MØTEINNKALLING Formannskapet

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. TILLEGGSSAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 64/13 11/217 Områderegulering av Litlgråkallen-Kobberdammen-Fjellsætra, Trondheim kommune - høring Klæbu, ordfører

2 Sak 64/13 Områderegulering av Litlgråkallen-Kobberdammen-Fjellsætra, Trondheim kommune - høring Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 64/13 Formannskapet Rådmannens innstilling 1. Klæbu kommune fremmer innsigelse til forslaget til områderegulering av Litlgråkallen-Kobberdammen-Fjellsætra, jf. plan- og bygningsloven 5-4. Begrunnelse: Negative konsekvenser for videre drift og utvikling av Vassfjellet skisenter, og eventuell annen, ny virksomhet i området Skisenteret ble etablert gjennom et regionalt samarbeid, og har stor regional betydning Skisenteret er av stor betydning for Klæbu som lokalsamfunn, som virksomhet og et attraktivt aktivitetstilbud, og for Klæbus omdømme 2. Mindre anlegg/rekrutteringsanlegg i Trondheimsområdet vil være akseptabelt og ha liten betydning for utviklingen av Vassfjellet. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Reguleringskart, sist dat Saksprotokoll/saksframlegg for bygningsrådet, møte , sak 82/13 3. Norconsult konsekvensutredning av driftsmessige konsekvenser for andre alpinanlegg m.m., dat For øvrig vises til Trondheim kommunes hjemmeside: Fjellsatra-omraderegulering Saksopplysninger Forslag til områderegulering av Litlgråkallen-Kobberdammen-Fjellsætra er oversendt fra Trondheim kommune med uttalefrist Planområdet er på 2082 dekar. Innenfor en del av dette skal det bygges skianlegg og sykkelpark. Skianlegget forutsettes gjennomført i to trinn, der byggetrinn I planlegges med Side 2 av 5

3 Sak 64/13 inntil 4 skiheiser og 5 bakker. I byggetrinn II planlegges en skiheis og områder for frikjøring ( offpist ). Anlegget for sykkelpark forutsettes innenfor arealet av byggetrinn I. For Klæbu kommune vil det være av særlig interesse å vurdere hvordan planforslaget påvirker videre drift og utvikling av Vassfjellet skisenter. Av konklusjonen i vedlagte konsekvensutredning fra Norconsult (vedlegg 3) framgår bl.a. følgende: Det økonomiske fundamentet for Gråkallen vinterpark er basert på sterk markedsvekst, lav gjeldsgrad og lave rentekostnader. Anlegget vil være svært sårbart for endringer i disse faktorene. Gråkallen vinterpark vil sannsynligvis ha behov for nærmere besøkende i fase 1 og nærmere besøkende for fase 2 for å produsere et positivt driftsresultat etter avskrivninger. Dersom markedsgrunnlaget for Vassfjellet skisenter skal opprettholdes, krever det en markedsvekst på hhv. 63 % og 71 %. En slik markedsvekst anses som krevende men ikke usannsynlig med bakgrunn i den erfaring som man har fra andre bynære anlegg. Konkurransesituasjonen vil imidlertid kreve at man etablerer et anlegg som treffer markedet og de nisjer som finnes i det. Vassfjellet Skisenter vil kunne tåle en omsetningsnedgang på 30 % tilsvarende færre besøkende på kort sikt. For å kunne ta høyde for sesongvariasjoner vil det være behov for bedre inntjening på lang sikt. Gråkallen vinterpark vil være en konkurrent til Vassfjellet skisenter, og en etablering i Gråkallen vil redusere sannsynligheten for en utvidelse av tilbudet i Vassfjellet. Av utredningens kap framgår at Vassfjellet skisenter vurderer å investere i ny seksseters stolheis, og utvide dagens kapasitet knyttet til kafédriften. For å bedre kapasiteten til salg av heiskort og servering av mat og drikke vurderes det å investere i et stort felles bygg. De totale investeringskostnadene er estimert til om lag 60 mill. kr. Disse planene krever en betydelig vekst i antall besøkende. Wenaasgruppen vurderer det som lite sannsynlig at markedet er stort nok for både en etablering i Gråkallen og en nyinvestering i Vassfjellet. Av saksframlegget for bygningsrådet (vedlegg 2, s i framlegget) framgår følgende: Marked En etablering av et nytt skianlegg tre mil fra et eksisterende anlegg i Vassfjellet vil være utfordrende. For Vassfjellet skisenter vil etablering av et nytt skianlegg i Trondheim naturlig nok gi økt konkurranse om kundene. En positiv økonomi for Gråkallen vinterpark forutsetter en kraftig økning av totalt besøkstall til skianlegg i regionen. Dersom markedsgrunnlaget for Vassfjellet skal opprettholdes, kreves det en markedsvekst på hhv. 63 % (byggetrinn I) og 71 % (byggetrinn II). Med bakgrunn i erfaringer fra andre bynære anlegg anses en slik markedsvekst som krevende, men ikke umulig var det om lag besøkende i Vassfjellet. For Gråkallen vinterpark har klubbene prognostisert med besøk i vintersesongen. Antall besøk i trondheimsregionen må totalt øke med for at dagens besøkstall for Vassfjellet ikke skal endres. Dette tilsvarer en markedsvekst på 57 %. Med bakgrunn i Side 3 av 5

4 Sak 64/13 vurderingen over, kan det konkluderes med et behov for minimum nye besøkende for at anleggene skal unngå økonomiske problemer på kort sikt. Sannsynligvis er det behov for nye besøk for å skape grunnlag for varig drift. Anleggets økonomi Fra klubbene er anlegget forutsatt å ha selvbærende driftsøkonomi, uten tilskudd fra kommunen. Norconsult AS har kvalitetssikret deler av materialet klubbene har sendt inn. Delutredningen som beskriver de økonomiske konsekvensene konkluderer med at det økonomiske fundamentet for vinterparken er basert på sterk markedsvekst, lav gjeldsgrad og lave rentekostnader. Anlegget vil være svært sårbart for endringer i disse faktorene. I tillegg er kostnadsoverslagene basert på at anlegget skal være fritatt for moms. Dette er ikke avklart, all den tid drifts- og eieform fortsatt er uavklart. Av rådmannen i Trondheim sin vurdering i samme sak framgår at han er skeptisk til planene. Bl.a. følgende momenter trekkes fram: Planforslaget er i strid med overordnede planer og avtaler fra 1980-tallet om at Vassfjellet skulle bygges ut som et regionalt skianlegg Planene for gjennomføring er uklare og drivere av anlegget er ikke kjent Rådmannen er usikker på om planene er godt nok gjennomarbeidet, og finner det uheldig å vedta planer for prosjekter med så stor usikkerhet knyttet til gjennomførbarhet Flertallet i bygningsrådet i Trondheim vedtok å legge foreliggende forslag ut til offentlig ettersyn. Et mindretall foreslo å avvise forslaget. Vurdering Vassfjellet skisenter er av innbyggerne i Klæbu kommune konsekvent framstilt som et attraktivt tilbud. Det er derfor av stor betydning for kommunen og lokalsamfunnet at senteret gis gode muligheter for utvikling. Skisenteret er utvilsomt et anlegg av regional betydning, og med stort potensial for utvikling. Anlegget ble etablert på 1980-tallet etter aktivt engasjement fra offentlige instanser, gjennom et regionalt samarbeid. Fylkeskommunen og kommunene var samarbeidsparter i denne sammenheng, og var også eiere av anlegget de første årene. Av en utredning som forelå i mars 1980 framgår at Vassfjellet var tenkt som et regionalt anlegg, men at man regnet med at bydelsanlegg og kommuneanlegg ville komme flere steder. Rådmannen er negativt innstilt til forslaget til områderegulering. Bakgrunnen er de negative konsekvensene for videre drift og utvikling av Vassfjellet skisenter, dette anleggets regionale betydning, og stor fare for at begge anlegg får økonomiske problemer. Utbyggingen ved Gråkallen vil opplagt føre til at eier av Vassfjellet skisenter vil være forsiktig med videre investeringer. Ved eventuell utbygging av hestesportssenter ved Vassfjellet, vil mulighetene for felles satsing, til nytte for begge anlegg, bli klart redusert. Mindre anlegg/rekrutteringsanlegg i Trondheimsområdet vil være akseptabelt og ha liten betydning for utviklingen av Vassfjellet. Side 4 av 5

5 Sak 64/13 Planforslaget berører Klæbu kommunes interesser i så stor grad at formannskapet bør vurdere å fremme innsigelse. Dette er et drastisk virkemiddel, men ligger etter rådmannens oppfatning innenfor plan- og bygningslovens rammer. Av lovens 5-4 framgår bl.a. følgende: Andre kommuner kan fremme innsigelse mot forslag til slike planer i spørsmål som er av vesentlig betydning for kommunens innbyggere, for næringslivet eller natur- eller kulturmiljøet i kommunen, eller for kommunens egen virksomhet eller planlegging. Økonomiske og administrative konsekvenser Den aktuelle utbygging ved Gråkallen har først og fremst betydning for utvikling og drift av virksomhet ved Vassfjellet. De økonomiske og administrative konsekvenser for kommunen er mer begrenset, og er vanskelig å klarlegge. Side 5 av 5

6 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: L12 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Områderegulering av Litlgråkallen-Kobberdammen-Fjellsætra, Trondheim kommune - høring ::: Sett inn innstillingen under denne linja Rådmannens innstilling 1. Klæbu kommune fremmer innsigelse til forslaget til områderegulering av Litlgråkallen-Kobberdammen-Fjellsætra, jf. plan- og bygningsloven 5-4. Begrunnelse: Negative konsekvenser for videre drift og utvikling av Vassfjellet skisenter, og eventuell annen, ny virksomhet i området Skisenteret ble etablert gjennom et regionalt samarbeid, og har stor regional betydning Skisenteret er av stor betydning for Klæbu som lokalsamfunn, som virksomhet og et attraktivt aktivitetstilbud, og for Klæbus omdømme 2. Mindre anlegg/rekrutteringsanlegg i Trondheimsområdet vil være akseptabelt og ha liten betydning for utviklingen av Vassfjellet. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Reguleringskart, sist dat Saksprotokoll/saksframlegg for bygningsrådet, møte , sak 82/13 3. Norconsult konsekvensutredning av driftsmessige konsekvenser for andre alpinanlegg m.m., dat For øvrig vises til Trondheim kommunes hjemmeside: Fjellsatra-omraderegulering Saksopplysninger Forslag til områderegulering av Litlgråkallen-Kobberdammen-Fjellsætra er oversendt fra Trondheim kommune med uttalefrist Planområdet er på 2082 dekar. Innenfor en del av dette skal det bygges skianlegg og sykkelpark. Skianlegget forutsettes gjennomført i to trinn, der byggetrinn I planlegges med inntil 4 skiheiser og 5 bakker. I byggetrinn II planlegges en skiheis og områder for frikjøring ( offpist ). Anlegget for sykkelpark forutsettes innenfor arealet av byggetrinn I.

7 For Klæbu kommune vil det være av særlig interesse å vurdere hvordan planforslaget påvirker videre drift og utvikling av Vassfjellet skisenter. Av konklusjonen i vedlagte konsekvensutredning fra Norconsult (vedlegg 3) framgår bl.a. følgende: Det økonomiske fundamentet for Gråkallen vinterpark er basert på sterk markedsvekst, lav gjeldsgrad og lave rentekostnader. Anlegget vil være svært sårbart for endringer i disse faktorene. Gråkallen vinterpark vil sannsynligvis ha behov for nærmere besøkende i fase 1 og nærmere besøkende for fase 2 for å produsere et positivt driftsresultat etter avskrivninger. Dersom markedsgrunnlaget for Vassfjellet skisenter skal opprettholdes, krever det en markedsvekst på hhv. 63 % og 71 %. En slik markedsvekst anses som krevende men ikke usannsynlig med bakgrunn i den erfaring som man har fra andre bynære anlegg. Konkurransesituasjonen vil imidlertid kreve at man etablerer et anlegg som treffer markedet og de nisjer som finnes i det. Vassfjellet Skisenter vil kunne tåle en omsetningsnedgang på 30 % tilsvarende færre besøkende på kort sikt. For å kunne ta høyde for sesongvariasjoner vil det være behov for bedre inntjening på lang sikt. Gråkallen vinterpark vil være en konkurrent til Vassfjellet skisenter, og en etablering i Gråkallen vil redusere sannsynligheten for en utvidelse av tilbudet i Vassfjellet. Av utredningens kap framgår at Vassfjellet skisenter vurderer å investere i ny seksseters stolheis, og utvide dagens kapasitet knyttet til kafédriften. For å bedre kapasiteten til salg av heiskort og servering av mat og drikke vurderes det å investere i et stort felles bygg. De totale investeringskostnadene er estimert til om lag 60 mill. kr. Disse planene krever en betydelig vekst i antall besøkende. Wenaasgruppen vurderer det som lite sannsynlig at markedet er stort nok for både en etablering i Gråkallen og en nyinvestering i Vassfjellet. Av saksframlegget for bygningsrådet (vedlegg 2, s i framlegget) framgår følgende: Marked En etablering av et nytt skianlegg tre mil fra et eksisterende anlegg i Vassfjellet vil være utfordrende. For Vassfjellet skisenter vil etablering av et nytt skianlegg i Trondheim naturlig nok gi økt konkurranse om kundene. En positiv økonomi for Gråkallen vinterpark forutsetter en kraftig økning av totalt besøkstall til skianlegg i regionen. Dersom markedsgrunnlaget for Vassfjellet skal opprettholdes, kreves det en markedsvekst på hhv. 63 % (byggetrinn I) og 71 % (byggetrinn II). Med bakgrunn i erfaringer fra andre bynære anlegg anses en slik markedsvekst som krevende, men ikke umulig var det om lag besøkende i Vassfjellet. For Gråkallen vinterpark har klubbene prognostisert med besøk i vintersesongen. Antall besøk i trondheimsregionen må totalt øke med for at dagens besøkstall for Vassfjellet ikke skal endres. Dette tilsvarer en markedsvekst på 57 %. Med bakgrunn i vurderingen over, kan det konkluderes med et behov for minimum nye besøkende for at anleggene skal unngå økonomiske problemer på kort sikt. Sannsynligvis er det behov for nye besøk for å skape grunnlag for varig drift.

8 Anleggets økonomi Fra klubbene er anlegget forutsatt å ha selvbærende driftsøkonomi, uten tilskudd fra kommunen. Norconsult AS har kvalitetssikret deler av materialet klubbene har sendt inn. Delutredningen som beskriver de økonomiske konsekvensene konkluderer med at det økonomiske fundamentet for vinterparken er basert på sterk markedsvekst, lav gjeldsgrad og lave rentekostnader. Anlegget vil være svært sårbart for endringer i disse faktorene. I tillegg er kostnadsoverslagene basert på at anlegget skal være fritatt for moms. Dette er ikke avklart, all den tid drifts- og eieform fortsatt er uavklart. Av rådmannen i Trondheim sin vurdering i samme sak framgår at han er skeptisk til planene. Bl.a. følgende momenter trekkes fram: Planforslaget er i strid med overordnede planer og avtaler fra 1980-tallet om at Vassfjellet skulle bygges ut som et regionalt skianlegg Planene for gjennomføring er uklare og drivere av anlegget er ikke kjent Rådmannen er usikker på om planene er godt nok gjennomarbeidet, og finner det uheldig å vedta planer for prosjekter med så stor usikkerhet knyttet til gjennomførbarhet Flertallet i bygningsrådet i Trondheim vedtok å legge foreliggende forslag ut til offentlig ettersyn. Et mindretall foreslo å avvise forslaget. Vurdering Vassfjellet skisenter er av innbyggerne i Klæbu kommune konsekvent framstilt som et attraktivt tilbud. Det er derfor av stor betydning for kommunen og lokalsamfunnet at senteret gis gode muligheter for utvikling. Skisenteret er utvilsomt et anlegg av regional betydning, og med stort potensial for utvikling. Anlegget ble etablert på 1980-tallet etter aktivt engasjement fra offentlige instanser, gjennom et regionalt samarbeid. Fylkeskommunen og kommunene var samarbeidsparter i denne sammenheng, og var også eiere av anlegget de første årene. Av en utredning som forelå i mars 1980 framgår at Vassfjellet var tenkt som et regionalt anlegg, men at man regnet med at bydelsanlegg og kommuneanlegg ville komme flere steder. Rådmannen er negativt innstilt til forslaget til områderegulering. Bakgrunnen er de negative konsekvensene for videre drift og utvikling av Vassfjellet skisenter, dette anleggets regionale betydning, og stor fare for at begge anlegg får økonomiske problemer. Utbyggingen ved Gråkallen vil opplagt føre til at eier av Vassfjellet skisenter vil være forsiktig med videre investeringer. Ved eventuell utbygging av hestesportssenter ved Vassfjellet, vil mulighetene for felles satsing, til nytte for begge anlegg, bli klart redusert. Mindre anlegg/rekrutteringsanlegg i Trondheimsområdet vil være akseptabelt og ha liten betydning for utviklingen av Vassfjellet. Planforslaget berører Klæbu kommunes interesser i så stor grad at formannskapet bør vurdere å fremme innsigelse. Dette er et drastisk virkemiddel, men ligger etter rådmannens

9 oppfatning innenfor plan- og bygningslovens rammer. Av lovens 5-4 framgår bl.a. følgende: Andre kommuner kan fremme innsigelse mot forslag til slike planer i spørsmål som er av vesentlig betydning for kommunens innbyggere, for næringslivet eller natureller kulturmiljøet i kommunen, eller for kommunens egen virksomhet eller planlegging. Økonomiske og administrative konsekvenser Den aktuelle utbygging ved Gråkallen har først og fremst betydning for utvikling og drift av virksomhet ved Vassfjellet. De økonomiske og administrative konsekvenser for kommunen er mer begrenset, og er vanskelig å klarlegge.... Sett inn saksutredningen over denne linja

10 Y Y Y Y Y Y TEGNFORKLARING PBL av , AREALFORMÅL 12-6, HENSYNSSONER 1. Bebyggelse og anlegg 11-8a jf 12-6 Kirke (1164) Fjellseter kapell a.1) Sikringssone Nedslagsfelt for drikkevann (110) Annen offentlig eller privat tjenesteyting (1169) Foreningshytte X a.3) Faresone Høyspenningsanlegg (370) Skianlegg (1410) sykkelpark 11-8c jf 12-6 Vann-og avløpsanlegg (1540) c) Sone med angitte særlige hensyn Kombinert bebygggelse og anleggsformål (1800) markahytte/konferansesenter/skistua T1 Bevaring naturmiljø (560) Kombinert bebygggelse og anleggsformål (1800) konferansesenter/overnatting/ det tidligere messebygget på Litlgråkallen, T2 Bevaring kulturmiljø (570) 2.Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg (2010) Utfartsparkering (2080) 3. Grønnstruktur Turveg (3031) X Friområde (3040) 4. Forsvaret Forsvaret (4001) 5. Landbruks-, natur og friluftsområder Landbruk,-natur og friluftsformål (5100) Naturformål (5120) 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone Friluftsområde i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (6720) X Juridiske linjer og symboler Planens begrensning Formålsgrense Grense hensynssoner Bebyggelse som forutsettes fjernet Koordinatsystem UTM sone32 eure f89 Høydereferanse: NN2000 Kartuttrekk pr. dato: april 2013 Kilde: Trondheim kommune m Ekv. 5m TRONDHEIM KOMMUNE Områderegulering for X Litlgråkallen, Fjellsætra og Kobberdammen REVISJONER DATO Div endringer bm/tk SIGN SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅLESTOKK: 1:4000 (A1) REVISJONER DATO DATO SIGN. X Forslagsstiller: Reguleringsplan nr: r Kommunens saksnr: X DATO: /44867 SIGN.

11 Saksprotokoll Utvalg: Bygningsrådet Møtedato: Sak: 82/13 Tittel: Saksprotokoll: Områderegulering av Litlgråkallen- Kobberdammen-Fjellsætra, offentlig ettersyn Resultat: Behandlet Arkivsak: 11/44867 VEDTAK: Bygningsrådet vedtar å legge forslag til reguleringsplan for Litlgråkallen Kobberdammen Fjellsætra ut til offentlig ettersyn samtidig som det sendes på høring. Planen er vist på kart i målestokk 1:4000 (i A1-format), merket Trondheim kommune, datert , sist endret med bestemmelser datert Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningsloven FLERTALLSMERKNAD KrF, SV, V, Ap, H, FrP: Planen omfatter tilrettelegging for en større sykkelpark. Dagens stier langs Ila-vassdraget fra Byåsen butikksenter til Skistua har en betydelig ferdsel i sommerhalvåret. Merknadsstiller understreker betydningen av å iverksette tiltak for å forhindre konflikter mellom brukerne av sykkelparken og turgjengere på disse stiene, herunder trafikk til/fra treningsområdet. Behandling: Alternativer til Gråkallen vinterpark, notat fra Naturvernforbundet i Trondheim datert , mottatt på epost , var sendt medlemmene før møtet. Geirmund Lykke (KrF) foreslo pva KrF, SV, V: Bygningsrådet avviser forslag om områderegulering for alpinanlegg og sykkelpark i området Litlgråkallen-Kobberdammen-Fjellsætra. Planforslaget er i strid med overordnede planer for markaforvaltningen (Markaplanen, Kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for idrett og friluftsliv) og avtaler fra tallet om at Vassfjellet skulle bygges ut som et regionalt skianlegg. Dersom forslaget faller: Merknad 1: Det vises til bygningsrådsvedtak , lydende: Saksprotokoll for Bygningsrådet

12 Samtidig med førstegangsbehandling i bygningsrådet bes rådmannen komme tilbake med et notat som beskriver hva en eventuell utbygging/rehabilitering av rekrutteringsanlegg i Stokkanbakken, Søremsbakken, Blyberget og Lian vil koste og hvilke brukergrupper de vil være egnet for, sammenlignet med nytt alpinanlegg ved Litlgråkallen. Overslaget må gjelde både investerings- og driftskostnader. Notatet er svært mangelfullt. Parallelt med at saken legges ut på høring, må notatet suppleres med de opplysningene som er etterlyst i notat fra Norges Naturvernforbund av Merknad 2: Planen omfatter tilrettelegging for en større sykkelpark. Dagens stier langs Ila-vassdraget fra Byåsen butikksenter til Skistua har en betydelig ferdsel i sommerhalvåret. Merknadsstiller understreker betydningen av å iverksette tiltak for å forhindre konflikter mellom brukerne av sykkelparken og turgjengere på disse stiene, herunder trafikk til/fra treningsområdet. Knut Fagerbakke (SV) fremmet merknad pva SV, KrF, V: Utover Trondheim kommunes tippemiddelandel, skal Trondheim kommune ikke bidra til investeringer eller drift av anlegget. Votering: Ved alternativ votering mellom innstillingen og Lykkes forslag ble innstillingen vedtatt mot 3 stemmer (1V, 1SV, 1KrF) avgitt for Lykkes forslag. Ingen flere sluttet seg til merknad 1 fra KrF, SV, V, som dermed ble en mindretallsmerknad. Ap, H, FrP sluttet seg til merknad 2 fra KrF, SV, V. FrP sluttet seg til merknaden fra SV, KrF, V, som dermed ble en mindretallsmerknad. Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksprotokoll for Bygningsrådet

13 Trondheim kommune Saksframlegg Områderegulering av Litlgråkallen-Kobberdammen-Fjellsætra, offentlig ettersyn Arkivsaksnr.: 11/44867 Forslag til vedtak: Bygningsrådet vedtar å legge forslag til reguleringsplan for Litlgråkallen Kobberdammen Fjellsætra ut til offentlig ettersyn samtidig som det sendes på høring. Planen er vist på kart i målestokk 1:4000 (i A1-format), merket Trondheim kommune, datert , sist endret med bestemmelser datert Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningsloven Sammendrag Med bakgrunn i bygningsrådets vedtak av har rådmannen utarbeidet områdeplan for området Litlgråkallen Kobberdammen Fjellsætra. Hensikt med planforslaget er å følge opp bygningsrådets vedtak. Vedtaket innebærer at det utarbeides reguleringsplan for skipark med sommersykling i tråd med planer og skisser som er sendt inn fra klubbene Trondhjem Skiklubb, Sportsklubben Freidig, NTNUI og Trondhjem Velociped Klub. Reguleringsplanen har i hovedsak tatt utgangpunkt i deres forslag fra , som også lå til grunn for utarbeidelse av konsekvensutredningen (KU). Planforslaget tar i tillegg stilling til endringer i forhold knyttet til drift av Skistua og det tidligere messebygget til Forsvaret på Litlgråkallen. Dette er en sak som engasjerer svært mange, og det er et bredt spekter av meninger, interesser og motstridende synspunkt knyttet til en eventuell utbygging av Gråkallen vinterpark. For å få belyst saken best mulig anbefaler rådmannen at planforslaget med KU sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Bakgrunn Planforslaget består av plankart i målestokk 1: (i A1-format), datert , sist endret og med reguleringsbestemmelser datert Planforslaget er utarbeidet av Trondheim kommune. Saksfremlegg - arkivsak 11/ / 13

14 Trondheim kommune Med bakgrunn i flere vedtak fra formannskap og bygningsråd, har rådmannen satt i gang planarbeid for området Litlgråkallen Kobberdammen Fjellsætra. I sitt møte vedtok bygningsrådet følgende: Bygningsrådet ber rådmannen utarbeide forslag til områdereguleringsplan for Litlgråkallen Kobberdammen Fjellsetra. Det tas utgangspunkt i alternativ IV konsekvensutredningen. Bygningsrådet ønsker således at det tilrettelegges for realisering av Gråkallen Vinterpark i tråd med planene levert fra skiklubbene. Hensikt med planforslaget er å følge opp bygningsrådets vedtak. Vedtaket innebærer at det utarbeides reguleringsplan for skipark, med sommersykling, i tråd med planer og skisser som er sendt inn fra klubbene Trondhjem Skiklubb, Sportsklubben Freidig, NTNUI og Trondhjem Velociped Klub, heretter kalt klubbene. Klubbene jobber kontinuerlig med planene for anlegget og har kommet med flere endringer underveis. Arbeidet med reguleringsplanen har i hovedsak tatt utgangpunkt i deres forslag fra , som også lå til grunn for utarbeidelse av konsekvensutredningen (KU). Planområdet Litlgråkallen Kobberdammen Fjellsætra er dekar stort og ligger øst for Gråkallen. I nord avgrenses området av Gamle Bynesveg, mens det i sør følger dagens grense for gjeldende reguleringsplan for Skistua-området, litt sør for Fjellseterveien. I øst avgrenses det med en linje mellom Kobberdammens østside og østsiden av kulturlandskapet rundt Fjellsætra. I vest avgrenses planområdet av veien opp til det militære anlegget på Gråkallen, og videre rundt Vintervatnet. Planområdet ligger innenfor markagrensa, og i henhold til markaplanen ligger området i stor grad innenfor kjernesonen. Da markaplanen ble utarbeidet utgjorde kjernesonen omtrent 24 % av marka. Markaplanen beskriver kjernesonen som: Det skal være igjen områder som ivaretar behovet for de som vil gå turer til fjerne turmål og områder for mindre ferdsel. Her skal det bare være lett opparbeidede stier til spesielle turmål, evt spesielt viktige forbindelser. Tidligere vedtak og planpremisser Tidligere vedtak i saken I gjeldende avtale for leie av grunn fra Trondheim kommune på Litlgråkallen fra 1971, er det en forutsetning at Forsvaret plikter å rydde arealet, i den grad det er mulig, når virksomheten opphører. Gjenværende anlegg blir Trondheim kommunes eiendom uten vederlag. På bakgrunn av at Forsvarets stasjon på Gråkallen leir var planlagt avviklet, ble det fremmet en sak til formannskapet Formannskapet vedtok: Formannskapet tar til orientering at rådmannen i samarbeid med Forsvarsbygg Avhendingsprosjektet Midt-Norge, utreder muligheter for ny virksomhet på Lille Gråkallen. Forsvaret har flyttet ut av messebygget på Gråkallen leir. Selv om Forsvaret fortsatt har noe aktivitet i to av de andre byggene i området, ble spørsmålet om fremtidig bruk av areal og bygninger behandlet av formannskapet i møte Der ble det fattet følgende vedtak: Rådmannen bes igangsette arbeidet med sikte på å etablere et senter for friluft og natur for grunnskolen i eksisterende lokaler på Lille Gråkallen. Det legges også til rette for lokaler til administrasjon og kursvirksomhet for MOT. Det bevilges kr fra Formannskapets tilleggsbevilgningskonto til oppstart av prosjektet som igangsettes i høst. Planlagt oppstart med elever skal finne sted på nyåret Saksfremlegg - arkivsak 11/ / 13

15 Trondheim kommune I begynnelsen av 2008 mottok Trondheim kommune en henvendelse fra klubbene, med ønske om å sette i gang reguleringsplanarbeid for et skianlegg i området mellom Skistua og Kobberdammen. I brev av informerte Trondheim kommune om igangsatt regulering for området rundt Gråkallen, med Forsvarets anlegg og det foreslåtte skianlegget. På grunn av uavklarte forhold knyttet til Forsvarets aktivitet var det dog usikkert når planarbeidet kunne starte opp. Klubbene ble informert om at for raskere framdrift, måtte de selv utarbeide reguleringsplan for skianlegget. På grunn av lokaliseringen og mange interesser i området, anbefalte byplankontoret at det ble fremmet en politisk forespørsel før privat planarbeid startet. Klubbene fremmet en politisk forespørsel til bygningsrådet høsten I sin innstilling frarådet rådmannen igangsetting av arbeid med reguleringsplan og KU, for etablering av et skianlegg. Dette da tiltakene ble vurdert som lite forenelig med planer og målsetninger for markaområdene. Bygningsrådet behandlet forespørselen i sitt møte : Bygningsrådet/det faste utvalg for plansaker vedtar igangsetting av arbeid med reguleringsplan og konsekvensutredning for Gråkallen skipark. Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningsloven 30. FLERTALLSMERKNAD- Ap, H og FrP: Bystyret har ved behandling av gjeldende plan for idrett- og friluftsliv vedtatt å bidra til et rekrutteringsanlegg både på østsiden og vestsiden av byen. Merknadsstillerne mener at området rundt Skistua og Gråkallen er godt egnet for den type familieaktiviteter. Det var en forutsetning at klubbene skulle stå for reguleringsplanarbeidet, og at det skulle fremmes som en privat plan. Trondheim kommune har nå overtatt messebygget på Gråkallen leir, og det er inngått leieavtale for anlegget med MOT. MOT er en holdningsskapende organisasjon som jobber for og med ungdom. Gjennom organisasjonens arbeid bevisstgjøres ungdom til å ta egne valg, ta vare på hverandre og vise mot. På bakgrunn av overtagelsen ble planarbeidet for området på nytt tatt opp av rådmannen. Følgende eiendommer og eiere inngår i planområdet: Gnr. Bnr. Eier Statskog SF Statskog SF Randi Risvold Trondheim kommune Fjellseter kappelstue Trondheim kommune Sportsklubben Freidig Trondheim kommune Trondheim kommune Trondheim kommune Trondheim kommune Trondheim kommune Stiftelsen Skistua Trondheim kommune Saksfremlegg - arkivsak 11/ / 13

16 Trondheim kommune Forholdet til overordnet plan og planstatus Kommuneplanens arealdel I kommuneplanens arealdel er området vist som LNF-område. I området omkring leiren viser plankartet i tillegg båndlegging av arealene gjennom nedslagsfelt for drikkevann, naturreservat (etter naturvernloven) og som kommunalt vern, evighetsskogen. Gjeldende regulering Reguleringsplan for Skistua-området ble vedtatt i bystyret Planen tar stilling til arealbruken rundt Skistua (fra Fjellseter kapell og noe vest for Skistua) samt parkerings -og trafikksituasjonen i området. Figur: Gjeldende reguleringsplan r418 Området på og øst for Gråkallen leir er uregulert. Kommunal plan for idrett og friluftsliv Planen beskriver status og behov for anlegg og områder for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet, rekreasjon og naturoppleveleser. Planen skal være retningsgivende for prioritering, utbygging og rehabilitering av anlegg og områder innenfor idrett og friluftsliv. I følge planen er idrettsanlegg tillatt i randsonen til marka og ikke inne i selve marka. Markaplan Markaplanen ble vedtatt av Trondheim bystyre og har status som kommunedelplan. Planen inneholder visjoner, mål og retningslinjer for Trondheims markaområder om å ivareta friluftsliv, biologisk mangfold og sikring og prioritering av det enkle friluftslivet. Visjonen for marka er «friluftsliv til glede og livslyst». Visjonen skal realiseres ved: - Miljøvennlig aktivitet i markaområdene - Tilrettelegging som utvikler opplevelsesverdier og ivaretar biologisk mangfold og naturmiljø - Virksomheter i marka som bygger opp under friluftsliv og miljøverdier. Deltema i planen er: jord- og skogbruksforvaltning, Handlingsprogram for naturmiljøet, kulturverdier og naturverdier, bygg og anlegg, sti- og løypeplan, kulturminner og kulturlandskap. Planen omhandler sikring, forvaltning og prioritering av bl.a. de nevnte temaene i forhold til inngrep i og utbygging av marka. Saksfremlegg - arkivsak 11/ / 13

17 Trondheim kommune Markaplanen deler marka inn i tre soner: nærsone, mellomsone og kjernesone. Nærsonen skal være godt tilrettelagt, og skal sammen med turdragene inn til marka fungere som befolkningens nærturområde. Mellomsonen utgjør den største delen av marka og inneholder stier og løyper inn til turmål i marka. Kjernesonen skal være et mer urørt område med lavere grad av tilrettelegging og mindre ferdsel. I forbindelse med bystyrets behandling av markaplanen kom det følgende flertallsmerknad: Marka har gjennom mange år vært utsatt for inngrep. Stadig bygging av nye veier, økt motorisert ferdsel, skogsdrift i stort omfang, masseuttak, flere større utbygginger, ulovlig bruk og ombygging av hytter, kraftig økning i antall boliger i marka og nye typer idretter som griper om seg, er eksempler på hvilke press marka er utsatt for. I tillegg er det et faktum at Trondheim vokser med over 1000 personer hvert år. Det blir stadig flere som skal dele på bruken av relativt små markaområder. Allerede i dag har Trondheim mindre friluftsareal pr. innbygger enn et som Statens friluftsråd anbefaler som norm. ( )Intensjonene i markaplanen må følges aktivt opp både når dispensasjoner og andre markasaker behandles. Risiko- og sårbarhetsanalyse Som en del av KU er det utarbeidet en egen risiko- og sårbarhetsanalyse. Denne foreligger som en egen delrapport. Her ble det gjennomført farekartlegging av relevante tema og sårbarhetsanalyser for de tema som fremstod med forhøyet fare, og risikoanalyser for de tema hvor området gjennom sårbarhetsanalyser ble vurdert som sårbart. Forhold som ble tilstrekkelig belyst i KU ble ikke vurdert på nytt i ROS-analysen. Planprogram Høsten 2010 ble det utarbeidet et forslag til planprogram. Bygningsrådet vedtok i sitt møte å sende forslag til planprogram på høring. I den forbindelse kom det inn en rekke synspunkter for og i mot Gråkallen vinterpark. Planprogrammet ble fastsatt i bygningsrådet På bakgrunn av fastsatt planprogram ble det utarbeidet KU. Følgende alternativer ble utredet: 0-alternativ Alternativ I Alternativ IV Skistua Dagens situasjon Leirområdet på Litlgråkallen Tilrettelegge for senter for natur og friluftsliv i tidligere Skianlegg Riving av bebyggelse og tilbakeføring til natur Dagens situasjon messebygning Oppgradering av dagens anlegg i Vintervasskleiva Gråkallen vinterpark På grunnlag av KU skulle bygningsrådet vedta hvilket alternativ som skulle legges til grunn for regulering av området. Saksfremlegg - arkivsak 11/ / 13

18 Trondheim kommune Planområdet, eksisterende forhold Området brukes i all hovedsak til ulike former for friluftsliv, men ulike deler av området brukes forskjellig. Vest i området er det i dag et skianlegg, Vintervasskleiva. Her er området åpent, og preges av skianlegget. I Vintervasskleiva er det to heiser og flere nedfarter. Skianlegget drives kun med natursnø. Litt lengre sør er det også et område med tilrettelagt skileik. Skråningen ned mot Kobberdammen er lite påvirket av inngrep. Det er ikke tilrettelagt med preparerte skiløyper og lite omfang av stier og turveier. Ferdsel foregår i all hovedsak på tråkk og smale stier. Deler av området er preget av tett vegetasjon, som avløses av mer myrlendte drag og kupert fjellterreng. Et lite skitrekk med preparert nedfart, Instruktørbakken, ligger i skråninga her. Bakken brukes til snøbrett- og slalåmkurs under barneskikursene og til ukentlige klubbkvelder for skiinstruktørene. Figur: Dagens anlegg i Vintervasskleiva og Instruktørbakken. Røde piler illustrerer heistraséer, mens blå piler viser nedfarter. Grønn strek viser en tidligere hoppbakke. Deler av planområdet bærer preg av større inngrep og bygninger. Her er både det militære anlegget (kuppelen) på toppen av Gråkallen, bygninger på Litlgråkallen leir, Skistua, Studenthytta, en hytte for Røde Kors og garasje for tråkkemaskin. Det tidligere messebygget på Litlgråkallen er tatt i bruk som kurs- og konferansesenter for organisasjonen MOT. Også lengst øst i planområdet, langs Fjellseterveien, er det i dag utfartsparkering. I tillegg ligger bygningene Fjellseter kapell og Freidighytta her. Saksfremlegg - arkivsak 11/ / 13

19 Trondheim kommune Innspill til planforslaget Innspill til forslag til planprogram og fastsettelse av dette er beskrevet i saksframlegget til bygningsrådets behandling av saken Etter utarbeidelse av KU behandlet bygningsrådet saken Bygningsrådet vedtok oppstart av regulering. I arbeidet med planforslaget er partene blitt involvert på ulike måter. Administrasjonen har hatt møter med representanter for klubbene, MOT, Forsvaret og Stiftelsen skistua. Planforslaget er også presentert på regionalt planforum, hvor representanter fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommunen og andre regionale etater møtes. Det er også avholdt møte med NVE angående uttak av vann fra Kobberdammen. Beskrivelse av planforslaget Planforslaget baserer seg på ønsker og skisser fra klubbene. De aller fleste ønsker og innspill fra klubbene er imøtekommet. Planforslaget utarbeides som en områdeplan. Plantypen, kombinert med behov for detaljerte planer og beskrivelser av tiltaket, gjør at det er satt krav om at detaljplaner skal ligge til grunn for søknad om tiltak. Med krav om detaljert plan menes ikke plantypen detaljplan jf. plan- og bygningsloven, men en detaljert beskrivelse av tiltaket, inkludert tegninger, skisser og andre nødvendige illustrasjoner. Trondheim kommune skal godkjenne disse planene. Disse planene skal omfatte landskapsplan, beskrivelse av hvordan hensynssoner og rødlistearter er ivaretatt, plan for revegetering, tilbakeføring og planering av terreng, samt håndtering av overvann mv. Skogforvaltning og skogsdrift Størstedelen av planområdet ligger innenfor kommunens evighetsskog, som er et administrativt vernet område. I evighetsskogen skal det ikke være ordinær skogsdrift. Unntaksvis kan det være nødvendig med tiltak som sikrer og fremmer evighetsskogens utvikling. All hogst og uttak av tømmer skal godkjennes av skogforvaltningen i kommunen. Bebyggelse og anlegg Områdeavgrensing for skianlegg og sykkelpark Planforslaget legger til rette for et nytt skianlegg i området mellom Litlgråkallen, Kobberdammen og Fjellsætra. Området, som foreslås regulert til skianlegg og sykkelpark, avgrenses med en buffersone mot Bymarka naturreservat i nordvest. Det er også lagt inn en buffersone mot Kobberdammen og mot veien (V_f), opp til Forsvarets anlegg på Gråkallen. Det er gjort en rekke funn av kulturminner. Disse er avsatt som hensynssoner innefor arealet som foreslås til idrettsanlegg og må ivaretas. Det tillates ikke tiltak som berører disse. Skianlegget Gråkallen vinterpark består av to hovedområder; Litlgråkallen og Nordrenna. Det forutsettes at hele dagens anlegg i Vintervasskleiva demonteres og føres tilbake til naturområde. Skianlegget planlegges utbygd i to byggetrinn, med Litlgråkallen som byggetrinn I og Nordrenna som byggetrinn II. Saksfremlegg - arkivsak 11/ / 13

20 Trondheim kommune Byggetrinn I planlegges med inntil fire skiheiser og med fem bakker; barnebakker, ski- og terrengpark for større barn og ungdom og familiebakker. I byggetrinn II planlegges det en skiheis og områder for frikjøring ( offpist ). Hele anlegget skal være et stille anlegg, dvs. at det ikke skal være høytaleranlegg i bakkene. I tillegg omfatter prosjektet en transportheis fra Skistua og til den delen av anlegget som er kalt Litlgråkallen. Skianlegget dimensjoneres for opp til besøkende i løpet av en vintersesong og rundt personer på en maksimal dag. Klubbene har et uttrykt mål om at 50 % av de besøkende skal komme med kollektivtransport. I tillegg ønsker de at det planlegges to nye parkeringsplasser i tilknytning til anlegget, for tilsammen ca. 440 biler. Parkeringsplassene beskrives nærmere under avsnittet utfartsparkering. Anlegget beskrives mer detaljert i notater fra klubbene, som følger saken. Figur: Klubbenes skisse som viser Gråkallen vinterpark som lå til grunn for KU. Kunstsnø Det er ønske om å kunne etablere snøproduksjonsanlegg i deler av anlegget. Klubbene har beskrevet at det kun er byggetrinn I som skal ha anlegg for kunstsnøproduksjon. Planforslaget tar ikke stilling til hvilke deler av området som kan snølegges. Her er det tilgang på vann som vil bli begrensende. Saksfremlegg - arkivsak 11/ / 13

21 Trondheim kommune Vann til snøproduksjonen planlegges tatt fra Kobberdammen. Det er utredet et uttak som innebærer en endring av vannstanden i Kobberdammen på inntil 50 cm. Uttak av vann fra Kobberdammen vil sannsynligvis kreve konsesjon etter vannressursloven. Parallelt med planbehandlingen vil klubbene søke NVE om slik konsesjon. Belysning Det er planlagt flomlysanlegg i byggetrinn I. Det er også forslag om å lyssette Rustadrenna (som skiløype), slik at det blir en opplyst trasé fra Litlgråkallen og ned til parkeringsplassene på Fjellsætra. Hvilke områder som er utredet med hensyn til lyssetting, samt hvor dette planlegges, er vist i illustrasjonsplanen som følger som vedlegg. Teknisk infrastruktur Det vil bli behov for en rekke ledninger, rørgater mv. knyttet til snøproduksjon, lysanlegg, vann og avløp osv. Det er en forutsetning at dette skal legges i bakken, og det knyttes bestemmelser til dette. Tilrettelegging for mennesker med nedsatt funksjonsevne Anlegget skal tilrettelegges for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette følger av dagens lovverk ved etablering av nye publikumsanlegg. Det er derfor ikke knyttet bestemmelser om dette, men det må løses og ivaretas i detaljplanene. Når det gjelder krav til parkering for mennesker med nedsatt funksjonsevne, ivaretar bestemmelsene dette. Dette skal etableres ved de to nye utfartsparkeringsplassene O_P1 og O_P6. I tillegg skal det etableres fire plasser ved toppstasjonen til stolheisen i anlegget. Det er ikke avsatt et spesifikt areal for parkering for mennesker med nedsatt funksjonsevne her, men sikres gjennom bestemmelsene. Ny bebyggelse I forbindelse med anlegget er det behov for flere bygg: - Servicebygg ved bunnstasjonen til stolheisen, som rommer pumper og annet nødvendig utstyr for snøproduksjonsanlegg. - Varmebu til heisfører ved bunnstasjon både til barneheisen og heisen i Nordrenna. - Trafostasjon ved bunnstasjonen til stolheisen. - Et bygg for garasje og verksted ved Forsvarets område på Litlgråkallen. - Heisbu på toppen av stolheisen, med toalett. Plassering av all bebyggelse skal vises ved detaljplan i søknad om tiltak. Bestemmelsene stiller krav til at bygningene skal tilpasses landskap og terreng. Det er også satt begrensninger i areal og høyder i bestemmelsene. Veibehov Det vil bli noe behov for noe kjøring ned til servicebygget ved bunnstasjonen for stolheisen på sommers tid. Det må derfor opparbeides kjørbar atkomst fra dagens vei mellom Fjellsætra og Kobberdammen og ned til servicebygget. Ut over noe begrenset vedlikeholdsarbeid ved bunnstasjonen til stolheisen, skal vedlikehold til hele anlegget skje om vinteren. Sykkelpark Planforslaget legger til rette for sommersykling i området. Klubbene ser for seg en naturlig Saksfremlegg - arkivsak 11/ / 13

22 Trondheim kommune avgrensning mot sør ved Rustadrenna. Mot nord ser man for seg at turstien fra Kobberdammen til Blomstertjønna legges om i ny trasé og at denne nye stien danner en avgrensning av sykkelområdet mot nord. Hele anlegget for sykkelpark kan realiseres innenfor arealet av byggetrinn I. For at heisbasert sykling i Gråkallen skal være bærekraftig, må det opparbeides minimum 3-4 sykkelløyper ved oppstart, både for erfarne utforsyklister og nybegynnere. Løypetraséene er foreløpig ikke beskrevet i detalj fra klubbene, da løyper må gås opp og stikkes ut i terrenget. For å gi et inntrykk av hva som kan være aktuelt, er fem mulige traséer skissert inn i figuren under. Figur: Illustrerer mulige nedfarter for sykkelparken Foreningshytter og kirke (Fjellseter kapell) Innenfor planområdet er det i dag tre hytter; Studenthytta, Freidighytta og Røde Korshytta. Disse foreslås regulert til foreningshytter. Fjellseter kapell ligger også innenfor planområdet. Det planlegges ingen tiltak ved hyttene og kapellet, og de beholder også eksisterende atkomst gjennom LNF-området. På grunn av bygningenes historie knyttes det bestemmelser til at utseende på Fjellseter kapell, Studenthytta og Freidighytta skal søkes bevart ved rehabilitering og reparasjoner. For Studenthytta tillates det én boenhet knyttet til driften av hytta. Skistua (T1) I utgangspunktet er Skistua tatt med i planområdet på grunn av et ønske om å gi like betingelser for Skistua og anlegget ved det tidligere messebygget på Litlgråkallen. Ved en eventuell tilrettelegging for skiutleie for skiparken ved Skistua, vil det sannsynligvis bli økt trafikk og behov for korttidsparkering. Sammen med søknad om tiltak skal det følge trafikkavviklingsplan for å sikre gode og trygge trafikkforhold for gående og kjørende i området. Trafikkavviklingsplanen skal godkjennes av kommunen. Arealet rundt Skistua, regulert til markahytte/kurs- og konferansesenter, er noe utvidet i forhold Saksfremlegg - arkivsak 11/ / 13

23 Trondheim kommune til gjeldende plan. Der deles området opp i trafikkareal og byggeområde. I planforslaget er disse områdene slått sammen. Det foreslås at området rundt Skistua kan utformes, tilrettelegges og tilpasses behovet knyttet til driften av Skistua. Trafikkareal, parkering for privatbiler og busser, utearealer mv. løses innenfor arealet avsatt til T1. For Skistua tillates det én boenhet knyttet til driften. Det tidligere messebygget på Litlgråkallen (T2) Dette området består av den tidligere messebygningen, som Forsvaret nå har flyttet ut av. Bygningsmassen er i dag leid ut til MOT, som driver kurs- og konferansesenter her. Planforslaget legger til rette for denne aktiviteten. Området avsatt til T2 kan utformes, tilrettelegges og tilpasses behovet knyttet til driften av kurs- og konferansesentret. I påvente av ny plan er det gitt dispensasjon fra dagens reguleringsformål til denne aktiviteten. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veiområde O_Veg O_Veg omfatter Fjellseterveien. Fjellseterveien er vurdert å være bred nok for en hensiktsmessig trafikkavvikling. Fjellseterveien reguleres som dagens situasjon, med unntak av et område oppe ved Skistua. Her er eksisterende situasjon ikke i tråd med gjeldende reguleringsplan av I den regulerte situasjonen er svingen vest for Skistua noe mindre krapp enn faktisk situasjon. En justering av veien er særlig viktig i forhold til framkommelighet for busser. Planforslaget viderefører derfor dagens regulerte trasé, og gjennomføring av ombyggingen ivaretas gjennom rekkefølgekrav. I eksisterende regulering er det satt begrensninger i trafikken det siste stykket opp til Skistua. Dette viderføres ikke i planforslaget, all den tid det ikke er hjemlet i plan-og bygningsloven. Det vil sannsynligvis være nødvendig å regulere trafikken langs Fjellseterveien, men dette må gjøres i form av andre tiltak enn regulering etter plan- og bygningsloven. Forsvarets vei til fjellanlegget på Gråkallen, V_f Veien mellom Blomstertjønna og Forsvarets anlegg på Gråkallen (V_f) er vist slik den er opparbeidet i dag. Denne er bratt, svingete og uoversiktig. Forsvaret benytter veien ved uttrykning og trafikksituasjonen er ikke ideell. Da mange benytter veien til både aking og turgåing oppstår det til tider farlige situasjoner her. Forsvaret har derfor ønske om å kunne legge om traséen, så den blir rettere og mer oversiktlig. Planforslaget åpner for at dette kan skje gjennom en detaljplan, uten ny regulering. Av sikkerhetsmessige hensyn er det viktig at denne veien holdes åpen, og at den ikke blokkeres av biler. Dette kan ikke sikres gjennom reguleringsplan, men må løses gjennom konkrete tiltak for å hindre feilparkering. Utfartsparkering Parkeringsplassene reguleres til offentlig utfartsparkering. Eksisterende utfartsparkering O_P2-O_ P5 Dagens parkeringsplasser reguleres i tråd med eksisterende situasjon. Det er ikke samsvar mellom Saksfremlegg - arkivsak 11/ / 13

24 Trondheim kommune dagens regulering og opparbeidet situasjon for parkeringsplassen ved Henriksåsen, O_P4. I planforslaget reguleres denne plassen slik den er opparbeidet. Avviket gjelder delvis at areal for regulert snuplass er tatt ut. I tillegg er parkeringsarealet i forslag til plan vist som et område og ikke som to atskilte parkeringområder. Nye utfartsparkeringsplasser O_P1 I planforslaget foreslås en ny utfartsparkering nedenfor eksisterende parkeringsplass ved Fjellsætra. Denne vil ha kapasitet på ca. 240 biler, hvorav minimum fire plasser skal være tilrettelagt for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Bestemmelsene stiller krav til at det skal settes igjen en randsone av trær rundt parkeringsplassen, for å skjerme kulturlandskapet rundt Fjellsætra. Før parkeringsplassen kan etableres, skal også plassering av avkjørsel fra Fjellseterveien vurderes ut fra trafikksikkerhetsmessige hensyn. O_P6 Planforslaget åpner også for at det kan etableres en ny parkeringsplass sør for Fjellseterveien. Denne vil ha kapasitet på ca. 200 biler, hvorav minimum fire plasser skal være tilrettelagt for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Denne parkeringsplassen er ikke vurdert i KU. Det er heller ikke gjennomført arkeologisk undersøkelser eller kartlegging av biologisk mangfold av dette området. Før reguleringsplanen kan vedtas, må området være undersøkt med hensyn til kulturminner. Dette vil bli gjort sommeren Når det gjelder biologisk mangfold, så er det krav i bestemmelsene om at undersøkelser skal skje før det sendes inn detaljert plan for tiltaket. Før parkeringsplassen kan etableres, må plassering av avkjørsel fra Fjellseterveien vurderes ut fra trafikksikkerhetsmessige hensyn. Bestemmelsene stiller også krav til at det settes igjen et belte med skog på minimum 15 meter mot Fjellseterveien. Vann og avløp I beskrivelse fra klubbene er det foreslått å løse behovet for drikkevann ved å bore etter grunnvann. Dette begrunnes i at dette vil bli billigere enn å koble seg på eksisterende drikkevannsforsyning i området. Planforslaget tar ikke stilling til hvordan drikkevannsbehovet dekkes. Dette forutsettes løst i detaljplan. Når det gjelder avløp har klubbene foreslått en løsning med et minirenseanlegg. Dette er en løsning som Trondheim kommune ikke anbefaler. Det er heller ikke godkjent andre steder, for eksempel ved rehabilitering av turisthytta Rønningen. Bestemmelsene setter krav om at avløpsvann skal føres til kommunalt avløpsnett. Grønnstruktur Turvei Eksisterende turveier inn fra Skistua og fra utfartsparkering O_P4 mot Vintervannet og mellom Fjellsætra og Kobberdammen, reguleres til turvei. På vinteren kan traséene benyttes til skiløype. Sommerstid tillates det begrenset kjøring på disse veiene. Kjøringen skal være knyttet til drift og vedlikehold av vei, Kobberdammen eller Elgsethytta. Også nødvendig kjøring til bunnstasjon for stolheisen til skianlegget tillates. Saksfremlegg - arkivsak 11/ / 13

25 Trondheim kommune Det planlagte skianlegget vil komme i konflikt med dagens skitrasée mellom Fjellsætra og Kobberdammen, gjennom at nedfartene på skianlegget må krysse skiløypa. Dette kan føre til farlige situasjoner, og det er satt vilkår om omlegging av skitraséen. En ny skiløype reguleres ikke, da skiløype ikke medfører krav til regulering. Selv om det ikke er krav til regulering, kan ny løypetrasé være søknadspliktig, avhengig av hvordan ny trasé legges og hvor store inngrep som er nødvendig. Den planlagte sykkelparken vil også komme i konflikt med dagens turvei mellom Fjellsætra og Kobberdammen, ved at nedfartene på sykkelparken krysser turveien. Når syklister krysser veien kan det oppstå farlige situasjoner. Denne veien må opprettholdes, både for vedlikehold av Kobberdammen og for atkomst til bunnstasjon på stolheien. Det er derfor ikke foreslått å tilbakeføre denne turveien. Som avbøtende tiltak er det derfor satt vilkår om at det skal etableres en sikker kryssing av eksisterende turvei fra Fjellsætra til Kobberdammen. Det er i tillegg satt vilkår om at den nye traséen for skiløype, omtalt i avsnittet over, også tilrettelegges som sommersti. Friområde Området som foreslås regulert til friområde er i dag en opparbeidet skileik. Skileiken drives av Trondhjem Skiklubb. For medlemmene i skiklubben er det gratis å bruke området, for andre koster det 20 kroner. Det er en forutsetning at dette fortsatt skal være et offentlig friområde. Bestemmelsene åpner for tilrettelegging av området, så lenge det fremmer friluftsliv og aktivitet. Friluftsområde i sjø og vassdrag - Kobberdammen I sine planer har klubbene lagt opp til at de skal benytte kunstsnø i deler av skianlegget. Vannet til denne snøen planlegges med uttak fra Kobberdammen. Vannuttaket skal begrenses til 50 cm i forhold til normalvannstand. Uttak av vann fra Kobberdammen må avklares med NVE. Parallelt med planbehandlingen vil de behandle konsesjonssøknad om uttak av vann. Forsvaret Det har i lang tid vært, og det er fortsatt, usikkert og uavklart hvordan Forsvarets framtidige aktivitet og tilstedeværelse vil være i området. Planforslaget innebærer ingen endring av Forsvarets arealer. Landbruks-, natur og friluftsområde (LNF) LNF Som en følge av at det etableres et nytt skianlegg, setter planforslaget krav om at dagens anlegg i Vintervasskleiva skal tilbakeføres til LNF-område når det nye anlegget etableres. All bebyggelse og infrastruktur skal fjernes og området skal tilplantes med skog. Der det ikke er egnet for skogplanting, skal området gro igjen på naturlig vis. I LNF-områdene forøvrig kan det tillates tiltak som bidrar til og legger til rette for friluftslivet. Planforslaget setter ikke bestemmelser til dette, da det ivaretas gjennom kommunens overordnede markaplanlegging, gjennom blant annet markaplan og sti- og løypeplan. Areal for naturformål, N Dette området er avsatt som en buffersone mellom skianlegg og Kobberdammen. Her er det vurdert at naturinteressene skal veie tyngst. I dette området tillates det ikke inngrep og skogen skal bevares. Etablering av en ny sti gjennom området kan tillates. Saksfremlegg - arkivsak 11/ / 13

26 Trondheim kommune Hensynssoner Bestemmelsesområder med særskilt angitte hensyn På grunn av mye informasjon på plankartet er det utarbeidet et eget temakart for bestemmelsesområder med særskilt angitte hensyn. På temakartet er områdene for biologisk mangfold gitt ulik vekting/betydning. Selv om områdene har fått forslkjellig status gjelder samme bestemmelser for begge områdekategoriene. Kartet skiller på følgende kategorier: H570_1 H570_17 kulturminner, H560_1 - naturvernområde naturreservat, H560_2 evighetsskog, H560_3 - H560_8 naturmangfold, Bevaring av kulturminner (H570_1 H570_17) Området er undersøkt av Sør-Trøndelag fylkeskommune sommeren Her ble det registrert flere automatisk fredete kulturminner. Funnene omfatter i all hovedsak kullgroper, men det er også registrert et jernvinneanlegg ved Skistua og fossil åker (dvs. gammel dyrket mark) ved Fjellsætra. Kulturminnene skal ivaretas i henhold til Lov om kulturminner. Innenfor avmerkede områder er det ikke tillatt med tiltak. Naturvernområde naturreservat (H560_1) og evighetsskog (H560_2) Her gjelder vernebestemmelsene for naturreservatet, i tillegg til forvaltningsplan for Bymarka naturreservat. Naturmangfold (H560_3 - H560_8) Disse områdene er klassifisert og vurdert ut fra hvilke som er viktigst å ta vare på. Innenfor begge typer områder kan tiltak godkjennes, men det skal gjøres så varsomt som mulig. Nedslagsfelt for drikkevann Et større område mellom Blomstertjønna, Gråkallen og Vintervannet er vist med hensynssone for nedslagsfelt for drikkevann. Vintervannet forsyner Forsvaret, Skistua, Litlgråkallen og flere av foreningshyttene med vann. Drikkevannskilden er underlagt drikkevannsforskriften 4. Anleggsperioden Bestemmelser sikrer at sårbare og verdifulle områder ivaretas i anleggsperioden. Det er også krav til miljøoppfølgingsplan for tiltakene. I forkant av anleggsperioden skal konkrete forekomster av to rødlistearter detaljkartlegges. Vilkår for gjennomføring Gjennom bestemmelsene er det knyttet en rekke krav til gjennomføring av planene. I all hovedsak er dette krav knyttet til etablering av skianlegget og sykkelparken. Vilkårene er beskrevet i forbindelse med tiltakene tidligere i planbeskrivelsen, men oppsummeres her. Før anlegget får brukstillatelse skal: - det opparbeides alternative løsninger for eksisterende stier og traséer som kommer i konflikt med ski- eller sykkeltraseene. Der det ikke er mulig eller hensiktsmessig, skal stier og traseer sikres. - ny parkeringsplass ved Fjellsætra, O_P1, opparbeides. Saksfremlegg - arkivsak 11/ / 13

27 Trondheim kommune - veien ved Skistua opparbeides i tråd med plan. Det skal også utarbeides trafikkavviklingsplan for å sikre gode og trygge trafikkforhold for gående og kjørende i området, - skianlegget i Vintervasskleiva skal tilbakeføres til natur og friluftsformål. Annet Det har kommet innspill på at det kan være aktuelt å lyssette større deler av anlegget enn det som er utredet i KU. Dersom dette blir aktuelt, må det visualiseres og utredes mht. til fjernvirkning, lysforurensing mv., lik den utredningen som er gjort i KU i forbindelse med lyssetting av det sørligste området. Ved oppstart av planarbeidet var det en forutsetning at hele anlegget skulle være et stille anlegg, uten høytaleranlegg. Dette ligger til grunn i KU. I ettertid har det kommet signaler om at det likevel kan være ønskelig med høytaleranlegg ved konkurranser. Med den hensikt å utvide parkeringsplassen rundt Skistua, har klubbene også kommet med ønsker om å flytte dagens Røde Korshytte. Det er ikke tatt stilling til dette i planarbeidet, da det har kommet inn sent i prosessen. Mer parkeringsareal I KU er det pekt på underdekning av parkering. Klubbene har derfor kommet med ønske om at det tas inn en parkeringsplass til på sørsiden av Fjellseterveien. Dette er ikke utredet. Rådmannen har utvidet planområdet, slik at dette arealet er tatt med i planforslaget. En forutsetning for at denne plassen kan tas inn, er at det gjennomføres arkeologiske undersøkelser før sluttbehandling av planforslaget. Kunnskapsgrunnlaget for naturmangfold er heller ikke tilstrekkelig for området. Dette må kartlegges før detaljplanlegging settes igang. Planlagt gjennomføring Deler av planområdet er kun er videreføring av dagens situasjon. For skiparken vil gjennomføring avhenge av finansiering og at noen er interessert i å drive anlegget. Dette er per i dag uavklart. Virkninger av planforslaget Avgrensing av skianlegg og sykkelpark Skianlegget avgrenses med en buffer mot områder som det er viktig å ta vare på; både mot naturreservatet i nordvest og mot Kobberdammen. Det er også lagt inn en buffer mot Forsvarets vei mellom Litlgråkallen og Gråkallen. Denne er tatt inn for å hindre at veien benyttes som nedfart for brukere av skiparken. Selv med denne bufferen er det ikke forventet at det vil være tilstrekkelig for å hindre uønsket ferdsel. Her må det derfor suppleres med andre fysiske sperringer. Parkering For vinterparken er det estimert 267 besøk i gjennomsnittsdøgnet og besøk i maksdøgnet. Klubbene har estimert maksimal trafikkøkning til 150 kjøretøy i ukedagene og 550 kjøretøy på gode utfartsdager, basert på at 50 % reiser kollektivt. Ved å legge til grunn gjennomsnittstrafikk per driftsdøgn, vil ny parkeringsplass dekke parkeringsbehovet til skianlegget, selv med en Saksfremlegg - arkivsak 11/ / 13

28 Trondheim kommune kollektivtrafikkandel ned i 11 %. Utfartsdager med stor trafikk gir imidlertid behov for økt parkeringskapasitet. Med besøkende til Gråkallen vinterpark vil parkeringsbehovet variere fra 250 til 450 personbiler, basert på henholdsvis 50 % og 11 % kollektivandel. Med busstilbud hver time til Skistua, antas kollektivandelen å ligge nærmere 11 % enn 50 %. Som avbøtende tiltak er det derfor lagt inn muligheter for en ekstra parkeringsplass med inntil 200 plasser på sørsiden av Fjellseterveien (O_P6), i tillegg til en parkeringsplass med 240 plasser ved Fjellseter kapell (O_P1). Kollektivtransport I prosjektbeskrivelsen som lå til grunn for KU var det forutsatt en kollektivløsning med skyttelbuss fra Byåsen butikksenter opp til Gråkallen. Bussen tenkes å ha halvtimes frekvens. Parkeringen ved Byåsen butikksenter er i dag under press, så annen lokalisering for knutepunkt må vurderes. Kollektivknutepunkt for skyttelbuss bør ha god bussdekning mot andre bydeler, ha god parkeringsdekning samt godt tilrettelagt venteareal. Bussbytte vil medføre økt ventetid og reisetid og gjøre det mindre attraktivt å velge buss. AtB har signalisert at de vil øke frekvensen på sin rute nr. 10 opp til Skistua i forhold til skianleggets åpningstid, og tilby avganger med timesfrekvens. Busstilbudet fra AtB, med times avganger på ordinær bussrute nr. 10, er ikke i samsvar med hva klubbene har skissert i sitt prosjekt, med halvtimes frekvens på skyttelbuss fra Byåsen butikksenter. Disse punktene må avklares, og prosjektet må bearbeides videre på disse punktene. Selv med 50 % kollektivandel forventes ruten å gå betydelig i underskudd. Tilbakemelding fra AtB i mars 2012 er at dagens kollektivandel i Trondheim ligger på %. Trafikk Trafikkutredningene viser at Fjellseterveien har kapasitet til å tåle økt trafikk. KU anbefaler at det opparbeides gang- og sykkelvei på hele strekningen fra Byåsen butikksenter og opp til Skistua. Dette anbefales uavhengig av om det etableres skianlegg eller ikke. Planforslaget legger ikke opp til dette, men i behandlingen bør det vurderes om det skal stilles som vilkår for skianlegg og sykkelpark. Skianlegget planlegges med skiutleie ved Skistua. Det er forventet at dette vil skape trafikale utfordringer. Det legges ikke opp til vesentlig økning i parkeringskapasiteten ved Skistua, siden parkering til skianlegget skal skje ved Fjellsætra. Parkeringskapasiteten ved Skistua er begrenset, og det forventes at mange vil korttidsparkere på arealer som ikke er avsatt eller egnet til parkering, mens de går for å leie utstyr. Dette vil kunne føre til trafikkproblemer. Det forventes også å kunne skape problemer for Forsvaret, ved at veien til Gråkallen kan bli stengt av parkerte biler. Dagens og framtidig bruk av området Forsvaret Forsvaret har ikke noe imot at det drives annen aktivitet i området så lenge aktiviteten tilpasses Forsvarets bruk og interesser. Forsvaret frykter at det, med økt bruk av området, kan bli problem med feilparkerte biler og ferdsel langs veien opp til Gråkallen. Planforslaget ivaretar ikke klubbenes ønske om å etablere toppmast for stolheisen inne på et areal som i dag disponeres av Forsvaret. Det er fortsatt mye usikkerhet knyttet til Forsvarets Saksfremlegg - arkivsak 11/ / 13

29 Trondheim kommune aktivitet på Gråkallen i tiden framover, og de ønsker ikke å frigi mer areal. Dette får betydning for skianlegget, ved at det må finnes et annet egnet område for toppmast. Kulturminner Automatisk fredete kulturminner må ivaretas ved etablering og drift av anlegget. Friluftsliv Direktoratet for naturforvaltning har definert friluftsliv som opphold og fysisk aktivitet i friluft med sikte på miljøforandringer og naturopplevelser. Motorisert aktivitet defineres ikke som friluftsliv. Konsekvensutredningen for skiparken viser stor negativ konsekvens for friluftslivet. Dette skyldes at foreslått skianlegg er et stort idrettsanlegg som legges i et område som i dag er lite berørt av tekniske inngrep og et område som har betydelig verdi for friluftslivet. Området har blant annet gode kvaliteter for stille opplevelser. Skianlegget berører også eksisterende stier og skiløyper. Turveien til Kobberdammen vil, så lenge den ligger der, bli brukt til tursti sommerstid. Etablering av sykkelanlegget innebærer en kryssing av denne stien, noe som kan bli konfliktfylt. Her må det gjøres avbøtende tiltak, enten ved at syklister krysser stien på bro eller med sluser, slik at de må stoppe før de krysser stien. I tillegg skal det etableres en ny tursti som går utenfor øst for det planlagte skianlegget. Andre avbøtende tiltak er å legge om: - Skiløypa som i dag kjøres opp mellom Fjellsætra og Kobberdammen. Det er foreslått at ny trasée etableres øst for planlagt skianlegg. Traséen skal tilrettelegges som tursti på sommerstid. - En populær sti som i dag tar opp mot Skistua fra turveien ned til Kobberdammen, krysser Udbyløypa og ender ved Blomstertjønna. Denne går i dag gjennom området hvor heis og nedfarter ønskes plassert. Den må legges om, og kan plasseres nord for områder som inngår i byggetrinn I. Gjennom å etablere sykkelpark vil kanskje noe av syklinga i marka kanaliseres hit. På den andre siden kan det ikke utelukkes at sykkelparken vil generere mer sykling i marka i tilknytning til anlegget. Idrett Skianlegget vil være positivt for skiidretten, gjennom at det etableres et nytt anlegg med varierte løyper og disipliner. Tilbudet vil også bli noe annerledes enn hva Vassfjellet tilbyr. Sykklesporten vil få et anlegg, noe som mangler i regionen i dag. Biologisk mangfold To lokaliteter med gammel, fuktig granskog mellom Gråkallen og Kobberdammen blir sterkt fragmentert av planene. Etter hogging for nedfarter og bygging av heiser, fryktes de smale korridorene med skog som blir igjen til å bli uten spesielle naturverdier. Det er også forventet at skogområdene forringes ytterligere på grunn av kanteffekter med uttørking og stormfelling. I den gamle granskogen er verdiene knyttet til lavarter som krever fuktighet. Disse er svært sårbare for fragmentering og endringer i lokalklima. To rødlistearter som er påvist, fryktes å forsvinne. For fuglearter tilknyttet gammelskog, som tretåspett, lavskrike og storfugl vil området bli sterkt forringet. Saksfremlegg - arkivsak 11/ / 13

30 Trondheim kommune I tillegg til fragmenteringseffekten, kommer effekter av støy og forstyrrelser for hekkende fugl i driftsfasen. Dette vil særlig være knyttet til bruk av skianlegget utover våren og sykkeltraseene på sommeren. Dette er imidlertid vurdert å gi mindre negative konsekvenser enn fragmentering av leveområder. En rikmyr sørvest ved Nordrenna vil bli vesentlig redusert i verdi på grunn av heisstasjon. Videre vil utkanten av ei rikmyr bli rammet av en planlagt parkeringsplass. En rødlistelokalitet med en nær truet sopp kan gå tapt i Rustadrenna dersom det ikke gjøres avbøtende tiltak. Samlet sett vil etablering av Gråkallen vinterpark gi middels til store negative konsekvenser for biologisk mangfold. I et eget notat som følger saken, vedlegg 5, er tiltaket vurdert i forhold til naturmangfoldloven kapitell II. Trondheim kommune har lagt restriksjoner på skogsdriften innenfor evighetsskogen. Innenfor planområdet er nesten all skog en del av den bevaringsregulerte evighetsskogen. Inngrep i denne har størst betydning for det biologiske mangfoldet og mindre betydning ut fra verdiskaping og sysselsetting. Regulering av vannstanden i Kobberdammen Nedtapping og avrenning til Kobberdammen kan gi negative effekter både for bever, fisk og ferskvannsfaunaen. For bever kan nedtappingen få negative konsekvenser ved at inngangen til beverhytta kan bli tørrlagt på ettervinteren og gi tilgang for rovdyr. Reguleringen vil også kunne gi negative effekter på bunndyrfauna og fisk i Kobberdammen ved at gyteplasser for ørret ved utløpet blir tørrlagt. I dag er vannstanden i Kobberdammen konstant, og overskuddsvann renner over dammen når det blir for mye vann. Ved å regulere vannstanden, vil faren for usikker is øke. Vannkvalitet Økt partikkelavrenning på grunn av avskoging, vil føre til mer sedimentering i strandsonen. Eventuelt bruk av salt i skianlegget vil kunne få negative konsekvenser for vannkvaliteten i et vann med så liten gjennomstrømming som Kobberdammen. Til sammen kan dette gi endringer, trolig av negativ karakter, i næringstilbudet for ørret. Den fremmede fiskearten mort vil profitere på dette, til ulempe for ørreten. Økonomi Marked En etablering av et nytt skianlegg tre mil fra et eksisterende anlegg i Vassfjellets vil være utfordrende. For Vassfjellet skisenter vil etablering av et nytt skianlegg i Trondheim naturlig nok gi økt konkurranse om kundene. En positiv økonomi for Gråkallen vinterpark forutsetter en kraftig økning av totalt besøkstall til skianlegg i regionen. Dersom markedsgrunnlaget for Vassfjellet skal opprettholdes, kreves det en markedsvekst på hhv. 63 % (byggetrinn I) og 71 % (byggetrinn II). Med bakgrunn i erfaringer fra andre bynære anlegg anses en slik markedsvekst som krevende, men ikke umulig var det om lag besøkende i Vassfjellet. For Gråkallen vinterpark har klubbene prognostisert med besøk i vintersesongen. Antall besøk i trondheimsregionen må totalt Saksfremlegg - arkivsak 11/ / 13

31 Trondheim kommune øke med for at dagens besøkstall for Vassfjellet ikke skal endres. Dette tilsvarer en markedsvekst på 57 %. Med bakgrunn i vurderingen over, kan det konkluderes med et behov for minimum nye besøkende for at anleggene skal unngå økonomiske problemer på kort sikt. Sannsynligvis er det behov for nye besøk for å skape grunnlag for varig drift. Anleggets økonomi Fra klubbene er anlegget forutsatt å ha selvbærende driftsøkonomi, uten tilskudd fra kommunen. Norconsult AS har kvalitetssikret deler av materialet klubbene har sendt inn. Delutredningen som beskriver de økonomiske konsekvensene konkluderer med at det økonomiske fundamentet for vinterparken er basert på sterk markedsvekst, lav gjeldsgrad og lave rentekostnader. Anlegget vil være svært sårbart for endringer i disse faktorene. I tillegg er kostnadsoverslagene basert på at anlegget skal være fritatt for moms. Dette er ikke avklart, all den tid drifts- og eieform fortsatt er uavklart. Reisetid og avstand Beboere på Byåsen og i Midtbyen vil få minutter kortere reisetid med bil ved å velge Gråkallen vinterpark framfor Vassfjellet skisenter. For de som bor på østsiden av byen og områdene Sjetnemarka, Kolsås og Heimdal vil reisetiden være omtrent like lang eller lengre. Folkehelse og barn og unges interesser Et sentrumsnært skianlegg vil spesielt være positivt for folkehelsen for ungdom sammenlignet med dagens situasjon. Vinterparken, med både ski og sykkelanlegg, representerer et positivt tiltak. I tillegg vil tilgjengeligheten til Litlgråkallen bedres. Kostnaden knyttet til å benytte anlegget trekker dog ned den positive effekten. For voksne vil et skianlegg ikke bety like mye positivt for folkehelsen. For spesielt naturinteresserte folk vil et skianlegg være negativt. For at vinterparken skal være et godt folkehelsetiltak, kan det gjøres flere avbøtende tiltak for å gjøre anlegget og omkringliggende rekreasjonsområder mest mulig tilgjengelig for alle befolkningsgrupper i Trondheim. Dette omfatter den delen av befolkningen som ikke har så god økonomi og vil også gjelde for skoler og barnehager, som har begrensede ressurser. Foreningshytter For foreningshytter og Fjellseter kapell er planforslaget ikke forventet å gi noen endringer. Skistua Skistua vil få endrede forutsetninger for drift, ved at de nå kan drive kurs- og konferansesenter. Gjennom at det legges opp til at Skistua både skal fungere som kafe, servicebygg og skiutleie for skiparken, vil dette også kunne gi aktivitet og flere besøkende til Skistua. Det tidligere messebygget på Litlgråkallen Anlegges driver i dag på dispensasjon og MOT, som er leietager, vil ved vedtak av planen kunne fortsette dagens drift. Dersom leieforholdene endres, vil også andre drivere kunne ha kurs- og konferansevirksomhet her. Terrenginngrep Hele anlegget vil gi større og mindre terrenginngrep i området, både i form av sprenging av fjell, Saksfremlegg - arkivsak 11/ / 13

32 Trondheim kommune fjerning av skog, drenering av større arealer med myr, etablering av sykkelstier på myr, fyllinger knyttet til bygging av vei ned til bunnstasjonen. Fjerneksponering Litlgråkallområdet henvender seg innover i marka jf. landskapsanalyse og analyse for influensområdet ovenfor. Dette gjør at belysningen ikke eksponeres ut mot fjorden og byen. Denne delen av anlegget vil på avstand i hovedsak være eksponert mot Geitfjellet, det åpne området rundt Lavollen og Tempervollen. Grad av lysspredning bestemmes av belysningsstyrke, men også i høy grad av valg av armaturer (som f.eks. kan spre lys effektivt nedover ved valg av riktig type) og plassering av disse. Det er derfor satt krav i bestemmelsene om at belysningen skal ha lyskilden rettet mot terreng. Når anlegget i Vintervasskleiva fjernes, vil det medføre at lysspredning herfra forsvinner. Det er gjort vurderinger av hvilke konsekvenser anlegget vil få ut fra fjerneksponering. Denne konkluderer med at stolheisen vil framstå som relativt anonym i det store landskapet fra Geitfjellet. Dette til tross for at det er snaut på toppen av fjellet. Hvor mye fjellsilhuetten endres ved en eventuell sprengning må belyses nærmere i et detaljprosjekt. For det nordligste heisanlegget, i Nordrennaområdet, vil den øverste del av heisen gå opp på Gråkallsilhuetten ut mot fjord og by. Nordrennaområdet skal ikke lyssettes, dette gjør at mastene i toppen av heisen vil bli mer anonyme i det store landskapsbildet. Forsvarets kupler vil, så lenge de er der, også ta fokuset vekk fra heisanlegget. Evt. sprengninger i berget vil derimot endre silhuetten over Gråkallen. I hvilken grad dette vil påvirke landskapsbildet må også detaljprosjekteringen vise. Støy Det er vurdert at støy fra veitrafikk til og fra anlegget vil være liten, og er derfor ikke tatt med i beregningene. Det er kun støy knyttet til drift av anlegget som er vurdert å påvirke støyforholdene i området. Snøproduksjonsanlegget planlegges med 34 stk. lansekanoner som vil kjøres på natten. Tråkkemaskinen forventes å kjøre ca. tre timer direkte etter stengning. Snøproduksjonen planlegges kun om natten, samtidig som snøpreparering fortsatt pågår. Mye av støyen knyttet til anlegget vil sannsynligvis være på sen kveld og natt på hverdager og sen ettermiddag i helgene. KU har vurdert støy knyttet til drift av anlegget og støyplager i forhold til boliger og Bymarka naturreservat. Støysonekartene viser derimot at store deler av marka blir påvirket. I anleggets åpningstid er for eksempel områdene rundt Kobberdammen vist med lydnivå høyere enn hva som er anbefalt i ytre sone av bymarker. Planforslaget gir ikke bestemmelser for når snøproduksjon og preparering av bakkene skal skje, slik at når støyen vil inntreffe er ikke gitt. Støyutredningen forutsetter et stille anlegg, uten bruk av lydanlegg i parken. Saksfremlegg - arkivsak 11/ / 13

33 Trondheim kommune Risiko- og sårbarhetsanalyse De innledende fareidentifikasjonene viste forhøyet fare for flom i vassdrag, skogbrann, akutt forurensning i anleggsfasen, elektromagnetisk stråling og eksisterende kraftforsyning. Den etterfølgende risikoanalysen viste akseptabel risiko for liv og helse, materiell og miljø, og noe høyere for temaene økonomiske verdier og driftsstans. Erfaringer fra Tryvann og Oslo vinterpark I løpet av planprosessen har rådmannen hatt behov for å orientere seg om økonomiske rammer og muligheter ved drift av tilsvarende anlegg. Det ble derfor gjennomført en befaring og innhentet mer detaljert kunnskap fra Oslo vinterpark ved Tryvann i Oslo. Bynære anlegg er erfaringsvis vanskeligere å få lønnsomme, sammenlignet med anlegg som ligger på fjellet. En grunn til at de skiller seg fra fjellanlegg er at det her ikke kan selges hyttetomter, som er en vesentlig bidragsyter i økonomien til fjellanleggene. Gråkallen vinterpark er sammenlignbart i størrelse med Oslo vinterpark, før de siste utvidelser i Tryvann. På andre områder er Gråkallen vinterpark ikke sammenlignbart med Oslo vinterpark: Oslo vinterpark har nærmeste konkurrent ca. 10 mil unna, mens Vassfjellet skisenter er kun 3-4 mil unna, Det er vesentlig færre innbyggere i Trondheimsområdet enn i området rundt Oslo, Oslo kommune bidrar med gratis parkering på parkeringsplassene ved anlegget. I Trondheim tar kommunen allerede avgift for parkering i helgene (50 kroner), blant annet for å dekke vedlikehold mv., I planene for Gråkallen vinterpark inngår det buss fra Byåsen butikksenter. Dette er en transportetappe på ca. 5 km hver vei, omtrent det dobbelte av distansen Oslo vinterpark transporterer sine skikjørere. I Oslo ble det planlagt et skianlegg på 80-tallet. Det ble gjennomført en stor reguleringsprosess, men uten aktuelle investorer og drivere. Når det senere ble aktuelt å etablere et anlegg, var investor ikke interessert å etablere det planlagte anlegget, hverken ut fra lokalisering eller utforming. Det ble derfor satt igang et nytt planarbeid for skianlegg - i et annet område og med annen utforming. Erfaringene fra Oslo er at det er lite hensiktsmessig å gjennomføre en tidkrevende og arbeidsom prosess uten at en framtidig driver er involvert i planleggingen. Alternativ lokalisering I bygningsrådets behandling av saken ble følgende flertallsmerknad vedtatt: Samtidig med førstegangsbehandling i bygningsrådet bes rådmannen komme tilbake med et notat som beskriver hva en eventuell utbygging/rehabilitering av rekrutteringsanlegg i Stokkanbakken, Søremsbakken, Blyberget og Lian vil koste og hvilke brukergrupper de vil være egnet for, sammenlignet med nytt skianlegg ved Litlgråkallen. Overslaget må gjelde både investerings- og driftskostnader. For å svare på flertallsmerknaden er det utarbeidet et eget notat som redegjør for dette. Notatet følger saken som vedlegg. Saksfremlegg - arkivsak 11/ / 13

34 Trondheim kommune Økonomiske konsekvenser for kommunen Grunnen eies av Trondheim kommune, og det er ikke tatt stilling til eie eller leieforhold til arealene. Det er derfor uklart om etablering av anlegget vil gi inntekter til kommunen i form av salg eller leie. Hvilke økonomiske kostnader Gråkallen vinterpark vil få for kommunen er høyst uklart. Vurdering knyttet til kommunalt eierskap, kommunale garantier og annen kommunal involvering vil kreve vurderinger og vedtak uavhengig av reguleringsplanprosessen. Rådmannens vurdering Dette er en komplisert sak med mange motstridende synspunkter og interesser. Rådmannen har ved flere anledninger frarådet oppstart av planarbeidet, og er fortsatt skeptisk til planene. Dette skyldes flere forhold: - Planforslaget er i strid med overordnede planer for markaforvaltningen (Markaplanen, kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for idrett og friluftsliv) og avtaler fra tallet om at Vassfjellet skulle bygges ut som et regionalt skianlegg. - Tiltaket vil få store konsekvenser for naturmangfold i deler av området. - For de to berørte gammelskogslokaliteter er det usikkert om lokalitetene vil kunne opprettholdes som lokalitet ved en utbygging. Det er viktig å bevare gammelskog, også utenfor reservatet, av hensyn til biologisk mangfold. - Anlegget vil påvirke et viktig område av marka, hvor det i dag er få inngrep og lite tilrettelegging. Rådmannen mener det er av stor betydning at det er tilgang på slike områder for byens innbyggere. - Anlegget vil medføre store terrenginngrep i et viktig område. - Planene for gjennomføring er uklare og drivere av anlegget er ikke kjent. En framtidig driver av anlegget vil kunne ha meninger om hvordan anlegget skal utformes, bygges og drives som avviker fra planforslaget. Det vil trolig komme ønsker om tilpassninger og endringer av en vedtatt plan. - Rådmannen er bekymret over mulige ønsker om utvidelse av anlegget i framtiden. Allerede i løpet av planprosessen har prosjektet endret seg fra klubbenes side, og rådmannen er usikker på om planene er godt nok gjennomarbeidet. - Rådmannen finner det uheldig å vedta planer for prosjekter med så stor usikkerhet knyttet til gjennomførbarhet. Når det gjelder endringene ved Skistua og det tidligere messebygget på Litlgråkallen har det kommet fram få negative konsekvenser og konflikter i løpet av planprosessen. Denne delen av planen har rådmannen ikke innvendinger mot. KU konkluderer med at skianlegget vil være positivt for idretten, men negativt for det tradisjonelle friluftslivet. Det er i så måte en sak hvor et godt formål må veies opp mot et annet. Med bakgrunn i bygningsrådets vedtak om oppstart av planarbeid, fastsettelse av planprogram og vedtak om at bygningsrådet ønsker at det tilrettelegges for realisering av Gråkallen vinterpark i Saksfremlegg - arkivsak 11/ / 13

35 Trondheim kommune tråd med planen levert fra skiklubbene, legger rådmannen nå fram et forslag til reguleringsplan. Før sluttehandling Før sluttehandling må: - Det gjennomføres kartlegging av kulturminner i området rundt P6. Arkeologiske undersøkelser er bestillt, og vil gjennomføres sommeren NVE ha avklart konsesjonssøknad for uttak av vann til kunstsnøproduksjon. Avbøtende tiltak For å gjøre anlegget mindre konfliktfylt kan det være aktuelt med flere avbøtende tiltak. KU konkluderer med at et skianlegg vil føre til økt trafikk opp Fjellseterveien. Det bør derfor vurderes om trafikkøkningen er så stor at det, som en konksekvens av planforslaget, skal stilles vilkår om etablering av gang- og sykkelvei fra Byåsen butikksenter og opp til Skistua. KU har anbefalt at det etableres en gang- og sykkelvei uansett anlegg eller ikke. Dette begrunnes i at Fjellseterveien brukes av så mange allerede i dag. Restaurering av branndammen ved Fjellsætra vil være et positivt tiltak for insektslivet i området. Det vil ikke være et kompenserende tiltak for fjerning av gammelskog i forbindelse med ski- og sykkelanlegget. Restaurering av dammen foreslås derfor ikke som et rekkefølgekrav i forbindelse med etablering av skianlegget, men må ses på i forbindelse med skjøtsel av kulturlandskapet. Planforslaget innebærer at det ikke vil være noe hinder for å restaurere denne dammen ved et senere tidspunkt. Dette er en dam som ikke vil være konsesjonspliktig. Bunnstasjonens avstand til Ilabekken bør vurderes. Dette med bakgrunn i at det i kommuneplanens arealdel er avsatt et belte for kantsoner langs vassdrag. Dette beltet er på 50 meter til hver side av vassdraget innenfor LNF-områder. I forhold til biologisk mangfold er gammelskogen i område H560_8, vurdert å være det mest verdifulle naturområdet innenfor arealet som er foreslått til idrettsanlegg. På bakgrunn av vurderinger etter naturmangfoldloven og kunnskapen om gammelskogsområder som sjeldne naturtyper, burde det ikke tillates tiltak i dette området. Konsekvensen av å bevare dette naturområdet ville imidlertid vært at byggetrinn II av vinterparken ikke kunne la seg realisere. Det er lagt inn en hensynssone, og inngrep forutsettes gjort så skånsomt som mulig. Saksfremlegg - arkivsak 11/ / 13

36 Trondheim kommune Konklusjon Dette er en sak som engasjerer svært mange, og det er et bredt spekter av meninger, interesser og motstridende synspunkt knyttet til en eventuell utbygging av Gråkallen vinterpark. Det er også fortsatt mye usikkerhet forbundet med en eventuell utbygging. For å få belyst saken best mulig anbefaler rådmannen at planforslaget med KU sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Rådmannen i Trondheim, Einar Aassved Hansen kommunaldirektør Ann-Margrit Harkjerr byplansjef Ingunn Midtgård Høyvik Saksbehandler Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: Vedlegg 1: Plankart, datert , sist endret Vedlegg 2: Temakart hensynssoner Vedlegg 3: Forslag til reguleringsbestemmelser datert Vedlegg 4: Veiledende illustrasjonsplan Vedlegg 5: Vurdering etter naturmangfoldloven Vedlegg 6: Vurdering av kostnader og potensiale til alternative rekruteringsanlegg I tillegg vises det til Trondheim kommunes hjemmeside for store prosjekter: Kobberdammen---Fjellsetra Her ligger følgende dokumenter: - Oversiktskart - Planprogram - Konsekvensutredning - Klubbenes beskrivelse av tiltaket herunder skipark og sykkelanlegg - Arkeologisk rapport Saksfremlegg - arkivsak 11/ / 13

37 Trondheim kommune Områdeplan for Litlgråkallen - Kobberdammen - Fjellsætra Konsekvensutredning Økonomiske og driftsmessige sider ved Gråkallen vinterpark Driftsmessige konsekvenser for andre alpinanlegg i regionen dersom Gråkallen vinterpark etableres Oppdragsnr.: