Organ for Samfunnsviternes fagforening Hjerneflukt fra Armenia!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Organ for Samfunnsviternes fagforening 4 2003 Hjerneflukt fra Armenia!"

Transkript

1 Samfunnsviteren Organ for Samfunnsviternes fagforening Hjerneflukt fra Armenia! 1

2 redaktørens spalte Gunn Kvalsvik, redaktør Det var ein gong ein landshøvding som budde i eit stort og mektig land. Landshøvdingen var stolt over å sitje øvst på trona, noko også hans far eingong hadde gjort. Etter ei stund med framgong skjedde det så ei katastrofe i landet. Eit av dei store tårnhusa vart angripne av ei gruppe frustrerte unge menn som meinte landet var rota til mykje vondt i verda. Dette gjorde til at leiaren byrja å sjå utover landegrensene. Fram til dette hadde han nemleg reist lite. Kvifor skulle han det? Han budde jo i verdas beste land, med verdas beste menneske. - Uff, det er ei vond verd der ute. Terroristar og elendigskap. Resten av verda er utan moral og etikk vi har derfor ein jobb å gjere, proklamerte landshøvdingen til folket sitt. Dermed bestemte landsleiaren for å lære desse barbarane eit og anna. I sitt stille sinn og i rådføring med sine næraste hadde han også ein skult plan, han såg for seg at dette ville auke makta og stillinga hans både i landet og utanfor. Problemet for høvdingen var å finne ein fiende. Det var mange land med både slett moral og eit dårleg leiarskap. Saman med sine rådgjevarar peika han til slutt ut eit fiendeland og sa: - Dette landet har farlege våpen og ein ustabil leiar. Dette er fiende nummer ein og eindel av ei grufull akse som øydelegg både for folka som bur der og verda elles. Bevis på bevis vart lagt fram til dei skrift- lærde slik at alle måtte forstå at slik stod det til og at dette var ei fornuftig handling. I tillegg må det nemnast at fiendelandet var rikt på olje og mineralar. Og at det var eit land som reint strategisk, var fint å ha makt i. Altså ein vinn, vinn situasjon, tenkte leiaren. Leiaren var ikkje dum, og forstod at det kunne være nyttig å få med andre høvdingar på sitt prosjekt. Ein sjelauga leiar på ei lita øy, sa umiddelbart ja. Det same gjorde eit par andre mindre viktige nasjonar. Resten av landshøvdinga meinte at grunnlaget for eit angrep på dette landet var for dårleg. Men dei fleste var redde leiaren dermed vart klagene deira nærast som små kremt og kviskring i krokane. Så gjekk det slik det måtte. Den store høvdingen sende ut hæren sin. Dei kom både til vanns, til fots og gjennom lufta. Ein månad seinare var tusenvis av menneske døde og endå fleire utan heim. Men det skal seiast, landet fekk eit nytt herredømme. Om det nye herredømme har endra moralen til folket er uvisst. Det er også uvist om det hertekne landets leiar er død. I tillegg kom det fram at mange av bevisa til høvdingen var direkte urette og laga for å få vilja si. Dessverre finst der verken moral eller ein lykkeleg slutt i eventyret ovanfor. Det er derfor tvilsamt om tittelen eventyr er passande kanskje skal vi heller seie at det er ei ulykkeleg historie frå røynda? 2 Redaktør: GUNN KVALSVIK Redaksjonsråd: GUNN KVALSVIK, SYNNØVE K. BØEN, ODD JENVIN og SILJE OPHEIM. Grafisk utforming: GUNN KVALSVIK Utkommer 6 ganger i året. Opplag Styret for 2003: SYNNØVE K. BØEN (leder), ODD JENVIN (nestleder), MONA HALSBAKK, SØLVI LERFALD, ARNT-EINAR LITSHEIM, FAMARA SANYANG, TERJE THUSETH og STEIN ELIASSEN. Ansvarlig utgiver: SAMFUNNSVITERNES FAGFORENING. Trykk: HAGEN OFFSET AS For annonser, ta kontakt med vårt sekretariat, tlf E-post: Forsideill.: FRA ARMENIAS OFFISIELLE WEBSIDE

3 innhold les De teites løsning t enk på eit TALL H jerneflukt - Armenia A kademia i statens klør? side 5 Abelprisen i matematikk skal verke til at barn og unge bilr interesserte i matematikk. Men korleis skal dei bli det, når altfor mange vaksne ser på matematikken som tran; sikkert sunn, men ein ville helst vere utan? side 8 Trenger du juridisk bistand? Gjennom ditt medlemsskap i fagforeningen har du tilgang til gratis rådgiving innen både privat- og arbeidsrettslige spørsmål side 9 Kristin Clemet endrer norsk skole i et raskt tempo mot å bli mer avhengig av foreldrenes økonomiske evne, sosialdemokratiet svarer med å feire den eksisterende enhetsskolen som den var den beste av alle mulige. Teitere er det knapt mulig å være. side års sovjetdiktatur er etterfulgt av et frikapitalistisk korrupsjonsdikatur i Armenia. Gayane og Rudolf Zakaryan må selge sjela om de vil bli rike. Den dag en av oss lar seg bestikke, er dette ekteskapet over, sier fysiker og ingeniør Rudolf Zakaryan. side 15 Maktforsker Yngve Flo mener at» i eit hundreårsperspektiv er idealet om det lokale sjølvstyret på eit historisk lågmål». Les mer på sidene kjekt å vite. side 16 Samfunnnsviterne og BI fortsetter å tilby to femvekttalls program på Masternivå. Les tidligere deltakeres erfaringer samt kursprogrammet her. side18 Norsk næringsliv og akademia har problemer med å samarbeide. Dette til tross for at begge hevder at de vil samarbeide og ha gjensidig nytte av hverandre. Myter og ideer, samt tradisjon og historie taler imidlertid i mot en endring. Det samme gjør en del sentrale aktører og oljerikdommen. side 20 Prosjektet til forfattarane av boka Dimensjonar, er ambisiøst. Dei fire mest framståande teoretikarane samanliknast og debatterast. Etter nokre år utanfor akademia er dette et boktips for dei som ynskjer å friske opp minnet. 3

4 4 styret Synnøve Bøen leder Synnøve K. Bøen kan nåes via e-post: eller på tlf: , mobil: Samfunnsviternes fagforening er medlemsvinner! Fagforeningene fikk i fjor nye medlemmer. Den største prosentvise økningen kom i Akademikerne. Dette er i overensstemmelse med at det særlig er de med høyere utdanning som nå strømmer til fagorganisasjonene, mens enkelte store industriarbeiderforbund mister medlemmer. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) er fagorganiserte det høyeste tallet fra målingene startet i Samfunnsviternes fagforening økte mest prosentvis av alle forbund og foreninger med en vekst på 18 % (ca 700 nye medlemmer). Den sterke økningen i antall fagorganiserte skyldes trolig flere faktorer. Arbeidslivet for akademikere har blitt mer usikkert, vi opplever flere omstillinger, budsjettkutt og nedbemanninger både i offentlig og privat sektor. Et symptom på dette er økning på 20 prosent i saksbunken med arbeidstvister hos tingrettene. Mange saker kommer heldigvis ikke så langt fordi fagforeningene klarer å bistå medlemmene i å komme frem til en minnelig ordning med arbeidsgiver. For Samfunnsviternes del tror vi også at Samfunnsviterne har blitt et tydeligere alternativ for akademikere, og at vi klarer å gi et godt faglig tilbud samtidig som vi øker vår forhandlingsstyrke i offentlig sektor. Samtidig gjør etableringen av lokale foreninger oss mer synlige på arbeidsplassene. Så langt i år har vi hatt en brutto tilvekst på 400 medlemmer. Den største veksten, ca. 70 %, kommer naturlig nok i offentlig sektor, hvor vi har hovedtyngden av våre medlemmer. Men veksten er også vesentlig i privat sektor og blant studentmedlemmer. Lokale tillitsvalgte skal ha en god del av æren for at vi rekrutterer nye medlemmer jevnt og trutt i hele landet. Og medlemmene selv er optimistiske. Opinion har nylig gjennomført en undersøkelse blant 700 medlemmer i Akademikernes femten medlemsorganisasjoner. 90 prosent av de spurte mener de har svært gode eller nokså gode muligheter i jobbmarkedet. Når arbeidsmarkedet strammer seg til, viser det seg at det er verdifullt å ha høyere utdanning. Få akademikere er langtidsledige og går sjelden ledige lengre enn et halvt år. Men nyutdannede kan slite lenger med å skaffe seg jobb. Samfunnsviternes fagforening Våren er tid for gjennomføring av årsmøter. I flere av fylkesavdelingene har det vært avholdt årsmøte med spennende faglige debatter. Dette lover bra for utviklingen av foreningen. Flere av fylkesavdelingene begynner på ulike måter å fylle rollen som møteplass for medlemmene i fylket. Forberedelsene til foreningens landsmøte i månedsskiftet oktober/november er i full gang. Landsmøtet er Samfunnsviternes høyeste organ og vedtar rammer og retningslinjer for foreningens virksomhet. Fylkesavdelingenes rolle og funksjon som førstelinje mot medlemmene og foreningens organisering og bruk av de samlede ressurser vil være tema for høstens landsmøte. Hovedstyret har i styreperioden fulgt opp flere viktige vedtak fra landsmøtet i Hovedstyret nedsatte våren 2002 to arbeidsgrupper for å følge opp landsmøtets ønske om at foreningen skal arbeide hhv. mot diskriminering av minoriteter og med internasjonal solidaritet. Hovedstyret vil legge anbefalinger basert på arbeidsgruppenes forslag frem for høstens landsmøte. Foreningen har også engasjert seg i Statens lånekasse for utdanning sin fremtidige organisering og jobbet for overgang til politisk styrt rente. I følge en fersk rapport fra en intern arbeidsgruppe i Utdannings- og forskningsdepartementet, er ikke privatisering av utlånsvirksomheten, det såkalte bankalternativet lenger aktuelt. Vi mener dette er positivt da dette alternative ville kunne svekke Lånekassen som utdanningspolitisk virkemiddel. Politisk styrt rente har det vært vanskeligere å få gjennomslag for. Fallet i renta gjør at markedsstyrt rente for Lånekassen blir mer spiselig, i hvert fall inntil renta stiger igjen og i følge ekspertene blir det en stund til. Samfunnsviternes leder har også sett behovet for at foreningen engasjerer seg i Akademikernes ulike debatter og høringer om blant annet pensjonskommisjonen, skatteutvalget og flytting og ny rolle for statlige tilsyn. Dette er saker som på ulike måter får stor betydning for medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. Fortsatt god sommer!

5 Tenk på eit tall Abelkonkurransen i Oslo. Bildet er lånt ut av nettstedet matematikk.org. Abelprisen i matematikk skal verke til at barn og unge blir interesserte i matematikk. Men korleis skal dei bli det, når altfor mange vaksne ser på matematikken som tran; sikkert sunt, men ein vil helst vere utan? AV NINA REFSETH Mfrå Oslo til Haugesund. Dotter mi er nesten amma, veit du kva 234 gonger 2000 er? Spørsmålet kom da vi passerte Åmot, på veg 9, og ein åtte timar køyretur set høge krav til underhaldningstiltaka. Vi hadde spelt cd, vi hadde konkurrert i å telje bilar av ymse fargar, og vi hadde gjetta kva det neste dyret vi kom til å møte, var. (Det er nesten alltid ein sau, så det er ein ganske kjedeleg konkurranse.). Uansett var vi komne til det punktet at vi var over på gjette- og kunnskapskonkurransar inne i bilen. Mine oppgåver frå den vesle gongetabellen var tilbakelagdet, no var vi over på dei meir fantastiske delane av matematikken. Fascinasjonen auka med storleiken på tala. Kva heiter det når du set ein null bak tusen milliardar, da? For dotter mi er matematikken framleis ei fascinerande og mysteriøs verd som skal utforskast. Matematikk er leik, det er forsøk på å setje verda i system og sjå henne falde seg ut. Den første delen av matematikken barn leiker med, er talrekkja. Kor langt kan du telje? Så, på eit eller anna underleg tidspunkt, skjøner ein at ein kan telje så langt ein vil. Ein kan berre halde fram og halde fram, leggje til ein, to eller ti, og så er ein på ein ny stad. Eller ein kan dele opp i små eller store bitar. Ein kan dele opp ein meter, eller ein kan dele opp avstanden til månen. Barn let seg fascinere av denne verda. Men snart endrar forholdet karakter; matematikk er treigt, det er unyttig og det er først og fremst kjedeleg. I rapporten «Key data on education in Europe» som vart lagt fram i februar i år, figurerer Noreg blant dei aller svakaste skolelanda i Europa i matematikk og realfag. I følgje rapporten ligg vi langt etter EU-landa. Men er det rart norske barn ikkje blir gode i rekning for kva er det vaksne seier? Nødvendige ting å kunne Nei, prosentrekning kan eg ikkje! Sitatet er ikkje frå ein 11-åring klar for Clemets nye kunnskapsskole. Mannen er godt vaksen, han har høgare utdanning og arbeider i ei høgare stilling i det offentlege. Han blir på alle vis rekna som ein danna mann, ein mann med kunnskapar på mange område. Vel trur eg han overdreiv, og vel kunne han finne ut av det med kalkulator, men utsegna er likevel oppsiktsvekkjande: Eg kan ikkje prosentrekning. Det som vekkjer oppsikt, er ikkje at ein enkelt person innrømmer at han har problem med matematikken. Det oppsiktsvekkjande er at dette ikkje er ei oppsiktvekkjande utsegn; det er i aukande grad heilt greitt å seie at ein ikkje beherskar sjølv enkel og grunnleggjande matematikk, trass i at ein elles har alle føresetnader for å lære seg det. Prosentrekning er obligatorisk omtrent i femte klasse i grunnskolen. Ein mann det kunne elles minst like godt vore ei kvinne kan likevel bli rekna som både danna og intellektuell, samtidig som han innrømmer at han ikkje ein gong kjenner pensum i femte klasse. Det absurde i situasjonen blir enda tydelegare dersom vi bytter fag til norsk, slik at han til dømes sa: Nei, dobbelt konsonant 5

6 kan eg ikkje! Med mindre det handla om dysleksi, ville ei slik utsegn ha vore svært pinleg. Ein som sa noko slikt, ville ha blitt sedd på som kunnskapslaus og udanna. Sjølv om danningsomgrepet ikkje akkurat er i dagleg bruk, ligg det framleis uuttalte forventningar til om kva ein bør kjenne til, og kva ein kan tillate seg å vere uvitande om. Danninga i Humboldts tradisjon omfatta tru på estetiske ideal, heilskapleg tenking og kulturkrafta i vitskapen. Krava om sjølvstende og kritisk tenking har fått sin plass, men naturvitskapane er alle i ferd med å falle utanfor. Matematikk tel ikkje. Matematikken har hamna langt nede i hierarkiet av kva ein burde kunne, og er om ikkje like kuriøs som latinkunnskapar, så i alle fall som salmevers. Matematikk er for økonomar og ingeniørar, han synest verdsleg og lite relevant for eit danna menneske i eit medialt samfunn. Dei to kulturane igjen? På eit eller anna tidspunkt har stjernene i auga slokna på dei som har blitt vaksne. Ein gong sat dei også stolte og rekna mot det uendelege, før det blei meiningslaust og kjedeleg. Frå å vere eit eventyr blei matematikken for mange eit mas, ei keisam plikt med kunnskapar ein blei tvinga til å prøve tileigne seg. Matematikken framstår som Matematikk er for økonomar og ingeniørar, han synest verdsleg og lite relevant for eit danna menneske i eit medialt samfunn. unødvendig, avgrensa og utilgjengeleg for andre enn nerdane. Mistrua til matematikken har djupe røter, og det har vore gjort mange forsøk på å finne årsakene. Utdanningssystemet, og ikkje minst universiteta, har vore gjorde til gjenstand for både emosjonelle, politiske og meir eller mindre vitskaplege angrep for å ha underminert realfaga. Det er i skrivande stund nokså nøyaktig 44 år sidan C.P. Snow heldt foredraget om dei to kulturane i vitskapane, den naturvitskaplege og den humanvitskaplege. Hans utgangspunkt var at litteratane og dei naturvitskapeleg tilsette ikkje forstår kvarandre og heller ikkje kan snakke saman. Snow meinte at han blant dei yngre akademikarane kunne sjå tendensar til direkte fiendskap mellom dei. Spesialiseringa har for lengst gjort det urimeleg å vente at ein germanist skal kunne forstå den mest avanserte fysikken, likeins som ein ikkje burde vente at ein djupvassbiolog skal kunne fordjupe seg i lingvistiske spissfindigheiter. Dei to kulturane har utvikla eigne verdihierarki, meir eller mindre gjensidig utelukkande, og så har dei lukka seg om seg sjølve. Snow peika på behovet for ei formidling mellom dei to, og det var særleg samfunnsvitskapane han sette si lit til. Der kunne dei reine vitskaplege ideala møte den humanistiske språkforminga. Men etter kvart har fagfelta etablert eigne domene, der ein type rasjonalitet har forrang for den andre. Medan humanvitskapane dominerte i mediuma og utdanning og samfunnsvitskapane i offentleg forvaltning, fekk økonomane og ingeniørane makta i næringslivet. Om ein ikkje ser lenger, kan ein fort lage den store konspirasjonsteorien; dei realfiendtlege humanistane tok makta i utdanningsvesenet og fortrengdte dei meir matnyttige faga. Språk og ideologi farga den offentlege debatten i fiendskap mot matematikken; matematikk blei stempla som vanskeleg. Matematikk skapte taparar og var ikkje eigna til å skape gagns menneske. For ein humanist har matematikken eit imageproblem. I sitt vesen er han eit autoritært fag, der svar blir kategoriserte som anten rette eller galne. Matematikken er tilsynelatande historielaus, sanninga som kjem fram gjennom matematiske bevis, er like ubøyeleg som ei gudegitt innsikt ville vere i mellomalderen. Kort sagt oppfører matematikken seg som ein sisteinstans, ein eigenskap som bryt sterkt mot dei humanvitskaplege, og til dels også samfunnsvitskaplege, ideala om ein kritisk praksis. Det er eit image dei harde realistane har halde oppe og eit fiendebilete som humanistar lett har gripe til: Verda er ikkje så enkel at ein kan setja to strekar under svaret, slik matematikarar tykkjest å tru. Parallelt finst ei anna historie som har styrkt synet på matematikken som eit lite intellektuelt fag. Eit enkelt prinsipp ein ikkje treng å vere marxist for å følgje, er følg pengane. Realfaga følgde realmakta. I den andre kulturen var det harde fakta som gjaldt. Forskinga gav målbare resultat i kroner og øre. Ingeniørane, og seinare økonomane, bygde ein eigen maktbase, der matematiske prinsipp var både fornuftige og praktiske. Beherska ein matematikken, beherska ein verda. Det er ein enkel logikk, og ikkje minst matnyttig. Det var ikkje tilfeldig at det var desse faga den gamle arbeidarklassen oppfordra barna til å følgje. Her gjeld ikkje subtile kunnskapar, her gjeld harde fakta ein seinare kan bruke for å få innverknad. Matematikk er nyttig For matematikk er nyttig, som norsk er det. Alle kunnskapsfag har ei nytteside. Men kunnskapsfag har også ei anna side som ikkje er like openbar. Snow skildte ikkje berre mellom humanvitskap og naturvitskap; han skildte også mellom rein forsking og bruksforsking; mellom dei vitskaplege delane av naturvitskapen og dei meir ingeniørretta, dei tekniske faga. Og det er særleg dei siste som har vore formande for synet på kva matematikk er. I skulen tek både grunngjevinga av faget og pedagogikken utgangspunkt i kva praktisk nytte elevane kan ha av matte. Ein reknar i epler og pærer, i meter og kubikk. Matte, slik vi lærer det, er frå byrjinga synonymt med anvendt matematikk eller bruksmatematikk. Tilsynelatande

7 unyttig matematikk er det derimot vanskeleg å legitimere også for lærarar. Det fantastiske elementet i faget forsvinn på vegen. Abstraksjonane, tanken om det uendelege rommet, blir borte. Inn kjem kravet om rette svar. Anten har ein heilt rett, eller så tek ein heilt feil. Det er ikkje meir enn menneskeleg at eit fag som altfor ofte blir legitimert gjennom å peike på feil, er eit fag ein ønskjer å definere bort. Abelkonkurransen i Oslo. Mykje kreativitet ligg bak i eit forsøk på å få born og unge interessert i matematikk. Biletet er lånt ut av nettstaden matematikk.org. Ein ny mytologi Når barn knekker lesekoden, er det ei heil verd som opnar seg gjennom litteraturen. Det er det fantastiske elementet i opplevinga som speler inn. På same vis som bokstavane i starten skjuler historiene eller språkbileta, skjuler tala i starten matematikkbileta. Når bokstavane og tala er på plass, ventar eventyra. Barn er opptekne av dei store spørsmåla. Kva er bak stjernene? Kva kjem etterpå? Korleis heng ting saman? Abelprisen er oppretta for å bidra til å heve matematikkfagets status i samfunnet og stimulere barn og unge til å bli interessert i matematikk, heiter det. Niels Henrik Abel var ingen spesielt nytteorientert forskar. Han var ein ganske einspora mann, som i dag antakeleg truleg ville blitt seddtt på som den typiske fagidiot frå tidleg alder. Det var dei store, teoretiske spørsmåla som opptok han. Eg er ikkje matematikar, eg kan ikkje forklare mysteriet med femtegradslikninga. Men eg kan forstå gleda, inspirasjonen ved å oppdage matematiske land der ingen før hadde vore. Trankokarane kan reklamere til dei går konkurs, ; pro- Samfunnsviteren en har møtt fem som er berørt t av flytte- planene til Victor Norman. De fem er:tove Sivertsen og Frank Scønhardt dt fra Post- og teletilsynet. Inger Johanne Fjellanger og Bente Rønnestad jobber i Luftfartstilsynet. tstilsynet. Og Dag Asbjørnsen kommer fra Filmtilsynet. duktet dei lagar, er og blir vondt. Matematikk er utvilsamt eit nyttig fag, slik norsk er det. Men medan norskopplæringa har utforska språket og forteljinga, og bygd vidare på kreativitet og opplevingselementet, synest matematikken å sitje bom fast i den praktiske rasjonaliteten. Det er vanskeleg å førestelle seg ein kreativ matematikk, men det er heilt sikkert mogleg. Matematikken er ikkje historielaus, og dei store spørsmåla i matematikk har kreva meir kreativitet, fantasi og leik i løysinga enn dei fleste andre fagområde. Mitt poeng er at det ikkje ville skade å vise fram også den sida av matematikken. Matematikken treng sårt til ei refortrylling. Om ein granskar lærebøkene og retorikken om matematikkopplæringa, skulle ein tru fantasi og matematikk var gjensidig utelukkande storleikar. Matematikk må du lære fordi det er sunt for deg, og fordi det er praktisk å kunne. Punktum. Men for dotter mi og nokre av hennar vener er matematikk framleis yndlingsfaget. Det er ikkje fordi dei er så opptekne av å dele eple og pærer rettferdig her i verda, eller fordi dei synest at det er utruleg viktig å vite kor mange søsken dei fleste i klassen har, men fordi matematikken er ei verd som dei nettopp har lært seg å sjå inn i. På sitt beste er matematikken som ein gamaldags stjernekikkert; han viser fram nye bilete av verda. Eit tal kan føre vidare til eit nytt tal, til endå eitt og på mystisk vis til eit tredje. Utfordringa er å trylle fram stjernene i auga også for matematikken. Artikkelen er tidligare publisert i tidsskriftet Syn og Segn

8 Medlemsfordel Gunstige fordeler for deg som medlem Som medlem av Samfunnsviternes fagforening har du automatisk tilgang på flere gunstige fordeler, deriblant juridisk rådgivning. Vi sikrer deg bistand i arbeidsrettslige saker, og dersom du har privatrettslige spørsmål kan du benytte deg av rådgivning fra vårt samarbeidende advokatkontor - Stray Vyrje & Co DA. Samfunnsviternes fagforening samarbeider med advokatkontoret Stray Vyrje & Co DA for å kunne bistå medlemmenes behov for juridisk bistand. Har du spørsmål av lønnog arbeidsrettslig art henvender du deg først og fremst til Samfunnsviternes sekretariat for bistand og rådgivning. Men dersom du har privatrettslige spørsmål kan du henvende deg direkte til advokatkontoret. Alle medlemmer av Samfunnsviterne har tilgang til vederlagsfri muntlig og uformell rådgivning inntil 2 timer per kalenderår. Ingen spørsmål er for store eller for små Er du usikker om fordeling av arv, barn, eiendom eller muligheter for å klippe ned naboens hekk gjør du lurt i å ta kontakt. Rådgivningen skjer uformelt via telefon, e- post eller ved direkte konsultasjon innenfor advokatfirmaets kontortid Med p.t. 11 advokater garanterer STRAY VYRJE & Co. DA fortløpende oppfølgning og kvalifisert bistand. Kontaktopplysninger: Advokat Bjørn Fredborg Nilsen (arbeidsrett) Advokat Marie-Louise Holmstedt (familie, arv, skifte) Advokat Pål Øivind Tjernshaugen (fast eiendom) Utfyllende detaljer om medlemsfordelen juridisk bistand finner du på Informasjon om øvrige medlemsfordeler finner du på Juridisk bistand? Iht samarbeidsavtale mellom Samfunnsviterne og Stray Vyrje & Co. DA Advokatfirma gjelder det særlige medlemsfordeler. Se nærmere om avtalen på advokat Bjørn Fredborg Nilsen (arbeidsrett) advokat Marie-Louise Holmstedt (famile, arv, skifte) advokat Pål Øivind Tjernshaugen (fast eiendom) ADVOKATFIRMA Kronprinsensgate 3. Pb 1286 Vika, 0111 Oslo t f www. strayvyrje.no 8

9 De teites løsning Skrått blikk Kristin Clemet endrer norsk skole i et raskt tempo mot å bli mer avhengig av foreldrenes økonomiske evne, sosialdemokratiet svarer med å feire den eksisterende enhetsskolen som den var den beste av alle mulige. Teitere er det knapt mulig å være. Foto: Trond Fjørtoft E n merkverdig koalisjon har vunnet frem i norsk skolepolitikk, og det er alliansen mellom religiøse fundamentalister, pedagogiske frifanter og markedsliberalister. Den høyredominerte regjeringen har klart å gjennomføre flere store endringer i skolepolitikken takket være at alle aktører i norsk skole, bortsett fra Utdanningsforbundet, er enige. Mange års sosialdemokratisk skolepolitikk har tvunget pedagogiske nybrottsarbeidere som Steinerskolene og Montessorri til å gå i ledtog med kristne og muslimske fundamentalister. Den norske enhetsskolen som - det så vakkert heter - har i sosialdemokratiets retorikk vært forvalteren av fellesskap, og vært det viktigste elementet i et egalitært samfunn. Alle som har våget utfordre denne modellen har vært bekjempet med flid og fornærmelser. Antroposofene som står bak de norske Steinerskolene har i sannhetens navn vært en broket forsamling som har skapt både gode og dårlige skoler. For noen elever har dette tilbudet vært vidunderlig, for andre har det vært temmelig destruktivt. Akkurat som enhetsskolen. Steinerskolen og ei heller Montessorri er ikke et bedre alternativ i ett og alt, men det er et alternativ. Denne pedagogikken har hatt et knippe idealister som sine såmenn, de har sågar hatt lavere lønn enn de lave lønningene den norske enhetsskolen gir sine ansatte. Det er ikke profitthunger og kynisme som har vært drivkraften. Imidlertid har de frem til nå hatt vesentlige vanskeligere kår enn den offentlige skolen, og har derfor gjennom årene opparbeidet et ikke ubegrunnet hat til Arbeiderpartiets skolepolitikk. Inntil Kristin Clemet fikk på plass sine nye friskolelov var det kun tillatt å opprette en skole hvis man utgjorde et pedagogisk eller religiøst alternativ. Ergo havnet Rudolf Steiners disipler i bås med mennesker som insisterer på at mannen er kvinnen overlegen, og at fysisk avstraffelse ikke er å forakte. Den nye privatskoleloven åpner for at enhver kan starte grunnskole, uten noen spesifikk religiøs eller pedagogisk begrunnelse. SVs utdanningspolitiske talsmann Rolv Reikvam har sagt at det første han vil gjør om SV havner i regjering er å reversere loven, og Trond Giske har holdt tordentaler der han sier at Clemets lov vil AV ERLING DOKK HOLM øke klasseforskjellene. Og det har han sannsynligvis rett i, for den norske friskoleloven åpner nemlig for at skolen utover det den får i statsstøtte kan ta betalt av foreldrene, og her finnes det kun et meget upresist regelverk som gjør at det i praksis kan blir store beløp. Hva som vil skje er åpenbart, de rike vil lage sine egne skoler. Det skjer overalt ellers i verden. Man kan beklage at de sindige antroposofene har blitt med på denne ferden, men spørsmålet er selvsagt om man kan kreve at Steinerskolen skal ta samfunnsansvar utover å kjempe for sin egen sak? Det er ikke av pedagogiske utgrupper vi skal kreve de store balanserte løsningene. Det er av politikerne, for dette er virkelig et spørsmål om politikk. I Sverige eksistere det en ganske annerledes situasjon, der har en hver lov til å starte grunnskole så lenge visse læringsmål blir nådd. Imidlertid er det ikke lov å ta seg betalt i det hele tatt. Dette er en fremragende løsning. Den fungerer. Pedagogisk har den gitt mange nye gode konsepter, lavere klasser er overrepresentert, og den gir den offentlig skolen en kjærkommen konkurrent og inspirator. Trond Giske burde ta inn over seg at norsk skole ikke er verdens beste og at den heller ikke fjerner klasseskillene. Tvert i mot. Avkom fra møblerte hjem gjør det jevnt over bedre på skolen enn arbeiderklassens barn, viser forskningen. Sosialdemokratiet burde slutte å forsvare gamle løsninger som ikke fungerer overbevisende, og heller godta at det trengs grunnleggende reformer i norsk skole, og at de ikke kan drives frem sentralt, men må ta utgangspunkt i at det finnes tusenvis av dyktige lærere som ønsker seg frihet til å realisere en bedre skole. Det er ikke mer komplisert enn å kopiere den svenske modellen. Arbeiderpartiet har fortsatt sjansen, hvis partiet legger om kursen i god tid før neste stortingsvalg. KrF ville nok blitt med også. Norsk skole ville fått en bedre fremtid og Clemets forsøk på å skape en klasseskole ville havarert. Hvorfor sier man nei til dette? Det er på tide å si ja! 9

10 10

11 TEKST OG FOTO: TERJE MARØY HJERNEFLUKT FRA ARMENIA 70 års sovjetdiktatur er etterfulgt av et frikapitalistisk korrupsjonsdikatur i Armenia. Gayane og Rudolf Zakaryan må selge sjela om de vil bli rike. Den dag en av oss lar seg bestikke, er dette ekteskapet over, sier fysiker og ingeniør Rudolf Zakaryan. Cbest utdanning og størst ayane og Rudolf Zakaryans store bekymring er hjerneflukten fra Armenia. De med som sin store lidenskap, etter å ha lagt boksingen på hylla. Hun er barnelege. Deres to barn er David (24) og datteren Anush (22). Sønnen reiste til venner i USA da han var 17 år gammel og er i dag dataingeniør. Datteren går på musikkonservatoriet i byen og ønsker å bruke musikk i terapi for handicappede. Mitt store mål er å kunne bruke musikk til å skape livsglede og selvtillit hos funksjonshemmede barn, forteller hun. Problemet i de tidligere østrepublikkene er at funksjonshemmede settes utenfor, og hun mangler dyktige veiledere til sitt livs prosjekt. Foreldrene vil nødig snakke om David, men det skinner igjennom at den opprivende konflikten med Aserbajdsjan om enklaven Nagorno Karabakh ligger under. Det har vært vanskelig å stille mannskap til den konflikten. Flere har fortalt om at myndigehetene simpelthen forseglet torgene i armenske byer, samlet sammen unge menn i krigsdyktig alder, og sendte dem til fronten. Det slipoverlevelsesevne velger et komfortabelt liv i vest, der de kan hente seg et anstendig utkomme. Denne emmigrasjonen truer byggingen av et moderne demokrati. Jeg tror vi når målet, men det tar mye lengre tid enn om vi hadde fått beholdt dem som reiser, sier Rudolf. Kjernefamilie De har selv vært inne på tanken om å flytte. Noen må imidlertid bli igjen for å bygge opp igjen Armenia. Det er vår utfordring, sier Gayane. Hun er opprinnelig ukrainer, men faren ble forvist til Sibir med hele slekta da han i Stalin-tiden ble beskyldt for kapitalisme, han hadde beholdt sin ene kus kalv litt for lenge. Som småjente rømte hun med en onkel til Armenia. Rudolf er armener. De er en akademisk kjernefamilie. Han er fysiker og ingeniør, med sjakk 11

12 per de som har kommet seg ut. Men smerten over adskillelse er som et åpent sår i Gayanes uttrykk, hun har ikke sett sønnen på sju år. Selger unna Begge har de jobb i et land der arbeidsledigheten er over 50 prosent. Hun er i halv jobb på et sykehus i hovedstaden Jerevan, han er i halv stilling i et elektronikkfirma. Men våre jobber er ikke mulig å livberge seg på. En lege tjener dollar i måneden. En ingeniør omtrent det samme. For å overleve må de fleste ta ekstraarbeid eller selge av sine eiendeler. En attraktiv leilighet sentralt kan finansiere en rimeligere leilighet i utkanten av byen, slik at man kan overleve på mellomlegget noen år, forteller Rudolf. Denne levemåten er en ond sirkel som til slutt ender i forferdelse. Det er derfor en kamp med tiden å bygge et samfunn som kan gjenreise folks verdighet, sier Gayane. Selv har de sluppet bedre fra det enn folk flest. De deler en stilling ved Flyktningerådets stasjon i Armenia. «NÅR DE UNGE ER FERDIG UTDANNET MÅ DE SMØRE SEG TIL JOBBER. DEN SOM ANSETTER SKAL HA SITT, SOM HAN MÅ DELE MED FLERE LEDD OPPOVER I SYSTEMET» Korrupsjon Den store bøygen i det nye Armenia er korrupsjon, en klam bøyg innen alle deler av samfunnet. Lærere må smøres for at barna skal få gode karakterer. Fattige og evnerike ungdommer blir satt til side av de mer priviligerte. Fortsatt er det opptaksprøver på universitetene som sikrer at løpet ikke er helt kjørt når det gjelder høyere utdanning, men man er like fullt i en utvikling der utdanningssytemet forvitrer. Korrupsjonen preger skolesystemet fra bunn til topp; selv «ekte» akademiske grader kan kjøpes ved flere universiteter i de gamle sovjetrepublikkene. Når de unge er ferdig utdannet, må de smøre seg til jobber. Den som ansetter skal ha sitt, som han må dele i flere ledd oppover i systemet. Videre må den som har jobb smøre sine overordnede med deler av lønna, om han ønsker å beholde jobben. Slik er korrupsjonen satt i et system som det er vanskelig å styre klar av, forteller Rudolf, og kommer med et hjertesukk. - Dere som bor i et opplyst demokrati vil aldri kunne fatte det klamme ubehaget ved å leve i et gjennomkorrupt samfunn. Et ønsket system Selv om korrupsjonen verbalt hevdes å være en hovedutfordring for myndighetene, viser den offentlige lønnspolitikken noe annet. For å overleve anstendig i Jerevan trenger man dollar i månedslønn. Når man selv i priviligerte jobber bare har 10 prosent av dette, er det forventet, med stilltiende aksept fra myndighetene, at yrkesaktive henter sitt utkomme på andre måter. De som ikke har mer å selge, må finne andre inntektskilder, og smøring er letteste utvei. Selv politimenn, en priviligert gruppe, må la et vist antall kriminelle kjøpe seg fri for at de skal kunne forsørge sine familier. Vi forstår derfor godt at mange av våre venner drar. De er språkmektige, hardtarbeidende og dyktige, og kan klare seg andre steder. Men ingen av dem har dratt med lett hjerte, forteller Rudolf stille. Foruten de fleste vestlige land er Russland stor avtaker av armenske langtidsutdannede. I vesten fins knapt et lege- og ingeniørektepar som ikke er millionærer? For å bli rik her må vi selge vår sjel. Jeg håper at ingen i vår fa- Ekteparet Gayane og Rudolf Zakaryan lever i et korrupt samfunn. De tror og håper at den nye generasjonens måte å tenke på kan forandre samfunnet. 12

13 milie blir rike i Armenia, utbryter Gayane. Den dagen min kone tar imot bestikkelser er dette ekteskapet over. Det gjelder begge veier, påstår Rudolf. «VÅRE LEDERE TENKER SOM I KOMMUNISTTIDEN, FØRST OG FREMST PÅ SINE EGNE OG VENNERS PRIVILEGIER. DE OFFENTLIGE INSTITUSJONENE FUNGERER UDEMOKRATISK». Langt fram Begge ser de muligheter i nydemokratiet som langsomt vokser fram. Men de hevder at det er langt fram til et fungerende demokrati. Våre ledere tenker som i kommunisttiden, først og fremst på sine egne og venners privilegier. De offentlige institusjonene fungerer udemokratisk. Et demokratis fødsel og utvikling er som et barns. Det utvikles langsomt, først må det sitte, før det kan krype, gå og løpe. Vi sliter med å finne en balanse. Kanskje må det en helt ny generasjon med en ny tenkemåte på plass før demokratiet virkelig får vekstvilkår hos oss. De unge lever i en friere og åpnere verden og samler andre inntrykk enn de vi fikk. Det gir håp, sier Rudolf. Også den nye generasjonen vil få det tøft i arbeidet med å omforme samfunnet. Når de omsider kommer i posisjon, er de forlengst preget av det oljede systemet som slapp dem fram. Fakta: Armenia Areal: km2 Folketall: (offisielt, men høyst usikkert. Antagelig betydelig mindre). Styreform: Republikk Hovedstad: Jerevan Språk: Armensk (offisielt) og russisk Religion: Armensk ortodokse kristne Flyktninger i Armenia: ( fra Aserbajdsjan og fra Georgia). Flyktninger fra Armenia: til Aserbajdsjan Landet har felles grense med Tyrkia, Iran, Aserbajdsjan og Georgia. 13

14 Fremdeles krigstilstand i Nagorno-Karabakh Hans-Wilhelm Steinfelds reportasjer fra urolighetene i Nagorno-Karabakh på -80 tallet ligger der som et bakteppe. Men hva handlet konflikten egentlig om og hvordan er det i området idag? AV TERJE MARØY agorno Karabakh var i sovjetisk tid en autonom republikk innenfor sovjetrepublikken Aserbajdsjan. Befolkningen var i hovedsak ar- Nmensk, med en betydelig aserisk minoritet. Forhenværende nasjonalitetsminister Josef Stalin bestemte på tvers av et vedtak i partiet i Sør-Kaukasus at området skulle være en del av Aserbaijan. Nasjonalistiske krefter i området har i over hundre år ønsket en geografisk og politisk sammenslåing med Armenia. De regionale myndigheter i Nagorno-Karabakh vedtok i 1988 løsrivelse fra Aserbajdjsjan. Myndighetene i Baku svarte med å frata Nagorno-Karabakh områdets relative autonomi. Etniske aserere ble så presset ut. Flere steder i Aserbajdsan ble det gjennomført blodige pogromer mot armenere, og aserere ble drevet fra Armenia. Det brøt ut krig. Den ble ført med særlig stor intensitet i Våpenhvilen i mai 1994 har siden stort sett vært respektert. Aserbajdsjan tapte kontrollen med nærmere 20 % av sitt samlede territorium til armenerne, som har etablert en egen sikkerhetssone r u n d t Nagorno- Karabakh. Armenerne i Nagorno- Karabakh har erklært seg uavhengige og søkt internasjonal anerkjennelse, noe de ikke har fått. Området fremstår på mange måter som et «lovløst» område i forhold til internasjonal rett. Motviljen mot aserbajdsjansk overherredømme er meget sterk. Styre Nagorno-Karabakh-»republikken» styres av «president» Arkadij Gukasjan, som råder over et slags regjeringsapparat. OSSEs såkalte Minsk-gruppe, hvor bl.a. Russland, USA og Frankrike er involvert, prøver å finne en løsning. Aserbajdsjan tilbyr armenerne i det okkuperte området «høyeste grad av selvstyre» innenfor den aserbajdsjanske statsdannelsen, mens motparten på sin side i det lengste kan strekke seg til en sidestilt status med Aserbajdsjan i en «fellesstat». De to siste år har presidentene Robert Kotsjarjan (Armenia) og Heydar Aliev (Aserbajdsjan) ført en dialog om løsning av konflikten. De har tilsynelatende kommet et stykke i denne prosessen, men mange frykter at det kan bli vanskelig å «selge» en kompromissløsning til folket i de to landene. 14

15 Kjekt å vite.. Kjøpe bolig? Visste du at du kan låne til kjøp av bolig gjennom ditt medlemskap i Statens Pensjonskasse? Med en rente på 5,5 prosent kan du låne hele 80 prosent av boligens låneverdi. Direktør for låneområdet i Statens Pensjonskasse lover kort saksbehandlingstid og mener tilbudet nå er svært gunstig i forhold til sammenlignbare aktører. - Siden Statens Pensjonskasse tilbyr samme rente innenfor hele 80 prosent av boligens låneverdi er det ikke mange andre aktører som kan konkurrere med oss over tid, sier Farseth. Det stilles heller ikke krav til 1. prioritet så fremt lånet i Statens Pensjonskasse kommer innenfor 80 prosent av låneverdien. I tillegg kan du få hele 30 års nedbetalingstid og tre års avdragsfrihet, noe som gjør avdragene mindre. Sikkerhet innenfor 80 prosent Statens Pensjonskasse forutsetter pantesikkerhet innenfor 80 prosent av låneverdien, og tilbyr samme rente for hele lånet. I tillegg kan låntakerne få hele 30 års nedbetalingstid og tre års avdragsfrihet. Lånet kan benyttes til kjøp av bolig, ombygging og refinansiering av boliglån. Det maksimale lånebeløpet er kroner. Dersom dere er to som kjøper bolig sammen og begge er medlemmer av Statens Pensjonskasse, kan dere til sammen søke om inntil kroner innenfor 80 prosent av boligens låneverdi. Den mest effektive måten å søke på er via Statens Pensjonskasses elektroniske lånesøknad på nettet. Les mer om boliglån på Kun for medlemmer Medlemsrådgiveren er et betjeningskonsept fra DnB-konsernet, spesielt utviklet for å ivareta dine økonomiske interesser som foreningsmedlem. Den er en del av samarbeidsavtalen mellom din forening og DnB-konsernet, med sine leverandører: Den norske Bank, Postbanken, Vital Skade og Vital Forsikring. Sjølvstyre e på historisk lågmål Ver ernet av kommunen og det kommunale sjølvstyret har vore sterkt, men deira opphøgde status kan vere e i ferd med å forvitre. - I eit hundreårsperspektiv er idealet om det lokale sjølvstyret på eit historisk lågmål, seier makt- forskar Yngve Flo. Forskaren, som er tilknytt Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen, står bak rapporten «Det lokale og det nasjonale» frå Makt- og demokratiutgreiinga. Rapporten gjer eit djuptgåande dukk i kjelder frå meir enn 100 års ordskifte knytt til utforminga av det lokale og det regionale styringsverket. Yngve Flo har teke føre seg dei ulike visjonane som har eksistert når det gjeld denne delen av styringsverket, som både femnar om kommunale organ og det statlege distriktsapparatet, heilt sidan inngangen til 1900-talet. Les mer om resultatene på eller ta kontakt med Her får du alle bank- og forsikringstjenester samlet på ett sted. Vi tilbyr faglig kompetanse på de produkter og tjenester avtalen omfatter og kjennskap til dine gunstige betingelser som medlem. Se også hjemmesiden til din forening under: MEDLEMSRÅDGIVEREN! Ring så vet du mer Medlemsrådgiveren Bank- og forsikringstjenester levert av DnB-konsernet. 15

16 Kompetanseutvikling Skreddersydd videreutdanningstilbud! Samfunnnsviterne og BI tilbyr igjen to delprogram på Masternivå. Nedenfor forteller de tidligere kursdeltakerne Kristin Bergersen og Ragnhild Vassvik Kalstad om sine erfaringer. AV GUNN KVALSVIK Kristin Bergersen - Hvorfor valgte du å gå på kurs gjennom Samfunnsviterne og BI? - Da jeg så tilbudet i Samfunnsviteren slo jeg til med en gang. Jeg er noe halvstudert (halvferdig hovedfagsoppgave...) og så dette som en mulighet til å gjennomføre en mastergrad. Har alltid hatt lyst til å prøve meg på BI. Det var verdt hver krone jeg brukte på det. Fordi jeg var i vikariat og mellom jobber betalte ikke arbeidsgiver, men jeg fikk fri til de fleste studiesamlingene. Jeg fikk heldigvis noe støtte av Samfunnsviternes kompetanseutviklingsfond og resten finansierte jeg selv. - Hva er din efaring etter å ha gjennomgått kurstilbudet? - Nesten bare positive erfaringer. Faglig var det for min del en del gjentakelser fra statsvitenskap på UiO, men det fungerte i grunnen som Kristin Bergersen er godt fornøyd med studiene og oppfordrer andre til å gjøre det samme. oppfriskning av gamle «sovende» kunnskaper. Deilig å kunne bruke erfaringer fra arbeidslivet i studiesammenheng. Jeg følte meg endelig hjemme og trygg i en forelesningssal. Godt å jobbe gjennom en problemstilling sammen med en annen og bruke hodet annerledes enn studiene ved UiO tillot. - Brukte du mye tid? - Jeg brukte mye tid på prosjektoppgaven på det første fem-vektalls kurset; Offentlig sektors nye rammebetingelser. Den ble til gjengjeld god! For meg var det en sunn og god opplevelse å bruke tid på studier som relaterte til min erfaring fra arbeidslivet. Det andre kurset; Nye arbeids- og ledelsesformer i off. forvaltning brukte jeg dessverre altfor lite tid på og det gjorde sitt til at prosjektoppgaven fikk lide. Jeg skrev den alene. Det er ikke å anbefale. Noe av poenget med kurset er nettopp å bruke tid på å jobbe sammen med andre. Jeg rakk heller ikke å delta på alle studiesamlingene. Eksamen gikk likevel strålende! - Hva sitter du igjen med? - Mye kunnskap. Her er enkelte eksempler: at globalisering og EU kan være motstridende krefter, at de samme kreftene har stor betydning for utviklingen av norsk offentlig forvalting, at nye arbeids- og ledelsesformer i offentlig forvaltning slik som scenarielæring er helt avgjørende for å renske opp i den gammeldagse hierarkiske måten det er organisert på i dag. Jeg håper scenarielæring blir obligatorisk for alle ledere! Et godt verktøy for langsiktig planlegging og strategiske valg. Ragnhild Vassvik Kalstad - Hvofor valgte du å gå på kurs gjennom samfunnsviterne og BI? - Fikk et tilbud i posten fra Samfunnsviternes fagforening, siden jeg hadde tenkt å ta et eller annet studium og dette så interessant ut, søkte jeg. Synes imidlertid det var noe dyrt, men fikk arbeidsgiver til å dekke studieavgiften. Søkte Samfunnsviterne om støtte til reise mellom Karasjok og Oslo, og fikk innvilget støtte. - Hva er dine erfaringer etter å ha gjennomgått kursene? - Veldig bra og kunne egentlig tenke meg et oppfølgingskurs, men det blir for dyrt med et studium i Oslo - Det finnes også billigere alternativer enn BI. Faglig var studiet veldig bra. Gode forelesere og godt praktisk tilrettelagt. - Brukte du lang tid? - Synes vel at jeg brukte for liten tid på studiet, er imidlertig godt fornøyd med resultatet i forhold til innsatsen. - Hva sitter du igjen med? - Har fått mye større forståelse av internasjonal økonomi og EU-kunnskap - samt hvordan norsk forvaltning påvirkes. Har også fått en større forståelse omkring samspillet økonomi og politikk - et svært interessant felt. 16

17 5 vekttall Samlingene holdes ved Handelshøyskolen BI, Senter for lederutdanning Omstilling i offentlig sektor - tilbud om Master of Management delprogram Samfunnsviternes fagforening viderefører samarbeidsavtalen med Handelshøyskolen BI om gjennomføring av to 5-vekttalls program på Master nivå. Kursene er videreutviklet i tråd med erfaringer fra forrige gjennomføring og tilbakemeldinger fra kursdeltakerne. Disse har i all hovedsak vært positive. Samfunnsviterne erfarer at mange av medlemmene er opptatt av, og i økende grad berørt av, de ulike omstillingsprosessene som er i ferd med å endre store deler av offentlig sektor. Noen fordi de har gjennomføring av større omstillingsprosesser som arbeidsområde. Andre fordi de får sine arbeidsplasser berørt av omstillingen. Programtilbudet fra Handelshøyskolen BI tar for seg offentlig sektors nye rammebetingelser og nye arbeids- og ledelsesformer i offentlig forvaltning. Offentlig sektors nye rammebetingelser Store deler av statlig sektor er preget av en utvikling hvor det gjennomføres store effektiviseringstiltak, en betydelig omlegging av den offentlige tjenesteproduserende virksomhet og endringer som betyr at andre enn staten selv i stadig større grad overtar den offentlige tjenesteproduksjonen. Omleggingen medfører omfattende tilpasninger for de institusjoner som skal ivareta de statlige styringsoppgavene. De utfordringer som følger av denne utviklingen er hovedtemaet i programmet «Offentlig sektors nye rammebetingelser». Samling 1: og 11. september 2003 NEW PUBLIC MANAGEMENT - MOT MODERNISERING AV OFFENTLIG SEKTOR Samling 2: og 16. oktober NORSKE VELFERDSORDNINGER I ET INTERNASJO- NALT PERSPEKTIV Samling 3: 4., 5. og 6. november GLOBALISERING OG REGIONAL INTEGRASJON: KON- SEKVENSER FOR OFFENTLIG VIRKSOMHET Samling og 28. januar 2004 Dag 1 - INTRODUKSJON: NYE ARBEIDS- OG LEDELSES- FORMER Dag 2 - PROSJEKTLEDELSE OG PROSJEKTARBEIDS- FORMEN Samling 2: 18. og 19. februar 2004 ENDRINGSLEDELSE I OFFENTLIG SEKTOR Samling 3: 15. og 16. mars 2004 e-government Samling 4: 3. og 4. mai 2004 SCENARIELÆRING Kombinasjonsmuligheter Studenter som kun har gjennomført og bestått ett av programmene kan kombinere dette med Prosjektledelse (9 studiepoeng/3 vekttall) og Målrettede prosjektanvendelser (9 studiepoeng/3 vekttall) og således oppnå et uspesifisert Master of Management Program. De to nevnte kurs tilbys ved flere av BI Høyskolene. Les mer om Master of Management på Søknadsfrist Offentlig sektors nye rammebetingelser: 20. august 2003 Nye arbeids- og rammebetingelser i offentlig sektor: 10. desember 2003 Søknadsskjema finner du på samfunnsviterne, for tilsendelse av søknadsskjema kan du ta kontakt med Opptakskontoret - BI eller Samfunnsviterne Nye arbeids- og ledelsesformer i offentlig forvaltning Offentlig forvaltning blir utsatt for et stadig sterkere og mer omfattende press for fornyelse, omstilling og effektivisering. Presset har blant annet gitt seg utslag i at forvaltningen har begynt å eksperimentere med nye arbeids- og ledelsesformer. Formene er delvis hentet inn og tilpasset forvaltningen etter modell fra privat sektor, men vi ser også tendenser til arbeidsog ledelsesformer som er spesielt utviklet i og for offentlig virksomhet. «Nye arbeids- og ledelsesformer i offentlig forvaltning» gjennomføres våren 2004 og har følgende fremdrift: 17

18 Til debatt Er akademia for ensidig avhengig av statens inntekter? Norsk næringsliv og akademia har problemer med å samarbeide. Dette til tross for at begge hevder at de vil samarbeide og ha gjensidig nytte av hverandre. Myter og ideer, samt tradisjon og historie taler imidlertid i mot en endring. Det samme gjør en del sentrale aktører og oljerikdommen. TEKST: GUNN KVALSVIK A rbeidsminister Victor D. Norman har i klar tale sagt at universitetene bare utdanner byråkrater og helsearbeidere som ikke kan brukes i næringslivet. Dessverre er han ikke alene om å mene dette. Han skriver seg inn i en lang og typisk norsk tradisjon for gjensidig mistenkeliggjøring mellom næringslivet og akademia. La oss tenke oss følgende scenario: Vi våkner en morgen, henter avisen og setter oss med kaffekoppen. På framsiden av avisen står følgende overskrift; Olje- og gassbrønnene i Nordsjøen er tomme. Det er slutt på oljen. Hva gjør vi da, etter vi har drukket opp kaffen, satt oss på trikken og startet dagen, selvsagt. Det er da vi må bli kreative, tenke nytt og gå videre i nye retninger. Kanskje det er et slikt scenario som skal til for å få i stand et tettere samarbeid mellom universitet og næringsliv. Eller ville det være mulig å starte samarbeidet nå? Stereotypier Næringslivsfolk har i lang tid oppfattet akademikeren som en sær teoretiker, totalt ubrukelig til å utføre et realt dagsverk, og fullstendig umulig å samarbeide med. En asosial einstøing stappfull av kritiske motforestillinger som forhindrer at nødvendige avgjørelser tas. På den andre siden har vi akademikernes skepsis til de kjappe pengeflytterne, med italiensk knirk i polerte sko, silkeslips og kre- dittkort. Folk som aldri har hatt et litterært verk på nattbordet, men som heller avreagerer med golf eller ekstremsport, og med en samfunnsforståelse som begrenser seg til kunnskaper om oppsiden og bånnlinjen. Kunnskap og/eller penger? La oss prøve å se litt kritisk på hva universitet på den ene siden holder på med, eller hva som er deres prosjekt. Og hva er det som er næringslivets prosjekt. Næringslivet har også oppgaver utover det å skape verdier og arbeidsplasser på kort sikt. Det at andelen av oppdragsforsking og antall personer med doktorgrad som arbeider i næringslivet er på europeisk bunnivå, er et faresignal. Det må også stimuleres til debatt næringslivsfolk imellom som fremkaller andre verdier enn de som ofte sitter igjen hos dagens unge. Entreprenørånd og gründervirksomhet handler ikke om hytter på Sørlandet og offshore-vm (det kommer etterpå). Skaper næringslivet selv grobunn for grundig diskusjon er det større sjanse for flere gode ideer og dermed verdiskaping og skatteinntekter som ikke er petroleumsrelatert. Det vil også gjøre at flere av våre ledere vil være i stand til å ta på seg internasjonale oppgaver. Historien som ledetråd Rådgiver ved Oslo Teknopol og professor 2 ved Høyskolen i Agder, Jan Erik Grindheim, mener vi bør se på 18

19 Til debatt Det er ikke bare utseende som er forskjellig mellom Oxford University og Universitetet i Oslo (Foto: UiO). Samarbeidet mellom næringsliv og universitet er i ange land mye mer vanlig enn her hjemme. På godt og vondt? vår historie og ikke minst lære fra andre europeiske land for å komme ut av våre fastgrodde tanker og relasjonelle konflikter. - Det er et faktum at universitetet utdanner mennesker med kompetanse som passer inn i arbeidslivet og næringslivet faktisk trenger universitetsutdannedes teoretiske kunnskap. La oss begynne fra begynnelsen, med et historisk overblikk. Hvorfor har vi et så skarpt skille mellom universitet og privat sektor i Norge? Norske universiteter ble først etablert etter av vi var en nasjon. Nasjonalstaten kom før universitetet, med andre ord. Det betyr at staten startet og satte seg selv til å finanseiere institusjonen, og gjorde det ikke lettere. Dette skiller seg fra mange andre land der universitetene har eksistert som selvstendige enheter finansiert av fond, stiftelser og næringsliv. En modell som ikke bare har brakt forsking nærmere næringslivet, men også brakt næringslivet nærmere forskning. Norges klare avhengighetsforhold mellom stat og universitet har ikke bare isolert kunnskapen, men også skapt ideen om at dette er fruktbart for utvikling av kunnskap. Det er derfor ikke så merkelig når man hører at kunnskap kan misbrukes og subjektiviseres dersom den kommersialiseres. Som om kunnskapen beholder sin dyd innenfor universitetet sine vegger! Kanskje er det dette lederen i Forskerforbundet, Kolbjørn Hagen mener, når han i Aftenposten nylig pekte på faren for at noen universitetsutdannede selger kompetansen sin til næringslivet? Å gå i europalære En av Grindheims kjepphester er at vi må lære av Europa for å komme ut av uføret vårt. I tillegg til å ha en annen og mer fristilt historie, så er universitetene i enkelte land knyttet tettere opp mot næringslivet Det er særlig to land som utpeker seg:. - Foregangsland i Europa som er flinkest på slikt samarbeid - er Tyskland og Storbritannia. Universitetene er helt avhengige av støtte fra næringslivet og må dermed holde seg oppdaterte på hva som skjer og er aktuelt, sier Grindheim. Det samme gjelder for næringslivet. De bruker akademia aktivt for å komme videre i produksjon av både kunnskap og fremtidsrettet teknologi. Kanskje er denne naturlige koplingen mellom de to bakgrunnen for at større tyske aviser har egne forskningsbillag i avisene sine? Resultatet av et slikt samarbeid er, ifølge Grindheim, at en får en gjensidig forståelse for at en jobber mot samme mål. Gode relasjoner gjør videre at en faktisk får kunnskap om hverandre og interesse og respekt for det den andre parten holder på med. Mangel på dannelse blant landets næringsmagnater Et annet særtrekk ved Norge som bremser et nærmere samarbeid mellom privat sektor og universiteter er mangelen på dannelse blant lederne. Med dannelse menes høyere allmennfaglig utdanning og kunsten å tenke analytisk rundt ulike temaer. Dannelse kan sees på som selve essensen i høyere universitetsutdannelse. Dette mener Grindheim ikke bare er uheldig, men direkte blokkerende for et eventuelt samarbeid. - Så lenge det er så få dannede innenfor topplederne i næringslivet er det liten grunn til å tro at universitetskompetanse blir verdsatt eller sett som verdifull i det hele, mener Grindheim. Også her bør vi se til kontinentet. Å ha forståelse for at en kan bevege seg på tvers av offentlig 19

20 Til debatt og privat sektor er ikke bare et ønske men noe som er vanlig praksis. I en slik kontekst blir leder i Forskerforbundet sin advarende finger om objektivitetsfaren uforståelig, og det samme kan en nok si om arbeidsministeren sine uttalelser om bruken av universitetsutdannede. Fremtidens arbeidsmarked Er det noen grunn til å endre mønsteret så lenge vi har oljen? Kanskje vi bare skal la akademia og næringslivet fortsette som før til glede for både Forskerforbundet og arbeidsministeren? Ja, der er faktisk grunner for å endre mønsteret. Det er nemlig en kostbar konflikt vi har valgt å hold i hevd. I et moderne samfunn er kunnskap og kunnskapsproduksjon ikke bare et sidespor, det er selve livsnerven som skal drive samfunnet inn i fremtiden. Og da er det trist om næringslivet ikke får ta del i det. ECON Senter for økonomisk analyse har gjort en beregning som viser at i 2020 vil anslagsvis arbeidstagere være tilknyttet virksomheter som ikke eksisterer i dag. ECON sier også at anslagsvis 85 prosent av de bedrifter som vil eksistere i år 2020, ennå ikke er etablert. Flere av disse vil være kunnskapsbedrifter. Tallene er fremkommet ved at man har antatt samme utskiftningstakt i bedriftsmassen de neste 20 år som Norge har opplevd på og 90-tallet. Sett i et slikt lys fyller verken akademia eller næringsliv sine samfunnsroller med riktig innhold. I tillegg til sine daglige oppgaver må man løfte blikket og ønske å lære av andre - for å skape den kreative, intellektuelle og materielle kapital som gjør oss i stand til å møte tiden etter oljealderen. Og for å møte og skape fremtidens arbeidsmarked. på jakt etter mangfoldig kompetanse. Fra næringslivshold er det også krefter som tenker nytt og ikke definerer universitetsutdannede som er ubrukelig til annet enn byråkrati slik vår arbeidsminister gjør. I store bedrifter som Statoil og Hydro er flere akademikere med hovedfag fra forskjellige teoretiske disipliner gått inn i ulike stillinger. Man snakker om mangfold og variert kompetanse. Men tallet på sysselsettinger er lavt i forhold til det som kan forventes. Fremdeles er det mennesker som er utdannet fra NHH og NTH (nå NTNU) som dominerer ledersjiktet i norsk næringsliv. Hittil har offentlig forvaltning vært flinkest til å anvende universitetskompetansen, men nå kommer altså fremtidsrettede private firmaer stadig mer på banen. Nytt scenario En ny morgen. Vi står opp, henter avisen og sette oss ned med kaffen. Som vanlig begynner vi på del fire forskningsdelen som er den mest populære delen.. Bakgrunnen for scenarioet er at Norge har lært av Tyskland, og der har mange store aviser egne forskingsbilag. Et bilag som inviterer næringslivet inn i forskningsverden og som tvinger forskere til å formidle og dele kunnskapen sin. Positive prosesser eller blåruss mot rødruss? Selv om ikke havbunnen er helt tom for olje og gass ennå, så finnes det heldigvis krefter som arbeider for et tettere samarbeid mellom næringsliv og akademia. Det hjelper også at det fra tid til annen høres klagesanger fra begge leire om den rigide skansen som har ført til at Norge i lang tid har hatt et segregert nærings- og arbeidsliv. På Universitetet i Oslo har man i ti år arbeidet for å synliggjøre akademisk kompetanse overfor næringslivet, blant annet gjennom opprettelsen av et Karrieresenter. I en kronikk i Dagbladet hevder lederen av Karrieresenteret, Anne-Britt Markman at resultatene har begynt å vise seg: - Et stort arbeid har vært lagt ned for å stimulere næringslivet til å besøke universitetet og rekruttere kandidater herfra. Nå ser vi resultater, godt hjulpet av samfunnsmessige endringer. Globaliseringen av markedene, endringer i produksjonen fra varer til kunnskap og tjenester, samt økt kamp om kompetansen har ført til at næringslivet nå i større grad oppsøker universitetsmiljøet 20

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Kampen om spelemarknaden

Kampen om spelemarknaden Kampen om spelemarknaden 2007 eit spesielt år Regulerte norske pengespel vart frå 1. juli meir enn halvert over natta Brutto omsetning i år vil bli nesten nede på nivå med 2001 Vi estimerer brutto omsetning

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

FANTASTISK FORTELJING

FANTASTISK FORTELJING FANTASTISK FORTELJING Leiken går ut på at alle som er med, diktar ei fantastisk forteljing. Ein av deltakarane byrjar på ein historie, men stoppar etter ei stund og let nestemann halde fram. Slik går det

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Sørigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei og hå! I månaden som er gått har vi leika oss ute i snøen, så nær som kvar dag. Vi sila i bakkane og mala på snøen

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

Vi lærer om respekt og likestilling

Vi lærer om respekt og likestilling Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn eit rikt, variert, stimulerande og utfordrande læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar

Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar Kva er vilbli.no? vilbli.no er søkjaranes hovudkjelde til informasjon om vidaregåande opplæring. På vilbli.no skal søkjarane til ei kvar tid finne oppdatert og kvalitetssikra

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Nynorsk Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av motstandarane til Cæsar under gallarkrigen var gallarhovdingen

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Hovudelementa på stasjon Arbeidstid Rolleforståing Målsettingar og intensjonar med arbeidstidsavtalen Prosessar Forteljing

Detaljer

Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010

Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010 1 Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010.ar 29.oktober til 07.november 2010 Bakgrunn Stord kommune har vore pilotkommune for universell utforming frå 2005 til 2008, og frå

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

Vegvisar til vilbli.no

Vegvisar til vilbli.no Vegvisar til vilbli.no Kva er vilbli.no? vilbli.no er di hovudkjelde til informasjon om vidaregåande opplæring. På vilbli.no skal du til ei kvar tid finne oppdatert og kvalitetssikra informasjon. På grunnlag

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Metodiske verktøy ved kursleiing

Metodiske verktøy ved kursleiing Metodiske verktøy ved kursleiing Lærings- og Meistringssenter Helse Fonna 30.03.2015 Metodiske verktøy - LMS Helse Fonna 1 Runde Enkel måte å få alle til å delta: Gi ei enkel oppgåve som er mogeleg for

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN.

MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN. Nymannsbråtet barnehage MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN. Månadens tema; «Nysgjerrigper» - luft, brann. Månadens song; «Brannmann Sam». Fagområde; «Natur, miljø og teknikk». Veke Tysdag 01.09 Onsdag

Detaljer

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Planen er administrativt vedteken og gjeldande frå 01.01.2013 Innleiing Bakgrunn for overgangsplanen Kunnskapsdepartementet tilrår at o Barnehagen vert avslutta

Detaljer

Eksamen 29.11.2011. REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 29.11.2011. REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål Eksamen 29.11.2011 REA3028 Matematikk S2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar. Del 2 skal

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal KF BedreStyring KF brukarkonferanse Oslo 22. mars 2013 Pål Sandal Innhald Organisering og leiing i Gloppen Kvar står vi i dag? Kva har vi gjort? Erfaringar Vegen vidare! Pål Sandal Sjef strategi og tenesteutvikling

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

FORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A

FORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A FORBØN ORDNING FOR Forbøn for borgarleg inngått ekteskap Under handlinga kan det gjevast rom for medverknad av ulike slag. Det kan vera medverknad frå festfølgjet ved einskilde av dei liturgiske ledda,

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Eksamen 27.05.2013. SAM3023 Rettslære 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 27.05.2013. SAM3023 Rettslære 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 27.05.2013 SAM3023 Rettslære 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om oppgåva Informasjon om vurderinga Eksamen varer i 5 timar.

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer