NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII SEPTEMBER 1967 HEFTE III OVERSIKT CENSUS OF FORESTRY 1 SEPTEMBER 1967 VOLUME III. Survey

Transkript

1

2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 270 SKOGBRUKSTELLING 1. SEPTEMBER 1967 HEFTE III OVERSIKT CENSUS OF FORESTRY 1 SEPTEMBER 1967 VOLUME III Survey STATISTISK SENTRALBYRA CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1971

3 REIDAR STAV JOHANSSEN TRYKKERI, KRISTIANSAND S.

4 Forord Detaljerte resultater fra Skogbrukstellingen 1967 er publisert tidligere i to tabellhefter. Dette heftet gir en oversikt over tellingen og tellingsresultatene. Til sammenlikning er tatt med en del resultater fra tidligere skogbrukstellinger og fra andre undersøkelser. Konsulent Ingolf Myklebust har ledet arbeidet med publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 28. april 1971 Petter Jakob Bjerve Norvald Ones

5 Preface Detailed results from the Census of forestry 1967 have been published previously in two volumes containing exclusively tables. This volume presents a survey of the census and the census results. By way of comparison some results from previous censuses of forestry and from other investigations have been added. The publication has been prepared under the supervision of Mr. Ingolf Myklebust. Central Bureau of Statistics, Oslo, 28 April 1971 Petter Jakob Bjerve Norvald Ones

6 Innhold Side 1. Innledning 9 2. Oversikt over skogstatistikken 10 a. Statistikk fra Statistisk Sentralbyrå 10 b. Statistikk fra andre institusjoner Planlegging og gjennomføring av tellingen Kvaliteten av resultatene Eiendommer Samlet areal 32 a. Produktivt skogareal 32 b. Annet utmarksareal under barskoggrensen 44 C. Utmarksareal over barskoggrensen 46 d. Skogareal i alt Foryngelsesareal Skogreisingsareal 52 a. Skogreist areal 53 b. Areal for framtidig skogreising Eiendommer med driftsplan Eiendommer med teigdeling Eiendommer med jordbruksareal Eiendommer tilknyttet treforbrukende industri Skogeiernes aldersforhold m.v Tilgang og avgang av produktivt skogareal Skogshusvær m.v Bil- og traktorveier Hester, maskiner og redskap 93 a. Hester 94 b. 2-hjulstraktorer og utstyr for 2-hjulstraktorer 95 C. 4-hjuls jordbrukstraktorer 97 d. 4-hjuls spesialtraktorer og beltetraktorer 98 e. Utstyr for 4-hjulstraktorer og beltetraktorer 99 f. Vinsjer og kabelkraner med egen motor 101 g. Motorsager Framdrevet skogsvirke 102 a. Framdrevet skogsvirke til salg og industriell produksjon 102 b. Hjemmeforbruket av skogsvirke 108 C. Framdrevet skogsvirke fra eiendommer med driftsplan 110 d. Framdrevet skogsvirke til salg og industriell produksjon etter driftens administrasjon 119 e. Framdrevet skogsvirke til salg og industriell produksjon fra eiendommer tilknyttet treforbrukende industri Terrengtransport av skogsvirke Utførte dagsverk 129 a. Utførte dagsverk i alt 129 b. Dagsverk utført av skogeierne og deres familiemedlemmer 132

7 Side C. Dagsverk i skog eid av enkeltpersoner 134 d. Dagsverk pr. m3 framdrevet skogsvirke 139 e. Sysselsatte lønnstakere i skogbruket Bruksretter og sambeite Feriehytter og hyttetomter Jakt og fiske 149 Sammendrag 154 Sammendrag på engelsk 15$ Vedlegg 1. Tidligere utkommet Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden 1. juli Utvalgte publikasjoner i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) 169 Standardtegn o 0,0 Tall kan ikke forekomme Oppgave mangler Null Mindre enn en halv av den brukte enhet

8 Contents Page 1. Introduction 9 2. Survey of the forestry statistics 10 a. Statistics from the Central Bureau of Statistics 10 b. Statistics from other institutions Planning and realization of the Census of forestry The quality of the results Properties Total area 32 a. Productive forest area 32 b. Other outfield area below the coniferous forest line 44 c. Outfield area above the coniferous forest line 46 d. Total forest area Regeneration area Afforestation area 52 a. Area used- for afforestation 53 b. Area for future afforestation Properties with management plan Properties with forest area distributed in plots Properties with agricultural area Properties connected with wood-consuming industry The forest owners by age etc Increase and decrease of productive forest area Cabins for forestry workers etc Roads for lorries and tractors Horses, machinery and equipment 93 a. Horses 94 b. 2-wheeled tractors and equipment for 2-wheeled tractors 95 C. 4-wheeled farm tractors 97 d. 4-wheeled special purpose tractors and tracklaying tractors 98 e. Equipment for 4-wheeled tractors and tracklaying tractors 99 f. Forest cableways 101 g. Chain saws Removals of roundwood 102 a. Removals of roundwood for sale and industrial production 102 b. Consumption of wood on farms 108 c. Removals of roundwood on properties with management plan 110 d. Removals of roundwood for sale and industrial production by administration of forestry 119 e. Removals of roundwood for sale and industrial production on properties connected with wood-consuming industry Transport of roundwood in forest Man-days worked 129 a. Total man-days wroked 129

9 Page b. Man-days performed by forest owners and their family members 132 C. Man-days on properties in individual ownership 134 d. Man-days per cu. metre removed roundwood 139 e. Employed wage earners in forestry Usufructs and pastures in co-operative ownership Holiday cabins and holiday cabin sites Fishing and hunting 149 Summary 154 English summary 158 Appendices 1. Previously issued Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 July Selected publications in the series Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) 169 Explanation of Symbols Category not applicable Data not available Nil 0,0 Less than half of unit employed

10 9 1. Innledning Den første offisielle statistikk over landets skogareal fikk en ved jordbrukstellingene i 1907 og Disse tellingene omfattet også eiendommer med bare skog. Skogarealet ble ved de to tellingene oppgitt til henholdsvis km2 og km2. Oppgavene over skogarealet ble karakterisert som lite pålitelige og offentliggjort bare som «approksimative». Noen oppgaver for skogbruket utenom skogarealet ble ikke innhentet. Før disse tellingene var det utført flere beregninger over skogarealet. Også tilvekst og avvirking var det gjort flere forsøk på å beregne. En oversikt over disse beregningene er gitt i publikasjonen Skogbrukstelling for Norge (NOS VIII 34). Der er det også gitt opplysninger om hvor beregningene er publisert første gang. En tar derfor bare med en kort oversikt over de viktigste av dem her. Den første beregningen av skogarealet ble utført av Norges geografiske oppmåling og trykt i O. J. Broch's statistiske årbok Beregningene bygde på kart og tilgjengelige topografiske opplysninger og viste et samlet skogareal på km2. Senere utførte bl.a. forstmester Scheen (1884) og professor Amund Helland (1893) liknende beregninger. Forstmester Scheen beregnet skogarealet til km2, mens professor Helland kom til et areal på km2. Det første anslag over avvirkingen ble utført av professor Schweigaard i Han anslo den årlige avvirkingen til 4,63 mill. m3. I 1874 anslo forstmester Mejdell den årlige avvirkingen til 10,74 mill. m3. For å få sikrere tall for avvirkingen, samlet skogkommisjonen av 1874 inn en del oppgaver over det innenlandske forbruket av trevirke. På grunnlag av disse oppgavene beregnet kommisjonen den årlige nettoavvirkingen i hele landet til 14,42 mill. m3. For landet sør for Tromso stift ble avvirkingen beregnet til 13,64 mill. m3, mens tilveksten i samme område ble beregnet til 10,04 mill. m3. Skogkommisjonens beregninger var beheftet med mange feil, og avvirkingskvantumet ble ansett for å være altfor høyt. I 1894 utførte professor Helland en ny beregning og kom til at den årlige avvirkingen i hele landet var 9,74 mill. m3. For landet sør for Tromso stift beregnet han avvirkingen til 9,12 mill. m3 og tilveksten til 8,68 mill. m3. Helland støttet seg bl.a. til flotingsoppgaver, men beregningen var vesentlig bygd på skjønn. I «Skogvaesenets Historie, 1. del Historikk» utgitt av skogdirektoren i 1909, blir Hellands tall ansett for å være langt riktigere enn skogkommisjonens. I 1916 beregnet professor Barth bruttoavvirkingen i hele landet til 12,52 mill. m3. Beregningen bygde på oppgaver over utførselen av tre- og treforedlingsprodukter og på skjønnsmessige anslag over det innenlandske forbruket. Tilveksten beregnet Barth til 9,70 mill. m3. Her støttet han seg til enkelte tilvekstoppgaver som på den tid forelå fra forskjellige kanter av landet.

11 10 I sitt budsjettforslag for foreslo Statistisk Sentralbyrå at det skulle gjennomføres en statistisk undersøkelse over landets skoger. Forslaget ble vedtatt av Stortinget, og høsten 1916 ble det nedsatt en komité til å utarbeide en plan for undersøkelsen. Komitéen la fram sin innstilling 2. november 1916, og planen ble vedtatt av Stortinget sommeren I planen var det foreslått en undersøkelse i to deler: 1. Taksasjonsarbeid som skulle gi tall for treforråd, tilvekst, foryngelsesforhold, skogens tilstand, skogarealet og dets fordeling på treslag og markslag m.v. 2. Innsamling av oppgaver over samlet årlig avvirking og samtidig med dette oppgaver over skogarealet. Til å utføre første del av arbeidet ble det opprettet en egen institusjon, Landsskogtakseringen, som begynte sitt arbeid i 1919 og ble ferdig med den første takseringen i Den andre delen ble overlatt Statistisk Sentralbyrå som med hjelp av fylkesskogselskapene, gjennomførte en fullstendig skogbrukstelling i årene Landsskogtakseringens resultater viste et skogareal på km 2 og en årlig tilvekst på 10,45 mill. m 3. Skogbrukstellingens resultater viste et skogareal på km2 og en årlig avvirking omregnet til et ((normalår», på 10,02 mill. m 3. For hele landet under ett var tilveksten noe større enn avvirkingen, men treforrådet var betydelig mindre enn det som var nødvendig for å utnytte produksjonsmulighetene. Senere er skogstatistikken etter hvert blitt utviklet videre. Landsskogtakseringen har tatt opp nye detaljer i sine undersøkelser, nye skogbrukstellinger er holdt i 1957 og 1967, og en har bl.a. fått årlig statistikk over avvirking, skogkultur og skogsveibygging. 2. Oversikt over skogstatistikken a. Statistikk fra Statistisk Sentralbyrå Skogbrukstellinger. Statistisk Sentralbyrå har gjennomført i alt 3 skogbrukstellinger. Oppgavene til den første tellingen ble samlet inn i årene Tellingen var fullstendig, dvs. det skulle samles inn oppgaver for all skog og skogbevokst mark i hele landet. De viktigste resultater fra tellingen var kommunevise tall for eiendommer fordelt etter størrelse og eierforhold, og skogareal og årlig avvirking fordelt etter eierforhold. Resultatene fra tellingen er publisert i Skogbrukstelling for Norge (NOS VIII 34). Da denne publikasjonen ble gitt ut i 1927, har det vært vanlig å kalle tellingen for Skogbrukstellingen Den andre tellingen ble gjennomført i Denne var begrenset til eiendommer med til sammen minst 25 dekar skog- og skogreisingsareal i en kommune. Det ble ved denne tellingen tatt med betydelig flere spørsmål enn ved den første tellingen. I tillegg til oppgaver over skog- og annet utmarksareal, ble det innhentet oppgaver over foryngelsesareal og skogreisingsareal, driftsmidler, utførte dagsverk, driftsplaner, avvirking, hvor mye av avvirkingskvantumet som var framdrevet med motorkjøretøyer, skogarealets oppdeling i teiger, bruksretter til trevirke og beite m.v. De fleste resultatene er publisert i Skogbrukstellingen i Norge 1. sep-

12 11 tember 1957, forste hefte tabeller (NOS XII 6) og annet hefte oversikt (NOS XII 21).Tall for teigdeling og forbruket av trevirke til husbehov er publisert i Skogstatistikk (NOS XII 124). I 1967 ble så den tredje tellingen gjennomført. Den var som tellingen i 1957, begrenset til eiendommer med til sammen minst 25 dekar skog- og skogreisingsareal i en kommune. Også på andre måter ble den lagt opp slik at resultatene i størst mulig utstrekning skulle bli sammenliknbare med forrige telling. Den utviklingen som hadde foregått i skogbruket førte til at det ble tatt med en god del nye spørsmål og at en del spørsmål ble omformet. Noen av spørsmålene fra forrige telling ble sløyfet, men tellingen fikk likevel et betydelig større omfang enn den forrige. Resultatene er publisert i to tabellhefter, Skogbrukstelling 1. september 1967, hefte I eiendommer, areal, eierforhold m.v. (NOS XII 255) og hefte II driftsutstyr, framdrevet skogsvirke, dagsverk m.v. (NOS XII 260). Skogavvirking. Den første statistikken over avvirkingen fikk en ved Skogbrukstellingen Statistikken omfattet både avvirkingen til salg og til hjemmeforbruk. Årlig statistikk over avvirking til salg og industriell produksjon er utarbeidd siden Oppgavene til statistikken gis av kommuneskogrådene (privatog kommuneskoger), av skogforvalterne (statens og Opplysningsvesenets Fonds skoger) og av allmenningsstyrene (bygdeallmenninger). Oppgavene for privatog kommuneskoger bygger vesentlig på oppgaver innhentet i samband med innbetalingen av skogavgiften. Til og med driftsåret ble detaljerte resultater publisert i NOS Skogavvirking. For driftsårene 1961/ /65 ble de publisert i NOS Skogstatistikk. Siden er de publisert i NOS Skogavvirking til salg og industriell produksjon. Forbruket av trevirke på gårdene er undersøkt ved spesielle tellinger i 1937 (driftsåret ), i 1953 (driftsåret ) og i 1967 (driftsåret ). Dessuten ble forbruket i driftsåret beregnet på grunnlag av oppgavene fra Skogbrukstellingen Resultatene fra de to første undersøkelsene er publisert i Forbruket av trevirke på gårdene (NOS IX 169) og (NOS XI 210). Resultatene fra 1957 og 1967 er publisert i NOS Skogstatistikk. Tømmerfløting. Statistikken over fløtingen i elver og vassdrag går tilbake til Statistikken bygger på oppgaver gitt av flotingsforeningene. Den viser bl.a. kvantum innmeldt til fløting, antall arbeidere og funksjonærer, antall arbeidstimer, utbetalt lønn og andre utgifter. Resultatene er de senere år publisert i NOS Skogstatistikk. Bygging av skogsveier. Årlig statistikk over bygging av skogsveier for motorkjøretøyer er utarbeidd siden Statistikken viser bl.a. antall veianlegg, hvor mange kilometer vei som er bygd, utgifter i alt og utgifter pr. meter vei. Veiene er delt i to grupper, (i) sommerbilveier og (ii) vinterbilveier og traktorveier. Resultatene publiseres i NOS Skogstatistikk. Skoggrofting. Statistikk over grøftelengde og tørrlagt areal ved nygrating foreligger fra Fra omfatter den også graterensk. For nygrøfting gir statistikken nå bl.a. grøftelengde, tørrlagt areal fordelt på torvmarkstyper, utgifter i alt og hvor mye av utgiftene som er dekket av statstilskott.

13 12 Groftestatistikken publiseres i NOS Skogstatistikk (nygrøfting) og Årsmelding fra skogdirektøren (grofterensk). Sysselsatte lønnstakere m.v. i skogbruket. Statistikk over sysselsatte lønnstakere, arbeidssøkende og ledige plasser i skogbruket utarbeides sammen med statistikken over sysselsettingen i de andre næringene. Fra 1967 publiseres resultatene i NOS Arbeidsmarkedstatistikk. Lønninger i skogbruket. I perioden 1915/ /68 ble det samlet inn årlige oppgaver over lønningene i jordbruk og skogbruk. Statistikken bygde på oppgaver gitt av inntil 4 gårdbrukere i hver kommune og gjaldt den lønn som vanlig ble betalt i kommunen. Resultatene ble de senere år publisert i NOS Jordbruksstatistikk. I 1968 ble statistikken lagt om. Den nye statistikken omfatter bare lonningene i jordbruket, men Byrået arbejder med planer for en egen lønnsstatistikk for skogbruket. Skog- og utmarksbranner. Fullstendig statistikk over skogbranner er utarbeidd siden Statistikken gir bl.a. opplysninger om antall branner, brent areal, brannårsak, brannskade og utgifter til slokking og vakthold. Resultatene er de senere år publisert i NOS Skogstatistikk. jaktstatistikk. Statistikk over felt storvilt er utarbeidd siden 1889, mens statistikk over utbetalte rovviltpremier foreligger fra Statistikken over storviltjakten viser bl.a. antall dyr som er tillatt felt og antall felte dyr av elg, hjort, villrein og rådyr. Rovviltstatistikken viser bl.a. antall fellingspremier for de enkelte arter av rov- og skadedyr og utbetalte premiebeløp. For småviltjakten er det hittil ikke utarbeidd noen statistikk. Resultatene fra jaktstatistikken er siden 1964 publisert i NOS Jaktstatistikk. b. Statistikk fra andre institusjoner Landsskogtakseringen begynte sitt arbeid i 1919 og var ferdig med den forste takseringen i I 1937 ble arbeidet tatt opp igjen og har siden fortsatt uavbrutt. Den første takseringen omfattet hele landet. Senere har arbeidet særlig vært konsentrert om skogfylkene, dvs. Østlandet, Telemark, Agder, Trøndelag og søndre del av Nordland (Helgeland). Resultatene fra Landsskogtakseringens takster gir bl.a. tall for skogareal, treforråd og tilvekst, fordelt på boniteter, hogstklasse og treslag. Resultatene ble fram til 1965 publisert i fylkesvise beretninger. I 1933 ble det og gitt en samlet oversikt for hele landet. Etter å ha prøvd et nytt system i 1964, ble takstene fra og med 1966 lagt om, slik at hele takstområdet (skogfylkene) blir taksert hvert år med en lav takstprosent. Detaljerte resultater fra takstene i 1964, 1966 og 1967 er publisert for grupper av fylker i en beretning utgitt i Målt skogsvirke. Omkring 80 prosent av avvirkingen til salg og industriell produksjon (utenom ved til brensel) er de senere år målt av tømmermålingen. Tømmermålingsforeningenes årsberetninger inneholder bl.a. opplysninger om innmålt kvantum og stokketall fordelt på sortimenter og kjopergrupper. Enkelte tømmermålingsforeninger gir også opplysninger om virkets barkingsgrad og leveringssted.

14 13 Skogkultur. Oppgaver over antall utsatte planter og kilo sådd fro foreligger tilbake til En mer fullstendig skogkulturstatistikk er utarbeidd siden Statistikken omfatter nå bl.a. foryngelsesareal fordelt på natur- og kulturforyngelse, rydding av foryngelsesflater og andre skogkulturarbeider. Statistikken utarbeides av Skogdirektoratet og publiseres i Årsmelding fra skogdirektøren. I tillegg til det som er nevnt foran, er det også en del andre institusjoner og organisasjoner som utarbeider statistikk av mer spesiell karakter fra skogbruket. 3. Planlegging og gjennomføring av tellingen I samband med utarbeidingen av Byråets arbeidsprogram for 5-årsperioden , ble det vedtatt at en skulle ta sikte på å gjennomføre en ny skogbrukstelling i Det ville da were ti år siden forrige telling, og skogbrukstellingene ville komme på linje med de andre periodiske tellingene i Byrået, f.eks. jordbrukstellingene, bedriftstellingene og folketellingene. Arbeidet med planleggingen av tellingen tok til i For å få en oversikt over statistikkbrukernes ønsker, sendte en i januar 1966 tellingsmaterialet fra tellingen til en rekke institusjoner og organisasjoner med anmodning om å komme med ønsker og forslag til 1967-tellingen. De innkomne svar dannet i stor grad grunnlaget for utkastet til tellingsskjema. Hosten 1966 ble det oppnevnt et rådgivende utvalg som skulle bistå Byrået i det videre arbeidet med utformingen av tellingsskjemaet og tellingsreglene. Foruten representanter fra Statistisk Sentralbyrå, bestod utvalget av representanter fra Skogdirektoratet, Skogbruksavdelingen ved Norges Landbrukshøgskole, Norges Skogeierforbund og Skogbruksforeningen av Byråets utkast til skjema og tellingsregler ble gjennomgått i utvalget vinteren 1967, og en arbeidde seg fram til den endelige utformingen. I samband med behandlingen av Byråets budsjett for 1967, vedtok Stortinget den 29. november 1966 at tellingen skulle holdes. Hjemmel for innkreving av oppgavene ble gitt ved kongelig resolusjon av 13. januar Tellingen ble satt i verk i samsvar med lov av 25. april 1907 om tilveiebringelse av oppgaver til den offisielle statistikk. Den skulle administreres av Statistisk Sentralbyrå med bistand av kommunene. I den enkelte kommune skulle tellingen ledes av skogrådet eller av ordføreren hvis kommunen ikke hadde skogråd. Den første melding til kommunene om tellingen ble sendt ordførerne, kommunekassererne og skogrådene ved rundskriv av 31. mai Ved rundskriv av 1. august 1967 fikk tellingsstyrene (skogrådet eller ordføreren) nærmere orientering om hvordan tellingsarbeidet skulle organiseres, tellingsgodtgjørelsen til kommunene m.v. Omtrent samtidig fikk de tilsendt tellingsmaterialet. Rundskrivet av 1. august 1967, tellingsskjemaene og regler for utfyllingen er tatt med som vedlegg til hefte I av tellingspublikasjonene, og en viser til dette. I det etterfølgende er tatt med hovedtrekkene i tellingsreglene. Det ble rådd til at hver kommune ble delt opp i greit avgrensede tellingskretser med en teller i hver krets. Som tellere burde tellingsstyrene søke å få skogbrukskyndige personer som var kjent i tellingskretsen. Tellerne skulle fylle ut skjemaet på grunnlag av de oppgaver som skogeierne gav. Det var ikke forut-

15 14 setningen at de skulle foreta noen befaring av eiendommene for å vurdere om oppgavene var riktige. Tellingsstyret skulle samle inn de utfylte skjemaene og kontrollere at de var riktig utfylt, at det ikke var uteglemt eiendommer eller deler av eiendommer og at det ikke var gitt mer enn en oppgave fra hver eiendom. Så snart tellingsarbeidet i kommunen var avsluttet, skulle tellingsstyret sende skjemaene til Statistisk Sentralbyrå. Det skulle fylles ut et skjema for hver eier som hadde et skogareal og/eller areal skikket for og tenkt brukt til skogreising på til sammen minst 25 dekar innen kommunen. Som skogareal ble i denne sammenheng regnet produktiv skog under barskoggrensen og skog over barskoggrensen. Hadde en eier skog- og/eller skogreisingsareal på minst 25 dekar i flere kommuner, skulle det fylles ut ett skjema for hver kommune. Hvis eiendommens produktive skogareal var oppdelt i atskilte deler, skulle det i tillegg til det ordinære tellingsskjemaet (hovedskjemaet) fylles ut en teigliste. Tellingsdatoen var fastsatt til 1. september Der ikke annet var nevnt, skulle oppgavene gjelde denne datoen, selv om tellingen ble utført på et senere tidspunkt. Etter avtale med Skogdirektoratet ble det også foretatt en telling av maskiner og redskap som var brukt til terrengtransport av skogsvirke siste driftsår, men som var eid av andre enn skogeiere og derfor ikke kom med i den ordinære tellingen. Denne ekstratellingen skulle bare foregå i kommuner med skogråd, og det var forutsetningen at herredsskogmestrene skulle fylle ut skjemaet, eventuelt i samarbeid med skogrådet. På et møte i Skogdirektoratet høsten 1966 tok Byrået opp med fylkesskogsjefene og ledelsen i Skogdirektoratet spørsmålet om å organisere en opplæring av tellingslederne og tellerne før tellingsarbeidet tok til. Det ble senere lagt opp en plan for instruksjonsvirksomheten. I samsvar med denne, ble instruksjonen organisert i tre trinn: (i) En representant fra hvert fylkesskogkontor deltok i et møte i Byrået. Dette møtet ble holdt i begynnelsen av august 1967 og varte i to dager. (ii) Skogoppsynets tjenestemenn og andre som skulle lede tellingsarbeidet i kommunene, ble samlet til fylkesmøter. Møtene ble organisert av fylkesskogkontorene og ledet av dem som hadde deltatt på møtet i Oslo. (iii) Deltakerne på fylkesmøtene instruerte tellerne, som regel i samband med utleveringen av tellingsmaterialet. Utgiftene i samband med instruksjonsvirksomheten ble dels dekket av Skogdirektoratet, dels av rentemidler fra skogavgiften og dels av Byrået. For å gjøre skogeierne kjent med at tellingen skulle holdes, ble det i tiden omkring tellingsdatoen gitt orienteringer i presse og kringkasting. Fristen for innsending av tellingsoppgavene til Byrået var satt til 1. november 1967, men tellingsstyrene kunne søke om utsettelse hvis forholdene gjorde det nødvendig. Dette ble gjort i stor utstrekning, og kortere eller lengre utsettelse ble innvilget for en stor del av kommunene. Oppgavene fra den første kommunen kom inn den 20. oktober Innen 1. november var det kommet inn oppgaver fra bare 23 kommuner, og ved årets utgang gjenstod det fremdeles 110 kommuner. De siste oppgavene kom ikke inn fen i slutten av 1968.

16 15 Bearbeidingen av oppgavene tok til straks de forste skjemaene kom inn. Det første ledd i bearbeidingen var en manuell og faglig revisjon av de innkomne oppgaver. Etter revisjonen ble dataene overført til hullkort og videre til magnetband. Det ble deretter foretatt maskinelle kontroller hvor en fikk påvist feil som ikke var oppdaget ved den manuelle revisjonen og feil som var oppstått ved dataoverføringen. Etter oppretting av dataer med feil, ble det kjørt ut tabeller med foreløpige resultater. Disse ble gjennomgått og sammenliknet med forrige telling og med andre tilgjengelige opplysninger. Resultatene ble også sendt fylkesskogkontorene og tellingsstyrene til uttalelse. Tall som virket urimelige, ble gransket og eventuelle feil rettet før en kjørte ut tabeller med endelige resultater. Revisjonsarbeidet ble til å begynne med konsentrert om oppgavene fra «skogfylkene», dvs. Østlandsfylkene til og med Aust-Agder og Trøndelagsfylkene. Straks disse fylkene var ferdige, ble foreløpige resultater offentliggjort i Statistisk ukehefte. De forste resultatene ble publisert den 30. januar 1969 og omfattet eiendommer og areal. Senere ble det publisert resultater for de samme fylkene den 6. februar (utført arbeid i skogbruket), den 13. februar (framdrevet skogsvirke), den 20. februar (skogareal utlagt til foryngelse), den 27. februar (skogsveier for motorkjøretøyer), den 6. mars (skogeiendommer etter overtakingsår, eiernes alder m.v.), den 13. mars (feriehytter og hyttetomter), den 20. mars (eiendommer med jakt og ferskvannsfiske), den 4. april (transportutstyr i skogbruket), den 17. april (eiendommer med jordbruksareal og eiendommer tilknyttet treforbrukende industri) og den 8. mai (terrengtransport av skogsvirke). Endelige resultater for alle fylker ble publisert i Statistisk ukehefte den 10. juli 1969 (eiendommer, areal m.v.), den 16. oktober (driftsmidler, avvirking, utførte dagsverk m.v.) og den 30. oktober (eiendommer med teigdeling). Første heftet av de trykte publikasjonene med tall for eiendommer, areal, eierforhold m.v. ble sendt ut i mars Annet hefte med tall for driftsmidler, avvirking, utforte dagsverk m.v. ble sendt ut i juli De samlede utgifter over Byråets budsjett til Skogbrukstellingen 1967 er om lag 1,9 mill. kroner. I tillegg kommer maskinutgifter ved dataoverføringen og den maskinelle databehandlingen som det ikke er ført særskilt regnskap for. 4. Kvaliteten av resultatene Resultatene fra skogbrukstellingen er en oppsummering av oppgavene på de enkelte tellingsskjemaene. Disse oppgavene er ikke innsamlet ved direkte malinger og tellinger, men bygger på opplysninger skogeierne har gitt tellerne, som regel ved personlige besøk. Kvaliteten av resultatene er derfor avhengig av hvor pålitelige opplysninger skogeierne har gitt og hvor nøyaktig og samvittighetsfullt tellingskjemaene er utfylte. Oppgavegiverne mangler ofte eksakte tall og må gi oppgavene etter skjønn. Nøyaktigheten vil da bero på deres innsikt og vurderingsevne. Når oppgavegivernes skjønn er upåvirket av spesielle forhold, vil tallene de gir opp normalt fordele seg omtrent likt på begge sider av den riktige verdien, og resultatene vil for større områder bli tilnærmet riktige. Hvis derimot et større antall oppgavegivere av en eller annen årsak gir opp for høye eller for lave tall (det siste er det vanligste), eller unnlater å besvare spørsmålene, kan en få betydelige skjevheter i resultatene.

17 16 Det kan være mange årsaker til tendenser i oppgavene. Oppgavegiveren kan. huske feil, særlig når oppgavene omfatter en lengre periode. Ved mengdeoppgayer som gjelder flere år, f.eks. areal brukt til skogreising i siste 10-årsperiode, synes det å være en tendens til å gi opp for lave tall. Hvis oppgavegiveren ikke kan gi opp noenlunde nøyaktige tall, hender det at spørsmålene ikke blir besvart. Det samme er tilfelle med små tall og når oppgavegiveren mener oppgavene ikke har noen betydning. Misforståelser kan og føre til betydelige feil. Spørsmål og definisjoner blir ikke forstått på samme måte av alle, samtidig som enkelte benevnelser til dels kan ha forskjellig betydning i de forskjellige landsdeler. I enkelte tilfelle har ikke tellingsreglene blitt studert grundig nok. Ved å bruke skogbrukskyndige tellere og å gi disse en viss opplæring på forhånd, har en utvilsomt fått betydelig bedre og mer entydige oppgaver enn om skogeierne selv skulle fylle ut skjemaene. Ved revisjonen av tellingsoppgavene i Byrået har en og søkt å rette misforståelser og åpenbare feil, om nødvendig ved å innhente tilleggsopplysninger. Det er likevel rimelig å tro at det i mange av oppgavene forekommer betydelige feil som en ikke har oppdaget. Generelt kan en likevel si at de fleste resultater som omfatter hele landet er noenlunde riktige og at fylkestall oftest er så riktige at de kan brukes til de fleste formal. Kommunetall kan derimot ofte være beheftet med betydelige feil. For å få en oversikt over hvor pålitelige resultatene er, har en i de etterfølgende kapitler sammenliknet en del av dem med andre tilgjengelige tall. Men da de tallene en har sammenliknet med og kan være beheftet med feil, er det ikke uten videre gitt at skogbrukstellingens resultater er upålitelige når tallene ikke stemmer overens. 5. Eiendommer Ved skogbrukstellingene har tellingsenheten vært den enkelte eiers samlede areal i kommunen, uansett om dette bestod av ett eller flere særskilte skyldsatte deler (bruk). Denne enheten er kalt eiendom. For eiere med skogareal i flere kommuner, er arealene i hver kommune regnet som særskilte eiendommer. Eiendommer eid i fellesskap av flere (sameier, interessentskaper, felleseie mellom familiemedlemmer o.l.) er regnet som særskilte eiendommer, selv om eierne enkeltvis hadde annen skog i kommunen. Definisjonen av tellingsenheten har vært den samme ved alle skogbrukstellingene, men tellingsresultatene fra de tre tellingene er ikke alltid sammenliknbare av andre årsaker. Størst forskjell er det mellom 1927-tellingen og de to senere tellingene tellingen omfattet alle eiendommer med skogareal. Tellingene i 1957 og 1967 var begrenset til eiendommer med til sammen minst 25 dekar produktivt skogareal, skogareal over barskoggrensen og skogreisingsareal. Eiendommer med under 25 dekar produktivt skogareal kom bare med hvis de hadde så stort skogareal over barskoggrensen og/eller skogreisingsareal at dette sammen med det produktive skogarealet utgjorde minst 25 dekar. I 1957 og 1967 er det med noen eiendommer som bare har skogreisingsareal, men tallet er forholdsvis lite. Ved 1927-tellingen ble skogen over barskoggrensen regnet med i det produktive skogarealet. Det ble ikke gitt noen regler for hva som skulle regnes som produktiv skog, og det er trolig at det i det produktive skogarealet og er tatt med en del arealer under barskoggrensen som ved de senere tellingene er regnet som upro-

18 17 duktive. Ved tellingene i 1957 og 1967 er skogen over barskoggrensen skilt ut som eget markslag. Som produktivt skogareal er bare regnet skogmark med en produksjonsevne som minst tilsvarer bonitet 5 etter Landsskogtakseringens bonitetstabell. Da grupperingen av eiendommene etter størrelsen av skogarealet foretas på grunnlag av produktivt skogareal, har nedgangen i produktivt skogareal ført til at eiendommene ved tellingene i 1957 og 1967 er forskjøvet nedover i størrelsesklassene i forhold til 1927-tellingen. I perioden mellom tellingen i 1957 og tellingen i 1967 er det foretatt store endringer i kommuneinndelingen. Tallet på kommuner som en har fått oppgaver til skogbrukstellingene fra, er av den grunn gått ned fra 682 i 1957 til 438 i Ved 1927-tellingen var tallet på kommuner med oppgave omtrent det samme som ved 1957-tellingen. Nedgangen i tallet på kommuner fra 1957 til 1967 har ført til at en del eiendommer med samme e'er som ved forrige telling lå i hver sin kommune, ved tellingen i 1967 ble liggende i samme kommune og ble regnet som en eiendom. Noen merkbar virkning på eiendommer i alt har ikke dette, men det har ført til en viss nedgang i tallet på eiendommer i enkelte av eiergruppene. Tabell 1. Eiendommer ved skogbrukstellingene i 1927, 1957 og 1967 etter fylke Properties according to censuses of forestry 1927, 1957 and 1967 by county Fylke County Derav 25 I alt dekar og mer I alt Total Of which 25 Total decares and more Derav over 25 dekar I alt Of which more Total than 25 decares Derav 25 dekar og mer Of which 25 decares and more I alt 1967 i prosent av i alt 1957 Total 1967 as per cent of total 1957 [eie landet 'he whole country f stfold Lkershus og Oslo Iedmark >ppland 1uskerud restfold 'elemark Lust-Agder 'est-agder Logaland Iordaland og Bergen..,ogn og Fjordane /fore og Romsdal eir-trøndelag ;ord-trøndelag ;ordland '. roms innmark Pst. P.c

19 18 Tabel! 2. Eiendommer etter størrelsen av skogarea Nr. År Fylke Year County alt Total Under 25 dekar produktivt skogareal Under 25 decares productive forest area dekar I dekar dekai ' Østfold 02 Akershus og Oslo 04 Hedmark 05 Oppland 06 Busk.erud 07 Vestfold 08 Telemark 09 Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland og Bergen 14 Sogn og Fjordane 15 Møre og Romsdal 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag 18 Nordland 19 Troms 20 Finnmark Prosent ,0 14,5 25,9 22,6 15,3 100,0 7,7 37,6 23,8 15,1 100,0 5,6 33,8 26,1 16, Østfold 02 Akershus og Oslo 04 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud 07 Vestfold 08 Telemark 09 Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland og Bergen 14 Sogn og Fjordane 15 Møre og Romsdal 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag 18 Nordland 19 Troms 20 Finnmark 100,0 0,2 38,3 28,2 16,4 100,0 0,2 34,7 29,2 18,5 100,0 2,3 32,4 24,0 16,0 100,0 1,6 36,6 27,5 15,2 100,0 1,0 27,1 25,8 18,2 100,0 0,5 44,1 32,7 13,1 100,0 1,5 26,3 23,0 18,8 100,0 0,3 26,0 21,8 17,4 100,0 3,9 27,9 27,9 21,1 100,0 13,9 46,9 21,9 9,5 100,0 18,3 36,2 24,8 13,2 100,0 12,3 33,9 25,5 15,5 100,0 14,7 36,1 23,6 13,6 100,0 3,2 27,7 27,1 19,3 100,0 0,9 28,4 24,0 19,7 100,0 4,6 36,2 27,7 16,2 100,0 4,1 36,6 30,3 15,2 100,0 26,3 57,5 12,6 2,4 N o t e: Til og med 25 dekar, 25,1-100 dekar, 100,1-250 dekar osv.

20 19 Properties by size of forest area dekar dekar dekar dekar dekar dekar dekar og mer and more No.,,,,, Percentages 11,3 6,0 3,1 0,7 0,3 0,3 8,9 4,1 1,9 0,5 0,2 0,1 0,1 10,4 4,9 2,2 0,5 0,2 0,1 0,1 10,0 4,6 1,6 0,4 0,2 0, ,1 4,3 1,7 0,6 0,4 0,3 0, ,0 6,5 4,6 1,8 0,8 0,4 0, ,2 5,0 2,6 0,8 0,3 0,1 0, ,0 7,9 4,2 1,2 0,4 0,1 0,1 06 6,4 2,4 0,6 0,0 0,1 0,1 0, ,5 9,5 4,1 0,8 0,3 0,1 0, ,9 12,0 6,7 0,8 0,1 0, ,4 4,3 0,5 0, ,0 2,3 0,5 0, ,7 1,4 0,4 0,0 0,0 12 8,7 3,3 0,7 0,1 0,0 0,0 14 8,2 2,9 0,8 0,1 0, ,6 6,4 2,0 0,4 0,2 0,1 0, ,5 7,2 4,4 0,9 0,4 0,4 0,2 17 9,5 3,9 1,6 0,2 0,1 0,0 0,0 18 8,9 3,4 1,3 0,1 0,1 0,0 0,0 19 0,2 0,2-0,8 20 Vote : 1 Up to and included 25 decares, decares, decares etc.

21 20 I perioden mellom tellingene i 1957 og 1967 er det foretatt følgende endringer av fylkesgrensene: (i) En del av tidligere Kvikne kommune i Hedmark er overført til Rennebu kommune i Sør-Trøndelag. (ii) Øvre Jondal i tidligere Gransherad kommune i Telemark-er overført til Kongsberg kommune i Buskerud. (Hi) Skoger kommune i Vestfold er overført til Drammen kommune i Buskerud. (iv) Deler av Brunlanes og Hedrum kommuner i Vestfold er overført til Porsgrunn kommune i Telemark. (v) En del av Amli kommune i Aust-Agder er overfort til Nissedal kommune i Telemark. (vi) En del av tidligere Skjold kommune i Rogaland er overført til Sveio kommune i Hordaland. I de resultatene fra og 1957-tellingene som er tatt med i denne publikasjonen, er fylkestallene korrigerte for overforingen av Skoger fra Vestfold til. Buskerud. De andre grensereguleringene er det ikke korrigert for. Grensereguleringene betyr neppe så mye at fylkestallene fra 1967-tellingen ikke er sammenliknbare med tallene fra de to tidligere tellingene av den grunn. Ved grupperingen av eiendommene etter størrelsen av produktivt skogareal, brukte en i 1957 klassene inntil 25 dekar, 25,1-100 dekar, 100,1-250 dekar osv. For å få samsvar med den grupperingsmåten som det nå er vanlig å nytte i statistikken, har en i 1967 brukt klassene under 25 dekar, dekar, dekar osv. Denne grupperingen ble og brukt ved 1927-tellingen. Da det i oppgavene er en tendens til avrunding av arealtallene, har en ved tellingen i 1967 fått en noe større forskyvning av eiendommene oppover i størrelsesklassene enn endringen i klassegrensene skulle tilsi. Dette bør en være oppmerksom på når en sammenlikner resultater som er gruppert etter størrelsen av skogareal, fra de to tellingene. Tabell 1 viser tallet på eiendommer ved 1927-, og 1967-tellingene fordelt etter fylke. For bedre å kunne sammenlikne 1927-tellingen med de to andre tellingene, er det i tabellen og tatt med tall for eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal (i 1957 minst 25,1 dekar). Videre er tatt med eiendommer alt i 1967 i prosent av eiendommer i alt i I 1967 ble det gitt oppgaver fra eiendommer, mot i 1957 og i Av eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal var det i 1967, mot i 1957 (minst 25,1 dekar) og i Fra 1927-tellingen til 1967 har eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal økt med eller 24 prosent. Regnet fra 1923 som er om lag midt i tellingsperioden for 1927-tellingen, gir dette en årlig øking på 0,49 prosent. Med samme definisjon på produktivt skogareal ved 1927-tellingen som ved tellingene i 1957 og 1967, ville tallet på eiendommer med minst 25 dekar vært noe mindre. Den reelle økingen fra 1927-tellingen til 1967 er derfor noe større enn det tellingsresultatene viser. Tallene fra 1957 viser eiendommer med minst 25,1 dekar produktivt skogareal og er ikke helt sammenliknbare med tallene fra Tallene for eiendommer i alt fra de to tellingene er derimot sammenliknbare. I 1967 ble det gitt oppgaver for knapt eller 9 prosent flere eiendommer enn i Det var øking i alle fylker unntatt Vestfold, hvor det var en liten nedgang. Som nevnt foran, er ikke 1957-tallene korrigerte for grensereguleringen mellom Vestfold og Telemark. Nedgangen i Vestfold er derfor noe mindre enn tabellen viser. Økingen er ellers

22 21 noe mindre i fylkene på Østlandet, i Telemark-Agder og i Trøndelag enn i fylkene på Vestlandet og i Nord-Norge. økingen i tallet på eiendommer har sannsynligvis flere årsaker. Det er rimelig å tro at de viktigste er : (i) oppdeling av eiendommer, (ii) skogreising, (iii) omvurdering av arealer, (iv) endring i bruken av arealer og (v) fullstendigere telling. Av forskjellige grunner har det ikke vært mulig å skaffe tall for hvor mye av økingen som skyldes hver av disse årsakene. Undersøkelser som en har foretatt på tellingsmaterialet fra en del kommuner, tyder på at bare en forholdsvis mindre del av økingen i perioden 1957 til 1967 kan skyldes oppdeling av eiendommer. Heller ikke skogreisingen synes å ha gitt noen stor øking. En stor del av økingen må derfor skyldes omvurdering og endring i bruken av arealer og fullstendigere telling. Skogreisingen kan ha betydd en del ved omvurdering av arealer. Arealer bevokst med lauvskog eller furuskog med lav produksjon og som i 1957 ble regnet som uproduktive, kan senere ha blitt registrert som skogreisingsmark og i 1967 blitt regnet som produktiv skog. Det ser ut som om dette kan være årsaken til at mange nye eiendommer på Vestlandet og i Nord-Norge er kommet med i tellingen i Liknende undersøkelser på tellingsmaterialet fra 1927-tellingen har det ikke vært mulig å foreta. Tabell 2 viser fordelingen av eiendommer i 1967 etter størrelsen av produktivt skogareal og fylke. Tabell 3. Sammenliknbare tall for eiendommer i 1957 og 1967 etter størrelsen av skogareal. Hele landet Comparable data for properties in 1957 and 1967 by size of forest area. The whole country Produktivt skogareal Productive forest area Pst. P.c. Pst. P.c. Uten produktiv skog Without productive forest area Til og med 25,1- Up to and included 25 dekar. 100 dekar 100,1-250 «250,1-500 «500, «1 000, «2 000, «5 000, «10 000, «20 000, «Over More than dekar , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,1 71 0,1 80 0,1 I alt Total I , ,0

23 22 Tabell 4. Eiendommer etter eierforhold Nr. Ar Fylke Year County Innenbygdsboende Resident in the district Med jordbruk Uten jordbruk With farm Without farm Enkeltperson Individual ownership Utenbygdsboende Resident in other districts Med jordbruk Uten jordbruk With farm Without farm Interessentskap Joint company Aksjeselskap Joint-stock company Østfold 02 Akershus og Oslo 04 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud 07 Vestfold 08 Telemark 09 Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland og Bergen 14 Sogn og Fjordane 15 More og Romsdal 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag 18 Nordland 19 Troms 20 Finnmark

24 23 3roperties by ownership Sameie Co-operative ownership Husbruksskog, sams skog Point private ownership Institusjon, stiftelse o.l. Institution, foundation etc. Staten Central Government Opplysningsvesenets Fond The Editcational Fund Statsallmenning Common forest owned by Central Government Bygdeallmenning Common forest Kommune Local Government No

25 24 I gjennomsnitt for hele landet hadde vel 39 prosent av eiendommene under 100 dekar produktivt skogareal. Prosenten var høyest på Vestlandet og i Nord- Norge og lavest i Buskerud, Telemark og Aust-Agder. I tabellen er og tatt med tallene for hele landet fra og 1957-tellingene. Av grunner som er nevnt foran, er ikke tallene fra de tre tellingene direkte sammenliknbare. For å få sammenliknet fordelingen på størrelsesklasser i 1957 og 1967, har en foretatt en opptelling av eiendommene i 1967 hvor en har brukt samme klassegrenser som i Resultatet er stilt opp i tabell 3 sammen med 1957-tallene. Den prosentvise fordelingen på størrelsesklassene var om lag den samme ved de to tellingene. Klassen til og med 25 dekar har gått noe ned både absolutt og relativt, ellers er det små eller ingen endringer i prosentene. I tabell 4 er eiendommene i 1967 fordelt etter eierforhold og fylke. Til sammenlikning er tatt med tallene for hele landet i Tabell 5 viser den prosentvise fordelingen av eiendommene i 1957 og 1967 etter eierforhold og eiendommer i 1967 i prosent av eiendommer i 1957 for de enkelte eiergruppene. Tabell 5. Eiendommer 1957 og 1967 etter eierforhold. Hele landet. Prosent Properties 1957 and 1967 by ownership. The whole country. Percentages Eiendommer i 1967 prosent av Nr. Eiergruppe eiendommer i 1957 No. Owner group Properties 1967 as per cent of properties 1957 Enkeltperson Individual ownership a Innenbygdsboende med jordbruk Resident in the district, with farm 88,7 86,3 107 b Innenbygdsboende uten jordbruk Resident in the district, without farm 4,1 4,6 124 C Utenbygdsboende med jordbruk Resident in other districts, with farm 2,4 3,4 153 d Utenbygdsboende uten jordbruk Resident in other districts, without farm 2,1 2, Interessentskap Joint company 0,8 0, Aksjeselskap Joint-stock company 0,3 0, Sameie Co-operative ownership 0,3 0, Husbruksskog, sams skog Joint private ownership 0,0 0, Institusjon, stiftelse o. 1. Institution, foundation etc. 0,2 0, Staten Central Government 0,2 0, Opplysningsvesenets Fond The Educational Fund 0,3 0, Statsallmenning Common forest owned by Central Government 0,1 0, Bygdeallmenning Common forest 0,0 0, Kommune Local Government 0,5 0,4 75 I alt Total I 100,0 100,0

26 25 I 1967 var 86 prosent av ejendommene eid av innenbygdsboende enkeltpersoner med jordbruk, mens de andre eiergruppene hadde 14 prosent til sammen. De tilsvarende tall i 1957 var 89 prosent og 11 prosent. Den relative fordelingen på eiergruppene har ellers endret seg lite fra 1957 til Tallet på eiendommer har prosentvis økt betydelig mindre fra 1957 til 1967 i gruppen innenbygdsboende enkeltpersoner med jordbruk enn i gruppene innenbygdsboende uten jordbruk og utenbygdsboende med og uten jordbruk. Tallet på sameier har (At sterkt. Da det er lite trolig at det er opprettet særlig mange nye sameier i perioden, må årsaken til økingen være skogreising, omvurdering og endring i bruken av arealer og fullstendigere telling. Økingen i tallet på statsallmenninger skyldes vesentlig at en i 1967 fikk oppgitt de enkelte allmenninger som særskilte eiendommer, mens en i 1957 for en stor del fikk oppgitt alle statsallmenningene innen hver kommune som en eiendom. Nedgangen i tallet på eiendommer eid av staten, Opplysningsvesenets Fond og kommuner skyldes kommunesammenslåinger. I tabell 6 er ejendommene fordelt etter eierforhold og størrelse. I eiergruppene innenbygdsboende enkeltperson med og uten jordbruk, utenbygdsboende enkeltperson med jordbruk, sameie og institusjon, stiftelse o.l. er en større prosent av ejendommene små enn i de andre eiergruppene. Høyest prosent store eiendommer har gruppen bygdeallmenning. Tabell 7 viser ejendommene fordelt etter størrelsen av skogarealet og jordbruksarealet. Prosenten av eiendommer uten jordbruksareal øker stort sett med okende skogareal. Ellers har eiendommer med stort jordbruksareal gjennomgående og stort skogareal. For å få en oversikt over tallet på skogeiere, ble det på tellingsskjemaet spurt om vedkommende skogeier hadde eiendommer som kom med i tellingen i andre kommuner og om så var tilfelle, i hvilke kommuner eiendommene lå. På grunnlag av svarene har en slått sammen de eiendommene som hadde samme eier og utarbeidd en del resultattabeller hvor hver eiers samlede areal uansett kommunegrensene er regnet som en eiendom (virkelig eiendomsfordeling). Ved sammenslåingen har en regnet all skog eid av staten som administreres av Direktoratet for statens skoger, som en eiendom. All skog eid av Opplysningsvesenets Fond som administreres av Direktoratet for statens skoger, er og regnet som en eiendom. Ved sammenslåingen går tallet på eiendommer ned med Ved og 1957-tellingene ble det foretatt en liknende bearbeiding av oppgavene, men da bare for eiergruppene enkeltperson, interessentskap og aksjeselskap. Ved 1927-tellingen gav sammenslåingen en nedgang på eiendommer og i 1957 på 887 eiendommer. I 1967 er nedgangen for de samme eiergruppene eiendommer. Tabell 8 viser tallet på eiendommer etter sammenslåingen (virkelig eiendomsfordeling) fordelt etter eierforhold og størrelsen av produktivt skogareal. Det er nedgang i alle størrelsesklassene, men nedgangen er prosentvis størst for de store ejendommene. Bortsett fra gruppene staten og Opplysningsvesenets Fond, hvor de fleste eiendommene administreres av Direktoratet for statens skoger, er nedgangen prosentvis størst i gruppen aksjeselskap. I eiergruppene sameie, husbruksskog og statsallmenning er det ingen endringer. Utenom Direktoratet for statens skoger (statens og Opplysningsvesenets Fonds skoger) ble det ved tellingen i 1967 registrert skogeiere med skog i mer enn en kommune.

27 26 Tabell 6. Eiendommer etter eierforhold og størrelsen av skogareal. Hele landet Nr. Produktivt skogareal Alle eiergrupper All owner groups Innenbygdsboende Resident in the district Med jordbruk With farm Enkeltperson Individual ownership Uten jordbruk Without farm Utenbygdsboende Resident in other districts Med jordbruk With bruk Without Uten jord- farm farm Interessentskap Joint company Aksjeselskap Jointstock company 1 Under 100 dekar « « « « « « « « dekar og mer I alt... I Prosent Under 100 dekar 39,4 40,1 40,0 36,4 27,6 26,8 19, «26,1 26,7 24,3 25,9 22,8 18,7 16, «16,2 16,3 15,6 15,5 17,6 16,8 12, «10,3 10,2 10,0 11,2 14,7 14,3 12, «4,9 4,5 5,9 6,1 8,8 10,5 10, «2,2 1,8 3,0 3,1 5,6 7,9 7, «0,5 0,3 0,9 0,9 1,9 2,8 7, «0,2 0,1 0,3 0,5 0,5 1,4 4, «0,1 0,0 0,0 0,2 0,4 0,8 6, dekar og mer 0,1 0,0-0,2 0,1 3,1 I alt I 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0

28 Properties by ownership and size of forest area. The whole country 27 Sameie Cooperative ownership Husbruks- Institu- Staten skog, sams sjon, stif- Central skog telse o.l. Government Joint Institution, private foundation ownership etc. Opplys- Stats all- Bygdeallnings- menning menning vesenets Common Common Fond forest owned forest The Edu- by Central cational Government Fund Kommune Local Government Productive forest area No Under 100 dec e e e e e e e e dec. and more I Total Percentages 59,1 35,7 13,9 9,1 6,3 3,3 17,8 Under 100 dec. 1 16,1 7,1 23,7 11,5 11,6 0,8-16, e ,4 14,3 15,4 12,7 13,1499 2,4 4,9 12,4 e ,0 7,1 11,4 10,7 19,1999 2,4 6,6 14,2 e 4 14, ,1 7,6 9,1 22,219, ,9 14,2 e 5 2, ,5 3,5 12,3 16,2419, ,2 12,2 e 6 51, ,3 2,1 10,3 5,0923, ,5 5,4 e 7 0,1 28,6 0,2 7,5 3,1 16,7 8,2 3, e ,2 5,6 0,6 13,5 29,5999 2,3 e 9 0,1-0,2 6,4 6,3 22,9 1, dec. and more I Total

29 28 Tabell 7. Eiendommer etter størrelsen av skogareal og jordbruksareal. Hele landet Nr. Jordbruksareal Produktivt skogareal Alle størrelsesklasser All size groups Under 100 dekar produktiv skog Under 100 decares productive forest area dekar dekar dekar dekar Uten jordbruksareal Under 5 dekar 5-9 # # # # <( # « # # dekar og mer I alt Prosent Uten jordbruksareal Under 5 dekar 5-9 # # # # # (< # << # dekar og mer 9,4 8,3 0,7 1,2 1,9 3,5 10,3 16,0 19,2 24,4 17,9 18,8 18,7 15,8 7,4 5,1 10,5 5,7 3,7 1,1 0,3 0,1 0,0 0,0 7,7 0,5 1,4 9,2 19,2 19,0 20,2 8,0 11,1 3,5 0,2 0,0 9,0 10,5 14,4 0,2 0,2 0,2 0,8 0,6 0,4 5,7 4,0 2,8 15,1 12,8 11,1 17,9 16,5 14,3 22,1 21,9 19,0 9,3 10,3 10,2 14,2 15,6 18,0 5,3 6,9 8,7 0,4 0,6 0,8 0,0 0,1 0,1 I alt I 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0

30 Properties by size of forest area and agricultural area. The whole country dekar dekar dekar dekar dekar og mer and more Productive forest area No. Agricultural area Without agricultural area i Under 5 decares « « « « « « « « «11 / 000 decares and more I Total Percentages 21,5 39,1 45,6 52,3 42,5 0,2 0,1 0,4 0,3 0,9-2,3 2,3 1,9 2,0 1,3 8,9 3,9 3,8 2,6 3,8 12,1 5,7 4,9 3,9 2,5 16,6 11,7 6,5 2,6 3,8 8,2 6,2 6,9 3,3 2,5 17,6 15,2 13,3 11,1 8,7 10,9 11,5 11,0 12,4 16,2 1,2 3,1 4,2 6,5 8,7 0,2 0,3 1,5 3,3 10,0 Without agricultural area Under 5 decares 5-9 «10-19 «20-34 «35-49 «50-74 «75-99 « « « «1 000 decares and more ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 I Total

31 30 Tabell 8. Eiendommer etter eierforhold og størrelsen av skogareal. Hele landet. Virkelig eiendomsfordeling Nr. Produktivt skogareal I alt Total Enkeltperson Individual ownership Med jordbruk With farm Uten jordbruk Without farm Interessentskap Joint company Aksjeselskap Joint-stock company Sameie Co-operative ownership 1 Under 100 dekar # # # « <( # # # dekar og mer I alt I Tabell 9. Landareal etter markslag og fylke. Km 2 Nr. Fylke County Landareal i alt 1967 etter Norges geografiske oppmåling Total land area 1967 according to Geographical Survey of Norway Areal i alt Total land area Jordbruksareal Agricultural area Landareal til eiendommer med i Skogbrukstellingen 1967 I alt Total Produktivt skogareal Productive forest area Barskog Coniferous forest Lauvskog Broadleaved forest I alt Total I alt Total I Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

32 31 Properties by ownership and size of forest area. The whole country. Real distribution of properties Husbruksskog, sams skog Joint private ownership Institusjon, stiftelse o.l. Institution, foundation etc. Staten Central Government Opplysningsvesenets Fond The Educational Fund Statsallmenning Common forest owned by Central Government Bygdeallmenning Common forest Kommune Local Government Productive forest area No Under 100 dec e e e e e « e dec. and more Total Land area by type of land and county. Sq. kilometres r:,ond area belonging to properties included in Census of forestry 1967 knnet utmarksareal under barskoggrensen Dther outfield area below the coniferous forest line Trebevokst impediment Unproductive forest Trebevokst myr Wooded bogs Produktiv Snaumyr fastmark Bare bogs Bare productive land Annet areal Other land area Utmarksareal over barskoggrensen Outfield area above the coniferous forest line No. Annet areal Areal over I alt Skogareal i skogbeltet skoggrensen Total Forest area Other area Area above in forest belt the forest line

33 32 6. Samlet areal De arealoppgavene som er innhentet ved de tre skogbrukstellingene dekker ikke helt de samme begreper. Ved 1927-tellingen skulle det gis oppgave over produktivt og uproduktivt skogareal, fordelt på barskog og lauvskog. Som produktivt skogareal ble og regnet skog over barskoggrensen. I 1957 ble det innhentet oppgave over jordbruksareal, alt areal under barskoggrensen og lauvskog over barskoggrensen. Arealet under barskoggrensen var fordelt på produktivt skogareal, hagemark, annen fastmark og myr. I 1967 omfattet oppgavene jordbruksareal og alt utmarksareal under og over barskoggrensen. Utmarksarealet under barskoggrensen var fordelt på produktivt skogareal, trebevokst impediment, trebevokst myr, snaumyr, produktiv fastmark og annet areal. Arealet over barskoggrensen var fordelt på skogareal, annet areal i skogbeltet og areal over skoggrensen. Hagemark ble sløyfet ved tellingen i 1967 da en antok at mesteparten av hagemarken enten var ryddet til kulturbeite eller var grodd til med skog. Det produktive skogarealet ble både i 1957 og i 1967 delt på barskog og lauvskog. Arealet av elver og vann er ikke med ved noen av tellingene. Ved skogbrukstellingene får en bare registrert arealet til de eiendommer som er med i tellingene. Tellingene i 1957 og 1967 omfattet alle eiendommer med til sammen minst 25 dekar produktivt skogareal, skogareal over barskoggrensen og skogreisingsareal. Det produktive skogarealet og skogarealet over barskoggrensen til de eiendommene som etter reglene ikke skulle være med i tellingene, må antas å være så lite at det ikke betyr noe. En kan derfor regne med at arealet fra tellingene representerer totalarealet av disse markslag. Av de andre markslagene er det sannsynligvis betydelige arealer som tilhører eiendommer som ikke er med i tellingene. Arealtallene fra tellingene vil derfor ligge mer eller mindre under totalarealet. Størst avvik vil det være for annet areal under barskoggrensen (i 1957 annen fastmark) og areal over skoggrensen (ikke med i 1957). Tabell 9 viser landareal i alt i de enkelte fylker etter oppgaver fra Norges geografiske oppmåling i 1967 og arealet av de forskjellige markslag etter Skogbrukstellingen Skogbrukstellingen 1967 omfattet i alt km' eller 69 prosent av det totale landarealet. Den delen av det totale landarealet som var med i tellingen varierer fra 42 prosent i Rogaland og Hordaland og Bergen til 92 prosent i Akershus og Oslo. a. Produktivt skogareal Det produktive skogarealet ble ved tellingen i 1967 oppgitt til km'. Dette er 21 prosent av landareal i alt og 30 prosent av arealet til de ejendommene som var med i tellingen. Av arealet var km2 eller 81 prosent barskog og km2 eller 19 prosent lauvskog. Tabell 10 viser produktivt skogareal ved tellingene i 1957 og Ved tellingen i 1927 ble produktivt skogareal som nevnt foran, definert på en annen måte enn ved tellingene i 1957 og Resultatet fra 1927-tellingen er av den grunn ikke sammenliknbart med resultatene fra de to senere tellingene. Ved tellingen i 1967 fikk en oppgitt et produktivt skogareal som var vel km2 eller 9 prosent større enn ved tellingen i Det er større eller mindre oking i alle fylker unntatt i Finnmark, hvor det er en betydelig nedgang. Nedgangen i Finnmark skyldes at Direktoratet for statens skoger omkring 1960 foretok en

34 33 Tabell 10. Produktivt skogareal etter fylke. Skogbrukstellingene 1957 og 1967 Productive forest area by county. Censuses of forestry 1957 and 1967 Fylke County Skogbrukstellingen 1957 Census of forestry 1957 Skogbrukstellingen 1967 Census of forestry 1967 Skogbrukstellingen 1967 i prosent av Skogbrukstellingen 1957 Census of forestry 1967 as per cent of Census of forestry 1957 I alt Barskog Lauvskog Barskog Lauvskog Barskog Lauvskog Coniferous Broad- I alt Coniferous Broad- I alt Coniferous Broad- Total forest leaved Total forest leaved Total forest leaved forest forest forest Km 2 Sq. kilometres Prosent Percentages Fiele landet The whole country 3stfo1d kkershus og Oslo. --ledmark )ppland 3uskerud Vestfold Felemark kust-agder Test-Agder ogaland lordaland og Bergen 3ogn og Fjordane.. Vløre og Romsdal.. 3ør-Trøndelag \Tord-Trøndelag.. \Tordland Croms 7innmark registrering av statsskogene i fylket. Resultatet av registreringen viste et betydelig mindre produktivt skogareal enn det som var oppgitt ved skogbrukstellingen i Økingen i skogarealet er relativt størst i Vestlandsfylkene, men den er og betydelig i Sør-Trøndelag, Nordland og Troms. I gjennomsnitt for hele landet har barskogen og lauvskogen økt omtrent like mye relativt sett. I Østfold, Hedmark, Oppland, Vestfold, Telemark, Aust- Agder, Nord-Trøndelag og Finnmark har lauvskogarealet gått ned både absolutt og relativt. I Akershus og Oslo, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag har det økt relativt mer enn barskogarealet. I de andre fylkene har lauvskogarealet økt, men relativt er økingen mindre enn økingen i barskogarealet. For hele landet har det produktive skogarealet økt med samme prosent som tallet på eiendommer (jfr. tabell 1). I Hedmark har skogarealet økt noe mindre enn tallet på eiendommer, mens det i Hordaland og Bergen, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal har økt betydelig mer. I de andre fylkene, utenom Finnmark, har skogarealet økt med omtrent samme eller med en noe større prosent enn eiendommene.

35 34 Foruten fra de tre skogbrukstellingene, foreligger det statistikk over det produktive skogarealet fra jordbrukstellingene i 1907 og 1918 og fra Landsskogtakseringens takster. Faste regler for hva som skulle regnes som produktiv skog ble først utarbeidd i samband med Landsskogtakseringens revisjonstakster som begynte i Statistikk over produktivt skogareal fra før 1937 er av den grunn ikke sammenliknbar med senere statistikk. Landsskogtakseringens årlige revisjonstakster omfatter bare skogfylkene, dvs. Østlandet, Telemark, Agder, Trøndelag og søndre del av Nordland (Helgeland). Landsskogtakseringen har i 1970 publisert detaljerte resultater fra takseringene i 1964, 1966 og Resultatene er gitt for grupper av fylker og viser tilstanden slik den var i gjennomsnitt for de tre takstårene. Tabell 11 viser produktivt skogareal i #skogfylkene» etter Landsskogtakseringen og etter skogbrukstellingen i For hele takstområdet under ett stemmer Landsskogtakseringens og skogbrukstellingens resultater godt overens, men for de enkelte grupper av fylker er det til dels betydelig forskjell. På Østlandet og i Telemark Agder har skogbrukstellingen mindre areal enn Landsskogtakseringen, mens den i Trøndelag Helgeland har betydelig større areal enn Landsskogtakseringen. Det ser ut som om skogeierne på Østlandet og i Telemark Agder har stilt strengere krav til hva som skal regnes som produktiv skog enn Landsskogtakseringen, mens det i Trøndelag Helgeland er omvendt. Etter tellingsreglene skulle det være samsvar mellom tellingen og Landsskogtakseringen på dette punkt. Ifølge Landsskogtakseringens beretning om takseringen i , kan det ikke påvises noen reell øking i det produktive skogarealet mellom denne takseringen og foregående taksering ( ). Det produktive skogarealet i takstområdet er 7 prosent større ved tellingen i 1967 enn ved tellingen i Denne økingen må skyldes at skogeierne gjennomgående har ført opp et stone produktivt skog- Tabel! 11. Produktivt skogareal etter Landsskogtakseringen 1964, 1966 og 1967 og Skogbrukstellingen Grupper av fylker Productive forest area according to National Forest Survey of Norway 1964, 1966 and 1967 and the Census of forestry Groups of counties Fylke County Landsskogtakseringen National Forest Survey of Norway Skogbrukstellingen 1967 Census of forestry 1967 Skogbrukstellingen 1967 i prosent a N, L andsskogtakseringen Census of forestry 1967 as per cent of National Forest Survey Km' Sq. kilometres Prosent Percentages Østfold, Akershus og Oslo og Hedmark Oppland, Buskerud og Vestfold Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Sør-Trøndelag, Nord-Trondelag og Helgeland Hele takstområdet The whole appraised area I

36 35 areal i 1967 enn i 1957 og at flere eiendommer er kommet med i tellingen (fullstendigere telling). I de fire Vestlandsfylkene er det produktive skogarealet km 2 eller 32 prosent større i 1967 enn i For denne landsdelen har en lite statistikk over skogarealet fra de senere år utenom skogbrukstellingene. Landsskogtakseringen takserte de skogrikeste delene av Hordaland og Møre og Romsdal fylker i , men på grunn av reguleringer av kommunegrensene kan ikke takstresultatene sammenliknes med resultatene fra tellingen i I den takserte delen av Hordaland har Landsskogtakseringen beregnet det produktive skogarealet til 317 km 2. Skogbrukstellingen 1957 har for samme område 345 km 2. For hele fylket er det en øking fra tellingen i 1957 til tellingen i 1967 på 35 prosent. Takstområdet omfatter 24 prosent av skogarealet ved tellingen i I den takserte delen av Møre og Romsdal har Landsskogtakseringen beregnet det produktive skogarealet til km 2, mens Skogbrukstellingen 1957 har km 2. Landsskogtakseringens areal er 17 prosent større enn skogbrukstellingens. Økingen fra tellingen i 1957 til tellingen i 1967 er 32 prosent for hele fylket. Det takserte området omfattet 61 prosent av det produktive skogarealet ved 1957-tellingen. Takstområdene i de to fylkene representerer ikke gjennomsnittet av skogforholdene på Vestlandet. Det er derfor vanskelig å trekke noen slutninger om påliteligheten av skogbrukstellingens arealtall på grunnlag av takstresultatene. Det synes likevel som om en ved tellingen i 1967 har fått et betydelig større produktivt skogareal enn det en skulle vente etter resultatene fra takseringene. I perioden mellom tellingen i 1957 og tellingen i 1967 er 157 km 2 snaumark (myr og fastmark) brukt til skogreising i de fire Vestlandsfylkene, men samtidig er 64 km 2 produktivt skogareal brukt eller avstått til andre formål enn skogbruk, slik at nettotilgangen bare er 93 km2. I tillegg til dette kan skogarealet ha økt noe ved at areal som tidligere vesentlig ble brukt til beite etter hvert har grodd til med skog. Det vesentligste av forskjellen mellom takstresultatene og resultatene fra tellingen i 1967 og mellom tellingene i 1957 og 1967 må likevel skyldes forskjell i vurderingen av arealenes produksjonsevne. Betydelige arealer som ved tellingen i 1957 og ved takseringen i ble regnet som uproduktive, må ved tellingen i 1967 være regnet som produktiv skog. Søndre del av Nordland fylke (Helgeland) er med i takstområdet «skogfylkene». Nordre delen ble taksert av Landsskogtakseringen i Dette var etter at reguleringen av kommunegrensene i området var gjennomført, og takstresultatene er sammenliknbare med resultatene fra skogbrukstellingen i Det produktive skogarealet i takstområdet ble beregnet til km 2. Skogbrukstellingen i 1967 har for samme området om lag km 2. Helt nøyaktige tall fra skogbrukstellingen kan ikke gis da grensen for takstområdet ikke alltid følger kommunegrenser, men den mulige feilen på grunn av dette er ubetydelig. Som en ser, stemmer Landsskogtakseringens og skogbrukstellingens arealtall godt overens for dette området idet forskjellen er mindre enn en prosent. Deler av Troms fylke ble taksert av Landsskogtakseringen i , men på grunn av endringer i kommunegrensene er ikke resultatene sammenliknbare med resultatene fra tellingen i Grensene for takstområdet følger heller ikke alltid de gamle kommunegrensene. Landsskogtakseringen har beregnet det produktive skogarealet i takstområdet til km 2. For noenlunde samme området er arealet ved skogbrukstellingen i 1957 oppgitt til km 2. For hele fylket er arealet ved 1967-tellingen 17 prosent større enn ved 1957-tellingen. I Troms må skogeierne derfor ha tatt med i det produktive skogarealet betydelige arealer som Landsskogtakseringen har regnet som uproduktive.

37 36 Tabel! 12. Produktivt skogareal etter eierforholl Nr. flir Fylke Year County Produktivt skogareal i alt Total productive forest area Enkeltperson Individual ownership Innenbygdsboende Resident in the district Med Uten jordbruk jordbruk With farm Without farm Utenbygdsboende Resident in other districts Med Uten jordbruk jordbruk With farm Without farm Interessentskap joint company Aksjeselska; joint-stock company Km Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Prosent 1967 i prosent av as per cent of ,0 59,6 4,4 5,3 3,9 2,2 5, ,0 61,2 4,3 5,0 4,6 1,9 4, Østfold 100,0 70,7 3,3 8,6 4,3 1,6 02 Akershus og Oslo. 100,0 47,9 5,2 13,7 7,4 2,1 7,4 04 Hedmark 100,0 40,6 8,9 3,0 8,7 3,3 8,7 05 Oppland 100,0 61,1 4,0 2,8 5,1 3,1 1,7 06 Buskerud 100,0 62,0 6,2 6,9 8,5 4,3 4,4 07 Vestfold 100,0 62,8 1,8 23,1 3,0 1,6 3,4 08 Telemark 100,0 68,4 5,4 10,1 6,7 1,6 2,2 09 Aust-Agder 100,0 75,9 3,7 9,1 4,3 1,1 2,2 10 Vest-Agder 100,0 84,1 3,2 7,2 1,8 0,3 0,3 11 Rogaland 100,0 83,7 1,0 3,1 0,9 0,4 2,2 12 Hordaland og Bergen 100,0 88,2 1,3 2,6 0,6 0,3 0,9 14 Sogn og Fjordane ,0 90,6 0,7 1,8 0,5 0,2 0,4 15 Møre og Romsdal ,0 90,1 1,5 1,4 0,4 0,6 0,1 16 Sør-Trøndelag 100,0 70,1 2,2 1,9 1,0 1,6 1,8 17 Nord-Trondelag ,0 47,3 2,0 3,3 3,6 0,8 17,2 18 Nordland 100,0 68,9 3,4 2,8 1,5 0,7 1,5 19 Troms 100,0 82,3 2,2 2,0 0,6 0,7 0,1 20 Finnmark 100,0 1,5 0,2 0,0 0,0

38 37 'roductive forest area by ownership Sameie Co-operative ownership Husbruksskog, sams skog Joint private ownership Institusjon, stiftelse o.l. Institution, foundation etc. Staten Central Government Opplysningsvesenets Fond The Educational Fund Stats- Bygde- Kommune allmenning allmerming Local Common forest Common forest Government owned by Central Government No. Sq. kilometres ? Percentages ,3 0,1 0,5 8,0 1,1 3,1 3,0 3,1 0,6 0,1 0,5 6,4 1,0 3,4 3,0 3,1,9 0,6 0,6 0,8-3,5 01 0,0 0,4 0,6 1,2-5,4 8,7 02 0,6 0,5 0,6 3,6 1,4 6,6 6,4 7,0 04 0,5 0,3 0,2 1,4 1,1 2,7 14,4 1,6 05, (31,6 0,1 3,8 1,1 0,4 0,4 0,8 2,1 06 2,7 07 0,2 0,3 2,9 0,9-1,3 08 0,1 0,2 1,9 0,6 0,9 09 0,2 0,2 0,4 1,1 1,2 10 0,8-0,8 2,9 0,8-3,4 11 1,7 0,9 1,2 0,9 0,2 1,2 12 1,2 0,1 1,1 0,6 2,0 0,4 0,4 14 1,8 0,3 1,8 1, ,6 15 0,7 2,6 7,0 1,4 7,7 0,7 1,3 16 0,8 0,1 2,1 0,6 15,6 2,3 4,3 17 0,5 0,6 18,8 0,5-0,0 0,8 18 0,7 0,9 9,7 0,1 0, ,2 0,0-0,1 20

39 38 Tabell 13. Produktivt skogareal etter størrelsen av skogareal og fylk Under 100 dekar produk- Nr. Fylke I alt liv skog County Total Under 100 decares productive forest area dekar dekar dekar Km' I alt Total 01 Østfold 02 Akershus og Oslo 04 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud 07 Vestfold 08 Telemark 09 Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland og Bergen 14 Sogn og Fjordane 15 Møre og Romsdal 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag 18 Nordland 19 Troms 20 Finnmark I Hele landet The whole country 01 Østfold 02 Akershus og Oslo 04 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud 07 Vestfold 08 Telemark 09 Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland og Bergen 14 Sogn og Fjordane 15 Møre og Romsdal 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag 18 Nordland 19 Troms 20 Finnmark Prosent 100,0 3,8 8,5 11,6 14,6 100,0 5,3 11,5 14,7 17,5 100,0 3,3 7,9 11,1 11,9 100,0 1,7 3,5 5,2 7,2 100,0 3,8 8,3 10,2 13,6 100,0 2,3 6,1 9,6 14,6 100,0 8,2 17,5 15,7 15,1 100,0 2,0 5,4 9,6 16,0 100,0 2,2 5,3 9,3 16,1 100,0 5,2 14,9 24,7 32,1 100,0 14,1 20,1 19,1 19,2 100,0 11,7 22,7 26,1 21,7 100,0 7,6 16,1 21,6 22,8 100,0 9,1 16,6 21,1 24,5 100,0 3,2 9,1 14,1 19,5 100,0 1,7 4,1 7,6 10,3 100,0 5,3 11,9 15,3 17,5 100,0 6,5 15,6 17,3 19,9 100,0 0,9 0,6 0,2

40 Productive forest area by size of forest area and county dekar og mer No. dekar dekar dekar dekar dekar and more Sq. kilometres S., ,... I.,,l / Percentages 13,7 13,2 7,2 5,5 7,1 14,8 16,1 12,4 7,0 10,1 8,7 7,3 8,3 13,1 11,8 13,4 14,9 10,2 16,4 19,0 12,7 11,2 19,4 25,1 17,9 17,6 5,9 17,6 8,6 29,4 4,0 ;7:9 2 4,2 7,9 7,6 9,0 14,5 10,1 12,4 6,2 8,5 7,1 5,3 5,9 4,1 4,7 22,2 16,2 26,7 10,9 6,9 11, ,6 16,9 16,6 17,9 11,2 14,1 14,7 5,9 1,3 7,2 2,6 9,2 2,9 11,6 5,1 14,1 7,3 12,0 3,4 12,2 2,8-5,2 4,4 7,9 5,7 14,6 1,8 2,8 2,6 8,4 7,2 23,4 15, ,3-20

41 40 Tabell 12 viser produktivt skogareal ved tellingen i 1967 fordelt etter eierforhold og fylke. Til sammenlikning er tatt med tallene for hele landet ved tellingen i Eiergruppen innenbygdsboende enkeltperson med jordbruk hadde i 1967 vel 61 prosent av det produktive skogarealet. Av tabell 3 ser en at denne gruppen hadde vel 86 prosent av eiendommene. Den nest største eiergruppen er staten med vel 6 prosent av det produktive skogarealet. Fordelingen på eiergruppene veksler en god del fra fylke til fylke. Bortsett fra Finnmark hvor staten eier over 98 prosent av skogen, er prosenten av skog som tilhører innenbygdsboende enkeltpersoner med jordbruk lavest i Hedmark med knapt 41 prosent og høyest i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal med vel 90 prosent. Også for de andre eiergruppene er det betydelig forskjell mellom fylkene. 75 prosent av det produktive skogarealet var i 1967 eid av enkeltpersoner, 8 prosent var i annen privat eie, og 17 prosent var offentlig skog. Institusjoner, stiftelser o.l. og bygdeallmenninger er da regnet som offentlig skog. Den prosentvise fordelingen av arealet på eiergruppene har endret seg lite fra 1957 til 1967, men det er noe variasjon for de enkelte eiergruppene. Mens arealet har økt i noen av gruppene, har det gått ned i andre grupper. En del av årsaken til dette er følgende: (i) Ved tellingen i 1957 ble Nes Trælastbrugs eiendommer tatt med i gruppen aksjeselskap. Senere er administrasjonen av eiendommene lagt under Direktoratet for statens skoger, og en har i 1967 tatt dem med i gruppen staten. (ii) Ved en misforståelse ble en del av statsallmenningene i Nord-Trøndelag i 1957 tatt med i gruppen statsskog (staten). Dette er rettet ved tellingen i1967. (iii) Omkring 1960 foretok Direktoratet for statens skoger en registrering av statsskogen i Troms og Finnmark. Det viste seg da at det produktive skogarealet var betydelig mindre enn det som var oppgitt i Forskjellen var særlig stor i Finnmark. Endringen i skogarealet fra 1957 til 1967 avviker for mange av eiergruppene til dels sterkt fra endringen i tallet på eiendommer (jfr. tabell 5). Mens tallet på eiendommer i f.eks. gruppen innenbygdsboende enkeltperson med jordbruk var 7 prosent større i 1967 enn i 1957, var det produktive skogarealet 12 prosent større. I de tre andre enkeltpersongruppene økte eiendommene med henholdsvis 24 prosent, 53 prosent og 36 prosent, mens skogarealet økte med 7 prosent, 2 prosent og 30 prosent. Tabell 13 viser produktivt skogareal fordelt etter størrelsen av eiendommenes produktive skogareal og fylke. Størst prosent av skogarealet har de store eiendommene i Finnmark. Ellers har de store eiendommene en noe større prosent av arealet i Hedmark og Nord- Trøndelag enn ellers i landet. På Vestlandet tilhører en større del av arealet små eiendommer enn ellers i landet. Som nevnt i kapittel 5, brukte en i 1957 andre grenser mellom størrelsesklassene enn i For å kunne sammenlikne fordelingen på størrelsesklasser i 1957 og 1967, har en foretatt en bearbeiding av oppgavene fra 1967 hvor en har brukt samme klassegrenser som i Resultatet er stilt opp i tabell 14 sammen med tallene fra Forskjellen i den prosentvise fordelingen på størrelsesklassene ved de to

42 41 tellingene er liten. Eiendommer med mellom 250,1 og dekar produktivt skogareal har en noe større del av arealet i 1967 enn i 1957, mens eiendommer med 250 dekar og mindre og med over dekar har en noe mindre del. For- [label! 14. Sammenliknbare tall for produktivt skogareal i 1957 og 1967 etter størrelsen av skogareal. Hele landet.comparable data for productive forest area in 1957 and 1967 by size of forest area. The whole country Produktivt skogareal Productive forest area Km2 Sq. km Pst. P.c. Km2 Sq. km Pst. P.c. Til og med Up to and included 25 dekar 25,1-100 dekar 100,1-250 «250,1-500 «500, e 1 000, «2 000, «5 000, e , e , «Dyer More than dekar 138 0,2 73 0, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,8 alt Total I , ,0 Tabell 15. Produktivt skogareal etter størrelsen av skogareal. Hele landet. Virkelig eiendomsfordeling Productive forest area by size of forest area. The whole country. Real distribution of properties r. Mo. Produktivt skogareal Productive forest area Produktivt skogareal Productive forest area Prosent av produktivt skogareal i alt As per cent of total productive forest area Km2 Sq. km Pst. P.c. 1 Under 100 dekar e « « « e « « « dekar og mer and more ,8 8,4 11,4 14,4 13,4 12,6 6,3 4,7 5,1 19,9 I alt Total I ,0

43 42 skjellen mellom tellingene er likevel ikke større enn at den kan skyldes feil i oppgavene. Tabell 15 viser produktivt skogareal fordelt etter størrelsen av eiendommenes produktive skogareal ved virkelig eiendomsfordeling (se side 25). Sammenliknet med fordelingen på størrelsesklasser i tabell 13, har arealet gått ned i alle klassene med under dekar produktivt skogareal, mens arealet i klassen dekar og mer har økt tilsvarende. Tabell 16 viser gjennomsnittlig produktivt skogareal pr. eiendom ved tellingene i 1957 og 1967 etter fylke. I gjennomsnitt for hele landet var det produktive skogarealet 477 dekar pr. eiendom i Arealet var størst i Finnmark med over dekar pr. eiendom. Ellers var arealet større enn gjennomsnittet i Akershus og Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Aust-Agder og Nord-Trøndelag. Minst areal pr. eiendom hadde Rogaland og Hordaland og Bergen med henholdsvis 165 dekar og 169 dekar. Da tallet på eiendommer og produktivt skogareal har økt prosentvis omtrent like mye fra 1957 til 1967, er produktivt skogareal pr. eiendom og om lag like stort ved de to tellingene hele landet sett under ett. I Finnmark har arealet pr. eiendom gått sterkt ned som folge av den totale nedgangen i skogarealet i fylket. Også i Hedmark er arealet pr. eiendom noe mindre i 1967 enn i I Østfold, Tabell 16. Gjennomsnittlig produktivt skogareal pr. eiendom etter fylke Average productive forest area per property by county Skogbrukstellingen 1967 i prosent av Skogbrukstellingen Skogbrukstellingen Skogbrukstellingen Fylke County Census of forestry Census of forestry Census of forestry as per cent of Census of forestry 1957 Dekar Decares Pst. P.c. Hele landet The whole country Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

44 43 Akershus og Oslo, Oppland, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Nord-Trøndelag er det relativt små endringer. I de andre fylkene har arealet økt. Størst øking både absolutt og relativt, er det i Sogn og Fjordane hvor arealet har økt med 34 dekar eller 16 prosent. Tabell 17 viser gjennomsnittlig produktivt skogareal pr. eiendom i 1957 og 1967 etter eierforhold. For 1967 er og tatt med størrelsen ved virkelig eiendomsfordeling (se side 25). Eiendommene i eiergruppene innenbygdsboende enkeltperson med jordbruk, staten, Opplysningsvesenets Fond og kommune har noe større areal pr. eiendom i 1967 enn i 1957, gruppen bygdeallmenning har omtrent samme arealet ved de to tellingene, mens de andre gruppene har mindre areal i 1967 enn i Økingen i gruppene staten, Opplysningsvesenets Fond og kommune skyldes vesentlig sammenslåing av kommuner. Nedgangen i gruppen statsallmenning Tabel! 17. Gjennomsnittlig produktivt skogareal pr. eiendom etter eierforhold. Hele landet. Dekar Average productive forest area per property by ownership. The whole country. Decares Nr. No. Eiergruppe Owner group Skogbrukstellingen 1957 Census of forestry 1957 Skogbrukstellingen 1967 Census of forestry 1967 Skogbrukstellingen Virkelig eiendomsfordeling Census of forestry Real distribution of properties Enkeltperson Individual ownership a Innenbygdsboende med jordbruk Resident in the district, with farm b Innenbygdsboende uten jordbruk Resident in the district, without farm C Utenbygdsboende med jordbruk Resident in other districts, with farm d Utenbygdshoende uten jordbruk Resident in other districts, without farm Interessentskap joint company Aksjeselskap joint-stock company Sameie Co-operative ownership Husbruksskog, sams skog Joint private ownership Institusjon, stiftelse o.l. Institution, foundation etc. Staten Central Government Opplysningsvesenets Fond The Educational Fund Statsallmenning Common forest owned by Central Government Bygdeallmenning Common forest Kommune Local Government ' Hele landet The whole country Not e r:' Innenbygdsboende og utenbygdsboende med jordbruk. 2 Innenbygdsboende og utenbygdsboende uten jordbruk. Notes : I- Resident in the district and resident in other districts, with farm. 2 Resident in the district and resident in other districts, without farm.

45 44 skyldes vesentlig at en i 1957 stort sett fikk oppgitt alle statsallmenningene innen hver kommune som en eiendom, mens en i 1967 har fått oppgitt de enkelte allmenninger som særskilte eiendommer. Det siste er i samsvar med reglene, som var like ved de to tellingene. For eiergruppene aksjeselskap, staten og Opplysningsvesenets Fond er produktivt skogareal pr. eiendom betydelig større ved virkelig eiendomsfordeling enn ved den kommunevise opptellingen. For de andre eiergruppene er det liten eller ingen forskjell. b. Annet utmarksareal under barskoggrensen Arealet av trebevokst impediment ble ved tellingen i 1967 oppgitt til km 2 (se tabell 9). Dette markslaget ble ikke oppgitt særskilt i 1957, men er tatt med under annen fastmark. I tabell 18 har en stilt opp arealet av trebevokst impediment etter Landsskogtakseringens takster i og etter skogbrukstellingen i 1967 for takstområdet «skogfylkene». For hele takstområdet har Landsskogtakseringen knapt km 2 større areal enn skogbrukstellingen. For Østlandsfylkene har Landsskogtakseringen noe mindre areal enn tellingen, mens den for Telemark Agder og Trøndelag Helgeland har betydelig større areal. Som nevnt tidligere, omfattet ikke skogbrukstellingen totalarealet av andre markslag enn produktivt skogareal og skogareal over barskoggrensen. For trebevokst impediment skulle en derfor vente at tellingens areal var mindre enn Landsskogtakseringens i alle fylkene. Oppgavene til skogbrukstellingen bygger ofte på skjønn. Da trebevokst impediment har liten økonomisk betydning, må en regne med at oppgavene er beheftet med betydelige feil. Myrarealet ble ved tellingen i 1967 skilt i trebevokst myr og snaumyr. Trebevokst myr ble oppgitt til km 2 og snaumyr til km 2 (se tabell 9). Ved tellingen i 1957 ble det og gitt oppgave over myrarealet, men det ble da ikke skilt mellom trebevokst myr og snaumyr. Tabell 19 viser myrareal i alt ved tellingene i 1957 og 1967, fordelt på fylker. Tabell 18. Trebevokst impediment etter Landsskogtakseringen 1964, 1966 og 1967 og Skogbrukstellingen Grupper av fylker. Km 2 Unproductive forest by National Forest Survey of Norway 1964, 1966 and 1967 and Census of forestry Groups of counties. Sq. kilometres,.. Fylke County Landsskogtakseringen National Forest Survey of Norway Skogbrukstellingen 1967 Census of forestry Hele takstområdet 596 The whole appraised area Østfold, Akershus og Oslo og Hedmark Oppland, Buskerud og Vestfold Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Helgeland

46 45 Tabel! 19. Myr under barskoggrensen etter skogbrukstellingene i 1957 og 1967 og fylke. Km2 Bogs below the coniferous forest line by censuses of forestry in 1957 and 1967 and county. Sq. kilometres Fylke County Skogbrukstellingen 1957 Census of forestry 1957 Skogbrukstellingen 1967 Census of forestry 1967 I alt Total Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trondelag Nordland Troms Finnmark I På Vestlandet, i Trøndelag og i Nordland og Troms er det gitt opp et betydelig større myrareal i 1967 enn i I de andre fylkene (unntatt Finnmark) er forskjellen relativt liten. I Finnmark er arealet betydelig mindre i 1967 enn i For hele landet er det oppgitt km2 eller 12 prosent mer myrareal i 1967 enn i Tabell 20 viser myrarealet etter Landsskogtakseringens takster i og etter Skogbrukstellingen 1967 for takstområdet <skogfylkene>>. Tabel! 20. Myr under barskoggrensen etter Landsskogtakseringen 1964, 1966 og 1967 og Skogbrukstellingen Grupper av fylker. Km2 Boggy land below the coniferous forest line by National Forest Survey of Norway 1964, 1966 and 1967 and Census of forestry Groups of counties. Sq. kilometres Landsskogtakseringen Fylke County National Forest Survey I of Norway Skogbrukstellingen 1967 Census of forestry 1967 Hele takstområdet The whole appraised area Østfold, Akershus og Oslo og Hedmark Oppland, Buskerud og Vestfold Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Helgeland

47 46 På Østlandet og i Telemark Agder er det relativt liten forskjell på Landsskogtakseringens og skogbrukstellingens tall. I Trøndelag Helgeland har skogbrukstellingen et betydelig mindre areal enn Landsskogtakseringen. Arealet av produktiv fastmark ble ved tellingen i 1967 oppgitt til km2 (se tabell 9). Mesteparten av arealet ligger i Vest-Agder, på Vestlandet, i Sør- Trøndelag, Nordland og Troms. Produktiv fastmark har ikke vært skilt ut som eget markslag ved de tidligere tellingene. Landsskogtakseringen har heller ikke tall for dette. Annet areal ble oppgitt til km2 (se tabell 9). Sammenliknbare tall fra tidligere tellinger eller fra Landsskogtakseringen foreligger ikke. En må anta at det er betydelige arealer av uproduktiv utmark som tilhører eiendommer som ikke er med i skogbrukstellingen. Totalarealet av dette markslaget er derfor atskillig større enn det arealet en har fått oppgitt ved tellingen. C. Utmarksareal over barskoggrensen Skogbrukstellingen i 1967 omfattet alt landareal over barskoggrensen som tilhørte de eiendommene som var med i tellingen. Arealene er sjelden oppmålt, og det er ofte vanskelig å fastsette størrelsen av dem. Tellingsresultatene må derfor regnes som svært usikre. Skogarealet inngikk i det minstearealet på minst 25 dekar skog- og skogreisingsareal som eiendommene måtte ha for å bli med i tellingen. En kan derfor regne det arealet som er oppgitt ved tellingen som det totale skogareal over barskoggrensen. Skogarealet ble i 1967 oppgitt til km2 (tabell 9), mot km2 i Reglene for hva som skulle regnes som skog var noe strengere i 1967 enn i 1957, og dette er den vesentligste grunnen til nedgangen. Mesteparten av nedgangen skriver seg fra Finnmark, hvor arealet gikk ned fra km2 til km2. Annet areal i skogbeltet ble oppgitt til km2 (tabell 9). Da dette arealet oftest har samme eiere som skogarealet, kan en stort sett regne tellingens arealtall som totalarealet av dette markslaget. Areal over skoggrensen ble oppgitt til km2 (tabell 9). En stor del av arealet over skoggrensen tilhører sameier og høyfjellsallmenninger uten skog. Det er og en del andre eiendommer i høyfjellet uten skog og som av den grunn ikke er med i skogbrukstellingen. Tellingsresultatet gir derfor ikke noe uttrykk for det totale landarealet over skoggrensen og heller ikke for fordelingen av dette arealet på eiergrupper. Landarealet over skoggrensen er tidligere beregnet til km2. Tallet bygger på Landsskogtakseringens beregninger i 1933 som senere er revidert av Statistisk Sentralbyrå. d. Skogareal i alt Skogareal i alt, regnet som summen av produktivt skogareal, trebevokst impediment, trebevokst myr og skogareal over barskoggrensen, er etter skogbrukstellingen i km2 (tabell 21). Dette er 27 prosent av landareal i alt etter Norges geografiske oppmåling.

48 47 Tabell 21. Skogareal i alt etter fylke. Km 2 Total forest area by county. Sq. kilometres Annet skogareal Other forest area Fylke County I alt Total Produktivt skogareal Productive forest area I alt Total Trebevokst impediment Unproductive forest Trebevokst myr Wooded bogs Skog over barskoggrensen Forest above the coniferous forest line alt Total )stfold,kershus og Oslo fedmark )ppland ;uskerud restfold 'elemark Lust-Agder rest-agder :ogaland [ordaland og Bergen ogn og Fjordane lore og Romsdal or-trondelag Iord-Trondelag ordland 'roms 'innmark I Av det arealet som vanlig blir regnet som trebevokst impediment og trebevokst myr, er det sannsynligvis en god del som ikke kan regnes som skog. For hele landet under ett synes markslagene å være vurdert såpass strengt ved tellingen i 1967 at en likevel bør kunne ta med hele arealet. For de enkelte fylker er arealtallene noe mer usikre (jfr. bl.a. tabell 18). Tabell 22 viser skogareal i alt etter eierforhold. Vel halvparten av det uproduktive skogarealet var eid av innenbygdsboende enkeltpersoner med jordbruk, men de eide altså en mindre prosent av dette enn av det produktive skogarealet. Av det skogarealet som tilhørte staten er over halvparten uproduktivt. Av skogarealet til statsallmenningene er og en betydelig del uproduktivt.

49 48 Tabell 22. Skogareal i alt etter eierforhold. Hele landet. Km 2 Total forest area by ownership. The whole country. Sq. kilometres Nr. No. Eiergruppe Owner group Annet skogareal Other forest area I alt Produktiv Skog over Total skog Trebevokst barskog- Productive I alt impediment Trebevokst grensen forest Total Unproductive forest myr Wooded bogs Forest above the coniferous forest line 1 Enkeltperson Individual ownership a Innenbygdsboende med jordbruk Resident in the district, with farm b Innenbygdsboende uten jordbruk Resident in the district, without farm. C Utenbygdsboende med jordbruk Resident in other districts, with farm d Utenbygdsboende uten jordbruk Resident in other districts, without.farm Interessentskap Joint company Aksjeselskap Joint-stock company Sameie Co-operative ownership Husbruksskog, sams skog Joint private ownership... Institusjon, stiftelse o.l. Institution, foundation etc. Staten Central Government Opplysningsvesenets Fond The Educational Fund Statsallmenning Common forest owned by Central Government Bygdeallmenning Common forest Kommune Local Government I alt Total I Foryngelsesareal Ved skogbrukstellingen i 1967 skulle en gi opp det areal produktiv skog som det var foretatt foryngelseshogst på i driftsåret (snauhogst, frøtrestilling m.v.). Var den nødvendige hogsten utfort i driftsåret, skulle arealet tas med selv om de andre arbeidene som var nødvendige for å få tilfredsstillende foryngelse, ikke var utført. En skulle ikke ta med areal som var ryddet eller plantet i driftsåret , men hvor hogsten var utført i et tidligere driftsår. En skulle heller ikke ta med skogreising på myr og annen snaumark.

50 49 Tabel! 23. Foryngelsesareal etter fylke Regeneration area by county Fylke County Skogbrukstellingen 1957 Census of forestry 1957 Ved skogbrukstellingen i 1957 ble det innhentet oppgave over foryngelsesarealet for driftsåret etter omtrent samme regler som i Oppgaver over foryngelsesarealet foreligger ellers fra Skogdirektoratets årlige skogkulturstatistikk. Skogkulturstatistikken gjelder kalenderåret og omfatter de arealer som er tilplantet, tilsådd eller istandsatt for naturlig foryngelse i året. Disse arbeidene utføres ikke alltid samme år som hogsten på arealene er foretatt. Statistikken omfatter og skogreising på myr og annen snaumark. Tabell 23 viser foryngelsesarealet etter skogbrukstellingene i 1957 og 1967 og etter skogkulturstatistikken. Etter oppgavene til skogbrukstellingen ble det i driftsåret lagt ut i alt 426 km2 produktivt skogareal til foryngelse. Dette er 0,7 prosent av det produktive skogarealet ifølge tellingen. Regnet i prosent av det produktive skogarealet, var foryngelsesarealet størst i Vestfold og Nord-Trøndelag med 1,0 prosent. Ellers var prosenten stort sett dobbelt så høy på Østlandet, i Telemark-Agder og i Trøndelag som på Vestlandet og i Nord-Norge. Et «normalt» foryngelsesareal er bl.a. og avhengig av bonitetsfordelingen. Ifølge Landsskogtakseringens fylkesvise takster , er gjennomsnitts- Foryngelsesareal utlagt Regeneration area laid out Foryngelsesareal i prosent av produktivt skogareal Regeneration area as per cent of productive forest area Skogbrukstellingen 1967 Census of forestry 1967 Produktivt skogareal utlagt til foryngelse driftsåret Productive forest area laid out for regeneration. Felling season Foryngelsesareal i prosent av produktivt skogareal Regeneration area as per cent of productive forest area Foryngelsesareal Skogdirektoratets skogkulturstatistikk Regeneration area 1967 according to forest conservation statistics Skogbrukstellingen 1967 i prosent av skogkulturstatistikken Census of forestry 1967 as per cent of forest conservation statistics Km' Sq. km Pst. Km' Sq. km Pst. Km2 Sq. km Pst. P.c. P.c. P.c. 759 Leie landet The whole country 1, , bstfold Lkershus og Oslo Iedmark Ippland,uskerud Vestfold 'elemark Lust-Agder vest-agder Logaland lordaland og Bergen ogn og Fjordane lore og Romsdal or-trøndelag 'ord-trøndelag ordland 'roms 'innmark 32 1, , , , , , , , , , , , , , , , , ,4 9 0, , , , , , , , , , , , , , , , , ,

51 50 boniteten betydelig høyere i Østfold, Akershus og Oslo og Vestfold enn i de andre skogfylkene. Dette skulle tilsi at foryngelsesarealet prosentvis var større i disse fylkene enn i de andre skogfylkene, men dette er bare tilfelle for Vestfold. Etter skogkulturstatistikken var foryngelsesarealet i 1967 i alt 480 km 2. Foryngelsesarealet etter skogbrukstellingen er for hele landet 89 prosent av foryngelsesarealet etter skogkulturstatistikken. Sammenlagt for Østlandet, Telemark Agder, Trøndelag og Finnmark er tellingens areal 29 km 2 eller 8 prosent større enn skogkulturstatistikkens. Sammenlagt for Vestlandet, Nordland og Troms er tellingens areal 83 km 2 mindre enn skogkulturstatistikkens og utgjør bare 34 prosent av denne. Tar en hensyn til forskjellen i grunnlaget for tallene, synes likevel resultatene fra tellingen og skogkulturstatistikken å stemme godt overens. Tellingsresultatene må derfor kunne betraktes som noenlunde pålitelige. Etter skogbrukstellingen i 1957 var foryngelsesarealet i driftsåret i alt 759 km 2. Dette var 1,3 prosent av det produktive skogarealet en fikk oppgitt ved tellingen i Foryngelsesareal i prosent av produktivt skogareal var betydelig større på Østlandet og i Telemark og Aust-Agder enn i resten av landet. Vest-Agder, Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene lå i en mellomstilling, mens resten av Vestlandsfylkene og fylkene i Nord-Norge lå lavest. Foryngelsesarealet iidriftsåret var 56 prosent av foryngelsesarealet i Den Tabell 24. Foryngelsesareal etter eierforhold. Hele landet Regeneration area by ownership. The whole country Nr. No. Eiergruppe Owner group Produktivt skogareal utlagt til foryngelse driftsåret Productive forest area laid out for regeneration. Felling season Foryngelsesareal i prosent av produktivt skogareal Regeneration area as per cent of productive forest area Km' Sq. km Prosent Percentages Enkeltperson Individual ownership a Innenbygdsboende med jordbruk Resident in the district, with farm b Innenbygdsboende uten jordbruk Resident in the district, without farm C Utenbygdsboende med jordbruk Resident in other districts, with farm d Utenbygdsboende uten jordbruk Resident in other districts, without farm Interessentskap Joint company Aksjeselskap Joint-stock company Sameie Co-operative ownership Husbruksskog, sams skog Joint private ownership Institusjon, stiftelse o.l. Institution, foundation etc. Staten Central Government Opplysningsvesenets Fond The Educational Fund Statsallmenning Common forest owned by Central Government Bygdeallmenning Common forest Kommune Local Government 221 0,6 17 0,6 32 1,0 20 0,7 7 0,6 38 1,2 1 0,2 0 0,5 3 0,9 32 0,8 6 0,9 16 0,7 18 0,9 15 0,8 Hele landet The whole country I 426 0,7

52 51 totale avvirkingen (til salg og til hjemmeforbruk) i var 77 prosent av kvantumet i Foryngelsesarealet har etter dette gått betydelig mer ned enn avvirkingen. Etter skogkulturstatistikken var foryngelsesarealet i 1957 i alt 584 km2. Statistikken for 1957 er neppe fullstendig, bl.a. ble det levert ut om lag 10 prosent flere planter fra skogplanteskolene enn det som var utplantet ifølge statistikken. Det synes likevel som om en ved skogbrukstellingen i 1957 har fått oppgitt et noe for stort areal. Grunnen kan være at en i tillegg til det arealet som det var foretatt foryngelseshogst på, har få'tt oppgitt arealer som var plantet eller ryddet i driftsåret, men hvor hogsten var foretatt et tidligere driftsår. Tabell 24 viser foryngelsesareal i driftsåret etter eierforhold. Regnet i prosent av det produktive skogarealet, hadde eiergruppen aksjeselskap det største foryngelsesarealet med 1,2 prosent, mens gruppen sameie hadde det minste med 0,2 prosent. I de andre eiergruppene utgjorde foryngelsesarealet mellom 0,5 prosent og 1,0 prosent av produktivt skogareal. Ved skogbrukstellingen i 1957 ble det ikke utarbeidd tall for foryngelsesareal etter eierforhold. I tabell 25 er foryngelsesarealet fordelt etter størrelsen av eiendommenes produktive skogareal. Regnet i prosent av størrelsesklassens produktive skogareal, øker foryngelsesarealet med økende eiendomsstorrelse, fra 0,4 prosent i klassen under 100 dekar produktivt skogareal til 1,0 prosent i de to største klassene. Forskjellen mellom små og store eiendommer er i realiteten ikke så stor som det kan se ut for etter abell 25. Foryngelsesareal etter størrelsen av produktivt skogareal. Hele landet Regeneration area by size of productive forest area. The whole country Produktivt skogareal Productive forest area Skogbrukstellingen Foryngelsesareal i prosent av produktivt skogareal Census of forestry Regeneration area as per cent of productive forest area Skogbrukstellingen 1967 Census of forestry 1967 Produktivt skogare al utlagt til foryngelse driftsåret Productive forest area laid out for regeneration. Felling season Foryngelsesareal i prosent av produktivt skogareal Regeneration area as per cent of productive forest area Prosent Km' Percentages Sq.km Prosent Percentages Under 100 dekar <( dekar og mer and more 1,0 9 0,4 1,1 22 0,4 1,1 36 0,5 1,2 52 0,5 1,3 53 0,6 1,4 56 0,7 1,5 32 0,7 1,6 28 0,8 1,5 46 1,0 1,2 92 1,0 Hele landet The whole country 1, ,7

53 52 tabell 24, fordi en større del av eiendommene er små på Vestlandet og i Nord- Norge enn ellers i landet. I disse landsdelene er foryngelsesarealet på de små eiendommene betydelig mindre enn på eiendommer av tilsvarende størrelse i de andre landsdelene. Tendensen til økende prosent foryngelsesareal med økende størrelse på eiendommene, er likevel klar i de fleste fylkene. I 1957 økte foryngelsesarealet med økende størrelse på eiendommene fra 1,0 prosent av produktivt skogareal i den minste klassen til 1,6 prosent i klassen , dekar, men gikk deretter ned til 1,5 prosent og 1,2 prosent i de to største klassene. 8. Skogreisingsareal Fra 1930-årene og utover er skogreisingen, særlig i kyststrøkene fra Vest- Agder og til Troms, behandlet i en rekke utredninger og innstillinger. I en del av disse er det offentliggjort egne beregninger over arealet av plantemark i kyststrøkene. Komitéen for myr og jordvern har i flere innstillinger avgitt fra 1936 og utover, offentliggjort kommunevise beregninger over arealet av plantemark i de ytre kyststrøk på Vestlandet, i Trøndelag og Nordland. Den faglige skogbruksnemnd av 1940 har sin innstilling avgitt i 1941, bl.a. offentliggjort fylkesvise beregninger over plantearealene på Vestlandet, i Trøndelags kystbygder og i Nordland. Plantearealet i de ytre kyststrøk er tatt fra Jordvernkomitéens beregninger, mens arealet i resten av området er beregnet av nemnden. Utmarkskomitéen av 1939 har i sin innstilling avgitt i 1944, offentliggjort kommunevise beregninger over plantearealet i Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland, Troms og kystkommunene i Sør- og Nord-Trøndelag. For kystkommunene i Trøndelag og ytre strøk i Nordland har komitéen brukt Jordvernkomitéens tall, mens arealene i de andre kommunene er beregnet særskilt for komitéen. Skogkommisjonen av 1951 har i innstilling nr. I, Om skogreising Vestafjells, avgitt i 1952, lagt fram en plan for skogreisingen i fylkene Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Skogkommisjonen har i sine anslag over skogreisingsarealet tatt utgangspunkt i Utmarkskomitéens tall, men har redusert plantearealet på snaumark med 1/3. I samband med Nord-Norge-planen av 1951, har Skogdirektoratet utarbeidd en plan for skogreisingen i landsdelen. Skogdirektoratet regnet med at skogreisingen i første omgang skulle omfatte et areal som var om lag halvparten så stort som det plantearealet Utmarkskomitéen hadde beregnet. I samband med en utredning i 1954 om utbyggingsmuligheter for kystkommunene på Nordmøre og i Trøndelag, har Skogdirektoratet utarbeidd et program for skogreisingen i 30 kystkommuner i Sør- og Nord-Trøndelag (etter den daværende kommuneinndelingen). Også i dette distriktet har Skogdirektoratet regnet med et betydelig mindre areal enn Utmarkskomitéen. I stortingsmelding nr. 67, , Om skogreisingen i kyststrøkene, er det bl.a. gitt en fylkesvis oversikt over all skogplanting fra og med 1950 til og med 1964 i Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland, Troms og Finnmark og i Trøndelags kystbygder. Det gjenstående skogreisingsarealet er anslått for hvert av områdene Vestafjells, Trøndelags kyststrok og Nord-Norge.

54 53 Skogreisingen er ellers behandlet i flere andre innstillinger og utredninger. Fra 1950 og utover har skogoppsynet og kommunale skogreisingsnemnder utarbeidd skogreisingsplaner for de fleste kommunene i skogreisingsstrøkene på kysten. Disse planene ble revidert i 1960-årene, og det ble samtidig utarbeidd planer for en del nye kommuner slik at alle kommuner i kyststrøkene som har noe skogreisingsareal av betydning, fra og med 1968 har skogreisingsplan. I samband med bearbeidingen av materialet fra skogbrukstellingen i 1967 har Statistisk Sentralbyrå velvilligst fått utlånt gjenparter av skogreisingsplanene fra Skogdirektoratet. En del tall fra planene er tatt med i denne publikasjonen. I skogstrokene har skogreisingen vesentlig omfattet grøfting av myr. I de senere årene har interessen for skogreising på lauvskogmark i fjellbygdene økt, og det er utarbeidd skogreisingsplaner for en rekke fjellbygder i skogstrøkene. Samtidig har skogreising på mark bevokst med mindreverdig lauvskog (oreskog o.l.) i lavlandet fått et visst omfang. Ved skogbrukstellingen i 1957 ble det innhentet oppgaver over skogreist areal i perioden 1/ / og over areal for framtidig skogreising. Oppgavene omfattet bare lauvskog og snaumark (myr og fastmark). I skogreisingsstrøkene på kysten blir overforing av furu.skog til granskog og regnet som skogreising. Resultatene fra tellingen i 1957 kan av den grunn vanskelig sammenliknes med andre tall for skogreist areal og skogreisingsareal. Ved skogbrukstellingen i 1967 ble furuskogen tatt med i oppgavene over skogreisingsarealet. Ved fordelingen av arealene på markslag har en brukt samme inndeling som i de kommunale skogreisingsplanene, unntatt jordbruksareal som ikke er oppgitt særskilt i skogreisingsplanene. Det ble i 1967 innhentet oppgaver over areal brukt til skogreising i tiårsperioden 1/ / og over areal skikket for og tenkt brukt til skogreising. Overføring av furuskog til granskog skulle bare regnes som skogreising i skogreisingsstrokene på kysten. Overføring av lauvskog til barskog skulle vanlig regnes som skogreising bare i skogreisingsstrøkene på kysten og i fjellbygdene (områder hvor det betales minst 50 prosent statstilskott til skogkulturarbeider). I resten av landet skulle overføring av lauvskog til barskog bare regnes som skogreising hvis det gjaldt mark av høy bonitet som var tilvokst med mindreverdig lauvskog. For de andre markslagene, snaumark og krattskog, myr og jordbruksareal, var reglene like for hele landet. a. Skogreist areal Tabell 26 viser areal brukt til skogreising i tiårsperioden 1/ /8 1967, fordelt på markslag og fylke. Areal brukt til skogreising ble oppgitt til i alt km2. Av dette var 911 km2 eller 62 prosent produktivt skogareal (furuskog og lauvskog) hvor det var foretatt treslagsskifte, mens 548 km2 eller 38 prosent var tidligere snaumark (fastmark og myr). Fylkene Vest Agder, Hordaland og Bergen, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland og Troms hadde størst skogreist areal, men arealet var betydelig i alle fylkene, unntatt Finnmark. På Østlandet og i Telemark, Aust-Agder og Nord-Trøndelag har skogreisingen særlig foregått på myr. I Vest-Agder og på Vestlandet har den vesentlig foregått

55 54 Tabell 26. Areal brukt til skogreising 1/ / etter markslag og fylke. Km Area used for afforestation by type of land and county. Sq. kilometre Furuskog Lauvskog overført til overført til Snaumark Jordbruks. Fylke I alt granskog barskog og krattskog Myr areal Pine County forest Total Broadleaved Bare land Boggy land Agricultural changed for forest changed and brushland area spruce forest for coniferous forest... I alt Total I Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark på furuskogmark, lauvskogmark og snaumark og krattskog. I Sør-Trøndelag, Nordland og Troms er det vesentlig lauvskogmark som er brukt. Av det skogreiste arealet ligger 21 prosent på Østlandet og i Telemark og Aust- Agder (Østafjells), 44 prosent i Vest-Agder og på Vestlandet (Vestafjells), 8 prosent i Trøndelag og 27 prosent i Nord-Norge. En skal i det følgende gi en mer detaljert oversikt over skogreisingen Vestafjells og i Nord-Norge. En har ikke tatt med Trøndelags kyststrøk i oversikten, vesentlig fordi resultatene fra dette området ikke kan sammenliknes med skogkulturstatistikken som bare gir fylkestall. I Nord-Norge har en bare tatt med Nordland og Troms. Skogreisingen i Finnmark har så lite omfang at en kan se bort fra den. Tabell 27 viser eiendommer med areal brukt til skogreising, skogreist areal m.v. Vestafjells og i Nord-Norge etter skogbrukstellingen i Vestafjells var det i alt eiendommer som gav opp at de hadde brukt areal til skogreising i tiårsperioden 1/ / Dette er 48 prosent av alle eiendommer i området som er med i skogbrukstellingen. De tilsvarende tall for Nord-Norge er eiendommer og 38 prosent. Eiendommer med areal brukt til skogreising i prosent av eiendommer i alt er minst i Troms og størst i Hordaland og Bergen. Gjennomsnittlig skogreist areal pr. eiendom er størst i Nordland med 54 dekar. I de andre fylkene er arealet mellom 29 og 41 dekar. De to siste rubrikkene i tabell 27 viser hvor stor prosent det skogreiste arealet utgjør av henholdsvis barskogareal i alt i landsdelene og barskogarealet til eien-

56 55 Fabel! 27. Eiendommer med areal brukt til skogreising 1/ / Skogreisingsstrokene på kysten Properties with area used for afforestation The coastal regions Areal brukt til skogreising Area used for afforestation Fylke Eiergruppe County Owner group Eiendommer Properties Prosent av eiendommer i alt As per cent of total properties G j ennomsnitt I alt pr. eiendom Total Average area per property I prosent av barskogareal i alt As per cent of total coniferous forest I prosent av barskogarealet til eiendommer med skogreist areal As per cent of coniferous forest belonging to properties with afforested area Prosent Percentages Km2 Sq. km Dekar Decares Prosent Percentages Jest-Agder Zogaland lordaland og Bergen 3ogn og Fjordane Vlore og Romsdal Testafjells Tordland ['roms.tord Norge I Testafjells nkeltperson Individual )wnership.nteressentskap og aksjeselskap roint company and joint-stock.ompany 3ameie Co-operative ownership. Mfentlig skog Public forest gord-norge nkeltperson Individual )wnership Interessentskap og aksjeselskap roint company and joint-stock.ompany 3ameie Co-operative ownership. Mfentlig skog Public forest dommer med skogreist areal. I fylkene Vestafjells utgjor arealet mellom 10 prosent og 18 prosent av barskogareal i alt og mellom 14 prosent og 26 prosent av barskogarealet til eiendommer med skogreist areal. I Nordland og Troms er arealet 14 prosent og 22 prosent av barskogarealet i alt og 25 prosent og 28 prosent av barskogarealet til eiendommer med skogreist areal.

57 56 For å lette oversikten har en i tabellene i dette kapitlet brukt en enklere eiergruppeinndeling enn ellers i publikasjonene fra skogbrukstellingen. Gruppen offentlig skog omfatter institusjon, stiftelse o.l., staten, Opplysningsvesenets Fond, statsallmenning, bygdeallmenning og kommune. Husbruksskoger var det ikke i de to landsdelene. 97 prosent av alle eiendommer som var med i skogbrukstellingen i de to landsdelene, eides av enkeltpersoner, og det er også denne gruppen som har utført det meste av skogreisingen. For enkeltpersoner er eiendommer med skogreist areal i prosent av eiendommer i alt omtrent som gjennomsnittet for alle eiendommer. For interessentskaper og aksjeselskaper er prosenten noe lavere enn gjennomsnittet. Av sameiene er det bare en liten prosent som har utfort skogreising, mens prosenten for offentlig skog er større enn gjennomsnittet. Gjennomsnittlig skogreist areal pr. eiendom er for eiendommer eid av enkeltpersoner mindre enn gjennomsnittet for alle eiendommer, mens det for de andre gruppene er storre. Forskjellen her må imidlertid ses i sammenheng med forskjellen i størrelsen på eiendommene. Forutsatt at mesteparten av skogplantingen i kyststrøkene utføres i samband. med skogreisingen, skulle en kunne sammenlikne skogreist areal etter skogbrukstellingen med plantet areal etter skogkulturstatistikken. En slik sammenlikning er foretatt i tabell 28. Tidsrommet som tellingens og skogkulturstatistikkens tall refererer seg til, er ikke helt det samme, men lengden på perioden er den samme, og det er lite trolig at forskjellen betyr noe særlig. Tabell 28. Skogreist areal 1/ / og plantet areal Skogreisingsstrokene på kysten Area used for afforestation and area planted The coastal regions Fylke County Skogreist areal 1/ / Skogbrukstellingen 1967 Area used for afforestation I Census of forestry 1967 Plantet areal Skogkultur-1 statistikken Area planted Forest conservation statistics Skogreist areal i prosent av plantet areal Area used for afforestation as per cent of area planted Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Vestafjells Km 2 Sq. kilometres Prosent Percentages Nordland Troms Nord-Norge

58 57 Skogbrukstellingens og skogkulturstatistikkens tall stemmer godt overens for fylkene Rogaland og Møre og Romsdal. For de andre fylkene har tellingen til dels betydelig mindre areal enn skogkulturstatistikken. Uoverensstemmelsene kan dels skyldes at en del av plantingen ikke har vært regnet som skogreising, dels at det er gitt feil oppgaver til tellingen. På grunnlag av opplysninger i de kommunale skogreisingsplanene, har en beregnet skogreist areal fra og med 1950 til og med 1963 i Vest-Agder og Hordaland, til og med 1964 i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland og Troms og til og med 1966 i Rogaland. En direkte sammenlikning mellom skogbrukstellingens og skogreisingsplanenes tall er ikke mulig, men i tabell 29 har en foretatt en sammenlikning mellom skogreist areal etter skogreisingsplanene og plantet areal etter skogkulturstatistikken i samme periode. Tabel! 29. Skogreist areal ifølge skogreisingsplanene og plantet areal ifølge skogkulturstatistikken. Skogreisingsstrokene på kysten Area used for afforestation according to the afforestation plans and area planted according to statistics of forest conservation. The coastal regions Fylke County Beregnet til og med år Calculated up to and including year Skogreist areal fra og med 1950 ifølge skogreisingsplanene Area used for afforestation 1950 and later according to afforestation plans Plantet areal fra og med 1950 ifølge skogkulturstatistikken Area planted 1950 and later according to statistics of forest conservation Skogreist areal i prosent av plantet areal Area used for afforestation as per cent of area planted Vest-Agder 1963 Rogaland 1966 Hordaland og Bergen 1963 Sogn og Fjordane 1964 Møre og Romsdal 1964 Nordland 1964 Troms 1964 Km2 Sq. kilometres Pst. P.c I Nordland er det en betydelig forskjell mellom skogreisingsplanenes og skogkulturstatistikkens arealer. Dette er rimelig da mye av foryngelsesarealene i det naturlige granskogområdet i Helgeland blir tilplantet. Også i de andre fylkene er skogreisingsplanenes areal mindre enn skogkulturstatistikkens, men med unntak av Rogaland og Møre og Romsdal, er forskjellen mindre enn mellom tellingens og skogkulturstatistikkens arealer. Da tallene i tabell 28 og 29 ikke refererer seg til samme tidsrom, vet en ikke i hvilken grad de er sammenliknbare. En vet heller ikke hvor nøyaktige tallene fra skogreisingsplanene er. De gir likevel grunn til å tro at skogbrukstellingens tall for skogreist areal er noe for lave for mange av fylkene, men at feilen er mindre enn det tallene i tabell 28 kan tyde på. I stortingsmelding nr. 67, , er det gitt en oversikt over plantet areal i kyststrøkene i perioden Det er videre opplyst at det før 1950 er plantet i alt om lag 200 km2 Vestafjells og om lag 50 km2 i Nord-Norge. I tabel!

59 58 Tabell 30. Plantet areal etter Skogdirektoratets skogkulturstatistikk. Skogreisingsstrokene på kysten Area planted according to statistics of forest conservation. The coastal regions Fylke Plantet i alt For before County Total area planted Plantet areal i alt i prosent av barskogareal i alt Total area Planted as per cent of total coniferous forest area Km 2 Sq. kilometres Pst. P.c. Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Vestafjells I Nordland Troms Nord-Norge I Hele området The whole area har en satt opp en oversikt over plantet areal Vestafjells og i Nord-Norge til og med Plantet areal før 1950 og i perioden er hentet fra stortingsmelding nr. 67. Ved fordelingen av areal plantet før 1950 på fylkene, har en støttet seg til opplysninger gitt i de kommunale skogreisingsplanene. I stortingsmeldingen er plantet areal i Troms og Finnmark oppgitt under ett for perioden I tabellen er det gjort et skjønnsmessig fradrag for Finnmark. For perioden er tallene hentet fra skogkulturstatistikken i skogdirektørens årsmeldinger. Skogkulturstatistikken for 1965 har ikke fylkestall for plantingen i statens og Opplysningsvesenets Fonds skoger og i allmenningene. I tabellen er det gitt et skjønnsmessig tillegg for dette. Tabellen viser at det til og med 1967 var plantet et areal på km 2 Vestafjells og 700 km 2 i Nord-Norge. 24 prosent av barskogen Vestafjells og 29 prosent av barskogen i Nord-Norge i 1967 var plantet. Mesteparten av arealet er plantet etter Om lag 90 prosent av plantingen kan sannsynligvis regnes som skogreising.

60 59 b. Areal for framtidig skogreising Areal for framtidig skogreising ble ved skogbrukstellingen i 1967 oppgitt til km2 (tabell 31). Av dette var km2 eller 71 prosent produktivt skogareal (furuskog og lauvskog) og km2 eller 29 prosent snaumark (snaumark og krattskog, myr og jordbruksareal). Tabel! 31. Areal for framtidig skogreising etter fylke. Km2 Area for future afforestation by county. Sq. kilometres Fylke County I alt Total Furuskog Pine forest Lauvskog Broadleaved forest Snaumark og krattskog Bare land and brushland Myr Boggy land Jordbruksareal Agricultural area I alt Total Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark prosent av arealet ligger på Østlandet og i Telemark og Aust-Agder (Ostafjells), 50 prosent i Vest-Agder og på Vestlandet (Vestafjells), 12 prosent i Trøndelag og 31 prosent i Nord-Norge. Østafjells er mesteparten av skogreisingsarealet myr, men i enkelte fylker er det og en god del lauvskog. Vestafjells er det mye av både furuskog, lauvskog og snaumark og krattskog. I Sør-Trondelag og Nord-Norge er det mest lauvskog, mens det i Nord-Trøndelag er omtrent like mye av lauvskog og myr. I tabell 32 er det gitt en oversikt over eiendommer med areal for framtidig skogreising Vestafjells og i Nord-Norge. Vestafjells gav eiendommer opp at de hadde skogreisingsareal. Dette er 75 prosent av de eiendommene som var med i skogbrukstellingen. Eiendommer med skogreisingsareal i prosent av eiendommer i alt er minst i Vest-Agder og Rogaland og størst i Hordaland og Bergen. Gjennomsnittlig skogreisingsareal pr. eiendom var størst i Vest-Agder og minst i Rogaland. For hele landsdelen var arealet 138 dekar pr. eiendom eiendommer med skogreisingsareal gav opp at de og hadde brukt areal

61 60 Tabell 32. Eiendommer med areal for framtidig skogreising. Skogreisingsstrokene på kysten Properties with area for future afforestation. The coastal regions Eiendommer med skogreisingsareal i alt Properties with area for future afforestation total Eiendommer med bide skogreisingsareal og skogreist areal Properties with both area for future afforestation and area used for afforestation Fylke Skogrei- Prosent av Skogrei- Skogreist Eiergruppe singsareal i eiendommer singsareal i areal i gjen- County Prosent av gjennom- Prosent av med skog- gjennom- nomsnitt Owner group Eien- eien- snitt pr. Eien- eiendommer reisingsareal snitt pr. pr. eiendom dommer dommer eiendom dommer i alt As per cent eiendom Average area Properties i alt Average area Properties As per cent of properties Average area used for As per cent for future of total with area for future afforestation of total properties afforestation per property properties for future afforestation afforestation per property per property Prosent Dekar Percentages Decares Prosent Percentages Dekar Decares 57 Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Vestafjells I Nordland Troms Nord-Norge Vestafjells Enkeltperson Individual ownership Interessentskap og aksjeselskap Joint company and joint-stock company 128 Sameie Co-operative ownership 412 Offentlig skog Public forest Nord-Norge Enkeltperson Individual ownership Interessentskap og aksjeselskap Joint company and joint-stock company 122 Sameie Co-operative ownership 83 Offentlig skog Public forest

62 61 til skogreising i tiårsperioden 1/ / Dette er 40 prosent av eiendommer i alt og 54 prosent av eiendommer med skogreisingsareal. Sammenholder en dette med tallet på eiendommer med skogreist areal (tabell 27), ser en at eiendommer som hadde utført skogreising i tiårsperioden før tellingen, ikke har ført opp noe areal for framtidig skogreising. I Nord-Norge gav eller 73 prosent av eiendommene opp at de hadde skogreisingsareal. Gjennomsnittlig skogreisingsareal pr. eiendom var noe mindre i Nordland enn i Troms. For hele landsdelen sett under ett var arealet 158 dekar av eiendommene gav opp at de hadde brukt areal til skogreising i tiårsperioden før tellingen. Dette er 32 prosent av eiendommer i alt og 44 prosent av eiendommer med skogreisingsareal eiendommer med skogreist areal gav ikke opp areal for framtidig skogreising (jfr. tabell 27). Både Vestafjells og i Nord-Norge er gjennomsnittlig skogreisingsareal pr. eiendom en del større for eiendommer med både skogreisingsareal og skogreist areal enn for eiendommer med skogreisingsareal i alt. Vestafjells gav 75 prosent av eiendommer eid av enkeltpersoner opp at de hadde skogreisingsareal. For de andre eiergruppene var prosenten noe lavere. I Nord-Norge var prosenten høyest i gruppen interessentskap og aksjeselskap (79 prosent). Sameiene hadde størst skogreisingsareal pr. eiendom Vestafjells med 317 dekar. I Nord-Norge hadde gruppen offentlig skog det største arealet med 684 dekar pr. eiendom. Som nevnt i avsnittet om skogreist areal, er det få sameier som har deltatt i skogreisingen i tiårsperioden før tellingen. Det er derfor en liten prosent av sameiene som har både skogreisingsareal og skogreist areal. Sameiene avviker ellers en del fra de andre eiergruppene idet sameier med både skogreisingsareal og skogreist areal har betydelig mindre skogreisingsareal pr. eiendom enn sameier med skogreisingsareal i alt. Skogreist areal pr. eiendom er og mindre for sameier med både skogreisingsareal og skogreist areal enn for sameier med skogreist areal i alt (tabell 27). Tabell 33 viser areal for framtidig skogreising i prosent av vedkommende markslag i alt og i prosent av vedkommende markslag til de ejendommene som har areal for framtidig skogreising. Rubrikken Barskog viser barskog for framtidig skogreising i prosent av barskog i alt fratrukket plantet areal i alt (se tabell 30). Da en ikke har oppgave over plantet areal for de enkelte eiendommer, har en ikke kunnet beregne denne prosenten særskilt for eiendommer med skogreisingsareal (høyre del av tabellen), og heller ikke for eiergruppene. Rubrikken Snaumark og krattskog viser snaumark og krattskog og jordbruksareal for framtidig skogreising i prosent av produktiv fastmark. Grunnen til at en har tatt med jordbruksarealet er at jordbruksareal som ikke lenger var i bruk, etter reglene skulle føres opp som produktiv fastmark. En har antatt at mesteparten av det jordbruksarealet en har fått oppgitt som skogreisingsareal, er areal som ikke lenger er i bruk. Vestafjells veksler prosentene betydelig fra fylke til fylke. Rogaland har de laveste prosentene for alle markslag, mens Hordaland og Bergen har de høyeste. I Nord-Norge er forskjellen mellom fylkene mindre, men prosentene er noe høyere i Troms enn i Nordland. Vestafjells er en betydelig mindre del av lauvskogen oppgitt som skogreisingsareal i de to eiergruppene interessentskap og aksjeselskap og offentlig skog enn i de to andre gruppene. For snaumark og krattskog (produktiv fastmark) er prosenten lavest i gruppen enkeltperson. Forskjellen mellom eiergruppene er større i Nord-Norge enn Vestafjells.

63 62 Tabell 33. Areal for framtidig skogreising i prosent av areal i alt av vedkommende markslag. Skogreisingsstrokene på kysten. Area for future afforestation as per cent of total land area of the relevant type. The coastal regions I prosent av areal til alle eiendommer som er med I prosent av arealet til de eiendommer i skogbrukstellingen som har areal for framtidig skogreising As per cent of total area belonging to properties As per cent of area belonging to properties Fylke included in the census with area for future afforestation Eiergruppe County Barskog' Lauvskog Snaumark Myr Lauvskog Snaumark Myr Owner group Coniferous Broadleaved og krattskog 2 Boggy land Broadleaved og krattskog2 Boggy land forest' forest Bare land and brushland2 forest Bare land and brushland2 Vest-Agder 17 Rogaland 11 Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane 17 Møre og Romsdal Vestafjells Nordland 1 Troms Nord-Norge Vestafjells Enkeltperson Individual ownership Interessentskap og aksjeselskap Joint company and joint-stock company Sameie Co-operative ownership Offentlig skog Public forest Nord-Norge Enkeltperson Individual ownership Interessentskap og aksjeselskap Joint company and joint-stock company Sameie Co-operative ownership Offentlig skog Public forest Note r: 3- Fratrukket tilplantet areal ifølge skogkulturstatistikken. Se tabell Inkludert jordbruksareal for framtidig skogreising. Notes :1 Deducted area planted according to statistics of forest conservation. See table 30. Included agricultural area for future afforestation. Både for lauvskog og for snaumark og krattskog er prosenten høyest i gruppen sameie. For lauvskog er prosenten lavest i gruppen offentlig skog og for snaumark og krattskog i gruppen interessentskap og aksjeselskap.

64 63 Som nevnt foran, er det utført en rekke beregninger over arealet av plantemark i kyststrøkene. Den mest detaljerte beregningen er offentliggjort i innstillingen fra Utmarkskomitéen av Framgangsmåten som er brukt ved beregningen er beskrevet i innstillingen, og en skal ikke komme inn på den her. I tabell 34 har en stilt opp Utmarkskomitéens tallisammen med tallene fra de kommunale skogreisingsplanene og fra skogbrukstellingen i I den siste rubrikken i tabellen har en ført opp summen av areal for framtidig skogreising etter skogbrukstellingen og plantet areal etter skogkulturstatistikken (se tabell 30). I Rogaland, Hordaland og Bergen og Nordland er det gitt et tillegg til arealene fra skogreisingsplanene for kommuner som ikke har skogreisingsplan. Tillegget er 4 km2 i Rogaland, 1 km 2 i Hordaland og Bergen og 1 km 2 i Nordland. Utmarkskomitéens planteareal er større enn skogbrukstellingens skogreisingsareal i alle fylkene unntatt Hordaland og Bergen og Troms. Vestafjells er forskjellen liten unntatt i Rogaland, hvor skogbrukstellingens areal bare er 29 prosent av Utmarkskomitéens. I Nordland har Utmarkskomitéen betydelig større areal enn skogbrukstellingen, mens arealet i Troms bare er om lag fjerdeparten av skogbrukstellingens areal. Tallene i den siste rubrikken i tabell 34 viser tilnærmet summen av skogreist areal i perioden mellom Utmarkskomitéens beregning (1944) og skogbrukstellingen og gjenstående skogreisingsareal pr. 1/ En mangler oppgaver over skogreist areal i perioden , men til gjengjeld er ikke all planting i Cabe!! 34. Skogreisingsareal ved ulike beregninger og tellinger. Skogreisingsstrokene på kysten. Km 2 lrea for future afforestation according to different estimations and censuses. The coastal regions. Sq. kilometres Fylke County Utmarkskomitéen av 1939 (1944) Outfield committee of 1939 (1944) Skogalt mark Total Forested land Snaumark Bare land Kommunale skogreisingsplaner opprettet Municipal afforestation plans of I alt Total Snau- mark Bare land Skogmark Forested land Skogbrukstellingen 1967 Census of forestry 1967 Skog- I alt mark Total Forested land Sum plantet areal og skogreisings areal pr. 1/ Snau- Total land area mark planted 1950 Bare 1967 and land afforestation areaper Test-Agder 682 t.oga1and 794 Tordaland og Bergen ;ogn og Fjordane /lore og Romsdal restafj ells I qordland Jord-Norge I

65 64 perioden skogreising. Feilen ved å bruke plantet areal i stedet for skogreist areal er derfor liten. Summen av skogreist areal og gjenstående skogreisingsareal er større enn Utmarkskomitéens planteareal i alle fylkene unntatt Rogaland og Nordland. Det kan nevnes at i Troms, hvor Utmarkskomitéen regnet med et planteareal på i alt 343 km2, er det i perioden tilplantet 170 km2. Utmarkskomitéen synes å ha overvurdert mulighetene for skogreising på snaumark, mens mulighetene på skogmark er undervurdert. Vestafjells regnet komitéen med at om lag 70 prosent av plantearealet var snaumark. Den regnet bl.a. med at km2 (vesentlig snaumark) i de ytre strøk skulle tilplantes med buskfuru for å skaffe brensel til lokalbefolkningen. Interessen for skogreising på slike arealer er blitt mindre etter hvert som ved til brensel er blitt erstattet med olje og elektrisitet. I oppgavene til skogbrukstellingen i 1967 og i de kommunale skogreisingsplanene er bare vel 30 prosent av skogreisingsarealet Vestafjells snaumark. I Nord-Norge har ikke komitéen fordelt plantearealet på snaumark og skogmark, men den regnet med at et areal på knapt km2 i de ytre strøk skulle tilplantes med buskfuru. I oppgavene til skogbrukstellingen og i de kommunale skogreisingsplanene er henholdsvis 219 km2 og 105 km2 av skogreisingsarealet snaumark. Ved skogbrukstellingen i 1967 har en fått oppgitt et større skogreisingsareal enn det de kommunale skogreisingsplanene viser i alle fylkene. Forskjellen er særlig stor i Troms, men også i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Nordland er den betydelig. Den relative fordelingen på skogmark og snaumark er omtrent den samme i skogbrukstellingen og i skogreisingsplanene. Utenom resultatene fra skogbrukstellingen, foreligger det få opplysninger fra den senere tid om skog- og annet utmarksareal Vestafjells. Landsskogtakseringen har foreløpig ikke gitt resultater særskilt for Vest-Agder fra de siste års takster. Deler av Hordaland og Møre og Romsdal ble taksert i , men på grunn av endringer av kommunegrensene er det ikke mulig å sammenlikne takstresultatene med resultatene fra skogbrukstellingen. Da det var de skogrikeste delene av fylkene som ble taksert, er ikke resultatene representative for hele landsdelen. Direkte malinger eller takseringer av snaumarksarealer skikket for skogreising er ikke utført. Av tabell 33 går det fram at 23 prosent av barskogen, 44 prosent av lauvskogen, 43 prosent av snaumark og krattskog (produktiv fastmark) og 22 prosent av myrarealet i landsdelen er ført opp som skogreisingsareal. Disse prosentene synes ikke å være urimelig høye, særlig ikke når en tar hensyn til at det sannsynligvis er betydelige arealer av snaumark og myr som ikke er dekket av skogbrukstellingen. I Hordaland hvor prosentene er høyest, er forskjellen mellom skogreisingsplanenes og skogbrukstellingens tall relativt minst. Dette tyder på at skogbrukstellingens skogreisingsareal Vestafjells er av noenlunde riktig størrelsesorden og at arealene i skogreisingsplanene er for små. I Nordland foreligger det ikke særskilte takstresultater av nyere dato fra søndre del av fylket (Helgeland). Nordre del av fylket (Salten, Ofoten, Lofoten og Vester- Alen) ble taksert av Landsskogtakseringen i Takstresultatene viser følgende produktive skogareal : Barskog 347 km2 Blandingsskog av bar- og lauvtrær 165 Lauvskog Produktivt skogareal i alt km2

66 65 Etter skogbrukstellingen er det produktive skogarealet i samme område følgende: Barskog 450 km 2 Lauvskog Produktivt skogareal i alt km2 Landsskogtakseringen har klassifisert-43 prosent av lauvskogen som høy og middels bonitet (bonitet 1-3). Ved skogbrukstellingen er 46 prosent av lauvskogarealet i området oppført som skogreisingsmark. Dette forutsetter at en del lauvskogareal av lav bonitet blir nyttet til skogreising, noe som det er rimelig å tro ofte blir gjort. Det oppgitte skogreisingsarealet kan derfor ikke sies å være urimelig stort. 74 prosent av skogreisingsarealet på lauvskogmark i Nordland ligger i dette området. Deler av Troms fylke ble taksert av Landsskogtakseringen i På grunn av endringer av kommunegrensene kan ikke takstresultatene sammenliknes med resultatene fra skogbrukstellingen, men det synes som om en ved skogbrukstellingen har fått oppgitt et betydelig større produktivt skogareal enn det Landsskogtakseringen har registrert. Av det takserte lauvskogarealet har Landsskogtakseringen klassifisert 26 prosent som høy og middels bonitet (bonitet 2-3). For hele fylket har en ved skogbrukstellingen fått oppgitt 48 prosent av lauvskogarealet som skogreisingsareal. Dette tyder på at over halvparten av det lauvskogarealet som en har fått oppgitt som skogreisingsareal må være lav bonitet (bonitet 4-5). I Troms er det da også meget stor forskjell mellom skogbrukstellingens og skogreisingsplanenes arealer. 9. Eiendommer med driftsplan Ved skogbrukstellingen i 1967 ble det innhentet oppgave over driftsplaner utarbeidd etter 1/1 1957, over eldre driftsplaner som var revidert etter denne dato og over eldre driftsplaner som ikke var revidert, men som fremdeles var i bruk. Hvis driftsplanen ikke omfattet hele skogarealet til eiendommen, skulle dette oppgis på hovedskjemaet, og de teigene som planen omfattet skulle avmerkes på teiglisten. Ved tellingen i 1957 ble det spurt om skogen ble drevet etter driftsplan opprettet etter 1/ En antar at spørsmålet om driftsplan stort sett ble oppfattet likt ved de to tellingene og at resultatene er sammenliknbare. Tabell 35 viser eiendommer med driftsplan i 1967 etter fylke og eiendommer med driftsplan i 1957 for hele landet. I 1967 var det utarbeidd driftsplan for 12 prosent av alle eiendommene som var med i skogbrukstellingen. Driftsplanene omfattet 45 prosent av det produktive skogarealet ifølge tellingen. I 1957 var det utarbeidd driftsplan for 6 prosent av eiendommene, og driftsplanene omfattet 29 prosent av det produktive skogarealet. I forhold til eiendommer i alt ved de to tellingene, er tallet på eiendommer med driftsplan fordoblet i tiårsperioden Da det var flere av de mindre eiendommene som hadde driftsplan i 1967 enn i 1957, har arealet økt noe mindre enn tallet på eiendommer, og gjennomsnittlig produktivt skogareal pr. eiendom er gått betydelig ned.

67 As Fylke Year County 66 Tabell 35. Eiendommer med driftsplan Properties with management plan Eiendommer Properties Prosent av eiendommer i alt As per cent of total properties Produktivt skogareal med i driftsplanen Productive forest area included in management plan Prosent av produktivt skogareal i alt As per cent of total productive forest area Gjennomsnittlig skogareal pr. eiendom Average forest area per property Hele skogarealet The whole forest area Skogareal med i driftsplanen Forest area included in management plan Prosent Km' Sq. km Percentages Prosent Percentages Dekar Decares Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I Hedmark, Oppland, Buskerud og Nord-Trøndelag hadde prosent av eiendommene driftsplan i 1967, mens andelen i Vest-Agder, på Vestlandet og i Nord-Norge bare var fra 1 til 5 prosent. I de andre fylkene hadde mellom 11 og 16 prosent av eiendommene driftsplan. I Finnmark omfattet driftsplanene 84 prosent av det produktive skogarealet. Ellers dekket driftsplanene over halvparten av skogarealet i Akershus og Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Nord-Trøndelag. I de fire Vestlandsfylkene omfattet planene bare mellom 3 og 7 prosent av skogarealet. Tabell 36 viser eiendommer med driftsplan i 1967 etter eierforhold.

68 67 Tabel! 36. Eiendommer med driftsplan etter eierforhold. Hele landet Properties with management plan by ownership. The whole country qr. Eiergruppe To. Owner group Produktivt Prosent av Pros ent av skogareal produktivt eiendommer med i skogareal Eiendommer i alt driftsplanen i alt Properties As per cent of Productive As per cent of total forest area total properties included in productive management forest area plan Gjennomsnittlig skogareal pr. eiendom Average forest area per property Hele skogarealet The whole forest area Skogareal med i driftsplanen Forest area included in management plan Prosent Percentages Km2 Sq. km Prosent Percentages Dekar Decares 1 Enkeltperson Individual ownership 2 Interessentskap Joint company 3 Aksjeselskap Joint-stock company 4 Sameie Co-operative ownership 5 Husbruksskog, sams skog Joint private ownership... 6 Institusjon, stiftelse o.l. Institution, foundation etc.. 7 Staten Central Government 8 Opplysningsvesenets Fond The Educational Fund... 9 Statsallmenning Common forest owned by Central Government o Bygdeallmenning Common forest Kommune Local Government Hele landet The whole country I eiergruppene enkeltperson og sameie var henholdsvis 34 prosent og 28 prosent av gruppenes produktive skogareal med i driftsplanene. I alle de andre gruppene omfattet planene over halvparten av skogarealet. Tabell 37 viser eiendommer med driftsplan i 1967 etter størrelsen av eiendommenes produktive skogareal. Som det og går fram av gjennomsnittlig skogareal pr. eiendom i tabell 35, er det særlig de større eiendommene som har driftsplan. Eiendommer med driftsplan i prosent av eiendommer i alt øker jamt fra 1 prosent i klassen under 100 dekar produktivt skogareal til 90 prosent i klassen dekar og mer.

69 68 Tabell 37. Eiendommer med driftsplan etter størrelsen av skogareal. Hele landet Properties with management plan by size of forest area. The whole country Nr. No. Produktivt skogareal Productive forest area Eiendommer Properties Prosent av eiendommer i alt As per cent of total properties Produktivt Prosent av skogareal produktivt med i skogareal driftsplanen i alt Productive As per cent of forest area total included in productive management forest area plan Gjennomsnittlig skogareal pr. eiendom Average forest areaper property Hele skogarealet The whole forest area Skogareal med i driftsplanen Forest area included in management plan Prosent Percentages Km2 Sq. km Prosent Percentages Dekar Decares 69 1 Under 100 dekar < < < < < < < < dekar og mer 121 and more Hele landet 1 The whole country882i Eiendommer med teigdeling Både i 1957 og i 1967 skulle det fylles ut en særskilt teigliste hvis eiendommens produktive skogareal var oppdelt i teiger. På teiglisten skulle føres opp de enkelte teigers totalareal og produktive skogareal. I 1957 ble det og spurt om teigenes lengde og bredde. Dette ble sløyfet i 1967, men det ble i stedet spurt om teigdelingen førte til driftsvansker av betydning. Tabell 38 viser eiendommer med teigdeling i 1967 etter fylke og etter størrelsen av eiendommenes produktive skogareal. I alt eiendommer gav opp at skogarealet var oppdelt i teiger. Dette er 33 prosent av eiendommer med produktivt skogareal ved tellingen ( stk.). I Hedmark, Oppland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag hadde over tredjeparten, i Buskerud, Aust-Agder, Vest-Agder og Nordland om lag tredjeparten og i de andre fylkene under tredjeparten av eiendommene teigdeling. For hele landet under ett hadde eiendommer med teigdeling 50 prosent av det produktive skogarealet. Produktivt skogareal pr. eiendom var betydelig større for eiendommer med teigdeling enn for alle eiendommer både for hele landet under ett og i alle fylkene (jfr. tabell 16). Tallet på teiger var i alt Gjennomsnittlig hadde eiendommer med teigdeling 3,5 teiger hver, og gjennomsnittsstørrelsen på teigene var 209 dekar produktivt skogareal. Teiger pr. eiendom var minst i Østfold med 2,6 og størst i Sogn og Fjordane med 4,6. Gjennomsnittlig produktivt skogareal pr. teig var

70 69 størst i Finnmark med dekar og minst i Møre og Romsdal med 64 dekar. Ved tellingen i 1957 gav bare 27 prosent av eiendommene opp at skogarealet var oppdelt i teiger. En bør neppe trekke den slutningen av dette at teigdelingen har økt i perioden mellom tellingene. Det er rimeligere å tro at forskjellen skyldes feil i oppgavene og forskjellig tolking av begrepet teiger. I 1957 ble det som nevnt foran, spurt om teigenes lengde og bredde. En del av oppgavegiverne kan ha funnet at det var så vanskelig å svare på dette, at de av den grunn har unnlatt å svare på spørsmålet om teigdeling. I 1967 ble dette spørsmålet sløyfet. 73 prosent av de ejendommene som gav opp at skogarealet var oppdelt i teiger i 1957, gav spesifisert oppgave over teigene. Disse ejendommene hadde gjennomsnittlig 3,6 teiger hver, eller om lag det samme som alle eiendommer med teigdeling i I de enkelte fylkene var det og liten forskjell på teiger pr. eiendom ved de to tellingene. I 1967 gav 31 prosent av eiendommer med teigdeling opp at teigdelingen førte til driftsvansker. Disse eiendommene hadde 12 prosent av produktivt skogareal i alt og 24 prosent av produktivt skogareal til eiendommer med teigdeling. I gjennomsnitt for hele landet var produktivt skogareal pr. eiendom og produktivt skogareal pr. teig noe mindre og antall teiger pr. eiendom noe større for eiendommer med driftsvansker enn for eiendommer med teigdeling i alt. Det samme var og tilfelle i de fleste fylkene. Eiendommer med teigdeling i prosent av eiendommer i alt økte med økende eiendomsstørrelse, fra 19 prosent i klassen under 100 dekar produktivt skogareal til 61 prosent i klassen dekar og mer. Størrelsesklassene under dekar hadde flest eiendommer med driftsvansker i forhold til eiendommer med teigdeling i alt. I alle klassene hadde eiendommer med driftsvansker flere teiger pr. eiendom enn eiendommer med teigdeling i alt, og forskjellen øker med økende eiendomsstørrelse. Tabell 39 viser eiendommer med teigdeling etter teiger pr. eiendom. Gruppene eiendommer med 2 teiger og eiendommer med 3-5 teiger var omtrent like store og omfattet til sammen 87,8 prosent av alle eiendommer med teigdeling. Eiendommer hvor teigdelingen fører til driftsvansker øker fra 21 prosent i gruppen med 2 teiger til 64 prosent i gruppen med 11 teiger og mer. Produktivt skogareal til eiendommer med driftsvansker øker fra 14 prosent i gruppen med 2 teiger til 45 prosent i gruppen med 11 teiger og mer. Tabell 40 viser fordelingen av teigene etter størrelsen av teigenes produktive skogareal og fylke. I gjennomsnitt for hele landet var 63,8 prosent av teigene under 100 dekar. Prosenten var hoyest i Finnmark og lavest i Nord-Trøndelag. Ellers var prosenten høyere enn gjennomsnittet i Vestfold, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Bergen, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sor-Trøndelag, Nordland og Troms.

71 70 Tabell 38. Eiendommer med teigdeling Eiendommer med teigdeling i alt Total properties with forest area distributed in plots Nr. Fylke Produktivt skogareal County Productive forest area Prosent av eiendommer Eien- med prodommer duktivt Properties skogareal i alt As per cent of total properties with productive forest area Produktivt skogareal Productive forest area Prosent av Produktivt produktivt skogareal skogareal pr. eiendom i alt Productive As per cent forest area of total per property productive forest area Teiger Teiger pr. Plots eiendom Plots per property Produktivt skogareal pr. teig Productive forest area per plot Pst. P.c. Km' Sq. km Pst. P.c. Dekar Decares Dekar Decares Hele landet The whole country 01 Østfold 02 Akershus og Oslo. 04 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud 07 Vestfold 08 Telemark Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland og Bergen 14 Sogn og Fjordane 15 Møre og Romsdal. 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag. 18 Nordland 19 Troms 20 Finnmark , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Hele landet The whole country Under 100 dek q q q q q q q q dekar og mer and more , , , , , , , , , ,

72 71 Properties with forest area distributed in plots Eiendommer hvor teigdelingen forer til driftsvansker Properties where forest area distributed in plots leads to difficult operating circumstances Prosent av eiendommer Prosent av Eiendommer produktivt med med eiendommer skogareal Properties teigdeling i alt As per cent of As per cent properties of total with forest properties area with distributed productive in plots forest area Produktivt skogareal Productive forest area Prosent av produktivt skogareal i alt As per cent of total productive forest area Prosent av produktivt skogareal til eiendommer med teigdeling As per cent of productive forest area belonging to properties with forest area distributed in plots Produktivt skogareal pr. eiendom Productive forest area per property Teiger Plots Teiger pr. eiendom Plots per property Produktivt skogareal pr. teig Productive forest area per plot No. Pst. P.c. Km2 Sq. km Pst. P.c. Dekar Decares Dekar Decares , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

73 72 Tabel! 39. Eiendommer med teigdeling etter teiger pr. eiendom og fylke. Prosent Nr. Fylke County Prosent av Prosent av produktivt eien- skogareal dommer til eienmed dommer teigdeling med As per cent teigdeling of properties As per cent with forest of area productive distributed forest area in plots belonging to properties with forest area distributed in plots Eiendommer med 2 teiger Properties with 2 plots Av disse med driftsvansker Of which in difficult operating circumstances Prosent av Prosent av eiendommer produktivt med 2 teiger skogareal til As per cent eiendommer of properties med 2 teiger with 2 plots As per cent of productive forest area belonging to properties with 2 plots Prosent av eiendommer med teigdeling As per cent of properties with forest area distributed in plots 3-5 teiger plots Prosent av produktivt skogareal til eiendommer med teigdeling As per cent of productive forest area belonging to properties with forest area distributed in plots Av disse med driftsvansker Of which in difficult operating circumstances Prosent av Prosent av produktivt eiendommer skogareal til med 3-5 eiendommer teiger med 3-5 As per cent teiger of properties As per cent of with 3-5 productive plots forest area belonging to properties with 3-5 plots Hele landet The whole country 44,7 28, ,1 41, Østfold 67,1 46, ,0 36, Akershus og Oslo 56,6 25, ,4 41, Hedmark 38,5 17, ,5 34, Oppland 43,7 32, ,1 46, Buskerud 49,7 36, ,7 43, Vestfold 60,8 30, ,3 55, Telemark 56,1 40, ,3 47, Aust-Agder 42,9 33, ,6 46, Vest-Agder 45,7 44, ,3 47, Rogaland 47,6 40, ,1 45, Hordaland og Bergen 48,5 35, ,7 44, Sogn og Fjordane.. 35,0 25, ,9 40, Møre og Romsdal.. 33,2 26, ,8 45, Sør-Trøndelag 38,9 26, ,3 47, Nord-Trøndelag.. 65,1 32, ,4 26, Nordland 43,8 26, ,8 50, Troms 50,3 39, ,5 41, Finnmark 48,6 0, ,6 99,2 21 0

74 Properties with forest area distributed in plots by plots per property and county. Percentages teiger plots 11 teiger og mer plots and more Prosent av av Av disse med driftsvansker av Prosent av eiendommer med teigdeling produktivt skogareal til Of which in difficult operating circumstances eiendommer produktivt med teigdeling skogareal til As per cent of eiendommer Prosent av Prosent av As per cent of eiendommer properties with med teigdeling eiendommer produktivt properties with med teigdeling forest area As per cent of med 6-10 skogareal til As per cent of distributed in plots productive teiger eiendommer productive in forest area As per cent of med 6-10 plots forest area belonging to properties with teiger belonging to properties with 6-10 plots As per cent of properties with forest area productive forest area distributed forest area distributed in plots belonging to in plots properties with 6-10 plots Av disse med driftsvansker Of which in difficult operating circumstances Prosent av eiendommer med 11 teiger og mer As per cent of properties with 11 plots and more Prosent av produktivt skogareal til eiendommer med 11 teiger og mer As per cent of productive forest area belonging to properties with 11 plots and more No. 9,9 17, ,3 12,3 64 2,6 11, ,3 5,2 28 4,8 30, ,2 2, ,4 19, ,6 28,6 63 9,5 15, ,7 5,2 69 6,4 17, ,2 3,1 40 2,9 14, ,4 8, ,2 4, ,6 14, ,9 4,8 60 7,3 7, ,7 0,8 38 6,2 10, ,1 3,3 33 8,6 15, ,2 5, ,2 20, ,9 13, ,5 20, ,5 8, ,5 18, ,3 7,0 73 2,9 26, ,6 15,1 14 8,7 15, ,7 7,7 32 7,5 8, ,7 10,8 61 2,8 0,

75 74 Tabel! 40. Teiger etter størrelsen av teigenes skogareal og fylke. Prosent Plots by size of forest area and county. Percentages Fylke County I alt Total Under 100 dekar produktiv skog Under 100 dekar decares productive forest dekar dekar dekar dekar 5000 dekar og mer and more Hele landet The whole country Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 100,0 63,8 20,7 8,4 4,2 1,8 0,8 0,3 100,0 54,5 24,4 11,2 5,7 2,5 1,1 0,6 100,0 52,3 24,8 11,2 6,2 2,7 1,6 1,2 100,0 44,7 25,5 15,0 8,3 3,5 2,0 1,0 100,0 58,3 24,3 9,6 4,5 2,1 0,9 0,3 100,0 51,2 23,7 11,1 7,9 3,6 1,9 0,6 100,0 68,8 18,6 7,5 3,2 1,0 0,3 0,6 100,0 44,5 24,5 15,3 9,2 4,4 1,6 0,5 100,0 49,8 23,4 12,7 8,3 4,2 1,5 0,1 100,0 67,4 20,6 8, ,4 0,1-100,0 76,5 15,3 5,6 1,8 0,7 0,1 0,0 100,0 73,9 20,1 4,6 1,1 0,2 0,1 0,0 100,0 81,0 13,8 3,5 1,3 0,3 0,1 0,0 100,0 82,3 13,2 3,2 1,1 0,2 0,0 0,0 100,0 65,1 21,8 7,9 3,5 1,2 0,4 0,1 100,0 34,4 24,4 16,4 12,1 6,7 3,3 2,7 100,0 66,1 23,1 6,6 2,8 1,0 0,3 0,1 100,0 70,4 18,5 6,2 3,0 1,3 0,4 0,2 100,0 87,9 10,1 1,0 1,0 11. Eiendommer med jordbruksareal I tabell 41 er det gitt en oversikt over eiendommer som ved skogbrukstellingen i 1967 gav opp at de hadde jordbruksareal. I gjennomsnitt for hele landet gav 91 prosent av de eiendommene som var med i tellingen opp at de hadde jordbruksareal. Prosenten var lavest i Hedmark (81 prosent) og høyest i Sogn og Fjordane (96 prosent). Prosenten var ellers gjennomgående noe lavere på Østlandet og i Telemark og Aust-Agder enn ellers i landet. Jordbruksarealet til de eiendommene som var med i tellingen, var 78 prosent av jordbruksareal i alt ifølge Byråets utvalgstelling for jordbruket pr. 20. juni I Finnmark var 16 prosent av jordbruksarealet med i skogbrukstellingen og i Rogaland 40 prosent. I de andre fylkene omfattet skogbrukstellingen mellom 73 prosent og 98 prosent av det totale jordbruksarealet. Eiendommer med jordbruksareal hadde 75 prosent av produktivt skogareal i alt. I Finnmark tilhørte bare 2 prosent av skogarealet eiendommer med jordbruksareal. Av de andre fylkene lå Hedmark lavest med 59 prosent, mens Troms lå høyest med 94 prosent. Prosenten var ellers stort sett noe høyere i Vest-Agder og på Vestlandet enn ellers i landet. Gjennomsnittlig jordbruksareal pr. eiendom var 64 dekar. Arealet var størst i Akershus og Oslo med 147 dekar og minst i Agderfylkene med 30 dekar pr. eiendom. Eiendommenes jordbruksareal var gjennomgående noe mindre i Tele-

76 75 mark Agder, på Vestlandet og i Nord-Norge enn på Østlandet og i Trøndelag. Gjennomsnittlig produktivt skogareal pr. eiendom var 395 dekar. Skogarealet var størst i Hedmark med 782 dekar og minst i Finnmark med 56 dekar pr. eiendom. Skogarealet til eiendommer med jordbruksareal var noe mindre enn gjennomsnittet for alle eiendommer som var med i tellingen (se tabell 16). Dette er og tilfelle i fylkene på Østlandet og i Trøndelag. I Telemark Agder, på Vestlandet og i Nord-Norge (unntatt Finnmark) er det liten eller ingen forskjell. Prosenten av eiendommer med jordbruksareal synker med økende skogareal, fra 92 prosent i størrelsesklassen under 100 dekar produktivt skogareal til 48 prosent i klassen dekar. I klassen dekar og mer øker den noe igjen. jordbruksareal pr. eiendom øker sterkt med økende skogareal, fra 44 dekar i klassen under 100 dekar til 571 dekar i klassen dekar og mer. På tellingsskjemaet for skogbrukstellingen i 1967 var det og spurt om eiendommens jordbruk og skogbruk ble drevet som en felles enhet. De eiendommene som svarte ja på dette hadde 71 prosent av jordbruksareal i alt etter utvalgstellingen for jordbruket og 60 prosent av produktivt skogareal i alt etter skogbrukstellingen. Jordbruksareal til eiendommer med felles drift var relativt minst i Finnmark og størst i Troms med henholdsvis 14 prosent og 89 prosent av jordbruksareal i alt. Prosenten veksler en god del fra fylke til fylke, men det er liten forskjell mellom landsdelene. Produktivt skogareal til eiendommer med felles drift var og relativt minst i Finnmark med 1 prosent av produktivt skogareal i alt i fylket. I de andre fylkene var andelen mellom 44 prosent (i Hedmark) og 89 prosent (i Sogn og Fjordane). Prosenten var stort sett noe høyere i Telemark Agder og på Vestlandet enn i de andre landsdelene. Gjennomsnittlig jordbruksareal pr. eiendom var det samme for eiendommer med felles drift som for eiendommer med jordbruksareal i alt. Dette gjør seg gjeldende både for hele landet under ett og i de enkelte fylkene. Gjennomsnittlig produktivt skogareal pr. eiendom var noe mindre for eiendommer med felles drift enn for eiendommer med jordbruksareal i alt, hele landet sett under ett. Det samme var stort sett og tilfelle i Østlandsfylkene, Telemark, Trøndelagsfylkene og Nord-Norge. I Agderfylkene og på Vestlandet var skogarealet til eiendommer med felles drift om lag det samme som til eiendommer med jordbruksareal i alt. Jordbruksarealet til eiendommer med felles drift var for hele landet 91 prosent av jordbruksarealet til alle eiendommer som var med i skogbrukstellingen. Prosenten varierer mellom 84 prosent og 95 prosent for de enkelte fylker. Den er gjennomgående noe høyere på Vestlandet og i Trøndelag enn i de andre landsdelene. I størrelsesklassene under dekar produktivt skogareal hadde eiendommer med felles drift mellom 89 prosent og 92 prosent av jordbruksarealet og mellom 86 prosent og 91 prosent av skogarealet til de eiendommer med jordbruksareal som var med i skogbrukstellingen. Fra og med klassen dekar produktivt skogareal går prosentene ned, og i klassen dekar og mer hadde eiendommer med felles drift bare 39 prosent av jordbruksarealet og 35 prosent av det produktive skogarealet til eiendommer med jordbruksareal. I størrelsesklassene under dekar produktivt skogareal hadde eiendommer med felles drift om lag samme jordbruksareal pr. eiendom som eiendommer med jordbruksareal i alt. I de to klassene dekar og dekar og mer var jordbruksarealet til eiendommer med felles drift betydelig større enn gjennomsnittet for alle eiendommer med jordbruksareal. Dette viser at det ved

77 76 Tabel! 41. Eiendommer med jordbruksareal. Skogbrukstellingen 1967 I alt Total Nr. Fylke Produktivt skogareal County Productive forest area Eiendommer Properties Prosent av eiendommer i alt As per cent of total properties Jordbruksareal Agricultural area Prosent av jordbruksareal i ale As per cent of total agricultural areal Produktivt Pros ent av J ordbruksskogareal produktivt areal pr. Productive skogareal eiendom forest area i alt Agricultural As per cent of area per total property productive forest area Prosent Percentages Km2 Sq. km Prosent Percentages Km2 Sq. km Prosent Percentages Dekar Hele landet The whole country 01 Østfold 02 Akershus og Oslo. 04 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud 07 Vestfold 08 Telemark 09 Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland og Bergen 14 Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag.. 18 Nordland 19 Troms 20 Finnmark Hele landet The whole country Under 100 dekar e e e e e e e dekar og mer and more Note :1 Etter utvalgstellingen for jordbruket pr. 20. juni 1967.

78 77 Properties with agricultural area. Census of forestry 1967 Av disse med felles drift av jordbruk og skogbruk Of which operating both agriculture and forestry Produktivt Eiendommer Prosent av Prosent av jordbruks- jordbruks- Prosent av Prosent av Jordbruks- Produktivt produktivt produktivt areal pr. skogareal pr. skogareal pr. Properties i ale arealet til i alt skogareal til eiendom eiendom As eiendom per As per cent of eiendommer of eiendommer Agricultural Productive Productive forest area per property total med i skogagricultural brukstellingen areal As per cent of agricultural totalproductive med jordbruk area per forest area forest area As per cent of property per productive property forest area area belonging belonging to to properties properties with included in census of agricultural area forestry No. Prosent Decares Percentages Dekar Decares Vote According to the sample survey of agriculture at 20 June 1967.

79 78 eiendommer med stort skogareal er vanligere med felles drift når jordbruksarealet og er stort enn når jordbruksarealet er mindre. Tabell 42 viser eiendommer med jordbruksareal fordelt etter størrelsen på eiendommenes produktive skogareal ved virkelig eiendomsfordeling (se side 25). Tabell 42. Eiendommer med jordbruksareal etter størrelsen av skogareal. Virkelig eiendomsfordeling. Skogbrukstellingen 1967 Properties with agricultural area by size of forest area. Real distribution of properties. Census of forestry 1967 Nr. No. Produktivt skogareal Productive forest area Jordbruksareal Produktivt Produktivt pr. eiendom skogareal or. Eiendommer Jordbruksareal skogareal Agricultural eiendom Properties Agricultural Productive area per Productive area forest area property forest area per property Km' Sq. kilometres Dekar Decares Under 100 dekar # # # # # # # # dekar og mer and more I alt Total I Sammenlikner en tallene i tabell 42 med tallene i tabell 41 (kommunevis opptelling), ser en at tallet på eiendommer med jordbruksareal har minket med 548 (fra til ). I størrelsesklassene dekar, dekar og dekar har det økt, mens det i de andre klassene har gått mer eller mindre ned. Størrelsesklassene fra 500 til dekar og klassen dekar og mer har økt sin andel av jordbruksarealet. Økingen er størst i klassen dekar og mer. Det produktive skogarealet har økt i klassene fra 500 til dekar og i klassen dekar og mer. En ser ellers at eiendommer med jordbruksareal i virkeligheten har en større del av skogarealet enn det som den kommunevise opptellingen viser ( km 2 mot km 2). Nedgangen i tallet på eiendommer er så liten at jordbruksareal pr. eiendom er det samme ved virkelig eiendomsfordeling og ved den kommunevise opptellingen. Jordbruksareal pr. eiendom er og det samme i størrelsesklassene under dekar. I klassene fra til dekar er arealet mindre, mens det i klassen dekar og mer har økt fra 571 dekar til dekar pr. eiendom.

80 79 På grunn av at en større del av skogarealet er kommet med, er produktivt skogareal pr. eiendom en del større ved virkelig eiendomsfordeling enn ved den kommunevise opptellingen. Da ejendommene er fordelt etter størrelsen av produktivt skogareal, er gjennomsnittet i de enkelte størrelsesklassene omtrent uforandret, unntatt i klassen dekar og mer. I denne klassen har skogarealet økt fra om lag dekar til om lag dekar pr. eiendom. 12. Eiendommer tilknyttet treforbrukende industri For å få en oversikt over hvor stor del av skogarealet som var integrert med treog/eller treforedlingsindustri, ble det ved tellingen i 1967 spurt om eiendommen var tilknyttet treforbrukende industri. Det skulle svares ja på sporsmålet hvis eieren av skogeiendommen også var eier av en tre- eller treforedlingsbedrift. Tabel! 43. Eiendommer tilknyttet treforbrukende industri etter fylke Properties connected with wood-consuming industry by county I alt Total Sagbruk eller annen treindustri Treforedlingsindustril Sawmill or other wood industry Pulp industry' Fylke County Eiendommer Properties Produktivt skogareal Productive forest area Pros ent av produktivt skogareal i alt As per cent of total productive forest area Eiendommer Properties Pros ent av produktivt Produktivt skogareal Eienskogareal i alt dommer Productive As per cent Properties forest area of total productive forest area Produktivt skogareal Productive forest area Prosent av produktivt skogareal i alt As per cent of total productive forest area Km2 Sq. km Pst. P.c. Km2 Pst. Sq. km P.c. Km2 Sq. km Pst. P.c. Fiele landet 2 The whole country Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane.. More og Romsdal.. Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag... Nordland Troms Finnmark N ot e Inklusive eiendommer tilknyttet både sagbruk eller annen treindustri og treforedlingsindustri. Vote Included properties connected with both saw-mill or other wood industry and pulp industry.

81 80 Tabell 44. Eiendommer tilknyttet treforbrukende industri etter eierforhold Properties connected with wood-consuming industry by ownership I alt Total Sagbruk eller annen treindustri Sawmill or other wood industry Treforedlingsindustri' Pulp industry' Nr. No. Eiergruppe Owner group Prosent av produktivt Prosent av produktivt Prosent av produktivt Eien- Produktivt skogareal Eien- Produktivt skogareal Eien- Produktivt skogareal dommer skogareal i alt dommer skogareal i alt dommer skogareal i alt Properties Productive As per cent Properties Productive As per cent Properties Productive As per cent forest area of total productive forest area forest area of total productive forest area forest area of total productive forest area Km 2Pst. Km' Pst.Km'Pst. Sq. km P.c. Sq. km P.c. Sq. km P.c. 1 Enkeltperson Individual ownership a Innenbygdsb. med jordbruk Resident in the 140 district, with farm b Innenbygdsb. uten jordbruk Resident in the district, without 136 farm C Utenbygdsb. med jordbruk Resident in other districts, with farm d Utenbygdsb. uten jordbruk Resident in other districts, without farm 2 Interessentskap Joint company 3 Aksjeselskap Jointstock company 4 Sameie Co-operative ownership 5 Husbruksskog, sams skog Joint private ownership 6 Institusjon, stiftelse o.l. Institution, foundation etc Staten Central Government 8 Opplysn.vesenets Fond The Educational Fund 9 Statsallmenning Common forest owned by Central Government 10 Bygdeallmenning Common forest Kommune Local Government Hele landet The whole country i Note : 1 Se note 1 til tabell 43. Note See note i to table 43.

82 81 Mindre sagbruk (gårdssager) skulle regnes med hvis de var i driftsmessig stand og det regelmessig ble skåret for salg. Hvis eieren av skogeiendommen bare hadde aksjer eller andeler i treforbrukende industri, skulle det ikke svares ja på spørsmålet. Det skulle oppgis om eiendommen var tilknyttet (i) sagbruk og/eller annen treindustri eller (ii) treforedlingsindustri. Var eiendommen tilknyttet begge grupper, skulle det svares ja begge steder. Til treforedlingsindustri ble regnet bedrifter som produserte tremasse eller cellulose, enten for salg eller for videreforedling, og bedrifter som produserte trefiberplater (wallboard). All annen treforbrukende industri skulle regnes til gruppen sagbruk eller annen treindustri. Det skulle bare tas med bedrifter som brukte rundtvirke i produksjonen. Tabell 43 viser eiendommer og skogareal tilknyttet treforbrukende industri etter fylke. I tabellen har en slått sammen eiendommer som er tilknyttet treforedlingsindustri og eiendommer som er tilknyttet både sagbruk eller annen treindustri og treforedlingsindustri. I alt eiendommer gav opp at eiendommen var tilknyttet treforbrukende industri. Disse eiendommene hadde km2 eller 17 prosent av produktivt skogareal i alt eiendommer med 12 prosent av skogarealet var tilknyttet sagbruk eller annen treindustri, og 200 eiendommer med 5 prosent av skogarealet var tilknyttet treforedlingsindustri eller både sagbruk eller annen treindustri og treforedlingsindustri. Prosenten av skogareal i alt som var tilknyttet sagbruk eller annen treindustri var størst i Akershus og Oslo, Hedmark, Oppland, Nordland og Finnmark. Det vesentligste av arealet tilknyttet treforedlingsindustri ligger i Ostlandsfylkene, Telemark og Nord-Trøndelag. Det kan ellers nevnes at 76 prosent av det skogarealet som var tilknyttet treforedlingsindustri, var tilknyttet både sagbruk eller annen treindustri og treforedlingsindustri. Tabell 44 viser eiendommer tilknyttet treforbrukende industri etter eierforhold. I eiergruppen bygdeallmenning var 86 prosent av det produktive skogarealet tilknyttet sagbruk eller annen treindustri. I de andre eiergruppene var andelen fra 2 prosent til 38 prosent. I eiergruppen aksjeselskap var 57 prosent av skogarealet tilknyttet treforedlingsindustri, og denne gruppen eide over halvparten av det skogarealet som var tilknyttet treforedlingsindustri. Mesteparten av det øvrige skogarealet som var tilknyttet treforedlingsindustri, var eid av enkeltpersoner. 13. Skogeiernes aldersforhold m.v. På grunnlag av oppgavene over fødselsåret, har en beregnet eiernes alder i 1967 for eiendommer eid av enkeltpersoner. Oppgave over eiernes fødselsår har ikke vært innhentet ved de tidligere skogbrukstellingene. Tabell 45 viser den prosentvise fordelingen av eiendommer eid av enkeltpersoner etter eierens alder og fylke. For hele landet under ett var aldersgruppen år størst med 28 prosent, deretter kom aldersgruppen år med 24 prosent. Det var flere eiendommer hvor eieren var 70 år og mer enn hvor eieren var under 40 år. Skogeierne i Oppland, på Vestlandet og i Trøndelag var gjennomgående noe yngre enn skogeierne ellers i landet. I Telemark Agder var en betydelig større prosent av eierne 70 år og mer enn i de andre landsdelene.

83 82 Tabell 46 viser eiendommene fordelt etter eierens alder og størrelsen av eiendommenes produktive skogareal. Tabell 45. Eiendommer eid av enkeltpersoner etter eierens alder og fylke. Prosent Properties in individual ownership by age of owner and county. Percentages Fylke County I alt Total Under 30 år Under 30 years år years år years år years år years 70 Ar og mer years and more Hele landet The whole country Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen. Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 100,0 3,0 9,7 21,1 27,9 24,3 14,0 100,0 2,2 8,7 19,8 27,1 25,3 16,9 100,0 2,7 10,5 21,2 27,1 23,9 14,6 100,0 3,3 9,3 19,4 26,9 24,8 16,3 100,0 4,0 12,2 23,1 26,2 22,7 11,8 100,0 3,1 10,0 20,3 26,9 24,3 15,4 100,0 2,3 9,3 23,3 27,6 23,8 13,7 100,0 2,6 7,8 20,0 26,9 23,2 19,5 100,0 2,4 7,2 17,8 24,4 25,0 23,2 100,0 2,1 7,5 19,0 25,1 24,4 21,9 100,0 3,1 11,7 23,0 28,3 22,0 11,9 100,0 2,7 9,4 22,4 29,8 24,2 11,5 100,0 3,9 11,2 22,4 27,9 23,6 11,0 100,0 3,2 10,0 21,5 28,4 25,4 11,5 100,0 3,0 10,2 21,5 29,9 24,2 11,2 100,0 3,9 13,9 25,0 28,7 21,3 7,2 100,0 2,3 7,7 19,3 30,0 26,7 14,0 100,0 3,0 9,2 19,7 29,1 25,4 13,6 100,0 2,3 9,5 20,8 26,4 23,0 18,0 Tabell 46. Eiendommer eid av enkeltpersoner etter eierens alder og størrelsen av skogareal. Hele landet. Prosent Properties in individual ownership by age of owner and size of forest area. The whole country. Percentages Nr. No. Produktivt skogareal Productive forest area I alt Total Under 30 år Under 30 years år years år years år years år years 70 år og mer years and more 1 Under 100 dekar # # ( # # # # # dekar og mer and more 100,0 2,4 8,3 20,0 28,1 26,0 15,2 100,0 2,8 9,8 21,3 28,1 24,1 13,9 100,0 3,3 11,2 21,7 27,8 22,9 13,1 100,0 3,9 11,5 22,5 27,3 22,2 12,6 100,0 4,1 12,0 22,5 26,7 22,2 12,5 100,0 5,8 11,6 22,8 26,8 20,9 12,1 100,0 5,3 15,1 24,4 23,9 19,7 11,6 100,0 5,7 11,5 17,2 24,6 26,2 14,8 100,0 9,1 15,9 27,3 29,5 6,8 11,4 100,0 6,7 66,6 13,3 6,7 6,7

84 83 Tabel! 47. Produktivt skogareal i gjennomsnitt pr. eiendom etter eierens alder og fylke. Eiendommer eid av enkeltpersoner. Dekar Average productive forest area per property by age of owner and county. Properties in individual ownership. Decares Fylke County I alt Total Under 30 år Under 30 years år years år years år years Ar years 70 år og mer years and more Hele landet The whole country Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Av tabellen går det fram at eierne av de mindre ejendommene gjennomgående er eldre enn eierne av de stone eiendommene. Dette går enda tydeligere fram av tabell 47 som viser gjennomsnittlig produktivt skogareal pr. eiendom etter eierens alder og fylke. I gjennomsnitt for hele landet hadde eiendommer hvor eieren var under 30 år 514 dekar produktivt skogareal pr. eiendom. Deretter minker arealet med økende alder på eierne til henholdsvis 317 dekar og 321 dekar i aldersgruppene år og 70 år og mer. Tendensen er stort sett den samme i de enkelte fylkene. På grunnlag av oppgavene over eierens fødselsår og året da eiendommen ble overtatt av nåværende eier, har en regnet ut ejerens alder ved overtakingen for eiendommer eid av enkeltpersoner og overtatt 1960 og senere. Tabell 48 viser den prosentvise fordelingen av eiendommene etter ejerens alder ved overtakingen og fylke. For hele landet under ett var om lag 60 prosent av eierne mellom 30 og 49 år da de overtok eiendommen. Det var om lag like mange i hver av aldersgruppene år og år. Det var ellers nesten like mange som var 60 år og mer i overtakingsåret, som de som var under 30 år. I Oppland, på Vestlandet og i Trøndelag var eierne yngre ved overtakingen enn ellers i landet, mens alderen var høyest i Agderfylkene. Ved tellingen i 1967 ble det og spurt om måten eiendommen var overtatt på. Spørsmålet hadde bare interesse for eiendommer eid av enkeltpersoner.

85 84 Tabell 48. Eiendommer eid av enkeltpersoner og overtatt 1960 og senere etter eierens alder ved overtakingen og fylke. Prosent Properties in individual ownership taken over in 1960 and later by the age of owner at entering into possession and county. Percentages Fylke County I alt Total Under 30 år Under 30 years år years years år years 60 år og mer years and more Hele landet The whole country I Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 100,0 12,1 29,2 30,7 16,5 11,5 100,0 7,0 24,7 36,4 20,2 11,7 100,0 9,3 28,4 32,8 17,4 12,1 100,0 12,5 27,3 27,6 17,3 15,3 100,0 16,2 33,8 28,4 12,9 8,7 100,0 11,9 29,1 30,6 16,2 12,2 100,0 9,1 29,0 34,7 17,4 9,8 100,0 10,1 22,6 33,5 20,0 13,8 100,0 8,7 20,4 27,4 21,1 22,4 100,0 9,3 22,2 29,8 21,9 16,8 100,0 12,8 38,2 28,4 12,3 8,3 100,0 13,0 29,7 32,4 15,6 9,3 100,0 15,5 33,0 29,9 14,2 7,4 100,0 13,3 32,4 33,6 13,6 7,1 100,0 12,5 31,5 29,8 16,6 9,6 100,0 16,7 40,5 27,4 9,3 6,1 100,0 9,4 24,1 32,2 20,2 14,1 100,0 12,9 27,6 29,4 17,1 13,0 100,0 9,9 27,2 33,3 16,0 13,6 71 prosent av eiendommer eid av enkeltpersoner var overtatt fra familie ved generasjonsskifte, mens 14 prosent var overtatt fra familie på annen måte og 15 prosent var overtatt fra andre (tabell 49). Finnmark skiller seg noe ut fra de andre fylkene idet bare 43 prosent av eiendommene var overtatt fra familie ved generasjonsskifte, mens 40 prosent var overtatt fra andre. I de andre fylkene var mellom 64 prosent og 80 prosent overtatt fra familie ved generasjonsskifte. Prosenten var høyest i fylkene Hordaland og Bergen, Sogn og Fjordane og More og Romsdal. I disse fylkene var til gjengjeld en forholdsvis liten prosent av eiendommene overtatt fra andre. I størrelsesklassen under 100 dekar produktivt skogareal var 66 prosent av eiendommene overtatt fra familie ved generasjonsskifte (tabell 50). Andelen økte deretter med økende eiendomsstørrelse til 78 prosent i klassen dekar. I klassene fra til dekar var andelen noe lavere igjen, men i klassen dekar og mer var alle eiendommene overtatt fra familie ved generasjonsskifte. Andelen av eiendommer overtatt fra familie på annen måte var størst i klassen dekar med 20 prosent. I klassene under dekar var den mellom 13 og 16 prosent. I klassen under 100 dekar var 19 prosent av eiendommene overtatt fra andre. Andelen sank deretter stort sett med økende eiendomsstørrelse og var 6 prosent i klassen dekar og mer.

86 85 Tabel! 49. Eiendommer eid av enkeltpersoner etter måten eiendommen ble overtatt på og fylke. Prosent Properties in individual ownership by the way of entering into possesssion and county. Percentages Fylke County I alt Total Overtatt fra familie ved generasjonsskifte From family at alternation of generations Overtatt fra familie på annen måte From family in other way Overtatt fra andre From others Hele landet The whole country 100,0 70,5 14,1 15,4 Østfold 100,0 68,1 10,7 21,2 Akershus og Oslo 100,0 69,3 11,3 19,4 Hedmark 100,0 65,1 15,4 19,5 Oppland 100,0 70,3 13,2 16,5 Buskerud 100,0 71,2 12,6 16,2 Vestfold 100,0 64,1 9,5 26,4 Telemark 100,0 70,0 16,1 13,9 Aust-Agder 100,0 67,1 16,6 16,3 Vest-Agder 100,0 65,2 14,6 20,2 Rogaland 100,0 72,4 13,2 14,4 Hordaland og Bergen 100,0 79,1 11,6 9,3 Sogn og Fjordane 100,0 79,8 12,1 8,1 Møre og Romsdal 100,0 78,9 12,1 9,0 Sør-Trøndelag 100,0 72,2 14,1 13,7 Nord-Trøndelag 100,0 71,1 13,2 15,7 Nordland 100,0 66,2 16,8 17,0 Troms 100,0 65,3 20,1 14,6 Finnmark 100,0 43,2 17,3 39,5 Tabel! 50. Eiendommer eid av enkeltpersoner etter måten eiendommen ble overtatt på og størrelsen av skogareal. Hele landet. Prosent Properties in individual ownership by the way of entering into possession and size of forest area. The whole country. Percentages Nr. No. Produktivt skogareal Productive forest area I alt Total Overtatt fra familie ved generasjonsskifte From family at alternation of generations Overtatt fra familie på annen mate From family in other way Overtatt fra andre From others 1 Under 100 dekar 100,0 66,2 14,7 19, ,0 70,4 13,9 15, ,0 74,2 13,4 12, ,0 76,5 13,5 10, ,0 77,6 13,4 9, ,0 77,7 13,8 8, ,0 74,4 16,1 9, ,0 70,1 15,3 14, ,0 74,5 20,0 5, dekar og mer and more 100,0 100,0

87 Tilgang og avgang av produktivt skogareal I tabell 51 er det gitt en oversikt over den tilgang og avgang av produktivt skogareal i perioden 1/ / som ble registrert ved skogbrukstellingen i I tabell 10 i hefte I av publikasjonene fra Skogbrukstellingen 1967 er det for de eiendommene som var med i tellingen, tatt med tall for produktivt skogareal brukt eller avstått til andre formal enn skogbruk. Ved innhentingen av oppgavene til tellingen bad en og om å få oppgave over produktivt skogareal brukt eller avstått til andre formal ved eiendommer som på grunn av denne avgangen ikke ble med i tellingen. I tabell 51 er dette arealet slått sammen med arealet fra tellingen. Tallene er derfor noe høyere enn tallene i tabell 10 i hefte I. Skogreisingen på snaumark i perioden 1/ / omfattet i alt dekar. Av dette var dekar tidligere jordbruksareal. Arealet av snaumark brukt til skogreising var størst i Hedmark og Hordaland og Bergen med henholdsvis dekar og dekar, mens det var minst i Troms og Finnmark med dekar og 83 dekar. Mesteparten av jordbruksarealet som var brukt til skogreising lå i Østlandsfylkene og Telemark. Produktivt skogareal brukt eller avstått til andre formal enn skogbruk i samme periode var i alt dekar. Arealet var størst i Nord-Trøndelag med Tabell 51. Tilgang og avgang av produktiv skog 1/ / etter fylke. Dekar Increase and decrease of productive forest area by county. Decares Fylke County Skogreising på snaumark og krattskog, myr og jordbruksareal Afforestation on bare land and brushlancl, boggy land and agricultural area I alt Total Derav jordbruksareal I alt Of which agri- Total cultural area Produktivt skogareal brukt eller avstått til andre formål enn skogbruk Productive forest area used for other purposes than forestry Derav til jordbruksformål Of which for agricultural purposes Netto tilgang (+) eller avgang ( ) av produktivt skogareal Net increase (+) or decrease ( ) of productive forest area I alt Total Derav fra/til jordbruket Of which froml to agriculture I alt Total Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark ± I

88 87 dekar. Ellers var arealet over dekar i Akershus og Oslo, Hedmark, Nordland og Troms dekar produktivt skogareal var brukt til jordbruksformål. Arealet var forholdsvis lite i de fleste Østlandsfylkene, i Telemark Agder og i Rogaland. I Vestlandsfylkene utenom Rogaland og i Trøndelagsfylkene og Nordland og Troms var arealet betydelig større. Netto tilgang ( H--) eller avgang ( ) av produktivt skogareal er snaumarksareal brukt til skogreising fratrukket produktivt skogareal brukt eller avstått til andre formål enn skogbruk. For hele landet var snaumarksareal brukt til skogreising i tiårsperioden 1/ / dekar større enn det arealet av produktiv skog som var tatt i bruk til andre formal. Det var netto tilgang i alle fylkene på Østlandet, i Telemark Agder og på Vestlandet, mens det var netto avgang i alle fylkene i Trøndelag og Nord-Norge. Tilgangen var størst i Hedmark, Rogaland og Hordaland og Bergen, mens avgangen var størst i Troms. Det skogarealet som var avgitt til jordbruksformål var dekar større enn det jordbruksarealet som var brukt til skogreising. På Østlandet og i Telemark og Aust-Agder var det netto tilgang fra jordbruket i alle fylkene unntatt Hedmark. I de andre landsdelene var det netto avgang til jordbruket i alle fylkene. Ved skogbrukstellingen i 1957 ble oppgaver over tilgang og avgang av produktivt skogareal innhentet for perioden 1/ / I denne perioden ble i alt dekar snaumark nyttet til skogreising, mens dekar produktivt skogareal ble avgitt til andre formål (se tabell 35 og 36 i annet hefte av publikasjonene fra Skogbrukstellingen 1957). Det var netto avgang av produktivt skogareal i alle fylkene på Østlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge unntatt Finnmark, mens det i Telemark Agder og på Vestlandet var netto tilgang i alle fylkene unntatt Hordaland og Bergen. Av produktivt skogareal avgitt til andre formal ble dekar nyttet til jordbruksformål. Hvor mye jordbruksareal som ble brukt til skogreising i perioden, ble det ikke innhentet oppgave over. Oversikten over tilgang og avgang av produktivt skogareal er ikke fullstendig. En mangler bl.a. oppgaver fra eiendommer med under 25 dekar skog- og skogreisingsareal. Areal som er grodd til med skog fordi de er blitt liggende unyttet, er heller ikke med. Dette gjelder f.eks. hagemark og annen utmark som tidligere vesentlig ble nyttet til beite, og innmark som ikke høstes lenger. Da oppgavene omfatter en tiårsperiode, må en og regne med at de kan være beheftet med en del feil. 15. Skogshusvær m.v. I tabell 52 er det gitt en oversikt over skogshusvær m.v. i 1957 og I 1967 var det i alt 663 skogsarbeiderbruk, dvs. jordbruk som var eid av skogeiere og ble leid bort til skogsarbeidere som regelmessig hadde arbeid i eierens skog. I 1957 ble det ikke innhentet oppgave over skogsarbeiderbruk. Av skogsarbeiderboliger var det i I 1957 var tallet 315, men tellingen omfattet da bare boliger bygd etter 1/ Kvilebuer har en bare oppgave over fra tellingen i Det var da i alt stykker. I 1967 var det flyttbare og faste skogshusvær, mot flyttbare og faste i Som en ser, har tallet på flyttbare skogshusvær økt, mens tallet på faste skogshusvær har gått ned. De fleste nye skogshusvær som er anskaffet i perioden mellom de to tellingene er etter resultatene fra tellingen A dømme, flyttbare. For begge typer til sammen har tallet gått ned med 264 fra 1957 til 1967.

89 88 Tabell 52. Skogsarbeiderbruk, skogsarbeiderboliger, kvilebuer og skogshusvær Holdings, dwellings, rest cabins and cabins for forestry workers Fylke County Skogsarbeiderbruk Holdings for forestry workers Skogsarbeiderboliger Dwellings for forestry workers Kvilebuer Flyttbare Rest cabins skogshusvær Mobile cabins for forestry workers Faste skogshusvær Permanent cabins for forestry workers ' Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark N o t e: 1 Bygd i perioden 1/ / Note : 1- Built in the period Mesteparten av skogsarbeiderbrukene, skogsarbeiderboligene, kvilebuene og skogshusværene lå i fylkene på Østlandet, i Telemark Agder og i Trøndelag. På Vestlandet og i Nord-Norge er tallene små. Behovet for skogshusvær har tydeligvis blitt mindre etter hvert som skogsbilveinettet er utbygd. Dette går og tydelig fram av statistikken over utbetalt skogavgift (investeringsavgift) i perioden (tabell 53). Til skogshusvær, kvilebuer, boliger for skogsarbeidere og boliger for skogfunksjonærer ble det i 1957 brukt 10,2 mill. kroner av skogavgiften (investeringsavgiften). I 1967 ble det brukt 2,9 mill. kroner, eller 28 prosent av beløpet i Tabell 54 viser skogshusvær m.v. i 1967 etter størrelsen av eiendommenes produktive skogareal ved virkelig eiendomsfordeling (se side 25). De mindre eiendommene hadde et forholdsvis betydelig antall av alle kategorier. Av skogsarbeiderbrukene tilhørte likevel over halvparten eiendommer med dekar skog eller mer. Skogsarbeiderboligene, kvilebuene og skogshusværene var mer jamt fordelt på størrelsesklassene, men av kvilebuer og skogshusvær tilhørte en stor del eiendommer i klassene dekar.

90 89 Tabell 53. Utbetalt skogavgift (investeringsavgift) til skogshusvaer Disbursement of forestation levy (investment levy) to cabins for forestry workers År Year Utbetalt mill. kr. Payments in million kroner Indeks Index 1957= , , , , , , , , , , ,9 28 Tabell 54. Skogsarbeiderbruk, skogsarbeiderboliger, kvilebuer og skogshusvær etter størrelsen av skogareal. Hele landet. Virkelig eiendomsfordeling Holdings, dwellings, rest cabins and cabins for forestry workers by size of forest area. The whole country. Real distribution of properties Nr. No. Produktivt skogareal Productive forest area Skogsarbeiderbruk Holdings for forestry workers Skogsarbeiderboliger Dwellings for forestry workers Kvilebuer Rest cabins Flyttbare skogshusvær Mobile cabins for forestry workers Faste skogshusvær Permanent cabins for forestry workers 1 Under 100 dekar < < < < < < t< dekar og mer and more I alt Total Bil- og traktorveier Ifølge skogbrukstellingen i 1967 var det pr. 1/ i alt km private skogsveier for bil og traktor i landet, mot km pr. 1/ (skogbrukstellingen i 1957). Tabell 55 gir tall for veiene i 1957 og 1967 etter veitype og fylke. Av de private skogsveiene i 1967 var km helårs bilveier, km vinterbilveier, km helårs traktorveier og km vintertraktorveier.

91 Tabel! 55. Bil- og traktorveier etter fylke. Km Forest roads by county. Kilometres 90 Fylke County Helårsveier Whole-year roads 1/ Private skogsveier som tilhører eiendommene Private forest roads belonging to the properties Vinterveier Winter roads Helårs bilveier Wholeyear roads for lorries 1/ Vinterbil- Helårs trakveier Winter torveier roads for Whole-year lorries roads for tractors Vintertraktorveier Winter roads for tractors Offentlige og andre bilveier som går gjennom skogen pr. 1/ Public and other roads going through forest per I alt Total I , , , , , , ,3 Østfold 555,9 712, ,9 163,5 779, ,3 716,8 Akershus og Oslo 911,9 829, ,5 271,0 754, ,2 686,0 Hedmark 3 465, , ,3 772, , , ,0 Oppland 1 799,3 884, ,2 332, , , ,9 Buskerud 1 426,5 825, ,3 198, , , ,0 Vestfold 576,0 193,2 949,6 32,4 973,7 389,7 390,4 Telemark 1 084,1 737, ,2 64, , , ,4 Aust-Agder 473,7 290, ,0 16,2 709,9 738, ,5 Vest-Agder 233,9 132,4 325,5 17,3 630,7 333,2 869,4 Rogaland 57,3 10,0 98,8 0,5 166,0 54,0 272,2 Hordaland og Bergen 112,2 64,7 64,8 4,5 248,4 309,3 626,6 Sogn og Fjordane 132,7 75,5 115,4 19,1 280,5 68,0 549,2 Møre og Romsdal 125,9 135,2 109,9 13,1 497,8 317,6 779,0 Sør-Trøndelag 283,3 353,0 601,7 22,9 576,7 628, ,9 Nord-Trøndelag 474,8 778, ,7 105,2 781, , ,3 Nordland 180,0 114,7 318,4 19,6 726,0 548, ,1 Troms 91,4 73,0 82,0 6,9 342,9 111,0 506,5 Finnmark 41,5 8,0 100,7 53,0 8,0 6,5 403,1 I tillegg til de private skogsveiene som tilhørte eiendommene, ble det innhentet oppgave over offentlige veier, gårds- og seterveier, anleggsveier og andre helårs bilveier som ikke var anlagt av hensyn til skogsdriften. Oppgavene omfattet bare den delen av veiene som gikk gjennom vedkommende eiendoms skog og bare de veiene som eiendommen hadde høve til å laste opp og transportere skogsvirke på. Det ble ved tellingen oppgitt i alt km slike veier. I 1957 ble veiene bare fordelt på helårsveier og vinterveier. Det ble ikke innhentet oppgave over offentlige og andre bilveier som gikk gjennom skogen. Av helårsveier var det i alt km og av vinterveier km. Etter den årlige statistikken over bygging av skogsveier for motorkjøretøyer, ble det i perioden fra til 1967 bygd om lag km helårs bilveier. Før var det bygd om lag km. Til sammen blir dette km, eller km mindre enn det skogbrukstellingen viser. Statistikken fra før 1958 omfatter ikke statens skoger, Opplysningsvesenets Fonds skoger og statsallmenningene, og antas ellers og å være noe mangelfull. Skogbrukstellingens tall for helårs skogsbilveier bør derfor kunne betraktes som noenlunde pålitelige. Av vinterveier og traktorveier var det etter den årlige statistikken bygd om lag km i perioden fra til Før var det bygd om lag km. Dette blir til sammen km, mens en ved skogbrukstellingen har fått oppgitt km. I tallene fra skogbrukstellingen er og tatt med veier og

92 91 deler av veier som går over myrer og vann. Traktorveiene blir ellers ofte lagt slik i terrenget at det ikke er nødvendig å utføre nevneverdig arbeid for å gjøre dem kjørbare. Slike veier blir ikke registrert i statistikken over bygging av skogsveier. Dette er sannsynligvis de vesentligste årsakene til forskjellen mellom skogbrukstellingen og skogsveistatistikken. Tabell 56 viser meter vei pr. dekar produktivt skogareal i 1967 etter veitype og fylke. Lengden av private helårs skogsbilveier var i gjennomsnitt for hele landet 0,36 meter pr. dekar produktivt skogareal. Meter vei pr. dekar var betydelig større på Østlandet og i Telemark og Aust-Agder enn ellers i landet. I fylkene på Østlandet og i Telemark og Aust-Agder varierte lengden mellom 0,34 meter og 0,81 meter pr. dekar, mens den i de andre fylkene varierte mellom 0,03 meter og 0,21 meter pr. dekar. Lengden av vinterbilveier var i gjennomsnitt for hele landet 0,03 meter pr. dekar. Det var bare Østlandsfylkene som hadde noe av betydning av slike veier. Helårs traktorveier og vintertraktorveier var det mest av på Østlandet og i Telemark-Agder, men forskjellen mellom landsdelene er mindre enn for bilveiene. I gjennomsnitt for hele landet var det 0,22 meter helårs traktorveier og 0,23 meter vintertraktorveier pr. dekar produktivt skogareal. Av offentlige og andre bilveier som gikk gjennom skogen, var det i gjennomsnitt for hele landet 0,30 meter pr. dekar. Det er en del forskjell mellom de enkelte fylkene, men forskjellen mellom landsdelene er forholdsvis liten. Da disse veiene Tabell 56. Meter vei pr. dekar produktivt skogareal etter fylke Meter road per decare productive forest area by county Fylke County Helårs bilveier Whole-year roads for lorries Private skogsveier som tilhører eiendommene Private forest roads belonging to the properties Vinterbilveier Winter roads for lorries Helårs traktorveier Whole-year roads for tractors Vintertraktorveier Winter roads for tractors Offentlige og andre bilveier som går gjennom skogen Public and other roads going through forest [eie landet The whole country stfold kershus og Oslo Eedmark,ppland uskerud estfold 'elemark ust-agder 'est-agder ogaland :ordaland og Bergen ogn og Fjordane lore og Romsdal nr-trøndelag rord-trøndelag rordland 'roms innmark 0,36 0,03 0,22 0,23 0,30 0,52 0,08 0,36 1,05 0,33 0,56 0,09 0,24 0,39 0,22 0,56 0,06 0,19 0,19 0,27 0,61 0,06 0,29 0,27 0,33 0,60 0,04 0,26 0,26 0,21 0,81 0,03 0,83 0,33 0,34 0,41 0,01 0,34 0,29 0,37 0,34 0,01 0,23 0,24 0,42 0,17 0,01 0,34 0,18 0,46 0,14 0,00 0,23 0,07 0,38 0,03 0,00 0,13 0,16 0,33 0,05 0,01 0,14 0,03 0,27 0,05 0,01 0,23 0,14 0,35 0,16 0,01 0,15 0,16 0,29 0,21 0,02 0,13 0,27 0,27 0,07 0,01 0,16 0,12 0,35 0,03 0,00 0,11 0,04 0,16 0,06 0,03 0,01 0,00 0,26

93 92 ikke er bygd av hensyn til skogsdriften, vil de ikke ha samme nytten i forhold til lengden som de private skogsbilveiene. Tabell 57 viser meter vei pr. dekar produktivt skogareal etter veitype og eierforhold. Tabel! 57. Meter vei pr. dekar produktivt skogareal etter eierforhold. Hele lande Meter road per decare productive forest area by ownership. The whole country Nr. No. Eiergruppe Owner group Helårs bilveier Whole-year roads for lorries Private skogsveier som tilhører ejendommene Private forest roads belonging to the properties Vinterbilveier Winter roads for lorries Helårs traktorvejer Whole-year roads for tractors Vintertraktorveier Winter roads for tractors Offentlige og andre bilveiei som går gjennom skoge Public and other roads going through forest Enkeltperson Individual ownership a Innenbygdsboende med jordbruk Resident in the district, with farm b Innenbygdsboende uten jordbruk Resident in the district, without farm 0,32 0,47 0,03 0,03 0,29 0,21 0,28 0,22 0,33 0,22 C Utenbygdsboende med jordbruk Resident in other districts, with farm 0,50 0,05 0,16 0,20 0,28 d Utenbygdsboende uten jordbruk Resident in other districts, without farm 0,47 0,04 0,16 0,21 0,17 2 Interessentskap joint company... 0,51 0,03 0,13 0,22 0,17 3 Aksjeselskap joint-stock company 0,48 0,05 0,07 0,19 0,25 4 Sameie Co-operative ownership. 0,31 0,02 0,09 0,05 0,29 5 Husbruksskog, sams skog joint private ownership 0,53 0,02 0,07 0,20 6 Institusjon, stiftelse o.l. Institution, foundation etc 0,36 0,07 0,20 0,15 0,36 7 Staten Central Government 0,21 0,02 0,03 0,06 0,28 8 Opplysningsvesenets Fond The Educational Fund 0,52 0,03 0,14 0,11 0,46 9 Statsallmenning Common forest owned by Central Government.... 0,20 0,01 0,02 0,04 0,18 10 Bygdeallmenning Common forest. 0,66 0,06 0,04 0,14 0,25 11 Kommune Local Government.... 0,54 0,05 0,13 0,20 0,30 Hele landet The whole country. 0,36 0,03 0,22 0,23 0,30 Eiergruppen bygdeallmenning hadde mest helårs skogsbilveier med 0,66 meter pr. dekar, mens gruppene statsallmenning og staten hadde minst med henholdsvis 0,20 meter og 0,21 meter. Av traktorveier hadde gruppen innenbygdsboende enkeltperson med jordbruk størst lengde pr. dekar. Tabell 58 viser meter vei pr. dekar etter veitype og størrelsen av eiendommenes produktive skogareal.

94 93 'abell 58. Meter vei pr. dekar produktivt skogareal etter størrelsen av skogareal. Hele landet. Virkelig eiendomsfordeling leter road per decare productive forest area by size of forest area. The whole country. Real distribution of properties ro. Produktivt skogareal Productive forest area Helårs bilveier Whole-year roads for lorries Private skogsveier som tilhører eiendommene Private forest roads belonging to the properties Vinterbilveier Winter roads for lorries Helårs traktorveier Whole-year roads for tractors Vintertraktorveier Winter roads for tractors Offentlige og andre bilveier som går gjennom skogen Public and other roads going through forest o Under 100 dekar « « « « « « « « dekar og mer and more 0,27 0,02 0,44 0,22 0,68 0,21 0,02 0,34 0,24 0,40 0,20 0,02 0,32 0,27 0,35 0,24 0,02 0,29 0,29 0,31 0,32 0,03 0,27 0,30 0,29 0,41 0,04 0,23 0,30 0,25 0,59 0,04 0,16 0,24 0,19 0,56 0,05 0,11 0,22 0,19 0,58 0,02 0,11 0,20 0,16 0,43 0,05 0,05 0,09 0,28 Hele landet The whole country. I 0,36 0,03 0,22 0,23 0,30 Meter helårs skogsbilvei pr. dekar produktivt skogareal oker gjennomgående med økende eiendomsstørrelse opp til størrelsesklassen dekar, men går deretter ned igjen. Pr. dekar er det mest helårs traktorveier på de minste eiendommene, og lengden går regelmessig ned med økende eiendomsstørrelse. Lengden av vintertraktorveier øker opp til størrelsesklassene dekar og dekar, men minker deretter igjen. I størrelsesklassen dekar og mer er lengden av vintertraktorveier pr. dekar produktivt skogareal betydelig mindre enn i de andre klassene. 17. Hester, maskiner og redskap På det ordinære tellingsskjemaet for skogbrukstellingen i 1967 ble det innhentet oppgave over transportmidler og motorsager som tilhørte de eiendommene som var med i tellingen. I tillegg ble det hentet inn oppgaver over transportutstyr som var eid av andre enn skogeiere. Både i oppgavene til den ordinære skogbrukstellingen og i tilleggsoppgavene skulle det bare tas med utstyr som var brukt i skogen i minst to uker i driftsåret Unntatt fra dette var utstyr som var anskaffet bare til bruk i skogen. Dette skulle tas med selv om det hadde vært brukt mindre enn to uker i siste driftsår, forutsatt at det var i driftsmessig stand og ville bli brukt senere. Den ordinære skogbrukstellingen omfattet hester, varebiler og personbiler, lastebiler, traktorer, utstyr til traktorer, vinsjer og kabelkraner med egen motor og motorsager. Tilleggsoppgavene omfattet bare traktorer, traktorutstyr og vinsjer og kabelkraner.

95 94 Resultatene er gitt i tabell 7-10 i hefte II av publikasjonene fra Skogbrukstellingen En skal i det etterfølgende gi en oversikt over de viktigste resultatene. I den utstrekning det foreligger sammenliknbare tall fra tellingen i 1957 er også disse tatt med. a. Hester Tabell 59 viser tallet på hester eid av skogeiere og brukt i skogen ved tellingene i 1957 og 1967 etter fylke. Tabell 59. Hester eid av skogeiere og brukt i skogen etter fylke Horses owned by forest owners and used in forest by county Fylke County Pros ent av hester 3 år og Hester eldre i alt Horses pr. 20. juni 1957 As per cent of total horses 3 years and older per 20 June 1957 Prosent av hester 3 Ar og Hester eldre i alt Horses pr. 20. juni 1967 As per cent of total horses 3 years and older per 20 rune 1967 Prosent Prosent Percentages Percentages Hele landet The whole country Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I 1967 hadde de eiendommene som var med i skogbrukstellingen i alt hester som var brukt i skogen i minst to uker i driftsåret Dette er 34 prosent av alle hester 3 år og eldre ifølge utvalgstellingen for jordbruket pr. 20. juni Prosenten av voksne hester i alt som var brukt i skogen er lavest i Rogaland og Finnmark med henholdsvis 7 prosent og 8 prosent, og høyest i Aust-Agder med 73 prosent. Prosenten er ellers over gjennomsnittet for hele

96 95 landet i alle fylkene på Østlandet (unntatt Østfold og Vestfold) og i Telemark Agder, mens den er under gjennomsnittet i resten av landet unntatt More og Romsdal, Nord-Trøndelag og Nordland. I 1957 hadde de eiendommene som var med i skogbrukstellingen hester som var brukt i skogen minst to uker i driftsåret for tellingen. Tallet på hester i alt var mye stone i 1957 enn i 1967, slik at prosenten av hester 3 år og eldre som var brukt i skogen var om lag den samme ved de to tellingene. Med enkelte unntak var forholdet mellom voksne hester i alt og hester brukt i skogen stort sett det samme i de enkelte fylkene i 1957 og Tallet på hester brukt i skogen og som eies av andre enn skogeiere, har en ikke oppgave over. b. 2-hjulstraktorer og utstyr for 2-hjulstraktorer Av 2-hjulstraktorer brukt i skogen var det i 1967 i alt (tabell 60). Av disse var eid av skogeiere og 31 eid av andre. Tabel! hjulstraktorer brukt i skogen etter fylke 2-wheeled tractors used in forest by county Fylke County I alt Total Eid av Eid av skogeiere andre Owned by Owned by others forest owners 2-hjulstraktorer brukt i skogen i alt i prosent av 2-hjulstraktorer i jordbruket pr. 20. juni 1967 Total 2-wheeled tractors used in forest as per cent of 2-wheeled farm tractors per 20 June 1967 Pst. P.c. lele landet The whole country stfo1d kkershus og Oslo ledmark )ppland 3uskerud Testfold relemark kust-agder lest-agder Zogaland lordaland og Bergen 3ogn og Fjordane &ire og Romsdal ;ør-trondelag 'Tord-Trondelag ' -ordland Proms 'innmark

97 96 Om lag 95 prosent av de 2-hjulstraktorene som var brukt i skogen var eid av jordbrukere (eiergruppene innenbygdsboende og utenbygdsboende enkeltpersoner med jordbruk eller jordbrukere uten skog, se tabell 8 og 10 i hefte II). Av tabell 60 går det fram at 2-hjulstraktorer brukt i skogen i alt tilsvarer 10 prosent av 2-hjulstraktorer i jordbruket i alt pr. 20. juni Nordland hadde flest 2-hjulstraktorer med 337. Ellers hadde fylkene i Telemark Agder og på Vestlandet stort sett flere traktorer enn fylkene i de andre landsdelene. Traktorer brukt i skogen i prosent av traktorer i jordbruket er høyest i Aust- Agder, men prosenten er og høy i Oppland, Buskerud, Telemark og Vest-Agder. I tabell 61 er det gitt en oversikt over belteutstyr og vinsjer for 2-hjulstraktorer. Tabell 61. Belteutstyr og vinsjer for 2-hjulstraktorer etter fylke Track equipments and winches for 2-wheeled tractors by county Belteutstyr Track equipments Vinsjer Winches Fylke County I alt Total Eid av skogeiere Owned by forest owners Eid av andre Owned by others Belteutstyr i alt i prosent av 2-hjulstraktorer brukt iskogen Total track equipments as per cent of 2- wheeled tractors used in forest Vinsjer i alt i prosent av 2-hjulstrak- Eid av Eid av torer brukt I alt skogeiere andre i skogen Total Owned by Owned by Total winches forest owners others as per cent of 2-wheeled tractors used in forest Prosent Percentages Prosent Percentages Hele landet The whole country Østfold 5 5 Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold 7 7 Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland 2 2 Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

98 97 Av belteutstyr var det i alt 628. Dette tilsvarer 31 prosent av 2-hjulstraktorer brukt i skogen. Det var flest belteutstyr i Telemark, men belteutstyr i prosent av traktorer brukt i skogen er størst i Akershus og Oslo. Prosenten er betydelig lavere på Vestlandet og i Nord-Norge enn i de andre landsdelene. Vinsjer for 2-hjulstraktorer ble oppgitt til i alt 413. Dette tilsvarer 21 prosent av traktorer brukt i skogen. Det var flest vinsjer i Telemark, mens vinsjer i prosent av traktorer brukt i skogen er størst i Østfold. Tallet på vinsjer i prosent av traktorer brukt i skogen er betydelig større på Østlandet og i Telemark-Agder enn i de andre landsdelene. Av belteutstyret var 25 og av vinsjene 27 eid av andre enn skogeiere. Dette betyr at de fleste av de 2-hjulstraktorene som var brukt i skogen, og som var eid av andre enn skogeiere, var utstyrt med vinsj og belter. C. 4-hjuls jordbrukstraktorer I 1967 var det i alt hjulstraktorer av vanlig type (jordbrukstraktorer) som ble brukt i skogen (tabell 62). Dette tilsvarer 27 prosent av traktorer i jordbruket pr. 20/ Av traktorene var eid av skogeiere og 600 av andre. Tabel! hjuls jordbrukstraktorer brukt i skogen 4-wheeled farm tractors used in forest År Fylke Year County Eid av Eid av Under 50 hk I alt skogeiere andre 40 hk hk og mer Total Owned by Owned by Under hp. hp. and forest owners others 40 hp. more Prosent Percentages 4-hjuls jordbrukstraktorer brukt i skogen i alt i prosent av 4-hjuls jordbrukstraktorer i jordbruket pr. 20. juni 1967 Total 4-wheeled farm tractors used in forest as per cent of 4- wheeled farm tractors in agriculture per 20 June 1967,,.. # , , ,8 7, Østfold ,0 39,2 12,8 21 Akershus og Oslo ,0 43,3 11,7 27 Hedmark ,0 42,0 17,0 35 Oppland ,2 39,3 7,5 32 Buskerud ,0 38,8 8,2 38 Vestfold ,0 42,9 8,1 22 Telemark ,8 30,4 5,8 44 Aust-Agder ,9 33,8 6,3 67 Vest-Agder ,1 28,8 4,1 42 Rogaland ,2 45,7 1,1 3 Hordaland og Bergen ,7 42,2 3,1 15 Sogn og Fjordane ,8 30,8 5,4 18 Møre og Romsdal ,0 27,0 1,0 20 Sør-Trøndelag ,9 38,0 3,1 27 Nord-Trøndelag ,8 42,0 5,2 37 Nordland ,4 27,9 3,7 22 Troms ,7 30,7 1,6 13 Finnmark ,7 16,2 8,1 5 Note :1 35,4 prosent under 30 hk. Note : percentages under 30 hp. 7

99 98 54 prosent av traktorene var på under 40 hk, mens 38 prosent var på mellom 40 og 49 hk og 8 prosent var på 50 hk og mer. Traktorene var gjennomgående noe større på Østlandet enn i de andre landsdelene. Traktorer brukt i skogen i prosent av traktorer i jordbruket var størst i Telemark Agder. På Vestlandet og i Nord-Norge var prosenten forholdsvis lav. I 1957 var det hjuls jordbrukstraktorer eid av skogeiere som ble brukt i skogen. 93 prosent av dem var under 40 hk. I 1957 ble traktorene inndelt i gruppene under 30 hk, hk og 40 hk og mer, og 35 prosent var under 30 hk. d. 4-hjuls spesialtraktorer og beltetraktorer Som 4-hjuls spesialtraktorer skulle ved tellingen i 1967 oppgis rammestyrte traktorer, traktorer med fire like store hjul og andre 4-hjulstraktorer spesielt utformet for bruk i skogen. Som beltetraktorer skulle oppgis traktorer som opprinnelig var bygd som beltetraktorer. 4-hjulstraktorer som det var montert halveller helbelter på, skulle ikke regnes som beltetraktorer. En skulle ikke ta med beltetraktorer som bare ble brukt til anlegg og vedlikehold av veier, snøbrøyting o.l. Av 4-hjuls spesialtraktorer ble det oppgitt 467 (tabell 63), hvorav 295 var eid av skogeiere og 172 av andre. De fleste var på 50 hk og mer. Tabell hjuls spesialtraktorer og beltetraktorer brukt i skogen etter fylke 4-wheeled special purpose tractors and tracklaying tractors used in forest by county 4-hjuls spesialtraktorer 4-wheeled special purpose tractors Beltetraktorer Tracklaying tractors Fylke County I alt Total Eid av skogeiere Owned by forest owners Eid av andre Owned by others Under 50 hk Under 50 hp. 50 hk og mer 50 hp. and more I alt Total Eid av Eid av skogeiere andre Owned by Owned forest owners by others I alt Total I Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 3 3 3

100 99 Østlandet, Telemark Agder, Trøndelag og Nordland hadde mesteparten av spesialtraktorene, både de som var eid av skogeiere og de som var eid av andre. Hedmark alene hadde over fjerdeparten, mens Telemark hadde 15 prosent. Det ble oppgitt i alt 110 beltetraktorer. Av disse var 91 eid av skogeiere og 19 av andre. Tallet på beltetraktorer er forbausende høyt, og det er mulig at en del vanlige 4-hjulstraktorer med halv- eller helbelter er oppgitt som beltetraktorer. Ved tellingen i 1957 ble det oppgitt i alt 338 beltetraktorer eid av skogeiere. Av disse var 256 under 4 tonn og 82 på 4 tonn og mer. Det er sannsynlig at en del av traktorene under 4 tonn var vanlige 4-hjulstraktorer som det var montert halv- eller helbelter på. e. Utstyr for 4-hjulstraktorer og beltetraktorer Belteutstyr for 4-hjulstraktorer ble oppgitt til i alt (tabell 64). Dette tilsvarer 20 prosent av 4-hjuls jordbrukstraktorer brukt i skogen. Denne prosenten var høyest i Telemark Agder, men den var og forholdsvis høy i Buskerud, Nord-Trøndelag og Nordland. I Østfold, Rogaland, Hordaland og Bergen, Sogn og Fjordane, Troms og Finnmark var tallet på belteutstyr lite både absolutt og i forhold til 4-hjuls jordbrukstraktorer brukt i skogen. Tabel! 64. Belteutstyr for 4-hjulstraktorer etter fylke Track equipments for 4-wheeled tractors by county Fylke County Eid av Eid av I alt skogeiere andre Total Owned by Owned by others forest owners Belteutstyr i alt i prosent av 4-hjuls jordbrukstraktorer brukt i skogenl Total track equipments as per cent of 4-wheeled farm tractors used in forest Pst. P.c. 4 [ele landet The whole 103 country istfold.kershus og Oslo [edmark Ippland uskerud 'estfold 'elemark.ust-agder 'est-agder.ogaland [ordaland og Bergen ogn og Fjordane lore og Romsdal ør-trøndelag Tord-Trøndelag rordland 'roms innmark

101 100 Av vinsjer for 4-hjulstraktorer og beltetraktorer ble det oppgitt i alt (tabell 65). Av disse var entromlet og flertromlet. Tallet på vinsjer tilsvarer 41 prosent av 4-hjulstraktorer og beltetraktorer brukt i skogen. Tabell 65. Vinsjer for 4-hjulstraktorer og beltetraktorer etter fylke Winches for 4-wheeled tractors and tracklaying tractors by county Fylke County I alt Total Eid av skogeiere Owned by forest owners Eid av andre Owned by others 1 -tromlet With 1 barrel Flertromlet With 2 barrels and more Vinsjer i alt i prosent av 4- hjuls- og beltetraktorer bruki i skogen Total winches as per cent oj 4-wheeled and tracklaying tractors Prosent Percentages Hele landet The whole country Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Det var flest vinsjer i fylkene Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark og Nord-Trøndelag. Vinsjer i prosent av traktorer brukt i skogen var størst i Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. I Rogaland, Hordaland og Bergen, Sogn og Fjordane, Troms og Finnmark var tallene små, både absolutt og i forhold til traktorer brukt i skogen. 405 sett belteutstyr og 655 vinsjer var eid av andre enn skogeiere. Tallet på belteutstyr tilsvarer 65 prosent av 4-hjuls jordbrukstraktorer eid av andre enn skogeiere. Tallet på vinsjer tilsvarer 80 prosent av 4-hjulstraktorer og beltetraktorer eid av andre enn skogeiere. En mye større del av traktorer eid av andre var således utstyrt med belter og vinsj enn traktorer eid av skogeiere. Dette tyder på at en stor del av traktorene eid av andre er anskaffet vesentlig for å brukes i skogen, mens en stor del av de traktorene som eies av skogeiere er anskaffet til bruk i jordbruket og bare blir brukt i skogen i korte perioder.

102 101 I tillegg til de traktorredskapene som er nevnt foran, var det traktortilhengere med hjul eller belter og 400 traktormonterte tommerlesseapparater som var brukt i skogen. Av disse var 194 traktortilhengere og 46 tornmerlesseapparater eid av andre enn skogeiere (se tabell 7-10 i hefte II). f. Vinsjer og kabelkraner med egen motor Tabell 66 viser vinsjer og kabelkraner med egen motor ved tellingen i 1967 og kabelkraner og lunnevinsjer ved tellingen i 1957 etter fylke. Tabel! 66. Vinsjer og kabelkraner med egen motor etter fylke Forest cableways by county Fylke County I alt Total Kabelkraner Lunnevinsjer Cablecranes Skidding winches Vinsjer og kabelkraner med egen motor Forest cableways I alt Total Eid av skogeiere Owned by forest owners Eid av andre Owned by others I alt Total Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I I 1967 var det i alt 286 vinsjer og kabelkraner med egen motor. 268 var eid av skogeiere og 18 av andre. Sogn og Fjordane hadde flest, deretter kom Oppland, Telemark og Hordaland og Bergen. I 1957 var det i alt 66 kabelkraner og 360 lunnevinsjer. Det er ikke helt klart om lunnevinsjene også omfatter traktormonterte vinsjer. Det forholdsvis store tallet tyder på at i hvert fall en del av dem må være traktortnonterte,

103 102 g. Motorsager Tallet på motorsager eid av skogeiere var i 1967 i alt De fordelte seg slik på fylkene: Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland 417 Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms 260 Finnmark 23 I alt Hvor mange motorsager som eides av andre enn skogeiere har en ikke oppgave over. Gjennomsnittlig antall sysselsatte lønnstakere i skogbruket var i driftsåret i alt Tallet på personer som har vært sysselsatt som lønnstakere i skogbruket i løpet av driftsåret vil være betydelig større, men til gjengjeld har ikke alle hatt arbeid som det brukes motorsag til. Tallet på motorsager eid av andre enn skogeiere og brukt i skogen kan derfor anslås til mellom og Motorsager brukt i skogen i alt i 1967 blir da om lag Framdrevet skogsvirke Siden driftsåret er det utarbeidd årlig statistikk over avvirking til salg og industriell produksjon, mens forbruket av trevirke på gårdene er undersøkt ved periodiske tellinger, sist i 1967 (for driftsåret ). En regner med at disse statistikkene er pålitelige. Hensikten med å innhente oppgaver over avvirkingen ved skogbrukstellingen var derfor ikke å få tall for størrelsen, men å få undersøkt hvordan kvantumet fordelte seg på eiendommene etter eierforhold, størrelse m.v. og å få opplysninger om forskjellige andre forhold vedrørende skogsdriften. a. Framdrevet skogsvirke til salg og industriell produksjon Tabell 67 viser avvirkingen til salg og industriell produksjon i gjennomsnitt pr. driftsår for femårsperiodene 1952/ /57, 1957/ /62 og 1962/ /67 etter den årlige avvirkingsstatistikken.

104 103 Tabel! 67. Avvirking til salg og industriell produksjon i driftsårene til etter fylke m3 Roundwood cut for sale and industrial production by county cubic metres Fylke County Årlig gjennomsnitt Yearly average 1952/ /57 Årlig gjennomsnitt Yearly average 1957/ /62 Årlig gjennomsnitt Yearly average 1962/ / I alt Total I Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I femårsperioden 1962/ /67 var avvirkingen om lag 3 prosent lavere pr. år enn i femårsperioden 1957/ /62 og om lag 12 prosent lavere pr. år enn i femårsperioden 1952/ /57. Den laveste avvirking i de femten driftsårene 1952/ /67 hadde en i 1965/66 med vel 6,8 mill. rr13 og den høyeste i 1956/57 med knapt 9,2 mill. m3. Avvirkingen var lavere i siste femårsperiode enn i første i alle fylkene på Østlandet, i Telemark Agder og Trøndelag. På Vestlandet og i Nord-Norge var avvirkingen i noen av fylkene betydelig høyere i femårsperioden 1962/ /67 enn i femårsperioden 1952/ /57, mens den i de andre fylkene var om lag uforandret. I var avvirkingen bare ubetydelig lavere enn gjennomsnittet for femårsperioden 1962/ /67. En kan derfor regne avvirkingskvantumet i som om lag normalt i forhold til avvirkingen i de andre Arene i femårsperioden. I tabell 68 er det gitt en oversikt over eiendommer med drift og framdrevet skogsvirke etter oppgavene til skogbrukstellingen i I alt eiendommer gav opp at de hadde drevet fram skogsvirke til salg og industriell produksjon i driftsåret Dette er 30 prosent av de eiendommene som var med i tellingen. I fylkene på Østlandet, i Telemark, Aust-Agder og i Trøndelagsfylkene hadde mellom 37 prosent og 54 prosent av eiendommene hatt drift, mot mellom 5 prosent og 27 prosent i Vest-Agder og i fylkene på Vestlandet og i Nord-Norge. Framdrevet kvantum i gjennomsnitt pr. eiendom med drift var for hele landet

105 104 Tabell 68. Framdrevet skogsvirke til salg og industriell produksjon etter fylke. Driftsåret Removals of roundwood for sale and industrial production by county. Felling season Fylke County Prosent av Eiendommer eiendommer med drift i alt Properties As per cent of with removals total properties Framdrevet kvantum Quantity removed I alt Total Pr. eiendom Skogbrukstellingen i Av framdreprosent av vet kvantum avvirkingssta- solgt på rot tistikken Of quantity Census of removed forestry as sold as per cent of standing Per property statistics of timber roundwood cut Pst. Pst. Prosent P.c m' P.c. rn3 Percentages Hele landet The zvhole country , Østfold , Akershus og Oslo , Hedmark , Oppland , Buskerud , Vestfold , Telemark , Aust-Agder , Vest-Agder , Rogaland , Hordaland og Bergen , Sogn og Fjordane , More og Romsdal , Sør-Trøndelag , Nord-Trøndelag , Nordland , Troms , Finnmark , m 3. Kvantumet var større enn gjennomsnittet i fylkene Akershus og Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Nord-Trøndelag og Finnmark. Minst kvantum pr. eiendom med drift hadde Vest-Agder, fylkene på Vestlandet og Troms, med fra 37 m 3 til 74 m 3. Framdrevet kvantum var etter oppgavene til skogbrukstellingen m 3. Dette stemmer godt overens med avvirkingsstatistikken ( m 3). I de enkelte fylkene avviker skogbrukstellingens tall som regel noe fra avvirkingsstatistikkens. Det er god overensstemmelse i de fleste fylkene på Østlandet, i Telemark, Aust-Agder, de to Trøndelagsfylkene, Nordland og Finnmark. I Vest-Agder, fylkene på Vestlandet og i Troms har en ved skogbrukstellingen fått oppgitt fra 8 prosent til 39 prosent større kvantum enn det avvirkingsstatistikken viser. Oppgavene til avvirkingsstatistikken er av forskjellige årsaker neppe så pålitelige i de sistnevnte fylker som i de andre. Det er derfor vanskelig å si om det er skogbrukstellingens eller avvirkingsstatistikkens tall som er riktigst. Avvirkingen i disse fylkene utgjør ellers bare 5 prosent av avvirkingen i hele landet.

106 105 I gjennomsnitt for hele landet ble 11 prosent av avvirkingskvantumet solgt på rot. Prosenten var høyest i Hedmark og Vest-Agder. Den var ellers forholdsvis høy i Østfold, Aust-Agder, Rogaland, Hordaland og Bergen og Sogn og Fjordane, 'abell 69. Framdrevet skogsvirke til salg og industriell produksjon etter eierforhold. Driftsåret Hele landet!emovals of roundwood for sale and industrial production by owner group. Felling season The whole country o. Eiergruppe Owner group Eiendommer med drift Properties with removals Framdrevet kvantum Quantity removed Av framdrevet Prosent av eiendommer i alt kvantum solgt på rot Of quantity As per cent of I alt Total Pr. eiendom removed sold total properties Per property as standing timber Prosent Percentages m3 Prosent Percentages m3 Prosent Percentages 1 Enkeltperson Individual ownership a Innenbygdsboende med jordbruk Resident in the district, with farm b Innenbygdsboende uten jordbruk Resident in the district, without farm.. C Utenbygdsboende med jordbruk Resident in other districts, with farm d Utenbygdsboende uten jordbruk Resident in other districts, without farm 2 Interessentskap Joint company 3 Aksjeselskap Joint-stock company 4 Sameie Co-operative ownership 5 Husbruksskog, sams skog Joint private ownership... 6 Institusjon, stiftelse o.l. Institution, foundation etc.. 7 Staten Central Government 8 Opplysningsvesenets Fond The Educational Fund... 9 Statsallmenning Common forest owned by Central Government D Bygdeallmenning Common forest 1 Kommune Local Government , , , , , , , , , , , , , , Hele landet The whole country ,

107 106 mens den var forholdsvis lav i Oppland, Buskerud, More og Romsdal, de to Trøndelagsfylkene, Nordland og Troms. Tabell 69 viser eiendommer med drift og framdrevet skogsvirke fordelt etter eierforhold. I eiergruppen innenbygdsboende enkeltperson med jordbruk hadde om lag samme prosent av eiendommene drift som gjennomsnittet for alle gruppene. I de tre andre enkeltpersongruppene var prosenten lavere enn gjennomsnittet. I gruppene interessentskap, sameie og institusjon, stiftelse o.l. var prosenten og under gjennomsnittet, mens den var høyere enn gjennomsnittet i gruppene aksjeselskap, husbruksskog, sams skog, staten, Opplysningsvesenets Fond, statsallmenning, bygdeallmenning og kommune. Relativt flest eiendommer med drift hadde gruppene husbruksskog, sams skog og bygdeallmenning med henholdsvis 79 prosent og 74 prosent. Eiergruppen innenbygdsboende enkeltperson med jordbruk hadde 57 prosent av framdrevet kvantum, mens ingen av de andre gruppene hadde over 10 prosent. Gruppen bygdeallmenning hadde størst kvantum pr. eiendom med m 3 og gruppen innenbygdsboende enkeltperson med jordbruk minst med 117 m 3. I gruppen sameie ble 67 prosent av kvantumet solgt på rot, mot 11 prosent i gjennomsnitt for alle grupper. Ellers var prosenten forholdsvis høy i gruppene innenbygdsboende og utenbygdsboende enkeltperson uten jordbruk, husbruksskog, sams skog og institusjon, stiftelse o.l., mens den var lavest i gruppene statsallmenning og bygdeallmenning. Tabell 70. Framdrevet skogsvirke til salg og industriell produksjon etter storrelsei av skogareal. Driftsåret Hele landet. Virkelig eiendomsfordeling Removals of roundwood for sale and industrial production by size of forest area. Felling seasol The whole country. Real distribution of properties Nr. No. Produktivt skogareal Productive forest area Eiendommer med drift Properties with removals Prosent av eiendommer i alt As per cent of total properties Framdrevet kvantum Quantity removed I alt Total Pr. eiendom Per property Av framdreve kvantum solg på rot Of quantity removed sold as standing timber Prosent Percentages rn3 Prosent Percentages m3 Prosent Percentage Under 100 dekar < < < < < < < dekar og mer and more , , , , , , , , , , Hele landet The whole country ,

108 107 Tabell 70 viser eiendommer med drift og framdrevet skogsvirke fordelt etter størrelsen av eiendommenes produktive skogareal ved virkelig eiendomsfordeling (se side 25). I størrelsesklassen under 100 dekar hadde 11 prosent av eiendommene drift. Prosenten økte deretter regelmessig til 100 prosent i klassen dekar og mer. Klassen dekar og mer hadde 25 prosent av framdrevet kvantum, mens klassene dekar, dekar og dekar hadde om lag 12,5 prosent hver. I klassen under 100 dekar ble 11 prosent av virket solgt på rot. Andelen økte så med økende eiendomsstørrelse til 16 prosent i klassene dekar og dekar, deretter gikk den ned igjen og var 3 prosent i klassen dekar og mer. Tabell 71 viser eiendommer eid av enkeltpersoner og framdrevet skogsvirke fordelt etter eierens alder. Tabel! 71. Framdrevet skogsvirke til salg og industriell produksjon etter ejerens alder. Driftsåret Eiendommer eid av enkeltpersoner Removals of roundwood for sale and industrial production by age of owner. Felling season Properties in individual ownership Ejerens alder Age of owner Ejendommer med drift Properties with removals Prosent av eiendommer i alt As per cent of total properties Framdrevet kvantum Quantity removed I alt Total Pr. ejendom Per property Av framdrevet kvantum solgt på rot Of quantity removed sold as standing timber Prosent Percentages m3 rn3 Prosent Percentages Under 30 år Under 30 years år < < år og mer years and more Uoppgitt m. v. Unspecified etc Hele landet The whole country I I aldersklassene under 30 år og år hadde henholdsvis 37 prosent og 38 prosent av ejendommene drift. Prosenten sank deretter med økende alder på ejerne, til 23 prosent i klassen 70 år og mer. Framdrevet kvantum pr. eiendom gikk og stort sett ned med økende alder, men nedgangen var mer uregelmessig. I forhold til gjennomsnittlig skogareal pr. eiendom (se tabell 47) er kvantumet noe større i klassen år enn i de andre klassene. Det er ellers ingen regelmessig øking eller nedgang med økende alder. Kvantum solgt på rot var prosentvis størst i aldersklassen under 30 år med

109 prosent. Det gikk deretter ned til 9 prosent i klassen år og økte så igjen til 17 prosent i klassen 70 år og mer. Klassen uoppgitt m.v. omfatter eiendommer hvor eierens fødselsår ikke var oppgitt og eiendommer eid i fellesskap av familiemedlemmer (slektninger i rett opp- og nedstigende linje og søsken). Som en ser, avviker klassen fra gjennomsnittet både med hensyn til prosent eiendommer med drift, framdrevet kvantum pr. eiendom og prosent av kvantumet solgt på rot. Produktivt skogareal pr. eiendom er 523 dekar. Dette er en del mer enn i de andre klassene. Noen nærmere undersøkelse av disse eiendommene har en ikke foretatt. Tabell 72 viser tallet på eiendommer med drift fordelt etter framdrevet kvantum og størrelsen av eiendommenes produktive skogareal ved virkelig eiendomsfordeling (se side 25). Tabell 72. Eiendommer etter omfanget av framdrevet skogsvirke til salg og industriell produksjon og størrelsen av skogareal. Driftsåret Hele landet. Virkelig eiendomsfordeling Properties by the extent of removals of roundzvood for sale and industrial production and size of forest area. Felling season The whole country. Real distribution of properties Nr. No. Produktivt Productive skogareal forest area Under 25 m m m m m m3 og mer and more 1 Under 100 dekar e ( e e e < e e dekar og mer and more I alt Total I Om lag fjerdeparten av eiendommene hadde et kvantum på under 25 m 3, mens om lag 40 prosent hadde mellom 25 m 3 og 99 m 3. Det unormalt store kvantumet i forhold til skogarealet som enkelte eiendommer hadde, skyldes i de fleste tilfellene at en del av skogarealet er ryddet og tatt i bruk til andre formal i løpet av driftsåret. b. Hjemmeforbruket av skogsvirke I 1967 ble det i samband med utvalgstellingen for jordbruket, innhentet oppgayer over forbruket av trevirke på gårdene i perioden 1/ / Oppgavene ble innhentet fra et utvalg av de bruk som ved jordbrukstellingen i

110 hadde over 5 dekar jordbruksareal. Utvalget omfattet eller om lag 11 prosent av brukene. På grunnlag av denne tellingen ble forbruket av stammevirke på gårdene, fratrukket innkjopt gagnvirke, beregnet til m3. I kvantumet er medregnet m3 innkjøpt gjerdevirke og ved til brensel. En regner med at dette virket ikke kommer med i oppgavene til den årlige statistikken over avvirking til salg og industriell produksjon. Ved skogbrukstellingen i 1967 ble det innhentet oppgave over skogsvirke framdrevet til eget bruk og levert på bruksrett i driftsåret Kvantumet ble oppgitt til m3. Tabell 73 viser resultatene fra de to tellingene. Tabel! 73. Hjemmeforbruket av skogsvirke etter fylke. Driftsåret m3 Consumption of wood on farms by county. Felling season cubic metres Fylke County Utvalgstellingen 1967 Sample survey 1967 Skogbrukstellingen 1967 Census of forestry 1967 I alt Total Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trondelag Nordland Troms Finnmark Skogbrukstellingen har mindre kvantum enn utvalgstellingen i alle fylkene. Relativt er forskjellen størst i Hedmark, Rogaland og Finnmark. I disse tre fylkene har skogbrukstellingen under halvparten av utvalgstellingens kvantum. For hele landet er forskjellen m3. Det er en del ulikheter mellom de to tellingene. Utvalgstellingen omfatter de jordbruksenheter (bruk) som i 1959 hadde over 5 dekar jordbruksareal, mens skogbrukstellingen omfatter de eiendommer som i 1967 hadde minst 25 dekar skog- og/eller skogreisingsareal. Ved utvalgstellingen skulle en gi opp forbruket av trevirke på bruket i perioden 1/ /6 1967, ved skogbrukstellingen skulle en gi opp framdrevet skogsvirke til eget bruk og levert på bruksrett i driftsåret Forskjellen er likevel ikke større enn at resultatene burde være av samme størrelsesorden. Dette kan en ikke si er tilfelle, og årsaken er

111 1 10 sannsynligvis feil i oppgavene til skogbrukstellingen. Det synes som om spørsmålet er oversett av mange, og det var bare om lag eller 43 prosent av oppgavegiverne som svarte på det. Det synes derimot ikke å være noe som tyder på at utvalgstellingens tall er beheftet med større feil. En bør derfor bruke utvalgstellingens og ikke skogbrukstellingens tall som uttrykk for avvirkingen til hjemmeforbruk i driftsåret Forskjellen mellom utvalgstellingens og skogbrukstellingens tall utgjør om lag 5 prosent av avvirkingen i alt i driftsåret C. Framdrevet skogsvirke fra eiendommer med driftsplan Av tabell 35 går det fram at det i alt var eiendommer som hadde utarbeidd driftsplan for skogen etter 1. januar 1957, eller hadde eldre driftsplaner som fremdeles var i bruk. En del av disse driftsplanene omfattet bare deler av eiendommens skogareal, og i en del av oppgavene var det ikke oppgitt hvor stort Tabell 74. Framdrevet skogsvirke fra eiendommer med driftsplan etter fylke'. Driftsåret Removals of roundwood on properties with management plan by county'. Felling season Fylke County Eiendommer Properties Årlig hogstkvantum etter driftsplanen Yearly cut according to management plan Eiendommer med drift Properties with removals Prosent av eiendommer As per cent of properties Framdrevet kvantum Quantity removed Framdrevet kvantum i prosent av planen Quantity removed as per cent of management plan 1000 m3prosent 1000 m3 Prosent Percentages Percentages Hele landet The whole country Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Note :I Bare eiendommer som har driftsplan for hele skogen og som har oppgitt driftsplanens årlige hogstkvantum. Note : 1 Only properties with management plan for the whole forest area and where yearly cut is reported.

112 111 abell 75. Framdrevet skogsvirke fra eiendommer med driftsplan etter eierforhold'. Driftsåret Hele landet emovals of roundwood on properties with management plan by ownership'. Felling season The whole country r. 9. Eiergruppe Owner group Framdrevet Årlig hogst- kvantum i kvantum etter Eiendommer Pros ent av Framdrevet prosent av Eiendommer driftsplanen med drift eiendommer kvantum planen Properties Yearly cut Properties As per cent of Quantity Quantity according to with removals properties removed removed management as per cent of plan management plan 1000 m3 Prosent 1000 m3 Prosent Percentages Percentages ; I. Enkeltperson Individual ownership a Innenbygdsboende med jordbruk Resident in the district, with farm b Innenbygdsboende uten jordbruk Resident in the district, without farm C Utenbygdsboende med jordbruk Resident in other districts, with farm d Utenbygdsboende uten jordbruk Resident in other districts, without.farm Interessentskap Joint company Aksjeselskap Joint-stock company Sameie Co-operative ownership Husbruksskog, sams skog Joint private ownership Institusjon, stiftelse o.l. Institution, foundation etc Staten Central Government Opplysningsvesenets Fond The Educational Fund Statsallmenning Common forest owned by Central Government Bygdeallmenning Common forest Kommune Local Government Hele landet The whole country o t e..1 Se note 1 til tabell 74. 9te See note 1 to table 74.

113 112 årlig hogstkvantum som var foreslått i driftsplanen. For å kunne sammenlikne framdrevet kvantum med det hogstkvantumet som var foreslått i driftsplanene, har en i tabellene i dette avsnittet bare tatt med de eiendommene som hadde driftsplan for hele skogen og hvor driftsplanens årlige hogstkvantum var oppgitt. Dette var tilfelle med eiendommer. Framdrevet kvantum omfatter både virke til salg og industriell produksjon og virke til eget bruk og levert på bruksrett. I tabellene 74, 75 og 76 er det gitt en oversikt over eiendommer med driftsplan og framdrevet skogsvirke fra disse eiendommene. Av de eiendommene hadde 84 prosent hatt drift i driftsåret (tabell 74). Bortsett fra Finnmark, vekslet andelen fra 78 prosent til 92 prosent i de enkelte fylkene. Årlig hogstkvantum etter driftsplanene var m 3. Framdrevet kvantum i driftsåret tilsvarte 97 prosent av driftsplankvantumet. Tar en hensyn til at oppgavene over virke framdrevet til eget bruk og levert på bruksrett sannsynligvis er mangelfulle, tilsvarer framdrevet kvantum om lag det hogstkvantumet som var foreslått i driftsplanene. Tabell 76. Framdrevet skogsvirke fra eiendommer med driftsplan etter storrelsei av skogareall. Driftsåret Hele landet Removals of roundwood on properties with management plan by size of forest areal. Felling seaso, The whole country Nr. No. Produktivt skogareal Productive forest area Eiendommer Properties Årlig hogstkvantum etter driftsplanen Yearly cut according to management plan Eiendommer Prosent av med drift eiendommer Properties with As per cent of removals properties Framdrevet kvantum Quantity removed Framdrevet kvantum i prosent av planen Quantity removed as per cent management plan Under 100 dekar # # # # # # (< # dekar og mer and more 1000 m3 Prosent 1000 m3 Prosent Percentages Percentages Hele landet The whole country N o t e: 1 Se note 1 til tabell 74. Note :1. See note 1 to table 74.

114 113 Framdrevet kvantum i prosent av driftsplankvantumet veksler en del fra fylke til fylke. I fylkene på Østlandet ble fra 93 prosent til 100 prosent av driftsplankvantumet framdrevet, i Telemark Agder fra 84 prosent til 104 prosent, på Vestlandet fra 61 prosent til 95 prosent, i de to Trøndelagsfylkene henholdsvis 104 prosent og 110 prosent og i Nord-Norge fra 86 prosent til 115 prosent. Av eiergruppene hadde gruppen sameie relativt færrest eiendommer med drift med 21 prosent og gruppen bygdeallmenning flest med 100 prosent (tabell 75). I de andre gruppene hadde mellom 61 prosent og 88 prosent av eiendommene hatt drift. Framdrevet kvantum i prosent av driftsplankvantumet var lavest i gruppen husbruksskog, sams skog med 74 prosent og høyest i gruppen staten med 107 prosent. Prosent eiendommer med drift økte med økende eiendomsstørrelse fra 55 prosent i klassen under 100 dekar til 80 prosent i klassen dekar og videre til 100 prosent i klassen dekar og mer (tabell 76). Framdrevet kvantum Tabel! 77. Produktivt skogareal, annet skogareal og framdrevet skogsvirke etter fylke. Eiendommer med driftsplan' Productive forest area, other forest area and removals of roundwood by county. Properties with management plan' Fylke County Produktivt skogareal Productive forest area Prosent av produktivt skogareal i alt As per cent of total productive forest area Armet skogareal Other forest area Framdrevet Prosent av skogsvirke i annet skog- prosent av areal i alt framdrevet As per cent of skogsvirke i alt total other Removed roundforest area wood as per cent of total removals of roundwood Km2 Sq. km Pst. Km2 Sq. km Prosent Percentages P.c. Hele landet The whole country Østfold Akershus og Oslo Eiedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Note:1 Se note 1 til tabel! 74. Note :I See note 1 to table 74. 3

115 114 i prosent av driftsplankvantumet var størst i klassen under 100 dekar med 117 prosent. Andelen sank deretter med økende eiendomsstørrelse til 91 prosent i klassen dekar, for så å øke igjen til 103 prosent i klassen dekar og mer. I tabellene 77, 78 og 79 er det gitt en oversikt over produktivt skogareal og annet skogareal til de eiendommene som hadde driftsplan for hele skogen og hvor driftsplanens årlige hogstkvantum var oppgitt. Tabell 78. Produktivt skogareal, annet skogareal og framdrevet skogsvirke etter eierforhold. Eiendommer med driftsplan. Hele landet Productive forest area, other forest area and removals of roundwood by ownership. Properties with managementplan. The whole country Nr. Eiergruppe No. Owner group Produktivt skogareal Productive forest area Prosent av produktivt skogareal i alt As per cent of total productive forest area Annet skogareal Other forest area Framdrevet skogsvirke i Prosent av prosent av annet skog- framdrevet areal i alt skogsvirke i alt As per cent of Removed roundtotal other wood as per cent forest area of total removals of roundwood Km2 Sq. km Pst.Km' Sq. km Prosent Percentages P.c Enkeltperson Individual ownership a Innenbygdsboende med jordbruk Resident in the district, with farm b Innenbygdsboende uten jordbruk Resident in the district, without farm C Utenbygdsboende med jordbruk Resident in other districts, with farm d Utenbygdsboende uten jordbruk Resident in other districts, without farm Interessentskap joint company Aksjeselskap joint-stock company Sameie Co-operative ownership Husbruksskog, sams skog joint private ownership Institusjon, stiftelse o.l. Institution, foundation etc Staten Central Government Opplysningsvesenets Fond The Educational Fund Statsallmenning Common forest owned by Central Government Bygdeallmenning Common forest Kommune Local Government Hele landet The whole country. I

116 115 Disse ejendommene hadde km2 eller 40 prosent av produktivt skogareal i alt og km2 eller 27 prosent av annet skogareal i alt (trebevokst impediment, trebevokst myr og skog over barskoggrensen) (tabell 77). I fylkene på Østlandet og i Telemark hadde eiendommer med driftsplan fra 39 prosent til 63 prosent av det produktive skogarealet, i de to Agderfylkene henholdsvis 22 prosent og 10 prosent, i fylkene på Vestlandet fra 3 prosent til 7 prosent, i de to Trøndelagsfylkene 33 prosent og 56 prosent og i fylkene i Nord-Norge fra 11 prosent til 28 prosent. De hadde en mindre del av annet skogareal enn av produktivt skogareal i alle fylkene unntatt Hordaland og Bergen, Nordland og Troms. Eiendommer med driftsplan hadde 55 prosent av framdrevet skogsvirke i alt. Prosenten av framdrevet skogsvirke var større enn prosenten av produktivt skogareal i alle fylkene. Framdrevet skogsvirke fra eiendommer med driftsplan i prosent av framdrevet skogsvirke i alt i vedkommende eiergruppe var lavest i gruppen innenbygdsboende enkeltperson med jordbruk (41 prosent) og hoyest i gruppene staten og statsallmenning (89 prosent) (tabell 78). I gruppen husbruksskog, sams skog var prosenten av framdrevet skogsvirke lavere enn prosenten av produktivt skogareal, i de andre gruppene var den til dels betydelig høyere. Framdrevet skogsvirke fra eiendommer med driftsplan i prosent av framdrevet skogsvirke i alt i vedkommende størrelsesklasse økte regelmessig med økende eiendomsstørrelse, fra 3 prosent i klassen under 100 dekar til 90 prosent i klassen Cabe!! 79. Produktivt skogareal, annet skogareal og framdrevet skogsvirke etter størrelsen av skogareal. Eiendommer med driftsplan. Hele landet 3roductive forest area, other forest area and removals of roundwood by size of forest area. Properties with managementplan. The whole country Produktivt skogareal Productive forest area Produktivt skogareal Productive forest area Pros ent av produktivt skogareal i alt As per cent of total productive forest area Framdrevet Annet Prosent av skogsvirke i skogareal annet skog- prosent av Other forest areal i alt framdrevet area As per cent of skogsvirke i alt total other Removed roundforest area wood as per cent of total removals of roundwood Km2 Sq. km Pst. Km2 Sq. km Prosent Percentages P.c. 34 Under 100 dekar ( « « dekar og mer and more Hele landet The whole country

117 116 Tabell 80. Årlig hogstkvantum og framdrevet skogsvirke pr. dekar produktivt skogareal etter fylke Yearly cut and removals of roundwood per decare productive forest area by county Årlig hogstkvantum ved Fylke eiendommer County med driftsplan Yearly cut on properties with management plan Alle skoger All forests Framdrevet skogsvirke Removals of roundzvood Eiendommer uten driftsplan Fra eien- Fra eien- i prosent av dommer med dommer uten eiendommer driftsplan driftsplan med driftsplan From properties From properties Properties withwith manage- without manage- out management ment plan ment plan plan as per cent of properties with management plan m3 cu. metres Prosent Percentages Hele landet The whole country Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 0,175 0,125 0,170 0, ,232 0,187 0,215 0, ,277 0,233 0,262 0, ,167 0,146 0,160 0, ,191 0,155 0,179 0, ,196 0,157 0,188 0, ,286 0,262 0,287 0, ,210 0,172 0,199 0, ,163 0,135 0,169 0, ,162 0,080 0,137 0, ,173 0,019 0,154 0, ,195 0,042 0,118 0, ,186 0,045 0,176 0, ,133 0,057 0,105 0, ,115 0,090 0,119 0, ,131 0,134 0,144 0, ,116 0,059 0,129 0, ,052 0,024 0,044 0, ,034 0,018 0,039 0, dekar og mer (tabell 79). I alle klassene var prosenten av framdrevet skogsvirke større enn prosenten av produktivt skogareal. Tabellene 80, 81 og 82 viser årlig hogstkvantum etter driftsplanene og framdrevet skogsvirke pr. dekar produktivt skogareal. Ved utregningen har en ikke tatt hensyn til annet skogareal. En antar at avvirkingen på dette arealet utgjør en sa liten del av totalavvirkingen at en kan se bort fra den. For hele landet var framdrevet kvantum pr. dekar ved eiendommer uten driftsplan bare 55 prosent av kvantumet ved eiendommer med driftsplan (tabell 80). Forskjellen var størst på Vestlandet og i Nord-Norge. I de to Agderfylkene og i fylkene på Vestlandet og i Nord-Norge omfattet driftsplanene en betydelig mindre del av skogarealet enn i de andre fylkene. For å unngå at dette skal gi et skjevt bilde av forholdet mellom eiergruppene og mellom størrelsesgruppene, har en i tabellene 81 og 82 bare tatt med fylkene Østfold, Akershus og Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag.

118 117 Tabel! 81. Årlig hogstkvantum og framdrevet skogsvirke pr. dekar produktivt skogareal etter eierforhold. Østlandet, Telemark og Trøndelagl Yearly cut and removals of roundwood per decare productive forest area by ownership. Østlandet, Telemark and Trøndelagl Framdrevet skogsvirke Removals of roundwood Nr. No. Eiergruppe Owner group Årlig hogstkvantum ved eiendommer med driftsplan Yearly cut at properties with management plan Alle skoger All forests Fra eiendommer med driftsplan From properties with management plan Fra dendommer uten driftsplan From properties without management plan Eiendommer uten driftsplan i prosent av eiendommer med driftsplan Properties without management plan as per cent of properties with management plan m3 Cu. metres 1 Enkeltperson Individual ownership a Innenbygdsboende med jordbruk Resident in the district, with farm 0,196 0,160 0,190 0,138 b Innenbygdsboende uten jordbruk Resident in the district, without farm 0,182 0,137 0,163 0,122 C Utenbygdsboende med jordbruk Resident in other districts, with farm 0,239 0,209 0,243 0,140 d Utenbygdsboende uten jordbruk Resident in other districts, without farm 0,184 0,131 0,167 0,098 2 Interessentskap joint company... 0,169 0,120 0,144 0,085 3 Aksjeselskap joint-stock company 0,183 0,179 0,182 0,169 4 Sameie Co-operative ownership. 0,114 0,067 0,090 0,048 5 Husbruksskog, sams skog joint private ownership 0,086 0,067 0,064 0,081 6 Institusjon stiftelse o.l. Institution, foundation etc. 0,172 0,168 0,182 0,121 7 Staten Central Government 0,113 0,112 0,114 0,093 8 Opplysningsvesenets Fond The Educational Fund 0,186 0,199 0,196 0,233 9 Statsallmenning Common forest owned by Central Government.... 0,082 0,076 0,084 0, Bygdeallmenning Common forest. 0,220 0,205 0,219 0, Kommune Local Government.... 0,176 0,161 0,169 0,144 Prosent Percentages Alle eiergrupper All owner groups 0,182 0,156 0,177 0, N o t e:1 Fylkene Østfold, Akershus og Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Note :1 The counties Østfold, Akershus and Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Sor-Trøndelag and Nord-Trøndelag.

119 118 I disse fylkene var framdrevet kvantum pr. dekar ved eiendommer uten driftsplan 75 prosent av kvantumet ved eiendommer med driftsplan (tabell 81). I de to eiergruppene husbruksskog, sams skog og Opplysningsvesenets Fond hadde eiendommer uten driftsplan henholdsvis 27 prosent og 19 prosent større framdrevet kvantum pr. dekar enn eiendommer med driftsplan. I de andre gruppene hadde eiendommer uten driftsplan mindre kvantum enn eiendommer med driftsplan. Framdrevet kvantum pr. dekar var mindre ved eiendommer uten enn ved eiendommer med driftsplan i alle størrelsesklassene (tabell 82). Av tabell 82 går det ellers fram at avvirkingen pr. dekar i gjennomsnitt for eiendommer med og uten driftsplan var størst i klassen under 100 dekar med 0,219 m3. Den gikk deretter ned med økende størrelse på eiendommene til 0,141 m 3 i klassen dekar, for så å øke igjen til 0,168 m3 i klassen dekar og mer. Årlig hogstkvantum etter driftsplanene var i de seks Østlandsfylkene, Telemark og de to Trøndelagsfylkene vel 4,2 mill. m3 (tabell 74). Med samme hogstkvantum pr. dekar produktivt skogareal som det som er foreslått i driftsplanene ville årlig hogstkvantum for eiendommer uten driftsplan i de samme fylkene bli om lag 3,8 mill. m3,og hogstkvantumet for alle eiendommer ville bli om lag 8,- mill. m3. Etter oppgavene til skogbrukstellingen ble det i driftsåret drevet fram Tabell 82. Årlig hogstkvantum og framdrevet skogsvirke pr. dekar produktivt skogareal etter størrelsen av skogareal. Østlandet, Telemark og Trøndelag' Yearly cut and removals of roundwood per decare productive forest area by size of forest area. Østlandet, Telemark and Trøndelag' Framdrevet skogsvirke Removals of roundwood Nr. No. Produktivt skogareal Productive forest area Årlig hogstkvantum ved eiendommer med driftsplan Yearly cut at properties with management plan Alle skoger All forests Fra eien- Fra eiendommer med dommer uten driftsplan driftsplan From properties From properties with manage- without management plan ment plan Eiendommer uten driftsplan i prosent av eiendommer med driftsplan Properties without management plan as per cent of properties with management j plan m' cu. metres Pst. P.c Under 100 dekar # 0,287 0,219 0,348 0, ,469 0,180 0,482 0, # 0,196 0,158 0,188 0, # 0,208 0,149 0,191 0, # 0,189 0,144 0,171 0, # 0,176 0,141 0,164 0, # 0,166 0,142 0,162 0, # 0,172 0,148 0,164 0, # 0,185 0,165 0,187 0, dekar og mer and more 0,170 0,168 0,172 0, Alle størrelsesklasser All size groups 0,182 0,156 0,177 0, N o t e: 1 Se note 1 til tabell 81. Note :1 See note 1 to tqble 81.

120 119 4,1 mill. m3 fra eiendommer med driftsplan og 2,7 mill. m3 fra eiendommer uten driftsplan, til sammen 6,8 mill. m3. Etter den ordinære avvirkingsstatistikken (den årlige statistikken over avvirkingen til salg og industriell produksjon og Utvalgstellingen 1967 over hjemmeforbruket av trevirke på gårdene) var avvirkingen knapt 7,2 mill. m3. Bruker en tallene fra den ordinære avvirkingsstatistikken og forutsetter at et beregnet hogstkvantum for eiendommer uten driftsplan, utregnet pr. dekar produktivt skogareal, vil være av samme størrelsesorden som det beregnede hogstkvantumet for eiendommer med driftsplan, var underavvirkingen på eiendommer uten driftsplan om lag 0,8 mill. M3 i driftsåret i de nevnte fylkene. Avvirkingen på eiendommer med driftsplan tilsvarte om lag det beregnede årlige hogstkvantumet. Forskjellen i avvirkingsintensiteten mellom eiendommer med og eiendommer uten driftsplan kan ha mange årsaker. Det er rimelig å tro at i hvert fall en del av forskjellen skyldes at driftsplanen gir skogeieren opplysninger om hvor stort kvantum det er mulig å avvirke i skogen og at dette fører til økt avvirking. d. Framdrevet skogsvirke til salg og industriell produksjon etter driftens administrasjon Sporsmålet om hvem av de fire gruppene (i) eier (inklusive personale ansatt Tabell 83. Framdrevet skogsvirke til salg og industriell produksjon etter driftens administrasjon og fylke. Driftsåret Prosent Removals of roundwood for sale and industrial production by administration of forestry and county. Felling season Percentages Fylke County I alt Total Eier Owner Skogeierforening Forest owners association Entreprenør Forest contractor Kjøper Buyer Hele landet The whole country Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trondelag Nord-Trondelag Nordland Troms Finnmark ,6 6,4 1,4 8, ,7 7,5 3,0 14, ,3 4,4 0,8 11, ,4 4,0 0,4 13, ,5 5,3 0,4 2, ,8 5,8 1,9 1, ,7 3,9 0,8 11, ,0 11,0 3,1 7, ,1 12,8 3,9 12, ,3 5,9 4,2 19, ,2-3,1 10, ,0 5,4 6,9 8, ,3 1,9 3,5 9, ,7 2,1 2,9 6, ,1 13,9 0,5 3, ,6 7,2 0,9 4, ,6 5,8 0,4 5, ,5 1,3 9, ,2-11,8

121 120 hos eieren), (ii) skogeierforening, (iii) entreprenør og (iv) kjøper som hadde stått for administrasjonen av driften, var besvart for 95 prosent av skogsvirke framdrevet til salg og industriell produksjon. Tabellene viser den relative fordelingen av virke med oppgave på de fire gruppene. For hele landet under ett var driften av 83,6 prosent av virket administrert av eieren, mens kjøpere hadde administrert driften av 8,6 prosent, skogeierforeninger av 6,4 prosent og entreprenører av 1,4 prosent (tabell 83). I de enkelte fylkene hadde eieren administrert driften av fra 70,3 prosent til 91,5 prosent av kvantumet. Prosenten var lavest i Agderfylkene og høyest i Oppland og Buskerud. Ifølge oppgave fra Norges Skogeierforbund omfattet driftene til skogeierforeninger tilsluttet forbundet vel 0,6 mill. m3 i driftsåret En del av kvantumet var bare hogd eller bare kjørt av skogeierforeningene.' Oppgave over Tabell 84. Framdrevet skogsvirke til salg og industriell produksjon etter driftens administrasjon og eierforhold. Driftsåret Hele landet. Prosent Removals of roundwood for sale and industrial production by administration of forestry and ownership. Felling season The whole country. Percentages Nr. No. Eiergruppe Owner group I alt Eier Skogeierforening Entreprenør Forest Kjøper Total Owner Forest owners contractor Buyer association Enkeltperson Individual ownership a Innenbygdsboende med jordbruk Resident in the district, with farm ,2 7,8 1,3 8,7 b Innenbygdsboende uten jordbruk Resident in the district, without farm ,0 9,3 2,5 19,2 C Utenbygdsboende med jordbruk Resident in other districts, with farm d Utenbygdsboende uten ,5 6,7 3,8 10,0 jordbruk Resident in other districts, without farm ,0 14,9 2,6 16,5 Interessentskap Joint company ,1 5,5 2,5 9,9 Aksjeselskap Joint-stock company ,6 0,6 0,1 3,7 Sameie Co-operative ownership ,9 4,6 2,3 19,2 Husbruksskog, sams skog Joint private ownership ,6 20,4 Institusjon, stiftelse o.l. Institution, foundation etc ,3 6,8 5,2 6,7 Staten Central Government ,5 0,1 0,4 5,0 Opplysningsvesenets Fond The Educational Fund ,2 0,6 2,0 7,2 Statsallmenning Common forest owned by Central Government ,1-1,9 Bygdeallmenning Common forest , Kommune Local Government ,1 2,8 0,8 7,3 Hele landet The whole country. I ,6 6,4 1,4 8,6

122 121 hvor mye dette var i foreligger ikke, men i utgjorde det 21 prosent av driftskvantumet. Reduserer en skogeierforeningenes driftskvantum i med 21 prosent, får en om lag 0,5 mill. m3 som de har hatt hele driften av. Dette er 6,7 prosent av virke framdrevet til salg og industriell produksjon i etter den årlige avvirkingsstatistikken, mens skogbrukstellingens oppgaver viser 6,4 prosent. Forskjellen kan for en del skyldes at andelen av virke som bare var hogd eller bare kjørt var større i enn i , men det er sannsynlig at det meste skyldes feil i oppgavene til tellingen. Feilen er imidlertid ikke stor, og forutsatt at den er av samme størrelsesorden for de andre gruppene, skulle skogbrukstellingen gi brukbare tall for hvor stor del av framdrevet kvantum i driftsåret som hver av de fire gruppene har administrert driften av. I eiergruppene innenbygdsboende og utenbygdsboende enkeltperson uten jordbruk hadde eieren administrert driften av henholdsvis 69 prosent og 66 prosent av framdrevet kvantum (tabell 84). I de andre eiergruppene var prosenten høyere, og i gruppene aksjeselskap, staten, statsallmenning og bygdeallmenning var andelen fra 94,5 prosent til 100 prosent. I de tre storrelsesklassene under 100 dekar, dekar og dekar hadde eieren administrert driften av om lag 80 prosent av kvantumet (tabell 85). Andelen gikk deretter ned med økende eiendomsstørrelse til 74 prosent i klassen dekar, for så å øke igjen til 98 prosent i klassen dekar og mer. En gjør merksam på at det i tabell 85 er brukt virkelig eiendomsfordeling (se side 25). Tabell 85. Framdrevet skogsvirke til salg og industriell produksjon etter driftens administrasjon og størrelsen av skogareal. Driftsåret Hele landet. Virkelig eiendomsfordeling. Prosent Removals of roundwood for sale and industrial production by administration of forestry and size of forest area. Felling season The whole country. Real distribution of properties. Percentages Nr. No. Produktivt skogareal Productive forest area Skogeier- I alt Eier forening Total Owner Forest owners association Entreprenør Forest contractor Kjøper Buyer Under 100 dekar dekar og mer and more ,0 6,4 2,6 11, ,7 8,5 1,5 9, ,1 8,2 1,5 10, ,7 9,8 1,9 10, ,4 9,9 1,7 11, ,0 10,4 2,4 13, ,1 10,3 1,9 11, ,4 4,7 2,4 11, ,1 3,4 1,0 9, ,1 0,0 0,2 1,7 Hele landet The whole country ,6 6,4 1,4 8,6

123 122 Tabell 86. Framdrevet skogsvirke til salg og industriell produksjon etter driftens administrasjon og eierens alder. Eiendommer eid av enkeltpersoner. Driftsåret Hele landet. Prosent Removals of roundwood for sale and industrial production by administration of forestry and age of owner. Properties in individual ownership. Felling season The whole country. Percentages Eierens alder Age of owner I alt Total Eier Owner Skogeierforening Forest owners association Entreprenør Forest contractor Kjøper Buyer Under 30 år years 100,0 74,5 9,3 1,3 14, ««100,0 83,8 6,6 1,1 8, ««100,0 86,8 6,2 1,2 5, ««100,0 81,2 7,8 1,4 9, ««100,0 75,3 9,9 2,1 12,7 70 år og mer years and over 100,0 69,7 12,3 3,2 14,8 Uoppgitt m.v. Unspecified etc. 100,0 72,9 10,1 2,8 14,2 Gjennomsnitt Average 100,0 80,0 8,3 1,7 10,0 På eiendommer eid av enkeltpersoner (eiergruppe la, lb, lc og 1d) økte den andelen av kvantumet som eieren hadde administrert driften av med økende alder på eieren fra 75 prosent i aldersklassen under 30 år til 87 prosent i klassen år (tabell 86). Deretter minket andelen igjen og var 70 prosent i klassen 70 år og mer. e. Framdrevet skogsvirke til salg og industriell produksjon fra eiendommer tilknyttet treforbrukende industri Tabell 87 viser framdrevet skogsvirke til salg og industriell produksjon fra eiendommer tilknyttet treforbrukende industri og hvor stor prosent av kvantumet som ble levert til de industribedrifter eiendommene var knyttet til (egen industri). Framdrevet kvantum var m3. Dette er 25 prosent av framdrevet skogsvirke til salg og industriell produksjon i alt i driftsåret ifølge oppgavene til skogbrukstellingen. Av kvantumet ble 58 prosent levert til egen industri. Eiendommer tilknyttet sagbruk eller annen treindustri leverte 44 prosent, eiendommer tilknyttet treforedlingsindustri leverte 56 prosent, og eiendommer tilknyttet både sagbruk eller annen treindustri og treforedlingsindustri leverte 86 prosent av framdrevet kvantum til egen industri. Prosenten av framdrevet kvantum som ble levert til egen industri vekslet en del fra fylke til fylke. For eiendommer tilknyttet sagbruk eller annen treindustri var andelen lavest i Aust-Agder med 12 prosent og høyest i Finnmark med 76 prosent. For eiendommer tilknyttet treforedlingsindustri var andelen i de fylkene hvor slike eiendommer hadde hatt avvirking, fra 14 prosent til 97 prosent. Prosenten var lavest i Østfold og høyest iinord-trøndelag. For eiendommer tilknyttet både sagbruk eller annen treindustri og treforedlingsindustri var andelen

124 123 Tabel! 87. Framdrevet skogsvirke til salg og industriell produksjon fra eiendommer tilknyttet treforbruken.de industri etter fylke Removals of roundwood for sale and industrial production from properties connected with woodconsuming industry by county Prosent av framdrevet virke levert til egen industri Per cent of removed roundwood delivered for own consumption Fylke County Eiendommer Eiendommer tilknyttet Eiendommer tilknyttet både sagbruk Framdrevet tilknyttet sagbruk eller Eiendommer eller annen i alt treforbrukende annen tilknyttet treindustri og Total industri i alt treindustri treforedlings- treforedlingsremoved Total properties Properties industri industri connected with connected with Properties Properties wood-consuming sawmill or connected with connected with industry other wood pulp industry both sawmill or industry other wood industry and pulp industry ma Prosent Percentages Hele landet The whole country Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark i Sør-Trøndelag 10 prosent og i Hedmark 60 prosent. I de andre fylkene hvor slike eiendommer hadde hatt avvirking, var andelen fra 83 prosent til 99 prosent. 19. Terrengtransport av skogsvirke Oppgavene over framdrevet skogsvirke fordelt etter transportmiddel brukt ved terrengtransporten, omfatter både virke til salg og industriell produksjon og virke til eget bruk og levert på bruksrett. Det ble gitt oppgave for m3 eller 80 prosent av framdrevet virke i alt ifølge oppgavene til skogbrukstellingen.

125 124 Virke som var transportert med flere transportmidler, f.eks. lunnet med hest og framkjørt med traktor, skulle føres opp på tellingsskjemaet under alle transportmidler som var brukt. En del virke kom derfor med flere ganger. Når en slår sammen det kvantumet som var transportert med de enkelte transportmidler, får en i alt m 3, mens framdrevet kvantum som det var gitt oppgave for, som nevnt var m 3. Forutsatt at ikke noe av virket er tatt med mer enn to ganger, er da m 3 telt dobbelt. Dette er 22 prosent av det virket som det var gitt oppgave for. I tabellene er det gitt en oversikt over transportert kvantum fordelt prosentvis på de forskjellige transportmidler. Tabellene viser kvantum transportert med de enkelte transportmidler i prosent av summen av kvantum transportert med alle transportmidler ( m 3). Dette er gjort fordi tallene da gir en god oversikt over forholdet mellom transportmidlene. Hvor stor prosent av framdrevet kvantum de enkelte transportmidler har vært brukt til (alene eller sammen med andre transportmidler) vil en finne tilnærmet ved å multiplisere prosentene i tabellene med 1,22. I gjennomsnitt for hele landet ble 39,7 prosent av virket transportert med hest, 2,3 prosent med 2-hjulstraktor, 45,8 prosent med 4-hjuls jordbrukstraktor, 10,4 prosent med 4-hjuls spesialtraktor og beltetraktor, 0,6 prosent med vinsj med egen motor og taubane, mens det til 1,2 prosent var brukt andre driftsmåter (tabell 88). I fylkene Vestfold, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms ble under 30 prosent av kvantumet transportert med hest, mens andelen var over 50 prosent i Hedmark og Finnmark. Andelen av virke transportert med 2-hjulstraktor var lavest i Hedmark og høyest i Troms. Prosenten var ellers gjennomgående noe høyere i Telemark Agder, på Vestlandet og i Nord-Norge enn på Østlandet og i Trøndelag. 4-hjuls jordbrukstraktor var brukt til mellom 25 og 66 prosent av kvantumet i de forskjellige fylkene. Prosenten var lavest i Sogn og Fjordane og høyest i Vestfold. 4-hjuls spesialtraktor og beltetraktor var brukt til 0,2 prosent av kvantumet i Rogaland og Troms og til 18,0 prosent av kvantumet i Telemark. Prosenten var med enkelte unntak, noe lavere i fylkene på Vestlandet enn i de andre landsdelene. Vinsj med egen motor og taubane og andre driftsmåter var mest brukt på Vestlandet. I gjennomsnitt for hele landet ble 43 prosent av virket transportert med skogeiernes egne transportmidler. Prosenten var betydelig høyere i fylkene på Vestlandet enn i de andre fylkene. I tillegg til Vestlandsfylkene, var andelen 50 prosent eller mer i Østfold, Vest-Agder, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Troms, mens den var under 40 prosent i Akershus og Oslo, Hedmark, Telemark og Finnmark. Knapt tredjeparten av det virket som var transportert med hest ble transportert med skogeiernes egne hester. Av virke transportert med 4-hjuls jordbrukstraktor ble vel halvparten transportert med skogeiernes egne traktorer, og av virke transportert med 4-hjuls spesialtraktor og beltetraktor ble vel tredjeparten transportert med skogeiernes egne traktorer. Etter skogbrukstellingen i 1957 ble 27 prosent av avvirkingen til saleog industriell produksjon i driftsåret framdrevet med motorkjøretøyer (se annet hefte av publikasjonene fra Skogbrukstellingen 1957). 11 prosent ble framdrevet med skogeiernes egne motorkjøretøyer"og 16 prosent med leide motorkjøretøyer. På grunn av at oppgavene var svært mangelfulle, ble det ikke beregnet tilsvarende tall for awirkingen til hjemmeforbruk. I ble 58,5 prosent av hele avvirkingen transportert med traktorer. 29,5 prosent ble transportert med skogeiernes egne traktorer og 29 prosent med leide traktorer.

126 125 Tabel! 88. Terrengtransport av skogsvirke etter transportmåte og fylke. Driftsåret Prosent Transport of roundwood in forest by transport method and county. Felling season Percentages Fylke County I alt Total 4-hjuls 2-hjuls- jordbruks- Hest traktor traktor Horses 2-wheeled 4-wheeled tractors farm tractors 4-hjuls spesialtraktor og beltetraktor 4-wheeled special purpose tractors and tracklaying tractors Vinsj med egen motor og taubane Cableways Andre driftsmåter Other transport methods Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen. Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet The whole country 100,0 36,1 2,6 59,4 1,7 0,0 0,2 100,0 47,5 1,9 40,4 9,9 0,2 0,1 100,0 51,0 1,0 37,1 10,3 0,2 0,4 100,0 44,6 1,3 43,0 8,7 0,6 1,8 100,0 40,9 2,2 44,4 11,3 0,5 0,7 100,0 25,3 1,4 66,2 6,9 0,1 0,1 100,0 33,1 3,2 42,6 18,0 1,5 1,6 100,0 42,9 3,7 44,1 8,5 0,4 0,4 100,0 42,4 5,2 42,0 8,0 0,5 1,9 100,0 43,6 2,8 42,8 0,2 4,2 6,4 100,0 34,5 8,4 39,1 3,8 4,4 9,8 100,0 48,3 5,0 25,2 6,7 4,6 10,2 100,0 27,7 4,2 58,2 5,1 1,2 3,6 100,0 36,1 1,5 49,3 9,3 0,8 3,0 100,0 20,0 2,5 60,5 15,6 0,8 0,6 100,0 24,0 3,4 59,4 9,7 0,5 3,0 100,0 20,0 15,2 61,1 0,2 0,1 3,4 100,0 58,6 1,2 26,1 14,1-0,0 100,0 39,7 2,3 45,8 10,4 0,6 1,2 Herav med skogeierens egne transportmidler Of which with the forest owner's own equipments Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen. Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 50,0 12,6 0,6 36,7 0, ,1 38,0 10,2 0,7 23,2 3,7 0,1 0,1 28,6 7,6 0,2 15,7 4,7 0,2 0,2 44,3 13,7 0,3 28,2 1,1 0,1 0,9 46,6 14,7 1,3 25,5 4,5 0,2 0,4 46,0 9,1 0,7 33,6 2,5 0,1 0,0 38,6 11,8 1,8 18,4 5,5 0,4 0,7 42,7 23,0 1,5 17,3 0,7 0,0 0,2 51,5 26,0 2,9 19,2 1,6 0,3 1,5 74,6 36,3 2,3 27,4 0,2 3,0 5,4 77,8 31,0 7,5 27,9 0,1 2,6 8,7 81,7 41,8 4,2 18,6 5,0 2,9 9,2 76,2 25,1 2,8 44,4 0,3 0,3 3,3 62,7 22,3 0,9 33,1 4,9 0,5 1,0 51,7 6,8 0,5 36,2 7,4 0,5 0,3 48,6 12,4 2,6 26,8 3,9 0,4 2,5 62,9 14,3 4,9 40,9-0,1 2,7 19,9 1,0 0,8 3,9 14,2-0,0 Hele landet The whole country 43,2 12,7 1,0 24,7 3,8 0,3 0,7

127 126 Tabel! 89. Terrengtransport av skogsvirke etter transportmåte og eierforhold. Driftsåret Hele landet. Prosent Transport of roundwood in forest by transport method and ownership. Felling season The whole country. Percentages Nr. No. Eiergruppe Owner group 4-hjuls spesialtraktor og 4-hjuls 2-hjuls- j ordbruks- beltetraktor Vinsj med Andre I alt Hest traktor traktor 4-wheeled egen motor driftsmåter Total Horses 2-wheeled 4-wheeled special og taubane Other tractors farm Cableways transport tractors methods purpose tractors and tracklaying tractors 1 Enkeltperson Individual ownership a Innenbygdsboende med jordbruk 100,0 Resident in the district, with farm... 35,8 2,3 53,0 6,9 0,7 1,3 b Innenbygdsboende uten jordbruk Resident in the district, without farm 100,0 46,8 3,0 38,5 9,6 0,4 1,7 C Utenbygdsboende med jordbruk Resident in other districts, with farm 100,0 40,5 2,3 36,0 20,5 0,3 0,4 d Utenbygdsboende uten jordbruk Resident in other districts, without farm Interessentskap Joint company Aksjeselskap Joint-stock company Sameie Co-operative ownership Husbruksskog, sams skog Joint private ownership Institusjon, stiftelse o.l. Institution, foundation etc Staten Central Government Opplysningsvesenets Fond The Educational Fund Statsallmenning Common forest owned by Central Government Bygdeallmenning Common forest.... Kommune Local Government 100,0 47,3 2,5 37,7 10,9 0,5 1,1 100,0 43,3 1,1 45,2 8,7 0,8 0,9 100,0 40,5 3,2 34,2 20,2 0,9 1,0 100,0 22,5 1,4 23,0 51,3 0,9 0,9 100,0 58,9-38, ,6 100,0 41,1 1,5 50,7 2,0 0,5 4,2 100,0 28,8 3,4 42,4 22,4 0,8 2,2 100,0 42,9 1,3 42,8 12,2 0,3 0,5 100,0 36,8-36,6 26,6-0,0 100,0 68,7 0,8 17,4 12,3 0,2 0,6 100,0 55,8 2,0 36,2 5,6 0,1 0,3 Hele landet The whole country 100,0 39,7 2,3 45,8 10,4 0,6 1,2 Herav med skogeierens egne transportmidler Of which with the forest owner's own equipments 1 Enkeltperson 62,6 a Innenbygdsboende med jordbruk. 20,4 1,5 37,8 1,5 0,3 1, b Innenbygdsboende uten jordbruk. C Utenbygdsboende med jordbruk. d Utenbygdsboende uten jordbruk. Interessentskap Aksj es elskap Sameie Husbruksskog, sams skog Institusjon, stiftelse o 1 Staten 16,2 3,6 0,8 9,7 1,7 0,0 0,4 18,4 1,9 1,0 6,1 9,1 0,1 0,2 8,2 1,6 0,1 4,8 1,6 0,0 0,1 18,6 3,9 0,7 13,4 0,2 0,0 0,4 23,6 0,9 0,2 8,5 12,9 0,9 0,2 50,9 1,7 0,4 11,1 37,0-0,7 2, ,6 15,8 0,9 0,1 14,0-0,5 0,3 19,1 0,5-1,5 15,6 0,7 0,8 8 Opplysningsvesenets Fond ,7 0,0-0,2 5,4 0,1 9 Statsallmenning 14, , Bygdeallmenning 6,2-0,0 2,2 4, Kommune 7,9 1,0 0,2 4,8 1,7 0,1 0,1 Hele landet 43,2 12,7 1,0 24,7 3,8 0,3 0,7

128 127 I gjennomsnitt for de enkelte eiergruppene ble fra 23 prosent til 69 prosent av virket transportert med hest i (tabell 89). Prosenten var lavest i gruppen sameie og høyest i gruppen bygdeallmenning. 4-hjuls jordbrukstraktor ble brukt til mellom 17 prosent og 53,0 prosent av virket. Her hadde gruppen bygdeallmenning lavest og gruppen innenbygdsboende enkeltperson med jordbruk høyest prosent. I gruppen sameie ble 51 prosent av kvantumet transportert med 4-hjuls spesialtraktor og beltetraktor. I de andre gruppene var andelen mellom 0 prosent og 27 prosent. I gruppene mnenbygdsboende enkeltperson med jordbruk og sameie ble henholdsvis 63 prosent og 51 prosent av virket transportert med skogeiernes egne transportmidler. I de andre gruppene var andelen fra 3 prosent til 24 prosent. I gruppen innenbygdsboende enkeltperson med jordbruk ble 20 prosent av virket transportert med egne hester og 38 prosent med egne 4-hjuls jordbrukstraktorer. Dette er over halvparten av det virket som var transportert med hest og over to tredjedeler av det virket som var transportert med 4-hjuls jordbrukstraktor i denne eiergruppen. I de andre gruppene ble fra 0 prosent til 4 prosent av virket transportert med egne hester og fra 0 prosent til 14 prosent transportert med egne 4-hjuls jordbrukstraktorer. I gruppen sameie ble 37 prosent av virket transportert med egne 4-hjuls spesialtraktorer og beltetraktorer. Prosenten var ellers forholdsvis høy i gruppene aksjeselskap, staten og statsallmenning. Den andelen av virket som var transportert med hest, gikk ned med økende størrelse på eiendommene, fra 40 prosent i klassen under 100 dekar produktivt skogareal til 34 prosent i klassen dekar (tabell 90). Deretter økte den igjen og var 48 prosent i klassen dekar og mer. Den andelen som ble transportert med 4-hjuls jordbrukstraktor, økte fra 49 prosent i klassen under 100 dekar til 57 prosent i klassen dekar for så å gå ned igjen (noe uregelmessig) til 30 prosent i klassen dekar og mer. 4-hjuls spesialtraktor og beltetraktor ble brukt til 2 prosent av virket i klassen under 100 dekar. Andelen økte regelmessig med økende eiendomsstørrelse og var 19 prosent i klassen dekar og mer. Egne transportmidler ble mest brukt i klassen dekar, hvor andelen var 67 prosent. Den gikk så regelmessig ned med økende eiendomsstørrelse og var 16 prosent i klassen dekar og mer. Egne hester ble brukt til 23 prosent av virket i klassen under 100 dekar og til 24 prosent i klassen dekar. Deretter gikk andelen ned og var 0,3 prosent i klassen dekar og mer. I klassene under dekar ble over halvparten av det virket som var transportert med hest, transportert med skogeiernes egne hester. Virke transportert med egne 4-hjuls jordbrukstraktorer økte fra 32 prosent av kvantumet i klassen under 100 dekar til 40 prosent i klassen dekar for så å gå ned igjen. I klassen dekar og mer var andelen 3 prosent. I klassene under dekar ble over halvparten av det virket som var transportert med 4-hjuls jordbrukstraktor, transportert med skogeiernes egne traktorer. Egne 4-hjuls spesialtraktorer og beltetraktorer ble bare brukt til en ubetydelig del av virket i klassene under dekar. I de tre største klassene var andelen henholdsvis 4,7 prosent, 6,4 prosent og 11,7 prosent. Det var bare i klassen dekar og mer at over halvparten av det virket som var transportert med 4-hjuls spesialtraktor og beltetraktor, var transportert med skogeiernes egne traktorer. I tabell 90 er det brukt virkelig eiendomsfordeling (se side 25).

129 128 Tabell 90. Terrengtransport av skogsvirke etter transportmåte og størrelsen av skogareal. Driftsåret Hele landet. Virkelig eiendomsfordeling. Prosent Transport of roundwood in forest by transport method and size of forest area. Felling season The whole country. Real distribution of properties. Percentages Nr. Produktivt skogareal No. Productive forest area I alt Total Hest Horses 2-hjulstraktor 2-wheeled tractors 4-hjuls jordbrukstraktor 4-wheeled farm tractors 4-hjuls spesialtraktor og belte- Andre traktor Vinsj med driftsmåter 4-wheeled egen motor Other special og taubane transport purpose Cableways methods tractors and tracklaying tractors 100,0 1 Under dekar 40,0 4,4 48,7 2,0 0,3 4, « « «100,0 37,0 3,1 54,4 2,6 0,6 2,3 100,0 35,3 2,5 56,6 3,6 0,5 1,5 100,0 34,5 2,6 55,8 5,2 0,8 1,1 100, «33,7 1,7 56,2 7,0 0,8 0, « « « dekar og mer and more 100,0 34,4 2,3 50,9 11,0 0,5 0,9 100,0 40,5 2,1 43,7 12,0 0,8 0,9 100,0 47,5 1,3 37,8 12,2 0,3 0,9 100,0 43,7 1,4 36,3 17,2 0,2 1,2 100,0 48,3 2,1 29,6 18,6 0,7 0,7 Hele landet The whole country.. 100,0 39,7 2,3 45,8 10,4 0,6 1,2 Herav med skogeierens egne transportmidler Of which with the forest owner's own equipments 1 Under 100 dekar 62,5 23,4 3,1 31,7 0,1 0,2 4, «67,4 24,2 2,2 38,3 0,6 0,3 1, ,6 23,4 1,6 40,0 0,2 0,2 1, «61,9 21,1 1,5 38,0 0,2 0,4 0, ,8 17,8 1,0 36,9 0,5 0,2 0, «47,4 13,2 0,8 31,7 1,1 0,2 0, ,1 9,3 1,1 22,5 1,7 0,1 0, «21,3 5,5 0,2 10,4 4,7 0,3 0, «19,8 2,8 0,2 9,6 6,4 0,2 0, dekar og mer and more 16,3 0,3 0,3 3,4 11,7 0,4 0,2 Hele landet The whole country.. 43,2 12,7 1,0 24,7 3,8 0,3 0,7

130 Utførte dagsverk Statistikk over det totale arbeidskraftforbruket i skogbruket foreligger bare fra skogbrukstellingene i 1957 og Ellers gir arbeidsmarkedstatistikken tall for sysselsatte lønnstakere ved utgangen av hver måned. Reglene for oppgavene over utførte dagsverk var like ved tellingene i 1957 og 1967, unntatt for arbeid med veier og skogshusvær. I 1957 skulle dette tas med under dive, se (i 1967 kalt andre arbeider) og bare omfatte vedlikehold og utbedringer. I 1967 ble arbeid med veier, skogshusvær m.v. skilt ut som en egen gruppe, og oppgavene skulle omfatte både nyanlegg og vedlikehold og utbedringer. a. Utforte dagsverk i alt Tabell 91 viser i absolutte og relative tall, utførte dagsverk i perioden 1/ / (Skogbrukstellingen 1957) og i perioden 1/ / (Skogbrukstellingen 1967) etter arbeidskategori. For perioden 1/ / er det og tatt med fylkestall. Oppgavene over dagsverk til hogst og til lunning og kjøring samsvarer vanlig med oppgavene over framdrevet skogsvirke. I 1957 viste tellingen et noe mindre kvantum framdrevet virke til salg og industriell produksjon enn den årlige avvirkingsstatistikken, samtidig som oppgavene over virke framdrevet til eget bruk var meget mangelfulle. Det ble av den grunn beregnet et tillegg til de dagsverkene som var oppgitt ved tellingen. Tillegget var dagsverk for hogst og dagsverk for lunning og kjøring. Beregningen er publisert i annet hefte av publikasjonene fra tellingen i 1957 (oversiktsheftet). Tillegget er tatt med i tallene i tabell 88 i denne publikasjonen. Også ved tellingen i 1967 var oppgavene over virke framdrevet til eget bruk mangelfulle, men forskjellen mellom framdrevet kvantum i alt etter tellingen og etter den ordinære avvirkingsstatistikken var forholdsvis liten (se kapittel 18). En har derfor ikke funnet det nødvendig å beregne noe tillegg til dagsverkene i1967. I perioden 1/ / ble det utført i alt 4,1 mill. dagsverk, mot 8,9 mill. i perioden 1/ / Arbeidskraftforbruket i var 46 prosent av arbeidskraftforbruket i , målt i dagsverk. Den totale avvirkingen av skogsvirke i driftsåret var 77 prosent av den totale avvirkingen i driftsåret (etter den ordinære avvirkingsstatistikken). Av dagsverkene i var 50 prosent brukt til hogst og 29 prosent til lunning og kjøring, mens 21 prosent var brukt til skogkultur, veier, skogshusvær m.v. og andre arbeider. Den andelen av dagsverkene som var brukt til hogst, var noe mindre i enn i , mens den andelen som var brukt til skogskultur, veier, skogshusvær m.v. og andre arbeider var noe større. Lunning og kjøring hadde samme andelen i som i Den relative fordelingen av dagsverkene på de forskjellige arbeidskategoriene var noe forskjellig i de enkelte fylkene. For hogst var prosenten lavest i Hordaland og Bergen og høyest i Oppland, for lunning og kjøring var den lavest i Rogaland og høyest i Sogn og Fjordane, og for skogkultur var den lavest i Telemark og høyest i Hordaland og Bergen. Tabell 92 viser hvor stor prosent av dagsverkene som var utført i perioden 1/9-30/4 (høst og vinter) i og i For er bare tatt med tall for hele landet, mens det for og er tatt med fylkestall.

131 130 Tabell 91. Dagsverk i skogbruket etter arbeidskategori Man- days in forestry by field of activity Driftsår Felling season Fylke County I alt Total Hogst Cutting Lunning og kjøring Transport Skogkultur Forest conservation Veier, skogshusvær m.v. Roads, cabins for forestry workers etc. Andre arbeider Other works Dagsverk Man-days 1/ / / / Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust- Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Prosent Percentages 1/ / ,0 54,6 29,3 9,2 6,9 1/ / ,0 50,3 29,2 10,8 4,0 5, Østfold 100,0 48,0 30,2 12,0 3,0 6,8 Akershus og Oslo 100,0 45,3 30,6 8,8 7,9 7,4 Hedmark 100,0 48,4 28,8 9,2 3,9 9,7 Oppland 100,0 55,2 28,6 8,5 3,5 4,2 Buskerud 100,0 53,1 27,8 9,1 4,2 5,8 Vestfold 100,0 46,4 29,4 17,6 3,7 2,9 Telemark 100,0 51,9 29,8 8,0 4,3 6,0 Aust-Agder 100,0 54,1 27,8 8,4 4,9 4,8 Vest-Agder 100,0 53,3 27,7 13,8 3,4 1,8 Rogaland 100,0 49,2 25,5 16,7 2,6 6,0 Hordaland og Bergen 100,0 39,5 28,4 23,8 4,3 4,0 Sogn og Fjordane 100,0 45,4 36,9 10,6 1,9 5,2 Møre og Romsdal 100,0 48,5 32,8 13,1 3,2 2,4 Sør-Trøndelag 100,0 53,3 33,5 9,6 1,7 1,9 Nord-Trøndelag 100,0 48,9 27,9 14,6 4,3 4,3 Nordland 100,0 53,6 28,1 13,2 2,9 2,2 Troms 100,0 50,0 30,6 17,1 0,8 1,5 Finnmark 100,0 51,6 29,8 11,3 2,8 4,5

132 131 l'abell 92. Dagsverk i skogbruket host og vinter (1/9-30/4) i prosent av dagsverk i alt etter arbeidskategori lan-days in forestry autumn and winter (119-30/4) as per cent of total man-days by field of activity Driftsår Felling season Fylke County Alle arbejder All works Hogst Cutting Lunning og kjøring Transport Skogkultur Forest conservation Veier, skogshusvær m.v. Roads, cabins for forestry workers etc. Andre arbeider Other works istfold kershus og Oslo Eedmark Ippland uskerud estfold 'elemark ust-agder est-agder ogaland :ordaland og Bergen ogn og Fjordane lore og Romsdal n-trøndelag 'ord-trøndelag 'ordland 'roms innmark

133 132 Den perioden som en har kalt høst og vinter, omfatter 8 måneder eller to tredjedeler (67 prosent) av året. I var 79 prosent av dagsverkene i skogbruket utført i denne perioden, mot 82 prosent i Av dagsverkene til hogst var 89 prosent utført høst og vinter i , mot 88 prosent i Av dagsverkene til lunning og kjøring var andelen 90 prosent i mot 95 prosent i En betydelig mindre del av dagsverkene til skogkultur ble utført host og vinter enn av dagsverkene til de andre arbeidskategoriene. Andelen har ellers gått ned fra 31 prosent i til 23 prosent i Av dagsverkene til veier, skogshusvær m.v. ble 47 prosent utført høst og vinter i , mens andelen for andre arbeider var 59 prosent. For begge kategorier under ett var andelen 54 prosent i mot 61 prosent i For dagsverk i alt var den andelen som var utført høst og vinter minst i Troms med 68 prosent og størst i Rogaland og Sogn og Fjordane med 90 prosent. I fylkene på Vestlandet og i Trøndelag var mellom 97 og 99 prosent av dagsverkene til hogst utført høst og vinter, mens andelen i de fleste andre fylkene var mellom 80 og 90 prosent. Av dagsverkene til lunning og kjøring var og en større prosent utført host og vinter i fylkene på Vestlandet og i Trøndelag enn i de andre fylkene. I Rogaland var 65 prosent av dagsverkene til skogkultur utført høst og vinter. Andelen var og forholdsvis høy i Vest-Agder og Finnmark med henholdsvis 50 prosent og 49 prosent. Andelen var lavest i Hedmark, Oppland, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Troms med mellom 9 og 17 prosent. Av dagsverkene til veier, skogshusvær m.v. var bare 4 prosent utført høst og vinter i Finnmark. I de andre fylkene varierte andelen mellom 35 og 72 prosent. Av dagsverkene til andre arbeider var mellom 41 og 85 prosent utført høst og vinter. b. Dagsverk utført av skogeierne og deres familiemedlemmer Av dagsverk i alt i var 1,4 mill. eller 35 prosent utført av skogeierne og deres familiemedlemmer (tabell 93). Av de enkelte arbeidskategoriene var egeninnsatsen størst for lunning og kjøring, hvor 43 prosent av dagsverkene var utført av eier og familiemedlemmer, mens den var minst for veier, skogshusvær m.v. med 21 prosent. For mangler en fullstendige tall for dagsverk utført av eier og familiemedlemmer da tillegget til dagsverkene ikke ble beregnet særskilt for egen og fremmed arbeidskraft. Av de dagsverkene som ble oppgitt ved tellingen, var 2,1 mill. eller 27 prosent utafort av eier og familiemedlemmer. Målt i dagsverk var eiernes og deres familiemedlemmers innsats i skogen betydelig mindre i enn i , men i forhold til samlet arbeidskraftforbruk var den betydelig større. Den relative økingen i egeninnsatsen var størst for hogst. For lunning og kjøring og for skogkultur var økingen noe mindre, og for veier, skogshusvær m.v. og andre arbeider var forskjellen liten. I de enkelte fylkene var fra 15 prosent til 80 prosent av dagsverkene utført av eier og familiemedlemmer i Prosenten var lavest i Hedmark og Finnmark og høyest i Troms. Prosenten var ellers gjennomgående betydelig høyere i fylkene på Vestlandet enn i de andre fylkene (bortsett fra Troms). I Vest-Agder og i fylkene på Vestlandet og i Nord-Norge hadde eier og familiemedlemmer utført en om lag like stor prosent av dagsverkene til hogst som av dagsverkene til lunning og kjøring. I de andre fylkene var egeninnsatsen til dels hei-ydelig mindre ved hogst enn ved lunning og kjøring.

134 133 Tabell 93. Dagsverk i skogbruket utfort av eier og familiemedlemmer etter arbeidskategori Man-days in forestry performed by owners and their family members by field of activity Driftsår Felling season Fylke County I alt Total Hogst Cutting Lunning og Skogkultur kjøring Forest Transport conservation Veier, skogshusvær m.v. Andre Roads, cabins arbeider for forestry Other works workers etc. Dagsverk Man-days 1/ / Dstfold kkershus og Oslo Hedmark Dppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Cr Prosent av dagsverk i alt As per cent of total man-days 1/ / / / Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

135 134 C. Dagsverk i skog eid av enkeltpersoner Av de eiendommene som skogbrukstellingen i 1967 omfattet, var eid av enkeltpersoner. Tallet på personer som eier skog er således langt større enn tallet på sysselsatte lønnstakere i skogbruket. Det kan derfor være av interesse å se nærmere på arbeidskraftforbruket ved eiendommer eid av enkeltpersoner, særlig med hensyn til egeninnsatsen. I tabellene har en gitt en oversikt over utførte dagsverk i de fire eiergruppene av enkeltpersoner (eiergruppene la, lb, lc og 1d). Tabell 94 viser dagsverk utført av eier og familiemedlemmer i prosent av dagsverk i alt etter arbeidskategori og fylke. For er det ikke utarbeidd tabeller over dagsverk utført av eier og familiemedlemmer gruppert etter arbeidskategori og eierforhold. En mangler derfor tall for de enkelte arbeidskategorier, og i tabell 94 har en for bare tatt med prosenten for dagsverk i alt. Tabell 94. Dagsverk utfort av eier og familiemedlemmer i prosent av dagsverk i alt etter arbeidskategori. Skog eid av enkeltpersoner Man-days performed by owners and their family members as per cent of total man-days by field of activity. Properties in individual ownership Driftsår Felling season Fylke County Alle arbejder All works Veier, skogs- Hogst Lunning og Skogkultur husvær m.v. Andre Cutting kjøring Forest Roads, cabins arb eider Transport conservation for forestry Other works workers etc. 1/ / / / Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

136 135 I var 45 prosent av dagsverkene utført av eier og familiemedlemmer, mot 34 prosent i I de enkelte fylkene vekslet andelen fra 26 prosent i Hedmark til 92 prosent i Finnmark. Prosenten var ellers til dels betydelig høyere i fylkene på Vestlandet og i Nord-Norge enn i de andre fylkene. Av dagsverkene til hogst var 43 prosent utført av eier og familiemedlemmer og av dagsverkene til lunning og kjøring 55 prosent. Andelen var lavest i Hedmark både for hogst og for lunning og kjøring med henholdsvis 22 prosent og 34 prosent. For hogst var andelen høyest i Finnmark med 95 prosent, mens den for lunning og kjoring var høyest i Vestlandsfylkene og Troms med prosent. Både for hogst og for lunning og kjøring var prosenten hoyere i fylkene på Vestlandet og i Nord-Norge enn i de andre fylkene. I eiergruppen innenbygdsboende med jordbruk var 53 prosent av dagsverkene utført av eier og familiemedlemmer, mot 23 prosent i gruppen innenbygdsboende uten jordbruk, 5 prosent i gruppen utenbygdsboende med jordbruk og 4 prosent i gruppen utenbygdsboende uten jordbruk (tabell 95). 80 prosent av dagsverkene var i utfort høst og vinter, mot 83 prosent i (tabell 96). Både i og i var andelen en prosentdel større enn for alle eiendommer som var med i tellingen (jfr. tabel! 92). Eier og familiemedlemmer utførte en større del av sine dagsverk høst og vinter enn tilfelle var for fremmed arbeidskraft. Forskjellen var 9 prosentdeler både i og Tabel! 95. Dagsverk utfort av eier og familiemedlemmer i prosent av dagsverk i alt etter arbeidskategori og eierforhold. Skog eid av enkeltpersoner. 1/ / Hele landet Man-days performed by owners and their family members as per cent of total man-days by field of activity and ownership. Properties in individual ownership The whole country Veier, skogs- Lunning og Skogkultur husvær m.v. Andre Eiergruppe Alle arbejder Hogst kjøring Forest Roads, cabins arbejder Owner group All works Cutting Transport conservation for forestry workers etc. Other works Innenbygdsboende med jordbruk Resident in the district, with farm Innenbygdsboende uten jordbruk Resident in the district, without farm Utenbygdsboende med jordbruk Resident in other districts, with farm Utenbygdsboende uten jordbruk Resident in other districts, without farm Hele landet The whole countryl

137 136 Tabell 96. Dagsverk i skog eid av enkeltpersoner etter arbeidskrafttype og årstid Man-days on properties in individual ownership by type of manpower and season All arbeidskraft Total manpower Eier og familiemedlemmer Owners and their family members Fremmed arbeidskraft Hired workers Driftsår Felling season Fylke County I alt Total Av disse: 1/9-30/4 (heist og vinter) Of which: 1/9-30/4 (autumn and winter) Av disse: 1/9-30/4 (host og I alt vinter) Total Of which: 1/9-30/4 (autumn and winter) Av disse: 1/9-30/4 (host og I alt vinter) Total Of which : 1/9-30/4 (autumn and winter) Dagsverk Pst. Dagsverk Pst. Dagsverk Pst. Man-days P.c. Man-days P.c. Man-days P.c. 1/ / / /8 ' Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I var en noe større prosent av dagsverkene til eier og familiemedlemmer utført host og vinter i Vest-Agder, Vestlandsfylkene, Trøndelagsfylkene og Nordland enn i de andre fylkene. Av dagsverkene til fremmed arbeidskraft var 46 prosent i Hordaland og Bergen og 45 prosent i Troms utført host og vinter, mens andelen i de andre fylkene var fra 69 prosent til 84 prosent. I størrelsesklassen under 100 dekar produktivt skogareal var 77 prosent av dagsverkene utført av eier og familiemedlemmer i (tabell 97). Andelen sank med økende eiendomsstørrelse og var under en halv prosent i klassen dekar og mer.

138 137 Tabel! 97. Dagsverk utført av eier og familiemedlemmer i prosent av dagsverk i alt etter årstid og størrelsen av skogareal. Skog eid av enkeltpersoner. 1/ / Hele landet Man-days performed by owners and their family members as per cent of total man-days by season and size of forest area. Properties in individual ownership The whole country Nr. No. Produktivt skogareal Productive forest area 1/9-31/8 (hele året) (the whole year) 1/9-30/4 (heist og vinter) (autumn and winter) 1/5--31/8 (somrner) (summer) 1 Under 100 dekar < < < < < dekar og mer and more Hele landet The whole country I de to størrelsesklassene dekar og dekar hadde eier og familiemedlemmer utført en større prosent av dagsverk i alt (egen + fremmed arbeidskraft) om sommeren enn av dagsverk i alt høst og vinter. I de andre størrelsesklassene var egeninnsatsen relativt større høst og vinter enn om sommeren. På eiendommer uten jordbruksareal ble 13 prosent av dagsverkene utført av eier og familiemedlemmer (tabell 98). På eiendommer med jordbruksareal økte egeninnsatsen med økende jordbruksareal, fra 37 prosent i klassen under 5 dekar til 64 prosent i klassen dekar. Deretter sank andelen igjen og var under en halv prosent i klassen dekar og mer. I klassen uten jordbruksareal og i de to klassene under 5 dekar og 5-9 dekar var egeninnsatsen relativt større om sommeren enn host og vinter. I de andre klassene var egeninnsatsen relativt mindre om sommeren enn høst og vinter. Tabell 99 viser dagsverk utført av eier og familiemedlemmer i prosent av dagsverk i alt etter arbeidskategori og eierens alder. Bortsett fra klassen uoppgitt m.v., var den andelen av dagsverkene som var utført av eier og familiemedlemmer minst i aldersklassene år og 70 år og mer med 40 prosent, mens den var størst i klassene år og år med henholdsvis 52 prosent og 53 prosent. I alle klassene ble en større del av dagsverkene til lunning og kjøring utført av eier og familiemedlemmer enn av dagsverkene til hogst. Klassen uoppgitt m.v. avviker betydelig fra de andre klassene, men en har ikke undersøkt nærmere årsaken til dette.

139 138 Tabell 98. Dagsverk utført av eier og familiemedlemmer i prosent av dagsverk i alt etter årstid og størrelsen av jordbruksareal. Skog eid av enkeltpersoner. 1/ / Hele landet Man-days performed by owners and their family members as per cent of total man-days by season and size of agricultural area The whole country Nr. No. Jordbruksareal Agricultural area 1/9-31/8 (hele Aret) (the whole year) 1/9-30/4 (høst og vinter) (autumn and winter) 1/5-31/8 (sommer) (summer) 1 Uten jordbruksareal Without agricultural area 2 Under 5 dekar dekar e e e e e e e e dekar og mer and more Hele landet The whole country I Tabell 99. Dagsverk utført av eier og familiemedlemmer i prosent av dagsverk i alt etter arbeidskategori og eierens alder. Skog eid av enkeltpersoner. 1/ / Hele landet Man-days performed by owners and their family members as per cent of total man-days by field of activity and age of owner. Properties in individual ownership The whole country Veier, skogs. Lunning og Skogkultur husvær m.v. Andre Eierens alder Alle arbeider Hogst kjøring Forest Roadscabins arbeider Age of owner Anworks Cutting Transport conservation for fo, restry Other works workers etc. Under 30 år Under 30 years e år og mer years and more Uoppgitt m.v. Unspecified etc Hele landet The whole country I

140 139 d. Dagsverk pr. m3 framdrevet skogsvirke Tabellene 100, 101 og 102 viser dagsverk pr. m3 framdrevet skogsvirke etter arbeidskategori og henholdsvis fylke, eierforhold og størrelsen av ejendommens produktive skogareal. Tabellene omfatter alle eiendommer som var med i tellingen i I tabell 100 er og tatt med tallene for hele landet fra tellingen i Tabel! 100. Dagsverk pr. m3 framdrevet skogsvirke etter arbeidskategori Man-days per cubic metre removed roundwood by field of activity Veier, skogs- Driftsår Felling season I alt Hogst Lunning og Skogkultur huswer m.v. Andre Fylke County Total Cutting arbejder Other works kjøring Transport Forest conservation Roads, cabins for forestry workers etc. 0, ,43 0,23 0,07 0, ,51 0,26 0,15 0,05 0,02 0, Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 0,47 0,23 0,14 0,06 0,01 0,03 0,44 0,20 0,14 0,04 0,03 0,03 0,45 0,22 0,13 0,04 0,02 0,04 0,48 0,26 0,14 0,04 0,02 0,02 0,50 0,27 0,14 0,04 0,02 0,03 0,48 0,22 0,14 0,09 0,02 0,01 0,52 0,27 0,16 0,04 0,02 0,03 0,55 0,30 0,15 0,04 0,03 0,03 0,65 0,35 0,18 0,09 0,02 0,01 0,93 0,46 0,24 0,15 0,02 0,06 1,01 0,40 0,29 0,24 0,04 0,04 0,83 0,38 0,31 0,09 0,01 0,04 0,75 0,36 0,25 0,10 0,02 0,02 0,54 0,29 0,18 0,05 0,01 0,01 0,49 0,24 0,14 0,07 0,02 0,02 0,61 0,33 0,17 0,08 0,02 0,01 0,70 0,35 0,21 0,12 0,01 0,01 0,44 0,23 0,13 0,05 0,01 0,02 I ble det brukt i alt 0,51 dagsverk pr. m3 framdrevet skogsvirke, mot 0,79 dagsverk i (tabell 100). Til hogst gikk det med 0,26 dagsverk og til lunning og kjøring 0,15 dagsverk pr. m3, mot henholdsvis 0,43 dagsverk og 0,23 dagsverk i Også dagsverk medgått til skogkultur, vejer, skogshusvær m.v. og andre arbejder var mindre i enn i , regnet pr. m3 framdrevet skogsvirke. Dagsverk i alt pr. m3 i var 65 prosent av dagsverk i alt pr. m3 i For hogst var dagsverkforbruket 60 prosent og for lunning og kjøring 65 prosent av dagsverkforbruket i Dagsverkforbruket pr. m3 var minst på Østlandet og størst på Vestlandet. Til hogst var det i fylkene på Østlandet brukt fra 0,20 til 0,27 dagsverk pr. m3, mens det i Telemark-Agder var brukt fra 0,27 til 0,35, på Vestlandet

141 140 fra 0,36 til 0,46, i Trøndelag fra 0,24 til 0,29 og i Nord-Norge fra 0,23 til 0,35 dagsverk pr. m 3. Til lunning og kjøring var dagsverkforbruket pr. m 3 på Østlandet fra 0,13 til 0,14, i Telemark-Agder fra 0,15 til 0,18, på Vestlandet fra 0,24 til 0,31, i Trøndelag fra 0,14 til 0,18 og i Nord-Norge fra 0,13 til 0,21. Det var forholdsvis liten forskjell mellom eiergruppene i dagsverkforbruk pr. m 3 (tabell 101). Dagsverk pr. m 3 i alt varierte fra 0,41 til 0,57, mens dagsverk til hogst varierte fra 0,20 til 0,29 og dagsverk til lunning og kjøring fra 0,10 til 0,16 pr. m 3. Tabell 101. Dagsverk pr. m3 framdrevet skogsvirke etter arbeidskategori og eierforhold. Hele landet Man-days per cubic metre removed roundwood by field of activity and ownership. The whole country Veier, skogshusvær m.v. Andre Lunning og Skogkultur Nr. Eiergruppe I alt Hogst kjøring Forest Roads cabins arbeider No. Owner group Total Cutting Transport conservation for forestry Other works workers etc. 1 Enkeltperson Individual ownership a Innenbygdsboende med jordbruk Resident in the district, with farm b Innenbygdsboende uten jordbruk Resident in the district, without farm.. C Utenbygdsboende med jordbruk Resident in other districts, with farm d Utenbygdsboende uten jordbruk Resident in other districts, without farm. 2 Interessentskap Joint company 3 Aksjeselskap Joint-stock company 4 Sameie Co-operative ownership 5 Husbruksskog, sams skog Joint private ownership... 6 Institusjon, stiftelse o.l. Institution, foundation etc.. 7 Staten Central Government 8 Opplysningsvesenets Fond The Educational Fund Statsallmenning Common forest owned by Central Government 10 Bygdeallmenning Common forest 11 Kommune Local Government 0,53 0,28 0,16 0,06 0,01 0,02 0,45 0,23 0,13 0,05 0,01 0,03 0,47 0,21 0,13 0,05 0,04 0,04 0,47 0,23 0,13 0,05 0,03 0,03 0,47 0,26 0,12 0,04 0,02 0,03 0,49 0,21 0,12 0,07 0,02 0,07 0,41 0,20 0,10 0,05 0,04 0,02 0,57 0,29 0,14 0,09 0,01 0,04 0,56 0,26 0,14 0,10 0,02 0,04 0,45 0,23 0,13 0,04 0,03 0,02 0,41 0,21 0,13 0,04 0,01 0,02 0,42 0,21 0,12 0,04 0,02 0,03 0,45 0,22 0,13 0,03 0,03 0,04 0,55 0,24 0,15 0,06 0,03 0,07 Hele landet The whole country 0,51 0,26 0,15 0,05 0,02 0,03

142 141 Tabel! 102. Dagsverk pr. In3 framdrevet skogsvirke etter arbeidskategori og størrelsen av skogareal. Hele landet. Virkelig eiendomsfordeling Man-days per cubic metre removed roundwood by field of activity and size of forest area. The whole country. Real distribution of properties Nr. No. Produktivt skogareal Productive forest area I alt Total Hogst Cutting Lunning og kjøring Transport Skogkultur Forest conservation Veier, skogshusvær m.v. Roads, cabins for forestry workers etc. Andre arbejder Other works Under 100 dekar < < < < < < < < dekar og mer decares and more 0,69 0,37 0,21 0,08 0,01 0,02 0,61 0,32 0,19 0,07 0,01 0,02 0,56 0,30 0,18 0,06 0,01 0,01 0,53 0,28 0,16 0,06 0,02 0,01 0,49 0,26 0,15 0,05 0,02 0,01 0,46 0,24 0,13 0,05 0,02 0,02 0,46 0,23 0,13 0,05 0,02 0,03 0,46 0,23 0,12 0,05 0,02 0,04 0,45 0,21 0,12 0,05 0,03 0,04 0,48 0,22 0,13 0,05 0,03 0,05 Hele landet The whole country 0,51 0,26 0,15 0,05 0,02 0,03 Opp til størrelsesklassen dekar gikk dagsverk pr. m3 ned med økende størrelse på eiendommene (tabell 102). Fra størrelsesklassen dekar og oppover var det liten eller ingen forskjell mellom klassene. I tabell 102 er det brukt virkelig eiendomsfordeling (se side 25). e. Sysselsatte lønnstakere i skogbruket I tabell 103 har en foretatt en sammenlikning mellom sysselsatte lønnstakere i skogbruket etter arbeidsmarkedstatistikken og dagsverk utført av fremmed arbeidskraft etter skogbrukstellingen i Arbeidsmarkedstatistikken omfatter de personer som er syketrygdet som arbeidstakere den siste arbeidsdagen i hver måned. Grovt tilnærmet kan en regne gjennomsnittet av månedstallene i en 12-måneders periode som antall årsverk i perioden. Regnet på denne måten var tallet på årsverk i skogbruket utført av leid arbeidskraft i perioden september august 1967 om lag Med 48 arbeidsuker pr. år, 5 arbeidsdager pr. uke og fradrag for ekstra helligdager, er det om lag 225 arbeidsdager i et år. I tabell 103 har en dividert dagsverk utført av fremmed arbeidskraft etter skogbrukstellingen med 225 og får da knapt årsverk, som er noe mindre enn det arbeidsmarkedstatistikken viser. Siste rubrikken i tabell 103 viser dagsverk utført av fremmed arbeidskraft etter skogbrukstellingen dividert med sysselsatte lønnstakere (årsverk) etter arbeidsmarkedstatistikken. For hele landet gir dette 215 dagsverk pr. årsverk. For hele landet under ett stemmer arbeidsmarkedstatistikken og skogbrukstellingen godt overens. Forskjellen er ikke større enn at den kan skyldes ekstra

143 142 Tabell 103. Sysselsatte lønnstakere i skogbruket og dagsverk utført av fremmed arbeidskraft etter fylke. 1/ / Employed wage earners in forestry and man-days performed by hired workers by county Fylke County Skogbrukstellingen 1967 Sysselsatte Census of forestry 1967 I ønnstakere i gjennomsnitt i perioden Dagsverk utført Årsverk i Dagsverk pr. (årsverk) av fremmed 225 dagsverk årsverk beregnet Average employed arbeidskraft Man-years etter gjennomwage earners Man-days calculated snittlig sysselsatte in the period performed by as 225 lønnstakere (man-years) hired workers man-days Man-days per man-year estimated by average employed wage earners I alt Total Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark fravær (skoft) på grunn av uvær m.v. I enkelte av fylkene er derimot forskjellen unormalt stor. I fylkene Østfold, Akershus og Oslo og Rogaland er tallet på dagsverk betydelig mindre og i fylkene Aust-Agder og Vest-Agder betydelig større enn det en skulle vente etter arbeidsmarkedstatistikken. En kjenner ikke årsaken til dette, men det kan tyde på at tellingsresultatet for disse fylkene er usikkert. Tabell 104 viser gjennomsnittlig antall sysselsatte lønnstakere etter arbeidsmarkedstatistikken og avvirket skogsvirke for hvert driftsår i perioden til Sysselsatte lønnstakere er gjennomsnittet av månedstallene i perioden juli juni. Avvirket skogsvirke gjelder driftsåret og omfatter både avvirkingen til salg og industriell produksjon og forbruket av trevirke på gårdene.

144 143 Tabell 104. Sysselsatte lønnstakere i skogbruk og avvirket skogsvirke 1956/ /67 Employed wage earners in forestry and roundwood cut Sysselsatte lønnstakere i Driftsår gjennomsnitt i Indeks Index Avvirket Indeks Index Felling season driftsåret = 100 skogsvirke = 100 Average employed Roundwood cut wage earners in the felling season 1000 rn Tallet på sysselsatte lønnstakere har gått ned hvert år i perioden, fra i til i Nedgangen har vært noenlunde jamn uansett om avvirkingskvantumet har økt eller minket, unntatt i enkelte driftsår med særlig stor nedgang i avvirkingen hvor sysselsettingen har gått noe sterkere ned enn ellers. I var tallet på sysselsatte lønnstakere 44 prosent av tallet i Dette er en noe større nedgang enn nedgangen i utførte dagsverk i alt (egen + fremmed arbeidskraft) etter skogbrukstellingen, men til gjengjeld var en større del av dagsverkene utført av eier og familiemedlemmer i enn i Bruksretter og sambeite Oppgave over bruksretter til trevirke og beite ble innhentet både ved tellingene i 1957 og Oppgave over eiendommer med sambeite ble bare innhentet i1967. I 1967 var det ifølge skogbrukstellingen eiendommer som det hvilte full bruksrett til trevirke på (tabell 105). Tallet på bruksretter var i alt De tilsvarende tall i 1957 var eiendommer og bruksretter. Av eiendommer som det hvilte bruksrett bare til brensel på, var det 912 i 1967, og tallet på bruksretter var 2 600, mens det i 1957 var eiendommer og bruksretter. I 1957 ble det skilt mellom bruksretter til vanlig husbehovsforbruk og bruksretter til seterforbruk. Det ble oppgitt at det hvilte bruksretter til seterforbruk på 693 eiendommer, og tallet på bruksretter var (se tabell 17 i første hefte av publikasjonene fra Skogbrukstellingen 1957). Tallene fra 1957 i tabell 105 omfatter bare bruksretter til vanlig husbehovsforbruk. Grunnen til dette er at

145 144 Tabel! 105. Bruksretter til trevirke Usufructs to wood Full bruksrett Complete usufruct Bare brensel Only fuelwood År Year Fylke County Eiendommer som bruksrettene hviler på Properties on which usufructs are encumbering Bruksretter Usufructs Bruksretter i gjennomsnitt pr. eiendom Average usufructs per property Eiendommer som bruksrettene hviler på Properties on which usufructs are encumbering Bruksretter Usufructs Bruksretter i gjennomsnitt pr. eiendom Average usufructs per property ,8 26, ,3 2, Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark ,1 69,2 37,8 84,1 1,6 1,3 10,6 1,1 1,4 1,7 2,9 42,3 1,3 24,2 92,3 1,6 4, ,9 3,5 2,0 1,9 1,3 4,4 2,0 1,5 2,2 1,3 1,3 1,6 1,7 3,8 13,6 2,0 1,4 71,3 det er uklart i hvilken utstrekning bruksrett til seterforbruk er kommet med i 1967 og i tilfelle de er kommet med, i hvilken gruppe de er ført. Tallet på bruksretter var størst i fylkene Hedmark, Oppland og Nord-Trøndelag. I fylkene Østfold, Buskerud, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Bergen, Møre og Romsdal og Finnmark var tallene små. Full bruksrett til trevirke var det flest av i eiergruppene statsallmenning og bygdeallmenning (tabell 106). Bruksretter til bare brensel var det flest av i eiergruppen innenbygdsboende enkeltperson med jordbruk. En sammenlikning mellom tallene i tabell 106 og de tilsvarende tall fra tellingen i 1957 (tabell 18 i første hefte av publikasjonene fra Skogbrukstellingen 1957), viser at det vesentligste av nedgangen fra 1957 til 1967 i tallet på eiendommer som det hvilte bruksrett til trevirke på, kommer fra eiergruppen innenbygdsboende enkeltperson med jordbruk. Tallet på bruksretter i denne eiergruppen økte likevel noe. Det vesentligste av økingen i tallet på bruksretter kom fra eiergruppene statsallmenning og bygdeallmenning. I tabellene 107 og 108 er det gitt en oversikt over eiendommer som det hvilte bruksretter til beite på og eiendommer med sambeite.

146 145 Tabell 106. Bruksretter til trevirke etter eierforhold. Hele landet Usufructs to wood by ownership. The whole country Full bruksrett Complete usufruct Bare brensel Only fuelzvood r. \To. Eiergruppe Owner group Eiendommer som bruksrettene hviler på Properties on which usufructs are encumbering Bruksretter Usufructs Bruksretter i Eiendommer gjennomsnitt som bruksretpr. eiendom tene hviler på Average Properties on usufructs which usufructs per property are encumbering Bruksretter Usufructs Bruksretter i gjennomsnitt pr. eiendom Average usufructs per property 1 Enkeltperson Individual ownership a Innenbygdsboende med jordbruk Resident in the 792 district, with farm , ,5 b Innenbygdsboende uten jordbruk Resident in the district, without farm , ,4 C Utenbygdsboende med jordbruk Resident in other 36 districts, with farm 67 1, ,4 d Utenbygdsboende uten jordbruk Resident in other districts, without farm , ,7 2 Interessentskap Joint company , ,0 3 Aksjeselskap Joint-stock company , ,1 4 Sameie Co-operative ownership , ,3 5 Husbruksskog, sams skog Joint private ownership ,0 6 Institusjon, stiftelse o.l. 7 8 Institution, foundation etc.. Staten Central Government Opplysningsvesenets Fond , , , ,7 The Educational Fund , , Statsallmenning Common forest owned by Central Government Bygdeallmenning Common forest Kommune Local Government , , , , , ,7 Hele landet The whole country , ,9 10 I 1967 var det eiendommer som det hvilte bruksrett til beite på (tabell 107). Disse eiendommene hadde km2 produktivt skogareal. Tallet på bruksretter var , og 28 prosent av bruksrettene ble nyttet i I 1957 var det eiendommer som det hvilte bruksrett til beite på, og tallet på bruksretter var Det produktive skogarealet til de eiendommene som bruksrettene hvilte på ble ikke beregnet i 1957, og det ble ikke innhentet oppgave over tallet på bruksretter som var nyttet. Fylkene Hedmark, Oppland og Nord-Trøndelag hadde flest bruksretter til

147 146 Tabel! 107. Bruksretter til beite og eiendommer med sambeite Usufructs to pastures and properties with pastures in co-operative ownership Ar Year Fylke County Eiendmomer som bruksrettene hviler på Properties on which usufructs are encumbering Bruksretter til beite Usufructs to pastures Sambeite Pastures in co-operative ownership Produktivt skogareal Productive forest area Bruksretter Usufructs Bruksretter nyttet i 1967 Usufructs used in 1967 Eiendommer med sambeite Properties with pastures in co-operative ownership Sambeitet nyttet av beiteberettigede i 1967 The pasture used in 1967 Km2 Sq. km Prosent Percentages Prosent Percentages Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland i Troms Finnmark beite, mens det var relativt mest vanlig å nytte bruksrettene i de fire Vestlandsfylkene, Sør-Trøndelag, Nordland og Troms. For eiendommer ble det oppgitt at det var sambeite på eiendommens utmarksareal under barskoggrensen. 84 prosent av disse gav opp at beitet ble nyttet av en eller flere av de beiteberettigede i Sambeite er en spesiell eiendomsform hvor skogen er utskiftet, mens beitet i skogen er sameie. I visse strøk av landet er eiendomsformen sambeite lite vanlig. Når det likevel er oppgitt forholdsvis mange eiendommer med sambeite i alle fylkene, må det bero på at oppgavegiverne i enkelte strøk har gitt opp at eiendommen har sambeite, selv om det i realiteten bare foregår felles beiting i utmarka fordi det ikke er oppsatt gjerde mellom de enkelte eiendommer. Det var flest eiendommer med sambeite i fylkene Hedmark, Oppland, Buskerud, Hordaland og Bergen, Sogn og Fjordane, More og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland og Troms. I Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestlandsfylkene, Trøndelagsfylkene og fylkene i Nord-Norge gav mellom 76 og 91 prosent opp at sambeitet

148 147 Cabe Bruksretter til beite og eiendommer med sambeite etter eierforhold. Hele landet fsufructs to pastures and properties with pastures in co-operative ownership by ownership. The whole country Eiergruppe Owner group Eiendommer som bruksrettene hviler pa Properties on which usufructs are encumbering Bruksretter til beite Usufructs to pastures Produktivt skogareal Productive forest area Bruksretter Usufructs Bruksretter nyttet i 1967 Usufructs used in 1967 Sambeite Pastures in co-operative ownership Eiendommer Sambeite med sambeite nyttet avbeite. Properties with berettigede i pastures in 1967 co-operative The pasture ownership used in 1967 Krn2 Sq. km Prosent Prosent Percentages Percentages Enkeltperson Individual ownership a Innenbygdshoende med jordbruk Resident in the district, with farm b Innenbygdsboende uten jordbruk Resident in the district, without farm C Utenbygdsboende med jordbruk Resident in other districts, with farm d Utenbygdsboende uten jordbruk Resident in other districts, without farm Interessentskap Joint company Aksjeselskap Joint-stock company Sameie Co-operative ownership Husbruksskog, sams skog Joint private ownership Institusjon, stiftelse o.l. Institution, foundation etc Staten Central Government Opplysningsvesenets Fond The Educational Fund Statsallmenning Common forest owned by Central Government Bygdeallmenning Common forest Kommune Local Government Hele landet The whole country

149 148 var nyttet i I de andre fylkene gav mellom 23 og 55 prosent opp at beitet var nyttet. Det var flest bruksretter til beite i eiergruppene innenbygdsboende enkeltperson med jordbruk, statsallmenning og bygdeallmenning (tabell 108). Relativt ble bruksrettene i gruppen statsallmenning nyttet minst, mens de ble nyttet mest i gruppen sameie. Eiendommer med sambeite var det flest av i gruppen innenbygdsboende enkeltperson med jordbruk. Det var forholdsvis liten forskjell mellom eiergruppene i utnyttelsen av beitet. 22. Feriehytter og hyttetomter I alt av de eiendommene som var med i skogbrukstellingen i 1967 gav oppgave over feriehytter og hyttetomter (tabell 109). Ejendommene hadde egne feriehytter og campinghytter og bortbygslede hyttetomter, mens de hadde solgt hyttetomter i tiårsperioden 1/ / Tabel! 109. Feriehytter og hyttetomter etter fylke Holiday cabins and holiday cabin sites by county Fylke County Eiendommer med oppgave Egne ferie- Number of hytter properties og campinggiving hytter information Own holiday cabins and camping cabins Hytter og hyttetomter Cabins and cabin sites Bortbygslede hyttetomter Cabin sites leased out Hyttetomter solgt 1/ / Cabin sites sold Hytter og hyttetomter etter beliggenhet Cabins and cabin sites by position I skogbeltet Under bar- over barskogskoggrensen grensen Below the In forest belt coniferous above the forest line coniferous forest line Over skoggrensen Above the forest line Prosent Percentages Hele landet The whole country Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trondelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark ,3 17,0 9, , , ,0 35,5 15, ,6 33,3 17, ,8 18,9 7, , ,1 14,5 5, ,0 15,2 6, ,9 11,3 7, ,8 5,5 9, ,5 8,7 2, ,5 24,2 25, ,0 17,9 12, ,6 21,8 18, ,9 10,4 5, ,0 21,2 11, ,0 20,5 2, ,8 11,0 85,2

150 prosent av hyttene og hyttetomtene lå under barskoggrensen, 17 prosent lå i skogbeltet over barskoggrensen, og 10 prosent lå over skoggrensen. Det var flest eiendommer med hytter og hyttetomter i Hedmark, Oppland, Buskerud, Hordaland og Bergen og Sør-Trøndelag. De samme fylkene var mellom dem som hadde flest egne hytter, men av disse var det og mange i Telemark, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Bortbygslede hyttetomter var det mest av i fylkene på Østlandet, i Telemark, Trøndelagsfylkene og i Nordland, mens fylkene Oppland, Buskerud og Hordaland og Bergen hadde flest hyttetomter solgt 1/ / Skogbrukstellingens tall for feriehytter og hyttetomter gjelder bare de eiendommene som var med i tellingen og gir ikke noe uttrykk for det totale antall ferie- og fritidshytter i landet. 23. jakt og fiske Tall for eiendommer og utmarksareal som nyttes til jakt og ferskvannsfiske foreligger bare fra skogbrukstellingen i Da tellingen ikke omfattet alle eiendommer med utmarksareal, er ikke tallene fullstendige. Særlig av areal over skoggrensen er det en betydelig del som ikke omfattes av tellingen. Tabell 110. Eiendommer som nyttes til storviltjakt etter fylke Properties used for game hunting by county Fylke County Eiendommer Properties Pros ent av eiendommer i alt As per cent of total properties Utmarksareal Outfield area Prosent av Av dette pro- Prosent av utmarksareal duktivt produktivt i alt skogareal skogareal As per cent of Of which i alt total productive As per cent of outfield area forest area totalproductive forest area Hele landet The whole country I Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Prosent Km 2 Sq. km Percentages Prosent Percentages Km2 Sq. km Prosent Percentages

151 150 Av de ejendommene som var med i tellingen, gav eller 54 prosent opp at utmarksarealet ble nyttet til storviltjakt (jakt på elg, hjort, villrein og rådyr) (tabell 110). Utmarksarealet var km2 eller 79 prosent av det utmarksarealet som var med i tellingen. Av dette var km2 produktivt skogareal, som er 83 prosent av det produktive skogarealet. En betydelig lavere prosent av ejendommene ble nyttet til storviltjakt i Rogaland og i fylkene i Nord-Norge enn i de andre fylkene. Andelen av utmarksarealet som ble nyttet til storviltjakt var 17 prosent I. Rogaland. I de andre fylkene var andelen fra 50 prosent til 97 prosent eller 54 prosent av ejendommene gav opp at utmarksarealet ble nyttet til småviltjakt (tabell 111). Ejendommer med småviltjakt hadde km2 eller 86 prosent av det utmarksarealet som var med i tellingen. Av utmarksarealet var km2 produktivt skogareal, som er 79 prosent av det produktive skogarealet. Tabel! 111. Eiendommer som nyttes til småviltjakt etter fylke Properties used for small game shooting by county Prosent av av Av dette Prosent av Fylke Eiendommer eiendommer i alt Utmarksareal utmarksareal produktivt produktivt i alt skogareal skogareal i alt As per County Properties cent As per of Outfield areaof Of which As per cent of total properties total productive total productive outfield area forest area forest area Prosent Km2 Sq. km Prosent Km2Sq. km Prosent Percentages Percentages Percentages Hele landet The whole country Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

152 151 Prosenten av eiendommer som ble nyttet til småviltjakt var gjennomgående noe større i fylkene på Østlandet og i Trøndelag enn i de andre fylkene. Det samme var tilfelle med prosenten av utmarksarealet som ble nyttet til småviltjakt. Av de eiendommene som hadde storviltjakt, leide 40 prosent bort hele eller deler av jaktretten (tabell 112). De eiendommene som leide bort jaktrett hadde 70 prosent av utmarksarealet og 56 prosent av produktivt skogareal til eiendommer med storviltjakt. Gjennomsnittsstørrelsen på de eiendommene som leide bort jaktrett var således betydelig stone enn gjennomsnittsstørrelsen på eiendommer med storviltjakt i alt. Tabell 112. Eiendommer hvor jaktrett leies bort i prosent av eiendommer som nyttes til jakt etter fylke Properties where right of hunting and shooting is let out on lease as per cent of properties used for hunting and shooting by county Storviltjakt Game hunting Småviltjakt Small game shooting Fylke County Eiendommer Properties Utmarksareal Outfield area Produktivt skogareal Productive forest area Eiendommer Properties Utmarksareal Outfield area Produktivt skogareal Productive forest area Hele landet The whole country Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordl and Troms Finnmark Prosenten av eiendommer med storviltjakt som leide bort jaktrett var størst i fylkene på Østlandet (unntatt Østfold) og i Vest-Agder, Trøndelagsfylkene, Nordland og Finnmark. Utmarksarealet til eiendommer hvor jaktrett ble leid bort i prosent av utmarksarealet til eiendommer med storviltjakt var størst fylkene på Østlandet (unntatt Østfold), i Trøndelag og i Nord-Norge. Bortleie av småviltjakt var vanligst i fylkene på Østlandet (utenom Østfold) og i Hordaland og Bergen, Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene. I fylkene Akershus og Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Sør-Trøndelag, Nord-Trøn-

153 152 delag og Troms hadde eiendommer hvor jaktrett ble leid bort over halvparten av utmarksarealet til eiendommer med småviltjakt. I de andre fylkene var andelen mellom 14 og 45 prosent. Av eiendommene som var med i tellingen gav eller 24 prosent opp at de var medlem av grunneierlag for felles utnyttelse av jakt (tabell 113). Eiendommene hadde 17 prosent av utmarksareal i alt og 27 prosent av det produktive skogarealet. Tabel! 113. Medlemmer av grunneierlag for jakt etter fylke Members of shooting-ground owners association by county Prosent av Pros ent av Av dette Prosent av eiendommer utmarks areal produktivt produktivt Fylke Eiendommer i alt Utmarksareal i alt skogareal skogareal i alt As per County cent Properties of Outfield area As per cent of Of which As per cent of total properties total productive total productive outfield area forest area forest area Prosent Percentages Km2 Sq. km Prosent Percentages Km2 Sq. km Prosent Percentages Hele landet The whole country Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I fylkene på Østlandet, unntatt Østfold, og i Møre og Romsdal og Trøndelag var fra 25 prosent til 61 prosent av ejendommene medlem av grunneierlag, mens andelen i de andre fylkene var fra under en halv prosent til 17 prosent. En del eiendommer var medlem av grunneierlag for jakt uten at eiendommene ble nyttet til jakt. For eller 31 prosent av eiendommene ble det oppgitt at det ble drevet ferskvannsfiske på eiendommen (tabell 114). Av disse gav 25 prosent opp at fiskerett ble leid bort.

154 153 Tabell 114. Eiendommer med ferskvannsfiske etter fylke Properties with fresh water fishery by county Fylke County Eiendommer med fiske Properties with fishery Prosent av eiendommer i alt As per cent of total properties Eiendommer Pros ent av Medlemmer hvor fiskerett eiendommer av grunnleies bort med fiske eierlag Properties As per cent of Members of where right of properties ground owners fishery is let with fishery association out on lease Prosent av eiendommer i alt As per cent of total properties Prosent Percentages Prosent Percentages Prosent Percentages Hele landet The whole country Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I fylkene Østfold, Akershus og Oslo, Vestfold, Hordaland og Bergen og Finnmark ble det drevet ferskvannsfiske på mellom 13 og 20 prosent av eiendommene. I de andre fylkene var dette tilfelle med mellom 27 og 38 prosent. En betydelig lavere prosent av eiendommer med ferskvannsfiske leide bort fiskerett i de ytre fylkene på Østlandet (Østfold, Akershus og Oslo, Vestfold) og i Telemark Agder enn ellers i landet, mens prosenten var størst i fylkene Oppland, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag eiendommer gav opp at de var medlem av grunneierlag for felles utnyttelse av ferskvannsfisket. Dette er 13 prosent av de eiendommene som var med i tellingen. Det var relativt flest medlemmer av grunneierlag i Oppland, Vestfold og More og Romsdal med fra 23 til 26 prosent og relativt færrest i Østfold, Akershus og Oslo, Telemark, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Bergen, Nordland og Finnmark med fra 2 prosent til 9 prosent av eiendommene. En del eiendommer var medlem av grunneierlag for ferskvannsfiske uten at det ble drevet fiske på eiendommen.

155 154 Sammendrag Skogbrukstellingen 1967 er den tredje skogbrukstelling Statistisk Sentralbyrå har gjennomført. Den første ble holdt i og den andre i Tellingene i 1957 og 1967 omfattet alle eiendommer med til sammen minst 25 dekar produktivt skogareal, skogareal over barskoggrensen og skogreisingsareal (snaumark, krattskog, myr og jordbruksareal skikket for og tenkt brukt til skogreising) i en kommune. De to tellingene var lagt opp slik at resultatene skulle kunne sammenliknes i den utstrekning samme spørsmål var tatt med ved begge tellingene. Tellingen i omfattet alle eiendommer med skog eller skogbevokst mark. Også på andre måter avviker tellingen i fra tellingene i 1957 og 1967, slik at resultatene vanskelig kan sammenliknes. Ved tellingen i 1967 ble det gitt oppgave for eiendommer, mot ved tellingen i De viktigste årsakene til at tallet på eiendommer var større i 1967 enn i 1957 antas å være følgende: (i) oppdeling av eiendommer, (II) skogreising, (iii) omvurdering av arealer, (iv) endring i bruken av arealer og (v) fullstendigere telling. De tre siste punktene har sannsynligvis gitt den største økingen. I 1967 hadde 39,4 prosent av eiendommene under 100 dekar produktivt skogareal, 52,6 prosent hadde fra 100 til 999 dekar, 7,6 prosent hadde fra til dekar, og 0,4 prosent hadde dekar eller mer. I gjennomsnitt hadde eiendommene 477 dekar produktivt skogareal hver. 97 prosent av eiendommene var eid av enkeltpersoner, 2 prosent var i annen privat eie, og 1 prosent var i offentlig eie. Skogbrukstellingen i 1967 omfattet km2 eller 69 prosent av det totale landarealet på km2. Det produktive skogarealet var km2 og uproduktivt skogbevokst areal km2, slik at det totale skogarealet utgjør km2. Det produktive skogarealet er 21 prosent og det totale skogarealet 27 prosent av det totale landarealet. Av det produktive skogarealet var km2 eller 81 prosent barskog og km2 eller 19 prosent lauvskog. Det produktive skogarealet ved tellingen i 1967 var km2 eller 9 prosent større enn ved tellingen i Økingen i produktivt skogareal var prosentvis den samme som økingen i tallet på eiendommer, og årsakene til økingen antas stort sett å være de samme. 75 prosent av det produktive skogarealet var eid av enkeltpersoner, 8 prosent var i annen privat eie, og 17 prosent var offentlig skog. Av det uproduktive skogarealet var 61 prosent eid av enkeltpersoner, 5 prosent var i annen privat eie, og 34 prosent var offentlig skog. Tellingen i 1967 omfattet i tillegg til skogarealet km2 jordbruksareal, km2 snaumyr under barskoggrensen, km2 produktiv fastmark under barskoggrensen, km2 annet utmarksareal under barskoggrensen, km2 snaumark i skogbeltet mellom barskoggrensen og skoggrensen og km2 landareal over skoggrensen. I driftsåret ble 426 km2 eller 0,7 prosent av det produktive skogarealet lagt ut til foryngelse.

156 155 I perioden 1/ / ble et areal på km 2 brukt til skogreising. Av dette var 911 km 2 eller 62 prosent tidligere furuskog og lauvskog hvor det var foretatt treslagsskifte, mens 548 km 2 eller 38 prosent var tidligere snaumark. Areal for framtidig skogreising ble oppgitt til km2. Av dette var km 2 eller 71 prosent furuskog og lauvskog hvor det skal foretas treslagsskifte og km 2 eller 29 prosent snaumark. 12 prosent av de eiendommene som var med i tellingen i 1967 hadde driftsplan for hele eller deler av skogen. Driftsplanene omfattet km 2 eller 45 prosent av det produktive skogarealet. I 1957 hadde 6 prosent av eiendommene driftsplan, og driftsplanene omfattet 29 prosent av det produktive skogarealet. Det var særlig de stone eiendommene som hadde driftsplan. Av eiendommer med under 100 dekar produktivt skogareal hadde 1 prosent driftsplan i 1967, mot 90 prosent av eiendommer med dekar og mer. Det var flere av de mindre eiendommene som hadde driftsplan i 1967 enn i Gjennomsnittlig produktivt skogareal pr. eiendom med driftsplan i 1967 var dekar, mot dekar i I alt eiendommer gav opp at det produktive skogarealet var oppdelt i atskilte deler (teiger). Tallet på teiger var , og eiendommene hadde gjennomsnittlig 3,5 teiger hver. Gjennomsnittsstørrelsen på teigene var 209 dekar produktivt skogareal. 31 prosent av eiendommene med teigdeling gav opp at teigdelingen forte til driftsvansker. Disse eiendommene hadde 12 prosent av produktivt skogareal i alt eller 91 prosent av eiendommene i 1967 hadde jordbruksareal. Disse eiendommene hadde 78 prosent av det totale jordbruksarealet i landet og 75 prosent av det produktive skogarealet. Eiendommene hadde gjennomsnittlig 64 dekar jordbruksareal og 395 dekar produktivt skogareal hver. Ved eiendommer ble jordbruksarealet og skogarealet drevet som en felles driftsenhet. Eiendommer med felles drift av jordbruk og skogbruk hadde 71 prosent av det totale jordbruksarealet og 60 prosent av det totale produktive skogarealet. Gjennomsnittlig jordbruksareal pr. eiendom var 64 dekar og gjennomsnittlig produktivt skogareal 351 dekar eiendommer med km2 eller 17 prosent av det produktive skogarealet var tilknyttet treforbrukende industri. Av disse var med 12 prosent av det produktive skogarealet tilknyttet sagbruk eller annen treindustri og 200 med 5 prosent av det produktive skogarealet tilknyttet treforedlingsindustri eller både sagbruk eller annen treindustri og treforedlingsindustri. 3 prosent av eierne av eiendommer eid av enkeltpersoner var under 30 år, 10 prosent var år, 21 prosent var år, 28 prosent var år, 24 prosent var år, og 14 prosent var 70 år og mer. Eiendommene til de yngre eierne var noe storre enn eiendommene til de eldre. Eiendommer hvor eieren var under 30 år hadde gjennomsnittlig 514 dekar produktivt skogareal pr. eiendom, mens eiendommer hvor eieren var år hadde 317 dekar. Av enkeltpersoner som hadde overtatt sin eiendom i perioden var 12 prosent under 30 Ar ved overtakingen, 29 prosent var år, 31 prosent var år, 17 prosent var år,og 11 prosent var 60 år eller mer. 71 prosent av eiendommer eid av enke ltpersoner var overtatt fra familie ved generasjonsskifte, 14 prosent var overtatt fra familie på annen måte, og 15 prosent var overtatt fra andre. I perioden 1/ / ble det reist-ny skog på i alt 547 km 2 snaumark. Av dette var 78 km 2 tidligere jordbruksareal. I samme periode ble 395 km2 produktivt skogareal tatt i bruk til andre formal enn skogbruk. Av dette ble 158 km 2 tatt i bruk til jordbruksformål.

157 156 Tilgangen på nye skogshusvær i tiårsperioden var mindre enn avgangen. De fleste nye skogshusværene som er anskaffet i perioden er flyttbare. I 1967 hadde skogeierne flyttbare og faste skogshusvoer, mot flyttbare og faste i De totale investeringene i skogshusvær og andre bygninger i skogbruket har gått sterkt ned i perioden Statistikken over utbetalt skogavgift til skogeierne viser at det i 1957 ble utbetalt 10,2 mill. kroner til bygging og vedlikehold av skogshusvær og andre bygninger, mens det i 1967 bare ble utbetalt 2,9 mill. kroner. I 1967 var det km private helårs skogsbilveier og km private vinterbilveier og traktorveier i landet. Gjennomsnittlig var det 0,36 meter helårs skogsbilvei og 0,48 meter vinterbilvei og traktorvei pr. dekar produktivt skogareal. De ejendommene som var med i skogbrukstellingen i 1967 hadde hester som var brukt i skogen i to uker eller mer i driftsåret Dette er 34 prosent av alle hester 3 år og eldre i landet. I 1957 var tallet på hester eid av skogeiere og brukt i skogen Tallet på hester i alt var mye større i 1957 enn i 1967, slik at hester brukt i skogen likevel bare var 36 prosent av hester 3 år og eldre i alt i I 1967 var det hjulstraktorer, hjulstraktorer av vanlig type (jordbrukstraktorer), hjuls spesialtraktorer og 110 beltetraktorer som var brukt i skogen. Tallet på motorsager eid av skogeiere i 1967 var , Tallet på motorsager i alt brukt i skogen er anslått til ca I driftsåret var det eiendommer som drev fram skogsvirke til salg og industriell produksjon. Dette er 30 prosent av de eiendommene som var med i skogbrukstellingen. Framdrevet kvantum var 7,4 mill. m3 fast mål. Framdrevet kvantum var gjennomsnittlig 180 m3 fast mål pr. eiendom med drift. I forhold til det produktive skogarealet hadde eiendommer med driftsplan et betydelig større kvantum framdrevet skogsvirke enn eiendommer uten driftsplan. Skogeierne selv hadde administrert driften av 83,6 prosent av det framdrevne virket, kjøpere 8,6 prosent, skogeierforeninger 6,4 prosent og entreprenører 1,4 prosent. Eiendommer tilknyttet sagbruk eller annen treindustri leverte 44 prosent, eiendommer tilknyttet treforedlingsindustri leverte 56 prosent, og eiendommer tilknyttet både sagbruk eller annen treindustri og treforedlingsindustri leverte 86 prosent av framdrevet kvantum til egen industri. I samband med utvalgstellingen for jordbruket i 1967, ble det innhentet oppgave over forbruket av trevirke på gårdene i driftsåret Ifølge tellingen var forbruket av stammevirke m3 fast mål. Dette kvantumet kommer i tillegg til avvirkingen til salg og industriell produksjon. Av framdrevet skogsvirke i alt i (til salg og industriell produksjon og til eget bruk) ble 40 prosent transportert fram til bilvei eller vassdrag med hest, 58 prosent med traktor og 2 prosent med andre transportmidler. I ble 27 prosent av framdrevet skogsvirke til salg og industriell produksjon transportert fram til bilvei eller vassdrag_ med traktor. I perioden 1/ / ble-det utført i alt 4, 1mill. dagsverk i skogbruket.- 50 prosent av-dagsverkene var brukt til hogst, 29 prosent til lunning og kjørineog- 21 prosent-tirskogkultur, veier, skogshusvær og andre arbeider. Av dagsverkene var-79-prosent utført i 8-månedersperioden september april (host og vinter), mens- 21-prosent var utført i 4-månedersperioden mai august (sommer).

158 157 1,4 mill. eller 35 prosent av dagsverkene var utfort av skogeierne og deres familiemedlemmer og 2,7 mill. eller 65 prosent av leid arbeidskraft. I perioden 1/ / ble det utfort 8,9 mill. dagsverk i skogbruket. Kvantum framdrevet skogsvirke var mindre i driftsåret enn i driftsåret , men nedgangen i dagsverk var relativt betydelig stone enn nedgangen i framdrevet skogsvirke. I ble 27 prosent av dagsverkene utfort av skogeierne og deres familiemedlemmer og 73 prosent av leid arbeidskraft. I ble det brukt i alt 0,51 dagsverk pr. m 3 framdrevet skogsvirke, mot 0,79 dagsverk i eiendommer gav opp at utmarksarealet ble nyttet til storviltjakt. Dette er 54 prosent av de eiendommene som var med i tellingen i Utmarksarealet til eiendommer med storviltjakt var km 2 som er 79 prosent av det utmarksarealet som var med i tellingen eiendommer med km 2 utmarksareal gav opp at utmarksarealet ble nyttet til småviltjakt. Utmarksarealet er 86 prosent av det utmarksarealet som var med i tellingen. Av eiendommer med storviltjakt leide 40 prosent bort hele eller deler av jakten. Av eiendommer med småviltjakt leide 32 prosent bort hele eller deler av jakten. På eller 31 prosent av eiendommene ble det drevet ferskvannsfiske eller 25 prosent av disse leide bort hele eller deler av fisket.

159 158 English summary The 1967 census of forestry is the third such census undertaken by the Central Bureau of Statistics. The first was carried out in and the second in The 1957 and 1967 censuses comprised all properties with a total of at least 25 decares of productive forest land, forest land above the coniferous forest line, and afforestation areas (bare land, brushland, bogland, and agricultural land suitable for and earmarked for afforestation) in one and the same municipality. The two censuses were so planned as to enable the results to be compared where the same questions were included in both. The census comprised all properties with forest proper and/or wooded land. In other ways, too, the census differed from the censuses of 1957 and 1967, and in consequence the results are not directly comparable. In the 1967 census returns were received in respect of properties, as against in the 1957 census. The most important reasons why more properties were included in the 1967 census than in that of 1957 are considered to be the following: (i) division of properties ; (ii) afforestation ; (iii) reassessment of areas ; (iv) changes in land utilization; and (v) more complete census-taking. The last three factors are probably responsible for the biggest increase. In 1967, 39.4 per cent of the properties owned less than 100 decares of productive forest land, 52.6 per cent from 100 to 999 decares, 7.6 per cent from to decares, and 0.4 per cent decares or more. The properties included in the census averaged 477 decares of productive forest land each. Ninety-seven per cent of the properties were individually owned, 2 per cent were in other forms of private ownership, and one per cent was publicly owned. The 1967 census of forestry comprised Sq. km, or 69 per cent of the total land area of Sq. km. The productive forest area totalled Sq. km and unproductive wooded land Sq. km, making Sq. km of forest land in all. The productive forest area is 21 per cent and the total forest area 27 per cent of the total land area. Of the productive forest area, Sq. km, or 81 per cent, consisted of coniferous forest and Sq. km, or 19 per cent, of broadleaved forest. The productive forest area at the time of the 1967 census was Sq. km, or 9 per cent more than at the 1957 census. The percentage increase in productive forest area corresponded to the increase in the number of properties, and the reasons for it are considered to be the same. Seventy-five per cent of the productive forest area were individually owned, 8 per cent were in other forms of private ownership, and 17 per cent were publicly owned. Sixty-one per cent of the unproductive wooded land were individually owned, 5 per cent were in other forms of private ownership, and 34 per cent were publicly owned. In addition to the forest area, the 1967 census included Sq. km agricultural land, Sq. km bare bog below the coniferous forest line, Sq. km bare productive land below the coniferous forest line, Sq. km of other outlying land below the coniferous forest line, Sq. km bare land in the belt

160 159 between the coniferous forest line and the absolute forest line, and Sq. km of land above the absolute forest line. In the working year , 426 Sq. km, or 0.7 per cent, of the productive forest land was laid out for regeneration. Between 1 September 1957 and 31 August 1967, Sq. km of land was afforested. Of this land, 911 Sq. km, or 62 per cent, had formerly consisted of pine and broadleaved forest where a change was made to different varieties of trees, while 548 Sq. km, or 38 per cent, were originally bare land. The area of land earmarked for afforestation was reported as Sq. km. Of this, Sq. km, or 71 per cent, comprised pine and broadleaved forest which it is planned to replant with trees of a different kind, and Sq. km, or 29 per cent, bare land. Twelve per cent of the properties included in the 1967 census had management plan for the whole or part of the forest area. These plans embraced Sq. km, or 45 per cent, of the productive forest area. In 1957, 6 per cent of the properties concerned, had such plans, which then comprised 29 per cent of the productive forest area. It was mainly the larger properties that had management plan. One per cent of properties with under 100 decares productive forest land had management plan in 1967, as against 90 per cent of properties with clecares or more ; more of the smaller properties had management plan in 1967 than in The average productive forest area per property with management plan in 1967 was decares, as against decares in A total of properties reported that their productive forest land was divided up into separate units (plots). There were such plots, making an average of 3.5 plots per property. The plots averaged 209 decares productive forest area each. Thirty-one per cent of the properties divided into plots reported that this division made forestry work more difficult ; these properties accounted for 12 per cent of the total productive forest area. In 1967, , or 91 per cent, of the properties in the census owned agricultural land. These properties embraced 78 per cent of the total area of agricultural land in the country and 75 per cent of the productive forest land. They averaged 64 decares agricultural land and 395 decares productive forest land each. On properties the agricultural land and forest land were worked as one unit. Properties engaged in both agriculture and forestry owned 71 per cent of the total agricultural area and 60 per cent of the total productive forest area. The average area of agricultural land per property was 64 decares and the average productive forest area 351 decares. Three thousand properties, embracing Sq. km, or 17 percent, of the productive forest area were connected with the wood-consuming industry. Of these, 2 800, embracing 12 per cent of the productive forest area, were connected with the sawmilling or other wood industry, and 200 of them, embracing 5 per cent of the productive forest area, were connected with the pulp industry or with both sawmilling or some other form of wood industry and the pulp industry. Three per cent of the owners of properties in individual ownership were under 30 years of age, 10 per cent were from 30-39, 21 per cent from , 28 per cent from 50-59, 24 per cent from 60-69, and 14 per cent were 70 years of age or more. The properties owned by individuals in the lower age-groups tended to be larger than those in the hands of older people. Properties of which the owners were under 30 years of age averaged 514 decares productive forest area

161 160 each, whereas those, the owners of which were between 60 and 69 years of age, averaged 317 decares. Twelve per cent of the individuals who assumed ownership of properties in the period were under 30 years of age when they did so, 29 per cent were aged from 30-39, 31 per cent from 40-49, 17 per cent from 50-59, and 11 per cent were 60 years of age or more. Seventy-one per cent of individually owned properties were family holdings passed on to the next generation, 14 per cent were properties in the family that were taken over otherwise, and 15 per cent were taken over from sources outside the family. Between 1 September 1957 and 31 August 1967 a total of 547 Sq. km of bare land was afforested ; 78 Sq. km of this was originally agricultural land. In the same period, 395 Sq. km of productive forest land was put to use for purposes other than forestry ; of this land, 158 Sq. km was utilized for agricultural purposes. The number of new cabins for forestry workers put into service in the ten years between 1957 and 1967 was less than the number that went out of use. The majority of new cabins put into service during this period was of the mobil type. In 1967, forest owners had mobile and permanent cabins, as against mobile and permanent cabins in Overall investments in cabins and similar buildings in the forestry industry fell steeply between 1957 and The figures relating to the forestation levy paid to forest owners show that in 1957 a total of Kr million was spent on the construction and maintenance of cabins and other such buildings, whereas in 1967 the sum invested was only Kr. 2.9 million. In 1967, there were in the country km of private forest roads passable for motor vehicles all the year round and km private tractor tracks and roads motorable in the winter. On average there were 0.36 m forest roads passable all the year round and 0.48 m tractor tracks and roads motorable in winter per decare productive forest area. The properties included in the 1967 census of forestry had horses employed in forestry work for two weeks or more in the working year ; this represents 34 per cent of all horses of three years of age or more in the country. In 1957 the number of horses belonging to forest owners and employed in forestry work was The overall number of horses in the country was much higher in 1957 than in 1967, so that, even so, in 1957 the number of horses employed in forestry work was only 36 per cent of the total number of horses of three years of age or more in the country. In 1967 there were two-wheeled tractors, four-wheeled tractors of standard type (agricultural tractors), 467 four-wheeled special-purpose tractors, and 110 track-laying tractors employed in forestry. The number of chain saws owned by forest owners in 1967 was ; the total number of such saws in use in the forestry industry is estimated at In the working year a total of properties removed roundwood for sale and industrial purposes ; this represents 30 per cent of the properties included in the census. The total quantity removed was 7.4 million Cu. m solid wood, representing an average of 180 cu. m solid wood per property working its forest land. In proportion to the productive forest area, properties with management plan accounted for a much greater proportion of removed roundwood than properties without such a plan. The forest owners themselves were responsible for removal of 83.6 per cent

162 161 of the roundwood removed, buyers for 8.6 per cent, forest-owner associations for 6.4 per cent, and contractors for 1.4 per cent. Properties connected with sawmills or other enterprises in the wood industry supplied 44 per cent, properties connected with the pulp industry 56 per cent, and properties connected with both the sawmilling or other wood industry and the pulp industry supplied 86 per cent of the quantity removed to their own industrial enterprises. In conjunction with the sample survey of agriculture of 1967, returns were obtained relating to consumption of roundwood on farms in the working year According to this survey, the consumption of roundwood on farms was cu.m solid wood ; this quantity is over and above the quantity removed for sale and for industrial purposes. Of the total quantity of roundwood removed in (for sale and industrial purposes and for consumption on farms), 40 per cent were transported to a river or motorable road by horse, 58 per cent by tractor, and 2 per cent by other means of transport. In , 27 per cent of the roundwood removed for sale and industrial purposes were transported to a river or motorable road by tractor. Between 1 September 1966 and 31 August 1967 a total of 4.1 million man-days were worked in the forestry industry. Fifty per cent of these man-days were devoted to felling, 29 per cent to transportation, and 21 per cent to silviculture, building cabins etc., and road and other work. Seventy-nine per cent of the man-days worked in forestry were worked in the eight-month period September April (autumn and winter), while 21 per cent were worked in the four-month period May August (summer). One point four million, or 35 per cent, of these man-days were worked by forest owners and members of their families and 2.7 million, or 65 per cent, by hired labour. Between 1 September 1956 and 31 August 1957 a total of 8.9 million man-days were worked in the forestry industry. The quantity of roundwood removed was less in the working year than in that of , but, relatively speaking, the drop in man-days was much greater than that in roundwood removed. In , 27 per cent of the man-days were worked by forest owners and members of their families and 73 per cent by hired labour. In , a total of 0.51 man-days were worked per cu. m of roundwood removed, as against 0.79 man-days in Seventy-three thousand properties reported that their outlying land was used for game hunting ; this represents 54 per cent of the properties included in the 1967 census. The area of outlying land belonging to properties on which game hunting was carried out was Sq. km, which is 79 per cent of the outlying land included in the census. Seventy-three thousand seven hundred properties, with a total of Sq. km outlying land, reported that this land was used for small game shooting ; this land represents 86 per cent of the outlying land included in the census. Forty per cent of properties on which game hunting was carried out leased out all or some of the hunting rights ; 32 per cent of properties on which small game shooting was carried out leased out all or some of the shooting rights. Freshwater fishing was carried out on , or 31 per cent, of the properties; , or 25 per cent, of these leased out the whole or part of the fishing rights.

163

164 163 Vedlegg 1 Appendix 1 Tidligere utkommet Previously issued Skogbrukstelling for Norge Recensement de sylviculture NOS VIII 34 Skogbrukstellingen i Norge 1. september 1957 Census of Forestry September1,1957, forste hefte tabeller, first volume tables NOS XII 6, annet hefte oversikt, second volume general survey NOS XII 21 Skogbrukstelling 1. september 1967 Census of Forestry 1 September 1967, hefte I Eiendommer, areal, eierforhold m.v. Volume I Properties, Area, Ownership etc. NOS XII 255, hefte II Driftsutstyr, framdrevet skogsvirke, dagsverk m.v. Volume II Means of Production, Removals of Roundwood, Man-Days etc. NOS XII 260

165

166 165 Vedlegg 2 Appendix 2 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden 1. juli 1970 Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 July 1970 I serien Norges offisielle statistikk (NOS) Rekke XII Boktrykk 1970 Nr. 262 Fiskeristatistikk 1967 Fishery Statistics Sidetall 96 Pris kr. 8, Statistisk årbok 1970 Statistical Yearbook of Norway Sidetall 436 Pris kr. 15, Utenrikshandel 1969 II External Trade II Sidetall 311 Pris kr. 11,00 Rekke A Offsettrykk 1970 Nr. 350 Lønnsstatistikk 1969 Wage Statistics Sidetall 89 Pris kr. 5, Undervisningsstatistikk Folke- og framhaldsskoler 1. oktober 1969 Educational Statistics Primary and Continuation Schools Sidetall 61 Pris kr. 5, Sosialhjelpstatistikk 1968 Social Care Statistics Sidetall 81 Pris kr. 5, Veitrafikkulykker 1969 Road Traffic Accidents Sidetall 61 Pris kr. 5, Stortingsvalget 1969 III Storting Elections III Sidetall 49 Pris kr. 5, Folkemengden etter alder 31. desember 1969 Population by Age Sidetall 65 Pris kr. 5, Flyttestatistikk 1969 Migration Statistics Sidetall 65 Pris kr. 5, Undervisningsstatistikk Fag- og yrkesskoler 1. oktober 1969 Educational Statistics Vocational Schools Sidetall 77 Pris kr. 5, Regnskapsstatistikk 1968 Accounting Statistics Sidetall 67 Pris kr. 4, Skattestatistikk 1968 Kommuner og handelsdistrikter Tax Statistics Municipalities and Trade Districts Sidetall 119 Pris kr. 6, Alkoholstatistikk 1969 Alcohol Statistics Sidetall 35 Pris kr. 4, Undervisningsstatistikk Gymnaseksamen 1968 Educational Statistics Matriculation Examinations Sidetall 51 Pris kr. 5, Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i utenriksfart Mars 1970 Wage Statistics for Seamen on Ships in Ocean Transport Sidetall 29 Pris kr. 3, Skattestatistikk 1968 Tax Statistics Sidetall 101 Pris kr. 5, Kriminalstatistikk Forbrytelser etterforsket av politiet 1969 Criminal Statistics Crimes Investigated by the Police Sidetall 57 Pris kr. 5, Rutebilstatistikk 1969 Scheduled Road Transport Sidetall 35 Pris kr. 3, Skogstatistikk 1969 Forestry Statistics Sidetall 107 Pris kr. 6, Finansinstitusjoner 1969 Financial Institutions Sidetall 105 Pris kr. 6, Lønnsstatistikk for ansatte i varehandel 1. mars 1970 Wage Statistics for Employees in Wholesale and Retail Trade Sidetall 25 Pris kr. 4, Kredittmarkedstatistikk 1968 Credit Market Statistics Sidetall 223 Pris kr. 7, Elektrisitetsstatistikk 1969 Electricity Statistics Sidetall 51 Pris kr. 4, Laks- og sjøaurefiske 1969 Salmon and Sea Trout Fisheries Sidetall 47 Pris kr. 5, Barneomsorg 1969 Child Welfare Statistics Sidetall 51 Pris kr. 4, Kriminalstatistikk Domfelte, botlagte og påtalefritatte 1969 Criminal Statistics Persons Convicted, Fined or Suspended of Prosecution Sidetall 47 Pris kr. 4, Bygge- og anleggsstatistikk 1969 Construction Statistics Sidetall 27 Pris kr. 3, Jordbruksstatistikk 1969 Agricultural Statistics Sidetall 107 Pris kr. 6, Regionalt nasjonalregnskap 1965 Regional National Accounts Sidetall 117 Pris kr. 6, Folkemengdens bevegelse 1969 Vital Statistics and Migration Statistics Sidetall 55 Pris kr. 5, Sykehusstatistikk 1969 Hospital Statistics Sidetall 31 Pris kr. 4, Sosial hjemmehjelp 1969 Social Home-Help Services Sidetall 35 Pris kr. 4, Lastebiltransport Utvalgsundersøkelse 1968 Road Goods Transport Sample Survey Sidetall 127 Pris kr. 6,00

167 166 Rekke XII Boktrykk 1971 Nr. 265 Økonomisk utsyn over året 1970 Economic Survey Sidetall 179 Pris kr. 15, Syketrygden 1969 National Health Insurance Sidetall 120 Pris kr. 9, Fiskeristatistikk 1968 Fishery Statistics Sidetall 103 Pris kr. 8, Yrkesskadetrygden Occupational Injuries Insurance Sidetall 208 Pris kr. 9, Statistisk årbok 1971 Statistical Yearbook of Norway Sidetall 448 Pris kr. 15, Skogbrukstelling 1. september 1967 III Census of Forestry III Sidetall 169 Pris kr. 9,00 Rekke A Offsettrykk 1971 Nr. 381 Undervisningsstatistikk Folkehøgskolar 1. oktober 1970 Educational Statistics Folk High Schools Sidetall 29 Pris kr. 3, Byggearealstatistikk 1969 Building Statistics Sidetall 63 Pris kr. 5, Veterinærstatistikk 1969 Veterinary Statistics Sidetall 65 Pris kr. 5, Bøndenes formue, gjeld og inntekt 1968 The Holders' Property, Debt and Income Sidetall 87 Pris kr. 5, Industristatistikk 1969 Industrial Statistics Sidetall 163 Pris kr. 6, Regnskapsstatistikk 1969 Statistics of Accounts Sidetall 69 Pris kr. 4, Varehandelsstatistikk 1969 Wholesale and Retail Trade Statistics Sidetall 87 Pris kr. 5, Psykiatriske sykehus 1969 Mental Hospitals Sidetall 51 Pris kr. 5, Under-visningsstatistikk Høgre allmennskoler 1. oktober 1970 Educational Statistics Secondary General Schools Sidetall 49 Pris kr. 4, Lønnsstatistikk for ansatte i jordbruket September 1970 Wage Statistics for Wage- Earning and Salaried Employees in Agriculture Sidetall 29 Pris kr. 3, Inntektsstatistikk 1967 Income Statistics Sidetall 95 Pris kr. 5, Kriminalstatistikk Fanger 1969 Criminal Statistics Prisoners Sidetall 51 Pris kr. 5, Nasjonalregnskap National Accounts Sidetall 55 Pris kr. 5, Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart November 1970 Wage Statistics for Seamen on Ships in Scheduled Coasting Trade Sidetall 29 Pris kr. 3, Satnferdselsstatistikk 1969 Transport and Communication Statistics Sidetall 167 Pris kr. 6, Formuesstatistikk 1967 Property Statistics Sidetall 71 Pris kr. 5, Lønnsstatistikk for arbeidere i bergverksdrift og industri 3. kvartal 1970 Wage Statistics for Workers in Mining and Manufacturing Sidetall 31 Pris kr. 4, Hotellstatistikk 1970 Hotel Statistics Sidetall 43 Pris kr. 3, Arbeidsmarkedstatistikk 1970 Labour Market Statistics Sidetall 71 Pris kr. 5, Undervisningsstatistikk VaksenopPlæring og folkeopplysning 1969 Educational Statistics Adult Education and Popular Education Sidetall 47 Pris kr. 4, Dødsårsaker 1969 Causes of Death Sidetall 95 Pris kr. 5, Kriminalstatistikk Tilbakefall blant siktede i Criminal Statistics Recidivism among Persons Charged with Crimes Sidetall 33 Pris kr. 4, Utenrikshandel 1970 I External Trade I Sidetall 223 Pris kr. 11, Jordbruksteljinga 20. juni 1969 Østfold Census of Agriculture Østfold Sidetall 43 Pris kr. 5, Jordbruksteljinga 20. juni 1969 Akershus og Oslo Census of Agriculture Akershus and Oslo Sidetall 41 Pris kr. 5, Jordbruksteljinga 20. juni 1969 Hedmark Census of Agriculture Hedmark Sidetall 41 Pris kr. 5, Jordbruksteljinga 20. juni 1969 Oppland Census of Agriculture Oppland Sidetall 43 Pris kr. 5, Jordbruksteljinga 20. juni 1969 Buskerud Census of Agriculture Buskerud Sidetall 35 Pris kr. 5, Jordbruksteljinga 20. juni 1969 Vestfold Census of Agriculture Vestfold Sidetall 37 Pris kr. 5, Undervisningsstatistikk Gymnaseksamen 1969 Educational Statistics Matriculation Examinations Sidetall 63 Pris kr. 5, Helsestatistikk 1969 Health Statistics Sidetall 71 Pris kr. 5, Folketallet i kommunene Population in Municipalities Sidetall 39 Pris kr. 4, Jordbruksteljinga 20. juni 1969 I Talet på bruk, eige- og leigeforhold og brukarane etter kjenneteikn Census of Agriculture I Number of Holdings, Ownership and Tenancy Holders according to Different Characteristics Sidetall 175 Pris kr. 7,00

168 167 Rekke A Offsettrykk 1971 (forts.) Nr. 414 Jordbruksteljinga 20. juni 1969 Rogaland Census of Agriculture Rogaland Sidetall 41 Pris kr. 5, Jordbruksteljinga 20. juni 1969 Vest-Agder Census of Agriculture Vest-Agder Sidetall 25 Pris kr. 5, Jordbruksteljinga 20. juni 1969 Aust-Agder Census of Agriculture Aust-Agder Sidetall 33 Pris kr. 5, Jordbruksteljinga 20. juni 1969 Telemark Census of Agriculture Telemark Sidetall 33 Pris kr. 5, Jaktstatistikk 1970 Hunting Statistics Sidetall 45 Pris kr. 4, Skogavvirking til salg og industriell produksjon Roundwood Cut for Sale and Industrial Production Sidetall 37 Pris kr. 4, Sivilrettsstatistikk 1970 Civil Judicial Statistics Sidetall 31 Pris kr. 4, Skattestatistikk 1969 Tax Statistics Sidetall 121 Pris kr. 5, Lønnsstatistikk 1970 Wage Statistics Sidetall 71 Pris kr. 5, Jordbruksteljinga 20. juni 1969 Hordaland og Bergen Census of Agriculture Hordaland and Bergen Sidetall 49 Pris kr. 5, Jordbruksteljinga 20. juni 1969 Møre og Romsdal Census of Agriculture Møre and Romsdal Sidetall 49 Pris kr. 5, Jordbruksteljinga 20. juni 1969 Sogn og Fjordane Census of Agriculture Sogn and Fjordane Sidetall 41 Pris kr. 5, Jordbruksteljinga 20. juni 1969 Sør-Trøndelag Census of Agriculture Sør-Trøndelag Sidetall 41 Pris kr. 5, Jordbruksteljinga 20. juni 1969 II Areal, frukttre og bærbuskar, veksthus og -benker bruk som dyrkar ymse vekstar Census of Agriculture II Area, Fruit Trees, Bacciferous Shrubs and Nurseries Holdings Cultivating Various Crops Sidetall ca. 175 Pris kr. 7, Jordbruksstatistikk 1970 Agricultural Statistics Sidetall 107 Pris kr. 6, Utenrikshandel 1970 II External Trade II Sidetall 241 Pris kr. 11, Lønnsstatistikk for kommunale arbeidstakere pr. 1. januar 1971 Wage Statistics for Local Government Employees Sidetall 83 Pris kr. 5, Alkoholstatistikk 1970 Alcohol Statistics Sidetall 37 Pris kr. 4, Flyttestatistikk 1970 Migration Statistics Sidetall 67 Pris kr. 5, Legestatistikk 1970 Statistics on Physicians Sidetall 49 Pris kr. 5, Sosialhjelpstatistikk 1969 Social Care Statistics Sidetall 83 Pris kr. 5, Veitrafikkulykker 1970 Road Traffic Accidents Sidetall 63 Pris kr. 5, Undervisningsstatistikk Fag- og yrkesskoler 1. oktober 1970 Educational Statistics Vocational Schools Sidetall 95 Pris kr. 5, Undervisningsstatistikk Folke- og framhaldsskoler 1. oktober 1970 Educational Statistics Primary and Continuation Schools Sidetall 75 Pris kr. 5, Jordbruksteljinga 20. juni 1969 Nord-Trøndelag Census of Agriculture Nord-Trøndelag Sidetall 41 Pris kr. 5, Jordbruksteljinga 20. juni 1969 Nordland Census of Agriculture Nordland Sidetall 57 Pris kr. 5, Jordbruksteljinga 20. juni 1969 Troms Census of Agriculture Troms Sidetall 41 Pris kr. 5,00 I serien Samfunnsøkonomiske studier (SOS) Nr. 21 Estimating Production Functions and Technical Change from Micro Data An Exploratory Study of Individual Establishment Time-Series from Norwegian Mining and Manufacturing Estimering av produktfunksjoner og tekniske endringer fra mikro data Analyser på grunnlag av tidsrekker for individuelle bedrifter fra norsk bergverk og industri Sidetall 226 Pris kr. 9,00

169 168 I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå (ART) Nr. 35 PRIM I A Model of the Price and Income Distribution Mechanism of an Open Economy PRIM I En modell av pris- og inntektsfordelingsmekanismen i en åpen økonomi Sidetall 61 Pris kr. 7,00-36 Konsumets og sparingens langsiktige utvikling Consumption and Saving in the Process of Long-Term Growth Sidetall 18 Pris kr. 5,00 37 Om bruk av stikkprøver ved kontoret for intervjuundersøkelser, Statistisk Sentralbyrå On the Use of Sampling Surveys by the Central Bureau of Statistics, Norway Sidetall 46 Pris kr. 7,00-38 Personmodeller, personregnskapssystemer og persondataarkiver Population Models, Population Accounting Systems and Individual Data Banks Sidetall 28 Pris kr. 7,00-39 Variasjoner i utviklingen hos nyfødte barn Variations in the Maturity Level of New Born Infants Sidetall 36 Pris kr. 7,00 40 Two Articles on Statistical Data Files and their Utilization in Socio-Demographic Model Building To artikler om statistiske dataarkiver og deres bruk i sosio-demografisk modellbygging Sidetall 30 Pris kr. 7,00 41 Data Sources and User Operations of MODIS, a Macro-Economic Model for Short Term Planning Datagrunnlag og brukermedvirkning ved MODIS, en makro-økonomisk modell for planlegging på kort sikt Sidetall 31 Pris kr. 7,00-42 Fordelingsvirkninger av indirekte skatter op; subsidier Distributive Effects of Indirect Taxes and Subsidies Sidetall 42 Pris kr. 5,00 43 Aktuelle skattetall 1970 Current Tax Data Sidetall 53 Pris 1,r. 7,00

170 169 Vedlegg 3 Appendix 3 Utvalgte publikasjoner i serien Statistisk Sentralbyrfis Håndbøker (SSH) Selected publications in the series Statistisk Sentralbyrås Hdndbøker (SSH) Nr. 4 Innføring i maskinregning. Hefte 1. Addisjonsmaskiner 5 Innføring i maskinregning. Hefte 2. Kalkulasjonsmaskiner 8 Framlegg til nordisk statistisk terminologi 9 Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk 12 Adresseliste for folkeregistrene 13 Standard for handelsområder 19 Varenomenklatur for industristatistikken 22 Statistisk testing av hypoteser ved regresjonsberegninger 23 Utsnitt om prinsipper og definisjoner i offisiell statistikk 24 Standard for gruppering av sykdommer skader dødsårsaker i offentlig norsk statistikk 26 Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 27 Utsnitt om prinsipper og definisjoner i offisiell statistikk. Fra Forbruksundersøkelsen Standard for utdanningsgruppering i offentlig norsk statistikk 29 Norsk Engelsk ordliste 30 Lov, forskrifter og overenskomst om folkeregistrering

171 Pris kr. 9,00 Publikasjonen utgls i kommision hos H. Aschehoug & Co., Oslo, og er til salgs hos alle bokhandlere