Overvåking NOAH Langøya 2007

Transkript

1 RAPPORT L.NR Overvåking NOAH Langøya 27 Strandsoneregistreringer samt miljøgifter i blåskjell og sedimenter

2 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Midt-Norge Gaustadalleen 21 Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 Postboks Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 55 Bergen 7462 Trondheim Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefon (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Internet: Tittel Overvåking NOAH Langøya 27. Strandsoneregistreringer samt miljøgifter i blåskjell og sedimenter Forfatter(e) Walday, Mats Green, Norman Gitmark, Janne Shi, Ling Løpenr. (for bestilling) Prosjektnr Undernr. Fagområde Miljøgifter sjøvann Geografisk område Vestfold Dato Sider 61 Distribusjon Pris Trykket CopyCat AS Oppdragsgiver(e) NOAH Holding AS, v. Marit Lægreid Oppdragsreferanse Sammendrag Siden overvåkingen utenfor NOAHs anlegg startet i 1994 har resultatene i hovedsak indikert en god miljøtilstand i området. Undersøkelsene i 27 omfattet metaller, organiske miljøgifter og TBT i blåskjell, samt metaller i bunnsedimenter på grunt vann på vestsiden av Langøya. Ingen av prøvene ble klassifisert med dårligere tilstand enn moderat forurensing (SFT klasse II), og de fleste prøver kunne klassifiseres som ubetydelig-lite forurenset (Klasse I). Dette indikerer en positiv utvikling. Stasjon ved bulkkaia har pekt seg ut som stasjonen med den alvorligste forurensingen. Problemet er begrenset til et mindre område og tiltakene mot spill ved lossing av avfall har vist seg vellykket. Bly, arsen, vanadium og kadmium var forhøyet i blåskjellprøvene i 27. Arsen og vanadium var også forhøyet i skjell fra kontrollstasjonen. Siden 1996 har vært en statistisk signifikant oppadgående trend i konsentrasjonen av kvikksølv, kadmium og bly i blåskjell på stasjon utenfor kaia, men nivåene er avtakende i de siste år. Innholdet av organiske miljøgifter i blåskjell var også generelt lavt i 27. Det var moderat forurensing av tjærestoffer ved kai-anleggene på Langøya, mens TBT-nivåene ga moderat forurensing i skjell på 3 stasjoner. Undersøkelser av strand-sonesamfunnene indikerer ingen redusert biologisk kvalitet ved Langøya i 27. NOAHs anlegg har konsesjonsregulert utslipp av vann med miljøgifter til fjorden. Det er imidlertid spill ved lossing av forurenset materiale som sannsynligvis har gitt de største overkonsentrasjonene i muslinger og sedimenter. Det er antageligvis flere forurensningskilder i området enn NOAH-Langøya. Fire norske emneord Fire engelske emneord 1. Langøya 1. Langøya island 2. Marin 2. Marine 3. Overvåking 3. Monitoring 4. Miljøgifter 4. Micropollutants Mats Walday Prosjektleder ISBN Jarle Nygard Fag- og markedsdirektør

3 Overvåking NOAH Langøya 27 Strandsoneregistreringer samt miljøgifter i blåskjell og sedimenter

4 Forord Undersøkelsene i den foreliggende rapport er utført av Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) på oppdrag for NOAH Langøya AS. De inngår i overvåkingen av resipienten utenfor bedriftens anlegg for farlig avfall på Langøya. Kontaktperson hos NOAH har vært Marit Lægreid. Hovedinnsamling av blåskjell, sedimentinnsamling på grunt vann og strandsoneregistreringer ble utført av Janne Gitmark og Mats Walday (NIVA) i oktober 27. Supplerende blåskjellinnsamling ble gjennomført av personell ved NOAH Langøya i april og september 27. Opparbeiding av blåskjell er utført på NIVA av Sigurd Øxnevad. Metallanalysene er utført på NIVAs laboratorium under ledelse av Bente Lauritzen. Lill-Ann Kronvall var ansvarlig for analyse av de organiske miljøgiftene. Dioxiner og nonortho-pcb er analysert på NILU. Trendanalysene er utført av Norman Green og Ling Shi ved NIVA. Resultatene fra kontrollstasjonen på Mølen er delvis basert på data fra Joint Assessment and Monitoring Programme (JAMP, se f.eks. Green et al. 21). John Arthur Berge, NIVA har kvalitetssikret rapporten. Oslo, 8. mai 28 Mats Walday

5 Innhold Sammendrag 5 Summary 7 1. Innledning Tilførsler til resipienten fra NOAH Langøya 9 2. Metodikk Blåskjellpopulasjoner Sedimentprøver Strandsoneregistrering Databearbeiding Resultater Metaller i blåskjell Organiske miljøgifter i blåskjell Gradienter og utvikling i blåskjell Supplerende undersøkelser utenfor bulk-kai (stasjon ) Strandsoneregistreringer Referanser 34 Vedlegg B. 37 Vedlegg C. 45 Vedlegg D. 59

6 NIVA Sammendrag NOAH Holding AS har et anlegg for behandling av farlig avfall på Langøya i Oslofjorden. NIVA utførte i 1994 en orienterende undersøkelse i området og har siden 1996 på oppdrag for NOAH utført årlige undersøkelser av den marine resipienten utenfor anlegget på Langøya. I den foreliggende rapporten er resultatene fra 27 presentert og sammenlignet med tidligere undersøkelser. Undersøkelsene har omfattet analyse av metallinnholdet i blåskjell (Mytilus edulis) i området rundt Langøya og ved kontrollstasjon på Mølen. Fra kontrollstasjonen, stasjon,,, og stasjon B11 på Langøya ble det også analysert organiske miljøgifter, og tinnorganiske forbindelser (inkl TBT). Det ble også analysert bunnsedimenter fra 2 områder på grunt vann på vestsiden av Langøya. Det ble videre foretatt registreringer av alger og dyr på tre strandsonestasjoner. I 27 var det ingen av prøvene som ble klassifisert med dårligere tilstand enn moderat forurensing (SFT klasse II, Molvær et al. 1997). Dette er en bedring i forhold til tidligere år, og det indikerer en positiv utvikling. Stasjon ved bulkkaia har pekt seg ut som stasjonen med de største overkonsentrasjonene og den alvorligste forurensingen. Med overkonsentrasjoner menes konsentrasjoner større enn antatt høyt bakgrunnsnivå, dvs. øvre grense for det som er vanlig å finne langt unna punktkilder. De ekstra prøvetakingene utenfor bulk-kaia i de senere år bekrefter at en har et problem med kontaminering av enkelte metaller i sedimenter og blåskjell. Problemet er begrenset til et mindre område og tiltakene mot spill ved lossing av avfall har vist seg å være vellykkede. I blåskjellprøvene fra 27 ble det observert forhøyede nivåer av bly, arsen, vanadium og kadmium. Forhøyede nivåer av bly og kadmium ble kun observert på Langøya, mens arsen og vanadium også var forhøyet i skjell fra kontrollstasjonen. Forurensingen var imidlertid moderat (klasse II). På stasjonene og ble det observert en økning i kadmiumverdiene siden 26. Innholdet av organiske miljøgifter i blåskjell var også generelt lavt i 27, og lavere enn i 26. Skjellene var moderat forurenset (klasse II) av tjærestoffer på og ved kaianleggene på Langøya, mens TBT-nivåene ga moderat forurensing i skjell fra, og B11, som er en av de 2 nye stasjonene på østsiden av Langøya. Undersøkelsene av strandsonesamfunnene indikerer ingen redusert biologisk kvalitet hos samfunnene ved Langøya i 26. Siden NOAHs anlegg har utslipp av miljøgifter til fjorden, kan man på generelt grunnlag anta at driften på Langøya bidrar til de overkonsentrasjoner av de miljøgifter som er funnet i blåskjell. Det er imidlertid spill ved lossing av forurenset materiale ved bulk-kaia som sannsynligvis har gitt de største overkonsentrasjonene i skjell og sedimenter. Resultater fra stasjonen ved Mulodden sør for Holmestrand og fra kontrollstasjonen på Mølen, samt andre undersøkelser som er gjort i området, viser som ventet at det finnes flere forurensningskilder i Langøyaområdet enn NOAH-Langøya og at forurensningsbildet er komplisert, særlig med hensyn til kildeidentifisering. Helt siden undersøkelsene av metaller i blåskjell startet har de fleste resultater indikert en relativt lav forurensningsgrad dvs at området kunne klassifiseres som ubetydelig-lite forurenset (Klasse I) ifølge SFTs klassifiseringssystem. Dette var også tilfelle i 27. Overkonsentrasjoner av noen metaller indikerer likevel at en fremdeles har lokale kontamineringsproblemer rundt havneområdene på Langøya. Trendanalyser viser at det siden 1996 har vært en signifikant oppadgående trend i 5

7 NIVA konsentrasjonen av kvikksølv, kadmium og bly i blåskjell på stasjon utenfor kaia. Det har imidlertid vært avtakende konsentrasjoner i de siste år. 6

8 NIVA Summary Littoral communities and concentrations of contaminants in blue mussels (Mytilus edulis) and sediments were investigated by NIVA in 27 as part of a monitoring programme in the marine recipient in the vicinity of a plant for receiving industrial waste on the island of Langøya in the Oslofjord. The plant is owned by NOAH Holding AS. A brief inspection of the area was performed by NIVA in 1994 (Walday & Helland 1994), and monitoring has been done yearly since 1996 (cf. reference list). Results from the investigations are compared in this report. In 27, mussels from the quay area were moderately polluted from cadmium, Cd, lead, Pb, arsenic, As and vanadium, V, but also the reference-station was polluted from As and V. The industrial waste is transported by ship to the industrial plant. Loss of waste during the unloading is likely to be the reason for the pollution in the quay-area. Trend-analysis indicates a significant time-dependent increase in the levels of Cd, Pb and mercury, Hg, in mussels at station, close to the quay-area, since Mussels were generally slightly polluted from organic contaminants. Levels of tributyltin, TBT, and polycyclic aromatic hydrocarbons, PAH, were, however, elevated at Langøya. This is probably related to ships traffic and perhaps polluted sediments in yacht harbours. The investigation of the littoral communities from two stations on Langøya did not shown any signs of negative influence from NOAHs activities on Langøya. Apart from the contamination in the quay-area, levels of contaminants observed in blue mussels did in general indicate healthy environmental conditions in the recipient throughout the monitoring period. There are several other sources to pollution in the area than NOAH-Langøya. This complicates the assessment of NOAHs contribution. Title: Monitoring NOAH Langøya 27. Littoral communities and micropollutants in mussels and sediments Year: 28 Authors: Walday, Mats; Green, Norman; Gitmark, Janne; Shi, Ling. Source: Norwegian Institute for Water Research, ISBN No.: ISBN

9 NIVA Innledning Målsetningen med undersøkelsene er å overvåke resipienten utenfor NOAHs anlegg på Langøya for å klarlegge om utslipp og aktiviteter på anlegget har påvirket eller påvirker miljøet i sjøen i området. Langøya ligger i Holmestrandsfjorden, som er en åpen fjord uten terskler. Mot nordvest går den over i Sandebukta og mot sørøst går den over i Breiangen, som er et åpent område av ytre Oslofjord. Grunnen på Langøya er bygget opp av 4 millioner år gamle kalkavsetninger med rester av fossiler. I mer enn 1 år har det vært drevet kalksteinbrudd på øya, men i dag brukes det ene av de to gamle bruddene til avfallsdisponering. Anlegget tar imot de fleste typer uorganisk farlig avfall, siden 1998 også forurensede masser med lave konsentrasjoner av organiske- og uorganiske miljøgifter. Aktiviteten er konsesjonsbetinget. De ulike avfallstypene gjennomgår en forbehandling for stabilisering før sluttdisponering i deponi. I denne prosessen felles det ut metaller. Fordi deponiet ligger under havnivå er lekkasje fra bruddet ut til fjorden ikke mulig. Erfaringsmessig har det vist seg at anlegget heller ikke har lekkasjer fra fjorden utenfor, men de store bruddflatene tar imot store mengder regnvann og sigevann fra omgivelsene. Overskuddsvannet fra NOAHs avfallsdeponi renses og har frem til oktober 27 blitt sluppet ut på 14 m dyp ca. 8 m fra land utenfor det nordre kaianlegget. Utslippsrøret er nå forlenget og vannet går ut på 38 m dyp. Lasting og lossing av avfall foregår i nærheten av utslippsområdet. Utslippsvannets ph og turbiditet måles kontinuerlig og det tas døgnprøver én gang i uken for analyse av bl.a. metallinnhold og organiske miljøgifter. Det slippes normalt ut 8-13 m 3 vann / time. Det er blitt utført beregninger og målinger av utslippsforholdene i området (Magnusson et al. 1997, Staalstrøm et al. 28) og disse legges til grunn ved vurderingen av mulige kilder til forhøyede nivåer av metaller i resipienten. Hardbunnsorganismer som eksempelvis blåskjell, tar opp miljøgifter fra vannet og oppkonsentrerer disse i varierende grad. Blåskjell er ofte benyttet til miljøgiftovervåkning av marine sjøområder, både nasjonalt og internasjonalt. Fordelen med å undersøke fastsittende eller lite mobile organismer, er at de ikke kan unnslippe eller flytte til andre områder og at de på den måten reflekterer den lokale belastningen integrert over tid. Ved vurdering av resultatene må en imidlertid ta hensyn til sesongmessige endringer i blåskjellenes biologisk aktivitet, f.eks. gyting, som kan påvirke innholdet av miljøgifter i dyret. På den samme måte reflekterer også sedimentenes innhold av miljøgifter tilførselen, men over et lenger tidsperspektiv. Innholdet av miljøgifter i sedimentene er avhengig av tilførslene til resipienten samt avsetningsforholdene. Forekomst av miljøgifter i sediment er normalt knyttet til finfraksjonen. Et område som har grove sedimenter indikerer erosjonsbunn, eller transportbunn. For at miljøgiftene skal lagres i sedimentene er det derfor en forutsetning at området har sedimentasjonsbunn. I motsatt fall vil miljøgiftene transporteres ut av området. Via de løpende utslippsmålingene er det klart at det foregår en tilførsel av metaller fra Langøya til resipienten (Tabell 1). Tidligere observasjoner av metallinnholdet i blåskjell og sedimenter har imidlertid for det meste vist lave konsentrasjoner, og tilstanden kan generelt betegnes som god (Walday & Helland 1994, Walday 1997, 1998, 1999, Walday et al. 2, Walday & Kroglund 21, Walday et al. 22, 23, 24, 25, 26, 27). Overvåkingen viser at det er sannsynlig at også andre kilder enn NOAH-Langøya bidrar til de forhøyede nivåer som er funnet i sediment og blåskjell. 8

10 NIVA Tilførsler til resipienten fra NOAH Langøya NOAH-Langøya måler konsentrasjonene av blant annet metaller i sitt utslippsvann. Utslippsmengder pr. måned for de metaller som analyseres i blåskjell er vist i Tabell 1. Registrerte utslippsmengder og konsentrasjoner i utløpsvannet var for samtlige stoffer innenfor konsesjonsgrensene i 27 (Figur 1). Utslipp okt - sept 12 utnyttelse av utslippstillatelse, % /4 24/5 25/6 26/7 utslippstillatelse 2 As Ba Cd Co Cr Cu Hg Mo Ni Pb Sn Tl V Zn N_tot PAH EOX Figur 1. Utslipp fra NOAH-Langøya i perioden oktober til september for 23/24, 24/25, 25/26 og 26/27. Utslipp av den enkelte komponent er oppgitt som prosent utnyttelse av konsesjonsbestemte maksimalutslipp og er beregnet på bakgrunn av analyserte mengder i utslippsvannet; arsen (As), barium (Ba), kadmium (Cd), kobolt (Co), krom (Cr), kopper (Cu), kvikksølv (Hg), molybden (Mo), nikkel (Ni), bly (Pb), tinn (Sn), vanadium (V), sink (Zn), total-nitrogen (N(tot)), tjærestoffer (PAH) og summen av ekstraherbare klorerte organiske forbindelser (EOX). Etter figur fra NOAH Langøya. 9

11 NIVA Tabell 1. Utslipp av metaller i gram/måned fra NOAH Langøya AS til sjø for perioden okt. 26 til sep. 27. Tallene er oppgitt av bedriften, u.d. betyr konsentrasjon under deteksjonsgrensen. Merk at deteksjonsgrensen (QL) er oppgitt i mg/l. QL mg/l okt nov des jan feb mars apr mai juni juli aug sep As,2 13,2 23,3 u.d. 21,2 8,1 u.d. 122,6 u.d. 3,4 5,6 28,7 2,2 Ba, Cd,2 41, 95,2 182,9 97,3 392,5 475,9 482,7 29,1 5,2 18, 35,3 18,3 Co,2 88,9 51,9 577,9 1345,3 1216,1 145,9 996,8 32,5 3,5 72,7 12,6 71,4 Cr,2 43,1 142,6 117,8 92,4 114,2 67,7 154,8 26,4 41, 22,5 17, 7,6 Cu,2 5,9 136,9 795,7 424,8 282,2 18,2 114,8 16,3 15,7 29,7 33,1 58,3 Mo, Ni, Pb,4 58,8 188,1 239, 345,5 166,2 111,9 72,3 53,1 45,1 19,2 23,5 11,9 V,2 52,8 235,9 172,2 39,4 397,3 716,5 563,3 13,1 11,3 14,6 18,5 12,3 Zn, Hg,1 2,,2,2 37,3 1,1,2 1,8 u.d. u.d.,7,1,4 2. Metodikk Hovedinnsamling av blåskjell (Mytilus edulis), strandsoneregistreringer og sedimentprøvetaking ble gjennomført 19. oktober 27 i området rundt Langøya og på Mølen (kontrollstasjon ). Stasjonsplassering er dokumentert ved fotografering og posisjoner er bestemt ved hjelp av GPS (Tabell 2). Bly og kadmium er påvist med forhøyede nivåer utenfor kaianlegget på Langøya siden 1998 (stasjon ), og det er sannsynlig at NOAH Langøya er hovedkilde til denne forurensning. For å få mer kunnskap om dette problem, og eventuelt årsaken, er det siden 23 prøvetatt en ny stasjon, b, som ligger i noe lenger avstand fra kaia enn det gjør. På begge stasjonene ble det samlet inn blåskjell ved to anledninger: 27. april og 19. oktober. 2.1 Blåskjellpopulasjoner Blåskjell ble samlet inn fra stasjon (kontroll) samt B11 (Figur 2, Tabell 2). På hver Langøya-stasjon ble det innsamlet 6 skjell av en lengde på 4-5 cm.. Blåskjell fra kontrollstasjonen blir samlet inn samtidig, men under et annet program (JAMP, cf. Green et al. 21). På stasjon og b er det i tillegg samlet inn skjell 27. april. På laboratoriet ble skallengden målt og samlet vekt av bløtdeler for hver stasjon bestemt, før muslingene ble homogenisert og sendt til analyse for innhold av miljøgifter. Det ble analysert på 3 paralleller fra hver prøve 1. Alle kjemiske analyser, unntatt nonorto- PCB og dioxiner er utført etter akkrediterte metoder på NIVAs laboratorium. Dioxiner og nonortho- PCB er analysert av NILU. 1 I hht. til program skal et analyseres på 3x2 skjell fra hver stasjon. Ved en misforståelse ble nå alle 6 skjell homogenisert sammen og det ble analysert på 3 paralleller fra homogenatet. 1

12 NIVA Metaller analyseres fra samtlige prøver, mens TBT og organiske miljøgifter analyseres på et utvalg av stasjonene (,,,, B11, ) Figur 2. Langøya med plassering av blåskjellstasjoner. Kontrollstasjonen () ligger på Mølen utenfor kartutsnittet. Stasjon ble etablert i 2. Stasjon B1 og B11 i 27. Strandsoneregistreringer utføres på stasjon, og. Tabell 2. Stasjoner for innsamling av blåskjell og gjennomføring strandsoneregistreringer (se også Figur 2). Posisjoner er bestemt ved hjelp av GPS. er kontrollstasjonen på Mølen. ble etablert år 2 og er plassert like ved fyrlykten på Mulodden. B1 og B11, på østsiden av Langøya, ble etablert i 27. Stasjon Navn lengdegrad breddegrad blåskjell strandsonereg. Mølen, ref. E N Langøya E N Langøya E N b Langøya E N Langøya E N Langøya E N Langøya E N Mulodden E1.35 N B1 Langøya E N B11 Langøya E N Sedimentprøver Den 19. oktober 27 ble det tatt prøver av bunnsedimentene utenfor stasjon og i en gradient fra respektive stasjon og et stykke utover, 3 prøver i hver gradient. Prøvene ble tatt med en liten grabb 11

13 NIVA som ble operert fra NIVAs lettbåt. Det ble gjort analyser av metallinnhold i overflatesedimentene (- 1cm). Formålet med disse prøvene var å få mer kunnskap om et kontamineringsproblem som overvåkingen har avdekket ved stasjon (cf. Kap. 3.4). Stasjon ble prøvetatt som kontroll. 2.3 Strandsoneregistrering Strandsoneregistrering av bunnlevende hardbunnsorganismer ble utført på tre av blåskjellstasjonene (,, ) den 19. oktober (se Figur 2 og Tabell 2). Registreringen ble foretatt ved snorkling. Tilstedeværende arter av fastsittende alger og dyr ble registrert og mengdene anslått etter en semikvantitativ skala: 1 enkelt funn 2 spredte funn 3 vanlig forekommende 4 dominerende forekomst Ved denne type registrering vil vesentlige forandringer i strandsamfunnene kunne detekteres. 2.4 Databearbeiding Nivåene av de analyserte miljøgifter blir sammenlignet mellom stasjoner og med resultatene fra tidligere år. Resultatene er også klassifisert etter konsentrasjon, i hovedsak etter SFTs system for klassifisering av miljøkvalitet (Molvær et al. 1997) (Tabell 3 og Tabell 4). For kobolt er antatt høyt bakgrunnsnivå (Klasse I) vist, mens det for barium i blåskjell ikke har vært mulig å fastsette bakgrunnsnivåer. Konsentrasjoner over øvre grense for Klasse I (overkonsentrasjoner) antyder at en påvirkning fra en eller flere punktkilder kan ha funnet sted. Tabell 3. SFTs klassifikasjon av tilstand ut fra målinger i blåskjell, etter Molvær et al. (1997). Klassifikasjon av kobolt og vanadium etter Knutzen & Skei (199) og Konieczny & Brevik (1997). Kl. V (meget sterkt forurenset) er ikke vist. Stoff Ubetydelig-lite forurenset I Moderat forurenset II Markert forurenset V Sterkt forurenset Kvikksølv <,2,2-,5,5-1,5 1,5-4 Kadmium < Bly < Arsen < Sink 1 < Krom < Kobolt <3 ikke klassifisert ikke klassifisert ikke klassifisert Vanadium < >3 Nikkel < Kobber 2 < TBT <,1,1-,5, Dioxin ng/kg v.v. <,2,2-,5,5-1,5 1,5-3 Sum-PCB 7 µg/kg v.v. < Sum-PAH < BaP < Blåskjell har evne til å regulere opptak, særlig ved moderate konsentrasjoner 12

14 NIVA Tabell 4. SFTs klassifikasjon av tilstand ut fra målinger i sediment. Kl. V (meget sterkt forurenset) ikke vist. SFT har nå publisert ny klassifisering for miljøgifter i sediment, cf. Kap Stoff Ubetydelig-lite forurenset I Moderat forurenset II Markert forurenset V Sterkt forurenset Kvikksølv <,15,15-,6, Kadmium " <,25, Bly " < Arsen " < Nikkel " < Kobber " < Sink " < Sølv " <,3,3-1,3 1, Krom " < Kobolt " <35 Vanadium " <15 Trendanalyse av metaller i blåskjell En enkel 2-parameters linjær modell har blitt utviklet for å vurdere tidstrender basert på median konsentrasjon av miljøgifter i blåskjell (ASMO 1994). Metoden for beregning av glattet middelverdi er beskrevet i MON (1998) og av Nicholson et al. (1997). Glattemetoden er basert på løpende 7-års intervall og er en ikke-parametrisk kurve tilpasset medianer av log-verdier. For tidsserier mindre enn 7 år er ingen glattemetode benyttet. For at en statistisk test for en glattet kurve skal være gyldig må miljøgift-konsentrasjonene ha tilnærmet lik varians og residualene for den tilpassede modellen bør være lognormalfordelt (cf. Nicholson et al. 1998). Utsagnskraft (eller power) av tidstrendanalysene er uttrykt som det antallet år som er nødvendig for å dokumentere en 1% endring pr. år med 9% sannsynlighet. Jo færre år som er nødvendig for dette, jo lettere er det å oppdage en tidstrend. Utsagnskraft er basert på prosent relativt standardavvik, som beregnes etter en robust metode beskrevet i ASMO (1994) og Nicholson et al. (1998). Multivariate analyser av strandsoneregistreringene Data fra strandsoneregistreringene har gjennomgått likhetssanalyser (Bray-Curtis) i programpakken PRIMER v5 (Clarke & Gorley 21). Analysene bidrar til å avdekke likheter/ulikheter i artssammensetning mellom prøver. 13

15 NIVA Resultater De fleste blåskjellprøvene var ubetydelig-lite forurenset av metaller (SFT klasse I). Arsen og vanadium ble funnet med moderat forurensning (klasse II) i samtlige prøver, inkludert kontrollstasjonen på Mølen. På stasjon b ved bulkkaia var samtlige prøver moderat forurenset av bly. På stasjonene nord for kai-anlegget var blåskjellene moderat forurenset av kadmium (,, ). Det var for det meste lave nivåer av organiske miljøgifter i blåskjellene. Skjellene fra og var imidlertid moderat forurenset av tjærestoffer (klasse II). I tillegg var det moderat forurenset av TBT på, og B11. Kontroll-stasjonen var moderat forurenset av tjærestoffer og TBT. Prøvetakingene utenfor bulk-kaia bekrefter at en fremdeles har et problem med kontaminering av bly, sink og kadmium utenfor kaia ved stasjon. Problemet er imidlertid begrenset til et mindre område og gjelder primært sedimentene. Resultatene i 27 gir indikasjoner på at gjennomførte tiltak ved kaiområdet i forhold til spill har hatt positiv effekt. Trendanalysene viser fortsatt en signifikant oppadgående trend i konsentrasjonen av kadmium, bly og kvikksølv i blåskjell på stasjon siden 1996, til tross for nedgang i konsentrasjoner siden 25. Som tidligere år var det ingenting hos strandsonesamfunnen på Langøya eller kontrollstasjonen som indikerte redusert biologisk kvalitet. 3.1 Metaller i blåskjell Av 3 tilstandsklassifiserte prøver var 227 ubetydelig - lite forurenset (klasse I) og 73 var moderat forurenset (klasse II) (Tabell 5). Dette er en forbedring i forhold til 26 og tidligere år. Arsen og vanadium ble funnet med moderat forurensning (klasse II) i samtlige prøver, inkludert kontrollstasjonen på Mølen. På stasjon b ved bulkkaia var samtlige prøver moderat forurenset av bly. På stasjonene nord for kai-anlegget var blåskjellene moderat forurenset av kadmium (,, ). For første gang gjennom hele undersøkelsesperioden var ikke koboltverdiene høyere på enn på de øvrige stasjonene. Høyest verdier ble funnet på den nye stasjon B11 på østsiden av øya. Forskjellene mellom stasjonene var imidlertid relativt små og samtlige verdier lå i klasse I, ubetydelig lite forurenset. Barium inngår ikke i klassifiseringssystemet, men det er verdt å merke seg at bariumnivåene nå er lave i forhold til tidligere år, men fortsatt forhøyet i forhold til kontrollstasjonen. Analysene av molybden i blåskjell startet i 25 så det er foreløpig ikke mulig å si noe sikkert om utviklingen. Nivåene var i 27 generelt lavere enn i 25 og 26, og på nivå eller lavere med kontrollstasjonen (Figur 3). 14

16 NIVA Tabell 5. Tørrstoff i prosent (TTS) og metallinnhold i blåskjell fra 9 stasjoner ved Langøya, Holmestrandsfjorden, og kontrollstasjonen på Mølen () i oktober 27. Det er gjort tre parallellanalyser på en samleprøve på 6 skjell fra hver av Langøyastasjonene. Konsentrasjoner i mg/kg, oppgitt på tørrvektsbasis. Barium og molybden inngår ikke i SFTs tilstandsklassifisering. Kobolt og vanadium er klassifisert etter Knutzen & Skei (199) og Konieczny & Brevik (1997). Øvrige metaller etter SFTs klassifisering (Molvær et al. 1997). Stasjon TTS% As Ba Cd Co Cr Cu Hg Mo Ni Pb V Zn I 13 24,85 1,46 1,9,42 1,15 9,31,131,69,62 1,62 3,38 12,8 II 13 23,92 1,85 1,9,41 1,15 9,23,138,69,62 1,62 3,54 121,5 III 13 25,62 2,31 2,2,44 1,38 9,38,154,69,77 2,23 3,92 153,1 I 21 14,81 2,71 1,56,29 1,29 5,67,76,48,52 2,33 3,29 71,9 II 21 14,29 2,76 1,56,3 1,38 5,57,76,48,48 2,48 3,38 71,4 III 21 14,81 3,1 1,58,28 1,19 5,62,76,43,48 2,33 3,1 74,3 I 18 18,11 2, 3,,36 3,11 6,78,89,67 1,28 2,22 3, 85,6 II 18 17,89 2,11 2,92,35 2,56 6,56,89,67 1,28 2,28 3,6 82,2 III 18 17,89 2,33 2,98,34 2,61 6,5,89,67 1,28 2,28 2,89 82,8 I 18 17,89 1,28 2,36,4 1,6 6,5,78,61,61,94 3,33 88,3 II 18 16,83 1,28 2,77,38 1,33 5,83,72,5,5 1, 2,94 78,9 III 18 14,33 1,39 2,72,34 1,22 6,17,72,44,5,94 2,11 75, I 14 17,57 1,57 2,21,39,93 6,64,17,57,64 1,29 2,86 97,9 II 14 17,29 1,36 2,19,36,86 6,79,17,57,64 1,21 2,64 94,3 III 14 17, 1,57 2,21,41 1, 7,29,1,71 1, 1,29 2,86 95, I 16 18, 1,31 1,49,32,63 6,75,69,5,63,94 4,5 88,1 II 16 17,31 1,19 1,47,33,69 6,81,69,5,56,94 4,63 83,1 III 16 19,44 1,44 1,58,36,69 7,13,75,5,63 1, 5, 9,6 B1 I 13 17,15 1,92 1,5,53 2,54 6,69,123,85 1,54 2,15 4,38 121,5 B1 II 13 17, 2,23 1,5,54 2,54 6,15,123,77 1,62 2,15 4,46 121,5 B1 III 13 17,15 2,8 1,48,5 2,46 6,23,115,77 1,54 2,8 4,15 119,2 B11 I 12 17,67 3,17 1,73,61 1,75 6,8,167,75 1,8 1,92 6, 18,3 B11 II 12 17,17 3,33 1,65,61 1,58 6,8,142,83 1,8 1,83 5,83 19,2 B11 III 12 17,92 2,58 1,8,58 1,5 5,92,142,67 1, 1,83 5,8 18,3 B I 15 17,87 3,13 1,64,48 2,2 6,27,17,73 1,4 3,27 3,87 97,3 B II 15 18,13 4,6 1,65,47 1,87 6,87,17,67 1,27 3,2 3,53 98, B III 15 17,13 3,13 1,59,45 2, 6,27,17,67 1,27 3,13 3,47 93,3 2-3cm 2 21,9,65,85,45,4 5,25,4,95,7,65 8,9 94,5 3-4cm 2 19,3,45,86,35,35 5,6,45,7,5,5 6,35 83,5 4-5cm 21 18,43,38,86,31,43 5,62,52,57,43,57 5,62 67,6 SFTs tilstandsklasser: Klasse 3 Markert forurenset Klasse 1 Ubetydelig lite forurenset Klasse 4 Sterkt forurenset Klasse 2 Moderat forurenset Klasse 5 Meget sterkt forurenset 15

17 NIVA Mo 2 mg/kg I II III I II III I II III I II III I II III I II III I II III Figur 3. Konsentrasjoner av molybden i blåskjell ved stasjonene langs Langøya samt på og kontrollstasjonen () i 25, 26 og Organiske miljøgifter i blåskjell Innholdet av organiske miljøgifter i blåskjell ved Langøya og kontrollstasjonen på Mølen () var generelt lavt i 27, men det ble funnet moderat forurensning av tjærestoffer og TBT i noen av prøvene (Tabell 6). Tilstanden er generelt forbedret siden 26. TBT-innholdet var forhøyet slik som tidligere, og skjellene ved, og B11 var moderat forurenset (klasse II). Skipstrafikk (bunnstoff) antas å være hovedårsak til forurensingen. Blåskjellene på og var moderat forurenset av tjærestoffer. Disse stammer som oftest fra oljesøl og eksos. PCBinnholdet var i 27 lavt (ubetydelig-lite forurenset) på alle stasjoner. Innholdet av nonortho-pcb har gjennom perioden generelt vært noe høyere i blåskjell fra Langøya sammenlignet med kontrollstasjonen. Utviklingen over tid på stasjon, og er vist for noen av miljøgiftene i Figur 4. Det er ingen entydig trend, men en positiv utvikling for TBT på stasjon og dioxin på, og nivåene er for det meste lavere i 27 enn i

18 NIVA Tabell 6. Organiske miljøgifter i blåskjell fra stasjon,,, og B11 ved Langøya i Holmestrandsfjorden og kontrollstasjonen på Mølen (). Fra venstre: TBT på molekylbasis (µg/kg t.v.), kreftfremkallende PAH (µg/kg v.v.), PAH (µg/kg v.v.), Benzo-a-pyren (µg/kg v.v.), PCB seven dutch (sum av enkeltforbindelsene 28, 52, 11, 118, 138, 153 og 18, µg/kg v.v.), dioxin (TE, ng/kg v.v.), sum-pcb (µg/kg v.v.) og nonortho-pcb (ng/kg v.v.). Sum-PCB og nonortho-pcb inngår ikke i SFTs tilstandsklassifisering. ia= ikke analysert (TBT på -6 ble ved feiltakelse ikke analysert). TBT molekyl Sum KPAH Sum PAH BAP PCB seven Dutch TE PCDF/D Sum PCB Stasjonår nonortho- PCB ,2 8,3 <,5,79,21,79, ,54 19,3 <,5,85,41,91, ,84 24,13 <,5 1,36,17 1,43, ,3 12,57 <,5 1,67,7 1,67, ,25 4,9,78 2,59 1),19 2,77 1), ,54 6,4 <,5 1,66,24 1,77, , ,6 2,74,22 2,99,1-6 ia 125, ,28 1),24 3,45 1), ,89 86,72 1,2 2,5,1 2,5, ,36 87,86 2,4 2,55,1 2,55, ,68 13,36 <,5 1,5 ia 1,5 Ia B ,78 12,13 <,5,79 ia,79 Ia -3 28,79 33,9 <,5 1,44,1 1,55, ,48 25, <,5 1,26 1),16 1,33 1), ,3 23,1,83 1,41,27 1,53, ,53 56,25 1) <,5 <1 1),1 <1 1), ,66 <,5 1,33,8 1,4,8 1) det knytter seg unormalt stor usikkerhet til verdien SFTs tilstandsklasser: Klasse 3 Markert forurenset Klasse 1 Ubetydelig lite forurenset Klasse 4 Sterkt forurenset Klasse 2 Moderat forurenset Klasse 5 Meget sterkt forurenset 17

19 NIVA TBT 3 TBT 3 TBT kpah 1 kpah 1 kpah , , , ,5,5,5,4,4,4,3,3,3 dioxin dioxin dioxin,2,2,2,1,1, PC 2 PC 2 PC Figur 4. Innhold av TBT samt organiske miljøgifter i blåskjell fra to stasjoner ved Langøya og kontrollstasjonen på Mølen Vektenheter er gitt i Tabell 6. Bakgrunnsfargen indikerer tilstandsklasse (cf Tabell 6). Merk log-skala for kpah. 18

20 NIVA Gradienter og utvikling i blåskjell Undersøkelsene indikerer at det finnes andre forurensningskilder enn NOAH-Langøya som påvirker det undersøkte området. Forurensningnivået er imidlertid generelt lavt og det blir da vanskelig å identifisere øvrige kilder som nødvendigvis ikke behøver å være helt lokale. Langøyaområdet ligger i Drammenselvas influensområde, samtidig som nærheten til industrien i Holmestrand, Sandebukta, Tofte, Horten og Moss kan ha en påvirkning på området. Det er også mulig at diffus utlekking av miljøgifter fra forurensede sedimenter, s.k. gamle synder, bidrar. Trendanalysene (Figur 5 - Figur 1) har avdekket tre signifikante linjært oppadgående trender siden 1996, til tross for nedgang siden 25. Dette gjelder konsentrasjonen av kadmium (Figur 5A), kvikksølv (Figur 7A), og bly (Figur 9A) i blåskjell på stasjon ved bulkkaia på Langøya Merk at man i trendanalysene baserer seg på medianverdien av de tre parallelle prøvene. Det har i undersøkelsesperioden vært registrert mediane konsentrasjoner i Kl.III (markert forurenset) av krom og bly. I 26 var overkonsentrasjonene begrenset til Kl.II og gjaldt kadmium, krom, kvikksølv, nikkel, bly og vanadium (Walday et al. 27), og i 27 gjaldt det bare I for kadmium og i et tilfelle krom (Figur 5-Figur 1). Konsentrasjonene av kvikksølv har i hovedsak vært lave i undersøkelsesperioden, men det er verdt å merke seg at det er en oppadgående trend. En nedadgående trend for kadmium på referanse stasjonen (), er registrert. Figurene for de øvrige metallene er vist i Vedlegg C. 19

21 NIVA A Kadmium, blåskjell, st År B Kadmium, blåskjell, st År C Kadmium, blåskjell, st År D Kadmium, blåskjell, st År Figur 5. Median kadmium (Cd) konsentrasjon i blåskjell (Mytilus edulis) fra tre stasjoner på Langøya (,, og ), og referansestasjonen på Mølen (). 2

22 NIVA A Krom, blåskjell, st År B Krom, blåskjell, st År C Krom, blåskjell, st År D Krom, blåskjell, st År Figur 6. Median krom (Cr) konsentrasjon i blåskjell (Mytilus edulis) fra tre stasjoner på Langøya (,, og ), og referansestasjonen på Mølen (). 21

23 NIVA A Kvikksølv, blåskjell, st År B Kvikksølv, blåskjell, st År C Kvikksølv, blåskjell, st År D Kvikksølv, blåskjell, st År Figur 7. Median kvikksølv (Hg) konsentrasjon i blåskjell (Mytilus edulis) fra tre stasjoner på Langøya (,, og ), og referansestasjonen på Mølen (). 22

24 NIVA A Nikkel, blåskjell, st År B Nikkel, blåskjell, st År C Nikkel, blåskjell, st År D Nikkel, blåskjell, st År Figur 8. Median nikkel (Ni) konsentrasjon i blåskjell (Mytilus edulis) fra tre stasjoner på Langøya (,, og ), og referansestasjonen på Mølen (). 23

25 NIVA A Bly, blåskjell, st År B Bly, blåskjell, st År C Bly, blåskjell, st År D Bly, blåskjell, st År Figur 9. Median bly (Pb) konsentrasjon i blåskjell (Mytilus edulis) fra tre stasjoner på Langøya (,, og ), og referansestasjonen på Mølen (). 24

26 NIVA A Vanadium, blåskjell, st År B Vanadium, blåskjell, st År C Vanadium, blåskjell, st År D Vanadium, blåskjell, st År Figur 1. Median vanadium (V) konsentrasjon i blåskjell (Mytilus edulis) fra tre stasjoner på Langøya (,, og ), og referansestasjonen på Mølen (). 25

27 NIVA Supplerende undersøkelser utenfor bulk-kai (stasjon ) Analysene av sedimentprøvene fra området utenfor bulk-kaia ved stasjon, og fra lenger sør, har siden de startet i 23 bekreftet at det er eller har vært en tilførsel av metaller til området utenfor og nær bulk-kaia (Tabell 8). De forurensningsbegrensende tiltak som er gjennomført har imidlertid gitt resultater: På var det ubetydelig lite eller moderat forurenset (klasse I klasse II) av metaller i sedimentene og dette er en klar bedring sammenlignet med tidligere år. På var det ubetydelig lite forurenset (klasse I), også her en bedring. Nivåene av kadmium og bly, begge metaller med alvorlige giftvirkninger, samt sink var høyere ved enn ved i 27 (Tabell 8), men på stasjonen nærmest bulkkaia -1 er det en stor bedring i tilstand siden 26. På stasjon var det avtagende verdier av kadmium, bly og sink med økt avstand til bulk-kaia (fra -1 til -3), noe som styrker antagelsen om at kilden til metallene er, eller var, ved bulkkaia. Det er generelt en økende andel finpartikler med avstand fra land. Årsaken er sannsynligvis at sedimenter på de grunne bunnområdene nær land er utsatt for oppvirvling blant annet fra skipspropellere, slik at finere partikler resuspenderes og forsvinner fra området. I 27 publiserte SFT nye klassifiseringsgrenser for miljøgifter i vann og sedimenter (SFT TA- 2229/27) (Tabell 7). Disse tar utgangspunkt i toksiske effekter. Nedenfor er klassegrensene for metaller i sedimenter presentert. Klassene er definert i forhold til fare for toksiske effekter på bløtbunnsfauna. De nye klassegrensene har ingen påvirkning på klassifiseringen slik den er vist for 27 i Tabell 8. Både bly, kadmium og sink har tidligere forekommet i sedimenter på -1 med nivåer som kan gi omfattende toksiske effekter (kl V) på organismer, konf. Tabell 7 og Tabell 8. Tabell 7. Klassifisering av tilstand ut fra innhold av metaller i sedimenter (kilde: SFT TA-2229/27) I II III IV V Bakgrunn God Moderat Dårlig Svært dårlig Arsen (mg As/kg) < >58 Bly (mg Pb/kg) < >72 Kadmium (mg Cd/kg) <,25,25-2,6 2, >14 Kobber (mg Cu/kg) < >22 Krom (mg Cr/kg) < >59 Kvikksølv (mg Hg/kg) <,15,15 -,63,63 -,86,86-1,6 >1,6 Nikkel (mg Ni/kg) < >84 Sink (mg Zn/kg) < >45 Tilstandsklasse Tilstand/forurensningsgrad Markering I Bakgrunn/Bakgrunnsnivå II God/ ingen toksiske effekter III Moderat/Kroniske effekter ved langtidseksponering IV Dårlig/Toksiske effekter ved korttidseksponering V Svært dårlig/omfattende toksiske effekter ved korttidseksponering 26

28 NIVA Tabell 8. Tørrstoffinnhold, andel partikler <63 µm samt metallinnhold i sedimenter (-2 cm) fra 2 stasjoner ved Langøya, Holmestrandsfjorden i De tre prøvene fra hver stasjon er tatt langs et transekt, med prøve 1 nærmest land. Konsentrasjoner i mg/kg, oppgitt på tørrvektsbasis. Tilstand klassifisert etter Molvær et al. (1997). Barium og molybden inngår ikke i SFTs tilstandsklassifisering. Stasjon Dato Dyp N 59 o Ø 1 o %TTS %<63µm Ba Cd Pb Zn Mo okt. 1 28, , 87 58, ,1, , okt , , 79 54, ,7, , okt , , , ,9, , okt. 6 29, 45 22, ,6 6 1) , okt. 1 29, 45 22, , , okt , , 89 66, ,54 42, nov. ~1 28,942 23,814 51, ,7,2 9,9 41, nov. ~15 28,934 23,775 27,5 5 94,5 1, 35, nov ,922 23,733 61, ,5 <,2 15 5, nov. ~1 29,451 22,912 72, ,3 92, nov ,434 22,89 58, ,78 52, nov ,421 22,821 63, <, , nov. ~1 28,942 23,814 63, ,4,2 7,7 35,6 1, nov. ~15 28,934 23,775 67, , <, ,8, nov ,922 23,733 36, , , nov. ~1 29,451 22,912 74, , , nov ,434 22,89 6, , 69, nov ,421 22,821 7, <, , okt ~1 28,942 23,814 61, 15,3 2 5, okt ~15 28,934 23,775 69,6 24 <, , okt ~31 28,922 23,733 68,2 59 <, , okt ~1 29,451 22,912 68, , okt ~14 29,434 22,89 66,8 48,79 58, okt ~22 29,421 22,821 74,2 52 <, , okt ~1 28,942 23,814 59, ,9, , okt ~15 28,934 23,775 56, 35 75, <, , okt ~31 28,922 23,733 67, ,2 <, , okt ~1 29,451 22,912 56, ,5 48, okt ~14 29,434 22,89 63, ,4 44, okt ~22 29,421 22,821 62, <, ,4 1) Prøven hadde en del sammenkloggede klumper av kalk. Resultatet på 6% skal sannsynligvis være høyere. SFTs tilstandsklasser: Klasse 3 Markert forurenset Klasse 1 Ubetydelig lite forurenset Klasse 4 Sterkt forurenset Klasse 2 Moderat forurenset Klasse 5 Meget sterkt forurenset 27

29 NIVA Strandsoneregistreringer Dyr og alger i fjæra er utsatt for store svingninger i temperatur og saltholdighet, samtidig som de tørres ut i lavvannsperioder. Fjell og større stabile stein i fjæresonen har vanligvis et stort utvalg av tang, småvokste alger og fastsittende fjæredyr. Utvalg og mengde av de ulike artene vil variere lokalt, regionalt og sesongmessig. Naturlige faktorer som påvirker artssammensetningen lokalt er bølge/strøm-eksponeringsgrad, ferskvannspåvirkning, substrattype og himmelretning. Sammenhengen mellom observerte endringer i sammfunnssammensetning og årsaken til disse er ofte uklar. En vet at svake overkonsentrasjoner av næringssalter kan virke gunstig på organismesamfunnet i fjæra ved at artsrikdommen øker (gjødslingseffekt). Ved høyere overkonsentrasjoner av næringssalter vil de negative effektene dominere. Noen få tolerante arter blir begunstiget og øker i mengde på bekostning av artsrikheten. Det er særlig små blad- og trådformete grønnalger og enkelte trådformete brunalger som øker i mengde ved høye overkonsentrasjoner av næringssalter. I de senere år er forurensingssituasjonene i Indre Oslofjord blitt forbedret. Dette har resultert i et høyere artsantall i strandsonen (Magnusson et al. 23). Artsantallet har økt, spesielt for rødalgene. Dette inkluderer imidlertid også introduserte- og varmekjære arter som japansk sjølyng (Heterosiphonia japonica), strømtang (Dasya baillouviana) og japansk drivtang (Sargassum muticum). En endring av algesammensetningen vil også påvirke den assosierte fauna siden mange av dyreartene i fjæra er avhengige av et godt utviklet tangbelte. En oversikt over registrerte arter på stasjonene i 27 er gitt i Tabell 9. Det ble registrert flest taxa av alger på Langøyastasjon, mens flest dyretaxa ble registrert på kontrollstasjonen på Mølen (). Noen av ulikhetene vil bli kommentert her. Hydroiden Dynamena pumila var vanlig på Mølen men fraværende på Langøya. Arten er ofte assosiert til sagtang (Fucus serratus), og denne var sterkt til stede på alle tre stasjonene. Den er også tolerant overfor brakkvann. Årsaken til fraværet er ukjent, men arten har heller ikke blitt funnet på Langøya tidligere. Kiselalger og blågrønnalger var vanlige på Langøya stasjonene hvor de dannet et belegg på fjellet. Disse ble ikke observert på Mølen. Det er mulig bølgepåvirkningen ved Mølen hindrer veksten av disse algene. Det er ingen indikasjoner på at virksomheten på Langøya har en negativ påvirkning på de undersøkte strandsonesamfunnene. 28

30 NIVA Tabell 9. Forekomst av dyr og alger i fjæra på 3 stasjoner: og på Langøya samt på Mølen 27. Basert på semikvantitativ registrering. Verdiene er x 2 transformert: 1=enkelt funn, 4=spredt forekomst, 9=vanlig forekomst, 16=dominerende forekomst. Alger Dyr Ahnfeltia plicata Alcynoidium gelatinosum Blågrønnalger på fjell Alcyonidium hirsutum Callithamnion corymbosum Asterias rubens Ceramium tenuicorne Balanus balanoides Chondrus crispus Balanus improvisus Cladophora albida 4-4 Carcinus maenas Cladophora rupestris Dynamena pumila Cladophora sericea Electra pilosa Dumontia contorta Laomedea geniculata Ectocarpus siliquosa Littorina littorea Elachista fucicola Littorina saxatilis Fucus cf. evanescens Membranipora membranacea Fucus serratus Metridium senile var. pallidus Fucus vesiculosus Mytilus edulis Hildenbrandia rubra Skorpeformet mosdyr på fjell Kiselagler (epifyttisk og på fjell) Tangkutling Polysiphonia fibrillosa Tubularia larynx Polysiphonia fucoides Antall taxa Pylaiella littoralis Ralfsia verrucosa/brunt på fjell Sphacelaria cirrosa Ulothrix flacca Ulva intestinalis Ulva lactuca Antall taxa En sammenlikning med de tidligere års undersøkelse hvor det også ble brukt semikvantitativ metodikk viser at de fleste av dyresamfunnene er ganske like (>5%), men at prøvene fra og stort sett kan samles i hver sin hovedgruppe (Figur 11). Prøvene fra kontrollstasjonen er ganske like og kan skilles ut som en egen gruppe (Figur 13). De tre artene som bidrar mest til ulikhetene mellom Mølen og Langøyastasjonene er hydroiden Dynamena pumila, sjønelliken Metridium senile var. pallidus og mosdyret Electra pilosa (Tabell 1). Tabell 1. De tre artene som bidrar mest til ulikheten mellom Mølen () og Langøya ( og ). Forklaring av forekomst; se tabelltekst til Tabell 9. Gj.snittlig ulikhet = 47,53 Mølen Langøya Taxa Sn. forekomst Sn. forekomst Sn. ulikhet Bidrag (%) Dynamena pumila 7,33, 5,3 11,15 Metridium senile var. pallidus 4,78,33 3,4 7,14 Electra pilosa 7,89 3,94 3,7 6,47 29

31 NIVA En sammenlikning av algesamfunnene i de samme årene viser at prøvene fra stort sett kan samles i en hovedgruppe. Prøvene fra 23 samles også i en gruppe (Figur 12). 5 Dyr i strandsonen 6 Similarity bk98 b298 b698 b297 b296 b696 b697 bk4 bk7 bk6 bk96 bk97 bk5 b62 b22 b63 b23 bk2 bk3 b26 b24 b25 b64 b66 b65 b27 b67 Dyr i strandsonen Stress:, Figur 11. Dendrogram og MDS-plot som illustrerer likhet mellom prøver med hensyn til sammensetning av dyresamfunn i fjæra på strandsonestasjonene for årene og Prøver med lik artssammensetning ligger nær hverandre. 3

32 NIVA Alger i strandsonen 4 Similarity bk3 b23 b63 b296 bk2 b22 b62 bk4 b26 bk5 bk6 b66 b64 b65 b698 b696 b297 b697 b298 bk96 bk97 bk98 bk7 b27 b25 b24 b67 Alger i strandsonen Stress:, Figur 12. Dendrogram og MDS-plot som illustrerer likhet mellom prøver med hensyn til sammensetning av algesamfunn i fjæra på strandsonestasjonene for årene og Prøver med lik artssammensetning ligger nær hverandre. 31

33 NIVA Dyr i strandsonen Stress:,17 bk b2 b6 Figur 13. MDS-plot som illustrerer likheten mellom prøver med hensyn til sammensetning av dyresamfunn i fjæra på strandsonene på stasjonene (Mølen), og (Langøya). De fire mest karakteristiske dyre- og algeartene i , 22-4 og 25-7 er vist i Tabell 11 og Tabell 12. Tabell 11. De fire mest karakteristiske algene ved registreringene i , og ved registreringene i Forklaring av forekomst; se tabelltekst til Tabell Sn. forekomst 22-4 Sn. forekomst 25-7 Sn. forekomst Fucus serratus 16, Fucus serratus 13,67 Fucus vesiculosus 13,67 Fucus vesiculosus 12,11 Fucus vesiculosus 12,11 Fucus serratus 12,67 Ubest. skorpeformete kalkalger 8,67 Chondrus crispus 4,22 Ralfsia cf. verrucosa Chondrus crispus 7,33 Hildenbrandia rubra 5,67 Hildenbrandia rubra 7,89 8,78 Tabell 12. De fire mest karakteristiske dyr ved registreringene i , og ved registreringene i Forklaring av forekomst; se tabelltekst til Tabell Sn. forekomst 22-4 Sn. forekomst 25-7 Sn. forekomst Littorina littorea 9, Littorina littorea 12,11 Mytilus edulis 9,44 Mytilus edulis 8,11 Mytilus edulis 1,56 Littorina littorea 8,44 Balanus 6,78 Balanus 5,22 Balanus 5,33 balanoides balanoides Electra pilosa 6,78 Alcyonidium gelatinosum improvisus 4,22 Alcyonidium gelatinosum 4,89 32

34 NIVA Blant dyrene er det rur (Balanus crenatus) som hadde mest betydning for at 22-4 skiller seg ut fra de to andre periodene (Tabell 13). Det kan være feilbestemmelse med en nær beslektet art (B. improvisus) som er årsaken, men uansett vil forskjellene ikke indikere noen forringelse av den biologiske kvaliteten. De algene som bidrar mest til forskjellene mellom periodene er reduserte mengder av skorpeformete kalkalger på bekostning av skorpeformete brunalger (Ralfsia cf. verrucosa). Gjelvtangen (Fucus evanescens) er en nordnorsk art som ved uhell ble introdusert til Oslofjorden rundt år 19, og har siden spredt seg til Skagerrak og Kattegat. Den anses som en indikator på høy næringstilgang i disse områdene. Arten har vist å være i tilbakegang siden 19-tallet kan dette tyde på at forholdene også i ytre Oslofjord har endret seg til det bedre. En feilbestemmelse av gjelvtang og blæreløs blæretang (Fucus vesiculosus) kan også være årsaken til ulikhetene. Tabell 13. Artene som bidrar mest til ulikhetene mellom registreringene i , 22-4 og Forklaring av forekomst; se tabelltekst til Tabell & 2-4 Sn. ulikhet = 49,69 Taxa Sn. Forekomst Sn. Forekomst 2-4 Bidrag % Balanus crenatus, 7, 4,3 Fucus cf. evanescens 6,67 1,11 3,64 Ubestemte skorpeformete 3,6 kalkalger 8,67 4,89 Kiselager på fjell 3,78 3,56 3, & 5-7 Sn ulikhet = 49,29 Taxa Sn. Forekomst Sn. Forekomst 5-7 Bidrag % Ubestemte skorpeformete 4,25 kalkalger 8,67,89 Ralfsia cf. verrucosa, 7,89 4,19 Kiselager på fjell 3,78 5,67 3,9 Fucus cf. evanescens 6,67 1,78 3,1 2-4 & 5-7 Sn ulikhet = 51,15 Taxa Sn. Forekomst 2-4 Sn. Forekomst 5-7 Bidrag % Balanus crenatus 7,, 4,23 Kiselager på fjell 3,78 5,67 4, Ralfsia cf. verrucosa 2, 7,89 3,82 Hildenbrandia rubra 5,67 8,78 3,57 En av årsakene til ulikhetene i registreringene kan være at ulike observatører har vært ansvarlig for registreringen de forskjellige årene. En marin botaniker utførte registreringene på 199-tallet, mens fire biologer har vært involvert i innsamlingen etter 22. Ellers antas endringene å være innenfor det en normalt kan forvente i et standsoneområde. Påvirkning fra Drammenselva samt lavere grad av bølgeeksponering er forhold som sannsynligvis bidrar til ulik artssammensetning på Langøyastasjonene, sammenlignet med kontrollen på Mølen. 33

35 NIVA Referanser ASMO, Draft assessment of temporal trends monitoring data for : Trace metals and organic contaminants in biota. Environmental Assessment and Monitoring Committee (ASMO). Document ASMO(2) 94/6/1. Clarke K.R. & R.N. Gorley, 21. PRIMER v5: User manual/tutorial. PRIMER-E Ltd: Plymouth. Green N.W., Bjerkeng B., Helland A., Hylland K., Knutzen J. & M. Walday, 21. Joint Assessment and Monitoring Program (JAMP). Overvåking av miljøgifter i marine sedimenter og organismer Statens forurensningstilsyn 819/1, TA nr. 1797/21. NIVA-rapport s. ISBN Knutzen J. & J. Skei, 199. Kvalitetskriterier for miljøgifter i vann, sedimenter og organismer, samt foreløpige forslag til klassifikasjon av miljøkvalitet. NIVA-rapport s. Konieczny R.M. & E.M. Brevik, Kartlegging av et tønnedeponi i sjøen utenfor Aspond, Indre Oslofjord Utbredelse, tilstand og miljøgifter. NIVA-rapport s. Magnusson, J., Andersen, T. (UiO), Amundsen, R. (UiO), Bokn, T., Berge, J.A., Gjøsæter, J. (HFF), Johnsen, T., Kroglund T., Lømsland, E. & A. Solli (HFF). 23. Overvåking av forurensningsituasjonen i indre Oslofjord 22. Fagrådsrapport nr. 91. NIVA-rapport s. Magnusson J., Hackett B. & Ø. Sætra, Vurdering av utslippsforholdene ved Langøya, Breiangen. NIVA-rapport , 23s. Molvær J., Knutzen J., Magnusson J., Rygg B., Skei J. & J. Sørensen, Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Veiledning. SFT-veiledning 97:3. ISBN s. MON, Summary record. Ad Hoc Working Group on Monitoring, Copenhagen: February MON 98/6/1-E. Nicholson M., Fryer R.J. & D.M. Maxwell, A study of the power of various methods for detecting trends. ICES CM 1997/Env.11. Nicholson M., Fryer R.J., & J.R. Larsen, Temporal trend monitoring: A robust method for analysing trend monitoring data, ICES Techniques in Marine Envrionmental Sciences, No.2 September Staalstrøm A., Magnusson J. & HC Nilsson. 28. Overvåking av utslipp ved Langøya Innledende undersøkelser vinteren in press. Walday M. & A. Helland, Orienterende undersøkelse av metallinnhold i sediment og blåskjell utenfor Langøya i Holmestrandsfjorden. NIVA-rapport 357, 22s. Walday M., Overvåking NOAH Langøya, -strandsoneregistreringer samt metaller i sediment og blåskjell. NIVA-rapport , 26s. Walday M., Overvåking NOAH-Langøya 1997 Strandsoneregistreringer samt metaller i blåskjell NIVA-rapport , 22s. 34

36 NIVA Walday M., Overvåking NOAH-Langøya 1998 Strandsoneregistreringer samt metaller i blåskjell NIVA-rapport 44-99, 33s. Walday M., Oug E. & T. Kroglund, 2. Overvåking NOAH-Langøya Strandsoneregistreringer samt miljøgifter i blåskjell. NIVA-rapport , 34s. Walday M. & T. Kroglund, 21. Overvåking NOAH-Langøya 2 - Strandsoneregistreringer samt miljøgifter i blåskjell. NIVA-rapport , 44s. Walday M., Helland A. & T. Kroglund, 22. Overvåking NOAH-Langøya 21. Strandsoneregistreringer samt miljøgifter i blåskjell og sedimenter. NIVA-rapport s. Walday M., Kroglund T. & T. Chr. Mortensen, 23. Overvåking NOAH Langøya 22. Strandsoneregistreringer samt miljøgifter i blåskjell. NIVA-rapport s. Walday M., Norderhaug K.M., & N.W. Green, 24. Overvåking NOAH Langøya 23. Strandsoneregistreringer samt miljøgifter i blåskjell og sedimenter. NIVA-rapport s. Walday M., Green N.W. & A. Pedersen, 25. Overvåking NOAH Langøya 24. Strandsoneregistreringer samt miljøgifter i blåskjell og sedimenter. NIVA-rapport s. Walday M., Green N.W. & A. Pedersen, 26. Overvåking NOAH Langøya 25. Strandsoneregistreringer samt miljøgifter i blåskjell og sedimenter. NIVA-rapport s. Walday M., Green N.W. & A. Pedersen, 27. Overvåking NOAH Langøya 26. Strandsoneregistreringer samt miljøgifter i blåskjell og sedimenter. NIVA-rapport s. Personlige meddelelser Sverreson T., NOAH AS, Langøya 35

37

38 NIVA Vedlegg B. Tidstrendanalyse for metaller i blåskjell I rekkefølge: Arsen (As) Barium (Ba) Kadmium (Cd) Kobolt (Co Krom (Cr) Kobber (Cu) Kvikksølv (Hg) Molybden (Mo) Nikkel (Ni) Bly (Pb) Vanadium (V) Sink (Zn) MYTI EDU blåskjell (Mytilus edulis) Tse (vev) = SB bløtdeler OC TRD SM3 PWR Overkonsentrasjon uttrykket som forholds tall for konsentrasjon for siste år mot nedre grense for SFT klasse II tidstrend D- Signifikant linear trend, nedover U- Signifikant linear trend, oppover -- Ingen signifikant trend -? Ingen signifikant linear trend, men en systematisk ikke-linear trend kan ikke testes på grunn av for lite data (<6 år) -Y Ingen signifikant linear trend, men en systematisk ikke-linear trend DY / UY Signifikant linear trend (nedover eller oppover) og en signifikant ikke-linear trend. Dette kan betraktes som det samme som "-Y" Projektert OC om tre år ("?" dersom SFT-klasse ikke finnes eller om antal år i tidstrendserie er mindre enn syv) Utsagnskraft; estimert som antall år for å detektere en hypotetisk 1% trend pr. år med en statistisk styrke på 9%. 37

39

40 NIVA Annual median concentration of AS (ppm) ANALYSIS St Species Tse Base OC TRD SM3 PWR MYTI EDU SB d.wt m -- m 15 MYTI EDU SB d.wt m -- m 14 MYTI EDU SB d.wt m -- m 17 MYTI EDU SB d.wt m -- m 13 MYTI EDU SB d.wt m -- m 17 MYTI EDU SB d.wt m -- m 22 MYTI EDU SB d.wt m -- m 2 Annual median concentration of AS (ppm), tidstrendanalysen kjørt på nytt uten å ta hensyn til "suspekte" verdier ANALYSIS St Species Tse Base OC TRD SM3 PWR MYTI EDU SB d.wt m -- m 15 MYTI EDU SB d.wt m -- m 14 MYTI EDU SB d.wt m -- m 17 MYTI EDU SB d.wt m -- m 13 MYTI EDU SB d.wt m -- m 17 MYTI EDU SB d.wt m -- m 22 MYTI EDU SB d.wt m -- m 2 Annual median concentration of BA (ppm) ANALYSIS St Species Tse Base OC TRD SM3 PWR MYTI EDU SB d.wt m -- m 16 MYTI EDU SB d.wt m -- m 24 MYTI EDU SB d.wt m -- m 19 MYTI EDU SB d.wt m -- m 23 MYTI EDU SB d.wt m -- m 17 MYTI EDU SB d.wt m -- m 23 MYTI EDU SB d.wt m -- m 23 39

41 NIVA Annual median concentration of Cd (ppm) ANALYSIS St Species Tse Base OC TRD SM3 PWR MYTI EDU SB d.wt no -- no 11 MYTI EDU SB d.wt no UY no 1 MYTI EDU SB d.wt MYTI EDU SB d.wt MYTI EDU SB d.wt MYTI EDU SB d.wt no -- no 11 MYTI EDU SB d.wt no DY no 8 Annual median concentration of CO (ppm) ANALYSIS St Species Tse Base OC TRD SM3 PWR MYTI EDU SB d.wt m -- m 16 MYTI EDU SB d.wt m -- m 12 MYTI EDU SB d.wt m -- m 15 MYTI EDU SB d.wt m -- m 14 MYTI EDU SB d.wt m -- m 11 MYTI EDU SB d.wt m -- m 1 MYTI EDU SB d.wt m -- m 13 4

42 NIVA Annual median concentration of CR (ppm) ANALYSIS St Species Tse Base OC TRD SM3 PWR MYTI EDU SB d.wt no -- no 19 MYTI EDU SB d.wt no -- no 21 MYTI EDU SB d.wt MYTI EDU SB d.wt no -- no 21 MYTI EDU SB d.wt no -- no 21 MYTI EDU SB d.wt no -- no 15 MYTI EDU SB d.wt no -- no 24 Annual median concentration of CR (ppm)+a128 ANALYSIS St Species Tse Base OC TRD SM3 PWR MYTI EDU SB d.wt no -- no 18 MYTI EDU SB d.wt no -- no 21 MYTI EDU SB d.wt no 24 MYTI EDU SB d.wt no -- no 21 MYTI EDU SB d.wt no -- no 2 MYTI EDU SB d.wt no -?? 17 MYTI EDU SB d.wt no -- no 24 Annual median concentration of CU (ppm) ANALYSIS St Species Tse Base OC TRD SM3 PWR MYTI EDU SB d.wt no MYTI EDU SB d.wt no -- no 8 MYTI EDU SB d.wt no -- no 9 MYTI EDU SB d.wt no -- no 1 MYTI EDU SB d.wt no -- no 9 MYTI EDU SB d.wt no -- no 8 MYTI EDU SB d.wt no -- no 7 41

43 NIVA Annual median concentration of HG (ppm) ANALYSIS St Species Tse Base OC TRD SM3 PWR MYTI EDU SB d.wt no -- no 13 MYTI EDU SB d.wt no U- no 14 MYTI EDU SB d.wt no -- no 12 MYTI EDU SB d.wt no -- no 14 MYTI EDU SB d.wt no -- no 12 MYTI EDU SB d.wt no -- no 14 MYTI EDU SB d.wt no -- no >25 Annual median concentration of MO (ppm) ANALYSIS St Species Tse Base OC TRD SM3 PWR MYTI EDU SB d.wt m -? m 7 MYTI EDU SB d.wt m D? m <=5 MYTI EDU SB d.wt m -? m 7 MYTI EDU SB d.wt m -? m 15 MYTI EDU SB d.wt m -? m 8 MYTI EDU SB d.wt m -? m 6 MYTI EDU SB d.wt m -? m 9 42

44 NIVA Annual median concentration of NI (ppm) ANALYSIS St Species Tse Base OC TRD SM3 PWR MYTI EDU SB d.wt no -- no 24 MYTI EDU SB d.wt no -- no 25 MYTI EDU SB d.wt no -- no >25 MYTI EDU SB d.wt no -- no >25 MYTI EDU SB d.wt no -- no 23 MYTI EDU SB d.wt no -- no 14 MYTI EDU SB d.wt no -- no 2 Annual median concentration of NI (ppm), tidstrendanalysen kjørt på nytt uten å ta hensyn til "suspekte" verdier ANALYSIS St Species Tse Base OC TRD SM3 PWR MYTI EDU SB d.wt no -- no 24 MYTI EDU SB d.wt no -- no 25 MYTI EDU SB d.wt no -- no >25 MYTI EDU SB d.wt no -- no >25 MYTI EDU SB d.wt no -- no 23 MYTI EDU SB d.wt no -- no 14 MYTI EDU SB d.wt no -- no 2 Annual median concentration of PB (ppm) ANALYSIS St Species Tse Base OC TRD SM3 PWR MYTI EDU SB d.wt no -- no 12 MYTI EDU SB d.wt no UY no 16 MYTI EDU SB d.wt no -- no 13 MYTI EDU SB d.wt no -- no 13 MYTI EDU SB d.wt no -- no 11 MYTI EDU SB d.wt no -- no 13 MYTI EDU SB d.wt no -- no 11 43

45 NIVA Annual median concentration of V (ppm) ANALYSIS St Species Tse Base OC TRD SM3 PWR MYTI EDU SB d.wt m -- m 19 MYTI EDU SB d.wt m -- m 23 MYTI EDU SB d.wt m -- m 18 MYTI EDU SB d.wt m -- m 19 MYTI EDU SB d.wt m -- m 21 MYTI EDU SB d.wt m -- m 24 MYTI EDU SB d.wt m -- m >25 Annual median concentration of ZN (ppm) ANALYSIS St Species Tse Base OC TRD SM3 PWR MYTI EDU SB d.wt no -- no 11 MYTI EDU SB d.wt no -- no 11 MYTI EDU SB d.wt no -- no 1 MYTI EDU SB d.wt no -- no 9 MYTI EDU SB d.wt no -- no 11 MYTI EDU SB d.wt no -- no 1 MYTI EDU SB d.wt no -- no 9 44

46 NIVA Vedlegg C. Stasjonsvis oversikt over metaller i blåskjell I rekkefølge*: Arsen (As) Barium (Ba) Kadmium (Cd) Kobolt (Co Krom (Cr) Kobber (Cu) Kvikksølv (Hg) Molybden (Mo) Nikkel (Ni) Bly (Pb) Vanadium (V) Sink (Zn) *) suspekte verdier ikke tatt med MYTI EDU blåskjell (Mytilus edulis) 45

47

48 NIVA A Arsen i blåskjell I II V 1 5 B Arsen i blåskjell I II V 1 5 C Arsen i blåskjell I II V 1 5 Figur 14. Median, standard avvik og nedre grense til SFT Klasse II og III konsentrasjon for arsen i blåskjell (Mytilus edulis) 25 (A), 26 (B) and 27 (C), ppm (mg/kg) tørrvekt. 47

49 NIVA A Barium i blåskjell B Barium i blåskjell C Barium i blåskjell Figur 15. Median og standard avvik konsentrasjon for barium i blåskjell (Mytilus edulis) 25 (A), 26 (B) and 27 (C), ppm (mg/kg) tørrvekt. 48

50 NIVA A Kadmium i blåskjell I II V 1 B Kadmium i blåskjell I II V 1 C Kadmium i blåskjell I II V 1 Figur 16. Median, standard avvik og nedre grense til SFT Klasse II og III konsentrasjon for kadmium i blåskjell (Mytilus edulis) 25 (A), 26 (B) and 27 (C), ppm (mg/kg) tørrvekt. 49

51 NIVA A Kobalt i blåskjell 3 2 I II V 1 B Kobalt i blåskjell 3 2 I II V 1 C Kobalt i blåskjell 3 2 I II V 1 Figur 17. Median, standard avvik og nedre grense til SFT Klasse II og III konsentrasjon for kobolt i blåskjell (Mytilus edulis) 25 (A), 26 (B) and 27 (C), ppm (mg/kg) tørrvekt. 5

52 NIVA A Krom i blåskjell I II V 1 5 B Krom i blåskjell I II V 1 5 C Kromium i blåskjell I II V 1 5 Figur 18. Median, standard avvik og nedre grense til SFT Klasse II, III og IV konsentrasjon for krom i blåskjell (Mytilus edulis) 25 (A), 26 (B) and 27 (C), ppm (mg/kg) tørrvekt. 51

53 NIVA A Kobber i blåskjell I II V 1 5 B Kobber i blåskjell I II V 1 5 C Kobber i blåskjell I II V 1 5 Figur 19. Median, standard avvik og nedre grense til SFT Klasse II og III konsentrasjon for kobber i blåskjell (Mytilus edulis) 25 (A), 26 (B) and 27 (C), ppm (mg/kg) tørrvekt. 52

54 NIVA A Kvikksølv i blåskjell I II V.1. B Kvikksølv i blåskjell I II V.1. C Kvikksølv i blåskjell I II V.1. Figur 2. Median, standard avvik og nedre grense til SFT Klasse II og III konsentrasjon for kvikksølv i blåskjell (Mytilus edulis) 25 (A), 26 (B) and 27 (C), ppm (mg/kg) tørrvekt. 53

55 NIVA A Molibium i blåskjell B Molibium i blåskjell C Molibium i blåskjell Figur 21. Median, standard avvik og nedre grense til SFT Klasse II og III konsentrasjon for molybden i blåskjell (Mytilus edulis) 25 (A), 26 (B) and 27 (C), ppm (mg/kg) tørrvekt. 54

56 NIVA A Nikkel i blåskjell I II V 5 B Nikkel i blåskjell I II V 5 C Nikkel i blåskjell I II V 5 Figur 22. Median, standard avvik og nedre grense til SFT Klasse II og III konsentrasjon for nikkel i blåskjell (Mytilus edulis) 25 (A), 26 (B) and 27 (C), ppm (mg/kg) tørrvekt. 55

57 NIVA A Bly i blåskjell I II V 1 B Bly i blåskjell I II V 1 C Bly i blåskjell I II V 1 Figur 23. Median, standard avvik og nedre grense til SFT Klasse II, III og IV konsentrasjon for bly i blåskjell (Mytilus edulis) 25 (A), 26 (B) and 27 (C), ppm (mg/kg) tørrvekt. 56

58 NIVA A Vanadium i blåskjell I II V 2 B Vanadium i blåskjell I II V 2 C Vanadium i blåskjell I II V 2 Figur 24. Median, standard avvik og nedre grense til SFT Klasse II og III konsentrasjon for vanadium i blåskjell (Mytilus edulis) 25 (A), 26 (B) and 27 (C), ppm (mg/kg) tørrvekt. 57

59 NIVA A Sink i blåskjell I II V 5 B Sink i blåskjell I II V 5 C Sink i blåskjell I II V 5 Figur 25. Median, standard avvik og nedre grense til SFT Klasse II konsentrasjon for sink i blåskjell (Mytilus edulis) 25 (A), 26 (B) and 27 (C), ppm (mg/kg) tørrvekt. 58

60 NIVA Vedlegg D. Tabell 14. Taxa av alger og dyr registrert ved strandsoneundersøkelsene på kontrollstasjonen () på Mølen og stasjon og på Langøya i 1996, 1997, 1998, 22, 23, 24, 25, 26 og 27. Mengde er registrert som 1= enkelt funn, 4= spredte funn, 9= vanlig forekommende og 16=dominerende forekomst. Bk 96 b2 96 b6 96 Bk 97 b2 97 b6 97 Bk 98 b2 98 b6 98 Bk 2 Alger taxa Ahnfeltia plicata Audouniella spp cf. Brogniartella byssoides 9 Bryopsis plumosa 1 cf. Callithamnion corymbosum Ceramium spp Chaetomorpha mediteranea Chaetomorpha melagonium 1 4 Chondrus crispus Chorda filum 4 Chordaria flagelliformis 1 Cladophora rupestris Cladophora sp CORAX Cruoria pellita 9 Cyanophycea indet, på tang 4 Cystoclonium purpureum Dasya baillouviana diatome-kjede på fjell Dumontia contorta Ectocarpales Elachista fucicola Enteromorpha sp Erythrothricia carnea 9 4 Fucus cf.evanescens b2 2 b6 2 Bk 3 b2 3 b6 3 Bk 4 b2 4 b6 4 Bk 5 b2 5 b6 5 Bk 6 b2 6 b6 6 Bk 7 b2 7 b6 7 59

61 NIVA Bk 96 b2 96 b6 96 Bk 97 b2 97 b6 97 Bk 98 b2 98 b6 98 Bk 2 Fucus juv Fucus serratus Fucus spiralis Fucus vesiculosus Furcellaria/Polyides Grønt i Balanus/Fjell Hildenbrandia rubra Laminaria saccharina 1 Laminaria saccharina juv Phyllophora spp Pilayella littoralis Polysiphonia elongata 4 4 Polysiphonia fibrillosa Polysiphonia nigrescens Polysiphonia urceolata Porphyra sp Prasiola stipitata 4 4 Ralfsia cf. verrucosa Rhizoclonium implexum 1 1 Rhodomela confervoides Scagelia pysaliaei 4 Spermothamnion repens 6 Sphacelaria cirrosa Spirulina subsalsa/ Lyngbya Spongomorpha aerugi/pallida 4 Streblonemoide alger 1 Ulothtrix/Urospora Ulva lactuca Zostera marina Dyr taxa Acmaea sp Actiniaria indet. 9 Alcyonidium hirsutum b2 2 b6 2 Bk 3 b2 3 b6 3 Bk 4 b2 4 b6 4 Bk 5 b2 5 b6 5 Bk 6 b2 6 b6 6 Bk 7 b2 7 b6 7 6

62 NIVA Bk 96 b2 96 b6 96 Bk 97 b2 97 b6 97 Bk 98 b2 98 b6 98 Bk 2 Alcyonidium gelatinosum Asterias rubens Asterias rubens juv Asteroidea indet. juv. 1 4 Balanus balanoides Balanus crenatus Balanus improvisus Botryllus schlosseri 1 1 Campanularia johnstoni Carcinus maenas Ciona intestinalis 4 cf.halichondria panicea 1 1 Dynamena pumila Electra pilosa cf. Electra crustulenta Hydroida indet. 4 1 Hinia reticulata 1 Invertebrate egg mass: band 1 Laomedea geniculata cf Laomedea flexuosa 9 1 Leptasterias mülleri 1 1 Littorina littorea Littorina obtusata Littorina saxatilis Membranipora membranacea Metridium senile pallidus Mytilus edulis Nereis sp Spirorbis borealis 1 4 Mytilus edulis juv Laomedea sp. 9 Tubularia larynx 4 b2 2 b6 2 Bk 3 b2 3 b6 3 Bk 4 b2 4 b6 4 Bk 5 b2 5 b6 5 Bk 6 b2 6 b6 6 Bk 7 b2 7 b6 7 61

63 NIVA: Norges ledende kompetansesenter på vannmiljø NIVA gir offentlig vannforvaltning, næringsliv og allmennheten grunnlag for god vannforvaltning gjennom oppdragsbasert forsknings-, utrednings- og utviklingsarbeid. NIVA kjennetegnes ved stor faglig bredde og godt kontaktnett til fagmiljøer i inn- og utland. Faglig tyngde, tverrfaglig arbeidsform og en helhetlig tilnærmingsmåte er vårt grunnlag for å være en god rådgiver for forvaltning og samfunnsliv. Gaustadalléen Oslo Telefon: 2348 Faks: post@niva.no