STJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Komite Levekår Dato: Tidspunkt: 13:00 Møterom F-sal, Rådhuset Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Mottakere som ikke mottar fullstendig sakskart i papirutgave finner disse på kommunens hjemmeside; Orienteringer: - Stjørdal kommunale foreldreutvalg for grunnskolen - Samarbeid Stjørdal kommune og Aglo opplæringssenter - Rusmiddel politisk handlingsplan Stjørdal, Ola Morten Teigen/sign leder Grete Moe sekretær Side1

2 Saksliste for Komite Levekår i møte Innhold U.off. Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Side Saker til behandling: PS 72/12 Kommunalt foreldreutvalg i Stjørdal kommune 2012/ PS 73/12 Etablering av familieteam 2012/ PS 74/12 Oppfølging av rusmiddelpolitisk handlingsplanopprettelse av100% stilling som Ungdomsforeldreveileder 2012/5300 PS 75/12 Interkommunal frisklivssentral 2012/ PS 76/12 Utviklingssenter for hjemmetjenester - rapport 2011/ PS 77/12 Fritt brukervalg for hjemmehjelp - evaluering 2010/ PS 78/12 Eetablering av pedagogisk-psykologisk tjeneste i Værnesregionen / Side2

3 Sakertilbehandling Side3

4 Sakertilbehandling Side4

5 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: B41 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Laila Vikan Skjevik Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår 72/ Kommunestyret Foreldreutvalg for kommunale barnehager. Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: 1. Komite Levekår tar til etterretning at Stjørdal kommunale foreldreutvalg for barnehager (SKFUB) er etablert med eget styre og egne vedtekter(okt.2012) 2. Komite Levekår er positiv til at Skfub får opprettet eget ansvar under barnehage og at det gis et årlig tilskudd kr ,- - til drift og kursing av foreldrerepresentanter i en prøveperiode fra 2012 til Til formannskap, komiteer, nemnder: Vedlegg: Vedtekter - Stjørdal kommunale foreldreutvalg for barnehager (Skfub) Anmodning om at Stjørdal kommune anerkjenner Skfub som utvalg i hht vedtektene Referat fra møte Stjørdal kommunale foreldreutvalg for barnehage - SKFUB Uttalelse fra Utdanningsforbundet Til kommunestyret: Vedtekter - Stjørdal kommunale foreldreutvalg for barnehager (Skfub) Anmodning om at Stjørdal kommune anerkjenner Skfub som utvalg i hht vedtektene Referat fra møte Stjørdal kommunale foreldreutvalg for barnehage - SKFUB Uttalelse fra Utdanningsforbundet Side5

6 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksopplysninger: Ifølge norsk lov har foreldrene hovedansvaret for barnas opplæring og oppdragelse. Foreldrene har erfaring og kompetanse på mange ulike områder, og de er viktige medarbeidere i barnehagen. Foreldrenes ståsted er forskjellig fra politikernes, ansatte i barnehagen og administrasjonens. Gjennom Lov om barnehager er det fastslått at det på hver barnehage skal være et foreldreråd, og at foreldrerådet skal velge et samarbeidsutvalg. (Lov om barnehager 4 kap.2) Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende kontaktskapende og samordnende organ. På nasjonalt plan er det etter loven opprettet et Foreldreutvalg for barnehagen som skal arbeide for et godt samarbeid mellom hjem og barnehage og ivareta foreldrenes interesser i barnehagesammenheng (Lov om barnehager 4). FUB er forkortelsen på Foreldreutvalget for barnehager. FUB ble oppnevnt av Kongen i statsråd den , og utvalget har vært aktivt siden FUB er et selvstendig rådgivende organ for og med foreldre med barn i barnehagen. FUB er også en høringsinstans for Kunnskapsdepartementet i saker om samarbeid mellom hjem og barnehage. FUB skal gjennom informasjon og veiledning overfor foreldrene, styrke foreldreengasjementet og foreldreinnflytelsen i barnehagen. FUB skal jobbe etter følgende hovedmål: "Samarbeidet mellom hjem og barnehage skal bidra til at alle barn i barnehage får et best mulig tilbud."(fub hjemmeside: ) Mellom disse nivåene er det ikke lovhjemlet noe organisert foreldreorgan, men i mange kommuner er det etablert kommunale foreldreutvalg. Stjørdal kommunale foreldreutvalg for barnehager (Senere omtalt som :Skfub) ble opprettet Styret for Skfub har laget forslag til vedtekter. Vedtektene samsvarer med vedtekter for andre foreldreutvalg, og er på linje med vedtektene for Stjørdal kommunale foreldreutvalg for grunnskolen (SKFU). Formål med Skfub: Skfub skal være et høringsorgan og et rådgivende utvalg i barnehagepolitiske saker og sikre at barnehagesektoren gis nødvendig prioritet i kommunens budsjetter. Det ønskes også at barnehageadministrasjonen i Stjørdal kommune samarbeider med Skfub i barnehagepolitiske saker og har jevnlig kontakt og møter med representanter fra Skfub når det er formålstjenlig. I vedtektenes 11 fremgår det at Skfub skal ha talerett i møter i komité levekår. Vurdering Det er positivt at kommunen har et aktivt kommunalt foreldreutvalg i barnehagene. I noen kommuner har representant fra det kommunale foreldreutvalget talerett i komite/ utvalg som har ansvar for barnehagene. Stjørdal kommunale foreldreutvalg for grunnskolen har ikke talerett i Komite Levekår. Etter kommuneloven kap. 6 vil ikke det SKFU eller Skfub kunne få talerett i komiteen. De som vil ha har tale-, forslags- og stemmerett i slike møter er forsamlingens medlemmer. Dvs. at det bare er deltakerne som kan gis anledning til å være med i ordskiftet. Men dette bør det arbeides videre med. Side6

7 Forholdene må legges til rette for at foreldreutvalget for barnehagene også fungerer for Stjørdal kommune på lik linje med SKFU. SKFU ble i 2011 tilført et årlig beløp på kr ,- i en prøveperiode på 3år. SKFU fikk opprette et ansvar underlagt grunnskole innenfor kommunens rammer. Det samme bør skje for Skfub, og leder for Skfub bør har attestasjonsplikt i forhold til bruk av midler. Side7

8 Vedtekter Stjørdal kommunale foreldreutvalg for barnehager (Skfub) Vedtatt på årsmøtet {dato} Side8

9 Vedtekter for Skfub 1 Utvalgets navn Utvalgets navn er: Stjørdal kommunale foreldreutvalg for barnehager. 2 Formål Stjørdal kommunale foreldreutvalg for barnehager er et partipolitisk uavhengig fellesorgan for alle foreldre med barn i kommunale barnehager i Stjørdal. Skfub skal være et samarbeidsorgan for foreldrearbeidsutvalgene (FAU) ved barnehagene i Stjørdal kommune og ha som formål å: legge til rette for økt foreldreengasjement, et godt barnehagetilbud. for derigjennom å arbeide for at det enkelte barn skal ha drive informasjonsarbeid og idskaping og bidra til erfaringsutveksling mellom de ulike barnehagene i kommunen. og foreldresamarbeid arbeide for å fremme et godt samarbeid mellom foreldrene, barnehagene, administrasjonen og politiske beslutningsorgan i kommunen og medvirke til at FAU'ene og SU'ene får en reell innflytelse i driften og utformingen av innholdet i barnehagene. være et høringsorgan og et rådgivende utvalg i barnehagepolitiske barnehagesektoren gis nødvendig prioritet i kommunens budsjetter. saker og sikre at Saker 3 Skfub skal konsentrere sin virksomhet om større saker hvor en felles opptreden på vegne av barnehagene/fauene er naturlig/ønskelig. Utvalget avgjør selv hvilke saker dette er etter egne forslag, forslag fra de enkelte FAU eller barnehageadministrasjonen i kommunen. Sakene bør være av en slik art at de berører alle barnehagene i kommunen eller grupper av disse, men enkeltsaker av allmenn interesse som berører bare en barnehage, kan i spesielle tilfeller også behandles. 4 Organisering Utvalget består av en fast foreldrerepresentant fra hver av de kommunale barnehagene. Denne representanten er medlem av FAU i sin barnehage, og bør også være foreldrerepresentant i samarbeidsutvalget. Representanten har en personlig vara, og begge velges av den enkelte barnehages FAU. Den enkelte barnehages FAU-leder skal gi styret i Skfub beskjed om hvem som er valgt som deres representant og vara. Utvalgets funksjonstid følger skoleåret og representanten velges for 2 år om gangen. Den valgte har møte- og informasjonsplikt i FAU. Er det faste medlemmet forhindret fra å møte, må vedkommende selv sørge for å gi beskjed til sin vara. Stemmerett og valgbarhet 5 Faste representanter, evt. vara, som nevnt i 4 har stemmerett på møter. Alle faste representanter er valgbare til tillitsverv. 6 Møter Utvalget holder møte når lederen, den som har det administrative ansvar for barnehagesaker i kommunen eller 2/3 av medlemmene krever det. Det utarbeides en møteplan for hvert halvår. Innkalling til møtene skjer med minst en ukes varsel, og skal inneholde saksliste. Årsmøte 7 Årsmøtet er utvalgets øverste myndighet. Alle FAU-representanter i kommunale barnehager i Stjørdal har møterett og talerett i årsmøtet. 2 representanter fra hver enkelt barnehage har stemmerett, hvorav den ene skal være det faste medlemmet i utvalget, eventuelt vara. Hver enkelt FAU avgjør hvem som skal være den andre representanten med stemmerett. Årsmøtet kan invitere andre personer og/eller media til å være til stede. Årsmøtet avholdes hvert år i oktober måned, og innkalles av styret med minst 3 ukers varsel. Innkallingen sendes til alle FAU-ledere i kommunale barnehager i kommunen. Side 9

10 Forslag som skal behandles på årsmøtet skal være sendt til styret senest 2 uker før årsmøtet. Fullstendig saksliste skal være tilgjengelig for medlemmene senest 1 uke før årsmøtet. Årsmøtet kan ikke behandle forslag om vedtektsendring som ikke er oppført på sakslisten senest 1 uke før årsmøtet. Andre saker kan behandles og avgjøres når 2/3 av de fremmøtte krever det. 8 Årsmøtets oppgaver Årsmøtet skal: Behandle Skfub's årsmelding Behandle Skfub's regnskap i revidert stand Behandle innkomne forslag Vedta Skfub's budsjett Velge: Leder og nestleder Sekretær Kasserer Styremedlem(mer) Styret 9 Blant medlemmene skal utvalget selv velge styre. Styret består av leder, nestleder, sekretær, kasserer og styremedlem. Styret er høyeste myndighet mellom årsmøtene. Styret skal: Iverksette årsmøtets bestemmelser. Oppnevne etter behov komiteer/utvalg/personer for spesielle oppgaver og utarbeide instruks for disse. Administrere og føre nødvendig kontroll med Skfub's økonomi i henhold til de til enhver tid gjeldende instrukser og bestemmelser. Føre møtebok og sende uttalelser og referater fra møtene til barnehageadministrasjonen i kommunen og FAU-lederne ved barnehagene. Representere Skfub utad. Styret skal holde møte når lederen forlanger det eller et flertall av styremedlemmene forlanger det. 10 Vedtaksførhet og stemmegiving Styret er vedtaksført når et flertall av styrets medlemmer er til stede. Årsmøtet er vedtaksført når et flertall av de stemmeberettigede er til stede. Andre møter er vedtaksført når mist 8 stemmeberettigede medlemmer er til stede. Med mindre annet er bestemt skal et vedtak for å være gyldig være truffet med simpelt flertall av de avgitte stemmene. Blanke stemmer skal anses som ikke avgitt. Ved stemmelikhet har lederen i utvalget dobbeltstemme i alle møter. 11 Representasjon i utvalget som har ansvar for barnehagesaker i kommunen Skfub gis anledning til å møte med en representant med talerett i utvalget som har ansvar for barnehagesaker i kommunen (komm Levekår). Representanten bør fortrinnsvis være styrelederen Skfub. i 12 Økonomi Skfub skal arbeide for å få tildelt et fast årlig driftsbeløp fra kommunen. I forbindelse med spesielle prosjekter/arbeidsoppgaver kan det søkes om midler. Styret utarbeider budsjett. Det skal føres regnskap som skal revideres. Revisor oppnevnes av Skfub, og skal bestå av 2 personer, eller en registrert revisor. 13 Vedtektsendring Endringer i disse vedtekter kan bare foretas på ordinært eller ekstraordinært på sakslisten, og det kreves 2/3 flertall av de avgitte stemmene. 14 Oppløsning Side 10 årsmøte etter å ha vært

11 Oppløsning av Skfub kan bare behandles på ordinært årsmøte. Dersom oppløsning blir vedtatt, skal organisasjonens eventuelle midler fordeles likt mellom alle FAU i kommunale barnehager i Stjørdal kommune. Side 11

12 Stjørdal kommunale foreldreutvalg for barnehager (Skfub) Styret v/ Tqr,i1=Kri1tgen t, Stubben5( egr_a TTATT 08 OKT 2012 Stjørdal kommune Etat oppvekst Pb Stjørdal Stjørdal, 17. september 2012 Anmodning om at Stjørdal kommune anerkjenner Skfub som utvalget i henhold til vedtektene. Det nasjonale foreldreutvalget for barnehager (FUB) arbeider for at det lages lokale foreldreutvalg i hver enkelt kommune. Etter anbefaling fra etatsjefen i etat Oppvekst ble det opprettet et felles foreldreutvalg for de kommunale barnehagene i Stjørdal kommune Referat fra dette møtet er vedlagt. Styret har laget et forslag til vedtekter for Skfub. Disse har vært på høring hos alle FAU- ledere i de kommunale barnehagene, og ingen hadde kommentarer til forslaget. Vedtektene vil bli vedtatt på årsmøtet som skal avholdes i slutten av oktober Vedtektene samsvarer med vedtekter for andre foreldreutvalg, og er på linje med vedtektene for Stjørdal kommunale foreldreutvalg for grunnskolen (Skfug). I vedtektene 2 fremgår bl.a. at Skfub skal være et høringsorgan og et rådgivende utvalg i barnehagepolitiske saker og sikre at barnehagesektoren gis nødvendig prioritet i kommunens budsjetter. Det ønskes i denne forbindelse at barnehageadministrasjonen i Stjørdal kommune behandler Skfub som en samarbeidspartner i barnehagepolitiske saker, og har jevnlige kontakt og møter med Skfub når dette er formålstjenlig. I vedtektenes 11 fremgår det at Skfub skal ha talerett i møter i komite levekår. Med dette ønsker vi at kommunen anerkjenner Skfub som utvalg i henhold til de vedlagte vedtekter. Mvh Stjørdal kommunale foreldreutvalg for barnehager v/ Styret It ' -(1. Toril Kringen MortenQohnsen 1ngvil Løvik Side12

13 Referat fra møte Stjørdal kommunale foreldreutvalg for barnehagene SKFUB Tilstede Bjørn Erik Stamnes (Midtheim), Inger-Lise Sundby (Midtheim), Sylvia Bakken-Engan (Lånke), Vebjørn Reinsberg (Lånke), Camilla Sætran (Elvran), Morten Johansen (Kvislabakken), Audhild Dullum (Kvislabakken), Laila Børseth (Hegra), Monica Leinslie-Walsø (Hegra), Anne Kjersti Bakstad (Hegra), Marita Johanne Lindsträm (Skatval), Torild Kringen (Hegra), Anne Grethe Opgård (Skjeldstadmark), Marit Aadal (Forradal) Opprettelse av et kommunalt utvalg Stjørdal kommunale foreldreutvalg for barnehagene ble opprettet. Lederne av de kommunale foreldreutvalgene blir automatisk medlemmer i denne. Det må velges en vara for representanten. Styre ble valgt, og de som sitter her er: Morten Johansen (Kvislabakken) Morten.bhansen3@moller.no Toril Kringen (Hegra) torilirene@hotmail.no Ingvil Løvik (Lånke) In vil.lovik@live.com Disse har hovedansvar for kommunikasjon, mediehåndtering, arrangement på vegne av det kommunale foreldreutvalget. møteinnkallelse og Felles agenda Det kommunale foreldreutvalget godtar ikke noen som helst form for nedbemanning i de kommunale barnehagene vi er bekymret for sikkerheten til barnene våre. Tiltak Ingvil Løvik lager en facebook-gruppe for SKFUB. Det er oversendt et brev til gruppelederne i Kommunestyret (se vedlegg), dette ønsker vi å få på trykk i Stjørdalens blad. Styret kontakter Martin Haugen som har skrevet om saken v/ Kvislabakken barnehage. Møtedeltakerne har fått i oppgave å oversende informasjon (i løpet av uke 16) om hver enkelt barnehages innsparingskrav, samt ulike tiltak og konsekvenser i den forbindelse. Sendes styret. Referat Inger-Lise Sundby Side13

14 Utdanningsforbundet Stjørdal Stjørdal v/hovedtillitsvalgt Anne Marit Svedahl Til Astri Wessel, Etatssjef Etat Oppvekst. Forslag om å opprette et kommunalt foreldreutvalg for de kommunale barnehagene Stjørdal kommunale foreldreutvalg for barnehagen, SKFB. I Stjørdal har vi et kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen. Dette ser ut til å fungere godt og vi tror det bidrar til å gjøre skolen vår bedre. Et slikt utvalg foreslår vi derfor å opprette for barnehagene også. Vi ber om at Etat Oppvekst kan ta initiativ til og gjøre det som skal til for å få opprettet et slikt kommunalt foreldreutvalg for barnehagene. Er det noe vi som fagforening kan bidra med i denne sammenheng, stiller vi gjerne opp. For Utdanningsforbundet Stjørdal Anne Marit Svedahl og Torunn Haukaas Hovedtillitsvalgt Lokallagsleder Side14

15 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: F08 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Sissel Uthus Overvik Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Ungdomsrådet 21/ Komite Levekår 73/ Kommunestyret Etablering av familieteam Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Sakens tas til orientering Saksopplysninger: PMTO-teamet ( Parent Managment Training Oregon) ble etablert i Stjørdal kommune i Målet til temaet er å trene foreldre i sentrale foreldreferdigheter. Målgruppen er foreldre til barn i alderen 3-12 år som har utfordringer med oppførselen sin. Det er et forebyggende tilbud, og skal bidra til å snu en begynnende problemutvikling på et tidlig stadium. PMTO-teamet jobber etter TIBIR-prinsippet: Tidlig intervensjon barn i risiko. PMTO teamet har til sammen 2,9 årsverk. Dette er fordelt på koordinator, PMTO-terapeuter, Foreldreveileder, PMTO-rådgivere og Marte Meo terapeut( fra 2011). Personellet er tverrfaglig sammensatt, og har erfaringsbakgrunn fra barnevern, PPT, barnehage, skole og helsestasjon Saker totalt Rådgiversaker Terapisaker Marte-Meo saker Fam.veiledesaker Side15

16 PMTO-teamet er godt etablert som tjeneste i Stjørdal kommune, og benyttes av samarbeidspartnere og foreldre. I 2011 startet PMTO-teamet opp med ett kompetansehevingsprosjekt i kommunens barnehager. Målet med prosjektet er å gi barnehagene PMTO-kompetanse. ( se barn i risiko). Skoleåret 2011/2012 deltok 5 barnehager. I skoleåret 2012/2013 deltar 4 barnehager. Målet er at alle barnehager i Stjørdal skal delta i kompetansehevingsprosjektet. Fra endrer PMTO-teamet navn til Familieteam. Teamet vil bestå av PMTO-teamet og Home-Start. Ved denne opprettelse samler man kompetansen og ressursene som jobber med foreldrestøtte på lavterskel. Samarbeidsteam barn og unge er orientert om denne endringen, og er svært positive til dette. Familieteamet skal: Være et lavterskeltilbud til foreldre vedrørende barneoppdragelse Forebygge utvikling av atferdsproblemer Bistå med å registrere og identifisere begynnende atferdsvansker Konsultasjon til andre faggrupper i kommunen Tilbyr støtte rundt foreldrerollen en periode Tilbyr samtaler rundt samlivsbrudd og samværsproblematikk Teamet skal tilby følgende metodikk: PMTO-terapi PMTO-rådgivning Marte Meo Familieveiledning 3-12 år Familieveiledning år (avhenger av at man får tilført midler, jmf rusmiddelpolitikk handlingsplan) Side16

17 Familieteamet organiseres i Etat oppvekst og kultur, Enhet barn og ungdom Vurdering Opprettelse av Familieteamet vil samle tiltak og ressurser som har fokus på barn og deres foreldre på lavterskel nivå. Dette vil føre til en enda bedre og mer tilgjengelig tjeneste for de som har behov for hjelp. Side17

18 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: F60 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Sissel Uthus Overvik Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Ungdomsrådet 20/ Komite Levekår 74/ Oppfølging av rusmiddelpolitisk handlingsplan - opprettelse av 100 % stilling som Ungdomsforeldreveileder Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Saken tas til orientering Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Rusmiddelpolitisk handlingsplan Saksopplysninger Rusmiddelpolitisk handlingsplan ble vedtatt i kommunestyret 31.mai Ett av målene i planen er: «Barn og ungdom skal ikke lide under voksnes alkoholbruk» Mål Delmål Tiltak Utfører Barn og ungdom skal ikke lide under voksnes alkoholbruk Utvide tilbudet om familieveiledning til ungdomsskoleforeldre til 100% stilling. Utvide lavterskeltilbud til foreldre som har ekstra utfordringer i hverdagen Rådmannen I samarbeid/avtaler med frivillig sektor I forbindelse med arbeidet med rusplan fikk NTNU/Hist ett oppdrag i å lage en kunnskapsoversikt over alkoholbruk i Stjørdal kommune. Erfaringsbasert kunnskap fra personer som har kjennskap til alkohol og alkoholbruk i Stjørdal kommune oppsummeres i 4 punkt, hvor det ene punktet handler om grensesetting og sier følgende: Foreldres holdninger, mulighet til oppfølging, og relasjon til barn og ungdom beskrives som vesentlig for ungdomsalkoholvaner. Foreldrerollen settes på prøve. Vanskelig å stå i mot og være tydelig og prinsippfast. Side18

19 PMTO-teamet (Familieteam fra ) gir tilbud om foreldrerådgivning til foreldre med barn i aldersgruppen 3-12 år. Teamet mottar mange henvendelser fra ungdomsforeldre som ønsker hjelp og veiledning. Ungdomskontakten har også kontakt med mange foreldre som ønsker veiledning i forhold til det å være forelde til ungdommer. Dette viser at det er ett stort behov for en stilling som familieveileder/ foreldreveileder til ungdomsforeldre år. Det er også uttrykt ett behov for dette fra Samarbeidsteam barn og unge. Stillingen organiseres i Enhet barn og ungdom, Familieteamet. Økonomi: 100% stiling som Familieveileder har en utgift på kroner i året. ( lønn inkl. sosiale avgifter) Vurdering Det har over tid blitt en gradvis større oppmerksomhet rundt foreldres betydning når det gjelder barn og unges psykiske helse. For både barn og ungdom er det å ha problemer hjemme, på skolen, ifh til venner, i fritiden o.l.mer og mer vanlig. Man ser en økning av henvisninger til PPT, Barnevern og Barne -og ungdomspsykiatrien. Aldri har så mange barn og ungdom hatt behov for profesjonell hjelp som nå, og aldri har behovet for å ha noen å rådføre seg med som foreldre til disse ungdommene vært større. Hvordan barn og ungdom har det hjemme gir seg ofte utslag på arenaer utenfor hjemmet. Forholdet mellom ungdom og foreldre er generelt mere utfordrende i ungdomstiden enn ellers. Ungdom i dag står ovenfor andre utfordringer enn tidligere. De har en helt annen kontakt med omverden gjennom bl.a sosiale medier og det stilles andre krav til dem. Mange foreldre opplever å miste kontrollen når vennene til barnet blir viktigere enn dem som foreldre. Løsrivelsesprosessen til ungdom er vanskelig for mange foreldre. Veldig mange ungdomsforeldre bekymrer seg mye og trenger noen å prate med om hva som skjer med ungdommen deres. «Ungdommens hjerne» er under ombygging i ungdomstiden og de styres mer av det følelsesmessige enn det rasjonelle. Mange endrer måten å være på og mange skifter miljø og venner. Ungdom som i oppveksten har vært greie og samarbeidsvillige «endrer personlighet» og oppleves vanskelige å ha i hus. Mange foreldre går i «alarmberedskap» når ungdommen forlater hjemmet til fordel for venner, fest og moro og denne irritasjonen, frustrasjonen og sinnet blir mer fremtredende enn omsorgen. I denne fasen trenger mange å prate med noen i hjelpeapparatet og forskning viser at foreldre ønsker hjelp i nærheten av der de bor. Mange kan avhjelpes tidlig gjennom å oppsøke et lavterskeltilbud. Det bør ikke være nødvendig å bli henvist til en spesialisttjeneste for å komme i kontakt med en fagperson. Gjennom få samtaler kan man snu en begynnende negativ utvikling. I vår kommune har vi mange gode tilbud til ungdom, men skal vi lage et helhetlig tilbud til ungdommen må vi også satse på foreldrene til ungdommene. Det å ha et godt forhold til mamma og pappa er noe av det viktigste for ungdom, og da er det viktig at foreldre har et tilbud om dette uten at det trenger å være så alvorlig at barnevernet eller ungdomspsykiatrien må trekkes inn. Å tilby foreldreveiledning til ungdomsforeldre er en investering i å skape en positiv utvikling for ungdommene. Det er ikke funnet midler til stillingen som ungdomsforeldreveileder i forslag til budsjett 2013.Erfaringer viser at det er ett stort behov for å opprette ett slikt tilbud i Stjørdal kommune. Saken legges frem til orientering og drøfting i komite Levekår. Side19

20 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Hans Frederik Selvaag Saksframlegg Interkommunal frisklivssentral Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet 37/ Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 33/ Komite Levekår 75/ Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak: a. Stjørdal kommune opphever vedtak i komite levekår , vedrørende etablering av frisklivssentral i Stjørdal kommune (kommunal frisklivssentral). b. Stjørdal Kommune tiltrer det interkommunale samarbeidet om Interkommunal Frisklivssentral som beskrevet i dette saksfremlegget. c. Vedlagte prosjektrapport fra desember 2011 og samarbeidsavtale (vertsavtale) datert 24. september 2012 godkjennes og legges til grunn for gjennomføringen av samarbeidet. d. Stjørdal Kommune delegerer følgende myndighet til den politiske nemnden: 1. Myndighet til å iverksette forebyggende tiltak hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2.punkt 1. og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-3. og Lov om folkehelsearbeid Myndighet til å utarbeide oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer hjemlet i lov om folkehelsearbeid 5. Oversikten skal blant annet baseres på: a) Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25 b) Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene jfr lov om kommunale helse - og omsorgstjenester 3.3 c) Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. 3. Myndighet til å iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunenes folkehelseutfordringer hjemlet i lov om folkehelsearbeid Myndighet til å treffe beslutninger som underinstans i klagesaker som ikke er av prinsipiell betydning. 5. Myndighet til å kreve vederlag av pasient og bruker for mottatt tiltak fra kommunal helse- og omsorgstjenesten og opphold i institusjon hjemlet i lov om kommunale helseog omsorgstjenester Side20

21 6. Myndighet til å treffe beslutninger om utlevering av opplysninger til kommuneadministrasjonen hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Myndighet til å treffe beslutninger om utlevering av opplysninger til statens helsetilsyn og fylkesmannen hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Myndighet til å utføre rapportering til SSB og årlig KOSTRA rapporteringrapporteringherunderregistrering av individuell pleieogomsorgsstatistikk IPLOS hjemlet i lov av 18. mai 2001 nr 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) og forskrift av 17.februar 2006 nr 2004 om pseudonymt register for individbasert pleie og omsorgsstatistikk. 9. Myndighet til å behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn forlovpålagte oppgaver. Dette vil være virksomhetsplan, Budsjett, tertialrapporter og årsmelding i tillegg til saker av prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av rådmannen i vertskommunen. Den felles folkevalgte nemnda delegerer sin myndighet med unntak av myndighet anvist i pkt. 9 videre til rådmannen i vertskommunen. Dette inkludert myndighet til å ta stilling til og behandle klager som underinstans i saker som ikke er av prinsipiell betydning. Stjørdal kommune er vertskommune. d. Det etableres en klagenemnd med en representant fra hver deltakende kommune. e. Fra Stjørdal kommune oppnevnes.. til klagenemnden. f. Rapportering skjer i henhold til bestemmelser i samarbeidsavtalen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Interkommunalt samarbeid om frisklivssentral i Værnesregionen Saksopplysninger Prosjektrapport (vedlegg 1) fra desember 2011 og Samarbeidsavtale (vedlegg 2), datert legges til grunn for etablering og drift av en Interkommunal Frisklivssentral. Viser til IS-1896 veileder for kommunale frisklivssentraler; der frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging, primært innenfor helseatferdsområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Frisklivssentralen har strukturert henvisnings- og oppfølgingssystem for personer med behov for å endre helseatferd. Sentralen kan i tillegg fungere som en ressurs og et kontaktpunkt for andre helsefremmende tiltak i kommunen. Viser til Tjenesteavtale nr. 10 mellom Værnesregionen (Tydal, Selbu, Meråker, Stjørdal) og St.Olavs Hospital HF (inkl. Rusbehandling Midt-Norge HF) og mellom Værnesregionen (Tydal, Side21

22 Selbu, Meråker, Stjørdal) og Helse Nord-Trøndelag HF (inkl. Rusbehandling Midt- Norge HF) som omhandler folkehelse og folkehelsearbeid. I dette viktige arbeidet ligger blant annet forebyggende og helsefremmende arbeid, samt risikoreduserende arbeid herunder frisklivssentral med ulike livsstils- og mestringstilbud. Viser til prosjektplanen i Værnesregionen; Samhandling innen helse- og omsorgstjenester datert , herunder fortløpende og pågående prosjektarbeider, der målsettingen har vært følgende: Identifisere områder for samhandling innen helsetjenester, inkludert omsorg, mtp. Utvikling av "Værnesregionen som Helsekommune" for best mulig pasientforløp, forebyggende helsearbeid, kompetanse og bruk av IKT mv. Identifisere ulike samhandlingsprosjekter. Identifisere mulige organisatoriske modeller. Delprosjekt 7 i prosjektplanen; forebyggende helsearbeid omhandler etablering og drift av Interkommunal Frisklivssentral. Delprosjektet 7 har hatt som målsetting å utrede og avklare interkommunalt samarbeid om Frisklivssentral. Vurdering Prosjektgruppens sammensetning: Prosjektgruppen har bestått av følgende personer: Lillian Hernes (delprosjektleder for Værnesregionen), Ann Kathrin Hagen Røstad (LMS Helse Nord-Trøndelag HF, Ingrid Hallan (Rehabiliteringsklinikken HNT HF), Leena Maria Stenkløv (St.Olavs Hospital HF), Håvard Tidemann (kulturkonsulent- og folkehelsekoordinator Meråker kommune), Elin Mikalsen (kommuneoverlege og folkehelsekontakt Selbu kommune) med permisjon fra og stedfortredere er Hans-Jonny Nilsen (kommuneoverlege og folkehelsekoordinator Selbu kommune) og Torill Slind Kjøsnes (helsesøster og folkehelsekoordinator Selbu kommune). Bodil Dyrstad (kommuneoverlege og folkehelsekoordinator Stjørdal kommune, Ingrid J. Haarstad (helsesøster og folkehelsekoordinator Tydal kommune), Ann Sissel Helgesen (enhetsleder Værnesregionen DMS) og Lisbet Buland (brukerrepresentant FFO). Mandat Prosjektgruppen sitt mandat i prosjektet har vært å avklare hvorvidt det var grunnlag for et interkommunalt samarbeid, samt skissere organisering av slikt samarbeid. Prosjektgruppen for interkommunalt samarbeid om frisklivssentral har nå avsluttet utredningen og saken legges derfor frem til politisk behandling. Forprosjektet: I forprosjektet skulle prosjektgruppen utrede muligheten for interkommunalt samarbeid om frisklivssentral. For å få avklart dette utredet prosjektgruppen følgende modeller for interkommunalt samarbeid om frisklivssentral: 1. Felles interkommunal frisklivssentral med hovedkontor i en vertskommune og avdelingskontorer i hver enkelt av de andre samarbeidende kommunene. Side22

23 2. Felles ledelse fra vertskommunen. 3. Tett samarbeid om tjenestene. I løpet av forprosjektet ble representantene i prosjektgruppen fra kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker enige om at et interkommunalt samarbeid om frisklivssentral var viktig og fremtidsrettet. Samtlige kommuner ønsket å utrede samarbeidet videre i et hovedprosjekt frem til etablering av en interkommunal frisklivssentral. Hovedprosjektet: I hovedprosjektet skulle prosjektgruppen fremme forslag til hvordan praktisk gjennomføre etableringen av en interkommunal frisklivssentral i Værnesregionen, for de samarbeidende kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal. Det pekes spesielt på følgende områder i saksfremlegget: Organisering og fysisk plassering. Bemanning og økonomi Kompetanse. Tjenestemeny. Utfordringsbilde Anbefalinger Organisering og fysisk plassering Interkommunal Frisklivssentral organiseres på tilsvarende måte som øvrige interkommunale samarbeid i Værnesregionen. Dette innebærer at Interkommunal Frisklivssentral organiseres etter vertskommunemodellen med felles folkevalgt nemnd. Ansatte i Interkommunal Frisklivssentral er lokalisert til vertskommunen, men har et klart ansvar for tjenesteutøvelse på vegne av, og i alle kommunene som deltar i samarbeidet. Det opprettes hovedkontor i vertskommunen og avdelingskontor ved de andre kommuner. Interkommunal Frisklivssentral (hovedkontor) opprettes i Stjørdal kommune og Stjørdal kommune blir vertskommune for det interkommunale samarbeidet om Frisklivssentralen. Interkommunal Frisklivssentral etableres og driftes med hovedkontor ved VR DMS. I tillegg utøves opplæring, aktiviteter, kurs mv. lokalt i den enkelte kommune da utfra ulike behov og kapasitet. Den enkelte kommune har lokaler til disposisjon. Interkommunal Frisklivssentral organiseres og driftes slik at innbyggerne i alle kommuner, helseforetak og andre samarbeidsparter kan kontakte tjenesten via ETT felles telefonnr. og EN felles e-post. Det etableres gode strukturer for god elektronisk kommunikasjon mellom Side23

24 samarbeidende enheter og god informasjonsflyt mellom Frisklivssentral og kommunene m/innbyggerne. Bemanning og Økonomi (finansiering) Interkommunal Frisklivssentral vil bestå av totalt 2,2 årsverk slik: 100 % stilling som frisklivskoordinator - kommunal finansiering etter prinsipp fra % stilling som ernæringsfysiolog - kommunal finansiering etter prinsipp fra % stilling som prosjektleder Vend Risk (til ) - kommunal finansiering etter prinsipp fra St.Olavs Hospital HF finansierer resterende 30 % Vend Risk (totalt 100 % stilling)eventuell DRG finansiering på ernæring og andre lærings- og mestringstilbud vil bli inntektsført som ekstraordinære inntekter. Inntekstbilde er meget uklart, pga. usikkerhet rundt godkjenningsordninger og evt. tiltak (type og mengde). Kompetanse Etablering av Interkommunal Frisklivssentral ved VR DMS sikrer godt kompetansemiljø, kompetanseflyt og tverrfaglighet. Videre vil dette styrke muligheten for å beholde, samt rekruttere viktig og nødvendig kompetanse. Det poengteres at tilsatte ved VR DMS utover bemanning skissert ovenfor nytter sin kompetanse til gjennomføring av opplæring, kurs, veiledning mv. VR DMS er en viktig kompetansebase også i dette arbeidet. Det er videre viktig å presisere at det finnes kompetanse blant fagpersoner i den enkelte kommune, som har gjennomført opplæring og veiledning, samt deltatt i ulike aktiviteter. Interkommunal Frisklivssentral skal fortløpende ha tett dialog og godt samarbeid med eventuelle kommunale ressurser/fagpersoner på området i hele VR-regionen. Tjenestemeny. Koordineringsansvar; for å sikre en god og til enhver tid oppdatert oversikt over alle aktuelle tilbud og at de ulike tilbudene bærer preg av helhetlig og tanke og samkjøres best mulig. Informasjonsansvar; sikre tydelig og god informasjon til alle kommuner ift. tilbud. Overordnet ansvar for å utarbeide og formidle system for strukturert oppfølging av Frisklivsresept, herunder rutiner for henvisning, journalføring, rapportering, epikrise. Ansvar for å koordinere tilbudene som involverer spesialisthelsetjenesten. Videreutvikle tilbud, FoU arbeid, metode-, fag- og kunnskapsutvikling. Side24

25 Utadrettet kontakt; forskningsmiljø, skoler, frivillige lag/foreninger mv. Utvikle og gjennomføre tiltak lokalt i den enkelte kommune da utfra en vurdering av behov, kapasitet, kostnad mv. I dette ligger også fleksibilitet i bruk av kompetanse på tvers av alle kommuner. Faglig oppdatering og veiledning, herunder formidling. Bidra til å utvikle nettverk med frisklivssentraler i andre regioner i Trøndelag (Tr.heim, Fosen, Orkdal, Fjellregion, Levanger/Verdal, Steinkjer, Namdal). Etablere tett samarbeid med St. Olavs Hospital og Helse Nord-Trøndelag HF Utarbeide årsrapport. Rapportering eksternt (Helsedirektoratet, Fylkesmann mv.). Rapportering internt (Rådmann i Vertskommune, Politisk Nemnd mv.). Utfordringsbilde Værnesregionen, med samtlige kommuner, står ovenfor betydelige utfordringer innenfor tjenesteområdet helse-/omsorg i årene fremover. Det er i dag ikke mulig å identifisere alle, men en har nedenfor kommentert de man er kjent med: Samhandlingsreformen vil trolig medføre at stadig mer ansvar og flere oppgaver overføres fra staten - ved sykehusene - til kommunene, både innenfor somatikk, rus og psykisk helsevern. Ansvar for utskrivningsklare pasienter fra 1.dag i motsetning til dagens avtale som gir kommunene 7 dagers frist. Det er vedtatt at kommunene vil måtte betale kr 4000 pr døgn for pasienter som ligger på sykehus fra 1 dag etter at de er utskrivningsklar. Pasientenes liggetid ved sykehusene vil bli kortere enn i dag. Dette gjør at kommunene vil få ansvar for pasientenes behandlingstilbud tidligere enn hva som er tilfellet i dag. Dette vil innebære mere kompliserte behandlingsoppgaver, noe som vil kreve økt kompetanse. Kommunene pålegges et betydelig større ansvar for forebyggende helsearbeid i ny lov om forebyggende helse. Det krever kommunale tiltak som feks. interkommunal frisklivssentral. Varslet økning i rammeoverføringene til forebyggende helsearbeid vil ikke bli av en slik størrelse at de enkelte kommunene på et selvstendig grunnlag vil ha økonomi til å etablere fullgode tilbud. Større etterspørsel etter tjenester på grunn av økt antall eldre i befolkningen. Betydelige rekrutteringsutfordringer grunnet mindre kompetent arbeidskraft. Forventninger i befolkningen om lik kvalitet på beslutninger/vedtak som blirfattet og at disse er i tråd med lovverket. Side25

26 Økt samhandling mellom kommuner og sykehus, og økt interkommunalt samarbeid mellom kommunene (Værnesregionen) vil trolig bidra til å redusere utfordringene. Anbefaling 1. Interkommunal Frisklivssentral etableres som fast tilbud ved Værnesregionen DMS. Den etableres med totalt 2,2 årsverk, som finansieres i sin helhet av samarbeidende kommuner, etter en fordelingsmodell lik St.Olavs Hospital HF dekker 30% Vend Risk utover de 70 % som dekkes av kommunene. 2. Interkommunal Frisklivssentral organiseres etter vertskommunemodellen med felles folkevalgt nemnd, som er i tråd med styringsformen for øvrige samarbeidsprosjekt i Værnesregionen. Stjørdal er vertskommune. 3. Interkommunal Frisklivssentral blir underlagt Værnesregionen DMS og enhetsleder har delegert ansvar/myndighet fra samhandlingsleder vedr. fag, personal og økonomi. 4. Interkommunal Frisklivssentral forankres i kommunehelsetjenesten, og underlegges relevante lovverk. 5. Interkommunal Frisklivssentral bør forankres i kommunenes planer og budsjett fom Dette for å sikre forutsigbare rammebetingelser med hensyn til økonomi, personell og lokalisering. Interkommunal Frisklivssentral v/værnesregionen DMS har en overordnet målsetting om å forebygge livsstilssykdommer og fremme god helse til hele befolkningen i Værnesregionen. Interkommunal Frisklivssentral v/værnesregionen DMS skal fremstå som et interkommunalt kompetansesenter for opplæring, veiledning og oppfølging blant annet på følgende områder: Fysisk aktivitet Kostveiledning Tobakkavvenningskurs Mestring ved kronisk sykdom 6. Interkommunal Frisklivssentral skal legge til rette for tjenesteutøvelse både regionalt og lokalt i hver kommune, der også kompetente fagpersoner i den enkelte kommune brukes aktivt, både ift. informasjon og koordinering, samt opplæring og veiledning. 7. For å nå ønskede målgrupper og oppnå ønskede resultater er det avgjørende at tjenestetilbud utvikles/videreutvikles i den enkelte kommune slik at det blir både et tydelig tilbud og skaper nødvendig nærhet til tilbudet. Lokalkontor i den enkelte kommune etableres. 8. For å sikre helsefaglig kvalitet, tverrfaglig kompetanse og kontinuitet anbefales det at Interkommunal Frisklivssentral organiseres som et helsetilbud i kommunene, da med autorisert helsepersonell som faglig ansvarlige. Dette er i tråd med anbefalingene fra Helsedirektoratet. Side26

27 Interkommunalt samarbeid skal bidra til økt kostnadseffektivitet og legge forholdene til rette for nyskapende virksomhet. Det skal legges til rette for likeverd mellom de 4 samarbeidende kommuner med aktivitet regionalt og lokalt der tjenestetilbudet er åpent og tilgjengelig. Interkommunalt samarbeid skal bidra til tverrfaglig kompetanse og kvalitet i tjenestetilbudet. Saksbehandlingen skal bære preg av gode og effektive løsninger, habilitet og rettssikkerhet. Konklusjon På bakgrunn av det utfordringsbilde som er skissert, økt fokus på folkehelsearbeid og erfaringer med eksisterende frisklivssentral, herunder resultatoppnåelse, anbefales en fast etablering av Interkommunal Frisklivssentral fra Interkommunal Frisklivssentral etableres ved Værnesregionen DMS - underlagt enhetsleder ved VR DMS, som har delegert ansvar og myndighet fra samhandlingsleder på fag, personal og økonomi. Den etableres med 2,2 årsverk, fullfinansiert av de 4 samarbeidende kommunene med kostnadsfordeling lik St.Olavs Hospital HF forutsettes å fortsatt dekke 30 %, da utover kommunenes 70 % av prosjektstillingen (totalt 100 %). Vend Risk prosjektet har et tidsperspektiv fom tom Dette innarbeides i kommunenes budsjett fra Det skal sikres tilfredsstillende aktivitet i alle 4 kommuner til det beste for innbyggerne. Eksisterende fagkompetente personer (utover 2,2 årsverk) i alle 4 kommuner bør tilstrebes benyttet aktivt både regionalt og lokalt. Dette ift. informasjon og implementering men også ift. gjennomføring, opplæring, veiledning og oppfølging. Godt samarbeid mellom den Interkommunale Frisklivssentralen og evt. kommunale ressurspersoner er viktig. Ulike helsetilbud, innenfor folkehelsearbeid og forebygging, skal søkes nyutviklet og videreutviklet. Interkommunal forankring gjennom gode prosesser forutsettes likeså kompetanse og kvalitet. Fagrådet anbefaler etablering av interkommunal frisklivssentral etter skissert modell, fremfor kommunale frisklivssentraler. Det oppleves mer lønnsomt, økonomisk og ift. fag/kompetanse. Videre er dette strategisk viktig både ift. fokus på folkehelse og ift. samhandling mot HF og andre kommuner/regioner. Side27

28 Vertskommuneavtale (KL s 28 c felles folkevalgt nemnd) om Værnesregionen Frisklivssentral mellom Tydal kommune Selbu kommune Meråker kommune og Stjørdal kommune (vertskommune) Vedtatt i: Tydal kommune.2012 Selbu kommune.2012 Meråker kommune.2012 Stjørdal kommune Side28

29 Innhold: 1. FORMÅL 3 2. POLITISK STYRING DEN FOLKEVALGTE NEMNDAS MYNDIGHET OG OPPGAVER 4 4. BEGRENSNINGER I DEN FOLKEVALGTE NEMNDAS MYNDIGHET 5 5. VERTSKOMMUNENS ANSVAR 5 6. OPPGAVER SOM FALLER UTENFOR VERTSKOMMUNENS ANSVAR: 6 7. OPPGAVER FOR INTERKOMMUNAL FRISKLIVSSENTRAL 6 8. KOORDINERING I VÆRNESREGIONEN 7 9. ORGANISERING AV INTERKOMMUNAL FRISKLIVSSENTRAL RAPPORTERING FINANSIERING KLAGEINSTANS EVALUERING OPPSIGELSE ENDRING AV AVTALEN MISLIGHOLD TVISTER IKRAFTTREDELSE OG VARIGHET KOMMUNESTYRETS GODKJENNING 10 Side29

30 Samarbeidsavtale Værnesregionen Frisklivssentral 1. Formål Kommunene er etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og lov om folkehelse pålagt ansvar for å iverksette forebyggende og helsefremmende tiltak. For på best mulig måte å ivareta de oppgaver og den myndighet som kommunene er gitt, inngås avtale om vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28c for drift av Interkommunal frisklivssentral. Den Interkommunale frisklivssentralen for Værnesregionen har som overordnet målsetting å forebygge livsstilssykdommer og fremme god helse til befolkningen i Værnesregionen Værnesregionen frisklivssentral skal være et interkommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging bl.a. for: Fysisk aktivitet Kostveiledning Tobakkavvenningskurs Mestring ved kronisk sykdom Formålet med avtalen er videre: Legge forholdene til rette for en kostnadseffektiv og en nyskapende interkommunal frisklivssentral. Legge forholdene til rette for et likeverdig samarbeid mellom deltakerkommunene. Etablering av interkommunal frisklivssentral gjennom inngåelse av denne avtalen har til hensikt å styrke kompetansen til det beste for hele befolkningen i samtlige 4 kommuner og særskilt for de som til enhver tid er brukere. Et større og mer robust fagmiljø skal bidra til: En åpen og tilgjengelig tjeneste for brukere og samarbeidspartnere. God kompetanse og godt samarbeid med andre hjelpeinstanser. Habilitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen. Rask og effektiv saksbehandling. Sikre en mer effektiv drift med kvalitativt bedre resultat til en lavere kostnad. Sikre god nok kompetanse innen de enkelte tjenester og forvaltningsområder. Se helhet i regionen. Unngå å bygge opp et større byråkratisk apparat for å administrere. samarbeidsprosjektet Finne gode og enkle løsninger. 2. Politisk styring. Det er opprettet en folkevalgt nemnd innenfor område helse og omsorg (PN Helse og omsorg), som er sammensatt med representanter fra samtlige kommuner i det interkommunale samarbeidet (Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal). Nemnda selv velger leder og nestleder. 3 Side30

31 Samarbeidsavtale Værnesregionen Frisklivssentral Nemnda behandler saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Dette vil feks. være virksomhetsplan, budsjett, tertialrapporter, årsmelding, i tillegg til saker av prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av Rådmannen i vertskommunen. Samhandlingsleder er sekretær for nemnda og har møte- og talerett i nemnda. Saker som Rådmannen i vertskommunen skal fremme for behandling i folkevalgt nemnd skal først sendes til arbeidsutvalget (AU) i Værnesregionen til orientering/ uttalelse før Rådmannen legger saken frem nemnda. Vertskommunen organiserer selv arbeidet ut fra de oppgaver den etter avtalen skal løse. 3. Den folkevalgte nemndas myndighet og oppgaver Kommunene delegerer følgende myndighet og oppgaver til den folkevalgte nemnda: 1. Myndighet til å iverksette forebyggende tiltak hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2.punkt 1. og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-3. og Lov om folkehelsearbeid Myndighet til å utarbeide oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer hjemlet i lov om folkehelsearbeid 5. Oversikten skal blant annet baseres på: a) Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25. b) Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene jfr lov om kommunale helse -og omsorgstjenester 3.3 c) Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. 3. Myndighet til å iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunenes folkehelseutfordringer hjemlet i lov om folkehelsearbeid 5 4. Myndighet til å treffe beslutninger som underinstans i klagesaker som ikke er av prinsipiell betydning. 5. Myndighet til å kreve vederlag av pasient og bruker for mottatte tjenester fra kommunal helse- og omsorgstjenesten og opphold i institusjon hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Myndighet til å treffe beslutninger om utlevering av opplysninger til kommuneadministrasjonen hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Myndighet til å treffe beslutninger om utlevering av opplysninger til statens helsetilsyn og fylkesmannen hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Myndighet til å utføre rapportering til SSB og årlig KOSTRA rapportering herunder registrering av individuell pleie og omsorgsstatistikk IPLOS hjemlet i lov av 18. mai 2001 nr 24 om helseregistre og behandling av 4 Side31

32 Samarbeidsavtale Værnesregionen Frisklivssentral helseopplysninger (helseregisterloven) og forskrift av 17.februar 2006 nr 2004 om pseudonymt register for individbasert pleie og omsorgsstatistikk. 9. Myndighet til å behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Dette vil være virksomhetsplan, Budsjett, tertialrapporter og årsmelding i tillegg til saker av prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av Rådmannen i vertskommunen. Den felles folkevalgte nemnda delegerer sin myndighet med unntak av myndighet anvist i pkt 9 videre til rådmannen i vertskommunen. Dette inkludert myndighet til å ta stilling til og behandle klager som underinstans i saker som ikke er av prinsipiell betydning. Stjørdal kommune er vertskommunen. 4. Begrensninger i den folkevalgte nemndas myndighet Det ligger utenfor den folkevalgte nemndas kompetanse å ta ut søksmål eller inngå forlik i forbindelse med eventuell rettstvist knyttet til myndighet eller oppgaver som ligger til nemnda. Nemnda har ikke kompetanse til å utøve instruksjonsrett knytt til arbeidsgiverrollen. Vertskommunen treffer beslutninger knytt til forvaltningen av bygninger og utstyr. 5. Vertskommunens ansvar Vertskommunen ved Rådmannen skal: Arbeidsgiver for samtlige ansatte i den interkommunale frisklivssentral. Drifte interkommunal frisklivssentral basert på delegasjon fra pol. nemnd. Stille til disposisjon bygningsmasse og utstyr for den interkommunale frisklivssentralen, samt nødvendige støttefunksjoner for driften. Utarbeide regnskap for drift av interkommunal frisklivssentral. Det føres som eget regnskap i vertskommunens driftsregnskap. Være partsrepresentant ved eventuelle rettssaker og tvister, som knytter seg til oppgaver som ligger til nemnda og der Stjørdal kommune er rett saksøker/ saksøkt. Utarbeide virksomhetsplan med mål og resultatkrav. Planen skal beskrive de tiltak som planlegges for å få en god måloppnåelse, herunder forventet ressursinnsats. Inngå nødvendige kontrakter/avtaler for drift av interkommunal frisklivssentral på vegne av deltakerkommunene. 5 Side32

33 Samarbeidsavtale Værnesregionen Frisklivssentral Organisere kunde- og publikumskontakt for alle kommuner i forbindelse med de oppgaver som er lagt til vertskommunen, herunder veiledning, utarbeide relevant informasjonsmateriale mv. Ha arkivansvar for interkommunal frisklivssentral (arkivering iht. arkivlova). Annet arbeid som står i naturlig sammenheng med avtalens virkeområde, herunder innkjøp av utstyr, konsulenttjenester mv. 6. Oppgaver utenfor vertskommunens ansvar: Deltakerkommunene ivaretar selv følgende oppgaver: a. Vedta planer for den enkelte kommune. b. Bestemme nivået på tjenesteinnholdet i egen kommune. c. Anlegge eller motta søksmål. 7. Oppgaver for Interkommunal frisklivssentral: Koordineringsansvar; for å sikre en god og til enhver tid oppdatert oversikt over alle aktuelle tilbud og at de ulike tilbudene bærer preg av helhetlig og tanke og samkjøres best mulig. Informasjonsansvar; fortløpende sikre tydelig og god informasjon til alle kommuner, om alle aktuelle tilbud. Overordnet ansvar for å utarbeide og å formidle et system for en strukturert oppfølging av Frisklivsresept, herunder rutiner for henvisning, journalføring, rapportering, epikrise mv. Ansvar for å koordinere tilbudene som involverer spesialisthelsetjenesten. Videreutvikle tilbud, FoU arbeid, metode-, fag- og kunnskapsutvikling. Utadrettet kontakt; forskningsmiljø, skoler, frivillige lag/foreninger mv. Utvikle og gjennomføre tiltak lokalt i den enkelte kommune da utfra en vurdering av behov, kapasitet, kostnad mv. I dette ligger også fleksibilitet i bruk av kompetanse på tvers av alle kommuner. Faglig oppdatering og veiledning, herunder formidling. Bidra til å utvikle nettverk med frisklivssentraler i andre regioner i Trøndelag (Tr.heim, Fosen, Orkdal, Fjellregion, Levanger/Verdal, Steinkjer, Namdal). Etablere tett samarbeid med St. Olavs Hospital og Helse Nord-Trøndelag HF Utarbeide årsrapport. Det skal gjennomføres opplæring, veiledning, kurs og aktiviteter i den enkelte kommune. Videre skal det gis fortløpende informasjon til befolkningen i alle kommuner om aktiviteter og kurstilbud som finnes. Ansvar for dette ligger til interkommunal frisklivssentral, gjerne med støtte fra fagpersoner i kommunen. 6 Side33

34 Samarbeidsavtale Værnesregionen Frisklivssentral 8. Koordinering i Værnesregionen Samhandlingsleder er ansvarlig for å samordne alle tiltak det samarbeides om, og skal rapportere på disse til rådmannen i vertskommunen. Samhandlingsleder delegeres ansvar for fag, personal og økonomi samla for samarbeidsområdene. Samhandlingsleder kan delegere ansvar for fag, økonomi og personal til enhetsleder. Funksjonen til samhandlingsleder er: Samordne tjenestetilbudet fra de interkommunale enhetene i helse og omsorgsarbeidet i Værnesregionen. Lederansvar for enhetsledere i de interkommunale enhetene. Være bindeleddet mellom helse-og omsorgsarbeidet i Værnesregionen og helse-og omsorgsledelsen i den enkelte deltakerkommune med ansvar for å informere og involvere om både drift og utvikling. Være overordnet kontaktledd mellom Værnesregionen og tilhørende helseforetak (inklusive oppfølging av særavtaler med helseforetaket). Rapporterer til Rådmannen i vertskommunen. Deltar i AU etter behov. Sekretær for politisk nemnd innen samarbeidsområdene på helse/oms. Sekretær for fagrådet (etatsjefer H/O) som et svært viktig fora for å videreutvikle interkommunale samarbeid innen H/O; med god kvalitet. Revidere prosjektplanen fortløpende etter behov; herunder bidra til å videreutvikle eksisterende prosjekter og utvikle nye prosjekter. Sammen med enhetsledere sikre brukermedvirkning, samt involvere tillitsvalgte og vernetjenesten innen alle aktuelle samarbeidsområder. Ledelse og oppfølging av enhetsledere for de interkommunale samarbeidsområdene på vegne av rådmannen i vertskommunen. Det er oppnevnt et fagråd innenfor helse-og omsorg i Værnesregionen. Dette fagrådet består av deltakerkommunenes leder av helse og omsorgstjenestene. Fagrådet kan knytte til seg øvrig kompetanse etter behov. Samhandlingsleder er sekretær for fagrådet. Fagrådets funksjon: Koordinerende og rådgivende organ. Fagrådet har ikke beslutningsmyndighet, men uttalerett i spørsmål av særlig betydning som berører alle kommuner i daglig drift og utvikling av de felles interkommunale samarbeidsområdene, herunder fastsettelse av budsjett. Saker som krever politisk behandling forberedes av enhetsleder i samarbeid med samhandlingsleder og legges fram via rådmannen i vertskommunen. Medlemmene av fagrådet har ansvar for å melde inn saker. Medlemmene av fagrådet har ansvar for både å innhente informasjon og å bringe ut informasjon til fagmiljøene/enhetene i egen kommune, herunder skape involvering og engasjement. Medlemmene i fagrådet har ansvar for implementering i egen kommune. 7 Side34

35 Samarbeidsavtale Værnesregionen Frisklivssentral 9.Organisering av Interkommunal frisklivssentral. Værnesregionen Interkommunale frisklivssentral organiseres som en tjeneste under leder ved Værnesregionen Distriktsmedisinske Senter (DMS) som delegeres ansvar for drift, personal og økonomi. Vertskommunen har ansvar for tilsetting, i tråd med vanlige prosedyrer. Organiseringen kan bli endret som følge av en evt. gjennomgang av organiseringen av samarbeidsprosjekt i Værnesregionen. Værnesregionen frisklivssentral har hovedkontor i Stjørdal kommune. Tydal, Selbu, og Meråker kommune stiller lokale avdelingskontor. Hver kommune er ansvarlig for å stille nødvendig utstyr til rådighet for tjenesten i den enkelte kommune. Kostnader ved dette belastes den enkelte kommune. Frisklivssentralen er etablert som et interkommunalt samarbeid, som ønskes videreført og videreutviklet. Pr.dd har Frisklivssentralen totalt 2,2 årsverk: 100 % stilling som koordinator - (finansiert av samhandlingsmidler) - kommunal finansiering etter prinsippet fom % stilling som ernæringsfysiolog - (finansiert av samhandlingsmidler) - kommunal finansiering etter prinsippet fom evt. DRG inntekter vil komme som en ekstraordinær inntekt. 70 % stilling som prosjektleder Vend Risk - kommunal finansiering etter prinsippet fom St.Olavs Hospital HF dekker 30 % på Vend Risk utover nevnte 70 %. Interkommunal Frisklivssentral skal ha fortløpende tett dialog og godt samarbeid med eventuelle kommunale ressurser/fagpersoner på området i hele VR-regionen. 10. Rapportering. Værnesregionen frisklivssentral rapporterer til rådmannen i vertskommunen, ved samhandlingsleder. Rådmannen rapporterer over virksomheten inkludert regnskap til felles politisk nemnd pr. tertial og avlegger årsrapport. Tydal, Selbu, Meråker, og Stjørdal skilles ut som egne avdelingskontor/distrikt i f.h.t. rapportering til Fylkesmannen i Nord, - og Sør-Trøndelag, SSB/ Kostra og annen statlig rapportering. 11. Finansiering. Viser til pkt. 9 organisering stillinger/stillingsandel. Kostnader til Interkommunal Frisklivssentral (2,2 årsverk og andre driftsutgifter) finansieres i sin helhet av de 4 samarbeidende kommunene, Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal etter fordelingen prinsippet (AU-vedtak VR DMS), og innarbeides i budsjett fom Side35

36 Samarbeidsavtale Værnesregionen Frisklivssentral Eventuell DRG finansiering, både gjennom ernæringsfysiolog og evt. Lærings- og mestringstilbud (budsjettert med NOK 0,1 mill. i prosjektplanen), inntektsføres som ekstraordinære inntekter. Tilbud gjennom Frisklivssentral skal unntas egenbetaling, jfr. H-dir. 12.Klageinstans Det opprettes en klagenemnd som blir klageinstans. Klagenemnden oppnevnes av kommunestyrene i deltakerkommunene jfr. kommuneloven 28 g. Klage på lovpålagte tjenester skal mottas og behandles av frisklivssentralen. Hvis klagen ikke etterkommes til gunst for brukeren sendes klagen videre til Fylkesman i Nord eller Sør-Trøndelag for behandling avhengig av brukerens bosted. 13. Evaluering Med bakgrunn i målsettingen i denne avtalen skal det legges opp til en gjennomgang og drøftelse av fellestjenesten i løpet av Oppsigelse Dersom deltagerne er enige om det kan samarbeidet oppløses med øyeblikkelig virkning, jf. KL s 28 i. Den enkelte kommune kan med 2 års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i vertskommunesamarbeidet. Ved uttreden eller oppløsning vil den enkelte kommune selv overta ansvaret for de oppgaver som omfattes av samarbeidsordningen. Ved uttreden av avtalen bortfaller kommunens forpliktelse til å betale utgiftsdekning regnet fra 1. januar påfølgende år etter uttreden har skjedd. 15. Endring av avtalen Denne avtalen kan endres dersom minst en av kommunene i samarbeidet fremsetter krav om det. Endringer krever enighet. 16. Mislighold Dersom en av kommunene vesentlig misligholder sine forpliktelser etter denne avtalen, kan de øvrige kommunene ved enstemmighet beslutte at kommunen skal utelukkes fra samarbeidet. De øvrige kommunene kan da kreve sitt økonomiske tap dekket av den kommunen som misligholder avtalen. Dersom vertskommunen vesentlig misligholder sine forpliktelser, opphører samarbeidet med øyeblikkelig virkning. 9 Side36

37 Samarbeidsavtale Værnesregionen Frisklivssentral 17. Tvister Eventuell uenigheter mellom partene for den del av avtalen som er rettslig forpliktende skal søkes løst i minnelighet. Dersom partene ikke kommer til enighet, kan tvisten bringes inn for de ordinære domstolene. Verneting i slike saker skal være vertskommunens verneting. 18. Ikrafttredelse og varighet Avtalen trer i kraft fra undertegnelse. 19. Kommunestyrets godkjenning Avtalens gyldighet forutsetter godkjennelse av kommunestyret selv i den enkelte kommune, jfr. KL s 28 e. Avtalen er ikke gyldig før samtlige kommuner har akseptert avtalen. Denne avtalen er utstedt og undertegnet i 4 fire- eksemplarer, hvorav partene beholder 1 ett eksemplar hver. Tydal kommune Dato, sted: Ordfører Selbu kommune Dato, sted:.. Ordfører Meråker kommune Dato, sted: Ordfører Stjørdal kommune Dato, sted:.. Ordfører 10 Side37

38 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 430 Arkivsaksnr: 2011/131-7 Saksbehandler: Arne E Tveit Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet 38/ Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 34/ Komite Levekår 76/ Kommunestyret Utviklingssenter for hjemmetjenester - rapport Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Kommunestyret tar rapporten om Utviklingssenter for hjemmetjenester i Nord-Trøndelag til orientering. Til kommunestyret: Rapport KOLS-prosjektet Rapport Kreft og lindring Saksdokumenter (ikke vedlagt): Sak 15/09 i Komité omsorg sitt møte Undervisningshjemmetjenester Søknad om etablering Sak 71/09 i Kommunestyrets møte Undervisningshjemmetjenester Oppstart prosjekt Sak 3/11 i Kommunestyret sitt møte Utviklingssenter for hjemmetjenester i Nord- Trøndelag Side38

39 Saksopplysninger Kommunestyret fattet følgende vedtak i møte : 1. Kommunestyret vedtar videreføring av Utviklingssenteret for hjemmetjenester i Nord- Trøndelag, Stjørdal kommune. 2. Prosjektene vil danne grunnlag for å videreutvikle helse- og sosialtjenesten i kommunen. 3. Etatssjef i enhet Omsorg legger fram rapport om prosjektframgang og måloppnåelse for Kommunestyret èn gang i året. Nasjonale føringer Etablering av Utviklingssentre for hjemmetjenester er en relativ ny og omfattende satsing innen helse- og omsorgssektoren hvor det gis tilskuddsmidler over statsbudsjettet til særskilte utviklingstiltak. Tiltaket har som formål å stimulere til fagutvikling, praksisnær forskning, utvikling av gode læringsmiljøer og økt kunnskap om tjenestens behov for kompetanseutvikling. Gjennomføring av tiltakene skal gi styrket faglig kompetanse og bidra til god kvalitet i hjemmetjenesten. Samtidig legges vekt på styrking av brukermedvirkning og ny kunnskap om organisering og bemanning av tjenestene. Utviklingssentre for sykehjem ble etablert fra 1999, ett i hver helseregion. I Midt-Norge var Søbstad Helsehus i Trondheim først ute. Utviklingssenter for sykehjem (tidl. kalt undervisningssykehjem) i Nord-Trøndelag ble tildelt Verdal bo- og helsetun i 2007, et sykehjem med 73 plasser, etablert i februar I Møre- og Romsdal har Rokilde sykehjem i Kristiansund denne funksjonen. Utviklingssentre for hjemmetjenester, ett i hvert fylke (tidl. kalt undervisningshjemmetjenester) ble utpekt sommeren Etableringen ble sett på som et viktig tiltak for videreutvikling av helse- og omsorgstjenesten i tråd med føringene i Omsorgsplan I Midt-Norge har Ålesund kommune i Møre og Romsdal og Åfjord kommune i Sør-Trøndelag samme status som Stjørdal kommune, med hvert sitt Utviklingssenter for hjemmetjenester. Samarbeid Samarbeid er et stikkord i konseptet med utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Samhandlingsreformen fokuserer på det samme, samarbeid innad i kommunen, mellom kommuner og mellom forvaltningsnivå. Utviklingssentrene er aktive deltakere på flere samhandlingsarenaer. Disse vil også kunne bidra til at vi når våre mål og hjelp til å holde stø kurs i prosjektene våre. Her er skissert noen av samhandlingsarenaene våre: 1. Helsedirektoratet inviterer til nasjonale konferanser med 40 aktuelle kommuner som har utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. 2. Utviklingssentra for hjemmetjenester i Møre og Romsdal (Ålesund), Sør-Trøndelag (Åfjord) og Nord-Trøndelag (Stjørdal) ble høsten 2009 invitert med inn i regionalt nettverk sammen med utviklingssentra for sykehjem, fra Kristiansund, Trondheim og Verdal kommune. Nettverket har samlinger 2 ganger pr. år. 3. Utviklingssenteret i Stjørdal har fra starten av hatt en strategi om å benytte ressurspersoner fra styringsrådet i de ulike prosjekta som igangsettes. Det gjelder eksempelvis Fylkesmannen, Senter for omsorgsforskning, RO, Høgskolen i Nord-Trøndelag m.fl. 4. En viktig målsetting for utviklingssentra er å spre erfaring og kunnskap til andre kommuner i fylket. Det er tatt initiativ fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og utviklingssentra i Verdal og Stjørdal om å slippe til med informasjon og erfaringsspredning i de mange ulike fora som samler fagfolk i nettverk og ledere i hele Nord-Trøndelag jevnlig. Prosjekt som har blitt sluttført ved utviklingssenteret vårt i 2011: Side39

40 1. Implementering av individuell plan i Sampro 2. Innsatsteam 3. Kroniske lungesykdommer 4. Kreft og lindring Implementering av individuell plan i Sampro Hensikten med prosjektet har vært å bidra til at flere hjelpemottakere får utarbeidet individuell plan, og at disse planene blir implementert i det elektroniske verktøyet SamPro. Prosjektperiode: januar desember Finansiering Utviklingssenter dekket lønnskostnader til prosjektkoordinator i 40 % stilling. Mål Formålet med å utarbeide en IP var å bidra til at tjenestemottakeren får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Tiltak Få en oversikt over hvor mange som har IP registrert i Profil. Oppdatere de rutiner som finnes internt som omhandler IP. Innhente informasjon fra andre kommuner som har erfaring med SamPro, bla. Trondheim, Verdal, Levanger, Meråker, Selbu, Helseforetaket. Informasjonsformidling til deltakerne i opplæring av SamPro. Bistå koordinatorene for IP på de ulike enhetene. Kontakt med NAV, kommuneoverlegen, Senter for omsorgsforskning, IT-representanter, brukerrepresentanter, rusforetak, RIO m.fl. Opplæring av aktuelle samarbeidspartnere innen helsestasjon, skole, PPT, distriktspsykiatrisk senter, andre kommuner. Spredning Spre informasjon og kunnskap om systemet til de som ikke er blitt inkludert i opplæringen. Det er ønskelig å spre erfaringer/resultater via hjemmesiden/intranettsiden vår. Gjennomføre workshop, som bl.a. Verdal/Levanger har god erfaring med. Bistå koordinatorer/tjenesteytere der det er behov for det. Delta i nettverkssamlinger om SamPro i Værnesregionen og kommuner i Nord-Trøndelag. Fortsette innhentingen av erfaringer som andre kommuner har omkring SamPro. Innsatsteam Prosjektet ville prøve ut effekten av tverrfaglig innsatsteam. Effekten ble prøvd ut på funksjonsnivå etter brudd eller protesekirurgi i underekstremiteter. Prosjektperiode: oktober mai Finansiering Utviklingssenteret dekket lønnskostnader til prosjektleder i 20 % av hennes 40 % stilling. Resten ble dekket av prosjektmidler fra Værnesregionen, sammen med tils.1,5 årsverk for 3 medarbeidere, sykepleier, fysioterapeut og ergoterapeut. Mål Fremme et prosjekt i form av en pilotstudie som omhandlet bruk av innsatsteam. Prøve ut et tverrfaglig innsatsteam som arbeider ut fra definerte, avgrensede behandlingsperioder mot konkrete mål. I første omgang prøve ut et tverrfaglig innsatsteam til ortopediske pasienter operert etter fraktur eller operert med innsetting av protese i underekstremitet. Dersom intervensjonen har god effekt ser en at også andre pasientgrupper kan nyttiggjøre seg et slikt tilbud. Vurdere om arbeidsmetoden har effekt på pasientenes funksjonsnivå, samt vurdere om en ivaretar samhandlingen rundt pasienten. Dersom tiltakene viser seg å være effektivt, er målet videre å implementere tverrfaglige innsatsteam i hele Værnesregionen. Tiltak Side40

41 Planlegge studien, utarbeide forskningsprotokoll og søke Regional Etisk Komité Midt-Norge om tillatelse for studien. Knytte til prosjektet nødvendige kontakter i form av samarbeidspartnere og legeressurs. Sertifisering på lisensbelagte tester, innlæring av tester, hospitering hos etablerte innsatsteam, ytterligere konkretisering av de enkeltes rolle i teamet. Forme arbeidsområdene til den enkelte yrkesgruppe og starte praktisk pasientrettet arbeid. Etablere gode relasjoner og informasjonslinjer til våre samarbeidspartnere. Inkludere Tverrfaglig innsatsteam i et større prosjekt i Værnesregionen: Interkommunalt samarbeid og samhandling med helseforetakene om rehabilitering/habilitering. Kreft og lindring Hensikten med prosjektet har vært kompetanseheving innen kreft- og lindringsomsorg og utvikling av oppslagsperm, samhandling og andre tiltak for å heve ansattes kompetanse. Prosjektperiode: juni desember Finansiering Utviklingssenteret dekket lønnskostnader til 2 prosjektkoordinatorer i 20 % stilling hver. Mål Kompetanseheving i forhold til lindring blant helsepersonell i Værnesregionen. Det lages en oppslagsperm med opplysninger om: symptomer og symptombehandling, psykisk, sosial og åndelig omsorg ved lindrende behandling, barn som pårørende, hjemmedød, tverrfaglig samarbeid, kommunikasjon, ettersamtale, div. brosjyrer fra kreftforening, anbefalte nettsider. Oppslagspermen skal være lett tilgjengelig og lett å bruke for alt helsepersonell. Å utvikle en best mulig samhandling om felles utfordringer ved lindrende behandling. Arbeide for at alle med behov for lindring skal få et individuelt og helhetlig tilbud. Det er et uttrykt mål at pasienten skal få være lengst mulig i hjemmet, evt nærmest mulig hjemmet. Opprettholde og øke kompetansen gjennom ressurspersoner som er medlemmer av Lindrendegruppa oppnevnt av lederne ved sonene, bosentrene, sykehjemmet og DMS. Det skal opprettes en utvidet tverrkommunal lindrendegruppe bestående av 2-3 ressurspersoner fra hver kommune i Værnesregionen. Tiltak Samle og redigere innhold til oppslagsperm for lindrende behandling. Jobbe med å opprette nettverk for lindring i Værnesregionen. Jobbe aktivt med å fronte og inkludere prosjektet og dets innhold på våre respektive arbeidsplasser, og fått det ut til de enkelte soner gjennom Lindrende-gruppa. Ferdigstilling av oppslagspermene. Spredning Distribuering av permene på de respektive soner og institusjoner i kommunen og Værnesregionen. Permene må tilpasses den enkelte kommune etter behov. Knytte oss opp mot Nettverk for ressurspersoner i kreftomsorg i Nord-Trøndelag. Lage hjemmeside om Lindregruppene både den kommunale og den i Værnesregionen. Ønske om etablering av et møtested/poliklinikk for pasienter og pårørende innen kreft og lindring driftet av kreftsykepleier. Kroniske lungesykdommer Hensikten med prosjektet er å forbedre kommunenes tilbud til personer med kroniske lungesykdommer, basert på standardisert pasientforløp, gjennom økt kompetanse og bedre samhandling i helsetjenesten. Prosjektperiode: juni desember Finansiering Utviklingssenteret dekket lønnskostnader til 2 prosjektkoordinatorer i 20 % stilling hver. Mål Skape en kunnskapsbase på helsetjenester til kronisk lungesyke. Vi tenker oss at ressursgruppa vil bli utgangspunktet for et lungenettverk som videreføres i tiden etter prosjektet. Gruppa skal Side41

42 fungere som kunnskapsbase for helsetjenesten i Værnesregionen, og medlemmene i gruppa er tenkt å være ressurspersoner i sine respektive kommuner og enheter. Lage en perm som skal fungere som oppslagsverk på sykdomslære, medisinering, behandling osv. Denne er tenkt distribuert til vaktrom i Værnesregionen. Lungenettverket får det videre ansvaret for å holde denne oppdatert. Lage et kortfattet undervisningsopplegg til bruk i internundervisning på arbeidsplassene. Det er målsettingen at alle i ressursgruppa vil kunne gjennomføre dette undervisningsopplegget på sin arbeidsplass/hjemkommune, evt at man har hver sine særområder og overlapper hverandre. Tiltak Danne ei ressursgruppe med sykepleiere fra Stjørdal, Selbu, Tydal og Meråker kommune. Gruppa blir informert om plan for prosjektet. Ressurser og ønsker fra de forskjellige kommunene ble etterspurt. Produsere materiale til permen. Fokus har vært at det skal være lett å finne fram til det man leter etter, og forstå innholdet. Produsere og distribuere permen. Igangsette hospitering på lunge poliklinikk. Lage et kortfattet undervisningsopplegg til bruk i internundervisning på arbeidsplassene. Dette skal også gjøres i samarbeid med ressursgruppa. Spredning Permen skal distribueres til alle vaktrom i Værnesregionen og i fylket. Undervisningsopplegget skal ut til alle enheter og kommuner, ved at medlemmene i ressursgruppa skal settes i stand til å drive dette lokalt. Vurdering Utviklingssenteret har gjennomført viktige prosjekt. Mer grundig gjennomgang av måloppnåelse gis i 2 vedlagte sluttrapporter, om Kols-prosjektet og prosjektet om Kreft og lindring. Prosjekt handler imidlertid om mer enn å gjennomføre et prosjekt med avsluttende rapport. Det handler også om implementering i daglig drift og erfaringsspredning. I 2012 vil derfor flere utfordringer stå sentralt i arbeidet med utviklingssenteret. I årsrapport 2011 ble det pekt på disse utfordringene (kommentarene er pr. oktober 2012): 1. Prosjektrapporter Rapporter må skrives, og det må legges til rette for erfaringsspredning primært til kommunene i Nord-Trøndelag. Det gies veiledning av Senter for omsorgsforskning Midt-Norge. Rapportene om Kreft/ Lindring, og Kroniske lungesykdommer vil bli fagfellevurdert. Kommentar: Rapportene er ferdigskrevet og fagfellevurdert (en metode for å kvalitetssikre publikasjoner/rapporter). 2. Erfaringsspredning Et viktig fokus med utviklingssentrene er erfaringsspredning. Det gjelder å legge til rette for å spre kunnskap til inspirasjon for andre og utvikle nettverk for å spre kunnskap om arbeidet som gjøres, til ulike fag- og ledernettverk, og innad i egen kommune. Kommentar: Prosjektet Kreft og lindring er bekjentgjort på Helse- og omsorgskonferansen 2012 på Stiklestad 18.september. Prosjektrapportene er tilgjengelig på utviklingssenterets nettside: Det arbeides med å knytte til oss nøkkelpersoner i alle kommunene i Nord-Trøndelag for erfaringsspredning om utviklingssenterets arbeid. Side42

43 3. Nettside Etter at Stjørdal fikk ny hjemmeside og nytt intranett tidlig i 2011 har ikke nettsiden for utviklingssentret blitt oppdatert. Ny nettside vil bli et prioritert i Kommentar: Ny nettside (se lenke ovenfor) er etablert. Det arbeides stadig med å legge inn fagstoff og gjøre siden dynamisk. 4. Prosjektledelse Fra oppstart har det meste av tilgjengelige økonomiske midler blitt benyttet til prosjektene. Fremover må en del ressurser også brukes til ledelse av utviklingssenteret. Kommentar: Det er besluttet å tilsette prosjektkoordinator i hel stilling. Stillingen har vært utlyst. Tilsetting skjer i oktober Nye utviklingsprosjekt Prosjektgruppa i utviklingssenteret har tanker og ønsker om igangsetting av nye prosjekt. Det gjelder prosjekt om bl.a. velferdsteknologi, kultur og helse (sett i sammenheng med den kulturelle spaserstokken). Kommentar: Prosjektkoordinators hovedoppgave blir å etablere prosjektet om kommunikasjonsteknologi i omsorgssektoren og sikre bred medvirkning. Side43

44 Rapport KOLS-prosjektet i Værnesregionen Økt kompetanse og bedre samhandling i helsetjenesten i Værnesregionen Tone Skjervold Sæther Heidi Hjelsvold Bjørgvik Karin Torvik Høgskolen i Nord-Trøndelag Kompendium Steinkjer Side44

45 Nøkkelord:KOLS,kronisklungesykdom,samhandlingsreformen, interkommunaltsamarbeid, kommunehelsetjenesten, kompetanseheving, undervisningog oppslagsverk. Referansegruppe:StineSlørdal,SisselViken,GreteArnstad,Merete Horten,EvaKringen,ArveStoum, Berit SætnanHoås,Terje Dahl,VanjaBrandsfjell,LivKirstiEkker,KariMargretheLundgrenog Astrid Alstad 2 Side45

46 Forord KOLS-prosjekteti Værnesregionenhar utspringi Utviklingssenterfor hjemmetjenesteri Nord- Trøndelag,somble lagt til Stjørdalkommune i Det er finansiertførst og fremst med midler fra utviklingssenteret, men ogsåfra Stjørdalkommune.Målet har vært å utvikle hjelpemidlerfor å heve kompetansenblant helsepersonelli kommunehelsetjenesteni Værnesregionen.Vi håper at vi med dette prosjektethar bidratt til kompetansehevingog økt interkommunaltsamarbeid,og at det fører til et bedretilbud til KOLS-pasienteri kommunene,uavhengigav hvor de bor. Vi vil takkefor velvillighethosutviklingssenterfor hjemmetjenestergjennomhele prosjektperioden. Takkogsåtil vårearbeidsgivere,stjørdalkommuneog VærnesregionenDMS,somhar lagt til rette for den praktiskegjennomføringenav prosjektet.vi takkervidereressursgruppa,somhar vist velviljeog engasjementfor saken. ToneSkjervoldSæther Sykepleier Stjørdalkommune,Halsensone HeidiHjelsvoldBjørgvik Sykepleier VærnesregionenDMS 3 Side46

47 Sammendrag KOLShar i løpet av de sistetiårene blitt en folkesykdom.sannsynligvishar godt og vel nordmennkols,og antallet er økende.nærmere1400menneskerdør årligav sykdommen (NasjonaltKOLS-råd). KOLSer en alvorligkronisksykdommed varignedsattlungefunksjon.det er en lidelsemed betydeliggradav sykelighet,uførhet og tidlig død.(nasjonalstrategifor KOLS-området )Økt forekomstsammenmed det faktum at samhandlingsreformenpålegger kommuneneet størreansvarmedførerflere KOLS-pasienter, og behovfor å hevekompetansen, i kommunehelsetjenesten. Dennerapportenomhandleret prosjektsomhar somformål å hevekompetansenpå kronisk lungesykdomblant helsepersonelli Værnesregionen.Målsettingenmed prosjektetvar å opprette en ressursgruppepå kronisklungesykdomi Værnesregionen, lageet oppslagsverk,og et kortfattet undervisningsoppleggtil bruk i internundervisning. Metode Vi opprettet en interkommunalressursgruppemed representanterfra Stjørdal,Meråker,Selbuog Tydalkommuner.Vi samletgruppatil møter for erfaringsutvekslingog idedugnad,samtat de fungertesomreferansegruppe.videre samletvi data til en perm, og til undervisningsopplegg. Resultat Ressursgruppaer oppegående,medengasjertemedlemmer.flereav gruppasmedlemmerhar kommetgodt i gangmed internundrevisningpå sinarbeidsplass.dehar gjort permenkjent blant sine kollegaer,og framstårsomressurspersonerpå sinenhet.andrehar kommetkortere,og vil trenge mer tid, og støtte fra ressursgruppa.vi serat gruppaer et godt førsteskritt på veienmot å få til et velfungerendefagnettverk. Permener ferdigstilt, og fungerersomoppslagsverkmed blant annettema somsykdomslære, behandling,inhalasjonsmedisinering, oksygen,ernæringog fysiskaktivitet. Permenhar god menybyggingog er lett og finne fram i. Permeneksistererogsåelektronisk,og leggesut på åpent nett. Vi har lagetsjupowerpointpresentasjoner,med tilhørendenotatsider,til bruk i internundervisning. Undervisningenskalholdesav ressursgruppasmedlemmer,på deresrespektivearbeidsplasser.til undervisningom inhalasjonspreparaterhar vi i tillegglageten koffert for hverkommune,med placeboinhalatorerog bruksanvisningerfor praktisklæring. Avslutning Vi har gjennomarbeidetmed prosjekteterfart at behovetfor økt kompetansei lungefageter stort. Det er viktig at fokusetpå kompetansehevingfortsetter ogsåetter prosjektperioden,for å møte samhandlingsformensnyekrav.kommunenepåleggeset størreansvarfor kronisksykeframover,og det setter kravtil kvalitet i tjenestene. Nøkkelord:KOLS,kronisklungesykdom,samhandlingsreformen, interkommunaltsamarbeid,kommunehelsetjenesten, kompetanseheving, undervisningog oppslagsverk 4 Side47

48 Summary COPDhasin the last decadebecomea widespreaddisease.more than Norwegiansare estimatedto havethe diseaseandthe occurenceis increasing.an estimated1400peopleannually diesasa causeof the the disease(nasjonaltkols-råd).copdis a seriouschronicdiseasewith a permanentreductionof the lungcapacity.it is a diseasewith significantmorbidity, disabilityand causeof death(nasjonalstrategifor KOLS- området ).an increasedincidenceof the diseaseandthe implementationof the CoordinationReform,that delegatesa greaterdemandand responsibilityfor the healthcareservicesprovidedto the publicon the municipalities,has generated the needfor the municipalitieshealthservicesto increasetheir knowledgeon COPD. Thisreport is a part of a project whichmainobjectiveis to increasethe knowledgeof healthcare workerson COPDin Værnesregionen.Theprojectsgoalwasto createa resourceteam on COPDin Værnesregionen,a referenceguideandshort instructionson teachingcollegues. Method We formed a resourcegroupwith representativesfrom the municipalitiesof: Stjørdal,Meråker, SelbuandTydal.Thegrouphadmeetings,exchangedideasandexcperiences.Thegroupbecamea referencegroup.simultaneouslywe collectedinformation for a referenceguideandteaching materials. Result Theresourcegroupis now functionalandcontainshighlyengagedhealthpersonell.many of the representativeshavecompletedteachingsessionsat their workplace.theyhavefamiliarisedtheir colleagueswith the referenceguideandare resourcepersonellon COPDfor their colleaguesand employers,othersneedmore time andwill needmore support from the resourcegroup. TheReferencemanualis completeand containssubjectson COPDas:pathology,treatment, inhalationmedications,oxygentreatment, nutrition andphysicalactivity.thelayout of the manual simplifiesthe searchfor information, andis publishedon the internet. WehavemadesevenPowerpointpresentationswith separateteachinginstructionsto be usedby the representativesin the educationof colleaguesat their workplace.in additionto the educational programon inhalationmedicationswe haveput togethera briefcasefor eachmunicipalitywith placeboinhalatorsandinstructionleafletsfor a practicalimplementation. Conclusion Throughthe work with this project we haveexperiencedthat the needfor increasedknowledgeon COPDis great,andit is of greatimportancethat the focuson increasedknowledgecontinuesafter the project periodeis final to be ableto meet the requirementsof the CoordinationReform.The municiplaitieswill in the future be demandedto takea greater responsibilityfor the chronicallyill, andthe qualityof the healthcareservicesprovidedby the municipalitieswill haveto meet that demand. 5 Side48

49 Innhold 1.0. Innledning KroniskObstruktivLungesykdom Hvafinnesfør prosjektstart Samhandlingsreformen Værnesregionen Utviklingssenteretfor sykehjemoghjemmetjenester Bakgrunn Utviklingssenterfor hjemmetjenesteri Nord-Trøndelag Oppsummering Formål Målet med prosjektet var å: Metode/framgangsmåte Samarbeidspartnere Ressursgruppe Fagligoppdatering Perm Undervisningsmateriale Resultat Ressursgruppe Perm Permensinnhold Distribusjonog bruk Undervisningsmateriale Drøfting Ressursgruppen Perm Undervisningsmateriale Spredning Oppsummering Veienvidere Kilder Side49

50 1.0. Innledning 1.1.Bakgrunn Dennerapportenomhandleret prosjektsomhar somformål å hevekompetansenpå kronisk obstruktivlungesykdom(kols)blant helsepersonelli Værnesregionen. KOLShar i løpet av de sistetiårene blitt en folkesykdom.sannsynligvishar godt og vel nordmennkols,og 4 av 10 har ikkefått stilt diagnose.7 av 100i aldersgruppen år har KOLS, og forekomstener høyesti alderen60-74 år. Cirka20 000nyevoksnei Norgefår KOLShvert år, og nærmere1400menneskerdør årligav sykdommen.(johannesenm/fler 2005) KOLSer en alvorligkronisksykdommed varignedsattlungefunksjon. Det er en lidelsemed betydelig gradav sykelighet,uførhet og tidlig død.tobakksrøykinger den klart viktigsteenkeltårsaken,og den størsterisikofaktoren.totredjedelerav KOLS-tilfellene kantilskrivesrøyking.langvarig yrkeseksponeringfor støv og kjemikalierstår for 15 %av tilfellene. Dette dreier segom langvarigog høyeksponeringfor støvog kjemikalier,hovedsakligi industrienog i landbruket.i tillegger det en ikkeuvesentligarveligkomponent.(nasjonalstrategifor KOLS-området ) 1.2.KroniskObstruktivLungesykdom I dette prosjektethar vi hovedsakeligkonsentrertossom kroniskobstruktivlungesykdom(kols), men har ogsålagt noevekt på andrekroniskelungelidelser,med unntakav kreft. KOLSer den lungelidelsensomforekommerhyppigstog somer i størstvekst,og har derfor fått hovedfokus.kols er en samlebetegnelsefor flere underdiagnoser.sykdomsbildethar tre elementer:obstruksjon (innsnevringav luftveiene),kroniskbronkitt (betennelsei luftveiene)og Emfysem(ødelagtealveoler). Desykeligeforandringenei lungeneskyldesbetennelse,nedbrytingog arrvev.luftveierog lungevev blir mindreelastisk.betennelsengir økt slimproduksjon,og de småflimmerhårene(cilier)som normalt transportererslimopp og ut, blir ødelagt.slimproblematikkog hosteutgjør en betydeligdel av sykdomsbildet.kolskarakteriseresav hyppigeluftveisinfeksjonerog akutte forverringer. (Nasjonalstrategifor KOLS-området ) KOLSkanikkekureres,menforløpet i sykdommenkanpåvirkesgjennomadekvatmedisinering, røykeslutt,fysiskaktivitet, godernæringog støtte fra pårørendeog helsepersonell.det viktigste enkelttiltaket er røykeslutti en tidligst muligfase.mye av KOLS-behandlingenhandlerom livsstilsendring.det er et sværtutfordrendeog tidkrevendearbeidfor pasienten,somgjerne hemmesav angstog depresjon.pasientenkanværeredd for å bli tungpust,og kviersegderfor for å værefysiskaktiv. Pasientenetrengermyeinformasjonog kunnskapfor å kunnelevegodt med sin KOLSlengstmulig.Dette gjøreseffektivt med lungerehabilitering,bådesomoppholdi rehabiliteringsinstitusjon,ogsomdagtilbudpå poliklinikker,fastlegekontoreller lignende.lengerut i sykdomsforløpetrengerpasientenmer direkte bistandfra helsepersonellbådei sykehusog kommunehelsetjenesten. (Nasjonalstrategifor KOLS-området ) Det er gjerneførst ved langtkommensykdomat sykepleierei kommunehelsetjenestenblir kjent med pasienten.dennefasenav sykdommenpregesav svært tung pust,fatigueog angst.det fører til problemermedernæring,personlighygiene,riktig medisinering,f.eks.inhalasjonsteknikkog generelt 7 Side50

51 nedsattlivskvalitet.sykepleierenhar en viktig rolle gjennomheledenneperioden,og videreinn den palliative fasen.denpalliativefasentil KOLS-pasientener gjernelang,det er et definisjonsspørsmål når denfaktiskstarter og denkanværeutfordrendefor bådepasientog de omkring. Partneretil KOLS-pasienteroppleverofte at familie og vennertrekker segunna.dehar ofte lite hjelp fra helsevesenet,og de er såpsykiskutslitte at 30 %av dem ville fått en eller flere psykiatriske diagnoseri møte med psykiatriskutredning.(nordtugm.fl. 2011) Dette sierossat bådepasientog pårørendehar stort behovfor støtte, opplæringog oppfølging. 1.3.Hvafinnesfør prosjektstart Det finnesikkespesielletilbud for kronisklungesykei Værnesregionen,med unntakav enkelte grupperhosfysioterapeutog samlingeri regi Landsforeningenfor hjerte og lungesyke(lhl).det er et godt utbygdhelsevesen,sommøter pasienteni kommunehelsetjenesten.sykepleierdekningener godog stabil,men det er likevelovervektav helsefagarbeidereog ufaglærtei tjenestene.det er ingensykepleieremedvidereutdanningi lungesykepleie i Værnesregionen,og det er heller ingen stillingshjemmelfor lungesykepleieri noenav kommunene.kompetansenpå lungesykepleieblant helsepersoneller ikkegodnok til å møte økendekravog nyeutfordringer i kjølevannetav Samhandlingsreformen. KOLS-omsorgenhar vært myebasertpå ildsjeler.i Stjørdalkommunehar sykepleieremed relevant bakgrunnfungert somressurspersonerfor sinekollegaer.dette har stort sett fungert uten noenform for regi,men i 2008ble det opprettet ei KOLS-gruppemed sykepleierefra de forskjelligeenhetene. DenneKOLS-gruppavar ment å væreet forum for erfaringsutveksling,samtat denskulleværeen ressursfor helepleieogomsorgstjenestengjennominternundervisningogkollegaveiledning.dette vistesegå bli en utfordring,vedat gruppadelvisbestoav sykepleiereuten relevanterfaring.avsatt tid og midler tok dessutenikkehøydefor kompetansehevingi gruppa.flereav sykepleierneopplevde det somvanskeligå skulleværeen ressursfor andreuten selvå få påfyll først. 1.4.Samhandlingsreformen I stortingsmeldingnr. 47, Samhandlingsreformen, forklaressamhandlingslik:«samhandlinger uttrykk for helse- og omsorgstjenestenesevnetil oppgavefordelingsegimellomfor å nå et felles, omforent mål, samtevnentil å gjennomføreoppgavenepå en koordinert og rasjonellmåte.» Demografiskutviklingog endringav sykdomsbildetgir nyeutfordringer og stiller størrekravtil tjenestene,bådeøkonomiskog faglig(fig.1). Det må leggesmer vekt på å begrenseog forebygge sykdom. Det visersegogsåat menneskermed kroniskelidelsermøter et fragmenterthelsevesen,der ogsåansvareter oppstykket.vi trengeren mer effektiv tjenestemed bedresammenheng. 8 Side51

52 Fig.1fra St.meld.nr.47( ) KOLSen avde sykdommenesommanforventer vil økemesti årenesomkommer(fig.1). Dette gjør at helsepersonelli kommunehelsetjenestenvil møte dissepasientenei økendegrad,og kravettil kompetanseog kjennskaptil dennesykdomsgruppenblir større. Samhandlingsreformenslårfast at kommunenefår en ny rolle i framtiden.kommuneneskalbidra til å skapeet bedretilbud, basertpå standardisertpasientforløp,til menneskermed kronisksykdom. Dissepasientenskali størstmuliggradivaretasinnefor besteeffektiveomsorgsnivå(beon).det vil oftere ennfør si kommunehelsetjenesten.dette forutsetter økt kompetansepå alle nivåi kommunehelsetjenesten. (St.meld.nr.47( ) Oppsummerter målet med samhandlingsreformenå forebyggemer, behandletidligereog samhandlebedre. 1.5.Værnesregionen Værnesregionener et interkommunaltsamarbeidsprosjektmellomnabokommunenestjørdal, Frosta,Meråker,Selbu,Tydalog Malvik.Prosjektetble igangsatti 2003,etter at kommunenes rådmennsåbehoveneog mulighetenefor et samarbeid. Intensjonenemed Værnesregionenvar å gi innbyggernebedretjenestertil lavestmuligkostnad.man ville skaperobustefagmiljøerfor økt kvalitet, væremer attraktiv somarbeidsmarkedog manønsket en sterk,samletregionuten å måtte gåtil kommunesammenslåing. Innenomsorger det fire kommunersomhar valgtå væremed i et samarbeid.det er Meråker,Tydal, Selbuog Stjørdalkommune.Det er stor forskjellpå kommunenenår det gjelderbefolkningsmengde og geografi,noesomkangi ulike utfordringer,ogsånår det gjelderkronisklungesykdom. Kommuneneer fordelt på to fylker og har to lokalsykehus.mye av samarbeidetinnenomsorgi Værnesregionener forankret i regionensdistriksmedisinskesenter(dms).værnesregionendmser en intermediær,heldøgnssengepost sommottar sinepasienterfra sykehusetnår de er ferdig utredet og stabil,for å få fullført sykehusbehandlingen. Herdrivesobservasjon,behandling, rehabiliteringog lindring.pasientenekommerbådefra SykehusetLevangerog St.OlavsHospital,og kanværehjemmehørendei alle de fire samarbeidskommunene.mangeavkolspasientenetrenger oppfølgingog støtte etter at de har hatt en forverringav sykdommensinog vært innlagtpå sykehus. 9 Side52

53 Mangeer innom VærnesregionenDMSfør de kommerhjem, for å fullføre en antibiotikakur,bli mobilisert,ogevt. kommesegav oksygen. I tilleggtil sengeposthar VærnesregionenDMSen frisklivssentral,desentralisertpoliklinikk, dagbehandling,røntgenog dialyseenhet.påfrisklivssentralendrivesdet nå røykesluttkurs. 1.6.Utviklingssenteretfor sykehjemoghjemmetjenester I 2010ble det startet fire prosjekteri utviklingssenteretfor hjemmetjenesteri Stjørdalkommune. Individuellplan, Kreft og lindring,tverrfagligteam og vårt prosjekt,hjemmetjenestertil kronisk lungesyke Bakgrunn Utviklingssenterfor sykehjemog hjemmetjenester(usht)er en nasjonalsatsingsomskalbidra til godepleie- ogomsorgstjenesteri kommunene.dennasjonalesatsingenskalunderstøttegodelokale initiativ til kvalitetsforbedring og væreet virkemiddelfor implementeringav nasjonaleføringer.en sentralidé med satsingener etableringenav et forpliktendesamarbeidpå tvers av utdanningsinstitusjoner,fylkesmann,utvalgtekommunerogstat. Et annetviktig aspekter forpliktelse til erfarings- og kunnskapsdelingpå tversav kommunegrensene. USHThar i sinoverordnedestrategi formulert somhovedmålat Utviklingssenterfor sykehjemog hjemmetjenesterer pådriverfor kunnskapog kvalitet i sykehjemog hjemmetjenesteri fylket. VidereskalUSHTværepådriverfor fag- og tjenesteutviklinginnenlokaleog nasjonale definerte satsingsområder,og værepådriverfor kompetanseutviklinghosansatte. Satsingener tilskuddsfinansiertavhelsedirektoratetog ble forankret i St.meld. nr.25.målet om undervisningssykehjemi alle fylker ble nåddi 2008.Undervisningshjemmetjenesteneble etablert i alle landetsfylker i 2009.I hvert fylke har vi to utviklingssentre;ett utviklingssenterfor sykehjemog ett utviklingssenterfor hjemmetjenester.(helsedirektoratet2010) Utviklingssenterfor hjemmetjenesteri Nord-Trøndelag Stjørdalkommunefikk statussomutviklingssenterfor hjemmetjenesteruht i begrunnelsenfra Helsedirektoratetble det bl.a.lagt vekt på: Evnetil å finne godeløsningeri tjenestene Beskrivelseravmål om forskning,utvikling,omdømmebyggingog erfaringsspredning Prosjektetsforankringhosrådmannenog de politiskeorgan 10 Side53

54 Heleprosjektetmed utviklingssenterer forankret politiskhoskommunestyret og komité omsorg. Likedaner det forankretadministrativtpå toppnivåhosrådmannenog hosetatssjefetat omsorg, med sineenhetsledere. Organisasjonskartet (Fig.2)er tatt fra UHTårsrapport Kommunestyret / Komité omsorg t e d s rå g rin ty S r re k tø s a id e rb a m a (s ) 4 1 Styringsgruppen (ledergruppa i etat omsorg 20) Prosjektleder Prosjektgruppen (5 enhetsledere, HTV, leder) Prosjekt 1 Prosjekt 2 Prosjekt 3 Prosjekt 4 Prosjekt 5? Prosjekt 6? Fig.2 Samarbeidsmøte sykehus - kommuner - Levanger25.mai Vårt prosjekter forankretunderprosjektlederog prosjektgruppen(fig.2). Vi har vedflere anledningerdeltatt på møter der vi har gjort rede for prosjektetsgang. 1.7.Oppsummering Vi serat forekomstenog dødelighetenav kolsøkersamtidigsomtilsvarendetall for andre livsstilsykdommer nå gårnedi heleden vestligeverden.det forventesat epidemienvil væreøkendei endanoentiår før vi sereffektenav dagenssvaktsynkenderøykeandeli befolkningen. Med dette sombakteppeer vi opptatt av å jobbefor et bedretilbud for menneskermed kronisk lungesykdomi kommunen.vi serat det ikkevil bli byggetnyerehabiliteringsinstitusjoneri spesialisthelsetjenesten, og at eksisterendetilbud byggesned.man tenker segnå at en størredel av forebygging,behandlingog rehabiliteringskalkunne foregåi kommunene.det hasterderfor med å få øketkompetansenog kvaliteteni kommunehelsetjenesten,samtfå på plassgodsamhandling bådemellomnivåeneog internt i kommunehelsetjenesten, slikat vi kanmøte disseutfordringenei vår næreframtid. Siden KOLSer en av de sykdommenesomen forventer skaløkemesti framtiden er det derfor viktig med økt kompetanseom KOLSi kommunehelsetjenesten. 11 Side54

55 1.8.Formål Formåletmed dette prosjekteter å hevekompetansenpå kroniskelungesykdommerblant helsepersonell i kommunehelsetjenesteni Værnesregionen, for å møte økendeframtidigekrav. Med helsepersonellmenesher pleiepersonellsomhar pasientkontakti sitt dagligevirke.det vil si alle helsearbeidere,fra ufaglærtetil høyskoleutdannede Målet med prosjektet var å: 1. opprette en ressursgruppei Værnesregionen 2. lageet oppslagsverkpå kroniskelungesykdommertil bruk i hjemmetjenesteneog sykehjemi Værnesregionen 3. lageet kortfattet undervisningsoppleggtil bruk i internundervisningpå arbeidsplassene 2.0. Metode/framgangsmåte Våren2010utarbeidetvi i samrådmed våreledereen prosjektsøknadpå frie midler til et års prosjektperiodefor to sykepleierei 20 %stilling hver.vi har beggeflere årsbakgrunnsom sykepleierevedlungeavdelingenpå St.OlavsHospital,og har et brennendeengasjementfor denne pasientgruppa.vi sået behovfor å økekompetansenpå lungesykdom,blant helsepersonelli tjenesten,for å møte utfordringenesomsamhandlingsreformenfører med seg.søknadenble innvilgetog prosjektet startet opp i september2010.avøkonomiskeårsakerble det midlertidig stoppfra mai til september2011.det praktiskearbeidetmed prosjektetble fullført vedårsskiftet.i januar2012besluttet styringsrådeti utviklingssenteretat prosjektetskulle sluttføresmeden vitenskapeligrapport. Til dette arbeidetfikk vi ytterligeretre månederi 20 %stillinghver. Rapporten ferdigstillesi mai 2012, 2.1.Samarbeidspartnere Prosjekteter et samarbeidmellomhjemmesykepleieni StjørdalvedHalsensoneog Værnesregionen DMS.Det har opphavi Utviklingssenterfor hjemmetjenester,men det ble valgtå inkluderealt helsepersonelli Værnesregionen,ogsåsykehjem,bosentraog DMS.Dette for å få en bedre sammenhengog samhandlinginnenforregionen.prosjektledereer en sykepleierfra hjemmesykepleienog en fra VærnesregionenDMS. 12 Side55

56 2.2.Ressursgruppe Vi begyntemed å få på plassressursgruppa,og sendtee-post til etatsjeferog enhetslederei Meråker,Selbuog Tydalkommuner.Herorienterte vi om bakgrunn,målsetting og tidsplanfor prosjektet,og hvavi ville oppnåmed å danneei slik gruppe.vi etterspurtesykepleieremed spesiell kompetanseeller interesseinnenfor lungefaget.vi satte ikkenoenbegrensningpå hvor mange medlemmerhver kommunekunnestille med. Vi fikk tilbakemeldingom at det ikkefantessykepleiere med videreutdanningi lungesykepleie,og barestjørdalkommunehaddesykepleieremed arbeidserfaringfra lungeavdelingpå sykehus,men alle kommunenevar positive,og ønsketå ha med sykepleierei ei slik gruppe. I Stjørdalkommunehaddevi representanterfra sjuenheteri denalleredeeksisterendekols-gruppa, og bygdeviderepå denmedfysioterapeutog brukerrepresentantutnevnt fra Funksjonshemmedes fellesforbund(ffo).i tilleggfikk vi med en sykepleierfra Meråker,to fra Selbuog to fra Tydal. Førstemøte var 9.oktober2010.Oppmøtetvarbra, med kun tre forfall. Vi hadde presentasjonsrunde,snakketlitt om eksisterendetilbud i de forskjelligekommuneneog orienterte om prosjektet.videreetterspurtevi behov,forventningerog ønskerfra gruppensmedlemmer,og fikk mangegodeinnspill.deønsketpåfyllom tema somernæring,fysioterapi,observasjoner, mestringsstrategiervedtungpusthet,og oversiktover serviceintervallpå forstøver,oksygenutstyr osv.det var ogsåønskeom originalertil lamineringav bruksanvisninger,vaskeanvisninger, sjekklister osv.det var stor enighetom at vi skullesamledemonstrasjonsutstyrfor inhalasjonsmedisin, i en «koffert». Det ble bestemtat vi skullesendeutkasttil perm påe-post,til gjennomsyn. Vi sendteut deler av manuskriptetetter hvert somdet ble ferdig,for å holdegruppaoppdatert,og fikk tilbakemeldingpå arbeidet. Det var planlagtnyemøter i ressursgruppavåren2011,men på grunnav ressursknapphetble det stoppi prosjekteti mai. Vi måtte prioritere å skrive,og møteneble utsatt til høsten.den var vi igjensamlet.dafikk gruppapresentertdenferdigepermenog fikk hvert sitt eksemplarfor å ta med seghjem til sinkommune.undervisningsmaterialetsomvi haddelagetble ogsåframlagtfor dem, ogvi haddeen gjennomgangpå hvordande kunneholdeinternundervisningi sineegne kommunereller enheter. 2.3.Fagligoppdatering Førvi begyntepå skrivearbeidetmåtte vi leseossopp på lungefaget.vi fant fram gamlelærebøkeri anatomi,fysiologiog sykepleiefor oppfriskningav basiskunnskaper.nasjonalstrategifor KOLSområdet fra helse- og omsorgsdepartementetble flittig brukt. Det sammeble notater og rapporter ervervet gjennomarbeideti NasjonaltKOLS-råd. Vi søktemyepå nett, etter fagstoff,og for å finne bilder,omtale,bruksanvisningog vedlikeholdsrutinerfor medisinsktekniskutstyr, inhalasjonsmedisinosv.vi varogsåi kontakt med sykehusenefor å sikresamsvari deresog vår informasjonom dissetingene.internett var dessutenet glimrendehjelpemiddelpå jakt etter greie formuleringerog lettfattelige figurer og illustrasjoner. Vi har med midler fra prosjektetdeltatt på et fire dagerslungekurspå St.OlavsHospital,for sykepleieremed minimum2 årsarbeidserfaringpå lungeavdeling.dettevar sværtnyttig for oss,og 13 Side56

57 forelesningsnotaterog handoutser flittig brukt somkilde i prosjektarbeidet.i alt tolv lungeleger forelesteom lungenesanatomi,fysiologi, lungeemboli,bronkoskopi,tuberkolose,lungesvikt, spirometri,lungelyderi stetoskop,diffuselungeparenchymsykdommer, tolkingav røntgenthorax, emfysem,pneumothoraxog thoraxdrenasje,akutt astmaog luftveisinfeksjoner.enkardiolog forelesteom hjertesvikt(kronisk/akutt/lungeødem).fraarbeidsmedisinskavdelingfikk vi Arbeidsrelatertelungesykdommer.2 anestesilegerundervisteom KOLSog respiratorbehandlingog anafylaksi.enernæringsfysiologsnakketom ernæringvedlungesykdom,og jurist og sosionomhadde en innføringi pasientrettighetsloven,helsepersonellovenog trygderettighetervedlungesykdom. Dissefire dageneble avsluttetmed en kursprøve. Vi reisteogsåpå fagmøtei Norsksykepleierforbundsfaggruppeav lungesykepleiere(nsfflu)i Fredrikstadvåren2011.Dette er et årligtredagersnasjonaltforum for lungesykepleiere,medfaglig oppdatering,utstillere fra aktuellelegemiddelfirmaog nettverksbygging.det var en blandingav undervisningog presentasjonav prosjekterog masteroppgaver. Ernæringsfysiologpå Glittreklinikken,KarianneSpetaasJohansenforelesteom utfordringer omkringernæringtil kronisk lungesyke.hunsierdet er bevistat lavbmihoskols-pasientergir dårligereprognose.samtidigvet vi at mangekols-pasienterer overvektigetidlig i sykdomsforløpet,og at det gir utfordringer i forhold til tung pust og immobilitet. SykepleierMargretheOlsengpresenterteen studieom hjertesviktog Cheynestokes,og hvordanpasientenkanha nytte av pustestøtte.vi fikk presentert«secondhand people»somer en masteroppgaveav sykepleierhelenej.haugland,om stigmatiseringav KOLSpasienter.Sykepleierog høyskolelektorsimensteindalhaddeet bevisstgjørendeforedragom utfordringer vedlivetsslutt hoskols-pasienter.til slutt nevnervi forfatter og sognepresti Kråkerøy SteinarEkviksineforedragom sorgog sorgarbeid.hanleggerstor vekt på at vi sørgerforskjellig,og at det skalgisrom og akseptfor det. Vi haddeviderestort utbytte av å møte utstillerne.herfikk vi sett nytt og gammeltutstyr, og gjorde avtaleri forhold til utstyr til «kofferten»vår.det var ogsåsværtnyttig for osså tilbringetid sammen med sykepleierefra bådesykehusetlevangerog St.OlavsHospital.Beggesykehuseneserstor nytte av dissefagmøtene, og senderflere sykepleierebådefra sengepostog poliklinikkhvert år. Vi hospiterteen dagpå lungepoliklinikkpå SykehusetLevanger.Derdeltok vi ved lungefunksjonstestingog utredningpå søvnapnè,samtat vi var med på internundervisningom inhalasjonsmedisiner.vi fikk knyttet kontakter,utveksleterfaringerog gjort prosjektetkjent. 2.4.Perm Vi begyntemed å ta stillingtil hvordanvi skulleleggeopp arbeidetmed permen,og hvordanden skulleseut. Vi ville ha stor skrifttype, begrensetmed skrift på hver side,tydeligoppbygdmed overskrifter,og mangeillustrasjoner.det skulleogsåværeskillearkmellomhvert kapittel. Slikskulle permenfremståoversiktlig,og værelett å finne fram i. Permenskulleogsåleggesut elektronisk.der var det viktig for ossmed innholdsfortegnelsesomfungerersomen meny,slikat alle punktenekan klikkespå somhyperlenkerdirekte til aktuelt kapittel. Hervar målgruppaførst og fremst helsepersonelli hjemmetjenesteni Nord-Trøndelag. Forå kommefram til innholdetbrukte vi lærebøker,notater fra kurs,nasjonalstrategifor KOLSområdet og andreveiledere,rundskrivog stortingsmeldinger,samtnettsøk.bildenei permenhar vi skaffetossvia nettet samtat vi har fotografert selv. 14 Side57

58 Vi begyntetidlig på skrivearbeidet.vi bestemteossfor hvilkeområdervi ville belyse,og hvordanvi skullebyggeopp permen.vi skaffetossringpermerog litt kraftig papir,samtat vi designetomslag. Permenble inndelt i kapitler,og strukturert med innholdsfortegnelseog skilleark. Såfordelte vi oppgaver,og skrevhvervårekapitler.det var viktig for ossat vi haddede sammedagenetil prosjektarbeid,slikat vi kunnebrukehverandreaktivt underskriveprosessen. 2.5.Undervisningsmateriale I arbeidetmed undervisningsmaterialetbrukte vi de sammekildenesomtil permen.permenble brukt somutgangspunkt,men inndelingener forskjellig.materialet er ment somet hjelpemiddelved internundervisning,sommedlemmenei ressursgruppaskalha for sinekollegaerrundt i enhetenei sinkommune.målgruppaer alt helsepersonellinnenpleieog omsorgi de fire kommunene. Vi valgteå lagesju PowerPoint-presentasjoneri varierendestørrelser,med medfølgendenotatsider. Dissepresentasjonen er i likhet med permenrikt illustrert. Det er relativt mangelysbilderi hver presentasjon,og de skalværeselvforklarendemed tankepå at andreenn forfatterne skalholde undervisningen. Påoppfordringfra ressursgruppagikkvi i gangmed å samleplaceboinhalatorerog tilhørende forbruksmaterielltil en undervisningskoffert.i denla vi ogsåbrosjyremateriellog bruksanvisninger. Som«koffert» valgtevi å kjøpeverktøykasser.devar i passestørrelseog haddepraktiskhåndtakpå lokket.vi lagettil sammenfire slike«kofferter»,en til hver kommune Resultat 3.1.Ressursgruppe Vi har opprettet en ressursgruppei Værnesregionen.Denbeståri dagav sykepleierefra alle fire kommunene,en fra Meråker,en fra Selbu,to fra Tydalog åtte fra Stjørdal,i tilleggtil fysioterapeut og brukerrepresentant.gruppaer oppegående,med engasjertemedlemmer.sykepleiernehaddei liten gradbakgrunninnenforlungefageti utgangspunktet,men har vært ivrig på å tilegneseg kunnskapunderveisi prosessen.fysioterapeutenhaddekursog erfaringinnenlungefysioterapi.flere av gruppasmedlemmerhar kommetgodt i gangmed internundrevisningpå sinarbeidsplass.dehar gjort permenkjent blant sinekollegaer,og framstårsomressurspersonerpå sinenhet.andrehar kommetkortere,og vil trengemer tid, og støtte fra ressursgruppa. Vi serat gruppaer et godt førsteskritt på veienmot å få til et velfungerendefagnettverk. 3.2.Perm Permener ferdigstilt, og fungerersomet godt hjelpemiddeli arbeidshverdagen.vi har lagt vekt på gjørepermenlettfattelig. Ogsåspråketer holdt i en lettfattelig form, der faguttrykkforklares 15 Side58

59 fortløpende,og hvor norskeord velgesframfor det latinske.dette ble gjort på bakgrunnav at målgruppaer såsammensatt,med stort spenni utdanningog bakgrunn.viderehar vi bevisstbrukt mangebilder,bådesomillustrasjonog somforklaring.vi menerat bilder i kombinasjonmed tekst er den bestemåtenå skapeforståelse,bådefor sykdomslæreog hvordanutstyr serut og fungerer.vi visermangeeksemplerpå medisinskteknisk utstyr og inhalasjonsmedisiner, for å gjørebrukenav dem kjent. Slikskapervi trygghetblant helsepersonellpå et områdehvor det tradisjonelthar vært stor usikkerhet Permensinnhold Nårdet gjelderinndelingog kapitler har det vært viktig å gjøredet heleoversiktligog greit å finne fram i. Vi har ikkestikkordsregister,men en godog detaljrik innholdsfortegnelsesomgjørdet enkelt å finne fram til det aktuelletemaet manleter etter. Viderehar vi valgtmangeoverskrifter,uthevede stikkord og stor skrift, i teksten.pådennemåtenkanpermenbrukessomoppslagsverk. Permenbestårav 10 kapitlersamttelefonlisteog kilder.førstekapittel heter Kroniske lungesykdommerog forklarer hvilkesykdommersomomfattes,kort om årsaker,symptomer, diagnostisering,goldretningslinjer,sykdomslæreog behandling.herleggeshovedvektenpå KOLS, men vi omtaleralle de vanligstekroniskelungesykdommene,arbeidsbetingetkols,emfysem, lungefibrosesomsamlebetegnelse,cystiskfibrose,samtalssomårsaktil respirasjonssvikt.restenav permenomhandleri hovedsakkols,men materialeter i stor gradoverførbarttil de andre sykdomsgruppene,vedat symptomer,behandlingog medisineringofte er lignende. Andrekapittel heter Akutt forverring av lungesykdom. Hergjørvi redefor hvasomskjerveden forverring,observasjonerog tiltak. Kapitleter ikkesærliglangt, men har fått væreet egetkapittel slik at det skalværelett å finne fram til. Herleggesdet vekt på et kortfattet, men likevelforklarende språk,slikat man rasktkanoppfatte informasjonen. Kapitteltre handlerom røykeslutt. Erfaringviserat røykeslutter vanskelig,og at mangevil trengeen eller annenform for hjelp i prosessen.det er ikkemeningenat målgruppaskalbegynne røykesluttveiledningpå bakgrunnav dennepermen,men alt helsepersonellbør værei standtil å snakkemed pasienterom røyking.vi skriverderfor litt om nikotinavhengighet,motivasjonsarbeid, legemidler,råd om røyksugog hvasomskjeri kroppenvedrøykeslutt. Fjerde kapittel omhandlerinhalasjonspreparater. Herhar vi vektlagtinndelingavmedisineretter virkestoffog fargekoder,rekkefølgeog inhalasjonsteknikk.dette har vi gjort på bakgrunnav egenog ressursgruppaserfaring.vi har sett at bådepasienterog helsepersonellsliter med å få oversiktover båderekkefølgeog inhalasjonsteknikk.vi har med bilder av alle de vanligstetypeneinhalatorer,med omtaleog bruksanvisning. Forstøvermedisinhar vi omtalt i kapittel fem. Herfinnesdet mangeforskjelligeapparaterog tilbehør i bruk. Vi har tatt med bilder og omtaleav de vanligstevariantene,for å visehvordanutstyret kanse ut. Herfinnesogsåbruksanvisning,vedlikeholdsrutinerogmonteringsanvisninger. Kapittelseksomhandleroksygenbehandling. Vi gjør redefor vanligevurderingerved hjemmebehandlingmed oksygen.viderehar vi mangebilder, omtaleog bruksanvisningerav utstyr, bådestasjonærtog bærbart.herkanmanogsåfinne telefonnummertil regionalenhet for behandlingshjelpemidler(reb)somhar ansvarfor alt utstyr til hjemmeoksygen. 16 Side59

60 Kapittelsju er et kort, lite kapittel om pulsoksymeter,peakflowmeter og mini-pep. Vi omtaler bakgrunnog riktig bruk av disse. I det åttendekapitlet tar vi for ossmekaniskventilasjon.kapitletheter C-PAP/V-PAPbehandling, og omhandleri hovedsakde vanligsteapparatenei bruk, med bilder og omtale,inkludert vedlikeholdsrutinerpå bådeapparatog maske.vi har utelatt omtaleav hjemmerespirator.dette er et sværtomfattendefelt, apparateneer kompliserte,og det er få pasienterdet gjelder.i de tilfellene vi har slikepasientervil opplæringog informasjontil helsepersonellkommefra spesialisthelsetjenestenog utstyrsleverandøren. Ernæringer tema i kapittel ni. Herskrivervi genereltom ernæring,hvasomer riktig mat, hvasom finnesav næringsdrikkerog tilskuddog hvilkerettigheter KOLS-pasientenehar når det gjelderå få næringsmidlerdekt på blå resept.vi gir ogsåtips og råd om hvordande kanleggeopp dageni forhold til hvor mangemåltid det kanværelurt å spiseog hvade skalspiseog hvordandet kan tilberedes.tilslutt har vi med litt om BMI- verdierog hvordanmanregnerut dem. Kapittelti tar for segrehabilitering og fysiskaktivitet. Herhar vi fått hjelp av fysioterapeuteni ressursgruppa, somhar skrevetdelerav kapittelet. Vi har prøvdå forklarehvorfor fysiskaktivitet er såviktig i forhold til lungepasientene.hvilkenhelsegevinstde kanoppnåmed jevnligfysiskaktivitet og en stor del av kapitlet er viet til hvilkeøvelsersomkanværefin å bruke.herer det brukt mange illustrasjoner,samtgrundigeforklaringerpå hvordande kanutføres.dette kanværeet godt hjelpemiddelnår pleiepersonaletskaloppmuntreog kommemed goderåd og tips til pasientene. Til slutt kommerkilder og telefonliste med kontaktinformasjontil sykehusene,medisinskteknisk avdelingog medlemmenei ressursgruppa Distribusjonog bruk Hensiktenmedpermenvar at denskullefinnespå«alle»vaktromi Værnesregionen.Derskulle personaletkunneslåopp i dennår det var spørsmålom bl.asykdom,behandling,bruk og vedlikehold av utstyr og såvidere.vi har trykket 20 permersålangt.selbuhar fått tre, Tydalto, Meråkerfire, og Stjørdalhar ellevepermerfordelt i de forskjelligesonene,bosenter,sykehjemosv.stedeneer valgt slik at alt helsepersonellskalhatilgangtil permenpå sinarbeidsplass.noenstedervil det si at permenstår på hovedvaktrom,og ikkepå alle små.utvelgelsener gjort i samrådmed ressursgruppa, ledereog fagkoordinatorer.vi tar selvansvarfor oppdateringav innholdet,men ressursgruppas medlemmerhar ansvaretfor å holdepermeneoppdatertog i orden på sineenheter. Vi har i tilleggen elektroniskversjonav permen,i form av et låst word-dokument.herfungerer innholdsfortegnelsensomhyperlenkertil de aktuellekapitlene.slikkanogsådenelektroniske versjonenfungeresomet oppslagsverkpå sammemåte sompapirversjonen. Enkeltsideri permener lagetslikat de kanbrukessomkopieringsoriginaler.dissekanbrukessomet hjelpemiddelfor personalet,for eksempelvedlikeholdsrutinerfor medisinsktekniskutsyr.vi har erfart at det må væreslikerutiner tilgjengeligved det aktuelleutstyret, for godkvalitetssikring. Andrekopieringsoriginaleregnersegfor pasientopplæring. Herkanvi nevnesomeksempler brukerveiledningerpå inhalasjonsteknikk,og bevegelses- og avspenningsøvelser. 17 Side60

61 3.3.Undervisningsmateriale Vi har lagetsjupowerpointpresentasjoner.dehar sammeutforming og farger,for å skapeen gjenkjenningseffekt og en helhet.alle filene inneholdermangebilder og illustrasjoner.vi har mer informasjonpå hvert lysbildeenn vi normalt ville hatt, sidendet ikkebareer vi selvsomskalbruke filene i undervisning.til hjelp for ressursgruppasmedlemmersomskalholdeundervisningen,har vi lagetgrundigenotatsidertil lysbildene.dissenotatsideneinneholderdelvisforslagtil hvamankansi underveis,og delviser det bakgrunnsstoffi tilfelle spørsmålfra salen. Desjuemnenehar vi valgtut fra egenerfaring i kommunehelsetjenesten.vi har sett hvor det manglerkunnskap,og oppleverat noenspørsmålgårigjenofte. Emneneer ikkeidentiskmed kapitlenei permen,men innholdet er likevelkoordinert. Det førsteemnet vi har valgtå lageen presentasjonom er «KOLS,sykdomog behandling».hergjørvi enkelt rede for sykdomslæreog inndeling,symptomerog plager,og grunnprinsipperi behandling. «Kronisklungesykdom,sykepleietil KOLS-pasienten»omhandlerobservasjonerog tiltak i forhold til kronisklungesyke,inkludert den palliativefasen.herer det i tillegglagt vekt på det godemøtet med den lungesyke.hvaer det somgjør at helsepersonelloppleverdet somvanskeligå jobbemed kronisk lungesyke?vi ønskerå avmystifisere,og ikkeminst ta opp kampenmot fordommersomat KOLSpasientener vanskelig.vi oppfordrerforedragsholdertil å åpnefor en diskusjonom etikk. «KOLS,Akutt forverrelse»beskriverkort hvasomskjerveden KOLS-forverrelse,viktigeobservasjoner og tiltak. Hervektleggestiltak mankansette i verkfor å hjelpepasienten,samten diskusjonom når manbør ring lege. «Inhalasjonsmedikamenter»omhandlerinndelingav medikamenter,fargekoder,rekkefølgeog inhalasjonsteknikk.vi har tatt med bilder av de aller flesteinhalatorerpå markedet, og leggervekt på riktig bruk av dem.vi sierogsånoe om rengjøring. «Forstøverbehandling»er en egenpresentasjon,selvom denikkeer såomfattende.denkanbrukes alene,eller sammenmed en av de andre.heromtaleshvaen forstøverer, hvordanden brukes, hvemsomfår slikeapparater,og ikkeminst renholdsrutiner. «ErnæringvedKOLS»tar for segkompleksitetenrundt ernæringvedkols,vedat mangei tidlig fase sliter medovervekt,mensundervektvedalvorligkolsgir sværtdårligeprognoser.vi har lagt mest vekt på underernæring.vi synliggjørenergibehovhosen frisk i forhold til en KOLS-syk,og kommer med småråd om hvordanman kanopprettholdehøyt nok energiinntak,blant annetgjennom berikingav mat. «Kronisklungesykdom,oksygenbehandling»omfatter prinsipperfor oksygenbehandlingi hjemmet. Vi forklarer medtekst og bilder de forskjelligesystemenesomfinnesav oksygenutstyr.vi vektlegger først og fremst riktig bruk, men omtaler ogsåvedlikeholdsrutinerog forsiktighetsregler. I tillegghar vi lageten «koffert» med placeboinhalatorer.dener først og fremst ment til bruk sammenmedpresentasjonenom inhalasjonsmedisin,men presentasjonog koffert kanogsåbrukes hver for seg.deninneholderplaceboinhalatoreravmangeslag,samtbrukerveiledningerog brosjyrer.inhalatorenehar engangsmunnstykker,slikat mankanprøvedem.dette gir en ferdighetslæringvi ikkevil kunneoppnåmed barepowerpoint.vi har lagetfire stykker,en til hver kommune. 18 Side61

62 4.0. Drøfting Det er omtrent to år sidenvi begynte å planleggedette prosjektet.det har vært en langog spennendeprosess,og vi seri ettertid bådestyrkerog svakheteri prosjektet.ensvakheter at det ikkeer gjort noe forprosjektsomavdekkerressurser,kompetanseog behovi Værnesregionen.Et slikt prosjektkunneha avdekketandreressurser,kompetanseog behovenn de vi har vektlagt,men ville ogsåvært ressurskrevende.det lå ikkemidler til det i rammevilkårenefor prosjektet.vi mener likevelat vi haddeen godnok kunnskapsbakgrunnfor prosjektet gjennomdet forarbeidetvi gjorde, egenerfaringfra tjenesten,og samhandlingsreformenskrav.vi brukte dessutentid i startenpå å hente inn opplysningerfra etatsjefer,enhetsledereog ressursgruppa,for skaffeosset godt utgangspunktfor prosjektet. Enstyrkevedprosjekteter at vi har jobbet interkommunalt.det har tidligerevært lite kontakt mellomhjemmesykepleieni de fire kommunene.samarbeideti Værnesregionenhar hovedsakelig vært på systemnivå.detteprosjekteter et skritt på veienmot et reelt samarbeidogsåpå et faglig plan.grunnidéenvar å løfte sammen,og få til mer ennhver avkommunenekunnegjort på egen hånd. 4.1.Ressursgruppen Ressursgruppener i gangmed arbeidet.vi har hatt en godtone på møtene,med medlemmersomer positive og interesserte.likeveler vi fortsatt ikkehelt velfungerendesomgruppe.vi har sålangt hatt litt for få møter til å ha bygdtilstrekkeliggodeog tryggerelasjonertil at vi enkelt kanbruke hverandrei vår arbeidshverdag.vi menerdet skyldesat vi har hatt for lite tid i prosjektettil å jobbe sammenmedgruppa.vi oppleverlikevelat vi har brukt de møtenevi har hatt godt, og serat vi er i en positivprosessi gruppa.alle har deltatt aktivt på møtene,og bidratt med erfaringog synspunkter. Alle har ogsågitt uttrykk for at det var nyttig å få disseverktøyenesomvi har laget.det har gitt dem trygghet,og noeå støtte segpå i rollen somressurspersonpå sinarbeidsplass. Ressursgruppahar beståttav sykepleiere,med en fysioterapeutog en brukerrepresentant.dette har vært et bevisstvalgfra vår side.vi serat andreyrkesgrupper,somfor eksempelergoterapeut, ernæringsfysiolog,sosionomo.l. kunneha vært med i gruppa,men da haddegruppablitt for omfattende.det er helt nødvendigat vi har med såmangesykepleierei gruppa,sidensykepleieren har en nøkkelfunksjoni tjenestengenerelt,og prosjektetspesielt.det er sykepleierensomer tiltenkt underviserfunksjonen,og somskalværestøttespillerfor sinekollegeri det daglige.med tankepå tilgjengelighetskulledet ideelt sett vært en slik ressurspersoni alle enheter,men da ville ressursgruppablitt alt for stor. Vi menerat sykepleierenmed sinbredekunnskapsbakgrunner godt egnetfor dennerollen. Vi serlikevelnytten av å dra vekslerpå andreyrkesgrupper.deres kompetanseutgjør et viktig tilskuddher. Vi tenker ossderfor å trekkedem inn på temamøteri ressursgruppa.det er heller ingenting i veienfor at materiellet i dette prosjektetkankommedem til nytte. Vi satte ikke kravtil antall medlemmeri ressursgruppafra hver kommuneda vi sendteut invitasjon.i etterkant servi at det ikkevar helt heldig,sidennoenkommunerbarestilte med et medlemi gruppa. 19 Side62

63 Dette kanværeen svakhet,ved at det blir sårbartog personavhengig.dissepersoneneblir stående alenemed et stort ansvari sinkommune,og kontinuiteten brytesdersomvedkommendeslutter. Videreservi en skjevfordeling,ved at Stjørdalhar flere representanteraleneennde andre kommunenehar til sammen.det vil værenaturlig å jobbevideremed denneproblemstillingen framover,ved å oppfordrede andrekommunenetil å oppnevneflere medlemmeri gruppa.i mellomtidenblir det ekstraviktig at gruppasmedlemmerer en ressursfor hverandre,slikat ingen oppleverå stå helt alenemed ansvaret. Vi serpå nettverksbyggingensomen av hovedpilarenei prosjektet.vi har knyttet kontakteri Værnesregionen,og har intensjonerom å videreføredisse.prosjektmidlenevil nå ta slutt, og videreføringav ressursgruppablir helt avhengigav vårt engasjementog ledernesvelvilje.gruppa trenger å ha jevnligemøter med oppdatering,fagligpåfyll og diskusjonerfor at medlemmeneskal værei standtil å værereelleressurspersonerfor sinekolleger.enlevenderessursgruppevil være nøkkelentil å lykkesmed videreføringenav prosjektet,og at dette til slutt resultereri bedretjenester til pasienten. 4.2.Perm Vi oppleverat permenhar blitt godt mottatt. Tilbakemeldingenegårpå at den sertiltalende ut, er lett å finne fram i, og at det er fint å få alt samletpå en plass.vi håperat permenvil bli brukt somet oppslagsverknår spørsmålom lungepasienterdukkeropp i avdelingen.viderekanden ogsåbrukes til å tilegnesegkunnskapom lungesykdommer,sykdomslære,behandling,utstyr osv.i ledige stunder.vi tror at permenevil bli mer brukt etter hvert somsamhandlingsreformenkommeri gang. Nyeutfordringer gir økt behovfor kompetanse,og da søkermankunnskap. Innholdeti permener valgtut på bakgrunnav egenerfaringog opplevd behov.vi har fått innspillfra båderessursgruppa,kollegeroglederei Værnesregionen.Vi har lagt begrensetvekt på kroniske lungesykdommersomfibrose,cystiskfibroseog arbeidsbetingetkolsi permen.dissediagnosene har fått en liten omtalehverunder kapittelet om Kroniskelungesykdommer,men når det gjelder symptomer,plager,behandling,inhalasjonsmedisinog tekniskehjelpemidlerer det myelikt for alle kroniskelungesykdommer.dissekapitleneer derfor fellesfor alle diagnosegrupper,selvom de er skrevetmed tankepå KOLS.Forekomstenav KOLSer høyog økende,og det er KOLS-pasientenvi oftest møter. Vi har ogsåhelt kort valgtå omtalealstil trossfor at dette ikkeer en lungesykdom, men en nevrologisksykdom.alsgir lammelser,og rammertidlig respirasjonsmuskulaturen.mange enderderfor med dårligventilasjon,slimproblematikkog luftvegsinfeksjoner,og trengeretter hvert pustestøtte,somfor eksempelc-pap,bi-papeller hjemmerespirator. Det er en svakhetvedpermenat det mangleret egetkapittel om palliativomsorgtil KOLS-pasienter. Palliativbehandlinger en relativt ny tankeinnenforlungefaget,og er lite innarbeidet.det finnes foreløpigikkegoderetningslinjerpå norsksombeskrivertemaet. Denyenasjonaleretningslinjene om KOLSomtaler palliativbehandling,men de er ikkevedtatt ennå.medikamentelllindringav plager,somfor eksempelbruk av Morfin er et av temaeneder. Fagmiljøenehar økendefokuspå palliativbehandling,og vi tenker ossat det vil værepå plassen etablert praksisfor slik behandlingi løpet av få år. Denpalliativefasenkanværelang,og det er vanskeligå definerenår den begynner. Det medførerat det ogsåer vanskeligå snakkemed pasientenom dennesistefaseni livet. KOLSpasientenstår derfor i fare for ikkeå få godnok pleieog omsorgvedlivetsslutt. Vi har valgtikkeå 20 Side63

64 omtale dette tema i permenfordi det er såuklart og lite definert. Vi har likeveltatt det med somet diskusjonstemai undervisningsmateriellet. Vi serat vi med fordel kunnehatt et størrekapittel om rehabiliteringtil lungepasienter,særligmed tankepå at samhandlingsreformenpåleggerkommunehelsetjenestenstørreansvarfor rehabilitering. Innholdeti en slik kommunaltbasertrehabiliteringer omdiskuterti fagmiljøene,og foreløpigikke fastlagt.nasjonaltkols-råd gikkinn for å standardisereinnholdeti kommunalrehabilitering,men åpnefor lokalevariasjoneri praktisktilnærming.det er foreslått bådehjemmebasertrehabilitering, DMS,treningsgrupperhosfysioterapeutog et dagoppleggknyttet til fastlegekontoret.rehabilitering er imidlertid et stort fag,somman kunneskreveten egenperm om. Vi tenker at en størresatsingpå rehabiliteringi kommunehelsetjenestenforutsetter en brederekompetanseheving,med hospitering og kursingi forkant. Vi har på bakgrunnav det valgtikkeå fordypeossi dette i denneomgang.vi ser at det vil værebehovfor egneprosjektom rehabiliteringi kommunehelsetjenestenframover,for å prøveut modellerfor slikrehabilitering. Loverog rettigheter for kronisklungesykeer et annetutelatt tema.dette er et tema sombåde pasienterog helsepersonellgjernekanfor lite om. Loverog reglerkanværevanskeligå finne fram i og forstå, ogvi menerdet ville vært en stor jobb å skriveet godt nok kapittel om dette. Hvisvi skulle ha hatt et slikt kapittel ville vi måttet søkehjelp hosen jurist eller sosionom.likevelville et slikt kapittel vært vanskeligog holdt oppdatert,sidenlover og reglerforandres.nårslikespørsmåldukker opp er det bedreat vi henviserpasiententil en sosionom,jurist, eller til NAV,for oppdatert informasjon. Vi har i sværtliten gradkildehenvisningeri teksteni permen,men har heller valgtå lageen liste med kildehenvisningerhelt til slutt. Det gjørat det ikkealltid kommertydeligfram hvasomer hentet hvor. Vi menerlikeveldet var riktig å gjøredet slik,for å få tekstenlettlest og oversiktlig. Vi har valgtå lagepermertil å ha lett tilgjengeligpå vaktrommet.dette til trossfor at det mestenå skal foregåelektronisk.vi oppleverat vårekollegerhar lavereterskelfor å slåopp i en perm ennpå en datamaskin.det kanskyldesflere ting, blant anneter det fortsatt litt motstandhosenkeltemot å ta dataverktøyi bruk for alvor. Videretar det fortsatt sværtlangtid å loggeseginn gjennomalle ledd for å kommetil aktuellprogramvare.det blir for tungvint i en travel hverdag.likevelservi nødvendighetenav å ha dette oppslagsverketi elektroniskform, og på lengresikt servi for ossat det vil væredenelektroniskeversjonensomvil væredengjeldende.elektroniskvil det ogsåværelettere å drive oppdateringsarbeid.enannenklar fordel meden elektroniskversjonvil væreat manpå en bærbarenhet kanha dette oppslagsverketlett tilgjengelig ogsåute blant pasientene. Vi serat papirversjonenvil væreutfordrendeå holdeoppdatert.det gjelderbådeå få eventuelle oppdateringerut til alle eksisterendepermer,og at oppdateringervil kunneforskyvesidetallenei permen,slik at innholdsfortegnelsenikkestemmer.dette tenker vi å løsesågodt vi kanvedat ressurspersonenefår ansvarfor å bytte sideri permenei sitt nedslagsfelt.blir det for eksempelto side14 på rad, såfår det barebli slik.dette forutsetter naturligvisat ressursgrupa fungerer,og at vi får rom for oppdateringsarbeid.vi serdessutenat vårt engasjementvil værehelt avgjørendefor permensvidereeksistens.videremenervi likevelat permensompapirversjonmå sessomet dokumentskreveti 2011.Denvil bli foreldet på sammemåte somen lærebokforeldes,og må eventueltrevideresi sinhelhet vedjevnemellomromfor å bestå. Fleresideri permenvil kunnefungeresomkopieringsoriginalermed bruksanvisningerog forklaringer for bådepasientog helsepersonell.dissevil værenyttige hjelpemidlerfor å kvalitetssikrefor 21 Side64

65 eksempelbruk og vedlikeholdav utstyr, men vi er klar over at vi ogsåher har en utfordring i forhold til oppdatering. 4.3.Undervisningsmateriale Undervisningsmaterialetbestårav sjupowerpoint-presentasjonermed notatsider,ogen koffert med placeboinhalatorer.enstyrkevedpowerpointer at filene er enkleå oppdatere,enkleå spreinnadi gruppa,og at de er veldigpraktiskehjelpemidlertil bruk vedundervisning.viderevil et slikt sett med undervisningsmateriellføre til en vissgradav standardisertinternundervisningi heleregionen. Innholdeti presentasjonen er ment å dekkede mestaktuelledelemnenefor målgruppa,innenfor lungefaget.vi serat vi kunneha lagetflere presentasjonerog belyst flere områder.vi har blant annet flere kapitleri permensomikkehar blitt egnepowerpoint-presentasjoner.det skyldesat vi mener det er viktig å belysesaken,men at det blir for spesielttil å kjøreinternundervisningom. Eksempler på slikekapitler er røykesluttog kapitlet om ventilasjonsstøtte. Vi har ikkeskrevetegnepresentasjonerom andrekroniskelungesykdommerennkols.det kunne det vært interessantå gjøreveden senereanledning,men vi menerat det viktigstenå er å få hevet den grunnleggendekompetansenpå kronisklungesykdom,samtat vi når ut til flest muligmed denne kompetansen.nårde sju oppleggenevi har er brukt og repetert i internundervisningrundt i regionen kandet værepå tide å finne flere tema.det er i såfall en vurdering sommå gjøresi ressursgruppa når det blir aktuelt. PowerPoint-presentasjoneneskalbrukesi internundervisningav ressursgruppasmedlemmer.det forutsetter at dissepersonenebesitter en visskompetanseselv.demå ogsåværei standtil å ta ansvarfor at dette blir gjennomført,samtå tilpasseundervisningenetter behovi mottakergruppa. Ingenav gruppasmedlemmerhar videreutdanningi lungesykepleie,og de har varierendelungefaglig erfaring.likevelmenervi at gruppaskalværei standtil å ta utfordringengjennomat vi støtter hverandreog begynnermedsmågrupperi undervisning.viderevil fagligpåfyll og diskusjonerpå møter i ressursgruppamedføreen gradviskompetanseøkningog fagligbevissthethosgruppas medlemmer. Undervisningsoppleggenekanbrukespå forskjelligemåter. Dekanslåssammentil en hel fagdag, eller delesopp og brukespå personalmøterog lignende.det kanværeen utfordring for ressurspersoneneå holdeinternundervisningi og med at de selvikkehar utarbeidetpowerpointpresentasjonenemed notatsider.det kreverlitt forberedelseå sette seginn i tankegangen.flereav ressurspersonener dessutenalenei sinkommuneom dennejobben.vi kunnei prinsippetha reist rundt i regionenog undervistselv,men da haddevi mistet en viktig kjernefunksjonfor ressursgruppa.enav intensjonenemed prosjektetvar å få godelokaleressurspersoneri enhetene, og det å underviseandreer en effektiv måte å økesinegenkunnskappå.dersomvi haddereist rundt selvhaddenok undervisningenforegått i størreforsamlinger,og dermedhaddevi gått glippav godefagligediskusjonersomsmågrupperheller åpnerfor. Flereav presentasjonen er lagt opp slik at det åpnesfor diskusjon. I forhold til undervisningom inhalasjonsmedisinhar vi samlet placeboinhalatoreri en «koffert». Det store problemetmed en slikkoffert er at denvil bli rotete. Det vil dessutenværeen utfordring med etterfylling av engangsutstyrog oppdateringmed eventuellenyheter.vi serat kofferten på sikt står i 22 Side65

66 fare for å bli mangelfull.likevelmenervi denvil væreet godt hjelpemiddeli undervisning.tankener at praktiskkunnskapmå lærespraktisk.herfår mansett, håndtert og prøvdde forskjellige inhalatorene.det kanogsåbli en goddiskusjonrundt bordet omkringinhalatorerog konkrete pasienter,samtutfordringer i forhold til medisinering.vi håperat vi sammenmedressursgruppaskal greieå holdekofferten i orden,slikat denkanværetil nytte i langtid framover. Prosjekteter først og fremst finansiertgjennom UHT,og skaldermedkommehjemmetjenestenei helefylket til gode.det setter store kravtil spredning,og vil væreen kjerneutfordringfor alle prosjekterknyttet til UHST.Vi har basertprosjektetmyepå interkommunaltsamarbeidi Værnesregionen,gjennomressursgruppaog spredninglokalt, men serutfordringer i denvidere spredningen,vedat manikkevil få lokaleressurspersonerpå sammemåte andresteder.vi kansliksi at en av styrkenei prosjektet,det at vi har jobbet interkommunalt,ikkelar seg eksportere.det kan bareværeet eksempeltil etterfølgelse Spredning Spredningav kunnskapinnenværnesregionengjøressomnevnt vedhjelp av ressursgruppa, distribueringav permeroggjennomføringav undervisningsopplegg. Bekjentgjøringutenfor Værnesregionenmå basereshovedsakeligpå elektroniskversjonav permenog sluttrapporten.vi ble invitert til å presentereprosjektetpå NSFFLUNord-Trøndelagsinfagdagpå Levangeri oktober2011. Dernåddevi interessertefra flere kommuneri Nord-Trøndelag. Det var interessefor å få tak i permeni flere kommuner.vi tenker ossogsåspredninggjennomnettverket for USHT,blant annetpå nettsiden.ogsåundervisningsopplegget skalværetilgjengeligfor interessertekommuner,men det skalikkeliggeåpentpå nett. Det må da gjøresavtaleri hvert tilfelle. Vi håperå få publisertrapporten i Lungeposten somer NSFFLUsitt tidsskrift. Rapportenog permenvil i førsteomgangleggesut på nettsidenetil USHT,utviklingssenter.no, senter for omsorgsforskning,omsorgsforskning.no, Stjørdalkommunestjordal.kommune.noog VRDMS Detkanbli aktuelt å finne andrelokalisasjoneretter hvert Oppsummering KOLS-prosjekteti Værnesregionenhar gått over ett år med to prosjektlederei 20 %stillinghver. Vi har hatt sommålsettingå hevekompetansenblant helsepersonelli regionen.vi har opprettet ei ressursgruppe/fagnettverkmed sykepleierefra fire kommuneri Værnesregionen,samt fysioterapeut og brukerrepresentant.viderehar vi lageten KOLS-perm somskalfungeresomoppslagsverk,og undervisningsmateriell til bruk i internundervisning.prosjektperiodener over og selveproduktet er ferdig,men prosessenmedinternundervisningog spredningskalfortsette. Vi har dermednåddde målenevi satteossfor dette prosjektet. 23 Side66

67 7.0. Veienvidere Det er viktig at ressursgruppafår utvikle segtil å bli et godt og tett fagnettverk,slikat denkanvære en ressursi møte med samhandlingsreformen. Det forutsetter at vi har fastemøter i gruppa,og at vi får med flere personerfra de kommunenesombarehar en ressursperson.viderevil fagligpåfyll væreviktig for gruppa.det kangjøresgjennomhospiteringi sykehuseller rehabiliteringsinstitusjon. Det kanogsåværeaktuelt å trekkeinn andrefaggruppertil å holdeinnleggpå møtene.det hadde vært en klar fordel om gruppafikk med noenmed videreutdanningi lungesykepleie. Vi haddehelstsett at vi kunnefortsette å jobbe medflere deler av prosjektet. Permenkanutvikles videre,undervisningsmaterielletkanfornyes,og utvidesmed flere presentasjoner,og vi kunnelaget flere kopieringsoriginalerfor laminering.dissekopieringsoriginalenekanværebruksanvisninger,eller plansjertil bruk i pasientopplæring.fagutviklingsarbeider en kontinuerligprosess,og det blir merkeligom alle midler til formålet skalkuttesetter endt prosjektperiode. Vi menernå det er viktig å få plassertansvaretfor videreoppfølgingog oppdateringav prosjektet. Herer ressursgruppasentral,men noenmå ha det overordnedeansvaretfor å drive prosessen videre.hovedansvaretfor det liggerpå styringsrådetfor utviklingssenteretpå Stjørdal,men det praktiskeoppfølgeransvaretleggesandresteder.muligeaktørertil denneoppgavenvil være utviklingssenteretfor hjemmetjenester,værnesregionendmseller Frisklivssentralen.Vi tror ansvaretmed fordel kanleggesunderværnesregionendms,og menerjobbenbestvil ivaretasvedat det videreføresen liten stillingsbrøksomkoordinator.videreføringenvil ikkebli godnok hvisden bareskalbaserespå ildsjeler.det må settesav tid og ressursertil fagligoppdatering.hovedsakener at prosessenfortsetter, og enderi et bedretilbud til pasientenpå sikt. 24 Side67

68 8.0. Kilder Helsedirektoratet2010, Utviklinggjennomkunnskap,Utviklingssenterfor sykehjemog hjemmetjenester en nasjonalsatsning,overordnetstrategi ,strategi Helse- og omsorgsdepartementet,nasjonalstrategi fro KOLS-området Helse- og omsorgsdepartementetst.meld.nr. 47( )Samhandlingsreformen. JohannessenA, OmenaasE, BakkeP, GulsvikA. Incidenceof GOLD-definedchronicobstructive pulmonarydiseasein a generaladult population.int JTuberc LungDis2005,9(8): JohannessenA, OmenaasE, BakkeP, GulsvikA. Implicationsof reversibilitytestingon prevalenceand risk factorsfor chronicobstructivepulmonarydisease:a communitystudy.thorax2005,60: NordtugB, HolenA, SletvoldO, WalstadR,KrokstadS. Caringburdenof cohabitansliving with partnerssufferingfrom Cronicobstructivepulmonarydiseaseor dementia.sykepleienforskning2011 6(4): Side68

69 ARBEIDSNOTAT KREFT OG LINDRING I VÆRNESREGIONEN Økt kompetanse og økt samhandling om felles utfordringer Forfatter Irene Moan Pettersen Karin Dybvad Storflor Rigmor Wostryck Karin Torvik Høgskoleni Nord-Trøndelag Kompendium Steinkjer Side69

70 Referansegruppe: SynnøveKvalvik,Elisabeth Meldal,HeidiLundemo,Karen MargreteGullikstad, Kristin Grendstad,SisselWaagan,AaseUthus,GunhildBarane, SivAnneBergehau Nøkkelord: kreft, lindring,kommunehelsetjeneste, interkommunaltnettverk, kompetanseheving 1 Side70

71 FORORD Prosjektkreft og lindringkom i gangsomfølgeav at Stjørdalkommuneble Utviklingssenter for sykehjemog hjemmetjenesteri 2010.Prosjekteter finansiertvedmidler fra Utviklingssenteretfor hjemmetjenesteri Nord- Trøndelag.Hovedmålsettingener å øke tjenestenskompetanse,og å styrkesamhandlingom fellesutfordringer vedkreft og lindringi Værnesregionen.Arbeidsnotatetviserhvavi har gjort for å nå målet om å øke omsorgstjenestenskompetanse,og økt samhandlingom fellesutfordringervedkreft og lindringi Værnesregionen. Arbeidsprosessenhar vært utfordrendeog lærerik,samtidigsomden har vært tidkrevende. Underheleprosessenhar vi hatt kollegaerog ledelsesomhar støttet og oppmuntret oss, noe somhar hatt stor betydningfor det endelige sluttresultatet. SAMMENDRAG Kreft er en av de diagnosersomforventeså økemesti åreneframover.samtidigleverflere lengremedsin kreftsykdom.lindrendebehandling,pleie og omsorguavhengigav diagnose kreverhøykompetanse.samhandlingsreformen medførerstørreansvarinnen kommunehelsetjenesten.dette krevergodkompetansei kommuneneinnenfagfeltet kreft og lindring. Formål: Gjennomprosjektetønskervi å økeomsorgstjenestenskompetanse,samtå styrke samhandlingom fellesutfordringervedkreft og lindrendebehandlingi Værnesregionen. Vi ønskerå leggeforholdenetil rette i kommunehelsetjenestenslikat dennebrukergruppen skalfå et helhetligog individuelttilbud i egethjem eller nærmestmulighjemmet. Metode: Vi startet medå etablereet interkommunaltfagnettverki Værnesregionen,som bestårav kommunenemeråker,selbu,stjørdalog Tydal. Enhetsledernei hver kommuneble informert om prosjektet,og utnevnteselv representantertil nettverksgruppa.rammenefor nettverksgruppaer satt etter mal fra den kommunale«lindrendegruppa»i Stjørdalkommune. Viderelagetvi et praktiskoppslagsverktil bruk i det dagligekliniskearbeidetinnenfagfeltet kreft og lindrendebehandlingi kommunehelsetjenesten.dette er basertpå tidligereutgitt fagstoff. Underveisi prosjektetvar vi på studiebesøk,og deltok på kursdagerfor egenfaglig oppdatering. Resultat:Det interkommunalenettverket,lindrendegruppaværnesregionenble etablert i en tidlig fase.den bestårav kreftsykepleiereog krefthjelpepleierefra kommunenei 2 Side71

72 Værnesregionen.Medlemmeneer godt motiverte for videresamarbeidogutviklinginnen fagfeltet, og fungerersomressurspersonerpå sinarbeidsplass/i sinkommune. LindrendegruppaVærnesregionenhar hatt 5 møter i prosjektperioden. Vi har lageten ringperm.deninneholder11deler somigjener delt opp i flere emner. Permengir en kortfattet og oversiktligveiledningpå symptomlindringog aktuelletema innenfor kreft og lindrendebehandling.underflere emnerer det lagt med vedlegg. Vedleggen er ment sominformasjonogpraktiskearbeidsredskapi forhold til de emnersom omtales. Permeninneholderikkeprosedyrer.Vi serfor ossat permenetter hvert blir tilgjengeligpå nettet. Avslutning:Kreft og lindrendebehandlinger et stort og mangfoldigfagområdet,og i kommunehelsetjenestenmøter vi brukerei alle faserav sykdommen.vi har sett at behovet for økt kompetanseog samhandlingabsolutter tilstede.gjennomprosjektetmenervi å ha lagt forholdenegodt til rette for økt kompetanseog styrketsamhandlingbådekommunalt og interkommunaltom fellesutfordringer i møte meddissemenneskene.det vil væreviktig at dette fokusfortsetter ogsåetter at prosjektperiodener over. 3 Side72

73 INNHOLD 1.0INNLEDNING 6 1.1, < s LindrendegruppaStjørdalkommune VærnesregionenDist ^ sz D^ Samhandlingsreformen h Hovedmålsettingfor prosjektet METODE Fagligoppdatering < & Z. 13 D Kreftforeningen 2.1.4Deltakelsepå kurs W / > s 14 W RESULTAT 3.1EtableringavLindrendegruppaVæ 3.1.2Temapå møtene 4 Side73

74 3.2Ferdigstillingav perm«kreft og Lindring», W 4.0 DISKUSJON 4.1Sammensetningenav Lindrendegrup s 4.2Valgav brukerrepresentant W s & 5.0 SPREDNING 6.0 AVSLUTNING 7.0 VEIENVIDERE 25 Litteraturliste 5 Side74

75 1.0 INNLEDNING menneskeri Norgefikk kreft i 2009.Vedutgangenav sammeår varnær i live etter å ha fått minst en kreftdiagnose.det er en økningpå over60 000personersiden1999 (Kreftregisteret2009). Man regnermed en fortsatt stigningi antall nyekrefttilfeller. Delviser dette ut i fra økning av antall eldrei befolkningen,men cirkahalvpartenav forventet økningskyldesandre forhold. Antallpasientermed langtkommenkreftsykdomventesderfor å øke dramatisk (Kaasa2008). Nyeutrednings- og behandlingsmetoder, og mer individuelttilpassetbehandlingfører til at flere leverlengremedsin kreftsykdom.til trossfor dissefremskrittene,dør halvpartenav kreftpasienteneav sinsykdom(wist2009).talleneovenforviseren økningi antall somfår kreft, og antall somleverlengremed sinkreftsykdom.statistikk viserat hjerte- og karsykdommerog kreft er de vanligstedødsårsakenei Norge(Folkeinstituttet2011).Dette medførerat mangepasienterlevermedplagersomikkekankureres,men somkanlindres. Samhandlingsreformenfører til at mangeav pasientenefår lindrendebehandlingfor sin kreftsykdomav kommunehelsetjenesten. Vi menerderfor det er viktig å styrkekompetanseni kommunehelsetjenestenpå disse områdene. Enstor del avdet vi jobber medi kommuneneer lindrendebehandling.høykompetanse innendette fagfeltet er en nødvendighet. Lindrendebehandlingskjeruavhengigavdiagnose. Mye av fagstoffeti prosjekteter hentet fra lindrendebehandlingvedavansertkreftsykdom, fordi det mesteav litteratur somomhandlerlindringer knyttet opp mot kreft. Arbeidsform,tankegangog teknikkervil væreoverførbarttil andrekroniske,uhelbredelige eller dødeligesykdommer. Formåletmed prosjekteter å leggeforholdenetil rette i kommunehelsetjenestenfor at kreftpasienterog andremedbehovfor lindringskalfå et helhetligog individuelttilbud i eget hjem eller nærmestmulighjemmet. Rapportenvi har skrevetviserhvavi har gjort for å økeomsorgtjenestenskompetanse,og for å styrkesamhandlingom fellesutfordringer vedkreft og lindrendebehandlingi Værnesregionen. 1.1 Hvahar vi? Målgruppafor prosjekteter helsepersonelli Værnesregionensomjobber med kreft og lindrendebehandling Kommunenei Værnesregionenhelse VærnesregionenHelsebestårav kommunenemeråker,selbu,stjørdalog Tydal.Meråkerog Stjørdalliggeri Nord- Trøndelagfylke,mensSelbuogTydaltilhører Sør- Trøndelagfylke. Strategieri Værnesregionener blant annetå samarbeideom tjenesteproduksjonder det 6 Side75

76 sikrerbestmuligkvalitet,effektivitet og kompetansepå kommunenestjenestertil innbyggerne.samarbeidetble etablert april Vi startet medå gjøreen kartleggingpå hvasom fantesav kompetansei forhold til kreft og lindring i vår egenkommuneog i Værnesregionen.Vi såogsåpå innbyggertall,årsverki omsorgstjenestenog antall sykehjems- og bosenterplasserfor å bli bedrekjent medde andrekommunene. Meråkerkommune Kommunenhar ca.2500innbyggere.omsorgstjenestenhar 98.03årsverk.Kommunenhar ett sykehjemmedplasstil 40beboere. I kommunenjobber en kreftsykepleieri 75%stillingi hjemmetjenesten.i tilleggjobber hun 25%somkreftkoordinator. Påsykehjemmetjobber en kreftsykepleieri 80%samten krefthjelpepleieri 70 %stilling. Selbukommune Kommunenhar cirka4000innbyggere.omsorgstjenestenhar 70 årsverk.i kommunener ett sykehjemmed plasstil 45 beboere. Kommunenhar en kreftsykepleier i 100%stillingog en krefthjelpepleieri 70 %stilling.de jobber bådepå sykehjemmetog i hjemmetjenesten. Stjørdalkommune Stjørdalkommuneer medsine22 000innbyggereden kommunei Nord Trøndelagmed flest innbyggertall.totalt er det, per februar2012,430årsverki etat omsorg.kommunenhar 60 sykehjemsplasser, og 5 bosentermed tilsammen170brukere. Hjemmesykepleiener delt i fire soner.sentrumssonenhar ca innbyggere.Deandre tre er mindre med2-3000innbyggere.tjenestenhar fellesnattevakt,ellerser sonenedelt på de andrevaktene.sentrumssonenhar en kreftsykepleieri 100%stilling,og i en av de mindre sonenejobber en kreftsykepleieri 75 %stilling. Kommunenhar hatt kreftkoordinator i 75 %stillingsiden1994.kreftkoordinatorjobber i tillegg50 %nattevaktvedseksjonlindrende Behandling,St.OlavsHospital. Kreftkoordinatorhar over flere år bygdopp en bred kompetanseinnenforlindrende behandlinghoshelsepersonelli kommunen,og vi har en oppfatningav at kompetansenpå avansertlindrendebehandlinger godi vår kommune. Kreftkoordinatorer administrativtunderlagtsentrumssonen i hjemmetjenesten,men hun jobber på tversav sonerog hjemmetjeneste/ institusjon. Stjørdalkommuneforholdersegtil to sykehus,st.olavshospitali Trondheimi Sør Trøndelagog SykehusetLevangeri NordTrøndelag. 7 Side76

77 Tydalkommune Tydalkommunehar cirka870 innbyggere.omsorgstjenestenhar 24.5årsverk.Kommunen har ett sykehjemmedplasstil 20 beboere.kommunenhar en kreftsykepleiersomjobber i 100%stillingog to krefthjelpepleiere i 75%og 80%stilling.Dejobber bådepå sykehjemmet og ute i hjemmetjenesten.kreftsykepleierfår frikjøpt tid til å jobbemed kreftomsorgenetter behov LindrendegruppaStjørdalKommune Lindrendegruppaer en faggruppei Stjørdalkommune. Denbestårav kommunens kreftkoordinator(leder)og ressurspersonermedinteressefor lindringfra sonene,bosenter, DistriktsmedisinskSenter(DMS) og sykehjemmet.dette er kreftsykepleiere, sykepleiere, samten krefthjelpepleier. Ressurspersonener oppnevnt av enhetsleder.medlemmenei Lindrendegruppaer ressurspersonerfor kollegaerpå egenenhet. Det er et uttrykt mål for gruppaå utvikle bestmuligsamhandlingom fellesutfordringer ved lindrendebehandling,og arbeidefor at alle medbehovfor lindringfår et individuelt og helhetligtilbud i egethjem, eventueltnærmestmulighjemmet. Gjennomundervisning,erfaringsutveksling,refleksjonog drøfting skallindrendegruppa arbeidefor å økekompetanseninnenfordette tjenesteområdeti Stjørdal,og sikre samhandlingmellometater/tj enester. Gruppamøtes4-6 gangeri året fra klokken13.00til Møtestedgårpå rundgangtil de forskjelligeenhetene. Møtearrangørskriverreferat somsendestil alle i gruppasamtenhetslederne. Nestemøte avtalesfra gangtil gang.eni gruppasenderpåminnelsepå mail til medlemmene noendageri forveien. Det er forpliktendeoppmøte, og avspaseringer avtalt medenhetsledernår oppmøteskjer på fritid. Lindrendegruppahar eksisterti flere år. Det har vært lite utskiftningerog et stabilt, godt oppmøte VærnesregionenDistriktsmedisinskeSenter(VRDMS) Somen følgeav Samhandlingsformen haddedistriktsmedisinksenterstjørdal(dms) oppstart1. mars2007,somet samarbeidsprosjektmellomstjørdalkommune,helsemidt Norgeog HelseNord-Trøndelag. 1. april 2011endret senteretnavntil VærnesregionenDMSetter politiskvedtak om et interkommunaltsamarbeidinnenhelsemellomkommunenemeråker,selbu,stjørdalog Tydal. VRDMShar per i dag16 heldøgnsenger.disseer fordelt på 4 kommunalekorttidsplasser (administrertav BrukerkontoretStjørdal),og 12 intermediæresenger. Dekommunalekorttidsplassenebrukesofte til utredning/vurderingavhjelpebehovog generellopptrening.deintermediærepasientenekommerhovedsakeligfra Sykehuset 8 Side77

78 Levangereller St.OlavsHospital,Trondheim. Noeneksemplerpå pasientgrupperer: Hjerte- karpasienter, lungepasienter, pasientertil smerteregulering, infeksjonspasienter,palliasjontil alvorligsykepasienter,kreftpasienteri alle faser,geriatriskepasientermed sammensattelidelser.alledissekanha behovfor lindrendebehandling. Mangeav pasientenekommertil VRDMSfor å fullføre alleredeoppstartetbehandlingved sykehuset.målet for alle pasientervedvrdms,er at de skalutskrivestil egethjem. Sengepostentilbyr ogsådagbehandlingersomblodtransfusjoner,antibiotika- /væskebehandling, immunstyrkendebehandlingerm.m. Dette i tråd medintensjonenfor Samhandlingsreformen(sekapitel1.2). VRDMShar kreftsykepleieri 75 %og i 50 %stilling,samtkrefthjelpepleieri 50 %stilling. 1.2 Samhandlingsreformen Stortingsmeldingnr. 47 (2008 Z på rett sted- til Samhandlingsreformen, forutsetter at bedresamhandlinger et av helse- og omsorgssektorensviktigsteområder.meldingenskisserertre hovedutfordringerfor helseog omsorgstjenestene: 1. Pasientenesbehovfor koordinertetjenesterbesvaresikkegodt nok. 2. Tjenestenebærerpregavfor liten innsatsfor å begrenseog forebyggesykdom. 3. Demografiskeutviklingog endringi sykdomsbildetkantrue samfunnetsøkonomiske bæreevne. Kjerneni samhandlingsreformener å søkeå svarepå de tre utfordringenepåpektovenfor. Alle utfordringenekreverhelhetligetiltak. Et av hovedgrepenesomskisseresi meldingener en klarerepasientrollegjennomgode helhetligepasientforløp.i prosjektetønskervi å økesamhandlingenom fellesutfordringer ved kreft og lindrendebehandling. Eksempelpå fremtidig kommunaloppgaverer: Tilbud før, i stedet for og etter sykehusoppholdsom døgnplasserfor observasjon, etterbehandling,lindrendebehandling,rehabiliteringog habilitering. Figur nr 1 ill ustrerer hvilke diagnosersom forventes å økemest i åreneframover. Her ser en at antallet krefttilfeller er økende. 9 Side78

79 Figur1 FraSt.meldingnr 47 ( ) Somet resultat av Samhandlingsreformenskrives pasientenetidligere ut fra sykehus. Pasienteneer definert som utskrivningsklare, men ikke nødvendigvisferdigbehandlede. Dette krever god/økt kompetanseinnen kreft og lindring i de enkelte kommunene, da flere vil trenge fortsatt behandling i hjemkommunen etter utskriving fra sykehus. Et av hovedmålsettingenefor prosjektet er å økeomsorgstjenestenskompetanse innenfor palliativ og kurativ behandling i Værnesregionen. 1.3 Utviklingssenterfor sykehjemog hjemmetjenester Helsedirektoratetfikk i 2007i oppdragå etableretiltak medundervisningshjemmetjenester i alle landetsfylker. Visjonfor Utviklingssenterfor sykehjemog hjemmetjenesterer «Utviklinggjennomkunnskap». I vår kommuneble det viktig å få i standen organisasjonsomkunneståfor utviklingenav Utviklingssenterfor sykehjemog hjemmetjenester. Det ble besluttet å etablere3 nivåi prosjektorganisasjonen: Styringsgruppe Prosjektgruppe Styringsråd Dette er skisserti figur 2 nedenfor.heleprosjektet medutviklingssenterer forankretpolitisk hoskommunestyretog kommunensfagkomite,komite omsorg. Likedaner det forankret administrativtpå toppnivåhosrådmannenog hosetatsjefomsorgmed sineenhetsledere. 10 Side79

80 Figur2: Organiseringav Utviklingssentreti Stjørdalkommune. I 2010ble det igangsatt4 ulike prosjekti utviklingssentereti Stjørdalkommune.Vårt prosjekt«kreft og Lindring»,var ett av dem. ProsjektKreft og Lindringer organisertslik: 3 kreftsykepleierehar jobbet medprosjekteti 20%stilling hver i perioden og av stillingeneer finansiertgjennomutviklingssenterfor hjemmetjenester,nord Trøndelag,somprosjektkoordinatorer.Kreftkoordinatori kommunenhar brukt 20 % av sin stillingtil prosjektet. I arbeidetmed å skrivesluttrapport har 2 prosjektkoordinatorer jobbet i 20 %stilling hver i 16 uker. Gjennomheleprosjektperiodenhar vi forsøktå jobbe2, enkelteganger3 dager sammenhengende.dette til delsav praktiskeårsaker,menogsåfordi vi fant det mer effektivt og kom godt inn i fagetog arbeidsformen. 1.4 Hovedmålsettingfor prosjektet Helsedirektoratetoppfordrerutviklingssentrenetil å etablereinterkommunalesamarbeidog fagnettverk (Helsedirektoratet2010). Dette væreseg samarbeidinnadi kommunen, mellomkommunerog mellomforvaltningsnivå. 11 Side80

81 Utviklingssentreneskalogsåværepådriverefor kompetanseutviklinghosansatte (Helsedirektoratet2010). Formåletmed prosjekteter å leggeforholdenetil rette for at kreftpasienterog andremed behovfor lindringskalfå et individueltog helhetligtilbud i egethjem eller nærmestmulig hjemmet. Hovedmålsettingenfor vårt prosjektble somfølger: Samhandlingom fellesutfordringer ved kreft og lindrendebehandlinginnen kommunen,i Værnesregionenog mellomkommuneog sykehus Økeomsorgstjenestenskompetanseinnenfor palliativog kurativbehandlingi Værnesregionen Definisjoner Forå få en fellesforståelsefor begrepeneog hvilkepasientgruppervi snakker om, valgtevi først å definerebegrepenekurativog palliativ/lindrendebehandling. Kurativbehandling Målet med behandlingener å kunnehelbredepasientenfor den aktuellelidelse(kaasa 2008). Dette vil hovedsakeligværekreftpasienteri aktiv behandling,og andremed tidsavgrenset smertebehandlingeller annensymptombehandling(eks.:ryggsmerter,brudd etc). Dissepasientenevil værei hjemmet,på DMS,eventueltpå sykehjem. Lindrendebehandling Definisjonenav palliasjon/lindrende behandlinger hentet fra Nasjonalthandlingsprogram med retningslinjerfor palliasjoni kreftomsorgen(sosial - og helsedirektoratet2010). De referererdennefra EuropeanAssosiationfor PalliativeCare,EACP,og Verdens Helseorganisasjon,WHO: Palliasjoner en aktiv behandling,pleieog omsorgfor pasientermedinkurabelog kort forventetlevetid.lindringav pasientensfysiskesmerteog andre plagsommesymptomerstår sentralt, sammenmedtiltak rettet mot psykiske, sosialeog åndelig/eksistensielleproblemer. Målet medall behandling,pleieog omsorger bestmulig livskvalitetfor pasientenog de pårørende.palliativomsorgverkenfremskynderellerforlengerselvedødsprosessen,menser på dødensomen del av livet Lindrendebehandlingskjervedsykehjem,bosenter,i hjemmetog på DMS. 12 Side81

82 2.0 METODE 2.1 Fagligoppdatering Vi startet prosjektetmedå dra på studiebesøk.dette somen inspirasjon,idesankingog til en endeligbestemmelsefor hvordanvi har gjennomførtprosjektetvårt Kreftpoliklinikk i Fosen,Rissa. Besøkpå kreftpoliklinikkfoseni Rissavar det førstevi gjorde.herhaddevi et to timers møte medonkologog kreftsykepleier.vi ønsketå høre deres erfaringmedå etablereog å drive en kreftpoliklinikkutenfor sykehus.poliklinikkenfår tilbakemeldinger fra pasienterog deresfamilieat det har stor betydningfor dem å få behandlingsåpassnærehjemmet.det sparerreisetid, gir en nærhettil pasienten og hanshjemmeforholdog ikkeminst representererdet trygghetat dennekompetansener sånært. Dette møte ble til stor inspirasjonog sattei gangflere ideerhosossi prosjektgruppa Meråker kommune I vår nabokommune,meråker,visstevi at det vargjort et prosjektpå lindrende behandling. Vi inviterte derfor ossselvdit og haddeet 2 timers møte med prosjektlederog krefthjelpepleier.meråker er med i Værnesregion.Vi ønsketå sepå hvade haddegjort i sitt prosjektsomidesankingfor egetarbeide,samtå presentere våretankerom å etablereet nettverk innenforlindrendebehandlingi Værnesregionen.Meråkervar umiddelbartpositiv til et slikt samarbeid Kreftforeningen Kreftforeningener en viktig samarbeidspartnerinnenkreftomsorgen.vi fikk avtaleom studiebesøkpå lokalenetil Kreftforeningeni Trondheim.Herhaddevi møte med lederenog 2 konsulenter. Vårintensjonmeddette besøketvar å diskuterevåretankeromkringeget prosjekt,og å få informasjonom deresarbeide.etter dette møtet fikk vi bekreftet våre tanker om prosjektet, og vi tok den endeligebestemmelsepå prosjektetsinnhold Deltakelsepå kurs Underveisi arbeidsprosessenhar vi på prosjektdagenegjennomførtmøter i Lindrendegruppai StjørdalkommuneogVærnesregionen. Vi har deltatt på følgendekursfor å økeegenkompetanse: Introduksjonskurstil forskningog prosjektarbeidved KarinTorvik,Senterfor Omsorgsforskning,Midt Norge. 2-dagerskursi AvansertLindrendeBehandlingvedSt.OlavsHospital. 13 Side82

83 Fagdageri regiav Kompetansenettverki Nord Trøndelagfor ressurspersoner i kreftomsorgog lindrendebehandling(nklb)tema:depresjonhoskreftpasienterog Kreftpasienteri fysiskaktivitet. Temakveld(NKLB):Lungekreftv/ onkologs.sundstrøm,st.olavhospital. Fagseminar om NevroendokrineSvulster,arrangertav Kompetansesenteret for nevroendokrinesvulsterog NorskNevroendokrintSykepleierForum. 2.2 Praktiskarbeidsfase Vi endteopp medet todelt prosjekt. Beggedelerer likeverdig: Utvikle/styrkesamhandlinginnenlindrendebehandlingi Værnesregionenvedå etablereen Lindrendegruppe. Kompetansehevingblant helsepersonellvedå lageet praksisnærtoppslagsverk relatert til vårt dagligearbeideinnenforkreft og lindring Brukerrepresentant Vi startet først med å velge brukerrepresentantfor prosjektet.det var viktig for ossat vedkommendeboddeeller haddebodd i vår kommune,og dermedhaddevært brukerav våretjenester. Kreftkoordinatorhar godoversiktog kom medflere forslagsomvi diskuterte i prosjektgruppa.vi endtemedå forespørreen kvinnei 40-årsalderensomselvhar hatt kreft tre- fire år tilbake.hunhaddei den forbindelsekontakt medkommunenskreftsykepleier.i tillegghar hun vært nærpårørendetil kreftsyksomdødei hjemmet, og somda haddehjelp fra hjemmesykepleieni vårkommune.brukerrepresentanter mor til barnog ungdom. Hun har derfor ogsåerfaringmedbarn/ ungdomsompårørende. Brukerrepresentantble invitert på møte i prosjektgruppatidlig i dennearbeidsfasen, og hun fikk informasjonom vårt prosjekt.hunble senereinvitert to gangerunderveisi vårt arbeid slikat hun jevnligble informert om framdriften i prosjektetog derfor fikk mulighetentil å påvirkearbeidet Interkommunalt nettverk/ LindrendegruppaVærnesregionen Forå utvikle samhandlinginnenlindrendebehandlingi Værnesregionenstartet vi først med å etablereet interkommunaltnettverk. Vi tok kontakt pr telefon medenhetsledernei hver kommune.vi skisserterammerog målsettingut i fra Lindrendegruppai Stjørdalkommune (sekapitel1.1.2). Vi haddei utgangspunktetønskeom 2-3 personerfra hver kommunemed interessefor lindrendebehandlinginn i dennegruppa. I januar2011inviterte vi til et møte medde utnevnteressurspersonenefra Meråker,Selbu og Tydal.Hensiktenvar å informereom prosjektetog få etablert en lindrendegruppei Værnesregionen. Pådelerav møtet deltok ogsålindrendegruppai Stjørdalkommuneog brukerrepresentanteni prosjektet. NettverketLindrendegruppaVærnesregionenble etablert. 14 Side83

84 2.2.3 Presentasjonav prosjektet i en tidlig fase Høsten2010presentertevi prosjektet: Presentasjonav prosjektpå plakatog vedtilstedeværelsepå standpå Torgkvartalet kjøpesenter underrehabil iteringsuka2010. Besøkav to kreftsykepleiereog en krefthjelpepleierfra Meråkerkommunemed ønskeom informasjonom vårt prosjekt. Møte med kreftsykepleierog en lederfra Os/Røros/Holtålen somønsketinformasjon om prosjektet Arbeidet med oppslagsverk Det var tidlig enighet om at prosjektet konkret skal munne ut i en perm, ment somet praktisk og lett tilgjengelig oppslagsverk, i lindrende behandling for alt helsepersonelli Værnesregionen.Permenønsketvi å lagesom en ringperm, slik at hver enkelt kommune kan tilpasse den etter behov. Vi valgteå ikkeleggevekt på praktiskesykepleieprosedyrersomer aktuelleinnenfagfeltet. Dette fordi det skjerraskeendringerinnende ulike fagfelt,og PraktiskeProsedyreri Sykepleie(PPS)anbefalesbrukt (demo.ppsnett.no) s / tgitt av Kreftforeningen,og brukte dennesommal for oppbyggingav permeni vårt prosjekt.etter forespørselhoskreftforeningenfikk vi brukepermenfritt i prosjektet. I tillegger mye av fagstoffethentet fra heftet > E hee Kompetansesenter for Lindrendebehandling,Universitetssykehuset i NordNorgeog K E < > E Z E E > E, praktiskoppbygget,og lett å brukei hverdagen. I november2010 startet vi gjennomgangav«idepermen»og «Lindringi Nord».Disposisjon til innholdi permenble laget. Vi Innhentetkartleggingsverktøyog informasjonsmateriale,somalleredeer i bruk i kommunen,samtaktuellebrosjyrerfra Kreftforeningen.Dissevil følgesomvedleggi permen. Vi jobbet aktivt medpermen. Skrivingog emnerble fordelt. Endel avtiden gikkmed til konstruktivediskusjonerpå innhold,vedleggog utforming av permen. Førsteutkastav permenvar klar og ble presenterti Styringsgruppafor Utviklingssenterfor hjemmetjenester, Nord- Trøndelagmai Side84

85 Brukerrepresentanthaddeda i forkant hatt permentil gjennomsyn. 3.0 RESULTAT 3.1 Etableringav LindrendegruppaVærnesregionen. Prosjektgruppaog ressurspersonerfra de andrekommunenei Værnesregionenmøttes førstegangi januar2011. Prosjektgruppainformerte om prosjektetog hensiktenmed å starte nettverksgruppei lindrende behandlingi Værnesregionen.Møtet ble arrangertpå Stjørdal.Pådelerav møtet var ogsålindrendegruppai Stjørdalkommune.Dedelte sine erfaringermeddet kommunalefagnettverket. Alle kommunervar positivtil dette fagnettverketi Værnesregionen.Det ble avtalt tid og sted for nestemøte. Vi har i prosjektperiodenhatt møter i alle kommunene. LindrendegruppaVærnesregionenbestårav to og tre personerfra hver avkommunenei samarbeidet. Disseer valgtut av sinerespektiveledere. FraMeråkerer det en kreftsykepleieri somjobber somkreftkoordinatoren dagi ukaog i tilleggjobber i hjemmetjenesten.samten kreftsykepleierog krefthjelpeleiersomjobber ved sykehjemmet. FraSelbukommuneen kreftsykepleierog en krefthjelpepleiersomjobber bådeved sykehjemmetogi hjemmetjenesten. FraStjørdaler det vi i prosjektgruppa. Vi er all tre kreftsykepleiere,en jobber som kreftkoordinatori kommunensamtvedslb, St.Olavs Hospital,en vedhjemmetjenestenog en veddms. FraTydaler det en kreftsykepleierog to krefthjelpepleiere.dejobber bådeved sykehjemmetogi hjemmetjenesten Temapå møtene Somtemapåmøtenehar vi tatt opp samarbeidinnadi de enkeltekommuneneinnenfor lindrendebehandlingog«nårer nok,nok?»- når bør livsforlengendebehandlingbegrenses, hvaer livsforlenging/symptomlindringvedlangtkommensykdom? Vi har hatt praktiskgjennomgangog erfaringsutvekslingavnye smertepumper,da DMS, Tydalog Meråkerhar kjøpt inn Niki- smertepumper. Vi har ogsåtatt opp casesomviserhvordankreftkoordinatori Stjørdalkommunejobber. Dette i forhold til å undervisepersonalet, kontaktmedpasienten,forberedefamilienog samarbeidmed 2.linjetjenesten. Gruppahar lagetrammerfor fagnettverketog fått det formelle på plass: Vi møtesfire gangeri året. Dette ble diskuterti gruppa,og vi kom til enighetom hva vi syntesvar praktiskgjennomførbarti hverdagen.forå ha en visskontinuitet mente 16 Side85

86 vi det minstburdeværeto møteri halvåret.vi har satt opp en møteplanfor et år framover. Møtetid er klokka Dette er et praktisktidspunktda det er lettere å gå fra eventuelldagvakteller kommelitt senerepå kveldsvakt.i tillegger det en viss geografiskavstandmellomkommunene(cirka 13 mil på det lengste), sådet gårnoe tid på kjøring. Møtestedgårpå rundgangmellomde respektivekommuner. Dette gjørat vi blir litt kjent med hverandresarbeidsplass.vi har hatt omvisningpå alle arbeidsplassene. Arrangører referent, har ansvarfor innkallingogvalg av tema, og eventuelt bruk av eksternforeleser.hensiktenmed dette er at alle kommunerskalføle ansvarfor driften av gruppaog at temaet skalværeaktuelt og praksisnærtfor alle. Referatfra møtenesendespå e-post til gruppemedlemmeneog deresnærmeste leder.arrangørhar ansvarfor at referat blir sendtut til alle i gruppa, og hverenkelt senderdette til sinnærmesteleder. Dette for at lederneholdesinformert om hva somskjeri gruppa. 3.2 Ferdigstillingav permer «Kreft og Lindring» Vi har ferdigstilt 20 permer«kreft og Lindring» Hvordanbruke permen Permener tenkt å væreet praktiskarbeidsredskapfor den tverrfagligehelsetjenesteni kommunen.dener delt opp i emnerhvor det er en kortfattet og oversiktligveiledningpå symptomlindring ogaktuelletema innenfor kreft og lindrendebehandling. Underflere av deleneer det medvedleggog informasjonsbrosjyrerelatert til spesifikkeemnersom omtales.disseer ment sominformasjonog et praktiskarbeidsredskap. Heftet «Håndboki lindrendebehandling»2009følgermedpermen.det henvisestil denne under flere av emnene. Enkeltetema gjentasda de er knyttet opp til ulike emner,f.eks.kvalme,smerter, obstipasjon,ergo- fysioterapi. Det er ikketenkt at permenskallesesfra A til Å, men at det slåesopp på det emnethelsearbeiderhar behovfor. Permenhar 88 sidersomomtaler emnerinnenfor kreft og lindring.i tilleggcirka40 sider vedleggog brosjyrerknyttet til de ulike tema. Det er lagetforside,baksideog ryggmed logofor Værnesregionen,Stjørdalkommuneog Utviklingssenterfor sykehjemog hjemmetjeneste.gjennomgangsfargeer blå / lilla. Dette er gjort for å gjøredet lett gjenkjenneligi bokhylla. Arkeneer kopiert på tykt papir.hvertark er festet til hullforsterkerog lagetsomen ringperm. 17 Side86

87 3.2.2.Permensinnhold Permenbyggerpå «Idebokfor omsorgfor den alvorligsykeog døendepasienten» (Omsorgsrådet1997).Endel av innholdeter ogsåhentet fra «Håndboki Lindrende behandling»(universitetssykehuseti Nord- Norge2009),og«Omsorgfor døende kreftpasienteri hjemmet»(dennorskekreftforening1993). Permener delt inn i 11 delersominneholderemner.innholdsfortegnelseni permengir en oversiktpå disse. Del1 : Symptomlindring Dennedelenbestårav 19 emner.emnenebeskrivervanligefysiskesymptomerog behandlingsomvi møter innenfor kreft- og lindrende behandling.vedflere av emnene henviservi til «Håndboki LindrendeBehandling»for mer utdyping. Nedenforer alle emnene innensymptomlindringvi har tatt med: Smerte, vedlegger ESASskjemaog kroppskart, smertepumper/ sjekkliste Obstipasjonog diare Munntørrhet/ munnstell,vedlegger Tilbud om tannhelsetjeneste Kvalme Dyspne Hoste Hikke Pleuravæske Hemoptyse Asites Lymfødem Ikterus Kramper Nyresvikt Urinveisobstruksjon Kløe Anemiog blødning Hyperkalsemi Sår,vedlegger Retningslinjerfor generellsårbehandlingfra Norsk InteressefaggruppeForSårheling Del2 : Ernæringsproblemerog kost Innenforlindrendebehandlinger ernæring ofte et problem. Vi har derfor tatt meddette somen egendel for å kunnegi helsepersonellbakgrunnskunnskapog å ha fokuspå dette. Følgendeemneromtales: Årsaker 18 Side87

88 Ernæringstilstand Kostråd Del3: Psykisksmerte/ psykiskomsorg Alvorligsykdomog trusselom dødkangi alle varianterav psykiskereaksjonerog behovfor hjelp, bådehospasientog pårørende. Dennedelengir kort bakgrunnskunnskapfor helsearbeider i møte medslikesituasjoner, og i bruk av kommunikasjoni den lindrende behandlingen. Følgendeemneromtales: Krise og sorgreaksjoner,vedlegger Forsvarsmekanismer vedkrisereaksjoner Depresjonog angst Delir/ forvirring Rådvedpsykiskomsorg Kommunikasjonsomen del av denlindrendebehandling,vedlegger Spørsmålsom åpnerog lukkerfor kommunikasjon Del4: Sosialsmerte/ sosialomsorg Alvorligog langvarigsykdommedførerofte storeforandringersosialtog økonomiskfor både pasientenog pårørende.i vår omsorgfor pasientenog pårørendeer det viktig å sehvordan familiensstøttesystemfungerer. Ogom nødvendiggi hjelp, samtformidle praktiskog økonomiskhjelp slikat situasjonenkanfungeresågodt sommulig. Vi har spesielttatt medvedleggsomgir kortfattet bakgrunnskunnskapom barn som pårørende. Dennedeleninneholderfølgendeemner: Sosialtnettverk,vedlegger Nettverkskart Barnssituasjon,vedlegger Sorgreaksjonerhosbarn,Sorghosbarn/ veiledertil foreldre,barnsforståelseavdøden, Aldersvariasjonerpå barnsreaksjon,hjelpebarn å bearbeidetraumatiskeopplevelser,verktøyfor kartlegging. Økonomiog Trygderettigheter,vedlegger Legeerklæring/ pleiepengeretter Folketrygdlovens 9-12,Hvorfår du hjelp vedalvorligsykdom Del5: Åndeligog eksistensiellsmerte/ åndeligog eksistensiellomsorg Omhandlermennesketsåndeligeog eksistensiellespørsmålstillingeri møte med alvorlig sykdom,dødenog sorgen.deninneholderfølgendeemner: Åndelige/ eksistensiellespørsmålstillinger Trygghetog håp Ritualerog seremonier Andrereligioner/ kulturer 19 Side88

89 Del6: Omsorgfor alvorligsykeog døende Gir en kort innføringi det kliniskearbeidetmed alvorligsykeog døendei lokalmiljøet.den omhandlerfølgendeemner: Pasienten Pårørende Tverrfagligsamarbeidrundt pasientenog pårørende Viktigspørsmålvedovergangsykehus/institusjon/primærhelsetjenesten Terminalfasen de siste48 timene Hjemmedød,her følgervedlegghuskelistetil pårørendeveddødsfalli hjemmet Del7: Ettersamtalen Flereenheter i vår kommunehar rutine på tilbud om ettersamtaleetter hjemmedød/ død ved institusjon. Hensiktenmed ettersamtalen,og hvordandenne gjennomføreser beskrevet.somvedleggfølger:eksempler på hvavi skalsnakkeom, Informasjontil etterlatte. Del 8: Samhandlingmellomspesialisthelsetjenestenog kommunehelsetjenesten Dennedelenpresiserer det kommunaleansvaretnår pasientener hjemme. Lindrende behandlingforutsetter godsamhandlingmellomspesialisthelsetjenestenog kommunehelsetjenesten,og et godt tverrfagligsamarbeidinnadi kommunen. Del9: Nyttigevedlegg: Herer det satt av godplasstil å sette inn vedlegg/ brosjyrer. Vi harlagt ved: Informasjonom cytostatika Håndteringav cytostatikaavfall, om strålebehandling,hvaer kreft, Beskrivelseav en del undersøkelservedutredningav sykdom. Det er lagt ved«sjekkliste kreftomsorg/ lindrendebehandling,stjørdal kommune».dennedannergrunnlagetfor denpraktiskeopplæring/ veiledningog kvalitetssikringavhelsepersonelletsomjobber innenforfagfeltet. Videreer det medbrosjyrepå fatigue,fysiskaktivitet og helsegevinstetter en kreftdiagnose.kreftforeningenskurstilbudvedmontebello Senteretog vedrøros rehabiliteringssenter,samtto informasjonsheftersomomhandlernår foreldre er alvorligsykeller når foreldre dør. Del10: Nyttigeinternett sider Disseer tatt medtil fordypningogmulighettil å følgemedpå kurstilbud og prosjekt/ forskningsomforegårinnenforlindrendebehandling.det gjøresendringer/ tilføyelseretter den enkeltekommunesbehov.disseadresseneer tatt med: Kreftforeningen, Kompetansesenteret for lindrendebehandlingi Helseregionmidt, Verdighetssenteret, Onkolex(oppslagsverkfor diagnostikk,behandling og oppfølgingav kreft) og PPS. 20 Side89

90 Del11 :Anbefaltlitteratur Vi valgteå ta medet lite utvalgav grunnleggendelitteratur innenkreftsykepleieog palliasjon.dette er bøkersomkanbrukessomoppslagsverkog til fordypningi faget. I tillegganbefalervi en bok fra kreftforeningenmedtankepå rehabilitering. Det er godplasstil hverenkelt kommuneå bestemmehvade ønskerå anbefaleav litteratur 4.0 DISKUSJON 4.1 Sammensetningenav LindrendegruppaVærnesregionen Gjennometableringenav LindrendegruppaVærnesregi onener det dannetet nettverk med fokuspå kreft og lindringpå tversav kommunene.medlemmeneer blitt godt kjent, og alle deltar engasjerti diskusjoner,kunnskaps- og erfaringsutveksling.allemøter opp. Vi kom tidlig i gangmednettverksgruppa,noe somgaossmulighettil å drivegruppa gjennomheleprosjektperioden. Gruppabestårav ildsjelerfra de respektivekommuneri Værnesregionen. Enildsjeler en personsomer fylt av iver, begeistringog drivkraft (thefreedictionary.com). Farener at ildsjelenkaniverksettefor mangeting på en gangslikat det ikkeblir noeav noen ting. Det er ogsåfare for utbrenthet. Gjennomfordelingav ansvarfor de enkeltemøter og dets tema,får hver kommunemer ansvarfor driften av gruppa. Ansvarsfordel ingenkanhindreutbrenthet, da ikkealt faller på en person. Samhandlingsreformen(HOD2009)påpekertverrfaglighetsomen kommunaloppgave, samtidigsomlindrendebehandlingkreverinvolvering avulike profesjoner(nav, fysioterapeut,ergoterapeutetc). Medlemmenei LindrendegruppaVærnesregionener krefthjelpepleiereog kreftsykepleiere. Vi serat vi ville ha fått et brederespekterav fagkompetanseinnadi gruppadersom faggruppersomf.eks.fysio- og ergoterapeuthaddevært med. Det er lav terskelhos medlemmenei gruppatil å trekkeinn samarbeidspartnere.godkunnskapom egen kommunegjørdet lettere å vite hvemsomhar dennødvendigekompetansen. Vedbehovfor annenspesialkompetansekanlindrendegruppaværnesregionenfår ekstern veiledning/undervisning. Sammensetningenav LindrendegruppaVærnesregionener et bevisstvalg,fordi vi ønsket sykepleiefokus.kreftsykepleier/krefthjelpepleieri kommunenjobber ofte aleneog har derfor behovfor et nettverk somgir gjensidigkunnskapsutveksling, fagligediskusjonerog veiledning.dette kangjøreden enkeltetryggere i det dagligearbeidet,og kani tillegggi mer lik behandlingfor allepasientenei Værnesregionen. Utviklingssentreneoppfordrestil samarbeidmellomkommunerom erfaringsdelingog felles fag-, kompetanse- og tjenesteutviklingstiltak(helsedirektoratet 2010). 21 Side90

91 Hverkommunehar flere medlemmeri gruppa.noenjobber i institusjon,og andrei hjemmetjenesten.dette servi somfordel medtankepå samhandlingog fagligediskusjoner innadi den enkeltekommune.samtidigblir det ikkesåsårbartvedeventuellefraværpå møter. Ulempenmedå ha såpassmangemedlemmerfra hver kommune,er at det ved møtedager vil kunneværeflere på jobb somblir borte samtidig.dette kangjøredet sårbartfor den enkelte arbeidsplass,og gåut over brukerne. 4.2 Valgav brukerrepresentant Brukermedvirkninger en lovfestetrettighet somomfatter bådebrukereog pårørende. Dennestrategienleggertil grunnat tjenestetilbudetsålangtsommuligutformesi samarbeidmedbrukeren,og at det leggesstor vekt på hvabrukerenønsker (Helsedirektoratet 2010). Vi valgtevår brukerrepresentantpå bakgrunnavsin brede«erfaring»sombruker avvår kommuneshelsetjeneste.hunhar selvhatt kreft, er mor til barn/ ungdomog var nær pårørendevedhjemmedød.dette mente vi gjordeat hun kunnedelta i diskusjoner og kommemed nyttige innspilli forhold til hvahun opplevdesombra og ikkebra med kommunenstilbud. Vi såat hennesnærhettil tjenesten,kunnen gjøredet vanskeligå være ærligi forhold til å kommemednegativeinnspilloverfor tjenesten.dette fordi hun kjenner de ansattei kommunehelsetjenestengodt. Vi var ogsåklar overat vår brukerrepresentants utspill var subjektivtog representerteen bruker. Vi opplevdehennesinnspillsomnyttige og viktigei prosjektet. Ingenav ossi prosjektgruppahar jobbet medprosjektfør. Ogi ettertid servi at vi medfordel kunneha valgten brukerrepresentantsomkommerfra et lageller en organisasjon. Brukerrepresentantville da ha representertflere. I dagville vi ha vektlagtdette framfor kjennskaptil tjenesteni kommunen.vi tror at det å representereflere kanha en størreverdi for prosjektetenn den enkelteserfaring. 4.3 Praktiskoppslagsverk Helsedirektoratets(2010)visjonog mål for Utviklingssenterfor sykehjemog hjemme tjenesterer «Utvikling gjennomkunnskap».utviklingssentreneskalværeen pådriverfor kompetanseutvikling.enav hovedmålsettingenefor vårt prosjektvar å øke omsorgtjenestenskompetanseinnenforkurativog palliativbehandlingi Værnesregionen. Dette gjordevi vedå lageet praksisnærtoppslagsverkrelatert til vårt dagligearbeidinnen kreft og lindring. I dagensnettbaserteverdenkanen perm tenkeså være«gammeldags».men av erfaringvet vi at det ikkealltid er nett- tilgang,og ikkealle er komfortablemedå slåopp på nettet for en raskgjennomlesing.lett gjenkjenneligepermertror vi per i dagvil væreraskestog lettest å slåopp i for alle i en travel hverdag.permenvil gi mulighetentil bedreog mer lik behandling 22 Side91

92 for allepasienteri Værnesregionen. I framtiden vil permenbli nettbasertog lettere tilgjengeligfor alle helsearbeiderei Værnesregionen.Vi serfor ossat hovedansvaretfor oppdateringav permenleggestil kreftkoordinatorstillingi kommunen Valgav emner Alle medlemmenei prosjektgruppaer kreftsykepleieremedlangkliniskerfaringinnen fagfeltet. Vi er klar overat dette kangi lik tenkningog perspektiv,men vi jobber ved forskjelligeenheteri kommunenog møter brukerne i ulike faserav sykdommen. Kreftkoordinator jobberogsåvedslb,st.olavshospitalsomer spesialisthelsetjenesten innenfor lindrendebehandling.i tillegghar vi allejobbet vedsykehjemog sykehusi andre kommuner. Såselvom utdanninger lik, menervi erfaringog tenkninglikevelvil ha ulik påvirkning.dette dro vi nytte avda vi diskutertevalgav emner. Permener beregnetpå alle helsearbeideresomjobber med kreft og lindrendebehandlingi kommunen.vi serspesieltunderdelerav permensomomhandlertverrfaglighetat vi ville ha hatt nytte av annenfagkunnskapi prosjektgruppa.dette ville nok ha ført til et størrefokus, mer spesifisertog mer utdypendepå disseemnene,tenker da spesieltpå fysioterapi, ergoterapi. Førstedel avpermen, (del 1-6), samtnoenvedleggunderdel 9,inneholderde mest framtredendesymptomervi møter i kreft og lindrendebehandling. Vårt utvalgav symptomerer sammenmedegenkliniskerfaringtatt i fra «Idepermen»(1993) og «Lindringi Nord»(2009). Connom.fl. (2009)gjordeen tverrsnittstudiepå 3030pasienter i 21 europeiskelandsomviserforekomst,intensitet og behandlingav symptomeri en palliativfase.hovedsakeligvar det kreftpasienter,men ogsånevrologiske,hjerte- og lunge sykdommerog AIDSvar representert.studienfant at symptomenesomopptråddehyppigst og var mestplagsommevar smerte,fatigue,generellog fokal slapphet,angst,søvn, depresjon,forvirring,tungpusthet,anorexi,obstipasjon,kvalme,oppkast,diare,kløe, hallusinasjoner,hikkeog eventueltandresymptomer.det er ogsådissesymptomenevi har lagt vekt på i permen. Enannentverrsnittstudie(Bjordalm.fl. 2010)somomhandler helsearbeiderensvurdering av kreftpasientenssymptomintensitet i en palliativ fase,viserogsåtil de samme symptomenesomconnom.fl. Dennestudieninkluderte1933pasienterog helsearbeidere ved 17 forskjelligeenheteri 11 europeiskeland. At ny og internasjonalforskninger med på å bekreftevår kliniskeerfaringog kildevalgi forhold til hvasomer de vanligsteog mestplagsommesymptomer, menervi er en styrkefor troverdighetenavogaktualitetenfor prosjektet. Permengårlite i dybdenpå hvert enkelttema,da den er tenkt å væreen «førstehjelp»i det dagligearbeidetinnenfor fagfeltet. Vi er klar overat den kanha et sykepleiefagligfokus,men 23 Side92

93 på trossavdette tror vi samarbeidspartnereinnenforkreft og lindringvil ha nytte av permen. 4.4 Forankringi ledelsen. I «Utviklinggjennomkunnskap»(Helsedirektoratet2010)står det at ledelsenved sykehjemmet/hjemmetjenestenehar et særligansvarfor å sørgefor at det anvendes arbeidsmetodersomsikrerat dennyesteog bestekunnskapenimplementeresi praksis. Utdanning,kompetanseutviklingog forskninger sentraltfor å imøtekommekravetom kunnskapsbasertpraksisi sykehjemog hjemmetjenester.utviklingsarbeidi tjenesteneer et viktig virkemiddelfor å nå dette målet. Prosjektmedlemmeneslederesitter i styringsgruppaog i styringsrådetfor prosjekteti vår kommune.devar selvmedpå å velgeut hvilkeprosjektkommunenskullesatsepå. Vårelederehar underhele periodenvist stor interessefor prosjektet.dehar vært støttende og vist velviljei forhold til tilretteleggingav prosjektdagerog møtevirksomhetrettet mot prosjektet. Ledernesforståelsefor viktighetenog nytteverdienavprosjektetssluttprodukt i form av oppslagspermerog nettverksbygging, har for ossvært en stor inspirasjonskilde. Uten dennestøtte og velviljetror vi prosjektarbeidethaddegått tyngreog ikkevært så lystbetont somdet har vært. Det å starte på ledernivåved etableringenav LindrendegruppaVærnesregionenvar en bevisststrategi, for helt i startenå involvereledelsen.medlemmenei gruppasieri dagat deresnærmestelederer positivtil gruppa. Dette servi på somat gruppaer legitimert hos ledelseni de andrekommunene.dersomvi ikkehaddekontaktet lederneførst, er det ikke sikkertgruppahaddehatt den sammeforankringenpå ledernivå.det ville gjort det svært vanskeligå drifte gruppa. 5.0 SPREDNING Permener delt ut til alle medlemmenei LindrendegruppaStjørdalkommuneog LindrendegruppaVærnesregionen.Meråker,Selbuog Tydalhar enkeltvisfått en grundig innføringi permen. I vår kommuneskalmedlemmenei ressursgruppa, sammenmed 1-3 kollegaerfra egen arbeidsplass,få en grundiginnføringi permen. Devil såfå ansvaretfor å gjørepermengodt kjent på sinenhet.devil ogsåfå ansvarfor at permener lett tilgjengelig,blir vedlikeholdt, eventueltsette inn nyevedlegg,og at den blir brukt. Densomer i lindrendegruppavil være hovedansvarligpå sinarbeidsplass. Prosjekteter presentertpå fagdagvedhint, april 2012, arrangertavnettverkfor ressurspersoneri kreftomsorg. Permeneble her etterspurt av andrekommuneri Nord 24 Side93

94 Trøndelag.Ennettutgaveav permenvil sannsynligvisværeenklestfor distribueringav permeneutover Værnesregionen.Ansvarfor oppdateringnettversjon måleggestil samme stilling somhar hovedansvarfor papirversjon. Vi har ogsåtenkt å presentereprosjektetpå fellesmøtefor fastlegenei Stjørdalkommune. Prosjektrapportenleggesut på HiNT`srapporteringssystem.Vi ønskerå leggeut prosjektrapportenogpermenpå nettsidei Stjørdalkommune,og nettsidetil VRDMS, samt på nettsidenefor Utviklingssenterfor sykehjemog hjemmetjenester. Informasjonom lindrendegruppaværnesregionønskervi å leggeut på nettsidetil Stjørdal kommuneunderlink kreftomsorgog nettsidetil VRDMS 6.0 AVSLUTNI NG Vi har hatt sommål å økeomsorgstjenestens kompetansei Værnesregioneninnenfor palliativ og kurativbehandling,samtå økesamhandlingom fellesutfordringer innendette fagfeltet. Etableringav nettverksgruppagir ossmulighettil å utvekslekunnskapog erfaringinnenvårt fagfelt på tversav kommunenei Værnesregionen.Vi seralleredenå at dette nettverkethar gitt ossnyttig erfarings- og kunnskapsutveksling, og gruppaer godt etablert og er legitimert gjennomledernei de enkeltekommuner.peri dagfungerernettverksgruppaslikvi hadde sommål. Vi har lageten perm somet praktiskoppslagsverki det dagligearbeidetinnenkreft og lindringi kommunehelsetjeneste.opplæringog oppfølgingi bruk avpermener ikkegjort i vår kommune.dette er nødvendigfor at oppslagsverketskalbrukesog øke helsearbeiderenskompetanse.gjennomprosjektethar vi lagt forholdenetil rette for økt kompetanse,mendette er lite benyttet enda. Det å jobbemed kompetansehevingvil væreen kontinuerligprosesssomkreverat noener hovedansvarligogsåetter endt prosjektperiode.i dager dette basertpå ildsjeler.vi forslår derfor at dette tilleggeskreftkoordinatorstillingeni kommunen. Det å få permennettbasert er noe vi serfram til. Det vil gjøreden lettere tilgjengelighetfor alle,ogsåutover Værnesregionen VEIENVIDERE Etter prosjektetsslutt vil væreviktig å setil at det etablertefagnettverketi Værnesregionen forsetter sindrift. Farenveddelt ansvarslikdet er i nettverksgruppanå,er at ansvaret pulveriseresog ingentar tak dersomf. eks.motivasjoneni gruppablir dårlig,lite oppmøte 25 Side94

95 eller fagliginnhold på møtenemangler.det må ogsåsikresat lederneblir informert om gruppasaktivitet. Ansvaretfor videredrift kanikkebaserespå ildsjeler. Gruppakanogså arrangerekursi Værnesregionen.Det er ønskeligat ressurspersoneri gruppadeltar på fagdager2 gangeri året, arrangertav Nettverkfor ressurspersoneri kreftomsorg.med tanke på å videreutviklegruppakandet ogsåværeaktuelt å knytte et tettere samarbeidmed andrefaggrupperi kommunen.vi tenker da spesieltpå fysio og ergoterapeut. Nårprosjektgruppaikkelengrehar ansvaretvil det ogsåværeen utfordring å oppdatere permenebådei papirformog etter hvert på nettet, samtopplæringav ressurspersonerog motiveringi bruk av permene.tidsaspektethar gjort at vi ikkehar kunnetgi en grundig innføringi permentil ressurspersoneri egenkommune.avsammegrunnhar vi heller ikke fått gjort noe mednettutgaven avpermen. Vi serfor ossat det overordneteansvarfor alle disseoppgaveneleggestil stillingensom kreftkoordinatori vår kommune,og at det da vil værenaturlig å økestillingsprosenten på dennestillingen. Forå dokumentereeventueltnytteverdienavlindrendegruppaog oppslagsverket,kunne det vært spennendeå gjøreen spørreundersøkelseblant helsearbeiderei Værnesregionen om hvade synesfungererog hvasomkunnevært gjort annerledes. Det kunneogsåvært interessantog gjort intervju eller en kvantitativundersøkelsefor å se hvempasientensomtrengerlindrendebehandlinger i Værnesregionen, og hvilkeproblemer de har. Dette som kartleggingog evalueringav egendrift. Dette må eventueltgjøresi samarbeidmed Senterfor omsorgsforskning,midt-norge. 26 Side95

96 LITTERATURLISTE Bjordal,K.,Klepstad,P.,Kaasa,S.,Laugsand,E.A.,Skorpen,F.og Sprangers, M.AG.(2010) Healthcareprovidersunderestimatesymptomintensitiesof cancerpatients:a multicenter Europeanstudy.I: HealthandQualit of LifeOutcomes,nr 8. Conno,F.,Hanks,G.,Klepstad,P.,Kaasa,S.og Laugsand,E.(2009)Intensityand treatment of symptomsin 3,030palliativecarepatients:A cross-sectionalsurveyof the EAPCRecearch Network.I: Journalof OpioidManagement nr januar/ februar. Fagseriei kreftomsorgfra DenNorskeKreftforening(1993)Omsorgfor døende kreftpasienteri hjemmet.utfordringerog tiltak. Oslo:OsloTrykkog Kopisenteras. Folkehelseinstituttet(2011)Dødsårsakene2010Fortsattnedgangi dødelighetenavhjerteog karsykdom.tilgjengeligfra (1.mars2012). Helsedirektoratet(2010)UtviklinggjennomkunnskapUtviklingssenterfor sykehjemog hjemmetjenester en nasjonalsatsingoverordnetstrategi HOD(Helse- og omsorgsdepartementet ) (2009)St.meld.nr.47SamhandlingsreformenRett behandling- på rett sted- til rett tid. Kompetansesenter for lindrendebehandling«lindringi Nord»(2009)Håndboki lindrende behandling.tromsø:universitetssykehusetnord Norge. Kreftregisteret.no.Cancerin Norway2009.Lokalisert1.mars2012. Kaasa,S. (2008)Palliativmedisin- en introduksjon.i: Kaasa,S. (red)palliasjonnordisk lærebok.ss31-46.oslo:gyldendalnorskforlaga/s. Omsorgsrådet(1993)Idebok. Idebokfor omsorgfor denalvorligsykeog døendepasient. Sosial - og helsedirektoratet(2010)nasjonalthandlingsprogrammedretningslinjerfor palliasjoni kreftomsorgen. Wist, E.(2009) Historieog Utvikling.I: Kåresen,R.og Wist,E.(red)Kreftsykdommer - en basisbokfor helsepersonell.ss Oslo:GyldendalAkademiskeAS. 27 Side96

97 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: F20 Arkivsaksnr: 2010/ Saksbehandler: Arne E Tveit Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet 39/ Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 35/ Komite Levekår 77/ Kommunestyret Fritt brukervalg for hjemmehjelp - evaluering Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret beslutter at ordningen med fritt brukervalg for hjemmehjelp i Stjørdal beholdes og videreutvikles som et supplement til hjemmehjelp utført av kommunalt ansatte hjemmehjelpere. 2. Ordningen forlenges til ut perioden som er avtalt med de 3 nåværende private firmaene, i 3 år fra oppstart, til april Hvis brukerundersøkelsene i 2012 og 2014 fører til positiv tilbakemelding fra brukerne forlenges ordningen med fritt brukervalg ytterligere 2 år, dvs. til 2016 i tråd med inngått avtale med de private firmaene om mulig forlengelse av avtalen i 2 år, dvs. til sammen 5 år. Til kommunestyret: Orientering til mottakere av hjemmehjelp: «Nå kan du velge hjemmehjelp selv» (revidert juni 2012) Serviceerklæring Hjemmebasert omsorg Praktisk bistand og opplæring (vedtatt av kommunestyret ) Rutiner for samarbeid private leverandører og Stjørdal kommune (sept.2012) Brosjyrer fra de private tilbyderne av hjemmehjelp (2 har laget nye pr. okt. 2012) Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Sak 64/10 i Kommunestyrets møte Fritt brukervalg for hjemmehjelp Side97

98 Sak 11/11 i Komité omsorg sitt møte Fritt brukervalg for hjemmehjelp orientering Sak 7/11 i Komité levekår sitt møte Fritt brukervalg for hjemmehjelp Saksopplysninger Kommunestyret fattet følgende vedtak i møte : 1. Ordningen med Fritt brukervalg for hjemmehjelp innføres senest Minst 2 private firma kan kvalifisere seg for å levere tjenester til mottakere av hjemmehjelp. 3. Kommunen skal, såfremt dette er praktisk og kvalitetsmessig tilrådelig, fortsette å levere tjenester til mottakere av hjemmehjelp. 4. Komité omsorg holdes løpende orientert om fremdriften i saken frem mot realisering. 5. Arbeid med framtidig behov for sykeheimsplasser/og eller enheter med heldøgns omsorg- og pleie prioriteres. 6. Ordningen evalueres etter ett år. Dette for å kvalitetssikre ordningen. Brukervalgsmodellen eller fritt brukervalg for hjemmehjelp innebærer at tjenestemottakere som etter vedtak tildeles praktisk bistand, selv kan velge om oppgaven skal utføres av kommunen, eller av en privat utfører, som etter anbudskonkurranse har inngått kontrakt med kommunen. De private leverandørene ble valgt ut på bakgrunn av en forutgående anbudsinnbydelse og konkurranse. På den måten sikret kommunen seg at de private leverandører har en tilstrekkelig kvalitet på tjenesten. 3 firma leverte inn anbud innen fristens utløp: - INCITA - Tromsø Private omsorg (TPO)med underleverandør Innherred omsorg (IO) - Trondheim Private omsorg Stjørdal kommune og alle tre firmaene har skrevet under en avtale om et samarbeid for å kunne tilby fritt brukervalg om hjemmehjelp til renhold ifølge serviceerklæringen Hjemmebasert omsorg praktisk bistand og opplæring, vedtatt i kommunestyret Avtalen gjelder for en 3 års-periode med mulighet for forlengelse i 2 år, dvs. til sammen 5 år. Fritt brukervalg gjelder ikke tjenester som kommunale hjemmehjelpere måtte yte av helsetjenester, som f.eks. hjelp til personlig stell og pleie. Fram til gjaldt disse 2 lovene for helsetjenester og sosialtjenester: Lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven) og Lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. (sosialtjenesteloven). 1.januar 2012 trådte imidlertid ny lov i kraft, Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). Tjenester om hjemmehjelp/praktisk bistand er i dag hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2, 6 b der det står at kommunen skal kunne blant annet tilby følgende: personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt. Rådmannen etablerte ordningen med fritt brukervalg for hjemmehjelp til tjenestemottakere i Stjørdal kommune innen utgangen av mars måned 2011, slik kommunestyret bestemte. Saken legges nå frem for kommunestyret i tråd med kommunestyrevedtak datert 24.juni 2010: Ordningen evalueres etter ett år. Dette for å kvalitetssikre ordningen. Pr. okt. 2012, 1 ½ år etter oppstart har ordningen med privat hjemmehjelp et begrenset omfang. Første oppdraget til privat hjemmehjelper ble tildelt 20. april I dag er det 8 oppdrag for Side98

99 privat hjemmehjelp, alle i Halsen sone. Oppdragene utføres av Innherred omsorg AS (IO), underleverandør til Tromsø Private omsorg (TPO). Ved nye henvendelser eller søknader gjennomfører brukerkontoret hjemmebesøk. De bringer med seg en mappe som inneholder diverse informasjon og skjema. Relevant for denne saken får brukeren utlevert en skriftlig redegjørelse om det frie brukervalget sammen med en presentasjon som de 3 firmaene selv har laget. Hvis det konkluderes med at brukeren vil få et positivt vedtak om hjemmehjelp må brukeren fylle ut en erklæring om hvilke utøver av hjemmehjelp som velges, Stjørdal kommune, Incita AS, Tromsø Private omsorg/innherred omsorg eller Trondheim Private omsorg. Forvaltningskontoret forsøker etter beste evne å være nøytral når det bes om råd. Det viser seg i praksis at de fleste nye brukerne av hjemmehjelp velger kommunal hjemmehjelp, som oppfattes som trygt og kjent. Det er ikke kjent hvorfor alle oppdragene har gått til samme firma, Innherred omsorg. Vurdering De private oppdragene som er etablert fungerer bra. Hjemmehjelperne er dyktige og samvittighetsfulle. De rapporterer tilbake til forvaltningskontoret både om gjennomført oppdrag og om endring i behov. De synes å ha en god faglig standard. Forvaltningskontoret har ingen betenkeligheter med å anbefale dagens private hjemmehjelpere. Rådmannen har evaluert ordningen etter et drøyt års drift. Representanter for de tre private aktørene og deres arbeidsgiverorganisasjon NHO Service ble invitert til evalueringsmøte med etatssjef, forvaltningskontoret og innkjøpskoordinator i Værnesregionen Her orienterte forvaltningskontoret om dagens hjemmehjelpsordning, med bl.a. følgende tall: Pr. utgangen av 2011 er det 335 oppdrag i hjemmehjelp/ praktisk bistand og opplæring. Hvert år etableres i snitt 50 nye hjemmehjelpsoppdrag. Pr. første halvår i 2012 er det kommet til 36 nye oppdrag. 8 oppdrag går til private utøvere, noe som utgjør 16 % av nye oppdrag igangsatt denne perioden. Oppdragene utgjør 17 timer og 20 min. pr. mnd. Pr. okt.2012 er oppdragene på samme nivå som i juni måned. Innherred omsorg synes at samarbeidet med kommunen fungerer bra og at oppdragene er ukompliserte og uten spesielle utfordringer. Imidlertid ser de gjerne at det kunne vært holdt jevnlige møter med kontaktperson om de ulike oppdragene og at informasjonen til utfører i større grad kunne vært skriftliggjort. Hjemmehjelperen mener med rette at de kan ha observasjoner og tilbakemeldinger som kan ha betydning for oppdraget og som kan ha interesse for forvaltningskontoret når det gjelder vurdering av behov og evt. endring av vedtak. I evalueringsmøtet ble det snakket en del om hvorfor mengden av oppdrag til private utøvere er liten, og hvorfor alle oppdragene har gått til ett og samme firma. Fra kommunen ble det understreket at ordningen er gjort kjent ved at alle mottakere av hjemmehjelp i april i fjor fikk utlevert informasjonsmateriell om fritt brukervalg, og at alle nye brukere ble orientert om muligheten for å få privat utfører. Informasjonsmappen inneholder bl.a. firmaenes egne presentasjoner, sammen med erklæring fra brukerne hvem de ønsker skal utføre oppdraget, Stjørdal kommune eller et av de tre navngitte firmaene. I nevnte møte var det enighet om at både kommunen og firmaene skal jobbe med å forbedre informasjonsmateriellet til brukerne. Her må tydeliggjøres den valgmuligheten brukerne har til å velge utfører av oppdraget, og at alle utførerne er likeverdige hjemmehjelpere som alle er del av den kommunale hjemmehjelpsordningen. Det ble også drøftet om en generelt Side99

100 skal være mer offensiv med informasjon om fritt brukervalg enn i dag overfor grupper, frivillige lag og foreninger eller andre møteplasser for pensjonister/eldre, informasjon til politiske råd og utvalg, bruk av nettet m.m. Dette kan være tiltak som øker muligheten for at brukerne har et reelt brukervalg, gjennom gjentatt informasjon og ufarliggjøring av ordningen med fritt brukervalg. Etter nevnte møte er informasjonsmateriell og samarbeidsrutiner jobbet med og fornyet. Dette er vedlagt i saken. Annethvert år gjennomfører kommunen brukerundersøkelser, de andre årene medarbeiderundersøkelser. Siste brukerundersøkelse ble gjennomført i Høsten 2012 vil det sannsynligvis gjennomføres ny brukerundersøkelse. Her kan det tillegges spørsmål med fokus på ordningen med fritt brukervalg for hjemmehjelp. Rådmannen foreslår at utfallet av brukerundersøkelsen får konsekvenser for om ordningen anbefales utvidet utover , som er avtaleperioden mellom kommunen og de private tilbyderne. Side100

101 Orientering til mottakere av hjemmehjelp Nå kan du velge hjemmehjelp selv I Stjørdal kommune har vi innført fritt brukervalg. Det betyr at du selv kan velge hvem som skal utføre dine hjemmehjelpstjenester. Du står fritt til å velge kommunens hjemmehjelper eller en fra de tre private leverandørene som kommunen samarbeider med. Valgfrihet betyr at du også kan velge bort en hjemmehjelper du ikke er fornøyd med. Det koster deg ikke mer om du velger en av de godkjente private leverandørene. Egenandelen er den samme. Arbeidet er det samme uansett valg av utfører, kommunal eller privat hjemmehjelper. Alle oppdragene, uavhengig av om det utføres av kommunal hjemmehjelper eller en privat hjemmehjelper, er del av den kommunale hjemmehjelpstjenesten. Kommunen har derfor ansvaret for kvaliteten på alle oppdragene. Det er forvaltningskontoret som etter søknad fatter vedtak om hva hjemmehjelperen skal utføre i hjemmet. Retningslinjer for hvilke arbeid som kan utføres står i serviceerklæringen som kommunestyret har vedtatt. Denne serviceerklæringen heter: Hjemmebasert omsorg, Praktisk bistand og opplæring. Den er tilgjengelig på kommunens nettside, eller den kan fås ved henvendelse til forvaltningskontoret eller hjemmehjelperen. Valgfrihet mellom kommunal eller privat hjemmehjelper gjelder oppdrag som: renhold. klesvask, hjelp med matstell, o.l.. Dette er såkalt praktisk bistand og opplæring som er hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 pkt. 6b. De private firmaene du kan velge mellom er: Incita AS Tromsø Private omsorg (TPO) med underleverandør Innherred omsorg (IO) Trondheim Private Omsorgstjeneste (Mer informasjon om de ulike firmaene finner du vedlagt) Ordningen med fritt brukervalg gjelder for alle som har rett til hjemmehjelp. Vedtak om hjemmehjelp fattes av forvaltningskontoret. Betalingssatsene vedtas av kommunestyret og endres hvert år fra årsskiftet Har du spørsmål til fritt brukervalg, ta kontakt med: Forvaltningskontoret (tlf ) Side101

102 SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG Praktisk bistand og opplæring (Lov om sosiale tjenester 4-2 og 3) Vedtatt av Kommunestyret Målsettingen Tjenesten skal bidra til livskvalitet for mennesker med bistandsbehov, uavhengig av alder og funksjonsevne, og til at alle som ønsker det skal ha muligheten til å bo i sitt eget hjem Hvem kan søke? Alle som oppholder seg i Stjørdal kommune og har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom og/ eller nedsatt funksjonsevne Hvilke tjenester er aktuelle? - Opplæring/opptrening/vedlikehold av ferdigheter - Vask av tjenestemottakers tøy i vaskemaskin - Renhold av bad/toalett, kjøkken, tjenestemottakers soverom, stue og gang, som hovedregel hver 3.uke - Sengetøysskift hver 3.uke - Utvendig vindusvask inntil 1 gang pr. år - Tilbereding av tørrmat, evt. hjelp til å varme opp middag. Om nødvendig gis bistand til å spise - Oppvask av tjenestemottakers kopper - Hjelp til å sette opp handleliste, handle eller evt. foreta bestilling av dagligvarer - side 2 - Når er tjenestene tilgjengelige? På hverdager mellom kl og 15.30, hvis tjenesten ikke er døgnbasert. En del tjenester gis det vanligvis ikke hjelp til. Her nevnes: - Storrengjøring - Vask i skap - Pussing av sølv, kobber og messing - Baking - Middagslaging - Stell av hage og blomsterbed - Snørydding og vedbæring - Tepperengjøring utover støvsuging Tunge tepper og matter henges ikke ut - Følge til innkjøp, offentlige kontorer, frisør, fotpleier, lege m.m. - Bestilling av resepter og henting av medisiner - Rengjøring, rydding, oppvask etter andre enn tjenestemottaker Hvordan tildeles praktisk bistand og opplæring? Hjelpen blir tilpasset den enkelte ut fra en faglig vurdering. Det fattes et individuelt vedtak. Det er klageadgang på vedtaket. Klageinstans er Fylkesmannen i Nord- Trøndelag. Klagen sendes brukerkontoret. - side 3- Side102

103 Hva koster tjenesten? Egenandelen fastsettes av kommunestyret og justeres hvert år i januar. Hva kan tjenestemottaker forvente av kommunen? - At taushetsplikten overholdes - At det gis beskjed ved endringer på tidspunkt eller annen endring - At tjenesteyter legitimerer seg - At det senest innen 1 uke etter henvendelse blir tatt kontakt for avtale om hjemmebesøk Hva forventer kommunen av tjenestemottaker? - At det gis beskjed hvis tjenestemottakeren ikke er hjemme. Hjelp gis kun når vedkommende er til stede - At det respekteres at tjenesteyter er underlagt taushetsplikt - At det tillates gjennomført tilpasninger for bruk av hjelpemidler i hjemmet - At adkomsten fram til bolig/eiendom er fremkommelig - At det skaffes til veie husnøkler ved behov, slik at hjemmetjenesten kommer seg inn for å yte avtalt bistand - At rengjøringsmateriell som moppeutstyr, langkost, kluter, toalettbørste, rengjøringsmidler, vaskemaskin og støvsuger er på plass og i orden. - side 4 - Det vises til Arbeidsmiljølovens 4-4 om krav til det fysiske arbeidsmiljøet - At det respekteres at tjenesteyter har krav på røykfritt arbeidsmiljø Hvordan gå fram for å søke om praktisk bistand og opplæring? Alle henvendelser og søknad om denne tjenesten går til: BRUKERKONTORET Tlf Alle søknader besvares innen 14 dager etter at den er mottatt. Ønsker du mer informasjon ta kontakt med Stjørdal kommune. Du er velkommen til et besøk i servicetorget i rådhuset. Vennlig hilsen etatssjef omsorg - side 5 - Andre tjenester som også er tilgjengelig for hjemmeboende: - Hjemmesykepleie - Fysio-/ergoterapi - Psykisk helsetjeneste - Sosialtjeneste - Tekniske hjelpemidler - Matombringing - Middagsbespisning ved dagsenter - Trygghetsalarm - Støttekontakt - Avlastning/ korttidsopphold ved institusjon - Omsorgslønn - Transporttjeneste for funksjonshemmede (TT-kort) - Dagaktivitetstilbud Postboks 133, 7501 Stjørdal Tlf , Fax e-post: postmottak@stjordal.kommune.no - side 6 - Side103

104 Side104

105 Side105

106 Side106