Luftkvaliteten i Drammen kommune 2006

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Luftkvaliteten i Drammen kommune 2006"

Transkript

1 Førsteside Luftkvaliteten i Drammen kommune 26 Status og Måleresultater Helsetjenesten Miljørettet helsevern

2 Drammen kommune, Helsetjenesten, Miljørettet helsevern RAPPORT LUFTKVALITET I DRAMMEN KOMMUNE 26 Forfatter: Godkjent av: Dato: Antall sider: Tom Hartz Nilsen Seksjonsleder Lillan Arvei Virksomhetsleder/Helsesjef 38 Sammendrag / hovedpunkter: Utslipp av klimagasser i Drammen er redusert med 1% i perioden Dette til tross for økte utslipp fra veitrafikken. Nedgangen skyldes reduserte utslipp fra avfallsdeponier p.g.a. økt uttak av metangass. Gjennomsnittet for alle kommuner er økning på 13%. Konsentrasjonen av NO 2 ( årsmiddel på bakgrunnsstasjonen ) er redusert i perioden , men økte noe i 26. Trenden bekreftes av utslippsberegningene fra Statistisk sentralbyrå ( SSB). Svevestøv ( PM 1 ) viser en svak nedgang i årsmiddel fra 1995 til 24. I 25 og 26 har alle stasjoner hatt en økning i årsmiddel. Dette skyldes meteorologiske variasjoner bl.a. med milde vintre og lite nedbør med påfølgende tørre veier. Målinger på Bangeløkka viste 5 døgn over grenseverdien(5 µg/m 3 35 pr år) i 26. Dette er 15 døgn flere enn tillatt antall. Gjennomførte tiltak, økt gaterenhold, vinteren 25-6 så lenge ut til å virke som forutsatt. Fra januar til og med april var det 19 dager over 5µg/m 3. Stor byggeaktivitet med tilhørende tungtransport av masser forbi målestasjonen medførte mange dager over grenseverdien spesielt i mai 1 døgn, men også juni 5 døgn. Likeså gjorde dette sammen med piggdekksesongen at det i november og desember ble 12 dager til sammen med overskridelser. Sie:2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KVALITETSKRITERIER, NASJONALE MÅL OG GRENSEVERDIER FORURENSNINGSFORSKRIFTEN LOKAL FORSKRIFT OM FORBUD MOT ÅPEN BRENNING OG BRENNING AV AVFALL 5 2 LUFTFORURENSNING UTSLIPP OG KILDER UTSLIPP AV PARTIKLER OG NITROGENOKSIDER I DRAMMEN KOMMUNE UTSLIPP AV KLIMAGASSER I DRAMMEN KOMMUNE METAN ( CH 4 ) LYSTGASS ( N 2 O ) KLIMAGASSER I DRAMMEN OG ANDRE BYER 11 3 MÅLESTEDER MÅLESTEDER OG MÅLEUTSTYR 13 4 MÅLERESULTATER NITROGENDIOKSID ( NO 2 ) SVEVESTØV ( PM 1 ) BENZEN METEOROLOGI 22 5 LUFTFORURENSNING HELSE OG MILJØ LUFTFORURENSNING OG HELSEFARE HELSEUNDERSØKELSER OG LUFTKVALITET I DRAMMEN VURDERING AV LUFTKVALITET I FORHOLD TIL HELSEFARE, VARSLING OG VARSLINGSKLASSER 26 6 TILTAK FOR Å BEDRE LUFTKVALITETEN IGANGSATTE OG UTPRØVDE TILTAK INNBYGGERNES BIDRAG FOR Å REDUSERE UTSLIPP REGULERING AV ÅPEN BRENNING OG BRENNING AV AVFALL I SMÅOVNER BYUTVIKLING BEDRE LUFTKVALITET I DRAMMEN. UTREDNING AV TILTAK FOR BEDRE LOKAL LUFTKVALITET TILTAKSFORSLAG RANGERT 31 7 VEDLEGG 34 Sie:3

4 1 KVALITETSKRITERIER, NASJONALE MÅL OG GRENSEVERDIER. Her viser vi et oppsett over gjeldende luftkvalitetskriterier, nasjonale mål og grenseverdier. I tillegg gis det en kortfattet redegjørelse for noen sider ved forurensningsforskriften kap.7 lokal luftkvalitet ( 2 ). Tabell 1:1 Oversikt over luftkvalitetskriterier, nasjonale mål og grenseverdier. Kvalitetskriterier, nasjonale mål og grenseverdier Alle verdier er gitt i mikrogram pr. m 3 luft ( µg/m 3 ) unntatt CO som er angitt i mg/m 3. Alle verdier gjelder virkninger på helse. Stoff Midlingstid 1 time 8 timer 24 timer 6 måneder År NO 2 PM 1 PM 2,5 SO 2 O 3 Benzen Pb CO SFT's anbefalte luftkvalitetskriterie Nasjonalt mål Forurensningsforskrift Kap. 7 lokal luftkvalitet SFT's anbefalte luftkvalitetskriterie Nasjonalt mål Forurensningsforskrift Kap. 7 lokal luftkvalitet EU grenseverdi pr år i pr år pr år 25 SFT's anbefalte 2 luftkvalitetskriterie SFT's anbefalte 9 luftkvalitetskriterie Nasjonalt mål 9 Forurensningsforskrift Kap. 7 lokal luftkvalitet SFT's anbefalte luftkvalitetskriterie pr år pr år pr år jan pr år pr år pr år 25 1 jan 25 2 Fra 4 okt 22 EU grenseverdi 11 Nasjonalt mål 2 Forurensningsforskrift Kap. 7 lokal luftkvalitet EU grenseverdi ( EU-direktiv) Forurensningsforskrift Kap. 7 lokal luftkvalitet SFT's anbefalte luftkvalitetskriterie Forurensningsforskrift Kap. 7 lokal luftkvalitet mg/m 3 1 jan jan jan 21,5 µg/m 3 Fra 4 okt 22 Sie:4

5 SFT's anbefalte luftkvalitetskriterier: Dette er SFT's luftkvalitetskriterier som er satt ut fra effekter på helse. Kriteriene er satt 2 ganger høyere enn konstatert helseeffekt, med unntak for svevestøv(pm 1 ), hvor det ikke er en klar sikkerhetsfaktor. Overskridelser kan ikke tolkes som definitivt helseskadelige, men man kan heller ikke utelukke at spesielt sårbare personer vil få effekter ved nivåer under kriteriene. Nasjonale mål: Målene ble vedtatt av regjeringen høsten 1998 og er i hovedsak litt strengere enn grenseverdien i Forurensningsforskriften kapittel 7 Lokal luftkvalitet og EU's grenseverdier. Forurensningsforskriften del 3, kapittel 7 Lokal luftkvalitet: Forskriften trådte i kraft og har fastsatte grenseverdier som skal innfris innen 25 eller 21. Ansvaret for innfrielsen er lagt til kommunene som i samarbeid med forurenserne skal foreta målinger, beregninger og eventuelt utrede og iverksette tiltak FORURENSNINGSFORSKRIFTEN Forskrift om lokal luftkvalitet ble vedtatt 4.oktober 22 med hjemmel i forurensningsloven og 81 i EØS-avtalen ( 2 ). I 24 ble alle forskrifter etter Forurensningsloven samlet i en felles forskrift; Forurensningsforskriften. Del 3, kapittel 7 omhandler lokal luftkvalitet. Formålet med forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystemer ved å sette minstekrav til luftkvalitet og sikre at disse blir overhold. Forskriften gjelder utendørs luft og omfatter stoffene: svevestøv ( PM 2,5 og PM 1 ) nitrogenoksider og nitrogendioksid svoveloksid bly benzen karbonmonoksid Det er eier av anlegg som bidrar vesentlig ( 2% eller mer) til fare for overskridelse av grenseverdiene som skal sørge for å gjennomføre tiltak for å sikre at grenseverdiene overholdes. Eier av anlegg skal bekoste tiltaket. Dersom et anlegg bidrar til konsentrasjonene skal eier medvirke til å gjennomføre målinger, beregninger og tiltaksutredninger. Dette gjelder også eiere av mindre fyringsanlegg 1. Kommunen skal sørge for etablering av målestasjoner samt for gjennomføring av målinger og / eller beregninger samt sørge for nødvendige tiltaksutredninger. Det er kommunens ansvar å føre tilsyn med at bestemmelsene i forskriften overholdes. Kommunen skal også sørge for nødvendig rapportering etter bestemmelser gitt av SFT ( Statens Forurensningstilsyn). 1.2 LOKAL FORSKRIFT OM FORBUD MOT ÅPEN BRENNING OG BRENNING AV AVFALL Med hjemmel i Forurensningsloven 7 fjerde ledd og 9 vedtok Drammen Bystyre den Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Drammen kommune. Forskriften har til hensikt å hindre store lokale utslipp av forurensende stoffer som kan gi helseplager. For mer informasjon se Kap.6.3 s.3. 1 Høsten 22 ble det fremmet forslag om gebyrfinansiering av luftovervåkningen i Drammen kommune. Forslaget gikk ut på at fyringsanlegg ( private husholdninger, industri ) skulle ilegges årlige gebyrer for å dekke sin andel av kostnadene. Forslaget gikk ikke igjennom i Bystyret. Sie:5

6 2 LUFTFORURENSNING UTSLIPP OG KILDER Her presenteres utslipp av partikler og nitrogenoksider som har betydning for den lokale luftkvaliteten, og utslipp av de tre viktigste klimagassene i Drammen kommune. 2.1 UTSLIPP AV PARTIKLER OG NITROGENOKSIDER I DRAMMEN KOMMUNE I de følgende figurene vises utslipp av partikler og nitrogenoksider for årene 1994 til og med 24. Beregningene over utslipp(ssb 27) viser at det i perioden skjedde en reduksjon på ca 3 tonn med partikler, og i perioden ble nitrogenoksider ( NO x ) redusert med 295 tonn Partikler Her vises samlet utslipp av partikler angitt etter kilde samt det samlede utslippet i Drammen kommune.. Partikler ( tonn / år) Partikler Samlet utslipp 7 6 Partikler(PM1) Private husholdninger Eksos partikler Mobile utslipp Veistøv Mobile utslipp Figur 2:1: Utslipp av partikler ut fra samlet utslipp ( totalen) og forskjellige kilder i Drammen kommune( SSB 27). Enhet er tonn/ år. Det er utslipp fra private husholdninger ( vesentlig vedfyring ) og mobile kilder ( veitrafikk og veislitasje ) som bidrar mest. Som følge av ny beregningsmetode ( SSB 21/36 ) for beregning av partikler fra vedfyring ( private husholdninger ) er det bare vist tall fra 1999 til 25 (fig 2:1). Utslippet av partikler fra private husholdninger utgjør i 24 ca 7 % av samlet utslipp. Sie:6

7 Det er fortsatt knyttet noe usikkerhet til disse beregningene, men de skal gi et brukbart bilde på størrelsesorden på utslippet. Det er verdt å merke seg at utslipp og konsentrasjon er forskjellige ting. Dette skyldes flere faktorer bl.a. hvor det fyres i byen, utslippenes høyde over bakken, spredningsforhold, fyringsvaner osv. Det er veitrafikken som idet alt vesentlige bidrar til høye konsentrasjoner enten i form av veistøv eller eksospartikler. I denne sammenheng må det også nevnes at beregningene for veislitasje er vanskelig å få riktig Nitrogenoksider(NOx ) Nitrogenoksider(NO x ) er en samlebetegnelse for nitrøse gasser som i hovedsak utgjøres av nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid (NO 2 ). Forbrenning av fossile brensler ved høy temperatur utgjør den viktigste kilden til NO x i luft. NO x er skadelig for helsen, er negativ for plantevekst og fører til sur nedbør. Nitrogenoksider (NOx) tonn/år Samlet utslipp Stasjonær forbrenning Mobile utslipp Figur 2:2: Utslipp av Nitrogenoksider ( NOx) ut fra samlet utslipp ( totalen) og forskjellige kilder ( SSB 25). Enhet er tonn/ år. Utslippet av NO x er helt dominert av mobile kilder (veitrafikken). Figur 2:2 viser en nedgang i samlet utslipp i perioden , men med en liten økning på 15 tonn fra 23 til 24. De mobile kildene har hatt en nedgang, mens stasjonær forbrenning har økt litt. Utslipp fra veitrafikken er i perioden redusert med 295 tonn. Denne reduksjonen skyldes teknologisk utvikling i bilparken ( katalysator ), og at bilene bruker mindre drivstoff. Sie:7

8 2.2 UTSLIPP AV KLIMAGASSER I DRAMMEN KOMMUNE Her presenteres de tre viktigste klimagassene som er karbondioksid, metan og lystgass. Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrås publisering ( SSB mars 27, SSB/SFT s beregningsmodell er i hovedsak basert på beregningstall og ikke eksakte tall på utslippene Karbondioksid ( CO 2 ) CO 2 er den dominerende klimagassen. Erfaringsmessig henger utslippet av CO 2 nært sammen med den generelle økonomiske utviklingen. Teknologiske framskritt bidrar til en viss grad med å dempe veksten, men samtidig virker faktorer som komfortkrav og utnyttelsesgrad i motsatt retning ( SFT TA 184/21). Karbondioksid, CO Tonn 8 6 Sum Mobil forbrenning Sum Stasjonær forbrenning Sum Prosessutslipp Figur 2:3: Utslipp av klimagasser, Karbondioksid ( CO2), fordelt på kilde ( SSB 26). Enhet i 1 tonn/år. Utslippene av klimagassen karbondioksid domineres av stasjonær forbrenning ( industri og private husholdninger) og mobile kilder. Samlet utslipp i perioden er økt med 42 tonn fra 1991 til 25. Veitrafikken står for en økning av utslippet på ca. 2 tonn. Industrien øker med 23 tonn, mens prosessutslippene ikke er forandret. Utviklingen fra 24 til 25 viser at utslippet er redusert med 11 tonn, hvorav stasjonær forbrenning står for en reduksjon på 8 tonn, og mobil forbrenning er redusert med 3 tonn. Sie:8

9 2.3 METAN ( CH 4 ) Metan er en klimagass som både finnes menneskeskapt og ute i naturen. Hovedkilden er utslipp fra avfallsfyllinger. De siste år er metan i økende grad blitt brukt til produksjon av elektrisitet, og det er iverksatt gjenvinning av avfall. Dette er med på å redusere utslippene av metan. Frem mot 21 ventes en utflating av utslippene fra avfallsfyllinger. Metan, CH Tonn 2 15 Sum Mobil forbrenning Sum Stasjonær forbrenning Sum Prosessutslipp Figur 2:4: Utslipp av klimagasser, metan ( CH4), fordelt på kilde ( SSB 27 ). For klimagassen metan domineres utslippet av prosesskilder som i det alt vesentligste er deponigass fra avfallsfyllinger. Samlet utslipp for metan er redusert med 266 tonn i perioden Av dette er utslippet fra deponigass redusert med ca. 294 tonn. Samtidig har utslippet fra stasjonær forbrenning økt med 39 tonn hvor private husholdninger står for 32 tonn og industri og bergverk har økt med 5 tonn. Landbruket har hatt en økning på 4 tonn. Utslippet fra mobile kilder er i perioden redusert med 12 tonn. Fra 24 til 25 er det samlede utslippet redusert med 646 tonn. Dette skyldes i all hovedsak reduksjon i utslipp av deponigass fra avfallsfyllinger. Sie:9

10 2.4 LYSTGASS ( N 2 O ) De viktigste kildene til utslipp av lystgass er produksjon og bruk av kunstgjødsel samt bensindrevne kjøretøy hvor lystgass er et biprodukt i avgasskatalysatorer. Betydningen av denne kilden øker i takt med innføringen av biler med katalysator ( SFT TA 184/21). Lystgass, N2O Tonn Sum Mobil forbrenning Sum Stasjonær forbrenning Sum Prosessutslipp Figur 2:5: Utslipp av klimagasser, lystgass ( N2O ), fordelt på kilde ( SSB 27). Utslippet av lystgass domineres av prosesskilder. I perioden er det samlede utslippet økt med 1 tonn. Stasjonær forbrenning står for en økning på 2 tonn ( industri +1 tonn, privat husholdning +1 tonn), prosessutslipp har redusert med 5 tonn og mobile kilder har økt med 5 tonn. Det er i hovedsak utslipp fra lette bensindrevne biler som står for økningen. Lette dieselbiler har hatt en økning med 1 tonn. De to siste årene ( 24 25) har det totale utslippet vært uendret. Sie:1

11 2.5 KLIMAGASSER I DRAMMEN OG ANDRE BYER Utviklingen av klimagassutslippene vises best i figurene nedenfor hvor Drammen også kan sammenlignes med andre kommuner. Målt i CO 2 -ekvivalenter ble det sluppet ut 227 tonn klimagasser i Drammen i 25. Dette året var veitrafikken ansvarlig for mer enn halvparten av Drammens utslipp (53 prosent), mens industriens utslipp bidro til 22 prosent. Bruk av fyringsoljer i annen næringsvirksomhet og husholdningene bidro til 13 prosent, mens avfallsdeponering forårsaket 6 prosent av totalutslippene. Andre utslipp sto for til sammen 6 prosent. Siden 1991 er utslippene redusert med 1 prosent, mens gjennomsnittskommunen har økt sine utslipp med 13 prosent. Denne reduksjonen kommer til tross for at veitrafikken i Drammen har økt sine utslipp vesentlig i perioden. Nedgangen skyldes først og fremst betydelig reduserte utslipp fra avfallsdeponering på grunn av økt metangassuttak, og at det legges mindre nedbrytbart avfall på fyllinga. Drammens utslipp på 4 tonn CO 2 - ekvivalenter/innbygger ligger omtrent midt på treet blant de 2 mest folkerike kommunene i landet, men er betydelig mindre enn landsgjennomsnittet på 8 tonn/innbygger. ( SSB 27). Sie:11

12 Kilde: Statistisk Sentralbyrå ( SSB, mars 27). I tabellen nedenfor er det tatt utgangspunkt i de 15 mest folkerike kommunene i Norge. Det er kommuner med en del industri som topper listen. Kilde: Statistisk Sentralbyrå ( SSB, mars 27). Utslippene er som nevnt beregnet av Statistisk sentralbyrå ( SSB ). Tallene fremkommer blant annet som følge av aktivitetsdata (f. eks tonn fyringsolje forbrent), utslippsmålinger / beregninger fra SFTs registre over konsesjonspliktige bedrifter og statistikk fra SSB. Mer om dette finnes på SSBs publikasjoner og Internett ( ). Hvor utslippene skjer ( ved bakken, over tak osv) og over hvor lang tid ( timer, dager, uker, år) samt topografiske og meteorologiske forhold er med på å bestemme konsentrasjonen. Det kan således være mange tonn av et stoff som slippes ut i løpet av året, men det er ikke sikkert dette medfører høye konsentrasjoner. Sie:12

13 3 MÅLESTEDER I dette kapittel beskrives hvor måleutstyret er plassert i MÅLESTEDER OG MÅLEUTSTYR Her gis en oversikt over målestasjoner og hvor de er plassert. Målesteder i sentrum Bakgrunnsstasjon sentrum Målestrekning Grev Wedelspl Målestrekning Drammenselva Marienlyst Meteorologi, 1m SVB-Gatestasjon, Bangeløkka Sie:13

14 Målesteder ved Rosenkrantzgata Vårveien og Gulskogen DK-Gatestasjon, Vårveien Gulskogen Meteorologi Sie:14

15 4 MÅLERESULTATER I dette kapittel viser vi trender fra 1995 til og med 26 for komponentene nitrogendioksid ( NO 2 ) svevestøv (PM 1 ) og benzen målt på Bakgrunnsstasjonen i Drammen sentrum, Drammen kommunes gatestasjon ( DK-gatestasjon), Statens vegvesen gatestasjon ( SVB-gatestasjon, Bangeløkka). Bakgrunnsstasjonen innehar strekningene Drammenselva og Grev Wedelspl for gassene og Nedre Storgate for svevestøv. Disse målestasjonene finnes også på de nasjonale sidene for luftkvalitet hvor målingene blir oppdatert en gang i timen, For Målestasjonene er resultatene gitt som gjennomsnitt av målestrekningene ( der det er flere enn en strekning) med unntak av høyeste timeverdi og døgnverdi. 4.1 NITROGENDIOKSID ( NO 2 ) NO 2 er en gass som dannes ved forbrenning av fossilt brensel og sekundært ved at NO reagerer med O 3 i fravær av sollys. Gassen har en rødbrun farge og en stikkende lukt ( lukt kan kjennes ved ca 75 µg/m 3 ). Helseeffekter kan forekomme som luftveissykdommer. Astmatikere er den mest følsomme gruppen og vil få nedsatt lungefunksjon. mikrogram/m3 luft Årsmiddel NO NO 2 : Gjennomsnitt av årsmiddel for hele perioden. Bakgrunnsstasjonen : 32 µg/m 3 DK gatestasjon : 38 µg/m 3 Grense : 4 µg/m 3 Forurensningsforskriften Kap. 7 Bakgrunnsstasjon sentrum DK-gatestasjon ( div steder) Figur 4:1: NO 2 Årsmiddelverdier for perioden 1995 til 26 (Drammen Kommune Helsetjenesten 26) Figuren viser at årsmiddelverdien for Bakgrunnsstasjonen i Drammen sentrum(blå stolpe) har ligget under grensen for årsmiddel i hele måleperioden. Den viser også at konsentrasjonen har sunket fra , men hatt en økning i 26. Økningen skyldes trolig meteorologiske forskjeller med mer stabil luft og perioder med lite vind. Når det gjelder årsmiddelverdien for Drammen Kommunes gatestasjon(gul stolpe) har denne holdt seg litt over og litt under grenseverdien. I 26 ble årsmiddelet 37,6 µg/m 3 for Bakgrunnsstasjonen og 42,2 µg/m 3 for DK-gatestasjon. Sie:15

16 Antall timer NO 2 over 1 ug/m NO 2 : Gjennomsnittlig antall timer / år over 1 µg/m 3 for hele perioden. Bakgrunnsstasjonen DK gatestasjon : 12 timer : 144 timer SFT s kvalitetskriterie: 1 µg/m 3 Bakgrunnsstasjon sentrum DK-gatestasjon ( div steder) Figur 4:2: NO 2 Antall timer over SFTs anbefalte kvalitetskriterie(helsekriterie ) 1 µg/m 3 ( Drammen Kommune Helsetjenesten). Figuren viser antall timer med overskridelser av SFTs anbefalte kvalitetskriterie for helse. Timer over dette kriteriet karakteriseres som noe forurenset luft i varslingsmalen og helseeffekter kan forekomme hos astmatikere Antall timer NO 2 over 15 ug/m NO 2 : Gjennomsnittlig antall timer/ år over 15 µg/m 3 for hele perioden. Bakgrunnsstasjonen DK gatestasjon : 5 timer : 7 timer Nasjonalt mål: 15µg/m 3 8 pr år i 21 Bakgrunnsstasjon sentrum DK-gatestasjon ( div steder) Nasjonalt mål i 21 Figur 4:3: NO 2 Antall overskridelser av Nasjonalt mål 15µg/m 3 8 overskridelser år 21. (Drammen Kommune Helsetjenesten) Figuren viser antall timer som er målt over Nasjonalt mål (15 µg/m 3, 8 overskridelser pr år). Verdier over 15 µg/m 3 tilsvarer mye forurenset luft i varslingsmalen. For bakgrunnsstasjonen i Drammen sentrum var det overskridelse i 21, 22 og 24, mens det for 25 og 26 ikke ble noen overskridelser. Gatestasjonen til Drammen kommune viser 1 time over 15 µg/m 3 i 25 og 7 timer i 26. Sie:16

17 5 4 Antall timer NO 2 over 2 ug/m 3 NO 2 : Gjennomsnittlig antall timer / år over 2 µg/m 3 for hele perioden. Bakgrunnsstasjonen DK gatestasjon : timer : 1 timer 3 2 Grenseverdi: 2 µg/m 3 18 pr år 21 Forurensningsforskriften Kap Bakgrunnsstasjon sentrum DK-gatestasjon ( div steder) Figur 4:4: NO 2. Antall overskridelser av 2 µg/m 3 i perioden (Drammen Kommune Helsetjenesten) Figuren viser antall timer over 2 µg/m 3. I forskrift om lokal luftkvalitet er det tillatt med 18 overskridelser pr.år. Ingen målinger i Drammen har oversteget 18 ganger over 2 µg/m 3 så langt. Bakgrunsstasjonen i sentrum ( blå stolpe) har vært over 2 µg/m 3 i et tilfelle i 22. DK-gatestasjon var 3 ganger over 2 µg/m 3 i 23, men ingen over siden dette Høyeste målte timeverdier av NO2 NO 2 : Høyeste timeverdiene Bakgrunnsstasjonen : 21 µg/m 3 DK gatestasjon : 248 µg/m Bakgrunnsstasjon sentrum DK-gatestasjon ( div steder) Figur 4:5:Høyeste timeverdier av NO 2 i perioden (Drammen Kommune Helsetjenesten) Ovenfor vises de høyeste timeverdiene som er målt i perioden for målestasjonene. Figuren viser at det tidvis er høye konsentrasjoner i Drammen. De aller høyeste konsentrasjonen er målt på gatestasjonene. Det ble målt noe høyere maksimalkonsentrasjoner i 26 sammenlignet med i fjor. Sie:17

18 4.2 SVEVESTØV ( PM 1 ) Svevestøv består av partikler av mange forskjellige typer og størrelser som svever i lufta en viss tid ( diameter mindre enn ca 75 mikrometer). PM 1 er partikler med diameter mindre enn 1 mikrometer. Denne fraksjonen deles inn i finfraksjon (diameter mindre enn 2,5 mikrometer) og grovfraksjon (diameter mellom 2,5-1 mikrometer). De to fraksjonene er både forskjellig når det gjelder kilder og kjemisk sammensetning. Finfraksjonen stammer stort sett fra forbrenning eller partikkeldannende reaksjoner i atmosfæren, mens grovfraksjonen stort sett er mekanisk genererte partikler. Finfraksjonen inneholder hovedmengden av de sure komponentene og den største delen av den mutagene ( kreftfremkallende) aktiviteten. Støv med diameter mindre enn ca 5 mikrometer er av stor helsemessig betydning da de kan nå dypt ned i åndedrettsorganene. Helseeffektene er blant annet redusert lungefunksjon, forverring av bronkitt, allergiske reaksjoner osv. Målinger viser betydelige forskjeller i konsentrasjonsnivå mellom målestasjoner på gatenivå ved trafikkerte gater og taknivå. ( bakgrunnsstasjon i sentrum, Nedre Storgate ). Det måles svevstøv, PM1, på tre målestasjoner; SVB - gate Bangeløkka, Bakgrunnsstasjon sentrum Nedre Storgate og DK-gatestasjon Vårveien - Rosenkrantzgata Årsmiddel for PM 1 Grenseverdi forskrift om lokal luftkvalitet 4 ug/m 3 PM 1 : Gjennomsnitt av årsmiddel for hele perioden. Bakgrunnsstasjonen : 17 µg/m 3 DK gatestasjon : 18 µg/m 3 SVB gatestasjon : 32 µg/m 3 Grenseverdi: 4 µg/m Bakgrunnsstasjon sentrum SVB-gatestasjon DK-gatestasjon ( div steder) Figur 4:6: PM 1 Årsmiddelverdi for perioden (Drammen Kommune Helsetjenesten) Figuren viser Årsmiddelverdi for svevestøv (PM 1 ) målt på Bakgrunnsstasjonen i Drammen sentrum (Nedre Storgate, tak), SVB's gatestasjon og DK's gatestasjon ( div. steder i Drammensområdet) i forhold til grenseverdien i forskrift om lokal luftkvalitet ( 4 µg/m 3 ). Alle målestasjonene ligger under grenseverdien. Gjennomsnittlig årsmiddel i perioden for bakgrunnsstasjonen i sentrum er 17 µg/m 3. I 25 og 26 var årsmiddelet 17,9 µg/m 3. Dette viser at det var tilsvarende eller en økning i årsmiddelverdien for PM 1 sammenlignet med i fjor og gjennomsnittet for hele perioden. Sie:18

19 Antall døgn PM 1 over SFT's anbefalte luftkvalitetskriterie ( 35 ug/m 3 ) PM 1 : Gjennomsnittlig antall døgn over 35 µg/m 3 for hele perioden. Bakgrunnsstasjonen DK gatestasjon SVB gatestasjon : 21 døgn : 39 døgn : 77 døgn SFT s kvalitetskriterie: 35 µg/m Bakgrunnsstasjon sentrum SVB-gatestasjon DK-gatestasjon ( div steder) Figur 4:7: PM 1 Antall overskridelser av SFT's anbefalte kvalitetskriterie ( 35 µg/m 3 ) ( Drammen Kommune Helsetjenesten). Overskridelsene av SFT's anbefalte luftkvalitetskriterie ( 35 µg/m 3 døgnmiddel) tilsvarer varsel for noe forurenset luft. Bakgrunnsstasjonen i sentrum hadde 16 døgn over luftkvalitetskriteriet i 26. Dette er noe lavere sammenlignet med gjennomsnittet for perioden SVB - gatestasjon hadde 13 døgn og DK-gatestasjon hadde 11 døgn over luftkvalitetskriteriet i 26 noe som er betydelig høyere enn gjennomsnittet for perioden Antall døgn PM 1 over 5 ug/m 3 pr år PM 1 : Gjennomsnittlig antall døgn over 5 µg/m 3 for hele perioden. Bakgrunnsstasjonen DK gatestasjon SVB gatestasjon : 4 døgn : 19 døgn : 35 døgn Nasjonalt mål: 5 µg/m 3 25pr år 25 Grenseverdi : 5 µg/m 3 35pr år 25 Forurensningsforskriften kap. 7 Bakgrunnsstasjon sentrum SVB-gatestasjon DK-gatestasjon ( div steder) Figur 4:8: PM 1,, Antall døgn over grenseverdien i forskrift om lokal luftkvalitet ( 5 µg/m 3 35 pr. år 25) (Drammen Kommune Helsetjenesten). Bakgrunnsstasjonen i sentrum har i perioden et snitt på 4 døgn over 5 µg/m 3, men i 26 ble det ikke målt verdier over 5 µg/m 3. Det ble registrert 5 døgn over 5 µg/m 3 på SVB gatestasjon (Bangeløkka) i 26. Dette er 15 dager over grenseverdien. Gjennomsnittet for denne stasjonen i perioden er 35 døgn, det samme som er tillatt i grenseverdien. På DKgatestasjon(Vårveien) ble det målt 4 dager over 5 µg/m 3. Dette er 5 dager mer enn grenseverdien. I forbindelse med at forurensningsforskriftens krav til lokal luftkvalitet ikke ble overholdt er det utarbeidet ny tiltaksutredning; Bedre luftkvalitet i Drammen, utredninger av tiltak for bedre lokal luftkvalitet 26. Sie:19

20 Antall dager i hver måned over 5 ug/m 3 i 26 Antall døgn over 5 ug/m Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Nedre Storgate SVB-gatestasjon DK-gatestasjon Figur 4:9: PM 1, Fordeling av antall døgn over 5 µg/m 3 for hver måned i 26( Drammen Kommune Helsetjenesten). I figuren ovenfor vises antall døgn over 5 µg/m 3 for hver måned i 26. April var den måneden som hadde flest døgn over grenseverdien. For SVB gatestasjon( Bangeløkka) ble det noe uventet målt høye verdier både i mai (1 døgn) og juni(5 døgn). Disse overskridelsene skyldes trolig anleggstrafikk i forbindelse med ny Kleivene tunnel samt at trafikken på E-18 i perioder gikk forbi målestasjonen Høyeste målte døgnverdier av PM1 PM 1 : Høyeste døgnmiddelverdiene Bakgrunnsstasjonen : 16 µg/m 3 DK gatestasjon : 259 µg/m 3 SVB gatestasjon : 175 µg/m Bakgrunnsstasjon sentrum SVB-gatestasjon DK-gatestasjon ( div steder) Figur 4:1: PM 1 Høyeste døgnmiddelverdier i perioden for de tre målestasjonene ( Drammen Kommune Helsetjenesten). Den høye verdien i 1998 på DK- gatestasjon skyldes anleggstrafikk hvor jord og leire ble med ut i veien og virvlet opp. SVB - gatestasjon på Bangeløkka målte høyeste døgnmiddel i januar 25. Dette skyldes en tørr vinter med vårlige tilstander og tørre veier. I 26 ble det for denne stasjonen målt noe Sie:2

21 lavere maksimalverdi. Det samme for Bakgrunnsstasjonen sentrum(nedre Storgate), mens DKgatestasjon målte litt høyere maksimalkonsentrasjon sammenlignet med i fjor. 4.3 BENZEN Benzen er en viktig forurensningskomponent i det den er kjent for å være kreftfremkallende. Den forekommer i bensin og nydannes i forbrenningsprosesser. I byer kommer benzen fra avdunsting av bensin og bilavgasser. Vedfyring avgir relativt sett høye nivåer av benzen. Benzen brukes ikke lenger som løsningsmiddel, men vanlige aromatiske løsningsmiddel som xylen og toluen kan inneholde spor av benzen ( IMM 3/94). Årsmiddel for Bensen, Bakgrunnsstasjonen i sentrum. Gjennomsnitt for begge målestrekninger Benzen : Gjennomsnitt årsmiddel for Bakgrunnsstasjonen i sentrum: Mikrogram / m3 luft : 6, µg/m : 2,2 µg/m 3 Nasjonalt mål : 2 µg/m 3 Grenseverdi : 5µg/m 3 år 21 Forurensningsforskriften Kap Figur 4:11: Årsmiddelverdier av benzen for Bakgrunnsstasjonen i sentrum ( Nedre Storgate 3) fra 1995 til og med 26 ( Drammen kommune, helsetjenesten ). Konsentrasjonen av benzen er kraftig redusert siden målingene startet i Benzen målingene har gjennomgått en kvalitetsforbedring noe som har ført til at en med større sikkerhet klarer å måle lave verdier. Den største forbedringen skjedde i juni 2 med oppgradering av analysatoren. Dette sammen med meteorologiske forhold, teknologisk utvikling og ikke minst redusert andel benzen i bensin har ført til reduserte utslipp. I forskrift for lokal luftkvalitet er det satt en grense for årsmiddel på 5 µg/m 3 som skal være oppfylt 1.januar 21. I perioden har målingene ligget lavere enn det nasjonale målet(2 µg/m 3 ), mens det i 26 så vidt kom over denne verdien med 2,1 µg/m 3. Dette er likevel noe lavere sammenlignet med gjennomsnittet for perioden 2 26 på 2,2 µg/m 3. Det er verdt å merke seg at måleverdiene til tider er svært lave, og i nærheten av det man kan forvente av måleutstyret. Målingene bør derfor brukes med en viss forsiktighet. Sie:21

22 4.4 METEOROLOGI Her presenteres noen meteorologiske målinger. De er foretatt i Drammen sentrum på Marienlyst i enden av kastfeltet. Målingene er påvirket av bymessige omgivelser som bygninger og vegetasjon og vil således avvike fra målinger foretatt i mer åpne omgivelser. Det tas forbehold om at målefeil kan forekomme i dataene, og at det enkelte år er noe lav datadekning. Dette gjelder spesielt for Vindretning VNV NV NNV N NNØ NØ ØNØ V Ø VSV ØSØ SV SØ SSV SSØ S Figur 4:12: Frekvensen av vindretning i perioden ( Drammen kommune, helsetjenesten ). Figuren viser at hyppigst forekommende vindretning er fra Vest ( V ) og Vest Nord Vest ( VNV ). Dette viser at vindretningen for en stor del følger dalføret. Som en hjelp i denne sammenheng kan nevnes at bybrua i Drammen omtrent følger aksen mellom SSV NNØ Sie:22

23 4.4.2 Vindhastighet Nedenfor presenteres fordelingen av vindhastighet i ulike klasser i perioden Freksvens vindhastighet 4 35 Prosent til,5,5 til 1 1 til 1,5 1,5 til 2 2 til 2,5 2,5 til 3 3 til 3,5 3,5 til 4 over 4 Vindhastighet m/s Figur 4:13: Frekvensen av vindhastighet i perioden ( Drammen kommune, helsetjenesten ). Figuren viser at det i 1999, 2, 21 ble målt mer vind i klassene -,5 og,5 1 m/s sammenlignet med de øvrige årene. I 26 ble det også målt mye vind i klassen,5-1 m/s. Dette betyr at det var flere timer med lav vindstyre disse årene. Likeså ser vi at det i 23 og 24 var mer vind i klassen 1 1,5m/s sammenlignet med de øvrige årene. I 25 var det mer vind fra klassene 2-2,5 m/s til og med klassen 3-3,5 m/s Lave vindhastigheter(under 1m/s ) øker sjansen for at luftkvaliteten blir dårligere da luften blir stående mer stille. Sie:23

24 4.4.3 Temperatur Temperaturavvik i forhold til normalen, år 3 2,5 2 1,5 1,5 -,5-1 -1, Figur 4:14: Temperaturavvik i forhold til normalen for ( Drammen kommune, helsetjenesten ). Figuren viser at alle år har vært varmere enn normalen(5,6 o C). 21 var kaldest med 6,5 o C og,9 o C varmere. Dette er også gjengitt i tabellen nedenfor som i tilegg viser varmeste og kaldeste temperatur for perioden Varmeste time i perioden ble registrert den kl 16-17med 31,1 o C, og kaldeste time den kl med -22,6 o C. Tabell 4:1 Årsmiddel, varmeste time og kaldeste time samt normalen.( Drammen kommune, helsetjenesten, DNMI ) Årsmiddel Høyeste time Laveste time Normalen år Varmeste time i 26 ble registrert 25. juli kl 15 med 26,7 o C, og kaldeste time ble registrert 12. desember kl 1 med -14,2 o C. Sie:24

25 5 LUFTFORURENSNING HELSE OG MILJØ. Dårlig luftkvalitet øker risikoen for helseplager og ulike sykdommer noe som omtales i dette kapittel. De som ønsker å gå i dybden bes gå inn på internettsidene til Nasjonalt folkehelseinstitutt: Vurdering av luftkvalitet i forhold til varsling og informasjon til befolkningen, og hvor ofte man kan bli utsatt for helsemessig risiko jf varslingsklassene blir også omtalt i dette kapittel. 5.1 LUFTFORURENSNING OG HELSEFARE Det er dokumentert at luftforurensning gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer, allergier, kreft og sist men ikke minst luftveissykdommer. På dager med dårlig luftkvalitet får spesielt de deler av befolkningen som er kronisk syke med hjerteog karsykdommer, luftveissykdommer og allergier økte plager og redusert livskvalitet. Barn, gravide og eldre utsettes også for en større helserisiko på slike dager. De nevnte grupper utgjør omtrent en tredel av befolkningen. I tillegg kan luftforurensning gi helseeffekter på lang sikt. De som er utsatt for luftforurensning over lang tid kan gradvis få svekket helse. På denne måten øker andelen av de som blir berørt av luftforurensning. I denne sammenheng er det viktig å presisere at det er svært individuelt hvor plaget den enkelte er av luftforurensning. Internasjonal forskning og studier ved Folkehelseinstituttet viser at grove partikler ( den gove delen av svevestøvet) som dannes når piggdekk sliter ned veidekket kan utløse helseskader. Fra før er det vel dokumentert at forbrenningspartiklene ( fine delen av svevestøvet) gir helseskade (13). 5.2 HELSEUNDERSØKELSER OG LUFTKVALITET I DRAMMEN Statens institutt for folkehelse ( Folkehelseinstituttet), høyskolen i Buskerud og Drammen Kommune Helsetjenesten har med utgangspunkt i målinger av luftkvaliteten i Drammen og innleggelser ved Buskerud sentralsykehus for luftveissykdommer funnet ut at det er en sammenheng mellom innleggelser på sykehuset og luftforurensning. ( 6 ). De resultater som ble funnet i nevnte undersøkelse i Drammen er for en stor del sammenfallende med tilsvarende undersøkelse i Trondheim ( 7 ). Nye funn peker på benzenkonsentrasjoner i luft som en mulig indikator for nivåer av ultrafine partikler ( partikler med diameter mindre enn 1 mikrometer, µm). Ultrafine partikler i bymiljø stammer i hovedsak fra eksosutslipp, fyring og industrikilder. Dette er den støvfraksjonen som i internasjonale undersøkelser viser sterkest sammenheng med luftforurensningsrelaterte helseskader. Disse partiklene er vist å gi helseskader selv ved lave konsentrasjoner i luft ( 7 ). Sie:25

26 5.3 VURDERING AV LUFTKVALITET I FORHOLD TIL HELSEFARE, VARSLING OG VARSLINGSKLASSER Statlige og lokale myndigheter har samarbeidet om et sett av nivåer som luftkvaliteten løpende blir vurdert etter ( 9 ). Vurderingene sier noe om helsevirkninger som kan forekomme innen de ulike varslingsklassene. Det er laget varslingsklasser for nitrogendioksid ( NO 2 ) og svevestøv ( PM 1 og PM 2,5 ). Helsetjenestens seksjon for miljørettet helsevern foretar daglige varslinger av luftkvaliteten i perioden oktober til mai. Varslene utarbeides med bakgrunn i meteorologiske modeller ( Hirlam1, MM5) som kjøres av DNMI, og beregningsmodellen AirQuis for beregning av luftkvalitet og befolkningseksponering. I tillegg er måleresultater fra Drammen kommune og Statens vegvesen Buskerud sine målestasjoner viktige data i utarbeidelsen. Vurdering av helserisiko: Lite forurenset: Liten eller ingen helsefare. Noe forurenset: Helsefare kan forekomme hos astmatikere ved opphold ved sterkt trafikkerte gater, spesielt i forbindelse med økt fysisk aktivitet. Mye forurenset: Astmatikere og personer med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser bør unngå lengre opphold i mye forurensede områder. Svært forurenset: Astmatikere og personer med alvorlige hjerte eller luftveislidelser bør ikke oppholde seg utendørs i svært forurensede områder. Forbigående slimhinne-irritasjon og ubehag kan forekomme hos friske personer. Varslingsklasser: Tabellen viser nasjonal bedømmingsmal for lokal luftkvalitet ( 9 ) Tabell 5.1: Varslingsklasser og komponenter ( 9 ). Betegnelse på varslingsklasser NO2 Timemiddel mg/m 3 PM 1 24-timemiddel mg/m 3 PM 2,5 24-timemiddel mg/m 3 Lite Forurenset under 1 Under 35 under 2 Noe forurenset Mye forurenset Svært forurenset over 2 over 1 over 6 Laveste varslingsklasse som er lite forurenset luft tilsvarer verdier under SFT og Folkehelsa's anbefalte kvalitetskriterier. Disse verdiene er satt ut fra å beskytte alle mot helseeffekter av luftforurensninger. Det kan likevel ikke utelukkes at noen vil oppleve effekter på helsen selv ved verdier under disse kriteriene. Noe forurenset tilsvarer verdier over kvalitetskriteriene. Mye forurenste luft er satt tilsvarende det nasjonale målet ( 15 µg/m 3 8 pr år 21) for NO 2, og nasjonale målet / grenseverdien i forskrift om lokal luftkvalitet ( 5 µg/m 3 25 pr år 25 / 5 µg/m 3 35 pr år 25) for PM 1. Sie:26

27 Grensen for svært forurenset luft er satt tilsvarende forslaget for strakstiltaksnivåer. Strakstiltak anbefales iverksatt når minst 2 personer av kommunens befolkning utsettes for svært forurenset luft. Dette har ikke vært tilfelle i Drammen noen gang, og ordningen som var et samarbeid med statens vegvesen, er avsluttet. 2 µg/m 3 for NO 2 tilsvarer grenseverdien i forskrift om lokal luftkvalitet ( tillates 18 overskridelser i 21). Med bakgrunn i vurderinger fra Folkehelseinstituttet har Statens vegvesen utarbeidet timemiddelbaserte varslingsklasser også for svevestøv ( 12 ). Tabell 5.2: Varslingsklasser for timemiddel av svevestøv ( 12 ). Betegnelse på varslingsklasser PM 1 timemiddel mg/m 3 PM 2,5 timemiddel mg/m 3 Lite Forurenset Under 5 under 25 Noe forurenset Mye forurenset Svært forurenset over 2 over 1 Hensikten med timemiddelbaserte varslingsklasser for svevestøv er blant annet å gjøre det enklere å utarbeide varslingsgraf. Tekstdelen av varselet blir fortsatt relatert til døgnmiddel for svevestøv og timemiddel for NO 2. Hvor ofte kan helseeffekter oppstå? I Drammen er det først og fremst svevestøv målt på gatestasjonene som er problematisk med hensyn til luftkvaliteten. Det er derfor naturlig å bruke svevestøv som parameter når helseeffekter skal vurderes. Ut fra antall døgn med konsentrasjon i forhold til de ulike varslingsklassene viser målingene i 26 at luften har vært Lite forurenset i 7% av året. I ca 16% av tiden var luften Noe forurenset, og i 13% Mye forurenset. Svært forurenset luft oppstår i underkant av 1% av tiden. Dette betyr at helseeffekter av ulik grad kan forekomme i 3% av tiden i Drammen. Tabell 5.3: Antall dager i % i de ulike varslingsklassene for svevestøv ( PM 1 ) gatestasjon.. Betegnelse på varslingsklasser % av tiden i varslingsklassene, gatestasjon Lite Forurenset 7 Noe forurenset 16 Mye forurenset 13 Svært forurenset 1 Luften er mest forurenset langsmed gater med mye trafikk, og vil ha størst betydning for de personer som oppholder seg over lengre tid ved disse. Målingene på bybakgrunnsstasjonen i sentrum viser at luften er Noe forurenset i bare 5% av tiden, og at det ikke er noen målinger i de andre varslingsklassene. Sie:27

28 6 TILTAK FOR Å BEDRE LUFTKVALITETEN Det er opp gjennom årene utarbeidet ulike planer og vært igangsatt forskjellige prosjekter for å bedre luftkvaliteten i Drammen. I 26 ble det som følge av overskkridelse av Forurensningsforskriftens grenseverdi for svevstøv, PM 1, laget en tiltaksplan ( ref ) 6.1 IGANGSATTE OG UTPRØVDE TILTAK Bysykkel : Drammen har satset stort på en bysykkel ordning. Satsingen har vært en suksess og vakt nasjonal interesse. Man abonnerer på et sykkelkort og kan da bruke sykkel fritt i tre timer. Ordningen koster 1 kr/år. Kollektiv trafikk ( buss ): Buskerud fylke og Drammen kommune har støttet opp om gode kollektivtilbud i Drammensområdet. Dette gjelder både priser, rutetider og holdeplasser. Dette har ført til en økning i bruken av busser. Piggfrie vinterdekk: Drammen kommune satset på frivillighet og lokkemiddel isteden for gebyrordning i forbindelse med å redusere antall piggdekk i byen. Fra piggdekksesongen 21 og frem til januar 22 ble det utbetalt 25 kr for hvert piggdekk innlevert ved kjøp av et dekk uten pigger. I tillegg ble det iverksatt en informasjonskampanje. Vinteren 21/2 kostet refusjonsordningen Drammen kommune ca. 4 mill kr, informasjonskampanje inkludert. Piggdekkandelen økte med ca 1% fra 21 til % Andelen ( % ) biler med piggfrie dekk Drammen Olso Bergen Stavanger Trondheim Figur 6:1 Andelen piggfrie dekk i noen byer. Enhet % ( kilde Vegdirektoratet). Tellinger foretatt i regi av Statens vegvesen Vegdirektoratet i februar 27 viser at nesten 74% av bilister i Drammen kjører piggfritt. Dette tilsvarer omtrent det samme som vinteren Sie:28

29 25/6. Drammen følger for en stor del den samme utviklingen som i Oslo. Bergen har innført piggdekkgebyr og har nå passert Drammen. Trondheim har også gebyrer på bruk av piggdekk og har en rask økning av piggfriandelen. Av de øvrige kommunen / byene som det telles i hadde Fredrikstad/Sarpsborg og Skien/Porsgrunn også en positiv utvikling av piggfrie dekk. I følge registreringene i Drammen kjører 72% av de lette bilene ( < 35 kg ) med piggfrie dekk, mens andelen tunge kjøretøy ( >/= 35 kg) med piggfrie dekk er 9%. Dette viser at privatbilistene med fordel kan øke sin andel piggfrie dekk, mens yrkestransporten for en stor del bruker piggfrie dekk allerede. Hynor prosjektet. Hydrogenveien i Norge. Et prosjekt for hydrogendrift. Prosjektets mål er at det i løpet av skal være mulig å kjøre med hydrogen mellom Stavanger og Oslo. I Drammen jobbes det med å utvikle et prosjekt som vil demonstrere utvikling og drift av produksjon av hydrogen fra biomasse ( avfall ). Det er tenkt å produsere hydrogen av metangassen som tappes ut av avfallsfyllinga på Lindum. Dette vil tjene som eksempel på en klimanøytral produksjon av hydrogen som har sitt grunnlag i en naturressurs som Norge har rikelige mengder av. Mer om prosjektet for finnes på : 6.2 INNBYGGERNES BIDRAG FOR Å REDUSERE UTSLIPP. I dette kapittel belyses noen av de tiltak den enkelte innbygger selv kan gjøre for å redusere utslipp til luft og dermed bidra til en bedre luftkvalitet i Drammen. Bilkjøring Bilparken i Norge har en gjennomsnittsalder på 1 11 år. Dette betyr at det fortsatt er en del biler uten katalysator eller med katalysatorer som ikke virker optimalt lenger. Det er i hovedsak personbilene som forurenser. Biltrafikken øker. Blant annet er det nå ca 4% som har to biler. Denne økningen fører til at vi ikke får full effekt av den teknologiske utviklingen og innføringen av reinere drivstoff. Det er derfor viktig å redusere transporten med privatbiler, og bruke andre fremkomstmiddel der dette er mulig. I denne sammenheng kan kollektivtrafikk ( buss, tog ), sykkel til jobb, skole og trening, kjøre med piggfrie dekk, kjøre "mykt" bidra til å redusere utslippene. Å kjøre flere i samme bil, såkalt kompiskjøring, er også et godt alternativ. Boligoppvarming I Norge bruker vi mye av strømmen til å varme opp boligene våre. Når strømprisen stiger er det derfor mange som går over til annen oppvarming som for eksempel ved. Vedfyring fører blant annet til utslipp av svevestøv, men også flyktige organiske forbindelser ( bl.a. benzen), karbonmonoksid, PAH ( polyaromatiske hydrokarboner) og andre stoffer. Det er mye å tenke på når du skal fyre med ved. Både valg av ved type og riktig fyringsteknikk er viktig. Den beste fyringsveden finner du i de hardeste og tyngste treslagene. Når du skal på vedhogst er det lurt å se etter treslag som bjørk, ask og rogn. Under ellers like forhold gir disse fra seg betydelig mer varme i ovnen enn tilsvarende mengde fra lette treslag som osp, or og gran ( 11) Vedlegg 7. Sie:29

30 Tørr ved reduserer utslippene og gir godt varmeutbytte av veden. Rå ved avgir vanndamp som kjøler ned brennsonen og fortrenger oksygenet. For å få god forbrenning trengs mye luft. Gode fyringsvaner betyr hyppige ilegg med små mengder ved og frisk varme i ovnen. Ikke skru trekken ned til et minimum eller forsøk å rundfyre med ovnen full av ved. Dette fører til ufullstendig forbrenning og høye utslipp samt bekksot i pipa som kan ta fyr. Er du i tvil om kvaliteten på ildstedet eller ønsker tips om hvordan man fyrer riktig, problemer med røykutslag og dårlig trekk anbefales det å ta kontakt med feieren. Ny teknologi har også gjort sitt inntog når det gjelder vedovner. I dag får man kjøpt ovner som etterbrenner eller har katalysator noe som reduserer utslippene vesentlig. Disse ovnene har en virkningsgrad på 6-75% noe som er vesentlig bedre i forhold til vanlige vedovner som har en virkningsgrad på 3-35%. Dessuten reduseres utslippet av svevestøv med inntil 9%. Alle ovner solgt etter 1.juli 1998 skal være såkalte rentbrennende ovner. Ovner som bruker parafin eller gass gir lavere støvutslipp enn vedfyring. Gass er mest gunstig når man ser på lokale utslipp, og gir også mindre CO2 utslipp(klimagass) sammenlignet med parafin. Gass er et nytt satsingsområde i Norge. Parafin og gass er ikke fornybare energikilder og medfører utslipp av klimagass som fører til global oppvarming. Pellets er bearbeidet biobrensel(trevirke) og har mange fordeler fremfor vanlig vedfyring. Det er blant annet mulig å få kjøpt automatisk styrte ovner. Dette er ovner med automatisk effektstyring / termostatstyring og automatisk innmating av pellets. Støvutslippet fra automatisk styrte pelletsovner er 2 ganger lavere enn nye rentbrennende vedovner som fyres på riktig måte(1 ). 6.3 REGULERING AV ÅPEN BRENNING OG BRENNING AV AVFALL I SMÅOVNER Staten ved miljøverndepartementet delegerte ansvar etter Forurensningslovens 7 fjerde ledd og 9 til kommunene, og henstilte samtidig kommunene om å lage lokale forskrifter. Bystyret i Drammen kommune vedtok den en lokal forskrift som regulerer åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Forskriften legger opp til at det ikke er lov med åpen brenning og brenning av avfall i småovner med mindre brenningen kommer inn under unntaket dvs grilling, utepeis, kaffe bål, St. Hans bål og brenning av ved og papir i vedovn. Ved åpen brenning er det kun tillatt å bruke rent trevirke. Malt og impregnert trevirke kan ikke brukes. Formålet med denne forskriften er å hindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Åpen brenning og brenning i småovner gir lokalt store utslipp av forurensende stoffer. Disse stoffene kan gi helseplager spesielt hos personer med astma og luftveissykdommer. En del av stoffene er kreftfremkallende. Det søkes å redusere helse- og miljøulempene ved håndtering av avfall ved å unngå at avfallet behandles utenfor etablerte ordninger. Brenning av avfall er ikke miljømessig akseptabel behandlingsmetode. Forskriften gjelder for hele Drammen kommune. 6.4 BYUTVIKLING Miljøsoneprogram. Drammen kommune ved byplan har søkt Miljøverndepartementet om videreføring av pilotprosjekter med miljøsone og sentrumsutvikling. Miljøsoneprogrammet er en samling av aktuelle tiltak som kommunen ønsker å iverksette eller har iverksatt for å styrke arbeidet med byutvikling og miljøforbedringer i sentrum. Et av prosjektene omhandler miljøvennlig transport og skal se på støy, luftforurensning og trafikk i Drammen sentrum. Sie:3

31 Økt boligbygging i sentrum er forventet å gi en viss økning i utslipp til luft. Det er derfor viktig å planlegge samt iverksette tiltak som kan redusere dette. Miljøsoneprogrammet vil være et virkemiddel i denne sammenheng, og er tatt med i tiltaksutredningen. Sykkelveier: I 1 år har Statens vegvesen bygget sykkelveier i Drammen under prosjektnavnet sykkelbyen Drammen. Byggingen er finansiert som en del av Veipakke Drammen. I tillegg har Drammen kommune utarbeidet forslag til sykkelstrategi for Drammen Ved å dra nytte av alle erfaringene av tiltakene som allerede er gjennomført, og systematisere arbeidet videre, har Drammen nå mulighet til å bli en foregangsby for sykling og bærekraftig byutvikling i Norge. Veipakke Drammen. Hovedtrekkene i pakken er at hovedveiene er ført utenom sentrum på Bragernes, to nye tunneler og en miljøtunnel er bygd, ny ringvei på Strømsø ( Kreftingsgate Bjørnstjerne Bjørnsonsgate) med ny bru på Øvre sund er under bygging / startfasen, opprusting av tidligere trafikkere gater og satsing på fremkommelighet for sykkel. 6.5 BEDRE LUFTKVALITET I DRAMMEN. UTREDNING AV TILTAK FOR BEDRE LOKAL LUFTKVALITET 26 EU s grenseverdier for luftforurensning ble implementert i norsk lovverk den 4. oktober 22. Forskriften har som formål å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystemer ved å sette minstekrav til luftkvalitet og sikre at disse blir overholdt. Forskriften krever at eier av anlegg som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av forskriftens toleranseverdier og grenseverdiene for luftforurensning skal sørge for å gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre at de grenseverdier og krav som følger av disse bestemmelsene blir overholdt. Anleggseier skal dekke kostnadene forbundet med gjennomføringen av tiltak. Det er svevestøv( PM 1 ) som viser overskridelser av toleransemarginen i 7-8. Fra ble grenseverdien på 5 µg/m 3 35 ganger pr år gjort gjeldende. Måleresultatene fra Drammen viser at grenseverdien overskrides. Derfor er det laget en utredning av tiltak i samarbeid med Statens vegvesen Nedre Buskerud distrikt høsten 26. Tiltaksutredningen er fremlagt for Statens forurensningstilsyn som har videresendt den til Miljøverndepartementet. Nedenfor er utdrag fra tiltaksutredningen. Inndelingen( kapitlene) henspeiler til tiltaksutredningen og ikke denne årsrapporten. 6.1 TILTAKSFORSLAG RANGERT Nedenfor er tiltakene rangert etter om de er anbefalt å iverksette, om de allerede er iverksatt, om de må utredes videre eller om de ikke er anbefalt. Mer utfyllende beskrivelse finnes i Kap Følgende tiltak er iverksatt Tiltakene nedenfor er å betrakte som iverksatt eller delvis iverksatt 2. Renhold og støvdemping statlige veier ( skjematisk februar, mars, april 26) 9. Restriksjoner på avfallsforbrenning 15. Tungtransporttraseer / endret trafikkmønster i sentrum 16. Kollektivtilbud 17. Etablering av kollektivknutepunkt 18. Lokalisering av ny virksomhet ( rett virksomhet på rett sted ) Sie:31

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Juni 2006 DRAMMEN KOMMUNE. Helsetjenesten. Miljørettet helsevern

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Juni 2006 DRAMMEN KOMMUNE. Helsetjenesten. Miljørettet helsevern MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Juni 26 DRAMMEN KOMMUNE Måleresultater Målingene av nitrogendioksid ( NO 2 ) var som forventet lave denne måneden bortsett fra på Bangeløkka hvor det ble målt 11 timer og

Detaljer

Luftkvaliteten i Drammen kommune 2007

Luftkvaliteten i Drammen kommune 2007 Førsteside Luftkvaliteten i Drammen kommune 2007 Status og Måleresultater Helsetjenesten Miljørettet helsevern Drammen kommune, Helsetjenesten, Miljørettet helsevern RAPPORT LUFTKVALITET I DRAMMEN KOMMUNE

Detaljer

Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene.

Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2016. Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Grenseverdien(50 µg/m 3 30 tillatte døgn

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2011 og årsoversikt 2011

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2011 og årsoversikt 2011 MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2011 og årsoversikt 2011 Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Desember i år hadde høyere eller tilsvarende

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2008

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2008 MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 28 Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Nitrogendioksid ( NO 2 ) I forhold til desember i fjor hadde

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2010

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2010 MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING 21 Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Kald, vindstille og stabil luft medførte høye konsentrasjonene av

Detaljer

Lokal luftkvalitet. Orientering for Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg

Lokal luftkvalitet. Orientering for Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg Lokal luftkvalitet Orientering for Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg 7.2.17 Innhold Kommunenes ansvar og rolle Resultater etter tilsyn fra Fylkesmannen Målestasjoner og måleresultater Helsevirkninger

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Oktober 2015

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Oktober 2015 Komponent MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Oktober 2015 Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Det ble målt 1 døgn på Bangeløkka over 50 µg/m

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: april 2004 Flere dager med mye veistøv i april Det ble det målt konsentrasjoner av PM 0 over nasjonalt mål på alle stasjoner i april. På gatestasjonene

Detaljer

Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene.

Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. RAPPORT LOKAL LUFTKVALITET I DRAMMEN Mai 2017 Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Det ble ikke målt overskridelse av grenseverdien(50 µg/m

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: februar 2004 Flere dager med forurenset luft i februar Det var en varm februar med stabile værforhold, til dels lite vind (Tabell 6) og bare, tørre

Detaljer

LUFTKVALITETEN I DRAMMEN

LUFTKVALITETEN I DRAMMEN LUFTKVALITETEN I DRAMMEN UTSLIPP, MÅLINGER OG TILTAK 1995 2003 av Tom Hartz Nilsen 1 2 3 Helsetjenesten Engene 1, 3008 Drammen www.drammen.kommune.no Org.nr. 939 214 895. Drammen kommune, Helsetjenesten,

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: januar 004 God luftkvalitet i januar Det var generelt god luftkvalitet i hele byen i januar. Dette skyldes hovedsakelig gunstige værforhold med

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: mars 2004 Tørt, stabilt og solrikt vær med lite vind medførte høye konsentrasjoner av svevestøv fra oppvirvlet veistøv. Mye svevestøv i mars Det

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING April 2010

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING April 2010 MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING April 2010 Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Nitrogendioksid ( NO 2 ) Det ble målt lavere konsentrasjoner

Detaljer

Månedsrapport luftforurensninger september 2004

Månedsrapport luftforurensninger september 2004 Månedsrapport luftforurensninger september 004 God luftkvalitet i september Luftkvaliteten var generelt god i Oslo denne måneden. Dette skyldes at værforholdene var gunstige, bl.a. sjø- /landbris på dager

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: mai 2004 Lite luftforurensning i mai Målinger i mai viser at luftkvaliteten denne måneden stort sett var god. Det var generelt lave konsentrasjoner

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: juli 004 God luftkvalitet i juli Luftkvaliteten var bra denne måneden. Årsaken til dette var ustabile værforhold samt at det lett forekommer sjø-/landbris

Detaljer

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND FOTO: INGE FJELDDALEN, TELEMARKSAVISA ÅRSRAPPORT 2013 Industrien i Grenland Side 2 av 29 SAMMENDRAG Målinger som ble foretatt i Grenland for 2013, viste 34 overskridelser

Detaljer

LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune

LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE Ciens frokostseminar - 26.4.2017 Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune LUFTMÅLENETTVERKET I OSLO HVILKE STOFFER MÅLES I OSLO? Nitrogenoksider

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over

Detaljer

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND ÅRSRAPPORT 2015 Industrien i Grenland Side 2 av 34 SAMMENDRAG Målinger som ble foretatt i Grenland for 2015, viste 27 overskridelser av fastsatt grenseverdi for svevestøv

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I januar måned var det i over

Detaljer

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I november måned var det i over

Detaljer

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars måned var det i over 80 %

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I desember måned var det i over

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I april måned var det i 95 % av

Detaljer

Luftkvaliteten i Oslo i 2015 En oppsummering

Luftkvaliteten i Oslo i 2015 En oppsummering Oslo kommune Luftkvaliteten i Oslo i 2015 En oppsummering Generelt var 2015 et forholdsvis gjennomsnittlig år når det gjelder luftforurensning. Stabile værforhold og eksosforurensning I januar og februar

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for oktober 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I april måned var det i 96 % av

Detaljer

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND ÅRSRAPPORT 2014 Industrien i Grenland Side 2 av 31 SAMMENDRAG Målinger som ble foretatt i Grenland for 2014, viste 16 overskridelser av fastsatt grenseverdi for svevestøv

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for april 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser hvor

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2015.

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2015. MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2015. Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. På målestasjonene Bangeløkka ble det målt

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for desember 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser

Detaljer

Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015

Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015 FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 215 Veinær målestasjon, St.Croix

Detaljer

Foreløpig evaluering av tiltak mot svevestøv i Drammen. januar april 2005

Foreløpig evaluering av tiltak mot svevestøv i Drammen. januar april 2005 Foreløpig evaluering av tiltak mot svevestøv i Drammen januar april 25 Mai 25 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 1.1 BAKGRUNN... 3 1.2 HENSIKT... 3 2 HVA UTLØSTE KRAV TIL TILTAK?... 4 2.1 GRENSEVERDIER...

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for august 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser hvor

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Halden desember 2011 PM10 PM2,5. Grenseverdi. Nedbørsdata

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Halden desember 2011 PM10 PM2,5. Grenseverdi. Nedbørsdata ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Halden desember 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres

Detaljer

Månedsrapport mai 2011 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport mai 2011 Luftkvalitet i Grenland side 1av 9 Sammendrag Månedsrapport mai 2011 i Grenland Det har vært 1 overskridelser av svevestøv PM10 i mai. Det skyldes høyst sannsynlig askeskyen fra Island. Vi fikk overskridelser på både Lensmannsdalen

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i februar 2011

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i februar 2011 ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i februar 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres

Detaljer

Månedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland side 1av 9 Sammendrag Månedsrapport april 2011 i Grenland Det har vært 5 overskridelser av svevestøv PM10 i april. Vi har satt i drift en ny målestasjon i Sverresgate i Porsgrunn og som siden 14/4 har

Detaljer

Månedsrapport luftkvalitet - januar og februar 2012

Månedsrapport luftkvalitet - januar og februar 2012 COWI AS J. Wilhelmsensvei 4 PB 123 N-1601 Fredrikstad Tlf.: (+ 47) 02694 http://www.cowi.no Moss kommune Månedsrapport luftkvalitet - januar og februar 2012 Oppdragsnummer hos COWI: A025458 Utgivelsesdato:

Detaljer

Månedsrapport januar 2011 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport januar 2011 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 7 Sammendrag Månedsrapport januar 2011 i Grenland Det har vært 1 overskridelse av svevestøv PM10 i januar. De høyeste målingene er gjort på Lensmannsdalen målestasjon. Vurderingen i forhold til

Detaljer

Månedsrapport luftkvalitet oktober 2013

Månedsrapport luftkvalitet oktober 2013 COWI AS Kobberslagerstredet 2 PB 123 N-1601 Fredrikstad Tlf.: (+ 47) 02694 http://www.cowi.no Fredrikstad kommune Månedsrapport luftkvalitet oktober 2013 Oppdragsnummer hos COWI: A040551 Utgivelsesdato:

Detaljer

TILTAKSFORSLAG MOT SVEVESTØV. Drammen vinteren 05/06

TILTAKSFORSLAG MOT SVEVESTØV. Drammen vinteren 05/06 TILTAKSFORSLAG MOT SVEVESTØV Drammen vinteren 05/06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 3 2 LUFTKVALITETEN I DRAMMEN 4 2.1 HVA STYRER LUFTKVALITETEN I DRAMMEN 4 2.2 MÅLINGER AV PM10 2005 4 3 TILTAK 5 3.1

Detaljer

µg/m³ År 20 1) PM 10 µg/m³ Døgn 50 2) (35) 50 2) (25) µg/m³ Døgn 50 1) (7) 50 1) (7) CO mg/m³ 8 timer 10 2) Benzen µg/m³ År 5 1) 2 1),3)

µg/m³ År 20 1) PM 10 µg/m³ Døgn 50 2) (35) 50 2) (25) µg/m³ Døgn 50 1) (7) 50 1) (7) CO mg/m³ 8 timer 10 2) Benzen µg/m³ År 5 1) 2 1),3) Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for juni 23 Grenseverdier og Nasjonale mål Tallene i parentes viser hvor mange ganger grenseverdien

Detaljer

Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for juli 2003 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet

Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for juli 2003 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for juli 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser hvor

Detaljer

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND ÅRSRAPPORT 2016 Industrien i Grenland Side 2 av 38 SAMMENDRAG Målinger som ble foretatt i Grenland for 2016, viste 15 overskridelser av fastsatt grenseverdi for svevestøv

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for september 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser

Detaljer

Månedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 8 Sammendrag Månedsrapport april 2011 i Grenland Det har vært 6 overskridelser av svevestøv PM10 i mars. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer med de ulike luftkvalitetskarakterene

Detaljer

Oslo Lufthavn AS. Luftkvalitet. Utgave: 1 Dato:

Oslo Lufthavn AS. Luftkvalitet. Utgave: 1 Dato: Oslo Lufthavn AS Luftkvalitet Utgave: 1 Dato: 2011-06-01 Luftkvalitet 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Oslo Lufthavn AS Rapportnavn: Luftkvalitet Utgave/dato: 1 / 2011-06-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for november 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser

Detaljer

Månedsrapport juli 2010 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport juli 2010 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 7 Månedsrapport juli 2010 i Grenland Det er ingen overskridelse av grenseverdier for noen komponenter i juli. Vurderingen i forhold til varslingsklassene for helsevirkninger gir ingen helserisiko

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i mars Bakgrunn : Resultat :

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i mars Bakgrunn : Resultat : ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i mars 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres

Detaljer

Luftkvaliteten i Oslo i 2016 En oppsummering

Luftkvaliteten i Oslo i 2016 En oppsummering Oslo kommune Luftkvaliteten i Oslo i 216 En oppsummering Eksos i perioder med stabile værforhold I januar var det en periode fra 16.-23.1. med veldig stabile værforhold. Under slike forhold er det typisk

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i april PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i april PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i april 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres

Detaljer

Månedsrapport luftkvalitet - mars 2012

Månedsrapport luftkvalitet - mars 2012 COWI AS J. Wilhelmsensvei 4 PB 123 N-1601 Fredrikstad Tlf.: (+ 47) 02694 http://www.cowi.no Fredrikstad kommune Månedsrapport luftkvalitet - mars 2012 Oppdragsnummer hos COWI: A025458 Utgivelsesdato: 02.04.2012

Detaljer

Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse

Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse RAPPORT Rykkinnveien 100 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 2 253641 Kunde: Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitet Basert på kvalitativ

Detaljer

Høring - Skjerpede grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet

Høring - Skjerpede grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet Saksnr.: 2011/6923 Dokumentnr.: 141 Løpenr.: 169735/2015 Klassering: K23 Saksbehandler: Reidun Ottosen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kultur- og miljøutvalget Formannskapet Høring - Skjerpede

Detaljer

Månedsrapport luftforurensninger November og desember 2012

Månedsrapport luftforurensninger November og desember 2012 Oslo kommune Månedsrapport luftforurensninger November og desember 2012 Noe forurenset luft i november og desember Både i november og desember var de registrerte forurensningsnivåene generelt lavere enn

Detaljer

Månedsrapport august 2010 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport august 2010 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 7 Månedsrapport august 2010 i Grenland Det er ingen overskridelse av grenseverdier for noen komponenter i august. Vurderingen i forhold til varslingsklassene for helsevirkninger gir ingen helserisiko

Detaljer

Varslingsklasser for luftkvalitet

Varslingsklasser for luftkvalitet Varslingsklasser for luftkvalitet Et voksent menneske puster inn 11 000 liter luft hver eneste dag. Det sier seg selv at kvaliteten på luften vi puster inn kan påvirke helsa vår. Det er derfor viktig å

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag Når vi ser januar måned under

Detaljer

Månedsrapport luftkvalitet - desember 2012

Månedsrapport luftkvalitet - desember 2012 COWI AS J. Wilhelmsensvei 4 PB 123 N-1601 Fredrikstad Tlf.: (+ 47) 02694 http://www.cowi.no Fredrikstad kommune Månedsrapport luftkvalitet - desember 2012 Oppdragsnummer hos COWI: A025458 Utgivelsesdato:

Detaljer

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Luftforurensning i norske byer

Luftforurensning i norske byer Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Månedsrapport april 2016 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport april 2016 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport april 2016 Luftkvalitet i Grenland I april ble det registrert 1 døgn med overskridelser av svevestøv PM 10 på Sverresgate målestasjon. Det ble ikke målt overskridelser

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Einar Rørvik OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter, Gjøvik kommune

OPPDRAGSLEDER. Einar Rørvik OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter, Gjøvik kommune -14 OPPDRAG Gjøvik kommune Biri Omsorgssenter - Reguleringsplan OPPDRAGSNUMMER 26953002 OPPDRAGSLEDER Einar Rørvik OPPRETTET AV Morten Martinsen DATO KS NOJOAN Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter,

Detaljer

Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen

Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen NILU: OR../2007 NILU: OR../2007 REFERANSE: O-107132 DATO: NOVEMBER 2007 ISBN: 82-425- Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen Vurdering av luftforurensning fra kulvert Ivar Haugsbakk Norsk institutt for luftforskning

Detaljer

Månedsrapport mai 2016 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport mai 2016 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport mai 2016 Luftkvalitet i Grenland I mai ble det målt 3 overskridelser av ozon O 3. Det regnes som overskridelse hvis det i løpet av et døgn blir målt en 8-timers gjennomsnitt

Detaljer

2.2 Rapport luftforurensning

2.2 Rapport luftforurensning 2.2 Rapport luftforurensning RAPPORT SIDE 18 AV 18 C:\01 Oppdrag\19099115 Reguleringsplan Mære\14 Fagområder\Regulering\Merknadsbehandling\Revisjon 25_10_2017\ETM_20_A_00064_2017-10- 23.docx -14 OPPDRAG

Detaljer

Forskrift om lokal luftkvalitet

Forskrift om lokal luftkvalitet Forskrift om lokal luftkvalitet Fastsatt ved kgl.res. XX.XX.XX med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 5, 9, 39, 49, 51 og 81, jf. EØS-avtalens

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i juni PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i juni PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i juni 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres

Detaljer

Luftkvalitet i Bærum

Luftkvalitet i Bærum BÆRUM KOMMUNE Folkehelsekontoret Miljørettet helsevern Luftkvalitet i Bærum Rapport fra luftovervåkningen 2014 og 2015 Mestasjon E16, Sandvika Nord på Rud Målestasjonen ved E16 Sandvika Nord på Rud Tittel:

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i mai PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i mai PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i mai 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres

Detaljer

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND ÅRSRAPPORT 27 Industrien i Grenland 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING...4 2. GRENSEVERDIER...5 2.1 Forurensningsforskriften...5 3.

Detaljer

3 Lokal forurensning. 3.1 Hva dreier debatten seg om? 3.2 Hva er sakens fakta? Svevestøv

3 Lokal forurensning. 3.1 Hva dreier debatten seg om? 3.2 Hva er sakens fakta? Svevestøv 3 Lokal forurensning 3.1 Hva dreier debatten seg om? I flere storbyer kan det vinterstid med kald stillestående luft og inversjon oppstå et problem ved at forurensningsforskriftens grenseverdier for NO

Detaljer

Månedsrapport juni 2016 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport juni 2016 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 11 Sammendrag Månedsrapport juni 2016 Luftkvalitet i Grenland I juni ble det målt 2 overskridelser av PM 10. Dette skyldes veiarbeid i nærheten av målestasjonen på Lensmannsdalen. Det ble ikke

Detaljer

LUFTFORURENSNING FRA FV 188, MERKURVEGEN OG SÆDALSVEGEN, BERGEN KOMMUNE.

LUFTFORURENSNING FRA FV 188, MERKURVEGEN OG SÆDALSVEGEN, BERGEN KOMMUNE. Side: 1 av 7 Til: Fra: Per Moen Katrine Bakke Dato: 28. januar 2010 LUFTFORURENSNING FRA, MERKURVEGEN OG SÆDALSVEGEN, BERGEN KOMMUNE. I forbindelse med et reguleringsforslag for et boligområde for ca 30

Detaljer

Samlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i februar 100% (99,57%).

Samlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i februar 100% (99,57%). side 1 av 11 Månedsrapport februar 2017 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag I februar ble det målt 2 overskridelser av PM 10 på Sverresgate, 0 på Øyekast og 1 på Lensmannsdalen målestasjon. I rapporten

Detaljer

Månedsrapport juni 2010 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport juni 2010 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 7 Månedsrapport juni 2010 i Grenland Det er ingen overskridelse av grenseverdier for noen komponenter i juni. Vurderingen i forhold til varslingsklassene for helsevirkninger gir ingen helserisiko

Detaljer

Månedsrapport oktober 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport oktober 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Månedsrapport oktober 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 11 I oktober ble det ikke målt overskridelser av noen komponenter. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer

Detaljer

Månedsrapport oktober 2015 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport oktober 2015 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 11 Månedsrapport oktober 2015 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Det ble registrert 1 døgnoverskridelse av svevestøv PM 10 på Lensmannsdalen målestasjon i oktober måned. I rapporten er det gitt

Detaljer

Årsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold

Årsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold Årsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold 2011 Rapporten inneholder en oppsummering av luftkvaliteten i de respektive byene i 2011. Fredrikstad Sarpsborg Moss Halden 2 Sammendrag De 4 største bykommunene

Detaljer

Månedsrapport desember 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport desember 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Månedsrapport desember 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 11 Som i november, ble det og i desember målt to overskridelser av PM 10 på Lensmannsdalen målestasjon og to på Sverresgate målestasjon.

Detaljer

Utredning av tiltak for bedre lokal luftkvalitet Drammen kommune Statens Vegvesen, Nedre Buskerud distrikt

Utredning av tiltak for bedre lokal luftkvalitet Drammen kommune Statens Vegvesen, Nedre Buskerud distrikt Bedre luftkvalitet i Drammen Utredning av tiltak for bedre lokal luftkvalitet Drammen kommune Statens Vegvesen, Nedre Buskerud distrikt 1 Forord Høsten 2004 ble det laget tiltaksforslag mot svevstøv for

Detaljer

Månedsrapport oktober 2013 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport oktober 2013 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 9 Månedsrapport oktober 2013 i Grenland Sammendrag Det har vært registrert fire overskridelser av svevestøv PM 10 i oktober måned, tre ved Lensmannsdalen målestasjon og én ved Sverresgate målestasjon.

Detaljer

Månedsrapport mai 2010 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport mai 2010 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 6 Månedsrapport mai 2010 i Grenland Det er ingen overskridelse av grenseverdier for noen komponenter i mai. Vurderingen i forhold til varslingsklassene for helsevirkninger gir ingen helserisiko

Detaljer

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Befolkningsstudier viser sammenheng

Detaljer

I vurderingen er det lagt til grunn en fremtidig situasjon i 2020, som er beregningsår. Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendt materiale.

I vurderingen er det lagt til grunn en fremtidig situasjon i 2020, som er beregningsår. Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendt materiale. Oppdragsgiver: OPUS Bergen AS Oppdrag: 521314 Luftkvalitetsvurdering Birk Barnehage Del: Skrevet av: Eirik Csák Knutsen Dato: 2009-04-17 Kvalitetskontroll: Kristin Strand Amundsen Dato: 2009-04-17 INNLEDNING

Detaljer

LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD

LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD Fredrikstad kommune LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD Årsrapport 2012 ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 10. januar 2013 SIDE

Detaljer

Veitrafikk og luftforurensning

Veitrafikk og luftforurensning Veitrafikk og luftforurensning Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/luftforurensning/utslipp-fra-veitrafikk/ Side 1 / 5 Veitrafikk og luftforurensning Publisert 3.5.216 av Miljødirektoratet

Detaljer

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.) Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Deli skog, detaljreguleringsplan. Hjellnes Consult as. Luftforurensning

Innholdsfortegnelse. Deli skog, detaljreguleringsplan. Hjellnes Consult as. Luftforurensning Hjellnes Consult as Deli skog, detaljreguleringsplan Luftforurensning COWI AS Grensev 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn 2 2 FORUTSETNINGER, UNDERLAG

Detaljer

Månedsrapport september 2013 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport september 2013 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 9 Månedsrapport september 2013 i Grenland Sammendrag Ingen overskridelser av svevestøv PM 10 er registrert i september måned. Det er heller ikke målt overskridelser av andre komponenter. I rapporten

Detaljer

bestemte grupper av kjøretøy, slik Helse- og omsorgsdepartementet gjorde for Bergen kommune i 2010. Vegtrafikklovens første ledd lyder nå som følger:

bestemte grupper av kjøretøy, slik Helse- og omsorgsdepartementet gjorde for Bergen kommune i 2010. Vegtrafikklovens første ledd lyder nå som følger: Nærmere avklaring av muligheten til å iverksette midlertidige trafikkbegrensede tiltak i perioder med lokal luftkvalitet som overstiger grensene i forurensningsforskriften kapittel 7 God luftkvalitet forutsetter

Detaljer