Byrådssak 144/13. Statusmelding for aldersinstitusjonene i Bergen 2012 ESARK

Transkript

1 Byrådssak 144/13 Statusmelding for aldersinstitusjonene i Bergen 2012 RBVI ESARK Hva saken gjelder: Byrådet legger frem statusmelding for aldersinstitusjonene i Bergen 2012 for å gi informasjon til bystyret om institusjonstjenestenes innhold og omfang. Det har ikke tidligere vært lagt frem tilsvarende sak, da institusjonsområdet har inngått i planer og tiltak for hele tjenesteområdet for eldre og funksjonshemmede. I statusmeldingen som nå legges frem, orienteres om organisering og drift, plassomfang og tjenestetilbud i institusjonene. Byrådet er tilfreds med at en de senere år har oppnådd god økonomistyring og målrettet bruk av ressursene. Åpning av Fyllingsdalen sykehjem i desember 2012, har bidratt til forbedret bygningsmessig standarden for 96 sykehjemsplasser, og antall tosengsrom er redusert. Demenssenteret med kompetansesenter og aktivitetssenter for yngre personer med demenssykdom er åpnet i 2013, og har tilført Bergen nye byomfattende spesialplasser med tjenestetilbud til en pasientgruppe med særlig omsorgsbehov. Innføring av samhandlingsreformen , har gitt sykehjemmene utfordringer knyttet til endret utskrivningspraksis, pasientene utskrives tidligere i sykdomsforløpet, og er derfor noe sykere enn tidligere. Overføring fra sykehusene skjer raskere og delvis på tider av døgnet hvor det er mindre fagbemannning på sykehjemmene. Byrådet vil påse at avvik knyttet til manglende eller ufullstendig dokumentasjon ved utskriving til sykehjem, fortsatt følges opp aktivt i samhandling med sykehusene. Byrådet er positiv til at de kommunale institusjonene har oppnådd større grad av måloppnåelse i 2012, på flere sentrale områder som representerer økt kvalitet i tjenestetilbudet til sykehjemsbeboerne. Det er på nyåret 2013 gjennomført beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjemmene. På grunn av at undersøkelsen ble gjennomført så tidlig på året, sammenlignes resultatene med landssnitt for I statusmeldingen presenteres resultat av undersøkelsen, som viser at de beboerne som deltok fra noen sykehjem, og pårørende til beboere i alle sykehjem, gjennomgående er fornøyde med tjenestetilbudet de får i institusjonen. Det er utfordringer knyttet til gjennomføring av intervjuundersøkelse av sykehjemsbeboere, og svarprosenten er lav (20 %) Likevel ser byrådet det som viktig at de beboerne som er i stand til det, får anledning til å uttale seg om vesentlige forhold i tjenestetilbudet på sykehjem, og vil særlig følge opp de områdene der resultatene var lavere enn landssnittet. Slik det fremgår av sak «Melding om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenestene» behandlet av Bystyret i møte (SAK 83/13), ble det i 2012 ført statlige tilsyn med seks sykehjem i Bergen. Det ble funnet avvik ved fem av seks av disse, til sammen 17 avvik. Alle avvik var lukket i februar i år. Avvikene er gjennomgått og fulgt opp med en rekke kvalitetsforbedringstiltak i den enkelte institusjon, samt omstillinger og endringer som omfatter alle sykehjemmene, noe byrådet er tilfreds med. 1

2 Det fremgår av statusrapporten at det gjennomføres utviklings- og kvalitetsforbedringsprosjekter i stort omfang i aldersinstitusjonene, i samhandling med utviklingssenter sykehjem og hjemmesykepleie, universitet og høyskoler. Byrådet er opptatt av at en fortsetter å rekruttere fagfolk til sykehjemmene, samtidig som lav fagbemanning i helgene representerer en stor utfordring, der det er behov for å finne alternative løsninger. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Meldingen legges frem for bystyret med hjemmel i byrådets fullmakter 2.7 pkt. a) og c): Byrådet skal jevnlig informere og rapportere til bystyrets organer om: a) sitt arbeid innenfor de områder hvor byrådet er delegert beslutningsmyndighet og c) oppnådde resulter og avvik på mål, strategier og tjenesteproduksjon. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar statusrapport for aldersinstitusjonene i Bergen 2012, til orientering. 2. Bystyret ber byrådet følge opp tiltak som beskrives i saken. Dato: 21. mai 2013 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Monica Mæland byrådsleder Hilde Onarheim byråd for helse og omsorg Vedlegg: Oversikt over plasser i alders- og sykehjem Tjenestetilbud og plasstyper Forsknings- og utviklingsprosjekter Pårørendeundersøkelse landssnitt og Drammen 2

3 Saksutredning: 1. Organisering, styring og drift Institusjonstjenesten i Bergen er forankret i «Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)» som trådte i kraft Institusjonstjenesten er for øvrig regulert av en rekke lover og forskrifter, som pasientrettighetsloven, helsepersonelloven, og kvalitetsforskriften for kvalitet i i pleie- og omsorgstjenesten. Forskrift om en verdig eldreomsorg ( ), har blant annet som formål at «De kommunale pleie- og omsorgstjenestene skal legge til rette for en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig meningsfylt liv i samsvar med sine individuelle behov». Tjenestetilbudet skal innrettes i respekt for den enkeltes selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel, og sikre at medisinske behov blir ivaretatt. I den kommunale helse- og omsorgstjenesten representerer døgnplass i sykehjem høyeste nivå i «omsorgstrappen», og ivaretar dermed pleie, omsorg og behandling til pasientgruppene som ikke kan gis forsvarlig tilbud på lavere omsorgsnivå Organisering og drift Bergen kommune organiserer tjenestetilbudet til beboerne i aldersinstitusjonene ved at hver institusjon er definert som egen resultatenhet og leder har ansvar for organisering og drift av egen virksomhet innenfor tildelt økonomisk ramme. 1. juni 2010 ble Etat for alders- og sykehjem opprettet og gitt overordnet ansvar for oppfølging og driftsresultat for de kommunale institusjonstjenestene, totalt 22 institusjoner. I tillegg inngår ansvar for årlig driftsoppfølging av institusjonene som driftes av private og private- ideelle organisasjoner, totalt 19. Etat for alders- og sykehjem er organisert i linje under kommunaldirektøren, med oppfølging fra seksjoner for fag og økonomi i Byrådsavdeling for helse og omsorg Økonomi og driftsrammer Aldersinstitusjonene samlet hadde i 2012 netto driftsutgifter på 1 784,7 mill kr., og av dette utgjør de private institusjonenes andel 38 %. Av Byrådsavdeling for helse og omsorgs samlede utgifter til tjenester for eldre og funksjonshemmede, utgjør aldersinstitusjonenes andel 48 %. Etter at Etat for alders- og sykehjem ble opprettet, ser byrådet at økonomioppfølgingen er bedret, og en har oppnådd mer målrettet bruk av tildelte midler. I 2012 var budsjettert kostnad per kommunal sykehjemsplass kr (KLP*)/ (BKP**). Internleie er ikke medregnet i plassprisen, og beløpene inkluderer ikke sykehjemsleger, fysioterapi og andre funksjoner enn døgnplasser. For å ivareta forsvarlig pleie og omsorg ved styrket bemanning til ekstra ressurskrevende beboere i sykehjemmene, ble det i 2012 tildelt 9,3 mill kr i tillegg til budsjettrammen. For de kommunale institusjonene ble det stilt kr av investeringsmidler («Ny eldremilliard») til disposisjon til fordeling på sykehjemmene til fornyelse av nødvendig utstyr. * Kommunal landspensjonskasse ** Bergen kommunale pensjonskasse 1.3. Institusjonstyper og plasser: Bergen kommune disponerer syke- og aldershjemsplasser i 41 institusjoner, totalt 2480 plasser. Plassene fordelt på institusjoner og type, fremgår av vedlegg 1. 3

4 Tabell 1: Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år og over KOSTRA 2012 Som det fremgår av Tabell 1, har Bergen en dekningsgrad for institusjonsplasser for innbyggere 80 år og eldre, på 22, 3%. Av de ti ASSS- kommune er det bare Stavanger som har høyere dekningsgrad enn Bergen. Institusjonsplassene i Bergen: o o o 89 % (2214) av plassene er sykehjemsplasser, og 66 % av disse er kommunalt drevet. Blant sykehjemsplassene som driftes av private- ideelle organisasjoner, er tre av disse i institusjoner som ligger utenfor Bergen kommune. 19 plasser i Spania, 33 på Klokkarvik i Sund, og 5 på Olaviken. Oversikten viser plassene som er i drift per Fyllingsdalen sykehjem åpnet i desember, og 96 av plassene der er medregnet i plassoversiktene. De øvrige 33 døgnplassene i demenssenteret er tatt i bruk i 2013, men er ikke medregnet i oversikten. 11 % (266) av institusjonsplassene er i aldershjem, og av disse er 82 % drevet av private- ideelle organisasjoner med driftsavtale med Bergen kommune Antall sykehjemsplasser Antall tosengsrom Sykehjemsplasser avsatt til korttids- og * rehabiliteringsopphold Antall aldershjemsplasser Tabell 2: Plasser i syke- og aldershjem (* antall korttidsplasser v/solhaug sjukeheim justert ned) o Det totale antallet syke- og aldershjemsplasser har endret seg lite i løpet av de siste fire år o Antall tosengsrom er vesentlig redusert etter åpning av Fyllingsdalen sykehjem(og dermed avvikling av Florida sykehjem og midlertidig avdeling på B- sykehuset) o Endring i plasser avsatt til korttidsopphold, skyldes hovedsakelig justering av plassene på Solhaug sjukeheim mellom langtids/korttid ut fra faktisk bruk. 4

5 1.4. Bygningsmasse/ bygningsmessig standard I perioden ble det gjennom Husbanken gitt statlige tilskudd til nyetablering og/ eller rehabilitering av 1202 sykehjemsplasser i Bergen, som ledd i «Handlingsplan for eldreomsorgenensengsreformen». Hovedhensikten var, i tillegg til generell opprusting av bygningsmassen, å gi sykehjemsbeboere et bedre botilbud. Den enkelte sykehjemsbeboer fikk enerom med eget bad, og det ble etablert mindre bogrupper med egne fellesrom og bedret tilgang til uteområder. Av totalkostnad på 2.2 milliarder, utgjorde 517 millioner kroner garanti for lån til private- ideelle organisasjoner. 72 % av de etablerte sykehjemsplassene i perioden er kommunale, 28 % drevet av private- ideelle organisasjoner. Den resterende del av sykehjemsplassene, og de 266 aldershjemsplassene, driftes i bygg og lokaliteter som i varierende grad innfrir krav til universell utforming og gode, tilrettelagte omgivelser for beboerne. Byrådet vil derfor i 2013 igangsette arbeid med å gjennomgå alle syke- og aldershjemmene der Bergen kommune disponerer plasser, for vurdering av bygningsmessig standard, og vurdering av strategiske grep for institusjonsstrukturen i årene fremover. I løpet av de senere år er det gjort rehabiliterings- og utbedringsarbeider i noen av de eldste institusjonene: - I forbindelse med «Regjeringens tiltakspakke 2009» samt kommunalt avsatte midler til nødvendige bygningsmessige utbedringer, ble beboerbad på Engen og Storetveit sykehjem utbedret, i tillegg til at noen av aldersinstitusjonene fikk rustet opp kjøkken og uteområder. Det ble utført utbedringer av alle avdelingskjøkken og brannteknisk oppgradering på Midtbygda sjukeheim. - For sykehjemmene som ble bygget/ rehabilitert som ledd i «Ensengsreformen», er det nå behov for utskifting av kjøkkenutstyr og maskiner som ble kjøpt inn da sykehjemmene var nye (for år siden). I de kommunale sykehjemmene er det ca. 160 postkjøkken og skyllerom, og det er i 2012 igangsatt arbeid med utarbeidelse av konkurransegrunnlag for fornyelse av utstyr og maskiner (rammeavtale) - I 2011 ble det gitt kommunalt tilskudd til rehabilitering av alle 31 beboerbadene ved Stiftelsen Adventkirkens sykehjem, og arbeidene ble sluttført i 2012 med svært godt resultat. I bystyresak 187/12 Budsjettjusteringer etter 1.tertial 2012, ble det avsatt kroner 10 mill. for tilrettelegging for nødstrømsforsyning til 13 av sykehjemmene, tre av disse private. Kartleggingsarbeidet er igangsatt, og arbeidene utføres i løpet av 2013/14. Ved utgangen av 2012 er det fortsatt 98 dobbeltrom i sykehjem. Av disse er 54 rom i bruk til korttidsplasser, og de øvrige 44 rommene er i bruk til langtidsopphold. Byrådet har som mål å tilby eldre som bor på helseinstitusjon (beboere med langtidsopphold) enerom i tråd med «Forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien), kgl. res 12. november 2010». I 2013 er dette arbeidet igangsatt, i første omgang ved å omgjøre åtte dobbeltrom i sykehjem, til enerom. I desember 2012 var Fyllingsdalen sykehjem ferdig ombygget og de 96 rehabiliterings- og korttidsplassene kunne tas i bruk. Florida sykehjem og drift i midlertidige lokaler på B- sykehuset, ble samtidig avviklet. Det opprinnelige sykehjemsbygget fra 1976, er totalrenovert og har nå tre etasjer med 32 sykehjemsplasser i hver. Alle plassene er etabler som enerom med bad, stuer og spiserom for grupper på åtte, utgang til balkonger eller uteområde fra alle fellesrommene. I tillegg til fellesfunksjoner for hele institusjonen, er det etablert produksjonskjøkken som leverer varm mat til sykehjemmet. Som en del av Fyllingsdalen sykehjem, er det etablert et demenssenter i nytt, tilknyttet bygg. Demenssenteret har 33 døgnplasser, dagaktivitetssenter for yngre mennesker med demenssykdom, og lokaler for et kommunalt kompetansesenter innen demensomsorg. Også denne delen av sykehjemmet har enerom med bad, stuer og spiserom for grupper på fire til fem, og utgang til sansehager eller felles hageområde. I Meld. St 29 «Morgendagens omsorg», blir det fra sentralt hold anbefalt at kommunene gjennomgår og oppgraderer institusjonsplassene i neste tiårsperiode, for å møte fremtidens omsorgsbehov, særlig med tilbud til personer med demenssykdom. I tråd med dette er det i gjeldene økonomiplanperiode besluttet at 5

6 det skal bygges ett nytt sykehjem med 90 plasser i søndre bydel, innen utgangen av På grunn av store utfordringer knyttet til tomtevalg, kan oppstart av dette sykehjemmet ikke påregnes før i I tillegg er det i økonomiplan for perioden , (under tjenesteområde 03D Byggdrift: Tiltak for eldre og omsorgstrengende), besluttet følgende: «Byrådet vil også sikre tomt til ytterligere ett sykehjem for senere realisering, og har innarbeidet dette i budsjettet sammen med foreløpige prosjekteringskostnader». På denne bakgrunn er det igangsatt arbeid med å utrede tomtealternativer for nytt sykehjem i nordre bydel. 2. Brukere og tjenester Tjenestetilbudet i syke- og aldershjemmene avspeiles blant annet i hvilke type plasser som er avsatt til ulike målgrupper. Tilbudet i sykehjemmene varierer fra å være gode botilbud til de som trenger omfattende pleie og behandling, tidsbegrensede opphold for vurdering, behandling, avlastning og rehabilitering, samt spesialiserte behandlingstilbud til ulike grupper. I 13 av sykehjemmene er det dagsentertilbud til hjemmeboende eldre. Aldershjemmene har botilbud og noen korttidsplasser for vurdering og avlastning til hjemmeboende eldre. Oversikt over type plasser i Vedlegg Langtidsplasser i sykehjem har en i Bergen 1717 plasser avsatt til langtidsopphold (78 %) i sykehjem, og disse fordeler seg på 32 sykehjem som enten bare har langtidsplasser, eller kombinert med plasser for tidsbegrensede opphold og/eller spesialplasser. Sykehjemsbeboerne har en gjennomsnittsalder på 86 år. «Sykehjem gir helsefaglig pleie, omsorg og behandling til pasienter som ikke lenger kan motta tilsvarende tilbud i eget hjem Langtidsopphold i sykehjem kan tildeles når andre, alternative tjenester er vurdert og/eller prøvd prøv ut, og personen er varig ute av stand til å ta vare på seg selv og ikke lenger kan mestre dagliglivets gjøremål på grunn av mentalt eller fysisk funksjonstap. Langtidsbeboere i sykehjem skal få ivaretatt sitt behov for pleie, medisinsk oppfølging og behandling, samt individuelt tilpasset aktiviteter».( Bergen kommunes tjenestebeskrivelse) Forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien), gir føringer for hvilke verdier som skal være grunnleggende for tilbudet som gis, særlig til de som har langtidsopphold i sykehjem og der sykehjemmet er deres bolig: «3 Tjenestens innhold: Tjenestetilbudet skal innrettes i respekt for den enkeltes selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel og sikre at medisinske behov blir ivaretatt. For å oppnå disse målsettingene skal tjenestetilbudet legge til rette for at følgende hensyn ivaretas: - En riktig og forsvarlig boform ut fra den enkeltes behov og tilstand - Et variert og tilstrekkelig kosthold og tilpasset hjelp ved måltider - Et mest mulig normalt liv, med normal døgnrytme og adgang til å komme ut, samt nødvendig hjelp til personlig hygiene - Tilby samtaler om eksistensielle spørsmål - Lindrende behandling og en verdig død - Å bevare eller øke sin mulighet til å fungere i hverdagen - Omsorgen skal bidra til habilitering og rehabilitering - Faglig forsvarlig oppfølging av lege og annet relevant personell, som sikrer kontinuitet i behandlingen - Tilby eldre som bor på helseinstitusjon enerom». Mål om å tilrettelegge for kvalitativt gode botilbud til eldre som har langtidsplass i sykehjem, avspeiles i Byrådets politiske plattform (21. oktober 2011). Der heter det blant annet: «Byrådet vil prøve ut «Lottemodellen» på flere sykehjem i Bergen. Modellen har sin opprinnelse i Danmark, og på Lottehjemmene arbeider man ut ifra filosofien om at sykehjemmet er de eldres bolig.» Etat for alders- og sykehjem har gitt sykehjemsmodellen lokal forankring ved å bruke navnet «Bergenssykehjemmet». Ledere, tillitsvalgte, verneombud og sentralt eldreråd er blitt utfordret på å definere sentrale verdier og felles mål for innholdet i «Bergenssykehjemmet». Tilbakemelding fra de ulike gruppene er i tråd med de verdier som avspeiles i «verdighetsgarantien» og «kvalitetsforskriften». 6

7 2.2. Plasser med tidsbegrenset opphold (Korttids- og rehabiliteringsopphold) i sykehjem Korttidsopphold er en samlebetegnelse for flere typer tidsbegrensete opphold. Det kan være opphold som er spesielt innrettet mot rehabilitering, utredning, behandling, observasjon, og som tilbud om avlastning for pårørende. Bergen bystyre behandlet sak 12/09 om «Sykehjem i Bergen bedre bruk av korttidsplasser», og vedtok å gjennomføre foreslåtte strategier for bedre bruk av korttidsplasser slik det fremgikk av saken. Fra saken siteres: «Ca. 20 % av kapasiteten i sykehjemmene bør benyttes til målbevisste korttidsopphold. Kapasiteten til denne type opphold har økt betydelig de siste årene, og er et resultat av en systematisk og målbevisst bruk av institusjonsplassene. Korttidsopphold er et svært viktig ledd i den totale omsorgs- og behandlingskjeden for at bruker skal kunne være lengst mulig hjemme med sykdom/funksjonshemming, og er sterkt medvirkende til å redusere presset på langtidsplasser i sykehjem. En bevisst bruk av korttidsplasser har vist seg å øke tilgjengeligheten til sykehjem, få til raskere innleggelse når behovet er tilstede, og utsette behov for langtidsopphold. Den høye andelen korttidsplasser i sykehjemmene gjør også at kommunen er raskt i stand il å ta hånd om utskrivningsklare pasienter i sykehusene.» Per , har Bergen en andel av sykehjemsplasser avsatt til korttids- og rehabiliteringsopphold på 21,7 % ( justert faktisk bruk av korttidsplasser ved Solhaug sjukeheim). I KOSTRA beregnes andel plasser med tidsbegrenset opphold av antall institusjonsplasser totalt (alders- og sykehjem), og blir dermed til 19,8 %. Til sammenligning viser foreløpige tall (2012) at Tromsø har 21,6 % og Stavanger 21,3 %, mens de øvrige tre største kommunene har lavere andel plasser avsatt til tidsbegrensede opphold. 16 av sykehjemmene i Bergen har avdelinger avsatt til korttids- og/eller rehabiliterings-opphold, tre av disse har kun plasser for tidsbegrensede opphold («korttidssykehjem»). Frem til 2013 har plassprisen vært den samme for sykehjemsplassene, uavhengig av om disse er for langtids- eller korttidsopphold. En har over tid erkjent at de ulike avdelingene for tidsbegrensede opphold har andre faglige og administrative utfordringer enn langtidsavdelingene, og byrådet har derfor i budsjett for 2013 foreslått økning av plasspris for avdelinger med tidsbegrensede opphold i sykehjem ble samhandlingsreformen iverksatt, i desember åpnet Fyllingsdalen sykehjem med 96 korttidsog rehabiliteringsplasser. I tillegg ble ergo- fysioterapitjenestene omorganisert fra åtte bydeler til fire soner i Blant annet på denne bakgrunn, ble det i byrådsavdeling for helse og omsorg gjennomført en bred gjennomgang av kommunens korttids- og rehabiliteringstilbud, og i sluttrapport fra arbeidsgruppen oppsummeres følgende anbefalinger for bedre bruk av korttids- og rehabiliteringsplassene: o Ivareta tilbud om somatiske korttidsplasser og rehabiliteringsplasser ved samme sykehjem (korttidssykehjem), samt sikre behovet for «rene» rehabiliteringsavdelinger o Rehabiliteringsplassene fordeles på færre sykehjem: Midtbygda, Ladegården, Fyllingsdalen, Skjoldtunet og Kolstihagen o Sikre at Fyllingsdalen sykehjem blir godt utnyttet i forhold til sitt potensial o Hver av de fire nye enhetene i ergo- og fysioterapitjenesten bør ha ett «korttidssykehjem» i sitt distrikt o Legge til rette for å øke og spisse kompetanse For de somatiske korttidsplassene og rehabiliteringsplassene, medfører forslaget en delvis omfordeling av plassene i perioden , og kun mindre justeringer av antallet. Med de utfordringene en ser ved tidlig utskrivning av ferdigbehandlede pasienter fra sykehus til sykehjem, vil det være behov for at korttidsavdelingene har god fagkompetanse, er særlig tilrettelagt og organisert for å møte disse utfordringene. 7

8 Rehabiliteringsplasser i sykehjem er andelen rehabiliteringsplasser 23 % av totalt antall plasser avsatt til tidsbegrensede opphold, og andelen har vært stabil over tid. Ett av sykehjemmene i hver av de åtte bydelene har hittil hatt plasser avsatt til rehabiliteringsopphold. I tillegg har kommunen avtale med Hospitalet Betanien om drift av 25 byomfattende rehabiliterings-plasser for personer i aldersgruppen år. Det har de senere år vært arbeidet systematisk for mer målrettet bruk av rehabiliteringsplassene, med stor vekt på tverrfaglig samhandling og kompetanseheving, nedfelt i egen metodebok. Det har likevel i perioder ikke vært full utnyttelse av disse plassene i tråd med forutsetningene. Ved å avsette plasser både til korttid- og rehabiliteringsopphold i samme sykehjem, er målet å legge bedre til rette for dette. Fra 2012 ble det opprettet Innsatsteam som skal ivareta rehabiliteringen utenfor institusjon. Innsatsteamene vil samhandle med rehabiliteringsmiljøene både ved sykehusene og kommunens sykehjem, noe som vil bidra til bedre pasientforløp for en rekke brukere. I tråd med Helsedirektoratets rundskriv med nasjonale mål og prioriteringer for 2013, er det igangsatt arbeid med å etablere koordinerende enhet (KE), hjemlet i forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator (2011). Noe av målsetningen med å få etablert denne enheten, er at den skal bidra til bedre pasientforløp for brukere med rehabiliteringsbehov, deriblant mer målrettet bruk av rehabiliteringstilbudet ved sykehjemmene i kommunen Sykehjemsplasser for særlige målgrupper byomfattende Slik det fremgår av vedlegg 2, har en i Bergen flere byomfattende sykehjemstilbud, både botilbud og tidsbegrensede opphold i noen av sykehjemmene. Hensikten med å ha disse byomfattende plassene, er å legge til rette for kvalitativt gode institusjonstjenester for et mindre antall brukere, som den enkelte bydel/ sone ikke kan ivareta. o Flest plasser er avsatt for å gi tilbudet til eldre pasienter med psykiske lidelser (28 plasser), og er fordelt på avdelinger i tre sykehjem. Der er ansatt personale med særlig kompetanse på området, og som får oppfølging fra andrelinjetjenesten ved behov. I tillegg til i disse avdelingene, ser en økning i gruppen yngre pasienter med psykiatri som hoveddiagnose i øvrige sykehjemsavdelinger. I 2013 vil byrådet derfor igangsette kartlegging og dialog med øvrige byrådsavdelinger med mål om å finne gode bo- og omsorgstilbud for denne pasientgruppen o Konow Senter har 21 plasser særlig tilrettelagt for døve og døvblinde o Fundacion Betanien i Spania har tilbud om langtidsopphold til sykehjemsbeboere som særlig kan nyttiggjøre seg dette o 16 akutte omsorgsplasser ved Florida videreføres i Fyllingsdalen sykehjem o 10 plasser for personer med rusrelaterte skader o 8 palliative plasser ved Bergen Røde kors sykehjem Storetveit behandlingsavdeling (SBA) intermediær avdeling, startet opp som et samhandlingsprosjekt mellom Bergen kommune, Haukeland universitetssykehus og Haraldsplass diakonale sykehus i Tiltaket, som omfatter 19 behandlingsplasser, har etter flere evalueringer blitt videreført, og i 2012 ble avtalen forlenget til å gjelde ut Intensjonen med tilbudet er at eldre pasienter med et sammensatt sykdomsbilde, og ofte flere diagnoser, skal få rask utskrivning fra sykehus. De får videreført medisinsk behandling og oppfølging i sykehjemmet, og målet er at de kan utskrives til hjemmet. Driftsavtalen med sykehusene innebærer at kommunen dekker plassprisen, og sykehusene ekstra ressurser til lege, sykepleier og fysioterapeut. Pasienter behandlet ved SBA i perioden Antall Liggedøgn Utskrevet hjem 69 % 75 % 85 % Tabell 3: Pasienter behandlet ved Storetveit behandlingsavdeling

9 Samhandling og dialog med sykehusene har helt siden tilbudet ble etablert, hatt fokus på tiltak for å redusere liggetid og øke pasientflyt, i tillegg til vurdering av målgruppe og inntakskriterier. Tabell 3 viser at antall behandlede pasienter har økt med 20 % fra , og liggetiden er redusert fra 16/17 til 13 døgn i samme periode. Andel pasienter som utskrives til hjemmet, har også økt. Andel pasienter med medisinske diagnoser var i 2012 på 65 %, mens for ortopediske pasienter 33 %. Særlig fra Haukeland universitetssykehus har andel ortopediske pasienter vært økende, mens Haraldsplass hovedsakelig har prioritert medisinske pasienter for viderebehandling ved SBA. Pasientene som ikke har kunnet komme hjem, er overført til sykehjem (3 % reinnlagt i sykehus). Tilbudet ved Storetveit SBA har vist seg å ivareta behandling og oppfølging av den geriatriske pasient på en god måte, men det har vist seg å være en kontinuerlig utfordring å samhandle slik at tilbudet blir best mulig for de som trenger det mest. Konsekvenser av, og erfaringer med innføring av samhandlingsreformen, må tas inn i vurderingen av om tilbudet skal videreføres etter 2013, i tillegg til etablering av kommunale øyeblikkelig hjelp plasser innen Dette planarbeidet er igangsatt Plasser tilrettelagt for personer med demenssykdom Bergen bystyre behandlet i sak 304/06 «Melding om demensomsorgen», og sak 221/10 «Tiltak for demente rullering av plangrunnlag». Ved rullering av demensplanen i 2010, fattet bystyret følgende vedtak: 1. Bystyret tar «Tiltak for demente- rullering av plangrunnlag» til etterretning 2. Det skal arbeides spesielt mot: o Samordning av tiltak for yngre demente o Dagplasser med utvidet åpningstid, og som kan ivareta overnattingsmulighet o Utvikle sammenhengende pasientforløp i samarbeid med spesialisttjenesten o Delta i teknologiske utviklingstiltak som kan lette hverdagen for demente o Aktivt deltagende i forskning og utvikling er 498 (22 %) av sykehjemsplassene i Bergen særlig tilrettelagt for personer med demenssykdom. Tilsvarende tall fra KOSTRA (2012) er 19,3 %, (av samme grunn som beregning av plasser avsatt for tidsbegrensede opphold). Bygningsmessig er en større andel av sykehjemsplassene tilrettelagt for personer med demenssykdom, men her beregnes kun de avdelingene som har et spesielt tilrettelagt tilbud til denne pasientgruppen. I arbeid med omfordeling av korttidsplassene, og tilrettelegging av dagtilbud til gruppen demente, har en søkt å ta hensyn til klare sentrale føringer knyttet til etablering av gode og sammenhengende tjenestetilbud, i og utenfor institusjon. Intensjonen er å tilrettelegge for et «sammenhengende tjenestetilbud» (demenssykehjem) som dagtilbud, korttid/avlastning og langtidsopphold knyttet til samme sykehjem i nærhet til bosted. I perioden vil Byrådet derfor øke antallet korttidsplasser i tråd med behov, og særlig da rullerende avlastningsplasser for denne pasientgruppen. Dagplass kombinert med avlastningsopphold i samme sykehjem, har erfaringsmessig gitt personer med demenssykdom og deres pårørende, bedre mulighet for å kunne forlenge tiden den eldre kan bo i eget hjem. Første halvår av 2013 åpnet 33 nye byomfattende demensplasser i demenssenteret i Fyllingsdalen. Halvparten av plassene skal gi tilbud i forsterket skjermet enhet til personer som har demenssykdom som innebærer særlig utfordrende adferd. Disse pasientene vil ha behov for kompetanse, miljøtiltak og tilrettelagte omgivelser med sterkere skjerming enn i de øvrige demensavdelingene i sykehjem. I tillegg vil gruppen yngre demente med demenssykdom gis et botilbud i omgivelser og med kompetanse som er tilpasset deres særlige behov. Ni av plassene er avsatt til vurdering og utredning Dagsentertilbud i sykehjem Som det fremgår av Vedlegg 2, er det 244 plasser i dagsenter for hjemmeboende eldre. Disse fordeler seg på 14 sykehjem, og gir hovedsakelig tilbud til eldre i bydelen der sykehjemmet ligger. 62 av plassene (25 %) er i dagsenter som er særlig tilrettelagt for personer med demenssykdom. I Bergen kommunes tjenestebeskrivelse heter det «Et dagsentertilbud gir mulighet for å delta på ulike sosiale og kulturelle 9

10 aktiviteter. Det er et tilbud til deg som bor hjemme og har behov for å komme deg ut av en isolert tilværelse, eller når pårørende har behov for avlastning». I 2011/12 ble det gjennomført en samlet gjennomgang av alle dagsentertilbudene til eldre, både de som driftes av hjemmesykepleien og av institusjonene. Sykehjemmene driver 78 % av det totale dagsentertilbudet, og 55 % av plassene tilrettelagt for personer med demens-sykdom, mens de øvrige driftes av hjemmesykepleien/«inn på tunet». Gjennomgangen har gitt god oversikt over tilbudene, samtidig som en har oppnådd felles driftsforutsetninger. Dagsenterdriften har særlige utfordringer knyttet til logistikk og utnyttelse av transport-kapasitet, samt bedre mulighet for å utnytte plasskapasiteten i hvert av dagsentrene. Dette betinger god dialog mellom sykehjem og forvaltning/ hjemmesykepleie. Gjennomgangen av dagsenterdriften følges videre opp ved fellesmøter og erfaringsutveksling, samt målinger av beleggsprosent gjennom året Dagsentertilbudet ved demenssenteret (Lynghaug aktivitetssenter) startet opp i januar 2013, med tilbud fem dager i uken til åtte hjemmeboende yngre personer med demenssykdom (byomfattende). Byrådet ønsker at det på sikt skal være mulig å prøve ut ordninger med forskjøvet/ utvidet åpningstid, i første omgang ved dette senteret. Det er i 2013 gitt tilskudd fra Helsedirektoratet til åtte dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens over statsbudsjettet 2013, kapittel Mål med tilskuddet er: o Å skape meningsfulle opplevelser og en aktiv hverdag i tråd med innholdet i Rundskriv 1-5/2007 Aktiv omsorg. o Å bygge opp under egenmestring tilpasset den enkeltes funksjonsevne o At de som ønsker det skal kunne bo hjemme så lenge som mulig o Å gi nødvendig avlastning for pårørende som står i en krevende omsorgssituasjon 2.6. Samhandlingsreformen konsekvenser for sykehjemmene Tabellen under (tabell 4) gir oversikt over antall pasienter som er utskrevet fra sykehus til sykehjem etter at samhandlingsreformen ble iverksatt fra januar Mellom 180 og 220 pasienter ble hver måned utskrevet fra sykehus til sykehjem. Antallet var høyest ved starten av året, og situasjonen i de kommunale tjenestene må beskrives som krevende. Utover året stabiliserte antall utskrivninger seg noe. Utskrivningspraksis er endret ved at pasientene utskrives tidligere i sykdomsforløpet og er derfor noe sykere enn tidligere. Overføring fra sykehusene skjer raskere og delvis på tider av døgnet hvor det er mindre fagbemannning på sykehjemmene. En viktig forutsetning for at utskrivinger skal være forsvarlig for pasienten, er at nødvendig og korrekt informasjon om behandling og legemidler følger pasienten, noe som ikke alltid har vært tilfelle. Situasjonen har blitt fulgt nøye gjennom året, og avvik meldes ukentlig til sykehusene. I perioden fra april til november var det meldt 41 avvik på medikamentkort, 43 avvik på epikrise, og 35 pasienter ble mottatt på ettermiddag/kveld. Etter byrådets mening er det fortsatt for mange avvik, noe som fortsatt vil bli fulgt opp overfor sykehusene. Dialogen mellom kommunen og sykehusene skal gradvis overføres til en elektronisk plattform for meldingsutveksling. Bergen kommune og noen poster i Helse Bergen har i deler av 2012 vært i en pilotfase for bruk av slike meldinger. Antall pasienter utskrevet fra sykehus til sykehjem 2012 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des

11 Tabell 4: Antall pasienter utskrevet fra sykehus til sykehejm i 2012 Mobilt røntgen Byrådsavdeling for helse og omsorg har inngått avtale med Haraldplass diakonale sykehus om tjenester med mobilt røntgen. Avtalen innebærer at sykehjemspasienter kan henvises til røntgenundersøkelse, og kan få denne uten å måtte reise fra sykehjemmet. Mobilt røntgen-utstyr og kvalifisert personell kommer til sykehjemmene i Bergen kommune og foretar røntgenundersøkelser der. Det er utarbeidet rutinebeskrivelser, og ordningen trer i kraft på nyåret Aldershjem Bergen har ved utgangen av 2012, 266 aldershjemsplasser, fordelt på ni aldershjem, tre av disse er kombinerte alders- og sykehjem. Aldershjemmene utgjør 11 % av institusjons-plassene for eldre, og av disse er 82 % drevet av private- ideelle organisasjoner med driftsavtale med Bergen kommune. I motsetning til andre bykommuner, har Bergen mange aldershjem, de fleste plassert i og i nærhet til sentrum. Aldershjemmene som institusjon har lange tradisjoner i Bergen, og har gjennom mange år representert et verdifullt tjenestetilbud på et lavere omsorgsnivå enn sykehjem. Bergen kommunes tjenestebeskrivelse definerer målgruppen for aldershjem som: «Personer som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål og der hjemmetjenester ikke kan kompensere for funksjonstapet». Opprinnelig ble aldershjemmene bygget med en organisering som forutsatte at beboerne i stor grad skulle være selvhjulpne og ha evne til å orientere seg i omgivelsene uten assistanse. Over tid har aldershjemsbeboernes behov for pleie og omsorg økt. Både Etat for forvaltning og de som drifter aldershjem, har de senere år kommet med tilbakemelding om at tjenestetilbudet i aldershjem i mindre grad enn tidligere imøtekommer behov hos den hjemmeboende eldre som trenger alternativ til sykehjemsplass. Byrådet ser at det etter hvert er grunnlag for å vurdere tilbudet i aldershjem i sammenheng med etablering av flere OmsorgPluss anlegg med universelt utformede leiligheter, måltidsog aktivitetstilbud samt døgnbemanning. I 2013 vil det derfor igangsettes dialog med institusjonseierne og gjennomgang av aldershjemstilbudet. Hensikten er, i tråd med sentrale føringer, å finne ulike løsninger for utfasing av aldershjem som heldøgns boform for eldre, i løpet av neste tiårsperiode. 3 Mål og resultatstyring 3.1: Styringskort for de kommunale syke- og aldershjemmene Styringskortet inneholder de strategiske målene institusjonene skal styre mot innenfor de fire perspektivene brukere, arbeidsprosesser, medarbeidere og økonomi. Aldersinstitusjonenes styringskort for 2012 hadde «Trygghet og trivsel for pasienter og beboer» som virksomhetside, og strategisk hovedmål var (i tre til fem års perspektiv): 11

12 å ha tilstrekkelig kompetent personell som kan gi kvalitativt gode tjenester at etisk refleksjon skal prege virksomhetens tjenester at aldersinstitusjonene i Bergen kommune skal være en attraktiv arbeidsplass, med fokus på service og nærvær På grunnlag av styringskortet utarbeides handlingsplaner både i Etat for alders- og sykehjem og den enkelte institusjon. Oppfølging av planer og måloppnåelse er grunnlag for etatens oppfølging av institusjonsdriften, og i oppdraget fra kommunaldirektøren vektlegges særlig betydningen av at den enkelte ansatte er kjent med målene i styringskortet. Strategisk mål: Brukerperspektiv 1: Grunnleggende behov blir godt ivaretatt og beboerne får forsvarlig omsorg, pleie og behandling Indikatorer Resultat Resultat Ambisjon Andel langtidsbeboere med primærkontakt 59,9 % 69,9 % 95,0 % Andel beboere som har fått beregnet BMI ved innkomst 83,1 % 84,3 % 90,0 % Andel langtidsbeboere som har fått beregnet BMI månedlig 82,0 % 84,5 % 90,0 % Andel langtidsbeboere som har fått systematisk legemiddelgjennomgang (LMG) - 94,4 % 90,0 % - Ordningen med primærkontakt er et av de viktigste virkemidler for å sikre beboeren individuell omsorg. Fra 2013 er målet at alle pasienter/beboere skal ha navngitt primærkontakt. Byrådet vil sikre at det fortsatt arbeides med dette, og det forventes full måloppnåelse i Siden 2009 har det vært arbeidet systematisk med å følge opp beboernes ernæringstilstand for å forebygge underernæring. Fokus på ernæring over tid, gode rutiner og opplæring har medvirket til at resultatene er forbedret over år. - Prosjekt med systematisk legemiddelgjennomgang videreføres i alle sykehjem i Sykehjemsbeboere bruker mange legemidler, har svak helse og høy alder. Større fokus på dette har gitt økt bevissthet om legemiddelbruken, og betydning av systematisk gjennomgang og oppfølging. 2: Beboerne er orientert om egen helsetilstand og kan medvirke i valg av individuelt tilpassede aktiviteter Indikatorer Resultat Resultat Ambisjon Andel langtidsbeboere som har fått innkomstsamtale 94,0 % 93,4 % 95 % Andel langtidsbeboere som har fått tilbud om strukturert oppfølgingssamtale 74,1 % 87,6 % 95 % Andel langtidsbeboere med skriftlig plan for tilpassede aktiviteter 70,7 % 83,1 % 95 % Institusjonen har skriftlig plan for felles aktiviteter (ja/nei) 22 av av % - Målet med strukturert innkomst- og oppfølgingssamtale er å sikre beboer og pårørende medvirkning når plan for oppholdet utarbeides og oppdateres. Det er utarbeidet rutinebeskrivelse som er felles for alle sykehjemmene, og som systematisk gjennomføres på de fleste sykehjem. Resultater i brukerundersøkelsen gjør at byrådet vil sørge for at brukermedvirkning ved utarbeidelse av planene sikres bedre, og at beboer og pårørende gjøres kjent med klageadgang. - Mål om at alle langtidsbeboere skal få kartlagt interesser og medvirke i valg av individuelt tilpassede aktiviteter, er viktig for at beboerne skal ha et meningsfylt liv på sykehjem. Byrådet vil sørge for at dette gjennomføres og følges opp i sykehjemmene. - Fra 2013 er målet at felles aktivitetsplan for sykehjemmene to ganger årlig skal publiseres i nettportal i tillegg til i institusjon. 12

13 Strategisk mål: Arbeidsprosesser God samhandling med forvaltningsenhet / IPLOS registrering Indikatorer Andel institusjoner som har hatt regelmessige samhandlingsmøter med FVE (ja/nei) Resultat Resultat Ambisjon ,0 % 83,1 % 95 % Andel beboere med oppdatert IPLOS- registrering - 95,6 % 100 % Det er særlig institusjonene med korttidsplasser som har hyppigst kontakt med forvaltningen, men det viser seg i enkelte tilfeller å være en utfordring å få til en god nok samhandling. Strategisk mål: Medarbeiderperspektiv 1. Kompetente og engasjerte medarbeidere Indikatorer Resultat Resultat Ambisjon Andel nyansatte som har gjennomført introduksjonsprogram 79,0 % 73,5 % 100 % Andel institusjoner som har oppdatert kompetanseplan 86,4 % 81,8 % 100 % Andel ansatte (over 35 % stilling) som har fått tilbud om medarbeidersamtale Andel institusjoner som har gjennomført opplæringsprogram for assistenter i helgestillinger 62,1 % 67,0 % 100 % 90,9 % 90,9 % 100 % Andel assistentstillinger (av totalt antall stillinger) 17 % < 20 % - Det er utarbeidet felles introduksjonsprogram for alle nyansatte ved sykehjemmene i Bergen kommune. Nyansatte blir tatt godt imot, men det viser seg at fler institusjoner ikke godt nok dokumenterer at introduksjonsprogrammet er fulgt. Byrådet vil sørge for at både mottak av nyansatte og dokumentasjon av dette, følges bedre opp i Alle institusjonene utarbeider årlige opplæringsplaner, men det er ulik praksis i hvordan en kartlegger den enkelte medarbeiders kompetanse. Byrådet vil medvirke til større forståelse for dette, og bedre oppfølging i Det er stor forskjell mellom institusjonene når det gjelder gjennomføring av medarbeider-samtaler. Høyere måloppnåelse på dette området er fremdeles en utfordring, og byrådet vil sikre at det jobbes målbevisst for at alle får dette tilbudet i timers opplæring av assistenter er nå innført på alle sykehjemmene. 2. Inkluderende og sikkert arbeidsmiljø Indikatorer Resultat 2011 Resultat 2012 Ambisjon Nærvær pr kvartal (k) 87,8 % 87,4 % >89,0 % Andel institusjoner som har gjennomført HMS-kartlegging 95,5 % 81,8 % 100 % Medarbeiderundersøkelsen- helhetsvurdering trivsel (skala 1-6) 4,4* 4,7 Svarprosent medarbeiderundersøkelsen 48,3 % * 44,9 % * tall fra Mål for nærvær i sykehjemmene er satt til høyere enn 89 % (Bergen kommune 92,1 %) Målet er ikke nådd, og nærværet er for lavt. Virkemidlene en har på sykehjemmene er særlig å sikre godt psykososialt arbeidsmiljø, tilstrekkelig tekniske hjelpemidler som kan lette arbeidet, og god opplæring i bruken av disse. Sykehjemmene har de senere år fått større muligheter til innkjøp av nytt utstyr, men byrådet vil ha økt oppmerksomhet på hvordan arbeid for å oppnå økt nærvær, følges opp i sykehjemmene. - Det er verneombud og arbeidsmiljøgrupper på alle sykehjemmene. Ved driftsoppfølging etterspørres HMS-plan. Det er likevel 18 % av institusjonene som i 2012 ikke har HMS- plan. Byrådet vil sørge for at dette følges opp i MTU viser en økning i trivsel, men svarprosenten er mange steder for lav. 13

14 3. Høy etisk standard Indikatorer Resultat 2011 Resultat 2012 Ambisjon Andel institusjoner som har plan for etiske refleksjonsgrupper 95,5 % 86,4 % 100 % - Målet er oppfølging av etikkprosjektet som ble gjennomført i 2010/2011. Etisk refleksjon er et satsingsområde for institusjonene, da de ansatte daglig opplever situasjoner som gir etiske dilemma og utfordringer. Sykehjemmene har etikk kontakter som gis ekstra opplæring og oppfølging for å være pådrivere for arbeidet i avdelingene. Byrådet vil stimulere til høyere måloppnåelse i Strategisk mål: Økonomiperspektiv Det er gjennomgående god økonomikontroll i de fleste aldersinstitusjonene Brukerundersøkelse i sykehjem Vinteren 2013 ble det gjennomført brukerundersøkelse (beboer- og pårørendeundersøkelse) i sykehjemmene. Undersøkelsen er utviklet av KS og gir mulighet for å sammenlikne resultatene med et landssnitt av andre deltakende kommuner på Da undersøkelsen i Bergen ble gjennomført i januar/februar, har en valgt å sammenligne med landssnittet for 2012, som omfatter 47 kommuner for beboerne, og 56 kommuner for pårørende. Ingen av de større bykommunene er med i dette landssnittet. For landssnitt pårørendeundersøkelse per mai 2013, se vedlegg 4, der også Drammen kommune inngår. Etter at det sist ble gjennomført brukerundersøkelse i aldersinstitusjonene (2009), er både antall/type spørsmål og antall dimensjoner endret. Det vil derfor ikke, som tidligere år, være mulig og direkte sammenligne svar fra 2009 med de fra 2012/13. Spørreskjemaene består av et sett spørsmål/påstander som indikerer respondentenes (pårørende og beboernes) vurderinger av 6 dimensjoner. Dimensjonene er de samme for både pårørende og beboere, og angis i tabellen under (tabell 5). Beboernes skjema består av påstander. Innholdet i påstandene tilsvarer innholdet i spørsmålene til pårørende. Dette gir grunnlag for sammenlikning av hvordan beboerne og de pårørende svarer på de ulike påstandene/ spørsmålene og scorer på de ulike dimensjonene. I tillegg stilles et spørsmål om å gi «helhetsvurdering» om hvordan respondenten generelt opplever at beboeren er fornøyd med sykehjemmet. Påstandene til beboerne besvares på en skala fra 1 6, hvor 1 betyr «helt uenig» og 6 «helt enig». Pårørende besvarer spørsmålene på samme skala 1 6, men hvor 1 betyr «svært liten grad» og 6 «svært stor grad». I tillegg tilbys både pårørende og beboere svaralternativet «vet ikke». Pårørendeundersøkelsen ble gjennomført ved spørreskjema som pårørende besvarte selv, mens beboerne ble intervjuet av eksterne intervjuere ved hjelp av et spørreskjema. Utvalg pårørendeundersøkelsen Spørreskjemaet ble delt ut/sendt til pårørende av samtlige langtidsbeboere i private og kommunale sykehjem i Bergen kommune, det vil si én pårørende per beboer. Totalt 1575 personer mottok forespørsel om å svare på skjemaet. Av disse svarte 717 personer, noe som gir en svarprosent på 46 %. Utvalg beboerundersøkelsen Utvalget består av beboere ved somatiske langtidsplasser ved kommunale og private sykehjem i Bergen kommune, og som de ansatte vurderte å være i stand til å delta. Av personvernhensyn var det ikke ønskelig å inkludere sykehjem som hadde 5 eller færre beboere som kunne delta. En trinnvis utvelgingsprosess, med blant annet frafall grunnet sykdom og dødsfall, resulterte til slutt at 207 av 1057 beboere ved 15 (11 kommunale/4 private) av 27 sykehjem deltok i undersøkelsen. Dette gir en relativt lav svarprosent på

15 Det følger flere metodiske utfordringer med å gjennomføre brukerundersøkelser generelt, også denne. Byrådet mener likevel at undersøkelsen gir en god indikasjon på hva sykehjemmene lykkes med og hvilke utfordringer sykehjemmene har i sitt tilbud til sine beboere. Resultat av beboer- og pårørendeundersøkelse 2012 per dimensjon aggregert nivå (Landssnitt: beboere 47 kommuner/ pårørende 56 kommuner) Beboere Landssnitt beboere 2012 Pårørende Landssnitt pårørende 2012 Resultat for beboeren 4,9 5,0 4,3 4,3 Trivsel 5,3 5,4 4,8 4,8 Brukermedvirkning 4,5 4,7 4,1 4,1 Respektfull behandling 5,3 5,4 5,1 5,1 Tilgjengelighet 4,6 4,8 4,5 4,5 Informasjon 4,4 4,7 4,3 4,4 Helhetsvurdering. 5,3 5,4 5,0 4,9 Tabell 5: Resultat beboer og pårørendeundersøkelse Bergen kommune vinter 2013 sammenliknet med landssnitt 2012 Ved å sammenlikne resultatene fra beboerundersøkelsen med resultatene fra pårørendeundersøkelsen, fremkommer det at beboerne scorer jevnt bedre enn pårørende på samtlige av dimensjonene. Samtidig viser sammenlikning av resultater fra Bergen kommune med landssnittet i 2012*, at pårørende i stor grad scorer på eller tilnærmet landssnittet, mens beboerne gjennomgående scorer lavere enn landssnittet. Dette gjelder spesielt for dimensjonene Tilgjengelighet og Informasjon. * Brukerundersøkelsen ble gjennomført i januar/februar 2013, en har derfor valgt å sammenligne resultatene med landssnitt for Resultat per dimensjon En sammenlikning av hva pårørende og beboere har svart på de enkelte spørsmålene/påstandene i undersøkelsen, viser at de i stor grad gir lavest score på de samme spørsmålene/påstanden som omhandler det samme, mens de er noe mer uenige når det gjelder det de trekker frem som mest positivt ved tilbudet ved sykehjemmene. Resultat for beboeren (her presentert 7 av totalt 12 spørsmål*). Beboere Landssnitt beboere 2012 Pårørende Landssnitt pårørende 2012 Jeg får nok mat om kvelden/natten 5,9 5,8 4,4 4,5 Jeg er fornøyd med maten jeg får 5,3 5,3 4,7 4,8 Jeg får legehjelp når jeg trenger det 5,1 5,2 4,6 4,6 Jeg har mulighet for å komme ut i frisk 4,6 4,6 3,3 3,2 luft Jeg er fornøyd med 4,2 4,7 4,0 3,9 kultur/underholdningstilbudet Jeg får fysioterapi når jeg trenger det 3,7 4,3 2,9 3,1 Jeg deltar i aktivitetstilbudet 3,2 3,5 3,6 3,6 Tabell 5.1: «Resultat for beboer» * De øvrige spørsmålene der beboere og pårørende svarer tilsvarende landssnitt: «Jeg synes måltidene er hyggelige, Jeg får den hjelpen jeg trenger til personlig hygiene, Jeg har mulighet for privatliv, Jeg får mulighet for å komme til tannlege, Jeg får smertelindring ved behov», For dimensjonen Resultat for beboeren, gir beboerne 8 av 12 spørsmål score 5 (av 6) eller høyere, og høyest score på spørsmålet om de får nok mat om kvelden/natten (5,9 ). Pårørende gir beboers mulighet til privatliv høyest score (4,9 av 6). På den andre siden er beboere og 15

16 pårørende enige i at det er knyttet utfordringer til fysioterapitilbudet ved sykehjemmene (pårørende: 2,9/beboere: 3,7) og beboers deltakelse i aktiviteter i sykehjemmene (pårørende: 3,6/beboere3,2). Trivsel (5 spørsmål) Beboere Landssnitt beboere 2012 Pårørende Landssnitt pårørende 2012 Jeg føler meg trygg her 5,7 5,7 5,0 5,0 Jeg trives sammen med de ansatte 5,5 5,6 5,1 5,1 Jeg trives på rommet 5,5 5,5 4,6 4,6 Baderommet er tilrettelagt for mine behov 5,3 5,4 5,2 5,2 Jeg trives sammen med de andre beboerne 4,5 4,8 4,0 4,0 Tabell 5.2: Resultat dimensjon «Trivsel» Når det gjelder Trivsel, scorer også her beboerne 5,3 eller høyere på 4 av 5 spørsmål. De er mest enige i utsagnet om at «jeg føler med trygg her» (5,7). Pårørende er mest fornøyd med tilretteleggelsen av baderommet for beboerne (5,2). Resultatene er i tråd med landssnittet. Samtidig gir både beboere og pårørende spørsmålet om beboernes trivsel sammen med de andre beboerne, lavest score (henholdsvis 4,5 og 4,0). Her scorer pårørende som landssnittet, mens beboerne scorer en del lavere enn landssnittet (4,8). Brukermedvirkning (Beboere: 4 spørsmål/ pårørende 6*) Beboere Landssnitt beboere 2012 Pårørende Landssnitt pårørende 2012 Jeg får legge meg når jeg vil 5,5 5,5 4,8 4,9 Det legges til rette for at jeg får spise når 5,2 5,3 4,4 4,4 jeg ønsker det Jeg får stå opp når jeg vil 5,0 5,3 4,8 4,9 Jeg er med når det utarbeides planer som angår meg 2,1 2,7 2,8 2,7 Tabell 5.3: Resultat dimensjon «Trivsel». *Tilleggsspørsmål til pårørende om medvirkning i å utarbeide plan for beboer, og om samtalen opplevdes nyttig. I dimensjonen Brukermedvirkning gir beboerne 3 av 4 spørsmål score 5 eller høyere. Både beboere og pårørende (og landssnittet) er i stor grad enige i at beboer får stå opp og legge seg når vedkommende ønsker det (score på henholdsvis 5,5/5,2 og 4,8). På den andre siden er beboerne og pårørende også enige i at beboer i liten grad deltar når sykehjemmet utarbeider planer som angår vedkommende. Beboerne i Bergen kommune gir dette spørsmålet en score på 2,1, til forskjell fra et landssnitt på 2,7 av 6. Pårørende gir dette spørsmålet scoren 2,8, tilnærmet som landssnittet på 2,7. Respektfull behandling (3 spørsmål) Beboere Landssnitt beboere 2012 Pårørende Landssnitt pårørende 2012 De ansatte behandler meg med respekt 5,4 5,5 5,2 5,3 Min verdighet blir ivaretatt 5,4 5,5 5,0 5,1 De ansatte hører på meg hvis jeg har noe å klage på 5,1 5,3 4,9 4,9 Tabell 5.4: Resultat dimensjon «Respektfull behandling». Både beboere og pårørende gir gjennomgående god score på spørsmålene som inngår i dimensjonen Respektfull behandling (Beboere: 5,1-5,4, pårørende: 4,9 5,2). 16

17 Tilgjengelighet (5 spørsmål) Beboere Landssnitt beboere 2012 Pårørende Landssnitt pårørende 2012 Jeg er trygg på at de ansatte kommer når 5,2 5,4 4,8 4,8 jeg trenger det Jeg fikk plass på sykehjemmet da jeg 5,1 5,3 4,7 4,8 trengte det Jeg har mulighet for å snakke med 5.0 5,2 4,9 4,9 pleiepersonalet Jeg har mulighet for å snakke med noen 4,8 5,0 4,6 4,6 om det som er viktig for meg Jeg vet hvem som er min kontaktperson 2,8 3,3 3,7 3,6 Tabell 5.5: Resultat dimensjon «Tilgjengelighet». Både beboere og pårørende gir spørsmålet/påstanden om beboers mulighet til å snakke med pleiepersonalet omtrent lik score, henholdsvis 5 og 4,9. For pårørende er dette det spørsmålet som får høyest score i denne dimensjonen, og i tråd med landssnittet. Beboerne scorer noe under landssnittet på 5,5. For denne dimensjonen gir beboerne spørsmålet om «Jeg er trygg på at de ansatte kommer når jeg trenger det» best score (5,2). Svar på spørsmålet om beboer vet hvem egen kontaktperson ved sykehjemmet er, viser en utfordring i sykehjemmenes tjenestetilbud. Her indikerer både beboerne og pårørende at beboer i liten grad vet hvem som er han/hennes kontaktperson. Beboer gir scoren 2,8 på dette spørsmålet, sammenliknet med et landssnitt på 3,3. Pårørende gir 3,7 i score på dette spørsmålet, det vil si noe bedre enn landet for øvrig på 3,6. Informasjon (4 spørsmål) De ansatte snakker klart og tydelig slik at jeg forstår dem Jeg får god informasjon om aktivitets- og kulturtilbud Jeg får god informasjon om tjenesten jeg får Jeg er kjent med hvordan jeg skal gå frem hvis jeg har noe å klage på Tabell 5.6: Resultat dimensjon «Informasjon». Beboere Landssnitt beboere 2012 Pårørende Landssnitt pårørende ,3 5,4 5,0 5,0 4,7 4,8 4,4 4,4 3,9 4,4 4,3 4,3 3,6 4,1 3,7 3,7 Siste dimensjon handler om Informasjon. Beboere og pårørende er enige om at de ansatte i stor grad kommuniserer klart og tydelig med beboerne (5,3/5,0). De er samtidig begge enige om at beboerne i liten grad er kjent med hvordan de skal gå frem dersom de ønsker å klage (3,6/3,7). Helhetsvurdering (1 spørsmål) Spørsmålet om helhetsvurderingen, det vil si om beboer og pårørende er fornøyd med sykehjemmet, gir godt resultat i begge gruppene, med henholdsvis 5,1 og 5,0. Dette er i tråd med landssnittet. Som det fremkommer over, indikerer undersøkelsen likevel noen utfordringer knyttet til tjenestetilbudet i sykehjem: o Beboere vet i liten grad hvem som er deres kontaktperson (primærkontakt) At beboer scorer lavere enn pårørende på dette spørsmålet er noe overraskende, all den tid beboerne som er med i denne undersøkelsen er beboere som er i stand til å delta, mens pårørende representerer alle beboerne. Resultatene indikerer at sykehjemmene har en utfordring når det gjelder å informere beboerne om hvem som er deres kontaktpersoner. Som det fremgår av første mål i styringskortet (kap.3.1), skal alle langtidsbeboere ha primærkontakt, (og fra 2013, alle beboere). Etat for alders- og 17

18 sykehjem har hatt ekstra fokus på dette målet ved oppfølging av institusjonene i 2012, og byrådet forventer fortsatt oppfølging av at hver pasient/beboer skal ha navngitt primærkontakt, og være informert om hvem dette er. o Beboer er i liten grad kjent med mulighet til å klage på tilbudet i sykehjemmet. En av tilbakemeldingene fra de som intervjuet beboerne, var blant annet at sykehjemsbeboere virket generelt å være lite rettighetsorientert. Byrådet vil derfor medvirke til at klagerett formidles i skriftlig og muntlig informasjon til beboere og pårørende i forbindelse med innkomst og oppfølgingssamtale. o Fysioterapitilbudet til langtidsbeboerne oppleves i liten grad som tilfredsstillende: Fysioterapiressursene i sykehjem er prioritert først og fremst til rehabiliteringspasienter, og i noen grad korttidspasienter, noe som forklarer at langtidsbeboere og pårørende i liten grad er fornøyde med tilbudet Sak om brukerundersøkelsen i syke- og aldershjem 2009, ble behandlet av Bergen bystyre i møte (sak ), og fulgt opp med «Rapport om tiltak for kvalitetssikring av ernæringssituasjonen til beboerne i kommunens alders- og sykehjem» i møte (sak ). Både på områdene mat og måltidsituasjoner viser årets undersøkelse større grad av tilfredshet ved at både beboere og pårørende har svart tilsvarende landsgjennomsnittet. Det samme gjelder spørsmålet om mulighet for å komme ut i frisk luft. På disse sentrale områdene som har hatt økt fokus de siste årene, ser en nå høyere grad av tilfredshet. 4 Faglig forsvarlighet og kvalitet 4.1. Kvalitetssystem og kvalitetsoppfølging I bystyresak , Kvalitetskrav og kvalitetsoppfølging av pleie- og omsorgstjenesten, ble det besluttet å opprette lokale kvalitetsutvalg på resultatenhetsnivå, sentrale kvalitetsgrupper knyttet til de enkelte etatene og sentralt kvalitetsutvalg i byrådsavdelingen, ledet av kommunaldirektøren. De lokale kvalitetsutvalgene i hver kommunal aldersinstitusjon behandler saker og tema som angår kvalitet i tjenesteutøvingen, inkludert avviksmeldinger og forslag til forbedringstiltak. Utvalgene utarbeider halvårlige avviksrapporter og sender disse til sentral kvalitetsgruppe og til etatsjefene. Avvik som ikke kan lukkes på lokalt nivå, oversendes fortløpende til sentral kvalitetsgruppe. Som del av de sentrale kvalitetsgruppenes arbeid inngår utarbeidelse av tiltak for å rette opp avvik som ikke er lukket på lokalt nivå. Eksempel på tiltak kan være nye prosedyrer, eller forslag til at det utarbeides nye retningslinjer sentralt. Gruppene utarbeider halvårlig statusrapporter som beskriver gruppenes arbeid, og som oversendes det sentrale kvalitetsutvalget. De oversender også saker til sentralt kvalitetsutvalg hvor det er behov for prinsipielle avgjørelser. Sentralt kvalitetsutvalg er kommunaldirektørens øverste organ i det kommunale kvalitetssystemet. Utvalget gjennomgår halvårlige oversikter over statlige systemtilsyn Tilsyn og oppfølging Bystyret behandlet «Melding om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenestene» i møte (SAK 83/13) Både Fylkesmannen og Mattilsynet fører tilsyn med sykehjemmene, og saken omhandler systemtilsyn. Fylkesmannen førte tilsyn ved seks kommunale sykehjem, fant avvik ved fem av disse, til sammen 17 avvik. Mattilsynet hadde tilsyn ved Gullstøltunet kjøkken, og det ble gitt varsel om vedtak om pålegg. Alle avvik var lukket i februar i år. Avvikene er gjennomgått og fulgt opp med en rekke kvalitetsforbedringstiltak i den enkelte institusjon, samt omstillinger og endringer som omfatter alle sykehjemmene. Tilsyn ved ett av sykehjemmene, Florida, avdekket svikt på flere områder, og det ble i gjennomført høring i Komite for helse og sosial, i tillegg til ekstern gjennomgang av organisering og deler av driften og ved sykehjemmet. Byrådet vil trekke frem noen av de tiltak og aktiviteter som er iverksatt i 2012 for å forbedre kvalitetssystem og tjenestetilbud i sykehjem: 18

19 Utarbeidelse av mal for internkontrollsystem: Høsten 2012 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som utarbeider mal for felles internkontrollsystem for alle resultatenheter tilliggende etaten. Malen utarbeides i tråd med bl.a. Helsedirektoratets veileder for internkontroll i sosial- og helsetjenesten (IS-1183), og inkorporerer flere av anbefalingene fra Pwc`s «Gjennomgang av tilsynssak ved Florida sykehjem» (2012). Arbeidet er omfattende, og det er planlagt at malen skal implementeres i løpet av Det inngår i arbeidet å endre eksisterende rutiner/prosedyrer hvor det er behov for det, og innføre nye skriftlige rutiner/prosedyrer på områder som tidligere ikke har hatt dette. Mer målrettet driftsoppfølging: Som del av de ordinære driftsoppfølgingene i de kommunale syke- og aldershjemmene, gjennomføres nå også samtaler med utvalgte ansatte og beboere, samt systematiske observasjoner. Observasjonene handler blant annet om hvor rent og ryddig det er på oppholds- og arbeidsrom, om beboerne ser velstelte ut, og støy. Samtalene føres etter på forhånd tillagede skjema med spørsmål. I samtalene med ansatte spørres de for eksempel om håndtering av avviksmeldinger, primærkontaktordningen og internkontrollsystemet. Beboere spørres blant annet om hvordan de opplever maten, om de får den hjelpen de behøver og om aktiviteter. Resultatene av driftsoppfølgingen presenteres i møte med resultatenhetsledelsen. Tema for driftsoppfølging ved de private institusjonene, har i 2012 vært: Fagbemanning i helgene Avviksrapportering- og håndtering Bruk av tvang kap. 4a Interne tilsyn: Etat for alders- og sykehjem har igangsatt en prøveordning hvor de kommunale alders- og sykehjemmene gjennomfører tilsyn med hverandre om på forhånd definerte tema. Tema i 2012 var bruk av tvang etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A. De fleste institusjonene som har deltatt i ordningen, oppgir at tilsynene har vært lærerike og nyttige. Ansettelse av kvalitetsrådgiver: Høsten 2012 ble det ansatt to kvalitetsrådgivere i til sammen 100 % stilling i Etat for alders- og sykehjem, for å styrke arbeidet med kvalitetsforbedring av tjenesten. Tiltak knyttet til journal: Riktig bruk av journal står helt sentralt i arbeidet med pasientsikkerhet, og for å kunne dokumentere at pasientene får oppfylt sine rettigheter. Forbedringstiltakene knyttet til journal omhandler blant annet gjennomgang av journal for oppdatering av opplysninger som for eksempel diagnose, innføring av metode for mer oversiktlig journalføring, og tilførsel av manglende dokumentasjon i journal om for eksempel bruk av tillitsskapende tiltak overfor pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelp. I Byrådsavdeling for helse og omsorg ble det i 2012 igangsatt prosjekt «å fremskaffe en tjenlig elektronisk pasientjournal (EPJ) til bruk i pleie og omsorgstjenestene i Bergen kommune» (EPJ prosjektet), og byrådet besluttet i møtet (sak ) at fase 2 i prosjekt skulle gjennomføres som beskrevet i sakens premisser. Kvalitetsprosjekter i institusjonstjenesten: som det fremgår av vedlegg 3, pågår det mange og ulike prosjekter, alle med mål om å bedre tjenestetilbudet i aldersinstitusjonene. Eksempler på noen av prosjektene, er innføring av Liverpool Care Pathway (LCP), som er en tiltaksplan for å kvalitetssikre omsorg til døende og deres pårørende. Etter gjennomført opplæring i alle kommunale og private sykehjem, er LCP ved utgangen av 2012 tatt i bruk ved alle sykehjemmene. Andre prosjekter som «Riktig legemiddelbruk i sykehjem», og «Fallforebyggingsprosjekt, er ledd i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen «I Trygge hender». Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) er en svært viktig samarbeidspart ved igangsetting og oppfølging av prosjekter i sykehjemmene. Av prosjekter som bidrar til økt trivsel og livskvalitet for beboerne, kan nevnes prosjektene «Sykkel og 19

20 film» og «Aktitvitetsdosetten». Byrådet har sett gode erfaringer fra disse prosjektene, og gitt institusjonene mulighet for innkjøp av spesialsykler som er egnet for personer med liten muskelstyrke, og «velværevogner» utstyrt med ulikt utstyr for sanse-stimulering og velvære. Opplæringstiltak: Opplæringstiltakene er i hovedsak rettet mot de ansatte, og gjennomføres først og fremst via intern opplæring, undervisning og møter, men også gjennom ekstern kursing. Opplæringen tar for seg forhold som er avdekket i tilsynet som for eksempel vurderinger rundt bruk av tvang, dokumentasjonsplikt og riktig bruk av journalsystemet. Andre tiltak: I tillegg til de ovennevnte tiltakene ble det ved enkelte sykehjem også gjennomført tiltak knyttet til blant annet bemanning, i form av ressursallokering/omskriving av turnus for å oppnå høyere bemanning i helgene og mulighet til å øke stillingsprosenter, ressurser til miljøskapende arbeid og høyere legebemanning. Videre ble det gjennomført endringer knyttet til utstyr, som montering av kodelås på medisinrom og innkjøp av alarmmatter, igangsatt møtevirksomhet, oppfølging av ansatte der det var behov for det, utvikling av aktivitetsplaner for beboerne m.fl. tiltak. Avviksrutine: Høsten 2012 ble «Retningslinje for håndtering av avvik knyttet til brukere» revidert. Rutinen presiserer at alle meldinger og oppfølginger av avvik knyttet til brukere skal skje i Bergen kommunes elektroniske pasientjournalsystem Profil. Dette er et viktig kvalitetshevende tiltak, da avviksmeldinger tidligere ble gitt dels i papirskjema og dels gjennom journalsystemet. Den nye rutinen skal lette arbeidet med å melde og følge opp avvik. Fra 2013 rapporteres avvik i aldersinstitusjonenes styringskort (Corporator) tre ganger årlig IK mat og matvaresikkerhet Matvaresikkerhet: Det er utarbeidet Ik-mat rutiner med utgangspunkt i internkontroll- og hygieneforskriften. Disse rutinene er godt innarbeidet i alle de kommunale sykehjemmene, og er de siste årene blitt fulgt opp med tilsyn fra ansvarlig rådgiver, I tillegg til å følge opp at utstyr for mattilberedning er i forskriftsmessig stand, er det etablert gode rutiner for ivaretakelse av matvaresikkerhet i institusjonene. Kvalitetsoppføling av mattilbudet i institusjonene blant annet gjennom: Matomsorgsgruppen: Sammensatt av personer med mat- og pleiefaglig bakgrunn. Gir løypemeldinger fra tjenestestedene. Vurderer ris og ros. Lager saker til produktrådet og bistår ved innkjøp på matområdet. Møte to til fire ganger årlig. Produktrådet: Leder oppnevnt av Eldrerådet, og gruppen består av brukerrepresentanter. Leverandørene deltar sammen med en representant fra Matomsorgsgruppen. Godkjenner halvårsmenyer, og vurderer nye retter fra produsentene. Møte to til fire ganger årlig. Frem til 2003 var ernæringsarbeidet lokalt forankret i det enkelte sykehjem. Felles veileder var «Retningslinjer for kosthold i helseinstitusjoner». Etter at Bergen kommune innførte ny kjøkkenstruktur i 2003, har ernæringsarbeidet i økende blitt samordnet. Det er utarbeidet felles retningslinjer basert på nasjonale anbefalinger, og fulgt opp med kurs og seminarer for store grupper ansatte. Arbeidet med mat og måltider er i løpet av de siste 10 årene overført til pleiepersonalet. I juni 2012 utga Helsedirektoratet «Kosthåndboken» som er en god veileder i det praktiske arbeidet med mat og ernæring i institusjonene. Arbeid med ernæring og matomsorg er et lokalt og sentralt satsingsområde i institusjons-tilbudet til eldre, og byrådet vil derfor anbefale at en i det videre kunnskaps- og veiledningsarbeidet både i og utenfor institusjon, tilknyttes kompetanse i klinisk ernæringsfysiologi. 20

21 5. Personell og kompetanse Av tabell 6 fremgår det hvordan personellsammensetningen er i de kommunale syke- og aldershjemmene. Gjennomsnitt stillingsstørrelse er 62 % for alle grupper samlet, og 25 % av de ansatte er i aldersgruppen 55+, noe byrådet ser vil gi utfordringer i rekrutteringssituasjonen i årene fremover. 17 % av stillingene er besatt med ansatte uten fagutdanning. Utdanning: Årsverk Antall ansatte Gjennomsnitt stillingsstørrelse Sykepleier % 101 Vernepleier % 1 Annen høyskole % 9 Fagarbeider % 322 Aktivitør % 12 Merkantil % 23 Annet % 9 Assistenter % 114 SUM % 591 Antall over 55 år Tabell 6: oversikt over, kompetanse, antall ansatte, årsverk, stillingsstørrelse og alder for ansatte i kommunale aldersinstitusjoner. Etat for alders- og sykehjem Rekruttering: Byrådet er tilfreds med at Etat for alders- og sykehjem ikke rapporterer særlige utfordringer knyttet til rekruttering av fagutdannet personale. Likevel gjelder dette i noen grad til sykepleiestillinger på natt. Helgebemanning: Også i de kommunale aldersinstitusjonene har en i 2012 hatt særlig fokus på at helgebemanningen skal være faglig forsvarlig. 24 timers assistentkurs er gjennomført i alle institusjonene, og det anbefales bedre oppfølging ved at ansatte i helgestillinger (lavere stillingsprosent enn 35) tilbys medarbeidersamtaler i grupper. I styringskortet for 2013 er det lagt inn mål om at lokalt kvalitetsutvalg regelmessig (minst fire ganger årlig) skal gjennomgå og vurdere virksomhetens forsvarlighet. Alternative arbeidstidsordninger: Byrådet mener at alternative arbeidstidsordninger kan være ett av virkemidlene som bør prøves ut for å oppnå bedre kontinuitet og høyere fagbemanning på helg, også i sykehjem. Ved inngangen til 2013 søkes det derfor om å starte opp med alternativ turnus som forsøk i to avdelinger i to av de kommunale sykehjemmene. Etablering av traineeordning for nyutdannede sykepleiere i etat for hjemmesykepleie og etat for alders- og sykehjem: Etat for alders- og sykehjem og hjemmesykepleie har vært i dialog med sykepleierhøyskolene i Bergen for å diskutere hva som kan gjøres for at nyutdannede sykepleiere skal rekrutteres til arbeid i kommunehelsetjenesten etter endt utdanning. Det er ønskelig å etablere en traineeordning fra 2013, og en ønsker å oppnå følgende: - Sikre rekruttering av kompetente og motiverte sykepleiere til sykehjem og hjemmesykepleien, til 100 % faste stillinger - Bidra til at sykehjemmene og hjemmesykepleien får omdømme som en utfordrende og spennende arbeidsplass. - Bygge opp faglig trygghet for nyutdannede sykepleiere slik at de blir værende i kommunen, og blir i stand til å arbeide selvstendig. 21

22 Kompetanseløftet 2015 ansatte i aldersinstitusjonenes deltakelse i etter- og videreutdanning 2012 Utdanning: Tabell 7: oversikt over antall ansatte i aldersinstitusjonene som deltar på etter- og videreutdanning Antall ansatte 4- årig sykepleierutdanning kull årig sykepleierutdanning kull 3 52 Betanien aldring og helse 2 årig (12-14) 6 Fagskole psykisk helsearbeid 20 Haraldsplass- videreutdanning i palliasjon 1 Helsefagskole Fitjar vgs. 1 Lønborg vgs. helsefagteori 38 Lønborg VOPA H12/V14 (Voksenopplæring i helsearbeiderfaget) 10 Totalt antall ansatte 168 Som det fremgår av tabell 7, er det en betydelig andel ansatte i aldersinstitusjonene som deltar på ulike etter- og videreutdanningsprogrammer. Andelen utgjør 55 % av Byrådsavdeling for helse og omsorgs deltakelse (307). I tillegg deltar ansatte med høyskoleutdanning i ulike videreutdanninger ved høyskoler, og ledere i ulike administrative utdanningsprogram for ledere og mellomledere. 6. Andre viktige tjenester 6.1. Legetjenesten i sykehjem På de kommunale sykehjemmene er det i dag ca. 25 årsverk for leger fordelt på omtrent 50 leger. Halvparten av legene er fastleger som i hovedsak jobber på sykehjem en dag pr. uke eller i 20 % stilling. Tjenestene til sykehjemsbeboerne blir i dag levert fra to etater. Legene har det medisinsk faglige ansvaret for pasientbehandlingen mens institusjonssjefen har det overordnede faglige og administrative ansvaret. Både legen og institusjonssjef har viktige roller i sikring av pasientsikkerheten som igjen betyr at ansvarslinjene må være tydelige. Det viser seg vanskelig å rekruttere leger til stillinger på sykehjem. Årsak til dette er at tjenesten har lav status, den gir ikke uttelling som en del av en spesialisering, leger med spesialitet som allmennlege kan ikke opprettholde denne med praksis kun i sykehjem. En stor andel av legene som er ansatt, er unge leger som venter på å få en stilling som gir uttelling til en spesialisering. Som ledd i oppfølgingen av anbefalingene fra Pwc `s «Gjennomgang av tilsynssak ved Florida sykehjem» (2012), er organisering av legetjenesten gjennomgått på nytt. En har konkludert med at en omorganisering der sykehjemslegene ansettes i en egen resultatenhet underlagt Etat for alders- og sykehjem, vil på en bedre måte sikre behandling og oppfølging av den enkelte pasient/beboer. Endret organisering innebærer ansettelse av ny overlege, samt styrking av ressurser til koordinering og administrativ oppfølging av tjenesten. For å oppnå en bedre samordnet legetjeneste med felles forståelse for geriatrisk behandling, er det under utarbeidelse felles faglige retningslinjer for tjenesten. Undervisning og oppfølging skjer gjennom månedlige fellessamlinger. Ett eksempel på områder for felle gjennomgang, er at flere av de 1300 sykehusinnleggelsene fra sykehjem årlig, kunne vært unngått ved behandlingstiltak i sykehjemmet. Ett annet er gjennomgang av forskrivningspraksis ved legemiddelbruk, basert på årlig leverandørstatistikk. 22

23 Tabell 8: Legetimer per uke per beboer i sykehjem KOSTRA 2012 Som det fremgår av Tabell 8, er Bergens indikator for legetimer/uke/sykehjemsbeboer på >0,50 (0,52), og over snitt for ASSS- kommunene Matproduksjon og kjøkkenstruktur Middagsleveranser er delt mellom Matvarehuset as (ca. 45 %) og egne kjøkken (55 %). Leveranser av øvrige matvarer (kolonialvarer) er regulert i egne avtaler. Bergen kommune har varmmatproduksjon ved Gullstølen kjøkken (sous-vide), Kolstihagen, Lyngbøtunet og Fyllingsdalen kjøkken (kok-server). Det leveres kun varm mat til egen og andre institusjoner (ikke hjemmeboende) fra disse kjøkken. Fem av de private sykehjemmene produserer varm mat i egne kjøkken, de øvrige mottar middag fra kommunale kjøkken eller avtalepartnere. Kontrakt for leveranse av varmmat følges opp fire ganger årlig med gjennomgang og stikkprøvekontroller av vekt og temperatur, samt alle distribusjonsledd. Leverandørene av middag har ansvar for å gi årlig opplæring i sluttilberedning av middag, samt lage en fullstendig beskrivelse av produktenes sammensetning. I 2012 ble det gjenåpnet kafeteriadrift ved Gullstøltunet og Engensenteret Aktivitets- og trivselstiltak Betydningen av å skape gode opplevelser, økt aktivitet og trivsel for beboere i alders- og sykehjemmene, er gitt større oppmerksomhet de senere år. Den daglige kontakten mellom beboere og ansatte i stell, pleie, måltider og de dagligdagse gjøremål er også på dette området et viktig fundament og ressurs i beboernes liv. Her nevnes noen av de særlige tiltak og tjenester som bidrar til økt aktivitet og trivsel: «Den kulturelle spaserstokken» har siden 2008 bidratt med kunst- og kulturformidling til beboere i aldersog sykehjem. Ordningen inngår i den nasjonale satsingen "Den kulturelle spaserstokken", og er en tverrfaglig satsing med samarbeid mellom helsefaglig og kulturfaglig kompetanse og ressurser. Det stilles krav til kunstnerisk / kulturfaglig profesjonalitet og kvalitet, og det skal være bredde i sjangre. Målet er å gi eldre bedre mulighet til deltakelse, refleksjon og kreativ utfoldelse, og på den måten også bidra til økt livskvalitet. Aldersinstitusjonene har hatt om mellom to til fire tilbud årlig, eksempelvis teater- og musikkforestillinger, male- og skrivekurs. Tilbudene har bidratt til å stimulere og berike beboernes hverdag. 23