Møteinnkalling. Halden kommune. Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 18:00

Transkript

1 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 18:00 Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Formannskapssalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Norske Helsehus AS orienterer om sine planer på Tyska kl 17:00 Side1

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Unntatt offentlighet Arkivsaksnr Side nr. PS 2014/27 Godkjenning av innkalling PS 2014/28 Godkjenning av saksliste PS 2014/29 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 2014/30 Referatsaker RS 2014/8 Oppsummering av prosjekt "flere freske folk" - overgang til drift. 2008/4168 RS 2014/9 Statusrapport helse, omsorg- og sosiale tjenester PS 2014/31 Heldøgns omsorgsplasser - institusjon/omsorgsboliger PS 2014/32 Søknad om skjenkebevilling Lucky Bistro, Storgata 13, 1776 Halden 2014/731 PS 2014/33 Salgsbevilling for alkohol gr. 1, Rema 1000 Høvleriet 2009/1752 PS 2014/34 Legat til beste for eldre i Halden - utdeling /485 PS 2014/35 Legat til beste for barn og unge - utdeling /503 Gerd-Berit Odberg utvalgsleder Side2

3 PS2014/27Godkjenningavinnkalling PS2014/28Godkjenningavsaksliste PS2014/29Godkjenningavprotokollfraforrigemøte Side3

4 PS2014/30Referatsaker Side4

5 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: G / Gun Kleve Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Halden eldreråd Råd for funksjonshemmede Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø Formannskapet Utsendte vedlegg 1 Oppsummering av prosjekt "flere freske folk" - overgang til drift. Oppsummering av prosjekt "flere freske folk" - overgang til drift. Vedlagte oppsummeringsrapport beskriver bakgrunn og mål for prosjektet samt hvilke tiltak som er iverksatt i de ulike deltakerkommunene. Sammendrag av saken: Halden kommune ble i 2011 med i prosjekt «flere freske folk», men kom på grunn av kapasitetsutfordringer ikke i gang før 2012 når folkehelsekoordinator ble tilsatt. Prosjektet ble avsluttet ved årsskiftet 2013/2014 og har nå gått over i ordinær drift. I Halden kommune er det frivilligsentralen, folkehelsekoordinator og eldrerådet som koordinerer de tiltakene som er videreført. Livskafe Bowls Fysisk aktivitet turgruppe hver mandag Sentrumssti Seniortrim (tidligere «den gylne spaserstokk») Livskafeen startet opp med en gruppe i høst, denne avsluttes i vår. Frivilligsentralen har stått for lokalene og tilretteleggingen. Folkehelsekoordinator har arrangert opplæring av sirkelledere og lagt til rette med innledere til samlingene. Tiltaket er finansiert av prosjektmidlene. Det blir ikke startet flere grupper foreløpig da interessen for gruppene ikke er stor nok. For Halden sin del har Bowls aktiviteten vist seg å bli særlig populær. Den foregår i Black box fredag formiddag og tirsdag kvelder. Det har blitt en sosial møteplass samtidig som fysisk aktivitet er hovedmålet med tiltaket. Det møter ca pensjonister hver fredag for å spille Side5

6 bowls. På tirsdager er det mellom som møter. Frivilligsentralen har påtatt seg ansvaret med å tilrettelegge for aktiviteten på fredager samt lage kaffe og vafler. Den enkelte deltaker betaler litt for bevertningen, ellers er det gratis. Kommunen står for lokalet. Tirsdags kvelder er det folkehelsekoordinator og Bowls Norge ved Frank Sørqvist som tilrettelegger for aktiviteten. Det er søkt ytterligere økonomiske midler fra fylkeskommunen til utstyr, da aktiviteten har vokst så mye at det er for lite med en spillebane. Frivilligsentralens turgruppe har vokst seg til en solid aktivitet. De er ute hver mandag og møter på frivilligsentralen kl. 10 for videre transport, eller så er utgangspunktet også noen ganger å gå fra frivilligsentralen. En frivillig har ansvaret for å legge opp turen for gruppa. Sentrumsstien langs Tistas bredder er påbegynt, og målet er at den skal være ferdig innen juli (jfr. referatsak i mars 2013, informasjon om prosjekt «flere freske folk») Det er innvilget kr ,- fra fylkeskommunen til tiltaket. Tilretteleggingen blir utført i Halden kommunes egen regi. Seniortrimmen i samarbeid med Halden eldreråd er også populær, trimkort har blitt trykket opp i to omganger og delt ut. Den gylne spaserstokk ble avviklet da sponsorene falt bort. Eldrerådet tok initiativ til å starte opp aktiviteten igjen, og i samarbeid med folkehelsekoordinator ble det mulig i ny innpakning via prosjekt «flere freske folk». Merket på gjennomført aktivitet blir delt ut på eldredagen Prosjekt «flere freske folk» har i sin helhet vært finansiert av eksterne prosjektmidler. De tiltakene som videreføres vil ikke belaste Halden kommune økonomisk. Side 2 av 2 Side6

7 Luk-prosjektet Livskvalitet Flere Freske Folk Fredrikstad Sarpsborg Halden Spydeberg Rakkestad Side7

8 Forord Luk-prosjektet Flere Freske Folk har vært et partnerskap for forebygging, seniortrim, livskvalitet, sosialt samvær, aktiviteter for egenmestring og hvor trygghets skapende arbeid har vært sentrale områder. Aktivitetene har bidratt til økt fokus på helseeffekter for den enkelte, forebygging og arbeid for en reduksjon av fallulykker i kommunene. I dette arbeidet har Østfold Fylkeskommune, Østfold Idrettskrets, kommunene: Halden, Sarpsborg, Spydeberg, Rakkestad og Fredrikstad arbeidet sammen for å utvikle samarbeidsformen mellom offentlig sektor (omsorgstjenesten) og andre aktører i lokalsamfunnet som for eksempel frivillige organisasjoner. I Østfold har vi satset på seniortrim og friskaktiviteter som gir sunne og trygge seniorer gjennom lavterskeltilbud innen fysisk aktivitet og sosiale møteplasser som: - Forfrisker - Fremmer helse - Fører til fellesskap - Forplikter barnebarn - Forhindrer fallulykker - Får fram eldre som ressurspersoner - Former og utvikler trygge lokalsamfunn - Forebygger ulikheter og helseforskjeller - Formidler erfaring og forebyggingseksempler - Forankrer forebygging i kommuneplaner og drift Tidsrammen for prosjektet og fremdriftsplanen har vært Bygging-oppstartsår Første hoveddriftsår Andre hoveddriftsår Tredje hoveddriftsår (oppsummering, evaluering, rapportering) Østfold Idrettskrets avslutter sitt engasjement pr Prosjektleder ble tilsatt i Østfold Idrettskrets Kommunene har gjennom tidsperioden lagd egne handlingsplaner, prioritert og gjennomført aktivitet for gruppen seniorer. Det skal rettes en takk til alle deltakere i prosjektet og for deres arbeid med de ulike tiltakene. Vi ser at dette har bidratt til nye miljøer og bedre helse for deltakerne. 2 Side8

9 Innhold Bakgrunn for prosjektet/målsetting Prosjektgjennomføring/metode Resultater / resultatvurdering Oppsummering/konklusjon/videre planer 3 Side9

10 Bakgrunn for prosjektet/målsetning Bakgrunnen for prosjektet Flere Freske Folk i Østfold oppstod i det faktum at en ser at antall eldre i Norge øker, og det blir relativt flere av de aller eldste. De eldre står for godt over halve volumet av helsetjenesten. Helse og funksjonsdyktighet er avgjørende for livskvalitet i alle aldersgrupper og har samtidig meget stor samfunnsmessig betydning. Fysisk aktivitet kan endre både funksjonsdyktigheten og samtidig bidra til å forebygge slik at en kan forbli selvhjulpen lengst mulig. For mange er fysisk aktivitet blitt en vane og et behov som varer hele livet. Mange innbyggere i våre kommuner har verken vanen eller behovet for fysisk aktivitet. Utfordringen er å finne måter som skaper og vedlikeholder motiveringen hos disse. En stor utfordring var å få til et langsiktig samarbeid mellom offentlig sektor og andre aktører i lokalsamfunnet. Stedsutvikling og levende sentrum med sosiale møteplasser for seniortrim, livskvalitet, sosialt samvær, aktiviteter for egenmestring og trygghetsskapende arbeid var sentrale elementer. Om sentrumsområder ble gode og trygge bosteder kunne dette være av positiv betydning for alle innbyggere. Økt fokus på forebygging av fallskader og fysisk aktivitet håper en ville gi reduksjon av fallulykker. Prosjektet henviste til intensjonen i Samhandlingsreformens om økt forebygging og bærekraft i lokalsamfunnet. "Forebygg mer for å behandle mindre" er sentralt i det nye lovverket: Ny helse- og omsorgslov, ny folkehelselov og plan og bygningslov. Betydningen av fysisk aktivitet for eldre Inkludert i nærmiljøet Ensomhet kan ses som et mål på om innbyggerne føler seg inkludert i nærmiljøet. Vi har som mål å engasjere flere mennesker i lokal miljøene for å danne nettverk for bl. a ensomme. Ulykkesforebygging Konsekvensen av fallulykker er enorme. Vi ønsker å bidra med miljøer hvor en får stimulert balanseferdigheter og styrke. Slik at dette kan bidra til færre ulykker foreldre. Kulturtilbud Helsefremmede kulturtilbud kan kombineres med fysisk aktivitet og bli gode helsefremmede tiltak. En har hatt som mål å få frem flere slike miljøer. Flere freske folk er et prosjekt, igangsatt etter initiativ og prosjektbeskrivelse av Østfold fylkeskommune og Østfoldhelsa, for deres ønske om et lokalt partnerskap for forebygging etter samhandlingsreformens intensjoner. 4 Side10

11 Østfold idrettskrets (ØIK) som samarbeidspartner i Østfoldhelse ble satt til å lede, drifte og koordinere prosjektet, Østfold fylkeskommune v/ Østfoldhelsa, Østfold Idrettskrets og deltagende kommuner; Fredrikstad, Halden, Rakkestad, Sarpsborg og Spydeberg er samarbeidspartnerne i prosjektet. ØIK har tilrettelagt i samarbeid med de lokale lag og foreningene, for og skaper aktiviteten i distriktene, og kommunene bidrar med forankring og budskapsspredning. ØIK har hatt en 50 % stilling som arbeider med prosjektet. I tillegg kommer samarbeidspartnerne som har stått for aktivitetene i lokalsamfunnene. Mål og målgrupper Målgruppe: Seniorer i deltakende kommuner- 60+ Skoleelever og innbyggere med innvandrerbakgrunn. Hovedmål Stimulere til levende, forebyggende og helsefremmede lokalsamfunn som bygger broer mellom befolkningsgrupper og generasjoner, skaper tilhørighet og som gjør innbyggerne stolte av nærmiljøet. Bro mellom generasjoner og mellom kulturer. Måloppnåelse Gjennom aktivitetene som er gjennomført har mange mennesker kommet sammen. Møteplassene har bidratt til kunnskapsformidling mellom deltagerne, økt fysisk aktivitet og samspill med andre innbyggere med ulik sosioøkonomisk bakgrunn. Flere av kommunene har hatt det åpent for blant annet barnebarn, dette har medført at barn og besteforeldre bl.a har spilt bowls sammen. Andre steder har idrettslagene åpnet sine tilbud til deltakere, dette bidrar til mer frivillighet og en mulighet for flere til å oppleve fellesskap og glede. Delmål: 5 Side11

12 Etablere møteplass for fysisk aktivitet inne/ute og øke kunnskapen om helse. Måloppnåelse - Livskafeer: De fagteamene som har arbeidet aktivt har oppnådd gode resultater med bl.a livskafeer. Livskafeene har hatt fokus på at deltagerne skal lære av hverandre, og dermed øke sin kunnskap om egen helse. - Folkestier: Med de tiltakene som er rapportert over har bla. stigrupper, nye stier blitt etablert. Flere har blitt aktive gjennom dette arbeidet, og når det kommer personer til sti åpningen i Rakkestad så medfører dette en stolthet ovenfor hva en har vært med på å utrette. Under åpningen av stien for alle i Sarpsborg var det oppmøte fra frivilligsentraler, 2 barnehager, stavgang grupper og andre oppmøte. Delmål Utvide noen av aktivitetstilbudene til andre kommuner Måloppnåelse Bowls tilbudet har blitt introdusert til flere kommuner. I dag har bl.a Våler, Skiptvet, Askim og Råde kjøpt materiell/bestilt og startet med etableringen av nye aktivitetsgrupper. Prioriterte tiltak for kommunene i prosjektperioden Sarpsborg Lyst på livet Livscafeer Trimgrupper for seniorer Egen felles timeplan FFF inkludert bowls. Tilrettelegging sti stien for alle Fallforebygging Fredrikstad Lyst på livet-livskafe (Frivilligshets sentralen Øst) Trimgrupper for seniorer Timeplan basert tilbud for seniorer. Samarbeidet med Aktiv på Dagtid på utvalgte aktiviteter Spydeberg Bowls Golf 6 Side12

13 Rideaktiviteter Stirydding Livskafee. Halden Livskafe Bowls Fysisk aktivitet for innvandrerkvinner Sentrumssti Seniortrim i samarbeid med Halden eldreråd. Rakkestad Lyst på livet Livskafe Tilrettelagt sti stien for alle Trimgrupper for seniorer Bowls Informasjonsarbeid Samarbeidende organisasjoner i aktivitetene DNT - Nedre Glomma-seniorgruppa, Den norske turistforening. Sports Sarpsborg Helsesenter sykkel time innendørs Friskis og Svettis Qigong og mage/rygg time Fredrikstad Spydeberg Rideklubb ride tilbud for seniorer Miniseminar i Sarpsborg kosthold og fysisk aktivitet Seniortrim Eldrerådet i Halden Stavgang med Sarpsborg Frivilligsentral Golf cafe (Gamle Fredrikstad Golfklubb og Mørk Golfklubb/Spydeberg) Kvinnetrim og Herretrim med Tune Trimlag Navestad IF gåturer og bowls tilbud Sykkeltur med Rolvsøy Idrettsforening Fredrikstad Skiklubb, gåtur til skihytta en tirsdag i måneden. Boccia og teppecurling med Sarpsborg handicap idrettsforening 7 Side13

14 Tranetrimmen er tilrettelagt eldretrim med fysioterapeutene i Sarpsborg kommune. Prosjektgjennomføring/metode/Økonomi I prosjektbeskrivelsen la en opp til mål og aktivitet som krevde en positiv behandling av flere søknader om økonomisk støtte. Oslofjordfondet ble søkt om forskningsmidler til evaluering. Dette lykkes ikke og evaluering ble skrinlagt. Gjensidigestiftelsen ble søkt flere ganger for å få prosjektleder i hel stilling og for å kunne gjennomføre flere tiltak. Dette lykkes vi ikke med og resulterte i 50 % prosjektlederstilling og begrenset prosjektstøtte til tiltak. Oppstartstilskudd fra Helsedirektoratet, Skadeforebyggende forum og fra Østfold fylkeskommune sammen med at prosjektet inngikk i et lokalsamfunnsutviklingsprosjekt fra Kommunaldepartementet (LUK) gjorde at prosjektet kom i gang. De økonomiske rammene gjorde at en måtte konsentrere fellesaktivitetene til enkelte delmål i prosjektperioden. Totalt tilskudd til prosjektet : Driftsutgifter perioden : Ledelse av prosjektet Fylkesutvalget har vært toppforankringen for LUK-prosjektet. En politisk arbeidsgruppe har godkjent prosjektplanen og har fulgt arbeidet. Kontaktperson fra partene har fungert som et rådgivende fagteam for prosjektleder. Prosjektleder har vært medarbeider ved Østfold idrettskrets. Fylkesutvalget Faggruppe/Pol. Arbeidsgruppe Prosjektleder/medarbeider ØIK Kommuner/organisasjoner med lokale partnerskapsgrupper 8 Frivillig Idrettslag Idrettslag sentraler trimgrupper trimgrupper trimgrupper Side14

15 Lokale partnerskapsgrupper: Fredrikstad: Sarpsborg: Spydeberg: Halden: Rakkestad: ikke etablert Etablert Etablert Etablert Etablert Fagteamet har bestått av: André Hansen (prosjektleder Østfold Idrettskrets) Stian Eriksrud (prosjektmedarbeider Østfold Idrettskrets) Gunnar Hjorthaug, Østfold fylkeskommune Terje Eriksen rådgiver frem til Deretter Ann Sofie Andersen/Astrid Rutherford, Rakkestad kommune Sigmund Lereim, folkehelsekoordinator Spydeberg kommune Bente Holm Sælid, Enhet helse Sarpsborg Bent Olav Olsen, folkehelsekoordinator Fredrikstad Gun Kleve, folkehelsekoordinator Halden (fra desember 12) Møter i fagteamet under prosjektperioden: møter møter møter Det er totalt avholdt 15 møter i fagteamet. De lokale partnerskapsgruppene har utarbeidet egne møteplaner. Prosjektet er i denne perioden hatt kontorsted på idrettens Hus i Østfoldhallen. Her er det leid fasiliteter og utstyr i prosjektperioden. Det har vært utstedt treningskort til personer i Fredrikstad og Sarpsborg. Dette har også servicekontorene i kommunene bidratt med i prosjektperioden. Det er blitt brukt tid på å kartlegge klubber/instruktører som kunne bidra med å tilby fysisk aktivitet for målgruppen. Kommunene har flere steder jobbet aktivt med å rekruttere lokale aktivitetstilbydere. 9 Side15

16 Aktiviteter som er utprøvd i prosjektperioden Sarpsborg Rakkestad Halden Fredrikstad Spydeberg Lyst på livetlivskafe x x x x x Line-dance x x Qigong x Bowls x x x x x Svømming x x Golf(-café) x x Stavgang x Kvinnetrim (innvandrere-i) x x (i) Herretrim x Tranetrimmen x Sykkeltur/spinn (s) x x (s) Turer med DNT x x Gå-turer x x x x Boccia og teppecurling x Miniseminar x x Hest x Seniordans/trim x x x Mage/rygg trening x Stitrasé x x Sentrumstien x x x Bowls aktiviteten har spredd seg til alle kommuner, og det ser ut som miljøene er selvdrevne nå etter periode med innsats fra de lokale gruppene. Kafè Lyst på livet en ny lokalsamfunns møteplass. Her er det gjort gode erfaringer med et opplegg med faste temahefter og selvstryrte grupper hvor seniorer leder seniorer. Kommunene arbeider videre med å utvikle dette tilbudet lokalt. Stien for alle alle deltakerkommunene har utviklet nye sentrumsstier med universell utforming. Flere Freske Folk med i spørreundersøkelse. Spørsmål om behov for fysisk aktivitet og trening har vært med i den store helseundersøkelsen i Østfold 2012 hvor alle kommunene deltok. Bruddstatistikk og lokale forhold: I samarbeid med Sykehuset Østfold (SØ) har nå kommunene fått lokale tall som ferskvare lagt ut på Østfoldhelsa og SØ sin webside. Her kan en f.eks se antall hoftebrudd per kommune hver måned og se utviklingen de siste 3 år. 10 Side16

17 Tilbud om fysisk aktivitet og ballansetrening. Østfold Idrettskrets har prøvd ut en ordning med aktivitetskort for seniorer hvor en har kunnet velge aktivitet som passer til sin egen form og mulighet. Prosjektetsgang Kommunene har gjennom perioden arbeidet med egne handlingsplaner, jfr de mål som var satt i prosjektbeskrivelsen for FFF ØIK har arbeidet med strategiene og vært en støttespiller i kommunenes handlingsplaner Arbeidet med lokale partnerskap for forebygging og livskvalitet mellom offentlig (kommunal omsorgstjeneste og frivillige krefter som er levedyktige også etter prosjektperioden. Arbeidet med å bygge opp og utvikle universelt utformede og inkluderende møteplasser for fysisk, sosial og kulturell aktivitet på tvers av generasjoner. Arbeidet med å bruke lokale krefter som kulturformidlere, herunder spille på eldre som kulturbærere og kulturformidlere overfor hverandre og yngre generasjoner. Arbeidet for å synliggjøre at prosjektet har stor interkommunal overføringsverdi fordi det er selvfinansierende i et samfunnsregnskap ved for eksempel å forebygge skader og ulykker som hoftebrudd. Arbeidet for å utvide prosjektet/tiltaks ideer til å inkludere flere kommuner i regionen Arbeidet for å samordne regionale, økonomiske og faglige virkemidler hos fylkesmannen og fylkeskommunen for å bidra til at prosjektetsmål realiseres. Arbeidet for å få flere inaktive innbyggere over 60 år engasjert i aktiv trening og sosialt samvær hvor en legger ekstra innsats i å mobilisere innbyggere med lav sosioøkonomisk status og innvandrerbakgrunn. Resultater / resultatvurdering Gjennom en tidsperiode på 2 år og 3 måneder har det nå blitt etablert flere lavterskeltilbud i de ulike kommunene. Flere av tilbudene som har blitt gjennomført har også spredd seg til andre kommuner gjennom folkehelsekoordinatorene sine nettverk. Dette gjelder spesielt bowls aktiviteten, livskafeene og sentrumstiene. Hovedmål Det viktigste målet har vært å stimulere til levende, forebyggende og helsefremmede lokalsamfunn som bygger broer mellom befolkningsgrupper og generasjoner, skaper 11 Side17

18 tilhørighet og som gjør innbyggerne stolte av nærmiljøet. Bro mellom generasjoner og mellom kulturer. Dette er i seg selv et spenstig og generelt mål. Når ressursene som var tiltenkt i prosjektbeskrivelsen ble begrenset, har enmed bakgrunn i få midler fått utprøvd flere tiltak og mange personer har fått stiftet bekjentskap med nye nettverk og vært fysisk aktive. De lokale partnerskapsgruppene har arbeidet med egne planer, og en har i fellesskap fått utprøvd tiltak som har vist seg å fungere godt ulike steder i fylket. Med dette som erfaring må en si at prosjektet har lyktes på flere områder, men en har ikke lyktes å gjennomføre alle de målene som var beskrevet i prosjektbeskrivelsen. Overføringsverdiene til helsevesenet i kommunene er store. Vi ser bl.a at flere personer som er med i ØIKs aktivitetstiltak Aktiv på Dagtid faller utenfor når de blir 68 år. Det er mange her som ønsker fortsatt å være aktive, inkludering av disse er en av utfordringene i fremtiden. Samtidig som en fortsetter å vedlikeholder nettverkene som en har startet med å etablere. Oppsummering/konklusjon/videre planer Arbeidet med Flere Freske Folk har vært utfordrende med en prosjektbeskrivelse som var omfattende og hadde krevende mål. Fagteamet har gjennom perioden hatt mange møter og spesielt i starten følte en at en famlet litt med tanke på hva en ville. Gjennom de ulike handlingsplanene som kommunene har utarbeidet, har de selv fått prioritere hva en ønsket å ta tak i. Flere har gjort gode erfaringer med ulike aktiviteter. Gjennom dette nettverket har en kunnet utvikle disse tiltakene andre steder i fylket, noe som har vært vellykket. Tilgangen til ressurser har vært en utfordring, og partnerne har vært kreative lokalt for å finansiere ulike tiltak. Gjennom prosjektet har det vært midler til oppstart av livskafeer, samt at kommunene har fått tilskudd til ulike fysisk aktivitetstilbud. Vi ser at en kanskje kunne korrigert mål og delmål i prosjektet i tråd med de inntektene en hadde klart å skaffe tilveie i prosjektet. Imidlertid håpet en underveis at en ville lykkes med «neste søknad» og dette gjorde sitt til at en ikke tok beslutning om tydelig å redusere målene. Sett i forhold til de vide målene og innfrielser av delmålene som var satt for prosjektet, må det likevel sies å ha vært vellykket. Frivillighetssentralene har vært sentrale i livskafeene. Det ser ut som dette tilbudet vil fortsette i flere kommuner utover prosjektperioden. Idretten vil i fremtiden fortsette å rette søkelyset mot idrettslag og deres tilbud. Østfold Idrettskrets arbeider for å finne modeller som kan bidra til at enda flere idrettslag tilbyr aktiviteter for seniorer. 12 Side18

19 Møteplasser i lokalsamfunnenes sentrum er blitt tilført gode kvaliteter. Stiene for alle blir brukt og Bowlsgrupper videreføres og etablerer seg. Et godt samarbeid mellom offentlige myndigheter, frivillige organisasjoner og andre aktører i lokalsamfunnet. Eksempler (web-linker) Lokale partnerskap for forebygging Oppstart av Flere Freske Folk 2011 Seniorer møtte Østfold idrettskrets-livsstil og skadeforebygging Idretten tar initiativ til stavganggrupper-trim gir trivsel Prosjektoppgave ved masterstudie HIØ Lokalt partnerskap - org. grep/ledelse Hoftebrudd med mer i kommunene- kommunestatistikk Regional plan for Folkehelse Østfold 2012-FFF inn i lokalt planverk Nye møteplasser i sentrum: Stien for alle Rakkestad Kulturformidling og innovasjon på tvers av generasjoner Stien for alle Sarpsborg Livskafe - gir lyst på livet- Møteplass med mening Livskafe:- Østfoldoversikt-Nasjonalt Kunnskapssenter Elever i elevbedriften Gledessprederne fra Haugeåsen ungdomsskole besøker Glemmen sykehjem i Fredrikstad Elever i elevbedriften, UngogTrygg, Rakkestad ungdomsskole underviser 1.klassinger i trafikksikkerhet Elevbedriften, Ung ogtrygg sin blogg Informasjon og formidling om FFF Infobrosjyre-Flere Freske Folk 13 Side19

20 Fysisk aktivitet og deltakelse i foreningsliv-innbyggerundersøkelse Prosjektinfo - Folkehelsekonferansen 2011 Foredrag - Folkehelsekonferansen 2011 FFF-Info -Lunsjseminar Fredrikstad Sunne kommuner: FFF eksempel i rapport Trygghet i hjemmet for eldre - Utdelingsbrosjyre fra dsb FFF i Årsrapportering Østfoldhelsa - årsmelding 2011 Forebygging av fallskader Invitasjon til flere kommuner i FFF DSB - Trygghet i hjemmet - brann og fall Interkommunalt foredrag FFF-fallforebygging og samfunnsregnskap Samordnet bruk av virkemidler faglig og økonomisk mot FFF sine mål Utveksler erfaring med Latvia resultater av undersøkelse HEPROGRESS-FFF-utpekt til internasjonalt modellprosjekt Heprogress-FFF i aktivst samarbeid med Latvia Lavterskeltilbud og integreasjon Bowls begeistrer-kuler og kaffe i sentrum Bowls brer om seg Bowls brer om seg 2 Vedlegg: oppsummering eksempel fra Sarpsborg kommune 14 Side20

21 15 Side21

22 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: F / Gina Anette Brekke Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Utsendte vedlegg Statusrapport helse, omsorg og sosiale tjenester Sammendrag av saken: Kommunalavdeling helse og omsorg og NAV gir månedlig rapport om status og utvikling i tjenestene. Rapporten tar utgangspunkt i pasient-/brukersituasjonen i tillegg til en driftsmessig gjennomgang. Medsaksbehandlere: Anniken Nilsen, Jeroen de Wit, Morten Aalborg, Linda S. Bakstad, Halvard Bø, Mona Carlsen, Astrid Nordstrand Enhet sykehjem Plass situasjon; brukere og pasientlogistikk Enheten opplever fortsatt stor etterspørsel etter plasser. Halden sykehjem intermediæravdelingen skulle redusert 10 senger fra og med 1/1-14, men som følge av plass situasjonene totalt i kommunen fikk er det redusert med 6 senger. Situasjonen har ikke endret seg i forhold til behov for korttidsplasser siden sist rapportering, og det er derfor behov for å øke bemanning med 2,5 årsverk for å sikre drift av de 4 ekstra sengene. Det har ikke vært behov for bruk av ekstra beredskapssenger/dobbelt rom de to siste månedene, dette gjelder både Iddebo og rehabiliteringsavdelingen. Det er fortsatt mange som ligger på korttidsopphold i vente på annet botilbud (langtidsplass, demensbolig eller omsorgsbolig). En registrerer stor turnover inn/ut både på rehabiliterings- og intermediær avdelingen. Dagsenteret på Solheim skulle redusere med 4 plasser (fra 10 til 6) fra 1/5, dette ville berørt 7 brukere. Flere av disse brukerne har søkt heldøgnstilbud som pt er vanskelig å skaffe. Det er derfor ikke faglig forsvarlig å ikke videreføre tilbudet om dagplass før en har prøvd alternative løsninger. Enheten har derfor omdisponert noen personalressurser fra prosjektet ambulerende dagvirksomhet på Bergheim omsorgsboliger og ressurser fra redusert stilling som en midlertidig løsning. Vedtak til de som i dag er brukere på dagsenteret videreføres til Deretter vil saken få ny behandling. Det er meget stor etterspørsel etter dagplasstilbud på grunn av vanskelige hjemmesituasjoner både for den som er rammet av demens og familiene. Bemanning og kompetanse Flere sykepleiere har sluttet i enheten og det har medført at mange stillinger for sykepleiere har stått vakante pga. ansettelesestopp. Enheten har nylig derfor fått ansatt7 årsverk sykepleie i ledige hjemler (vakanser eller vikariater). Dette vi føre til mindre bruk av vikarbyrå, forskjøvet arbeidstid og overtid. Side22

23 Det er hjemler som ikke kan dekkes av andre yrkesgrupper. Fortsatt er noen hjemler ledige, spesielt er det sårbart på natt. En håper på en snarlig løsning. De resterende stillingene er nå utlyst. Enheten fikk tilført mange årsverk fra omstilling og ressurspool, samt etter nedbemanning av intermediær avdelingen. Totalt har enheten 27 årsverk som er innplassert i kortere eller lengre vikariater. Det er en stor utfordring å gi permanent tilbud til disse, da det er få ledige stillinger for fagarbeidere. Ansatte som ikke har en fast hjemmel i enheten, opplever det krevende å måtte flekse fra avdeling til avdeling utfra enhetens behov. En vil søke å finne løsninger så raskt som mulig sammen med personalavdelingen. Dagsenteret på Solheim og Rehabiliteringsavdelingen ble lagt under enhet sykehjem fra 1/1-14.( Målet for enheten er å få utnyttet resursene våre på tvers av avdelingene.) Enheten har brukere som krever mye personalressurser. Det jobbes aktivt med å finne nye tilbud til disse. Det har vært en lang prosess for å finne løsninger og enheten anser at spesialisthelsetjenesten burde ha bidratt ytterligere med utredning og opptrening. Kvalitetsutvikling Enheten jobber bevisst for å øke kompetansen til ansatte i enheten. KUPP, Kvalitet ut fra pasientens perspektiv, er en undersøkelse som er gjennomført i samarbeid med Høgskolen i Østfold og som nå er presentert på hver avdeling. Handlingsplaner vil bli laget på hver avdeling. Pasientene er stort sett meget fornøyd, men en må jobbe mer med personsentrert omsorg. Det er søkt to nye prosjekter sammen med HiØ, i etterkant av KUPP, som en håper å få FOUmidler til å gjennomføre. Det ene prosjektet går på personsentrert omsorg i sykehjem og er en intervensjonsstudie. I personsentrert omsorg ligger grunnlaget for å se pasienten som en likeverdig partner når pleie og behandling i sykehjem skal planlegges, utvikles og gjennomføres. Intervensjonen/tiltakene vil være rettet mot pasientenes behov for informasjon og pasientenes behov for regelmessig en til en kontakt med en ansatt i avdelingen. Det andre prosjektet går på kvalitet i sykehjem for pasienter med kognitiv svikt / demens og er utvikling av et kartleggingsverktøy. Det er også gjennomført et pilotprosjekt i forhold til riktig legemiddel i sykehjem ved Iddebo langtidsavdeling i samarbeid med Utviklingssenteret for sykehjem i Østfold. Dette er basert på retningslinjer og arbeidsverktøy fra Pasientsikkerhetsprogrammet som er initiert på nasjonalt nivå. Det skal videreføres først og fremst på samtlige langtidsavdelinger i enheten. Ledelse Enheten har flere nye ledere i gruppen, det tar tid å komme seg inn i systemene. Enheten er blitt utvidet med to nye ledere (rehab og dagsenter). Det er viktig at alle føler seg inkludert og ivaretatt. Lederne opplever en stresset hverdag med mange oppgaver, mye ad hoc. Det er store krav fra ansatte og pårørende, men stort sett klarer de å løse opp i situasjonene gjennom god dialog. Det går mye tid til administrasjon. De er begrenset med ressurser fra støttefunksjoner. Det brukes mye tid til vikarinnleie, turnus arbeid og sykefraværsoppfølging. Det jobbes med målekart for enheten, overordnet mål og resultat. En har analysert spørreundersøkelsen fra ledere i enheten og funnet områder å forbedre. Størst fokus er gjennomføring av endringer, endringsledelse og kriterier for vellykkede endringsprosesser Enheten står overfor en omorganisering det knyttes stor spenning til. Lederne ønsker at det fortsatt legges til rette for en organiseringen som gir samhold, likhet, felleskap, fleksibilitet og utvikling av sykehjemstjenester, og at de kan bistå hverandre på tvers. Enhet hjemmesykepleie Plassituasjonen; brukere og pasientlogistikk Enheten har hatt stort fokus på å effektivisere driften i hjemmesykepleien. Vedtakstimer ser ut til å ha stabilisert seg i enheten, og det er ingen oppgang fra 1/3 1/4. Tiltakstiden (den utførte tiden hos brukerne) er det jobbet med å redusere og den er gått fra 1670 timer per uke i februar til 1540 timer per Side 2 av 2 Side23

24 uke i april. I praksis erfares liten reell anledning til å innvirke på vedtakstiden som fattes da kartleggingsteamet jobber svært bevisst med å fatte vedtak på lovens minste norm. Tiltakstiden derimot er det jobbet med og det er ryddet bevisst på avdelingene. Antall ekstra lister er nå færre enn forrige måned. Bemanning og kompetanse Ufaglærte i hjemmesykepleien er en utfordring når vi erfarer at alt flere og flere oppgaver skal håndteres hjemme hos brukere. I hjemmesykepleien jobbes det i all hovedsak selvstendig og fagkompetanse er den viktigste ressursen for å sikre riktig tjeneste til rett tid. Arbeidstøy blir innført hos hjemmesykepleien etter pålegg fra arbeidstilsynet fra 1. juni. Sykepleiere erfarer i variert grad et stort trykk i arbeidshverdagen, noe som utfordrer hjemmesykepleiens fire avdelinger med tanke på ytterligere samhandling på tvers av geografisk inndelte soner. Kvalitet Ansatte får opplæring i avvikshåndtering. Ledere har vært på kurs i pasientrettighetsloven 4A. Det meldes få avvik/kvalitetsbrudd. Dette kan ha å gjøre med for lite kompetanse og fokus hos ansatte. Det forekommer kvalitetsavvik. En ønsker å få disse bedre kartlagt, spesielt nå som en skal fokusere på ytterligere nedbemanning er det svært viktig å kunne følge utviklingen av brist knyttet til kvaliteten vi leverer. Ledelse Det er stort fokus på økonomi og effektivisering. Lederne deltar i felles lederopplæring. Samtidig jobbes det med å finne muligheter for å drive med et minimum av opplæring av ansatte. Det har vært jobbet mye for å få bedre kontroll og flyt på avvik i samråd med fagrådgiver. Videre vil en av lederne delta på konferanse om hverdagsrehablitering i løpet av april måned sammen med leder for forebyggende tjenester. Dette er et tiltak som skal virke forebyggende og gi gevinster i forhold til større mestring hos brukerne og dermed redusere tjenestebehovet på sikt. Enhet samlokaliserte boliger Plassituasjonen; brukere og pasientlogistikk Enheten har stort sett stabilt antall brukere Utfordring er at det informeres om økning i søknader på boliger ca. 20 i nær framtid. Det er stort behov for oppretting av barnebolig, dette finnes ikke pr i dag og flere av søkerne er barn. Det er tilkommet en bruker med særlig stort bistandsbehov inn i enheten, dette er bruker med stor grad av utfordrende atferd og vil påføre enheten stor økonomisk og faglig utfordring. Arbeid med dette er startet, med samarbeid enhetene imellom. Bemanning og kompetanse Bemanningsfaktoren er lav, men tilstrekkelig i samtlige avdelinger, og det er direkte tid på 90 % i turnus (dvs. direkte arbeid med bruker etter vedtatte enkeltvedtak). 10 % passiv tid er for eksempel overlapping eller passive nattevakter. Det er lav dekning av høgskolekompetanse i enheten, det er særlig behov for vernepleiere som har sin kompetanse på nettopp brukergruppen i enheten. Det utarbeides i disse dager kompetanseplan i helekommunalavdelingen, statistikk over de ulike utdanninger framkommer der, med dertil tiltak ifht. kompetanseheving og forslag til rekruttering/skolering av ansatte. Kvalitet Det bestrebes å gi riktig bistand ut fra gjeldende lovverk og brukeres individuelle vedtak. På grunn av lav fagkompetanse da spesielt vernepleiere som har målrettet miljøarbeid som metodikk i sin utdanning, vil det kunne ha betydning for kvaliteten på tjenestene. Hovedmålsetting er at bruker skal være mest mulig selvhjulpen, og målrettede tiltak er metode med dette som hensikt, men også for å unngå vold/trussel situasjoner. Hos enkelte brukere må det settes inn kompliserte tiltak som må evalueres og korrigeres fortløpende, kompetanse på dette er mangel i enkelte avdelinger. Trygghet hos personell er viktig for riktig bistand, og forebygging av utfordrende atferd (HOL kap 9). Kompetanse på dette i avdelingene vil gi økt innsikt, ansatte kan få fortløpende veiledning av kollega, og man jobber med tiltak som hjelper bruker best mulig. Fagleder i enheten bistår samtlige avdelinger med intern opplæring og veiledning, Side 3 av 3 Side24

25 utfordringen er at enheten er stor og det er mange kompliserte saker. Fagleder samarbeider tett med koordinerende enhet ifht HOL Kap 9 saker og vedtak. Ledelse Det har i enheten vært nedbemannet med 4 årsverk ledelse. Avdelingsledere i samlokaliserte boliger har ansvar for 3 ulike avdelinger geografisk spredt. I tillegg til at de leder 3 avdelinger (ca. 32 årsverk pr leder) skal de arbeide 8 kvelder og 8 helger pr år (hver 6.uke) dette gir redusert ledertid. Enheten jobber med å utarbeide klare rutiner og retningslinjer slik at ansatte tydelig vet hva de skal forholde seg til, og avdelingsleder lettere kan fange opp avvik på dette. Enhet omsorgsboliger Plassituasjonen; brukere og pasientlogistikk Samtlige leiligheter i omsorgsboligene med heldøgns bemanning er p.t. besatt. Fire korttidsplasser på Søsterveien er gjort om til ordinære omsorgsboliger. Antallet plasser i omsorgsboligene er stabilt og de er jevn etterspørsel. Når en leilighet blir ledig fordeles den med en gang. Det er 230 leiligheter med heldøgns bemanning i Halden kommune. Antallet beboere varierer noe ettersom mange leiligheter er tilrettelagt for ektepar. Bemanning og kompetanse Det har vært en utfordring med ledige helgestillinger i enheten. I de helgestillinger hvor det er helt nødvendig med bemanning, jobbes det med å knytte til seg fast personell i stedet for bruk av vikarer. Dette vil bedre driftssituasjonen og redusere variabel lønn og overtidsbruk. Det er utarbeidet handlingsplan for kompetanseheving i enheten og gjort en kartlegging av behovene. Per er kompetansesammensetningen; Ledere: 3 %, høgskoleutdannet: 6 %, fagbrev: 65 % og pleiemedarbeider 27 %. Den lave dekningen av høgskoleutdannede er utfordrende da oppgavene etter samhandlingsreformen gir økte krav til kompetanse også i omsorgsboligene. De 6 % med høyskoleutdannede er sykepleiere, vernepleiere og miljøterapeuter. Alle omsorgsboligene har sykepleiere, men mest kritisk er det på Bergheim som kun har en sykepleier i tillegg til to avdelingssykepleiere. Andelen med fagbrev er tilfredsstillende, andelen pleiemedarbeidere på 27 % er for høy. Regjeringens mål for andelen ufaglærte er 10 %, for 2011 lå landsgjennomsnittet på 26 %. Fra tid til annen opptar beboere i omsorgsboligene plasser på institusjon. I en del tilfeller kunne dette vært unngått dersom sykepleierdekningen i omsorgsboligene hadde vært bedre. Omsorgsboligene klarer stort sett å håndtere beboere selv på dagtid mandag til fredag. På kvelder eller i helgene må hjemmesykepleien bistå. I noen tilfeller blir resultatet innleggelse i sykehjem. Enheten ser på muligheten for å bruke sykepleierressursene mer på tvers av omsorgsboliger. Enheten vil også jobbe aktivt med kompetansehevende tiltak og se på rekrutteringsstrategier til høyskoleutdannede. Ledelse Avdelingslederstillingen på Søsterveien var ute til 2. gangs internt utlysning nå i vinter. En ansatt er innstilt og starter 5. mai. Alle lederne følger Rådmannens lederutviklingsprogram. Enhet basistjenester Side 4 av 4 Side25

26 Enhet basistjenester består av de tre områdene behandlende tjenester, rus og psykiatri og rehabilitering og aktivitet. Plassituasjon, brukere og pasientlogistikk Det var pr. 9.april i år ledige fastlegeplasser i Halden kommune. Det er til tider stor pågang og lange ventetider ved legevakten. Rusteamet arbeider med to tvangssaker dette er lovpålagt oppgaver, svært tidkrevende og presser rusteamet på kapasitet. Den kommunale fysioterapitjenesten har for tiden 14 på venteliste i tillegg til 125 som ønsker bassenggruppe et tilbud som ble stoppet da tjenesten ble redusert med ett årsverk høsten Ergoterapitjenesten har 23 på venteliste, samt 4 søknader fra Aremark som ikke har ergoterapi. Bemanning og kompetanse Sykefraværet i enheten viser en nedgang fra 5,4 % i januar til 4,9 % i februar. Tre ansatte i ambulerende team har søkt deltids videreutdanning fra høsten 2014 innen henholdsvis tverrfaglig samarbeid (masterstudie), psykisk helsearbeid og vold i nære relasjoner. Videreutdanningene forutsettes gjennomført uten at tjenesten tar inn vikarer. Ved Aktivitetssenteret på Bergheim har 2 personer på arbeidstrening fra NAV i en periode gitt mulighet for høyt aktivitetsnivå. Det er utlyst et ledig driftstilskudd for fysioterapeut med tiltredelse Kvalitet Den sentrale særavtalen som regulerer legetjenesten i kommunene er revidert og setter strengere krav til vaktlengder og hviletid etter vakt. Samarbeidsutvalget har begynt arbeidet med å se på hvilke endringer som må til for bringe vaktplanen ved legevakten i samsvar med avtalen. I tillegg skal en se på muligheten for en bakvaktsordning som kan benyttes på vakter med ekstra stor pågang, og for en beredskapsordning som kan dekke behovet for utrykning i akuttsituasjoner. Halden brannvesen og behandlende tjenester har signert en avtale om bistand til transport av lege som må rykke ut akutt. Psykiatritjenesten har den senere tid i større grad enn tidligere tatt i bruk grupper i behandlingen. Kurs i depresjonsmestring er nettopp gjennomført for fjerde gang med gode tilbakemeldinger fra brukerne. Det planlegges nå sammen med DPS oppstart av «en-familie» grupper rundt psykotiske pasienter. Dette er faglig sett en god og effektive arbeidsmetodikk. Ledelse 70 % av de ansatte i enheten har høyskoleutdanning. Et sentralt tema for ledelsen er riktig bruk og utvikling av denne kompetansen både gjennom videreutdanning og intern opplæring. I dagens vanskelige økonomiske situasjon vil statlige tilskuddsmidler være viktig for utvikling av tjenestene. Det er således søkt om prosjektmidler til oppstart av både oppsøkende rusteam i samarbeid med spesialisthelsetjenesten og et ambulerende innsatsteam innen rehabilitering. Både brukere og ansatte blir urolige av stadig nye medieoppslag om hva som skal skje ved Båstadlund, og leder bruker mye energi på å håndtere dette og andre medieoppslag som berører Båstadlund på en eller annen måte. Koordinerende fellestjeneste Pasientkoordinator Pasientflyt mellom Sykehus og Halden kommune har i mars måned økt med ca. 30 % i forhold til februar måned. De fleste pasienter overføres tilbake til hjemmet med tjenester fra hjemmebasert omsorg. Antall pasienter som er i behov av korttidsopphold etter utskrivelse fra sykehuset er gjennomsnittlig 35 pasienter hver mnd. Krav til god pasientlogistikk blir en stadig mer arbeidskrevende prosess da en samtidig har måttet nedlegge tilsammen 10 korttidsplasser på institusjon/omsorgsbolig. Det er også et økende omfang av søknader til korttidsopphold/avlastning for hjemmeboende pasienter som har bistand Side 5 av 5 Side26

27 fra pårørende/ hjemmebasert tjenester. Antall pasienter med ulike former for kognitiv svikt hvor man ikke klarer å ivareta et faglig tilbud med hjemmebasert tjeneste, fremkommer i tallene akutt inn fra hjemmet. ( 10 pasient ila jan-mars) NAV Halden Nøkkeltall som rapporteres i det statlige målekortet. Januar Februar Mars Samlet antall mottagere av økonomisk sosialhjelp Antall mottagere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt. Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp under 25 år Saksbehandlingstid ant dager Antall personer i (KVP) kvalifiseringsprogram Sykefravær totalt for stat og kommune 4,5 % 4,5 % 6 % Sammenlignet med januar og februar viser antall sosialhjelpsmottagere en nedgang med 66 brukere fra januar til mars.. Dette til tross for at det kommer nye brukere til Halden. Ofte er det familier med mange barn. Side 6 av 6 Side27

28 Av langtidsmottagerne er det flere som har utfordringer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Det er også denne gruppen det er viktig å jobbe videre med for å sikre at de får «rett ytelse» For å få avklart flere brukere av økonomisk sosialhjelp til arbeid, brukes statlige midler til tiltak. Det er også viktig å merke seg at flere brukere er i praksisplass både i Halden kommune og andre arbeidsplasser. Det er ikke slik at de skal erstatte ansatte, men gå ved siden av og lære. Utgifter til økonomisk sosialhjelp innebærer også boutgifter. For å sikre at våre brukere ikke blir hjemløse, påløper det også utgifter til husleierestanser. De som ikke mestrer sin private økonomi kan få hjelp til å forvalte sine inntekter og utgifter. Flere har også det vi kaller for tvungen forvaltning. Vi erfarer at det er mange brukere som ikke mestrer sin bosituasjon. Boligoppfølger i Nav er ansatt gjennom BOSO, sammen med miljøvaktmesterne er det et godt bidrag til å skaffe til veie boliger og følge opp de som har utfordringer med å bo. Utover det - er det viktig at vi har fokus på familier med barn, dette ihht fattigdomssatsningen. Prosjekt «Arbeid først», samarbeid med IPAS, starter opp 5/ Kvalifiseringsprogrammet er et opplegg som handler om å gjøre sosialhjelp om til lønn. Her er det 33 personer som arbeider for den ytelsen, det er flere enheter i kommunen som har tatt imot personer på dette tiltaket. Side 7 av 7 Side28

29 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: G / Arild Børstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2014/ Halden eldreråd 2014/ Råd for funksjonshemmede 2014/ Formannskapet Kommunestyret Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Heldøgns plasser - institusjon/omsorgsboliger Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Kenneth Andre` Johannessen, Gina Brekke, Arnstein Karlsen, Linda Sannes Bakstad, Inger Olsen, Jeroen de Wit, Morten Aalborg. Sammendrag av saken: I sak fremlagt for politisk nivå med behandling i Kommunestyret den i PS 2013/104 Ikke lovpålagte tjenester kommunalavdeling helse og omsorg ble det fattet følgende vedtak: 2. Rådmannen gis i oppdrag å utrede alle sider og konsekvenser ved en reduksjon og omdisponering av institusjonsplasser og fremlegge til ny politisk behandling egen sak om dette. Denne saksfremstillingen tar opp i seg konsekvensene av en reduksjon og omdisponering av institusjons/heldøgnsplasser omsorgsbolig. I tillegg en vurdering av et fremtidig behov av heldøgns plasser(institusjon- omsorgsboligplasser). I denne saken ser rådmannen på status i antall heldøgns plasser i kommunen vurdert opp mot sentrale føringer, lokalt planverk og fremtidig behov. Det vises for øvrig til Formannskapets vedtak i saksnr 2013/116. Rådmannens innstilling: 1. Rådmannen gis i oppdrag å arbeide videre med: 1 Side29

30 - Etablering av 60 omsorgsboliger på Tyska - Planlegging av omsorgsboliger/avlastningstiltak for funksjonshemmede. - Styrking av demenstilbudet på Bergheim, inneholdende b.la nytt dagsenter og avlastningstilbud 2. Rådmannen utreder nedleggelse av eksisterende tiltak for å finansiere drift av nye tiltak. 3. Tiltakene fremlegges til politisk behandling i samsvar med prosjektenes fremdrift. Saksutredning: Status plasser Kommunalavdelingen hadde ved utløpet av institusjonsplasser og 233 omsorgsboliger. I tillegg kommer boliger til funksjonshemmede. Boliger til gruppen rus/psykiatri inngår også i heldøgns statistikken men er ikke definert inn her. Kommunalavdeling helse og omsorg har i løpet av 2 år redusert dette antallet for å tilpasse driften til den økonomiske situasjon. Følgende reduksjoner av heldøgns plasser er foretatt/planlegges redusert; - Iddebo Bofellesskap 7 plasser - Karrestad Eldresenter10 plasser - 2. avd. Halden Sykehjem 10* plasser - Søsterveien, 4 plasser Dette innebærer at kommunalavdelingen over de siste 2 år har fått 31 plasser færre til disposisjon, 21omsorgsboligplasser og 10 sykehjemsplasser. Helse og omsorgsplanen gir et anslag knyttet til fremtidig behov på car 40 nye sykehjemsplasser og nye heldøgns omsorgsboliger. I videre utredning tenker en imidlertid et samlet behov innenfor heldøgnsomsorgen. Omsorgsboligbehovet dekker alle brukergrupper. Kommunalavdelingen har redusert med 31 plasser, ut fra måltallene i planen står en dermed foran en utfordring ut fra tidligere vurderinger på 91 plasser. Aktuelt Status plasser er som følger: Halden Helsehus Sykehjem Omsorgsbolig Pasientgrupper 2. avd. intermediær 17 Korttidssenger 3. avd. 27 Langtid, demens 4. avd. 27 Derav 6 palliative kortidssenger Rehabiliteringsavdelingen 20 Korttidssenger - rehabilitering Iddebo Korttidsavdeling 19 Omgjøres til langtidssenger Iddebo langtidsavdeling 20 Langtid Solheim Senter 46 Langtid demens Karrestad Sykehjem 15 Langtid demens Hagegata/Vaterland 118 Flere ulike grupper Bergheim Bofellesskap Demens Bergheim Trygdeboliger 18 Eldre Søsterveien 40 Eldre Brygga Omsorgsboliger 10 Ulike grupper Totalt Sum totalt 432 Side30

31 Korttidssenger 43 Langtidssenger 148 Dekningsgrad i heldøgnsomsorgen hva bør denne være Dekningsgraden viser tilbudet på heldøgns plasser på institusjon og i kommunalt disponert boliger i forhold til befolkningen 80 år og over. I bolig telles antall beboere, i institusjon antall plasser. Plasser i institusjon i prosent av innbyggere over 80 år er i Halden 12.7 % Plasser totalt i institusjon og omsorgsboliger i prosent av innbyggere over 80 år er i Halden 35 %. Nasjonal norm er 29 %. Korttidssenger beregnet ut fra norm 2,75 senger pr. 100 innbygger over 80 år. Dette gir et behov for minimum 47 senger fordelt på avlastning, korttid, rehabilitering, habilitering og palliasjon. Dette er en beregningsmodell som ikke er oppdatert i forhold til samhandlingsreformen. Helsedirektoratet kan ved henvendelse ikke vise til en ny beregningsmodell men erkjenner at den bør endres i forhold til betydelig økt sirkulasjonstakt som konsekvens av samhandlingsreformen. Gjennomsnittlig liggetid på langtidsplass er 2 år nasjonalt. Antall langtidsplasser vil derfor i liten grad påvirke sirkulasjonen. Differensiering korttids -langtidsplasser Flere korttidsplasser gir økt sirkulasjon. Faktorer som ligger til grunn for kommunens dimensjonering mellom korttids - og langtidsplasser er: - Halden har lav dekningsgrad på institusjonsplasser, dette krever økt sirkulasjon - Andel korttidsplasser må defineres ut i fra totalvolumet. Myndighetenes norm er lavest 15 % for å sikre pasientlogistikk. Denne normen er satt før samhandlingsreformen, ny norm foreligger ikke. 43 korttidsplasser av 198 plasser utgjør 22% - Av erfaring med samhandlingsreformen bør antallet korttidsplasser økes samtidig bør disse brukes riktig. - Det må tilstrebes likhet i vurdering før tildeling av sykehjemsplasser også innenfor egen kommune etter fastsatte kriterier og faglige vurderinger - Sirkulasjonsfaktor er et viktig mål på rett dimensjonering Sirkulasjonsfaktor = antall plasser pr antall utskrivninger i løpet av året dividert med antall plasser. Bør være over Tabellen viser altså antall pasienter pr.plass pr. år. Sirkulasjonstakt plasser Tjeneste Korttidsplass 2,94 5,8 8,7 Rehabiliterings plass 7,74 9,1 9,7 Tidsbegrenset korttid 3,2 7,4 8,8 - Direkte mål ift. befolkning vedr. korttidsplasser; 2,75 senger pr. 100 innbygger> 80 år. Utgjør 47 plasser. I Kostra sammenheng (SSB statistikk) blir > 80 år brukt som parameter på dekningsgrad m.m. Det er i denne aldersgruppen flest trenger tjenester. Andre sammenstillinger tar utgangspunkt i gruppen > 67 år. Side31

32 Eldre utgjør ellers ingen homogen gruppe når det gjelder helseutfordringer og behov for tjenester. Dekningsgraden på heldøgnsomsorgen totalt er 35 % pr. 2013, men må differensieres bedre ift. brukergruppene. Den prosentsatsen er høy, men riktig i forhold til fremskrevet behov En del av boligmassen er uhensiktsmessig og bør erstattes av mer funksjonelle bygg hvor byggets utforming sikrer fleksible driftsformer. Med denne status, hva sier sentrale myndigheter om fremtidige utfordringer innen drift av heldøgns plasser: Helsedirektoratet har i 2012 utgitt en samling forskningsrapporter som tar for seg utvikling av tjenesteprofiler og dekningsgrader. Det er gjort en egen analyse av de eldres behov og ressursfordeling mellom aldersgrupper. I en kort periode fremover vil det ikke være en sterk vekst av de eldste eldre. Det er de små krigskullene som gjør seg gjeldende. I KOSTRA vises det til tverrsnitts statistikk som synliggjør antall tjenestemottakere på et gitt tidspunkt. Et slikt «øyeblikksbilde» er ikke med på å forklare hvordan ressursbruken i tjenestene øker uten at tilveksten blant eldre øker tilsvarende. Det gis derfor en viktig føring i å vurdere bruttostrømmen av brukere og pasienter. Sirkulasjonen øker kraftig(> 24 %). Flere og flere «går igjennom» systemene pr. år, - dvs. ¼ del av brukerne «skiftes ut». Dette gir driftsutfordringer og påvirker også behovet for plasser og hvordan disse defineres, korttid eller langtid. Antallet korttidsopphold i de kommunale tjenestene øker som en følge av raskere utskrivninger fra spesialisthelsetjenesten. Dette forhold øker også «turn over» i de hjemmebaserte tjenester. Det betyr at kommunene må satse på differensierte tjenestetilbud og definere en økt andel korttidsplasser i institusjon. Stortingsmelding 29 Morgendagens omsorg vektlegger små bofellesskap, tydelig skille mellom boform og tjenestetilbud, tydelig skille mellom privat, felles og tjenesteareal og ny velferdsteknologi. Meldingen presiserer at disse boformer bør være en integrert del av nærmiljøet. Videre sier meldingen at kommunene bør i første omgang erstatte eldre bygg før en vurderer kapasitetsvekst. Meldingen tror at erstatning av eksisterende plasser med nye i mange tilfeller kan effektivisere driften. Videre sier meldingen at trygghetsboliger kan være veien å gå for å yte de tjenester som fremtidige beboere måtte ønske. Undersøkelser sier at kommuner som satser på hjemmetjenester får mer ut av sine ressurser enn kommuner som satser på institusjonsdrift. Der har Halden Kommune satset riktig ved at kommunen etter normen har en lav sykehjems dekning, dog et heldøgnstilbud noe i overkant av nasjonale føringer. I dette volumet ligger omsorgsboligene som driftes på samme premisser som hjemmebaserte tjenester. Hjemmetjenesteorientering fremstår som mer effektivt i den forstand at flere får tilbud til mindre bruk av ressurser, uten at det kan dokumenteres at tilbudet blir dårligere( Borge og Haraldsvik 2005). Meldingen konkluderer med at samhandlingsreformen vil medføre økt press på heldøgns omsorgsplasser, spesielt korttidsplasser for avlastning og rehabilitering, opptrening og øyeblikkelig hjelp. Dette forhold må hensyntas når det gjelder dimensjoneringen av korttidsplasser og rendyrking av disse. Framtidige prioriteringer og utfordringer heldøgns omsorg. Side32

33 Den fremtidige utviklingen i helse og omsorgstjenestene i Halden skal være preget og kjennetegnet av en systematisk og strukturert holdning knyttet til at det vil måtte være kommunens hjemmebaserte omsorg som i første rekke skal håndtere den økte mengden av pasienter og oppdrag kommunen vil oppleve i årene fremover. Kommunens institusjonsbaserte tjenester skal i større og større grad dreies i retning av «kommunalt spesialiserte» tjenester med hovedvekt på korttids-tjenester. De tradisjonelle langtidsplassene på sykehjemmene skal i første omgang bygges opp rundt demenstilbudet i de tilfeller hvor det ikke lenger er noen muligheter for å tilrettelegge tjenester i hjemmet. Det skal arbeides systematisk med kompetansehevende tiltak som istandsetter både de institusjonsbaserte og hjemmebaserte tjenestene til å håndtere både de faglige og økonomiske utfordringer som i fremtiden vil legge press på kommunen som tjenesteleverandør. En offensiv holdning knyttet til etablering av tilbud som støtter opp rundt disse hovedelementene skal være gjennomgående i kommunens økonomiplanarbeid for sektoren. Rådmannen søker å materialisere denne visjonen gjennom følgende tiltak: - Bygging av heldøgnsboliger til demente - Bygging av heldøgnsboliger på Tyska - Bygging av omsorgsboliger/avlastningstiltak for funksjonshemmede - Kompetansehevende tiltak for å øke andel sykepleiere og faglærte i tjenesten Rådmannen vektlegger i denne saksfremstillingen kommunens behov for økt kompetanse og endret kompetanseprofil i helse og omsorgstjenestene. Som følge av samhandlingsreformen vil kommunen måtte påregne å få ansvar for stadig flere pasienter hvis behandling i det vesentligste forutsettes ivaretatt i kommunen. Vi ser denne tendensen tydelig allerede i dag, og legger til grunn at denne trenden vil forsterkes i årene fremover. Rådmannen finner grunn til å påpeke svært tydelig at kommunen er nødt til å prioritere kompetansehevende tiltak - både i «beholde» øyemed, men også i rekrutteringsøyemed dersom kommunen skal være istand til å levere helsetjenester på et forsvarlig nivå i tiden fremover. I øko planen vil rådmannen foreslå egne tiltak for å kunne igangsette ulike utdanningsløp hos ansatte. Dette vil både være å utdanne egne ansatte til sykepleiere samt til helsefagarbeidere. Kommunen vil søke et samarbeid med Fylkesmannen for finansiering av deler av kostnaden, samt innlede til et samarbeid med ulike høyskole og universitetsmiljøer i denne anledning. Målgruppen demens Definisjon av målgruppen: Demens er en samlebetegnelse for en gruppe hjernesykdommer som fortrinnsvis opptrer i høy alder og medfører blant annet symptomer på hukommelsessvikt, sviktende handlingsevne, sviktende språkfunksjon, personlighetsendringer og endret atferd. Kort om status på tilbudet til gruppen med demens En beskrivelse av omsorgsbolig/institusjonstilbudet er gjort tidligere i dette notatet. Hjemmebaserte tjenester mottar et økende antall personer med demens tjenester. Det gjelder hjemmeboende og beboere i omsorgsboliger som ikke er spesielt tilrettelagt for demens. Dette gjenspeiles i meldte «sub- akutte» behov som registreres hver uke. Det gjelder hjemmeboende der sykdomsutviklingen gir omsorgsbehov som er vanskelig å sikre mot evt.eventuell risikoatferd. Det handler også om pårørende som trenger avlastning fra omsorgsoppgavene. En andel av brukergruppen fungerer godt i hjemmesituasjonen - avhengig av tilrettelegging og grad av sykdomsutvikling. Side33

34 Nasjonal statistikk viser at mellom 70 og 80 % av beboere i sykehjem har en demenssykdom. Halden har en større andel av de eldste eldre enn det som er gjennomsnittet i norske kommuner. Følgelig vil også vår andel av demente i sykehjem være høy. Brukere med psykisk utviklingshemming utvikler tidligere demenssykdom enn andre. Disse brukerne bor som oftest i eget hjem, - gjerne i samlokaliserte boliger. Demografisk utfordring: Halden har valgt å ta utgangspunkt i Nasjonalt kompetansesenters råd i forhold til å beregne befolkningsutvikling og forekomst av demens. Demenssykdom forekommer sjelden hos personer 50 år. Ved å ta utgangspunkt i disse parameterne, har en gjort en beregning av forekomsten i egen kommune. Det er SSBs befolkningsframskriving etter MMMM (middels vekst) som gir utgangspunkt for beregningen etter folketall i Halden kommune. I forhold til Halden kommunes folkemengde i 2012 vil ca. 503 personer ha demens i Halden. Kommunen har registrert i overkant av 300 med diagnose. De befinner seg på alle nivåer i omsorgstrappa. Det vil alltid være en andel personer som av ulike årsaker ikke har fått demens diagnose, for eksempel tidlig stadie av sykdommen. Framtidige utfordringer i demensomsorgen: I forhold til Halden kommunes folkemengde i 2025 og etter en slik beregningsmodell vil ca. 567 personer ha demens i Halden i Halden kommune har over lang tid basert tjenesteprofilen på en boligbasert omsorg. Dette er i tråd med myndighetenes føringer. Kommunens dekningsgrad på institusjonsplasser er for 2013, 12,5 %. (Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år og over)mot et landsgjennomsnitt på 18,1 %. Mellom 70 og 80 prosent av beboere i sykehjem har demenssykdom. Dekningsgraden for heldøgnsomsorg som også inkluderer boliger er på hele 35 % i mot et landsgjennomsnitt på 29 %. Sykehjemsplassene har etter planmessig arbeid dreid mot korttidsplasser med differensierte tilbud innenfor rehabilitering/habilitering, utredning, palliasjon og avlastning, - og nå også intermediære plasser som alternativ til sykehusinnleggelse. Disse tjenestene er i dag samlet i Helsehuset for Halden og Aremark. Solheim senter og Karrestad sykehjem er institusjoner med langtidsplasser. Det er et behov for ytterligere å videreutvikle den hjemmebaserte omsorgen fremfor en videre sykehjems- satsning. Dette er nasjonale anbefalinger, samtidig er dette tiltak med lavere kostnader. Rådmannen finner grunn til å gjøre spesielt oppmerksom på at en hjemmebasert omsorg v/ boligbasert omsorgsprofil som i stor grad inneholder bemannede personellbaser, tenderer til å ha et høyere kostnadsnivå, enn en profil hvis hoved organisering er bygget opp rundt en ambulerende, oppsøkende driftsform også i omsorgsboligkomplekser. I Halden kommune drives omsorgsboligene i stor grad gjennom at det er stasjonære, etablerte personellbaser i hvert bygg/avdeling. Dette er pr teori fordyrende sammenlignet med en rendyrket ambulerende profil. I praksis vil det ofte være behov for begge deler i tjenesten. En bevissthet rundt denne tematikken er imidlertid et aspekt som må være langt fremtonet når man gjør vurderinger av både fremtidige og nåværende organisering av den hjemmebaserte omsorgen. Side34

35 Sykehjem skal i fremtiden ikke skal være permanente botilbud, men drifte korttidsopphold med bestemte siktemål. Kommunen skal legge til rette for gode boliger tilpasset målgruppene der behovene skal styre innsatsen. Det gjelder også gruppen demente. Ut fra demografisk utvikling vil det være et behov for å bygge nye boliger for demente, men også differensiere bedre for denne gruppen. Demente og omsorgsteknologi Hagen- utvalget la i 2011 frem sin melding Innovasjon i omsorg. En av hovedkonklusjonene er at fremtidens omsorgs- og helsetjenestebehov bare kan dekkes dersom tjenestene dreies mot mer forbyggende tiltak og brukerne kan bo lengst mulig i eget hjem. Et viktig tiltak er å tilrettelegge boliger og benytte omsorgsteknologi for å nå en slik målsetting. Når det gjelder demens, er det også fokus på ulike hjelpemidler. Varsling- og sporingssystemer er eksempler på slik teknologi som det nå er lovhjemmel for å kunne ta i bruk. I Halden kommune vil det i nær fremtid nedsettes en prosjektgruppe som vil vurdere bruk av velferdsteknologiske løsninger som eksempelvis behovsutløst kamera monitorering m.m i omsorgsboligene. Hensikten er å vurdere om man kan redusere den stasjonære og statiske bemanningen i boligene ved slike grep samt bidra til en økt trygghet for den enkelte beboer. Forslag til tiltak demens. Det vil i arbeidet med å styrke demensomsorgen måtte foretas en gjennomgang av det totale tilbudet til målgruppen. Dette med utgangspunkt i at dette er en sammensatt gruppe med varierende behov. I arbeidet må utfordringer knyttet til demens ses i sammenheng med eldreomsorgen generelt, da en stor andel av de eldre vil ha diagnosen demens. Spesielle utfordringer knyttet til sykdommen, bør derfor kunne løses i fremtidige boformer som skal være universelt utformet, - det vil si passe til den enkeltes behov. Samtidig må det sikres en bred kompetanse på fagområdet som sikrer gruppens spesielle behov for omsorg. Et spørsmål er om våre nåværende spesialiserte tilbud til gruppen skal utvides, eller om fremtidige omsorgstilbud skal sikres med hensiktsmessige boløsninger og rett kompetanse. Kommunene er innen utgangen av 2014 også forpliktet til å opprette demensteam og definere en koordinator for dette arbeidet. Det vil være et viktig forebyggende tiltak med tanke på at flere med demens vil bo hjemme med eventuell bistand fra hjemmesykepleien.det iverksettes en utredning rundt differensiering av målgruppen demens for å sikre riktig omsorgsnivå være seg tilbud til hjemmeboende demente, dagplasser, omsorgsbolig eller institusjonsplass. Målgruppe funksjonshemmede fysisk og psykisk inkl. barn og unge. Definisjon av målgruppen: - Personer over 18 år med psykisk utviklingshemning og et døgnkontinuerlig hjelpebehov. Denne gruppa har gjerne hatt tjenester gjennom oppveksten, og har gjennom ansvarsgrupper fått hjelp til å planlegge «voksenlivet». - Unge, ferdig med videregående skole eller utskrevet fra barnevernet med «evnemessige begrensninger» som har et oppfølgings-og tilretteleggingsbehov behov i forhold til bolig, arbeid, fritid og økonomi. Denne gruppa har ofte hatt forsterket hjelp gjennom skole eller barnevern. Noen har diagnoser som eksempelvis: asperger, ADHD, spesifikke lærevansker, med mer. I denne gruppa svikter ofte systemet for planlegging og overgang til «voksenlivet.» Side35

36 - Noen har ikke diagnoser, faller bare mellom «to stoler», har ikke fått tilstrekkelig hjelp, oppsøker ikke hjelp og systemet har problemer med å komme i posisjon for å hjelpe. I denne gruppa er det mye sk. «gråsoner» og ansvarsfraskrivelse fra systemet. - Personer som har hatt en periode med bo opplæring innenfor samlokalisert bolig og ønsker å fungere mer selvstendig for seg selv med noe mindre oppfølging. Herunder hører også sk»satellitter», personer som følges opp av en geografisk nærliggende samlokalisert bolig. - Personer med en kombinasjon av fysisk og psykisk utviklingshemning kan inngå i en av de andre beskrevne målgruppene. Bolig -tilrettelegginga må i tillegg sees i perspektiv av universell utforming og hjelpemidler. - Funksjonshemmede barn under 18 år med omfattende hjelpebehov, ofte både fysisk og psykisk hvor foreldrene ikke makter omsorgsoppgaven i årevis. Kort status: Personer over 18 år med utviklingshemning og døgnkontinuerlig omsorgsbehov får sine tjenester gjennom samlokalisert bolig og/eller omsorgsbolig. Personer over 18 år, ferdig med videregående skole, eller utskrevet fra barnevernet med evnemessige begrensninger, personer uten diagnose med hjelpebehov og personer i «gråsoner» får ofte praktisk bistand fra tradisjonelle hjemmebaserte tjenester kombinert med f. eks støttekontakt. Unge funksjonshemmede som bor hjemme har tjenester som omsorgslønn og avlastning. I noen tilfeller som tidligere beskrevet kreves det at kommunen oppretter barnebolig. Dette er regulert av institusjonslovverket og omfatter barn og unge under 18 år. Halden Kommune har en barnebolig i dag. Demografisk utvikling: Kommunen har fått ansvar for å gi tilbud til stadig flere brukergrupper, jfr. nedbygging av institusjonene, sterkere rettskrav i lovverket og krav om spesialiserte tjenester. Antall med boligbehov: Det er i dag behov for ca. 13 boliger til voksne med utviklingshemning over 18 år i samlokalisert modell. Halden Kommune har også personer under 18 år (barn) med sammensatte funksjonshemninger/ atferdsproblematikk med behov for fremtidige omfattende heldøgns avlastningstiltak. Fremtidige boløsninger til denne målgruppen må, i sterkere grad enn dagens modell, ivareta og balansere driftsøkonomiske hensyn og individuell «skreddersøm» i bo og driftsløsningene. Rådmannen understreker at det er ingen motsetninger mellom driftsøkonomisk robusthet i bygningsmassen og gode, tilrettelagte bo-og tjenestetilbud for den enkelte. I dagens organisering ivaretas avlastning til målgruppen av private leverandører. Det er flere hensyn som gjør at rådmannen ønsker å gjøre en nærmere utredning av hvorvidt det er formålstjenlig ut ifra en totalvurdering å drive en større del av avlastningstjenestene til målgruppen i kommunal regi. Sentralt i en slik vurdering vil være økonomiske hensyn, muligheter til å tilby avlastning fleksibelt, lettere overgang til etablering i egen bolig, ivaretakelse av kontrollfunksjonen med det faglige innhold m.m. Rådmannen vil komme tilbake til tematikken og fremlegge denne til politisk behandling i egen sak. Et kommunalt avlastningstiltakene bør tilknyttes en felles serviceleilighet med fellesarealer eller samlokaliseres med bolig med serviceleilighet. Tjenesteyting kan på denne måten gjøres mer rasjonell med en fleksibel driftsform. Derfor bør også dette tiltaket sees opp i mot et mulig framtidig kommunalt avlastningstiltak. Antallet vil variere noe, men i perioden 2014 til 2016 er antall personer totalt for overnevnte grupper ca. 20. Side36

37 Forslag til tiltak Bygge i kommunal regi 20 nye boliger, i tillegg et avlastningstilbud. Målgruppe Eldre I Kostra sammenheng (SSB statistikk) blir > 80 år brukt som parameter på dekningsgrad m.m. Det er i denne aldersgruppen flest trenger tjenester. Andre sammenstillinger tar utgangspunkt i gruppen > 67 år. Eldre utgjør ellers ingen homogen gruppe når det gjelder helseutfordringer og behov for tjenester. SSB Befolkningsframskriving etter middels vekst (MMMM) Framskrevet folkemengde etter kjønn og alder, 5 årlig aldersgruppering år år år år 90 år og eldre Folkemengde 2012 Folkemengde 2020 Folkemengde 2025 Folkemengde 2030 Folkemengde 2035 Demografisk utfordring Frem mot 2020 er det en nedgang i befolkningen når det gjelder andelen av de eldste eldre. Myndighetene råder i Omsorgsplanen 2015 kommunene til å benytte denne perioden til planlegging/ utbygging av et differensiert og hensiktsmessig botilbud for eldre, slik at eldre kan bo i eget hjem / tilpasset bolig så lenge som mulig når veksten etter 2020 øker igjen. Tallene under er hentet fra SSB statistikk Befolkningsframskriving og viser den demografiske utviklingen i denne perioden. Side37

38 3000 Framskrevet folkemengde År Forslag til tiltak Halden Kommune kan ikke bygge seg «ut av» den sterke veksten som kommer i eldrebefolkningen. Hovedmålsettingen må være å satse på forebyggende tiltak, lavterskeltilbud og at eldre kan bo i egne egnede og tilpassede hjem så lenge som mulig gjennom en styrket hjemmebasert tjeneste. I tillegg vil en måtte legge til rette for et gitt antall moderne og hensiktsmessige boliger med heldøgns omsorg for å sikre et høyere nivå i omsorgstrappa. Her vil eierform og brukernes egenfinansiering bli viktige elementer for å sikre et fremtidsrettet og økonomisk oppnåelig tilbud. Kommunen vil fortsatt måtte sørge for spesialiserte tiltak innenfor korttid og avlastning til de som trenger det mest, men institusjonsplassene vil i fremtiden ikke representere permanente botilbud. Framtidens heldøgns omsorg tjenester og boformer. «Nye ressursgrupper» - omstilling og nytekning. Halden kommune må foreta framtidsrettede prioriteringer innen området helse og omsorg. Det må tydeliggjøres hvilke oppgaver og tilbud som skal prioriteres for å ivareta innbyggernes rettigheter etter loven. Knapphet på ressurser og krav om en effektiv forvalting av samfunnets midler vil kreve dette. På den bakgrunn har kommunen et ansvar for å tenke framtidsrettet og utvikle drifts- og boformer som kan sikre det faglige grunnlaget for et helhetlig tilbud samt en bærekraftig økonomi. Samhandlingsreformens føringer utfordrer kommunen i forhold til nye oppgaver som krever planlegging og integrering i fremtidige byggeprosjekter. Føringer i Folkehelseloven og endret regelverk i forhold til universell utforming, krever også dette. Tradisjonelle boformer og tjenester må fortløpende utfordres. I tråd med nasjonale føringer må hovedmålene være at det tilrettelegges for at den enkelte kan ta ansvar for botilbudet selv dvs. i egen eid bolig/leiligheter. Dette gjelder også innbyggernes egne investeringer i kommersielle løsninger innenfor omsorgsteknologi som kan gjøre boligene trygge og bidra til sosial kontakt og forebygge isolasjon og ensomhet. Man må være tydelige på at bolig/livsløpboliger ikke primært er et kommunalt ansvar. Det er den enkeltes ansvar å tilrettelegge for sin egen framtid. Side38

39 En større del av befolkningen vil kunne ha økonomiske ressurser til selv å finansiere utbedring eller kjøp av bolig. I tillegg blir det viktig for kommunen å utnytte Husbankens låne- og tilskuddsordninger maksimalt. Kommunen vil i årene fremover møte en ny gruppe eldre, som i utgangspunktet har god økonomi og som i større grad er opptatt av å bestemme hvordan de vil bo og hvordan de vil planlegge sine livsløp. Samtidig vil kommunen kunne oppleve denne målgruppen, som en spennende ressurs, som i et samspill kan utvikle nye boformer og tjenestearenaer. Kommunen bør være pådriver i å utvikle tomter/arealer og tjenesteleveranser, som kan oppleves så attraktive at disse målgruppene og ulike aktører kan realisere nye, attraktive og funksjonelle løsninger for fremtiden. Flere eldre ønsker å følge den nasjonale trenden med å bo sentrumsnært/ i byområder med lett tilgjengelighet til servicetilbud og transport. Dette er også med på å legge til rette for at eldre kan bo lenger hjemme og klare seg mest mulig. Vi må utvikle/legge til rette for boformer med fleksible arealløsninger, teknologi og tjenester, slik at de kan fungere som gode og trygge livsløpsboliger. Det vil si - dekke omsorgsnivåene bolig, omsorgsbolig og sykehjem. I tillegg til tilpasning, dreining og optimalisering av boformer vil det være avgjørende å dreie tjenestene og finne nye arbeidsmetoder. I NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg», beskrives mange elementer knyttet til fremtidens omsorgsløsninger, blant annet beskrives behovet for alternative arbeidsmetoder. Det vil være nødvendig å legge til grunn arbeidsmetoder/-former som tar utgangspunkt i brukeren, som vektlegger mestring, gir den enkelte mulighet for å være «lengst mulig i eget liv» og som bidrar til en effektiv ressursutnyttelse. En god ressursutnyttelse innen de «volumkrevende» tjenestene vil være helt avgjørende for å fortsatt kunne prioritere og fange opp de ressurssvake gruppene. For å tilpasse oss fremtiden må vi derfor legge til rette for gode prosesser knyttet til omstruktureringer, omrokeringer, omstillinger, ny teknologi m.m. Dette krever en god, langsiktig plan som innebærer tydelige mål og tydelig retning knyttet til både boligutvikling/boligløsninger og fremtidige tjenesteformer. Disse prioriteringene er helt nødvendige for å sikre at det lokale velferdssamfunnet skal kunne gi tilstrekkelig service og tjenester til de målgruppene som fortsatt vil være avhengig av offentlig bistand. Finansiering - Eierformer/eiestrukturer Som det framkommer vil en de nærmeste årene måtte forutsette en større fleksibilitet i eierstrukturer og hvordan den enkelte finansierer sin egen bolig/livløpsbolig/sykehjemsplass m.m. For mange vil det normale bli å betale innskudd(markedspris) og tilrettelegge egen finansiering. Selveier inkl. service vil utvikles. Finansieringen vil også kunne tilrettelegges gjennom Husbankens tilskudd/finansieringsmuligheter. For noen grupper vil det fortsatt selvfølgelig vær naturlig å tilrettelegge full finansiering og/eller eventuelt leie. Dette må også hensyntas i de framtidige planene. I dag er opphold i sykehjem omfattet av sin egen forskrift, dvs. vederlagsbetaling i institusjon. Utfordringene i nær framtid vil være hvordan disse ordningene kan gjøres mer fleksible, slik at virkemidler og tilskuddsordninger, ikke begrenser muligheten til å finne hensiktsmessige og individuelt tilpassede løsninger. I praksis vil det under dagens ordninger være 3 forskjellige betalingsordninger innom disse boformene(utleie,eie og vederlagsberegning) Side39

40 Fleksibilitet/effektiv arealer Kommunen tror det på bakgrunn av demografisk utvikling, samfunnstrender og samfunnsøkonomiske behov, slik det er beskrevet over, er hensiktsmessig å utvikle boformer med fleksible arealløsninger, som kan ivareta behovet for hele livsløpet, dvs. behov som i dag er knyttet til bolig, omsorgsbolig og sykehjem. I tråd med Samhandlingsreformens krav til kommunale akuttilbud, er det etablert intermediære plasser. Tilbudet er knyttet opp mot Helsehuset for Halden og Aremark som også skal ivareta palliasjon, rehabilitering og omsorg til eldre med behov for omfattende medisinsk oppfølging. Flere plasser i sykehjem vil måtte defineres som korttidsplasser for å kunne dekke dette behovet. Det betyr at sykehjem i fremtiden blir mer spesialisert omsorg og at sykehjem i fremtiden i langt mindre grad blir å betrakte som permanente botilbud. Det vil derfor være nødvendig å sammenholde det totale behovet og satse på fleksible løsninger som sikrer livsløpet. Fleksibilitet i forhold til personellbaser, ressurser og fag Det vil stilles store krav til å sikre fleksible driftsformer. Det må skapes plass til å samarbeide, og det bør tilrettelegges for ressurser som kan gå på tvers av de ulike boformene. For å sikre at personellmessige ressurser dekker skiftende behov hos beboerne og nyttes der de trengs mest, etableres det felles ressursbaser med lege, sykepleiere og annen kompetanse som sikrer tverrfaglig innsats. En slik organisering krever arealløsninger som letter forflytning av personell, - f. eks. utforming av innebygde forbindelsesveier, passende inndeling av boenheter osv. I tillegg avsettes det rom til faglig dialog, dokumentasjon og ledelse. Etter vår oppfatning vil modellen kunne bidra til og sprenge grensene mellom livsløpsboliger/omsorgs/ heldøgns omsorg til sykehjem. Fleksibilitet areal Målet er å utvikle fleksible boformer innenfor rammen av ett boligkonsept, slik at det utgjør et helhetlig tilbud. Vi har derfor tidlig i planleggingen satt fokus på bygningenes formål; hvilke behov og ønsker brukerne har, og hvilke arbeidsprosesser og aktiviteter bygningen skal romme. Den fysiske utformingen og den arkitektoniske kvaliteten har stor betydning for kvaliteten på tjenestene og beboernes opplevelse av service og trygghet, og for ansattes arbeidsvilkår. Kravene er i endring og kommunen er i behov av å tenke nytt når det gjelder brukerbehov (differensierte målgrupper), fysisk innretning, fleksibilitet, arbeidsmiljø, energieffektivitet, teknologi, inneklima, holdbarhet og økonomi. Når det gjelder teknologiske muligheter kan blant annet Smarthusteknikk/ omgivelseskontroll, roboter til fellesarealer, elektronisk varslingsmuligheter (jfr. kabel ved utg. dør / grense mot omgivelsene) og GPS vurderes for å øke fleksibiliteten. Boligareal. Uansett brukergruppe er formålet å skape rammen for et hjem som fleksibelt kan tilpasses den enkeltes behov. Hjemmet skal innrettes slik at det i størst mulig grad kan kompenseres for beboernes fysiske eller kognitive/psykiske funksjonstap og imøtekomme behovet for sosialt felleskap. Det skal også fokuseres på retten til privatliv for det enkelte individ uavhengig av omsorgsbehov. En fleksibel arealløsning skal kunne gi glidende overganger mellom omsorgsbolig og institusjonsplass. Det vil i praksis bety at det er tjenestetilbudet som forsterkes og ikke den fysiske rammen rundt beboernes hjem som endres. De enkelte boenhetene vil derfor måtte tilfredsstille kravet om fleksibel tilrettelegging, mulighet for bruk av velferdsteknologi og også ta hensyn til tjenesteyternes arbeidsmiljø når hjelpebehovene blir mer omfattende. Fokuset vil ligge på nærhet, fag, sikkerhet og effektivitet uavhengig av omsorgsnivå. Side40

41 Fellesarealer skal tjene som sosiale arenaer og er viktig uavhengig av beboernes omsorgsnivå og må som boarealene kunne nyttes fleksibelt. Arealene er universelt utformede og store nok til at alle beboere som ønsker det kan delta i felles hverdagsaktiviteter. Det er også mulighet for underinndeling av arealene slik at det skapes rom for aktivitet i mindre grupper. Arealer og de fysiske betingelser for å skape de sosiale arenaene skal være like gode og fleksible for de ulike boformene i modellen. Servicearealene må utformes med tanke på fleksible tilpasninger til endrede brukerbehov i den nye modellen. Det vil si at omsorgsboligenes serviceareal tilpasses for endret drift i forhold til mer omsorgstrengende beboere. Det gjelder også mulighet for fysiske tilpasninger for å sikre et godt arbeidsmiljø for de ansatte og en arealplanlegging som minimerer tiden de ansattes må bevege seg for å få løst arbeidsoppgavene. Det sikres også lett tilgang på hjelpemidler. Utearealer Tilgjengelighet til nærområder og universell utforming bør hensynstas. Det må tilrettelegges for utendørs sitteplasser avskjermet for vær og vind, og planlegges for aktiviteter utendørs. Arealer for andre/privat aktører kan omfatte apotek, kafé (Internett), kiosk, fotpleier, frisør osv. Dette sammen med offentlige tilbud; bibliotek, treningsstudio (eks. fysio) kan tilrettelegges. Når det gjelder omsorgsteknologi, har dette stor betydning for et mål om selvstendighet og mestring av hverdagen. Det er i Halden satset på Smarthusteknikk/ teknologi i de nyere boligene. Det er mye som tyder på at disse mulighetene må utvikles også andre steder og i brukernes private hjem. Fra «eldre» ikke -kompatible verktøy (trygghetsalarmer mv.) ser man en utvikling der det i stedet bør utnyttes kommersielle åpne løsninger som sikrer kompatibilitet for fremtiden, jfr. trådløse løsninger. Denne teknologien blir også billigere etter hvert, og kan lett installeres i hjemmene og bygges på etter hvert som behovene øker. Det finnes app er som kan være nyttige hjelpemidler og kommunikasjonsverktøy som vil være ressursbesparende for tjenestene og gi trygghet for brukere og pårørende. Kanskje er det snakk om at brukerne selv vil kunne investere i slike verktøy. Husbanken vil bidra med tilskudd ved at det tradisjonelle utbedringstilskuddet i fremtiden skal kunne omfatte omsorgsteknologi. Dette er viktige tiltak i forhold til nye og omfattende krav til universell utforming. Føringer fra Nasjonalt Kompetansesenter for aldring og demens Nasjonalt kompetansesenter for aldring og demens bekrefter at det er viktig å differensiere tilbudene til demente. Mange må bo hjemme med tilrettelegging. Heldøgnsomsorgstilbudene små enheter anbefales eks. bokollektiv. Omsorgsboliger Tyska/ Hollenderen- vanskelig å i utgangspunktet flytte inn demente. Men også her må overgangen til spesialiserte tilbud måtte avventes. Det er derfor viktig med tilpassede, funksjonelle boliger. Viktig å skille klart på private areal og fellesarealer. Kommunen må bygge ut dagtilbud, men også differensiere disse tilbudene bedre etter alder og funksjonsnivå. Dette kan fange opp yngre og i tidligere fase dersom tilbudene skiller de friskeste fra de sykeste. Det er en suksessfaktor at vi klarer å bygge ut lavterskeltilbudet med flere dagsenterplasser som forebyggende tiltak for å hindre innleggelser. Tilbudet må forsøksvis organiseres slik at det dekker hverdager og helger også. Kommunen må i fremtiden også bygge ut et avlastningstilbud til målgruppen. Demensteam er viktig for å kunne bistå spesielt hjemmeboende med demens. Noen kommuner har egne «lag» for demente- og dette gir god oppfølging av både bruker og pårørende slik at det Side41

42 kan settes inn tiltak til rett tid. Det settes eksempelvis av 1 time pr. måned til gjennomgang av status med bruker/ pårørende. Demensomsorgens ABC er et viktig kompetansehevende tiltak her. Videreutvikling av omsorgstrappa i Halden Halden kommune har i dag en omsorgstrapp med hovedvekt på hjemmebaserte tjenester. Her inngår hjemmesykepleien og nivået over- omsorgsboliger med heldøgns omsorg. Institusjonstjenesten utgjør en mindre andel av tjenestetilbudet med Helsehuset for Halden og Aremark kommuner som det høyest spesialiserte nivået. Halden kommune ønsker i et fremtidig og langsiktig perspektiv å fastholde og videreutvikle denne profilen- der hjemmebaserte tjenester utgjør grunnstammen i omsorgstilbudet. Det vil være et stort behov å utvikle kompetanse i hjemmebaserte tjenester og omsorgsboligeneslik at flest mulig kan bo hjemme og ha et trygt tilbud der. Omsorgsboligene/livsløpsboligene skal ha en utforming, samt ressurs og kompetanse som bidrar til å sikre hele livsløpet.dette forutsetter en høyere sykepleier og legedekning enn dagens nivå. Sykepleierandelen av bemanningen må økes. I dag benyttes beboernes fastleger som legereressurs inn i boligene. Fremtidens modell for drift forutsetter lege tilknyttet boligene for å sikre en forsvarlig drift. Dette forhold må det arbeides strategisk med i forhold til å øke kompetansen, ikke minst redusere antall ufaglærte. Jo høyere kompetansen er desto større fleksibilitet kan forventes av ansattgruppen.. Her må tjenestene arbeide med holdninger og omdømmebygging- slik at befolkningen/ brukere ikke oppfatter at institusjonstjenesten er et «bedre» og tryggere tilbud enn hjemmebaserte tjenester. Institusjonstjenestene vil i fremtiden utgjøres av spesialiserte korttidsplasser- det betyr at langtidsplassene etter hvert vil reduseres/forsvinne. Brukergruppen på disse langtidsplassene i dag er multisyke og har krevende omsorgsbehov. Prinsippene for hverdagsrehabilitering må utvikles og implementeres i driften. Dette innebærer at personalressurser avsettes til å drifte rehabilitering i en hjemmesituasjon. Målgruppen vil være alle som Ambulerende innsatsteam/hverdagsrehabilitering Det opprettes et tverrfaglig ambulerende innsatsteam som kan sendes til - personer som trenger tett oppfølging i overføring fra institusjon til hjemmet - hjemmeboende med plutselig eller gradvis tap av funksjonsevne og som har mulighet for økning i funksjonsnivå ved hjelp av tett oppfølging i en kort periode Tilbudet skal gi brukerne mulighet for å bo i eget hjem så lenge det er ønskelig og mulig. Teamet yter fleksible tjenester i en kort periode (inntil 3 uker). Teamet skal vurdere om bruker har riktig hjelp og gi tilbakemelding til kartleggings-/vedtaksteamet om dette. Dersom det er behov for tjenester utover innsatsperioden, tar de tradisjonelle hjemmebaserte tjenestene over. Et ambulerende innsatsteam bør ha en bemanning på 3-4 stillinger sykepleier, fysioterapeut og ergoterapeut og eventuelt en «alt-mulig-person». Side42

43 Kostnadene knyttet til etablering og drift av et slikt team vil i hovedsak dreie seg om lønn til teammedlemmene, dvs. kr på årsbasis. Det foreslås å dekke inn kostnadene gjennom omprioritering av dagens oppgaver, rent konkret at det skjer ved en reduksjon av antall plasser i institusjon. En reduksjon på 5 plasser burde kunne gi grunnlag for en reduksjon med 1 person på dag- og kveldstid svarende til 2,7 årsverk. Det må vurderes nærmere hvor det er mulig å gjennomføre en slik reduksjon med en forventet innsparing tilsvarende dette. Når det gjelder effekten av et slikt team, kan det blant annet vises til erfaringer fra Bærum hvor etableringen av slike team ga økt mestring, sosial deltagelse og livskvalitet hos brukerne frafall av søknader på langtidsplasser i institusjon mindre bruk av korttidsplasser i forbindelse med utskrivning fra sykehus og færre reinnleggelser etter utskrivning reduksjon av behovet for andre tjenester som hjemmesykepleie/hjemmehjelp både mens teamet er inne og i etterkant Videre har konsulent i KS som ser på effekter av samhandlingsreformen og som kommunen er i kontakt med, sterkt anbefalt etableringen av denne type tjenester da de har betydelig og rask effekt på behovet for andre typer pleie- og omsorgstjenester. Mulige indikatorer for effekten kan være reduksjon i antall liggedøgn i institusjon etter utskrivning fra sykehus, samt reduksjon i antall ikke-planlagte innleggelser i institusjon fra hjemmet. Det er sannsynligvis vanskeligere å måle effekten av tiltaket på forbruket av hjemmebaserte tjenester da dette påvirkes av en rekke faktorer og det vil være vanskelig å skille effekten av tiltaket fra andre faktorer. En videreutvikling av et ambulerende innsatsteam vil være innføring av hverdagsrehabilitering. Også hverdagsrehabilitering tar utgangspunkt i et tverrfaglig team tilsvarende innsatsteamet, men involverer i større grad de ansatte i hjemmetjenestene. Metoden er beskrevet som et satsingsområde i «Morgendagens omsorg» (Meld. St. 29; ) og innebærer at de ansatte i hjemmetjenestene gis opplæring og veiledning slik at de kan stå for oppfølging og opptrening på brukernes naturlige arenaer. Dette krever således en betydelig kompetanseoppbygging og på mange måter en endring både i tenkesett og praksis i tjenestene. En slik omlegging krever forankring både på politisk og administrativt nivå, god planlegging og en ikke ubetydelig ressursinnsats i omleggingsfasen. Erfaring ikke minst fra Danmark viser imidlertid at metoden har en vesentlig positiv effekt på behovet for pleie- og omsorgstjenester. Når det gjelder demensomsorgen vil denne differensieres fra lavterskeltilbud (dagtilbud/ avlastning) til langtidsplass i skjermet enhet- enten bolig eller institusjon. Men også her vil hovedvekten av tilbud være hjemmebaserte tjenester. Her vil det bli nødvendig med forebyggende tiltak. Halden kommune kan ikke satse på tilvekst- og opptrapping på et lavere trinn i omsorgstrappa (hjemmebaserte) vil medføre reduksjon andre steder. Her må en gå konkret til verks ift. opptrapping og nedskalering men resultatet må i siste instans medføre en driftsreduksjon totalt. Side43

44 Halden kommunes prioriteringer innenfor området sett i lys av sentrale føringer Med utgangspunkt i det oven stående foreslår rådmannen følgende tiltak: - Bygging av 60 leiligheter Tyska - Bygging av 30 boenheter til funksjonshemmede inkludert avlastningstilbud - Bygging av nytt demenstiltak på Bergheim, inklusiv dagsenter og avlastningsplasser Ut fra dette ståsted anslås noen økonomiske effekter. Det er viktig å presisere at dette er anslag og ikke faktiske forhold da bistandsbehov, antallet brukere osv. ikke er satt. 60 leiligheter Tyska Jfr. det som tidligere er beskrevet i saken, men også med henvisning til vedtak i fremlagt sak i Kommunestyret den foreslås Tyska som lokasjon for utbygging av 60 omsorgs leiligheter. For at prosjektet skal være interessant for kommunen å gjennomføre, må leilighetene bygges i tråd med de premisser som ligger beskrevet i saken og gjennom de nærmere spesifiseringer kommunen fremlegger overfor utbygger. Dette legger grunnlaget for en effektiv og rasjonell driftsform som bygger opp under en situasjon med fremtidige reduserte driftskostnader. Det er rådmannens vurdering at investeringstilskuddet i sin helhet må legges inn i prosjektet og øremerkes dette. Dette for å både sikre fremdrift i prosjektet, samt redusere kommunens økonomiske risiko for å sitte med betydelig tomgangsleie og usolgte enheter osv. Således er denne saken en delvis utkvittering av oppdrag gitt gjennom Formannskapets vedtak i sak 2013/116. Et slikt tiltak kan imidlertid ikke realiseres uten at noen eksisterende tiltak nedlegges. Kommunalavdelingen vurderer ut fra alder og utforming at følgende tiltak bør nedlegges: - Karrestad Eldresenter 40 plasser - Bergheim Trygdeboliger 18 plasser Dette tiltaket tenkes som bygg hvor det er kan ytes tjenester overfor beboere som kommunen i dag vil benevne som kasus for omsorgsbolig og som sykehjems kasus. Hvordan dette påvirker finansieringen av bygget er uklart. Kommunens forpliktelser vil også påvirkes av hvordan eieforholdene utformes, se avsnitt : Finansiering - Eierformer/eiestrukturer Følgende finansieringer er mulig over Husbanken 60 sykehjemsplasser A kr Kr omsorgsboliger A kr Kr Målgruppe for prosjektet Boligkonseptet skal i prinsippet ivareta alle med behov for og rett til tjenester. En ser likevel for seg at det ikke tilrettelegges for lavterskeltilbud innenfor rusomsorgen. For familier vil det i dette prosjektet være for små boligarealer til å dekke behovene. Den enkelte søker av omsorgsbolig eller sykehjemsplass, vurderes individuelt i forhold til rett til nødvendig helsehjelp, og får et tilbud knyttet til rett omsorgsnivå. Det fattes enkeltvedtak etter ny Helse- og omsorgstjenestelov. Side44

45 Bygging av 30 boenheter for funksjonshemmede Nybygg etter tun modellen vil kunne skape et faglig godt miljø hvor ansatte bistår på tvers i de ulike delene av tunet. Brukerne vil få mulighet til å dra nytte av hverandre og evnt aktiviteter som da kan igangsettes. Lager man f.eks. en liten kafe virksomhet hvor brukerne kan stå for koking av kaffe og evt. litt matlaging kan det ses opp mot dagaktiviteter som ellers også kan foregå på tunet. Dette spesielt for de brukerne som i dag ikke lenger orker å være på dagsenter, men har behov for roligere dager og aktiviteter tilpasset sitt tempo og funksjonsnivå. Dette vil kunne medvirke til å vedlikeholde brukernes egne ressurser og samtidig være tilbud til de andre brukerne på «tunet». Et lite kjøkken ifht kafe virksomhet vil også kunne benyttes for opplæring/kurs for utv hemmede i enkelt matlaging osv. Ansatte som arbeider på slikt «tun» vil få varierte oppgaver og kunne sirkulere på ulikt arbeid for å unngå sykemeldinger og slitasje. Man vil også kunne benytte fagkompetansen som da finnes på hele tunet. I et totalkonsept vurderes også innarbeidelse av arealer knyttet til avlasting. Dvs. at det bygges arealer til dette formålet for på den måten kunne ivareta større deler av avlastningsbehovet i egen regi. Kommunen vurderer at det gir større grad av fleksibilitet av egne ressurser å drifte dette selv. I forhold til det kjente fremtidsbehovet for boliger er dette vurdert til 20 boliger. I tillegg i samme prosjekt bør vurderes bygging av 10 boenheter til avkastningsformål. Halden Kommune bør i større grad stå for denne driften selv og kan gjennom kombinasjonsdriften oppnå en rasjonell drift totalt. Målgruppen for avlastning i slikt prosjekt bør nærmere utredes. Innenfor konseptet tenkes også brukt en leilighet til trening i å bo. Dette er en mulighet for å forberede personer til å bo i egen leilighet. Det vil være viktig med en sentral lokasjon Arealer til aktiviteter, nærhet til sentrumsaktiviteter, være en del av sentrumsnære aktivitet. Det vil være mulig med ulike tilskuddsordninger - Tilskudd omsorgsboliger kr `, sykehjem `. En finansiering av 20 plasser vil derved se slik ut etter omsorgsboligmodellen: 20 omsorgsboliger A kr Kr Et slikt tun og bygging av dette vil fordre et godt samarbeid med NFU som representerer gruppen og gir råd og veiledning til mange foreldre/pårørende/verger. Innspill derfra vil dermed være viktig i det videre arbeidet og planlegging av evn.t bygging og lokalisering. Økonomien i det enkelte prosjekt vil beskrives nærmere i fremleggelsen av hver enkelt sak. Tiltak demens/eldre Kommunalavdelingen har i dag demenstilbudene innen sykehjemsdriften på Solheim Senter og Karrestad Sykehjem. Karrestad sykehjem med 15 plasserer et lite demenstiltak som sammenlignet med andre sykehjem har et høy kostnad pr. plass. Det lave antallet pasienter medvirker til dette. Ved Halden Helsehus har 3. avdeling en hovedvekt av demente. Avdelingen har 27 plasser. Det foreslås å legge ned disse plassene og bygge et nytt tiltak tilrettelagt for personer med demens. Fortrinnsvis bør tiltaket bygges som omsorgsboliger med en bemanning som kan gi et Side45

46 forsvarlig og godt tilbud. Tiltaket bør ha en plasser som kompenserer for de plasser som legges ned. Det opprettes dagplasser og avlastningsplasser. For å samle drift og kompetanse vurderes at tomta til Bergheim Alders og Sykehjem ville være en meget god lokasjon sett opp mot de demenstiltak som allerede er i området. Her kan oppnås samdriftseffekter. Rådmannens vurderinger: Rådmannen har i denne saksfremstillingen forsøkt lagt en retning på hvor kommunen bør gå for å nærme seg fremtidige utfordringer knyttet opp mot behov, definerte diagnosegrupper, kommunens økonomi, sentrale føringer og det å drifte tiltak rasjonelt. Saksfremstillineng peker dermed ut en retning. Dataene viser at Halden har gjort en riktig satsning de siste 20 årene ved å legge omsorgstrappen til grunn for oppbyggingen av tjenestetilbudet og en satsning på boligbasert omsorg. Utfordringen fremover blir en mer differensiert og planmessig bruk av heldøgns plassene og en styrket bruk av kompetanse for å dekke behovene på de ulike omsorgsnivåene. Hjemmebaserte tjenester bør styrkes både mht volum og kompetanse. Sykehjemsdriften bør i fremtiden ha et fokus på korttidstjenester og demens i de tilfeller der det ikke lenger er mulig å legge til rette for tjenester i hjemmet. Omsorgstrappen betinger at tjenesten ytterligere må kunne bruke ressurser/spesialkompetanse på tvers av enhetene, større fleksibilitet i ressursbruken. Samhandlingsreformen og den endrede rollen kommunehelsetjenesten vil få i fremtiden betinger en rasjonell bruk av disse tilgjengelige ressurser. Dette betinger at det tenkes, planlegges og iverksettes tiltak ut fra en helhetlig tilnærming. Fleksibiliteten i bruk av ressurser bør ikke bare gjennomføres innen egen kommunalavdeling men også mellom kommunalavdelinger. Tiltakene må konkretiseres ytterligere gjennom en beskrivelse og en driftstilpasning hvor en vektlegger en klar og tydelig forebyggende profil både i utformingen av bygget og i utformingen av tilbudene. Det er rådmannens oppfatning at Halden Kommune ikke kan bygge seg ut av fremtidige utfordringer på dette område. Det er samtidig rådmannens formening, ut fra en kostnadsvurdering, at satsning på forebyggende tiltak som medfører at eldre bor hjemme lengst mulig vektlegges sterkere. Dette innebærer at forebyggende tiltak må bygges ut i et omfang tilsvarende vurdert behov. Forsiktig utbygging anbefales ikke og vil ikke gi tilsiktede effekter. Det er rådmannens forståelse at slike tiltak vil redusere kostnadene i øvrige deler av tjenesten. Forebygging vurderes derfor å være en av grunnsteinene for å redusere fremtidige kostnader og for å lykkes i forhold til fremtidige utfordringer. Dette kan være tiltak som; - Hverdagsrehabilitering - Dagplasser demente - Avlastningsplasser til demente og andre grupper - Demensteam - Frisklivsentral - Lærings og mestringssenter - Formalisert samarbeide med pårørende - Styrket samarbeide med de frivillige - Generelt styrket forebyggende arbeide De kommunale helsetjenestene må i fremtiden organiseres smartere for å kunne møte de store utfordringene vi ser vil komme både m.ht volum og krav til faglig kompetanse. Kravene til forebygging (b.la for å hindre institusjonsinnleggelse) må løftes høyere opp. Fremtidens infrastruktur må vektlegge driftsøkonomiske hensyn i svært betydelig grad. En meget Side46

47 kritisk suksessfaktor vil være knyttet til å rekruttere tilstrekkelig mange og nok kvalifiserte fagpersoner. Det er kun i samspillet mellom en korrekt arkitektonisk bygningsløsning, riktig teknologi, riktig kompetanse ( dvs. høy kompetanse) og riktig innhold i utøvd tjeneste at kommunen kan arbeide smartest og derigjennom møte fremtidige utfordringer og redusere kostnader. Boliger til gruppen rus/psykiatri er ikke behandlet i dette fremlegget. Dette forutsettes ivaretatt gjennom arbeidet med Boligsosial handlingsplan. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Gudrun Haabeth Grindaker Kenneth André Johannessen Side47

48 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: U / Arild Børstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2014/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Søknad om skjenkebevilling Lucky Bistro, Storgata 13, 1776 Halden Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Kenneth Andre`Johannessen. Sammendrag av saken: Lucky Bar AS v/harald Kristiansen søker om skjenkebevilling for Lucky Bar, Storgata 13,1776 Halden. Arealet har tidligere vært benyttet til en lignende virksomhet. Virksomheten har i eget vedtak fått en serveringsbevilling. Rådmannens innstilling: Lucky Bar AS v/ Harald Kristiansen, Storgata 13, 1776 Halden gis skjenkebevilling for alkohol gr. 1, 2 og 3 med skjenketider i samsvar med bevillingsreglementets bestemmelser. Bevillingen gis til De omsøkte arealer søkes tilrettelagt for funksjonshemmede i tråd med retningslinjene for offentlig tilgjengelighet. Det settes som vilkår for bevillingen at kurs i Ansvarlig Alkoholhåndtering gjennomføres. Tidspunkt fastsettes av Halden Kommune Saksutredning: Lucky Bar AS v/ Harald Kristiansen søker om skjenkebevilling for Lucky Bar, Storgata 13, 1776 Halden. Virksomheten har i brev av fått en serveringsbevilling. Firmaet Lucky Bar AS er registrert i Brønnøysundregisteret med org. nr Firmaet er heleid av Harald Kristiansen. Virksomheten skal være en bistro, et uformelt sted hvor man skal kunne sitte ned og ha et lett måltid det være seg en salat, eller et smørbrød, en liten varmrett, kaker eller kaffe i tillegg til dette et glas vin eller øl. Uteserveringen i sin helhet skal som konseptdesign være et tilskudd til ute miljøet i Storgata. Det skal være mulighet og sette seg ned i en hyggelig møblert uterestaurant. Side48

49 Menyen vil bestå av enkle lunch retter, varme og kalde, og kaker, kaffe. Virksomheten vil fungere både som frokost-, luns-j og middagsrestaurant. Restauranten vil ha fokus på høy kvalitet på råvarer. Det omsøkes en bevilling for et angitt areale innvendig på ca. 70 kvm, med plass til ca. 26 personer, ute et areale på ca. 30 kvm med plass til ca. 30 personer. Det omsøkes en bevilling for alkohol gr. 1, 2 og 3. Omsøkte skjenketider er alle dager fra kl til Skjenketidene er ifølge bevillingsreglementets bestemmelser, jfr. pkt.6.0 c: c) Med hjemmel i alkohollovens 4-4 skal følgende skjenketider gjelde i Halden kommune: Skjenketider gr.1 og 2 alle dager: kl. 10: Skjenketider gr. 3 alle dager: kl. 13: Omsøkte skjenketider er således i samsvar med bevillingsreglementets bestemmelser med unntak av skjenking av alkohol gr. 3 som først kan skjenkes fra kl Omsøkt tidsrom for skjenking av denne alkoholgruppe kan derfor ikke imøtekommes. Virksomhetens leder har tatt etablererprøven. Det er oppnevnt styrer i forhold til alkohollovens bestemmelser. Kunnskapsprøven i alkoholloven er tatt. Med bakgrunn i at dette er et enkeltmannsforetak søkes det om dispensasjon fra kravet om en stedfortreder. Alkohollovens 1-7c åpner for dette; 1-7c. Styrer og stedfortreder For hver bevilling skal det utpekes en styrer med stedfortreder som må godkjennes av bevillingsmyndigheten. Det kan gjøres unntak fra kravet om stedfortreder når det vil virke urimelig bl.a. av hensyn til salgs- eller skjenkestedets størrelse. Kravet om styrer og stedfortreder gjelder ikke for bevilling til AS Vinmonopolet og for statlig bevilling etter kapittel 6. Virksomheten er av en slik størrelse at det gjøres unntak fra kravet om en stedfortreder Det er ingen merknader til virksomheten fra skatte og avgiftsmyndigheter. Det er gjennomført en vandelsvurdering. Konklusjon Det omsøkes en skjenkebevilling i et areale hvor det tidligere har vært en bevilling. Virksomheten har et tydelig konsept som plasserer stedet som en restaurant og ikke et «take away». Dette ville i såfall gitt grunnlag for ikke å imøtekomme søknaden om en skjenkebevilling, jfr.pkt. 3.4 i bevillingsreglementet. Etter bevillingsreglementets bestemmelser skal styrer og stedfortreder gjennomføre kurs i Ansvarlig Alkoholhåndtering. Søker har ikke gjennomført dette kurset og det legges derfor inn som vilkår for bevillingen at kurset gjennomføres. Kursdato settes av Halden Kommune i samarbeide med KoRus- Øst og arrangerende kommuner. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Kenneth André Johannessen Side49

50 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: U / Arild Børstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2014/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Salgsbevilling for alkohol gr. 1, Rema 1000 Høvleriet Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Kenneth Andre`Johannessen Sammendrag av saken: Asgeir Solli AS v/ Asgeir Solli søker om salgsbevilling for alkohol gr. 1 for Rema 1000 Høvleriet, Walkersgt. 8,1771 Halden. Virksomheten har tidligere hatt sin utsalgsadresse i Walkersgt. 12, 1771 Halden. Rådmannens innstilling: Asgeir Solli AS v/ Asgeir Solli gis salgsbevilling for alkohol gr. 1 for Rema 1000 Høvleriet, Walkersgt. 8,1771 Halden. Bevillingen gis til Saksutredning: Firmaet Asgeir Solli AS er registrert i Brønnøysund registeret, organisasjonsnummeret er Firmaattest foreligger. Firmaet er heleid av søker. Egen franchisekontrakt er inngått med Rema 1000 Norge AS. Virksomheten er registrert og har fått bevilling knyttet til Walkersgt.12, 1771 Halden. Firmaet flytter nå driften til Walkersgt. 8, 1771 Halden. I følge vedtatt bevillingsreglement for Halden Kommune, jfr. pkt. 2.0 krever dette et nytt bevillingsvedtak. Det skal alltid søkes ny bevilling når: a) virksomheten overdras til ny eier b) virksomheten har utarbeidet nytt driftskonsept med vesentlige endringer c) virksomheten flytter til andre lokaler Side50

51 Det er oppnevnt styrer og stedfortreder i forhold til alkohollovens bestemmelser om disse funksjoner. Begge personer har tatt og bestått kunnskapsprøven i alkoholloven for salgsbevillinger. Det omsøkes salg av alkohol gr. 1 fra kl til for perioden mandag tom. fredag. Lørdag kl til I vedtatt bevillingsreglement for Halden Kommune for perioden ligger følgende bestemmelse; 6.0 Salgs-, skjenke- og åpningstider i kommunen a) Med hjemmel i alkohollovens 3-7 fastsettes følgende forskrift for salgstider for alkohol gr.1 i Halden kommune: Konklusjon Mandag fredag kl 09:00 20:00 Lørdager kl. 09: Onsdag før skjærtorsdag, påske-, pinse-, jul- og nyttårsaften kl. 09: Salg er ikke tillatt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai og på stemmedager for stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunevalg. De formelle krav til søknaden foreligger. Saken omhandler kun forflytting av salgsstedet fra Walkersgt. 12 til Walkersgt. 8 som etter reglementets bestemmelser krever en ny behandling og bevillingsvedtak. Omsøkte salgstider er i samsvar med bevillingsreglementets bestemmelser. Rådmannen har ingen innsigelser til søknaden. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Kenneth André Johannessen Side51

52 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Arild Børstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2014/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Legat til beste for barn og unge - utdeling 2014 Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Håkon Magne Knudsen, Tove Grimstad Sammendrag av saken: Fra Halden kommune, regnskapsavdelingen er det anbefalt å utdele kr ,- i Det er ved søknadsfristens utløp innkommet 7 søknader. Rådmannens innstilling: Halden Speidergruppe kr ,- Fossekallen Speidergrupper kr Familiens hus, Halden Kommune kr ,- Ystehede og Torp velforening kr Totalt: kr ,- Saksutredning: Saksutredning: Det var ved søknadsfristens utløp innkommet flg. søknader. Side52

53 Søker: Hva søkes det støtte til: Søknadsbeløp: Halden Speidergruppe Drift og aktiviteter Uspesifisert Søker: Hva søkes det støtte til: Søknadsbeløp: Fossekallen Speidergruppe Drift og aktiviteter Uspesifisert Søker: Hva søkes det støtte til: Søknadsbeløp: Familiens hus, Halden Kommune Vedlikehold «Skipperstua» Uspesifisert Søker: Hva søkes det støtte til: Søknadsbeløp: Ystehede og Torp velforening Drift og aktiviteter Uspesifisert Legatets formål er å støtte tiltak i privat og offentlig regi som trygger barn og unges oppvekst/levevilkår. Midlene utdeles til organisasjoner, institusjoner og tiltak av enhver art som fremmer legatets formål. Med bakgrunn i legatets formål og søknadsbeskrivelsen er midlene fordelt slik det fremkommer i rådmannens innstilling i saken. Det er legatets renteinntekter for 2013 som utdeles i 2014 Dokumentet er elektronisk godkjent av: Kenneth André Johannessen Side53

54 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Arild Børstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2014/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Legat til beste for eldre i Halden - utdeling 2014 Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Håkon Magne Knudsen, Tove Grimstad Sammendrag av saken: Fra Halden kommune, regnskapsavdelingen er det anbefalt å utdele kr ,- i Det er ved søknadsfristens utløp innkommet 7 søknader. Rådmannens innstilling: Søsterveiens omsorgsbolig kr ,- Solheim Dagsenter kr «Den gode dagen» kr ,- Trivsel sykehjem kr Hørselshemmede, Halden kr 2000,- Halden fagforenings veteranklubb kr 1000,- Seniordans, Halden kr 2000,- Hjerte og lunge, Halden kr 2000,- Halden og omegn revmatikerforing kr 2000,- Totalt: kr ,- Saksutredning: Det var ved søknadsfristens utløp innkommet flg. søknader. Side54