Utredning om utviklingen på rehabiliteringsområdet Kommunenes Sentralforbund - KS

Transkript

1 Utredning om utviklingen på rehabiliteringsområdet Kommunenes Sentralforbund - KS

2 Innhold 1. Oppsummering av funn Dokumentstudium Intervjuer Statistikk Samlede utviklingstrekk Formål og avgrensninger Bakgrunn Formål Avgrensninger/presiseringer Områder som er undersøkt Metode Dokumentstudium Intervju Statistikk Analyse Tidslinje viktige milepæler på rehabiliteringsområdet Dokumentstudium De regionale helseforetakene Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord-Norge RHF Oppsummering av dokumentstudiet Intervjuer Hovedmomenter intervjuer med fagavdelingene i de regionale helseforetakene Hovedmomenter intervjuer med de regionale henvisningsmottakene for privat rehabilitering Oppsummering av intervjuer Fagavdelinger: Henvisningsmottak: Statistikk Utvikling på rehabiliteringsområdet i spesialisthelsetjenesten Utvikling i antall henvisninger og rettighetsberettigede pasienter Utvikling på rehabiliteringsområdet i kommunene Oppsummering av de statistiske analysene Vedlegg... 25

3 5.1 Intervjuguider Intervjuguide for fagavdelingene i RHF ene Intervjuguide for henvisningsmottak/ vurderingsenheter i RHF ene... 25

4 1. Oppsummering av funn KS opplever at spesialisthelsetjenesten, med grunnlag i samhandlingsreformen, har distansert seg fra deler av rehabiliteringsfeltet med henvisning til at dette nå er kommunenes oppgave. Samtidig oppfatter ikke kommunene at det har skjedd en formell endring i oppgavefordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. KS er derfor bekymret for at spesialisthelsetjenesten bygger ned kapasitet uten at kommunene bygger opp. Med bakgrunn i dette ble Deloitte bedt om å gjøre en utredning om ansvarsfordelingen på rehabiliteringsområdet. I utredningen er det utført et dokumentstudium, intervjuer og statistiske analyser. Funnene er oppsummert nedenfor. 1.1 Dokumentstudium Dokumentstudiet indikerer at det har blitt en klarere ansvars- og oppgavefordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene de siste årene, der kommunen har fått utvidet ansvar for mindre kompleks rehabilitering og spesialisthelsetjenesten har blitt mer spesialisert. Allerede i 2007 ble det i Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering understreket at rehabilitering skulle foregå på laveste effektive omsorgsnivå. Senere har ansvarsfordelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten innenfor rehabilitering også blitt tydeliggjort av Helse- og omsorgsdepartementet ved at rapport IS-1947 ble lagt til grunn for de regionale helseforetakenes oppdragsdokumenter for En gjennomgang av de pålagte samarbeidsavtalene som følger med samhandlingsreformen viser også at omtrent halvparten av landets helseforetak har lagt IS-1947 til grunn i avtalene med kommunene. Dokumentstudiet viser at det har funnet sted en reduksjon i rehabiliteringstilbudet i enkelte helseforetak, men det finnes også flere eksempler på styrking av tilbudet. Det er identifisert en reduksjon på 58 sengeplasser i spesialisthelsetjenesten ved gjennomgang av helseforetakenes styredokumenter de to siste årene. Det er imidlertid lite trolig at gjennomgangen av styredokumentene gir en uttømmende oversikt over utviklingen i antall plasser. I helseforetakene hvor det har vært en reduksjon i rehabiliteringstilbudene begrunnes dette med at den type rehabilitering som har blitt drevet i spesialisthelsetjenestens regi ikke lengre anses som spesialiserte tjenestetilbud og at dette således ikke er en oppgave for helseforetaket. 1.2 Intervjuer Fagavdelinger: Inntrykket fra intervjuene med fagavdelingene i de regionale helseforetakene er at spesialisthelsetjenesten ikke har bygget ned, men gradvis blitt mer spesialisert. Det har vært en faglig utvikling som gjør at man i større grad benytter dag- og poliklinisk rehabilitering og tjenestene som tilbys har generelt blitt mer spesialiserte. Mindre kompleks rehabilitering anses som kommunenes ansvar. Fagavdelingene opplever at rehabiliteringstilbudet i kommunene er svært ulikt og at de ikke har fått tydelig nok beskjed om å ta et større ansvar for rehabilitering. Resultatet er derfor at rehabiliteringstilbudet i kommunene varierer stort, noe som oppleves som krevende å forholde seg til. Samhandlingsreformen oppfattes ikke som årsaken til at spesialisthelsetjenesten har blitt mer spesialisert, men mer som en videreføring av en utvikling som allerede var i ferd med å skje. Rapport IS-1947 oppleves i utstrakt grad som førende. Henvisningsmottak: De regionale henvisningsmottakene forteller at kjøp av private rehabiliteringstjenester ikke er redusert, men at tjenestene som kjøpes er mer spesialiserte. De kjøper færre sengeplasser, men bruker mer penger på hver plass for å kunne behandle tyngre og mer komplekse lidelser. Også i henvisningsmottakene oppleves rapport IS-1947 i utstrakt grad som førende, sammen med den nasjonale prioriteringsforskriften. Henvisningsmottakene opplever ikke at samhandlingsreformen har 1

5 endret henvisningspraksisen blant fastlegene, men opprettelsen av henvisningsmottakene har gjort at det er blitt en bedre kontroll på at pasientene i spesialisthelsetjenesten er rettighetspasienter. Henvisningsmottakene oppgir at de bruker de nasjonale prioriteringsveilederne ved vurdering av om en pasient har rett til helsehjelp i private institusjoner i spesialisthelsetjenesten. En av de vanligste årsakene til at en pasient får avslag er at pasientens behov vurderes til å være lite komplekst og dermed kommunens ansvar. 1.3 Statistikk Utviklingen i totale driftskostnader til rehabilitering og antall rehabiliteringspasienter i spesialisthelsetjenesten tyder på at det ikke har vært en nedtrapping i spesialisthelsetjenesten, men derimot at kapasiteten har vært ganske stabil de siste årene. Ser man imidlertid på hva slags type tjenester som ytes, er bildet endret. De siste årene har det vært en kraftig økning i bruk av dag- og poliklinisk rehabilitering, samtidig som det har vært en reduksjon i døgnbehandling. Denne utviklingen er gjeldene for rehabilitering både i sykehusene og i de private institusjonene. Andelen av pasienter vurdert med rett til helsehjelp har vært synkende fra 2009 til i dag til tross for at pasienttallet og ventetider i spesialisthelsetjenesten har holdt seg forholdsvis stabilt. Dette kan tyde på at sykehusene fortsatt behandler pasienter som ikke er vurdert til å ha rett til nødvendig helsehjelp. 1.4 Samlede utviklingstrekk Det er vanskelig å gi et entydig svar på om det har skjedd en reell endring i ansvarsfordelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene på rehabiliteringsområdet. Mye tyder på at det er et fragmentert og komplekst bilde og at det finnes regionale forskjeller i utviklingen i spesialisthelsetjenesten og i hvilken grad kommunene har endret rehabiliteringstilbudet. Funn gjort i dokumentstudiet, intervjuene og de statistiske analysene gir likevel et samlet inntrykk av at spesialisthelsetjenesten ikke bygger ned, men at tjenestene de tilbyr gradvis er blitt mer spesialiserte. Dette gjelder både for sykehusene og de private institusjonene. Tall fra Helsedirektoratet og SSB viser at antall pasienter og driftskostnader har holdt seg forholdsvis stabile de siste årene. Tjenestetilbudet er imidlertid endret til økt bruk av dag- og poliklinisk rehabilitering mens bruk av døgnrehabilitering har gått ned. Det ligger mer penger bak hver sengeplass for å kunne håndtere mer komplekse og tyngre pasienter og også tjenestene som kjøpes i private institusjoner er mer spesialiserte. Helse- og omsorgsdepartementet la i 2013 rapport IS-1947 til grunn i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene. Fagavdelingene, henvisningsmottakene, og flere helseforetak gir utrykk for at de i utstrakt grad anser rapport IS-1947 som førende. Dette betyr at spesialisthelsetjenesten forventer at mindre kompleks rehabilitering skal skje i kommune. Også i rundt halvparten av de lovpålagte samarbeidsavtalene mellom helseforetakene og kommunene er rapport IS-1947 lagt til grunn. Det oppleves imidlertid at kommunene har svært ulike tilbud på rehabiliteringsområdet og dette beskrives som krevende for spesialisthelsetjenesten å forholde seg til. Prosessen med å gjøre spesialisthelsetjenesten mer spesialisert har derfor til en viss grad blitt bremset. Dokumentstudiet, intervjuene og de statistiske analysene tyder på at en ansvarsfordeling der spesialisthelsetjenesten er ansvarlig for pasienter med komplekse og krevende behov er en faglig utvikling som startet før samhandlingsreformen ble innført. Reformen anses av flere parter som en bekreftelse på en utvikling som allerede pågikk heller enn en ny ansvarsfordeling. Det påpekes av flere av intervjuobjektene at kommunene må få tydeligere beskjed om sin utvidede ansvarsrolle slik at det lokale tilbudet for pasientene blir likeverdig i hele landet og slik at spesialisthelsetjenesten vet hva de skal forholde seg til. Kunngjøringer fra de regionale helseforetakene på Doffin høsten 2013, viser at RHF ene ønsker å informere markedet om kommende prosesser for anskaffelse av rehabiliteringstjenester. I tre av fire 2

6 regioner skal det gjennomføres informasjonsmøter/leverandørkonferanser i forbindelse med anskaffelser av rehabiliteringstjenester i løpet av høsten 2013/vinteren

7 2. Formål og avgrensninger 2.1 Bakgrunn KS har mottatt henvendelser fra kommuner som opplever at spesialisthelsetjenesten bygger ned rehabiliteringskapasitet. Kommunene oppfatter samtidig at det ikke har skjedd noen formell endring i avtale om oppgavefordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Det kan se ut som det skjer en «stille reform», der et større ansvar flyttes over til kommunene uten noen formell avklaring mellom nivåene. Med bakgrunn i dette er Deloitte bedt om å utføre en utredning av utviklingen på rehabiliteringsområdet. 2.2 Formål Formålet med utredningen er å undersøke hvilke endringer som faktisk har funnet sted de siste årene. Mer spesifikt er formålet med utredningen å belyse følgende spørsmål: Blir oppgaver og ansvar flyttet til fra spesialisthelsetjenesten til kommunene uten en formell forankring? Er det i form av oppdragsdokumenter og/eller styrevedtak hos helseforetakene gitt føringer som medfører en dreining i ansvars- og oppgavefordelingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten? Har det skjedd en reell endring i bruk av rehabiliteringstjenester i spesialisthelsetjenesten? Er det forskjeller mellom helseforetakene når det gjelder endring i rehabiliteringstilbudet? Hvordan forstår kommunene og spesialisthelsetjenesten ansvars- og oppgavefordelingen seg i mellom på rehabiliteringsområdet etter iverksettingen av Samhandlingsreformen? På hvilken måte representerer dette en endring i forhold til tidligere praksis? 2.3 Avgrensninger/presiseringer Oppdraget avgrenses til rehabilitering innen somatikk En systematisk gjennomgang av styrende dokumenter (oppdragsdokumenter, styresaker, mm) skal gjøres for samtlige helseforetak og regionale helseforetak Analyser av offentlig tilgjengelig data (SSB, Helsedirektoratet, Norsk Pasientregister, mm) skal gjøres i begrenset grad og primært der det er nødvendig for å underbygge hypotesene eller funn fra dokumentstudier Sentrale informanter til intervju velges ut i samråd med KS Gjennomgang av styrende dokumenter avgrenses til perioden fra oktober 2011 til oktober Områder som er undersøkt På bakgrunn av det som ovenfor er sagt om formål og avgrensninger, er utredningen rettet inn mot å avdekke: 1) Sentrale føringer som indikerer at det skjer eller har skjedd en endring i ansvars- og oppgavefordeling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten 2) Endring i bruk av rehabiliteringstjenester i spesialisthelsetjenesten (aktivitetsutvikling over tid) 3) Endring i spesialisthelsetjenestens rehabiliteringstilbud (antall egne plasser, antall plasser som legges ut på anbud) 4) Samarbeid/dialog mellom helseforetak og kommuner i forarbeidet til de endringene som har funnet sted (kartlegges med grunnlag i styringsdokumentene) 4

8 3. Metode 3.1 Dokumentstudium For å kunne identifisere hvilke sentrale føringer som finnes og belyse endringer i spesialisthelsetjenestens rehabiliteringstilbud, ble det gjennomført et dokumentstudium. Dokumentstudiet var todelt der det ble gjort en gjennomgang av: 1. Gjeldende lover, forskrifter, proposisjoner og stortingsmeldinger 2. Styrende dokumenter (oppdragsdokumenter, styringsdokumenter, lovpålagte samarbeidsavtaler, områdeplaner, styresaker, mm) for samtlige helseforetak og regionale helseforetak. Dokumentasjonen innhentet ble benyttet både som bakgrunnsdata og faktagrunnlag og dannet grunnlag for videre analyser. Lover, forskrifter, proposisjoner og stortingsmeldinger ble hovedsakelig innhentet fra offentlige tilgjengelige nettsider. Styringsdokumentene ble for det meste hentet fra de regionale helseforetakenes og helseforetakenes nettarkiver. Samtlige styringsdokumenter i perioden oktober 2011 til oktober 2013 ble gjennomgått. Den mest relevante/interessante informasjonen ble så systematisert i en egen database. Materialet ble videre kategorisert etter fellestrekk for å kunne foreta sammenligninger mellom de regionale helseforetakene og helseforetakene. 3.2 Intervju For å få ytterligere innsikt i hvilke endringer som har funnet sted i spesialisthelsetjenesten ble det gjennomført en serie intervjuer. Deloitte intervjuet representanter ved de fire henvisningsmottakene og de fire fagavdelingene for RHF ene. Fagavdelingene har et ansvar for at befolkningen tilbys og får tilgang til et fullverdig og kvalitativt godt sett av spesialisthelsetjenester. De kan derfor si noe om utviklingen som har vært innen spesialisthelsetjenesten og hvordan viktige reformer innen helsesektoren, som for eksempel samhandlingsreformen, har påvirket rehabiliteringsområdet. Henvisningsmottakene i RHF ene vurderer henvisninger fra fastleger og avtalespesialister til rehabilitering i private institusjoner. Sammen gjør derfor intervjuer av fagavdelingene og henvisningsmottakene at man kan danne seg et inntrykk av utviklingen og mulige trender i spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet de siste årene, både i sykehusene og i de private institusjonene. Det ble utarbeidet en intervjuguide som ble benyttet i alle intervjuene og intervjuene ble gjennomført over telefon. Intervjuguidene ligger som vedlegg til rapporten. Det har dessverre ikke lyktes oss å få kontakt med henvisningsmottaket i Nord-Norge RHF. 3.3 Statistikk Analyser av offentlig tilgjengelig data ble gjort for å underbygge hypotesene eller funn fra dokumentstudier og intervju. Data fra SSB ble brukt til å studere utviklingen i driftskostnader for somatisk habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten og utvikling i antall plasser avsatt til rehabilitering i kommunene. Data fra Helsedirektoratet ble brukt til å se på utviklingen i antall plasser i rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Her ble det sett på utviklingen både i sykehus og private institusjoner, samt ulike typer former for rehabilitering (døgn, dag og poliklinisk). Data fra Helsedirektoratet ble også brukt til å studere hvordan antall henvisninger, ventetider og andelen av pasienter vurdert som «rett til nødvendig helsehjelp» i spesialisthelsetjenesten har utviklet seg de siste årene. 5

9 4. Analyse 4.1 Tidslinje viktige milepæler på rehabiliteringsområdet Hensikten med analysene som er utført er å bekrefte eller avkrefte hypotesen om at det har foregått en dreining i ansvarsfordelingen for rehabilitering mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Den følgende tidslinjen viser viktige hendelser på rehabiliteringsområdet som kan antas å ha hatt betydning for eventuelle endringer i ansvarsfordelingen mellom kommune og spesialisthelsetjenesten. Analysene vi har foretatt i form av dokumentstudium, intervjuer og statistiske analyser gir grunnlag for å kunne teste hypotesen for utredningen og si noe om hvilken utvikling som har skjedd og hvilke hendelser som har påvirket utviklingen og på rehabiliteringsområdet Innsatsstyrt finansiering ifbm. rehabilitering Innsatsstyrt finansiering (ISF) ble innført for somatisk spesialisthelsetjeneste 1. juli ISF er et aktivitetsbasert tilskudd som bevilges over statsbudsjettet til de regionale helseforetakene hvert år. Departementet innførte i sin tid en rehabiliteringsløsning basert på anbefalinger fra fagmiljøene. Dette innebar forutsetninger om en andel på 70 prosent «vanlig» rehabilitering og 30 prosent «kompleks» rehabilitering. Det gjøres et trekk i utbetalingen til de regionale helseforetakene der andelen kompleks rehabilitering overstiger 45 prosent Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Regjeringen Stoltenberg presenterte høsten 2007 Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering integrert i forslag til statsbudsjett. I dokumentet kommer det frem at rehabilitering ikke har den posisjon og prestisje i helse- og omsorgstjenesten som de overordnede helse- og velferdspolitiske målene tilsier. Videre fremheves store utfordringer knyttet til samhandling, koordinering, informasjon, brukermedvirkning, kvalitetsutvikling og ressurssituasjonen innen feltet. Strategien peker på behov for tiltak på flere områder. Ett punkt er særlig relevant: Kommunene har en sentral rolle i rehabiliteringsarbeidet. I dette ligger det at rehabilitering skal gis på laveste effektive omsorgsnivå. Videre skal samhandling ivaretas ved at kommunal, statlig og privat tjenesteyting ses i sammenheng. 6

10 Endring finansielle løsninger for sykehusene Det ble stilt strengere krav for hva som kan defineres som rehabilitering. Vanlig rehabilitering skal involvere minst fire yrkesgrupper og kompleks rehabilitering minst seks yrkesgrupper Opprettelse av henvisningsmottak for privat rehabilitering Felles henvisningsmottak for henvisninger til privat spesialisert rehabilitering fra fastleger blir opprettet i hvert av de fire helseforetakene. Dette er for å sikre at pasientene i spesialisthelsetjenesten er pasienter med rett til nødvendig helsehjelp Ny nasjonal prioriteringsveileder Prioriteringsveileder for fysikalsk medisin og rehabilitering ble utviklet av Helsedirektoratet i samarbeid med de regionale helseforetakene (RHF ene), fastleger og brukerrepresentanter Kommunal medfinansiering ifbm. rehabilitering I henhold til «Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter» ble det i 2012 innført 20 % kommunal medfinansiering for behandling av pasienter innen somatikk i spesialisthelsetjenesten. Medfinansieringen omfatter imidlertid ikke opphold i private rehabiliteringsinstitusjoner. Dette betyr at de 5 milliarder kronene kommunene fikk overført i forbindelse med samhandlingsreformen skal benyttes til medfinansiering av opphold i spesialisthelsetjenesten (altså sykehusene) som omfatter rehabilitering. De tildelte midlene er imidlertid ikke ment å skulle dekke spesialisthelsetjenestens kjøp av private rehabiliteringstjenester. Som følge av dette kan det tenkes at to vridningseffekter oppstår: Sykehuset vil ønske å behandle flest mulig pasienter uten å kjøpe private rehabiliteringsplasser (fordi kommunene dermed må være med å betale 20 % av kostnaden for rehabilitering). Kommunene ønsker å vri behandlingstilbudet i spesialisthelsetjenesten over til private rehabiliteringsinstitusjoner (fordi denne rehabiliteringen ikke medfører noen kostnader for kommunene) Innføring av samhandlingsreformen Samhandlingsreformen ble iverksatt 1. januar 2012, og med reformen fulgte en rekke økonomiske og faglige virkemidler. Målet med samhandlingsreformen var å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. I et brev til Helsedirektoratet i mai 2011 skriver Helse- og omsorgsdepartement følgende om samhandlingsreformens konsekvenser for rehabiliteringsområdet: «Samhandlingsreformen og Stortingets behandling av denne innebærer at kommunene skal få en sterkere ansvars- og oppgavemessig rolle. Rehabiliteringsområdet er et område der det vil være naturlig å gi kommunene større ansvar. Spesielt er det viktig at pasienter som bør få et rehabiliteringstilbud i nær tilknytning til hjemmet, eller som har stort behov for tverrfaglig oppfølging over tid, får tilbud i kommunen.» Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet (IS-1947) Rapport IS-1947 ble utgitt i februar 2012 av Helsedirektoratet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Rapporten ble utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av medlemmer fra KS, de regionale helseforetakene, de private rehabiliteringsinstitusjonene og brukerorganisasjonene. Rapporten beskriver arbeidsgruppens anbefalinger knyttet til ansvars- og oppgavefordeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet. Arbeidsgruppen slår fast i rapporten at kommunen må ta et større ansvar for rehabilitering og sikre samsvar mellom behov og tilbud. Videre anbefales det at helseforetakene skal gjøre mer «kompleks rehabilitering» og mindre 7

11 «vanlig rehabilitering». Det foreslås også at regelen om fordeling i forholdet 30/70 mellom «kompleks» og «vanlig» rehabilitering i spesialisthelsetjenesten fjernes Nasjonale mål og prioriterte områder for Rundskriv til kommunene, fylkeskommunene, de regionale helseforetak og fylkesmennene fra Helsedirektoratet Rundskrivet videreformidler de viktigste nasjonale målene og prioriteringene på helse- og omsorgsområdet i Dokumentet er basert på satsninger i Prop. 1 S (statsbudsjettet) og departementets og direktoratets planer for helse- og omsorgsområdet for I henhold til rundskrivet er habilitering og rehabilitering et prioritert område for Det understrekes at kommunene skal ha et tydeligere og større ansvar for habilitering og rehabilitering, noe som innebærer økt kapasitet, større faglig bredde og god brukermedvirkning. Videre bør spesialisthelsetjenesten gjøre mer av den spesialiserte, komplekse rehabiliteringen, mens enklere rehabiliteringstiltak kan overføres til kommunen. I rundskrivet ber Helsedirektoratet om at regionale helseforetak/helseforetak: «Fordeler ansvar og oppgaver med kommunene i tråd med rapport IS-1947 fra Helsedirektoratet om ansvars- og oppgavefordeling på rehabiliteringsområdet» Rehabilitering nevnes som satsningsområde i ny politisk plattform Høyre og Frp la 7. oktober 2013 en politisk plattform for en ny samarbeidsregjering mellom de to partiene. «Et verdiløft for eldre og syke» er et av åtte satsningsområder for den nye regjeringen. Under kapittel 9 om «Helse og omsorg» presiseres at den nye regjeringen ønsker å styrke rehabiliteringsområdet. De skriver at de vil innføre fritt rehabiliteringsvalg og etablere en opptrappingsplan for rehabiliteringsfeltet og hindre nedbygging av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten før tilsvarende kapasitet og kompetanse er bygget opp i kommunene. 4.2 Dokumentstudium Dokumentstudiet er strukturert slik at den første delen vil vektlegge felleskarakteristika for de fire regionale helseforetakene. Videre vil de regionale helseforetakene presenteres i et eget avsnitt med en grundigere gjennomgang av det regionale helseforetakets styredokumenter og andre relevante dokumenter. Det er også foretatt en gjennomgang av styredokumenter og andre relevante dokumenter for alle landets helseforetak. Disse funnene vil presenteres i det samme avsnittet som for det tilhørende regionale helseforetaket. Styredokumentene som ble gjennomgått for både de regionale helseforetakene og helseforetakene er hentet fra styresaker i perioden oktober 2011 til oktober De regionale helseforetakene Vi har fire regionale helseforetak: Helse Sør-Øst RHF, Helse Vest RHF, Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord-Norge RHF. Virksomheten til de regionale helseforetakene er basert på lover og forskrifter, med særlig vekt på helseforetaksloven, spesialisthelsetjenesteloven og pasientrettighetsloven. Rammene for virksomheten er nærmere definert i vedtekter og avtaler. Den nasjonale helsepolitikken og oppgavene til det regionale helseforetaket konkretiseres og utdypes i Nasjonal helse- og omsorgsplan, oppdragsdokument og foretaksmøter. Oppdragsdokumenter Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsdokumenter til de regionale helseforetakene har til formål å sette styringskrav til de regionale helseforetakene og å stille midlene i Stortingets budsjettvedtak formelt til disposisjon. 8

12 For de regionale helseforetakene kan styringskravene innenfor rehabilitering sammenstilles i en tabell for årene 2011, 2012 og 2013: Dokument Oppdragsdokument 2011 Oppdragsdokument 2012 Oppdragsdokument 2013 Hovedmoment Kjøpe tjenester fra private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner i minst samme omfang som i 2010 Tilstrekkelige og relevante tilbud innenfor rehabilitering De regionale helseforetakene har lagt Helsedirektoratets modell, jf. Rapport IS-1947, til grunn i det videre arbeidet på rehabiliteringsfeltet Styringskravene innenfor rehabilitering er like for alle de fire regionale helseforetakene. Det fremkommer tydelig at rehabilitering er et satsningsområde for Helse- og omsorgsdepartementet. I oppdragsdokumentet for 2013 tydeliggjør også departementet ansvarsfordelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten innenfor rehabilitering ved å legge rapport IS til grunn. De angitte oppdragsdokumentene er tatt til etterretning av samtlige regionale helseforetak. De regionale helseforetakene sammenstiller styringsbudskapet for helseforetakene i et eget oppdrags- og bestillingsdokument, med utgangspunkt i overordnede rammer samt økonomiske og faglige prioriteringer. Innenfor rehabiliteringsområdet er hovedmomentene mer eller mindre identiske for de regionale helseforetakene som for helseforetakene. Oppdrags- og bestillingsdokumentene er også tatt til etterretning av alle landets helseforetak. Lovpålagte samarbeidsavtaler Formålet med samarbeidsavtalene er å fremme samhandlingen mellom kommuner og helseforetak ved å konkretisere oppgave- og ansvarsfordelingen mellom kommune og helseforetak, og å etablere gode samarbeidsrutiner på sentrale samhandlingsområder. Etter en grundig gjennomgang av avtalene for alle helseforetakene viser det seg at de fleste avtalene presiserer nettopp dette formålet innledningsvis i avtalen. Det påpekes også i de fleste avtalene at partene forplikter seg til å samarbeide om rehabiliteringstjenesten, noe som blant annet innebærer kompetanseoverføring, opplæring og rettledning. Helse og omsorgstjenesteloven forplikter kommuner og helseforetak å inngå slike samarbeidsavtaler. Gjennomgangen av avtalene viser videre at flere helseforetak legger rapporten fra Helsedirektoratet IS-1947 til grunn for avtalene. Noen av de helseforetakene som legger IS-1947 til grunn er Sykehuset Innlandet, Sykehuset Telemark, Helse Bergen, Helse Nord-Trøndelag, Helse Møre og Romsdal, St. Olavs Hospital og Universitetssykehuset i Nord-Norge. Flere helseforetak presiserer på mer generelt grunnlag at de legger LEON-prinsippet (Lavest Effektive Omsorgsnivå) til grunn i sine avtaler. Videre påpekes det i noen avtaler at spesialisthelsetjenesten har ansvaret for spesialisert rehabilitering, og spesielt når det er behov for tverrfaglige spesialisthelsetjenester. Når det ikke lenger er behov for spesialisert rehabilitering kan ansvaret i henhold til avtalene overføres til kommunen. Flere avtaler understreker også at kommunehelsetjenesten har ansvar for rehabilitering som ikke faller inn under spesialisthelsetjenesten sitt ansvar. Det er imidlertid også flere helseforetak som ikke henviser til IS-1947 i sine avtaler med kommunene. Flere helseforetak henviser heller ikke til prinsipper som LEON, BEON (Beste Effektive Omsorgsnivå) eller andre lignende prinsipper. Gjennomgangen viser at det derfor er stor variasjon mellom helseforetakene når det gjelder hva samarbeidsavtalene beskriver og legger til grunn av lovverk og 9

13 retningslinjer. Det viser seg at 8 av 20 helseforetak referer til IS-1947, LEON eller andre lignende prinsipper. Samtidig er omtrent halvparten av avtalene svært utydelige i ansvars- og oppgavefordelingen mellom sykehusene og kommunene. Helse Midt-Norge skiller seg ut fra de andre regionale helseforetakene ved at samtlige helseforetak i regionen spesifikt nevner IS-1947 i avtalene og legger denne til grunn. I de andre regionale helseforetakene er det mer varierende hvorvidt helseforetakene legger til grunn en klar oppgave og ansvarsfordeling mellom sykehusene og kommunene eller ikke Helse Sør-Øst RHF Områdeplaner Alle helseforetakene i Helse Sør-Øst RHF har opprettet områdeplaner for rehabilitering. Administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF foreslo på et styremøte i juni 2010 at fagområdet rehabilitering skulle være et prioritert satsningsområde for Helse Sør-Øst i tråd med Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering. Administrerende direktør understreket videre de private leverandørenes og kommunenes rolle, og presiserte at rehabilitering skal tilbys på lavest effektive omsorgsnivå (Sak nr ). I helseforetakenes oppdrags og bestillingsdokument for 2012 ble det påpekt at vedtak og føringer som ble gitt i styresak Regionale utviklingsområder rehabilitering skulle legges til grunn for helseforetakenes/sykehusenes områdeplan for rehabilitering. Hensikten med områdeplanene er blant annet å tydeliggjøre arbeidsfordelingen mellom helseforetakene og kommunene. Etter en grundig gjennomgang av helseforetakenes områdeplaner kommer det tydelig frem at det bærende prinsippet er at det som kan gjøres i kommunene skal gjøres der, mens spesialisthelsetjenesten skal konsentrere seg om oppgaver som forutsetter spesialistkompetanse. Kjøp av private rehabiliteringsplasser Helse Sør-Øst RHF har i dag avtaler med 30 private institusjoner som leverer et bredt rehabiliteringstilbud. Avtalene ble inngått i 2011 og gjelder fram til utgangen av En gjennomgang av avtalene viser at det ble kjøpt rehabiliteringsdøgn i Til sammenligning ble det kjøpt rehabiliteringsdøgn i Dette tilsvarer en årlig prosentvis vekst på 1,9 %. Befolkningsøkningen i den samme perioden var 1,4 %. Dermed har antall rehabiliteringsdøgn økt mer enn befolkningsveksten i denne perioden (Deloitte analyse, 2013). Høsten 2014 har Helse Sør-Øst RHF, gjennom kunngjøring i Doffin, informert markedet om en kommende prosess for anskaffelse av rehabiliteringstjenester. Avtalene Helse Sør-Øst RHF har innen rehabilitering utløper Fra det tidspunktet har Helse Sør-Øst RHF til hensikt å inngå løpende avtaler med virksomheter på dette området. Av utlysningen framgår det at «målet med å inngå avtaler om kjøp av tjenester innen rehabilitering er å få et differensiert og helhetlig tjenestetilbud innen hele regionen, som et viktig supplement til de tjenestene helseforetakene utfører. Det er ivaretakelsen av sørge-for ansvaret for innbyggerne i hele regionen som vil ligge til grunn for valg av samarbeidspartnere, jf spesialisthelsetjenesteloven 2-1. Tentativ tidspunkt for offentliggjøring (kunngjøring) av anskaffelsen er ultimo 2013/primo 2014.» Samhandlingsarena på Aker Ved Aker er det blitt etablert et rehabiliteringstilbud der både Oslo kommune og Oslo universitetssykehus, som allerede driver en omfattende rehabiliteringsvirksomhet ved Aker, er tett på hverandre. Sunnaas planlegger samtidig å etablere en enhet for dagbehandling og poliklinisk virksomhet i tilknytning til denne samhandlingsarenaen. Dette gjør det mulig for Aker å utvikle et tverrfaglig og sømløst rehabiliteringstilbud. Oslo kommunes rehabiliteringsavdeling: Oslo kommune åpnet 11. april kommunal døgnrehabiliteringsavdeling med 21 senger. Enheten utvides til 26 senger i Oslo universitetssykehus rehabiliteringsavdeling: Virksomheten fortsetter på Aker i mer hensiktsmessige lokaler enn tidligere med 21 senger, daghospital og poliklinikk. 10

14 Kompetansesenter for rehabilitering: Helse Sør-Øst har vedtatt å etablere et regionalt kompetansesenter for rehabilitering i regi av Sunnaas sykehus og dette skal lokaliseres til Samhandlingsarena Aker. Tiltaket var planlagt etablert i januar o I styresak 07/13 Status for samhandlingsreformen ved Sunnaas sykehus skriver styret at etableringen av en regional kompetansetjeneste er et stort løft for hele rehabiliteringsfeltet. Videre skriver styret at de anser det som et pluss å etablere det på Samhandlingsarenaen Aker. Ressurssenter for rehabilitering: Etablering av et ressurssenter for rehabilitering for Oslo skal utredes, slik at man kan utnytte den samlede rehabiliteringskompetansen ved Samhandlingsarena Aker. Utredning startet i begynnelsen av Annet Nasjonal tenketank-rehabilitering i regi av Sunnaas sykehus HF Sunnaas sykehus HF har sammen med de andre regionale koordinerende enhetene tatt initiativ til en nasjonal Tenketank-rehabilitering som gjennomføres 30. august med tema Hva er spesialisthelsetjenestens ansvar innen rehabilitering (styresak 23/13). Reduksjon av rehabiliteringstilbudet i Kragerø I et styremøte ved Sykehuset Telemark HF i september 2012 (styresak nr. 077/2012) ble det understreket at den type rehabilitering som har vært drevet i spesialisthelsetjenestens regi i Kragerø, ikke lenger anses som spesialisert tjenestetilbud og er således ikke en oppgave for Sykehuset Telemark. Rehabiliteringsenheten i Kragerø har vært drevet med 25 senger og har registret ca liggedøgn pr år. Rehabiliteringsavdelingen har tatt imot pasienter fra Skien, Porsgrunn, Bamble og Drangedal i tillegg til de fra Kragerø (Sykehuset Telemark: ST-nytt nr.11 oktober 2012). I følge styret har samhandlingsreformen gjort enkel rehabilitering til et kommunalt ansvar. Dette er bakgrunnen for at ST-styret vedtok å avvikle rehabiliteringsenheten i Kragerø. I henhold til styret skal den komplekse rehabiliteringen imidlertid ivaretas av spesialisthelsetjenesten. Avviklingen skulle gjennomføres i løpet av første halvår og senest innen 1.juli Videre påpeker styret at for enkelte pasienter hvor behandlende lege finner grunn til å tilby videre spesialisert helsetilbud kan dette ivaretas på rehabiliteringsplasser ved Betanien hospital, TRS Nordagutu og Kysthospitalet i Stavern Helse Vest RHF Redusert ressursbehov innen rehabilitering i fremtiden I «HELSE2020 1» er det foreslått å lage en samlet plan for kirurgi i helseregionen. I planen «Regional plan for kirurgi i Helse Vest » er det beskrevet faktorer som vil redusere ressursbehovene i fremtiden. Her kommer det blant annet frem at bedre rehabilitering i kommunene vil medføre et redusert behov for ressurser i spesialisthelsetjenesten i fremtiden. Det påpekes i den samme planen at flere helseforetak allerede ser resultater av dette. Videre understrekes det at reformen vil kunne utnyttes til bedre rehabilitering i kommunene med muligheter for kortere liggetid i sykehusene. Kjøp av private rehabiliteringsplasser la Helse Vest RHF ut en Nasjonal Veiledende kunngjøring på Doffin, angående kjøp av spesialiserte rehabiliteringstjenester. Helse Vest RHF inviterte der til informasjonsmøte/ leverandørkonferanse i «samband med anskaffing av rehabiliteringstenester frå og med januar Vi ønskjer å informere om vårt behov for kjøp av tenester og den vidare prosessen.» 1 «HELSE2020» er et samlet strategi- og handlingsdokument for Helse Vest RHF 11

15 Annet Utvidet rehabiliteringstilbud ved Stord sykehus Helse Fonna har i henhold til plan for spesialisert habilitering og rehabilitering (2008) styrket det spesialiserte rehabiliteringstilbudet ved Stord sykehus frem til Rehabiliteringstilbudet er utvidet til å gjelde flere pasientgrupper for å ta vare på behovet for spesialisert rehabilitering til befolkningen. På bakgrunn av dette ble det offisielt åpnet en rehabiliteringsdøgnpost ved Stord sykehus. Det er foreløpig 9 døgnplasser, og planen er å øke til 10 plasser (Styresak 100/11). En styringsgruppe med ansvar for utviklingsprosjektet ved Nordfjord sykehus påpeker at grenseoppgangen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten er vanskeligere på rehabiliteringsområdet enn på andre felt. Gruppen påpeker også at rehabiliteringen i hovedsak må skje i kommunene (Styresak 54/13). Økt fokus på kompetanseutveksling i Helse Bergen I Helse Bergen HF sitt forslag til langtidsbudsjett påpekes det at for området rehabilitering og habilitering vil spesialisthelsetjenesten få et utvidet ansvar knyttet til kartlegging, funksjonsvurderinger og opplæring av pasienter. I tillegg er det krav til rettledning og kompetanseutveksling i samarbeid med personell i kommunene. Dette vil også stille krav til utvikling og vedlikehold av spesialkompetanse i helseforetaket Helse Midt-Norge RHF Ansvarsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten I de pålagte samarbeidsavtalene som følger med samhandlingsreformen påpekes det at både helseforetak og kommuner har ansvar for habilitering og rehabilitering av pasienter/brukere. I avtalene mellom helseforetakene i Helse Midt-Norge og kommunene refereres det også eksplisitt til rapport IS-1947 ved vurdering av hvor hovedansvaret mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene ligger. I styringsdokumentene for helseforetakene i helseregionen påpekes det også at spesialisert rehabilitering er den type rehabilitering som er spesialisthelsetjenesten sitt ansvar, mens kommunehelsetjenesten har ansvar for enkel rehabilitering. I sin statusrapport for Helse Midt-Norge per ble det imidlertid påpekt at spesialisthelsetjenesten må ta medansvar for forebyggende helsearbeid samt rehabilitering i et gjensidig forpliktende samarbeid med kommunene, fylkeskommunene og brukerne. Dette er i samsvar med Strategi 2020 som ble vedtatt av styret i Helse Midt-Norge RHF i oktober Reduksjon i rehabiliteringstilbudet i Helse Møre og Romsdal Det er et sterkt fokus på reduksjon i antall rehabiliteringsplasser i spesialisthelsetjenesten med henvisning til endret ansvarsforhold mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten i Helse Møre og Romsdal. En arbeidsgruppe som skulle utrede det fremtidige tilbudet innenfor rehabilitering påpeker at det er potensiale for å redusere det døgnbaserte rehabiliteringstilbudet i Helse Møre og Romsdal. I henhold til arbeidsgruppen var det i 2011 en stor del av virksomheten som ikke kunne defineres som spesialisert rehabilitering. Gruppen påpeker dermed at dette er et kommunalt ansvar. Videre skriver arbeidsgruppen at dette ikke bare er en konsekvens av samhandlingsreformen, men også på grunn av hvordan institusjonene har utviklet seg over tid. På bakgrunn av dette ble det besluttet (Styrevedtak 48/2011) å redusere rehabiliteringstilbudet ved Aure rehabiliteringssenter med 10 senger fra 1. januar Samtidig ble det besluttet å redusere sengekapasiteten ved Mork rehabiliteringssenter med 9 senger fra samme dato. Nevrohjemmet rehabiliteringssenter (14 senger) ble også vedtatt å stenges fra juni Videre står det i styresak 2011/48 at i et lengre perspektiv bør all spesialisert rehabilitering skje i sykehusene, noe som børe være en langsiktig målsetting for helseforetaket. Denne saken skapte mye negativ omtale, og kritikken kom fra både pasienter, ansatte og politikere. Til tross for stor motstand mot en reduksjon i rehabiliteringstilbudet ble styrevedtaket gjennomført. For nevrohjemmet rehabiliteringssenter ble 4 senger flyttet til Nevrologisk avdeling i Molde og 4 senger til Avdeling for fysikalsk medisin i Ålesund. Innkjøp av spesialiserte rehabiliteringstjenester fra private leverandører 12

16 Helse Midt-Norge RHF utlyste 7. oktober 2013 behov for spesialiserte rehabiliteringstjenester fra private leverandører gjennom DOFFIN. I utlysningen understrekes det at det «ikke er avklart i samhandlingsreformen hvordan oppgavedelingen for rehabilitering blir mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Inntil dette er på plass, vil Helse Midt-Norge RHF inngå avtaler fra og med omtrent samme omfang som i dag.» Avtalene vil ha en varighet på 3 år med mulighet for forlengelse i inntil 1 år Helse Nord-Norge RHF Regional handlingsplan for rehabilitering Den første handlingsplanen for habilitering og rehabilitering i Helse Nord ble utarbeidet i Handlingsplanen spesifiserte tiltak i perioden fram til 2010, og er fortsatt gjeldende som basisdokument for rehabiliteringstjenestene i denne landsdelen. Per 21. mars 2013 forelå det et planutkast som er en revidering av status, utfordringer og tiltak for rehabiliteringstilbudene i helseforetakene og ved de syv rehabiliteringsinstitusjonene som Helse Nord RHF har avtale med. Det oppsummeres hva som er oppnådd i forrige periode, og det pekes på tiltak som bør iverksettes for å styrke pasientsikkerheten, bedre tiltakskjedene, heve kvaliteten på tilbudene og bedre samhandlingen mellom enhetene i spesialisthelsetjenesten, kommunene og brukerorganisasjonene. Denne saken (Styresak ) ble imidlertid trukket av adm. direktør samme dato, og saken er ikke behandlet av styret siden dette. Innkjøp av spesialiserte rehabiliteringstjenester fra private leverandører Helse Nord RHF inviterte til rehabiliteringskonferanse om nye avtaler med private rehabiliteringsinstitusjoner den I henhold til kunngjøringen i Doffin skal anskaffelsen bidra til å oppfylle Helse Nords ansvar for å tilby befolkningen tjenester innen spesialisert habilitering og rehabilitering i årene framover. Annet Prioritering av primærrehabilitering i sykehusene Styret ved Universitetssykehuset i Nord-Norge HF vedtok i september 2011 en tydelig prioritering av primær rehabilitering etter akutt sykdom og skade i sykehusene. Behovet for sekundær rehabilitering underveis i et kronisk sykdomsforløp eller etter skader som har medført varige mén ble hovedsakelig foreslått å imøtekommes gjennom samarbeid med kommunene og de private rehabiliteringsinstitusjonene. Rehabiliteringstilbudet i nye NLSH, Vesterålen legger rapport IS-1947 til grunn I forbindelse med opprettelsen av nye NLSH, Vesterålen i 2014 har det vært et behov for å foreta en revidering og avklaring av innholdet i rehabiliteringstilbudet som skal integreres i sykehuset. Oppdragsgiver, Nordlandssykehusets direktør, påpeker at samhandlingsreformen vil kunne bidra til en utvikling av rehabiliteringstilbudene i kommunene og vil kunne innvirke på behov og type tjenester fra spesialisthelsetjenesten. Videre påpekes det at rapport IS skal legges til grunn for utredningen. Den sengebaserte rehabiliteringen er i utgangspunktet definert innen en ramme på 8 sengeplasser og rehabiliteringstilbudet vil til dels avløse tilbudet ved Lødingen rehabiliteringssenter med 10 rehabiliteringssenger. Styrking av rehabiliteringstilbudet ved Helgeland sykehus Det ble foreslått å styrke det totale tilbudet til pasienter med kroniske lidelser og rehabiliteringsbehov gjennom egne tilbud i helseforetakene, og samarbeidstiltak med kommunene i samhandlingsreformen på et styremøte ved Helgeland sykehus (Styresak 83/2011). 13

17 4.2.6 Oppsummering av dokumentstudiet Dokumentgjennomgangen viser tydelig at fokuset på rehabilitering i de regionale helseforetakene og helseforetakene har vært sterkt i en lengre periode. Oppdragsdokumentene for 2013 indikerer at rehabilitering fortsatt er et satsningsområde for Helse- og omsorgsdepartementet. Allerede i 2007 ble det i Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering understreket at rehabilitering skulle foregå på laveste effektive omsorgsnivå. Flere av dokumentene indikerer at det har blitt en klarere ansvars- og oppgavefordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene de siste årene. I 2010 ble det i Helse Sør-Øst RHF vedtatt å opprette områdeplaner for rehabilitering der det ble presisert at rehabilitering skulle foregå i henhold til LEON-prinsippet. En gjennomgang av områdeplanene viser tydelig at det bærende prinsippet er at det som kan gjøres i kommunene skal gjøres der, samtidig som spesialisthelsetjenesten skal konsentrere seg om oppgaver som forutsetter spesialistkompetanse. I januar 2012 ble samhandlingsreformen innført og i februar samme år ble IS-1947 offentliggjort. Etter en grundig gjennomgang av de pålagte samarbeidsavtalene som følger med samhandlingsreformen viser det seg at omtrent halvparten av landets helseforetak har lagt IS-1947 til grunn i avtalene med kommunene. Helse Midt RHF peker seg spesielt ut i denne sammenhengen ved at alle helseforetakene i regionen refererer til IS-1947 i de lovpålagte samarbeidsavtalene med kommunene. Senere har ansvarsfordelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten innenfor rehabilitering også blitt tydeliggjort av Helse- og omsorgsdepartementet ved å legge IS-1947 til grunn i de regionale helseforetakenes oppdragsdokumenter for Det er verdt å merke seg at majoriteten av de pålagte samarbeidsavtalene ble inngått i 2012, altså før Helse- og omsorgsdepartementet hadde lagt IS-1947 til grunn i oppdragsdokumentet for Gjennom IS-1947 fikk sykehusene et mer konkret dokument å forholde seg til. Etter offentliggjøringen av rundskrivet har det vært en reduksjon av rehabiliteringstilbudet i enkelte helseregioner. Reduksjonen i rehabiliteringstilbudene begrunnes med at den type rehabilitering som har blitt drevet i spesialisthelsetjenestens regi ikke lengre anses som spesialisert tjenestetilbud og at dette således ikke er en oppgave for helseforetaket. Imidlertid er det også identifisert flere eksempler på styrking av rehabiliteringstilbudet, f.eks. i Stord og Helgeland sykehus. Nedenfor følger en oversikt over rehabiliteringsinstitusjoner hvor det er funnet styredokumenter som viser at tilbudet er redusert. Gjennomgangen av styredokumentene gir imidlertid trolig ikke en fullstendig oversikt. Rehabiliteringstjenesten i Kragerø med 25 senger Rehabiliteringstilbudet ved Aure rehabiliteringssenter med 10 senger, Mork rehabiliteringssenter med 9 senger Nevrohjemmet rehabiliteringssenter (14 senger) ble vedtatt stengt. Det er verdt å merke seg at ISF-ordningen legger føringer på hvilken type rehabilitering som skal foregå i sykehusene. I henhold til ordningen gjøres det et trekk i utbetalingen til de regionale helseforetakene der andelen kompleks rehabilitering overstiger 45 prosent. Denne regelen er foreslått fjernet i IS De regionale helseforetakene må imidlertid forholde seg til dette enn så lenge. Den påtroppende regjeringen adresserer ansvarsfordelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene på rehabiliteringsområdet direkte i sin politiske plattform som ble presentert 7. oktober. De lover å styrke rehabiliteringsområdet og hindre en nedbygging av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten før tilsvarende kapasitet og kompetanse er bygget opp i kommunene. 14

18 Med bakgrunn i styredokumentene har det vist seg vanskelig å vurdere hvorvidt kommunene har samarbeidet med helseforetakene i forarbeidet til de endringene som har funnet sted. Dokumentgjennomgangen viser hovedsakelig at helseforetakene har innrettet seg etter nasjonale føringer og dokumenter, uten å ha vært i dialog med kommunene i nevneverdig grad. Kommunene har imidlertid deltatt i utarbeidelsen av rapport IS-1947, der representert av KS. Samtidig har det blitt lagt til grunn en tydeligere ansvarsfordeling mellom helseforetak og kommuner i flere av de lovpålagte samarbeidsavtalene som er inngått. Det er likevel vanskelig å si noe om hvor aktive kommunene har vært i utarbeidelsen og oppfølgingen av disse avtalene. 4.3 Intervjuer Det er gjennomført intervjuer med fagavdelingene i de regionale helseforetakene og de regionale henvisningsmottakene for privat rehabilitering. I samråd med KS ble intervjuobjektene valgt ut med bakgrunn i at enhetene har kompetanse og erfaring som gjør at de har grunnlag for å si noe om utviklingen i spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet. Intervjuobjektene utfyller hverandre ettersom de både gir innsikt i utviklingen på rehabilitering i sykehusene og på innkjøp av tjenester i private institusjoner. Intervjuene ble utført over telefon. Hovedfunnene i forbindelse med intervjuene oppsummeres i de følgende avsnittene. Det er dessverre ikke lyktes å få kontakt med henvisningsmottaket i Helse Nord RHF. Intervjuobjektene er anonymisert i rapporten Hovedmomenter intervjuer med fagavdelingene i de regionale helseforetakene Utvikling i spesialisthelsetjenesten A: Opplever rapport IS-1947 som førende og har derfor i sine anbudsprosesser til private rehabiliteringsinstitusjoner etterspurt kun spesialiserte tjenester fordi de oppfatter mindre komplekse oppgaver som kommunenes ansvar. De ser imidlertid at de blir nødt til å bremse litt på fremdriften ettersom noen kommuner har kommet for kort med sine tilbud. B: Det har vært en endring i spesialisthelsetjenesten i form av at den har blitt mer spesialisert og har behov færre sengeplasser. Færre sengeplasser skyldes hovedsakelig at metoden for post-operativ rehabilitering er endret til i større grad å bruke dag- og poliklinisk rehabilitering. Det brukes imidlertid ikke mindre ressurser selv om sengeplassene har blitt færre ettersom rehabiliteringen har blitt mer spesialisert. Utviklingen fra institusjonsopphold til dag- og poliklinisk behandling skyldes en faglig utvikling. C: Antall plasser for rehabilitering er ikke endret innen spesialisthelsetjenesten, men plassene er blitt mer spesialisert fordi enkle oppgaver skal til kommunene. Opplever at IS-1947 er førende. Det er ingen overordnede føringer for sykehusene som sier at antall plasser skal reduseres, men dekningsgraden i regionene er ulik. F.eks. har Stavanger redusert ganske mye. Dette er fordi det ikke er tydeliggjort hva den optimale dekningsgraden for rehabilitering er. D: Spesialisthelsetjenesten har redusert noe innen rehabiliteringsområdet, men har slakket ned på reduseringen fordi de ser at det går tregt hos kommunene. Utvikling i kommunen A: Opplever at det er store forskjeller i tilbudet til kommunene og dette anses som krevende å forholde seg til. Noen kommuner satser på rehabilitering og er flinke på området, mens andre ikke har et tilstrekkelig tilbud. 15