Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 107/30 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Anniken Hastadklev Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 107/30 - Innherredsvegen 67, 7503 Stjørdal - behandling av klage over omgjøringsvedtak i forbindelse med oppføring av garasje uten tillatelse Rådmannens forslag til vedtak: Klagen tas til følge. Vedtak 94/13, 5. juni 2013, om omgjøring av vedtak 63/13 er ugyldig da vilkårene for omgjøring ikke er oppfylt, jf forvaltningsloven 35 første ledd. Videre har vedtaket saksbehandlingsfeil, jf fvl. 24 og 25, og det er grunn til å regne med at saksbehandlingsfeilen kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. Vedtaket er følgelig ugyldig, jf forvaltningsloven 41. Videre oppheves vedtaket hva gjelder å innvilge dispensasjon, da vedtaket har saksbehandlingsfeil som kan ha virket bestemmende på dets innhold, jf forvaltningsloven 41. Vilkårene i pbl 19-2 er ikke vurdert, og vedtaket er ikke begrunnet. For øvrig følger begrunnelse under avsnittet «vurdering». Vedlegg: 1. Klage over vedtak 94/13, 5. juni 2013, datert 13. juni 2013, og mottatt 14. juni Melding om vedtak, datert 6. juni Internt notat til komite plan om omgjøring av vedtak uten klage, vilkårene i forvaltningsloven 35, datert 28. mai Utsendelse av vedtak, datert 14. mai Dispensasjonssøknad tilleggsopplysninger, datert 7. desember Merknader til nabovarsel for oppføring av garasje på eiendommen gnr/bnr 107/30, Innherredsvegen 67, 7503 Stjørdal. Forholdet til plan- og bygningslovens avstandsbestemmelse og mulig behov for dispensasjonssøknad, datert 5. desember Fasade og plantegninger, 19. desember Planløsning / utførelse

2 9. Spesifisert og utarbeidet nytt forslag etter avtale, datert 20. desember Tegninger 11. Erklæring fra nabo datert Kopi av brev datert Vedrørende oppført garasje/carport på eiendommen 14. Ny sammenfattet og samlet søknad om godkjenning av garasje 15. Nabovarsel for 107/ Nabovarsel for 107/ Oversendelsesbrev Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Øvrig korrespondanse mellom kommunen og tiltakshaver/ ansvarlig søker. Varsel om manglende søknad. Sammendrag: I forbindelse med henvendelser knyttet til eiendommen gnr/bnr 107/194, Gamle Kongeveg 2A, avdekket kommunen at det var oppført garasje på naboeiendommen gnr/bnr 107/30, Innherredsvegen 67, 7503 Stjørdal, uten kommunens godkjennelse. Eier av eiendommen gnr/bnr 107/30 ble i brev datert 25. oktober 2012 tilskrevet, og bedt om å fremlegge søknad for tiltaket, evt. godkjennelse fra kommunen dersom dette var gitt. Kommunen mottok en redegjørelse om tiltaket 29. oktober I tillegg ble kvittering for nabovarsel, erklæring for oppføring av carport i nabogrense mot gnr/bnr 107/194, situasjonskart og tegninger fremlagt. I brev datert 1. november 2012 bemerket kommunen at kvittering for nabovarsel var fra juni 2011, altså over ett år gammel. Det samme gjaldt for samtykkeerklæringen, som var datert 31. august I tillegg var samtykkeerklæringen gitt av eiendommens daværende eier. Nåværende eier overtok eiendommen 8. oktober Det ble vist til plan- og bygningsloven 21-3, jf. byggesaksforskriften 5-2, tredje ledd, at dersom søknad sendes kommunen senere enn ett år etter utsending av nabovarsel, skal det sendes nytt nabovarsel til alle naboer og gjenboere. Kommunen ba derfor om at naboer ble varslet på nytt, samt at ny samtykkeerklæring måtte fremlegges, med mindre den allerede fremlagte erklæring var tinglyst som heftelse på eiendommen gnr/bnr 107/194. Det ble videre bedt om en brannteknisk redegjørelse da fremlagte tegninger viste en garasje over 50 m² BYA og BRA. Kommunen mottok ny kvittering for nabovarsel 20. november 2012 og 11. februar 2013, hvor det er opplyst om dispensasjonssøknad. I nabovarslet til eier av naboeiendommen gnr/bnr 107/194 er det avkrysset for dispensasjon, og dispensasjonen beskrevet. Kommunen mottok merknader til nabovarsel fra eier av gnr/bnr 107/194. Merknadene ble fremsatt muntlig av Trinh Thi Nguyen, mor til May-Lin Nguyen, da May-Lin Nguyen er under 18 år. Merknadene ble fremsatt 5. desember 2012, altså innenfor merknadsfristen. Kommunen sendte merknadene til tiltakshaver og ansvarlig søker samme dag. Det ble fremsatt følgende merknader: «Eier vil ikke underskrive avstandserklæring. Garasjen må flyttes i lovlig avstand fra nabogrense. Taket på garasjen er i dag over eiendomsgrense.» Redegjørelse for brannteknisk løsning og søknad om tiltak med ansvarsretter ble mottatt 26. november Søknad om dispensasjon for plassering i nabogrense ble mottatt samme dag. I brev mottatt 7. desember 2012 utdypes dispensasjonssøknaden. Nye tegninger ble mottatt 20. desember Den viser at garasjen skal oppføres med to brannvindu mot vest og ett mot sør. Beskrivelse av tiltaket viser at veggen består av betong i en høyde på 1,5 meter fra bakken.

3 Over dette er byggverket oppført i bindingsverk med steinull og branngips. Det samme gjelder tak. Taket foreslås avkortet slik at det ikke stikker ut fra byggets fasadeliv mot vest. Planløsningen for garasjen viser at det er 33 m² BRA for parkering av biler, 13 m² bod samt overbygd sykkelparkering i nordre del av garasjen. Denne er ca 8 m². Bygningen har en utstrekning på 13 meter mot vest. Søknad om dispensasjon, mottatt 26. november og 7. desember 2012, er begrunnet slik: «Det søkes herved Stjørdal Kommune om dispensasjon etter plan- og bygningsloven for godkjenning av oppført garasje. I 2011 tok undertegnede kontakt med Steinar Risberg for å klarlegge muligheter og bestemmelser for å oppføre en garasje med bod i grensen mot nabo. Tegninger og ordlyden i en erklæring ble utferdiget etter god hjelp og anvisning av Steinar Risberg. Nabovarsel og erklæring med utførlige tegninger av garasjebygget ble framlagt naboer og underskrevet. Etter dette ble snekker Jostein Nessimo engasjert. Han sto for å samordne grunnarbeidet og det videre snekkerarbeid. Jostein Nessimo tok kontakt med Steinar Risberg under byggeprosessen for at følge byggforskrifter. I byggeperioden var Steinar Risberg på byggeplassen og i prat med Jostein Nessimo. I dag står garasjen ferdig, bygget etter planer og tegninger uten avvik eller forandringer. I brev fra Stjørdal Kommune , v/saksbehandler Anniken Hastaklev blir jeg gjort oppmerksom på at bygget ikke er omsøkt etter gjeldende forskrifter. Det mangler utfylte skjemaer. Skjemaer jeg ikke fikk eller ikke fikk spurt om. Hertil nevnes at tidligere innhentet nabovarsel og erklæring etter et år, ikke er gyldig lengre. Jeg var i god tro og vil framheve at jeg var overbevist om at regler og forskrifter var oppfylt. Etter min kontakt med kommunen og naboer, påbegynte byggingen når det ikke var framkommet innsigelser. Det er nå en ny nabo etter Stig Borgen. Det var Stig Borgen som nærmeste nabo som i erklæringen ga tillatelse til å oppføre garasjen inntil grensen mellom eiendommene. Erklæringen var fri for klausuler og heftelser.» Søknad om dispensasjon er ytterligere utdypet i brev mottatt 7. desember 2012: «Oppføringen ble i samråd med tidligere eier planlagt og oppført i nabogrensen uten det ble noen ulempe eller heftelse på eierens eiendom. Erklæring ble underskrevet. Plassering av garasjen vil skjerme naboeiendommen for innsyn og trafikken på gårdsplassen. Naboens krav om at vi skal rive garasjebygget vil nå i ettertid påføre os svære ulemper. I utgangspunktet oppførte vi garasjen i samråd med Stjørdal Kommune og tidligere eier.» Det anføres i brev mottatt 26. november 2012 at tiltakshaver ikke fikk utlevert søknadsskjemaer fra Stjørdal kommune, og at han var i god tro med tanke på at regler og forskrifter var oppfylt. Det anføres også at kommunens saksbehandler, Risberg, var i prat med snekkeren på byggeplassen. Brevet er forelagt kommunens saksbehandler, Steinar Risberg, for kommentar. Han forteller at det ble informert om søknadsplikt. I tillegg bemerket kommunen at garasjen ikke burde søkes oppført i nabogrense pga problemer med vedlikehold, at taket kommer over nabogrensen mv. og de ulemper dette påfører eier av naboeiendommen. Risberg har ikke vært på tilsyn på byggeplassen, men snakket med snekkeren da han tilfeldigvis gikk forbi eiendommen. Saksopplysninger Komite plan behandlet søknaden om dispensasjon fra avstandsbestemmelsen i plan- og bygningsloven 29-4 i møte 24. april 2013, og vedtok å utsette behandling av saken for befaring. Befaring ble gjennomført 8. mai 2013, og komite plan fattet vedtak om å ikke gi dispensasjon som omsøkt da vilkårene for å gi dispensasjon ikke var oppfylt, utv.sak 63/13: «Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 annet ledd avslås søknad om dispensasjon fra avstandsbestemmelsen i plan- og bygningsloven 29-4 annet ledd, da vilkårene for

4 dispensasjon ikke anses å være oppfylt. Vurdering av vilkårene framgår av avsnittet «vurderinger» nedenfor.» Orientering om vedtaket ble sendt ut til partene 14. mai 2013, vedlegg 4. Komite plan tok opp vedtaket til ny vurdering i møte 15. mai Saken var ikke oppført på sakskartet, og partene var heller ikke varslet om at saken ble tatt opp. Det ble fremmet forslag om å oppheve vedtaket som var fattet 8. mai 2013, utv.sak 63/13, og fatte nytt vedtak om å gi dispensasjon. Saken ble utsatt til neste komitemøte. Saken ble på nytt tatt opp i møte 5. juni 2013, utv.sak 94/13. Rådmannen fremla et internt notat, vedlegg 3, datert 28. mai 2013, hvor det ble redegjort for reglene om omgjøring av vedtak uten klage etter forvaltningsloven 35. Rådmannen konkluderte i sitt notat med at «vedtak fattet i utv.sak 63/13 ikke kan anses ugyldig. Følgelig foreligger det ikke hjemmel for å omgjøre vedtaket, slik komite plan ønsker, jf forvaltningsloven 35.» Rådmannen opplyste også om at vedtaket fattet 8. mai 2013, utv.sak 63/13, om å ikke gi dispensasjon, var påklaget av tiltakshaver, i form av en ubegrunnet klage, og anbefalte derfor at saken vedrørende omgjøring av vedtak uten klage ble avsluttet. Komite plan fattet vedtak om å oppheve vedtaket fra 8. mai 2013, utv.sak 63/13, og ga dispensasjon som omsøkt. Partene var heller ikke nå varslet om at komite plan vurderte å omgjøre sitt eget vedtak uten klage. Melding om vedtak 94/13, om omgjøring, ble sendt ut til partene 6. juni 2013, jf vedlegg 2. Vedtak 94/13 ble påklaget av eier av naboeiendommen, gnr/bnr 107/194, i brev mottatt 14. juni Klager skriver i sin klage at «Jeg aksepterer ikke at det gis tillatelse til å la garasjen stå i min eiendomsgrense, med takutstikk godt inn på min eiendom. Jeg mener avgjørelsen om dispensasjon er tatt på feil grunnlag. Det er mange momenter i saken som ikke ble vurdert da komite plan tok sin nye beslutning. Jeg ønsker også å få uttale meg og bli tatt hensyn til. Jeg mener det er feil å gi dispensasjon i denne byggesaken.» Vurdering Vedtak 94/13 ble påklaget av eier av naboeiendommen, gnr/bnr 107/194, i brev mottatt 14. juni Klagen er mottatt innen klagefristen. Forvaltningens saksbehandlingsregler følger av forvaltningsloven, med mindre andre regler følger av særskilt lov for det enkelte forvaltningsområdet. Når det gjelder forholdet mellom plan- og bygningsloven og forvaltningsloven, gjelder forvaltningsloven med de særlige bestemmelser som er gitt i plan- og bygningsloven, jf plan- og bygningsloven 1-9. Bestemmelsen innebærer at forvaltningslovens regler gjelder sammen med plan- og bygningslovens regler om saksbehandling, med mindre annet er særskilt fastsatt i plan- og bygningsloven. Forvaltningsloven har bestemmelser om at forvaltningen kan omgjøre sitt eget vedtak uten at vedtaket er påklaget. Bestemmelsen følger av forvaltningsloven 35, og lyder slik: «Et forvaltningsorgan kan omgjøre sitt eget vedtak uten at det er påklaget dersom a) endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser eller b) underretning om vedtaket ikke er kommet fram til vedkommende og vedtaket heller ikke er offentlig kunngjort, eller c) vedtaket må anses ugyldig.

5 Foreligger vilkårene etter første ledd, kan vedtaket omgjøres også av klageinstansen eller av annet overordnet organ. Dersom hensynet til andre privatpersoner eller offentlige interesser tilsier det, kan klageinstans eller overordnet myndighet omgjøre underordnet organs vedtak til skade for den som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser, selv om vilkårene etter første ledd bokstav b eller c ikke foreligger. Melding om at vedtaket vil bli overprøvd, må i så fall sendes ham innen tre uker etter at det ble sendt melding om vedtaket, og melding om at vedtaket er omgjort må sendes ham innen tre måneder etter samme tidspunkt. Gjelder det overprøving av vedtak i klagesak, må melding om at vedtaket er omgjort likevel sendes vedkommende innen tre uker. Annet og tredje ledd gjelder ikke for kommunale, fylkeskommunale eller statlige organer som er klageinstans etter 28 annet ledd første eller annet punktum. Statlige klageinstanser kan likevel oppheve vedtak som må anses ugyldige. De begrensninger i adgangen til å omgjøre et vedtak som er forutsatt i første, annet og tredje ledd, gjelder ikke når endringsadgangen følger av annen lov, av vedtaket selv eller av alminnelige forvaltningsrettslige regler.» Videre har forvaltningsloven bestemmelser i 24 og 25 om at enkeltvedtak skal begrunnes, og at begrunnelsen skal gis samtidig med at vedtaket treffes, jf 24, første ledd. Det følger av 25 at det i begrunnelsen skal vises til de regler vedtaket bygger på, med mindre parten kjenner reglene. I den utstrekning det er nødvendig for å sette parten i stand til å forstå vedtaket, skal begrunnelsen også gjengi innholdet av reglene eller den problemstilling vedtaket bygger på. Omgjøringsvedtak kan ikke fattes med mindre minst ett av vilkårene som følger av fvl. 35 er oppfylt. Vilkårene er følgende: «Et forvaltningsorgan kan omgjøre sitt eget vedtak uten at det er påklaget dersom a) endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser eller b) underretning om vedtaket ikke er kommet fram til vedkommende og vedtaket heller ikke er offentlig kunngjort, eller c) vedtaket må anses ugyldig.» Komite plan har i sitt vedtak av 5. juni, utv.sak 94/13, ikke vist til hvilken bestemmelse som er grunnlaget for omgjøringsvedtaket. Det fremgår av forvaltningsloven 24 og 25 at enkeltvedtak skal begrunnes, og at det i begrunnelsen skal vises til de regler vedtaket bygger på med mindre parten kjenner til reglene. I den utstrekning det er nødvendig for å sette parten i stand til å forstå vedtaket, skal begrunnelsen også gjengi innholdet i reglene eller den problemstilling vedtaket bygger på. Dette kan være en saksbehandlingsfeil, og vil bli drøftet senere. Da rådmannen ikke er sikker på hvilket grunnlag omgjøringsvedtaket er fattet på, velger rådmannen å vurdere alle vilkårene i fvl. 35: Bokstav a) bestemmer at vedtak kan omgjøres uten klage når endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser.

6 I foreliggende sak er det to parter, tiltakshaver og nabo. Naboen har levert merknader til nabovarslet, og motsetter seg dispensasjon. Vedtaket fattet av komite plan i utv.sak 63/13 ga avslag på søknad om dispensasjon. Avslaget var til fordel for naboen. Dersom komite plan fatter vedtak om omgjøring av vedtak uten klage, vil endringen være til skade for naboen. Vilkåret for endring etter bokstav a vil derfor ikke være oppfylt. Etter bokstav b) kan vedtak omgjøres uten klage når underretning om vedtaket ikke er kommet fram til vedkommende og vedtaket heller ikke er offentlig kunngjort. I foreliggende sak ble underretning om vedtaket sendt partene ved brev datert 14. mai Det legges til grunn at underretningen kom frem til partene dagen etter, 15. mai Det avgjørende er at underretning er kommet frem til hans eller hennes adresse. Når parten har fått underretning om vedtaket, står myndighetene ikke lenger fritt til å omgjøre vedtaket. Rådmannens vurdering er derfor at dette vilkåret for omgjøring ikke er oppfylt. Etter bestemmelsens bokstav c) kan vedtaket omgjøres dersom det må anses ugyldig. Dersom denne bestemmelsen skal legges til grunn, må det fremgå hvilke ugyldighetsgrunner som foreligger. At man angrer på det vedtak man fattet, er ikke en relevant ugyldighetsgrunn. Det følger av kommentarene til bestemmelsen at spørsmålet om et vedtak «må anses som ugyldig» avgjøres som alt overveiende hovedregel på grunnlag av en vurdering av om vedtaket ville ha blitt ansett som ugyldig om det hadde blitt prøvd for domstolene. Hovedregelen er at vedtak som direkte er i strid med loven eller forskrifter gitt i medhold av lov, kan annulleres av vedkommende forvaltningsorgan. Den som har fått en fordel ved et forvaltningsvedtak hvor organet har gått ut over den myndighet det har etter loven, har ikke rettskrav på å få beholde den rettighet han eller hun etter vedtaket skulle ha. Av forslaget til endring av vedtaket fremsatt av komite plan fremgår det at det må legges til grunn at erklæringen om plassering fortsatt gjelder. Rådmannen skrev følgende om gyldigheten av erklæringen i saksfremlegget til behandling av dispensasjonssøknaden: «Når det gjelder den avgitte samtykkeerklæringen, og hvorvidt denne kan legges til grunn, følger det av forarbeidene til plan- og bygningsloven 29-4, Ot.prp. nr. 45 (07-08), side 231 at samtykke skal foreligge på vedtakstidspunktet. Vedtakstidspunktet i denne saken er i dag, selv om garasjen er oppført tidligere og mens daværende eier eide eiendommen. Garasjen ble oppført uten tillatelse fra kommunen som bygningsmyndighet. Følgelig foreligger det ikke samtykke av eier av naboeiendommen, og kommunen kan ikke tillate plassering i nabogrense med hjemmel i plan- og bygningsloven 29-4 tredje ledd bokstav a.» Komite plan plikter å legge til grunn plan- og bygningslovens bestemmelser, hvor slike finnes, ved behandling av saker hvor det skal fattes vedtak med hjemmel i plan- og bygningsloven. Følgelig kan ikke komite plan legge til grunn «avtalelovens bestemmelser», slik de har gjort i sin begrunnelse. Det er kun dersom plan- og bygningsloven ikke har bestemmelser, man kan legge til grunn mer generelle lover. Vilkåret for omgjøring av vedtak etter fvl. 35 bokstav c er at vedtaket er ugyldig, dvs at det er i strid med loven eller forskrifter gitt i medhold av lov. Slik rådmannen vurderer forholdet er vedtak 63/13 et gyldig vedtak, som ikke har noen ugyldighetsgrunner ved seg. Rådmannen konkluderer etter dette ikke foreligger hjemmel til å omgjøre vedtak 63/13 uten klage etter fvl. 35.

7 Som ovenfor nevnt har komite plan ikke vist til hvilken bestemmelse som er hjemmel for deres omgjøringsvedtak i utv.sak 94/13. Dette er i strid med fvl. 25. Som en følge av dette er heller ikke omgjøringsvedtaket gitt en begrunnelse i samsvar med den anvendte hjemmel, jf fvl. 24. Manglende begrunnelse er en saksbehandlingsfeil ved vedtaket. Dersom det er grunn til å regne med at feilen kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, er vedtaket ugyldig, jf forvaltningsloven 41. Når hjemmel for omgjøring ikke er nevnt eller vurdert i vedtaket, og vedtaket heller ikke er begrunnet i forhold til bestemmelsene, legger rådmannen til grunn at feilen kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. I tillegg til å oppheve vedtak 63/13, fattet også komite plan vedtak om å innvilge dispensasjon for omsøkte plassering av garasjen. Hjemmel for å gi dispensasjon for plassering av garasjen er plan- og bygningsloven Det kan etter denne bestemmelsen gis dispensasjon dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det må i hvert enkelt tilfelle foretas en konkret og individuell vurdering av om vilkårene for å gi dispensasjon er tilstede. Det må også fremgå av begrunnelsen at vilkårene er oppfylt. Det fremgår ikke av vedtak 94/13 at de to kumulative vilkårene i pbl andre ledd er oppfylt. Begrunnelsen som er gitt for å gi dispensasjon er ikke knyttet til vilkårene i pbl andre ledd. Komite plan har i vedtak 94/13 ikke foretatt en konkret vurdering av vilkårene i pbl da dispensasjon ble gitt, noe som anses som en saksbehandlingsfeil. Rådmannen legger til grunn at manglende vurdering av vilkårene i pbl kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. Det legges derfor til grunn at vedtaket er ugyldig på grunn av saksbehandlingsfeil, jf forvaltningsloven 41. Virkningen av foreslått vedtak: Dersom vedtak fattes i samsvar med forslaget, blir vedtak 63/13 stående. Dette vedtaket er påklaget av tiltakshaver i form av ubegrunnet klage. Når tiltakshaver inngir begrunnelse, vil klagen bli behandlet på vanlig måte.