Norske oppretteres posisjon i stiftelsene - en sammenligning med andre land i Europa

Transkript

1 Norske oppretteres posisjon i stiftelsene - en sammenligning med andre land i Europa Dr. Ulrich Brömmling, Førde, 14. mai

2 Norske oppretteres posisjon i stiftelsene - en sammenligning med andre land i Europa 14/5-13 Oversikt Oppretteren hodet og hjertet bak stiftelsen Oppretterens vilje Kreves det hedersbevisning? Bruk og misbruk av stiftelseskonstruksjonen Norske oppretteres posisjon i stiftelsene Posisjon i andre land 2

3 Norske oppretteres posisjon i stiftelsene - en sammenligning med andre land i Europa 14/5-13 Stiftelsens hode og hjerte: Oppretteren Oppretteren har mange oppgaver og funksjoner: 1. Far / mor (Stiftelsen ville ikke finnes uten oppretteren) 2. Hodet / hjerne (gjennom formuleringen av formålet) 3. God rykte (hvis stiftelsen har navn etter ham) 4. Sjele / hjerte (stiftelsens eneste ildsjele) 3

4 Oppretterens vilje Oppretteren et ukjent vesen. Juridisk eller naturlig person, en eller flere, bedrift eller allmennyttig organisasjon Oppretteren har plikten til å bestemme seg for et eller flere formål. Det holder ikke med å ville gjøre godt eller å ville gjøre som de andre. Oppretterens vilje Formål Formålsrealisering 4

5 Heder, ære, pris? Takk til oppretteren fins siden Jakob Fugger Gjennom Stifterfeste eller Founder s days hedres oppretteren. En slik skikk er stort sett ikk kjent i Norge. Mulige årsak: fellessamfunn mot individsamfunn (den skandinaviske modellen av velferdsstaten), Janteloven, mangel på tradisjon 5

6 Bruk og misbruk Oppretteren er stiftelsens største energikilde, mest verdifulle rådgiver. Stiftelsen er hans barn. Astrup-saken og Bergesen-saken har i 1990-årene vist: Ikke alle opprettere bruker stiftelsesformen til å gjøre godt. Noen av dem misbruker den. Stiftelsesloven fra 2001 direkt reaksjon på misbruk 6

7 8 av 62 paragrafer i stiftelsesloven 7

8 8 av 62 paragrafer i stiftelsesloven 8

9 8 av 62 paragrafer i stiftelsesloven 9

10 Oppretterens vilje Loven krever riktignok hensyn til formål, oppretterens siktemål, oppretterens vilje. Men takker nei til oppretterens råd og beslutning så lenge han oppretteren i livet. Inntrykk: Den gode oppretteren er den døde oppretteren. 10

11 Poland Restriktivt når det gjelder endringen av vedtekter. Alt er bare mulig hvis oppretteren hadde tenkt å sikre stiftelsen muligheten til det. Hvis ikke, kan siden heller ikke oppretteren endre på noe. Tenkt som garanti at alltid følges oppretterens vilje. 11

12 Nederland organ i en nederlandsk stiftelse: et styret med minst to medlemmer. Unntak: oppretteren er i mange stiftelsen den eneste person i styret. Han er bedt om å nevne to etterfølgere. Men han spiller klart hovedrollen og har en enestående posisjon. 12

13 Sveits Oppretteren kan gi seg og sin familie særlige rettigheter i stryret. Doppelstemme f. eks. Stiftelsestilsynet ser nøye på oppretterens aksjoner etter opprettelsen og passer på at ikke formålet tar skade av oppretterens nåtidige handlinger. 13

14 Tyskland Flere stiftelser opprettet av levende ( 81 BGB) enn gjennom testamente ( 83 BGB) Oppretterens vilje blir sentralt stående, selv om stiftelsen er et selvstendig rettssubjekt. Oppretteren kan yte innflytelse på: organstruktur: hvilke, hvor mange, hilke personer? justering: endring av vedtekter, ikke av formålet Stiftelsestilsynet: viktig å skilne mellom oppretterens vilje og den aktuelle viljen til personen som opprettet stiftelsen. (nedfryset stifterautonomi) 14

15 Tyskland To exemplariske opprettere i Tyskland Norbert Janssen (Norbert-Janssen-Stiftung) München, EUR, utdanning Klaus Tschira (Klaus Tschira Stiftung ggmbh) Heidelberg, EUR, vitenskap, utdanning, kultur 15

16 takk for oppmerksomheten Dr. Ulrich Brömmling Potsdamer Straße Berlin Tyskland +49-(0) (mobil)