Luftforurensning. et stort helseproblem

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Luftforurensning. et stort helseproblem"

Transkript

1 Luftforurenning et tort heleproblem ammendrag I mange byer i Norge er luftforurenningen å høy at det medfører ammendrag betydelige heleplager for befolkningen. Peroner med luftveiykdommer og hjerte-kar-ykdommer er peielt følomme. Svevetøv og nitrogendiokid (NO 2) er de viktigte komponentene om bidrar til heleplager. For vevetøv har det de ite årene delvi vært en poitiv utvikling, men nivåene er fremdele langt høyere enn det om gir heleplager og myndighetene mål. For NO 2 er ituajonen imidlertid vært alvorlig. Nivåene tiger og de lovpålagte mintekravene til NO 2 att i forurenningforkriften overkride i en rekke byer og tettteder. Samtidig vet vi at forekomten av atma øker, ærlig blant barn og ungdom. Opptil 2 % av norke barn har eller har hatt atma nå før de er 1 år. Som denne artikkelen vier, er det klar ammenheng mellom forverret allergi, atma og andre lungeplager langt under de nivåene vi nå utette for. Myndighetene nøler med tiltak om monner, hvor mye kal vi egentlig tåle? britt ann k. høikar, knut r. kulberg og geir endregard, Norge Atma- og Allergiforbund Luftforurenning repreenterer et tort heleproblem i norke byer og tettteder. Mange menneker utette for luftforurenning om øker riikoen for å utvikle luftveiykdommer og hjerte-kar-ykdommer, amt at de om allerede har plagene får in ituajon betydelig forverret på dager med dårlig luft. Økte utlipp av forurenende komponenter fra veitrafikk er hovedåraken til problemene og kylde del vokende veitrafikk, men ført og fremt at antall dieelbiler på norke veier har økt dramatik. Flere internajonale tudier vier at tiltak mot luftforurenning virker. Redukjoner i forurenningnivåene gir en betydelig forbedring av heletiltanden og er derfor viktig både for å forebygge alvorlig ykdom og for å reduere heleplagene til de om allerede er yke. Ut fra et heleynpunkt er det vært viktig å få på pla tiltak om rakt bidrar til å reduere luftforureningnivåene i byene. I denne artikkelen gi en kort overikt over faglig kunnkap om problematikken, lovverket og tatu for ituajonen i Norge. De dominerende forurenningkomponentene i norke byer Svevetøv og NO 2 er de viktigte toffene om bidrar til lokal luftforurenning i norke byer og tettteder. Svevetøv er må partikler om blant annet danne ved forbrenning av foilt drivtoff, ved- og oljefyring og ved aktiviteter om fører til oppvirvling av tøvpartikler. Svevetøv inndele vanligvi i tørrelefrakjoner (PM1, PM2,5, britt ann k. høikar dr.cient, er fagjef for fagområdene inneklima og uteluft knut r. kulberg dr. philo, eniorrådgiver inneklima geir endregard M.Sc. Naturmiljøkjemi og generalekretær i Norge Atma- og Alllergiforbund kontaktadree: Britt Ann Kåtad Høikar Norge Atma- og Allergiforbund Potbok 263, St. Hanhaugen, 131 Olo 28 allergi i prakxi 3/21

2 PM,1) i henhold til partiklene aerodynamike diameter målt i mm (fig 1). Svevetøv er en komplek blanding av partikler av ulik tørrele og kjemik ammenetning. De grovete partiklene mellom 2,5 mm og 1 mm kommer ført og fremt fra mineraler, det vil i fra veilitaje etter piggdekkavriving og oppvirvling av veitøv. De mindre partiklene (under 2,5 mm, PM2,5) er om oftet karbonholdige og danne i forbrenningproeer. Ultrafine partikler (diameter mindre enn,1 mm, PM,1) er enten partikler dannet ved kjemike reakjoner i atmofæren eller primære forbrenningpartikler (ofte dieelekopartikler). Nitrogenokider, ofte omtalt om NO x, betår av NO og NO 2 og er reaktive gaer om danne ved forbrenning av organik materiale under høy temperatur. Av die toffene er det NO 2 om har helemeig betydning. I Norge er hovedkilden til nitrogendiokid (NO 2 ) eko fra kjøretøy. NO 2 lippe ut både direkte fra kjøretøy (primærutlipp) og danne ekundært ved at nitrogenmonokid (NO) reagerer med bakkenært ozon og danner NO 2. Andre kilder om lokalt kan bidra til luftforurenningen i norke byer, er utlipp fra kip, forbrenning av avfall og utlipp og tøvgenerering i forbindele med bygg- og anleggarbeid. I tillegg bidrar langtranportert forurenning, dv. forurenning om føre med vinden fra andre land/regioner. Meteorologi og luftforurenning For en gitt utlippmengde er det i tor grad meteorologien om betemmer hvor høy konentrajonen av luftforurenningen blir. Derom det er lite vind og tabile luftmaer, vil luftforurenningen om regel bli høy. Med «tabile luftmaer» mene at temperaturen er lavet ved bakken og at den øker opp til et gitt nivå. Ved denne tiltanden, om kalle inverjon, blir den kalde lufta ved bakken tengt inne. Man ier gjerne at det har dannet eg et «inverjonlokk», og under die forholdene vil luftforurenningen kunne akkumulere under inverjonlokket, helt til inverjonen bryte ned. Inverjon inntreffer ofte i de tørte byene om vinteren og er en av hovedårakene til at luftforurenningen er betydelig høyere om vinteren enn om ommeren. I tillegg har man økte utlipp fra ved- og oljefyring og økt piggdekkbruk i denne perioden. Heleeffekter av luftforurenning Luftforurenning fra veitrafikk inneholder en rekke helekadelige komponenter om hver for eg og amlet opptrer lik at de kan forårake både akutte og kronike lideler, ærlig i luftveiene, men ogå på hjerte-kar-ytemet. I rapporten «Heleeffekter av luftforurenning i byer og tettteder i Norge» utarbeidet av Folkeheleintituttet, Tranportøkonomik intitutt og Klimaog forurenningdirektoratet gjennomgå kunnkaptatu om kadelige heleeffekter og plager av luftforurenning i befolkningen (1). Her konkludere det bl.a. med at «dagen nivåer av luftforurenning i norke byer og tettteder utløer betydelige heleeffekter i befolkningen». figur 1: Størreleforhold mellom PM1, PM2.5, PM.1 og et hårtrå. Kilde: Folkeheleintituttet Økte utlipp av forurenende komponenter fra veitrafikk er en kilde til tore heleproblemer i mange norke byer og tettteder. Foto: Colourbox.com allergi i prakxi 3/21 29

3 Svevetøv En rekke befolkningtudier vier at kortvarige økninger i vevetøvnivåene er aoiert med økt antall daglige dødfall eller økt antall regitrerte ykehuinnleggeler for luftvei- eller karykdom (1). Det er ogå vit at luftveiplager og økt bruk av mediinering er aoiert med høye nivåer av vevetøv. Flere kohorttudier vier en aoiajon mellom koronar hjerteykdom og ekponering for må partikler i luften (2, 3). Ekperimentelle tudier vier en økning i kjemike betenneletoffer når en ekponerer immunologike celler og hjerteceller for må partikler (4). Det er ogå tudier om vier at ekponering for dieelpartikler kan forverre allergiymptomer (5). Nitrogendiokid (NO 2 ) Forekomten av atma i indutriland har økt de ite tjue årene. 2 % av alle tiåringer i Norge har eller hatt atma nå (6). Det er annynligvi flere åraker til denne økningen, men ekponering for trafikkforurenning nevne ofte om en av årakene. Flere tudier har funnet at nye tilfeller av atma var poitivt aoiert med NO 2 -nivåer i uteluft (7, 8). Mange befolkningunderøkeler har vit ammenheng mellom ekponering for NO 2 og dødelighet eller ykelighet. Imidlertid er det vankelig å kille heleeffekter av partikler og NO 2 fra hverandre med denne type tudier fordi NO 2 -nivåene neten alltid er korrelert med høye konentrajoner av vevetøv. Jerrett og medarbeidere (9) underøkte en gruppe menneker om alle hadde vært behandlet ved en lungemediink klinikk. De vite at det var en 4 % økt dødelighet på grunn av irkulære åraker ved ekponering for NO 2 i relativt lave konentrajoner. De oberverte ingen andre aoiajoner mellom mortalitet og andre forurenninger. Ekponeringer for trafikkforurenninger fører ogå til forverring av ekiterende atma (1). I en propektiv kohortunderøkele utført av Chauhan og medarbeidere (11) ble det foretatt peronlige målinger av NO 2, viruprøver amt underøkeler av lungefunkjonen ho 114 atmatike barn. Målingene ble gjennomført ukentlig og varte i 13 måneder Ved ekponering for NO 2, fordelt i tre grupper med medianer på 5, 1 og 21 µg/m 3, i en uke før en ble mittet med en viruinfekjon i luftveiene, førte dette til en forverring av atmaanfallet. Den alvorligte forverringen var i den gruppen om hadde den høyete NO 2 -ekponeringen. Korttidekponering for NO 2, ved opphold i 3 minutter inne i veituneller, og deretter ekponering for en lav doe med allergener, forverret den atmatike reakjonen (12). I denne tudien var korrelajonen mellom PM og forverringen av atma vak. I en ekperimentell underøkele vier Hodgkin og medarbeidere (13) at ekponering for NO 2 fører til at peielle lungeceller kan ta opp mer antigener og øke tranporten til lymfeknuter og dermed gi en økt allergik repon. Vitenkapelig litteratur vier at ekponering for vevetøv og NO 2 vil kunne føre til alvorlig ykdom og plutelig død for mange menneker i Norge. Ekponering for dieelekopartikler vil kunne bidra til å utvikle koronar hjerteykdom og hjerteinfarkt, men NO 2 vil kunne føre til at barn utvikler atma. Ekponering for NO 2 fører ogå til at menneker med atma får mye alvorligere atmaanfall. Forkrifter, najonale mål og luftkvalitetkriterier I Norge har vi tre ulike tyringmål for lokal luftkvalitet; forurenningforkriften, regjeringen najonale mål for lokal luftkvalitet og luftkvalitetkriterier, fatatt av Klima- og forurenningdirektoratet (Klif) og Folkeheleintituttet. Greneverdiene gitt i forurenningforkriften er rettlig bindende og overkridele av mintekravene utløer krav til tiltak. Najonale mål og luftkvalitetkriteriene er ikke juridik bindende, men angir ambijonnivå for luftkvaliteten. Tabell 1 vier en overikt over forkriften greneverdier for PM1 og NO 2, amt najonale mål og luftkvalitetkriteriene for de amme komponentene. Forurenningforkriften betemmeler om lokal luftkvalitet er baert på EU-direktiv og tiller juridik bindende minimumkrav til lokal luftkvalitet (14). Forkriften angir greneverdier både for korttid- og langtidekponering for en rekke ulike komponenter. Dette kylde at både korttid- og langtidekponering for luftforurenning kan føre til heleeffekter. Her omtale kun vevetøv og NO 2, da det er die komponentene om utgjør det tørte forurenningproblemet i byene i dag. Dette er å betrakte om abolutte minimumnivåer og er langt over de nivåer en vet gir helekader. I henhold til forkriften kal NO 2 - nivået ikke overkride 2 mg/m 3 mer enn 18 timer i løpet av ett år. I tillegg kal årmiddel for NO 2 ikke overkride 4 mg/m 3. For vevetøv er det per i dag kun greneverdi for de grovete partiklene (PM1), men det foreligger nå forlag til endringer i forkriften hvor det ogå forelå greneverdier for PM2,5 i amvar med endringer om allerede er vedtatt i et nytt EU-direktiv for lokal luftkvalitet utendør. I forkriften tille det ogå krav om målinger/beregninger, rapportering, tiltakvurderinger og tiltakgjennomføringer for å ikre at mintekravene til luftkvalitet blir overholdt. Men et viktig prinipp er at tiltak kal iverkette når det er fare for overkrideler av regelverket (15). Kommunen er forurenningmyndighet og har dermed hovedanvaret for tabell 1: Forurenningforkriften greneverdier for PM1 og NO 2, najonale mål og luftkvalitetkriteriene. Tall i parente angir antall ganger greneverdien kan overkride i løpet av et år. komponent Midlingtid Frit for overholdele Timer Døgn 6 mnd År Forurenningforkriften NO 2 2 mg/m 3 (18) 4 mg/m 3 21 PM1 5 mg/m 3 (35) 4 mg/m 3 25 Najonale mål NO 2 15 mg/m 3 (8) 21 PM1 5 mg/m 3 (7) 21 Luftkvalitetkriteriene NO 2 1 mg/m 3 75mg/m 3 5mg/m 3 PM1 35 mg/m 3 3 allergi i prakxi 3/21

4 oppfølgingen av forkriften overfor forurenere, øvrige myndigheter og allmennheten. Kommunen har anvar for at forkriften blir fulgt og at nødvendige tiltak iverkette. Heleeffekter forekommer ogå ved konentrajonnivåer lavere enn greneverdiene i forurenningforkriften (1). Ut fra henynet til hele og miljø for bybefolkningen vedtok derfor regjeringen i 1998 najonale mål for luftkvalitet, om er mye trengere enn «Forkrift om lokal luftkvalitet». Det er de najonale målene om legge til grunn for myndighetene handling- og tiltakplaner for å bedre lokal luftkvalitet. Det er godt dokumentert at heleplager forekommer ogå ved forurenningnivåer lavere enn de najonale mål (1). Både forkriften greneverdier og najonale mål akepterer derfor et vit omfang av helevirkninger. Klif og Folkeheleintituttet luftkvalitetkriterier har høyere ambijonnivå enn forkriften greneverdier og de najonale målene, og er att ut fra et konentrajonnivå om ikke vil gi negative effekter elv for enitive peroner hele, vegetajon eller følomme økoytemer. Nyere reultater vier nå at elv under dette nivået, kan man få betydelige heleeffekter (11). Statu for luftkvaliteten i norke byer Luftforurenning er et betydelig problem i flere byer og tettteder i Norge i dag. På regjeringen nettportal oppummere ituajonen lik: «Luftkvaliteten i Norge er tort ett bedre nå enn på 199-tallet. Men flere teder har det ikke vært noen entydig utvikling de enere årene. Lokal luftforurenning er fortatt et problem i flere byer. Iverkatte tiltak og virkemidler har ikke vært tiltrekkelige, og najonale mål for lokal luftkvalitet vil ikke bli nådd i 21.» Målinger vier deverre at flere av de norke byene heller ikke klarer mintekravene att i forurenningforkriften. Svevetøv (PM1) kylde utlipp fra kjøretøy og vedfyring, amt veilitaje. Det har de ite årene vært en bekjeden poitiv utvikling i vevetøvnivået i de tørte byene. Dette kylde blant annet at byene har innført piggdekkgebyr om har reduert piggdekkandelen, amt tiltak om fartredukjoner på enkelte Overkrideler av forurenningforkriftene krav ( ) og najonalt mål ( ) for PM1 antall overkrideler Lillehammer Olo Drammen Grenland Kritianand trekninger, tøvdemping med magneiumklorid og økt rengjøring av veibanen. Figur 2 vier antall overkrideler av døgnverdien for PM1 for de tørte byene i Norge de ite ek år. I de flete byene er nivået av PM1 reduert, med unntak av Trondheim om ogå i 29 hadde flere overkrideler enn det om er tillatt i henhold til forkriften. Men i de flete byene hvor det foreta målinger, ligger PM1-nivået langt over najonale mål. Dette betyr at det er behov for ytterligere tiltak og virkemidler for at vi kal nå det najonale målet for vevetøv. Ut fra tidligere år erfaringer er det ogå annynlig at tørre og kalde Stavanger Bergen Åleund Trondheim Mo i Rana Tromø figur 2: Antall overkrideler av greneverdien for PM1 på 5 mg/m 3 (døgnverdier) i løpet av ett år de ite ek år. Antall tillatte overkrideler per år av greneverdien i henhold til forurenningforkriften er vit om rød trek. Najonale mål er vit om blå trek. Kilde: entral databae for luftovervåkingdata, 21. Årmidler for NO 2 (23 29) no2 (μg/m 3 ) år Bergen Danmarkpla Olo Alnabru Trondheim Elgeeter Stavanger Kannik Drammen Bangeløkka Lillehammer Bankplaen figur 3: Årmidler for NO 2 for utvalgte tajoner i de tørte byene for de ite ju år. Greneverdien i forurenningforkriften er angitt med tiplet rød trek. Kilde: Tall hentet fra vintre rakt kan bringe o tilbake til tidligere tider høye nivåer. For NO 2 er utviklingen negativ. Flere byer har problemer med å klare forkriftkravet om blir gjeldende fra og med 21, både med henyn til årmiddel og antall overkrideler av timeverdien. Figur 3 vier årgjennomnittet for NO 2 i de tørte byene de ite ju år. Flere av de tørte byene har over flere år hatt årmidler for NO 2 om overtiger forkriftkravet. I årrapportene fra byene har det de ite årene blitt påpekt at man ligger an til ikke å ville klare forkriftkravet. Til tro for dette er det ikke iverkatt effektive tiltak for å allergi i prakxi 3/21 31

5 I Bergen ble det vinteren 21 regitrert NO 2-nivåer om var over dobbelt å høye om najonale greneverdier. FOTO: Tor Erik H. Mathieen/Scanpix antall overkrideler reduere NO 2 -nivåene lik man er pålagt i henhold til forkriften. Flere av byene har ogå flere overkrideler av timeverdiene for NO 2 enn det om er greneverdikravet. Dette gjelder ført og fremt Olo om har hatt overkrideler av timeverdiene for NO 2 ved flere anledninger de ite årene.i både 29 og 21 hadde Olo allerede i løpet av januar langt flere overkrideler av greneverdien for NO 2 (timemiddel) enn det om vil være tillatt for ett helt år fra og med 21. Dette betyr at Olo kommune i år har brutt forurenningloven med henyn på NO 2 (fig 4). Vinteren 21 opplevde Bergen en uvanlig lang periode med kaldt, tørt og tabilt vær med lite vind (inverjon). Dette medførte at forurenning ble akkumulert innen bykjernen over lengre figur 4: Antall overkrideler av greneverdien for NO i Olo. Den røde linjen vier greneverdien om er om er gjeldende for 21. Kilde: Luftkvaliteten i Olo, Årrapport år Grønland Kirkeveien Alnabru Manglerud RV 4 Aker Smetad Bygdøy Allé K. Knuden pl. Hjortne tid, noe om ga vært dårlig luftkvalitet i byen over en lengre periode. NO 2 -nivåene var i perioder over dobbelt å høye om greneverdien. Dette var tilfelle både på tajonen på Danmarkpla, om er en trafikknær tajon, og tajonen ved rådhuet, om er repreentativ for den gjennomnittlige luftkvalitet om anlagvi ett hundre tuen menneker utette for. Figur 5 vier timeverdiene om ble målt på de to tajonene i løpet av januar. Bare i januar hadde Bergen godt over 1 overkrideler av timeverdien, noe om betyr at ogå Bergen kommune har brutt forurenningforkriften i år, e figur 6. Målingene vier at vi har et betydelig forurenningproblem i byene. Speielt er utviklingen for NO 2 urovekkende og vier at flere av de tørte byene har et betydelig NO 2 -problem. Hvorfor har vi et NO 2 -problem i byene? Lokal biltrafikk tår for anlagvi 9 % av NO-forurenningen. I de enere årene har de totale NO x -utlippene fra veitrafikk gått ned, men dette har ikke gjenpeilet eg i en tilvarende redukjon i NO 2 -konentrajonen om måle i 32 allergi i prakxi 3/21

6 no2 (μg/m 3 ) Timemiddel for NO 2 i Bergen januar : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : Overkrideler av timemiddel for Overkrideler av timemiddel for NO 2 i Bergen januar 21 Rådhuet byene i Norge og reten av Europa (16, 17, 18, 19). Målingene vier at men NO x -nivået i uteluften er reduert de ite årene, er NO 2 -nivåene tabile eller økende. Åraken kylde i hovedak at: tidpunkt figur 5: vier timeverdier for NO 2 målt ved henholdvi Danmarkpla og Rådhuet i Bergen i løpet av januar 21. Den orte tiplede linjen vier greneverdien på 2 mg/m 3. Kilde: Tall fra figur 6: Antall overkrideler av greneverdien for NO 2 for Bergen de tre førte månedene i 21. Helt til høyre i figuren vie totalt antall overkrideler for de to tajonene i løpet av de tre månedene. I henhold til forkriften kan man ha totalt 18 overkrideler i løpet av et helt år. Kilde: Tall hentet fra Motortype Danmarkpla Januar Februar Mar Totalt måned Rådhuet Danmarkpla Rådhuet dieelbiler lipper ut mer NO x enn beninbiler NO 2 -andelen av NOx-utlippet fra dieelbiler er høyere enn antatt antall dieelbiler på veiene har økt NOx (mg/km) Partikler (mg/km) CO 2 (g/km) Antall modeller Min Max Gj.n Min Max Gj.n Min Max Gj.n. Dieel euro Benin euro Dieel euro Benin euro Dieelbiler har generelt langt høyere NO x -utlipp (NO x = NO + NO 2 ) enn beninbiler. Katalyatoren på beninbiler er vært effektiv og ikrer meget lave utlipp lokalt. Tilvarende katalyator kan derimot ikke bruke på dieelmotorer. Tabell 2 vier NO x -, CO 2 - og partikkelutlippene fra henholdvi beninbiler og dieelbiler (peronbiler) om er på markedet. Tallene er hentet fra den engelke databaen 1, VCA Car Fuel databae, om inneholder Storbritannia offiielle utlipptall for peronbiler. Databaen er tilgjengelig for alle og oppdatere årlig. Tallene fra mai 21 vier at NO x -utlippene fra dieelbiler ligger betydelig høyere enn for beninbiler. Euro 4-dieelbilene har i nitt 8,7 ganger høyere NO x -utlipp enn beninbilene, men Euro 5-dieelbilene i nitt lipper ut fem ganger mer NO x. Tidligere antok man at mellom 5 1 % av NO x -utlippet var i form av NO 2, dv. en NO 2 -andel på 5 1 %. Nyere målinger vier at dette temmer for beninbiler, men for dieelbiler (Euro 3 4) er NO 2 -andelen langt høyere, mellom 3 75 % (2). I tillegg vier målinger at nyere dieelbiler (Euro 5) med partikkelfilter har høyere NO 2 -andel enn eldre dieelbiler (Euro 3 4). Dette betyr at elv om NO x -utlippet fra en helt ny dieelbil er reduert ammenlignet med en eldre modell, vil NO 2 - utlippet ikke være tilvarende reduert og kan faktik være høyere! Samtidig har antall dieelbiler på norke veier økt de enere årene. Dette kylde bl.a. regjeringen avgiftletteler for dieelbiler om ble innført i 27 for å reduere CO 2 -utlippene. Dieelbilandelen har etter omleggingen økt kraftig og ligger nå på ca 7 % av nybilalget. Dagen avgiftpolitikk har dermed bidratt til en mer forurenende bilpark med betydelig økte utlipp av NO 2 lokalt. Det hevde i mange ammenhenger at innføring av trengere EURO-krav (e tabell 2: Tabellen vier utlippene av NO x-partikler og CO 2 fra henholdvi beninbiler og dieelbiler på markedet per mai 21. Databaen inneholder alle modeller regitrert etter mai 21. Tallene er hentet fra VCA Car Fuel Databae 1. 1 VCA Car Fuel Databae, vcacarfueldata.org.uk/earch/earch.ap allergi i prakxi 3/21 33

7 illutrajon: dan ionut popecu EURO-krav EURO-kravene angir makimalt tillatt utlipp av CO, HC, NOx og partikler fra nye biler, CO 2-utlipp er ikke inkludert. Førte krav, EURO1, trådte i kraft i 1992, men EURO 5-kravene har virket iden 1. eptember 29. EURO 6 vil trå i kraft i 214. euroklae innføre fra motortype nox (mg/km) 4 25 Dieel Benin Dieel Benin Dieel Benin 6 tabell 3. EURO-kravene for NOx faktabok under) vil medføre at dieelbiler og beninbiler får like utlipp av partikler og NO x. Det har derfor vært hevdet at det ikke har noen henikt å legge om avgiftytemet. Dette er helt feil. Utlippkravene til dieelog beninbiler blir neten lik i 214, men de faktike utlippene fra de to motortypene blir ikke like. Tabell 3 vier utlippkravene til nye kjøretøy, ikke hva bilene lipper ut. Ser vi på de faktike utlippene fra alle dieelbiler og beninbiler, er vi at dagen beninbiler har NO x -utlipp om er under halvparten av kravet fra 214, men dieelbiler har mer enn dobbelt å mye. Skal dieel- og benin-biler få like NO x -utlipp i 214 betyr dette at dieelbilene må bli mye bedre, men beninbilene må bli mer forurenende, noe om er en lite annynlig utvikling. Hvorfor er det lik? En forklaring kan være at produenter av beninbiler neppe har vært pådrivere for trengere krav enn nødvendig, men dieeltilhengerne ukeivt har lykke med å få innført krav om de akkurat klarer å oppnå. Det vi puter inn, regulere ikke av hvilke krav om ette til utlipp, men hva om faktik kommer ut av ekorøret. Norge Atma- og Allergiforbund (NAAF) har beregnet at en moderne dieelbil lipper ut 2 8 ganger mer NO 2 per kilometer enn en tilvarende beninbil 2. Så lenge man favorierer dieelbiler, bør de faktike konekvenene bli at de bilene om kjører, må få trengere begrenning i hvor og hvor mye de kan kjøre for at luftkvalitetkravene kan overholde, uanett om fremtiden dieel- og beninbiler får like krav i forbindele med typegodkjenning. I in iver etter å få ned CO 2 -utlippene fra peronbiltrafikken har entrale myndigheter bidratt terkt til å kape et lokalt forurenningproblem. Hvi dette er en utvikling om får fortette, vil NO 2 -problemet øke og det må ette inn enda kraftigere trafikkreduerende tiltak lokalt for å motvirke økte utlipp. Varlingklaer og heleråd Luftforurenningen måle kontinuerlig ved en rekke måletajoner i de tørte byene i Norge, og målingene er tilgjengelige på I vinterhalvåret utarbeide det hver dag to-dager varel om lokal luftforurenning for en rekke byer i Norge. Varlene er tilgjengelige på amme nettted og kan ogå få per e-pot eller på m (kun Olo). I forbindele med varling av lokal luftkvalitet er det utarbeidet fire varlingklaer baert på helevirkninger og konentrajonnivåer for de ulike komponentene (tab 4). For NO 2 -nivåer over 15 mg/m 3 (oranje eller rødt nivå) anbefale peroner med alvorlige hjerte- eller luftveilideler om atma ikke å oppholde eg utendør i vært forurenede områder. Rødt ute rødt inne I Norge vil konentrajonen av NO 2 innendør reflektere nivået i uteluften, men være ca 2 6 % lavere fordi NO 2 kan reagere med reaktive overflater i innemiljøet (21). Folkeheleintituttet norm for NO 2 i innemiløet er på 1 mg/m 3, det amme om luftkvalitetkriteriene for uteluft. Epioder med ektrem høy luftforurenning om den man opplevde i Bergen i vinter, vil kunne gi NO 2 -nivåer innendør over 1 mg/m 3 i de met forurenende områdene. 2 Tallene fremkommer ved å bruke gjennomnittlig NO x -utlipp om vit i tabell 3 og anta en NO 2- andel på 8 % for beninbiler og en NO 2-andel fra 3 75 % på dieelbiler. forurenningnivå nox (μg/m3 ) PM1 Lite forurenet < 1 <5 Noe forurenet Mye forurenet Svært forurenet >2 >15 tabell 4. Varlingklaer Atma- og Allergiforbundet foretok NO 2 -målinger innendør og utendør over 3 4 uker i Bergen i to ulike bygg. Målingene foregikk fra midten av februar til midten av mar 21 og ble foretatt med paive prøvetakere om ble levert av og analyert ved Nork intitutt for luftforkning (22) (tab 5). Ett av byggene ligger i entrum av byen nær butajonen, men det andre bygget ligger i et mer kjermet boligområde utenfor Bergen entrum. Målingene ga NO 2 -nivåene midlet over en uke og vi ammenlignet de oberverte målingene inne og ute. Målingene vite at nivået inne var mint halvparten å høyt om nivået regitrert utendør. Datagrunnlaget er elvagt meget tynt, men vier at det ikke er urimelig å anta at når det er «Svært forurenet» ute (NO 2 > 2 mg/m 3 ), å vil NO 2 -nivåene kunne ligge over Folkeheleintituttet anbefalinger for innemiljø i enkelte bygg. Folkeheleintituttet norm kriver eg fra en del år tilbake og er å betrakte om en maknorm om ikke kal overkride. Vi har tidligere omtalt omfattende tudier om vier betydelig forverring av lungelideler ved nivåer fra 5 til 21 µg/m 3 (11). Altå langt under Folkeheleintituttet norm. Rødt nivå utendør i Norge er over 2 mg/m 3 (tab 4), oranje over 15 mg/m 3. Antar vi at NO 2 -nivået inne er ca 5 % av nivået ute, om våre målinger antyder, vil man fort ha rød tiltand inne, tilvarende for oranje nivå. Anbefalt adferdråd for rødt og oranje nivå er: RØDT: Atmatikere og peroner med alvorlige hjerte- eller luftveilideler bør ikke oppholde eg utendør i vært forurenede områder. Små barn bør unngå lengre opphold utendør i vært forurenende områder. Forbigående limirritajoner og ubehag kan forekomme ho frike peroner. Oranje: Atmatikere og peroner med alvorlige hjerte- eller luftveilideler bør unngå lengre opphold utendør i mye forurenede områder. 34 allergi i prakxi 3/21

8 For begge nivåer er rådene at de om har atma, hjerte- eller andre luftveilideler ikke bør oppholde eg der. Skal man ta Folkeheleintituttet norm for innemiljø på alvor, bør de heller ikke oppholde eg innendør i vært forurenende områder. NO 2 -nivået utendør har innvirkning på inneluften kvalitet på arbeidplaer, boliger, koler og barnehager i utatte områder. Ventilajonytemer med gode filter vil effektivt toppe de tørte partiklene, men ikke gaer og de minte dieelekopartiklene. Dette er en alvorlig forverrende dimenjon om må ta med i vurderingen, peielt når man dikuterer behov for å kunne iverkette akuttiltak i de tilfeller det er fare for overkridele av timeverdiene for NO 2. Tiltak om monner Det foreligger nå et forlag om endring av forurenningforkriften om er ute på høring, der det forelå at byene kal kunne øke om inntil fem år utettele av friten for overholdele av greneverdien for NO 2. Dette mener Atma- og Allergiforbundet vil bli en hvilepute for entrale og lokale myndigheter. Det argumentere med at «..det er vankelig å finne gjennomførbare og effektive virkemidler for å reduere konentrajonen av NO 2.» I tedet for å utette problemet, må entrale og lokale myndigheter ta anvar og iverkette tiltak om vil fungere. For å få ned NO 2 -nivåene, må utlippene reduere ved å reduere trafikkomfanget og ørge for en renere kjøretøypark. Tiltak om rakt kan iverkette lokalt og om vil bidra til å få ned trafikkomfanget og utlippene er bla å: endre avgiftytemet til å favoriere el-, hybrid- og må beninbiler tilrettelegge for flere grati parkeringplaer ved entrale knutepunkt for offentlig tranport utenfor bykjernen innføre rimeligere månedkort på tog, buer og trikker Dagen avgiftpolitikk har bidratt til en mer forurenende bilpark. foto: robert ørenen/newwire innføre køpriing i de tørte byene trappe opp ating på kollektivtrafikken for å øke kapaiteten, bedre påliteligheten og hyppigheten Lokale myndigheter må ogå utarbeide rutiner for innføring av traktiltak i vintermånedene når meteorologike varler vier fare for lengre perioder med kaldt tabilt vær. Her kan det være nakk om odde- og partallkjøring, parkeringretrikjoner, grati kollektivtranport etc. Mange av tiltakene er poitive for den enkelte bilit, og derom dette gjennomføre på en riktig måte, får man befolkningen med eg, ikke mot eg. Mangel på handling vil bare medføre at mer dratike tiltak må ta om få år. Oppummering I mange byer i Norge er luftforurenningen å høy at det medfører betydelige heleplager for befolkningen. Det er iverkatt flere tiltak for å reduere vevetøvnivåene de ite årene, noe om er ut til å ha hatt en vi poitiv effekt. Meteorologike forhold, tabell 5. NO 2 -målinger foretatt i to bygninger i Bergen i perioden februar mar 21. ted tidrom no 2 ute (μg/m 3 ) no 2 inne (μg/m 3 ) Bygg i kjermet boligområde, 4. etg Bygg i kjermet boligområde, 4. etg Bygg i kjermet boligområde, 4. etg Bygg i entrum, 2. etg Bygg i entrum, 2. etg Bygg i entrum, 2. etg Bygg i entrum, 2. etg om tørre og kalde vintre, kan imidlertid fort pie opp gevinten. Klif har beregnet forventet nivå på vevetøv i 22 under forutetning av uendret bruk av dagen virkemidler (23). Beregningene vier at i 22 vil vevtøvnivåene i byene være lavere enn i dag, men najonale mål og trygge nivåer for folk hele vil ikke nå med mindre man iverketter ytterligere tiltak. Når det gjelder NO 2, er ituajonen meget bekymringfull. Årmiddelverdiene ligger over forkriften krav i mange byer, og det regitrere mange flere epioder med overkrideler av greneverdien for timemiddelet. I vinter ble hele årkvoten brukt opp etter bare en uke i Bergen og Olo. Og dette er minimumnivåer om ikke overholde, og nivåer langt over det om forverrer heleplager. NAAF enkle underøkele av inneog uteluften i Bergen i vinter forterker problematikken ytterligere. Ut fra det om ble målt, og tidligere vitenkapelige vurderinger, er det annynlig at en ved epioder med høye NO 2 -nivåer i uteluften, vil få NO 2 -nivåer over anbefalt norm for inneluft i bygg i utatte områder, og videre langt over nivåer vi vet kan forverre plagene for de med luftveilideler. Dermed kan vi grovt i at er det rødt ute, er det rødt inne, oranje ute, oranje inne i utatte områder. Råd for de med luftveilideler ved like epioder er å ikke oppholde eg i like områder. Dermed vier de nye tallene at vi faktik må anbefale de med luftveilideler å forlate forurenede områdene ved allergi i prakxi 3/21 35

9 epioder med høy luftforurenning. Dette gir problematikken en ny dimenjon om må følge opp. Beregninger fra europeike land vier at primærutlippene av NO 2 vil øke frem mot 22 (22). Klif kriver i in rapport fra april 21 at hvi det ikke iverkette nye og effektive tiltak for å reduere NO 2 -nivået, vil det ogå i 22 være overkrideler av najonale mål og greneverdiene att i forurenningforkriften, dv. langt over de nivåene om gir heleplager. Åraken til NO 2 -problemene vi nå er i en rekke byer kylde i tor grad en økning i antall dieelkjøretøy, noe om igjen kylde den terke favorieringen av denne motortypen gjennom avgiftytemet. Det ie i mange ammenhenger at de høye NO 2 -nivåene man oberverte i Bergen i vinter, kylde meteorologike forhold. Men dette er ikke helt riktig. Man kan ikke forhindre at det opptår perioder med terk inverjon, men man kan forhindre at forurenning akkumulere opp til helekadelige nivåer ved å reduere utlippene. Nettopp fordi vi vet at denne type meteorologike forhold kan inntreffe, er det viktig at man holder NO 2 -nivåene/-utlippene på et lavt nivå gjennom hele året, amt at man iverketter traktiltak å nart det foreligger fare for denne type meteorologike forhold. Forkriften kal overholde under alle værforhold uten forbehold! Det virker ikke om våre anvarlige myndigheter har fortått alvoret i heleproblemene. Kankje helt andre myndigheter må på banen. Situajonen er i hvert fall alvorlig, økende og krever handling. Referaner 1. Heleeffekter av luftforurenning i byer og tettteder i Norge (27), Folkeheleintituttet, Tranportøkonomik intitutt og Staten forurenningtilyn (nå Klif), TA-2251/27, ISBN Miller KA, Sicovick DS, Sheppard L, et al. Long-term expoure to air pollution and incidence of cardiovacular event in women. N EnglJ Med. 27; 356: Pope CA, Burnett RT, Thurton GD, et al. Cardiovacular mortality and long-term expoure to particulate air pollution: epidemiological evidence of general pathophyiological pathway of dieae. Circulation. 24; 19: Totlanddal AI. Ultrafine carbon blackinduced cytokine repone of lung and heart cell. Doctoral diertation. Univerity of Olo. 29 Samuelen M. Particle ize and ource; effect on allergy adjuvant activity and innate immunity. Doctoral diertation. Univerity of Olo Samuelen M. Particle ize and ource; effect on allergy adjuvant activity and innate immunity. Doctoral diertation. Univerity of Olo Lødrup Carlen KC, Håland G, Devulapalli CS, Munthe-Kaa M, Petteren M, Granum B, Løvik M, Carlen KH. Athma in every fifth child in Olo, Norway: a 1-year follow up of a birth cohort tudy. Allergy. 26; 61(4): Jerrett M, Shankarda K, Berhane K, Gauderman WJ, Künzli N, Avol E, Gilliland F, Lurmann F, Molitor JN, Molitor JT, Thoma DC, Peter J, McConnell R. Traffic-related air pollution and athma onet in children: a propective cohort tudy with individual expoure meaurement.environ Health Perpect. 28; 116(1): McConnell R, Ilam T, Shankarda K, Jerrett M, Lurmann F, Gilliland F, Gauderman J, Avol E, Künzli N, Yao L, Peter J, Berhane K. Childhood Incident Athma and Traffic- Related Air Pollution at Home and School. Environ Health Perpect 21; 118: Jerrett M, Finkeltein MM, Brook JR, Arain MA, Kanaroglou P, Stieb DM, Gilbert NL, Verma D, Finkeltein N, Chapman KR, Sear MR. A cohort tudy of traffic-related air pollution and mortality in Toronto, Ontario, Canada.Environ Health Perpect. 29; 117(5): Sunyer J, Spix C, Quénel P, Ponce-de-León A, Pönka A, Barumandzadeh T, Touloumi G, Bacharova L, Wojtyniak B, Vonk J, Bianti L, Schwartz J, Katouyanni K. Urban air pollution and emergency admiion for athma in four European citie: the APHEA Project. Thorax. 1997; 52(9): Chauhan AJ, Inkip HM, Linaker CH, Smith S, Schreiber J, Johnton SL, Holgate ST (23), Peronal expoure to nitrogen dioxide (NO 2 ) and the everity of viruinduced athma in children, Lancet. 361(9373): Svartengren M, Strand V, Bylin G, Järup L, Perhagen G (2) Shortterm expoure to air pollution in a road tunnel enhance the athmatic repone to allergen. Eur Repir J. 2; 15(4): Hodgkin SR, Ather JL, Paveglio SA, Allard JL, Whittaker LeClair LA, Suratt BT, Boyon JE, Poynter ME). NO 2 inhalation induce maturation of pulmonary CD11c+ cell that promote antigenpecific CD4+ T cell polarization. Repiratory Reearch, 21; 11: FOR nr 931: Forkrift om begrenning av forurenning (forurenningforkriften), del 3 Lokal luftkvalitet 15. Veiledning til forkrift om lokal luftkvalitet, Staten forurenningtilyn (SFT), Staten vegveen, TA-194/ Carlaw D.,C, Evidence of increaing NO 2 / NO x emiion ratio from road traffic emiion, Atmopheric Environment, 25; 39: Carlaw D. C., S. D. Beever, M. C. Bell, Rik of exceeding the hourly EU limit value for nitrogen dioxide reulting from increaed road tranport emiion of primary nitrogen dioxide, Atmopheric Environment 41.) 27; Årrapport 29 Luftkvaliteten i Olo, Olo kommune, Hele- og velferdetaten, Rapport nr Luftkvaliteten i Trondheim 28, Rapport 29/8, Trondheim kommune, ISBN Trend in Primary Nitrogen Dioxide in the UK (27), Report prepared by the Air Quality Expert Group for the Department for Environment. Food and Rural Affair, Scottih Executive, Welh Aembly Government; and Department of the Environment in Northern Irland. 21. Miljø og hele en forkningbaert kunnkapbae, Rapport 29:2, Folkeheleintituttet 22. Tønneen D, Analye, paive prøvetakere. Notat til Projekt Luftkvalitetanalye Alna. Kjeller (NILU Brevrapport 31/27, DAT/BKa/O-1781/B 3.7.7). 23. Lokal luftkvalitet Vurdering av tatu og behovet for nye tiltak og virkemidler (21), Klima- og forurenningdirektoratet. l 36 allergi i prakxi 3/21

Helseeffekter av luftforurensning i byer og tettsteder i Norge

Helseeffekter av luftforurensning i byer og tettsteder i Norge Helseeffekter av luftforurensning i byer og tettsteder i Norge Utgitt juli 2007 TA-2251/2007 ISBN 978-82-7655-504-2 Forord Denne rapporten gir en oppdatering av kunnskapsstatus om skadelige helseeffekter

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Ragnhild Willersrud OPPRETTET AV. Ragnhild Willersrud

OPPDRAGSLEDER. Ragnhild Willersrud OPPRETTET AV. Ragnhild Willersrud 14 OPPDRAG Bergen Luftvurdering Bjørnsonsgate 29 OPPDRAGSNUMMER 667421 OPPDRAGSLEDER Ragnhild Willersrud OPPRETTET AV Ragnhild Willersrud DATO UTFØRT AV: noragn KONTROLLERT AV: seleax Vurdering av luftkvaliteten

Detaljer

Norske bilavgifter fram mot 2020

Norske bilavgifter fram mot 2020 Norske bilavgifter fram mot 2020 Innspill og forslag fra Norges Automobil-Forbund Bilimportørenes Landsforening Norges Bilbransjeforbund Norske bilavgifter fram mot 2020. 1 2 Norske bilavgifter fram mot

Detaljer

Universell utforming av bygg. for personer med astma, allergi og annen overfølsomhet

Universell utforming av bygg. for personer med astma, allergi og annen overfølsomhet Universell utforming av bygg for personer med astma, allergi og annen overfølsomhet «Godt for oss, godt for alle!» Universell utforming av bygg for personer med astma, allergi og annen overfølsomhet. Godt

Detaljer

«Bare en ekstra tallerken på bordet?»

«Bare en ekstra tallerken på bordet?» Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2013 og 2014 med kommunenes arbeid med oppfølging av barn som bor i fosterhjem «Bare en ekstra tallerken på bordet?» RAPPORT FRA HELSETILSYNET 1/2015 MARS 2015

Detaljer

Synspunkter på bilavgiftssystemet

Synspunkter på bilavgiftssystemet Synspunkter på bilavgiftssystemet Utredning fra NHO Som en oppfølging av Næringslivets klimapanels rapport fra desember 2009, satte NHO i gang et videre arbeid om fremtidig innretning på bilavgiftene.

Detaljer

Norsktilskuddet en økonomisk tidsstudie

Norsktilskuddet en økonomisk tidsstudie IMDi Norsktilskuddet en økonomisk tidsstudie Basert på statistikk for aktiviteten i perioden 2002-2009 og intervjuer med sentrale aktører RAPPORT 26. mai 2011 Oppdragsgiver: IMDi Rapportnr.: 6644 Rapportens

Detaljer

Nettplan Stor-Oslo. Fremtidens nett i Stor-Oslo

Nettplan Stor-Oslo. Fremtidens nett i Stor-Oslo Fremtidens nett i Stor-Oslo Fremtidens nett i Stor-Oslo Gammelt skal bli nytt De gamle kraftledningene. De aldrende mastene. De robuste stasjonene. Koblingene som har bundet landet sammen. De har tjent

Detaljer

TILTAK I NAV HEDMARK GA FÆRRE NYE MOTTAKERE AV ARBEIDSAVKLARINGSPENGER

TILTAK I NAV HEDMARK GA FÆRRE NYE MOTTAKERE AV ARBEIDSAVKLARINGSPENGER TILTAK I NAV HEDMARK GA FÆRRE NYE MOTTAKERE AV ARBEIDSAVKLARINGSPENGER Av Inger Cathrine Kann og Ivar Åsland Lima Sammendrag I il 2013 innførte NAV Hedk tiltak som viste seg å gi en betydelig reduksjon

Detaljer

Oslo SmartCity En rapport om hoved stadens miljøpotensial. Oslo Smart City. Smartere bruk av energi

Oslo SmartCity En rapport om hoved stadens miljøpotensial. Oslo Smart City. Smartere bruk av energi Oslo SmartCity En rapport om hoved stadens miljøpotensial Oslo Smart City Smartere bruk av energi Forord Oppskrift på en miljøsmart hovedstad Innhold Oslo står overfor en rekke utfordringer i årene fremover.

Detaljer

Alkoholpolitikk, normer og drikkevaner i ulike land i Europa

Alkoholpolitikk, normer og drikkevaner i ulike land i Europa Alkoholpolitikk, normer og drikkevaner i ulike land i Europa Av: Sturla Nordlund, forsker ved SIRUS (2013) Innledning De fleste av oss har vel en oppfatning av at både alkoholpolitikk, normer og adferd

Detaljer

Gradert sykmelding omfang, utvikling og bruk

Gradert sykmelding omfang, utvikling og bruk Gradert sykmelding omfang, utvikling og bruk Av Søren Brage, Inger Cathrine Kann, Arne Kolstad, Jon Petter Nossen og Ola Thune Sammendrag Siden 1989 har bruken av e sykmeldinger blitt fordoblet. 15 prosent

Detaljer

Er det slik at få individer står for det meste av sykefraværet?

Er det slik at få individer står for det meste av sykefraværet? Er det slik at få individer står for det meste av sykefraværet? Av Søren Brage, Inger Cathrine Kann og Ola Thune 1 Sammendrag Det har lenge vært framholdt at rundt ti prosent av de sysselsatte står for

Detaljer

2.4.1 Kjønn og alder... 8 2.4.2 Sosioøkonomiske forskjeller... 8 2.4.3 Kreftdødelighet i Nord-Trøndelag... 9

2.4.1 Kjønn og alder... 8 2.4.2 Sosioøkonomiske forskjeller... 8 2.4.3 Kreftdødelighet i Nord-Trøndelag... 9 Del 6 - Helsetilstand voksne Innhold 1 Forventet levealder... 3 2 Dødelighet og dødsårsaker... 3 2.1 Total dødelighet... 3 2.2 Sosial ulikhet og dødelighet... 3 2.3 Hjerte- og kardødelighet... 5 2.3.1

Detaljer

M-133 Faglig grunnlag for videreutvikling av den nasjonale og internasjonale klimapolitikken

M-133 Faglig grunnlag for videreutvikling av den nasjonale og internasjonale klimapolitikken M-133 Faglig grunnlag for videreutvikling av den nasjonale og internasjonale klimapolitikken Klimatiltak mot 2020 og plan for videre arbeid Innhold Sammendrag...ii 1 Bakgrunn... 1 1.1 Om oppdraget... 1

Detaljer

Studenters arbeid utenom studiene: Kvalitetsreform uten effekt?

Studenters arbeid utenom studiene: Kvalitetsreform uten effekt? Mina V. Grindland og Arne Mastekaasa Studenters arbeid utenom studiene: Kvalitetsreform uten effekt? Kvalitetsreformen i høyere utdanning som ble gjennomført i 2002 2003, innebar endringer i studieopplegg

Detaljer

INNEKLIMA. Statens helsetilsyn. En veileder for kommunehelsetjenesten IK-2489

INNEKLIMA. Statens helsetilsyn. En veileder for kommunehelsetjenesten IK-2489 INNEKLIMA En veileder for kommunehelsetjenesten IK-2489 Dette saksområdet er ikke lenger Helsetilsynets. Nyere informasjon om inneklima finnes bl.a. på Folkehelseinstituttets nettsider, www.fhi.no Statens

Detaljer

Er det økte sykefraværet tegn på et mer inkluderende eller ekskluderende arbeidsliv? *

Er det økte sykefraværet tegn på et mer inkluderende eller ekskluderende arbeidsliv? * Et mer inkluderende arbeidsliv Økonomiske analyser / Er det økte sykefraværet tegn på et mer inkluderende eller ekskluderende arbeidsliv? * Roger Bjørnstad Sykefraværet har økt klart siden begynnelsen

Detaljer

KVALITETEN PÅ VEINETTET. Riks- og fylkesveier i Norge Utdrag fra Nasjonal Veidatabank (NVDB)

KVALITETEN PÅ VEINETTET. Riks- og fylkesveier i Norge Utdrag fra Nasjonal Veidatabank (NVDB) KVALITETEN PÅ VEINETTET Riks- og fylkesveier i Norge Utdrag fra Nasjonal Veidatabank (NVDB) FORORD INNHOLD Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) ønsker å bidra til at landets veinett blir bedre. OFVs

Detaljer

Konseptvalgutredning for ny sentralnettløsning i Oslo og Akershus. Nettplan Stor-Oslo

Konseptvalgutredning for ny sentralnettløsning i Oslo og Akershus. Nettplan Stor-Oslo Konseptvalgutredning for ny sentralnettløsning i Oslo og Akershus Nettplan Stor-Oslo Konseptvalgutredning Kort om prosjektet Rapportnavn: Konseptvalgutredning for ny sentralnett løsning i Oslo og Akershus

Detaljer

Helsepersonells opplysningsplikt til barnevernet

Helsepersonells opplysningsplikt til barnevernet Oppsummering av kunnskap fra tilsyn mv. Helsepersonells opplysningsplikt til barnevernet RAPPORT FRA HELSETILSYNET 2/2014 MARS 2014 Rapport fra Helsetilsynet 2/2014 Helsepersonells opplysningsplikt til

Detaljer

Finnmarkingers bruk av fritt sykehusvalg

Finnmarkingers bruk av fritt sykehusvalg HAMMERFEST Rapport 2008:7 Finnmarkingers bruk av fritt sykehusvalg En undersøkelse blant gjestepasienter ved UNN Gjennomført mars juni 2008 Christen Ness Tittel: Finnmarkingers bruk av fritt sykehusvalg

Detaljer

Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005 2009. Sammen for fysisk aktivitet

Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005 2009. Sammen for fysisk aktivitet Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005 2009 Sammen for fysisk aktivitet Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005 2009 Sammen for fysisk aktivitet Forord Fysisk aktivitet forebygger en rekke sykdommer og

Detaljer

Hvorfor blir det flere uførepensjonister?

Hvorfor blir det flere uførepensjonister? // Arbeid og velferd Nr 1 // 2012 Hvorfor blir det flere uførepensjonister? Av Torunn BrAgsTAd, JosTein ellingsen og MAriAnne n. lindbøl Sammendrag Den sterke veksten i antall uførepensjonister de siste

Detaljer

Klima og energi. Kommunedelplan 2011-2020 TILPASNING TIL KLIMAENDRINGER ENERGIBRUK I BYGG FORBRUKS- MØNSTER OG AVFALL AREAL OG TRANSPORT

Klima og energi. Kommunedelplan 2011-2020 TILPASNING TIL KLIMAENDRINGER ENERGIBRUK I BYGG FORBRUKS- MØNSTER OG AVFALL AREAL OG TRANSPORT Kommunedelplan Klima og energi 2011-2020 AREAL OG TRANSPORT ENERGIBRUK I BYGG FORBRUKS- MØNSTER OG AVFALL TILPASNING TIL KLIMAENDRINGER KUNNSKAPS- BYGGING OG HOLDNINGS- SKAPENDE ARBEID ii Forord Klimaendringene

Detaljer

Klimaprojeksjoner frem til 2050

Klimaprojeksjoner frem til 2050 no. 4/2009 Klima Klimaprojeksjoner frem til 2050 Grunnlag for sårbarhetsanalyse i utvalgte kommuner Torill Engen-Skaugen, Eirik J. Førland, Hans Olav Hygen og Rasmus Benestad Empirisk-statistisk nedskalert

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Forebygging av legionellasmitte en veiledning 2010 Vannrapport 115 Forebygging av legionellasmitte en veiledning 2. utgave Jens Erik Pettersen Vannrapport 115 Forebygging av legionellasmitte en veiledning 2. utgave Jens Erik Pettersen 2 Utgitt av

Detaljer

BLIR PIPENE FEIET? FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT

BLIR PIPENE FEIET? FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT 10.12.08 INNHOLD 1. INNLEDNING... 1 1.1 Ansvarsfordeling på området... 1 1.2 Problemstillinger... 1 1.3 Høringssvar fra Asker og Bærum brannvesen og rådmannen... 1 2. KRAV

Detaljer

Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen

Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen Rapporter Reports 12/2013 Pål Nordby, Sølve Mikal Nerland og Helge Næsheim Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen Rapporter 12/2013 Pål Nordby, Sølve Mikal Nerland og Helge Næsheim Yrkesaktivitet

Detaljer

Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse

Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse Særtrykk Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse (2013 2016) Særtrykk Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse (2013 2016) 4 Arbeidsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet Oppfølgingsplan

Detaljer