Cyberforsvarets kompetanse- og transformasjonsavdeling. Forsvarets ingeniørhøgskole. Studiehåndbok

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Cyberforsvarets kompetanse- og transformasjonsavdeling. Forsvarets ingeniørhøgskole. Studiehåndbok"

Transkript

1 Cyberforsvarets kompetanse- og transformasjonsavdeling Forsvarets ingeniørhøgskole Studiehåndbok

2 Utgiver Forsvarets Ingeniørhøgskole ved Bjørnar Sandstad Foto Kristi Hovde, Daniel Nordby Layout CKT/LMS grafisk ved Hilde Bunde Sats Satt med Myrad Pro light 10/11,5 Papir 130g Multiart Silk Trykk Vektorprosjekt, Gjøvik

3 Forsvarets ingeniørhøgskole Studiehåndbok

4 Fakta Forsvarets ingeniørhøgskoles historie går tilbake til 1946 og har eksistert som yrkesskole, teknisk fagskole og Hærens ingeniørhøgskole, før den i 2006 ble etablert som Forsvarets ingeniørhøgskole Skolen gir i dag en militær utdanning på befalsskolenivå med mulighet for yrkestilsetting gjennom krigsskolens kvalifiseringskurs. Fra sommeren 2015 vil skolen utdanne på grunnleggende offisers utdanningsnivå og vil da være en krigsskole tilsvarende utdanning med rett og plikt til fast ansettelse i Forsvaret

5 FORSVARETS INGENIØRHØGSKOLE Forsvarets ingeniørhøgskole er Cyberforsvarets offisersutdanning. Skolen leverer cyberingeniører til hele Forsvaret og utdanningen gir både en leder- og en ingeniørutdanning med muligheter for påbygging ved både militære og sivile utdanningsinstitusjoner. Stortingsmelding nr 14 «Kompetanse for en ny tid» slår fast at personell med bred og helhetlig kompetanse om militær maktanvendelse og teknologi, danner grunnlaget for operativ innsatsevne. Større kompleksitet medfører behov for mer sammensatt og spesialisert kompetanse. I tillegg til kompetanse er holdninger, samarbeidsevner og mestringstro kritiske ferdigheter for å kunne håndtere økende kompleksitet. Som student ved Forsvarets ingeniørhøgskole vil du derfor både gjennomføre en ingeniørutdanning innen data- og kommunikasjonsteknologi og en militær lederutdanning. Forsvaret er i rask endring. Anskaffelse av nye fartøy, nye kampfly samt avanserte soldatsystemer er noen av de oppgraderingene som pågår. Dette medfører at stadig mer avanserte kommunikasjons- og ledelsessystemer innføres i Forsvaret. For å utnytte de mulighetene som ligger i ny teknolog samt for å beskytte Forsvaret mot de trusler og sårbarheter som denne teknologien skaper, besluttet Stortinget i 2012 å opprette Cyberforsvaret. Informasjonssystemene våre har blitt et våpen i seg selv og som student hos oss utdannes du til å kunne etablere, drifte og forsvare disse systemene i et krevende operasjonsmiljø. Skolen har et godt læringsmiljø som er preget av sterkt samhold blant studentene, med et levende studentsamfunn og aktive, engasjerte studenter. Det er en tett individuell oppfølging av den enkelte student gjennom hele studietiden. Skolen fokuserer på fysisk og mental robusthet for at du som student både under studiet og i etterkant skal være i stand til å ivareta den jobben du skal gjøre. Kulturforståelse og språklige ferdigheter er en del av utdanningen og mange av våre studenter tjenestegjør i militære operasjoner i utlandet etter endt utdanning. Studenter utdannet ved skolen jobber i alle forsvarsgrener, fellesavdelinger og spesialavdelinger i Forsvaret og er meget ettertraktede til stillinger både i Forsvaret og i næringslivet. Menneskelig kapital er Forsvarets viktigste ressurs. Vårt mål er til en hver tid å dele våre erfaringer med deg og gi deg som student den mest oppdaterte kunnskapen innen fagfeltet for å utdanne deg til soldat, leder og ingeniør klar for tjeneste i et høyteknologisk forsvar. Velkommen til en utfordrende og fremtidsrettet utdanning! Ann Kristin Aas Oberstløytnant Sjef Forsvarets ingeniørhøgskole

6

7 INNHOLD Forsvarets ingeniørhøgskole 5 1 Studiehåndbok for studieåret Studieopplegg Bachelor i ingeniørfag høgskoleingeniør Militær lederutdanning Statutter for bestemannspremier 24 3 Base Jørstadmoen 25 4 Søknad og opptak 31 5 Rettigheter og plikter og muligheter 33 6 Forskrift om eksamen ved FIH 38 STUDIEPLAN 47 MILITÆR LEDERUTDANNING 51 ØVELSER 87 BACHELOR I INGENIØRFAG 95 FELLESEMNER 99 PROGRAMEMNER 111 TEKNISKE SPESIALISERINGSEMNER 125 VALGFRIE EMNER 143

8

9 OVERORDNET MÅL FOR STUDIET Forsvarets ingeniørhøgskoles målsetting er å utdanne studenter innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi og militær ledelse til beste for Forsvarets og Norges fremtid. Forsvarets ingeniørhøgskole skal utdanne ansvarsbevisste og handlekraftige ledere som er i stand til å realisere det store potensialet for militær effekt som ligger i Forsvarets informasjonsinfrastruktur Skolen skal utvikle studentenes kunnskaper, ferdigheter og holdninger i tråd med den teknologiske og militærteoretiske utvikling, samfunnets verdioppfatning og det internasjo nale kulturelle mangfold Vårt viktigste ansvar er å tilegne oss og videreutvikle de teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter som kreves for å drifte Forsvarets informasjonsinfrastruktur og bekjempe datanettverksangrep under feltoperative forhold, i flernasjonale avdelinger med et omfattende og sammensatt trusselbilde GENERELL DEL STUDENTINFORMASJON Forsvarets ingeniørhøgskole (FIH) Studieretning Telematikk Postadresse CKT/FIH, Postboks 800, Postmottak, 2617 Lillehammer Tlf Faks E-post

10 10 GENERELL DEL Det kan oppstå enkelte forandringer i studieåret Forandringene blir i tilfelle kunngjort av skoleledelsen

11 11 1 STUDIEHÅNDBOK FOR STUDIEÅRET Innledning Studiehåndboken er beregnet på alle studenter og ansatte ved Forsvarets ingeniørhøgskole (FIH). Det er et ønske at også andre som er interessert i informasjon om FIH, kan finne svar på spørsmål om utdanningen og om forhold som gjelder tjenesten ved skolen. Kombinasjonen av militær lederutdanning og ingeniørutdanning Forsvarets ingeniørhøgskole er en militær utdanningsinstitusjon som gir studentene både en grunnleggende befalsutdanning og en bachelor ingeniørutdanning. Skolen utdanner cyberingeniører til hele Forsvaret. Etter endt utdanning får våre studenter jobb i de operative avdelingene i Sjøforsvaret, Hæren, Luftforsvaret, Etterretningstjenesten, Cyberforsvaret og spesialavdelinger. I langt større grad enn ved andre høyskoler kan vi kombinere teori og praksis i lederopplæringen og den teknologiske utdanningen. GENERELL DEL Studiet omfatter et bredt spekter av temaer, fra militær maktanvendelse, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, operasjoner og taktikk til militær ledelse. Gjennom en kombinasjon av undervisning, trening og øvelser gir vi studentene teoretisk innsikt og praktiske ferdigheter i utøvelse av sin fremtidige rolle som cyberingeniør. Ved Forsvarets ingeniørhøgskole får du derfor praktiskere lederskap i hele studietiden, og du får opplæring på dataog kommunikasjonssystemer som benyttes i militære operasjoner. Våre studenter skal fylle viktige funksjoner i Forsvaret hvor de både får lederansvar og samtidig må utøve ingeniørfaglige oppgaver. Utdanningen er derfor tilrettelagt slik at nyutdannede cyberingeniører kan nyttegjøre seg sine kunnskaper og ferdigheter fra første dag etter endt studium. Lederkompetanse er en kritisk ressurs i teknologiske miljøer. Forsvarets ingenørhøgskole har som klar målsetting å være ledende innen dette området. Som del av sin lederutdanning får studentene også innsikt i Forsvarets organiasjon og kultur for å sikre våre studenter et godt grunnlag for fremtidig tjeneste og karriere. Militær lederutdanning og ingeniørutdanning er grunnsteinene i et livslangt læringsløp der studentene kan forankre sine erfaringer og bygge på med mer utdanning. Forsvaret tilføres dermed personell med solid teknisk bakgrunn til ledende stillinger på alle nivåer. Bruk av forskjellige og ulike læremetoder, som problembasert læring, prosjekter, tilfellestudier, øvelser og praktiske lederoppgaver i utdanningen, sikrer læring som varer og gir god sammenheng mellom teori og praksis. Gyldighet Studiehåndboken gjelder for Forsvarets ingeniørhøgskole (FIH) i studieåret Kullene følger den til enhver tid gjeldende fagplan for sitt kull i studiehåndboken, med mindre det blir informert skriftlig om endringer.

12 12 GENERELL DEL Cyberingeniøren Offiseren som etablerer og kontrollerer kommunikasjons- og datasystemer i fremste operative linje og forsvarer avdelingen mot cyberangrep og -etterretning Cyberingeniøren er en robust soldat som tar del i hele spekteret av avdelingens oppgaver og håndterer avansert teknologi under krevende operative forhold Som leder har cyberingeniøren gode samarbeidsevner og utnytter teknologiens muligheter effektivt for å skape operative fordeler Cyberingeniøren karakteriseres av god situasjonsforståelse, gir aldri opp, improviserer og evner å utføre komplekse oppgaver i risikofylte omgivelser

13 13 2 STUDIEOPPLEGG Utdanningen ved FIH gir Bachelor-ingeniørutdanning på elektrolinjen med studieretning telematikk Grunnleggende befalsutdanning Informasjons- og kommunikasjonssystemer som Forsvaret benytter i dag, er meget avanserte og komplekse. Det stilles derfor store krav til kunnskap, teknisk innsikt og ferdighet hos det personell som skal sette opp, drifte og forsvare disse systemene. GENERELL DEL Under førstegangstjenesten får de vernepliktige mannskapene opplæring i bruk og betjening av materiell og systemer. Til å lede og instruere disse vernepliktige mannskapene og til å administrere og utføre krevende drifts- og vedlikeholdsoppgaver trengs det spesialutdannet befal. Forsvarets ingeniørhøgskole gir slik utdanning hvor høyere teknologisk utdanning og befalsutdanning er kombinert. Studietid, organisering og varighet Studietiden omfatter grunnleggende befalsutdanning (GBU) og bachelor ingeniørutdanning og er totalt på 3½ år. Studentene tilhører Forsvarets ingeniørhøgskole (FIH) som er Cyberforsvarets utdanningsavdeling. FIH er ansvarlig for hver enkelt student og har det utøvende faglige ansvar for utdanningens innhold. Utdanningen er i tillegg integrert i virksomheten ved de ulike fagavdelingene i Cyberforsvaret. Befalsutdanningen og ingeniørutdanning er integrert i hele utdanningsperioden. Plikttjeneste Etter endt studium beskikkes studentene til befal med tre års praksis som befal og høgskoleingeniør ved en militær avdeling. Det første halvåret av plikttjenesten er i midlertidig inkludert i siste halvår i studieperioden, som avtjenes ute ved avdeling mens hovedprosjektet skrives, slik at totalt løp blir 6 år. Bachelor i ingeniørfag med hjemmel i universitets- og høgskoleloven Forsvarets ingeniørhøgskole er underlagt universitets- og høgskolelovens bestemmelser (lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler). FIH har dermed selvstendig rett til å tildele graden bachelor i ingeniørfag (høgskoleingeniør), og ansvar for å utvikle studiet i forhold til samfunnets utvikling. Loven gjelder for ingeniørutdanningen i Forsvaret med begrensninger på enkelte områder der Forsvaret har utarbeidet egne bestemmelser. Disse bestemmelsene følger intensjonen i universitet- og høgskoleloven. (Forskrift 16. desember 2005 om delvis innlemming av Forsvarets høgskoler under lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler) Organisasjon og styringsorganer endringer FIH ble formelt en integrert virksomhet i Cyberforsvarets kompetanse og transformasjonsavdeling (CKT) fra 1. august CKT er en fellesinstitusjon i Forsvaret som utdanner personell til både Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret, Heimevernet (HV) og fellesinstitusjoner i Forsvaret. CKT ble organisert under Cyberforsvaret 18. september Fra bar skolen navnet Hærens ingeniørhøgskole/jørstadmoen (HIS/J) - avdeling for telematikk, og var på det tidspunktet en del av forsvarsgrenen Hæren i Forsvaret.

14 14 GENERELL DEL Mennesket kan ikke bli utviklet, det kan bare utvikle seg selv (Fra «Forsvarets verdigrunnlag»)

15 BACHELOR I INGENIØRFAG HØGSKOLEINGENIØR Studiet ved Forsvarets ingeniørhøgskole følger rammeplan for ingeniørutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD) i 2011 og bestemmelser for utdanning i Forsvaret (BUF) Skolen er underlagt bestemmelsene i Universitets- og høgskoleloven med de unntak som fremkommer av forskrift om delvis innlemmelse av Forsvarets høgskoler under lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høgskoler. Av sistnevnte fremkommer det at skolen er underlagt militær kommando, disiplinærmyndighet og regler for opptak til og beskikkelse fra militære skoler. GENERELL DEL Emner og Emnesammensetning i ingeniørutdanningen Høgskolestudiet som gir graden bachelor i ingeniørfag, er normert til tre studieår, noe som tilsvarer 180 studiepoeng, hos FIH 190 studiepoeng. Rammeplanen stiller bl.a. krav til sammensetningen av emner. Emnene er gruppert i såkalte emnegrupper. En emnegruppe er «fellesemner». Grunnleggende matematikk er sentralt i denne emnegruppen, men det er også et emne som gir studentene en innføring i profesjonen cyberoffiser, samt et emne som har fokus på systemtenkning og tverrfaglig ingeniørarbeid Den andre emnegruppen er «programemner». Denne gruppen av emner legger et solid grunnlag for de andre emnene i studiet. Emnene her er Elektro, «Fysikk og Kjemi», «Statistikk og økonomi» og «Matematiske metoder 2». «Tekniske spesialiseringsemner» er den tredje emnegruppen og sikrer spesialiseringen i graden, men kjernefag inngår også her. Emnegruppen består hovedsakelig av videregående emner på bachelornivå, med unntak av programmering som er et innføringsemne. Eksempler er: «Operativsystemer», «Datakommunikasjon», «Signalbehandling» og «telekommunikasjon». Til slutt i studiet kommer Bacheloroppgaven. «Valgfrie emner» gir studentene mulighet til å velge både bredde, dybde og spesialisering. Her velger man en av to fordypninger innen teknisk fagområde, «militære ledelsessystemer» eller «datanettverksoperasjoner». Det siste emnet i denne gruppen er «Internasjonale fag», som er et meget sentralt emne i forhold til fremtidig militær yrkesutøvelse.

16 16 GENERELL DEL Læringsutbytte studieretning Telematikk ved FIH Kunnskap Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget, relatert til cyberdomenet og rollen som cyberoffiser. Kandidaten har kunnskap om elektromagnetisme og signalbehandling. Kandidaten har bred kunnskap om elektriske komponenter, kretser og systemer. Kandidaten har kunnskap om problemløsning, programvareutvikling og prinsipper for oppbygging av datasystemer og nettverk. Kandidaten har bred kunnskap om data- og telekommunikasjon, informasjonssikkerhet og militære operasjoner i cyberdomenet Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap - herunder elektromagnetisme - og relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i elektrofaglig problemløsning. Kandidaten kan selvstendig oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med relevante avdelinger i Forsvaret, fagmiljøer og praksis. Kandidaten har kunnskap om teknologiens og historie og utvikling med vekt på informasjons- og kommunikasjonsteknologi, cyberoffiserens rolle i Forsvaret og i samfunnet, og konsekvenser av utvikling og anvendelse av teknologi. Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor sitt fagområde, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor elektro- og informasjonsteknologifaget, i rollen til en cyberoffiser. Ferdigheter Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor elektro- og informasjonsteknologifaget og begrunne sine valg. Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier og behersker målemetoder, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevante instrumenter og programvare, som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid som cyberoffiser. Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling. Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og effektiv ressursbruk, gjennom deltakelse i utvikling, kvalitetssikring og realisering av bærekraftige produkter, systemer og løsninger, til Forsvarets og samfunnets nytte. Generell kompetanse Kandidaten har grunnleggende innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor en cyberoffisers fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv. Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse som cyberoffiser, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon. Kandidaten kan formidle elektrofaglig og informasjonsteknologisk kunnskap til ulike målgrupper både i og utenfor Forsvaret, skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre denne teknologiens betydning, konsekvens og operative effekt Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor en cyberoffiser sitt fagområde og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre

17 17 Læringsutbytte Samtidig med innføringen av ny rammeplan for ingeniørutdanning, ble det innført et nytt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning i Norge. Et sentralt element i kvalifikasjonsrammeverket er at studenten skal ha oppnådd en kvalifikasjon som gjør en berettiget til en grad. For studentene på FIH gjelder det å oppnå kvalifikasjoner som tilsvarer at de kan uteksamineres som bachelor i ingeniørfag, studieretning Telematikk. Om studenten er kvalifisert eller ikke bekreftes gjennom om studenten har oppnådd et bestemt læringsutbytte. Et læringsutbytte er en beskrivelse av hva studenten kan, etter hvert gjennomførte emne og etter endt studie. Hva studenten kan er her delt inn i tre områder; kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. GENERELL DEL Alle emner i denne studiehåndboken vil inneholde læringsutbyttebeskrivelser innen disse tre områdene. Summen av alle oppnådde læringsutbytter i alle emner, skal sannsynliggjøre at læringsutbyttet for hele studiet er oppnådd, og dermed at kvalifikasjonen er oppnådd. I praksis vil det si at hvis man har bestått alle emnene i studiet, så har man kvalifisert seg til graden bachelor i ingeniørfag, studieretning telematikk. Karakteren studenten får i det enkelte emne og hovedkarakteren studenten får ved uteksaminering, sier noe om kvaliteten på den kvalifikasjonen man har oppnådd. Kvalifikasjonsrammeverket er bygd opp hierarkisk. Det vil si at man også har læringsutbyttebeskrivelser generelt for all ingeniørutdanning, og læringsutbyttebeskrivelsene for telematikk på FIH oppfyller også disse. Læringsutbyttebeskrivelsene for all ingeniørutdanning tilfredstiller i sin tur læringsutbyttebeskrivelsene for all bachelorutdanning. Det samme hierarkiet har man også internasjonalt, og det gjør dermed at norske skoler er sammenlignbare med studier i utlandet. Studenten vil få mest forhold til læringsutbyttebeskrivelsene i det enkelte emne. Disse beskrivelsene vil gjenspeiles i alt fra pedagogikk til vurderingsform i emnet og sørger for at studentens læringsmiljø settes i sentrum, men setter også fokus på hvilke krav som stilles til studenten. På neste side er læringsutbyttebeskrivelsene for studieretning telematikk ved FIH. Kunnskap kan være fakta-, begreps-, prosedyre- og metakognitiv kunnskap. Ferdigheter kan være både intellektuelle og praktiske, og handler om å bruke kunnskaper og evner. Generell kompetanse har typisk overføringsverdi til fremtidig yrkesutøvelse og kan være en kombinasjon av kunnskaper og ferdigheter, men også av holdninger, lærings- og kommunikativ kompetanse og mellommenneskelige ferdigheter.

18 18 GENERELL DEL Om studieopplegget Utdanningen består Forsvarets opptak og seleksjon (FOS) på 3 uker i tillegg til studentperioden, til sammen 3½ år. Studentperioden er organisert i sju semestre. Hvert semester har ca. 20 undervisningsuker. Ingeniørfagene, lederutdanningen og de praktiske/teoretiske sambandsfagene fordeles på disse ukene og dette innebærer en relativt jevn progresjon i den grunnleggende befalsutdanningen gjennom studiet. Lederutdanningen avsluttes etter seks semestre. I det siste og syvende semesteret påbegynnes plikttjenesten ute hos en av avdelingene i Forsvaret, hvor også hovedprosjektoppgaven skrives, som avslutning på ingeniørutdannelsen. Hvert skoleår har gjennomsnittlig 5 uker permisjon fordelt på 4-5 permisjonsperioder (bl.a sommerpermisjon, julepermisjon og påskepermisjon). Vi legger stor vekt på praktisk øving i løpet av studiet. Våre feltøvelser er gode arenaer for så vel lederskaps- og instruksjonsutdanningen, som tekniske spesialiseringsemner og valgfrie emner. Dette gjøres gjennom at studentene tildeles lederskap- og instruksjonsoppgaver ovenfor medstudenter, og ved at høyteknologisk militært materiell konfigureres og driftes av studenten. I tillegg har de fleste tekniske fagene praktiske øvinger i laboratorium. Som en del av de tekniske fagene (fagretning) på slutten av studiet fordeles studentene på en av to mulige fagretninger. Her får studentene spesialisering innenfor ett av fagområdene militære ledelsessystemer eller datanettverksoperasjoner. Studentene får anledning til praktisk bruk, drift og videreutvikling av Forsvarets avanserte materiell. De spesifikke tekniske fag mot fagretning og bacheloroppgaven utgjør til sammen 30 studiepoeng. Etter avsluttet utdanning blir studentene systemingeniører og beskikkes til sersjanter med: Teoretisk og praktisk lederkompetanse på befalsskolenivå, inklusive 15 studiepoeng fordelt på emnene «MLMF200 Militær ledelse» («MLMF202 Militær ledelse, pedagogikk og instruksjonslære» for ving 68), «MLMF400 Taktikk og operasjoner», og «MLMF600 Militær idrett og trening». Kompetanse som bachelor i ingeniørfag (190 studiepoeng) studieprogram elektro, studieretning telematikk med fordypning innenfor Forsvarets data- og telekommunikasjonssystemer/militære ledelsessystemer eller datanettverksoperasjoner. 10 sp militærfaglig påbygning i MLP500 i Militært lederskap

19 MILITÆR LEDERUTDANNING Hensikten med den militære lederutdanningen ved Forsvarets ingeniørhøgskole (FIH) er å utvikle et befalskorps bestående av dyktige militære ledere. FIH skal utdanne offiserer og operatører som er i stand til å realisere det store potensialet for militær effekt som ligger i informasjons-infrastrukturen. FIH støtter dermed opp under Forsvarets visjon for utdanning, som er å skape en sterk militærfaglig profesjonsidentitet. Militær lederutdanning er i denne sammenheng grunnpilaren i FIHs militærfaglige dannelsesprosjekt. Mål: Den militære lederutdanningens overordnede mål er å gi elevene ved FIH de beste forutsetningene for å besette lederfunksjoner og spesialistfunksjoner på lavere avdelingsnivå. I dette ligger følgende delmål: GENERELL DEL Utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er avgjørende for at avdelinger på taktisk nivå skal fungere under krevende fysiske og psykiske påkjenninger i hele Forsvarets oppgaveportefølje, herunder: Utdanne og trene underlagt personell Føre kommando og lede mannskaper i egen enhet Ta ansvar og vise omsorg for sitt personell Vise initiativ og handlekraft for å løse pålagte oppdrag i tråd med høyere sjefs intensjon Intensjon: Militær lederutdanning ved FIH skal være et fleksibelt utdanningsløp som strekker seg over 6 semester og plikttjeneste. Modulene omfatter militære fellesfag, forsvarsgrenvis opplæring og praktisk øving i plikttjenesten. Modulene skal være komplementære og vektlegge lederutvikling og grunnleggende militære ferdigheter etter fellesinstitusjonenes- og forsvarsgrenenes behov for grunnleggende cyberkompetanse. Utdanningen skal bygge på et gjensidig forsterkende samspill mellom teori, øvelser og veiledning fra erfarent befal. Lederopplæring og lederutvikling står sentralt gjennom hele utdanningen. Allerede ved opptaksprøvene blir det lagt vekt på søkernes lederpotensial. Underveis i studietiden er det skolens mål å videreutvikle studentenes lederevner. God kunnskap i lederskap, organisasjonsutvikling og pedagogikk sammen med hyppig og variert egentrening skal gi studentene de beste muligheter for personlig lederutvikling i studietiden. Ledelse er noe som kan læres. For å kunne lede må du opptre slik at du blir respektert og oppnår tillit hos dem du skal lede. Det er viktig at du er selvstendig, redelig og fremsynt og har evne til strategisk tenkning og selvstendig refleksjon. Du bør ha menneskelig innsikt, evne til å forene forskjellige syn og evne til å fungere under sterkt press. Enkelte har naturlige anlegg for å bli en god leder kanskje uten å vite det selv. På FIH kommer slike evner frem og blir videreutviklet.

20 20 GENERELL DEL Personlig utvikling er selve forutsetningen for å kunne bli en god leder. En leder må alltid utvikle seg, alltid søke ny kunnskap og kompetanse. Et menneske utvikler seg når det blir stilt overfor nye utfordringer. Gjennom nye og utfordrende oppgaver gir FIH deg muligheten til å bli kjent med deg selv gjøre deg kjent med dine sterke og svake sider. Og det dreier seg slett ikke bare om teori. Mange av fagene er rene praktiske fag der øvelser er lagt opp til å prøve ut teori i praksis. Som student kreves det mye av deg og ofte på områder der du har erfaring fra før. Det betyr at du utvikler nye sider ved deg selv, du blir klar over dine evner, og du lærer å kjenne begrensningene dine. Kort sagt: Du får mer selvtillit og et realistisk, positivt selvbilde. Organisering av Militær lederutdanning Utdanningsplanen har tatt utgangspunkt i overordnet studieplan, der følgende fagfelt beskrives. Militære fellesfag Forsvarsgrenvis opplæring Militærfaglig påbygning Militær ledelse m/etikk Lederutvikling Bransjefag Cyber Militært lederskap Internasjonale fag Militær Pedagogikk og Instruksjonslære Stridsteknikk m/grunnleggende soldatutdanning Taktikk og operasjoner Militær idrett og trening Våpentjeneste Kurs Skikkethet som militær leder (SML) Faginndeling Lederutdanningen ved skolen bidrar sammen med ingeniørskolens øvrige fagavdelinger til den helhetlige lederskapsmessige utviklingen av skolens elever. Lederutdanning og lederutvikling skiller prinsipielt på det å lære å lede andre, og å lære om hvordan en utvikler seg og andre som militære ledere. Den overordnede hensikten med utdanningen i militær ledelse er å forstå hvordan en militær leder anvender det militære lederskapet for å løse pålagte militære oppdrag i fred, krise og krig. I den nye fellesoperative doktrinen sammenfattes lederkravene i sammenbindingen mellom verdier, kunnskaper og ferdigheter, og være vite handle. Elevene skal bli offiserer (være). De skal etablere et robust teoretisk fundament og lede ut i fra, (vite), og de skal lære å utøve det militære lederskapet gjennom handling, (handle). Utdanning i militær ledelse bruker den foreløpige definisjonen på begrepet «militært» lederskap som målbilde. Denne er; Militært lederskap er definert som det profesjonslederskapet som anvendes av militære offiserer. Militært lederskap er viljen og evnen til på vegne av nasjonen effektivt lede militære avdelinger og bruke militær makt og militære virkemidler tilpasset situasjonen for å løse pålagte militære

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i elektronikk og data (M-ED)

Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i elektronikk og data (M-ED) Innledning Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i elektronikk og data (M-ED) 1 INNLEDNING...2 2 LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER...2 3 EMNEOVERSIKT

Detaljer

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Studieprogram B-ELE-YVEI, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 19.feb.2013 12:01:43 Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-ELEKTRO, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:37 Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

3. Krav til læringsutbytte

3. Krav til læringsutbytte Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 2010 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde Forskriften

Detaljer

Programplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011

Programplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011 Side 1/10 Programplan for studieprogram maskin Studieår 2011-2014 Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2011 Dato Sign Endring Side 2/10 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Opptakskrav... 3 Kvalifikasjoner...

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad:

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010.

Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010. Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010. Dette er rammeplansutvalgets enstemmige forslag til revidert rammeplan for ingeniørutdanning. Forskriften har fremkommet etter en åpen og involverende

Detaljer

Nasjonal rammeplan for

Nasjonal rammeplan for Vedlegg 3 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Nasjonal rammeplan for BACHELOR I MILITÆRE STUDIER Revidert utgave fastsatt av sjef FHS 10. desember 2012. 1 Innledning... 3 2 Hensikt... 3 3 Varighet

Detaljer

Teknisk utdanning. ved Hærens befalsskole på Sessvollmoen

Teknisk utdanning. ved Hærens befalsskole på Sessvollmoen Teknisk utdanning ved Hærens befalsskole på Sessvollmoen En tekniker i Hæren har ansvar og plikter som ingen andre i samfunnet. Teknikeren bidrar til å opprettholde stridsutholdenhet, og gir forutsigbarhet

Detaljer

Programplan for studieprogram elektro. Studieår 2013-2016. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013

Programplan for studieprogram elektro. Studieår 2013-2016. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013 Side 1/11 Programplan for studieprogram elektro Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2013 Dato Sign Endring 14. mai 2012 OHG Y-Veien lagt til 14.mars 2013 DAG Endret Audioteknologi til Signalbehandling

Detaljer

Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i elektro og automasjon (M-EA)

Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i elektro og automasjon (M-EA) Fagplan for Bachelor i militære studier Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i elektro og automasjon (M-EA) 1 INNLEDNING...2 2 LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER...2

Detaljer

TEKNISK LEDERUTDANNING VED HÆRENS BEFALSSKOLE PÅ SESSVOLLMOEN

TEKNISK LEDERUTDANNING VED HÆRENS BEFALSSKOLE PÅ SESSVOLLMOEN TEKNISK LEDERUTDANNING VED HÆRENS BEFALSSKOLE PÅ SESSVOLLMOEN Teknikeren bidrar til å opprettholde stridsutholdenhet, og gir forutsigbarhet til Hærens kampavdelinger. Hæren er ryggraden i Forsvaret, og

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-PETGEO, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i logistikk og ressursstyring (LOG)

Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i logistikk og ressursstyring (LOG) Fagplan for Bachelor i militære studier Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i logistikk og ressursstyring (LOG) Innhold INNLEDNING...2 2 LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER...2

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Nasjonal rammeplan for grunnleggende befalsutdanning i Forsvaret (GBU)

Nasjonal rammeplan for grunnleggende befalsutdanning i Forsvaret (GBU) Nasjonal rammeplan for grunnleggende befalsutdanning i Forsvaret (GBU) 8. mai 2013 Louise Dedichen Kontreadmiral Sjef Forsvarets høgskole 1 Utdanningens formål Formålet med den grunnleggende befalsutdanningen

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige 1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan

Detaljer

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Det femårige master i teknologi / sivilingeniørstudiet

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:53 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå:

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Programplan for studieprogram data. Studieår 2013-2016. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013

Programplan for studieprogram data. Studieår 2013-2016. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013 Side 1/10 Programplan for studieprogram data Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2013 Dato Sign Endring Side 2/10 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Opptakskrav... 3 Kvalifikasjoner... 3 Internasjonalisering...

Detaljer

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Målet med studiet er å gi kunnskap om og grunnlag

Detaljer

STUDIEPLAN Bachelor i revisjon.

STUDIEPLAN Bachelor i revisjon. STUDIEPLAN Bachelor i revisjon. I.h.t. rammeplan for treårig revisorutdanning av 1. desember 2005, Utdannings og forskningsdepartementet. Vedtatt av avdelingsstyret 29. mars 2012 og revidert av avdelingsstyret

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Oppstart H2011, 1. kl.

Oppstart H2011, 1. kl. Side 1/7 Fagplan-/Studieplan Studieår 2011 2015 Industribachelor elektro Oppstart H2011, 1. kl. HiBu - Avd for Teknologi Høgskolen i Buskerud Frogsvei 41 32869500 www.hibu.no Endringshistorikk Dato Sign

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Programplan for studieprogram data. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011

Programplan for studieprogram data. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011 Side 1/10 Programplan for studieprogram data Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2011 Dato Sign Endring Side 2/10 Innholdsfortegnelse Programplan... 1 for studieprogram data... 1 Studieår... 1

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014 2017. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen

Studieplan. Studieår 2014 2017. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen Studieplan Studieår 2014 2017 Bachelor i økonomi og, 1., 2., og 3. studieår Kull 2014 Drammen HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 235 3603 Kongsberg Side 2/5

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium

Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Offshore systemer omfatter utforming,

Detaljer

Rammeplan for treårig revisorutdanning

Rammeplan for treårig revisorutdanning Rammeplan for treårig revisorutdanning Fastsatt 25. juni 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. Innledning...3 2. Formålet med utdanningen...3 3. Mål for studiet...3 4. Innhold...4 5. Struktur

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Høring om utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning

Høring om utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref: 201003848-/JMB Vår ref: TOM 1. november 2010 Høring om utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om

Detaljer

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel

Detaljer

Hvordan vi gjør det i Vestfold

Hvordan vi gjør det i Vestfold Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Anne Kari Botnmark Studieleder Høgskolen i Vestfold, avdeling for realfag og ingeniørutdanning Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Bakgrunn

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år STUDIEPLAN egis Nettbasert års-studium i geografiske informasjons-systemer (07/08) (Netbased Further Course in Geographical Information Systems, GIS) 60 studiepoeng (ECTS) Deltid anbefalt over 3 år Studiet

Detaljer

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:14 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:

Detaljer

Oppstart H2010, 1. kl.

Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/7 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010 2014 Industribachelor Maskin Oppstart H2010, 1. kl. HiBu - Avd for Teknologi Høgskolen i Buskerud Frogsvei 41 32869500 www.hibu.no Endringshistorikk Dato Sign

Detaljer

Bachelor i byggeledelse

Bachelor i byggeledelse Bachelor i byggeledelse Studieplan (utkast pr. 08.11.12) INNLEDNING I juni d.å. la Kommunal- og regionaldepartementet fram Stortingsmelding nr. 28 «Gode bygg for et betre samfunn» hvor man trekker opp

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

2015 Studieplan for bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap

2015 Studieplan for bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap 05 Studieplan for bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap Navn: Bokmål: Bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap Nynorsk: Bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitskap Engelsk: Bachelor

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i krisehåndtering Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Årsstudium i krisehåndtering er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som gis som et samlingsbasert deltidsstudium

Detaljer

Kommentarer fra BYG/AFT Programmet har gjennomgått utkast til forskrift og har følgende viktige bemerkninger:

Kommentarer fra BYG/AFT Programmet har gjennomgått utkast til forskrift og har følgende viktige bemerkninger: Vedlegg 4 Innspill fra Program for allmennfag, Program for bygg og miljø, Program for elektro- og datateknikk, Program for Kjemi og Materialteknikk, Program for maskinteknikk og logistikk, alle ved AFT,

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Befalets Fellesorganisasjons forslag til ny befalsordning Innspill til arbeidet med Langtidsproposisjonen

Befalets Fellesorganisasjons forslag til ny befalsordning Innspill til arbeidet med Langtidsproposisjonen 1 av1 Vår dato Vår referanse 2008-02-06 2008/TS Vårsaksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Til Kopi til Det kongelige forsvarsdepartement Internt Intern kopi til Befalets Fellesorganisasjons forslag

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Mål for studiet: Bachelorprogrammet

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-PETROL, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:53 Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Grunnlag: Definisjonsliste vedtatt i UMBs studienemnd 21.05.03. Oppdatert av NMBUs studieavdeling 01.08.2015 Begrepssamling og

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Master

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Hotelledelse - bachelorstudium

Hotelledelse - bachelorstudium Hotelledelse - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i hotelledelse Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Norsk hotellhøgskole er en av de eldste hotellskolene i verden. Hotell,

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer