HANDLINGSPROGRAM FROGN KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HANDLINGSPROGRAM FROGN KOMMUNE"

Transkript

1 HANDLINGSPROGRAM FROGN KOMMUNE Rådmannens forslag Handlingsprogrammet er en oppfølging av vedtatt kommuneplan , med økonomiplan for

2 INNLEDNING SAMMENDRAG Handlingsprogrammet er et av de viktigste styringsdokumentene i Frogn kommune. Handlingsprogrammet for perioden bygger på de forutsetninger som er lagt til grunn i statsbudsjettet, befolkningsutviklingen og lokale forutsetninger som følger av kommuneplanen, det gjeldende handlingsprogrammet og andre politiske vedtak. Dokumentet viser rådmannens anbefalinger om hva som bør prioriteres i kommende periode. Kommuneplanen er kommunestyrets overordnede, langsiktige (12 år) styringsdokument, mens handlingsprogrammet skal beskrive hvordan dette er tenkt realisert på kort sikt (4 år). Viktige strategier og mål fra kommuneplanen er derfor løftet fram i handlingsprogrammet. Gjennom foreslåtte tiltak vil administrasjonen arbeide for å gjennomføre disse strategiene og nå målene. I tillegg er forslag til veiledende boligbyggetakt, trafikksikkerhetsplan og plan for idrett, friluftsliv og nærmiljøtiltak integrert i handlingsprogrammet. Samfunn, tjenester og brukere Oppvekst: Skolene i Frogn holder fortsatt fokus på satsingsområdene lesing, matematikk, IKT og forebygging av mobbing. Nytt for planperioden er en felles satsing for alle skolene på å bedre elevvurderingen. Det er økonomisk lagt til rette for at lærertettheten på trinn øker. I barnehagene innføres rammeplan der læring tydeliggjøres innenfor sju fagområder. Forebyggende tiltak for barn og unges fysiske og psykiske helse opprettholdes på et høyt nivå i planen. I 2009 skal kommunen utarbeide en rusmiddelpolitisk plan. Velferd, helse og omsorg: Vurderinger av behov for boliger med omsorg og oppfølging for eldre, personer med psykiske lidelser og voksne med psykisk utviklingshemninger vil være en nødvendig aktivitet i planperioden. Kommunens analyse og tiltaksplan for eldreomsorgen er sentral i denne sammenheng. Denne vil komme til behandling i Her vil kommunen måtte ta viktige valg med sikte på en betydelig eldrebølge fram mot Universelle løsninger i boligbygging og i omgivelsene er også en viktig langsiktig strategi med tanke på at innbyggerne skal trives og fungere godt i eget hjem så lenge som mulig. Å utvikle et godt fungerende NAV-kontor vil være sentralt i Den nye arbeids- og velferdsreformen skal gi muligheter for enda større bevissthet rundt helhetlige tiltak knyttet til personenes bolig, arbeid og fritid. Kirke-, kultur-, idretts- og friluftsliv: Nye og høyere kostnadsberegninger for flerbrukskirken gir sammen med kommunens generelle økonomisk situasjon, behov for å vurdere prosjektet sammen med øvrig investeringsbehov. Utredninger av prosjekter innenfor idrett fortsetter, og alternative løsninger for behov og finansiering må vurderes tidlig i Friluftsliv er viktig blant annet ved gjennomføring av fase 1 i markaplanen. Næringsutvikling: Næringsrådet er fortsatt i en oppstartfase med behov for tilskudd. Ny strategisk næringsplan for Follo skal gjennomføres. Bruk av Sjøtorget og

3 Noroltomta forventes avklart tidlig i perioden. Det vil bli arbeidet med en reguleringsplan for næring på Horgen. Teknisk infrastruktur: Frogn kommune har utfordringer knyttet til energibehov, investeringer og drift av kommunale bygg, anlegg og friluftsområder. Det er en spennende utfordring å legge til rette for alternative miljøvennlige og besparende energiformer i nye kommunale bygg og anlegg. Arbeid med klima- og energiplanen vil også bidra til utviklingsstrategier og tiltak fremover. Det er forutsatt å redusere energibruken i kommunale bygg fra Boligpolitikk: Boligbyggingen har de tre siste årene vært relativ høy. For det enkelte år har den vært høyere enn den vedtatte målsettingen på 100 boliger pr år. Konjunkturer og usikkerheten knyttet til byggetakten for 2009 er stor. Antall vedtatte, men ikke igangsatte reguleringsplaner er høyt og det anbefales derfor fortsatt å begrense antall vedtak av nye, større reguleringsplaner i Drøbak-området. Dal skolekrets har imidlertid fortsatt rom for nye boligprosjekter og økt tilflytting. Vedtatte reguleringsplaner og antagelser om fremdrift i utbyggingsplaner muliggjør følgende boligutvikling de fire første årene: Veksten i skatteinntektene har vært relativ høy i 2008, mens veksten i 2007 var negativ. Det er derfor grunn til å anta at skatteinntektene vil variere over tid ut ifra stadig endrede makroøkonomiske, sosiale og demografiske forhold. Dette gjelder i stor grad for Frogn kommune. Disposisjonsfondene utgjorde pr totalt 35,6 millioner kroner. Av dette er ca 7 millioner kroner avsatt til ulike formål, blant annet utgjør netto over- og underskudd for enhetene på 1,9 millioner kroner. Overskuddet for 2007 er vedtatt tillagt fondet og fondet utgjør etter dette 39,6 millioner kroner. I budsjettet for 2008 er det vedtatt disponeringer på om lag 20 millioner kroner. Pr anslås fondet dermed å utgjøre 20 millioner kroner som er målsettingen i kommuneplanen. En relativ høy netto lånegjeld bidrar til høye renteutgifter for kommunen. Dette blir en ekstra stor utfordring i en periode hvor rentene stiger. Frogn kommune har nå en høyere lånegjeld enn både gjennomsnittet av landets kommuner og gruppe 7 i KOSTRA. Økonomisk balanse Rådmannens forslag til handlingsprogram balanserer med et netto driftsresultat på: Netto driftsresultat kr Økonomisk situasjon Netto driftsresultat i 2007 var 2,7 millioner kroner. I 2008 er resultatet anslått til minus 0,5 millioner kroner. Dette er godt under snittet for norske kommuner. Tabellen viser netto driftsresultat med rådmannens forslag til økonomiplan for perioden Rådmannens forslag innebærer et netto driftsresultat for 2009 på 1 prosent av driftsinntektene. For perioden er netto driftsresultatet sterkt avtakende og er tilnærmet null i slutten av perioden. Årsaken til den negative utviklingen

4 i perioden er i hovedsak økte utgifter knyttet til et voksende antall eldre og funksjonshemmede med behov for tjenester. Konjunktursituasjonen medfører spesiell usikkerhet vedrørende renter, arbeidsledighet og boligbygging. Dette kan få konsekvenser både for skatteinntekter, sosialhjelp og tilknytningsavgifter vann/avløp. I gjeldende kommuneplan er det et mål at netto driftsresultat skal utgjøre 3 prosent av driftsinntektene og at disposisjonsfondet minimum skal utgjøre 20 millioner kroner. Disse og andre målsettinger ble drøftet på et dialogseminar 8. september 2008 og ble behandlet i sak 43/2008 i formannskapet 8. oktober Formannskapet vedtok følgende presiseringer av målsettingene i kommuneplanen: Budsjettvedtak som gir økte utgiftene skal så langt det er mulig dekkes inn med reduserte utgifter eller økte inntekter i samme budsjettår slik at budsjettbalansen ikke svekkes. Hvis netto driftsresultatet svekkes gjennom året med budsjettjusteringer, skal budsjettet i påfølgende år styrkes slik at man igjen er tilbake på 3 prosent netto driftsresultat. Midler utover minimumsnivået på disposisjonsfondet, kan nyttes som egenkapital til investeringer. Hvis disposisjonsfondet disponeres gjennom året med budsjettjusteringer, skal fondet i påfølgende år styrkes med avsetning til minst 20 mill kroner. I dialogen som er ført med politikerne har det også vært enighet om at man bruker våren 2009 til å gjennomgå justeringer av ambisjonsnivå og prioriteringer for å nå målsettingen om 3 prosent i Administrasjonen skal bruke formannskapet i en aktiv dialog for å drøfte slike justeringer. Rådmannen tar sikte på å drøfte viktige tjenesteområder i hvert formannskapsmøte våren De ansatte vil også bli aktivt involvert, blant annet gjennom arbeidstakerorganisasjonene. For å sikre en hensiktsmessig drøfting våren 2009, har rådmannen i dette handlingsprogrammet vektlagt å skape handlefrihet som i størst mulig grad gjør det mulig å prioritere mellom ulike tiltak for å nå målsettingen om 3 prosent netto driftsresultat. Hovedtrekkene i planen er ut fra dette: Kutt, innsparinger og effektivisering på 6 millioner kroner i Restriktiv vurdering av må-tiltak. I hovedsak ikke kompensert for antatt prisvekst på 3,6 prosent Tatt ut store, ikke lovpålagte investeringer til flerbrukskirke og idrett i hele perioden. Lavt investeringsnivå i Momskompensasjon er ikke ført i driftsbudsjettet. Strammere økonomisk styring gjennom budsjettåret. Brukerbetaling og gebyrer Årsgebyr for vann økes fra 8 til 12,50 kroner pr kubikkmeter og for avløp fra 13 til 13,65 kroner. Etter flere år med reduserte gebyrer, må disse økes for å dekke kostnadene. Gebyrene for 2003 var til sammenlikning 12,70 kroner pr kubikkmeter for vann og 19,70 kroner for avløp. Helårs renovasjonsavgiften økes fra til kroner for Gebyret har vært redusert de siste årene på grunn av

5 opparbeidet overskudd. Avgiften må nå opp på et nivå som dekker kostnadene. Maksimalpris for barnehageplass fastsettes av Stortinget og er for 2008 foreslått satt til samme kronebeløp som for 2008, det vil si kroner pr måned for en hel plass. Skolefritidsordningen prisjusteres med 6,3 prosent. Ny sats for hel plass blir kroner og for halv plass kroner. Husleier prisjusteres med konsumprisindeksen. Parkeringsavgiftene økes ikke, men ble økt med 10 prosent i Gratisparkering på Bankløkka reduseres fra 2 til 1 time. Noen av gebyrene innenfor byggesaksbehandling økes med om lag 8 prosent, mens de fleste gebyrene er uendret. Egenandelen for kulturskolen prisjusteres med 5 prosent. Egenandelen for hjemmetjenester har ikke vært justert siden Satsene økes derfor, men Frogn ligger fortsatt godt under sammenlignbare kommuner. For en husholdning med forbruk på 200 kubikkmeter, øker kommunale avgifter (vann, kloakk og renovasjon) med om lag kroner i året. Det vises til kapittel 2.4 for nærmere omtale av gebyrene. Investeringer 2009 i forhold til gjeldende handlingsprogram Rådmannen har tatt utgangspunkt i investeringsprogrammet i gjeldende handlingsprogram. Målet om netto driftsresultat på 3 prosent betinger en kritisk gjennomgang av planlagte investeringer som ikke har direkte sammenheng med endringer i demografi. I og med at våren 2009 skal nyttes til en større gjennomgang av den økonomiske utviklingen, er så mange investeringer som mulig tatt ut av planen. Investeringer knyttet til idrett er tatt ut for hele planperioden. Utover dette har rådmannen følgende kommentarer til investeringene: Rådmannen har valgt å legge inn en pott for lønnsomme investeringsprosjekter på 5 millioner kroner. I den planlagte gjennomgangen av tjenesteområder våren 2009 kan det dukke opp mindre investeringsbehov for å få en så effektiv drift som mulig. Dette er snakk om investeringer med svært kort nedbetalingstid. Rådmannen vil ha fullmakt til å disponere bevilgningen. Forvaltningsrevisjonsprosjektet vedrørende vedlikehold som ble behandlet av kommunestyret i 2007, konkluderte med at det benyttes for lite ressurser til rehabilitering av kommunale bygg. Rådmannen har videreført oppjustert nivå for vedlikehold fra 2008, men har flyttet 2,5 millioner kroner fra investerings- til driftsbudsjettet. Dette gir en riktigere fordeling mellom investering og vedlikehold. Befolkningsutvikling Veksten i gruppen åringer er fortsatt relativ stor. Barnegruppene er derimot i ferd med å stabilisere seg. Aldersgruppen er i sterk vekst i planperioden. Pensjonistene mellom 67 og 80 år øker med hele 25 prosent i planperioden. Vekstkurven blir brattere fram mot Det blir 60 flere innbyggere over 80 år. Dette tilsvarer en vekst på 13 prosent. Befolkningsutviklingen totalt sett forventes å bli som følger: Dette gir en befolkningsvekst på 1,5-2 prosent pr år.

6 Medarbeidere og interne systemer Området medarbeidere fikk økt oppmerksomhet i handlingsprogram med konkrete strategier og tiltak som ble innarbeidet i enhetenes virksomhetsplaner. Dette er videreført i det nye handlingsprogrammet. Det viktigste er å rekruttere og beholde medarbeidere, nærvær med tiltak for å holde sykefraværet lavt, kompetanseutvikling, seniorpolitikk og verdiimplementering i organisasjonen. Handlingsprogrammets hovedprofil: - balanse i økonomien: For å sikre en hensiktsmessig drøfting av kommunens økonomi våren 2009, er det lagt inn et handlingsrom for å kunne prioritere mellom ulike tiltak. Hensikten er å nå målsettingen om 3 prosent netto driftsresultat. - økt omsorg: Økte behov innen omsorg generelt og eldreomsorg spesielt, tas på alvor. Dette innebærer at vi går inn i første fase av forberedelsene på eldrebølgen med videre utbygging av omsorgstilbud på Ullerud. - regjeringens satsing på skole følges opp: Det er blant annet økonomisk lagt til rette for at lærertettheten på trinn øker. - forebyggende arbeid: Vi viderefører det forebyggende arbeidet innen: o o o vedlikehold av bygg lavterskeltilbud fra barnevern og familieteam. seniorkontakt o SLT og rusmiddelpolitisk plan o skoler og barnehager. 1. november 2008, Marius Trana rådmann

7 INNLEDNING SAMMENDRAG... 2 DEL 1. RAMMEBETINGELSER Kommuneplan Befolkningsutviklingen i Frogn Boligutviklingen Statsbudsjettet DEL 2. ØKONOMI RÅDMANNENS FORSLAG TIL ØKONOMIPLAN Totaloversikt Skatteinntekter Rammetilskudd Ordinært rammetilskudd (inntektssystemet) og skjønn Momskompensasjon investering Rente- og avdragskompensasjon Inntekter enhetene Gebyrer, brukerbetaling Øremerkede tilskudd og refusjoner Utgifter enhetene Lønns- og prisvekst Økning i enhetenes rammer vedlegg Effektivisering og kutt vedlegg Endringer i inntekter vedlegg Fordeling av budsjettet mellom skolene Investeringer Renter og avdrag (netto finansutgifter) DEL 3. SAMFUNN, TJENESTER OG BRUKERE Innledning Oppvekst og opplæring Situasjon og utfordringer Mål, strategier i fokus og tiltak Velferd, helse og omsorg Situasjon og utfordringer Mål, strategier i fokus og tiltak Kirke, kultur-, idretts-, og friluftsliv Situasjon og utfordringer Mål, strategier i fokus og tiltak Natur- og kulturlandskap Situasjon og utfordringer Mål, strategier i fokus og tiltak Næringspolitikk Situasjon og utfordringer Mål, strategier i fokus og tiltak Samferdsel og teknisk infrastruktur Situasjon og utfordringer

8 Mål, strategier i fokus og tiltak Miljø og beredskapsarbeid Situasjon og utfordringer Mål, strategier i fokus og tiltak Boligpolitikk Status og utfordringer Mål, strategier i fokus og tiltak DEL 4. MEDARBEIDERE Organisasjonskart Enhetenes oppgaver Rekruttere og beholde Nærvær Kompetanseutvikling Personalpolitisk strategi Verdiimplementering Seniorpolitikk DEL 5. INFORMASJON OG INTERNE SYSTEMER VEDLEGG følger i eget hefte 8

9 Del 1. Rammebetingelser 1.1. Kommuneplan Frogn skal være inspirasjonskilden for innbyggerne i å skape seg et godt liv. Organisasjonen Frogn kommune skal arbeide aktivt for å bidra med påfyll til inspirasjonskilden og for at alle som arbeider i Frogn kommune skal være inspirert til å nå viktige mål på betydningsfulle områder: Opplevelses rike natur- Nyskapende og miljøskapende bedrifter og kulturlandskap Vitale, varierte bomiljøer Bærekraftig arealutvikling og fremtidsrettet infrastruktur Frogn Inspirasjons kilden Trygg og sterk oppvekst Attraktive hytteområder for rekreasjon Levende kirke, kultur-, idrett- og friluftsliv Samordnet og deltakende velferd-, helse- omsorgs tilbud Kommuneplanens mål og strategier frem til 2017 er et resultat av politiske prosesser, samarbeid i fagmiljøene og med interessegrupper, samt dialoger mellom disse. På flere arenaer ble hovedutfordringer for Frognsamfunnet drøftet innenfor temaområdene ovenfor. 9

10 I handlingsprogrammet for , er utvalgte strategier fra kommuneplanen løftet frem. Strategiene representerer i stor grad videreføring av strategiene fra Handlingsprogrammet De utvalgte strategiene har sitt utgangspunkt i utfordringer som ser at vi har i dag og som vi forventer vil komme. Strategiene er også grunnlagt på politiske saker som kommunestyret ønsker å prioritere kommende periode. De langsiktige mål som er vedtatt i kommuneplanen ligger også som føringer for arbeidet innen fokusområdet samfunn, tjenester og brukere i del 3 i handlingsprogrammet. Til strategiene er det ført opp tiltak som prioriteres i handlingsprogrammet Disse følges opp i virksomhetsplanene til hver enkelt enhet og med rapporteringer i tertialrapporter og årsmelding Befolkningsutviklingen i Frogn Befolkningsveksten i Frogn var lav i perioden med vekst på under 50 personer pr år. Årene var gjennomsnittlig befolkningsøkning i Frogn på ca 250 innbyggere. I løpet av 2007 fikk vi en befolkningsøkning på 355, altså en folketilvekst på 2,55 %. Ved utgangen av 2. kvartal 2008 hadde vi fått 63 flere innbyggere. Befolkningsprognosen er vist nedenfor. Den er basert på en enkel justering av prognosen i handlingsprogrammet Veiledende rekkefølge for boligbygging ligger til grunn for prognosen. Tabellen under viser tall pr Alder Sum Forutsetninger for prognosen: Fødsler: gjennomsnitt av fødselsfrekvenser for 2001 og Sonevise nivåfaktorer for fødte ( ) er oppjustert med 10 %. Dødelighet: Fallende dødssannsynligheter i hele perioden som SSB, for Akershus. Forventet økt gjennomsnittlig levealder. Ekstern nettoflytting: Beregnet v regresjonsmodell som lineær sammenheng mellom boligbygging og nettoinnflytting, 1,5 personer per bolig i snitt. Familiestørrelse per boligtype: beregnet ut fra folke- og boligtellingen i Boligbygging: basert på skisse til veiledende rekkefølge for boligbygging Eksterne utflyttingssannsynligheter: standard. Interne flytterater: Basert på faktisk intern innflytting til sonene i estimeringsperioden. Standard = like flytterater for alle boligtyper. Justering for boligtype 6, forbeholdt omsorgsboliger. Omsetningsandel boliger, plansoner: Grunnlagt på statistikk for fylket. Noe justert for omsetning av blokkleiligheter. Andre: Boligavgangsrater, boligreserve, Køfaktor, plansoner, Køfaktor, kommune, med mer Tendensen i befolkningsutviklingen kan sies å være som følger: - Spedbarna og barnehagebarna: Det ser ut til å bli en stabil utvikling i antall fødsler de neste fire årene. Gruppen 1-5 år er også stabil, men synker fra Selv om utviklingen virker stabil, bør vi være oppmerksomme på at etterspørselen etter barnehageplasser kan øke uavhengig av antall innbyggere i aldersgruppen. Denne usikkerheten er imidlertid mindre enn tidligere år fordi kommunen nå har svært høy dekningsgrad for barnehageplasser. 10

11 Antall boliger Handlingsprogram for Frogn Barneskoleelevene: I aldersgruppen 6-12 år ser det også ut til å bli en stabil utvikling i antallet, men markant økning i Skolekapasiteten på barnetrinnene samlet er god, men med fremtidige boligbyggeprosjekter vil Sogsti skole være presset. Dal skole vil ha plass til å ta i mot den veksten som forventes å komme med de forutsetninger om boligbygging som er lagt inn i prognosene. - Ungdommene: For både gruppen år og år, vil det bli en økning de første to årene åringene vil det bli ytterligere flere av utover i perioden, mens årsgruppen går ned. - Innbyggerne mellom 20 og 66 år er i sterk vekst i kommende periode. - Pensjonistene mellom 67 og 80 år øker med hele 25 prosent i planperioden. Vekstkurven vil trolig bli enda brattere når vi nærmer oss 2016 og fremover mot De eldste innbyggerne over 80 blir det noen flere av i årene som kommer og veksten er tiltagende Boligutviklingen Boligbyggingen har vært relativt høy de to siste årene. Utviklingen i boligbyggingen framover er mer usikker. Basert på 1) innmeldte byggeprosjekter, 2) gjennomgang av vedtatte reguleringsplaner og 3) anbefalt utvikling av fremtidig regulering/boligbygging iht. kommuneplan kan boligutviklingen bli som følger: Boligbygging i Frogn - Basert på veiledende rekkefølge for boligbygging Antall boliger År 11

12 Se for øvrig avsnitt i del 3 om boligpolitikk Statsbudsjettet 2009 I statsbudsjettet er det lagt opp til en reell vekst i kommunesektorens inntekter på 8,4 mrd. kr (3 pst) i forhold til anslått inntektsnivå i 2008 (revidert nasjonalbudsjett). Fordeling av realinntektsvekst kommunene Mill kr. Realvekst kommunesektoren 2008 Frie Inntekter (skatt og rammetilskudd) Øremerkede tilskudd mill kr mill kr De største satsningene: Barnehage Kvalifiseringsprogram i regi av NAV Ressurskrevende tjenester Økt timetall etc. i grunnskolen Gebyrer SUM 600 mill kr 200 mill kr mill kr Frie inntekter Av veksten i samlede inntekter er 4, 6 mrd. kr skatt og rammetilskudd, såkalte frie inntekter. Veksten i de frie inntektene antas blant annet å dekke kommunesektorens anslåtte samlede merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen. Øremerkede tilskudd Tabellen viser at en stor del av veksten kommer som øremerkede tilskudd. Barnehage og ressurskrevende tjenester er store satsinger. Etter de signaler som er gitt vil tilskuddet til barnehage blir lagt inn i rammetilskuddet fra Andre aktuelle satsinger i forhold til kommunene er: Økt satsing på skolen med økt voksentetthet og flere timer til fysisk aktivitet midler til økt voksentetthet er lagt i rammetilskuddet. Investeringstilskudd til omsorgsboliger, sykehjemsplasser med maksimalt kr pr plass i sykehjem og maksimalt kroner til omsorgsbolig. NAV kvalifiseringsprogram med mål om at flere kan komme i ordinært arbeid. Rentefire lån til skoler, svømmehaller og kirker. En utførlig informasjon om statsbudsjettet finnes i budsjettrundskriv fra Kommunenes Sentralforbund (KS) sin internettside her Rundskrivet er pr e-post til alle medlemmene av kommunestyret. 12

13 Del 2. Økonomi rådmannens forslag til økonomiplan 2.1 Totaloversikt Hovedkomponenter Frogn kommunes økonomi kr er i faste 2009 priser. R2006 R2007 B2008 B2009 B2010 B2011 B Skatt Rammetilskudd Inntekter enhetene Sum inntekter Utgifter enhetene Netto finansutgifter Sum utgifter Netto driftsresultat I prosent av inntekter 1,8 % 0,5 % 4,0 % 1,0 % 1,0 % 0,1 % 0,0 % Tabellen viser hovedkomponentene i Frogn kommunes økonomi. I de neste hovedpunktene i dette dokumentet omtales de ulike linjene i oversikten over. - Punkt 2.2 Skatteinntekter - Punkt 2.3 Rammetilskudd - Punkt 2.4 Inntekter enhetene - Punkt 2.5 Utgifter enhetene - Punkt 2.7 Netto finansutgifter (renter og avdrag) Tabellen viser netto driftsresultat med rådmannens forslag til økonomiplan for perioden Rådmannens forslag innebærer et netto driftsresultat for 2009 på 1 prosent av driftsinntektene. For perioden er netto driftsresultatet sterkt avtakende og tilnærmet null i slutten av perioden. Årsaken til den negative utviklingen i perioden er i hovedsak økte utgifter knyttet demografi - økende antall eldre og funksjonshemmede med behov for tjenester. I gjeldende kommuneplan er det et mål at netto driftsresultat skal utgjøre 3 % av driftsinntektene og at disposisjonsfondet minimum skal utgjøre 20 mill kroner. Denne målsettingen og andre målsettinger ble drøftet på dialogseminar 8. september 2008 og ble behandlet i sak 43/2008 i formannskapet 8. oktober Formannskapet vedtok følgende presiseringer av målsettingene i kommuneplanen: Budsjettvedtak som gir økte utgiftene skal så langt det er mulig dekkes inn med reduserte utgifter eller økte inntekter i samme budsjettår slik at budsjettbalansen ikke svekkes. Hvis netto driftsresultatet svekkes gjennom året med budsjettjusteringer, skal budsjettet i påfølgende år styrkes slik at man igjen er tilbake på 3 prosent netto driftsresultat. Midler utover minimumsnivået på disposisjonsfondet, kan nyttes som egenkapital til investeringer. Hvis disposisjonsfondet disponeres gjennom året med budsjettjusteringer, skal fondet i påfølgende år styrkes med avsetning til minst 20 mill kroner. 13

14 I dialogen som er ført med politikerne har det også vært enighet om at våren 2009 brukes til å gjennomgå justeringer i ambisjonsnivå og prioriteringer for å nå målsettingen om 3 prosent i Administrasjonen skal bruke formmannskapet i en aktiv dialog for å drøfte aktuelle tiltak. Rådmannen tar sikte på å drøfte viktige tjenesteområder i hvert formannskapsmøte våren Skatteinntekter Tabellen under viser anslag for skatteinntektene. Kommentarer under tabellen. Skatteinntekter kr er i faste 2008 priser. B2006 R2007 B2008 B2009 B2010 B2011 B2012 Skatt på inntekt og formue Herav: Gevinst bortfall selskapsskatt Vekst - flere yrkesaktive Vekst i statsbudsjettet * Sum skatteinntekter I skatteanslaget er det lagt til grunn at inngangen for 2007 blir 350 mill kroner, dvs skattenivå som lagt til grunn i tertialrapport nr Det er fortsatt usikkerhet i skatteanslaget for 2008 knyttet til fordeling mellom skattekreditorene. I løpet av november vil denne usikkerheten være avdekket. For 2009 er skatteinntektene økt med 9,1 prosent. Dette er 1,6 % høyere enn anslaget i statsbudsjettet og begrunnes med antatt høy befolkningsvekst (vekst i antall yrkesaktive) og gevinst knyttet til bortfall av selskapsskatt. For årene er det lagt til grunn en realvekst i skatteinntektene knyttet til vekst i antall yrkesaktive og realvekst i statsbudsjettene pr år på 0,5 %. Bidraget fra statsbudsjettet er satt lavt blant annet fordi skatteandelen skal trappes videre ned og dermed vil veksten i stor grad komme som rammetilskudd i årene framover. Det er størst usikkerhet knyttet til vekstbidraget fra økning i antall yrkesaktive. Selskapsskatt ble innført fra 2005 og har blitt tilført kommunesektoren gjennom rammetilskuddet. Fra 2009 bortfaller denne og tilsvarende beløp tilføres som inntektsskatt på arbeidstakere. Frogn kommune tjener på denne omleggingen. Gevinsten blir omtrent halvert på grunn av inntektsutjevningen i rammetilskuddet. 14

15 2.3 Rammetilskudd Sum rammetilskudd kroner er i faste 2008 priser. R2006 R2007 B2008 B2009 B2010 B2011 B Ordinært rammetilskudd Momskomp. investering ført i drift Rente- og avdragskompensasjon Sum rammetilskudd Ordinært rammetilskudd (inntektssystemet) og skjønn. Rammetilskuddet er beregnet ved hjelp av modell utarbeidet av Kommunenes Sentralforbund. Ved beregningen er følgende forutsetninger lagt til grunn: Egen befolkningsprognose, jamfør del 1.2 Befolkningsutvikling i Frogn For perioden årlig realvekst i rammene på 1,3 prosent. Skjønnstildeling på 2,1 mill kroner for hele planperioden. Veksttilskudd halveres i 2010 og bortfaller deretter Symmetrisk inntektsutjevning ble innført fra 2005 Kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet får et trekk på 57 prosent av differansen mellom egen skatt og landsgjennomsnittet, mens kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet får kompensert 57 prosent av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. For å skjerme kommuner med lave skatteinntekter får kommuner med skatteinntekter under 90 prosent av landsgjennomsnittet tilleggskompensasjon på 35 prosent av differansen mellom egen skatteinntekt og 90 prosent av landsgjennomsnittet. Momskompensasjon investering Full momskompensasjon ble innført fra og med budsjettåret For perioden er inntektene budsjettert i tråd med budsjetterte investeringer korrigert for forsinket framdrift investeringer vedtatt 2008 og tidligere. Budsjettert momskompensasjon kroner Antatt investeringsvolum Anslag momskompensjasjon Budsjettert momskompensasjon Inntektene har vært ført i driftsbudsjettet. Inntektene skal nå føres i investeringsbudsjettet og reduserer dermed behovet for låneopptak til investeringer. Staten har lagt opp til at inntektene gradvis, over en fireårs periode, skal føres over til investeringsbudsjettet. Rådmannen har i sitt budsjettforslag lagt til grunn at inntektene fra momskompensasjon i sin helhet føres i investeringsbudsjettet fra og med Dette gjør det lettere å se den 15

16 langsiktige balansen i økonomiplanen for Rådmannens forslag bidrar dessuten til å redusere veksten i lånegjelden. Rente- og avdragskompensasjon Frogn kommune mottar rente og avdragskompensasjon knyttet til følgende investeringer: Skolebygg for tilrettelegging for 6 åringer 1997 Omsorgsboliger Haukåsen Omsorgsboliger Sogstiveien 10 og 11 Ombygging Seiersten U-skole (kun rentekompensasjon) Sykehjem Ullerud Psykiatriboliger Lensmannssvingen. Kompensasjonen knytter seg til ulike satsingsområder fra staten siden Kompensasjonen beregnes med utgangspunkt i serielån på år og den til enhver tid gjeldene rentesats. Budsjett for 2009 er satt til samme nivå som regnskapet for I det framlagte statsbudsjettet er det foreslått investeringstilskudd til omsorgboliger og sykehjem som kommunen bygger med maksimalt kroner pr omsorgsbolig og maksimalt kroner pr sykehjemsplass. Det gis ikke rente og avdragskompensasjon slik tilfellet var da Ullerud sykehjem ble bygget. Det innføres ny ordning i statsbudsjettet for 2009 med rentefire lån til skoler, svømmehaller og kirker. 2.4 Inntekter enhetene Gebyrer, brukerbetaling Kart og oppmåling, byggesaksbehandling, reguleringsplaner etc. Innretningen på gebyrregulativet justeres ved at det blir noe mer differensiert. For byggesak innebærer dette bl.a. at det innføres gebyr for ansvarsrett og at beregningsmåten for lokal godkjenning av foretak endres. For meldingssaker endres arealintervallene og tekniske installasjoner splittes i to kategorier. Det innføres gebyr for vesentlig endringer av gitte tillatelser. For plansaker innføres et arealtillegg for større planer, over 10 dekar. Gebyrsatsene er for øvrig uendrede. Gebyrsatsene for byggesaker holdes uendret for de fleste tiltaksområder. Endringene er i hovedsak for småhus som økes med 8 % og større boligbygg med 7,5 %. Noen av meldingskategoriene øker med 8 %. Større tekniske installasjoner økes med 25 %, mens mindre tiltak reduseres med 50 %. Arealtillegget i byggesak øker med 10 %. Dispensasjonsgebyrene forblir uendrede med unntak for utnyttelsesgrad, byggegrenser m.m. som økes med 25 %. Økningene i gebyrene vurderes å kunne veie opp for en antatt nedgang i antall nye byggesaker i Gebyrene i Frogn vil fortsatt ligge på eller under gjennomsnittet for Follo. 16

17 Gebyrene for utslippssøknader foreslås økt relativt mye. Dagens gebyr er langt under det som skal til for å få miljøkontoret selvfinansiert. Størst %- tillegg er 60 % for en vanlig utslippssøknad, noe som innebærer en økning i kronebeløp fra dagens 2500,- til 4000,-. En del av oppmålingsgebyrene ble øket i 2008 for å dekke økt bemanning og nytt oppmålingsutstyr, samtidig som gebyrnivået i Frogn lå godt under gjennomsnittet for Follo. Likevel er oppmålingsforretninger fortsatt saker med relativt lavt gebyrnivå sett i forhold til ressursinnsatsen for å utføre disse tjenestene. De fleste gebyrene økes ikke i år. Men minstegebyret for fradelinger økes noe (4 %) og det foretas noen justeringer i arealgrupper og tilhørende gebyr for fradeling av større eiendommer. Minstegebyret for grensepåvisning og gebyret for midlertidig forretning økes også. Disse ble ikke økt i fjor. I tillegg økes de veiledende satsene for salg av digitale kartdata for å tilpasses en såkalt GEOVEKST kalkulator som statens kartverk har utarbeidet og som kommunene er pålagt å bruke. Gebyrnivået i Frogn ligger etter oppjusteringen fortsatt under gjennomsnittet for Follo. Vann, avløp og renovasjon Renovasjon skal i henhold til forskrift være selvfinansiert. For vann og avløp kan kommunen velge å subsidiere, men i Frogn har det vært vanlig å gå ut fra at disse også skal være slevfinansiert. Frogn kommune har over tid hatt både positive og negative selvkostfond innenfor de ulike områdene. De senere årene har det gjennom retningslinjer blitt strammet betraktelig inn på muligheten for å operere med negative fond jfr. forskrift om God kommunal regnskapsskikk. Negative resultat som ikke kan dekkes opp fra fond må tas inn i kommunens regnskap. Et positivt eller negativt resultat på et selvkostområde skal tilbakebetales abonnentene evt. dekkes inn i løpet av en 3 5 års periode etter at det oppsto. For 2009 vil gebyret for vann øke fra 8 kr til 11,20 kr pr kubikkmeter. For inneværende år vil selvkostregnskapet på vann vise et underskudd på minst 3,2 mill kroner. Underskuddet kan bli større, men dette avhenger av omfanget av tilknytningsgebyrer som faktureres ut resten av året. Dette kommer i tillegg til et fremførbart underskudd fra tidligere år på 6,9 mill kroner. En prisstigning på 40 % på alle gebyr på vann for 2009 vil etter våre anslag skape balanse mellom de forventede årlige kostnader og inntekter. En ytterligere økning på 20 % i 2010 og 10 % i 2011 er nødvendig for å dekke inn allerede opparbeidet underskudd. For om mulig å redusere behovet for den overfor nevnte prisstigningen i 2010 vil rådmannen foreta en grundig gjennomgang av kostnadsområdet i Gebyrene for avløp vil øke fra 13,00 til 13,65 kr pr kubikkmeter. For inneværende år vil selvkostregnskapet på avløp vise et underskudd på minst 0,8 mill kroner. Underskuddet kan bli vesentlig større, men dette avhenger av omfanget av tilknytningsgebyrer som faktureres ut resten av året. Dette underskuddet kommer i tillegg til et fremførbart underskudd fra tidligere år på 0,5 mill kroner fra En prisstigning på 16 % på alle gebyr på vann for 2009 vil skape balanse mellom de forventede årlige kostnader og inntekter. Rådmannen anbefaler en gradvis justering av satsene med 5 % årlig i 2009 og Gjennom denne økningen vil negativt fond trolig bli utlignet i For detaljert oversikt se vedlegg 4.4 og 5. I 2008 vil selvkostregnskapet på renovasjon vise et underskudd på ca 4,5 mill kroner. Kommunens renovasjonsfond vil da være redusert til ca 0,3 mill kroner. For å oppnå balanse i selvkostregnskapet må 17

18 dagens priser økes med i overkant av 50 %. Rådmannen anbefaler en gradvis justering av satsene med 20 % årlig over de neste tre årene inntil balanse igjen er oppnådd i forventede inntekter og utgifter i For detaljert oversikt se vedlegg 4.4 og 5 Feiing Innenfor feievesenet har vi over tid opparbeidet et positivt fond på 0,6 mill kroner. Lovverket stadfester at over og underskudd skal tilbakeføres til abonnentene i løpet av en 3 5 års periode. Vårt fond har oppstått for over 5 år siden og må derfor tilbakebetales abonnentene nå. Fortsatt selvkost innenfor området ville for 2009 medført en prisøkning på 10 % fra 290 til 320 kroner. Rådmannen anbefaler i stedet en reduksjon av prisene på 34 % for Dette vil gi en pris på 192 kroner. For 2010 må prisen igjen øke og da til ca 320 kroner for å gjenopprette balanse i regnskapet. Parkering Parkeringssatsene og parkeringsordningene i Drøbak ble endret i Det ble innført 2 timers gratisparkering på Bankløkka, satsene ble økt med 50 % og budsjetterte parkeringsinntekter ble økt med kroner til totalt 2,7 mill kroner for Regnskapet så langt indikerer at parkeringsinntekter for 2008 vil bli på ca 0,9 millioner kroner. Dette er en reduksjon på ca 0,35 mill kroner sammenlignet med I 2009 budsjett foreslår rådmannen at satsene videreføres uendret og at gratisparkeringen på Bankløkka reduseres fra 2 til 1 time. Totalt vil dette gi en økning i inntekter sammenlignet med 2008 på 1 mill kroner og et totalbudsjett på parkeringsinntekter på 1,9 millioner kroner. Barnehage Maksimalpris fastsettes av Stortinget og er foreslått uendret i statsbudsjettet. Prisen for hel plass i 2008 på kroner videreføres dermed uendret i Frogn kommune har graderte satser. Rådmannen foreslår at disse også videreføres uendret. Skolefritidsordning Rådmannen foreslår at satsene økes tilsvarende gjennomsnittlig lønnsøkning på 6,3 prosent. Prisen for 2009 blir etter dette kroner for hel plass og for redusert plass. Satsene i Follo varierer; høsten 2008 ligger Ås kommune ca 100 kroner lavere mens Vestby og Nesodden ligger henholdsvis 160 og 100 kroner høyere enn Frogn. Kulturskole Rådmannen foreslår å øke satsene med 5 prosent. Prisen for individuell undervisning er etter dette på pr semester. Satsene for de ulike aktivitetene framgår av vedlegg 4. Satsene er i Follo kommunene er dels over Frogn og dels under. Hjemmetjenester For 2009 foreslås det økning i prisene på praktisk bistand i hjemmet, vaktmestertjenester og trygghetsalarm. Betalingssatsene for kommunenes trygghetsalarmtjeneste er ikke blitt justert siden 1998, mens satsene for praktisk hjelp i hjemmet og vaktmestertjenester ikke er justert siden

19 For trygghetsalarm er kostnadene for kommunen til alarmleverandør på 200 kroner pr mnd. I tillegg kommer kostnadene til hjemmesykepleien for beredskap og utrykninger. Rådmannen foreslår å heve satsene med kr 20,- pr. mnd. for personer med inntekt under 2G til 95,- og med kr 35 pr mnd til 185 for inntekter over 2G. I forhold til de øvrige Akershus kommunene ligger våre priser lavt. Trygghetsalarmtjenesten er en ikke lovpålagt tjeneste. Kommunen har i overkant av 220 brukere som mottar praktisk bistand i hjemmet (hjemmehjelp) etter sosialtjenesteloven 4-2. Prisene for disse tjenestene er inntektsavhengig. Omtrent 100 av brukerne betaler i dag ikke for de tjenestene de mottar fordi husstandens samlet alminnelig inntekt er på under 2G. For 2009 foreslår vi å innføre en abonnementspris på 100 kroner måneden for denne gruppen. Dette er godt under toppsatsen på 150 kroner per måneden som er fastsatt av departementet for denne inntektsgruppen. Ut over 2G fastsettes satsene fritt i den enkelte kommune. Disse satsene er også foreslått økt med mellom kroner per time og kroner per abonnement. jfr. for øvrig gebyr oversikt i vedlegg 4 til handlingsprogrammet. Prisene for ambulerende vaktmestertjenester foreslås endret i samsvar med timeprisen for praktisk bistand i hjemmet. Institusjon For egenbetaling ved korttidsopphold i institusjon følger vi departementets maks sats på 118 kroner døgnet. Denne satsen er uavhengig av inntekt. Husleie Husleier prisjusteres i tråd med leiekontrakter - dvs. konsumprisindeks. det er mulig i henhold til leiekontrakten økes husleien til tilnærmet markedsleie. Øremerkede tilskudd og refusjoner De største inntektene fra øremerkede tilskudd og refusjoner finner vi innenfor barnehage, sykepengerefusjoner og tilskudd ressurskrevende tjenester. Øremerkede tilskudd er budsjettert i henhold til gitte forutsetninger i statsbudsjettet. 2.5 Utgifter enhetene Lønns- og prisvekst Årslønnsvekst for 2009 er i statsbudsjettet anslått til 5 prosent. Helårseffekten av lønnsoppgjøret for 2008 er beregnet å utgjøre ca 23 millioner kr i 2009 som gir en vekst på om lag 6 prosent. Store deler av dette er lagt 19

20 inn i rammene til enhetene, med unntaket av tillegg til enkelte grupper som nylig er ferdige med forhandlingene for Rammen til dette er lagt på rådmannsgruppen og vil bli fordelt ut på enhetene som administrative budsjettjusteringer i Videre er rammen til lønnsoppgjøret for 2009 lagt på rådmannsgruppen. Disse midlene vil bli budsjettjustert ut til enhetene når oppgjøret for 2009 blir gjeldende fra 1. mai Kostnadene til lønnsoppgjøret 2009, som er et mellomoppgjør, er anslått til å utgjøre 10,5 mill. kr i Dette skal dekke utgifter til et generelt tillegg på 3,1% eller minst 9000 kr per årsverk som ligger inne i hovedtariffavtalen. Videre skal det dekke utgifter til minstelønnsordninger og lønnsglidning (en prosentvis beregning utført av KS som gir utrykk for den delen av lønnsveksten som ikke kan tilskrives tariffestede forhold, eksempelvis endringer i lønn som følge av skifte av stillinger), samt forhandlinger for kapittel 3 (ledere) og 5 (akademikere). Prisveksten for varer og tjenester er i statsbudsjettet anslått til 3,6 prosent. I utgangspunktet er det ikke kompensert for prisstigning på driftsutgifter i perioden. Imidlertid kompenseres enhetene for spesielle utgifter som strøm og tilskudd til interkommunale selskaper. Kjøp av varer og tjenester utgjør ca 85 mill. kr i budsjettet for Antatt prisvekst utgjør dermed ca 3 mill. kr. Store deler av dette beløpet må enhetene dekke inn gjennom effektivisering eller reduksjon i tjenestetilbud. Arbeidsgivers innbetaling til pensjon er satt til 10 % på enhetene. I tillegg er det satt av 6,5 mill kroner til pensjonskostnader hos rådmannen. Frogn betaler selv alle kostnader knyttet til avtalefestet pensjon for aldergruppen år. Pr i dag er uttaket 30 % av arbeidstakerne i den aktuelle aldersgruppen. Dette representerer en kostnad på 1,6 mill kroner pr år. Ved økning i uttaket på 10 prosentenheter, øker kostnadene på lang sikt med 0,5 mill kroner. Økning i enhetenes rammer vedlegg 3 Rådmannen har foreslått økning i enhetenes rammer (Må-tiltak). Vedlegg 3 gir en uttømmende oversikt over alle må-tiltak. ene er i hovedsak konsekvenser av nye behov, befolkningsendringer, kommunestyrevedtak etc. De største tiltakene fra 2009 er: 20

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2163 150 Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT RÅDMANNENS FORSLAG: Vedlegg: Statsbudsjett 2009 hovedpunkter

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Økt parkering 50 %, men 2 timer på BL (650) (700) (750) (750) Nei til ekstrabevilgning gallup (200)

Økt parkering 50 %, men 2 timer på BL (650) (700) (750) (750) Nei til ekstrabevilgning gallup (200) Side 1 av 5 Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 17.12.2007 Sak: PS 122/07 Resultat: Annet forslag vedtatt Endelig vedtak: 1. Budsjett 2008 og økonomiplan 2009-2011 a) Rådmannens forslag til årsbudsjett for

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Strategidokument

Strategidokument SLIPERIET ONSDAG 8. NOVEMBER 2017 Strategidokument 2018-2021 Økonomisjef Paul Hellenes Utgangspunkt for 2018-2021 Et stramt opplegg fordi: Relativt stramt kommuneopplegg for 2018 (anslag på regnskap 2017

Detaljer

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE NR. NOTAT OM ØKONOMIPLAN 2018-2021 TIL FORMANNSKAPSMØTE 11.12.2017 Bakgrunn En intern gjennomgang av investeringene har avdekket en feil i tallmateriale. Dette dreier seg om Myrvang-prosjektet og investeringsbeløp

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans Sør-Odal kommune Politisk sak Handlingsprogram med økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Kommunestyret RHA Formannskapet 01.12.2015 094/15

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Saksfremlegg Saksnr.: 07/1743-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan Kommunestyre 1. november 2010 Rådmannens forslag til årsbudsjett 2011 Økonomiplan 2012-2014 Statsbudsjett Deflator 2,8 % Mindre andel av finansieringen av kommunene skal skje via skatt. Det kommunale skatteøret

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2018

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2018 Handlings- og økonomiplan 2018-2021 og budsjett 2018 Formannskap 18. oktober 2017 Agenda 1. Prosess og involvering hittil 2. Forslag til statsbudsjett 2018 3. Finansutgifter - investeringsnivået 2018-2021

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Handlingsprogram. Med budsjett og økonomiplan

Handlingsprogram. Med budsjett og økonomiplan Handlingsprogram Med budsjett og økonomiplan 2018-2021 Aller først: Handlingsprogrammet er framtidsrettet Summer av 2000 Summer av 2001 Summer av 2002 Summer av 2003 Summer av 2004 Summer av 2005 Summer

Detaljer

Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet /18 Kommunestyret. Arkiv: FE - 151

Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet /18 Kommunestyret. Arkiv: FE - 151 Sør-Odal kommune Handlingsplan med økonomiplan 2019-2022 Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet 04.12.2018 069/18 Kommunestyret Saksanv.: Frank Hauge Saksbeh.: Arkiv: FE - 151 Arkivsaknr 18/1792-10 1.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 17/ Arkiv: 145. Årsbudsjet Handlingsprogram til offentlig høring

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 17/ Arkiv: 145. Årsbudsjet Handlingsprogram til offentlig høring RINGERIKE KOMMUNE Formannskapet SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr.: 17/33064 Arkiv: 145 Årsbudsjet 2018 Handlingsprogram 20182021 til offentlig høring Forslag til vedtak: 1. Formannskapet sender forslag til årsbudsjett

Detaljer

Rådmannens forslag til

Rådmannens forslag til Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2014 2017 Budsjett 2014 21. oktober 2013 Innhold i dokumentet Kommuneplan og prioriterte mål for perioden Folkehelse og bolyst Næringsutvikling og arbeidsplasser

Detaljer

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester Drammen kommune Økonomiplan 2016-2019 Gode overganger og helhetlige tjenester 13.11.2015 1 Programområdene rammeendringer 2016 Programområde Nye tiltak Innsparing P01 Barnehage 0,6-2,0 P02 Oppvekst 3,5

Detaljer

Årsberetning tertial 2017

Årsberetning tertial 2017 Årsberetning 2016 1. tertial 2017 Kommunestyret 14.06.2017 1 2 Innhold Om tertialrapporten... 5 Befolkningsutvikling... 6 Sykefravær... 7 Økonomi... 8 3 4 Om tertialrapporten Tertialrapporten tar utgangspunkt

Detaljer

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN 2018-2021 Rådmannen 1. november 2017 Innholdsfortegnelse... 1 Forord... 3 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet... 4 Budsjettskjema

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Formannskapets forslag KST 12. desember 2016 Agenda Prosessen Handlings- og økonomiplan 2017-2020 del I Budsjettprofil Investering Driftsrammer Oppsummering

Detaljer

Nesset kommune Økonomiplan Fellesnemnda

Nesset kommune Økonomiplan Fellesnemnda Nesset kommune Økonomiplan 2019-2022 Fellesnemnda 28.11. Arbeid med økonomiplan rundskriv til enhetslederne - juni Inneholder foreløpig rammer basert på lønns- og prisvekst, samt forrige års økonomiplan.

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Frogn kommune Handlingsprogram

Frogn kommune Handlingsprogram Frogn kommune Handlingsprogram 2017-2020 Rådmannens forslag 27. oktober 2016 Økte inntekter Netto driftsresultat Høye ambisjoner Effektivisering Tjenester omfang og kvalitet Disposisjonsfond Strukturendringer

Detaljer

Frogn kommune Handlingsprogram Rådmannens forslag 19. oktober 2017

Frogn kommune Handlingsprogram Rådmannens forslag 19. oktober 2017 Frogn kommune Handlingsprogram 2018-2021 Rådmannens forslag 19. oktober 2017 Økte inntekter Netto driftsresultat Høye ambisjoner Effektivisering Tjenester omfang og kvalitet Disposisjonsfond Strukturendringer

Detaljer

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN 1. Innledning Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

MØTEINNKALLING del 2. SAKLISTE del 2. Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005:

MØTEINNKALLING del 2. SAKLISTE del 2. Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Innbyggerne i sentrum Felles ansvar for Frogn kommunes omdømme og arbeidsmiljø Forståelse, aksept og

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Felles komitemøte 17. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Budsjettdokumentet del I hovedutfordringer og strategier i

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Camilla Vågan Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 18/756-8 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Camilla Vågan Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 18/756-8 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Camilla Vågan Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 18/756-8 Klageadgang: Nei Årsbudsjett 2019 og økonomiplan 2019-2022 Administrasjonssjefens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Handlings- og økonomiplan med budsjett

Handlings- og økonomiplan med budsjett Handlings- og økonomiplan med budsjett 2018-2021 Rådmannens forslag FSK 22. november 2017 Agenda Prosessen Handlings- og økonomiplan 2018-2021 del I Budsjettprofil Omstillingsbehov og tiltak i kommunalområdene

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2017

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2017 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2017 Tall i 1000 kr. Bud. inkl. 2016 Tjenesteområde Regnskap Per. budsj Avvik endr. Forbr,% 2016 forbr% 10 Grunnskole 158 649 156 998 1 651 291 770 54,4 % -611

Detaljer

Selbu kommune. Saksframlegg. Budsjettrammer Utvalg Utvalgssak Møtedato

Selbu kommune. Saksframlegg. Budsjettrammer Utvalg Utvalgssak Møtedato Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2014/774-1 Saksbehandler: Kolbjørn Ballo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 24.06.2014 Budsjettrammer 2015-2017 Rådmannens innstilling Formannskapet

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Formannskap 12. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Budsjettdokumentet del I hovedutfordringer og strategier i planperioden

Detaljer

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 RAPPORTERING AV ØKONOMI OG NØKKELTALL I henhold til vedtak i sak om rapportering, følger rapporteringsrapport

Detaljer

Arbeidet med forslaget til økonomiplan

Arbeidet med forslaget til økonomiplan Arbeidet med forslaget til økonomiplan Forslaget er forankret i politisk plattform, veivalgsdokumentet og signaler fra fellesnemnda Budsjettet er utarbeidet med et overordnet perspektiv og må ses på som

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: *

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 18.10.2012 Sak: 12/1925 Arkivnr : 151 2. TERTIALRAPPORT 2012 OPPFØLGING FRA MØTET I FORMANNSKAPET Innledning Ved behandling av 2. tertial

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Økonomiplan 2010-2013 - Budsjett 2010 Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rudolf Holmvik rudolf.holmvik@verdal.kommune.no 74048259 Arkivref: 2009/9127 - /151 Saksordfører:

Detaljer

Planrammer og forutsetninger Handlingsprogram Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 17/

Planrammer og forutsetninger Handlingsprogram Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 17/ Planrammer og forutsetninger Handlingsprogram 2018-2021 Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 17/01620-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 14.06.2017 Rådmannens innstilling: 1. Prosessen med

Detaljer

Handlingsprogram 2010-2013 med budsjett 2010

Handlingsprogram 2010-2013 med budsjett 2010 Handlingsprogram 2010-2013 med budsjett 2010 Kommunestyrets vedtak 14. desember 2009, inkludert Rådmannens tilleggsnotat av 6. januar 2010 2 Innledning. 5 Sammendrag.,,7 Kommunestyrets verbalvedtak 12

Detaljer

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan Halsa kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2017/342-10 Saksbehandler: Odd Eirik Hyldbakk Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 85/17 28.11.2017 Halsa kommunestyre 14.12.2017 Halsa driftsstyre

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

A. ØKONOMISKE UTSIKTER /MÅL B. EGENBETALINGER, NIVÅ OG MODELL.

A. ØKONOMISKE UTSIKTER /MÅL B. EGENBETALINGER, NIVÅ OG MODELL. A. ØKONOMISKE UTSIKTER /MÅL B. EGENBETALINGER, NIVÅ OG MODELL. DEL A. ØKONOMISKE MÅL VEDTATT I POLITISK PLATTFORM FOR TØNSBERG OG RE Pkt 12. Økonomi. Nye Tønsberg skal ha en bærekraftig og effektiv økonomi

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Økonomiplan 2009-2012 - Budsjett 2009 Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trond Selseth trond.selseth@innherred-samkommune.no 74048212 Arkivref: 2008/10561 - / Saksordfører:

Detaljer

Kommunestyrets vedtak Økonomiplan

Kommunestyrets vedtak Økonomiplan 1 INNHOLD INNHOLD... 2 1. INNLEDNING:... 5 1.2 Prosess:... 5 1.3 Organisasjon:... 5 1.3.2 Politisk struktur: (Org.kart)... 5 1.3.3 Administrativ struktur: (Org kart)... 5 2. RAMMEBETINGELSER... 8 2.2 Befolkningsutvikling...

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2017

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2017 Regnskap pr. mars -tall i 1000 kr. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Mai 2017 Tjenesteområde Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2016 2016 forbr% 10 Grunnskole 130 899 130 240 659 288

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2015

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2015 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Mai 2015 Tall i 1000 kr. Bud. inkl. 2014 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik endr. Forbr,% 2014 forbr% 10 Grunnskole 125 425 125 230 196 275 588 45,5 % -601 46,2 %

Detaljer

Rådmannens forslag til økonomiplan Satsingsområder, mål og tiltak for 2018

Rådmannens forslag til økonomiplan Satsingsområder, mål og tiltak for 2018 Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021 Satsingsområder, mål og tiltak for 2018 Økonomisjef Toril V. Sakshaug Rådmann Trude Andresen 1.11.17 Endring rundt oss = vi må endre oss Øvre Eiker har besluttet

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Budsjett 2019 på 1-2-3

Budsjett 2019 på 1-2-3 SKAUN KOMMUNE SKAUN KOMMUNE AKTIV & ATTRAKTIV Foto: Trond Håkon Hustad, vinner av instagramkonkurransen på #mittskaun med tema «høst» Budsjett 2019 på 1-2-3 Rådmannen har nettopp lagt fram sitt budsjettforslag

Detaljer

Frogn kommune Handlingsprogram Rådmannens forslag 22. oktober 2018

Frogn kommune Handlingsprogram Rådmannens forslag 22. oktober 2018 Frogn kommune Handlingsprogram 2019-2022 Rådmannens forslag 22. oktober 2018 Økte inntekter Netto driftsresultat Høye ambisjoner Effektivisering Tjenester omfang og kvalitet Disposisjonsfond Strukturendringer

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2016

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2016 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE September 2016 Tall i 1000 kr. Bud. inkl. 2015 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik endr. Forbr,% 2015 forbr% 10 Grunnskole 206 770 203 685 3 085 285 892 72,3 % 2 144

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Økonomiplan 2010-2013 - Budsjett 2010 Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rudolf Holmvik rudolf.holmvik@verdal.kommune.no 74048259 Arkivref: 2009/9127 - /151 Saksordfører:

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Kommunestyremøtet 24. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Statsbudsjettet 2017 3. Investeringsnivået i planperioden 4.

Detaljer

Handlingsprogram , med budsjett 2018 og økonomiplan

Handlingsprogram , med budsjett 2018 og økonomiplan Handlingsprogram 2018-2021, med budsjett 2018 og økonomiplan 2019-2021 Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 17/01620-4 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget 31.10.2017 Ungdomsrådet 31.10.2017

Detaljer

1. tertial Kommunestyret

1. tertial Kommunestyret Kommunestyret 13.06.2018 Innhold Befolkningsutvikling... 3 Sykefravær... 4 Økonomi... 5 2 litvikling Befolkningsutvikling Pr. 01.04.2018 består Rælingens befolkning av 17 919 innbyggere. Veksten første

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Handlings- og økonomiplan på nett. 25. oktober 2018 En kort innføring

Handlings- og økonomiplan på nett. 25. oktober 2018 En kort innføring Handlings- og økonomiplan på nett 25. oktober 2018 En kort innføring Naviger deg fram eller bruk søkefeltet Kapittel Naviger i kapittelet fra menyen og scroll nedover for å lese Klikk på + tegnet for å

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Politiske prioriteringer Politiske prioriteringer - DRIFT UTGIFTER INNTEKTER 2014 2015 2016 2017 2014 2015 2016

Detaljer

Budsjett- og Økonomiplan

Budsjett- og Økonomiplan Budsjett- og Økonomiplan 2018-2021 Formannskapet Administrasjonssjef Børge Toft Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Prosess- og fremdriftsplan

Detaljer

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal Utvalgte nøkkeltall 2006 Stjørdal,Verdal,Levanger,Steinkjer KOSTRA-TALL 2006 Gj.snitt landet utenom 1714 Stjørdal 1721 Verdal 1719 Levanger Gj.snitt 1702 kommune Steinkjer gruppe 08 Gj.snitt Nord- Trøndelag

Detaljer

Norsk økonomi går bedre

Norsk økonomi går bedre Norsk økonomi går bedre Oljeprisen er god Kronen styrker seg Arbeidsledigheten er lav og synkende Det er vekst i privat sektor Renten er på vei opp Konsekvens Oljepengebruken og veksten over offentlige

Detaljer

Økonomiplan

Økonomiplan Økonomiplan 2019-2022 - konsolidering og utvikling Aurskog- Høland kommune Foto: Arne Løkken Økonomiplanprosessen Administrativ prosess Politisk behandling Seminar med formannskapet 11-12. juni Orientering

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mars 2017

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mars 2017 Regnskap pr. mars -tall i 1000 kr. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Mars 2017 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2016 2016 forbr% 10 Grunnskole 77 012 73 435 3 577 288 835

Detaljer

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Arkivsak-dok. 12/01168-1 Saksbehandler Jens Arnfinn Brødsjømoen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Rådmannens innstilling 1. Alle omstillingsvedtak

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Økonomiplanarbeidet etter Kom.prop en

Økonomiplanarbeidet etter Kom.prop en Levanger kommune rådmannen Økonomiplanarbeidet etter Kom.prop en Formannskapet 30.mai 2007 Økonomiplanarbeidet etter Kom.prop en - Ola Stene 30.5.2007 - Formannskapet 1 Kommuneproposisjonen 2008 (St.prp.

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2015

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2015 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE September 2015 Tall i 1000 kr. Bud. inkl. 2014 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik endr. Forbr,% 2014 forbr% 10 Grunnskole 203 449 201 305 2 144 278 428 73,1 % 3 391

Detaljer

Fellesnemnda HP-seminar Handlingsprogram juni 2019

Fellesnemnda HP-seminar Handlingsprogram juni 2019 Fellesnemnda HP-seminar Handlingsprogram 2020-2023 5. juni 2019 Spørsmål til drøfting Økonomisk politikk og handlingsregler.hvordan sikre en god styring og økonomisk handlingsrom? Omstillingsbehov på 100

Detaljer

Saksfremlegg. Planforutsetninger for prosjektrådmannens forberedelser til budsjett 2020 og økonomiplan

Saksfremlegg. Planforutsetninger for prosjektrådmannens forberedelser til budsjett 2020 og økonomiplan Arkivsak-dok. 19/06024-1 Saksbehandler Elisabeth Enger Saksgang Møtedato Fellesnemnda 14.02.2019 Saksfremlegg Planforutsetninger for prosjektrådmannens forberedelser til budsjett 2020 og økonomiplan 2020-2023

Detaljer

Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2015 til alminnelig ettersyn

Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2015 til alminnelig ettersyn Arkivsaksnr.: 14/1520-6 Arkivnr.: 145 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Handlingsprogram/økonomiplan 2015-2018 og årsbudsjett 2015 til alminnelig ettersyn Hjemmel: Rådmannens innstilling: Rådet

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Rådmannens budsjettframlegg. Formannskapsmøtet

Rådmannens budsjettframlegg. Formannskapsmøtet Rådmannens budsjettframlegg Formannskapsmøtet 26.10.17 Fra Statsbudsjettet 2018 Skatteanslaget for 2017 økes med nærmere 4 mrd kr for kommunesektoren. Dette har for øvrig Klæbu kommune forskuttert ved

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 17/ Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 17/ Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING SAKSFREMLEGG Saksnummer: 17/2144-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 1-2017 Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2014 2017 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2018

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2018 Prognose for årsresultat. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2018 Det er fortsatt noe usikkerhet i en prognose for årsresultat basert på tall pr ut juli. Flere virksomheter rapporterer om overforbruk.

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Mai 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 118 881 119 482-601 257 148 46,2 % 1 775 45,3

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2015

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2015 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2015 Tall i 1000 kr. Bud. inkl. 2014 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik endr. Forbr,% 2014 forbr% 10 Grunnskole 153 456 151 841 1 615 278 186 55,2 % 1 143 55,6

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 47/ Overhalla kommunestyre 39/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 47/ Overhalla kommunestyre 39/ Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2017/3115-10 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Revidert økonomiplan 2018-2021 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Handlingsplan

Handlingsplan Arkivsak-dok. 18/03264-1 Saksbehandler Hilde Lind Saksgang Møtedato Sak nr. Formannskapet 2015-2019 07.06.2018 Bystyret 2015-2019 21.06.2018 Handlingsplan 2019-2022 Innstillingssak. Medsaksbehandlere:

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. August 2019

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. August 2019 Prognose for årsresultat MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE August 2019 Det forventes et regnskapsmessig overskudd mot revidert budsjett på 5 millioner. Dette gir en prognose for netto driftsresultat

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål Prosessen Kommunestyrets vedtak 06.09.12 om innføring av eiendomsskatt, i kombinasjon med fortsatt reduksjon av netto utgifter Utgangspunktet i videreføring av nivået fra 2012, men øket med 3.2 %, tilsvarende

Detaljer

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009 1 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009 Regjeringen satser på lokal velferd Oppvekst, helse, pleie og omsorg Samlede inntekter over 300 mrd. kr Reell inntektsvekst 28,6 mrd. kr fra og med

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Konsekvensjustert årsbudsjett NORDKAPP KOMMUNE

Konsekvensjustert årsbudsjett NORDKAPP KOMMUNE Konsekvensjustert årsbudsjett 2007 NORDKAPP KOMMUNE Konsekvensjustert budsjett. Med dette legger rådmannen frem konsekvensjustert årsbudsjett 2007. Budsjettet tar sikte på å vise hva det koster å videreføre

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Oktober 2016

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Oktober 2016 Tall i 1000 kr. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Oktober 2016 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2015 2015 forbr% 10 Grunnskole 236 674 231 986 4 688 286 156 82,7 % 2 996

Detaljer

Budsjett 2017 Økonomiplan Vedtak fra kommunestyret

Budsjett 2017 Økonomiplan Vedtak fra kommunestyret Budsjett 2017 Økonomiplan 2017-2020 Vedtak fra kommunestyret 15.12.2016 Kommunestyret vedtar formannskapets innstilling til budsjett for 2017 og økonomiplan for 2017-2020 med vedtatte endringer. 1. Kommunestyret

Detaljer

KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT STATUS. Strategikonferansen 26. oktober 2017

KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT STATUS. Strategikonferansen 26. oktober 2017 KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT 2018-2021 - STATUS Strategikonferansen 26. oktober 2017 KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT - DEFINISJON Konsekvensjustert budsjett 2018 er prislappen for å drive Skaun kommune på samme

Detaljer