelinger/enheter, herunder støttetjenester (HR, økonomi) Begreper og virksomhets-arkitekturer, herunder integrasjonsløsninger Systemer og teknologiske løsninger (herunder medisinsk teknisk utstyr og telefoni.) Standardiseringsønsket må følges av stabsenheter i RHF (med tilstrekkelig kontakt med brukermiljøet) og HF, og håndteres av gjennomgående linjeorganisasjon ned til ledere på laveste nivå. Regionale brukergrupper må få et tydelig mandat der det er naturlig å benytte disse i standardiseringsarbeid. 11

20 IKT-strategi Helse Midt-Norge Etablerte, standardiserte kliniske prosedyrer skal legges til grunn for pasientbehandling i Midt- Norge. Fagmiljøene involveres i samlende prosesser for arbeidet basert på internasjonalt og nasjonalt faglig grunnlag. Standardisering må gjøres før teknologivalg, og skje i samhandling med kommuner, primærhelsetjeneste samt etter prinsipper om kunnskapsbasert grunnlag der dette finnes. Standardisering utfordrer suverenitet og arbeidet må følges tett med tanke på krav til prosess og medvirkning. 3.2 Informasjonsdeling gjennom hele pasientforløp Helse Midt-Norge skal dele informasjon om pasienter, ressurser og sykdom til helsearbeidere for å trygge pasienten i forutsigbare pasientforløp. Dette gjelder i hele regionen fra hjem, primærhelsetjeneste til sykehus, mellom sykehus og tilbake til hjemmet. Eksterne samarbeidspartnere, både offentlige (NAV, Bufetat, tannhelse o.a.) og private, skal gjennom avtaler være en del av dette. Nasjonale tjenester som Nasjonal Kjernejournal skal inngå på en hensiktsmessig måte. Informasjonsdeling skal ivareta pasientens og samfunnets forventning til sikkerhet, både til at informasjon skal være tilgjengelig ved sykdom og at informasjon ikke skal deles uten behov (dvs. i henhold til gjeldende lov og forskrift). Det skal legges til grunn en registrering av informasjon, og deretter deling, ikke sending av helseopplysninger. Det skal legges til rette for at pasientene selv kan følge sin status i pasientforløpet, samt vurdere kvaliteten i tilbudet. 3.3 Journalsystemer i strukturert form og med aktiv beslutningsstøtte Strukturert journal avløser dagens fritekstbaserte journalsystem. Dagens journalsystem i Helse Midt-Norge er i prinsippet bare en digitalisering av den tidligere papirjournalen og kan best sammenliknes med et enkelt tekstbehandlingsprogram der all informasjon er lagret som en sammenhengende rekke av tegn (som bokstaver og tall). Pasientdata er kun sortert etter personnummer og dato, og den eneste måten man kan søke informasjon er å lese seg gjennom mer eller mindre velorganisert fritekst. I den neste generasjon journalsystemer er pasientdata lagret på en strukturert måte, i et slikt system kan data søkes og hentes på en rask og effektiv måte. Den nye måten å lagre data vil til en viss grad kreve endring i dagens arbeidsform når det gjelder datainnsamling og lagring. Gevinsten er imidlertid at data er langt mer tilgjengelig for søk og gjenbruk både i forhold til behandling av den enkelte pasient men ikke minst i arbeid med kvalitetssikring og forskning på større mengder pasientinformasjon. Ved overgang til ny journalstruktur er det viktig at alle lagrede journaldata sikres og gjøres tilgjengelig for fremtidig bruk, men «gamle data» vil i minst mulig grad konverteres inn i nytt system. 12

21 IKT-strategi Helse Midt-Norge Strukturert lagring forenkler gjenbruk av data og gir mindre total ressursbruk på registrering og håndtering av helsedata. Dessuten gir strukturert lagring av data et mye bedre grunnlag for framtidig forskning. Journalen blir basis for all informasjon om pasienten, forenkler kvalitetsregisterarbeidet. Dobbeltregistrering i fagvise systemer (profesjonssystemer) blir unødvendig. Strukturen skal gi mulighet for at foretaksgruppen selv kan konfigurere systemene, uten å være avhengig av leverandøren Aktiv beslutningsstøtte integrert i journalsystemet Utrednings- og behandlingsalgoritmer, gjeldende retningslinjer og godkjente prosedyrer integreres og oppdateres fortløpende som en del av journalsystemet. Systemet vil kunne gi klinikere prosess- og beslutningsstøtte i diagnostikk og behandling av pasientene. Journalsystemet skal støtte standardiserte pasientforløp og gi betydelig bidrag i arbeidet med kvalitetssikring av pasientbehandlingen og sikre likeverdighet i behandlingstilbud. Pasientsikkerhet vil lettere kunne dokumenteres og håndteres, og dermed bedres, gjennom et strukturert og beslutningsstøttet journalsystem. Delrapportene: 1) På vei mot strukturert journal og 2) Beslutningsstøtte (utarbeidet av Professor Gunnar Klein ved NTNU, Norsk Senter for Elektronisk Pasientjournal), beskriver definisjoner og muligheter. Disse rapporter inneholder både erfaringer fra Sverige og detalj-løsninger som her er tatt med som eksempler, ikke forslag i denne omgang. 3.4 Bedre ressursutnyttelse og pasientlogistikk, samt redusert pasienttransport Helsetjeneste generelt, og spesialisthelsetjenesten spesielt er store produksjonsapparater med mange utvekslinger av tjenester og informasjon. Kompleksiteten kan medføre store kostnader. Den faglige verdiskapningen (vurdering, diagnostikk, behandling og oppfølging, fra hjem til hjem) bidrar til økt livskvalitet og økt levetid for den enkelte pasient. Verdiskapningen omfatter pasientens egenmestring. Grunnlaget for mestring er kunnskap og trygghetsskapende løsninger som gjør at pasienter har egenkontroll på livet med sykdom. Verdiskapningen krever tilgjengelighet til relevant informasjon i de ulike steg i prosessen, fra ulike kunnskapskilder og om den enkelte pasient. Ved effektiv sammenstilling av komplekse pasientforløp, vil en kunne oppnå faglig gode, effektive løp for pasienten og kosteffektiv utnyttelse av ressursene. IKT-systemer skal gi prosess-støtte, samt gi enkel tilgang til oppdatert informasjon for å kunne planlegge den daglige driften i det enkelte sykehus, og enheter i sykehus. Denne informasjonen skal brukes til effektiv bruk av og koordinering av personell, arealer og utstyr slik at pasientene bruker minst mulig tid på sykehusoppholdet. Elektroniske verktøy skal kunne benyttes i kommunikasjon og behandling av pasienter og erstatte behov for personlig oppmøte, og dermed redusere unødig pasienttransport. 13

22 IKT-strategi Helse Midt-Norge 3.5 Bedre prioriterings- og gjennomføringsevne I Helse Midt-Norge skal organisering og styring av IKT området sikre foretaksgruppens evne til å prioritere, utvikle og gjennomføre prosjekter på en god måte innenfor gitte økonomiske rammer. Ressursplanlegging og prosjektstyring må ha tilstrekkelig langsiktighet til god kompetanse- og ressursutnyttelse, men også være fleksibel i forhold til endringer. Det skal beskrives og etableres gjennomgående prioriterings- og beslutningsprosesser. Disse skal følge linjen, involvere fagfolk og ledere på alle nivå. Beslutninger skal gjøres av administrerende direktør eller styret i det enkelte HF. Nødvendige bruker- og systemeiergrupper skal etableres med et tydelig mandat fra linjeorganisasjonen. Styring og oppfølging av prioriterte prosjekter skal gjennomføres målrettet på en god måte og på riktig nivå. Drift av eksisterende systemer må kontinuerlig overvåkes, evalueres og forbedres. 14

23 IKT-strategi Helse Midt-Norge 4 Hovedområder og IKT støtte 4.1 Pasientbehandling og pasientsikkerhet Pasienter, innbyggere, ansatte Målsetninger: Helse Midt-Norge skal bruke IKT som verktøy for forbedring av helsetjenestene. IKT skal være et hjelpemiddel for å understøtte god pasientbehandling, ved å IKT skal legge til rette for kvalitetsforbedring og effektivisering av pasientforløp. IKT skal bidra til helhetlige, forutsigbare og effektive pasientforløp på tvers av nivåene i helsetjenesten. IKT skal bidra til å effektivisere og forenkle arbeidsdagen til helsepersonell. IKT skal bidra til å forbedre pasientsikkerheten. Helse Midt-Norge har ambisjon om å: Forbedre pasientsikkerheten gjennom bedre journal og pasientadministrative systemer. Etablere en strukturert pasientjournal hvor data registreres iht. fastsatte maler. Dette gjør at alle data blir lett søkbare og systemet skal legge til rette for effektiv gjenbruk av innsamlet data (f.eks. i poliklinikknotat eller epikriser). Etablere et journalsystem som gir klinikere tilgang til aktiv prosess- og beslutningsstøtte i pasientforløpet. Faglig etablerte prosedyrer og retningslinjer på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå skal integreres i systemet og understøtte arbeidsprosesser i et pasientforløp. Etablere en pasientjournal som tillater deling av relevante helseopplysninger på tvers av institusjoner og nivåer i helsetjenesten. Etablere en pasientjournal hvor klinikere har tilgang til alle relevante kliniske data i ett grensesnitt/arbeidsflate. Dette innebærer journalopplysninger, E-kurve, Laboratoriesvar, røntgensvar og bilder samt relevant informasjon fra andre kliniske fagsystemer. Etablere løsninger som styrker pasientens mulighet for egen mestring gjennom tilgang til økt kunnskap om eget pasientforløp. 15

24 IKT-strategi Helse Midt-Norge 4.2 Kliniske støttefunksjoner Kliniske støttefunksjoner omfatter billeddiagnostikk og laboratorievirksomheten og apotekvirksomheten. Disse har systemer som må kommunisere på tvers av organisatoriske enheter. Pasienter, innbyggere, ansatte Målsetninger: Helse Midt-Norge skal ha IKT løsninger som gir klinikere rask og enkel tilgang til undersøkelser/prøvesvar fra kliniske støttefunksjoner. IKT skal bidra til å sikre en trygg og effektiv legemiddelforsyning. IKT skal legge til rette for at informasjon i kliniske støttesystemer inngår som en del av klinisk beslutningsstøtte. Helse Midt-Norge har ambisjon om å: Etablere løsninger som gir klinikere rask og enkel tilgang til rekvisisjoner, undersøkelser/prøvesvar og røntgenbilder i samme grensesnitt uavhengig av fagområde. Etablere løsninger som gjør at all rekvisisjon og signering forenkles og foregår elektronisk. Dette gjelder både til og fra systemene i Helse Midt-Norge. Etablere løsninger som gir klinikere og ledere rask og god oversikt over status på alle rekvirerte undersøkelser/prøver fra kliniske støttefunksjoner. Etablere løsninger som gjør at all bestilling av varer (legemidler, medisinsk forbruksmateriell mv.) skal foregå elektronisk. Etablere løsninger som automatiserer arbeidsprosessene relatert til legemiddelforsyning der det er hensiktsmessig. Etablere løsninger der alle bestillinger og leveranser skal kunne spores slik at man til enhver tid kan se status på bestillingen som er sendt. 4.3 Forskning og innovasjon Pasienter, innbyggere, ansatte Målsetninger: Helse Midt-Norge skal sørge for å ha IKT-løsninger som legger til rette for forsknings- og analyseaktiviteter, og gjør informasjon tilgjengelig for forskning og innovasjon. IKT skal legge til rette for realisering av det integrerte universitetssykehuset, som grunnlag for forskning og innovasjon i hele regionen. Helse Midt-Norge har ambisjon om å: Etablere IKT løsninger som gjør informasjon i pasientsystemene tilgjengelig på en måte som muliggjør god og effektiv forskning og analyse av egen virksomhet og på tvers av virksomheter. Det skal være funksjonalitet for avanserte søk og spørringer i databaser samt uttrekk og sammenstilling data. 16

25 IKT-strategi Helse Midt-Norge Etablere løsninger som gjør at kliniske kvalitetsregistre kan hente data direkte fra journalen uten ytterligere manuelle registreringer. Pasientopplysninger skal kun registreres en gang og direkte overføres til kvalitetsregistrene. Etablere løsninger som gjør at registering av data kan gjøres av pasienter og pårørende, så vel som helsepersonell i eller utenfor Helse Midt-Norge. Etablere løsninger som gjør at forskningsdata kan gjøres tilgjengelig elektronisk på en sikker måte. både innen eget foretak, på tvers i regionen, nasjonalt og internasjonalt. Øke innovasjonsaktivitet innenfor IKT-området, og stimulere til at IKT-behov i innovasjonsprosesser blir ivaretatt på en mer hensiktsmessig måte. Bidra til å øke omfanget av forskning på helseinformatikk, pasientlogistikk og pasientforløp, samt på helseteknologi og kommunikasjonsløsninger. 4.4 Utdanning Pasienter, innbyggere, ansatte Målsetninger: Helse Midt-Norge skal ha IKT løsninger som støtter helseforetakenes lovpålagte krav om å drive utdanning av helsepersonell på en god og effektiv måte. IKT løsninger skal muliggjøre helhetlig kompetanseplanlegging for ansatte. Det skal etableres IKT løsninger som understøtter opplæring av pasienter og pårørende. Helse Midt-Norge har ambisjon om å: Øke kunnskapsnivået om helseinformatikk og IKT hos helsepersonell og øvrige ansatte slik at nytteeffekten av IKT løsningene økes. Helse Midt-Norge skal søke å oppnå dette blant annet gjennom utvikling av basisutdanningene. Forbedre ansattes opplæring i IKT-systemene, blant annet gjennom nettbasert undervisning, e-læring og interaktiv undervisning som benytter digitale media. Etablere løsninger som samler og gir oversikt over ansattes kompetanse både medisinskfaglig og annen kompetanse. Løsningen må ivareta fortløpende oppdatering av gjennomførte utdanningsløp, kurs og sertifiseringer. Eksempler er kompetansedatabase med automatisk registering av operasjoner/prosedyrer gjennomført av klinikerne, automatisk oppdatering etter at kurs er gjennomført samt automatisk registrering av personell ved sertifisering av medisinsk teknisk utstyr (bør omfatte automatisk påminnelse når det er tid for ny utsjekk, da mye av utstyret krever årlig utsjekk.) Etablerere løsninger med oversikt over tilgjengelige kurs, internt og eksternt. Etablerer løsninger som kan sammenstille planlagt aktivitet og tilgjengelig kompetanse, eksempelvis ved planlegging av operasjoner, polikliniske konsultasjoner, turnusplanlegging, vaktordninger mv. Etablere elektroniske løsninger for opplæring av pasienter og pårørende om sykdommer og pasientforløp ved sykehusene i Helse Midt-Norge. 17

26 IKT-strategi Helse Midt-Norge 4.5 Samhandling Pasienter, innbyggere, ansatte Målsetninger: Helse Midt-Norge skal ha IKT systemer som imøtekommer krav til samhandling, som blant annet fremkommer av samhandlingsreformen. All informasjonsdeling skal foregå elektronisk på alle nivå i helsesektoren: Mellom avdelinger, mellom helseforetak, mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten og med private helseaktører. Helse Midt-Norge har ambisjon om å: Etablere løsninger der informasjon deles med primærhelsetjeneste og kommunehelsetjeneste, for å sikre at rett person får tilgang til rett informasjon til rett tid. Etablere løsninger som gir helsepersonell i Helse Midt-Norge felles tilgang til data i pasientjournalene når pasienter forflytter seg mellom foretak i regionen. Etablere løsninger som gir helsepersonell i Helse Midt-Norge tilgang til status og resultat av undersøkelser/behandling utført av private helseaktører. Etablere løsninger som gir helsepersonell i Helse Midt-Norge tilgang på tvers av somatikk og psykiatri, uavhengig av foretak. Etablere løsninger for sikker elektronisk kommunikasjon mellom helseforetakene, regionalt, nasjonalt, med primærhelsetjeneste og andre eksterne samarbeidspartnere. Etablere løsninger som gjør det mulig å dele informasjon elektronisk mellom helseregioner. Etablere løsninger som ivaretar krav til integrasjon mot nasjonal løsninger, eksempelvis kjernejournal. Delta i myndighetenes arbeid med endring av lover og forskrifter, blant annet for å bedre pasientsikkerhet. 4.6 Kommunikasjon med pasienter og pårørende Pasienter, innbyggere, ansatte Målsetninger: Helse Midt-Norge skal ha god kommunikasjon med pasienter, ansatte, pårørende og befolkningen. Dette er sentralt for å uføre og utvikle god pasientbehandling. Det er et mål at denne kommunikasjonen i større grad skal skje ved bruk av IKT. Helse Midt-Norge har ambisjon om å: Etablere løsninger som gir pasienter, brukere, pårørende og befolkningen generelt tilgang til egne pasientopplysninger der hvor pasientene har rett til innsyn (eksempler på informasjon som pasienter må kunne få tilgang til vil være informasjon om på røntgen-, laboratorie- andre spesialundersøkelser, informasjon om ventelistestatus og behandlingsfrister og informasjon om innleggelsestidspunkt og timeavtaler på poliklinikker). Pasienter skal selv kunne bidra med informasjon inn i journalen. 18

27 IKT-strategi Helse Midt-Norge Etablere løsninger som gjør at klinisk personell kan kommunisere elektronisk med pasienter, brukere og pårørende på en sikker måte (eksempler på kommunikasjonskanaler er SMS, e-post og Internett, herunder dialogtjenester). Etablere IKT løsninger som sørger for at pasienter/pårørende som henvender seg til sykehuset raskt når frem til riktig kontaktpunkt. Etablere IKT løsninger som muliggjør at pasientkonsultasjoner kan planlegges/avtales og gjennomføres elektronisk og virtuelt for utvikle en mer fleksibel helsetjeneste og spare unødig reising. Forhold som informasjonssikkerhet, taushetsplikt, dokumentasjon skal ivaretas. 4.7 Ledelse og styringsinformasjon Pasienter, innbyggere, ansatte Målsetninger: Helse Midt-Norge skal utvikle IKT løsninger som gir virksomhetsledere på alle nivå tilgang til relevant korrekt og tidsriktig styringsinformasjon, både kvalitativ og økonomisk/administrativ. Styringsinformasjonen skal være støttende for å nå virksomhetens strategiske og operative mål. Helse Midt-Norge har ambisjon om å: Etablere ett felles styringssystem som danner grunnlag for styringsdialogen i foretaksgruppen og som ivaretar kobling mellom overordnede styringsdokumenter og utvikling av relevante måleindikatorer. o Styringsinformasjonen skal være gjennomgående i organisasjonen. o Styringssystemet skal gi ledere på alle nivå tilgang til relevant og tidsriktig ledelsesinformasjon. o Dette innebærer en fleksibel løsning som kan tilpasses ledere på ulike nivå, innen ulike fagfelt. o Informasjon fra kliniske fagsystemer skal understøtte rapporteringsbehov i styringssystemet. Etablere en løsning som baserer seg på automatisert datafangst fra underliggende fagsystemer og erstatter dagens manuelle rapporteringsrutiner. 19

28 IKT-strategi Helse Midt-Norge 4.8 Administrative støttefunksjoner Pasienter, innbyggere, ansatte Målsetninger: Helse Midt-Norge skal ha IKT-systemer som legger til rette for å øke kvaliteten og effektiviteten i administrative støttefunksjoner. Helse Midt-Norge har ambisjon om å Etablere et integrert økonomi- og logistikksystem. Etablere oversiktlige og gode løsninger for personal- og ressursstyring. Etablere en integrert løsning for rekruttering, lønnshåndtering og kompetanseutvikling, som ivaretar lovverk og avtaler med arbeidstakerorganisasjonene. Riktig person, på riktig plass, til riktig tid, med riktig kunnskap og med riktig lønn. Etablere effektive saksbehandlings- og arkivsystemer. Etablere løsninger som integrerer og forbedre kvalitetssystemer som en del av det kliniske arbeidet. 4.9 Brukervennlighet og opplæring Målsetninger: Helse Midt-Norge skal ha brukervennlige og intuitive systemer som fjerner unødvendig tidsbruk. Ansatte skal gis god opplæring i bruk av IKT systemer, tilpasset sin rolle og arbeidsoppgaver. Helse Midt-Norge har ambisjon om å Etablere løsninger som sikrer god og effektiv opplæring, herunder nettbasert undervisning og e-læring. Øke de ansattes generelle IKT kompetanse og kompetanse på systemene de bruker, gjennom krav til dokumentert opplæring. Etablere løsninger med felles pålogging til alle systemer, tilpasset den enkeltes brukers rolle og ansvarsområde. Vektlegge brukervennlighet når systemer velges og utvikles. Vektlegge brukeropplæring ved implementering av systemene i den enkelte enhet. 20

29 IKT-strategi Helse Midt-Norge 4.10 Virksomhetsarkitektur Målsetninger: Helse Midt Norge skal etablere en felles forståelse for hva virksomhetsarkitektur 7 er og hva det kan benyttes til i Helse Midt-Norge. Dette skal sikre at man utvikler IKT løsninger på en slik måte at de understøtter Helse Midt-Norge sine mål og strategier. Helse Midt-Norge har ambisjon om å Benytte virksomhetsarkitektur 7 for å gjennomføre bedre og mer effektive anskaffelser, utvikling, integrering av nye IKT løsninger, konsolidering av eksisterende løsninger, samt tydeliggjøre endringsbehov og gi bedre grunnlag for opplæring. Kartlegge og definere arbeidsprosesser før systemanskaffelse og innføring Teknologi og integrasjon Målsetninger: Helse Midt-Norge skal ha en IKT-plattform som gjør at en kan realisere foretakets målsetninger og ambisjoner. Plattformen skal være fleksibel i forhold til endringer i organisering, lokalisering, arbeidsprosesser og teknologi. Helse Midt-Norge har ambisjon om å Ha en IKT-plattform som o gir brukerne tilgang til de IKT-tjenestene de har behov for uavhengig av hvor brukeren befinner seg, og slik at organisatorisk tilhørighet og fysisk plassering ikke oppleves som barrierer. o er tilgjengelig fra flere forskjellige typer klienter på for eksempel PC, mobiltelefon, og andre håndholdte enheter. o muliggjør økt samhandling mellom helseforetakene og kommunene i helseregionen. o kan skaleres og tilpasses endrede behov, samt gjør det mulig å utnytte ressurser i leverandørmarkedet. o gjør det mulig at pasienter får innsyn og mulighet til medbestemmelse. o er i tråd med gjeldende lover og forskrifter rundt sikkerhet og IT drift. o støtter medisinsk teknisk utstyr og allmennteknisk utstyr. 7 Virksomhetsarkitektur: Beskrivelse av prosesser, organisasjon, informasjon, applikasjoner/systemer og teknologi, både hver for seg og sammenhengen mellom disse: hvordan informasjon skal struktureres, lagres og deles hvordan løsningene skal benytte standard fellestjenester og masterdata hvilke fellestjenester man skal ha nasjonalt og regionalt med tilhørende data hvordan systemer, tjenester og arbeidsprosesser skal dokumenteres hvordan en felles driftsarkitektur skal se ut 21

30 IKT-strategi Helse Midt-Norge 4.12 Målsetninger for organisering og styring av IKT virksomheten Målsetninger: Helse Midt-Norge skal ha en IKT-organisering som evner å realisere helseforetaksgruppens strategiske mål. Dette innebærer: Tilgang til og anvendelse av kombinert kunnskap om kjernevirksomhet og IKT. Prioritering av de riktige prosjektene iht strategier, vedtak og kapasitet Prioritering skal skje på riktig nivå. Gevinster skal identifiseres og realiseres i linjen. Nødvendig lederforankring av prosjekter på alle nivå. Regional standardisering av systemer, prosedyrer og arbeidsprosesser. God drift, forvaltning og videreutvikling av eksisterende systemer. God ivaretakelse av opplæringsbehov slik at hverdagen for sluttbrukere forenkles. God praksis for prosjektstyring og leverandøroppfølging. Helse Midt-Norge skal Styrke IKT-kompetansen på alle nivå (ledere og ansatte). Styrke virksomhetskompetanse hos IKT-ledere og ansatte. Ha kompetanse på helseinformatikk, virksomhetsarkitektur, prosjektledelse, kjøp av IKTtjenester. Som hovedregel legge til grunn felles regionale systemer. Etablere gjennomgående prioriteringsprosesser som tar vare på fagfolks kunnskap om virksomheten, virksomhetsstrategi før teknologiløsninger. Det skal skapes arenaer for diskusjoner i hele organisasjonen: Enhet Avdeling/klinikk Sykehus-/foretak RHF-/ foretaksgruppe Før prosjekter igangsettes: Sikre at nødvendig kapasitet (både økonomi og bemanning) er på plass og gevinstrealisering er besluttet der gevinster skal hentes ut. Benytte leverandørmarkedet ut fra en vurdering om kostnadseffektivitet og kvalitet. Ved skifte i porteføljen skal ulike leveransemodeller være en del av vurderingene. Etablere en forvaltningsmodell som både omfatter applikasjonsdrift og forvaltning av prosedyrer og arbeidsprosesser som IKT-systemene skal understøtte. Styrke leverandøroppfølgingen og utvikle kunde/leverandørmodeller som sikrer raskere leveranser til avtalt kvalitet. 22

31 IKT-strategi Helse Midt-Norge 5 Vedlegg Delrapport IKT-strategi for Helse Midt-Norge: På vei mot strukturert journal (Professor Gunnar Klein ved NTNU, Norsk Senter for Elektronisk Pasientjournal). Delrapport IKT-strategi for Helse Midt-Norge: Beslutningsstøtte (Professor Gunnar Klein ved NTNU, Norsk Senter for Elektronisk Pasientjournal). strategi/delrapport%20ikt- Strategi%20Klinisk%20beslutningsst%c3%b8tte%20N.pdf 23

32 IKT-strategi Helse Midt-Norge 6 Begrepsforklaring Begrep Strukturert informasjon Beslutningsstøtte Passiv beslutningstøtte Aktiv beslutningsstøtte EPJ Elektronisk meldingsutveksling Digitalisering Masterdata Kildesystem Kvalitetsregister Apper Håndholdte løsninger Fagsystem Nasjonal kjernejournal Helseopplysninger E-kurve Pasientlogistikk Pasientlogistikk Dialogtjenester Applikasjon Integrasjon Forklaring Se referanser i Kapittel 5 Vedlegg Se referanser i Kapittel 5 Vedlegg Se referanser i Kapittel 5 Vedlegg Se referanser i Kapittel 5 Vedlegg Elektronisk pasient journal. Med dette menes system for hovedjournal. Det utvidede begrep for EPJ i følge Helsedirektoratet omfatter alle systemer som inneholder pasientinformasjon. Hvilke systemer som inngår i HMN sin definisjon av EPJ vil være en løpende vurdering. Formidling av digital informasjon ved hjelp av meldinger. Informasjon dupliseres fra et system til et annet Overføre manuelle prosesser til elektronisk Kan også betegnes stamdata. Er data som befinner seg et sted og benyttes på tvers av systemer og prosesser Det systemet som inneholder masterdata Register hvor en systematisk samler inn data for analyse og måling av kvalitet. Se også Programvare som hovedsakelig benyttes på mindre enheter eks smarttelefoner, nettbrett, etc. Eks smarttelefoner, nettbrett osv. IT - system som dekker et spesielt fagområde Kjernejournal skal sammenstille pasientenes vesentlige helseopplysninger og gjøre disse tilgjengelige for helsepersonell med tjenestelig behov på tvers av foretaksgrenser og forvaltingsnivå, samt for borgeren. Se også taushetsbelagte opplysninger i henhold til helsepersonelloven 21 og andre opplysninger og vurderinger om helseforhold eller av betydning for helseforhold, som kan knyttes til en enkeltperson, Intern benevnelse av prosjekt og system for elektronisk kurve Logistikkprosesser knyttet til behandling av pasienter Logistikkprosesser knyttet til behandling av pasienter Elektronisk dialog mellom pasient og helsetjeneste eller mellom parter i helsetjenesten Programvare som utfører et sett av funksjoner på en datamaskin. Kobling av applikasjoner, informasjon og prosesser 24

33 IKT strategi Helse Midt Norge Del II, Handlingsplan Vedtatt av Styret 20/6 2013

34 INNHOLD 1 Sammendrag 3 2 Bakgrunn og formål 5 3 Overordnede IKT målsetninger 6 4 Handlingsplan Tiltaksområde 1 Pasientbehandling og samhandling Tiltaksområde 2 Klinisk støtte Tiltaksområde 3 Forskning, innovasjon og utdanning Tiltaksområde 4 Administrativ støtte og ledelsesinformasjon Tiltaksområde 5 Teknologi og infrastruktur Tiltaksområde 6 Virksomhetsarkitektur 12 5 Strategiske premisser 13 6 Kostnadsestimater og gevinstvurderinger Kostnadsestimater Gevinstvurderinger 15 7 Risikovurderinger 16 VEDLEGG 19

35 1 SAMMENDRAG Det har i perioden 2012 til mai 2013 pågått arbeid for å utarbeide en IKT-strategi for Helse Midt- Norge. IKT-strategi Helse Midt-Norge Del I, Målsetninger, ble vedtatt av styret i Helse Midt-Norge i november Hovedmålene er: Standardisering Informasjonsdeling gjennom hele pasientforløp Journalsystemer i strukturert form og med aktiv beslutningsstøtte til klinisk aktivitet Bedre ressursutnyttelse og pasientlogistikk, samt redusert pasienttransport Bedre prioriterings- og gjennomføringsevne For realisering av målsetningene gjennomføres følgende hovedtiltak i perioden: Tiltak # Tiltaksområde 1 Pasientbehandling og samhandling 1.1 Bytte ut elektronisk pasientjournal og pasientadministrativt system 1.2 Videreføre arbeidet med standardiserte pasientforløp 1.3 Gjennomføre kompetanseløft for bruk av kliniske systemer 1.4 Videreføring av samhandlingstiltak (meldingsløft) og tiltak knyttet til myndighetskrav 1.5 Innføre ekurve 1.6 Etablere klinisk arbeidsflate for prioriterte systemer Tiltak # Tiltaksområde 2 Klinisk støtte 2.1 Etablere en ny løsning for laboratorietjenestene inklusive anskaffelse av nytt felles produksjonssystem 2.2 Fullføre innføring av løsning for legemiddelforsyning 2.3 Etablere felles regionale løsninger for lagring og presentasjon av medisinske bilder, kliniske svar og andre medisinske data Tiltak # Tiltaksområde 3 Forskning, innovasjon og utdanning 3.1 Etablere strukturert pasientjournal (jfr. tiltak 1.1) som basis for datagrunnlag 3.2 Etablere tjeneste og plattform for IKT-støtte til forskning 3.3 Bidra til at utdanning av helsepersonell gir grunnleggende IKT-kompetanse og IKT-forståelse Tiltak # Tiltaksområde 4 Administrativ støtte og ledelsesinformasjon 4.1 Gjennomføre program for logistikk- og økonomisystem 4.2 Etablere løsning for forbedret virksomhets- og risikostyring 4.3 Etablere oversikt over opplæring og sertifisering 4.4 Vurdere kvalitets- og prosedyresystem i sammenheng med strukturert pasientjournal med beslutningsstøtte 4.5. Integrere aktivitetsplanlegging og ressursstyring Tiltak # Tiltaksområde 5 Teknologi og infrastruktur 5.1 Videreføre infrastrukturløft og trådløst nett 5.2 Etablere sikker identitets- og tilgangsstyring 5.3 Revidere eksisterende teknologistrategi til en ny teknologiplan for HMN 5.4 Samordne prioritering av MTU og IKT Tiltak # Tiltaksområde 6 Virksomhetsarkitektur 6.1 Etablere en regional praksis og standard for beskrivelse av virksomhetsarkitektur og revidere eksisterende arkitekturstrategi til en ny arkitekturplan for HMN 6.3 Revidere eksisterende informasjonssikkerhetsstrategi til en ny informasjonssikkerhetsplan for HMN IKT-strategi Helse Midt-Norge, Del II, Handlingsplan versjon 0.9 Side 3 av 19

36 Strategiske premisser for gjennomføring er: Kontrollert finansiering Tilgang på kompetanse og ressurser Gjennomføring av tiltak benytter god prosjektmetodikk Gevinstoppfølging planlegges og gjennomføres Ny styringsmodell for prioriteringer og gjennomføring er på plass Følgeforskning av tiltak knyttet til pasientbehandling og samhandling Internasjonale og nasjonale standarder benyttes Standardisering Tiltakene vurderes så langt å kunne realiseres innenfor rammer g itt i gjeldende langtidsbudsjett (vedtatt juni 2012). Det er nødvendig med streng prioritering innenfor området i hele planperioden Estimerte kostnader er: Tiltaksområde Kostnadsestimat (mill kr.) Lavt Høyt Pasientbehandling og samhandling Klinisk støtte Forskning, innovasjon og utdanning Administrativ støtte og ledelsesinformasjon Teknologi og infrastruktur Virksomhetsarkitektur Sum Investeringer i infrastruktur ref. LTB Total inkl infrastruktur Gevinstvurderinger vil bli gjort i tilknytning til gjennomføringsprosjekter. Overordnede gevinstvurderinger tilsier omfattende kvalitative og økonomiske gevinster. Tiltaksområde 1 bidrar med det største gevinstpotensialet. Det vil innebære en grunnleggende risiko ikke å gjennomføre tiltak. IKT-strategi Helse Midt-Norge, Del II, Handlingsplan versjon 0.9 Side 4 av 19

37 2 BAKGRUNN OG FORMÅL Med utgangspunkt i Strategi 2020 har det i perioden 2012 til mai 2013 pågått et arbeid med å utarbeide en IKT-strategi for Helse Midt-Norge. IKT-strategi Helse Midt-Norge Del I, Målsetninger, ble lagt frem og vedtatt av styret i Helse Midt-Norge RHF i november Hovedelementene er gjengitt i kapittel 3 i denne handlingsplanen slik at sammenhengen mellom målsetningene og de planlagte tiltakene fremkommer. Styringsgruppe har dels vært den samme som for Strategi Arbeidet med strategien og handlingsplanen har skjedd i prosjektgruppen og i tematiske work shops. Referansemøter er gjennomført i tillegg til diskusjoner i ledermøter i helseforetak i Helse Midt-Norge. Referansegrupper har vært både tillitsvalgte, brukerutvalg og ulike faggrupper. Det har i alt vært om lag 150 møtepunkter både internt i Helse Midt-Norge og med sentrale eksterne aktører i løpet av perioden. Formålet med denne handlingsplanen er å presentere hvilke hovedtiltak som planlegges gjennomført i planperioden. Handlingsplanen skal sammen med ny organisering iverksette IKTstrategi Helse Midt-Norge Del I, Målsetninger. Denne handlingsplanen vedtas for perioden , dvs. at de tiltak som her beskrives planlegges gjennomført i perioden. Det er likevel slik at noen av disse tiltak vil være betydelig knyttet til andre beslutninger enn Helse Midt-Norges alene. Dette gjelder blant annet nasjonale tiltak etter Stortingsmelding nr 9. Handlingsplanen bør således planlegges rullert også i perioden. Tidspunkt for gjennomføring av de enkelte tiltakene vil bli konkretisert igjennom planperioden, både i forbindelse med budsjett/ltb og som enkeltvise IKT saker. Dette vil spesielt gjelde større tiltak i handlingsplanen. Handlingsplanen er valgt inndelt i seks tiltaksområder: 1. Pasientbehandling og samhandling 2. Klinisk støtte 3. Forskning, innovasjon og utdanning 4. Administrativ støtte og ledelsesinformasjon 5. Teknologi og infrastruktur 6. Virksomhetsarkitektur Disse tiltaksområdene bygger på hovedområdene som ble definert i IKT-strategi Helse Midt- Norge Del I, Målsetninger. Sammenhengen mellom hovedområdene og tiltaksområdene er som følger: Hovedområder Pasientbehandling og pasientsikkerhet Samhandling Kommunikasjon med pasienter og pårørende Kliniske støttefunksjoner Forskning og innovasjon Utdanning Tiltaksområder 1. Pasientbehandling og samhandling 2. Klinisk støtte 3. Forskning, innovasjon og utdanning IKT-strategi Helse Midt-Norge, Del II, Handlingsplan versjon 0.9 Side 5 av 19

38 Hovedområder Ledelse og styringsinformasjon Administrative støttefunksjoner Brukervennlighet og opplæring Teknologi og integrasjon Virksomhetsarkitektur Tiltaksområder 4. Administrativ støtte og ledelsesinformasjon 5. Teknologi og infrastruktur 6. Virksomhetsarkitektur Samlet sett, og på tvers av tiltaksområdene vil det måtte gjøres en ressursprioritering. Inndelingen vil derfor også være egnet som tiltaksområder/programmer i styring av prosjektportefølje. 3 OVERORDNEDE IKT-MÅLSETNINGER Med utgangspunkt i Strategi 2020 ble IKT-strategi for Helse Midt-Norge fremlagt og vedtatt i november 2012 (Styresak 82/12). Nedenfor gis en kort oppsummering av den vedtatte IKTstrategien. Gjennom en omfattende prosess og dialog med ulike referansemiljøer ble det avdekket et utfordringsbilde som bygger på Strategi 2020, med tilleggsvurderinger i forhold til informasjonsdeling og IKT: - Befolkningens sammensetning og behov endres - Tydeligere krav til dokumentert kvalitet - Ansatte i helsetjenesten blir en knapphetsfaktor - Økonomisk vekst bremses for spesialisthelsetjenesten - Mangelfull samhandling og kommunikasjon - Ikke god nok brukervennlighet - Aktiv klinisk beslutningsstøtte mangler - Ikke god nok styringsinformasjon for ledere - Mangelfull standardisering Det er vedtatt fem strategiske hovedmål for IKT som skal støtte opp under det samlede arbeidet med å møte disse utfordringene. Felles for de strategiske hovedmålene er at de skal bidra til å øke kvalitet i pasientbehandling, bedre pasientsikkerhet, gjøre systemene mer brukervennlige og dermed sette helsepersonell i stand til å utføre sine oppgaver på en bedre og mer effektiv måte. De fem strategiske hovedmålene er: Standardisering Informasjonsdeling gjennom hele pasientforløp Journalsystemer i strukturert form og med aktiv beslutningsstøtte til klinisk aktivitet Bedre ressursutnyttelse og pasientlogistikk, samt redusert pasienttransport Bedre prioriterings- og gjennomføringsevne Disse er kort beskrevet nedenfor. IKT-strategi Helse Midt-Norge, Del II, Handlingsplan versjon 0.9 Side 6 av 19

39 Standardisering Krav til standardisering legges til grunn i foretaksgruppen som et generelt prinsipp, eksempelvis kliniske prosedyrer og pasientforløp, opplæring og bruk av pasientjournaler og systemer, gevinstrealisering, organisering og ressursforvaltning, begreper og virksomhetsarkitektur, systemer og teknologiske løsninger m.m. Standardiseringsarbeidet må følges opp i RHF og HF. Det må komme fra øverste ledelse og gjennomføres på alle nivå. Standardisering må gjøres før teknologivalg, skje i samhandling med kommuner og primærhelsetjeneste, samt være basert på kjent kunnskap. Informasjonsdeling gjennom hele pasientforløp Det er en målsetning at helsetjenesten i Midt-Norge skal dele informasjon om pasienter, ressurser og sykdom for å trygge pasienten i forutsigbare og helhetlige pasientforløp. Informasjonsdelingen må både ivareta tilgjengelighet av informasjon ut fra faktisk behov, samt ivareta krav til informasjonssikkerhet. Informasjon skal kun registreres en gang, og deretter deles. Journalsystemer i strukturert form og med aktiv beslutningsstøtte til klinisk aktivitet Pasientdata skal lagres i pasientjournalsystemet på en strukturert måte, der informasjon er tilgjengelig raskt og effektivt. Dette bidrar til mer tilgjengelige søkbare data, gjenbruk i pasientbehandling og forskning, og gir mindre total ressursbruk på registrering og håndtering av helsedata. Klinikere gis en aktiv prosess- og beslutningsstøtte i diagnostikk og pasientbehandling. Bedre ressursutnyttelse og pasientlogistikk, samt redusert pasienttransport IKT-systemene skal støtte prosessene og gi enkel tilgang på informasjon nødvendig for god og effektiv planlegging. Dette skal sikre effektiv bruk av og koordinering av personell, arealer og utstyr slik at pasientene bruker minst mulig tid på sykehusoppholdet. Elektroniske verktøy skal også kunne erstatte behov for personlig oppmøte og redusere unødig pasienttransport, gjennom kommunikasjon til og fjernbehandling av pasienter. Bedre prioriterings- og gjennomføringsevne Organisering og styring av IKT-området skal sikre foretaksgruppens evne til å prioritere, utvikle og gjennomføre prosjekter på en god måte innenfor gitte økonomiske rammer. Gjennomgående prioriterings- og beslutningsprosesser skal beskrives og etableres. IKT-strategi Helse Midt-Norge, Del II, Handlingsplan versjon 0.9 Side 7 av 19

40 4 HANDLINGSPLAN Nedenfor presenteres de strategisk viktigste tiltakene innenfor de ulike tiltaksområdene som handlingsplanen er delt inn i, jfr. kapittel 2. For hvert tiltaksområde presenteres først planlagte tiltak og hvilke strategiske hovedmål disse understøtter, før viktige forhold knyttet til det enkelte området kort kommenteres. Tiltakene er ikke innbyrdes prioritert. Tiltak 1.1 må påstartes tidlig i perioden for å kunne fullføres innenfor perioden. 4.1 TILTAKSOMRÅDE 1 PASIENTBEHANDLING OG SAMHANDLING Følgende hovedtiltak planlegges innenfor dette området: Tiltak # Tiltak 1.1 Bytte ut elektronisk pasientjournal og pasientadministrativt system 1.2 Videreføre arbeidet med standardiserte pasientforløp 1.3 Gjennomføre kompetanseløft for bruk av kliniske systemer 1.4 Videreføring av samhandlingstiltak (meldingsløft) og tiltak knyttet til myndighetskrav Strategisk hovedmål som understøttes av tiltaket Standardisering Informasjonsdeling gjennom hele pasientforløp Journalsystemer i strukturert form og med aktiv beslutningsstøtte til klinisk aktivitet Bedre ressursutnyttelse og pasientlogistikk, redusert pasienttransport Standardisering Informasjonsdeling gjennom hele pasientforløp Standardisering Bedre ressursutnyttelse Standardisering 1.5 Innføre ekurve Standardisering 1.6 Etablere klinisk arbeidsflate for prioriterte systemer Informasjonsdeling gjennom hele pasientforløp Journalsystemer i strukturert form og med aktiv beslutningsstøtte til klinisk aktivitet Bedre ressursutnyttelse og pasientlogistikk, redusert pasienttransport Standardisering Informasjonsdeling gjennom hele pasientforløp Systemer for elektronisk pasientjournal og pasientadministrative systemer 1 må byttes ut. Tiltaket er avgjørende for realisering av hovedmålene. Behovet for systemskifte er også knyttet til brukervennlighet, avtalemessige forhold og status på teknisk plattform. Ny løsning må gi mulighet for at pasienten/pårørende kan bidra i behandlingsforløpet. 1 Systemer som vil berøres av dette vil være Doculive (pasientjournal/hovedjournal), Natus (fødejournal), Anin (anestesi-/antensivjournal), RUS-data (pasientjournal for rus), BUP-data (pasientjournal for barneog ungdomspsykiatri), ROS (rekvisisjon og svar), PAS (pasientadministrativt system), OpPlan (operasjonsplanlegging), KA (klinisk arbeidsflate) samt en rekke mindre fag- og journalsystemer. IKT-strategi Helse Midt-Norge, Del II, Handlingsplan versjon 0.9 Side 8 av 19

41 Egnet tidspunkt for slikt bytte har eksterne avhengigheter, og bør skje koordinert med nasjonal framdrift for Én journal. I Meld. St. 9 ( ) Én innbygger én journal beskriver regjeringen et målbilde for Én journal som vurderes å ha godt samsvar med Helse Midt-Norges IKT-strategi. Det legges vekt på pasientens eierskap til egen journal, særlig mulighet til å lese egen informasjon. Meldingen vektlegger også behovet for god informasjonsdeling mellom ledd i helsetjenesten. Helse Midt-Norge beskrives i samme stortingsmelding som en egnet region for utprøving av Én journal, og ble i foretaksmøte 30. januar bedt om å foreslå en plan for slik utprøving. Helsedirektoratet fikk på samme tid oppdrag om et utredningsarbeid i samarbeid med sektoren, for å vurdere alternative løsninger/konsepter for Én journal. Helseforetak i Helse Midt-Norge arbeider aktivt med standardiserte pasientforløp. Arbeidet bør videreføres og intensiveres, spesielt med hensyn til standardisering på tvers av helseforetak og øvrige deler av helsetjenesten. Arbeidet bør knyttes tettere opp mot utvikling på IKT-området. For å sikre riktig og standardisert bruk av eksisterende og nye systemer, gjennomføres et kompetanseløft. Dagens omfang av samhandlingstiltak (først og fremst nasjonalt meldingsløft) er nødvendig for kontinuerlig å utvikle samhandlingen. Utvikling av ekurve for komplett papirløs dokumentasjon ble startet i forbindelse med bygging av nytt St Olavs Hospital. ekurve inneholder en strukturert journal med støtte til standardiserte pasientforløp, basis beslutningsstøtte og forordning inkludert legemidler. Legemiddelhåndtering i ekurve er planlagt å danne grunnlaget for e-resept og sammenhengende sporing av legemiddelforordning samt kvalitetssikring gjennom «lukket medikasjonssløyfe». ekurve er utprøvd i første halvår 2013 ved pilotdrift i flere kliniske avdelinger i regionen. Evaluering av pilot e-kurve vil være avgjørende for videre innføring. Klinisk arbeidsflate «KA» innføres for psykisk helsevern i 2013, og videreutvikles for somatikk. Klinisk arbeidsflate gir et nytt brukergrensesnitt for pasientadministrativt system, felles innlogging til flere systemer og øker pasientsikkerhet ved at kontekst (samme pasient) holdes lik på tvers av kritiske systemer. Det gir også sikrere håndtering av ventelister. Tiltak 1.5 og 1.6 må ses i sammenheng med gjennomføring av tiltak 1.1. Øvrige forhold I tillegg finnes det på dette området en lang rekke andre systemer. Bruken av systemer skal standardiseres, og antallet holdes på riktig nivå i forhold til kostnad og behov. Systemer med journalinformasjon skal integreres med hovedjournal 2 slik at denne blir komplett. Tiltak som følge av myndighetskrav som, f.eks. offentlig rapportering, endringer i lovverk og forskrifter, kobling mot nasjonale løsninger (kjernejournal, helsenorge.no med flere) må gjennomføres. 4.2 TILTAKSOMRÅDE 2 KLINISK STØTTE Følgende hovedtiltak planlegges innenfor dette området: Tiltak # Tiltak 2.1 Etablere en ny løsning for laboratorietjenestene inklusive anskaffelse av nytt felles produksjonssystem Strategisk hovedmål som understøttes av tiltaket Standardisering Bedre ressursutnyttelse og pasientlogistikk 2 Med hovedjournal menes system eller systemer virksomhetene definerer som hovedjournal og som følger gjeldende lover og forskrifter knyttet til dette. IKT-strategi Helse Midt-Norge, Del II, Handlingsplan versjon 0.9 Side 9 av 19

42 Tiltak # Tiltak 2.2 Fullføre innføring av løsning for legemiddelforsyning 2.3 Etablere felles regionale løsninger for lagring og presentasjon av medisinske bilder, kliniske svar og andre medisinske data Strategisk hovedmål som understøttes av tiltaket Standardisering Bedre ressursutnyttelse Standardisering Informasjonsdeling Pasientlogistikk Helse Midt-Norge skal etablere en ny, helhetlig systemportefølje for laboratorietjenestene. Behovet er knyttet til brukervennlighet, avtalemessige forhold og status på teknisk plattform. Dette gjennomføres i sammenheng med vurdering av organisering innenfor området. Tidspunkt for etablering må avstemmes med bytte av elektronisk pasientjournal og pasientadministrativt system (tiltak 1.1). Det bør vurderes om ny systemportefølje skal omfatte samhandling med primærhelsetjenesten for rekvisisjon og svar av laboratorieprøver. Automatisert legemiddelforsyning er under innføring på St. Olavs Hospital. Løsning skal også innføres ved de andre helseforetak, graden av automatisering vurderes. HMN har i dag mange fagsystemer som produserer informasjon (svar, bilder og andre data inkludert medisinteknisk utstyr) som bør være en del av pasientens journal. Denne informasjonen skal lagres som en del av hovedjournalen eller det skal framgå av denne hvor den er lagret. Denne informasjonen skal i ettertid gjøres tilgjengelig på en enkel og funksjonell måte for helsepersonell som har behov for det. Informasjon skal lagres strukturert og tilgang/logging skal være i henhold til gjeldende forskrifter. Dette gjelder også data fra private helseaktører. Øvrige forhold Dagens løsning for billeddiagnostikk (PACS / RIS) videreføres. 4.3 TILTAKSOMRÅDE 3 FORSKNING, INNOVASJON OG UTDANNING Følgende hovedtiltak planlegges innenfor dette området: Tiltak # Tiltak 3.1 Etablere strukturert pasientjournal (jfr. tiltak 1.1) som basis for datagrunnlag 3.2 Etablere tjeneste og plattform for IKT-støtte til forskning 3.3 Bidra til at utdanning av helsepersonell gir grunnleggende IKT-kompetanse og IKT-forståelse Strategisk hovedmål som understøttes av tiltaket Standardisering Journalsystemer i strukturert form Standardisering Bedre ressursutnyttelse Standardisering Bedre ressursutnyttelse Bedre prioriterings- og gjennomføringsevne En strukturert og standardisert pasientjournal, felles for helsetjenesten, vil være det viktigste redskapet for å sikre godt datagrunnlag for kvalitetsforbedring og forskning (jfr. tiltak 1.1). Det skal etableres en tjeneste som leverer sikker håndtering av forskningsdata, tilstrekkelige IKT-verktøy (plattform) og veiledning knyttet til IKT og forskning. Dette inkluderer også verktøy for innsamling av data fra pasienter og pårørende. Helse Midt-Norge skal bidra til at utdanning av helsepersonell gir grunnleggende IKTkompetanse og IKT-forståelse. IKT-strategi Helse Midt-Norge, Del II, Handlingsplan versjon 0.9 Side 10 av 19

43 4.4 TILTAKSOMRÅDE 4 ADMINISTRATIV STØTTE OG LEDELSESINFORMASJON Følgende hovedtiltak planlegges innenfor dette området: Tiltak # Tiltak 4.1 Gjennomføre program for logistikk- og økonomisystem 4.2 Etablere løsning for forbedret virksomhets- og risikostyring Strategisk hovedmål som understøttes av tiltaket Standardisering Bedre ressursutnyttelse Standardisering Bedre ressursutnyttelse 4.3 Etablere oversikt over opplæring og sertifisering Standardisering 4.4 Vurdere kvalitets- og prosedyresystem i sammenheng med strukturert pasientjournal med beslutningsstøtte Bedre ressursutnyttelse Standardisering Beslutningsstøtte til klinisk aktivitet Bedre ressursutnyttelse 4.5. Integrere aktivitetsplanlegging og ressursstyring Bedre ressursutnyttelse og pasientlogistikk Pågående prosjekt for anskaffelse av nytt logistikk- og økonomisystem videreføres og vil tilfredsstille dagens behov innenfor økonomi, regnskap og varelogistikk. Løsningen kan på sikt vurderes utvidet til å omfatte andre logistikkprosesser (legemidler, andre). Løsningen vil ikke dekke pasientlogistikk. Det skal etableres bedre løsninger for ledelsesinformasjon med utgangspunkt i datavarehus der kliniske og administrative data sammenstilles. Løsning for risikostyring skal inkluderes i dette. Det skal initielt gjøres gjennomgang av styringsbehovet, deretter etablering av løsning. Helse Midt-Norge skal etablere løsning for registrering og oppfølging av opplæring og sertifiseringsstatus for ansatte. På sikt skal det etableres en integrert systemløsning innenfor HR-området hvor rekruttering og kompetansehåndtering inngår. Kvalitets- og prosedyresystem vurderes i sammenheng med strukturert pasientjournal med beslutningsstøtte. Det skal legges til rette for at aktiviteter og ressurser planlegges i parallell. Øvrige forhold Dagens løsninger for intranett, ekstranett og internett bygges det videre på. Standardisering av innhold og design fortsetter. Sak- og arkivsystem er i dag ikke felles i hele regionen, men dette anses ikke som kritisk. I tillegg finnes det på dette området også en lang rekke andre systemer. Bruken av systemer skal standardiseres, og antallet holdes på riktig nivå i forhold til behov og kostnad. Innenfor HR-området vil det løpende komme nye myndighetskrav som krever systemtilpasninger. IKT-strategi Helse Midt-Norge, Del II, Handlingsplan versjon 0.9 Side 11 av 19

44 4.5 TILTAKSOMRÅDE 5 TEKNOLOGI OG INFRASTRUKTUR Følgende hovedtiltak planlegges innenfor dette området: Tiltak # Tiltak 5.1 Videreføre infrastrukturløft og trådløst nett Standardisering Strategisk hovedmål som understøttes av tiltaket Informasjonsdeling Bedre ressursutnyttelse og pasientlogistikk 5.2 Etablere sikker identitets- og tilgangsstyring Standardisering 5.3 Revidere eksisterende teknologistrategi til en ny teknologiplan for HMN 5.4 Samordne prioritering av Medisinteknisk utstyr og IKT Informasjonsdeling Standardisering Standardisering Gjennomføringsevne Prosjekt for trådløst nett og infrastrukturløft fullføres. Dette er nødvendige oppgradering av «grunnmur» knyttet til IKT samt forbedret funksjonalitet for intern kommunikasjon og samhandling (PULS). For å gi sikker og riktig tilgang til helseinformasjon på tvers av systemer og organisasjon skal arbeid med identitets- og tilgangsstyring videreføres. Det gjelder både tekniske løsninger og organisatoriske tiltak. For mer detaljer rundt teknologi og bruk av dette utarbeides en årlig teknologiplan. Med dagens sammensmeltning av IKT og Medisinsk teknikk bør standardisering og prioritering innenfor disse områdene skje felles og samlet. Øvrige forhold Nødnett prioriteres i henhold til nasjonal framdrift. Nye tjenester mot pasienter og pårørende kan kreve nye eller tilpassede teknologiske løsninger. 4.6 TILTAKSOMRÅDE 6 VIRKSOMHETSARKITEKTUR Følgende hovedtiltak planlegges innenfor dette området: Tiltak # Tiltak 6.1 Etablere en regional praksis og standard for beskrivelse av virksomhetsarkitektur og revidere eksisterende arkitekturstrategi til en ny arkitekturplan for HMN 6.3 Revidere eksisterende informasjonssikkerhetsstrategi til en ny informasjonssikkerhetsplan for HMN Strategisk hovedmål som understøttes av tiltaket Standardisering Informasjonsdeling Pasientlogistikk Standardisering IKT-strategi Helse Midt-Norge, Del II, Handlingsplan versjon 0.9 Side 12 av 19

45 For å lykkes med IKT-strategien og handlingsplanen er det nødvendig å utvikle både organisasjon, prosesser og teknologi i en sammenheng for å nå målbildene. Dette må beskrives på en standardisert måte i foretaksgruppen og utvikles etter en felles metodikk for å oppnå effekt. Detaljering av praksis, bruk av standarder og andre forhold rundt dette må beskrives i nærmere detaljer i en arkitekturplan Revisjon av bl.a. helseregisterloven krever at det utarbeides nye retningslinjer for informasjonssikkerhet i HMN. Eksisterende planer og strategier må derfor revideres i henhold til dette. 5 STRATEGISKE PREMISSER Gjennomføring av de planlagte tiltakene forutsetter at følgende strategiske premisser er til stede: Kontrollert finansiering Vurderingen er at tiltakene i planen kan gjennomføres innenfor rammene i helseforetaksgruppens langtidsbudsjett vedtatt våren 2013 (se eget kapittel for kostnadsvurderinger). Det er nødvendig med streng prioritering i hele perioden for å unngå alternative forpliktelser, og bygge opp nødvendig kapital. Dette gjelder generelt, men særlig innenfor IKT-området. Tilgang på kompetanse og ressurser Det forutsettes prioritering av personressurser til gjennomføring, herunder nødvendig kompetanseoppbygging. Gjennomføring av tiltak benytter god prosjektmetodikk Vedtatte tiltak gjennomføres i henhold til beste prosjektpraksis og revurderes på basis av prosjektvurderinger etter hver hovedfase. I henhold til beste praksis vil tiltak formulert som etablering av løsning inkludere både tilpasning av arbeidsprosesser og organisering, i tillegg til evt. anskaffelse/innføring av systemer. Innføringsprosjekter har tydelig felles koordinering. Nødvendig/planlagt opplæring gis. Gevinstoppfølging planlegges og gjennomføres Realisering av gevinster krever lokal forankring, ledelsesmessig oppmerksomhet og planlegging. Ny styringsmodell for prioriteringer og gjennomføring er på plass Planen forutsetter at gjennomføring kan skje med basis i ny styringsmodell forankret i linjen, herunder ny porteføljestyring. Følgeforskning av tiltak knyttet til pasientbehandling og samhandling For å kunne vurdere effekten av gjennomførte tiltak og hvordan tiltakene har videreutviklet virksomheten skal det som hovedregel gjøres evaluering og følgeforskning av gjennomførte tiltak. IKT-strategi Helse Midt-Norge, Del II, Handlingsplan versjon 0.9 Side 13 av 19

46 Internasjonale og nasjonale standarder benyttes Gjennomføring skjer i tråd med oppdaterte standarder, herunder krav til informasjonssikkerhet. Alle systemer med pasientinformasjon følger gjeldende krav til logging/sporing. Standardisering Standardisering er et hovedmål, det er tiltak i handlingsplanen og det er en strategisk premiss. Det forutsettes standardisering i henhold til IKT-strategiens Del I Målsetninger gjennom hele kjeden, fra klinisk praksis til IKT-arkitektur. Der IKT-systemer må dele data, skal masterdata forvaltes og fortrinnsvis finnes ett sted. Systemer skal ha sammenheng i pasientforløp, helhetlig arbeidsflate og gjenbruk/deling av informasjon, funksjonalitet og infrastruktur. Dette gjelder også ved vurdering/anskaffelse av nye systemer/infrastruktur, også i byggeprosjekter. Medisinsk/teknisk og allmennteknisk utstyr skal benytte etablerte standarder, herunder standard klienter, nettverk, lagring, drift etc. 6 KOSTNADSESTIMATER OG GEVINSTVURDERINGER I dette kapitlet redegjøres det først for de foreløpige kostnadsestimatene som er gjort for de planlagte tiltakene. Deretter beskrives forventede gevinster av de planlagte tiltakene. 6.1 KOSTNADSESTIMATER Det er gjort kostnadsestimater for de planlagte tiltakene. Nedenfor er dette oppsummert per tiltaksområde: Tiltaksområde Kostnadsestimat (mill kr.) Lavt Høyt Pasientbehandling og samhandling Klinisk støtte Forskning, innovasjon og utdanning Administrativ støtte og ledelsesinformasjon Teknologi og infrastruktur Virksomhetsarkitektur Sum Investeringer i infrastruktur ref. LTB Total inkl infrastruktur Tiltak 1.1 (Bytte ut elektronisk pasientjournal og pasientadministrativt system) er den største investeringen i perioden med henholdsvis lavt/høyt estimat på MNOK 1 000/ Tiltakene og investeringen i infrastruktur vurderes så langt å kunne gjennomføres innenfor rammer gitt i gjeldende langtidsbudsjett for HMN vedtatt i juni Det er nødvendig med streng prioritering i hele perioden for å unngå alternative forpliktelser, og bygge opp nødvendig kapital. Dette gjelder generelt, men særlig innenfor IKT-området. 3 Estimatet er kvalitetssikret i forhold til lignende investeringer. Inkluderer ikke kostnader forbundet med implementering i primærhelsetjenesten/kommuner. IKT-strategi Helse Midt-Norge, Del II, Handlingsplan versjon 0.9 Side 14 av 19

47 Investering i nye IKT systemer vil innebære en økning av IKT driftskostnader inklusive avskrivninger GEVINSTVURDERINGER Detaljerte gevinstvurderinger vil bli gjort i tilknytning til konkrete gjennomføringsprosjekter. I dette kapitlet gis noen overordnede gevinstvurderinger for handlingsplanens tiltaksområder. Gevinstvurderingene bygger på erfaringer fra andre sykehus som har innført en totalløsning for EPJ/PAS. I kapittel 4 ovenfor fremkommer det at hvert av de planlagte tiltakene understøtter en eller flere av de strategiske hovedmålene som er definert i IKT strategien. Alle tiltakene vil således bidra til at det fremtidige målbildet kan realiseres. Innenfor Tiltaksområde 1 Pasientbehandling og samhandling bidrar tiltak 1.1 med det største gevinstpotensialet. Tiltaksområde Pasientbehandling, samhandling Klinisk støtte Forskning, innovasjon og utdanning Administrativ Sentrale gevinster Pasient/innbygger: Høyere kvalitet gjennom færre feilbehandlinger, færre reinnleggelser, reduksjon i infeksjoner og enklere forebygging Reduserte ventetider, redusert liggetid, mindre reisetid og lavere reisekostnader Bedre informasjon gjennom tilgang til egen journal og enklere kommunikasjon med sykehuset Forbedret samhandling rundt pasientforløpene på tvers av nivåene Ansatt: Raskere og bedre tilgang til kliniske data, flere og bedre kvalitetsindikatorer og bedre oversikt over ventetider/fristbrudd Bedre beslutningsstøtte som gir bedre diagnostisering og behandling Økt brukervennlighet og forenkling ved at data registreres kun en gang Sykehus: Forbedret pasientlogistikk og bedre ressursutnyttelse Færre henvisninger til sykehus og færre "ikke møtt Bedre og raskere rapportering Mer effektiv dokumentasjon Økte mulighet for sporing og logging av data og bedre tilgangsstyring Pasient/innbygger: Raskere utvikling av helsetjenesten og økt kvalitet Ansatt: Bedre tilgang på forskningsdata Økt støtte til forskningsvirksomhet Sykehus: Mer effektiv forskning, utvikling av pasientforløp og kontinuerlig forbedring Mer målrettet kompetanseutvikling og kompetanseplaner 4 Gjennomsnittlig avskrivningstid for de aktuelle investeringer antas å være ca 6 år. IKT-strategi Helse Midt-Norge, Del II, Handlingsplan versjon 0.9 Side 15 av 19

48 Teknologi og infrastruktur Tiltaksområde støtte og ledelsesinformasjon Virksomhetsarkitektur Sentrale gevinster Bedre styringsinformasjon Forbedret økonomirapportering, bedre varelogistikk, reduserte varekostnader Bedre kompetansestyring Bedre ressursutnyttelse Mer brukervennlig IKT plattform, økt fleksibilitet, økt mobilitet og forbedret samhandling Fremtidsrettet IKT-grunnmur og solid grunnlag for innføring av nye teknologiløsninger Reduserte kostander til IKT drift Mer effektive kommunikasjonsløsninger Bedre IKT løsninger som understøtter arbeidsprosessene Standardiserte arbeidsprosesser Forbedret IKT-støtte til pasientforløp Gjennomføring av handlingsplanens tiltak forventes også å innebære økonomiske gevinster for foretaksgruppen. Det er så langt ikke gjennomført konkrete gevinstberegninger, men erfaringer fra andre som har gjennomført lignende tiltak er entydige. Et eksempel er fra Kaiser Permanente som hevder å ha hatt betydelige kostnadsreduksjoner som følge av innføringen av en totalløsning for EPJ/PAS. Kostnaden ved å anskaffe og implementere en ny løsning utgjorde i underkant av 10% av årlig totalbudsjett (4 mrd USD av 50 mrd USD). Noen år etter innføringen oppga Kaiser Permanente at de hadde årlige økonomiske gevinster (5 mrd USD) som oversteg kostnaden med å anskaffe og implementere en ny løsning 5. De kvalitative gevinstene som følge av økt pasientsikkerhet og forbedret kvalitet i pasientbehandlingen var også betydelige. 7 RISIKOVURDERINGER I styresak 82/12 som fremla IKT-strategi Helse Midt-Norge Del I, Målsetninger ble det vurdert konsekvenser av ikke å definere mål og iverksette tiltak for å møte de identifiserte utfordringene. Vurderingen konkluderte med at det vil innebære en grunnleggende risiko ikke å iverksette tiltak. Det er gjennomført en overordnet risikovurdering av de planlagte tiltakene som helhet, samt at det er skissert hvordan risikoene kan håndteres. I tilknytning til planlegging og endelig beslutning om å sette i gang hvert enkelt tiltak vil det gjennomføres en mer konkret risikovurdering for det aktuelle tiltaket. Denne vil ses i sammenheng med de gevinster som forventes oppnådd ved å gjennomføre tiltaket slik at det således gjøres en avveiing av risiko vs. gevinster før tiltaket gjennomføres. Nedenfor følger en oversikt over de risikoene som er identifisert og som er felles for alle tiltakene: # Risiko Beskrivelse Håndtering av risikoer 1. Manglende lederforankring og Strategien representerer en kompleks endring som griper - Løpende kommunikasjon og informasjon med ledernivå 5 Presentasjon 8/ ved George C. Halvorson, styreleder og CEO i Kaiser Permanente IKT-strategi Helse Midt-Norge, Del II, Handlingsplan versjon 0.9 Side 16 av 19

49 # Risiko Beskrivelse Håndtering av risikoer forståelse langt inn i organisasjonen, - Involvering av HF-styrer og ikke bare IKT. Krever god ledelse innsikt på alle ledernivå. 2. Motstand mot endring Organisasjonen ønsker ikke så store endringer som det her legges opp til. Ønsker å jobbe som tidligere 3. Manglende kapasitet og kompetanse i prosjektorganisasjonen. 4. Feil valg av IKT løsning 5. Manglende standardisering av prosesser 6. For mange strategiske tiltak ender opp mot høyt kostnadsestimat Ofte krevende å få med klinisk personell i slike prosesser, store prosjekter krever god prosjektledelse Det er mange IKT løsninger i markedet med noe variasjon av funksjonalitet. Erfaringer viser at det velges feil funksjonalitet i en del IKT - prosjekter Ulike prosesser gir ulike krav til IKT funksjonalitet. Ved anskaffelse kan en risikere at systemene bare passer for en del av virksomheten Hvis alle estimat ender opp på øvre estimat er dette over rammen i langtidsbudsjettet - Tydelig lederskap - Tydeliggjøre gevinster - Fokus på og god metodikk for endringsledelse - - Langsiktig allokering av klinisk personell fra alle involverte parter - Bygge en god prosjektorganisasjon tidlig - God kartlegging av behov og krav - Fleksibel avtale med samarbeidspartner som tåler tilpasninger/justeringer - Tydelig prosessdesign før implementering - Bred involvering - Detaljert økonomisk gjennomgang av tiltak før de iverksettes For tiltak 1.1: Bytte ut elektronisk pasientjournal og pasientadministrativt system er det i tillegg identifisert følgende risikoer: IKT-strategi Helse Midt-Norge, Del II, Handlingsplan versjon 0.9 Side 17 av 19

50 # Risiko Beskrivelse Håndtering av risikoer 7. Tilstrekkelig endring av lovverk 8. Nasjonale prosjekter og føringer går i annen retning 9. Manglende styringsmodell som omfatter spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten For å nå ambisjonsnivå trengs det endring av lovverk for å sikre effektiv og god informasjonsdeling Det blir fra HOD og HDir jobbet i et annet tempo eller annen retning enn det HMN ønsker. Har i dag ingen enhetlig styringsmodell for utvikling av IKT i helsetjenesten (på tvers av nivå) - Innspill til lovverksarbeid på hva som er nødvendig for å realisere ambisjonene - Deltagelse i nasjonale fora for å fremme våre behov og forslag til løsninger - Dialog - Etablering av felles styringsmodell med kommunene på et tidlig stadium Hvis planen ikke gjennomføres vil det ha en negativ konsekvens i forhold til foretaksgruppen sine utfordringer knyttet til kravene til dokumentert kvalitet og at ansatte i helsetjenesten blir en knapphetsfaktor. Strategiske mål som kunnskapsbasert pasientbehandling og rett kompetanse på rett sted til rett tid vil også bli mer krevende å oppnå. Effektive standardiserte pasientforløp på tvers av nivå krever også en annen IKT-støtte enn det man har i dag. HMN sitt renomme og tillit i befolkning vil også avhenge av tilgang til informasjon og tjenester som nye IKT-løsninger vil gi. IKT-strategi Helse Midt-Norge, Del II, Handlingsplan versjon 0.9 Side 18 av 19

51 VEDLEGG Det er utarbeidet brukerhistorier for å utdype og konkretisere målbildet fra strategiens Del I, Målsetninger. Brukerhistoriene finnes her: IKT-strategi Helse Midt-Norge, Del II, Handlingsplan versjon 0.9 Side 19 av 19

52 HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET Sak 02/2014 Investeringsbudsjett 2014 Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret for Helse Nord-Trøndelag HF /2014 Saksbeh: Tormod Gilberg Arkivkode: 012 Saksmappe: 2014/204 ADM. DIREKTØRS INNSTILLING: Styret vedtar framlagte investeringsbudsjett for Budsjettet er basert på fastsatte investeringsrammer fra Helse Midt-Norge RHF. Administrerende direktør gis fullmakt til å foreta mindre endringer i investeringsbudsjett for 2014.

53 SAKSUTREDNING: Sak 02/2014 Investeringsbudsjett 2014 VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken Ingen. Utrykte vedlegg i saksmappen HMN styresak 05/2014, Resultat- og investeringsbudsjett GRUNNLAG OG FORSLAG Styret vedtok , sak 67/2013, foretakets driftsbudsjett for I kapittel 7 i saksframlegget hadde vi tatt inn en skisse til investeringsbudsjett for 2014 og opplyste samtidig at vi ville komme tilbake med egen sak til styret om investeringer i 2014 når foretakets rammer på dette området var nærmere avklart. Regionstyret vedtok , sak 05/2014, resultat- og investeringsbudsjett I den saken ble investeringsrammen til HNT i 2014 fastsatt til 57,6 mill kroner. Det er vel 3 mill kroner høyere enn vår skisse til investeringsbudsjett i sak 67/2013 og skyldes blant annet likviditet fra salg av 2 leiligheter på Kvilstad i Levanger. Leilighetene oppfattes ikke lenger å ha en standard og størrelse i samsvar med foretakets behov og foreslås derfor solgt. Salgene vil tilføre foretaket likviditet som kan benyttes til andre investeringer. HMN har godkjent at foretaket får disponere utbrukte midler fra overskudd (ut over resultatkrav) i 2012 på 9,7 mill kroner. Samtidig opplyser HMN at vi ikke vil bli tildelt midler til nytt større medisinsk teknisk utstyr (MTU) eller større bygningsmessige tiltak i Etter særskilt søknad kan foretaket på et senere tidspunkt bli tildelt investeringsmidler til ENØKtiltak. På dette grunnlag framkommer foretakets investeringsramme for 2014 slik: Kontantstrøm til egne investeringer 1000 kr Resultatkrav budsjett Andel avskrivninger (på nyinvesteringer i 2014) Sparing knyttet til pensjon Salg av anleggsmidler (2 leiligheter på Kvilstad, Levanger) Tilgjengelig ny likviditet Overskudd (ut over resultatkrav) i 2012, jf. sak 89/10 i HMN Tildeling fra HMN til større MTU i Tildeling fra HMN til bygningsmessig utviklingsplan for HNT 0 Evt. særskilte midler til ENØK-tiltak? Samlet ramme til investeringer i Helseforetakene har nå fått ansvar og likviditet (gjennom krav til overskudd) til å ivareta investeringer i det meste av medisinsk teknisk utstyr (MTU), teknisk utstyr, mindre bygningsmessige investeringer (bl.a. knyttet til HMS-krav) og til egenkapitalinnskudd i KLP.

54 På dette grunnlag foreslår vi følgende disponering av disponibel investeringsramme for 2014: Disponering av investeringsramme kr Egenkapitalinnskudd i KLP Medisinsk teknisk utstyr (MTU), ekskl. leasing Rehabilitering/vedlikehold bygg inkl. HMS Sum investeringsramme (ekskl. leasing) AVSLUTTENDE VURDERINGER Uten særskilte investeringsrammer fra HMN er foretakets investeringsbudsjett for 2014 svært trangt. Behovet for midler til MTU og rehabilitering/vedlikehold av bygningsmassen tilsier at investeringsrammen burde vært større. Gjennom arbeidet med utviklingsplan for foretaket forventes det at vi skal kunne legge opp til å utvikle sykehusbyggene slik at de kan utgjøre en hensiktsmessig infrastruktur for dagens og morgendagens sykehusdrift. Årlige investeringer burde som et minimum tilsvart årlige avskrivninger på bygg og utstyr. Det tilsier investeringsrammer på om lag 100 mill kroner pr. år. For å kunne dekke opparbeidet etterslep, bør bevilgningene være større enn dette de nærmeste årene. Det er nødvendig med nytt areal for å kunne gjennomføre planlagt utbygging av tilbudet innen rusbehandling i Nord-Trøndelag. Det er også behov for nytt areal til en varig samlokalisering av tilbudet til pasienter med spiseforstyrrelser (RKSF) i Levanger. Disse behovene er sendt over til HMN i forbindelse med rullering av regionens investeringsplaner og langtidsbudsjett. I tillegg til nevnte investeringsformål arbeides det med å avklare innhold, omfang og finansiering av nytt bygg på sykehusområdet i Levanger med bl.a. garasjer til ambulanser og landingsplass for helikopter på taket. Dette prosjektet utredes i samarbeid med Levanger kommune, og de bygningsmessige investeringene vil bli ivaretatt i regi av kommunen. Det arbeides også med planer om nybygg i Namsos for å dekke noen av de samme behovene for Sykehuset Namsos og tilgrensende kommuner.

55 HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET Sak 03/2014 Årlig melding 2013 for Helse Nord-Trøndelag HF Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret for Helse Nord-Trøndelag HF /2014 Saksbeh: Sveinung Aune Arkivkode: 012 Saksmappe: 2014/204 ADM. DIREKTØRS INNSTILLING: 1. Styret for Helse Nord-Trøndelag HF vedtar Årlig melding Styret for Helse Nord-Trøndelag HF forutsetter at oppfølging og gjennomføring av strategi 2020 vil gi ytterligere forbedringer i forhold til faglige og økonomiske utfordringer framover i tid i Helse Nord-Trøndelag HF.

56 SAKSUTREDNING: Sak 03/2014 Årlig melding 2013 for Helse Nord-Trøndelag HF VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken 1. Årlig melding 2013 for Helse Nord-Trøndelag HF til Helse Midt-Norge RHF. 2. Rapportering på særskilte områder i årlig melding (vedlegg 2 og 3 til styringsdokumentet). Utrykte vedlegg i saksmappen 1. Styringsdokument 2013 for Helse Nord-Trøndelag HF 2. Protokoll fra foretaksmøte med Helse Nord-Trøndelag HF Protokoll fra foretaksmøte med Helse Nord-Trøndelag HF Strategi 2016, vedtatt av styret i HNT Samhandlingsstrategien, vedtatt av styret GJELDENDE FORUTSETNINGER Helse Nord-Trøndelag HF fikk overlevert Styringsdokument for 2013 i foretaksmøte Styringsdokumentet bygger på Oppdragsdokument 2013 fra HOD til HMN Strategier og handlingsplaner vedtatt av styret for HMN RHF I tillegg skal Helse Nord-Trøndelag HF følge opp krav fra foretaksmøter og tidligere styringskrav. Årlig melding 2013 er styrets årsrapportering på styringskravene i styringsdokumentet 2013 og protokoll fra Foretaksmøtene med Helse Nord-Trøndelag HF av og I tråd med Helseforetaksloven 34 og Vedtekter for Helse Nord-Trøndelag HF, består årlig melding av: Styrets rapport rapportering på styringskravene hvor det gjøres rede for oppgaveløsning og resultater knyttet til bevilgningen for Styrets planer av strategisk og overordnet karakter som viser hovedtrekkene i framtidig virksomhet i samsvar med vedtatte strategier (3-4 års perspektiv). Årlig melding er styrets viktigste formelle tilbakemelding til eier i forhold til å gjøre rede for hvordan bevilgningen er brukt i inneværende år, og i forhold til å beskrive og begrunne ressursbehovene de neste 3-4 årene. Slik kan man påvirke helsepolitikken, neste års statsbudsjett og påfølgende styringsdokument FAKTISKE OPPLYSNINGER OG DRØFTING Administrerende direktør har i sin oppfølging av eiers samlede styringsbudskap for 2013 lagt til rette for at budskapet skal forankres i helseforetaket. Operasjonalisering og ansvarsavklaring som er foretatt av alle tiltak i styringsdokumentet og 2

57 protokoll fra foretaksmøtet skal sørge for at tiltakene blir fulgt opp og vurdert for iverksetting og gjennomføring samt at nødvendige rapporteringsdata blir levert til rett tid. Ansvarlige skal også sørge for å gjøre risikovurderinger og ha risikostyring på sine områder. HELHETLIG GJENNOMGÅENDE STYRINGSSYSTEM I HELSE NORD-TRØNDELAG HF. Helse Nord-Trøndelag HF etablerte i 2011 et gjennomgående styringssystem med formål å sikre at det er sammenheng mellom mål og handlinger på alle nivåer i foretaket, og at det skapes resultater innenfor målområdene. Systemet består av fem nivåer der man går fra mål og strategier til tiltak og oppfølging. Sentralt i dette systemet ligger oppfølging av styringskravene fra RHF med oversikt over alle mål, oppgaver og tilhørende styringsparametere. Alle punktene i matrisen risikovurderes. I tillegg har Helse Nord-Trøndelag HF utviklet egne styringskort for både foretaks- og klinikknivå. I styringskortet har man følgende fem områder (brukes i egen strategiplan): Pasientbehandling Kvalitet, fagutvikling og forskning Medarbeiderutvikling Samhandling Økonomi og ressursstyring Etter 1. - og 2. tertial i 2013 er undervegsrapporteringen fremlagt for styret i Helse Nord- Trøndelag HF og HMN RHF. Ved årsavslutning rapporteres det i ÅRLIG MELDING på alle 150 mål, oppgaver og tilhørende styringsparametere. For oppfølging i "linjen" av mål, oppgaver og tiltak inngås det klinikkvise oppdragsdokumenter mellom direktøren og klinikklederne. Disse oppdragsdokumentene bygger på styringskortene og følges opp gjennom jevnlige dialogmøter mellom adm.direktør, stabsledere og klinikkledere (med rådgivere). HMN RHF gjennomfører lignende dialogmøter jevnlig med adm.direktør i RHF og adm.direktør i HF som hovedaktører. (Varierende antall ledere/rådgivere deltar sammen med direktørene). For øvrig rapporteres det månedlig gjennom ØBAK (Ø=Økonomi, B= Bemanning, A=Aktivitet, K=Kvalitet) og Statusrapport til RHF. Det legges også frem driftsrapporter i hvert styremøte i HNT. Dette gir oss et sammenhengende system fra strategisk til operativt nivå i helseforetaket. Vi bruker de samme hovedområdene både i strategi 2016 og i styringskortene. Hoveddokumentet ÅRLIG MELDING 2013 er delt inn i fire deler: Del 1: Innledning med hovedoppgaver, verdigrunnlag og visjon samt sammendrag av positive resultater og uløste utfordringer i Del 2: Rapportering på krav i styringsdokument Del 3: Rapportering på krav i foretaksprotokoller. Del 4: Styrets plandokument for de neste 3-4 år. 3

58 Del 1 Innledning Visjon, hovedoppgaver, verdigrunnlag Helse Midt-Norge RHF har utarbeidet følgende visjon (ledestjerne) for foretaksgruppen: PÅ LAG MED DEG FOR DIN HELSE I Nord-Trøndelag bor det vel mennesker. Alle er vi potensielle pasienter og brukere av spesialisthelsetjenester, og hver enkelt skal vite at han blir sett og tatt vare på når behovet melder seg. Visjonen gir også tydelig signal om at den enkelte har et selvstendig ansvar for å ivareta egen helse. Våre pasienter skal møtes med likeverdige, forutsigbare og trygge helsetjenester, uansett pasient- eller sykdomsgrupper. Dette viser vi gjennom vår visjon: - På lag med deg for din helse. Hovedoppgaver De fire første oppgavene er de lovpålagte oppgavene sykehusene har: Pasientbehandling Utdanning av helsepersonell Forskning Opplæring av pasienter og pårørende Helsefremmende og forebyggende virksomhet Ambulansetjenester og pasienttransport Verdigrunnlag Respekt Kvalitet Trygghet Gjennom respekt for den enkelte pasient og høye krav til kvalitet på tjenestene, bidrar vi til trygghet for liv og helse for befolkningen. Verdigrunnlaget utdyper visjonen og er vesentlig for bygging og vedlikehold av foretakets omdømme. Verdiene skal tydeliggjøre og kjennetegne virksomheten og være grunnleggende verktøy for prioriteringer og valg i foretaket. Sammendrag av positive resultater og uløste utfordringer i 2013 Oppnådde resultater i 2013 Helse Nord-Trøndelags pasienter gir blant de beste tilbakemeldingene i landet når pasienttilfredshet måles Trønderne er tryggest i landet nå det spørres om god behandling i sykehus når du trenger det (gjentatte Sentio-målinger) Forskningsaktiviteten er betydelig økt over år. Helse Nord-Trøndelag er fylkets største forskningsleverandør og oppnår publisering i anerkjente internasjonale tidsskrift Helse Nord-Trøndelag har et lite antall liggedøgn for utskrivningsklare pasienter, takket være et godt og institusjonalisert forhold til samarbeidende kommunehelsetjeneste 4

59 Foretaket har gode resultater på en rekke indikatorer som aktivitet somatikk, aktivitet psykiatri, epikriser, kreftforløp for brystkreft pasienter og 30-dagers overlevelse for hjerteinfarkt og hjerneslag. Medarbeiderne i Helse Nord-Trøndelag opplever høy motivasjon i godt arbeidsmiljø (Arbeidsmiljøundersøkelsen i Helse Midt-Norge) Uløste utfordringer i 2013 Driftsmessig krevende med enheter som har en regional rolle, slik som Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser, med kostnadskrevende drift og hovedsakelig lokal finansiering. Pågående prosjekt sammen med kommunene for bedre utnyttelse av DPS Kolvereid. Fortsatt arbeid med utbygginger og ombygginger for å modernisere pasientbehandlingslokalene. Det er arbeidet med en utviklingsplan for Helse Nord-Trøndelag basert på analyser av behov og driftsmessige forhold fram mot Arbeid med å begrense pasientlekkasje til St. Olavs Hospital og revitalisering av prosjektet «Trøndelagsfunksjoner» for å avlaste universitetssykehuset. Økende krav til dokumentasjon og resultater i de kliniske enheter, både som grunnlag for vurdering av kvalitet og for å få kunnskap om konkrete forbedringstiltak i den kliniske behandlingen. Del 2 Rapportering på krav i styringsdokument 2013 Styret i Helse Nord-Trøndelag HF har hatt som sak oppfølging av eiers samlede styringsbudskap i mai og i september (tertialrapporter). Begge ganger foretok styret en samlet gjennomgang og risikovurdering av alle styringskrav i forhold til måloppnåelse og det ble vist til tiltak for oppfølging og områder som krever særskilt oppmerksomhet. Styrets rapport ved årets slutt viser at Helse Nord-Trøndelag HF oppfyller mange viktige resultatkrav og målområder i 2013, men det er også tiltak og resultatmål der nivåsatte krav ikke er innfridd. Måloppnåelse ved årets slutt 2013 Styringsdokument Krav Ikke Igangsatt Krav oppfylt Andel % Krav Oppfylt tiltak Oppfylt Styringsdokument Totalt er det 10 oppgaver hvor krav ikke er oppfylt, 35 oppgaver hvor tiltak er igangsatt og 52 oppgaver hvor krav er oppfylt. Av 97 oppgaver er det 52 oppgaver hvor kravet er oppfylt, noe som gir en måloppnåelse på 54%. Videre er det i tabellen på neste side kort oppsummert de 10 oppgaver og mål som ikke er oppfylt i 2013: 5

60 Aktivitet: - PH aktivitet BUP - Poliklinikk inntekter BUP - TSB Poliklinikk aktivitet** Tilgjengelighet og brukerorientering: - Gjennomsnittlig ventetid < 65 dager Kreftbehandling forløp: - Andel tykktarmskreft pasienter innen 20 dager - Andel lungekreft pasienter innen 20 dager TSB** og Psykisk helsevern: - TSB Brukerstyrte plasser** - Registrering av lovgrunnlag psykiatri Kvalitetsforbedring: - Ingen korridorpasienter Utdanning av helsepersonell - Strategisk handlingsplan for utdanning Kommentar: Måloppnåelse på 89,4% Måloppnåelse på 89,9% Måloppnåelse på 95,1% Se tabellvedlegg til Årlig Melding Kommentar: Akkumulert gjennomsnittlig ventetid 72 dager Se punkt 2.1 i Årlig Melding Kommentar: Pr. 2. tertial 2013: 56,3% (9 av 16)* Pr. 2. tertial 2013: 50% (5 av 10)* Se punkt 2.6 i Årlig Melding Kommentar: Dette gjennomføres ikke innenfor nåværende tilbud i utredningsenheten på 6 senger. Se punkt 2.8 i Årlig Melding Feil ved registeringspraksis er avdekket og korrigert i løpet av Markant fremgang etter dette. Se tabellvedlegg til Årlig Melding Kommentar: Akkumulert andel korridorpasienter i 2013 er ca 2%. Se punkt 2.2 i Årlig Melding Kommentar: Arbeidet er igangsatt regionalt, vi vil der delta i videre arbeid og implementering i Nord-Trøndelag. I HNT vil vi ikke oppnå målet i Se punkt 2.17 i Årlig Melding * Få observasjoner, og i publiseringen på helsenorge.no er tallene fjernet ut fra statistisk forsvarlighet. ** Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige og annen avhengighetsbehandling. Del 3 Rapportering på krav i foretaksprotokoller Foretaksprotokollen av består av 48 mål, oppgaver eller styringsparametere. I tillegg ble det i foretaksprotokollen av tatt inn 5 oppgaver i tillegg. Måloppnåelse ved årets slutt 2013 Foretaksprotokoller Krav Ikke Igangsatt Krav oppfylt Andel % Krav Oppfylt tiltak Oppfylt Foretaksprotokoller Totalt er det 4 oppgaver hvor krav ikke er oppfylt, 16 oppgaver hvor tiltak er igangsatt og 26 oppgaver hvor krav er oppfylt. Av 53 oppgaver er det 33 oppgaver hvor kravet er oppfylt, noe som gir en måloppnåelse på 62%. 6

61 Nedenfor er det kort oppsummert de 4 oppgaver og mål som ikke er oppfylt i 2013 Tilgjengelighet og brukerorientering: - Fristbrudd skal ikke forekomme. Kartlegging av rapportering i spesialisthelsetjenesten: - Foretaksmøtet ba Helse Nord-Trøndelag HF bidra til kartlegging av av omfanget av rapportering i spesialisthelsetjenesten Landsverneplan Helse - oppfølging av verneklasse 1 og 2: - Alle vernede eiendommer skal få påmontert synlig merking som opplyser om vernet. Merkingen skal være utformet i samsvar med felles nasjonale retningslinjer utarbeidet av de regionale helseforetakene. - Helseforetaket må sørge for at vedtatt forvaltningsplan for eiendom i verneklasse 2 blir tinglyst som heftelse på eiendommen. Kommentar: Akkumulert andel i løpet av 2013 var på 4,24% (687 pasienter er avviklet etter fristen). Se tabellvedlegg til Årlig Melding Kommentar: Helse Nord-Trøndelag HF er ikke kjent med at det har kommet noe eget oppdrag knyttet til kartlegging av rapportering i Se punkt i Årlig Melding Kommentar: Nasjonalt nettverk for landsverneplan har så langt ikke tatt beslutning om hvilken merking som skal benyttes. Merking kan gjennomføres på kort varsel når det er besluttet type merking. Forvaltningsplan er oversendt HMN i september. Videre prosess med tinglysning iverksettes når planen er godkjent i HMN, og når nasjonalt nettverk for landsverneplan har lagt føringer for slik tinglysning. Se punkt i Årlig Melding Del 4 Styrets plandokument I Strategi 2020 har Helse Midt-Norge RHF identifisert fire hovedutfordringer som den samlede helsetjenesten vil møte i kommende år: Befolkningens sammensetning og behov endres Tydeligere krav til dokumentert kvalitet Ansatte i helsetjenesten blir en knapphetsfaktor Økonomisk vekst bremses for spesialisthelsetjenesten Basert på utfordringsbildet presenteres fem strategiske mål mot 2020: Styrket innsats for de store pasientgruppene Kunnskapsbasert pasientbehandling En organisering som underbygger gode pasientforløp Rett kompetanse på rett sted til rett tid Økonomisk bærekraft I 2013 og de nærmeste årene vil Helse Nord-Trøndelag HF jobbe systematisk gjennom både egne og regionale prosjekter for å operasjonalisere strategien og bevege seg i retning av de strategiske 7

62 målene. For 2013 har vi valgt å trekke fram følgende prosjekter/oppgaver som et ledd i vårt strategi- og planarbeid: Kapasitet og kompetanse Trøndelagsfunksjoner fase 1 Funksjonsfordeling mellom Helse Nord-Trøndelag og St. Olavs hospital. Utviklingsplan Integrasjon av Rus og Ambulanse Utvikling av IKT-verktøy Lederutvikling Samhandlingsreformen ØKONOMISKE KONSEKVENSER Styrets plandokument viser at Helse Nord-Trøndelag HF står overfor tøffe omstillingskrav i 2014 og i årene framover på i størrelsesorden mill.kr. årlig. Det blir stadig vanskeligere å finne gode tiltak for ytterligere effektivisering av den interne driften. Dersom det i årene framover blir like store reduksjoner i disponible rammer til foretaket som i de senere år (1 2 %), vil det være nødvendig med relativt omfattende driftsomlegginger. Den vedtatte finansieringsmodellen ( Magnussen-modellen ) får først full effekt i 2015, men bebudet økning i basisramme knyttet til ny finansieringsmodell kan imidlertid bli spist opp av økte pasientstrømmer til St. Olavs Hospital. KONKLUSJON Oppfølging av eiers samlede styringsbudskap anses som svært omfattende og krevende innenfor de økonomiske rammer som er stilt til disposisjon. Men også dette året har omstillinger og effektiviseringstiltak som ble satt i verk i 2013 gitt effekt, og man har en foreløpig prognose på et underskudd på ordinær drift på ca. 10 mill. kroner. Det er mange gode resultater innen pasientbehandling, opplæring, utdanning og forskning i De uløste utfordringene er skissert og tiltak er satt i verk i forbindelse med budsjett for 2014 og i pågående prosjekter som et ledd i realisering av vår egen Strategi 2016 og den regionale Strategi Administrerende direktør vil peke på følgende: For Helse Nord-Trøndelag HF er det i tiden framover viktig å ha et tilbud, en kapasitet og en kompetanse/kvalitet på våre tjenester som gjør oss attraktive når pasientene skal velge behandlingssted. For å kunne opprettholde kvaliteten på tilbudene i spesialisthelsetjenesten, må tilstrekkelig antall helsepersonell utdannes og kritisk kompetanse tilføres. Levanger, 17. februar 2014 Arne Flaat Adm. dir. (sign.) 8

63 Årlig melding 2013 for Helse Nord-Trøndelag HF

64 1 Innhold 1 Innhold 2 1. INNLEDNING Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag Sammendrag av positive resultater og uløste utfordringer i RAPPORTERING PÅ KRAV I STYRINGSDOKUMENT Satsingsområder Tilgjengelighet og brukerorientering Kvalitetsforbedring Pasientsikkerhet System for innføring av nye metoder og ny teknologi Samhandlingsreformen Kreftbehandling Behandling av hjerneslag Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige og annen avhengighetsbehandling Psykisk helsevern Habilitering og rehabilitering Behandling av kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati Fødselsomsorg Barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep og annen mishandling Kjeveleddsdysfunksjon Livsstilsrelaterte tilstander Helseberedskap Utdanning av helsepersonell Forskning og innovasjon Forskning Innovasjon RAPPORTERING PÅ KRAV I FORETAKSPROTOKOLL Økonomiske krav og rammebetingelser for Resultatkrav for Styring og oppfølging Organisatoriske krav og rammebetingelser for Endringer i lov om helseforetak mv Informasjonsteknologi og digitale tjenester (ehelse) Tiltak på personalområdet Kartlegging av omfanget av rapportering i spesialisthelsetjenesten 27 2

65 3.2.6 Vurdering av utvidet åpningstid for planlagt virksomhet Internkontroll, risikostyring og krav til forbedring av det pasientadministrative arbeidet Regjeringens eierskapspolitikk Forenklet oppgjørsordning for pasientreiser Utvikling av nødmeldetjenesten Barn som tolk Landsverneplan Helse oppfølging av verneklasse Øvrige styringskrav for Rapportering til Norsk pasientregister (NPR) Øvrige aktuelle saker i Helseberedskap Oppfølging av Meld. St 10 ( ) styrenes og ledelsens ansvar for gjennomgang av virksomheten Tiltak for å utvide sykehusets åpningstid for planlagt virksomhet Eiendom STYRETS PLANDOKUMENT Utviklingstrender og rammebetingelser Utviklingen innenfor opptaksområdet Økonomiske rammeforutsetninger Personell og kompetanse Bygningskapital status og utfordringer Helseforetakets strategier og planer 39 3

66 1. INNLEDNING 1.1 Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag Helse Nord-Trøndelag HF er et helseforetak (HF) i Helse Midt-Norge RHF, og følger de overordna planer, strategier og vedtak som konsernet bestemmer. Visjon Helse Midt-Norge RHF har utarbeidet følgende visjon (ledestjerne) for foretaksgruppen: PÅ LAG MED DEG FOR DIN HELSE I Nord-Trøndelag bor det vel mennesker. Alle er vi potensielle pasienter og brukere av spesialisthelsetjenester, og hver enkelt skal vite at han blir sett og tatt vare på når behovet melder seg. Visjonen gir også tydelig signal om at den enkelte har et selvstendig ansvar for å ivareta egen helse. Våre pasienter skal møtes med likeverdige, forutsigbare og trygge helsetjenester, uansett pasient- eller sykdomsgrupper. Dette viser vi gjennom vår visjon: - På lag med deg for din helse. Hovedoppgaver De fire første oppgavene er de lovpålagte oppgavene sykehusene har: Pasientbehandling Utdanning av helsepersonell Forskning Opplæring av pasienter og pårørende I tillegg har foretaket følgende hovedoppgaver: Helsefremmende og forebyggende virksomhet Ambulansetjenester og pasienttransport Regionale funksjoner Helse Nord-Trøndelag har regionale oppgaver i Midt-Norge på Spiseforstyrrelser for barn- og unge. Lokalsykehus for Nord-Trøndelag samt Roan og Osen kommuner i Sør-Trøndelag og Bindal i Nordland Helse Nord-Trøndelag skal ivareta lokalsykehusfunksjonen for innbyggerne og har som mål å ha et likeverdig tilbud til befolkningen. Verdigrunnlag - Respekt Kvalitet Trygghet Gjennom respekt for den enkelte pasient og høye krav til kvalitet på tjenestene, bidrar vi til trygghet for liv og helse for befolkningen. 4

67 Verdigrunnlaget utdyper visjonen og er vesentlig for bygging og vedlikehold av foretakets omdømme. Verdiene skal tydeliggjøre og kjennetegne virksomheten og være grunnleggende verktøy for prioriteringer og valg i foretaket. 1. Respekt Respekt for at pasienten/brukeren kjenner seg selv og sitt liv best, skal være grunnleggende for alle helsearbeidere og betyr at vi gjennom god kommunikasjon bidrar til at pasientene opplever å bli reelle medaktører i egen behandling. Respekt i ulike relasjoner: Respekt i møtet med pasient og pårørende Respekt for medarbeidere Respekt for samarbeidspartnere Respekt for beslutninger Respekt for samfunnets prioriteringer og tildelte rammer 2. Trygghet Det regionale helseforetaket skal sørge for at befolkningen har tilgang til likeverdige og trygge helsetjenester. Våre pasienter skal være trygge på at avgjørelsene som blir tatt er riktige, uansett ytre rammer. Pasientene skal være trygge på behandleren, behandlingen og behandlingsstedet. Vissheten om at jeg får den hjelp jeg trenger - når jeg trenger den. 3. Kvalitet Fremtidig utvikling og omstilling handler først og fremst om å styrke tjenestenes kvalitet og sikre riktig prioritering. Kvalitet skal være et overbyggende prinsipp for hele strategiutviklingen i Helse Nord-Trøndelag HF. Tjenester av god kvalitet: Er trygge, forutsigbare og sikre Oppleves som trygge, forutsigbare og sikre Er virkningsfulle Involverer brukere og åpner for medvirkning Er samordnet og preget av kontinuitet Utnytter ressursene på en god måte Er fremtidsrettet Er tilgjengelige og rettferdig fordelt Er i tråd med samfunnets prioriteringer og tildelte rammer 1.2 Sammendrag av positive resultater og uløste utfordringer i 2013 Helse Nord-Trøndelag har som ambisjon å være et foretak det blir referert til når det gjelder å oppnå gode resultater. Dette lykkes vi med langt på veg. Årsaken er at helseforetaket oppnår gode resultater på nær sagt alle indikatorer for drift og kvalitet som overordnet myndighet har framholdt, samtidig som vi er særlig framtredende på enkelte områder. 5

68 Vi kan blant annet vise til at - Helse Nord-Trøndelags pasienter gir blant de beste tilbakemeldingene i landet når pasienttilfredshet måles - trønderne er tryggest i landet nå det spørres om god behandling i sykehus når du trenger det (gjentatte Sentio-målinger) - forskningsaktiviteten er betydelig økt over år. Helse Nord-Trøndelag er fylkets største forskningsleverandør og oppnår publisering i anerkjente internasjonale tidsskrift - Helse Nord-Trøndelag er i en egen divisjon når det gjelder liggedøgn for utskrivningsklare pasienter, takket være et godt og institusjonalisert forhold til samarbeidende kommunehelsetjeneste - foretaket har regionens beste resultater på en rekke andre indikatorer som epikriser, fristbrudd mv - medarbeiderne i Helse Nord-Trøndelag opplever høy motivasjon i godt arbeidsmiljø (Arbeidsmiljøundersøkelsen i Helse Midt-Norge) Helse Nord-Trøndelag har bidratt betydelig til konsernets resultater over flere år. Som varslet både til eget styre og til eier, Helse Midt-Norge, ville 2013 bli et særdeles krevende år når det gjelder økonomisk balanse. Foretaket har drevet meget sterk effektivisering over år, og ligger betydelig under landsgjennomsnittet og har lavest kostnadsfaktor i regionen (SAMDATA). Psykiatrien i Helse Nord-Trøndelag skiller seg spesielt ut som en av landets mest effektive. Rammene for driftsåret 2013 krevde ytterligere og betydelig effektivisering. Til tross for vesentlige omstillingstiltak i budsjett og gjennom driftsåret vil Helse Nord-Trøndelag ikke nå økonomisk balanse i 2013 (endelig årsoppgjør ikke avsluttet pt). Helse Nord-Trøndelag har fokus på en rekke utfordringer. - Det er blant annet driftsmessig krevende med enheter som har en regional rolle, slik som Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser, med kostnadskrevende drift og hovedsakelig lokal finansiering. Vi har for øvrig et pågående prosjekt sammen med kommunene for bedre utnyttelse av DPS Kolvereid. - Over tid har Helse Nord-Trøndelag realisert utbygginger og ombygginger for å modernisere pasientbehandlingslokalene. Det gjelder blant annet psykiatribygg i Namsos, en midlertidig ruspost og intensivenheten i Levanger. I 2013 er det arbeidet med en utviklingsplan for Helse Nord-Trøndelag basert på analyser av behov og driftsmessige forhold fram mot Denne vil inngå i grunnlaget for regionale og nasjonale utviklingsplaner/helseplaner. Samtidig peker den på en utviklingsretning for helseforetaket sammen med kommunene, og nødvendige investeringer i tilknytning til dette både i Levanger og Namsos. Når det gjelder Levanger vil dette ivaretas av vertskommunen, mens Helse Nord-Trøndelag blant annet vil leie taket for å etablere nødvendig og hensiktsmessig helikopterlandingsplass ved Sykehuset Levanger. For øvrig analyseres behov innen psykiatri for å håndtere situasjonen knyttet til Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser, samt utvikling av rustilbud i lokalsykehus også i Nord-Trøndelag. - Over tid har St. Olavs Hospital behandlet en økende andel av nordtrøndere. Helse Nord- Trøndelag har arbeidet med å begrense utviklingen, da den verken er hensiktsmessig for 6

69 Helse Nord-Trøndelag eller for St. Olavs Hospital. Det arbeides med en revitalisering av prosjektet «Trøndelagsfunksjoner» for å avlaste universitetssykehuset, samtidig som lokalsykehusene i Nord-Trøndelag styrkes. For 2013 er «lekkasjen» til St. Olavs Hospital redusert i forhold til Hvorvidt dette er tilfeldige variasjoner eller starten på en ny trend er for tidlig å si. Helse Nord-Trøndelag legger imidlertid til grunn at det er nødvendig med lokale og regionale tiltak for å vri pasientbehandling over til Nord-Trøndelag - Store deler av Helse Nord-Trøndelag er nå ISO-sertifisert. Steget over til et ISOsertifisert helseforetak tas gradvis og baseres i høy grad på motivasjon for sertifisering i den enkelte enhet. Jo flere enheter som er sertifisert, jo sterkere synes motivasjonen i organisasjonen å bli. Samtidig øker dokumentasjon og analyser av resultater i de kliniske enhetene, både som grunnlag for vurdering av kvalitet og for å få kunnskap om konkrete forbedringstiltak i den kliniske behandlingen. Det er en sterk motivasjon for faglig høy kvalitet i de kliniske miljøene, og dokumentasjonen gir kjærkomne verktøy til forbedring. Samtidig har Helse Nord-Trøndelag begrensede ressurser til å gjennomføre kartlegginger og analyser av den kliniske hverdagen. 2. RAPPORTERING PÅ KRAV I STYRINGSDOKUMENT 2013 Styringsdokumentet for 2013 består av 97 mål, oppgaver eller styringsparametere. Videre rapporteres på mål og oppgaver etter mal for Årlig Melding gitt av Helse Midt-Norge RHF. 2. Satsingsområder Tilgjengelighet og brukerorientering Mål 2013: Gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten er under 65 dager. Gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter er ved utgangen av desember 2013 på 68 dager. Akkumulerte gjennomsitt for hele året har vært 72 dager. I 2013 har utviklingen i ventetid svinget fra 60 dager i juli til 81 i september, og det er naturlige svingninger gjennom året på grunn av lavere kapasitet i ferier. Det pågår et kontinuerlig arbeid for å holde oversikt over de pasientene der ventetid er særlig kritisk og sikre disse helsehjelp til rett tid og samtidig unngå at de som kan vente, ikke venter unødvendig lenge. Fortsatt fokus på dette er nødvendig for å nå målet. Resultater fra pasienterfaringsundersøkelser er offentliggjort på helseforetakenes nettsider og aktivt fulgt opp. Det er aktiv bruk av brukerundersøkelser i noen klinikker. Metode for og bruk av slike undersøkelser blir fortløpende vurdert i alle klinikker. PASOPP- undersøkelsen årlig gir mye informasjon og blir aktivt brukt til forbedringsarbeid. En egen gruppe følger systematisk opp funnene. PASOPP blir også brukt som et av flere grunnlagsdokument for kontinuerlig forbedringsarbeid i HNT. Kravet er oppfylt. 7

70 Pasienter som skal gjennom omfattende utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten har fått utarbeidet en behandlingsplan som dokumenteres i journal. Planen skal beskrive planlagt pasientforløp med tentative tidspunkter for de ulike delene av forløpet. Planen skal være et arbeidsdokument for pasient og behandler som revideres ved behov. Dette arbeidet er en selvfølgelig del av pasient/ behandler- relasjonen og skal dokumenteres. For pasienten er det en viktig del av retten til medvirkning, til å få informasjon og kunne bidra i og følge med i sin egen utredning og behandling. Det er nødvendig å informere om pasientrettigheter og styrke koordinatorfunksjonen i alle avdelinger og sikre at Individuell Plan blir utnyttet og brukt riktig og med "lav terskel". Dette er et tidkrevende, men viktig område å sikre gode rutiner og praksis på, slik at vi bidrar til trygghet for pasienten og forsvarlig oppfølging hos våre samarbeidsparter. Tiltak i Regional handlingsplan for opplæring av pasienter og pårørende følges opp. Handlingsplan for opplæring av pasienter og pårørende Helse Midt-Norge implementeres og gjøres tilgjengelig for helsepersonell HNT, kommuner og brukerorganisasjoner. Kravet er oppfylt. 2.2 Kvalitetsforbedring Mål 2013: Helseforetakene har utarbeidet planer for implementering av sentrale anbefalinger i relevante nasjonale faglige retningslinjer. Implementering av ny kunnskap og nye metoder, er krevende i praksis. God dialog og tett oppfølging av klinikker, god infrastruktur på formidling av informasjon og lett tilgang på litteratur og oppdatert forskning er basisforutsetningene. Gjennom Innblikk (HNT intranett- sider), gjennom den daglige veiledningen og internopplæringen i hver avdeling og klinikk, gjennom kursing av nytilsatte og kursing regelmessig av våre ansatte, sikres denne implementeringen. Bedre kvalitet i rapporteringen fra psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling til Norsk pasientregister. MyWayToPas 1 skal implementeres. Myway2PAS ble innført i Psykistrisk klinikk juni 2013 som planlagt, og uttrekk av data til NPR gjøres nå fra Myway2PAS. Datakvaliteten har blitt klart forbedret,. Det er fortsatt noen utfordringer knyttet til registrering av tvangsbehandling, men disse har ikke noe å gjøre med den tekniske kvaliteten. Kravet er oppfylt. 100 % av epikriser er sendt ut innen sju dager. Rundt 90 % av epikrisene blir sendt ut innen 7 dager. Epikrisetiden er redusert og stadig flere pasienter får sin epikrise med seg eller sendt til sin henvisende lege/ fastlege innen målet på 7 dager. Alle klinikkene har hatt stort fokus på å både redusere tid til utsending 1 MyWayToPas: IT-løsning for å kunne registrere psykiatridata som skal rapporteres til NPR 8

71 og å holde fast ved godt faglig innhold i epikrisene. Videre tiltak vil være å sikre god flyt i logistikken, sikre godt innhold, sikre riktig legemiddelliste, gi pasienten informasjon og eventuelt koordinator og dokumentere plan for videre oppfølging. Ny rutine for samarbeid omkring epikriser og polikliniske notat er utarbeidet og opplæring gitt høst Implementering av lik prosedyre for alle klinikker gir riktigere tall og bedre sammenligningsgrunnlag, og sikre best mulig utnyttelse av våre systemer. Ingen korridorpasienter. Flere kommuner og legevaktregioner er nå oppe med kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Det viser seg å redusere innleggelsene på medisinske avdelinger litt, og kanskje nok til at vi vil kunne oppleve å unngå korridorpasienter i stadig større grad fremover. Dette sammen med årvåkenhet omkring "faresignaler" og fleksibilitet avdelinger i mellom vil kunne avhjelpe litt og bufre opp noe bruk av korridorsenger. I tillegg er aktiv bruk av våre to DMS med på å hindre mange korridorpasienter. På tross av dette opplever pasienter dessverre en sjelden gang at de må plasseres i korridor for kortere periode. Akkumulert andel korridorpasienter har i 2013 vært ca. 2%. 30-dagers overlevelse etter innleggelse for hjerteinfarkt. Tall fra NPR for 2012 viser tall for 30 dagers overlevelse etter innleggelse for hjerteinfarkt. Nasjonalt nivå er 87,6%. Tall for Sykehuset Levanger er 88,7%, mens tall for Sykehuset Namsos er 86,2%. Samlet sett er vi på nasjonalt nivå. Kravet er oppfylt. 30-dagers overlevelse etter innleggelse for hjerneslag. Tall fra NPR for 2012 viser 30-dagers overlevelse etter innleggelse for hjerneslag. Nasjonalt nivå er 86,6%. Tall for Sykehuset Levanger er 88,4%, mens Sykehuset Namsos har 86,5%. Foretaket ligger derfor samlet sett noe over det nasjonale nivå på 30-dagers overlevelse etter innleggelse for hjerneslag. Kravet er oppfylt. 2.3 Pasientsikkerhet Mål 2013: Alle sykehus og helseforetak implementerer aktuelle tiltakspakker i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender og rapporterer egne resultater. Alle tiltakspakker er gjennomgått og implementert i aktuelle avdelinger. Ikke alle rapporterer i Extranett, noe som heller ikke har ligget som en oppgave fra kampanjens side. Ledelsen i helseforetaket iverksetter tiltak for å følge opp egne resultater i kampanjen, kartleggingen av pasientsikkerhetskultur, meldinger til Kunnskapssenteret og tilsynsrapporter. Helse Nord-Trøndelag HF har fulgt opp egne resultater i kampanjen og gjennomgått resultatene fra Pasientsikkerhetskulturundersøkelsen. Tilsynsrapporter er gjennomgått i 9

72 foretaksledelsen og meldinger til Kunnskapssenteret kategorisert og gjennomgått i foretaksledelse samt Pasient- og kvalitetssikkerhetsutvalget. Kravet er oppfylt. Helseforetaket har utarbeidet planer for løpende opplæring i bruk av pasientadministrative systemer. Helse Nord-Trøndelag har etablert system og rutiner for opplæring av nytilsatte i bruk av EPJ, men har i 2013 hatt større fokus på opplæring og kvaliteten på den opplæring som gies. HMN gjennomførte i en internrevisjon av dette området i alle HF i regionen. Denne rapporten ble høsten 2013 behandlet av styret i HNT og føringer herfra er lagt til grunn for det arbeidet som nå pågår for å få på plass et bedre opplegg for en helhetlig opplæring innenfor EPJ. Kravet er oppfylt. Helseforetaket legger på egnet måte ut informasjon om meldte 3-3 hendelser, samt egne resultater fra journalundersøkelsen. Helseforetaket publiserer meldte 3-3 meldinger til kunnskapssenteret og egne tall basert på journalgranskning etter GTT-metoden på egen hjemmeside, Kravet er oppfylt. Helse Nord-Trøndelag HF skal utføre samstemming av legemiddellister i samarbeid med Sykehusapotekene i Midt-Norge HF. Klinisk farmasøyt-stillingene som HNT HF kjøper hos Sykehusapoteket er økt for Samstemming av legemiddellistene gjøres nå regelmessig på flere avdelinger. Kapasiteten er fortsatt ikke slik at dette er mulig å få til på alle avdelinger, men metoden blir mer og mer kjent og mer og mer del av den daglige kvalitetskontrollen på flere avdelinger. Undersøkelser gjort av sykehusapotekenes farmasøyter viser at det fortsatt er et betydelig forbedringspotensial. Arbeidet med styrking av kvalitetsarbeidet omkring legemiddelhåndteringen, må holde frem. 2.4 System for innføring av nye metoder og ny teknologi Mål 2013: Det er etablert nødvendig kompetanse og metodestøtte for utførelse av minimetodevurderinger i samarbeid med HMN og øvrige helseforetak. Medarbeidere fra HNT har vært på kurs/møter for å lære om mini-hta som metode for vurdering av innføring av nye behandlingsmetoder og/eller ny teknologi. Det er nødvendig at medarbeidere både fra fagavdelingen og fra økonomiavdelingen innehar kompetanse på dette området. Det arbeides videre med tiltak på dette området. 2.5 Samhandlingsreformen Mål 2013: Det er utarbeidet planer for desentralisering av spesialisthelsetjenester i dialog med kommunene. Det legges fram en sak i administrativt samarbeidsutvalg med dette som tema. Dette er også et tema i dialogmøtene med kommuneregionene. 10

73 Helseforetaket samarbeider med kommunene om etableringen av øyeblikkelig hjelp døgn tilbud i kommunene som et alternativ til sykehusinnleggelse. De regionale helseforetakene har bidratt til at nye øyeblikkelig hjelp døgn tilbud i kommunene har en kvalitet som reelt sett avlaster sykehus. Det vises til Helsedirektoratets veileder om kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Det pågår et kontinuerlig arbeid rundt dette, og det startes forhandlinger/utredninger om etablering av nye tilbud i Namdalsregionen, samt Innheredkommunene i Tilbudet er etablert i DMS Inn-Trøndelag, samt DMS Værnesregionen og i Overhalla. På oppdrag av ASU, er det satt ned en arbeidsgruppe som skal foreslå innhold og struktur rundt tilbudene innenfor 5 regioner i Nord-Trøndelag. Det er vurdert om desentraliserte spesialisthelsetjenester bør samlokaliseres med det kommunale tilbudet. Det er betydelig desentral aktivitet ved våre 2 distriktsmedisinske senter (DMS), i tillegg er det etablert desentrale tilbud om dialyse i flere kommuner. Desentrale tilbud i samarbeid med kommunene vurderes kontinuerlig, men HNT har, i tillegg til dialyse-tilbudet valgt å konsentrere den desentrale virksomheten i DMSene. Utover dette pågår det nå et prosjekt rundt DPS Kolvereid hvor dette vurderes. Prosjektet avsluttes i Det er sikret at ordningen med betaling for utskrivningsklare pasienter ikke har endret vurderingen av når en pasient er utskrivningsklar. Dette er et tema som diskuteres fortløpende. Det er pr. dags dato ingen indikasjoner som tyder på at praksis er endret. Det er imidlertid viktig å ha jevnlig fokus på dette også framover. Dette er også tema i alle dialogmøtene mellom HNT og kommuneregionene som avholdes 1-2 g. pr. år. 2.6 Kreftbehandling Mål 2013: Det er gjennomført tiltak for å effektivisere utredning og redusere flaskehalser i forløpene for kreftpasienter. Kontinuerlig forbedringsarbeid og nitid oppfølging av ventelister, gode rutiner omkring mottak og oppfølging av henvisningene, godt samarbeid mellom de ulike involverte avdelingene og forbedringsarbeid PAS- det gir resultater. Det er god oppfølging av regionale PAS- rutiner og bevisstgjøring på den enkeltes rolle for å sikre god oppfølging av forløp som krever ekstra innsats fra ulike avdelinger og klinikker. Kapasiteten på ulike poliklinikker og kapasitet på billeddiagnostikk, er de viktigste flaskehalsene. Tiltak for ytterligere forbedring kan være arbeid for å bedre kvalitet på henvisningene, tverrfaglig samarbeid om utredning, generelt lave ventetider og stor fleksibilitet når mistanke om alvorlig sykdom oppstår. 11

74 80 % av kreftpasienter har forløp innenfor anbefalte forløpstider: o 5 virkedager fra mottatt henvisning til henvisningen er vurdert. o 10 virkedager fra mottatt henvisning til utredning er påbegynt. o 20 virkedager fra mottatt henvisning til start av behandling. Per 2.tertial 2013 var resultatene når det gjelder tid fra henvisning til første behandling: - Tykktarmskreft: 56,3% av pasientene ble behandlet innen 20 virkedager. - Brystkreft: 91,3% av pasientene ble behandlet innen 20 virkedager. - Lungekreft: 50% av pasientene ble behandlet innen 20 virkedager. Kravene har nå vært aktuelle i vel 1 1/2 år. Det arbeides systematisk med å sikre at de pasientene som ikke skal vente, slipper å vente unødig. Holdningsarbeid og felles innsats fra alle involverte både for utredning/ behandling og for logistikk/administrasjon, bidrar til at vi gjør det vi kan for å nå kravene. Tilsynene så langt har vist at vi var nære ved å nå målene i 2012, og bevisstheten og gjennomgangen av våre rutiner gjør at vi er nærmere å nå målene i 2013 (selv om det er små tall og en del variasjon i de tertialvise tallene). Det er iverksatt tiltak for å bedre informasjon til kreftpasienter og koordinere pasientforløpene, for eksempel ved bruk av kreftkoordinatorer. Ingen kan vel si at en blir god nok til informasjon og koordinering, men HNT har etablert koordinerende enhet på HF- nivå, vi har rutiner for tildeling av koordinator til alle kreftpasienter og vi etablerer rutiner for alle avdelinger vedr bruk av koordinator og individuell plan. Vi mener vi har lagt en god struktur for og er på plass i fht dette målet. Bevissthet på bruken av disse hjelpemidlene/ rettighetene til pasienten må styrkes, og her er det et vedvarende holdningsarbeid og opplæring som må til. Det er bygget opp robuste fagmiljøer med økt kapasitet for rekonstruksjon av bryst etter brystkreft. I samarbeid med St Olav, er det etablert tilbud ved HNT HF. Kravet er oppfylt. Det er etablert flere tilbud for pasientopplæring, likemannsarbeid og mestring, herunder pusterom og vardesentre. Det er opprettet arbeidsgruppe ved begge sykehus for planlegging av opplæring av pasienter og pårørende og likemannsarbeid med kreft poliklinikk, medisinsk/kirurgisk klinikk og kreftforeningen. I løpet av 2012 er det i alle HF-ene i regionen arbeidet for å etablere gode rutiner som skal sikre at HMN oppfyller nye krav til forløpstider for kreftpasienter. Det forutsettes at dette arbeidet videreføres i 2013 og at det er etablert dokumenterte rutiner i alle enheter som sikrer korrekt måling av forløpstid i den aktuelle enheten og for pasientens totale forløpstid. Det skal legges særskilt vekt på at dokumenterte rutiner følges ved overføring av pasienter innad i sykehusene, mellom sykehusene og mellom HF-ene i regionen. Dette ansvaret tilligger både avgivende og mottakende enhet. 12

75 HNT HF og de andre HF i Helse Midt- Norge har i felleskap arbeidet for bedring i rutiner i bruk av PAS og nødvendige "workarounds" for å sikre riktige registreringer, oversikt og oppfølging av forløpene. Dette gjelder kreftpasienter, men det sikrer også gode rutiner i alle pasientforløp. Det er laget en plan for gjennomføring av nødvendig opplæring, reopplæring, kontroll og revisjon av implementering. Regionalt samarbeid sikrer at mottakende og avgivende avdelinger og sykehus nå skal ha samme rutiner for dette. 2.7 Behandling av hjerneslag Mål 2013: 20 % av pasienter med hjerneinfarkt under 80 år har fått trombolyse. Det er i gang et større arbeid lokalt og nasjonalt for å sikre at pasientene med hjerneslag får riktig og rask helsehjelp i tråd med gjeldende god praksis. HNT er med i dette arbeidet gjennom Pasientsikkerhetskampanjen og læringsnettverk for hjerneslag. Våre tall kan bli bedre, og det er utarbeidet pasientforløp for pasientene i Nord- Trøndelag som blir implementert i disse dager. Vi er langt fra kravet på 20 % av alle under 80 år med hjerneslag for HNT i 2013 (pr. 2.tertial ,6 %). En gjennomgang av alle detaljer i forløpene vil bli gjennomført for å avklare nødvendige tiltak. 2.8 Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige og annen avhengighetsbehandling Mål 2013: Det er behov for en gjennomgang av den samlede kapasiteten innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og det bør vurderes om det er behov for en ytterligere kapasitetsøkning på feltet, særlig når det gjelder langtidsplasser drevet av ideelle organisasjoner. HNT har gjennomført et arbeid fram mot hvor det er svart ut et mandat i forhold til videreutvikling av lokalsykehusfunksjoner innen rus- og avhengighetsproblematikk. Arbeidet har vært bredt representert fra somatikk, VOP og BUP, og her anbefales økt kapasitet på avrusning, rusakutt og 10 flere senger til døgnbehandling. Dette krever nybygg. Fra utvides antall avrusningsplasser fra 1 til 3-4 i Psykiatrisk klinikk. Det er etablert tilbud om brukerstyrte plasser innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Dette gjennomføres ikke innenfor nåværende tilbud i utredningsenheten på 6 senger. Tilbudet om avrusning og rusakutt utvides fra og her vil våre prinsipper om tilgjengelighet for henvisere og brukere også gjelde. 13

76 Det er etablert systemer ved somatiske avdelinger for å fange opp pasienter med underliggende rusproblemer og eventuelt viderehenvise disse til tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Mandatet er svart ut og det er laget pasientforløp som innbefatter både mottakelse, somatiske avdelinger og VOP og BUP. Her inngår bl. a. flere vurderingspunkt av TSB. Det er gjennomført brukerundersøkelser innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling i alle helseforetak. Det er gjennomført brukerundersøkelse innen TSB. Gjennomgående gode tilbakemeldinger, dette følges opp. Kravet er oppfylt. 2.9 Psykisk helsevern Mål 2013: Akuttberedskap ved DPS er etablert på døgnbasis, eventuelt i samarbeid med andre institusjoner der lokale forhold gjør det nødvendig. Akuttberedskap ved DPS er dekket av; 1. God tilgjengelighet ved DPS på dagtid med mulighet for rask respons. 2. Øvrig akuttberedskap dekkes av klinikkens to vaktlegeenheter, ref. Nord- Trøndelagsmodellen. Alle DPS har etablert ambulante funksjoner der leger og psykologer deltar. Alle klinikkens DPS har ambulant virksomhet også ved leger og psykologer. Andel tvangsinnleggelser er redusert med 5 % i samarbeid med de kommunale tjenestene. Bruken av tvang i HNT er lav i forhold til resten av landet. Tallene for tvangsinnleggelser er så små at små endringer vil føre til forholdsmessige store utslag. I løpet av 2013 har det vært en liten reduksjon (3 stk) i antall innleggelser under 3-2 (tvunget undersøkelse/observasjon) i forhold til 2012 og en økning i antall innleggelser under 3-3 (9 stk) fra 2013 til Disse innleggelsen utgjorde bare 1,9% av innleggelsen i klinikken. Andel tvangsbehandlingstiltak (tvangsmedisinering)er redusert med 5 %. Små tall gjør det vanskelig/umulig å måle godt nok. Små endringer i 2013 i forhold til Det er registrert 39 tilfeller av tvangsmedisinering i løpet av 2013 i HNT. 14

77 2.10 Habilitering og rehabilitering Mål 2013: Det er under etablering et regionalt prosjekt som har til hensikt å avklare helseforetak og kommuners behov for rehabilitering og samarbeid mellom private rehabiliteringsinstitusjoner og HF/kommuner om pasientforløp. HFene skal bidra til at anbefalinger og vedtak som fattes som følge av dette prosjektet realiseres. HNT er representert i styrings-, prosjekt- og arbeidsgruppe. Det er gjennomført 4 rehabiliteringskonferanser i regionen som benyttes som en del av grunnlaget for anbefalingene i prosjektet. Fremdriftsplan for prosjektet følges, og rapport skal være klar for levering til oppdragsgiver innen slutten av februar Behandling av kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati Mål 2013: Det er iverksatt tiltak for å styrke kunnskapsgrunnlaget om CFS/ME. Arbeidet med CFS/ ME blir i HNT gjennomført ved et tett samarbeid barneavdeling/ BUP og leger med spesiell kompetanse og erfaring med pasientgruppen i medisinsk avdeling på begge sykehus. Det blir drevet systematisk registrering og oppfølging av pasientene og rapport fra oppfølgingen ved BUP er under skriving. Regionalt og tidvis nasjonalt samarbeid om pasientene, vil kunne være viktig for noen enkeltpasienter. Det er ikke etablert faste ambulerende team, da det er individuell oppfølging og vurdering som avgjør om enkeltpasienter eventuelt kan ha behov for et slikt tilbud Fødselsomsorg Mål 2013: Redusert andel fødselsrifter. Foretaket ligger i 2012 veldig nært opp til det nasjonale nivået når det gjelder andel fødselsrifter (både for fødsler med og uten instrumenter). Det har vært en liten økning fra 2011 til 2012 for alle indikatorene for vårt foretak, men HNT har fortsatt det laveste nivået i vår region. Det foreligger ikke oppdaterte kvalitetssikrede tall for 2013, det vil bli rapportert senere i Barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep og annen mishandling Mål 2013: Det er tilstrekkelig kompetanse i helseforetaket og gode rutiner for å ivareta barn som kan ha vært utsatt for seksuelle overgrep og annen mishandling. 15

78 St Olav har spesialkompetanse på dette i Helse Midt-Norge. Barneavdelingen og BUP har rutiner for å avdekke og håndtere slike problemstillinger Kjeveleddsdysfunksjon Mål 2013: Det er gitt behandlingstilbud til pasienter med alvorlig kjeveleddsdysfunksjon som er vurdert og utredet ved det tverrfaglige tilbudet etablert i Helse Bergen HF. Det nasjonale, tverrfaglige kompetansesenteret er kjent. Pasienter med slike problemstillinger forutsettes henvist dit for nødvendig utredning og oppfølging Livsstilsrelaterte tilstander Mål 2013: Helseforetaket rapporterer data om skader og ulykker til NPR. Foretaket etterlyser fortsatt nærmere tilbakemelding fra Hemit når det gjelder datakvalitet på det som er rapportert. Tilbakemeldingen som er mottatt er kun på HNT-nivå og ikke på sykehusnivå. Vi trenger jevnlig tilbakemelding på riktig nivå for å kunne bedre datakvalitet, og dette vil kreve større innsats fra Hemit som er den parten som tar de nødvendige datauttrekk. Helseforetaket har etablert en overordnet ernæringsstrategi i tråd med anbefalinger i faglige retningslinjer fra Helsedirektoratet og Kosthåndboken veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten (Helsedirektoratet 2012). Tett samarbeid mellom kjøkken og kliniske ernæringsfysiologer, samt stor interesse og deltagelse fra noen av de kliniske avdelingene, har gitt HNT mulighet til å utvikle ernæring som pleieindikator. Dette er en viktig del av HNT sin ernæringsstrategi for å skape bevissthet omkring ernæring i daglig behandling og omsorg for pasientene. Et ernæringsutvalg er etablert og ernæringsstrategi er utarbeidet. Ernæring blir et fokusområde for HNT fremover. Kravet er oppfylt. Økt effektivitet i kirurgi mot sykelig overvekt for å gi høyere kapasitet. Kirurgisk klinikk Namsos har i 2013 operert 101 pasienter for sykelig overvekt. Det er nedgang på 40 pasienter fra Årsaken til reduksjonen, er knyttet til en kapasitetsbegrensning på preoperative gastroenterologiske undersøkelser høsten Klinikken har gjennomført egne prosjekter for arbeidsflyt på operasjonsavdelingen og det er etablert standardisert pasientforløp for hele pasientforløpet. Det gjennomføres en kvalitetsstudie hvor alle pasienter som er operert fra 2004 fram til idag inngår. Resultatene så langt er gode. Ventelister håndteres innenfor forsvarlige ventetider og det er ikke fristbrudd. 16

79 2.16 Helseberedskap Mål 2013: Med utgangspunkt i evalueringsrapportene etter terrorangrepet 22. juli 2011 og erfaringer fra øvelser og hendelser, har helseforetaket oppdatert og foretatt nødvendige tilpasninger i sine beredskapsplaner. Helseforetaket har gjennomgått sitt planverk på bakgrunn av rapporten etter 22.juli 2011 og foretatt de nødvendige tilpasninger. Kravet er oppfylt. Det er tatt initiativ til felles trening og øvelser med andre nødetater og frivillige organisasjoner. Det er gjennomført øvelser i regi av LRS-øvingsforum. Dette samarbeidet inkluderer både Fylkesmannen, kommuner, andre nødetater og frivillige organisasjoner. Kravet er oppfylt Utdanning av helsepersonell Mål 2013: Foretaksgruppen skal lage en Strategisk handlingsplan for utdanning i samarbeid med utdanningsinstitusjonene og primærhelsetjenesten. Planen skal beskrive mål, organisering, ansvar og tiltak. Helse Nord-Trøndelag HF skal bidra i utviklingen av handlingsplanen og implementere besluttede tiltak. Arbeidet er igangsatt regionalt, vi vil der delta i videre arbeid og implementering i Nord- Trøndelag. HNT vil vi ikke oppnå målet i Rask og effektiv tilsettingsprosess for turnusleger i samarbeid med aktuelle kommuner. Vi har hatt lokal tilsetting av turnusleger i 3 runder, og våre interne prosesser fungerer godt. HNT har nådd målet i Antall turnusplasser for fysioterapeuter er økt, jf. kap. 732, post 70 Særskilte tilskudd (Turnustjeneste i sykehus for leger og fysioterapeuter). Helse Nord-Trøndelag HF øker for turnusåret august 2014 til august 2015 antall turnusplasser fra 5 til 7 plasser, dvs en økning på 2 plasser. Kravet er oppfylt. Helseforetaket har bidratt til kompetanseutveksling og kompetanseoppbygging i en forsterket kommunehelse- og omsorgstjeneste, spesielt innen geriatri, nevrologi, habilitering/rehabilitering, psykisk helse og rusmiddelavhengighet. Dette som en oppfølging av lovpålagte samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommune. 17

80 Det er igangsatt et arbeid med å etablere en struktur for hospiteringsordninger. Det er også flere prosjekter og utvikling av felles pasientforløp sammen med kommunene, bla. prosjektet fastlegen som samhandlingsjoker, og ambulant slagbehandling. Videre har fagnettverkene fått en forankring i samarbeidsorganet (ASU). Dette er et pågående arbeid hvor det er viktig å etablere en overordnet struktur for kompetanseutveksling slik at tilbudene etableres ut fra behov innmeldt fra kommuner og HF i fellesskap, og hvor utdanningsinstitusjonene også er med. Det etableres nå et samarbeidsorgan med høyskolene hvor både kommuner og HF er representert Forskning og innovasjon Forskning Mål 2013: Det er iverksatt tiltak for å øke forskning på pasientsikkerhet. Pasientsikkerhet er indirekte et forhold som all forskning som skjer i spesialisthelsetjenesten har som fokus i siste instans. Minst 40 prosent av publikasjonene fra 2013 i Helse Nord-Trøndelag HF har internasjonalt samarbeid (en eller flere utenlandske medforfattere). Oversikt vil først være klar i løpet av 1. tertial Det blir ved tildeling av forskningsmidler og i veiledning til aktuelle forskere, understreket mulighet for internasjonalt samarbeid og satsing på publikasjon internasjonalt. Resultater fra tidligere år viser at ca. 40% av artiklene har internasjonale medforfattere. Sannsynligheten for at målet på 40% oppnås i 2013 anses derfor stor. Minst 20 prosent av artiklene fra 2013 i Helse Nord-Trøndelag HF var på nivå 2 eller 2a (publisert i tidsskrifter vurdert å ha høy kvalitet og relevans). Oversikt vil være klar i løpet av 1. tertial Resultater fra 2012 viser at ca 25% av artiklene var på nivå 2. Sannsynligheten for at det målet også skal oppnås i 2013 anses derfor stor Innovasjon Mål 2013: Helseforetakene skal legge til rette for innovasjon. HNT har samarbeid med TTO/ NTNU for innovasjon. Viser til informasjon på TTO sine hjemmesider. 18

81 3. RAPPORTERING PÅ KRAV I FORETAKSPROTOKOLL Foretaksprotokollen av består av 48 mål, oppgaver eller styringsparametere. I tillegg ble det i foretaksprotokollen av tatt inn 5 oppgaver i tillegg. Videre rapporteres på mål og oppgaver etter mal for Årlig Melding gitt av Helse Midt-Norge RHF. 3.1 Økonomiske krav og rammebetingelser for Resultatkrav for 2013 Mål 2013: Helse Nord-Trøndelag HF skal gå med overskudd i 2013 og sikre at den samlede ressursbruken til drift og investeringer og bruk av driftskreditter holdes innenfor vedtatt rammer og resultatkrav. (Krav jfr. styringsdokument 46 mill kr) Regnskapsresultatet for 2013 vil ikke være klart før medio februar Oversikt over status ved årsskiftet indikerer at driftsresultatet for 2013 vil kunne bli litt lavere enn fastsatt resultatmål på 46 mill kroner. Delmålene knyttet til investeringer og bruk av driftskreditt nås. Lovverket for rettighetspasienter skal overholdes. HNT HF har i dag få fristbrudd, og krav til gjennomsnittlige ventetider og krav til kreftforløp er det stor bevissthet og fokus på. Det er etablert system for å fange opp pasienter som skal ha tilbud om behandling/ utredning gjennom HELFO med egne kontaktpersoner. Innføring av Meldingsløftet har strukturert mottak og vurdering av henvisninger. PAS- rutiner og oppfølging av ventelister er revidert. Informasjonssikkerhet og personvern har høgt fokus Styring og oppfølging Mål 2013: Foretaksmøtet ba om at det ved planlegging og gjennomføring av større endringsprosesser, legges til grunn relevante erfaringer fra tidligere omstillinger både i egen og andre regioner. På dette området gjøres det løpende vurderinger knyttet til behovet for bruk av erfaringsgrunnlag knyttet til planlegging og gjennomføring av større endringsprosesser. Foretaksmøte forutsatte at Helse Nord-Trøndelag HF viderefører forbedringsarbeidet som sikrer at foretaket oppnår varige kostnadsreduksjoner på løpende drift. 19

82 HNT arbeider stadig med kostnadsreduserende tiltak for å oppnå varige kostnadsreduksjoner. Dette arbeidet er særlig knyttet til arbeidet med årsbudsjetter, men det søkes også å implementere arbeidet som kontinuerlige forbedringsprosesser. I budsjettet for 2013 er det utarbeidet tiltak for vel 52 mill kroner, mens budsjettet for 2014 har effektivitseringstiltak for om lag 58 mill kroner. Resultatene viser at det er en måloppnåelse på disse tiltakene på mellom 70 og 75 %. Foretaksmøtet ba helseforetaket sikre at den medisinsk kodingen er faglig korrekt og ikke benyttes for å øke inntjeningen i strid med god faglig praksis og hensiktsmessig organisering. I løpet av 2013 er det gjort flere tiltak for å bedre kvalitet på medisinsk koding i foretaket. Organisering av kodesekretærer i klinikkene, nye rutiner knyttet til arbeidsmetodikk og arbeidsfordeling mellom klinikk og stab og i tillegg er vi i gang med en ROS analyse av selve prosessen med å sikre god medisinsk koding. Foretaksmøtet ba helseforetaket sette i verk organisatoriske og/eller økonomiske tiltak for å sikre at målsettingen om at det ikke skal være korridorpasienter fylles. Foretaksmøtet ba helseforetaket rapportere særskilt på dette innen 15.mai Foretaket rapporterte særskilt på korridorpasienter direkte gjennom pkt i styringsmatrisen for 1.tertial Viser videre til punkt 2.2 Kvalitetsforbedring. 3.2 Organisatoriske krav og rammebetingelser for Endringer i lov om helseforetak mv. Mål 2013: Foretaksmøtet ba helseforetaket foreta nødvendige tilpasninger for å følge opp endringene i lov om helseforetak, jf. Prop. L 120 ( ) og Innst. 62 L ( ). Styreinstruks var styresak i mai 2013 og styrevedtektene er gjennomgått Informasjonsteknologi og digitale tjenester (ehelse) o IKT-strategi i Helse Midt-Norge Mål 2013: Foretaksmøtet ba Helse Nord-Trøndelag HF om å bidra videre i arbeidet med ferdigstilling av IKT-strategi Del II Handlingsplan. Foretakets medarbeidere har deltatt både i det regionale IKT-strategiprosjektet, og i forskjellige arbeidsgrupper tilknyttet prosjektet og vi har et bestemt inntrykk av at våre ansatte har bidratt aktivt i det arbeidet er gjort og som har ledet frem til at HMN i 2013 fikk 20

83 på plass en regional IKT-strategi og som blir førende for det videre arbeidet med å få på plass nye og mer tidsriktige IKT-løsninger i regionen. Foretaksmøtet forutsatte at Helse Nord-Trøndelag HF i sitt arbeid med organisering av IKT-kjeden legger til rette for gode interne prioriteringsprosesser med nødvendig forankring i egen organisasjon slik at foretaket gir tydelige og begrunnede innspill til den regionale prioriteringsgruppen for IKT-systemutviklingsprosjekter. I budsjettet for 2013 ble det avsatt midler til en ny stilling som EPJ-rådgiver og som ble tilsatt så fort sluttrapporten forelå fra det regionale IKT-strategiprosjektet. Denne stillingen kom på plass mot slutten av året og blir tett knyttet opp til arbeidet med å styrke bruken av IKT innfor den kliniske virksomheten i HNT. I tillegg vil den nye EPJ-ressursen bli sentral i det videre arbeidet med å revitalisere foretakets Superbruker organisering. Foretaksmøtet forutsatte videre at Helse Nord-Trøndelag HF legger til rette for en samlet prioritering av såkalt "småskrittsutvikling" og mindre IKT-oppgaver som bestilles via "oppdragsprosessen" til HEMIT, slik at også denne utviklingen holdes innenfor vedtatte rammer (økonomi og utviklingsressurser), og at prioriteringen av disse ses i sammenheng med de regionale IKT-systemutviklingsprosjekter, samt understøtter de langsiktige, strategiske hovedmålsettingene. Helse Nord-Trøndelag har en etablert ordning for en samlet prioritering innenfor for disse områdene. Samarbeider forøvrig tett med de andre HF'ene rundt prioritering innenfor de store IT-systemene som Doculive, PAS, NSKL, PACS-RIS m.fl., der foretakene sine systemeiere og representanter i de regionale brukerfora er tett involvert. Oversikt over bestillinger fra HNT inn til oppdragsprosessen i Hemit, blir fulgt opp i de månedlige kundemøtene. Oppdragene kontrolleres slik at de er i overensstemmelse med de langsiktige og strategiske hovedmålsetningene som er etablert i Helse Midt-Norge. Foretaksmøtet forutsatte at Helse Nord-Trøndelag HF videreutvikler egen kompetanse og kapasitet mht å delta i spesifisering og testing av ulike systemutviklingsprosjekter, samt i innføringsfasen. Foretaket jobber med å styrke ressursene og kompetansen i forholdet til å delta i fremtidige regionale testløp, samt å delta i interne innføringsløp rundt regionale prosjekter. For 2013 er det brukt betydelige ressurser for å gjennomføre testing av nye versjoner samt planlagte piloter og innføringsløp på regionale prosjekter. Videre har vi bidratt aktivt til innføringen av Puls, der HNT var det første sykehusforetak som fikk innført denne løsningen i HMN. Innføringen av Puls gikk ikke som planlagt, ved at flere ting ikke var testet tilstrekkelig i forkant. Hemit har derfor mye å lære av det som ble avdekket gjennom innføringen av Puls i HNT og som ikke har gått som forventet. Ikke minst gjelder dette å risikovurdere ting i forkant og at en stopper innføringen tidligere når ting ikke fungerer som planlagt. 21

84 Foretaksmøtet forutsatte at Helse Nord-Trøndelag HF legger til grunn felles prioriteringer i IKT innføringsplaner. Ved større prosjekter involveres foretaksledelsen i prosessen i forkant av innføringen, i tillegg til at den lokale styringsgruppen for innføring av IKT i HNT er tett på i innføringen. Foretaksmøtet forutsatte at driftsstyre for Hemit er etablert fra 1. mai 2013 og at nødvendige organisatoriske tilpasninger av IKT-funksjonen i Helse Nord-Trøndelag HF da er gjennomført. Det bes om særskilt rapportering på de endringer som er gjort, herunder en beskrivelse av funksjoner med tilhørende ansvar innen samme dato. HNT har meldt tilbake til HMN om at IT-sjef representerer foretaket i dette styret. ITsjef har et delegert ansvaret i forholdet til representasjon i Hemit driftsstyre og rapporterer direkte til administerende direktør i foretaket i forholdet til de beslutninger som fattes i Hemit driftsstyre. Mål 2013: o Oppfølging av stortingsmeldingen om digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren Foretaksmøtet forutsatte at Helse Nord-Trøndelag HF bidrar inn i arbeidet med èn journal. Det vil bli igangsatt etter ferdigstilt utredning, tidligst i august HNT stiller med de ressursene som kreves for å videreføre arbeidet med en journal, noe vi anser som svært viktig for å komme over i en situasjon der mange av dagens IKT-løsninger blir skiftet ut til fordel for mer moderne og fremtidsrettede systemer. "En borger en journal" er noe HNT støtter fult og helt opp om og som vi ser vil være viktig for å få effektivisert og styrke samhadlingen i rundt pasientbehandlingen både internt og ekstert. Informasjon og forankring av arbeidet med den fremtidige pasientjournalen er godt forankret i ledelsen i HNT. Foretaksmøtet forutsatte at Helse Nord-Trøndelag HF bidrar i pågående utviklingsog innføringsløp, herunder ekurve (inkl e-resept), elektronisk meldingsutveksling og innføring av PULS (2014). Pilot på e-kurven ble startet opp den 10. februar i fjor ved en kirurgisk sengepost og i mottakelsen ved Sykehuset Levanger. Piloten pågikk i de foreskrevne tre månedene og ble etter planen avsluttet i slutten av mai. Helse Nord-Trøndelag har i overensstemmelse med kirurgisk klinikk besluttet å ikke videreføre bruken av e-kurven, ut fra både tekniske og økonomiske forhold, samt at innføring av e-kurven vil kunne forsinke anskaffelsen av en ny og fremtidsrettet journal med 2 år. Det lokale prosjektet for innføring av "Meldingsløftet" har hatt den progresjon som er forventet. Manglende fremdrift det siste halve året skyldes derimot forsinkelser i leveranser fra det regionale prosjektet. 22

85 Innføringen av Puls i HNT ble avsluttet i mai, men feil og mangler som ble avdekket under innføringen var ennå ikke på plass ved utgangen av året. Foretaksmøtet forutsatte at Helse Nord-Trøndelag HF vil bidra til og gjennomføre eventuelle nødvendige systeutviklings- og opplæringstiltak innen IKT som følge av fusjonen med Rusbehandling Midt-Norge HF. Helse Nord-Trøndelag har oppfylt kravet til nødvendig systemtilpasninger og opplæring i IKT som følge av fusjonen av Rusbehandling Midt-Norge den 1. januar Mål 2013: o Innføringen av ny registreringsløsning for psykiatri for rapportering til NPR Foretaksmøtet ba Helse Nord-Trøndelag HF om å ferdigstille innføringen av registreringsløsning for psykiatrien og dermed sikre at vår region fra kan begynne å rapportere komplette data innen psykisk helsevern. Innføring av registreringsløsning for psykiatrien er gjennomført fra 01. september 2013, jfr. punkt 2.2. Mål 2013: o Metodikk og IKT verktøy for helhetlig virksomhetsstyring og risikostyring Foretaksmøtet forutsatte at Helse Nord-Trøndelag HF allokerer egne nødvendige ressurser til arbeidet med utvikling av metodikk og IKT-verktøy for helhetlig virksomhetsstyring og risikostyring i foretaksgruppen. Helse Nord-Trøndelag HF har i 2013 i stor grad bidratt med egne nødvendige ressurser i arbeidet med utvikling av forslag til prosjektplan for helhetlige virksomhetsstyring i foretaksgruppen. Foretaksmøtet forutsatte at ledelsen i helseforetaket aktivt bidrar i arbeidet med utvikling av metodikk og IKT-verktøy for helhetlig virksomhetsstyring og risikostyring i foretaksgruppen. Ledelsen i Helse Nord-Trøndelag HF har bidratt i arbeidet med utviklingen av metodikk og IKT-verktøy for helhetlig virksomhetsstyring og risikostyring i foretaksgruppen. Forslag til prosjektplan leveres RHF i løpet av januar Foretaksmøtet forutsatte at Helse Nord-Trøndelag HF utarbeider forslag til prosjektplan som innbefatter mål, virkemidler og prosess for gjennomføring, og som legges fram for Helse Midt-Norge RHF innen Arbeidet skal skje i nær tilknytning til Helse Midt-Norge RHF, Hemit og ledelsen i alle helseforetak i regionen. 23

86 Helse Nord-Trøndelag HF leverer prosjektplan i løpet av januar 2014, og forslaget er utarbeidet i nært samarbeid med Hemit, RHF og andre HF Tiltak på personalområdet o Ledelse Mål 2013: Foretaksmøtet ba helseforetaket å legge til rette for at ledere i førstelinjen har nødvendig kompetanse og støtte for å ivareta sitt ansvar som leder. LUP ny modul er et utviklingsprogram for alle ledere i HFet. Programmet er kjøpt konsulentbistand fra Høgskolen i Nord-Trøndelag. Programmet er en satsing på oppfølging av ledere individuelt og som del av ledergruppe med mål om å utvikle ferdighet i kommunikasjon som gir resultater, og bygger på Nasjonal lederplattform. Programmet gjennomføres klinikkvis over to år i perioden Fem klinikker er kommet i gang i Evaluering og tilbakemeldinger så langt er at deltakerne opplever programmet som nyttig og at det gir effekt både mot den enkelte leders arbeid og hvordan ledergruppene virker. Mål 2013: o Aktivitetsstyrt bemanningsplanlegging Foretaksmøtet ba helseforetaket om å fullføre og videreutvikle prosessene med årsplanlegging/kalenderplanlegging av aktiviteter og bemanning/ arbeidsplaner. Helse Nord-Trøndelag har innført kalenderplaner for alle yrkesgrupper. Etter 10 år med årsplaner iverksetter nå Helse Nord-Trøndelag et partsammensatt arbeid for å revidere og videreutvikle ordningen med årsturnus. I dette arbeidet inngår bl.a.: avstemme ressursbruken i forhold til planlagt/forventet aktivitet møte fremtidige krav til pasientbehandlingen på kompetanse og kapasitet møte utfordringer knyttet til Arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. Dette arbeidet skal være ferdigstilt medio august Mål 2013: o Krav til tilsettingsforhold Foretaksmøtet ba helseforetaket videreføre arbeidet med å øke andelen faste stillinger, øke stillingsandelen for medarbeidere i deltidsstillinger og tilby flere heltidsstillinger, samt utvikle kunnskapsgrunnlaget på området. Det ble i oktober 2012 vedtatt nye retningslinjer for arbeidet med deltid i HNT. Det er gjort en avtale med foretakstillitsvalgte om unntak i fra tilsettingsprosedyren for tilsettinger klinikkleder kan gjøre av fast ansatte i deltidsstilling som kan tilbys hel stilling. 24

87 Avtalen gjelder ut Deltid blant HNTs fast ansatte har økt litt i 2013, dvs utviklingen fra januar (36,9 %) til desember (37,4 %) har vært negativ. Sammenlignet med desember 2012 (37,4 % ) er det ingen endring. Foretaksmøtet ba om at foretaket fastsetter mål for økning av gjennomsnittlig stillingsprosent for 2013 med utgangspunkt i fastsatt indikator. Det er gjort en endring i datagrunnlaget i HR-kuben i løpet av 2013 for disse indikatorene slik at sammenligningen kun kan gjøres i forhold til utvikling i 2012, ikke tilbake til desember 2010 som var utgangspunktet for fastsetting av måltall. Manglende konkretisering av måltall etter omleggingen av datagrunnlaget for indikatoren sommeren 2013 kan ha gitt mindre fokus og forventning på dette området gjennom året. Mål 2013: o Flere lærlingplasser Foretaksmøtet ba helseforetaket bidra til å sikre flere lærlingeplasser i tråd med målene i Samfunnskontrakt for flere læreplasser. HNT har i mange år hatt et stabilt antall lærlingeplasser. De praktiske fagene som har anledning til å tilby lærlingestillinger, har det i den grad de mener å kunne tilby veiledning og oppfølging. Helsefagarbeiderlærlingene er en relativt ny gruppe, vi har der en stigning fra 12 til 18 lærlinger som har hospitert i 8 uker. Begrensningen er om lærlingene får fri fra sine stillinger i kommunene til å ha en periode av sin lærlingetid i sykehus. HNT har ingen egne stillinger for helsefagarbeiderlærlinger i Mål 2013: o Helsepersonells bierverv Foretaksmøtet ba om at helseforetaket påser at rutiner for bierverv følges og at det rapporteres om status for antall bierverv pr i årlig melding Helse Nord-Trøndelag HF har i sitt arbeidsreglement sagt noe om ansattes plikt til å gi melding om bierverv og andre engasjement i annen virksomhet. Lov om Helsepersonell beskriver en meldeplikt for bierverv ( 19). Ansatte som ikke omfattes av Lov om Helsepersonell har også en selvstendig informasjonsplikt i forhold til å melde fra om bierverv. Fra og med er det innført at ansatte skal melde inn bierverv via Min Arbeidsplan. Pr er det 142 ansatte som har registrert inn bierverv, antall bierverv som er registrert inn er 193 stk. Mål 2013: o Oppfølging av arbeidsmiljøloven Foretaksmøtet ba om at helseforetaket i det videre utviklingsarbeidet tar høyde for tiltak som sikrer robuste fagmiljøer med utgangspunkt i de kriterier som er 25

88 beskrevet i rapporten "kompetanse og kapasitet" (jf styresak 72/12 - styret for HMN RHF). Robusthet i fagmiljøene krever gode analyser lokalt og regionalt over nødvendig kapasitet og kompetanse ut fra funksjonsfordeling og krav. HNT ønsker å ha fortløpende dialog med private avtalespesialister for å samordne og avklare kapasitet og rekrutteringsbehov. HNT sine enkelte klinikker må fortløpende vurdere sine behov, gjennomføre analyser og komme opp med nødvendige tiltak. Disse vil danne grunnlag for søknad ID NR og etter HNT sine egne prioriteringer vedr utlysning/ tilsetting av leger i de ulike klinikkene. Foretaksmøtet ba spesielt om at helseforetaket fortsetter det positive arbeidet som er igangsatt med å redusere avvik fra arbeidstidsbestemmelsene. I løpet av de 10 første månedene har vi hatt en nedgang i antall brudd fra totalt 1634 i januar til 724 i oktober. I samme periode har bruddene knyttet til oppsatt plan blitt redusert fra 699 i januar til 199 i oktober. Ny versjon av RS installert i oktober teller brudd i oppsatt plan på en annen måte enn tidligere, og fanger opp flere brudd enn tidligere. Dette ga en stor økning i bruddene i november og desember. I forhold til bruddårsakene var det hviletid(døgn), samlet arbeidstid og ukentlig fritid som viste kraftige økninger. Slike endringer er veldig beklagelig og burde ikke forekomme. HNT som arbeidsgiver og tjenesteleverandør må imidlertid jobbe videre med utfordringene og rette fokuset mot tiltakene. I forhold til bruken av RS er brukerne bevisst på bruken av systemet i forhold til å forebygge brudd. Dette handler både om å avverge brudd, men også om å ikke bruke unødvendige ressurser i form av overtid. Dette er imidlertid fortsatt en utfordring knyttet til tilgangen på fagkompetente vikarer. I forhold til tiltak knyttet til oppsetting av arbeidsplaner så vises det til tidligere kommentert partssammensatt gruppe for revidering av arbeidet med årsturnus. Mål 2013: o Oppfølging av IA-avtalen Foretaksmøtet la til grunn at helseforetaket arbeider kontinuerlig og systematisk med å etablere tiltak som sikrer at IA-avtalens mål for helseforetaket nås. Delmål 1 i IA avtalen: HNT hadde en målsetting om et nærvær på 93,0 % (fravær på 7,0 %) i Nærværet for HNT for 2013 endte på 92,5 %, dvs. et fravær på 7,5 %. Dette betyr at for foretaket som helhet ble resultatet 0,5 % dårligere enn målsettingen. Tiltak: IA-ledelse med faste månedlige møter med lederne er etablert etter den strukturen som var planlagt. Møtene fortsetter i første halvår Lederne er i gang med oppfølging av sykmeldte med systematisk bruk av fraværsstatistikk. Prosedyre for oppfølging av gravide er ennå ikke innført. Det vil bli jobbet videre med dette i Delmål 2 i IA-avtalen: 26

89 HNT planla å gjøre en klinikk i foretaket til pilot for "Jobbstrategien" som har som målsetting å gi unge funksjonshemmede jobb. Dette er ennå ikke igangsatt, og det vil bli jobbet videre med dette i Delmål 3 i IA-avtalen: Seniorpolitisk handlingsplan er forventet ferdig i løpet av 1. kvartal Kartlegging av omfanget av rapportering i spesialisthelsetjenesten Mål 2013: Foretaksmøtet ba Helse Nord-Trøndelag HF bidra til kartlegging av av omfanget av rapportering i spesialisthelsetjenesten. Helse Nord-Trøndelag HF er ikke kjent med at det har kommet noe eget oppdrag knyttet til kartlegging av rapportering i Vurdering av utvidet åpningstid for planlagt virksomhet Mål 2013: Foretaksmøtet ba Helse Nord-Trøndelag HF bidra i arbeidet med kartlegging og utredning for å vurdere å utvide sykehusets åpningstid for planlagt virksomhet. Viser til nye oppdrag gitt i foretaksprotokollen av som er kommentert under punkt Internkontroll, risikostyring og krav til forbedring av det pasientadministrative arbeidet Mål 2013: Foretaksmøtet forutsatte at helseforetaket arbeider systematisk for å forebygge, forhindre og avdekke svikt/ avvik i de pasientadministrative systemene, og at det etableres rutiner for varsling innad i helseforetaket og rutiner for erfaringsutveksling på tvers av helseforetak i regionen. HNT bidrar i Brukerforum PAS regionalt, det er etablert inntakskoordinator- nettverk og brukerforum lege, sykepleier og administrativt personell. Disse brukerforumene blir brukt aktivt. Foretaksmøtet ba Helse Nord-Trøndelag HF om å sikre at rutiner ved intern henvisning i spesialisthelsetjenesten er i tråd med gjeldende rett innen 1. mai HNT mener at våre PAS- rutiner pr dags dato er i samsvar med gjeldende rett. Vårt PASsystem har noen funksjonelle forhold som det er regionalt fokus på. Noen av disse ble rettet opp ved ny versjon i juni Vi er klar over de funksjonelle mangler som 27

90 eksisterer og mener å ha etablert nødvendige rutiner for å bøte på disse slik at praksis blir rett. Foretaksmøtet forutsatte at det elektroniske systemet for melding om uønskede hendelser er på plass innen 1. juli Systemet skal være integrert i foretakets avvikssystem. Kunnskapssenteret skal både kunne motta meldinger og gi tilbakemeldinger i systemet. Et elektronisk system for melding av uønskede hendelser var tatt i bruk i hele helseforetaket fra 1.november. Sendeløsningen som gjør utveksling begge veier mellom HNT HF og Kunnskapssenteret er bestilt hos Hemit og vil bli tatt i bruk så snart denne er testet og funnet i orden. Dette skjer sannsynligvis i månedsskiftet januar/februar Regjeringens eierskapspolitikk Mål 2013: o Mangfold og likestilling Foretaksmøtet forutsatte at Helse Nord-Trøndelag HF er kjent med kravene til samfunnsansvar, også på områdene mangfold og likestilling, og fremmer samfunnsansvarlig adferd i hele organisasjonen. Mål 2013: Foretaket er kjent med kravene til samfunnsansvar, og høring knyttet til overordnet retningslinjer for samfunnsansvar i Helse Midt-Norge var styresak i vårt desembermøte (sak 66/2013). o Lønnsutviklingen i helseforetakene Foretaksmøtet forutsatte at Helse Nord-Trøndelag HF har oppmerksomhet på forholdet mellom lønnsutviklingen for ledere og øvrige ansatte. Fulgt opp og behandlet i styresak 34/ Styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i foretaket Forenklet oppgjørsordning for pasientreiser Mål 2013: Foretaksmøtet ba Helse Nord-Trøndelag HF ved forespørsel om å bidra i arbeidet for å forenkle oppgjørsordningen for pasientreiser uten rekvisisjon. HNT bidrar i det nasjonale prosjektet "Mine pasientreiser", både i gruppe "Organisasjon" og i gruppe "Prosess og teknologi". Forprosjektet er planlagt ferdig til sommeren Regelverksendringer tar tid å få gjennom i HOD, og er tidligst endret pr , og dette er tidligste dato for ny plattform for elektronisk løsning som i begynnelsen vil være supplement til dagens ordning. 28

91 Utvikling av nødmeldetjenesten Mål 2013: Foretaksmøtet ba om at helseforetaket bidrar i den videre utbyggingen av Nødnett. AMK-Nord-Trøndelag deltar i alle etablerte fora i forbindelse med innføring av nytt nødnett. Klinikken er rute i forhold til planlegging, bygningsmessige endringer, tekniske løsninger og opplæring av personell. Lokal prosjektorganisasjon som involverer Hemit, Eiendoms-avdelingen og Akuttmottak er etablert Barn som tolk Mål 2013: Foretaksmøtet forutsatte at Helse Nord-Trøndelag HF iverksetter nødvendige tiltak som medvirker til at ingen barn under 18 år brukes som tolk i spesialisthelsetjenesten, uavhengig av foreldres eller andre slektningers diagnose. Barn under 18 år kan kun unntaksvis brukes som tolk ved akutte situasjoner hvor det er fare for liv og helse. Tolketjenesten i Helse Midt har i 2012 vært på anbud, og Semantix fikk dette oppdraget. Implementering av tjenesten og bruken av denne har møtt en del vansker. Bruken av barn som tolk er et viktig tema som går på å respektere barn og barns situasjon når familiemedlemmer, foreldre og bekjente blir syke. Arbeid med etisk reglement og nødvendig refleksjon og holdningsskapende arbeid omkring dette, vil være en viktig del av det å unngå bruk av barn som tolk. En velfungerende tolketjeneste ellers er en annen viktig faktor Landsverneplan Helse oppfølging av verneklasse 2 Mål 2013: Helseforetaket må sørge for at arbeidet med forvaltningsplaner for bygg og eiendom i verneklasse 1 og 2 blir gitt prioritet slik at dette arbeidet kan ferdigstilles innen utgangen av 2013, jf Fredningsforskriftens kap. 2 Fredete eiendommer i HoDs landsverneplan, 2-3 Frist for forvaltningsplan. Forvaltningsplan er ferdigstilt og oversendt HMN september Helseforetaket må sørge for at vedtatt forvaltningsplan for eiendom i verneklasse 2 blir tinglyst som heftelse på eiendommen. Forvaltningsplan er oversendt HMN i september. Videre prosess med tinglysning iverksettes når planen er godkjent i HMN, og når nasjonalt nettverk for landsverneplan har lagt føringer for slik tinglysning. 29

92 Dersom det er aktuelt å avhende eiendom som er undergitt vern i verneklasse 1 eller 2, skal helseforetaket sørge for at vedtatt forvaltningsplan for eiendommen er tinglyst som hefte på eiendommen før salget blir gjennomført. Heise Nord-Trøndelag har ingen plan om salg av psykiatribygninger på Levanger. Alle vernede eiendommer skal få påmontert synlig merking som opplyser om vernet. Merkingen skal være utformet i samsvar med felles nasjonale retningslinjer utarbeidet av de regionale helseforetakene. Nasjonalt nettverk for landsverneplan har så langt ikke tatt beslutning om hvilken merking som skal benyttes. Merking kan gjennomføres på kort varsel når det er besluttet type merking. Felles rutiner for utarbeiding av forvaltningsplaner, gjennomføring av vedlikehold og søknadspliktige tiltak for vernede byggverk og område i helseregionene skal legges til grunn for forvaltningen av vernede bygg og eiendommer tilhørende helseforetaket, ref også styresak for HMN RHF 111/12 og sak 09/13 Kulturminnevernet - felles rutiner for utarbeidelse av forvaltningsplaner, vedtatt i styremøte Rutine for forvaltning, gjennomføring av vedlikehold og søknadspliktige tiltak er beskrevet i forvaltningsplanen og implementert i leiekontrakt og i FDV systemet. 3.3 Øvrige styringskrav for Rapportering til Norsk pasientregister (NPR) Mål 2013: Foretaksmøtet ba helseforetaket sørge for økt kvalitet i rapporteringen til Norsk pasientregister, i tråd med informasjon som vil bli gitt eget brev. Helse Nord-Trøndelag HF er ikke kjent med at det er kommet noe eget brev fra Norsk Pasientregister i Det foregår likevel et kontinuerlig arbeid for å bedre kvalitet på rapportering til Norsk Pasientregister. 3.4 Øvrige aktuelle saker i 2013 Her omtales krav til rapportering gitt i andre foretaksmøter, samt krav som har kommet i egne brev til foretaket. 30

93 3.4.1 Helseberedskap Mål 2013: Sykehusene og helseforetaket må gå gjennom sine planer og gjennomføre øvelser slik at en sikrer en god beredskap ved eventuelle krisesituasjoner i sykehusene, helseforetakene, i regionen og mellom helseforetak og regioner. Helse Midt- Norge har mottatt oversikt fra HNT på kapasitet i forhold til intensivutstyr og respiratorer. Utstyr og planer er gjennomgått og vurderes tilfredsstillende. Øvelser under planlegging, følges også opp regionalt Oppfølging av Meld. St 10 ( ) styrenes og ledelsens ansvar for gjennomgang av virksomheten Mål 2013: Helse Midt Norge RHF skal i samarbeid med de andre regionale helseforetaka komme med forslag til et opplegg for hvordan styrene for helseforetakene, på en mer systematisk måte enn i dag, kan gjennomføre årlig gjennomgang av virksomheten, basert på foreliggende, sammenlignbar, nasjonal statistikk. Foretaksmøtet forutsetter at Helse Nord Trøndelag HF på forespørsel bidrar i arbeidet Helse Nord-Trøndelag HF kan ikke se at det har kommet noen bestilling på dette området Tiltak for å utvide sykehusets åpningstid for planlagt virksomhet Mål 2013: Iverksette tiltak innenfor gjeldende regelverk og tariffavtaler for å utvide sykehusets åpningstid for planlagt virksomhet innenfor tidsrommet I klinikkene arbeides det kontinuerlig med aktivitetsplanlegging og utnyttelse av kapasiteten innenfor gjeldende rammeverk. Iverksette bedre rutiner for innkalling og påminnelse, og bedre tilgjengelighet for endring av timeavtale. Teknisk løsning for generering av SMS påminnelse for poliklinikkavtaler ble tatt i bruk januar Denne løsningen blir gradvis aktivert for pasienter etter at samtykke og mobilnummer er registrert i våre systemer. Det har vært gjennomført forbedringsprosjekt knyttet til administrative arbeidsprosesser i serviceklinikken. Legge til rette for bedre oppgavedeling mellom yrkesgruppene 31

94 HNT har flere prosjekter som prøver ut oppgaveglidning fra lege til sykepleier og fra sykepleier til hjelpepleier. I tillegg har vi et pågående prosjekt Lederstøtte for ledere på 3. og 4. nivå i HNT hvor HMN har bidratt med utviklings-/omstillingsmidler og hvor Spekter bidrar med faglig støtte, og prosjektet er en klar oppfølging av utfordringene Nasjonal lederplattform peker på. Prosjektet prøver ut oppgaveglidning fra leder til sekretær for å frigjøre tid til ledelse Eiendom Mål 2013: Foretaksmøtet forutsetter at Helse Nord Trøndelag HF skal bruke egen kompetanse eller kompetanse i foretaksgruppen i forbindelse med planlegging og gjennomføring av byggesaker. Det forutsettes at Helse Nord Trøndelag HF gjør rede for organisering av byggeprosjekt og bruk av egen kompetanse, kompetanse i foretaksgruppen og ekstern kompetanse i forbindelse med oversendelse av byggesaker for behandling i Helse Midt Norge RHF. Helse Nord-Trøndelag vil i planlegging og gjennomføring av byggesaker følge reglementet for bygge og eiendomsvirksomheten, og vil redegjøre for organisering av byggeprosjekt i forbindelse med oversendelse av byggesaker for behandling i Helse Midt- Norge. 32

95 4. STYRETS PLANDOKUMENT Denne delen av meldingen viser utviklingstrender og rammebetingelser for helseforetaket, samt de strategier og planer man har for å møte fremtidige utfordringer. 4.1 Utviklingstrender og rammebetingelser Utviklingen innenfor opptaksområdet +5% > Sterk vekst ,9% Svak/moderat vekst 0 --4,9% Svak/moderat nedgang -5% > Sterk nedgang Vikna Leka Nærøy Bindal Namsskogan Røyrvik Fosnes Namsos Høylandet Roan Flatanger Osen Namdalseid Overhalla Grong Snåsa Lierne Verran Steinkjer Inderøy Leksvik Frosta Levanger Verdal Stjørdal Meråker I nedslagsfeltet til HNT har vi en forventet befolkningsvekst på ca. 7 % frem til 2021 (MMMMalternativet SSB). Denne økningen er sterkest i forhold til nedslagsfeltet til Sykehuset Levanger (7,5 %), mens det for nedslagsfeltet til Sykehuset Namsos er i overkant av 5 % vekst. Som man ser ut fra kartet er den sterkeste veksten konsentrert i to hovedbolker; 5 kommuner i sør-delen av fylket (Stjørdal, Meråker, Frosta, Verdal og Levanger) samt 5 kommuner i Namdalen (Overhalla, Namsos, Grong, Vikna og Nærøy). 33

96 Felles for begge nedslagsfeltene er at man har en kraftig vekst i den eldste delen av befolkning. For aldersgruppen 67 år og eldre er det en vekst på 27 % i perioden frem til år Det betyr at nesten 60 % av veksten i nedslagsfeltet kommer på den eldste delen av befolkningen. Det er høyest forbruksrater i den eldste delen av befolkningen, og dette vil da kunne føre til høyere etterspørsel etter helsetjenester i årene som kommer. De sykdomsgrupper som dominerer i de eldste aldersgruppene og som det forventes vekst i er blant annet lungesykdommer, kreftbehandling, dialysebehandling, infeksjoner og psykiske lidelser. Psykiske lidelser øker også blant de unge, og vil være et område som øker uavhengig av endring i befolkningssammensetningen. Samtidig med at dette skjer har vi et økt fokus på hvordan bruken av andre behandlingssteder enn Helse Nord-Trøndelag HF er for vår befolkning. Det er særlig uønsket pasientstrøm til St. Olav HF og bruk av private tilbud (avtalespesialister) som kan føre til at flere nord-trøndere får sin behandling utenfor våre egne sykehus. Somatiske Pasientkontakter - Nord-Trøndelag Fylke Andel av kontakter Sykehusregion Helse Midt-Norge ,3 % 96,9 % 97,1 % Helse Møre og Romsdal HF ,1 % 0,1 % 0,1 % Helse Nord Trøndelag HF ,3 % 77,0 % 78,1 % St. Olavs Hospital HF ,9 % 19,8 % 18,9 % Helse Nord ,2 % 0,3 % 0,3 % Helse Sør-Øst ,4 % 1,3 % 1,3 % Helse Vest ,3 % 0,3 % 0,3 % Private ,8 % 1,2 % 1,0 % Totalsum ,0 % 100,0 % 100,0 % Tall fra Norsk Pasientregister viser at for somatiske tjenester har vi en betydelig lekkasje av nord-trønderske pasientkontakter ut av vårt foretak. HNT har en andel på 78,3 % av de pasientkontaktene som gjelder nord-trøndere i Av de resterende 21,7 % fordeles 18,9 % på St. Olav og 2,8 % på andre sykehus (inkl. 0,8 % på private sykehus). I 2013 har vi behandlet en litt større andel av nord-trønderne i eget foretak, og «lekkasje» til St. Olav er andelsmessig gått tilbake til 2011-nivå. For Helse Nord-Trøndelag HF er det slik at ca. 5 % av de pasienter vi behandler i somatikken er bosatt utenfor Nord-Trøndelag, dvs. ca. 95 % av pasientene vi behandler kommer fra Nord- Trøndelag (målt i antall kontakter). Samtidig er deler av 5 % forklart av pasienter vi har fra Bindal (Nordland), samt Osen og Roan (Sør-Trøndelag) som naturlig ligger til vårt nedslagsfelt. Tabellen på neste side viser en stabil fordeling av pasienter mellom fylkene. 34

97 Somatiske Pasientkontakter - Helse Nord-Trøndelag HF Andel av kontakter Pasientfylke Nord-Trøndelag ,6 % 94,4 % 94,9 % Sør-Trøndelag ,7 % 2,6 % 2,4 % Møre og Romsdal ,1 % 0,1 % 0,1 % Nordland ,2 % 2,2 % 2,1 % Andre fylker ,4 % 0,6 % 0,5 % Totalsum ,0 % 100,0 % 100,0 % Totalt er det ca pasientkontakter for nord-trøndere som utføres på St. Olav i Det er spesielt fokus på økt lekkasje fra Stjørdal inn til St. Olav og i 2013 ble ca. 36% av alle pasientkontakter for Stjørdalens befolkning utført ved St Olav (40% for poliklinikk og 26% for døgnopphold). Av det totale antall kontakter fra Nord-Trøndelag ved St. Olav utgjør kontaktene fra Stjørdal 26,7%. Tallene for 2013 viser en liten tilbakegang i antall kontakter for nord-trøndere ved St Olav. Somatiske Pasientkontakter - Helse Nord-Trøndelag HF Andel av kontakter Pasientfylke Stjørdal ,7 % 28,1 % 29,9 % Meråker ,8 % 4,4 % 3,1 % Frosta ,3 % 2,0 % 2,2 % Leksvik ,2 % 6,2 % 6,4 % Levanger ,2 % 9,3 % 12,0 % Verdal ,6 % 7,8 % 8,7 % Steinkjer ,0 % 13,5 % 11,7 % Namsos ,0 % 8,0 % 6,5 % Andre kommuner ,1 % 20,7 % 19,5 % Totalsum ,0 % 100,0 % 100,0 % Dersom man ser videre på hvilke andre kommuner som har høyest volum av pasientkontakter på St. Olav HF, så ser man at Steinkjer, Levanger og Verdal sammen med Meråker og Leksvik også har betydelig omfang av pasientkontakter ved St. Olav HF. Man har fulgt med denne utviklingen gjennom flere år, og det har over år vært en betydelig økning i pasientstrømmen fra HNT til St. Olav. Det ser ut til at man har en nedgang i «lekkasjen» til St. Olav i 2013, og det er fortsatt viktig å sikre at pasientgrunnlaget til Helse Nord-Trøndelag ikke forsvinner ut av fylket i fremtiden. Gjennom prosjektrapporten Trøndelagsfunksjoner fase 1 er det arbeidet med å identifisert fagområder og oppgaver hvor man kan gjøre endringer i funksjonsfordelingen mellom sykehusene Økonomiske rammeforutsetninger Basisramme og resultatkrav HMN har vedtatt ny finansieringsmodell f.o.m. 2012, den såkalt Magnussen-modellen. Innføring av Magnussen-modellen ble gjort for å rette opp tidligere skjevfordelinger mellom foretakene. Overgangen til Magnussen-modellen gir derfor omfordeling av basisrammer mellom HF-ene i forhold til tidligere års fordeling. Omfordelingseffekten er beregnet til en nedgang i basisramme 35

98 på om lag 100 millioner kroner for Helse Møre og Romsdal HF (HMR) og en økning på om lag 50 millioner kroner til henholdsvis St. Olavs hospital HF (St. Olav) og Helse Nord-Trøndelag HF (HNT). Dette er så store omfordelingseffekter at styret vedtok at modellen skulle implementeres over 4 år med 20 prosent virkning de to første årene og 30 prosent virkning de to neste (styresak 70/2011). Full effekt av ny modell vil derfor først sees i rammetildelingen for 2015.Noe av effekten av overgangen til ny modell er delvis utsatt gjennom tildeling av omstillingsmidler og justering av resultatkrav til enkelte foretak. HMN har vedtatt at sum basisramme for HNT (basisramme basert på Magnussen-modellen og særfinansiering av bl.a. pasienttransport) skal utgjøre knapt 1,7 mrd kroner i I tillegg er det beregnet at foretaket kan opparbeide aktivitetsbaserte inntekter på vel 700 mill kroner slik at samlede inntekter fra basisramme og aktivitet vil kunne utgjøre nesten 2,4 mrd kroner. I statsbudsjettet for 2014 er det vedtatt å øke ISF-andelen fra 40 til 50 %. Det innebærer en økning i ISF-inntektene med en tilsvarende reduksjon i basisrammen. Basisrammen til HNT er fastsatt slik at resultatkravet for foretaket i 2014 blir 48,1 mill kroner eller bedre. Foretakets budsjettforutsetninger bygger på pensjonskostnader beregnet i juni Endelig beregning av pensjonskostnader for 2014 vil foreligge fra aktuar i januar Det tas derfor forbehold om resultatmessig effekt av endring av økonomiske parametre og eventuelle andre forhold som legges til grunn for beregningen. Det nevnte resultatkravet kan bli endret på bakgrunn av dette. Investeringer Likviditetstilførselen til foretakene settes slik at foretakene skal være i stand til selv å prioritere mindre investeringer i utstyr (MTU) og mindre bygningsmessige investeringer (for å dekke HMSkrav og lignende). Resultatkravet er fastsatt for at foretaket skal kunne bidra med likviditet til følgende investeringsformål i 2014: Egenkapitalinnskudd i KLP 7,2 mill kroner Investeringer i MTU 25,4 mill kroner Investering i bygg (inkl. HMS) 25,0 mill kroner I tråd med vedtak i sak 43/11 i styret for Helse Midt-Norge RHF skal anskaffelser av større utstyr fortsatt gjøres regionalt. Det er lagt til grunn at en andel av planlagt investeringsramme i MTU skal benyttes til større og regionale utstyrsinvesteringer. HMN har signalisert at disse midlene vil bli gitt til prioriterte investeringer i St. Olav og HMR i Regionforetakets investeringsbudsjett for 2014 skal legges frem for regionstyret i februar Et årsresultat bedre enn fastsatt resultatkrav for et helseforetak vil bidra til en bedring av foretakets egenkapital. HMN har fastsatt regler for likviditetsmessig anvendelse av et resultat bedre enn resultatkravet slik at dette kan disponeres i forbindelse med framtidige års investeringsbudsjett. Uten særskilte investeringsrammer fra HMN ser det ut til at foretakets investeringsbudsjett for 2014 blir svært trangt. Behovet for midler til MTU og rehabilitering/vedlikehold av bygningsmassen tilsier at investeringsrammen burde vært større. Gjennom arbeidet med 36

99 utviklingsplan for foretaket forventes det at vi skal kunne legge opp til å utvikle sykehusbyggene slik at de kan utgjøre en hensiktsmessig infrastruktur for dagens og morgendagens sykehusdrift. Årlige investeringer burde som et minimum tilsvart årlige avskrivninger på bygg og utstyr. Det tilsier investeringsrammer på om lag 100 mill kroner pr. år. For å kunne dekke opparbeidet etterslep, bør bevilgningene være større enn dette de nærmeste årene. Det er nødvendig med nytt areal for å kunne gjennomføre planlagt utbygging av tilbudet innen rusbehandling i Nord-Trøndelag. Det er også behov for nytt areal til en varig samlokalisering av tilbudet til pasienter med spiseforstyrrelser i Levanger (RKSF) selv om det utredes midlertidig løsning i eksisterende lokaler. Disse behovene er sendt over til HMN i forbindelse med rullering av regionens investeringsplaner og langtidsbudsjett. I tillegg til nevnte investeringsformål arbeides det med å avklare innhold, omfang og finansiering av nytt bygg på sykehusområdet i Levanger. Dette prosjektet utredes i samarbeid med Levanger kommune, og de bygningsmessige investeringene vil bli ivaretatt i regi av kommunen. Det arbeides også med planer om nybygg i Namsos for å dekke noen av de samme behovene for Sykehuset Namsos og tilgrensende kommuner. Oppsummering Helse Nord-Trøndelag har i flere år drevet effektiviserings- og forbedringsarbeid for å yte et best mulig tilbud til pasientene i foretakets opptaksområde innen tildelte økonomiske rammer. Utviklingen kan dokumenteres gjennom SAMDATA-tall som bl.a. viser at HNT i den somatiske driften i 2012 hadde lavest kostnadsindeks av alle foretak i regionen. Foretaket har i flere år levert økonomiske resultat som har vært til dels betydelig bedre enn fastsatte resultatkrav fra regionforetaket. Dette har tilført foretaket likviditet til nødvendige investeringer i MTU og bygninger. Samtidig er det lagt ned et betydelig arbeid i å forbedre kvaliteten i foretakets drift gjennom bl.a. å redusere pasientenes ventetider og å fjerne fristbrudd. På dette grunnlag finner administrerende direktør det riktig å understreke at det blir stadig vanskeligere å finne gode tiltak for ytterligere effektivisering av den interne driften. Det er derfor i budsjettet for 2014 lagt opp til omfattende analyse og omlegging av driften i bl.a. Medisinsk klinikk Namsos og i Psykiatrisk klinikk. Dette viser at det ikke er mulig å finne tilstrekkelige tiltak gjennom «hverdagsrasjonalisering», men at det er nødvendig med relativt omfattende driftsomlegginger. Dette øker også usikkerheten i budsjettet og understreker behovet for reserver til dekning av uforutsette forhold. For HNT er det viktig at vi i tiden framover har et tilbud, en kompetanse og en kvalitet på våre tjenester som gjør oss attraktive når pasientene skal velge behandlingssted. Derfor har foretaket, som det eneste internt prioriterte satsingsområdet i budsjett 2014, valgt å sette av økte midler til sikring av kompetansen for nødvendig nøkkelpersonell. 37

100 4.1.3 Personell og kompetanse Helse Nord-Trøndelag HF er den største bedriften i fylket med om lag 2500 medarbeidere. Totalt er det pr. desember d.å årsverk. Oppgavefordeling, arbeidsprosesser og samarbeidsrelasjoner er i stadig endring. Dette gjelder både på tvers av fag, enheter og nivåer. En realisering av intensjonene i samhandlingsreformen vil innebære en fortsatt omstilling. Det er utarbeidet veileder for etablering av klinikk/avdelingsvise kompetanseplaner. Personellsituasjonen er generelt tilfredsstillende med noen få unntak innen enkelte spesialiteter. Som tiltak for å møte rekrutteringsutfordringene innenfor enkelte spesialiteter har Helse Nord- Trøndelag iverksatt et rekrutteringsprosjekt som har som hovedmål å bedre rekrutteringsevnen i foretaket. Helse Nord-Trøndelag har etablert ordninger med delvis lønn mot bindingstid samt arbeid i ferietid for å stimulere til videreutdanning innen de mest kritiske fagområder. For å møte økende behov for spesialsykepleiere innen anestesi, akutt, intensiv og operasjon samt jordmødre, har foretaket avsatt midler til å utdanne 32 spesialsykepleiere i en 18 måneders utdanningsperiode. Disse studentene er gitt minimum fast 75 % stilling etter endt utdanning. Dette møter noe av det behovet som naturlig avgang p.g.a. høy alder blant spesialsykepleierne utløser. Foretaket har også tidligere gitt lønn under spesialutdanningen, og ser behov for å kontinuere dette. Helse Nord-Trøndelag har utfordringer knyttet til økning i antall eldre arbeidstakere. Vi har imidlertid iverksatt handlingsplaner og tiltak for å redusere sykefraværet, innført effektiv ressursutnyttelse hvor bemanning er knyttet til aktivitetsplanene. Framtidens spesialister øker presset på reduksjon av vaktbelastningen og dette gir press mot 6- delt vaktordning. Helse Nord-Trøndelag må balansere spesialisert kompetanse mot breddekompetanse både med tanke på kvalitet og fleksibilitet. Vi blir utfordret på enda mer tverrfaglig arbeid og hvilken type kompetanse vi skal ha i sykehuset blir diskutert. I dag er det svært få som ønsker å være enespesialister, og de fleste vil ha tilknytning til større fagmiljø. Tiltak for å motvirke dette er å videreutvikle fagnettverkene, og i den forbindelse er samarbeid med universitetssykehusene viktig for å sikre oppdatert kunnskap som er forsknings- og erfaringsbasert. Kravet om kontinuerlig omstilling og endringer stiller økt krav til ledere om samarbeid med tillitsvalgte, vernetjenesten og medarbeiderne. Dette stiller økt krav til oppfølging i lov og avtaleverk. 38

101 4.1.4 Bygningskapital status og utfordringer Helse Nord-Trøndelag har gjennomført bygningsmessige investeringer for totalt 17 mill.kr. Tekniske anlegg og HMS tiltak har vært prioritert i tråd med de funn som ble gjort ved kartlegging av den bygningsmessige tilstanden i Kartleggingen viste at tilstanden er noe dårligere for de tekniske anleggene enn for bygningsmessige komponenter. Innenfor driftsbudsjettet er det benyttet 9 mill.kr. til vedlikeholdstiltak. Det er omsatt to personalboliger på Levanger med samlet salgssum på 2,6 mill.kr. Helseforetaket solgte i 2008 tre bygg med i alt 52 boenheter på Geilin i Namsos. For å kunne tilby bolig til aktuelle personalgrupper hovedsakelig vikarer og medisinstudenter ble det inngått avtale om leie av 14 av de solgte enheter. Grunnet tiltagende misnøye med manglende vedlikehold og dårlig standard ble leieavtalen avsluttet Det ble etter en tilbudsinnhenting inngått avtale om leie av Børstad Hotell fra 1. januar 2014, hvor det er lagt til rette for 4 leiligheter og 10 hybler. Standarden på boligtilbudet er med dette mere tidsmessig. Energiforbruk i foretakets bygninger har vært et gjennomgående fokusområde. Gjennomsnittlig årlig energiforbruk ligger stabilt lavt. Psykiatribygningene oppført i 1980 på Levanger er medtatt i landsverneplanen for helsebygg i verneklasse 2. Bygningene er underlagt et selvpålagt statlig internt vern i henhold til kongelig resolusjon om forvaltning av statlige kulturhistoriske eiendommer. I løpet av 2013 er det utarbeidet en forvaltningsplan for bygningene. Planen gir vurdering av muligheter og begrensninger for de vernede bygningene. Forvaltningsplanen beskriver prosedyrer og rutiner for drift og vedlikehold av eiendommen og den enkelte vernete bygning, samt beskriver verneverdier og forhold som må ivaretas ved rehabilitering og endring. Forvaltningsplanen inneholder detaljert registrering og dokumentasjon av alle bygninger. Planen gir også retningslinjer for nødvendig kontakt med rett kulturminnemyndighet. 4.2 Helseforetakets strategier og planer HNT arbeider systematisk med tilnærming til de strategiske utfordringer vi er gitt gjennom vedtak i det regionale og lokale styret. Sentralt står oppfølgingen av strategi 2020 der det er lagt viktige føringer også i forhold til lokale planleggingsprosesser. Kapasitet og kompetanse Rekruttering og styring av legeressurser er viktig i forhold til oppbygging av tjenestetilbudet i foretaket. HNT har arbeidet med egen kartlegging av risikoområder og gjort en behovsvurdering og prioritering i forhold til sårbare fagområder i foretaket. 39

102 Trøndelagsfunksjoner fase 1 Funksjonsfordeling mellom Helse Nord-Trøndelag og St. Olavs hospital. Utviklingen over tid viser en betydelig økning i pasientstrømmene fra HNT til St. Olav, selv om siste års utvikling viser en stagnasjon. Prosjektrapporten «Trøndelagsfunksjoner fase 1» har identifisert fagområder/oppgaver der det kan være mulig å gjøre endringer i funksjonsfordelingen mellom St. Olavs hospital og Helse Nord- Trøndelag. Løsningene som er foreslått er enda ikke forankret i fagmiljøene eller foretakenes ledelse. Det er derfor viktig at en i neste fase forankrer, operasjonaliserer og eventuelt piloterer ulike ideer. Avklaring av denne fremdriftsplanen bør komme raskt fra det regionale helseforetakets side. Dette prosjektet henger også sammen med Avtalespesialister og Desentraliserte spesialisthelsetjenester. Utviklingsplan Helse Nord- Trøndelag er i sluttfasen med sin «Utviklingsplan». Dette arbeidet er igangsatt og tilråding vil foreligge før sommeren Arbeidet bygger på den nasjonale veilederen for utviklingsplaner samt foretakets tidligere arealplaner. I den korte tidshorisonten vil Helse Nord- Trøndelag søke realisering av bygg med helikopterlandingsplass og bygg tilknyttet psykiatrien ved Sykehuset Levanger, samt bygg for legevakt, ambulanser og operasjon ved Sykehuset Namsos. Integrasjon av Rus og Ambulanse Fra og med 2014 er Rusforetaket Midt-Norge HF oppløst og virksomheten ført tilbake til de lokale helseforetakene. Behandlingstilbudet i Nord-Trøndelag er lavere i forhold til andre foretak i regionen, noe som innebærer at nordtrønderne ikke har samme nærtilbud som regionen for øvrig. Derfor utvikler Helse Nord-Trøndelag en plan for utvikling av rustilbudet som en integrert del av våre lokalsykehus. Samtidig forbereder Helse Nord-Trøndelag overtakelse av ambulansetjenesten fra og med Dette er en naturlig del av helseforetakets funksjoner, men det må sikres en smidig overgang fra en organisering til en annen for denne helt sentrale delen av akuttkjeden for innbyggerne. Vi må også sikre at de forbedringer som Ambulanse Midt-Norge HF har gjennomført i tjenesten blir med når helseforetakene overtar driften. Utvikling av IKT-verktøy En av de største hinder for ytterligere kvalitetsheving og effektivisering ligger i fragmenterte og til dels utdaterte IKT-systemer som ligger som basis i hele virksomheten. Det regionale helseforetaket etablerer et utviklingsprogram for fornying av IKT-systemer, noe som krever betydelig innsats fra administrativt og faglig personell i de lokale helseforetakene over lang tid. Helse Nord-Trøndelag må sette av tilstrekkelig med ressurser til utviklingsarbeidet for å få best mulig IKT-løsninger og redusere risiko i overgangsperioden. Dette betyr at foretaket må bidra med betydelig utviklingsressurser samtidig som kjernevirksomheten skal gå som normalt. Dette vil være særdeles krevende og kreve høyt ledelsesmessig fokus. Lederutvikling Helse Nord- Trøndelag har i en rekke år gjennomført lederutviklingsprogram med bruk av egne ressurser. De aller fleste i lederstillinger i foretaket har gjennomgått dette programmet. Foretaket har nå igangsatt en videreutvikling av dette programmet, men vil i tillegg bringe inn føringene fra den reviderte nasjonale lederplattformen. I løpet av perioden skal alle våre ledere 40

103 igjennom et toårig program der utvikling av hver leder og ledergrupper er det sentrale. Programmet legger særlig vekt på trening i daglige ledersituasjoner på det vi kaller kommunikasjon som gir resultater. Samhandlingsreformen Det er gjennom mange år lagt et godt og systematisk grunnlag for at samhandling mellom- og innen helsetjenestenivåene i Nord-Trøndelag skal kunne utvikle seg videre. Utfordringene de første årene framover, vil være etablering av øyeblikkelig-hjelp tilbudet i kommunene, kvaliteten på dette, samt kompetansebehovene både i sykehus og kommunene. Begge parter må utvikle kompetanse som ivaretar framtidens behov for helsetjenester, den medisinske- og teknologiske utvikling, samt mangel på personell i tjenestene Oppsummering Helse Nord-Trøndelag driver kontinuerlig forbedring og effektivisering, samtidig som vi jobber med å forme organisasjon, ledelse, medarbeidere og forholdet til samarbeidende aktører på en måte som gjør oss i stand til å nå våre mål også over tid. Dette underbygger Strategi 2020, hvor Helse Midt-Norge RHF identifiserte fire hovedutfordringer som den samlede helsetjenesten vil møte i kommende år: Befolkningens sammensetning og behov endres Tydeligere krav til dokumentert kvalitet Ansatte i helsetjenesten blir en knapphetsfaktor Økonomisk vekst bremses for spesialisthelsetjenesten Basert på utfordringsbildet presenteres fem strategiske mål mot 2020: Styrket innsats for de store pasientgruppene Kunnskapsbasert pasientbehandling En organisering som underbygger gode pasientforløp Rett kompetanse på rett sted til rett tid Økonomisk bærekraft 41

104 Tabellrapportering: Rapportering av styringsparametre 2013 (vedlegg 2 i oppdragsdokumentet) Styringsparametre Datakilde 2013 Mål Antall produserte DRG-poeng helseforetak Foreløpig desember rapport 27.januar 2014 Refunderte polikliniske inntekter helseforetak 30,5 mill. kr 29,5 mill. kr Antall PH-aktiviteter helseforetak Antall TSB-aktiviteter helseforetak Styringsparametre Datakilde Mål Tiltak iverksatt for å oppnå styringsmålet Vurdering av måloppnåelsen:er målet nådd? Hvis nei, hvorfor ikke? Gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter i spesialisthelsetjenesten Norsk pasientregister Under 65 dager Man holder kontinuerlig oversikt over de pasientene der ventetid er særlig kritisk og sikre disse helsehjelp til rett tid og samtidig unngå at de som kan vente, ikke venter unødvendig lenge. Man søker å forbedre rutiner i alle ledd i prosessen. Gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter er ved utgangen av desember 2013 på 68 dager. Akkumulerte gjsn. for hele året har vært 72 dager.fortsatt fokus på dette er nødvendig for å nå målet. Styringsparametre Datakilde 3. tertial tertial tertial 2013 Mål Tiltak iverksatt for å oppnå styringsmålet Vurdering av måloppnåelsen:er målet nådd? Hvis nei, hvorfor ikke? Andel fristbrudd for rettighetspasienter Norsk pasientregister 7,8 % 4,5 % 6,4 % 0,0 % Man holder kontinuerlig oversikt over de pasientene der ventetid er særlig kritisk og sikre disse helsehjelp til rett tid og samtidig unngå at de som kan vente, ikke venter unødvendig lenge. Man søker å forbedre rutiner i alle ledd i prosessen. Andel fristbrudd for avviklede pasienter ved utgangen av desember var på 1,69% (22 stk). Akkumulert andel i løpet av 2013 var på 4,24% (687 stk).fortsatt fokus på dette er nødvendig for å nå målet. Styringsparametre Datakilde Tiltak iverksatt for å oppnå bedre resultat Fødselsrifter (sfinkterruptur) grad 3 og 4 MFR 1,5 % 1,7 % Tall fra NPR for 2012 for andel fødselsrifter (ved fødsler uten bruk av instrumenter) nasjonalt er på 1,6%. For Sykehuset Levanger er tallet 1,7% og Sykehuset Namsos er tallet 1,6%. Foretaket ligger derfor veldig likt det nasjonale nivået når det gjelder fødselsrifter. Det er ikke kvalitetssikrede tall for 2013, det rapporteres senere i Andel årsverk i psykisk helsevern for voksne fordelt på henholdsvis DPS og sykehus Helsedirektoratet (SSB) DPS 41 % Sykehus 59 % DPS 40% Sykehus 60 % Rapportering av sykehus og DPS aktivitet er i 2013 endret for HNT. Vi rapporterer nå en mer korrekt fordeling årsverk og aktivitet til NPR (Norsk Pasientregister). Styringsparametre Datakilde mai.13 nov.13 Tiltak iverksatt for å oppnå bedre resultat Prevalens av sykehusinfeksjoner Folkehelseinstituttet 3,6 % - Avventer tall for 4. kvartal God utvikling, systematisk arbeid omkring dette.

105 Styringsparametre Datakilde Tiltak iverksatt for å oppnå bedre resultat 30 - dagers overlevelse etter innleggelse for lårhalsbrudd Helsedirektoratet 91,6 % 91,5 % Tall fra NPR for 2012 viser 30-dagers overlevelse etter innleggelse for lårbensbrudd. Nasjonalt nivå er 91,4%. Tall for Sykehuset Levanger viser 91,5%, mens tall for Sykehuset Namsos viser 90,5% 30 - dagers overlevelse etter innleggelse for hjerteinfarkt Helsedirektoratet 87,6 % 86,7 % Tall fra NPR for 2012 viser tall for 30 dagers overlevelse etter innleggelse for hjerteinfarkt. Nasjonalt nivå er 87,6%. Tall for Sykehuset Levanger er 88,7%, mens tall for Sykehuset Namsos er 86,2%. Samlet sett er vi på nasjonalt nivå dagers overlevelse etter innleggelse for hjerneslag Helsedirektoratet 87,6 % 87,0 % Tall fra NPR for 2012 viser 30-dagers overlevelse etter innleggelse for hjerneslag. Nasjonalt nivå er 86,6%. Tall for Sykehuset Levanger er 88,4%, mens Sykehuset Namsos har 86,5%. Foretaket ligger derfor samlet sett noe over det nasjonale nivå på 30- dagers overlevelse etter innleggelse for hjerneslag dagers risikojustert totaloverlevelse Helsedirektoratet 94,3 % 94,3 % Tall fra NPR for 2012 viser 30 dagers overlevelse etter sykehusopphold. Nasjonalt nivå er 94,7%, mens Sykehuset Levanger har 95,0% og Sykehuset Namsos har 94,7%. Tallene for foretaket ligger derfor på samme nivå som nasjonalt nivå. Andel tvangsbehandlingstiltak (antall per innbyggere > 18 år) Helsedirektoratet; SAMDATA rapport Små tall gjør det vanskelig/umulig å måle godt nok. Små endringer i 2013 i forhold til Det er stor usikkerhet til hvilke tall som skal rapporteres. Hovedinntrykket er at det brukes svært få tvangsmiddeltiltak i HNT i forhold til resten av landet. Andel reinnleggelser innen 30 dager for pasienter med schizofreni Norsk pasientregister Det er registrert en (1) reinnleggelse av pasient med Schizofreni i HNT i løpet av Andel tvangsinnleggelser (antall per innbyggere i opptaksområdet) Norsk pasientregister 0,950 % 18,76 % Tallene for tvangsinnleggelser er så små at små endringer vil føre til forholdsmessige store utslag. I løpet av 2013 har det vært 77 innleggelser under 3-2 (tvunget undersøkelse/observasjon) og 25 innleggelser under 3-3 i Det har vært 127 frivillige innleggelser av pasienter som er underlagt tvangsbehandling i Nord-trøndelag i løpet av Summen av disse innleggelsen utgjorde bare 11,6% av innleggelsen i klinikken. Styringsparametre Datakilde 2012 Mål Tiltak iverksatt for å oppnå styringsmålet Vurdering av måloppnåelsen: Er målet nådd? Hvis nei, hvorfor ikke? Antall gjennomførte journalundersøkelse etter GTTmetoden, i tråd med pasientsikkerhetskamapnjensføringer Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 100,0 % Helseforetaket har gjennomført journalgranskning etter Global Trigger Vi finner ikke tall på dette Tool metoden i tråd med kunnskapssenterets sider. Pasientsikkerhetskampanjens føringer og rapportert disse fortløpende i Extranett. Andel helseforetak som rapporterer data om ulykker og skader til NPR Norsk pasientregister 100,0 % 100,0 % Dette er en indikator på RHF nivå. Vi rapporterer data ulykker og skader til NPR. Antall helseforetak som har utarbeidet ernæringsstrategi helseforetak 100,0 % 100,0 % Dette er en indikator på RHF nivå. Vi har utarbeidet ernærningsstrategi. Andel DPS som dekker akuttberedskap ut over normal arbeidstid helseforetak 100,0 % Alle Dette er en indikator på RHF nivå. Vi har akutt beredskap ved DPS. Antall gjennomførte mini-metodevurderinger som er sendt til Kunnskapssenterets database Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Vi finner ikke tall på dette kunnskapssenterets sider. Publisert 2013 Styringsparametre Datakilde Rapporten ble offentliggjort uke 2/ Den viser at HNT og sykehusene ellers i HMN RHF skårer over gjennomsnittet på alle parameter. Undersøkelsen er offentliggjort på våre nettsider og på HMN sine nettsider. Undersøkelsen bli fulgt opp av klinikken. Brukererfaringer svangerskap/føde/barsel Kunnskapssenteret (Nasjonale brukererfaringsundersøkelse) Styringsparametre Datakilde Mål Tiltak iverksatt for å oppnå styringsmålet Vurdering av måloppnåelsen: Er målet nådd? Hvis nei, hvorfor ikke? 0,1 % 15,3 % Registrering lovgrunnlag psykisk helsevern voksne Norsk pasientregister 100,0 % Det har vært en markant fremgang i registrert lovgrunnlag basert på siste Det ble oppdaget feil ved føringer av merkantilt rapport fra NPR. Ved personell, tiltak er gjennomført for å fjerne disse sengeenheter i Levanger er feilkildene, dette er menneskelige feil og ikke tekniske det 81,3% registrering og det utfordringer. er registert en markant fremgang i løpet av året ved klinikken.

106 Styringsparametre Datakilde 1. tertial tertial tertial tertial 2013 Mål Tiltak iverksatt for å oppnå styringsmålet Andel ventetider på nettsiden fritt sykehusvalg som er oppdatert siste 4 uker - somatikk Norsk pasientregister 99,5 % 94,7 % 99,6 % 98,0 % 100,0 % Det er et kontinuerlig arbeid for å sikre gode rutiner for innrapportering fra fagområdene, men det er fortsatt noe sårbart i forhold til fravær av enkeltpersoner. Vurdering av måloppnåelsen: Er målet nådd? Hvis nei, hvorfor ikke? Tall for desember 2013 viser at andel ventetider som er oppdatert siste 4 uker er på 99,5%, mens de samlede tallene for 3.tertial 2013 viser en noe lavere andel ventetider på 97,6% som er oppdatert siste 4 uker. Andel epikriser sendt ut innen en uke Norsk pasientregister 84,9 % 85,3 % 90,1 % 88,5 % 100,0 % Alle klinikkene har hatt stort fokus på å både redusere tid til utsending og å holde fast ved godt faglig innhold i epikrisene. Videre tiltak vil være å sikre god flyt i logistikken, sikre godt innhold, sikre riktig legemiddelliste, gi pasienten informasjon og eventuelt koordinator og dokumentere plan for videre oppfølging. Rundt 90 % av epikrisene blir sendt ut innen 7 dager. Andel korridorpasienter ved somatiske sykehus Norsk pasientregister 1,6 % 1,8 % 2,8 % 1,9 % 0,0 % Flere kommuner og legevaktregioner er nå oppe med kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Det viser seg å redusere innleggelsene på medisinske avdelinger litt, og kanskje nok til at vi vil kunne oppleve å unngå korridorpasienter i stadig større grad fremover. Dette sammen med årvåkenhet omkring "faresignaler" og fleksibilitet avdelinger i mellom vil kunne avhjelpe litt og bufre opp noe bruk av korridorsenger. I tillegg er aktiv bruk av våre to DMS med på å hindre mange korridorpasienter. Akkumulert andel for hele året har vært 2,06%, dvs døgn av totalt liggedøgn. Målet er ikke nådd. Andel pasienter under 80 år med akutt akutt hjerneinfarkt som får intravenøs trombolysebehandling Norsk pasientregister 3,7 % 2,5 % 7,0 % 8,6 % 20,0 % Det er utarbeidet pasientforløp for pasientene i Nord- Trøndelag som blir implemetert i disse dager.en gjennomgang av alle detaljer i forløpene vil bli gjennomført for å avklare nødvendige tiltak. Våre tall kan bli bedre, og med 8,6% er vi langt fra kravet på 20% av alle under 80 år med hjerneslag for HNT i Andel pasienter med tykktarmskreft som får behandling innen 20 virkedager Norsk pasientregister 66,7 % 72,7 % 31,3 % 56,3 % 80,0 % Det arbeides systematisk med med å sikre at de pasientene som ikke skal vente, slipper å vente unødig. Holdningsarbeid og felles innsats fra alle involverte både for utredning/ behandling og for logistikk/ admininstrasjon, bidrar til at vi gjør det vi kan for å nå kravene. Betydelig %-vis variasjon i tallene og det er få observasjoner, og i publiseringen på helsenorge.no er tallene fjernet ut fra statistisk forsvarlighet. (Pr. 1. tertial 2013: 31,3% (5 av 16) Pr. 2. tertial 2013: 56,3% (9 av 16)) Andel pasienter med lungekreft som får behandling innen 20 virkedager Norsk pasientregister 36,8 % 55,6 % 85,7 % 50,0 % 80,0 % Det arbeides systematisk med med å sikre at de pasientene som ikke skal vente, slipper å vente unødig. Holdningsarbeid og felles innsats fra alle involverte både for utredning/ behandling og for logistikk/ admininstrasjon, bidrar til at vi gjør det vi kan for å nå kravene. Det er tildels stor %-vise variasjoner i tallene mellom tertialer, og små tall for foretaket. Lungekreft utredning og behandling er sentralisert.(pr. 1. tertial 2013: 85,7% (7 av 8) Pr. 2. tertial 2013: 50% (5 av 10)) Andel pasienter med brystkreft som får behandling innen 20 virkedager Norsk pasientregister 73,7 % 75,0 % 82,6 % 91,3 % 80,0 % Det arbeides systematisk med med å sikre at de pasientene som ikke skal vente, slipper å vente unødig. Holdningsarbeid og felles innsats fra alle involverte både for utredning/ behandling og for logistikk/ admininstrasjon, bidrar til at vi gjør det vi kan for å nå kravene. Det er veldig god utvikling på andel som får behandling innen 20 virkedager med brystkreft, og målet er nådd. Andel forløsninger foretatt ved keisersnitt totalt, og andel keisersnitt utført hhv. som øyeblikkelig hjelp og planlagt (elektivt) Helsedirektoratet 18,3 % 20,9 % 20,9 % 15,4 % Reduksjon ved Namsos kan skyldes implementering av STAN som fikk helårseffekt Tall fra NPR for 2013 viser andel keisersnitt nasjonalt ligger på hhv. 16,4% i 1.tertial og 15,9 i 2.tertial. For Sykehuset Levanger viser tertial-tallene 20% i 1.tertial og 16,2% i 2.tertial. For Sykehuset Namsos viser tertial-tallene 23% i 1.tertial og 12,9% i 2.tertial.

107 Publisert 2013 Styringsparametre Datakilde Pleiepersonalet Informasjon Legene Pårørende Organisering Brukererfaringer for inneliggende pasienter som får behandling i somatiske sykehus. Gjennomsnittsskårer på indeksene for hver helseregion. Skala 0-100, der 100 er best). Kunnskapssenteret (Nasjonale brukererfaringsundersøkelse) HNT/ Snitt: 78/ 75,3.Stabilt fra tidligere og HNT bedre enn/ likt med snittet. HNT må arbeide videre med denne indikatoren gjennom god faglig veiledning og kursing/ utdanning, fagutvikling og godt samarbeid på avdelingene. Den enkelte ansatte må kjenne sine oppgaver, sine begrensninger og være trygg på sine medarbeidere. Gjennom godt arbeidsmiljø og god oppfølging av den enkelte ansatte, er den enkelte avdeling med på å skape god pleie og omsorg for pasientene. Bedre samhandling med pasienten vedr ønsker/ behov/ opplevelse er det som i størst grad blir påpekt som forhold som kan bedres. HNT/ Snitt: 74/ 69,8.Stabilt fra tidligere og HNT bedre enn snittet. Informasjonen er den profesjonelle parts ansvar. Når HNT her scorer 74, er det fortsatt rom for bedring. Pasienten må oppleve trygghet og likeverd gjennom god medvirkning i behandlingen. Dette skaper grunnlaget for godt informasjonsarbeid. HNT må sikre rutinene med kontaktperson, god samstemming legemiddelliste, trygge samarbeidspartene gjennom gode epikriser og planer for oppfølging. HNT/ Snitt:76/ 73,9. Stabilt fra tidligere og HNT bedre enn/ likt med snittet. Legens arbeid avgjørende for det endelige resultatet av helsehjelpen. Godt motiverte og kvalifiserte leger gir trygghet for helheten. Rekruttering, etterutdanning/ kursing og god veiledning/ spesialistutdanning og klargjøring av og trygging av funksjoner er avgjørende for HNT i arbeidet med å bedre denne indikatoren. HNT/ Snitt: 76/ 75,4.Stabilt fra tidligere og HNT bedre enn/ likt med snittet. Trygghet for pasient gjennom tilstrekkelig informasjon og en plan for oppfølgingen, er en forutsetning for at også pårørende føler seg ivaretatt. Fokus på dette i veiledning av helsepersonell og i spesialistutdanning. HNT/ Snitt: 71/ 65,2. Stabilt fra tidligere og HNT bedre enn snittet. Arbeid med kontaktperson for de som skal ha dette, god dokumentasjonspraksis og klare ansvarsforhold vedr informasjon til pasient i avdeling og på poliklinikk, må være fokus fremover for å bedre indikatoren. Styringsparametre Datakilde Pasientsikkerhet Standard Ventetid Samhandling Utskrivning Brukererfaringer for inneliggende pasienter som får behandling i somatiske sykehus. Gjennomsnittsskårer på indeksene for hver helseregion. Skala 0-100, der 100 er best). Kunnskapssenteret (Nasjonale brukererfaringsundersøkelse) HNT/ Snitt: 93/ 89,7. Stabilt fra tidligere og HNT bedre enn/ likt med snittet. Kanskje den viktigste indikatoren- målet må være 100 her. Tilstrekkelig informasjon til pasienten og god kvalitet på helsehjelpen avgjørende for å nå dette målet. HNT/ Snitt:75/ 70,8. Stabilt fra tidligere og HNT bedre enn snittet. Forventningene pasienter har til lokaler og utstyr er økende. HNT har satset mye på tilstrekkelig avsettinger til utstyr og lokaler. Langtidsbudsjett og oppfølging av dette gjennom god, daglig drift, viktig for å sikre fortsatt godt resultat. HNT/ Snitt: 65/ 63,5. Stabilt fra tidligere og HNT bedre enn/ likt med snittet. Ad ventetid er følgende fokus i HNT: Minst mulig ventetid for alle, riktig prioritering og god oversikt over ventelistene. Gode henvisninger er avgjørende og samarbeid med fastlegen er viktig. Samarbeidsmøter. God dialog. HNT/ Snitt: 65/ 62,8. Stabilt fra tidligere og HNT bedre enn/ likt med snittet. Helsetjenestens evne til å samhandle til pasientens beste, er pasienten fasit på. Når vi får score på 65 her, er det tydelig mye vi kan bli bedre på. HNT vil arbeide videre med å være tilgjengelig for samarbeidspartene, bedre epikrisetiden, sikre legemiddellisten, gi god informasjon og gjennom tjenesteavtaler og arbeid med DMS og kommunal ØHJ døgntilbud, bidra til at pasient og samarbeidspartene er trygge i oppfølgingen videre. HNT/ Snitt: 60/ 56,2. Stabilt fra tidligere og HNT bedre enn/ likt med snittet. Viser her til kommentarene under indikatorene samhandling og informasjon.

108 Tabellrapportering: Rapportering på særskilte områder (vedlegg 3 i styringsdokumentet) Rapporteringsområder Datakilde Resultat 2013 Vurdering av måloppnåelse Forskning og innovasjon Tiltak iverksatt for å nå målet Årlig forskningspoeng beregnet fra Cristin Ekstern tilbyder artikkelproduksjon og avlagte doktorgrader totalt for det regionale helseforetaket. Helseforetakene skal ha rapportert på forskningsaktivitet for 2013 til Cristin (alle vitenskapelige publikasjoner) og NIFU (avlagte doktorgrader) innen 1. april Det er ønskelig at også vitenskapelige monografier og vitenskapelige artikler i antologier registreres og at Health Research Classification System (HRCS) benyttes. Vi har kun oversikt fra 2012: 60 artikler totalt. Målet er nådd for krav 45 med vitenskapelig om publisering på Nivå nivå 1 og 15 med 2. Mål om internasjonal vitenskapelig nivå 2. sampublisering er 40% 23,69 publikasjonspoeng er ikke nådd for 2012 for artikler, 4 (28%) doktorgrader Vi jobber med å øke artikkelproduksjonen kontinuerlig i HNT i form av kurs, opplæring, finansiering, artikkelpenger og infrastruktur til forskning. Årlig ressursbruk til forskning og utvikling totalt i det regionale helseforetaket, herunder andel til psykisk helse og rus. Rapporteringsfrist til NIFU er 15. mars NIFU Kommentar: Rapporteres av det regionale helseforetaket. Andel prosjekter og andel tildelte midler til forskningsprosjekter mv. i det regionale helseforetaket på medisinske fagområder og etter forskningsart i 2012 ved bruk av Health Research Classification System. Samhandlingsforskning og forskning som en følge av terrorhandlingene i Norge den skal synliggjøres. Kommentar: Rapporteres av det regionale helseforetaket. Antall søknader, innvilgede prosjekter og tildelte midler (pr år)fra Norges forskningsråd og EUs 7.rammeprogram for forskning og teknologiutvikling i Norges forskningsråd Ingen kjente Lav Ekstern finansiering er angitt som et satsningsområde i vedtatt FoU-strategiplan for Tiltak våren 2014 er et tilbud om oppfølging og støtte til aktuelle Phd kandidater i HNT for å utvikle/forbedre søknader om både intern og ekstern finansiering. Resultater (koordineringsfunksjon, HF nettverk, flerregionale forskningsprosjekter) for fagområder det er etablert forskningssamarbeid mellom de fire regionale helseforetakene (forankret i Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning). Ukjent Lav Kommentar: Rapporteres av det regionale helseforetaket. Vi har ingen oversikt over dette lokalt. Forskningens resultater og implikasjoner for tjenesten (rapport). HF Ukjent Lav Kommentar: Uklart hvordan en kan finne ut av dette. Antall nye oppfinnelser (DOFI), HF utlisensieringer og bedriftsetableringer rapportert fra teknologioverføringsog kommersialiseringsenhetene i 2013 Ukjent Lav Antall og andel innkomne elektroniske forskningssøknader med innovasjonspotensial i Ukjent Lav

109 Antall og verdi av innrapporterte forsknings og innovasjonsprosjekter finansiert av Norges Forskningsråd, Regionale fond for forskning og innovasjon, Innovasjon Norge og InnoMed i 2013 Norges forskningsrådinnovasjon Norge InnoMed Ingen som vi kjenner til Lav Innovasjonsindikatorene fra helseforetakene i 2013 o Antall aktive innovasjonsprosjekter med prosjektfase, samarbeidsrelasjoner og ressursbruk o Antall nye patentsøknader o Innovasjonskultur tiltak (tekstlig omtale) System for innføring av nye metoder og ny teknologi Antall søknader om HF metodevurderinger for alle metodeområder som er ferdigbehandlet Antall bestillinger for hurtig HF metodevurdering og fullstendig metodevurdering som er sendt til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Ingen kjente innovasjonsprosjekter eller patensøknader. Det arbeides med innovasjonskultur gjennom informasjon Lav Våren 2014, møter mellom det kliniske miljø og TTO intensiveres Ukjent Lav Ingen Ukjent Lav Ingen Antall bestillinger for hurtig HF metodevurderinger for legemidler som er sendt til Statens Legemiddelverk Ukjent Lav Ingen

110 HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET Sak 04/2014 Styringskrav og rammer 2014 for Helse Nord-Trøndelag HF og Foretaksprotokoll av Oppfølging fra administrerende direktør. Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret for Helse Nord-Trøndelag HF /2014 Saksbeh: Sveinung Aune Arkivkode: 012 Saksmappe: 2014/204 ADM. DIREKTØRS INNSTILLING: 1. Styret for Helse Nord-Trøndelag HF tar redegjørelsen om eiers overordnede styringsbudskap, gjennom styringskrav og rammer for 2014 og foretaksprotokoll av , til etterretning. 2. Styret for Helse Nord-Trøndelag HF tar forslaget fra administrerende direktør til oppfølging av styringskrav og rammer for 2014 og foretaksprotokollen av til etterretning.

111 SAKSUTREDNING: Sak 04/2014 Styringskrav og rammer 2014 for Helse Nord-Trøndelag HF og Foretaksprotokoll av Oppfølging fra administrerende direktør. VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken 1. Styringskrav og rammer 2014 for Helse Nord-Trøndelag HF. 2. Foretaksmøteprotokoll Helse Nord-Trøndelag HF Krav og rammer m.v. for Utrykte vedlegg i saksmappen 1. Oppdragsdokument 2014 for Helse Midt-Norge RHF fra Helse og omsorgsdepartementet. GJELDENDE FORUTSETNINGER Helse Nord-Trøndelag HF fikk overlevert Styringskrav og rammer for 2014 i foretaksmøte Dokumentet Styringskrav og rammer 2014 bygger på Oppdragsdokument 2014 fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) til Helse Midt- Norge RHF Strategier og handlingsplaner vedtatt av styret for Helse Midt-Norge RHF I tillegg skal Helse Nord-Trøndelag HF følge opp krav fra foretaksmøte i henhold til protokoll av samme dato og tidligere styringskrav som er relevante. Styringskrav og rammer for 2014 inneholder de vilkår og forutsetninger som ligger til grunn for bevilgningen til Helse Nord-Trøndelag HF sin virksomhet i 2014 og vil sammen med foretaksmøteprotokollen utgjøre det samlede styringsbudskapet til helseforetaket. Det er pekt på fem områder som Helse Midt-Norge vil følge særskilt i 2014 (fokus 2014) og som vil kreve et særskilt ledelsesmessig fokus på alle nivå i tjenesten: Pasientsikkerhet færre pasientskader o Reduksjon i alvorlige pasientskader med 10 pst. i 2014 målt gjennom GTT resultater (alvorlighetsgrad F-I) Ingen pasienter skal oppleve fristbrudd Ventetiden skal ned o Gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten er under 65 dager Reduksjon i avvik på arbeidstidsbestemmelsene Bærekraftig økonomi o Årsresultat og investeringer skal samlet ligge på et nivå som styrker foretaksgruppens egenkapital og som tilfredsstiller eiers krav til reduksjon av driftskreditt. 2

112 Dokumentet Styringskrav og rammer 2014 for Helse Nord-Trøndelag HF og foretaksmøteprotokollen inneholder til sammen 60 styringskrav og oppgaver som skal løses dette året. Dette er en betydelig reduksjon av mål og oppgaver fra forrige år, og vil kunne gi et større fokus på det man anser som viktige satsingsområder i Områdene i Styringsdokument og foretaksprotokollen er: Kvalitet og pasientsikkerhet (19 styringskrav) Tilgjengelighet og brukerorientering (11 styringskrav) Personell, utdanning og kompetanse (4 styringskrav) Resultatkrav (2 styringskrav) Forskning og innovasjon (1 styringskrav) Øvrige styringskrav (22 styringskrav) Foretaksprotokoll - Rapporteringskrav (1 styringskrav) I styringsdokumentet for 2014 er følgende fremhevet: Styring og kontroll med kvalitet og pasientsikkerhet må ikke stå i motsetning til styring og kontroll med ressursbruken. Det påpekes at det er en forutsetning at Helse Nord-Trøndelag HF skal tilpasse virksomheten til de økonomiske rammebetingelsene som er satt for driften i Strategi 2020 er strategiplanen for Helse Midt-Norge og legger føringer for utvikling av pasienttilbudet innen spesialisthelsetjenesten for regionen. For å nå hovedmålene i Strategi 2020 skal foretaksgruppa konsentrere arbeidet om strategiene: «Bedre pasientsikkerhet og kvalitet» og «Effektivisere driften for å sikre økonomisk handlingsrom». Begge strategiene skal realiseres gjennom Standardisering og effektivisering av pasientforløp og arbeidsprosesser støttet av hensiktsmessige IKT-løsninger Systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet Bedre samhandling mellom enheter og nivåer i helsetjenesten Videreutvikle tverrfaglige, kompetente og bærekraftige fagmiljøer Ta i bruk pasientens egne ressurser OPPBYGNING OG RAPPORTERINGSKRAV Styringskrav og rammer har en oppbygning der langsiktige mål og føringer på de ulike områder blir beskrevet innledningsvis for hvert tema. Deretter følger oppgaver og styringsparametere for 2014 som skal bidra til å oppfylle målene. Relevante målsettinger og krav gitt i tidligere styringsdokument er gjeldende. Oppgaver og styringskrav for 2014 er valgt ut fra en risikovurdering og med bakgrunn i aktuelle satsingsområder. Helse Midt-Norge RHF har lagt opp til et system der oppfølging av at tiltak utarbeides og måloppnåelsen av disse gjøres gjennom året via egen matrise i virksomhetsportalen. Oppgaver blir risikovurdert ut fra sannsynligheten for at mål ikke nås, samt konsekvensen av om målet ikke nås. Pr 1. tertial skal tiltak knyttet til oppgavene være registrert og risikovurdert i matrisen. Pr 2. tertial skal en rapportere om hvilken grad av måloppnåelse igangsatte tiltak gir alternativt hvilke nye tiltak som må iverksettes for å nå målet. Risiko skal igjen vurderes. Helse Nord-Trøndelag HF har ansvar for at avvik fra gitte oppgaver og styringsparametere meldes til Helse Midt-Norge RHF når slike avvik blir kjent. Årlig melding skal være en samlet tilbakemelding på styringskrav som fremgår av styringskrav og rammer for 2014 og eventuelle ekstra krav som kommer i protokoller fra foretaksmøter. Frist for innsendelse av styrets årlige melding er januar

113 FAKTISKE OPPLYSNINGER OG DRØFTING Oppfølging og ansvarsavklaring Administrerende direktør har i sin oppfølging av eiers samlede styringsbudskap for 2014 lagt til rette for at budskapet skal forankres i hele helseforetaket og i tråd med Helse Midt-Norges overordnede krav og rammer. Ansvarlige skal sørge for å gjøre risikovurderinger og ha risikostyring på sine områder. For hvert tiltak og hver indikator som skal følges opp, er det således definert både ansvarlig leder og ansvarlig saksbehandler. Gjennomgående styringssystem i Helse Nord-Trøndelag HF Helse Nord-Trøndelag HF etablerte i 2011 et gjennomgående styringssystem med formål å sikre at det er sammenheng mellom mål og handlinger på alle nivåer i foretaket, og at det skapes resultater innenfor målområdene. Systemet består av fem nivåer der man går fra mål og strategier til tiltak og oppfølging. Sentralt i dette systemet ligger oppfølging av styringskravene fra RHF med oversikt over alle mål, oppgaver og tilhørende styringsparametere. I tillegg har Helse Nord-Trøndelag HF utviklet egne styringskort for både foretaks- og klinikknivå. I styringskortet har man følgende fem områder: Pasientbehandling Kvalitet, fagutvikling og forskning Medarbeiderutvikling Samhandling Økonomi og ressursstyring Dette gir oss et sammenhengende system fra strategisk til operativt nivå i helseforetaket. Vi bruker de samme hovedområdene både i strategi 2016 og i styringskortene. For oppfølging i "linjen" av mål, oppgaver og tiltak utarbeides det lederavtaler mellom direktøren og klinikklederne. Disse lederavtalene bygger på eget styringsdokument til klinikken og følges opp gjennom jevnlige dialogmøter mellom adm.direktør, stabsledere og klinikkledere (med rådgivere). For øvrig rapporteres det månedlig gjennom ØBAK (Ø=Økonomi, B= Bemanning, A=Aktivitet, K=Kvalitet). Rapportene sendes fra HF til RHF. Det legges også frem driftsrapporter fra adm. direktør i hvert styremøte i Helse Nord-Trøndelag. Risikostyring og internkontroll Risikostyring og internkontroll som en del av den samlede mål- og resultatstyringen vil bli fulgt opp gjennom de faste månedsrapportene, tertialrapportene og i årlig melding. Rapporter fra ulike tilsynsmyndigheter med forslag på tiltak og kontrollaktiviteter vil bli forelagt styret løpende som egne saker etter hvert tilsynsbesøk. ØKONOMISKE KONSEKVENSER Resultatkrav Helse Nord-Trøndelag HF har i 2014 budsjettert med et årsresultat på 48,1 mill kr. Overskudd skal blant annet gå til dekning av investeringer innen bygg, MTU og IKT. 4

114 I 2014 har Helse Nord-Trøndelag HF vedtatt et budsjett med beskrevet behov for omstillingstiltak på 58 mill.kr. for å komme i balanse (sak 67/2013). Dette utgjør omlag 2,2% av totale budsjetterte driftskostnader. Investeringsmidler I sak 05/2014 Helse Midt-Norge er det angitt planlagte prosjekter innenfor Bygg/HMS, MTU og EK-innskudd KLP til samlet sum på 57,6 mill kr. I tillegg kan helseforetaket få tildelt investeringsmidler til særskilte ENØK-tiltak. Særfinansiering TSB (Tverrfaglig spesialisert rusbehandling) I tillegg til et grunnbeløp på 15,358 mill. kroner skal HMN RHF overføre 7,1 mill. kroner til HNT til etablering av et avrusningstilbud i Kvalitetsbasert finansiering HNT vil få overført 2,29 mill. kroner fordelt ut fra ressursbehovsandeler i Magnussen-modellen. Det forutsettes at disse midlene skal benyttes til pasientsikkerhetstiltak. Kommunale øyeblikkelig hjelp tilbud Helse Nord-Trøndelag HF skal sette av minst 12,1 mill kr av basisrammen til finansiering av etablering og drift av kommunale øyeblikkelig hjelp tilbud. Dersom behovet for finansiering i 2014 blir mindre kan ubrukte midler disponeres til annen basisvirksomhet. For øvrige elementer finansiert særskilt vises til styringsdokumentet. KONKLUSJON Oppfølging av eiers samlede styringsbudskap anses som omfattende og krevende innenfor de økonomiske rammer som er stilt til disposisjon. Det etablerte gjennomgående styringssystemet i foretaket som innbefatter kravene både i styringsdokument og foretaksprotokoll, gir et godt grunnlag for administrerende direktørs oppfølging av viktige styringskrav for Administrerende direktør vil sørge for at fokus rettes mot tilgjengelighet og brukerorientering, kvalitet og pasientsikkerhet og øvrige styringskrav for Økonomisk bærekraft er viktig for en stabil og forutsigbar drift og for å sørge for handlingsrom til nye investeringer. God økonomistyring og økonomioppfølging vil derfor også ha særlig prioritet i Levanger, 17.februar 2014 Arne Flaat Adm.direktør Sign. 5

115 STYRINGSKRAV OG RAMMER 2014 FOR HELSE NORD- TRØNDELAG HF Foretaksmøte 13. februar

116 Innhold 1. Overordnede føringer Eiers overordnede styringsbudskap Generelle føringer Strategi Andre strategier, planer og føringer som skal legges til grunn Hovedområder for styring og oppfølging Fokus Tildeling av midler Resultatkrav Fordeling av inntekter Investeringsramme Endringer i driftskredittrammen Aktivitet Tilgjengelighet og brukerorientering Kvalitet og pasientsikkerhet Personell, utdanning og kompetanse Forskning og innovasjon Krav og rammer Øvrige styringskrav for Videreutvikling av nasjonalt samarbeid bedre samordning på tvers av regionene innen eiendomsvirksomhet Beredskap og sikkerhet Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven Informasjonsteknologi og digitale tjenester (ehelse) Teknologiskifte i Telenor Utvikling av nødmeldetjenesten Logistikk og økonomiløsning (HMN LØ) og innkjøp Integrering av ambulansetjenesten Deltakelse i nasjonale og regionale utredninger og prosjekter Kostnader på pasientnivå (KPP Laboratoriekodeverk Miljø og klima Regional utviklingsplan Innføring av ny multifunksjonsmonitor Styringsparametre Oppfølging og rapportering

117 1. Overordnede føringer 1.1 Eiers overordnede styringsbudskap Det er regjeringens ambisjon å skape pasientenes helsetjeneste. Helsetjenesten må bli mer brukerorientert. Pasientene skal medvirke aktivt i beslutninger som angår dem og erfaringene deres skal brukes aktivt i å forbedre tjenestene. Viktige forbedringstiltak som er igangsatt, må videreføres. Dette gjelder blant annet bedre oppgavedeling, utvidet åpningstid for planlagt virksomhet, øke andelen faste stillinger og etablere heltidskultur. Styret har overordnet ansvar for å sikre kvalitativt gode spesialisthelsetjenester, bærekraftig utvikling, godt omdømme og oppslutning om offentlige helsetjenester. Styret må forholde seg til de rammene som følger av helseforetaksloven, krav fra eier og overordnede politiske vedtak. Styret må være bevisste på å ivareta interessene til hele regionen og se regionens rolle i forhold til utviklingen av spesialisthelsetjenesten på nasjonalt nivå. Private aktører skal brukes i større grad for å redusere ventetider. Kapasitet som raskt kan realiseres innenfor eksisterende avtaler og anskaffelsesregelverk, skal utnyttes. Helseforetaket må bidra til å sikre mangfold, valgfrihet, kvalitet, nærhet til tjenestene og bidra til mest mulig forutsigbare rammebetingelser innenfor rammene av regelverket for offentlige anskaffelser. Regjeringen vil følge opp den inngåtte samarbeidsavtalen med ideell sektor om leveranser av helse- og sosialtjenester. Rapporter fra Riksrevisjonen, andre tilsynsmyndigheter og interne rapporter fra sykehusene må brukes aktivt internt og på tvers mellom sykehus og regioner som grunnlag for forbedring. 1.2 Generelle føringer Gjennom styringskrav og rammer vil Helse Midt-Norge RHF gi Helse Nord-Trøndelag HF et mest mulig helhetlig og samlet styringsbudskap for Dette dokumentet skal klargjøre premissene og rammene for Helse Nord-Trøndelag HF. Helse Nord-Trøndelag HF skal utføre pålagte oppgaver og gjennomføre styringskravene innenfor de rammer og ressurser som blir stilt til rådighet. Helse Midt-Norge RHF forutsetter at Helse Nord-Trøndelag HF ser oppgavene gitt i dette dokumentet i sammenheng med de mål, rammer og føringer for helsetjenesten som går fram av lov og forskrifter, Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsdokument for 2014 til Helse Midt-Norge RHF og styringskrav formidlet i foretaksmøte 7. januar 2014 til Helse Midt-Norge RHF. Staten har det overordnede ansvaret for at befolkningen gis nødvendig spesialisthelsetjeneste. Helse Midt-Norge RHF har ansvar for at befolkningen i regionen får tilgang til spesialisthelsetjenester slik dette er fastsatt i lover og forskrifter. Helse Nord-Trøndelag HF gir tjenester til befolkningen i sitt opptaksområde som en del av dette overordnede ansvaret. Helse Midt-Norge RHF har ansvaret for at forskning, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende ivaretas på en god måte, og at disse oppgavene underbygger god og forsvarlig pasientbehandling. Helse Midt-Norge RHF skal sikre tilstrekkelig kompetanse i alle deler av spesialisthelsetjenesten og regelmessig øve og oppdatere sine beredskapsplaner. Det skal legges vekt på likeverdige helsetjenester og arbeid for å redusere sosiale helseforskjeller i aktuelle befolkningsgrupper, herunder innvandrergrupper. Helse Nord-Trøndelag HF skal følge opp disse oppdragene og påse at de legges til grunn for tjenestene i sitt ansvarsområde. Pasienter og brukere må ha trygghet for at tjenestene er tilgjengelige, og at de blir møtt med omsorg og respekt. I dette ligger at det skal brukes kvalifiserte tolker ved behov. Samiske pasienters rett og behov for 3

118 tilrettelagte tjenester må etterspørres og synliggjøres fra planleggingsfasen, gjennom utredningsfasen, og når beslutninger tas. Styring og kontroll med kvalitet og pasientsikkerhet må ikke stå i motsetning til styring og kontroll med ressursbruken. Helse Nord-Trøndelag HF skal tilpasse virksomheten til de økonomiske rammebetingelsene som er satt for driften i Hovedoppgavene i spesialisthelsetjenesten skal løses ved de offentlige sykehusene. Det er en utfordring at mange pasienter venter unødvendig lenge på nødvendig behandling, også på helsetjenester der det er ledig kapasitet hos private aktører. Helse Nord-Trøndelag HF må sørge for mer bruk av private aktører der dette bidrar til å redusere ventetidene på en kostnadseffektiv måte. Helse Nord-Trøndelag HF skal raskt utnytte kapasitet innenfor eksisterende avtaler og anskaffelsesregelverk, og de private skal sikres forutsigbarhet og langsiktighet ved gjennomføring av anskaffelser. Samhandlingsreformen, Nasjonal helse- og omsorgsplan og Stortingets behandling (Innst. 212 S ( ) og Innst. 422 S ( )) utgjør et overordnet rammeverk og gir føringer for den videre utvikling av den samlede helse- og omsorgstjenesten. Gode pasientforløp og flere tjenester nær der pasientene bor er sentrale mål. Helse Nord-Trøndelag HF skal bidra til å desentralisere spesialisthelsetjenester der dette er hensiktsmessig, samt bidra til å utvikle og styrke den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Viktige virkemidler er samarbeidsavtalene og spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt overfor de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Omstilling av tjenester innen somatikk, psykisk helsevern, rusbehandling og rehabilitering som berører kommunene skal synkroniseres slik at de ikke gjennomføres før kommunene er i stand til å håndtere de nye oppgavene. Det er en forutsetning at omstillingene gir brukerne et kontinuerlig og like godt eller bedre tjenestetilbud enn tidligere. Det forutsetter et nært samarbeid mellom regionale helseforetak/foretak og kommunene, samt brukerne og deres organisasjoner. Tjenestene innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal være samordnet og tilpasset pasienter med sammensatte lidelser. Det er et mål at forpliktende samhandling i tjenestene styrkes, både innad i spesialisthelsetjenesten og mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Tjenestene bør fortrinnsvis tilbys nært pasientens bosted. Det er et mål at poliklinisk oppbygging innen rusbehandling ikke går på bekostning av døgnbehandling der det trengs. 1.3 Strategi 2020 Strategi 2020 er strategiplanen for Helse Midt-Norge og legger føringer for utvikling av pasienttilbudet innen spesialisthelsetjenesten for regionen. For å nå hovedmålene i Strategi 2020 skal foretaksgruppa konsentrere arbeidet om strategiene: «Bedre pasientsikkerhet og kvalitet» og «Effektivisere driften for å sikre økonomisk handlingsrom». Begge strategiene skal realiseres gjennom Standardisering og effektivisering av pasientforløp og arbeidsprosesser støttet av hensiktsmessige IKT-løsninger Systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet Bedre samhandling mellom enheter og nivåer i helsetjenesten Videreutvikle tverrfaglige, kompetente og bærekraftige fagmiljøer Ta i bruk pasientens egne ressurser Strategi 2020 skal legges til grunn for de videre omstillingsprosessene i helseforetaket. 1.4 Andre strategier, planer og føringer som skal legges til grunn Følgende nye strategier og handlingsplaner fra Helse- og omsorgsdepartementet skal legges til grunn for utvikling av tjenestetilbudet: 4

119 Sammen mot kreft, Nasjonal kreftstrategi Likeverdige helse- og omsorgstjenester god helse for alle, Nasjonal strategi om innvandreres helse NCD-strategi, For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikkesmittsomme folkesykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Følgende nye strategier, planer og føringer for Helse Midt-Norge RHF skal legges til grunn i utvikling av tjenestetilbudet: Helse Midt-Norge Langtidsplan og budsjett (styresak 52/13) IKT-strategi Helse Midt-Norge Del II, Handlingsplan (styresak 53/13) Omdanning av Rusbehandling Midt-Norge (styresak 55/13) Regional plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Midt-Norge (styresak 85/13) Integrering av ambulansetjenesten i sykehusforetakene i Helse Midt-Norge (styresak 98/13) Det må påregnes at det i løpet av 2014 vil komme supplerende eller nye styringsbudskap. Disse vil bli gitt helseforetakene i foretaksmøter, styrevedtak eller i form av egne brev, men vil ikke medføre at dette dokumentet blir revidert. Det er likevel helseforetakets ansvar å påse at disse integreres i styrings- og rapporteringssystemene. 1.5 Hovedområder for styring og oppfølging Fokus 2014 Basert på eiers overordna styringsbudskap og Helse Midt-Norges prioriteringer er det særskilt fem områder som vil kreve et særskilt gjennomgående ledelsesfokus i 2014 fokus 2014; Pasientsikkerhet færre pasientskader o Reduksjon i alvorlige pasientskader med 10 pst. i 2014 målt gjennom GTT resultater (alvorlighetsgrad F-I) Ingen pasienter skal oppleve fristbrudd Ventetiden skal ned o Gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten er under 65 dager Reduksjon i avvik på arbeidstidsbestemmelsene Bærekraftig økonomi o Årsresultat og investeringer skal samlet ligge på et nivå som styrker foretakets egenkapital og som tilfredsstiller eiers krav til reduksjon av driftskreditt. Arbeidet med å bedre kvaliteten generelt og pasientsikkerhet spesielt skal ha et høyt fokus. Helse Midt-Norge RHF vil igangsette er femårig regionalt program for kvalitetsforbedring med utgangspunkt i vedtatte kvalitetsstrategi. Områdene kunnskap, samhandling, pasientsikkerhet, HMS og ledelse er viktige dimensjoner som inngår i kvalitetsstrategien. I første fase av programmet skal området pasientsikkerhet prioriteres. Arbeidet med dette skal integreres tett med det nasjonale programmet for pasientsikkerhet. Bedre kvalitet og pasientsikkerhet må skapes gjennom endring i ledelse, systemer og kultur. Tenkning om risiko og forbedring må være betydelig større del av den daglige virksomheten. Helse Nord-Trøndelag HF skal redusere tallet på alvorlige pasientskader med 10 pst. i løpet av året. Det har over tid vært et klart styringsmål å unngå fristbrudd og redusere ventetidene. Selv om det er registrert en positiv utvikling er målene likevel ikke nådd. Helse Nord-Trøndelag HF har særskilte tilgjengelighetsutfordringer innen fagområdene: revmatiske sykdommer, rus, øre-nese-halssykdommer, gastroenterologisk kirurgi, ortopedisk kirurgi, lungesykdommer, hjertesykdommer og barnesykdommer. 5

120 Fristbrudd skal ikke forekomme og ventetidene skal ned slik at vi når målet om en gjennomsnittlig ventetid under 65 dager for spesialisthelsetjenesten samlet. Helse Nord-Trøndelag HF skal utarbeide og ha konkrete og gjennomførbare planer for å redusere ventetidene og unngå fristbrudd. Antall avvik i forhold til arbeidstidsbestemmelser har hatt en kraftig reduksjon i Gjennom å videreføre og forsterke det systematiske forbedringsarbeidet knyttet til aktivitetsplanlegging, arbeidsplanlegging og HMS, skal Helse Nord-Trøndelag HF understøtte arbeidet med å styrke pasientsikkerheten. Økonomisk bærekraft er viktig for en stabil og forutsigbar drift, utvikle pasientbehandlingen og sørge for handlingsrom til nye investeringer. God økonomistyring og økonomioppfølging vil være en forutsetning for å nå fastsatte mål, og må fortsatt være en prioritert oppgave. Helse Nord-Trøndelag HF s årsresultat og investeringer skal samlet ligge på et nivå som styrker foretakets egenkapital og som tilfredsstiller eiers krav til reduksjon av driftskreditt. 2. Tildeling av midler 2.1 Resultatkrav Styret i Helse Midt-Norge RHF har vedtatt et budsjett (sak 83/13 og 96/13) med krav om resultatmessig overskudd for å få midler til fremtidige investeringer i bygg, MTU og IKT. Overskuddskravet er på 534,8 mill. kroner i 2014 for regionen. Det er fortsatt behov for omstilling og tiltak for å frigjøre midler fra drift til investering. Helse Nord-Trøndelag HF må ha kontinuerlig fokus på styring av egen likviditet og sørge for at behovet for kassekreditt til enhver tid blir så lite som mulig. Helse Nord-Trøndelag HF skal i 2014: gå med overskudd på minimum 48,1 mill. kroner sikre at årsresultat og investeringer samlet ligger på et nivå som styrker foretakets egenkapital, og som tilfredsstiller eiers krav til reduksjon av driftskreditt. 2.2 Fordeling av inntekter 2014 Tildelingen som er angitt nedenfor gir rammer for den virksomheten foretaket skal gjennomføre i Det forutsettes at beløpet skal ta høyde for samlet lønns- og prisvekst i Tabell 1 - Inntektsramme budsjett 2014 (Tall i tusen) Helse Nord- Trøndelag Særfinansiering Særfinansiering TSB Basisramme somatikk og PH Kvalitetsbasert finansiering (KBF) Sum basis, særfinansiering og KBF Poliklinikk HF ISF-inntekt Sum ramme, KBF og aktivitetsbasert finansiering Tilskudd til turnustjeneste Tilskudd barn som pårørende Sum bevilgning, jfr Prop 1 S. Tillegg

121 I tillegg til midlene i tabellen ovenfor vil HNT få overført ytterligere 2,29 mill. kroner i kvalitetsbasert finansiering fra HMN RHF som er fordelt mellom helseforetakene ut fra ressursbehovsandeler i Magnussen-modellen. Det forutsettes at disse midlene benyttes til pasientsikkerhetstiltak. Tilskudd til barn som pårørende Helse Midt-Norge RHF er tildelt 6,4 millioner til arbeid med barn som pårørende i Av disse midlene tildeles Helse Nord-Trøndelag HF 2,840 mill. kroner som forutsettes brukt til Familieambulatoriet og til å forankre arbeidet med barneansvarlig. Når Familieambulatoriet i Helse Nord-Trøndelag HF nå er gjort permanent, må det påregnes at driften fra 2015 vil finansieres gjennom rammebevilgningen. De eventuelle øremerkede midlene som tildeles temaet Barn som pårørende i Statsbudsjettet, vil fra 2015 bli fordelt mellom helseforetakene etter behovskriteriene i finansieringsmodellen. Nukleærmedisin Nukleærmedisin organiseres og bemannes som en regional enhet/funksjon ved St. Olavs Hospital HF. Enheten skal gjennom ambulant tjeneste og IKT ivareta den nukleærmedisinske spesialisttjenesten ved de øvrige foretak i regionen på en forsvarlig måte. Enheten viderefører arbeidet for dette i samarbeid med de respektive ansvarlige avdelinger i de øvrige foretak. St. Olavs Hospital HF vil ha det medisinske ansvaret for nukleærmedisin ved sykehusene i Ålesund og Levanger, ved siden av eget sykehus. St. Olavs Hospital HF fakturerer faktiske utgifter basert på fordelingsnøkkel til hver av de 2 andre helseforetakene. St. Olavs Hospital HF fakturerer halvårlig pr og Helse Møre og Romsdal HF har fratrekk grunnet egen legedekning. Tabell 2 -Fordelingsnøkkel til kostnadsfordeling for 2014 (oppdatert indeks og prisjustert med 3,1%) Behovsindeks somatikk 2 ass.leger 3. overleger Ind. Kostn Totalt pr HF Fratrekk pga egen legedekning Helse Møre og Romsdal 37,43 % St. Olavs Hospital 41,80 % Helse Nord-Trøndelag 20,77 % Sum kostnad 100,00 % Kommunale øyeblikkelig hjelp tilbud Helse Nord-Trøndelag HF skal sette av minst 12,1 mill. kroner av basisrammen til finansiering av etablering og drift av kommunale øyeblikkelig hjelp tilbud. Dersom behovet for finansiering i 2014 blir mindre kan ubrukte midler disponeres til annen basisvirksomhet. Elementer i særfinansieringen I 2014 har Helse Nord-Trøndelag HF fått følgende elementer finansiert særskilt over basisrammen: 7

122 Tabell 3 - Særfinansiering Helse Nord- Særfinansiering 2014 (1 000 kr) Trøndelag Tilskudd differensiert arbeidsgiveravgift FoU HMN satsning Særfinansiering TSB Pasienttransport Pasientreiser Rentekostnader langsiktige lån 640 Rentekostnader langsiktige lån - trekk/omfordeling Nettverk for spiseforstyrrelser 810 SUM Særfinansiering TSB I tillegg til beløpet 15,358 mill. kroner i tabell 3 skal HMN RHF overføre 7,1 mill. kroner til HNT HF til etablering av et avrusningstilbud i Forskning og utdanning Helse Midt-Norges vedtatte regionale forskningsstrategi styrer mot 3,0 pst. av rammen avsatt til forskning. For å nå denne rammen har Helse Midt-Norge påbegynt en opptrapping som synliggjøres i særfinansieringen. Midlene stilles til disposisjon gjennom årlig opptrapping og det forventes at foretakene innretter seg slik at forskningsaktiviteten er på forventet nivå. Helse Nord-Trøndelag HF har fått tildelt følgende til forskning og utdanning: 9,165 mill. kroner Helse Nord-Trøndelag HF skal innenfor økning av FoU-midler ivareta forskningsprosjekter som gjenspeiler prioriteringene i Strategi Evt. inntekter fra andre finansieringskilder som skal brukes til FoU skal komme i tillegg til dette. Det er videre satt av forskningsmidler under Helse Midt-Norge RHF, som vil bli fordelt av Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge og universitetet etter søknad. Pasienttransport Gjennom særfinansiering er helseforetaket tildelt midler for utbetaling til transportører og pasienter iht. forskrift og gjeldende kontrakter. Drift av pasientreisekontor Helse Nord -Trøndelag HF tildeles særfinansiering for drift av pasientreisekontoret. Regionalt henvisningsmottak for private rehabiliteringsinstitusjoner Helse Midt-Norge RHF har etablert regionalt henvisningsmottak for private rehabiliteringsinstitusjoner lokalisert til sykehuset Levanger. Henvisningsmottaket skal motta henvisning fra alle private rehabiliteringsinstitusjoner regionen har avtale med og skal samtidig være informasjonstelefon for habilitering og rehabilitering. HMN RHF skal dekke kostnader til drift av mottaket med inntil 4,068 mill. kr i Omfordeling rentekostnader langsiktig lån Det er lagt til grunn en omfordeling av 30 pst. av budsjettert rentekostnad på langsiktige lån, totalt 138 mill. kroner. Dette medfører en reduksjon av rammen til Helse Nord-Trøndelag HF på totalt 5,068 mill. kroner. 8

123 RKSF regional funksjon spiseforstyrrelse I inntektsfordelingen for 2014 er det korrigert for pasientstrømmer mellom helseforetakene også for psykisk helsevern med 100 pst. virkning. Tidligere særfinansiert beløp er derfor tatt bort i Raskere tilbake Ordningen Raskere tilbake skal redusere sykefravær enten ved at diagnostikk og/eller behandling hindrer sykefravær eller at personen blir raskere helt eller delvis friskmeldt. Aktivitet som kommer inn under denne ordningen dekkes særskilt og finansieres ikke av inntektsfordelingen. Helse Nord-Trøndelag HF tildeles 6,544 mill. kroner. Reell aktivitet vil avgjøre endelige inntekter innenfor rammen. Rapportering skjer på samme måte som tidligere og regionalt helseforetak samt ordningen fritt sykehusvalg skal ha beskjed om innholdet i tilbudet. 2.3 Investeringsramme 2014 For tildeling av investeringsramme for 2014 vises det til sak 5/2014 Helse Midt-Norge Resultat- og investeringsbudsjett Tabell 4 Investeringsramme Investeringsramme 2014 (tall i tusen) I tillegg kan helseforetaket få tildelt investeringsmidler til særskilte ENØK-tiltak. 2.4 Endringer i driftskredittrammen I Prop. 1 S ( ) er det lagt til grunn at pensjonspremien blir 510 mill. kroner høyere enn pensjonskostnaden i Basert på disse anslagene blir samlet ramme for driftskreditt økt med 510 mill. kroner fra mill. kroner til mill. kroner ved utgangen av Helse Midt-Norge RHF sin andel av denne justeringen utgjør 73 mill. kroner. I tillegg vil Helse Midt-Norge RHF få sin driftskredittramme nedjustert med 240 mill. kroner med bakgrunn i tidligere vedtak om fordeling av driftskredittrammen i henhold til ordinær inntektsfordeling. Samlet vil Helse Midt-Norge RHF sin ramme for driftskreditt bli nedjustert med 167 mill. kroner i 2014, fra mill. kroner til mill. kroner ved utgangen av Driftskredittrammen blir justert månedlig. Driftskredittrammen vil bli endelig vurdert når pensjonspremien og pensjonskostnaden for 2014 er kjent. Foretakenes driftskredittrammer beregnes med bakgrunn i inngående saldo på driftskreditt, likviditet fra resultatbudsjett, tilført likviditet til investeringer, lån og avdrag, avvik mellom pensjonspremie og pensjonskostnad og salgsinntekter. Tildelt ramme vil derfor forutsette at drift og investeringer holdes innenfor budsjetterte rammer i Det vil selv om foretaket ikke har behov for driftskreditt være behov for å holde seg innenfor rammen av tildelte midler til drift og investeringer. Dette for å sikre at regionens vedtatte planer på kort og lang sikt skal kunne realiseres. 3 Aktivitet Helse Nord- Trøndelag Bygg/HMS MTU EK-innskudd KLP Sum investeringsramme Ressursrammene som samlet blir stilt til rådighet i dette dokumentet legger til rette for den 9

124 aktiviteten i pasientbehandling ved Helse Nord-Trøndelag HF som er forventet, jf. tabell 5 og 6. Aktiviteten ved Helse Nord-Trøndelag HF består av tjenester til Helse Midt Norges befolkning, samt tjenester til pasienter bosatt i de andre helseregionene. I 2014 skal denne aktiviteten utgjøre totalt DRG poeng. I tillegg vil befolkningen i Helse Midt Norge delvis få dekket sine tjenester ved helseforetak i andre RHF. For pasienter bosatt i Helse Nord-Trøndelag HFs opptaksområde er tjenester som tilbys fra andre RHF estimert til DRG poeng i Tabell 5 Helse Møre og Romsdal HF Helse Nord- Trøndelag HF Psykisk helsevern For psykisk helsevern brukes samlemålet PH aktivitet (jf. ØBAK) for å uttrykke aktivitetsforventingen for Vektingen mellom utskrivninger, oppholdsdøgn og polikliniske konsultasjoner fremgår av ØBAK. I tabellen nedenfor fremgår det forventede aktivitetsnivå for helseforetaket i I styresak 83/13 Inntektsfordeling og aktivitet 2014, ble det presentert aktivitetsforventing for psykisk helsevern for voksne og barn og unge (VP og BUP). Denne forventningen er basert på de krav som ligger til aktivitetsutviklingen i statsbudsjettet Det legges til grunn at de reelle behovene for aktivitetsvekst varierer i de ulike helseforetakene, og det er derfor rimelig at veksttakten innenfor psykisk helsevern vil variere. Det må samtidig tas hensyn til at ambulant virksomhet øker. Det er behov for en revisjon av beregningsgrunnlaget for målet «PH-aktivitet», og det vil derfor bli iverksatt et revisjonsarbeid i Det forutsettes at alle helseforetakene bidrar i dette arbeidet. Tabell 6 PH-aktivitet Psykisk helsevern Forventet nivå 2014 St. Olavs Hospital HF Private/ andre RHF Bestilling sørge for aktivitet HMN Bestilling sørge for aktivitet HMN Endring bestilling Prosentvis endring bestilling % 4 % 2 % 16 % 2 % Prognose sørge for aktivitet Endring prognose 2013-bestilling Prosentvis endring prognose 2013-bestilling % -1 % 3 % 16 % 3 % SUM Helse Møre og Romsdal HF St. Olavs Hospital HF Helse Nord-Trøndelag HF Sum Helse Midt-Norge Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) For TSB brukes samlemålet TSB aktivitet (jf. ØBAK) for å uttrykke aktivitetsforventingen for Vektingen mellom utskrivninger, oppholdsdøgn og polikliniske v konsultasjoner fremgår av ØBAK. I tabellen nedenfor fremgår det forventede aktivitetsnivå for helseforetaket i I styresak 83/13 Inntektsfordeling og aktivitet 2014, ble det presentert aktivitetsforventing for TSB. Denne forventningen er basert på de krav som ligger til aktivitetsutviklingen i statsbudsjettet Det legges til grunn at de reelle behovene for aktivitetsvekst kan variere mellom de ulike helseforetakene, og det er derfor rimelig at veksttakten innenfor TSB kan være ulik. En revisjon av grunnlaget for måltallene vil bli startet opp i 2014 som en del av tilsvarende arbeid for psykisk helsevern. 10

125 Tabell 7 TSB-aktivitet Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Forventet nivå 2014 Helse Møre og Romsdal HF St. Olavs Hospital HF Helse Nord-Trøndelag HF Sum Helse Midt-Norge Tilgjengelighet og brukerorientering Langsiktige mål: Reduserte ventetider. Gode og effektive pasientforløp. Pasienter og brukere opplever god kvalitet og service. Pasienter og brukere medvirker aktivt i utformingen av eget behandlingstilbud Pasienters og brukeres erfaringer brukes aktivt i utforming av tjenestetilbudet Mål 2014: Gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten er under 65 dager. o Benytte inngåtte avtaler med private leverandører for å redusere ventetidene o Tilrettelegge for samarbeid med avtalespesialister om ventetider, pasientforløp og faglig utvikling o Utarbeide og ha konkrete og gjennomførbare planer for å redusere ventetidene og unngå fristbrudd innen 1. mars 2014 Ingen fristbrudd. Alle ventetider på frittsykehusvalg.no er oppdatert månedlig. 80 pst. av kreftpasienter har startet behandling innen 20 dager fra mottatt henvisning. Det er gjennomført lokale pasienterfaringsundersøkelser på behandlingsenhetsnivå, resultatene er offentliggjort på helseforetakenes nettsider og aktivt fulgt opp i tjenesten. Det er etablert brukerstyrte plasser innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det er etablert og implementert flere standardiserte pasientforløp i henhold til nasjonale retningslinjer for de ulike fagområder og i tråd med regional metodikk. Kompetansebehov skal beskrives og en bedre oppgavedeling skal vurderes i dette arbeidet. St. Olavs tar en aktiv ledende rolle i utviklingen av regionale standardiserte pasientforløp, jf. oppdrag om regionale fagledernettverk gitt i brev fra HMN RHF Det er oppnevnt koordinator for pasienter med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester. 5 Kvalitet og pasientsikkerhet Langsiktige mål: Bedre behandlingstilbud, økt overlevelse og mindre variasjon i resultat mellom sykehusene. Helseforetakene har bidratt til å styrke den kommunale helse- og omsorgstjenesten, i tråd med intensjonen i Samhandlingsreformen. Helseforetakene har implementert sentrale anbefalinger i relevante nasjonale faglige retningslinjer. Andel forebyggbare pasientskader er redusert med 50 prosent innen fem år, målt ut fra GTTundersøkelsen for For å levere gode legemiddeltjenester og dermed bidra til å forbedre kvaliteten på legemiddelbehandlingen i pasientforløpene, skal sykehusforetakene i samarbeid med 11

126 sykehusapotekene gjennomføre og videreutvikle klinisk farmasi med hovedmodulene: legemiddelintervju, legemiddelsamstemming, legemiddelgjennomganger og legemiddelsamtaler. Sykehusene ivaretar oppgaver innen psykisk helsevern som bare kan utføres på sykehusnivå, dvs. sikkerhetsavdelinger, lukkede akuttavdelinger og enkelte avgrensede spesialfunksjoner. Riktig og redusert bruk av tvang innen psykisk helsevern. Økt kapasitet i tilbudet til personer med rusmiddelavhengighet. Mål 2014 Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakker inngår som en del av sykehusenes ordinære aktivitet og resultatene følges opp i ledelseslinjen. Herunder også videre bruk av GTT og pasientsikkerhetskulturmålinger. Deltakelse i utforming og gjennomføring av regionalt program for kvalitet og pasientsikkerhet. Redusere alvorlige pasientskader med 10 pst, målt gjennom GTT resultater (alvorlighetsgrad F-I) ift GTT resultater, meldinger til Kunnskapssenteret ( 3 3 meldinger), varsel til Helsetilsynet, NPE saker med medhold, komplikasjonsdata fra relevante kvalitetsregistre, resultater fra egne gjennomførte hendelsesanalyser, internrevisjoner og risikoanalyser benyttes for å identifisere pasientsikkerhetsmessige problemområder, samt for å identifisere tiltak som kan hindre gjentakelser av uønskede hendelser med alvorlig pasientskade. Pasientsikkerhet inngår som fast punkt på agendaen i styremøter og ledermøter på alle nivå. Kvalitetssikring av legemiddelbruk ved økt bruk av klinisk farmasi i samarbeid med sykehusapoteket. Integrated Medicines Management (IMM) skal benyttes som metode. Sikre gode læringssløyfer ved kompetanseoverføring til pasienter og samarbeidende helsepersonell. Bidra til en samordnet utvikling av kvalitetsdokumentasjonssystemet (EQS), for å styrke muligheten for informasjonsutveksling og utviklingsarbeid på tvers i regionen. Helseforetakene skal bidra til å lære av hverandre ved å dele erfaringer og kunnskap fra utviklings- og forbedringsarbeid. Kvalitetsindikatorer og ventetider som rapporteres til Helsedirektoratet, inkludert til fritt sykehusvalg, er rapportert på sykehusnivå. Levere data til alle medisinske kvalitetsregistre med nasjonal status Medisinske kvalitetsregistre med nasjonal status benyttes til regelmessig evaluering av klinisk praksis, systematisk forbedringsarbeid og forskning. Det er lagt til rette for en enhetlig og kunnskapsbasert praksis for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Der det er naturlig skal dette skje i samarbeid med kommunene. Støtte opp om kommunenes arbeid med å etablere øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Det er lagt fram en styresak som belyser konsekvenser av samhandlingsreformens innvirkning på foretakets organisering og drift. Det er høyere vekst innen psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatikk på regionnivå. Det legges til grunn at veksten innen psykisk helsevern skjer ved DPS og innenfor psykisk helsevern for barn og unge. DPS skal bygges ut og utrustes til å ta ansvar for gode akuttjenester gjennom døgnet, ambulante tjenester, poliklinikk og døgnbehandling, slik at befolkningens behov for vanlige spesialisthelsetjenester er dekket. Veksten måles blant annet gjennom endring kostnader, ventetid og aktivitet. Ved rapportering på måloppnåelse kan det tas hensyn til lokale forhold vedrørende formålstjenlig organisering av tjenestene. Ambulante tjenester innen rusfeltet styrkes og prosedyrer etableres for å redusere antall dropouts for rusmiddelavhengige i HMN. Etablere henvisningsadresse for Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer (TSB). 12

127 Andel årsverk DPS har økt i forhold til antall årsverk innen psykisk helsevern i sykehus. Andel tvangsinnleggelser for helseregionen er redusert med 5 pst. sammenliknet med Personell, utdanning og kompetanse Langsiktige mål Tilstrekkelig kvalifisert kompetanse og bedre utnyttelse av de samlede personellressursene. Utdanningsoppgaver er godt ivaretatt. Rekruttere, beholde og utvikle kompetanse hos medarbeidere i spesialisthelsetjenesten og sikre bærekraftig utvikling. Mål 2014 Gjennomføre analyser og utarbeide planer for rekruttering og videreutvikling av medarbeidere og ledere i tråd med behovene på kort og lang sikt. Særlig innsats må rettes mot behovet for spesialisert kompetanse, både individuelt og i team, for å sikre gode tjenestetilbud. Tilstrekkelig antall utdanningsstillinger for legespesialister, også innenfor den nye spesialiteten i rus- og avhengighetsmedisin som ventes godkjent i Redusere omfanget av midlertidige stillinger i helseforetakene. Arbeidsprosesser knyttet til personalforvaltning skal standardiseres og effektiviseres. 7 Forskning og innovasjon Langsiktige mål: Økt omfang av og implementering av klinisk pasientrettet forskning, helsetjenesteforskning og innovasjoner som bidrar til økt kvalitet, pasientsikkerhet, kostnadseffektivitet og mer helhetlige pasientforløp. Økt innovasjonseffekt av anskaffelser. Økt brukermedvirkning i innovasjon og i forskningens ulike faser. Økt antall pasienter som får tilbud om deltakelse i kliniske studier. Mål 2014: De regionale helseforetakene har i samarbeid initiert minst 3 nye kliniske multisenterstudier på biotilsvarende legemidler, ME (rituximab) og føflekkreft (ipilimumab) gjennom NorCRIN nettverket eller Nordic Trial Alliance i Helseforetak som har relevante pasientgrupper skal delta i studiene. 8 Krav og rammer 2014 Nedleggelse av akutt- og fødetilbud som ikke er begrunnet i kvalitet og pasientsikkerhet, skal ikke skje før regjeringens nasjonale helse- og sykehusplan er behandlet i Stortinget. Foretaket skal forholde seg til krav og føringer som følger av regjeringens eierskapspolitikk (jf. Meld. St. 13 ( ) Aktivt eierskap norsk statlig eierskap i en global økonomi). Foretakene skal føre en ansvarlig arbeidsgiverpolitikk som også bidrar til å sikre tilgang på helsepersonell i framtida og forsikre seg om at ansatte hos leverandører - også i andre land - har forsvarlige vilkår. Tidligere krav om intern kontroll og risikostyring, herunder krav til forbedring av det pasientadministrative arbeidet, skal videreføres. God ledelse som kan representere foretaket utad i offentligheten og overfor andre interessenter, er en viktig forutsetning for å nå resultatkravene. Regjeringen har til hensikt å innføre nøytral moms for helseforetakene i løpet av stortingsperioden. Foretakene må ta hensyn til dette når de planlegger og beslutter investeringer og innkjøp. 13

128 9 Øvrige styringskrav for Videreutvikling av nasjonalt samarbeid bedre samordning på tvers av regionene innen eiendomsvirksomhet De regionale helseforetakene er bedt om å etablere et felles eid helseforetak for samordning av eiendomsområdet i løpet av I påvente av et nasjonalt helseforetak er det besluttet at Helsebygg Midt-Norge skal videreføres som en felles kompetanseenhet for foretakene i Helse Midt- Norge. Det vises til foretaksprotokoll av 19. juni 2013 sak 7.2 Øvrige styringskrav eiendom. Helse Nord-Trøndelag HF skal: bidra i arbeidet med å etablere et felles eid helseforetak for samordning av eiendomsområdet før etableringen av det nasjonale helseforetaket benytte den regionale kompetanseenheten Helsebygg Midt-Norge i planlegging og gjennomføring av byggetiltak større enn 30 mill. kr og ved tiltak som krever særlig spisskompetanse. Når det nasjonale helseforetaket er etablert skal dette foretaket benyttes. 9.2 Beredskap og sikkerhet Helseforetakene skal ha oppdaterte beredskapsplaner som omfatter systemer for å forebygge, oppdage og varsle hendelser, og systemer for effektiv, koordinert ressursdisponering ved kriser. Planene og systemene skal være koordinert mellom berørte parter og skal øves regelmessig. Helse Nord-Trøndelag HF skal ha: etablert beredskap for kritisk infrastruktur, bl.a. vann, strøm, IKT, legemidler etablert sikringstiltak i tråd med sikkerhetsloven, bl.a. objektsikkerhetsforskriften ferdigstilt oppfølgingstiltak for spesialisthelsetjenesten etter 22. juli 2011 innen 31. desember Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven Det vises til vedtak om endringer i lov om pasient- og brukerrettigheter, jf. Prop 118 L ( ) og Innst. S. 388 L ( ). Hovedformålet med endringene er å forenkle og forbedre regelverket, bedre understøtte forsvarlige pasientforløp, samt sikre tilgang til spesialisthelsetjenesten for de pasientene som har behov for det. Helse Nord-Trøndelag HF skal: bidra i arbeidet med å utvikle bedre systemstøtte for pasientrettigheter på tvers av virksomheter og IKT-systemer, herunder elektroniske henvisninger mellom helseforetak. 9.4 Informasjonsteknologi og digitale tjenester (ehelse) Helse Nord-Trøndelag HF skal: bidra i arbeidet mot visjonen om én innbygger - én journal. Samtidig skal det legges vekt på å fullføre igangsatte tiltak. bidra i å gjennomføre arbeidet på IKT-området som følger av vedtatt IKT-strategi (sak 82/12) og vedtatt handlingsplan (sak 53/13) bidra i arbeidet med nytt PAS/EPJ i regionen, bl.a. med å avgi nødvendig personell. 9.5 Teknologiskifte i Telenor I forbindelse med forestående teknologiskifte i Telenor med overgang fra analog til digital teknologi, er de regionale helseforetakene bedt om å gjennomføre en felles risiko- og sårbarhetsanalyse. 14

129 Helse Nord-Trøndelag HF skal: bidra i arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyse for å forberede mulig standardisering av telefoni på ny plattform i Helse Midt-Norge. 9.6 Utvikling av nødmeldetjenesten Det vises til tidligere krav om utvikling av nødmeldetjenesten og innføring av Nødnett. I 2014 vil den nasjonale utbyggingen fortsette for det nye digitale nødsambandet. Helse Nord-Trøndelag HF skal: bidra til videre utbygging av Nødnett i tråd med endringene i revidert styringsdokument for innføringsprosjektet, fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 11. november Logistikk og økonomiløsning (HMN LØ) og innkjøp Langsiktige mål: Helse Midt-Norge har besluttet å implementere en integrert logistikk- og økonomiløsning i foretakene. Løsningen skal dekke alle oppgaver, funksjoner og prosesser innenfor økonomi og logistikk. Prosessene skal standardiseres på tvers av alle foretakene, og det skal etableres en felles forvaltning av nytt system. En vellykket implementering av en integrert logistikk- og økonomiløsning krever gode forberedelser av organisasjonen i forkant av at implementeringen tar til. Helse Nord-Trøndelag HF skal: etablere lokale innføringsprosjekt med tilstrekkelige kvalifiserte ressurser. Oppgavene til de lokale innføringsprosjektene er relatert til implementering og idriftsetting av nytt LØ-system, samt realisering av gevinster som følge av dette. En konkretisering av oppgavene vil bli gitt i eget brev. bruke konkurransegjennomføringsverktøy (KGV) i anskaffelsesprosesser registrere avtaler i regional innkjøpsportal sørge for at innkjøp skjer i henhold til inngåtte avtaler. 9.8 Integrering av ambulansetjenesten Ambulansetjenesten i Helse Midt-Norge skal f.o.m integreres i regionens tre sykehusforetak, jf. styrevedtak 99/13 Integrering av ambulansetjenesten i sykehusforetakene. I planleggingen av overføringen er det vesentlig med et tett samarbeid mellom Ambulanse Midt-Norge HF og de mottakende sykehusforetak. Helse Midt-Norge har en ambulansetjeneste som preges av høy faglig kvalitet og et godt omdømme. Overføringsprosessen må gjennomføres på en slik måte at den understøtter et fortsatt godt omdømme og at den faglige kvaliteten opprettholdes. Arbeidet med integrering av ambulansetjenesten vil bli organisert gjennom et forprosjekt og et overføringsprosjekt med tilhørende effekt- og resultatmål som vil fremgå av prosjektplanene. Helse Nord-Trøndelag HF skal: bidra med nødvendige ressurser og kompetanse i forprosjektet og overføringsprosjektet for å sikre en åpen og involverende prosess som ivaretar både ansatte og ledere og som bidrar til at prosjektene når definerte mål som vil fremgå av prosjektplanene 9.9 Deltakelse i nasjonale og regionale utredninger og prosjekter Helse Nord-Trøndelag HF skal: Delta med fagfolk i arbeidet med nasjonale og regionale utredninger og prosjekter. Helse Midt-Norge RHF har et ansvar for at deltakelse og avgivelse av ressurser i slike tilfeller blir 15

130 fordelt på de ulike helseforetak ut fra størrelse og faglig kompetanse. Frikjøp skjer iht. regional policy Kostnader på pasientnivå (KPP) Bedre og mer presis informasjon om KPP vil et være et viktig verktøy for å analysere medisinsk praksis og kvalitet, for styring på ulike nivåer i helsetjenesten, og for sammenligning mellom ulike organisatoriske enheter. Målsettingen er at KPP skal være implementert som gjennomgående kvalitets- og styringsverktøy for alle helseforetak innen 1. januar Strategien skal legges fram for departementet innen utgangen av første halvår De regionale helseforetakene har fått i oppdrag å utarbeide en felles strategi med leveranser og milepæler som er nødvendig for å sikre implementering av KPP i alle helseforetak i tråd med tidsplanen. Helse Nord-Trøndelag HF skal: delta i strategiprosessen og arbeidet med utvikling og implementering av KPP i eget foretak Laboratoriekodeverk Helsedirektoratet skal etablere og gjennomføre et nasjonalt program for kodeverk og terminologi for å øke kvaliteten på styringsdata samt innføre nasjonalt laboratoriekodeverk innen 1. oktober Helse Nord-Trøndelag HF skal: bidra med nødvendige ressurser og støtte opp om dette arbeidet slik at implementeringen blir gjennomført innen fristen Miljø og klima Styret i Helse Midt-Norge RHF behandlet i møte sak 88/13 Det nasjonale miljø- og klimaprosjektet - delprosjekt bygg og miljø. I vedtaket slutter styret seg til vurderingene og anbefalingene fra prosjektgruppen for det nasjonale miljø- og klimaprosjektet og ber om at tiltakene som er foreslått i delrapport 2 «Miljø- og klimatiltak innen bygg og eiendomsforvaltning i spesialisthelsetjenesten» med de justeringer som den nasjonale prosjektgruppen foreslår, blir lagt til grunn for og iverksatt i byggeprosjektene til helseforetakene. Helse Nord-Trøndelag HF skal: gjøre seg kjent med rapporten fra delprosjektet «Bygg og miljø» samt styresak 88/13 og legger til grunn de føringer og tiltak som følger av delrapporten og styresaken i arbeidet med eiendomsforvaltning Regional utviklingsplan Sykehusforetakene har utarbeidet egne utviklingsplaner etter oppdrag gitt i tidligere foretaksmøter. Slik disse planene i dag foreligger er de bl.a. bygd på ulike forutsetninger, ulik metode og ulike prosesser. Felles for planene sett i et regionalt perspektiv er at de er utarbeidet med blikk på optimalisering i eget foretak og ikke i forhold til en regional optimalisering av et kvalitativt og faglig godt tjenestetilbud og logistikk. Helse Midt-Norge RHF vil i samarbeid med sykehusforetakene utarbeide en regional utviklingsplan. Helse Nord-Trøndelag HF skal: bidra i arbeidet med å etablere en regional utviklingsplan i Helse Midt-Norge Innføring av ny multifunksjonsmonitor Helse Nord-Trøndelag HF skal: bidra med nødvendige ressurser og kompetanse i prosjektet for innføring av ny multifunksjonsmonitor, slik at prosjektet når definerte mål som vil fremgå av prosjektplanen. 16

131 Hemit er koordinerende prosjektleder og prosjektet skal gjennomføres i nært samarbeid med Ambulanse Midt-Norge HF og sykehusforetakene. 10 Styringsparametre 2014 Styringsparametrene skal gi et mest mulig samlet bilde av kvalitet, pasientsikkerhet og brukerorientering i tjenesten. Helse Nord-Trøndelag HF skal med bakgrunn i alle kvalitetsindikatorene varsle Helse Midt-Norge RHF dersom indikatorene gir holdepunkter for kvalitetsbrist eller uønsket variasjon i kvalitet. Tabell 8 - Styringsparametre Styringsparametre Mål Datakilde Rapporteringsfrekvens Tilgjengelighet og brukerorientering Gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter i spesialisthelsetjenesten Andel fristbrudd for rettighetspasienter Andel pasienter med tykktarmkreft som får behandling innen 20 virkedager Andel pasienter med lungekreft som får behandling innen 20 virkedager Andel pasienter med brystkreft som får behandling innen 20 virkedager Brukererfaringer for inneliggende pasienter som får behandling i somatiske sykehus Kvalitet og pasientsikkerhet Under 65 dager Helsedirektoratet Månedlig Nei 0 % Helsedirektoratet Månedlig Nei 80 % Helsedirektoratet Tertialvis Ja 80 % Helsedirektoratet Tertialvis Ja 80 % Helsedirektoratet Tertialvis Ja Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Årlig Ja Andel tvangsinnleggelser (antall per 1000 innbyggere i helseregionen) Andel reinnleggelser innen 30 dager av eldre pasienter Andel pasienter år innlagt med blodpropp i hjernen som har Redusert med 5 % sammenlig net med 2013 Årlig Nasjonal kvalitetsindikator 30 dagers totaloverlevelse Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Sykehusinfeksjoner Folkehelse- 2 ganger årlig Ja instituttet Helsedirektoratet Årlig Ja Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Årlig 20 % Helsedirektoratet Tertialvis Ja Ja Ja 17

132 Styringsparametre Mål Datakilde Rapporteringsfrekvens fått behandling med trombolyse Antall alvorlige pasientskader GTT (alvorlighetsgrad F I) Redusert med 10 % ift Egne GTT resultater på foretaksnivå Tertialvis Nasjonal kvalitetsindikator Nei Antall hendelsesanalyser/årsaksanalyser utført ved alvorlige pasientskader 5 analyser årlig Egne analyser Årlig Nei Antall beslutninger i samarbeid mellom de regionale helseforetakene om å innføre eller ikke innføre en ny metode, jf. nasjonale metodevurderinger i system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Antall gjennomførte mini metodevurderinger som er sendt til Kunnskapssenterets database Andel årsverk i psykisk helsevern for voksne fordelt på henholdsvis DPS og sykehus Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre Pasienterfaringer med døgnopphold innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling Regionale helseforetak Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Helsedirektoratet (SSB) Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Årlig Årlig Årlig Årlig Årlig Nei Nei Nei Nei Nei 11 Oppfølging og rapportering Helse Midt-Norge vil ha en tett dialog med helseforetakene om utviklingen Fokus 2014 gjennom året. Langsiktige mål er satt av Helse- og omsorgsdepartementet for kategoriene tilgjengelighet og brukerorientering, kvalitet og pasientsikkerhet, personell, utdanning og kompetanse og forskning og innovasjon. Helse Nord-Trøndelag HF må sørge for at arbeidet de gjør understøtter de langsiktige målene. Helse Nord-Trøndelag HF må gjennomgå sine strategiske planer og sørge for at de er i tråd med de langsiktige målsettingene. Helse Midt-Norge RHF vil i dialogmøtene med helseforetaket følge opp dette. Helse-Midt Norge RHF vil i dialogmøtene med Helse Nord-Trøndelag HF følge opp de valgte styringsparametrene samt andre kvalitetsindikatorer ved behov. Styret og ledelsen i Helse Nord- Trøndelag HF har et ansvar for å følge med på kvalitetsindikatorene som Helsedirektoratet publiserer og eventuelt iverksette tiltak for å forbedre kvaliteten i tjenestene. I vedlegg 1 til foretaksprotokoll av 13. februar 2014 til Helse Nord-Trøndelag HF gis en oversikt over de krav som stilles til løpende rapportering fra helseforetaket til Helse Midt-Norge RHF. Den løpende rapporteringen skal gi Helse Midt-Norge RHF informasjon om måloppnåelse på de oppgaver, 18

133 krav og styringsparametre som er gitt for året. Helse Nord-Trøndelag HF har ansvar for at avvik fra gitte oppgaver og styringsparametre meldes Helse Midt-Norge RHF når slike avvik blir kjent. Rapportering på mål og krav 2014 Oppfølging av at tiltak utarbeides og grad av måloppnåelse gjøres gjennom året via egen matrise i virksomhetsportalen. Pr 1. tertial skal tiltak knyttet til oppgavene være registrert i matrisen og risiko være vurdert og styrebehandlet. Parameteren konsekvens i risikovurderingen settes av Helse Midt-Norge RHF i sin matrise i virksomhetsportalen. Helseforetakene skal benytte samme konsekvens som er satt av Helse Midt-Norge RHF. Pr 2. tertial skal en rapportere hvorvidt tiltakene fører til måloppnåelse og ev. hvilke nye tiltak som iverksettes for å sikre måloppnåelse. Pr skal rammen Tekst til årlig melding være oppdatert og kvalitetssikret. Rapportering på styringsparametre Det fremgår av kapittel 10 hvilke styringsparametre knyttet til kvalitet det skal rapporteres på i 2014 samt rapporteringsfrekvens. Øvrig rapportering i forhold til økonomi, bemanning og aktivitet fremgår av vedlegg 1 til foretaksprotokoll av 13. februar Samtlige styringsparametre skal rapporteres i henhold til rapporteringsmal (ØBAK) og mal for årlig melding. Det legges til grunn at helseforetaket bruker de datakilder som er angitt i kapittel 10 som grunnlag for rapporteringen. Helse Midt-Norge RHF kan be om ytterligere informasjon dersom det er uklarheter om enkelte styringsparametre. Rapportering i årlig melding Oppfølging gjennom plan- og meldingssystemet skal gi informasjon om måloppnåelse på helsepolitiske mål. I årlig melding skal det rapporteres på hvordan helseforetaket har fulgt opp mål, krav og styringsparametre for Det skal ikke rapporteres på langsiktige mål. Frist for innsendelse av styrets årlige melding er 31. januar Det forutsettes brukermedvirkning i utarbeidelsen av årlig melding. Dette skal komme tydelig frem i meldingen gjennom en beskrivelse av hvordan brukermedvirkningen er ivaretatt og at eventuelle synspunkter brukerrepresentantene ønsker å gi tas inn i meldingen på hensiktsmessig måte 19

134 Helse Midt- Norge Vedlegg 1 Utdanning av helsepersonell dimensjonering GRUNNUTDANNING omfatter studier ved videregående skoler, høgskoler og universiteter hvor elevene/lærlingene/studentene har helseforetakene som praksisarena. Fylkeskommunene har ansvar for de videregående skolene og for å sikre den enkeltes rett til slik utdanning. I de fleste fylker er det et opplæringskontor som i samarbeid med praksisarenaene skal sikre læreplasser i de yrkesfaglige utdanningene. VIDEREUTDANNING omfatter legespesialistutdanningen og studier ved fagskoler, høgskoler og universiteter hvor studentene har helseforetakene som praksisarena (og arbeidsplass). Høgskoler som tilbyr videreutdanning, skal i forkant inngå avtaler med helseforetak om praksisplasser. Evt uenighet skal søkes løst i samarbeidsorganet. Kunnskapsdepartementet har tidligere fastsatt årlige aktivitetskrav for enkelte studier ved utdanningsinstitusjonene. For 2014 endrer departementet styringen av dimensjonering for enkelte utdanninger fra aktivitetskrav til kandidatmåltall. Nedenfor gjengis Kunnskapsdepartementets forslag til kandidatmåltall for Det presiseres at kandidatmåltallet for den enkelte institusjon kun er et minstekrav. Endelige tall vil foreligge i KDs tildelingsbrev/tilskuddsbrev for 2014 til utdanningsinstitusjonene og kan formidles fra institusjonene i de regionale samarbeidsorganene. Helse region Høgskole Obligatorisk praksis Ikke obligatorisk praksis ABIOKsykepleie Universitet Syke Radio Bio Fysio Ergo Verne pleie grafi ingeniør terapi terapi pleie Molde Nord-Trøndelag Jordmor Sør-Trøndelag Ålesund Audiografutdanningen ved Høgskolen i Sør Trøndelag har kandidatmåltall 29. Følgende kandidatmåltall er fastsatt for hhv medisin, psykologi og farmasi ved universitetene: Universitet Medisin Psykologi prof.utd. Farmasi Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen NTNU Universitet i Tromsø TURNUSTJENESTE er for noen yrkesgrupper et vilkår for å få autorisasjon. Helsedirektoratet (SAK) fastsetter hvor mange turnusplasser for leger og fysioterapeuter det skal legges til rette for og formidler dette i brev til hvert av RHFene. Turnustjenesten for leger ble endret med virkning fra Antallet turnusplasser for leger videreføres i Antallet turnusplasser for fysioterapeuter videreføres i tråd med økningen i FORDELING AV NYE LEGESTILLINGER Sentral fordeling av nye legestillinger opphørte 1. juli Oppretting av legestillinger skal fortsatt skje i tråd med behovene innen helseregionenes sørge-for ansvar, det helsepolitiske styringsbudskapet og de økonomiske rammer som er stilt til disposisjon. Gode lokale, regionale og nasjonale analyser av kompetansebehov framover skal legges til grunn for RHFenes fordeling av leger til HFene og mellom spesialiteter. RHFene skal særlig vurdere behovet for legestillinger til spesialiteter der utdanningskapasiteten i dag anses å være for lav og spesialiteter der behovet for legespesialister vil endre seg i årene fremover som en følge av befolkningsutvikling, sykdomsutvikling og organisatoriske endringer i helseforetakene. Stillinger i onkologi, patologi og radiologi skal prioriteres. 20

135

136

137

138

139

140

141

142

143

144

145 VEDLEGG 1 Rapporteringskrav og årlig melding Helseforetaket skal rapportere på oppfølging av alle mål og styringskrav som er stilt i styringsdokument og foretaksmøter gjennom årlig melding, jf. helseforetaksloven 34 og vedtektene 13. Det vises også til eksplisitt stilte rapporteringskrav som fremgår av vedlegg 1. All rapportering skal skje elektronisk til HMN.postmottak@helse-midt.no Helseforetaket har ansvar for å melde fra til eier om vesentlige avvik i forhold til planlagt måloppnåelse. Helse Midt-Norge RHF minner også om tidligere stilte eierkrav som fortsatt har gyldighet, uten at disse gis særskilt omtale eller stilles rapporteringskrav til i Nærmere om rapportering gjennom ØBAK 2014 Det skal rapporteres til Helse Midt-Norge RHF gjennom ØBAK (økonomi, bemanning, aktivitet og kvalitet) ØBAK 2014 og tilhørende informasjon skal fortrinnsvis styrebehandles i forkant av oversendelse. Som et minstekrav forutsettes det at styret mottar kopi av oversendelsen. Gjennom ØBAK 2014 videreføres rapporteringsopplegget fra tidligere år med enkelte endringer. Det forutsettes at det resultatoppsettet som benyttes ved rapportering til eier også benyttes ved styrebehandling hos helseforetak og underliggende helseforetaksgruppe. Det skal rapporteres til eier på den økonomiske utviklingen i helseforetaksgruppen hver måned. Av hensyn til både ferieavvikling og behovet for oppdaterte resultater og årsprognoser, rapporteres resultatene for juni og juli i samme forsendelse med frist 14. august Rapporteringsfrister Frist for innsending av årlig melding for 2014 er 31.januar Rapporter som skal leveres per tertial, sendes snarest mulig og senest innen 10 arbeidsdager etter rapporteringsperiodens utløp. Skjema for rapportering av ØBAK 2014 skal være Helse Midt-Norge RHF i hende innen fristene oppsatt i fristkalender på Virksomhetsportalen. Vedlegg 1 omfatter følgende 1a) Tabell med oversikt over rapporteringskravene og tidsfrister b)* Rapporteringsskjema ØBAK 2014 * Distribueres kun elektronisk.

146 VEDLEGG 1a Oversikt over rapporteringskrav og tidsfrister 2014 Alle mål 2014 og styringskrav som er stilt i styringsdokument og foretaksmøte skal rapporteres gjennom "Årlig melding" med frist 31.januar Disse vil også kunne bli gjenstand for oppfølging i ordinære oppfølgingsmøter. Mal for Årlig melding vil bli distribuert på et senere tidspunkt. Nasjonale kvalitetsindikatorer rapporteres i tråd med etablerte løsninger og innen egne frister. Vesentlige avvik i forhold til planlagt måloppnåelse, herunder eventuelle avvik fra fremdriftsplan og kostnadsrammer for større byggeprosjekter skal rapporteres til HMN. I tillegg skal det rapporteres til HMN gjennom året på følgende mål/styringskrav til HMN.postmottak@helse-midt.no Fra styringsdokument og foretaksprotokoll skal helseforetaket rapportere på: SAK Rapporteringsfrekvens Omtale i årlig melding 2. Tildeling av midler i styringsdokument / 4. Styringskrav og rammer i foretaksprotokoll Resultatkrav Helse Nord-Trøndelag HF skal gå med minimum 48,1 mill. kroner i overskudd i 2014 Raskere tilbake Kontantstrøm Investeringer Helse Nord-Trøndelag HF skal sikre at årsresultat og investeringer samlet ligger på et nivå som styrker foretakets egenkapital, og som tilfredsstiller eiers krav til reduksjon av driftskreditt Tiltaksrapportering Helse Nord-Trøndelag HF skal rapportere på tiltak knyttet til manglende måloppnåelse/avvik på økonomi etter den til enhver tid gjeldende mal Månedlig Månedlig Tertialvis Tertialvis Månedlig X X X X X 3. Aktivitet Budsjettert aktivitet på ISF og polikliniske refusjoner er i tråd med bestillingen. Månedlig X 1

147 Psykisk helsevern i tråd med bestillingen Tertialvis X TSB i tråd med bestillingen Tertialvis X 4. Tilgjengelighet og brukerorientering Mål 2014: Gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten er under 65 dager. o Benytte inngåtte avtaler med private leverandører for å redusere ventetidene. o Tilrettelegge for samarbeid med avtalespesialister om ventetider, pasientforløp og faglig utvikling. o Utarbeide og ha konkrete og gjennomførbare planer for å redusere ventetidene og unngå fristbrudd innen 1. mars 2014 Månedlig NB! rapportere på plan for reduksjon av fristbrudd og ventetider innen 1. mars 2014 Ingen fristbrudd. Månedlig X Alle ventetider på frittsykehusvalg.no er oppdatert månedlig. 80 % av kreftpasienter har startet behandling innen 20 dager fra mottatt henvisning Det er gjennomført lokale pasienterfaringsundersøkelser på behandlingsenhetsnivå, resultatene er offentliggjort på helseforetakenes nettsider og aktivt fulgt opp i tjenesten. Det er etablert brukerstyrte plasser innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i alle helseforetak. Det er etablert og implementert flere standardiserte pasientforløp i henhold til nasjonale retningslinjer for de ulike fagområdene og i tråd med regional metodikk. Kompetansebehov skal beskrives og en bedre oppgavedeling skal vurderes i dette arbeidet. St. Olavs Hospital HF tar en aktiv ledende rolle i utviklingen av regionale standardiserte pasientforløp. Det er oppnevnt koordinator for pasienter med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester. Månedlig Tertialvis Tertialvis Tertialvis Tertialvis Tertialvis X X X X X X X SAK 5. Kvalitet og pasientsikkerhet Rapporteringsfrekvens Omtale i årlig melding 2

148 Mål 2014 Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakker inngår som en del av sykehusenes ordinære aktivitet og resultatene følges opp i ledelseslinjen. Herunder også videre bruk av GTT og pasientsikkerhetskulturmålinger Deltakelse i utforming og gjennomføring av regionalt program for kvalitet og pasientsikkerhet. Tertialvis Tertialvis X X Redusere alvorlige pasientskader med 10 pst, målt gjennom GTT resultater (alvorlighetsgrad F-I) ift Tertialvis X GTT resultater, meldinger til Kunnskapssenteret( 3 3 meldinger), varsel til Helsetilsynet, medhold i NPE saker, resultater fra egne gjennomførte hendelsesanalyser og komplikasjonsdata fra relevante kvalitetsregistre benyttes for å identifisere pasientsikkerhetsmessige problemområder, samt for å identifisere tiltak som kan hindre gjentakelser av uønskede hendelser med alvorlig pasientskade. Pasientsikkerhet inngår som fast punkt på agendaen i styremøter og ledermøter på alle nivå. Kvalitetssikring av legemiddelbruk ved økt bruk av klinisk farmasi i samarbeid med sykehusapoteket. Integrated Medicines Management (IMM) skal benyttes som metode. Sikre gode læringssløyfer ved kompetanseoverføring til pasienter og samarbeidende helsepersonell. Tertialvis Tertialvis Tertialvis X X X Bidra til en samordnet utvikling av kvalitetsdokumentasjonssystemet (EQS), for å styrke muligheten for informasjonsutveksling og utviklingsarbeid på tvers i regionen. Helseforetakene skal bidra til å lære av hverandre ved å dele erfaringer og kunnskap fra utviklings- og forbedringsarbeid. Kvalitetsindikatorer og ventetider som rapporteres til Helsedirektoratet, inkludert til fritt sykehusvalg, er rapportert på sykehusnivå. Medisinske kvalitetsregistre med nasjonal status benyttes til regelmessig evaluering av klinisk praksis, systematisk forbedringsarbeid og forskning Levere data til alle medisinske kvalitetsregistre med nasjonal status Tertialvis Tertialvis Tertialvis Tertialvis Tertialvis X X X X X Det er lagt til rette for en enhetlig og kunnskapsbasert Tertialvis X 3

149 praksis for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Der det er naturlig skal det skje i samarbeid med kommunene. Støtte opp om kommunenes arbeid med å etablere øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Det er lagt fram en styresak som belyser konsekvenser av samhandlingsreformens innvirkning på foretakets organisering og drift Det er høyere vekst innen psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatikk på regionnivå. Det legges til grunn at veksten innen psykisk helsevern skjer ved DPS og innenfor psykisk helsevern for barn og unge. o DPS skal bygges ut og utrustes til å ta ansvar for gode akuttjenester gjennom døgnet, ambulante tjenester, poliklinikk og døgnbehandling, slik at befolkningens behov for vanlige spesialisthelsetjenester er dekket. o Veksten måles blant annet gjennom endring i kostnader, ventetid og aktivitet. o Ved rapportering på måloppnåelse kan det tas hensyn til lokale forhold vedrørende formålstjenlig organisering av tjenestene Ambulante tjenester innen rusfeltet styrkes og prosedyrer etableres for å redusere antall dropouts for rusmiddelavhengige i HMN. Etablere henvisningsadresse for Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer (TSB). Andel årsverk DPS har økt i forhold til antall årsverk innen psykisk helsevern i sykehus. Andel tvangsinnleggelser for helseregionen er redusert med 5 % sammenliknet med Tertialvis Rapporteres innen 1.juni Tertialvis Tertialvis Frist 1.tertial Tertialvis Tertialvis X X X X X X X SAK 6. Personell, utdanning og kompetanse Rapporteringsfrekvens Omtale i årlig melding Mål 2014 Gjennomføre analyser og utarbeide planer for rekruttering og videreutvikling av medarbeidere i tråd med behovene på kort og lang sikt.. Særlig innsats må rettes mot behovet Tertialvis X 4

150 for spesialisert kompetanse, både individuelt og i team, for å sikre gode tjenestetilbud. Tilstrekkelig antall utdanningsstillinger for legespesialister, også innenfor den nye spesialiteten i rus- og avhengighetsmedisin som ventes godkjent i Redusere omfanget av midlertidige stillinger i helseforetakene. Arbeidsprosesser knyttet til personalforvaltning skal standardiseres og effektiviseres. Tertialvis Tertialvis Tertialvis X X X 7. Forskning og innovasjon Mål 2014: De regionale helseforetakene har i samarbeid initiert minst 3 nye kliniske multisenterstudier på biotilsvarende legemidler, ME (rituximab) og føflekkreft (ipilimumab) gjennom NorCRIN nettverket eller Nordic Trial Alliance i Helseforetak som har relevante pasientgrupper skal delta i studiene 9. Øvrige styringskrav for 2014 / 4. styringskrav og rammer Videreutvikling av nasjonalt samarbeid bedre samordning på tvers av regionene innen eiendomsvirksomhet Helse Nord-Trøndelag HF skal: bidra i arbeidet med å etablere et felles eid helseforetak for samordning av eiendomsområdet før etableringen av det nasjonale helseforetaket benytte den regionale kompetanseenheten Helsebygg Midt-Norge i planlegging og gjennomføring av byggetiltak større enn 30 mill. kr og ved tiltak som krever særlig spisskompetanse. Når det nasjonale helseforetaket er etablert skal dette foretaket benyttes. Beredskap og sikkerhet Helse Nord-Trøndelag skal ha: etablert beredskap for kritisk infrastruktur, bl.a. vann, strøm, IKT, legemidler etablert sikringstiltak i tråd med sikkerhetsloven, bl.a. objektsikkerhetsforskriften ferdigstilt oppfølgingstiltak for spesialisthelsetjenesten etter 22. juli 2011 innen 31. desember 2014 Tertialvis Tertialvis Tertialvis Tertialvis Tertialvis Tertialvis X X X X X X 5

151 Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven Helse Nord-Trøndelag HF skal bidra i arbeidet med å utvikle bedre systemstøtte for pasientrettigheter på tvers av virksomheter og IKTsystemer, herunder elektroniske henvisninger mellom helseforetak Informasjonsteknologi og digitale tjenester (ehelse) Helse Nord-Trøndelag HF skal: bidra i arbeidet mot visjonen om én innbygger - én journal. Samtidig skal det legges vekt på å fullføre igangsatte tiltak. bidra i å gjennomføre arbeidet på IKT-området som følger av vedtatt IKT-strategi (sak 82/12) og vedtatt handlingsplan (sak 53/13) bidra i arbeidet med nytt PAS/EPJ i regionen, bl.a. med å avgi nødvendig personell Teknologiskifte i Telenor Helse Nord-Trøndelag HF skal: bidra i arbeidet med risiko-og sårbarhetsanalyse for å forberede mulig standardisering av telefoni på ny plattform i Helse Midt-Norge Utvikling av nødmeldetjenesten Helse Nord-Trøndelag HF skal: bidra til videre utbygging av Nødnett i tråd med endringene i revidert styringsdokument for innføringsprosjektet, fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 11. november Logistikk og økonomiløsning (HMN LØ) og innkjøp Helse Nord-Trøndelag HF skal: etablere lokale innføringsprosjekt med tilstrekkelige kvalifiserte ressurser. Oppgavene til de lokale innføringsprosjektene er relatert til implementering og idriftsetting av nytt LØ-system, samt realisering av gevinster som følge av dette. En konkretisering av oppgavene vil bli gitt i eget brev. bruke konkurransegjennomføringsverktøy (KGV) i anskaffelsesprosesser registrere avtaler i regional innkjøpsportal sørge for at innkjøp skjer i henhold til inngåtte avtaler. Tertialvis Tertialvis Tertialvis Tertialvis Tertialvis Tertialvis Tertialvis Frist for etablering se brev Tertialvis Tertialvis Tertialvis X X X X X X X X X X 6

152 Integrering av ambulansetjenesten Helse Nord-Trøndelag HF skal bidra med nødvendige ressurser og kompetanse i forprosjektet og overføringsprosjektet for å sikre en åpen og involverende prosess som ivaretar både ansatte og ledere og som bidrar til at prosjektene når definerte mål som vil fremgå av prosjektplanene Deltakelse i nasjonale og regionale utredninger og prosjekter Helse Nord-Trøndelag HF skal: Delta med fagfolk i arbeidet med nasjonale og regionale utredninger og prosjekter. Helse Midt-Norge RHF har et ansvar for at deltakelse og avgivelse av ressurser i slike tilfeller blir fordelt på de ulike helseforetak ut fra størrelse og faglig kompetanse. Frikjøp skjer iht. regional policy. Kostnader på pasientnivå (KPP) Helse Nord-Trøndelag HF skal: delta i strategiprosessen og arbeidet med utvikling og implementering av KPP i eget foretak. Laboratoriekodeverk Helse Nord-Trøndelag HF skal: bidra med nødvendige ressurser og støtte opp om dette arbeidet slik at implementeringen blir gjennomført innen fristen. Tertialvis Tertialvis Tertialvis Tertialvis x X X X Miljø og klima Helse Nord-Trøndelag HF skal: gjøre seg kjent med rapporten fra delprosjektet «Bygg og miljø» samt styresak 88/13 og legger til grunn de føringer og tiltak som følger av delrapporten og styresaken i arbeidet med eiendomsforvaltning Regional utviklingsplan Helse Nord-Trøndelag HF skal: bidra i arbeidet med å etablere en regional utviklingsplan i Helse Midt-Norge. Innføring av ny multifunksjonsmonitor Helse Nord-Trøndelag HF skal: bidra med nødvendige ressurser og kompetanse i prosjektet for innføring av ny multifunksjonsmonitor, slik at prosjektet når definerte mål som vil fremgå av prosjektplanen. Hemit er koordinerende prosjektleder og prosjektet skal gjennomføres i nært samarbeid med Ambulanse Midt-Norge HF og sykehusforetakene. Frist 1.tertial Tertialvis X X x 7

153 Tertialvis Styringsparametre Rapporteringsfrekvens Omtale i årlig melding Tilgjengelighet og brukerorientering Gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter i spesialisthelsetjenesten Månedlig Andel fristbrudd for rettighetspasienter Månedlig X Andel pasienter med tykktarmkreft som får behandling innen 20 virkedager Andel pasienter med lungekreft som får behandling innen 20 virkedager Andel pasienter med brystkreft som får behandling innen 20 virkedager Brukererfaringer for inneliggende pasienter som får behandling i somatiske sykehus Kvalitet og pasientsikkerhet Tertialvis Tertialvis Tertialvis Årlig 30 dagers totaloverlevelse Årlig X Sykehusinfeksjoner 2 ganger årlig X Andel tvangsinnleggelser (antall per 1000 innbyggere i helseregionen) Årlig Andel reinnleggelser innen 30 dager av eldre pasienter Årlig X Andel pasienter år innlagt med blodpropp i hjernen som har fått behandling med trombolyse Tertialvis Antall alvorlige pasientskader GTT (alvorlighetsgrad F-I) Tertialvis X X X X X X X X Antall hendelsesanalyser / årsaksanalyser utført ved alvorlige pasientskader Antall beslutninger i samarbeid mellom de regionale helseforetakene om å innføre eller ikke innføre en ny metode, jf. nasjonale metodevurderinger i system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Antall gjennomførte mini metodevurderinger som er sendt til Kunnskapssenterets database Andel årsverk i psykisk helsevern for voksne fordelt på henholdsvis DPS og sykehus Årlig Årlig Årlig Årlig Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre Årlig X Pasienterfaringer med døgnopphold innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling Årlig X X X X X 8

154 Oppdrag som kun står i foretaksprotokoll SAK 4. Styringskrav og rammer 2014 Helseforetaket skal rapportere i henhold til dette vedlegget 5. Endringer i vedtektene Helse Nord-Trøndelag HF skal oppdatere sine vedtekter og sende lovpålagt melding til Brønnøysundregistrene med kopi til Helse Midt-Norge RHF innen 1.april. Rapporteringsfrekvens Månedlig Innen 1.april Omtale i årlig melding Nei Nei 9

155 HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET Sak 05/2014 Driftsrapport januar 2014 Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret for Helse Nord-Trøndelag HF 25. februar /2014 Saksbeh: Tormod Gilberg Arkivkode: 012 Saksmappe: 2014/204 ADM. DIREKTØRS INNSTILLING: Styret tar driftsrapporten for januar 2014 til etterretning.

156 SAKSUTREDNING: Sak 05/2014 Driftsrapport januar 2014 VEDLEGG Vedlegg driftsrapport (diagram) januar Bakgrunn Denne saken omfatter en samlet rapportering av status ved Helse Nord-Trøndelag HF ved utgangen av januar 2014, både med hensyn til helsefag, personell og økonomi. 1. Helsefag 1.1 Aktivitet Somatikk HMN har gjennom budsjett og styringsdokument for 2014 lagt opp til en sørge for" - aktivitet for HNT om lag på nivå med realisert aktivitet i Det er denne aktivitetsforventningen som er lagt inn i foretakets budsjett og i tabellen ovenfor. For å unngå fristbrudd og for å redusere pasientenes ventetider har foretakets avdelinger (i samsvar med hovedretningslinjene i statsbudsjettet) lagt opp til en aktivitet som ligger vel 1 % over realisert aktivitet i fjor. Registrert DRG-aktivitet var i januar betydelig over det som var planlagt og periodisert til denne måneden. Dette har nok sammenheng med periodisering av årets samlede aktivitet på de enkelte månedene. Aktiviteten i januar i år er på nivå med aktiviteten i samme periode i fjor. Årets DRG-aktivitet prognostiseres å bli om lag på nivå med HMNs aktivitetsbestilling til HNT Psykisk helsevern Styringsdokument 2014 for HNT formidler forventninger om en aktivitetsvekst innen psykisk helsevern på 2,8 % samlet sett og at veksten primært skal knyttes til poliklinisk aktivitet. I de voksenpsykiatriske avdelingene er det lagt opp til en drift som innebærer omtrent uendret aktivitet i 2014 i forhold til aktiviteten i I de ungdomspsykiatriske avdelingene er det også lagt opp til omtrent samme antall utskrevne pasienter, men en økning i poliklinisk aktivitet på 17 % i forhold til Det samlede og veide målet for aktivitet i psykisk helsevern, PH-aktivitet, viser en meraktivitet på 3,8 % i januar i forhold til planlagt aktivitet. Det er i hovedsak innen poliklinisk aktivitet i voksenpsykiatrien at det har vært meraktivitet Rusbehandling (TSB) Styringsdokument 2014 for HNT formidler forventninger om en aktivitetsvekst innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) på 4,6 % samlet sett og at veksten primært skal knyttes til poliklinisk aktivitet. Hittil i år har den samlede TSB-aktiviteten vært på nivå med det som er planlagt og med størst vekst i poliklinisk aktivitet.

157 1.2 Kvalitetsindikatorer Det er betydelig fokus på å redusere ventetider og å fjerne fristbrudd for rettighetspasienter. Dette har gitt resultater. Ved utgangen av 2013 nådde foretaket nesten målsettingen om gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter på 65 dager. Foretaket hadde ved årsskiftet 22 pasienter med fristbrudd, mens gjennomsnittlig ventetid var 68 dager. Tilsvarende tall for januar 2014 er 52 (avviklede) pasienter med fristbrudd og gjennomsnittlig ventetid på 77 dager. 2. Økonomi Vedtatt budsjett for 2014 for Helse Nord-Trøndelag HF innebærer at foretaket skal nå et resultat på 48,1 mill kroner. Budsjettert overskudd skal bl.a. bidra med likviditet til foretakets investeringer inneværende år. Aktuarberegning fra juni 2013 ligger til grunn for budsjett og regnskapsføring av foretakets pensjonskostnader i Ny aktuarberegning fra januar 2014 viser betydelig høyere kostnader. På den annen side er det forventet at Stortinget i løpet av våren vil vedta nye retningslinjer for uføretrygd som (gjennom resultatføring av planendring) vil kunne redusere årets pensjonskostnader betydelig. Det er derfor besluttet å avvente samlet effekt av disse endringene før en vurderer å endre føringen av årets pensjonskostnader. Foretakets resultat viser siste måned et avvik i forhold til vedtatt budsjett på 0,9 mill kroner. Høyere aktivitet enn budsjettert (og periodisert til januar) har bidratt til høyere inntekter enn budsjettert, men også noe høyere kostnader enn budsjettert. 3. Personell/HR Foretakets bemanning, målt i brutto månedsverk, viser i januar et mindreforbruk på 55 månedsverk i forhold til periodisert bemanningsbudsjett. Noe av det reduserte antall brutto månedsverk skyldes lavere sykefravær og vikarinnleie enn i tilsvarende periode i fjor. Innleie fra byrå er også noe lavere enn budsjettert i januar. I henhold til IA-avtalen var det et mål å redusere sykefraværet gradvis til det var nede på et langsiktig mål på 7 % i 2013, mens resultatet for fjoråret ble 7,5 %. Sykefraværet var i januar på 7,2 %, - en reduksjon på 1,7 %-poeng i forhold til samme måned året før. Utviklingen viser at antall arbeidstidsavvik gikk ned fra 1869 i oktober 2012 til 875 i oktober De siste månedene har det imidlertid vært en økning i antall avvik. Det var siste måned 1867 arbeidstidsavvik, en økning på 192 fra forrige måned. 4. Sammendrag Foretakets resultat viser siste måned et positivt avvik i forhold til vedtatt budsjett på 0,9 mill kroner. Dette viser at foretaket er «i rute» i forhold til fastsatte økonomiske resultatmål for Det er noen (positive) avvik knyttet til aktivitet og aktivitetsbaserte inntekter. Basert på sammenligninger med driften i 2013 kan nok dette i stor grad tilskrives periodisering av årsplaner for aktivitet og årsbudsjett.

158 Aktivitetstallene for januar viser at foretaket ligger betydelig over periodisert bestilt (DRG-) aktivitet i de somatiske avdelingene. Årets DRG-aktivitet prognostiseres å bli om lag på nivå med HMNs aktivitetsbestilling til HNT. Aktiviteten i de psykiatriske avdelingene er i sum noe høyere enn det som er forventet i styringsdokumentet fra HMN. Det er den polikliniske aktiviteten innen voksenpsykiatrien som har vært høyere enn planlagt. For rapporterte kvalitetsindikatorer var det god måloppnåelse for gjennomsnittlig ventetid pr og tilnærmet måloppnåelse i forhold til å fjerne fristbrudd. Andel fristbrudd og gjennomsnittlig ventetid er ennå ikke tilgjengelig for januar måned. HNT prognostiserer et årsresultat for 2014 på 48,1 mill kroner, dvs. i samsvar med fastsatt resultatmål fra eier.

159

160

161

162

163

164

165

166

167 HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET Sak 06/2014 Orienteringssaker Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret for Helse Nord-Trøndelag HF /2014 Saksbeh: Marit Røvik Skjerve Arkivkode: 012 Saksmappe: 2014/204 ADM. DIREKTØRS INNSTILLING: Styret tar sakene til orientering.

168 SAKSUTREDNING: Sak 06/2014 Orienteringssaker VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Møteprotokoll styret i Helse Midt-Norge Protokoll fra møte i Administrativt samarbeidsutvalg og Protokoll fra møte i Brukerutvalget Årsrapport 2013 Pasient- og brukerombudet 5. Utvikling av rusfeltet i Helse Nord-Trøndelag foreløpig orientering 6. Status årsoppgjør 2013 årsberetning og årsregnskap 7. Orientering om overtakelse av ambulansevirksomheten i Helse Nord-Trøndelag 8. Andre orienteringer

169 Side 1 av 12 Org.nr HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET MØTEPROTOKOLL Møtetid kl kl Møtested: Quality Airport Hotell Værnes Saksnr.: 01/14 16/14 Arkivsaksnr.: 2014/11 Møtende medlemmer: Marthe Styve Holte Ola H. Strand Vigdis Harsvik Paul Steinar Valle Brit Tove Welde Tore Kristiansen Rune Heggedal Bjørg Henriksen Tore Brudeseth Ellen M. Wøhni Forfall: Ingen Regionalt brukerutvalg: Snorre Ness Bjørn Hojem Fra administrasjonen møtte: Adm. dir. Trond Michael Andersen Administrasjonsleder Rita Bjørgan Holand (referent) Kommunikasjonsdirektør Tor Harald Haukås Direktør for samhandling Daniel Haga Direktør for eierstyring Torbjørg Vanvik Direktør for stab og prosjektstyring Ingerid Gunnerød Direktør for helsefag, forskning og utdanning Henrik A. Sandbu Økonomidirektør Anne Marie Barane HR direktør Sveinung Aune

170 Merknader: Innkalling til møtet ble sendt med e-post Samme dag ble saksdokumentene lagt ut i styreadministrasjonen. Side 2 av 12 Fredag ble ny versjon av sak 02/13 Statusrapport Helse Midt-Norge pr lagt ut i styreadministrasjonen. I tillegg ble 2 vedlegg til sak 12/14 og et notat i sak 14/14 Følgeevaluering finansieringsmodellen Forbruksanalyser lagt ut samme dag. Drøftingsprotokoller til sakene 03/14, 04/14 og sak 06/14 ble lagt ut i styreadministrasjonen Drøftingsprotokoll til sak 05/14 ble lagt ut i styreadministrasjonen Følgende dokumenter ble omdelt i møtet: Referat fra møte i Regionalt brukerutvalg Sak 03/14 vedlegg drøftingsprotokoll Sak 04/14 vedlegg drøftingsprotokoll Sak 06/14 vedlegg drøftingsprotokoll Utkast til foretaksprotokoller til HFene (Foretaksmøter 13. og 14. februar 2014). Styrets leder Marthe Styve Holte ønsket velkommen til styremøtet. Styremedlem Bjørg Henriksen ba om en orientering vedr. diagnosesentre. Dette ble gitt under sak 04/14. Innkalling og saksliste til møtet ble godkjent. Sak 01/14 Referatsaker o Referat fra møtet i Regionalt brukerutvalg o Protokoll fra møte i revisjonsutvalget Sak 02/14 Statusrapport Helse Midt-Norge pr Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF tar den rapporterte utviklingen for aktivitet, økonomi, kvalitet og bemanning til etterretning. Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt

171 Side 3 av 12 Vedtak 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF tar den rapporterte utviklingen for aktivitet, økonomi, kvalitet og bemanning til etterretning. Sak 03/14 Oppdragsdokument og foretaksprotokoll 2014 fra Helse- og omsorgsdepartementet Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Midt-Norge RHF tar oppdragsdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helse Midt-Norge for 2014 og protokoll fra foretaksmøte 7. januar 2014 til etterretning. 2. Styret i Helse Midt-Norge RHF tar til etterretning administrerende direktørs redegjørelse om hvordan det regionale helseforetaket har tilrettelagt for ivaretakelse og oppfølging av styringskravene fra Helse- og omsorgsdepartementet som er formidlet gjennom oppdragsdokumentet og protokoll fra foretaksmøter. 3. Styret i Helse Midt-Norge RHF tar til etterretning at geografisk plassering av Nasjonal IKT HF er endret fra Oslo til Bergen, av statsråden i foretaksmøte, den 7. januar Adm. direktør får fullmakt til å følge opp dette i foretaksmøte for Nasjonal IKT HF. 4. Styret i Helse Midt-Norge RHF ber om å bli orientert om gjennomføring av oppdraget gjennom den ordinære rapporteringen og i årlig melding. Protokoll Styreleder Marthe Styve Holte fremmet følgende forslag til et pkt 5. Styret for Helse Midt-Norge RHF tar til etterretning at det skal etableres et felleseid helseforetak for nasjonal samordning innenfor eiendomsområdet og at selskapet skal ha hovedkontor i Trondheim. Helse Midt Norge RHF skal lede arbeidet og styret ber adm dir om at oppdraget utføres slik at selskapet blir operativt i 2014 Det ble stemt over alle punktene samlet. Disse ble enstemmig vedtatt Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1. Styret for Helse Midt-Norge RHF tar oppdragsdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helse Midt-Norge for 2014 og protokoll fra foretaksmøte 7. januar 2014 til etterretning.

172 2. Styret i Helse Midt-Norge RHF tar til etterretning administrerende direktørs redegjørelse om hvordan det regionale helseforetaket har tilrettelagt for ivaretakelse og oppfølging av styringskravene fra Helse- og omsorgsdepartementet som er formidlet gjennom oppdragsdokumentet og protokoll fra foretaksmøter. 3. Styret i Helse Midt-Norge RHF tar til etterretning at geografisk plassering av Nasjonal IKT HF er endret fra Oslo til Bergen, av statsråden i foretaksmøte, den 7. januar Adm. direktør får fullmakt til å følge opp dette i foretaksmøte for Nasjonal IKT HF. 4. Styret i Helse Midt-Norge RHF ber om å bli orientert om gjennomføring av oppdraget gjennom den ordinære rapporteringen og i årlig melding. Side 4 av Styret for Helse Midt-Norge RHF tar til etterretning at det skal etableres et felleseid helseforetak for nasjonal samordning innenfor eiendomsområdet og at selskapet skal ha hovedkontor i Trondheim. Helse Midt Norge RHF skal lede arbeidet og styret ber adm dir om at oppdraget utføres slik at selskapet blir operativt i 2014 Sak 04/14 «Styringskrav og rammer 2014» og foretaksprotokoller til helseforetakene i Midt-Norge 2014 Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF godkjenner «Styringskrav og rammer 2014 for Helse Nord-Trøndelag HF» i henhold til vedlegg Styret i Helse Midt-Norge RHF godkjenner «Styringskrav og rammer 2014 for Helse Møre- og Romsdal HF» i henhold til vedlegg Styret i Helse Midt-Norge RHF godkjenner «Styringskrav og rammer 2014 for St. Olavs Hospital HF» i henhold til vedlegg Styret i Helse Midt-Norge RHF godkjenner «Styringskrav og rammer 2014 for Ambulanse Midt-Norge HF» i henhold til vedlegg Styret i Helse Midt-Norge RHF godkjenner «Styringskrav og rammer 2014 for Sykehusapotekene Midt-Norge HF» i henhold til vedlegg Administrerende direktør gis anledning til å foreta mindre korreksjoner i Styringskrav og rammer 2014 for helseforetakene. Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt

173 Side 5 av 12 Vedtak 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF godkjenner «Styringskrav og rammer 2014 for Helse Nord-Trøndelag HF» i henhold til vedlegg Styret i Helse Midt-Norge RHF godkjenner «Styringskrav og rammer 2014 for Helse Møre- og Romsdal HF» i henhold til vedlegg Styret i Helse Midt-Norge RHF godkjenner «Styringskrav og rammer 2014 for St. Olavs Hospital HF» i henhold til vedlegg Styret i Helse Midt-Norge RHF godkjenner «Styringskrav og rammer 2014 for Ambulanse Midt-Norge HF» i henhold til vedlegg Styret i Helse Midt-Norge RHF godkjenner «Styringskrav og rammer 2014 for Sykehusapotekene Midt-Norge HF» i henhold til vedlegg Administrerende direktør gis anledning til å foreta mindre korreksjoner i Styringskrav og rammer 2014 for helseforetakene. Sak 05/14 Resultat og Investeringsbudsjett 2014 Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar følgende resultatkrav for foretaksgruppen: Resultatkrav 2014 STO HMR HNT AMN APO Hemit RHF HMN Resultatkrav Styret vedtar et investeringsbudsjett for foretaksgruppen i 2014 i henhold til tabell: Planlagte investeringer 2014 Nye St Olavs Hospital Bygg / HMS IKT MTU Sykehusapoteket EK-innskudd KLP Tiltak ved Molde Sjukehus Sammenslåing intensiv Molde AMK - Ålesund Prehospitale investeringer Selskapskapital Sum investeringsplaner Styret gir administrerende direktør fullmakt til å fordele investeringsmidler til ENØK-tiltak og regionale midler til medisinsk teknisk utstyr (MTU). 4. Styret ber om at helseforetakene avdekker alle risikoområder for å nå resultatkravet og sørge for at det er satt i verk tiltak i tilstrekkelig omfang, med god kvalitet og med tydelig ansvarlig ledelse på laveste nivå.

174 Side 6 av 12 Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1. Styret vedtar følgende resultatkrav for foretaksgruppen: Resultatkrav 2014 STO HMR HNT AMN APO Hemit RHF HMN Resultatkrav Styret vedtar et investeringsbudsjett for foretaksgruppen i 2014 i henhold til tabell: Planlagte investeringer 2014 Nye St Olavs Hospital Bygg / HMS IKT MTU Sykehusapoteket EK-innskudd KLP Tiltak ved Molde Sjukehus Sammenslåing intensiv Molde AMK - Ålesund Prehospitale investeringer Selskapskapital Sum investeringsplaner Styret gir administrerende direktør fullmakt til å fordele investeringsmidler til ENØK-tiltak og regionale midler til medisinsk teknisk utstyr (MTU). 4. Styret ber om at helseforetakene avdekker alle risikoområder for å nå resultatkravet og sørge for at det er satt i verk tiltak i tilstrekkelig omfang, med god kvalitet og med tydelig ansvarlig ledelse på laveste nivå. Sak 06/14 Overordna retningslinjer for samfunnsansvar i Helse Midt- Norge Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF vedtar Overordna retningslinjer for samfunnsansvar i Helse Midt-Norge. 2. Styret i Helse Midt-Norge RHF ber helseforetakene i Midt-Norge implementere retningslinjene for samfunnsansvar i eget foretak. Herunder bes helseforetakene å a. sørge for at retningslinjene for samfunnsansvar er gjort kjent for ansatte b. følge opp at retningslinjene anvendes i den daglige drift

175 Side 7 av 12 Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF vedtar Overordna retningslinjer for samfunnsansvar i Helse Midt-Norge. 2. Styret i Helse Midt-Norge RHF ber helseforetakene i Midt-Norge implementere retningslinjene for samfunnsansvar i eget foretak. Herunder bes helseforetakene å a. sørge for at retningslinjene for samfunnsansvar er gjort kjent for ansatte b. følge opp at retningslinjene anvendes i den daglige drift Sak 07/14 Pasientreiser Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF tar sak om pasientreiser til orientering. 2. Styret ber om at brukeres og pasienters erfaringer brukes aktivt i arbeidet med å utvikle tjenestene innen pasientreiseområdet Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF tar sak om pasientreiser til orientering. 2. Styret ber om at brukeres og pasienters erfaringer brukes aktivt i arbeidet med å utvikle tjenestene innen pasientreiseområdet Sak 08/14 4-årig handlingsplan for Helseforetakenes Innkjøpsservice AS (HINAS) Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering.

176 Side 8 av 12 Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak Styret tar saken til orientering. Sak 09/14 Oppnevning av valgkomite til nye helseforetaksstyrer i Helse Midt- Norge Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar å endre antall styremedlemmer i følgende helseforetak som følger: Helseforetak Helse Møre og Romsdal HF St. Olavs Hospital HF Helse Nord- Trøndelag HF Sykehusapotekene i Midt-Norge HF Antall styremedlemmer Antall eieroppnevnte Antall ansatte representanter (ikke på valg) Styret oppnevner følgende personer til valgkomiteen for innstilling av kandidater til helseforetakenes styrer: -, leder - - Adm dir Trond Michael Andersen er valgkomiteenes sekretær. Protokoll Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak

177 Side 9 av Styret vedtar å endre antall styremedlemmer i følgende helseforetak som følger: Helseforetak Helse Møre og Romsdal HF St. Olavs Hospital HF Helse Nord- Trøndelag HF Sykehusapotekene i Midt-Norge HF Antall styremedlemmer Antall eieroppnevnte Antall ansatte representanter (ikke på valg) Styret oppnevner følgende personer til valgkomiteen for innstilling av kandidater til helseforetakenes styrer: Marthe Styve Holte, leder Tore Kristiansen Ellen Wøhni Adm dir Trond Michael Andersen er valgkomiteenes sekretær. Sak 10/14 Oppnevning av Styrets revisjonsutvalg Forslag til vedtak: Styret for Helse Midt-Norge RHF oppnevner følgende medlemmer til Styrets revisjonsutvalg 1. Leder av utvalget 2. Nestleder i utvalget 3. Medlem Protokoll Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak Styret for Helse Midt-Norge RHF oppnevner følgende medlemmer til Styrets revisjonsutvalg 1. Ola H. Strand Leder av utvalget 2. Vigdis Harsvik Nestleder i utvalget 3. Tore Brudeseth Medlem

178 Side 10 av 12 Sak 11/14 Oppfølging av vedtak fattet av styret i Helse Midt-Norge RHF 2013 Forslag til vedtak: Styret i Helse Midt-Norge RHF er tilfredse med oppfølgingen av de vedtak styret har fattet. Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak Styret i Helse Midt-Norge RHF er tilfredse med oppfølgingen av de vedtak styret har fattet. Sak 12/14 Kapitalutvidelse HUNT Biosciences AS Da vedlegg til saken er unntatt offentlighet i hht Offlova 13 jfr. Fvl 13.1 nr 2 ble saken behandlet i lukket møte. Styremedlem Tore Kristiansen erklærte seg inhabil og deltok ikke under behandling av saken. Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF mener det er riktig at Helse Midt-Norge RHF er engasjert som strategisk eier i selskapet HUNT Biosciences AS. 2. Administrerende direktør gis fullmakt til å gjennomføre kapitalinnskudd i selskapet med 5 mill. kroner, samt til å vurdere sammen med øvrige eiere eventuell trinnvis kapitalutvidelse. Fullmakten forutsetter tilsvarende vedtak hos øvrige eiere. Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF mener det er riktig at Helse Midt-Norge RHF er engasjert som strategisk eier i selskapet HUNT Biosciences AS. 2. Administrerende direktør gis fullmakt til å gjennomføre kapitalinnskudd i selskapet med 5 mill. kroner, samt til å vurdere sammen med øvrige eiere eventuell trinnvis kapitalutvidelse. Fullmakten forutsetter tilsvarende vedtak hos øvrige eiere.

179 Side 11 av 12 Sak 13/14 St. Olavs Hospital HF - salg av Mauritz Hansens gt. 4 Unntatt off.het Offlova 13 jfr. Fvl 13.1 nr 2 Saken ble behandlet i lukket møte (Offlova 13 jfr. Fvl 13.1 nr 2) Forslag til vedtak: Styret for Helse Midt-Norge RHF gir sin tilslutning til salg av Mauritz Hansens gt. 4 til Trondheim kommune. Saken oversendes Helse og omsorgsdepartementet for behandling i foretaksmøtet. Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak Styret for Helse Midt-Norge RHF gir sin tilslutning til salg av Mauritz Hansens gt. 4 til Trondheim kommune. Saken oversendes Helse og omsorgsdepartementet for behandling i foretaksmøtet. Sak 14/14 Orienteringssaker Saken ble behandlet før sak 12/14 Styret i Helse Midt-Norge RHF tar fremlagte orienteringssaker til orientering. I styremøte ble styret i Helse Midt-Norge RHF gitt følgende orienteringer: - Nytt fra foretaksgruppen - Medieanalyse - Følgeevaluering finansieringsmodellen Forbruksanalyser - Beredskapsarbeid med utgangspunkt i siste dagers hendelser Sak 15/14 Eventuelt Det var ingen saker under eventuelt.

180 Side 12 av 12 Sak 16/14 Godkjenning og signering av protokoll Protokoll ble godkjent og signert i møtet. Stjørdal Marthe Styve Holte Ola H. Strand Vigdis Harsvik Paul Steinar Valle Tore Kristiansen Brit Tove Welde Rune Heggedal Tore Brudeseth Ellen Wøhni Bjørg Henriksen

181 ADMINISTRATIVT SAMARBEIDSUTVALG (ASU) Møtetid: kl Møtested: Sykehuset Levanger Saksnr.: 42/ /2013 Arkivsaksnr: 2013/509 Møteleder: Arne Flaat Møtende medlemmer: Arne Flaat Gudrun Fossem Runar Asp Håkon Kolstrøm Paul Georg Skogen John Ivar Toft Eli Hansen Øystein Sende Forfall: Rønnaug Aaring Jacob Br. Almlid Ragnhild H. Aunsmo Hilde Ranheim Varamedlem Ingen varamedlem møtte MØTEPROTOKOLL Møtende repr. med møte og talerett: Einar J. Jakobsen, KS Rolf G. Larsen, vara ansattrepresentant Helse Nord-Trøndelag Bente Kne Haugdahl, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Hildur Fallmyr, brukerrepresentant Karin Sinnes, vara ansattrepresentant KS Fra administrasjonen i Helse Nord-Trøndelag møtte: Rådgiver Marit Røvik Skjerve (referent) Merknader til innkalling og sakliste: Ingen merknader til innkalling og sakliste. Innkalling utsendt pr. e-post Saksframlegg publisert på internettløsningen for styreadministrasjon: Presentasjonene publiseres på styreadministrasjonen: 1

182 ADMINISTRATIVT SAMARBEIDSUTVALG (ASU) MØTEPROTOKOLL Sak 42/2013 Godkjenning av protokoll fra møte Protokoll: Møteleder viste til protokollen. Vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Sak 43/2013 Temasak - Etablering av kommunale øyeblikkelig-hjelp tilbud Forslag til vedtak: ASU tar saken til orientering. Protokoll: Paul Georg Skogen, fagsjef i HNT, orienterte om spesialisthelsetjenestens forventninger til kommunene ved etablering av kommunale øyeblikkelig-hjelp tilbudet, og ga eksempel på utfordringer som må håndteres i kommunene. Håkon Kolstrøm, kommunalsjef Grong kommune orienterte om planer og utfordringer i kommunen ved etablering av et kommunalt øyeblikkelig-hjelp tilbud. Sverre Ørgersen, fastlege (spesialist i allmennmedisin), Værnesregionen DMS, orienterte om øyeblikkelig-hjelp tilbudet ved DMS et og viste til erfaringer med tilbudet. Vedtak: ASU ber Arbeidsutvalget utarbeide mandat og opprette arbeidsgruppe jf. oppdrag gitt av PSU til ASU, i møte : - Utarbeide en definisjon på hva som skal legges inn under øyeblikkelig-hjelpbegrepet for kommunene - Skissere et minimum standard for øyeblikkelig-hjelp tjenesten for etablering i den enkelte kommune, og - Skissere en modell for øyeblikkelig-hjelp tilbudet i Nord-Trøndelag basert på fem regioner hvor sykehusene har en klart definert rolle. Sak 44/13 Årshjul 2014 for ASU Forslag til vedtak: ASU vedtar Årshjul for 2014 med møteplan som beskrevet i saksutredningen. 2

183 ADMINISTRATIVT SAMARBEIDSUTVALG (ASU) MØTEPROTOKOLL Protokoll: Eli Hansen, som saksansvarlig, la fram saken og orienterte om bakgrunn for forslaget. Vedtak: Administrativt samarbeidsutvalg vedtar Årshjul for 2014 med møteplan som beskrevet i saksutredningen. Møtedatoer: 6. februar, 10. april, 5. juni, 18. september og 13. november. Sak 45/2013 Arbeidsutvalget for ASU - Mandat Forslag til vedtak: ASU vedtar mandat til Arbeidsutvalget i tråd med saksutredningen. Protokoll: Eli Hansen orienterte om bakgrunn for saken, og viste til saksutredningen. Vedtak: Administrativt samarbeidsutvalg vedtar mandat til Arbeidsutvalget i tråd med saksutredningen. Sak 46/2013 Oppfølging av tjenesteavtale 2 - Mandat Forslag til vedtak: Forum for koordinerende enheter skal ivareta oppfølgingen av tjenesteavtale 2 ut fra det mandatet som er utarbeidet for dette forumet (se vedlegg). Protokoll: Eli Hansen presenterte saken. Vedtak: Administrativt samarbeidsutvalg støtter forslaget om at forum for koordinerende enheter skal ivareta oppfølgingen av tjenesteavtale 2 ut fra det mandatet som er utarbeidet for dette forumet, jf. vedlagt mandat til sak 46/

184 ADMINISTRATIVT SAMARBEIDSUTVALG (ASU) MØTEPROTOKOLL Sak 47/2013 Oppfølging av tjenesteavtale 10 - Mandat Forslag til vedtak: Mandat til fagråd «Samarbeid om forebygging» vedtas i tråd med saksutredningen. Fagrådet legger frem statusrapport til ASU, første gang innen Protokoll: Eli Hansen presenterte saken. Vedtak: Administrativt samarbeidsutvalg vedtar at mandat til fagråd «Samarbeid om forebygging» vedtas i tråd med saksutredningen. Fagrådet legger frem statusrapport til ASU, første gang innen Sak 48/2013 Oppfølging av tjenesteavtale 12 - Mandat Forslag til vedtak: Mandat til fagråd for kvalitet og pasientsikkerhet vedtas i tråd med saksutredningen. Protokoll: Eli Hansen la fram saken. Vedtak: Administrativt samarbeidsutvalg vedtar at mandat til fagråd for kvalitet og pasientsikkerhet vedtas i tråd med saksutredningen. Følgende medlemmer oppnevnes til fagråd for pasient- og brukersikkerhet: Fra Helse Nord-Trøndelag: 1. Spesialrådgiver William Lysgård 2. Rådgiver Nina Gravaune 3. Avdelingsleder Aud Marit Vongraven Fra kommunene v/kommuneregionene: 1. Eva Fiskum, Midtre Namdal 2. Ann Sissel Wangberg, Værnesregionen 3. Per Arne Olsen, Inn-Trøndelag 4. Anne Grete Wold, Innherred samkommune og Frosta Fra brukerne: Hildur Fallmyr 4

185 ADMINISTRATIVT SAMARBEIDSUTVALG (ASU) MØTEPROTOKOLL Sak 49/2013 Personalnettverket Mandat for hospitering Forslag til vedtak: Mandat til personellnettverket angående system for hospitering vedtas i tråd med saksutredningen. Personalnettverket leverer rapport til ASU med frist Protokoll: Eli Hansen presenterte saken. Vedtak: Administrativt samarbeidsutvalg vedtar mandat til personellnettverket angående system for hospitering vedtas i tråd med saksutredningen. Personalnettverket leverer rapport til ASU med frist Sak 50/2013 Tilbakemelding til arbeidsgruppene for tjenesteavtalene 2, 6, 7, 8, 10, og 12 mellom Helse Nord-Trøndelag - kommunene Forslag til vedtak: Arbeidsgruppene som ble nedsatt for å konkretisere innholdet i tjenesteavtale 2, 6, 7, 8, 10 og 12 takkes også for det verdifulle arbeidet som er nedlagt i forhold til den enkelte tjenesteavtale og orienteres om det videre arbeidet med tjenesteavtalene. Protokoll: Eli Hansen la fram saken. Vedtak: Administrativt samarbeidsutvalg støtter forslaget om at arbeidsgruppene som ble nedsatt for å konkretisere innholdet i tjenesteavtale 2, 6, 7, 8, 10 og 12 takkes for det verdifulle arbeidet som er nedlagt i forhold til den enkelte tjenesteavtale og orienteres om det videre arbeidet med tjenesteavtalene. Arbeidsutvalget bes om å følge opp dette. Sak 51/2013 Opprettelse av arbeidsutvalg for tjenesteavtale 9, «Samarbeid om IKT løsninger lokalt» Forslag til vedtak: Det opprettes et arbeidsutvalg for å ivareta oppfølgingen av tjenesteavtale 9, Samarbeid om IKT løsninger lokalt. Partene oppnevner 2 representanter hver, og arbeidsutvalget konstituerer seg selv. 5

186 ADMINISTRATIVT SAMARBEIDSUTVALG (ASU) Protokoll: Eli Hansen la fram saken. MØTEPROTOKOLL Vedtak: Administrativt samarbeidsutvalg vedtar at Arbeidsutvalget videreføres for å ivareta oppfølgingen av tjenesteavtale 9, Samarbeid om IKT løsninger lokalt. Partene oppnevner 2 representanter hver, og konstituerer seg selv. Arbeidsutvalget rapporterer til ASU. Sak 52/2013 Utvikling av hjemmeside for samhandling i Nord-Trøndelag Forslag til vedtak: ASU oppretter redaksjonskomite for hjemmesiden som skal arbeide etter vurderingene i pkt. 1-4 i saksframlegget. Arbeidsutvalget oppnevner fire medlemmer i komiteen, fra hhv. HNT og kommunene. Tidsfrist for gjennomføring av arbeidet i henhold til vurderingen i pkt. 1 i saksframlegget settes til Det legges fram sak i ASUs møte i april hvor struktur på nettsidene og behov for ressurser og kompetanse beskrives. Hovedmålet er å gjøre avtaleverket og arbeidet som gjøres for å utvikle samhandlingen tilgjengelig for alle, og vil være et viktig element i kontinuerlig implementeringsarbeid. Protokoll: Anne Grete Wold, samhandlingskoordinator Innherred samkommune, presenterte saken. Vedtak: Administrativt samarbeidsutvalg oppretter redaksjonskomite for hjemmesiden som skal arbeide etter vurderingene i pkt. 1-4 i saksframlegget. Arbeidsutvalget oppnevner fire medlemmer i komiteen, to fra Helse Nord-Trøndelag og to fra kommunene. Tidsfrist for gjennomføring av arbeidet i henhold til vurderingen i pkt. 1 i saksframlegget settes til Det legges fram sak i ASU-møte i april hvor struktur på nettsidene og behov for ressurser og kompetanse beskrives. Hovedmålet er å gjøre avtaleverket og arbeidet som gjøres for å utvikle samhandlingen tilgjengelig for alle, og vil være et viktig element i kontinuerlig implementeringsarbeid. 6

187 ADMINISTRATIVT SAMARBEIDSUTVALG (ASU) MØTEPROTOKOLL Sak 53/2013 Oppnevning av representanter og vararepresentanter til ASU for perioden Forslag til vedtak: Innmeldte representanter fra Helse Nord-Trøndelag og kommunene godkjennes for perioden Følgende representanter fra Kommunene går ut og følgende representanter/vararepresentanter er valgt inn: Valg av medlemmer og varamedlemmer til ASU blir foretatt i rådmannssamlingen den , etter fremlagt forslag fra rådmannsutvalgets valgkomite. Oversikten legges fram i ASU-møtet. Følgende representanter fra Helse Nord-Trøndelag HF går ut og følgende representanter/vararepresentanter er valgt inn: Hver kommuneregion og helseforetaket har anledning til unntaksvis å stille med vararepresentant dersom ikke den valgte representanten eller vara kan stille. Protokoll: Arne Flaat la fram saken. Vedtak: Innmeldte representanter fra Helse Nord-Trøndelag og kommunene godkjennes for perioden Administrativt samarbeidsutvalg (ASU) for perioden : Fra Helse Nord-Trøndelag: Representanter: Arne Flaat, adm.direktør Paul Georg Skogen, fagsjef Wenche P. Dehli, klinikkleder, Barn- og familieklinikken Øystein Sende, klinikkleder, Medisinsk klinikk Sykehuset Levanger Hilde Ranheim, klinikkleder Psykiatrisk klinikk Eli Hansen, samhandlingssjef Vararepresentanter: 1. John Ivar Toft, klinikkleder, Kirurgisk klinikk Sykehuset Namsos 2. Olav Bremnes, rådgiver 3. Tor Ivar Stamnes, kvalitetssjef 4. Bernt Harald Opdal, avdelingsleder, Psykiatrisk klinikk Sykehuset Namsos 5. Randi Sudbø Brandtzæg, klinikkleder, Medisinsk klinikk Sykehuset Namsos 7

188 ADMINISTRATIVT SAMARBEIDSUTVALG (ASU) MØTEPROTOKOLL Fra KS v/kommuneregionene: Representanter: Torunn Austheim, Steinkjer leder Jacob B. Almlid, Verran, nestleder Håkon Kolstrøm, Grong Gudrun Fossem, Bindal/Ytre Namdal Runar Asp, Værnesregionen Ragnhild Holmberg Aunsmo, Innherred Samkommune Vararepresentanter: 1. Rønnaug Aaring, Fosnes 2. Arne Ketil Auran, Frosta 3. Ivar Kvalø, Namsskogan 4. Arnt Wendelbo, Nærøy 5. Ester Brønstad, Snåsa 6. Personlig vara for Ragnhild Holmberg Aunsmo, lege Leif Muruvik Vonen, Værnesregionen Sak 54/2013 Videreføring av fagnettverk mellom kommunene og HNT Forslag til vedtak: Fagnettverk videreføres slik det går fram av vedlagte oversikt. Det avklares nærmere med de ulike fagnettverk om behov for mandat, organisering og ledelse av nettverkene. Nettverkene rapporterer årlig om sitt arbeid til ASU. AU følger opp saken videre. Protokoll: Eli Hansen la fram saken. Vedtak: Administrativt samarbeidsutvalg støtter forslaget om at fagnettverk mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag videreføres slik det går fram av vedlagt oversikt. Det avklares nærmere med de ulike fagnettverk om behov for mandat, organisering og ledelse av nettverkene. Nettverkene rapporterer årlig om sitt arbeid til ASU. AU følger opp saken videre. Sak 55/2013 Orienteringer Protokoll: - Integrasjon av bil- og båtambulansetjenesten i sykehusforetakene i Helse Midt-Norge John Ivar Toft orienterte om status på prosessen med overføring av ambulansetjenesten til sykehusforetakene, og prosessen rundt høringen. Arne Flaat orienterte om at saken ble behandlet i styret for Helse Nord-Trøndelag, i møte 8

189 ADMINISTRATIVT SAMARBEIDSUTVALG (ASU) 25. november -13. MØTEPROTOKOLL - Referat fra møte i PSU Einar J. Jakobsen orienterte fra møtet. Sak 56/2013 Eventuelt - Logopeditjenesten Hildur Fallmyr, leder i Brukerutvalget ba med bakgrunn i tilbakemeldinger fra brukere, om en orientering om logopedressursen i kommunene. Paul Georg Skogen orienterte om saken, og oppfordret Helse Nord-Trøndelag og kommunene om å samarbeide om et felles rekrutteringsprosjekt for å løfte dette fagfeltet. Administrativt samarbeidsutvalg ber om at Arbeidsutvalget følger opp saken, og lager saksframlegg til ASU. - Runar Asp orienterte om Helsedirektoratets oppdrag og arbeid med å definere utskrivningsklare pasienter innen TSB (Tverrfaglig spesialisert rusbehandling) og PH (Psykisk helsevern) og at oppdraget er foreløpig sluttført og oversendt departementet (oppdragsgiver). 9

190 ADMINISTRATIVT SAMARBEIDSUTVALG (ASU) MØTEPROTOKOLL Møtetid: kl Møtested: Fylkes Hus, Steinkjer Saksnr.: 1/2014-9/2014 Arkivsaksnr: 2014/205 Møteleder: Torunn Austheim Møtende medlemmer: Torunn Austheim Jacob Br. Almlid Gudrun Fossem Runar Asp Arne Flaat Paul Georg Skogen Wenche P. Dehli Øystein Sende Hilde Ranheim Eli Hansen Forfall: Håkon Kolstrøm Ragnhild Holmberg Aunsmo Varamedlem Ivar Kvalø, møtte for Håkon Kolstrøm Leif E. Muruvik Vonen møtte for Ragnhild Holmberg Aunsmo Møtende repr. med møte og talerett: Laila Steinmo, KS Marit Voll, KS Einar J. Jakobsen, KS Torgeir Skevik, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Tove Randi Olsen, ansattrepr. fra kommunene Mona Lund Veie, møtte for Sølvi Sæther, ansattrepr. fra HNT Hildur Fallmyr, brukerrepresentant Fra administrasjonen i Helse Nord-Trøndelag møtte: Rådgiver Marit Røvik Skjerve (referent) Merknader til innkalling og sakliste: Ingen merknader til innkalling og sakliste. Innkalling utsendt pr. e-post Saksframlegg publisert på internettløsningen for styreadministrasjon: 1

191 ADMINISTRATIVT SAMARBEIDSUTVALG (ASU) MØTEPROTOKOLL Presentasjonene publiseres på styreadministrasjonen: Sak 01/2014 Godkjenning av protokoll fra møte Protokoll: Møteleder viste til protokollen. Vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Sak 02/2014 Temasak - Veiledningsplikten Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten Forslag til vedtak: ASU tar informasjonen om veiledningsplikten til orientering, og ber om at de tiltakene som er foreslått følges opp av partene. AU gis i oppdrag å utarbeide felles rutiner og informasjon mht. dette. Protokoll: Eli Hansen la fram saken, og orienterte om bakgrunn for forslaget. Det ble foreslått følgende endring i innstillingens siste setning: AU gis i oppdrag å utarbeide felles rutiner og informasjon mht. dette, samt mandat til samarbeidsorganet til tjenesteavtale 6 og 7. Vedtak: ASU tar informasjonen om veiledningsplikten til orientering, og ber om at de tiltakene som er foreslått følges opp av partene. AU gis i oppdrag å utarbeide felles rutiner og informasjon mht. dette, samt mandat til samarbeidsorganet til tjenesteavtale 6 og 7. Sak 03/2014 Temasak - Helhetlige pasientløp/samhandlingsforløp Forslag til vedtak: 2

192 ADMINISTRATIVT SAMARBEIDSUTVALG (ASU) MØTEPROTOKOLL Pasientforløpsmetodikken brukes som et felles verktøy for å beskrive hvordan vi skal samhandle om aktuelle pasientgrupper. Den vedlagte rapporten danner grunnlag for organisering rundt fremtidig arbeid med pasientforløp. Når forløp er utarbeidet er det viktig at disse gjøres kjent og tilgjengelig både for kommuner og HNT, og at begge parter blir involvert i evaluering/revisjon av forløpene. ASU ber om at AU følger opp dette arbeidet mht. å forberede sak til neste møte, med fokus på koordinerende enhet og koordinatorrollen. Dette for å konkretisere arbeidet med implementering av tjenesteavtale 2 som en del av oppfølgingen i Protokoll: Eli Hansen orienterte om saken. - Oddny Hoven Midtlyng orienterte om prosjektet - Gjennomgående kols pasientforløp i Nord-Trøndelag, et samhandlingsforløp mellom HNT og deltagende kommuner. - Informasjon om pasientforløpet - Helhetlig behandling av pasienter med hjerneslag - utsettes til senere møte. - Det ble foreslått nytt andre avsnitt: Ved utarbeidelse av forløp, skal Nasjonale Retningslinjer følges. - Det ble foreslått tillegg i tredje avsnitt, andre setning: Mål i alle forløp at det er fokus på å forebygge behov for spesialisthelsetjeneste. - Nasjonale Retningslinjer legges ved protokollen. - ASU oppfordrer KS v/rådmannsutvalget om å følge opp saken om logopedsituasjonen i kommunene. Vedtak: Pasientforløpsmetodikken brukes som et felles verktøy for å beskrive hvordan vi skal samhandle om aktuelle pasientgrupper. Den vedlagte rapporten danner grunnlag for organisering rundt fremtidig arbeid med pasientforløp. Ved utarbeidelse av forløp, skal Nasjonale Retningslinjer følges. Når forløp er utarbeidet er det viktig at disse gjøres kjent og tilgjengelig både for kommuner og HNT, og at begge parter blir involvert i evaluering/revisjon av forløpene. Mål i alle forløp at det er fokus på å forebygge behov for spesialisthelsetjeneste. 3

193 ADMINISTRATIVT SAMARBEIDSUTVALG (ASU) MØTEPROTOKOLL ASU ber om at AU følger opp dette arbeidet mht. å forberede sak til neste møte, med fokus på koordinerende enhet og koordinatorrollen. Dette for å konkretisere arbeidet med implementering av tjenesteavtale 2 som en del av oppfølgingen i Sak 04/2014 Videre funksjon for fagråd opprettet i henhold til Tjenesteavtale 11 Forslag til vedtak: ASU tar til etterretning rapporter fra begge fagråd opprettet i hht tjenesteavtale 11 som konkluderer med at permanente fagråd ikke anbefales videreført. Tjenesteavtale 11 må da revideres slik at samhandling innen akuttmedisinske tjenester og beredskap ivaretas ved andre rutiner. Vedtak: ASU tar til etterretning rapporter fra begge fagråd opprettet i hht tjenesteavtale 11 som konkluderer med at permanente fagråd ikke anbefales videreført. Tjenesteavtale 11 må da revideres slik at samhandling innen akuttmedisinske tjenester og beredskap ivaretas ved andre rutiner. Sak 05/2014 Mandat for Nord-Trøndelags samarbeidsorgan for utdanning, forskning og innovasjon i helse, velferds- og omsorgstjenesten Forslag til vedtak: ASU godkjenner det framlagte forslaget til mandat for samarbeidsorganet. Protokoll: Eli Hansen la fram saken. Vedtak: ASU godkjenner det framlagte forslaget til mandat for samarbeidsorganet. Sak 06/2014 Status for arbeidsgruppe for etablering av kommunale øyeblikkelig-hjelp døgntilbud Forslag til vedtak: Kartleggingsskjema vedlagt saksutredningen sendes til alle regionene i Nord-Trøndelag med tilhørende kommuner. 4

194 ADMINISTRATIVT SAMARBEIDSUTVALG (ASU) MØTEPROTOKOLL ASU tar videre statusrapporten til orientering og ber om at forslag til organisering av øyeblikkelig-hjelp døgntilbud i kommunene legges fram for ASU i neste møte. Protokoll: Eli Hansen orienterte om saken. Vedtak: Kartleggingsskjema vedlagt saksutredningen sendes til alle regionene i Nord-Trøndelag med tilhørende kommuner. ASU tar videre statusrapporten til orientering og ber om at forslag til organisering av øyeblikkelig-hjelp døgntilbud i kommunene legges fram for ASU i neste møte. Sak 07/2014 Årsrapport ASU 2013 Forslag til vedtak: ASU tar årsrapporten til orientering Protokoll: Årsrapporten var vedlagt innkallingen. Det ble gjort oppmerksom på at det i oversikten over representanter med møte og talerett skal tilføyes: Marit Voll, leder KS. Vedtak: ASU tar årsrapport 2014 til orientering med følgende tillegg: I oversikten over representanter med møte og talerett, tilføyes: Marit Voll, leder KS. Sak 08/2014 Orienteringer Protokoll: - Midt-Norsk samarbeidsutvalg for utdanning og forskning i helse- og velferdstjenestene - Utlysning av midler til samhandlingsprosjekter for Invitasjon til Pasientsikkerhetsprogrammets ledersamling 4. juni Samhandlingskonferansen 2014 Vedtak: Sakene tas til orientering 5

195 ADMINISTRATIVT SAMARBEIDSUTVALG (ASU) MØTEPROTOKOLL Sak 09/2014 Eventuelt - Orientering om prosessen med ansettelse av ny samhandlingssjef i Helse Nord-Trøndelag Arne Flaat orienterte om at stillingen er lyst ut internt som prosjekt- og samhandlingssjef, og viste til tenkt portefølje for stillingen. - Samhandlingskoordinator i KS Einar J. Jakobsen orienterte om at stillingen vil bli utlyst. - Midler til Rusfeltet Torgeir Skevik orienterte om at Fylkesmannen i N-T har gitt tilskudd til to prosjekt som har som formål å utvikle og utprøve samhandling på rusfeltet. 6

196 PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I NORD-TRØNDELAG ÅRSRAPPORT