Finansiell dugelighet og økonomisk oppdragelse

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Finansiell dugelighet og økonomisk oppdragelse"

Karl Farstad
8 år siden
Visninger:

1 Finansiell dugelighet og økonomisk oppdragelse Ellen Katrine Nyhus Universitetet i Agder Kjøp nå- betal senere Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets konferanse om unge voksne og betalingsproblemer 21. november 2011

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets

2 Finansiell dugelighet handler ikke bare om kunnskap 5 Holde seg informert 4 Velge produkter 3 Planlegge fremover 2 Ha oversikt over økonomien 1 Få endene til å møtes

3 Hvem skal lære barn og unge om Impulskontroll Framtidsorientering Økonomi og finans og hvorfor bør de lære dette?

4 Impulskontroll: Resultater fra Marshmallow-testene De som klarer å vente med å spise marshmallow da de var 4. - får en bedre sosial, kognitiv og helsemessig utvikling enn de som ikke klarer det. - høyere SAT-score og bedre sosial, kognitive og følelsesmessig mestring som tenåringer - høyere utdanningsnivå, bedre selvfølelse, bedre evne til å tåle stress som voksne Direkte effekt: En kan motstå fristelser og uønskede impulskjøp Indirekte effekt: Utdanning og høy inntekt reduserer sannsynlighet for betalingsproblemer

- høyere SAT-score og bedre sosial, kognitive og følelsesmessig mestring som tenåringer - høyere utdanningsnivå, bedre

5 Ny innsikt fra neuroscience og neuroeconomics Man tenker seg nå at en har et varmt og følelsesstyrt system - tilstede ved fødsel. Et kaldt system, det rasjonelle, begynner å utvikles ved 4-års alder. Man trenger en «kald» respons på en «varm» følelse for å styre impulser. Oppdragelse viktig for utvikling av «kalde» responser. fmri scanning av hjerne når man velger mellom nåtidige og fremtidige belønninger, tyder på at ulike deler av hjernen er aktive avhenging av tidsdimensjonen i beslutningen. - Belønninger som kan fås med en gang, aktiverer det limbiske system. - Avveininger om fremtidige belønninger aktiverer prefrontale cortex. - Smertesenter i hjernen aktivt ved kontantbetaling, ikke ved kredittkortbetaling

Oppdragelse viktig for utvikling av «kalde» responser.

6 Selvkontroll fungerer som en muskel! Selvkontroll kan redusere impulskjøp og øker sparing. Forskning viser at selvkontroll kan brytes ned ved gjentatte fristelser, eller ved at man blir mentalt sliten. De som er tappet for selvkontroll - har større sannsynlighet for å kjøpe på impuls - er villige til å betale mer Effekten er størst for de som allerede har en tendens til å kjøpe på impuls. -Kjøpepress er stort idet vi eksponeres for reklame nesten konstant. -Formue er lett tilgjengelig og kreditt tilbys i mange kanaler, bl.a med kredittkort og lån i butikk. Begge deler øker sannsynlighet for impulskjøp..

De som er tappet for selvkontroll - har større sannsynlighet for å kjøpe på impuls - er villige til å betale mer Effekten er størst for de som allerede

7 Hva beskytter mot impulskjøp og selvkontrollkollaps? Generell trening i impulskontroll - Klipp alle kredittkort Kjennskap til selvkontrollteknikker som er spesifikke for økonomisk atferd også planlegging av hvordan motstå fristelser Framtidsorientering tendens til å tenke på konsekvenser generelt og økonomiske beslutninger spesielt

selvkontrollteknikker som er spesifikke for økonomisk atferd også planlegging av

8 Foreldre og økonomiopplæring

9 Hvor mye økonomi har du lært av Svært lite Svært mye

10 Foreldres forsøk på å begrense sitt barns forbruk Svar fra 235 fedre og 271 mødre av 9-klassinger i Kristiansand

11 Oppfordring til fremtidsorientering? Svar fra 235 fedre og 272 mødre av 9-klassinger i Kristiansand

12 Oppmuntring til sparing Svar fra 237 fedre og 274 mødre av 9-klassinger i Kristiansand

13 Foreldrenes praksis Intervju med 510 foreldre til 9-klassinger i Kristiansand Neste alle ungdom (9-klassinger) får lommepenger. 45% må gjøre husarbeid for å få dem. 34% må gjøre husarbeid for deler av dem. MEN 52% sier de ikke reduserer lommepengene dersom pliktene ikke gjøres 86% sier de tilbyr unge å jobbe for mer penger hjemme 63% oppfordrer til arbeid utenfor hjemmet 40% sier at de aldri eller sjeldent oppfordrer til sparing til fremtiden 30% sier at de aldri eller sjeldent snakker om måter å begrense forbruk på 42% sier at de aldri eller sjeldent minner barnet om sparemål når de er fristet til å bruke penger 82 % sier at de aldri eller sjeldent oppfordrer barnet til å følge med på eget forbruk 48% sier at de aldri eller sjeldent forsøker å begrense barnas pengebruk

MEN 52% sier de ikke reduserer lommepengene dersom pliktene ikke gjøres 86% sier de tilbyr unge å jobbe for mer penger hjemme 63% oppfordrer til arbeid utenfor hjemmet 40% sier at de aldri eller

14 Prosjektet Finansiell kunnskap i Norge v Christian Poppe, SIFO v Ellen K. Nyhus, UiA Web-panel v OECD spørreskjema tilpasset Norge v Web (86%) + postalt (14%) v 2122 respondenter v Finansmarkedsfondet v Finanstilsynet v Odinfondene v Skipskredittfondet v Kunnskap v Sosialisering v Atferd v Holdninger v Psykologiske variabler

(14%) v 2122 respondenter v Finansmarkedsfondet v Finanstilsynet v Odinfondene v

15 Renteregning Under 25 Under 30 Over 30 N= 236 N=390 N=1732 Hva vokser 100 kr til på ett år, når rente er 2% i året? Riktig Galt Vet ikke/ ubesvart 80,5 5,5 14,0 80,8 5,4 13,8 74,8 9,9 15,6 Og hva vokser det til etter 5 år? Riktig Galt Vet ikke/ ubesvart 65,7 22,1 12,3 63,3 23,6 12,6 64,4 26,8 8,6

Riktig Galt Vet ikke/ ubesvart 80,5 5,5 14,0 80,8 5,4 13,8 74,8 9,9 15,6

16 Forståelse av ulike rentebegreper Under 25 Under 30 Over 30 N= 236 N=390 N=1732 Hva menes med nominell lånerente? Riktig Galt Vet ikke/ ubesvart 41,1 16,5 42,4 49,6 17,0 33,4 68,6 16,1 15,4 Hva menes med effektiv lånerente? Riktig Galt Vet ikke/ ubesvart 37,9 24,3 37,7 46,8 24,2 29,0 67,2 21,5 11,3

Riktig Galt Vet ikke/ ubesvart 41,1 16,5 42,4 49,6 17,0 33,4 68,6 16,1

17 Forståelse av inflasjon Under 25 N= 236 Under 30 N=390 Over 30 N=1732 Kjøpekraft dersom 1000 kroner ligger i en skuff i ett år. Riktig Galt Vet ikke/ ubesvart 71,6 25,0 3,4 73,3 22,6 4,1 87,1 10,1 2,9 «Høy inflasjon betyr at prisene øker raskt» Riktig Galt Vet ikke/ ubesvart 45,8 22, ,2 23,3 29,0 77,8 11,5 10,6

Riktig Galt Vet ikke/ ubesvart 71,6 25,0 3,4 73,3 22,6 4,1 87,1 10,1 2,9 «Høy

18 Forståelse for risiko og investeringer Under 25 Under 30 Over 30 N= 236 N=390 N=1732 «Å kjøpe en enkelt aksje gir vanligvis sikrere avkastning enn å spare i aksjefond» Riktig Galt Vet ikke/ ubesvart 37,7 9,7 52,6 44,7 9, ,3 12,8 33,9

vanligvis sikrere avkastning enn å spare i aksjefond» Riktig

19 Hvordan bidra til flere finansielt dugelige unge? Mer opplæring i skolen - mange foreldre lærer sine barn om budsjettering, sparing og planlegging, men variasjonene er store. - en del foreldre mangler også tilstrekkelig kunnskap Målet må være at unge lærer finans FØR de skal ta finansielle beslutninger, ikke etter! Frikobling av kjøpsbeslutninger og kredittbeslutninger - ved regulering av distribusjonskanaler for kreditt - opplæring i kontroll av kjøpsimpulser f.eks. ved bruk av flere konti, faste trekk, uttaksgrenser

- en del foreldre mangler også tilstrekkelig kunnskap Målet må være at unge lærer finans FØR de skal ta finansielle beslutninger,

20 Takk for oppmerksomheten!

Like dokumenter

Kvinner kan mindre om økonomi enn menn

Page 1 of 5 Kvinner har betydelig lavere basiskunnskaper om økonomiske forhold som påvirker deres privatøkonomi, viser ny studie. (Foto: Shutterstock/NTB Scanpix) Kvinner kan mindre om økonomi enn menn