Reguleringsplan 416R Diseplass næringsområde

Transkript

1 Bever Utvikling AS Reguleringsplan 416R Diseplass næringsområde Forslag til planbeskrivelse Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01 Versjon:

2 Side 2 av 47

3 Oppdragsgiver: Bever Utvikling AS Oppdragsgivers kontaktperson: Thor N. Riise Rådgiver: Oppdragsleder: Fagansvarlig: Norconsult AS, Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Kristin Brunborg Økland Torhild Gausereide: Konseptplan og reguleringsplan Guttormur Guttormsson: Vegplanlegging Eivind Kvernberg: VA og overvann Helena Jønsson: Trafikk Preben Andersen: Støy Eirik Bjerke Thorsen: Naturmiljø Tore Andre Hermansen: ROS Andre nøkkelpersoner: Caroline W. Granberg: Reguleringsplan Forslag til planbeskrivelse KBO / CaWGr ToGau KBO Forslag til planbeskrivelse KBO / CaWGr ToGau KBO Forslag til planbeskrivelse KBO / ToGau ToGau KBO Utkast planbeskrivelse KBO / ToGau ToGau KBO Forslag til planbeskrivelse KBO / CaWGr ToGau KBO Forslag til planbeskrivelse KBO / ToGau ToGau KBO Utkast planbeskrivelse KBO / ToGau ToGau KBO Utkast planbeskrivelse KBO / ToGau Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler Side 3 av 47

4 Innhold Innledning 5 Bakgrunn 5 Formål 5 Organisering og roller 5 Rammebetingelser 6 Retningslinjer, lover og forskrifter 6 Regionale planer, Buskerud 6 Kommunale planer 7 Reguleringsplaner 7 Dagens situasjon 9 Beskrivelse av planområdet 9 Eiendomsforhold 18 Beskrivelse av planforslaget 19 Arealbruk (reguleringsformål, arealstørrelse mv.) 19 Virkninger av planforslaget 29 Trafikk, trafikkavvikling og trafikksikkerhet 29 Støy 31 Landskap 35 Nærmiljø og friluftsliv 35 Naturverdier og naturmangfold 36 Forholdet til naturmangfoldloven 38 Kulturminner og kulturmiljø 39 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) 43 Planprosess og medvirkning 44 Vedlegg Side 4 av 47

5 Innledning Bakgrunn I kommuneplanens arealdel , er det avsatt flere nye områder til næringsutvikling, og næringsområde ved Diseplass er ett av disse. Området ligger i tilknytning til planlagt nytt planskilt kryss på ny E134. Det er et ønske fra grunneier og tiltakshaver å etablere næringspark ved Diseplass i Kongsberg kommune. Næringsparken utvikles med hovedvekt på lager, logistikk og industri, med forholdsvis høy tetthet. Figur 1: Planområdets plassering. (Kartgrunnlag: Finn.no) Formål Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge for utvikling av næringsområde ved Diseplass. Det skal legges til rette for lager-, logistikk- og industrivirksomhet, samtidig som hensynet til miljø og samfunn blir ivaretatt. Organisering og roller Tiltakshaver og forslagsstiller er Bever Utvikling AS. Planfaglig konsulent er Norconsult AS Side 5 av 47

6 Rammebetingelser Retningslinjer, lover og forskrifter Statlige planretningslinjer for bolig-, areal- og transportplanlegging Retningslinjene skal legges til grunn for planlegging og utøvelse av myndighet etter plan- og bygningsloven hos kommuner, fylkeskommunen og statlige myndigheter. Hensikten er å oppnå en god samordning av bolig-, areal- og transportplanleggingen, bidra til mer effektive planprosesser, samt legge til rette for et godt og produktivt samspill mellom kommuner, stat og utbyggere for å sikre god steds- og byutvikling. I henhold til retningslinjene bør planlegging av utbyggingsmønster og transportsystem legge til rette for utvikling av bærekraftige byer og tettsteder, verdiskapning og næringsutvikling samt fremme helse, miljø og livskvalitet. Effektiv og sikker trafikkavvikling og god framkommelighet for næringstransport må vektlegges i planleggingen. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Formålet med retningslinjene er å synliggjøre, styrke og ivareta barn og unges interesser i planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Konsekvenser for barn og unge skal vurderes i planprosessen. Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) Formålet med loven er å ta vare på naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geografiske mangfold og økologiske prosesser. Det skal skje ved bærekraftig bruk og vern også slik at naturen gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel i dag og i framtiden. Forurensningsloven/-forskriften Forurensningsloven har som formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, redusere mengden avfall og fremme en bedre avfallshåndtering. Regionale planer, Buskerud Regional planstrategi for Buskerud Regional planstrategi for Buskerud gir føringer for hvilke planoppgaver som skal prioriteres i perioden med sikte på å fremme best mulig utvikling i Buskerud. Visjon: "Et bærekraftig og innovativt Buskerud som fremmer næringsutvikling og bolyst." Det er i planstrategien vedtatt å utarbeide fire regionale planer som skal bygge oppunder visjonen for Buskeruds regionale planstrategi. Regional plan for verdiskapning og næringsutvikling er en av disse. Regional plan for verdiskapning og næringsutvikling Formålet med planen er å legge til rette for en framtidsrettet og bærekraftig næringsutvikling i Buskerud. Planen skal være retningsgivende for aktører som jobber med, eller tilrettelegger for, næringsutvikling i Buskerud Side 6 av 47

7 Kommunale planer Kommuneplan for Kongsberg Gjeldende kommuneplan for Kongsberg for perioden ble vedtatt av kommunestyret 12. november I kommuneplanen er planområdet avsatt til næringsformål. Arealet ligger i tilknytning til planskilt kryss på ny E134 som er under bygging. Arealet rundt næringsområdet er avsatt til LNF-område for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. I tillegg er området klassifisert som bymark. I henhold til beskrivelsen av kommuneplanen er næringsområdet på Diseplass lagt inn som C- næringsområde. I slike næringsområder skal det etableres plass- eller transportkrevende virksomhet med tilknytning til hovedvegnett med tilstrekkelig kapasitet. Området ved Diseplass er satt av til industri-, logistikk- og transportvirksomhet. Større næringsområder skal, i henhold til kommuneplanens bestemmelser, ha skjermsone mot hovedveg med en bredde på minimum 10 m. Næringsbygg skal ha flatt tak, og maksimal høyde på bygningene skal fastsettes i reguleringsplanen. Ved etablering av virksomheter med over 50 ansatte eller areal større enn 1000 m 2 BRA, skal det i henhold til kommuneplanens bestemmelser utarbeides mobilitetsplan for den samlede transporten som virksomheten skaper. Det skal utredes ulike tiltak for å redusere behovet for bruk av bil. Nye næringsareal ved Diseplass kan ikke tas i bruk før ny E134 er åpnet ved Moane, og det er etablert sammenhengende gang-/ sykkelveg til Kongsberg sentrum. Figur 2: Utsnitt fra kommuneplanens arealdel. Reguleringsplaner Størstedelen av planområdet er ikke regulert. Det pågår planarbeid for Toppen industriområde i tilknytning til området, PlanID 465R Toppen industriområde Side 7 av 47

8 Følgende reguleringsplaner blir berørt av tiltaket: PlanID 372: E134 Damåsen Saggrenda, vedtatt Figur 3: Utsnitt, reguleringsplan innenfor planområdet. Reguleringsplanen legger til rette for utbygging av ny E134 fra Damåsen til Saggrenda, for å forbedre kapasiteten og framkommeligheten på strekningen, samt å redusere trafikkulykker langs E134. I området ved Diseplass etableres et halvt kløverkryss som gir påkobling til lokalvegsystemet Side 8 av 47

9 Dagens situasjon E134 Damåsen Saggrenda er for tiden under bygging. Situasjonen etter at E134 er ferdig utbygget vil danne grunnlag for beskrivelsen av dagens situasjon. Beskrivelse av planområdet Planområdet er lokalisert ved Diseplass i Kongsberg kommune, ca. 3 km øst for Kongsberg sentrum. Eiendommen ligger i et dalsøkk mellom E134 (Drammensveien) og friområdene ved Store Haurevann og Lille Haurevann. Planområdet ligger i en høyde på ca. 215 m over havet, og består av ubebygde natur- og friluftsområder, i hovedsak skog og myr. Området ligger i direkte tilknytning ny E134 og nytt planskilt kryss på ny E134 som for tiden er under bygging. Tilgrensende områder i nord og øst er i hovedsak landbruks-, natur- og friluftsområder. Friluftsområdet ved Lille og Store Haurevann ligger øst for planområdet. I vest avgrenses planområdet mot ny E134 og i sør et ridesenter, "hundehytta" Kongsberg hundeklubb. Nordvest for planområdet er det motorcrossbane. Figur 4: Planområdet. Bebyggelse Det ligger et fåtalls boliger spredt i området rundt det fremtidige næringsområdet på Diseplass. Nærmeste bolig ligger omlag 300 m nord-vest for planområdet. Ca. 400 m nord for planområdet ved østre Minde er det et fåtall boliger. I sør er det boliger ved Majorplass og Brennemyr. Områdene ligger i en avstand til planområdet på henholdsvis 450 m og 650 m. Bebyggelsen på Diseplass er revet i forbindelse med bygging av ny E134. Bygningene er tidligere vurdert til ikke å ha verneverdi Side 9 av 47

10 Veg- og trafikkforhold I forbindelse med planarbeidet for E134 Damåsen Saggrenda er det gjennomført trafikkberegninger med en regional transportmodell (RTM). Beregningene er gjort for år 2010 og avstemt mot Statens vegvesen sine tellepunkter. I tillegg er det foretatt trafikktellinger i og rundt Kongsberg høsten 2011 for å verifisere beregningene. Resultatet er vist i figuren under. Figur 5: ÅDT på dagens E134 og omliggende vegnett (2010-tall). (Kilde: Statens vegvesen). Figur 6 viser nyere og noe mer detaljerte trafikktall for dagens E134 på strekningen forbi planområdet. Tallene er hentet fra Statens vegvesens vegdatabank strekningsdata. Figur 6: ÅDT på dagens E134 forbi planområdet og omliggende vegnett (2014-tall). (Kilde: Statens vegvesen) Det er registrert to trafikktopper på dagens E134 i løpet av et døgn, morgenrush kl og ettermiddagsrush kl I morgenrushet er det størst trafikkmengde i retning inn mot Kongsberg, Side 10 av 47

11 mens det på ettermiddagen er omvendt. Total trafikkmengde på dagens E134 er størst på ettermiddagen. Andelen tunge kjøretøyer er ca. 11 %, og skiltet hastighet forbi planområdet er 70 km/ t og 60 km/ t forbi Aas kafé. Trafikksituasjon som ligger til grunn for reguleringsplanarbeidet for ny E134: For estimering av trafikkgrunnlaget for det øvrige vegnettet i tilknytning til nytt kryss med ny E134 tas det utgangspunkt i den generelle trafikkprognosen for 2040 som følge av ny E134. Denne er vist i figur 7 under. Trafikkprognosen viser hvordan den generelle trafikkveksten forventes å fordele seg på veinettet i år Figur 7: Trafikktall for ny E134 og omkringliggende veinett som ligger til grunn for reguleringsplanarbeidet for ny E134 (2040-tall). (Kilde: Statens vegvesen.) Det foreligger generelt en stor usikkerhet i grunnlagsdataene, da ny E134 med nytt kryss ved Diseplass vil medføre en stor forandring av eksisterende vegnett. Det foreligger blant annet en usikkerhet i fordelingen av trafikk mellom ny E134 og dagens E134, da avstand og reisetiden til vesentlige målepunkter sentralt i Kongsberg er relativt like for de to vegene. I planforslaget til ny E134 er det lagt opp til en gang- og sykkelveg som følger nordsiden av dagens E134 forbi krysset ved Diseplass. Det etableres bussholdeplasser i tilknytning til krysset Side 11 av 47

12 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01 Versjon: 05 Støy Det er gjort støyberegninger for ferdig utbygget E134. Resultatene fra støyberegningen er vist i figuren under. 8344/ / Myra 131/ / /54 132/ /5 134/ / Figur 8: Støyutbredelse 4 m over terreng. (Kilde: Beregningsmodell for byggeplan E134 Damåsen Trollerudmoen) Det etableres en støyvoll langs ny E134 som begrenser støyutbredelsen ved Diseplass. Eiendommer markert i kartet vil få lokale støyskjermingstiltak. Vurderinger og utforming av lokale skjermingstiltak er gjennomført i forbindelse med byggeplanen for E Side 12 av 47

13 Naturgrunnlag Området er dominert av bærlyngfuruskog med blåbærgranskog i fuktige forsenkninger og langs små bekkedrag som går gjennom området. De fattige vegetasjonstypene har sitt opphav i berggrunnen, som i planområdet består av gabbro, amfibolitt, gneis og granitt. Dette er harde, næringsfattige bergarter som normalt gir opphav til lite krevende vegetasjon. Figur 9: Berggrunnen i planområdet består av 1: Gabbro, metadiabas og amfibolitt, 2: Båndet amfibolitt og gneis og 3: Granitt til monzonitt. Den tykke, svarte heltrukne linjen markerer planområdet. (Kilde: Det foreligger ikke registrerte verdifulle naturtyper i planområdet. Figur 10: Det er ikke registrert verdifulle naturtyper i influensområdet for tiltaket. Den tykke, svarte heltrukne linjen markerer planområdet. (Kilde: Side 13 av 47

14 Det er heller ikke registrert truede arter i området, med unntak av en overflygende krykkje, observert fra Aas kafé. Dette er en marin art og observasjonen omtales derfor ikke nærmere. Viltkorridor Det er tilsynelatende en mye brukt viltkorridor i planområdet, og overgangen er sannsynligvis en viktig trekkveg for vilt på trekk fra Numedal til Sandsvær opp mot Lurdalsområdet. Det er sannsynligvis også trekk av lokal stamme av rådyr og elg på Gamlegrendsåsen. Figurene under viser registrert fallvilt etter påkjørsel av elg og rådyr de siste ti årene, og understreker viktigheten av viltgjerde og viltovergang i området. I forbindelse med bygging av ny E134, blir det derfor etablert viltgjerde langs vegen som også omfatter kryssområdet på Diseplass og eksisterende E134. Figur 11: Oversikt over registrert fallvilt etter påkjørsel av elg og rådyr de siste ti åra for E134 ved planområdet. Det øverste kartet viser registreringer for elg, og det nederste kartet viser registreringer for rådyr. Den tykke, svarte heltrukne linjen markerer planområdet. (Kilde: hjorteviltregisteret.no) Side 14 av 47

15 Landbruk og skogsbruk Brukbart virke er tatt ut i området. Terrenget i området har mye innslag av myr og er lite egnet for skogsbruk. Topografi Området som er aktuelt å bebygge ligger mellom ny E134 i nordvest og åsene mot Haurevann på sørøstsiden. Tomten er forholdsvis flat, dog fallende mot nord. Figur 12: Foto fra Diseplass mot nordøst og åsene mot Haurevann Side 15 av 47

16 Kulturminner og kulturmiljø Deler av planområdet er registrert i 2010 i forbindelse med planlegging av E134, Damåsen Saggrenda. Det ble ikke registrert automatisk fredete kulturminner, men det ble registrert flere ulike nyere tids kulturminner. De fleste kan knyttes til det unike løkkelandskapet som vokste fram i forbindelse med sølvgruvene i Kongsberg. Løkkene dannet selvbergingsgrunnlaget for de som jobbet i gruvene og bodde i byen, spesielt i perioder da gruvedriften var ulønnsom. I dag synes løkkelandskapet som steingjerder, fegater, rydningsrøyser, åkerlapper og engstykker. Deler av løkkelandskapet var i bruk til 1950-tallet. Planområdet Figur 13: Utklipp fra kulturminnedatabasen Askeladden som viser de tidligere registrerte kulturminnene i området. Den tykke, svarte heltrukne linjen markerer planområdet. (Kilde: Arkeologisk registrering Buskerud Fylkeskommune) Rekreasjonsverdi og bruk av området Det er et nett av turstier sør og sørøst for planområdet. Fra Hundehytta går det 2 turstier inn til Store og Lille Haurevann. Haurevannene har gode bademuligheter og er et populært utfartsområde sommerstid. Oversikt over turstier i området er vist på figurene på neste side. På orienteringskartet er det også vist noen mindre tydelige stier gjennom planområdet. Disse er ikke funnet ved befaring av området Side 16 av 47

17 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01 Versjon: 05 N Figur 14: Stier og veger på Gamlegrendåsen. Den tykke, svarte heltrukne linjen markerer planområdet. (Kilde: Kongsberg og omegn turistforening) N Figur 15: Orienteringskart Utsnitt Haurevann. Den tykke, svarte heltrukne linjen markerer planområdet. (Kilde: Kongsberg o-lag) Side 17 av 47

18 Barn og unges interesser Det bor ikke barn i umiddelbar nærhet til området, og vegene i området blir ikke benyttet til skoleveg. Det er en rideskole for barn og unge, Stall-K, ved Majorplass sør for planområdet. Rideskolen har kjøreatkomst via E134 og Rudsåsveien. I reguleringsplanen for ny E134 er Stall-K sikret atkomst via ny bru over ny E134. Mange av elevene ved rideskolen kommer til fots eller på sykkel, og benytter vanligvis Langtjennveien som atkomst. Stall-K benytter Rudsåsveien til turridning. Eiendomsforhold Gnr/ Bnr Hjemmelshaver Adresse 133/5 Bjørn Ingar Bergerud Grosvoldveien 300, 3619 Skollenborg 133/19 Kongsbergporten 2 AS Postboks 574, 3605 Kongsberg 133/2 Inger-Lise Aas Nørgaard Hagatjernveien 35, 3050 Mjøndalen Side 18 av 47

19 Beskrivelse av planforslaget Arealbruk (reguleringsformål, arealstørrelse mv.) Området reguleres til følgende arealformål og bestemmelseområder, jf. plan- og bygningslovens (pbl.) 11-8, 12-5 og 12-7: a) Bebyggelse og anlegg (pbl nr. 1) - Industri/lager b) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (pbl nr. 2) - Kjøreveg - Gang-/sykkelveg - Annen veggrunn - tekniske anlegg - Annen veggrunn - grøntareal c) Grønnstruktur (pbl nr. 3) - Grønnstruktur - Turveg - Vegetasjonsskjerm d) Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (pbl nr. 5) - LNF-areal e) Hensynssoner (pbl. 12-6) - Krav vedrørende infrastruktur f) Bestemmelseområder (pbl. 12-7) - Anlegg- og riggområde Arealtabell: Bebyggelse og anlegg (pbl. 12-5, nr. 1) Industri/lager, BKB ,2 daa Sum areal denne kategori: 206,2 daa Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (pbl. 12-5, nr. 2) Kjøreveg, SKV1 4 10,8 daa Gang-/sykkelveg, SGS1 4 3,1 daa Annen veggrunn - tekniske anlegg, SVT ,6 daa Annen veggrunn - grøntareal, SVG1 5 14,1 daa Sum areal denne kategori: 44,6 daa Grønnstruktur (pbl. 12-5, nr. 3) Grønnstruktur, G1 5 12,6 daa Turveg, GT 1,1 daa Vegetasjonsskjerm, GV1 2 30,6 daa Sum areal denne kategori: 44,3 daa Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR) (pbl. 12-5, nr. 5) LNF-areal, L1 4 7,0 daa Sum areal denne kategori: 7,0 daa Side 19 av 47

20 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01 Versjon: 05 Totalt areal kategori 1 3, 5: 302,1 daa Hensynssoner (pbl. 12-6) Krav vedrørende infrastruktur, H140_1 Sum areal denne kategori: 0,76 daa 0,76 daa Bestemmelseområder (pbl. 12-7) Anlegg- og riggområde, #1 2 Sum areal denne kategori: 34,6 daa 34,6 daa N Figur 16: Plankartet. Bebyggelse og anlegg Næringsparken utvikles med tyngdepunkt innenfor lager, logistikk og industribygg. Planområdet er 302 daa stort, hvor ca m² næringsarealer skal utvikles over tid. Dette er ikke arbeidsintensive bygg, og det er antatt ca. 300 ansatte ved fullt utviklet park. Lagerbygninger med bebygd areal (fotavtrykk) i varierende størrelse tenkes etablert, og virksomheten vil bli distribusjon av varer til butikker, samt distribusjon av varer i forbindelse med en økende netthandel Side 20 av 47

21 For den delen av markedet som har behov for nærhet til teknologiparken og dens aktører, etableres industribygg. Det vil også kunne bli behov for bygg til arealkrevende produksjon og testing av utstyr utviklet i teknologiparken. Utforming/konsept Konsept for utforming baserer seg på intensjonen om best mulig innpassing i terrenget. Plassering av atkomstvegen sentralt i området i to hovedretninger er bevisst gjort for å oppnå gode tomter inn mot det stigende landskapet, i flere retninger. Hovedgrøntdraget gjennom området er etablert i øst-vestlig retning. Grøntdraget, som også er en viktig siktlinje fra E134, leder allmennheten gjennom området og videre inn i landskapet, mot området ved Haurevann. Åpningen mellom bebyggelsen, siktsonen, langs hovedatkomst til området og grøntdraget varierer mellom 60 og 90 meter. Vegkorridoren i nord-sørlig retning har en bredde på 45 meter. Der vil det være innslag av trær, busker og andre grønne elementer i tillegg til en overvannsbekk. På den måten vil vegen også kunne oppleves som et grøntdrag, ikke minst vil man kunne se terrenget / det grønne i endene av det åpne draget. Eksisterende sti Figur 17: Illustrasjonsplan. Omlagt sti Grad av utnytting og høyder Grad av utnytting: Maks tillatt utnytting (BYA): 55 % for BKB1, 50 % for BKB2 og 40 % for BKB3. Parkeringsplasser på terreng kommer i tillegg til de angitte prosenter for BYA. Høyde: Side 21 av 47

22 Hovedgesimshøyden på næringsbebyggelsen er satt til inntil 10 meter i forhold til gjennomsnittlig planert terreng rundt bygningen. Dette tilsier at bebyggelsen i hovedtrekk følger det fallende terrenget på "flaten" mellom E134 og åsene mot Haurevann. Se Figur 18 og Figur 19 for prinsiptttverrsnitt. Terrenget for næringsbebyggelsen stiger fra nordøst til sør og sørvest, fra kote +200 til kote +225 ved Aas kafé. Det vil være naturlig at en del av hallene på nordsiden av hovedatkomsten/hovedgrøntdraget, der terrenget faller mest, får underetasje med atkomst fra nordøst og hovedetasjer (1. etasjer) med inngang fra sørvest. Dette er vist i illustrasjonsplanen der bebyggelsen har atkomstområder på to sider. Reguleringsplanen åpner for at det tillates en gesimshøyde på inntil 15 meter på 25 % av arealet i felt BKB1 BKB3. Dette muliggjør plassering av kontorarealer for bedriftene på taket av hallene, med maks høyde 5 meter. Kontorlokaler regnes med brutto 4 meters høyde, i tillegg er det lagt inn 1 meter ekstra til tak. I tillegg er det i reguleringsbestemmelsene gitt mulighet for å innpasse høytlager på deler av felt BKB2, maksimalt 30 % av BYA. Maks høyde er satt til inntil 20 meter i forhold til gjennomsnittlig planert terreng rundt bygningen for høytlagrene. Figur 18: Prinsipptverrsnitt gjennom feltene BKB1 og BKB2, sett mot nordøst, med dobbel vertikal målestokk. Figur 19: Prinsipptverrsnitt gjennom feltene BKB1 og BKB3, sett mot nordvest / ny E134 i bakkant. Bebyggelsens plassering fastsatt i detaljreguleringen Det er vist byggegrense mot veger og grønnstruktur på plankartet. Mot E134, som er en statlig veg, er byggegrensen 100 meter til midten av nærmeste kjørefelt. Mot intern veg, som er privat, er byggegrensen satt med variabel avstand til vegen. Mot grøntdraget G2 3 er byggegrensen satt slik at utearealet tilhørende bebyggelsen er vendt mot grøntdraget. Dette for å oppnå mest mulig åpen siktlinje mellom bebyggelsen gjennom området, fra E134 mot inngangsområdet til Haurevann Side 22 av 47

23 Estetikk, utforming av bebyggelse og anlegg Det er stilt krav i reguleringsbestemmelsene om bl.a. god estetisk utforming og bruk av varige materialer. Dette for å unngå brakkelignende bebyggelse. Det er stilt krav om at når anleggsarbeidet er avsluttet skal terrenginngrep tilsås/ tilplantes for å unngå at fjellskjæringer blir stående som sår i landskapet. Atkomst til området Krysset ved Diseplass er i reguleringsplanen for ny E134 utformet som "halvt kløverkryss", med rundkjøring på nordvest-siden av krysset som gir påkobling til lokalvegsystemet. Lokalvegen passerer under Diseplassen bruer. Lokaltrafikk, gående og syklende er sikret atkomst til Majorplassen via ny bru over ny E134. Næringsområdet vil få atkomst via det planskilte krysset på ny E134 ved Diseplass. Det etableres en rundkjøring på sørøst-siden av krysset, og atkomstvegen til næringsområdet knyttes direkte til denne rundkjøringen. Kurvaturen på rampene til E134 er justert noe i forbindelse med etablering av ny rundkjøring. For å sikre atkomst til området for gående og syklende, etableres en parallell gang-/ sykkelveg langs sørsiden av lokalvegen under Diseplass bruer. Gang-/ sykkelvegen fortsetter langs atkomstvegen gjennom næringsområdet. Nærmeste bussholdeplass vil ligge i tilknytning til kryssområdet ved Diseplass. Parkering Ved beregning av parkeringsbehov ut fra normkravene i kommuneplanen, får vi et parkeringsbehov på 560 parkeringsplasser. Utbyggingen er imidlertid klassifisert som ikke arbeidsintensive bygg, med ca. 300 ansatte ved fullt utviklet park. Det forutsettes at kontorarealene er en del av næringsvirksomheten, og vil derfor ikke få annen trafikk enn for egne ansatte og besøk knyttet til virksomheten. Det forutsettes at 30 % av de ansatte går, sykler eller tar bussen til arbeid og at det er ca. 0,3 besøkende pr. ansatt. Det gir et parkeringsbehov på totalt 300 parkeringsplasser ved fullt utviklet park. Parkeringsbehovet er innenfor normkravet i kommuneplanen Side 23 av 47

24 Overvann og VA Detaljplaner for vann- og avløpsnett skal utarbeides og godkjennes av Kongsberg kommune før anleggene bygges. Skissen under viser forslag til plassering av pumpestasjoner og vann- og avløpsledninger. Vann- og avløpsledningene er hovedsakelig lagt i atkomstvegen. Figur 20: Forslag til plassering av VA-ledninger og pumpestasjoner I plankartet er det lagt inn en hensynssone for «krav vedrørende teknisk infrastruktur» der det er skissert at fremtidige vann- og spillvannledninger kommer innenfor vegetasjonsskjerm GV2 (nord for den vestre pumpestasjonen). Hensynssonen skal ivareta behovet for å sikre arealer til nødvendig driftog vedlikeholdsarbeid av fremtidige ledninger i grunnen. Det er stilt krav i reguleringsbestemmelsene om at overflatevann, takvann og eventuelt drensvann må fordrøyes internt på området og skal håndteres etter prinsippet om lokal overvannshåndtering på en slik måte at grunnvannsbalansen opprettholdes og grunnvannet ikke forurenses. Videreført avrenning fra området etter utbygging skal ikke være høyere enn for eksisterende situasjon. Bruk av løsmasser til infiltrasjon, skal kun skje der det er minst 4 meter ned til grunnvannsstand Side 24 av 47

25 Viktige kvaliteter fastsatt i reguleringsplan eller reguleringsbestemmelse I retning øst-vest gjennom området er det en viktig siktakse/sone fra området ved gamle Aas kafé til et naturlig angrepspunkt til naturområdene ved Haurevann. Ved å plassere hovedatkomstvegen til området og et grøntdrag i denne sonen oppnår vi at en viktig innfallsport til det attraktive naturområdet fortsetter å være synlig fra E134 ved bensinstasjon- og kaféområdet. Vegen i næringsområdet skifter retning omtrent midt inne i området og følger det fallende terrenget helt til bunnen av bakken, innenfor tomten, i nordøstlig retning. Vegens plassering bidrar sammen med grøntdraget til å dele området opp i 3 felt med hensiktsmessige størrelser. Grønnstruktur I tråd med krav i kommuneplanen er det på plankartet avsatt areal tilsvarende 16 % av næringsområdet til grønnstruktur. Dette skal opparbeides og vedlikeholdes av grunneier. Alle felt avsatt til grønnstruktur, både arealformålet grønnstruktur, turveg og vegetasjonsskjerm, er felles for feltene BKB1 3. Grønnstruktur G1: Det skal opparbeides med en åpen bekk for overvann. Eksisterende bekker i området ledes inn i denne nye bekken og fraktes gjennom og forbi næringsbebyggelsen. Vannet ledes derfra videre nedover i eksisterende terreng. Grønnstruktur G2 5: Det er i bestemmelsene sikret rett for allmennheten til å benytte området. Det er stilt krav i bestemmelsene at det skal opparbeides sti gjennom områdene og det er satt krav om at eksisterende vegetasjon skal beholdes og videreutvikles på en måte som sikrer områdets rekreasjonskvalitet. Turveg GT: Det skal opparbeides sti som er åpen for allmennheten. Traséen kan justeres i terrenget. Vegetasjonsskjerm GV1 og GV2: Området skal opparbeides som vegetasjonsskjerm med en bredde på ca. 40 m. Viltgjerde For å forhindre viltulykker langs ny E134 skal det etableres sikringsgjerde for vilt langs ny E134 inkludert på- og avkjøringsramper til ny E134. Foreslått viltgjerde kobler seg til regulert viltgjerde i reguleringsplan 372 «E134 Damåsen Saggrenda» ved plangrensen. Viltgjerdet settes opp i grøntområdet mellom næringsområdet og ny E134, og plasseres som vist på plankartet. Viltgjerdet skal ha en mørk farge for ikke å være så synlig. Viltgjerdet skal gis en spesiell endeutforming ved porten som leder dyret tilbake langs gjerdet i motsatt retning Side 25 av 47

26 1 2 1 Figur 21: Løsningsforslag for viltsperre og utforming av viltgjerde. 1. Enden på viltgjerdet ved porten er formet slik at det fører viltet tilbake langs gjerdet i motsatt retning. 2. Portløsning og viltrist. Ved atkomstvegen til næringsområdet, skal det settes opp en viltsperre som vil hindre vilt (hjortevilt, rev og grevling) å komme inn på E134. Som viltsperre kan det etableres en nattestengt port i kjørevegen med egen dør/ port for fotgjengere. Kjøreporten kan automatiseres med sensoråpning. For å hindre vilt å passere kjøreporten i perioder den står åpen eller i perioder med feil på porten, foreslås en ferist eventuelt i kombinasjon med en viltrist i vegbanen. Universell utforming Universell utforming av uteområder og bebyggelse er sikret ved lov og skal følges i all planlegging og byggesaksbehandling. Plankrav og rekkefølgekrav Rekkefølgekrav ved utbygging av næring: E134 skal være åpnet ved Moane før brukstillatelse gis. Opparbeiding av sammenhengende gang-/ sykkelveg til Kongsberg sentrum Trinnvis utbygging Utbyggingen kan gjennomføres i etapper. Gang-/ sykkelvegen fram til grøntstruktur G2 3 skal bygges samtidig med første byggetrinn for å sikre allmenhetens tilgang til stier mot Haurevann Side 26 av 47

27 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01 Versjon: 05 Illustrasjonsplan Vedlagt illustrasjonsplan, som ikke er gjenstand for vedtak og derfor ikke juridisk bindende, viser en mulig maksimal utbygging iht. planforslagets rammer. Eksisterende sti Omlagt sti Figur 22: Illustrasjonsplan. Figur 23: Prinsipptverrsnitt gjennom feltene BKB1 og BKB2, sett mot nordøst Side 27 av 47

28 Figur 24: Illustrasjonsplanen i 3D. Total størrelse: Fotavtrykk (BYA) m². Feltene BKB1 3 er bebygget med m² BYA hver. Illustrasjonsplanen viser store haller som hver og en har en størrelse på m². I tillegg er det vist en klynge med mindre enheter i vestre del av planområdet. Det viser en fleksibilitet i planen, der en ved ønske/behov kan etablere mindre enheter for f.eks. småproduksjon. Kontorer tilhørende næringsbebyggelsen er plassert på takene av hallene. Bebyggelsen trapper seg nedover i det fallende terrenget. Det fallende terrenget er benyttet til å ha atkomst på forskjellige plan til samme bygning. Planforslaget medfører at den nordre stien til Store og Lille Haurevann blir avskåret. Stien foreslås i illustrasjonsplanen omlagt i utkanten av planområdet. Stien kan knyttes til hovedgrøntdraget G2 3 i øst Side 28 av 47

29 Virkninger av planforslaget Trafikk, trafikkavvikling og trafikksikkerhet I kommuneplanens arealdel , er det avsatt flere nye områder til næringsutvikling, og Diseplass næringsområde er ett av disse. Andre utbyggingsområder er Toppen industriområde, utvidelse av Aas kafé og ny bensinstasjon langs E134. Disse områdene har felles atkomst med planområdet via krysset med ny E134, og en framtidig utbygging av områdene vil dermed påvirke trafikksituasjonen i krysset. Nygenerert trafikk for Toppen industriområde og vegserviceanlegget (bensinstasjonen) er derfor inkludert i trafikkgrunnlaget for analysen. Utbyggingen av Toppen industriområde og utvidelsen av Aas kafé behandles i en egen trafikkanalyse utarbeidet av Norsam AS. Rapporten er vedlagt. Turproduksjon Beregning av turproduksjon til/fra planlagte virksomheter er gjort med bakgrunn i normtallmetoden som er beskrevet i Statens vegvesens håndbok "V713 Trafikkberegninger". Planområdet: Det legges opp til 8 enheter med fotavtrykk på ca m² og 2 etasjer; totalt m 2 næringsarealer for lager-, logistikk- og industrivirksomhet med tilhørende m 2 kontorarealer. Det forutsettes at kontorene er en del av industrivirksomheten, og ikke har noen egen trafikk annet enn besøkende knyttet til virksomheten. Tabell 1: Beregnet bilturproduksjon for planområdet. Arealbruk Genereringsfaktor Antall enheter Totalt antall bilturer VDT 1 ÅDT 2 Makstimestrafikk INDUSTRI 2,5 bilturer pr. 300 ansatte Fabrikk, lager, verksted, engros ansatt 3,5 varetransporter m pr. 100 m 2 næringsarealer Totalt 572 Den totale trafikkøkningen for ferdig utbygget planområde er beregnet å bli ca. 570 bilturer i makstimen. Pendlerparkering og ny bensinstasjon langs E134: For bensinstasjonen er det tatt utgangspunkt i erfaringstall fra slik virksomhet. Potensialet for trafikk på E134 estimeres til en ÅDT på ca kjøretøy. Det antas en stopprosent på 2,5, noe som tilsvarer ca. 500 kjøretøy pr. dag. Dette er også gjennomsnittet for bensinstasjoner i tilsvarende områder og langs tilsvarende veg. Det antas at ca. 20 % av trafikken er pendlertrafikk. Omlag 100 kjøretøy vil kjøre innom bensinstasjonen mellom kl. 6 og 9, og 100 kjøretøy mellom kl. 15 og 18. Dette kan bety 1 VDT = virkedøgstrafikk. Bilturproduskjonen per virkedag, dvs. mandag-fredag. 2 ÅDT = årsdøgnstrafikk. Gjennomsnittlig biltursproduksjon sett over årets alle dager. Beregnes i dette tilfellet noe forenklet som VDT multiplisert med en faktor på 0,9, hvor man ved denne faktoren tar høyde for noe redusert bilturproduksjon i helgedagene. 3 Hvor mye av trafikkøkningen som produseres i makstimen kan i henhold til Statens vegvesens håndbok «V713 Trafikkberegninger» beregnes til omtrent 10 % av ÅDT Side 29 av 47

30 opp mot totalt 60 kjt/t til og fra bensinstasjonen i makstimen, og det er dette som legges til grunn for trafikkgenereringen for bensinstasjonen. For pendlerparkeringen er det tatt utgangspunkt i 100 parkeringsplasser. Det antas at alle parkeringsplassene blir belagt innenfor en tidsperiode på 2 timer mellom kl. 6 og 8, og forlates over en 3 timersperiode mellom kl. 15 og 18. Det antas 50 turer/time i makstimen morgen inn til parkering, og 33 turer/time i makstimen ettermiddag ut fra parkering. Den totale trafikkøkningen med pendlerparkering og ny bensinstasjon langs E134 er beregnet å bli ca. 110 bilturer i makstimen i morgenrush og ca. 90 bilturer i makstimen i ettermiddagsrush. Kapasitetsutnyttelse Programmet SIDRA Intersection versjon 6 er benyttet for beregning av kapasitet 4 og kapasitetsutnyttelse for den nordre og søndre rundkjøringen som er i forbindelse med nytt kryss med ny E134. Belastningsgrad 5 opp til 0,80 kan under heldige forhold anses å gi tilfredsstillende trafikkavvikling. Verdier fra 0,85 og opp mot 1,0 oppfattes som mindre tilfredsstillende med økende forsinkelser og kødannelser. Belastningsgrader over 1 er lite tilfredsstillende med kø som øker til trafikkmengdene avtar. Teoretisk er det ingen kapasitetsreserve ved beregnet belastningsgrad over 1,0. Den praktiske kapasitetsgrensen anses å være ved en belastningsgrad på om lag 0,85 0,90. For atkomst til pendlerparkering og bensinstasjon er det ikke tatt hensyn til stigning/fall i beregningen. Det er antatt en tungtrafikkandel på 7 % i alle armer. Det er tatt hensyn til stigning/fall i beregningene for rundkjøringene, og benyttet en antatt tungtrafikkandel på 7 % i alle armer. Resultater Det er beregnet en belastningsgrad i atkomsten til pendlerparkering og bensinstasjon på 0,31 og 0,26 for hhv. morgen- og ettermiddagsrush. Dette indikerer tilfredsstillende trafikkavvikling og det er stor kapasitetsreserve i krysset. I følge beregningsresultatene er belastningsgrad i nordre rundkjøring 0,51 og 0,54 for hhv. morgen- og ettermiddagsrush og 0,30 og 0,39 i søndre rundkjøring for hhv. morgen- og ettermiddagsrush. Dette indikerer tilfredsstillende trafikkavvikling, og begge kryss har kapasitetsreserve. Komplett trafikkanalyse er vedlagt. Trafikksikkerhet I forbindelse med utbygging av ny E134, Toppen industriområde og Diseplass næringsområde legges det opp til sammenhengende gang- og sykkelveg langs dagens E134 fra Kongsberg sentrum til nytt planskilt kryss ved Diseplass. Utbyggingen av Diseplass næringsområde og forventet trafikkøkning som følge av utbyggingen, medfører behov for å forlenge gang- og sykkelvegen fra bussholdeplass ved pendlerparkeringen til 4 Det maksimale antall kjøretøyer som kan ventes å passere et snitt eller en ensartet strekning av et kjørefelt eller en vei i løpet av et gitt tidsrom under de eksisterende vei- og trafikkforhold. Kapasiteten uttrykkes vanligvis i kjt/time. 5 Forholdet mellom trafikkvolum og kapasitet. Belastningsgraden er et mål for avviklingsstandard Side 30 av 47

31 Diseplass næringsområde. Gang- og sykkelvegen er plassert på sørsiden av atkomstvegen. Det legges ikke opp til kryssinger av atkomstvegen. Trafikksikkerheten ansees som ivaretatt i planforslaget. Støy Det er gjennomført støyberegninger for å kartlegge støyutbredelse som følge av økt trafikk fra næringsparken. Støy fra ventilasjonsanlegg/ tekniske installasjoner og støy i forbindelse med henting/ leveranse av varer kan forekomme. Dersom henting/ leveranse av varer forekommer i lastesoner utendørs kan dette bidra til noe støy til omgivelsene. Støy fra vegtrafikk antas å være dominerende støykilde fra næringsområdet. Grenseverdier T-1442 (2012) Klima- og miljødepartementets «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging», T-1442(2012) legges til grunn for vurdering av vegtrafikkstøy og støy fra industri. I retningslinjen er støynivåene inndelt i to støysoner: Rød støysone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul støysone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Retningslinjens kriterier for soneinndeling er gjengitt i tabellen under. Tabell 2: Kriterier for soneinndeling iht. T Støykilde Gul støysone Rød støysone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Veg 55 db Lden 70 db L5AF 65 db Lden 85 db L5AF Ved endring av eksisterende virksomhet bør støyfølsom bebyggelse inngå i en tiltaksvurdering i en senere fase dersom de ligger innenfor støysonene og samtidig får en merkbar økning (> 3 db) som følge av endringen. TEK 10: Grenseverdi for innendørs lydnivå fra utendørs kilder er gitt i NS8175:2012 «Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper». Grenseverdiene er delt inn i lydklasser A D der A angir de strengeste kravene. Støyforholdene anses å være tilfredsstillende i henhold til TEK10 dersom lydklasse C er oppfylt. For eksisterende bebyggelse tilstreber man helst å oppfylle lydkrav i henhold til klasse C, men om man ikke klarer å komme i mål bør som et minimum klasse D være oppfylt. Relevante grenseverdier for boliger og kontorer er gjengitt i Tabell Side 31 av 47

32 Tabell 3: Lydklasse C og D for boliger og kontorer. Innendørs lydnivå fra utendørs støykilder. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Klasse D I oppholds- og soverom (i bolig) fra utendørs lydkilder I kontor og møterom fra utendørs lydkilder (i brukstid) LpA24h (db) LpAT (db) Vegtrafikkstøy Støyberegningene er utført i henhold til nordisk beregningsmetode for vegtrafikk ved hjelp av programmet CadnaA v.4.6. Det er gjort støyberegninger for fremtidig situasjon med ferdig utbygd Diseplass næringsområde. I henhold til T-1442 er støykoter beregnet 4 m over terreng. For vurdering av vegtrafikkstøy tas det hensyn til årsdøgntrafikk (ÅDT), tungtrafikkandel og skiltet hastighet på de ulike veglenkene. I trafikkanalysen som er utarbeidet er det estimert trafikktall for fremtidig situasjon (år 2040) med ferdig utbygging, der det også er hensyntatt utvikling av Toppen næringsområde, utvidelse av Aas kafé og etablering av pendlerparkering og bensinstasjon ved ny E134. Trafikktall benyttet i støyberegningene er vist i tabellen under. Tabell 4: Trafikktall benyttet i støyberegninger. Veglenke ÅDT etter utbygging [kjøretøy/døgn] Andel tungtrafikk [%] Skiltet hastighet [km/t] ** 60* ** 60* * 80*, senkes til 70* ** 50** ** 40** ** 40** ** 90*, 60 nærmest rundkjøring** ** 90*, 60 nærmest rundkjøring** ** 80* ** 90*, senkes til 60* * 12* 90* * 12* 90* *Tall brukt fra beregning for byggeplan E134 **Antatte trafikkdata i forbindelse med ny kryssløsning Side 32 av 47

33 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01 Versjon: Figur 25: Utsnitt fra illustrasjonsplanen som viser nummerering av veglenker. Veglenke 3 og 6 har døgnfordeling «Byveg» i henhold til veileder M-128, resterende veglenker har døgnfordeling «Riksveg». Tungtrafikkandelen er satt til 7 % i alle kryssarmer og internveier på området. Denne er satt på bakgrunn av antakelser gjort i trafikkanalysen. Unntaket er veglenke 3, der tungtrafikkandel 5 % er beholdt som i byggeplan E134, ettersom dette synes å være lokalveg. Hastighetene er noe justert på bakgrunn av endret kryssløsning sammenlignet med byggeplan E134. ÅDT for veglenkene 1 10 baserer seg på trafikkanalyse og må regnes som et grovt estimat. I trafikkanalysen beregnes makstimestrafikk for morgen- og ettermiddagsrush. Ettersom støyberegningene gjøres på bakgrunn av ÅDT er det gjort en overordnet omregning av makstimestrafikken til ÅDT. Som nevnt i trafikkanalysen er det lagt til grunn at makstimestrafikk antas å utgjøre ca. 10 % av ÅDT. Da det både er gjort beregninger av morgen- og ettermiddagsrush er det tatt et gjennomsnitt av disse trafikktallene før omregning til ÅDT. ÅDT utregnet fra makstimestrafikk vil gi nokså høye tall, og støyberegningene bør derfor anses som relativt overordnede. Trafikktallene er inkludert utvidelse av Aas kafé og etablering av bensinstasjon samt utbygging av Toppen næringsområde Side 33 av 47

34 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01 Versjon: 05 I støyberegningene for byggeplan E134 er det lagt inn voll langs sørsiden av av- og påkjøringsrampe. Utstrekningen av vollen må imidlertid forkortes på grunn av internvegsystemet tilknyttet Diseplass. Plassering av vollen er vist med blå linje i støykartet under. Figur 26: Støyutbredelse ved ferdig utbygd næringsområde, inkludert trafikk for Toppen næringsområde og vegserviceanlegg Resultater Høyeste fasadenivå Lden er beregnet for nærliggende støyfølsom bebyggelse. Nivåene er sammenlignet for dagens situasjon (inkludert ny E134) og fremtidig situasjon inkludert utbygget Diseplass næringsområde. Beregningsresultatene viser at deler av fasade for bolig nærmest hovedkryss (gnr/bnr 132/13) får en økning på rundt 1 db. Øvrige boliger får ingen økning i fasadenivåer. Med de støykilder som er lagt til grunn er det ingen av boligene innenfor støysonene som får merkbar økning (> 3 db) i fasadenivåer. Det er kun tatt hensyn til vegtrafikkstøy i støyberegningen. Dersom det legges opp til andre spesielt støyende aktiviteter innenfor planområdet i en senere fase, bør det gjøres nye støyberegninger. Det vil da være hensiktsmessig å kartlegge type støykilder og driftstider på disse. Når det gjelder næringsbyggene innenfor planområdet skal krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder for kontorer ivaretas. Dette må vurderes nærmere når situasjonsplaner, plan-/ og fasadetegninger og eventuelt mer detaljert informasjon om støykilder foreligger Side 34 av 47

35 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01 Versjon: 05 Landskap Næringsområdet er plassert mellom ny E134 og åsene mot Haurevann. En viktig siktlinje fra bensinstasjonen på E134 mot angrepspunkt for tur til Haurevann og åpninger ut av næringsområdet i 4 retninger er lagt inn på plankartet med bl.a. byggegrenser. Maks høyde er slik at det fra E134 fortsatt er de skogkledte åsene som vil danne silhuett, med unntak av der høytlagrene vil stikke opp. Høytlagrene har imidlertid begrenset utstrekning. Terrenget faller slakt mot nordøst og veien følger det fallende terrenget. Maks høyde på bebyggelsen er også slik at hoveddelen av bebyggelsen vil følge det fallende terrenget. Høytlagrene vil så stikke opp som punkthus fra den homogene næringsbebyggelsen. Figur 27: Illustrasjon som viser grønnstruktur og viktige siktlinjer samt byggeområder/tiltak. Nærmiljø og friluftsliv Nærmiljø Ingen boliger eller fritidsbebyggelse vil bli berørt av selve tiltaket, men tiltaket vil føre til tungtransport i planområdet. Det antas at økning av tungtransport langs E134 vil være marginal, og tiltaket er vurdert til å ha svært liten negativ konsekvens for nærmiljøet i forhold til dagens situasjon inkludert utbygging av ny E134 gjennom området Side 35 av 47

36 Friluftsliv Fra Hundehytta går det to turstier inn til Store og Lille Haurevann. Etablering av næringsområdet vil medføre at den nordlige turstien vil avskjæres. Stien foreslås omlagt i utkanten av planområdet. Stien kan knyttes til hovedgrøntdraget G2 3 i øst. I forbindelse med utbyggingen av ny E134 skal det etableres en parkeringsplass. Fra parkeringsplassen og langs atkomstvegen i sørøstlig retning, etableres gang- og sykkelveg fram til grøntområde som skal kunne brukes til rekreasjon og være åpent for allmenheten. Det skal opparbeides sti gjennom dette grøntområdet, som sikrer tilgang til friluftsområdene øst for planområdet ved Haurevannene. For øvrig vil planforslaget ha svært liten negativ konsekvens for friluftslivet sammenlignet med dagens situasjon. Naturverdier og naturmangfold Området ble befart i september 2015 av Norconsult v/naturforvalter Eirik Bjerke Thorsen. Området består i sin helhet av fattige barskogsutforminger med vekslende fuktighetspåvirkning. På de tørreste høydedragene står det godt skjøttet og tynnet furuskog, som best føres til vegetasjonstype A3a, røsslyng-blokkebærfuruskog innlandsutforming. Feltsjiktet er artsfattig og består i hovedsak av røsslyng, blåbær, blokkebær og tyttebær, med stort innslag av lys og grå reinlav i de mest grunnlendte områdene. Småtrær av rogn, gran og bjørk står spredt imellom. Skogen er ensaldret, uten sjikting. Skogen er heller ikke særlig storvokst, diameter i brysthøyde er typisk cm. Mange småstubber vitner om at det er gjennomført tynning og dette dreier seg om godt skjøttet furuskog på mark med lav bonitet. I lavereliggende og fuktigere områder går røsslyng-blokkebærskogen over i ren blåbærskog, noen steder med svært skarpe skiller. Figur 28: Bildet til venstre viser røsslyng-blokkebærfuruskog på de tørreste områdene. Bildet til høyre viser fuktigere områder der båbærskogen overtar, og tresjiktet brått domineres av gran og bjørk. Noen mindre bekker renner gjennom planområdet. Det dreier seg om svært små vannforekomster som drenerer mot Fiskumelva i nordøst. Bekkene vurderes å ha for liten vannføring for fisk, spesielt vinterstid. Langs breddene står det gran og gråor, og feltsjiktet innehar mere fuktkrevende arter, som skogburkne, gjøkesyre, stjernestarr, gulstarr, myrsnelle og myrfiol Side 36 av 47

37 Figur 29: Noen små bekker drenerer området mot utløp i Fiskumelva i nordøst. Bekkene vurderes ikke å inneha verdi for fisk, da de vil bunnfryse vinterstid. En stor del av planområdet viste seg å være hogd ut allerede, det dreier seg om en større del av planområdets østre del. Figur 30: En stor del av planområdets østre del er nylig hogd. Bildet er tatt mot øst, E134 går til venstre for bildet. Utpå hogstflaten lå det også små myrområder, hvor arter som grønnstarr, bleikstarr, rundsoldogg, torvmyrull, myrhatt og bukkeblad kom inn. Heller ikke i disse områdene ble det gjort funn av krevende arter. I en forsenkning stod det noe vann, her ble det observert svært sent utviklede larver av buttsnutefrosk. Små individer av både frosk og padde ble ellers sett rundt i planområdet Side 37 av 47

38 Figur 31: En svært liten, grunn dam i nærheten av hogstflaten. Her ble det sett store, men svært sent utviklede larver av buttsnutefrosk, noe som ofte forekommer i vannforekomster med lite næring. Frosken krever dype vannforekomster som ikke fryser for å overvintre, slike ble imidlertid ikke funnet i området. Planområdet domineres av hogstflater, godt skjøttet furuskog og ung granskog i fuktige områder. Dette er vanlige, vidt utbredte naturtyper. Potensialet for forekomst av truede arter vurderes som svært begrenset. Viltgjerde Foreslått løsning for viltgjerdet ansees som tilstrekkelig for å ivareta hensynet til viltet. Forholdet til naturmangfoldloven 8 Kunnskapsgrunnlaget «Offentlige beslutninger som berører naturmangfold skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet» I området for planlagt næringsområde foreligger det ingen registreringer av verdifulle naturtyper eller truede arter med naturlig tilholdssted i området i nasjonale databaser. Området er også befart av økolog, som påviste at området er dominert av hogstflater, godt skjøttet furuskog og ung granskog i fuktige områder. Dette er vanlige, vidt utbredte naturtyper og potensialet for forekomst av truede arter ble vurdert som svært begrenset. Med dette vurderes naturmangfoldlovens krav til kunnskapsgrunnlaget å være oppfylt. 9 Føre-var-prinsippet «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.» Kunnskapsgrunnlaget vurderes i dette tilfellet som godt. Føre-var-prinsippet vurderes derfor å ikke komme til anvendelse. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.» Side 38 av 47

39 Innenfor planområdet vil bare vidt utbredte og vanlige naturtyper bli berørt. Naturmangfoldlovens 10 vurderes derfor å ikke komme til anvendelse. 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver «Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig utfra tiltakets og skadens karakter.» Ettersom verdifulle områder ikke blir berørt, er det ikke foreslått særlige avbøtende tiltak. Naturmangfoldlovens 11 vurderes å ikke komme til anvendelse. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder «For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.» Vurderes ikke å komme til anvendelse. Kulturminner og kulturmiljø Det er gjennomført en arkeologisk registrering i planområdet for å avklare eventuelle konflikter med eventuelle automatisk fredete kulturminner, jf. kulturminneloven 9. Registreringen er foretatt av Buskerud Fylkeskommune v/sølvi Helene Fossøy og feltarbeidet ble gjort oktober Registreringen ble gjort ved visuell overflateregistrering. Mulige kulturminner ble undersøkt videre ved bruk av jordbor, og kulturminnene ble målt inn med CPOS. Tre av de registrerte lokalitetene fra 2010 er tapt og en er delvis tapt i forbindelse med anleggsarbeid. Følgende kulturminner er tapt: To innhegninger (ID og ID ) Rydningsrøyslokalitet (ID ) Rydningsrøyslokalitet (ID ) er delvis tapt. To enkeltminner registrert som kullmiler på ID ble gjenfunnet i forbindelse med registreringen i Side 39 av 47

40 Planområdet Figur 32: Kart som viser nyere tids kulturminner. Den tykke, lilla heltrukne linjen markerer planområdet. (Kilde: Buskerud Fylkeskommune Arkeologisk registrering) Det ble gjort nytt funn av kullmile ID i forbindelse med den arkeologiske registreringen av planområdet. Det er en stor, sirkulær reismile i den sørlige enden av en lav høyde, vest i et større hogstfelt. Kullmila danner en flat forhøyning som måler 14 m i diameter. Rundt kullmila går det en uklar grøft som sammen med terrenget gir mila en varierende høyde til landskapet rundt. Kullmila er høyest i vest (80 cm høy), mens den i øst kun er 30 cm høy. Området er snauhogd med mye hogstavfall og skogsmaskiner har kjørt over kullmila. Den er derfor vanskelig å se Side 40 av 47

41 Figur 33: Kullmile ID sett mot sør (Kilde: Buskerud Fylkeskommune) Kullmiler ble anlagt på flatt terreng (Jacobsen & Follum, 2008) og finnes i stor grad i områder hvor det på 1600-tallet og framover ble anlagt bergverk som sølvgruvene på Kongsberg. Kullmiler regnes tradisjonelt som etterreformatorisk kulturminne, men det kan være mulighet for at slike miler fantes tidligere. Alder på kullmiler kan fastslås ved C-14-datering av kullprøve. Det ble satt tre prøvestikk i kullmila (P1 P3), se figuren under. Figur 34: Nyregistrert kullmile ID og prøvestikk. (Kilde Buskerud Fylkeskommune) Prøvestikket P2 hadde tykkest kullag på cm rett under torva. P1 hadde et tynt kullag på 3 cm rett under torva, mens P3 hadde to kullag hvor det øverste laget var ca. 7 cm tykt og det nederste laget hadde en tykkelse på 2,5 cm. Kullagene var atskilt av ca. 10 cm sandblandet jord. Det ble tatt en kullprøve fra hvert lag i prøvestikk 3 og kullprøve av prøvestikk 1 og 2. Prøvene ble sendt til C14-datering for å avklare vernestatus. Kullprøvene er datert til etterreformatorisk tid (1680 e.kr. nyere tid), og kullmilen er dermed ikke automatisk fredet etter kulturminneloven. Det er anbefalt at kullmilen tas vare på i den grad det er mulig i forhold til utbyggingstiltakene Side 41 av 47

42 Kulturminne Figur 35: Kulturminnets plassering i illustrasjonsplanen. Kulturminnets plassering i illustrasjonsplanen er vist i figuren over. Planforslaget medfører at registrerte kullmiler går tapt Side 42 av 47