Midtre Namdal samkommunestyre

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Midtre Namdal samkommunestyre"

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Midtre Namdal samkommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Namsos Samfunnshus Dato: Tidspunkt: 10:00 Medlemmer som ikke kan møte og har gyldig forfall, melder dette så snart som mulig på telefon / Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Namsos, Morten Stene Ordfører Hege Sørlie Administrasjonssjef Side 1

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 32/10 PS 33/10 PS 34/10 PS 35/10 PS 36/10 PS 37/10 PS 38/10 PS 39/10 Innhold Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal. Prosjektorganisering og mandat. Modellutprøving - kommunepsykolog for barn og unge Forslag til lovfesting av samkommunemodellen. Høringsuttalelse Klage på vedtak om tillatelse til bygging av Salmarkvegen Søknad om fradeling av ca 1 daa bebygd boligtomt fra eiendommen gnr 59 bnr 1 i Fosnes kommune - Oddvar Kjelbotn Håndtering av avvik og merknader i etter fylkesmannens kommuneundersøkelse vedrørende motorferdsel i utmark. Godkjenning av samarbeidsavtale om NAV Midtre Namdal mellom NAV Nord-Trøndelag og Midtre Namdal samkommune Sosialpolitisk plan for Midtre Namdal samkommune Side 2

3 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2009/ Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal. Prosjektorganisering og mandat. Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 32/ Administrasjonssjefens innstilling: 1. Samkommunestyret vedtar å arbeide videre med planlegging og implementering av samhandlingsreformen med de målsettinger og tiltak som er beskrevet i prosjektsøknaden til Helsedirektoratet med en foreløpig prosjektperiode på 3 år. 2. Samkommunestyret vedtar å oppnevne Komité for helse, barn og velferd som styringsgruppe i samhandlingsprosjektet i Midtre Namdal. 3. I prosjektgruppen oppnevnes: Kommuneoverlegen Helse- og omsorgsledere i kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos, Overhalla, Osen og Flatanger. Ass. administrasjonssjef i Midtre Namdal samkommune En representant fra HNT-HF En representant fra fagforeningene En brukerrepresentant.. 4. Halvårlige statusrapporter skal legges fram for samkommunestyret til behandling. Side 3

4 Saksopplysninger / vurdering Midtre Namdal regionråd nedsatte i sak 06/09 et utvalg som skulle utrede forslag til offensiv satsing på primærhelsetjenestene i deltakerkommunene som en del av samkommuneforsøket. En bred planprosess ble igangsatt og samkommunestyret behandlet i sak 1/10 rapporten og vedtok følgende innstilling overfor de 4 kommunestyrene: 1. Utredningen skal danne utgangspunkt for en søknad til Helse- og omsorgsdepartementet om etablering av en helsepilot i Midtre Namdal samkommune. 2. Utredning fra utvalget legges til grunn for videre arbeid med forberedelse og implementering av samhandlingsreformen i Midtre Namdal. Samkommunen tillegges overordnet ansvar for videre strategiutvikling og planlegging av samhandlingsreformen i Midtre Namdal. Det skal søkes løsninger der det åpnes for samhandling med nabokommuner og i Namdalen forøvrig. Hensynet til styrking og oppbygging av effektive fagmiljø for de kommunale helsetjenestene skal vektlegges. Hensynet til ivaretakelse av sterke helsefaglige miljø bl.a. knyttet til Sykehuset Namsos skal også vektlegges. 3. Administrasjonen bes parallelt starte arbeidet med detaljplanlegging for politisk behandling av forslagene om a. Felles administrering av fastlegeordningen og det offentlige legearbeidet i Midtre Namdal. Administrasjonen legges til kommuneoverlegen. b. En styrking av tilsynslegetilbudet ved institusjonene i Midtre Namdal, herunder etablering av forsøk med sykeheimsleger i samarbeid med Helse Nord-Trøndelag HF. c. Etablering av ambulante team i Midtre Namdal. d. Etablering av felles pasientkoordinator. 4. De tillitsvalgte skal involveres i den videre prosessen. Kommunestyrene har i etterkant behandlet saken og vedtatt innstillingen fra samkommunstyret. Gjennom vedtakets pk 2, 2.setn. er samkommunestyret tillagt oppgaven som strategiutvikler og planlegger av samhandlingsreformen i Midtre Namdal. Etter behandlingen i samkommunestyret er det gjennomført møte med Helse- og omsorgsdepartementet på statsrådsnivå. Kommunene i Midtre Namdal fikk svært gode tilbakemeldinger på sin samhandlingsreformplan generelt og spesielt det arbeidet som er gjort for å rigge den samarbeidsarenaen som samhandlingsreformens utfordringer skal løses på. Departementet var ikke i stand til å sette i gang en helhetlig helsepilot i Midtre Namdal, men vi ble oppfordret til å søke utviklingsmidler fra den potten som stortinget hadde satt av til formålet. Søknad om prosjektmidler ble da utviklet med basis i vedtaket pk. 2, 1.ledd og pk. 3 og med en prosjekthorisont på 3 år. Søknaden følger vedlagt. Det var opprinnelig satt av 30 mill kr til formålet. Dette ble økt til 72 mill kr i revidert statsbudsjett. Vi søkte om 3 mill kr og fikk innvilget 1,8 mill kr. Dette gir oss et godt utgangspunkt for å komme i gang med konkrete tiltak etter planen. I tildelingsbrevet fra Helsedirektoratet kan vi bl.a. finne følgende vilkår for tildelingen: Vilkår Tilskuddet er gitt ut fra tilskuddsordningens regelverk med særlig vekt på tildelingskriterier, søknadens budsjett, forventet måloppnåelse og eventuell framdriftsplan. Helsedirektoratet ber om at dere i gjennomføringen av prosjektet særlig vektlegger følgende mål og fokusområder: Side 4

5 Sikre kommunesamarbeid om oppgaveløsninger innen kommunale helse- og omsorgstjenester der dette er mulig og naturlig. Sikre at prosjektet baserer seg på samhandlingsmeldingens formål om å fremme et integrert, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud før, istedenfor og etter spesialisthelsetjenester basert på gode pasientforløp i et livsløpsperspektiv. Sikre aktiv brukermedvirkning i prosjektet Sikre at prosjektet sikrer etablering av nødvendig tverrfaglig kompetanse basert på BEON-prinsippet og inkluderer tverrfaglig og tverrsektoriell samhandling blant annet gjennom bruk av individuell plan og i dialog med koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Sikre tilkobling og bruk av Norsk Helsenett og andre e-helseløsninger. Prosjektleder er ansatt og er i gang fra 16. august. Sak legges nå fram for samkommunestyret for vedtak om organisering og mandat. I arbeidet så langt har kommunestyrenes vedtak pk. 2, 3.setn. om samarbeid med nabokommunene blitt viet stor oppmerksomhet. Det er gjennomført en rekke møter om saken med Indre Namdal regionråds planutvalg, Namdal rehabilitering IKS, Flatanger kommune og Osen kommune. Saken har også vært tatt opp i ordførermøte i Region Namdal. Følgende punkter kan oppsummere arbeidet så langt: 1. Møtet i region Namdal har gitt følende uttalelse (vedtak): SAMHANDLINGSREFORMEN Etter forberedende arbeid med Samhandlingsreformen (Stortingsmelding nr ) ble innstillingen fra Stortingets helse- og omsorgskomite behandlet i Stortinget 27. april Innledningsvis i denne innstillingen er det pekt på de store utfordringene helsetjenestene står overfor: Behovet for sterkere koordinering av tjenestene Utilstrekkelig innsats for å begrense og forebygge sykdom Den demografiske utvikling og endring i sykdomsbildet som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne. Det er allerede lagt ned et betydelig arbeid i Namdalen i forbindelse med Samhandlingsreformen. Nærøy kommune i samarbeid med kommunene Vikna, Leka og Bindal har satt i gang et arbeid med å utrede samarbeidsmodeller knyttet til forebyggende og helsefremmende arbeid og samhandling mellom sykehuset og kommunehelsetjenesten i Ytre Namdal. En prosjektgruppe fikk høsten 2009 i oppdrag av regionrådet å utrede fordeler og ulemper ved å organisere helsetjenesten i Indre Namdal alene, sammen med Midtre Namdal, eller som en enhet i hele Namdalen. I tillegg skulle vi avklare rollen til IKS Namdal Rehabilitering og andre samarbeidspartnere. Midtre Namdal Samkommune har i samarbeid med Helse Nord-Trøndelag satt i gang et arbeid om å utvikle en helhetlig modell for helsetjenester i Midtre Namdal, felles kvalitetsog internkontrollsystem, samordnet kompetanseheving og dokumentasjon. Det vil bli en stor utfordring for kommunene å finne fram til en riktig avveining mellom oppgaver som bør og skal løses i den enkelte kommune, i forhold til oppgaver som best kan løses gjennom regionalt samarbeid. Region Namdal foreslår følgende samarbeidsløsning og framdrift: Side 5

6 1. Region Namdal har i møte drøftet felles utfordringer med samhandlingsreformen. Region Namdal etablerer et koordinatornettverk i Namdalen som bes utrede hvilke tiltak og tjenester Namdalskommunene kan samarbeide om for å løse samhandlingsreformens utfordringer. 2. En representant fra Namdal Rehabilitering inviteres med i arbeidet. 3. Utredningen legges fram for Region Namdal i løpet av våren Samarbeidsutvalget mellom helseforetakene og KS/kommunene har laget en egen utredning om samhandlingsreformen. Utredningen Helhetlig helsetjenester felles ansvar. Felles strategi for samhandling mellom kommunene i Nord-Trøndelag og Helse Nord-Trøndelag HF gir et svært godt grunnlag for samarbeidet med helseforetaket. HNT får ros i helse- Norge for sin offensive og samarbeidsorienterte strategi mot kommunene. Utredningen danner et godt utgangspunkt for videre samarbeid på tvers av linjenivåene. 3. Flatanger og Osen kommuner har bedt om å få delta i det videre arbeidet med samhandlingsreformen. Det foreslås derfor at de får inngå i prosjektgruppen som ordinære medlemmer. Rent juridisk vil de kunne knytte seg til konkrete tiltak gjennom en vertskommuneløsning. Det åpner også for at de kan velge å delta kun på enkelte tiltak. Representanter fra kommunene Osen og Flatanger blir invitert til å delta på samkommunestyrets møte under behandling av denne saken. 4. Indre Namdal regionråd har nylig lagt fram sin utredning. Denne skal behandles i kommunestyrene i Indre Namdal i løpet av tidlig høst. Det inviteres i denne utredingen til et samarbeid med Namdalen generelt og Midtre Namdal spesielt på en rekke områder. Ytre Namdal har nylig kommet i gang med planleggingsfasen. Med basis i disse punktene og med vedtaket i Region Namdal som mandat, har vi lagt et grunnlag for samarbeid med helseforetaket, på tvers av kommunene i Namdalen og på tvers av regionene i Namdalen. Prosjektsøknaden formulerte følgende mål for arbeidet med samhandlingsreformen i Midtre Namdal: Side 6

7 Følgende prosjektorganisering ble skissert: Det foreslås at prosjektet politisk forankres med at komité helse, barn og velferd blir styringsgruppe. Samhandlingsreformen er en stor reform med mange elementer som vi ennå ikke kjenner i detalj. Det oppleves viktig å ha en klar politisk forankring og en kontinuerlig prosess i den politiske ledelsen knyttet til samhandlingsreformen. Prosjektet blir organisatorisk utfordrende både i forhold til prioriteringer, organisatoriske og budsjettmessige prosesser i samkommunen og de 6 samarbeidende kommunene. Prosjektleder blir sekretær for styringsgruppen. Med henvendelsen fra Osen og Flatanger, er det naturlig at helse- og omsorgssjefene i Fosnes, Namdalseid, Namsos, Overhalla, Flatanger og Osen deltar. HNT-HF har pekt på leder for samhandling i HNT-HF Kari Bratland Totsås som sin representant. Fagforeningene har på anmodning fra oss pekt ut Torild Aagesen som sin representant. I tillegg skal bruker representant oppnevnes. Administrasjonssjefen vil komme tilbake med et konkret forslag om hvordan dette skal løses i samkommunestyrets møte. Prosjektleder blir sekretær for gruppen. Side 7

8 Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal samkommune Prosjektbeskrivelse Side 8

9 Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal samkommune Prosjektbeskrivelse. Innhold 1 Midtre Namdal samkommune og Prosjekt samhandlingsreform Målsettinger i prosjektet Organisering av prosjektet Hovedprosjekt Ambulerende team Pre- og posthospitale tjenester Kvalitetssikring og bruk av ny teknologi Kompetanseheving Forskning, dokumentasjon og formidling Oppsummering ~ 2 ~ Side 9

10 Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal samkommune Prosjektbeskrivelse 1 Midtre Namdal samkommune og Prosjekt samhandlingsreform Midtre Namdal samkommune er en egen juridisk enhet opprettet etter Lov om forsøk i offentlig forvaltning og organiserer tjenester for kommunene Fosnes, Namsos, Namdalseid og Overhalla. Midtre Namdal samkommune har innbyggere fordelt med 683 i Fosnes, i Namdalseid, i Overhalla og i Namsos. Midtre Namdal samkommune dekker km2 landareal. Namsos er regionsenter i Namdalen og vertskommune for Sykehuset Namsos. Opptaksområdet for pasienter for Sykehuset Namdal ca innbyggere fordelt på 16 kommuner (14 namdalskommuner og kommunene Bindal i Nordland og Osen i Sør-Trøndelag). Kommunestrukturen i Namdalen vil kreve utstrakt samarbeid om å løse samhandlingsreformens utfordringer. Midtre Namdal samkommune ønsker å stå sentralt i dette samarbeidet. Midtre Namdal samkommune ble formelt opprettet og har en egen politisk overbygning med et samkommunestyre med 23 medlemmer, valgt av og blant de 4 kommunestyrenes medlemmer. Det 4-årige forsøket med samkommune kommer i forlengelsen av et femårig interkommunalt samarbeid i et regionråd. Samkommunen organiserer i dag følgende tjenesteområder: Barneverntjenesten Skatteoppkreveren Utviklingskontoret Miljø- og landbruksforvaltingen IT/Kvalitetssikring Kommuneoverlegen Kommuneoverlegen organiserer miljørettet helsevern, smittevern, helsemessig beredskap, folkehelsearbeid samt legevaktsamarbeid. Midtre Namdal samkommune utreder f.t. samkommunal organisering av sosiale tjenester i NAV, samt å innlemme PPT i samkommunen. Samkommunen er tillagt planleggings- og implementeringsansvar for samhandlingsreformen. Midtre Namdal har i 2009 utredet en helhetlig helsetjeneste for kommunene i Midtre Namdal. Planen er vedtatt som retningsgivende i samkommunestyret i møte og i løpet av februar/mars alle 4 kommunestyrer. Følgende likelydende vedtak ble fattet i kommunestyrene: 1. Utredningen skal danne utgangspunkt for en søknad til Helse- og omsorgsdepartementet om etablering av en helsepilot i Midtre Namdal samkommune. 2. Utredning fra utvalget legges til grunn for videre arbeid med forberedelse og implementering av samhandlingsreformen i Midtre Namdal. Samkommunen tillegges overordnet ansvar for videre strategiutvikling og planlegging av samhandlingsreformen i Midtre Namdal. Det skal søkes løsninger der det åpnes for ~ 3 ~ Side 10

11 samhandling med nabokommuner og i Namdalen forøvrig. Hensynet til styrking og oppbygging av effektive fagmiljø for de kommunale helsetjenestene skal vektlegges. Hensynet til ivaretakelse av sterke helsefaglige miljø bl.a. knyttet til Sykehuset Namsos skal også vektlegges. 3. Administrasjonen bes parallelt starte arbeidet med detaljplanlegging for politisk behandling av forslagene om a. Felles administrering av fastlegeordningen og det offentlige legearbeidet i Midtre Namdal. Administrasjonen legges til kommuneoverlegen. b. En styrking av tilsynslegetilbudet ved institusjonene i Midtre Namdal, herunder etablering av forsøk med sykeheimsleger i samarbeid med Helse Nord-Trøndelag HF. c. Etablering av ambulante team i Midtre Namdal. d. Etablering av felles pasientkoordinator. 4. De tillitsvalgte skal involveres i den videre prosessen. Modellen for den kommunale helsetjenesten som samkommunen ønsker å bygge videre på har hatt et helhetlig perspektiv på helsetjenestene hvor basisfunksjoner løses i hver enkelt kommune. Komplekse løsninger finnes i et samarbeid mellom kommunene i samkommunal regi, eller at samkommunen kan inneha vertskommunerolle overfor andre kommuner som ønsker å løse oppgaver i samarbeid med Midtre Namdal samkommune. Andrelinjetjenestens oppgaver blir endret gjennom at flere problemstillinger finner sin løsning i førstelinjetjenesten. Modellen tar hensyn til framtidige helseutfordringer og befolkningssammensetning. Løsningene som foreslås har et gunstig samfunnsøkonomisk perspektiv. Det fokuseres på framtidige utfordringer med rekruttering av helsepersonell. Lokal kompetansehevning og tiltak innen kvalitetssikring vektlegges. I tillegg satses det på primær forebygging av sykdom gjennom folkehelseplan. Samkommunen tar ansvar for sekundærforebyggende tiltak overfor de grupper som allerede har utviklet sykdom. Lærings og mestringstilbud blir samkommunale. Tilbud til spesielt ressurskrevende sykdomsgrupper ivaretas samkommunalt gjennom spesialisert helsepersonell ambulerende tjenester. Samkommunen ønsker å ha en offensiv holdning til IKT som hjelpemiddel i helsetjenesten. Legetjenesten i sykeheimene styrkes gjennom etablering av egne tilsynsleger i samarbeid med helseforetaket. Det arbeides for å utvikle ny legespesialitet spesialist i (sykeheimsmedisin) kommunal geriatri. Hver kommune oppretter et antall akuttsenger for å ivareta et kommunalt tilbud som alternativ til innleggelse i sykehus ved akutt pleiebehov. På sikt skal det etableres en samkommunal sykeheimsavdeling for å løse nye resurskrevende oppgaver som i dag løses i sykehus. En forsterket sykeheimsavdeling bør ha kapasitet på senger og vil kunne være et tilbud til også øvrige Namdalskommuner. Det opprettes ny funksjon som pasientkoordinator som vil være et bindeledd mellom foretak og hjemmetjenestene. For brukere med komplekse behov legges det til rette for etablering av primærsykepleiere. Den kommunale psykiatritjenesten inkludert POSOM-tjensten skal fortsatt organiseres i hver kommune, mens tilbudet til rusmisbrukere bør organiseres i ~ 4 ~ Side 11

12 samkommunens regi. Samkommunen ønsker å opprette stilling for kommunepsykolog med fokus på forebyggende arbeid. Organiseringen av fastlegeordningen løftes fra basiskommunene til samkommunenivå. Samkommunen ønsker å finne en samarbeidsform som styrker rehabiliteringstjenesten. En vil verne om Namdal Rehabilitering IKS. Skillet mellom spesialisert og kommunal rehabilitering bør oppheves. 2 Målsettinger i prosjektet Følgende formål er formulert for prosjektet: Formål 1 Formål 2 Utvikle en helhetlig modell for en bedre helsetjenestene for innbyggerne i Midtre Namdal med fokus på framtidige utfordringer, samarbeid, kvalitetsheving og god samfunnsøkonomisk struktur Etablere nye samkommunale tjenester som skal øke det forebyggende arbeidet, bedre pasientforløp og sikre tidlig intervensjon. Formål 3 Planlegge og implementere samhandlingsreformen i Midtre Namdal i nært samarbeid med hesleforetaket og nabokommunene i Namdalen. Formål 4 Utvikle og drifte felles kvalitetssikrings- og internkontrollsystem. Formål 5 Målrettet og samordnet kompetanseheving i regionen Formål 6 Dokumentere og formidle erfaringer og resultater fra arbeidet med samhandlingsreformen i Midtre Namdal samkommune Prosjektet er et 3-årig prosjekt og skal et helhetlig perspektiv på utvikling av nye samkommunale tiltak og ta ansvar for videre planlegging av samhandlingsreformen for kommunene i Midtre Namdal basert på gode og forpliktende samarbeidsrelasjoner med helseforetak og andre kommuner i Namdalen. Prosjektet er forankret i en politisk oppnevnt komité som styringsgruppe og en bredt sammensatt arbeidsgruppe der også brukerne og fagforeningene er representert. Det skal knyttes en prosjektleder i 100 % stilling til prosjektet. Prosjektlederen skal ha ansvar for videre planlegging og implementering av samhandlingsreformen i Midtre Namdal samt utvikle samarbeidet og avtaler med helseforetak, nabokommuner i Namdalen og til Namdal rehabilitering IKS. Prosjektet skal evalueres og erfaringer og resultat skal formidles. I denne forbindelse er det gjort en intensjonsavtale med Høgskolen i Nord-Trøndelag basert på en partnerskapsavtale. Konkrete tjeneste- og kvalitetsutviklende tiltak som er planlagt iverksatt i prosjektet er etablering av tverrfaglige ambulerende team på fagområdene demens og kols samt etablering av felles pasientkoordinator. Kommunene skal videre samordne og forsterke det offentlige legearbeidet i institusjon herunder arbeide for å opprette egne stillinger som sykeheimsleger i samarbeid ~ 5 ~ Side 12

13 med HNT-HF og med en langsiktig målsetting å bidra til utvikling av en spesialitet innen sykeheimsmedisin/kommunal geriatri. Hver kommune skal opprette et antall akuttsenger for å ivareta et kommunalt tilbud som alternativ til innleggelse i sykehus ved akutt pleiebehov. Det skal utredes etablering en samkommunal sykeheimsavdeling for å løse nye resurskrevende oppgaver som i dag løses i sykehus. En forsterket sykeheimsavdeling bør ha en kapasitet på senger. Det kan være aktuelt med et samarbeid med de øvrige Namdalskommunene samt kommunene Bindal og Osen som i dag utgjør Sykehuset Namsos sitt opptaksområde (befolkningsmengde ca ). Felles kvalitetssystem for Midtre Namdal samkommune skal utvikles og ny teknologi skal tas i bruk. Tilknytning til Norsk helsenett er et av tiltakene som er vedtatt Midtre Namdal samkommune og som inngår i den helhetlige planen for helsetjenestene i regionen. Videre skal en felles kompetansehevingsplan utvikles og iverksettes. Dette skal skje i nært samarbeid med Sykehuset Namsos og de andre kommunene i Namdalen i etablert etterutdanningsnettverk i Namdalen (EiNa). 3 Organisering av prosjektet 3.1 Hovedprosjekt Prosjektet forankres i samkommunestyret gjennom at den politisk oppnevnt og sammensatt komité for helse, barn og velferd blir styringsgruppe for prosjektet. Det skal legges vekt på politikeropplæring gjennom eget politikerseminar. Det opprettes en arbeidsgruppe for prosjektet som sammen med prosjektleder skal ha ansvar for planarbeidet og iverksetting av tiltak. Sentralt i denne gruppen blir helse og omsorgssjefene i kommunene. Både administrativ og faglig ledelse i Midtre Namdal samkommune blir representert i tillegg til at brukerrepresentanter og fagforeningsrepresentanter inviteres med inn i arbeidsgruppen. I tillegg skal Helse Nord-Trøndelag HF være representert. Organisering av prosjektet kan skisseres slik som figuren viser. Det legges opp til bred deltakelse fra faginstansene i samkommunen og basiskommunene, samarbeidsinstanser og samarbeidskommuner brukere og fagforeninger i utviklingen av tiltak og i planprosesser gjennom opprettelse av undergrupper. Underprosjektgruppe 1 Styringsgruppe: Komité helse, barn og velferd Arbeidsgruppe Kommuneoverlege Helse og omsorgssjefer Ass.administrasjonssjef Repr. fra HNT-HF Fagforeningsrepresentant Brukerrepresentant Prosjektleder Underprosjektgruppe 2 Underprosjektgruppe N ~ 6 ~ Side 13

14 Det skal ansettes prosjektleder i 100 % stilling i prosjektperioden. Denne skal sammen med arbeidsgruppen ha ansvar for Planlegging og implementering av samhandlingsreformen Prosessansvarlig herunder sekretariatsfunksjon for styringsgruppe, arbeidsgruppe og ad-hocutvalg. Utrede og implementere felles legetjeneste i MNS Utrede og implementere ambulerende tverrfaglige team Iverksette underprosjekt om pre- og posthospitale tjenester, herunder etablering av pasientkoordinator og utredning av forsterket sykeheim Utrede overføring av lærings- og mestringssenterets oppgaver fra HNT-HF til MNS Initiere utvikling av felles policy i Namdalen innen rehabiliteringsfeltet med effektiv og målrettet bruk av Namdal rehabilitering IKS. Utrede mulighetene for samarbeid om felles forsterket sykeheimsenhet. Vedlikeholde og utvikle samarbeidsrelasjonene til nabokommunene Flatanger og Osen (ev også Roan dersom de velger å samarbeide nordover), Indre og Ytre Namdal, Namdal rehabilitering og HNT/HF. Utvikling av nødvendige samarbeidsavtaler Overordnet ansvar for forsøk med ny teknologi samt internkontroll/kvalitetsikring. Budsjett for hovedprosjektet: Hovedprosjekt Prosjektledelse Kostnader SUM Lønn prosjektleder Drift/infrastruktur Styringsgruppe Arbeidsgruppe Utredningsgrupper Kick-off seminar SUM Finansiering HOD Egenfinansiering Egeninnsats Ekstern finansiering (egeninnsats fra eksterne parter) SUM Hovedprosjektet vil i utgangspunktet definere 5 underprosjekter. Det kan bli aktuelt å definere nye underprosjekter under veis. ~ 7 ~ Side 14

15 1. Ambulerende team 2. Pre- og posthospitale tjenester 3. Kvalitetssikring og bruk av ny teknologi 4. Kompetanseheving 5. Forskning, dokumentasjon og formidling. 3.2 Ambulerende team Det etableres to tverrfaglig sammensatt ambulerende team i MNS. Fagområder hhv. demens og KOLS. Resurser som brukes på dette i kommunene i dag inngår i tjenesten. Det er forutsatt at kommunene prioriterer dette også i budsjettet kommende år. Teamene dimensjoneres i første omgang til 200 % stilling pr team. Først iverksettes demensteam, senere også KOLSteam. Det skal knyttes legeressurser og andel av kommunepsykolog til teamene. Viktig med tverrfagligheten og at vi satser på høy kompetanse fra start. Denne legeresursen kan sees i sammenheng med sykeheimslegeetableringen (se pk. 3.3 under) dersom dette er hensiktsmessig og fornuftig. Det legges inn oppstartskostnader som bl.a. innbefatter rekruttering, kompetanseheving, utvikling av rutiner samt grenseoppgang og ansvarsfordeling i forhold til øvrige kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjenesten, etableringskostnader. Budsjett for underprosjekt ambulerende team: Underprosjekt 1 Ambulerende team Kostnader SUM Lønn 2 team med 200 % stilling i hvert team oppbygging over to år Drift/infrastruktur Oppstartkostnader Andel offentlig legearbeid og kommunepsykolog SUM Finansiering HOD Egenfinansiering Egeninnsats Ekstern finansiering 0 SUM Pre- og posthospitale tjenester Hovedoppgaven for dette underprosjektet er å utvikle tjenester og systemer som gjør Midtre Namdal bedre i stand til å løse samhandlingsreformens målsetninger om integrerte, helhetlige og sammenhengende tjenestetilbud før, istedenfor og etter behandling i spesialisthelestjenesten. Tiltakene og analysene som ligger bak er beskrevet i planens kapitel 5 og 6. ~ 8 ~ Side 15

16 Tiltaket inkluderer bl.a. Etablering av felles pasientkoordinator Økning av offentlig legearbeid i sykeheimene. Forutsetter at kommunene iverksetter allerede vedtatte opptrappingsplan allerede i budsjettet i Målet er å øke legetjenesten i sykeheimene med ca 20 % og vil også gjøre at utgiftene til en eventuell implementering av egne sykeheimsleger i Midtre Namdal samkommune allerede vil være delvis innarbeidet i budsjettene. Bidra til utredning og implementering av akuttsenger i nåværende sykeheim. Bidra i utredning av felles forsterket sykeheim Studere pasientforløp og utrede tiltak som muliggjør effektiv prehospitale kommunale tjenester. Bidra til utredning av muligheter for overføring av deler av oppfølgings- og kontrollarbeidet av pasienter som er utskrevet fra sykehus til kommunens helsetjeneste. Budsjett for underprosjekt pre- og posthospitale tjenester. Underprosjekt 2 Pre- og posthospitale tjenester Kostnader SUM Lønn pasientkoordinator Drift/infrastruktur Arbeidsgrupper Økt legetilbud i sykeheim Oppstartskostnader SUM Finansiering HOD Egenfinansiering Egeninnsats Ekstern finansiering SUM Kvalitetssikring og bruk av ny teknologi Kvalitetssikring er avgjørende viktig i helsetjenesten og må tillegges ekstra vekt når nye tjenester og rutiner skal utvikles. Det tas sikte på å utvikle kvalitetssikringssystemer som bidrar til kontinuerlig kvalitetsutvikling. Fornuftig bruk av ny teknologi vil være et bidrag til å utvikle kvalitets i tjenestene. Underprosjektet er beskrevet nærmere i kapitel 7 i planen. Prosjekt for samordning, oppdatering og videreutvikling av felles prosesser for kvalitetsutvikling/kvalitetsstyring og internkontroll. Kjøp (ligger allerede inne i budsjettet for 2010) og implementering av Norsk helsenett. ~ 9 ~ Side 16

17 Bruk av ny teknologi - hvilke muligheter og begrensinger ligger i tilgjengelig teknologi. Bruk av PDA i hjemmetjenestene. Budsjett for underprosjekt kvalitetssikring og bruk av ny teknologi. Underprosjekt 3 Kvalitetssikring og ny teknologi Kostnader SUM Lønn Drift/infrastruktur Prosjektgruppe IT-infrastruktur Opplæring implementering SUM Finansiering HOD Egenfinansiering Egeninnsats SUM Kompetanseheving Samhandlingsreformen vil gi store kompetanseutfordringer for kommunene generelt og kanskje spesielt i distriktskommunene. Å rekruttere og beholde kvalifiserte medarbeidere men kanskje ikke minst å tilby et målrettet etter- og videreutdanningstilbud krever en strategisk planlegging som for små kommuner betinger samarbeid i regionen. I Namdalen har vi lang tradisjon med å samarbeide om kompetansespørsmål bl.a. gjennom Etterutdanningsnettverket i Namdalen (EiNa) der 16 kommuner, ulike helse- og sosialinstitusjoner, sykehus og høgskolen har utviklet et forpliktende partnerskap. Felles kompetansekartlegging og kompetanseplanlegging har vært en av oppgavene som nettverket har arbeidet med. Med samhandlingsreformens utfordringer for distriktskommunen som utgangspunktet skal en felles kompetansehevingsplan utvikles og iverksettes. Dette skal skje i nært samarbeid med Sykehuset Namsosl og de andre kommunene i Namdalen). Et viktig element i en kompetansehevingsplan er å bygge opp fagkompetansen i regionen bl.a. i de ambulante teamene slik at de kan fungere som en solid kompetansebase på sine fagområder. Samhandlingsreformen vil utfordre endringskompetansen i kommunehelsetjenesten både blant lederne og de ansatte. Planen må inneholde tiltak som har fokus på styrket personlig og organisatorisk endringskompetanse. Etablering av fagutviklingsprosjekter i samarbeid med de utdanningsinstitusjonene, Senteret for omsorgsforskning, Midt-Norge, og HNT-HF s fagutviklingsenhet vil inngå som en naturlig del av kompetansehevingsplanen. ~ 10 ~ Side 17

18 Underprosjekt 4 Kompetanseheving Kostnader SUM Stipendordning, videreutdanning, kurs, seminarer SUM Finansiering HOD Egenfinansiering Egeninnsats Ekstern finansiering SUM Forskning, dokumentasjon og formidling Dokumentasjon og formidling av erfaringer og resultater er et viktig element i prosjektet og defineres her som eget delprosjekt. Prosjektets løpende rapporterer skal gjøres tilgjengelig for allmennheten via nettside. Det er gjort en intensjonsavtale med Høgskolen i Nord-Trøndelag basert på en partnerskapsavtale om samarbeid om fagutviklingsprosjekter og dokumentasjon. Det legges opp til å knytte følgeforskningsprosjekt(er) til prosjektet og ev underprosjekter. Resultater fra prosjektet skal formidles på nett, i fagtidskrift, rapporter og foredrag. Underprosjekt 5 Forskning, dokumentasjon og formidling Kostnader SUM Følgeforskningsprosjekt(er) Dokumentasjon og formidling SUM Finansiering HOD Egenfinansiering Egeninnsats Ekstern finansiering SUM ~ 11 ~ Side 18

19 4 Oppsummering Budsjett og finansieringsoppsummering av hoved- og delprosjekter. Prosjektbudsjett samhandlingsreformen Summering Sum Prosjektledelse Kompetanseheving Ambulerende team Pre og posthospitale tjenester Kvalitetssikring og IT Forskning, dokumentasjon og formidling Sum Finansiering HOD Egenfinansiering Egeninnsats Ekstern finansiering (inkl. egeninnsats fra eksterne parter) SUM Namsos Tor Brenne Assisterende administrasjonssjef Midtre Namdal samkommune Per W. Tvete Kommuneoverlege Midtre Namdal samkommune ~ 12 ~ Side 19

20 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Modellutprøving - kommunepsykolog for barn og unge Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 33/ Administrasjonssjefens innstilling: Samkommunestyret vedtar å etablere et samarbeidsprosjekt med felles kommunepsykolog for barn og unge i Midtre Namdal samkommune. Prosjektet etableres som et underprosjekt til samhandlingsreformprosjektet med komité helse, barn og velferd som styringsgruppe. Side 20

21 Saksopplysninger / vurdering Helse- og omsorgsdepartementet har via Helsedirektoratet over noen år fordelt midler til modellutprøving av psykologer i kommunehelsetjenesten. Namsos kommune har allerede søkt og fått innvilget 2 psykologstillinger rettet mot voksne. Det har vært god søknad til stillingene som viser at dette er en faglig innfalsvinkel som appellerer til en yrkesgruppe som kommunene tidligere har hatt problemer med å rekruttere fra. Erfaringene med kommunepsykolog i Namsos kommune har vært gode. Det er nå søkt og innvilget midler til ytterligere en stilling rettet mot barn og unge. Søknaden er utviklet med basis i de konklusjoner som rapporten om samhandlingsreformen gjorde. Det vises her til sak 1/10 i samkommunestyret. Det ble det konkludert med at tilbudet må utformes i samkommunens regi for at barn og unge i alle fire kommunene skulle få tilgang på denne tjenesten. Søknaden er gjennomgått i komité helse, barn og velferd som var positiv til samarbeidstiltaket. Midtre Namdal samkommune har i underkant av 5000 barn og unge under 20 år. Namsos er også vertskommune for videregående skole og høgskole. Befolkningen i Nord-Trøndelag har lavest tilgang på psykologtjenester i hele landet. Kun Verdal/Levanger og Namsos har egne kommunepsykologer. Det er også svært få privatpraktiserende psykologer i distriktet. Tilbud til barn og unge er spesielt dårlig på dette området. Helsestasjonene og fastlegene har over tid rapportert om stort behov for tiltak som kan gi tidlig identifisering og intervenering av barn og unge med behov for et psykisk helsetilbud. Barnevernet har også signalisert behov for psykologkompetanse for å kunne gi et bedre tilbud både i forhold til forebyggende tiltak og sakkyndigvurderinger. Parallelt med dette skal vi i gang med en samhandlingsreform der grensesnittet mellom 1. og 2. linjetjenesten utfordres. Kommunene skal i framtiden i større grad ta seg av pasienter før, istedefor og etter behandling i sykehus og ha sterkt fokus på gode forebyggende tjenester. Det er pr i dag sterk pågang etter barne- og ungdomspsykiatriske tjenester i sykehuset. På søkertidspunktet var ca 130 barn fra Midtre Namdal i behandling i BUP. Noen henvisninger får av faglige og/eller kapasitetsmessige grunner ikke tilbud i spesialisthelsetjenesten. Noen av disse vil nå kunne få et lavterskeltilbud i kommunen. Som et forventet resultat av samhandlingsreformen, må vi forberede oss på at deler av spesialisthelsetjenestens nåværende oppgaver skal tilbys i kommunene. Det er derfor naturlig å se dette tiltaket i sammenheng med samhandlingsreformarbeidet i MNS. Tiltaket beskrives slik i søknaden: Beskrivelse Psykolog på helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom og i familiens hus. Midtre Namdal samkommune ønsker å styrke de psykiske helsetjenester til barn og unge ved å ansette kommunepsykolog. Samkommunepsykologen kan jobbe direkte med oppfølging og behandling av barn og unge, og indirekte gjennom andre ved å gi veiledning. Familiens Hus vil være basen for psykologen, og denne vil i tillegg ha fast tilstedeværelse i de øvrige kommunene i samkommunen. Samhandle med folkehelsekoordinatoren med fokus på planarbeid og forebygging i samkommunen. Hovedformålene med prosjektet/tiltaket/aktiviteten det søkes om midler til: 1. Øke tilgang på psykologfaglige tjenester for befolkningen i Midtre Namdal Samkommune. 2. Forberede Midtre Namdal samkommune på samhandlingsreformen gjennom blant annet økt psykologfaglig kompetanse. Side 21

22 3. Bidra til å videreutvikle både interne og eksterne samarbeidsrutiner og samhandlingsmetoder. 4. Kartlegging og tidlig identifisering av psykiske plager og bidra til tidlig innsats ved å igangsette rett behandling til rett tid på rett sted. 5. Veiledning til andre ansatte, og dermed jobbe gjennom disse til beste for brukerne. Prosjektet foreslås organisert og finansiert som et underprosjekt av samhandlingreformprosjektet i Midtre Namdal samkommune. Komité helse, barn og velferd blir dermed styringsgruppe for prosjektet og oppnevner prosjektgruppe med representanter fra alle fire kommuner der både helse- og omsorgssjefer, ledende helsesøstre, leder barneverntjenesten, helseforetak, kommunepsykologtjenesten i Namsos kommune og brukerrepresentanter bør delta. Stillingen knyttes organisatorisk til kommuneoverlegen, men plasseres fysisk i Familiens Hus i Namsos. Det skal etableres ordning med faste kontordager på helsestasjonene i de andre tre kommunene. Lønnsutgifter inkl sosiale utgifter er satt til ca pr år. I tillegg kommer kontorhold. Det er gitt et tilskudd med det første året og tilsagn om tilskudd for år to og tre på til sammen Den kommunale egenandelen blir dermed lav det første året (ca ) stigende til ca det tredje året. Med tid til tilsettingsprosedyre vil budsjettbelastningen for egenandelen først komme i Det er da naturlig å se dette tiltaket i sammenheng med utviklingen av tiltak i samhandlingsreformsammenheng og da med bruk av bebudet økning i statens overføringer til kommunene i forbindelse med samhandlingsreformen. I og med at dette er et brukerrettet tiltak er det naturlig å bliuke fordelingsnmøkkelen det er lagt opp til i barnevernet og med NAV, dvs at 10% av kostnaden fordeles likt og at resten fordeles etter folketall. Det betyr følgende fordeling: Kommune År 1 År 2 År 3 Sum Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Tilskudd H.dir Sum Side 22

23 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Forslag til lovfesting av samkommunemodellen. Høringsuttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 34/ Administrasjonssjefens innstilling: Midtre Namdal samkommunestyre vedtar høringsuttalelse om forslag til lovfesting av samkommunemodellen slik den fremkommer i saksframlegget. Side 23

24 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Høringsnotat - mulig ny modell for interkommunalt samarbeid: samkommunemodellen S Forslag til lovfesting av samkommunemodellen - oppnevning av høringsutvalg Kommunal- og regiondepartement Midtre Namdal samkommunstyre, sak 30/10 Saksopplysninger / vurdering Samkommunestyret nedsatte i sak 30/10 et høringsutvalg bestående av Morten Stene, Bjørg Tingstad, Roar Pedersen og Tor Brenne som har arbeidet fram et forslag til høringsuttalelse fra Midtre Namdal samkommune. Høringsfristen er i ettertid utvidet til 1. oktober. Det betyr at vi kan ha en ordinær behandling i samkommunestyret. Hele høringsdokumentet finnes på denne lenken: Høringsnotat - mulig ny modell for interkommunalt samarbeid: samkommunemodellen - regjeringen.no (ev. ved å skrive følgende adresse: Høringsutvalget har følgende forslag til høringsuttalelse fra Midtre Namdal samkommune: Forslag til lovfesting av samkommunemodellen. Høringsuttalelse fra Midtre Namdal samkommune. Deltakerkommunene i Midtre Namdal samkommune støtter forslaget om å lovfeste samkommune som modell for interkommunalt samarbeid. Den generelle samfunnsutviklingen siden lovforslaget var på høring i forrige runde, tilsier at behovet for en slik samarbeidsmodell har økt vesentlig. Ikke minst vil den vedtatte samhandlingsreformen trenge effektive verktøy for interkommunalt samarbeid med den kommunestrukturen vi har i Norge. En samkommuneløsning vil spesielt for små kommuner kunne være god en måte å finne effektive og robuste løsninger innenfor generalistmodellen. Midtre Namdal samkommune ble etablert etter et lengre og formalisert samarbeid i et regionråd. Selv om kommunene i Midtre Namdal nylig har startet sitt samkommuneforsøk, ligger det også her betydelig relevant erfaring bak kommunenes beslutning om å velge en slik hovedmodell. Forsøket er et svar på kommunenes erfaringer med omfattende tradisjonelt interkommunalt samarbeid gjennom flere år i en vertskommunemodell. Kommunene gjennomførte i 2008 en meget omfattende og bred prosess med evalueringer, strategiutvikling, avklaring av prinsipper og forankring av løsninger for det interkommunale samarbeidet. Prosessene ledet til enstemmige beslutninger om etablering av samkommune i alle 4 kommunestyrene. Side 24

25 Evalueringene av samarbeidet som kommunene har drevet tidligere, indikerer at dette har gitt betydelige gevinster for kommunene og for innbyggere og brukere av kommunale tjenester i hele regionen. Kommunene har lykkes med å etablere mer robuste fagmiljø. Det er også oppnådd bedre ressursbruk og økonomisk innsparing på viktige områder. Samtidig er ressursinnsatsen økt for å oppnå kvalitetsforbedring eller oppdimensjonering av enkelte tjenester som ikke var i tråd med lover og forskrifter. Det vises til NIVI-rapport 2008:3 om erfaringer med regionrådssamarbeid i Midtre Namdal mv og sluttrapporter for evaluering av forsøk med felles miljø- og landbruksforvaltning og felles barneverntjeneste i Midtre Namdal fra Trøndelag Forskning og Utvikling AS. Hovedsvakhetene ved de tidligere løsningene i Midtre Namdal var bl.a. knyttet til fragmentert politisk og administrativ styring av det samlede samarbeidet. Manglende helhet i det politiske og administrative styringssystemet ble ansett å føre til uoversiktlige løsninger, svakere folkevalgt styring og kontroll, begrenset utnyttelse av potensialene for videreutvikling og mindre mobiliseringsevne overfor eksterne aktører. Kommunene mener at samkommunemodellen i stor grad kan bøte på slike svakheter og gi vesentlig bedre grunnlag for den felles politiske og faglige mobilisering som er nødvendig for å sikre gode tjenester og utviklingskraft. Kommunene i Midtre Namdal samkommune er med denne bakgrunnen i hovedsak enig i departementets forslag til lovregulering av samkommunen. Samkommune er en modell for omfattende og sektorovergripende samarbeid med overføring av myndighet og delegering av lovpålagte oppgaver til et nytt organ. Lovforslaget gir dermed mulighet for å etablere langsiktige, forpliktende og helhetlige løsninger for interkommunalt samarbeid som alternativ til kommunesammenslåing og vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28. Kommunene har følgende kommentar til de konkrete forslagene i høringen: Midtre Namdal samkommune er enige i forslaget om at den enkelte kommune bare kan delta i en samkommune. Samkommune er et organisatorisk verktøy som skal brukes for forpliktende, langsiktig og omfattende samarbeid der alle deltakerne går inn med de samme oppgavene og får dermed anledning til å se på helhetlige politiske løsninger i et større regionalt perspektiv. Sammen med muligheter for vertskommuneløsninger, gir dette den nødvendige fleksibiliteten for interkommunale løsninger. Vi er videre enige i at det skal gis mulighet for samkommuneløsninger over fylkesgrensene. Prinsippet med at alle deltakerne går inn med den samme oppgaveporteføljen og at samarbeidet må ha et viss omfang tilsier at det ikke bør være åpning for samkommuner mellom kommuner og fylkeskommuner. Midtre Namdal samkommune anbefaler derfor ikke dette forslaget i høringen. Midtre Namdal samkommune støtter forslaget om at kommunelovens ordinære beslutningsregler skal gjelde for vedtak i kommunestyrene om deltagelse i en samkommune. Langsiktighet og forutsigbarhet kan sikres gjennom bestemmelser i samarbeidsavtalen. Midtre Namdal samkommune støtter også forslaget om begrensinger i samkommunens anledning til eierskap i aksjeselskap, interkommunale selskaper osv. Slikt eierskap bør etter vår mening ivaretas av primærkommunene. Midtre Namdal samkommunestyret har i dag en sammensetning etter de foreslåtte reglene bl.a. med en minsterepresentasjon med 3 medlemmer. I tillegg inneholder samarbeidsavtalen i Midtre Namdal samkommune bestemmelser som gjør at ingen kommune har flertall alene. Med den muligheten som samarbeidsavtalen gir, støttes forslaget om Side 25

26 samkommunestyrets oppnevning og sammensetning. Vår erfaring med samkommunestyre tilsier også at det er mest hensiktsmessig å definere den geografiske gruppen som en gruppering etter kommunelovens 36, slik som forslaget legger opp til. Forslager innebærer ingen endring i rapporteringsrutinene bl.a. til Kostra. Vi mener dette må endres slik at samkommunale tjenester kan rapporteres som en samlet tjeneste. Oppdeling gir for små kommuner store tilfeldige svingninger. Når kommuner har valgt å legge en tjeneste til en samkommune, vil ikke rapportering på kommunenivå være et hensiktsmessig styringsverktøy verken for staten eller for lokale myndigheter. I departementets forslag 90 pk. 2 er det forutsatt at låneopptak begrenses til en låneramme som defineres i samarbeidsavtalen. Vi kan ikke se at det er behov for slik begrensning og at dette vil være hensiktsmessig over tid. Det tilrås derfor som tilstekkelig at de samarbeidende kommunestyrene som en del av sine budsjettvedtak godkjenner en låneramme for samkommunen. Side 26

27 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Aksel Håkonsen Saksframlegg Klage på vedtak om tillatelse til bygging av Salmarkvegen Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 35/ Administrasjonssjefens innstilling: Midtre Namdal samkommune opprettholder sitt vedtak uten endringer om å tillate bygging av skogsbilveg i Salmarka. Momentene i klagen og svar på spørsmål som stilles medfører ingen endringer i de konklusjonene som samkommunen har gjort tidligere. Side 27

28 Saksopplysninger / vurdering Midtre Namdal samkommune gav i utsatt vedtak Firma Albert Collet tillatelse til bygging av skogsbilveg fra Straumen til Helsåtjønna i Fosnes kommune. Kommunes vedtak er innen frist påklaget av Naturvernforbundet i Nord Trøndelag. De har fremstilt en klage i 12 pkt. Naturvernforbundet er ikke part i saken men kommer i kategorien annen med rettslig klageinteresse etter forvaltningslovens 28. I det følgende tar vi for oss klagen med svar punkt for punkt og oppsummering til slutt Pkt 1 3 er å oppfatte som en innledning med momenter man kommer tilbake til under andre punkter i klagen. Pkt 4.1 Om INON-området Omsøkt skogsbilveg i Salmarka vil medføre inngrep i INON-områder på til sammen 18,6 km2, herav et bortfall på 5,2 km. Omfanget er uvisst i og med at det ikke er tatt stilling i hvor stor grad eksisterende veger allerede har redusert omfanget. Problemstillingen er behørig drøftet i saksutredningen til kommunen. Vår vurdering er at det økonomiske tapet for skogeier uten veg er så stort at man ikke har hjemmel til å nekte vegen bygd, uavhengig av størrelse på inngrepsfrie områder som går tapt. Pkt 4.2 Om kommentarene til Riksrevisjonen Det vises til Riksrevisjonens undersøkelser av bærekraftig arealplanlegging og arealdisponering i Norge. Undersøkelsene viser at arealforvaltningen på flere områder er i strid med Stortingets mål om en bærekraftig arealforvaltning I dette tilfellet dreier det seg spesielt i forhold til INON. Sentrale myndigheter har mål både i forhold til INON og skogproduksjon, men lovverket ivaretar i dette tilfellet skogeiers lønnsomhet i sterkere grad enn bevaring av INON, og det må vi ta hensyn til i denne saken. 4.3 Om verna vassdrag Det hevdes fra Naturvernforbundet at omsøkt veg kan komme i konflikt med rikspolitiske retningslinjer (RPR) for verna vassdrag klasse 3 områder der det heter: Det er svært viktig å ta vare på naturen sitt preg av å være lite prega av moderne menneskeleg aktivitet. Alle former for omdisponering av vassdragsbeltet bør unngåast..(og) og ein må freiste å unngå alle former for inngrep som reduserer verdien av vassdraget.. Omsøkt veg vil ikke følge vassdrag. Den vil ende opp 50 m fra Helsåbekken, og vil i liten grad påvirke vannstrengen eller vegetasjon i tilknytning til den. Helsåbekken renner fra Helsåtjønna ut i Salvatnet. Eksisterende gammel traktorveg/ kjøretrase går fra før parallelt med bekken. Den nye vegen går mot bekken og endepunktet er ikke planlagt nærmere bekken enn den eksisterende traktorvegen/ traseen. 4.4 Om tidligere vedtak i Fosnes kommune Det vises til tidligere vedtak i Fosnes kommune om ikke å ta med vegen som en del av det fremtidige vegnettet i oversiktsplan for skogbruket. Det er klart en må ta hensyn til slike vedtak. En slik plan er ikke juridisk bindende. Den viser hva kommunen ønsker. Her er imidlertid forskrift med retningslinjer om bygging av landbruksveger overordnet planen. Side 28

29 4.5 Om byggingen av Vestervassvegen i Overhalla kommune i 2006 Her vises til bygging av Vestervassvegen, traktorveg i Overhalla kommune, der politikerne vedtok bygging mot administrasjonens forslag. Vi kan ikke se at utfallet av den saken vedrører Salmarkvegen Manglende samordning og behandlingen av de mange og store utbyggings - ønskene som vil ødelegge hele INON området. Her settes Salmarkvegen inn i en større sammenheng med andre trusler for det aktuelle INONområdet. Det dreier seg om vindmølleplaner og mulig høyspentledning. Videre uttrykkes en bekymring for manglende samhandling mellom ulike myndigheter, som har ansvar i de ulike utbyggingssakene. Dette momentet påvirker ikke vårt vedtak når vi vurderer at vi ikke har hjemmel til å nekte vegen bygd. 5.4 Verdien av tilleggsnæringer Det hevdes at verdien av tilleggsnæringer ikke kan tas med på plussiden når man skal synliggjøre skogeiers nytte opp mot hjemmelen til å nekte vegen bygd. Vi er noe usikker på den påstanden, men kan i alle fall si at det kun er sett på nytten for skogbruket i våre vurderinger. Utmarksnæring er ikke tatt med i administrasjonens beregninger. Økonomi Naturvernforbundet ber om en ny kritisk gjennomgang av inntekter, utgifter og samla budsjett for vegen. Bakgrunnen for dette er både usikkerhet knytta til nettofortjenesten ved å ta ut skogen og andre mulige løsninger for å ta ut skogen i området. Kommunen har allerede vurdert dette. Vi har hatt et kritisk blikk både på grunneiers og fylkesmannens beregninger vedrørende økonomi. Dette har blant annet medført at vi har økt kalkulert veglengde med 300 m og satt en kostnad på kr 500 pr. m. Det er kr 100 mer enn det skogeier og grunneier har brukt. Alt er nærmere beskrevet i saksfremlegget til samkommunestyret og Noe usikkerhet vil det alltid være men tallene bygger på erfaringer, og vanlige normer for slike kalkuleringer. Tatt i betraktning at beregningene gir ganske klare marginer for lønnsomhet, anser vi kostnadsbesparelsene som vegen gir godt nok utredet. I lønnsomhetsbetraktningene har vi fokusert på sparte kostnader ved drift. Vi ser at det i denne sammenheng også er interessant å se på hvilke inntekter som skogen skaper, og se de i sammenheng med sparte kostnader. Vi har kalkulert med tømmermengder på m3 hogstmodent pluss m3 over 40 år. Sagtømmerprisen er i dag kr/m3 og slipprisen 280 kr/m3. Med den bakgrunn kan man kalkulere en gjennomsnittspris på 350 kr/m3. Når kostnader med hogst og kjøring er trukket fra, gir dette en nettoverdi til skogeier på kr 1,19 mill kr for hogstmoden skog pluss 1,28 mill kr i nåverdi for framtidige uttak de første 40 årene. Til sammen blir dette 2,38 mill kr. Det er da kalkulert med en gjennomsnittlig terrengtransport på 1km. Kostnadene til vegbygging er etter bruk av skogfond kalkulert til 0,58 mill kr. I tillegg kommer vedlikeholdskostnader som har en norm på kr 15 pr. m og år. Det gir nåverdi på fremtidige kostnader i 40 år på 0.30 mill kr etter medregnet skattefordel ved bruk av skogfond. Det gir en nåverdi etter fratrukket vegkostnader på: 2,38 (0,58 + 0,30) = 1,50 mill kr. Uten vegen spares vegkostnadene, men driftskostnadene øker med 1,73 mill kr. De økte driftskostnadene er knyttet til hogst av hogstmoden skog, diskonterte merkostnader til hogst Side 29

30 kommende 40 år og økte kostnader til administrasjon og stell av skogen, alt nærmere beskrevet i tidligere saksfremlegg. Nåverdi uten veg blir da: 2,38 1,73 = 0,65 mill kr. Andre mulige løsninger er terrengtransport i samme trase som vegen eller transport til Salvatnet for fløting derfra. Erfaringstall fra sjøleveranser, som for så vidt det siste alternativet blir, er kostnader på ca kr 100 pr m 3 virke. I tillegg kommer terreng-/ traktorveg transport på 500 m, tilsvarende kr pr. m 3 ned til Salvatnet. Samlet gir dette et kostnadsnivå på linje med terrengtransport fram til Straumen. Terrengtransport som alternativ til veg har vi i tidligere saksfremlegg kalkulert til kr 114 pr. m 3, og er det alternativet som bilvegens lønnsomhet er sammenlignet med. Pkt 6 Frivillig vern av skogen Det er åpnet for frivillig vern av drivverdig skog i områder med problematikk rundt bygging av skogsbilveger i nærheten av INON områder. Nettogevinsten for skogeier med å ta ut skogen, er det noe vanskelig å få oversikt over. Naturvernforbundet ber om at det blir vurdert å sette i gang en prosess med tanke på frivillig vern av skogen siden vi har fått opplyst at det ikke foreligger konkrete planer til nå. Det er ennå ikke åpnet spesielt for frivillig vern i forbindelse med INON, men det er foreslått i vurderinger og anbefalinger fra Statens landbruksforvaltning (SLF) og Direktoratet for naturforvaltning (DN) til Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Miljøverndepartementet (MD) april I telefonsamtale med grunneier , sier han at frivillig vern heller ikke er aktuelt for han i dette området. Pkt 7.1 og pkt 7.2 Manglende kart Naturvernforbundet har kommentarer til kjøretraseer og tidligere veger, og mener manglende kartgrunnlag har betydning for vurderingen av hvor omfattende de to traktorvegstrekningene har vært. Sammen med manglende eller ubetydelige spor etter kjøretraseer inne i terrenget der skogen har vært drevet ut, gjør det at tidligere traktorveger ikke kan brukes som et entydig argument i hele driftsområdet for bygging av en helt ny og betydelig større skogsbilveg. Tidligere kjøretraseer som ikke fremstår som veger med vegkropp og/eller grøfter er ikke tatt med i våre vurderinger av hva som måtte være eksisterende traktorveger. Bedre kartgrunnlag ville ha lettet saksbehandlingen, men vil ikke kunne gi opplysninger som endrer faktagrunnlaget for vedtaket. I så fall vil det kunne avdekke veger vi ikke er klar over nå. Det taler mer til fordel for søker enn for klager. 7.3 Beskrivelse av vegene i saksutredningene i MNS Innholder sitater fra saksfremlegget vedrørende tidligere veger og traseer i området, og krever ikke noe svar. 7.4 Krav til grundigere utredning av alternative kjøretraseer 1) Naturvernforbundet krever derfor en grundigere utredning av flere alternative vegløsninger til Helsåtjønna 2) Eventuelt kombinert med andre løsninger som er mer skånsom med hensyn til inngrep og har mindre konsekvenser for INON - området. 3) Spesielt ber vi om at det utredes en alternativ trase mot vest. Traseen følger først den gamle traktorvegen opp lia mot vest. Når traseen kommer opp på bakkekammen, videreføres ikke traseen ned mot utløpselva fra Helsåtjønna og opp langs elva. Oppe på bakkekammen ønsker vi å få utredet en ny trase sørover mot Helsåtjønna, slik at den ikke kommer i konflikt med Side 30

31 vannstrengen i det verna Salvassdraget. Vi ber om en detaljert utredning både med hensyn skader på naturverdier generelt og inngrepsfrie naturområder spesielt. 4) Videre ønsker vi å få belyst hvor stor netto fortjeneste er for firmaet med å drive ut skogen 5) Og miljøregnskapet for samfunnet når det gjelder bortfall av naturverdier. 1) Vi kan vanskelig se andre alternative traseer enn den Naturvernforbundet ønsker utredet. 2) Andre løsninger er vurdert i saksfremlegget og også beskrevet her under pkt 5.4 økonomi, siste avsnitt. Kombinasjon mellom løsninger må nødvendigvis være kombinasjon veg og mer terrengtransport. Innsparte kostnader vurderes stort sett til å være proporsjonal med antall meter veg som bygges, bortsett fra at det for første del av vegen må bygges flere meter veg enn det den erstatter av terrengtransport. Det tilsier at de siste metrene er mest lønnsomme. På den annen side gir vegen adgang til en del hogstmoden skog før den når helt fram til vedtatt endepunkt. Det trekker noe i motsatt retning. Vedtatt endepunkt er et sentralt punkt for skogen i området. Det er et naturlig forgreiningspunkt ut til skogen. Derfor har vegen høg lønnsomhet fram dit. 3) Vi viser til vedlagt kart der vedtatt og alternativ trase synliggjøres i forhold til påvirkning av INON. Alternativ trase lenger vest reduserer ikke Villmarkspregede områder mer enn omsøkt og vedtatt trase. Dette er den viktigste klassen av INON med områder mer enn 5 km fra tyngre tekniske inngrep. Klassen 3-5 km fra tyngre inngrep reduseres med ca 10 km 2 med vedtatt trase. Med alternativet reduseres dette med ca 0,2 km 2 mindre. Klassen 1-3 km reduseres med 3,5 km 2 med vedtatt trase og 0,35 km 2 mindre med alternativ trase. I Nord Trøndelag utgjør klassen 3-5 og klassen 1-3 km til sammen 35 % av alt landareal, og for hele landet utgjør de til sammen 44 % av arealet. I den sammenhengen blir forskjellen mellom vedtatt og alternativ trase ubetydelig. Vedtatt trase er lettere å bygge og er mer sentral i forhold til skogarealene i Salmarka. Som vi har kommentert i tilknytning til pkt 4.3, mener vi at vedtatt veg verken direkte eller indirekte kan sies å ha uheldig virkning for det verna vassdraget i området. Alternativ løsning er ikke nødvendig i forhold til dette. Det er vanskelig å se at alternativet skal være noe bedre løsning. Denne vegen går nærmere Helsåbekken enn vedtatt forslag. Alternativet som ønskes utredet har ubetydelig effekt i forhold til påvirkning av INON, for påvirkning av verna vassdrag og for andre miljøverdier. Men det betyr en mindre hensiktsmessig løsning for skogbruket. Dermed vurderer vi vedtatt alternativ til å gi den beste helhetlige løsningen. 4) Fortjeneste er beregnet med og uten veg under pkt 5.4, avsnitt om økonomi. 5) Miljøregnskap kan være interessant. Men det er en svært teoretisk øvelse som uansett må sees på med kritisk blikk siden det innebærer å sette kronebeløp på naturverdier. Et miljøregnskap vil ikke ha betydning for vedtaket fordi det ikke vil danne grunnlag for noen annen hjemmel enn den som er brukt i vedtaket. Pkt 8 Er det unevnte planer om ytterligere vegutbygging sørvest og sør for Helsåtjønna? 1) Naturvernforbundet stiller spørsmål om fremtidig hogstkvantum. Side 31

32 2) Naturvernforbundet frykter fremtidige vegsøknader i forlengelsen av eksisterende veg der det blir gitt tillatelse med samme grunn som i denne saken. Naturvernforbundet krever at forholdet blir belyst og klargjort både av skogeier og skogforvaltningen i klagebehandlingen. 1) Fremtidig hogstkvantum fremgår av tidligere saksutredningen og er også gjengitt her under pkt 5.4, avsnitt om økonomi. 2) En vil også måtte se på økonomien her. Mye tyder på at den blir dårligere fordi hver enkelt avstikker eller forlengelse fra vedtatt veg vil ha et mindre dekningsområde og derfor mindre potensiale for innsparing per meter veg. Spørsmålet rokker likevel ikke ved manglende hjemmel til å nekte vedtatt veg bygd. Vi ser derfor ikke grunn til å utrede dette nærmere. 9. Felles rapport fra SLF og DN om skogsveier og inngrepsfrie naturområder (INON). Naturvernforbundet ber om at forhold som rapporten tar opp for å ta hensyn til inngrepsfrie områder og som er relevant for denne saken, tas opp til drøfting i klagebehandlingen. Rapporten er vurderinger og anbefalninger til LMD og MD, og ikke retningslinjer for saksbehandlingen uten nærmere behandling av departementene. Imidlertid kan vi ikke se at rapporten innholder noe som har betydning for denne saken. 10. NNV og befaring, formelle forhold. Naturvernforbundet påpeker at de ikke har fått delta på befaringer, at andre personer som er sterke talsmenn for særinteresser har deltatt, at det har vært kort saksbehandlingstid etter befaringen og at det er gjort lite endring av innhold etter første gang saken var oppe. Etter at saken fikk en interesse utover det som vanligvis er i vegspørsmål, er det ikke samkommunen som har invitert til befaring, bortsett fra siste gang. Naturvernforbundets status i slike saker er det som etter forvaltningslovens 28 kalles annen med rettslig klageinteresse, og de er ikke part i saken. De kan dermed ikke kreve å delta på befaringer. Det er ikke vanlig å invitere interesseorganisasjoner med på befaring i enkeltsaker, og det er heller ikke gjort denne gangen, bortsett fra siste gang. Vedrørende innhold: Befaringen gav ikke saksbehandler nye opplysninger som hadde betydning for saken. Saksbehandler var bedt om å avklare noen spørsmål etter første gangs behandling. Det ble gjort, og tilføyd før saken var opp andre gang. Svarene gav ikke grunnlag for endre administrasjonens forslag til vedtak. Punktet vurderes uansett ikke å ha betydning for gyldigheten av vedtaket. 11. Reindrift. Naturvernforbundet påpeker felles interesser med reindrift i forbindelse med bevaring av INON. Reindriftsinteressene er hørt og har ikke motforestillinger til at denne vegen bygges. 12. Seinere tillegg til denne klagen fra Naturvernforbundet. Naturvernforbundet ønsker å ha muligheten tilføyelser til klagen, og eventuelt kommentere vedtaket i klagebehandlingen til neste klageinstans. Tilføyelser har ikke kommet. Eventuell kommunikasjon med klageinstans må tas opp den. Side 32

33 Oppsummering Momentene i klagen som kunne hatt betydning for saken: Vi finner ikke grunnlag til å endre de vurderingene vi har gjort om at vedtatt veg ikke påvirker vannstrengen eller vegetasjon langs vannstrengen i verna vassdrag pkt 4.3. Forskrift med retningslinjer for bygging av landbruksveger er det juridiske grunnlaget for vedtaket. I pkt 4.4 nevner vi at dette er overordnet vedtak i Fosnes kommune om ikke å ha med Salmarkvegen i oversiktsplan for skogbruket. I forrige behandling av saken hadde vi brukt sparte driftskostnader som grunnlag for lønnsomhetsvurderingen av vegen. Vi har nå i pkt 5.4 økonomi også sett på hvilke inntekter skogen kan gi med og uten veg, og ser at forskjellen i kostnader er stor i forhold til de inntektene som skogen gir. Det understreker ytterligere vegens lønnsomhet for skogeier. Frivillig vern tas opp som alternativ i pkt 6, men ordningen åpner i dag ikke for vern med bakgrunn i INON. Frivillig vern er heller ikke interessant for skogeier. Alternativer til veg og eventuelt i kombinasjon med kortere veg er vurdert til ikke å være aktuelle ut fra lønnsomhetsvurderinger gjort under pkt 7.4 (1-2) Naturvernforbundet ønsker bedre utredning av en bestemt alternativ vegløsning i pkt 7.4 (3). Alternativet gir ingen bedre løsning for Villmarkspregede områder. Det medfører et redusert inngrep på 0,2 km 2 i klasse 3-5 km, og 0,35 km 2 i klasse 1-3 km fra tyngre tekniske inngrep. Betraktningene er aktuelle bare dersom vedtatt veg påvirker INON. Ellers har ikke vedtatt veg større betydning for andre miljøverdier enn det alternativet har. Felles rapport fra SLF og DN om skogsveier og inngrepsfrie naturområder (INON), pkt 9, er vurderinger og anbefalninger til LMD og MD, og ikke retningslinjer for saksbehandlingen uten nærmere behandling av departementene. Imidlertid kan vi ikke se at rapporten innholder noe som har betydning i denne saken. Konklusjon En kan ikke se at noen av de momentene som Naturverforbundet fremfører, eller svar på de spørsmålene de stiller, danner grunnlag for å endre vår tidligere konklusjon om at det ikke er hjemmel til å nekte vegen bygd. Side 33

34 Side 34

35 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Elin Skard Øien Saksframlegg Søknad om fradeling av ca 1 daa bebygd boligtomt fra eiendommen gnr 59 bnr 1 i Fosnes kommune - Oddvar Kjelbotn Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 36/ Administrasjonssjefens innstilling: Med hjemmel i jordlovens 12 innvilges søknad om fradeling av bebygd boligtomt på ca 1 daa fra eiendommen gnr 59 bnr 1 i Fosnes kommune. Vedtaket begrunnes med at en fradeling som omsøkt ikke vil føre til vesentlige drifts- og miljømessige ulemper for landbruket og landbruksdrifta. Fradelingen vil ikke redusere brukets muligheter for avkastning vesentlig. Videre vil en fradeling styrke bosettingen i området. Det forutsettes at det legges ny atkomst til omsøkte boligtomt som legges utenfor tunet. Side 35

36 Vedlegg 1 Kart gnr 59 bnr 1 - Søknad om fradeling av boligtomt 3 Tiltakets ytre ramme 4 Søknad om dispensasjon 5 Erklæring fra hjemmelshaver Kolbjørn Kjelbotn Saksopplysninger Eiendommen gnr 59 bnr 1 i Fosnes kommune består i følge skog+landskap av totalt 6461 daa, derav 13 daa fulldyrka jord, 2 daa beite, 2502 daa produktiv skog og 3944 daa anna areal. Det er ikke jordbruksdrift på eiendommen. Omsøkte areal har status som LNF-område i kommuneplanens arealdel. Eiendommene eies av to søskenbarn, der begge eier en halvpart hver av eiendommen. Begge har hvert sitt bolighus på tunet på eiendommen. Hovedhuset (det andre huset) på bruket har to boenheter. Det er planer om å selge eiendommen, og det søkes derfor om fradeling av det ene bolighuset med garasje og et tomteareal på ca 1 daa. Omsøkte areal består i hovedsak av gårdstun. Lovgrunnlaget Søknaden skal behandles etter 12 i Lov av 12.mai 1995 om jord (jordloven). I 12 står det følgende: Eigedom som er nytta eller skal nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Videre heter det at: Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast hensyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. Vurdering Eiendommen ligger i et området der bosettingshensynet bør veie sterkt. En fradeling som omsøkt vil styrke bosettingen. I formålsparagrafen til jordloven skal det tas hensyn til forhold som bosetting. Eiendommen er hovedsakelig en skogeiendom med små arealer med dyrka jord. Det vil etter fradeling være to boenheter på bruket. Omsøkte areal består i hovedsak av gårdstun. En fradeling vil være forsvarlig ut fra avkastningen av eiendommen. Omsøkte areal er en del av tunet, med atkomst gjennom tunet. I utgangspunktet vil en fradelt tomt med en slik beliggenhet kunne føre til konflikter mellom driver av landbrukseiendom og beboer av boligen, bl.a. ved at bolig plassert i nær tilknytning til driftsbygning vil kunne vanskeliggjøre eierens bruk av driftsbygningen. Slike ulemper vil ikke veie like tungt på en skogeiendom. Side 36

37 Allikevel bør atkomst legges utenom tunet. Dette er mulig ved å bruke vei sør for tunet, som fører til småbåthavn. Side 37

38 Side 38

39 Side 39

40 Side 40

41 Side 41

42 Søknad om dispensasjon medhold av plan- og bygningslovens kap. 19 Søknaden gjelder:. Fosnes Kommune 7856 Jela Gnr. I Bnr. Arkivsaksnummer 5--q I Adresse: n Eier/fester: 7goo cvm.)-(-1 1X ' skr'vels taket: Frad,Ql cuu- Gt-k(cL. oit k s rs 7ere4 nled Det ke a nen fra f 1 Pb,( nde lan b stemmel e forskrift: 0111 pta c(^e t..(d 's a Je Sovme1i yr'rni ci Befrj.e, cyfffrt (i/ ocj pa'io (j3d / 9.7S2 Evt.seget vedlegg Side 42

43 _ Vedleggi Ingen vedlegg. Dispensasjonssøknaden er vedlegg til søknad om tiltak etter pbl Varsling av naboer/gjenboere som vedlegg nr.: Eventuelle tegninger, kart etc. som vedlegg nr.: Eventuelle uttaler fra andre offentlige styresmakter som nr.: Personalia: Navn: /1) 9 L/C( VC( oti Adresse: Postnr.: 7fo Postadr: 5 Tlf (dagtid): Dato: Signatur: Plan- o b nin slovens ka. 19: Søknad om dispensasjon Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Kongen kan i forskrift fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker Midlertichg dispensasjon Midlertidig dispensasjon kan gis tidsbestemt eller for ubestemt tid. Ved dispensasjonstidens utløp eller ved pålegg må søkeren uten utgift for kommunen fierne eller endre det utførte, eller opphøre med midlertidig tillatt bruk, eller oppfylle det krav det er gitt utsettelse med, og hvis det kreves, gjenopprette den tidligere tilstand. Dispensasjon kan gjøres betinget av erklæring der også eier eller fester for sin del aksepterer disse forpliktelser. Erklæringen kan kreves tinglyst. Den er bindende for panthavere og andre rettighetshavere i eiendommen uten hensyn til når retten er stiftet og uten hensyn til om erklæringen er tinglyst Dispensasjonsmyndigheten Myndigheten til å gi dispensasjon tilligger kommunen. Dersom det er nødvendig for å ivareta nasjonale eller viktige regionale interesser og hensyn i nærmere angitte deler av strandsonen eller fiellområder, kan Kongen i forskrift legge myndigheten til å gi dispensasjon fra bestemte planer, eller for bestemte typer tiltak, midlertidig til regionalt eller statlig organ. Søknad om dispensasjon rev Side 43

44 Erklæring. Undertegnede er hjemmelshaver til en halvpart av gnr. 59 bnr. 1 i Fosnes Kommune. Jeg bekrefter herved at Oddvar Kjelbotn kan fradele en tomt til sin bolig på eiendommen. Sted og dato: 0 / - 7/9 Kolbjørn Kjelbotn Side 44

45 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Aksel Håkonsen Saksframlegg Håndtering av avvik og merknader i etter fylkesmannens kommuneundersøkelse vedrørende motorferdsel i utmark. Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 37/ Administrasjonssjefens innstilling: Midtre Namdal samkommune vil behandle resultatene fra kommuneundersøkelsen vedrørende motorferdsel i utmark på følgende måte: Avviket lukkes ved å utlyse ledige løyver for leiekjøring i områdene med utgangspunkt fra Solum, Lillenget, P-plass Tømmersjøen og Vesterådammen. Vedrørende merknader på løyve for flere år til egen hytte, og kjøring til egen hytte uten begrensning i antall turer, vil vi opprettholde dagens praksis. Vi mener at endring av praksis her ikke gir mindre kjøring, men adskillig mer arbeid for kommunen. Når det gjelder bruk av scooterklubb til oppkjøring av skiløypeløype, vil vi endre praksis til heller å bruke en egen mannskapsliste, og fortsatt begrense antall scootere som kan kjøre av gangen. Side 45

46 Saksopplysninger / vurdering Fylkesmannen i Nord Trøndelag foretok sist vinter, på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning, en undersøkelse blant tre kommuner i fylket på hvordan de håndterer motorferdsellovgivningen. Undersøkelsen var gjennomført med systemrevisjon som metode, med innsamling av dokumenter fra ulike saker og intervju med saksbehandler. Det foreligger rapport fra fylkesmannen med forespørsel om hvordan vi vil behandle avvik og merknader fra undersøkelsen. Avvik er: Mangel på oppfyllelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. Merknad er: Forhold som ikke omfattes av definisjon for avvik, men som påpekes for å oppnå forbedringer. Avvik Midtre Namdal Samkommune har ikke opprettet ordning med ervervsmessig kjøring (leiekjøring) etter 5a for snøskuter i overhalla kommune Fylkesmannen siterer fra Rundskriv T-1/96 Om lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr. 82 (s. 28): Bestemmelsen om ervervsmessig kjøring er en sentral bestemmelse. For å redusere kjøringen, bør nødvendig transport med snøscooter i størst mulig utstrekning skje som leiekjøring. Ordningen forenkler dessuten saksbehandling og kontroll. Det vil ofte være hensiktsmessig å overlate kjøringen til fastboende som kan gjøre dette i ervervsøyemed, f.eks. folk som av andre grunner har snøscooter i næring. Dette gjelder også for den typen kjøring som er direkte hjemlet i forskriftens 3.. Fylkesmannen konkluderer med at Overhalla kommune ikke følger disse forutsetningene og registrer dette som et avvik i forhold til regelverket. Merknad (motorferdsel) Kommunen gir dispensasjoner etter 5c for mer enn 1 sesong om gangen. Dette er i strid med regelverkets intensjoner, jf. Rundskriv T-1/96 Om lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr. 82 (s.30): Eventuell tillatelse til hyttekjøring bør ikke gis for mer enn en sesong om gangen (fm s understreking) og begrenses til et fåtall turer. Dette gjelder særlig i områder som er egnet for leiekjøring og der slike ordninger må forventes opprettet Merknad 3 (motorferdsel) Kommunen gir dispensasjoner etter 5c uten antallsbegrensing. Dette er i strid med regelverkets intensjoner, jf. Rundskriv T-1/96 Om lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr. 82 (s.30): Eventuell tillatelse til hyttekjøring bør ikke gis for mer enn en sesong om gangen og begrenses til et fåtall turer (fm s understreking). Dette gjelder særlig i områder som er egnet for leiekjøring og der slike ordninger må forventes opprettet Merknad 4 (motorferdsel) Oppkjøring av skiløyper etter 3e utføres delvis av snøskuterklubber. Fylkesmannen vil bemerke at det i undersøkelsen fremkom at oppkjøring av skiløyper delvis er utført av snøskuterklubber. Side 46

47 Regelverket omkring oppkjøring av skiløyper er utdypet i rundskriv T-1/96 Om lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr. 82 (s.26): Bestemmelsen har to begrensninger: Det må gjelde skiløyper eller bakker for allmennheten eller for konkurranser, og det må være kommuner, hjelpekorps, idrettslag, turlag eller turistbedrifter som står for prepareringen (fm s understreking). Regelverket er her i følge fylkesmannen klart på hvem som kan stå for slik løypepreparering. Snøskuterklubber er ikke gitt slik adgang etter 3e. Vurdering I følgebrevet til rapporten etterspør fylkesmannen hvordan vi vil behandle avviket og merknadene. Avvik Avviket skyldes at vi ikke har en ordning med leiekjøring, eller at vi ikke har gjort noe for å få det til. Leiekjøring skal i de områdene det etableres være alternativ til egen kjøring, det vil si at det vanligvis da ikke skal gis tillatelse til egen kjøring. Vi kommer vanskelig unna at det som påpekes er et regelbrudd. En mulig løsning kan være å avertere ledig løyve for leiekjørere i de mest trafikkerte områdene. Det gjelder kjøring fra Solum, Lillenget (ved Eidsvatnet), Øysletta (fra p-plass nedenfor Tømmersjøen) og Vesterådammen. Merknader Vedrørende tillatelser til egen hytte for flere år Kjøring til egen hytte krever ingen dokumentasjon av behov, bare at man har hytte, og at avstanden er over 2,5 km. Dette er stabile forhold som vanligvis ikke endrer seg fra år til år. Dermed er det vanskelig å se at dette skal bidra til mindre scooterbruk. Siden behandling av slike tillatelser allerede legger beslag mye ressurser i kommunene, ser vi derfor ingen hensikt i å endre praksis. Vedrørende tillatelser uten begrensning i antall turer De fleste hytteeierne bruker hyttene mindre enn 5 10 ganger i løpet av vinteren. Vi har vanskelig for å se at en begrensning i antall turer vil påvirke den totale trafikken i vesentlig grad. Også her for å begrense bruk av ressurser i forhold til systemer for oppfølging, velger vi å beholde dagens praksis. Vedrørende løypekjøring utført av scooterklubb I intervjuet med fylkesmannen hevdet vi at siden kommunen ikke har egne løypemannskaper, må vi få andre til å kjøre opp løypene for oss. Vi mener at vi fikk aksept for det under intervjuet, men at fylkesmannen er skeptisk til at det er scooterklubb som utfører jobben. Praksis kan endres ved at det opprettes en egen navngitt mannskapsstyrke som kan benyttes, og at det settes begrensninger som før i antall scootere og i forhold til når løypene skal kjøres. Det vil bli benyttet kjøreseddel som må være med scooter som skal kjøre løype. Det vil være en begrensning på to kjøresedler pr løype. Side 47

48 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2008/ Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Godkjenning av lokal samarbeidsavtale om NAV Midtre Namdal mellom NAV Nord-Trøndelag og Midtre Namdal samkommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 38/ Administrasjonssjefens innstilling: Samkommunestyret vedtar å godkjenne forslaget til lokal samarbeidsavtale om NAV Midtre Namdal mellom NAV Nord-Trøndelag og Midtre Namdal samkommune. Avtalene iverksettes eller så snart godkjenning fra Kommunal- og regionaldepartementet foreligger etter denne dato. Side 48

49 Vedlegg 1 Lokal samarbeidsavtale NAV Midtre Namdal Saksopplysninger / vurdering Samkommunestyret behandlet i sak 14/10 i møte sak om samkommunal organisering av sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltingen. Samkommunestyrets innstilling er nå vedtatt i alle 4 kommunestyrer. De har fattet følgende likelydende vedtak: 1. De kommunale sosialtjenestene i arbeids og velferdsforvaltningen organiseres som en felles tjeneste og som en del av Midtre Namdal samkommune. 2. Det vedtas å overføre myndigheten etter Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen av til Midtre Namdal samkommune. 3. Det vedtas at Husbankens bostøtteordning forvaltes av Midtre Namdal samkommune. 4. Det vedtas følgende tillegg i forskriften for samkommuneforsøket, jfr forskrift godkjent av KRD: 4-9 Sosialtjenesten i NAV Den myndighet og de oppgaver som deltakerkommunene har etter lov av 18. desember 2009 nr 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, overføres til samkommunen med virkning fra Den myndighet og de oppgaver som deltakerkommunene har etter lov av nr 30 om Husbanken, 10 om rett til statleg bustønad, overføres til samkommunen med virkning fra Det vedtas følgende kostnadsfordelingsmodell mellom kommunene for lønn og drift av ordningen a. Kostnader til lønn og drift fordeles med at 10 % av budsjettet foredeles mellom kommune ni 4 like deler, mens de resterende 90 % av budsjettet fordeles etter folketall. Virksomheten drives videre med dagens samlende budsjett i Ny fordelingsnøkkel iverksettes fra b. Tiltaksbudsjettet fordeles etter mottakerens bosted. c. Kostnader knyttet til saksbehandling av Husbankens sosiale låne- og tilskuddsordninger, friplass i barnehage samt oppfølging av flyktninger etter introduksjonsprogrammet, belastes de aktuelle kommunene etter egen avtale. 6. Kostnadsnøkler for lønn og drift og for tiltaksutgifter, jfr foregående punkt 5 a og b, inntas i samarbeidsavtalen for samkommuneforsøket, pkt Ordningen iverksettes Virksomheten drives i 2010 med de rammene kommunen har stilt til disposisjon for NAV gjennom budsjettvedtak. Ny kostnadsfordelingsmodell iverksettes fra Endringene i forsøksforskriften er sendt til godkjenning til KRD. Godkjenning må foreligge før endringen kan iverksettes. Vedlagt følger forslag til lokal samarbeidsavtale om NAV Midtre Side 49

50 Namdal mellom NAV Nord-Trøndelag og Midtre Namdal samkommune. Avtalene bygger på eksisterende avtaler og vedtaket i kommunestyrene og vil erstatte alle samarbeidsavtalene med de 4 kommunene som nå gjelder. Det skal i tillegg utarbeides en egen driftsavtale mellom partene som erstatter de 4 driftsavtalene som nå er knyttet på samarbeidsavtalene med kommunene. Side 50

51 Lokal Samarbeidsavtale NAV Midtre Namdal Midtre Namdal Samkommune og NAV Nord-Trøndelag 1 Side 51

Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal samkommune. Prosjektbeskrivelse

Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal samkommune. Prosjektbeskrivelse Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal samkommune Prosjektbeskrivelse 2010-2012 Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal samkommune Prosjektbeskrivelse. Innhold 1 Midtre Namdal samkommune og Prosjekt

Detaljer

«HELHETLIGE HELSETJENESTER I MIDTRE NAMDAL»

«HELHETLIGE HELSETJENESTER I MIDTRE NAMDAL» «HELHETLIGE HELSETJENESTER I MIDTRE NAMDAL» Flatanger kommune Osen kommune H T T P : / / WW W. M I D T R E - N A M D A L. N O 1 Eva Fiskum prosjektleder samhandlingsreformen Midtre Namdal samkommune MIDTRE

Detaljer

«Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal»

«Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal» «Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal» http://www.midtre namdal.no 09.12.10 1 Fakta om Midtre Namdal samkommune Samkommunen ble formelt opprettet 09.09.09 Styres av et samkommunestyre valgt av og

Detaljer

Midtre Namdal Region

Midtre Namdal Region Midtre Namdal Region Midtre Namdal Regionråd Saksmappe: 2009/2473-2 Saksbehandler: Per Tvete Saksframlegg Midtre Namdal som pilot i samhandlingsreformen - forslag til prinsipper og mandat for utredning

Detaljer

«Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal»

«Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal» «Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal» http://www.midtre namdal.no 1 Hovedprosjektet: «Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal» De fire kommunestyrene i Samkommunen (Namsos, Overhalla, Namdalseid

Detaljer

Tilskuddsordning. Mottaker. Skjemainformasjon. Rapporteringsskjema tilskudd - bokmål Referanse Innsendt

Tilskuddsordning. Mottaker. Skjemainformasjon. Rapporteringsskjema tilskudd - bokmål Referanse Innsendt Skjemainformasjon Skjema Rapporteringsskjema tilskudd - bokmål Referanse 1006577 Innsendt 01.04.2011 09:54:14 Tilskuddsordning Tilskuddsordning Kapittel / post 761 67 Rapportering gjelder for år 2010 Tittel

Detaljer

Midtre Namdal Region

Midtre Namdal Region Midtre Namdal Region Midtre Namdal Regionråd Saksmappe: 2009/2453-1 Saksbehandler: Roar Pedersen Saksframlegg Mandat og framgangsmåte for utredning av forslag til helhetlig samfunnssikkerhetsfunksjon i

Detaljer

Namsos s kommune. Saksframlegg. omsorgssjef i Namsos. Felles sykeheimsleger i Midtre Namdal

Namsos s kommune. Saksframlegg. omsorgssjef i Namsos. Felles sykeheimsleger i Midtre Namdal Namsos s kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe:2013/1961-19 Saksbehandler: Morten Sommer Saksframlegg Felles sykeheimsleger i Midtre Utvalg Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Namsos kommunestyre

Detaljer

Hva tenker kommunene om rehabilitering? Hva gjør vi pårehabiliteringsfeltet?

Hva tenker kommunene om rehabilitering? Hva gjør vi pårehabiliteringsfeltet? Hva tenker kommunene om rehabilitering? Hva gjør vi pårehabiliteringsfeltet? Hva vektlegges for åmøte et økt ansvar og fokus på rehabilitering? Eva Fiskum Prosjektleder samhandlingsreformen Midtre Namdal

Detaljer

Tilskuddsordning. Skjemainformasjon. Rapporteringsskjema tilskudd bokmål Referanse 1014918 Innsendt 30.03.2012 13:53:48

Tilskuddsordning. Skjemainformasjon. Rapporteringsskjema tilskudd bokmål Referanse 1014918 Innsendt 30.03.2012 13:53:48 Skjemainformasjon Skjema Rapporteringsskjema tilskudd bokmål Referanse 1014918 Innsendt 30.03.2012 13:53:48 Tilskuddsordning Tilskuddsordning Kapittel/post 761.67 År dere rapporterer for 2011 Tittel prosjektet/tiltaket/aktiviteten

Detaljer

Midtre Namdal samkommune

Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2009/2473-20 Saksbehandler: Tor Brenne/Eva Fiskum Saksframlegg Samhandlingsreformen i Midtre Namdal - halvårsrapport Utvalg Utvalgssak Møtedato

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN Saksfremlegg Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal

Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal Halvårsrapport Prosjektleder Eva Fiskum Vår 2011 1. Styringsstruktur Ut fra vedtak fattet i samkommunestyret 05.02.10 er samkommunen tildelt ansvar for planlegging

Detaljer

Midtre Namdal samkommune

Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2011/320-16 Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Samkommunal organisering av lønn, regnskap, post/arkiv og sentralbord Utvalg Utvalgssak Møtedato

Detaljer

Midtre Namdal samkommune

Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjef Midtre Namdal samkommune Saksmappe: 2010/5729-2 Saksbehandler: Anne Berit Løvhaugen Saksframlegg Sosialpolitisk plan 2011-2014 for Midtre Namdal samkommune

Detaljer

Samkommunal organisering av lønn, regnskap og sentralbord. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Samkommunal organisering av lønn, regnskap og sentralbord. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2011/320-25 Saksbehandler: Ketil Sørvig Saksframlegg Samkommunal organisering av lønn, regnskap og sentralbord Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 18.09.2012

Detaljer

Høringsuttalelse - Sosialpolitisk plan , Midtre Namdal Samkommune. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre

Høringsuttalelse - Sosialpolitisk plan , Midtre Namdal Samkommune. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre Namdalseid kommune Saksmappe: 2016/3457-3 Saksbehandler: Tore Brønstad Saksframlegg Høringsuttalelse - Sosialpolitisk plan 2016-2019, Midtre Namdal Samkommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap

Detaljer

Samhandlingsreformen sett fra kommunesektoren. Eldrerådskonferanse 28. og 29.april 2010 KS Nordland v/elin Bye

Samhandlingsreformen sett fra kommunesektoren. Eldrerådskonferanse 28. og 29.april 2010 KS Nordland v/elin Bye Samhandlingsreformen sett fra kommunesektoren Eldrerådskonferanse 28. og 29.april 2010 KS Nordland v/elin Bye Den nye samhandlingsreformen er en solid tillitserklæring til kommunesektoren. (Halvdan Skard

Detaljer

Midtre Namdal samkommune

Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjef Midtre Namdal samkommune Saksmappe: 2010/9526-10 Saksbehandler: Tor Brenne/Sissel Pettersen Saksframlegg Folkehelseplan for Midtre Namdal 2011-2014 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Hvordan kan kommunene planmessig arbeide med folkehelse - forebyggende helsearbeid

Hvordan kan kommunene planmessig arbeide med folkehelse - forebyggende helsearbeid Hvordan kan kommunene planmessig arbeide med folkehelse - forebyggende helsearbeid Folkehelsekoordinator Sissel Pettersen Midtre Namdal samkommune Presentasjon Steinkjer 13. oktober 2011 Midtre Namdal

Detaljer

LØRENSKOG KOMMUNE Sentraladministrasjonen

LØRENSKOG KOMMUNE Sentraladministrasjonen LØRENSKOG KOMMUNE Sentraladministrasjonen Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Saksbehandler: Tor Kalleberg Direkte telefon: 67 93 40 08 Deres ref.: Vår ref.: 06/4052-28/10/33885

Detaljer

Helse og omsorg Flatanger. Etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp

Helse og omsorg Flatanger. Etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp Flatanger kommune Helse og omsorg Flatanger Saksmappe: 2013/188-2 Saksbehandler: Liv Ingeborg Brønstad Saksframlegg Etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger

Detaljer

Arkivnr. Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen

Arkivnr. Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2010/2919-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen Interkommunalt samarbeid og samhandlingsreformen Dokumenter i saken: 1 S Interkommunalt samarbeid

Detaljer

Presentasjon av forslag til Strategi 2020

Presentasjon av forslag til Strategi 2020 Presentasjon av forslag til Strategi 2020 Styremøte i HNT 17. juni 2010 Daniel Haga Disposisjon Tre prioriterte strategiske grep Gjennomgang av forslaget til vedtak Aktuelle tema av strategisk betydning

Detaljer

Kompetanseutvikling i Midtre Namdal

Kompetanseutvikling i Midtre Namdal Kompetanseutvikling i Midtre Namdal Sluttrapport UP-6 januar 2012 Underprosjekt tilknyttet samhandlingsprosjektet Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal Eva Fiskum Innhold 1. SAMMENDRAG...1 2. INNLEDNING...2

Detaljer

Status fra arbeidet med samarbeidsavtalen mellom kommuner og helseforetak

Status fra arbeidet med samarbeidsavtalen mellom kommuner og helseforetak Samhandlingsreformen Status fra arbeidet med samarbeidsavtalen mellom kommuner og helseforetak Møte mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag 4.11.2011 Tore Andersen, klinikkleder 10.702 innb. 23.105 innb.

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Vertskommuneavtale for interkommunalt samarbeid om Værnesregionen DMS

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Vertskommuneavtale for interkommunalt samarbeid om Værnesregionen DMS TYDAL KOMMUNE Arkiv: F00 Arkivsaksnr: 2012/21-35 Saksbehandler: Ragnhild Wesche Kvål Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse, oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret Vertskommuneavtale

Detaljer

Namdalseid ungdomsråd

Namdalseid ungdomsråd Møteinnkalling Utvalg: Namdalseid ungdomsråd Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: 27.01.2015 Tidspunkt: 18:15 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker

Detaljer

Etablering kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap

Etablering kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommune Saksmappe: 2015/1369-1 Saksbehandler: Tore Brønstad Saksframlegg Etablering kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Rådmannens innstilling

Detaljer

Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud - videre prosess. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre

Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud - videre prosess. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre Namdalseid kommune Saksmappe: 2013/228-22 Saksbehandler: Tore Brønstad Saksframlegg Kommunalt døgntilbud - videre prosess Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre Rådmannens

Detaljer

Etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2013/228-8 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Etablering av interkommunal enhet Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Detaljer

Sentraladministrasjonen i Overhalla. Videre arbeid med samhandlingsreformen i Midtre Namdal

Sentraladministrasjonen i Overhalla. Videre arbeid med samhandlingsreformen i Midtre Namdal Overhalla kommune Sentraladministrasjonen i Overhalla Saksmappe: 2010/892-2 Saksbehandler: Torunn Grønnesby Saksframlegg Videre arbeid med samhandlingsreformen i Midtre Namdal Utvalg Utvalgssak Møtedato

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Midtre Namdal samkommune - kontaktutvalg

Midtre Namdal samkommune - kontaktutvalg Møteinnkalling Utvalg: Midtre Namdal samkommune - kontaktutvalg Møtested: Høihjelle, Namdalshagen Dato: 22.01.2015 Tidspunkt: 09:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig

Detaljer

Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal

Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal Halvårsrapport 04.09.2012 Prosjektleder Eva Fiskum 1. Prosjektets styringsstruktur Ut fra vedtak fattet i samkommunestyret 05.02.10 er Midtre Namdal samkommune

Detaljer

Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt

Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt Helse og omsorgskomiteen 5. februar 2015 medisinsk - faglig rådgiver Ottar T. Christiansen Akuttutvalgets delrapport 5 utfordringer

Detaljer

Ullensaker kommune Rådmannens stab

Ullensaker kommune Rådmannens stab Ullensaker kommune Rådmannens stab SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 144/10 Hovedutvalg for overordnet planlegging 21.06.2010 SAMKOMMUNE - FORSLAG OM LOVREGULERING HØRINGSUTTALELSE Vedtak Ullensaker

Detaljer

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - 5 delprosjekter Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino

Detaljer

Samarbeidsavtale om kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold (KØH) Østre Agder fra

Samarbeidsavtale om kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold (KØH) Østre Agder fra Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2016/13-4 Arkiv: G21 Saksbeh: Øyvind Johannesen Dato: 28.11.2016 Utv.saksnr Utvalg Møtedato Formannskap Kommunestyre Samarbeidsavtale om kommunal øyeblikkelig

Detaljer

Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen Bakgrunn for reformen 1) Vi har for liten innsats for å fremme helse og forebygge sykdom i Norge 2) Pasientenes behov for helhetlige og koordinerte tjenester besvares ikke godt nok

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Ettervernsteam. rus og psykisk helse. i Salten. Organisering. Lokalisering. Finansiering. Lena Breivik

Ettervernsteam. rus og psykisk helse. i Salten. Organisering. Lokalisering. Finansiering. Lena Breivik Ettervernsteam rus og psykisk helse i Salten Organisering Lokalisering Finansiering Lena Breivik Innhold 1. Forord 3 2. Mandat og forståelsen av dette 3 2.1 Bakgrunn og vedtak 3 3. Organisering 4 4. Lokalisering

Detaljer

Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur

Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur i Værnesregionen Innholdsfortegnelse Prosessen om framtidig politisk styringsstruktur Modellene som er vurdert Valgt modell Framtidig organisering med politisk

Detaljer

Samhandling = Overgangene

Samhandling = Overgangene Olav Bremnes Samhandling = Overgangene Hva er gjort mht reformen i Nord-Trøndelag *ASU / PSU *Tjenesteavtaler *Fagråd, Nettverk, Dialogmøter *Andre samarbeidspartnere *Kommunal akutt døgnbehandling (KAD)

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla kommunestyre 46/ Overhalla formannskap

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla kommunestyre 46/ Overhalla formannskap Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2016/3457-4 Saksbehandler: Bente Eidesmo Saksframlegg Høringsuttalelse Sosialpolitisk plan 2016-2019 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen

Saksfremlegg. HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Arkivsak: 10/2692-4 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Innstilling: Sørum kommune

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 3/11 Formannskapet Melding om vedtak sendes til Helse- og Omsorgsdepartementet Postboks 8011, Dep.

Saksnr. Utvalg Møtedato 3/11 Formannskapet Melding om vedtak sendes til Helse- og Omsorgsdepartementet Postboks 8011, Dep. Side 1 av 5 Rendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 10/1980-7 Saksbehandler: Jens Sandbakken NY FOLKEHELSELOV - HØRINGSUTTALELSE Saksnr. Utvalg Møtedato 3/11 Formannskapet 19.01.2011 Ikke vedlagte dokumenter:

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den 10.12.2012 kl. 10:00. i Kommunestyresalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den 10.12.2012 kl. 10:00. i Kommunestyresalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Kommunestyret har møte den 10.12.2012 kl. 10:00 i Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2012/1306-1 Saksbehandler: Trine Nesheim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Formannskapet

Detaljer

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Redigert 10.12. Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Namsos kommunestyre

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Namsos kommunestyre Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 2013/1961-4 Saksbehandler: Morten Sommer Saksframlegg Felles sykeheimsleger i Midtre Namdal Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og

Detaljer

Nye Namsos. Sektorleder helse og omsorg Namdalseid. 2. Gjennomgang av mandat. Hvordan forstår vi oppgaven?

Nye Namsos. Sektorleder helse og omsorg Namdalseid. 2. Gjennomgang av mandat. Hvordan forstår vi oppgaven? Nye Namsos Arbeidsgruppe: Helse, omsorg og velferd Dato: 13.12.16 Møte nr. 1 Møtested: Mortens kontor Tilstede: Rolle Anne Johanne Lajord Helse og omsorgssjef Fosnes Tore Brønstad Sektorleder helse og

Detaljer

Høringsuttalelse til høringsnotat om samkommunemodellen.

Høringsuttalelse til høringsnotat om samkommunemodellen. Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 30.09.2010 L.nr. 27215/2010 Arkiv: 2010/3501-026/&13

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 14/ Kommunestyret 6/

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 14/ Kommunestyret 6/ TYDAL KOMMUNE Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2011/83-1 Saksbehandler: Ragnhild Wesche Kvål Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 14/11 28.02.2011 Kommunestyret 6/11 10.03.2011 Interkommunalt samarbeid

Detaljer

Sak 12/2017 Etablering av Regionalt fagråd digital samhandling i Midt- Norge. Møtedato

Sak 12/2017 Etablering av Regionalt fagråd digital samhandling i Midt- Norge. Møtedato Sak 12/2017 Etablering av Regionalt fagråd digital samhandling i Midt- Norge Saken behandles i: Administrativt samarbeidsutvalg Møtedato 15.06.2017 Møtesaksnummer 12/2017 Saksbehandler: Aslaug Skarsaune

Detaljer

Midtre Namdal Region. Saksframlegg. Midtre Namdal Regionstyre. Regional løsning for den kommunale sosialtjenesten som del av NAV i Midtre Namdal

Midtre Namdal Region. Saksframlegg. Midtre Namdal Regionstyre. Regional løsning for den kommunale sosialtjenesten som del av NAV i Midtre Namdal Midtre Namdal Region Midtre Namdal Regionstyre Saksmappe: 2008/6581-10 Saksbehandler: Roar Pedersen Saksframlegg Regional løsning for den kommunale sosialtjenesten som del av NAV i Midtre Namdal Utvalg

Detaljer

Helse og omsorg Flatanger. Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Hovedutvalg for oppvekst og omsorg. Flatanger Kommunestyre

Helse og omsorg Flatanger. Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Hovedutvalg for oppvekst og omsorg. Flatanger Kommunestyre Flatanger kommune Helse og omsorg Flatanger Saksmappe: 2013/3674-1 Saksbehandler: Liv Ingeborg Brønstad Saksframlegg Felles sykeheimslege i Midtre Namdal Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Hovedutvalg

Detaljer

Hvorfor 4 folkemøter?

Hvorfor 4 folkemøter? Folkemøter mai 2015 Hvorfor 4 folkemøter? Gi informasjon om reformen, grunnlag for best mulig begrunnede veivalg etter hvert Få i gang den gode diskusjonen Tidlig fase, mye uklart finne svarene senere

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Flatanger kommune og Midtre Namdal samkommune

Samarbeidsavtale mellom Flatanger kommune og Midtre Namdal samkommune Flatanger kommune Rådmann Flatanger Saksmappe: 2009/5931-1 Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Samarbeidsavtale mellom Flatanger kommune og Midtre Namdal samkommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 2014/7273-60 Saksbehandler: Morten Sommer Saksframlegg Etablering av øyeblikkelig hjelp Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Detaljer

Prosjektansvarlig: Kjartan Tosterud

Prosjektansvarlig: Kjartan Tosterud PROSJEKT I GJØVIKREGIONEN PROSJEKT SAMHANDLINGSREFORMEN I GJØVIKREGIONEN ORGANISASJONSKART B EIER Sykehuset Innlandet repr ved Divisjonsdir. Gjøvik Prosjekteier Rådmennene i Gjøvikregionen Styringsgruppe:

Detaljer

Høringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan /2035

Høringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan /2035 St. Olavs hospital HF utviklingsplan@stolav.no. Deres ref. Vår ref. Dato 1.2.2018 Høringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan

Detaljer

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/ Ås kommune Hverdagsrehabilitering i Ås kommune Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/00556-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Rådmannens innstilling: 1. Prosjektrapporten:

Detaljer

Sunndal kommune ved oppvekst- og omsorgsutvalget avgir slik høringsuttale til høringsdokumentet "Forslag til ny folkehelselov":

Sunndal kommune ved oppvekst- og omsorgsutvalget avgir slik høringsuttale til høringsdokumentet Forslag til ny folkehelselov: Sunndal kommune Arkiv: 113 Arkivsaksnr: 2009/988-13 Saksbehandler: Kari Thesen Korsnes Saksframlegg Utval Oppvekst- og omsorgsutvalget Utval ssak Møtedato Forslag til ny folkehelselov - høringsuttale Rådmannens

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - mulig ny modell for interkommunalt samarbeid: samkommunemodellen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bjørn Petter Salberg bjorn.petter.salberg@innherred-samkommune.no

Detaljer

Samhandling i Øst-Finnmark

Samhandling i Øst-Finnmark Berlevåg kommune Båtsfjord kommune Deanu gielda Samhandling i Øst-Finnmark Beskrivelse av et fellesprosjekt for å møte samhandlingsreformens utfordringer Sør-Varanger kommune Januar 2011 Unjárgga gielda

Detaljer

Råd for eldre og funksjonshemmedes medlemmer og varamedlemmer. Råd for eldre og funksjonshemmede

Råd for eldre og funksjonshemmedes medlemmer og varamedlemmer. Råd for eldre og funksjonshemmede TYDAL KOMMUNE Dato: 01.06.2011 Råd for eldre og funksjonshemmedes medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Råd for eldre og funksjonshemmede Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 14.06.2011 Tidspunkt:

Detaljer

c) tjenestene skal stimulere til egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse.

c) tjenestene skal stimulere til egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse. ... ST. OLAVS HOSPITAL UNIVERSITETSSYKEHUSET i TRONDHEIM RUSBEHANDLING MIDT-NORGE idtre (3AUPAL KOMMUME TJENESTEAVTALE 2 FOR SAMARBEID MELLOM MIDTRE GAULDAL KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OG RUSBEHANDLING

Detaljer

Tingvoll kommune vil uttale dette til forslaget til ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester og ny folkehelselov:

Tingvoll kommune vil uttale dette til forslaget til ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester og ny folkehelselov: Uttale Tingvoll kommune vil uttale dette til forslaget til ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester og ny folkehelselov: Tingvoll kommune ser positivt på hovedintensjonene i samhandlingsreformen men

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING FORSLAG TIL OPPHEVING AV KOMMUNELOVEN KAPITTEL 5 B.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING FORSLAG TIL OPPHEVING AV KOMMUNELOVEN KAPITTEL 5 B. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HGU-15/448-2 5570/15 23.01.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 03.02.2015 Stavanger

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - KOMMUNEOVERLEGEFUNKSJONEN I KARMØY KOMMUNE

SAKSPROTOKOLL - KOMMUNEOVERLEGEFUNKSJONEN I KARMØY KOMMUNE SAKSPROTOKOLL - KOMMUNEOVERLEGEFUNKSJONEN I KARMØY KOMMUNE Hovedutvalg helse og omsorg behandlet saken den 30.08.2017, saksnr. 43/17 Behandling: Eldrerådets uttalelse av 29.08.2017 lagt ut. Innstillingen

Detaljer

Samhandlingsprosjekt psykisk helse Samarbeidsutvalget

Samhandlingsprosjekt psykisk helse Samarbeidsutvalget Samhandlingsprosjekt psykisk helse Samarbeidsutvalget 30.09.2010 Utvikling av organisatoriske forpliktende samhandlingsmodeller mellom kommuner og helseforetak Olav Bremnes, prosjektleder Mental Helse

Detaljer

Etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre

Etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre Namdalseid kommune Saksmappe: 2013/228-10 Saksbehandler: Tore Brønstad Saksframlegg Etablering av interkommunal Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre Rådmannens innstilling

Detaljer

OSEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato. Osen kommunestyre. Arkiv: G00 Dato: Saksbehandler: Sigrid Angen

OSEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato. Osen kommunestyre. Arkiv: G00 Dato: Saksbehandler: Sigrid Angen OSEN KOMMUNE Arkiv: G00 Dato: 05.12.2014 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Osen kommunestyre Saksbehandler: Sigrid Angen KOMMUNALT ØYEBLIKKELIG HJELPTILBUD Vedlegg 1 Tilbakemelding fra helseforetaket

Detaljer

Nord-Norge og Helse Nord RHF

Nord-Norge og Helse Nord RHF Møtedato: 14. desember 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Oddvar Larsen, 75 51 29 00 Dato: 2.12.2011 Styresak 151-2011 Samarbeidsavtale mellom kommunene i Nord-Norge og Helse Nord RHF Bakgrunn og sammendrag Helse

Detaljer

KOMMUNENE I NORD-NORGE OG HELSE NORD RHF

KOMMUNENE I NORD-NORGE OG HELSE NORD RHF Saksbehandler: Kristian I. Fanghol, tlf. 75 51 29 36 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.9.2009 200900192-3 305 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 77-2009

Detaljer

Tjenesteutvikling i Nord-Trøndelag

Tjenesteutvikling i Nord-Trøndelag Tjenesteutvikling i Nord-Trøndelag Prosjektplan, mandat og framdriftsplan Dialogmøte med Indre Namdal og HNT 17.03.2016 Olav Bremnes Evaluering av DMS-ene Bakgrunn Endret finansieringsmodell for DMS-ene

Detaljer

RISØR KOMMUNE Rådmannen

RISØR KOMMUNE Rådmannen RISØR KOMMUNE Rådmannen Arkivsak: 2012/1173-48 Arkiv: G20 Saksbeh: Aase S. Hobbesland Dato: 21.11.2016 Samarbeidsavtale kommunal øyeblikkelig hjelp - KØH Utv.saksnr Utvalg Møtedato 3/17 Eldrerådet 01.02.2017

Detaljer

Status arbeidet med søknad om ISK 3 Orientering kommunestyret

Status arbeidet med søknad om ISK 3 Orientering kommunestyret Innherred samkommune Status arbeidet med søknad om ISK 3 Orientering kommunestyret 29.9.2008 1 Rådmann Rudolf Holmvik 2www.innherred-samkommune.no Vedtak i samkommunestyret 15. mai 08 1. Samkommunemodellen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /43 Formannskapet Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /43 Formannskapet Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg 05.06.2012 12/43 Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2011/2337 Klassering: G00 Saksbehandler: Torunn Austheim SAMARBEIDSAVTALE

Detaljer

Evaluering av samhandlingsreformen, ny kunnskap om SR PSU/ASU NT, , Marit Moe daglig leder KS Nord-Trøndelag

Evaluering av samhandlingsreformen, ny kunnskap om SR PSU/ASU NT, , Marit Moe daglig leder KS Nord-Trøndelag Evaluering av samhandlingsreformen, ny kunnskap om SR PSU/ASU NT, 23.11.2017, Marit Moe daglig leder KS Nord-Trøndelag «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Bakgrunn Formålet er å konkretisere oppgave-

Detaljer

Pressekonferanse. Presentasjon av forslag til Strategi 2020

Pressekonferanse. Presentasjon av forslag til Strategi 2020 Pressekonferanse Presentasjon av forslag til Strategi 2020 Adm.dir. Gunnar Bovim Helse Midt-Norge RHF Stjørdal 11. juni 2010 Dagens Næringsliv 7. juni 2010 Aftenposten 5. juni 2010 Romsdals Budstikke 7.

Detaljer

Møteinnkalling. Ekstraordinært møte. Namsos formannskap. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 12:00

Møteinnkalling. Ekstraordinært møte. Namsos formannskap. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 12:00 Møteinnkalling Utvalg: Ekstraordinært møte Namsos formannskap Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: 25.04.2013 Tidspunkt: 12:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som

Detaljer

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå.

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå. ASU sak 14/12. Faglige samarbeidsutvalg (FSU) Iflg overordnet samarbeidsavtale kan ASU oppnevne Faglige samarbeidsutvalg. I avtalene som nå er inngått ønskes det flere slike utvalg fra arbeidsgruppene

Detaljer

Prosess-status - møter Alternative utredningsvalg Organisering og prosjektledelse

Prosess-status - møter Alternative utredningsvalg Organisering og prosjektledelse Ytre Namdal Felles prosessplan for Kystgruppen og Bindal, vedtatt av regionrådet og respektive kommunestyrer. Utvidet Kystgruppemøte avhold på Leka i høst. Bindal deltar i prosesser knyttet opp mot kommunene

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

MØTEPLASSEN Nettverk for koordinerende enhet (KE) i Helse Fonna foretaksområde Merete Røthing

MØTEPLASSEN Nettverk for koordinerende enhet (KE) i Helse Fonna foretaksområde Merete Røthing MØTEPLASSEN 2016 Nettverk for koordinerende enhet (KE) i Helse Fonna foretaksområde 24.10.16 Merete Røthing Hvem er målgruppe for arbeidet? Pasienter/brukere med langvarige og/eller komplekse behov; Alvorlig

Detaljer

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering

Detaljer

PLO meldinger - Et stort steg for bedre samhandling i Nord-Trøndelag

PLO meldinger - Et stort steg for bedre samhandling i Nord-Trøndelag PLO meldinger - Et stort steg for bedre samhandling i Nord-Trøndelag IKT konferanse i Nord-Trøndelag 4.12.2014 Olav Bremnes Samhandlingssjef, Helse Nord-Trøndelag Hensikt med reformen Pasienter skal oppleve

Detaljer

Meld. St. 26 ( ) Melding til Stortinget. Pasientens helsetjeneste

Meld. St. 26 ( ) Melding til Stortinget. Pasientens helsetjeneste Meld. St. 26 (2014-2015) Melding til Stortinget Pasientens helsetjeneste Utfordringsbildet Pasienten ble spurt Generelle Spesielle Flere sykdommer mer kompleks Tjenestene fragmentert Lite koordinert Mangelfull

Detaljer

Møteinnkalling. Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi. Sakliste. Utvalg:

Møteinnkalling. Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi. Sakliste. Utvalg: Møteinnkalling Utvalg: Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi Møtested: Dahlslett, Namdalshagen Dato: 15.09.2014 Tidspunkt: 09:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har

Detaljer

Møteinnkalling. Midtre Namdal samkommune - arbeidsmiljøutvalg. Utvalg: Møtested: Kamme Greiff, Namdalshagen Dato: 20.05.2015 Tidspunkt: 08:30

Møteinnkalling. Midtre Namdal samkommune - arbeidsmiljøutvalg. Utvalg: Møtested: Kamme Greiff, Namdalshagen Dato: 20.05.2015 Tidspunkt: 08:30 Møteinnkalling Utvalg: Midtre Namdal samkommune - arbeidsmiljøutvalg Møtested: Kamme Greiff, Namdalshagen Dato: 20.05.2015 Tidspunkt: 08:30 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har

Detaljer

Felles samarbeidsavtale

Felles samarbeidsavtale Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Felles samarbeidsavtale Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 1. Parter... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Formål... 2 4. Virkeområde...

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Leiarnettverkssamling - Fylkesmannen I Sogn og Fjordane Førde, 17.oktober 2017 Regjeringen vil skape pasientens

Detaljer

Deres ref L.nr. Arkivsaknr Arkivkode Avd/Seksj/Saksb Dato 2009/09 08/ SA/PERS/EBR

Deres ref L.nr. Arkivsaknr Arkivkode Avd/Seksj/Saksb Dato 2009/09 08/ SA/PERS/EBR Eidsberg kommune Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep, 0030 OSLO Deres ref L.nr. Arkivsaknr Arkivkode Avd/Seksj/Saksb Dato 2009/09 08/327 024 SA/PERS/EBR 18.02.2009 Høringsuttalelse - Forvaltningsreformen

Detaljer

Felles samarbeidsavtale

Felles samarbeidsavtale Felles samarbeidsavtale Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4 2. Bakgrunn...4 3. Formål...4 4.

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: F47 Arkivsaksnr: 2012/499-1 Saksbehandler: Kari Lindseth Øfsti Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret Revidert avtale for interkommunalt

Detaljer