«Å dele idéer, erfaringer og kunnskap er noe av det mest verdifulle som skjer i LLA-familien»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«Å dele idéer, erfaringer og kunnskap er noe av det mest verdifulle som skjer i LLA-familien»"

Transkript

1 Eit utvalg gode idéar og eksempel frå lokalavisene og LLAs idé- og kunnskapsbank. 10 Gode avisidéar 3. kvartal REPORTASJE! JAN KUNNE NOTER Det var en fin artikkel dere hadde om Jan Danielsen i forrige uke, og mange gode ord fra Jack Berntsen, men det er ikke tilfelle, slik det skrives, at Jan ikke kunne noter, sier hans kone Erna til Våganavisa. Jan spilte både enkel og avansert musikk, og han spilte rett fra notearket, forteller hun. Jan Danielsen døde 31. august etter et hjerteinfarkt og var 72 år da han gikk bort. Han ble bisatt 3. september. seier Hilde Røsvik, redaktør i Øy-Blikk. Ho understrekar at det ikkje treng å vere ein person som har utmerka seg nettopp i år. Kandidaten kan vel så gjerne vere ein person som over ei viss tid har gjort ein flott innsats for andre i nærmiljøet sitt. Kan hende er det eit menneske som ivrar for å få til aktivitetar for barn og unge. Som inspirerer til og deltek på dugnader til gode for samfunnet. Kanskje er det ein person som med si interesse for idrett, kultur eller historie også bidreg til tiltak som er til glede og nytte for mange. RANDI H. LONGVA Men for at vi skal få vite om alle desse personane som legg ned ein frivillig innsats for andre, er vi avhengig av at du sender inn namn på kandidatar til eldsjelprisen. Alt du treng å gjere er å sende inn ditt forslag til Øy-Blikk med ei grunngjeving for kvifor du meiner denne personen bør kårast til Årets eldsjel Fristen for å sende inn forslag er 30. november. 3B 3@ A8/:3B B7: 8S@5 QD@32/: A=; D39983@ 7<B3@3AA3 23@ 6= ABI@ =5 >@/B/@ ;32 D3<3@ >I %ASF@= &I A>S@A;I: =; 6= D7: AB7::/ =>> B7: 4=B=5@/43@7<5 03@@3 :3@ 6= =5 :C@3@ >I =; 23B D3@93:35 3@ 6= A=; 4I@ A>S@A;I:3B 8S@5 6/@ /::B72 ;32 A35 9=@5/ A7 W 5 3@ D=@B3< AI D/< ;32 23< 9=@5/ ;7 23@A=; 35 5I@ CB/< >I 0CB7993< 63<23@ 23B /B 35 D/<2@/@ CB 7583< ;32 0CB7993< A7 6/<2:3 9=@5 >I /@;3< A373@ 6= =5 :355 B7: /B 9=@5/ 3@ 98S>B >I %A 4=@ :3<53 A72/< /<</6 (9//@ SF3; 3@ 03AB3D3<3@ =5 6/@ 983<B 9D/@/<2@3 7 A7993@B I@ 37 3@ D=<23 I 03 =; 37B 07:3B3 >I %A0@C/ W /99/ 6/@ 35 :I<B A=; 98S>B3 6= 0C9A/ 3@ 4@I <5:/<2 =5 A9=/ 6/@ 35 98S>B 7 (>/<7/ A373@ /<</6 =5 :3@ <I@ 23B 5I@ =>> 4=@ 63<<3 /B 23B 3@ 37B D3@93:35 7<B3@</A8=</:B /<B@399 6= 6/@ >I A7< A6=@BA D/@ 37 0C9A3 A=; 6= 6/@ 4C<<3 >I :=4 B3B =5 9:7>B /D A:79 /B 23< >/AA/@ B7: D/@;/@3 2/5/@ (8S:D =; <23@A /C5:/<2 6/@ 23B B@/D3:B =D3@ %ASF@= AB=> >/@ 6/< 583@<3 4=@ :7BB >=A3@7<5 >I 4=@B/C3B W (9/: 35 ABI A:79 3::3@ 3@ 23BB3 AB7:75 A>S@ 6/< ;32/< 6/< 2@37/@ :7BB >I =D3@9@=>>3< =5 B39 <=9@3 A9@7BB 4@/; =5 B7:0/93 <23@A D7: A37/ ;F983 =; /<B@3993B A7BB 03@@3 /B 6/BB3< 3@ 37< 39B3 >/</;/6/BB W A8S:DA/5B 4@I &/</;/ Gatemote på Os (F<<3,703@5 4=@B3: /B 6= 6/<2:/@ ;3AB 7 3@53< W I23 A98S@B3B =5 B=>>3< ;7< 3@ 4@I 37< 0CB799 A=; 637B3@ #=<97 /99/ 3@ 37< 5/;/: "3D7ZA A=; (F<<3 6/@ 4C<<3 7 4/@ 63<</@ A7BB 9:3AA9/> W %5 AI 6/@ 35 A8S:DA/5B =<D3@ A3 A9= >I ;35 A373@ 6= ;32 37B A;7: =; ;C<<3< 4S@ 6= 6/AB/@ D7 2/@3 Gir av si tid Vi ønskjer å trekkje fram éin person som står på for andre og gjer ein innsats langt utover det ein faktisk kan forvente av folk. I Giske kommune finst det mange personar som gir av tida si til andre, og vi ønskjer å dele ut Årets eldsjel-pris til éin av desse, '=<<F (D3<2A3< B39 >@7A3< 4=@ 2/53<A 03AB3 B7: 036S@ &I A>S@A;I: =; AF993:3< 3@ 6/<A =5 =; 6/< D/<:35D7A >I 23< :3@ 6/< W (F993:3< 3@ ;/;;/ A7< 35 A9C::3 03@@3 37< 98/>> BC@ <32 >I %ASF@= =5 B=9 23< 4S@AB3 =5 03AB3 AF993:3< 35 4/<< A373@ '=<<F =5 B@S@ D72/@3 Q- # 15. S E P T E M B E R TIL NYTT UTSTYR Kabelvåg kunst- og filmfagskole jubler det over overraskende stort tilskudd fra Nordland fylkeskommune. Grunnen til at vi har fått tilskuddet er fordi fylkeskommunen fra 1. august har ansvar for alle fagskoler i fylket. Derfor er vi kommet inn under utdanningsavdelingen, og her har de tilsynelatende mer penger, smiler rektor Siri Kvitvik (bildet). Rektoren hadde egentlig søkt om å få utstyr for nesten 1,2 millioner kroner, men henger ikke med nebbet selv om ikke hele drømmen ble oppfylt. Vi er jo vante til å få null kroner i tilskudd, så det at vi får kroner gjør jo at humøret stiger mange hakk, sier hun. Pengene vil gå til å kjøpe sårt tiltrengt utstyr. Hvis vi skal være en profesjonell skole og tilby våre studenter en best mulig utdannelse, så må vi ha mye og bra utstyr. For disse pengene skal vi blant annet kjøpe flere kameraer, filmlys, mikrofoner, speilreflekskameraer, nye datamaskiner og skjermer, forteller Kvitvik. Hun mener at det å få mer og bedre utstyr i hus vil være bra for både studentene og skolen som helhet. Det at vi har topp utstyr gjør studentene våre godt rustet når de skal ut i arbeid i filmbransjen senere. I tillegg virker det jo attraktivt for de som vurderer å søke seg til oss at vi er oppdaterte når det gjelder filmutstyr, smiler Kvitvik. Klubbavikjo 32 A (Gnr 186, bnr 53, seksjon 2) er seld for kr frå Alejandro Emmelhainz til Jarle Mælen ( ) Sandavegen 17 (Gnr 123, bnr 301) er overdrege for kr frå Rune Magne Nilsen til Hjørdis Marie Nilsen Holgersen og Willy Arnold Holgersen ( ) Overdraginga omfattar også Sandavegen 19 (Gnr 123, bnr 302) Eivind Holst (t.v.), Geir Bringsli og Edd Meby utgjør juryen som skal plukke ut hvem som fortjener å bli Årets Bedrift i Vågan Forslag mottas nå med takk. Foto: Mari Rokkan W 5 3:A9/@ =<D3@A3 A9= =5 6/@ ;/<53 >/@ 7 C:793 4/@5/@ A373@ /<<3 A>@C2 :/<23 2/5 6/@ 6= D/:B A=; =5AI 3@ 637:B <F3 A:79 /B 237 ABI@ B7: ) A98=@B/ A=; 3@ 37 5ID3 4@I 37 5=2 D3<7<<3 W :23@ 3@ 7<5/ 67<2@7<5 =5 37< 6/@ ;37@ 5SF 3<< 37< :/5/@ A8S:D :355 6= B7: 3B 3@ BF23:35 /B 23B @@3 6/@ ;32 9:323 I 583@/ 23B 3@ <=9 :793 ;F << AB7::7<5 B7: :7D3B 2010 Klubbavikjo 21 (Gnr 186, bnr 53, seksjon 31) er seld for kr frå Husnes Eigedomsselskap as til Marita Olderkjær og Kjell Ivar Bøthun ( )! Nå skal Årets Bedrift kåres Mari Rokkan N S D A G Eigedomsoverdragingar Mange kandidatar Prisen Årets eldsjel har blitt delt ut tre år på rad i Giske kommune. Vi meiner dette er ein så viktig pris, at vi har lyst til å føre den vidare. Dette gjer vi i samarbeid med Sparebanken Møre, som har vore samarbeidspartnar sidan oppstarten. Den første som mottok prisen var Axel Njord Giske frå Giske. Året etter gjekk utmerkinga til nok ei eldsjel frå giskeøya, Herdis Giske. Det tredje året vart prisen delt ut til godøyingen Arne Tunheim. Vi håper du engasjerer deg og sender inn forslag med grunngiving til oss. At kandidaten har blitt foreslått tidlegare er inga hindring. Kan hende er det denne personens tur i år? Det er i alle fall heva over einkvar tvil at på alle øyane våre er det mange gode kandidatar som absolutt er verdig ein eldsjelpris. W 5 6/@ 6/BB 6/<39/; ;3< ;7< 7 [@3 I@ <= 4=@ B3: :3E/<23@ #/@IA /< 3@ I@ =5 23@A=; </@ >I 23B [<< 37< 4=@B CB /B 6/<39/;;3< 6/@ D=@3 ;32 6/< A72/< 6/< D/@ 03@@3 I@ 5/; ;/: 3B 3@ <=9 5IBB ;32 37< 5=2 23: 6I@53:J >I 23A A3 I@/ %A 3@ < ;=B3;3B@= >=: A/;/<:79</ ;32 &/@7A =5 "=<2=< /B3;=B3 D7A3@ 9=@:37A ;/<<3< =5 9D7<</ 7 5/B/ 5I@ 9: /@ D=@3 7 &/@7A 3::3@ "=<2=< ;3< A:79 3@ AB7:3< >I %A!!"##! VIL HA VANN To hytteeiere på Skrova ønsker å knytte seg til den nye vannledningen til øya, som skal legges gjennom Hattvika. Hytteeierne ønsker å koble seg på der og føre vann til hyttene sine på Sandøya. randi@oyblikk.no O Side 5 Grenda #%& & $'! % Er det nokon i ditt nærmiljø som gjer ein stor innsats for andre menneske? I så fall kan det vere at denne personen fortener å bli kåra til Årets eldsjel % %)% ) " ONSDAG %( % *( &%() $ %$( * *() Forslag til eldsjeler? )!() For enda fleire idéar og enda meir kunnskap: Sjekk LLA sin idé- og kunnskapsbank på Hvem er din kandidat? For fjerde år på rad skal det deles ut pris til en våganbedrift som har utmerket seg. Mari Rokkan I 2007 stakk Nordic Last og Buss av med prisen, året etter var det Svinøya Rorbuer som ble hedret og i fjor gikk utmerkelsen til Ellingsen Seafood. Bakgrunnen for denne prisen er et ønske om å gi et klapp på skuldra til en bedrift som har utmerket seg og kan være et forbilde for andre, sier redaktør i Våganavisa, Edd Meby. Store og små Sammen med Eivind Holst, leder i Vågan Næringsforening, og banksjef Geir Bringsli i Sparekbank1 Nord-Norge utgjør han juryen som skal finne fram til en verdig vinner. Et godt økonomisk resultat, innovasjon, store satsninger eller en spesiell! ÅRETS BEDRIFT Kåringen ble startet i 2007, etter en ide fra Våganavisa. Prisen er et samarbeid mellom Våganavisa, Sparebank1 NordNorge og Vågan Næringsforening. Tidligere vinnere: 2007: Nordic Last & Buss 2008: Svinøya Rorbuer 2009: Ellingsen Seafood hendelse kan alle være kriterier for å nominere noen. At bedriften skal være stor er ikke at absolutt krav. Er det noen selvstendige næringsdrivende der ute som har funnet opp hjulet på nytt, så er det ikke noe i veien for å gi vedkommende denne prisen, sier Meby. Og vi har jo nok å ta av her i Vågan. Vi har vært den kommunen med høyest andel sysselsatte i private bedrifter i forhold til de andre kommunene i Lofoten og Vesterålen. Vi i juryen har derfor hvert år opp i 30 kandidater å velge mellom, tilføyer han. fjor møtte nærmere 80 personer opp på denne lunsjen og det hele ble et veldig vellykket arrangement, sier Geir Bringsli. Vi har i det hele tatt fått mange positive kommentarer på måten denne prisutdelingen gjøres på. Mange synes det er fint at man kan løfte fram bedrifter som ikke alle vet noe om, forteller han. Eivind Holst nikker seg enig. En slik lunsj er verdt å sette av tid til. For næringslivet er jo det å bli satt pris og satt positivt fokus på både kjempehyggelig og viktig. Kom med forslag Forslag til kandidater som fortjener å bli Årets Bedrift 2010 kan meddeles Våganavisa på telefon, mail eller ved å henvende seg i våre lokaler. Fristen for nominasjon går ut 28. oktober. Vinneren vil bli offentliggjort 16. november i forbindelse med en næringslivslunsj der vi i Sparekbank1 Nord-Norge legger fram vårt konjukturbarometer. I Hvem er DIN kandidat til Årets Bedrift Send forslaget på e-post til edd@vaganavisa.no eller på sms til Skriv gjerne en kort begrunnelse. NB! TOPP-DAMER: Her er de sprekeste damene på Friskhusets sommerkampanje De har fått poeng etter hvor mange turer de har gått på fjelltoppene i Vågan. Midt i bildet foran står Elin Karina Gjendahl som vant med 306 poeng, og ellers ser vi Edith Eliassen, Inger Sortland, Anne Helsing, Astrid Eliassen, Hilde Hovde, Siv Johnsen, Brita Åsheim Rasmussen og Kristin Danielsen. Malin Finnseth var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Edd Meby Gnr 240, bnr 129 er seld for kr frå Kenneth Fjelland Eide og Linda Hjelmeland Rusten til Teigen Eiendom as ( )! ' %& ' &! "" ) " ' &'!! ( " '! ' &+" # ' '' % " &$ ' " -% " ' #) % % '-% ) %,'% ) #$+% ' # #% #* #! Eit år til du skal velja Pilavegen 7 B (Gnr 137, bnr 67) er seld for kr frå Anita Andersen til Stein Træbakken og Karin Eikeland ( ) Hjelmelandsvegen 39 (Gnr 100, bnr 29) er seld for kr frå Johannes Olav Nordland og Line Nordland til Jan Erik Røstbø og Marlene Henriksen ( ) I dag er det 369 dagar til det er noko me lurer på. Me gode program for oss alle å til hausten 2015, kan gjera det vel verd å følgja med underkommunevalet for kjem også til å lesa dei ulike røysta på. partiprogramma frå 2007 på Me skal presentera kandi- vegs. Valkampen nærmar seg nytt att, for å sjå kva partia datane, me skal la partia fornår partiprogramma vert med lange steg. Det vil du den gong lova å arbeida for og klara kvar dei står på ulike felt sendte ut, er dei å rekna som som Grenda-lesar merka. også sjå korleis dei har jobba og me skal røkja etter korleis ein kontrakt mellom deg som I samband med det føreståande valet tar redaksjonen mål av seg til å følja det som skjer frå nominasjonsprosessen startar til mandata og taburettande er endeleg fordelte. Og før alt dette skjer tenkjer me å gje følgjande lovnad til lesarane våre: Me ynskjer ikkje å vera eit reint mikrofonstativ for partia, og lover å lesa partiprogramma nøye, sjå på dei med kritiske auge og spørja når for å koma i mål med lovnadane sine. Grenda har også tenkt å gje ei hjelpande hand til partia som er villige til å låna øyra til publikum. I god tid før partiprogramma vert spikra skal me ha ei rad av dykk kvinnheringar i tale. De skal få gje råd til påtroppande kommunevalde om prioriteringar, vegval og verdiar, leggja fram dykkar forventningar til politikarane og på den måten gje dei hjelp til å arbeida fram partia arbeider for å rekruttera eit geografisk, yrkesmessig og interessemessig spenn til listene sine. Eg har lært at ein aldri skal seia aldri, men lat oss vera ærlege med oss sjølve: Lokalval i Kvinnherad er aldri kjedeleg. Blir det ikkje spetakkel før valet, kan du vera sikker på at det blir det etterpå. Det, kombinert med at neste månadane vil avgjera kva politikk og verdiar som skal styra Kvinnherad frå hausten 2011 veljar og partiet du gjev di stemme til. Dette er å sjå på som ein kontrakt mellom redaktøren i Grenda og deg som lesar. Så får oppteljinga visa kven som er flinkast til å halda lovnader; lokalpolitikarane eller lokalpressa. ikkje kjenner til noko frivillig brannvesen i Matre. Det næraste er i følgje dei i Åkra og i Rosendal. Tredje punkt brannvernet melder frå om, er at det er byggemeld med avvik, då det i det branntekniske konseptet er påpeika avvik i forhold til vassforsyning, utan at dette er lukka. Vidare observerte brannvernet at det i deler av det gamle bygget ikkje var dørvridarar i rømmingsvegar. Brannvernet ber om tilbakemelding innan slutten av september. Håvard Sætrevik Redaktør Grenda Brannavvik i SKL Kurssenter Kvinnherad brannvern har vore på synfaring i SKL Kurssenter i Matre, og har i det høvet meldt frå om ulike avvik frå lovar og forskrifter. Brannvernet tok utgangspunkt i messebygget sitt eiget dokument om brannteknisk konsept, og peiker på følgjande forhold som kan vera avvik: Bygget er sett til brannklasse 1, men kommunen slår fast at bygget hører til brannklasse to. Dokumentet føresett så at frivillig brannvesen i Matre har ti minuttar utrykkingstid, men brannvernet seier dei Jensabrotet 15 (Gnr 252, bnr 34) er seld for kr frå Magne Johannes Skorpen til Ingeborg Hegland og Vidar Lothe Kvernmo ( ) Gnr 113, bnr 44 er seld for kr frå Dimmelsvik Eiendom as til Fkra Eiendom as ( ) Omvikdalsvegen 370 (Gnr 113, bnr 39) er seld for kr frå Dimmelsvik Sveis as til Fkra Eiendom as ( ) Gnr 113, bnr 38 er seld for kr frå Dimmelsvik Sveis as til Fkra Eiendom as ( ) Gnr 37, bnr 95 er overdrege frå Erling Magnar Boland til Linn Boland ( ) Del av Gnr 193, bnr 100 er overdrege for kr frå Terje Vaksdal Austevoll til Tanya Kvamme ( ) Elisabeth Berg Hass & '. % " "# Kjelde: Statens kartverk LAURDAG 2. VERDSKRIG HORDALAND 11. SEPTEMBER 2010 LAURDAG DØDEN 15 HORDALAND 13. MARS " $% & / '/ % + %& / & 0 '1 + 2 "/ $! &) / 3! % ' & + ) $ +) % ) '44 1 ' % + %& / & 3! Hvem skal bestemme? +& 1 ) ' '! / & 5 6 ' 1 & & ' ' '! / & 0 &7! ) 7+ 1 & / & 0 &'%!'%% $) 0 )' ) + 1 $! & % 2 + % + 8'!)! +& 9& 0 '1 ":&) " + 2 ) ) 1 '% : ) $ + &:! & '% '!& ) +&" ) % + '22 '! 4' )! 1 : 8'!) " : ) ) $ / & )0 &'%!'%%$ + / &!'%% $) / & +!! / + )& ;!'%%$ (')' * + &! " " # $% & ' Om ett år er det kommunevalg. Om ett år skal du og jeg bestemme hvem som skal styre Vestvågøy, Flakstad og Moskenes. Er du fornøyd? Misfornøyd? Eller synes du det blir bare krangling og løfter uansett? Ett år før valget presenterer Lofot-Tidende en meningsmåling som viser hva resultatet ville vært om valget hadde vært i dag. En måling som sjekker status på hva du og innbyggerne i Midtog Vest Lofoten mener om de som har hatt makta i tre år. ØYPOSTEN SIDE 12 PROFILEN! " #$ % & '! ( )! )! ' (' )!! * ( + #++$%, ( ++$! ++$ - ++$, ' Torsdag 9. september 2010 PROFILEN er ei ny artikkelserie der Øyposten skriv om kvardagsheltar, jubilantar eller andre som du meiner fortener merksemd for det dei gjer. Veit du om nokon me kan intervjua? Send e post til bladstova@oyposten.no eller telefon *$20'2*44 &2 3."24 Diamantbryllaup: I gode og vonde dagar! ( & ' ( '! '!. ( ' /0 ) 12 /0 ) 12 )! ) 3 ) 4 )! 56 ) & 7! (! ' '! & 8 ' ' '! 7 0 )! " #$ % & '() #*+%,( * #+% $ " #-%. - #/ '%! () #' % - 0 #* %. 1 #$ % (')', + -. & & ' 1 & '! ' '! 7 9 ) ' " " ' ' ' Juni '!! ' ' 9 ' '!! ' ' ' & : ' ' ' " '! '! ( ' ++$ * ' ' 0 )! "! 0 ) ' 6!; ) 5<<= > > 9 $ '! / ' ) 0 2 * ' 8 8 '. ' ' '! $ 8! $ 8: ' ' ' 9 * - ' (!?<< VAKTPOST: Ein tysk soldat står vakt over restane av vaktbua som ligg nedanfor barnehagen i Gjernesmoen. Tyskarane heldt ei hard hand over dei russiske krigsfangane. GJERNESMOEN: Ammunisjonslager, om lag 25 hytter og vakthytte. Ny veg rundt leiren. BRITISK ETTERETNINGSRAPPORT, JULI 1944 Store mengder landminer, artilleri og infanteriammunisjon er lagra. Bombemål: Gjernesmoen I dag ligg Gjernesmoen som ein idyll mange nyttar til tur og avkopling. Men for år sidan føregjekk eksplosive ting i den no så fredelege moen. Gjennom krigsåra var Gjernesmoen eit av tyskarane sine viktigaste ammunisjon slager på Vestlandet. Dersom trekrunene hadde kunna snakka, kva ville dei ikkje ha fortalt om det som skjedde bak piggtrådgjerda der russiske krigsfangar leid som slave-arbeidarar? NOKRE TEIKN frå krigens dagar ser ein framleis i Gjernesmoen, men dei er blitt færre etter kvart som åra har gått. Noko av det mest synlege ligg til gjengjeld nær opp mot «sivilisasjonen». Om lag som næraste nabo til skulen og barnehagen på Gjernes står restane av betongmurar og betongsøyler som det har stått eit hus på. På desse murane, som ligg rett på nedsida av parkeringsplasen, hadde tyskarane vakthuset sitt for Gjernesmoen. Folk som hugsar huset fortel at det var ein veldig fin vaktarbustad. STRENGT VAKTHALD var nødvendig, for i Gjernesmoen hadde tyskarane lagra store mengder ammunisjon. Ein britisk etterretningsrapport frå juli 1944 skriv fylgjande om staden: «Gjernesmoen. Ammunition store, about 25 huts and guards hut. New road round the camp. Large quantity of landmines, artillery and infantry ammunition stored.» På norsk: Ammunisjonslager, om lag 25 hytter og vakthytte. Ny veg rundt leiren. Store mengder landminer, artilleri og infanteriammunisjon er lagra. Gjernesmoen er den tyske installasjonen på Voss som har fått mest plass i den britiske etterretningsrapporten. Ein annan rapport frå britiske RAF (Royal Air Force) seier at Gjernesmoen hadde hytter. No frigjevne dokument syner at RAF hadde Gjernesmoen som eitt av åtte «bombing targets» (bombemål) på Voss, i tida då tyskarane okkuperte Noreg. Trehyttene var spreidde omkring på eit stort område, for å gjera verknadene mindre av ein eksplosjon i tilfelle ulukke eller bombing. Gjernesmoen var omkransa av piggtråd i krigstida og i åra etterpå. Det var to piggtrådsoner, først piggtråd rundt den ytre leiren, og deretter piggtråd rundt den indre leiren. Framleis kan ein finna restar av tysk piggtråd i moen. MEN IKKJE BERRE i sjølve moen er det spor etter tyskarane sin aktivitet. Også i områda rundt kan ein sjå ting som fortel om krigsfortida. Over Vosso går i dag Tintrabrua. Før krigen var det inga bru her, men derimot ferjestad. Anton i Vosso var ein av dei som frakta folk med båt over elva. FOR Å KNYTA dei militære områda saman, sette tyskarane under krigen russiske krigsfangar til å byggja bilveg frå Prestegardsflatane gjennom moen til Vosso. Neste steg var å byggja bilbru over Vosso til Gjernes. Brua bygde dei vinteren , og sjølv om tysk ingeniørvåpen leia bygginga, gjorde russiske krigsfangar mykje av arbeidet. Brua kalla dei «Major Kleins Brücke» etter den tyske offiseren som leia felttoget mot Voss i april Den gongen var brua breiare enn i dag og køyrebru for bilar med tanke på transport av ammunisjon som skulle til og frå Gjernesmoen.»» VILLE BYTA PLASS: Frode Gjernes ber si eiga dotter til grava. Der og då skulle eg ha bytt plass med henne på flekken, seier Gjernes. Mora til det vesle barnet, Irene Berland, var som i ein transe under gravferda. Døden kvar dag Ivar Molde har gravlagd over tusen vossingar. Frode Gjernes og Irene Berland tenkjer kvar dag på ei av desse gravferdene: Den då dottera Tomina vart lagt i jorda. Død og sorg pregar kvardagen til Molde. Det gjer at han set meir pris på livet. Døden er fienden. Men det sikraste av alt er at han kjem. Eg er ikkje redd for å døy, men eg tenkjer jo over det. Livet vert meir dyrebart når ein møter så mykje død og sorg i kvardagen, seier soknepresten der han sit bak den ryddige kontorpulten sin i prestekontoret på Vangen. Eg lever eit nokså vanleg liv, trur eg. Eg kjenner gleda ved å leva, ha helse og kunne driva på. Fordi eg veit det ikkje er sjølvsagt. Eg har eit naturleg forhold til at eg skal døy. AV PRESTANE PÅ VOSS er det Ivar Molde som har klart fleste gravferder. Etter tjue år i bygda passerer han no tusen gravferder. Det har vorte slik. Det har med arbeidsfordeling å gjera, fortel han. Soknepresten sin arbeidsdag kan gå frå djup sorg til jublande glede. Eg har muntrare arbeidsoppgåver frå tid til anna, så som dåp, vigsle og konfirmasjon. Overgangen kan av og til vera ei utfordring i seg sjølv, seier soknepresten. Har eg mange gravferder i løpet av ei veke, så tek det på kreftene. Heilt klart. Då er det godt å koma heim, ta på meg joggedressen og koma meg ut i skog og mark. Den 60 år gamle soknepresten er likevel rask med å understreka at han set pris på jobben sin med gravferder. Eg prøver å takla situasjonen profesjonelt. Eg skjerpar meg maksimalt for å vera der for folk som treng støtte. Men det går ikkje urørt på meg, eg har ikkje eit hjarta av stein. 3 SYNSTE MØRE SPESIELT VANSKELEG er det for soknepresten når unge menneske går bort brått, ved ulukke, sjukdom eller sjølvmord. Han hugsar godt gravferda til vesle Tomina for fem år sidan. Det er motsetnadsfylt at eit lite barn som nett har fått sett dagsljoset skal førast til ei grav. Eg føler sterkt med dei pårørande. Seremonien den gongen var enkel, etter foreldra sine ynskje, med Fader vår, velsigninga og nokre ord. SOKNEPRESTEN må stundom bringa dødsbodskap heim til dei pårørande. Sekunda før eg ringjer på døra tenkjer eg: No skal eg snu heilt opp ned på livet til folk. Dette er ikkje kjekt. Men det må gjerast. Det er, ikkje minst, viktig å finna fram til rett hus. Skrekken er å gå feil. Denne delen av jobben gjer at soknepresten er varsam med å oppsøkja folk heime i andre ærend. 27 Eg har gått rundt med børse på tvaksjonar då passar eg alltid på å halda børsa godt synleg alt før eg ringjer på. Eg vil jo ikkje skremma folk. I MANGE ÅR var Molde sjukehusprest ved Voss Sjukehus. Her vart han godt kjend med eldre menneske i sluttfasen av liva deira. Dette var ei oppgåve Molde sette pris på. Det var interessant og viktig arbeid. Personleg fekk eg mykje att for den oppgåva, men alt har si tid. Difor gav eg meg med dette i fjor. Med denne oppgåva vart han kjend med folk han seinare skulle gravleggja. Stadig oftare vert det slik at eg er med å gravlegg personar eg har kjent. Då er eg ikkje berre presten, men ein av dei medsyrgjande, eg òg. Alt kjem nærare då. Å førebu seg til ei gravferd, kan vera ei omfattande oppgåve. Talen i ei gravferd vert venta å vera positiv. Det er ikkje alltid like enkelt. TYSDAG 22. DESEMBER 2009 Kva altertavle høyrer til kva kyrkje? &&#(" 2& ( $.(# 1. Åram kyrkje - altertavle *-- '&2% 1< 6 B A 2. Syvde kyrkje - altertavle &&#(" 2& ( $.(# C 6&-&3-"/("2 4*- -< '"#$ #$ & '! (! )!()& +& %.!$ ' $%! ' ' #!! # &)##'( # # 1;'7 *'- *+9 *:11' /4 753'4,57,'99'7 / '22/4-*' '82+-'7* 57*'2,7E D2.'7 817/;+ 753'4+4 = '-*'A 53 +/ E7 -'33'2 1;/ (2/ %9-'4-8 6: /9 17/ /20C 51' 153 / (+7 6E $/*+4,572'- &&#(" 2& ( $.(# Det nygi.e paret på bryllaupsdagen Det er 60 år sidan sist. No skal dei feira bryllaup igjen. 0##&/ (+024 Året er Fullmånen speglar seg i 5jorden. Thorvald sit ved årene og ror taktfast medan han med klar røyst syng ei kjærleiksvise. Passasjeren hans heiter Gudrun. Ho er 17 år. Han er 23. Denne helga skal dei feira 60 års ekteskap HJØRDIS HALLELAND MIKALSEN «Dine tårer gjennom smil, følger med meg mil for mil. Du alltid i mitt hjerte skal bo, for jeg vil alltid bli hos deg i mine toner. En melodi som viser vei hvor lykken tro ner.» Det er omtrent 62 år sidan den romantiske kvelden på fjorden. I dag er Thorvald 86 år og så godt som blind. Røysta er framleis klar, og han hugsar teksten. No sit han heime på kjøkkenet og syng den same visa. Gudrun lyttar med smil om munn. Rettar litt på ei og anna strofe. Eg hugsar den også. Det var ei vise som gjekk som ein farso& over landet den gong. Thorvald ville absolu& ha meg til å syngja med, ler Gudrun. DIAMANTBRYLLUP For det var slik kjærleikshistoria om Gudrun og Thor vald Espeland starta. Ein seinsommarkveld i Fårasun det. Slikt blir det eit langt ekteskap av, humrar Thor vald. Denne helga skal dei feira 60 års ekteskap med fest på Utsyn for 40 gjester. Thorvald treng hjelp til det meste. Men hovudet er det ikkje noko i vegen med. Han deler meir enn gjerne minner frå eit 60 års langt samliv. Gudrun rundar snart 80 år. Ho er le& på foten. Ei flo& dame. Ja, ho er fin. Det har ho alltid vore, smiler Thorvald. Eg hadde visst kven ho var ei stund då eg var på veg heim frå ein spelejobb med ein av rutebåtane. Då me la til kai ved Eik stod ho der. Eg tenkte at ho var svinaktig fin. Og at ho må&e bli mi, fortel han. Heldigvis for Thorvald, så var kjenslene gjen sidige. Eg syntes han var flo&. Høg og slank og hadde fine krøller, fortel Gudrun. Thorvald Espeland budde på Måløy. Gudrun Kvaløy på Bjer gøy. Og ein seinsommarkveld se&e han seg i robåten og rodde den lange vegen frå Måløy til Bjergøy. Gudrun hadde forklart vegen. Og han brukte lyset frå heimen hennar å navigera e&er. Turen var lang, og tok mange timar. Men når ein er 23 år og forelska i ei fin jente frå Bjergøy let ein seg ikkje stoppa av ein rotur. Om den er aldri så dryg. TETTE BAND Og 23. september i 1950 gina dei seg i Stavanger Domkyrkje. Gudrun var 19 år. Thorvald seks år eldre. Festen hadde dei på Godtemplaren, omtrent der kor Folket Hus ligg i dag. Dei var 59 gjester. Diamantbryllupet blir på Utsyn med 40 gjester. Kva er oppskrina på eit langt samliv? Ja, sei det, smiler Gudrun. I starten er det enkelt, for då er du forelska. Så blir du knyt te&are saman med åra, du får barn saman, og banda blir endå te&are, seier ho. Men det er ikkje alltid like enkelt, legg ho til. Thorvald nikkar samtykkande. Nei, det er det jammen ikkje. Det har vore både regnbyer og snøbyer i samlivet vårt. Men me har alltid vore flinke til å gje kvarandre labben å seia unnskyld når me har vore ueinige om noko. Det er viktig, seier han. Og legg til: Det har vore motbør, men me har alltid ha& Guds signing over liva våre. &&#(" 2& ( $.(# ; 62'89+;+49<7.'7 (+ *7/,9' '22/4-62'89 / 2+/;/ ('1 8+- #9'(/2/9+9 :9;/12+ 4<+ 675*:19 5-9' ;'7+ 6E -'32+ 1:4*' '; /, 9' ('1 8: ' /'7 #9+/4'7 $7' <7+7 +/ (+*7/,9 853 */ ;'*7' ;62'88 / 2+/;/ / ,57 3/ '7 1'89' / )7585,9 =6E -'4-+4A 81:2'4+ ;/2 +/4 4<99+ -7'9/ '3;'7+ 3+* C783E2 ;+*.' 89'4*'7*'7 $.53'8 &/40+ '3+7/1'481 (/2/ /2 */7+19C7 #9+/4 /+7 '48+4 '*;51'9 / % 3+* 7C9+7 / '22/4-*'2 / *:897/ :2*' 89<7+83'1.'7 '7(+/**,57 E./4*7+ /)7585,9 8/ ,57 E 359'7(+/*+.C-,' / '22/4-*'2 (2/7 2' / '4+ 5;+7 ':1+2/ +4 * /+7.'4 /110+,7'3 '9 /+7 ' <7+3+* 2+3 / 5781 ' ' *:8 ;! E7 0:4/ 97/ /110+.'7.C-,' E *'-857*+4 ;'79 *+9,+/7' 3+* ;+9+7' /44' */, /9 8525:986+2 '22/4-*'2 3+* E '22+ 89'8054'7 5-./8957/ '3 '88+,521 3C99+ 9,+11 4<+ '9 97'18054'7 82'4-'7 (2/7,7E 45 '; +/9,7'3 3'4-+ /./8957/ * /81 /4482'- / *+4.+/2E '7 :4-*533'7 1C<7* C /4 9/-+76< :9,57 ;+-+4 ;+* '74E817<88+9 / ' :4- '7984E2' ;/89+ 2/1+,C $7'88 / ( ;'79 /4.'7.'99 8/4 8/89+ *'- 6E '**+ #0511+7'4*+ 8' 652/9/+9 #9579/ E ;+3(+7 ;'79 *+9 9'99 :9 9/29' E 9'49,57 6 / :81+7:*.'7.5 8'-9,7E,C7+4,57 7E1C<7/4-8+- '99;'2 5 7+/ /2,7/1' * '2 '7(+/*+ =6E -C2;+9A / +/ '794+7/ / **/8 (+(' +7 / ': / 8/4 1' 7'19+7/89/11'7 '; 8/99 35*+76'79/ /9986'79/+9 :381'6 ;/22,'7/4-5- ( *.'4 (7:1' /4 89C99+ 9/2 $! 5-,5782' > 7+,+298 ;+- 5;+7 ':1+2/ '4 8' *+9 ;'7 =*: A '; *' '7/ :81+7:* E 89C99+ *+99+ : E ' / 2E / 9/81 9/2 ':1+2/89C99' '29.'* *+ 3+71' 8+- *+/ 17'88+ 57*',7E *+/ 95,7/99'2'4*+.'22/4-' / 89:4* 2E- '4 9/2 E (2/ +1812:*+79+,7E 6'79/ '7/9 5- '48 $'4*(+7- / (7:1-52,('4' / ' /77-7C4+ 5- /*<22/81+ ('4+4 2/-- -5*9 5- ; ;+7.';+9 5-.'7 1589' 3/22/54' '4+4.'7 4/ '32' 2+4-* " ,7E *+/,C ,'7' C;*+ ('4' ;'7-5* 2' 8/89 / 0:4/ 4+* -7:4489+/4+4 9/2 +/25 1:2 9:71<710+ <--/4-' *9 / -'4- Kongepokal på heimebane / ' / '2+4 / 12'88+4 '48 2' :99+20/4-' '22/4-*'2.'7*/4-,+2+ 89E7 '99 3+* /9 +;+49<72+- +/ '4*7+ 853,+11 9/9 /,521+3:8/11 6E D2 5- +/ 2'7 ;'7 D *'48'72'- 25 #9C789.+/*+7 -E7 9/2 4-:44 2'-*'48 0:4/57 #0: #97B9+ /+ 5- %2, '4 52 *: :4/57 #/20+ "/8*' :44+ 9' 3+* 8+- /'.'-+4 D2 ;51'2 0:4/57 %2, ' D2 2':8*'48 8+4/57 ':-+7:* /4-'78+4 #$ " $# %$! 5- ;0+ -7: :44 * ## & # # )## (&,( $! &# $ ## '' # #97B9+ /+ %2, ' D2 *'48.'7*/4-, / 57 57,< ;'7 '4*81'66 2+/ '4*8,+89/;'2+4 82E99 8'3'4 9/2 +/99 '77' /9 *7/89/ / '9 1'662+/1+4 ;'7 5;+7 ;'7 *+9 ( *57* E.C<7+ /,521+3: 8/ :9C;'7'7 9/2 D2 5- +/25 5-5; ,57 E.C< E 3. Rovde kyrkje - altertavle - 4. Dalsfjord kyrkje - altertavle Et slag for gentlemannen «En ekte gentleman retter all oppmerksomhet mot den han er sammen med, og ingen andre i nærheten. Åpne og lukke dører er en forutsetning. Hjelpe til med å ta av yttertøyet hører med». Rådmann Bjørn Orhagen (69)... Julemagasinet Landslaget for lokalaviser Kongens gate Oslo Telefon lla@lla.no 5. Vanylven kyrkje - altertavle St. Jetmund kyrkja - altertavle Organisasjonsnummer MVA Juletid er kyrkjetid. Men kor godt kjenner du kjene våre, utanom di eiga? Vi har teke utsnitt av preikestolane i fem kyrkjer i Vanylven og Dalsfjord kyrkje. Klarer du å få rett preikestol til rett kyrkje? Løysinga kjem i første avis på nyåret. Løysingsordet på rebusen er SJØBÅRE

2

3 «Å dele idéer, erfaringer og kunnskap er noe av det mest verdifulle som skjer i LLA-familien» I denne tredje samlingen av idéer og eksempler fra lokalavisene selve, finner trolig også du noe som du og kollegene dine kan arbeide videre med, for å gjøre nettopp din lokalavis enda litt bedre. Gode ideer kan være så mangt. Det kan være den lille påminnelsen som gjør at du ser en ny vinkling på en redaksjonell sak. Det kan være markedstipset som gir deg flere abonnenter, eller det kan være spennende layout eller tekniske løsninger som gir deg inspirasjon til å lage spenstigere avissider. Alt du finner i dette heftet, og i de to tidligere idéheftene, har vi i Landslaget for lokalaviser (LLA) også lagt ut i idéog kunnskapsbanken vår. Idébanken er ett av de første praktiske tiltakene i LLA og lokalavisene sitt Ung & engasjert-prosjekt. Banken ble særlig brukt i forbindelse med fjorårets stortingsvalg, og er et nyttig verktøy i forbindelse med kommunevalget neste år. Idébanken fylles nå opp med nye tiltak hver uke, delvis av LLAs sekretariat, delvis av avisene selve. Dersom du abonnerer på nyhetsvarselet fra idébanken, får du en ukentlig påminning om nye tiltak, ideer og eksempler hentet fra aviser fra inn- og utland. For å gjøre enda flere i lokalavisfamilien oppmerksom på hvor nyttig idébanken kan være, la vi i januar inn e-postadressene til de aller fleste avisene og veldig mange medarbeidere. Hvis du ikke får varsel på e-post fra oss, håper vi du selv går inn i banken og melder deg på varslingen vår. Å dele idéer, erfaringer og kunnskap er noe av det mest verdifulle som skjer i LLA-familien. Det handler om hjelp til selvhjelp. Dersom du deler litt med andre lokalavisvenner, får du i rikelig monn tilbake tips som du selv og lokalavisa di vil ha nytte og glede av. Det er denne idé- og erfaringsutvekslingen vi har satt i et enda bedre system. Hver uke oppdateres idébanken på nettet, og minst en gang i kvartalet trykker vi et slikt hefte som du nå leser i. Hver avis får noen eksemplarer hver. Ønsker avisa di ytterligere eksemplarer, så send oss en e-post om det. Ikke minst håper vi å se deg igjen i selve idé- og kunnskapsbanken vår, som i disse dager blir pusset opp av Origo. Nylansering av idébanken er med andre ord like rundt hjørnet. Du vil garantert høre fra oss når det skjer. Hjertelig velkommen innom, både som leser og bidragsyter. God lesning og lykke til videre med å gjøre lokalavisa din enda bedre for lesere og annonsører. Vennlig hilsen LANDSLAGET FOR LOKALAVISER Helen Frøyseth Prosjektmedarbeider, Ung & engasjert helen@lla.no Direktetelefon Geir K. Hus Prosjektleder, Ung & engasjert geir@lla.no Direktetelefon Landslaget for lokalaviser (LLA) er interesseorganisasjonen for over 100 lokalaviser Norge rundt

4 Ungstoff

5 «Oversized Bling Stæsja Slim-fit Tacky Chill» Det aller fleste unge er opptatt av er klær, noe journalist Kristin Haagensen i Varingen har skjønt. Hun har laget saken «Kledd deg opp til skolestart?», fra første skoledag på Bjertnes videregående skole. To jenter og tre gutter er intervjuet om klær. Saken blir garantert lest av de unge, og har du fanget oppmerksomheten deres på én sak, vil de lese flere saker i avisa også, tror vi. Også Kvinnheringen og Os og Fusaposten har laget saker med tema mote. Sjekk også ut The New York Times Magazine, som har spurt 13 unge fotografer om å fange identiteten til generasjon «20-something» ved å bruke Iphone-kamera. «Hvorfor bruker så mange folk i 20-årene så langt tid på å bli voksen?» er undertemaet. La deg inspirere til å sette i gang samme prosjekt i din avis.

6 14 NR FREDAG 20. AUGUST 2010 Kledd deg opp til skolestart? Jentene pynter seg nok litt ekstra til første skoledag, tror disse gutta. Selv tar de det mer med ro. Av Kristin Haagensen kristin@varingen.no Men kameratene er enige om hvem av de tre som er mest motebevisst. Nemlig Thomas Hansen (19) fra Gjelleråsen. I dag har han på seg hvit bukse fra G-Star og Nike-sko, og det ser ut som om han har gjort seg litt ekstra flid med hårsveisen. Jeg er nok litt opptatt av klær og mote. Jeg foretrekker merkeklær, og liker nok det som er ganske dyrt, sier Thomas. Han mener stilen er avslappet og sporty, men at han samtidig kler seg pent. Foreldrene sponser ham gjerne med penger til klær, noe han er glad for. 1. klassingene pynter seg Onsdag startet skoleåret for 497 Bjertnes-elever. Første skoledag er dagen der man gjerne tenker litt ekstra over hva man skal ha på seg. Man vil jo gjerne gjøre et godt inntrykk på klassekameratene. Men vi har ikke tenkt så veldig mye over det. Vi kler oss som vanlig, sier Fredrik Wiehe (18) fra Tøyenhaugen. Tomas Kirkestuen (19) fra Gjelleråsen er enig. Men de har jo gått på skolen før, påpeker de. Men onsdag hadde de ennå ikke fått beskjed om de hadde kommet inn på førstevalget sitt, for de står nemlig på venteliste. Fredrik og Thomas har søkt seg til 3. klasse påbyggingsfag, mens Tomas ønsket seg inn på 2. klasse byggfag. Jeg tror at 1. klassingene tenker mye mer over hva de skal ha på seg på første skoledag. Vi har lagt merke til at de har pynta seg litt ekstra, sier Fredrik. Særlig jentene. Jenter er jo som regel mye mer opptatt av klær enn oss gutta, sier Tomas. Trange bukser er helt krise De tre innrømmer likevel at de bruker en god del penger på klær. Fredrik anslår at han bruker rundt to tusen kroner i måneden. Tomas forteller at det er veldig opp og ned. Etter å ha jobbet mye en sommer, handlet han klær for nesten ti tusen kroner. Akkurat da trengte jeg mye nytt, forklarer han. Ofte går det imidlertid lang tid mellom hvert klesinnkjøp. Favorittbutikken hans er Urban. Thomas liker Carlings veldig godt. Billigkjedene er han ikke særlig begeistret for. Nei, Hennes & Mauritz holder jeg meg unna. Kvaliteten er for dårlig, klærne sitter ikke bra, mener han. Hva er det verste antrekket dere ser? Gutter som går i trange bukser. Du vet, de som er trange både nederst og hele veien opp. Det er helt latterlig, mener Thomas, og de to andre er helt enige. SPORTY STIL. Fredrik Wiehe (f.v.) har sko fra Nike, hettejakke fra KX1 og joggebukse fra Hennes & Mauritz. Thomas Hansen har bukse fra G-Star, sko fra Nike og hettejakke fra Carlings (husker ikke merke). Tomas Kirkestuen har bukse og genser fra Diesel, New York Rangers-caps, og husker ikke merket på skoene. Klassisk og rock n roll Carina Isabel og Sandra passet på å finne fram sitt beste antrekk til skolestart. De to venninnene begynte i 1. klasse på helse- og sosialfag ved Bjertnes videregående skole denne onsdagen. Carina Isabel Engen (19) har valgt et lyst og stilrent antrekk. Sandra Ødegaard (16) har kledd seg mer rocka. Hun liker å variere med ulike stiler, men i dag ble det altså skinnjakke og hullete jeans. Jeg tenker over hva jeg har på meg på første skoledag, og vil ikke kle meg som en slask. Man vil jo gjøre et godt inntrykk, sier Sandra. Glad i å shoppe Bruker dere mye penger på å freshe opp garderoben før høsten kommer? Nei, egentlig ikke. Jeg handler like mye hele året, forteller Sandra. Carina bruker rundt to tusen kroner i måneden på klær. Hvem betaler klesshoppingen? Jeg har stipend, også får jeg litt hjemmefra, sier Carina. Sandra får også en del penger av foreldrene, og i tillegg har hun hatt sommerjobb. Cubus og Bik Bok I motsetning til guttene som Varingen snakket med, er ikke jentene så opptatt av merkeklær. De handler gjerne i butikker som Only, Bik Bok og Cubus. Det er minst like fine klær der, mener Sandra. Carina forteller at hun handler dyrere klær av og til, men ikke så ofte. Hva er det styggeste antrekket dere har sett? Når folk er veldig lettkledd. En gang så jeg ei jente som gikk i BH og hotpants på skolen, sier Carina og grøsser. Jeg liker ikke så godt emostilen. Du vet, gutter som går i bare svarte klær. Jeg har ikke noe imot det, men jeg ville ikke ha gått med det selv, avslutter Sandra. MOTERIKTIG, MEN IKKE DYRT. Carina Isabel Engen (t.v.) har tights og genserjakke fra Hennes & Mauritz. Sandra Ødegaard har sko fra Økonomisko, bukse fra Only, genser fra Bik Bok og jakke fra Cubus. Dømmer ikke etter klesstil Men spiller klærne noen rolle for hvilket inntrykk dere får av de andre elevene? Nei, jeg tenker ikke over hva de andre har på seg, sier Carina ettertenksomt. Det er sant. Jeg tenker mer over hva jeg selv skal ha på meg, enn hva de andre har, samtykker Sandra. Bjertnes videregående skole Har 497 elever dette skoleåret. Av disse går 209 elever på VG1, 159 på VG2 og 129 på VG3. Utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk, elektrofag, helse- og sosialfag, service og samferdsel, studiespesialisering. Har 64 lærere og en assistent. 38 kvinner og 26 menn i lærerstaben. Rektor er Runa Lie Berg.

7 10 REPORTASJE OS OG FUSAPOSTEN, ONSDAG 11. AUGUST 2010 Det er sjalet til Bjørg Øvredal (74) som vekkjer interesse der ho står og pratar med vener på Osøyro. På spørsmål om ho vil stilla opp til fotografering, berre ler ho og lurer på om det verkeleg er ho som får spørsmålet. Bjørg har alltid med seg korga si. Eg er vorten så van med den korga mi, dersom eg går utan på butikken hender det at eg vandrar ut igjen med butikken si handle - korg på armen, seier ho og legg til at korga er kjøpt på Os for lenge sidan. Sjølv om Anders Haugland (55) har det travelt over Osøyro stoppar han gjerne for litt posering på fortauet. Skal eg stå slik, eller er dette stilig? spør han medan han dreiar litt på overkroppen og tek nokre skritt fram og tilbake. Anders vil ikkje seia mykje om antrekket sitt, berre at hatten er ein ekte panamahatt sjølvsagt frå Panama. Hannah Skaar og Frida Høyem er bestevener og har kjent kvarandre i sikkert 100 år. Dei er ikkje vonde å be om eit bilete på Osbrua. Jakka har eg lånt av Frida som kjøpte ho i Frankrike, buksa er frå England og skoa har eg kjøpt i Spania, seier Hannah og ler når det går opp for henne at det er eit verkeleg internasjonalt antrekk ho har på seg. Frida sin shorts var ei bukse som ho har funne på loftet og klipt av slik at den passar til varmare dagar. Synne Wiberg (15) fortel at ho handlar mest i Bergen. Både skjørtet og toppen min er frå ein butikk som heiter Monki. Jakka er ein gamal Levi s som Synne har funne i far hennar sitt klesskap. Og så har eg sjølvsagt Converse sko på meg, seier ho med eit smil om munnen før ho hastar vidare. Gatemote på Os Eg har hatt hanekammen min i fire år no, fortel Alexander Marås. Han er 15 år, og dersom ein rek nar på det, finn ein fort ut at hanekammen har vore med han sidan han var berre 11 år gammal. Det er nok gått med ein god del hårgelé på desse åra! Os er ikkje ein motemetropol samanlikna med Paris og London. Gatemote viser korleis mannen og kvinna i gata går kledd. Vi har ikkje vore i Paris eller London, men slik er stilen på Os. TEKST OG FOTO: TALE HØYEM Ronny Svendsen (17) tek prisen for dagens beste tilbehør. På spørsmål om sykkelen er hans og om han vanlegvis syklar rundt på den ler han. Sykkelen er mamma sin, eg skulle berre ein kjapp tur ned på Osøyro og tok den første og beste sykkelen eg fann, seier Ronny og trør vidare. Eg elskar Converse sko og har mange par i ulike fargar, seier Hanne Odel Bruarøy (53) sprudlande. I dag har ho valt dei raude som også er heilt nye slik at dei står til den raude T-skjorta som er ei gåve frå ei god veninne. Alder er inga hindring, og ein har ikkje meir gøy enn ein lagar sjølv, legg ho til. Det er tydeleg at det ikkje berre har med klede å gjera, det er nok like mykje ei innstilling til livet.

8 16 KVINNHERINGEN ONSDAG 22. SEPTEMBER 2010 Tema: mote Personleg stil framfor: Oversized Bling Stæsja Sl Skuleelevane ved KVV er opptekne av å kle seg bra, men følgjer ikkje moten slavisk. Kvinnheringen har prata med skuleelevar ved KVV for å finna ut om dei er opptekne av mote. Kva blir dei påverka av, og føler dei eit press om å kle seg bra på skulen? Flokkdyr Vi følgjer med på motar fordi det interesserer oss, ikkje fordi vi føler at vi må, fortel dei tre stilbevisste venninnene Ida Nerhus (17) frå Omvikedalen, Sigrid Tjeldflåt (19) frå Valen og Kamilla Tvedt (16) frå Omvikedalen. Alle er nok litt interessert i å kle seg bra, det berre er slik, innrømmer kompisane Lasse Digranes (17) frå Husnes, Mats Mo (18) frå Sunde og Gaute Holm (17) frå Valen. Eg trur gutar bryr seg meir om stil og klede no enn dei gjorde før, seier Gaute. Men gutane følgjer ikkje moten slavisk. Eg kler meg heller i det eg synest er kult og som eg ser i butikkane, fortel Mats. Jentene meiner at ungdomen i Kvinnherad kler seg for likt. Det verkar som om folk er redde for å stikka seg fram, seier Ida, og Sigrid er einig: Kleda frå Vero Moda og Cubus går mykje igjen, og dei fleste har ein slags standardstil med mykje likt, fortel Sigrid. Personleg ynskjer eg å skilja meg ut og ha min eigen stil. Eg vil ikkje forsvinna i mengda, seier Ida. Gatemote og bloggar Venninnene fortel at dei heller blir påverka av andre ungdomar enn kjendisar og modellar. Eg får mest inspirasjon av folk på gata som eg synest har ein kul stil. Det er liksom ikkje så lett å få moten frå «catwalken» til å fungera på oss vanlege folk. Difor blir eg ikkje så påverka av modellar eller kjendisar som har dyre klede på den raude løparen, fortel Ida. Eg blir veldig inspirert av bloggarar som har bra stil, og følgjer med på fleire motebloggar, fortel Sigrid. Gutane er einig med jentene. Vi blir påverka av folk rundt oss som kler seg bra, som til dømes kameratane våre eller folk på gata, fortel dei. Miksar dyrt og billig Jentene fortel at dei helst handlar klede på Hennes & Mauritz, Gina Tricot og Zara, medan gutane handlar på Jack & Jones, H&M og Carlings. Merke og pris synest ikkje ungdomane er så viktig: Det går fint an å miksa billige ting frå kjedebutikkar med dyrare merkeklede, seier Ida. Ja, og går ein berre i merkeklede kan det fort bli litt upersonleg, meiner Sigrid. Medan jentene handlar klede

9 KVINNHERINGEN ONSDAG 22. SEPTEMBER i farten Følgjer du med på motar, og føler du det er eit motepress på skulen? Ungdomens moteordbok: Bling [bling]: smykke, øyredobbar, noko som er blankt og glitrar Chill [kjill]: Avslappa, avslappa stil Bimbo [bimbo]: jenter som er dumme og blonde, sminkar seg for mykje, har ein barnsleg stil Fresh [fresj]: fint, friskt, nokon som ser velstelte ut Chic [sjik]: elegant, moteriktig, stilig Geek [gik]: nerd/nørd, sært, merkeleg, også brukt om ein type klesstil Oversized [åoversaisd]: noko som ser for stort ut, plagg i for stor storleik Look [lukk]: eit samansett antrekk eller uttrykk Outfit [autfitt]: antrekk Baggy [bæggi]: posete, klede som heng laust Slim-fit [slimm fitt]: inntil-sitjande klede, spesiell type bukser Casual [kæsjual]: avslappa, kvardagsleg, tilfeldig Boyfriend-look [båifrend lukk]: ein maskulin og guteaktig stil for jenter, slik at det ser ut som du har lånt kleda til kjærasten din Street style [stritstail]: gatemote Tacky [tækki]: vulgært, billig, usofistikert, smaklaust, glorete Trashy [træsji]: kjem frå det engelske ordet trash som tyder søppel, altså noko som ser billig eller stygt ut Stæsja [stæsja]: pynta, velstelt, nokon som har gjort seg flid med utsjånad og klede One-piece [oannpis]: klesplagg, heil kosedress med glidelås, som vart populært då det kom i fjor Carina Johnsen (18), Husnes Eg er ikkje så veldig interessert i mote, men eg henger med litt likevel. Eg føler at eg må sjå litt bra ut på skulen. Carina Totland Hansen (17), Husnes Eg føljer ikkje trendar, men kler meg heller i det eg sjølv vil. Mats Johan Eriksen (17), Halsnøy Eg har ingen interesse for motar. Eg føler heller ikkje noko motepress på skulen. m-fit Tacky Chill Joachim Hølleland Hauge (18), Husnes Ja, eg følgjer litt med på trendar, som oftast i butikkar. Eg føler kanskje at det er eit lite press ja, eg vil jo sjå bra ut på skulen. heile året, fortel gutane at dei handlar sjeldan og mykje. Når eg først må ha nye klede så handlar eg mykje, og det går ein del pengar. Klede til gutar er jo dyrt, seier Lasse, og Mats og Gaute er einige. Vi handlar liksom når vi først er i byane, seier Gaute. At favorittbutikkane ikkje ligg i Kvinnherad bryr ikkje jentene seg noko om. Dei synest det kan vera ein fordel: Hadde vi hatt desse butikkane her så hadde alle gått i dei same kleda. No kan vi heller reisa til byane for å shoppa, og koma heim med ting som er litt meir unike og som ikkje alle andre har. Eg handlar også litt på nettbutikkar som Nelly og Asos.com. Det er ikkje så mange andre som har klede derfrå, påpeikar Ida. Null press Ungdomane trur ikkje det eksisterer noko press på skulen om å kle seg i bestemte klede. Klede skapar jo folk, og stilen din fortel noko om kven du er. Men eg trur ikkje nokon blir mobba eller sett ned på for måten dei går kledde på her på skulen. Presset er nok meir tydeleg på større skular i byane, seier Sigrid. Det er vel heller eit ynskje du anten har eller ikkje har om å ville sjå bra ut på skulen, seier Gaute. Eg hadde aldri dømt folk ut frå kva dei gjekk kledde i. Eg har sjølv gått i joggebukse på skulen, og eg trur folk stort sett kler seg i det dei føler for, seier Mats. Likevel har skuleelevane ei meining om kva som er bra og dårleg stil. Det styggaste eg ser er typen «slaskete». At ein har på seg gamle, skitne klede og ser ut som ein slask, seier Kamilla. Folk som konstant går i arbeidsbukse og klegger er heller ikkje så fint, seier Lasse. Det har med samansetninga av plagg å gjera. Viss du går med fargar og mønster som ikkje passar i lag kan det fort bli stygt. Joggesko til skjørt til dømes, eller buksa stappa oppi sokkane, seier Sigrid. Og «One-piece» er verkeleg ikkje fint! slår Mats fast. Jentene er klare på kva dei helst vil sjå gutar kledde i: Enkel og klassisk stil er det beste. Eg synest gutar er fine i skjorte og vest, og gjerne i duse fargar og pastellar, seier Kamilla. Cardigans er undervurdert på gutar. Det burde dei kledd seg i oftare i staden for hettegenserar, seier Sigrid. Sterke fargar kan bli litt for mykje. Men gutane kan våga å kle seg litt meir originalt. Ein velkledd gut slår aldri feil! seier Ida, og dei to andre er einige. Lasse, Mats og Gaute er ikkje fullt så nøye på korleis jentene skal kle seg: Så lenge dei ser fine ut kan dei gå i det meste, men tights og «slim-fit»-bukser er fint. Mona Grønningen mona@kvinnheringen.no Vegard Årthun Bergane (17), Åkra Nei, eg interesserer meg ikkje for mote. Eg føler ingen press på skulen. Lise Ertsland (17), Sunde Eg følgjer litt med på motar og trendar ja. Både gjennom ulike bloggar og i magasin. Eg føler ikkje at det er noko motepress på skulen.

10

11 «For tredje gong vert det sendt ei klar bøn til kommunen om å tilsetja psykolog i skulehelsetenesta» Psykisk helse på timeplanen: «Skulen tek ansvar for fysisk helse, gjennom gym og matlaging, og det er vel og bra. Men det er ikkje eige fag om psykisk helse». Dette seier Solfrid Raknes, oppfinnaren av psykologisk førstehjelpsskrin for born og unge. Journalist Anne Rivenes i Hordaland har vore på jordbruksskulen for å snakke med elevar som har «psykologisk førstehjelpsskrin» på timeplanen. «Me burde hatt det alt i ungdomsskulen», er konklusjonen til elevane. I samband med Verdsdagen for psykisk helse har Rivenes og laga sak på unge og psykisk helse, og meistringskurset Friends, som lærer ungdom meistring og problemløysing. Oppsøk skular i avisa sitt nærområde. Kva meiner elevane der om å innføre psykisk helse på timeplanen? Har elevane tilbod om psykolog i skulehelsetenesta?

12 20 LAURDAG REPORTASJE HORDALAND 21. AUGUST 2010 Raudtankar møter motstaa Ukjende elvestryk, språkproblem og heimlengsel. Som utvekslingselev kan ein fort få bruk for gode grøntankar. På jordbruksskulen denne føremiddagen jobbar fem 17-åringar med psykologisk førstehjelpsskrin. Måndag dreg dei på eit månadslangt utanlandsopphald. Dei er elevar på villmarkslina, og på eit raftingsenter i Austerrike skal dei læra meir om aktivitetsturisme. Mental førebuing Å reisa til utlandet er ein meir utfordrande skulekvardag enn å vera i trygge omgjevnader, seier Svein Erik Myrtveit. Då han for eit par år sidan vart internasjonal koordinator for vidaregåande skular på Voss, såg han behovet for mental førebuing av elevane som skulle til utlandet. Det var opptakten til psykologisk førstehjelpsskrin, utvikla av Solfrid Raknes. Me har fleire grupper frå ulike vidaregåande skular som skal reisa ut i løpet av året, og alle skal få dette som ei obligatorisk førebuing, seier Myrtveit. Alle burde lært dette Me burde hatt det alt i ungdomsskulen, seier Kristin Himle. Ja, for då er ein meir usikker på alt, seier Steinar Lødøen. Dei tykkjer at ei innføring i mental sjølvhjelp burde vore obligatorisk for alle elevar tidleg i klassestega og ikkje berre for utvekslingselevar. Kristin Himle, Steinar Lødøen, Einar Johansen, Jon Carlos Mjøs og Endre S. Garvik sat torsdag saman og diskuterte raudtankar og grøntankar, etter å ha fått ei innføring i psykologisk førstehjelpsskrin. Det skal vera deira hjelpeverktøy under utanlandsopphaldet, og like naturleg å ty til som tannbørste og plaster for den fysiske helsa. Raudtankar er negative tankar som kjem automatisk når me er i ein vanskeleg situasjon. Grøntankar er alternative og meir optimistiske tankar som dempar raudtankar og hjelper oss å finna løysingar. Redd først, glad etterpå Først skulle 17-åringane tenkja på ein situasjon dei nyleg har opplevd, og korleis dei tenkte og handla då. Eg gløymde vaskejobben i helga. Då vart eg redd og uroa. Raudtankane var at eg kom til å få kjeft og mista jobben. Grøntanken var at det sikkert gjekk bra, og at dei hadde jo sagt at det gjekk fint om eg ein gong ikkje tok det så grundig. Det eg kunne gjera var å ringa sjefen, og det gjekk heilt fint, fortel Kristin Himle. Slik har ho praktisert raud- og grøntankar, heilt utan å vita om det, nett slik dei fleste av oss gjer. Steinar Lødøen tenkjer på støkken han fekk ute på moped, då ein bil med vikeplikt ikkje stogga. Einar Johansen brukar strikkhopping som døme, om redsla før hoppet og om grøntankane som sa at det kom til å verta kjekt. Gjer grøntankane sterke Det er fornuftig at alle skal læra om dette, for ein får sikkert bruk for det, uansett om ein skal på utanlandsopphald eller ikkje, seier Kristin Himle. Alle har raudtankar, men me kan arbeida for å gjera grøntankane sterke og la dei styra oss. Eg tenkjer alltid både raudt og grønt. Eg kan tenkja raude tankar, men humøret mitt svingar ikkje deretter. Det er nok ulikt frå person til person korleis kor godt metoden fungerer, seier Jon Carlos Mjøs. Me på villmarkslina har ein fordel, for me er mykje på tur og har pusha grensene våre. Me har lært å takla å vera våte, kalde og svoltne, seier Mjøs. Det er Endre S. Garvik samd i. Han trur utanlandsopphaldet vil gå bra, men at det kan oppstå utfordringar både i rafting og språk. Men me kan læra etterkvart, og så kan me ta det opp med guidane der, seier gutane løysingsorienterte. Trygg og tilfreds Elevane lærer at kjensler, også vonde og vanskelege kjensler, er normalt. Men at ein ikkje treng lata negative kjensler ta overhand og styra kva ein tenkjer og gjer. Tvert om, er ein medviten tankar og handlingar, kan ein sjølv påverka korleis ein har det. Målet er å verta trygg og tilfreds. Heimlengsel kan ein ikkje gardera seg mot. Heller ikkje kjensla av å vera litt utanfor i eit nytt miljø, med ukjende folk og ukjende sosiale kodar. Det er ikkje ukult å be om hjelp og å visa tillit, understrekar Myrtveit, som meiner ungdomane i tillegg til å dyrka grøntankar, også bør stø seg på medelevar og foreldre når dei treng litt oppbakking. Og som eit konkret tips: Ta med ein liten grøn ting, ein maskot, som kan minna deg på å tenkja grøntankar, eller legg ei påminning inn på mobilen. ANNE RIVENES tekst DANIEL MELVE KVARME foto redaksjon@avisa-hordaland.no METODE: Korleis kan ein styrkja grøntankar slik at dei vinn over raudtankane? Steinar Lødøen (f.v.), Einar Johansen og Kristin Himle tek i bruk metodane i psykologisk førstehjelpsskrin, med rettleiing frå Svein Erik Myrtveit. HJELPEHAND: Jon Carlos Mjøs og Endre S. Garvik fyller ut hjelpehanda med kva skjer, kjensler, raudtankar, grøntankar, kva gjer eg, og kven er støttespelarar.

13 nd VOSS: Psykologien har vore litt gniten, litt mystisk og vanskeleg tilgjengeleg, seier Solfrid Raknes. Det har ho gjort noko med. LAURDAG REPORTASJE HORDALAND 21. AUGUST 2010 Psykologi ut til folket 21 No ville eg gje tilbake desse metodane som eg har hatt så mykje nytte av, slik at dei kan nå ut til mange fleire, seier psykologspesialist Solfrid Raknes, oppfinnaren av psykologisk førstehjelpsskrin for born og ungdom. Ut i verda? Tilbakemeldingane har vore positive og overraskande mange, både frå helsestasjonar, psykologar, skular og privatpersonar. Mange skriv og fortel gode historier om korleis skrinet har virka. Det har vore rørande, seier Solfrid Raknes. Psykologisk førstehjelpsskrin har fått mykje presseomtale, både i fjernsyn, vekeblad, aviser og fagpresse. Eg har vore på Stortinget og snakka med folk frå ulike departement med tanke på at denne metoden kanskje kan lærast til alle skuleborn, fortel Raknes. I løpet av hausten vert det også avklara om psykologisk førstehjelpsskrin skal lanserast i England og USA. Sjølvhjelp Medan det finst mykje god sjølvhjelpslitteratur for vaksne, har det til no mangla slik litteratur for born og unge. For eit par år sidan vart Raknes beden om å bidra i førebuinga for utvekslingselevar. I tillegg til den økta eg skulle ha saman med dei, ynskte eg å gje dei noko dei kunne ta med seg, noko konkret. Då var det tanken om eit psykologisk førstehjelpsskrin oppstod, fortel Raknes. Sidan den tid har tanken blitt vidareutvikla og finpussa, saman med dei fremste fagfolka i landet. Resultatet, eit psykologisk førstehjelpsskrin for born og eit for ungdom, PÅ TIDE: Psykisk helse bør på timeplanen til born og unge, meiner Solfrid Raknes. kom i prøveutgåve i fjor, og som ferdig produkt i butikkane i år. Kjenslemedvit I førstehjelpsskrina vert kognitiv åtferdsterapi forklart og teke i bruk på enkelt og forståeleg vis. Her lærer born og unge og vaksne om dei negative raudtankane og om dei alternative grøntankane. Skulen tek ansvar for fysisk helse, gjennom gym og matlaging, og det er vel og bra. Men det er ikkje eige fag om psykisk helse. Undersøkingar viser at den største uføregrunnen i Noreg i dag er psykiske helsevanskar. Det er på høg tid å innføra psykologi og hjelp til å reflektera over eigne tankeprosessar og å verta meir medviten eigne kjensler. Det er ingen grunn til å venta med å læra dette til problema er store, seier Solfrid Raknes. ANNE RIVENES tekst og foto ar@avisa-hordaland.no «Skulen tek ansvar for fysisk helse, gjennom gym og matlaging, og det er vel og bra. Men det er ikkje eige fag om psykisk helse FAKTA PSYKOLOGISK FØRSTEHJELPSSKRIN KVA: Ein verktøypakke som kan hjelpa born og ungdom med å takla vanskelege tankar og situasjonar. OPPFINNAR: Psykologispesialist Solfrid Raknes. UTGJEVAR: Gyldendal forlag, februar METODE: Byggjer på grunnprinsippa i kognitiv terapi. UTGÅVER: Ein versjon for born (8-12) og ein for ungdom (13-18 år). INNHALD: To figurar (grøn og raud), ark med «hjelpehender» og eit forklarande hefte. BRUK: Skrina kan brukast på eiga hand av born og ungdom, men også saman med foreldre eller hjelparar i spesialisthelseteneste, skule, barnehage og helsestasjon.

14

15 VERDSDAGEN FOR PSYKISK HELSE LAURDAG HELSE HORDALAND 9. OKTOBER TRENG TILBOD: Me opplever at mange kjem seint, når problema har blitt store, seier skulelege Ottar Fjose. Treng psykolog med låg terskel Fagfolka er uroa over dei mange unge som dett ut av skulen. Men kommunen har så langt ikkje lytta til råd om å tilsetja psykolog. For tredje gong vert det sendt ei klar bøn til kommunen om å tilsetja psykolog i skulehelsetenesta. Det er fleire år sidan helseteneste og skuleverk første gong peika på behovet, men responsen har uteblitt. Meir ope om psykisk helse Behovet aukar heile tida. Fråveret og fråfallet ved vidaregåande skular aukar. Samfunnsutviklinga set større krav til ungdomen, og det vert vanskelegare å nå fram viss ein er av den femdelen som slit med psykiske vanskar, seier skulelege Ottar Fjose. Samstundes er det meir openheit, slik at meir vert avdekt, seier Gunhild Blikberg, spesialpedagog ved Oppfølgings- og pedagogisk/psykologiske tenestekontor (OT/PPT). Ungdom snakkar meir seg imellom. Halvparten vil slita med si psykiske helse ein eller annan gong i livet, og det har vorte meir likestilt med annan sjukdom. Dei førebyggjande programma som vert brukte i skulen, har også god effekt, seier Sigrun Rekve, helsesyster for ungdom. Skjulte lidingar Psykiske vanskar kan koma til uttrykk som søvnvanskar, eteforstyrringar eller konsentrasjonsproblem. Angst og depresjon er godt skjult hjå ungdom. Ein kan tru at vedkomande er lat, og forstår ikkje at det er ein depresjon. Til dømes er søvnvanskar eit hovudsymptom ved depresjon og angst, seier Ottar Fjose. Dei fleste med angst og depresjon treng ikkje tilvising til 2.-linetenesta. Viss dei vert fanga opp tidleg, kan mange dei få hjelp i skulehelsetenesta. Men me opplever at mange kjem seint, når problema har blitt store, seier Fjose. Låg terskel Difor har rektorar, legar, helsesystrer, BUP og OT/PPT nok ein gong teke til orde for at kommunen skal tilsetja ein psykolog på Helsestasjon for ungdom. Ein psykolog som dei unge kan oppsøkja direkte, utan å ta vegen om lærar, helsesyster eller lege. Sidan første brev i 2007 har behovet for psykologhjelp for ungdom auka, står det i brevet til kommune. Skulane merkar at fleire ungdomar slit, og psykologar melder om stor uro for ein del ungdom som er i psykisk ubalanse. Men fagfolka fryktar at dei heller ikkje denne gongen vert høyrde. Nei, men ein eller annan gong må me vel nå gjennom, seier Gunhild Blikberg. Tida er mogen for å prioritera dette feltet, understrekar skulelege Fjose. ANNE RIVENES tekst DANIEL M. KVARME foto redaksjon@avisa-hordaland.no Ordføraren lovar å ta tak VOSS: Eg ser at dette er nødvendig, seier Gunn Berit Lunde Aarvik. Når formannskapet startar budsjettdrøftingane i haust, vil ordførar Gunn Berit Lunde Aarvik (Ap) leggja fram sak om psykolog for born og unge. Eg vil gjera framlegg om at dette er noko me skal diskutera. Brevet er på vegne av både barne- og ungdomspsykiatrisk og vaksenpsykiatrisk poliklinikk, skulehelsetenesta, dei vidaregåande skulane og OT/PPT, og eg ser at dette er nødvendig, seier Lunde Aarvik. Ho peikar på at kommunen nyleg har oppretta eit nettverk med rektorane i dei vidaregåande skulane. Då trur eg me må gjera forsøk på å koma dei i møte på dette spørsmålet. Med mange elevar i vidaregåande skule, er det viktig at me har eit slikt tilbod, seier ordføraren. Skule- og helsetenesta har to gonger tidlegare sendt brev om behovet for psykolog ved Helsestasjon for ungdom, kvifor har det ikkje skjedd noko før? For meg er dette heilt nytt, seier ordførar Gunn Berit Lunde Aarvik. Truleg har tidlegare innspel til kommunen ikkje vorte lagt fram til politisk handsaming. ANNE RIVENES tekst ar@avisa-hordaland.no POLITIKK: Ordførar Gunn Berit Lunde Aarvik vil ta saka opp i formannskapet. VER VEN MED DEG SJØLV»

16 16 LAURDAG HELSE HORDALAND 9. OKTOBER 2010 Psykisk helse i Noreg Alle har ei psykisk helse, på same måte som alle har ei fysisk helse. Somme opplever at den psykiske helsa sviktar ein eller fleire gonger i løpet av livet. For nokre få resulterer dette i ei alvorleg psykisk liding. For andre er enkle hjelpetiltak nok til at dei vert kvitt dei psykiske plagene. Når symptoma er så alvorlege at ein kan stilla ein diagnose, snakkar me om ei psykisk liding. Om lag halvparten av folket vil i løpet av livet oppleva at dei har ei psykisk liding. 1 av 5 har til ei kvar tid ei psykisk liding i Noreg. VERDSDAGEN FOR PSYKISK HELSE Kva er angst? Kva er depresjon? Det er viktig å skilja mellom vanleg angst og sjukleg angst. Frykt, redsel og angst kan vera normale reaksjonar på ytre og indre hendingar som vert opplevde som trugande eller farlege. Ved sida av den psykiske angstopplevinga, fører slike hendingar til at delar av det sjølvstyrte nervesystemet reagerer og kan utløysa ei rekkje kroppslege symptom som hjartebank, sveitting, svimmelheit og mageplager. Sjukleg angst er prega av at angstsymptoma vert utløyst lettare enn vanleg, og det er ofte tydeleg at angsten er overdriven og urimeleg. Skjelving, sveitte, hjartebank, brystsmerter, svimmelheit og pustevanskar er typisk. Dessutan ei frykt for at ein er i ferd med å verta gal eller døy, eller at ein skal få nye anfall. Angst er ei utbreidd liding. Ein reknar med at minst kvar tiande kvinne eller mann vert råka ein gong i livet av ein angsttilstand. Hovudsymptom er depresjonskjensle, tap av interesser og lyst, og redusert energi og auka trøyttleik. Andre symptom kan vera skuldkjensle eller dårleg samvit, mindreverdstankar og nedsett sjølvtillit, sjølvmordstankar, konsentrasjonsvanskar, psykomotoriske forstyrringar (rastløyse, uro, oppspelt eller hemming), søvnvanskar, nedsett appetitt eller vekttap. Førekomsten av depresjon har auka dei siste tiåra, særleg dei lette og middels alvorlege. Truleg får minst 25 prosent av alle kvinner og 15 prosent av alle menn ein depresjon som treng behandling i løpet av livet. Depresjon er den mest utbreidde psykiske lidinga mellom vaksne i Noreg. Ver ven med deg sjølv og andre Ungdomar som er stille og sjenerte, som har vanskar med å finna seg til rette på skulen, skal få hjelp av Friends. Meistringskurset Friends er eit positivt program som lærer ungdom meistring og problemløysing. Konseptet er utvikla av australske Paula Barret, og er teke i bruk både som førebygging og behandling. Denne hausten startar ei kursgruppe på jordbruksskulen. SJØLVKJENSLE PÅ OPPTUR. Det me ynskjer å oppnå er at dei unge får større tru på seg sjølve, og at dei lærer å tenkja positive, grøne tankar, seier helsesyster Sigrun Rekve. Ho skal leia gruppesamlingane, i samarbeid med Sveinung Nygård frå BUP. Ein del elevar finn det problematisk å verta kjende, å ta initiativ, å ta kontakt i kantina og å snakka med andre. Dei treng å verta meir frimodige til å rekkja opp handa, ta ordet i klassen, og å ta kontakt med andre, i staden for å trekkja seg unna og synast minst mogeleg, seier Sigrun Rekve. Friends er eit frivillig og førebyggjande program, for å unngå at ein utviklar større problem seinare. Kurset går over ti samlingar, på halvannan time kvar. LURE LØYSINGAR. Det vert ei nettverksgruppe, der ungdomane er med og styrkjer kvarandre og gjev kvarandre lyft. For ungdom er vener ofte det aller viktigaste. I Friends-programmet lærer ein å verta ven med seg sjølv og andre, forklarer Rekve. Det er ikkje noko mål at stille og sjenerte personar skal endra personlegdom. Men det er eit mål at ein skal læra å kjenna seg sjølv, få øving i å finna lure løysingsstrategiar og å byggja opp eit godt støttelag. Eit av måla er at dei ikkje skal gleppa ut av skulen. Det er ofte nett desse som dett ut, fordi dei mistrivst på skulen. Når det er noko ein ikkje meistrar, går det ut over konsentrasjon og motivasjon. Det er enormt viktig korleis ein glir inn i miljøet på skulen. Og me veit at utdanning er bra, også for helsa, seier Sigrun Rekve. FLEIRE PROGRAM. Friends er berre eitt av programma som vert brukt førebyggjande i dei vidaregåande skulane på Voss. «Hordaland» har tidlegare omtalt Psykologisk Førstehjelpsskrin, utvikla av Solfrid Raknes. Og uttrykka grøntanke og raudtanke er på full fart inn i vossaungdomen sin daglegtale. Eit anna program er VIP. Namnet VIP tilseier at einkvar ungdom er ein Very Important Person, som godt kan få Veiledning og Informasjon om Psykisk helse. VIP-programmet har fått gode tilbakemeldingar frå skulane. Godt Samspel (Dialog) er eit anna førebyggjande program, som handlar om å skapa eit godt klassemiljø med gode relasjonar mellom elevane og mellom lærar og elevar. ANNE RIVENES tekst ar@avisa-hordaland.no F: forstå eigne kjensler R: roleg, korleis kopla av I: indre hjelpsame tankar E: eit steg om gongen N: no kan du beløna deg sjølv D: det er øving som skal til S: smil og ha det bra «Ein del elevar finn det problematisk å verta kjende, å ta initiativ, å ta kontakt i kantina og å snakka med andre Lett å ta kontakt VOSS: Eg må snakka med deg, seier jenta som ringjer. Ja, det er i orden. Passar det kvart på elleve, svarar helsesyster Sigrun Rekve. Ho har faste kontortider på dei vidaregåande skulane. Der kan elevar banka på døra i kontortida, eller dei kan avtala tid på førehand, slik mange gjer. Ungdom bruker mobilen mykje. Når dei vil snakka med meg, ringjer dei eller sender melding. Dei kan også ta kontakt via «it s learning» eller via læraren sin, seier Sigrun Rekve. Helsestasjon for ungdom VOSS: I tillegg til faste tider ute på skulane, kan ein treffa helsesyster og skulelege på Helsestasjon for ungdom, som er kvar måndag ettermiddag i kjellaren på helsehuset. Tilbodet er gratis, og dei tilsette har teieplikt. Her kan ein ta opp spørsmål om kroppen, skuleproblem, psykiske vanskar, rusmidlar, seksualitet, slanking eller om vonde opplevingar i heimen. Helsestasjon for ungdom kan hjelpa med prevensjonsrettleiing, reseptar og tilvisingar. Meir informasjon om helsestasjon for ungdom finn du på kommunen si nettside. Dyrkar den gode dialogen Dette gjer det lettare å verta kjende, seier Christina Schulz. Det er dei andre på gruppa samde i. Denne skuletimen i design- og handverksklasse 1DHA er litt annleis enn andre skuletimar på Voss vidaregåande skule. Bry seg om kvarandre Sist snakka me om å helsa på kvarandre og å visa at me bryr oss, seier helsesyster Sigrun Rekve. I dag handlar det om å justera seg til kvarandre. Neste gong handlar det om korleis me møter kvarandre når me tek opp ting, held helsesystera fram. Så gjev ho klassen eit gruppearbeid, der dei skal diskutera og vurdera i kor stor grad dei er merksame på vener sine ynskje, og om dei prøver å justera seg og fylgja opp det vener er opptekne av. Sånn middels. Me justerer oss når det er noko som betyr noko for den andre, konkluderer dei på gruppa til Christina Schulz, Lydia Omarsdottir, Eline Seim og Birgitte Sannan. Lettare å få kontakt Kva tykkjer de om å ha om psykisk h j n h g o k d a v p D f m

17 Spiseforstyrringar Spiseforstyrringar er når tankar, kjensler og handlingar i høve til mat, kropp og vekt avgrensar livsutfaldinga og forringar livskvaliteten. Spiseforstyrringar råkar både unge og vaksne, men oppstår ofte for første gong i ungdomsåra. Norske undersøkingar viser at så mange som kvinner mellom 15 og 45 år treng hjelp for ei spiseforstyrring. Ein reknar med at prosent av dei som har spiseforstyrringar er menn. Årsakene til spiseforstyrringar er samansette. Det er vanleg å skilja mellom disponerande, utløysande og vedlikehaldande tilhøve. Spiseforstyrringar vert delt inn i tre hovudgrupper: anoreksi, bulimi og overeting. VERDSDAGEN FOR PSYKISK HELSE Søvnvanskar Speleavhengig Søvnproblem omfattar vanskar med å falla i søvn, vanskar med å halda på søvn og oppleving av ikkje å vera utkvilt etter søvn. Gode råd for betre søvn er å redusera mengda med kaffi, særleg ettermiddag og kveld, ikkje bruka alkohol eller tobakk nær opp til sengetid, unngå store måltid før sengetid, og unngå hard fysisk trening dei siste tre timane før sengetid. Innarbeid ein regelmessig rytme for å gå til sengs og å stå opp. Stå opp til fast tid, uansett kor mykje eller lite du har sove. Unngå søvn på dagtid. Roa deg sjølv med at ei natt eller to utan søvn er ufarleg, sjølv om det har vore slitsamt. LAURDAG HELSE HORDALAND 9. OKTOBER Dataspel er ein naturleg del av barn og unge sin mediekvardag. Det gjev både underhalding, sosiale ferdigheiter og oppleving av meistring. For somme kan spelinga ta overhand og medføra negative konsekvensar som sviktande skuleprestasjonar, tap av sosialt nettverk og konflikt i familien. Problemet gjeld oftast unge menn. Faresignal er irritasjon, rastløyse og dårleg humør, fråver frå skulen, krangling i familien, at ein har prøvd å redusera speling utan å lukkast, lyg for personar som er viktige for dei, problem med å sova, tenkjer på spelinga når dei ikkje spelar, brukar stadig meir tid på speling, spelar til fleire tider på døgeret og sluttar med andre aktivitetar. Lærevanskar Menneska er ulike og lærer på ulike måtar og i ulik fart. Elevar som trass i tilpassa opplæring, ikkje får eit tilfredsstillande utbyte av det ordinære opplæringstilbodet, har lærevanskar. Ein deler lærevanskar inn i: Generelle, samansette og spesifikke lærevanskar. Alle elevar også dei med lærevanskar har krav på opplæring tilpassa eller tilrettelagt deira behov ut frå evner og føresetnader. Dette er viktig for å hindra at dei stadig føler nederlag i skulesituasjonen. Alle elevar skal oppleva meistring og framgang i skulearbeidet. Tanken med skulen er at skulen skal bidra til å gi barn og unge god sosial dugleik, hensiktsmessige arbeidsvanar, grunnleggjande fagleg dugleik og god fagleg kunnskap. Konflikt mellom foreldra Born som lever med foreldre i konflikt har klart høgare risiko for psykiske lidingar, anten foreldra bur saman eller kvar for seg. Dette skjer når: det er vald og trugsmål om vald mellom foreldra, når barna kjem i lojalitetskonflikt, når det er kjenslemessig kulde mellom foreldra, når foreldra har uforklarlege reaksjonar, når foreldre snakkar negativt om kvarandre, når borna tek på seg skuld for situasjonen eller har overdrivne førestillingar om kva dei kan gjera for å få foreldra til å vera vener. Om du sjølv opplever dette, eller veit om andre, er det viktig å våga å ta det opp med nokon som kan hjelpa. DIALOG: Er me ego eller flinke til å lytta? Me er vel sånn middels, konkluderer Christina Schulz, Lydia Omarsdottir, Eline Seim og Birgitte Sannan. Design- og handverkselevane tykkjer Dialog-programmet er viktig, særleg ved skulestart. I bakgrunnen: helsesyster Sigrun Rekve og lærar Liv Rumohr. helse og dialog på skulen? Det er greit sidan me nett har byr- på skulen, i ny klasse med ulike men- jaa neske. Det viser korleis me reagerer og handterer ulike ting. Eg trur slike pro- har effekt, seier Birgitte Sannan. grram Dette gjer det lettare å verta kjende, ogg lettare å få kontakt. Me lærer om korleis me betre kan sjå korleis an- har det, og korleis me skal takla at dre andre eller me sjølve har vanskar. Alle viil ein eller annan gong ha noko som pllagar ein, anten det er lite eller stort. Då er det lett ein vert ukonsentrert og fåår lite kontakt. Det kan me unngå viss me er meir imøtekomande og spør om me kan hjelpa, seier Christina Schulz. Utfordringar Rektor Odd Kløve tykkjer det er viktig med førebyggjande program på skulen, både samspelprogram og rettleiing om psykisk helse. Ungdom er ei sårbar gruppe. Samfunnet endrar seg, og utfordringane for ungdomen er i alle fall ikkje mindre enn tidlegare. Då vert det fort tankar av det som kan vera slitsame, og det er godt om ein naturleg kan ta dette opp med dei næraste på skulen, slik som vener og lærarar, seier rektor Kløve. I fjor fekk lærarane kurs i Rettleiing og informasjon om psykisk helse hos ungdom (VIP). Deretter fekk skuleklassane ei innføring, og aller grundigast hjå førsteårselevane. Elevane fekk teke opp mange spørsmål som dei kanskje elles ville brent inne med, seier Kløve. ANNE RIVENES tekst DANIEL MELVE KVARME foto redaksjon@avisa-hordaland.no «Me lærer om korleis me betre kan sjå korleis andre har det, og korleis me skal takla at andre eller me sjølve har vanskar ADHD ADHD er ein medfødd hjerneorganisk tilstand med kroppsleg uro, konsentrasjonsvanskar og impulsivitet. Symptoma skal syna seg på fleire arenaer samstundes (t.d. heim, skule). Rundt 5 pst av folket har ADHD, fleire gutar enn jenter. Symptoma i førskulealder: uro, konflikt med andre born, går frå ei oppgåve til ei anna. Skulealder: vanskar med å tilpassa seg reglar, faglege vanskar, sosiale vanskar, låg sjølvkjensle. Ungdom/vaksne: konsentrasjonsvanskar og impulsivitet, angst/depresjon. Behandling kan vera: gje rettleiing til foreldre og skule om ADHD, medikamentell behandling, læra ungdomen å leva med og ta kontroll over vanskane. Personar med ADHD er ofte praktiske og kreative. Faktanotisane er laga av: skulelege Ottar Fjose, psykolog Tor Fjeldstad og spesialpedagog Gunhild Blikberg. Kjelder: Norsk Elektronisk legehandbok, Mental Helse, Rådet for psykisk helse, Vaksne for barn.

18 Lesarane kårar unge talent, ungdomsrådet nominerer Prisen «Unge talent i Bø» blir delt ut tre gonger i året (januar, mai og september) til talentfull ungdom mellom år. Prisen er på kroner, og det er Sparebank1 Telemark som står for pengane. Bø blad sørgjer for diplom og marknadsføring, samt handtering av stemmer. Ungdomsrådet i Bø, som består av ungdommar i alderen år, har ansvaret for å nominere fire talentfulle kandidatar til prisen. Bø blad presenterer så desse på ei heilsides annonse i to aviser. Lesarane stemmer så fram kva for kandidat dei vil skal få prisen. Den som får flest stemmer får ein sjekk på kroner, diplom og blir presentert med eit intervju i avisa. Fyrste gong prisen blei delt ut i mai 2009 fekk Bø blad inn i overkant av 300 stemmer. På dei to neste avstemmingane har stemmetalet auka mykje, noko som viser at folk engasjerer seg. Både ungdom, avisa sjølv og ein tung annonsør får markert seg på ein positiv måte gjennom «Unge talent i Bø»-prisen, seier redaktør/dagleg leiar Hilde Eika Nesje.

19 SPORT Torsdag 10. september TALENT unge i Bø Stem fram eit lokalt talent! Vinnaren får kroner. Sparebank 1 Telemark og Bø blad delar ut prisen Unge Talent i Bø. Prisen blir delt ut til talentfull bøungdom i alderen år som har utmerkt seg innanfor kultur, idrett og miljøarbeid. Den skal vere ei oppmuntring i det vidare arbeidet innanfor interesseområdet til vinnaren. Talentprisen blir delt ut tre gonger i året, og er på kroner. Kandidatar kan bli nominert fleire gonger, men ein kan berre vinne prisen éin gong. Birgitte Hellestad Stian Dalen Vegard Roheim Iversen Elbasan Rashani :drama/musikk Birgitte går på musikk-, dans- og dramalina på Skien videregående skole, og har drive med dette i mange år. Ho har vore tilknytt musikkskulen i Bø, har delteke på ei rekkje UKM, og har i det siste utmerkt seg som skodespelar i Folkestadrevyen og Vesle - frikkspelet. :musikk Stian spelar gitar og andre strengeinstrument og syng. Han har spela på mange ulike arrangement og festlegheiter i bygda, både private og offentlege, og vil gjerne satse på musikken. No går han på lærarskulen på Notodden for å ha noko å falle tilbake på. :sykkel Vegard har drive aktivt med sykling sidan 10-årsalderen. Frå han var 12 har han sykla konkurransar, og han har vunne fleire av dei på ulike nivå, blant anna to NM i Han går i år på Skien videregående skole, idrettslina, i Skien, og syklar på profflaget Proteinfabrikken. :fotball Elbasan er eit oppsiktsvekkande fotballtalent som i år går på idrettslina på Bø vidaregåande skule, med fokus på toppidrett fotball. Han har debutert på Skarphedins A- lag og mange større klubbar ønskjer han på laget. Fleire proffklubbar har allereie gjeve han tilbod Slik kan du stemme: Send ein SMS til Skriv: <Talent> + <namnet på den du stemmer på>. Før opp namnet på den du stemmer på og send inn svarslippen under. Porto er betalt. Svarfrist: Måndag 14. september 2009 klokka Svarslipp Unge talent i Bø. Svarfrist: 14. sept klokka :sponsorar Bø Blad AS Svarsending Oslo Fyll ut kortet, klipp det ut og send det til Bø blad. Mi stemme går til: (berre eitt kryss) Birgitte Hellestad: Stian Dalen: Vegard R. Iversen Elbasan Rashani:

20 Musikalsk talent ga siger Ein musikar stikk av med kroner og tittelen «Ungt talent i Bø» denne gong. Torsdag 1. oktober Hilde Eika Nesje redaksjon@boblad.no tlf Stian Dalen (20) er ein av fire ungdomar i Bø som blei nominert til å få prisen «Ungt talent i Bø» i september. Det er andre gong prisen, som er eit samarbeid mellom Sparebank 1 Telemark og Bø blad, blir delt ut. Den unge musikaren fekk til slutt 142 av dei 322 stemmene som kom inn, etter å ha dratt godt unna rett før fristen for å stemme gjekk ut. Får seg dobro Dette våga eg knapt å tru. For meg var det stort berre å bli nominert, seier Stian, som er svært glad for å motta den store pengepremien. Eg vil investere pengane i ein dobro, ein gitar med opphøgde strenger som ligg på fanget når eg spelar, seier han. Og kanskje får eg råd til nokre timar med ein rytmisk sangpedagog, slik at eg kan utvikle meg vidare innan song. Lagar musikk Stian er sjølvlært gitarmann og spelar mellom anna i Midt- Telemark Storband, samt sporadisk i eit band frå tida på musikklina ved Skien vidaregåande skule. Han har veldig lyst til å satse fullt og heilt på musikk i framtida, og vil helst lage den sjølv. Eg har spelt mykje coverlåtar i bryllup og på firmafestar tidlegare, men i mars fekk eg og to kameratar, Jostein Rørmark og Vegard Torvund Hansen, høve til å halde eigen konsert på jazzklubben i Bø. Då spelte me stort sett berre sjølvkomponert stoff, og det var svært inspirerande, seier Stian, som likar seg best i Ungt talent: Stian Dalen (t.v.) har fått overrekt prisen «Unge talent i Bø» på kroner av banksjef Øystein Tallakstad i Sparebank 1 Telemark i Bø. sjangerane country, bluegras og pop. I det siste har eg bruka meir tid på å lage musikk sjølv, og eg prøvar å bli flinkare til å syngje. Eg er oppteken av å lage musikk på norsk som folk vil høyre på, og vil gjerne spele for eit større publikum, seier han, og innrømmer glatt at eiga plate er ein sjølvsagt draum. Øver ein del Sjølv om han gjerne vil gjere musikken til leveveg, synest Stian det er godt å ha ein breiare Visefugg på Grillen Spelemann Aasmund Nordstoga vitja Grillen førre fredag. Han og Abildsø spelemannslag hadde ein stemningsfull visekveld å by på. Kristoffer Mosfjeld Tente stearinlys måla fram ei lun stemning på Grillen sist helg, og dei vel 70 frammøtte fekk både viser og humor av Nordstoga og bandet. Ein visefugg Ein visefugg er ei notisbok eller ei lita bunke med viseavskrifter. I Aasmund Nordstogas visefugg er det folkeviser, revyviser og rallarviser, alle henta frå fyrste halvdel av 1900-talet, eller tidlegare. Nordstoga er ein god formidlar med glimt i auget, både når han syng og når han mellom visene får publikum til å humre godt med sine artige historier om kjærleik og meir trivielle ting. Visene svingte fort mellom det humoristiske, som til dømes «Mannen og kjerringa», til det meir alvorlege som «Ballade om en gammel munk». Vidare baud Nordstoga til dans med ein vals, men ingen i publikum våga å ta steget opp på golvet. Pliktnummer Nordstoga meiner han ikkje får lov å kome heimatt til Vinje om plattform å stå på. Derfor tek han utdanning som allmennlærar. Studentlivet gjev meg faktisk meir rom til å øve og bli ein betre musikar. Eg håpar eg utviklar meg så mykje at eg ein dag kan vere musikar på heiltid, seier han. Banksjef i Sparebank 1 Telemark sin avdeling i Bø, Øystein Tallakstad, gler seg over at musikksjangeren som han sjølv likar blir vidareført med Stian Dalen. Det er dessutan fint å høyre at han har konkrete planar for korleis han vil bruke pengeprisen. Det likar me bankfolk, seier han. Kan delta fleire gonger Tanken bak prisen, som me delar ut tre gonger i året, er å gje unge menneske høve til å gå vidare med talentet sitt. Og det finst tydelegvis svært mange talentfulle personar i aldersgruppa år i Bø. Det ser me på dei gode kandidatane, seier han, og understrekar at toget ikkje har gått for dei som blir nominert, men ikkje får prisen. Ein kan berre vinne prisen ikkje han framfører noko av Aasmund Olavsson Vinje. Eit utdrag frå Ferdaminni framført som eit stev, nydeleg akkompagnert av Åsmund Reistad på akustisk gitar, blei resultatet av det. Nordstoga og Abildsø spelemannslag mana òg til allsong med sin variant av «Pål sine høner», og dei blei til slutt klappa fram til fleire ekstranummer. Passande nok avslutta vinje - artisten med ei godnattvise. ein gong, men det er mogleg å bli nominert fleire gonger. Dyktige folk kan kome att og vinne, så ein må ikkje gje opp sjølv om ein ikkje vinn i fyrste omgang, seier han. Det er ungdom sjølv som i samarbeid med utvalet for kultur, idrett og miljø (KIM-utvalet) nominerer kandidatar til prisen. Desse blir så presentert i Bø blad, og lesarane av lokalavisa stemmer til slutt fram vinnaren. Stemning på Grillen: Aasmund Nordstoga og Abildsø spelemannsslag serverte både humor og stemming sist helg.

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013

PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013 PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013 BAKGRUNN Mange barn strever psykisk Ca 20% har psykisk problemer som forstyrrar dagleg fungering Vanlege problemer: angst, depresjon

Detaljer

OK, seier Hilde og låser.

OK, seier Hilde og låser. 4 Tor Arne, Mie og Markus skal i symjehallen medan Hilde og eg er på kunstutstillinga. Hilde stressar med å sjå etter at dei har fått alt med seg. Eg står og ventar. Eg merkar eg er utolmodig, eg kan ikkje

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING NYNORSK INNHALD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLAST... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEIING VED LEIAR... 2 4. BØN... 2 5. MINNEORD...

Detaljer

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Kjære foreldre, føresette, søsken og vener! I 8 månader har de fått rapport etter rapport frå Nordfjordeleven dykkar. Om flotte fjelltoppar. Store bølgjer. Hav

Detaljer

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Resultat trivselsundersøkinga våren 2019

Resultat trivselsundersøkinga våren 2019 Resultat trivselsundersøkinga våren 2019 I år prøvde me ut kort svarfrist, ei veke rett før vinterferien. Då var det nokre som tenkte at dei kunne nytta ferien i fred og ro til å svara, så for at alle

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

Info til barn og unge

Info til barn og unge Rein Design Har du vore utsett for seksuelle overgrep, eller kjenner du nokon som har vore det? Det er godt å snakke med nokon du kan stole på, og du treng ikkje sei kven du er. Vi vil hjelpe deg. Kontakt

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Kjære KUL-konfirmant (og føresette)!

Kjære KUL-konfirmant (og føresette)! Kjære -konfirmant (og føresette)! Ja, for nettopp du har blitt trekt ut til å bruke konfirmant-tida di på dette halvåret! Vi byrjar no på fredag, 23. november, og vil halde på til slutten av mars. Kva

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Kvifor likar me å høyre på forskjellig musikk?

Kvifor likar me å høyre på forskjellig musikk? Kvifor likar me å høyre på forskjellig musikk? Innlevert av 6 & 7 ved Fister skule og barnehage (HJELMELAND, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012 Årets nysgjerrigper vart ein suksess på Fister skule. Hypotesene,

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Elevundersøkinga 2016

Elevundersøkinga 2016 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Undarheim skule (Høst 2016)_1 18.11.2016 Elevundersøkinga 2016 Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Prikkeregler De som svarer

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7 Bønn «Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: «I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske.i same byen var det

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

VELSIGNING AV HUS OG HEIM

VELSIGNING AV HUS OG HEIM KR 15.4/12 VELSIGNING AV HUS OG HEIM 1 Denne liturgien kan brukast når folk bed presten eller ein annan kyrkjeleg medarbeidar om å koma og velsigna den nye heimen deira. 2 Dersom presten blir beden om

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Oslo, august 2010 Saksbehandler: og Kristin Kvarme Telefon: 800 83 028 (08:00-15:00) Avdeling for Datafangst Den europeiske samfunnsundersøkelsen hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Statistisk

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Sørigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei og hå! I månaden som er gått har vi leika oss ute i snøen, så nær som kvar dag. Vi sila i bakkane og mala på snøen

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.

Detaljer

Månadsbrev for ROSA mars 2015

Månadsbrev for ROSA mars 2015 Månadsbrev for ROSA mars 2015 Oppsummering/ evaluering av mars Mars har vore ein lunefull månad med tanke på veret, men vi gledar oss over mange fine dagar med sol og vårleg varme. Har vore mykje ute og

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK NYNORSK 1 Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. DETTE ER BOKA TIL Her kan de lime

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Lokalt arbeids- og næringsliv Næringsliv, bransje, offentleg og privat sektor. Kva betyr omgrepa? Lokale arbeidsplassar Kvifor treng lokalsamfunnet eit variert

Detaljer

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd?

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Gunhild Kvålseth 15.06.17 Innhald Innleiing... 3 Formålet med undersøkinga... 3 Status i dag... 3 Framgangsmåte...

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, vår 2019

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, vår 2019 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, vår 2019 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

av Mar Berte og Ivtiene Grran deog månen senteret Nynorsk

av Mar Berte og Ivtiene Grran deog månen senteret Nynorsk av Martine Grande Berte og Iver og månen Nynorsksenteret Berte Iver likar godt å leike med Berte, for ho finn på så mykje morosamt, og så er ho så modig. Det er kjekt å reise på oppdagingsferd i lag med

Detaljer

Jon Fosse. Olavs draumar. Forteljing

Jon Fosse. Olavs draumar. Forteljing Jon Fosse Olavs draumar Forteljing Det Norske Samlaget 2012 www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8123-4 Om denne boka Alida og Asle kom i Andvake til

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for born NYNORSK

Minnebok. Minnebok. for born NYNORSK for born 1 NYNORSK Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon døyr. DENNE BOKA TILHØYRER Her

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for born NYNORSK

Minnebok. Minnebok. for born NYNORSK Minnebok for born 1 NYNORSK Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon døyr. Når vi

Detaljer

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft over tid. Psykososiale utfordringar og hensiktsmessige tiltak ved kreftsjukdom Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft Det er mange utfordringar, f.eks:

Detaljer

MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN.

MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN. Nymannsbråtet barnehage MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN. Månadens tema; «Nysgjerrigper» - luft, brann. Månadens song; «Brannmann Sam». Fagområde; «Natur, miljø og teknikk». Veke Tysdag 01.09 Onsdag

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer