TRENGER SIDE 6-7. Fyller kassa med euro SIDE Karriere fra nettverk SIDE Skal skape bio-vekst SIDE 12-13

Transkript

1 Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen april 2010 TRENGER flyplass- HJELP Mens enhver småflyplass har dedikerte forkjempere, tar Tromsø flyplassen og dens størrelse for gitt. Nå nedgraderes Tromsø lufthavn. SIDE 6-7 Fyller kassa med euro SIDE Karriere fra nettverk SIDE Skal skape bio-vekst SIDE 12-13

2 Suksessformel i utelivet: side side side 4-23 S I D E SIDE 3 3 SidE 4-5 S I D E S I D E SIDE SIDE leder reddet av nettverket I skrivende stund sitter jeg sammen med ca 50 skjebnefeller på en buss fra Oslo til Tromsø fordi flyene sto på bakken. Det er søndag formiddag og mitt eget lille reisefølge har snart vært på reise i 50 langdryge timer, fra vi spleiset på taxi fra Stockholm til Oslo. Bussen snirkler seg oppover E6 og vi overhører samtalen mellom to sørnorske sjåfører som er bekymret for både veivalg, føreforhold, fjæringer og understell. Vi rakk akkurat ikke ei ferge fra Bognes, uten at det ødelegger den gode stemningen mellom vilt fremmede folk som nå begynner å bli kjente med hverandre. Ved ankomst i Tromsø trykkes mange hender og klemmer deles ut, og jeg vet at mange av de 50 vil krysse mine veier ved senere anledninger. Slik legges bekjentskaper til i det som gjerne kalles uformelle nettverk. HaDDE DET IKKE VæRT for bekjentskaper, nettverk og ikke minst sosiale medier som Facebook, hadde vi faktisk ikke visst om den ekstrabussen som ble satt opp. på 30 minutters varsel ble bussen fylt opp og en glad gjeng var endelig på vei nordover. andre fikk plass i en leiebil, atter andre ble overtalt til lange taxiturer eller haiking sammen med tulipaner eller skrapgods! De mest kreative gikk sammen om å kjøpe en hundgammel Volvo og kjørte fra Stockholm til Vardø! poenget er at utfordringer eller «nød» gjerne skaper grobunn for nye koblinger mellom mennesker med felles behov og mål. Det at vi et øyeblikk blir satt ut av naturkreftene gjør at vi søker sammen, ber om og får hjelp, og ikke minst - at vi er takknemlige for at andre står på for oss. BussfERDEN BEKREfTER OGså EN helt annen historie; nemlig den at Nord-Norge er ekstra sårbar når det kommer til infrastruktur og samferdsel. Togfansen har fått næring til sin drøm om bane i nord, men jeg tror fortsatt at dette er et urealistisk prosjekt i overskuelig fremtid. Veistandaren er imidlertid urovekkende dårlig mange steder, særlig i Troms, og her må det bare legges inn vedlikeholdskroner. Svingene mellom Narvik og Bjerkvik vil garantert ikke bli savnet når Hålogalandsbrua står ferdig om noen år. Det er en fordel at avstanden målt i kilometer mellom Tromsø og Narvik kortes ned, parallelt med at samarbeidet mellom de to byene øker. Næringslivet og kunnskapsmiljøene i nord søker stadig tettere sammen, og det er derfor gledelig at Universitetet i Tromsø har fått noen millioner til arbeidet med ytterligere samhandling og fusjoner. NOEN MIllIONER ER DET også behov for når Tromsø sentrum skal rustes opp fremover. Bykjernen skal jo fremstå som et skinnende utstillingsvindu for både innbyggere, besøkende og næringsdrivende - men nå er det virkelig behov for vinduspuss og flikking på fasaden! Dette er utgangspunktet for at leder av plankomiteen, Eduardo da Silva, har tatt initiativ til en storsatsing på opprustning og Veistandaren er imidlertid urovekkende dårlig mange steder, særlig i Troms, og her må det bare legges inn vedlikeholdskroner. utbygginger i Tromsø sentrum. Næringsforeningen er invitert med i dette samarbeidet, og vi går til verks med stort engasjement og troen på at det er nå eller aldri for Nordens paris! Årsaken til slike sterke uttrykk er blant annet at våre nabobyer har vært offensive og flinke til å tette handelslekkasjer til Tromsø de siste årene. Samtidig har langnes handelspark spennende og storslagne utbyggingsplaner som er bra i det store markedsbildet, men helt klart utfordrende for handelsnæringen i sentrum. prosjektet skal blant annet sikre at Tromsø ikke opplever det samme som i andre storbyer; nemlig at sentrum legges øde når kjøpesenterutbyggingen eskalerer. VI HaR sterk TRO på at sentrum skal utvikles til å bli en enda mer dynamisk og ikke minst lønnsom smeltedigel. Sentrum er selve hovedarenaen for kultur, opplevelser, handel og rekreasjon - og det er de unike kvalitetene her som blir vårt ess i attraktivitetskappløpet nasjonalt og internasjonalt. Utfordringen er å få sentrumsaktørene og andre med hjerte for byen, til å spille på lag og til å være bevisste på behovet for å utfordre egen vilje til nytenking i dette viktige «Sentrumsløftet». Næringslivsmagasinet for tromsøregionen september 2009 Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen oktober 2009 Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen DESEMBER 2009 Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen FEBRUAR Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen BRIKKEN SOM MANGLER Tromsø kan bli en ubestridt hub i nord for petroleums industrien, men et akterutseilt havarivernsenter kan bli brikken som velter prosjektet istedenfor tungen på vekt skålen. SIDE tid for et nytt t r o m s ø T EM A NUMMER: investorer bejubler byen, det offentlige spruter inn mer penger og på ulike tider og steder bryter det fram nye store og små prosjekter. K O M M U N E N S K v i S E r N æ r i N G S l i v E T Bedrifter i Tromsø må ut med over dobbelt så mye i kommunale avgifter som tilsvarende bedrifter i Oslo. det viser en fersk undersøkelse utført av Næringsforeningen i Tromsøregionen. i juni i år økte eiendomsskatten i byen med 25 prosent. TROMSØ BLIR STADIG MER SJENERØS Tromsø avstår fra regionale næringsutv iklingsmidler p å cir ka 25 millioner kroner i året, og lar disse gå til nær ingsut v ikling i re s ten av fylket. Tromsø lar det også dr yppe RDA-midler ut i distriktene. SIDE 4-5. tenk smått bli stor Der for blir lokalmaten dyr Frisk satsing i L y n g e n Inviterer til arktisk jul Sloss mot user iøse ak tør er St a dion skaper liv i s entr um Best ut av fi nanskr isen i Troms på tr ygd 2 Nr Nr Nr Nr

3 Lufthavnsjef Hans Børre Joakimsen etterlyser et større lokalt engasjement for det betydningsfulle knutepunktet som Tromsø lufthavn Langnes (TOS) er. Han mener betydningen av en moderne flyplass med gode fasiliteter ikke kan overvurderes for Tromsøs del, med vår posisjon i landsdelen og vår geografiske beliggenhet. Det stadfestet også konsekvensene av askeskyen fra Island tydelig. Vi er her for å tjene befolkningen og næringslivet i regionen. Det er derfor viktig for at publikum har et bevisst forhold til flyplassen at man er orientert om hvilke utfordringer vi har, uttaler Joakimsen. n ORD: EspEn AndrEAssEn n ORD: thomas schanche n BILDE: rune s t o l t z bertinussen For å leve opp til internasjonale sikkerhetsstandarder skal TOS, i likhet med alle andre norske lufthavner, gjennomføre omfattende oppgraderinger i løpet av sommeren. Lufthavnsjefen har også andre ønsker på TOS vegne. Fjellene rundt oss er høye og nære slik at nedstigningen blir bratt, spesielt når man lander fra nord. En utvidelse av flystripen på 500 meter i sørlig retning ville gjort regulariteten på TOS enda bedre. Det ville også gjort oss i stand til å ta i mot større fly, som for eksempel Airbus 340. Det ville vært spesielt positivt for turistnæringen i hele regionen å kunne ta i mot charterfly fra plasser som Tokyo og Berlin, kommenterer Joakimsen. Befolkningen i regionen er ikke stor nok til å forsvare direkteruter til for eksempel Tokyo. Derfor tror jeg charter er tingen. Lufthavnsjefen har visjoner og ønsker for TOS som flyplassutvalget garantert får høre mer om. Blant annet ønsker han seg en flyplass med enda mer egenart. Når man oppholder seg på flyplasser rundt om i verden, er det ofte bare skiltene som forteller hvilken by og hvilket land man er i. Når reisende kommer til TOS, ønsker jeg at de skal få oppleve noe ekte som forteller dem at de er kommet til Nord- Norges hovedflyplass. Jeg håper at næringslivet og kunstnere vil involvere seg i dette, legger Joakimsen til. På vegne av flyplassen er lufthavnsjefen takknemmelig for ris og ros fra publikum, og oppfordrer folk til å fortsette med det. Joakimsen har også en liten oppfordring til lokalpatrioter. Støtt opp om TOS! Når dere reiser til utlandet fra TOS, er det ingen vits å vente til man kommer inn i flyet med å handle på taxfree. Nettverksbygging nevnes ofte feilaktig i samme åndedrett som losjer, kameraderi og viktige avgjørelser bak lukkede dører. Statsråd Trond Giske får mye fokus på grunn av sitt bevisste forhold til nettverket sitt, mens fiskeriminister Lisbeth Berg Hansen gjentatte ganger har blitt anklaget Fra å være i samme kategori som Bergen, Stavanger og Trondheim, plasserer Avinor fra og med 1. juni i år Tromsø lufthavn Langnes i samme divisjon som Alta, Bardufoss og Evenes: kategorien for små- og mellomstore lufthavner. Vi ønsker å befeste Tromsø lufthavn som infrastrukturelt knutepunkt i nordområdesatsingen. For at Tromsø-regionen skal kunne opprettholde sin attraktivitet og styrke sin posisjon nasjonalt og internasjonalt, må flyplassen holde tritt og få et skikkelig løft. Næringslivet er fullstendig avhengig av et godt flytilbud og en stor, moderne flyplass for at vi skal utvikle oss og bli enda mer konkurransedyktig, sier direktør Grete Kristoffersen. Hun mener Tromsø er mer avhengig av flytransport enn de andre norske storbyene. Lufthavnsjefen er glad for NFTRs initiativ. Et flyplassutvalg vil være svært positivt. Flyplassutvalget kan bidra både til samarbeid og informasjon, mener Hans Børre Joakimsen. I andre byer og regioner har næringsliv og andre interessenter lenge stått sammen for å slåss om sin del av Avinors begrensede r e s s u r s e r. å være inhabil på grunn av sine holdning til emnet er når det er styreverv og sitt nettverk. snakk om lukkede nettverk, der Den allmenne oppfatningen av man stenger noen ute. Da er det hva et nettverk er kan derfor være lett å bli kritisert. Det så vi da så mangt. Som oftest er det bare det ble kjent at de kongelige har et annet ord for «folk jeg kjenner». et nettverk, forteller ekspert på Det er hvordan du bruker disse folkene som er det store spørsmålet. Ragnhild Silkoset. temaet, førsteamanuensis ved BI Det som påvirker medias Et nettverk handler tross alt Kristoffersen viser til at det også i fremtiden blir kamp om midlene. NFTR ønsker å være en pådriver for at Tromsø lufthavn skal vinne frem i kampen om budsjettkronene til Avinor, slik at nødvendige investeringer i rullebane, lokaliteter og ikke minst flere direkteruter innen- og utenlands skal etablereres, sier hun. Mandatet til flyplassutvalget er under sluttføring, og medlemmer til utvalget utpekes i disse dager. Direktøren har store forhåpninger til de som skal sitte i utvalget. Vi ønsker oss representanter som skjønner flyplassens betydning i en større sammenheng, i tillegg til at tilbudene gjerne skal være viktige for bedriften selv. Utvalget skal arbeide opp mot nasjonale myndigheter og ikke minst Avinor som sitter på en viktig nøkkel for videreutvikling av infrastruktur, flystripe, kategorisering og servicemuligheter. Det blir derfor viktig at personene i utvalget har interesse for nærings- og samfunnsutvikling i nord, at de har et relevant nettverk og sist, men ikke minst; at de brenner for videreutvikling av flyplassen vår, avrunder Kristoffersen. først og fremst om informasjon, sier hun. Det finnes en egenverdi i nettverk med at det skaffer kvalitet og kompetanse på andre felt enn dine egne. Man kan for eksempel rådføre seg med en i nettverket når n Ord: Oddny J. Johnsen n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen I dag jobber rundt 500 forskere i Tromsø innen bioteknologi og marin bioprospektering. Til sammen teller byen 25 bedriftsetableringer i denne næringen, med en samlet stab på om lag 400 ansatte. Men potensialet er langt fra realisert. Mulighetene for å utvikle marin bioteknologi til spennende produkter for ulike markeder nasjonalt og internasjonalt er enorme. Næringsutvikling basert på livet i havet er fra regjeringshold utpekt til å ha potensiale for å ta Norge inn i en ny gull-alder. I Tromsø finnes stor kompetanse på marin bioteknologi og marin bioprospektering, men næringen innser selv at den kommer til kort med å markedsføre seg og Tromsøs fortrinn, og med å øke graden av bedriftsetableringer. De færreste har ressurser til å skaffe seg den oversikten og drive den systematiske profileringen som bransjeorganisasjonen BioTech North nå skal sørge for. BioTech North skal markedsføre Tromsø-miljøet både for gründere, investorer og ikke minst kompetente arbeidstakere i innog utland. Ernst Kloosterman er nytilsatt leder av organisasjonen, og har tre år på seg til å skape resultater. BioTech North er finansiert gjennom RDA-midler, og har kontor hos Næringsforeningen i Tromsøregionen. Jeg skal ikke markedsutvikle eller selge spesifikke bedrifter. Det er miljøet jeg representerer og skal synliggjøre. Sånn sett er det en stor fordel å være lokaliser t på nøytral grunn her hos Næringsforeningen. I og med at vi nå er tre prosjekter under samme tak, kan Per første april er tallene på insolvente Tromsø-bedrifter i 2010 lite pene. Men utviklingen ser ut til å snu. Etterdønninger etter finanskrisen gjør seg fortsatt gjeldende med henhold på antall konkurser. 31 konkurser i Tromsø kan virke dramatisk sett i forhold til de to konkursene vi opplevde i samme periode i Men økonomien til Tromsø-bedrifter synes fortsatt sunn i forhold til bedrifter i resten av landet. I Norge var det en økning på drøyt 16 prosent i antall konkurser i årets fire første måneder, fra 2782 til 3232, sammenliknet med samme periode i I Tromsø fikk vi en nedgang på 19 prosent i samme periode, fra 37 til 31 konkurser. Antall nyetableringer i årets fire første måneder har vist en svak jevn nedgang siden vi også dra veksler på hverandre, forklarer Kloosterman og sikter til INN Tromsø som jobber for å rekruttere og beholde utenlandsk arbeidskraft i byen, og PetroPoint Greater Tromsø som har som mål å markedsføre byens næringsliv for petroleumsindustrien. Ernst Kloosterman er utdannet sivilingeniør innen kjemi/prosessteknologi, og har 16 års erfaring fra kjemisk industri i hjemlandet Nederland. Etter at kjærligheten hentet han til Tromsø har han jobbet med e-helse, og inspeksjonsteknologi nå sist som salgssjef i Breivoll Inspection Technologies. Han har dermed selv fått erfare hvordan det er å re-etablere seg karrieremessig i Tromsø. Karrieremuligheter og faglige utfordringer er alfa&omega for å tiltrekke seg og beholde kompetent arbeidskraft i denne byen, sier han. Tromsø har allerede 30 års erfaring fra biomarin forskning, undervisning og utvikling. Men det sterke FoU-miljøet har ennå en del koder å knekke for å bedre Antall konkurser i årets fire første måneder Antall nyetableringer i årets fire første måneder kommersialisere sine funn. Vi må finne ut hva vi trenger av kompetanse for å komme videre. Investorer er det selvsagt også viktig å tiltrekke seg, men det er ikke bare penger som skal til for å utvikle denne næringsklyngen videre, mener Kloosterman. Han vil nå først bruke tid på å bli kjent med og kartlegge miljøet. Like viktig som det er å finne ut hva biotech-miljøet i Tromsø har, er det altså å avdekke hva det eventuelt ikke har, og som skaper hindring for vekst. Hvor er det lurest å satse for de som vil etablere bedrift? Noen velger å prøve seg innen legemiddelindustrien. Den er lukrativ fordi det er her de virkelig store pengene ligger. Men å satse i dette markedet er særdeles risikofylt. Jeg vil tro det er bedre å satse i markeder som kanskje ikke gir så stor avkastning, men hvor potensialet for inntjening er tryggere, svarer Kloosterman. Målet hans nå er at BioTech North gir så gode resultater at næringen på sikt selv kan videreføre satsingen. Lyngsfjord Adventure satser på å tilby sine gjester en aktiv opplevelse. Dette har også fått fres på økonomien. Lyngsfjord Adventure omsatte i 2009 for omlag 4 millioner kroner. Omsetningen i selskapet har vært jevnt stigende i takt med antall besøkende siden I 2007 hadde selskapet 2000 gjester. I fjor var tallet I følge daglig leder ved Lyngsfjord Adventure AS, Morten Pettersen, Ernst Kloosterman i nyopprettede BioTech North skal forsøke å få fart på bedriftsetableringene basert på bioteknologi og marin bioprospektering. Han skal også jobbe for økt vekst i eksisterende biomarint næringsliv i byen. har utviklingen fortsatt i 2010 i det internasjonale markedet. Starten på 2010 har vært formidabel! Men selv om vi bor i verdens rikeste land, virker det som om det er utlendingene som er mest villige til å betale for konseptene våre, kommenterer Pettersen. 99 prosent av gjestene er utenlandske. Vi tilbyr et bredt spekter av kvalitetsprodukter. Selskapet har opparbeidet seg god kunnskap om hva kunden ønsker, og vi tilbyr n Nyopprettet bransjeorganisasjon som skal øke verdiskapningen innen bioteknologi i Tromsøregionen. n 3-årig prosjekt finansiert gjennom RDA-midler. n Skal jobbe regionalt for å styrke det eksisterende miljøet, og internasjonalt for å øke næringsutviklingen vinteraktiviteter og 6-7 sommeraktiviteter. Pettersen trekker frem det gode samarbeidet med reiselivet i Troms, og positiv mediaeksponering, når han forklarer de gode tidene. Salgsapparat må også være smidig og enkelt for kundene, i følge Pettersen. Postadresse: PB 678, 9257 Tromsø Nøkkeltall i hele tusen Besøksadresse: Terminalgata 58, 9019 Tromsø Sum driftsinnt Telefon: office@holmshipping.no Ord. res. f. skatt Sum eiend INNHOlD aktuelt A KTUELT Slik kan Tromsø lufthavn (TOS) se ut om ti år. Men lokalt engasjement er nødvendig for at flyplassen kan bygges ut. For først skal den nedgraderes. Lengre rullebane 4 Flyplass med preg Etterlyser engasjement Tromsø lufthavn nedgraderes i juni til samme nivå som Bardufoss og alta. Næringsforeningen nedsetter nå et flyplassutvalg som aktivt skal jobbe for utvikling og vekst. side 4-5 Nyttige nettverk Nettverk er blitt en viktig suksessfaktor i næringslivet. Hva kan et nettverk bidra til, og hvordan danne og pleie et? side Etablerer fl yplassut valg Nå tar Næringsforeningen i Tromsøregionen (NFTR) grep og etablerer et eget flyplassutvalg. Ønsker flere ruter Mannen bak Det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen for Barentshavet og lofoten foreligger. Bjørn Fossli Johansen ved Norsk polarmiljøsenter har jobben som nøytral klippe i kakofonien av fakta og følelser. side 6-7 tema TEMA: NETT v ERk Når NetteNe blir mange Snart på plass Nettverk har blitt en viktig suksessfaktor i næringslivet. Tilgang til et godt nettverk har blitt ett av kriteriene ved ansettelser samtidig som flere og flere bedrifter tilbyr et kontaktnett til sine ansatte. «Du er den du kjenner» har blitt den nye leveregelen. Rådgivning 5 MEDlEMsNyTT Jobber inn språket Takket være INN Tromsø får Daisy puvanendran et sosialt nettverk og muligheten til å lære språk gjennom en jobb. side 8-9 pris: 4 mill En gratis skyttelbuss mellom langnes og sentrum har vært lansert. Markant har svaret på hva det vil koste. side styrket biotech-satsing Biotech North ledes av Ernst Kloosterman og skal hjelpe den bioteknologiske næringen i Tromsø å vokse. side a ktuelt Styrker bioteknologimiljøet Ernst Kloosterman i BioTech North skal koordinere og tilrettelegge for økt næringsutvikling innen marin bioteknologi i Tromsø. Synkende antall konkurser 12 Markedsfører avdekker kompetansehull Viktig kontaktpunkt i Idéportalen legger universitetets studenter legger ut sine oppgaveønsker og cv, mens bedriftene melder inn sine problemstillinger. side Danner fagråd for sjømatnæringen Et eget fagråd for fiskeri- og havbrukssektoren etableres nå i regi av Næringsforeningen. side 36 Økning i Lyngen BiOTEcH NORTH VITILBYR PRIVATE OMSORGSTJENESTER som hjelp til dusj, medisinering, rehabilitering etter sykehusopphold, samt praktisk bistand som husvask, klesvask, rundvask, vindusvask ol. Vi tar også følgeoppdrag til f.eks lege, apotek, sykehus. Du kan få tjenester hos oss i tillegg til kommunale tjenester dersom du har det. Kontakt oss på / / Lars Holm Shipping AS kan tilby flere tjenester: Sjøfrakt Spedisjon Vegtransport Fortolling Flyfrakt Regnskap Distribusjon Tredjepartslogistikk Se vår hjemmeside: Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen april 2010 TRENGER f l y p l a s s - HJElp Mens enhver småflyplass har dedikerte forkjempere, tar Tromsø flyplassen og dens størrelse for gitt. Nå nedgraderes Tromsø lufthavn. S I D E 6-7 Fyller kassa med euro S I D E Karriere fra nettverk SIDE Skal skape bio-vekst S I D E UTGIVEr: Næringsforeningen i tromsøregionen ansvarlig redaktør: Grete kristoffersen GraFISK produksjon: krysspress Pegasus Publisering as redaksjonen avsluttet: 19. april TrYKK: lundblad Media as OpplaG: redaksjon OG annonsekontakt: trond.agnar.hanssen@nftr.no telefon KONTaKT: Postboks 464, 9255 tromsø BESØKSaDrESSE: Grønnegata 83 telefon: telefaks: post@nftr.no 3 n Forsidebilde: Espen Kristiansen, Tromsø lufthavn

4 aktuelt Slik kan Tromsø lufthavn (TOS) se ut om ti år. Men lokalt engasjement er nødvendig for at flyplassen kan bygges ut. For først skal den nedgraderes. n Ord: Thomas schanche n Bilde: Rune stoltz Bertinussen lufthavnsjef Hans Børre Joakimsen etterlyser et større lokalt engasjement for det betydningsfulle knutepunktet som Tromsø lufthavn langnes (TOS) er. Han mener betydningen av en moderne flyplass med gode fasiliteter ikke kan overvurderes for Tromsøs del, med vår posisjon i landsdelen og vår geografiske beliggenhet. Det stadfestet også konsekvensene av askeskyen fra Island tydelig. Vi er her for å tjene befolkningen og næringslivet i regionen. Det er derfor viktig at publikum har et bevisst forhold til flyplassen at man er orientert om hvilke utfordringer vi har, uttaler Joakimsen. lengre rullebane For å leve opp til internasjonale sikkerhetsstandarder skal TOS, i likhet med alle andre norske lufthavner, gjennomføre omfattende oppgraderinger i løpet av sommeren. lufthavnsjefen har også andre ønsker på TOS vegne. Fjellene rundt oss er høye og nære slik at nedstigningen blir bratt, spesielt når man lander fra nord. En utvidelse av flystripen på 500 meter i sørlig retning ville gjort regulariteten på TOS enda bedre. Det ville også gjort oss i stand til å ta i mot større fly, som for eksempel airbus 340. Det ville vært spesielt positivt for turistnæringen i hele regionen å kunne ta i mot charterfly fra plasser som Tokyo og Berlin, kommenterer Joakimsen. Befolkningen i regionen er ikke stor nok til å forsvare direkteruter til for eksempel Tokyo. Derfor tror jeg charter er tingen. Flyplass med preg lufthavnsjefen har visjoner og ønsker for TOS som flyplassutvalget garantert får høre mer om. Blant annet ønsker han seg en flyplass med enda mer egenart. Når man oppholder seg på flyplasser rundt om i verden, er det ofte bare skiltene som forteller hvilken by og hvilket land man er i. Når reisende kommer til TOS, ønsker jeg at de skal få oppleve noe ekte som forteller dem at de er kommet til Nord-Norges hovedflyplass. Jeg håper at næringslivet og kunstnere vil involvere seg i dette, legger Joakimsen til. på vegne av flyplassen er lufthavnsjefen takknemmelig for ris og ros fra publikum, og oppfordrer folk til å fortsette med det. Joakimsen har også en liten oppfordring til lokalpatrioter. Støtt opp om TOS! Når dere reiser til utlandet fra TOS, er det ingen vits å vente til man kommer inn i flyet med å handle på taxfree. 4

5 Etablerer flyplassutvalg Nå tar Næringsforeningen i Tromsøregionen (NFTR) grep og etablerer et eget flyplassutvalg. Fra å være i samme kategori som Bergen, Stavanger og Trondheim, plasserer avinor fra og med 1. juni i år Tromsø lufthavn langnes i samme divisjon som alta, Bardufoss og Evenes: kategorien for små- og mellomstore lufthavner. Vi ønsker å befeste Tromsø lufthavn som infrastrukturelt knutepunkt i nordområdesatsingen. For at Tromsø-regionen skal kunne opprettholde sin attraktivitet og styrke sin posisjon nasjonalt og internasjonalt, må flyplassen holde tritt og få et skikkelig løft. Næringslivet er fullstendig avhengig av et godt flytilbud og en stor, moderne flyplass for at vi skal utvikle oss og bli enda mer konkurransedyktig, sier direktør Grete Kristoffersen. Hun mener Tromsø er mer avhengig av flytransport enn de andre norske storbyene. Ønsker flere ruter lufthavnsjefen er glad for NFTrs initiativ. Et flyplassutvalg vil være svært positivt. Flyplassutvalget kan bidra både til samarbeid og informasjon, mener Hans Børre Joakimsen. I andre byer og regioner har næringsliv og andre interessenter lenge stått sammen for å slåss om sin del av avinors begrensede ressurser. Kristoffersen viser til at det også i fremtiden blir kamp om midlene. NFTr ønsker å være en pådriver for at Tromsø lufthavn skal vinne frem i kampen om budsjettkronene til avinor, slik at nødvendige investeringer i rullebane, lokaliteter og ikke minst flere direkteruter innen- og utenlands skal etablereres, sier hun. Snart på plass Mandatet til flyplassutvalget er under sluttføring, og medlemmer til utvalget utpekes i disse dager. Direktøren har store forhåpninger til de som skal sitte i utvalget. Vi ønsker oss representanter som skjønner flyplassens betydning i en større sammenheng. Utvalget skal arbeide opp mot nasjonale myndigheter og ikke minst avinor som sitter på en viktig nøkkel for videreutvikling av infrastruktur, flystripe, kategorisering og servicemuligheter. Det blir derfor viktig at personene i utvalget har interesse for nærings- og samfunnsutvikling i nord, at de har et relevant nettverk og sist, men ikke minst; at de brenner for videreutvikling av flyplassen vår, avrunder Kristoffersen. 5

6 aktuelt mannen bak planen Han har stått i stormens øye av landets heftigste debatt. Skal områdene utenfor Nordland og Troms åpnes for petroleumsutvinning? Forskningsresultatene Bjørn Fossli Johansen har lagt frem skal legge premissene for den videre debatten. Ingen press, sier han. n Ord: Espen andreassen n Bilde: Martine stang albertsen Bjørn Fossli Johansen har de siste fire årene ledet arbeidet med det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og lofoten. resultatet av arbeidet ble lagt frem for miljøvernminister Erik Solheim 15. april. Mer enn 100 personer fra 26 forskjellige institusjoner har bidratt med sin kompetanse, halvparten av institusjonene er innen forskning mens resten er forvaltningsorganer. Innspillene har kommet fra fagområder innen petroleum, fiskeri, sjøfart, sjøsikkerhet, miljø, marinbiologi med flere. Mange av institusjonene har bidratt med materiell og forskningsfartøy, i tillegg til innleide fartøy til seismiske målinger. Vi har en helt annen kunnskap om hva som ligger der nede. Motiverende press Statsminister Jens Stoltenberg og ap har tidligere uttalt at fakta skal ligge på bordet før et standpunkt skal tas om oljeutvinning utenfor Nordland og Troms. Forventningene har vært store til det omfattende materialet Fossli Johansen stod i bresjen for. Jeg vil ikke kalle det et press. Jeg har selvfølgelig fulgt med i debatten og vet hvilke forventninger som ligger der. Det gir oss et slags press, men det er et press som får oss til å gjøre en god jobb og har vært veldig motiverende, forklarer han. Vi har heldigvis fått jobbet i ro og fred fra de politiske myndighetene. Det har vært svært viktig for oss for å kunne lage rapporten, legger han til. Forskjellige syn Debatten om oljeboring utenfor lofoten, Vesterålen og Senja har rast mens arbeidet har pågått. Meningene om hva som burde skje med lofoten, Vesterålen og Senja boring eller vern er naturligvis varierte også blant institusjonene som har sørget for arbeidet med det faglige grunnlaget. Dette har ifølge Fossli Johansen ikke vært et problem. Spekteret er bredt, og den store kunsten er å trekke dette sammen. Det er jo forskjellige synspunkter, men dette er en konsensusrapport. Vi har alle blitt enige om at dette er det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen, understreker han. Som den som skal holde prosjektet i trådene, er det viktig at han forholder seg nøytral i potensielle betente politiske spørsmål som oljeboring. Jeg holder meg unna å ha en mening i den debatten. Det er viktig at jeg som leder med det faglige grunnlaget ikke har bestemte personlige oppfatninger, sier Fossli Johansen. Blir tatt på alvor Bare minutter etter at forskningsresultatene var lagt frem kom de stridende parter på banen og brukte rapporten for alt den var verdt. Tilhengerne av oljeboring påpeker at risikoen ved oljeboring er lav, mens motstanderne peker på de katastrofale konsekvensene dersom ulykken skulle skje. Det overrasker meg ikke at partene tar det vi har funnet til inntekt for eget syn. Det er jo lobbyorganisasjoner vi snakker om. Jeg vet at de som skal ta beslutningene tar det vi har funnet veldig på alvor, det så jeg i Vi vil også bli konsultert fremover i prosessen og det er naturlig at Det overrasker meg ikke at partene tar det vi har funnet til inntekt for eget syn. Det er jo lobbyorganisasjoner vi snakker om. stortingskomiteen vil ha ytterligere opplysninger, sier han. Ikke bare om olje og gass arbeidet som har blitt gjort med rapporten handler faktisk ikke bare om petroleum. Den handler også om skipstrafikk, omfanget av fiskebestandene og sjøfugler. Det omfattende forskningsarbeidet har blant annet gitt ny innsikt i omfanget av korallrev og livet på havbunnen. Den revolusjonerende kunnskapen vi har fått gjennom arbeidet er gjennom kartleggingen av havbunnen. Vi har tatt i bruk ny teknologi og utstyr for å få detaljert video av havbunnen supplert med andre metoder. Vi har nå en helt annen kunnskap om hva som ligger der nede, forteller han. BJØRN fossli JOHaNsEN n Stilling: Assisterende direktør for Norsk Polarmiljøsenter og avdelingsdirektør for miljø og kart. Er også leder for Faglig Forum. n Aktuell: 15. april ble det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten lagt frem for miljøvernminister Erik Solheim. Rapporten er ført i pennen av Johansen, og utarbeidet i fellesskap av Faglig Forum, Overvåkningsgruppen og Risikogruppen for Barentshavet-Lofoten. 6

7 sagt OM RappORTEN Rapporten legger grunnlaget for en mer kunnskaps basert debatt. MIlJØVErNMINISTEr ErIK SOlHEIM Dette slår bein under de utallige skremmebildene som er forsøkt skapt av olje- og gassvirksomhet. leder av OlJEINDUSTrIENS landsforening GrO BrÆKKEN Rapporten forsterker bildet av lofoten og Barents havet som sårbare områder som ikke må bli utsatt for mer belastende aktivitet. BEllONa-lEDEr FrEDErIC HaUGE 7

8 aktuelt Daisy Puvanendran har fått jobb ved Stakkevollan barnehage via INN Tromsø. Hun ser fram til å jobbe med barn og språk. Skal jobbe inn spr Daisy Puvanendran fra Sri Lanka bosatte seg i Tromsø da ektemannen fikk seg jobb i byen for to år siden. Via INN Tromsø har hun nylig fått jobbpraksisplass ved Stakkevollan barnehage, hvor hun skal jobbe for å forbedre norskkunnskapene sine. n Ord: Astri Edvardsen n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen INN Tromsø bistår bedrifter med utenlandske ansatte som bosetter seg i Tromsøregionen. Tilbudet tilpasses til den enkelte bedrift, og ofte er det ikke bare bedriftens nye arbeidstaker som skal ivaretas, men også hans eller hennes partner og barn. At familien til den rekrutterte arbeidstakeren trives, er viktig for å beholde han eller henne, forklarer internasjonal leder i Næringsforeningen, Heidi Johansen. Dessuten er partnerne kjemperessurser! Majoriteten av bedrifter som har utenlandske arbeidstakere er positive til det vi gjør. Helt unntaksvis kjenner vi mer på ansvaret for partnerne enn arbeidsgiver gjør. Samarbeid om praksis Nylig har INN Tromsø etablert et samarbeid med Tromsø kommune om praksisplasser i barnehager. Daisy Puvanendran er den første kandidaten i denne ordningen. Hjelpen fra INN Tromsø betyr mye, sier Puvanendran som slo seg ned i Tromsø i 2008 etter at ektemannen hadde fått en forskerstilling i Nofima. På nyåret kom hun i kontakt med INN Tromsø, og nå har hun fått jobb i Stakkevollan barnehage og hjelp til å ordne påkrevde formaliteter. Hun og ektemannen er opprinnelig fra Sri Lanka, men flyttet til Canada i 1990 og bodde der med sine tre barn før de kom til Ishavsbyen. Puvanendran har en master i biologi og jobbet ved et kanadisk universitet, før hun etter hvert fikk småbarn og begynte å jobbe ved en skolefritidsordning. Puvanendran har forsøkt å få seg jobb ved Universitetet i Tromsø, men fikk avslag. Nå skal hun heller ta i bruk sin erfaring med å arbeide med barn. Ønsker mer språktrening Puvanendran merker godt språkbarrieren, og ønsker å jobbe med å fjerne den. Hun går på kurs hos Voksenopplæringa en gang i uka, og to ganger i måneden deltar hun på INN Tromsøs Norwegian Conversation groups som er språktrening i en uformell setting. Helst skulle hun gått på norskkurs daglig, men det er for kostbart. Fordi hun er en arbeidsinnvandrer, har hun ikke krav på gratis norskopplæring slik asylsøkere har. Jeg tror at jeg vil lære mer om norsk språk og kultur i barne- 8

9 åket Næringsgrep i Karlsøy Næringslivet i Karlsøy har stiftet egen næringsforening, og er nå i gang med å samle bedriftene i fagfora. Karlsøy Næringsforening (KNF) ble etablert i oktober 2009, og hadde ordinært årsmøte i januar. Grete Kristoffersen, direktør i Næringsforeningen i Tromsøregionen, er blant styremedlemmene. Ifølge styreleder Kjell Bergan (bildet) har foreningen så langt rundt 15 medlemsbedrifter. Han forteller at det i Karlsøy kommune er cirka 400 enkeltmannsforetak og over 200 bedrifter. I første omgang er den største jobben å samle bedriftene i fagfora. Så er det tid for opplysningsarbeid og informasjonsinnhenting, samtidig som vi planlegger kort og langsiktig strategi sammen med gruppene, sier Bergan. Han tilføyer at KNF på sikt også vil invitere andre næringsforeninger til samarbeidstreff. Velkommen til din faghandel på bunad, garn, strikkevarer og gaver hagen, sier Puvanendran. I tillegg vil jobben være en arena for sosialisering og nettverksbygging, skyter Johansen inn. Vinn-vinn-situasjon I første omgang er det Stakkevollan barnehage og Gyllenvang barnehage som skal ta i mot utenlandske praktikanter. Spesialpedagog i sistnevnte, Marit Sandmo, forteller at barnehagen er svært positiv til ordningen. Dette vil være til hjelp for personer som trenger språktrening og de vil være ressurser for oss. Det er folk med annen bakgrunn som vi kan lære mye av, og igjen kan de lære mye av oss. Siden dette er en flerkulturell barnehage, passer det veldig godt, sier Sandmo. Grønt lys for internasjonal skole I slutten av mars, rundt ett år etter at det ble søkt om etablering av internasjonal skole i Tromsø, ble planene godkjent av Utdanningsdirektoratet. Nå starter jobben med å finne lokaler og personale til skolen. Ifølge styreleder for den internasjonale skolen og direktør i NFTR, Grete Kristoffersen, blir det forhåpentligvis oppstart allerede våren I drift vil skolen koste cirka 25 millioner kroner i tre år. Den får 18 millioner i statsstøtte, samt et RDA-tilskudd på 7,5 millioner. Onmii smykkeplate. Årets Handels- og Servicebedrift Sjøgata 4, Tromsø. Tlf

10 aktuelt Prislapp: 4 mill. kr. Gratis skyttelbuss Fire millioner kroner i året vil det koste å drifte en skyttelbuss i trafikk mellom sentrum og Langnes. n Ord og bilde: Sverre Bottenvann Estimatet er gitt av driftssjef Magnar Nilssen i Cominor. Skal en slik gratis skyttelbuss ha noe for seg, må den nok betjene hele sentrum. En trasé fra Giæverbukta via Langnestunnelen til Polaria, og videre gjennom n I dag er 30 prosent av alle bilturer under 3 km, ifølge Regjeringen.no. n Å kjøpe inn tre nye busser vil koste totalt seks millioner kroner. Disse nedbetales med cirka en million kroner i året. Legger man til to millioner i personalkostnader og en million til drivstoff og vedlikehold, kan bussene driftes for fire millioner kroner i året. sentrum til Hansjordnesbukta og tilbake til Giæverbukta vil være et bra alternativ. I tillegg må bussene ha høy frekvens og gå til faste klokkeslett, for eksempel hvert kvarter hele dagen. Da trenger ikke publikum å ha en bussrute for å vite når bussen går. Slik blir det enklest for flest mulig å la bilen stå i området rundt Langnes og la bussen frakte dem mellom kjøpesentrene og sentrum, mener Nilssen. Spleiselag? En gratis skyttelbuss mellom Giæverbukta og sentrum er et uttalt ønske fra flere hold. De som ivrer for en gratis buss-løsning, mener dette vil kunne styrke handelsstanden i sentrum, noe som ikke minst blir aktuelt når Jekta Storsenter og Farmen skal utvide. Rushtidsavgiften som skal komme kan også motivere flere til å reise med buss, ikke minst på kortere reiser (Se faktasak). Hvis næringslivet skal ta regningen, må de spleise på totalutgifter estimert til fire millioner kroner. Å kjøpe inn en ny buss koster vel to millioner, men for å få hyppige avganger må man nok ha tre busser. Disse betjenes av tre til fire årsverk, som beløper seg til to millioner kroner. Til denne summen kommer drivstoffutgifter og vedlikehold på nærmere en million. Så blir det opp til Troms fylkeskommune, eller eventuelt næringslivet, om man vil bruke fire millioner kroner på en slik skyttelbuss. Men alle tiltak som øker kollektivtrafikken er et gode, så hvis aktørene ønsker å prøve ut gratis buss, er det ingen som jubler mer enn oss, sier Nilssen. Godt miljøtiltak En skyttelbuss som for det meste Driftssjef Magnar Nilssen i Cominor synes en gratis skyttelbuss høres spennende ut. Alle tiltak som øker kollektivtrafikken er et gode. går på flatmark greier seg også fint uten piggdekk. Men å teste ut nye hybrid-busser på en rute som formentlig skal ha så hyppige avganger, tror Nilssen blir trøblete, selv om Cominor er positiv til å teste ut alternativt drivstoff. En plass må man jo lade bussen, og per i dag tar dette ganske lang tid. Men det beste miljøtiltaket er at flest mulig reiser kollektivt, så hvis man med en gratis buss får vunnet nye busspassasjerer, ja da har man lyktes. Vurderer søndagsåpent Innehaverne ved Helmersen Delikatesser og Krane Kunstgalleri ser på mulighetene for å åpne dørene på søndager særlig for turister. n Ord: Astri Edvardsen n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen I den siste tiden har flere sentrumsbedrifter vist interesse for hvilke regler som gjelder for søndagsåpning. Blant virksomhetene som har lov til å ha søndagsåpent, er Krane Galleri. Butikken havner innenfor kategorien «salg av utstilte gjenstander fra kunstgallerier og lignende»*. Eier Cathrine Krane Vassmyr ser muligheten for søndagåpent i sammenheng med turisme. Bare i sommer kommer cruiseturister til byen. Krane Vassmyr kunne tenkt seg å lansere en shoppingrute for disse på søndager. Idéen fikk jeg da jeg var i Svolvær, og besøkte et galleri som har et godt samarbeid med cruiseskipene som anløper der. De turistansvarlige har telefonnumre til butikkeiere der, slik at butikkene åpner dersom en gruppe turister ønsker en bytur. Om Tromsø sentrum fikk til noe lignende, ville det vært veldig positivt! sier hun. For mer informasjon om lov om åpningstider og cruiseliste, besøk Næringsforeningens nettside. * Kilde: Fylkesmannen.no Cathrine Krane Vassmyr, eier av Krane Galleri og Sindre Helmersen, innehaver av Helmersen Delikatesser. 10

11 De største utfordringene for en nystartet bedrift kommer det første året. Med mulig unntak for det andre, tredje, femte og åttende. De største utfordringene for en nystartet bedrift kommer det første året. Med mulig unntak for det andre, tredje, femte og åttende. De fleste som starter noe eget opplever at utfordringene står i kø, og de slutter aldri å komme. Kommer man seg gjennom det tøffe første året vil man oppleve at også vekst og fremgang gir nye oppgaver å bryne seg på. Men bevares, de fleste synes det er gøy å vokse. Det som er sikkert er at bedriftens behov til banktjenester også forandrer seg, og da er det fint å være kunde hos en bank som kan hjelpe deg å vokse på best mulig måte. De fleste som starter noe eget opplever at utfordringene står i kø, og de slutter aldri å komme. Kommer man seg gjennom det tøffe første året vil man oppleve at også vekst og fremgang gir nye oppgaver å bryne seg på. Men bevares, de fleste synes det er gøy å vokse. Det som er sikkert er at bedriftens behov til banktjenester også forandrer seg, og da er det fint å være kunde hos en bank som kan hjelpe deg å vokse på best mulig måte. Våre rådgivere forstår de ulike behovene du måtte ha og har program som kan bygges ut i takt med bedriftens vekst, slik at du hele tiden har verken mer eller mindre enn du trenger. Mulighetene er mange. Det er en spennende reise, og vi håper vi hører fra deg. Vi er vant til Norges mest krevende bankkunder, uansett størrelse. Våre rådgivere forstår de ulike behovene du måtte ha og har program som kan bygges ut i takt med bedriftens vekst, slik at du hele tiden har verken mer eller mindre enn du trenger. Mulighetene er mange. Det er en spennende reise, og vi håper vi hører fra deg. Vi er vant til Norges DnB mest NOR. krevende Vi vil gjerne bankkunder, være med. uansett størrelse. Vil du ta en prat? DnB NOR. Vi vil gjerne være med. Ring oss på 07700, valg 2, besøk nærmeste bedriftssenter i DnB NOR, eller registrer deg på så kontakter vi deg. Vil du ta en prat? Ring oss på 07700, valg 2, besøk nærmeste bedriftssenter i DnB NOR, eller registrer deg på så kontakter vi deg _186x236_Destørstefisker_mp.indd :46:

12 aktuelt Styrker bioteknologimiljøet Ernst Kloosterman i BioTech North skal koordinere og tilrettelegge for økt næringsutvikling innen marin bioteknologi i Tromsø. n Ord: Oddny J. Johnsen n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen I dag jobber rundt 500 forskere i Tromsø innen bioteknologi og marin bioprospektering. Til sammen teller byen 25 bedriftsetableringer i denne næringen, med en samlet stab på om lag 400 ansatte. Men potensialet er langt fra realisert. Mulighetene for å utvikle marin bioteknologi til spennende produkter for ulike markeder nasjonalt og internasjonalt er enorme. Næringsutvikling basert på livet i havet er fra regjeringshold utpekt til å ha potensiale for å ta Norge inn i en ny gull-alder. I Tromsø finnes stor kompetanse på marin bioteknologi og marin bioprospektering, men næringen innser selv at den kommer til kort med å markedsføre seg og Tromsøs fortrinn, og med å øke graden av bedriftsetableringer. De færreste har ressurser til å skaffe seg den oversikten og drive den systematiske profileringen som den bransjespesifikke satsingen BioTech North nå skal sørge for. Markedsfører BioTech North skal markedsføre Tromsø-miljøet både for gründere, investorer og ikke minst kompetente arbeidstakere i innog utland. Ernst Kloosterman er nytilsatt leder av organisasjonen, og har tre år på seg til å skape resultater. BioTech North er finansiert gjennom RDA-midler, og Næringsforeningen i Tromsøregionen er ansvarlig for satsingen. Jeg skal ikke markedsutvikle eller selge spesifikke bedrifter. Det er miljøet jeg representerer og skal synliggjøre. Sånn sett er det en stor fordel å være lokalisert på nøytral grunn her hos Næringsforeningen. I og med at vi nå er tre prosjekter under samme tak, kan vi også dra veksler på hverandre, forklarer Kloosterman og sikter til INN Tromsø som jobber for å rekruttere og beholde utenlandsk arbeidskraft i byen, og PetroPoint Greater Tromsø som har som mål å markedsføre byens næringsliv for petroleumsindustrien. Ernst Kloosterman er utdannet sivilingeniør innen kjemi/prosessteknologi, og har 16 års erfaring fra kjemisk industri i hjemlandet Nederland. Etter at kjærligheten hentet han til Tromsø har han jobbet med e-helse, og inspeksjonsteknologi nå sist som salgssjef i Breivoll Inspection Technologies. Han har dermed selv fått erfare hvordan det er å re-etablere seg karrieremessig i Tromsø. Karrieremuligheter og faglige utfordringer er alfa&omega for å tiltrekke seg og beholde kompetent arbeidskraft i denne byen, sier han. Avdekker kompetansehull Tromsø har allerede 30 års erfaring fra biomarin forskning, undervisning og utvikling. Men det sterke FoU-miljøet har ennå en del koder å knekke for å bedre kommersialisere sine funn. Vi må finne ut hva vi trenger av kompetanse for å komme videre. Investorer er det selvsagt også viktig å tiltrekke seg, men det er ikke bare penger som skal til for å utvikle denne næringsklyngen videre, mener Kloosterman. Han vil nå først bruke tid på å bli kjent med og kartlegge miljøet. Like viktig som det er å finne ut hva biotech-miljøet i Tromsø har, er det altså å avdekke hva det eventuelt ikke har, og som skaper hindring for vekst. Hvor er det lurest å satse for de som vil etablere bedrift? Noen velger å prøve seg innen legemiddelindustrien. Den er lukrativ fordi det er her de virkelig store pengene ligger. Men å satse i dette markedet er særdeles risikofylt. Jeg vil tro det er bedre å satse i markeder som kanskje ikke gir så stor avkastning, men hvor potensialet for inntjening er tryggere, svarer Kloosterman. Målet hans nå er at BioTech North gir så gode resultater at næringen på sikt selv kan videreføre satsingen. Synkende antall konkurser Per første april er tallene på insolvente Tromsø-bedrifter i 2010 lite pene. Men utviklingen ser ut til å snu. Etterdønninger etter finanskrisen gjør seg fortsatt gjeldende med henhold på antall konkurser. 31 konkurser i Tromsø kan virke dramatisk sett i forhold til de to konkursene vi opplevde i samme periode i Men økonomien til Tromsø-bedrifter synes fortsatt sunn i forhold til bedrifter i resten av landet. I Norge var det en økning på drøyt 16 prosent i antall konkurser i årets fire første måneder, fra 2782 til 3232, sammenliknet med samme periode i I Tromsø fikk vi en nedgang på 19 prosent i samme periode, fra 37 til 31 konkurser. Antall nyetableringer i årets fire første måneder har vist en svak jevn nedgang siden Antall konkurser i årets fire første måneder Antall nyetableringer i årets fire første måneder Økning i Lyngen Lyngsfjord Adventure satser på å tilby sine gjester en aktiv opplevelse. Dette har også fått fres på økonomien. Lyngsfjord Adventure omsatte i 2009 for omlag 4 millioner kroner. Omsetningen i selskapet har vært jevnt stigende i takt med antall besøkende siden I 2007 hadde selskapet 2000 gjester. I fjor var tallet I følge daglig leder ved Lyngsfjord Adventure AS, Morten Pettersen, 12

13 VI TILBYR PRIVATE OMSORGSTJENESTER som hjelp til dusj, medisinering, rehabilitering etter sykehusopphold, samt praktisk bistand som husvask, klesvask, rundvask, vindusvask ol. Vi tar også følgeoppdrag til f.eks lege, apotek, sykehus. Du kan få tjenester hos oss i tillegg til kommunale tjenester dersom du har det. Kontakt oss på / / Mellomveien 50, 9007 Tromsø Tlf Ernst Kloosterman i nyopprettede BioTech North skal forsøke å få fart på bedriftsetableringene basert på bioteknologi og marin bioprospektering. Han skal også jobbe for økt vekst i eksisterende biomarint næringsliv i byen. BioTech North I NFTR n Nyopprettet bransjeorganisasjon som skal øke verdiskapningen innen bioteknologi i Tromsøregionen. n 3-årig prosjekt finansiert gjennom RDA-midler. n Skal jobbe regionalt for å styrke det eksisterende miljøet, og internasjonalt for å øke næringsutviklingen. Lars Holm Shipping AS kan tilby flere tjenester: Sjøfrakt Vegtransport Flyfrakt Distribusjon Spedisjon Fortolling Regnskap Tredjepartslogistikk har utviklingen fortsatt i 2010 i det internasjonale markedet. Starten på 2010 har vært formidabel! Men selv om vi bor i verdens rikeste land, virker det som om det er utlendingene som er mest villige til å betale for konseptene våre, kommenterer Pettersen. 99 prosent av gjestene er utenlandske. Vi tilbyr et bredt spekter av kvalitetsprodukter. Selskapet har opparbeidet seg god kunnskap om hva kunden ønsker, og vi tilbyr 9-10 vinteraktiviteter og 6-7 sommeraktiviteter. Pettersen trekker frem det gode samarbeidet med reiselivet i Troms, og positiv mediaeksponering, når han forklarer de gode tidene. Salgsapparat må også være smidig og enkelt for kundene, i følge Pettersen. Nøkkeltall i hele tusen Sum driftsinnt Ord. res. f. skatt Sum eiend Se vår hjemmeside: Postadresse: PB 678, 9257 Tromsø Besøksadresse: Terminalgata 58, 9019 Tromsø Telefon: office@holmshipping.no 13

14 aktuelt Får så euroen fla Svært få av sentrums butikkene veksler euro, noe som fører til frustrasjon blant turister. For to år siden tok Polaria affære, og har siden ikke sett seg tilbake. n Ord: Espen andreassen n Bilde: Martine stang albertsen og Espen andreassen polaria har gått fra heftige diskusjoner på ulike språk om hvorfor de ikke tar imot euro, til en økt omsetning nettopp på grunn av at de tar imot og veksler EU-landenes fellesvaluta. Den tiden kundene før brukte på å krangle bruker de nå på å studere fristelser i butikken. Vi har praktisert å ta i mot euro siden vi åpnet, men å gi veksel i kroner. Mange europeere er vant til å bruke euroen og da blir det ofte mange diskusjoner ved kassa om hvorfor vi ikke har den. Dette tar ofte tid, forteller salgsleder ved polaria, rigmor Høgseth Vi har så korte intervaller kundene er i butikken. Derfor er det viktig at vi er effektive. Overgangen til euro gjør at vi ikke mister potensielle salg, forteller hun videre. Økende omsetning Siden polaria ble åpnet i 1998 har omsetningen økt jevnt og trutt. Det gjelder også de to siste årene siden euroen ble gjort til hovedvasalgsleder ved polaria, Rigmor Høgseth, ser bare fordeler ved bruk av euro. Effektivitet og service er hovedgrunnene til at kassasystemet ble byttet ut for to år siden. Tempoet og omsetningen ved kassapunktet har ifølge Høgseth økt betraktelig. liten investering Mens flere bedrifter i sentrumsområdet tar i mot euro er polaria kun en av få som veksler valutaen. Det forundrer Erik Joachimsen i Tromsø adventure. Det var han som i sin tid tok initiativ til polarias satsing på euro. Når kundene først får lov til å handle så handler de jo mer. Det er bedre for kunden, de ansatte og bedriften. Omdømmet bedres og man yter en bedre service. I tillegg er det tross alt snakk om en liten investering, påpeker han. Hos polaria har satsingen stort sett bestått i et eget kassaapparat for valutaen. Det eneste man behøver er kassasystemet og en kalkulator. alt man trenger kunnskap om er kursen samt et lite fast påslag, sier Høgseth. Det koster oss ingen ting å ha denne løsningen. Vekslingsgebyret blir dekket med dette påslaget, legger hun til. Tar dere i mot euro? Markant spurte et knippe av sentrumsbutikkene følgende spørsmål: 1. Tar dere i mot euro? 2. Hvis ja, veksler dere tilbake i euro? 3. Hvorfor/hvorfor ikke? Vinmonopolet Tromsø sentrum Jens Nordahl, pressesjef 1. Nei. 3. Vi tar i mot kredittkort slik at turistene har mulighet til å kjøpe våre varer. Selv om vi ikke tar i mot euro så er inntrykket at utlendingene er fornøyde med ordningen. Det var begrensninger før, men etter forespørsler fra turister innførte vi denne ordningen nasjonalt. Husfliden Marianne lakselv, daglig leder 1. Ja, når det er sesong. 2. Vi kommer til å veksle i euro for første gang denne turistsesongen. 3. Det er en naturlig del av de endringene vi går gjennom med at vi satser sterkere mot turistene. Det er den valutaen de har med så da må de få bruke den. Krane Galleri og Rammeverksted lisa Krane Holm, medeier 1. Ja, vi strekker oss hvis vi kan få et salg. 2. Nei. 3. Vi er åpen for det dersom det skulle bli etterspurt. Vi har jo en del varer som koster mye, og da er det greiest å bruke kort. Dette har ikke vært et problem hos oss. 14

15 grer Det koster oss ingen ting å ha denne løsningen. rigmor HØGSETH luta sammen med kronen. Vi har økt jevnt i butikken, og beslutningen om å veksle euro har i hvert fall bidratt til økningen. Det sier seg selv at man får en høyere omsetning i og med at vi ikke behøver å bruke tid på å forklare en franskmann hvorfor vi ikke bruker euro. Slikt kan bli problematisk når det står ti personer bak han i køen. Det er rett og slett feil bruk av tiden, sier Høgseth. Joachimsen lurer på hvorfor Når kundene først får lov til å handle, så handler de jo mer. ErIK JOaCHIMSEN de øvrige typiske turistbutikkene i byen nøler. Han mener dette er noe alle er klar over må forbedres. De typiske cruisebutikkene burde kvalitetssikres bedre. Det beste hadde vært om butikkene var merket i et kart turistene fikk utdelt. Der kunne det for eksempel komme frem om hvorvidt det ble vekslet euro, sier han. De typiske cruisebutikkene burde kvalitetssikres bedre, sier Erik Joachimsen i Tromsø adventure. snarby strikkestudio Walborg snarby, daglig leder 1. Ja. 2. Så langt det lar seg gjøre. 3. Vi har tatt i mot utenlandske valutaer siden det hette deutche mark. Mange av turistene har jo bare euro med seg. Mitt inntrykk er at de er veldig fornøyd med det, siden ikke alle ønsker å dra kortet. Helmersen Delikatesser storgata Marco Bait, butikksjef 1. Nei, men nå skal vi det. 2. Samme svar. 3. Det ble bestemt på siste personalmøte at vi skulle begynne å bruke euro når turistsesongen starter i mai. Vi har fått flere henvendelser fra turister som ikke ønsker eller har tid til å gå i banken for å veksle. Dette er i tråd med vår satsing på nordnorske delikatesser. Glasshytta Blåst silja skoglund, daglig leder 1. Ja, vi tar i mot det meste av gjengs utenlandsk valuta. 2. Nei. 3. De aller fleste har kort, så de færreste opplever det som et problem at vi ikke veksler I euro. Jeg tror det er to år siden sist vi måtte i banken og veksle euro inn i kroner. Tromsø Gift & souvenir shop Håvard Guttormsen, daglig leder 1. Ja, året rundt. 2. I utgangspunktet ikke, men vi strekker oss så langt det er mulig. 3. Vi opplever det som uproblematisk. Det er så innarbeidet i rutinene våre å regne om kursen og gi kroner i retur. Men det hender jo at turistene er frustrerte. 15

16 aktuelt Ubetinget nei til næringsselskap Næringslivet i Tromsøregionen vil ikke ha et strategisk næringsselskap, men ønsker at Tromsø kommune skal gjøre jobben bedre internt. Det betyr å styrke den kommunale kompetanse, kapasitet og service til næringslivet. n Ord: astri Edvardsen n Bilde: Martine stang albertsen Dette viser en utredning av næringslivets behov for et strategisk næringsselskap. arbeidet, finansiert av rda-tromsø, ble påbegynt høsten 2009, og avsluttet i mars. prosjekteier er Næringsforeningen i Tromsøregionen, og prosjektleder er konsulentfirmaet Sjurelv. «på bakgrunn av denne utredningen, kan vi konkludere med at planen om et strategisk næringsselskap bør legges død.», skriver styringsgruppen for utredningen i sluttrapporten. Næringslivets forventninger Ifølge prosjektleder Hilde Sjurelv bygger utredningen på undersøkelser blant næringsaktører i Tromsøregionen, og intervjuer med politikere og administratorer i kommunene Tromsø, Karlsøy og Balsfjord. resultatene viser at næringslivet forventer at Tromsø kommune bedrer næringslivets rammebetingelser, styrker og serviceorienterer arbeidet med arealplanlegging, samt øker sin kompetanse om næringsliv. Slike oppgaver vil ikke et strategisk selskap kunne gjøre på vegne av kommunen. Undersøkelsene viser at behovene til næringslivet knytter seg til mer operative og ofte lovpålagte kommunale tjenester, heller enn felles overordnede prosjekter, forteller Sjurelv. Misfornøyd med service Spørsmålet om et strategisk næringsselskap er ønskelig, har blitt reist fordi næringslivet har opplevd misnøye med Tromsø kommunes service over tid. Som svar på dette har politikerne i Tromsø kommune ønsket en vurdering av om et strategisk næringsselskap kan bedre tjenestene. Det økende antallet lovpålagte oppgaver Tromsø kommune har fått i de senere årene, har gått på bekostning av kommunens rolle som utviklingsaktør, forteller rapporten. anbefaling Styringsgruppen anbefaler Tromsø kommune å prioritere næringspolitikk og synliggjøre dette gjennom reell handling, være mer serviceorientert og næringsvennlig, bedre samarbeidet med næringslivet, samt skille plan og næring i to separate støtteenheter. Nær halvparten av næringslivsaktørene mener at å dra dette skillet vil være en god løsning. I utredningen beskrives også 42 ulike pågående prosjekter som ivaretar oppgaver av strategisk karakter, og som derved innfrir mange av næringslivets forventninger. rda-styret skal ta opp rapporten på et møte 30. april. NæRINGslIVETs utredning n En utredning av et strategisk næringsselskap i Tromsøregionen viser at næringslivsaktører ikke ønsker et slikt selskap, men mener at kommuneadministrasjonen internt må styrke sin kompetanse og kapasitet i forhold til næringsliv. n Tromsøregionen består av kommunene Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Storfjord, Lyngen, Balsfjord, Karlsøy og Tromsø. n Utredningen, finansiert av RDA-Tromsø, ble påbegynt høsten 2009 og avsluttet i mars. Prosjekteier er Næringsforeningen i Tromsøregionen, og prosjektleder er konsulentfirmaet Sjurelv. n Medlemmer i styringsgruppen for utredningen: Grete Kristoffersen, direktør i Næringsforeningen i Tromsøregionen (leder), Arne Eidsmo, regiondirektør NHO Troms, Gøril Bertheussen, rådmann i Tromsø kommune, Hogne Eidissen, rådmann i Balsfjord kommune og Thomas K. Føre, rådgiver i Norinnova. undersøkelsene viser at behovene til næringslivet knytter seg til mer operative og ofte lovpålagte kommunale tjenester, heller enn felles overordnede prosjekter, forteller Hilde sjurelv, prosjektleder for utredningen om strategisk næringsselskap i Tromsøregionen. Hilde sjurelv har vært prosjektleder for utredningen. 16

17 «Samdrift» for proffe frivillige Buktafestivalen, Insomniafestivalen og Tromsø internasjonale filmfestival går sammen om å foredle sin viktigste ressurs; de frivillige. n Ord: Thomas Schanche n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Dersom Tromsø skal være en by for de store anledningene, må kompetansen på å utvikle og gjennomføre gode arrangement beholdes. Festivalene er den beste utviklingsarenaen og de frivillige er de som skal utvikle seg. Derfor tok Buktafestivalen initiativ pilotprosjektet «Samdrift», som skal koordinere de frivilliges innsats i festivalene. Og innsatsen er allerede formidabel. I forbindelse med forberedelsene, gjennomføringen og opprydningen etter Bukta i 2009 var rundt 460 frivillige involvert i arrangementet. De la ned til sammen rundt timer med gratis innsats for at de omlag besøkende skulle få en unik festivalopplevelse. De frivilliges innsats er verdt millionbeløp for festivalene, som samtidig genererer store verdier til det lokale næringsliv. Like utfordringer I følge produsent i Buktafestivalen, Lasse Pettersen, er festivalene veldig ulike samtidig som de har like utfordringer. For å gjennomføre en festival trengs det for eksempel rigging, mediakontakter, selgere og sikkerhetsfolk. Mange av de frivillige jobber allerede på flere festivaler, derfor tok vi kontakt med Tromsø kommune og Yogurt kulturinkubator for hjelp til å samkjøre innsatsen. Prosjektleder i Yogurt kulturinkubator, Karl Kristian Hansen, presiserer at prosjektet like mye er til for å utvikle de frivillige, som å for utvikle festivalene. Festivalene tilbyr mange spennende arbeidsoppgaver for de frivillige. Gjennom bedre organisering, utvikling av læringsarenaer, samt identifisering av de frivilliges ønsker, mener vi folk kunne utvikle seg selv og sin kompetanse. Beholde kompetanse Leder i Insomniafestivalen, Anette Tunheim Jakobsen, tror «Samdrift» kommer til å leve opp til målet om å gjøre Tromsø nasjonalt ledende innen kulturell frivillighet. Gjennom «Samdrift» er det aktivitet hele året, ikke bare periodene før, under og etter festivalene. Når man organiserer en festival er det som å starte opp en bedrift hver gang. Noe av det viktigste for oss er derfor å beholde kompetansen blant de frivillige fra år til år. Jeg tror «Samdrift» kan bidra til dette, legger festivallederen til. Hun tror også de frivillige vil dra nytte av prosjektet. Oppgaver man blir satt til å løse i en festival, vil gi erfaring til hvilken som helst slags jobb i fremtiden. Referanser fra en festival kan være veldig godt å ta med seg, legger festivalsjefen til. Prosjektleder i Yogurt kulturinkubator, Karl Kristian Hansen. Foto: Martine Stang Albertsen Avis har bilen du trenger for alle oppdrag r for alle oppdrag Kontakt oss på tlf , er vi bilen som passer deg. 15 % billigere om du bestiller 5 dager før 15 % billigere om du bestiller 5 dager før så finner vi bilen som passer deg. ringe samme nummeret. Ønsker ilen du trenger Avisfor har du fast, gunstig avtale alle bilen oppdrag du trenger for alle oppdrag kan Kontakt du ossringe på tlf. 907 samme , nummeret. så finner vi bilen som passer deg. f , så finner vi bilen som passer deg. t, gunstig avtale kan Ønsker du ringe du ensamme fast, gunstig nummeret. avtale kan du ringe samme nummeret eller For booking: Tlf eller For booking: Tlf eller For booking: Tlf eller 15 % billigere om du bestiller 5 dager før 17

18 aktuelt arbeidsbesettelse und Arbeidsnarkomani har blitt mer utbredt, og det er en klar kobling til digitaliseringen av samfunnet, som gjør det mulig å jobbe døgnet rundt, mener professor i arbeids- og organisasjonspsykologi. Likevel er ikke tilstanden anerkjent i helsesektoren. n Ord: astri Edvardsen arbeidsnarkomani blir ofte betegnet som en aktverdig tvangslidelse. Mange ser ganske humoristisk på det hele, og helseforetak har meg bekjent ingen rutiner for å håndtere lidelsen. Det finnes heller ingen offisiell registrering av arbeidsnarkomane i Norge, sier Stig Berge Matthiesen (bildet), professor i arbeids- og organisasjonspsykologi ved Universitetet i Bergen. Ett av hans spesialfelter er arbeidsnarkomani. Matthiesen tror det er vanlig at folk jobber mer enn de burde, og i størst grad gjelder dette menn. Det er feil å si at flertallet i samfunnet gjør det, men en betydelig gruppe jobber nok for mye, sier han. Samtidig presiserer Matthiesen at det er forskjell på arbeidstakere som opplever at arbeidet tar overhånd i en periode, og arbeidstakere som kronisk er på jobb over år. Jobber av lyst Bakgrunnen for arbeidsnarkomani er sammensatt, ifølge professoren. Vi er rikere enn før og har høyere materielle krav. Vi får ingenting gratis og må jobbe for å kunne finansiere livsstilen. I tillegg er vi kompetente til jobbene vi har, og får en bekreftelse på oss selv gjennom jobben. Det har alltid vært arbeidsnarkomane. Mange gamle pionerer som reiste norsk industri, for eksempel gründeren som startet Norsk Hydro i 1905, Sam Eyde, var sannsynligvis arbeidsnarkomane sett med dagens øyne. Men de så selvsagt ikke slik på det selv. Begrepet var ikke engang oppfunnet. Det ble for første gang tatt i bruk rundt Mer utbredt i dag antall arbeidsnarkomane har økt de siste årene, tror Matthiesen. Han trekker en kobling til at det har blitt teknologisk mulig å jobbe til alle døgnets tider. Nå er det mulig for flere å ta arbeid med hjem. Særlig er det i mange kunnskapsbaserte jobber ganske vanlig å ta arbeid med hjem. For å kunne gjøre en karriere, kreves det i flere jobber at man arbeider mye, sier professoren. Det skumle er når arbeidsbesettelsen går ut over helse og andre personlige forhold, for eksempel at familien går for lut og kaldt vann. Ifølge Matthiesen kan arbeidsnarkomani føre til sykdom, utbrenthet og sammenbrudd, som igjen kan resultere i sykefravær. I utgangspunktet vil arbeidsnarkomane ikke ha høyt fravær, men går de på en smell kan det føre til fravær. Det er ikke forsket på dette, men jeg tror at arbeidsnarkomanes fravær vil være av det mest kostbare, nemlig langtidsfraværet. Har ikke erfaring med arbeidsnarkomani Markant har forsøkt å finne ut hvor utbredt arbeidsnarkomani er i Nord-Norge, landsdelen med høyest sykefravær, men verken Bedriftshelsetjenesten i Tromsø eller arbeids- og miljømedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset i Nord-Norge har erfaring med lidelsen. NaV har heller ikke statistikk som kan linkes til arbeidsnarkomani. Thor Erik Eriksen, samfunnsviter ved sistnevnte, sier at avdelingen ikke primært jobber med denne type problematikk, men bekrefter imidlertid at det kan være en kobling mellom utbrenthet, som virker å være et mer brukt begrep, og arbeidsnarkomani. Det er mange sammensatte grunner til at folk blir utbrente. Det å jobbe for mye er ofte en del av problemet, sier Eriksen. DEfINIsJON av ar- BEIDsNaRKOMaNI n Arbeidsnarkomani er et tvangspreget forhold til arbeid. En arbeidsnarkoman må prestere på jobben for å føle seg vel. Han eller hun arbeider mer enn det som forventes av arbeidsgiver, og som er nødvendig for privatøkonomien. (Kilde: fagbladet arbeidervern) 18

19 erkjennes ET LEDERUTVIKLINGS- PROGRAM FOR TEAM-, LINJE OG MELLOMLEDERE TEsT DEG selv TI TEGN på arbeidsnarkomani: n Du blir mer opprømt av jobben enn av familien eller andre ting. Ledelse i Front Tromsø - Bodø n Du jobber i senga, i helger og i ferier. n Du jobber mer enn 40 timer i uka. n Du har familie og venner som ikke lenger forventer at du møter til avtalt klokkeslett. n Du tar på deg ekstra arbeid fordi du er redd for at det ellers ikke blir gjort. Over 480 ledere fra små og store bedrifter i Norge har deltatt siden starten i n Du er utålmodig med personer som har andre prioriteringer enn jobb. n Du er redd for at du vil mislykkes eller miste jobben hvis du ikke jobber hardt. n Dine lange arbeidstider har skadet ditt forhold til familie, partner eller venner. n Du jobber når du spiser. Programmet setter fokus på lederskap i praksis, og går over 3 samlinger á 3 dager. n Du tenker på jobb når du kjører, holder på å sovne eller når andre snakker. (Kilde: Workaholics anonymous, amerikansk forening for arbeidsnarkomane) ET LEDERUTVIKLINGS- ET LEdEruTvIKLINgs- PROGRAM FOR TEAM-, Informasjon PrOgram FOr TEam-, LINJE OG MELLOMLEDERE og LINjE Og mellomledere påmelding på Ledelse i Front Tromsø - Bodø Ledelse i Front Tromsø - Bodø Over 480 ledere fra små og store bedrifter i Norge har deltatt siden starten i Programmet setter fokus på lederskap i praksis, og går over 3 samlinger á 3 dager. Over 480 ledere fra små og store eller Informasjon bedrifter post@nnl.no i Norge og har deltatt siden påmelding på starten i Kontakt oss gjerne for mer informasjon på telefon eller post@nnl.no Programmet setter fokus på lederskap i praksis, og går over 3 samlinger á 3 dager. Ledelse i front Kontakt oss gjerne for mer informasjon på telefon Ledelse i front Vil du servere sjømat av beste kvalitet? Uavhengig tester, blant annet gjennomført av Forbrukerrådet, viser at kvaliteten i fiskedisken har blitt betydelig bedre etter at Lerøy startet levering av sjømat i Sør-Norge i Nå er Karls Fisk og Skalldyr AS i Tromsø blitt en del av Lerøy Sjømatgruppen som er et nasjonalt nettverk av grossister som driver salg av sjømat til butikker og storkjøkken. Karls Fisk og Skalldyr leverer lokale produkter, deriblant laks og ørret fra Lerøy Aurora, samt et bredt sortiment av ferske og fryste produkter fra inn og utland. Vi ønsker gamle og nye kunder velkommen til en hyggelig handel hos Karls fisk og skalldyr, tlf , epost: karl@karlsfiskogskalldyr.no Hallvard Lerøy AS, Bontelabo 2, Postboks 7600, 5020 Bergen, Ph Fax: Her parkerer du billig og gratis når du handler i sentrum Enkel parkering i sentrum Fjellet P-hus Kun kr. 5,- pr. time mellom Tilgjengelig kl timers (maks parkering kr. 20,-) i sentrum Alltid ledig 920 P-plasser i Fjellet. Enkelt både kort og myntbetaling180 P-plasser på Seminaret. Gratis gateparkering i sentrum Alltid ledig 920 P-plasser i Fjellet, (Gjelder 180 P-plasser kun offentlige på Seminaret trafi kkskilt Rimelig med tillatt nattparkering parkering) Tilgjengelig Gateparkering Kun 5,- pr time mellom i Fjellet P-hus mellom 24 timers parkering i sentrum. kl. maksimalt ,- for (man hele - fre) tidsrommet. Gateparkering Ypperlig og billig mellom parkering for deg som bor i sentrum. kl. Flere fordeler kommer: (lør) utvidelse av Fjellet P-hus med ca. 500 Det P-plasser er også og gratis heis opp på søndager. Enkelt til fortauet på Både oversiden kort og av myntbetaling. Gyllenborg skole. P P P Informasjon og påmelding på Kontakt oss gjerne for mer Vestregata 23, 9008 TROMSØ Tlf.:

20 TEMA: nettverk Når nettene blir mange n Ord: thomas schanche n Ord: Espen Andreassen n bilde: rune stoltz bertinussen 20