Studieprogramrapport. Dato: Studieprogram: Master i Økologi (M-ECOL) Institutt: Institutt for naturforvaltning

Transkript

1 Studieprogramrapport Dato: Studieprogram: Master i Økologi (M-ECOL) Institutt: Institutt for naturforvaltning Fakultet: Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Eventuelle samarbeidende fakultet: Studieprogramrapportens datagrunnlag (kilder, kandidatundersøkelser, andre spørreundersøkelser, intervjuer, beskrivelse av involveringen av eksterne i utviklingsarbeidet): Studierevisjon ved INA Sluttnotat om revisjonen finnes på linken Arbeid med kvalifikasjonsrammeverket i 2012 Emneevalueringer Årlige møter i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA-møter) Årlige kandidatundersøkelser Tallgrunnlag til de årlige styringsdialogene, og søkertall fra NMBU Data fra Felles Studentsystem (FS) som INA framskaffer selv Programmets samfunnsrelevans og plass i NMBUs samfunnsoppdrag Studiet fokuserer på temaer som økologi, bevaringsbiologi, klimaendringer, genetisk mangfold og tropisk økologi og naturforvaltning. Etter fullført utdannelse skal kandidaten ha en dyp og inngående kunnskap om økosystemer, med en spesialisering enten i generell økologi, eller tropisk økologi og naturforvaltning. Ferdige kandidater arbeider med biologisk forskning og undervisning, i offentlig forvaltning og i ulike organisasjoner. Viktige problemstillinger er for eksempel vurderinger mellom bruk og vern av natur, miljøovervåking og tap av biologisk mangfold. Dette er et engelskspråklig masterprogram med studenter fra mange land. Alle emner gis på engelsk og fokuserer på generelle problemstillinger innenfor økologi og naturforvaltning. Grunnleggende økologiske prosesser følger ikke nasjonsgrenser. Økologiske effekter av miljøforandringer, for eksempel klimaendringer, har global virkning. Et globalt perspektiv er derfor nødvendig. Programmet gir gode muligheter for å studere økosystemer i forskjellige verdensdeler. Programmet passer godt inn i NMBUs samfunnsoppdrag som blant annet sier: NMBU skal ha et spesielt ansvar for: «Utdanning av kandidater i miljø- og biovitenskapene, veterinærmedisin og nye tverrfaglige utdanningstilbud som gir samfunnet nye muligheter til å skape en bærekraftig utvikling til beste for nåværende og kommende generasjoner". Instituttets vurdering av kvaliteten i studieprogrammet (Relevante underpunkter; læringsutbytte, læringsaktiviteter og vurderingsmetoder egnethet i forhold til studentenes læringsutbytte, arbeidsmuligheter etter endt studium, fagkompetanse hos medvirkende i programmet): 1

2 Læringsutbytte: En kandidat som har fullført utdannelsen forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i generell kompetanse, kunnskaper og ferdigheter: For studieretning GENERELL ØKOLOGI: Generell kompetanse: - Har utviklet gode evner i å kommunisere og presentere fagstoff for fagfolk, offentlig forvaltning og allmennheten. - Skal kunne anvende sine fagkunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre praktiske og forvaltningsmessige arbeidsoppgaver og avanserte forskningsprosjekter. Kunnskaper: - Har inngående kjennskap til økologiske teorier og faktorer som regulerer økosystemers struktur og diversitet. - Skal ha en helhetlig forståelse og inngående kunnskap om to eller flere fagfelter knyttet til generell økologi. - Har inngående kunnskap om naturens kompleksitet og livets tilpasningsevne. - Har oppdatert kunnskap om hvordan globale miljøendringer påvirker organismer og økosystemer. Ferdigheter: - Kan selvstendig planlegge og utføre et vitenskapelig feltarbeid, samt vurdere, analysere og syntetisere dataene i etterkant. - Kan tilegne seg ny kunnskap innenfor sitt fagfelt og vurdere denne på en kritisk og objektiv måte. - Skal kunne anvende oppdatert faglig kunnskap til å analysere økologiske problemstillinger. - Kan anvende økologisk teori og sakkunnskap i praktisk sammenheng, for eksempel i forbindelse med naturvern og i utarbeidelse av forvaltningsplaner for naturressurser. For studieretning TROPISK ØKOLOGI OG NATURFORVALTNING: Generell kompetanse: - Har utviklet gode evner i å kommunisere og presentere fagstoff til fagfolk, offentlig forvaltning og allmennheten. - Skal kunne anvende sine fagkunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og selvstendige forskningsprosjekter. Kunnskaper: - Har inngående kjennskap til ulike tropiske økosystemer, økologiske prosesser og interaksjonene mellom mennesker og økosystemer. - Har forståelse for hvilke økologiske utfordringer tropiske områder står ovenfor. - Har kunnskap om betydningen av biodiversitet for økosystemer og viktige årsaker til tap av biologisk mangfold. - Skal ha en dyp og helhetlig forståelse og inngående kunnskap om fagområdet tropisk økologi og naturforvaltning og dets tilhørende problemstillinger. Ferdigheter: - Kan planlegge og utføre et vitenskapelig feltarbeid i tropiske områder, samt analysere og syntetisere dataene i etterkant. - Kan vurdere resultatene fra vitenskapelig arbeid og anvende disse i praktisk forvaltning. - Kan anvende biologiske prinsipper i restaureringen av terrestriske og akvatiske økosystemer. - Kan utarbeide operative forvaltningsplaner hvor menneskers behov for ressurser og naturens bærekraft er balansert på en grundig og veloverveid måte. Læringsaktiviteter Studenten tilegner seg, bearbeider, drøfter og syntetiserer avansert kunnskap gjennom på en kombinasjon av forelesninger, seminarer, prosjektoppgaver, laboratorierapporter, semesteroppgaver, 2

3 feltkurs og utferder. Studiet avsluttes med et selvstendig forskningsprosjekt, en masteroppgave (60 sp). Evaluering av studentens læring: Evalueringsformene består av skriftlig eller muntlig eksamen, semesteroppgaver, studentforedrag samt deltagelse på og rapportering fra obligatoriske aktiviteter. Masteroppgaven, og eventuelt spesialpensum knyttet til denne, diskuteres med ekstern sensor til stede. Arbeidsmuligheter: Årlige kandidatundersøkelser viser at de aller fleste av kandidatene får relevant jobb etter endt studium. Kandidatene mener selv at arbeidet er relevant i forhold til det studiet de har gått, og at studiet har gitt dem en meget god faglig bakgrunn for å arbeide med de problemstillingene de møter i arbeidshverdagen. Foreløpig anbefaler instituttet studentene å ta mer metode enn det som ligger inne som obligatorisk per d.d. Etter tilbakemeldinger via kandidatundersøkelser og dialog med representanter fra arbeidslivet vurderer man om det bør legges inn mer metodikk obligatorisk. Instituttet mener at kompetansen studentene tilegner seg treffer godt med behovet i arbeidsmarkedet. En stor andel av kandidatene går ut i forskning, enten som stipendiater eller forskningsteknikere/ - ingeniører (o.l.). Dette er et arbeidsmarked med begrenset kapasitet og de norske kandidatene konkurrerer med søkere fra mange andre liknende studieprogrammer i inn- og utland. Instituttet anser det derfor som ikke ønskelig å øke andelen av norske studenter på programmet noe særlig mer enn det som er dagens nivå, men det kan være et potensiale for en liten økning i antall utenlandske studenter på programmet. Disse kandidatene konkurrerer sannsynligvis ikke på det norske arbeidsmarkedet. Fagkompetanse: INA har en bred og faglig sterk stab innen økologi. De ansatte får gjennomgående svært gode emneevalueringer og har høye publiseringsrater. Søkergrunnlaget og programmets økonomiske bærekraft (antall studenter sett i sammenheng med KDs nedre ramme og nasjonal rekruttering til fagfeltet): Studiet har de tre siste årene hatt gjennomsnittlig 44 kvalifiserte førsteprioritetssøkere, og disse søkertallene viser en oppadgående trend (2012: 35, 2013: 40, 2014: 56). Studiet har hatt en intern opptaksramme på studenter, avhengig av år, og programmet har dermed vært lukket. I gjennomsnitt for 2012 og 2013 ble det uteksaminert 21 kandidater på programmet, dette er over KDs kandidatmåltall for undervisning. Masterprogrammet rekrutterer studenter fra mange forskjellige universiteter og høgskoler både i inn- og utland. Med den gode søkningen som det er til programmet, bør KDs rammetall fortsatt bli oppfylt i årene framover. Som eksempel kan nevnes at det møtte 32 studenter på masterprogrammet høsten Et eventuelt økt opptak av utenlandske studenter på programmet betyr også at masteropptaksrammen som instituttet får fra NMBU må økes noe. Mange av INAs emner tas av studenter som går på ulike studieprogram på INA, og det er derfor et svært omfattende arbeid å regne ut økonomisk lønnsomhet per studieprogram. Det viktigste for INA er at emneporteføljen totalt sett er økonomisk bærekraftig, ikke om et enkelt emne går i pluss eller minus. INA har i mange år totalbudsjettert alle emnene som blir gitt (lønn og drift). Budsjettet viser at INAs emneportefølje er økonomisk bærekraftig. Det er budsjettert med et betydelig overskudd på undervisningen hvert år. Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Emneevalueringer skal fortsatt gjennomføres to ganger årlig av Undervisningsutvalget (UU) ved INA. 3

4 Årlige RSA-møter skal videreføres i regi av INAs økologiprogramgruppe. Årlige kandidatundersøkelser skal videreføres i regi av UU ved INA. Markedsføringen av studiet skal styrkes for ytterligere å øke antall søkere, spesielt søkere fra utlandet. En eventuell økning av antallet utenlandske studenter på programmet betyr også at masteropptaksrammen som instituttet får fra NMBU må økes noe. INA har allokert større ressurser til markedsføring fra og med Fakultetets vurderinger: Fakultetets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: 4

5 Studieprogramrapport Dato: Studieprogram: Master Fornybar energi (M-FORNY) Institutt: Institutt for Naturforvaltning Fakultet: Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Eventuelle samarbeidende fakultet: Studieprogramrapportens datagrunnlag (kilder, kandidatundersøkelser, andre spørreundersøkelser, intervjuer, beskrivelse av involveringen av eksterne i utviklingsarbeidet): Arbeid med kvalifikasjonsrammeverket i Emneevalueringer. Årlige møter i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA-møter). INAs årlige arbeidsmarkedsundersøkelse. Tallgrunnlag til de årlige styringsdialogene, og søkertall fra NMBU. Data fra Felles Studentsystem (FS) som INA framskaffer selv. Programmets samfunnsrelevans og plass i NMBUs samfunnsoppdrag Programmet utdanner kandidater som har en tverrfaglig kompetanse innen samfunnsfag, juss, arealplanlegging/naturforvaltning, teknologi og økonomi. Kandidatene jobber med tverrfaglige problemstillinger knyttet til bærekraftig utbygging og drift av arealkrevende energiproduksjon og bruk av naturressurser. Utfordringer knyttet til klimaendringer og en bærekraftig energiproduksjon gjør at vi står overfor store endringer i energisystemet hvor en teknisk, økonomisk og miljømessig god overgang til et fornybart energisystem er nødvendig på lang sikt. INAs tverrfaglige studieprogrammer i fornybar energi (bachelor og master) bidrar til å utdanne kandidater som kan møte disse utfordringene og gjøre avveininger mellom tekniske, økonomiske og miljømessige fordeler og ulemper ved ulike løsninger. Dette er svært samfunnsrelevante temaer. I NMBUs definerte samfunnsoppdrag heter det at Universitetet skal ha spesielt ansvar for: Forskning som kan møte de store globale spørsmålene om miljø, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordring, fornybare energikilder, matproduksjon «fra jord og fjord til bord» og areal- og ressursforvaltning. Utdanning av kandidater i miljø- og biovitenskapene, veterinærmedisin og nye tverrfaglige utdanningstilbud som gir samfunnet nye muligheter til å skape en bærekraftig utvikling til beste for nåværende og kommende generasjoner. Innovasjon og verdiskaping, kunnskapsformidling og deltakelse i den globale innsatsen for en bærekraftig utvikling på områdene hvor NMBU er ledende. Masterprogrammet i Fornybar energi (M-FORNY) står derfor helt sentralt i NMBUs samfunnsoppdrag. Ferdige utdannede kandidater får relevante jobber både i offentlig forvaltning, forskning og privat næringsliv. Aktører i relevante sektorer har gitt uttrykk for at kandidatene har en kompetanse som er nødvendig i forbindelse med utbygging av fornybar energi. 1

6 Instituttets vurdering av kvaliteten i studieprogrammet (Relevante underpunkter; læringsutbytte, læringsaktiviteter og vurderingsmetoder egnethet i forhold til studentenes læringsutbytte, arbeidsmuligheter etter endt studium, fagkompetanse hos medvirkende i programmet): Læringsutbytte: En kandidat som har fullført utdannelsen skal ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i generell kompetanse, kunnskaper og ferdigheter: Generell kompetanse: Har et solid tverrfaglig fundament. Behersker kommunikasjon, samarbeid og konfliktløsing på tvers av fagområder. Kan kommunisere sine vurderinger og konklusjoner på en klar og overbevisende måte både skriftlig og muntlig. Kunnskaper: Har solid kunnskap om fornybar energi, spesielt bioenergi, vindkraft og vannkraft. Har inngående kunnskap om analyse, planlegging og etablering av anlegg for fornybar energi. Ferdigheter: Kan kombinere og anvende kunnskap fra fagområdene energiteknologi, økonomi, miljørett, arealplanlegging, miljø og naturforvaltning på problemer relatert til produksjon av fornybar energi. Kan klassifisere og rangere ulike alternativer, trekke slutninger og anbefale valg av løsninger. Kan lede operativ og strategisk virksomhet knyttet til fornybar energi. Læringsaktiviteter: I tillegg til ordinære forelesninger og gjesteforelesninger, legges det vekt på problembasert undervisning, gruppe- og prosjektoppgaver, selvstendig arbeid, seminarer og utferder. Vurderingsmetoder: Evalueringsformene er varierte og består av skriftlig eller muntlig eksamen, evaluering av semesteroppgaver, studentpresentasjoner, samt deltagelse på og rapportering fra obligatoriske aktiviteter. Arbeidsmuligheter etter endt studie: To årskull har så langt blitt uteksaminert og deltatt i INAs kandidatundersøkelse. Til sammen 16 kandidater har besvart undersøkelsen. Av disse hadde 15 fått relevant arbeid. Med et stadig større fokus på fornybare energiløsninger i samfunnet, synes framtidsmulighetene på arbeidsmarkedet for disse kandidatene å være svært gode. Fagkompetanse hos medvirkende i programmet: Faggruppen i Fornybar energi består av fire faste vitenskapelig ansatte (to professorer, en førsteamanuensis og en forsker), en professor II, fire ansatte i førsteamanuensis II stillinger, en forsker og ni PhD stipendiater. Fagmiljøet nå har den faglige bredden og spesialisering som kreves for å tilby undervisning og veiledning innen fornybar energi fagene på alle nivå fra bachelor til PhD. Søkergrunnlaget og programmets økonomiske bærekraft (antall studenter sett i sammenheng med KDs nedre ramme og nasjonal rekruttering til fagfeltet): Første studentkull på bachelor i Fornybar energi ble tatt opp i 2008 og uteksaminert i Første 2

7 studentkull på masterprogrammet i Fornybar energi ble tatt opp i 2010 og uteksaminert i 2012, noe som betyr at programmet fortsatt er i en oppbyggings-/konsolideringsfase. Nå er fagkompetansen på plass (jfr. pkt. ovenfor), og veiledningskapasiteten for masteroppgaver har dermed økt. Potensialet for å kunne ta opp flere studenter er dermed til stede. Et økt studentopptak betyr også at masteropptaksrammen som instituttet får fra NMBU må økes noe, samt at programmet bør få noen flere fullfinansierte studieplasser. Søkertall for de tre siste årene for masterprogrammet er følgende: År pri søkere Møtt 1. pri søkere Møtt 1. pri søkere Møtt M-FORNY Totalt antall søkere på programmet har i siste treårsperiode variert mellom 69 og 89 søkere per år. Søkerpotensialet til fagområdet fornybar energi forventes å øke i tida framover, fordi dette fagområdet blir stadig viktigere etter som hele samfunnsutviklingen dreies i en mer fornybar retning, og ved at studietilbudet blir mer kjent blant potensielle søkere. Med fagkompetansen på plass og dermed en økt veiledningskapasitet for masteroppgaver, samt et økende søkerpotensial i tida framover, så bør KDs rammetall kunne bli oppfylt. I 2013 ble det uteksaminert 17 masterkandidater i Fornybar energi, og det forventes at kandidattallet blir høyere i Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: I Norge finnes det noen flere utdanninger som er rettet mot fornybar energi, men med hovedvekt på enten teknologisk eller økonomisk kompetanse. Mangelen på tverrfaglige kandidater med både teknologisk, økonomisk, miljøfaglig og planfaglig kompetanse var drivkraften for oppstarten av bachelor og master i Fornybar energi. Studenttallene bør sees i lys av at studiet har vært gjennom en oppstartfase der gradvis rekruttering av flere personer i undervisningsstillinger nå tillater opptak og veiledning av et større antall masterstudenter. Bortsett fra siste år har studenttallene på masterprogrammet vært stigende, og vi tror denne trenden vil fortsette ettersom studentene erfarer at ferdig utdannede kandidater finner interessante og relevante jobber. Markedsføringen av studiet har vært relativt moderat, og INA vil intensivere markedsføringen framover for å øke antall søkere ytterligere. En økning av studenttallet på programmet betyr også at masteropptaksrammen som instituttet får fra NMBU må økes noe, samt at programmet bør få noen flere fullfinansierte studieplasser. INA vil også fortsette å evaluere studiet årlig for å sikre at studentene som utdannes har kompetanse som er relevant for og attraktiv i arbeidsmarkedet. Årlige RSA-møter skal også videreføres i regi av studieprogramgruppa. Fakultetets vurderinger: Fakultetets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: 3

8 Studieprogramrapport Master i teknologi (sivilingeniør) Geomatikk - Kart, satellitter og 3D-modellering Dato: Studieprogram: Master i teknologi (sivilingeniør) Geomatikk - Kart, satellitter og 3Dmodellering Institutt: IMT Fakultet: Miljøtek Eventuelle samarbeidende fakultet: Studieprogramrapportens datagrunnlag (kilder, kandidatundersøkelser, andre spørreundersøkelser, intervjuer, beskrivelse av involveringen av eksterne i utviklingsarbeidet): FS. SO, ekstern evaluering (2008). Bransjeorganisasjonen GeoForums rekrutteringsprosjekt og representasjon i GeoForums utdanningsgruppe. Programmets samfunnsrelevans og plass i NMBUS samfunnsoppdrag Geomatikk er en etterspurt kompetanse i dagens samfunn. Behovet for innsamling, analyse og riktig bruk av stedfestet informasjon er stort i både privat og offentlig virksomhet. Geomatikk anvendes både i ingeniør-/samfunnsmessige anvendelser og til naturvitenskapelige problemstillinger (bl.a. klima og miljø). Derfor har geomatikk også en svært sentral rolle for at NMBU skal oppfylle samfunnsoppdraget innen både forskning og utdanning. Det er en unik bredde i geomatikkutdanningen ved NMBU i forhold til andre tilbud i Norge (og Norden) og anvendelsene mot bl.a. klima og miljø gjør kandidatene ettertraktet i mange svært samfunnskritiske virksomheter. Instituttets vurdering av kvaliteten i studieprogrammet (Relevante underpunkter; læringsutbytte, læringsaktiviteter og vurderingsmetoder egnethet i forhold til studentenes læringsutbytte, arbeidsmuligheter etter endt studium, fagkompetanse hos medvirkende i programmet): Geomatikkprogrammet er et av masterprogrammene i teknologi ved NMBU og det er gjennomført en felles gjennomgang og revisjon av programmene mht læringsutbyttebeskrivelser. Masterstudiet ved NMBU har størst faglig bredde av geomatikkutdanningene i Norge, er den eneste med reell, femårig integrert utdanning, og har nær bransjekontakt (med prosjekt både på master- og PhD-nivå) og utstrakt bruk av forelesere utenfra, delvis ved toerstillinger. Svært stor etterspørsel etter utdannende geomatikkandidater og gode arbeidsmuligheter med stor geografisk og faglig spredning. Søkergrunnlaget og programmets økonomiske bærekraft (antall studenter sett i sammenheng med KDs nedre ramme og nasjonal rekruttering til fagfeltet): Programmet har de siste årene hatt rundt 5 uteksaminerte kandidater hvert år. Det har vært stigende søkning til studiet, men ingen poenggrense for å komme inn gjennom samordna opptak. I 2013 startet det 10 og i studenter på masterstudiene. Det er estimert (GeoForum) et nasjonalt behov på omkring 100 nye masterkandidater årlig. Det utdannes i dag ca 30 totalt (UiO, NTNU og NMBU). Masterprogrammet har felles anvendte emner med bachelorprogrammet og felles grunnfagemner med de andre masterprogrammene i teknologi. Masterprogrammet i geomatikk har en lang historie ved universitetet og er fortsatt primærprogrammet innen geomatikk. Bachelorprogrammet ble innført for å sikre volum på emnene, sikre en ekstra rekrutteringsvei til masterprogrammet og i tillegg utdanne velkvalifiserte kandidater på bachelornivå. En del studenter (5-7 årlig de siste årene) går over til 5-årig masterstudium fra bachelorstudiet gjennom lokalt opptak hvert år. Med et fortsatt økende opptak og rekruttering til høyere årstrinn, forventes det at det vil utdannes mer enn 20 kandidater fra om 2-3 år og videre.

9 Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Det er gjort vurderinger om både endring til 3+2-modell og å gjøre masterprogrammet internasjonalt (engelsk). Siden de andre teknologiprogrammene ved NMBU er 5-årige og på norsk, er konklusjonen at man bør opprettholde dagens struktur. Den varslede innføringen av skolepenger for studenter fra ikke-eu-land er ytterligere et argument for å beholde dagens ordning. Tiltak: Revisjon av utdanningsstrategien for geomatikk. Gjennomføres høsten (Sluttføres november 2014). Ansvar: Geomatikkseksjonen. Økt synlighet i NMBU s studentrekruttering (skolebesøk, utdanningsmesser, o.l.) ved å oppfordre geomatikkstudenter til å delta i dette. Ansvar: IMT + linjeforeningen Atlas. Fortsatt samarbeid med GeoForums rekrutteringsprosjekt (bl.a. Ansvar: Geomatikkseksjonen+linjeforeningen Atlas. Økt rekruttering av søkere til høyere årstrinn fra herværende bachelorstudenter. Ansvar: Geomatikkseksjonen. Fakultetets vurderingering: Fakultetets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging:

10 Studieprogramrapport Dato: Studieprogram: Master i Naturforvaltning (M-NF) Institutt: Institutt for naturforvaltning Fakultet: Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Eventuelle samarbeidende fakultet: Studieprogramrapportens datagrunnlag (kilder, kandidatundersøkelser, andre spørreundersøkelser, intervjuer, beskrivelse av involveringen av eksterne i utviklingsarbeidet): Studierevisjon ved INA Sluttnotat om revisjonen finnes på linken Arbeid med kvalifikasjonsrammeverket i 2012 Emneevalueringer Årlige møter i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA-møter) Årlige kandidatundersøkelser Tallgrunnlag til de årlige styringsdialogene, og søkertall fra NMBU Data fra Felles Studentsystem (FS) som INA framskaffer selv Programmets samfunnsrelevans og plass i NMBUs samfunnsoppdrag Studiet er tverrfaglig og fokuserer på temaer som bevaringsbiologi, miljøutfordringer, forvaltning av natur og naturressurser, miljørett og arealplanlegging. Etter fullført utdannelse skal kandidaten forstå det økologiske og samfunnsmessige grunnlaget for naturforvaltning, og kunne anvende dette i praksis. Kandidatene arbeider med dagsaktuelle problemstillinger som vurderinger mellom bruk og vern av natur, tap av biologisk mangfold og med å utrede forvaltningsplaner for en bærekraftig natur og naturressursutnyttelse. Programmet passer godt inn i NMBUs samfunnsoppdrag som blant annet sier: NMBU skal ha et spesielt ansvar for: «Utdanning av kandidater i miljø- og biovitenskapene, veterinærmedisin og nye tverrfaglige utdanningstilbud som gir samfunnet nye muligheter til å skape en bærekraftig utvikling til beste for nåværende og kommende generasjoner". Instituttets vurdering av kvaliteten i studieprogrammet (Relevante underpunkter; læringsutbytte, læringsaktiviteter og vurderingsmetoder egnethet i forhold til studentenes læringsutbytte, arbeidsmuligheter etter endt studium, fagkompetanse hos medvirkende i programmet): Læringsutbytte: En kandidat som har fullført utdannelsen skal ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i generell kompetanse, kunnskaper og ferdigheter: Generell kompetanse: Kan anvende sine fagkunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre praktiske og avanserte arbeidsoppgaver og selvstendige forskningsprosjekter innenfor naturforvaltning. Kan kommunisere sine vurderinger og konklusjoner på en klar og overbevisende 1

11 måte, både skriftlig og muntlig. Kunnskaper: Har god forståelse for det økologiske og samfunnsmessige grunnlaget for en bærekraftig naturforvaltning. Har en helhetlig forståelse av fagområdet, samt inngående kunnskap om to eller flere fagfelt knyttet til fagfeltet. Kan analysere og problematisere konsekvensene ved bruk og vern av natur på en kritisk, grundig og tverrfaglig måte. Har god kjennskap til miljøforvaltningens oppbygning, relatert lovverk, saksbehandlingsregler og samfunnsplanlegging. Ferdigheter: Kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder, både skriftlig og muntlig, og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnement, samt anvende resultatene i praktiske naturforvaltningsoppgaver. Kan gjennomføre tverrfaglige analyser av problemer og løsninger knyttet til norsk naturforvaltning og utarbeide operative forvaltningsplaner. Kan utrede forskjellige forvaltningsstrategier for bærekraftig utnyttelse av naturressurser. Læringsaktiviteter: Studenten tilegner seg, bearbeider, drøfter og syntetiserer avansert kunnskap gjennom på en kombinasjon av forelesninger, seminarer, prosjektoppgaver, laboratorierapporter, semesteroppgaver, feltkurs og utferder. Studiet avsluttes med et selvstendig forskningsprosjekt, en masteroppgave (30 eller 60 sp). Evaluering av studentens læring: Evalueringsformene består av skriftlig eller muntlig eksamen, semesteroppgaver, studentforedrag samt deltagelse på og rapportering fra obligatoriske aktiviteter. Masteroppgaven, og eventuelt spesialpensum knyttet til denne, diskuteres med ekstern sensor til stede. Arbeidsmuligheter: Årlige kandidatundersøkelser viser at de aller fleste av kandidatene får jobb kort tid etter endt studium. Kandidatene mener selv at arbeidet er relevant i forhold til det studiet de har gått, og at studiet har gitt dem en meget god faglig bakgrunn for å arbeide med de problemstillingene de møter i arbeidshverdagen. På bakgrunn av kandidatundersøkelser og dialog med representanter fra arbeidslivet har kompetansen studentene tilegner seg innen miljørett og arealplanlegging økt noe de seneste årene. Instituttet mener at kompetansen studentene tilegner seg treffer godt med behovet i arbeidsmarkedet. Fagkompetanse: INA har en bred og faglig sterk stab innen fagfeltene økologi og naturforvaltning. De ansatte får gjennomgående svært gode emneevalueringer og har høye publiseringsrater. Søkergrunnlaget og programmets økonomiske bærekraft (antall studenter sett i sammenheng med KDs nedre ramme og nasjonal rekruttering til fagfeltet): Studiet har de tre siste årene hatt gjennomsnittlig 58 førsteprioritetssøkere, og tallet har vært stabilt de siste 10 årene. Studiet har hatt en intern opptaksramme på 25 studenter, og programmet har dermed vært lukket. Masterprogrammet rekrutterer studenter fra mange høgskoler og universiteter, og vi opplever at programmet er relativt godt kjent blant bachelorstudenter innen aktuelle fag. INAs masterprogram i naturforvaltning er et av få studieprogram nasjonalt hvor det utdannes kandidater med bred biologisk kompetanse, blandet med forvaltningsrettede fag. Programmet ligger også godt over KDs kandidatmåltall for undervisning. Mange av INAs emner tas av studenter som går på ulike studieprogram på INA, og det er derfor et svært omfattende arbeid å regne ut økonomisk lønnsomhet per studieprogram. Det viktigste for INA er at emneporteføljen totalt sett er økonomisk bærekraftig, ikke om et enkelt emne går i pluss eller minus. INA har i mange år totalbudsjettert alle emnene som blir gitt (lønn og drift). Budsjettet viser at INAs emneportefølje er økonomisk bærekraftig. Det er budsjettert med et betydelig overskudd på undervisningen hvert år. 2

12 Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Emneevalueringer skal fortsatt gjennomføres to ganger årlig av Undervisningsutvalget (UU) ved INA. Årlige RSA-møter skal videreføres i regi av INAs studieprogramgrupper. Årlige kandidatundersøkelser skal videreføres i regi av UU ved INA. Det skal legges vekt på mer markedsføring av studiet. INA har allokert større ressurser til dette fra og med Fakultetets vurderinger: Fakultetets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: 3

13 Studieprogramrapport Dato: Studieprogram: Master i Naturbasert reiseliv (M-REIS) Institutt: Institutt for naturforvaltning Fakultet: Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Eventuelle samarbeidende fakultet: Fakultet for samfunnsvitenskap (Handelshøgskolen ved NMBU (HH) og Institutt for landskapsplanlegging (ILP). Studieprogramrapportens datagrunnlag (kilder, kandidatundersøkelser, andre spørreundersøkelser, intervjuer, beskrivelse av involveringen av eksterne i utviklingsarbeidet): Arbeid med kvalifikasjonsrammeverket i 2012 Emneevalueringer Årlige møter i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA-møter) Årlige kandidatundersøkelser Tallgrunnlag til de årlige styringsdialogene, og søkertall fra NMBU Data fra Felles Studentsystem (FS) som INA framskaffer selv Programmets samfunnsrelevans og plass i NMBUs samfunnsoppdrag Reiseliv er en sterkt voksende næring på verdensbasis, og også i Norge er det et stort potensial for økt aktivitet innen denne sektoren. Kandidater i naturbasert reiseliv har en unik kompetanse på hvordan en kan utvikle reiselivsprodukter basert på naturopplevelser, og hvordan dette kan gjøres på naturens premisser. Masterstudiet har fokus på bærekraft, entreprenørskap og naturopplevelser. Økt og endret etterspørsel etter unike natur- og kulturopplevelser gir nye muligheter for næringsutvikling i alt fra bynære marker til verneområder. Utviklingen representerer samtidig utfordringer for reiseliv, friluftsliv, samfunnsutvikling og naturforvaltning. En tverrfaglig tilnærming er avgjørende for å kunne forstå, forvalte og utvikle det naturbaserte reiselivet. Studieprogrammet har stor samfunnsrelevans og passer også godt inn i NMBUs samfunnsoppdrag som blant annet sier: NMBU skal ha et spesielt ansvar for: «Utdanning av kandidater i miljø- og biovitenskapene, veterinærmedisin og nye tverrfaglige utdanningstilbud som gir samfunnet nye muligheter til å skape en bærekraftig utvikling til beste for nåværende og kommende generasjoner" Instituttets vurdering av kvaliteten i studieprogrammet (Relevante underpunkter; læringsutbytte, læringsaktiviteter og vurderingsmetoder egnethet i forhold til studentenes læringsutbytte, arbeidsmuligheter etter endt studium, fagkompetanse hos medvirkende i programmet): Læringsutbytte: En kandidat som har fullført utdannelsen skal ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i generell kompetanse, kunnskaper og ferdigheter: Generell kompetanse: Arbeider godt sammen med personer som har en annen faglig bakgrunn, og 1

14 opptrer analytisk og meglende i eventuelle konfliktsituasjoner. Kan innhente og bruke relevant informasjon i en faglig sammenheng, samt vurdere kilders pålitelighet. Kan kommunisere sine vurderinger og konklusjoner på en klar og overbevisende måte både skriftlig og muntlig. Kunnskaper: Har kunnskaper innen fagområdene reiseliv, arealplanlegging, jus, samfunnsfag/økonomi, naturforvaltning, entreprenørskap og forskningsmetoder. Har en handlingsorientert, tverrfaglig kompetanse som er egnet til å vurdere markedspotensial, lønnsomhet, produksjonsforhold og økologiske, så vel som sosiokulturelle, konsekvenser av naturbasert reiseliv. Demonstrerer en helhetlig tilnærming til forvaltning av naturen og de muligheter, utfordringer og konflikter som ligger i en økt bruk av naturressursene til reiseliv og friluftsliv. Ferdigheter: Kan jobbe med produktutvikling innen naturbasert reiseliv innenfor rammene av gjeldende lover og regler, og med særlig fokus på bærekraftig bruk av naturressurser. Kan vurdere sannsynlige miljøkonsekvenser og sosiale konflikter ved utvikling av naturbasert reiseliv og økt bruk av natur til friluftslivsformål, og kunne iverksette tiltak for å minske de negative konsekvensene av slik bruk. Kan gi råd og veiledning til bedrifter og myndigheter om naturbasert reiseliv. Kan gjennomføre foretaksøkonomiske vurderinger av en bedrift eller et produkt innen naturbasert reiseliv, og analysere markedspotensialet for slike næringer. Læringsaktiviteter: Læringsopplegget er basert på forelesninger, seminar eller kollokvier med lærer til stede, gruppearbeid/prosjekt/øvinger, selvstendig arbeid/oppgave og utferder. Det er utstrakt kontakt med nærings og -forvaltningsaktører i forelesninger og utferder. Evaluering av studentens læring: Programmet er satt sammen av mange emner som hver for seg kan ha forskjellige undervisnings- og evalueringsstrategier. Mange av emnene benytter langsgående vurdering med innleveringsarbeid. Masteroppgaven utgjør 25 % av utdanningen og bedømmes som et selvstendig arbeid/gruppearbeid med muntlig diskusjon. Arbeidsmulighet: Årlige kandidatundersøkelser viser at de aller fleste av kandidatene får jobb kort tid etter endt studium. Kandidatene mener selv at arbeidet er relevant i forhold til det studiet de har gått, og at studiet har gitt dem en god faglig bakgrunn for å arbeide med de problemstillingene de møter i arbeidshverdagen. Det er opprettet en ny professorstilling innen fagfeltet som ble besatt høsten 2014, og det er planlagt å opprette ett til to nye emner spesielt rettet mot dette studieprogrammet. I den forbindelse har program- og RSA-gruppen i år et spesielt fokus på å vurdere studiets faglige sammensetning opp mot behovet i arbeidslivet. Programgruppen skal også i kommende periode lage en ny strategiplan for studiet. Fagkompetanse: Faggruppen innen M-REIS ved INA har bestått av få personer. Høsten 2014 ble en ny fast professorstilling bekledd. M-REIS er et utpreget flerfaglig program, og det er et godt samarbeid med HH og ILP om emnetilbudet og veiledningen av studenter innen studiet. Alt i alt er det derfor tilfredsstillende med fagpersoner som er involvert i programmet. Søkergrunnlaget og programmets økonomiske bærekraft (antall studenter sett i sammenheng med KDs nedre ramme og nasjonal rekruttering til fagfeltet): Programmet har eksistert i omkring 10 år og har hatt færre studenter enn KDs nedre ramme i disse årene. Noe av grunnen til at søkningen til programmet har vært begrenset er nok at M-REIS ikke har noen bachelorgrad ved NMBU som den bygger videre på. Programmet er også relativt unikt i norsk sammenheng ved at det ikke er et ordinært reiselivsprogram, men et tverrfaglig program med fokus også på arealplanlegging, juss, økonomi og naturforvaltning. Programmet rekrutterer derfor studenter fra et bredt spekter av bachelorprogrammer nasjonalt, og ikke fra en spesifikk fagdisiplin. Det betyr at potensialet for å få studenter er stort, men også at programmet er vanskeligere å markedsføre for en 2

15 konkret studentgruppe. Søkertallene fra de siste seks årene kan tyde på at studiet etter hvert har blitt bedre kjent i flere miljøer. Gjennomsnittlig førsteprioritetssøkere i perioden var 20, mens det i perioden var 32. I 2014 var det hele 41 førsteprioritetssøkere og 18 møtte studenter på programmet. Trenden er dermed svært positiv, men det betyr også at opptaksrammen som instituttet får fra NMBU må økes noe. INA opprettet også en ny professorstilling innen fagområdet i 2014, og har som mål å øke markedsføringen generelt ved instituttet. Denne økte satsingen gir instituttet tro på at det vil være mulig å oppnå KDs rammer innen noen få år. Mange av INAs emner tas av studenter som går på ulike studieprogram på INA, og det er derfor et svært omfattende arbeid å regne ut økonomisk lønnsomhet per studieprogram. Det viktigste for INA er at emneporteføljen totalt sett er økonomisk bærekraftig, ikke om et enkelt emne går i pluss eller minus. INA har i mange år totalbudsjettert alle emnene som blir gitt (lønn og drift). Budsjettet viser at INAs emneportefølje er økonomisk bærekraftig. Det er budsjettert med et betydelig overskudd på undervisningen hvert år. Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Emneevalueringer skal fortsatt gjennomføres to ganger årlig av Undervisningsutvalget (UU) ved INA. Årlige RSA-møter skal videreføres i regi av INAs studieprogramgrupper. Årlige kandidatundersøkelser skal videreføres i regi av UU ved INA. Oppretting av nytt/nye emner og evaluering av faglig sammensetning av masterprogrammet gjennomføres i i regi av program- og RSA-gruppen og godkjennes av UU ved INA. Det skal lages en ny strategiplan for studiet i 2015 i regi av programgruppen. Det skal legges vekt på mer markedsføring av studiet. INA har allokert større ressurser til dette fra og med Fakultetets vurderinger: Fakultetets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: 3

16 Studieprogramrapport Dato: Studieprogram: Master i Skogfag (M-SF) Institutt: Institutt for naturforvaltning Fakultet: Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Eventuelle samarbeidende fakultet: Studieprogramrapportens datagrunnlag (kilder, kandidatundersøkelser, andre spørreundersøkelser, intervjuer, beskrivelse av involveringen av eksterne i utviklingsarbeidet): Studierevisjon ved INA Sluttnotat om revisjonen finnes på linken Arbeid med kvalifikasjonsrammeverket i Kompetansekartlegging i skognæringen gjort av Skoglauget/Velg skog i Emneevalueringer. Årlige møter i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA-møter) med en ekstern representant for arbeidslivet, samt 2-4 kandidater som har vært ute i arbeidslivet i ulikt antall år. Årlige kandidatundersøkelser. Tallgrunnlag til de årlige styringsdialogene, og søkertall fra NMBU. Data fra Felles Studentsystem (FS) som INA framskaffer selv. Programmets samfunnsrelevans og plass i NMBUs samfunnsoppdrag Skogfagstudiene (B-SF og M-SF) er tverrfaglige, ved at mange fagområder griper inn i hverandre, og der masterprogrammet i stor grad bygger videre på bachelorgraden i skogfag. Programmet omfatter naturgrunnlaget og verdikjedene for skogprodukter, samt den miljø- og samfunnsmessige betydningen av skogbruk. Bærekraftig skogforvaltning og økologiske effekter av menneskets bruk av natur står sentralt. Kunnskap om karbonkretsløp, karbonlagring og biomangfold i skog er også eksempler på sentrale tema. Skogbruket har stor areal- og miljømessig betydning, og det kreves høy kompetanse for å ivareta mange hensyn samtidig som man skal drive økonomisk. Det er et nasjonalt mål å legge til rette for bærekraftig forvaltning av skogen i Norge, og at all skogbruksaktivitet skal drives innenfor miljøkravene i lovverket. Blant virkemidlene er offentlige tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Disse skal stimulere til verdiskaping samtidig som miljøverdier blir ivaretatt. Bruk av offentlige midler på skogbruk illustrerer skogbrukets betydning i samfunnet, og utformingen av skogpolitikken må være basert på god skogfaglig kompetanse. Skog er en fornybar ressurs, og i et globalt perspektiv har skog en sentral rolle i spørsmål knyttet til klima og levekår for mennesker. Gjennom FNs skogforum (UNFF) arbeides det med å fremme bærekraftig skogforvaltning globalt. Som leverandør av trevirke bidrar skogsektoren positivt i klimasammenheng, dels ved at bruk av varige treprodukter forlenger karbonbindingen som skjer i skogen, og dels ved at treprodukter erstatter andre produkter som har større klimagassutslipp i produksjon eller bruk. Når det gjelder NMBUs samfunnsoppdrag og strategi, er utdanningen i skogfag en bidragsyter på flere 1

17 områder, både spørsmål om miljø, bærekraftig utvikling, klimautfordringer, fornybare energikilder og areal- or ressursforvaltning. Skogen er viktig på flere av områdene, og kandidatene som utdannes i skogfag bidrar til å oppfylle NMBUs spesielle ansvar for å utdanne kandidater..som gir samfunnet nye muligheter til å skape en bærekraftig utvikling til beste for nåværende og kommende generasjoner. Instituttets vurdering av kvaliteten i studieprogrammet (Relevante underpunkter; læringsutbytte, læringsaktiviteter og vurderingsmetoder egnethet i forhold til studentenes læringsutbytte, arbeidsmuligheter etter endt studium, fagkompetanse hos medvirkende i programmet): Læringsutbytte: En kandidat som har fullført utdannelsen skal ha oppnådd følgende læringsutbytte: Generell kompetanse: - Skal kunne arbeide med tverrfaglige problemstillinger og planleggingsprosesser knyttet til forvaltning av skogarealer på ulike nivåer. - Skal kunne analysere og syntetisere kunnskap fra fagområder som ressursregistrering, skogskjøtsel, økonomi, treteknologi og flerbruk av skog slik at man kan utføre avanserte arbeidsoppgaver og et selvstendig forskningsprosjekt. - Skal kunne kommunisere og samarbeide godt på tvers av fagområder, samt å kunne bidra til tverrfaglig konfliktløsning. Kunnskaper: - Skal ha en helhetlig forståelse og inngående kunnskap om flere fagområder innenfor skogforvaltningen. - Skal kunne utarbeide bærekraftige og helhetlige løsninger som balanserer økonomiske, miljømessige og sosiale hensyn i skogforvaltningen. - Skal kunne analysere og syntetisere kunnskap fra fagområdene skogøkologi, skogskjøtsel, ressursregistrering, driftsteknikk, økonomi, treteknologi eller flerbruk. Ferdigheter: - Skal kunne anvende kunnskap fra skogøkologi, skogskjøtsel, skogøkonomi eller treteknologi som grunnlag for å forstå andre fagområder. - Skal kunne evaluere ulike former for skogbehandling og planleggingsprosesser knyttet til dette. - Skal kunne planlegge og lede både operativ og strategisk virksomhet knyttet til bruk og forvaltning av skogarealer og skogressurser. - Skal kunne analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder, både skriftlig og muntlig, og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnement. Læringsaktiviteter - generell beskrivelse: I tillegg til forelesninger og selvstudium legges det vekt på problembasert undervisning, gruppe- og prosjektoppgaver, øvingsoppgaver, seminarer, utferder og kontakt med næringen. Det legges til rette for avtaler med bedrifter og organisasjoner i skogbruket og skogindustrien om samarbeid om prosjektoppgaver, gjesteforelesninger, bedriftsbesøk og masteroppgaver. Evaluering av studentens læring: Evalueringsformene er varierte og består av skriftlig eller muntlig eksamen, evaluering av semesteroppgaver, deltagelse på og rapportering fra obligatoriske aktiviteter, studentpresentasjoner osv. Masteroppgaven presenteres og diskuteres muntlig med veileder og ekstern sensor til stede. Arbeidsmuligheter: En kompetanseundersøkelse som prosjektet Velg Skog utførte i 2012 viste at skognæringen var godt fornøyd med den kompetansen som dagens skogfagkandidater får i sitt studium. INAs årlige kandidatundersøkelser viser at de aller fleste av skogfagkandidatene får jobb kort tid etter endt studium. Kandidatene mener også at arbeidet er relevant i forhold til det studiet de har gått, og at studiet har gitt dem en meget god faglig bakgrunn for å kunne arbeide med de problemstillingene som de møter i den daglige jobben. I et framtidig fornybarsamfunn vil det være ennå mer behov for tre som råstoff, for å kunne erstatte produkter som ikke er fornybare («den nye oljen», jfr. rapporten BioVerdi fra mai 2014). Økt utnyttelse av tre som råstoff krever også kunnskap om skogøkologi og bærekraftig forvaltning av skog. Det er sannsynlig at antall jobber for skogfagkandidater vil øke i framtida. 2

18 Fagkompetanse: INA har en stor, bred og faglig sterk stab innen skogfag. De ansatte får gjennomgående svært gode emneevalueringer og har høye publiseringsrater. Søkergrunnlaget og programmets økonomiske bærekraft (antall studenter sett i sammenheng med KDs nedre ramme og nasjonal rekruttering til fagfeltet): De tre siste årene ( ) har det i gjennomsnitt vært 24 søkere med M-SF som førsteprioritet, mens totalt antall søkere til programmet var 43 per år i samme periode. Gjennomsnittlig antall nye fremmøtte studenter har i treårsperioden vært 17. I perioden har det årlige antallet studenter med fullført M-SF i gjennomsnitt vært 12. Dette er lavere tall enn KDs nedre mål på 20 uteksaminerte kandidater pr år, og det er også lavere enn det arbeidsmarkedet har behov for. Av begge grunner er det behov for å øke rekrutteringen til studiet. Programmet rekrutterer studenter først og fremst fra vår egen B-SF, men også noen fra B-SB på Evenstad (0-3 kandidater/år), samt noen fra utmark- og naturforvaltning på Høgskolene i Hedmark og Nord-Trøndelag. Men for å kunne rekruttere tilstrekkelig antall studenter til Master i Skogfag må NMBU også ha en Bachelor i Skogfag med god søkning, da de fleste B-SF kandidatene søker seg videre til M-SF. NMBUs masterutdanning i skogfag er den eneste i Norge, og studiet er helt nødvendig for å rekruttere kompetente personer til offentlig og privat forvaltning av skog og til næringsliv basert på skog eller råstoff fra skog. Mange av INAs emner tas av studenter som går på ulike studieprogram på INA, og det er derfor et svært omfattende arbeid å regne ut økonomisk lønnsomhet per studieprogram. Det viktigste for INA er at emneporteføljen totalt sett er økonomisk bærekraftig, ikke om et enkelt emne går i pluss eller minus. INA har i mange år totalbudsjettert alle emnene som blir gitt (lønn og drift). Budsjettet viser at INAs emneportefølje er økonomisk bærekraftig. Det er budsjettert med et betydelig overskudd på undervisningen hvert år. Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Emneevalueringer skal fortsatt gjennomføres to ganger årlig og følges opp av Undervisningsutvalget (UU) ved INA. Årlige RSA-møter skal videreføres i regi av INAs programgrupper. Årlige kandidatundersøkelser skal videreføres i regi av UU ved INA. Årlig møter med alle emneansvarlige i programmet i regi av programgruppa. Det skal fortsatt legges vekt på mer markedsføring av skogfagstudiet, dette er et samarbeid mellom INA og Skoglauget/Velg skog som representant for skognæringen. INA har også allokert større ressurser til markedsføring fra og med For å få økt rekruttering på M-SF må opptaket til INAs bachelor i skogfag økes, fordi nesten alle B-SF kandidatene søker seg videre til M-SF. For å få økt opptak til B-SF mener vi at NMBU må endre opptakskravet tilbake til generell studiekompetanse (GENS) som programmet hadde tidligere, jfr. handlingsplanen i studieprogramrapporten for B-SF. Dette vil gi studieprogrammet bedre og flere studenter, men det betyr også at masteropptaksrammen som instituttet får fra NMBU må økes noe. Fakultetets vurderinger: Fakultetets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: 3

19 4

20 Studieprogramrapport alle program utenom phd Dato: Studieprogram: Bachelor i miljø og naturressurser (B-MINA) Institutt: IMV Fakultet: Miljøtek Eventuelle samarbeidende fakultet: Studieprogramrapportens datagrunnlag (kilder, kandidatundersøkelser, andre spørreundersøkelser, intervjuer, beskrivelse av involveringen av eksterne i utviklingsarbeidet): Statistikk (FS og statistikkdatabase for høyere utdanning) Studentintervjuer (til Studieguiden) Henvendelser fra studenter Emneevalueringer Ekstern evaluering av B-MINA 2007 Programmets samfunnsrelevans og plass i NMBUS samfunnsoppdrag: Studieprogrammet B-MINA utdanner fagpersoner som har bred kunnskap om naturgrunnlaget (berggrunn, løsmasser, jordsmonn og ferskvann) og hvordan dette påvirkes av naturlige og menneskeskapte endringer. Kandidatene får kompetanse på effekter av endret arealbruk, økosystemers reaksjon på bl.a. klimaendringer, diffuse og langtransporterte forurensninger, lavdose-eksponeringer over lang tid koblet med kunnskap om internasjonal politikk og sammenhengen med samfunnsstrukturer i I- og U-land. Dette møter NMBUs samfunnsoppdrag med utdanning av kandidater som er kompetente og reflekterte, og som møter noen av de globale utfordringene ved å få tverrfaglig kunnskap om miljø, klima og bærekraftig bruk og vern av arealer og naturressurser. Kandidatene får et internasjonalt perspektiv gjennom studiet, det er også tilrettelagt for internasjonal utveksling om våren i det tredje året. Instituttets vurdering av kvaliteten i studieprogrammet (Relevante underpunkter; læringsutbytte, læringsaktiviteter og vurderingsmetoder egnethet i forhold til studentenes læringsutbytte, arbeidsmuligheter etter endt studium, fagkompetanse hos medvirkende i programmet): Tidligere var det i B-MINA fire studieretninger (jord, vann, geologi og miljøkjemi), men etter en ekstern studieprogramevaluering (2007) ble disse fjernet i I dag har studentene 60 stp. obligatoriske emner i grunnleggende fag (matte, statistikk, fysikk, kjemi, biologi, ex.phil.) og 50 stp. fordypningsfag (geologi, jord, biologi, hydrologi, miljø og naturressurser). I tillegg må studentene velge minst 30 stp. fra en liste oppgitte emner; de gjenstående 40 stp. er valgfrie. Enkelte tilbakemeldinger vi har fått fra studenter (vi har ingen systematisk innsamlet data) er at noen synes at det er for mange grunnleggende emner det tar for lang tid før en kan begynne med MINAemner. Andre synes det er for stor valgfrihet. Denne valgfriheten gjør det mulig for studenten å sikte tidlig inn på studieretning på masterstudiet (M-MINA). Etter læringsutbyttene skal kandidatene i B-MINA ha fått kunnskaper i basisfag og om naturmiljøet, særlig om naturlige egenskaper og prosesser i jord- og vannsystemer, ulike forurensningskilder og spredning og effekter av endret arealbruk. De skal også ha fått kjennskap om hvordan (natur-) miljøet påvirkes, muligheter for å minske miljøbelastningene og øke bærekraft, og kjenne til økosystemers reaksjon over tid på bl.a. klimaendringer, diffuse og langtransporterte forurensninger og lavdose-eksponeringer i et samfunnsperspektiv. Etter vår mening gir studieprogrammet