Cyberforsvarets kompetanse- og transformasjonsavdeling. Forsvarets ingeniørhøgskole. Studiehåndbok

Transkript

1 Cyberforsvarets kompetanse- og transformasjonsavdeling Forsvarets ingeniørhøgskole Studiehåndbok

2 Utgiver Forsvarets Ingeniørhøgskole ved Bjørnar Sandstad Foto Kristi Hovde, Daniel Nordby Layout CKT/LMS grafisk ved Hilde Bunde Sats Satt med Myrad Pro light 10/11,5 Papir 130g Multiart Silk Trykk Vektorprosjekt, Gjøvik

3 Forsvarets ingeniørhøgskole Studiehåndbok

4 Fakta Forsvarets ingeniørhøgskoles historie går tilbake til 1946 og har eksistert som yrkesskole, teknisk fagskole og Hærens ingeniørhøgskole, før den i 2006 ble etablert som Forsvarets ingeniørhøgskole Skolen gir i dag en militær utdanning på befalsskolenivå med mulighet for yrkestilsetting gjennom krigsskolens kvalifiseringskurs. Fra sommeren 2015 vil skolen utdanne på grunnleggende offisers utdanningsnivå og vil da være en krigsskole tilsvarende utdanning med rett og plikt til fast ansettelse i Forsvaret

5 FORSVARETS INGENIØRHØGSKOLE Forsvarets ingeniørhøgskole er Cyberforsvarets offisersutdanning. Skolen leverer cyberingeniører til hele Forsvaret og utdanningen gir både en leder- og en ingeniørutdanning med muligheter for påbygging ved både militære og sivile utdanningsinstitusjoner. Stortingsmelding nr 14 «Kompetanse for en ny tid» slår fast at personell med bred og helhetlig kompetanse om militær maktanvendelse og teknologi, danner grunnlaget for operativ innsatsevne. Større kompleksitet medfører behov for mer sammensatt og spesialisert kompetanse. I tillegg til kompetanse er holdninger, samarbeidsevner og mestringstro kritiske ferdigheter for å kunne håndtere økende kompleksitet. Som student ved Forsvarets ingeniørhøgskole vil du derfor både gjennomføre en ingeniørutdanning innen data- og kommunikasjonsteknologi og en militær lederutdanning. Forsvaret er i rask endring. Anskaffelse av nye fartøy, nye kampfly samt avanserte soldatsystemer er noen av de oppgraderingene som pågår. Dette medfører at stadig mer avanserte kommunikasjons- og ledelsessystemer innføres i Forsvaret. For å utnytte de mulighetene som ligger i ny teknolog samt for å beskytte Forsvaret mot de trusler og sårbarheter som denne teknologien skaper, besluttet Stortinget i 2012 å opprette Cyberforsvaret. Informasjonssystemene våre har blitt et våpen i seg selv og som student hos oss utdannes du til å kunne etablere, drifte og forsvare disse systemene i et krevende operasjonsmiljø. Skolen har et godt læringsmiljø som er preget av sterkt samhold blant studentene, med et levende studentsamfunn og aktive, engasjerte studenter. Det er en tett individuell oppfølging av den enkelte student gjennom hele studietiden. Skolen fokuserer på fysisk og mental robusthet for at du som student både under studiet og i etterkant skal være i stand til å ivareta den jobben du skal gjøre. Kulturforståelse og språklige ferdigheter er en del av utdanningen og mange av våre studenter tjenestegjør i militære operasjoner i utlandet etter endt utdanning. Studenter utdannet ved skolen jobber i alle forsvarsgrener, fellesavdelinger og spesialavdelinger i Forsvaret og er meget ettertraktede til stillinger både i Forsvaret og i næringslivet. Menneskelig kapital er Forsvarets viktigste ressurs. Vårt mål er til en hver tid å dele våre erfaringer med deg og gi deg som student den mest oppdaterte kunnskapen innen fagfeltet for å utdanne deg til soldat, leder og ingeniør klar for tjeneste i et høyteknologisk forsvar. Velkommen til en utfordrende og fremtidsrettet utdanning! Ann Kristin Aas Oberstløytnant Sjef Forsvarets ingeniørhøgskole

6

7 INNHOLD Forsvarets ingeniørhøgskole 5 1 Studiehåndbok for studieåret Studieopplegg Bachelor i ingeniørfag høgskoleingeniør Militær lederutdanning Statutter for bestemannspremier 24 3 Base Jørstadmoen 25 4 Søknad og opptak 31 5 Rettigheter og plikter og muligheter 33 6 Forskrift om eksamen ved FIH 38 STUDIEPLAN 47 MILITÆR LEDERUTDANNING 51 ØVELSER 87 BACHELOR I INGENIØRFAG 95 FELLESEMNER 99 PROGRAMEMNER 111 TEKNISKE SPESIALISERINGSEMNER 125 VALGFRIE EMNER 143

8

9 OVERORDNET MÅL FOR STUDIET Forsvarets ingeniørhøgskoles målsetting er å utdanne studenter innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi og militær ledelse til beste for Forsvarets og Norges fremtid. Forsvarets ingeniørhøgskole skal utdanne ansvarsbevisste og handlekraftige ledere som er i stand til å realisere det store potensialet for militær effekt som ligger i Forsvarets informasjonsinfrastruktur Skolen skal utvikle studentenes kunnskaper, ferdigheter og holdninger i tråd med den teknologiske og militærteoretiske utvikling, samfunnets verdioppfatning og det internasjo nale kulturelle mangfold Vårt viktigste ansvar er å tilegne oss og videreutvikle de teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter som kreves for å drifte Forsvarets informasjonsinfrastruktur og bekjempe datanettverksangrep under feltoperative forhold, i flernasjonale avdelinger med et omfattende og sammensatt trusselbilde GENERELL DEL STUDENTINFORMASJON Forsvarets ingeniørhøgskole (FIH) Studieretning Telematikk Postadresse CKT/FIH, Postboks 800, Postmottak, 2617 Lillehammer Tlf Faks E-post ingeniorhogskolen.utdanning@mil.no

10 10 GENERELL DEL Det kan oppstå enkelte forandringer i studieåret Forandringene blir i tilfelle kunngjort av skoleledelsen

11 11 1 STUDIEHÅNDBOK FOR STUDIEÅRET Innledning Studiehåndboken er beregnet på alle studenter og ansatte ved Forsvarets ingeniørhøgskole (FIH). Det er et ønske at også andre som er interessert i informasjon om FIH, kan finne svar på spørsmål om utdanningen og om forhold som gjelder tjenesten ved skolen. Kombinasjonen av militær lederutdanning og ingeniørutdanning Forsvarets ingeniørhøgskole er en militær utdanningsinstitusjon som gir studentene både en grunnleggende befalsutdanning og en bachelor ingeniørutdanning. Skolen utdanner cyberingeniører til hele Forsvaret. Etter endt utdanning får våre studenter jobb i de operative avdelingene i Sjøforsvaret, Hæren, Luftforsvaret, Etterretningstjenesten, Cyberforsvaret og spesialavdelinger. I langt større grad enn ved andre høyskoler kan vi kombinere teori og praksis i lederopplæringen og den teknologiske utdanningen. GENERELL DEL Studiet omfatter et bredt spekter av temaer, fra militær maktanvendelse, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, operasjoner og taktikk til militær ledelse. Gjennom en kombinasjon av undervisning, trening og øvelser gir vi studentene teoretisk innsikt og praktiske ferdigheter i utøvelse av sin fremtidige rolle som cyberingeniør. Ved Forsvarets ingeniørhøgskole får du derfor praktiskere lederskap i hele studietiden, og du får opplæring på dataog kommunikasjonssystemer som benyttes i militære operasjoner. Våre studenter skal fylle viktige funksjoner i Forsvaret hvor de både får lederansvar og samtidig må utøve ingeniørfaglige oppgaver. Utdanningen er derfor tilrettelagt slik at nyutdannede cyberingeniører kan nyttegjøre seg sine kunnskaper og ferdigheter fra første dag etter endt studium. Lederkompetanse er en kritisk ressurs i teknologiske miljøer. Forsvarets ingenørhøgskole har som klar målsetting å være ledende innen dette området. Som del av sin lederutdanning får studentene også innsikt i Forsvarets organiasjon og kultur for å sikre våre studenter et godt grunnlag for fremtidig tjeneste og karriere. Militær lederutdanning og ingeniørutdanning er grunnsteinene i et livslangt læringsløp der studentene kan forankre sine erfaringer og bygge på med mer utdanning. Forsvaret tilføres dermed personell med solid teknisk bakgrunn til ledende stillinger på alle nivåer. Bruk av forskjellige og ulike læremetoder, som problembasert læring, prosjekter, tilfellestudier, øvelser og praktiske lederoppgaver i utdanningen, sikrer læring som varer og gir god sammenheng mellom teori og praksis. Gyldighet Studiehåndboken gjelder for Forsvarets ingeniørhøgskole (FIH) i studieåret Kullene følger den til enhver tid gjeldende fagplan for sitt kull i studiehåndboken, med mindre det blir informert skriftlig om endringer.

12 12 GENERELL DEL Cyberingeniøren Offiseren som etablerer og kontrollerer kommunikasjons- og datasystemer i fremste operative linje og forsvarer avdelingen mot cyberangrep og -etterretning Cyberingeniøren er en robust soldat som tar del i hele spekteret av avdelingens oppgaver og håndterer avansert teknologi under krevende operative forhold Som leder har cyberingeniøren gode samarbeidsevner og utnytter teknologiens muligheter effektivt for å skape operative fordeler Cyberingeniøren karakteriseres av god situasjonsforståelse, gir aldri opp, improviserer og evner å utføre komplekse oppgaver i risikofylte omgivelser

13 13 2 STUDIEOPPLEGG Utdanningen ved FIH gir Bachelor-ingeniørutdanning på elektrolinjen med studieretning telematikk Grunnleggende befalsutdanning Informasjons- og kommunikasjonssystemer som Forsvaret benytter i dag, er meget avanserte og komplekse. Det stilles derfor store krav til kunnskap, teknisk innsikt og ferdighet hos det personell som skal sette opp, drifte og forsvare disse systemene. GENERELL DEL Under førstegangstjenesten får de vernepliktige mannskapene opplæring i bruk og betjening av materiell og systemer. Til å lede og instruere disse vernepliktige mannskapene og til å administrere og utføre krevende drifts- og vedlikeholdsoppgaver trengs det spesialutdannet befal. Forsvarets ingeniørhøgskole gir slik utdanning hvor høyere teknologisk utdanning og befalsutdanning er kombinert. Studietid, organisering og varighet Studietiden omfatter grunnleggende befalsutdanning (GBU) og bachelor ingeniørutdanning og er totalt på 3½ år. Studentene tilhører Forsvarets ingeniørhøgskole (FIH) som er Cyberforsvarets utdanningsavdeling. FIH er ansvarlig for hver enkelt student og har det utøvende faglige ansvar for utdanningens innhold. Utdanningen er i tillegg integrert i virksomheten ved de ulike fagavdelingene i Cyberforsvaret. Befalsutdanningen og ingeniørutdanning er integrert i hele utdanningsperioden. Plikttjeneste Etter endt studium beskikkes studentene til befal med tre års praksis som befal og høgskoleingeniør ved en militær avdeling. Det første halvåret av plikttjenesten er i midlertidig inkludert i siste halvår i studieperioden, som avtjenes ute ved avdeling mens hovedprosjektet skrives, slik at totalt løp blir 6 år. Bachelor i ingeniørfag med hjemmel i universitets- og høgskoleloven Forsvarets ingeniørhøgskole er underlagt universitets- og høgskolelovens bestemmelser (lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler). FIH har dermed selvstendig rett til å tildele graden bachelor i ingeniørfag (høgskoleingeniør), og ansvar for å utvikle studiet i forhold til samfunnets utvikling. Loven gjelder for ingeniørutdanningen i Forsvaret med begrensninger på enkelte områder der Forsvaret har utarbeidet egne bestemmelser. Disse bestemmelsene følger intensjonen i universitet- og høgskoleloven. (Forskrift 16. desember 2005 om delvis innlemming av Forsvarets høgskoler under lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler) Organisasjon og styringsorganer endringer FIH ble formelt en integrert virksomhet i Cyberforsvarets kompetanse og transformasjonsavdeling (CKT) fra 1. august CKT er en fellesinstitusjon i Forsvaret som utdanner personell til både Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret, Heimevernet (HV) og fellesinstitusjoner i Forsvaret. CKT ble organisert under Cyberforsvaret 18. september Fra bar skolen navnet Hærens ingeniørhøgskole/jørstadmoen (HIS/J) - avdeling for telematikk, og var på det tidspunktet en del av forsvarsgrenen Hæren i Forsvaret.

14 14 GENERELL DEL Mennesket kan ikke bli utviklet, det kan bare utvikle seg selv (Fra «Forsvarets verdigrunnlag»)

15 BACHELOR I INGENIØRFAG HØGSKOLEINGENIØR Studiet ved Forsvarets ingeniørhøgskole følger rammeplan for ingeniørutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD) i 2011 og bestemmelser for utdanning i Forsvaret (BUF) Skolen er underlagt bestemmelsene i Universitets- og høgskoleloven med de unntak som fremkommer av forskrift om delvis innlemmelse av Forsvarets høgskoler under lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høgskoler. Av sistnevnte fremkommer det at skolen er underlagt militær kommando, disiplinærmyndighet og regler for opptak til og beskikkelse fra militære skoler. GENERELL DEL Emner og Emnesammensetning i ingeniørutdanningen Høgskolestudiet som gir graden bachelor i ingeniørfag, er normert til tre studieår, noe som tilsvarer 180 studiepoeng, hos FIH 190 studiepoeng. Rammeplanen stiller bl.a. krav til sammensetningen av emner. Emnene er gruppert i såkalte emnegrupper. En emnegruppe er «fellesemner». Grunnleggende matematikk er sentralt i denne emnegruppen, men det er også et emne som gir studentene en innføring i profesjonen cyberoffiser, samt et emne som har fokus på systemtenkning og tverrfaglig ingeniørarbeid Den andre emnegruppen er «programemner». Denne gruppen av emner legger et solid grunnlag for de andre emnene i studiet. Emnene her er Elektro, «Fysikk og Kjemi», «Statistikk og økonomi» og «Matematiske metoder 2». «Tekniske spesialiseringsemner» er den tredje emnegruppen og sikrer spesialiseringen i graden, men kjernefag inngår også her. Emnegruppen består hovedsakelig av videregående emner på bachelornivå, med unntak av programmering som er et innføringsemne. Eksempler er: «Operativsystemer», «Datakommunikasjon», «Signalbehandling» og «telekommunikasjon». Til slutt i studiet kommer Bacheloroppgaven. «Valgfrie emner» gir studentene mulighet til å velge både bredde, dybde og spesialisering. Her velger man en av to fordypninger innen teknisk fagområde, «militære ledelsessystemer» eller «datanettverksoperasjoner». Det siste emnet i denne gruppen er «Internasjonale fag», som er et meget sentralt emne i forhold til fremtidig militær yrkesutøvelse.

16 16 GENERELL DEL Læringsutbytte studieretning Telematikk ved FIH Kunnskap Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget, relatert til cyberdomenet og rollen som cyberoffiser. Kandidaten har kunnskap om elektromagnetisme og signalbehandling. Kandidaten har bred kunnskap om elektriske komponenter, kretser og systemer. Kandidaten har kunnskap om problemløsning, programvareutvikling og prinsipper for oppbygging av datasystemer og nettverk. Kandidaten har bred kunnskap om data- og telekommunikasjon, informasjonssikkerhet og militære operasjoner i cyberdomenet Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap - herunder elektromagnetisme - og relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i elektrofaglig problemløsning. Kandidaten kan selvstendig oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med relevante avdelinger i Forsvaret, fagmiljøer og praksis. Kandidaten har kunnskap om teknologiens og historie og utvikling med vekt på informasjons- og kommunikasjonsteknologi, cyberoffiserens rolle i Forsvaret og i samfunnet, og konsekvenser av utvikling og anvendelse av teknologi. Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor sitt fagområde, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor elektro- og informasjonsteknologifaget, i rollen til en cyberoffiser. Ferdigheter Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor elektro- og informasjonsteknologifaget og begrunne sine valg. Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier og behersker målemetoder, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevante instrumenter og programvare, som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid som cyberoffiser. Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling. Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og effektiv ressursbruk, gjennom deltakelse i utvikling, kvalitetssikring og realisering av bærekraftige produkter, systemer og løsninger, til Forsvarets og samfunnets nytte. Generell kompetanse Kandidaten har grunnleggende innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor en cyberoffisers fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv. Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse som cyberoffiser, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon. Kandidaten kan formidle elektrofaglig og informasjonsteknologisk kunnskap til ulike målgrupper både i og utenfor Forsvaret, skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre denne teknologiens betydning, konsekvens og operative effekt Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor en cyberoffiser sitt fagområde og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre

17 17 Læringsutbytte Samtidig med innføringen av ny rammeplan for ingeniørutdanning, ble det innført et nytt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning i Norge. Et sentralt element i kvalifikasjonsrammeverket er at studenten skal ha oppnådd en kvalifikasjon som gjør en berettiget til en grad. For studentene på FIH gjelder det å oppnå kvalifikasjoner som tilsvarer at de kan uteksamineres som bachelor i ingeniørfag, studieretning Telematikk. Om studenten er kvalifisert eller ikke bekreftes gjennom om studenten har oppnådd et bestemt læringsutbytte. Et læringsutbytte er en beskrivelse av hva studenten kan, etter hvert gjennomførte emne og etter endt studie. Hva studenten kan er her delt inn i tre områder; kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. GENERELL DEL Alle emner i denne studiehåndboken vil inneholde læringsutbyttebeskrivelser innen disse tre områdene. Summen av alle oppnådde læringsutbytter i alle emner, skal sannsynliggjøre at læringsutbyttet for hele studiet er oppnådd, og dermed at kvalifikasjonen er oppnådd. I praksis vil det si at hvis man har bestått alle emnene i studiet, så har man kvalifisert seg til graden bachelor i ingeniørfag, studieretning telematikk. Karakteren studenten får i det enkelte emne og hovedkarakteren studenten får ved uteksaminering, sier noe om kvaliteten på den kvalifikasjonen man har oppnådd. Kvalifikasjonsrammeverket er bygd opp hierarkisk. Det vil si at man også har læringsutbyttebeskrivelser generelt for all ingeniørutdanning, og læringsutbyttebeskrivelsene for telematikk på FIH oppfyller også disse. Læringsutbyttebeskrivelsene for all ingeniørutdanning tilfredstiller i sin tur læringsutbyttebeskrivelsene for all bachelorutdanning. Det samme hierarkiet har man også internasjonalt, og det gjør dermed at norske skoler er sammenlignbare med studier i utlandet. Studenten vil få mest forhold til læringsutbyttebeskrivelsene i det enkelte emne. Disse beskrivelsene vil gjenspeiles i alt fra pedagogikk til vurderingsform i emnet og sørger for at studentens læringsmiljø settes i sentrum, men setter også fokus på hvilke krav som stilles til studenten. På neste side er læringsutbyttebeskrivelsene for studieretning telematikk ved FIH. Kunnskap kan være fakta-, begreps-, prosedyre- og metakognitiv kunnskap. Ferdigheter kan være både intellektuelle og praktiske, og handler om å bruke kunnskaper og evner. Generell kompetanse har typisk overføringsverdi til fremtidig yrkesutøvelse og kan være en kombinasjon av kunnskaper og ferdigheter, men også av holdninger, lærings- og kommunikativ kompetanse og mellommenneskelige ferdigheter.

18 18 GENERELL DEL Om studieopplegget Utdanningen består Forsvarets opptak og seleksjon (FOS) på 3 uker i tillegg til studentperioden, til sammen 3½ år. Studentperioden er organisert i sju semestre. Hvert semester har ca. 20 undervisningsuker. Ingeniørfagene, lederutdanningen og de praktiske/teoretiske sambandsfagene fordeles på disse ukene og dette innebærer en relativt jevn progresjon i den grunnleggende befalsutdanningen gjennom studiet. Lederutdanningen avsluttes etter seks semestre. I det siste og syvende semesteret påbegynnes plikttjenesten ute hos en av avdelingene i Forsvaret, hvor også hovedprosjektoppgaven skrives, som avslutning på ingeniørutdannelsen. Hvert skoleår har gjennomsnittlig 5 uker permisjon fordelt på 4-5 permisjonsperioder (bl.a sommerpermisjon, julepermisjon og påskepermisjon). Vi legger stor vekt på praktisk øving i løpet av studiet. Våre feltøvelser er gode arenaer for så vel lederskaps- og instruksjonsutdanningen, som tekniske spesialiseringsemner og valgfrie emner. Dette gjøres gjennom at studentene tildeles lederskap- og instruksjonsoppgaver ovenfor medstudenter, og ved at høyteknologisk militært materiell konfigureres og driftes av studenten. I tillegg har de fleste tekniske fagene praktiske øvinger i laboratorium. Som en del av de tekniske fagene (fagretning) på slutten av studiet fordeles studentene på en av to mulige fagretninger. Her får studentene spesialisering innenfor ett av fagområdene militære ledelsessystemer eller datanettverksoperasjoner. Studentene får anledning til praktisk bruk, drift og videreutvikling av Forsvarets avanserte materiell. De spesifikke tekniske fag mot fagretning og bacheloroppgaven utgjør til sammen 30 studiepoeng. Etter avsluttet utdanning blir studentene systemingeniører og beskikkes til sersjanter med: Teoretisk og praktisk lederkompetanse på befalsskolenivå, inklusive 15 studiepoeng fordelt på emnene «MLMF200 Militær ledelse» («MLMF202 Militær ledelse, pedagogikk og instruksjonslære» for ving 68), «MLMF400 Taktikk og operasjoner», og «MLMF600 Militær idrett og trening». Kompetanse som bachelor i ingeniørfag (190 studiepoeng) studieprogram elektro, studieretning telematikk med fordypning innenfor Forsvarets data- og telekommunikasjonssystemer/militære ledelsessystemer eller datanettverksoperasjoner. 10 sp militærfaglig påbygning i MLP500 i Militært lederskap

19 MILITÆR LEDERUTDANNING Hensikten med den militære lederutdanningen ved Forsvarets ingeniørhøgskole (FIH) er å utvikle et befalskorps bestående av dyktige militære ledere. FIH skal utdanne offiserer og operatører som er i stand til å realisere det store potensialet for militær effekt som ligger i informasjons-infrastrukturen. FIH støtter dermed opp under Forsvarets visjon for utdanning, som er å skape en sterk militærfaglig profesjonsidentitet. Militær lederutdanning er i denne sammenheng grunnpilaren i FIHs militærfaglige dannelsesprosjekt. Mål: Den militære lederutdanningens overordnede mål er å gi elevene ved FIH de beste forutsetningene for å besette lederfunksjoner og spesialistfunksjoner på lavere avdelingsnivå. I dette ligger følgende delmål: GENERELL DEL Utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er avgjørende for at avdelinger på taktisk nivå skal fungere under krevende fysiske og psykiske påkjenninger i hele Forsvarets oppgaveportefølje, herunder: Utdanne og trene underlagt personell Føre kommando og lede mannskaper i egen enhet Ta ansvar og vise omsorg for sitt personell Vise initiativ og handlekraft for å løse pålagte oppdrag i tråd med høyere sjefs intensjon Intensjon: Militær lederutdanning ved FIH skal være et fleksibelt utdanningsløp som strekker seg over 6 semester og plikttjeneste. Modulene omfatter militære fellesfag, forsvarsgrenvis opplæring og praktisk øving i plikttjenesten. Modulene skal være komplementære og vektlegge lederutvikling og grunnleggende militære ferdigheter etter fellesinstitusjonenes- og forsvarsgrenenes behov for grunnleggende cyberkompetanse. Utdanningen skal bygge på et gjensidig forsterkende samspill mellom teori, øvelser og veiledning fra erfarent befal. Lederopplæring og lederutvikling står sentralt gjennom hele utdanningen. Allerede ved opptaksprøvene blir det lagt vekt på søkernes lederpotensial. Underveis i studietiden er det skolens mål å videreutvikle studentenes lederevner. God kunnskap i lederskap, organisasjonsutvikling og pedagogikk sammen med hyppig og variert egentrening skal gi studentene de beste muligheter for personlig lederutvikling i studietiden. Ledelse er noe som kan læres. For å kunne lede må du opptre slik at du blir respektert og oppnår tillit hos dem du skal lede. Det er viktig at du er selvstendig, redelig og fremsynt og har evne til strategisk tenkning og selvstendig refleksjon. Du bør ha menneskelig innsikt, evne til å forene forskjellige syn og evne til å fungere under sterkt press. Enkelte har naturlige anlegg for å bli en god leder kanskje uten å vite det selv. På FIH kommer slike evner frem og blir videreutviklet.

20 20 GENERELL DEL Personlig utvikling er selve forutsetningen for å kunne bli en god leder. En leder må alltid utvikle seg, alltid søke ny kunnskap og kompetanse. Et menneske utvikler seg når det blir stilt overfor nye utfordringer. Gjennom nye og utfordrende oppgaver gir FIH deg muligheten til å bli kjent med deg selv gjøre deg kjent med dine sterke og svake sider. Og det dreier seg slett ikke bare om teori. Mange av fagene er rene praktiske fag der øvelser er lagt opp til å prøve ut teori i praksis. Som student kreves det mye av deg og ofte på områder der du har erfaring fra før. Det betyr at du utvikler nye sider ved deg selv, du blir klar over dine evner, og du lærer å kjenne begrensningene dine. Kort sagt: Du får mer selvtillit og et realistisk, positivt selvbilde. Organisering av Militær lederutdanning Utdanningsplanen har tatt utgangspunkt i overordnet studieplan, der følgende fagfelt beskrives. Militære fellesfag Forsvarsgrenvis opplæring Militærfaglig påbygning Militær ledelse m/etikk Lederutvikling Bransjefag Cyber Militært lederskap Internasjonale fag Militær Pedagogikk og Instruksjonslære Stridsteknikk m/grunnleggende soldatutdanning Taktikk og operasjoner Militær idrett og trening Våpentjeneste Kurs Skikkethet som militær leder (SML) Faginndeling Lederutdanningen ved skolen bidrar sammen med ingeniørskolens øvrige fagavdelinger til den helhetlige lederskapsmessige utviklingen av skolens elever. Lederutdanning og lederutvikling skiller prinsipielt på det å lære å lede andre, og å lære om hvordan en utvikler seg og andre som militære ledere. Den overordnede hensikten med utdanningen i militær ledelse er å forstå hvordan en militær leder anvender det militære lederskapet for å løse pålagte militære oppdrag i fred, krise og krig. I den nye fellesoperative doktrinen sammenfattes lederkravene i sammenbindingen mellom verdier, kunnskaper og ferdigheter, og være vite handle. Elevene skal bli offiserer (være). De skal etablere et robust teoretisk fundament og lede ut i fra, (vite), og de skal lære å utøve det militære lederskapet gjennom handling, (handle). Utdanning i militær ledelse bruker den foreløpige definisjonen på begrepet «militært» lederskap som målbilde. Denne er; Militært lederskap er definert som det profesjonslederskapet som anvendes av militære offiserer. Militært lederskap er viljen og evnen til på vegne av nasjonen effektivt lede militære avdelinger og bruke militær makt og militære virkemidler tilpasset situasjonen for å løse pålagte militære