Tjenesteytingsindikatorer

Transkript

1 Side 1 Fylkesmannen i Buskerud Tjenesteytingsindikatorer Samlet av Lisbet Kari Wølner og stilt til disposisjon for publisering på internett på Hole kommunes web

2 Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 5 KAPITTEL 1 BEFOLKNINGSUTVIKLING... 6 Figur 1.1: Samlet folketall i fylket pr Tabell 1.1a: Befolkning fordelt på aldersgrupper, absolutte tall Tabell 1.1b: Befolkning fordelt på aldersgrupper, absolutte tall Tabell 1.2: Befolkningsutvikling, endring i prosent 1997 i forhold til KAPITTEL 2: TJENESTEYTING BARNEHAGE... 9 A. Statlige mål... 9 B. Beskrivelse av status og sektor... 9 Tabell 2.1.1: Årsverk pr. barneekvivalent i prosent (korrigert for oppholdstid over og under 3 år) (I 1) Figur 2.1.1: Årsverk pr. barneekvivalent i prosent (korrigert for oppholdstid over og under 3 år) (I 1) Tabell 2.1.2: Antall barn i barnehage (inklusive 6-åringer i skolen) som prosentandel av antall 1-6 åringer, fra 1997 eksklusiv 6-åringer (I 2) Figur 2.1.2: Antall barn i barnehage (inklusive 6-åringer i skolen) som prosentandel av antall 1-6 åringer, fra 1997 eksklusiv 6-åringer 1997 (I 2) Figur 2.1.3: Antall barn i barnehage 1-2 år som prosentandel av barn 1-2 år (I 3) C. Oppsummering Tabell 2.1.4: Sammenstillinger barnehagesektoren BARNEVERN A. Statlige mål B. Beskrivelse av status og sektor Tabell 2.2.1: Netto utgifter barnevern i hele kr. pr. innbygger 0-17 år (I 4) Figur 2.2.1: Netto utgifter barnevern i hele kr. pr. innbygger 0-17 år (I 4) Tabell 2.2.2: Andel barn med hjelpetiltak pr innbyggere 0-17 år (I 5a) Tabell 2.2.3: Antall barn med omsorgstiltak pr innbyggere 0-17 år (I 5b) Figur 2.2.2: Andel barn med hjelpe- og med omsorgstiltak pr innbyggere 0-17 år (I 5a og I 5b) Tabell 2.2.4: Antall undersøkelser avsluttet hvor behandlingstiden var over 6 måneder som prosentandel av antall barn med barnevernstiltak (I 6) Tabell 2.2.5: Antall årsverk pr innb år (I 7) Figur 2.2.3: Antall årsverk i barnevernet pr innb år (I 7) C. Oppsummering Tabell 2.2.6: Sammenstilling barnevern GRUNNSKOLE A. Statlige mål B. Beskrivelse av status og sektor Tabell 2.3.1: Netto driftsutgifter grunnskole i hele kr pr. elev (I 8) Figur 2.3.1: Netto driftsutgifter grunnskole i hele kr pr. elev (I 8) Tabell 2.3.2: Elever pr. klasse (I 9) Figur 2.3.2: Elever pr. klasse (I 9) Tabell 2.3.3: Netto driftsutgifter grunnskole i hele kr pr. klasse (I 10) Figur 2.3.3: Netto driftsutgifter grunnskole i hele kr pr. klasse (I 10) Tabell 2.3.4: Årsverk pr. klasse (I 11) Figur 2.3.4: Årsverk pr. klasse (I 11) Tabell 2.3.5: Sum ekstra timer (delingstimer med og uten valgfag, spesialundervisning, morsmålsundervisning, livssyn) som prosentandel av elevtimetallet (I 12a) Tabell 2.3.6: Morsmålsundervisning og livssyn som prosentandel av elevtimetallet (I 12b). 37 Figur 2.3.5: Sum ekstra timer og morsmålsundervisning/livssyn som prosentandel av elevtimetallet (I 12a og I 12 b)... 38

3 Side 3 Tabell 2.3.7: Andel undervisningspersonale med godkjent lærerutdanning i prosent (I 13).. 39 Figur 2.3.6: Andel undervisningspersonale med godkjent lærerutdanning (I 13) C. Oppsummering Tabell 2.3.8: Sammenstillinger grunnskole HELSEVERN A. Statlige mål B. Beskrivelse av status og sektor Tabell 2.4.1: Netto driftsutgifter i hele kr. til helse pr. innbygger (I 14) Figur 2.4.1: Netto driftsutgifter i hele kr. til helse pr. innbygger (I 14) Tabell 2.4.2: Årsverk kommunale leger (leger med fastlønn) og turnuskandidater i kommunehelsetjeneste pr innbyggere (I 15a) Tabell 2.4.3: Årsverk privatpraktiserende leger med og uten driftsavtale pr innbyggere (I 15b) Figur 2.4.2: Årsverk leger pr innbyggere fordelt på kommunale leger (inkl. turnuskan.) og privatpraktiserende leger med og uten driftsavtale (I 15a, I 15b) Figur 2.4.3: Årsverk i helsestasjoner og skolehelsetjeneste pr innbyggere 0-4 år (I 16) Tabell 2.4.5: Årsverk av psykiatriske sykepleiere pr innbyggere (I 17) Figur 2.4.4: Årsverk av psykiatriske sykepleiere pr innbyggere (I 17) C. Oppsummering Tabell 2.4.6: Sammenstillinger helsevern SOSIALHJELP A. Statlige mål B. Beskrivelse av status og sektor Tabell 2.5.1: Netto utgifter i hele kr. til økonomisk sosialhjelp pr. innbygger (I 18) Figur 2.5.1: Netto utgifter i hele kr. til økonomisk sosialhjelp pr. innbygger (I 18) Tabell 2.5.2: Antall stønadstilfeller, sosialhjelp 16 år og over pr. innbyggere 16 år og over, i prosent (I 19a) Tabell 2.5.3: Antall stønadstilfeller, sosialhjelp år pr. innbyggere år, i prosent (I 19b) Tabell 2.5.4: Antall mottakere med stønad 6-12 måneder som prosentandel av antall stønadstilfeller, sosialhjelp 16 år og over (I 19c) Figur 2.5.2: Sosialhjelp, prosentandeler: Stønadstilfeller 16 år og over pr. innbygger 16 år og over (I 19a). Stønadstilfeller år pr. innbygger år (I 19b). Mottakere m/stønad 6-12 mnd pr. stønadstilfelle 16 år og over (I 19c) C. Oppsummering Tabell 2.5.5: Sammenstillinger sosialhjelp PLEIE OG OMSORG A. Statlige mål B. Beskrivelse av status og sektor Tabell 2.6.1: Antall plasser med heldøgnsomsorg pr. innbyggere 80 år og eldre i prosent (I 20a) Tabell 2.6.2: Antall plasser i alders- og trygdeboliger pr. innbyggere 67 år og eldre i prosent (I 20b) Figur 2.6.1: Antall plasser med heldøgnsomsorg pr. innbyggere 80 år og eldre (I 20a). Antall plasser i alders- og trygdeboliger pr. innbygger 67 år og eldre (I 20b). Prosent Tabell 2.6.3: Antall årsverk pr. plass i eldreinstitusjoner (I 21) Figur 2.6.2: Antall årsverk pr. plass i eldreinstitusjoner (I 21) Tabell 2.6.4: Antall mottakere av hjemmetjenester 67 år og eldre pr. innbyggere 67 år og eldre i prosent (I 22a) Tabell 2.6.5: Antall mottakere av hjemmetjenester 0-66 år pr. innbyggere 0-66 år i prosent (I 22b) Figur 2.6.3: Antall mottakere av hjemmetjenester 67 år og eldre og 0-66 år i prosent av aldersgruppen (I 22a, I 22b) Tabell 2.6.6: Antall årsverk i hjemmetjenesten pr. bruker i prosent (I 23) Figur 2.6.4: Antall årsverk i hjemmetjenesten pr. bruker i prosent (I 23) Tabell 2.6.7: Antall eneromsplasser med heldøgnsomsorg i prosent av totalt plassantall (I 24) Figur 2.6.5: Antall eneromsplasser med heldøgnsomsorg i prosent av totalt plassantall (I 24)

4 Side 4 C. Oppsummering Tabell 2.6.8: Sammenstillinger pleie og omsorg KULTUR A. Statlige mål B. Beskrivelse av status og sektor Tabell 2.7.1: Nettoutgifter biblioteksformål, idrett og andre kulturaktiviteter pr. innbygger (I 25) Figur 2.7.1: Nettoutgifter biblioteksformål, idrett og andre kulturaktiviteter pr. innbygger (I 25). 77 Vedlegg Vedlegg 1: Variabelliste Tjenesteytingsindikatorer Vedlegg 2: Oversikt over indikatorer

5 Side 5 Innledning Fylkesmannen i Buskerud gir med dette ut en rapport med tjenesteytingsindikatorer. I tillegg til at en samlet rapportering gir fylkesmannen et bedre grunnlag for å ivareta samordningsfunksjonene, er målsetningen å gi kommunene bakgrunnsinformasjon for planlegging og prioriteringer. Brukt med forsiktighet kan oversikten også være et grunnlag for sammenligning av kommuner. Rapporten som nå foreligger er basert på en standardmal utarbeidet av Kommunal- og regionaldepartementet i samarbeid med fylkesmannsembetene. Alle fylker utarbeider derfor en lik rapport med hensyn til oppbygning og tallstørrelser. Indikatorene er utarbeidet på grunnlag av kommunens regnskaper de siste årene (1994, 1995, 1996, og 1997) og ordinær SSB- statistikk, samt GSI- statistikk fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Indikatorsettene er utarbeidet i Statistisk sentralbyrå på oppdrag av KRD. Når grunnlagsdata ikke har vært tilgjengelig, brukes - i tabellene. Samme tallmateriale ligger også til grunn for Kommunaldepartementets oversikt i kommuneøkonomiproposisjonen over nivå og variasjon i tjenesteytingen. For en sammenligning av nivå i tjenesteytingen fylkene i mellom vises det til denne. Det er valgt ut tjenesteområder der kommunene gjennom lov er pålagt et klart definert ansvar. For å gi et best mulig sammenligningsgrunnlag er indikatorene beregnet på grunnlag av det samlede tjenestetilbudet, enten produksjonen skjer i kommunal eller privat regi. Det er valgt å vise tre ulike typer indikatorer: produktivitet/standard dekningsgrader prioritering Som mål på produktivitet/standard brukes det generelt volummål, dvs. antall leverte tjenester som f.eks. plasser, klasser, mottakere relatert til ressursinnsatsen. Når vi ikke uten videre klarer å skille mellom standard og produktivitet er det fordi et volummål bare er en tilnærming til et godt produktmål. Generelt har vi pr. i dag ikke mål som fanger opp utfallet av kommunal tjenesteyting, f.eks. kunnskapsmengde i grunnskolen. For pleie- og omsorgstjenester og grunnskoletjenester er det naturlig å tolke en økt ressursinnsats pr. bruker som en standardheving, mens det f.eks. for behandlingstjenester kan indikere en produktivitetsnedgang. Dekningsgrad defineres som antall faktiske brukere i forhold til antall brukere som etterspør en tjeneste (behovsgruppe). Generelt er det vanskelig å definere antallet personer som har behov for en tjeneste, og dekningsgraden måles derfor i forhold til antall personer i den aktuelle alderskategorien. Behovsgruppens størrelse blir derfor generelt noe overvurdert, og dekningsgraden blir gjerne for lav. Kommunale prioriteringer vises gjennom regnskapsandeler for de ulike tjenestene. Variasjoner over tid i utgiftsandelene kan indikere kommunale omprioriteringer. Først i rapporten er det gitt en oversikt over befolkningsutviklingen i Buskerud, fordelt på de aktuelle aldersgruppene. Det vises tall for alle kommuner i fylket. Omtalen av de enkelte sektorene innledes med de overordnede mål for sektoren. Disse målene er relatert til den tidsperioden som blir rapportert i rapporten. Oversikt over indikatorene og hvilke variabler de er beregnet ut fra, framgår av vedlegg 1 og 2. Det vises for øvrig til de årlige tilstandsrapportene utarbeidet av Statens Utdanningskontor i Buskerud og styrings- og informasjonssystemet for helse og sosialtjenesten utarbeidet av Sosial- og helsedepartementet.

6 Side 6 KAPITTEL 1 Befolkningsutvikling Figur 1.1: Samlet folketall i fylket pr Som figur 1.1 viser, har det de senere årene vært en jevn vekst i folketallet i Buskerud. Fra 1994 til 1997 vokste folketallet med 2,6%. Veksten er noe høyere enn utviklingen for landet der befolkningsveksten var om lag 2,0% i samme periode.

7 Side 7 Tabell 1.1a: Befolkning fordelt på aldersgrupper, absolutte tall Kommune Totalt 1-5 år 1-2 år 6 år 7-15 år 67 år + 80 år + Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal Buskerud Landet Tabell 1.1b: Befolkning fordelt på aldersgrupper, absolutte tall Kommune Totalt 1-5 år 1-2 år 6 år 7-15 år 67 år + 80 år + Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal Buskerud Landet

8 Side 8 Tabell 1.2: Befolkningsutvikling, endring i prosent 1997 i forhold til Kommune Totalt, endring 1-5 år, endring 1-2 år, endring 6 år, endring 7-15 år, endring 67 år +, endring 80 år +, endring Drammen 1,7 0,7 2,9 0,9 7,0-1,5 6,2 Kongsberg 1,6 6,8 14,0 6,4 3,5-1,2 6,2 Ringerike 0,9-3,1-1,6 9,7 6,4 1,0 7,9 Hole 3,3-3,7-6,2 5,0 8,7-4,6-4 Flå -4,4 19,2 47,3-15,3-8,8-9,3-0,9 Nes 1,0-5,7-19,1-15,0 6,8 1,1 8,4 Gol 0,8-5,3-7,7 21,9 4,3 4,2 15,8 Hemsedal 4,6 33,6 44,1 10,0-2,9-0,7 7,9 Ål -2,5-2,2-2,5-2,9-0,5 0,7 2,8 Hol -0,3-14,0-16,6 11,4 4,8-1,5 7,6 Sigdal -1,5-18,0 7,8 34,7 3,0-4,0 4,4 Krødsherad -1,7-11,4-17,3-31,2 6,0-3,3 4,0 Modum 0,5-1,1 13,2-10,0 0,0-4,6 4,4 Øvre Eiker 1,4 1,6-1,8-6,8 5,3 1,5 9,9 Nedre Eiker 2,9-4,7 9,1 14,4 9,6 1,1 6,6 Lier 5,1 6,9 17,7 36,7 11,4 2,7 15,4 Røyken 5,4 9,0 7,0 23,7 7,0-0,6 11,5 Hurum 2,9 15,0 11,2 21,4 2,1-4,9-2,6 Flesberg -1,2-7,3-14,5 27,2-3,9-1,9 1,3 Rollag -0,7 11,5-3,3-30 0,6-3,1 7,2 Nore og Uvdal -1,3 3,9-1,3 41,3-5,0-3,9-3,8 Buskerud 1,9 1,2 4,9 9,1 5,8-0,8 6,6 Landet 1,5 0,0 1,1 6,3 5,1-0,1 6,3 Av tabell 1.2 fremgår det at Buskerud har hatt en økning i alle alderskategorier, med unntak av eldre mellom år i perioden. Sterkest har økningen vært i antall 6 åringer. Fylket har også hatt en klar vekst i antall eldre 80 år og over.

9 Side 9 KAPITTEL 2: Tjenesteyting 2.1 Barnehage A. Statlige mål I Barne- og familiedepartementet sin budsjettproposisjon for budsjetterminen 1997 ble det bl.a. gitt disse målsetningene for barnehagene: - «Regjeringens mål er at alle familier som ønsker det skal få et barnehagetilbud i løpet av 1990 årene. I forhold til Regjeringens målsetting mangler det fortsatt en del barnehageplasser. Målet er minst nye plasser i 1997.» - «Overføringer av 6-åringer til tilbud i skolens lokaler frigir plasser i barnehagene, og det er viktig at flest mulig av disse blir tatt i bruk av yngre barn. For å bidra til at de frigitte barnehageplassene i størst mulig grad tas i bruk av yngre barn blir det gitt omstillingstilskudd» B. Beskrivelse av status og sektor Det er en sterk økning i antall barnehageplasser i perioden Dette skyldes både utbygging av 6-års tilbudet i skolen og en økning i antallet barnehager. F.o.m. høsten 1997 begynte alle 6-åringene i skolen og i 1997 beregnes dekningsgraden som prosentandelen av barn med plass i aldersgruppen 1 til 5 år. Tallene for 1997 kan derfor være vanskelig å sammenligne direkte med tidligere år. I dette avsnittet gis en oversikt over antall årsverk pr. barn, korrigert for ulik bemanning for barn over og under 3 år, og dekningsgrader i perioden fordelt på ulike aldersgrupper.

10 Side 10 Tabell 2.1.1: Årsverk pr. barneekvivalent i prosent (korrigert for oppholdstid over og under 3 år) (I 1). Kommune Drammen 24,9 24,8 24,5 24,7 Kongsberg 24,5 24,1 23,3 23,6 Ringerike 24,8 25,3 26,1 26,2 Hole 24,6 27,5 26,0 24,8 Flå 26,2 34,6 27,1 26,0 Nes 19,9 20,3 20,8 23,4 Gol 25,4 23,9 23,4 23,9 Hemsedal 28,8 28,7 25,5 24,8 Ål 20,9 21,9 22,8 23,1 Hol 24,0 25,1 24,7 28,0 Sigdal 19,6 20,0 18,9 22,9 Krødsherad 19,3 19,7 19,8 21,1 Modum 24,7 24,2 23,7 23,4 Øvre Eiker 20,1 20,4 19,3 21,3 Nedre Eiker 22,9 23,5 24,2 23,7 Lier 23,2 22,8 23,3 23,4 Røyken 25,1 23,6 23,1 24,2 Hurum 19,8 20,8 20,2 21,6 Flesberg 20,8 25,3 22,8 26,5 Rollag 30,1 27,3 24,7 23,0 Nore og Uvdal 23,9 23,3 24,7 24,9 Buskerud 23,6 23,7 23,5 24,0 Landet 24,6 24,8 24,3 24,7 For indikatoren årsverk pr. barneekvivalent er barneekvivalenten beregnet ut fra antall barn i 5 ulike oppholdskategorier. Disse blir regnet om til heltidsplasser (ekvivalenter). I barneekvivalenten er det mao korrigert for ulik oppholdstid. Antall årsverk pr. 100 barneekvivalent sier noe om standard/kvalitet eller produktivitet på en tjeneste. Antall årsverk pr. barneekvivalent har vært stabil i perioden Nivået i Buskerud ligger noe under landsgjennomsnittet. Innenfor Buskerud fylke er det i 1997 forholdsvis store variasjoner. Hol kommune hadde 28 årsverk pr. 100 barneekvivalenter, mens Krødsherad hadde 21 årsverk pr. 100 barneekvivalenter. 14 av fylkets 21 kommuner økte antall årsverk pr 100 barneekvivalenter i perioden Størst økning hadde Hol kommune med ca. 17 pst. fra 1994 til Størst reduksjon har Rollag kommune hatt i perioden med ca. 24 pst. Kommunen hadde i 1994 betydelig høyere årsverk pr. 100 barneekvivalenter enn lands- og fylkesgjennomsnittet.

11 Side 11 Figur 2.1.1: Årsverk pr. barneekvivalent i prosent (korrigert for oppholdstid over og under 3 år) (I 1).. Landet Buskerud Krødsherad Øvre Eiker Hurum Sigdal Rollag Ål Modum Lier Nes Kongsberg Nedre Eiker Gol Røyken Drammen Hemsedal Hole Nore og Uvdal Flå Ringerike Flesberg Hol Grafen viser at 8 kommuner i Buskerud har likt eller høyere antall årsverk pr. 100 barneekvivalenter enn landsgjennomsnittet. Et høyt antall årsverk pr. 100 barneekvivalenter kan tyde på høyere grunnbemanning enn det forskriftene krever, og dermed høyere standard/lavere produktivitet. Barn med behov for spesielt tilrettelagt tilbud vil også gi en høyere bemanning. Ledig kapasitet i barnehagen vil også føre til et høyt antall årsverk dersom det ikke kompenseres med færre ansatte.

12 Side 12 Tabell 2.1.2: Antall barn i barnehage (inklusive 6-åringer i skolen) som prosentandel av antall 1-6 åringer, fra 1997 eksklusiv 6-åringer (I 2). Kommune Drammen 55,4 61,2 62,2 59,8 Kongsberg 63,2 65,1 64,3 67,2 Ringerike 46,9 47,2 50,2 41,9 Hole 47,3 58,0 59,0 61,0 Flå 81,5 66,1 71,8 66,1 Nes 58,3 73,8 77,2 62,7 Gol 67,5 67,8 87,5 70,8 Hemsedal 71,0 70,0 70,4 62,2 Ål 85,0 87,8 82,3 73,2 Hol 71,0 98,3 101,1 81,6 Sigdal 78,9 82,5 87,3 78,6 Krødsherad 93,8 94,2 95,1 75,0 Modum 51,1 59,7 63,9 56,3 Øvre Eiker 69,6 69,8 72,0 60,8 Nedre Eiker 47,3 51,0 52,7 46,5 Lier 57,7 64,2 63,0 60,8 Røyken 28,5 39,4 44,6 40,4 Hurum 38,4 57,6 55,0 55,3 Flesberg 71,5 88,1 87,0 72,6 Rollag 74,4 80,4 76,6 87,3 Nore og Uvdal 66,1 76,0 81,4 86,4 Buskerud 55,1 60,8 62,3 57,5 Landet 56,6 59,2 61,6 60,6 Dekningsgraden vurderer alle barn i aldersgruppen 1-6 år (fra 1997: 1-5 år) som etterspørrere. Det er viktig å ta hensyn til at ikke alle barn har behov for barnehageplass, slik at denne dekningsgraden vil bli lavere enn det som er reelt. Dekningsgraden hadde blitt mer korrekt dersom den hadde definert kun søkere til barnehageplass som etterspørrere. Dekningsgraden i Buskerud økte i perioden 1994 til 1996 fra 55,1 pst. til 62,3 pst. eller ca. 7 prosentenheter. Fra 1996 til 1997 gikk imidlertid dekningsgraden ned med ca. 5 prosentenheter. Dvs. en økning i perioden på vel 2 prosentenheter, mens økningen på landsbasis var 4 prosentenheter i samme periode. 13 av kommunene i Buskerud økte dekningsgraden i perioden Størst økning i barnehagedekningen hadde Nore og Uvdal kommune med vel 20 prosentenheter fra 1994 til Størst nedgang finner en i Krødsherad kommune. Det er imidlertid grunn til å anta at kommunen har redusert tilbudet for å tilpasse seg en lavere etterspørsel.

13 Side 13 Figur 2.1.2: Antall barn i barnehage (inklusive 6-åringer i skolen) som prosentandel av antall 1-6 åringer, fra 1997 eksklusiv 6-åringer 1997 (I 2).. Landet Buskerud Røyken Ringerike Nedre Eiker Hurum Modum Drammen Øvre Eiker Lier Hole Hemsedal Nes Flå Kongsberg Gol Flesberg Ål Krødsherad Sigdal Hol Nore og Uvdal Rollag Figuren viser at det er stor forskjell i dekningsgraden for barn i alderen 1-5 år for kommunene i Buskerud. Den laveste dekningen finner en i Røyken, Ringerike og Nedre Eiker med en dekningsgrad på hhv. 40,4, 41,9 og 46,5. Høyest dekningsgrad finner en i Rollag, Nore og Uvdal og Hol kommuner med over 80 pst. dekning. Det er grunn til å anta at dette betyr tilnærmet full barnehagedekning i disse kommunene. Kommunene Sigdal, Krødsherad, Ål, Flesberg og Gol har også en relativ høy barnehagedekning for barn 1-5 år.

14 Side 14 Tabell 2.1.3: Antall barn i barnehage 1-2 år som prosentandel av barn 1-2 år (I 3). Kommune Drammen 32,7 34,7 34,1 38,7 Kongsberg 26,2 26,6 28,7 40,8 Ringerike 20,0 17,9 22,0 22,6 Hole 25,0 40,6 31,4 45,8 Flå 52,6 39,2 48,1 53,5 Nes 26,9 20,4 31,7 38,8 Gol 26,2 24,0 32,3 41,0 Hemsedal 23,2 36,8 38,9 35,4 Ål 28,5 26,6 38,5 43,1 Hol 45,8 48,1 55,8 60,0 Sigdal 46,8 57,1 56,5 56,5 Krødsherad 47,8 50,0 56,0 52,6 Modum 19,4 27,3 29,7 31,7 Øvre Eiker 49,1 46,1 50,8 44,9 Nedre Eiker 26,7 26,8 28,5 32,5 Lier 30,0 39,4 34,9 38,9 Røyken 7,7 17,1 16,8 23,0 Hurum 15,0 27,5 25,0 35,7 Flesberg 38,1 34,4 41,3 46,8 Rollag 56,6 74,1 62,8 65,5 Nore og Uvdal 30,2 32,8 47,8 64,0 Buskerud 28,1 31,1 32,2 36,8 Landet 28,6 31,2 33,8 39,6 Buskerud hadde i 1997 en dekningsgrad på barnehagedekning for 1-2 åringer på 36,8 pst. dvs. ca. 2 prosentenheter under landsgjennomsnittet. I perioden 1994 til 1997 økte dekningsgraden med ca. 9 prosentenheter, mens landsgjennomsnittet økte med 11 prosentenheter. Nore og Uvdal kommune økte sin dekningsgrad med 34 prosentenheter i perioden 1994 til 1997 og hadde i 1997 en dekningsgrad som var betydelig høyere enn landsgjennomsnittet. Hurum og Hole kommuner har også økt sin dekningsgrad i barnehage for barn i alderen 1-2 år fra 1994 til 1997 med 20 prosentenheter. Selv med en slik økning var dekningsgraden i Hurum kommune i 1997 under landsgjennomsnittet. Øvre Eiker kommune er den eneste kommunen i Buskerud som har redusert sin dekningsgrad, men til tross for reduksjonen var kommunens dekningsgrad i 1997 vel 5 prosentenheter over dekningsgraden for landet.

15 Side 15 Figur 2.1.3: Antall barn i barnehage 1-2 år som prosentandel av barn 1-2 år (I 3).. Landet Buskerud Ringerike Røyken Modum Nedre Eiker Hemsedal Hurum Drammen Nes Lier Kongsberg Gol Ål Øvre Eiker Hole Flesberg Krødsherad Flå Sigdal Hol Nore og Uvdal Rollag I 1997 utgjorde gjennomsnittlig dekningsgrad i barnehage for barn i alderen 1-2 år vel 39 pst. på landsbasis. 12 av fylkets 21 kommuner hadde en dekningsgrad som var høyere enn landsgjennomsnittet. Som det fremgår av figuren er det stor forskjell i dekningsgraden på barnehagetjenester for barn i alderen 1-2 år for kommunene i Buskerud i Lavest ligger kommunene Ringerike og Røyken med en dekningsgrad på under 25 pst. Høyest ligger kommunene Rollag, Nore og Uvdal og Hol med en dekningsgrad på 60 pst. og over. Også kommunene Sigdal, Flå og Krødsherad hadde en relativt høy barnehagedekning for barn i alderen 1-2 år.

16 Side 16 C. Oppsummering Tabell 2.1.4: Sammenstillinger barnehagesektoren Kommune Årsv. pr. barneekvival ent (I1) Dekn.grad 1-5 år (I2) Dekn.grad 1-2 år (I3) Drammen 24,7 59,8 38,7 Kongsberg 23,6 67,2 40,8 Ringerike 26,2 41,9 22,6 Hole 24,8 61,0 45,8 Flå 26,0 66,1 53,5 Nes 23,4 62,7 38,8 Gol 23,9 70,8 41,0 Hemsedal 24,8 62,2 35,4 Ål 23,1 73,2 43,1 Hol 28,0 81,6 60,0 Sigdal 22,9 78,6 56,5 Krødsherad 21,1 75,0 52,6 Modum 23,4 56,3 31,7 Øvre Eiker 21,3 60,8 44,9 Nedre Eiker 23,7 46,5 32,5 Lier 23,4 60,8 38,9 Røyken 24,2 40,4 23,0 Hurum 21,6 55,3 35,7 Flesberg 26,5 72,6 46,8 Rollag 23,0 87,3 65,5 Nore og Uvdal 24,9 86,4 64,0 Buskerud 24,0 57,5 36,8 Landet 24,7 60,6 39,6 Regjeringens mål er at alle familier som ønsker det skal få et barnehagetilbud tilpasset deres behov i løpet av år Dekningsprosenten for barn mellom 1 og 5 år er 57,5 pst, mens noen kommuner har full behovsdekning. Det er uvisst hvor stor etterspørselen blir i tiden framover. Kontantstøtten vil føre til at behovet for plasser til 1 og 2 åringene vil minke. Det blir viktig for kommunene å foreta behovsundersøkelser, ikke bare i forhold til antall barn som trenger plass, men også i forhold til hva slags tilbud foreldrene ønsker. Det vil være behov for fleksibilitet og brukertilpasning. Vi ser av tabellen over at noen kommuner har høy prosentdel på årsverk pr. barneekvivalent og lav barnehagedekning. Det kan være grunn til å se på om barnehagene kan organiseres annerledes i forhold til utnyttelse av ressurser. Disse tabellene viser produktivitet og ressursforbruk med utgangspunkt i antall barn og antall årsverk for de ansatte i barnehagen. Kommunene må også se på kvalitet og effektivitetsmål, hvor en også legger inn nytten for brukerne. Dersom barnehagene skal være effektive må de i tillegg til å ha en god produktivitet, også ha et tilbud som er tilpasset barn og foreldres behov, samt være en god arbeidsplass for de tilsatte. Når en kommune skal benytte produktivitetsberegninger som grunnlag for omlegging av tilbudet bør resultater av behovsundersøkelser også tas med i vurderingen.

17 Side Barnevern A. Statlige mål Barne- og familiedepartementet har i de senere års budsjettproposisjoner uttrykt en rekke resultatmål og resultatindikatorer som gjelder kommunene. Fylkesmannen innhenter rapporter inntil 4 ganger pr. år som sendes departementet. Departementet lager oversikter til alle fylkene. Et av målene er «Høy rettssikkerhet for barn og foreldre i alle faser i barnevernsaker», der resultatindikatorene er: Meldinger skal gjennomgås innen en uke, jf. Bvl Undersøkelsessaker skal gjennomføres innen henholdsvis 3 og 6 mnd (Bvl. 6-9) Tiltak skal bli iverksatt innen 6 uker (Bvl. 6-9) Videre legges det vekt på å styrke det forebyggende arbeidet og skape gode, helhetlige hjelpetiltak i kommunene. B. Beskrivelse av status og sektor Som grunnlag for tilsyn fra fylkesmannen utarbeides det kvartalsvise oversikter for hver enkelt kommune i fylkesmannsembetene og en samleoversikt over kommunene fordelt fylkesvis i Barne- og familiedepartementet.

18 Side 18 Tabell 2.2.1: Netto utgifter barnevern i hele kr. pr. innbygger 0-17 år (I 4). Kommune Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal Buskerud Landet Tabell gir en oversikt over utviklingen i barnevernsutgifter pr. innbygger i aldersgruppen 0-17 år i perioden Total økning i barnevernsutgifter pr. innbygger 0-17 år i perioden utgjorde 40 pst. i Buskerud, mens økningen på landsbasis utgjorde 13 pst. Ved utgangen av 1997 ligger imidlertid barnevernsutgifter pr. innbygger 0-17 i Buskerud ca. 5 pst. under landsgjennomsnittet. Det er meget store variasjoner mellom kommunene, og også fra år til år i den enkelte kommune. De største utslagene er i de minste kommunene, der få, men store saker kan gjøre svært store utslag i regnskapet. Tallene må også behandles med stor varsomhet, da en del kommuner i den angjeldende perioden har lagt om regnskapssystemene sine på en slik måte at tallene ikke er direkte sammenlignbare.

19 Side 19 Figur 2.2.1: Netto utgifter barnevern i hele kr. pr. innbygger 0-17 år (I 4).. Landet Buskerud Nore og Uvdal Rollag Flesberg Sigdal Nes Røyken Hole Lier Øvre Eiker Modum Flå Krødsherad Hemsedal Ål Hol Kongsberg Ringerike Hurum Drammen Gol Nedre Eiker Figur viser utgiftsnivået for barnevern for kommunene i Buskerud i Nedre Eiker kommune hadde de høyeste utgiftene tilknyttet barnevern pr. innbygger i alderen 0-17 år i Gjennomsnittlige utgifter til barnevern pr. innbygger 0-17 år var kr for landet totalt. Kommunene Gol, Drammen, Hurum, Ringerike, Kongsberg, Hol og Ål hadde høyere utgifter tilknyttet barnevern pr. innbygger 0-17 år enn landsgjennomsnittet.

20 Side 20 Tabell og viser utviklingen i andel barn under hhv. hjelpetiltak og omsorg pr innbygger 0-17 år i perioden Tabell 2.2.2: Andel barn med hjelpetiltak pr innbyggere 0-17 år (I 5a) Kommune Drammen 26,2 28,5 28,9 25,7 Kongsberg 14,9 16,9 20,6 22,1 Ringerike 15,5 22,2 25,9 22,6 Hole 21,5 33,0 26,5 21,4 Flå 67,2 33,4 25,2 37,9 Nes 10,1 11,1 23,1 23,7 Gol 32,0 23,9 18,7 19,5 Hemsedal 5,5 10,6 23,0 32,6 Ål 22,7 33,2 32,1 29,5 Hol 31,4 20,0 23,1 34,6 Sigdal 38,2 44,0 36,7 45,4 Krødsherad 68,2 60,2 56,7 58,3 Modum 27,8 33,7 30,3 32,3 Øvre Eiker 17,6 15,6 19,7 17,8 Nedre Eiker 30,1 23,5 24,8 29,1 Lier 16,1 16,8 18,3 18,4 Røyken 18,0 19,0 18,5 16,5 Hurum 24,1 17,8 19,3 23,2 Flesberg 24,8 36,4 33,0 19,6 Rollag 22,8 28,9 35,8 19,0 Nore og Uvdal 12,8 14,5 12,7 9,3 Buskerud 22,4 23,5 24,6 24,0 Landet 20,5 22,0 22,5 23,7 Myndighetenes målsettinger er å øke andelen av hjelpetiltak i forhold til andel av omsorgstiltak, noe som krever at barnevernet kommer tidlig inn i sakene. Tabellen viser at det i Buskerud i 1997 var 24 barn pr innbygger 0-17 år på hjelpetiltak dvs. det samme som landsgjennomsnittet. Det er store variasjoner mellom kommunene, men også her gir få, store saker store utslag på statistikken i de mindre kommunene. 10 av fylkets 21 kommuner økte andelen av barn med hjelpetiltak. Hemsedal kommune hadde størst økning i andelen av barn med hjelpetiltak med en økning på 27 pst. Størst nedgang finner en i Flå kommune som reduserte andelen av barn med hjelpetiltak med 29 pst. i perioden

21 Side 21 Tabell 2.2.3: Antall barn med omsorgstiltak pr innbyggere 0-17 år (I 5b) Kommune Drammen 8,2 7,7 6,9 6,5 Kongsberg 5,4 5,0 5,5 6,1 Ringerike 6,4 5,3 5,2 4,8 Hole 4,8 2,8 2,8 3,7 Flå - 4,7 5,0 4,7 Nes - - 0,0 0,0 Gol 9,1 10,2 11,7 10,3 Hemsedal 8,2 2,6 5,1 2,5 Ål 4,5 3,6 3,6 4,6 Hol 2,9 6,0 8,0 5,0 Sigdal 1,3 1,3 1,3 0,0 Krødsherad 8,0 10,0 8,1 6,2 Modum 3,0 2,9 2,9 3,0 Øvre Eiker 4,5 3,3 3,5 4,6 Nedre Eiker 9,8 7,6 6,0 5,2 Lier 5,6 4,6 4,2 5,1 Røyken 2,1 2,1 1,7 1,7 Hurum 4,5 4,0 2,8 4,9 Flesberg 1,7 1,8 1,8 1,7 Rollag 3,2 3,2 3,2 0,0 Nore og Uvdal 1,6 4,8 6,3 4,6 Buskerud 5,8 5,2 4,9 4,9 Landet 6,6 6,1 5,7 5,5 Tabell viser at det var 5 barn pr innbyggere 0-17 år med omsorgstiltak i Buskerud, mens landsgjennomsnittet var 5,5. 8 av fylkets 21 kommuner økte andelen barn med omsorgstiltak. Størst økning finner en i Hemsedal kommune, mens Flå kommune hadde den største reduksjonen.

22 Side 22 Figur 2.2.2: Andel barn med hjelpe- og med omsorgstiltak pr innbyggere 0-17 år (I 5a og I 5b) Landet Barn med omsorgstiltak (I 5b) Buskerud Rollag Barn med hjelpetiltak (I 5a) Sigdal Nes Røyken Flesberg Hemsedal Modum Hole Ål Øvre Eiker Nore og Uvdal Flå Ringerike Hurum Hol Lier Nedre Eiker Kongsberg Krødsherad Drammen Gol Figur viser dekningsgrader for hjelpetiltak satt iverk innen barnevernet sammen med antall omsorgsovertakelser (omsorg) gjort av barnevernet. Buskerud hadde omtrent samme andel barn med hjelpetiltak og barn under omsorgstiltak som landsgjennomsnittet i Kommunene Krødsherad og Sigdal hadde den høyeste andelen av barn med hjelpetiltak. Gol kommune hadde imidlertid den høyeste andel av barn med omsorgstiltak. Kommunene Drammen, Krødsherad og Kongsberg hadde også en høy andel barn under omsorg, mens kommunene Rollag, Sigdal og Nes ikke hadde noen barn under omsorg.

23 Side 23 Tabell 2.2.4: Antall undersøkelser avsluttet hvor behandlingstiden var over 6 måneder som prosentandel av antall barn med barnevernstiltak (I 6) Kommune Drammen 1,1 0,1 0,2 0,2 Kongsberg ,0 Ringerike 3,4-1,1 0,0 Hole 41, ,0 Flå ,0 Nes ,0 Gol ,0 Hemsedal ,0 Ål 71, ,4 Hol ,0 Sigdal ,0 Krødsherad ,0 Modum - - 1,1 3,2 Øvre Eiker ,0 Nedre Eiker 2,1-0,6 1,7 Lier 1,4 1,1-0,0 Røyken - 17,1 2,5 2,7 Hurum ,9 Flesberg ,0 Rollag ,0 Nore og Uvdal 555, ,0 Buskerud 6,8 1,0 0,4 0,8 Landet 6,0 6,1 2,6 2,2 Tabell viser hvor stor del av barnevernstiltakene som ikke ble behandlet innen 6 mnd. i perioden 1994 til Hovedregelen er at samtlige barnevernssaker skal behandles innen 3 mnd. I spesielle tilfeller kan behandlingstiden utvides til 6 mnd. Dette tallmaterialet er ikke pålitelige, og tallene bør derfor benyttes med stor varsomhet. Tallene stemmer ikke overens med de tallene fylkesmannen har oversendt til departementet og SSB, verken for enkeltkommuner eller samlet for fylket. I de siste årene er imidlertid andelen fristoversittelser gått ned i fylket som helhet, og Buskerud er et av de fylkene som ligger best an på dette området på landsbasis. Variasjonene er imidlertid også her store mellom de enkelte kommuner.

24 Side 24 Tabell 2.2.5: Antall årsverk pr innb år (I 7) Kommune Drammen 2,7 3,4 3,4 3,6 Kongsberg 2,1 1,9 1,8 2,3 Ringerike 1,2 1,7 1,7 1,7 Hole 1,5 2,6 3,1 2,8 Flå 4,5 3,4 3,8 2,8 Nes 2,5 1,6 1,6 1,6 Gol 2,3 2,3 3,5 2,9 Hemsedal 2,8 4,0 2,6 3,8 Ål 2,7 2,3 1,8 2,7 Hol 3,4 3,5 3,5 4,1 Sigdal 0,0 0,7 0,7 0,7 Krødsherad 2,0 1,8 2,0 2,6 Modum 2,9 2,7 3,6 3,1 Øvre Eiker 2,3 1,4 1,7 1,6 Nedre Eiker 2,4 1,9 2,1 2,7 Lier 2,7 2,6 2,7 2,5 Røyken 1,4 1,2 1,6 1,6 Hurum 2,5 2,5 3,3 3,2 Flesberg 3,1 2,8 1,1 2,5 Rollag 0,0 3,2 3,3 3,2 Nore og Uvdal 0,8 2,4 2,4 2,8 Buskerud 2,2 2,3 2,5 2,6 Landet 2,3 2,3 2,3 2,4 Tabell viser antall årsverk pr innbyggere 0-17 år som var tilknyttet barnevern i perioden Indikatoren må tolkes med stor forsiktighet. Det kan ofte være vanskelig å skille mellom barnevern og sosialhjelp. I tillegg kan det være vanskelig å registrere korrekt antall årsverk, da en ansatt gjerne dekker flere oppgaver. Det kan derfor være nokså tilfeldig hvor slike årsverk registreres. I Buskerud var gjennomsnittlig antall årsverk innen barnevernet pr innbyggere 0-17 år 2,6 årsverk. Dette var noe over landsgjennomsnittet. I Buskerud var det en økning på 18 pst i antall årsverk pr innbyggere 0-17 år i perioden , mens det kun var en svak økning på landsbasis i samme periode. Variasjonene mellom kommunene er store. 15 av fylkets 21 kommuner økte bemanningen i perioden Størst var økningen i Rollag kommune. Kommunen hadde ingen ansatte tilknyttet barnevern i 1994, mens kommunen i 1997 hadde 3,2 stillinger innen barnevern. Det er verd å merke seg at det er liten grad av sammenfall mellom hyppighet av barnevernsaker (tabell 2.2.2) og hvor stor bemanningen er (tabell 2.2.5).

25 Side 25 Figur 2.2.3: Antall årsverk i barnevernet pr innb år (I 7). Landet Buskerud Sigdal Røyken Øvre Eiker Nes Ringerike Kongsberg Flesberg Lier Krødsherad Nedre Eiker Ål Nore og Uvdal Flå Hole Gol Modum Rollag Hurum Drammen Hemsedal Hol 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 Figur viser at antall årsverk innen barnevernet pr. innbyggere 0-17 år i Buskerud ligger over landsgjennomsnittet i Hol kommune hadde det høyeste antallet årsverk innen barnevernet pr innbyggere 0-17 år. Av kommunene i Buskerud var det kun Sigdal, Røyken, Øvre Eiker, Nes, Ringerike og Kongsberg som hadde lavere antall årsverk innen barnevernet pr innbyggere 0-17 år enn landsgjennomsnittet. Indikatoren må tolkes med stor forsiktighet. Det kan ofte være vanskelig å skille mellom barnevern og sosialhjelp. I tillegg kan det være vanskelig å registrere korrekt antall årsverk, da en ansatt gjerne dekker flere oppgaver. Det kan derfor være nokså tilfeldig hvor slike årsverk registreres.

26 Side 26 C. Oppsummering Tabell 2.2.6: Sammenstilling barnevern Kommune Netto barnevernsu tg. pr. innb. (I 4; kr/innb.) Ant. barn med hj-tiltak pr innb år (I 5a) Ant. barn med omsorgstilt. pr innb år (I 5b) Andel undersøkelse rover 6 mnd. (I 6) Ant. årsv. pr innb. (I 7) Drammen ,7 6,5 0,2 3,6 Kongsberg ,1 6,1 0,0 2,3 Ringerike ,6 4,8 0,0 1,7 Hole ,4 3,7 0,0 2,8 Flå ,9 4,7 0,0 2,8 Nes ,7 0,0 0,0 1,6 Gol ,5 10,3 0,0 2,9 Hemsedal ,6 2,5 0,0 3,8 Ål ,5 4,6 5,4 2,7 Hol ,6 5,0 0,0 4,1 Sigdal ,4 0,0 0,0 0,7 Krødsherad ,3 6,2 0,0 2,6 Modum ,3 3,0 3,2 3,1 Øvre Eiker ,8 4,6 0,0 1,6 Nedre Eiker ,1 5,2 1,7 2,7 Lier ,4 5,1 0,0 2,5 Røyken ,5 1,7 2,7 1,6 Hurum ,2 4,9 3,9 3,2 Flesberg ,6 1,7 0,0 2,5 Rollag ,0 0,0 0,0 3,2 Nore og Uvdal 901 9,3 4,6 0,0 2,8 Buskerud ,0 4,9 0,8 2,6 Landet ,7 5,5 2,2 2,4 Tabellen viser at barnevernutgiftene pr. innbygger i alderen 0-17 år i Buskerud var omtrent på samme nivå som landsgjennomsnittet i Det var store variasjoner i utgifter tilknyttet barnevern mellom kommunene. Antall barn på hjelpetiltak pr innbyggere 0-17 år var noe over landsgjennomsnittet, mens fylket hadde lavere antall barn under omsorg enn det som var tilfellet for landet totalt. Dette er i tråd med myndighetenes målsetting. Andelen av undersøkelser som ikke ble behandlet innen 6 mnd. gir ikke et riktig bilde for fylkets vedkommende i forhold til landsgjennomsnittet. Antall årsverk tilknyttet barnevern i Buskerud var noe over landsgjennomsnittet.

27 Side Grunnskole A. Statlige mål I Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet sin budsjettproposisjon for 1997 ble det gitt disse hovedmålsetningene for grunnskolen: «I grunnskolen skal det gis en likeverdig og tilpasset opplæring for alle i et samordnet skolesystem bygd på det samme læreplanverket. Opplæringen skal gi grunnleggende kunnskaper, levendegjøre kulturarven, stimulere til å ta lokalkulturen i bruk og inspirere barn og unge til selv å være aktive og skapende. Felles referanseramme er et viktig grunnlag for mellommenneskelige kommunikasjon og for å kunne ta aktiv del i et demokratisk samfunn.» «Grunnskolereformen (Reform 97) er et utvidelse og fornyelse av grunnskolen og den bygger på og stryker det grunnleggende prinsippet om enhetsskolen. Reformen innebærer obligatorisk tiårig grunnskole, skolestart for seksåringer, nytt læreplanverk for grunnskolen og en satsing på skolefritidsordninger for elevene på småskoletrinnet.» B. Beskrivelse av status og sektor Grunnskolen er obligatorisk, og med få unntak vil alle barn i alderen 6-15 år f.o.m høsten 1997, være elever i grunnskolen. Dekningsgraden er derfor tilnærmet 100 prosent for alle kommuner. Bosettingsmønsteret i en kommune kan påvirke kostnadene ved å drive grunnskole. Det er begrenset hvor lang reisetid barn kan ha til skole. I tillegg kan elevgrunnlaget begrense klassestørrelsen i de minste kommunene. Utgift pr. elev bestemmes i hovedsak av lønnsutgifter og utgifter til materiell og utstyr. Lønnsutgiftene er dominerende, og utgift pr. elev vil avhenge av antall elever i klassen. Kommunene kan over tid endre eksisterende skolestruktur innenfor de rammer som bosettingsmønster og regelverk setter. Tabell viser utgift pr. elev fra 1994 til Dataene i tabell og i figur må behandles med stor varsomhet. På grunn av ulik måte å føre regnskaper på, er det ikke forsvarlig å sammenlikne kommuner med utgangspunkt i driftsutgifter pr elev. Normalt vil det være mulig å se hvordan utviklingen er innenfor en kommune, men selv dette må gjøres med varsomhet. Selv om de største kostnadene i skolesektoren skyldes lønnskostnader, er det ingen entydig sammenheng mellom netto driftsutgifter pr elev og årsverk pr elev. Dette er vist i figur B, der dataene er sortert etter stigende verdier av årsverk pr elev. For mer utfyllende opplysninger om grunnskolen henviser vi til de årlige tilstandsrapportene fra Statens utdanningskontor.

28 Side 28 Tabell 2.3.1: Netto driftsutgifter grunnskole i hele kr pr. elev (I 8). Kommune Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal Buskerud Landet Utgifter pr. elev er beregnet ved å ta netto driftsutgifter på kap , og art (1-38)-(33,60-78) i kommuneregnskapet og dividere utgiftene med antall elever i grunnskolen. Utgifter til en sektor vil være påvirket av kommunenes bokføring av kostnadene. Tallene må derfor tolkes med forsiktighet. Når det gjelder Drammen kommune var det en stor økning fra 1995 til 1996 i driftsutgifter pr. elev. Denne økningen hadde sammenheng med at Drammen kommune fom førte interne husleiekostnader for grunnskolen under driftsutgifter. Korrigert for husleiekostnader, var utgifter pr. elev hhv kr i 1996 og kr i Utgifter pr. elev var noe over landsgjennomsnittet i hele perioden Kommunene Øvre Eiker og Hemsedal kommune har hatt den høyeste økningen i netto driftsutgifter pr. elev i perioden med hhv 18 og 13 pst. 6 av fylkets 21 kommuner reduserte sine nominelle kostnader pr. elev i perioden Hole kommune hadde den største nedgangen, noe som til dels kan forklares med en økning i klassestørrelsen.

29 Side 29 Figur 2.3.1: Netto driftsutgifter grunnskole i hele kr pr. elev (I 8).. Landet Buskerud Nedre Eiker Hole Hurum Ringerike Modum Lier Røyken Øvre Eiker Kongsberg Ål Dram m en Nes Sigdal Gol Hol Krødsherad Nore og Uvdal Flesberg Rollag Hem sedal Flå Figur viser at det var stor forskjell på utgifter pr. elev i kommunene i Kommunene Flå og Hemsedal hadde de høyeste utgiftene med ca kr pr. elev, også kommunene Rollag, Flesberg og Nore og Uvdal ligger høyt med over kr pr. elev. De høye kostnadene kan til dels forklares med desentralisert skolestruktur og fådelte skoler. Korrigert for husleiekostnader hadde kommunene Drammen og Nedre Eiker de laveste utgifter pr. elev i grunnskolen med i underkant av kr pr. elev. Også kommunene Hole, Hurum, Ringerike og Modum hadde lavere utgifter pr. elev enn landsgjennomsnittet.

30 Side 30 Tabell 2.3.2: Elever pr. klasse (I 9). Kommune Drammen 22,8 23,2 23,4 23,5 Kongsberg 21,1 20,8 21,0 21,0 Ringerike 19,7 19,6 19,8 19,7 Hole 16,5 17,5 18,5 20,7 Flå 12,1 11,6 11,4 11,3 Nes 17,6 19,0 19,2 18,7 Gol 20,7 19,2 19,6 20,1 Hemsedal 15,6 15,9 14,3 13,0 Ål 15,7 16,5 15,7 17,7 Hol 17,9 17,3 18,0 17,4 Sigdal 16,2 16,3 16,8 17,0 Krødsherad 15,7 16,2 17,6 16,7 Modum 22,4 22,2 21,6 20,8 Øvre Eiker 22,3 22,2 22,1 21,9 Nedre Eiker 21,6 21,9 22,1 21,9 Lier 20,0 20,5 21,2 20,5 Røyken 20,0 19,6 19,9 20,0 Hurum 18,4 18,4 18,6 18,5 Flesberg 15,5 15,9 15,5 14,9 Rollag 15,7 16,0 14,8 15,5 Nore og Uvdal 13,0 13,9 14,3 13,6 Buskerud 20,1 20,3 20,5 20,4 Landet 19,6 19,7 19,8 19,7 Tabell viser utviklingen i elevtall pr. klasse i perioden I 1997 var gjennomsnittlig elevtall pr. klasse i Buskerud 20,4, mens tilsvarende tall for landet var 19,7. Gjennomsnittlig elevtall pr. klasse var i hele perioden høyere i Buskerud enn for landet totalt.

31 Side 31 Figur 2.3.2: Elever pr. klasse (I 9).. Landet Buskerud Flå Hemsedal Nore og Uvdal Flesberg Rollag Krødsherad Sigdal Hol Ål Hurum Nes Ringerike Røyken Gol Lier Hole Modum Kongsberg Øvre Eiker Nedre Eiker Drammen Figuren viser at antall elever pr. klasse varierte betydelig fra kommune til kommune i Drammen kommune hadde høyest antall elever pr. klasse. Kommunene Nedre og Øvre Eiker hadde også et høyt antall elever pr. klasse i forhold til landsgjennomsnittet. Færrest elever pr. klasse hadde kommunene Flå, Hemsedal og Nore og Uvdal. Figur (utgifter pr. elev) og figur (elever pr. klasse) viser at det i hovedsak var de kommunene med mange elever pr. klasse som hadde de laveste utgiftene pr. elev.

32 Side 32 Tabell 2.3.3: Netto driftsutgifter grunnskole i hele kr pr. klasse (I 10). Kommune Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal Buskerud Landet Utgiftene pr. klasse sier også noe om ressursinnsatsen ut over ordinær undervisningsressurs, og varierer derfor mindre enn utgift pr. elev. På grunn av klassestørrelse er utgifter pr. klasse et bedre utgangspunkt for sammenligning mellom kommuner enn utgifter pr. elev. Korrigert for husleiekostnader utgjør utgiftene pr. klasse for Drammen kommune hhv kr i 1996 og kr i På landsbasis økte utgiftene pr. klasse med om lag 3,5 pst. i perioden , mens økningen i Buskerud var 9 pst. i samme periode. Høyest økning i perioden hadde Øvre Eiker kommune med 15 pst.

33 Side 33 Figur 2.3.3: Netto driftsutgifter grunnskole i hele kr pr. klasse (I 10).. Landet Buskerud Hurum Hole Nedre Eiker Nore og Uvdal Flå Ringerike Ål Røyken Lier Modum Sigdal Flesberg Krødsherad Hemsedal Hol Kongsberg Øvre Eiker Nes Rollag Gol Drammen Figur viser netto driftsutgifter pr. klasse i grunnskolen i Utgiftene pr. klasse i Buskerud var om lag 8 pst. høyere enn landsgjennomsnittet. Lavest utgifter pr. klasse har Hurum kommune med pr. elev. Korrigert for husleiekostnader for Drammen kommune, hadde Gol kommune de høyeste utgiftene pr. klasse med kr.

34 Side 34 Tabell 2.3.4: Årsverk pr. klasse (I 11). Kommune Drammen 1,9 1,8 1,8 2,0 Kongsberg 2,3 2,2 2,1 2,0 Ringerike 1,9 1,9 1,9 1,9 Hole 1,9 2,0 2,2 2,2 Flå 1,9 1,9 1,9 1,5 Nes 2,3 2,3 2,5 2,3 Gol 2,9 2,6 2,7 2,2 Hemsedal 2,7 2,2 2,0 1,4 Ål 2,1 1,8 1,9 2,0 Hol 2,6 2,3 2,3 2,0 Sigdal 1,8 1,7 1,8 1,7 Krødsherad 2,2 2,1 2,3 1,8 Modum 1,9 1,9 2,0 1,9 Øvre Eiker 1,9 2,1 2,0 2,1 Nedre Eiker 2,0 2,0 2,1 2,0 Lier 1,9 2,0 2,0 2,0 Røyken 2,1 2,1 2,1 2,0 Hurum 1,9 2,0 2,0 1,8 Flesberg 2,2 2,2 2,1 1,9 Rollag 2,7 2,5 2,4 2,2 Nore og Uvdal 1,6 1,7 1,8 1,7 Buskerud 2,0 2,0 2,0 2,0 Landet 2,0 2,0 2,0 1,9 Årsverk pr. klasse består av årsverk administrativt personale, undervisningspersonale med og uten godkjent utdanning, samt assistentårsverk. Årsverksinnsatsen pr. klasse varierer hovedsakelig fordi antallet ekstra undervisningstimer varierer kommunene imellom. Ekstratimer inkluderer delingstimer med og uten valgfag, spesialundervisning og livssynsundervisning, samt morsmålsundervisning, norsk for fremmedspråklige m.m. Mange årsverk pr. klasse kan tolkes som høy standard, men kan også forklares med ulike behov mellom kommunene. I tillegg har klassestørrelsen stor betydning for årsverksinnsatsen. Store klasser vil ofte ha et behov for ekstra delingstimer, noe som kan utløse flere årsverk for å gi et likeverdig tilbud. Både landsgjennomsnittet og snittet for Buskerud har holdt seg stabilt i perioden Mange kommuner velger å opprettholde små grendeskoler. Disse har ofte få elever. Den gjennomsnittsberegningen som er gjort i tabellen fanger ikke opp lokale forhold av denne typen. Tallene gir derfor et unyansert bilde av hvordan kommunen satser ressurser i skolen.

35 Side 35 Figur 2.3.4: Årsverk pr. klasse (I 11).. Landet Buskerud Hemsedal Flå Nore og Uvdal Sigdal Krødsherad Hurum Ringerike Flesberg Modum Drammen Ål Røyken Lier Hol Kongsberg Nedre Eiker Øvre Eiker Gol Hole Rollag Nes 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 Tabellen viser antall årsverk pr. klasse i Antall årsverk pr. klasse var noe høyere i Buskerud enn landsgjennomsnittet. Antall årsverk pr. klasse varierer fra 1,4 i Hemsedal til 2,3 i Nes.