HVOR MYE BLIR IGJEN TIL TINA? Kreftsyk brannmann går til rettssak SIDE 58 Til trøst på kirkegården TEMA: PENSJON SIDE 32 SIDE 10.

Transkript

1 Forsidefoto: Ole Morten Melgård < SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK TEMA: PENSJON HVOR MYE BLIR IGJEN TIL TINA? Nr < For medlemmer i Fagforbundet SIDE 10 Kreftsyk brannmann går til rettssak SIDE 58 Til trøst på kirkegården SIDE 32

2 Samferdsel og teknisk Innhold 28 Advarer mot for store brannvesen Hovedanbefalingen til regjeringen er å redusere antall brannvesen fra 295 til 19. Det skaper bekymring i Distrikts-Norge og i Fagforbundet. 30 Ingen tok ansvar for skilter og merking Da det nye Prinsenkrysset åpnet i Trondheim, tok hovedverneombudene i de fi re busselskapene affære. Skilter manglet og merkingen var mangelfull. 32 Kaffe og tårer på kirkegården Kirkegårdsarbeider Terje Moe ser ikke på seg selv som sjelesørger, men han møter ofte folk i sorg. Noen ganger er det viktig å ta seg tid til en kopp kaffe, mener han. Foto: Bjørn Lønnum Andreassen 8 De slo tilbake anbudsbølgen 10 TEMA: Den usikre pensjonen 16 Tar fl ere år å gjenreise Lærdal 20 PORTRETTET: Musa Anderssen SAMFERDSEL OG TEKNISK 40 FOTOREPORTASJEN: Gøy å lære 46 Skygger av skyld og skam 58 Kreftsyk tenker på unge brannfolks helse FASTE SPALTER 4 Aktuelt 4 Mette mener 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 36 FOKUS: Slik holder du deg sunn og frisk 38 Seksjonslederen 50 Debatt 52 Gjesteskribent: Ingeborg Gjærum 54 Oss 56 Kryssord 57 Gullfeber og Petit 62 ETTER JOBB: Supersupporter 64 EN AV OSS: Litteratur for livet Tema Ungdom usikre på pensjon Frisør Tina Paulsen Stenkløv (26) vurderer å begynne å spare til sin pensjon. Helsefagarbeider Kristin Hvidsten (24) har allerede begynt. Pensjonssystemene er i endring, og også ungdom må tenke på framtida, mener de to. 20 Fra Kenya til kronprinsen Musa Anderssen kom til Norge som enslig mindreårig asylsøker for 19 år siden. Nå er han kåret til Årets forbilde for sin innsats for barn og unge. Foto: Lars Åke Andersen 10 Foto: Ole Morten Melgård Turnus innebærer en helserisiko For folk i turnus er det ekstra viktig å ha en sunn livsstil og et bevisst forhold til hva de spiser, skriver fokusforfatter Lise von Krogh. 36 ISSN Foto: Eivind Senneset Kreftrammet brannmann krever erstatning Frode Tufte er rammet av fl ere kreftformer etter 39 år i tjeneste som feier og brannmann. Nå krever han yrkesskadeerstatning < Fagbladet 3/2014

3 En pensjon å leve av Den siste uka har jeg gjort et lite eksperiment. Jeg har spurt venner og familie i ulike aldre om de vet hva de får i pensjon hvis de slutter å jobbe ved 62, 65 eller 67 år. Svaret har jevnt over vært nei, med et par hederlige unntak. Selv tilhører jeg dessverre også den uopplyste majoriteten. Resultatet harmonerer godt med en forbrukerundersøkelse Sparebank1 fikk utført i januar, der to av tre svarte at de ikke vet hva de kommer til å få i pensjon. I aldersgruppa 25 til 34 år var det bare én av fem som svarte at de visste det. Jeg blir ikke forundret over at ungdom ikke tenker på pensjon. For dem er det som regel uendelig lenge til pensjonsalderen. Men at vi som er i femtiåra og vel så det, ikke aner hva vi får å leve av de siste tjue tretti åra av livet, er verre å begripe. Er det fordi pensjonsreglene er så kompliserte? Eller fordi vi helst ikke vil tenke på at vi blir eldre? Eller stoler vi på at det norske velferdssamfunnet tar vare på oss også når vi blir gamle? I disse privatiseringstider er det ikke sikkert alderdommen er sikret så godt som vi tror, ikke engang for dem som er offentlig ansatt. Hvis du etter et langt arbeidsliv med «I disse privatiseringstider er det ikke sikkert alderdommen er sikret så godt som vi tror.» tunge tak ser fram til å gå av med avtalefestet pensjon, kan det være skjebnesvangert hvis jobben din blir konkurranseutsatt. For å kunne gå av ved 62 år, kreves det at du har vært i en AFP-bedrift sju av de ni siste åra. Det hjelper lite at du tidligere har vært ansatt i offentlig sektor. I årets tariffoppgjør blir pensjonsordningene i privat sektor sannsynligvis et av de store temaene. Resultatet vil få stor betydning for mange av Fagforbundets medlemmer, som renholdere, frisører og ansatte i private barnehager, og for de mange som etter hvert kan risikere å bli satt ut på anbud. En fersk norsk studie om livsløp og aldring viser at folk over 75 er de mest tilfredse av alle aldersgrupper. Riktignok syns de at helsa og seksuallivet skranter, men de er fornøyd med levestandard, nærmiljø og kontakt med venner og familie, og skårer til og med høyt på tilfredsheten med eget utseende. Så vi trenger kanskje ikke å grue oss så fælt til å bli gamle. I alle fall hvis vi har håp om en pensjon vi kan leve av. Det første slaget om dette kan komme til å stå denne våren. Ansvarlig redaktør Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon Illustrasjon: Vidar Eriksen KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2013: Redaksjonen avsluttet 5. mars Fagbladet 3/2014 < 3

4 AKTUELT Arbeidsmiljøloven er ikke problemet Det blir helt feil å bruke brudd på arbeidsmiljøloven som argument for å brutalisere lovens bestemmelser om arbeidstid, sier foretakstillitsvalgt Bjørn Wølstad- Knudsen ved Oslo universitetssykehus. Han mener det handler om økt grunnbemanning og god planlegging, og at moderne sykehusdrift slett ikke er så uforutsigbar som ledelsen påstår. Vant etter åtte års kamp Jeg kan nesten ikke tro det at jeg endelig blir trodd. Tannhelsesekretær Sissel Mortensen har endelig fått godkjent sine kvikksølvskader som yrkessykdom. Fagbladet skrev om Mortensen allerede i Da hadde hun lenge på egen hånd prøvd å få godkjent sine skader uten å lykkes. Endelig etter årelang kamp har staten ved Nav nå godkjent yrkessykdommen hennes og innvilget menerstatning. Det aller viktigste er at jeg blir trodd. Jeg hadde nok gitt opp uten JUBEL: Jeg har etter hvert lært meg å leve med skadene. Nå slipper jeg endelig å grue meg til rettssaker, sier tannhelsesekretær Sissel Mortensen. Fagforbundets advokat. Det er fantastisk at det er over, sier Mortensen. Hun jobber fortsatt i 60 prosent stilling som tannhelsesekretær. Vant i Høyesterett På tampen av fjoråret fikk Fagforbundet, som har ført saken for tannhelsesekretærene, fullt med hold i Høyesterett. Det var den første kvikksølvsaken, og Mortensens rettssak ble stanset i påvente av denne dommen. Nå ser det ut til at vi endelig får positive vedtak i flere av kvikksølvsakene. Det er godt at Nav følger opp Høyesteretts avklaringer, sier forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby. Hun håper nå at disse kvinnene får oppreisning. Tekst: TITTI BRUN Faksimile fra Fagbladet 11/2007 Sterk fagbevegelse slåss for lønna di Fagbevegelsen i Norge har 1,6 millioner medlemmer, og aldri har så mange vært fagorganisert. LO-familien som Fagforbundet tilhører, er suverent størst med nesten medlemmer. Blant disse igjen er Fagforbundet størst og også det forbundet som vokser mest. Dette er vi stolte av. Det aller viktigste er likevel å slåss for medlemmenes lønns-, pensjonsog arbeidsvilkår i de sentrale lønnsoppgjørene. Alle trengs og utfyller hverandre i arbeidslivet, derfor er målet vårt å sikre kjøpekraften for alle arbeidstakerne. Dette gjelder både de som er relativt høytlønte og har lang utdanning, og arbeidstakere med omfattende realkompetanse og fagutdanning. Oppdraget med å følge utviklingen, beregne og legge grunnlaget for lønnsoppgjørene, gir regjeringen til Det tekniske beregningsutvalg, TBU. Tallene deres viser at de som hadde høyest lønnsvekst i fjor, var ansatte i finanssektoren og funksjonærene i industrien. De hadde en lønnsvekst på 6,7 og 4,25 prosent, mens industriarbeidere og kommuneansatte endte på tre og en halv prosent. Dette viser at det verken er industriarbeidere eller kommunalt ansatte som truer landets konkurranseevne slik enkelte hevder. Fagforbundet skal slåss for en rettferdig lønnsutvikling for alle, for likelønn og lavlønte, blant annet gjennom å heve Mette Nord, forbundsleder minstelønnssatsene, kreve generelle kronetillegg og sikre uttelling for kompetanse. Garantibestemmelsen som ivaretar arbeidstakere uten formell utdanning og med minimum 20 års lønnsansiennitet, kreves videreført. Mange medlemmer i Fagforbundet har verken full stilling eller fast ansettelse. Å sikre alle som ønsker det hele og faste stillinger, vil ha høy prioritet i hovedoppgjøret. Mange er enslige forsørgere, og vårt mål er at disse skal ha en inntekt som gir mulighet for et anstendig liv, og at de skal ha trygghet for inntekt og bolig. Med en borgerlig regjering ved makten ser vi konturene av et annet arbeidsliv. Derfor må vi ha en sterk fagbevegelse som ivaretar arbeidstakernes interesser gjennom sentrale forhandlinger. Dette er den beste garantien for et anstendig arbeidsliv og en solidarisk lønnsutvikling. 4 < Fagbladet 3/2014

5 Verdalinger mot hatvold Ungdom i Verdal viste vei, og fikk hele landet til å våkne da sam bygding Jacob Kuteh ble overfalt utenfor sitt eget hjem. Nå ruller engasjementet videre. Barne- og ungdomsarbeider Jacob Kuteh (53) ble overfalt, sparket og slått utenfor sitt eget hjem i Verdal. Fem unge menn fra ei nabobygd er pågrepet. Saken etterforskes som et rasistisk motivert overfall. Godtas ikke! Få dager etter overfallet gikk nær hele bygda i fakkeltog gjennom Verdal. Beskjeden fra store og små verdalinger var tindrende klar: Dette godtar vi ikke! Jeg hadde aldri trodd engasjementet skulle bli så stort, sier initiativtaker til fakkeltoget og kollega av Kuteh, Maren Veie Rosvoll (22). Hun er glad overfallet på Kuteh ikke druknet i alle hverdagshendelser, men ble satt på dagsorden over hele landet. Slik er Verdal-samfunnet. Verdalinger har tradisjon for å si ifra og få også negative saker opp og fram i lyset, kommenterer leder av Fagforbundet Verdal, Lise Heggdal. Støtten varmer Jacob Kuteh er rørt over støtten. Hodesmerter og plager etter overfallet gjorde at han ikke REAGERTE: Verdalingene viste vei ved å gå i fakkeltog etter overfallet på sambygdingen Jacob Kuteh. klarte å gå i fakkeltoget, men han møtte likevel opp. Jeg satt i bilen. En av seksåringene i barnehagen der jeg jobber, kom bort til meg med et brev. Der skriver hun at jeg ikke må føle meg alene, og at jeg er velkommen til Verdal. Sånt varmer, sier Kuteh til Fagbladet. Vi har en utfordring I kjølvannet av overfallet har det kommet fram at slike saker blir anmeldt urovekkende sjelden. I fjor ble knapt 141 rasistisk motiverte voldssaker anmeldt. Til sammenlikning hadde svensk politi mer enn 5000 slike saker. Politiet ser utfordringen i å få ned mørketallene, og Oslo-politiet oppretter en egen gruppe for å etterforske hatvold. Eddie Whyte i Fagforbundets forbundsstyre mener fagbevegelsen har liknende utfordringer. Tall i det offentlige rom viser at svært mange opplever å bli diskriminert på grunn av etnisitet på arbeidsplassen, men det er få slike saker som blir ført videre ved hjelp av fagbevegelsen, påpeker han. Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: Scanpix Orkanstøtte til Filippinene Nødhjelpen på kroner fra Fagforbundets landsmøte i høst, hjalp fagbevegelsen og dens medlemmer etter orkanen Yolandas herjinger i Filippinene. Siden nøden var så stor, gikk mesteparten av beløpet til å fylle vesker med nødvarer. I veskene lå medisiner, klær, kaffe, ris og boksemat. Lokale fagforeninger tok seg av å distribuere nødveskene. I tillegg fikk hver av familiene til de 32 omkomne fagforeningsmedlemmene et engangsbeløp. Maktanalyse på Velferdskonferansen Velferdskonferansen 2014 arrangeres på Folkets hus i Oslo 7. oktober. Konferansen skal brukes til å bygge allianser for en helhetlig annen politikk langs de sosiale og politiske konfliktlinjene i vårt samfunn. Hovedtemaene blir sentralisering desentralisering; styring, organisasjon og ledelse i arbeidslivet; et regulert arbeidsliv mot sosial dumping. Temaene dreier seg om maktforholdene i samfunnet, og maktanalyse blir gjennomgående for konferansen var medlemmer i Fagforbundet 3. mars. Det er 4030 flere enn på samme tid i fjor. Foto: EU Fagbladet 3/2014 < 5

6 AKTUELT Syriastafetten over halvveis Fagforbundets medlemmer og tillitsvalgte har samlet inn nesten en halv million kroner til nødhjelp i Syria. Dermed er forbundet halvveis til å nå målet om å samle inn innen 31. mars. Midlene samles inn gjennom Norsk Folkehjelp. De organiserer hjelpen inn i Syria fra Irak og Libanon. Folketallet øker Folketallet økte med i 2013, til vel 5,1 millioner innbyggere i Norge, melder Statistisk sentralbyrå. Utenlandske statsborgere utgjør 9,5 prosent, med bosatte. Polakker er den største gruppa med bosatte. Sverige, Litauen, Tyskland og Danmark følger på de neste plassene. Store kommuner øker mest 292 kommuner økte folketallet i fjor, fem var stabile og 131 kommuner mistet innbyggere i løpet av året, ifølge Statistisk sentralbyrå. Halv parten av folkeveksten er i de 14 kommunene som har over innbyggere, og over 90 prosent av veksten er i de 114 kommunene med flere enn innbyggere. Vi beklager I fotoreportasjen Rockheim ruler i forrige nummer av Fagbladet, hadde fotografens navn dessverre falt ut. Det er fotograf Ole Morten Melgård i Trondheim som skal ha æren for bildene fra rockemuseet. Foto: Julie Strand Offerdal Lange vakter er helsefarlig Stami-rapporten om arbeidstid og helse gir viktige argumenter for å verne om normalarbeidstida, mener Iren M. Luther i Fagforbundet. Fagbevegelsen må arbeide for et arbeidsliv hvor flest mulig arbeider dagtid, og helst ikke over åtte timer, mener Iren M. Luther, nestleder i Fagforbundet Seksjon helse og sosial. Dårlig søvn Rapporten Arbeidstid og helse som Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) la fram nylig, viser at de ansattes helse og deres yrkesutøvelse kan bli dårligere bare ved å øke arbeidstida fra åtte til ti timer. Nattarbeid og lang arbeidstid øker faren for død ved hjerte- og karsykdommer, for uhell på grunn av depresjon og for brystkreft, sier Stamiforsker Jenny-Anne S. Lie. Luther, som selv har bakgrunn som sykepleier, peker også på konsekvenser for yrkesutøvelsen. I og med at lange vakter og nattarbeid fører til mindre og dårligere søvn, får ansatte også svekket årvåkenhet og dømmekraft. Med min bakgrunn er det naturlig å frykte økt fare for feilmedisinering og uheldige avgjørelser. Det er også nærliggende å tro at søvnmangel fører til konsentrasjonsproblemer og dårligere samhandling og kommunikasjon med pasienter, brukere og kolleger. Store konsekvenser Rapporten er basert på 99 ulike studier av sammenhengen mellom arbeidstid og helse. Her er noen av funnene: Arbeidsuker på over 55 timer flerdobler risikoen for søvnproblemer. SITATER FRA NETT Hvis myndighetene hadde elsket kloden like mye som de elsker bankene, så hadde vi hatt penger til å løse klimakrisen for lenge siden. Klimaaktivist Jonathan Neale ARGUMENTER: Rapporten gir oss et kunnskapsbasert datagrunnlag i møte med krav om økt fleksibilitet i arbeidslivet, sier Iren M. Luther. Ved arbeidsdager på timer øker risikoen for å dø på grunn av hjerte- og karsjukdom med 50 prosent sammenliknet med åtte timers arbeidsdag. Ei arbeidsuke på mellom 41 og 45 timer øker risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom med 60 prosent. 10 av 14 studier viser økt risiko for brystkreft ved nattarbeid. Ved å arbeide over åtte timer øker risikoen for ulykke med femti prosent. Risikoen for ulykker dobles med en arbeidsdag på over 12 timer. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Merker jeg blir mindre og mindre full av den olympiske ånd for hvert Heibergsitat jeg leser. Statsviter og blogger Oda Rygh Det som sies eller ikke sies, kommenterer jeg uansett ikke. Harald T. Nesvik i Fremskrittspartiet om forhandlingene om innvandringspolitikken Foto: Per Flakstad 6 < Fagbladet 3/2014

7 TARIFFSTART: Fagforbundet vil kreve at alle skal få mer å rutte med etter lønnsoppgjøret. colourbox.com Tror du at du får en pensjon å leve av? Nå skal det forhandles om lønna di Fagforbundets leder Mette Nord forventer at medlemmene får en lønnsøkning på over tre prosent i årets tariffoppgjør. Arbeidsgiversiden og regjeringen maner til et moderat oppgjør, og det har blitt snakket om en så lav lønnsvekst som under tre prosent. Mette Nord understreker at de vil komme tilbake til tallfestingen, men ser for seg at de heller havner på tre-tallet, sier hun. Pensjon i privat sektor Teknisk beregningsutvalgs (TBU) tall for lønnsveksten i fjor, viser at kommunalt ansatte og industriarbeidere hadde en lønnsvekst på 3,5 prosent. Ansatte i finanssektoren hadde en vekst på hele 6,7. Dette viser at det verken er industriarbeidere eller kommunalt ansatte som truer konkurranseevnen. Fordelingen av den økonomiske ramma blir viktig. Vi ønsker en rettferdig fordeling som sikrer at alle får reallønnsutvikling, fastslår Nord. LO har vedtatt at pensjon blir en sentral del av tariffoppgjøret i privat sektor. LO krever at tjenestepensjonene i privat sektor avtalefestes, slik de er i offentlig sektor. Likepensjon må bli årets nyord i 2014, mener LO-leder Gerd Kristiansen. Vil tariffeste kompetansetillegg Torsdag 3. april leverer Fagforbundet sine krav til årets kommuneoppgjør. I år er det hovedoppgjør, og da forhandles det om hele tariffavtalen, ikke bare lønn. Kravene fra Fagforbundet baserer seg på innspill fra tariffkonferansene som er arrangert i landets fylker. Flere fylker har pekt på at de ønsker et kronetillegg og høyere begynnerlønn. Kompetansetillegg som i dag avtales lokalt, har vist seg å være et problem. Derfor ønsker mange fylker å tariffeste disse. Fylkeslagene er også enstemmige i kravet om å videreføre tjenestepensjons- og AFPordning minst på dagens nivå. Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Arne Helgestad, med i seniorgruppa i Fagforbundet Halden Ja, jeg er begunstiget. Jeg er gift, og både jeg og kona har pensjon. Men aleneforeldre har det ikke lett. Kari Bjørklid, bibliotekar, Oslo Ja, jeg tror det. Jeg stoler på at ordningen holder til jeg blir gammel. Har ikke undersøkt, men har tillit til systemet. Foto: Shakeel Rehman Familieleir med Framfylkingen Også i år samarbeider Framfylkingen og Fagforbundet om familieleiren på Ringsaker folkehøgskole juni. Wenche Strong fra Leikanger deltok i fjor sammen med barna på sju og ni år. Allerede på hjemturen ba yngstejenta om å få være med neste år. Og det vil vi gjerne, sier hun. Leiren koster 100 kroner pr. person, maksimalt 300 kroner pr. familie. Påmelding på Erlend Grinden, kokk på Hamar sykehus Om jeg ikke hadde spart opp midler fra før, tror jeg ikke det. Da ville jeg blitt minstepensjonist. Dagens pensjonsordning er ikke god nok, og må styrkes. Fagbladet 3/2014 < 7

8 Det er god stemning blant renholderne i Steigen kommune i Nordland når Fagbladet møter dem utenfor Steigentunet, et steinkast fra kommunehuset ved Leinesfjorden. Nettopp der skjedde det noe avgjørende i vinter da samtlige anbudslystne politikere snudde tvert om og sa nei til å sette kommunale tjenester ut på anbud. Ga voksenopplæring Det er tredje gang på ti år at Steigen-renholderne har tatt opp kampen mot konkurranseutsetting. Tidligere var det bråk og sinte ansatte som dempet politikernes anbudslyst. Denne gangen var det informasjon om tjenesten de faktisk utfører som var utslagsgivende. De fikk samtlige politikere på sin side. Det holder ikke i lengden å klage over tap av pensjon, lønn og arbeidsvilkår. For det er nemlig politikerne villige til å ofre, poengterer Sølvi Kristensen, leder i Fagforbundet Seksjon samferdsel og teknisk i Steigen. De valgte isteden å sette i gang med voksenopplæring. Kunnskapen om renhold var minimal blant kommunestyrets medlemmer. Politikerne ble overraska over hvor mange ulike oppgaver renholderne gjør i løpet av en dag, forteller Kristensen. En tøff tid Det har vært ei tøff tid med frykt for jobb og framtidig pensjon for renholderne i Steigen etter at konkurranseutsetting ble satt på dagsorden. Men tida har de brukt effektivt. Først samlet vi ei gruppe renholdere for å gjennomgå hva vi faktisk gjør i løpet av en arbeidsdag. Vi skrev ned punkt for punkt samt tilleggsfunksjonene vi har som kommunal renholdsetat. Renholdsavdelingen sørger blant annet for språkopplæring og arbeidstrening i samarbeid De kjempet mot konkurranseutsetting og seiret. Renholderne i Steigen vant fram ved å synliggjøre tjenesten de faktisk utfører. Tekst og foto: OLA TØMMERÅS De slo tilbake anbudsbølgen med Nav. Alt dette ville kommunen enten ha mistet eller måtte betalt ekstra for om tjenesten ble konkurranseutsatt, påpeker Kristensen. Deretter skrev de brev, og renholdere stilte på møte etter møte med politikerne. I tillegg engasjerte brukerne av kommunale bygninger seg, skolene og sykehjemmene, og fortalte om hvordan de jobber i team. Noen trodde vi bare vaska gulv og drakk kaffe resten av dagen, forteller renholder Marit B. Kristensen. Det ble en bratt læringskurve for politikerne. De ble virkelig overrasket, bekrefter Sølvi Kristensen. Etter en vinter med forklaringer ble det tydelig for politikerne hvor mye som sto på spill av kvalitet i tillegg til ansattes vilkår. En fleksibel gjeng Renholderne forteller om funksjonen de har som ekstramamma i barnehage og skole, den personen som store og små henvender seg til når det er noe de ikke finner eller dersom det er behov for ekstra renhold. I en liten kommune som Steigen er dessuten fleksibilitet spesielt viktig. Renholderne har ansvar for aldershjem med rehabiliterings- og demensavdelinger og legekontor med akuttmottak, helseavdeling og jordmor i tillegg til skoler og barnehager. De utfører hele spekteret av renhold, fra vanlig kontorrengjøring til renhold på sykehusnivå. Ofte må ting skje umiddelbart, for eksempel når akutten må rengjøres for ny pasient. Støtt og stadig ringes det Slik gjorde de det Kartla alle oppgaver de faktisk gjør i kommunens bygninger. Forklarte lokalpolitikerne hva en kommunal renholder gjør. Stilte på politiske møter og skrev brev. Noen meldte seg inn i et politisk parti. Brukerne av kommunale bygninger ble bevisst på hva som var i ferd med å skje. Sykepleiere, hjelpepleiere, lærere og andre forklarte hva det betyr for dem av fleksibilitet og kvalitet når renholderne er en del av teamet framfor å være innleid av rimeligste tilbyder. TØFT: Renholderne Rutt Strømsnes og Sølvi Kristensen forteller om en vinter med frykt for jobben. 8 < Fagbladet 3/2014

9 GOD STRATEGI: Renholderne fikk politikerne til å skrinlegge konkurranseutsetting. Marit B. Kristensen, Målfrid Andersen, Doris Lindvall, Ragnhild Jensen, Rutt Strømsnes, Rose Marie Gasendo, Erna Fure Øwre og Sølvi Kristensen. etter hjelp når vi egentlig er på vei hjem, og da gjelder det å ha den fleksibiliteten som bare renhold i egenregi kan gi, sier Kristensen. Det er brukerne av de kommunale bygningene enig i. Fungerer ikke uten dem Sykepleier Marit Markussen er tindrende klar når det kommer til renholdernes funksjon på Steigentunet sykehjem. Huset stopper uten dem, sier hun, og forteller at de har gjennomført forsøk på å legge noen renholdsoppgaver på pleierne. Det fungerte ikke. Når jeg står overfor en pasient, er det ikke vasking av lokalet jeg prioriterer. Vi trenger fleksible renholdere som stiller opp når vi trenger dem og som kjenner bygget og pasientene. Jeg håper virkelig at dette er siste gang vi har en runde om anbud, sier hun. Ferdig med anbud Og det ser ut til å bli siste runde, i hvert fall for lang tid framover. Rådmann Roy Hanssen sier det slik når Fagbladet spør: I Steigen er vi ferdig med konkurranseutsetting. Så «Det holder ikke å klage over tap av pensjon, lønn og arbeidsvilkår. For det er nemlig politikerne villige til å ofre.» Tillitsvalgt i Steigen, SØLVI KRISTENSEN fremt ikke politikerne gir en klar melding om noe annet. Personansvarlig for renhold, Lisbeth Lie Aalstad, har merket uroen de ansatte har følt etter at anbudskjøret startet i fjor sommer. Vi har merket at renholderne forståelig nok har vært redde for jobbene sine, sier Aalstad. Men hun berømmer samarbeidet og dialogen mens renholderne kjempet mot konkurranseutsetting. Takket være god dialog har det verken vært flere sykemeldinger eller lavere kvalitet på arbeidet, forteller hun. Innstilt på effektivisering Da saken skulle behandles i kommunestyret, marsjerte alle renholderne som hadde anledning, inn i salen i arbeidsantrekk. Like etter brøt det ut spontan applaus da et samlet kommunestyre sa nei til konkurranseutsetting. Politikerne påtok seg en vanskelig oppgave med å finne innsparinger, og de lyktes i desember. Kommunestyret har vedtatt et budsjett i balanse nå, bekrefter rådmann Hanssen. Vi er villig til å se på hva vi kan få til av innsparinger på renholdssida, og har funnet mange muligheter allerede, sier Kristensen. Fagbladet 3/2014 < 9

10 Tema: Pensjon Den usikre Verken Kristin Hvidsten (24) eller Tina Paulsen Stenkløv (26) har full kontroll på hva de kommer til å få i pensjon. Men i motsetning til de fleste på sin alder har de begynt å tenke på det. Tekst: Simen Aker Grimsrud og Per Flakstad Foto: Ole Morten Melgård i Trondheim og Werner Juvik i Oslo Jeg fikk en aha-opplevelse da jeg sluttet i den forrige jobben min. I papirene sto det at jeg ville bli pensjonist i Plutselig slo det meg at dette var noe jeg burde tenke på, forteller Tina Paulsen Stenkløv, som jobber som frisør i Trondheim. Hun vurderer å begynne å spare små månedlige beløp i tilfelle summen av folketrygd og tjenestepensjon blir for liten til å gi henne et godt liv som pensjonist. Sparer 300 i måneden En som allerede har begynt å spare, er Kristin Hvidsten. 24-åringen fikk seg en overraskelse da hun testet en pensjonskalkulator på nett. Da fant jeg ut hvor lite jeg kommer til å få, sier helsefagarbeideren ved Smestadhjemmet i Oslo. Hvidsten har derfor opprettet en egen sparekonto som er øremerket pensjon. I første omgang setter hun inn 300 kroner i måneden. Jeg har lyst på en pensjon jeg kan leve av. Jeg liker å reise, og vil gjerne gjøre det også den dagen jeg blir pensjonist, forteller Hvidsten. Sykehjemmet ut på anbud Hun innrømmer at det ikke er enkelt å skulle forholde seg til pensjonen, penger hun ikke ser noe til før tidligst om 40 år. Du tenker jo at det ordner seg, og at det ikke er noe å tenke på for en 24-åring, men i det siste har jeg blitt mer bevisst, forteller Hvidsten. Smestadhjemmet er vedtatt konkurranseutsatt av Oslo kommune, og til høsten skal arbeidsplassen hennes ut på anbud. Som for mange andre som har vært i samme situasjon, frykter den unge helsefagarbeideren at det betyr dårligere pensjonsbetingelser. Etter at det ble bestemt at vi konkurranseutsettes, har vi ansatte snakket om hvordan det vil påvirke oss. Jeg har snakket med kolleger som tidligere har jobbet ved private sykehjem, og har forstått at vi har bedre ordninger i det offentlige, sier Hvidsten. > 10 < Fagbladet 3/2014

11 Tina Alder: 26 Yrke: Frisør Har tariffavtale med AFP. Kristine Alder: 24 Yrke: Helsefagarbeider Sparer hver måned til pensjon. Fagbladet 3/2014 < 11

12 «etter at det ble bestemt at vi konkurranseutsettes, har vi ansatte snakket om hvordan det vil påvirke oss.» kristin LEVEALDERS- JUSTERING innebærer at alderspensjonen blir justert etter forventet levealder for ditt årskull. Om levealderen i befolkningen fortsetter å øke, vil levealdersjusteringen bety at pensjonsalderen øker. Frykter dårligere pensjon Nå frykter hun at pensjonsordningene blir dårligere hvis et privat selskap vinner anbudskonkurransen. De som nærmer seg pensjonsalder, er mest bekymret for hvilke konsekvenser det vil få, men jeg har også begynt å forberede meg, forteller Hvidsten. Hun stortrives i jobben og skryter av det gode miljøet blant de ansatte på demensavdelingen på Smestadhjemmet. 24-åringen ser for seg å bli i helsesektoren resten av yrkeslivet, men vurderer å ta sykepleierutdanning. Det vil gi meg høyere lønn og et bedre pensjonsgrunnlag, sier hun. Privat sektor En som allerede har privat tjenestepensjon, er Tina Paulsen Stenkløv. Jeg tror det er viktig å skaffe seg kunnskap og få kontroll over egne pensjonsbetingelser, sier den 26 år gamle frisøren som jobber i en Headmasters-salong i Trondheim. Salongen har tariffavtale og er tilknyttet ordningen med avtalefestet pensjon (AFP). Som veldig mange andre ansatte i privat sektor, har hun en innskuddspensjon der arbeidsgiver sparer to prosent av inntekten hennes. Hva dette vil gi henne av tjenestepensjon i tillegg til folketrygden, har hun ikke full kontroll på, men hun er redd det kan bli snaut. Jeg syns det er mye usikkerhet rundt pensjonene til oss som er unge i dag, sier hun. Vil ha en pensjon å leve av Det er derfor Tina vurderer å begynne å spare allerede nå. Jeg vil jo ha en pensjon jeg kan leve av, ikke en som jeg bare overlever på, sier hun. Tidligere må jeg innrømme at jeg ikke tenkte så mye på pensjon. Jeg har jobbet i flere salonger der forholdene ikke har vært så ordnet, og der vi var mer opptatt av hverdagen enn av framtida. Da jeg var yngre, var jeg også mer engstelig for å stille spørsmål og si ifra. Etter ni år som lærling og frisør, er jeg tryggere, sier Tina. Derfor har hun blitt ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet, og er blitt bevisst på sine egne og andres arbeidsbetingelser. Jeg syns det er viktig at alle, og ikke minst ungdom, følger med på sine egne ansettelsesforhold, sier hun. Bekymret for levealdersjustering Når både Tina og Kristin blir pensjonister, har de vedtatte levealderjusteringene (se faktaboks) slått inn for fullt. De 12 < Fagbladet 3/2014

13 Tema: Pensjon «Jeg tror det er viktig å skaffe seg kunnskap og få kontroll over egne pensjonsbetingelser.» tina må derfor regne med å stå lenger i jobb enn arbeidstakere som blir pensjonister i dag. Jeg vil gjerne ha mulighet til å gå ut av arbeidslivet før jeg er helt utslitt, men samtidig vet jeg at min generasjon må jobbe lenger for å få en brukbar pensjon. Jeg tror ikke jeg har lyst til å fortsette å jobbe til jeg er godt oppe i 70-åra. Det er en av grunnene til at jeg vurderer å begynne å spare allerede nå, sier Tina Paulsen Stenkløv. Mer bevisst enn mange Pensjonsøkonom Kristin Myrmo i Sparebank 1 er imponert over hvor bevisste Kristin og Tina er i forhold til sin framtidige pensjon. Samtidig mener hun at begge representerer en svært stor gruppe unge mennesker som er usikre på framtida når pensjonssystemene er i endring. Veldig mange aner ikke hva de vil få i pensjon når de går ut av arbeidslivet, og de tenker heller ikke så mye på det, sier hun. Får ikke 66 prosent I en forbrukerundersøkelse som Respons gjorde for banken i januar, svarte to av tre at de ikke vet hva de kommer til å få i pensjon. I aldersgruppa 25 til 34 år var det bare én av fem som svarte at de visste det. Blant dem som vet hva de får, svarte nesten halvparten at de kommer til å få 66 prosent av sluttlønn, noe som tilsvarer maksimal opptjening i en offentlig bruttopensjonsordning. Dette syns Kristin Myrmo er bekymringsfullt, for det ikke kommer til å bli slik når levealdersjusteringer innføres fullt ut for dem som er født etter Da vil svært mange komme langt under 66 prosent av sluttlønn, sier hun. På mange måter kan vi si at pensjonsreformen som trådte i kraft i 2011, gjorde systemet mindre kostbart og mer bærekraftig, men det er dagens unge som må betale en stor del av regninga, mener hun. Lurt å spare Selv om Kristin Myrmo også mener det er lurt å begynne å spare tidlig, understreker hun at vi skal være veldig forsiktig med å stemple den som ikke sparer som uklok. Mange lavlønte, som blant andre hjelpepleiere og frisører, har ikke så mye å gå på når alle utgifter er betalt. Derfor vil nok mange oppleve det som ufint hvis det forlanges at de skal spare til sin egen pensjon i tillegg. Men hvis du begynner allerede i 20-årene, så kan mellom 300 og 500 kroner i måneden bety en merkbar forskjell den dagen du går av med pensjon, sier hun. BRUTTO- PENSJONS- ORDNINGER garanterer i utgangspunktet at samlet pensjon skal tilsvare en viss prosentandel av tidligere lønn. Offentlig ansatte med full opptjening, er garantert at pensjonen skal tilsvare 66 prosent av sluttlønn. Bruttopensjoner blir samordnet eller tilpasset andre ytelser ved at det blir gjort fradrag for andre ytelser. Kilde: Nav > Fagbladet 3/2014 < 13

14 Foto: Trond Isaksen Pensjonsoppgjør til våren Mange forventer at pensjonsordningene i privat sektor blir et av de store og kontroversielle temaene i vårens tariffoppgjør. LO ønsker pensjoner inn i de kollektive tariffavtalene, mens NHO fullstendig avviser dette. Vi har gitt vår helhjertede støtte til LO, og mener det er viktig å få de private tjenestepensjonene inn i brede og kollektive ordninger, sier Jan Helge Gulbrandsen i Fagforbundets politiske ledelse. Han tror ikke pensjonskampen i det private oppgjøret får noen stor betydning for de offentlige pensjonsordningene: Vi snakker om to ulike systemer. De offentlige pensjonsordningene skal ikke evalueres før i 2017, sier han. Samtidig håper han at forbundets medlemmer i privat sektor blant andre renholdere, ansatte i private barnehager, frisører og andre får tariffestet sine pensjonsordninger i dette oppgjøret. AFP er viktigst I offentlig sektor har de ansatte avtalefestet pensjon hvis de ellers oppfyller vilkårene i forhold til stillingsprosent og inntekt. Vilkårene i offentlig sektor er lettere å oppfylle enn i privat sektor, der du må ha jobbet sju av de ni siste årene før du fyller 62 år i en virksomhet med AFP-ordning. Du må også ha hatt en inntekt som gir en pensjon over garantisummen på ca kroner (det som tidligere ble kalt minstepensjon). Tommelfingerregelen er at bedrifter og virksomheter med tariffavtale er med i AFP-ordningen. Når Tina har fått jobb i en salong med avtalefestet pensjon, har hun også gjort et veldig viktig pensjonsvalg. I mine foredrag pleier jeg å anslå at denne ordningen i privat sektor gir et tillegg på gjennomsnittlig kroner i året fra du blir pensjonist og livet ut, sier pensjonsøkonom Kristin Myrmo. Det er mye penger og noe som virkelig monner når vi snakker om muligheten til å ha en god alderdom. Derfor er det å søke seg mot seriøse virksomheter med tariffavtaler og ordnede forhold viktig også for pensjonen din, understreker hun. Ikke hogget i stein Spesialrådgiver og pensjonsekspert i Fagforbundet, Steinar Fuglevaag, syns AFP-tillegg på kroner i året høres mye ut, spesielt for unge ansatte på forholdsvis lav lønn. Men han er helt enig i at avtalefestet pensjon utgjør en viktig forskjell og kan bety flere titusener årlig. AFP er viktig. Dessverre kan arbeidsplassene til mange av våre medlemmer i offentlig sektor bli konkurranseutsatt, og dermed miste muligheten for denne pensjonen. Dette gjelder dem som er et stykke opp i 50-årene, siden du må ha arbeidet sju av de ni siste årene i en AFPvirksomhet for å kunne ta ut AFP, sier han. Det er også slik at avtalefestet pensjon er en avtale mellom partene i arbeidslivet, og den er ikke hogget i stein, men kan endres gjennom forhandlinger. Grunnen er at AFP ikke er en spareordning hvor det hele tida settes inn penger, slik som i folketrygden og tjenestepensjonsordningene. VIL IKKE JOBBE LENGER: Dagens unge kan risikere å måtte jobbe til de er godt over 70 år. Det er ikke Tina veldig interessert i. TENKER LANGSIKTIG: Mange unge tenker ikke på hva de vil få i pensjon, men helsefagarbeider Kristin Hvidsten sparer litt ekstra hver måned til den dagen hun blir pensjonist. 14 < Fagbladet 3/2014

15 Tema: Pensjon tjenestepensjon blir viktig i årets tariffoppgjør. les mer på side 7, og følg forhandlingene på fagbladet.no Prøv en pensjonskalkulator Det er derfor ikke sikkert at avtalefestet pensjon eksisterer i sin nåværende form når dagens unge skal gå av med pensjon om år, sier Fuglevaag. Vær varsom med deltid Fuglevaag er også enig med Kristin Myrmo i at det er viktig å slå hull på myten om at dagens unge med en offentlig pensjonsordning er sikret 66 prosent av sluttlønn med full opptjening. Slik det ser ut i dag, må svært mange jobbe flere år ekstra for å få tilnærmet 66 prosent på grunn av levealdersjusteringen, sier Fuglevaag. Han er også opptatt av at dagens unge, enten de jobber i privat eller offentlig sektor, må tenke gjennom hva eventuell deltid vil bety for pensjonen deres. Deltid har stor betydning. Dersom du først jobber 15 år i 50 prosent stilling og deretter 15 år i full stilling, vil pensjonen bli regnet ut fra gjennomsnittlig stilling, det vil si 75 prosent. Derfor kan det være viktig for mange i helse- og omsorgssektoren som jobber ekstravakter, å benytte seg av de nye reglene om å få en stilling som tilsvarer det de faktisk jobber, sier han. «Å søke seg mot seriøse virksom heter med tariffavtaler og ordnede forhold er viktig også for pensjonen din.» kristin myrmo Steinar Fuglevaag anbefaler alle å bruke Navs pensjonskalkulator og pensjonskalkulatoren for leverandøren av tjenestepensjon for å få en oversikt over pensjonen. Dette vil gi deg en nyttig oversikt, og du kan også legge inn ulike valg, som for eksempel når du ønsker å gå av, og se hvordan det påvirker pensjonen, sier han. Flere nettsteder har en pensjonskalkulator som viser hva du kan regne med å få i pensjon. Du kan logge deg inn med din BankID eller MinID. På Navs sider kan du finne ut hva du får i folketrygd, og så må du legge til tjenestepensjonen som du kan regne ut med kalkulatoren til selskapet som leverer den, for eksempel KLP. På Fagforbundets nettside finner du også mye faktainformasjon om pensjonsordninger i både offentlig og privat sektor, og du finner flere pensjonskalkulatorer. Her er nettadressene: Tips til deg som er ung Ta deg tid til å tenke langt fram. Ha forsikring og pensjon som passer livssituasjonen din. Sørg for å vite hvilken pensjonsordning du har som ansatt. Dårlig pensjon vil gi behov for egen sparing, mens en god pensjonsordning betyr mindre behov for å spare selv. Planlegg og prioriter nedbetaling av gjeld. Du har større handlefrihet dersom du har lite eller ingen gjeld som pensjonist. Dersom dere er et par, sett dere grundig inn i hva som skjer dersom en blir syk, dør eller dere flytter fra hverandre. Kilde: Steinar Fuglevaag colourbox.com Fagbladet 3/2014 < 15

16 Brannen i Lærdal Kommune i Sogn og Fjordane med 2224 innbyggere. Opplevde i januar en av de verste brannene i Norge etter krigen. 681 personer ble evakuert fra hjemmene sine. 446 personer måtte til legesjekk, 48 av dem ble innlagt på sykehus. 40 hus brant ned til grunnen. I tillegg er tre hus ubrukelig, og et tosifret antall hus har mindre brann-, røyk- og vannskader. 17 av de nedbrente husene var bolighus. Over hundre brannfolk deltok i slokkearbeidet. Vil ta flere BegreNseT skadene: Den sterke vinden førte til at gnistregnet spredte seg raskt. iherdig innsats sørget for at katastrofen ikke ble enda større. 16 < Fagbladet 3/2014

17 år å gjenreise Odd Arve Paaske, Tor Magne Gjerde og Audun Helge Bjørkum jobbet elleve timer i strekk uten pause under branntragedien i Lærdal. Ifølge ordfører Jan Geir Solheim vil gjenreisningen ta mellom to og fem år. Tekst: Tri Nguyen Dinh/Per Flakstad Foto: Tri Nguyen Dinh Det var ikke så mye tid til å tenke HMS, nei. Vi måtte legge følelsene til side og være fullt konsentrert på slokkingen, sier Audun Helge Bjørkum, Tor Magne Gjerde og Odd Arve Paaske. Alle tre er medlemmer av Fagforbundet. Uvirkelige ødeleggelser Like før klokka elleve lørdag 18. januar gikk brannalarmen, alt brannpersonell i Lærdal ble mobilisert, totalt 17 personer. Etter hvert som omfanget av branntragedien ble klart, ble det tilkalt hjelp fra distriktene rundt. Hundrevis av brannfolk kjempet i timevis mot flammene, mot flygende plater av glødende bølgeblikk, mot ildkuler og gnister som føk gjennom lufta og antente brannslangene mange av dem brant opp i løpet av natta. Først søndag formiddag hadde brannmannskapene flammene under kontroll. Da ble flere kjørt til sykehus med forgiftningsskader. Vi har vært samlet og pratet om det som skjedde, men det vil nok ta en stund før vi virkelig skjønner det, sier Gjerde. Langvarig gjenreisning Midt i februar vedtok kommunestyret mandatet til prosjektgruppa som skal lede arbeidet med å gjenreise Lærdal. Samtidig ble tidligere fylkesmann Jan Øhlckers tilsatt som prosjektleder. Han mener arbeidet blir vanskelig: Vi har ikke penger, og vi vet ikke hvordan vi skal gripe dette an. Mange oppgaver henger sammen med hverandre, og totalen skal fungere slik at Lærdal-samfunnet kommer tilbake i normalt gjenge så raskt som mulig, sier han til NRK. Ifølge ordfører Jan Geir Solheim vil noen av prosjektene bli kortvarige og vare inntil to år, mens andre ikke vil være ferdig før det har gått mellom fire og fem år. ALLTID KLAR: Odd Arve Paaske, Tor Magne Gjerde og Audun Helge Bjørkum har fylt opp oksygenflaskene igjen. De må alltid være klare om en ny brann skulle bryte ut. Takk for innsatsen En slik hendelse preger samfunnet voldsomt, sier lederen i lokalforeningen i Fagforbundet, Jan Steinar Hole. Kommunen er den største arbeidsgiveren, og over halvparten av de ansatte er organisert i Fagforbundet. Da Fagforbundet Lærdal hadde årsmøte nylig, vedtok det å gi kroner til brann- og redningsetaten til å ruste opp treningsrommet. Det var medlemmenes takk til dem som gjorde en kjempeinnsats under brannen. Alle har stått sammen og vært fleksible i forhold til nye oppgaver, både under brannen og i ettertid, sier Hole. Ordfører Jan Geir Solheim, som også er medlem i Fagforbundet, tok selv på seg oppgaver som både brannmann og som hjemmesykepleier. Hjemmesykepleierne May Kristin Hov og Marit Stenheim evakuerte 20 beboere brannatta. Vi rakk ikke å bli redde. Adrenalinet pumpet, og < Fagbladet 3/2014 < 17

18 FRIVILLIG: Anne Karin Heggø fikk permisjon fra jobben som farmasøyt for å dele ut klær og leker til dem som har mistet alt. vi gikk på autopilot. Det tok bare halvannen time å evakuere alle brukerne takket være hjelp fra sivilforsvaret og Røde Kors. Det verste var mangelen på kommunikasjonsmidler, men heldigvis hadde vi en kriseplan på forhånd, forteller de. På frivillighetssentralen ble det opprettet en butikk hvor folk kunne hente det de trengte. Fra hele landet strømmet det inn klær og leker. Sentralen stilte også gratis hjelp til alt fra å bære esker og møbler til husvask. Foto: Martin Guttormsen Slørdal SNUDDE SEG RUNDT: Skatteoppkrever Inger Bøe hjalp brannofre med å skaffe husrom. Omfattende utbedringer Jan Steinar Hole presiserer at folk har vært flinke til å ta vare på hverandre ved å snakke sammen, og det har vært mange møter med dem som er rammet for at de skal få rask og riktig informasjon om hva som skjer i etterkant, sier. Men vi har mange utfordringer. Området som er mest brannskadd, hadde en veldig gammel reguleringsplan, det vil si at alle som ønsker å bygge opp igjen boligen sin, må søke om dispensasjon. Kanskje kommunen skal bruke litt tid på en ny regulering, sier fagforeningslederen. Det samme gjelder vann- og kloakknettet som også var veldig gammelt. Her må det tas en beslutning om det skal fornyes når det først skal gjøres et omfattende arbeid på området. Alt dette kommer til å kreve mye innsats ikke minst av kommunens administrasjon i tida som kommer, sier Jan Steinar Hole. SPESIELT: Postbud Elmar Gjesdal har syklet samme postruta i Lærdal i snart 20 år. Han syns det er spesielt å levere post mellom de ødelagte husene. AUTOPILOT: Hjemmesykepleierne May Kristin Hov og Marit Stenheim var med på evakuering av brukerne. GA HJELP: Oddrun Tveit og Grete Hagen kom fra Leikanger kommune for å hjelpe kriseteamet i Lærdal. 18 < Fagbladet 3/2014

19 ...gjør dagen din behagelig Kanonpriser - på popuære modeller til arbeid og fritid! FRITT VALG 2 stk. kun kr. 800,- Sort Turkis Rød Lime Orange - Fantastisk kvalitet og passform Softshell jakke som er pustende, vindog vanntett. Gjennomgående glidlås og glidelås ved lommer samt innerlomme. MEGET LAV PRIS for denne kvaliteten! Modell Dame softshell jakke m/hette Str. S - 3XL kr. 499,- kr. 399,20 ekskl. mva Modell Softshell jakke m/ hette Str. S - 3XL kr. 499,- kr. 399,20 ekskl. mva Carite - Sporty og funksjonell Sporty bukse med stretch i begge retninger og mange detaljer. Meget funksjonell både til trening, arbeid og fritid. FRITT VALG 2 par kun kr. 800,- NYHETER Modell Palermo Slip-in med elastisk snøring og liten hæl. Kvalitet: Imitert skinn Farge: Hvit. Størrelse: kr. 329,- kr. 263,20 ekskl. mva Modell Farger: Hvit, sort og navy Modell Farge: Sort Stretch sport Sporty bukse/knickers med strikk i livet og regulerbare stropper i livet og ved ankel/kneet. Str. XXS/34-4XL/50. kr. 449,- (bukse) kr. 399,- (knickers) Modell Genova Dame sportssko med elastisk snøring med stopper. Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort - Hvit. Størrelse: kr. 349,- kr. 279,20 ekskl. mva Modell Rimini Ballerinasko med borrelåslukking over vristen og liten hæl Kvalitet: Imitert skinn Farge: Hvit. Størrelse kr. 349,- kr. 279,20 ekskl. mva Miks som du vil! - Du kan fritt velge mellom alle varene på siden, og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 deler. Tilbudet gjelder til og du har full bytte- og returrett i 30 dager. Bestill på eller - hvor du kan se hele kolleksjonen med klær og fottøy - til arbeid og fritid! Praxis Sjøtun Næringspark 6899 Fagbladet Balestrand 3/2014 < 19

20 Portrettet Tekst: simen aker grimsrud Foto: lars åke andersen Musa Gitau kom alene til Nord-Norge som 16-åring. Kjærligheten ga ham navnet Anderssen, og et snekkeroppdrag sikret ham jobb på asylmottaket i Bardu. Ildsjel og forbilde Musa G. Anderssen Alder: 34 år Familie: Gift med Camilla, tre barn. Yrke: Aktivitetskoordinator og nestleder ved Setermoen asylmottak. Aktuell: Ble kåret til Årets forbilde av Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet i januar. Prisen deles ut til en person med innvandrerbakgrunn, som har gjort en ekstra innsats for barn og unge. He, he, det uttales «Mosa». Det kommer fra Moses, gliser den høyreiste, atletiske mannen med det milde ansiktet og velklingende navnet. Norsk-kenyaneren fikk en eventyrlig start på året. I januar måtte han sette seg på flyet til Oslo. Kronprinsparet, kona og hans tre barn var på plass da Musa G. Anderssen ble kåret til Årets forbilde i 2013 av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Det ble mange inntrykk på en gang. Det er noe du får oppleve én gang i livet, sier Anderssen tydelig stolt. At han skulle få en pris for sin utrettelige innsats for barneidretten i Bardu kommune og for barna på Setermoen mottak i indre Troms, hadde han verken trodd eller drømt om for 20 år siden. En sommerdag i 1995 blir Musa hentet på skolen av moren. Han skjønner med en gang at det er alvor. «Faren din er fengslet,» sier hun fortvilet. Musas eldre bror er også arrestert. Begge kastes i fengsel uten dom. Faren har drevet med politisk arbeid i Kenyas hovedstad. Diktatoren Daniel Arap Moi slår hardt ned på politiske motstandere. Myndighetene vil også ha tak i Musa. Han må rømme. Før han rekker å tenke over det, sitter 16-åringen alene på flyet til Oslo, en by han knapt har hørt om. Det var ei vanskelig tid, sier Anderssen og ser tilbake på sitt første møte med det norske asylsystemet. Dagene består av politiavhør og venting. I sterile lokaler. På Tanum transittmottak venter Musa på å bli flyttet til et mer permanent mottak, men køene på Østlandet er lange. Tida i Oslo er tøff for en enslig gutt på 16. Musa blir god kompis med Hassan fra Somalia. Det er godt å ha noen å vente sammen med. En dag dukker det opp to beboere fra et mottak i indre Troms. «Hit kan dere få komme i morra,» sier han ene og drar fram et flyfoto av et grønt og sommerlig Salangen. Et paradis. De to kameratene ser på hverandre, de er ikke i tvil. Stemningen er god på flyturen nordover, men over Saltfjellet brer et bekymringsfylt uttrykk seg over ansiktet til bestekompisen. Fjelltoppene er kritthvite. Musa bryter ut i en hjertelig latter når han forteller hvordan Hassan reagerte: «Nå har de lurt oss. Vi blir sendt til Russland.» Etter fire måneder på Sjøvegan mottak i Salangen får Musa oppholdspapirene. Han vil flytte til Kristiansand for å bli sveiserlærling, men ventetida er lang. 16-åringen blir boende på mottaket og begynner på skole. Språket er nøkkelen for å bli godt integrert, fastslår Musa og blir blank i blikket når han tenker på de 450 norsktimene med den pensjonerte marinemannen som lærer. Kom ikke gutta fra mottaket til timen, dro han personlig bort og vekket dem. Året etter klatrer Musa til topps. Han snakker bortimot flytende norsk, blir elevrådsleder og treffer Camilla som sitter i elevrådet. Den fire år eldre jenta fra Bardu sjarmeres i senk. 20 < Fagbladet 3/2014