Under Dusken. Eksamen i bleieskift s /2001. studentavisa i Trondheim

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Under Dusken. Eksamen i bleieskift s. 21 16/2001. studentavisa i Trondheim"

Transkript

1 Under Dusken studentavisa i Trondheim 16/2001 Eksamen i bleieskift s. 21 Psykisk syke får ikke forsikring Mistillit mot konsernsjefen Renessanserektoren Ode til eksamensvaktene Fittpreik på scenen

2 INNHOLD 16/2001 ansvarlig redaktør Reidar Mide Solberg nyheter nyhetsredaktør Sæba Bajoghli Under Dusken studentavisen i Trondheim siden 1914 ansvarlig redaktør: Reidar Mide Solberg Mistillit til Samskipnaden? Under Dusken har dette semesteret stilt en rekke spørsmål ved Studentsamskipnaden i Trondheims gjøren og laden. Selv om spørsmålene er mange er det tre som er særlig presserende: Sommerutleie av hybler, investeringene i internettportalen student.no og kravet om innsyn i Samskipnadens annaler. Disse spørsmålene eksemplifiserer etter vår mening en dreining i Samskipnades drift, hvor forvaltning stilltiende glir over i tidvis kynisk forretningsdrift. Det tjener ikke studentene i Trondheim. Derfor observerer vi med interesse at Velferdstinget i Trondheim, som har kontrollfunksjoner overfor Samskipnaden, deriblant retten til å sparke konsernstyrelederen, nå reiser et mistillitsforslag mot akkurat konsernstyrelederen, HiST-student Åse Birgitte Haugen. Ifølge velferdstingsleder Roger Færestrand Beite har Haugen har blandet kortene, og lagt seg borti Velferdstingets anliggende. Beite krever en uforbeholden unnskylding samt lovnad om at det ikke skal gjenta seg. Får han ikke det, vraker han Haugen. Men i bunn og grunn handler mistillitsforslaget om hvor uavhengige studentrepresentantene i Samskipnadens kan være, og - i forlengelsen av dette - hvilken kurs Samskipnaden skal stake ut i tiden fremover. Mistillitsforslaget markerer samtidig et linjeskift i studentpolitikken. For halvannet år siden ga studentpolitikerne fra seg styreflertallet i Samskipnadens mange datterselskap. Velferdstinget, som hadde valgt disse fire studentrepresentantene, gapte maktesløst fra sidelinjen. Det var da. Nå har Velferdstinget skaffet seg juridiske muligheter til å avsette studentpolitikerne i Samskipnaden dersom de ikke retter seg etter tingets retningslinjer. Møtet i Velferdstinget vil gi Beite og hans kumpaner rike muligheter til å bruse med fjærene. Men det åpner også for an avklaring av styrkeforholdet mellom Velferdstinget og Samskipnaden. Haugens blotte nærvær som «tiltalt» på møtet signaliserer mer makt til Velferdstinget. Og dersom Velferdstinget virkelig kaster Haugen, er det et krystallklart signal om kursen under hennes ledelse ikke er ønskelig. Forvaltning først, forretning deretter. Dersom Beite virkelig ønsker å fremstå som studentpolitikkens sterke mann, har han tidenes mulighet til vise muskler nå. Om utfordrende holdninger Onsdag valgte Storsalen i Samfundet Uzma Sattar til ny leder av den internasjonale studentfestivalen i Trondheim, ISFiT. Temaet for 2003-utgaven blir med det «Challenging Attitudes». Satter ønsker at vi skal sette spørsmålstegn ved våre egne holdninger til samfunnet og verden. Under Dusken ønsker den nyvalgte leder hell og lykke på ferden. Samtidig kan vi ikke la være å ønske oss til neste gang et publikum som lar sine holdninger bli utfordet - og dannet - nettopp i Storsalen i Samfundet. 4 Studentenes forsikringstilbud 6 Romproblematikken fortsetter 8 Underskriftskampanje 9 Tragedien student.no 12 Dyrebart utstyr forsvinner 13 Frir til legestudentene 15 Uzma ble ny ISFiT-leder 10 Studenter som stjeler nyheter På Lade har flere psykologistudenter mistet prøveeksamenene sine. Eksamenene blir lagt utenfor instituttkontoret, men studenter uten skrupler stjeler gode besvarelser for å selv å gjøre det bra på eksamen. 29 Gourmetmat a la studielån Litt lite penger igjen på konto? Litt lei av nudler til frokost, middag og kvelds? Credo-kokk Øyvind Helgestad viser deg hvordan du tryller de herligste restaurantretter ut av en tjuekroning. kultur 38 Usikkert for Avant Garden 40 Anmeldelser 43 Falt for Forfall 44 Tingenes Tilstand: Hamburgeren 45 Fittpreik 46 Mer kultur på Rosendal 48 FOKUS: Donald Duck & Co feature 21 Aktuelt: Barn i magen 26 Portrett: Eivind Hiis Hauge 29 Mestermat på tampen av lånet 32 Simen Sier 34 Studerer medisinstudenter 36 Ode til eksamensvaktene 38 Forsvinner Avant Garden? Teaterhuset Avant Garden er Norges nordligste scene for frie teatergrupper. Nå søker de nok en gang om støtte fra Kulturdepartementet. Enda et år uten egen post på statsbudsjettet kan bety kroken på døra for hele virksomheten. kulturredaktør featureredaktør fotoansvarlig grafisk ansvarlig sivilarbeidere økonomi maskinansvarlig annonser Hedda Fredly Kjersti Nipen Halldor Gjernes Jostein Syvertsen Mathias Molden og Richard Susegg Anders Hanevik Johannes Daleng Fredrik Dæhli Erle Katina Fosum Anita Skagnæs JOURNALISTER André Larsen Avelin, Gudmund Bartnes, Morten Bertelsen, Christin Dammen, Gøril Forbord, Simen V. Gonsholt, Håvard Hamnaberg, Jan-Are Hansen, Tommy Halvorsen, Sigrun Haugen Erlend Langeland Haugen, Anniken Eid Kjeserud, Marte Lerberg Kopstad, Harald S. Klungtveit, Karen Moe Møllerop, Øystein Mørkved, Henning Wisth Pedersen, Beate Solberg, Torgeir Sæveraas og Hans Ørnes FOTOGRAFER Siv Dolmen, Fride Haram Klykken, Anniken Mohr, Hans Martin Momyr og Rikard Nilsen. GRAFISKE MEDARBEIDERE Anna Aune, Aud Helen Eike, Torill Henningsen, Jørn Haabeth og Ola Huseth. TEGNERE Christian Hartmann, Ingvill Stensheim EDB Eirik Bjørsnøs, Johannes Daleng, Petter Eide, Øystein Handegard, Christian Waale Hansen, Magnar Sveen og Håvard Wigtil OMSLAG Halldor Gjernes (Foto) og Jostein Syvertsen (Grafisk utforming) KORREKTUR Erlend Langeland Haugen, Ove Stapnes og Morten Volan telefon telefax e-post nettadresse adresse kontortid trykk (fax) Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim Hverdager Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. MISFORNØYD: Leder i Studentparlamentet ved HiST, Henriette Dyrø, er særdeles misfornøyd med Samarbeidsregjeringens forslag til statsbudsjett. (Foto: Halldor Gjernes) Svikter studentene, gir mer lån Samarbeidsregjeringens statsbudsjett gir deg kroner mer i lån per studieår. Studentpolitikere fra hele Norge mener regjeringen bryter løfter. AV GUDMUND BARTNES Det er blitt en stygg vane at studenter får gjennomgå hver gang det skal kuttes i budsjettene. Løftebruddet fra regjeringen medfører økt politikerforakt. Jeg er utrolig skuffet over kuttene, sier leder for Studenparlamentet ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Henriette Dyrø. Velferdsansvarlig i Norsk Studentunion (NSU), Dag Harlem Stenersen, mener som Dyrø at regjeringens budsjettforslag helt klart er en måte å lure seg unna løftene på. Samarbeidsregjeringen er mer opptatt av å gi skattelettelser enn å satse på studentene. Vi føler vi finansierer andres skattelettelser, sier en forarget Stenersen. Fra 40 til 30 prosent Regjeringen har ifølge Studentenes landsforbund (StL) kuttet 280 millioner i studiestipend i forhold til Stoltenbergregjeringens forslag og tidligere løfter. Da regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt fram fredag 9. november var det kun budsjettert 30 prosent stipend fra neste høst. Tilbakeviser kritikken Utdanning- og forskningsminister, Kristin Clemet (H), mener kritikken mot statsbudsjettet er feil. Studentorganisasjonene uttaler seg mot bedre vitende når de sier at regjeringen ikke holder ord om satsing på studiefinansiering. Tvert i mot holder vi løftet om en økning i det totale beløpet, skriver Clemet i en pressemelding. Henriette Dyrø er ikke enig i Clemets avfeiing av kritikken. Potten i budsjettet er mindre enn på forhånd avtalt, mener hun. Også lederen for StL, Karianne Jonson, er kritisk til utdanningsministerens svar på tiltalen. Clemet forsøker å skjule at hun har vært med å finansiere skatte- og avgiftsletter med penger tatt fra studiestipendet. Slike uttalelser vil neppe bedre tilliten til departementets ledelse, sier Jonson. Selvmotsigende Clemet skriver videre i pressemeldingen at studentpolitikernes argumentasjon mot statsbudsjettet er selvmotsigende. Stoltenberg-regjeringens forslag innebar at studenter som ikke klarer eksamen heller ikke ville få stipend, en ordning lederen i NSU omtalte som «helt uakseptabel» og «til stryk», mens StL konstaterte at det var «løftebrudd fra Giske». Vårt forslag innebærer at alle er sikret 30 prosent stipend, og vi vil gradvis trappe opp stipendandelen til 40 prosent, der økningen gjøres avhengig av studieprogresjon. StL mener det motsatte av Clemet. Det er Høyre som sier imot seg selv, ikke vi. Diskusjonen gikk i vår på hvor mye av økningen i tilskudd til studentene som skulle være stipend. Alle regjeringspartiene mente alt skulle være stipend, men nå går de tilbake på det, og bare 30 prosent er stipend. Det betyr for den enkelte student en økt lånebyrde på kroner per år, avslutter politisk ansvarlig i StL, Astrid Mjærum.UD Nyheter 3

3 Tomme løfter om psykisk helse For et halvt år siden lovet Velferdstingets leder Roger Beite å jobbe for at studieavbruddsforsikringen skulle omfatte psykiske lidelser. Ennå har ingenting skjedd. AV SÆBA BAJOGHLI Har du studieavbruddsforsikring og blir forhindret fra å ta eksamen på grunn av psykiske lidelser, kan du glemme å få kompensasjon for tapte vekttall og høyt studielån. Er det derimot fysisk sykdom som forhindrer deg fra å avlegge eksamen, kan det klinge kroner inn på kontoen din. Da Velferdstinget (VT) presenterte sin nye studieavbruddsforsikring ved semesterstart, sa leder Roger Beite at han ville jobbe for å få forsikringen til også å omfatte psykiske lidelser. Det har han ikke klart, og snart går han av som leder. Det er vanskelig å definere hvor linja går ved psykiske lidelser, sier trondheimstudentenes velferdsleder. Beite opplyser om at avtalen var å vente et semester for å få et referansegrunnlag, før de eventuelt endret forsikringstilbudet. Men ettersom han går av som VT-leder i år, blir oppgaven skjøvet over på hans etterfølger. Du har sagt du skal jobbe for å få inn psykisk helse i studieavbrudsforsikringen. Vil du følge opp dette selv om du går av som VT-leder? Ja, det skal jeg selvfølgelig gjøre. Hvordan har du tenkt å gjøre det? Jeg skal være flink til å hjelpe den nye lederen i gang med arbeidet, og om ønskelig være en bidragsyter opp mot forsikringsselskapet. Når vintermørket senker seg over Trondheim, slapset renner i gatene og eksamensdatoen trykkes på melkekartongene, er det nok ikke bare jeg som rammes av vinterdepresjoner. Heldigvis klarer de fleste å riste av seg tungsinnet, bite tennene sammen og stå løpet ut. Men alle er ikke like heldige. For tro ikke at psykiske problemer ikke kan ramme deg. Alle kommer til å rammes av en større depresjon i løpet av livet. Én av tre sliter med tvangstanker. Dårlig markedsføring Før sommeren avslørte tall fra Psykososial tjeneste i Trondheim hvor mange studenter som led av psykiske lidelser. De anslo at det er omlag 14 til 16 tilfeller i semesteret der studenter blir sykemeldte som følge av psykiske problemer. Forsikringsselskapet AIG Norge, som har laget studentforsikringen, tok disse tallene til risikovurdering. Vi var veldig nær ved å greie det. Og AIG Norge var meget positive til at studieavbruddsforsikringen skulle omfatte psykisk helse. Men de fikk ikke støtte fra hovedkontoret i Frankrike. Erland Pettersen fra AIG Norge antar at det tilsammen er solgt 600 forsikringer, og cirka 115 av disse er studieavbruddsforsikringer. Pettersen er ikke helt fornøyd med oppslutningen, og innser at markedsføringen har vært for dårlig. Før vi eventuelt vurderer om psykiske lidelser skal være en del av studieforsikringa, må vi finne ut om produktet lønner seg. Noe av poenget vårt er at forsikringen er helt ny, og derfor er psykiske lidelser unntatt inntil vi vet mer om hvor mange erstatninger som utbetales slik forsikringen er i dag. Vi trenger antageligvis to semestre for å få tilstrekkelig kunnskap om dette, sier Pettersen. Oslo følger etter? Oslo-studentene har gitt signaler om at de ønsker å benytte seg av studentforsikringen. Hanne Øverlier er velferdsansvarlig i Studentparlamentet i Oslo, og hun kan opplyse om at de jobber med saken. Får de en slik forsikring, er Øverlier meget interessert i at det skal omfatte psykisk helse. Det er ikke bare brukne armer og bein som er grunnen til at studenter stryker på eksamen. Det ligger ofte skjulte problemer bak, sier Øverlier til Under Dusken. Også Lisen Lie ved Psykososial helsetjeneste i Trondheim mener psykisk helse absolutt bør være med i studieavbruddsforsikringen. Hun vet Hvordan har du det egentlig? Helsetilsynet regner med, selv med relativt konservative anslag over mørketall, at over 600 mennesker begår selvmord hvert år. To mennesker finner hver dag ut at hverdagen er for tung å bære. Hvor mange av disse som er studenter vites ikke. Allikevel nedprioriteres psykisk helse i Velferdstinget. Derfor oppdager studenter som forsøker å reise etter et ublidt møte med veggen at de blir straffet økonomisk - GIKK NESTEN: Roger Beite mener de var nær ved å få studieavbruddsforsikringen til å gjelde for psykisk helse. Nå håper han oslostudentene benytter seg av forsikringen, slik at de få større slagkraft overfor forsikringsselskapet. (Foto: Marina Popovic) om flere studenter som ikke får studielån nå fordi de har mottatt lån lenge mens de ikke har vært friske nok til å få utbytte av det. Studenter som tar et profesjonsstudium kan risikere å miste et helt bare fordi de er mennesker som alle andre. Du får altså ikke muligheten til å forsikre deg mot dette. Selv om psykiske lidelser kan ramme like uforberedt som ethvert håndleddsbrudd. Noe selv Norges statsminster smertelig har fått erfare. Velferdstinget glemmer at denne forsikringen har en dobbelt funksjon. Gjennom å ha psykiske lidelser inkludert i studieavbruddsforsikringen, får ikke studentene bare en mulighet for å sikre seg mot å lide økonomisk. Man slipper studieår på grunn av psykiske lidelser. Dessuten kan disse lidelsene sitte lenger enn fysisk sykdom, slik at det kan bli vanskelig å bli studiefør igjen, opplyser Lie.UD også bekymringen det er å måtte holde fasaden bare én måned til, bare til eksamen er over. Det er når slike problemer hoper seg opp, at en depresjon kan få et godt tak på deg. Men det er pengene som styrer. Inntil videre får du bekymre deg. Så. Hvordan har du det egentlig? KOMMENTAR Hans Ørnes FAKTASTUDENTENES FORSIKRINGSTILBUD Studentforsikringen kan du få på studentservice på Gløshaugen og Dragvoll. På HiST ligger den på alle instituttene. Her er de ulike forsikringene: Studieavbruddsforsikring: Gir økonomisk kompensasjon til de som får en lang sykdomsperiode under studiet. Blir du syk i mer enn seks uker og i tillegg ikke klarer å gjennomføre eksamen, får du utbetalt forsikringspremien på kroner. Reiseforsikring: Gjelder på seks reiser i hele verden, men kun inntil 35 dager sammenhengende per reise. Forsikringen gjelder også på reise mellom hjem og skole. Ulykkesforsikring: Denne gir erstatning hvis du som forsikret blir livsvarig medisinsk invalid etter en ulykke. Skadeerstatningen varierer med invaliditetsgraden, begrenset oppad til valgt forsikringssum. Barneulykkesforsikring: En helårs ulykkesforsikring som, avhengig av valgt forsikringssum, gir inntil en million kroner i erstatning dersom barnet skulle bli livsvarig medisinsk invalid etter en ulykke. Verdilaust lokketilbud Norske Sivilingeniørers Forening (NIF) og Landsorganisasjonen (LO) vil ha deg som studentmedlem. For å lokke deg inn tilbyr dei gratis innbuforsikring. Denne har stort sett ingen verdi. AV HÅVARD HAMNABERG Det står med lita skrift på innmeldingsblanketten at du bør sjekke at du ikkje er dekka av foreldra dine si innbuforsikring. Det er du stort sett. - Psykiske lidelser veldig utbredt Jeg tror verken Velferdstinget eller forsikringsselskapet vil ha med psykiske lidelser i studieavbruddsforsikringen. De tror de vil tape vanvittig mye penger på det. AV SÆBA BAJOGHLI Det sier Suzanne Larson, som selv har hatt psykiske problemer. For henne førte det til eksamener med stryk, to ekstra år på skolebenken og mye høyere gjeld enn sine medstudenter på kjemi. I vår snakket hun ut om hvordan hun opplevde å være student med angst, destruktive tanker og spiseproblemer. Eksamenslesing er helt umulig når man er så deprimert som jeg var. Jeg greide ikke å lese og strøk på eksamen. Nå henger jeg to år etter med studiene, sier Suzanne. Hun synes det er trist at ikke studieavbruddsforsikringen omfatter psykiske lidelser. Jeg vet ikke om noen som har blitt så fysisk syke at de ikke har greid å ta eksamen. Men jeg vet derimot om mange som har psykiske problemer. Der blir det nok vanskelig å definere hvor grensa går, men hvis forsikringsselskapet vegrer seg for å ta med psykisk helse kan de heller sette opp prisen slik at de ikke taper Likevel vel mange studentar å vere på den sikre sida, og tek imot tilboda frå LO og NIF. Så lenge du er folkeregistrert heime hos foreldra dine, noko dei fleste studentar er, er du dekka av forsikringa deira. Dette er noko vi er klar over, og det er klart at det er dumt at studentar blir dobbeltforsikra, seier studentleiar Arne Harstad i NIF Trondheim. Vi seier klårt ifrå til våre studentkontaktar at dersom studenten er i tvil om han skal velje innbu- eller ulykkesforsikring, bed vi han vente eller ta ulykkesforsikring. LO, ved ungdomssekretæren i fullt så mye når studenter blir syke. Selv ville hun ha benyttet seg av forsikringen. Etter at hun begynte med gruppeterapi, ser ting lysere ut for Suzanne enn de gjorde for et år siden. Nå har jeg det bra, og selv om gruppeterapien koster 500 kroner hver gang er det verdt det. Samskipnaden dekker forresten halvparten av utgiftene, legger hun til. Etter at hun stod frem i Under Sør-Trøndelag, Jan Thore Martinsen tek ingen sjølvkritikk. Men er det alle foreldre som har innbuforsikring då, spør han. Frekke forsikringsselskap «TV2 hjelper deg» testa moralen til forsikringsselskapa ved å la ein nyinnflytt student til Oslo ringe rundt til forsikringsselskapa og be om innbuforsikring. Alle ville gjerne selge forsikring til rundt tusenlappen til henne, trass i at ho gjorde det klart at ho var student. Det einaste selskapet som oppførte seg fint, var Sparebank1 Forsikring, som rekna det for sikkert at ho var dekka av foreldra.ud Dusken har hun fått mange henvendelser fra studenter i samme situasjon, enten via mail, personlige møter eller folk som har henvendt seg til henne i fylla. Velferdstinget og forsikringsselskapet tror nok at de kommer til å tape på at psykiske lidelser skal gå inn under studieavbruddsforsikringen. Når de hele tiden utsetter arbeidet virker det som om de ikke vil ha det med, avslutter Suzanne Larson.UD OPPGITT: - Forsikringen bør omfatte psykiske lidelser. Selv må jeg ta to år om igjen fordi jeg var deprimert, sier Suzanne Larson. I dag er hun frisk og tilbake i normalt studietempo. (Foto: Halldor Gjernes) 4 Nyheter Nyheter 5

4 Romproblemet fortsetter Vi føler oss uønsket og nedprioritert, sier arkitektsudent Christian Hemmingsen. Nå ønsker han og hans medstudenter å samles i det nye P15-bygget på Gløshaugen. AV SÆBA BAJOGHLI NTNUs arkitektstudenter er spredt over sju ulike studiesteder i Trondheim - og nok en gang kjemper de for å samles på ett sted. Nå er målet å kapre P15-bygget som skal stå ferdig til sommeren. Vi kan ikke bli noe slagkraftig arkitektmiljø hvis vi sitter spredt rundt omkring, sier Christian Hemmingsen, arkitekstudentenes representant i Studenttinget. Romsituasjonen vår er forkastelig. Vi har vært kasteballer i alle år, og nå vil vi ha en slutt på at vi blir spredd rundt på helt tilfeldige lokaler i Trondheim, fyrte Hemmingsen løs under arkitektstudentenes allmøte den 13. november. FRUSTRERT: Min klasse som sitter i Realfagsbygget vet ikke hvor vi havner etter jul, og det er en uholdbar situasjon, sier Andreas Hagbart Hem Tingulstad (t.v). Her sammen med Christian Hemmingsen og Jon Eirik Jerve. (Foto Halldor Gjernes) nytt fra provinsen Dyrest middag i Tromsø Tromsø er middagsverstingen. Mens alle de andre samskipnadskantinene tilbyr middag til en fast, rimelig sum, må tromsøstudentene betale opp mot 55 kroner for middagen sin. Oslostudenter med normal appetitt betaler 31 kroner for en middagsporsjon. De kan nemlig velge mellom to størrelser, enten vanlig eller stor. Tromsøstudentenes middager varierer fra 37 til 55 kroner, slik at du på det meste må ut med 120 kroner mer i uka enn dine medstudenter i sør. Også Trondheim og Bergen har faste priser på middagen. Utropia Stort frafall på hovedfag i Oslo Over en tredel av alle som begynner på hovedfag ved Universitetet i Oslo gir opp før de er ferdige. Fullstendig uakseptabelt, sier prodekan ved HF, Christopher Prescott. Utviklingen er symptomatisk og fryktelig alvorlig for universitetet. Det er en uheldig sløsing med ressurser, sier Prescott. I tillegg til å være prodekan, er han leder for en fagkomité som har fått i oppgave å evaluere Universitetet i Oslo som studieorganisasjon. Det er i sluttrapporten til denne komiteén at tallene om lav gjennomføringsprosent kommer frem. Universitas Midlertidig løsning Omlag 150 arkitektstudenter tok turen til forelesningssal S8 på Gløshaugen for å få et innblikk i hva som skjer videre. Felles for dem var drømmen om et bygg der arkitekstudenter i alle årskurs kan ha undervisning, diskusjoner på tvers av klassetrinn og et felles arbeidsverksted. Det var Andreas Hagbart Hem Tingulstad, leder i Studentutvalget for Arkitektur og billedkunst, som i fjor satte seg og sine medstudenter i søkelyset ved å ta opp romproblematikken. Han kan fortelle at studentene er mer optimistiske i år enn det de var i fjor. Nå som vi får et eget fakultet for Arkitektur og billedkunst blir det litt mer klare fakta å forholde seg til. Nå forventer vi at universtitet hjelper oss videre, for historisk sett har vi aldri hatt en bedre mulighet til å gjøre nye ting enn nå, mener Hem Tingulstad. Også fakultetstillitsrepresentant Jon Eirik Jerve brenner for å samle arkitektstudentene under samme tak. Vi trenger å møtes på tvers av klassetrinn for å diskutere og utveksle ideer og meninger. Det dreier seg om å komme tidlig inn og se hva arkitektstudiet dreier seg om, og den kunnskapen kan førsteklassinger få ved å jobbe i nærheten av eldre studenter, sier Jon Eirik Jerve. Både Christian Hemmingsen og Andreas Tingulstad understreker at P15-bygget er ment som en midlertidig løsning. Kollegiet har kommet med et halvgodt forslag der målet er å gi oss et sted om tre år. Løsningen deres er et påbygg på Midtre Lavblokk på Gløshaugen, og tanken er at romlab og tegnesaler flytter inn der. Men det står ikke ferdig før 2003, og det er for lenge til. Vi føler derimot at den beste midlertidige løsningen er å ta over P15-bygget, det kan vi få allerede til høsten, sier Hem Tingulstad. Startet aksjonsgruppe På arkitektstudentenes allmøte tok en student til orde for at dette lett kunne bli mye syting og tomme planer fra arkitektstudentenes side. Jon Eirik Jerve mener derimot de har kommet godt igang. Et eksempel er en nylig nedsatt aksjonsgruppe som skal jobbe med romproblematikken. Aksjonsgruppa for P15 har hatt to møter og skal diskutere hva de kan gjøre for å løse arktitekstudentenes romsituasjon, sier Jerve Vanskelig å nå frem Fakultetsdirektør Gunnar Parelius sympatiserer med studentene, men han er ikke sikker på om verken Midtre Lavblokk eller P15-løsningen er den beste på lang sikt. I P15 vil studentene bli samlet, men det blir forsatt langt mellom studenter og ansatte. Jeg har forståelse for at studentene ønsker denne løsningen ettersom den er nærmere i tid. Med Midtre lavblokk kan vi samle studenter og lærere på ett sted, men vi blir ikke synlige nok utad, mener Parelius. Han ser både gode og dårlige sider i begge tilfellene, men det er med blandede følelser han forteller om responsen fra øverste hold i NTNU-systemet. Den eneste som virkelig har forståelse for vår situasjon, er universitetsdirektør Vigdis Moe Skarstein. Teknisk avdeling har prioritert oppfølgingen av Realfagsbygget, og vi har havnet i kjølvannet av det. De har riktignok vært sympatiske i forhold til romproblematikken vår, men ettersom de til nå har fokusert på andre kriterier enn oss er det vanskelig å nå frem, mener fakultetsdirektøren.ud FAKTAP15-BYGGET Fem etasjer Arkitekt får første etasje til et arbeidsverksted, samt halve kjellerarealet til et lyslabratorium Institutt for datateknikk får tre etasjer Institutt for elektronikk og telekommunikasjon får en etasje NTNU skal leie bygningen av Studentsamskipnaden i Trondheim P15-bygget skal stå ferdig sommeren Lite vekttall i Oslo Studentene produserer 7,6 prosent færre vekttall enn i fjor. Det kan komme til å koste universitetet flere titalls millioner kroner. Tallene fra i vår er ikke veldig hyggelige. På bakgrunn av disse vil universitetet kunne få betydelige kutt i statsbudsjettet i 2003, sier universitetsdirektør Tor Saglie. Dette viser bare at universitetet må satse som aldri før på studiekvalitet, sier studentrepresentant i Kollegiet Ingvild N. Borgeraas. Betyr resultatet at at studiekvaliteten er dårlig ved universitetet? Det er jo naturlig å spørre seg om det. Dette er ikke akkurat en nasjonal trend, sier Borgeraas. Ved Universitetet i Bergen har vekttallsproduksjonen gått opp 5,9 prosent, mens det er stabilt ved NTNU og Universitetet i Tromsø. Universitas Ingen flere naturfaglærere i Bergen Trass i at det er desperat mangel på realfaglærere i grunnskolen velger Høgskolen i Bergen (HiB) nå å legge ned lærerutdanningen med vekt på naturfag. Norsk Lærarlag i Hordaland reagerer kraftig på avgjørelsen. Det er svært synd å legge ned denne utdanninga. En burde heller prøve å gjøre studiet mer attraktivt, sier fylkesleder Ingunn Alver. Ifølge høgskoledirektør Nils Mæhle er årsaken til nedlegginga lave søkertall og et ekstremt stort frafall av studenter. Studvest

5 Tvinges bort NTNU har landets dårligste tilbud for hovedfagsstudenter i medievitenskap, med bare åtte studieplasser. Nå har studentene fått nok. AV MATHIAS MOLDEN Med grunnfagsstudent Turid Vatne i spissen har studentene startet en underskriftskampanje for å vise at det er stort behov for en utvidelse av medievitenskap hovedfag. Mange studenter føler seg lurt når de finner ut hvor liten sjansen er for å få tatt hovedfag her. Vi har landets største grunnfag med 550 studenter, men kun åtte hovedfagsplasser. Studenter som kommer til Trondheim får inntrykk av at NTNU er et bra sted å studere medievitenskap på, både grunnfag, mellomfag og hovedfag tilbys. Men i praksis er det svært lite sannsynlig å få plass på hovedfag, forklarer hun. Snevert tilbud Mellomfag medievitenskap har også ganske stor kapasitet. Men siden hovedfagstilbudet er så dårlig, flykter mange mediestudenter til Bergen eller Oslo etter endt mellomfag. Samtidig er det ikke bare på antall studieplasser NTNU kommer dårlig ut. Mens Oslo kan tilby åtte ulike studieretninger på hovedfagsnivå, kan Trondheim bare tilby én. Denne er veldig humanistisk rettet, den samfunnsvitenskapelige delen av medievitenskapen kan man ikke fordype seg i på hovedfagsnivå. Dette er verken studenter eller ansatte ved instituttet særlig fornøyde med. Mastergrad Studentene skriver under på at de ønsker seg et nytt mastergradstudium ved Institutt for kunst- og medievitenskap. Dette skal være mer tverrfaglig enn dagens hovedfag og ha plass til studenter. 150 studenter har skrevet under på at de kan tenke seg at det opprettes et slikt studium. Listen skal leveres til dekanuns på Fakultet for Samfunnsvitenskap og Teknologiledelse (SVT) for videre anbefalning til Kollegiet. Vi gjennomfører denne underskriftskampanjen for å vise at studentene bryr seg og at det er stor interesse for utvidelse av hovedfaget på medievitenskap. Vi vil få Kollegiet til å forstå at de må bevilge penger til dette, sier Turid Vatne. For det er bevilgninger som er nøkkelen, både studenter og ansatte på Institutt for kunst- og medievitenskap er enige om at tilbudet på hovedfagsnivå må utvides. Ansatte ved Instituttet var ikke tilgjengelig for kommentar da Under Dusken gikk i trykken.ud STARTET UNDERSKRIFTSKAMPANJE: Turid Vatne mener det er synd mediestudentene flykter til Oslo og Bergen etter å ha tatt mellomfaget i Trondheim. (Foto: Mathias Molden) Faksimile fra UD 14/01 Studentsamskipnaden i Trondheim vil trolig bruke enda mer penger på student.no, denne gangen for å redde gigantprosjektet fra konkurs. Mandag 19. november var møtet som enten fører til milliontap eller nye millioninvesteringer. AV HARALD S. KLUNGTVEIT Samskipnaden taper mer enn 3,1 millioner kroner hvis student.no nå går konkurs. Det er allerede avgjort at samskipnadene i Bergen og Stavanger med flere ikke vil bruke mer penger, og de satt med nøkkelen for å kjøre aksjeløpet som planlagt. Dette ble klart da selskapet som driver student.no, Student Skandinavia AS, torsdag oppsummerte den andre runden med aksjeutvidelse. Elleve andre samskipnader ville fortsatt være med på pengegaloppen, under den forutsetning at hele finansieringen faller på plass. Det gjør den imidlertid ikke slik dagens situasjon er, siden noen av de største aksjonærene trekker seg. Selskapet balanserer dermed på kanten av stupet. Faksimile fra UD 15/01 Student.no på konkursens rand Sjøhelle til Under Dusken for en måned siden. Han hadde tro på at student.no skulle bli den eneste portalen studentene trenger på internett, og at nettsiden skulle bli selvfinansierende innen Han er ikke like sikker nå. I startfasen ble student.no framstilt som en pengemaskin. Det var aldri meningen. Det ble også en del negative vibber med alle forsinkelsene og den designen som ble lagt på nett, og det må vi ta selvkritikk på, sier Sjøhelle. Han innrømmer at han trodde forutsetningene var bedre enn de faktisk var når han gikk inn i selskapet. Jeg trodde at samholdet mellom studentsamskipnadene var mye bedre, sier student.no-sjefen. Alt avhenger nå altså av at SiT vil være med på å ta styringen på den synkende internettskuta.ud Mandag 19. november holdt SiT skjebnemøtet om student.no. Følg utviklingen på MITT FORSKNINGS PROSJEKT Navn: Ingrid Loe Dalaker Stilling: Stipendiat Alder: 40 år Utdannelse: Hovedfag i musikkvitenskap fra 1995 og klaverpedagogisk utdannelse fra Musikkonservatoriet i Trondheim Hva forsker du på? Mitt utgangspunkt er historisk fremstilling og hva som gjør at vi oppfatter visse hendelser som historisk sanne. Innenfor en slik problemstilling ser jeg på årsaker til at komponisten Thomas Dyke Acland Tellefsen har en så lite sentral plass innenfor norsk musikkhistorie. Han var født i Trondheim i 1823, men endte opp i Paris, først som elev av Chopin, senere som komponist og sentral musiker der. Han fikk etter hvert svært bra status både som klaverpedagog, komponist og virtouspianist, men har i stor grad blitt borte etter sin død. Hva har du funnet ut? Tellefsens musikk kan på mange måter knyttes til Chopins stilidom, samtidig som han var ganske konservativ i sitt musikkuttrykk. Grieg og Svendsen og kunsterne som hadde vært i Tyskland bidro på mange måter til å forsterke nasjonalromantiske verdier som på den tiden ble hegemoniske i norsk kultur. Tellefsen ble sannsynligvis oppfattet som en representant for en uaktuell musikkultur. Kombinasjonen av lite genuin originalitet og en konservativ livsholdning var nok faktorer som førte til at han ble sett på som mindre verdifull. Hvorfor valgte du å forske på dette? Fordi jeg har holdt på en del med tallsmusikk, og synes det er veldig spennende. I tillegg fenget historien om Tellefsen meg ganske mye: Hva er det som har skjedd her? Hva er årsaken til at Tellefsen er blitt så totalt borte fra det historiske bildet? Hva trengs for å bli en god forsker? Du skal ha tålmodighet og være villig til å jobbe hardt. Dessuten må du ha folk bak deg som er generøse og villige til å gi av seg selv og legge forholdene til rette for deg. Og det skader selvsagt ikke å ha litt integritet og ideér selv. Under Dusken for år siden 25 år siden 75 år siden ISFiT-92: «Fra 29. mars til 5. april vil Trondheim bli invadert av 500 studenter fra universiteter i hele verden. Dette er andre gang ISFiT arrangeres, og hovedtema denne gangen er «Breaking Communication Barriers», eller å bryte kommunikasjonsbarrierer. Deltakerne av festivalen vil bo hos studentene i Trondheim. Under ISFiT-90 kom det en student fra Estland til festivalen. Han hadde gjennom et langt år spinket og spart og ankom Oslo S med sine 60 oppstarte kroner hvor han opplevde å måtte betale 10 kroner for å gå på toalettet...» Hedningesamfundet: «Det norske Hedningesamfundet (DnHs) er dannet som en motvekt mot den makt som kristendommen og kirka har i Norge i dag. Kristendommen gjennomsyrer hele samfunnet, og hindrer folk i å utvikle seg fritt, sier DnHs. Den har et diskriminerende syn på kvinnene og umuliggjør likestilling. «En trollkvinne skal du ikke la leve» (2. Mos 22:18). Ut fra dette bibelordet har kirken brent rundt regnet 30 millioner kvinner på bål. En dyp angst for kvinnen og seksuallivet ligger bak.» Høiskolens Studenterhjem «De har bedt mig, hr. redaktør, å skrive litt om Høiskolens vordende Studenterhjem. Det har efter min mening vært en lykke for oss, at vi ikke har fått et studenterhjem, som skulle fylde disse mål (72 studenter i et hjem med middagslokale og lesesal, journ. anm.). Jeg synes vi må bli klar over at et slikt stort anlagt studenterhjem ikke passer i Trondhjem. Jeg tror ikke det noen gang virkelig blir bruk for et Studenterhjem for inntil 72 studenter. Dertil kommer at et Studenterhjem med for mer enn studenter i virkeligheten taper preget av et hjem.» Nødløsning i sikte? Daglig leder Rune Kibsgaard Sjøhelle og de tre andre fast ansatte i Student Skandinavia AS vil trolig beholde jobbene sine en stund til - hvis bare risikovillige investorer kan trå til. Han sier selskapet nå jobber med en «Kværner-løsning», en skisse for å få inn nok kapital. Sjøhelle vil ikke si noe om hva løsningen går ut på. Dette skal jo faktisk avgjøres her i Trondheim på mandag, sier konsernstyreleder i SiT, Åse Birgitte Haugen. Hun forteller at Samskipnaden i Oslo og utviklerne av student.no, Cell Network, har sagt ja til å delta i «redningsaksjonen». Den består i at de to, med Samskipnaden i Trondheim som tredje samarbeidspartner, pøser inn resten av millionene som er nødvendig. Knuste visjoner Nr. 1-posisjonen er ledig, og hvis ikke vi tar den vil noen andre gjøre det, uttalte Rune Kibsgaard VÆRE ELLER IKKE VÆRE: Student.no balanserer på kanten av stupet. Studentsamskipnaden i Trondheim sitter trolig med nøkkelen til om prosjektet går konkurs eller ikke. Hvordan ser en vanlig dag ut for deg? Jeg starter med å få barna mine på skolen, og så går jeg på jobben. Jeg sitter stort sett her hele dagen, men arbeidsmåten varierer veldig etter hvor i prosessen jeg er. Akkurat nå analyserer jeg en del av verkene hans. Ellers er det stadig litteratur som må leses og artikler som må bestilles. Det siste året har jeg stort sett skrevet. Hvordan ser du for deg fremtiden din? Jeg har et ønske om å få jobbe på universitetet her i byen, men det er dessverre ingen lett sak å få til. Bare det å ha en jobb på et høyskolenivå er veldig spennende, og samtidig vil jeg ikke flytte familien. Jeg har flere bein å stå på, kan virke både som klaverpedagog og undervise i musikkvitenskap. Uansett er det viktig for meg å både få forske og undervise. Å sitte som nå, uten å undervise, kan være ensomt, og det å undervise gir meg veldig mye, både i form av egen formidlingsglede og respons fra studentene. Av Erlend Langeland Haugen og Siv Dolmen (Foto)

6 De gamle er eldst på psykologi Mistillitsforslag mot SiT-leder Vil du inn på profesjonsstudiet i psykologi? Da gjelder det å være i slutten av tjueåra og ha orden på Sokrates og Kant. AV HARALD S. KLUNGTVEIT Kollegiet ved NTNU vedtok onsdag i forrige uke at ex.phil.-karakteren og alder skal skille kandidater med like karakterer på introduksjonsstudiet. Innføringen av bokstavkarakterer ved hele NTNU denne høsten har ført til problemer for psykologistudenter med ambisjoner om å bli psykolog. Under Dusken skrev i numrene 12 og 15 dette semesteret om vanskelighetene som oppstår når svært mange av søkerne har identiske bokstavkarakterer. Da ble loddtrekning nevnt som et av flere alternativer. Nå er det altså bestemt at søkere med høy alder og inngående kunnskap om filosofi får et fortrinn blant ellers like faglig dyktige medstudenter. Et flertall av studentene Under Dusken har snakket med, mener det dermed fort blir meningsløst for nitten-tjue-åringer å i det hele tatt søke på profesjonsstudiet, da de aller fleste flinke psykologistudenter også får «A» på ex.phil.-eksamenene. Psykologisk institutt og studentenes representanter har under hele prosessen gitt uttrykk for at det beste hadde vært å beholde tallkarakterene i en overgangsfase, noe som blankt ble avslått av Studieavdelingen ved NTNU.UD Etter et ekstraordinært møte i Velferdstinget (VT) 15. november ble det reist mistillitsforslag mot Samskipnadens konsernstyreleder Åse Birgitte Haugen. AV HARALD S. KLUNGTVEIT Stjeler fra medstudenter Mange psykologistudenter fortviler etter å ha mistet prøveeksamenene sine. De er nemlig blitt stjålet av deres medstudenter. AV SÆBA BAJOGHLI «Til deg som stjal min prøveeksamen: Jeg vet ikke hvorfor du absolutt skulle ha min oppgave, men jeg har faktisk jobbet mye med den, og vil derfor gjerne vite hvordan sensor har evaluert den! Derfor håper jeg at du får et lite snev av dårlig samvittighet og leverer den tilbake, senest på mandag! Om det er så viktig for deg å ha den, kan du jo ta en kopi av den og legge originalen tilbake! Vær så snill?» Dette er ett av mange frustrerte innlegg som ligger på debattsiden til Psykologisk institutt. I en uke har psykologistudentene jobbet med en prøveeksamen som de leverer for å få tilbakemelding på hvordan de ligger an i forhold til eksamen. Men hvert år forsvinner flere prøveeksamener på mystisk vis, og det er ingen tvil om at ivrige studenter som har lyst på gode karakterer står bak. Det er nemlig de gode besvarelsene som blir borte. Noen skylder på instituttet som legger ferdigrettede prøveeksamener i en boks utenfor psykologis instituttkontor, andre er sinte på uærlige medstudenter: «Etter å ha jobbet en stund med prøveeksamen, og omsider levert den, er det bittert å innse at den trolig er blitt stjålet fra bunken utenfor instituttkontoret. Jeg skriver dette fordi jeg vet at det samme har hendt med flere. Det er patetisk og respektløst av medstudenter å gjøre slikt - så mye mer er det ikke å si om denne saken», skriver enn annen student. Må stole på hverandre Stipendiat ved Psykologisk Institutt, MISTENKER MEDSTUDENTER: År etter år forsvinner studentenes prøveeksamener på mystisk vis. (Illustrasjon: Ingvill Stensheim) Helge Slotten, er ansvarlig for å rette grunnfagsstudentenes prøveeksamener. Det er ikke første gang han opplever dette. Ti av studentene som har mistet eller blitt frastjålet oppgaven sin har nå levert en ny for å få tilbakemeldinger. Det har også skjedd før at oppgaver har forsvunnet, sier Helge Slotten. Slik det er i dag kan hvem som helst ta med seg prøveeksamenene. Kunne ikke instituttet lagt dem et annet sted? Dette er en arbeidsplass for både ansatte og studenter, og her må vi stole på hverandre. Vi regner i utgangspunktet med at alle studenter er voksne og ærlige nok til ikke å stjele andres oppgaver. Studentene har selv bevist det motsatte, og tilbake sitter fortvilte medstudenter som prøver å lete etter svar på debattsiden: «Er alle prøveeksamene ute nå? For hvis alle er gitt tilbake, da er ikke min min lenger! Nå blir jeg sinna! Håper noen som har peil kan svare på dette kjapt!»ud I innkallingen til møtet sto det at flere «har reist tvil om hvorvidt leder for konsernstyret har vurdert og avklart sin rolle og stilling riktig». Leder av Velferdstinget, Roger Beite, er blant dem som er skeptiske til samskipnadslederen. Dette er en meget vanskelig sak, og jeg ønsker å få avklart dette på en ryddig måte. Gir Haugen meg en beklagelse på sine overtramp og setter det på sin læringskonto kan vi begynne og bygge opp samarbeidet vårt igjen, sa Beite etter det ekstraordinære møtet. Svertekampanje VT-lederen mener videre at det var svært skuffende at Åse Birgitte Haugen ikke møtte opp for å legge fram sin side av historien. Hun var nemlig på ferie. Arbeidsutvalget har tilbudt henne å betale en billett tur-retur for at hun skal få delta på møtet. Jeg er svært skuffet over at hun ikke tok imot dette tilbudet, sier Beite, som mener Haugen har vist dårlig vurderingsevne i denne saken. Åse Birgitte Haugen sier hun har vært i kontakt med Beite, og har fått signaler om at det er flere forhold som har ført til den voldsomme misnøyen mot henne. Ett av dem er at hun skal ha drevet en svertekampanje mot Velferdstinget i uoffisielle sammenhenger. Dette mener hun er tull. Jeg har venner fra langt tilbake som nå er engasjert i studentpolitikk. Det at jeg snakker med dem betyr ikke at jeg bruker dem for å «ta» Velferdstinget, sier hun. Haugen hevder hun har holdt et klart skille mellom sine private og politiske roller. Konfliktfylt uke Det var Hanne Skaare Pedersen, nyvalgt studentrepresentant i Kollegiet, som tok til ordet for et mistilllitsforslag under torsdagens møte. Med seg hadde hun blant annet Torbjørn Amundsen. Hensikten med forslaget var å få representantene til å bestemme seg om de har tillit til Haugen eller ikke, sier Torbjørn Øverland Amundsen. Utspillet om mistillit kommer like i kjølvannet av et svært kontroversielt I HARDT VÆR: Åse Birgitte Haugens stilling henger i en tynn tråd hvis noen av Velferdstingets medlemmer får det som de vil. (Arkivfoto: Carl André Nørstebø) møte i Studentparlamentet (SP) ved HiST tidligere denne uka. Da ble blant andre lederen i Studenttinget og Velferdstingets Roger Beite kastet på gangen under en diskusjon om Velferdstingets framtid. Haugen var med og diskuterte avgjørende saker for sitt eget kontrollorgan, Velferdstinget. Dette gjorde hun ved et møte i Studentparlamentet der hun stilte som HiST-student, etter en invitasjon fra SP-leder Henriette Dyrø, sier Beite. Åse Birgitte Haugen skriver i en e- mail at hun ikke hadde noen baktanker da hun ble med på SPs møte.ud 10 Nyheter Nyheter 11

7 Ny stilling i studentpolitikken Siden studentene mister en av tre studentrepresentanter i NTNUs styre, Kollegiet, neste år, har studentpolitikerne bestemt seg for å opprette en ny heltidsstilling: Informasjons- og profileringsansvarlig. Stillingen ligger under Studenttinget, og den som blir valgt skal være en kontaktperson overfor studentene og innad i studentdemokratiet. Stillingen er mer organisatorisk enn politisk, og den som blir informasjons- og profileringsansvarlig skal jobbe for å få fortgang i sakene til studentenes beste. Et eksempel er undervisningsstrategien som skal gjennomføres over hele universitetet, sier kollegierepresentant Janne Pedersen. Alle interesserte studenter kan melde sitt kandidatur til denne stillingen, samt til stillingen som leder og nasjonalt ansvarlig i Studenttinget. Disse tre velges på Studenttingets møte den 22. november på Studentersamfundet. Nye fakultetsnavn Kollegiet har bestemt at de sju nye fakultetene skal hete Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Fakultet for matematikk, informasjonsteknologi og elektroteknikk, Fakultet for arkitektur og billedkunst, samt Det medisinske fakultet, Det historisk-filosofiske fakultet og Fakultet for samfunnsvitenskap. Navnene skal godkjennes av Utdanningsdepartementet. Saken skapte turbulens i Kollegiet. Studentene ville ha kortere navn som ga et mer helhetlig inntrykk, mens Trond Andresen ville ha navn som dekket den faglige virksomheten. Hans forslag om navnet Fakultet for matematikk, informasjonsteknologi og elektroteknikk ble vedtatt i stedet for universitetsdirektørens forslag; Fakultet for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Kollegierådet nedlagt Et enstemmig styre gikk inn for å nedlegge Kollegierådet. Rådet har bestått av 32 personer fra alle miljø ved NTNU. Rådets oppgave var å fungere som en møteplass og arena for medinnflytelse for universitetsbefolkningen. I saksframlegget til Kollegiet ble det påpekt at de ansatte vil miste innflytelse hvis organet nedlegges, men universitetets styre gikk likevel enstemmig inn for å legge ned Kollegierådet. Saken sendes nå til departementet for endelig avgjørelse. Representantene Evjen, Grimstad, Rasmussen og Andresen tok imidlertid til orde for å utvikle et nytt møtested mellom faglig ledelse og teknisk/administrative ansatte. Den sistnevnte gruppen mister nå en arena for innflytelse, og det vil de fire kollegierepresentantene erstatte på en eller annen måte. Flere busser til campus Mandag 12. november kunne Team Trafikk glede alle studenter med en ny bussrute til Gløshaugen og Dragvoll. Nå kan du ta buss nr. 5 til og fra campus - hvert tiende minutt. AV SÆBA BAJOGHLI Nå er det slutt på de utallige gangene du har stått ute i snøen og frosset. Team Trafikk har nemlig styrket tilbudet sitt med flere avganger i uka, og en av rutene som har blitt styrket kommer studentene til gode. Den nye rute 5, tidligere rute 8, går fra Dronningens gate over Gløshaugen til Dragvoll, hvert tiende minutt. Vi har trappet opp tilbudet til studentene på grunn av økt etterspørsel. Det er bygget ut mye på Moholt, og vi trengte flere bussavganger forbi studentbyen, sier Jon Olav Sætertrø i Team Trafikk. Ivar Tormod Ørstadvik er studentmedlem av Arbeidsgruppa for kollektivtrafikk, og roser Team Trafikk for initiativet. Dette er et veldig bra tiltak! Med dette viser Team Trafikk at de er interesserte i å opprette et godt kollektivtilbud til studenter, sier Ørstadvik. Usikker rabattordning Om bussprisene fortsetter å koste 365 kroner etter jul, er ennå usikkert. Mest sannsynlig øker de til 485 kroner, samme pris som ved semesterstart. Da Team Trafikk senket prisene til 365 kroner i oktober, understrekte de at det var et prøveprosjekt frem til jul. Sannsynligvis øker prisene til 485 kroner fra januar igjen. Ivar Tormod Ørstadvik forteller at de jobber med saken, men Tyveri for Kjeltringer tømmer auditoriene på NTNU for audiovisuelt utstyr. Hittil i år har de stjålet for nær en kvart million kroner. AV MORTEN BERTELSEN Videospillere, DVD-spillere, forsterkere, overheadprojektører og annet annet teknisk utstyr forsvinner som dugg for solen. I følge Studieavdelingen skjer tyveriene på kveldstid og i helgene, og over hele universitetsområdet. Utstyret er låst fast, men gjerningspersonene river opp skap og klipper av kjettinger. Politiet har så langt oppklart ett av tyveriene. Da ble tyvegodset funnet i et narkotikamiljø i byen. Nå iverksetter Studieavdelingen nye og strengere sikringstiltak for å få bukt med problemet. Det kan blant annet bety strengere adgangskontroll og låste auditorier på campus. Vi ser meget alvorlig på saken. Det er blitt mer og mer teknisk utstyr i auditoriene. NTNU har ikke forsikring, og må dekke tapene av egen PÅ TIDE: Ivar Tormod Ørstadvik er fornøyd med det nye rutetilbudet. (Arkivfoto: Rikard Nilsen) heller ikke han vet hva som skjer. Vi i arbeidsgruppa jobber kontinuerlig for billigere busstilbud for studenter, men det er fortsatt usikkert hva som skjer videre, sier Ørstadvik.UD lomme. Til syvende og sist er det brukerne - studenter og forelesere - som blir rammet av tyveriene, sier overingeniør Frank Børø ved Studieavdelingen. Han vil ikke kommentere hvilke tiltak som kan bli innført, men tilkjennegir at NTNU vil sette mye inn for å redusere statistikken.ud FORSVINNER: Utstyr for kroner er stjålet fra åpne auditorier hittil i år. (Foto: Halldor Gjernes) Lokker legestudenter til bygda FLYTT TIL OSEN: Inez Saracevic vil åpne legestudentenes øyne for livet på landet. (Foto: Siv Dolmen) NEWS IN BRIEF Governmental betrayal Students get more money next fall. However, the increase comes as more loan. Student politicians across the country are in rage over the national budget. It has become a nasty habit for the government to let students suffer through budget cuts, says Henriette Dyrø, leader of the Student Parliament at HiST. According to the National Students Association (StL) the centre-right government has cut NOK 280 million off the students grant post in comparison to the former Labour government. Etter lenge å ha skult sultent fra Øya opp mot Gløshaugen, har medisinstudentene ordnet seg slik at norske utkantskommuner kan spandere pizza i bytte for profilering. AV HANS ØRNES Utkantskommuner i Norge sliter med legerekrutteringen. Til historiens første Kommunedag i Trondheim kommer representanter for kommunene Osen, Roan, Tydal, Vikna, Halse, Aure, Smøla og Tusna for å overbevise legestudentene om at nettopp deres kommune er den rette å etablere seg i. Skriker etter leger Vi har et reelt behov for leger i kommunen vår. Vi har en konkret legemangel på kort sikt, og på lengre sikt ønsker vi at flere leger skal bosette seg i kommunen vår, sier Lars Olav Lillebø. Næringskonsulenten fra Halsa kommune byr på pepperkaker, sjokolade og unike friluftstilbud, og håper det skal slå an blant de kommende legene. Ideen kom fra en siv.ing.-student som var godt vant til bedriftspresentasjoner på Gløshaugen. Da hun begynte på medisinstudiet i Tromsø, ønsket hun et tilsvarende tilbud. Nå arrangerer Norsk medisinstudentforening (Nmf) i Trondheim Kommunedagen etter modell fra kommunedager i Tromsø. Mental health not included Students can take up insurance to protect themselves against suffering economic losses due to illness. Six months ago leader of the students welfare committee, Roger Beite, promised to work for this insurance to include mental health related problems as well. This has not yet happened. Psychosocial health services reports that several students have been too ill to benefit from their loans. It is difficult to define when a mental health problem holds up studies, Beite says, but promises that the work will go on. Unngå legeauksjon Ines Saracevic går i andre klasse på Medisin og leder Nmf Trondheim. Hun er storfornøyd med arrangementet. Bare én av ti kommuner møtte opp, men det er grunn til å tro at antallet vil ta seg opp når tilbudet blir bedre kjent. Studentene på sin side har møtt tallrike opp. Hvis studenter og kommuner er fornøyde, vil dette bli et arrangement som skal gjentas annethvert år. Vi ønsker å gi studentene og kommunene en mulighet til å møtes, og å vise studentene hvordan det er å arbeide i distriktene, sier Nmf-lederen. Dessuten ønsker vi å unngå slike situasjoner som oppsto på Hitra. Der ble man lovet i måneden, gratis barnehage og gratis hus for å etablere seg. Det er ikke heldig for verken legene eller for lokalmiljøet, fortsetter hun. Lars Olav Lillebø fra Halsa lokker ikke legene på samme måte som Hitra. Han trekker fram ting det er vanskelig å sette en pris på, ting som blant annet har gjort at en av de nåværende distriktslegene er blitt værende i 26 år: Nemlig fire hjort han har skutt selv. Det er slike ting næringsutvikleren håper skal få legene til kommunen, og han er godt fornøyd med denne måten å vise hva Halsa har å by på. Dette har vi ikke hatt muligheten til før. Her får vi fortalt hvem vi er og hvor kommunen vår ligger. Samtidig får vi sagt direkte til studentene: Vi har bruk for «dokk», lokker Lillebø.UD Architects have had it Students of architecture at NTNU feel unwanted and let down. The students have long struggled to be located at one single site. We cannot maintain a competetive architectural enviroment if we are spread around campus, Christian Hemmingsen says, representative for the architects in the Student Parliament. There is no sign of any improvement untill 2003, unless they can move into the new P-15 building at Gløshaugen. The Faculty maintains that the best solution is the 2003-solution: A new building between Sentralbygg 1 and Nyheter

8 Ny ISFiT-leder ISFiT-03 Rett foran nesa på de to andre kandidatene stakk Uzma Sattar av med seieren under årets ISFiTledervalge 14.november. AV GØRIL FORBORD Med «Challenging Attitudes» som tema skal hun lede Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT) våren For å bli valgt til leder av ISFiT må man ha mer enn 50 prosent av stemmene. Da tallene fra valget omsider ble klare, hadde Uzma Sattar fått 85 av 168 stemmer. Akkurat én stemme unna en ny valgomgang. Lederkandidatene går til valg på tema, og Uzma Sattar ville at «Challenging Attitudes» skulle bli tema for den neste ISFiT-festivalen Hva legger du i begrepet? Vi må stette spørsmålstegn ved våre holdninger i forhold til samfunnet og verden. Vi kan ikke forstå andre kulturer med utgangspunkt i oss selv. Derfor er det viktig at vi utfordrer hverandres holdninger, rett og slett fordi da begynner vi å tenke. Da ser man andre sider og blir kanskje i stand til å forstå andre kulturer på deres premisser, forklarer Sattar. Avgjørende stemme Siden kun én stemme skilte fra omvalg, var det mange i salen som satt med følelsen av å ha avgjort valget. En av Sattars motkandidater, David Boudville, er den som i aller høyeste grad kan sies å ha vært den avgjørende tungen på vektskålen. Han ga nemlig sin stemme til vinneren. Jeg hadde ikke samvittighet til å stemme på meg selv, sa han til Uzma Sattar som kvitterte med å gi bort en klem og takke for tillitten. Selv har hun ingen konkret erfaring fra ISFiT, men går løs på jobben med stor tro på egen evne og vilje til å takle vervet. Nytt blod gir nye tanker og nye idéer. Det aller viktigste nå blir at jeg får satt sammen et bra styre. Jeg ønsker meg en optimal miks med folk som har erfaring fra ISFiT, Samfundet og andre organisasjoner vi skal samarbeide med, uttalte den fornøyde vinneren av valget. Hun oppfordrer alle interesserte til å ta kontakt.ud FAKTAISFIT ISFiT er Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim. Annethvert år samler den mer enn 400 studenter fra over 100 land til ti dagers festival i Trondheim. Til hver festival velges leder med tema. For 2003 blir temaet «Challenging Attitudes». De som ønsker å sitte i styret for ISFiT 2003 kan ta kontakt med Uzma Sattar på aktivistkalenderen Politisk ukorrekt og lite opplyst? Under Dusken hjelper deg til de riktige stedene: Samfundsmøte med lovendringer og valg Rådet har lagt fram forslag til endringer av lovene til Samfundet, som skal stemmes over. Valg av redaktører til StudentTV, Studentradio n og Under Dusken. Storsalen/Samfundet klokka 1900 Studier i utlandet? Seminar for deg som vil vite mer om studier i utlandet. International Education Centre (IEC) sitt kontor i Kjøpmannsgata 5 klokka 1800 VINNEREN: En fornøyd Uzma Sattar ser frem til å lede ISFiT-03 med tema «Challenging Attitudes». (Foto: Siv Solberg Dolmen) Konstituerende møte Studenttinget 2002 Valg av neste års arbeidsutvalg og ny leder, nasjonalt ansvarlig og informasjonsansvarlig. Alle studenter ved NTNU kan stille til disse tre heltidsvervene. Sangerhallen/Samfundet klokka 1800 Møte med Norsk Studentunion Leder for Norsk Studentunion, Trond Larsen, kommer til Trondheim for å snakke med studentpolitikere og studenter om en eventuell innmelding av NTNU i NSU. For nærmere opplysninger om tid og sted, ta kontakt med Studenttinget. Se Legens rolle i krig - eksempelet Afghanistan Leger Uten Grenser mottok Nobels fredpris i 1999 for sin banebrytende humanitære innsats. Leder Morten Tostrup holder foredrag på Regionsykehuset i Trondheim. Høyblokka i andre etasje på RiT klokka 1015 Nobelprisvinnere til NTNU I forbindelse med Nobelprisens 200-års jubileum kommer tidligere vinnere i fysikk og medisin, samt fredsprisvinner Leger Uten Grenser, til universitetet. Se eget program på

9 KRONIKK Rektor Emil Spjøtvoll går av ved årsskiftet. I denne kronikken oppsummerer han sine år som NTNUs første rektor, slagene han har kjempet og tankene om veien videre for vår neste rektor, Eivind Hiis Hauge. NTNU fra idé til realitet I 1994 kom et forslag til ny universitetslov som i realiteten reduserte Norges tekniske høgskole (NTH) til et fakultet ved Universitetet i Trondheim (UNIT). Da NTH ikke fant tilfredsstillende løsninger innenfor loven, førte dette til slutt til at NTH ønsket å gå ut av UNIT. Daværende regjering ville redde tanken om ett universitet, og noen uker før stortingsbehandlingen kom forslaget om å etablere Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU). Selv om ledelsen ved Den allmennvitenskapelige høgskolen (AVH) støttet forslaget, var det stor skepsis til selve navnet. På NTH var det skuffelse over at tanken om fristilling ikke hadde vunnet frem i Stortinget. Selv om NTNU-idéen ble fremmet på et sent tidspunkt, var ikke idéen helt ny. Rektor Karsten Jakobsen på NTH fremmet ideen høsten 1990, men fikk så kraftig motbør fra AVH at tanken ikke ble fulgt opp. ETABLERING I det første Kollegiet for NTNU ble tidligere AVH representert med bare én av de seks vitenskapelige medlemmene. Hvis man ønsket å bruke makt, kunne Kollegiet nå med stort flertall prioritere teknologi og naturvitenskap. Men NTNU hadde et dobbelt mandat. Samarbeid på tvers mellom ulike fakulteter, særlig nye relasjoner mellom teknologi, humaniora og samfunnsvitenskap var en prioritert oppgave. Det forutsatte solide fagmiljø på alle fakulteter. Styret, som det var sammensatt, hadde ikke legitimitet i hele universitetet, og ikke bred nok kompetanse. For å kompensere for dette, ble varamedlemmer fra de allmennvitenskapelige fag innkalt til strategisamlinger o.l. Videre ble ledere for sentrale utvalg som Forskningsutvalget og Budsjettutvalget hentet fra tidligere AVH. På denne måten ble det markert at ledelsen ikke hadde planer om at NTNU skulle domineres av det gamle NTH-miljøet. Kollegiet startet umiddelbart et strategiarbeid. Før jul 1996 ble det vedtatt fem hovedmål for NTNU, som skulle være retningsgivende for arbeidet i den første tiden. Det var ikke BILDETEKST: lett å bli enige om formuleringene i disse målene. Det var store diskusjoner om enkeltord og tolkninger. I ettertid kan dette synes latterlig, men det var en frykt fra et ståsted for å bli dominert av teknologien og fra et annet ståsted en utvanning av det NTH hadde stått for. En liten historie fra avslutningsfasen: De fem målene skulle vedtas på siste kollegiemøte før jul i Vi ble ikke enige den første dagen. Da fikk en mindre gruppe av kollegiemedlemmene beskjed om å ta et frokostmøte neste dag og presentere et omforenet forslag til kollegiemøtet som begynte klokken ni. Det gjorde de, og målene ble enstemmig vedtatt. Senere ble det satt i gang et strategiplanarbeid som ledet til strategidokumentet «Kreativ. Konstruktiv. Kritisk», som vi har i dag. Spesielt er jeg fornøyd med visjonen som på en kortfattet måte gir essensen i det spesielle ved NTNU. Virksomhetskomiteen for siv.ing.- utdanningen hadde foreslått å utvide studietiden med et halvt år til fem år. Departementet syntes ikke det var noen god idé, så vi måtte gå til Stortinget. Utvidelsen ble vedtatt. De første kandidater uteksamineres våren Departementet har fulgt opp ved at det i statsbudsjettet for 2002 er lagt inn finansiering av det siste halve året. I 1997 ble det lansert planer om stor IT-satsing på Fornebu, blant annet med IT-utdanning. NTNU kontret dette med en sterk økning av opptaket til IT-studier. Som illustrasjon tilsvarer vår økning i studenttall størrelsen på Norges idrettshøgskole. Resultatet er at vi er den dominerende utdanningsinstitusjon innen IT i Norge. Dermed har NTNU sikret lederposisjon også på de nye teknologiområdene. Få jenter søkte IT-studiene. Alle mulige tiltak hadde vært prøvd for å få flere jenter, men uten resultat. Noe radikalt måtte gjøres. Vi bestemte oss for en form for kvotering med spesialopptak for 30 jenter. Kravet var at de lå over en viss karaktergrense. Dette vakte stor strid. Man kunne jo ikke favorisere et kjønn på den måten! Blant annet ble likestillingsombudet brakt inn. Men så vidt jeg vet, gikk det ingen henvendelse til Kongen. Å få til faglig samarbeid mellom alle NTNUs fagdisipliner var ett av hovedmålene. Det ble utlyst sju millioner kroner til prosjekter hvor på den ene side folk fra teknologi og naturvitenskap var involvert, og på den annen side folk fra humaniora og samfunnsvitenskap. I forhold til universitetets totale budsjett (cirka 1,5 milliarder på den tiden) var ikke dette mye penger. Det merkelige er at universitetsledelsen høstet mye kritikk for at vi bare var opptatt av tverrfaglighet. Aktiviteter på tvers ble også støttet av andre. Industribedrifter spleiset på et fond på vel 50 millioner, hvor det var en forutsetning at prosjektene totalt skulle involvere hele universitetet. Det samme gjaldt et stort program, Produktivitet 2005, finansiert av Norges forskningsråd. De økonomiske ressurser var knappe og ga liten handlefrihet. Det ble derfor satt i gang et arbeid for å spare ressurser gjennom mer effektive og ressurssparende ordninger og systemer. I alt inngikk ni prosjekter. Det viktigste var kanskje prosjektet som gikk på nye former for ledelse og styring. Det ble besluttet å opprette ledermøter på alle nivåer, mellom dekaner og rektorat, mellom instituttledere og dekanat. Samtidig med dette ble de fleste sentrale utvalg nedlagt. De kom lett på siden av den valgte linje. Sakene som utvalgene hadde skulle nå behandles av ledermøtene. Dette var en temmelig radikal modell i et universitetssystem, hvor man som regel opererer gjennom et utall utvalg og råd. VIDEREUTVIKLING Mye av arbeidet i denne perioden har dreid seg om oppfølging av strategiplanen og gjennomføring av ORGUT-vedtakene om styring og ledelse. Spesielt viktig er en strategiplan for undervisning som er under implementering. Av konkrete større tiltak som er blitt gjennomført, vil jeg nevne to: Tematiske satsingsområder og fakultetsstruktur. Et viktig element i oppfølgingen av strategisk plan var å identifisere hvilke områder innenfor den teknisk-naturvitenskapelige hovedprofil vi skulle satse for å være blant de internasjonalt ledende universitet. De fikk etter hvert betegnelsen tematiske satsingsområder. La meg ta ett av disse som eksempel: Energi og miljø. Dette tematiske området har som oppgave å samle og koordinere all aktivitet vi har innenfor energi med tilhørende miljøproblematikk. Dette spenner over flere fakulteter og institutter. Det er noe av det unike ved konseptet at vi får fagmiljøer til å samarbeide på tvers av organisatoriske grenser. Samtidig gir det muligheten til å vurdere hvor vi har hull, og hvor vi har spesielle muligheter ut fra NTNUs totale kompetanse. Gjennom styringen av det tematiske området sørger vi for både intern og ekstern kompetanse og kontakt. I styret for Energi og miljø sitter for eksempel folk i ledende stillinger i Hydro, Statoil, Bellona I det siste har vi hatt en opphetet debatt om fakultetsstrukturen. De mange gode grunner vi i ledelsen mente å ha for en restrukturering, ble ikke forstått eller akseptert av de som skulle reorganiseres. En liten refleksjon i den sammenheng, som jeg også opplevde da vi nedla Senter for miljø og utvikling. De som er uenige, skriver innlegg og kronikker. Men de som er enige, lar aldri høre fra seg offentlig. Ledelsen må ta støyten alene. Det ville være en fordel, både for demokratiet og debatter, om flere stakk hodet fram og deltok. FREMTIDENS UTFORDRINGER Det er ingen tvil om at vi i fremtiden vil være preget av større konkurranse mellom utdanningsog forskningsinstitusjoner. Spesielt vil det være konkurranse om studenter, men også om forskningsmidler. Studentene vil få fristende tilbud fra utenlandske institusjoner og om nettbasert opplæring. Dette krever at universitetene er i stand til å opptre som organisasjoner, og ikke bare som en samling av enkeltindivider. Det vil stille større krav til ledelse på alle nivåer. Man må være i stand til å samordne ressurser for å følge med det som skjer i omverdenen, og gripe muligheter som byr seg. Ingen institusjon alene kan ha ressurser nok til å dekke alle spesialiteter. Samarbeid med andre i utdanning og forskning vil være nødvendig. Bygging av gode nettverksrelasjoner vil derfor være avgjørende. Slike nettverk må også omfatte organisasjoner og bruken av våre kandidater. Kvaliteten på de som inngår i våre nettverk vil være svært viktig. I sin alminnelighet vil kvalitet ha avgjørende betydning. Kvalitet vil ikke bare dreie seg om god faglig kvalitet, men topp undervisning, ressurser, lokaliteter, tilbud utenom studiene, gode studenter og i sin alminnelighet et godt omdømme. Valg av leder og nestleder til Velferdstinget Har du lyst på en spennende og utfordrende jobb? Ønsker du å være i spissen for et organ som jobber for bedre studentvelferd i Trondheim? Leder for Velferdstinget er et heltidsverv. Det vil si at du tar studiepermisjon for kalenderåret 2002, og jobber på full tid med velferdspolitikk. Vervet er lønnet. Nestleder for Velferdstinget har en 20 pst stilling. Vervet er kompensert. Valgmøtet er torsdag 6 desember, kl Sted er Klubben på Studentersamfundet. Har du spørsmål? Ring , eller se Velferdstinget representerer alle studentene i Trondheim, og er ditt talerør opp mot Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT). Velferdstinget og SiT jobber sammen for at du skal få et best mulig studiemiljø de årene du er i byen. Under Dusken...trenger deg Etter nyttår vil Under Dusken ta inn nye medarbeidere. Dersom du allerede nå vurdere å søke, og er nysgjerrig på hva en jobb i Under Dusken innebærer, kan du ta kontakt med kommende redaktør Morten Bertelsen: ). 16 Kronikk

10 Valg av redaktører Morten Bertelsen Olav Tryggvasonsgt Trondheim Trondheim, 28. oktober 2001 Redaktører kommer og redaktører går. Tirsdag 20. november er det valg av nye redaktører til Under Dusken, StudentTV og Studentradion. Valget skjer i Klubben på Studentersamfundet og begynner kl. 19. Mediastud AS Elgestergt Trondheim Søknad om stilling som redaktør av Under Dusken Jeg søker med dette stillingen som ansvarlig redaktør av Under Dusken, og stiller som den sittende redaksjons kandidat. Fredrik Theodor Larsen Klostergata 74A 7030 Trondheim Trondheim. 30. oktober 2001 Mediastud AS Elgesetergate Trondheim Stiller herved som kandidat til valg av ansvarlig redaktør for Studentradion i Trondheim, FM 106,2 Jeg er 24 år, kommer fra Kråkerøy ved Fredrikstad og har bodd i Trondheim i 5 år. For tiden studerer jeg kjemi ved Institutt for kjemisk prosessteknologi. Jeg har vært med i studentradioen siden våren 2000, og har siden da tilegnet meg en del kunnskap om hva vi drever med på FM106,2. Siden jeg startet har jeg vært Kurs, lytterverksted og NARR ansvarlig i 1 år, og programsjef det siste semesteret. Standpunkt: -Studentradion skal være for og av studenter -Vi skal ha en alternativ og bred musikkprofil -Vi skal gjøre alt for å holde oss reklamefrie -Jeg vil som redaktør være politisk uavhengig Jeg ønsker at Under Dusken skal være ei seriøs, grundig og troverdig studentavis som fremmer debatt gjennom kommentar-, nyhets-, og kulturstoff. Jeg stiller som kandidat på et partipolitisk uavhengig grunnlag. Det skal ikke hindre avisa fra å ta klare standpunkt i enkeltsaker. Jeg mener toleranse, rettferdighet og likestilling er grunnleggende menneskelige verdier, og ønsker at dette skal komme til syne i Under Duskens spalter. Det betyr blant annet at avisa skal jobbe for et bredere kildetilfang og gi underrepresenterte kilder spalteplass. Under Dusken skal være studentene i Trondheim sitt talerør overfor utdanningsinstitusjonene, politiske myndigheter lokalt og nasjonalt samt andre med ansvar for studenthverdagen. Vi skal sette studenthverdagen i sammenheng, og ta opp spørsmål knyttet både til studiesituasjonen og livet utenfor campus. Avisa skal etterstrebe en uavhengig, maktkritisk og undersøkende journalistikk. Den skal fortsatt være delt i to redaksjoner, nyhet og kultur, som hver vil bli ledet av en særredaktør. Reportasjearbeidet skal skje på tvers av redaksjonsgrensene og vil bli ledet av featureredaktør. Nyhetssidene skal fortsette som i dag, men systematiseres ytterligere gjennom blant annet bruk av elektroniske verktøy og søk i offentlige postjournaler. Selv om avisa skal gi bred plass til de store og tunge sakene i student- og utdanningspolitikken, ønsker vi også å rydde plass for smånyheter fra studentorganisasjonene. Featuresidene skal kombinere det lette med det tunge. Avisa skal både skrive lange, dyptpløyende reportasjer om aktuelle tema og korte, underholdende featureartikler som viser frem studentene og det de driver med på fritiden. Kultursidene skal inneholde både kritiske kulturnyheter, lengre bakgrunnsartikler og kortere anmeldelser og forhåndsstoff. Avisa skal skrive om kultur som berører studentene i Trondheim enten som deltakere eller publikummere og skape engasjement og interesse for ulike kulturelle uttrykk, også de som ellers lett blir ignorert av pressen. Under Dusken skal fremme engasjement og debatt blant studentene. Jeg vil derfor opprette ei gruppe i avisa med ansvar for kommentarjournalistikk, hvor journalistene gis mulighet til egen analyse og refleksjon i tydelig avgrensede kommentarspalter. Samtidig faller en del tyngre saker utenfor nyhets- og kultursidene. Derfor ønsker jeg at avisa skal bringe flere bredt anlagte saksintervju som kan gi leserne et intellektuelt pusterom samt innsikt i aktuelle debatter. Under Dusken skal modernisere sin grafiske formgivning, både på internett og i papirutgaven. I den forbindelse vil jeg knytte til meg en journalist med ansvar for avisas hjemmesider. Vedkommende skal sørge for hyppigere oppdateringer, flere nyheter og økt interaktivitet. Forhåpentligvis kan vi presentere vår nye nett- og bladbunad allerede i januar. Mine viktigste saker/mål vil være. -Blæsting og flere lyttere -Beholde kompetansen vi har -Norsk Akademisk Radio Råd -Bedre komunikasjon innad i Studentradion Studentradion i Trondheim FM106,2 baserer seg på frivillig arbeide. Vi er her for å lære og å ha det gøy. Det er det viktigste. Stiller gjerne til intervju i Storsalen. Vennlig hilsen Fredrik Th Larsen Foruten å tilby medarbeidere i Under Dusken et godt sosialt miljø, ønsker jeg å arrangere flere faglige kurs og evalueringer. Som nevnt ovenfor skal Under Dusken fremme engasjement og debatt blant studentene. I forlengelsen av dette ønsker jeg å støtte opp om Studentersamfundet i Trondhjem som et unikt forum for politisk debatt og refleksjon. Dessuten er avisa en integrert del av Studentersamfundet, og må følge husreglene. Vi skal samtidig legge en redaksjonell vurdering til grunn for vår dekning av Studentersamfundets mange kulturarrangement. Jeg tror Under Dusken kan bli en enda bedre studentavis, og håper Storsalen vil gi meg den nødvendige støtte for å utvikle avisa videre. Med vennlig hilsen Morten Bertelsen Under Dusken studentavisen i Trondheim siden Nyheter Nyheter 19

11 Eivind Grimsby Haarr Dybdahls veg 15C 7051 TRONDHEIM feature Mediastud AS Elgsetergata Trondheim Søknad om engasjement som redaktør av Student-TVn Jeg søker med dette redaktørstillingen i Student-TVn (STV) for perioden 1/ til 1/ Jeg har vært medlem av STV siden høsten 2000, og har i løpet av denne perioden innehatt mange verv, og prøvd meg på mange områder i organisasjonen. Jeg har produsert innslag, og stått både foran og bak kamera. Jeg har prøvd meg som programleder og filmanmelder, og var økonomiansvarlig et semester. Dette semesteret er jeg redaksjonsleder for Samfundet-redaksjonen. Denne erfaringen gjør at jeg kjenner STV godt, og kjenner mange av de utfordringene organisasjonen står ovenfor. En av de fremste utfordringene er å sørge for at det holdes et høyt produksjonsnivå, både når det gjelder kvalitet og kvantitet. Vi er en organisasjon som baserer seg på ren idealisme, noe som betyr at medlemmenes engasjement og trivsel er de viktigste faktorene for å oppnå dette. Samtidig er det viktig at man stiller krav. Å være medlem av STV betyr at man sitter i en unik posisjon, og har tilgang på verdifullt, profesjonellt utstyr Jeg vil jobbe for en profesjonell produksjonsprosess, og legge vekt på oppfølging av denne prosessen og hvert enkelt medlem. Medlemmene i STV innehar en attraktiv posisjon, som forplikter. Av medlemmene vil jeg derfor kreve engasjement og iver, og et ønske om å bidra til at våre sendinger skal bli av høy kvalitet. Som redaktør vil jeg jobbe med den praktiske tilretteleggelsen. En viktig del av dette er å sørge for kursing, og videreføring av kompetanse. Det er svært viktig for vår troverdighet at vi holder et høyt teknisk nivå. Det har i den senere tid blitt jobbet med at STV skal få en helhetlig profil. Dette arbeidet mener jeg er svært viktig. Det er derfor et stort steg i riktig retning at det har blitt opprettet en egen profilredaksjon, som har som ansvar å sørge for at sendingene holder en helhetlig form, både grafisk og innholdsmessig. Som redaktør ønsker jeg å lede denne redaksjonen. Dette leder inn på STV sin største og viktigste utfordring, nemlig innholdet. Vi har studenter som hovedmålgruppe, men dette må ikke legge for store begrensninger. Studenter er i bunn og grunn vanlig norsk ungdom og voksne, som er opptatt av mye forskjellig. Det aller viktigste er at vi har noe vi ønsker å formidle. Dersom vi klarer å presentere dette på en spennende måte, vil det kunne engasjere våre seere. Som redaktør vil jeg jobbe for at STV skal tilby et interessant og engasjerende innhold, som er aktuelt for studenter og andre i Trondheim. I tillegg skal medlemmene ha muligheten til å eksperimentere og leke seg med mediet, og slik skape uforutsigbarhet og egenart i hver sending. STV er inne i en spennende periode, med mange store prosjekter på gang. På Samfundet blir det satt opp en flerkamerarigg. Dette betyr et løft når det gjelder samarbeidsmulighetene med Studentersamfundet. Det har også blitt jobbet med å få STV sine sendinger på nett. Dette er en stor utfordring, og et tiltak som kan bety flere seere og mer fleksibel sendeflate. Det jobbes også med å opprette egne Student-TV-kanaler i Oslo og Bergen, og et eget STV Norge. Dette betyr at vi kan dra nytte av et samarbeid med disse, både når det gjelder programmer og kompetanse. Det er også viktig å dra nytte av Mediastud som organisasjon. Det sitter mye kompetanse i både Under Dusken og Studentradio n, og samarbeid om kursing og seminarer er fruktbart. Jeg er svært motivert for stillingen som redaktør av STV, og ser fram til å jobbe med disse utfordringene. Jeg ønsker å bidra til STV som et aktuelt og interessant tilbud for studentene i Trondheim. Mvh Eivind Grimsby Haarr AKTUELT Det største i verden Du lever fra hånd til munn på studielånet. Du bor på tolv trange og skitne kvadratmetre. Hverdagen er uforutsigbar og travel. Kan du tenke deg å dele dette livet med et lite barn? Jeg er tre måneder, tre uker og fire dager på vei. May Linn Bang teller dager. I tillegg studerer hun filmvitenskap på Dragvoll. 25- åringen går litt rådvill inn sitt livs største semester som vil vare i minst 18 år. Av de obligatoriske vekttallene fødselsdepresjoner, nattevaker, bleieskift, barnesykdommer, trassalder, oppdragelse og ungdomsopprør, har hun bare begynt på morgenkvalmen. Og hva med alt det praktiske? «Den Store Boka om Stipender og Støtteordninger» har hun knapt åpnet. Men det har hun fortsatt, skal vi se, fem måneder og tre dager på seg til gjøre. 20 Nyheter

12 ALENEMOR OG STUDENT: Tone Merete Haldorsen (24) og Simen (5 år). slags støtte vi har krav på. At vi også hadde krav på bostøtte fra Husbanken, fant vi imidlertid ut ved en ren tilfeldighet, forteller Håvard. Paret har vært gift i tre og et halvt år, og sammen har de en solstråle på to år. Der er Y og der er en L og der er en V og der er en A. Det blir YLVA, jubler Ylva. Sin unge alder til tross, hun er allerede godt i gang med å lære bokstavene. At Ylva liker å lære, har muligens sammenheng med at hun allerede som baby var med mamma på forelesninger i bioteknologi. Alle syntes det var koselig at hun var med, og foreleserne var velvillige og prøvde å legge til rette så godt de kunne. Dessuten var Ylva en rolig baby som sov mye. Nina synes likevel det er enkelte ting som kunne vært bedre tilrettelagt for studentmødre ved universitetet. Ettersom du er avhengig av å ha med barna på skolen når de er helt små, hadde det vært fint å ha en egen leseplass der du ikke forstyrrer andre. Det er ikke så mye som skal til for å gjøre hverdagen lettere, mener Nina. Ylva var fire måneder da den lille familien flyttet til Moholt, og her har de holdt hus i snart to år. Det er kjempeflott å bo her. Hyggelig leilighet og lav husleie. Barnehagen som Ylva går i ligger på vei ned til Gløshaugen. Helt perfekt, mener Håvard, som går siste året på teknisk fysikk. Om kveldene programmerer han ofte data på det kombinerte sove- og arbeidsrommet, mens Nina sitter ved kjøkkenbordet og leser. En ting er sikkert - du kjeder seg i hvert fall aldri når du har barn, sier Nina. STUDERENDE FAR OG MOR: Nina Iren Bergene (23), Håvard Huru Bergene (23) og Ylva (2 år). Foreløpig har jeg overhodet ingen oversikt over det. Det hele fortoner seg som en overhengende jungel som jeg ikke har overskudd til å begynne på, grøsser den vordende mora. I Kjøpmannsgata 21 sitter noen som har oversikt over jungelen. Her holder Alternativ Til Abort i Trondheim (AAN) til, og de har greie på hva du har krav på når du får barn. På bordet i resepsjonen står det en skål med kondomer. Litt sent å tenke på det nå, kanskje. Hanne Johnsen er en av rådgiverne på AANs trondheimskontor. De har over konsultasjoner i året, hvorav omtrent halvparten er i aldersgruppa 19 til 25 år. Det er trygt å si at det er mange rådville studenter blant disse. Studenttida er en spesiell tid. Du er fri og uavhengig, og det er større mulighet for at du blir gravid uten at det er planlagt. Derfor kommer mange hit fordi de ikke har oversikt over hva som finnes av støtteordninger, sier Hanne Johnsen. AAN sliter litt med imaget av en organisasjon med et noe fundamentalistisk syn på abort. Vi forholder oss til abortlovgivningen slik den er satt. Vi driver opplysning slik at du kan ta et best mulig valg mellom det å ta abort og å bære fram barnet. Noen ganger finner man ut at abort er den beste løsningen, forklarer rådgiveren. For mange av dem som oppsøker AAN er økonomien avgjørende for hva utfallet av det valget blir. Det en stor forskjell på om du er enslig eller samboende, sier Johnsen. Så trekker hun pusten dypt før hun prøver å spre litt lys over villniset av hva man har krav på. Studenter som er samboere eller gift, kan få støtte fra Trygdekontoret og Lånekassen. Trygdekontoret bidrar med fødselsstønad på kroner, barnetrygd som utgjør kroner i året og småbarnstillegg på STUDERENDE FAR: Jørund Dahle (27), Kristin H. Aandahl (33) og Vilde (3 mnd). 657 kroner i måneden når barnet er mellom ett og tre år, sier hun og fortsetter på utpust: Lånekassen bidrar på sin side med fødselsstipend og forsørgertillegg til samboende studenter. Begge foreldrene kan få forsørgertillegg på kroner per måned, mens man også får gjort om deler av studielånet til stipend, sier rådgiveren. Enslige har krav på ganske mye mer. De får overgangsstønad i en periode på tre år. Denne utgjør kroner i måneden. Det finnes også en del tilleggsstønader for blant annet barnetilsyn og utdanning. I tillegg er det et utall av unntak, forskrifter og vilkår som bidrar til å gjøre May Linns jungel enda mer overhengende. Hun er forberedt på at det kommer til å dukke opp en del ting underveis. Underveis har det nemlig dukket opp mye for studentforeldrene Nina Iren og Håvard Huru Bergene. Hos Lånekassen fikk vi grei informasjon om hva Hvor problematisk det er å få barn under studiene kommer an på hva slags innstilling du har i utgangspunktet, mener Nina. Nå var jo vi i en spesiell situasjon ettersom vi var gift, men vi er heller ikke blant dem som har fartet mest på byen. De tingene vi liker å holde på med på fritida er aktiviteter som vi også kan ta med Ylva på. Vi sitter ikke bare hjemme fordi vi har barn. Håvard og Nina prøver å få tatt seg en tur på kino eller ut for å spise en gang i blant. Da må de satse på andre barnevakter enn Ylvas besteforeldre. Som mange andre studentforeldre bor Håvard og Nina langt unna sine egne foreldre, som er bosatt i henholdsvis Vadsø og Hønefoss. Når studenter gifter seg mister de samtidig reisestipendet, og det utgjør en god del penger for mitt vedkommende, sier Håvard. Ja, og nå som vi har fått barn har vi jo egentlig grunn til å reise enda oftere hjem slik at besteforeldrene kan følge med på utviklingen, føyer Nina til. Besteforeldrene har imidlertid tatt turen til Trondheim under eksamensperioder der Håvard og Nina sårt skulle lest litt mer enn akkurat den tida Ylva befinner seg i GRAVID STUDENT: May Linn Bang (25), Eva Marta Rivera Grong (23) og Mekky Malik Brooks Rivera. 22 Reportasje Reportasje 23

13 UMULIUS: Det er ikke lett å fange barn som er høyt og lavt på film. barnehagen. Snart står nye eksamener for tur. Marerittet er at Ylva skal bli syk under eksamensperioden, men det har heldigvis ikke skjedd ennå, smiler Nina. Den vordende mor May Linn har på sin side gardert seg for semesterets eksamener. De har vært veldig greie på Dragvoll. Egentlig har jeg eksamen klokka sju, men de har vært fleksible og latt meg starte litt senere. Jeg pleier nemlig ikke å føle meg så bra tidlig om morgenen, forteller hun. Den neste «eksamenen» er ni måneder minus tre måneder, fire uker og tre dager unna. Men den blir det verre å beregne sikkert. Den lille kan godt melde sin ankomst noen dager før. Men helst ikke altfor tidlig. Vilde kom ni uker før hun skulle, og gjorde mor og far litt engstelige. Nå smiler heldigvis Jørund Dahle, Kristin H. Aandahl og Vilde om kapp. Minsten har rukket å bli tre måneder. Det har vært tre måneder med masse tid på sykehuset. Kuvøse og infeksjoner. Men resultatet er blitt bra, konstaterer barnefaren. Jørund går femte klasse elkraft på Gløshaugen. Kristin jobber som jurist i Tollvesenet. For min egen del ser jeg bare fordeler med det å være student og far. Det gjør ingenting om du tar deg fri en dag. Du kan disponere tida di lettere som student, mener Jørund. Det nybakte foreldreparet har erfart at alt det praktiske med fødselsattester, dåp og ting du ikke har tenkt på i forveien pleier å ordne seg greit. Du får mye informasjon før du reiser fra fødestuen. Og det skorter ikke akkurat på velmente råd fra slekt og venner etter at du har kommet hjem. Noe av all informasjonen kan til tider være forvirrende. Jørund skal nemlig benytte seg av den nye muligheten for pappapermisjon for studenter. NTNU ser ut til å godkjenne to måneders pause midt i diplomskrivingen. Men selve ordningen er ikke helt uten problemer. Når jeg er hjemme med Vilde blir studielånet mitt gjort om til stipend for de månedene det gjelder, og i tillegg får jeg et ekstrastipend. Men siden jeg tar en pause i diplomen, må jeg jo forskyve den ut i sommerferien. Og for disse månedene får jeg ikke støtte fra Lånekassa. Her burde de ha lagt inn muligheten for et ekstralån, forklarer Dahle. Men små økonomiske bekymringer blir ubetydelige når man har en liten krabat å passe på. Etter tre måneder går det meste greit. Slitne? Neida! Men det hadde nok ikke vært like greit hvis vi begge hadde vært studenter. Det siste ville kanskje May Linn vært uenig i. Jeg er selv oppvokst med en mamma som studerte, og hun var i tillegg alenemor. Det synes jeg gikk veldig greit, og jeg følte at jeg hadde mer frihet enn andre barn. Mamma og jeg gjorde ting vi kunne gjøre fordi hun studerte. Jeg husker blant annet lekestua på studentstedet Hulen i Bergen. En time om lørdagsettermiddagene satt de opp husker og annet rart der inne, erindrer hun. GRYENDE LIV: Tre måneder, tre uker og fire dager på vei. Alenemødre fikser fortsatt biffen i dagens samfunn. I Prestekrageveien i Moholt studentby titter en liten gutt med sheriffstjerne og pistol ut av dørsprekken. Simen, fem år og skolegutt til høsten, har bestemt seg: han vil ikke bli tatt bilde av. Mens journalisten snakker med mamma Tone Merete Haldorsen, sitter han dypt konsentrert foran tegnefilmene på tv. Prøver fotografen å ta et bilde, begraver han derimot hodet dypt nedi sofaputene. Æ bare lokke igjen øyan, sier Simen demonstrativt. Tone ble gravid da hun gikk på videregående i Verdal, men var fast bestemt på å flytte til Trondheim for å begynne på studiet i biofysikk og medisinsk teknologi. Etter at hun hadde blitt tatt opp på studiet, ble hun og Simen tildelt barnehageplass og familieleilighet på Moholt gjennom Studentsamskipnaden. Det er klart det første halvåret var litt tøft, men med foreldre bare en time unna og kjentfolk som stiller opp, synes jeg egentlig det har gått veldig greit. Når du får barn mens du studerer, må imidlertid den tida du har til rådighet disponeres godt, sier Tone. Det blir mye lesing etter at Simen har lagt seg, jeg leser mer effektivt om kvelden. Dagene blir også mer strukturerte når jeg vet at han skal hentes i barnehagen om ettermiddagen, forteller Tone. Barnehagekontingenten avpasses etter hvor mye man tjener og husleia er lav. Tone har hele tiden bodd PÅ TJUKKEN? Jeg er med barn! Ikke på tjukken, fastslår May Linn Bang. alene med Simen, og føler de har klart seg greit økonomisk. Det siste halve året har hun og faren hans hatt delt foreldreansvar. Forskjellen fra da jeg hadde foreldreansvaret alene merkes godt på økonomien. Det var vanskelig å miste overgangsstønaden, sier Tone, som gjerne kunne tenkt seg en bedre stipendordning for studentforeldre. Simen slurper sjokomelk fra Ole Brumm-glass, og har såvidt gått med på å vise fram dinosaurene sine. Å bli tatt bilde av er han fortsatt svært skeptisk til, og det til tross for at mamma lokker med en overraskelse hvis han er flink til å smile. Æ blir så kvalm av bilda, sier han bestemt. Det eneste May Linn blir kvalm av, er morgenene. Som de fleste andre gravide får hun lyst på de rareste matretter. Dagen før var det blandingen av potetgull og kaffe som slo an. Det skjer så mye rart med kroppen når du er gravid. Ikke bare endrer kroppen seg fra dag til dag, men du endrer deg emosjonelt også. Humøret kan gå fra dans på rosa skyer til strigråt og grenseløs bekymring for hvordan dette skal gå. Da kan det være greit å få litt trøst av en som er midt i det hele. May Linn har nemlig besøk av Eva Marta Rivera Grong og sønnen hennes Mekky Malik Brooks Rivera. Makky er fin å tørrtrene på. Han sitter lydig på fanget til May Linn og får mat. Det er så mye å se fram til. Tenk deg å elske noen uten grenser og bli elsket tilbake. Samtidig får man muligheten til å føre noe videre av seg selv. Dessuten tror jeg at det å vokse opp med foreldre som studerer er en fin ting for barnet. Studentforeldre har jo god trening i det å ha dårlig råd, ler hun. Plassen der hun bor kan også gjøre sitt for å hjelpe på økonomien. Jeg er priviligert som bor på Svartlamon. Det har vært en babyboom der i det siste, og derfor har det vært kafé og barseltreff der en stund. Det er også startet gratis barnehage som drives på tur av de som har barna sine der, sier May Linn begeistret. På Svartlamo n er det tradisjon at man arver klær og ting fra hverandre, så det blir heller ikke noe problem. Så stopper hun opp litt. Mekky har sovnet på fanget hennes. Jeg blir så fylt av ærbødighet. Det er liksom slik at barnet i magen valgte oss, og det ville komme nå. Mekky grynter og snur litt på seg. Han har fått melk over hele seg. Om fem måneder og tre dager er det hennes eget barn som sovner på fanget. Og når du ser slike ting som dette, så vet du jo med deg selv: Det er dette vi er skapt for. Av Hans Ørnes, Christin Dammen, Fride Haram Klykken (Foto) og Anniken Mohr (Foto) 24 Reportasje Reportasje 25

14 PORTRETTET Eivind Hiis Hauge 64 år Professor i teoretisk fysikk og nyvald NTNU-rektor Eivind Gløs Hauge Ei plutseleg, sterkt smittande knegging breier seg i eit fint møterom i Realfagbygget. Ein professor i teoretisk fysikk med hang til «HF-ting» ler. Renessansemennesket. NTNU-mannen. Eivind Hiis Hauge blir ny rektor ved årsskiftet. Han ler i Realfagbygget. Slik: Heh, heh, heh. Hauge snakkar bergensk med trøndersk tonefall. Det gjev eit pussig resultat. Han innrømmer at han er dialektforvirra. Då eg var sju-åtte år budde eg i Sogn, seier han og legg over til eit overtydande sognamaol, til stor glede for journalisten. Ja, det likar du vel. Heh, heh, heh. Det er alltid skuffande å møte ein bergensar som ikkje lever opp til fordommane om bergensk patriotisme. Hauge sviktar raskt og utan skam arven frå den vestlandske hovudstaden. Eg må jo seie at heimbyen min, det er Trondheim, for no har eg budd her så lenge. Eg har til og med hytte i Åsen. Møterommet til Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk (FIM) er lyst, varmt og tørt. Det er ikkje Trondheim. Stormen og regnet har vestlandske proporsjonar. Om ein time skal han i elden, og bakse med ein gammal paraply i godvéret. Han ser ikkje mørkt på det. Eivind Hiis Hauge sit godt ved kortenden til møtebordet, kledd som ein ekte professor, halvveges uformelt, men med dressjakka på plass. «På gymnaset syntest eg det var artig med litteratur og sånne ting. HF-ting» Ein skiljer kanskje ekte realistar frå dei falske ved at dei seier «matematikk» i staden for «matte». Det er i det heile tatt påfallande korleis Hauge let vere å bruke forkortingar. Bergensarar kan å snakke. Ikkje alle kan seie «immatrikulasjonsfest» utan å tenke seg om. På gymnaset syntest eg fysikk og matematikk var gøy, og så syntest eg det var artig med litteratur og sånne ting. HF-ting. Eivind Hiis Hauge gjekk på Nansenskulen, ein slags humanistisk folkehøgskule med eit idèhistorisk fokus. Eit år på Lillehammer var naudsynt før det blei Trondheim og NTH. Han trong eit sprell i «den andre retninga». Som siv.ing. kan du jo seie at eg tok ex.phil. heilt frivilleg før eg byrja. Og sidan eg valde å ta ex.phil., så syntest jo eg det var gøy. Men at dei som blir påtvinga ex.phil. ikkje synest at det er like gøy, det har eg jo ein slags ikke-gjør-som-mora-di-sier-forståelse for. Han blir raskt oppteken av å presisere at det ikkje var mora hans som sa at han skulle på Nansenskulen. Det avgjorde han sjølv. Den nyvalde rektoren kom til Trondheim og Norges Tekniske Høyskole hausten Alt var annleis før. Det var jo for det første veldig mykje mindre. Heile kullet, det vil seie alle linjene, inkludert arkitekt, var på 350 studentar. Vi var alle samla i første semester i det gamle auditorium G i statikk og matematikk. Studentane i den gamle stad hadde eit anna pensum. Det var all slags rare kurs, for eksempel glasblåsarkurs. Og så bygde vi ein forsterkar. Han humrar. Det er lov å vere blid i Realfagbygget. Men eg var aldri noko glasblåsartalent, det er sikkert. Fysikaren gjev seg ut på ei lenger utgreiing om korleis ein skal rotere glas over varme. Det blir mykje torsjon når ein roterer med ei hand om gongen. Ja, vi skjønnar og nikkar og ler med. Det skjedde nesten ingenting i denne byen, fortel han. Kulturtilbodet var eit anna. TV var framleis ein fiksjon. Men det gjekk jo an å gå på Samfundet. Symfoniorkesteret eksisterte sånn halvveges, og hadde konsert kvar fjortande dag. Kammerorkesteret eksisterte med rundt 20 musikarar. Og teateret var jo der. Det var omtrent det. Så det var berre finkultur på den tida? Det kan det jo ikkje ha vore, men det var kanskje det eg var mest interessert i, då. Det var dårleg med øldrikking, med andre ord? Vel, det var fast opplegg at etter immatrikuleringsfesten så skulle ein jo ha nachspiel på Havnekafèen, som opna klokka fem. Og, heh heh, vi drog altså på Havnekafèen, og sat der saman med lokale sjauarar og sjøfolk. Då var det vel patentsmørbrød og pils til frukost? Hmm, ja, noko sånt. Du veit, det er då verdsproblema blir løyste. Alt fell på plass. Hauge ler. Kanskje mest av fotograf og journalist, som er ekte forbausa over at folk drakk øl den gong då. «Første gongen på UKA var eg glaspellar og spytørkar. Heh, heh, heh» Storsalen i Samfundet var ein heitare stad i dei farne dagar. Den hausten eg kom hit, det store som skjedde då, det var jo at leiaren i styret hadde invitert ein nazist hit for å snakke om krigsoppgjeret. Dette var tretten år etter krigen. Og det vekte slik ballade at styreleiaren blei kasta, og det var stor skandale. Stor diskusjon om ytringsfridom, og verkeleg, verkeleg ufred. Var du aktiv på Samfundet? 26 Portrett

15 Nei, eg var ikkje med i styret eller noko sånt, men eg var jo UKEfunksjonær. Første gongen var eg glaspellar og spytørkar. Heh, heh, heh. Eg var litt seint ute med å søke UKEjobb, så det var berre dei mest interessante jobbane att. Den andre gongen han var UKEfunk var han sjef for noteskrivargjengen. Dei kopierte opp notar for hand til heile orkesteret. Det var ein slavejobb, men så blei ein jo ferdige med jobben før UKA tok til. Då kunne ein kose seg på hyblane. Ja, vi var jo på Musikerlåfte, medan det enno låg på loftet. Og eg heldt fram på Låfte lenge etterpå, for kona mi spelte cello i Symfoniorkesteret. Og det gjorde ho òg etter at ho hadde endt sitt studium. Så da det var konsert i Storsalen sat eg i fjerde kvadrant mellom «orkesterets damer». Heh, heh, heh. Eivind gifte seg med si Unni medan han enno studerte. Den fyrste dottera kom til verda då han leverte diplomen sin. Men vi hadde jo gifta oss seks månader før, som seg hør og bør på den tida. Eivind Hiis Hauge held seg ikkje berre til likningane sine. Frå 1990 til 1995 var han styreleiar for Trondheimssolistene, som no gjer det strålande. Det som er interessant er jo kor parallell suksessen til Rosenborg og Trondheimssolistene er. Veldig mange av eigenskapane til Nils Arne Eggen og Bjarne Fiskum er dei samme. Det er denne samhandlingsfilosofien, evna til å inspirere og få folk til å yte meir enn dei eigentleg kan, saman. Kanskje det er noko du kan ta med deg inn i den nye jobben som rektor? Heh, heh, heh. Det er eit skremmande ideal. Men det er jo utruleg kva dei har fått til. Du veit, Rosenborg har jo spelt i Champions League både då og no, men det har jo sanneleg Trondheimssolistane gjort òg. «Eg var aldri noko glasblåsartalent, det er sikkert» Den nyvalde rektoren gjekk inn i akademia med sølvskei i munnen. Eg var veldig heldig med det samme eg var ferdig. Grunnen til at eg blei teoretisk fysikar var at eg medan eg studerte såg at miljøet på teoretisk fysikk var spesielt godt. Eg hadde jo tenkt meg at eg skulle stå på ein lab med kvit frakk og sånn, men eg endte opp med penn og papir, den teoretisk vinklinga var tingen for meg. Hovudpersonen i miljøet var ein sånn Eggen-type, professor Wergeland, som nettopp var flink til å få folk til å vere gode saman. Det blei doktorgrad og post-doc, og til slutt professorat. Hauge reiste mykje att og fram med familien på forskingsopphald rundt omkring i verda. Hauge fortel at kona hans hadde eit standard mareritt om at han kom heim frå jobb og sa: Om ein time dreg vi til New York. Pakk! Heh, heh, heh. Eivind Hiis Hauge likar det akademiske livet. Du lever eit variert og omskifteleg liv. Ein periode er det forsking, ein periode er det undervisning, så er det ein bolk med leiaroppgåver. Og det er ikkje slik at det eine følgjer det andre, oppgåvene varierer, og det er veldig mykje opp til deg sjølv. Vår mann er den einaste som har vore dekan ved Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk. Ingen andre kjem til å bli det nokon sinne, for i den nye fakultetsstrukturen finst det ikkje nok FIM. Hauge har eit slags selskap i den samanheng med fakultetsdirektør Anne-Ma Hogstad. Vi skal dedikere eit lite kontemplasjonsrom i Realfagbygget til FIM sitt minne. Der skal det stå ein stol, og det skal vere eitt bilete av Anne-Ma og eitt av meg på kvar sin vegg. Der kan folk sitje i stille kontemplasjon over FIM. Heh, heh, heh. NTNU får ein rektor med godt humør. Dette har skjedd: Ein Under Dusken-medarbeidar ringde Hiis Hauge då kandidaturet hans til rektorstillinga blei kjend, for å få vite namnet på prorektorkandidaten hans. Kva heiter prorektorkandidaten din? Julie Feilberg. Julie Feil...øøh, korleis stavar du det? Mistake mountain. Heh, heh, heh. Av Håvard Hamnaberg og Anniken Christina Mohr (Foto) Pant noen flasker og lån en femmer. Abrakadabra - middag for to. Middag for en tjuings Det er bare få dager igjen av semesteret. Lommeboka er full, men bare av bussbilletter og kvitteringer fra august. Hva er vel bedre i disse tider enn å lære å lage middag som passer til nettopp en skakkjørt økonomi? Øyvind Helgestad er kokk på Credo, ifølge Dagbladets matspesialist Andreas Viestad en av Norges fem beste restauranter. Nå skal han vise vei til et paradis av retter fra ti til tretti kroner. Det eneste som forventes at du har på hylla fra før, og det gjelder alle de fem rettene, er olivenolje, eddik, salt, pepper, oregano og litt mel. Øyvind hater Grandiosa og mener ketchup er en dødssynd. Men italiesk mat, det elsker han. Etter en kjapp tur i fiskebutikken på hjørnet, innvandrerbutikken rundt svingen og fem minutter på en vanlig matbutikk er han klar - 116,50 kroner fattigere. Fem retter skal lages på tre timer. Billigere mat enn det som er på vei til tallerkenene nå, har antakelig aldri vært laget på denne restauranten. Øyvind svinser rundt bak kjøkkendisken. Forkleet flagrer. Det klirrer i kjøkkenredskap. Han er i storslag og kommer med det ene nyttige tipset etter det andre. Det er viktig for hjernen å spise riktig, matvanene slår garantert ut på eksamensresultatene. Jeg brukte meg selv som prøvekanin for en tid tilbake. En uke før en prøve spiste jeg bare junkfood samtidig som jeg leste normalt. Før neste prøve spiste jeg fisk, poteter og grønnsaker, ja, i det hele tatt sunn mat. Jeg gikk opp én karakter, forteller Øyvind. Mange kostholdseksperter sier det samme, fortsetter han før han kaster sleiva i vasken og hiver seg etter en stekepanne. Å få med seg nøyaktig hvor mye Øyvind bruker av de forskjellige ingrediensene er ingen enkel jobb, for her slumpes det i vei. Hvor mange teskjeer salt tok du oppi nå? Tja, vet ikke helt hvor mye det var, jeg. Kanskje én. Det eneste vi kokker bruker oppskrift til er desserter. Da må du være nøye. Ellers går det på slumpen, smiler han idet han setter fra seg gryta med potetmos og svinser rundt svingen for å ta pizzaen ut av ovnen. I Norge spiser vi 39 millioner Grandiosa i året. Samtidig kjøper vi vanvittig mye vitaminer på boks. Pizzaen Øyvind har laget er bedre, sunnere og ikke minst KOKKEN ØYVIND: Viser veien til gastronomisk nirvana for en billig penge. billigere enn kjøpepizza. Dessuten er den nesten like rask å lage. Rettene blir til om hverandre i et forrykende tempo. Pizzadeigen kjevles ut samtidig som rødløkskompotten ser dagens lys. Det er her balsamicoeddiken kommer til sin rett, den gir en helt fantastisk smak, sier Øyvind. I pizzadeigen? Nei nei, jeg driver med rødløkskompotten nå. Hvor mye kutter du squashen? Jo, nå skal du høre her. Det er veldig viktig at du kutter bitene kvadratisk akkurat én centimeter store, gliser han og slenger en håndfull tomatbiter i pannen. Ny rett på gang. Credo-kokker er ikke helt som andre kokker; Øyvind deler villig vekk sine gode triks. Sånn at du kan leve billig og sunt den neste måneden. Og stå på eksamen. Av Gøril Forbord, Beate Løwald Solberg og Hans Martin Momyr ( Foto) 28 Portrett Reportasje 29

16 Oppskriftene Denne maten metter to mager. Prisene er per person. Fiskesuppe à la eget hode Tilbredelsestid: 40 min fiskerester (gratis hos fiskehandlere) 1/2 pose frosne grønnsaker 1 dl fløte eller 3 ss créme fraîche 1 ss smør salt og pepper Har du vært heldig og fått tak i et fiskehode, ta bort gjellene fordi disse gir dårlig smak. Legg halvparten av grønnsakene sammen med fiskerestene i en kjele. Fyll på med kaldt vann som dekker innholdet godt. Kok opp på svak varme og ta kjelen unna platen når det begynner å koke. Ellers blir suppa til lim. La det trekke i 30 minutter. Sil kraften. Kok den opp igjen med smør og fløte/créme fraîche og resten av grønnsakene. Fiskepudding, fiskerester, reker eller krabber gir suppa en ekstra snert. Smak til med salt og pepper. Italiensk bondepizza Tilberedelsestid: 25 min Sett stekeovnen på 180 grader Tomatsaus 1 boks hakkede tomater 2 dl lunket vann 1 boks tomatpuré 2 dl olivenolje 2-3 ts sukker 3-4 ts oregano eller basilikum 1/2 ts salt 9,- 18,- 15,- Bland ingrediensene godt. Det er viktig at vannet er lunket, for da blander oljen seg inn og blir ikke liggende som et lag oppå tomatsausen. La sausen stå i kjøleskapet mens du lager deigen. Sausen holder seg godt og vel 14 dager i kjøleskapet. Derfor kan det være lurt å doble oppskriften, så har du pizzasaus ved senere anledninger også. Kan fryses ned. Nok til cirka fire bunner. Kyllingfilet med bulgurblanding Tilberedelsestid: 20 min 4 dl kaldt vann 1 ts salt 2 dl bulgur 2 fedd hvitløk 1 tomat 1/2 squash 2 stk kyllingfilet (23 kr, Rema) Kok opp vannet med salt. Ha i bulguren. Trekk kjelen til side og legg hvitløksfeddet oppi. Legg lokk over og la det stå i ti minutter eller til vannet er borte. Kutt squashen i terninger. Press hvitløk, hvis du ikke har hvitløkspresse kan du legge hvitløksfeddet under kuttekniven og slå på kniven. Stek hvitløk og squash i olivenolje. Salt etter smak. Kutt tomaten i små biter. Bland alt sammen i kjelen med bulguren. Salt og pepre kyllingfiletene. Varm pannen på sterk varme med olivenolje. Legg fileten oppi og skru ned varmen til middels. Kyllingen skal være gjennomstekt. Sjekk ved å dele fileten. Er den ikke er helt ferdig, pakk den inn i folie og stek videre. Server med litt balsamicoeddik eller olivenolje. Deig en liten klump fersk gjær ca 1/2 kg hvetemel 1 ts salt 1 dl olivenolje 2 dl kaldt vann Bland mel og salt i en bolle. Rør sammen olivenolje, kaldt vann og gjær. Hell vannet i melblandingen. Om nødvendig, tilsett mer mel, deigen skal ikke være klissete, men lett å jobbe med. Den skal ikke heve. 1/4 av deigen blir én pizzabunn. Rull ut med en kjevle, flaske eller det du måtte ha for hånden, så tynn du bare klarer. Må ikke være rund, alle former duger. Bruk to gafler og stikk hull i den utkjevlede deigen. Stekes i 10 minutter. Har du tid, og en fryser, lager du hele deigen på denne måten og fryser ned bunnene. Med pizzasausen i kjøleskapet har du middag en annen dag også. Pizzadeigen kan stå i kjøleskapet 3-4 dager. Husk å smøre platen med olje, smør, stekefett eller bruk bakepapir. Siste finishen (per bunn) osterester (ca 100 g) evt. rester av alle mulige slag, grønnsaker, kjøtt eller fisk (fantasien setter grensene) salt og pepper Etter at deigen er stekt (eller du har tatt den opp fra fryseren), smører du tomatsaus til bunnen er dekket. Strø på ost. Hvis du har gamle osterester som har begynt å mugne litt i kantene, er det bare å skjære bort dette og raspe opp osten. Styr unna ferdigraspet pizzaost. Rester etter smak og behag legges på toppen av hele herligheten. Strø over litt salt, pepper og oregano/basilikum til slutt. Stek pizzaen i cirka ti minutter. Garantert mye bedre og sunnere enn den gode gamle grandisen. La gjerne pizzaen hvile seg i fem minutter før servering. Sei med rotmos Tilberedelsestid: 20 min 4 gulerøtter 1/2 kålrot 1 kanelstang 2-3 stjerneanis 2-3 ss kaldt smør ca 1 dl melk/fløte ca 300 g seifilet (19 kr, Fiskehallen) hvetemel (eller sesamfrø) salt og pepper 20,- Det skal være litt mer kålrot enn gulerøtter. Kålroten er best hvis den ikke er vokset. Kutt grønnsakene i terninger. Kok dem i vann sammen med kanelstangen og stjerneanisen til de er møre. Sil av vannet og sett kjelen tilbake på platen for å dampe av resten av vannet. Fjern kanelstangen og stjerneanisen. Rør smøret inn i grønnsakene. Spe på med melk til ønsket konsistens er oppnådd. Smak til med salt og pepper. Del seifileten inn i ønsket størrelse. Salt fileten. Vend i mel eller sesamfrø (for å få skorpe). Stek i olivenolje. Varm opp platen på maks. Når fisken er lagt i pannen, skru ned til medium. Fisken er ferdig når det tyter ut væske av overflaten. Server med soyasaus, smeltet smør eller olivenolje. Pølse med potetmos og rødløkskompott Tilberedelsestid: 40 min Potetmos 8 små skrelte poteter/like mange som du spiser til et vanlig måltid 1 dl melk (lett eller hel) eller fløte 1-2 ss kaldt smør (eller olivenolje) salt, pepper og evt. 1 fedd hvitløk Røkt kjøttpølse (15 kr, Rema) Kok potetene i vann uten salt. De skal være godt kokte. Når du har helt av vannet, sett kjelen med potetene på platen igjen, slik at alt vannet dampes bort. Dette gjør underverker for smaken. Visp smøret sammen med potetene. Det er lurt å bruke usaltet smør. Spe på med melk/fløte til ønsket konsistens er oppnådd. Smak til med salt, pepper og hvitløk. Hvis du ikke ønsker sterk hvitløkssmak er trikset å koke potetene sammen med et helt hvitløksfedd. Om ønskelig kan du røre inn mer smør til slutt. Du kan også tilsette frisk gressløk. Ifølge vår kjære kokk har dette en metningsverdi på fire til seks pakker ferdigpotetmos. Ferdigpotetmos er djevelens verk. Det er jo bare luft, uttaler han krast. Potetmosen holder seg i fire til fem dager i kjøleskapet. Når du varmer opp potetmosen, hell litt melk i bunnen av en kjele og rør rundt. Bruk gjerne slikkepott. Rødløkskompott 3 rødløk 2 ss sukker 2-3 ss balsamicoeddik (hvis ikke du har det kan du bruke sitronsaft) Kutt opp løken i en størrelse som passer for deg. Et lurt triks for å unngå tårer er å kutte løken ved siden av rennende vann. Varm opp stekepannen på full guffe. Tilsett sukker. La sukkeret smelte til karamell og ha i løk og balsamicoeddik. Skru ned platen og la det surre på laveste varme i ti minutter. Del opp kjøttpølsene i passe store biter. Stek dem i olivenolje. Server med rødløkskompott og potetmosen. Og husk: Her er ketchup dødssynd! 15,- 6,- Italiensk tomatsuppe Tilbredelsestid: 10 min 2 bokser hakkede tomater 1 terning grønnsaksbuljong 1 ts sukker salt og pepper 2 ts oregano/timian/basilikum/persille (valgfritt) innmat av brød (gjerne et gammelt) 1 ss olivenolje Kok opp de hakkede tomatene, tilsett sukker, krydder og grønnsaksbuljong. La det koke i tre minutter. Smak til med salt og pepper. Hvis du ønsker en mer flytende suppe kan du tilsette litt vann. Pølse, grønnsaker eller makaroni gir mer fylde til suppen. Må koke sammen i cirka fem minutter. Rett før servering legger du brødet opp i suppen og heller olivenoljen over. Vil du ha mer tomatsmak kan du bruke en boks hakkede tomater ekstra. Smak til med salt, pepper og olje. 30 Reportasje Reportasje 31

17 MIN STUDIE TID Mindre er mer SIMEN SIER Jeg har sett fremtiden, beibi. Den er tabloid. Navn: Julie Feilberg Alder: 49 år Stilling: Førsteamanuensis ved Institutt for anvendt språkvitenskap Utdanning: Studerte sosialantropologi tre år i Bergen, magistergrad (1983) og doktorgrad i anvendt språkvitenskap i Trondheim (1991), AVH Hva er grunnen til at du studerte så lenge? Jeg fikk barn underveis, samtidig hadde jeg jo jobb og studier. Det viste seg også at forskningsprosjekt krever mer arbeid enn forventet. Det er vel ofte slik at du ikke er klar over hva du begir deg ut på før du plutselig står der og ser hvor stort det er. Var du en flittig student? Tja...hehe...si det, jeg var vel en middels flittig student. Engasjerte du deg noe utenom studiene? Ja, jeg danset mye og spilte fløyte. Engasjerte meg politisk og malte en del. Ellers var det mye som skjedde sosialt. Var med på UKA og revyer et par ganger da jeg kom til Trondheim. Husker vel allsangen mest, det var da stemingen var best! Hva er dine beste minner fra studietiden? De beste minnene kommer vel fra alt det sosiale som skjedde. Vi i klassen gjorde mye forskjellig sammen. Trente og studerte, blant annet. Vi måtte stå opp tidlig for å få plass på lesesalen, og etterpå dro vi kanskje på gymmen et par timer. Jeg har fortsatt kontakt med mange av vennene mine fra studietiden, og jeg tror det er da man får venner for livet. Hva tror du har forandret seg siden du selv var student? Ikke så mye, men miljøet har utvidet seg og universitetet har blitt større. Tror det er litt vanskeligere å få nye venner nå enn før. Du føler nesten at du drukner i mengden. Har du noen tips til dagens studenter? Det er lurt å engasjere seg og få med seg ting. Heller ikke skulke unna for mange forelesninger. Av Marina Popovic Lokalavisen min er i ferd med å gå over til tabloidformat. Da snakker du. Det er en spennende tid, en brytningstid, som det gjerne heter, men det hadde kanskje vært enda mer spennende om dette var noe nytt og enestående, om ikke alle aviser i Norge bortsett fra de med bokstavtyper som et utrent øye ikke klarer å tyde Adresfeavifen, hva er det egentlig, høygotisk? allerede hadde gått over til tabloid for lenge siden. Skjønt, det er spennende nok som det er. Redaksjonsmedarbeidere har for tiden ekstra mange diskrete røykepauser inne hos hverandre tenk møtene mellom Deep Throat og Robert Redford i Alle Presidentens Menn der de diskuterer det nye og truende formatet i et innett og bekymret stemmeleie som om dette var Brumunddal på begynnelsen av nittitallet og det første asylmottaket akkurat hadde kommet til bygda. Dø... har du hørt det? Harnokdetja. Ækketilåunngåsiesdet. Ervisstframtida. Så hva tror du a... betyr dette...at...vi bare skal skrive om... ja hva da... sex? Detkanvirkesånnjafyfaen. Og... drap? Jadetogheltsikkert. Utenriksnyheter? Skulletrodet. Blondinevitser? Kommerikkeutenom. Horoskopet? Jajaja. Tilogmedsierjeg. Tilogmedhoroskopetskarrihamed. Fy... faen. Jafyfaen. Tabloid. Smak på det. Et helt vanlig ord bortsett fra at en litt vrien trykk på i en og d en, som likevel konnoterer en helt ny virkelighet for mange. Det var liksom så trygt med den store avisen, dersom leserne ikke heftet seg ved dagens utgave, ville den fortsatt være stor og utbrettbar og ypperlig til peisfyring. Mens tabloidformatet, lille tassen, nei takk, den går ikke an å bruke som leggskinn under fotballstrømpene engang. I lokalavisen er det nå blårussen som står for garderobepraten. Det er vel overflødig å nevne at det går mye i såkalte buzzord. Det er snakk om kost-nytte-kalkyler, om markedssegmenter, om å konvergere med andre medier, om digitalisering. Det har vært en del snakk om den globale landsbyen i det siste også, men det var, når jeg tenker meg om, bare medievitenskap-notater. Redaktører og disponenter slukker opphetede klubbmøtebranner ved å understreke at tabloidformatet slett ikke innebærer en dreining mot det sensasjonelle og spalter som anmelder gårsdagens tv-program og stoff om Eli Hagen som kjører bil. Nei, det er jo først og fremst snakk om en kosmetisk endring, fordi vi vil selge flere aviser, ikke sant, fordi forandring fryder, fordi det nye, nette formatet ikke lenger vil okkupere hele frokostbordet, fordi vi vil - nevnte vi det? - selge flere aviser. Dere trenger ikke å skrive om sex hvis dere ikke vil (hvorfor ikke? Er dere mormonere?), og horoskopet kjøper vi jo fra NTB, ellers så finner bare vi i ledelsen på noe kødd. Tabloidformatet, blir det sagt forsonende, er litt som Kong Harald. Alle som har sett kongen etter at han fjernet den verkebyllen på kinnet ser jo at han fortsatt er kongen? Bortsett fra at han ser blidere, mer strålende opplagt ut? Tar dere poenget? Det der var min analogi, den fungerer jo bare helt middels, det oppdaget jeg nå, ikke fungerte den noe særlig i lunsjpausen heller. Aftenposten unnskyld, Aftenpoften på gotisk er en annen fullformats avis som er inne i noen skikkelige brytningsfaser for øyeblikket. Annonsemarkedet har tørket ut, økonomien i det ærverdige avishuset er ikke lenger helt, som de selv ville ha formulert det, proper, og har heller ikke vært det på en stund. En teori går på at både ordningen med fire deler på ukedagene rekk opp hånden alle som, ti kniver i hjertet, virkelig leser hele del 3 og praksisen med å stave noenlunde «nogenlunde» er, vel, litt fjorårets. En annen teori går på at Aftenpoftenansatte ringer for mye til Opplysningen 180. Hyggelig gjeng forresten, men vi skulle inntil det siste ønske at dere snakket litt fortere. Aftenposten-ledelsen har sanksjonert mot utgående samtaler dit, og sannelig kommer ikke meldingen kort tid etter om at Opplysningen legges ned, så var det altså en sammenheng. Men dersom dere i Aftenpoften virkelig vil renske litt opp i systemet, kunne det være en idé å legge ned forbud mot alle de trasige kronikkene dere trykker. En start, kanskje, å kutte ut alt om landssvikoppgjøret i 1945 (ja, vi vet det var uverdig), Arne Garborg-året 2001, forslag til gater Knut Hamsun bør få oppkalt etter seg og alt Jan Erik Vold skriver om hvor verneverdig Bislett Stadion er. Jan Erik Vold skal forøvrig for mange, mange år siden ha skrevet en kronikk til alle landets større aviser, som inneholdt følgende setning gjentatt over to fulle sider: Bla bla bla. Kronikken kom aldri på trykk. Dagbladet syntes det ble litt mye utenomsnakk, men ville ta nærmere stilling til saken dersom de bare fikk kutte den inn til én side. Vold nektet, av frykt for at desken ville redigere vekk poengene i teksten. I lokalavisen min ville Vold garantert blitt refusert, han ville ikke fått en notis, han ville ikke fått en rubrikkannonse engang. Ikke høres han særlig tabloid ut. Ikke er vi videre opptatt av verken Ernst Orvil eller Bislett Stadion. Ikke høres det ut som om han har noe peiling på horoskoper. Av Simen Vågsland Gonsholt og Christian Hartmann (Illustrasjon) Reportasje 33

18 Leger seg tidlig Hvem er medisinstudenten? FLUE PÅ VEGGEN: Medisinstudentene enser ikke Anders lenger. De diskuterer ubesværet kreft i rektum mens Anders noterer det han ser og hører. De røyker ikke. De drikker lite. De leser mye. For sin egen del. Anders Ragner forsker på hvorfor medisinstudentene er noe for seg selv. Rundt det runde bordet inne i kollokvierommet i første etasje ved Det medisinske fakultet sitter fem jenter og tre gutter. Førsteklassestudenter. Samtalen går lett og utvunget, behagelig stimulert av medisinstudentenes terminologi. Forrige gang snakket vi om tarmkreft, og det skal vi fortsette med i dag også. Når veilederen samler et knippe førsteklassinger til eksamensforberedelse, er det alvor. Her snakker de om tarmkreft og usikkerheten rundt denne type kreft. Både kvinner og menn må spise grønnsaker hver dag. Grønnsaker er sunnere enn frukt og derfor er grønnsaker viktig i bekjempelsen av tykktarmskreft, fastslår ei ivrig studine. De snakker om hva som er kreftfremkallende. Kjøttvarer er utvilsomt usunt, ifølge «ekspertisen» rundt bordet. Studentene er i godt lune, selv om eksamen nærmer seg i ekspressfart. Om seks år venter ei god lønn og et interessant yrke. I fremtiden blir kanskje en av dem din velgjører. I mellomtiden må de lese. Mye. I et hjørne sitter Anders på en minimalistisk stol. Han noterer flittig. Han har et hyggelig fjes. Medisinstudentene er blitt fortrolige med ham nå. De enser ham ikke. FRISKE FISKER: De røyker ikke. De færreste fester. Men Anders Ragner mener medisinstudentene han forsker på er som de fleste andre studenter. Snille og greie. HUMOR: De har sin egen form for humor. I den inngår medisinske fagtermer. Men det er mest alvor innenfor veggene på Det medisinske faktultet. Anders er hovedfagsstudent i sosiologi. Han er 27 år, født og oppvokst på Stovner, nærmere bestemt Oslo øst. Han skal i sin oppgave beskrive den interne, faglige og sosiale kulturen blant medisinstudentene her i Trondheim. Målet er å få en felles opparbeidet forståelse av hvordan studentene tenker. Han skal også forsøke å finne ut hvorfor de vil bli leger. Hva de tenker omkring det å bli en god praktiker, eller en god kirurg, for eksempel. Rommet er dunkelt og varmt, men det lukter ikke hospital. Medisinstudentene snakker om peroksider, DNA, cellevekst, cellesyklus, sporadiske mutasjoner av tarmkreft, hvorfor ting deler seg, reparasjonsenzymer og så videre. At det er kreft i rektum de snakker om, kan selv en utenforstående skjønne. De ser kjedelig vanlige ut. Kledd i grått og blått, svart og hvitt. Ingen glamour. Ingen nykker. Gløshaugenuniformen er fraværene. De har ingen frikete dragvollstil heller. De befinner seg sånn midt i mellom. To timer senere. Kollokvien er over for denne gang. Et nytt bygg. Bortover en lang gang og inn i et rom uten vinduer. Det lukter ikke særlig nymøblert. Hvem er den typiske medisinstudenten? Vanskelig å si, sier Anders. Han tar en pause. Han er skoleflink og leser veldig mye. Generelt er han ingen faglig nerd, selv om noen er det. Anders hadde hørt en del skrekkhistorier om hvor arrogante og hovne medisinstudentene er mot andre. Men det har han aldri opplevd selv, heller tvert i mot. De er flinke studenter, men noen hoven innstilling har han ikke møtt. De er som alle studenter flest. Snille og greie. Medisinstudentene får dessuten ikke noen karakterer, men de er likevel ambisiøse i forhold til seg selv. De får bare bestått/ikke bestått på eksamener, men med en uoffisiell poengsum som ikke vil stå på noe vitnemål. Dette resulterer i en stor intern konkurranse om hvem som får den høyeste poengsummen, sier Anders. Før eksamen sitter de på lesesalen fra tidlig om morgenen til langt på natt. Hvilken sosial bakgrunn har studentene på medisin? Undersøkelser viser at de kommer fra akademiske hjem. Sjeldent fra arbeiderklassen. De kommer hovedsakelig fra middelklassen og oppover. Mange jeg har snakket med har foreldre som er leger, og det er noe undersøkelser kan bekrefte, sier Anders. Øl og fest er noe alle studenter har et nært forhold til. Men hva slags forhold har medisinstudentene til djevelens ildvann? Anders tenker seg godt om før han svarer. Har vært på fester med medisinstudentene, men det er ikke mange som deltar på disse. På fester blir man bare kjent med de mest sosiale. På en pub til pub-runde her om dagen var det bare av 100 studenter som møtte opp. Jeg vet ikke hva de andre gjorde, men at det finnes mange sunne individer blant dette klientellet er jeg overbevist om, forklarer Anders. Ingen medisinstudenter røyker i pausene mellom forelesningene og gruppeøvinger. Litt røyking har Anders observert på fester, men på bunnen er de unge sunne. På forelesninger og gruppeøvinger har de alltid med seg vann på flaske, og ei skikkelig sunn matpakke er også en trofast følgesvenn. En gang opplevde jeg at en professor gikk ut og røyket etter at han hadde forelest om lungekreft, men slike leger er det nok få av, sier Anders og ler godt. På slutten av kollokvien i dag bestemte de hvem som skulle bake kake til fredagen. Er dette vanlig? Ja, utrolig nok. Flere grupper jeg er blitt kjent med har dette som et fast rituale hver fredag. Det skiftes på hvem som baker, og så har de en liten kosestund. Så du skjønner, selv medisinstudenter unner seg noen kaloribomber i ny og ne. Av Tommy J. Halvorsen og Halldor Gjernes (Foto) 34 Reportasje Reportasje 35

19 Under Dusken hjelper deg Elendighetene er mange i eksamenstida. Her er noen tips om hvordan du kan bli kvitt de verste plagene. Førstehjelp til eksamensvaktene Det kan til tider være litt stillestående og kjedsommelig å vokte eksemplariske studenter som skriver så blekket spruter i desember. Under Dusken bringer tipsene som gjør eksamensvakttjenesten til en ren fornøyelse. Avslør juksepavene! Problem: Studenter som skribler samfunnsteorier, latinske muskelbenevninger eller kvadratsetninger på kroppen sin. Symptomer er oppkneppede olabukser og oppsiktsvekkende korte miniskjørt. Tiltak: Beføl studenten og avslør kulepennlignende strukturer i hudoverflaten, også kjent som «tekst» eller «tall». Problem: Utspekulerte jævler som bruker matpapir som jukselapp. Tiltak: Inndra matpakke, sjokolade, kaffe, cola og alt som kan ligne på fremmedelementer fra alle i salen først som sist. Problem: Studenten stirrer tomt og fortvilet ut i lufta. Tiltak: Dette betyr at vedkommende kikker etter skjulte budskap på veggen, i gulvet, på ryggen foran eller i sitt syke sinn. Hjernevask vedkommende, ved hjelp av tirader om hvor bra ting var under krigen og hvor sjef Carl I. Hagen er. Problem: Erfarne juksere sender alltid røyksignaler med sigarettene sine i luftepausene. Røykringer og uregelmessig pusting er et dårlig tegn. Tiltak: Stump røyken i øyet på studenten. Det er fullt mulig å fullføre eksamenen uten dybdesyn. Problem: «Dass» er et nøkkelord her. Toalettet inneholder alltid et helt bibliotek av pensumlitteratur, internettilkobling og kalkulatorer. Tiltak: Følg uten unntak drittsekkene helt inn til pissoaret eller doskåla. og studér urin og avføring grundig. Problem: Allergi, epilepsi og besvimelse er bare påskudd for nøye planlagt og intrikate former for juks. Tiltak: Ignorér. PASS OPP: Studentene kan være utrolig sleipe. Eksamensvakter: Følg nøye med når de sniker seg inn på do og låser døra. (Foto: H.G.) Råd for kjerringer Hvordan irritere studentene Gå absurd sakte når du følger nervøse, tissetrengte flinkiser med eksamensnerver på do. Skyld på hekseskudd og prostatakreft. Sjefseksamensvakten bør lese regler og kandidatnummer så lavt og utydelig som mulig, for så å høyt proklamere fullstendig galt eksamensemne og antall timer jyplingene har til rådighet. Kom med små spontane Tourettes-utbrudd, som «drittsekk», «jævel» og «pikk» kontinuerlig. Grei uoppfordret ut om alle mulige og umulige sykdomssymptomer du har, har hatt og aldri kommer til å få, når du følger studentene ut i frisk luft. Kødd med klokka. Når det er tre timer igjen, varsle om at eksaminanden må bruke «det siste kvarteret» på å telle og sortere ark. Spør studenten om denne skal på gutte- eller jentedoen. Lat som du ikke forstår spørsmålet hvis studenter vil snakke med faglærer. Etter minutter kan du skjønne greia, men blånekt og si at det definitivt strider mot tredje setning, andre ledd, 37 i eksamensreglementet. Simuler hjerteattakk, spill død, og få en alliert eksamensvakt til å spille hysterisk og tvinge studentene til å bruke munn-til-munn-metoden på deg. Maksimer en eventuell forkjølelse. Host, nys, kremt, hark og snøft med høyt volum og utagerende innlevelse. Slim og snørr på kladdearkene er det optimale. Forvirr realfagsstudentene ved å foreslå differansialligninger og regresjon på de mest surrealistiske steder. Er det snakk om frie fag, sleng ordene «makt» eller «demokrati» ut i lufta. Bakrus De gamle grekerne likte å ruse seg, og fant etter hvert frem til en god del botemidler også. Når dagen derpå er for jævlig tygger du ginsengrot, drikker en gigantisk kopp saltet kaffe (ja, saltet) eller en spiseskje olivenolje utrørt i sitronsaft. Grekerne, de drukkenboltene, favoriserer å reparere; drikk et glass hvitvin. Øl funker også. Drekka mere, altså. Høyt blodtrykk Hvitløk. Greit, du vil stinke, for dette skjer ikke over natten. Du må spise faenskapet regelmessig over lang tid for å oppnå resultater. Men stinkadoren normaliserer altså blodtrykket, hvis da ikke et sammenrast sosialt liv opphever den positive effekten. Diaré Renneskit er et helvete, men det finnes råd. Masse væske, ulogisk nok; farris, tynn te eller kokt vann tilsatt ørlite salt og sukker. Vent noen timer med maten, og begynn med avsilt bygg- eller rissuppe, finraspet eple uten skall eller kokt og most gulrot. Men det er cola og saltstenger som ruler når det gjelder å hindre uttørking. Dårlig ånde Kjent problem. (Se også «høyt blodtrykk».) Først og fremst; puss tennene om morgenen, din ekling. Et annet genialt kjerringråd er å drikke en spiseskje timianblomster i en kvart liter kokende vann og litt sitronsaft. Det smakker dritt det også, men funker sikkert. Mot hvitløksånde er det forresten gull å tygge persillekvister eller kardemommekjerner. Fiskelukt Vask hendene, din gris. Forstoppelse Hng. Drikk farris eller saltvann. Eller saften av en sitron med en teskje honning. (Æsj) Hvetekli, fiken, svisker og linfrø gir også futt i systemet, for å si det slik. Men ikke overdriv det med sviskene, værsåsnill. Fugleskitt La elendigheten tørke. Børst av. Kattepiss i hagen Sleng litt salmiakk der katten har gjort sitt fornødne, så gjør den det ikke igjen - akkurat der. Eller kjøp en rottweiler, eller i det minste en unormalt aggressiv dachs, det er egentlig bedre. Leddsmerter Drikk kirsebær- og sellerisaft. Hele tiden. Konstant. Bøtt ned på, dagen lang. Avhold konkurranser om hvem som kan bælme guffa raskest. Liktorn Legg på kompress av varm løk eller hvitløk. (hvitløk kan brukes til alt). Fersk fiken er også knall på kjipe tær. Gi beng i trange sko, tøfler er tingen. Gjerne i skotskrutet semsket skinn, med Dusk på. Ru hud på albuene Er du så forfengelig? Javel: Sett styggedommen i hver sin halve sitron som du har presset saften av. Det ser helt hysterisk surrealistisk ut, men bare smil og lat som ingenting hvis damene i syklubben fniser litt. Noen dråper olivenolje gjør også godt, men er litt guffent. Håravfall En klassiker! Og det kan forebygges. Saften av brennesle er bra, knus og mos hele sulamitten, legg det i et håndkle og surr hardt rund hodet. La det sitte minst en halv time (gjerne et halvt år). Det ser om mulig enda teitere ut enn sitrusfrukter på armene, og du risikerer å bli arrestert som Bin Laden-sympatisør. Spis også masse hvitløk. (Her også) Eller, ved plutselig håravfall, noe redaksjonen gjerne vil se i praksis, spis fullkornbrød, spinat, agurk, kål, jordbær, tomat og fiken. Alt på en gang, helst. Herlig, herlig. Sprekker i huden Er heller ikke pent. Gni sprekkene med like deler glyserol og sprit blandet med litt olivenolje. Drikk det du ikke bruker, og du får både pen hud og en litt sær rus. Sure oppstøt Tullingen. Nå har du spist for mye kål og nybakt loff igjen. Hold deg til karve og frukt. Rullik, hva nå faen det er, og kamillete er også kjekt. Svette Ta en dusj. Doh. Urinveiskatarr Ok. Det svir når du pisser. Hvis dette ikke går over i løpet av noen dager, er du ute ogf kjøre. Ring legen. I mellomtiden bør du gafle c-vitamin sammen med den vanlige medisinen din. Noe urtete-og-persille-gørr hjelper visst også. Whatever. Av Erlend L. Haugen, Harald Klungtveit, Gøril Forbord, Gudmund Bartnes og Halldor Gjernes (Foto) 36 Reportasje Reportasje 37

20 kultur Lukten av norsk litteratur Usikkert for Avant Garden En av landets viktigste arenaer for fri scenekunst har levd uten støtte fra staten. Nå er derimot grensen nådd for hva Teaterhuset Avant Gardens dårlige økonomi kan tåle. Bokhøsten er over, og forfattere og forlag har gjort sitt for å berike landet med nok en mengde stoff. I løpet av året har de største norske forlagene gitt omkring tjue nordmenn ny status; de har blitt forfattere. Spørsmålet er om ikke dette er for mange. Det har lenge vært en trend å mene at det gis ut for få debutarbeider. Noen gir opp de store forlagene og starter sitt eget, noe som sjelden ender med suksess. Men har denne typen klagesang fra skrivende noen som helst bunn? Ser en på Gyldendal forlag alene, var nær en fjerdedel av deres utgivelser i år debutantarbeid. Det er vitterlig en god del, og det vitner om at håpefulle skribenter lever under særs gode forhold her til lands. Det er selvfølgelig viktig at den norske litteraturen får nye tilskudd, og at mange får muligheten til å prøve seg. Det kan skape et aktivt kulturliv. Men er mye nødvendigvis det samme som bra? Neppe. Sammenligner man antallet debutanter i Norge med land i Øst-Europa, vil en se at det i flere av disse landene bare utgis en tiendedel av det som utgis her. Her kan man selvsagt skylde på disse landenes økonomi, men likevel er ulikheten i tallene illevarslende store, noe som gjelder begge veier. De burde gi ut flere, men vi burde absolutt gi ut færre. Retter en blikket mot vårt naboland Sverige, kan en se at det utgis like mange debutromaner som i Norge. Forskjellen ligger i at de er dobbelt så mange som oss. Med dette i bakhodet kan en spørre seg: er nordmenn generelt i besittelse av fabelaktige litterære kvaliteter? Aldri før har vel noen hatt så gode muligheter til å få sitt verk i perm som nå. Det lukter ikke av sunnhet i norsk litteratur når en ung forfatter kan uttale: Jeg så bare et bilde for meg, jeg, og da var det jo bare å skrive historien. God økonomi kan ødelegge for litteraturen, i form av at for mye blir gitt ut. Og akkurat det tegner til å være vår tids problem. Men debutanters tid for klage er så visst over. KOMMENTAR Beate Solberg Avant Garden har søkt om støtte fra Kulturdepartementet de siste tre årene, uten å bli tildelt en eneste krone. De er ett av tre teatre i Nettverk for fri scenekunst som ikke mottar statsstøtte. Når de i år søker på nytt, står hele driften på spill. Det dreier seg om en million kroner som vil utgjøre halvparten av teaterets budsjett for Tilskuddet kan redde teaterhuset fra en eventuell nedleggelse. Alternativene blir å gjøre Avant Garden om til en uteleiescene eller rett og slett vurdere å legge ned driften, forteller kunsnerisk leder for Avant Garden, Silje Engeness. Hun tror at kroken på døra for Avant Garden vil føre til en forringelse av tilbudet i Trondheim. Stortingrepresentant Ola Lånke (KrF) mener han har prøvd å tale Avant Gardens sak overfor departementet, men sier det er tungt å finne pengene. Det er ikke bare det frie teaterfeltet som trenger midler, men også eksperimenterende grupper innenfor musikk og dans. I tillegg blir økte bevilgninger spist opp av institusjonsteaternes voksende utgifter, kommenterer Lånke på telefon til Under Dusken. Ei hjørnetann Figurteatergruppen Petrusjka Teater har sin base på Teaterhuset Avant Garden. Uten dette faste tilholdsstedet må de legge dukkene på hylla. Å miste Avant Garden ville være helt forferdelig, Det blir som å trekke ut hjørnetanna i teaterlivet i byen, mener Tatjana Zaitzow, primus motor for Petrusjka Teater. Akkurat som daglig leder for Avant Garden, Silje Engeness, mener Zaitzow at alternative scener til institusjonsteaterne er svært viktig, blant annet for å unngå ensretting i formspråket. Hun tror også publikum er glade for å ha denne valgmuligheten. Slike alternativ er enormt viktige, ikke bare innen teateret, men for alle åndelige organer i et sivillisert samfunn. Vi opplever svært mange fulle forestillinger. Et slikt teater er en dyd av nødvendighet hvis man fortsatt skal kalle Trondheim en kulturby, fortsetter Zaitzow. Petrusjka har satset primært på det faste Trondheimspublikumet, og har lokalene sine her i byen. Ikke mer fra Kulturrådet Avant Garden mottar fast økonomisk støtte fra Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune. For hver enkel oppsetning må Avant Garden søke om gjestespillstøtte hos ulike instanser. De siste tre årene har de i tillegg overlevd på prosjektstøtte fra Norsk Kulturråd. Denne støtten opphører ved utgangen av 2002 fordi Kulturrådets regelverk tilsier at prosjektstøtte bare kan gis midlertidig. Kompaniene som besøker Avant Garden tar hensyn til bedriftens dårlige økonomi, og mottar honorarer langt under vanlig markedspris. Prosjektmidler skal aldri være permanente, men dersom vi ikke får erstattet denne inntektsposten betyr dette en drastisk nedgang i vår økonomi. Derfor er det så viktig å få gjennomslag for denne søknaden akkurat nå, kommenterer Engeness. I denne sammenhengen må det nevnes at Lånke ikke var klar over at midlene fra Kulturrådet falt bort fra neste år. Engeness mener at det vil bli vanskelig å presentere fri scenekunst i byen uten Avant Gardens virksomhet. Trøndelag Teater har i det siste hatt ulike eksterne forestillinger, og skal i november sette opp en gjesteforestilling i samarbeid med Avant OPPRØRT: Tatjana Zaitzow mener Avant Garden er nødvendig for Trondheims teaterliv. (Arkivfoto: Synnøve Engevik) Å drive turnévirksomhet vil bli en altfor kostbar affære. Uten Avant Garden er det lite trolig at Petrusjka vil spille teater i Trondheim mer, avslutter Zaitzow. Av Karen Moe Møllerop Garden. At skillene mellom institusjonsteaterne og det frie feltet blir mindre ser Engeness positivt på, men understreker samtidig at det er nødvendig med flere ulike arenaer for å sikre mangfoldet. Avant Garden og Trøndelag Teater presenterer svært forskjellige typer scenekunst, og det vil være et tap for alle parter om Teaterhuset forsvinner, påpeker Engeness. Bredt nettverk Sammen med BIT Teatergarasjen i Bergen (Bergen Internasjonale Teater) og Black Box Teater i Oslo utgjør Avant Garden Nettverk for fri scenekunst. Målet for dette samarbeidet er å bedre presentasjonen av fri scenekunst på et nasjonalt plan. Avant Garden og Nettverk for fri scenekunst presenterer et stort spekter av sceniske uttrykk, sier Engeness. Hun tror det kan bli vanskelig å opprettholde samarbeidet uten flere midler. Det kan innebære at Avant Garden ikke lenger får råd til å ta imot nasjonale og internasjonale gjestespill sammen med de to andre teaterne. Både Teatergarasjen og Black Box er poster på statsbudsjettet, mens Avant Garden som til nå har klart seg uten statens kroner, er den eneste organiserte scenen for frie teatergrupper i den nordlige landsdelen. Og står nå altså i fare for å bli nedlagt. Dette er et felt med lite penger. Det er frustrerende å ty til de samme rettferdighetsargumentene hele tiden, men jeg stiller meg noe undrende til at Avant Garden er det eneste av de tre nettverksteaterne som ikke er på statsbudsjettet. Ola Lånke mener dette er Avant Gardens egen skyld. Hva er grunnen til denne forskjellsbehandlingen? De er jo et litt nyere teater, svarer stortingsrepresentanten. Men de har jo faktisk holdt det gående i tjue år? Ja, da har kanskje ikke trønderne vært flinke nok til å drive lobbyvirksomhet. Publikum er interesserte De siste tre årene har publikumsoppslutningen hos Avant Garden ligget på mellom 70 og 80 prosent. Vi har registrert en økende publikumsinteresse for det vi driver med og opplever ofte fulle hus. Avant Garden har en svært god publikumsstatistikk. Det er potensiale for å øke disse tallene dersom rammevilkårene blir bedre, mener Engenes. TOM SAL? Daglig og kunstnerisk leder.silje Engeness er bekymret for Avant Gardens framtid. Men slik situasjonen er nå har ledelsen i Avant Garden altså vanskeligheter med å se hvordan driften kan opprettholdes på lang sikt. Vi har verken råd til investeringer eller vedikehold. Uten en sikker økonomi er det begrenset hvilke forestillinger vi kan kjøpe, og dermed blir det en stor utfordring å nå vårt eget kunstneriske ambisjonsnivå, påpeker Engeness. Det har i det siste vært bred politisk enighet om at det frie scenekunstfeltet skal styrkes. Engeness håper derfor at søknaden til Kulturdepartementet blir møtt med velvilje. Jeg er og må være optimist. Det er en viss mulighet for at søknaden går gjennom. Kunst og kultur koster, og det må det være politisk vilje for, avslutter Engeness. Av Karen Moe Møllerop og Fride Haram Klykken (Foto) Kultur 39

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Vedtekter for Studentrådet ved Det Medisinske Fakultet

Vedtekter for Studentrådet ved Det Medisinske Fakultet Vedtekter for Studentrådet ved Det Medisinske Fakultet 0 Forkortelser SL: Studentrådets ledergruppe FTR: Fakultetstillitsrepresentant ITR: Instituttillitsrepresentant SPR: Studieprogramtillitsvalgt KTR:

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Sak 2 Oppnevning av møteleder og referent Cathinka Thyness(FTR1) valg til møteleder og Helene Kolstad Skovdahl valgt til referent.

Sak 2 Oppnevning av møteleder og referent Cathinka Thyness(FTR1) valg til møteleder og Helene Kolstad Skovdahl valgt til referent. Studentrådet DMF Medpost 203 Medisinsk Teknisk Forskningssenter 7489 Trondheim E-post: srs@studentrad.no Webadresse: http://dmf.studentrad.no Organisasjonsnummer: 989 148 737 Referat Allmøte 05.12.2011

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Hvordan går det med studentene underveis og etterpå? Karrieresenteret er en del av Studentsamskipnaden I Bergen

Hvordan går det med studentene underveis og etterpå? Karrieresenteret er en del av Studentsamskipnaden I Bergen Hvordan går det med studentene underveis og etterpå? Rådgiverseminar 22.10.2013 Rønnaug Tveit, daglig leder Hvem kommer til Karrieresenteret? Den ferske studenten: Rett fra videregående Forvirret og usikker

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet!

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet! Bud-guiden Som Dagblad-bud bidrar du til at folk kan lese Dagbladet Helgeavisa i helgen. Det er en viktig jobb. Uten deg er alt arbeidet som er lagt ned i å lage avisa forgjeves, for en avis trenger lesere.

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner

STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner Manuset ligger på NSKI sine sider og kan kjøpes på www.adlibris.com Sara and Callie are walking through New York City's West Village very late at

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Studenttingsvalget 2015

Studenttingsvalget 2015 V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 HF Det humanistiske fakultet Kandidatene er Anne Helene Bakke, Kathrine Bache Nilsen, Fredrik Aronsen, Espen Eigil Barrat-Due Solum, Eirik Juul Aafthen Jørgensen,

Detaljer

Om Adresseavisens undersøkelse blant de ansatte ved NTNU

Om Adresseavisens undersøkelse blant de ansatte ved NTNU Om Adresseavisens undersøkelse blant de ansatte ved NTNU Utvalg Spørreskjemaet ble sendt til mer enn 4648 e-postadresser til ansatte ved NTNU. E-postadressene samlet vi inn ved å bruke NTNUs egen hjemmeside.

Detaljer

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 23.11.06 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.18.15 22.00 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik

Detaljer

Del A.1: Under Dusken trykket utgave

Del A.1: Under Dusken trykket utgave Del A.1: Under Dusken trykket utgave 1. Hvor ofte leser du følgende blader/aviser? Omtrent hvert nummer Omtrent annethvert nummer Av og til Sjelden eller unntaksvis 1 Adresseavisen... 1 2 3 4 5 2 Høgskoleavisa...

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Copyright: FFP, Oslo 2016 Første utgivelse: 2003 Hei, jeg heter Lisa. Vet du

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

PROTOKOLL. Tilstede: Leder Anne-Brit Fenner Torodd Kinn Tor Jan Ropeid (for Åsta Haukås) Studentrepresentant, IL. Fra administrasjonen

PROTOKOLL. Tilstede: Leder Anne-Brit Fenner Torodd Kinn Tor Jan Ropeid (for Åsta Haukås) Studentrepresentant, IL. Fra administrasjonen U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Programutvalget for lærerutdanning Det humanistiske fakultet PROTOKOLL 16.04.2010 Møte i PROGRAMUTVALGET FOR LÆRERUTDANNING torsdag 15.april, kl 10.15-12, rom 216,

Detaljer

Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene

Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene 1. Hvilket studieprogram går du på? 4 Dataingeniør 3 Elektro 6 Fornybar Energi 8 IT-støttet bedriftsutvikling

Detaljer

Er det noe konkret du har lyst til å jobbe med eller har du noen endringer du ønsker å gjennomføre?

Er det noe konkret du har lyst til å jobbe med eller har du noen endringer du ønsker å gjennomføre? Campusleder Eirik Norum Elektroingeniør Jeg og det sittende studentrådet har jobbet mye for å bygge opp studentrådet her i Kongsberg fra bunnen, og vi har fått til ganske mye bra. Jeg ønsker å fortsette

Detaljer

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

Kari Ellila Brodahl, Pernille Skaug, Maja Amundsen, Simen Nicolaysen, Henrik Rode, Jørgen Nicolaysen og Harald Olsvik.

Kari Ellila Brodahl, Pernille Skaug, Maja Amundsen, Simen Nicolaysen, Henrik Rode, Jørgen Nicolaysen og Harald Olsvik. Møtereferat Dato: 01.10.2014 Møte i: Juridisk studentutvalg Møteleder/referent: Harald Olsvik Møtedato: 30.09.2014 kl. 17.00 Møtested: TEO-H4.213 Til stede: Kari Ellila Brodahl, Pernille Skaug, Maja Amundsen,

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001 Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler Situasjonen i 2001 Mai 2002 REKRUTTERINGSUNDERSØKELSE 2002 Formålet med denne undersøkelsen er å belyse rekrutteringssitasjonen

Detaljer

Studentledergruppemøte dato 2013

Studentledergruppemøte dato 2013 Studentrådet DMF Medpost 203 Medisinsk Teknisk Forskningssenter 7489 Trondheim E-post: srs@studentrad.no Webadresse: http://dmf.studentrad.no Organisasjonsnummer: 989 148 737 Studentledergruppemøte dato

Detaljer

Jeg synes det er viktig at studentene har en stemme som blir hørt, og ønsker å bidra til dette.

Jeg synes det er viktig at studentene har en stemme som blir hørt, og ønsker å bidra til dette. Campusleder Lena Fløtterud Barnehagelærer Jeg stiller til valg fordi jeg engasjerer meg i studentenes studiehverdag. Jeg ønsker å jobbe for å gjøre studiehverdagen bedre for studentene, både faglig og

Detaljer

REFERAT STUDENTHOVEDSTADEN SAKSLISTE. SAK A) ORIENTERINGER Birgit, Mats, Marianne, Tuva og Morten orienterte.

REFERAT STUDENTHOVEDSTADEN SAKSLISTE. SAK A) ORIENTERINGER Birgit, Mats, Marianne, Tuva og Morten orienterte. REFERAT fra møte i Studenthovedstadens arbeidsgruppe Dato: Onsdag 12.september 2012 Tidsrom: 17:00-19:00 Sted: Velferdstinget i Oslo & Akershus, Villa Eika Tilstede: Leder i VT, Birgit Lovise R. Skarstein

Detaljer

Erfaringsrapport fra Erasmusopphold i Valencia, Spania

Erfaringsrapport fra Erasmusopphold i Valencia, Spania Erfaringsrapport fra Erasmusopphold i Valencia, Spania Høsten 2013 var jeg på utveksling til Universidad Politecninca de Valencia. I løpet av de 6 månedene jeg var i Valencia møtte jeg nye venner fra alle

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD

Detaljer

Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på Bachelorstudenter ved UiB

Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på Bachelorstudenter ved UiB Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på studenter ved UiB Rapport for Karrieresenteret av Turid Vaage ideas2evidence rapport 7/2012 September 2012 Kort om rapporten Denne rapporten bygger på data

Detaljer

Tilhørighet (antall plasser) Navn Tilstede?

Tilhørighet (antall plasser) Navn Tilstede? MØTEREFERAT Møte i Studentparlamentet Møteleder: Sigurd Langseth Referent: Bente Evjen Schøning Oppmøtte Møtedato: 10.05.12 Tilhørighet (antall plasser) Navn Tilstede? Moderat Liste (6) Sosialistisk Studentlag

Detaljer

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttinget NTNU studentenes stemme Studenttinget skal til enhver tid ha reell innflytelse for å bedre studentenes hverdag på NTNU. Studenttinget skal bli

Detaljer

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 Til: Styret Fra: Rektor Om: Gjentak av bestått eksamen N O T A T Tilråding: Styret vedtar endring i Forskrift

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Kl. 1000 Møtet ble åpnet av fagrådskoordinator, Christine Oppegaard

Kl. 1000 Møtet ble åpnet av fagrådskoordinator, Christine Oppegaard JURIDISK FAGRÅD 15. OKTOBER 2006 OSLO REFERAT Kl. 1000 Møtet ble åpnet av fagrådskoordinator, Christine Oppegaard Tilstede: Christine Oppegaard (Fagrådskoordinator) Bergitte () Remi Iversen () Martin Skarra

Detaljer

9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål?

9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål? 9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål? Det er ikke mer en sånn cirka fire minutter å gå fra huset til Edgard og til huset mitt. Det er akkurat så langt at jeg rekker å bli litt sånn stigende

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 27.02.14 Vår ref: 011.3 Deres ref:

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 27.02.14 Vår ref: 011.3 Deres ref: Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Trine K. Lorentsen Nestleder Karen Marie Eidem Skaret Øystein Haug (AFT) Tina Maria Skaar(AFT) Anders Lilleheim Vik(AFT) Francesca Frugård (AFT) Thomas Toft (AITeL)

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

Dato fra 24. August til 19. Desember (ble vœrende en måneds tid etter skoleslutt i USA)

Dato fra 24. August til 19. Desember (ble vœrende en måneds tid etter skoleslutt i USA) AITeL Høgskolen i Sør- Trøndelag 7004 Trondheim Tlf. 73 55 90 00 RAPPORT ETTER UTENLANDSOPPHOLD Navn: Birgitte Fidjeland Adresse: Møllenberg gate 70 Postnr: 7043 Trondheim E-post: birgitte.fidjeland@gmail.com

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen 1. vers Når jeg hører musikk, Kan jeg ikke sitte stille Når jeg hører det groover, B yner beina å gå Jeg får ikke ro, Selv om jeg gjerne ville Jeg vil bare danse, Det er noe jeg må Jeg vil bare danse Tekst

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Ekstraordinært Styremøte Sted: BIS møterom, BI Stavanger Til stede: Leder, KVK, KVK2, ØA, KA, MA, SA, EMG, FA, Redaktør, Idrett, Econa

Ekstraordinært Styremøte Sted: BIS møterom, BI Stavanger Til stede: Leder, KVK, KVK2, ØA, KA, MA, SA, EMG, FA, Redaktør, Idrett, Econa Dato: 16.01.13 Dag. Onsdag Tid: 15.00 Ekstraordinært Styremøte Sted: BIS møterom, BI Stavanger Til stede: Leder, KVK, KVK2, ØA, KA, MA, SA, EMG, FA, Redaktør, Idrett, Econa SAK 1-13 Til behandling: Valg

Detaljer

Referat STUDENTHOVEDSTADEN. Saksliste. - Studenter i sentrum. Februar 2015

Referat STUDENTHOVEDSTADEN. Saksliste. - Studenter i sentrum. Februar 2015 Referat Februar 2015 Tilstede: Leder av VT, Sigrid Mæhle Grimsrud Formann for DNS, Andreas Slørdahl Leder av Studentparlamentet ved UiO, Marianne Andenæs Markedshøyskolen Campus Kristiania, Munir Jaber

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 19.10.06 14 stk. Representanter og vara Observatører

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 19.10.06 14 stk. Representanter og vara Observatører MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 19.10.06 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, Selskapssiden. Kl.18.15 22.30 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik Kestilæ 3 stk:

Detaljer

Åfjord Næringsforening

Åfjord Næringsforening Åfjord Næringsforening nytt fra næringsliv i Åfjord Plansmia er i gang! Åfjord Næringsforening Telefon: 72 53 15 00 Fax: 72 53 15 01 Web: E-post: Adresse: www.aanf.no post@aanf.no Næringstorget, 7170 Åfjord

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

JULEBREV FRA TENK. Hva har skjedd i det siste? BEDRIFTS- OG SOSIALKVELD MED KRIPOS (21. OKT)

JULEBREV FRA TENK. Hva har skjedd i det siste? BEDRIFTS- OG SOSIALKVELD MED KRIPOS (21. OKT) JULEBREV FRA TENK Hva har skjedd i det siste? I dette siste nyhetsbrevet for 2009 fra oss i TENK kan du lese om hva vi har tenkt på og drevet med i oktober, november og desember. God lesning! BEDRIFTS-

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE etter selvmord Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid De unge sliter med psykososiale, eksistensielle og relasjonelle vansker De unge trenger og ønsker støtte

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

MØTEREFERAT. NTNU (kom da saken var åpnet, og kunne ikke sitte rundt bordet)

MØTEREFERAT. NTNU (kom da saken var åpnet, og kunne ikke sitte rundt bordet) MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 09.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.16.00 18.30 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

Motivasjon: Hva er dine planer for året som kommer? Fullføre en praksis jeg strøk i, og utover det studere årsstudium eller jobbe.

Motivasjon: Hva er dine planer for året som kommer? Fullføre en praksis jeg strøk i, og utover det studere årsstudium eller jobbe. Navn: Jakob Loe Telefonnummer: 97695259 Kryss av om det er greit at vi offentliggjør telefonnummer: X Studie: Ergoterapi Alder: 22 Høgskolestyret Jeg ønsker å stille til valg til Høgskolestyret fordi jeg

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Styresak 13/2005 Gjenginstrukser Samfundet.

Styresak 13/2005 Gjenginstrukser Samfundet. Styresak 13/2005 Gjenginstrukser Samfundet. Bakgrunn: Gjengsekretariat ved Studentersamfundet har utarbeidet et forslag til nye instrukser for gjengene. I den sammenheng omfattes også Under Dusken, Studenradio

Detaljer

MARCUS Kenneth, elsker du kona di?

MARCUS Kenneth, elsker du kona di? BACHELOR PARTY, THE Av: Paddy Chayevsky CHARLIE /Her kalt INT. HERRETOALETT. A small, white-tiled, yet somehow not too clean, men's room, two-urinal size. There is one washbowl with a small mirror over

Detaljer

FIRST LEGO League. Trondheim 2012

FIRST LEGO League. Trondheim 2012 FIRST LEGO League Trondheim 2012 Presentasjon av laget Rullator Teamet Vi kommer fra Trondheim Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 12 jenter og 7 gutter. Vi representerer Type lag:

Detaljer

Referat Hovedstyremøte 05.11.2015

Referat Hovedstyremøte 05.11.2015 Referat Hovedstyremøte 05.11.2015 Referent: Stein Otto Ikke tilstede: Emilie er sen pga. et veiledermøte som trakk ut Info fra leder Linjeledermøte Kjellerne, og framtiden der. De andre hadde ikke hørt

Detaljer

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding:

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding: NTNU S-sak 5/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.03.2015 RE/AMS Arkiv: 2015/1542 Saksansvarlig: Berit Kjeldstad Saksbehandler: Anne Marie Snekvik N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om:

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Organisasjonsnummer: 846 387 862 Email: media@stud.ntnu.no Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Som kjent sitter redaktøren for Under Dusken i stillingen ett år av gangen, med Styret må dermed

Detaljer

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall Renatesenteret Realfagbygget 7491 Trondheim Deres ref Vår ref Dato 2008/9203 2008/8644 1.10.2009 Sluttrapport fra prosjektet MATRISE MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet Rekruttering

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Sak 2 Oppnevning av møteleder og referent Even Holth Rustad var møteleder, og Helene Kolstad Skovdahl var referent.

Sak 2 Oppnevning av møteleder og referent Even Holth Rustad var møteleder, og Helene Kolstad Skovdahl var referent. Studentrådet DMF Medpost 203 Medisinsk Teknisk Forskningssenter 7489 Trondheim E-post: srs@studentrad.no Webadresse: http://dmf.studentrad.no Organisasjonsnummer: 989 148 737 Referat Allmøte 05.november

Detaljer

MØTEINNKALLING. Høgskolestyret. 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler. Forslag til vedtak/innstilling:

MØTEINNKALLING. Høgskolestyret. 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Arkivsak-dok. Arkivkode. Saksbehandler. Forslag til vedtak/innstilling: MØTEINNKALLING Høgskolestyret Dato: 14.01.2015 kl. 14:00 Sted: Møterom 1 Arkivsak: 14/01139 Arkivkode: 011 Mulige forfall meldes snarest til post@himolde.no SAKSKART Side Vedtakssaker 1/15 Godkjenning

Detaljer

DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø. Prosjektleder Harald Åge Sæthre

DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø. Prosjektleder Harald Åge Sæthre DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø Harald Åge Sæthre er prosjektleder ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen Prosjektet ser på hele studieløpet fra

Detaljer