Møteinnkalling. Breheimen nasjonalparkstyre. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Transkript

1 Møteinnkalling Breheimen nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: Sogndal hotell Dato: Tidspunkt: 15:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side1

2 Side2

3 Saksliste Utvalgssaksnr ST 3/16 ST 4/16 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling og sakliste - val av to medlemmar til å skrive under protokoll saman med styreleiar Breheimen nasjonalparkstyre - Konstituering for perioden ST 5/16 Breheimen nasjonalparkstyre - Møteplan for 2016 og drift av styret ST 6/16 Sak - Breheimen nasjonalparkstyre - Bestillingsdialogen Prioritering av midlar etter tildelt ramme ST 7/16 Revidering av vedtekter for nasjonalpark- / verneområdestyrene samt stillingsinstruks for forvalter - Delegering av myndigheit til nasjonalparkforvaltaren. ST 8/16 Sak - Sperregjerde for storfe ved Tundradalssetra, forlenging - Beitebrukarar i Tundradalen. ST 9/16 Sak - Mysubytta landskapsvernområde - Restaurering på utviding av seterhus - Rita Brekkum. ST 10/16 Sak - Breheimen nasjonalpark - Fornying av søknad om å fortsatt kunne ha snaktrå i Dummøyene - Pål Ragnar Paulsen. Referatsaker 2003/ / / / / / / /7465 RS Satsar for kilometer- og kostgodtgjersle /2055 RS RS RS RS RS RS SAP - Veiledning i Brukarstøtte for registrering av møtegodtgjersle, køyregodtgjersle og kostgodtgjersle Informasjon - Registrering av nasjonalparkstyret som juridisk person Forvaltningsplan for Breheimen nasjonalpark med tilgrensande verneområde - Tilråding frå Breheimen nasjonalparkstyre Tiltak - Utsetting av benkar ved allmenningshytter i Breheiemn nasjonalpark - Skjåk Almenning. Protokoll fra møte nr Villreinnemnda for Reinheimen-Breheimen Val av tilbydar - Utvikling av mal for skjøtselsplanar og utarbeiding av skjøtselsplanar for MØrkridsdalen landskapsvernområde (Luster) 2016/ / / / / /7248 Side3

4 DS 1/16 og Mysubytta landskapsvernområde (Skjåk) Delegert vedtak - Transport av bagasje og proviant til hytte på Mysubytta Hans Urdahl. DS 2/16 Delegert vedtak - Breheimen nasjonlapark - Thorstein Åmot og Merete Haugen Åmot. DS 3/16 Delegert vedtak - Breheimen nasjonalpark - Bruk av båt med motor på Lundadalsvatnet - Ola Lundemo. DS 4/16 Delegert vedtak - Breheimen nasjonalpark - Transport av salt/saltstein med tilhøyrande utstyr - Tor Erik Myhren. DS 5/16 DS 6/16 DS 7/16 Delegert vedtak - Breheimen nasjonalpark - Bruk av båt med motor på Lundadalsvatnet - Tor Andersbakken. Delegert vedtak - Breheimen nasjonlapark - Bruk av båt med motor på Lundadalsvatnet - Torstein S.Ytre. Delegert vedtak - Breheimen nasjonalpark - Bruk av båt med motor på Lundadalsvatnet - Jakop Sæther DS 8/16 Delegert vedtak - Breheimen nasjonalpark - Transport av ved varer og utstyr til hytte ved Lundadalsvatnet Jakop Sæther. DS 9/16 Delegert vedtak - Breheimen nasjonalpark - Bruk av båt med motor på Lundadalsvatnet - Vidar Vange. DS 10/16 Delegert vedtak - Dispensasjon Breheimen nasjonalpark - Mysubytta landskapsvernområde - Transport av ved varer og utstyr til seter på Mysubytta og vedlikehaldsmateriell og utstyr til hytte ved Syrtbyttvatnet - Randi Lilleødegård. DS 11/16 DS 12/16 Søknad - Bruk av snøskuter til transport av ny båt inn og øydelagt båt ut av Søverdalen - Marius Aaboen. Delegert vedtak - Strynefjellet landskapsvernområde - Transport av varer og utstyr i samband med opphald på hytte Kristen Mathias Hyrve. DS 13/16 Delegert vedtak - Breheimen nasjonalpark - Dispensasjon Inntransport av ny båt og uttransport av gamal kondemnert båt til Grønjønn. DS 14/16 Dispensasjon - Breheimen nasjonalpark - Landing med helikopter og bruk av snøskuter / / / / / / / / / / / / / /733 Side4

5 DS 15/16 DS 16/16 DS 17/16 Hydro Energi Fortun Delegert vedtak - Mysubytta landskapsvernområde Transport med snøskuter til seter på Mysubytta - Rita Brekkum. Delegert vedtak - Mysubytta landskapsvernområde Transport av varer og utstyr til seter på Mysubytta - Ivar Teigen. Delegert vedtak - Breheimen nasjonalpark - Bruk av båt med motor på Lundadalsvatnet Gudbrand Lundemo. DS 18/16 Delegert vedtak - Breheimen nasjonalpark Transport av ved, varer og utstyr til hytte ved Lundadalsvatnet - Rolf Rakstad. DS 19/16 Delegert vedtak - Breheimen nasjonalpark - Transport av ved, varer og utstyr til hytte ved Lundadalsvatnet - Kari Banken. DS 20/16 Delegert vedtak - Breheimen nasjonalpark - Motorferdsel Transport av materiell og reidskap for vedlikehald av vassvegen frå Nordre Juva - Tverrfjellet vassveit v/torstein Morken. DS 21/16 Delegert vedtak - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av motorbåt på Lundadalsvatnet - Elling Rakstad. DS 22/16 Delegert vedtak - Dispensasjon - Motorferdsel - Perioda Bakketeljing og helikopterteljing av villreinstammane i Ottadalen sør - Ottadalen villreinutvalg. DS 23/16 DS 24/16 DS 25/16 DS 26/16 DS 27/16 DELEGERT VEDTAK - STRYNEFJELLET LANDSKAPSVERNOMRÅDE - DISPENSASJON - motorferdsel Transport av materiell og personnell med snøskuter og transport av trakkemaskiner til Tystigen - Strynefjellet Sommerski AS. Delegert vedtak - Dispensasjon - Breheimen nasjonlapark - Motorferdsel Transport av ved, varer, gass, utstyr og materialar til Allmeningsbuene - Skjåk Almenning. Delegert vedtak - Dispensasjon - Breheimen nasjonalpark - Transport av materiell til bygging av naust - Jo Trygve Lyngved. Delegert vedtak - Breheimen nasjonalpark - Bruk av båt med motor på Lundadalsvatnet - Tor Erik Myhren. Delegert vedtak - Breheimen nasjonalpark - Bruk av båt med motor på Lundadalsvatnet / / / / / / / / / / / / /223 Side5

6 2019-Stein Magne Lundemo. DS 28/16 Delegert vedtak - Breheimen nasjonalpark Bruk av båt med motor på Lundadalsvatnet - Odd Andersbakken. DS 29/16 Delegert vedtak - Breheimen nasjonalpark Bruk av båt med motor på Lundadalsvatnet - Rolf Rakstad. DS 30/16 Delegert vedtak - Breheimen nasjonalpark - Dispensasjon for å arrangere "Norges Minste Festival" ved Smithbue - Egil Olav Nyrnes. DS 31/16 Delegert vedtak - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av snøskuter og helikopter til kvisting, transport til DNT hytter og utlegging/inntaking av bruer - DNT Oslo og Omegn DS 32/16 Delegert vedtak - Dispensasjon - Breheimen nasjonalpark, Mørkridsdalen landskapsvernområde og Vigdalen landskapsvernområde - Bruk av snøskuter for transport av saltstein og materialar til hytte - Luster beitelag DS 33/16 Delegert vedtak -Breheimen nasjonalpark Transport av ved til hytte ved Lundadalsavatnet - Ola Lundemo. DS 34/16 Delegert vedtak - Mysubytta landskapsvernområde - Transport av bagasje til seter på Mysubytta Ragna Brit Mork. DS 35/16 Delegert vedtak - Dispensasjon - Motorferdsel - Endra tidspunkt Transport av materialar i samband med vedlikehald av naust ved Lundadalsvatnet - Åge Frøyse. DS 36/16 Delegert vedtak - Breheimen nasjonalpark Utkøyring av salt til faste saltingsplassar- Beitebrukarar i Tundradalen v/pål Eiesar. DS 37/16 Delegert vedtak - Breheimen nasjonalpark Transport av salt og saltein til faste lagringsplassar i fjellet - Thorstein Åmot. Referatsaker RS Fornying av avtale om kjøp av teneste - Mørkridsdalen landskapsvernområde - Hogst av gran i Berget DS 38/16 Sak - Breheimen nasjonalpark og Mørkridsdalen landskapsvernområde - Bruk av snøskuter og helikopter til jordbruksformål / / / / / / / / / / / /1422 Side6

7 Skjolden sankelag og Skjolden grunneigarlag DS 39/16 Søknad om transportløyve v/skjolden sankelag 2016/1422 Side7

8 BREHEIMEN NASJONALPARKSTYRE Sak Arkivsaksnr: 2015/ Sakshandsamar: Eldrid Nedrelo Dato: Utval Utvalssak Møtedato Breheimen nasjonalparkstyre 4/ Breheimen nasjonalparkstyre - Konstituering for perioden Forvaltar si innstilling I medhald av punkt 4 og 5 i gjeldande vedtekter av for Breheimen nasjonalparkstyre blir styret konstituert med val av leiar og nestleiar. Følgjande er valde: Leiar: Nestleiar: Arbeidsutvalet består av leiar, nestleiar og 1 medlem. Medlem Arbeidsutval: Vararepresentantar til AU, i nummerert rekkefølgje: Saksopplysningar Saksdokument: Brev av frå Miljødirektoratet til aktuelle kommunar og fylkeskommunar Utpeking av nye representanter til nasjonalpark- og verneområdestyrene. Forslag frå kommunar og fylkeskommunar sendt til Miljødirektoratet Brev av om Oppnemning av medlemmar til Breheimen nasjonalparkstyre for perioden frå Miljødirektoratet. Vedtekter for Breheimen nasjonalparkstyre, revidert Side8

9 Med bakgrunn i forslag frå kommunar og fylkeskommunar har Miljødirektoratet oppnemnd følgjande styre for verneområda i Breheimen i perioden : Representant for Styremedlem Personleg vara Luster kommune Marit Aakre Ivar Kvalen Skjåk kommune Elias Sperstad Eva Therese Hyrve Bosmen Lom kommune Anne-Lise Marstein Bjarne Eiolf Holø Sogn og Fjordane Jon Olav Kvamme Helen Hjertaas fylkeskommune Oppland fylkeskommune Torstein Lerhol Anlaug Seljevold Skjåk Almenning Birgit Bilstad Jo Trygve Lyngved Samansetnaden av styret følgjer krava til kjønnsfordeling i likestillingslova 13. Historikk: Styreperiode Leiar Nestleiar 2011 Rolv Kristen Øygard Torodd Urnes Rolv Kristen Øygard Ivar Kvalen Miljødirektoratet har fastsett reviderte vedtekter for nasjonalparkstyret gjeldande frå I medhald av vedtektene 4 skal styret sjølv velja leiar og nestleiar: 4. NASJONALPARKSTYRETS MEDLEMMER, OPPNEVNING, SAMMENSETTING MV Sammensetningen av styret skal følge kravene til kjønnsfordeling i likestillingsloven 13. Nasjonalparkstyret skal ha 6 medlemmer med personlige varamedlemmer som møter når det faste medlemmet har forfall. Nasjonalparkstyret oppnevnes av Miljødirektoratet etter innstilling fra de berørte kommunene og fylkestingene i Oppland og Sogn og Fjordane og Skjåk almenning. Hver kommune skal være representert med ett medlem og innstiller en kvinne og en mann blant kommunestyrets medlemmer. Hver fylkeskommune skal være representert med ett medlem fra fylkestinget/fylkesrådet, og innstiller en kvinne og en mann blant fylkestingets/fylkesrådets medlemmer. Skjåk almenning skal være representert ved ett medlem og bør primært innstille en kvinne og en mann. Oppnevningsperioden for medlemmene følger valgperioden for henholdsvis kommunestyret og fylkestinget. Dette gjelder også medlemmet som er oppnevnt av Skjåk almenning. Nasjonalparkstyret velger selv sin leder og nestleder. Vedtektene pkt. 5 opnar vidare for etablering av arbeidsutval: 5. OPPRETTELSE AV ARBEIDSUTVALG Styret kan nedsette et arbeidsutvalg bestående av personer fra styret. Styret kan gi arbeidsutvalget myndighet til å treffe vedtak etter naturmangfoldloven/verneforskriftene i enkeltsaker som ikke er av stor betydning for verneverdiene. Arbeidsutvalgets vedtak skal treffes innenfor rammen av prinsipper fastsatt av styret for de ulike saksområdene i tråd med naturmangfoldloven/verneforskriftene. Side9

10 I konstituerande møte 27. januar 2012 vedtok Breheimen nasjonalparkstyre førebels å ikkje nedsette arbeidsutval. Vurdering Styret vel leiar og nestleiar. Styret må vurdera om det skal opprettast eit arbeidsutval. Styresak gjeld delegering av myndigheit til nasjonalparkforvaltarane, og bør vurderast i lys av denne saka. Dersom det skal opprettast eit arbeidsutval, vert det tilrådd å velja leiar, nestleiar og medlem til arbeidsutvalet. Det kan vera tenleg med varamedlem til arbeidsutvalet dersom det er hastesaker og fast medlem ikkje kan møta. Side10

11 BREHEIMEN NASJONALPARKSTYRE Sak Arkivsaksnr: 2015/ Sakshandsamar: Eldrid Nedrelo Dato: Utval Utvalssak Møtedato Breheimen nasjonalparkstyre 5/ Breheimen nasjonalparkstyre - Møteplan for 2016 og drift av styret Innstilling frå forvaltarane Nasjonalparkstyret skal møte jamleg i 2016 for å ta stilling til eventuell oppstart av arbeid med besøksforvaltning, for å arbeide med skjøtselsplanar i Mørkridsdalen og Mysubytta, gjere vedtak i dispensasjonssaker og vurdere tiltak i nasjonalparken som kan bidra til å styrke verneverdiane. Sekretariatet gjer framlegg om følgjande møteplan: April: Konstituerande styre møte den 5. april i samband med kompetansedagar 4. og 5. april Mai/juni: Styremøte, evt med overnatting/synfaring? August/September: Styremøte, ev med overnatting/synfaring? November/desember: Styremøte Om det er behov for fleire møte vil vere avhengig av delegeringsmynde til sekretariatet, og om viktige hastesaker som styret skal handsame dukkar opp. Saksopplysningar I følgje vedtektene bør styret tre saman minst fire gonger kvart år og elles når leiaren bestemmer (punkt 7). Desse fire gongene er uavhengig av kor mange gonger eit evt. AU trer saman. Sidan 2011 har nasjonalparkstyret hatt møte mellom fire og seks gonger i året. I tillegg har ein del hastesaker vorte handsama per e-post. I e-post frå Miljødirektoratet datert den fekk vi opplyst at tildelinga for drift av Breheimen nasjonalparkstyre for 2016 er kr ,-. Dette inkluderer både utgifter til møte, seminar, synfaringar, reise- og møtegodtgjersle. Løyvinga tilsvarar om lag det som var budsjettert, kr ,-. Av desse kr var det rekna kr ,- til møtegodtgjersle og synfaringar for nasjonalparkstyret, kr ,- til dekking av utgifter i samband med reise- og køyregodtgjersle i samband med ordinære styremøte, det var rekna kr. 3000,- til utgifter knytt til årleg møte i Administrativt kontaktutval (inkl. leige av møterom, servering, køyregodtgjersle og evt. kompensasjon for tapt arbeidsforteneste etter Side11

12 dokumentasjon), kr ,- til utgifter knytt til årleg møte i Fagleg rådgjevande utval (inkl. leige av møterom, servering, køyregodtgjersle og evt. kompensasjon for tapt arbeidsforteneste etter dokumentasjon). Styret fekk også løyvd kr ,- til ferdigstilling av skjøtselsplanar. Vurdering Sekretariatet oppfatta at det førre styret var veldig interessert i å komme seg ut og sjå på tiltak og prosjekt i verneområda. Styret bør få til minst eitt møte med synfaring i løpet av feltsesongen. Den beste tida for å sjå på tiltak i felt i Breheimen er mellom juni og september/oktober, avhengig av snøtilhøva og målet for synfaringa. I forslaget til innstilling er det foreslått aktuelt tidspunkt til juni og/eller september. Tidlegare har ein også invitert varamedlem til eitt slikt møte for å drøfte større saker, det kan t.d. vera saker som planlegging av besøksforvaltning, arbeidet med skjøtselsplanar osv. Erfaringa tilseier at det tek det tid å komme seg ut i nasjonalparken. Det er gjerne langt for enkelte styremedlem å komme seg til ein møtestad, og mange høgdemeter inn i verneområdet. Dersom ein t.d. held styremøte ein ettermiddag/kveld, overnattar og tek ein synfaring dagen etter, vil ein kunne rekkje lenger og høgare. I 2015 hadde styret to slike dagar i Jostedalen med møte på Breheimsenteret og synfaringar til Vanndalen og Vigdalen. Det kan også vere aktuelt å kombinere eitt styremøte i løpet av året med å treffe Fagleg rådgjevande utval. I 2015 deltok styremedlemmane på møte i Fagleg rådgjevande utval i samband med handsaming av forvaltningsplan før høyring i Bøverdalen. To viktige møtetidspunkt for nasjonalparkstyret kvart år er i mars/april og i november/desember. I vårmøtet skal tiltaksmidlane prioriterast og gjennomføring av tiltak planleggast, og i haustmøtet planlegg ein aktuelle tiltak og vedtek bestilling av midlar til tiltak (budsjett) for neste år. Side12

13 BREHEIMEN NASJONALPARKSTYRE Sak Arkivsaksnr: 2016/ Sakshandsamar: Eldrid Nedrelo Dato: Utval Utvalssak Møtedato Breheimen nasjonalparkstyre 6/ Sak - Breheimen nasjonalparkstyre - Bestillingsdialogen Prioritering av midlar etter tildelt ramme Forvaltar si innstilling Breheimen nasjonalparkstyre løyver midlar til tiltak i verneområda i Breheimen i samsvar med ny prioritering av midlane i tiltaksplan for 2016, jf. vedlegg 2. Saksopplysningar Dokument i saka E-post frå Miljødirektoratet datert med opplysning om at «For tiltaksmidlene viser vi til ESS. For å se evt. kommentarer fra direktoratet må dere gå inn på fanen "saksbehandling".» Breheimen nasjonalparkstyre søkte Miljødirektoratet om midlar til 28 prosjekt med ei kostnadsramme på til saman kr ,- eks. mva. for tiltak i verneområda i Breheimen i 2016 (kap post 31), jf. vedlegg 1. Tildelt ramme frå Miljødirektoratet i elektronisk søknadssenter på denne kapittelposten er kr ,- eks. mva. Miljødirektoratet har lagt følgjande føring for løyvinga: Transportkostnader kan primært ikkje dekkast av tiltaksmidlane. (Dette gjeld prosjekt nr. 7 Barnas Naturoppsyn Tiltak for skulane). Vurdering Sekretariatet har gått gjennom tiltaksplanen og vurdert dei einskilde postane saman med lokalt SNO. Det er ikkje lagt særskilde føringar for løyvinga frå Miljødirektoratet ut over at tiltaksmidlane ikkje skal gå til transportkostnader (prosjekt nr. 7). Med bakgrunn i løyvinga frå Miljødirektoratet har nasjonalparkforvaltarane gjort ei ny vurdering av prioriteringa av tiltaka for 2016, då den tildelte ramma ikkje dekka alle dei innmelde behova. Nasjonalparkforvaltarane tilrår at midlar frå prosjekt nr. 25 «Restaurering av bru over Nobbelvi» Side13

14 vert omdisponert til prosjekt nr. 12 «Bru over til Knivabakkgjerdet», og at prosjekt nr. 4 vert utsett til 2017 til det ligg føre framlegg til skjøtselsplan for området. Vidare tilrår ein at prosjekt 26 og 27 ikkje vert prioritert i 2016, og at prosjekt nr. 6 «Stramme opp innfallsportane» vert redusert med kr slik at budsjettet går i balanse, jf. vedlegg 2. Då behovet for tiltaksmidlar vart meldt inn ved årsskiftet 2015/2016 vart tiltaket i prosjekt 12 «Bru over til Knivabakkgjerdet» planlagt som reparasjon av den gamle brua. Det syner seg i ettertid at det er behov for ei heilt ny bru, og at kostnadene difor vert større enn ein først såg føre seg. Vi ber nasjonalparkstyret vurdere dei endringane som er føreslått i prioriteringa av tiltak i verneområda for 2016, jf. vedlegg 2. Vedlegg 1: Midler til tiltak i verneområder (Kap post 31) 2016 Vedlegg 2: Tiltaksplan for Breheimen Framlegg til sak, styremøte 4. april Side14

15 MIDLER TIL TILTAK I VERNEOMRÅDER (KAP 1420 POST 31) 2016 Organisasjonsnummer: Foretaksnavn: Breheimen nasjonalparkv c/o Skjåk Almenning Navn: Bjørn Dalen Adresse: Industrivegen10 Postnr.: 2690 Skjåk Telefon: Mobiltelefon: E post: fmopbda@fylkesmannen.no Mottaker: Miljødirektoratet SØKNAD REFERANSENR.: 16SDC373 Tiltak Oversikt over alle tiltak Pri. Navn Tiltakskategori Tiltakstype Verneområde Øk. ansvarlig Beløp 1 Slått Knivbakkgjerdet Slått Engslått Mørkridsdalen landskapsvernområde (VV ) Forvaltningsm Haustbeite med sau Knivbakkgjerdet og i Knivbakkli Beiting og lyngbrenning Beiting og/eller gjerding for bufe Mørkridsdalen landskapsvernområde (VV ) Forvaltningsm Slått på Dulsete Slått Engslått Mørkridsdalen landskapsvernområde (VV ) Forvaltningsm Haustbeite Dulsete Beiting og lyngbrenning Beiting og/eller gjerding for bufe Mørkridsdalen landskapsvernområde (VV ) Forvaltningsm Rydding av oreskog Skjøtsel av (tre)vegetasjon Rydding av trær/busker/kratt Mørkridsdalen landskapsvernområde (VV ) Forvaltningsm Stramme opp info.punkt Oppsett av benkar Tilrettelegging og informasjon Annet (utdypes i beskrivelsesfeltet) Breheimen nasjonalpark (VV ) Forvaltningsm Barnas Naturoppsyn Tiltak for skulane. Annet Annet (utdypes i beskrivelsesfeltet) Breheimen nasjonalpark (VV ) Forvaltningsm Midler til tiltak i verneområder (kap 1420 post 31) 2016 Side 1 av 13 Side15

16 8 Hogst av framand art Berget Skjøtsel av (tre)vegetasjon Uttak av uønskede treslag (ikke fremmede arter) Mørkridsdalen landskapsvernområde (VV ) Forvaltningsm Dumdalen diverse tiltak. Tilrettelegging og informasjon Opparbeide sti/kanalisering Breheimen nasjonalpark (VV ) Forvaltningsm Bru over Storgrove. Restaurering Annet (utdypes i merknadsfeltet) Breheimen nasjonalpark (VV ) Forvaltningsm Informasjonstavle om Hans Vigdal Tilrettelegging og informasjon Oppføring av skilt og/eller infotavle Vigdalen landskapsvernområde (VV ) Forvaltningsm Bru over til Knivbakkgjerdet Tilrettelegging og informasjon Annet (utdypes i beskrivelsesfeltet) Mørkridsdalen landskapsvernområde (VV ) Forvaltningsm Kartlegging av villreinens områdebruk. Kartlegging Kartlegging av flora/fauna Breheimen nasjonalpark (VV ) Forvaltningsm Bru over Høya i Høyøyom Annet Annet (utdypes i beskrivelsesfeltet) Breheimen nasjonalpark (VV ) Forvaltningsm Rydding av stølvollen på Vigdalsstøl. Skjøtsel av (tre)vegetasjon Rydding av trær/busker/kratt Vigdalen landskapsvernområde (VV ) Forvaltningsm Hogst av framand art Tundradalen. Uttak av introduserte arter Uttak av fremmede planter Breheimen nasjonalpark (VV ) Forvaltningsm Stenging av vakøyringar frå Strynsfjellsvegen Restaurering Annet (utdypes i merknadsfeltet) Strynefjellet landskapsvernområde (VV ) Forvaltningsm Haustbeite med sau og inngjerding av aktuelt areal Beiting og lyngbrenning Beiting og/eller gjerding for bufe Vigdalen landskapsvernområde (VV ) Forvaltningsm Utbetring av stien Osen Fast. Tilrettelegging og informasjon Opparbeide sti/kanalisering Mørkridsdalen landskapsvernområde (VV ) Forvaltningsm Klopplegging transport utgifter Restaurering Annet (utdypes i merknadsfeltet) Mørkridsdalen landskapsvernområde (VV ) Forvaltningsm Informasjonstavle om særeigen plntar/soppar/lav. Tilrettelegging og informasjon Oppføring av skilt og/eller infotavle Høyrokampen naturreservat (VV ) Forvaltningsm Midler til tiltak i verneområder (kap 1420 post 31) 2016 Side 2 av 13 Side16

17 22 Rydding av tistel. Restaurering Annet (utdypes i merknadsfeltet) Mørkridsdalen landskapsvernområde (VV ) Forvaltningsm Restaurering av sti Rebni Skåri Myrasete. Restaurering Annet (utdypes i merknadsfeltet) Mørkridsdalen landskapsvernområde (VV ) Forvaltningsm Parkeringsplass på Vargevasskulane Tilrettelegging og informasjon Oppføring av innfallsport/pplass Strynefjellet landskapsvernområde (VV ) Forvaltningsm Restaurering av bru over Nobbeelvi Tilrettelegging og informasjon Annet (utdypes i beskrivelsesfeltet) Mørkridsdalen landskapsvernområde (VV ) Forvaltningsm Restaurering av sti Fossen Arentzbu Tilrettelegging og informasjon Opparbeide sti/kanalisering Breheimen nasjonalpark (VV ) Forvaltningsm Registrering av sumarfuglar Kartlegging Kartlegging av flora/fauna Mørkridsdalen landskapsvernområde (VV ) Forvaltningsm Løveskilt Feltmessig behov ressurs ved utskifting Annet Annet (utdypes i beskrivelsesfeltet) Breheimen nasjonalpark (VV ) Forvaltningsm Behov for fedselsteljarar i Breheimen verneområde Kartlegging Annen kartlegging Breheimen nasjonalpark (VV ) Forvaltningsm Pott for tiltak Pott for gjennomføring av prioriterte tiltak Forvaltningsm Slått Knivbakkgjerdet Prioritet: 1 Navn på tiltaket: Slått Knivbakkgjerdet Tiltakskategori: Slått Tiltakstype: Engslått Verneområde: Mørkridsdalen landskapsvernområde (VV ) Økonomisk ansvarlig: Forvaltningsmyndighet Omsøkt beløp: Kr Tiltaket er videreføring av pågående prosjekt? Ja Tiltaket har forankring i skjøtsels eller forvaltningsplan? Ja Er tiltaket flerårig? Ja Beskrivelse av tiltaket: Årleg skjøtseltiltak som inngår i eit program. Midler til tiltak i verneområder (kap 1420 post 31) 2016 Side 3 av 13 Side17

18 Haustbeite med sau Knivbakkgjerdet og i Knivbakkli Prioritet: 2 Navn på tiltaket: Haustbeite med sau Knivbakkgjerdet og i Knivbakkli Tiltakskategori: Beiting og lyngbrenning Tiltakstype: Beiting og/eller gjerding for bufe Verneområde: Mørkridsdalen landskapsvernområde (VV ) Økonomisk ansvarlig: Forvaltningsmyndighet Omsøkt beløp: Kr Tiltaket er videreføring av pågående prosjekt? Ja Tiltaket har forankring i skjøtsels eller forvaltningsplan? Ja Er tiltaket flerårig? Ja Beskrivelse av tiltaket: Årleg skjøtsel som inngår i eit program. Oppfølgjing av pågåande prosjekt med haustbeite for å oppretthalde viktig biologisk mangfald. Slått på Dulsete Prioritet: 3 Navn på tiltaket: Slått på Dulsete Tiltakskategori: Slått Tiltakstype: Engslått Verneområde: Mørkridsdalen landskapsvernområde (VV ) Økonomisk ansvarlig: Forvaltningsmyndighet Omsøkt beløp: Kr Tiltaket er videreføring av pågående prosjekt? Ja Tiltaket har forankring i skjøtsels eller forvaltningsplan? Ja Er tiltaket flerårig? Ja Beskrivelse av tiltaket: Årleg skjøtsel som inngår i eit program. Haustbeite Dulsete Prioritet: 4 Navn på tiltaket: Haustbeite Dulsete Tiltakskategori: Beiting og lyngbrenning Tiltakstype: Beiting og/eller gjerding for bufe Verneområde: Mørkridsdalen landskapsvernområde (VV ) Økonomisk ansvarlig: Forvaltningsmyndighet Omsøkt beløp: Kr Tiltaket er videreføring av pågående prosjekt? Ja Tiltaket har forankring i skjøtsels eller forvaltningsplan? Ja Er tiltaket flerårig? Ja Beskrivelse av tiltaket: Årleg skjøtselstiltak som inngår i eit program. Rydding av oreskog Prioritet: 5 Navn på tiltaket: Rydding av oreskog Tiltakskategori: Skjøtsel av (tre)vegetasjon Midler til tiltak i verneområder (kap 1420 post 31) 2016 Side 4 av 13 Side18

19 Tiltakstype: Rydding av trær/busker/kratt Verneområde: Mørkridsdalen landskapsvernområde (VV ) Økonomisk ansvarlig: Forvaltningsmyndighet Omsøkt beløp: Kr Tiltaket er videreføring av pågående prosjekt? Ja Tiltaket har forankring i skjøtsels eller forvaltningsplan? Ja Er tiltaket flerårig? Nei Beskrivelse av tiltaket: Tiltak i tråd med tilråding frå vegetasjonsøkolog T. Enzenberget Stramme opp info.punkt Oppsett av benkar Prioritet: 6 Navn på tiltaket: Stramme opp info.punkt Oppsett av benkar Tiltakskategori: Tilrettelegging og informasjon Tiltakstype: Annet (utdypes i beskrivelsesfeltet) Verneområde: Breheimen nasjonalpark (VV ) Økonomisk ansvarlig: Forvaltningsmyndighet Omsøkt beløp: Kr Tiltaket er videreføring av pågående prosjekt? Ja Tiltaket har forankring i skjøtsels eller forvaltningsplan? Nei Er tiltaket flerårig? Ja Beskrivelse av tiltaket: Posten representerer eit årleg stipulert beløp for å ha midlar til repararsjon/vedlikehald og opprusting av informasjonspunkta. Lage plan over behov jf. sak om arbeid med besøksforvaltning i nasjonalparkane i styremøte. Barnas Naturoppsyn Tiltak for skulane. Prioritet: 7 Navn på tiltaket: Barnas Naturoppsyn Tiltak for skulane. Tiltakskategori: Annet Tiltakstype: Annet (utdypes i beskrivelsesfeltet) Verneområde: Breheimen nasjonalpark (VV ) Økonomisk ansvarlig: Forvaltningsmyndighet Omsøkt beløp: Kr Tiltaket er videreføring av pågående prosjekt? Ja Tiltaket har forankring i skjøtsels eller forvaltningsplan? Nei Er tiltaket flerårig? Ja Beskrivelse av tiltaket: Tiltaket er fleirårig og retta mot klassetrinn i skulen. Forvaltninga/SNO samarbeider om diverse tiltak der born blir aktivisert på ymse måtar. Midla blir for det meste brukt til transport til bestemte lokalitetar. Hogst av framand art Berget Prioritet: 8 Navn på tiltaket: Hogst av framand art Berget Tiltakskategori: Skjøtsel av (tre)vegetasjon Tiltakstype: Uttak av uønskede treslag (ikke fremmede arter) Verneområde: Mørkridsdalen landskapsvernområde (VV ) Midler til tiltak i verneområder (kap 1420 post 31) 2016 Side 5 av 13 Side19

20 Økonomisk ansvarlig: Forvaltningsmyndighet Omsøkt beløp: Kr Tiltaket er videreføring av pågående prosjekt? Ja Tiltaket har forankring i skjøtsels eller forvaltningsplan? Nei Er tiltaket flerårig? Ja Beskrivelse av tiltaket: Tiltaket gjeld uttak av norsk gran i område der ho ikkje høyrer heime. Planta gran som spreier seg i verneområdet. Det gjeld eit areal på ca. 1 dekar. Dumdalen diverse tiltak. Prioritet: 9 Navn på tiltaket: Dumdalen diverse tiltak. Tiltakskategori: Tilrettelegging og informasjon Tiltakstype: Opparbeide sti/kanalisering Verneområde: Breheimen nasjonalpark (VV ) Økonomisk ansvarlig: Forvaltningsmyndighet Omsøkt beløp: Kr Tiltaket er videreføring av pågående prosjekt? Ja Tiltaket har forankring i skjøtsels eller forvaltningsplan? Nei Er tiltaket flerårig? Ja Beskrivelse av tiltaket: Dumdalen er eit grotteområde som har svært stort besøk. Terrengslitasje, søppel ogherverk gjer at området treng restaurering/ vegetasjonsrepararsjon m.m. I samband med arbeidet med forvaltningsplan er det naudsynt ed tiltak. Det blir utabreidt ein eigen plan vintereren 2015/16 Bru over Storgrove. Prioritet: 10 Navn på tiltaket: Bru over Storgrove. Tiltakskategori: Restaurering Tiltakstype: Annet (utdypes i merknadsfeltet) Verneområde: Breheimen nasjonalpark (VV ) Økonomisk ansvarlig: Forvaltningsmyndighet Omsøkt beløp: Kr Tiltaket er videreføring av pågående prosjekt? Nei Tiltaket har forankring i skjøtsels eller forvaltningsplan? Nei Er tiltaket flerårig? Nei Beskrivelse av tiltaket: Tiltaket gjeld utskifting av gangbru over Storgrove vest for Mysubytta seterstul. Bruka er eit tiltak for å kunne redusere talet på stigar inn i Mysubyttdalen. Dette er eindel av villreinområdet i Ottadalen sør. Informasjonstavle om Hans Vigdal Prioritet: 11 Navn på tiltaket: Informasjonstavle om Hans Vigdal Tiltakskategori: Tilrettelegging og informasjon Tiltakstype: Oppføring av skilt og/eller infotavle Verneområde: Vigdalen landskapsvernområde (VV ) Økonomisk ansvarlig: Forvaltningsmyndighet Omsøkt beløp: Kr Midler til tiltak i verneområder (kap 1420 post 31) 2016 Side 6 av 13 Side20

21 Tiltaket er videreføring av pågående prosjekt? Nei Tiltaket har forankring i skjøtsels eller forvaltningsplan? Nei Er tiltaket flerårig? Nei Beskrivelse av tiltaket: Oppføring av informasjonstavle om personen Hans Vigdale som budde på Vigdalstøl og satte sitt preg på landskapet der. Bru over til Knivbakkgjerdet Prioritet: 12 Navn på tiltaket: Bru over til Knivbakkgjerdet Tiltakskategori: Tilrettelegging og informasjon Tiltakstype: Annet (utdypes i beskrivelsesfeltet) Verneområde: Mørkridsdalen landskapsvernområde (VV ) Økonomisk ansvarlig: Forvaltningsmyndighet Omsøkt beløp: Kr Tiltaket er videreføring av pågående prosjekt? Nei Tiltaket har forankring i skjøtsels eller forvaltningsplan? Nei Er tiltaket flerårig? Nei Beskrivelse av tiltaket: Eksisterande bru bygd 1979 er dårleg og må skiftast ut. Brua er viktig i beitebruken i området med stort biologisk mangfald. Kartlegging av villreinens områdebruk. Prioritet: 13 Navn på tiltaket: Kartlegging av villreinens områdebruk. Tiltakskategori: Kartlegging Tiltakstype: Kartlegging av flora/fauna Verneområde: Breheimen nasjonalpark (VV ) Økonomisk ansvarlig: Forvaltningsmyndighet Omsøkt beløp: Kr Tiltaket er videreføring av pågående prosjekt? Nei Tiltaket har forankring i skjøtsels eller forvaltningsplan? Nei Er tiltaket flerårig? Nei Beskrivelse av tiltaket: Det er behov for å kartleggje betre villreinen sin områdebruk i området i Luster. Dette omfattar også kartlegging av kulturminne knytt til villreinen i området. Bru over Høya i Høyøyom Prioritet: 14 Navn på tiltaket: Bru over Høya i Høyøyom Tiltakskategori: Annet Tiltakstype: Annet (utdypes i beskrivelsesfeltet) Verneområde: Breheimen nasjonalpark (VV ) Økonomisk ansvarlig: Forvaltningsmyndighet Omsøkt beløp: Kr Tiltaket er videreføring av pågående prosjekt? Nei Tiltaket har forankring i skjøtsels eller forvaltningsplan? Nei Er tiltaket flerårig? Nei Midler til tiltak i verneområder (kap 1420 post 31) 2016 Side 7 av 13 Side21

22 Beskrivelse av tiltaket: Det er behov for å ha opp ny bru på gammalt brustø i Høyom for å kunne kome inn i område nord for Høydalen. Rydding av stølvollen på Vigdalsstøl. Prioritet: 15 Navn på tiltaket: Rydding av stølvollen på Vigdalsstøl. Tiltakskategori: Skjøtsel av (tre)vegetasjon Tiltakstype: Rydding av trær/busker/kratt Verneområde: Vigdalen landskapsvernområde (VV ) Økonomisk ansvarlig: Forvaltningsmyndighet Omsøkt beløp: Kr Tiltaket er videreføring av pågående prosjekt? Nei Tiltaket har forankring i skjøtsels eller forvaltningsplan? Nei Er tiltaket flerårig? Nei Beskrivelse av tiltaket: Stølsvollen på Vigdalstøl gror att. For å oppretthalde beitemarka på stølen er det behov for rydding. Hogst av framand art Tundradalen. Prioritet: 16 Navn på tiltaket: Hogst av framand art Tundradalen. Tiltakskategori: Uttak av introduserte arter Tiltakstype: Uttak av fremmede planter Art: Vrifuru Verneområde: Breheimen nasjonalpark (VV ) Økonomisk ansvarlig: Forvaltningsmyndighet Omsøkt beløp: Kr Tiltaket er videreføring av pågående prosjekt? Nei Tiltaket har forankring i skjøtsels eller forvaltningsplan? Nei Er tiltaket flerårig? Nei Beskrivelse av tiltaket: Gjeld ca. 140 dekar med Vrifuru planta Området er vanskeleg tilgjengeleg derfor er det brukt manuell hogst. Stenging av vakøyringar frå Strynsfjellsvegen Prioritet: 17 Navn på tiltaket: Stenging av vakøyringar frå Strynsfjellsvegen Tiltakskategori: Restaurering Tiltakstype: Annet (utdypes i merknadsfeltet) Verneområde: Strynefjellet landskapsvernområde (VV ) Økonomisk ansvarlig: Forvaltningsmyndighet Omsøkt beløp: Kr Tiltaket er videreføring av pågående prosjekt? Nei Tiltaket har forankring i skjøtsels eller forvaltningsplan? Nei Er tiltaket flerårig? Nei Beskrivelse av tiltaket: Tiltaket inngår som ein del av tilrettelgginga langs gamle Strynsfjellsvegen og er nedfelt i forvaltningsplanframlegget so er under godkjenning. Midler til tiltak i verneområder (kap 1420 post 31) 2016 Side 8 av 13 Side22

23 Haustbeite med sau og inngjerding av aktuelt areal Prioritet: 18 Navn på tiltaket: Haustbeite med sau og inngjerding av aktuelt areal Tiltakskategori: Beiting og lyngbrenning Tiltakstype: Beiting og/eller gjerding for bufe Verneområde: Vigdalen landskapsvernområde (VV ) Økonomisk ansvarlig: Forvaltningsmyndighet Omsøkt beløp: Kr Tiltaket er videreføring av pågående prosjekt? Ja Tiltaket har forankring i skjøtsels eller forvaltningsplan? Nei Er tiltaket flerårig? Ja Beskrivelse av tiltaket: Inngår som eindel av skjøtselstiltaka på Vigdalsstølen. Utbetring av stien Osen Fast. Prioritet: 19 Navn på tiltaket: Utbetring av stien Osen Fast. Tiltakskategori: Tilrettelegging og informasjon Tiltakstype: Opparbeide sti/kanalisering Verneområde: Mørkridsdalen landskapsvernområde (VV ) Økonomisk ansvarlig: Forvaltningsmyndighet Omsøkt beløp: Kr Tiltaket er videreføring av pågående prosjekt? Nei Tiltaket har forankring i skjøtsels eller forvaltningsplan? Nei Er tiltaket flerårig? Nei Beskrivelse av tiltaket: Utbetering av stig med drenering,klopplegging med sten og stadeigent tre. Klopplegging transport utgifter Prioritet: 20 Navn på tiltaket: Klopplegging transport utgifter Tiltakskategori: Restaurering Tiltakstype: Annet (utdypes i merknadsfeltet) Verneområde: Mørkridsdalen landskapsvernområde (VV ) Økonomisk ansvarlig: Forvaltningsmyndighet Omsøkt beløp: Kr Tiltaket er videreføring av pågående prosjekt? Nei Tiltaket har forankring i skjøtsels eller forvaltningsplan? Nei Er tiltaket flerårig? Nei Beskrivelse av tiltaket: Det er innkjøpt stokkar for klopplegging av sti i Summen i 2016 gjeld trasport og innkjøp av bindhakar. Informasjonstavle om særeigen plntar/soppar/lav. Prioritet: 21 Navn på tiltaket: Informasjonstavle om særeigen plntar/soppar/lav. Tiltakskategori: Tilrettelegging og informasjon Tiltakstype: Oppføring av skilt og/eller infotavle Midler til tiltak i verneområder (kap 1420 post 31) 2016 Side 9 av 13 Side23

24 Verneområde: Høyrokampen naturreservat (VV ) Økonomisk ansvarlig: Forvaltningsmyndighet Omsøkt beløp: Kr Tiltaket er videreføring av pågående prosjekt? Nei Tiltaket har forankring i skjøtsels eller forvaltningsplan? Nei Er tiltaket flerårig? Nei Beskrivelse av tiltaket: Informasjonstavle som gjeld reservat og informasjon om korleis folk som besøker området bør oppføre seg i forhold til biologisk mangfald. Rydding av tistel. Prioritet: 22 Navn på tiltaket: Rydding av tistel. Tiltakskategori: Restaurering Tiltakstype: Annet (utdypes i merknadsfeltet) Verneområde: Mørkridsdalen landskapsvernområde (VV ) Økonomisk ansvarlig: Forvaltningsmyndighet Omsøkt beløp: Kr Tiltaket er videreføring av pågående prosjekt? Nei Tiltaket har forankring i skjøtsels eller forvaltningsplan? Nei Er tiltaket flerårig? Ja Beskrivelse av tiltaket: Rydding av tistel som har spreidd seg etter stig. Må gå over tre år. Restaurering av sti Rebni Skåri Myrasete. Prioritet: 23 Navn på tiltaket: Restaurering av sti Rebni Skåri Myrasete. Tiltakskategori: Restaurering Tiltakstype: Annet (utdypes i merknadsfeltet) Verneområde: Mørkridsdalen landskapsvernområde (VV ) Økonomisk ansvarlig: Forvaltningsmyndighet Omsøkt beløp: Kr Tiltaket er videreføring av pågående prosjekt? Nei Tiltaket har forankring i skjøtsels eller forvaltningsplan? Nei Er tiltaket flerårig? Ja Beskrivelse av tiltaket: Tiltaket omfattar restaurering av gamal seterveg opp frå Mørkridsdalen. Parkeringsplass på Vargevasskulane Prioritet: 24 Navn på tiltaket: Parkeringsplass på Vargevasskulane Tiltakskategori: Tilrettelegging og informasjon Tiltakstype: Oppføring av innfallsport/p plass Verneområde: Strynefjellet landskapsvernområde (VV ) Økonomisk ansvarlig: Forvaltningsmyndighet Omsøkt beløp: Kr Tiltaket er videreføring av pågående prosjekt? Nei Tiltaket har forankring i skjøtsels eller forvaltningsplan? Nei Midler til tiltak i verneområder (kap 1420 post 31) 2016 Side 10 av 13 Side24

25 Er tiltaket flerårig? Nei Beskrivelse av tiltaket: Behov for parkeringsplass ved Strynefjellvegen for utgangspunkt for stig. Restaurering av bru over Nobbeelvi Prioritet: 25 Navn på tiltaket: Restaurering av bru over Nobbeelvi Tiltakskategori: Tilrettelegging og informasjon Tiltakstype: Annet (utdypes i beskrivelsesfeltet) Verneområde: Mørkridsdalen landskapsvernområde (VV ) Økonomisk ansvarlig: Forvaltningsmyndighet Omsøkt beløp: Kr Tiltaket er videreføring av pågående prosjekt? Nei Tiltaket har forankring i skjøtsels eller forvaltningsplan? Nei Er tiltaket flerårig? Ja Beskrivelse av tiltaket: Gjeld bru over Nobbeelvi nede i Mørkridsdalen Restaurering av sti Fossen Arentzbu Prioritet: 26 Navn på tiltaket: Restaurering av sti Fossen Arentzbu Tiltakskategori: Tilrettelegging og informasjon Tiltakstype: Opparbeide sti/kanalisering Verneområde: Breheimen nasjonalpark (VV ) Økonomisk ansvarlig: Forvaltningsmyndighet Omsøkt beløp: Kr Tiltaket er videreføring av pågående prosjekt? Nei Tiltaket har forankring i skjøtsels eller forvaltningsplan? Nei Er tiltaket flerårig? Nei Beskrivelse av tiltaket: Den gamle stien som frå frå Fossen til Arentzbu. Registrering av sumarfuglar Prioritet: 27 Navn på tiltaket: Registrering av sumarfuglar Tiltakskategori: Kartlegging Tiltakstype: Kartlegging av flora/fauna Verneområde: Mørkridsdalen landskapsvernområde (VV ) Økonomisk ansvarlig: Forvaltningsmyndighet Omsøkt beløp: Kr Tiltaket er videreføring av pågående prosjekt? Nei Tiltaket har forankring i skjøtsels eller forvaltningsplan? Nei Er tiltaket flerårig? Nei Beskrivelse av tiltaket: Søknad om midlar frå privatperson, for registrering av sumarfuglar. Løveskilt Feltmessig behov ressurs ved utskifting Midler til tiltak i verneområder (kap 1420 post 31) 2016 Side 11 av 13 Side25

26 Prioritet: 28 Navn på tiltaket: Løveskilt Feltmessig behov ressurs ved utskifting Tiltakskategori: Annet Tiltakstype: Annet (utdypes i beskrivelsesfeltet) Verneområde: Breheimen nasjonalpark (VV ) Økonomisk ansvarlig: Forvaltningsmyndighet Omsøkt beløp: Kr Tiltaket er videreføring av pågående prosjekt? Nei Tiltaket har forankring i skjøtsels eller forvaltningsplan? Nei Er tiltaket flerårig? Nei Beskrivelse av tiltaket: Dette er behov for nye løyveskilt. Behovet for verneområda i Brehemen totalt er: NP NML: 68 stk LVO NML: 45 stk NR NML: 6 stk NR NVL: 6 stk NML refererer seg til, tekst verna etter naturmangfaldlova. NVL referer seg til tekst, verna etter naturvernlova Beløpet som er lagt inn gjeld behovet for innleigd hjelp til utskifting av skilt. Behov for fedselsteljarar i Breheimen verneområde Prioritet: 29 Navn på tiltaket: Behov for fedselsteljarar i Breheimen verneområde Tiltakskategori: Kartlegging Tiltakstype: Annen kartlegging Verneområde: Breheimen nasjonalpark (VV ) Økonomisk ansvarlig: Forvaltningsmyndighet Omsøkt beløp: Kr 0 Tiltaket er videreføring av pågående prosjekt? Nei Tiltaket har forankring i skjøtsels eller forvaltningsplan? Nei Er tiltaket flerårig? Nei Beskrivelse av tiltaket: Behovet gjeld ferdselsteljarar i samband med utarbeiding av besøksstrategi. Mørkridsdalen LVO: 2 stk. Vigdalen: 1 stk. Breheimen NP: 2 stk. Pott for tiltak Prioritet: 30 Navn på tiltaket: Pott for tiltak Tiltakskategori: Pott for gjennomføring av prioriterte tiltak Tiltakstype: Verneområde: Økonomisk ansvarlig: Forvaltningsmyndighet Omsøkt beløp: Kr 0 Tiltaket er videreføring av pågående prosjekt? Tiltaket har forankring i skjøtsels eller forvaltningsplan? Er tiltaket flerårig? Beskrivelse av tiltaket: Midler til tiltak i verneområder (kap 1420 post 31) 2016 Side 12 av 13 Side26

27 pott Vedlegg Skjøtsel av vegetasjon Mørkridsdalen.pdf (Økonomi/Finansiering) Uttak av fremmede arter Berget Mørkridsdalen.pdf (Prosjektbeskrivelse) Rydding Vigdalsstølen.pdf (Økonomi/Finansiering) Haustbeite med sau og inngjerding av aktuelt areal.docx_utan mva.pdf (Økonomi/Finansiering) Restaurering av stigen frå Rebni og inn til setrene.pdf (Prosjektbeskrivelse) Vedlegg Sti Osen Fast.pdf (Prosjektbeskrivelse) Merknad: Ingen merknad Ettersende vedlegg per post: Nei [sign] Bjørn Dalen for Breheimen nasjonalparkv c/o Skjåk Almenning Levert Midler til tiltak i verneområder (kap 1420 post 31) 2016 Side 13 av 13 Side27

28 Pri. 1 TILTAKSPLAN FOR BREHEIMEN Frramlegg til sak den 4. april 2016 Verneområd enavn + naturbaseid Mørkridsdale n LVO- VV Tiltakskateg ori Skjøtsel av vegetasjon Kort beskrivelse av tiltak Slått på Knivabakkgjer det 1 Nasjonalpark styret Grunneigarar på Knivabakkgje rdet, Statens naturoppsyn Hvem gjennomføre r tiltaket? Grunneigarar på Knivabakkgje rdet. Gjennomføri ngs-periode (20xx-20yy) Intervall (eventuelt) Prioritet Finansiering Samarbeidsaktører Kostnadsoverslag (kr) Merknad/ko mmentar Årleg* kr Årleg skjøtselstiltak som inngår i eit program. Sekretariatet NP-styret sitt framlegg sitt vedtak til (kr) finansiering (kr) kr Mørkridsdale n LVO- VV Mørkridsdale n LVO- VV Skjøtsel av vegetasjon Skjøtsel av vegetasjon Haustbeite med sau på Knivabakkgjer det og i Knivabakkli Slått på Dulsete 1 Nasjonalpark styret 1 Nasjonalpark styret Grunneigar Grunneigar på Dulsete, Statens naturoppsyn Grunneigar på Knivabakkgje rdet og i Knivabakkli Grunneigar på Dulsete Årleg* kr Årleg skjøtselstiltak som inngår i eit program Årleg* kr Årleg skjøtselstiltak som inngår i eit program. kr kr Mørkridsdale n LVO- VV Skjøtsel av vegetasjon Haustbeite på Dulsete 1 Nasjonalpark styret Grunneigar på Dulsete Grunneigar på Dulsete Årleg* kr Årleg skjøtselstiltak som inngår i eit program. Utsett til 2017 i påvente av skjøtselsplana rbeid. kr 0 Side28

29 5 Mørkridsdale n LVO- VV Skjøtsel av vegetasjon Rydding av oreskog på Knivabakkgjer det 1 Nasjonalpark styret Grunneigarar Grunneigarar kr I tråd med tilråding frå vegetasjonsøk olog, rapport frå T. Enzenberger kr Alle område Tilretteleggin g Stramme opp informasjonsp unkt.sette opp benker i tilknyting til informasjonst avlene i innfallsportan e. 2 Nasjonalpark styret/staten s naturoppsyn Kommunen/ Statens naturoppsyn SNO Fleirårig Årleg kr Årleg midlar til reparasjon/ve dlikehald/ opprusting av ved innfallsportan e. Lage plan over behov. jf. sak om arbeid med besøksforvalt ning i nasjonalparkane i styremøte kr Side29

30 7 Breheimen NP - VV Informasjon BARNAS NATUROPPSY N: Skule/undervi sning: Fagleg bidrag på klasseturar ved besøk i verneområda? 3 Nasjonalpark styret/staten s naturoppsyn Kommunen/ forvaltar/ skular/staten SNO/lærarar s naturoppsyn Årleg kr Årleg opplegg ved skular i alle kommunar på eit klassetrinn.op plegg for å formidle naturverdiar/ kunnskap om forvaltning av verneområda i Breheimen? kr Mørkridsdale n LVO- VV Uttak av fremmede arter Gjeld eitt areal på ca. 1 dekar på Berget. 4 Nasjonalpark styret Grunneigar/S tatens naturoppsyn Skjolden bygdeservice kr Fjerning av framande artar (uttak av gran). Grana spreier seg. Krev avklaring med grunneigar, Johan Berget. kr Breheimen NP - VV Breheimen NP - VV Restaurering Tiltak i Dumdalen Vedlikehold Bru over Storgrove- Mysubyttdale n. 5 SNO/ NP-styret 6 Nasjonalpark styret Lom fjellstyre Mysubytta seterlag SNO kr Diverse tiltak med bakgrunn i eigen tiltaksplan. Mysubytta seterlag kr Reparere brua over Storgrove vest for Mysubytta. kr kr Side30

31 11 Vigdalen LVO-Informasjon VV Informasjon på Vigdalsstøl om Hans Vigdal. 7 Nasjonalpark styret. Statens naturoppsyn / Grunneigar/g rendelag/ Sogn Folkemuseu m/ Historielag? kr kr Mørkridsdale n LVO- VV Tilretteleggin g Bru over til Knivabakkgjer det 9 NPstyret/Luster kommune/sk jolden beiteog sankelag? Skjolden beite- og sankelag, grunneigarar, Luster kommune, DNT? Skjolden bygdeservice Brua til Knivabakkgjer det var hastebygd i 1979, dels ved bruk av gamle materialar. Brua er naudsynt for beitebruk, og det er naturleg at sankelaget syter for eit spleiselag på brua. Nytt kostnadsover slag februar 2016 som syner til behov for heilt ny bru i staden for reparasjon av gamlebrua. kr Side31

32 13 Breheimen NP - VV Kartlegging og overvåking Kartlegging av trekkruter for villrein og kulturminne i området sør for Illvatnet 8 NP-styret Samarbeid med Villreinnemn da for Ottaldalen, Luster Austre Fjellstyre og privatperson (?). Einar Fortun og Leidulf Veka? 2016 kr ? Det er ikkje rekna store kostnader til dette prosjektet. Forslag om omprioriterin g av midlane med bakgrunn i løyvinga frå Mdir. I kr 0 14 Høydalen LVO- VV Tilretteleggin g Ny bru over Høya innanfor Høyøyen. 10 Nasjonalpark styret Lom fjellstyre Fjellstyret kr Ny bru på gamalt brustø, for å lette ferdsla innover mot Høytjønnen. kr Vigdalen LVO-Skjøtsel av VV vegetasjon Rydding av stølsvollen på Vigdalsstølen. Rydde fram gamle steingjerde og dammen ved inngangen til stølen. 11 Nasjonalpark styret Vigdalen grendelag/ grunneigar/s tatens naturoppsyn Grendelaget kr Rydding av lauvtre på den gamle stølsvollen. Aktuelt med samfinansieri ng med SMILmidlar. kr Breheimen NP - VV Uttak av fremmede arter Hogst av Pinus Contorta, Tundradalsmu nningen 12 Nasjonalpark styret/staten s naturoppsyn Skjåk Almenning kr Hogst/ rydding avcontorta planta da h.kl.2-3 kr Side32

33 17 Strynefjellet LVO - VV Tilretteleggin g Stenging av avkøyringar 13 Nasjonalpark styret/staten s naturoppsyn Statens naturoppsyn / Statens vegvesen SNO kr I tråd med verneplanfra mlegget skal avkøyringar stengast. kr Vigdalen LVO-Skjøtsel av VV vegetasjon Haustbeite med sau og inngjerding av aktuelt areal 14 Nasjonalpark styret Grunneigar Grunneigar Årleg kr Oppsetting av gjerde + beiting. Aktuelt med samfinansieri ng med SMILmidlar og eigendel, sjå bakgrunnsdok ument vedlagt. kr Mørkridsdale n LVO- VV Høyrokampe n NR- VV Tilretteleggin g Informasjon Klopplegging 15 Nasjonalpark styret Infotavle om særeigne plantar/sopp/l av. M.m. 16 Nasjonalpark styret/staten s naturoppsyn Skjolden beite og sankelag? Statens naturoppsyn /Lom fjellstyre Skjolden bygdeservice i samarbeid med SNO? 2016 kr Materialkostn ader er finansiert i 2015, behovet er transportutgif ter, beslag og sjølve arbeidet 2016 kr Informasjonst avle om den særeigne botanikken og geologien i området. Samt ferdselsråd. kr kr Side33

34 21 Mørkridsdale n LVO- VV Tilretteleggin g Utbetring av stien Osen- Fast 17 Nasjonalpark styret Grunneigar/ DNT? Skjolden Bygdeservice? kr Delvis DNTstig. Samarbeid. Drenering og klopplegging med stein og stadeigent tre. kr Mørkridsdale n LVO- VV Mørkridsdale n LVO- VV Skjøtsel av vegetasjon Rydding av tistel Restaurering Restaurering av sti Rebni-Skåri- Myrasete 18 Nasjonalpark styret 19 Grunneigar/ leigd hjelp Skjolden beite- og sankelag Grunneigar/S ogn folkemuseu m Skjolden beite- og sankelag Grunneigar/ SNO Det er behov for to mann i 3,5 dagar. Tistlane bør ryddast med ryddesag for å få bort rosetten. kr Stien er tenkt tilbakeført til kløvsti for kløvhestar på den gamle traseen. Tiltak i 2016 er tenkt gjennomført midt mellom Rebnisli og Skåri-stølen, ved Ilaget. Grunneigar, Geirr Vetti, vil gå inn med ein vesentleg eigendel i prosjektet. kr kr Side34

35 24 25 Strynefjellet LVO - VV Mørkridsdale n LVO- VV Tilretteleggin g Tilretteleggin g/restaureri ng Parkeringsplas s Vargevasskula ne. Restaurering av bru over Nobbelvi nede i dalen. Ny bru over Nobbelvi på. Rydding av sti mellom Dalen og Nobbi. 20 Nasjonalpark styret 21 Nasjonalpark styret Skjåk Almenning Skjolden beite og sankelag? Skjolden beite- og sankelag kr Ny parkeringspla ss etter at vegen til grustaket vart stengt med bom kr ? Stien er merka på kart frå Dalen direkte til Nobbi (ikkje frå Dalen via Fossen til Nobbi). Samarbeid mellom beitelaget, grunneigarar og DNT? Midlar føreslått omprioritert til bru ved Knivabakkgjer det i kr Breheimen NP - VV Restaurering Restaurering av sti Fossen - Arentzbu 22 NP-styret DNT? kr ? Den gamle stien som går direkte frå Fossen til Arentzbu. Det manglar løyving til tiltaket i kr 0 Side35

36 27 Mørkridsdale n LVO- VV Kartlegging og overvåking Registrering av sumarfuglar 23 NP-styret/ Arve Skjærbæk Samarbeid/fi nans med SABIMA m.fl. Arve Skjærbæk 2015 kr Søknad om midlar frå privat person for registrering av sumarfuglar. Det manglar løyving til tiltaket i SUM TOTAL kr kr 0 Side36

37 BREHEIMEN NASJONALPARKSTYRE Sak Arkivsaksnr: 2014/ Sakshandsamar: Bjørn Dalen Dato: Utval Utvalssak Møtedato Breheimen nasjonalparkstyre 7/ Revidering av vedtekter for nasjonalpark- / verneområdestyrene samt stillingsinstruks for forvaltar - Delegering av myndigheit til nasjonalparkforvaltaren. Forvaltar si innstilling: Breheimen nasjonalparkstyre vedtek med heimel i vedtekter for Breheimen nasjonalparkstyre punkt 6.2, jf. naturmangfaldlova 62 andre ledd tredje punktum, å gje nasjonalparkforvaltarane mynde til å treffe vedtak i saker av kurant karakter. Med kurant karakter meiner ein følgjande: Saker etter verneforskriftene sine spesifiserte dispensasjonsbestemmelsar om ferdsel og motorferdsel. Saker etter verneforskriftene sine spesifiserte dispensasjonsbestemmelser, og etter naturmangfaldlova 48, der: a) Det dreier seg om fornying av dispensasjon gjeve av styret, og føresetnadane er omtrent som før. b) Det ligg føre etablert forvaltningspraksis frå saker behandla av styret i tilsvarande sak. c) Når forvaltningsplanen gjev eintydige føringar for utfallet. Konfliktfylte/prinsipielle saker skal drøftast med styreleiar, og styreleiar avgjer om saka skal opp for nasjonalparkstyret. Dersom saka ikkje skal opp for nasjonalparkstyret, men forvaltar treffer delegert vedtak, skal det gå fram av saksutgreiinga at saka er drøfta med styreleiar. Vedtak fatta av nasjonalparkforvaltarane skal væra i tråd med naturmangfaldlova, verneforskriftene og gjeldande forvaltningsplan. Alle delegerte vedtak skal refererast på fyrste styremøte etter at vedtaket er fatta. Myndet nasjonalparkforvaltarane har til å fatte vedtak etter ordlyden ovanfor gjeld for alle verneforskrifter som ligg i Breheimen nasjonalparkstyre sitt virkeområde. Dokument i saka - Brev frå Miljøverndepartementet dagsett om endringa av vedtektene for nasjonalparkforvaltar/verneområdestyra- styret fekk m.a. mynde til å delegere mynde til å treffe vedtak i saker som galdt dei spesifiserte dispensasjonsreglane om ferdsel i verneforskriftene. Side37

38 - Breheimen nasjonalparkstyre sitt vedtak dagsett , delegering av mynde til nasjonalparkforvaltaren til å treffe vedtak i saker som galdt dei spesifiserte dispensasjonsreglane om ferdsel i verneforskriftene. - Fagrapport- Desember 2014 Forenkling av utmarksforvaltninga-«fallet rapporten». - Brev frå departementet datert der dei bad om innspel til endring av vedtektene for nasjonalpark- /verneområdestyra. - Referatsak i styremøte den om innspel til endring av vedtektene for nasjonalpark- /verneområdestyra. - Brev frå Miljødirektoratet datert med nye vedtekter for nasjonalpark- /verneområdestyra. Bakgrunn I brev datert frå Miljødirektoratet sa direktoratet følgjande: Som en oppfølging av Riksrevisjonens rapport om forvaltning av verneområder fikk Miljødirektoratet i høst i oppdrag fra Klima- og miljødepartementet blant annet å revidere vedtektene for nasjonalpark-/verneområdestyrene slik at forholdet mellom nasjonalpark- /verneområdestyrene, forvalteren og fylkesmannen ble tydeligere. Vedtektene skulle også tydeliggjøre ansvaret til de samisk oppnevnte representantene, og styrets rolle i forbindelse med verdiskapning knyttet til verneområdene. Det ble også bedt om at det ble tydeliggjort at valgperioden for de samisk oppnevnte representantene skal følge Sametingets valgperiode. Videre ble direktoratet også bedt om å vurdere om det kan være aktuelt å åpne for at styrene kan delegere ytterligere oppgaver til forvalter, samt at stillingsinstruksen for forvalter ble revidert for å tydeliggjøre forvalterens plikter som følge av styrets instruksjonsmyndighet og styringsrett. Bakgrunn for saka var «Fallet-rapporten». Miljødirektoratet fekk i oppdrag frå Klima- og miljødepartementet å revidere stillingsinstruks for nasjonalparkforvaltarane og vedtektene for nasjonalparkstyra. Saka vart sendt på høyring og Breheimen nasjonalparkstyre diskuterte saka i møte den 6. februar Miljødirektoratet har fastsett nye vedtekter for Breheimen nasjonalparkstyre med verknad frå 13. august I punkt 6 i vedtektene for nasjonalparkstyret står det følgjande om nasjonalparkstyrets sekretariat: Sekretariatet for nasjonalparkstyret består av en eller flere nasjonalparkforvalter(e) som ansettes av fylkesmannen i det fylket kontorstedet for vedkommende er lokalisert og i dialog med styret. Fylkesmannen har personalansvaret for nasjonalparkforvalteren(e). 6.1 Forvalters rolle Forvalteren skal i samråd med nasjonalparkstyret sørge for enhetlig og helhetlig forvaltning av verneområdene uavhengig av administrative grenser. Forvalterens hovedfunksjon er å være sekretariat for nasjonalparkstyret og faglig forberede alle styresaker. Forvalteren skal gjennom sin saksbehandling bidra til at styret forvalter områdene i samsvar med naturmangfoldloven og verneforskriftene, og følge forvaltningslovens bestemmelser. Forvalteren er underlagt styret i forvaltningen av verneområdene. Vedtak forvalteren fatter ved delegert myndighet etter pkt. 6.2 skal treffes i tråd med naturmangfoldloven, verneforskriftene og eventuell forvaltningsplan. Der det ikke foreligger godkjent forvaltningsplan skal styret vurdere om det skal gis særskilte retningslinjer for behandlingen av denne typen saker. Side38

39 Vedtektene kap. 6.2 Styrets rolle i forhold til forvalter(ene) Styret kan gi forvalter(e) myndighet til å treffe vedtak i saker av kurant karakter. Med kurant karakter menes følgende: Saker etter verneforskriftenes spesifiserte dispensasjonsbestemmelser om ferdsel og motorferdsel. Saker etter verneforskriftenes øvrige spesifiserte dispensasjonsbestemmelser og etter naturmangfoldloven 48 der: a) Det dreier seg om fornying av dispensasjon gitt av styret eller arbeidsutvalget, og forutsetningene er tilnærmet uendret. b) Det foreligger etablert forvaltningspraksis fra saker behandlet av styret/au i tilsvarende sak. c) Forvaltningsplanen gir entydige føringer for utfallet. Ved tvil skal forvalter drøfte saken med styreleder. Dette skal komme frem av saksutredningen hvis forvalter treffer delegert vedtak i saken. Alle delegerte vedtak skal refereres for styret. Styret disponerer forvalters arbeidstid. Betalt overtid avtales særskilt med fylkesmannen. Vurdering Den nye ordninga med lokal forvaltning av nasjonalparkar og andre større verneområde, har nå vore i funksjon sidan Med bakgrunn i røynslene så langt, har departement/direktorat før gjennomført endring i vedtektene i 2013, og nå sist i Dette er gjort for å få fremje ei meir effektiv og rasjonell forvaltning og for å gjera vedtektene meir presise. I sak 32/2013 delegerte Breheimen nasjonalparkstyret saker som vart vurdert som kurante til nasjonalparkforvaltarane, dette inkluderte saker som galt motorferdsel, både på snødekt mark og barmark, organisert ferdsel, og ferdsel med hest, sykkel eller hundespann. Det har vore lagt opp til ein praksis slik at sakene har vore lagt fram for styret i etterføljande møte, og erfaringa har vist at delegasjonen fungerer godt sidan ingen saker har vore teke opp til ny handsaming etter ynskje frå styret. I dei reviderte vedtektene er det lagt opp til at forvaltar også kan få delegert ytterlegare saker etter verneforskriftene sine øvrige spesifiserte dispensasjonsbestemmelsar og naturmangfaldlova 48. I forhold til det delegerte myndet som nasjonalparkforvaltar har i dag, betyr ordlyden i dei nye vedtektene at enda fleire av dei mest kurante sakene for Breheimen nasjonalparkstyre kan løysast av nasjonalparkforvaltar, utan styret behøver å ta del. I virkeområdet til nasjonalparkstyret er det til dømes forholdsvis mange motorferdselssaker av kurant karakter som må handsamast etter 48 i naturmangfaldlova. Etter ordlyden i dei gamle vedtektene kan ikkje forvaltar fatte vedtak i saker som må handsamast etter 48 i naturmangfaldlova. Etter dei nye vedtektene kan styret likevel delegere ein del saker etter denne heimelen til forvaltar. Etter dei nyte vedtektene vil nasjonalparkstyret også kunne delegere saker der forvaltningsplanen gir eintydige føringar for utfallet. Etter det ein kan sjå vil dette kunne gjelde fleire typar saker i Breheimen når forvaltningsplanen er endeleg godkjent, t.d. saker som gjeld vedhogst og Side39

40 mindre utviding av bygniningar. Dette vil føre til ei meir smidig og raskare handsaming dersom vedtak kan fattast av forvaltar. Etter nasjonalparkforvaltar sitt syn vil delegering av mynde til å fatte vedtak etter dei nye vedtektene føre til ein enklare saksgang i mange tilfelle, noko som vil føre til ei betre brukaroppleving for dei som søkjer om tiltak av kurant karakter innanfor forvaltningsområdet. Det bør derfor leggjast til rette for at nasjonalparkforvaltar kan få denne myndigheten når vedtektene opnar for dette. I tråd med vedtektene er det ein føresetnad ved delegering av mynde at konfliktfylte/prinsipielle saker skal drøftast med styreleiar, og styreleiar avgjer om saka skal opp for nasjonalparkstyret. Dersom saka ikkje skal opp for nasjonalparkstyret, men forvaltar treffer delegert vedtak, skal det gå fram av saksutgreiinga at saka er drøfta med styreleiar. Konklusjon Nasjonalparkforvaltaren meiner at det bør leggjast til rette for at sekretariatet får delegert mynde etter punkt 6.2 i dei nye vedtektene for Breheimen nasjonalparkstyre. Delegeringa av mynde vil i mange tilfelle føre til hurtigare saksgang. Side40

41 BREHEIMEN NASJONALPARKSTYRE Sak Arkivsaksnr: 2016/ Sakshandsamar: Bjørn Dalen Dato: Utval Utvalssak Møtedato Breheimen nasjonalparkstyre 8/ Sak - Breheimen nasjonalpark - Sperregjerde for storfe ved Tundradalssetra, forlenging - Beitebrukarar i Tundradalen. Nasjonalparkforvaltaren si innstilling Breheimen nasjonalparkstyre vedtek å gje, Beitebrukarane i Tundradalen v/jon Brennhaug, 2693 Nordberg, dispensasjon for endring og forlenging av sperregjerde/bægjegjerde på vestsida av Tundradalsbrua i Breheimen nasjonalpark. Dispensasjonen er gjeven med heimel i verneforskrifta for Breheimen nasjonalpark 3 pkt. 1.3 bokstav e. Vilkår: Gjerdet skal lagast som eksiserande gjerde med jordfaste stolpar og to slinder Eksisterande gjerde kan avkortast med inntil 55 meter, og så forlengast med inntil 115 meter målt på kart som vist på kart i saka Beiterettshavarane har vedlikehaldsplikt og ansvar for at det blir ført tilsyn med gjerdet Hvis det viser seg at gjerdet er til stor ulempe for vilt i området, eller er uheldig på andre måtar, må dette løyvet leggjast fram for Breheimen nasjonalparkstyre til ny vurdering Ved Tundradalsbrua må det etablerast ein enkel gjerdestige Alle restar etter riving/bygging skal fraktast ut av verneområdet Dette løyvet gjeld berre etter verneforskrifta. Dokument i saka: Søknad Beitebrukarane i Tundradalen v/jon Brennhaug, dagsett Telefonsamtale med Ivar Eiesar og Jon Brennhaug. Søknaden vert vurdert i samsvar med: 1. Forskrift for Breheimen nasjonalpark, dagsett 7.august Naturmangfaldlova, dagsett 19, juni 2009 nr Framlegg til forvaltningsplan for Breheimen nasjonalpark med tilgrensande verneområde. Side41

42 Søknaden Beitebrukarane søkjer om: Det vart oppført eit bæjegerde ved Tundradalsbrua fyrst på 1980-talet. Gjerdet består av stolpar og to slinder over kvarande. Bakgrunnen var å hindre storfe i å trekkje nedover i Stygglia, etter at det hadde skjedd ei tragisk ulukke med to kyr der som omkom, og 2 som vart redda opp frå Tundragjelet ved hjelp av reip. Beitebrukarane ønskjer å vedlikehalde noko av det gamle gjerdet og forlenge det vidare oppover lia. Gjerdet blir ca. 200 meter. Det blir oppført på same måte som eksisterande gjerde med gjerdestolpar og to slinder over kvarandre. Eksisterande gjerde ser slik ut: Raud firkant er gjeldande område på vestsida av Tundre elv. Situasjonsbilde av slik gjerdet er i dag. Side42

43 Verneforskrift, forvaltningsplan og naturmangfaldlov Tiltaket omfattar endring og forlenging av sperregjerde/bæjegjerde i nasjonalparken. Omsynet til verneverdiane i området er vurdert, særleg i forhold til landskapet som er det mest relevante i dette tilfellet, jf. verneforskrifta 2 og naturmangfaldlova 1, 4 og 5 samt 7, jf Formålet med Breheimen nasjonalpark er å ta vare på eit stort, samanhangande og villmarksprega naturområde som inneheld særeigne, representative økosystem og landskap som er utan tyngre inngrep. I nasjonalparken er all bygging av både varige og mellombelse bygningar og intallasjonar forbode, jf. 3 pkt. 1.1 i verneforskrift for Breheimen nasjonalpark. Det er opna for at forvaltningsstyresmakta etter nærare vurdering kan gje dispensasjon til blant anna ombygging og oppsetting av nye gjerde, sanketrøer og liknande ( verneforskrifta 3 pkt.1.3 e). Framlegget til forvaltningsplan har utdjupa verneforskrifta når det gjeld gjerde og sanketrøer i Kapittel side I framlegget til forvaltningsplan, som no har vore på høyring og skal til Miljødirektoratet til endeleg godkjenning, så er det sagt mellom anna følgjande om gjerde og sanketrå i kapittel 3.3.1: Hovedregelen er at vernet ikkje er til hinder for vedlikehald av anlegg og innretningar som gjerde og sanketrøer i nokon av verneområda. Etter søknad kan det gjevast løyve til å setje opp gjerde og sanketrøer i nasjonalparken. Det er såleis opna for å kunne etablere gjerde i nasjonalparken. Vurdering Tundradalen er ein aktiv beitedal med både storfer, sau og geit på beite. Samtidig er dalen sentral for villreinstamma i Søraustområde til Reinheimen Breheimen villreinområde. Det er derfor ikkje lagt til rett for friluftsliv i denne dalen, sjølv om det blir brukt ein del, serleg av lokalbefolkninga. Dyretalet til besetnadane som vil bruke dalen i beitesesongen 2016 utgjer: 70 storfe, 160 sau og 160 geit (geitsetring på Tundradalssetra).Gjerdet saka gjeld tener til å stoppe storfeet frå å trekke inn i eit vilt og utilgjengeleg område av nasjonalparken. Gjerdet er i dag ca. 120 meter målt på kartet. Beitebrukarane ynskjer fyrst å avkorte det med ca. 55 meter og så forlenge det med 115 meter som vist på vedlagde flybilde. Sekretariatet er godt kjent med historikken bak det eksisterande gjerde. Det har fungert godt og har ikkje hindra vilt som elg, hjort og villrein frå å passere det. Det er ikkje avdekt kjente negative verknader av gjerdet. Situasjonsbilde med innlagt del av gjerdet som ein ønskjer å fjerne og nytt gjerde. Side43

44 Kunnskapen om verneverdiane i dette området er god (nml 8), da spesielt villrein. Når det gjeld bruken villreinen har av området så er det godt dokumentert at bukkeflokkane kjem ned til setrene om våren for å finne grønt beite. Fostringsflokkane held seg lenger inne i dalen. Dette er godt dokumentert både gjennom observasjonar og skriftleg dokumentasjon som NINA s rapport 643, om Kunnskapsstatusen og oversikt over leveområde til villrein i heile villreinområdet. Der gjerdet står er det glissen fjellbjørkeskog. Tundradalen utgjer ein viktig del av leveområdet til villreinen i sørområdet i Reinheimen Breheimen villreinområde, med forholdsvis lite menneskeleg ferdsel. Det er ei viss overlapping av bufeet sin bruk av området og villreinen utan at dette, gjennom generasjonars bruk, ser ut til å ha påverka brukargruppene negativt. For at beite med storfe skal kunne vidareførast i dalen vil utviding av gjerdet væra av stor verdi for søkjarane, samtidig som det ikkje vil utgjere nokon vesentleg ulempe for villreinen eller naturmiljøet elles. Det er derfor ikkje aktuelt å bruke føre-var-prinsippet i denne saka (nml 9). Vi kjenner ikkje til andre liknande tiltak i området her. I forhold til økosystem-tilnærminga og samla belastning meiner nasjonalparkforvaltaren at det er forsvarleg å gje løyve til tiltaket det er søkte om (nml 10) Søkjar har ansvar for å føre tilsyn med gjerdet. Ved eventuell miljøsvekking, må tiltakshavar bæra eventuelle kostnader (nml 11). Kravet om at miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetodar skal sikrast gjennom dei vilkår som følgjer løyvet (nml 12). Det må krevjast at gjerdet kan fjernast dersom dei negative verknadane viser seg å blir for store, og at alt overskotsmateriell blir frakta ut av nasjonalparken når prosjektet er gjennomført. Konklusjon Nasjonalparkforvaltaren meiner at endring og forlenging av sperregjerde/bæjegjerde ved Tundradalsbrua kan gjennomførtast. Side44

45 BREHEIMEN NASJONALPARKSTYRE Sak Arkivsaksnr: 2015/ Sakshandsamar: Bjørn Dalen Dato: Utval Utvalssak Møtedato Breheimen nasjonalparkstyre 9/ Sak - Mysubytta landskapsvernområde - Restaurering og utviding av seterhus - Rita Brekkum. Forvaltar si innstilling: Breheimen nasjonalparkstyre vedtek, med heimel i verneforskrift for Mysubytta landskapsvernområde 3 pkt bokstav a, å gje Rita Brekkum, Skjåkvegen 2951, 2693 NORDBERG, løyve til å restaurere og utvide seterhuset ho har i Mysubytta landskapsvernområde. Det er sett følgjande vilkår: Vilkår. Huset skal fortsatt ha sitt opphavlege preg som seterhus. Huset kan utvidast med inntil 3 meter i møneretninga mot aust (mot Sota)utvendig mål. Tilbygget skal ha same breidde og høgd som eksisterande seterbygning. Den gamle taksteinen kan skiftast ut med ny taktekking. Det nye taket må vera ei form for mørk og matt taktekking. Alternativt torvtak eller tretak. Tak-utstikket må forlengast. Nye vindauge skal ha same dimensjonar som eksisterande vindauge i bygningen. Det blir ikkje gjeve løyve til bygging av terrasse, platting eller veranda. Vindauge og evt. lemmar for vindauga bør ha same farge som bygningen. Når det gjeld byggeløyve må dette avklarast med Skjåk kommune. Dokument i saka: Søknad dagsett 4.september 2015.Med vedlagt skisse frå arkitekt dagsett Brev til Oppland fylkeskommune v/kulturarv, dagsett 4.september Purring av uttale frå nasjonalparkforvaltaren til Oppland fylkeskommune dagsett 1. februar Høyringsuttale frå Oppland fylkeskommune dagsett 1.februar Bedt om fagleg vurdering i forhold til forvaltningsplan forslaget, 4. februar Fagleg uttale frå Oppland fylkeskommune dagsett4. februar Søknaden Rita Brekkum er eigar av garden Brekkum som ligg i Bråtågrenda i Skjåk. Garden har seter på Mysubytta seterstul i Mysubytta landskapsvernområde. Ho søkjer om å få restaurere og bygge på seterhuset. Side45

46 Teikningane av huset i søknaden. Søknaden blir vurdert i samsvar med: 1. Forskrift for Mysubytta landskapsvernområde, dagsett Naturmangfaldlova. 3. Framlegg til forvaltningsplan for Breheimen nasjonalpark med tilgrensande verneområde. Side46

47 Verneformål, verneforskrift og forvaltningsplan Omsynet til verneverdiane i området er vurdert, særleg i forhold til landskap, dyreliv og friluftsliv, jf. verneforskrifta 2 og naturmangfaldlova 1(Formål), 4 og 5 (forvaltningsmål for naturtypar, økosystem og artar) samt 7(prinsipp for å ta offentleg avgjerd), jf (kunnskapsgrunnlaget og miljørettslege prinsipp). Formålet med Mysubytta landskapsvernområde er å ta vare på eit vakkert natur- og kulturlandskap med eit rikt og verdifult setermiljø, kulturminne og det rike dyre og plantelivet, samt ta vare på vakker og særprega vassdragsnatur. Etter verneforskriftene for Mysubytta landskapsvernområde, er mellom anna oppføring og ombygging av bygningar forbode jf. verneforskrifta for Mysubytta landskapsvernområde 3 pkt.1.1. Etter verneforskrift for Mysubytta landskapsvernområde 3 pkt bokstav a, heiter det: Forvaltningsstyresmakta kan gje løyve til: - ombygging og utviding av bygningar. I forvaltningsplanen er heiter det mellom anna når det gjeld setrer: Status I verneområda i Breheimen finst det omlag 200 bygningar innanfor verneområda, om lag 100 i Luster, 70 i Skjåk og 30 i Lom. Det er ikkje eksakte tal på bygningar. Det er 6 DNT- hytter innanfor verneområda, og 5 andre opne hytter/buer for overnatting/utleige, jf. kap Svært få bygningar har vegsamband Alle stølane som er i aktiv bruk ligg i landskapsvernområde. Det er positiv interesse mellom grunneigarar for å setje i stand stølshus som treng vedlikehald. Forvaltningsmål Verneområda i Breheimen skal forvaltast slik at eksisterande bygningar kan nyttast som i dag. Bruken av bygningane skal ikkje føre til auka behov for motorferdsle, og auka bruk av hyttene skal ikkje medføre ferdsle i område som er til skade for villrein og andre trua og sårbare artar. Retningsliner for forvaltning og bruk Etter søknad kan det gjevast løyve til ombygging og mindre utviding av bygningar i nasjonalparken og innanfor landskapsvernområda. Det skal førast ein streng praksis ved handsaming av søknader om ombygging og utviding av bygningar både i nasjonalparken og i landskapsvernområda. Endring av bygningen sin karakter skal vurderast som ombygging. Dette gjeld tiltak som inneber andre materialar og/eller dimensjonar og utsjånad for ytterpanel, dører og vindauge, pipeløp og taktekking. Likeins vert det rekna som ombygging dersom det blir gjort synlege konstruksjonsendringar, som til dømes endra takvinkel. Slike tiltak krev løyve I landskapsvernområda: - tilbygg og/eller ombygging av eksisterande bygningar knytt til landbruksverksemd på stølane/setrene. - for driftsbygningar/fjøsar skal arealet tilpassast etter driftsmessige behov. - totalt bygningsareal på stølshus/seterhus/hytter i landskapsvernområda skal ikkje vere større enn 40 m 2. Det vil ikkje automatisk bli gitt løyve til eit så stort bygningsareal som angitt i tilfella ovanfor. Det skal i alle tilfelle takast omsyn til landskapet, storleiken på eksisterande bygning og tradisjonell byggeskikk på staden ved vurdering av søknader om utviding. Siktemålet med regelen er å gje høve til tilbygg som er naudsynt for oppbevaring av utstyr og liknande etter bygningen sitt noverande bruksformål og bruksomfang. Naust vert handsama som eigne saker. Side47

48 Bygging av terrasse, veranda og platting er ikkje i samsvar med lokal, tradisjonell byggjeskikk og vil ikkje vere tillate. I heilt spesielle tilfelle vil ein kunne vike frå rammene ovanfor. Eventuelle tiltak skal skje i samråd med kulturminnestyresmaktene. Oversiktsbilde austre del av Mysubytta seterstul. Vurdering Setra består i dag, i tillegg til seterhuset, av lyu(løe) og seterfjos. Setra inngår i Mysubytta seterstul som består av 7 setrer med 9 seterkveer og 8 seterrettar. Setra ligg 6 km frå Sota seter. Det er bilveg inn til setra. Seterstulen ligg i bjørkeskogen og siste åra har tregrensa flytta seg innover dalen. Det er ikkje seterdrift nå, men det blir slept storfe og sau på beite. Sumaren 2016 skal det utarbeidast skjøtselsplan for Mysubytta. Situasjonkart Mysubytta seterstul. I tillegg ligg ei kve sørvest for setra. Huset i dag Den gjeldande saka omfattar eit seterhus (tradisjonell tømmerkasse) som i dag er 50,4 kvm. Huset skal vera bygt på 1890 talet. Huset vart sterkt restaurert på slutten av talet. Da var det gamle tømrahuset svært dårleg. Det vart støypt på oversida av huset, og lagt nytt golv i alle rom. På alle utvendige hjørne vart nævene saga av og huset kledt med tømmermannspanel. På taket er det lagt betongstein. Denne har tendens til å smuldre opp etter mange års bruk. Takutstikket er avkorta noko som gjev huset eit Side48

49 avstumpa preg, og med meir regnslag inn mot veggen. Inndelinga består av stove, to soverom, gang, som blir brukt til matlaging, og vindfang. Huset er delvis isolert, men eigar seier det er kaldt. Vindauga er dårlege, og to tek inn vatn når det er nedbør. Huset er ikkje brukt som seter og fungerer i dag som fritidshus. Seterhuset mot sørvest. Seterhust mot nordaust. Bygningar i landskapsvernområde Setra ligg i landskapsvernområde. I naturmangfaldlova 6 heiter det mellom anna: I landskapsvernområde er det natur- og kulturlandskapet med økologisk og kulturell verdi som er verna, eller landskap med store kvalitetar som er med å legg grunnlagt for identitet og oppleving. Kulturminne skal reknast som ein del av eigenarten i landskapet. Det skal ikkje setja i verk tiltak som vil endre det verna landskapet sitt særpreg og karakter. Nye tiltak/endringar skal tilpassast landskapet. Side49

50 I forvaltningsplan, som no er til godkjenning i direktoratet, er det sagt mellom anna at: - totalt bygningsareal på stølshus/seterhus/hytter i landskapsvernområda skal ikkje vere større enn 40 m 2. Men det er og sagt : Det vil ikkje automatisk bli gitt løyve til eit så stort bygningsareal som angitt i tilfella ovanfor. Det skal i alle tilfelle takast omsyn til landskapet, storleiken på eksisterande bygning og tradisjonell byggeskikk på staden ved vurdering av søknader om utviding. Siktemålet med regelen er å gje høve til tilbygg som er naudsynt for oppbevaring av utstyr og liknande etter bygningen sitt noverande bruksformål og bruksomfang. Naust vert handsama som eigne saker. Det vil seie at ein må vurdere bygningsmassa som totalt sett inngår i seterstulen og som pregar landskapet i verneområdet. Da seterstulen var etablert her rundt år var det grov furuskog innover til setra. Det var godt tilgjenge på tømmer for å lafte husa ein trengte i seterdrifta. Seterstulen ber preg av dette, men også av nye bygg som ikkje fell like godt inn i kulturlandskapet. Når ein samanliknar bygningsmassa til sjølve seterhusa på den enkelte seter med einannan så ser storleiken slik ut: Nr 1 Type hus Bygning Tilbygg Areal hovedd el Areal tilbygg Totalareal Kommentar Gard Nordistun Storbråtå Tømmer Hoveddel Gang 66,5 11,06 77,56 Nytt etter brann. I trad. stil.1980-talet 2 Slette Tømmer Hoveddel Gang 66,69 Gang inkl. Renovert Søre Mork Tømmer Hoveddel Gang 65,14 11,45 76,59 4 Teigen Tømmer Hoveddel Gang 75,87 9,55 85,42 Omdisp. Hytte, renovert 5 Øvre Brekk Tømmer Hoveddel Gang 88,41 11,17 99,58 Renovert/påbygdt Vetløygard Tømmer Hoveddel Gang 43,76 x 2 26,16 113,68 Ramloft utradisjonelt 7 Brekkum Tømmer Hoveddel Vindfang 56,22 56,22 Vindfang inkl. Renovert 1970-talet Gjennomsnitt av seterhusa i tradisjonell stil i dag unnteke Brekkum/Vetløygard/Øvre Brekk(Nr )/4: 76,56 kvm. Alle husa er målt på kart i samanstillinga for å få mest mogleg like mål. Dei vil liggje litt over eksakt areal p.g.a. takutstikket. Når ein vurderer dei fire seterhusa som er i tilnærma tradisjonell stil idag, utanom Brekkum sitt, så kjem ein ut med eit gjennomsnittsareal på ca. 76 kvm. Det går klart fram at Brekkum har minste seterhuset med ca. 56 kvm. Etter samtale med Oppland fylkeskommune v/kulturarv (arkitekt Magnhild Apeland) så fekk vi denne kommentaren: I dette tilfelle er vi enige i at bygningen kan bygges ut noe i lengderetningen. I mange andre planer jeg har sett er det en regel om at tilbygg ikke kan være større enn 50% av eksisterende bygning. I dette tilfelle vil det si at bygget ikke bør overstige 25 kvm. Ut ifrå samanstillinga og kommentaren frå kulturminnemyndet bør Brekkum kunne bygge på inntil 20 kvm, utan at det går utover tradisjonell byggeskikk på seterstulen. Huset ligg inn under eit berg og gjev eit dempa inntrykk på landskapet. Ei utviding i tråd med vilkåra som er satt vil ikkje føre til svekking av landskapet sin eigenart eller karakter slik nasjonalparkforvaltaren ser det. Så lenge ein følgjer tradisjonell stadeigen byggeskikk kan ein ikkje sjå at det vil danne presedens for andre landskapsvernområde. Kunnskapsgrunnlaget er godt. Alle bygningar er registrerte og fotografert. Likeeins er historikken rundt setrene godt dokumentert gjennom eigne registreringar. Ved vurderinga er storleiken og eigenarta til bygningsmassa på staden vurdert opp i mot planane, og justert deretter i samråd med kulturminnemyndet. Huset vil ikkje svekke Side50

51 landskapet sin eigenart ved slik restaurering og utviding. Påverknad på økosystemet generelt i området vil ikkje ha nokon negativ verknad. Derfor meiner ein at tiltaket er akseptabel også set i forhold til andre verneområde i Breheimen. Det er derfor ikkje aktuelt å bruke føre-var-prinsippet, men tilpasse vilkåra som er satt i saka for å oppfylle formålet med vernet. Kostnad ved miljøsvekking skal dekkast av tiltakshavar om det blir aktuelt. Det er veg til setra for bruk av køyretøy til transport. Det er ikkje straum så det må brukast aggregat under bygginga. Konklusjon Ut ifrå ei samla vurdering meiner nasjonalparkforvaltaren at tiltaket kan gjennomførast. Side51

52 BREHEIMEN NASJONALPARKSTYRE Sak Arkivsaksnr: 2015/ Sakshandsamar: Bjørn Dalen Dato: Utval Utvalssak Møtedato Breheimen nasjonalparkstyre 10/ Sak - Breheimen nasjonalpark - Fornying av løyve om å fortsatt kunne ha sanketrå i Dummøyene - Pål Ragnar Paulsen. Dokument i saka: - E-post frå Lom fjellstyre dagsett , j.nr. 2010/4861, der dei viser til at løyvet til Bøvertun sankelag frå Fylkesmannen i Oppland dagsett om å få setja opp, og ha ståande ei sanketrå i Dummøynene har gått ut. - Søknad frå Pål Ragnar Paulsen til Lom fjellstyre dagsett, , der det blir søkt om å få ha sautråa i Dummøynene ståande i fem år til. - Vedtak frå Lom fjellstyre dagsett , sak 48/15. Lom fjellstyre gjev løyve til å ha sanketråa ståande. Søknaden er vurdert i samsvar med: - Verneforskrift for Breheimen nasjonalpark dagsett 07 august Naturmangfaldlova fastsett 19.juni 2009 nr Framlegg til forvaltningsplan for Breheimen nasjonalpark med tilgrensande verneområde. Verneforskrift, verneformål og framlegg til forvaltningsplan Tiltaket omfattar om sanketrå fortsatt kan stå på fast plass i nasjonalparken. Omsynet til verneverdiane i området er vurdert, særleg i forhold til landskapet og friluftsliv som er det mest relevante i dette tilfellet, jf. verneforskrifta 2 og naturmangfaldlova 1, 4 og 5 samt 7, jf Formålet med Breheimen nasjonalpark er å ta vare på et stort, sammenhangande og villmarksprega naturområde som inneheld særeigne, representative økosystem og landskap som er utan tyngre inngrep. Etter verneforskrifta for Breheimen nasjonalpark er all bygging av både varige og mellombelse bygningar og intallasjonar forbode, jf. 3 pkt 1.1. i verneforskrift for Breheimen nasjonalpark. Det er opna for at forvaltningsstyresmakta kan gje dispensasjon til blant anna ombygging og oppsetting av nye gjerde, sanketrøer og liknande ( verneforskrifta 3 pkt.1.3 e). Framlegg til forvaltningsplan har utdjupa verneforskrifta når det gjeld gjerde og sanketrøer i Kapittel side Side52

53 Søknaden Vi viser til sakspapir sendt over frå Lom fjellstyre der Pål Ragnar Paulsen søkte Lom fjellstyre den om å få ha ståande sanketråa i Dummøyene i 5 år til. Lom fjellstyre har behandla søknaden og gjeve løyve til å ha sanketråa ståande på same stad. Sanketråa er plassert i den gamle vegtraseen der den kjem inn på riksveg 55. Grensa for nasjonalparken går 15 meter frå midtlina i vegen i dette området. Vurdering Eit av måla for Breheimen verneområde er at område skal nyttast som ei ressurs for jord- og skogbruket innanfor ramene av verneformålet. Ei av utfordringane i forhold til landbruket er å halde oppe kulturlandskapet i verdifulle beiteområde og seterområde som her. Ved opprettinga av Breheimen nasjonalpark vart det lagt til grunn at noverande bruksformer skal førast vidare og utviklast i tråd med utviklinga av jord- og skogbruket. Det er derfor ynskjeleg at beitebruken fortset i området. Beitebruken er viktig for å hindre attgroing innanfor verneområda, og for å ta vare på det biologiske mangfaldet. I framlegget til forvaltningsplan som no har vore på høyring og skal til Miljødirektoratet til endeleg godkjenning så er det sagt mellom anna følgjande om gjerde og sanketrå i kapittel 3.3.1: Hovedregelen er at vernet ikkje er til hinder for vedlikehald og anlegg og innretningar som gjerde og sanketrøer i nokon av verneområda. Etter søknad kan det gjevast løyve til å setje opp gjerde og sanketrøer i nasjonalparken. Det er såleis opna for å kunne etablere sanketrøer i nasjonalparken. Sanketråa bygdt i den gamle vegtraseen der den kjem inn på riksveg 55. Dette gjer på- og avlessing av sau enklare. Grensa for nasjonalparken går her 15 meter frå midlina i riksvegen så tråa ligg like inntil grensa. Sjå bilde og kart. Sanketråa er plassert her for at ein skal unngå å å drive dyra mindre etter den ofte sterkt trafikkerte vegen, og for å lette arbeidet med sauesankinga om hausten. Sanketråa i Dummøyene er bygdt i tre. Den ligg tett innunder dalsida slik at den i liten grad pregar Side53