Mercedes Benz. Råd om lakkskader

Transkript

1 Mercedes Benz Råd om lakkskader

2 Råd om lakkskader I N N H O L D Det er viktig og for øvrig også meget smart å holde seg selv orientert og være oppdatert i faget sitt. Denne brosjyren gir deg gode råd om hvordan lakkskader oppstår, hvordan man unngår skader og hvordan skadene best kan utbedres. Korrugering Krymping Blæredannelse Blødning Dårlig dekkevne /9 Flekkdannelse som følge av ytre påvirkning /11 Gnistsprut og industristøv (flyverust) Manglende glans Tap av hefteevne /15 Koking Knappenålshull Kraterdannelse /19 Riper etter vaskebørster Kritting Feil ved lakkering av kunststoff Lakksig Metameri; fargeskiftning Appelsinskalleffekt Poleringsflekker Randsonemarkering Krakelering Rynkedannelse Slipefurer Smussinneslutninger Sprøytestøv Sprøytestøvrester Steinsprut Underrust Vannflekker Tåkedannelse Lakkskadeidentifisering med gjennomslipingsmetoden Løsemiddeltest Vedlikehold Temperaturtabell

3 [ K o r r u g e r i n g ] Underliggende sjikt sveller og hever seg ved påføring av nytt lakksjikt eller ved tørking. [ K r y m p i n g ] For langsom fordamping av løsemiddelrester fra et nylakkert karosseri. Dette fører til en utbredt sammensynking av lakkoverflaten. Kan resultere i redusert glans (sløring), lokalt også som randsonemarkering (se kapittel Randsonemarkering ). Innsunket parti, skala 1:1 Forstørret 20 x 1] For lang fordampingstid mellom de enkelte sprøyteoperasjonene ved vått-i-vått-arbeid med 2K-produkter (gelfase). 2] Overlakkering av sjikt som er ømfintlige mot løsemidler (NC-/TPA) med bruk av feil reparasjonsmateriell eller for tykke sjikt. 3] Isolerende sjikt ikke tilstrekkelig tykt (for tynt påført hhv. for mye slipt). 4] Underlag ikke fullstendig tørket. 1] Overhold anbefalte fordampingstider mellom de enkelte arbeidsoperasjonene. 2] Utfør en løsemiddeltest og velg egnet oppbygging. 3] Overhold anbefalte spesifikasjoner for sjikttykkelse. 4] Påse at underlaget er tørt, evnt. tørk ytterligere (f.eks. med IR-lamper). Slip lakken helt ned til et solid sjikt. Bruk egnede grunningsmidler og dekklakk. 1] For kort tørketid og/eller for tykt sjikt med fyller hhv. for tykt samlet lakksjikt. 2] For tynn eller manglende isolering av sparklede partier. 3] Svelling i løsemiddelømfintlige underlag. 4] Feil dosering av herder i sparkel og fyller. 5] Feil oppbygging ved bruk av TPA-lakk. 1] Overhold anbefalte sjikttykkelser og tørketider. Tørking med IR-apparater reduserer risikoen for krympetendenser ettersom de underliggende sjiktene varmes opp først. 2] Påfør et tilstrekkelig tykt isolerende sjikt (ca. 50 μm). 3] Utfør en løsemiddeltest med akryl- eller nitrotynner før lakkering. Sørg for tilstrekkelig finsliping av overgangssoner og partier (bruk P80/150 på sparkel, P240 på primer/fyller, se teknisk informasjon). Ikke sparkle over gammel lakk som kan svelle (la det stå igjen en blank metallrand). Bearbeid fyller i tynne lag og med lengre fordampingstider mellom hver sprøyting for å oppnå en god isolering. Bruk lakkeringsmaterialer med svake løsningsegenskaper (f.eks. vannbasert fyller). 4] Overhold spesifiserte blandingsforhold. De aktuelle områdene planslipes. Bruk egnede grunningsmidler og/eller dekklakk. Innsunket sparklet parti, skala 1:1 4 5

4 [ B l æ r e d a n n e l s e ] [ B l ø d n i n g ] I fuktig vær opptar lakkstrukturen en liten mengde fuktighet som fordamper igjen i tørt vær (osmose). Denne prosessen er normal og vil ikke medføre skade på en godt oppbygd lakkstruktur. Ved ikke-forskriftsmessig grunnarbeid kan det bli værende igjen hygroskopiske (vannoppløselige) substanser (salter) i form av forurensninger. Dette medfører lokale fuktkonsentrasjoner som løfter lakkfilmen og fremkaller blærer. Blærer kan fremstå i ulike størrelser, mønstre og med ulik hyppighet. De kan oppstå mellom de enkelte sjiktene, men også under den totale lakkstrukturen. I tørt vær trekker blærene seg til en stor grad tilbake igjen. Diffusjon av et oppløselig fargestoff fra underlaget og videre gjennom lakkstrukturen. Blødning opptrer som oftest som en flekkvis misfarging av dekklakksjiktet, ofte med et rødlig eller gulaktig fargeskjær. Gjennom en kjemisk reaksjon med fargepigmentene kan overskudd av peroksid i polyestersparkel forårsake lignende flekker. 1] Flatene som ble lakkert (fyller, blankt metall osv.) ble ikke tilstrekkelig rengjort. Forurensninger som følge av saltrester, f.eks. skittent slipevann eller svette fra hånden, ble værende igjen på underlaget før lakkeringen. Blærenes formasjon kan indikere årsaken (i rad og rekke = spor fra avtørking, rund form = evnt. håndflate- eller fingeravtrykk). 2] Våtsliping av polyestermaterialer uten tilstrekkelig tid for vannavdunsting innen viderebearbeiding med grunningsmidler og dekklakk. 1] Rengjør flatene som skal lakkeres grundig med rent vann. Skift vannet til sliping og rengjøring ofte, spesielt om vinteren når kjøretøyene utsettes for strøsalt. Rengjør deretter flaten med Glasurit rensemiddel 700-1, Glasurit Silikon- und Teerfleckentferner eller Glasurit Blechreinigungsmittel (avhengig av underlaget). 2] Bruk kun tørrsliping ved polyestermaterialer. Forstørret 10 x 1] Overskudd av peroksid fra polyestersparkelen; vises som gulbrune flekker i dekklakken. Spesielt utsatt er blå- og gråtoner. 2] Oppløselige fargestoffer fra gammel lakk som løses opp etter en nylakkering og endrer fargetonen i overflaten. 3] Bitumen- og tjærerester. 1] Bruk kun spesifisert mengde peroksid-herder ved blanding av polyestersparkel og sørg for en homogen blanding. 2] Utfør en løsemiddeltest. Oppløselige fargestoffer har i mange år ikke lenger vært benyttet i standard lakkprodukter fra Glasurit. 3] Før lakkering skal bitumen- og tjærerester være grundig fjernet. Ved lakkreparasjon i forbindelse med blødning må det benyttes en egnet isolergrunning, f.eks Glasurit Steinschlag- und Isoliergrund /4, evnt. også Glasurit Grundfüller EP VOC. Ved ekstreme skader må lakken slipes helt ned til et solid sjikt. Bruk egnede grunningsmidler og dekklakk. Slip lakken helt ned til et solid sjikt. Bruk egnede grunningsmidler og dekklakk. Bilde tatt med et elektronisk skannermikroskop: Saltkrystaller i en åpnet blære, forstørret 100 x 6 Skala 1:1 7

5 [ D å r l i g d e k k e v n e ] Underlaget skinner gjennom. Gammel lakk eller flekker med fyller er synlig gjennom dekklakken. 1] Underlaget ikke farget tilsvarende fargetonen. 2] Fargetone med dårlig dekkevne (f.eks. fargepigment uten tungmetaller). 3] Dekklakk for mye uttynnet. 4] Dekklakk ikke tilstrekkelig rørt før bruk. 5] For tynne lakksjikt. 1] Et ensartet underlag er nødvendig spesielt ved bruk av transparente fargetoner (3-sjikts perleffekt-strukturer). 2] For fargetoner med dårlig dekkevne brukes Glasurit HS-Tonfüller (se bilde). Alternativt bruker du grunnfyller/fyller i en klarhets-blanding som er avpasset i forhold til dekklakken, f.eks. Glasurit HS-grunnfyller VOC svart hvor du iblander HS-universalgrunnfyller VOC hvit eller alternativt våt-i-våt-metoden med Glasurit Non-Sanding fyller VOC mørkegrå hvor du iblander Non-Sanding fyller VOC hvit ]+4] Rør lakken grundig om og tynn alltid ut ifølge spesifikasjoner. 5] Sprøyt lakken på med tilstrekkelig sjikttykkelse og med aktuelle fordampingstider mellom de enkelte sprøyteoperasjonene (enkeltfarger µm, metalliceffekter µm). Skala 1:1 Etter tørking slipes partiet ned og lakkeres på nytt. Eksempel: To partier med fyller; til venstre en fargetoningsfyller og til høyre en beige fyller. Begge partier er sprøytet med ett strøk dekklakk. Partiet med fargetoningsfyller vil bli helt dekket med strøk nummer to. 8 9

6 [ F l e k k d a n n e l s e s o m f ø l g e a v y t r e p å v i r k n i n g ] Etsing eller misfarging i lakkoverflaten av ulike årsaker og som opptrer i forskjellige former, farger og størrelser. Årsaker 1] Tjære 2] Industriavgasser, f.eks. SO 2 3] Sur nedbør 4] Syre (batteri-), bremsevæske 5] Kvae 6] Insekter 7] Sekret fra insekter 8] Fugleekskrement Kjennetegn: 1] Skitne, brunsvarte flekker. 2] Store flater eller punkter som er blitt matte (se kapittel Manglende glans ). 3] Det er til nå ingen kjente skadetilfeller som følge av sur nedbør. 4] Vanligvis total ødeleggelse av det samlede lakksjiktet helt inn til metallet. 5] Tråformede og dråpelignende, dels fargeløse, dels brungule merker som sveller. 6] Merker fra insektskropper i lakkoverflaten. 7] f.eks. ekskrement fra bier: lange gulbrune flekker, ekskrement fra bladlus: runde ringformede etsemerker. 8] Utseendet kan være forskjellig, avhengig av fugleart, klima og virketid. Etsing som følge av batterisyre, forstørret 20 x Fjern umiddelbart fremmede substanser fra lakken. Fjern tjære og kvae ved å vaske med Glasurit silikon- og tjærefjerner Øvrig nevnte substanser fjernes med vann. Sørg for regelmessig vedlikehold av lakken (vask, poler, voks, se kapittel Vedlikehold ). Merke etter en flue, forstørret 25 x Avhenger av skadeomfanget. Ved skader i dekklakken kan man som første skritt forsøke å polere med Glasurit fin polerpasta og deretter etterpolere med en standard høyglanspolish. Som neste skritt slipes området med P1200 papir, deretter poleres med Glasurit fin polerpasta og etterpoleres med en standard høyglanspolish. På områder med mer omfattende skade må lakken slipes helt ned til et solid sjikt og lakkeres på nytt. Misfarging grunnet tjære, forstørret 2 x Etsing som følge av bladlusekskrement, forstørret 100 x Etsing som følge av batterisyre, forstørret 5 x Etsing som følge av fugleekskrement, forstørret 2 x 10 11

7 [ G n i s t s p r u t o g i n d u s t r i s t ø v ( f l y v e r u s t ) ] Punktformede korrosjonsskader i lakkoverflaten. Industristøv Nedslag fra piper til støperiovner og jernforedlingsindustrien. Avskallede partikler fra skinnegang og veibane. Jernpartikler som hovedsakelig forekommer på vannrette flater, og som oksiderer ved høy luftfuktighet og deretter angriper lakkoverflaten. Gnistsprut Slagg fra kjøreledninger til trikk og jernbane. Gnistsprut fra sveising eller sliping. De varme, tildels glødende jernpartiklene brenner seg inn i lakkoverflaten. [ M a n g l e n d e g l a n s ] Matt lakkoverflate 1] Svelling i lakken. 2] For tykke sjikt. 3] Klimatiske påvirkninger (svoveldioksid/nitrogenoksid i kombinasjon med fuktighet og/eller sterk UV-stråling). 4] Feil dosering av herder. 5] Utilstrekkelig eller feil vedlikehold av lakken. - Feil poleringsmetode (sterkt slipemiddel eller i direkte sollys). - Forvitrede flater som følge av utilstrekkelig vedlikehold. - For grove børster i vaskeautomater. 6] Reparert område er blitt utsatt for påkjenninger for tidlig. Tykke, reparerte lakksjikt eller nylakkerte flater er ømfintlige ovenfor kondensering (under duggpunktstemperatur). 7] For liten luftsirkulasjon under tørking. Umiddelbar fjerning av metallpartiklene og regelmessig vedlikehold av lakken (polering og voksing) kan bidra til at problemet unngås. Dekk til kjøretøy eller deler av kjøretøy som befinner seg i nærheten der det foregår sveise- eller slipearbeider. Bruk et standard middel for fjerning av metallstøv og etterpoler eventuelt med Glasurit Feinpolierpaste Dersom metallpartiklene ligger dypere i lakken, må skaden slipes bort med P1200 papir, deretter poleres med Glasurit Feinpolierpaste og etterpoleres med en standard høyglanspolish. 1] Se kapittel Svelling. 2] Overhold spesifikasjoner for sjikttykkelser. For fargetoner med dårlig dekkevne (gul/rød) brukes Glasurit HS- Tonfüller ] Regelmessig vedlikehold av lakken. 4] Overhold korrekt blandingsforhold. 5] Se kapittel Vedlikehold. 6] Overhold anbefalte spesifikasjoner for sjikttykkelse og tørketider. 7] Kontroller luftføring, skift om nødvendig filter i tak og gulv, konferer eventuelt med produsenten av lakkeringsboksen. Forsøk først å polere vekk problemet med Glasurit Feinpolierpaste Etterpoler med en standard høyglanspolish. Dersom det ikke er mulig å reparere de matte flatene på denne måten, må de lakkeres på nytt. Forstørret 10 x 12 13

8 [ T a p a v h e f t e e v n e ] Tap av hefteevnen kan fremtre på to forskjellige vis. Man skiller mellom feil ved hefteevnen til underlaget (den totale lakkstrukturen) og manglende binding mellom de enkelte sjiktene. Tap av hefteevne kan oppstå som følge av: 1] at substanser med dårlig hefteevne ikke er blitt fjernet fra underlaget (f.eks. silikon, olje, fett, voks, lakkonserveringsrester, rust, sliperester osv.); 2] bruk av uegnet grunning; 3] utilstrekkelig hhv. manglende sliping av underlaget; 4] primer eller grunnlakk ble påført for tørt eller for tynt; 5] tørkespesifikasjoner ble ikke overholdt. Baksiden av avskallet lakk (med vedheftende oksidrester) fra et finslipt aluminiumsunderlag, forstørret 50 x For å motvirke tap av hefteevnen, må det benyttes egnede grunningsmidler for de ulike flatene som skal behandles (f.eks. for aluminium og kunststoffer). Grunningsmidler skal påføres i henhold til spesifikasjonene (se tekniske datablad). Unngå for tykke sjikt. Rengjør underlaget grundig. Baksiden av avskallet lakk (med vedheftende metall- og rustrester) fra en grovslipt karosseriplate, forstørret 50 x Fjern alle sjikt med dårlig heft. Slip og rengjør underlaget grundig. Bruk egnede grunningsmidler og/eller dekklakk. Forstørret 10 x 14 15

9 [ K o k i n g ] Blærelignende feil i overflaten grunnet inneslutninger med løsemiddel i lakkfilmen. [ K n a p p e n å l s h u l l ] Små hull i lakken som følge av at slipingen har resultert i koking i underlaget. 1] For tykke sjikt. 2] Herder eller reguleringstilsetninger med for kort herdetid. 3] For kort fordampingstid mellom de enkelte sprøyteoperasjonene. 4] For lang fordampingstid før ovns- eller IR-tørking. 5] For kort avstand til lampene ved IR-tørking og derved for høy tørketemperatur. 6] For kort fordampingstid mellom de enkelte sjiktene ved vått-i-vått-arbeid. 1] Koking i (den gamle) lakken. 1] Overhold spesifikasjoner for sjikttykkelse. 2] Velg herder og tynner i samsvar med temperatur (temperaturtabell). 3] Overhold spesifikasjoner for fordampingstid. 4] Ved bruk av Glasurit-produkter kreves det ingen fordampingstid før tørking i ovn. 5] Overhold anbefalt avstand og intensitet ved IR-tørking. 6] Overhold anbefalt sjikttykkelse og fordampingstid. Tverrsnitt av en lakkfilm som har kokt, forstørret 200 x Ved skader i lakkoverflaten som følge av koking, må lakken slipes helt ned til et solid sjikt. Bruk egnede grunningsmidler og/eller dekklakk. Hvis sjiktene som er skadet ikke blir slipt fullstendig vekk, må man regne med at det oppstår knappenålshull ved en etterfølgende lakkering (se kapittel Knappenålshull ). Koking i klarlakk, forstørret 100 x Forstørret 500 x 16 Synlig koking i lakkoverflaten 1] All lakk i områder med koking slipes helt ned eller sparkles. Knappenålshull kan kun repareres ved å slipe ned eller sparkle over de aktuelle partiene. 17

10 [ K r a t e r d a n n e l s e ] Runde fordypninger med en omkrets på 0,5 til 3 mm. Fenomenet kan fremstå som meget flate fordypninger i det siste lakksjiktet og opptil graverende fuktska- der som går helt ned i underlaget. Hvis kraterene overlakk e r e s på en utilfredsstillende måte, vil de kunne gjenoppstå s o m grunne fordypninger. Hovedsaklig: olje, fett, voks og silikonrester (silikonholdig polermiddel): 1] Menneske 2] Lakkeringsboks 3] Lakkeringsmateriell 4] Verktøy 5] Lakkeringsprosess, hjelpemidler 6] Omgivelser 50fache Vergrößerung 1] impregnering i arbeidstøy, gummihansker, hud- og hårpleieprodukter. 2] smøremiddel fra bevegelige deler, slippmiddel fra kunststoffkomponenter, slanger og tetningsmasse, utilstrekkelig kapasitet på olje- og vannavløputskiller, tilsmussede filtre i tak og gulv. 3] ikke-forskriftsmessig bruk av lakktilsetninger (antisilikontilsetning), uegnet tynner (herder), forurensninger i lakk som følge av feil transport og lagring. 4] slippmiddelrester fra kunststoffkomponenter, glidemiddelrester, loddepasta, bitumen og olje fra dempingsmatter. 5] slippmiddel fra nye svamper, uegndede rengjørings- og pussemidler, uegnet slipemiddel (lakkrensemiddel), lim fra tape. 6] innsug av forurenset luft (polermiddel, cockpit-spray, finstøv osv.) fra andre driftsavdelinger, støv fra tetninger og isolasjon i bygningen. Forstørret 100 x Forstørret 50 x Mange av årsakene til kraterdannelse fremgår av punktene 1-6. Utfra disse kan man også treffe beslutninger om nødvendige foranstaltninger for å unngå kraterdannelse. Vi anbefaler i prinsippet å benytte silikonfrie produkter i lakkeringsverksteder samt å foreta en grundig rengjøring av underlaget. Slip lakken helt ned til et solid sjikt. Bruk egnede grunningsmidler og dekklakk. Dersom det er nødvendig å lakke over et lakksjikt med kratere som tydelig er forårsaket av silikon, anbefaler vi å tilsette Glasurit Antisilikon- Zusatz (maks. 5%) i materialene i den videre prosessen

11 [ R i p e r e t t e r v a s k e b ø r s t e r ] Stripeformede, som oftest parallelle, fine riper som vises spesielt godt på mørke farger. Overflaten mister glans og synes gråaktig. [ K r i t t i n g ] Frigjøring av fargepigmenter som følge av nedbrytning av bindemiddel i lakkoverflaten. 1] For grove og/eller tilsmussede koster for håndvask eller børster i vaskeautomaten. 2] Utilstrekkelig forvask, for liten vannmengde. 3] Omlakkert område er for tidlig blitt utsatt for påkjenninger i vaskeautomat. For kort tørketid og/eller for tykt samlet lakksjikt samt unøyaktig dosering av herder reduserer overflatens motstandsdyktighet. 1] Feil dosering av herder. 2] For tykke dekklakksjikt. 3] Klimatiske påvirkninger (aggressive miljøbelastninger, slik som svoveldioksid og nitrogenoksid i kombinasjon med fuktighet og sterk UV-stråling). 4] Dårlig vedlikehold av lakken. 1] Bruk egnede og rene børster. 2] Forvask med tilstrekkelig vannmengde. 3] Unngå at lakken utsettes for påkjenninger i vaskeautomat for tidlig (se kapittel Vedlikehold ). Overhold anbefalte spesifikasjoner for sjikttykkelser, tørketider og dosering av herder. 1] Overhold spesifikasjoner for dosering av herder. 2] Overhold spesifikasjoner for sjikttykkelser. For fargetoner med dårlig dekkevne (gul/rød) brukes Glasurit HS-Tonfüller som farget sparkel (tilsvarende som i bilindustrien). 3]+4] Regelmessig vedlikehold av lakken (se kapittel Vedlikehold ). Forstørret 100 x Poler med Glasurit fin polerpasta og etterpoler med en standard høyglanspolish. Det er ikke alltid enkelt å forutse eller å unngå skader som kan oppstå i vaskeautomater. Ulike bilmodeller er fra fabrikken lakkert med en ripefast klarlakk. Lakkskader på slike kjøretøyer må repareres med Glasurit MS klarlakk, ekstremt ripefast kan også anvendes på andre kjøretøytyper. Forsøk først å polere vekk problemet med Glasurit Feinpolierpaste Etterpoler med en standard høyglanspolish. Dersom det ikke er mulig å reparere flatene som er utsatt for kritting på denne måten, må det skadete sjiktet slipes ned og lakkeres på nytt. Forstørret 10 x 20 21

12 [ F e i l v e d l a k k e r i n g a v k u n s t s t o f f ] 1. a v s k a l l i n g Lakkstrukturen løsner fra underlaget. 1] Utilfredsstillende rengjøring av kunststoffoverflaten. 2] Utilstrekkelig sliping. 3] Bruk av uegnet rengjøringsmiddel. 4] Kunststoffdel ikke temperert, noe som i første rekke gjelder PUR-skumdeler og polyamid (PA). 5] Manglende kunststoff-heftgrunner eller 2K-kunststoff-heftfyller. 2. k r a k e l e r i n g Bruddsteder i lakken som følge av mekanisk belastning. Dette kan også resultere i brist i kunststoffmaterialet. Forekommer som oftest på elastiske deler (f.eks. PUR-hekkspoilere). 1] For lite eller ingen tilsetning av elastisk Glasurit Softface-Zusatz ] For tykt samlet lakksjikt. 1] Rengjør kunststoffoverflaten grundig med Glasurit Universalreiniger Hvis delen er svært tilsmusset eller har en strukturert overflate, rengjøres med skurepute eller vaskekost. Rengjør før og etter sliping. 2] Benytt anbefalt slipemiddel. Ved sliping av deler med uregelmessig form (f.eks. radiatorgrill, støtfanger) benyttes skurepute. 3] Bruk Glasurit Universalreinigungsmittel Bare på denne måten er det mulig å fjerne rester av slippmiddel på kunststoffdeler fullstendig. 4] Tempre innebærer utsvetting av slippmiddel (1-2 timer ved maks. 60 C). Kunststoffdeler med hullete overflate må tempres ettersom slippmiddel kan ha trengt inn i porene. Dette gjelder hovedsakelig PUR-skumdeler. Under tempring må kunsstoffdelen ligge stabilt slik at den ikke kan deformeres. Før og etter tempringen rengjøres delen grundig med Glasurit Universalreinigungsmittel ] Bruk Glasurit 1K-kunststoff-heftprimer eller Glasurit 1K-kunststoff-grunner eller Glasurit 2K-kunststoff-heftfyller ifølge lakkeringsprosedyre D5. 1] Doseringen av Glasurit Softface-Zusatz referer seg til kunststoffets karakteristikk med tanke på hard- og mykhetsgrad. Mykplast består av høyelastisk PUR-skum (f.eks. hekkspoiler) der overflaten lar seg presses inn med tommelen. Alle andre kunststoffer forbindes med hardplast. I prinsippet må sjiktene med fyller, dekk- og klarlakk være elastiske. Grunnlakkstyper i tosjikts-system tilsettes ingen softface-zusatz. Hardplast: bland en stamløsning med i forholdet 4:1 volumdeler. Mykplast: bland en stamløsning med i forholdet 2:1 volumdeler. Viktig: Tilsett først, deretter herder i de anbefalte blandingsforholdene. 2] Overhold spesifikasjoner for sjikttykkelse. Forstørret 2 x Feil ved hefteevnen som følge av utilstrekkelig rengjøring av kunststoffoverflaten, forstørret 2 x Fjern lakken fullstendig og bygg opp lakken på nytt i samsvar med lakkeringsprosedyre D5. Ikke bruk noen lakkfjerner ettersom den kan skade kunststoffdelene! Hvis mulig, fjern lakksjiktene mekanisk og bygg lakken opp igjen i samsvar med lakkeringsprosedyre D5, delen er ellers ikke reparabel. Ikke bruk noen lakkfjerner ettersom den kan skade kunststoffdelene! 22 23

13 [ F e i l v e d l a k k e r i n g a v k u n s t s t o f f ] 3. k n a p p e n å l s h u l l Små hull i lakken grunnet porer og hulrom i kunststoffmaterialet. Forekommer ofte på elastiske deler (f.eks. PUR-hekkspoilere) og glassfiberarmert kunststoff. 1] Feil ved skum eller pressing under produksjonen. 1] Før lakkeringen kontrollerer du om det er porer i kunststoffsubstratet. Dersom det er porer, fyller du ut porene med Glasurit kunststoffsparkel grå En lakkering som har porer, kan du reparere med porepoleringsmetoden. Etter at du har polert, fyller du ut porene med , deretter lakkerer du på nytt. Merk: For mange porer i en kunststoffdel vanskeliggjør og fordyrer lakkeringen i høy grad. Kontroller kunststoffdelen for porer før lakkering. [ L a k k s i g ] Dråpe- eller bølgeformede fortykninger i lakken på vertikale flater (perler, dråper, gardiner). 1] For langsom blanding (herder, reguleringstilsetning). 2] For lav viskositet. 3] Lakk eller objektet som skal lakkeres er for kaldt. 4] Blandingen er for mettet. 5] For tykke sjikt. 6] For kort fordampingstid. 7] For kort avstand fra pistol til objekt. 8] For grov sprøytedyse. 9] Uregelmessig pistolføring. Tilpass blandingen som skal påføres, sprøytepistolen og sprøyteteknikken til de aktuelle omstendighetene. Rengjør eventuelt sprøytepistolen og sett inn en mindre dyse. Når lakken er godt gjennomtørket, fjernes lakksig ved hjelp av lakkhøvel, karbonkloss eller våtslipepapir. Jo finere slipepapir som benyttes, dess mindre skade på lakken og dermed enklere å polere. Poler med Glasurit fin polerpasta og deretter med en standard høyglanspolish. Forstørret 2 x 24 Knappenållshull som følge av porer i kunststoff, forstørret 20 x 25

14 [ M e t a m e r i ; f a r g e s k i f t n i n g ] Metameri er den effekten som gjør at en fargetone synes å være identisk med en annen i eksempelvis dagslys, men som i kunstig belysning, slik som i garasje- eller gatebelysning, likevel oppfattes helt forskjellig. [ A p p e l s i n s k a l l e f f e k t ] Bølgeformet og dårlig utjevnet overflatestruktur på lakken (magert sprøyteresultat). Bortsett fra særegenhetene ved menneskets fargeoppfattelse er det ulike grunner for at metamerieffekten oppstår: 1] Fargepigment- og/eller grunnfargesammensetningen i reparasjonslakken motsvarer ikke originallakkens pigmentsammensetning. 2] Blanding av en ukjent fargetone (ukjent blandespesifikasjon) uten å ha kontrollert fargetonen under forskjellig belysning. 3] Brekking av en kjent farge uten hensyn til spesifikasjonene i fargebrekkingstabellen, dvs. det er benyttet en grunnfarge til brekking som ikke inngår i den originale blandespesifikasjonen. Det er kun bruk av et kolorimeter (fargemåler) som gjør det mulig å unngå metamerieffekten i forbindelse med farger med ukjent spesifikasjon. For kjente fargetoner (blandespesifikasjon er kjent) må fargenyansen kontrolleres under forskjellig belysning. Til brekking må det kun brukes grunnfarger som inngår i blandespesifikasjonen og/eller er ifølge spesifikasjonene i fargebrekkingstabellen. Ubetydelige fargeskiftninger kan utlignes ved å lakkere inn på tilgrensende flater. Ved alvorligere tilfeller av metameri må fargetonen blandes på nytt eller identifiseres på nytt ved hjelp av et kolorimeter. Skala 1:1 1] For stor avstand til objektet. 2] For lavt sprøytetrykk (dårlig forstøvning). 3] For tynt lakksjikt. 4] For høy viskositet. 5] Sprøytetemperatur ikke tilpasset herder og tynner. 6] For liten sprøytedyse. 7] Fordampingstid ikke overholdt. Bruk lakkeringsmateriell som samsvarer med den anvendte sprøyteteknikken. Tilpass herder og reguleringstilsetninger til sprøytetemperaturen (se temperaturtabell). Innstill sprøyteviskositeten i samsvar med den tekniske informasjonen. Ved mindre lakkfeil slipes området med P1200 papir, deretter poleres med Glasurit Feinpolierpaste og etterpoleres med en standard høyglanspolish. Større feil planslipes og lakkeres på nytt

15 [ P o l e r i n g s f l e k k e r ] Meget fine furer i lakkoverflaten med dårlig glans og et grått utseende som resultat av polering. Skala 1:1 1] For kort tørketid og/eller for tykt samlet lakksjikt samt unøyaktig dosering av herder reduserer overflatens motstandsdyktighet. 2] For sterkt press på polermaskin (innbrent polermiddel). 3] Polermaskin holdt på skrå. 4] Feil polerskive. 5] Aggressivt polermiddel. 6] Polering ved for høy temperatur på objektet eller i direkte sollys. Overhold anbefalte spesifikasjoner for sjikttykkelser, tørketider og dosering av herder. Påse at lakksjiktet er tilstrekkelig gjennomtørket (ettertørk evnt. med IR-lamper) før polering. Benytt egnet polermiddel og polermaskin. Polermaskinen må ikke holdes på skrå eller trykkes for hardt. Ikke poler i direkte sollys. Objektet må være avkjølt. [ R a n d s o n e m a r k e r i n g ] Synlig svellede randsoner i lakkoverflaten på gammel lakk, hhv. i områder som er sparklet eller behandlet med fyller. 1] Utilstrekkelig tørking av områder som er sparklet og/ eller behandlet med fyller. 2] Sjikt som kan svelle i områder der gammel lakk er slipt ned. Ikke tilstrekkelig finsliping av sjikt i overgangssonen i gammel lakk der sparkel kommer i kontakt med gammel lakk hhv. metall. 3] Reservedeler med original grunning som kan svelle. 4] Feil dosering av herder. 5] Feil oppbygging på en TPA-lakk. 6] Manglende isolering av slipte partier ved tosjiktslakkering (svelling i grunnlakken). 1] Overhold anbefalte tørketider. Tørking med IR-apparater reduserer risikoen for randsonemarkeringer ettersom de underliggende sjiktene varmes opp først. 2]+3] Utfør en løsemiddeltest med akryl- eller nitrotynner før lakkering. Sørg for tilstrekkelig finsliping av overgangssoner (bruk P80/150 på sparkel, P240 på primer/fyller, se teknisk informasjon). Ikke sparkle over gammel lakk som kan svelle (la det stå igjen en blank metallrand). Bearbeid fyller i tynne lag og med lengre fordampingstider mellom hver sprøyting for å oppnå en god isolering. Bruk lakk med svake løsningsegenskaper (f.eks. Glasurit 1K-Grundfüller 76, vannfortynnbar). 4] Overhold korrekt blandingsforhold. 5] Områder som er slipt ned til grunnlakken må isoleres med bruk av fyller. Etterpoler med en standard høyglanspolish, om nødvendig, benytt først Glasurit Feinpolierpaste Skala 1:1 De aktuelle områdene planslipes. Bruk egnede grunningsmidler og/eller dekklakk

16 [ K r a k e l e r i n g ] [ R y n k e d a n n e l s e ] Sprekker av ulik lengde og dybde. Bølgeformet overflate med uregelmessige furer. Lakkoverflaten tørker raskere enn det underliggende lakksjiktet. Forekommer utelukkende med syntetisk lakk. 1] Feil i oppbyggingen av lakk på termoplastiske underlag (bruk av polyestersparkel/-fyller, washprimer/kunstharpiksmaterialer direkte på TPA-sjikt). Dette vil medføre etsing i TPA-sjiktet. 2] Reparerte partier som ikke har herdet (for lite eller ingen herder). 3] Feil i oppbyggingen: - Washprimer belagt med polyestermateriale. - Syntetisk eller nitrocelluloselakk overlakkert for tidlig. 4] Sprekker på kunststoffdeler: se kapittel Feil ved lakkering av kunststoff. 5] Sterk UV-stråling, ekstreme temperatursvingninger. 6] For kort fordampingstid ved vått-i-vått-arbeid. 7] For tykt samlet lakksjikt. Skala 1:1 1] Syntetisk lakk er sprøytet for tykt på. 2] Ingen eller for lite tilsatt sikkativ. 3] Ugunstige tørkebetingelser (f.eks. svært høy romtemperatur). 1] Overhold spesifikasjoner for sjikttykkelse. 2] Tilsett spesifisert mengde sikkativ ihh. til blandespesifikasjonen. 3] Sørg for gunstige tørkebetingelser. Ved mindre lakkfeil skal området gjennomtørkes, slipes helt ned til et solid sjikt og lakkeres på nytt. Ved svært omfattende rynkedannelse må lakksjiktet slipes fullstendig bort og bygges opp på nytt. 1] Korrekt dosering av herder. 2] Korrekt oppbyggingsprosess. 3] Plastiser materialer (se kapittel Feil ved lakkering av kunststoff ). 4] Man kjenner ikke til noen tilfeller av krakelering ved bruk av aktuelle lakkreparasjonsprodukter fra Glasurit. 5] Overhold anbefalte fordampingstider. 6] Kontroller den gamle lakkens oppbygging og sjikttykkelse, henholdsvis fjernes lakken ved sliping eller bruk av lakkfjerner. Slip lakken helt ned til et solid sjikt. Bruk egnede grunningsmidler og dekklakk. Forstørret 10 x Forstørret 100 x 30 31

17 [ S l i p e f u r e r ] [ S m u s s i n n e s l u t n i n g e r ] Slipefurer i underlaget vises som furer i den reparerte lakkoverflaten. Vanligvis små, uregelmessige forhøyninger i lakkfilmen forårsaket av fremmedpartikler (f.eks. støv) som fremstår i ulike størrelser, former, typer og mønstre. 1] Underlaget ble bearbeidet med for grovt slipemiddel. Lakken krymper sterkere i furene fordi lakksjiktet der er tykkere. 2] De spesifiserte tørketidene ble ikke overholdt ved påføring av grunningsmidler: Furene etter sliping blir godt synlige grunnet svelling i grunningsmaterialet og etterfølgende krymping når lakken har tørket. 3] Et for tynt sjikt med fyller eller dekklakk makter ikke å dekke slipefurer i de underliggende sjiktene. 4] Feil slipeteknikk og/eller slipeutstyr. 1] Bruk slipepapir med anbefalt finhetsgrad (bruk P80/150 på sparkel, P240 på primer/fyller, se teknisk informasjon). - Bruk kontrollfarge ved slliping. 2] Overhold spesifikasjoner for tørking. 3] Overhold spesifikasjoner for sjikttykkelse. 4] Plasser slipemaskinen på overflaten innen den startes. Ved tørrsliping av fyller må eksenterutslaget ikke være større enn 5 mm. Syntetisk fiber, forstørret 50 x Tilsmusset lakkoverflate, skala 1:1 1] Utilstrekkelig rengjøring av underlaget før lakkering. 2] Arbeidstøy og pussefiller loer. 3] Smussproblemer forbundet med lakkeringsboks grunnet tilsmussede eller utette filter. Som følge av dette blir luftføringen feil og det oppstår et ikke-forskriftsmessig overtrykk. 4] Innsug av forurenset luft (polermiddel, finstøv osv.) fra andre driftsavdelinger. 1] Grundig rengjøring før påføring av lakk. 2] Bruk lofritt arbeidstøy og pussefiller. 3] Regulering av luftføringen utføres av produsenten av lakkeringsboksen. Regelmessig rengjøring og vedlikehold av lakkeringsboks og filtreringsanlegg. 4] Fysisk atskilte områder for polering og lakkering med separate ventilasjonssytemer. Bruk egnede grunningsmidler og/eller dekklakk ved omlakkering. Skala 1:1 Poler med Glasurit Feinpolierpaste og etterpoler med en standard høyglanspolish. Større feil planslipes og lakkeres på nytt. Tilsmusset bomullsfiber, forstørret 50 x Innkapslet insekt, forstørret 50 x 32 33

18 [ S p r ø y t e s t ø v ] [ S p r ø y t e s t ø v r e s t e r ] På lakkoverflaten finnes fint forstøvede sprøytestøvdråper fra sprøyteprosessen eller dråper som ikke helt er absorbert i lakksjiktet. Sprøytestøvrester som stammer fra omgivelsene der lakkeringen foregår og som har falt ned på nylakkerte flater. 1] Urenheter fra lakkrester/lakkskorper fra sprøytepistol, fargeslanger og klær. 2] Sprøytestøvrester (flerfargepartikler) fra lakkeringsboksen faller ned på den våte lakkfilmen. Disse partiklene bygger seg ofte opp i taket i lakkeringsboksen hvis luftførselen ikke er i orden eller filtrene er tilsmusset. 3] Fargetåke fra lakkeringsarbeider i nærheten. 1] Dårlig absorberingsevne for sprøytestøv grunnet bruk av feil herder og reguleringstilsetninger i forhold til den aktuelle lakkeringsoppgaven. 2] Utilstrekkelig maskering av tilgrensende flater. 1] Grundig rengjøring av sprøytepistolen, luftslanger og klær. 2] Regulering av luftføringen utført av produsenten av lakkeringsboksen. Regelmessig rengjøring og vedlikehold av lakkeringsboks og filtreringsanlegg. 3] Fysisk avgrensning til lakkeringsarbeider i nærheten. 1] Velg herder og reguleringstilsetninger utfra temperatur og objektets størrelse, se temperaturtabell. 2] Sørg for tilstrekkelig maskering av deler som ikke skal lakkeres. Poler med Glasurit fin polerpasta og etterpoler med en standard høyglanspolish. Større feil planslipes og lakkeres på nytt. Anbefaling ved hellakkering: Jevn ut overlappingssonen med Glasurit Beispritzlöser Forstørret 200 x Poler med Glasurit Feinpolierpaste og deretter med en standard høyglanspolish. Forstørret 100 x Bilde tatt med et elektronisk skannermikroskop, forstørret 200 x 34 35

19 [ S t e i n s p r u t ] Mekanisk påført skade på lakken som følge av at stein blir slynget opp (f.eks. pukkstein). [ U n d e r r u s t ] Lakkskader der uregelmessig formede og blæreaktige forhøyninger kommer til syne. Steiner slynges mot lakken med ulik grad av energi (størrelse og hastighet). Avhengig av støtkraften kan steinen slå gjennom dekklakksjiktet, men den kan også slå gjennom dypereliggende sjikt og helt inn til underlaget. På disse stedene vil fukt føre til en undermigrering som kan resultere i underrust og omfattende lakkavskalling. Underrust forårsaket av svette fra håndflate 1] Mekanisk påført skade (f.eks. steinsprut, riper) i lakkoverflaten og etterfølgende undermigrering av lakken på skadestedet. 2] Utilstrekkelig forbehandling av metallunderlaget. Utilstrekkelig rengjøring (se kapittel Blæredannelse ). Utilstrekkelig rustfjerning hhv. er rester av metallpartikler ikke fjernet etter sliping. 3] Flyverust, f.eks. på nylig sandblåste flater. 4] Utilstrekkelig utført eller manglende hulromforsegling (gjennomrusting). Det finnes ingen fullgod beskyttelse mot steinsprut. Som forebyggelse mot korrosjon kan utsatte områder behandles med et ekstra sjikt for steinsprut- og understellsbeskyttelse (Glasurit steinsprutbeskyttelse svart /4) og/eller behandles med Glasurit softface-tilsetning (4:1 volumdeler i dekkeller klarlakk). 1] Reparer skader umiddelbart. 2] Rengjøring metalloverflaten grundig med Glasurit metallrengjøringsmiddel Rustfjerning med sandblåseapparat. Sørg for en metallisk blank overflate. Sveisesømmer fortinnes. 3] Sandblåste flater grunnes umiddelbart. 4] Foreta nødvendig forsegling og konservering. Utbedre steinsprutskader umiddelbart. Bruk egnede grunningsmidler og/eller dekklakk. Underrust ved et naglehode Fjern lakk og korrosjon (rust) fra skadete områder (ved sliping, stripping, sandblåsing). Rengjør området grundig med Glasurit metallrengjøringsmiddel hhv. Glasurit silikon- og tjærefjerner Bruk egnede grunningsmidler og dekklakk. Forstørret 5 x 36 Undersiden av en lakkfilm med kraftig underrust, forstørret 20 x 37

20 [ V a n n f l e k k e r ] Ringformede, for det meste lyse, hvitaktige flekker/svelling i lakkoverflaten som følge av inntørket vann i kombinasjon med kalk og salt. Innerflatene er som oftet uskadet, randsonen markerer seg gjennom mindre forhøyninger. [ T å k e d a n n e l s e ] Flekker eller striper med lyse og mørke partier i en metallic-lakk. 1] Ikke tilstrekkelig tørking av nylakkerte områder. 2] For tykke sjikt er spesielt utsatte. 3] Feil dosering av herder. Forstørret 10 x 1] Uregelmessig påføring av grunnlakk. 2] For kort fordampingstid for grunnlakken før påføring av klarlakk. 3] Grunnlakken sprøytet på for mettet eller for tørr. Overhold anbefalte spesifikasjoner for tørking, sjikttykkelser samt doseringsmengder. Som første skritt vaskes området med rent vann; hvis dette ikke hjelper, kan man som neste skritt polere med Glasurit fin polerpasta og etterpolere med en standard høyglanspolish. Større feil planslipes og lakkeres på nytt. 1] Påfør grunnlakken jevnt og ensartet. 2] Overhold spesifikasjoner for fordampingstider. 3] Sprøyt på grunnlakken slik som spesifisert under Teknisk informasjon. Forstørret 10 x Skala 1:1 Dersom tåkedannelse kommer til syne under påførng av grunnlakken, kompenseres dette ved å sprøyte grunnlakk på det angrepne partiet med anvendelse av korrekt teknikk. Blir tåken først synlig etter at klarlakken er påført, slipes partiet ned etter tørking og lakkeres på nytt. Skala 1:

21 [ L a k k s k a d e i d e n t i f i s e r i n g m e d g j e n n o m s l i p i n g s m e t o d e n ] [ L ø s e m i d d e l t e s t ] Gjennomslipingsmetoden er et enkelt hjelpemiddel til å kunne bedømme en lakkskade mer inngående på stedet samt vurdere hvilke reparasjonstiltak som vil være nødvendige. I området for gjennomslipingen, vil de ulike sjiktene i lakkstrukturen komme til syne. Metoden gjør at man kan trekke slutninger om de materialene som er brukt, oppbyggingsrekkefølgen og en omtrentlig bestemmelse av sjikttykkelsen på de enkelte produktene samt lakkfeil som måtte forekomme. Dermed slipes det helt ned til metallet på skadestedet. Detts kan gjøres med P240 slipepapir. Avslutningsvis bør det benyttes et så fint slipepapir som mulig (f.eks. P600 våt). For nærmere å kunne bedømme overgangene mellom de ulike lakksjiktene og en mellomsliping, kan man polere gjennomslipingsstedet. Denne metoden kan bl.a. benyttes for bedømmelse av følgende lakkskader: Blæredannelse (se også kapittel Blæredannelse ). Blærer er lett gjenkjennelige ved at de har en annen farge i det overliggende sjiktet ettersom dekklakken er løftet opp i dette området. Krakelering (se også kapittel Krakelering ). I gjennomslipingsområdet er det mulig å se hvor dypt en sprekk stikker ned i lakkstrukturen. Et ytterligere hjelpemiddel er kontrastering med slipekontrollfarge eller tusj før sliping (gni stoffet ned i sprekken og la det tørke). Før en reparasjonslakkering påbegynnes, anbefaler vi å utføre en løsemiddeltest på et gjennomslipingsområde. Med denne metoden er det mulig å registrere eventuelle løsemiddelømfintlige sjikt. Løsemiddelømfintlige sjikt kan være: - TPA-underlag, - nitrocelluloselakk, - ikke-herdende syntetisk lakk,. - produsentens originallakk som kan svelle. Slik utføres testen: Gni en klut dynket med Glasurit tynner eller på et av de tilgjengelige gjennomslipingsområdene. Dersom et av de frilagte lakksjiktene begynner å svelle, går i oppløsning eller kleber, er dette sjiktet ømfintlig mot løsemiddel.. Koking (se også kapittel Koking ). Disse skadene forveksles ofte med smussinneslutninger og er ikke alltid entydige å identifisere. De kjennetegnes ved hulrom i det angjeldende sjiktet. Kraterdannelse (se også kapittel Kraterdannelse ). Kratere er grunne fordypninger i lakken og har oppstått i gammel lakk eller i overflaten på den nye lakken og kan indikere fuktskader i underlaget. Knappenålshull (se også kapittel Knappenålshull ). På samme måte som med koking og porer har knappenålshull sine utspring i feil i underlaget.. Slipefurer/krymping Slipefurer fremtrer som linjer fylt med farge i sjiktet som er slipt. Slipemønsteret vil gi en indikasjon på hvilken slipemetode som er benyttet (håndsliping, eksenter...). Antall lakksjikt i gammel lakk På samme måte som med årringer hos trær, kommer sjiktene i den gamle lakken til syne ved gjennomsliping. På denne måten er det f.eks. mulig å fastslå hvor ofte kjøretøyet har vært reparert og om risikoen for å legge på for mange lakkstrøk er tilstede ved en ytterligere lakkering. I forbindelse med reparasjon av slike sjikt, må det tas hensyn til følgende: - Slipingen må utføres med finere slipemidler og foretas over et større felt enn normalt. - Ikke sparkle over randsoner med polyestersparkel (la det stå igjen en blank metallrand). - Bearbeid fyller og dekklakk i tynne lag og med lengre fordampingstider mellom hver sprøyting. - Ikke gjør bruk av vått-i-vått-fyller. - Benytt IR-lamper ved tørking (ikke for TPA-underlag!). - Anvend egnede lakkeringsmetoder. - Hvis det er lag som viser seg å være ekstremt løsemiddelømfintlig, må disse fjernes før en reparasjon

22 [ V e d l i k e h o l d ] [ T e m p e r a t u r t a b e l l ] Det er i praksis ikke til å unngå at ytre påvirkninger, slik som fuktighet, skiftende temperatur, sollys, strøsalt, industriavgasser, fugleekskrementer og kvae angriper lakken. Uten regelmessig og behovsriktig vedlikehold kan det da komme til tap av glans og redusert motstandsevne i lakken allerede etter kort tid. Derfor: bare en korrekt pleie hhv. polering og voksing kan sørge for at billakken bevarer sin verdi. Hvilken herder og hvilken tynner bør benyttes s a m m e n m e d 2 K-P U R d e k k- o g k l a r l a k k? Før behandling med polermidler eller voks, må det alltid sørges for at lakken er blitt grundig vasket. Ikke poler eller voks lakken i direkte sollys ettersom den oppvarmede overflaten blir ømfintlig og derved vanskeligere å bearbeide. Nylakkerte, reparerte områder må utelukkende vaskes skånsomt med rent vann uten tilsetninger de første 4-6 ukene. Først etter den tid vil lakkfilmen være gjen- Lakkblandingens sammensetning med herder og tynner kan varieres avhengig av temperatur og objektets størrelse. Nedenstående anbefalinger for valg av herder og tynner ved ulike temperaturer gjelder for hellakkering. Ved dellakkering vil det være fordelaktig å velge sammensetningen som gjelder den neste lavere temperaturen. Referer til gjeldende teknisk informasjon! nomherdet og fri for løsemiddelrester. Når lakken er gjennomherdet kan kjøretøyet igjen vaskes på vanlig måte (vaskeautomat, høytrykkspyler osv.). Hvis lakken har et lett glanssjikt (som f.eks. på nye biler), fjernes dette enkelt med høyglanspolish. Påfør den C Glasurit High-Solid-2K dekklakk serie 22 Glasurit HS multiklarlakk VOC milde polishen etter at lakken er rengjort. Når polishen har tørket, poleres den av med myk polerklut eller polergarn. Det anbefales deretter å konservere høyglanspolishen med voks. Basefarge Serie 22 VOC dekklakkherder Tynner 100 Vol. 50 Vol. 10 Vol. Klarlack VOC HS dekklakkherder Tynner 100 Vol. 50 Vol. 10 Vol. Gammel lakk eller lakk som er utsatt for store påkjenninger må etter vasking og tørking først gjennomgå en forbehandling med lakkrens. Fukt en myk klut eller polergarn med fra 30 C iflg. målestav Sprøyteviskositet s DIN 4mm / 20 C iflg. målestav Sprøyteviskositet s DIN 4mm / 20 C lakkrens og bearbeid seksjon for seksjon med roterende bevegelser. VOC dekklakkherder VOC dekklakkherder Farge fra lakken kan smitte over på polergarnet eller kluten ettersom smuss og forurensninger blir fjernet. Etter denne intensive rensingen Tynner lang eller ekstra lang Tynner lang må lakken ubetinget konserveres med voks. I tillegg til regelmessig vedlikehold, anbefaler vi å kontrollere lakken hver høst for steinsprut og andre lakkskader samt å utføre nødvendige reparasjoner. Bare på denne måten er det mulig å hindre en videre utvikling av slike skader. fra 25 C VOC dekklakkherder Tynner lang VOC dekklakkherder Tynner lang fra 20 C VOC dekklakkherder VOC dekklakkherder Tynner normal eller tynner lang Tynner normal eller tynner lang fra 15 C VOC dekklakkherder VOC dekklakkherder Tynner normal eller tynner kort for dellakkering Tynner normal eller tynner kort for dellakkering Produktene er utelukkende egnet til profesjonelt bruk

23 GT NO ProFit with Glasurit. w w w.glasurit.com