Kommuneprogrammet. Et undervisningstilbud for helsepersonell i den kommunale eldreomsorgen basert på videokonferanse

Transkript

1 Kommuneprogrammet Et undervisningstilbud for helsepersonell i den kommunale eldreomsorgen basert på videokonferanse Rapport ved Beate Nyheim August 1999 Nasjonalt senter for telemedisin Regionsykehuset i Tromsø 1

2 Forord Telemedisinsk avdeling ved Regionsykehuset i Tromsø ble i 1993 av Sosial- og helsedepartementet tildelt landfunksjonen for telemedisin (NST). Dette innebærer forskning og utvikling av telemedisin, samt informasjons- og rådgivningsaktivitet. Kommuneprogrammet som er et tverrfaglig undervisningstilbud for helsepersonell i den kommunale eldreomsorgen, basert på videokonferanse, aktualiserer utviklingsfunksjonen og informasjons- og rådgivningsfunksjonen. Programmet er et av flere delprosjekt som til sammen utgjør Telegeriatrisk nettverk. Rapporten om Kommuneprogrammet er skrevet av Beate Nyheim, som er prosjektkoordinator for det tverrfaglige undervisningstilbudet. Koordinatorstillingen er finansiert av Nasjonalt Geriatriprogram. Sosiolog og sykepleier Aud Obstfelder har veiledet i skriveprosessen og skrevet avsnittet om samfunnsvitenskapelige betraktninger. Helseøkonom Siri Bjørvig har skrevet avsnittet om økonomiske betraktninger. Samfunnslpanlegger/ sosiolog Anne- Gerd Ekeland har veiledet tidlig i prosjektfasen og deltatt i utarbeidelsen av spørreskjema. Spesialkonsulent Bodil Bach har gitt hjelp og støtte under etableringen av undervisningsnettverkene, og gitt konstruktive kommentarer og hjelp underveis i hele prosjektperioden. Hun har også vært budsjettansvarlig for koordinator- stillingen. Studioansvarlig Hans Elvheim har vært teknisk ansvarlig under sendingene, systematisert spørreskjemaene og utarbeidet diagram. Steinar Pedersen og Gunn Hilde Rotvold har gitt konstruktive kommentarer til det ferdige manuskriptet. En spesiell takk til underviserne ved Namdal geriatriske poliklinikk, og Geriatrisk seksjon ved RiTø, som vederlagsfritt har gitt undervisning til kommunehelsetjenesten. 2

3 INNHOLD SAMMENDRAG... 4 INNLEDNING... 5 TELEGERIATRI... 5 TELEGERIATRISK NETTVERK... 5 KOMMUNEPROGRAMMET... 6 FAGLIG INNHOLD... 6 PÅMELDINGSPROSEDYRE... 7 VIDEOKONFERANSEN... 8 BRUKERERFARINGER... 9 TILHØRERNES ERFARINGER... 9 KONTAKTPERSONENES ERFARINGER Undervisningstilbudet Praktisk organisering av programmet Alternative nettverkssamarbeid DISKUSJON OG ANBEFALINGER...11 MESTRING AV VIDEOUTSTYRET DELTAGERKOMMUNER PR. VIDEOKONFERANSE FAGLIG INNHOLD Dialog og lokale gruppediskusjoner Forelesning tilpasset videokonferanse ORGANISERING AV UNDERVISNINGSNETTVERK FRAMTIDSVISJONER: NETTBASERT KOMPETANSEUTVIKLING.14 SAMFUNNSVITENSKAPELIGE BETRAKTNINGER SAMFUNNSØKONOMISKE BETRAKTNINGER NETTBASERT KOMPETANSEUTVIKLING

4 Sammendrag Det er utarbeidet et undervisningstilbud for helsepersonell i den kommunale eldreomsorgen basert på videokonferanse; Kommuneprogrammet. Programmet er et av flere delprosjekt som til sammen utgjør Telegeriatrisk nettverk. Telemedisinsk Avdeling har vært ansvarlig for den tekniske gjennomføring av videokonferansene- undervisningene, veiledet kommunehelsetjenesten ved planleggingen av konferansene og informert foredragsholderne om spesielle forholdsregler som må taes ved planlegging av denne typen undervisning. I tillegg ansvarlig for annonsering av kurstilbudet, og fremskaffe foredragsholdere. De faglige ansvarlige for undervisningen er geriatrisk seksjon ved Regionsykehuset i Tromsø og Namdal geriatriske poliklinikk. Det er kompetansesentrenes internundervisning som desentraliseres til kommunene via videokonferansene. Programmet betegnes derfor som et åpent undervisningstilbud. Dette i motsetning til et lukket undervisningstilbud hvor det faglige innholdet er mer omfattende og kursdeltagelsen bindende. De største utfordringene ved gjennomføringen av videokonferanseundervisningen er: Lokal tilrettelegging som opplæring i bruk av knottologien til utstyret, samt oppgaven med å spre informasjon internt til helsearbeiderne. For at avdelingen i framtiden skal kunne bidra med relevant kunnskap og bistand ved faglig og teknisk tilrettelegging av undervisning basert på videokonferanse, bør avdelingen øke den pedagogiske kompetansen for tilrettelegging av videokonferanseundervisningen, samt øke ressursene på studiosiden. Avdelingen ønsker i tillegg å gjennomføre mer grundigere økonomiske og samfunnsvitenskapelige studier ved etablering og bruk av undervisningsnettverk. 4

5 Innledning Telegeriatri I 1994/95 ble det startet et undervisningssamarbeid mellom Geriatrisk seksjon ved RiTø og Balsfjord sykehjem. Ved hjelp av videokonferanse ble det mulig for personalet på sykehjemmet å følge forelesninger holdt av geriatrisk gruppe ved RiTø. Videre ble videokonferanseutstyret benyttet til tverrfaglige møter mellom geriatrisk seksjon ved RiTø og Balsfjord sykehjem ved utskriving av komplekse pasientkasus. Sykehjemmet ønsket i tillegg å utnytte videokonferansens muligheter for videre oppfølging og vurdering av pasientene for på denne måten legge grunnlag for et tverrfaglig samarbeid og hindre unødvendige innleggelser og reinnleggelser. Et annet prosjekt initiert av Telemedisinsk avdeling er Pårørendeskolen. Prosjektet innebærer tilpasning og overføring av et kurs for pårørende til aldersdemente personer til videokonferanse. Kurset var opprinnelig kun for pårørende i Oslo kommune. Ved hjelp videokonferanse ble det gjort tilgjengelig også for pårørende utenfor kommunen. Telegeriatrisk nettverk I 1997 bevilget Nasjonalt Geriatriprogram midler til en toårig prosjektkoordinator stilling for ytterligere utvikling av telegeriatri ved NST. Målet var å bygge et elektronisk nettverk for spredning og desentralisering av geriatrisk kompetanse. Prosjektperioden varte fra februar 1997 til januar Det er iverksatt fire ulike kompetanseprogram i prosjektperioden: 1) Kompetanseprogrammet for (område) geriatrisk team i Troms, 2) 60 timers kurs for hjemmehjelpere, 3) Sykehusprogrammet, 4) Kommuneprogrammet. Erfaringer fra Kommuneprogrammet gjengis i denne rapporten. I kompetanseprogrammet kombineres kurssamlinger, videokonferanser og lokale gruppearbeid. Geriatrisk seksjon ved RiTø, rehabiliteringsteamet ved Harstad sykehus, områdegeriatriske team i Nordreisa og Balsfjord, og Geriatriprosjektet ved Narvik sykehus er med i programmet. Kurset for hjemmehjelpere arrangeres i samarbeid mellom Videreutdanningen i eldreomsorg, Høgskolen i Tromsø og NST. Videreutdanningen er ansvarlig for det faglige innholdet og NST for den tekniske gjennomføringen og kontakten med kommunene før oppstart av kurset. Nordkapp, Narvik, Karasjok og Tromsø kommune 5

6 benytter tjenesten. Forelesninger pr. videokonferanse, litteraturstudier med egne kompendium, gruppediskusjoner med lokal veileder, samt oppgaveløsninger kombineres på kurset. Oppgavene sendes til Helsefaghøgskolen for vurdering. Høgskolen tar også sikte på å utprøve og å evaluere ulike pedagogiske verktøy for formidling av kunnskap via videokonferanse. Det utarbeides egne prosjektrapporter for begge prosjektene. Sykehusprogrammet var tenkt som et undervisningstilbud mellom geriatriske enheter ved forskjellige sykehus. De ulike fagmiljøene skulle undervise hverandre pr videokonferanse og ansvaret for forelesningene skulle gå på omgang. Det ble iverksatt to undervisninger men programmet falt imidlertid ut da også prosjektet GerIT utviklet et undervisningsprogram for det geriatriske sykehusmiljø. Prosjektleder for GerIT og prosjektleder for telegeriatri delte målgruppen mellom seg. GerIT konsentrerer seg om sykehusgeriatri og telegeriatrien kommunehelsetjenesten. Kommuneprogrammet Kommuneprogrammet er et åpent og tverrfaglig undervisningstilbud for helsepersonell som arbeider i den kommunale eldreomsorgen. Undervisningstilbudet er tilrettelagt for videokonferanse. Det er geriatrisk kompetansesentra ved RiTø og Namdal geriatrisk poliklinikk som er ansvarlige for det faglige innholdet i undervisningsnettverket. Tidligere har kompetansesentrene ivaretatt deler av sitt spesialistansvar ved å gjennomføre undervisning og veiledning til kommunehelsetjenesten. Gjennom Kommuneprogrammet ble det imidlertid mulig å spre spesialistkunnskapen på en mer effektiv måte. Faglig innhold Tema for undervisningene har vært orientert rundt geriatri som fag: Hva er normal aldring og hva er sykdom hos eldre. Spesifikke sykdommer hos eldre er fokusert, slik som sykdom i urinveiene, fysioterapeutenes rolle i utredning og behandling av inkontinensplager, aldersforandringer i øyne og ører, svimmelhet og falltendens, osteoporose og kroniske smerter, eldre og medikamentbruk, behandling av akutt slag og utfall ved slag og slagrehabilitering med vektlegging av midtlinjeforstyrrelser. Forelesningslengden er 45 minutter til undervisning og 15 minutter til spørsmålsstilling. Det er ikke lagt opp til lokale gruppediskusjoner eller gruppearbeid etter forelesningene. 6

7 Ved geriatrisk seksjon ved RiTø er det seksjonsoverlege Sigurd Sparr, fysioterapeut Johanne Aasen, avdelingsleder ved geriatrisk poliklinikk Ruth Lysnes, fagutviklingssykepleier Hilde Isaksen, ergoterapeut Cathrine Arntzen og prosjektkoordinator Beate Nyheim som er ansvarlig for undervisningstilbudet. Tilsvarende gruppe ved Namdal geriatrisk poliklinikk er geriater Wenche Frogn Sellæg, kontaktperson Ragnhild Omli, geriatrisk sykepleier Liv Heidi Skotnes, fysioterapeut Åshild Nymo og ergoterapeut Norunn Hestvik. Både de praktiske og faglige sidene av undervisningstilbudet ble planlagt via videokonferanse. De respektive geriatriske faggruppene, samt prosjektkoordinator deltok på møtene. Det ble bestemt at forelesningene skulle foregå på faste ukedager og at undervisningslengden skulle vare en time inkludert spørsmål og kommentarer til slutt. Det ble satt opp undervisningsprogram for ½ år av gangen i prosjektperioden. Påmeldingsprosedyre I februar 1997 fikk 11 kommuner tilbud om å delta i en nettverksundervisning. Det var bare kommuner med tilgang til videokonferanseutstyr som ble invitert til å delta. Tromsø, Narvik, Sonjatun, Nærøy, Lenvik- og Grogn kommune deltok fra oppstart i vårsemesteret I løpet av høsten 1997 og 1998 har imidlertid opptil 16 kommuner vært delaktige i undervisningsnettverket samtidig. Det mest tidkrevende arbeidet har vært informasjon til kommunene angående undervisningene og nettverket, og i tillegg bistå kommunene med lokal organisering. 16 kommuner er det maksimale antall studio som har vært koblet sammen samtidig. I gjennomsnitt er det 11 kommuner som har deltatt i samme undervisning. Fra 1999 må de som ønsker å delta i undervisningsnettverket NORDKAPP melde seg på via 16 kommuner har Videokonferansekatalogen. 1 NORDREISA vært linket sammen samtidig TROMSØ LENVIK LOFOTEN NARVIK ALTA NAMSOS 1 I Videokonferansekatalogen finnes NÆRØY informasjon VERRAN om hva videokonferanse er og om organisering av den for eksempel hvem som er ansvarlig for organisering og HØYLANDET gjennomføring av videokonferanser ved NST, hvem som har ansvar for distribusjon av katalogen lokalt, påmeldingsrutiner, NORDLI kontaktpersonenes ansvarsområde og regler for flerpartskonferanser. Katalogen er tilgjengelig ved NST og på Internett adresse HALLINGDAL 7 ODDA

8 Katalogen blir sendt til alle kommunale PRO- ledere og kontaktpersoner som tidligere har deltatt i Kommuneprogrammet og til alle sykehusene i landet med videokonferanseutstyr. Det ser imidlertid ut til at denne typen påmelding ikke fungerer tilfredsstillende ennå. Videokonferansen Videokonferanse er toveis lyd- og bildeforbindelse som kan benyttes til alle typer møter der det er behov for visualisering i tillegg til lydoverføring. Deltakerene er geografisk adskilt, men kan se og høre hverandre. Videokonferanse benyttes mellom to eller flere studioer. Det er vanlig å benytte 1, 2 eller 3 ISDN- grunntilknytninger til videokonferansene. Hver tilknytting inneholder 2- kanaler som overfører lyd og bilde. Bilde- og lydkvaliteten varierer etter hvor mange grunntilknytninger som benyttes. Alle kommunene som er med i en videokonferansesesjon må benytte samme antall linjer. I Kommuneprogrammet ble det benyttet 1 ISDN tilknytting da flere av deltakerkommunene hadde videokonferanseutstyr som kun kunne motta 2 kanaler. I de enkelte kommune er det studioansvarlig som har ansvaret for å klargjøre studio til hver videokonferanse. Studioansvarlig klargjør oppstartsprosedyren, og ved noen studio styrer han teknikken under videokonferansen. Studio som benyttes varier fra profesjonelt tilrettelagte studio for videokonferanse, til videokonferanseutstyr som er plassert på små rom. Studioansvarlig er: IT- ansvarlig i kommunen, vaktmester eller helsepersonell. Rollen som studioansvarlig kommer i tillegg til annet arbeid i kommunen. I tillegg til studioansvarlig er det i hver kommune en kontaktperson. Kontaktpersonen er bindeleddet mellom kommunen og NST. Der kontaktpersonen selv er med i undervisningen styrer hun teknikken og tar ansvar for den lokale gruppen. Antall deltagere i hvert studio er varierende fra kommune til kommune. I studioet ved RiTø var det på det meste 54 helsearbeidere fra kommunen tilstede. I gjennomsnitt ble det etter hvert fra 2-15 deltakere i hver kommune. I de tre kommunene hvor kontaktpersonen selv er tilstede i undervisningen (Odda, Narvik og Nordkapp) er oppmøtet mer stabilt. 8

9 Brukererfaringer Hovedhensikten med kartleggingen av brukererfaringer er å få tilbakemeldinger om det elektroniske nettverket fungerer tilfredsstillende og om deltagerne har faglig utbytte av deltakelsen. Etter hver sending blir det derfor delt ut et evalueringsskjema. Deltagerne formidler egne oppfatninger av bilde- og lydkvalitet, undervisningsvisualenes lesbarhet og faglig utbytte av undervisningen. Skjemaet inneholder tre svarkategorier: Meget bra, bra og mindre bra, samt en åpen rubrikk for kommentarer. Det ble også sendt ut et spørreskjema til alle kontaktpersonene i kommunehelsetjenesten. Kontaktpersoner er alle ledere innenfor PRO- seksjonen. Kontaktpersonen er bindeleddet mellom NST og kommunehelsetjenesten. Spørsmålene gjaldt hovedsakelig meninger om samarbeidsformen, meninger om framtidige undervisningsprogram av samme type, om driftskostnader, reiseavstander, plasskapasitet i studio samt spørsmål om faglig utbytte. Det ble i tillegg gjennomført telefonintervju av et utvalg av de samme personene. De som ble intervjuet er kontaktpersoner som selv fulgte undervisningen, og intervju med kontaktpersoner hvor kommunen ikke lengre er med i undervisningen. Lokal organisering og tilrettelegging av undervisningen er tema i intervjuene. Tilhørernes erfaringer Sammenligning / Bilde 78% av de som har svart på evalueringsskjemaet synes at bildekvaliteten er bra Hva deltagerne mener med bra eller meget bra avhenger imidlertid av tidligere erfaring med 50 videokonferanser og hva som kan forventes av billedkvalitet. Bildekvaliteten avhenger av 40 antall grunntilknytninger som kan mottas fra den lokale videokonferansen. Meget braalle kommuner 30 Bra som deltar i en og samme videokonferanse må imidlertid benytte samme antall 20 Mindrebra grunntilknytninger. 10 Dersom et studio har utstyr til å motta kun Ikke en grunntilknytning reg må også de resterende studio 0 motta samme kvalitet selv om de har utstyr til å motta flere tilknytninger. I 647 Nærøy Arendal 9

10 følge Telenor er dette et midlertidig problem. I for eksempel Arendal hvor det finnes utstyr til å motta 6- linjer, men må i Kommuneprogrammet ned på 2 - linjers kvalitet, er 36% mindre fornøyd med bildekvaliteten. I Nærøy kommune derimot hvor deltagerne bare har erfaring med 2-linjers kvalitet, er 14% i Nærøy mindre fornøyd med billedkvalitet. 59% av de som svarte på evalueringsskjemaene er bra eller meget bra fornøyd med lesbarheten på hjelpemidlene. Presentasjonsmateriale laget i PowerPoint programmet er å foretrekke. Sammenlignet med tradisjonelle transparenter blir teksten mer tydelig og det blir ikke forsinkelser i bildet når slike presentasjoner benyttes. Diagrammet viser også en sammenligning mellom Namdal og RiTø etter at Namdal startet med PowerPoint 60 presentasjoner % av de som har svart synes lydkvaliteten har vært bra eller meget bra 30 Meget bra Bra 20 De problemer som har vært, skyldes hovedsakelig støy på linjen Mindre på grunn bra av lokal brukerfeil, 10 Ikke reg. B r a det vil si at mikrofonene ikke er skrudd av under forelesningen. 55 % 0 M e g e t b r a Mindre bra 91% av de som svarte synes de har meget bra eller Ikke reg bra utbytte av undervisningen. Det er ikke læringseffekten som er vurdert, men egen opplevelse av utbytte. På spørsmål om den nye kunnskapen blir tatt i bruk ute i tjenesten svarte kontaktpersonene ja. Hvordan kunnskapen er utnyttet i praksis er ikke studert her. Årsaken til at Namdal skårer bedre vet vi ikke, men vi antar at det skyldes 50 at de har en fast undervisningsgruppe. Dette fører igjen til at foreleserne opparbeider pedagogisk kompetanse for formidling via videokonferanse. Kontaktpersonenes erfaringer 10 Undervisningstilbudet Lesbarhet på undervisningsvisualene Alle Namdal 26 % 0 Til sammen Lydkvalitet RiTø Via intervju kom det fram at kontaktpersonene er fornøyd med at undervisningen er lagt opp tverrfaglig, fordi temaene da blir belyst fra flere innfallsvinkler. Noen av kontaktpersonene mener at kunnskapen tilegnet via undervisningene utnyttes i praksis, mens andre mener at en undervisningstime pr. måned er for lite til at kunnskapen integreres og utnyttes i praksis. 4 % Faglig utbytte Namdal RiTø 15 % Meget bra Bra Mindre bra Ikke reg 10

11 Praktisk organisering av programmet De fleste kontaktpersonene mener at det er for mye med 12 kommuner samtidig i en forelesning. Begrunnelsen er; at det er problematisk når linjene er åpne for spørsmålsstilling, fordi helsepersonell ikke behersker knottologien til utstyret. Det er delte meninger om programmet og tilsvarende undervisningsnettverk skal organiseres etter geografisk nærhet eller ikke. Kontaktpersonene mener at en nasjonal organisering er å foretrekke dersom det er oppdatering av nye behandlingsmetoder som er målet. Fordelen ved regional organisering av undervisningsnettverket er: Nærhet til, og forståelse for problemer og utfordringer knyttet til egen regionen. De kommunale lederne opplevde det ressurskrevende å gjøre det åpne undervisningstilbudet kjent i kommunen samt motivere personell til deltakelse. Alternative nettverkssamarbeid Alle er positivt innstilt til at Kommuneprogrammet og tilsvarende undervisningsnettverk kan åpne opp for andre typer samarbeid. Utskrivning av pasient med tverrfaglig rapportering fra sykehuset til hjemkommunen ved hjelp av videokonferanse, og muligheter for vurdering av pasienter via videokonferanse før henvisning til sykehuset er svært ønskelig. Diskusjon og anbefalinger Mestring av videoutstyret I starten av undervisningstilbudet oppstod en del tekniske problemer på grunn av brukerfeil. Enkelte deltakere i kommunene kunne ikke håndtere knottologien til eget utstyr. De vanligste problemene er påskrudd mikrofon under forelesningene noe som fører til at skraping med stoler, nysing og småprating kommer på lufta. Dette fordi videobildet følger lyden og bildet svitsjer over til det studioet som uromakerne befinner seg, deltagerne i de andre studioene forstyrres av dette. Mestring av knottologien er en forutsetning for å lykkes med flerpartskonferanser. I prosjektperioden ble det derfor flere ganger sendt ut informasjon til deltagerne om at personer 11

12 som mestrer videoutstyret alltid må være tilstede ved undervisningen. Siden studioansvarlig ofte går etter oppkobling av videokonferansen, bør kontaktpersonene få opplæring i bruk av utstyret slik at de kan gripe inn dersom det oppstår problemer under sendingen. Deltagerkommuner pr. videokonferanse I forelesninger hvor dialogen mellom studioene ikke er betydningsfull er det mulig å koble opp 16 til 20 deltager- steder samtidig. Det forutsettes da at hvert studio behersker knottologien til eget utstyr, da det er vanskelig å lokalisere støy og andre forstyrrelser i sendingen fra auditoriet ved NST, når så mange enheter er med i samme sending. Erfaringer fra hjemmehjelpskurset tilsier at fire deltakerkommuner er tilstrekkelig dersom dialogen mellom deltakerstedene skal fungere bra. Vi anbefaler derfor at ikke mer enn to til fem kommuner deltar samtidig dersom dialogen mellom studioene er sentral. Faglig innhold Dialog og lokale gruppediskusjoner Erfaringer fra Pårørendeskolen derimot tilsier at desentralisering av teoretisk kompetanse bare utgjør halve kurset. Det er kombinasjonen mellom det å dele egne erfaringer med andre og påfyll av faktakunnskap som er avgjørende for et utbytterik kurs: Samtalegrupper hvor en drøfter erfaringer uten å kunne knytte erfaringene til en teoretisk forståelse er som et kaffeselskap, og teori som ikke kan relateres til egne erfaringer og drøftes med andre gir heller ikke stort utbytte. Kombinasjonen mellom faktakunnskap og lokale gruppediskusjoner er det som gjør kurset utbytterik (Pårørende. Telemed 97). I kurset for hjemmehjelpere ble undervisningen pr. videokonferanse kombinert med lokale gruppediskusjoner og gruppearbeider, samt fremlegg for de andre deltagerne ved videokonferansen. En slik kombinasjon fikk positiv tilbakemelding fra deltagerne. Å kombinere lokale gruppediskusjoner hvor gruppeleder er ansvarlig for diskusjonen, og forelesninger pr. videokonferanse anbefales fra NST. 12

13 I Kommuneprogrammet er dialogen begrenset til spørsmålsrunde til slutt, derfor er ikke dialogen mellom foreleser og tilhørere så sentral. Hvilken betydning denne dialogen har for det faglig utbytte ble ikke undersøkt i Kommuneprogrammet. Forelesning tilpasset videokonferanse Kontaktpersonene mener at motiveringen for å delta på neste forelesning blir mindre dersom den forrige forelesningen er mislykket. Med mislykket forelesning menes det at foreleser ikke har tilrettelagt forelesningen for videokonferanse. NST sender informasjon til alle foreleserne om hvilke hensyn de må ta når det skal legges opp en forelesning for videokonferanse. I en travel klinisk hverdag blir ikke anbefalingene alltid fulgt, men i Namdal hvor det har vært en fast undervisningsgruppe, har retningslinjene blitt innarbeidet til en fast rutine. 2 Organisering av undervisningsnettverk Kommuneprogrammet krever at kontaktpersonene gjør en betydelig jobb med å spre informasjon til alle sykehjem og hjemmetjenester i kommunen om hver enkeltstående undervisning, og om eventuelle endringer i programmet. Vi anbefaler derfor mer formelle, planlagte og lukkede kurs, som går over en hvis tid, fordi etter oppstart er lokal organisering unødvendig. I Kommuneprogrammet var NST ansvarlig for den tekniske gjennomføring av videokonferansene, veiledet kommunehelsetjenesten ved planleggingen av videokonferansene og instruerte foredragsholderne om spesielle pedagogiske prinsipp for undervisning tilrettelagt for videokonferanse. Prosjektkoordinator var også ansvarlig for annonsering om kurstilbudet. De faglige ansvarlige for undervisningstilbudet i programmet var geriatrisk seksjon ved Regionsykehuset i Tromsø og Namdal geriatriske poliklinikk. Denne måten å organisere undervisningstilbud via videokonferansenettverk på anbefales av NST. Alle kontaktpersonene er fornøyd med at undervisningen er lagt opp tverrfaglig. Likevel de fleste som deltar på videokonferansen ønsker seg kurs som gir dem formell kompetanse. Det 2 Informasjonen som ble sendt ut til foreleserne finnes også i videokonferansekatalogen. 13

14 vil si at høgskoleutdannede ønsker seg vekttallskurs og ufaglærte paragraf 20 kurs. Dette bør utredes nærmere. Erfaring fra kommuneprogrammet viser at der kontaktpersonen er tilstede i undervisningen er oppmøtet mer stabilt sammenlignet med kommuner hvor kontaktpersonen ikke har vært tilstede i undervisningen. I hjemmehjelpskurset hvor det er utnevnt lokale gruppeveiledere har deltakerantallet vært stabilt, det vil si at alle har et oppmøte på minimum 80%. Framtidsvisjoner: Nettbasert kompetanseutvikling Samfunnsvitenskapelige betraktninger Kommuneprogrammet er ikke evaluert etter strenge vitenskapelige prinsipp for innsamling, bearbeiding og analyse av data. Selv om det er samlet inn over 600 evalueringsskjema hvor deltagerne blir bedt om å formidle egne oppfatninger av bilde- og lydkvalitet, undervisningsvisualenes lesbarhet og faglig utbytte av undervisningen, stiller vi spørsmål ved dataenes validitet. Det er ikke er mulig å måle svarprosenten da det ikke er registret hvor mange som totalt har deltatt i undervisningene. Det er heller ikke mulig å vise sammenhenger mellom brukernes oppfatninger av undervisningstilbudet og endringer i det tekniske, organisasjonsmessige eller faglige innholdet i videokonferansetilbudet. Vi ønsker derfor å gjennomføre studier som kan gi oss mer systematisk kunnskap om hvilke forutsetninger som må ligge til grunn for at et tilsvarende undervisningstilbud skal lykkes. Mer generelt ønsker vi å studere det som skjer i den kommunale helsetjenesten når nettverk for kompetanse og utvikling etableres og benyttes regelmessig. På denne måten kan utsagn og erfaringer fra Kommuneprogrammet verifiseres eller falsifiseres. Det samme gjelder de andre programmene som er inkludert i Telegeriatrisk nettverk. Selv om erfaringene fra Kommuneprogrammet ikke baserer seg på strenge vitenskapelige prinsipp for datahåndtering mener vi likevel at mange av erfaringene som er gjort i programmet kan benyttes til videreutvikling av andre undervisningsnettverk. Spesielt mener vi de erfaringene som er gjort på bak -grunn av tekniske og organisasjonsmessige endringer som fikk det hele til å fungere bedre. Med dette mener vi blant annet at antall studioenheter er avhengig av forelesningens type og formål, at bruksanvisning for videoutstyret må være gjennomgått med deltakerne ved hver videoenhet for å unngå unødvendig støy på linjene, at det bør være en studioansvarlig til stede under hele forelesningen, at foreleserne bør være 14

15 informert om spesielle prinsipp for forelesninger pr. videokonferanse og at det krever en del ressurser blant lederne i den kommunale helsetjenesten å motivere og informere om interundervisning pr. videokonferanse. Interessante samfunnsvitenskapelige problemstillinger om hva som skjer i kjølvannet av slike nettverk er for eksempel hvordan kunnskapen tilegnet gjennom undervisningene får betydning for praksis. Hvorfor er deltagerne fornøyd med at undervisningen er lagt opp tverrfaglig og hvordan inkorporerer de sine tverrfaglige kunnskaper i praksis? Styrkes det helhetlige pasienttilbudet eller presser det seg fram en mer reduksjonistisk pasientorientering da de enkelte faggruppene kun tar ansvar for sitt respektive fagområde? Enkelte mener at gruppediskusjonene etter videokonferansen har stor betydning for læringseffekten. Kan det være slik at der det er fruktbare diskusjoner kan vi i større grad se motivasjon for endring og innovasjon i klinikken? Dersom den aktuelle gruppen er tverrfaglig satt sammen; hva diskuteres i gruppene og har en faggruppe faglig hegemoni? Videokonferansenettverkene gjør at ansatte i eldreomsorgen og ansatte i spesialisthelsetjenesten blir mer synlig for hverandre. Kan det oppstår nye samarbeidsrelasjoner som følge en slik gjennomsiktighet? Kan undervisningsnettverk som dette føre til etablering av tverrfaglige og/eller profesjonsspesifikke samarbeidsmodeller mellom helsepersonell i kommuner og spesialistpersonell som følge av en slik synlighet? Samfunnsøkonomiske betraktninger Kunnskap er en viktig ressurs for samfunnet, som gir grunnlag for både produksjon og vekst. Et viktig spørsmål er imidlertid om mer kunnskap lønner seg, og videre hvilken type kunnskap har man bruk for (NOU 1997:25). For å besvare dette vil det være viktig å sammenligne kostnader og gevinster, noe som igjen kreves at de kan måles. Gevinstsiden inneholder komplekse identifikasjons- og måleproblemer. I fortsettelsen vil jeg fokusere på tilbudssiden av det å gi et undervisningstilbud basert på videokonferanse, slik det er gjort i kommuneprogrammet. Tilbudssiden berører produksjonstekniske forhold og kostnadsaspekter knyttet til fremstillingen av undervisningstilbud. Bruk av videokonferanse til 15

16 undervisning gjør noe med de produksjonstekniske forhold ved at kapasitetsgrensen utvides og undervisningen gjøres tilgjengelig ut over et enkelt undervisningssted. Enhetskostnadene gjenspeiler de totale kostnaden delt på antall studioenheter, og vil i kommuneprogrammet være fallende. Jo flere studioenheter som er tilknyttet, dess lavere vil enhetskostnadene være. Den totale kostnad kan videre splittes opp i de faste kostnadene, som er uavhengig av antall tilknyttede studioenheter, og vil her være tiden forleser bruker til forberedelser og tid til selve undervisningstimen. Denne faste kostnaden kan måles i timelønn inkludert sosiale utgifter. De variable kostnadene, som varierer med antall tilknyttede studioenheter, vil her være kostnadene ved linjeleie. For to ISDN linjer vil kostnaden utover to undervisningssted være konstant, og kr 307,- per undervisningssted/time. Konstante variable kostnader innebærer at de er lik de marginale kostnadene, som angir tilleggskostnader ved å knytte opp et ekstra undervisningssted. Vi ser at enhetskostnadene er fallende, men avtagende. Det betyr at besparelsene er størst når man knytter til de første studioenhetene. I tabellen og diagrammet under illustreres kostnadsstrukturen i kommuneprogrammet. Tabell 1: Viser hvordan de totale kostnader og enhetskostnadene målt i kr. varierer med ulike antall tilknyttede studioenheter. Antall studioenheter Foreleser Linjeleie Totale kostnader Enhetskostnader ,65 327,42 3 Den faste kostnaden for foreleser bygger på gjennomsnittslønninger (Pers.med. Personalavd., Ritø og Den nosrske legeforeningen) for de yrkesgrupper som har hatt forelesninger i kommuneprogrammet. Det er videre lagt til grunn at ressursbruken for en time forlesning er 4 timer når man inkluderer tiden til forberedelser. 16

17 Diagram 1: Viser hvordan enhetskostnaden faller med inntil 12 tilknyttede studioenheter. Fallende enhetskostnader impliserer at kostnadene minimeres ved et uendelig antall deltakerkommuner. Per i dag setter imidlertid flerpartskonferanseteknologien grenser for hvor Kostnader 600,0 400,0 mange studioenheter som kan knyttes sammen. I tillegg gir erfaringene beskrevet i denne 200,0 rapporten om kommuneprogrammet oss indikasjoner på at kvalitetsforskjeller og utbytte av 0,0 undervisningen vil 1 variere 2 avhengig 3 4av antall 5 tilknyttede 6 7studioenheter 8 9 og forelesningens type og formål. En viktig utfordring blir i så måte å identifisere, måle og inkludere gevinstsiden i videre analysearbeid. Enhetskostnadene i kommuneprogrammet Antall studioenheter Enhetskostnadene Ved en alternativ måling av kostnader, kostnad per deltaker, vil også tidskostnaden for hver enkelt inkluderes. Undervisning som skjer i arbeidstiden har en alternativverdi ved at deltakerne av undervisningen kunne ha gjort sin daglige jobb. I kommuneprogrammet har man ikke oversikt over antall deltakere. I lukkede kurs vil det være aktuelt å se nærmere på kostnadene per hver enkelt mottaker. Kostnader for den enkelte deltaker vil også inkludere eventuelle transportkostnader til undervisningssted. Videre er investeringskostnadene i videokonferanseutstyret utelatt. Alle deltakerkommunene har utstyret tilgjengelig. Samtidig har undervisningen i kommuneprogrammet foregått i lite omfang i forhold til kapasitetsutnyttelse av videokonferanseutstyret. I en større analyse, eller i vurderingen av det å skulle investere i videokonferanseutstyr vil imidlertid slike kostnader inkluderes. Utelatt er også kostnadene ved bruk av lokaler. Disse kan prinsipielt ha en alternativ verdi ved at de kan brukes til andre formål. Nettbasert kompetanseutvikling Nettbasert kompetanseutvikling er et av syv satsningsområder ved NST. Avdelingen ønsker å videreutvikle sin kompetanse som veileder for helsearbeidere og utdanningsinstitusjoner som ønsker å etablere undervisningsnettverk og fagnett. Videre ønsker senteret å samkjøre organiseringen av undervisningsaktivitetene ved å etablere en Web-basert møteplass for helseutdanning hvor koordineringsfunksjoner, opplæringsfunksjoner og pedagogiske multimediafunksjoner integreres på en og samme arena. Videreføring av Telegeriatri som undervisningsnettverk må ses i sammenheng med denne satsningen. 17

18 For at avdelingen skal kunne videreutvikle sin funksjon som veileder for de som ønsker å etablere faglige nettverk, må avdelingen ha økte ressurser. Det er nødvendig med en stilling hvis arbeidsområde er å bistå helsetjenesten med opplæring i bruk av videokonferanseutstyr, gi råd om tilrettelegging av det lokale videokonferansestudio, gi råd ved investering av utstyr og inneha det tekniske ansvaret under sendingene. Det er også nødvendig med en koordinatorstilling hvor igangsetting og tilrettelegging av kurs for videokonferanser og annen teknologi, samt yte bistand ved etableringen av aktiviteter. Stillingen bør ivaretas av en person med helsefaglig og pedagogisk kompetanse. Det vil også være nødvendig med en kontaktperson ved hvert deltakersted/ kommune som kan videreføre arbeidet lokalt. Ansvarsområdet vil være å holde kontakt med aktuelle brukere, distribuere informasjon til alle enheter innad i kommunen, registre aktiviteter, etablere bookingssystemer for videokonferansestudio, ivareta møteledelse og oppfølging av den lokale gruppen under sendinger. I tillegg skal kontaktpersonen ha ansvar for påmeldinger til kurs og kontakt med NST. I hver kommune må det også være en person som har ansvaret for det tekniske utstyret, inkludert opplæring i bruk. Ekstra ressurser for gjennomføring av de samfunnsvitenskapeligeog økonomiske studiene er også nødvendig. 18

19 19