B ÉCONOMIQUE Returadresse:
|
|
- Samuel Borge
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 B ÉCONOMIQUE Returadresse: SINTEF Fiskeri og havbruk AS no-7465 Trondheim SINTEF Fiskeri og havbruk AS Årsrapport 2005 SINTEF Fiskeri og havbruk AS Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF SeaLab Brattørkaia 17B 7010 TRONDHEIM Telefon: Telefaks: SINTEF MEDIA Trykk: Grøset Foto: Geir Mogen E-post: Web: Foretaksregisteret: NO MVA ISBN:
2 Dette er SINTEF Organisering av SINTEF Fiskeri og havbruk AS Styre SINTEF-gruppen er Skandinavias største forskningskonsern. Vår visjon er «Teknologi for et bedre samfunn». Vi skal bidra til økt verdiskaping, økt livskvalitet og en bærekraftig utvikling. SINTEF selger forskningsbasert kunnskap og tilhørende tjenester basert på dyp innsikt i teknologi, naturvitenskap, medisin og samfunnsvitenskap. Våre grunnverdier er ærlighet, raushet, mot og samhold. SINTEFs mål er å bli et av Europas mest anerkjente forskningskonsern. Administrerende direktør Stab SINTEF-gruppen består av stiftelsen SINTEF pluss fem forskningsaksjeselskaper og SINTEF Holding. Vi er et konkurransedyktig forskningskonsern med betydelige muligheter til å bidra positivt til samfunnsutviklingen regionalt, nasjonalt og internasjonalt. SINTEF har også som mål å styrke Norge og Europas konkurranseevne i en globalisert verden, og vi skal være med på å gjøre verden bedre. Marin ressursteknologi Fiskeriteknologi Havbruksteknologi Vi bidrar til å videreutvikle eksisterende, og skape nye, kunnskapsbaserte arbeidsplasser. Vårt forretningskonsept er å bygge en forretningskultur i nært samspill med en forskningskultur. Ved årsskiftet hadde SINTEF-gruppen 1763 ansatte, som i 2005 leverte kunnskapsarbeid for 1,8 milliarder kroner. Over 90 prosent av inntektene kommer fra oppdrag for næringsliv og offentlig forvaltning og fra prosjektbevilgninger gitt av Norges forskningsråd. Basisbevilgninger fra Forskningsrådet utgjør drøyt seks prosent. Foredlingsteknologi Internasjonale prosjekter og rådgivning SINTEF samarbeider nært med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Universitetet i Oslo (UiO). Personell fra NTNU arbeider på SINTEF-prosjekter, og SINTEF- ansatte underviser ved NTNU. En utstrakt felles bruk av laboratorier og utstyr kjennetegner samarbeidet mellom SINTEF og NTNU. Over 500 personer er ansatt både ved NTNU og SINTEF. Vi er i ferd med å etablere et tilsvarende samarbeid med UiO. I 2005 kom 14,7 prosent av vår omsetning fra oppdrag i utlandet. Marin ressursteknologi Avdeling for marin ressursteknologi utfører biologi- og teknologibaserte forskningsoppdrag for utnyttelse av biomarine ressurser. Avdelingen har kompetanse for gjennomføring av prosjekter innenfor marin yngelteknologi, marin bioteknologi, fôrressurser, integrert havbruk, havsirkulasjon og marine økosystemer. Fiskeriteknologi SINTEF Fiskeri og havbruk ønsker å være med i utviklingen av en fremtidsrettet og bærekraftig fiskeflåte for å utnytte ressursene mest mulig optimalt og lønnsomt. Dette innebærer utvikling av mer effektive fangstmetoder og bedre utnyttelse av alt fanget råstoff. Havbruksteknologi Avdeling for havbruksteknologi besitter kompetanse innen oppdrett av akvatiske organismer i hele verdikjeden fra yngel til slakteri. Vår kompetanse er sammensatt av både teknologer og biologer, hvorav flere har erfaring fra praktisk drift. SINTEFs råd SINTEFs styre Konsernsjef Visekonsernsjefer Konsernstab Foredlingsteknologi Avdeling for foredlingsteknologi utfører teknologibasert forskning og utvikling innenfor foredling av marint råstoff. Miljøet har fokus på å utvikle optimale prosesser med større grad av automatisering, for derigjennom å oppnå konkurransedyktig og lønnsom foredling av marine produkter. Internasjonale prosjekter og rådgivning Ved å kombinere instituttets forskerkompetanse og erfaring med rådgivningsmiljøets kompetanse og erfaring, både nasjonalt og internasjonalt, vil vi utføre tjenester som er tilpasset de aktuelle behov og bidra til en positiv utvikling for oppdragsgiverne. SINTEF Helse SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn SINTEF Marin MARINTEK SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF IKT SINTEF Olje og energi SINTEF Petroleumsforskning AS SINTEF Energiforskning AS SINTEF Materialer og kjemi SINTEF Holding
3 Dette er SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Fiskeri og havbruk AS har teknologisk kompetanse og bransjekunnskap innenfor utnyttelse av fornybare marine ressurser. Våre produkter og tjenester er basert på denne kompetansen og bruk av laboratorier og programvare. Selskapets visjon er «Teknologi for bedre utnyttelse av fornybare marine ressurser». 3 Vi finner løsninger på utfordringer langs hele den marine verdikjeden. Våre hovedområder er marin ressursteknologi, fiskeriteknologi, havbruksteknologi, foredlingsteknologi, samt internasjonale bistandsprosjekter og nasjonal og internasjonal rådgivning for bedrifter og offentlig forvaltning. Vi utfører teknologisk oppdragsforskning i nært og forpliktende samarbeid med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Både næringsliv og offentlige organer nyter godt av at vi på denne måten får integrert forskning og utdanning av kandidater (siviling., dr.ing., cand.scient. og dr.scient.). Samarbeidet gjør oss i stand til å knytte hovedoppgaver og avhandlinger til strategiske forskningsprogrammer og industrioppdrag. Vi samarbeider også nært og forpliktende med andre SINTEF-institutter. Slik kan vi knytte spisskompetanse fra andre industrisektorer (materialindustri, IKT, medisin etc.) til fiskeri- og havbrukssektoren. Gjennom den integrerte forsknings- og utdanningsvirksomheten og vår nære kontakt med kunder og bransjeorganisasjoner, bygger vi ut vårt nettverk. Dette gir oss god forståelse av kundenes eksisterende og framtidige behov. Ved årsskiftet hadde vi 89 ansatte, som i 2005 leverte kunnskapsarbeid for 83,2 millioner kroner. This is SINTEF Fisheries and Aquaculture SINTEF Fisheries and Aquaculture has technology competence and the knowledge of utilizing renewable marine resources. Our services are based on this competence and the use of special laboratories and computer programs. Our vision is Technology for a better use of renewable marine resources. We solve problems in the entire added-value chain: marine resources technology, fishery technology, aquaculture technology and process technology, and do foreign aid projects and national and international consulting for both private and public sectors. We perform commissioned projects in close and committed cooperation with the Norwegian University of Science and Technology (NTNU). Both private and public bodies are served by the integration of research and education of students at the master and doctor levels, matching theses to the goals of strategic research programmes and industrial projects. As part of the SINTEF Group, we have direct access to cutting-edge competence from other industrial sectors (e.g. metallurgy, medicine and IT). Through integrated research and education, and our close relation to the trade organizations we have a network that gives us a good understanding of the present and future needs of the trade. At the end of 2005 we had 89 employees who delivered research and development results for 83.2 MNOK
4 Karl Almås, adm. direktør ved SINTEF Fiskeri og havbruk AS Mot en global marin kunnskapsindustri 4 Fiskeri og havbruk blir med rette karakterisert som landets mest spennende næring. Med 2005 er nok et begivenhetsrikt år avsluttet, og næringen oppviser god lønnsomhet på de fleste områder. Samtidig som det har vært handelspolitiske utfordringer i noen markeder, har nye åpnet seg i andre deler av verden. Vi blir til stadighet minnet om at fiskeri- og havbruksnæringen er en global næring og at rammebetingelsene hele tiden vil komme til å endre seg. Konkurransen skjerpes. Året vi har bak oss, viser tydelig at vi ikke kan stole på at vi klarer å opprettholde vår konkurransekraft kun gjennom å satse på naturgitte fortrinn. Det må i tillegg satses målbevisst på å utvikle kompetansemessige fortrinn på områder som understøtter næringens langsiktige behov. Nødvendigheten av dette ser vi klart når utfordringene strømmer på. Det kan gjelde rømning av laks, sporbarhet på våre produkter, eller at det rett og slett stilles spørsmålstegn ved næringens miljømessige bærekraft. Det blir viktig med teknologisk spisskompetanse som kan bidra til at næringen blir mer effektiv og samtidig øker sin bærekraft. Gjennom etableringen av SINTEF SeaLab er det skapt en unik møteplass der internasjonal teknologisk spisskompetanse fra ulike sektorer vil bli tilpasset fiskeri- og havbruksnæringens behov. Foruten å være en råstoffbasert virksomhet som skaffer eksportinntekter gjennom å selge produkter til humant konsum, består den norske marine næringsklyngen også av en betydelig kunnskapsindustri. Å levere kompetanse til utlandet om hvordan fornybare marine ressurser kan utnyttes, skaper eksportinntekter på samme måte som leveranse av norsk laks, selv om målestokken fortsatt er mer beskjeden. Globale utviklingstrender tilsier at en økende verdensbefolkning i årene fremover vil bety et betydelig økt behov for fisk. Dette må blant annet skje gjennom en økning av marint oppdrett og en balansert høsting av villfisk. Her vil det ligge godt til rette for eksport av norsk kompetanse. Tidligere forbehold, som at kompetanse utviklet i Norge må beholdes innenfor landets grenser, er ikke aktuelle i en globalisert verden. Norske forskningsmiljøer bør derfor ha som ambisjon å øke sine andeler av internasjonale forskningsoppdrag. SINTEF Fiskeri og havbruk AS prioriterer dette og har i 2005 økt sine eksportinntekter med over 40 prosent, slik at disse i år utgjorde 14 prosent av den totale omsetningen. Med utgangspunkt i en internasjonal strategi, og ved å bygge videre på den internasjonale oppmerksomhet som har blitt SINTEF SeaLab til del, er det et mål å fortsette denne positive utviklingen. SINTEF Fiskeri og havbruk AS har siden etableringen av instituttet i 1999, vokst fra å være en forskningsavdeling med ca. 30 ansatte, til å bli et selskap med fem operative avdelinger og over 100 personer knyttet til virksomheten. Gjennom innflytting i SINTEF SeaLab, der alle SINTEF-gruppens sjøvannsbaserte virksomheter er samlet i ett marint miljø, har selskapet fått samlet sine ansatte i Trondheim i moderne lokaler med kontorer og nye laboratorier. Laboratoriedelen omfatter moderne analyselaboratorier, våtlaboratorier for videreutvikling av marin yngelteknologi, og prosesshotell for å utvikle nye foredlingsprosesser sammen med leverandørindustri og foredlingsbedrifter. SINTEF SeaLab fremstår derfor som hele SINTEFgruppens utstillingsvindu mot fiskeri- og havbruksnæringen. Det er spesielt gledelig at NTNU har besluttet å lokalisere sine biomarine aktiviteter i den samme bygningsmasse og planlegger innflytting tidlig på høsten Samlet sett fremstår dette teknologimiljøet som unikt, ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt. Åpningen av SINTEF SeaLab under Aquanor 2005 med fiskeriministre fra tre verdensdeler på plass, understreket dette.
5 Tanken som teller I Hirtshals i Danmark ligger et helt spesielt undervannsstudio, eid av oss. Hit kommer havforskere og bransjefolk fra hele verden for å teste sine nye ideer i vår laboriatorietank. Det kan de gjøre tørrskodd. Gjennom vinduer på 2x3 meter kan de skue inn i tanken. Der kan de se hva kreftene som bor i 1200 m 3 vann, styrt av fire propeller med motorer på 64 kilowatt, gjør med marine tekniske nyvinninger og miljøet. Alt dokumenteres av profesjonelle, mobile filmkamera. Alle vet at det er tanken som teller. Her får du prøvd den ut i praksis.
6 Seniorforsker Ivar Storrø «Fiskeblod har smakskomponenter som vi tror både Pus og Passopp vil like.» tonn med tappet blod fra oppdrettsfisk blir årlig sluppet på havet. Blodmengden inneholder proteiner nok til en befolkning på og kan dekke behovet for omega-3-fettsyrer hos personer i et år. Derfor jobber forskere ved SINTEF Fiskeri og havbruk AS med å utnytte den forspilte ressursen. 9 Fram til nå har det vært altfor kostbart å finne fornuftige anvendelser av dette blodet, og laksen har derfor blødd seg tom i sjøvann. Men den norske bedriften Kjølås Stansekniver har nylig utviklet en slaktemetode som gjør det mulig å samle opp blodet: Fiskegjellene kuttes og fisken settes på hodet i en trakt. Blodet renner ut og håndteres videre i en lukket prosess. Nå har forskerne gjort interessante analyser av lakseblodet og vil utnytte det kommersielt. Kjemisk karakterisering av blodet har gitt oppløftende resultater. I samarbeid med andre bedrifter ser våre forskere en rekke nye anvendelsesmuligheter, spesielt innenfor fôr- og næringsmiddelsektoren. Tidligere har SINTEF gjort spede forsøk på å bruke lakseblod til dyreför sammen med andre avfallsprodukter fra laksen. I en spesiell prosess, og i nært samarbeid med Felleskjøpet Fôrutvikling, er lakseblodet blitt til et fôr-alternativ for kjæledyr. Nå skal det testes i markedet. Innblanding av fiskeblod i hunde- og kattefôr er spesielt interessant, siden man tror det gir blankere pels og reduserer risikoen for allergiutvikling. Vi undersøker også om blodplasma fra laksen kan benyttes som bindemiddel i kjøtt- og fiskematprodukter, sier SINTEF-forsker Ivar Storrø. Kanskje kan blodet også bidra til større overlevelse blant småsvin: Nyfødte griser er fra naturens side anemiske, og de første leveukene er kritiske. Med komponenter fra lakseblod kan barnematen bli svinaktig sunn for de gryntende smårollingene. Fish blood has a flavour that we think both Rover and Felix will appreciate Fish blood is a hitherto underexploited resource. Newer technology is developed for collecting and preserving blood from fish. The potential production of fish blood is about 12,000 metric tons in 2006, of which 3,000 tons are presently available for use. Salmon blood, for example, contains easily digested proteins and a high concentration of poly-unsaturated Omega-3 fatty acids. Different techniques for conserving fish blood have been developed. The optimal method should be chosen according to the end use of the product, e.g., feed for pets, feed supplement for piglets to cure anemia, direct supplements to food, as iron or binding agent, or as a base for pharmaceutics and biotechnology products.
7 Forskerne Vegar Johansen og Karl Johan Reite «Da vi skulle styre trålen, stjal vi prinsipper fra hvordan fly og drager opereres.» 10 Dagens fisketrål benytter samme prinsipp som et fly: To vinger er festet til ei not. På samme måte som en flyvinge løfter flyet når luftstrømmen har riktig hastighet og vinkel, utvikler de to tråldørene spredekrefter, og nota spennes ut horisontalt så den blir som en stor håv. Men det er én stor forskjell, forteller Vegar Johansen og Karl Johan Reite, som har jobbet med dr.ing.-oppgavene sine ved SINTEF Fiskeri og havbruk AS: Der et fly styres effektivt med spaker og instrumenter, kan dagens trålsystemer bare manøvreres ved hjelp av kurs og fart på båten og ved å korte inn eller slippe ut den opptil 2000 meter lange wiren mellom vinger og fartøy. Det betyr tidkrevende og unøyaktig manøvrering. Tråling står for 40 prosent av verdens totale fiskeriproduksjon, og trenden de siste årene er at både fartøy og trål blir større og tyngre. Å taue og manøvrere en trål etter båten, gir stort olje- og energiforbruk. Med bedre styring på trålen, kan trolig mer av trålåpningen brukes til å fange opp fisk, og både størrelsen på nota og energiforbruket kan reduseres betraktelig. Tråling på bunnen får også miljøkritikk: For å få nota til å gå tilstrekkelig langt ned i områder med ujevn bunn, må det lodd og vekter til, men det kan gi uheldig påvirkning på bunnfauna som korallrev. Med bedre styring kan trålen så vidt berøre bunnen. SINTEF Fiskeri og havbruk AS ser at næringen ønsker et bedre trålkonsept, og har nå gått i gang med å utvikle teknologi for å styre trålen. Vi har stjålet ideer fra styringsprinsippet for drager og fly, og vil styre vingen ved hjelp av et reguleringssystem så den gir passende sprede- og løftekraft. For å justere disse kreftene, fester vi små motorer på trålvingen slik som flaps på fly har. Et slikt system kan både gi kontroll på trålformen og styre trålen opp og ned, sier Johansen. Systemet vil samtidig kunne kontrollere kurs, hastighet og wirelengde. I første omgang vil det handle om manuell styring av motor og vinge fra brua på fartøyet. Men i framtida kan dette gjøres med autopilot. We stole our principles from the way that kites and planes work Trawling accounts for 40 percent of the world s total production from fisheries. Large trawling vessels consume much fuel, and poor steering of bottom trawling has received criticism from environmental quarters, so there is a vast potential for improvements. Present trawl systems can only be manoeuvred by changing the direction and speed of the vessel and by adjusting the line between trawl wings and the vessel, up to about 2 km. This leads to time-consuming and inaccurate manouvering. SINTEF Fisheries and Aquaculture is now developing a system to steer the trawl door, using control technology to provide the necessary spread and lift forces. The system includes motors that operate like flap motors on airplanes, and can also be used to change the shape and depth of the trawl, as well as the direction, speed and wire length.
8 Sivilingeniør Heidi Moe «Torsken er svært ivrig etter å komme ut i friheten.» 12 Tidligere har man trodd at ei not til oppdrettslaks også ville egne seg til oppdrettstorsk. Nå ser man at det ikke bare er å kopiere løsninger, men at teknologien må tilpasses atferden til hver fiskeart. Gjennom å snakke med oppdrettere og utstyrsprodusenter og utføre enkle forsøk, har forskere ved SINTEF Fiskeri og havbruk AS fått bekreftet at torsken oppfører seg annerledes og virker mer ivrig enn laksen i å ta seg ut i friheten: Torsk har evne til å stikke av gjennom små hull, napper i nota og lager rømningsveier selv. Jobben blir derfor å finne ut hvordan ei not til torskeoppdrett bør konstrueres og behandles for å unngå hull, og hvordan man får torsken til å trives bedre innenfor veggene. Så godt som alle oppdrettere vi har snakket med, mener at nøter beregnet for laks ikke egner seg så godt til torsk, forteller Heidi Moe ved SINTEF Fiskeri og havbruk AS. I dag velger torskeoppdretterne ofte løsninger som doble nøter eller tykkere notline og ekstra impregnering av notlina. Men det fører ofte til tidkrevende og tunge arbeidsoperasjoner som igjen øker risikoen for rømning. Derfor tror SINTEF at løsningen ligger i ei enkel not som er lett å håndtere: Vi vil jobbe videre med nye notløsninger der vi tester ut nye materialer og kombinerer flere materialer og ulike typer overflatebehandling, sier Moe. Generelt kan vi si at oppdretterne bør bruke nøter av god kvalitet, og at de bør holdes rene og inspiseres jevnlig for hull. Forskerne tror at torsken sannsynligvis napper i nota for å sjekke om noe er spiselig. Å sørge for at fisken er mett til enhver tid, ser ut til å kunne redusere rømningsproblemet. Et annet faktum er at oppdrettstorsk har skarpe tenner, og at den stadig får nye. Tørrfôret gir torsken lite sliping av tenner i forhold til det villtorsken får gjennom fangst og spising av krepsdyr. Dermed kan endringer i fôret også være en farbar vei for å redusere hull i nota. SINTEF Fiskeri og havbruk AS går nå sammen med andre forskningsmiljø, oppdrettere og utstyrsprodusenter for å bøte på problemene den frihetssøkende godbiten skaper. «Cod are quite anxious to swim freely» It was earlier thought that fish cage technology developed for salmon could be used for cod. It is now clear that solutions cannot be simply copied without considering the behaviour of the different species. SINTEF Fisheries and Aquaculture has discussed these issues with fish farmers and equipment producers and, by means of simple tests, have confirmed that cod behave quite differently than salmon, doing what they can to escape from cages. Cod are capable of squeezing through small holes and biting through traditional cage nets to make their escape. It is necessary to develop cages that are resistant to cod attacks and to find out how to make cod thrive better within the confines of a fish cage.
9 Nådeløst hav nådeløse menn Røkterne i oppdrettsnæringa lever farlig. De jobber med store krefter. De jobber i mørke og de jobber ofte alene. Derfor har vi nå utviklet et høyteknologisk sikkerhetsnett som vil gjøre tøffe røktere enda tøffere. Og mye tryggere. Les mer på
10 Seniorrådgiver Trude Olafsen «SINTEF løfter fram fiskeri- og havbruksnæringens betydning på en ny måte.» Folk som bor ved kysten vet at fiskeri- og havbruksnæringen er viktig, men det er ikke her rammebetingelsene for næringen vedtas. Sentrale politikere og folk flest må få vite mer om hva denne næringen virkelig betyr for Norge, sier seniorrådgiver Trude Olafsen. 17 Med dette som bakgrunn har forskere ved SINTEF Fiskeri og havbruk AS utført et viktig oppdrag for Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening: De har skapt et verktøy som gir næringens organisasjoner og våre politikere nøyaktige data på viktige faktorer som sysselsetting, verdiskaping og andel av BNP. Og ikke minst på de betydelige ringvirkningene næringen genererer. Analyseverktøyet har Olafsen og hennes medarbeidere utviklet i tett samarbeid med kolleger ved SINTEF Teknologi og samfunn. Med bransjekunnskap kombinert med økonomisk/samfunnsfaglig kompetanse, har våre forskere gitt næringen et verktøy som gjør det mulig å sammenlikne seg med andre næringer. Nylig la fiskeri- og havbruksnæringen fram tall fra denne analysen. De viser at næringens bidrag til BNP fra 1999 til 2004 økte med 12 prosent. Omsetningen nærmer seg 100 milliarder kroner, og samtidig har næringen redusert antall årsverk de siste årene. Dette fikk det ledende bransjenettstedet IntraFish til å skrive at sjømatnæringen nå er etablert som en aktør i den øverste næringslivsdivisjonen. Norge har en dominerende rolle innen verdens lakseindustri. Konkurrenter og interessegrupper ser gjerne at norsk laks i framtida får færre markedsandeler. Troverdig dokumentasjon som kommuniseres på en god måte, er et viktig våpen mot slike krefter, understreker Trude Olafsen. På oppdrag fra LO har SINTEF brukt kunnskapen fra den nasjonale analysen til å beregne antall arbeidsplasser i EUs lakseforedlingsindustri. Denne industrien er avhengig av norsk råstoff, fordi det finnes få alternative råstoffkilder, og er en viktig alliansepartner for Norge. Beregningene viser at fulltids arbeidsplasser er basert på norsk laks som råstoff, hvorav drøyt 8000 direkte i industrien og nær i andre næringer. Det er tall som nestleder i LO, Roar Flåthen, setter stor pris på. «Vi vet at norsk laks sikrer mange arbeidsplasser rundt om i Europa. Når vi nå kan dokumentere hvor mange dette handler om, gir det oss nyttig ammunisjon i den pågående laksestriden», skriver han på LO sitt nettsted. Analysen er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. «SINTEF brings the importance of fisheries and aquaculture to new arenas» People who live along the coast know how important the fisheries and aquaculture trades are, but the rules for these activities are decided far away. Both central authorities and the public need a better understanding of the conditions and the importance of these trades for Norway, according to senior advisor Trude Olafsen. SINTEF Fisheries and Aquaculture have completed an important assignment for the Fishery and Aquaculture Research Fund by preparing a data system that gives both politicians and organisations in the trades exact data on important factors as employment, added values and percentages of the GDP. Significant spinoffs generated by these trades are included. The system was developed by Olafsen and her colleagues in close cooperation with SINTEF Technology and Community.
11 Forskningssjef Kjell Inge Reitan «Det går an å utnytte laksefôret til fisk, skjell og tare samtidig.» 18 Fôr utgjør den største utgiftsposten i lakseindustrien. Å få til en bedre utnyttelse, vil både bedre lønnsomheten og gjøre lakseoppdrett mer bærekraftig. SINTEF ser for seg et integrert havbruksanlegg som kan utnytte fiskefôret til tre ting på én gang: For det første skal fôret fortsatt mette oppdrettsfisken. For det andre vil uspist fôr og partikler fra oppdrettsanlegget bli mat for dyrkede skjell. Og for det tredje kan næringssaltene som fisken skiller ut, gjødsle tare-åkere og gi næring til plante- og dyreplankton som igjen kan bli mat for skjell. Inntjeningsmulighetene er rett og slett for store til at vi kan neglisjere dette, sier forskningssjef Kjell Inge Reitan ved SINTEF Fiskeri og havbruk AS. Om vi anlegger dyrkingsanlegg med skjell nær merdene, vil skjellene spise partikler fra støvet fra fôr som fyker ut på havet. De kan også beite på mikroalger som blomstrer opp takket være næringssaltene fra laksen. Om beitende skjell får i seg en tidel av de næringsstoffene som går tapt for oppdrettsnæringa i dag, vil dette alene gi en årlig skjellproduksjon verdt én milliard kroner. I samme farvann tenker forskerne seg tare-åkre. Her kan oppdrettsfisken i merdene bidra med gratis gjødsel i form av nitrat og fosfat som den skiller ut via nyrer og gjeller. Mens integrert havbruk er høyaktuelt i utlandet, er det forholdsvis nytt i Norge. SINTEF Fiskeri og havbruk AS går nå i gang med et fireårig strategisk program. I første omgang vil forskerne prøve ut integrerte oppdrettsanlegg på dataskjermen. Ved hjelp av matematiske modeller har de tidligere greid å vise hvordan for eksempel lakselus sprer seg avhengig av vind og strøm. I fjor gjorde de konkrete målinger ute i felten: Utenfor Åfjord i Sør-Trøndelag undersøkte de hvordan fôrstøv og næringssalter ble fraktet med sjøvannet. Målet er et databasert simuleringsverktøy som viser myndighetene hvor skjell- og tareanlegg bør ligge i forhold til laksemerdene. «It is possible to use the same feed for fish, mussels and kelp.» Feed costs dominate the economy of salmon farming. Profitability can be improved by a more efficient use of this resource. To improve the sustainability of fish farming, SINTEF Fisheries and Aquaculture is considering multi-trophic aquaculture with the proper localization of fish, mussel and kelp farms. «The potential gains are too significant to be ignored», said SINTEF s research director, Dr. Kjell Inge Reitan. «If we place mussel farms near the fish farms we could get an annual production of mussels worth over a hundred million euros, and even more by harvesting the right kind of kelp in the near biotope.» Though integrated, multi-trophic aquaculture is pursued elsewhere, it is surprisingly new in Norway on a commercial scale. We are therefore participating in a 4-year strategic programme to develop tools for advising authorities where to place mussel and kelp farms relative to the extensive salmon farms in the country.
12 20 Styrets beretning for 2005 Resultater For fiskeri- og havbruksnæringen ble 2005 et godt år. Næringen oppviste god lønnsomhet på de fleste områder føyde seg inn i rekken av år med betydelige utfordringer. Samtidig som det har vært handelspolitiske utfordringer i noen markeder, har nye åpnet seg i andre deler av verden. En blir til stadighet minnet om at fiskeri- og havbruksnæringen er en global næring og at rammebetingelsene hele tiden vil komme til å endre seg. SINTEF Fiskeri og havbruk AS har i denne situasjonen også oppnådd gode resultater. På den faglige siden er dette knyttet til videre samarbeid med foredlingsindustrien når det gjelder totalutnyttelse av råstoff, utvikling av ny torsketrål, nye oppdrettskonsepter og videre arbeid med torsk som ny oppdrettsart, samt at selskapet er invitert med som deltaker i en rekke EU-prosjekter. Høydepunktet for 2005 var likevel at selskapet i sitt sjuende driftsår fikk samlokalisert sine aktiviteter i Trondheim i nye lokaler på Brattøra. Selskapets bruttoomsetning i 2005 var på 83,2 MNOK. Selskapet har i perioden hatt en betydelig vekst innenfor havbruksteknologi, samtidig som det har vært en mindre nedgang innenfor fiskeriteknologi. Selskapets nye avdeling innenfor internasjonale prosjekter og rådgivning har hatt et positivt oppstartsår. Avdelingene for foredling og marin ressursteknologi har i 2005 hatt en aktivitet på samme nivå som året før. Av bruttoinntektene ble 7,5 MNOK (9%) kanalisert videre som oppdrag til andre deler av SINTEF-gruppen. Driftsresultatet var på 2,2 MNOK, mens årsresultatet var på 2,4 MNOK. Styret foreslår at 2,4 MNOK overføres til annen egenkapital. Selskapets frie egenkapital utgjør pr ,6 MNOK. Etter styrets oppfatning gir det fremlagte resultatregnskapet og balansen med tilhørende noter et riktig bilde av selskapets drift og stilling pr Det er ikke inntruffet forhold etter den tid som er av betydning for bedømmelsen av selskapet og som ikke kommer frem i årsregnskapet med tilhørende noter. Styret mener at det basert på selskapets likviditet, er riktig å legge forutsetningen om fortsatt drift til grunn ved avleggelse av regnskapet. Selskapets egenkapital utgjør ved utgangen av inntektsåret 12,1 MNOK og utgjør dermed 29,6 prosent av totalkapitalen, hvilket styret vurderer å være tilstrekkelig for planlagte aktiviteter i Ved utgangen av 2005 har selskapet en ordrereserve på ca. 60 prosent av budsjetterte nettoinntekter for Over Norges forskningsråds budsjett er selskapet tildelt en grunnbevilgning på 3,8 MNOK og strategiske instituttprogrammer på 10,7 MNOK. Vurdering av finansiell risiko Selskapet er eksponert for valutasvingninger ved at prosjektinntekter er i fremmed valuta, mens hele eller deler av prosjektkostnadene er i norske kroner. Eksponeringen er i hovedsak mot EUR. For å avlaste denne risikoen, benyttes terminkontrakter i aktuell valuta. Det foreligger en risiko for at enkeltkunder ikke har økonomisk evne til å gjøre opp sine forpliktelser. Vi forsøker å redusere kredittrisikoen ved å kredittvurdere våre kunder, samt kreve forskuddsbetaling hvis kunden vurderes som usikker. Selskapets likviditet er utsatt for store svingninger, noe som blant annet har sammenheng med finansieringsstrukturen knyttet til EU-prosjekter og Norges forskningsråd. Vi arbeider systematisk med å redusere kapitalbindingen i utestående fordringer og oppdrag i arbeid. Selskapet inngår i en felles konsernkontoordning med morselskapet, og likviditetstilgangen ansees tilfredsstillende for å dekke våre behov knyttet til normal drift. SINTEF-gruppen har etablert en fellesordning for plassering av gruppens betydelige likviditetsreserver. Porteføljen plasseres i.h.t. «Regler for finansforvaltning av mai 2004». Marked og fag For fiskeri- og havbruksnæringen må 2005 karakteriseres som et godt år. Laksenæringen har hatt en meget god inntjening, fangstleddet og industrien har hatt et bra år. Det samme gjelder pelagisk sektor. Samtidig har bransjen møtt betydelige utfordringer. Dette gjelder for eksempel markedsadgang for norsk laks og oppdrettsnæringens renommé i en situasjon med rømning samt bruk av ulovlige tilsetningsstoffer. Konkurransen fra lavkostland når det gjelder bearbeiding av frossen hvitfisk, har fortsatt, mens det har vært bedring å spore i avsetningsmuligheter for ferske produkter. Det har også vært en utflating i konsummarkedene når det gjelder pelagisk fisk. Når det gjelder oppdrett av marine arter, ser det ut til at det er en større vilje til å satse på torsk enn tidligere, mens veksten i produksjon av skjell ikke har vært nevneverdig. På tross av de problemene som her er beskrevet, har selskapet hatt god tilgang på oppdrag innenfor sine kjerneområder. Selskapets langsiktige forskningsaktiviteter omfatter flere strategiske instituttprogram som er viktige for utvikling av fiskeri- og havbruksnæringen. Et større forskningsprogram innenfor lønnsom og effektiv foredling er blitt avsluttet. Dette har resultert i nye forbedrede prosess- og produktmuligheter. Her er det avdekket store innsparingspotensialer i dagens foredlingsindustri og utarbeidet løsninger for å hente ut disse potensialene, enten gjennom anvendelse av kjent teknologi eller utvikling av nye teknologiske løsninger. Gjennom et nytt program videreføres dette arbeidet for fire nye år med oppstart i Selskapet har fortsatt arbeidet med prosjekter knyttet til utviklingen av en fremtidsrettet og bærekraftig fiskeflåte. Dette omfatter utvikling av nye fangstmetoder som ivaretar selektivitet, kvalitet og miljøaspekter ved høsting av villfisk. Særlig har energiforbruket på fiskefartøy kommet i fokus, med høyere pris på energi og mulig utnyttelse av gass. Fiskefartøyet som arbeidsplass har vært i fokus gjennom HMS-prosjekter. Ved selskapets anlegg i Hirtshals har det kontinuerlig vært gjennomført tester av nye redskaper, der nettopp disse aspektene har stått i fokus. Problemstillingen rundt rømning av oppdrettslaks viser at havbruksnæringen fortsatt er i starten når det gjelder å løse de teknologiske utfordringene denne næringen står overfor. Gjennom et strategisk instituttprogram er arbeidet med å drive oppdrett i mer eksponerte farvann blitt ytterligere intensivert i Dette arbeidet har fanget stor internasjonal oppmerksomhet, og selskapet opplever derfor en økt interesse fra andre deler av verden når det gjelder å drive oppdrett i åpnere farvann. For å sikre at forskningsaktiviteten mot oppdrettsnæringen er i god overensstemmelse med næringens behov, har selskapet i særlig grad prioritert samarbeid med bransjens organisasjoner hva gjelder oppdrettsbedriftene eller leverandørindustrien. Konferansen TEKMAR ble høsten 2005 avholdt for tredje gang, med ca. 120 deltakere fra produsenter og leverandører. Et vellykket torskeseminar ble dessuten gjennomført under Aqua Nor Innenfor matvarebransjen har supermarkedkjeder og konsumenter økende krav til sine leverandører når det gjelder sporbarhet og autentifikasjon. Dette gjelder ikke bare marine produkter, men også landbruksbaserte næringsmidler. Selskapets oppdragsportefølje på dette området har i 2005 vist en klart økende tendens og omfatter nå også kunder fra «den grønne sektoren». Forskningsaktiviteten på dette området er sterkt knyttet til flere EU-prosjekter. Selskapet har i 2005 fortsatt arbeidet for at en samordning av den kompetanse som finnes innen akvakultur- og fiskeriressursmiljøer i Norge skal føre til et utvidet internasjonalt engasjement. En strategisk samarbeidsavtale med Akvaforsk AS er undertegnet nettopp for å kombinere dette selskapets kompetanse på avl og genetikk med SINTEF Fiskeri og havbruk AS sin kompetanse på teknologi. Gjennom bistand til andre nasjoner baner man vei for en bærekraftig utvikling av marint oppdrett i nye land, samtidig som det åpner for norsk industrielt engasjement i samarbeid med lokalt næringsliv. Selskapet er for tiden engasjert i Vietnam gjennom et langsiktig samarbeid med NORAD i en avtale med Research Institute of Aquaculture No. 1 i Hanoi. Organisasjon og samarbeid Gjennom opprettelsen av selskapet i 1999 samlet SINTEF-gruppen sine forskningsaktiviteter innen utnyt- 21
13 22 telse av fornybare marine ressurser under en strategisk ledelse. Med utgangspunkt i teknologisk spisskompetanse og kunnskap om bransjen, er det selskapets ansvar å markedsføre SINTEF-gruppens samlede kompetanse ut mot fiskeri- og havbruksnæringen. Selskapet har kontorer i Trondheim, Ålesund og Hirtshals. Selskapet har i løpet av 2005 gjennomført en samlokalisering av alle sine aktiviteter i Trondheim gjennom innflytting i SINTEF SeaLab på Brattørkaia 17B i Trondheim. Her har selskapet fått tilgang til hensiktsmessige kontorer og laboratorier og oppnådd en god profilering mot sjøen. Anlegget ble offisielt åpnet av fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen 9. august. Selskapets aktiviteter er i dag fordelt på fem avdelinger i SINTEF SeaLab: Marin ressursteknologi Fiskeriteknologi (Ålesund, laboratorier i Hirtshals i Danmark) Havbruksteknologi Foredlingsteknologi Internasjonale prosjekter og rådgiving (Prosjektkontor i Vietnam) Selskapet har et nært samarbeid med Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU). I tillegg til instituttets faste ansatte er det engasjert tre vitenskapelige rådgivere fra NTNU, og ca hovedfagskandidater er knyttet til virksomheten. Samarbeidet med NTNU er en forutsetning for at selskapet skal kunne videreutvikle og styrke sin teknologiske fagprofil i et langsiktig perspektiv. Gjennom 2005 er denne profilen ytterligere styrket gjennom opprettelsen av et Geminisenter innen fiskeriog havbruksteknologi. Selskapets prosjekter finansierte i 2005 forskerutdanning ved NTNU for ca. 6 MNOK. Selskapet har helt fra starten i 1999 samarbeidet nært med andre nasjonale forskningsmiljøer. Ansatte, ledelse og eiere har således også i 2005 vært sterkt engasjert innenfor det utredningsarbeidet som har vært gjennomført etter initiativ fra Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet for å samordne den nasjonale forskningsinnsatsen på dette området («Blågrønn Matallianse»). Virksomhetsstyring og ledelsessystemer Selskapets styringsstruktur er basert på norsk selskapslovgivning. SINTEF Fiskeri og havbruk AS tilhører SINTEFgruppen og følger konsernets retningslinjer for virksomhetsstyring og kontroll. Generalforsamlingen er selskapets øverste instans og består av selskapets eiere. SINTEF Fiskeri og havbruk AS har kun én aksjeklasse. Når det gjelder øvrige aksjonæropplysninger, vises det til note 17 om aksjekapital og aksjonærinformasjon. Styret har ansvaret for SINTEF Fiskeri og havbruk AS sine virksomhetsplaner og budsjetter og behandler saker av strategisk og økonomisk betydning for selskapet. Styrets medlemmer er oppnevnt og valgt av eierne og de ansatte. SINTEF Fiskeri og havbruk AS har ingen avtaler hvor et styremedlem har vesentlige interesser. Styrets arbeid er basert på egen styreinstruks. SINTEF Fiskeri og havbruk AS har et styringssystem på nivå med ISO 9001-standarden. Konsernet foretar intern revisjon for å sikre at virksomheten drives under adekvat ledelse og kontroll. Personell SINTEF Fiskeri og havbruk AS har, som de øvrige enhetene i SINTEF-gruppen, en personalpolitikk basert på gode prinsipper for likestilling. Denne er bygget på at forholdet til hverandre skal være preget av ivaretakelse, respekt og verdsetting av mangfold og forskjellighet. Det er styrets oppfatning at en god representasjon av begge kjønn på alle nivå i organisasjonen er til selskapets beste. Selskapet har 89 ansatte ved utgangen av året 2005, hvorav 30 er kvinner. Av styrets sju medlemmer er det én kvinne. Videre består selskapets ledergruppe av to kvinner. Det har i 2005 blitt ansatt åtte forskere i tre avdelinger. Blant annet gjennom nedleggelse av avdeling for Kyst- og havteknikk og overføring av personer til andre deler av SINTEF, har åtte personer sluttet i selskapet. Miljø Arbeidsmiljøet i SINTEF-gruppen følges opp gjennom HMS-undersøkelser hvert annet år. Selskapet deltok i HMS-undersøkelsen som ble gjennomført i 2004, og viktige resultater er blitt implementert i løpet av Samlokalisering av selskapets aktiviteter til SINTEF SeaLab sommeren 2005 har bidratt til å styrke arbeidsmiljøet. Samlokalisering av laboratorier og kontorareal har i særlig grad bidratt til å bedre arbeidsforholdene for arbeidstakere som driver eksperimentell virksomhet. Selskapet belaster ikke det ytre miljøet med utslipp som kan bidra til forurensning. Kjemikalier og eventuelt annet problemavfall blir forskriftsmessig oppbevart og deponert. Sykefraværet utgjør 1,9 prosent av den totale arbeidstiden. Det har vært en mindre personskade med fravær, og en materiell skade knyttet til vannbehandlingsanlegget i SINTEF SeaLab. Fremtidsutsikter Den globale etterspørselen etter fisk og fiskeprodukter øker. På grunn av at stammene av villfisk stort sett er utnyttet, må den økte etterspørselen dekkes inn gjennom produksjon av oppdrettsfisk. FAO forventer at denne produksjonen vil bli fordoblet i løpet av de neste år, og at økningen må komme innen marint oppdrett på grunn av at ferskvanns- og brakkvannsområder allerede er utnyttet. Det vil i tillegg være behov for å utvikle en balansert fangst av villfisk og en totalutnyttelse av den biomasse som høstes. Andre viktige globale oppgaver blir å fremskaffe nok fôr til en økt oppdrettsproduksjon og bringe fisken frem til kunden uten at det skjer en forringelse av kvaliteten. De strategiske satsingene som skal danne grunnlaget for SINTEF Fiskeri og havbruk AS sin utvikling i et lengre perspektiv, legger slike trender som er beskrevet over til grunn. Teknologiske utviklingsresultater og løsninger må fremskaffes for at bidraget fra det som høstes fra havet, for å mette verdens befolkning, skal kunne økes vesentlig. Med et teknologisk og løsningsorientert fokus for selskapet, vil det være gode muligheter for oppdrag på en internasjonal arena. Med utgangspunkt i vitenskapelig produksjon og gjennomføring av oppdragsprosjekter, har selskapet allerede oppnådd betydelig internasjonal oppmerksomhet. Dette har resultert i henvendelser der potensielle oppdragsgivere i utlandet ønsker å oppnå økt produksjon og høsting av marine ressurser gjennom teknologiske utviklingsprosjekter. For fiskeri- og havbruksnæringen må 2005 karakteriseres som et godt år, en utvikling som ser ut til å fortsette inn i På basis av dette bør selskapet med sin kompetanseprofil ha gode forutsetninger for å skaffe tilstrekkelige oppdrag til sin kjernevirksomhet. Det er i løpet av 2005 kommet nye offentlige dokumenter som nok en gang slår fast at satsing på marin sektor skal være et prioritert område i Norge, herunder Stortingsmelding nr. 19 ( ) om «Marin næringsutvikling, Den blå åker» og Stortingsmelding nr. 20 ( ), «Vilje til forskning». Det har også i 2005 vært en generell økning i forskningsbudsjettene knyttet til dette feltet. Et nytt innovasjonsprogram, «Marin verdiskaping», med til sammen 40 MNOK, er dessuten startet opp fra nyttår. Med en forventning om at bevilgningene til marin forskning også vil øke i årene fremover, blir utfordringen å bidra til at disse programmene i enda sterkere grad enn tidligere får en teknologisk profil når innholdet skal defineres. Stoltenbergregjeringens ambisjon om en integrert næringsutvikling i Nordområdene er også forventet å resultere i nye forskningsprogrammer som også omhandler utnyttelse av fornybare marine ressurser. For å kunne være en etterspurt tilbyder av teknologisk spisskompetanse på lengre sikt, må selskapet ha et ressursmessig grunnlag for langsiktige strategiske faglige satsinger og investeringer. Selskapet har lyktes med å opprettholde nivået på sin basisbevilging på 14,5 MNOK fra 2005 til Med bakgrunn i den pågående diskusjonen om finansiering av instituttsektoren, er det grunn til å forvente at denne basisbevilgningen vil øke i årene fremover. Foruten Norges forskningsråd representerer EUs rammeprogrammer et forskningsmarked som relativt sett kommer til å bli enda viktigere i årene fremover. En bevisst satsing fra selskapets side, både når det gjelder profilering mot EUs 7. rammeprogram og etablering av en teknologisk plattform (European Aquaculture Technology Platform), bør kunne bidra til å gjøre selskapet mer robust mot eventuelle svingninger i det nasjonale forskningsmarkedet. Ved inngangen til 2006 er det klart at også dette året blir 23
14 Publikasjoner 2005 m/ referee In-vivo determination of fat content in Atlantic salmon (Salmo salar) with a mobile NMR spectrometer. Veliyulin, E., van der Zwaag, C., Burk, W. and Erikson, U. Journal of Science of Food and Agriculture, 85, The rise and decline of blue whiting fisheries capacity expansion and future regulations. Standal, D. Marine Policy The international journal ocean affairs. Webutgave 2005 Bioactive compounds in cod (Gadus morhua) products and sustainability of 1H NMR metabolite profiling for classification of the products using multivariate data analyses. Martinez, I., Bathen, T., Standal, I.B., Halvorsen, J., Aursand, M., Gribbestad, I.S. and Axelson, D. E. Journal Agric. Food Chem., 53: utfordrende for næringen. På tross av dette er det forventet at selskapet vil holde samme vekstrate innenfor kjernevirksomhetene som i Dette kan bare oppnås gjennom god bransjekontakt og gjennom å kunne tilby kundene gode prosjekter med utgangspunkt i den enkelte bedrifts behov. SINTEF SeaLab vil være et meget viktig aktivum i denne prosessen. Samtidig med vekst på enkelte områder, må selskapet fortsatt makte den utfordring det er å kunne nedjustere kapasiteten på områder der markedet viser en langvarig nedadgående trend. Gjennom de siste tre driftsårene har selskapets resultatgrad i gjennomsnitt ligget på tre prosent. Dette overskuddet er ikke tilstrekkelig til at selskapet på lang sikt skal kunne innta den offensive nasjonale og internasjonale rollen som eiere, styre og medarbeidere har ambisjoner om. Det er etter styrets oppfatning nødvendig at det økonomiske fundamentet styrkes ytterligere gjennom Takk til medarbeidere Styret takker våre kunder og ansatte, samt NTNUs medarbeidere, som er engasjert i SINTEF Fiskeri og havbruk AS sin virksomhet, for et godt samarbeid i Application of modern analytical techniques to ensure seafood safety and authenticity. High resolution H Magnetic Resonance Spectroscopy of whole fish, fillets and extracts of farmed Atlantic salmon (Salmo salar) for quality assessment and compositional analyses. Degrading enzyme activities in herring (Clupa harengus) muscle and stomach. A Non-Dimensional Weight-Velocity Parameter for Estimating Drag Force and Net Deformation of Gravity Fish Cages. Bending Stiffness of a Clamps-connected 2-rings PE fish cage collar. Enzymatic hydrolysis of cod (Gadus morhua) by-products. Optimization of yield and properties of lipid and protein fractions. Characteristics of protein fractions generated from hydrolysed cod (Gadus morhua) by-products. Microbial environment in a flow through and a recirculating system for intensive rearing of cod larvae (Gadus morhua L.). Martinez, I., James, D. and L oreal, H. FAO Technical Paper, n. T pp Gribbestad, I.S., James, D. and Martinez, I. Aquaculture, 250: Felberg, H.S. and Martinez, I. In: Proceedings of the 35th WEFTA Conference; September Vikestad, K. and Lien, E. Vikestad, K. and Lien, E. In: 24th Intern. Conf. On Offshore Mechanics and Arctic Engineering (OMAE2005), June 2005, Halkidiki, Greece. In: Proc. Of the 12th intern. Congress of the Intern. Maritime Association of the Mediterranean (IMAM 2005), Lisboa, Portugal, September 2005, pp Slizyte, R., Rustad, T. and Storrø, I. Process Biochemistry. 40 (12), Slizyte, R., Dauksas, E., Falch, E., Storrø, I.,Rustad, T. Process Biochemistry, 40 (6), Attramadal, K., Xue, R., Salvesen, I., Olsen, Y. and Vadstein, O. In: LARVI 05 Fish and Shellfish Larviculture Symposium, European Aquaculture society, Special Publ. 36, pp 11-14, Ghent, Belgium, September Microbial interactions of suspended particles in intensive larval culture: A comparison between microalgae, algal concentrate and clay. Salvesen, I., Attramadal, K. and Vadstein, O. In: LARVI 05 Fish and Shellfish Larviculture Symposium, European Aquaculture society, Special Publ. 36, pp , Ghent, Belgium, September 5-9. Trondheim, 21. februar 2006 Styret for SINTEF Fiskeri og havbruk AS Probiotic approach for health management in juvenile production. Skjermo, J.,Salvesen, I., Fjellheim, A.J, Størseth, T. and Vadstein,O. In: LARVI 05 Fish and Shellfish Larviculture Symposium, European Aquaculture society, Special Publ. 36, pp , Ghent, Belgium, September 5-9. Structural characterization of b -D-(1á 3)-glucan from different growth phases of the marine diatoms Chaetoceros mülleri and Thalassiosira wiessflogii. Størseth, T., Hansen, K., Reitan, K.I. and Skjermo, J. Carbohydrate Research 340, A system for modell-based biomass estimation of larvae in intensive cod larvicultures. Alver, M.O., Alfredsen, J.A. and Øie, G. Aquaculture International. Vol. 13. no Vertical variability of wild fish assemblages around sea-cage fish farms: implications for management. Dempster, T., Fernandez-Jover, D., Sanches-Jerez, P., Tuya, F., Bayle-Sempere, J. Boyra, A., Haroun, R.J. Marine Ecology Progress Series 304: Analysis of the Early Stages of Lipid Oxidation in Freeze-Stored Pork Back Fat and Mechanically Recovered Poultry Meat. Olsen, E., Vogt, G., Ekeberg, D., Sandbakk, M., Pettersen, J. and Nilsson, A. Journal of Agricultural and Food Chemistry. Vol. 53d, Number 3, Pages Environmental Impacts of Wild Caught Cod and Farmed Salmon. A Comparison with Chicken. Ellingsen, H., Aanondsen, S.Aa. Intern. Journal LCA 11 (1) Experimental Investigations of Forces and Geometry of a Net Cage in Uniform Flow. Lader, P. F. & Enerhaug, B. IEEE Journal og Oceanic Engineering, Vol. 30, No. 1, January 2005 Oddvar Aam (leder) Jan Solberg Knut W. Hansen Torbjørn Digernes New technological development for utilization of marine resources. Detection of radical development by ESR spectroscopy techniques for assessment of oxidative susceptibility of fish oils. Almås, K. A. Sixteenth Convocation of the International Council of Academies of Engineering and Technological Sciences, Ocean and the world s future, Australia, Cairns July 11th 2005 Falch, E., Velasco, J., Aursand, M. and Andersen, M. Eur. Food Res Technol. 221 (5) Composition of fatty acids and lipid classes distribution after enzymatic hydrolysis of cod (Gadus morhua) by-products. Dauksas, E., Falch, E., Slizyte, R. and Rustad, T. Proc. Biochem. 2005, 40(8): Ocean temperature oscillations enable reaperence of blue mussels Mytilus edulis in Svalbard after 1000 year absence. Berge, J., Johnsen, G., Nilsen, F., Gulliksen, B. and Slagstad, D. Mar. Ecol. Prog. Ser., 303: Modeling the ecosystem dynamics of the Barents sea including the marginal ice zone. Slagstad, D. and McClimans T. A. I. Physical and chemical oceanography. J. Mar. Syst., 58 (1-2): Application of seeding and automatic differentiation in large scale ocean circulation model. Martinsen, F. and Slagstad, D. Modell. Identif. Control, 26(3): New net cage designs to prevent tearing during handling. Moe, H., Fredheim, A. and Heide, M. A IMAM 2005, Lisboa, Portugal, September Solveig Strand Arne Fredheim Dag Standal Karl A. Almås (adm.dir.) Transition from progressive to global buckling of aluminium extrusions a numerical study. Development of a holistic framework for the assessment of sustainable fisheries. Jensen Ø., Langseth M. and Hopperstad O.S. International Journal of Crashworthiness. 2005:10(6): Utne, Ingrid Bouwer LCM2005. Innovation by Life Cycle Management. Barcelona, Spain. Centre per a l'empresa i el Medi Ambient ISBN X. s
15 Finansielle hovedtall SINTEF Fiskeri og havbruk AS Geografisk fordeling av inntekter MNOK Resultat Andre land 1,8% Brutto driftsinntekter Netto driftsinntekter Vietnam 1,3% Driftsresultat Årsresultat EU 7,8% 27 Balanse Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Gjeld Sum egenkapital og gjeld Danmark 3,0% Norge 86,1% Lønnsomhet Driftsmargin % 3,6 0,4 4,2 3,4 2,4 Totalrentabilitet % 5,2 0,5 6,3 5,6 4,6 Egenkapitalrentabilitet % 21,6 7,5 38,9 53,1 16,5 Ansatte i SINTEF Fiskeri og havbruk AS Likviditet Kontantstrøm fra driften Likviditetsgrad 1,3 1,4 1,4 1,4 1,1 Soliditet Egenkapital i % 29,6 22,2 19,3 17,1 10,8 Lærlinger 1 Ingeniører 8 Teknisk personell 3 Dr. stipendiater 7 Forskere 62 Finansieringskilder Administrasjon 8 Strategiske prosjekter Eksterne prosjektinntekter Grunnbevilgning Norges forskningsråd Beløp i tusen kroner Publisering og formidling av vår kunnskap Pop. vitenskapelige artikler og foredrag Egne rapporter Fagartikler 20 Publikasjoner m/referee
16 En fjær i hatten for norsk laks Vår nye norske teknologi fjerner hvert eneste bein i en sprellfersk laksefilet på under et minutt. Derfor kan våre kunder nå produsere verdens ferskeste filet. Les mer på
17 Ansatte pr Administrasjon: Almås, Karl A., adm.dir. Normann, Terje, øk.sjef Farsund, Inger, personalleder Bjørdal, Åse Foosnæs, Magne Fredriksen, Tone Johansen, Arnstein Reppe, Iren Strømmen, Kirsten Aarvik, Kari Marin ressursteknologi: Reitan, Kjell I., forskningssjef Darell, Lasse Gunder Ellingsen, Ingrid Helene Evjemo, Jan Ove Handå, Alexander McClimans, Thomas Overrein, Ingrid Rainuzzo, Jose Rodriguez Salvesen, Ingrid Skjermo, Jorunn Skreddernes, Wilhelm Slagstad, Dag Størseth, Trond Røvik Øie, Gunvor Fiskeriteknologi: Røsvik, Håvard, forskningssjef Andersen, Mogens Bjørshol, Nils Harald Ellingsen, Harald Enerhaug, Birger Gjøsund, Svein Helge Hansen, Kurt Hansen, Ulrik Jes Hanssen, Tord Jensen, Poul Johansen, Vegar Lønseth, Morten Mathiassen, John Reidar Pedersen, Roar Reite, Karl Johan Schau, Erwin Meissner Standal, Dag Utne, Ingrid Bouwer Winther, Michael Aanondsen, Svein Aanond Aasjord, Halvard Havbruksteknologi: Storøy, Jostein, forskningssjef Dempster, Timothy David Forås, Eskil Fredheim, Arne Gundersen, Halvard Heide, Mats Augdal Jensen, Østen Klebert, Pascal Lader, Pål Furset Lien, Egil Moe, Heidi Myhre, Turid Olsen, Anna Prestvik, Øyvind Senneset, Gunnar Sunde, Leif Magne Torsethaugen, Knut Vikestad, Kyrre Volent, Zsolt Foredlingsteknologi: Aursand, Marit, forskningssjef Aursand, Ida Grong Dauksas, Egidijus Digre, Hanne Erikson, Ulf Gøran Falch, Eva Felberg, Hanne Solvang Halvorsen, Johanna Hansen, Anita Jansson, Stig Kragh Martinez, Maria Iciar Galarza Njaa, Torleiv Schei, Marte Selnes, Merethe Slizyte, Rasa Standal, Inger Beate Storrø, Ivar Veliyulin, Emil Westavik, Harry Østvik, Stein Ove Internasjonale prosjekter og rådgivning: Winther, Ulf, forskningssjef Edvardsen, Torgeir Olafsen, Trude Sandberg, Merete Gisvold Svennevig, Niels
Dette er SINTEF. Mai Teknologi for et bedre samfunn
Dette er SINTEF Mai 2014 Vår visjon: Vår rolle Skape verdier gjennom kunnskap, forskning og innovasjon Levere løsninger for bærekraftig utvikling Utvikle og drifte forskningslaboratorier Sette premisser
DetaljerDette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn
Dette er SINTEF 2011 Mai 2011 Vår visjon: Vår rolle Skape verdier gjennom kunnskap, forskning og innovasjon Levere løsninger for bærekraftig utvikling Utvikle og drifte forskningslaboratorier Sette premisser
Detaljer- En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april Mer bioteknologi i næringslivet hvordan?
Instituttsektoren - En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april 2011 Mer bioteknologi i næringslivet hvordan? Torstein Haarberg Konserndirektør SINTEF Materialer
DetaljerAkademisk frihet under press
Akademisk frihet under press 17.November 2015 Unni Steinsmo October 2015 Dette er SINTEF Overgangen til en bærekraftig økonomi Our responsibility: To take care of the environment, To manage the resources,
DetaljerNorge; et lite land, men store merder.
Norge; et lite land, men store merder. Skal norske bedrifter engasjere seg i Europeiske havbrukssatsinger? TEKMAR 2011 Britannia 07.12.2011 Noralf Rønningen Project and Development Manager Annual turnover
Detaljer1 million tonn laks, - og hva så?
TEKMAR 2010 SINTEF-rapporten 10 år etter ; 1 million tonn laks, - og hva så? v/ adm.dir. Karl A Almås 1 1999: Norges muligheter for verdiskaping inne havbruk Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab,
DetaljerEuropean Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP)
European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP) Partnersamling, NCE Aquaculture 12.5.2016 Kristian Henriksen Daglig leder, akvarena Visjon og mål Verdensledende teknologi for bærekraftig
DetaljerBærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett
Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.
DetaljerHorisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor
Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Min presentasjon Bakgrunn for Horisont 2020 Oppbygning Prosjekttyper Muligheter
DetaljerNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) FAO initiativ innen eksponert havbruk
1 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Strategic tematisk satsingsområde ved NTNU FAO initiativ innen eksponert havbruk Yngvar Olsen NTNU Marint strategisk satsingsområde 2 Bakgrunn: Globale
DetaljerGrønn omstilling og næringsutvikling bærekraftige løsninger i havrommet
Grønn omstilling og næringsutvikling bærekraftige løsninger i havrommet Nils A. Røkke Direktør Bærekraft SINTEF 1 Tema Klima og 2 graders målet Behovet for en omstilling Sjømatnæringen - klimagassutslipp
DetaljerEt nytt haveventyr i Norge
Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive
DetaljerSINTEF ÅLESUND ROLLE I NYSKAPNING OG OMSTILLING
SINTEF ÅLESUND ROLLE I NYSKAPNING OG OMSTILLING Henning Borgen Administrerende Direktør SINTEF Organisasjon Board SINTEFs council CEO CFO Staff SINTEF Building and infrastructure SINTEF Digital SINTEF
DetaljerHaugesundkonferansen 2014. Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas
Haugesundkonferansen 2014 Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas Nesten 200 år med industrihistorie / 2 / / 2 / 4-Feb-14 WORLD CLASS through people, technology and dedication 2013 KONGSBERG
DetaljerNTNUS LEDERSAMLING. Alexandra Bech Gjørv
1 NTNUS LEDERSAMLING Alexandra Bech Gjørv 2 Litt om ledelse i det komplekse samfunn Sette retning og avklare handlingsrom Informere, koordinere og skaffe nødvendige avklaringer Spille på styrker, gi fersk
DetaljerBærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest
Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest Agenda Oversikt over utvikling av villfangst globalt Oversikt over utvikling av oppdrett globalt Bærekraftig utvikling Fremtidens
DetaljerMarine næringer i Nord-Norge
Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013
DetaljerCOUNTRY REPORT- NORWAY
COUNTRY REPORT- NORWAY EUFRIN BOARD - NOV. 2015 Mekjell Meland Nibio Ullensvang JULY 1, 2015 2 23.11.2015 NIBIO KNOWLEDGE FOR LIFE Our future well-being depends on sustainable use of our natural resources.
DetaljerCREATE Senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi. CREATE Merdmiljø workshop 4. november 2010
CREATE Senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi CREATE Merdmiljø workshop 4. november 2010 CREATE Et senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi Tre industri og seks forskningspartnere
DetaljerHavet som matfat i globalt perspektiv
Havet som matfat i globalt perspektiv Havdagen, Hav i sentrum Litteraturhuset, Oslo, 11. oktober 2011 Torgeir Edvardsen 1 Bakgrunn Verdensbefolkningen Verdens matproduksjon Landarealer er begrenset Knapphet
DetaljerPublic roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no
Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation
DetaljerEuropean supply and demand for Cod and Haddock
European supply and demand for Cod and Haddock Ingrid Kristine Pettersen, Codfish analyst, Norwegian Seafood Council 13/02/2017 Capia Uavhengig informasjonsog analyseselskap Innhenter og tilrettelegger
DetaljerLakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?
Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig? Anita Viga Markeds Direktør Årsmøte FHL MidtnorskHavbrukslag Bærekraftig utvikling Temamøte "Et bærekraftig Norden" "En bærekraftig
DetaljerNÆRINGSFORUM S&FJ. Gunnar Domstein, regionleder 29. NOVEMBER 2016
NÆRINGSFORUM S&FJ Gunnar Domstein, regionleder 29. NOVEMBER 2016 Vision It s all about the fish Your pelagic partner - the No 1 global provider of high quality marine products 30/11/2016 2 To divisjoner
DetaljerHOVEDSTRATEGI. Teknologi for et bedre samfunn
SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningsorganisasjon. Vi utvikler samfunnet gjennom forskning og innovasjon, med internasjonalt ledende kompetanse innenfor naturvitenskap, teknologi, samfunnsvitenskap
DetaljerHvordan ruster NTNU seg til økende Bilde krav om samfunnsansvar og impact? NARMA 5 mars 2019
Hvordan ruster NTNU seg til økende Bilde krav om samfunnsansvar og impact? NARMA 5 mars 2019 Toril Nagelhus Hernes, prorektor nyskaping Siv ing fysikk, Professor medisinsk teknologi CHALLENGE INNOVATION..from
DetaljerLERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse
LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse Sjur S. Malm Lerøy Seafood Group 1 1 Historie Lerøy Seafood Group kan spore sin opprinnelse tilbake til 1899. Siden 1999 har
DetaljerFoU-virkemidler for skognæringen. Petter Nilsen
FoU-virkemidler for skognæringen Petter Nilsen Forskjellige programmer som støtter FoU rettet mot «Skognæringen»: BIONÆR - bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena
DetaljerQuality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes
Quality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes Erik Hagaseth Haug Erik.haug@inn.no Twitter: @karrierevalg We have a lot of the ingredients already A
DetaljerPUBLIKASJONER 2005. Publikasjoner 2005 m/referee:
PUBLIKASJONER 2005 Type Publikasjoner m/referee Internasjonale konferanser m/proceedings Foredrag/presentasjoner på symposium/workshop m.m Publikasjoner/populærvitenskapelig Kapitler/artikler i fagbøker,
DetaljerGeneralization of age-structured models in theory and practice
Generalization of age-structured models in theory and practice Stein Ivar Steinshamn, stein.steinshamn@snf.no 25.10.11 www.snf.no Outline How age-structured models can be generalized. What this generalization
DetaljerHar Norge en teknologistrategi for havbruksnæringen, slik andre viktige næringer har?
Trondheim, 8.mai 2012 Har Norge en teknologistrategi for havbruksnæringen, slik andre viktige næringer har? v/ Adm.dir Karl A. Almås 1 2 Biological production and food supply Total bioproduction Contribution
DetaljerBioCarb+ NFR KPN prosjekt MNOK. Enabling the biocarbon value chain for energy
Enabling the biocarbon value chain for energy BioCarb+ Dr. Ing. Øyvind Skreiberg Sjefforsker, SINTEF Energi AS BioCarb+ prosjektleder oyvind.skreiberg@sintef.no http://www.sintef.no/biocarb NFR KPN prosjekt
DetaljerEksponert havbruk - hvilke FoU utfordringer står vi overfor (SFI Exposed)
Partnerskapssamling NCE Aquaculture 12.mai 2016 Eksponert havbruk - hvilke FoU utfordringer står vi overfor (SFI Exposed) Arne Fredheim Forskningssjef Avdeling for havbruksteknologi, SINTEF Fiskeri og
DetaljerNorsk Nettverk for Industriell Bioteknologi
Norsk Nettverk for Industriell Bioteknologi Industrial Biotech Network Norway Etablert juni 2012 IBNN etablert juni 2012 IBNN sekretariat etablert mars 2013 Besøksadresse: Havnegate 7 7010 Trondheim Postadresse:
DetaljerBetydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping
1 Betydningen av forskning for bærekraftig Møteleder Avdelingsdirektør Christina Abildgaard, Dr. Scient 25.04.2018 3 25.04.2018 HAVBRUK2018 agenda siste plenumssesjon FNs bærekraftsmål det er ikke lenge
DetaljerInnovasjonsdynamikk: * Eksport av avlsprogrammer for fisk. * Ambassadens rolle i en oppstartsperiode.
Innovasjonsdynamikk: * Eksport av avlsprogrammer for fisk. * Ambassadens rolle i en oppstartsperiode. Nils Haga Direktør Innovasjon og Forretningsutvikling AKVAFORSK - Institutt for akvakulturforskning
DetaljerSamarbeid om forvalting av Havrommet. Per Magne Einang Senterleder Smart Maritime SFI Forum 2016
Samarbeid om forvalting av Havrommet Per Magne Einang Senterleder Smart Maritime SFI Forum 2016 Samarbeid i Havrommet Deltakere SSF AMOS SFI Smart Maritime SFI EXPOSED SFI MOVE NTNU OCEANS Havrommet Ocean
DetaljerNorwegian Seafood 2030 -Enabling seafood growth
Norwegian Seafood 2030 -Enabling seafood growth Eventyret kan fortsette om vi vil Hvert år bidrar sjømatnæringen med 61 milliarder kroner til den norske økonomien, og den har en sysselsetting på i underkant
DetaljerTrude H Nordli Fagsjef Miljø og Helse
Trude H Nordli Fagsjef Miljø og Helse Sjømat Norge Sjømat Norge er en medlemsstyrt organisasjon tilsluttet NHO Representerer majoriteten av bedrifter i norsk fiskeri- og havbruksnæring Ca. 600 medlemsbedrifter
DetaljerFull gass i Vesterålen mot 2030. Erlend Bullvåg HHB-UIN 25 april
Full gass i Vesterålen mot 2030 Erlend Bullvåg HHB-UIN 25 april UIN Norges nyeste universitet Kunnskapssenteret på Helgeland Stokmarknes Tromsø, 6038 studenter Status Nordland Omsetning 129,3 milliarder
DetaljerNoen refleksjoner fra NIVA til debatten om «Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia»
Noen refleksjoner fra NIVA til debatten om «Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia» Forskerforbundet ved UiO - Vintersymposium 10.2.2015 Adm. direktør Greta Bentzen Norsk institutt for vannforskning
DetaljerET HAV AV MULIGHETER
Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle matproduksjon i sjø ET HAV AV MULIGHETER
DetaljerHavbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012
«Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har
DetaljerDen europeiske byggenæringen blir digital. hva skjer i Europa? Steen Sunesen Oslo,
Den europeiske byggenæringen blir digital hva skjer i Europa? Steen Sunesen Oslo, 30.04.2019 Agenda 1. 2. CEN-veileder til ISO 19650 del 1 og 2 3. EFCA Guide Oppdragsgivers krav til BIMleveranser og prosess.
DetaljerNorge 4.0 omstilling og innovasjon i marin næring Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør, Innovasjon Norge
Norge 4.0 omstilling og innovasjon i marin næring Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør, Innovasjon Norge Marin næring i Innovasjon Norge Fakta: Marin næring i Innovasjon Norge 100 års erfaring
DetaljerOm forskningsprosjektet #Læringslivet
Presentasjon 1 juni P52 KPH Om forskningsprosjektet #Læringslivet #Læringslivet (Learning life) as Symbiotic Learning System of Employee-driven Innovation in Municipal Care Work (Annen støtte FINNUT) Application
DetaljerMarin næring Innovasjon Norge
Marin næring Innovasjon Norge Innovasjon Norge Arktis - Tidligere Innovasjon Norge Troms og Finnmark - Kontorsteder i Vadsø, Alta og Tromsø samt et prosjektkontor på Svalbard - Tilpassing til ny tid og
DetaljerStørre og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland
Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland DN, 12. oktober 2015 Norges lange kyst gir store muligheter
DetaljerSTILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD
FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte
DetaljerNorsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo
Norsk marin forskning sett utenifra Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett innenfra Vinkling? Selvbilde (Kvalitet) (Synlighet) Organisering Ledelse Rekruttering Rammebetingelser
DetaljerUtvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.
Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.no 1 NCE Subsea er et industridrevet initiativ for styrking og internasjonalisering
DetaljerHvordan s ikre sikre bærekraftig vekst?
Hvordan sikre bærekraftig vekst? Aina Valland, direktør miljø Disposisjon Definisjon på bærekraft Vekst i næringen Mål Handling basert på fakta, ikke fete overskrifter kift i media Hvordan sikre bærekraftig
DetaljerHavet som matfat i globalt perspektiv
Havet som matfat i globalt perspektiv Havdagen, Hav i sentrum Litteraturhuset, Oslo, 11. oktober 2011 Torgeir Edvardsen 1 Bakgrunn Verdensbefolkningen Verdens matproduksjon Landarealer er begrenset Knapphet
DetaljerForskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim
Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Dagens innlegg - Koblingen mellom forskning og industri - Hvorfor? Hvor ligger utfordringene? - Raufoss som eksempel - Etablering
Detaljer5.1 Visjon. videreutvikling av en stor havbruksnæring. Motivasjonen for å tilrettelegge for en ekspansiv utvikling er basert på erkjennelsen om at:
S I D E 3 8 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø 5.1 Visjon Tromsø kommune er en mangfoldig og stor havbrukskommune. Det noe unike gjelder nærheten til FoU miljøer og det faktum at nesten samtlige
DetaljerNORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth
NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI organisering: NTNU vertsinstitusjon NORSI styre NORSI består av to forskningsprogrammer PIMS ved NTNU: Program
DetaljerKunnskap for en bedre verden 1
Kunnskap for en bedre verden 1 Vi fusjonerer fordi * vi har en målsetning om å heve kvaliteten i hele bredden av virksomheten. vi sammen kan være en enda bedre partner for utvikling av næringsliv og samfunn
DetaljerForskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA
Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Workshop Kjønnsperspektiver i Horisont 2020-utlysninger Oslo, 31. august 2016 Tom-Espen Møller Seniorådgiver,
DetaljerProsjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess
Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Adm.dir. Per Olav Skjervold, EWOS Innovation Cermaq worldwide Fiskefôr EWOS Oppdrett Mainstream Canada Scotland Norway Forskning og utvikling
DetaljerSterk global konkurranse, raske teknologiskift og det grønne skiftet utfordrer dagens løsninger og produksjonsmetoder.
Sterk global konkurranse, raske teknologiskift og det grønne skiftet utfordrer dagens løsninger og produksjonsmetoder. Evnen til raskt å ta i bruk ny teknologi og nye metoder er avgjørende for bedriftens
DetaljerASC- og MSC- sertifiseringer bidrar til å bevare havets mangfold. ASC and MSC certifications help protect the diversity of the sea
ASC- og MSC- sertifiseringer bidrar til å bevare havets mangfold ASC and MSC certifications help protect the diversity of the sea Fisk og sjømat du kan være trygg på ASC og MSC er sertifiseringsordninger
DetaljerSlope-Intercept Formula
LESSON 7 Slope Intercept Formula LESSON 7 Slope-Intercept Formula Here are two new words that describe lines slope and intercept. The slope is given by m (a mountain has slope and starts with m), and intercept
DetaljerHavet og kystens avslutningskonferanse Hurtigruten april Christina I.M. Abildgaard Dr.scient, avdelingsdirektør
Havet og kystens avslutningskonferanse Hurtigruten 7.-9. april 2015 Christina I.M. Abildgaard Dr.scient, avdelingsdirektør Roma-deklarasjonen Melding fra Europas marine forskere Delivering impact, global
DetaljerHøstkonferansen til Nettverk fjord- og kystkommuner, Gardermoen 7.november2017 Marin verdiskaping fra produktive hav "SJØKART MOT 2050"
Høstkonferansen til Nettverk fjord- og kystkommuner, Gardermoen 7.november2017 Marin verdiskaping fra produktive hav "SJØKART MOT 2050" 1 Karl A. Almås SINTEF Ocean AS The global ocean economy 2010-2030
DetaljerHvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?
Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er
DetaljerKROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.
KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene
Detaljer"Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk?
"Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk? Aleksander Handå, PhD Forskningsleder Aleksander.handa@sintef.no, 1 "Grønne laksekonsesjoner" Skjerpede miljøkrav 1. Rømming og genetiske effekter 2. Avfall
DetaljerEndring og kompetanseutvikling. Owe Hagesæther, CEO GCE Subsea
Endring og kompetanseutvikling Owe Hagesæther, CEO GCE Subsea Key Strategic Areas I. Competence and Infrastructure II. Ocean Innovation III. Technology IV. Entrepreneurship and Business Development V.
DetaljerNordområdene. Foto: Ernst Furuhatt
Nordområdene Foto: Ernst Furuhatt Arktis / Arctic 11-8 Hva er Arktis/Nordområdene? Arctic landmass The maritime Arctic The political Arctic Alaska Russland Norge Sverige There is no uniform definition
DetaljerBlue Planet AS. Havbruk og fiske Globale muligheter i et regionalt perspektiv
Blue Planet AS Havbruk og fiske Globale muligheter i et regionalt perspektiv Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Nettverksorganisasjon non profit Eid av organisasjoner med felles interesse for oppdrettsindustrien
DetaljerErfaringsseminar Scandic Hell, Stjørdal. 18 oktober, 2017
Erfaringsseminar Scandic Hell, Stjørdal AGENDA Myndighetskrav Teknologiutvikling Erfaring. Oppdretter Leverandør Myndighetskrav AKVAKULTURLOVEN NYTEK Krav og ansvar er to-delt: Leverandør certification
DetaljerNIBIO. Norsk institutt for bioøkonomi. livsviktig kunnskap
NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi livsviktig kunnskap 10.06.2015 NIBIO 2 Tre blir ett: = NIBIO 10.06.201 5 NIBIO 3 NIBIO Vår framtidige velferd vil være tuftet på biologiske ressurser som utnyttes bærekraftig
DetaljerStatus og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det
Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det Jon Arne Grøttum Direktør havbruk Det skal satses på havbruk, men 1 STATUS NORSK HAVRBRUK Ingen vekst, superprofitt og på vei inn i
DetaljerInternasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter
Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter Havdagen oktober 2011 Peter M. Haugan, Professor i oseanografi ved Geofysisk Institutt, UiB, også tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning og Nansen
DetaljerEN Skriving for kommunikasjon og tenkning
EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435
DetaljerMatproduksjon og verdiskapning
De gode argumenter for sjømatnæringen Matproduksjon og verdiskapning Andreas Kvame 1 VERDENS MATPRODUKSJON NORGES MATPRODUKSJON Jordbruk: 85,1 % Sjømat: 88 % Sjømat: 1,8 % Kjøtt: 13,1 % Kjøtt: 12 % FN:
DetaljerDigital Transformasjon
Digital Transformasjon HVORDAN KAN DU TA GREP OM DIGITALISERINGEN? KURT S. HELLAND EVRY Key Highlights # 1 Norway # 4 Sweden # 1 Financial Services in the Nordics NOR FIN Offices in9countries 9,100 employees
DetaljerUtvikling av skills for å møte fremtidens behov. Janicke Rasmussen, PhD Dean Master Tel
Utvikling av skills for å møte fremtidens behov Janicke Rasmussen, PhD Dean Master janicke.rasmussen@bi.no Tel 46410433 Skills project results Background for the project: A clear candidate profile is defined
DetaljerAlgeseminar Val. 23. November Vigdis Tuseth, Innovasjon Norge Trøndelag
Algeseminar Val 23. November 2017 Vigdis Tuseth, Innovasjon Norge Trøndelag IN Trøndelag Hva skal Trøndelag satse på? Bioøkonomi Sirkulærøkonomi Havrommet Smarte samfunn Opplevelsesnæringer Who are our
DetaljerInnovasjonsvennlig anskaffelse
UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr
DetaljerSINTEF Fiskeri og havbruk
SINTEF Fiskeri og havbruk Europas ledende teknologiske forskningsmiljø rettet mot fiskeri og havbrukssektoren SINTEF Fiskeri og havbruk AS 8 Vi står foran et hav av muligheter. Vår kunnskap og vår erfaring
DetaljerDe riktige valgene. Arvid Hallén
De riktige valgene Arvid Hallén De viktige spørsmålene Satser vi nok? Satser vi riktig? Utnytter vi ressursene effektivt? Får vi gode nok resultater og utnyttes de? Offentlige FoU-investeringer pr capita
DetaljerBaltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives
Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.
DetaljerThe Thor Heyerdahl Institute og NTNU inviterer til. The Thor Heyerdahl. 27. oktober
The Thor Heyerdahl Institute og NTNU inviterer til The Thor Heyerdahl International Day 2010 27. oktober i trondheim kl. 12.30 16.00 Tema: Kampen for beskyttelse av det globale miljøet NTNU satser på grønn
DetaljerKundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP
Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema
DetaljerP(ersonal) C(omputer) Gunnar Misund. Høgskolen i Østfold. Avdeling for Informasjonsteknologi
? Høgskolen i Østfold Avdeling for Informasjonsteknologi Mobile Applications Group (MAG), HiØ Har holdt på siden 2004 4-5 fagansatte (inkludert professor og stipendiat) Tverrfaglig: Brukergrensesnitt Sosiale
DetaljerFra idé til forretning
Fra idé til forretning - Forskningens rolle Litteraturhuset 16/6-2010 Divisjonsdirektør Lars Espen Aukrust, Forskningsrådet OECDs utfordring til Norge (rapport 2008 om norsk innovasjonspolitikk)) The key
DetaljerHammerfest' Tromsø' Kirkenes' Alta' Bardufoss' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101'
Hammerfest' Tromsø' Bardufoss' Alta' Kirkenes' Ansa%e' Studenter' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' ca.'3000' ca.'12'500' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101' 1 BFE i tall 355 årsverk ca 420 ansatte
DetaljerSjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge
Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri
Detaljeretablert i 14 land, har hovedfokus på Norden og satser nå i Stavanger-regionen.
etablert i 14 land, har hovedfokus på Norden og satser nå i Stavanger-regionen. Peer W. Velde, adm. direktør og Karl Geir Pedersen, regionsjef i det grønne. 46 NY I NÆRINGSFORENINGEN Grønn IT-finansiering
DetaljerIndustriutvikling i samarbeid med krevende kunder Nordområdekonferansen
Industriutvikling i samarbeid med krevende kunder 9.11.2017 Nordområdekonferansen 2017 1 Nøkkeltall-GMV Omsetning 2016 MNOK 207,3 Antall ansatte: 67 (16 nordmenn) Inkl ULEV ~ 140 Nord-Norges største skipsverft
DetaljerSINTEF HMS HÅNDBOK. Innhold
Unrestricted Side 1 av 6 SINTEF HMS HÅNDBOK Innhold 1. Formål... 2 2. Omfang... 2 3. Organisering... 2 4. Politikk... 3 SINTEFs politikk for helse, arbeidsmiljø og sikkerhet... 3 SINTEFs miljøpolitikk...
DetaljerBlå vekst hvilket potensial finnes for Norge og Agder. Gudrun Langthaler UiA, 5. juni 2015
Blå vekst hvilket potensial finnes for Norge og Agder Gudrun Langthaler UiA, 5. juni 2015 Europa: et blått kontinent Policy setter agendaen Integrated Maritime Policy 2007 Integrated marine and maritime
DetaljerUtfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå
Utfordringer for internasjonal bærekraft Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå 20 små minutter om et stort tema! Velger å ta opp: Klimaproblemet Mulige framtidsscenarier og tilhørende internasjonale
DetaljerErfaringer med internasjonalisering fra Kongsberg industrien. Hva vil studentene møte? / 1 / Min bakgrunn
Erfaringer med internasjonalisering fra Kongsberg industrien Hva vil studentene møte? Torfinn Kildal Siv.øk / 1 / Min bakgrunn Siv.øk NHH 25 år operativ ledererfaring i norskbaserte internasjonale teknologi
DetaljerKjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig
Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten
DetaljerThe Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen
The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market
DetaljerPå lag med det nye Norge. Elisabeth Svanholm Meyer, Regiondirektør Europa
På lag med det nye Norge Elisabeth Svanholm Meyer, Regiondirektør Europa Formål Innovasjon Norge er staten og fylkeskommunenes virkemiddel for lønnsom næringsutvikling over hele landet Hovedmål Innovasjon
DetaljerSocial Media Insight
Social Media Insight Do you know what they say about you and your company out there? Slik fikk Integrasco fra Grimstad Vodafone og Sony Ericsson som kunder. Innovasjon og internasjonalisering, Agdering
Detaljer