BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013

Transkript

1 BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013 Bærekraftig oppdrett starter med bærekraftig fôr GLOBALT SAMARBEID FOR ØKT BÆREKRAFT Sustainability, Transparency, Cooperation

2 SITUASJONSRAPPORT 2014 Vi er over syv milliarder mennesker på kloden. DET TAR 200 ÅR Å TELLE HØYT TIL Utfordringen er å skaffe nok mat uten å bruke mer vann, jord og energi - til den milliarden med lavest inntekt i årene som kommer. Utfordringen øker dag for dag. 5 fødes hvert sekund hver dag. 2 dør hvert sekund hver dag MER MAT MED ØKT BÆREKRAFT INNHOLD MER MAT MED ØKT BÆREKRAFT S. 3 NORGES STØRSTE FORNYBARE EKSPORTNÆRING GÅR NYE VEIER S. 10 FISKEOPPDRETT VERDENS MEST FÔREFFEKTIVE MATPRODUKSJON S. 12 GLOBALT SAMARBEID FOR ØKT BÆREKRAFT S. 14 SLIK SIKRER VI BÆREKRAFT I BIOMAR S. 16 BIOSUSTAIN ET PIONERKONSEPT INNEN BÆREKRAFTIG AKVAKULTUR S. 18 HOVEDMÅL S. 20 STATUS 2013 S. 22 Vi blir flere hvert eneste år og levealderen stiger. 30% av befolkningen lir av underernæring og flere hundre millioner av sykdommer knyttet til feilernæring. Tallene er synkende og er redusert med 17% siden 1990, men fortsatt har vi en lang vei å gå for å skaffe riktig og tilstrekkelig mat til en befolkning som daglig vokser like mye som det bor folk i Bergen. 11% 830 millioner mennesker sulter hver dag Over 35% er underernært 25-35% er underernært 15-25% er underernært Inntil 15% er underernært 13% 910 millioner har ikke rent drikkevann 35% 2,5 milliarder mangler forsvarlige sanitærforhold Over halvparten av jordas 7 milliarder bor innenfor denne delen av Sørøst-Asia. 5% 25% 5% av jordas befolkning bruker 25% av energien Innen 2050 trenger verdens befolkning dobbelt så mye mat og 30% mer drikkevann enn i dag. FN mener bærekraftig havbruk vil være et av de viktigste element for å få tilstrekkelig matproduksjon innen 2050, bl.a. fordi verdens jordbruksproduksjon i samme periode er spådd å falle med 10-15% som en konsekvens av klimaendringer. Lakseoppdrett kan bli en foregangsmodell i arbeidet med å skape en mer bærekraftig global matproduksjon. Mennesket har på ingen måte fullt ut utforsket havrommet. Det dekker 70% av planeten og rommer minst tre ganger så mye biomasse som vi har på land. Et lite eksempel på mulighetene er en fersk rapport fra Sintef som viser at det i år 2100 er mulig å skape verdier innen fiske og havbruk i Nord-Norge som tilsvarer et helt oljefond - hvert eneste år. Havbruk er ikke bare en av de mest effektive, ressurs- og miljøvennlige formene vi har for matproduksjon i dag. Det er også en viktig del av Norges framtid med et stort vekstpotensial som BioMar aktivt er med å fremme. Nå senest med innovasjoner rettet mot triploid-fisk, rensefisk og resirkuleringsanlegg. Kan vi skape en betydelig vekst med økt bærekraft, så kan det bli en modell for globalt oppdrett, og veien til å løse noe av verdens matmangel. I 2013 ble det gjort et stort steg i riktig retning da verdens største produsenter av laks etablerte Global Salmon Initiative (GSI) og forpliktet seg til å samarbeide om å sertifisere sine anlegg i henhold til ASC-laksestandard. Disse produsentene står for 70% av verdens lakseproduksjon. Det betyr at norsk og internasjonal produksjon av oppdrettslaks kan vokse i henhold til strenge, internasjonale standarder for bærekraft. Dette er en utvikling BioMar hilser velkommen. Vi var den første bedriften innen havbruksnæringen som ble sertifisert etter Det Norske Veritas sin standard for bærekraft, ProSustain. Det første norske oppdrettsanlegget som ble sertifisert etter ASC-standarden, var Villa Arctic i Vi i BioMar er stolte over å være fôrleverandøren. Når dette skrives, er fem anlegg for laks sertifisert etter ASC-standarden, alle norske. Som fôrleverandør er vi en vesentlig del av arbeidet for økt bærekraft, vi står for halvparten av næringens innsatsfaktorer. Gjennom vårt eget bærekraftprogram, BioSustain, har vi lagt til rette for et samarbeid der flere, norske anlegg kan få en bærekraftig vekst, ASC-sertifisering og et solid fundament for framtida. Jan Sverre Røstad Vice President North Sea BÆREKRAFT ER ET MÅL FOR HVOR GODT VI HÅNDTERER OG FORDELER JORDAS RESSURSER AV MAT, VANN OG ENERGI. BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013 \\ BIOMAR NORGE \\ 3

3 7 milliarder 6 milliarder 5 milliarder 4 milliarder 3 milliarder 2 milliarder FRA NATURAL- HUSHOLD TIL BYLIV Den industrielle revolusjon økte produksjonen av mat og klær, men også klasseskillet. Nye ploger, såmaskiner og redskaper ble fulgt av dampmaskiner, store fabrikkanlegg og mer effektive fangstmetoder for fisk. Jordbruket ble mindre arbeidsintensivt, det ble lettere å dyrke opp nye arealer og flere landarbeidere søkte inn til byene og fabrikkene. Den byttebaserte naturalhusholdningen ble gradvis borte og erstattes av økonomi, børs og markedskrefter. Byene møtte mange med arbeidsledighet, fattigdom og nød. Produksjonen krevde stadig mer kull og andre råstoffer. Fabrikkene og gruvene ble avhengig av kvinner og barn. Klasseskille, politisk bevissthet og revolusjoner fulgte i kjølvannet av den pengebaserte økonomien. Europas befolkning doblet seg, fra 200 til 430 millioner, under den økende industrialiseringen. I 1805 er det en milliard mennesker på jorda. Den franske revolusjon ble fulgt av Napoleons krigene, ødemark, hungersnød og emigrasjon til «den nye verden». Over halvparten av innbyggerne i Irland utvandret til USA i FRA GAMP TIL FULL DAMP I Norge kom de første tekstilfabrikkene rundt 1850, så fulgte dampsager og høvlerier, cellulose og papir. På slutten av 1800-tallet rammes store nasjoner hyppig av tørke og hungerskatastrofer. Den russiske landsbygda bygde på livegne. Da dette formen for slaveri opphørte, ble store deler av jordbruket liggende brakk. I 1896 arrangeres de moderne olympiske leker for første gang, i Athen. Etter unionsoppløsningen i 1905 er fisket hovednæring og helt fram til 1930-åra var Lofotfisket Norges største arbeidsplass. Da første verdenskrig tar slutt, bryter en Spanskesyken ut. I løpet av to år blir en tredjedel av verdens befolkning smittet, over 40 millioner dør. I Norge tar Spanska liv. FRA MAT- TIL VANNMANGEL I årene etter 2. verdenskrig kommer den globale urbaniseringen. Konflikter blir oftere en kamp om tilgang til vann, og tørke er den store trusselen mot verdens matforsyning tallet innledes med revolusjon på Cuba, flere afrikanske land får sin selvstendighet og FN oppretter Verdens Matvareprogram. Året etter månelandingen, avdekkes drivverdige funn av olje i Nordsjøen. Matproduksjonen i verden trues av tørke, flom og utskylling. Sentral- Afrika rammes på 80-tallet, Nord-Korea og Kina på 90-tallet. Over halvparten av jordas befolkning bor nå i byer, og rundt en tredjedel av disse bor i slumområder. For disse har levekårene mye til felles med bylivet i kjølvannet av den industrielle revolusjon: Underernæring, smittsomme sykdommer, kriminalitet og mangel på rent vann. 1927: 2 milliarder mennesker Havbruk er nå verdens hurtigst voksende animalske matproduksjon, og øker forholdsmessig mer enn befolkningsveksten. Kina har oppdrettet karpefisk i over 4000 år og er fortsatt verdens største oppdrettsnasjon. I Asia er karpe, tilapia og pangasius er de dominerende artene. I 1970 ble laksesmolt satt ut i en not ved Hitra. Det regnes som verdens første lakseanlegg. I dag er Norge verdens største produsent av laks. Vi produserer nå tre ganger så mye mat i havet som på land. 1961: 3 milliarder mennesker 1974: 4 milliarder mennesker 1987: 5 milliarder mennesker 1999: 6 milliarder mennesker 2011: 7 milliarder mennesker MOT ET NYTT KOSTHOLD DETTE ER UTFORDRINGEN: I dag forbrukes ca 70% av alt ferskvann på jorda til jordbruk og husdyrhold. FNs klimapanel tror jordbruksproduksjonen vil synke med 10-15% fram mot år 2050 som en konsekvens av klimaendringer og tørke. Det krever liter vann å produsere ett kilo oksebiff. I framtida må vi kunne produsere mer mat med mindre bruk av ferskvann. ANTALL LITER FERSKVANN PR. KILO ANTALL LITER FERSKVANN SOM KREVES FOR Å PRODUSERE ULIKE NÆRINGSMIDLER 1 kg svinefilet Svinefilét 1 kg Kyllingfilét kyllingfilet 1 kg laksefilet Laksefilét 1 KILO Gresshopper, larver, tang og tare kan bli en del av fremtidens kosthold. Det arbeides med mat som kan resirkuleres, baseres mer på reststoffer og kjøtt som kan utvikles kunstig i bioreaktorer. Mye er usikkert, men to ting står fast: Vi trenger mer mat i årene som kommer og vi henter i dag under 5% av verdens matforsyning fra havet. Sjømat vil bli svaret på flere av fremtidens utfordringer = LITER VANN DAGENS MATKONSUM Animalske 40% proteiner Vegetabilske proteiner 55% 5% Marine proteiner MENNESKER INNEN 2050 TRENGER VI +1 MILLIARD TONN KORN +200 MILLIONER TONN HUSDYR... HVERT ÅR FREMTIDENS MATKONSUM 5% 55% 40% Animalske proteiner Vegetabilske proteiner Marine proteiner 1804: 1 milliard mennesker 1 milliard 0 NÆR TO TREDJEDEL AV ALT FISKEKONSUM FRA OPPDRETT? Det er FNs estimat for år 2030 i følge en fersk rapport fra FAO. En av årsakene er bl.a. den sterke befolkningsveksten og stigende etterspørselen i Asia, som innen 2030 forventes å stå for så mye som 70% av fiskekonsumet i verden. Det er særlig innen oppdrett av tilapia, karpe og malle veksten vi skje med en nær dobling av dagens produksjon. GLOBALT FISKEKONSUM NÅ 67,9 55,0 FREMTID VS. 45% 62% OPPDRETT (Millioner tonn) 58,2 93,6 VILLFISK ESTIMERT BEFOLKNINGSVEKST I 2012 passerte vi 7 milliarder mennesker på jorda. Innen 2050 anslår FN at vi vil være i overkant av 9 milliarder. FN har også utviklet scenarioer som konkluderer med at vi kan bli 16 milliarder innen 2050, mens pessimistiske anslag peker på at klimaendringer, tørke, sult og epidemier vil redusere folketallet framover. BÆREKRAFT ER NØKKELEN Framtida for en bærekraftig matproduksjon er i havet. Havet har areal, råstoff og ressurser i rikt monn. Havbruk er en av de minst ressurs krevende former for matproduksjon. Økt produksjonen fra oppdretts næringen kan svare på flere av utfordringene i de neste tiårene. Men det stiller samtidig næringen ovenfor en ny utfordring: Kan vi produsere mye mer enn i dag og fortsatt være bærekraftig? Utfordringene i lakseoppdrett i dag er i første rekke knyttet til lakselus og rømming Estimert FN Høy FN Medium FN Lav Faktisk HVOR MYE VANN HAR VI? AREALBRUK 1700 Gresslette, savanne Skog Ørken, is, tundra Åker, eng Hede (inkl. beiteland) Gjengroing Grønt og grått viser ubrukt natur, mens oransje, rosa og svart viser brukt natur. Kilde: AREALBRUK 2000 Gresslette, savanne Skog Ørken, is, tundra Åker, eng Hede (inkl. beiteland) Gjengroing Grønt og grått viser ubrukt natur, mens oransje, rosa og svart viser brukt natur. Kilde: Innvirkningen er knyttet til faktorer som infrastruktur (veier), nedhogging av regnskog, gruvedrift, landbruk, urbanisering etc. AVTRYKK 2002 Stor innvirkning Medium innvirkning Medium-lav innvirkning Dyrket mark Savanne/gressmark Skog Ørken Tundra Is, barmark AREALBRUK 2050 Gresslette, savanne Skog Ørken, is, tundra Åker, eng Hede (inkl. beiteland) Gjengroing Grønt og grått viser ubrukt natur, mens oransje, rosa og svart viser brukt natur. Kilde: Innvirkningen er knyttet til faktorer som infrastruktur (veier), nedhogging av regnskog, gruvedrift, landbruk, urbanisering etc. AVTRYKK 2050 Stor innvirkning Medium innvirkning Medium-lav innvirkning Dyrket mark Savanne/gressmark Skog Ørken Tundra Is, barmark Kilde: World Health Organisation BEFOLKNINGSVEKST Verdens Helseorganisasjon estimerer at 33% av verden er riktig ernært, 33% er underernært og 33% er uthungret. I 2050 kan tallet være vesentlig større, siden verdens tørreste områder også er de med størst befolkningsvekst. Milliarder mennesker % av behovet 44-58% av behovet 58-72% av behovet 72-86% av behovet % av behovet Ikke kartlagt Kilde: FAO

4 OM NOEN TIÅR TRENGER VI DOBBELT SÅ MYE MAT HAR VI VANN NOK TIL DET

5 / BÆREKRAFTPROGRAMMET NORGES STØRSTE FORNYBARE EKSPORTNÆRING GÅR NYE VEIER Nye grep og retninger gir rom for produksjon av laks med større bærekraft. Initiativer det jobbes med er merder til havs, lukkede merder og multi-biologiske systemer. Slike nyvinninger ventes blant annet å begrense mulighetene for utbredelse av sykdom og lakselus, men det jobbes også spesifikt på det området. Dagens tiltak mot lakselus: Synkronisert avlusning Brakklegging Rensefisk Permaskjørt (mot overflatestrøm der lakselusa lever) OPPDRETT AV RENSEFISK Mange rensefisker lever av bl.a. parasitter som lakselus. Berggylt og rognkjeks er utbredt langs deler av kysten og velegnet for vårt klima. De store selskapene SalMar og Marine Harvest er noen av oppdretterne som nå også vil oppdrette rensefisk for bruk i egne lakseanlegg. Marine Harvest oppdretter berggylt i et anlegg som tidligere ble brukt til torskeoppdrett, mens SalMar vil starte oppdrett av rognkjeks i løpet av høsten Begge selskapene tror bruken av rensefisk vil tilta i årene som kommer. Teknologi under utprøving: Lusespyler Luselaser og ultralyd «Dyplys» og undervannsfôring (for å redusere eksponeringstid i overflaten) BLÅSKJELL HINDRET LAKSELUS Kanskje kan også blåskjell hindre utbredelsen av lakselus? I Lofoten ble det nylig oppdaget at en laksemerd som ble overgrodd med blåskjell, ikke fikk lakselus. Dette skal nå testes ut i større skala. OCEAN FARMING OPPDRETT TIL HAVS Ved hjelp av bl.a. erfaringene fra offshore-teknologi, planlegger SalMar store oppdrettsmerder som fortøyes godt ut fra land. Konstruksjonen er testet for områder som Frohavet. Det planlegges merder som er inntil åtte ganger så store som dagens norm. Anleggene bygges som slakkforankret ned senkbare anlegg med fast struktur som flyter stabilt i havnære områder med dyp på 100 til 300 meter hvor de akvabiologiske forhold er optimale for oppdrett på fiskens premisser og mulighetene for lusepåslag er minimale. Prosjektet baserer seg dermed på utprøvd teknologi som nå anvendes i storskala fiskeoppdrett. Konstruksjonen er testet i Sintefs havbrukslaboratorium under forhold tilsvarende Frohavet. Testene viser at merdene utsettes for langt mindre slitasje enn tradisjonelle anlegg. På dyp fra 100 til 300 meter flyter konstruksjonen stabilt uten stor påvirkning fra bølger og vind. De biologiske forholdene er svært gode og fisken kan håndteres internt i anlegget, fra smolt til slakt, uten bruk av eksterne båter eller utstyr. Slike anlegg er i utgangspunktet langt dyrere enn dagens merder og kostnadene må kompenseres med større produksjonsvolum og høy grad av automatiserte løsninger. Anlegget kan opereres av 2-4 personer, men også fjernstyres. Planen er å sette ut det første i Frohavet i løpet av LUKKET ANLEGG GIR ØKT KONTROLL Lukket anlegg eller tanker gir kontroll på alt som kommer inn og slippes ut, noe som gir økt kontroll med miljøet og større muligheter for å kontrollere fiskens vekst, helse og velferd. Lakselus, rømming og uønskede utslipp kan i prinsippet elimineres i et lukket anlegg. INTEGRERT HAVBRUK Miljøstiftelsen Bellona og Lerøy Seafood Group har gått sammen om å danne selskapet Ocean Forest. Selskapet skal arbeide med v å utvikle nye former for produksjon av biomasse. Såkalt integrert, multi-trofisk akvakultur, et biologisk system der flere arter dyrkes sammen og lever av hverandres avfall. Fiskeoppdrett drives side om side med dyrking av blåskjell, alger, tang, tare og virvelløse dyr. Det dannes et eget økosystem der den ene artens avfall blir den andre artens næring. Integrert havbruk kan gi mer bærekraftig og effektiv bruk av marine ressurser og grunnlag for økt produksjon. Rundt oppdrettsnota vil bl.a. avføring fra fisk, luselarver og rester av fiskefôr blir mat for andre arter. De største organiske partiklene synker ned til bunnen der kunstige rev blir bomiljø for arter som livnærer seg på avfall fra oppdrettsanlegget. Det gir et større biologisk mangfold som kan høstes. Mindre partikler, larver, bakterier og virus ledes med strømmen og blir til næring for blåskjell, som dyrkes rett ved. Det fører til redusert spredning av lus, bakterier og virus. Oppløste næringsstoffer som nitrogen og fosfor tas opp av tare som kan dyrkes for flere formål, bl.a. bioenergi. Målet er å skape et økosystem som produserer mer mat, fettsyrer, medisin og bioenergi på en miljøvennlig og bærekraftig måte. Lukkede anlegg på land brukes i dag til smolt opp til 100 gram, før fisken settes ut i saltvann. På flere hold forskes det på muligheter for å holde fisken i lukkede anlegg, også etter smolt-fasen. Ulike løsninger er testet og under utprøving, både som helt og delvis lukket i sjø og på land, med ulike materialer som betong, glassfiber, ståltanker, duk osv. Det er særlig fisk i størrelsen 100 til 1000 gram (postsmolt) det arbeides med. Utfordringen er å få metoden til å fungere for større fisk uten at det medfører en kraftig økning av energibruken, dårligere fiskehelse og lavere kvalitet. Så langt, ser det ut som saltinnhold og vanngjennomstrømming er de kritiske faktorene for god fiskehelse i lukket anlegg. 10 // BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013 // BIOMAR NORGE BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013 \\ BIOMAR NORGE \\ 11

6 / BÆREKRAFTPROGRAMMET FISKEOPPDRETT VERDENS MEST FÔREFFEKTIVE MATPRODUKSJON Produksjonen av laks fra utsett til ferdig filet med angivelser av kritiske situasjoner (med hensyn til miljø og bærekraft) underveis. STAMFISK BEFRUKTNING KLEKKING UNGLAKS Stamfisk Avles opp for egenskaper som vekst, motstandsdyktighet overfor sykdom, modning og farge. Befruktning Egg strykes fra hunnfisken og blandes med melke. Etter 25 til 30 dager kan man se øynene til fisken. Plommesekkyngel Små (<2,5cm). Plommesekken sørger for næring i den første fasen. Deretter begynner fisken å spise fôr. Yngel Fôringen begynner. Vokser i ferskvann til mellom 60 og 100g. Vaksinasjon og sortering er viktig. FERSKVANN FERSKVANN FERSKVANN FERSKVANN SLAKTING VOKSENDE I SJØVANN OVERFØRING TIL SALTVANNSANLEGG SMOLT Innhøsting Human slakting etterfulgt av rask sløying og første pakking. Tilvekst Vokser til mellom 4,5 og 5,5 kg etter 14 til 22 måneder (avhengig av sjøvanntemperaturen). Transport til pakkestasjon. Utsett I saltvannsmerde på en måte som ivaretar fiskens velferd. Smolt De naturlige endringene forbereder yngelen på livet i salt sjøvann INNHØSTING SJØVANN SJØVANN FERSKVANN SLØYING OG FILETERING VIDEREFOREDLINGS- PROSESSER PAKKING TRANSPORT Biprodukter Innvoller, hoder og avskjær fra primærforedling brukes til å produsere fiskeolje og fiskemel. Enkelte biprodukter selges også ubearbeidet til produsenter av supper og sauser. Sekundærforedling Sløyd fisk brukes til å produsere fileter, skiver og porsjoner. Ved videreforedlingsanlegg produseres det dessuten et bredt utvalg av sjømatretter. Pakking Raskest mulig levering av ferske produkter verden over forutsetter solid emballasje som beskytter de fysiske, ernæringsmessige og mikrobiologiske egenskapene til produktene som transporteres. Transport Effektive logistikkløsninger har bidratt til at norsk laks er en ettertraktet ferskvare over hele verden. PROSESSERING PROSESSERING EMBALLERING LOGISTIKK MED ANTALL 100 LITER KILO FERSKVANN FÔR DET SOM I KREVES DAG MULIG FOR Å PRODUSERE Å PRODUSERE ULIKE NÆRINGSMIDLER 113 kg kg svinefilet svinefilét KUNDE 201 kg kyllingfilét kyllingfilet 65 1 kg kg laksefilet laksefilét Måltidet er klart Kunden har fått ferske råvarer som kan tilberedes på utallige måter. LOGISTIKK 12 // BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013 // BIOMAR NORGE BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013 \\ BIOMAR NORGE \\ 13

7 / BÆREKRAFTPROGRAMMET GLOBALT SAMARBEID FOR ØKT BÆREKRAFT Verdens 15 ledende produsenter av oppdrettslaks har tatt et felles initiativ for å oppnå store og varige framskritt for en mer bærekraftig vekst og produksjon. Målet er å kunne levere en viktig proteinkilde til en voksende befolkning med minimalt klimaavtrykk. GSI jobber for å tilby en bærekraftig kilde til sunn næring for en voksende global befolkning, samtidig som påvirkningen på miljøet reduseres og selskapenes sosiale bidrag øker. PANGASIUS SERTIFISERT ANLEGG TILAPIA SERTIFISERT ANLEGG LAKS SERTIFISERT ANLEGG Sustainability, Transparency, Cooperation Med GSI ønsker de 15 største et tettere samarbeid og større åpenhet for å skape forbedringer utover det den enkelte greier alene. GSI-selskapene er representert i Chile, Canada, Norge, Færøyene og Skottland og har stor betydning for økonomiene i disse landene. Biosikkerhet, fôrtilgang og bransjestandarder er tre felt hvor næringen kan gjøre betydelige framskritt og er dermed også fokusområder for GSI. Medlemmene i GSI forplikter seg til betydelige forbedringer mot en mer bærekraftig drift og har valgt ASCs standard for lakseoppdrett som rammeverk og referanse for styring og rapportering av fremskritt. VIETNAM 50 sertifiserte anlegg for pangasius 2 sertifiserte anlegg for tilapia TAIWAN 10 sertifisert anlegg for tilapia INDONESIA 5 sertifisert anlegg for tilapia MALAYSIA 1 sertifisert anlegg for tilapia AUSTRALIA (TASMANIA) 1 sertifisert anlegg for laks MEXICO 1 sertifisert anlegg for tilapia COLUMBIA 1 sertifisert anlegg for tilapia COSTA RICA 1 sertifisert anlegg for tilapia ECUADOR 1 sertifisert anlegg for tilapia HONDURAS 1 sertifisert anlegg for tilapia NORGE 7 sertifiserte anlegg for laks GSI har inngått et samarbeid med FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), som ønsker å videreutvikle en bærekraftig akvakultur som en høyverdig ernæringskilde for en voksende ASC er forkortelsen for Aquaculture Stewardship Council, en non-profit organisasjon som har utviklet et sertifiseringsprogram for ansvarlig havbruk. ASC ble grunnlagt i 2009 av WWF (World Wide Fund for Nature) og IDH (Dutch Sustainable Trade Initiative) INTERNASJONALE SERTIFISERINGER ASC-standarden ble først tildelt anlegg for oppdrett av Pangasius og Tilapia i Begge artene er blant de største for oppdrett i Asia. Pangasius er en haimalle som er nærmest beinfri. befolkning. FAO er et spesialorgan i FN-systemet, som ble opprettet i 1945 for å øke matvaresikkerheten og fremme bedre ernæring og levestandard. Organisasjonen jobber for å sikre forbedringer i produksjonseffektivitet og distribusjon av matvarer og landbruksprodukter og få en ende på verdens sultproblematikk. for å administrere globale standarder for ansvarlig havbruk. Standardene er utviklet av Aquaculture Dialogues og koordineres av WWF. ASCs standard setter både miljømessige og sosiale krav som bl.a. dekker dyrevelferd. Sertifisering foretas av en uavhengig Tilapia er den oppdrettsfisken som vokser raskest. Den kalles også Jesusfisk, fordi myten sier det var den som ble brukt for å mette de fem tusen ved Genesaretsjøen. Hittil er det sertifisert nær 50 anlegg for EKSPORT AV BÆREKRAFT Samarbeidet mellom GSI og FAO gir bedre tilgang til informasjon og kompetanse for å løse utfordringene knyttet til bærekraftig vekst innenfor sektorer som bl.a. akvakultur i utviklingsland. Dette for å gi større tilgang til næringsrik og sunn mat. tredjepart. Oppdrettsanlegg som møter kravene i ASCs miljøstandard, kan bruke ASC-merket på sine produkter. Miljømerket viser forbrukerne at sjømaten kommer fra havbruk som har minimert påvirkningene på miljøet og samfunnet. oppdrett av pangasius, alle er i Vietnam. Et 20-talls anlegg for tilapia er også sertifisert. Disse er i Taiwan, Indonesia og Mellom-Amerika. Det arbeides også med ASC-sertifisering av oppdrettsanlegg for skjell og skalldyr. NORSK TILDELING Den første, norske oppdretteren ble sertifisert i Villa Arctic fikk sertifisering i 2013 for sitt anlegg i Jarfjord i Finnmark. Villa Arctic bruker fôr fra BioMar. Pr. mai 2014 har seks nye norske anlegg kommet til. MSC-SERTIFISERT KRILL MSC, et sertifiseringsprogram og miljømerke for bærekraftig fiske og fangst, skal bidra til å bevare livet i havet og sikre sjømat for fremtidige generasjoner. En av artene det er meget viktig å beskytte og sørge for sertifisert høsting av, er den antarktiske krillen, Euphausia Superba. Den minner om en liten reke og har et usedvanlig rikt innhold av proteiner og marine omega-3 fettsyrer. Krill kan bli en enorm ressurs, både som mat og råstoff. I dag benyttes krillen som humant kosttilskudd og råstoff i fiskefôr. Forekomstene er store, fisket kan på sikt bli ti ganger større enn dagens fangst av torsk. Biomassen av krill i Antarktisk er to til tre ganger større enn den totale, menneskelige biomasse på jorda. VERDENS PRODUKSJON AV ULIKE OPPDRETTSARTER Totalt ble det oppdrettet 60,3 mill tonn sjømat/akvatiske arter i 2012 Karpefisk* 24,3 40,2% Bløtdyr, skjell 14,0 23,2% Krepsdyr 5,7 9,4% Tilapia* 3,5 5,8% Pangasius* 1,5 2,5% Atlantisk laks 1,5 2,5% Regnbueørret 0,8 1,3% Coho 0,2 0,3% Andre laksefisk 0,1 0,1% Marine arter (makrell, seabass) 1,85 3,0% Andre 6,85 11,3% (mill. tonn i år 2012, kilde FAO) *Oppdrettes i ferskvann Høstingen av antarktisk krill har vært strengt regulert siden 1980-årene av egne regler (CCAMLR) og MSC. Norske Aker BioMarine er en av de største fangst aktørene i området. 14 // BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013 // BIOMAR NORGE BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013 \\ BIOMAR NORGE \\ 15

8 / BÆREKRAFTPROGRAMMET SLIK SIKRER VI BÆREKRAFT I BIOMAR Fiskefôr utgjør omtrent halvparten av innsatsfaktorene for å oppdrette en laks, og er helt avgjørende for å sikre bærekraft gjennom hele prosessen fra råvarer til slakteferdig fisk. Dagens fiskefôr er mange ulike og kompliserte resepter som skal ivareta forskjellige oppgaver og utfordringer i fiskens stadier. Styrking av immunforsvar, restitusjon, fiskehelse, appetitt- og vekstfremmende effekter er noen av de ulike egenskapene. FOKUSOMRÅDER I BIOMARS BÆREKRAFTPROGRAM 1. Helse og kvalitet Våre produkter er avgjørende for fiskens helse, kvalitet og nærings innhold. Riktig bruk av våre produkter kan forebygge sykdom og redusere dødelighet. Økt konsum av fisk vil i neste omgang være et viktig bidrag til bedre folkehelse i den vestlige verden. I 2013 bidro vi til nærmere 1,6 milliarder sunne og helsefremmende måltider. BÆREKRAFTIG UTVIKLING For et selskap som arbeider for en bærekraftig utvikling av bedrift, miljø og samfunn stilles det ekstra store krav til organisasjonen om å tenke fremtidsrettet, samt være transparent og kompetent. FREMTIDSRETTET TRANSPARENT KUNNSKAPSBASERT VÅRE INTERESSEGRUPPER Alt arbeid vi gjør påvirkes av, og har betydning for, flere interessenter Kunder Medarbeidere Eiere Myndigheter/presse/media Leverandører/samarbeidspartnere NGOer Lokalsamfunn 2. Miljø Vi ønsker at vår virksomhet skal bidra til økt bærekraft ved å minimere våre egne utslipp samtidig som produksjonen økes. Vi vil også arbeide for økt bruk av biofunksjonelt fôr, som våre smartfeeds. Det gir økt fôropptak og reduserte utslipp fra oppdrettsanleggene. 3. Samfunn Gjennom bevisste innkjøp vil vi bedre levekår i utviklings land og styrke norske lokalsamfunn. Økonomi vil alltid være en forutsetning for å kunne ta samfunns ansvar og drive utviklingsarbeid. Økonomi & IT Logistikk HQ HR Kvalitet FOU Innkjøp & kontroll 16 // BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013 // BIOMAR NORGE BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013 \\ BIOMAR NORGE \\ 17

9 and provisions emphasized below. Failure to comply with the principles set forth in our Code may result in Supplier disqualification. Fundamental to adopting our Code is the understanding that a business, in all of its activities, must operate in full compliance with the laws, rules and regulations of the countries in which it operates including, but not restricted to labour and environmental issues. BioMar and suppliers shall recognize and be committed to upholding the human rights of workers, and to treat them with dignity and respect as understood by the international community. International Labour Organisation (ILO). No children below the age of 15 can be employed. Children between 13 and 15 of age may perform a few hours of light work (simple, limited tasks under adequate adult supervision) or may work as part of an educational program or during school holidays. The employment must not affect attendance to primary education or imply a risk to health or physical/psychological development. No young workers under the age of 18 must perform hazardous work, work during night shifts or other worst forms of child labour as defined in ILO Convention No When local law states additional regulations for child labour the law must be met. required to hand over government-issued identification, passports or work permits as a condition of employment. accidents and injury to workers health arising out of, associated with, or occurring in the course of work, by minimising, so far as is reasonably practicable, the causes of hazards inherent in the workplace environment, and bearing in mind the prevailing knowledge of the industry and of any specific hazards. working conditions without fear of reprisal, intimidation or harassment. Workers rights to join labour unions seek representation and or join worker s councils in accordance with local laws should be acknowledged. filiation, union membership or marital status in hiring and employment practices such as promotions, rewards, and access to training. In addition, workers or potential workers should not be subjected to medical/pregnancy tests that could be used in a discriminatory way. Workers with disabilities will be provided reasonable job accommodations as needed to perform their job function. or physical coercion or verbal abuse of workers: nor is there to be the threat of any such treatment. including overtime, except in emergency or unusual situations. Workers should be allowed at least one day off per seven-day week. For fishermen and other employees in typical seasonal activities, there might be acceptable to allow working weeks without one day off per week, and more working hours per week. hours and legally mandated benefits. Any disciplinary wage deductions are to conform to local law. The basis on which workers are being paid is to be clearly conveyed to them in a timely manner. The BioMar Supplier Code of Conduct is based on the SA 8000 standard from Social Accountability International (SAI) which is founded on standards created by the International Labor Organization (ILO) and the United Nations (UN). BioMar is committed to ensure high standards of social responsibility. Part of our role as a multinational company sourcing raw materials in the global market is to ensure our suppliers as well as ourselves meet the standards outlined in our BioMar Code of Conduct. V. 7, April 23, 2014 / BÆREKRAFTPROGRAMMET BIOSUSTAIN ET PIONERKONSEPT INNEN BÆREKRAFTIG AKVAKULTUR BIOSUSTAIN OG ASC-SERTIFISERING Metodikken i BioSustain gir våre kunder grunnlaget for økt bære kraft og minimert bærekraftrisiko ved å ta i bruk sertifiserte metoder for analyser, måling og forbedring. Metodikken for «beste praksis» lar seg lett tilpasse kravene for ASC-sertifisering og legge grunnlaget for å oppnå denne. BioMar ønsker å være en aktiv partner i optimalisering av bærekraft. I en årrekke har BioMar utviklet et program og arbeidet med et fundament for økt bære kraft. Som en betydelig leverandør til næringen tok vi tidlig mål av oss til å utvikle et verktøy som kunne måle og evaluere bærekraften av råvarer og prosesser i vår produksjon av fiskefôr. Verktøyet, som er basert på BASF-metodikk, er utviklet for å måle og evaluere bærekraft gjennom hele verdikjeden. 1 KONSEPTET BIOSUSTAIN ER BYGD OVER FIRE NIVÅ: LOVER OG REGLER Alle våre aktiviteter bygger på regionale, nasjonale og internasjonale bestemmelser, lover og reguleringer. Vi arbeider for å sikre høye standarder for samfunnsansvar. En viktig del av vår rolle som et multinasjonalt selskap som handler råvarer på det globale markedet, er å sikre at våre leverandører oppfyller de kravene som er skissert i våre retningslinjer. 2 GRUNNLEGGENDE For å sikre at våre retningslinjer og intensjoner etterleves, planlegges og kan kontrolleres, har vi implementert flere standarder og sertifiserte styringssystemer med forbedringsprogrammer. Disse er blant annet ISO 9001, og 22000, og fokuserer henholdsvis på kvalitetsstyring, miljøstyring og matvaresikkerhet. SAMFUNNSANSVAR Konkrete retningslinjer for å sikre at både våre leverandører, samarbeidspartnere og vi selv oppfyller etiske krav og forutsetninger for en bærekraftig framtid. CORPORATE SOCIAL RESPONSIBILITY CODE OF CONDUCT BioMar strongly encourage our Suppliers to acknowledge and support our Code and seek to conform to its standards LABOUR AND HUMAN RIGHTS 1. CHILD LABOUR Child labour shall not be engaged or supported as stated in UN Convention on the Rights of a child and by 2. FREELY CHOSEN EMPLOYMENT Forced, bonded or indentured labour or involuntary prison labour is not to be used. All work will be voluntary. Workers shall not be 3. HEALTH AND SAFETY Suppliers are to provide a safe and healthy workplace environment and shall take effective steps to prevent potential 4. FREEDOM OF ASSOCIATION Suppliers are to respect the rights of workers to associate freely and to communicate openly with management regarding 5. DISCRIMINATION There is to be no discrimination based on race, colour, age, gender, sexual orientation, ethnicity, disability, religion, political af- 6. HARSH OR INHUMANE TREATMENT There is to be no harsh and inhumane treatment, including any sexual harassment, sexual abuse, corporal punishment, mental 7. WORKING HOURS Work weeks are not to exceed the maximum set by local law. Further, a work week should not be more than 48 hours per week, 8. MINIMUM WAGES Compensation paid to workers shall comply with all applicable wage laws, including those relating to minimum wages, overtime 3 AKTUELT Da råvarer er essensielt for vår virksomhet, følger vi nøye med på alle elementer knyttet til bruk og innkjøp av råvarer. Forhold som kan få konsekvenser for vår virksomhet krever godt overblikk og rask responstid. Kunnskap om, og deltagelse i, flere sertifiseringsordninger og kontrollorganer hjelper oss med å overvåke og kvalitetssikre leverandører og råvarer. BioMar Sourcing Review Group (SRG) vurderer relevans og betydning av ulike standarder og analyserer, vurderer og godkjenner råvarer for BioMar Group. 4 OPTIMERT BioSustain har verktøy og metoder for måling av bærekraft i hele verdikjeden, og mulighet til forbedring av bærekraft ved optimalisering av fôr, oppdrett, prosessering og transport til markedet. Metodikken kalles økoeffektivitet og sammenligner livssyklusen av prosesser fra «vugge til grav,» og vil for BioMar omfatte miljømessige og økonomiske betydninger av råmaterialer og produksjon. Miljøbelastningene i analysen er kategorisert i ressursforbruk, energiforbruk, arealforbruk, utslipp og potensiell toksisitet og risiko. Kombinasjonen av alle disse dataene angir den totale miljøbelastningen av et produkt. 4: OPTIMERT LIVSSYKLUSDATA 2: GRUNNLEGGENDE 3: AKTUELT GLOBALG.A.P. SRG LIVSSYKLUSANALYSE KARBONAVTRYKK TOTALKOSTNAD 1: LOVER OG REGLER ISO BUREAU VERITAS CERTIFICATION MYNDIGHETSKRAV CoC ØKO-EFFEKTIVITET KOMMUNIKASJON Rapporten skal bidra til å spre kunnskap om og forståelse for betydningen av bærekraft som en forutsetning for økt vekst. VERKTØY Vi bruker pålitelige og verifiser bare kriterier for å vurdere miljøbelastningen og konsekvensene av de valg vi tar. VERIFISERING BioMar er sertifisert etter den nye standarden DNV ProSustain. Godkjenningen stiller en rekke krav til miljøvennlige og bærekraftige tiltak gjennom hele verdikjeden. 18 // BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013 // BIOMAR NORGE BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013 \\ BIOMAR NORGE \\ 19

10 / AMBISJONER OG FREMDRIFT HOVEDMÅL HELSE OG KVALITET MILJØ SAMFUNN Vi ønsker i 2017 å bidra til mer enn 2 milliarder sunne måltider* per år Vi ønsker å minimere vårt miljøavtrykk og redusere utslipp av klimagasser per kilo fôr Vi er involvert i prosjekter med formål om bedre levekår Helse og velferd Ernæring og mattrygghet Klimagasser Vann Avfall Bærekraftige råvarer Bedre levekår smartfeed bidrar til bedre fiskehelse og overlevelse, og dermed mer mat til forbruker. Vi ønsker at smartfeed skal være et foretrukket produktkonsept Vi jobber kontinuerlig med å forbedre næringsverdi og kvalitet i alle våre produkter. Vi vil bidra til økt fôreffektivitet og en lavere FCR Vi vil redusere utslipp av klimagasser i produksjon med 20% per kg fôr innen 2017 og i transport med 25% (gram/tonn-km) innen 2017 Vi ønsker å redusere forbruket av ferskvann knyttet til produksjon av våre produkter med 10% innen 2017 Vi vil minst halvere avfallsmengden knyttet til levering av våre produkter innen 2017 BioMar skal anvende bærekraftige råvarer Innen 2017 ønsker vi å være engasjert i 3 utviklingsprosjekter gjennom vårt innkjøpsnettverk ANSATTE Vi skal legge til rette for friske, sunne og skadefrie ansatte med gode, trygge og utviklende arbeidsplasser * Basert på 200 gram filét Alle målinger med utgangspunkt i // BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013 // BIOMAR NORGE BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013 \\ BIOMAR NORGE \\ 21

11 / AMBISJONER OG FREMDRIFT STATUS 2013 HELSE OG KVALITET MILJØ SAMFUNN Vi bidro til nærmere 1,6 milliarder sunne og helsefremmende måltider i 2013 Vårt totale miljøavtrykk er redusert fra 2012, og mindre enn 2010-nivå Vi er involvert i humanitære prosjekter med formål om bedre levekår Helse og velferd Ernæring og mattrygghet Bærekraftige Klimagasser Vann Avfall Bedre levekår råvarer smartfeed salg 2013 ligger på 11% smartfeed intro primo FCR ved bruk av våre produkter varierer fra 1,0-1,25, med et snitt på ca. 1,15 FoU Bærekraftoptimert Veiledet bruk Risikovurdering Sporbarhet Vårt karbonavtrykk er redusert med 17% Redusere klimagasser: Fabrikker Fornybar energi Ny kapasitet Uttransport Vårt vannavtrykk er redusert med 22,7% Redusere prosessvann Vi har redusert bruk av produktemballasje med 22% Redusere emballasje Redusere avfall Resirkulere emballasje Samlet andel sertifiserte innkjøp overstiger 80% Fiskemel Fiskeolje Krill Soyamel Palmeolje Biråstoff Vi deltar i utviklingsprosjekter gjennom medlemskap i ulike fora Egen-initiert Deltaker ANSATTE FORKLARING God helse og ernæring Redusere ansattes reiseaktivitet Redusere energiforbruk i våre lokaler Resirkulering og gjenbruk Redusere papirforbruk LTI=0 Ferdigstilt iht. til plan I følge plan Avvikende iht. til plan Ingen forbedring 22 // BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013 // BIOMAR NORGE BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013 \\ BIOMAR NORGE \\ 23

12 1. HELSE OG VELFERD 2. ERNÆRING OG MATTRYGGHET smartfeed bidrar til bedre fiskehelse og overlevelse, og dermed mer mat til forbruker. Vi ønsker at smartfeed skal være et foretrukket produktkonsept. Fôr kan styrkes med spesifikke tilleggsfunksjoner av avgjørende betydning for fiskens helse, vekst og slaktekvalitet. BioMar var tidlig ute med funksjonelle og «smarte fôr». I dag er disse kategorisert som smartfeed i vårt sortiment. Primært er disse produktene konstruert for bedre fiskehelse og fiskevelferd. BioMar tilbyr smart, helserelatert fôr, basert på naturlige ingredienser. smartfeed er laget for maksimal ytelse i produksjonsforløpet, med spesiell fokus på økt naturlig motstandskraft mot de viktigste produksjonslidelsene i oppdrett. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre næringsverdi og kvalitet i våre produkter. Vi vil bidra til økt fôreffektivitet og en lavere FCR. Fôrvalg og fôringsregime har størst betydning for fôrfaktoren (FCR). Valg og tildeling av fôr i henhold til fiskens ytelsespotensial gjennom året og i henhold til geografi er aktive grep som bør gjøres for å øke fiskens ytelse. Fôrfaktor er av avgjørende betydning for fôr kostnaden (FCR x fôrpris) ved oppdrett av fisk. FCR er en indikator på fôrutnyttelse, og vil i så måte også ha sterk innvirkning på utslipp fra oppdrett av fisk. Høyere fôrkvalitet gir bedre fôreffektivitet. Høy næringsverdi og balansert sammensetning er de viktigste faktorene i fiskeernæring. Dette er et dynamisk utviklingsarbeid hvor ny kunnskap og nye fôrråvarer er kontinuerlig input. Trygt og sikkert fôr som kan dokumenteres tilbake til næringsstoffers opphavssted er et grunnleggende element i vårt kvalitetssystem. AMBISJON DELMÅL STATUS 2013 HØYDEPUNKTER 2013 AMBISJON DELMÅL STATUS 2013 HØYDEPUNKTER 2013 smartfeed 1.1 smartfeed skal være et foretrukket konsept blant våre kunder 1.2 Innen 2017 skal intro være et foretrukket transfer fôr 1.3 Innen 2017 skal primo være et foretrukket smartfeed smartfeed er opp ett prosent poeng fra 2012 og utgjør 11% av porteføljen intro står for 66% av alt transferfôr 35% av alt smartfeed er primo PRODUKTOPTIMALISERING 2.1 Gjennom fokusert FoU-arbeid vil vi bidra til økt fôreffektivitet og en FCR på 1.1 innen 2017 hos våre kunder BÆREKRAFTOPTIMERING 2.2 Innen 2017 skal 10% av våre produkter være bærekraftoptimerte Vi har lansert nye og mer tilpassede produktlinjer Spesifikt bærekraftoptimerte produkter utgjør 0% av porteføljen Vi lanserte Energy, Energy X og Power Forklaring Ferdigstilt iht. plan (1) I følge plan (1) Avvikende iht. plan (1) Ingen forbedring (0) PRODUKTVEILEDNING 2.3 Innen 2017 bør alle våre produkter benyttes iht. til anbefaling Veiledet bruk 1) av våre produkter ligger på 74%. Dette er en økning på 1 prosentpoeng fra 2012 MATTRYGGHET 2.4 Alle våre produkter skal være risikovurdert og iht. offentlig regelverk Alle produkter er risikovurdert og oppfyller dagens regelverk 2.5 Alle våre produkter skal kunne spores tilbake til opprinnelsessted Alle produkter og råvarer kan spores iht. offentlig regelverk og GlobalGAP 1) Andel standardprodukter og «bespoke» med tilleggspakker (QUICK) av totalen Forklaring Ferdigstilt iht. plan (2) I følge plan (2) Avvikende iht. plan (0) Ingen forbedring (1) 24 // BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013 // BIOMAR NORGE BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013 \\ BIOMAR NORGE \\ 25

13 3. KLIMAGASSER 4. VANN Vi vil redusere utslipp av klimagasser i produksjon med 20% per kg fôr innen 2017 og i transport med 25% (gram/ tonn-km) innen 2017 Gjennomsnittstemperaturen i jordas atmo sfære og i havene, viser den globale opp varmingen. Elleve av de siste tolv årene er blant de varmeste siden I de siste 50 årene har oppvarmingen gått dobbelt så raskt som i de foregående 50. Den gjennomsnittlige globale temperaturen økte med 0,74 C i løpet av 1900-tallet. Det virker i seg selv ikke som så mye, men effekten er stor på både land- og havområder. Karbonavtrykk representerer den direkte miljøeffekten av våre handlinger i form av karbondioksidutslipp. Vi har alle et moralsk og sosialt ansvar for å redusere våre egne utslipp av karbon. Reduksjon av karbonutslipp er et av de viktigste grepene for å bremse global oppvarming og klimaendringer. Vi ønsker å redusere forbruket av ferskvann knyttet til produksjon av våre produkter med 10% innen 2017 Globalt er drikkevann en meget knapp og livsviktig ressurs. Selv om dette ikke er noe problem i Norge, så påvirker vi bruken av denne knappe ressursen ved at vi handler råvarer som representerer et stort vannforbruk i produsentlandene. Ofte er disse landene i områder som har en kritisk mangel på vann. De fleste råvarer vi benytter handles i henhold til internasjonale retningslinjer og sertifiseringsordninger hvor ansvarlig bruk av vann har høy prioritet. BioMar ønsker ikke å sløse med vann. Klimaendringene vil sannsynligvis føre til stigende havoverflate og mer nedbør, slik at klodens vannressurser øker. Men økningen i nedbør har kommet der den gjør minst nytte, mest nedbør i de nordligste delene av Amerika, Europa og Asia i de siste tiårene. De allerede tørre områdene rundt Saharaørkenen (Sahel-området), Middelhavet, Sør-Afrika og deler av Sør-Asia har opplevd økt tørke siden 1970-tallet. ( ( AMBISJON DELMÅL STATUS 2013 HØYDEPUNKTER 2013 AMBISJON DELMÅL STATUS 2013 HØYDEPUNKTER 2013 REDUSERE UTSLIPP AV KLIMAGASSER FRA PRODUKSJON 3.1 Innen 2017 skal utslipp fra våre fabrikker reduseres med 20% fra 2010 baseline 17% ned. Dette er ytterligere 4,5 prosentpoeng ned fra 2012 REDUSERE FERSKVANNS- FORBRUK 4.1 Innen 2017 skal forbruk av ferskvann av drikkekvalitet reduseres med 10% fra 2010 baseline 22,7% reduksjon av ferskvannsforbruk i prosess Vi har redusert ferskvannsforbruket med over dobbelt så mye som plan 3.2 Vi vil doble vår bruk av fornybar energi til 50% av vårt totale energibehov innen % mer fornybar energi. Ingen forandring fra Forklaring Ferdigstilt iht. plan (1) I følge plan (0) Avvikende iht. plan (0) Ingen forbedring (0) 3.3 All ny kapasitet skal sikte mot 15% lavere miljøbelastning enn 2010 Samme belastning på nyinstallasjoner REDUSERE UTSLIPP AV KLIMAGASSER FRA UTTRANSPORT 3.4 Vi ønsker å redusere utslipp fra transport av fôr med 25% (gram/tonn-km) innen 2017 Vi kan vise til en nedgang på 19% fra Det var ingen forbedring i 2012 Vi ser en umiddelbar positiv miljøeffekt som følge av vår gassdrevne fôrbåt Forklaring Ferdigstilt iht. plan (0) I følge plan (3) Avvikende iht. plan (0) Ingen forbedring (1) 26 // BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013 // BIOMAR NORGE BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013 \\ BIOMAR NORGE \\ 27

14 5. AVFALL 6. BÆREKRAFTIGE RÅVARER Vi vil minst halvere avfallsmengden knyttet til levering av våre produkter innen 2017 De totale avfallsmengdene i Norge har økt med nesten 40 prosent siden 1995, og genererte i alt 9,9 millioner tonn i Samtidig med økningen i avfallsmengder stiger også andelen avfall som blir gjenvunnet. I 2011 ble 46 prosent av ordinært avfall materialgjenvunnet, mens 34 prosent ble energigjenvunnet. Dette gir en total gjenvinningsprosent på 87 prosent. (SSB) Selv om avfallsmengdene øker, vokser BNP enda mer. Det betyr at det skapes mer verdier per tonn avfall som oppstår nå enn det gjorde i Dette er i tråd med målet i stortingsmelding nummer 26, som sier at avfalls veksten skal være mindre enn den økonomiske veksten. Industrien er fortsatt den største kilden til avfall med 2,7 millioner tonn avfall i 2011, fulgt av husholdningene og bygge- og anleggsnæringen. BioMar skal anvende bærekraftige råvarer BioMar skal anvende bærekraftige råvarer som kan spores tilbake til opprinnelsessted. BioMar gjør løpende vurderinger av hvilke innkjøpskriter som er nødvendige for å sikre og dokumentere ansvarsfulle innkjøp av råvarer som det er knyttet spesielle bærekraftspørsmål til. Spesifikke krav er satt til innkjøp av marine råvarer, soya og palmeprodukter. BioMar skal ha en oversikt over hvor stor andel av våre leveranser av marine råvarer som har opprinnelse fra fangst i overensstemmelse med FAO Code of Conduct for Responsible Fisheries, for eksempel IFFO RS, MSC eller tilsvarende. BioMar handler kun sertifisert soya og palmeprodukter, og vi ønsker også i størst mulig grad å benytte biråstoff i vår fôrproduksjon. AMBISJON DELMÅL STATUS 2013 HØYDEPUNKTER 2013 AMBISJON DELMÅL STATUS 2013 HØYDEPUNKTER 2013 REDUSERE AVFALL 5.1 Innen 2017 skal vi redusere bruken av produktemballasje fra 2 til 0,6 bigbags per tonn Vi benytter 1,56 bigbags/ tonn, dvs. 22% lavere forbruk enn i 2010 MARINE RÅVARER 6.1 Innen 2017 skal alt fiskemel komme fra sertifiserte kilder 80% sertifisert 1) innkjøp av fiskemel. Ned 9 prosentpoeng fra 2012 pga. kvote regulering Peru 5.2 Vi skal redusere avfallsmengde til 2010-nivå eller lavere Vi ligger på 90% av 2010-nivå 6.2 Innen 2017 skal all fiskeolje komme fra sertifiserte kilder 71% sertifisert 1) innkjøp av fiskeolje. Ned 10 prosentpoeng fra 2012 pga. kvoteregulering Peru RESIRKULERE AVFALL 5.3 All produktemballasje skal resirkuleres 100% resirkulering av produktemballasje Fremhevet av Grønt Punkt som fremragende bedrift 6.3 Innen 2017 skal alt krillmel komme fra sertifiserte kilder 100% sertifisert 2) innkjøp av krill Forklaring Ferdigstilt iht. plan (2) I følge plan (1) Avvikende iht. plan (0) Ingen forbedring (0) VEGETABILSKE RÅVARER 6.4 Innen 2017 skal all soyamel komme fra sertifiserte kilder 100% sertifiserte innkjøp av soya 6.5 Innen 2017 skal alle eventuelle palmeprodukter komme fra sertifiserte kilder 100% sertifiserte innkjøp av palme Tredjepartsrevisjon av sertifikater og policy BIRÅVARER 6.6 Innen 2017 ønsker vi at min. 50% av fôrråvarene skal komme fra biråstoff 39% av fôret besto i 2013 av biråvarer, mot 42% i 2012 pga. begrenset tilgang 1) IFFO RS 2) MSC 2) ProTerra (51,2%) - SGS (48,8%) 2) GreenPalm Book & Claim Forklaring Ferdigstilt iht. plan (3) I følge plan (1) Avvikende iht. plan (2) Ingen forbedring (0) 19% 6% 2% 2% VÅRT RÅVAREFORBRUK % 6% 4% 7% Råvarer av biprodukter 39% 16% 8% 6% FISKEMEL KRILL ERTESTIVELSE ANNET FISKEOLJE AVSKJÆR SOLSIKKEPROTEIN MAISPROTEIN FISKEOLJE HVETESTIVELSE RAPSOLJE FISKEMEL AVSKJÆR SOYAPROTEIN HVETEPROTEIN ERTEPROTEIN 18% 4% 1% 28 // BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013 // BIOMAR NORGE BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013 \\ BIOMAR NORGE \\ 29

15 7. BEDRE LEVEKÅR 8. ANSATTE HØYDEPUNKTER 2013 Innen 2017 ønsker vi å være engasjert i 3 utviklingsprosjekter gjennom vårt innkjøpsnettverk Innen 2017 vil vi bedre levekår for mange gjennom vekst av vår virksomhet. Gjennom aktiv deltakelse i utviklingsprosjekter ønsker vi i størst mulig grad å bidra til bedre muligheter for utdanning, arbeid og sosiale rettigheter for lokalbefolkningen i de områder hvor vi opererer. Arbeidet for å stanse avskoging er viktig for BioMar. Ikke bare for å unngå dramatiske klimaendringer, men også for å stanse tapet av biologisk mangfold på jorda. BioMar vil bidra til å bevare artsmangfoldet og løse klimakrisen - lokalt, regionalt og globalt. I det internasjonale rammeverket for reduksjon av utslipp, er ambisjonen at konkrete prosjekter også sikrer støtte til lokal- og urbefolkninger som ofte lider sosialt og økonomisk som følge av utbytting av naturen. Vi skal legge til rette for friske, sunne og skadefrie ansatte med gode, trygge og utviklende arbeidsplasser Et godt arbeidsmiljø er viktig for den enkelte medarbeider og avgjørende for at BioMar skal nå sine mål. BioMar skal arbeide for at våre med arbeidere ikke skal ha arbeidsrelaterte skader og sykdommer, og legge til rette for at den enkelte skal bidra til å ta ansvar for sin egen helse. BioMar skal ha et arbeidsmiljø som fremmer trivsel og helse og bidrar til å begrense de ansattes sykefravær. Helse og arbeidsmiljø skal planlegges og prioriteres på lik linje med øvrige hovedmål, og ivaretas gjennom risikovurderinger, kontinuerlig fokus og forebyggende arbeid. BioMar som arbeidsgiver og de ansatte kan trekke større veksler på bedriftshelsetjenestens HMS-kompetanse. Trivsel skal fremmes gjennom ulike velferdstiltak og en økt bevissthet på utvikling av en BioMar-kultur. Helse og arbeidsmiljø er et ledelsesansvar som utøves i linjen og støttes gjennom Arbeidsmiljøutvalg, verneombud og det etablerte tillitsmannsapparat. ERNÆRING OG MATTRYGGHET Vi lanserte Energy, Energy X og Power AMBISJON UTVIKLINGSARBEID DELMÅL STATUS 2013 HØYDEPUNKTER 2013 AMBISJON DELMÅL STATUS 2013 HØYDEPUNKTER Initiere minst to utviklingsprosjekter innen 2017 Vi har ikke initiert egne utviklingsprosjekter HELSE 8.1 Bidra til å forbedre ansattes helse, blant annet tilby «riktig» mat i våre kantiner God helse og trivsel i BioMar 1) KLIMAGASSER Vi ser en umiddelbar positiv miljøeffekt som følge av vår gassdrevne fôrbåt 7.2 Være indirekte deltaker i minst tre utviklingsprosjekter 1) Round Table on Responsible Soy 2) Roundtable on Sustainable Palm Oil Vi deltar i samarbeidsprosjekter gjennom RTRS 1) og RSPO 2) MILJØ 8.2 Redusere ansattes reiseaktivitet 2) Antall flygninger er redusert med 8%, mest kortdistanse. Antall km bil økte med 15% fra Totalt CO 2 -utslipp økte med 7% BioMar avsetter all karbonutslipp fra ansattereiser gjennom REDD+ 6) VANN Vi har redusert ferskvannsforbruket med over dobbelt så mye som plan Forklaring Ferdigstilt iht. plan (0) I følge plan (1) Avvikende iht. plan (1) Ingen forbedring (0) 8.3 Redusere energiforbruk i kontorer og øvrige lokaler 3) 8.4 Økt resirkulering og gjenbruk Vi har ikke startet energimålinger på kontornivå Vi har ikke innført resirkuleringspolicy og gjenbrukstorg i våre kontorer 8.5 Redusere papirforbruk 4) Vi har ikke redusert papirforbruket vesentlig Grønn brukeravtale inngått ved Trondheimskontoret AVFALL Fremhevet av Grønt Punkt som fremragende bedrift SIKKERHET 8.6 LTI (Lost Time Injury 5) ) LTI = 5,0. Opp fra 2,7 i ) Bedriftshelseundersøkelsen 2013/2014 2) Berg-Hansen miljørapport ) Gjelder Trondheimskontoret da kontorer ved fabrikker rapporteres felles. 4) Tall fra hovedprinter ved hhv. Karmøy, Trondheim og Myre 5) Arbeidrelaterte skader som fører til fravær 6) Forklaring Ferdigstilt iht. plan (0) I følge plan (1) Avvikende iht. plan (4) Ingen forbedring (1) BÆREKRAFTIGE RÅVARER Tredjepartsrevisjon av sertifikater og policy NÆRVÆRSPROSENTER I BIOMAR NORGE I FORHOLD TIL NORSK INDUSTRI ÅR BIOMAR NORSK INDUSTRI ,5% 94,9% +0,6% ,4% 95,5% +0,9% ,3% 95,4% +0,9% ANSATTE BioMar avsetter all karbonutlipp fra ansattereiser gjennom REDD+ Grønn brukeravtale ved Trondheimskontoret 30 // BÆREKRAFTRAPPORTEN 2013 // BIOMAR NORGE BÆREKRAFTRAPPORT 2013 // BIOMAR NORGE // 31