Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling

Transkript

1 Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Byrådssak 1095/14 IDÉFASEN NYTT OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS - CAMPUS OSLO - OSLO KOMMUNES HØRINGSUTTALELSE Sammendrag: Saken gjelder høring av idèfasen for samling av sykehusfunksjoner til et nytt Oslo Universitetssykehus. Prosjektgruppen har utarbeidet en idèrapport «Idèfase OUS Campus Oslo» hvor det drøftes ulik sykehusstruktur og alternative lokaliseringer. Alternativer som drøftes i tillegg til 0-alternativet er samling på Gaustad i variant med hovedutbygging enten sørover eller østover, samling på Ullevål, delt løsning mellom Gaustad og Ullevål med enten utbygging Ullevål sør eller nord. Den kvalitative vurderingen i rapporten viser at alternativet «Gaustad sør», basert på en klyngemodell, kommer best ut. Denne viser seg også økonomisk bærekraftig. Formålet med høringen er å få innspill på hvilke alternativer som bør tas med i det videre arbeidet. Høringsuttalelsen tar for seg det helsefaglige aspektet og sykehusstrukturens påvirkning og muligheter for bærekraftig byutvikling. I høringsuttalelsen er hovedkonklusjon både ut ifra et helsefaglig- og byutviklingsmessig perspektiv at utredningsprosjektet har hatt et for snevert mandat: Lokalsykehusfunksjoner i Oslo øst/syd burde vært utredet. En samling av sykehusfunksjoner i hovedsak på Gaustad med utbygging sørover, er av de bedre løsningene i rapporten. Dette kan kombineres med utbygging av lokalsykehus i Oslo syd/øst. Utskilling av lokalsykehusfunksjoner til Oslo øst/syd kan være en styrke for Gaustad-alternativet. Det kan også vurderes å ta med videre en delt løsning mellom Ullevål og Gaustad. Det foreslås ikke konkrete lokaliseringsalternativer for lokalsykehus, men det er viktig at Oslo kommune og Akershus fylkeskommune deltar i et slikt arbeid. Det påpekes allikevel at gjenopptakelse av drift på Aker sykehus ansees som et åpenbart alternativ. Videre forutsettes det at nødvendig infrastrukturtiltak er en kostnad ved sykehusutbyggingen og ikke kan tas fra Oslopakke 3. Saksfremstilling: Oslo Universitetssykehus (OUS) har etter mandat fra styret i OUS utarbeidet en idérapport (vedlegg 2) som drøfter ulike alternativer for fremtidig sykehusstruktur i Oslo (Idéfase OUS Campus Oslo, ). Idérapporten er av styret i OUS lagt ut på høring med frist Formålet med høringen er å få tilbakemeldinger på hvilke alternative sykehusstrukturer/-lokaliseringer OUS bør ta med seg i det videre utredningsarbeidet. Bakgrunn for arbeidet Idéfaserapporten er et ledd i OUS arbeid med ny sykehusstruktur i Oslo. Arbeidet har sin bakgrunn i tre årsaker. For det første er sykehusets eksisterende bygningsmasse av dårlig kvalitet. For det andre er et ønske om å slå sammen likeartet virksomhet. For det tredje er

2 det knyttet til de kapasitetsutfordringer som en står ovenfor i møtet med den forventede befolkningsveksten. Sykehuset er et målpunkt for cirka ansatte og et tilsvarende antall besøkende, studenter og pasienter. Side 2 Styret i OUS gav utredningen som mandat å utrede fire alternativer for fremtidig sykehusstruktur i Oslo: 1) Fortsatt bruk av dagens bygningsmasse, 2) samling av virksomheten på Rikshospitalet, 3) samling av virksomheten på Ullevål, 4) deling av virksomheten mellom Gaustad/Rikshospitalet og Ullevål. I rapporten er det evaluert syv ulike hovedalternativer i tillegg til et 0-alternativ som består av videreføring av dagens virksomhetsmodell i eksisterende bygningsmasse. De ulike alternativene er kombinasjoner av ulike lokaliseringer og virksomhetsmodeller. Geografisk innebærer fire løsninger samling på Gaustad eller Ullevål, mens to løsninger innebærer delt løsning mellom Ullevål og Gaustad. Full samling på Ullevål har blitt avskrevet som uegnet alternativ og man står således igjen med seks ulike løsninger for fremtidig lokalisering og strukturering av hoveddelen av OUS virksomhet. Det foreslås en etappevis oppføring av nye sykehusbygg frem mot 2030, som skal legge grunnlag for de neste 50 årene. Det er lagt til grunn at dagens oppgavefordeling for sykehusene i Oslo-området opprettholdes. Dette innebærer et samlet arealbehov på m 2. Det vil si en reduksjon på m 2 i forhold til i dag. Med forutsetning om at Rikshospitalet videreføres, som ligger til grunn for de seks gjenstående alternativene, vil dette innebære nybygging av cirka m 2. Det bemerkes i rapporten at m 2 til elektivt kirurgisk senter og sikkerhetspsykiatri kan lokaliseres et annet sted, og at endret oppgavefordeling, som Helse Sør-Øst nå vurderer, kan redusere arealbehovet med ytterligere m 2. Den forventede befolkningsveksten skaper utfordringer for sykehuskapasiteten i Oslo. Høringsrapporten påpeker at OUS alene ikke vil kunne dekke hele behovet for Oslo. Sykehusoppgaver i Oslo skal løses av OUS, men også Lovisenberg diakonale sykehus, Diakonhjemmet sykehus og Ahus. Både Lovisenberg og Diakonhjemmet har planer om kapasitetsmessig utvidelse som kan ivareta mer enn befolkningsøkningen innenfor eget opptaksområde. Det fremgår imidlertid at det ikke er avklart i hvilken grad og hvor lenge eventuelle utbygginger ved Lovisenberg og Diakonhjemmet vil kunne møte det økte kapasitetsbehovet i Oslo. Ahus har ansvar for bydelene i Groruddalen (eksklusive Bjerke), i tillegg til Romerike og Follo. I Osloregionen er det Oslo øst/syd, Romerike og Follo som får størst befolkningsvekst de neste årene. Rapporten bemerker at Ahus allerede har utfordringer med å ivareta helsetilbudet til den økende befolkningen innenfor sitt ansvarsområde. Helse Sør-Øst undersøker nå helhetlig de fremtidige kapasitetsutfordringene og muligheten for ny oppgavedeling i regionen. Vurdering av eventuelle nye lokalsykehus i Oslo inngår ikke i mandatet til idéfaserapporten. Beskrivelse av alternativene Gaustad sør Alternativet innebærer full samling på Gaustad/Rikshospitalet. Ring 3 legges i tunnel for å frigjøre store tomteareal og knytte sammen områdene nord og syd for veien. Alternativet innebærer m 2 nybygg rundt Gaustad sykehus, samt m 2 til forskningsarealer og bymessige funksjoner. Formålet er å utvikle en flerfunksjonell, levende bydel. Alternativet har en fleksibel kvartalsstruktur, med en tredeling i øst-vestretning der midtpartiet brukes til tyngre funksjoner, mens de ytterste kvartalene åpner seg mot grøntområder. Det etableres et sammenhengende grøntdrag fra Forskningsparken mot Gaustad sykehus. Alternativet betinger investeringer i tunnel, omlegging av t-bane og trikkestrukturer og veiinvesteringer for øvrig.

3 Side 3 Gaustad øst Alternativet innebærer samling på Gaustad, med nybygg øst for Rikshospitalet. Utbyggingen innebærer hverken tunnel eller lokk over Ring 3. Totalt areal er m 2, hvorav omtrent m 2 nybygg. Høringsrapporten bemerker at alternativet ikke gir noen god forbindelse mellom eksisterende Rikshospitalet og nybyggene ved Sogn videregående skole. Det vil derfor fremstå som et todelt sykehus (selv ved bruk av kulvert mm). Det legges til grunn at sykehusfunksjoner skjermes fra Ring 3 via bygg med kontorfunksjoner. Det angis at utbyggingen på skoletomten vil fremstå som en monolitt i byrommet og ikke bidra til positiv byutvikling. Fysisk kontakt med UiO begrenses av Ring 3 som fortsatt vil være en barriere, i tillegg til at store deler av bygningsmassen vil bli liggende tett på Ring 3 og være utsatt for støy og støv fra veien. Samling Ullevål Alternativet innebærer omtrent m 2 nybygg innenfor sykehusområdet ved dagens Ullevål sykehus. På grunn av tomtens begrensninger er det ikke mulig med utvidelse. Dette medfører også en bygningsstruktur med opp til 10 etasjer høye bygg for somatikken som plasseres nord og sør for de fredede anleggene. Høringsrapporten bemerker selv at det er store utfordringer ved en slik løsning, knyttet til drift, behov for store infrastrukturtiltak med belastning for naboområder og manglende robusthet på sikt (ikke mulighet for utvidelse). Alternativet ble derfor forkastet og inngikk ikke i den økonomiske evalueringen. Delt løsning Ullevål/Gaustad Det er foreslått to alternativer hvor man deler opp sykehusfunksjonene mellom Rikshospitalet/Gaustad og Ullevål. For Gaustads del inneholder begge alternativer en utbygging syd fra Rikshospitalet over lokk på Ring 3. For Ullevåls del innebærer det ene alternativet utbygging i den nordlige delen av Ullevål-tomten mens det andre alternativet innebærer bygging på den sydlige delen av tomten. Lokk Gaustad Løsningen medfører utbygging syd fra Rikshospitalet over lokk på Ring 3. Det innebærer m 2 nybygg på Gaustad. Det angis ikke kollektivinfrastruktur-investeringer. Lokkløsningen skal bidra til at man får samlet somatikken, samt utviklet sykehuset i ønsket retning mot UiO. Det vurderes å være begrenset rom for videre utvidelse. Lokkløsningens byutviklingsgevinst oppfattes som begrenset i forhold til tunnel, da høydeforskjellen mellom nord og syd forblir tydelig. Det etableres ikke gjennomgående gatestruktur, veiforbindelse eller grøntdrag. Funksjonelt innebærer løsningen ikke endring i bydelens situasjon, da det kun bygges nye institusjonsbygg som erstatter eksisterende institusjonsbygg. Ullevål nord Alternativet innebærer omtrent m 2 nybygg på Ullevål. Alternativet innebærer utbygging av ny somatikk og psykiatri i henholdsvis nordre og nordvestre del av området. Det forutsettes ikke nye investeringer i kollektivinfrastruktur, slik at områdets tilgjengelighet til kollektivtransport vil bli noe begrenset. Dette medfører en svekkelse av tilgjengelighet i forhold til dagens situasjon hvor sykehusfunksjonene i hovedsak ligger i søndre del av området. Utbyggingen kan skje uten vesentlig forstyrrelse av sykehusets drift, og frigjøre store deler av den søndre delen til byutvikling. Ullevål syd Alternativet innebærer omtrent m 2 nybygg. De somatiske avdelingene plasseres i området sydlige del, mens psykiatrifunksjonene plasseres i nordvestre del som i Ullevål nord-alternativet. Utbyggingen vil i stor grad forstyrre sykehusets drift da de nye

4 somatiske avdelingene bygges der sykehuset i hovedsak driftes i dag. Utbyggingen forutsetter for øvrig at dagens tekniske infrastruktur omlegges med ny hovedforsyning. Løsningen medfører dårlig kobling mellom psykiatri og somatikk. Side 4 Rapporten er forelagt kommunes virksomheter via byrådsavdelingene. I tillegg til innspill fra virksomhetene er det mottatt innspill fra åtte bydeler. Innspillene er koordinert og lagt inn i forslag til kommunens høringsuttalelse. Vedtakskompetanse Bystyret vedtok , sak 218, å delegere til byrådet å avgi høringsuttalelser på kommunens vegne. Byråden for byutvikling innstiller byrådet til å fatte følgende vedtak: Byrådet avgir i henhold til delegert fullmakt følgende høringsuttalelse til Idéfase OUS Campus Oslo av Oslo kommune vil innledningsvis bemerke at kommunen er godt fornøyd med at OUS har vektlagt å se hvordan sykehusstrukturen kan samspille med Universitetet i Oslo og Oslo kommunes byutvikling og helserelaterte virksomhet. Dette er viktig for å videreutvikle Oslos rolle som kunnskapshovedstad og sykehuset som drivkraft for å oppnå ønskede mål i Oslos byutvikling. Det er derfor fornuftig at også kriterier som mål for byutvikling, innovasjon og næringsutvikling og øvrige samfunnsøkonomiske effekter inngår i vurderingsgrunnlaget. Oslo kommune forutsetter at nødvendige infrastrukturtiltak er en kostnad knyttet til sykehusutbyggingen og ikke en kostnad som omprioriteres fra andre bompengefinansierte prosjekter/oslopakke 3. Oslo kommune er på bakgrunn av erfaringer skeptisk til gigantprosjekter som forutsetter at mange aktører, forskjellige forvaltningsnivåer, interessemotsetninger og sektormyndigheter på ulike nivå skal samordnes til å ville det samme og gjennomføre det samtidig. Det er i slike prosesser en betydelig fare for at problemer og ulemper undervurderes i startfasen. Innovasjon og næringsutvikling Oslo kommune mener det er positivt at «Idéfase OUS Campus Oslo» vektlegger behov og muligheter for innovasjon og næringsutvikling innen livsvitenskap. Oslo universitetssykehus (OUS) har som ambisjon å bli et av Europas ledende sykehus innenfor helseinnovasjon. Sykehuset representerer en betydelig motor som grunnlag for utvikling av annen virksomhet, og det er viktig å utnytte den muligheten som nå oppstår til å skape varige verdier ut over sykehusets primære virksomhet. Som et av Europas største sykehus med ansvar for pasientbehandling, forskning, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende har OUS en viktig samfunnsoppgave i å bidra til næringsutvikling i regionen i samspill med andre. Oslo er landets kunnskapshovedstad og regionen har et stort potensial for forskningsbasert innovasjon og næringsutvikling. I en globalisert verden konkurrerer Oslo i økende grad internasjonalt med andre kunnskapsregioner om å tiltrekke seg og beholde kompetanse, investeringer og selskapsetableringer. Det er et viktig fortrinn for Oslo å ha sterke

5 Side 5 forskningsmiljøer som også lykkes i å tiltrekke og utvikle nytt næringsliv som er innovativt, kunnskapsintensivt og internasjonalt orientert. Oslo kommune mener det er positivt at OUS har formulert strategiske mål for hva et samarbeid om innovasjon og næringsutvikling bør bidra til, og at OUS ønsker å ta en ledende rolle i oppbygging av allianser med utvalgte aktører og i utvikling av samarbeidets innhold. Målene omfatter å tiltrekke seg næringsliv i inn- og utland; fungere som en katalysator for utvikling/kommersialisering av ny teknologi og nye løsninger basert på pasientenes behov; være en integrert del av byutviklingen ved å bygge samhandlingsarenaer og tilrettelegge for fysisk lokalisering av bedrifter i sykehusets randsone; samt å gi attraktive arbeidsplasser. For å nå målene ønsker OUS å være proaktiv i etablering av samarbeidet, og sammen med UiO og Oslo kommune skape attraktive vilkår for næringslivet. Den «indre sirkel» i samarbeidet skal bestå av regionale aktører innen disse områdene med Campus Oslo som kjerne. I høringsutkast til kommuneplan fremgår det som mål at Oslo skal være landets kunnskapshovedstad og en attraktiv by nasjonalt og internasjonalt. Oslo skal ha kunnskapsinstitusjoner på høyt internasjonalt nivå og Osloregionens verdiskaping og internasjonale konkurransekraft skal styrkes. Kommunen ønsker å bidra til at potensialet i de verdiskapende innovasjonsmiljøene i større grad kan realiseres, og fortsette å samarbeide med byens kunnskapsinstitusjoner og næringsliv om å gjøre Oslo til et attraktivt sted å studere, arbeide og etablere kunnskapsintensiv virksomhet. Som del av dette skal det satses på profilering av Osloregionen regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Kunnskap Oslo er en samarbeidsallianse mellom Oslo kommune og byens kunnskapsinstitusjoner og -miljøer. Alliansens arbeider målrettet og konkret for å posisjonere Oslo som et nasjonalt og internasjonalt kunnskapssentrum innenfor prioriterte områder. Målet er å styrke Oslos attraktivitet som et sted å studere, forske og innovere for talenter fra hele verden. Oslo kommune har også etablert Oslo Business Region som et næringsutviklingsselskap for Osloregionen. Oslo kommune mener en målrettet satsing på utvikling av Campus Oslo kan gi sentrale bidrag i arbeidet med å posisjonere Oslo som et internasjonalt kunnskapssentrum. Med aktørene i Campus Oslo som kjerne, har Oslo gode forutsetninger for å kunne utvikles til et internasjonalt senter innen livsvitenskap. Oslo kommune ønsker å være en konstruktiv partner og delta i det videre arbeidet med å utvikle Campus Oslo i et samfunnsøkonomisk perspektiv og som et internasjonalt senter for innovasjon og næringsutvikling innen livsvitenskap. Kommunen vil i denne sammenheng også peke på Kunnskap Oslo som en mulig arena for å identifisere aktuelle prosjektpartnere og utvikle samarbeidet videre. Helsefaglig vurdering Idéfaserapporten Campus Oslo er i utgangspunktet en rapport som vedrører geografisk lokalisering av nytt Oslo universitetssykehus og erstatning av en bygningsmasse som i dag til dels er i dårlig tilstand. Utbedring av bygningsmassen og hensiktsmessig planløsninger vil ha positive effekter på tjenestens kvalitet og tilgjengelighet, og på pasientopplevelser og effektivitet i levering av tjenester. Valg av geografisk lokalisering innenfor de rammene som ligger til grunn for utredningen har imidlertid marginal betydning for helsefaglig kvalitet og samarbeid med kommunehelsetjenesten. Valg av alternativ for fremtidig lokalisering avhenger heller av vurderinger om hvilket alternativ som på mest effektiv måte kan gi det ønskede resultat, også tatt i betraktning effekter på byplanmessige forhold. Oslo kommune vil i den sammenheng gi uttrykk for at null-alternativet fremstår som en dårlig løsning fordi det

6 Side 6 vil innebære lange perioder med byggeaktivitet midt i et sykehus i full aktivitet. Utover det ser Oslo kommune i utgangspunktet ingen grunn til å anbefale fremtidig lokalisering ut fra helsefaglige vurderinger eller hensyn til forhold som gjelder samarbeid med kommunehelsetjenesten. Unntaket til dette er forholdet mellom sykehuset og Storbylegevakten der det er en forutsetning at valgt løsning inkluderer legevaktbygg. Oslo kommune opplever at det er en omforent forståelse mellom partene om dette, men vil påpeke at i enkelte av delalternativene på Gaustad er den skisserte plasseringen av Storbylegevakt altfor langt unna de relevante sykehusbygg. Dette gjelder særlig løsningen Gaustad Sør, som ellers fremstilles som den mest gunstige løsning i rapporten. Oslo kommune legger til grunn at, uavhengig av hvilket alternativ som velges, vil de endelige planene gi Storbylegevakten en plassering der kravene til nærhet til akuttmottaket ivaretas. Fremtidig kapasitetsbehov er helt grunnleggende for planlegging av nye sykehusbygg og omtales i rapporten knyttet til befolkningsutviklingen, med justering for en del andre faktorer man antar vil ha innvirkning på det. Det drøftes også hvilke oppgaver som kunne tenkes overført til andre sykehus, eller overtas av avtalespesialister eller fastleger. Det har vært en rekke utredninger og rapporter angående kapasitet, funksjonsfordeling og organisering av spesialisthelsetjenesten i Oslo-området i forbindelse med hovedstadsprosessen og oppfølging av denne. Det er en utfordring for kommunen å forholde seg til disse rapportene som ikke alltid har samme premissgrunnlag eller de samme konklusjoner. Oslo kommune vil i den sammenheng spesielt vise til Aktivitet- og kapasitetsanalyse 2030 Helse Sør-Øst som kom omtrent samtidig med Idéfaserapporten Campus Oslo og som synes å ha vesentlig forskjellige vurderinger av fremtidig kapasitetsbehov. Funksjonsfordeling mellom sykehus er stort sett uproblematisk for primærhelsetjenesten når det gjelder elektiv behandling og bestemte prosedyrer for pasienter med avklart diagnose. Når det gjelder pasienter som ikke har avklart diagnose og pasienter med flere diagnoser er det utfordrende for primærhelsetjenesten å forholde seg til et system der henvisninger skal gå til forskjellige sykehus avhengig av hvilken tilstand pasienten har. Eventuelle endringer i funksjonsfordeling må således skje i en dialog med primærhelsetjenesten, og det bør være et mål å forenkle grensesnittet mellom tjenestenivåene og i størst mulig grad gi pasienter ett sykehus å forholde seg til. Oslo kommune stiller derfor spørsmål ved om det er hensiktsmessig i en rapport om fremtidig lokalisering av Oslo universitetssykehus å samtidig vurdere hvorvidt kapasitetsbehovet vil kunne reduseres ved å overføre oppgaver til andre. Dette gjelder særlig de høyst tentative forslagene om å overføre store deler av generell indremedisin, rehabilitering og geriatri, og hele alderspsykiatrien til andre sykehus eller avtalespesialister. Etter Oslo kommunes vurdering er rapporten preget av søyletenkning, det vil si organisering av virksomheten etter diagnoser eller medisinske spesialiteter, heller enn nivåtenkning, det vil si organisering etter spesialiseringsnivå. Oslo kommune har i en rekke sammenhenger og tidligere høringsuttalelser gitt uttrykk for behovet for å styrke lokalsykehusfunksjonene og nødvendig bredde i sykehusets tilbud til det store antall pasienter som ikke har behov for høyspesialisert behandling. Kommunen opplever å ha fått støtte for dette synspunktet både fra Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus. De såkalte lokalsykehusfunksjonene er imidlertid viet relativt liten oppmerksomhet i rapporten og det er nettopp slike oppgaver som utgjør en vesentlig del av de omkring kvm som Oslo universitetssykehus kan spare ved å flytte oppgaver til andre. Oslo kommune ser at det er utfordringer knyttet til befolkningsveksten og den demografiske utviklingen i hovedstadsområdet og at det kan være behov for nytenkning

7 Side 7 om hvordan spesialisthelsetjenestens oppgaver skal løses. Etter Oslo kommunes vurdering er det eksempelvis gode argumenter for å bygge et nytt lokalsykehus i Oslo øst/syd der det er forventet stor vekst i befolkningen og der avstanden til sykehusene er størst. Dette kunne gi et betydelig bidrag til å løse kapasitetsutfordringene knyttet til de store pasientvolumer som ikke har behov for høytspesialiserte tilbud, samtidig som det vil redusere arealbehovet ved hovedlokaliseringen. Organisasjonsmodellen som er foreslått passer dessuten bedre for de høyt spesialiserte tjenestene enn for lokalsykehusfunksjonen. Ambulerende spesialisthelsetjenester og planlagt overføring av oppgaver til primærhelsetjenesten kan også bidra, men disse er forhold som må avklares og konkretiseres før de kan legges til grunn i kapasitetsberegninger. Idéfaserapporten Campus Oslo dreier seg om langsiktige planer. Man antar at det vil bli mange år før det samlede sykehuset står ferdig og innen den tid vil eksisterende bygninger på Gaustad ha begynt å bli gamle. Realiseringen av planene vil innebære en lang periode med bygging og etappevis flytting og man må regne med at noen premisser vil kunne endre seg underveis i prosessen. Oslo kommune mener at grundig planlegging av tjenestene på kort og mellomlang sikt er minst like viktig som planleggingen av visjonen som først vil realiseres om mange år. En god løsning for Storbylegevakten er det mest presserende i den sammenheng, men det er også viktig at man sørger for en forutsigbar situasjon for tjenestene som etter hvert skal flytte og at man unngår behov for hyppige justeringer av oppgavefordeling og ansvarsforhold mellom sykehusene. Fra primærhelsetjenestens ståsted vil det være fordeler med deling mellom spesialiserte og lokalsykehusfunksjonene. Det har imidlertid ikke så mye å si om Oslo universitetssykehus velger en samlet eller delt løsning for de spesialiserte tjenestene. En bindende og langsiktig retning for Oslo universitetssykehus sin utvikling er en nødvendig premiss for at primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten sammen kan jobbe for å gi Oslos befolkning et best mulig heletjenestetilbud fremover. Når det gjelder de spesielle temaene som Oslo universitetssykehus ønsker kommentert har Oslo kommunes følgende kommentarer: 1. Dimensjoneringen av Oslo universitetssykehus for å løse dagens oppgaver og sett i forhold til dekning av behovet i hovedstadsområdet. Oslo kommune viser til det som er omtalt ovenfor vedrørende ulike konklusjoner i ulike utredninger av fremtidig kapasitetsbehov. Det er flere usikkerhetsmomenter knyttet til prognoser om fremtidig behov, men man må ta utgangspunkt i det man mener er mest sannsynlig scenario og bygge inn fleksibilitet for å håndtere utviklingen. Oslo kommune mener at usikkerheten økes når man i beregningen av fremtidig kapasitet legger til grunn tenkte, men ikke konkretiserte, endringer i oppgavefordeling så vel mellom sykehus som mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Når det gjelder kapasitetsbehovet ligger den mest forutsigbare utviklingen i de demografiske endringene. Dette er endringer som vil mest påvirke pågangen av de store volumene av pasienter som ikke har behov for høyt spesialiserte tjenester. Dette dreier seg om lokalsykehusfunksjonene som må styrkes og dimensjoneres for den generelle befolkningsøkningen og økningen i antall eldre som man vet kommer i årene fremover. 2. Er det forutsetninger som er lagt til grunn for arbeidet som bør vurderes, herunder andre alternativer for organisering og lokalisering av sykehusets funksjoner, og som bør være med i neste fase av arbeidet? Oslo kommune er enig i mange av de forutsetningene som er lagt til grunn. Dette gjelder samling av sykehusets spesialiserte funksjoner, nærhet til Ring 3 og gode offentlige

8 kommunikasjoner og nærhet til Universitetet. Viktigheten av å skille akuttfunksjoner og elektive funksjoner bør komme enda sterkere frem og lokalisering for lokalsykehusfunksjoner må utredes. Side 8 Oslo kommune ser positivt på at nærhet til Storbylegevakten er lagt inn som en forutsetning. Kommunen mener imidlertid at Storbylegevaktens rolle bør komme sterkere frem. Det opprinnelige prosjektet ble igangsatt i et samarbeid mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune for å videreføre og utvikle Oslo legevakts lange tradisjon som samhandlingsarena mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Prosjektet var en integrert del av hovedstadsprosessen og munnet ut i en prosjektrapport med klare anbefalinger om faglig oppbygning og organisering i nær tilknytning til sykehusets akuttmottak. Det er viktig at den videre planlegging av Oslo universitetssykehus følger opp de faglige anbefalingene og sørge for at Storbylegevakten blir en del av den samlede utbyggingen som er tilrettelagt for nært samarbeid mellom tjenestenivåene. Beslutning om plassering av Storbylegevakten så raskt som mulig og bygging av denne vil ha stor betydning for å få optimale akuttmedisinske pasientforløp og vil være bidrag til å løse hovedstadsområdets kapasitetsutfordringer. Etter Oslo kommunes vurdering må lokalsykehuset synliggjøres langt mer enn det er i dag og i de foreslåtte løsningene. Det er heller ikke nødvendig at hele denne funksjonen samles med de øvrige funksjoner på den valgte hovedlokaliseringen. Kommunen mener, som omtalt ovenfor, at det kan være aktuelt å etablere lokalsykehus også i Oslo øst/syd, noe som ville bedre tilgjengelighet og sikre god kapasitet og samtidig redusere presset både på resten av Oslo universitetssykehus og Ahus. Hvordan dette kan realiseres bør være et viktig tema i neste fase. Oslo kommune forutsetter at det blir en tett dialog om temaet slik at kommunens vurderinger og innspill kan utdypes og fremkomme i en mer konkret og detaljert form enn det som det er plass til i høringsuttalelsen. Oslo kommune vil påpeke at både Storbylegevakten og lokalsykehusfunksjon er nødvendige grunnleggende elementer for alle nivåer i et godt fungerende sykehus. 3. Hvilke alternative løsninger for organisering og lokalisering vil ivareta gode forløp for de pasientgrupper Oslo universitetssykehus har ansvaret for og derfor bør inngå i neste fase av planleggingen? Det vises til kommentarene over til tema 2. Oslo kommune støtter forslaget om cluster organiseringen og mener at dette vil gi et godt utgangspunkt for gode pasientforløp. Det er imidlertid viktig i det videre arbeidet at man vurderer pasientflyt ut fra et helhetlig perspektiv fra primærhelsetjenesten, i sykehuset og tilbake til primærhelsetjenesten, og ikke bare flyten internt i sykehuset. Det vil også være viktig å se på innovative arbeidsmetoder og samarbeid mellom tjenestenivåene der ambulante spesialisthelsetjenester og økt grad av fleksibilitet i hvordan spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten arbeider sammen rundt den enkelte pasient inngår. 4. Hvilke løsninger vil ivareta forsknings- og undervisningsfunksjonene ved Oslo universitetssykehus og samarbeidet med Universitetet, høgskoler, Oslo kommune og næringsliv på beste måte. Etter Oslo kommunes vurdering har geografisk lokalisering, innenfor rammen av utredningen, lite å si for samarbeidet. Organiseringen er imidlertid viktig og også her fremstår cluster organisering som mest hensiktsmessig. Oslo kommune vil påpeke at et godt samarbeid mellom helsetjenesten og forsknings- og undervisningsfunksjonene ved universitetet og høgskolene også vil være positivt for primærhelsetjenesten.

9 Side 9 5. Hvilke foreslåtte løsninger vil best ivareta tilgjengelighet til sykehuset og byutvikling? Forutsatt at løsningen har nærhet til offentlig transport med tilstrekkelig kapasitet og gode veiforbindelser er det fra kommunehelsetjenestens ståsted sykehusets organisering heller enn lokalisering som er viktigst for tilgjengelighet. I det videre arbeidet med planlegging av fremtidig Oslo universitetssykehus er det en forutsetning at kommunehelsetjenesten involveres og får reell innflytelse. De to tjenestenivåene er gjensidig avhengig av hverandre for å utvikle en best mulig samlet helsestjeneste til Oslos befolkning. Oslo kommune er innstilt på å bidra positivt til en god utvikling av Oslo universitetssykehus og en fremtidsrettet helsetjeneste og ser frem til et godt samarbeid videre. Byutviklingsvurdering (herunder miljø og samfunn) Oslo kommune er opptatt av at sykehusstrukturen skal underbygge gode og tilgjengelige helsetjenester for hele befolkningen og at ulike lokaliseringsvalg støtter opp under målet om at veksten i persontransport kan tas ved hjelp av kollektivtransport, gange og sykling. De ulike geografiske hovedkonseptene, samling enten på Ullevål, Gaustad eller deling mellom disse lokalitetene, innebærer alle en form for konsentrert samling av sykehusvirksomheten. I et oversiktsperspektiv ligger Gaustad og Ullevål i samme byområde det er noen minutters kjøretid med bil, det er kort sykkelavstand, samt en høyfrekvent trikkelinje som binder områdene sammen med kollektivtransport, og mellom områdene ligger forskningsmiljøene på Blindern/Forskningsparken. Alternativet med delt konsentrasjon synes derfor å være et realistisk utviklingskonsept. Det er imidlertid forståelse for at OUS ønsker en ytterligere konsentrasjon av sykehusvirksomheten, ut fra de virksomhetsmessige fordelene en klyngemodell synes å gi (bl.a. at sykehusets ulike tematiske sentra kan dele på tung infrastruktur). Konkret vurdering av de ulike alternativene i høringsrapporten I kommunens vurdering av de konkrete alternativene vektlegges særlig alternativet Gaustad sør, da alternativet er mest vektlagt i utredningen og dessuten kommer best ut i OUS egen vurdering. Gaustad sør Areal og transport Rikshospitalet/Gaustad ligger nært Sognsvann og Marka for øvrig, men er noe mindre sentralt enn Ullevål. Området har imidlertid god tilknytning til Ring 3 (riksvei). Samtidig har man også et relativt godt kollektivtilbud, med endeholdeplass for trikkens linje 17/18 inne på sykehusområdet, og overgangsmulighet til trikken fra Forskningsparken T. T- banestasjonen på Forskningsparken har god frekvens og god kobling til hele T-banenettet og vil få flere direkte forbindelser til Groruddalen når Lørenbanen åpner. Nærmeste T- banestasjon er imidlertid Gaustad, men det er forholdsvis lange gangavstander fra stasjonen inn til sykehusområdet. Gaustad T ligger på Holmenkollbanen med begrenset frekvens. Ved ny sentrumstunnel kan det være mulig med høyere frekvens opp til Gaustad/Slemdal. Samtidig er det også utfordringer knyttet til utbedring av Gaustad stasjon, for eksempel knyttet til å etablere universell utforming-standard. Stasjonsområdet er også vurdert til å være av høy verneverdi (jf. Verneplan for Holmenkollbanen).

10 Side 10 Kommunen er opptatt av at adkomsten til området ikke blir mindre tilgjengelig ved etablering av tunnel (eller lokk som i senere omtalt alternativ). Det går i dag buss under Store ringvei, denne må få en adekvat erstatningstrasè. Det må også tas hensyn til planer for gang- og sykkelveier i og i tilknytting til planområdet. Disse må ikke forringes, og det er ønskelig at det sees spesielt på sykkelveiforbindelse mellom universitetsområdet og Sogn studentby. At trafikken føres i tunnel vil ha en formildende effekt på støynivået. Rapporten nevner flere steder at svevestøv fra Ring 3 gjør det ugunstig å bygge tett innpå veien. NO 2 er også et problem langs både Ring 3 og Ring 2. Det bør gjøres en utredning i henhold til T-1520 for å finne gode løsninger med tanke på lokal luftkvalitet. Bymiljøetaten utarbeidet i 2013 luftsonekart iht. T Disse beregningene viser at man bør være spesielt oppmerksom på luftkvaliteten i områder nær Ring 3 og Ring 2, ettersom de sannsynligvis ligger i rød sone. Å legge deler av Ring 3 i tunnel vil kunne ha en positiv effekt på områdene over tunnelen, mens områder ved tunnelmunningene vil kunne bli utsatt for vesentlig høyere nivå av både svevestøv og nitrogendioksid. En eventuell tunnel bør ha luftetårn og/eller andre tekniske løsninger for å motvirke dette, og plassering og utforming av luftetårn bør inngå i tidlige planfaser for å sikre en tilfredsstillende løsning. Utredningen har i hovedsak latt eksisterende kollektivbasert infrastruktur vært premissdannende for vurdering av de ulike alternativene. Dette gjelder ikke for alternativ «Gaustad sør». Her er heller sykehusutbyggingen gitt som premiss for fremtidig kollektivinfrastruktur. Det legges opp til en samling av stoppesteder for trikk, t-bane og buss tett inntil det nye sykehuset. I illustrasjonsskissen er også nåværende Gaustad stasjon flyttet og det er lagt inn en ny stasjon nærmere nåværende Rikshospitalet. I skisser i Vedlegg 3 Fysiske løsninger og byutvikling, ser det også ut til at hele Holmenkollbanetraséen er flyttet. Rapporten redegjør imidlertid ikke for noen av disse valgene, hverken i betydning for frekvens og kapasitet, realisme eller finansiering. Dette er en svakhet ved utredningen. Kommunen er enig i at en samling på Gaustad som skissert i dette alternativet, må innebære en samlet vurdering av kollektivinfrastrukturen i området. Det bemerkes at selv med det kollektivsystemet som er inntegnet i skissene, vil store deler av det nye sykehusområdet ha svært lang avstand til T-banestopp. Rekkevidden for gående innenfor dagens situasjon, med målpunktet lagt i områdets midtpunkt; i luftlinje ligger Gaustad T-banestasjon knapt 500 meter fra målpunktet, men gangavstanden er på nesten 1000 meter på grunn av svingete forbindelser. Selv med ny T- banestasjon ved Rikshospitalet vil de nordlige deler av Gaustad, særlig der psykiatrien er tenkt innplassert, sannsynligvis fortsatt ha lang gangavstand. Utbyggingen av de nordlige delene anses som problematisk i et slikt perspektiv, selv med flytting av T-banestasjonen nærmere Rikshospitalet. Figur 59 på side 137 i rapporten «Idefase OUS: Campus Oslo» viser en mulig løsning på hvordan Gaustadområdet kan tilknyttes offentlig veinett og kollektivtransport der en går ut i fra en åpning av veien Rasmus Winderns vei og Blindern vei. Dette må utredes i en trafikkanalyse i det videre arbeidet. Nøkkelen i dette alternativet ligger i forslaget om å legge Ring 3 i tunnel/lokk. Oslo kommune synes forslaget om ny tunnel er interessant og at det synliggjør et godt byplangrep som binder store byområder sør og nord for Ring 3 sammen. Tunnel/lokk er en helt grunnleggende forutsetning for «Gaustad sør» da man er avhengig av tiltaket for å dra ut potensialet i alternativet, både når det gjelder sykehusdrift, flerfunksjonell byutvikling, grøntdrag og næringsutvikling. Tunneltiltakets realisering er derfor et helt grunnleggende

11 Side 11 premiss for vurderingen av alternativ. Kommunen understreker viktigheten av at det videre arbeidet avklarer både de finansielle og reguleringsrelaterte usikkerheter knyttet til tiltaket. Kommunen påpeker at for Gaustad-alternativene vil flere av plasseringene komme i direkte konflikt med kommunens hovedforsyningsledninger for vann. I dette området ligger de i større og mindre fjelltunneler. Det vil kunne være krevende å finne gode løsninger for omlegging og tilpasning, og problemstillingen må derfor tas med i det videre arbeid. Det er også utfordringer knyttet til selve byplangrepet og arealbruken slik dette er skissert for alternativet. Det legges opp til en svært omfattende utbygging. Det er spesielt de nordlige delene (psykiatrien) som er problematisk. Det legges her opp til en relativt tung utbygging, som vil berøre områder avsatt til LNF, samt områder avsatt til grønnstruktur i kommuneplanen. Hertil kommer også at man berører naturverdier i kategori C, lokalt viktige. I denne sammenheng dreier det seg om gammel granskog med innslag av hassel, en skogstype som er sjelden i Oslo. I lignende type skog ved Sarabråten i Østmarka er det funnet over 10 rødlistearter av markboende sopper. I naturdatabasen er det derfor angitt at man bør undersøke området for sopp av denne type. Det er videre viktig at det avsettes nok areal langs begge sidene av Sognsvannsbekken til et sammenhengende vegetasjonsbelte og at byggene holdes minst 20 meter unna vassdraget. Dette er også av hensyn til fare for oversvømmelse ved flom og det bør utarbeides flomsonekart for området. Videre er området i nord også preget av viktige kulturminneverdier. Området er fredet gjennom Landsverneplanen og markert med bevaringsverdi kategori 1 i forslag til ny kommuneplan. Kommuneplanen angir for kategori 1-områdene at nye tiltak skal lokaliseres og utformes slik at viktige elementer i eksisterende gate-, byroms- og bebyggelsesstruktur videreføres. Illustrasjonsskissen av «Gaustad sør» synliggjør en relativt omfattende utbygging som vil utfordre intensjonen i både fredningsvedtaket og kommuneplanen. Totaliteten av de arealinteresser som utfordres ved utbygging av Gaustad nord er problematisk. En utbygging av denne størrelsesorden i dette området er i konflikt med både LNF- og grønnstrukturformål, naturverdier og kulturminneverdier, i tillegg til å være lite heldig i et samordnet areal- og transportperspektiv. Denne delen av utbyggingen er lite i tråd med kommuneplanens føringer. Oslo kommunes turveinett i byggesonen er viktig å opprettholde og manglende lenker søkes etablert. Turvei B5 går gjennom området og krysser Torgny Segersteds vei. Denne turveiforbindelsen må opprettholdes. Samtidig må utbyggingen på ingen måte være til hinder for bekkeåpningsprosjektet i Forskningsparken. Nord for planområdet eksisterer turvei B1 og Bymiljøetaten har lenge arbeidet med å utnytte turveiens potensiale gjennom å få veien forlenget fra Solvang, over Store Ringvei og deretter koble seg på turvei B5 ved Blindern T-banestasjon. Kommunen finner det naturlig at det sees på mulighetene for å inkludere en etablering av turveiforbindelse for et eventuelt Campus Oslo på Gaustad. Overordnede byutviklingseffekter Tross de nå påpekt enkelte utfordringer, er byplangrepet totalt sett interessant og har potensielle byutviklingseffekter. Kommunen er positiv til de mulighetene som ligger i å skape økt samhandling mellom OUS, universitetet og næringslivet, med påfølgende potensial for kunnskapsutvikling, innovasjon og næringsutvikling. En mer eller mindre sømløs sammenkobling av disse miljøene har fordeler, for eksempel i form av felles bruk av viktig utstyrsinfrastruktur. Den andre vesentlige byutviklingseffekten som rapporten viser til, er muligheten for å skape et attraktivt, flerfunksjonelt byområde, med kvartalsstruktur og orientert rundt et

12 Side 12 sammenhengende grøntdrag fra Forskningsparken til Gaustad som knytter Frognerparken og Marka sammen. Gitt det arealpotensial som realiseres med tunnel/lokk, kan det etableres en blanding av bolig, næring og attraksjoner som kulturhus og lignende. Både i hovedrapporten og vedlegget om byutvikling, anlegges vyer og visjoner for et slikt flerfunksjonelt område, hvor det er byliv døgnet rundt. Utover å vise illustrasjonsplaner over hvordan ulike typer funksjoner kan innplasseres, er imidlertid refleksjonen rundt en strategi for å sikre en slik flerfunksjonell utvikling i dette området lite artikulert. Med det oppstår risikoen for at flerfunksjonaliteten settes under press i gjennomføringsfasen. Utredningen har brukt Hagastaden i Stockholm som referanseprosjekt. På sett og vis kan dette fungere som referanse, i og med at «Gaustad sør»-alternativet ligner de visjonene som ligger til grunn for utviklingen av «Hagastaden» som et flerfunksjonelt område med vekt på sykehus, næringsutvikling/innovasjon/forskning og boliger. Det er imidlertid noen vesentlige strukturelle forskjeller mellom Hagastaden og Gaustad/Rikshospitalet-området. «Hagastaden» inngår i randsonen til nåværende indre by i Stockholm. Området møter således umiddelbart den eksisterende tette, allsidige bystrukturen og har en gangavstand til det sentrale Stockholm (T-centralen) på cirka tre kilometer. Det er kjent fra for eksempel dansk forskning at flerfunksjonalitet og opplevelsesmessig variasjon - som ønskes i «Gaustad sør» - lettest kan etableres i nye områder når disse ligger i tilknytning til, og forlengelse av, den eksisterende tette, allsidige byen. Dette er knyttet til at komplekse og varierte bystrukturer utvikles over tid. Ved tilknytning til eldre bystrukturer overføres lettere flerfunksjonaliteten til nyere områder. Gaustadområdet «møter» ikke naturlig en slik flerfunksjonell struktur og har en lengre avstand til Oslo sentrum (cirka 5,5 kilometer til Oslo S). En annen vesentlig forskjell er knyttet til kollektivdekning. Området ved Karolinska sykehus, som inngår i Hagastaden, har vesentlig bedre kollektivdekning enn Gaustad, noe som også øker potensialet for flerfunksjonalitet utenfor indre by-områder. Dette betyr ikke at kommunen mener man ikke kan utvikle flerfunksjonalitet i dette området, slik det visjonært er beskrevet i høringsrapporten. En troverdig gjennomføringsstrategi er avhengig av at også utfordringene er drøftet. Det hadde vært hensiktsmessig om man hadde drøftet dette noe mer inngående. Samlet vurdering Et byplangrep som kan reetablere sammenhengende grønnstruktur fra Frognerparken til Marka, overkomme Ring 3 som barriere, skape gode samhandlingsarenaer mellom sykehus, forskning og næringsliv og ikke minst utvikle en ny flerfunksjonell bydel, er meget interessant. Oslo kommune anbefaler derfor at forslaget bringes videre i prosessen, men med mulighet for justeringer av arealbruk. Kommunen mener det må være mulig å se på mulighet for å nedskalere utbyggingen nord for Gaustad (skissert som psykiatridelen), både av hensyn til samordnet areal- og transport og de natur- og kulturminneinteressene en slik utbygging kommer i konflikt med. Dette kan for eksempel håndteres gjennom å utskille deler av lokalsykehusfunksjonene i anlegget til et nytt lokalsykehus i Oslo sør/øst. Gaustad øst Alternativet fremstår ikke nødvendigvis dårligere enn syd-alternativet når det kommer til kollektivtransporttilgjengelighet, i og med at de deler av sykehuset som blir liggende ved Sogn videregående-tomten får mer akseptabel avstand til Ullevål T-banestasjon. Imidlertid er utfordringene for psykiatribyggene det samme som Gaustad syd når det gjelder samordnet areal- og transportperspektivet og minst like utfordrende i forhold til grønnstruktur, natur- og kulturminneverdier. Løsningen gir ikke nye grøntdrag som «Sør»- alternativet, samtidig bygger det ned mer grønnstruktur enn «sør»-alternativet.

13 Side 13 Alternativet omfatter Blindern videregående skole i Sognsveien 80. Langsiktig etablering av Blindern videregående skole er i vedtatt skolebehovsplan planlagt i samarbeid med Den franske skole, Den tyske skole og Universitetet i Oslo (Ny akademisk 8-13 skole). Oslo kommune er opptatt av å sikre at Blindern videregående skole kan utvikles til en spennende «Eurocampus» med god attraktivitet, sentral beliggenhet, nærhet til akademia, og som samtidig har høy faglig kvalitet og bidrar til at elever fullfører og består. Skolen ønskes lokalisert med fysisk nærhet til Universitetet i Oslo og lokalisering på Sogntomten har fremstått som eneste realistiske alternativ. Det pågående reguleringsarbeidet for tomten skal sikre at det samtidig med regulering til bolig og næring blir regulert inn areal til en permanent 8-13 skole på tomten. Brutto arealbehov for Eurocampus er anslått til m 2. Etter Oslo kommunes vurdering bør det kunne være potensial for etablering av både sykehuset og skolen på Sogntomten dersom en skulle velge å gå videre med dette forslaget. Samlet vurdering Det er få eksplisitte byutviklingsbidrag i denne løsningen, selv om det ligger noen muligheter for kobling mellom forsknings- og sykehusmiljø. I realiteten oppfattes også sykehusets somatiske funksjoner som geografisk todelt, når det blir såpass store avstander og nivåforskjeller mellom nybygg langs Ringveien og Rikshospitalet. Samling Ullevål Areal og transport Ullevål har god tilknytning til hovedveinettet med sin beliggenhet ved Ring 2. Ullevål er et sentralt område med gode gang- og sykkelforbindelser. Gatenettverket rundt Ullevål gir for eksempel en større rekkevidde enn gatenettverket rundt Rikshospitalet, ettersom det i større grad har karakter av et rutenett. Ullevål har et relativt godt kollektivtilbud med trikk og flere busslinjer. Det er imidlertid en utfordring at stoppestedene ligger helt i syd i utkanten av områdene, noe som medfører lengre gangavstander til de nordlige delene av området. Midtpunktet i området er innenfor en 500-meters gangavstand fra trikkestopp. Det indikerer imidlertid lengre avstand fra kollektivstoppet til de nordlige delene. Nærmeste T-banestasjoner er Forskningsparken og Ullevål stadion, men disse ligger langt utenfor en rekkevidde på 1000 meter gangavstand. Manglende t-banekobling kan medføre kapasitetsutfordringer ved full samling. Med lite utviklingsmuligheter på transportsiden kan dette utgjøre en svakhet for lokalisering av arbeidsplass- og besøksintensive funksjoner i området. Samtidig er dette først og fremst en utfordring ved full samling. Området har god tilgjengelighet fra andre kollektivtransporttyper. Kommunen påpeker at bussrute 34 som har holdeplass på Sagene og Voldsløkka ikke er nevnt i rapporten. Kommunen ser muligheter for å utbedre busstilbudet nord i området. Hovedproblemet med alternativet er imidlertid knyttet til at området er relativt kompakt uten særlig utvidelsesmuligheter, samtidig som deler av anlegget er fredet. Dette gjør alternativet sårbart og lite fleksibelt. Dette gir utfordringer for den skisserte løsningen, som må legge opp til en svært kompakt bygningsstruktur med opp til 10 etasjer høye bygg for de somatiske funksjonene som deles i to av de fredede delene. Bygningsstrukturen vil fremstå som meget massiv mot omkringliggende boligområder, som også vil få belastninger knyttet til helt nødvendige infrastrukturtiltak for å bedre tilgjengelighet. I forslag til kommuneplan for Oslo mot 2030 er Ullevål avsatt om utviklingsområde 5 i plankartet, det vil si som institusjonelt utviklingsområde. Dette samsvarer med en videreutvikling av området som sykehus. Oslo kommune vil imidlertid bemerke at

14 Side 14 Ullevål-området er av de U5-områdene som kanskje bør kunne vurderes for en annen mer bymessig arealbruk med bolig- og næringsfunksjoner. Dette kan ses i lys av kommuneplanens utviklingsstrategi der indre by vokser utover og underbygges for øvrig av at områdets nordlige del har relativt lang avstand til kollektivtilbud. Dette har mindre betydning for boligfunksjon enn arbeidsplass- og besøksintensive virksomheter, særlig tatt i betraktning den korte gang- og sykkelavstanden til sentrum. En utvikling av hele eller deler av området til mer bymessige funksjoner vil også formmessig kunne inngå i en bedre sammenheng med og bedre hensynta omkringliggende områder. I henhold til kommuneplanens temakart for blågrønn struktur skal det etableres park på fem dekar eller mer ved tiltak over m 2 BRA i området. Samlet vurdering Oslo kommune vil ikke anbefale at alternativet med samling på Ullevål tas med i den videre prosessen. Dette er særlig knyttet til den manglende robustheten i alternativet og at lokaliteten synes mer egnet til enten helt eller delvis få andre programmer/funksjoner. Delt løsning Ullevål/Gaustad Det er foreslått to alternativer hvor man deler opp sykehusfunksjonene mellom Rikshospitalet/Gaustad og Ullevål. For Gaustads del inneholder begge alternativer en utbygging syd fra Rikshospitalet over lokk på Ring 3. For Ullevåls del innebærer det ene alternativet utbygging i den nordlige delen av Ullevål-tomten mens det andre alternativet innebærer bygging på den sydlige delen av tomten. Areal og transport For Gaustads del innebærer denne utbyggingen at sykehuset dras nærmere eksisterende T- banestasjon på Gaustad og dessuten Forskningsparken stasjon med vesentlig bedre frekvens. Den delte løsningen unngår også utbygging i de nordlige delene av Gaustad, som er mest problematisk i et samordnet areal- og transportperspektiv. Lokket vil bidra til bedre kobling over Ringveien, og dermed muligheten for sammenkobling av OUS og UiOs funksjoner. Lokkløsning over Ringveien medfører ikke nevneverdig økning av luftforurensning utenfor munningene av lokket. Dermed kan lokktiltaket være et realistisk tiltak som har god miljøeffekt for sykehusprosjektet, gi større utbyggingsareal og binde sammen «campus», selv om dets byutviklingsgevinster er mindre enn ved tunnel. At tyngdepunktet på Gaustad/Rikshospitalet i dette alternativet dras sydover, med mindre utbygging nord for Gaustad sykehus er også positivt ut fra de eksisterende natur- og kulturminneverdier i området. På den annen side mister man det store grøntdraget som er tegnet inn i «Gaustad sør»-alternativet da man kun bygger på kortere lokk. En lokkløsning vil imidlertid kunne bidra til en bedre kobling mellom grøntområdene nord og syd for Ring 3 enn eksisterende situasjon, selv om høringsrapporten mener dette er mer begrenset effekt på grunn av høydeforskjellene. Skissene av mulige landskapsbearbeidinger av lokket, synliggjør at det kan bidra til kvaliteter. For Ullevål-alternativenes del innebærer ikke de to foreslåtte løsningene en vesentlig annerledes arealbruk enn foreslått i det helhetlige Ullevål-alternativet. Det innebærer en nedskalering der man kun utnytter deler av områdene. Sett fra et samordnet areal- og transportperspektiv vil «Ullevål syd» fremstå bedre enn «Ullevål nord», da førstnevnte har vesentlig bedre kollektivtilgjengelighet. Kommunen ser samtidig de vesentlige virksomhetsutfordringer dette vil gi når man forutsetter ombygging samtidig med drift. Om det fortsatt skal være sykehusfunksjoner på Ullevål, må dette innpasses i eksisterende bygningsmasse for å kunne frigi ledige arealer til ny byutvikling.

15 Side 15 Overordnede byutviklingseffekter Med delt løsning kan positive byutviklingseffekter spres over større område og dermed gi bredere effekter. På den annen side kan det medføre mindre omfattende grep enn en stor samlet løsning, noe som gjør at effektene blir vesentlig mindre. Kommunen vurderer det dithen at en «spredningseffekt» ikke er særlig vesentlig når det er tale om deling mellom Ullevål og Gaustad. Dette skyldes både områdenes nærhet til hverandre og den manglende kraft delingen her gir til større fysiske byplangrep med gevinst utover sykehusdriften. Oslo kommune mener man ikke skal undervurdere at lokk over Ring 3 ved Gaustad kan ha betydelig positive byutviklingseffekter, i det det kan skape bedre kobling mellom områdene i nord og syd. Imidlertid er det begrenset hvilken byutviklingseffekt en delløsning på Ullevål vil gi. Områdets karakter kan tilsi en mer betydelig effekt av en løsning hvor hele området utvikles under ett, til bymessige og/eller kunnskapsinstitusjonelle funksjoner. Hvis en delt løsning innebærer bymessig utvikling av deler av området, vil det være mest naturlig at Ullevål syd utvikles bymessig. Det vil lettere muliggjøre en sammenhengende kobling mot byen, enn bymessig utvikling i nordre del, fordi man i nord vil omkranses av sykehusfunksjoner både i nordvestre og sydlige del. Kommunen påpeker at området er utfordrende med tanke på oversvømmelse/flomfare. Det vil derfor være svært viktig med lokal overvannshåndtering. Overvannshåndtering må redegjøres for. Redegjørelsen bør også inneholde forventet nedbør. Oslo kommune stiller krav om at overvannet skal håndteres lokalt i reguleringsbestemmelser. I henhold til Oslo kommunes «blå liste» ligger det en historisk bekketrasé/den historiske traséen til Bislettbekken innenfor planområdet. Det er en politisk målsetning å gjenåpne rørlagte elve- og bekkestrekninger, jf. Byøkologisk program Mulighet for gjenåpning av bekken bør utredes. Vest i planområdet går turvei B9. Deler av turveien opparbeides i år og det foreligger planer om ytterligere opparbeidelser. En utbygging av Ullevål sykehus må ikke stå til vesentlig hinder for utarbeidelser av turveien. I området ved Ullevål planlegger kommunen etablering av nytt og omfattende hovedforskyningsnett for vann. Store plangrep i området må samordnes med kommunens planer. Samlet vurdering Oslo kommune finner at en delt løsning mellom Ullevål og Gaustad kan ha noen fordeler. Løsningen på Gaustad, hvor man ikke bygger ut de nordlige delene, er mer skånsom for områdets natur- og kulturminneverdier og bedre i lys av samordnet areal- og transportutvikling. Samtidig vil løsningen åpenbart ikke gi like store byutviklingsgevinster som tunnelløsning. Rekkeviddeanalyser for gange/sykling og kollektivtransport viser at Ullevåls rekkevidde når en større del av befolkningen enn Gaustad (kapasitet er imidlertid ikke betraktet). Muligheten for flere gående, syklende og kollektivreisende er et argument for fortsatt sykehusdrift på Ullevål. I så måte er det særlig Ullevål syd som bør videreutvikles til sykehusdrift, hvis ikke Ullevål nord i en slik prosess kan få ytterligere banebasert tilgjengelighet. Man står da i en situasjon hvor det i lys av virksomhetshensyn og mulighet for eventuell bymessig utvikling er mest hensiktsmessig å etablere sykehusfunksjon i det nordlige området, mens det ut fra et samordnet areal- og transportplanleggingsperspektiv vil være bedre å legge sykehusfunksjonene i syd, nær kollektivinfrastrukturen. Gitt sykehusfunksjonens arbeidsplass- og besøksintensivitet, bør sistnevnte perspektiv vektlegges om delt løsning skal vurderes videre. Samtidig bør det undersøkes

16 Side 16 hensiktsmessig alternativ bymessig arealbruk for området. I et slikt perspektiv må sykehusfunksjoner innpasses i eksisterende bygningsmasse for å kunne frigi ledige arealer til ny byutvikling. Til alle alternativene Berøring av kommunalt areal Oslo kommune bemerker at kommunale areal er berørt i flere av alternativene, bl.a. Vindern bo- og servicesenter, barnehageplaner på Komposttomten (Sognsveien 82), Sognskoletomten (nevnt over), og det er ønskelig at følgende ivaretas fra kommunal side og OUS i videre arbeid: - At tilstrekkelig anbefalt alternative lokaliseringer blir vurdert/utkvittert - At statlige, kommunale og private initiativ koordineres og utbyggingen av fellestiltak sikres i videre prosess. Dette er særlig viktig ved større byplangrep og ved frigivelse av arealer - At areal til sosial infrastruktur søkes sikret i videre prosess/dialog. Gjelder særlig der areal frigis - At utvikling av sykehusfunksjoner på kommunalt eide arealer avklares i videre prosess - At behov for ny Storbylegevakt sikres inkludert i det videre arbeid - At god dialog i den videre prosessen sikres Trafikkanalyser Tilknyttet målsetting om at Oslo skal ha en bærekraftig byutvikling er viktige strategier å tilrettelegge for et konsentrert og knutepunktbasert utbyggingsmønster og å videreutvikle et effektivt og miljøvennlig transportsystem. Uavhengig av alternativ må det gjennomføres en trafikkanalyse der det redegjøres for trafikale konsekvenser for det lokale veinettet. Det ønskes også at det gjennomføres kapasitetsberegninger. Trafikksikkerhet og fremkommelighet må gjøres rede for. Samtidig må trafikkanalysen belyse dagens situasjon, fremtidige arealbruk, reisemiddelfordeling og trafikkforhold. Vannforsyning Vannforsyning til sykehusene omtales ikke, noe kommunen går ut fra betyr at den tas for gitt. Sykehusene har i dag ingen reell beredskap ved svikt i vannforsyningen, utover mulighet for å hente vann fra flere deler av ledningsnettet. Ved svikt i forsyningen fra Oset utover et par timer vil de mangle vann fra det kommunale vannforsyningssystemet. Det bør klargjøres i hvilken grad en beredskap mot alvorlig svikt i vannforsyningen er tatt hensyn til og om en i så fall forventer forskjeller mellom alternativene i denne sammenhengen. Det bør vurderes om sykehuset selv burde ha en egen back-up med lokal UV behandling (eller annen hygienebehandling). Som et minimum burde det reserveres areal slik at et lokalt behandlingsanlegg kan installeres på/ved sykehuset. Behovet for slik "backup" løsning blir betydelig mindre når Oslo kommune får tilgang til ny vannkilde og ekstra behandlingsanlegg. Det bør legges til grunn at Oslo kommune, på bakgrunn av estimert forbruk for fremtidig sykehus, bør kunne etablere god nok tilførsel av vann med riktig kvalitet/kvantitet under normale forhold. Arkeologiske forhold Det er flere kjente automatiske fredede kulturminner på Gaustad og Ullevål som må hensyntas. Kommunen påpeker at forholdene til automatiske fredede kulturminner ikke er avklart innenfor alternativene. Det må påregnes krav om arkeologiske registreringer i forbindelse med den videre prosessen, jf. kulturminneloven.

17 Side 17 Sykehusfunksjoner i Oslo øst og sør må utredes Selv om det foreligger interessante muligheter i de alternativene som nå er gjennomgått, mener kommunen at utredningen bygger på et for snevert mandat. Det burde vært utredet alternativer med større geografisk spredning. For det første ville alternative geografiske lokaliseringer i større grad kunne bidratt til vurderinger av byovergripende byutviklingsgevinster knyttet til fremtidig sykehusstruktur. For det andre er det knyttet til de kapasitetsutfordringene som høringsrapporten selv påpeker. Kommunens oppfatning er at når fremtidig kapasitet synes å være såpass uavklart så burde en utredning om sykehusstrukturen i Oslo også innbefattet muligheten for lokalsykehusfunksjoner i områder utover Gaustad/Ullevål. Om dette skal tilsi kun nytt utbyggingsvolum i tillegg til det som foreligger i rapporten, eller om det er mulig å nedskalere noen av de alternativene som foreligger noe, må tas i en slik utredning. Kommunens vurdering er at en nedskalering for eksempel av «Gaustad sør»-alternativets utbygging helt i nord ville være av fordel for det alternativet. Selv med delt løsning Gaustad-Ullevål, vil et lokalsykehus i tillegg være nødvendig. Oslo kommune vil igjen understreke at det er prisverdig at OUS har lagt vekt på å se fremtidig sykehusstruktur i samspill med Oslo kommunes byutvikling og helserelaterte virksomhet. Perspektivet burde imidlertid vært utvidet. Kommunens oppfatning er at man først og fremst har vurdert byutviklingseffekt i en lokal sammenheng knyttet til utviklingen av selve Gaustad/Rikshospitalet. Her angis vesentlige gevinster i seg selv, men byutviklingsgevinst må også vurderes i relasjon til byovergripende effekter. Med dette legges til grunn tre ulike kriterier: - Lokalisering av sykehus i områder med god tilgjengelighet for hele byen og særlig områder som har fremtidig byutviklings- og befolkningstyngdepunkt - Sykehuslokaliseringer som har effekt som drivkraft for ønsket byutvikling i områder som kan trenge en slik «motor» for ønsket utvikling - Sykehuslokalisering som kan bidra til ringvirkninger for næringsutvikling i områder med behov for dette Kommunen vil understreke at det er av stor betydning for FoU-aktiviteter, innovasjon og utdanningsdelen av sykehusets virksomhet at man er koblet til kunnskapsmiljøene ved Blindern. Kommunen er derfor prinsipielt enig i at store deler av sykehusfunksjonene, især nasjonale og regionale funksjoner, samt funksjoner spesielt knyttet til FoU-virksomhet, bør lokaliseres i Ullevål-Gaustad-området. Dette vil være av stor betydning for hele Oslo. Samtidig er det Oslo kommunes oppfatning at muligheten for å undersøke lokaliseringer av lokalsykehusfunksjoner andre steder kunne bidratt til bredere byovergripende byutviklingseffekter enn det som fremkommer i høringsmaterialet. Alternative lokaliteter bør ta utgangspunkt i overordnede byutviklingsstrategier og fremtidige befolkningstyngdepunkt. Når analyser for fremtidige byutviklings- og befolkningstyngdepunkt kobles med rekkeviddeanalyser synliggjøres utfordringer ved den geografisk avgrensede lokalitetsvurderingen som er gjennomført. Her gjengis hovedpunktene i analysene (analysene fra Plan- og bygningsetaten følger som vedlegg 11). Når det gjelder befolkningstyngdepunkt vil Oslo øst (Hovinbyen (Økern, Bjerke, Bryn, Breivoll) og etter hvert Groruddalen), Romerike og Follo-regionen være de raskest voksende delene av Osloregionen. Senere vil Oslo syd komme (Gjersrud-Stensrud). I et lengre perspektiv (2050) vil tendensen at byens tyngdepunkt beveger seg i retning øst og syd forsterke seg.

18 Side 18 Plan- og bygningsetaten har gjennomført tilgjengelighetsanalyser som viser hvilke deler av Oslo som har gang- og sykkelavstander til sykehuslokalitetene og hvilke deler av Oslos befolkning som kan nå sykehuslokalitetene innen 40 minutter ved bruk av kollektivtransport. Dette synliggjør i mye større grad den reelle geografiske dekningen sykehusalternativene har. Gang- og sykkelavstand i et slikt perspektiv er først og fremst relevant for de cirka ansatte og 2700 studentene, men også i en viss grad pårørende. For å nå målene om miljøvennlig vekst i persontransport, vil sykehuslokaliseringer som muliggjør flest mulig arbeidsreiser med gange og sykkel være en fordel. Vektlegges sentralitet og tilgjengelighet ved hjelp av gange og sykling, er Ullevål mer gunstig enn Rikshospitalet. Kollektivtransportanalysene veier tyngre, da de tillegg til ansatte og studenter i større grad også fanger opp pasienter og pårørendes tilgjengelighet til ulike sykeshuslokasjoner. Rekkeviddeanalyse for kollektivtransport er gjort for Ullevål, Radiumhospitalet/Gaustad og Ahus, da sistnevnte i dag har deler av inntaksområdet sitt i Oslo. Plan- og bygningsetaten har utført en tilsvarende analyse for Aker sykehus som et eksempel da lokaliteten ligger i Hovinbyen og synliggjør en alternativ lokalisering mer i tråd med fremtidig befolknings- og byutviklingstyngdepunkt. Analysen viser hvilke deler av byen som når sykehuset med kollektivtransport på 40 minutter med ankomst før kl Undersøkelsen tar ikke høyde for kapasitet eller eventuelle forsinkelser m.m. men det er kommunens mening at analysen gir et dekkende hovedbilde av rekkevidden til de ulike sykehuslokalitetene. Når det gjelder de to lokalitetene som er vurdert i OUS utredning, dekker begge Oslo vest og indre by godt, men begge har dårlig dekning i Oslo øst og syd, spesielt Gaustad/Rikshospitalet. Ahus, som er inntaksområde for tre av fire bydeler i Groruddalen, har relativt god tilgjengelighet for bosatte i Groruddalen. Det er også gjennomført en tilsvarende analyse for Ski sykehus og her lå ingen områder i Oslo innenfor rekkevidden, sannsynligvis på grunn av sykehusets usentrale beliggenhet i relasjon til kollektivtransport. En lokalitet nær Hovinbyen eksemplifisert med Aker sykehus har den beste kollektivtilgjengeligheten av alle fire sykehusene i analysen. Dette er knyttet til sentral lokalisering, nær t-bane og god bussdekning. Ut fra dagens situasjon kan 85 prosent av Oslos befolkning nå Aker, 73 prosent nå Ullevål og 63 prosent nå Gaustad/Rikshospitalet. Analysen synliggjør at de sydligste delene av Oslo, stort sett hele Søndre Nordstrand og deler av Nordstrand, fortsatt ville være utenfor det angitte rekkeviddekriteriet i Oslo og i Oppegård er utenfor rekkevidden til noen av sykehusene (Ski sykehus inkludert). Dette er områder med forventet sterk vekst. Lokalitetene som er vurdert i utredningsarbeidet gir manglende dekningsgrad i Groruddalen og Oslo syd. Dette taler for en vurdering av å utsondre lokalsykehusfunksjoner til områder syd eller øst i Oslo, som bedre kan dekke disse områdene. I tillegg til tilgjengelighet, vil sykehusfunksjoner her ha positive ringvirkningseffekter på arbeidsplassutvikling og mulige byutviklingstiltak.

19 Side 19 Oslo kommunes hovedkonklusjon Den fremtidige sykehusstrukturen bør innebære en samling, men også en deling. Oslo kommune mener OUS gir vektige argumenter for en mer kompakt sykehusstruktur. Kommunen finner dette interessant både ut fra et nærings- og kunnskapsutviklingsperspektiv og byutviklingsperspektiv. Samtidig mener kommunen at det er lett å undervurdere problem og ulemper i denne fasen av så store prosjekter. Av erfaring er kommunen skeptisk til gigantprosjekter som forutsetter at flere forvaltningsnivåer, statlige sektormyndigheter og interessemotsetninger må ville det samme og gjennomføre det samtidig. Videre mener kommunen at mandatet har vært for snevert og at en må vurdere lokalsykehusfunksjoner i øst eller syd: Det er her fremtidig befolkningstyngdepunkt ligger, det er her rekkevidden til Gaustad og Ullevål er desidert svakest og der det kan være områder hvor lokalsykehusfunksjoner vil ha særlige positive ringvirkningseffekter i form av mer varierte arbeidsplasser og «områdeløft». Et lokalsykehus kan også bidra til å bygge opp under, eller fremskynde, planlagte innsatsområder og infrastrukturinvesteringer i de fremtidige byutviklingstyngdepunktene. De demografiske endringene i befolkningen vil påvirke de store volumene av pasienter som ikke har behov for høyt spesialiserte tjenester og kommunen finner at lokalsykehusfunksjonene må styrkes og dimensjoneres for dette. Et lokalsykehus i Oslo øst/syd vil ivareta dette. Eventuelle lokaliteter syd i Oslo kan, om riktig lokalisert, være interessante for de deler av Folloregionen som har lang reiseavstand til Ahus og Ski sykehus. Oslo kommune mener dette også er relevant ut fra de kapasitetsutfordringer som er påpekt ved Ahus og usikkerheten knyttet til hvor stor andel av Oslos befolkning som kan betjenes av Lovisenberg og Diakonhjemmet. Ingen av de to sistnevnte lokalitetene vil for øvrig ha særlig bedre rekkevidde enn Gaustad og Ullevål i Oslo øst og syd, da de ligger i samme område som Gaustad/Ullevål. Det kan være relevant å undersøke muligheten for lokalsykehus som tillegg til den bygningsmasse som nå er utredet, eller hvor denne nedskaleres noe som følge av utbygging av lokalsykehus annet sted. Det sistnevnte anbefales vurdert for å håndtere arealkonfliktene i Gaustad sør-alternativet hvis det blir valgt. I det videre utredningsarbeidet må det legges særlig vekt på å finne fram til løsninger som sikrer at personreiser til og fra sykehuset i hovedsak vil skje med kollektivtransport, sykkel og gange. Oslo kommune forutsetter imidlertid at nødvendige infrastrukturtiltak er en kostnad knyttet til sykehusutbyggingen og ikke en kostnad som omprioriteres fra andre bompengefinansierte prosjekter/oslopakke 3. Når det gjelder alternativene i idéfaserapporten vises det til det som fremkommer over og oppsummeres med at Oslo kommune anbefaler at et modifisert Gaustad sør-alternativ tas med i den videre prosessen. Kommunen anbefaler ikke at Gaustad øst-alternativet tas med videre. Kommunen støtter konklusjonen om å ikke bringe videre alternativet med full samling på Ullevål. Kommunen finner det hensiktsmessig å bringe videre i utredningen en «delt løsning» mellom Ullevål og Gaustad og anbefaler da Ullevål sør fremfor Ullevål nord som delløsning. Oslo kommune anbefaler at det utredes alternativer for lokalsykehus i Oslo øst/syd. For dette vil det være et behov for en prosess med Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Oslo kommune vil gjerne stille seg til disposisjon for å bidra med dette i det videre arbeidet. Det må nevnes at et åpenbart alternativ å vurdere, vil være å gjenoppta lokalsykehusdrift på Aker. Beliggenheten ved riksvei 4 Trondheimsveien og Sinsenkrysset gjør at Aker

20 Side 20 sykehus har god tilgjengelighet til hovedveinettet. Rekkeviddeanalysene over synliggjør en svært god kollektivrekkevidde, også mot Oslo syd. I henhold til OUS rapport vil bygningsmassen på eksisterende Aker sykehus fortsatt kunne være egnet til lokalsykehusfunksjoner og har et stort potensiale for ombygging og nybygging. Området er i dag samhandlingsarena, har sykehusfunksjoner og kan derfor være aktuelt for ytterligere lokalsykehusfunksjoner som kan betjene Oslo sør og øst. Området inngår i Hovinbyen, det tyngste utviklingsområdet i Oslo mot 2030, og er meget sentralt i forhold til den pågående og kommende befolkningsveksten. Det pågår nå et planarbeid for hele Hovinbyen som tar sikte på å forbedre forbindelser og tilgjengelighet både internt og til tilstøtende områder. Byrådsavdeling for byutvikling, den Bård Folke Fredriksen Byrådet tiltrådte innstillingen fra byråden for byutvikling. Byrådet, den Stian Berger Røsland Vedlegg tilgjengelig på internett: 1. Høringsbrev av idefase OUS Campus Oslo 2. Idéfase OUS Campus Oslo, Vedlegg til rapport: Mandat 4. Vedlegg til rapport: Virksomhetsløsninger 5. Vedlegg til rapport: Fysiske løsninger og byutvikling 6. Vedlegg til rapport: Økonomi 7. Vedlegg til rapport: Aktivitet, kapasitet og arealbehov 8. Vedlegg til rapport: Evaluering 9. Vedlegg til rapport: Innovasjon og næringsutvikling 10. Vedlegg til rapport: Demografi 11. Analyse av fremtidige befolkningstyngdepunkt og kollektiv rekkeviddeanalyser Vedlegg ikke tilgjengelig på internett: Ingen