REDNINGSHELIKOPTERSAKEN Nyhetsskriv januar 2006

Transkript

1 REDNINGSHELIKOPTERSAKEN Nyhetsskriv januar 2006 Som representant i Norge for Sikorsky Aircraft Corporation, sender Aircontactgruppen AS jevnlig ut et nyhetsskriv om forhold som berører redningshelikoptersaken. Norge står som kjent foran innkjøp av nye redningshelikoptre som skal erstatte dagens Sea King flåte. Sikorsky er med sin nye modell S 92 en av kandidatene til å overta etter dagens Sea King. Dette er den 39. utgaven av et slikt nyhetsskriv. Tidligere utgivelser finnes på Planmessig og koordinert aksjon mot Florø base? Selv om Fostervollutvalget (NOU 1997: 3), Regjeringen (St. meld. nr ), Stortinget (Debatt den 16. mai 2002) og Helikopterfaglig Forum (Rapport av 13. juni 2003) har gått inn for opprettelse av en ny redningshelikopterbase i Florø, er det nå igangsatt en voldsom kampanje for å hindre denne etableringen. Det pekes på at det er viktigere å få etablert tilstedevakt ved basene i Bodø og Banak og at det ikke er penger til å gjøre begge deler samtidig. I forrige nummer av vårt Nyhetsskriv gikk vi nøye igjennom de forskjellige sider av denne saken, men etter dette har det kommet flere utspill som tydeligvis er ment å knekke basen i Florø. Det er særlig Avisa Nordland og NRK Nordland som har vært aktive i denne saken. De media vi her snakker om, suger ikke disse synspunktene av eget bryst, men er høyst sannsynlig under påvirkning av bestemte miljøer og interessegrupper. Hvilke grupperinger snakker vi om, og hva slags reelle interesser er drivkreftene i denne saken? Det er svært mange grunner som gjør det sannsynlig at dette i bunn og grunn i stor grad dreier seg om to spørsmål: Hvem skal operere redningshelikoptrene? Hvilken maskin skal velges som nytt redningshelikopter? Den nye basen i Florø spiller her en nøkkelrolle som kanskje ikke så mange er klar over. Både utredningen fra Fostervollutvalget og den ovennevnte stortingsmelding anbefalte at både militære og sivile operatører kan drive landets redningshelikopterbaser. Dette skapte tydeligvis nervøsitet i Forsvarets ledelse og blant personellet ved 330 skvadronen (redningshelikopterskvadronen). Disse ønsker meget sterkt at Forsvaret skal opprettholde sitt monopol på å drive denne tjenesten fra baser på fastlandet for Justisdepartementet som er politisk, faglig og økonomisk ansvarlig for denne tjenesten for det sivile samfunn i fredstid. I forrige nummer av Nyhetsskrivet gikk vi detaljert gjennom disse forholdene, og vi skal ikke gjenta disse. Men kommer det en base i Florø i 2007, vil det åpne for et sammenlikningsgrunnlag mellom ulike driftsformer og alternative løsninger for Justisdepartementet. Spesielt på bakgrunn av alle de irregulære og kritikkverdige forhold som er avdekket om de indre forhold i Forsvaret i den senere tid, kan det spørres om det er hensiktsmessig at tjenesten skal være et monopol for Forsvaret. Justisdepartementet vil i så fall åpenbart komme i en svært problematisk situasjon, med få virkemidler, for å ha reell styring og kostnadskontroll med tjenesten. Opplegget skaper også problematiske konstitusjonelle forhold mellom Justisministeren og Forsvarsministeren. Forsvaret har klart å skape det inntrykk hos svært mange politikere at redningshelikoptertjenesten er så komplisert at den ikke kan drives av sivile operatører. Dette er selvfølgelig en helt uholdbar påstand. Vi har allerede en del sivile beredskapsordninger i Norge med avansert helikoptermateriell, men la oss også på nytt minne om følgende: I Storbritannia drives 4 av 12 baser av et sivilt selskap i henhold til en 1 av 10

2 kontrakt med Kystvakten. Ordningen har eksistert siden 1983 og anses å være fullt på høyde med den tjeneste som Royal Air Force og Royal Navy driver. I Den Irske Republikk og Spania drives hele tjenesten av sivile operatører på oppdrag fra staten. Sverige vil om meget kort tid også få en helt sivilt operert sjøredningstjeneste med helikopter i henhold til en kontrakt med Sjöfartsverket. Det er trolig til stede en frykt i Forsvaret for at vi kan få en liknende utvikling i Norge hvis Florø basen blir etablert og monopolet blir brutt. Det vil derfor være en god idé at justiskomiteen reiser til Sumburgh på Shetland for å studere en av disse sivilt opererte basene som utfører sin tjeneste i tilsvarende områder og forhold som norsk redningstjeneste har ansvaret for. I den forbindelse kunne man spørre om å få en redegjørelse fra John Astbury, Chief Coastguard and Director of Maritime Operations. Forsvaret har i lang tid forsøkt å overtale Justisdepartementet til å anskaffe helikoptertypen NH90 som nytt redningshelikopter uten konkurranseutsetting og åpen anbudsinnbydelse. Forsvaret anbefaler å bruke en opsjon som Forsvaret forhandlet frem ved anskaffelse av nye marinehelikoptre. Etablering av en base i Florø vil innebære at det vil komme inn en annen type helikopter enn NH90 i norsk redningshelikoptertjeneste fordi den sivile operatør som vil få ansvaret for denne basen ikke vil kunne benytte den militære stridsmaskin NH90. Den er som kjent bygget etter militære spesifikasjoner og er militært registrert. Det er antakelig en frykt til stede i Forsvaret for at dette kan føre til at mulighetene for å få inn NH90 uten konkurranse blir svekket. Våre sentrale politikere bør ha de ovennevnte forhold helt klart for seg når utspillene for å knekke basen i Florø analyseres og vurderes. Vi skal ikke glemme at denne saken dreier seg om meget betydelige økonomiske interesser i tillegg til Forsvarets målsetting om ha sterkest mulig kontroll med denne tjenesten ut fra et ønske om å hente ut fordeler sett hen til Forsvarets primærinteresser. Derfor vil det ikke være overraksende om det kommer frem at Forsvaret og produsenten av NH90 NATO Helicopter Indsutries og den norske representanten, Kjell A. Østnes AS, har sterk interesse av å forhindre opprettelse av en ny base i Florø. Det er fullstendig logisk sett ut fra disse partenes interesser. Det er for øvrig noe merkverdig at den ansvarlige myndighet, Justisdepartementet, holder en meget lav profil i denne saken. Forsvaret og 330 skvadronen er imidlertid meget aktive i forskjellige media. Men dette har vært et mønster helt siden tidligere forsvarsminister Kristin Krohn Devold engasjerte seg sterkt i dette spørsmålet som altså egentlig er Justisministerens ansvars og myndighetsområde. De siste argumenter i Florø saken I Avisa Nordland og NRK Nordland har det i de siste dager blitt lagt frem en del merkverdige argumenter for å torpedere Florø basen. Vi kan ikke komme inn på alt, men vi kan ta et lite utvalg. Det vises blant annet til en del konklusjoner fra en arbeidsgruppe som ble satt ned på vegne av samtlige helseforetak. Her heter det at det ikke er i tråd med helsetjenestens beredskapsbehov at det ble innført tilstedevakt for 330 skavdronen på Sola. Det uttales at Bodø og Banak burde vært prioritert. For det første ligger driften av 330 skvadronens redningshelikoptre ikke under helsemyndighetenes ansvarsområde. Disse maskinene skal primært drive med sjøredning og har ambulanseoppdrag som en sekundæroppgave. Dessuten ble det en tid etter at tilstedevaktordningen ved 330 skvadronen på Sola var etablert skrevet en artikkel i Stavanger Aftenblad hvor representanter for skvadronen lovpriste opplegget som de mente hadde reddet et betydelig antall menneskeliv som ellers ikke ville ha blitt reddet. Prioriteringen av Sola var fornuftig fordi denne basen hadde klart lengst 2 av 10

3 utrykningstid utenom vanlig arbeidstid fordi besetningene bor langt fra basen. Det var ikke helt uvanlig at det kunne gå en time før maskinene tok av. På grunn av et annet bosetningsmønster har tilsvarende utrykninger fra Ørland og Banak siden opprettelsen av skvadronen trolig ligget på minutter. Det er like viktig å få rask assistanse om du ligger i havet utenfor Jæren en vinterdag som i Barentshavet. Derfor er det noe gåtefullt hvorfor Forsvaret har satt seg fullstendig i mot forslaget i St. meld. 44 om å flytte basen på Banak til Hammerfest, noe som ville ha ført til at nødstedte i dette området ville ha fått hjelp en time raskere. Det var faktisk flertall i Stortinget 16. mai 2002 for en slik flytting, men daværende justisminister Odd Einar Dørum offentliggjorde en tid etter at basen fortsatt skulle være på Banak, trolig etter sterkt press fra daværende forsvarsminister Kristin Krohn Devold Videre pekes det på at i den tiden det eksisterte en midlertidig beredskap med et redningshelikopter på Vigra i , var det klart flere utrykninger fra Sola, Ørland, Bodø og Banak enn fra Vigra. Slike tall må imidlertid analyseres nærmere. Det er viktig å være klar over at en meget betydelig andel av oppdragene for Sea King helikoptrene er ambulanseoppdrag. Helikoptret på Vigra gikk imidlertid ikke inn som et fast element i luftambulansetjenesten fordi det sto et dedikert ambulansehelikopter på Vigra. Fra Banak flys det for eksempel flere ambulanseoppdrag i indre Finnmarken enn redningsoppdrag. Derfor kan det spørres om det ikke hadde vært fornuftig å flytte den store sjøredningsmaskinen til Hammerfest og opprette en ambulansebase med et relativt avansert helikopter lenger inn i landet. Eksperter fra Helsevesenet og publikum i Nord Norge burde kanskje heller konsentrere seg om det forhold at det er langt flere luftambulansebaser for helikoptre i Sør Norge enn Nord Norge? Det fremholdes også at det ikke er noen grunn til å etablere en base i Florø fordi det står redningshelikoptre på Ekofisk, Oseberg og Statfjord. Henvisningen til Ekofisk er fullstendig meningsløs. Dette feltet ligger så langt fra Florø at det aldri vil være aktuelt å bruke det i farvannet utenfor Florø. Dessuten står disse maskinene på beredskap for å trygge arbeiderne ute på disse og nærliggende oljefelt. De disponeres av vedkommende operatør som betaler for opplegget. I visse dramatiske og akutte situasjoner vil de nok kunne frigjøres og stilles til disposisjon for hovedredningssentralen, men det vil ikke være enkelt ved langvarige oppdrag og operasjoner langt vekk fra installasjonene. Dette er en beredskap som det selvfølgelig er betenkelig å røre ved av hensyn til oljearbeidernes sikkerhet. Er vindstyrken stor ute på feltet, er det heller ikke sikkert at de kan ta av. Skvadronsjef Rolf Follan på 330 skvadronen fikk nylig betydelig tid på NRK Kveldsnytt for å uttale seg om en sak som han ikke har noe med å ta stilling til i full offentlighet, nemlig at tilstedevakt på Forsvarets redningsbaser må prioriteres fremfor etablering av en ny base i Florø. Follan er ansvarlig for å utføre en tjeneste i henhold til retningslinjer fra vedkommende myndighet. Han skal ikke legge premissene for tjenesten eller motarbeide beslutninger fattet av Stortinget. Follan har selvfølgelig klare egeninteresser i å ta livet av Florø basen, og det må spørres: Skjedde dette etter klarering med den ansvarlige myndighet Justisdepartementet? Skjedde det på eget initiativ? Skjedde det etter oppfordring fra Forsvarets ledelse? Hva slags drivkrefter var i sving her? Det burde kanskje stilles et spørsmål om dette til Justisministeren i Stortingets spørretime. Follan kan selvfølgelig uttale seg internt til Forsvarets ledelse eller til Justisdepartementet hvis han blir anmodet om det, men ikke opptre på egen hånd i full offentlighet. Denne saken bør få et etterspill. Derfor er det meget forståelig at stortingsrepresentant Reidar Sandal (Ap), Sogn og Fjordane, uttaler til NRK Sogn og Fjordane at han liker utviklingen i denne saken dårlig. Eg ser at det blir satt inn tungt skyts for å motarbeide basen i Florø, sier han. 3 av 10

4 Han er lite glad for at Forsvaret argumenterer mot Stortingets vedtak. Stortingsrepresentant Ingrid Heggø fra samme parti og fylke, uttaler: Forsvaret har skifta argument tre gonger på kort tid i kampen mot den planlagde redningshelikopterbasen i Florø, sier hun. Hun jobber med redningshelikoptersaken i justiskomiteen i Stortinget. Hun mener at Forsvaret har vikarierende motiver i denne saken. Dessuten uttaler Heggø at hun ble gitt misvisende opplysninger fra Forsvaret når det gjelder kart og statistikk med hensyn til ulykker og utrykninger rundt Florø området. Som et eksempel peker hun på at situasjonen med hurtigruta i drift ved Stadt, like før jul for to år siden, ikke var tatt med i statistikken. Derfor tror hun at det er frykt for arbeidsplassene som gjør at Forsvaret argumenterer mot Florøbasen. Vi savner offentlig engasjement fra Justisdepartementet og Hovedredningssentralene i denne saken et saksområde de har ansvaret for. Vi har i lengre tid sett at det trolig foregår en betydelig maktkamp i det skjulte når det gjelder redningshelikoptertjenesten. Dette er absolutt en sak politikere og media burde interessere seg for. Hvis ikke kan dette ende opp i fullstendig kaos og ukontrollert maktkamp til skade for det best mulige redningsfaglige opplegg. Fordelene ved en Florø base Skvadronsjef Rolf Follan ved 330 skvadronen forsøkte på NRK Kveldsnytt den 2. januar ved hjelp av kart og sirkler for flytid fra Sola og Ørland til Florø området å få frem at behovet for en ny redningshelikopterbase er meget begrenset hvis Forsvaret får nye helikoptre som flyr med 150 knop og disse står på 15 minutters kontinuerlig døgnberedskap. Det kartet som ble vist frem på TV viste ganske riktig at Florø vil bli nådd etter 90 minutter både i fra Sola og Ørland i vindstille vær, men det er jo selvfølgelig ikke selve Florø som er det interessante område i beredskapssammenheng. Det er spesielt havområdene vest for Florø blant annet Stadhavet (Norskekystens mest værharde område) som er viktige. Som det går frem av kartet vist frem av Follan dekker ikke maskinene stasjonert på Sola og Ørland disse områdene innen 90 minutter. (se kart side 8). Her får vi et slags hull i et område med svært omfattende offshore virksomhet, en meget betydelig skipstrafikk (hurtigrute, hurtigbåter, fraktfartøyer, cruiseskip, fiskefartøyer, fritidsbåter, forsyningsskip til oljeinstallasjoner med videre). Selv nitti minutters reaksjonstid i dette området er ikke akseptabelt, og den beste måten å dekke disse områdene på en forsvarlig måte er å plassere et helikopter i Florø. Det gjelder også for dekning av cruisetrafikken i Vestlandsfjordene og den store turisttrafikken og fritidsaktivitetene vi har på land nord, øst og sør for Florø. Store deler av områdene er uten veier, og de veiene som finnes er ofte kronglete og vanskelige. Området er dessuten til dels meget ras og skredfarlig hvor det ofte inntreffer farlige situasjoner. Det er uheldig at disse områdene ligger i ytterkanten av operasjonsområdene til Sola og Ørland. Når maskinene må benytte 90 minutter flytid på å flytte seg 200 NM over land for å komme frem til skadested, har de benyttet over 50% av den tilgjengelige flytiden før maskinen må lande og ta om bord mer drivstoff. Verdifull søketid går tapt. Det er ikke bare viktig for Sogn og Fjordane å få stasjonert en moderne redningsmaskin i Florø. Også Møre og Romsdal og Hordaland vil få en langt bedre beredskap gjennom et slikt opplegg. Den store aktiviteten på den værharde Mørekysten er vel kjent, men det kan være spesiell grunn til å peke på at Mongstad anlegget i Hordaland med sin store skipstrafikk også får en betydelig bedre dekning fra Florø. La oss minne om to nesten ulykker som kunne ha ført til et svært stort behov for rask og effektiv redningsinnsats: En hurtigrute i drift ved landets mest værharde område Stad, og utblåsingen på Snorre feltet for noen få år siden. Det var nærnest ren flaks at disse situasjonene ikke utviklet seg til å bli noen av 4 av 10

5 de største ulykker vi noen sinne har hatt i Norge. Et fullverdig redningshelikopter på 15 minutters beredskap i Florø ville ha vært av meget stor betydning i slike situasjoner. Ofte vil vanskelige vindforhold kunne forlenge flytiden til Florø meget betydelig. Hvis redningshelikoptret på Sola er engasjert i en aksjon, er det ikke sikkert at et helikopter på Ørland kan ta seg frem til Florø før det har gått fem timer, slik situasjonen for eksempel var under orkanen nyttår Maskinen på Ørland måtte gi opp å komme frem. Disse forholdene ble for øvrig nøye vurdert av Fostervollutvalget. Her heter det på side 37 38: Basen på Vigra bør flyttes til Florø som geografisk riktigere enn Vigra. Florø ligger midt mellom Sola og Ørland mens Vigra ligger betydelig nærmere Ørland enn Sola. Statistikk over ulykker i Norge med fem eller flere omkomne i perioden , hvor det ville vært aktuelt å bruke redningshelikopter stasjonert på Vigra eller Florø, viser at et helikopter stasjonert i Florø ville kommet raskest fram ved 15 av totalt 18 ulykker. Framherskende vindretning i området er fra sørvest. Dette gjør at det i området ved Stad er gunstigere med en redningshelikopterbase på Florø enn på Vigra og måtte fly til samme område med motvind. Et annet forhold som man bør ta hensyn til er at Florø ligger ca. 35 minutters flyging nærmere feltene i nordre del av Nordsjøen hvor det drives petroleumsvirksomhet (Snorre, Statfjord, Gullfaks, Veslefrikk) enn Vigra. En redningshelikopterbase i Florø vil gi disse feltene en bedre redningshelikopterdekning enn en base på Vigra. Det var overhode ingen tvil om at det burde stasjoneres et helikopter på Nordvestlandet. Den noe bedrede reaksjonstid vi får med raskere helikoptre er relativt marginal for dette viktige områdets vedkommende. Representanter for 330 skvadronen har tidligere snakket om den gyldne timen. I virkelige akutte situasjoner vil en assistanse som kommer senere enn en time etter ulykken, ofte være for sen. Et helikopter i Florø vil for øvrig styrke redningstjenesten langs hele Vestlandskysten når det er behov for mer enn ett helikopter. Skulle redningshelikoptrene fra Sola og Ørland komme i nødssituasjoner, vil det kanskje være greit å ha en maskin på høy beredskap i Florø? I St. meld. nr. 44 ( ) vises det til Fostervollutvalgets vurderinger og konklusjoner. Det sies kort og konsist: Regjeringen ser behovet for styrking av redningshelikopterberedskapen på Nordvestlandet. Det sies også klart og tydelig at regjeringen støtter anbefalingen fra Fostervollutvalget. Dette fikk bred støtte i Stortinget, Et viktig moment er det at avstanden mellom basene Sola og Ørland er større enn for de andre basenes vedkommende. Midtveis mellom disse basene har vi et slags beredskapsmessig hull i kanskje Norskekystens mest værharde område med meget stor aktivitet som har et betydelig ulykkespotensial. Hvorfor ønsker ikke 330 skvadronen å tette dette på en skikkelig måte? Fordi Forsvaret ikke skal drive basen? Redningshelikoptersaken mot snarlig avklaring? Statssekretær Terje Moland Pedersen i Justisdepartementet uttaler til NRK Sogn og Fjordene at departementet ikke kan garantere at den planlagte basen i Florø blir etablert. Men Regjeringen vil vurdere dette spørsmålet raskt, sier han. Han viser til at det er tre store saker vedrørende redningshelikoptertjenesten som ligger på bordet: Kjøp av nye helikoptre, etablering av en base på Nordvestlandet og tilstedevakt på alle basene. Han påstår imidlertid at nasjonen mangler penger til å løse disse tre viktige sakene parallelt. Dette er ikke troverdig. La oss minne om at det norske statsbudsjettet er på rundt 670 milliarder kroner. Statens inntekter antas å bli rundt 920 milliarder kroner i år. En av verdens rikeste nasjoner med en statskasse som nærmest sprekker av penger er ikke i stand til å bruke rundt 50 millioner kroner til tilstedevakt og rundt 50 millioner kroner per år til etablering av en base i Florø samtidig? 5 av 10

6 Etter vår oppfatning vil det eneste ryddige være: Sette anskaffelse av nye redningshelikoptre ut på åpent anbud, i samsvar med anbefalingen fra Helikopterfaglig Forum (som ble opprettet etter Stortingets ønske) så raskt som mulig. Etablere en ny base i Florø i 2007 som Stortinget tidligere har forutsatt. Få i stand tilstedevakt på alle baser så raskt det er praktisk mulig i samsvar med Stortingets ønske. I motsatt fall kan de ansvarlige politikeres troverdighet bli alvorlig svekket. Det kan også være grunn til å peke på et par andre problemstillinger: For det første: ved å sette den nasjonale anskaffelsen ut på anbud vil man trolig uansett hvilket helikopter som velges, oppnå en betydelig prisreduksjon i forhold til det som ligger i dagens NH90 opsjon som vil dekke kostnadene for både tilstedevakt og Florøbasen i en årrekke fremover. I den forbindelse peker vi på vår tidligere beskrivelse av danskenes gode erfaringer med åpne anbud på dette området. Det er merkverdig at myndighetene ikke legger avgjørende vekt på dette når vi tydeligvis lever i så trange tider. For det andre: Når helikoptersaken skal vurderes, kan det også være grunn til å peke på at signaler vi har fått fra sentrale personer i det sivile helikoptermiljøet mener at de vil kunne drive 5 baser på fastlandet, slik Forsvaret gjøre i dag, med 7 8 maskiner ikke 12 som Forsvaret disponerer i dag. Hvis hele tjenesten blir sivilisert vil Justisdepartementet slippe å kjøpe inn nye maskiner til 2 3 milliarder kroner. Materiellet vil bli kjøpt inn av operatøren i samsvar med detaljerte kravspesifikasjoner fra Justisdepartementet. Dette er en interessant problemstilling når staten tydeligvis står i beit for penger på dette området og ikke er i stand til både å etablere tilstedevakt og en ny base i Florø. Sivilisering av tjenesten vil frigjøre enda flere midler for drift av et bedre tilbud for de som kommer i nød. Hvorfor skal egentlig Justisdepartementet kjøpe inn materiell som skal opereres av Forsvaret som foruten redningstjeneste også skal ta seg av en del militære sekundæroppgaver? Det finnes andre enklere og rimeligere alternativer som vil kunne etableres på samme kvalitetsnivå. Vi viser til opplegget i en del andre land som nevnt ovenfor. Hvis økonomiske forhold er av helt sentral betydning i denne saken, bør man gjennomføre mer dyptgående vurderinger som virkelig kan lette presset på statsbudsjettet. Sogn og Fjordane mobiliserer til kamp Alle utspillene i den senere tid fra Nord Norge og Forsvaret for å få stoppet etablering av en ny redningshelikopterbase i Florø har nå virkelig mobilisert sogningene til kamp. Artikler i NRK Sogn og Fjordane, Firda og Firdaposten den 4 og 5. januar i år viser at sentrale politikere i Sogn og Fjordane er blitt mektig irriterte. Fylkeskommunen har bedt om et snarlig møte med justisminister Knut Storberget for å diskutere Florø basen. Årsaken til anmodningen er den tvil som er skapt rundt opprettelse av basen, uttaler fylkesordfører Tor Bremer (Ap) til NRK. Senterpartiet har på sin side bedt samferdselsminister Liv Signe Navaseter (Sp) ta opp spørsmålet på regjeringskonferanse allerede den 5. januar. Tidligere samferdselsminister Kjell Opseth har også gått på skansen for å forsvare interessene til sitt hjemfylke. Det er reell fare for at motstandarane av helikopterbasen i Florø kan greie å underminere stortingsvedtaket om lokaliseringa. No må heile Sogn og Fjordane stå opp for at basen skal bli ein realitet. Dette er ei viktig sak for heile fylket, seier Kjell Opseth til Firda. Han regner med at Stortingets vedtak om å sette basen ut på anbud fremdeles står ved lag. I 6 av 10

7 motsatt fall kan nordkysten av Sogn og Fjordane bli liggende i ytterkanten av dekningsområdet for Sola og Ørland påpeker han. Opseth minner om den store oljeaktiviteten i havet utenfor Florø og den store skipstrafikken ved landets kanskje farligste havområde. Han understreker også at nasjonen ikke er tjent med å overlate redningshelikoptertjenesten til Forsvaret alene. Firdaposten og Firda har ledere under overskiftene Tragisk luftkamp og Omkamp og maktkamp. Det pekes på at det tydeligvis er sterke krefter både på og utenfor Stortinget som forsøker å ta livet av Florø basen. Begge avisene er sterkt irritert over den rolle Forsvaret åpenbart spiller i denne saken. Det pekes på at Forsvaret forsøker å opprettholde et monopol innen redningshelikoptertjenesten, men at dette forsøkes fremstilt som en interessemotsetning mellom sør og nord. Lederartiklene peker på at dette tydeligvis er et snedig taktisk opplegg som egentlig bare vil føre til at alle blir tapere. De største taperne blir de menneskene som helikopterredningstjenesten skal tjene påpekes det. Det vil være langt bedre at alle gode krefter både sivile og militære bør samarbeide for å skape de beste totalløsninger for samfunnet. Den britiske kystvakt etablerer redningsberedskap med S 92 Som tidligere meldt har Sikorsky Aircraft Corporation inngått en kontrakt med CHC Helicopter Corporation om kjøp av 4 spesialbygde Sikorsky S 92 for profesjonell redningstjeneste for å tjenestegjøre for United Kingdom Maritme and Coastguard Agency (MCA) fra 1. juli Kontrakten med MCA er på 5 år for redningsbasene på Sumburgh (Shetland) og Stornoway. CHC vil også drive to baser til for MCA lenger sør i Storbritannia med nye mindre helikoptre. John Astbury, Chief Coastguard and Director of Maritime Operartin, uttalte i forbindelse med offentliggjøringen av den nye kontrakten: De nye maskinene vil være i stand til å fly raskere, og vil være i stand til å fly lengre for å redde folk i nød enn de som i dag er i drift Han viste videre til at helikoptrene, som vil avløse Sikorsky S 61 operert av Bristow Helicopters i 2007, vil bli spesialutstyrt for avansert redningstjeneste i det 21. århundre. PHI har fløyet timer med ett av sine nye S 92 Petroleum Helicopter Inc. hadde gjennomført flytimer med ett av sine nye Sikorsky S 92 i begynnelsen av desember Direktøren i PHI, Al A. Gonsoulin, opplyste at selskapet hadde vært i stand til å øke omfanget av sin virksomhet gjennom introduksjonen av S 92 og at PHI var meget fornøyd med maskinens ytelser og pålitelighet. HH 92 kandidat til nytt amerikansk helikopter for kampredningstjeneste HH 92 er den nye militære variant av Sikorsky S 92 og vil delta i konkurransen om å bli valgt til nytt Combat Search and Rescue (CSAR) Helicopter i US Air Force. HH 92 vil få avanserte våpensystemer, stor overlevelsesevne, høye ytelser og sikkerhet. Med vennlig hilsen Aircontactgruppen AS, representant Sikorsky Aircraft Corp. 7 av 10

8 Side 8, 9 og 10 inneholder kart over basestrukturen i Sør Norge ifbm. diskusjonene om Florøbasen Kartkilde: Oljedirektoratet Rekkevidde for moderne helikoptre (etter ): 150 knop, 90 minutter flytid, med utgangspunkt i Sola og Ørlandet. En betydelig del av aktiviteten i Nordsjøen er ikke dekket av redningstjenesten innenfor Stortingets krav. Nye maskiner er ikke ventet før av 10

9 Rekkevidde for moderne, nye helikoptre ved alle baser (etter 2007 for Florø, for Sola og Ørlandet): 150 knop, 90 minutter, med utgangspunkt i Sola, Ørlandet og Florø. Hele sydlige fastlandet og alle installasjoner i denne delen av Nordsjøen er dekket med tilfredsstillende beredskap. 9 av 10

10 Rekkevidde for eksisterende Sea King helikoptre og ett nytt helikopter på basen i Florø (fra 2007): 115 knop fra Sola og Ørlandet, 150 knop fra Florø, 90 minutter, med utgangspunkt i Sola, Ørlandet og Florø. Løsningen gir den hurtigst etablerte og beste dekningen allerede fra 2007 som utmerket utfyller en fremtidig flåte av nye redningshelikoptre se side av 10