Miljø og helse i skolen

Transkript

1 Veileder kortversjon Miljø og helse i skolen Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Høringsforslag for skolevirksomheter (dat ) IS-XXXX

2 Heftets tittel: Miljø og helse i skolen Utgitt: Publikasjonsnummer: [måned/år, eks. xx/xxxx] IS-2073 [fås av Trykksaksteamet, tlf ] ISBN-nr. [xx-xxxx-xxx-x] [fås av Trykksaksteamet] Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet [Avdeling] Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: Forfattere: Illustrasjon: Utgitt i samarbeid med: Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen e-post: trykksak@helsedir.no Tlf.: Faks: Ved bestilling, oppgi publikasjonsnummer: IS-[xxxx] [Fornavn Etternavn] [Fornavn Etternavn] [Fornavn Etternavn] Lars Blomberg Colourbox Arbeidstilsynet Utdanningsdirektoratet Forum for miljø og helse

3 3 Innhold Forord/innledning 4 1. Formål 6 2. Virkeområde 7 3. Definisjoner 8 4. Ansvar. Internkontroll 9 5. Opplysnings- og informasjonsplikt Krav om godkjenning Generelle krav Beliggenhet Utforming og innredning Muligheter for aktivitet og hvile mv Måltid Psykososiale forhold Rengjøring og vedlikehold Sikkerhet og helsemessig beredskap Førstehjelp Tilrettelegging basert på opplysninger om helseforhold Smittevern Røyking Inneklima/ luftkvalitet Belysning Lydforhold Drikkevann Sanitære forhold Avfallshåndtering Tilsyn Virkemidler og dispensasjon Klage Straff Ikrafttreden 46

4 4 Forord/innledning Bakgrunn Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager trådte i kraft (sist endret ). Fra er hjemmelen for forskriften overført til lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven). Ny kunnskap om miljøfaktorenes påvirkning på barn og unges helse og trivsel i barnehage- og skolemiljøet, endringer i annen aktuell lovgivning og nye driftsformer, bygningstyper, mv, har skapt behov for en oppdatert, mer tidsmessig og målrettet veiledning til personell som arbeider i og med disse virksomhetene. Opplæringslovens 9a-1 er en overordnet bestemmelse som gir alle elever i grunnskole og videregående skole rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Bestemmelsene i 9a-1 til 9a - 4 overlapper bestemmelser i forskriften. Dette får betydning for saksbehandlingen etter forskriften. Det er viktig at skoleeier, leder og tilsynsmyndighetene gjør seg kjent med begge regelverkene. Formål Veilederen «Miljø og helse i skolen» (IS-2073) er ment å bidra til kvalitetsheving av oppvekst- og læringsmiljøet for brukerne av skolen. Intensjonen med veilederen er å gi et grunnlag for en mer enhetlig tolkning og etterlevelse av krav i forskriften, herunder utøvelse av faglig skjønn hos personell og myndigheter. Veilederen skal videre stimulere til en mer «føre var» arbeidsform som kan sikre at hensynet til elevene blir ivaretatt allerede ved planlegging av nye eller ved vesentlige endringer av eksisterende skoler.

5 5 Målgruppe Veilederen retter seg primært mot skoleeiere, - ledere og annet personell med ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av virksomhetene, men også mot personell med ansvar og oppgaver for godkjenning av og tilsyn med barnehagene. Innhold Innholdet i veilederen er direkte relatert til de ulike bestemmelsene i forskriften. Det er lagt vekt på å tydeliggjøre krav som MÅ være oppfylt, som representerer minimumskrav overfor virksomhetene, og forhold som i tillegg BØR være på plass, hvor det ligger muligheter for ytterligere kvalitetsforbedring av virksomhetene. I tillegg kommer henvisninger og lenker til ytterligere informasjon. Beskrivelsen av disse forholdene er imidlertid ikke uttømmende eller absolutte. Det er videre fremhevet områder og temaer innen et systematisk folkehelsearbeid hvor det vil være særlig viktig med styrking av samarbeid på tvers av sektorer i kommunen, og med medvirkning fra brukerne. Dette vil spesielt gjelde godkjenningsprosessen, gjennomføring og oppfølging av tilsyn, samt dokumentasjon på bruk av kompetanse og organisering av arbeidet. Det er valgt å begrense teksten til bare å omfatte råd og anbefalinger som anses for å være av vesentlig betydning for skolevirksomheten. Disse er basert på mest mulig eksakt viten, men også på praktiske og velprøvde erfaringer på de ulike områdene/temaene. Flere av disse er hentet fra fagmiljøer utenfor helsesektoren. Noen viktige henvisninger til sentralt lovverk og offentlige instanser er samlet bakerst i dokumentet. En mer utførlig referanseliste til nyttige lenker på enkelttema og et utvalg sjekklister vil finnes på nett. Rettslig status Innholdet i helsemyndighetenes faglige veiledere er i seg selv ikke rettslig bindende for mottakerne, men kan inneholde referanser til bestemmelser og beslutninger som er gitt med bindende virkning. I prinsippet er innholdet i veilederen å anse som en samling anbefalinger og råd. Det betyr imidlertid ikke at de anbefalinger og råd som gis i faglige veiledere er uten enhver rettslig betydning. Veilederne beskriver ofte en praksis eller fremgangsmåte som i følge Helsedirektoratet må anses å gjenspeile faglig forsvarlighet og god praksis. Den som velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra veiledernes anbefalinger, må være forberedt på å kunne dokumentere og begrunne sine valg. Videre utvikling av veilederen I betraktning av at det stadig vil skje endringer i forhold som kan berøre skolevirksomheten (endringer i driftsformer, lovgivning, ny kunnskap om påvirk nings faktorer, mv,) vil det være behov for et veiledningsverktøy som til enhver tid kan være mest mulig oppdatert og tidsmessig relevant. Den elektroniske versjonen av veilederen vil gi brukerne av denne et dynamisk verktøy som kan bidra til både forsvarlig sikring og positiv utvikling av miljøet for elevene i skolen.

6 6 1. Formål. Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter som nevnt i 2 fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. 1. Formål 11 Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter som nevnt i 2 fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Formålet med forskriften er å sikre at elevenes «arbeidsmiljø» ivaretas. De ansatte vil være omfattet av arbeidsmiljøloven. Med «miljøet i skoler og andre virksomheter som nevnt i 2» menes miljøet både i innendørs arealer og på uteområder som ligger på virksomhetens eiendom eller i umiddelbar tilknytning til denne. Formålsparagrafen understreker betydningen av at barn og unges arbeidsmiljø på en aktiv måte skal virke positivt og fremmende på helse og trivsel og ikke bare holde negative miljøeffekter i sjakk. Dette er et overordnet og forebyggende prinsipp som godkjennings og tilsynsmyndigheten skal legge til grunn ved saksbehandling etter forskriften. Formålsparagrafen innebærer at helsefaglig kompetanse involveres sammen med teknisk-, pedagogisk- og planfaglig kompetanse når skolen planlegges, drives og vedlikeholdes.

7 7 2. Virkeområde Forskriften kommer til anvendelse ved planlegging, tilrettelegging og drift av: 1. barnehager og andre virksomheter som mot godtgjøring gir tilsyn med og omsorg for barn under skolepliktig alder når: a) virksomheten er regelmessig, og b) tilbyr en ukentlig oppholdstid på mer enn ti timer, og c) antall barn som er tilstede samtidig, er tre eller flere 2. grunnskoler 3. videregående skoler Forskriften gjelder for alle offentlige og private grunn- og videregående skoler. Skolefritidsordningen faller inn under forskriftens virkeområde i den utstrekning de drives som en integrert del av skolevirksomheten, selv om det ikke er et opplæringstilbud. Det samme vil gjelde for elevhjem/internat. Forskriften gjelder ikke der barn får opplæring i eget hjem. Undervisningstilbud som ikke godkjennes etter denne forskriften, men som omfattes av den generelle forskriften for miljørettet helsevern vedtatt jf. 14 om meldeplikt for virksomheter: kulturskoler bibelskoler rene voksenopplæringstilbud fjernundervisning og kjøp av opplæringstjenester nettbasert undervisning, brevskoler m.m. fagskoler og folkehøyskoler undervisningstilbud på sykehus og andre institusjoner

8 8 3. Definisjoner I denne forskrift forstås med; a) Internkontroll: Å påse at krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift overholdes. b) Internkontrollsystem: Systematiske tiltak som skal sikre og dokumentere at aktivitetene utøves i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. De systematiske tiltakene skal være beskrevet i administrative prosedyrer.

9 9 4. Ansvar. Internkontroll Leder av virksomheten har ansvar for å påse at bestemmelsene i eller i medhold av denne forskrift overholdes, og skal rette seg etter de pålegg som kommunen til enhver tid gir. Virksomhetens eier skal påse at det er etablert et internkontrollsystem. For både offentlige og private skoler vil ofte ansvaret for skolebyggene og for selve driften av skolene være lagt til ulike enheter. Det er derfor viktig at disse enhetene blir enige om en avklaring av roller og ansvar iht forskriftens bestemmelser. Disse avklaringene må fremgå av internkontrollen. En skole må forholde seg til mange ulike regelverk, og felles for mange av disse er krav til internkontrollsystem. Internkontroll er et ledelsesansvar og en kontroll skolen selv utfører og som dokumenterer at regelverk etterleves på en systematisk måte. Skolen skal altså vite hva den skal gjøre, gjøre det, og etterpå kunne vise at den har gjort det. Arbeidet med internkontrollen bør skje i samarbeid med de ansatte, elever og foresatte gjennom skolens samarbeidsorganer. Størrelse og omfang på internkontrollsystemet vil følge risiko ved virksomhetens beliggenhet, utforming, organisering, anlegg, aktiviteter m.v. Krav til skriftlige rutiner vil generelt gjelde der mangel på slik dokumentasjon kan ha negativ innvirkning på elevenes arbeidsmiljø. Hva må være på plass? Det må være etablert et internkontrollsystem som ivaretar bestemmelsene i forskriften på en systematisk måte Det må være foretatt en avklaring av roller og ansvar i henhold til forskriftens bestemmelser mellom involverte enheter på skolen Hva bør være på plass? Alle regelverkskrav bør samles i ett internkontrollsystem Utarbeidelsen og regelmessig oppdatering av internkontrollsystemet bør skje i samarbeid med de ansatte, elever og foresatte gjennom skolens samarbeidsorganer

10 10 5. Opplysningsog informasjonsplikt Leder av virksomheten plikter å legge frem de opplysninger som er nødvendige for at kommunen skal kunne gjennomføre sine oppgaver etter denne forskrift. Leder av virksomhetens skal, med de begrensninger som følger av taushetsplikten, sørge for at det uoppfordret gis relevant informasjon til foresatte og/eller elever om forhold ved virksomheten som kan ha negativ innvirkning på helsen. Skolens leder er ansvarlig for at både tilsynsmyndighet, foresatte og/eller elever uoppfordret informeres om forhold som kan ha negativ innvirkning på helsen. Dette er i samsvar med 9 a-2 og 9 a-3 i opplæringsloven. Skolen må utarbeide rutiner for hvilke forhold dette kan gjelde. Eksempler kan være: Klager på inneklima. Ventilasjonsanlegg som ikke virker over tid. Utilfredsstillende renhold. Oppussingsarbeider som forårsaker støy, lukt eller sikkerhetsmessige utfordringer. Forhold som kan forårsake smitte blant elever og ansatte. Utfordringer i det psykososiale miljøet. Manglende godkjenning eller funn av avvik etter tilsynsbesøk. Eksterne forhold som skolen selv ikke er ansvarlig for, f.eks. støyende anleggsarbeider på nabotomten. Dersom skolen av ulike årsaker ikke informerer foresatte og eller elever tilstrekkelig, må tilsynsmyndigheten selv vurdere å gjøre det. Dette for å gi elevene mulighet til å ivareta «sitt arbeidsmiljø». Hva må være på plass? Skolen må kunne dokumentere at de har rutiner som sikrer at tilsynsmyndighet, foresatte og eller elever får nødvendig informasjon om forhold ved skolen som kan ha negativ innvirkning på helsen Dokumentasjon for at opplysningsplikten til riktig instans (kommunen, kommunelegen) blir varslet ved forhold som kan ha innvirkning på elevenes helse Hva bør være på plass? Det bør være et samarbeid mellom skolen og helsemyndigheten om utarbeidingen av rutiner, for hva som skal varsles og til hvem, når det gjelder forhold som kan ha innvirkning på elevenes helse

11 11 6. Krav om godkjenning Virksomheter som omfattes av forskriften, jf. 2, skal være godkjent av kommunen. Godkjenning etter denne forskrift fritar ikke for bestemmelser som er gitt i medhold av annet regelverk. Søknad skal fremlegges for godkjenningsmyndigheten når det foreligger plan for etablering, utvidelse eller endring av virksomheten. Søknad om godkjenning skal inneholde dokumentasjon som viser hvordan virksomhetens eier vil sikre at virksomheten planlegges, etableres, drives og videreutvikles i samsvar med forskriftens bestemmelser. Det må fremgå hvor mange barn/elever og ansatte virksomhetens er beregnet for. For søknad om godkjenning av private virksomheter uten offentlig støtte som omfattes av forskriften, skal saksbehandlingsfrist som nevnt i tjenesteloven 11 første ledd første punktum, være 4 måneder. Tjenesteloven 11 annet ledd om at tillatelse ansees gitt når saksbehandlingsfristen er utløpt, gjelder ikke for godkjenning etter denne forskrift. Kommunen har det overordnede godkjenningsansvaret etter forskriften. I folkehelseloven 30 annet ledd vises det til at tilsyn med virksomheter som skoler og barnehager skal dokumenteres særskilt og i den sammenheng spesielt uavhengighet og likebehandling i tilsynet (se veiledning til 25 Tilsyn). Godkjenning gis etter søknad. For å få godkjenning må skolen tilfredsstille kravene i forskriften. Når en godkjenning er gitt, så gjelder godkjenningen så lenge kravene i forskriften overholdes. Det er viktig at det ikke er godkjenningen i seg selv som er målet, men at skolene hele tiden arbeider for et miljø som fremmer helse, trivsel og læring hos elevene. Skoleeier, skoleleder og godkjenningsmyndigheten må ha avklart ansvar og roller knyttet til det å søke om godkjenning etter forskriften og ha rutiner for dette i sin internkontroll. Framgangsmåte for godkjenning vil avhenge av tiltaket: ny skole eksisterende skole ikke tidligere godkjent renovering av eksisterende skole tilbygg til eksisterende skole midlertidige erstatningslokaler

12 12 driftsmessige endringer (eks: omlegging av undervisningsform, utvidelse av elevtall) (se lenke til rundskriv fra HOD I-1 /2012) Forskriften inneholder både bygningstekniske og driftsmessige bestemmelser. For nye tiltak som også er søknadspliktig etter plan og bygningsloven er det hensiktsmessig å dele godkjenningen i 2 deler: Del 1 Skoleeier søker om samtykke til planer for ny virksomhet eller større endringer/utvidelser/rehabiliteringer/tilbygg m.v. Samtykke bør gis samtidig med at plan- og bygningsmyndigheten behandler rammesøknaden for tiltaket. Del 2 Skoleleder søker om godkjenning iht bestemmelser omkring driften av skolen. Godkjenning gis så vidt mulig før oppstart. Det kan være aktuelt for godkjenningsmyndigheten å be om å få vurdere skolens IK-system igjen etter noen måneders drift da ikke alt vil være helt på plass ved oppstart. Når det gjelder øvrige tiltak vil ikke enhver detaljendring av de bygningsmessige forhold omfattes av bestemmelsen. Det vises til prinsippet om at det må være forholdsmessighet mellom godkjenningspliktens omfang og de helsemessige hensyn som begrunner godkjenningsplikt. Tvilstilfeller bør tas opp med godkjenningsmyndigheten, som skal kunne bistå med råd og veiledning i godkjenningsprosessen. Det er ikke anledning for godkjenningsmyndigheten til å gi midlertidig godkjenning eller godkjenning på vilkår om at krav i forskriften oppfylles på et senere tidspunkt. Kommunen har imidlertid en viss anledning til å gi dispensasjon, jf. 26. Forholdet mellom adgangen til å sette vilkår ved godkjenning etter forskriftens 6 og dispensasjonsadgangen er omtalt i Helse- og omsorgsdepartementets Rundskriv I-1/2012 Om godkjenning av barnehager og skoler etter regelverket for miljørettet helsevern. Det vises her til at en del kommuner har praktisert godkjenningsordningen slik at det er gitt midlertidig godkjenning eller godkjenning med vilkår om at et eller flere konkrete krav i forskriften oppfylles på et senere tidspunkt. Departementet mener praksisen med å gi midlertidig godkjenning eller godkjenning på vilkår er i strid med lov og forskrift, da disse stiller krav om at alle forskriftens krav skal være oppfylt før godkjenning gis. Når det gjelder adgang til å stille vilkår som medfører ytterligere krav utover de som følger av forskriften, er denne muligheten tilstede jfr. folkehelseloven 10 og forvaltningsrettens alminnelige vilkårslære. Det betyr at dersom kommunen gir godkjenning til en virksomhet uten at alle forskriftens krav er oppfylt, må den ha gitt varig eller midlertidig dispensasjon fra disse kravene i forkant. Avgjørelsen om godkjenning skal gis eller ikke, er å anse som enkeltvedtak, som følger forvaltningslovens regler. At en skole ikke får godkjenning betyr ikke nødvendigvis at den ikke kan drives videre, men manglende godkjenning vil innebære at skolen får nærmere oppfølging fra godkjenningsmyndigheten, med sikte på å oppnå godkjenning. Situasjonen er omtalt i ovennevnte rundskriv: ««At en skole eller barnehage mangler godkjenning innebærer ikke nødvendigvis at virksomheten skal stanses/stenges. Folkehelseloven 10 tredje ledd lyder: Dersom godkjenning ikke foreligger, kan kommunen kreve virksomheten stanset. Stansing kan bare kreves dersom ulempene ved stansing står i rimelig forhold til den helsefare som unngås. ( ) Manglende godkjenning kan være stansingsgrunn selv om det ikke er overhengende fare for helseskade, slik kravet er i stansingssaker etter

13 13 folkehelseloven 16. Det er imidlertid en forutsetning etter 10 tredje ledd at stansing skal være forholdsmessig. Stansing bør eventuelt også gjøres i samarbeid med verneombud og/ eller Arbeidstilsynet. Godkjenningsmyndigheten kan trekke godkjenningen tilbake dersom krav ikke lenger overholdes (for virkning av tilbakekall av godkjenning se veiledning til 26 Virkemidler og dispensasjon). Vedlikehold Det er viktig at vedlikeholdet av skolen skjer i henhold til en plan som sikrer at skolemiljøet til enhver tid er i samsvar med forskriftens krav. Med vedlikehold mener vi tiltak for å opprettholde teknisk og funksjonell standard. Et planlagt, forebyggende vedlikehold er avgjørende for at bygget med installasjoner skal fungere som forutsatt i sin levetid. Ofte blir bevilgninger til vedlikehold saldert i konkurranse med dekning av andre behov. Vedlikehold starter i planleggingsfasen av et nytt bygg. Det bør velges løsninger og produkter som er enkle å vedlikeholde, både med hensyn til tilgjengelighet og vedlikeholdsmessig. Ved ferdigstillelse av et nytt bygg, skal det følge en grundig vedlikeholdsdokumentasjon for alle deler av bygget og de tekniske anlegg som skal vedlikeholdes, og driftspersonellet som skal stå for vedlikeholdet, skal gjennomgå grundig opplæring. Hva må være på plass? Skolen må ha godkjenning etter denne forskriften. Kommunen må ha rutiner for oppfølging av skoler som ikke har godkjenning Skoleeier og skoleleder må ha avklart ansvar og roller, og ha etablert rutiner for godkjenningsprosessen Skoleeier, skoleleder og godkjenningsmyndigheten må ha oversikt over de fysiske og psykososiale forholdene ved den enkelte skole Det skal foreligge en vedlikeholdsplan for skolen Hva bør være på plass? Skoleeier, skoleleder og godkjenningsmyndighet bør ha en aktiv rolle for å påse at miljøet i den enkelte skole er forsvarlig Vurdering av stengning av hele eller deler av en virksomhet bør gjøres i samarbeid med verneombud/arbeidstilsyn Det bør foreligge rutiner for samarbeid mellom godkjennings -/tilsynsmyndigheten om forvaltning, drift og vedlikehold av skolen

14 14 7. Generelle krav Virksomheter som omfattes av forskriften, skal være helsemessig tilfredsstillende. Virksomhetene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at forskriftens bestemmelser om trivsels-, helse-, hygiene- og sikkerhetsmessige forhold oppfylles på en alment akseptert måte. Det overordnede krav i forskriften er at skolen skal være helsemessig tilfredsstillende. Alle barn har krav på et trygt og godt skolemiljø. Dette spesifiseres av de øvrige bestemmelsene i forskriften. Bestemmelsene er i stor grad gitt som funksjonskrav. Hvordan funksjonskravene skal oppfylles er i utgangspunktet opp til skolens eier og leder. Bestemmelsene utfylles av denne veilederen og normer for f.eks. inneklima. Forskriften åpner for lokale vurderinger av hva som vil være tilfredsstillende standarder på de ulike områdene. Skolens eier og leder må sørge for at det foreligger tilfredsstillende planer og rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold. Dette omfatter tilfredsstillende organisering av skolen, tilfredsstillende planlegging og bruk av økonomiske og bemanningsmessige ressurser, samt tilfredsstillende drift og vedlikehold av areal og bygninger. Bestemmelsen må ses i sammenheng med kravet om internkontrollsystem som innebærer at virksomheten gjennom systematiske tiltak skal sikre at krav fastsatt i eller i medhold av forskriften overholdes. (Se også 4). Skolen skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at forskriftens bestemmelser om trivsel, helse, hygiene og sikkerhetsmessige forhold oppfylles på en allment akseptert måte. I begrepet allment akseptert måte ligger det en forutsetning om at også regelverk som regulerer tilsvarende eller tilgrensende områder, skal være oppfylt. Det vises til regelverket om bl.a. produktsikkerhet, bygninger, matservering m.v. Bestemmelsen må også ses i forhold til opplæringsloven kapittel 9a om elevenes fysiske og psykososiale skolemiljø. Hva må være på plass? Skolen må ha planer og rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold. (jf. internkontroll) Skolen må ha gjennomført en risikovurdering av forhold som omhandles i forskriften

15 15 8. Beliggenhet Ved valg av beliggenhet for ny virksomhet som omfattes av forskriften, skal det tas hensyn til trafikkforhold, luftforurensning, støy, klimaforhold og risikofaktorer i miljøet, samt områdets utforming og topografi. Ved valg av beliggenhet for nye skoler skal det tas hensyn til forskriftens formål om at skolen skal fremme helse og trivsel og forebygge skader. Beliggenheten er en viktig del av det totale arbeidsmiljø til skolebarn og ungdom. I vurderingen av beliggenhet vil det være rom for skjønn, der svakheter på enkelte områder kan kompenseres av andre særlige kvaliteter. Skoler bør lokaliseres slik at de oppleves som en naturlig del av nærmiljøet for dem som oppholder seg både på og utenfor skolen. Viktige momenter ved valg av ny beliggenhet er ulykkesrisiko, støy, luftforurensning, grunnforurensning, tilgjengelighet, adkomst, trafikkmønster, parkeringsforhold, gang- og sykkelveier, tur og rekreasjonsområder, lokalklimatiske forhold, solforhold, rasfare, radon, avstand kraftlinjer, mv. Disse momentene skal ivaretas gjennom ordinær planlegging og byggesaksbehandling etter Plan og bygningsloven. Godkjenningsmyndigheten bør inn tidlig i kommuneplanleg gingen og bidra til at disse momentene ivaretas. Hva må være på plass? Skolens eier skal kunne dokumentere vurdering av viktige momenter ved valg av beliggenhet for ny virksomhet Hva bør være på plass? Skolens eier bør ha rutiner for å ta godkjenningsmyndigheten med på samråd når det gjelder valg av beliggenhet for ny skole

16 16 9. Utforming og innredning Lokalene og uteområdet skal være utformet og innredet slik at forskriftens formål ivaretas. Funksjonshemmedes behov skal ivaretas. Virksomheten skal være utformet og innredet slik at tilfredsstillende renhold og avfallshåndtering er mulig. Bestemmelsene omfatter skolenes totale ute- og inneareal, og må ses i sammenheng med krav satt i sentrale forskrifter vedrørende byggtekniske krav og universell utforming. Det kan også være at arealkrav og utforming er styrt av lokalt vedtatte bestemmelser og retningslinjer. Utforming og innredning skal ivareta brukernes behov for forsvarlige helse-, miljø- og sikkerhetsforhold, samtidig som det skal legges til rette for kreativ utfoldelse, trivsel, gode psykososiale forhold. Nye skoler, eller skoler som renoveres, skal være universelt utformet. Eksisterende skoler må starte planleggingen av arbeidet med tilrettelegging så snart de blir kjent med at en elev med spesielle behov skal begynne. Ut fra hensynet til elever med allergi/overfølsomhet eller særlig risiko for dette, frarådes bruk av teppegulv i skoler. Et høyt elevantall i undervisningsrom kan utgjøre en belastning på inneklima. Ved beregning av elevantall i et vanlig klasserom bør det planlegges etter en arealnorm på minimum 2 m2 pr. elev. Det må også tas hensyn til rommets utforming, rominnhold og ventilasjonsforhold. Når forholdene skal legges til rette for varierte arbeidsformer og spesielt utstyr, bør arealet være større, f. eks. 2.5 m2 pr. elev. Areal for de ansatte kommer i tillegg til dette arealet. I tillegg til en arealnorm på minimum m2 pr. elev bør klasserommet også være utformet med en avstand mellom elevens bord og varmekilde samt ventilasjonsåpning og vindu på minimum 80 cm. Skolenes utearealer må by på muligheter for fysisk aktivitet, men også for sosiale samvær, rekreasjon og hvile. Utformingen må fremme lek og motorisk utvikling, stimulere til egenaktivitet, men også til organiserte aktiviteter bl.a. i undervisningen. Alle må kunne bruke utearealet. Det foreligger generelle anbefalinger *om minimum nettoareal per elev på 50 m2 justert etter skolestørrelse og beliggenhet på følgende måte: Færre enn 100 elever samlet minimumsareal ca m2 mellom 100 og 300 elever samlet minimumsareal ca flere enn 300 elever samlet minimumsareal ca m2. med tillegg på 25 m2 for hver elev over 300 For nye skoleanlegg må minstekravene være tilfredsstilt på tomta For eksisterende skoler med små arealer må minstekravene tilfredsstilles innenfor 200 m fra skolebygningen.

17 17 Skolen skal samarbeide med hjemmene om tiltak for å forebygge skade på elevene i skoletiden og på skolevegen. Hva må være på plass? Alle skoler må sørge for utforming og innredning slik at formålsbestemmelsen ivaretas Nye skoler skal være universelt utformet. Eier av eksisterende skole må ha rutiner for tilrettelegging når en elev med nedsatt funksjonsevne skal begynne Utearealet og skolebygningene må tilrettelegges for et godt og effektivt renhold og avfallshåndtering Trygt uteareal som gir mulighet for varierte fysiske aktiviteter Hva bør være på plass? Uteområdet bør være fritt for giftige planter eller bær samt vegetasjon som kan forårsake allergiske reaksjoner

18 Muligheter for aktivitet og hvile mv Virksomheten skal planlegges og drives slik at den dekker ulike behov for aktivitet og hvile. Lek og fysisk aktivitet er grunnleggende for fysisk og psykisk velvære. Det bør være arealer og utstyr nok til lek og varierte aktiviteter som fremmer bevegelsesglede, gir allsidig bevegelseserfaring og mulighet for opplevelse av mestring av både fysiske og sosiale ferdigheter ute og inne for ulike aldersgrupper og ulike funksjonsnivåer. Ved større skoler bør de minste elevene ha mulighet til å bruke skjermede områder for sine aktiviteter. Deler av lokalene til skolefritidsordning bør forbeholdes rolige aktiviteter som kan gi avslapning og hvile. Hva må være på plass? Inne- og uteområdene må tilfredsstille elevenes motoriske utvikling og behov for fysisk utfoldelse Inne- og uteområdene må også gi rom for egen- og voksenstyrt aktivitet, for rolig lek og sosialt felleskap Hva bør være på plass? Når det er mulig bør naturtomt bevares og beplantning som kan gi naturlig skjerming Skolefritidsordningen bør ha områder som også forbeholdes rolige aktiviteter

19 Måltid Det skal finnes egnede muligheter for bespisning som også ivaretar måltidets sosiale funksjoner. Virksomheten skal i nødvendig utstrekning ha tilfredsstillende muligheter for lagring, tilberedning og servering av mat i samsvar med næringsmiddellovgivningen. Skolene skal bidra til å sikre elevene godt organiserte og sunne måltider. Det skal skapes en god ramme rundt måltidene og elevene skal ha nok tid til å spise maten sin. Helsedirektoratet utgir Retningslinjer for skolemåltidet, som skal fremme helse, trivsel og læring. Disse gjelder også for SFO og videregående opplæring. Måltidet i skolen bygger på at elevene har med seg matpakke, og at skolen tilbyr melk, frukt, grønnsaker og mat til de som ikke har med seg matpakke hjemmefra. Helsedirektoratet anbefaler at skolen tilbyr elevene: Minimum 20 minutter matpause Fullt tilsyn i matpausen i klasse, helst også på høyere klassetrinn Frukt og grønnsaker Lettmelk, ekstra lett lettmelk eller skummet melk Enkel brødmat Tilgang på kaldt drikkevann Et trivelig spisemiljø Maksimalt 3-4 timer mellom måltidene Kantine eller matbod på ungdomsskole og videregående skole. Måltidet i skolen bygger på at elevene har med seg matpakke. Etter opplæringsloven 13-5 og tilhørende forskrift 18-2 har elever ved ungdomskoler og elever ved kombinerte skoler rett til gratis frukt og grønnsaker. Hva må være på plass? Rutiner som sikrer god organisering rundt måltidet, herunder god nok tid og tilsyn av en voksenperson Det skal i nødvendig utstrekning være tilrettelagt på skolen for lagring, tilberedning og servering av mat i samsvar med matlovgivningen, herunder hensynet til matallergi Hva bør være på plass? Retningslinjer for skolemåltidet bør legges til grunn ved matservering. Ungdomsskoler og videregående skoler bør ha kantine

20 Psykososiale forhold Virksomheten skal fremme trivsel og gode psykososiale forhold. Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Denne forskriften sammen med kapittel 9 a i opplæringsloven omtales ofte som elevenes arbeidsmiljølov og skal sikre at eleven får et minst like godt vern av sitt miljø som voksne arbeidstakere. Elevene kan i skoletiden ikke i samme grad som voksne velge sitt miljø. Skolen kan ikke ha full kontroll over elevenes adferd. Likevel er det en klar målsetting at skolemiljøet skal være fritt for destruktiv adferd og at skolen skal arbeide for et godt miljø som fremmer elevenes helse, læring og trivsel. Med psykososialt miljø menes de mellommenneskelige forholdene på skolen, i motsetning til for eksempel det fysiske miljøet som er knyttet til skolens fysiske område som uteareal, skolebygninger og lignende. Det psykososiale miljøet omfatter elevens læringsmiljø og skolemiljø og bestemmes av samhandlingen og kommunikasjonen mellom alle som oppholder seg i skolen. Psykososialt miljø blir til i samspillet mellom eleven og elever i klassen eller i andre klasser, de ansatte og alle andre som har en befatning med skolen (foreldre, skoleeier og lokalt kultur- og næringsliv). Det psykososiale miljøet handler også om elevenes opplevelse av læringssituasjonen. Elevens psykososiale miljø kan påvirkes av sosiale, kulturelle, religiøse, økonomiske, utdannings- og helsemessige forhold. Krav om tiltak fra elever eller foreldre Dersom en elev eller forelder ber om tiltak i forhold til det psykososiale miljøet som handler om krenkende atferd, mobbing, diskriminering, vold eller rasisme, skal skolen snarest mulige behandle saken etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Om skolen ikke innen rimelig tid har tatt stilling til saken, vil det likevel kunne klages etter merknadene til forvaltningsloven som om det var gjort enkeltvedtak. ( 9a 3 siste led) Skolens plikt Ha et systematisk (internkontroll) og et individrettet arbeid med det psykososiale miljøet. Behandle henstillinger fra elever og foreldre ( 9a-2). Vurdere henstillingen og «snarest mulig» ta stilling til om tiltak skal settes i verk. Kravet om at dette må skje «snarest mulig» må tolkes ekstra strengt der det blir bedt om tiltak for å avverge helsefare. Dersom skolen/skoleeieren selv ikke har tilstrekkelig fagkunnskap til å vurdere forholdene, må de bringe inn slik fagkunnskap.

21 21 Skoleansattes plikt Alle ansatte på skolen har plikt til å gjøre noe hvis de får vite om eller har mistanke om at det psykososiale skolemiljøet ikke fremmer helse, trivsel og læring for alle elevene. Alle ansatte på skolen har plikt til å undersøke om elever har opplevd krenkende ord eller handlinger, og finne ut hva som faktisk har skjedd. Det er viktig at de ansatte undersøker saken så fort som mulig. De skal ikke vente og se det an, men ta tak i det så raskt som mulig. De ansatte har plikt til å gripe inn dersom det er nødvendig og mulig. De ansatte på skolen har for eksempel plikt til å stanse uønskede handlinger så raskt som mulig, slik at elevene ikke blir skadet, eller skadene blir så små som mulig. Hva må være på plass? Skolen må ha oversikt over elevenes psykososiale miljø. Skolen skal ha en plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø. Planen må beskrive hvordan skolen jobber kontinuerlig og systematisk for å oppnå dette Skolen må ha rutiner for årlig evaluering av planen for et godt psykososialt skolemiljø Skolen må dokumentere samarbeid mellom skolen, elever og foresatte i forhold til sitt forebyggende og holdningsskapende arbeid. Skolen må dokumentere metoder og rutiner som skal avdekke mobbing som bla bruk krenkende ord og handlinger og rutiner for oppfølging av slike hendelser Skolen skal ha etablert rutiner for samarbeid med skolehelsetjeneste, PPT, barnevern m.v. jf 2-3, annet ledd i forskrift om helsestasjon og skolehelsetjenesten. (Forskriften er for tiden til revisjon) Hva bør være på plass? Skolen bør ha gjennomført en prosess med alle ansatte, elever og foresatte for å drøfte og dokumentere hva som oppfattes som et godt psykososialt miljø, hva krenkende adferd er, hva terskelen for å gripe inn er og når skoleledelsen skal varsles Skolen bør sørge for årlig informasjon til ansatte, elever og foresatte om skolens plan for et godt psykososialt skolemiljø

22 Rengjøring og vedlikehold De deler av virksomhetens innendørs arealer som er i daglig bruk, skal ha forsvarlig renhold etter hygienisk tilfredsstillende metoder. Hovedrengjøring skal gjennomføres årlig i innendørs arealer. Uteområdet og tekniske anlegg skal vedlikeholdes og rengjøres etter behov Renhold renhold er summen av de oppgavene som må utføres for å holde et område rent. Sammenheng mellom støv og helseplager hos følsomme individer og individer med astma og allergi er godt dokumentert. Hensikten med renhold er å redusere forekomsten av støvpartikler, allergener og smittestoffer. Et godt renhold skal bidra til å oppnå trivsel, hygiene og godt inneklima samtidig som det forlenger levetiden på materialer og inventar. For å oppnå dette må renholdet gjennomføres etter en plan. Skriftlige renholdsplaner utarbeides i samarbeid med skolene og bør inneholde: Arbeidstid for regelmessig/daglig/ukentlig renhold Hva som utføres i regelmessig/daglig/ukentlig renhold Plan for periodisk renhold/hovedrenhold utføres sjeldnere Plan for lettere vedlikehold Bygg, etasje, romnummer, romtype, rengjøringsareal, gulvbelegg, frekvens og kvalitetsprofil. Beregnet renholdstid minimum akseptert renholdstid Alle forhold av betydning for renholdsbehovet, for eksempel møblering, ventilasjonskanaler, lysarmaturer og avfallshåndtering. Relevante rutiner, for eksempel renholdsinspeksjoner, tider for renholdet og sikkerhetsrutiner knyttet til oppbevaring av nøkler, låsing og alarmer. Plan for støvtørking av høye flater, vask av vegger og tak, ventiler mv Skolens medvirkning i renholdet Sintef Byggforsk har utgitt råd om og anbefalinger for effektivt og kvalitetsbevisst renhold i skoler og barnehager ( ). Databladet omhandler krav og forutsetninger, renholdsløsninger, rengjøringskvalitet og utforming av renholdssystem, samt hvordan man kan organisere og følge opp renhold i skoler og barnehager. NS-INSTA 800 er en utbredt nordisk renholdsstandard for fastlegging og vurdering av rengjøringskvalitet. NS-INSTA 810 inneholder spesifiserte krav og anbefalinger for anskaffelse av renholdstjenester. Kvalitetsstyrt renhold etter denne standarden kan gjøre hovedrengjøring i skoler overflødig. Dette forutsetter at det regelmessige renholdet omfatter alle overflater i lokalene; golv, innredning og inventar, vegger og himling. I enkelte lokaler er det lite hensiktsmessig at

23 23 det regelmessige renholdet omfatter alle overflater, for eksempel i gymnastikksaler og andre steder med høy takhøyde. Der vil det fortsatt være behov for hovedrengjøring. Det samme gjelder alle lokaler med fet tilsmussing, for eksempel skolekjøkken, kantiner etc. Vedlikehold med vedlikehold menes tiltak for å opprettholde teknisk og funksjonell standard. Et planlagt, forebyggende vedlikehold er avgjørende for at skolebygg med installasjoner skal fungere som forutsatt i sin levetid. Vedlikehold starter allerede i planleggingsfasen av nytt bygg. Det bør velges løsninger og produkter som er enkle å vedlikeholde. Ved ferdigstillelse av et nytt bygg, bør det følge en grundig vedlikeholds dokumentasjon for alle deler av bygget og de tekniske anlegg som skal vedlikeholdes, og driftspersonellet som skal stå for vedlikeholdet, bør gjennomgå grundig opplæring. Hva må være på plass? Skolen må ha en renholdsplan som omfatter dagrenhold, renhold etter kveldsaktiviteter, periodisk renhold, renhold på uteområdet og tekniske anlegg. Renholdsplanen må ivareta kravet til årlig hovedrengjøring. Ren holdsplanen må inneholde beskrivelse av renholdsmetodene. For nybygg og større ombygginger skal det være en plan for renhold også i byggeprosessen Skolen må ha en vedlikeholdsplan som beskriver vedlikehold av uteområ det og tekniske anlegg Hva bør være på plass? Skolen bør ha regler for hvordan elever, ansatte og andre som bruker skolens inne og uteområder skal kunne bidra til en ren og vedlikeholdt skole Renholdsplanen bør dateres med dato for siste revisjon. Renholdsplanen bør også si noe om hvor ofte den skal revideres Skolen bør ha utpekt en renholdsansvarlig som har den daglige kontakten med renholderne Skolen bør ha rutiner for hvordan den håndterer bortfall av renholdet i perioder med f.eks. sykdom eller streik Eier/leder av skolen bør påse at renholdspersonell har nødvendig kunnskap om renholdets betydning for innemiljø og smittespredning (Det vises til forskriften om godkjenning av renholdsvirksomheter.) Det bør finnes rutiner for evaluering og revisjon av vedlikeholdsplanen

24 Sikkerhet og helsemessig beredskap Virksomheten skal planlegges og drives slik at skader og ulykker forebygges. Virksomheten skal ha rutiner og utstyr for håndtering av ulykkesog faresituasjoner. Rutinene og sikkerhetsutstyret skal være kjent for alle, herunder barn og elever. Skolens sikkerhets- og beredskapsarbeid skal forebygge at ulykker skjer og medvirke til at uønskede hendelser får så begrensede skadelige konsekvenser som mulig. Arbeidet med sikkerhet og beredskap skal integreres i skolens daglige drift. For både offentlige og private skoler vil ofte ansvar for noe av sikkerhetsarbeidet (f.eks. kontroll av uteområde, lekeplassutstyr, apparater i gymsal og spesialrom, skadedyrbekjempelse m.v.) være lagt til annen enhet enn skolen selv. Det er derfor viktig for skolen å avklare roller og ansvar knyttet til dette. Risiko i forbindelse med når elevene ankommer og forlater skolen, enten ved at de hentes med buss eller av foreldre, eller benytter sykkel eller går bør vies stor oppmerksomhet. Trafikksikkerhet handler både om fysisk tilrettelegging av trafikkforholdene og holdninger og adferd hos elevene, foresatte og ansatte. Der det benyttes maskinelt utstyr i undervisningen eller for spesialrom hvor det benyttes kjemiske produkter, gjelder Arbeidstilsynets bestemmelser om sikkerhetsmessige krav. Direktoratets for samfunnssikkerhet og beredskap sin forskrift om sikkerhet på lekeplassutstyr må ivaretas. Det samme gjelder krav til rutiner, utstyr og øvelser etter Brannvernloven. Hva må være på plass? Skolen må ha avklart roller og ansvar i forhold til arbeidet med sikkerhet og helsemessig beredskap internt og overfor andre involverte enheter, f.eks. en Eiendomsavdeling Skolen må ha gjennomført en risikovurdering. Denne skal ligge til grunn for skolens forebyggende arbeid Skolen må ha en beredskapsplan, varslingsrutiner, samt rutiner og utstyr for håndtering av ulykkes- og faresituasjoner Rutiner og sikkerhetsutstyr må være kjent for alle, også elevene Skolen må ha rutiner for sikkerhet på tur med elever og andre aktiviteter utenfor skolens område Skolen må ha rutiner for registrering og oppfølging av ulykker og nestenulykker

25 Hva bør være på plass? Skolen bør ha en rutine som sikrer at elevene også involveres når skolen går vernerunder. Elevene kan f.eks. involveres via elevrådet i forkant, at noen i elevrådet er med på vernerundene eller at klassene oppfordres til å komme med innspill under vernerunden Skolen bør ha sjekklister for sikkerhet på ute- og inneområdet Skolen bør unngå servicekjøring i skolegården i skoletiden Skolen bør ha retningslinjer for bruk av spesialrom Skolen bør ha oversikt over kjemikalier (stoff-kartotek) som brukes ved skolen Skolen bør ha en beredskapsgruppe med et spesielt ansvar for å utvikle skolens beredskapsplan 25

26 Førstehjelp Virksomheten skal ha førstehjelpsutstyr i tilstrekkelig mengde og av tilfredsstillende standard. Utstyret skal være forsvarlig plassert. Virksomhetens eier skal sørge for at alle ansatte er kjent med hvor utstyret oppbevares og hvordan førstehjelp ytes. For spesialrom hvor man arbeider med kjemikalier, biologiske materialer, maskiner etc. finnes det også bestemmelser om førstehjelpsutstyr gitt med hjemmel i skoleregelverket. Også Arbeidstilsynets bestemmelser vil være relevante her. Skoler bør ha flere førstehjelpsskap avhengig av virksomhetens størrelse, antall og type spesialrom etc. I spesialrom med maskiner o. l. bør førstehjelpsutstyr være tilgjengelig for alle brukere. Hva må være på plass? Skolen må sørge for at alle ansatte, herunder vikarer og praktikanter får opplæring i førstehjelp Skolen bør ha rutiner for varsling til foresatte og foreldre Ansatte med elever på tur til vann/sjø må ha årlig oppdatert kompetansebevis for Livredning for personale i skole og barnehage, jf opplæringsloven 12-1 og rundskriv Utdanningsdirektoratet Alle ansatte må vite hvor førstehjelpsutstyret oppbevares Skolen må ha rutine som sikrer at skolen har regelmessig kontroll av førstehjelpsutstyret Skolen må ha dokumentasjon på hvilke ansatte som har deltatt på første hjelpskurs og kurs i livredning Hva bør være på plass? Skolen bør årlig vurdere personalets førstehjelpskompetanse og gjennom føre opplæring på bakgrunn av denne Skolen bør vurdere plassering av førstehjelpsutstyret som en del av arbeidet med risikovurdering Skolen bør utpeke en ansvarlig for kontroll og etterfylling av førstehjelpsutstyr

27 Tilrettelegging basert på opplysninger om helseforhold Virksomheten skal oppfordre foresatte til elever og barn om å opplyse om forhold ved barnets helse som de ønsker at personalet skal ta særskilt hensyn til. Formålet med bestemmelsen er at Skolens personale skal kunne hjelpe elevene med sine helsemessige problemer i den grad de foresatte ønsker dette. Denne bestemmelsen etablerer altså ingen opplysningsplikt de foresatte, men skal sørge for at skolen har rutiner for å be om relevante opplysninger for å kunne ivareta behov for spesielle hensyn, både fysisk, psykisk og sosialt. Skolens personale skal kunne hjelpe elever med helsemessige problemer i den grad de foresatte ønsker dette. Bestemmelsen etablerer ingen opplysningsplikt for de foresatte, men skal sørge for at skolen har rutiner for å be om relevante opplysninger for å kunne ivareta behov for spesielle hensyn, både fysisk og psykososialt. Avhengig av bl. a. alder og utviklingstrinn vil opplysningene kunne gjelde sykdommer som f. eks. allergi, matintoleranse eller diabetes. Også visse funksjonshemninger som f. eks. hørsels-, syns- eller motoriske hemminger vil det være viktig at personalet på skolen har kunnskap om. Eventuell legemiddelhåndtering må bygge på en konkret avtale mellom foresatte og skolen. Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har i felleskap utarbeidet «Nasjonale rutiner for legemiddelhåndtering i barnehage, skole og skolefritidsordning» ( ) som er basert på rundskriv 1-5/2008 om håndtering av legemidler i barnehager, skoler og skolefritidsordninger. Det er utarbeidet forslag til ulike skjemaer om ansvarslinjer, rutiner avtaler osv. som kan benyttes. Personvern Eier av skolen må etablere et system for hvem som skal motta slike opplysninger og hvordan de skal lagres og brukes. Det må derfor etableres rutiner som fanger opp slike opplysningsbehov, og som samtidig informerer foresatte/elever om hvilke adgangsbegrensninger som gjelder til de informasjonene som blir gitt. Etter lov om personregistre m. m. 9 kreves det konsesjon fra Datatilsynet for å opprette personregistre med helsemessige opplysninger. Datatilsynet har standardkonsesjoner for barnehager, grunnskoler og videregående skoler.

28 28 Taushetsplikt Ansatte ved skolen kan ikke videreformidle opplysninger de får om en elevs helsetilstand (jf. forvaltningsloven 13) og må underskrive taushetsløfte. Hva må være på plass? Skolen skal ha rutiner som sikrer at de får innhentet og iverksatt tiltak i forhold til de opplysningene foreldre/foresatte ønsker å overlevere til skolen om elevens helsetilstand Personalet skal underskrive taushetsløfte Hva bør være på plass? Skolen bør ha rutiner for oppbevaring og utlevering av elevenes medisiner

29 Smittevern Virksomheten skal planlegges og drives slik at risikoen for spredning av smittsomme sykdommer blir så liten som praktisk mulig. Barn og ungdom er utsatt for infeksjoner og andre smittsomme sykdommer fordi de ofte befinner seg der mange personer er samlet. Smitte som kan oppstå på skole og skolefritidsordning kan være lus, brennkopper, sårinfeksjoner eller mer alvorlige smittsomme sykdommer som forekommer hos elever, som influensasykdommer og smittsom hjernehinnebetennelse. I forbindelse med russefeiring har det vært stort fokus på smittsom hjernehinnebetennelse. Folkehelseinstituttet har utarbeidet veiledningsmateriell om dette for elever og foresatte. Det anbefales at ungdom som deltar i russefeiring vaksinerer seg. Risiko for smitte av legionella er i hovedsak knyttet til tekniske innretninger (fks dusjanlegg) med lunkent til varmt vann som kan stimulere vekst av legionellabakterier. Folkehelseinstituttet har utarbeidet en veileder til Vannrapport 118, hvor forebygging av legionellasmitte omtales. Det viktigste grepet for å forebygge legionella er at dusjanlegg gjennomspyles med vann over 70 grader C, og dusjhoder desinfiseres, med jevne mellomrom. Generell hygieneregler Spredning av smittsomme sykdommer i skolen forebygges best ved å ha gode generelle hygienerutiner som: såpe/spritdispenser og papirhåndklær ved alle håndvasker. Vask av hendene etter toalettbesøk. Bruk av engangshansker ved stell av blødende sår og neseblødninger, mv Til rengjøring ved søl av blod på gjenstander, gulv osv, benyttes husholdningsklorin. Hva må være på plass? Skolen skal ha rutiner som sikrer mest mulig begrensning av smitte Rutiner for forebygging av legionellasmitte Rutiner for håndtering av ulike typer utbrudd Rutiner for informasjon om forebygging av smittsom hjernehinnebetennelse og mulighet for vaksinering Rutiner for varsling til smittevernlegen om utbrudd av smittsomme sykdommer

30 30 Hva bør være på plass? Skolen bør ha regler som foresatte og foreldre er informert om, for når elevene skal være hjemme fra skolen. Rådene bør være basert på folkehel seinstituttets faglige råd Skolen bør ha rutiner for varsling av foreldre/foresatte ved utbrudd eller hyppig forekomst av smittsomme sykdommer ved skolen

31 Røyking Det skal ikke røykes i virksomhetens inneområde. I virksomheter som drives i private hjem, gjelder denne bestemmelsen bare i virksomhetens åpningstid vedtok regjeringen endringer i tobakkskadeloven. Endringene medfører en innskjerping. Jf 27 skal det være tobakksforbud på skolen og i skoletiden. «Tobakksbruk er forbudt i grunnskoler og videregående skolers lokaler og uteområder. Elever ved grunnskoler og videregående skoler skal være tobakksfrie i skoletiden.» Endringene i tobakksskadeloven vil medføre endringer i denne forskriftens 18 som harmoniserer med det nye lovforslaget. Veiledningen her vil derfor være i tråd med krav i den nye tobaksskadeloven. Med tobakksbruk menes både sigarettrøyking og bruk av snus. FRI er et treårig skoleprogram for ungdomsskolen. Programmet handler først og fremst om tobakk, men metodene du lærer kan brukes på flere livsstilsområder. Det er den siste tiden også lagt mye vekt på passiv røyking og kampanjer, brosjyremateriale er utviklet av helsemyndighetene for å informere om skadevirkninger og forebygge at barn utsettes for dette. Hva må være på plass? Skolen må sørge for at forbudet mot tobakksbruk i skolens inne og uteområder i skoletiden overholdes Hva bør være på plass? Skolen bør informere foresatte og foreldre om skadevirkninger av røyking, passiv røyking og snusbruk Skolen bør arbeide aktivt med tobakksforebyggende arbeid

32 Inneklima/ luftkvalitet. Virksomheten skal ha tilfredsstillende inneklima, herunder luftkvalitet. Temperaturregulering og ventilasjon skal være tilpasset bruksområdet og årstidsvariasjoner. Den relative luftfuktighet i rommene må ligge på et slikt nivå at fare for muggdannelser ikke forekommer. Ioniserende stråling skal ikke overskride et allment akseptert nivå. Godt inneklima er særlig viktig i skoler og barnehager. Selv om dårlig inneklima ikke nødvendigvis forårsaker direkte helseeffekter, så vil det medføre at barn, elever og ansatte får uverdige arbeidsforhold. Foruten denne forskriften stiller også Plan og bygningsloven og Arbeidsmiljøloven krav til inneklima i skoler. Opplæringslovens kap 9a-2 fastslår også at det fysiske miljøet i skolen skal være i samsvar med faglige normer, og viser til forskriften. Folkehelseinstituttet har utarbeidet normer for godt inneklima (revisjon 2013), bl.a. for lufttemperatur, luftkvalitet, lufthastighet, fukt, radon, belysning (se også 20) og lydforhold (se også 21). Normene er i seg selv ikke rettslig bindende, men angir forhold det må legges vekt på i en avveining for å finne tilfredstillende løsninger og må betraktes som et generelt grunnlag for helsefaglige vurderinger av inneluftkvalitet. Mange forhold er med å påvirke inneklima, bl.a. planløsning og byggeteknikk, innredning og materialbruk, solavskjerming, oppvarmings- og ventilasjonssystem, bruken av lokalene, samt rengjøring og vedlikehold (se også 13). Helsdirektoratet anbefaler ikke teppegulv eller teppelignende gulvbelegg i skoler. Bruk av matter i inngangpartier som regjøres daglig har imidlertid vist seg å være et godt tiltak for å stoppe smuss og fuktighet. Det er vanskelig å påvise en sikker sammenheng mellom forurensninger i inneluften og eventuelle plager. Enkle målinger av temperatur, luftfuktighet og CO2 vil ofte dekke behovet for kartlegging. Før man gjør inneklimamålinger er det viktig å tenke gjennom hva man vil bruke resultatene til.