Møteprotokoll. Breheimen nasjonalparkstyre

Transkript

1 Møteprotokoll Breheimen nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: Sogndal hotell Dato: Tidspunkt: 13:00 14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Marit Aakre Tennø Leiar Luster kommune Jon Olav Kvamme Medlem Sogn og Fjordane fylkeskommune Birgit Bilstad Medlem Skjåk Almenning Elias Sperstad Medlem Skjåk kommune Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Anne Lise Marstein Nestleiar Lom kommune Torstein Lerhol Medlem Oppland fylkeskommune Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Anlaug Seljevold Bjarne Eiolf Holø Varamedlem Varamedlem Oppland fylkeskommune Lom kommune Merknader Elias Sperstad og Bjarne Eiolf Holø var med på møte pr. telefon. Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Eldrid Nedrelo Nasjonalparkforvaltar Bjørn Dalen Nasjonalparkforvaltar Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført på sidene i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. Marit Aakre Tennø Jon Olav Kvamme Birgit Bilstad Elias Sperstad Sign. Sign. Sign. Sign. Anlaug Seljevold Sign. Bjarne Eiolf Holø Sign.

2 Utvalgssaksnr ST 3/16 ST 4/16 Saksliste Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling og sakliste - val av to medlemmar til å skrive under protokoll saman med styreleiar Breheimen nasjonalparkstyre - Konstituering for perioden ST 5/16 Breheimen nasjonalparkstyre - Møteplan for 2016 og drift av styret ST 6/16 Sak - Breheimen nasjonalparkstyre - Bestillingsdialogen Prioritering av midlar etter tildelt ramme ST 7/16 Revidering av vedtekter for nasjonalpark- / verneområdestyrene samt stillingsinstruks for forvalter - Delegering av myndigheit til nasjonalparkforvaltaren. ST 8/16 Sak - Sperregjerde for storfe ved Tundradalssetra, forlenging - Beitebrukarar i Tundradalen. ST 9/16 Sak - Mysubytta landskapsvernområde - Restaurering på utviding av seterhus - Rita Brekkum. ST 10/16 ST 11/16 Sak - Breheimen nasjonalpark - Fornying av søknad om å fortsatt kunne ha snaktrå i Dummøyene - Pål Ragnar Paulsen. Sak - Breheimen nasjonalpark Transport og utlegging av bru overmitre Kupgrove i Mysubyttdalen DNT Oslo og Omegn. Referatsaker 2003/ / / / / / / / /2079 RS Satsar for kilometer- og kostgodtgjersle /2055 RS RS RS RS RS SAP - Veiledning i Brukarstøtte for registrering av møtegodtgjersle, køyregodtgjersle og kostgodtgjersle Informasjon - Registrering av nasjonalparkstyret som juridisk person Forvaltningsplan for Breheimen nasjonalpark med tilgrensande verneområde - Tilråding frå Breheimen nasjonalparkstyre Tiltak - Utsetting av benkar ved allmenningshytter i Breheiemn nasjonalpark - Skjåk Almenning. Protokoll fra møte nr Villreinnemnda for Reinheimen-Breheimen 2016/ / / / /1414

3 RS Val av tilbydar - Utvikling av mal for skjøtselsplanar og utarbeiding av skjøtselsplanar for MØrkridsdalen landskapsvernområde (Luster) og Mysubytta landskapsvernområde (Skjåk) 2015/7248 Delegerte saker DS 2/16 Delegert vedtak - Breheimen nasjonlapark - Thorstein Åmot og Merete Haugen Åmot. DS 3/16 Delegert vedtak - Breheimen nasjonalpark - Bruk av båt med motor på Lundadalsvatnet - Ola Lundemo. DS 4/16 Delegert vedtak - Breheimen nasjonalpark - Transport av salt/saltstein med tilhøyrande utstyr - Tor Erik Myhren. DS 5/16 DS 6/16 DS 7/16 Delegert vedtak - Breheimen nasjonalpark - Bruk av båt med motor på Lundadalsvatnet - Tor Andersbakken. Delegert vedtak - Breheimen nasjonlapark - Bruk av båt med motor på Lundadalsvatnet - Torstein S.Ytre. Delegert vedtak - Breheimen nasjonalpark - Bruk av båt med motor på Lundadalsvatnet - Jakop Sæther DS 8/16 Delegert vedtak - Breheimen nasjonalpark - Transport av ved varer og utstyr til hytte ved Lundadalsvatnet Jakop Sæther. DS 9/16 Delegert vedtak - Breheimen nasjonalpark - Bruk av båt med motor på Lundadalsvatnet - Vidar Vange. DS 10/16 Delegert vedtak - Dispensasjon Breheimen nasjonalpark - Mysubytta landskapsvernområde - Transport av ved varer og utstyr til seter på Mysubytta og vedlikehaldsmateriell og utstyr til hytte ved Syrtbyttvatnet - Randi Lilleødegård. DS 11/16 DS 12/16 Søknad - Bruk av snøskuter til transport av ny båt inn og øydelagt båt ut av Søverdalen - Marius Aaboen. Delegert vedtak - Strynefjellet landskapsvernområde - Transport av varer og utstyr i samband med opphald på hytte Kristen Mathias Hyrve. DS 13/16 Delegert vedtak - Breheimen nasjonalpark - Dispensasjon Inntransport av ny båt og uttransport av gamal kondemnert båt til Grønjønn. 2015/ / / / / / / / / / / /834 DS 14/16 Dispensasjon - Breheimen nasjonalpark - Landing 2016/733

4 DS 15/16 DS 16/16 DS 17/16 med helikopter og bruk av snøskuter - Hydro Energi Fortun Delegert vedtak - Mysubytta landskapsvernområde Transport med snøskuter til seter på Mysubytta - Rita Brekkum. Delegert vedtak - Mysubytta landskapsvernområde Transport av varer og utstyr til seter på Mysubytta - Ivar Teigen. Delegert vedtak - Breheimen nasjonalpark - Bruk av båt med motor på Lundadalsvatnet Gudbrand Lundemo. DS 18/16 Delegert vedtak - Breheimen nasjonalpark Transport av ved, varer og utstyr til hytte ved Lundadalsvatnet - Rolf Rakstad. DS 19/16 Delegert vedtak - Breheimen nasjonalpark - Transport av ved, varer og utstyr til hytte ved Lundadalsvatnet - Kari Banken. DS 20/16 Delegert vedtak - Breheimen nasjonalpark - Motorferdsel Transport av materiell og reidskap for vedlikehald av vassvegen frå Nordre Juva - Tverrfjellet vassveit v/torstein Morken. DS 21/16 Delegert vedtak - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av motorbåt på Lundadalsvatnet - Elling Rakstad. DS 22/16 Delegert vedtak - Dispensasjon - Motorferdsel - Perioda Bakketeljing og helikopterteljing av villreinstammane i Ottadalen sør - Ottadalen villreinutvalg. DS 23/16 DS 24/16 DS 25/16 DS 26/16 DS 27/16 DELEGERT VEDTAK - STRYNEFJELLET LANDSKAPSVERNOMRÅDE - DISPENSASJON - motorferdsel Transport av materiell og personnell med snøskuter og transport av trakkemaskiner til Tystigen - Strynefjellet Sommerski AS. Delegert vedtak - Dispensasjon - Breheimen nasjonlapark - Motorferdsel Transport av ved, varer, gass, utstyr og materialar til Allmeningsbuene - Skjåk Almenning. Delegert vedtak - Dispensasjon - Breheimen nasjonalpark - Transport av materiell til bygging av naust - Jo Trygve Lyngved. Delegert vedtak - Breheimen nasjonalpark - Bruk av med motor på Lundadalsvatnet-Tor Erik Myhren. Delegert vedtak - Breheimen nasjonalpark - Bruk av båt med motor på Lundadalsvatnet Stein Magne Lundemo. 2016/ / / / / / / / / / / / /223

5 DS 28/16 Delegert vedtak - Breheimen nasjonalpark Bruk av båt med motor på Lundadalsvatnet - Odd Andersbakken. DS 29/16 Delegert vedtak - Breheimen nasjonalpark Bruk av båt med motor på Lundadalsvatnet - Rolf Rakstad. DS 30/16 Delegert vedtak - Breheimen nasjonalpark - Dispensasjon for å arrangere "Norges Minste Festival" ved Smithbue - Egil Olav Nyrnes. DS 31/16 Delegert vedtak - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av snøskuter og helikopter til kvisting, transport til DNT hytter og utlegging/inntaking av bruer - DNT Oslo og Omegn DS 32/16 Delegert vedtak - Dispensasjon - Breheimen nasjonalpark, Mørkridsdalen landskapsvernområde og Vigdalen landskapsvernområde - Bruk av snøskuter for transport av saltstein og materialar til hytte - Luster beitelag DS 33/16 Delegert vedtak -Breheimen nasjonalpark Transport av ved til hytte ved Lundadalsavatnet - Ola Lundemo. DS 34/16 Delegert vedtak - Mysubytta landskapsvernområde - Transport av bagasje til seter på Mysubytta Ragna Brit Mork. DS 35/16 Delegert vedtak - Dispensasjon - Motorferdsel - Endra tidspunkt Transport av materialar i samband med vedlikehald av naust ved Lundadalsvatnet - Åge Frøyse. DS 36/16 Delegert vedtak - Breheimen nasjonalpark Utkøyring av salt til faste saltingsplassar- Beitebrukarar i Tundradalen v/pål Eiesar. DS 37/16 Delegert vedtak - Breheimen nasjonalpark Transport av salt og saltein til faste lagringsplassar i fjellet - Thorstein Åmot. 2016/ / / / / / / / / /1291 DS 38/16 Sak - Breheimen nasjonalpark og Mørkridsdalen landskapsvernområde - Bruk av snøskuter og helikopter til jordbruksformål Skjolden sankelag og Skjolden grunneigarlag 2016/1422 DS 39/16 Søknad om transportløyve v/skjolden sankelag 2016/1422

6 BREHEIMEN NASJONALPARKSTYRE Sak Arkivsaksnr: 2015/ Sakshandsamar: Eldrid Nedrelo Dato: Utval Utvalssak Møtedato Breheimen nasjonalparkstyre 4/ Breheimen nasjonalparkstyre - Konstituering for perioden Forvaltar si innstilling I medhald av punkt 4 og 5 i gjeldande vedtekter av for Breheimen nasjonalparkstyre blir styret konstituert med val av leiar og nestleiar. Følgjande er valde: Leiar: Nestleiar: Arbeidsutvalet består av leiar, nestleiar og 1 medlem. Medlem Arbeidsutval: Vararepresentantar til AU, i nummerert rekkefølgje: Saksprotokoll i Breheimen nasjonalparkstyre Vedtak I medhald av punkt 4 og 5 i gjeldande vedtekter av for Breheimen nasjonalparkstyre blir styret konstituert med val av leiar og nestleiar. Følgjande er valde: Leiar: Nestleiar: Marit Aakre Tennø Elias Sperstad

7 Arbeidsutvalet består av leiar, nestleiar og 1 medlem. Medlem Arbeidsutval: Anne Lise Marstein Samrøystes. Saksopplysningar Saksdokument: Brev av frå Miljødirektoratet til aktuelle kommunar og fylkeskommunar Utpeking av nye representanter til nasjonalpark- og verneområdestyrene. Forslag frå kommunar og fylkeskommunar sendt til Miljødirektoratet Brev av om Oppnemning av medlemmar til Breheimen nasjonalparkstyre for perioden frå Miljødirektoratet. Vedtekter for Breheimen nasjonalparkstyre, revidert Med bakgrunn i forslag frå kommunar og fylkeskommunar har Miljødirektoratet oppnemnd følgjande styre for verneområda i Breheimen i perioden : Representant for Styremedlem Personleg vara Luster kommune Marit Aakre Ivar Kvalen Skjåk kommune Elias Sperstad Eva Therese Hyrve Bosmen Lom kommune Anne-Lise Marstein Bjarne Eiolf Holø Sogn og Fjordane Jon Olav Kvamme Helen Hjertaas fylkeskommune Oppland fylkeskommune Torstein Lerhol Anlaug Seljevold Skjåk Almenning Birgit Bilstad Jo Trygve Lyngved Samansetnaden av styret følgjer krava til kjønnsfordeling i likestillingslova 13. Historikk: Styreperiode Leiar Nestleiar 2011 Rolv Kristen Øygard Torodd Urnes Rolv Kristen Øygard Ivar Kvalen Miljødirektoratet har fastsett reviderte vedtekter for nasjonalparkstyret gjeldande frå I medhald av vedtektene 4 skal styret sjølv velja leiar og nestleiar: 4. NASJONALPARKSTYRETS MEDLEMMER, OPPNEVNING, SAMMENSETTING MV Sammensetningen av styret skal følge kravene til kjønnsfordeling i likestillingsloven 13. Nasjonalparkstyret skal ha 6 medlemmer med personlige varamedlemmer som møter når det faste medlemmet har forfall. Nasjonalparkstyret oppnevnes av Miljødirektoratet etter innstilling fra de berørte kommunene og fylkestingene i Oppland og Sogn og Fjordane og Skjåk almenning. Hver kommune skal være representert med ett medlem og innstiller en kvinne og en mann blant kommunestyrets medlemmer. Hver fylkeskommune skal være representert med ett medlem fra fylkestinget/fylkesrådet, og innstiller en kvinne og en mann blant fylkestingets/fylkesrådets medlemmer. Skjåk almenning skal være representert ved ett medlem og bør primært innstille en kvinne og en mann.

8 Oppnevningsperioden for medlemmene følger valgperioden for henholdsvis kommunestyret og fylkestinget. Dette gjelder også medlemmet som er oppnevnt av Skjåk almenning. Nasjonalparkstyret velger selv sin leder og nestleder. Vedtektene pkt. 5 opnar vidare for etablering av arbeidsutval: 5. OPPRETTELSE AV ARBEIDSUTVALG Styret kan nedsette et arbeidsutvalg bestående av personer fra styret. Styret kan gi arbeidsutvalget myndighet til å treffe vedtak etter naturmangfoldloven/verneforskriftene i enkeltsaker som ikke er av stor betydning for verneverdiene. Arbeidsutvalgets vedtak skal treffes innenfor rammen av prinsipper fastsatt av styret for de ulike saksområdene i tråd med naturmangfoldloven/verneforskriftene. I konstituerande møte 27. januar 2012 vedtok Breheimen nasjonalparkstyre førebels å ikkje nedsette arbeidsutval. Vurdering Styret vel leiar og nestleiar. Styret må vurdera om det skal opprettast eit arbeidsutval. Styresak 7/16 gjeld delegering av myndigheit til nasjonalparkforvaltarane, og bør vurderast i lys av denne saka. Dersom det skal opprettast eit arbeidsutval, vert det tilrådd å velja leiar, nestleiar og medlem til arbeidsutvalet. Det kan vera tenleg med varamedlem til arbeidsutvalet dersom det er hastesaker og fast medlem ikkje kan møta.

9 BREHEIMEN NASJONALPARKSTYRE Sak Arkivsaksnr: 2015/ Sakshandsamar: Eldrid Nedrelo Dato: Utval Utvalssak Møtedato Breheimen nasjonalparkstyre 5/ Breheimen nasjonalparkstyre - Møteplan for 2016 og drift av styret Innstilling frå forvaltarane Nasjonalparkstyret skal møte jamleg i 2016 for å ta stilling til eventuell oppstart av arbeid med besøksforvaltning, for å arbeide med skjøtselsplanar i Mørkridsdalen og Mysubytta, gjere vedtak i dispensasjonssaker og vurdere tiltak i nasjonalparken som kan bidra til å styrke verneverdiane. Sekretariatet gjer framlegg om følgjande møteplan: April: Konstituerande styre møte den 5. april i samband med kompetansedagar 4. og 5. april. Mai/juni: Styremøte, evt med overnatting/synfaring? August/September: Styremøte, ev med overnatting/synfaring? November/desember: Styremøte Om det er behov for fleire møte vil vere avhengig av delegeringsmynde til sekretariatet, og om viktige hastesaker som styret skal handsame dukkar opp. Saksopplysningar I følgje vedtektene bør styret tre saman minst fire gonger kvart år og elles når leiaren bestemmer (punkt 7). Desse fire gongene er uavhengig av kor mange gonger eit evt. AU trer saman. Sidan 2011 har nasjonalparkstyret hatt møte mellom fire og seks gonger i året. I tillegg har ein del hastesaker vorte handsama per e-post. I e-post frå Miljødirektoratet datert den fekk vi opplyst at tildelinga for drift av Breheimen nasjonalparkstyre for 2016 er kr ,-. Dette inkluderer både utgifter til møte, seminar, synfaringar, reise- og møtegodtgjersle. Løyvinga tilsvarar om lag det som var budsjettert, kr ,-. Av desse kr var det rekna kr ,- til møtegodtgjersle og synfaringar for nasjonalparkstyret, kr ,- til dekking av utgifter i samband med reise- og køyregodtgjersle i samband med ordinære styremøte, det var rekna kr. 3000,- til utgifter knytt til årleg møte i Administrativt kontaktutval (inkl. leige av møterom, servering,

10 køyregodtgjersle og evt. kompensasjon for tapt arbeidsforteneste etter dokumentasjon), kr ,- til utgifter knytt til årleg møte i Fagleg rådgjevande utval (inkl. leige av møterom, servering, køyregodtgjersle og evt. kompensasjon for tapt arbeidsforteneste etter dokumentasjon). Styret fekk også løyvd kr ,- til ferdigstilling av skjøtselsplanar. Vurdering Sekretariatet oppfatta at det førre styret var veldig interessert i å komme seg ut og sjå på tiltak og prosjekt i verneområda. Styret bør få til minst eitt møte med synfaring i løpet av feltsesongen. Den beste tida for å sjå på tiltak i felt i Breheimen er mellom juni og september/oktober, avhengig av snøtilhøva og målet for synfaringa. I forslaget til innstilling er det foreslått aktuelt tidspunkt til juni og/eller september. Tidlegare har ein også invitert varamedlem til eitt slikt møte for å drøfte større saker, det kan t.d. vera saker som planlegging av besøksforvaltning, arbeidet med skjøtselsplanar osv. Erfaringa tilseier at det tek det tid å komme seg ut i nasjonalparken. Det er gjerne langt for enkelte styremedlem å komme seg til ein møtestad, og mange høgdemeter inn i verneområdet. Dersom ein t.d. held styremøte ein ettermiddag/kveld, overnattar og tek ein synfaring dagen etter, vil ein kunne rekkje lenger og høgare. I 2015 hadde styret to slike dagar i Jostedalen med møte på Breheimsenteret og synfaringar til Vanndalen og Vigdalen. Det kan også vere aktuelt å kombinere eitt styremøte i løpet av året med å treffe Fagleg rådgjevande utval. I 2015 deltok styremedlemmane på møte i Fagleg rådgjevande utval i samband med handsaming av forvaltningsplan før høyring i Bøverdalen. To viktige møtetidspunkt for nasjonalparkstyret kvart år er i mars/april og i november/desember. I vårmøtet skal tiltaksmidlane prioriterast og gjennomføring av tiltak planleggast, og i haustmøtet planlegg ein aktuelle tiltak og vedtek bestilling av midlar til tiltak (budsjett) for neste år. Saksprotokoll i Breheimen nasjonalparkstyre Vedtak Nasjonalparkstyret skal møte jamleg i 2016 for å ta stilling til eventuell oppstart av arbeid med besøksforvaltning, for å arbeide med skjøtselsplanar i Mørkridsdalen og Mysubytta, gjere vedtak i dispensasjonssaker og vurdere tiltak i nasjonalparken som kan bidra til å styrke verneverdiane. Sekretariatet gjer framlegg om følgjande møteplan: April: Konstituerande styre møte den 5. april i samband med kompetansedagar 4. og 5. april. Den 26. mai er aktuell dato for styremøte i samband med vertskapskurs i Lom. Mai/juni: Styremøte, evt. med overnatting/synfaring? August/September: Styremøte, ev med overnatting/synfaring? November/desember: Styremøte Om det er behov for fleire møte vil vere avhengig av delegeringsmynde til sekretariatet, og om viktige hastesaker som styret skal handsame dukkar opp. Samrøystes.

11 BREHEIMEN NASJONALPARKSTYRE Sak Arkivsaksnr: 2016/ Sakshandsamar: Eldrid Nedrelo Dato: Utval Utvalssak Møtedato Breheimen nasjonalparkstyre 6/ Sak - Breheimen nasjonalparkstyre - Bestillingsdialogen Prioritering av midlar etter tildelt ramme Forvaltar si innstilling Breheimen nasjonalparkstyre løyver midlar til tiltak i verneområda i Breheimen i samsvar med ny prioritering av midlane i tiltaksplan for 2016, jf. vedlegg 2. Saksopplysningar Dokument i saka E-post frå Miljødirektoratet datert med opplysning om at «For tiltaksmidlene viser vi til ESS. For å se evt. kommentarer fra direktoratet må dere gå inn på fanen "saksbehandling".» Breheimen nasjonalparkstyre søkte Miljødirektoratet om midlar til 28 prosjekt med ei kostnadsramme på til saman kr ,- eks. mva. for tiltak i verneområda i Breheimen i 2016 (kap post 31), jf. vedlegg 1. Tildelt ramme frå Miljødirektoratet i elektronisk søknadssenter på denne kapittelposten er kr ,- eks. mva. Miljødirektoratet har lagt følgjande føring for løyvinga: Transportkostnader kan primært ikkje dekkast av tiltaksmidlane. (Dette gjeld prosjekt nr. 7 Barnas Naturoppsyn Tiltak for skulane). Vurdering Sekretariatet har gått gjennom tiltaksplanen og vurdert dei einskilde postane saman med lokalt SNO. Det er ikkje lagt særskilde føringar for løyvinga frå Miljødirektoratet ut over at tiltaksmidlane ikkje skal gå til transportkostnader (prosjekt nr. 7). Med bakgrunn i løyvinga frå Miljødirektoratet har nasjonalparkforvaltarane gjort ei ny vurdering av prioriteringa av tiltaka for 2016, då den tildelte ramma ikkje dekka alle dei innmelde behova. Nasjonalparkforvaltarane tilrår at midlar frå prosjekt nr. 25 «Restaurering av bru over Nobbelvi» vert omdisponert til prosjekt nr. 12 «Bru over til Knivabakkgjerdet», og at prosjekt nr. 4 vert utsett til 2017 til det ligg føre framlegg til skjøtselsplan for området. Vidare tilrår ein at prosjekt 26 og 27 ikkje vert prioritert i 2016, og at prosjekt nr. 6 «Stramme opp innfallsportane» vert redusert med kr slik at budsjettet går i balanse, jf. vedlegg 2.

12 Då behovet for tiltaksmidlar vart meldt inn ved årsskiftet 2015/2016 vart tiltaket i prosjekt 12 «Bru over til Knivabakkgjerdet» planlagt som reparasjon av den gamle brua. Det syner seg i ettertid at det er behov for ei heilt ny bru, og at kostnadene difor vert større enn ein først såg føre seg. Vi ber nasjonalparkstyret vurdere dei endringane som er føreslått i prioriteringa av tiltak i verneområda for 2016, jf. vedlegg 2. Vedlegg 1: Midler til tiltak i verneområder (Kap post 31) 2016 Vedlegg 2: Tiltaksplan for Breheimen Framlegg til sak, styremøte 4. april Saksprotokoll i Breheimen nasjonalparkstyre Vedtak Breheimen nasjonalparkstyre løyver midlar til tiltak i verneområda i Breheimen i samsvar med ny prioritering av midlane i tiltaksplan for 2016, jf. vedlegg 2, men med den endring at tiltak nr.24 «Parkeringsplass Vargevasskulane kr » vert skifta ut med tiltak «Parkeringsplass Botn kr ». Samrøystes.

13 BREHEIMEN NASJONALPARKSTYRE Sak Arkivsaksnr: 2014/ Sakshandsamar: Bjørn Dalen Dato: Utval Utvalssak Møtedato Breheimen nasjonalparkstyre 7/ Revidering av vedtekter for nasjonalpark- / verneområdestyrene samt stillingsinstruks for forvaltar - Delegering av myndigheit til nasjonalparkforvaltaren. Forvaltar si innstilling: Breheimen nasjonalparkstyre vedtek med heimel i vedtekter for Breheimen nasjonalparkstyre punkt 6.2, jf. naturmangfaldlova 62 andre ledd tredje punktum, å gje nasjonalparkforvaltarane mynde til å treffe vedtak i saker av kurant karakter. Med kurant karakter meiner ein følgjande: Saker etter verneforskriftene sine spesifiserte dispensasjonsbestemmelsar om ferdsel og motorferdsel. Saker etter verneforskriftene sine spesifiserte dispensasjonsbestemmelser, og etter naturmangfaldlova 48, der: a) Det dreier seg om fornying av dispensasjon gjeve av styret, og føresetnadane er omtrent som før. b) Det ligg føre etablert forvaltningspraksis frå saker behandla av styret i tilsvarande sak. c) Når forvaltningsplanen gjev eintydige føringar for utfallet. Konfliktfylte/prinsipielle saker skal drøftast med styreleiar, og styreleiar avgjer om saka skal opp for nasjonalparkstyret. Dersom saka ikkje skal opp for nasjonalparkstyret, men forvaltar treffer delegert vedtak, skal det gå fram av saksutgreiinga at saka er drøfta med styreleiar. Vedtak fatta av nasjonalparkforvaltarane skal væra i tråd med naturmangfaldlova, verneforskriftene og gjeldande forvaltningsplan. Alle delegerte vedtak skal refererast på fyrste styremøte etter at vedtaket er fatta. Myndet nasjonalparkforvaltarane har til å fatte vedtak etter ordlyden ovanfor gjeld for alle verneforskrifter som ligg i Breheimen nasjonalparkstyre sitt virkeområde. Dokument i saka - Brev frå Miljøverndepartementet dagsett om endringa av vedtektene for nasjonalparkforvaltar/verneområdestyra- styret fekk m.a. mynde til å delegere mynde til

14 å treffe vedtak i saker som galdt dei spesifiserte dispensasjonsreglane om ferdsel i verneforskriftene. - Breheimen nasjonalparkstyre sitt vedtak dagsett , delegering av mynde til nasjonalparkforvaltaren til å treffe vedtak i saker som galdt dei spesifiserte dispensasjonsreglane om ferdsel i verneforskriftene. - Fagrapport- Desember 2014 Forenkling av utmarksforvaltninga-«fallet rapporten». - Brev frå departementet datert der dei bad om innspel til endring av vedtektene for nasjonalpark- /verneområdestyra. - Referatsak i styremøte den om innspel til endring av vedtektene for nasjonalpark- /verneområdestyra. - Brev frå Miljødirektoratet datert med nye vedtekter for nasjonalpark- /verneområdestyra. Bakgrunn I brev datert frå Miljødirektoratet sa direktoratet følgjande: Som en oppfølging av Riksrevisjonens rapport om forvaltning av verneområder fikk Miljødirektoratet i høst i oppdrag fra Klima- og miljødepartementet blant annet å revidere vedtektene for nasjonalpark-/verneområdestyrene slik at forholdet mellom nasjonalpark- /verneområdestyrene, forvalteren og fylkesmannen ble tydeligere. Vedtektene skulle også tydeliggjøre ansvaret til de samisk oppnevnte representantene, og styrets rolle i forbindelse med verdiskapning knyttet til verneområdene. Det ble også bedt om at det ble tydeliggjort at valgperioden for de samisk oppnevnte representantene skal følge Sametingets valgperiode. Videre ble direktoratet også bedt om å vurdere om det kan være aktuelt å åpne for at styrene kan delegere ytterligere oppgaver til forvalter, samt at stillingsinstruksen for forvalter ble revidert for å tydeliggjøre forvalterens plikter som følge av styrets instruksjonsmyndighet og styringsrett. Bakgrunn for saka var «Fallet-rapporten». Miljødirektoratet fekk i oppdrag frå Klima- og miljødepartementet å revidere stillingsinstruks for nasjonalparkforvaltarane og vedtektene for nasjonalparkstyra. Saka vart sendt på høyring og Breheimen nasjonalparkstyre diskuterte saka i møte den 6. februar Miljødirektoratet har fastsett nye vedtekter for Breheimen nasjonalparkstyre med verknad frå 13. august I punkt 6 i vedtektene for nasjonalparkstyret står det følgjande om nasjonalparkstyrets sekretariat: Sekretariatet for nasjonalparkstyret består av en eller flere nasjonalparkforvalter(e) som ansettes av fylkesmannen i det fylket kontorstedet for vedkommende er lokalisert og i dialog med styret. Fylkesmannen har personalansvaret for nasjonalparkforvalteren(e). 6.1 Forvalters rolle Forvalteren skal i samråd med nasjonalparkstyret sørge for enhetlig og helhetlig forvaltning av verneområdene uavhengig av administrative grenser. Forvalterens hovedfunksjon er å være sekretariat for nasjonalparkstyret og faglig forberede alle styresaker. Forvalteren skal gjennom sin saksbehandling bidra til at styret forvalter områdene i samsvar med naturmangfoldloven og verneforskriftene, og følge forvaltningslovens bestemmelser. Forvalteren er underlagt styret i forvaltningen av verneområdene. Vedtak forvalteren fatter ved delegert myndighet etter pkt. 6.2 skal treffes i tråd med naturmangfoldloven, verneforskriftene og eventuell forvaltningsplan. Der det ikke foreligger godkjent forvaltningsplan skal styret vurdere om det skal gis særskilte retningslinjer for

15 behandlingen av denne typen saker. Vedtektene kap. 6.2 Styrets rolle i forhold til forvalter(ene) Styret kan gi forvalter(e) myndighet til å treffe vedtak i saker av kurant karakter. Med kurant karakter menes følgende: Saker etter verneforskriftenes spesifiserte dispensasjonsbestemmelser om ferdsel og motorferdsel. Saker etter verneforskriftenes øvrige spesifiserte dispensasjonsbestemmelser og etter naturmangfoldloven 48 der: a) Det dreier seg om fornying av dispensasjon gitt av styret eller arbeidsutvalget, og forutsetningene er tilnærmet uendret. b) Det foreligger etablert forvaltningspraksis fra saker behandlet av styret/au i tilsvarende sak. c) Forvaltningsplanen gir entydige føringer for utfallet. Ved tvil skal forvalter drøfte saken med styreleder. Dette skal komme frem av saksutredningen hvis forvalter treffer delegert vedtak i saken. Alle delegerte vedtak skal refereres for styret. Vurdering Styret disponerer forvalters arbeidstid. Betalt overtid avtales særskilt med fylkesmannen. Den nye ordninga med lokal forvaltning av nasjonalparkar og andre større verneområde, har nå vore i funksjon sidan Med bakgrunn i røynslene så langt, har departement/direktorat før gjennomført endring i vedtektene i 2013, og nå sist i Dette er gjort for å få fremje ei meir effektiv og rasjonell forvaltning og for å gjera vedtektene meir presise. I sak 32/2013 delegerte Breheimen nasjonalparkstyret saker som vart vurdert som kurante til nasjonalparkforvaltarane, dette inkluderte saker som galt motorferdsel, både på snødekt mark og barmark, organisert ferdsel, og ferdsel med hest, sykkel eller hundespann. Det har vore lagt opp til ein praksis slik at sakene har vore lagt fram for styret i etterføljande møte, og erfaringa har vist at delegasjonen fungerer godt sidan ingen saker har vore teke opp til ny handsaming etter ynskje frå styret. I dei reviderte vedtektene er det lagt opp til at forvaltar også kan få delegert ytterlegare saker etter verneforskriftene sine øvrige spesifiserte dispensasjonsbestemmelsar og naturmangfaldlova 48. I forhold til det delegerte myndet som nasjonalparkforvaltar har i dag, betyr ordlyden i dei nye vedtektene at enda fleire av dei mest kurante sakene for Breheimen nasjonalparkstyre kan løysast av nasjonalparkforvaltar, utan styret behøver å ta del. I virkeområdet til nasjonalparkstyret er det til dømes forholdsvis mange motorferdselssaker av kurant karakter som må handsamast etter 48 i naturmangfaldlova. Etter ordlyden i dei gamle vedtektene kan ikkje forvaltar fatte vedtak i saker som må handsamast etter 48 i naturmangfaldlova. Etter dei nye vedtektene kan styret likevel delegere ein del saker etter denne heimelen til forvaltar. Etter dei nyte vedtektene vil nasjonalparkstyret også kunne delegere saker der forvaltningsplanen gir eintydige føringar for utfallet. Etter det ein kan sjå vil dette kunne gjelde fleire typar saker i Breheimen når forvaltningsplanen er endeleg godkjent, t.d. saker som gjeld vedhogst og

16 mindre utviding av bygniningar. Dette vil føre til ei meir smidig og raskare handsaming dersom vedtak kan fattast av forvaltar. Etter nasjonalparkforvaltar sitt syn vil delegering av mynde til å fatte vedtak etter dei nye vedtektene føre til ein enklare saksgang i mange tilfelle, noko som vil føre til ei betre brukaroppleving for dei som søkjer om tiltak av kurant karakter innanfor forvaltningsområdet. Det bør derfor leggjast til rette for at nasjonalparkforvaltar kan få denne myndigheten når vedtektene opnar for dette. I tråd med vedtektene er det ein føresetnad ved delegering av mynde at konfliktfylte/prinsipielle saker skal drøftast med styreleiar, og styreleiar avgjer om saka skal opp for nasjonalparkstyret. Dersom saka ikkje skal opp for nasjonalparkstyret, men forvaltar treffer delegert vedtak, skal det gå fram av saksutgreiinga at saka er drøfta med styreleiar. Konklusjon Nasjonalparkforvaltaren meiner at det bør leggjast til rette for at sekretariatet får delegert mynde etter punkt 6.2 i dei nye vedtektene for Breheimen nasjonalparkstyre. Delegeringa av mynde vil i mange tilfelle føre til hurtigare saksgang. Saksprotokoll i Breheimen nasjonalparkstyre Vedtak Breheimen nasjonalparkstyre vedtek med heimel i vedtekter for Breheimen nasjonalparkstyre punkt 6.2, jf. naturmangfaldlova 62 andre ledd tredje punktum, å gje nasjonalparkforvaltarane mynde til å treffe vedtak i saker av kurant karakter. Med kurant karakter meiner ein følgjande: Saker etter verneforskriftene sine spesifiserte dispensasjonsbestemmelsar om ferdsel og motorferdsel. Saker etter verneforskriftene sine spesifiserte dispensasjonsbestemmelser, og etter naturmangfaldlova 48, der: b) Det dreier seg om fornying av dispensasjon gjeve av styret, og føresetnadane er omtrent som før. b) Det ligg føre etablert forvaltningspraksis frå saker behandla av styret i tilsvarande sak. c) Når forvaltningsplanen gjev eintydige føringar for utfallet. Konfliktfylte/prinsipielle saker skal drøftast med styreleiar, og styreleiar avgjer om saka skal opp for nasjonalparkstyret. Dersom saka ikkje skal opp for nasjonalparkstyret, men forvaltar treffer delegert vedtak, skal det gå fram av saksutgreiinga at saka er drøfta med styreleiar. Vedtak fatta av nasjonalparkforvaltarane skal væra i tråd med naturmangfaldlova, verneforskriftene og gjeldande forvaltningsplan. Alle delegerte vedtak skal refererast på fyrste styremøte etter at vedtaket er fatta. Myndet nasjonalparkforvaltarane har til å fatte vedtak etter ordlyden ovanfor gjeld for alle verneforskrifter som ligg i Breheimen nasjonalparkstyre sitt virkeområde. Samrøystes.

17 BREHEIMEN NASJONALPARKSTYRE Sak Arkivsaksnr: 2016/ Sakshandsamar: Bjørn Dalen Dato: Utval Utvalssak Møtedato Breheimen nasjonalparkstyre 8/ Sak - Breheimen nasjonalpark - Sperregjerde for storfe ved Tundradalssetra, forlenging - Beitebrukarar i Tundradalen. Nasjonalparkforvaltaren si innstilling Breheimen nasjonalparkstyre vedtek å gje, Beitebrukarane i Tundradalen v/jon Brennhaug, 2693 Nordberg, dispensasjon for endring og forlenging av sperregjerde/bægjegjerde på vestsida av Tundradalsbrua i Breheimen nasjonalpark. Dispensasjonen er gjeven med heimel i verneforskrifta for Breheimen nasjonalpark 3 pkt. 1.3 bokstav e. Vilkår: Gjerdet skal lagast som eksiserande gjerde med jordfaste stolpar og to slinder Eksisterande gjerde kan avkortast med inntil 55 meter, og så forlengast med inntil 115 meter målt på kart som vist på kart i saka Beiterettshavarane har vedlikehaldsplikt og ansvar for at det blir ført tilsyn med gjerdet Hvis det viser seg at gjerdet er til stor ulempe for vilt i området, eller er uheldig på andre måtar, må dette løyvet leggjast fram for Breheimen nasjonalparkstyre til ny vurdering Ved Tundradalsbrua må det etablerast ein enkel gjerdestige Alle restar etter riving/bygging skal fraktast ut av verneområdet Dette løyvet gjeld berre etter verneforskrifta. Dokument i saka: Søknad Beitebrukarane i Tundradalen v/jon Brennhaug, dagsett Telefonsamtale med Ivar Eiesar og Jon Brennhaug. Søknaden vert vurdert i samsvar med: 1. Forskrift for Breheimen nasjonalpark, dagsett 7.august 2009.

18 2. Naturmangfaldlova, dagsett 19, juni 2009 nr Framlegg til forvaltningsplan for Breheimen nasjonalpark med tilgrensande verneområde. Søknaden Beitebrukarane søkjer om: Det vart oppført eit bæjegerde ved Tundradalsbrua fyrst på 1980-talet. Gjerdet består av stolpar og to slinder over kvarande. Bakgrunnen var å hindre storfe i å trekkje nedover i Stygglia, etter at det hadde skjedd ei tragisk ulukke med to kyr der som omkom, og 2 som vart redda opp frå Tundragjelet ved hjelp av reip. Beitebrukarane ønskjer å vedlikehalde noko av det gamle gjerdet og forlenge det vidare oppover lia. Gjerdet blir ca. 200 meter. Det blir oppført på same måte som eksisterande gjerde med gjerdestolpar og to slinder over kvarandre. Eksisterande gjerde ser slik ut: Raud firkant er gjeldande område på vestsida av Tundre elv.

19 Situasjonsbilde av slik gjerdet er i dag. Verneforskrift, forvaltningsplan og naturmangfaldlov Tiltaket omfattar endring og forlenging av sperregjerde/bæjegjerde i nasjonalparken. Omsynet til verneverdiane i området er vurdert, særleg i forhold til landskapet som er det mest relevante i dette tilfellet, jf. verneforskrifta 2 og naturmangfaldlova 1, 4 og 5 samt 7, jf Formålet med Breheimen nasjonalpark er å ta vare på eit stort, samanhangande og villmarksprega naturområde som inneheld særeigne, representative økosystem og landskap som er utan tyngre inngrep. I nasjonalparken er all bygging av både varige og mellombelse bygningar og intallasjonar forbode, jf. 3 pkt. 1.1 i verneforskrift for Breheimen nasjonalpark. Det er opna for at forvaltningsstyresmakta etter nærare vurdering kan gje dispensasjon til blant anna ombygging og oppsetting av nye gjerde, sanketrøer og liknande ( verneforskrifta 3 pkt.1.3 e). Framlegget til forvaltningsplan har utdjupa verneforskrifta når det gjeld gjerde og sanketrøer i Kapittel side I framlegget til forvaltningsplan, som no har vore på høyring og skal til Miljødirektoratet til endeleg godkjenning, så er det sagt mellom anna følgjande om gjerde og sanketrå i kapittel 3.3.1: Hovedregelen er at vernet ikkje er til hinder for vedlikehald av anlegg og innretningar som gjerde og sanketrøer i nokon av verneområda. Etter søknad kan det gjevast løyve til å setje opp gjerde og sanketrøer i nasjonalparken. Det er såleis opna for å kunne etablere gjerde i nasjonalparken. Vurdering Tundradalen er ein aktiv beitedal med både storfer, sau og geit på beite. Samtidig er dalen sentral for villreinstamma i Søraustområde til Reinheimen Breheimen villreinområde. Det er derfor ikkje lagt til rett for friluftsliv i denne dalen, sjølv om det blir brukt ein del, serleg av lokalbefolkninga. Dyretalet til besetnadane som vil bruke dalen i beitesesongen 2016 utgjer: 70 storfe, 160 sau og 160 geit (geitsetring på Tundradalssetra).Gjerdet saka gjeld tener til å stoppe storfeet frå å trekke inn i eit vilt og utilgjengeleg område av nasjonalparken. Gjerdet er i dag ca. 120 meter målt på kartet. Beitebrukarane ynskjer fyrst å avkorte det med ca. 55 meter og så forlenge det med 115 meter som vist på vedlagde flybilde. Sekretariatet er godt kjent med historikken bak det eksisterande gjerde. Det har fungert godt og har ikkje hindra vilt som elg, hjort og villrein frå å passere det. Det er ikkje avdekt kjente negative verknader av gjerdet.

20 Situasjonsbilde med innlagt del av gjerdet som ein ønskjer å fjerne og nytt gjerde. Kunnskapen om verneverdiane i dette området er god (nml 8), da spesielt villrein. Når det gjeld bruken villreinen har av området så er det godt dokumentert at bukkeflokkane kjem ned til setrene om våren for å finne grønt beite. Fostringsflokkane held seg lenger inne i dalen. Dette er godt dokumentert både gjennom observasjonar og skriftleg dokumentasjon som NINA s rapport 643, om Kunnskapsstatusen og oversikt over leveområde til villrein i heile villreinområdet. Der gjerdet står er det glissen fjellbjørkeskog. Tundradalen utgjer ein viktig del av leveområdet til villreinen i sørområdet i Reinheimen Breheimen villreinområde, med forholdsvis lite menneskeleg ferdsel. Det er ei viss overlapping av bufeet sin bruk av området og villreinen utan at dette, gjennom generasjonars bruk, ser ut til å ha påverka brukargruppene negativt. For at beite med storfe skal kunne vidareførast i dalen vil utviding av gjerdet væra av stor verdi for søkjarane, samtidig som det ikkje vil utgjere nokon vesentleg ulempe for villreinen eller naturmiljøet elles. Det er derfor ikkje aktuelt å bruke føre-var-prinsippet i denne saka (nml 9). Vi kjenner ikkje til andre liknande tiltak i området her. I forhold til økosystem-tilnærminga og samla belastning meiner nasjonalparkforvaltaren at det er forsvarleg å gje løyve til tiltaket det er søkte om (nml 10) Søkjar har ansvar for å føre tilsyn med gjerdet. Ved eventuell miljøsvekking, må tiltakshavar bæra eventuelle kostnader (nml 11). Kravet om at miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetodar skal sikrast gjennom dei vilkår som følgjer løyvet (nml 12). Det må krevjast at gjerdet kan fjernast dersom dei negative verknadane viser seg å blir for store, og at alt overskotsmateriell blir frakta ut av nasjonalparken når prosjektet er gjennomført. Konklusjon Nasjonalparkforvaltaren meiner at endring og forlenging av sperregjerde/bæjegjerde ved Tundradalsbrua kan gjennomførtast. Saksprotokoll i Breheimen nasjonalparkstyre Vedtak Breheimen nasjonalparkstyre vedtek å gje, Beitebrukarane i Tundradalen v/jon Brennhaug, 2693 Nordberg, dispensasjon for endring og forlenging av sperregjerde/bægjegjerde på vestsida av Tundradalsbrua i Breheimen nasjonalpark. Dispensasjonen er gjeven med heimel i verneforskrifta for Breheimen nasjonalpark 3 pkt. 1.3 bokstav e. Vilkår:

21 Gjerdet skal lagast som eksiserande gjerde med jordfaste stolpar og to slinder Eksisterande gjerde kan avkortast med inntil 55 meter, og så forlengast med inntil 115 meter målt på kart som vist på kart i saka Beiterettshavarane har vedlikehaldsplikt og ansvar for at det blir ført tilsyn med gjerdet Hvis det viser seg at gjerdet er til stor ulempe for vilt i området, eller er uheldig på andre måtar, må dette løyvet leggjast fram for Breheimen nasjonalparkstyre til ny vurdering Ved Tundradalsbrua må det etablerast ein enkel gjerdestige Alle restar etter riving/bygging skal fraktast ut av verneområdet Dette løyvet gjeld berre etter verneforskrifta. Samrøystes.

22 BREHEIMEN NASJONALPARKSTYRE Sak Arkivsaksnr: 2015/ Sakshandsamar: Bjørn Dalen Dato: Utval Utvalssak Møtedato Breheimen nasjonalparkstyre 9/ Sak - Mysubytta landskapsvernområde - Restaurering og utviding av seterhus - Rita Brekkum. Forvaltar si innstilling: Breheimen nasjonalparkstyre vedtek, med heimel i verneforskrift for Mysubytta landskapsvernområde 3 pkt bokstav a, å gje Rita Brekkum, Skjåkvegen 2951, 2693 NORDBERG, løyve til å restaurere og utvide seterhuset ho har i Mysubytta landskapsvernområde. Det er sett følgjande vilkår: Vilkår. Huset skal fortsatt ha sitt opphavlege preg som seterhus. Huset kan utvidast med inntil 3 meter i møneretninga mot aust (mot Sota)utvendig mål. Tilbygget skal ha same breidde og høgd som eksisterande seterbygning. Den gamle taksteinen kan skiftast ut med ny taktekking. Det nye taket må vera ei form for mørk og matt taktekking. Alternativt torvtak eller tretak. Tak-utstikket må forlengast. Nye vindauge skal ha same dimensjonar som eksisterande vindauge i bygningen. Det blir ikkje gjeve løyve til bygging av terrasse, platting eller veranda. Vindauge og evt. lemmar for vindauga bør ha same farge som bygningen. Når det gjeld byggeløyve må dette avklarast med Skjåk kommune. Dokument i saka: Søknad dagsett 4.september 2015.Med vedlagt skisse frå arkitekt dagsett Brev til Oppland fylkeskommune v/kulturarv, dagsett 4.september Purring av uttale frå nasjonalparkforvaltaren til Oppland fylkeskommune dagsett 1. februar Høyringsuttale frå Oppland fylkeskommune dagsett 1.februar Bedt om fagleg vurdering i forhold til forvaltningsplan forslaget, 4. februar Fagleg uttale frå Oppland fylkeskommune dagsett4. februar Søknaden

23 Rita Brekkum er eigar av garden Brekkum som ligg i Bråtågrenda i Skjåk. Garden har seter på Mysubytta seterstul i Mysubytta landskapsvernområde. Ho søkjer om å få restaurere og bygge på seterhuset. Teikningane av huset i søknaden.

24 Søknaden blir vurdert i samsvar med: 1. Forskrift for Mysubytta landskapsvernområde, dagsett Naturmangfaldlova. 3. Framlegg til forvaltningsplan for Breheimen nasjonalpark med tilgrensande verneområde. Verneformål, verneforskrift og forvaltningsplan Omsynet til verneverdiane i området er vurdert, særleg i forhold til landskap, dyreliv og friluftsliv, jf. verneforskrifta 2 og naturmangfaldlova 1(Formål), 4 og 5 (forvaltningsmål for naturtypar, økosystem og artar) samt 7(prinsipp for å ta offentleg avgjerd), jf (kunnskapsgrunnlaget og miljørettslege prinsipp). Formålet med Mysubytta landskapsvernområde er å ta vare på eit vakkert natur- og kulturlandskap med eit rikt og verdifult setermiljø, kulturminne og det rike dyre og plantelivet, samt ta vare på vakker og særprega vassdragsnatur. Etter verneforskriftene for Mysubytta landskapsvernområde, er mellom anna oppføring og ombygging av bygningar forbode jf. verneforskrifta for Mysubytta landskapsvernområde 3 pkt.1.1. Etter verneforskrift for Mysubytta landskapsvernområde 3 pkt bokstav a, heiter det: Forvaltningsstyresmakta kan gje løyve til: - ombygging og utviding av bygningar. I forvaltningsplanen er heiter det mellom anna når det gjeld setrer: Status I verneområda i Breheimen finst det omlag 200 bygningar innanfor verneområda, om lag 100 i Luster, 70 i Skjåk og 30 i Lom. Det er ikkje eksakte tal på bygningar. Det er 6 DNT- hytter innanfor verneområda, og 5 andre opne hytter/buer for overnatting/utleige, jf. kap Svært få bygningar har vegsamband Alle stølane som er i aktiv bruk ligg i landskapsvernområde. Det er positiv interesse mellom grunneigarar for å setje i stand stølshus som treng vedlikehald. Forvaltningsmål Verneområda i Breheimen skal forvaltast slik at eksisterande bygningar kan nyttast som i dag. Bruken av bygningane skal ikkje føre til auka behov for motorferdsle, og auka bruk av hyttene skal ikkje medføre ferdsle i område som er til skade for villrein og andre trua og sårbare artar. Retningsliner for forvaltning og bruk Etter søknad kan det gjevast løyve til ombygging og mindre utviding av bygningar i nasjonalparken og innanfor landskapsvernområda. Det skal førast ein streng praksis ved handsaming av søknader om ombygging og utviding av bygningar både i nasjonalparken og i landskapsvernområda. Endring av bygningen sin karakter skal vurderast som ombygging. Dette gjeld tiltak som inneber andre materialar og/eller dimensjonar og utsjånad for ytterpanel, dører og vindauge, pipeløp og taktekking. Likeins vert det rekna som ombygging dersom det blir gjort synlege konstruksjonsendringar, som til dømes endra takvinkel. Slike tiltak krev løyve I landskapsvernområda: - tilbygg og/eller ombygging av eksisterande bygningar knytt til landbruksverksemd på stølane/setrene. - for driftsbygningar/fjøsar skal arealet tilpassast etter driftsmessige behov.

25 - totalt bygningsareal på stølshus/seterhus/hytter i landskapsvernområda skal ikkje vere større enn 40 m 2. Det vil ikkje automatisk bli gitt løyve til eit så stort bygningsareal som angitt i tilfella ovanfor. Det skal i alle tilfelle takast omsyn til landskapet, storleiken på eksisterande bygning og tradisjonell byggeskikk på staden ved vurdering av søknader om utviding. Siktemålet med regelen er å gje høve til tilbygg som er naudsynt for oppbevaring av utstyr og liknande etter bygningen sitt noverande bruksformål og bruksomfang. Naust vert handsama som eigne saker. Bygging av terrasse, veranda og platting er ikkje i samsvar med lokal, tradisjonell byggjeskikk og vil ikkje vere tillate. I heilt spesielle tilfelle vil ein kunne vike frå rammene ovanfor. Eventuelle tiltak skal skje i samråd med kulturminnestyresmaktene. Oversiktsbilde austre del av Mysubytta seterstul. Vurdering Setra består i dag, i tillegg til seterhuset, av lyu(løe) og seterfjos. Setra inngår i Mysubytta seterstul som består av 7 setrer med 9 seterkveer og 8 seterrettar. Setra ligg 6 km frå Sota seter. Det er bilveg inn til setra. Seterstulen ligg i bjørkeskogen og siste åra har tregrensa flytta seg innover dalen. Det er ikkje seterdrift nå, men det blir slept storfe og sau på beite. Sumaren 2016 skal det utarbeidast skjøtselsplan for Mysubytta.

26 Situasjonkart Mysubytta seterstul. I tillegg ligg ei kve sørvest for setra. Huset i dag Den gjeldande saka omfattar eit seterhus (tradisjonell tømmerkasse) som i dag er 50,4 kvm. Huset skal vera bygt på 1890 talet. Huset vart sterkt restaurert på slutten av talet. Da var det gamle tømrahuset svært dårleg. Det vart støypt på oversida av huset, og lagt nytt golv i alle rom. På alle utvendige hjørne vart nævene saga av og huset kledt med tømmermannspanel. På taket er det lagt betongstein. Denne har tendens til å smuldre opp etter mange års bruk. Takutstikket er avkorta noko som gjev huset eit avstumpa preg, og med meir regnslag inn mot veggen. Inndelinga består av stove, to soverom, gang, som blir brukt til matlaging, og vindfang. Huset er delvis isolert, men eigar seier det er kaldt. Vindauga er dårlege, og to tek inn vatn når det er nedbør. Huset er ikkje brukt som seter og fungerer i dag som fritidshus.

27 Seterhuset mot sørvest. Seterhust mot nordaust. Bygningar i landskapsvernområde Setra ligg i landskapsvernområde. I naturmangfaldlova 6 heiter det mellom anna: I landskapsvernområde er det natur- og kulturlandskapet med økologisk og kulturell verdi som er verna, eller landskap med store kvalitetar som er med å legg grunnlagt for identitet og oppleving. Kulturminne skal reknast som ein del av eigenarten i landskapet. Det skal ikkje setja i verk tiltak som vil endre det verna landskapet sitt særpreg og karakter. Nye tiltak/endringar skal tilpassast landskapet. I forvaltningsplan, som no er til godkjenning i direktoratet, er det sagt mellom anna at: - totalt bygningsareal på stølshus/seterhus/hytter i landskapsvernområda skal ikkje vere større enn 40 m 2. Men det er og sagt : Det vil ikkje automatisk bli gitt løyve til eit så stort bygningsareal som angitt i tilfella ovanfor. Det skal i alle tilfelle takast omsyn til landskapet, storleiken på eksisterande bygning og tradisjonell byggeskikk på staden ved vurdering av søknader om utviding. Siktemålet med regelen er å gje høve til tilbygg som er naudsynt for oppbevaring av utstyr og liknande etter bygningen sitt noverande bruksformål og bruksomfang. Naust vert handsama som eigne saker. Det vil seie at ein må vurdere bygningsmassa som totalt sett inngår i seterstulen og som pregar landskapet i verneområdet. Da seterstulen var etablert her rundt år var det grov furuskog innover til setra. Det var godt tilgjenge på tømmer for å lafte husa ein trengte i seterdrifta. Seterstulen ber preg av dette, men også av nye bygg som ikkje fell like godt inn i kulturlandskapet. Når ein samanliknar bygningsmassa til sjølve seterhusa på den enkelte seter med einannan så ser storleiken slik ut:

28 Nr Gard 1 Type hus Bygning Tilbygg Areal hovedd el Areal tilbygg Nordistun Storbråtå Tømmer Hoveddel Gang 66,5 11,06 77,56 Totalareal Kommentar Nytt etter brann. I trad. stil.1980-talet 2 Slette Tømmer Hoveddel Gang 66,69 Gang inkl. Renovert Søre Mork Tømmer Hoveddel Gang 65,14 11,45 76,59 4 Teigen Tømmer Hoveddel Gang 75,87 9,55 85,42 Omdisp. Hytte, renovert 5 Øvre Brekk Tømmer Hoveddel Gang 88,41 11,17 99,58 Renovert/påbygdt Vetløygard Tømmer Hoveddel Gang 43,76 x 2 26,16 113,68 Ramloft utradisjonelt Vindfang inkl. Renovert 7 Brekkum Tømmer Hoveddel Vindfang 56,22 56, talet Gjennomsnitt av seterhusa i tradisjonell stil i dag unnteke Brekkum/Vetløygard/Øvre Brekk(Nr )/4: 76,56 kvm. Alle husa er målt på kart i samanstillinga for å få mest mogleg like mål. Dei vil liggje litt over eksakt areal p.g.a. takutstikket. Når ein vurderer dei fire seterhusa som er i tilnærma tradisjonell stil idag, utanom Brekkum sitt, så kjem ein ut med eit gjennomsnittsareal på ca. 76 kvm. Det går klart fram at Brekkum har minste seterhuset med ca. 56 kvm. Etter samtale med Oppland fylkeskommune v/kulturarv (arkitekt Magnhild Apeland) så fekk vi denne kommentaren: I dette tilfelle er vi enige i at bygningen kan bygges ut noe i lengderetningen. I mange andre planer jeg har sett er det en regel om at tilbygg ikke kan være større enn 50% av eksisterende bygning. I dette tilfelle vil det si at bygget ikke bør overstige 25 kvm. Ut ifrå samanstillinga og kommentaren frå kulturminnemyndet bør Brekkum kunne bygge på inntil 20 kvm, utan at det går utover tradisjonell byggeskikk på seterstulen. Huset ligg inn under eit berg og gjev eit dempa inntrykk på landskapet. Ei utviding i tråd med vilkåra som er satt vil ikkje føre til svekking av landskapet sin eigenart eller karakter slik nasjonalparkforvaltaren ser det. Så lenge ein følgjer tradisjonell stadeigen byggeskikk kan ein ikkje sjå at det vil danne presedens for andre landskapsvernområde. Kunnskapsgrunnlaget er godt. Alle bygningar er registrerte og fotografert. Likeeins er historikken rundt setrene godt dokumentert gjennom eigne registreringar. Ved vurderinga er storleiken og eigenarta til bygningsmassa på staden vurdert opp i mot planane, og justert deretter i samråd med kulturminnemyndet. Huset vil ikkje svekke landskapet sin eigenart ved slik restaurering og utviding. Påverknad på økosystemet generelt i området vil ikkje ha nokon negativ verknad. Derfor meiner ein at tiltaket er akseptabel også set i forhold til andre verneområde i Breheimen. Det er derfor ikkje aktuelt å bruke føre-var-prinsippet, men tilpasse vilkåra som er satt i saka for å oppfylle formålet med vernet. Kostnad ved miljøsvekking skal dekkast av tiltakshavar om det blir aktuelt. Det er veg til setra for bruk av køyretøy til transport. Det er ikkje straum så det må brukast aggregat under bygginga. Konklusjon Ut ifrå ei samla vurdering meiner nasjonalparkforvaltaren at tiltaket kan gjennomførast. Saksprotokoll i Breheimen nasjonalparkstyre Vedtak Breheimen nasjonalparkstyre vedtek, med heimel i verneforskrift for Mysubytta

29 landskapsvernområde 3 pkt bokstav a, å gje Rita Brekkum, Skjåkvegen 2951, 2693 NORDBERG, løyve til å restaurere og utvide seterhuset ho har i Mysubytta landskapsvernområde. Det er sett følgjande vilkår: Vilkår. Huset skal fortsatt ha sitt opphavlege preg som seterhus. Huset kan utvidast med inntil 3 meter i møneretninga mot aust (mot Sota)utvendig mål. Tilbygget skal ha same breidde og høgd som eksisterande seterbygning. Den gamle taksteinen kan skiftast ut med ny taktekking. Det nye taket må vera ei form for mørk og matt taktekking. Alternativt torvtak eller tretak. Tak-utstikket må forlengast. Nye vindauge skal ha same dimensjonar som eksisterande vindauge i bygningen. Det blir ikkje gjeve løyve til bygging av terrasse, platting eller veranda. Vindauge og evt. lemmar for vindauga bør ha same farge som bygningen. Når det gjeld byggeløyve må dette avklarast med Skjåk kommune. Samrøystes.

30 BREHEIMEN NASJONALPARKSTYRE Sak Arkivsaksnr: 2015/ Sakshandsamar: Bjørn Dalen Dato: Utval Utvalssak Møtedato Breheimen nasjonalparkstyre 10/ Sak - Breheimen nasjonalpark - Fornying av løyve om å fortsatt kunne ha sanketrå i Dummøyene - Pål Ragnar Paulsen. Dokument i saka: - E-post frå Lom fjellstyre dagsett , j.nr. 2010/4861, der dei viser til at løyvet til Bøvertun sankelag frå Fylkesmannen i Oppland dagsett om å få setja opp, og ha ståande ei sanketrå i Dummøynene har gått ut. - Søknad frå Pål Ragnar Paulsen til Lom fjellstyre dagsett, , der det blir søkt om å få ha sautråa i Dummøynene ståande i fem år til. - Vedtak frå Lom fjellstyre dagsett , sak 48/15. Lom fjellstyre gjev løyve til å ha sanketråa ståande. Søknaden er vurdert i samsvar med: - Verneforskrift for Breheimen nasjonalpark dagsett 07 august Naturmangfaldlova fastsett 19.juni 2009 nr Framlegg til forvaltningsplan for Breheimen nasjonalpark med tilgrensande verneområde. Verneforskrift, verneformål og framlegg til forvaltningsplan Tiltaket omfattar om sanketrå fortsatt kan stå på fast plass i nasjonalparken. Omsynet til verneverdiane i området er vurdert, særleg i forhold til landskapet og friluftsliv som er det mest relevante i dette tilfellet, jf. verneforskrifta 2 og naturmangfaldlova 1, 4 og 5 samt 7, jf Formålet med Breheimen nasjonalpark er å ta vare på et stort, sammenhangande og villmarksprega naturområde som inneheld særeigne, representative økosystem og landskap som er utan tyngre inngrep. Etter verneforskrifta for Breheimen nasjonalpark er all bygging av både varige og mellombelse bygningar og intallasjonar forbode, jf. 3 pkt 1.1. i verneforskrift for Breheimen nasjonalpark. Det er opna for at forvaltningsstyresmakta kan gje dispensasjon til blant anna ombygging og oppsetting av nye gjerde, sanketrøer og liknande ( verneforskrifta 3 pkt.1.3 e). Framlegg til forvaltningsplan har utdjupa verneforskrifta når det gjeld gjerde og sanketrøer i Kapittel side

31 Søknaden Vi viser til sakspapir sendt over frå Lom fjellstyre der Pål Ragnar Paulsen søkte Lom fjellstyre den om å få ha ståande sanketråa i Dummøyene i 5 år til. Lom fjellstyre har behandla søknaden og gjeve løyve til å ha sanketråa ståande på same stad. Sanketråa er plassert i den gamle vegtraseen der den kjem inn på riksveg 55. Grensa for nasjonalparken går 15 meter frå midtlina i vegen i dette området. Vurdering Eit av måla for Breheimen verneområde er at område skal nyttast som ei ressurs for jord- og skogbruket innanfor ramene av verneformålet. Ei av utfordringane i forhold til landbruket er å halde oppe kulturlandskapet i verdifulle beiteområde og seterområde som her. Ved opprettinga av Breheimen nasjonalpark vart det lagt til grunn at noverande bruksformer skal førast vidare og utviklast i tråd med utviklinga av jord- og skogbruket. Det er derfor ynskjeleg at beitebruken fortset i området. Beitebruken er viktig for å hindre attgroing innanfor verneområda, og for å ta vare på det biologiske mangfaldet. I framlegget til forvaltningsplan som no har vore på høyring og skal til Miljødirektoratet til endeleg godkjenning så er det sagt mellom anna følgjande om gjerde og sanketrå i kapittel 3.3.1: Hovedregelen er at vernet ikkje er til hinder for vedlikehald og anlegg og innretningar som gjerde og sanketrøer i nokon av verneområda. Etter søknad kan det gjevast løyve til å setje opp gjerde og sanketrøer i nasjonalparken. Det er såleis opna for å kunne etablere sanketrøer i nasjonalparken. Sanketråa bygdt i den gamle vegtraseen der den kjem inn på riksveg 55. Dette gjer på- og avlessing av sau enklare. Grensa for nasjonalparken går her 15 meter frå midlina i riksvegen så tråa ligg like inntil grensa. Sjå bilde og kart. Sanketråa er plassert her for at ein skal unngå å å drive dyra mindre etter den ofte sterkt trafikkerte vegen, og for å lette arbeidet med sauesankinga om hausten. Sanketråa i

32 Dummøyene er bygdt i tre. Den ligg tett innunder dalsida slik at den i liten grad pregar landskapet. Det er ikkje registrert ulemper med sjølv om den stenger for ferdsel etter den gamle vegen. Dumdalen har stort besøk, men trafikken inn og ut av dalen skjer nærare Bøverton. Det er ikkje endeleg konkludert med kvar ein skal kanalisere trafikken inn i dalen. Dette avheng m.a. av Statens vegvesen. Skulle det bli løysingar på dette som vedkjem sanketråa må ein kome tilbake til det. Kartet viser kvar sanke.-/sautråa er plassert i forhold til Sognefjellsvegen, Dumdalen og Bøverton. Dumdalsområdet er eit viktig friluftsområde. Bakgrunnen er dei mange karstgrottene i dalen. Den store trafikken har ført til slitasje på vegetasjon og forvaltninga har store utfordringar med korleis ein skal leggje til rette for friluftslivet i dalen og samtidig etterkome verneformålet om å ta vare på grottene. Dett påverka likevel ikkje plasseringa av sanketråa slik det er no. Kunnskapen om området er god. Det er beita i området i uminneleg tider og beitedyr har satt sitt preg på floraen i området. Grottene i området er lite påverka av beitedyra. Det er ynskjeleg med fortsatt beiting her. Dersom beitinga ikkje lenger er aktuell skal sanketråa fjernast. Vedtak Breheimen nasjonalparkstyre vedtek, med heimel i 3, pkt. 1.3 bokstav e, å gje løyve til at sanketråa ved Dummøyene fortsatt kan stå. Vilkår: - Det blir gjeve løyve for å ha sanketråa ståande i 4 år (2016, 2017, 2018, Sanketråa skal væra tilgjengeleg for alle som beiter i området. - Sanketråa skal ikkje hindre ferdsla i området. - Dersom det ikkje lengre er behov for sanketråa før fireårsperioden er ute, skal installasjonen fjernast og plassen ryddast. Saksprotokoll i Breheimen nasjonalparkstyre

33 Vedtak Breheimen nasjonalparkstyre vedtek, med heimel i 3, pkt. 1.3 bokstav e, å gje løyve til at sanketråa ved Dummøyene fortsatt kan stå. Vilkår: - Det blir gjeve løyve for å ha sanketråa ståande i 4 år (2016, 2017, 2018, 2019). - Sanketråa skal væra tilgjengeleg for alle som beiter i området. - Sanketråa skal ikkje hindre ferdsla i området. - Dersom det ikkje lengre er behov for sanketråa før fireårsperioden er ute, skal installasjonen fjernast og plassen ryddast. Samrøystes.

34 BREHEIMEN NASJONALPARKSTYRE Sak Arkivsaksnr: 2016/ Sakshandsamar: Bjørn Dalen Dato: Utval Utvalssak Møtedato Breheimen nasjonalparkstyre 11/ Sak - Breheimen nasjonalpark - Transport og utlegging av bru over Mitre Kupgrove i Mysubyttdalen - DNT Oslo og Omegn. Forvaltar si innstilling Breheimen nasjonalparkstyre vedtek å gje DNT Oslo og Omegn, Postboks 7 Sentrum, 0101 OSLO, dispensasjon for oppføring av bru over Mitre Kupgrove i Mysubyttdalen, samt transport av materiell. Dispensasjonen for bygging er gjeve med heimel i verneforskrift for Breheimen nasjonalpark 3 pkt. 1.3, bokstav c. Dispensasjon for transporten er gjeve med heimel i verneforskrift for Breheimen nasjonalpark 3 pkt.6.3 bokstav f og verneforskrift for Mysubytta landskapsvernområde 3 pkt.6.3 boktstav e. Løyvet er gjeve på følgjande vilkår: Brua skal vere i tre og ca. 4 meter lang. Det skal leggjast vekt på at installasjon ikkje skjemmer landskapet. Området skal til pyntast og ryddast etter at bygginga er avslutta. Alt overflødig materiale og utstyr skal frakast ut av verneområdet etter ferdigstilling av brua. Forvaltningsstyremakta vil ha ein kort rapport om arbeidet etter brua er ferdigstilt, innan 1.desember Avtagbare lemmar må lagrast slik at dei ikkje skjemmer landskapet. Transporten Det blir gjeve løyve til ein tur-retur Sota Mitre Kupgrove. Transporten kan skje i regi av tilsynet på DNT hytta Slæom eller leigekøyrar. Transporten skal samordnast med transport av proviant og utstyr til DNT hytta på Slæom, om det er gjennomførbart, for å redusere talet på turar. Køyringa skal følgje same rute som brukt mellom Sota og Slæom til proviant transport. Ein skal fortrinnsvis prøve å unngå køyring på sundag og heilagdagar. Under køyringa skal det takast omsyn til naturmiljø og friluftsliv. Motorferdsla skal meldast seinast dagen før på SMS til SNO (Øyvind Angard: ), som og kan gje informasjon om det må takast ytterlegare spesielle omsyn til verneverdiar i område. Løyvet til motorferdsla og køyrebok skal væra med under transporten. Køyreboka skal fyllast ut på førehand.

35 Den ansvarlege for transporten sender ein skriftlig rapport om gjennomført motorferdsel innan 1. juni i åra Nasjonalparkstyret kan inndra løyvet dersom vilkår vert brotne eller omsyn til naturmiljøet tilseier det. Vi gjer merksam på at bygginga må avklarast med Skjåk kommune og grunneigar Skjåk Almenning. Dokument i saka: - Søknad dagsett 16.mars 2016, frå DNT Oslo og Omegn. Søknaden vert vurdert i samsvar med: 1. Forskrift for Breheimen nasjonalpark, dagsett 7.august Naturmangfaldlova, dagsett 19, juni 2009 nr Framlegg til forvaltningsplan for Breheimen nasjonalpark med tilgrensande verneomåde. Søknaden DNT Oslo og Omegn søker herved om tillatelse til å legge ut sommerbru over Midtre Kupgrovi. Elva er tidvis vanskelig å komme over fordi vannmengden er svært variabel. Det er snakk om en trebru på 4 meter som vil bli lagt ut ca 25 meter ovenfor stedet der stien krysser i dag. Marvin Banken som er tilsyn på Slæom vil ha ansvaret for brua. Iflg. Marvin som skal kjøre ut brua, er det ikke behov for ytterligere antall turer med scooter. Vennlig hilsen Lise Havik Inspektør DNT Oslo og Omegn Verneforskrift og verneformål Omsynet til verneverdiane i området er det vurdert, særleg i forhold til landskap og friluftsliv som er mest relevant i dette tilfellet, jf. verneforskrifta 2 og naturmangfaldlova 1 (formål), 4 og 5 (forvaltningsmål for naturtypar, økosystem og artar) samt 7 (prinsipp for å ta offentleg avgjerd), jf (kunnskapsgrunnlaget og miljørettslege prinsipp). Formålet med Breheimen nasjonalpark er å ta vare på et stort, samanhengande og villmarksprega naturområde som inneheld særeigne, representative økosystem og landskap utan tyngre inngrep. Etter verneforskrift for Breheimen nasjonalpark, er all bygging og oppføring av installasjonar forbode i nasjonalparken, (verneforskrifta 3 pkt. 1.1), med unntak gjeve i 3 pkt Forvaltningsmyndet kan gje løyve til bl.a.: - bygging av bruer og legging av klopper ( 3 pkt. 1,3 bokstav c i verneforskrift for Breheimen nasjonalpark). For transport av materiellet som trengst vil det bli brukt snøskuter. Transporten vil går gjennom Mysubytta landskapsvernområde og Breheimen nasjonalpark. Etter verneforskrift for Breheimen nasjonalpark er all motorferdsel forbode under 300 meter over bakken. (verneforskrifta 3 pkt. 6.1), med unntak gjeve i 3 pkt og 6.3. Forvaltningsmyndet kan gje løyve til bl.a.: - bygging av bruer og legging av klopper ( 3 pkt. 1,3 bokstav f i verneforskrift for Breheimen nasjonalpark). Etter verneforskrift for Mysubytta landskapsvernområde er all motorferdsel forbode under 300 meter over bakken. (verneforskrifta 3 pkt. 6.1), med unntak gjeve i 3 pkt og 6.3. Forvaltningsmyndet kan gje løyve til bl.a.: - bruk av snøskuter eller luftfartøy for transport av materialar til vedlikehald og byggearbeid på bygningar, anlegg og innretningar. ( 3 pkt. 6,3 bokstav e i verneforskrift for Mysubytta landskapsvernområde). Vurdering

36 DNT Oslo og Omegn søkjer om å få bygge bru over Mitre Kupgrovi der stigen kryssar bekken på ruta frå Mysubyttsetra til DNT hytta på Slæom. Problemet med dei fleste elver og bekkar i området er at ved raske endringar i værtilhøva kan vassføringa auke drastisk slik at det kan vera svært vanskeleg å krysse enkelte bekkar som Kupgrovi. Saka har vore diskutert med grunneigar, kommunen og nasjonalparkforvaltninga. I 2014 vart det gjeve løyve til å leggje på ei lengre aluminiumsbru over Kupgrove lite aust for DNT hytta. Da var det vurdert alternativt å flytte ruta over til nordsida avdalen innover, men ut ifrå erfaring med dei 4 store vassdraga innover dalen(storgrove, Viergrove, Vasstverran og Mysubytta) fører dette til større inngrep. Det blir søkt om å få leggje på ei trebru på 4 meter 25 meter ovafor der stigen går i dag. D.v.s. at det må til ei mindre korrigering av stigen på staden. Brua vil bli bygt i tre. Kart som viser køyrerute og omsøkt bru. Mysubyttdalen fortset i forlenginga av Ostradalen, innover frå Mysubytta seterstul som ligg i skoggrensa 850 moh. Dalen fører inn til vasskiljet mot Jostedølavassdraget, heilt i austkanten av Jostedalsbreen. Området er prega av snaufjell med ein vill bre- og vassdragsnatur. Dei mange og store breområda omkransar dalen og drenerer vatn ned i dalen og vassføringa kan til tider gjera framkomsten heilt utilgjengeleg. Det er få inngrep i dalen. Det er oppført 2 fiskebuer ved utløpsosen på Mysubyttvatnet. I tillegg er det bygdt bru over Storgrove. Ein mindre bru over Viergrove har reist i flom. Opp for innløpsosen i vestenden av Mysubyttvatnet ligg DNT hytta Slæom. Området og bruken er godt dokumentert, slik at kunnskapen om området er god. Både gjennom rapportar, databaser og kontinuerleg overvåkinga som går føre seg gjennom synfaringar. Oppføring av sumarbru i tre over Mitre Kupgrove vil ikkje føre til nemnande påverknad på natur og miljø i området. Det same gjeld omlegging av stige over eit mindre parti. DNT ruta Mysubytta - Slæom tåler noko meir ferdsle utan at det det vil ha uheldig overbelasting på området. Villreinen brukar området sporadisk. Det er bukken som brukar området vår/sumar/haust. Det er ikkje påvist at fostringsflokkar har brukt dalen no. Dalen ligg mellom to stammeområde for villrein. Det har vore vurdert andre alternativ for å få ein sikker stig innover dalen utan at det er funne eit betre alternativ. Tiltaka vil heller ikkje føre til nemnande belasting sett heile verneområde under eitt. Det er ikkje funne alternative løysingar som er betre en den omsøkte for å få betre stigutløysing inn til Slæom. Brua blir bygdt i tre. Totalt sett ser ein ikkje føre-var-prinsippet som aktuelt i denne saka. Når det gjeld transport av materiell vil det gå etter traseen mellom brøytt bilveg ved Sota og hytta på Slæom. Materiellet vil bli frakta med på lass som skal inn til DNT hytta. Transport etter denne traseen er vurdert som apseptabel og har vore brukt kvart år sidan hytta ved Slæom vart bygdt.