Setsk., Mus. Rapport Ser
|
|
- Frode Berger
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2
3 REFERAT Langeland, Arnfinn Orretbestanden i Holden i Nord-Trdndelag, etter 60 Ars regulering. K. norske Viden~k. Setsk., Mus. Rapport Ser I tiden august 1973 ble det pr@vefisket med bunngarn og flytegarn i Holden, Verran i Nord-TrØndelag. I tillegg ble det tatt pr@ver av planktonkrepsdyr og vannprflver. Analyser av mageinnholdet bla utført p& hele fiskematerialet som besto av totalt 151 Ørret. Mengden av krepsdyrplankton var middels rikt sammenlignet med andre norske innsj4er. MageprBveanalysene viste at nesten samtlige drret hadde spist planktonkreps, i tillegg hadde finsekrepsen (Eurycercus lametzatus) en viss betydning. Volummessig utgjorde planktonkreps og linsekreps 74% (bunngarnfangst) og 92% (flytegarnfangst) av mageinnholdet i august 1973 mot 40% (bunngarnfangst) i juli 1970 (Jensen, J. W. 1972). De viktigste næringsdyr var vannloppene Daphnia galeata og Bythotrephec longimanus og linsekrepsen Eurycercus ZameZlatus. Utbyttet av pr8vefisket for bunngarn omfar er beregnet til 149 g/garnnatt, som er godt over resultatene fra juli 1970 pa 55 g/garnnatt (Jensen, J. W. 1972). Bare 7 fisk over 300 g ble fanget, den stdrste pa 495 g. Utbyttet p3 flytegarn var dsrlig med 16 g/garnnatt for omfars garn. Ørretbestanden synes 5 besta av en relativt stabil bestand av smd og ung fisk (tabell V, figur 1). Beskatningen setter hardt inn pd fisk i sin 5. sommer (4 + ) og oppover. Beskatningsformen med bl. a. 20 omfars garn, og arovere qarn, synes 5 være til- nærmet riktig. Muligens er bestanden svakt overbeskattet, se diskusjonsavsnittet.
4 Tilveksten er bare middels sammenlignet med andre vann i Ser-Trandelag (Sivertsen 1953), mens kondisjonen er noe dtirligere enn normalt (Jensen, K. W. 1972). Rekrutteringen av sms fisk antas ikke 3 være for hdy. Arnfinn Lange land, Universitetet i Trondheim, Det Kgl. Norske Videnskabers Setskab, FJuseet, 2oo1ogisk avdeling, ~rondheim. Universitetet i Trondheim, Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab, Museet, Laboratoriet for ferskvanns@kozogi og innlandsfiske (rapport nr. 23). Undersakelsen er utfert etter oppdrag fra ord-~rflndelag Elektrisitetsverk, Steinkjer. Trondheim, april ISBN
5 INNHOLD REFERAT... 1 INNLEDNING... 4 METODIKK OG MATERIALE... 5 VANNKVALITET... 6 PLANKTONKREPS... 7 FISKENS MAGEINNHOLD... 8 UTBYTTET AV PRØVEFISKET BESTANDENS LENGDE OG VEKTFORDELING ØRRETBESTANDENS EGENSKAPER Vekst Kondisjon og kj~ttfarge Gyting DISKUSJON LITTERATUR... 21
6 INNLEDNING Undersekelsen er utfert etter oppdrag fra Nord-Trandelag Elektrisitetsverk. Laboratoriet for og innlandsfiske, DKNVS, Museet, foretok i 1970 en fiskeribiologisk undersekelse av Holden, se tidligere rapport (Jensen, J. W. 1972). PrØvefisket i 1970 foregikk i juli og ga ddrlig utbytte, det ble her antydet at fiske med andre metoder, eks. flytegarn, kunne delvis forklare det dzrliqe resultat. Hensikten med undersdkelsen i 1973 var d komplettere undersdkelsen fra 1970 ved & prevefiske med bdde bunngarn og flytegarn og fiske p5 et senere tidspunkt (august). Feltarbeidet ble utfert august 1973 av teknisk assistent Johan Nydal og forfatteren. Vi vil fb takke Hjalmar Widegren og Anton Granhus, Malm, for all hjelp og imøtekommenhet under prdvefiske og bearbeidelse av prøvene i felten. Toril Berg og Johan Nydal har deltatt i bearbeidelsen av materialet og utarbeidelsen av denne rapport. Feltarbeidet ble hindret av sterk vind som gjorde det umulig d sette garn to netter. Beskrivelse av innsjøen og vannstandsvariasjoner framggr av tidligere rapport (Jensen, J. W. 1972).
7 METODIKK OG MATERIALE Prflvefisket ble utfgrt med bunngarnserier monofibrile nylon- garn 14(45), 16(39), 18(35), 20(31), 22(29), 24(26), 28(22,5) og 32(13,5) omfar (mm) satt enkeltvis fra land. I tillegg ble det fisket med 4 flytegarnlenker, hver bestaende av 8 garn, 6 m lang og 4 m dyp, av samme maskevidde som nevnt for bunn- garna. Total lengde p5 flytegarnlenken var 48 m (8 garn ii 6 m lengde). Det ble fisket med bunngarn vesentliq i de nordvestlige deler i Store Holden, bl. a. MusvAgen, StuevAgen og utenfor Brekksletta, men ogs& i Lille Holden, Spillernybukta og Svartv.bukta. Flytegarnlenkene ble satt langt fra land i Store Holden fra Stuevagen mot v rekk slet ta, samt i Lille Holden og utenfor BjØrnetangen. I tillegg til pr@vefiske ble det tatt vannprever og vertikale planktontrekk med planktonhav, diameter 9,s cm og maskevidde 95 pm. Vannprovene er analysert for elektrolyttisk lednings- evne (Kl8), KMnO -forbruk, total hardhet og CaO. Plankton- 4 prøvene er analysert for planktonkrepsdyr. Follgende beregninger er utført: 1) Kondisjonsfaktor k = 2) Frekvensprosent (Fl = vekt (g) 100 lengde (cm) 3 n. 100 a N 31 Prosentvis betydning (P) = v l + v m + vn a 4) Dominansprosent (D) = d.l00 a N 5) Spesifikk veksthastighet eller qjennomsnittlig lengdetil- vekst pr. dr i % (G) = (loq LA - log L 230 A-l
8 n a N = antall fisk med næringsdyret a i magen. = total antall fisk med mageinnhold. Vi, V2, V3... Vn = de forskjellige prosentvise volumana deler næringsdyret a utgjorde i n a f iskemager. d a = antall ganger næringsdyret a hadde st8rst volumprosent i N fiskemager. LA = avsluttet lengdevekst ved alder A. Fiskematerialet bestar av 151 grret og av disse hadde 131 fisk mageinnhold som er analysert. VANNKVALITET Analyser av vannprdver tatt i Sto~e Holden ga fdlgende resultat: 1 m dyp 30 m dyp Elektrolyttisk ledningsevne (Kl8): 32,8 33,6 Organisk stoff, mg KMnOq/l: 14,5 15,8 Total hardhet, mg CaO/l: 3,4 3,9 Kalsium, mg CaO/l: 2,8 2,8 Siktedyp: 6 m Farge: grgnnliq gul Resultatene stemmer overens med tidligere resultater (Jensen, J. W. 1972) med unntak av det lavere KMn04-forbruk i Dette indikerer at vannet i auqust 1973 hadde et lavere innhold av organisk stoff (humusstoffer) enn i juli O Temperaturmalingene , 10,8O pd 1 m, 10,7 pa 10 m. og 10,6O pi 30 m dyp viser at hdstfullsirkulasjon hadde inntradt med god omrflring av vannmassene.
9 PLANKTONKREPS Resultatene fra analysene av planktonpr8vene framgar av tabell I nedenfor. Tabell I. Planktonkrepsdyr i Holden , antall individer/m2 og prosentvis andel av total antall dyr. Art Store Holden Lille Holden Antall/m2 6 Rntall/m2 % Cyclops scutifer Sars, nauplier adulte Eubosmina longispina (Leydiq) Arctodiaptomus laticeps (Sars) Mixodiaptomus laciniatus (Cillj I Daphnia galeata Sars Heterocope saliens (Lillj.) Holopedium gibberum Zaddach Bythotrephes longimanus Leydig Leptodora kindtii (Focke) Sum Mengder og sammensetning svarer godt til tidligere resultater fra Lille Holden e ens en, J. W. 1972) og Storvatnet i Rissa i 1973 (Langeland 1374). Den totale mengde krepsdyrplankton i 2 Store Holden er bestemt til 945 mg t@rrvekt/m som er middels rikt sammenlignet med andre norske innsjq5er (Langeland 1972, 1374). Tilsvarende resultater i Storvatnet i Rissa (Langeland 1974) var hoppekrepsene Arctoaiaptomua Zaticep8 og Mixodiaptomus Zaciniatus dominerende mengdemessig i prdvene, i Store Holden med ca. 60% av den samlede biomasse.
10 FISKENS MAGEINNHOLD Nesten samtlige erret hadde spist planktonkreps (tabell 11). I tillegg hadde linsekrepsen en viss betvdning, denne dyregruppe er halvplanktonisk da den er sterkt knyttet til bunnen i gruntvannssonen. De forskjellige insektgrupper hadde beskjeden forekomst i magepravene, se tabell 11. Volummessig utgjorde planktonkreps og linsekreps 74% (bunngarnfangst) og 92% iflyteqarnfanqst) av mageinnholdet i august 1973 (tabell 1x1 mot 40% i juli 1970 (Jensen, J. W. 1972). Disse resultater viser at en vesentlig del av energigrunnlaget for fiskeproduksjon i Holden bygger p; produksjon av planktoniske krepsdyr. Et tilsvarende ernaringsforhold hos arret er tidligere kjent fra Jalstervatn (Klementsen 1968), ogs& i Dalsvatn var planktonkreps Ørretens viktigste føde i perioden oktober - februar (Johnsen 1973). Fdr reguleringen m: en anta at Ørreten utnyttet bunndyr i mye starre grad enn tilfelle er n&, slik at den har endret sine næringsvaner etter den føde som er tilgjengelig. Den vesentlige del av fangsten ble tatt p5 bunngarn. Dette viser at grreten fortsatt er sterkt knyttet til gruntvannssonen. Fu3lgelig blir ikke planktonproduksjon, som foregar over hele innsjflen, primært i vannlag, utnyttet maksimalt. Orreten har klart A endre sine næringsvaner, men ikke 5 frigjdre seg fra gruntvannssonen til 5 bli pelagisk i samme qrad som røya. Artsmessig er det bare tre næringsdvr av planktonkreps som er av betydning; Daphnia galeata som ernærer seg av levende og dgdt plantemateriale, Buthotrephes Zongimanus som er rovdyr og ernærer seg vesentlig av dyreplankton (Tabell 111) og linsekrepsen Eurycercus lamellatus (tabell 11, Jensen, J. W. 1972) som ernærer seg vesentlig av dødt plantemateriale i gruntvannssonen.
11 Tabell 11. brretens mageinnhold i Holden august 1973 uttrykt som frekvensprosent, P-verdi og dominansprosent. Bunngarn 108 mageprbver Brret F P D Flytegarn 23 mageprever drret F P D Plankton Linsekreps DBgnf luelarver VArfluelarver Fjærmygglarver Fjærmyggpupper Ertemuslinger FAb~rstemark Luftinsekter Fiskeyngel Sviknottlarver Vannkalvlarver Igler Andre nærinqsdyr Tabell 1II.Innholdet av planktonkrepsdyr i 68 Brretmager med plankton i Holden august Ar t Frekvens % P-verdi Daphnia galeata Eubosmina longispina 3 (1 Bythotrephes longimanus Holopedium gibberum 7 3 Heterocope saliens 1 2 Ophryoxus gracilis 1 1
12 Fordelingen av de forskjellige arter planktonkreps i maqepr$vene (tabellii1) er forskjellig fra den relative fordeling i vannmassene (tabell I). Linsekrepsen blir ikke fanget med planktonhsv ute i vannet. ~t Daphnia galeata har s5 liten forekomst i planktonpr9vene kan skyldes b1.a. at beitetrykket fra fisk har redusert bestanden. Bythotrephes longimanus er vanskelig 5 fange med planktonhbv og blir siledes underrepresentert i planktonprevene (tabell I). De 9vrige planktonkrepsdyr (tabell I) blir erfarings- messig i liten grad utnyttet som #de av arret og r9ye. Ørret var eneste fiskeart som ble fanget i Holden. Innsats og utbytte av prdvefisket var: bunngarn : p3 80 garnnetter flytegarn : totalt - pa 80 garnnetter 151 Ørret p3160 qarnnetter Fordelinqen av utbyttet pr. garnnatt p5 de forskjellige maskestørrelser framgir av tabell IV. StBrst utbytte b&de p5 bunngarn og flytegarn ga 28 omfars garn med 401 g/garnnatt (bunngarn) og 203 g/garnnatt (flytegarn). Bare 7 fisk over 300 gram ble fanget; 320, 310, 355, 495, 340, 320 og 390 gram. Totalt utbytte for bunngarn omfar ga 149 g/garnnatt som er godt over resultatene fra juli 1970 med 55 g/garnnatt (Jensen, J. W.1972). Utbyttet p5 flytegarnene var ddrlig med 16 g/qarnnatt for omfars garn. Fangstene tilsvarer utbyttet i en del andre reguleringsmagasiner, men disse gir i tilleug et atskillig større utbytte av reye (Jensen, J. W. 1972). Utbyttet i Holden i august 1973 ligger langt under utbyttet av 6rret ph bunngarn i det regulerte Storvatnet i Rissa i juli 1973 (Langeland 1974).
13 Tabell IV. Utbytte av prflvefiske med garnserier i Holden august BUNNGARN: Ant. Ant. f i s k pr. Vekt (g) pr. Omfar garnnetter garnnatt garnnatt ~iskens gj. vekt (c0 Utbytte omfar: FLITEGARN: Utbytte omfar:
14 BESTANDENS LENGDE- OG VEKTFORDELING Fangstens lengde- og vektfordeling framgar av figur 1 og tabell V. Dersom en antar at prflvefisket er representativt for bestanden, bestar denne av en relativt stabil bestand av smi og ung fisk. Bare 3 fisk fanget var i sin 7. sommer. Gjennomsnittsvekten pr. fisk for hele fangsten var 127 g. 41% av bunngarnfangsten var under 20,l cm og 6% stdrre enn 30 cm. Stdrst biomasse i + fangsten hadde fisk som var i sin 4. sommer (3 ) med 8,343 kg (tabell V). Den betydelig lavere biomasse for de p$f@lgende + + aldersklasser (4 og 5 ) p5 4,342 kg og 4,446 kg har sannsynlig- vis sammenheng med at beskatningen er hardest p5 disse alders- klasser. Den relative vektekning for de forskjellige aldersgrupper etter 3 5r er størst for fisk i sin 4. sommer med 1,62 eller 62% vekt@kning, for fisk i sin 5. sommer er tallene 1.48 eller 48%. ØRRETBESTANDENC EGENSKAPER Vekst. Vekstkurven for materialet i viser god overensstemmelse med materialet fra 1972 (figur 2, Jensen, J. W. 1972). Tilveksten for drret i Holden er middels sammenlignet med andre vann i Trondelag (Sivertsen 1953). Ti1 hflyre i figur 1 er veksten for de enkelte Arsklasser holdt adskilt, denne viser at de eldre fisk har hatt en dtrligere vekst-spesielt de siste Ar, enn ajennomsnitt for hele materialet. PS grunn av hard beskatning kan delvis dette forklares ved at saktevoksende fisk i stdrre grad er kommet med i fangsten for de eldre Srsklasser enn de yngre.
15 Tabell V. Totalfangstens gjennomsnittlige lengde- og vektfordeling pa de enkelte brs- klasser og relativ vektøkning hos Ørret i Holden Fiskens gj.sn.lengde og vekt i fangsten Fangstens Antall totalvekt x) Relativ vektekning Relativ vektc8kning av bestand Alder Lengde Vekt fisk (vekt x antall) siste ar x = 0,7 x = 0,6 x = Antatt fraksjon overlevende fra forrige &r 0,70 og 0,60 eller 30% og 40% d~delighet. w) = 4 fisk av ukjent alder ikke tatt med.
16 Antall fisk Fig. 1. Lengdefordeling av Ørretfangst i Holden august 1973.
17 Tidlkqere er det brukt et utvalg p skjellprqiver fra hele materialet som grunnlag for vekstanalysene. For A teste representativiteten av slike utvalgte skjetl ble hele materialet i Holden analysert (fig.2). Et utvalg pa 42 skjell ble qjort ved d ta tilfeldige skjellprqver jevnt fordelt over hele materialet etter stdrrelsen pa fisken, dvs. prsver fra cm;, middels og stdrre fksk. Resultatene stemte godt over ens med analyser fra hele materialet (figur 2). I tabell VI er den gjennomsnittlige lengdetilvekst i % pr. dr (spesifikk veksthastighet) utregnet for de forskjellige aldersgrupper. Resultatene stemmer bra overens med tilsvarende beregninger for Ørret i England for tilveksten fra 1 ar og oppover (Frost a Brown 1972). Men tilveksten fra klekking nbr fisken har begynt d ta til seg føde (satt til 24 cm.s lengde) til avsluttetfsrste Arsvekst p3 60,6% ligger betydelig lavere. Dette har sannsynligvis sammenheng med at klekking og fdrste sommers oppvekst har funnet sted i bekk. Fisken har sa vandret ut i innsjøen og kraftig det neste Ar. Tabell VI. Gjennomsnittlig lengde ved avsluttet Srsvekst for de forskjellige aldersklasser og gjennomsnittlig lenqdetilvekst (spesifikk veksthastighet G) i % pr. ;r. hos Ørret i Holden Lengde etter absorbert plommesekk satt til 2,4 cm. Alder = A Lengde = L G = (log LA - log LA-1)-230
18 klasser aldersklasser an tall fisk Fig. 2. Tilvekstkurver for forskjellige aldersklasser og Arsklasser i Holden. Data fra 1970 etter Jensen, J. W. (1972).
19 Tabell VI1 viser utregnet k-verdier for de forskjellige lengdegrupper. Da lengden er malt fra snute til klaften i halefinnen vil disse verdier bli 0,l - 0,15 enheter stdrre enn verdier beregnet p& grunnlag av lengdembl til spissen av halefinnen. (Jensen, J. W. 1972, Jensen, K. W. 1972). Korrigeres verdiene for dette vil k-verdiene for 4rret i Holden ligge under 1,O for alle lengdegrupper. Iflg. Jensen, K. W. (1972) er da kondisjonen til 4rreten i Holden darligere enn normalt for alle lengdegrupper. Kondisjonen er ogs5 noe dgrligere i Storvatnet i Rissa (Langeland 1374). Den overveiende del av fangsten, fisk over 20 cm, hadde farget kjøtt (tabell VII). Av disse hadde ogsg mange fisk sterk r@dt farget kjøtt. Tabell VII. Ørretens kondisjon (k-faktor) og kj~ttfarqe i Holden august 1973 p5 de forskjellige lengdeklasser. Lengde i cm: t20,l 20,l-25,O 25,l-30,O 30,l-35,O 35,l-40,O BUNNGARN Antall fisk 51 k-verdi 1,08 % rødt kjøtt 2 % farget kjøtt 27 FLYTEGARN Antall fisk 2 k-verdi 1,09 % rødt kjøtt O % farget kjøtt 8 Gjennomsnitt k-verdi Gjennomsnitt k-verdi bunngarn: 1,07 flytegarn: 1,08
20 P- P Gyting. Tabell VI11 viser at den overveiende del av fisk større enn 25,O cm var gytefisk, mens ogsi 17% og 6% av fisk i lengdegruppene 20,l - 25,O cm og t20,l cm var i stadium ZV og antas n; kj8nnsmodning h8sten A l l fisk over 30,O cm var ogsa i stadium IV og ville qyte til h@sten. Tabell VIII. Prosent qytefisk (hannfisk i parantes) i Holden august Lengde i cm: <20,1 20,l-25,O 25,l-30,O ,O 35,l-40,O Bunngarn 6 (6) 17 (9) 90 (19) 100 (60) l00 (100) Flytegarn O O 86 ( O ) O O DISKUSJON UndersØkelsene i 1970 og 1973 har vist at Ørretbestanden i Holden ernærer seg i vesentli4 grad av planktonkrepsdyr. Dette har sikkert sammenheng med en sterkt redusert bunndyrfauna som har tvunget fisken over p5 planktondiett. Det relativt darlige fiske med flytegarn tyder p5 at bestanden i liten grad utnytter hele vannets produksjon av planktonkrepsdyr. Det er da rimelig A anta at grretbestanden i daq utnytter maksimalt av den tilgjengelige næring, bestemt av dens levesett og muligheter for opptak av føde. Dette betyr da at innsjøens bzreevne for 9rretproduksjon er godt utnyttet og vanskelig kan Økes nevneverdig uten 5 Øke innsjgens næringsgrunnlag. Under disse forutsetninger er det nddvendig med en riktig beskatning for at fisket skal gi maksimalt utbytte. Dette betyr at en m; bestrebe seq p5 5 fiske hardt (teoretisk 100 $1 p5 en Arsklasse nar denne har nadd sin stflrste totale vekt.
21 Som regel vil det heller ikke gi si stor forskjell i vektutbytte om beskatningen begynner ett Ar tidligere eller ett Ar senere. I tabell V er den relative vekt8kninq for Arsklassene regnet ut. Dette viser at bestanden vil n5 sin stgrste vekt i det 4.og 5.ar. Fra 3 til 4 A r dker Arsklassens vekt med en faktor p& 1,13 mens vekten fra 4 til 5 Gr gker med en faktor p: 1,04. Fra 5 til 6 Gr vil Arsklassenes vekt minke aed en faktor p; 0,67 som er mindre enn 1. Da klarer ikke tilveksten lengre B kompensere for dgdeligheten. Disse bereqninger gjelder under forutsetning av 30 % dgdelighet for Arsklassen. I tabell V er det ogsa regnet ut tilsvarende verdier dersom dødeligheten er stflrre, dvs. 40 %. Da vil forholdet være litt annerledes og beskatningen b@r starte noe tidligere. I tabell V er ogs; prgvefiskets totalfangst for de forskjellige Arsklasser utregnet. Dette viser at ctgrst vekt av overlevende fisk har ~rsklassen 3 Ar, som er i sin fjerde sommer, med 8,343 kg. Med antatt relativt liten beskatning pi denne irs- klasse s m i fisk, gj. snitt 103 gram/fisk, skulle vekten etter det som er nevnt tidliqere om relativ vekt@kning, bli om- trent den samme far 4- og 5-aringene. Dette tyder da p& sterk beskatning fra fjerde Ar og at minst 50 % av 4- og 5-dringene beskattes. Dette stemmer bra med opplysninger om hvordan fisket i Holden drives. (Hjalmar Widegren, personlig meddelelse). I Holden fiskes det i dag med 20 omfars garn (32 mm) mest effektivt fisk med lengde fra 28 til 32 cm. Oterfiske som fanger foregar hele sommeren, og isfiske med mark om vinteren. Disse redskap beskatter mindre fisk enn garnfisket, men tar ikke sa store mengder som garnfisket.beregning av oppfisket kvantum bygger pa store usikkerheter, men er antatt A ligge pa omkring 2500 kg/br eller 2-3 kg/ha, avhengig av hvilken vannstand eller innsjøareal en regner ut i fra.
22 I tidligere rapport er det pekt p5 at rekrutteringen tilsynelatende er for lav (Jensen, J. W. 1972). Dette inntrykket er rettet opp en del ved at prflvefisket i 1973 ga bra med smafisk, 5,2 fisk/garnnatt p& 32 omfars garn pi bunngarn (tabell IV). Hardbeskatningav cjytefisk stdtter ogsi antagelsen om at rekrutteringen ikke er for hdy. Ved foreta en helhetsvurdering av de forskjellige faktorer som p&vixker Ørretbestanden i Holden som: 1) vannets bæreevne (nærings forhold) 2) bestandens relative lengde- og vektøkning (tilvekst i lengde og vekt) 3) overlevende som uttrykt ved prflvefiskets totalvekt pa de forskjellige Arsklasser 4) antatt naturlig dedelighet pa 30-40% 5) hard beskatning i hvert fall fra 4 ar og oppover og 6) gyting for 5 sikre rekrutteringen, synes det som beskatningen er tilnærmet riktiq. Bare sm5 justeringer kunne kanskje anbefales. Hardt garnfiske med 20 omfars garn (og grovere garn) anhas 5 være en riktig beskatningsform og ber fortsette. En har inntrykk av at bestanden blir svakt overbeskattet, dvs. bestanden far ikke utnyttet sin vekstevne fullt ut. Den Øvrige beskatning utenom lovlig garn, burde derfor forskyves noe over mot stgrre fisk. Dette vil Øre til at fisken mer f5r utnyttet maksimalt vekstmulighetene og en del yngre gytere vil slippe til. En hard beskatning av de eldste gytere vil oppveie dette med flere yngre gytere og sikre at for mange sm5fisk vokser opp.
23 LITTERATUR Frost W. E. and Brown, M. E The Trnut. Collins, London. 286 sider. Jensen, J. W Fisket i et kraftverksmagasin etter 60 Ars regulering olden en, Verran). Lab. for ferskvanns@kologi og inn landsfiske, DKNVS, Museet, Trondheim. Rapport nr sider. Jensen, K. W Drift av fiskevann. Fisk og fiskestell nr. 5. Direktoratet for jakt, viltstell og ferskvannsfiske, Trondheim. 61 sider. Johnsen, B Ernæring hos Ørret, Salmo trutta L. i Dalsvatn i S@r-TrØndelag. Sammenligning av variasjonene i fiskens næring med variasjoner i plankton- og bunnfauna. Lab. for ferskvanns~kologi og innlandsfiske, DKNVS, Museet, Trondheim. Rapport nr sider. Langeland, A A comparison of the zooplankton community in seven mountain lakes near Lillehammer, Norway (1896 and 1971). Norw. J , Langeland, A Virkninger p: fiskebestand og næringsdyr av regulerinq og utrasing i Storvatnet i Rissa og Leksvik kommuner. K. norske Vidensk. Selsk.,?dus. Rapport Ser sider. Sivertsen, E Analyser av Ørretens og r6rens vekst i fiskevann i Sdr-Tr~ndelag. Trondhjems J~ger- og Fiskerforenings 75-års beretning, s
24
25
Rapport 2002. Ser. 1974-13.
REFERAT Langeland, Arnfinn 1974. Fiskeribiologiske undersøkelser i Storvatnet i Åfjord kommune far regulering. K. norske Vidensk. SeZsk., Mus. Rapport 2002. Ser. 1974 13. I tiden 2.6. juli og 17.19. september
Detaljer., ' #, Il..',, <r *-:!,?,-i' k i.,<,'> , /dgi :i',-: ;-w,- * ..,lrrnaj'~/ 9.' .,<.:b, : 2,., B,,,c. -.-T' a. ' >.,..
.., --...,..:,,..-, -. I. 8, >..b, *....,...,. =j.*_ I-.._..-r,. -,,,.,. -....-:. r.. i%. ' 0 t,..,.. - 7.,.. r..i 4.,. i.'.h '. -, q ' - '.'. ---....,,-. m d ;,:, - -.. - - - -...-L.., ' #, Il..',,
DetaljerK. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport Zool. Ser
. L'. =+i L. K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport Zool. Ser. 1977-17 FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I STORE OG LILLE KVERNFJELLVATN, GARBERGELVA VED STRÅSJØEN OG PRESWYENE SOMMEREN 1975 Arnfinn Langeland
DetaljerI LYSVATNET, AFJORD KOMMUNE 1982
K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport Zool. Ser. 1983-3 FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I LYSVATNET, AFJORD KOMMUNE 1982 av Jo Vegar Arnekleiv Universitetet i Trondheim Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab,
DetaljerResultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn
Vår dato: 23.05.2016 Vår referanse: Arkivnr.: 443.2 Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Høgevarde Fiskeforening Stein Finstad (steinvk.finstad@gmail.com) Resultat fra
DetaljerEn vurdering av fiskebestandene i Falksjøen, Tydal i forbindelse med planer om tilleggsregulering
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Zoologisk notat 2004-1 En vurdering av fiskebestandene i Falksjøen, Tydal i forbindelse med planer om tilleggsregulering Jan Ivar Koksvik
DetaljerFISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I HOLVATN, RØDSJØVATN, KRINGSVATN. SOMMEREN Arnfinn Langeland
K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport 2001. Ser. 1979-6 FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I HOLVATN, RØDSJØVATN, KRINGSVATN. ØSTRE OG VESTRE OSAVATN SOMMEREN 1977 Arnfinn Langeland Universitetet i Trondheim
DetaljerResultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka
Vår dato: 09.06.2015 Vår referanse: 2015/3859 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Drammens Sportsfiskere Postboks 355 3001 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32 26 68 07 borgar32@gmail.com Resultat
DetaljerPrøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009
NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge
Detaljer-.: ' > - ;., vj,, ' a,..- -.,, l. ' -',: ;, m,:,. '/T- L -.*
. -.,, l. ' -',: ;, : ' m,:,. '/T- L -.* - *, i... -.: ' > - ;.,. 4.+ 2 -.-. - -.-vj,,,,.,'l,, 8.,.. ' a,..- K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport 2001. Ser. 1979-7 FISKET I TUNNSJØELVA 15 AR ETTER REGULERINGEN
DetaljerPrøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006
Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 6 av Tomas Westly Naturkompetanse Notat 6- Område Innsjødata Navn Buvannet Nummer 58 Kommune Gjerdrum Fylke Akershus Moh 6 Areal,8 km Drenerer til Gjermåa/Leira/Nitelva/Glommavassdraget
DetaljerSiken i Aursundenbestandstruktur og ernæring
, Siken i Aursundenbestandstruktur og ernæring Arnfinn Langeland Terje Nøst NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING Siken i Aursundenbestandstruktur og ernæring Arnfinn Langeland Terje Nøst NORSK IN.STITUTT
DetaljerPrøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000
Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, SørAurdal, 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet, Lulivatnet og Holmevatnet ligger
DetaljerLaboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Postadresse: Boks 1172, Blindern, 0318 Oslo Besøksadresse: Zoologisk Museum, Sarsgt. 1, 0562 Oslo.
DetaljerVitenskapsmuseet Rapport Zoologisk serie 1987-4 STUDIER AV ORRETBESTANDEN I INNERDALSVATNET DE FEM FBRSTE ARENE ETTER REGULERING.
Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk serie 1987-4 STUDIER AV ORRETBESTANDEN I INNERDALSVATNET DE FEM FBRSTE ARENE ETTER REGULERING Jan Ivar Koksvik Universitetet i Trondheim Vitenskapsmuseet Laboratoriet
DetaljerFiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 2013
. Rapport 215-2 Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 215-2 sider - 7 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Mevatnet i Ibestad kommune 213. ISBN
DetaljerPrøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07
Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider
DetaljerRapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006
Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre
DetaljerPrøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000
Prøvefiske i Lundadalsvatnet, Skjåk kommune 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Lundadalsvatnet i Skjåk kommune administreres av Skjåk almenning. Med ønske om å vurdere ørretbestanden i innsjøen, foretok
DetaljerFiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008
Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Stavanger, juni 29 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51 44 64 Fax.: 51 44 64 1 E-post:
DetaljerFiskeribiologisk undersøkelse i Rødungen i Ål og Nore- Uvdal kommuner
Rapportnr. 17 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-029-6 2012 Fiskeribiologisk undersøkelse i Rødungen i Ål og Nore- Uvdal kommuner Åge Brabrand, Svein Jakob Saltveit, Henning Pavels og Trond Bremnes
DetaljerPrøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune
Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune av Espen Lund Naturkompetanse AS, Brugata 50, 2321 Hamar Forord Gran jeger- og fiskerforening prøvefisket med garn i Vestre
DetaljerFiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008
Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Stavanger, juni 2009 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Fiskeundersøkelser i Beinskjærvatnet,
DetaljerFiskeundersøkelser i Urdavatnet, Hjelmeland kommune i 2008
Fiskeundersøkelser i Urdavatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Stavanger, juni 2009 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Fiskeundersøkelser i Urdavatnet,
DetaljerPrøvefiske i Muruvatn og Buvatn, Sel kommune, 2000
Prøvefiske i og, Sel kommune, 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Undertegnede mottok i februar 2001 skjellprøver av ørret fra og i Sel kommune med en forespørsel om vurdering av bestandene. Øvre Heidal sameie
DetaljerFiskebiologiske undersøkelser i Pollvatnet og Heggebottvatnet. Stein Johnsen
Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 1/04 Fiskebiologiske undersøkelser i Pollvatnet og Heggebottvatnet Stein Johnsen Rapportnr.: FISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I POLLVATNET OG HEGGEBOTTVATNET
DetaljerFiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner
Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010 Forsand og Hjelmeland kommuner Stavanger, juli 2010 AMBI Miljørådgivning AS Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no
DetaljerPrøvefiske i Nordre Boksjø
~ ------------------------~R~~pp~o~rt~3~-~19~95 Prøvefiske i Nordre Boksjø Fylkesmannen i Østfold Miljevem::~vd&!ingen MILJØVERNAVDELINGEN Fylkesmannen i Østfold POSTADRESSE: STA1ENS HUS, POSTBOKS 325,
DetaljerRapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009
Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal
DetaljerPrøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005
Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen
DetaljerInnlandsrøyeog sjørøyei Aunvatna, Nord-Trøndelag
Innlandsrøyeog sjørøyei Aunvatna, Nord-Trøndelag Arnfinn Langeland 44 :9 1» NORSK INSTITUTTFOR NATURFORSKNING Inniandsrøye og sjørøye i Aunvatna, Nord-Trøndelag Arnfinn Langeland NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING
Detaljeri Selbu av 3-åringer som er redusert til 1.96 orret/~arnnatt av 4-5-åringer,,,
Rettelser side 14 figur 7 nederst: horisontal akse: temperatur vertikal akse: a side 32 linde 9 nedenfra: Et utbyt.te på 10,96 orret/garnnatt i Selbu av 3-åringer som er redusert til 1.96 orret/~arnnatt
DetaljerFiskeribiologiske undersøkelser i Aursjøen i 2007
2 3 Fiskeribiologiske undersøkelser i Aursjøen i 2007 Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Boks 1172
Detaljeritrollheimen rapport, Rapport fra prøvefiske i Innerdalsvatnet, Sunndal kommune 2015 itrollheimen AS
itrollheimen rapport, 001-2015 Rapport fra prøvefiske i Innerdalsvatnet, Sunndal kommune 2015 itrollheimen AS i Forord Etter at grunneier hadde fisket med garn i Innerdalsvatnet i flere år ønsket han å
DetaljerFangstregistreringer i Dokkfløymagasinet
Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet Dokkfløymagasinet (innsjønr 610, 735 m o.h., 950 ha,) ligger i Dokkavassdraget i Gausdal og Nordre Land kommuner. Det opprinnelig 60 ha store vatnet ble oppdemt
DetaljerNOTAT 1, 2005 Fiskesamfunna i Vestre og Austre Grimevatn, 2004
NOTT 1, Fiskesamfunna i Vestre og ustre Grimevatn, Reidar orgstrøm Institutt for naturforvaltning, Universitetet for Miljø og iovitenskap Innledning Fiskesamfunnet i Vestre Grimevatn har en i norsk sammenheng
DetaljerFISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I FORBINDELSE MED PLANLAGT VANNKRAFTUTBYGGING
,. I. - I,'. K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport Zool. Ser. 1985-4 FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I ØVRE DELER AV STJØRDALSVASSDRAGET I FORBINDELSE MED PLANLAGT VANNKRAFTUTBYGGING Jo Vegar Arnekleiv
DetaljerTILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 2003
TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 23 FOR RUNDHAUGVATNET, LANGVATNET, STOR-FERJA OG LITL- FERJA 1. Opplysninger Rundhaugvatnet FISKEART: KARTREF: M 711-1623 Il H.O.H: 348m VANNAREAL: ca. 23ha VASSDRAG: Fergelivassdraget
DetaljerUNIV Rsl'I TET I TRONDHEIM
UNIV Rsl'I TET I TRONDHEIM MUSEET ZOOLOGISK AVDELING K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport Zool. Ser. 1975-3 Fiskeribiologiske undersgkelser i Huddingsvatn, RØyrvik, i 1974, etter to års gruvedrift ved
DetaljerLaboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Postadresse: Boks 1172, Blindern, 0318 Oslo Besøksadresse: Zoologisk Museum, Sarsgt. 1, 0562 Oslo.
DetaljerFangstregistreringer i Slidrefjorden
Fangstregistreringer i Slidrefjorden Slidrefjorden (innsjønr. 516, 366 m o.h., 1 250 ha) ligger i Begnavassdraget i Vestre Slidre og Vang kommune og er regulert 3,5 m. Konsesjon for reguleringen ble gitt
DetaljerOppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007
NOTAT Dato: 1. oktober 2007 Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura SAK: Utfisking Frøylandsvatn 2007 Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i 2007 Innledning Utfiskingsprosjektet som
DetaljerHydrografiske og fiskeribiologiske undersøkelser er utfert hvert &r etter reguleringen
Koksvik, Jan Ivar 1974. Fiskeribiologiske og hydroqrafiske undersekelser i Nesjøen (Tydal), fjerde &r etter oppdemningen. K. norske Videnrrk. Se Lsk., :!us. Rapport 2001. Ser. 1374-11. Nesj0en er en demningssj0
DetaljerStatus for ørretbestanden i Store Tallsjøen, Tolga kommune, 36 år etter første observasjon av ørekyte
Zoologisk rapport 2011-1 Jan Ivar Koksvik Status for ørretbestanden i Store Tallsjøen, Tolga kommune, 36 år etter første observasjon av ørekyte NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet
DetaljerFangstregistreringer i Vinstervatna
Fangstregistreringer i Vinstervatna Vinstervatna (innsjønr: 32712, 1019 m o.h., 1940 ha) er en felles betegnelse på flere innsjøer i Vinstravassdraget som dannet et sammenhengende magasin ved regulering.
DetaljerFISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I STUESJgEN, GRONSJØEN, MOSJOEN OG TYA SOMMEREN Arnfinn Langeland
K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport Zool. Ser. 1977-6 FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I STUESJgEN, GRONSJØEN, MOSJOEN OG TYA SOMMEREN 1976 Arnfinn Langeland UndersØkelsen er utført etter opp- drag fra
DetaljerEndring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden
Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden Reidar Borgstrøm og Bjørn Olav Rosseland Institutt for naturforvaltning, UMB Klar sammenheng mellom
DetaljerVedlegg 5.3 MILJØVERNAVDELINGEN BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND
Vedlegg 5.3 MILJØVERNAVDELINGEN BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Fiskeundersøkelser i Vestre Bjonevatn og Samsjøen - Et utdrag fra Fagrapport 2011 BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE
DetaljerRapport nr. 67 ISSN nr ISBN nr
Rapport nr. 67 ISSN nr. 1891-85 ISBN nr. 978-82-797-88-3 217 Fiskeribiologiske undersøkelser i Øvre- og Nedre Trestiklan, Lægreidvatnet, Ørteren, Nygardsvatnet, Ustevatnet/ Sløddfjorden og Ustedalsfjorden
DetaljerFiskeribiologiske undersøkelser i Gyrinos/Flævatn, Sudndalsfjorden og Vatsfjorden i 2007
2 3 Fiskeribiologiske undersøkelser i Gyrinos/Flævatn, Sudndalsfjorden og Vatsfjorden i 2007 Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk
DetaljerDriftsplan for Nea Elveeierlag og Selbusjøen Grunneierlag
Driftsplan for Nea Elveeierlag og Selbusjøen Grunneierlag Rettighetshavernes virksomhetsplan for perioden 2015-2020 En sommerkveld i Nea, foto N.O.Stokke 1 Planens innhold: Forord Årsaken til utarbeidelsen
DetaljerFISKERIBIOLOGISKE ETTERUNDERSØKELSER I MØSVATN I FORBINDELSE MED FORNYET KONSESJON. Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand
FISKERIBIOLOGISKE ETTERUNDERSØKELSER I MØSVATN I FORBINDELSE MED FORNYET KONSESJON Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske
DetaljerRapport ØS4-2011 2010. Fiskeribiologiske undersøkelser i Toke i Drangedal i Telemark
Rapport ØS4-2011 2010 Fiskeribiologiske undersøkelser i Toke i Drangedal i Telemark Skien 29.06. 2011 Side 2 av 40 1.0 Innledning Prøvefiske er utført på oppdrag fra Kragerøvassdraget grunneierforening.
DetaljerEN UNDERS0KELSE AV FISK, INVERTEBRATER OG VANNKVALITET I FORBINDELSE MED PLANLAGT OVERF0RING AV FINNKOISJ0EN TIL NESJ0EN
VITENSKAPSMUSEET RAPPORT ZOOlOGISK SERlE: 2000-4 EN UNDERS0KELSE AV FISK, INVERTEBRATER OG VANNKVALITET I FORBINDELSE MED PLANLAGT OVERF0RING AV FINNKOISJ0EN TIL NESJ0EN Jan Ivar Koksvik NORGES TEK NI
DetaljerRådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Prøvefiske og utfisking av røye i Hopsvatnet, Masfjorden kommune FORFATTARAR: Cand. scient. Steinar Kålås & Cand. real. Harald Sægrov OPPDRAGSGJEVAR: Grunneigarar
DetaljerFiskebestandar i Ullensvang statsallmenning
Faktaark Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 5 * Nr. * Desember * 7 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitenskap Aurebestandane i Litlosvatn, Kollsvatn, Nedra
DetaljerPrøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 2003
Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 23 Stavanger, september 24 Prøvefiske i Rogaland, 23 AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 17 innsjøer
DetaljerFiskeribiologiske undersøkelser i Songa og Bitdalsvatn i 2007
2 3 Fiskeribiologiske undersøkelser i Songa og Bitdalsvatn i 27 Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
DetaljerPrøvefiske i kalkede vann i Rogaland 2004
Prøvefiske i kalkede vann i Rogaland 24 Stavanger, februar 25 Prøvefiske i Rogaland, 23 AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i kalkede vann i
DetaljerFiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012
. Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.
DetaljerPrøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002
Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 22 Stavanger, februar 23 Ambio Miljørådgivning AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 15 kalkede
DetaljerUndersøkelser av fiskebestandene i Søra og Nordra Krogavatn, Eigersund og Hå kommuner
Undersøkelser av fiskebestandene i Søra og Nordra Krogavatn, Eigersund og Hå kommuner Stavanger, juni 2008 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Undersøkelser
DetaljerPrøvefiske i Fønnebøfjorden
Den Grønne Dalen Prøvefiske i Fønnebøfjorden - oversiktsprøvefiske etter EN 14757:2015 Oppdragsnr.: 5165837 Dokumentnr.: 5165837 Versjon: J1 Oppdragsgiver: Den Grønne Dalen Oppdragsgivers kontaktperson:
DetaljerVitenskapsmuseet Rapport Zoologisk serie ZOOPLANKTON, MYSIS RELZCTA OG FISK I SNASAVATN Jan Ivar Koksvik Jo Vegar Arnekleiv
Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk serie 1988-3 ZOOPLANKTON, MYSIS RELZCTA OG FISK I SNASAVATN 1984-87 Jan Ivar Koksvik Jo Vegar Arnekleiv Universitetet i Trondheim Vitenskapsmuseet Laboratoriet for ferskvannsøkologi
DetaljerRapport 1-2011 2010. Fiskeribiologiske undersøkelser i Førsvatn og på elvestrekningen mellom Hogga kraftverk og Flåvatn. August og september 2010.
Rapport 1-2011 2010 Fiskeribiologiske undersøkelser i Førsvatn og på elvestrekningen mellom Hogga kraftverk og Flåvatn. August og september 2010. Skien 27. mai 2011 Side 2 av 31 Innledning Prøvefiske er
DetaljerRAPPORT Nr 217976 FRA LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE
RAPPORT Nr 217976 FRA LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE SKJØNN NISSER OG FYRESVATN OVENFORLIGGENDE REGULERINGERS VIRKNING P4 FISKET I NISSER, BORSTPDVATN OG FYRESVATNIDRANG REIDPR BORGSTRØM
DetaljerOmlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.
2 Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. Åge Brabrand og Svein Jakob Saltveit Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Boks 1172
DetaljerVITENSKAPSMUSEET RAPPORT ZOOLOGISK SERIE: 200e-1 PRØVEFISKE I PRESTBUVATNET OG MJOVATNET, MELDAL KOMMUNE
VITENSKAPSMUSEET RAPPORT ZOOLOGISK SERIE: 200e-1 PRØVEFISKE I PRESTBUVATNET OG MJOVATNET, MELDAL KOMMUNE VITENSKAPSMUSEET ZOOLOGISK OPPDRAGSTJENESTE Utredning og forskning innen anvendt zoologisk milj~problematikk
DetaljerLaboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum
Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Rapport nr. 184 1999 ISSN 333-161x Fiskebestanden i Brusdalsvatnet i Ålesund og Skodje kommuner: Produksjonsforhold, rekruttering
DetaljerRapport NP1-2013 2010. Prøvefiske i fem regulerte vann på Blefjell 2012
Rapport NP1-2013 2010 Prøvefiske i fem regulerte vann på Blefjell 2012 Skien 14. februar 2013 Side 2 av 57 Innledning Naturpartner AS og Gustavsen Naturanalyser utførte høsten 2012 biologisk oppfølging
DetaljerFiskeundersøkelser i regulerte innsjøer og vassdrag i Hordaland, 2003
Fiskeressursprosjektet i Hordaland Fiskeundersøkelser i regulerte innsjøer og vassdrag i Hordaland, 3 HORDALAND VOSS OSTERØY GRANVIN BERGEN JONDAL MAURANGER ODDA TYSSEDAL RØLDAL SULDAL ETNE MVA-rapport
DetaljerHydroFish Identifisere kritiske faktorer for produksjon av fisk og næringsdyr i magasin og innsjøer i fjellet.
HydroFish 27- Identifisere kritiske faktorer for produksjon av fisk og næringsdyr i magasin og innsjøer i fjellet. Evaluere betydningen av variasjon i ytre pådriv (klima/vær relatert) som kommer i tillegg
DetaljerLFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske
LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 143 Prøvefiske i Langavatnet og Håvardsvatnet for AS Tyssefaldene, august 2006 Undersøkelse av bestandsstatus og av individmerket,
DetaljerFISKEBESTANDENE I HÅEN, SØR-TRØNDELAG 1991
NOTAT FRA ZOOLOGISK AVDELING: 1994-4 FISKEBESTANDENE I HÅEN, SØR-TRØNDELAG 1991 Jo Vegar Arnekleiv UNIVERSITETET I TRONDHEIM VITENSKAPSMUSEET ZOOLOGISK AVDELINGS OPPDRAGSTJENESTE Utredning og forskning
DetaljerFiskeundersøkelser i fem innsjøer i Hattebergvassdraget i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2076
Fiskeundersøkelser i fem innsjøer i Hattebergvassdraget i 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2076 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser i fem innsjøer i Hattebergvassdraget
DetaljerFiskebiologiske undersøkelser i Hovsfjorden 2009
Jørn Enerud, Jan Ivar Larsen og Kjell Sandaas: Fiskebiologiske undersøkelser i Hovsfjorden Hol kommune, Buskerud fylke, 2009 Rapport nr. 2-2013 1 WWW.NATURFORVALTNING.COM Rapport nr. 2-2013 Jørn Enerud,
DetaljerFiskeribiologisk undersøkelse i Vågslivatnet og Bitdalsvatn i Vinje kommune
Rapportnr. 63 ISSN nr. 1891-8050 ISBN 978-82-7970-084-5 2017 Fiskeribiologisk undersøkelse i Vågslivatnet og Bitdalsvatn i Vinje kommune Åge Brabrand, Trond Bremnes, Henning Pavels og Svein Jakob Saltveit
DetaljerLFI - Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske
LFI - Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 174 Prøvefiske i Torfinnsvatnet, august 2009 Gunnar Bekke Lehmann og Ole Rugeldal Sandven LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI
DetaljerUtfisking og fiskeundersøkingar i Vangsvatnet i 1998-1999 A P O R T. Rådgivende Biologer AS 448
R Utfisking og fiskeundersøkingar i Vangsvatnet i 1998-1999 A P O R T Rådgivende Biologer AS 448 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Utfisking og fiskeundersøkingar i Vangsvatnet i 1998-99 FORFATTAR:
DetaljerFISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I VATN I SANDDØLAVASSDRAGET, NORD-TRØNDELAG, SOMRENE 1976 OG Arnfinn Langeland
K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport Zool. Ser. 1978-7 FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I VATN I SANDDØLAVASSDRAGET, NORD-TRØNDELAG, SOMRENE 1976 OG 1977 av Arnfinn Langeland Universitetet i Trondheim
DetaljerAurebestandar i Ullensvang statsallmenning
Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 3 * nr. * Januar 5 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) Tette aurebestandar i Nedra-, Midtra- og Øvra Krokavatn
DetaljerSKJØNN YTT.! R AGERE REGULERING AV NESVATN F I S K E. UTARBEIDLT ETTER OPPDRAG FRA VEST- T LEPIaRii F12=iDSRE^LT AV REIDAR BORGSTRØM
SKJØNN YTT.! R AGERE REGULERING AV NESVATN F I S K E UTARBEIDLT ETTER OPPDRAG FRA VEST- T LEPIaRii F12=iDSRE^LT AV REIDAR BORGSTRØM LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE, ZOOLOGISK HUSL3UM,
DetaljerRapport Prøvefiske i Elsvatn, Ugelvatn og Stemtjønna i 2017
. Rapport 18-8 Prøvefiske i Elsvatn, Ugelvatn og Stemtjønna i 17 Øyvind Kanstad-Hanssen Hans Fredhult Ferskvannsbiologen Rapport 18-8 Rapport nr. 18-8 sider - 9 Tittel - Prøvefiske i Elsvatn, Ugelvatn
DetaljerFiskeundersøkelser i reguleringsmagasin
Rapport nr. 309 Fiskeundersøkelser i reguleringsmagasin i Røldal og Suldal, august 2017 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni
DetaljerRådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser i Rasdalsvatnet, Voss kommune, 001. FORFATTERE: Geir Helge Johnsen, Bjart Are Hellen, Steinar Kålås & Kurt Urdal OPPDRAGSGIVER: BKK Rådgiving
DetaljerFYLKESMANNEN I NORD-TR0I\1DELAG MILJØVERNAVDELINGEN. RAPPORT nr. 5-1988. Fisl<et i Snåsavatnet i perioden 1983-87
FYLKESMANNEN I NORDTR0I\1DELAG MILJØVERNAVDELINGEN RAPPORT nr. 5 1988 Fisl
DetaljerFiskeundersøkelser i fem innsjøer i Etnefjellene i 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1731
Fiskeundersøkelser i fem innsjøer i Etnefjellene i 2012 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1731 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser i 5 innsjøer i Etnefjellene i 2012 FORFATTERE:
Detaljerrd.-= I Fiskeundersøkelser i Oppløyvassdraget RAPPORT nr. 1-1987 FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG MILJØVERNAVDELINGEN '; " ~:..t '. ~.' \.,. '!
'; " ~:..t '. ~.' \.,. '! FYLKESMANNEN I NRD-TRØNDELAG MILJØVERNAVDELINGEN RAPPRT nr. 1-1987 va.,n ;avløp ' enov"'~jon.'d~ rd.-= I Fiskeundersøkelser i ppløyvassdraget FYLKESMANNEN I NRD-TRØNDELAG FYLKESMANNEN
DetaljerFiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn i Lyngen kommune 2012
. Rapport 213-4 Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn i Lyngen kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-4 sider - 7 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn, Lyngen kommune i 212. ISBN-
DetaljerUniversitetet i Trondheim, Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab, Museet, Laboratoriet for ferskvannsøkologi og innlandsfiske ( rapport nr. 20 ).
REFERAT Langeland, Arnfinn. 1974. Virkninger på fiskebestand og mringsdyr av regulering og utrasing i Storvatnet i Rissa og Leksvik komner. K. norske Vidensk. Selsk., Mus. Rapuort 2001. Ser. 1974-2. I
DetaljerFISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002.
2 FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. Svein Jakob Saltveit og Trond Bremnes Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske
DetaljerFiskeribiologiske undersøkelser i Øvre Langeidvatn, Nedre Langeidvatn og Bordalsvatn i Vinje kommune
Rapportnr. 53 ISSN nr. 1891-85 ISBN nr. 978-82-797-72-2 216 Fiskeribiologiske undersøkelser i Øvre Langeidvatn, Nedre Langeidvatn og Bordalsvatn i Vinje kommune Åge Brabrand, Trond Bremnes, Henning Pavels
DetaljerFiskeribiologiske undersøkelser i Aursjøen i Lesja og Nesset kommuner
Rapport nr. 71 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-092-0 2018 Fiskeribiologiske undersøkelser i Aursjøen i Lesja og Nesset kommuner Åge Brabrand, Svein Jakob Saltveit, Trond Bremnes og Henning Pavels
DetaljerGlommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen
Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Jon Museth, NINA Storsjøen 251 m o.h. 46 km 2 Største dyp 39 m Første gang reg. i 194 (1,5 m) Fom. 1969: Regulert 3,64 m sik, røye, harr, ørret, gjedde, abbor,
DetaljerVurdering av minstemål på sei og høstingspotensial
1 Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial Det vises til brev av 30.10.09 fra Fiskeri- og kystdepartementet der Havforskningsinstituttet bes om å vurdere minstemålene for sei i norske farvann
Detaljer4.3.2 Veitastrondvatnet
.3. Veitastrondvatnet Veitastrondvatnet (innsjønummer ) ligg i Årøyvassdraget i Luster kommune (figur ). Magasinet er 7,7 km² stort, høgaste regulerte vasstand er 7 moh. og reguleringshøgda er, meter.
DetaljerFISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I STORVATNET, RISSA OG LEKSVIK KOMMUNER, SØR-TRØNDELAG
Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1998-3 FISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I STORVATNET, RISSA OG LEKSVIK KOMMUNER, SØR-TRØNDELAG Jarl Koksvik og Jo Vegar Arnekleiv Norges teknisk-naturvitenskapelige
DetaljerGullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner.
Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner. Jan Henrik Simonsen 2000 INNLEDNING... 3 OMRÅDEBESKRIVELSE... 4 METODIKK... 5 FELTARBEID... 5 PRØVETAKING... 5 ALDERSBESTEMMELSE... 5 VEKST...
DetaljerPrøvefiske i Vessingsjøen og Sellisjøen, Tydal kommune, i forbindelse med planer om etablering av Sellisjø pumpekraftverk
Jarl Koksvik og Lars Rønning Zoologisk rapport serie 2009-1 Prøvefiske i Vessingsjøen og Sellisjøen, Tydal kommune, i forbindelse med planer om etablering av Sellisjø pumpekraftverk NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige
DetaljerFiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004
Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004 Foto: Håkon Gregersen Naturkompetanse AS, januar 2005 www.naturkompetanse.no - en løsningsorientert natur og miljørådgiver Naturkompetanse
Detaljer