Regional planstrategi

Transkript

1 Regional planstrategi Høyringsdokument Høyringsperiode 27. juni-15. desember

2 Innhald Side 3 Forord 5 kap. 1 Framlegg til regionale planar kap. 2 Rammer for den regionale planlegginga 6 Bakgrunn for utarbeiding av regional planstrategi 6 Kva er ein regional planstrategi? 6 Regional planlegging prosesskrav 7 Plansystemet i Møre og Romsdal fylkeskommune 7 Nasjonale rammer og forventingar 8 Andre føringar 9 Plan- og bygningslova og særlover 10 kap. 3 Arbeidet med regional planstrategi 10 Prosess 10 Høyringsperiode og medverknad 11 kap. 4 Regionale utviklingstrekk 11 Folk 12 Næring 14 Trivsel 15 kap. 5 Eksisterande planar 15 Fylkesplanar 19 ROS-analyser 20 Sektorrelaterte planar- og strategiar 21 Avvikla planar 22 kap. 6 Prioriterte område for regional planlegging 22 Planar under utarbeiding 23 Planar som blir revidert 25 Nye planar 28 Ikkje tilrådde tema for regional planlegging 29 Fylkesdelplanar som blir vidareført 29 Fylkesdelplanar som blir avvikla 29 Tidsakse for vidare regional planlegging 30 kap. 7 Kommunal planlegging tilrådingar

3 Forord Saman om framtida Møre og Romsdal fylkeskommune er opptatt av å vere ein tydlege medspelar i bygginga og vidareutviklinga av Møre og Romsdal. Dette gjer vi i fellesskap og i samarbeid med andre kommunar, regional stat, næringslivet, frivillige organisasjonar og andre aktørar. Regional planstrategi for Møre og Romsdal har som føremål å identifisere regionale utviklingstrekk, vurdere og prioritere mellom område for vidare regional planlegging. Høyringsforslaget til regional planstrategi er utarbeidd av Møre og Romsdal fylkeskommune i dialog med kommunar og regionale statsetatar. Ved å leggje ut regional planstrategi på høyring, inviterer vi til samarbeid om den vidare utviklinga av Møre og Romsdal og utfordrar alle til å ta del og å gje sine innspel til høyringsforslaget. Molde, juni 2011 Olav Bratland Fylkesordførar i Møre og Romsdal 3

4 Oppdrettslaks - foto Øyvind Leren foto Heidi-Iren Wedlog Olsen Skipsdesign- foto Thomas Negård Morgonbad - foto Heidi-Iren Wedlog Olsen Sjøsetting - foto Heidi-Iren Wedlog Olsen 4

5 1 Framlegg til regionale planar Føremålet med den regionale planstrategien er å avklare kva som er Møre og Romsdal sine viktigaste utfordringar og moglegheiter, samt prioritere viktige område for regional samhandling og planlegging i perioden Planstrategien skal også ivareta nasjonale forventingar og prioriteringar. Møre og Romsdal er eit fylke med gode føresetnader for framtidig vekst og utvikling. Fylket er blant dei fremste verdiskaparane i landet. God folketalsvekst, høg sysselsetting, høgt kunnskapsnivå og gode levevilkår er viktige faktorar for å forklare dette. Samtidig har fylket sine utfordringar. Det vil vere viktig for framtida å få til ei meir balansert demografisk samansetjing i befolkninga. Likeins må vi arbeide for større variasjon og breidde i arbeidsmarknaden, då næringslivet i fylket er svært maskulint og arbeidsmarknaden klart kjønnsdelt. Framtidig bu- og blilyst er dessutan avhengig av den enkelte innbyggjars opplevde livskvalitet. Trygge lokalsamfunn, god folkehelse og tilgang for alle er viktig i ein slik samanheng. Attraktiviteten til ein stad er dessutan avhengig av gode offentlege tenester, kultur- og fritidstilbod, handel- og sørvistilbod og gode transport- og samferdselsløysingar. I denne samanhengen vil det vere viktig å fremje sterke bysentra og eit nettverk av tettstader, samt arbeidsdeling mellom desse. Konsolidering av arbeids-, bu- og sørvisregionar vil også vere viktig for samfunnsutviklinga i Møre og Romsdal. For å styrkje fylket sin samla attraktivitet og medverke til vekst og utvikling, livskvalitet og folkehelse, foreslår vi å utarbeide følgjande planar: Regional plan for Møre og Romsdal , med satsingsområda kultur, kompetanse, verdiskaping og samferdsel Regional delplan for bibliotek Regional delplan for kulturminne av regional og nasjonal verdi Regional delplan for samfunnstryggleik og beredskap Regional delplan for senterstruktur Regional delplan for folkehelse Regional delplan for tannhelse Folkehelse, universell utforming, likestilling, miljø/ klima og internasjonalisering skal vere sentrale, gjennomgåande perspektiv i alle desse planane. I Møre og Romsdal er fiskeri- og havbruksnæringa viktig. Fylket er eit av landets største oppdrettsfylke og det er brei politisk semje om vidare satsing på denne verksemda. Miljø, berekraftig utvikling og arealstruktur er viktige perspektiv for den vidare utviklinga av fiskeri- og havbruksnæringa. Likeins må planlegginga medverke til å sikre villaksen, samt god sameksistens med andre interesser i kystsona og langs vassdrag. Vi foreslår derfor å utarbeide Regional delplan for kystsona Natur, kulturmiljø og landskap er andre sentrale stikkord for den regionale planlegginga. Dette vil bli særleg ivaretatt gjennom revidering og/eller utarbeiding av følgjande planar: Regional delplan for villrein Ottadalen Regional delplan for villrein Dovrefjell Regional delplan Klima og energi Regional delplan Forvaltingsplan for vassregion Møre og Romsdal Viktig i denne samanhengen er også vidareføringa av: Fylkesdelplan for inngrepsfrie naturområde Skal vi lykkast med å utvikle samfunnet Møre og Romsdal i den retninga vi ønskjer, må planarbeidet og iverksetjinga ha legitimitet hos og skje i samarbeid med kommunar, regional stat og andre aktørar i fylket. 5

6 2 Rammer for den regionale planlegginga Bakgrunn for utarbeiding av regional planstrategi Regional planstrategi er eit nytt planinstrument for fylkeskommunane. Planstrategien er heimla i planog bygningsloven og er den einaste obligatoriske planoppgåva på det regionale nivået. Ny plan- og bygningslov (PBL) tredde i kraft 1. juli 2009 og føremålet med revideringane var å forenkle og effektivisere planarbeidet og auke medverknaden frå partar planarbeidet rører ved. Med PBL er også omgrepa fylkesplan og fylkesdelplan fasa ut og erstatta av regional plan. PBL stiller krav om at alle planar som blir utarbeidd er forankra i den regionale planstrategien. Kva er ein regional planstrategi? Regional planstrategi (RPS) er ein overordna politisk vedtatt strategi som skal vere grunnlaget for den vidare regionale planlegginga innanfor ein tidsavgrensa periode. RPS skal gjere greie for sentrale regionale utviklingstrekk og utfordringar og vurdere langsiktige moglegheiter for utvikling. Den skal vidare ta stilling til kva spørsmål som skal takast opp gjennom den vidare regionale planlegginga og innehalde ein oversikt over dei prioriterte planoppgåvene som skal følgjast opp og korleis ein skal sikre medverknad (PBL 7). Dei prioriterte planoppgåvene skal ta opp sentrale samfunnsutfordringar som krev avvegingar og planavklaringar mellom ulike interesser over sektor- og kommunegrense. Dette føreset samordning og samarbeid mellom ulike aktørar i gjennomføringa. Det er fylkesutvalet som legg RPS ut til høyring, medan fylkestinget som regional planmynde, skal vedta RPS, før den blir sendt til Kongen for endeleg godkjenning (jf. PBL og delegert mynde T-74/09). Både statlege og regionale organ og kommunane skal etter lova legge planstrategien til grunn for vidare planlegging i regionen. Regional planlegging prosesskrav Omgrepet regional plan (tidlegare fylkesplan) er henta frå heimelsverket i PBL. Omgrepet er knytt til planar utarbeidd i samsvar med prosesskrav fastsett i PBL. Dette inneber mellom anna at ein ved oppstart av planarbeidet skal utarbeide eit planprogram ( 4-1). Dersom planen gir rammer eller retningsliner for utbygging, er det plikt til å utarbeide konsekvensutgreiing etter eiga forskrift ( 4-2). Vidare er det spesifikke krav til medverknad og offentleg ettersyn (Kap 5). Regionale planar skal vedtakast i fylkestinget og det er krav om årlege handlingsprogram/- planar. I delegasjonsreglementet til Møre og Romsdal fylkeskommune er det nedfelt at oppstart av planarbeid skal vedtakast av fylkesutvalet og at utvalet også vedtek kva som skal leggast til offentleg ettersyn. For handlingsprogram/-planar gjeld ikkje prosessreglane i PBL. Ved visse høve kan det vere naturleg å utarbeide planar utan omfattande prosessar (jf. PBL). I slike tilfelle bør ikkje omgrepa regional plan eller regional delplan nyttast. Frå Atlanterhavsparken i Ålesund foto Terje Rakke 6

7 Fylkeshuset, foto Eivind Sperre Austnes Plansystemet i Møre og Romsdal fylkeskommune I Møre og Romsdal nyttar vi omgrepa regional plan og regional delplan. Dette for å skilje mellom den overordna regionale planen og dei andre regionale delplanane. Desse omgrepa skal berre nyttast når planane stettar prosesskrava i PBL. Det er vidare eit mål at alle handlingsprogram/- planar i det fylkeskommunen er forankra vertikalt i plansystemet. Det betyr at handlingsprogram eller handlingsplanar må vere forankra i ein regional delplan eller direkte i regional plan. Dette vil sikre at bruken av omgrep og nemningar er eintydig og gjere plansystemet i fylkeskommunen føreseieleg og oversiktleg. I kapittel 5 (i RPS) vert eksisterande planverk drøfta, og det er gitt tilrådingar om revidering, vidareføring eller avvikling av gjeldande fylkesplanar i samsvar med premissa ovanfor. Gjeldande fylkesplan i Møre og Romsdal vart vedteken Denne stettar alle prosesskrav. Utover dette ligg det føre ei rekkje fylkesdelplanar som er dekt opp av formale prosesskrav og ei rekkje strategidokument som ikkje er dekt opp av formale prosesskrav. Forankringa strategidokumenta har i den overordna fylkesplanen eller i eksisterande fylkesdelplanar, er også av varierande karakter. I kapittel 5 er det gitt tilrådingar om omarbeiding og avvikling i samsvar med premissa ovanfor. Noko av planverket er likevel utarbeidd som følgje av krav frå statleg hald. Her kan det synest nødvendig å nytte dei omgrepa som kjem fram av kravet. Dette gjeld til dømes Regional forskingsstrategi. Dette kjem også fram i kapittel 5. I slike tilfelle er det likevel viktig å vere tydelege på forankring, prosess og bruk av omgrep. Nasjonale rammer og forventingar Med innføring av ny PBL, kom også kravet om at regjeringa kvart 4. år skal utarbeide eit dokument med nasjonale forventingar til den regionale og kommunale planlegginga. Forventingsbrevet om den regionale planlegginga er venta i juli Forventingane vil vi søke å innarbeide i slutthandsaminga av RPS. Av det vi kjenner til per i dag, vil forventingsbrevet sette søkjelys på tema: demografisk utvikling; klima og energi; by- og tettstadsutvikling; samferdsel og infrastruktur; verdiskaping og næringsutvikling; natur, kulturmiljø og landskap, samt helse, livskvalitet og oppvekstmiljø. Vi antek at folkehelse, universell utforming, klima, naturmangfald og kulturhistoriske verdiar vil vere gjennomgåande perspektiv i alle tema. Vidare vil regjeringa forvente at fylkeskommunen: Utarbeider regionale planar for tema senterstruktur (jf. og i trå med rikspolitiske retningsliner om kjøpesentre), villrein og for samordna areal- og transportplanlegging Vurderer regionale planar innan områda vindkraft, små vasskraftverk og kystsone Vurderer revisjon av klima- og energiplana Forventingsbrevet erstattar ikkje statlege planretningsliner og statlege planbestemmingar. Heller ikkje statlege interesser, oppgåve og omsyn som er 7

8 Jenteklasse, foto Eirik Neergård forankra i forskrifter, stortingsmeldingar og rundskriv. For den regionale planlegginga er dessutan St.meld. nr. 31 ( ) Kommune, fylke, stat en bedre oppgavefordeling og St.meld. nr. 25 ( ) Om distrikts- og regionalpolitikken sentrale dokument. Det vil bli gjort nærare greie for sentrale forskrifter, retningsliner, stortingsmeldingar, rundskriv og rettleiarar i samband med oppstart av dei komande regionale planprosessane. Andre føringar Utdanning I opplæringslova (1998) med forskrifter er det føringar om kva planar fylkeskommunen må ha for vidaregåande opplæring. Lova stiller mellom anna krav om kompetanseplanar for dei tilsette i den vidaregåande skolen ( 10.8) og at fylkeskommunen skal planleggje og byggje ut det vidaregåande opplæringstilbodet som tek omsyn til nasjonale mål, søkjarane sine ønske og det behovet samfunnet har for vidaregåande opplæring ( 13.3). Fylkeskommunen legg slike planar kvart år i skolebruksplanen, som blir handsama saman med økonomiplanen årleg. Forskrift til opplæringslova stiller krav om at skuleeigar skal medverke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innanfor opplæringa, jf I Møre og Romsdal skal kvalitetsplanen og -rapporten medverke til å oppfylle dette kravet. Kvalitetsplanen blir vedteken i fylkestinget i juni og kvalitetsrapporten blir vedteken av fylkestinget i oktober. Planane vil vere viktige for å realisere regionale målsettingar. Folkehelse Ny folkehelselov trer i kraft og slår fast at fylkeskommunen skal ha oversikt over helsetilstand og faktorar som påverkar helsa til innbyggjarane i fylket. Denne oversikta skal gjerast skriftleg og skal leggjast til grunn for planstrategi og planarbeid både for fylkeskommunen og kommunar. Universell utforming Dei seinare åra har det i større grad kome lovverk og krav i forhold til universell utforming (uu) som ein plikter å følgje opp. Mellom anna har vi fått ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov og PBL med tilhøyrande teknisk forskrift og strengare prestasjonskrav. Som offentleg verksemd har fylkeskommunen både aktivitetsplikt og rapporteringsplikt i forhold til uu. Vassforskrifta Vassforskrifta (2006) er ei oppfølging av EUs rammedirektiv for vatn frå Hovudføremålet er å verne, og om naudsynt betre, tilstanden i ferskvatn, grunnvatn og kystnære områder. Forskrifta set miljømål for alt ferskvatn, grunnvatn og kystvatn inntil 1 nautisk mil utanfor grunnlinja, og ut til territorialgrensa når det gjeld miljømål for kjemisk tilstand. Det er stilt krav om regionale forvaltningsplanar med tiltaksprogram som skal leggjast til grunn for fylkeskommunal verksemd og vere retningsgivande for kommunal og statleg planlegging og verksemd i vassregionen. 8

9 Laksemerder, foto Liv F. Ditlefsen Havbruksnæringa og arealbruk Rapporten frå Utvalet for effektiv og berekraftig arealbruk i havbruksnæringa (Gullestadrapporten), tek føre seg havbruksnæringa sin arealbruk, miljøutfordringar og sameksistens med andre brukarar. Rapporten kjem med faglege tilrådingar og råd og er venta å vere ein sterk premissgivar for havbruksnæringa si vidare utvikling. Andre nasjonale føringar for havbruksnæringa og arealbruk er m.a. forankra i St.meld. nr 48 ( ), kor det blir sagt at tilstrekkelige og tilfredsstillende arealer skal sikres til en miljøvennlig og helsemessig forsvarlig havbruksproduksjon i stadig utvikling og i Ot.prp. nr 61 ( ) Om lov om akvakultur (akvakulturloven). Her står det m.a. at Tilgang til areal er ett viktig element for videre vekst i akvakulturnæringen. Tilgangen kan økes ved å få nye arealer avsatt til akvakultur og ved å effektivisere bruken av eksisterende areal. Loven skal fremme dette hensynet gjennom en bred interesseavveiing i forhold til andre brukerinteresser i kystsonen der det legges vekt på god sameksistens. Plan- og bygningsloven og særlover PBL samverkar med ei rekkje sektorlover, der mynde er fordelt mellom kommunen, fylkeskommunen og ulike statsetatar. Når ikkje noko anna er bestemt, gjeld PBL for heile landet, også for vassdrag. I sjøområde gjeld lova ut til ei nautisk mil utanfor grunnlina ( 1-2). Tiltak som er unnateke lova er røyrdelingar i sjø for transport av petroleum. For anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi, som omtalt i energilova 3-1, tredje ledd, gjed berre kapittel 2 og 14 i PBL ( 1-3). 9

10 3 Om arbeidet med regional planstrategi Fylkeskommunen starta arbeidet med Regional planstrategi (RPS) i februar Arbeidet følgjer prosesskrava i plan- og bygningslova. Prosessen Høyringsdokumentet er utarbeidd av administrasjonen, etter føringar frå fylkesutvalet (U-17/11, ). I U-17/11 er det stilt krav om at RPS skal ta utgangspunkt i samfunnsutviklinga i brei forstand og gjere greie for sentrale regionale utviklingstrekk og utfordringar. Det skal utarbeidast eit eige statistikkgrunnlag til planstrategien, som skal kartleggje generelle utviklingstrekk og regionale utfordringar for Møre og Romsdal innan område som befolkning, næringsliv, transport og areal. I tillegg bør ein sjå nærare på faktorar som styrkjer sentrumskvalitetane i fylket. Dette dokumentet er utarbeidd og har fått namnet Regionale utviklingstrekk Møre og Romsdal. Dokumentet er å finne på Planstrategien skal dessutan både gje eit oversyn over gjeldande regionale planar, vurdere og kome med tilråding om dei skal reviderast, vidareførast eller avviklast, og innehalde eit oversyn over prioriterte planoppgåver i perioden (sjå kap. 5 og 6). Arbeidet har vore gjenstand for dialog og diskusjon med kommunar, regionale statsetatar og andre aktørar i regionen. Mellom anna Møte i Søre Sunnmøre regionråd, Volda Møte i Orkidé, Kristiansund Møte i regionalt planforum, Molde Her møtte Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Mattilsynet, Fiskeridirektoratet, Kystverket Midt- Norge og Statens vegvesen. Møte i plannettverka, høvesvis (Nordmøre), (Romsdal) og (Sunnmøre). Høyringsperiode og medverknad Høyringsfrist er 15. desember 2011, noko som gjev ein høyringsperiode på 5 månader. I denne perioden vil det bli arrangert to opne høyringsmøte, i Kristiansund 18. oktober og i Ålesund 28. oktober RPS vil dessutan vere tema ved ei rekkje arrangement og møte fylkeskommunen har med nettverka sine utover hausten Oversikt over desse møteplassane vil vere å finne på nettet mrfylke.no/rps Vi håper at dette vil gje kommunane, regionale statsetatar og andre aktørar fylkeskommunen samhandlar med, tid og mulegheit til å møte, drøfte og gje tilbakemelding på den regionale planstrategien og prioriteringar i denne. I svevet, foto Carina Stokke 10

11 4 Regionale utviklingstrekk Møre og Romsdal er mellom dei fremste verdiskaparane i landet, og næringslivet vårt hevdar seg godt på den nasjonale og internasjonale marknaden. Vi har god vekst i folketalet, høg sysselsetting, høgt kunnskapsnivå i arbeidslivet og gode levevilkår. Samstundes har Møre og Romsdal sine utfordringar. Det er ei utfordring at folketalet og store delar av næringslivet er svært konjunkturutsett, likeins at den demografiske samansetjinga i befolkninga er høvesvis skeiv og at utdanningsnivået i befolkninga er lågare enn i landet elles. Høg folketalsvekst, ung befolkning, høg sysselsetjing, høgt kunnskapsnivå og gode livsvilkår er viktige fortrinn for å hevde seg i den globale marknaden og den stadig sterkare internasjonale konkurransen. Vi må såleis byggje opp under dei fortrinna vi har og kompensere for dei vi ikkje har, sidan det har mykje å seie for fylket sin attraktivitet. Folk Befolkningsutviklinga i Møre og Romsdal har dei siste åra vore god, men den er svakare enn i landet elles. Den viktigaste faktoren for å forklare folketalsauken, er innvandringa frå utlandet. Utan innvandringa frå utlandet ville folketalsutviklinga i Møre og Romsdal sett annleis ut, m.a. grunna stort innanlandsk flyttetap over fleire tiår. Møre og Romsdal har stor netto utflytting i aldersgruppa år. Tidlegare var fleirtalet av desse kvinner. I dag er det ikkje store skilnader mellom unge menn og unge kvinner sitt flyttemønster. Saman med stor innvandring frå utlandet, der fleirtalet er menn, forklarar dette fylket sitt kvinneunderskot i aldersgruppa år. Ingen andre fylke har færre kvinner enn menn i denne aldersgruppa enn Møre og Romsdal. Ei netto utflytting av unge vaksne og kvinner i fødedyktig alder til sentrale strøk i Noreg har over lang tid ført til at ein stadig større del av barna i Noreg blir fødd i desse områda. I Møre og Romsdal ser vi også denne utviklinga. Trass gode fruktbarheitstal og eit godt fødselsoverskot, ser vi at delen barn i befolkninga er svekka dei siste 30 år. Frå 1981 til 2009 er det 13 pst. færre unge i aldersgruppa 0-17 år i Møre og Romsdal. Til samanlikning har denne gruppa sin relative del av befolkninga i Noreg auka med 2 pst. i same periode. Konsekvensen er at stadig færre barn har røtene sine i distrikta. Sidan tilknyting til stader er viktig for val av bustad, vil denne strukturelle endringa truleg få konsekvensar for komande generasjonars bustadsval. Møre og Romsdal har i dag ei høvesvis skeiv kjønnsog alderssamansetjing. Innvandringa medverkar til dette. Samtidig er den viktig, då det utan innvandring ville ha vore langt færre innbyggjarar i Møre og Romsdal. Innvandringa er slik sett eit tviegga sverd, då innvandrarar i utgangspunktet er mindre knytt til ein kommune eller stad og av den grunn mindre stadbunden enn dei som er fødde og oppvaksne i området. Trenden viser at mange av innvandrarane som kjem til mindre, rurale kommunar, flyttar vidare etter nokre få år. Å oppretthalde dagens busetjingsmønster i Møre og Romsdal vil m.a. vere avhengig av at ungdom som veks opp i meir sentrale strøk vel å busette seg i mindre sentrale strøk som vaksne. Analyser av årskulla fødd mellom 1950 og 1970 syner at stadig færre flyttar til mindre sentrale regionar enn dei dei vaks opp i. I mindre kommunar er busetjinga i Fisketur, foto Terje Rakke 11

12 Alle foto: Thomas Negård aukande grad samansett av personar som har vakse opp i kommunen, samtidig som at utflyttinga ikkje har blitt mindre. Nettoinnvandringa frå utlandet vil derfor ha avgjerande innverknad på utviklinga. Både talet innvandrarar, kvar dei vel å busetje seg når dei kjem til landet, deira framtidig flyttemønster og kvar dei vel å få sine barn, vil ha innverknad på folketalsutviklinga i Møre og Romsdal. Næring Industrifylket Møre og Romsdal er landets tredje største eksportfylke (2010) og utviklinga i verdsøkonomien har stor innverknad på utviklinga i fylket sitt næringsliv. Prognosane framover viser høgt aktivitetsnivå og moderat produksjonsvekst dei neste åra, samtidig kan vi vente oss store skilnader mellom næringane. Medan utsiktene for industrien er svake, er aktivitetsnivået i privat tenesteyting og offentleg sektor venta å auke. Også innan primærnæringane er utsiktene positive. SSB sin prognose for Møre og Romsdal viser ein produksjonsauke som vil vere sterk nok til å unngå vekst i arbeidsløysa. Det er venta at Møre og Romsdal vil vere blant dei fylka i landet med lågast arbeidsløyse også i åra som kjem. Den nasjonale trenden er at både primærnæringane og industrien rasjonaliserer. Utviklinga nasjonalt viser nedgang i sysselsetjinga i desse næringane. Denne trenden er også gjeldande for Møre og Romsdal. På slutten av 1980-talet spådde ekspertane snarleg industridød i Noreg. Men industrien, spesielt i Møre og Romsdal, har vist eineståande evne til omstilling og innovasjon og er i dag like sterk som for 25 år sidan. Eit kjenneteikn ved den delen av eksportindustrien som klarer seg godt i Møre og Romsdal, er at dei produserer produkt med eit tydeleg innslag av tenesteproduksjon. I tillegg har dei utvikla effektive produksjonsprosessar for å kompensere for høge norske kostnader. Viktige utfordringar på sikt, er å halde oppe merkevarekarakteren gjennom offensive innovasjonsstrategiar og å effektivisere produksjonsprosessane for å kompensere for høgt lønnsnivå og sterk kronekurs. Frå 2005 til 2009 vart omsetjinga innan den maritime næringa dobla og den var i 2009 på om lag 50 milliardar kroner. Reiarlaga i Møre og Romsdal, som er dominert av offshoreverksemda, er drivarane i den maritime klynga på Sunnmøre. Samtidig 12

13 Alle foto: Thomas Negård er investeringsvilja blant reiarlaga svekka. Finanskrisa, redusert etterspurnad etter transporttenester, redusert leiteaktivitet, overkapasitet og pressa ratar er viktige årsaker til dette. For norsk økonomi er fisk den viktigaste eksportartikkelen etter olje og gass. Møre og Romsdal er det største sjømatfylket i landet, og eksporterer i verdi om lag 25 pst. av samla sjømateksport frå landet. Innan fiskeforedling er det framleis ei utfordring å få større verdiar ut av kvar fisk. Trass sterk strukturering allereie, må produsentar satse meir på å posisjonere seg, og auke fokuset på produktinnovasjon. Andre viktige utfordringar er å intensivere tiltak for meir berekraftig produksjon og å styrkje oppdrettsnæringa sitt omdømme. KIFT-bedriftene i Møre og Romsdal er meir lønnsame og har ein betre kapitalsituasjon enn i landet elles, men dei er små og få. I perioden var den gjennomsnittlege årlege veksten innan KIFT-bransjen på 28 pst. Framtidsutsiktene i bransjen er tett knytt til utviklinga elles i næringslivet, særleg utviklinga innanfor den maritime klynga. Det betyr at utviklinga i kronekurs, oljepris og ordreinngangen til verftsindustrien vil ha avgjerande innverknad på KIFT-bedriftene i fylket. Auka internasjonal konkurranse og globalisering vil gje bedriftene auka konkurranse, men også tilgang til ein større marknad. Samstundes må KIFT-bedriftene framleis ha søkjelys på innovasjon og kostnadsmessig konkurranseevne for å hevde seg både nasjonalt og internasjonalt. Også kulturnæringane er sterkt veksande i fylket og er ein viktig del av økonomien. Og som KIFT-bedriftene er også denne næringa konjunkturutsett. Sett under eitt er næringslivet i Møre og Romsdal lønnsamt, og det er i hovudsak dominert av enkeltmannsføretak og bedrifter med 1-9 tilsette. Samtidig er næringsstrukturen dominert av bedrifter og føretak som er svært utsette når dei internasjonale rammevilkåra endrar seg. Område kor slik verksemd er dominerande, er dermed meir utsett enn andre når rammevilkåra endrar seg. Ein stor maritim og marin sektor og ein sterk industri, gjer næringslivet i Møre og Romsdal svært maskulint. Delar av næringslivet har eit høgt teknologisk nivå, men utdanningsnivået i fylket er lågare enn i landet elles. Det er ei sentral utfordring i åra som kjem å sikre arbeidslivet tilgang til rett og ønska kompetanse. Undersøkingar viser at etterspurnaden etter arbeidstakarar med universitets- eller høgskuleutdanning vil auke i dei komande 20 åra, innan både offentleg og privat sektor. Arbeidstakarar med yrkesfag frå den vidaregåande skulen vil også bli meir ettertrakta. Næringslivet konkurrerer allereie i dag på den nasjonale og internasjonale marknaden om dei beste hovuda. Næringslivet i fylket er i Noregstoppen når det gjeld å nytte utanlandsk arbeidskraft, særleg frå EU. Løysinga vil nok vere å halde fram med dette, då vekstprognosane for næringslivet er positive og arbeidsløysa er venta å halde seg låg. Utfordringa er at vi konkurrerer både med ei rekkje nasjonale kompetansemiljø og fleire rike, attraktive EU-land om den same arbeidskrafta. Rekruttering av kompetent arbeidskraft er avgjerande for næringslivet og samfunnsutviklinga framover. At vi i tillegg har eit maskulint næringsliv og ein klart kjønnsdelt arbeidsmarknad, er sentrale utfordringar i Møre og Romsdal. Tiltak som medverkar til å rekruttere arbeidskraft med rett kompetanse og skape større breidde i arbeidsmarknaden, vil vere viktige for å styrkje fylket sin samla attraktivitet i åra som kjem. Det vil vidare vere viktig med gode rammevilkår for å sikre og vidareutvikle dagens næringsliv, særleg marin og maritim sektor. 13

14 Frå Aker stadion, foto Hammerø Trivsel Funksjonelle arbeids, bu- og sørvisregionar (ABSregionar) vil vere ein viktig nøkkel for framtida. Diskusjonar om gode, levedyktige ABS-regionar vert ofte knytt til ei forståing av regionar som økonomisk funksjonelle, basert på parameter som arbeidspendling og reiseavstand. Ei slik forståing av ABS-regionar vil verke avgrensande på utviklinga av fylket. Framtida til fylket er avhengig av at folk vil bu og arbeide i Møre og Romsdal. Arbeid er viktig, men ikkje nødvendigvis den einaste flyttedrivande faktoren. Det er i dag sterkare søkjelys på forhold som fremmar den enkelte sin opplevde livskvalitet. Attraktiviteten som arbeidsstad er avhengig av andre kvalitetar, t.d. tilgang på gode offentlege tenester, kulturtilbod, handel- og sørvistilbod eller gode transport- og samferdselsløysingar. Kultur er viktig for den enkelte si oppleving av livskvalitet og glede. Møre og Romsdal har eit godt kulturliv, og svært mange nyttar dei kultur- og fritidstilboda som er tilgjengelege, både lokalt og regionalt. Ei undersøking viser at nærare 40 pst. er regionale kulturpendlarar minst ein gong i månaden. Undersøkinga viser vidare at dei med høgare, lengre utdanning, og kvinner i større grad enn andre, nyttar kultur- og fritidstilbodet i fylket. Kulturpendlinga går i alle retningar i fylket, men tilboda i byane er viktige trekkplaster. Stadig fleire av innbyggjarane i Møre og Romsdal bur i meir sentrale, tettbygde strøk og dagens sentraliserings- og urbaniseringstrend er meir eit resultat av personlege preferansar enn eit nødvendig val. Møre og Romsdal har ikkje noko stort landsdelssenter innanfor fylkesgrensene og trekker få vekslar på dei næraste landsdelssentra sin vekst og attraktivitet (Bergen og Trondheim). Det er småbyane som er Møre og Romsdal sin urbanitet og som dermed også har det største potensialet for å svare på kravet om urbane kvalitetar. Regionalisering er eit viktig tiltak for å bremse den nasjonale sentraliseringa, men fordrar sterke bysenter og eit nettverk av tettstader og helst eit hierarki desse imellom. Handel- og sørvis og lokalisering av slike tilbod vil vere sentralt. Men by- og tettstadsutvikling handlar om meir. Investering i romlege kvalitetar og fysiske miljø og satsing på lågterskel kulturtilbod, som t.d. bibliotek, er tiltak som har vist seg å vere viktige verkemiddel i høve til by- og tettstadsutvikling. Sentralt i høve til livskvalitet er også tilgangen på offentlege tenester og ikkje minst kvaliteten på desse. Å arbeid for trygge lokalsamfunn, god folkehelse og eit samfunn som er tilgjengeleg for alle, vil gi fylket komparative fortrinn i konkurransen om innbyggjarane. For ei fyldigare analyse, sjå Regionale utviklingstrekk Møre og Romsdal 14

15 5 Eksisterande planar Kapitlet inneheld ein oversikt over vedtekne fylkesplanar, ROS-analyser og sektorrelaterte planar og strategiar. Fylkesplanar Fylkesplan Vedteken i T-80/08, , gjeldande for perioden Innhald: Fylkesplan er bygd opp rundt åtte gjennomgåande perspektiv, tre satsingsområde og fem flaggsaker. Dei gjennomgåande perspektiva er meint å styrkje fylkeskommunen sin evne til å ta eit heilskapleg grep og ansvar for samfunnsutviklinga samt styrkje fylkeskommunen si rolle som planmynde. Iverksetjinga av desse byggjer på sektoransvarsprinsippet. Dei tre satsingsområda er Kultur, Kompetanse og Verdiskaping. Til kvar av desse er det formulert eit hovudmål og resultatmål. Resultatmåla er følgt opp i handlingsprogram med årlege handlingsplanar. Handlingsplanane er utarbeidd i samarbeid med partnarskapen og nettverka til fylkeskommunen. Flaggsakene er saker som politisk nivå ønskte å løfte særskilt fram og setje på dagsorden i planperioden. Flaggsakene femner område frå samferdsel til samfunnstryggleik, kultur og miljø og klimarelaterte saker. Tilråding: Fylkesplan har hatt politisk og administrativ legitimitet, og er mykje nytta i kommunane og av andre regionale aktørar. Ein har gjennom val av gjennomgåande perspektiv, nokre få satsingsområde og flaggsakene, lykkast i å setje dagsorden, samt prioritere sentrale område som er viktig for å fremje regional utvikling og attraktivitet. Å formulere nokre få hovudmål med tilhøyrande resultatmål synes å fungere godt. Det same gjeld iverksetjinga og oppfølginga av planen, særleg innanfor satsingsområda. Erfaringane er noko meir blanda i høve til oppfølging av dei gjennomgåande perspektiva. Fleire av flaggsakene er realiserte eller under realisering. Sidan fylkesplanen vart vedteken, har regionreforma gjort fylkeskommunen til ein stor samferdselsaktør. Dette bør kome tydeleg fram i framtidige regionalpolitiske dokument. Fylkesplanen bør vidareførast, men med nokre endringar. Resultatmåla innan dei tre satsingsområda bør bli vurder og eventuelt endra. Transport/ samferdsel bør leggjast til som eit 4. satsingsområde. Talet på gjennomgåande perspektiv bør kuttast og ein må finne nye måtar å arbeide med desse på. Det er vidare behov for å vurdere flaggsakene som metodisk grep. Vi vågar litt meir... foto: Håvard Myklebust 15

16 Foto Thomas Negård Regional energi- og klimaplan Vedteken i T-72/09, Ikkje avgrensa gyldigheit. Skal reviderast kvart andre år. Innhald: Energi- og klimaplanen er bygd opp i to delar: Første del handlar om mål og strategiar for klimaarbeidet i Møre og Romsdal. Planens hovudmål er at klimagassutsleppa i Møre og Romsdal skal reduserast med meir enn 10 pst. frå 2007 til Det er sett sektorvise mål for reduksjon av klimagass, og planen legg fram strategiar for måloppnåing på områda transport, industri, primærnæringar, avfall, petroleum og energi, samt fylket si eiga verksemd og samhandling med kommunane. Del 2 av planen er dokumentasjon og vurdering av regionalt handlingsrom. Tilråding: Planen er relativt ny og problemstillingane den tek opp er framleis svært aktuelle. Fylkeskommunen fekk gjennom forvaltingsreforma nye oppgåver innanfor miljøområdet. Fylkestinget sitt vedtak om å vidareføre miljøutvalet viser at miljøspørsmål er ønska på dagsorden regionalt. Nasjonalt er det no fokus på tilpassing til klimaendringar, jf. NOU 2010:10. Dette vil mest truleg føre til nye forventningar til fylkeskommunane i klimatilpassingsarbeidet. Det er derfor behov for å revidere regional- energi og klimaplan. Regional plan Forvaltningsplan for vassregion Møre og Romsdal Vedteken i T-48/09, , og gjeld for perioden Innhald: EU sitt rammedirektiv for vatn vart innlemma i EØS-avtalen i 2008, og saman med nasjonal forskrift om rammer for vassforvaltinga (vassforskrifta, 2006) gjev dette eit samla grunnlag for fastsetting av forvaltningsplanar for vassførekomstane. Målet med vassdirektivet er at alt vatn, ferskvatn, grunnvatn og kystvatn ut til 1 nm utanfor grunnlina, skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. Det er sett opp klassar og standardar for ei rekkje faktorar. Planen er utarbeidd av fylkeskommunen som vassregionmyndige (VRM) for vassregion Møre og Romsdal i samarbeid med vassregionutvalet (VRU), og følgjande vassområde er med: Søre Sunnmøre, inkl. delar av Eid og Selje som drenerer dit Eira, Aura og indre Nesset med Langfjorden Litjdals-vassdraget i Sunndal Vassførekomstane er vurdert, og det er sett på om det er risiko for ikkje å nå målet om god økologisk og god kjemisk tilstand. Årsaka til at ein ikkje når god økologisk tilstand, er for dei aller fleste vassførekomstane sin del inngrep i samband med kraftutbygging, kanalisering eller andre tekniske tiltak. Forureining er ein risiko for nokre sjøområde med dårleg utskifting og store lokale forureiningskjelder, samt for enkelte vassdrag. Det er utarbeidd eit tiltaksprogram med 70 enkelttiltak eller grupper av tiltak som må gjennomførast for at ein skal nå miljømåla ved utløpet av perioden. Det er både førebyggjande og avbøtande tiltak, heilt nye tiltak og tiltak som alt blir gjennomførte i dag. Tilråding: Det er sett krav frå statleg hald om at planen skal reviderast innan Fylkesdelplan Dovrefjell Vedteken i T-13/07, Ikkje avgrensa gyldigheit. Innhald: Knytt til forsøket i Dovrefjell-området med lokal forvalting av verneområda. Samordnar arealforvalting, forvaltingsprinsipp og praksis i dei åtte kommunane i fire fylke som er involvert i forvaltinga av verneområda i Dovre-Sunndalsfjella. Dette 16

17 Foto Carina Stokke gjeld også i randsoner utanfor verneområda. Omsynet til villreinen og høgfjellsøkosystemet er sentralt, men i tillegg ligg det føre ein omfattande og konkret handlingsplan og ulike prosjekt, hovudsakleg med sikte på lokal næringsutvikling og tilrettelegging for turisme/ferdsel basert på naturkvalitetane. Tilråding: Det er gitt nye, nasjonale føringar for villreinpolitikken. Dette inneber mellom anna at det er varsla oppstart av revidert plan med siktemål å kartfeste meir nøyaktig kva som er nasjonale villreinområde. Fylkesdelplan for senterstruktur Vedteken T-56/04, , gjeldande i perioden Ikkje erstatta eller vedteken avslutta. Innhald: Planen er utarbeidd med utgangspunkt i mellombelse rikspolitiske retningslinjer om kjøpesenter , og gir oversikt over strukturen av sentrumsdanningar i fylket og avgrensar retten til kjøpesenteretableringar/-utvidingar. Slike etableringar skal etter planen berre tillatast i eksisterande kommunesenter, og etter at desse er drøfta og nærare definert gjennom kommuneplan eller i regulering. Kjøpesenter er i planen definert som detaljhandel utover 3000 kvm samla i enkeltbygningar eller i bygningsstrukturar som er å sjå som ei eining. Unntak knytt til sal av plasskrevjande varer er nærare definert i planen. Etter innføring av nye rikspolitiske bestemmelser om kjøpesenter (RPB), , er planen praktisert i tråd med desse. Tilråding: Planen sin tematiske substans er svært relevant, dels politisk konfliktfylt. Det er behov for revidering, først i lys av at det har kome ny RPB, dernest i lys av at fokus på styrking av sentrum har auka sidan planen vart vedteken. Planen må sjåast i samanheng med fylkeskommunens tettstadsprogram og andre verkemiddel retta inn mot regionsbygging. Fylkesdelplan for likestilling Vedteken i T-27/02, Gjeldande for perioden Vidareføring av vedteken plan for perioden Ikkje erstatta eller vedteken avvikla. Innhald: Fylkesdelplan for likestilling handlar om likestilling mellom menn og kvinner, likestilling mellom etniske minoritetar og majoriteten og likestilling mellom funksjonshemma og ikkjefunksjonshemma. Hovudperspektiva i planen er demokrati, fordeling av ressursar og bruk av menneskeleg ressursar. Planen set søkjelys på tre tema utdanning og arbeid, kultur og fritid og helse. Tilråding: Tematikken er mogen for revidering og nytenking. Planen vert avvikla under føresetnad av at likestilling blir eit gjennomgåande perspektiv i Regional plan for Møre og Romsdal Fylkesdelplan Transport Vedteken i T-27/01, , gjeldande for perioden Innhald: Transportplanen skal samordne statlege, fylkeskommunale og kommunale verkemiddel saman med dei ulike sektorane, for å utvikle dei beste transportløysingane for brukarane. Planen har eit status- og utfordringskapittel som og er inne på temaet arealplanlegging. Vidare er planen delt i persontransport og godstransport. Til slutt er det eit kapittel om ulykker og miljøulemper og eitt om ressursar til utvikling av transportsystemet. Planen er avrunda med eit eige kapittel med konklusjon. Det ligg strategiar og tiltak i alle kapitla utanom innleiing og konklusjon. Tiltaka er sett opp med ansvar og aktør. Tilråding: Planen har høg formell relevans og er gyldig ut Dei fleste tiltaka er gjennomført eller 17

18 Elveoslandskap på Hustad foto Jostein Fuglset er totalt utan relevans fordi dei vart utforma i 2001 under planarbeidet. Tiltak i ein plan som gjeld i 10 år vil bli irrelevante. Planen bør bli rullert, og erstatta ved at transport blir eit satsingsområde i komande Regional plan for Møre og Romsdal Fylkesdelplan for strand- og kystsona Vedteken i T-59/00, , gjeldande i perioden Ikkje erstatta eller vedteken avslutta. Innhald: Analyserer brukarkonfliktar og status for ulike arealbruksinteresser i strand- og kystsona i fylket. Skisserer fire strategiske val for arealforvaltinga: 1. Bærekraftig arealforvalting, 2. Fleksibel arealforvalting, 3. Stor kommunal fridom i arealforvaltinga og 4. Ålmenta skal ha god tilgang til rekreasjon i kystsona. Ut frå desse er det utarbeidd noko meir konkrete mål og tiltak retta både mot kommunale planprosessar, mot næringsutviklinga inkludert akvakultur, mot kunnskapsgrunnlaget og mot friluftslivet. Det ligg føre eit grunnlagsdokument med analyser og kunnskapstilfang. Tilråding: Planen er i liten grad nytta som styringsverktøy. Gjennom forvaltingsreforma sine grep kring akvakultur, vert ein del av problematikken introdusert på nytt på den regionalpolitiske arenaen. Likeeins er friluftsliv no i større grad eit fylkeskommunalt ansvar. Til sist er det grunn til å drøfte dei statlege planretningslinjene for differensiert strandsoneforvalting. Revidering bør såleis vurderast, men ut frå andre føresetnader enn tidlegare. Fylkesdelplan for inngrepsfrie naturområde Vedteken i T-11/00, Ikkje avgrensa gyldigheit. Er ikkje revidert. Innhald: Vurderer graden av inngrep i større naturområde i fylket og prioriterer kva område som er viktige å ivareta urørt. Har tilrådingar om praksis for ulike sektorar. Tilråding: Nyttig som kunnskapsbase for større naturareal, fragmenteringsspørsmål o.l. Er referanse i nokre saker, men ikkje nødvendigvis relevant som styringsdokument fordi nyare føringar nasjonalt gir tilsvarande signal. Ikkje utan vidare behov for revidering, men må truleg sjåast i samanheng med ansvaret for ivaretaking av friluftsinteressene (temakartlegging). Vi vil vere tent med å oppdatere kartvedlegga i planen. Fylkesdelplan for elveoslandskap Vedteken i fylkestinget, Ikkje avgrensa gyldigheit. Er ikkje revidert. Innhald: Vurdering og kategorisering av elveoslandskap i Møre og Romsdal. Gir retningsliner for arealforvaltinga. Tilråding Etterfølgt av vern etter naturvernlova for nokre av objekta. Med utgangspunkt i nyare nasjonale føringar for arealplanlegging, som dels erstattar og dels går utanpå denne planen, er han å sjå som utdatert som styringsverktøy. Kan vere relevant som kunnskapsbase. 18

19 Hardt vær foto Nils Gunnar Holm ROS-analyser FylkesROS-sjø Vedteken i T-15/07, Ikkje avgrensa gyldigheit. Innhald: Bakgrunn for ROS-analysen var større fokus på den aukande maritime trafikken i fjordane og langs kysten av Møre og Romsdal. Analysen inneheld ei kartlegging av risiko i høve til 27 uønskte hendingar til sjøs. Hendingane er delt inn i 5 ulike kategoriar Hendingar med fly/helikopter, skip, petroleumsrelaterte hendingar, akutt forureining og andre hendingar. På bakgrunn av risikokartlegginga er det utarbeidd og gjennomført ein beredskapsanalyse med utgangspunkt i to scenarium: skipsbrann og grunnstøyting. På grunnlag av desse er det dratt konklusjonar og definert behov for vidare oppfølging. Tilråding: Analysen har medverka til å sette søkjelys på hendingar og utfordringar innan den maritime beredskapen, og til at risikoreduserande tiltak blir gjennomført. Analysen tener framleis som grunnlag for politisk engasjement og politiske og administrative avgjersler i fylkeskommunen. I staden for ei samla revidering, vil det vere tenleg at delar av analysen blir revidert i samband med eventuell utarbeiding av ein regional delplan for samfunnstryggleik og beredskap Innhald: Analysen dokumenterer at fjellskred med tilhøyrande flodbølgjer utgjer ein alvorleg risiko i Møre og Romsdal. Vi kan vente eitt til to store fjellskred for kvart hundreår, med fare for svært store ulykker. Analysen påviser over 80 ustabile fjellsider i fylket, som kan utvikle fjellskred. Av desse er fire høgrisikoobjekt der store fjellvolum er i sakte rørsle (inntil 10 cm/år), med fare for store skred og påfølgjande flodbølgjer og flaum. Tre av desse fjellpartia er i indre Storfjorden og eitt i Romsdalen. For alle desse er det etablert overvaking og varsling i regi av Åknes/Tafjord Beredskap IKS (ÅTB) på Stranda. 15 fjellparti er karakterisert med moderat risiko, 36 med låg risiko, medan 33 ikkje er klassifisert. Tilråding: Nasjonale styresmakter er i ferd med å adoptere Møre og Romsdal si risikohandtering for fjellskred (kartlegging og beredskap). Olje- og energidepartementet vurderer om ÅTB skal fortsette som eit IKS (med statlege tilskott) eller om staten skal overta senteret. Eigarane av ÅTB, m.a. fylkeskommunen, har argumentert for statleg overtaking. Det er også eit mål for eigarane at ÅTB skal bli eit nasjonalt senter for fjellskredberedskap. Regional- og næringsavdelinga prioriterer i denne samanhengen å støtte opp om ÅTB, m.a. ved å stille geologisk kompetanse til disposisjon for senteret (0,3 årsverk pr. år). Dialogen med nasjonale fagstyresmakter (NVE/NGU), fylkesmannen og ÅTB om rollefordeling i oppfølginga av ustabile fjellsider med moderat risiko (periodiske overvaking) og for dei som manglar risikoklassifisering (vidare undersøkingar og risikoklassifisering) blir vidareført. Målet er å tilføre ÅTB nye oppgåver. Risiko- og sårbarheitsanalyse for fjellskred i Møre og Romsdal Analysen er utarbeidd i eit samarbeid mellom fylkeskommunen, Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Norges geologiske undersøkelse (NGU), og vart avslutta i april

20 Atlanterhavsvegen, foto Øyvind Leren Sektorrelaterte planar- og strategiar Samferdsel/transport I Møre og Romsdal er det utarbeidd ei rekke strategiar innan samferdselssektoren, som er vedtekne av fylkestinget. Desse er utarbeidd i staden for handlingsplaner for iverksetting av fylkesdelplan Transport. Eksisterande strategiar innan transport er: Ferjestrategi for Møre og Romsdal , T-70/05, Luftfartsstrategi Møre og Romsdal, T-19/07, Gang- og sykkelvegstrategi for Møre og Romsdal , T-44/07, Finansieringsstrategi I tillegg er Kollektivstrategi for Møre og Romsdal under utarbeiding og det er meldt inn behov for å utarbeide ein hamnestrategi. Det må vere eit mål at strategiane vert erstatta av handlingsplanar knytt til regional plan der det er tenleg. Dette bør også gjelde for strategiar som er under utarbeiding og som er planlagt utarbeidd. Innan denne sektoren er det også ei rekkje andre planar som rører ved arbeidet i sektoren. Sentrale planar er Nasjonal Transportplan, Regional transportplan Midt-Norge (samarbeid mellom Trøndelagsfylka og Møre og Romsdal) og Vestlandsrådet sin Transportplan Regional transportplan Midt-Norge (RTP) er eit samarbeid innanfor samferdselssektoren basert på behovet for koordinering og utvikling av heilskaplege løysingar på tvers av transportetatane og fylkesgrensene. Utarbeidinga av RTP er meint å medverke til ein målretta innsats innan samferdselsområdet i Midt-Norge. RTP er også meint å vere eit grunnlag for innspel til revisjon av nasjonal transportplan, Vestlandsrådet sin Transportplan vart vedteken i fylkesutvalet i sak U-188/2008. Planen trekkjer opp Vestlandsrådet sine mål og strategiar for ei framtidsretta transportutvikling. Planen omhandlar områda vegsektoren, jarnbane, sjøtransport, luftfart, regional kollektivtransport, byområde og finansiering og organisering. Planen føreset at mål og strategiar skal konkretiserast i handlingsplanar. Ein 4-årig handlingsplan vart utarbeidd saman med planen. Den er no under rullering, og skal opp i Vestlandsrådet i juni Vestlandsrådet sin Transportplan blir vurdert å ha svært høg relevans. Til ei kvar tid går det større planprosessar som det er viktig at fylkeskommunen prioriterer og deltek i. Dette gjeld m.a. NTP og RTP. Sjølv om slike planar ber namn som t.d. Regional transportplan, er dei ikkje ein regional plan etter prosesskrava i PBL. Det er viktig at innspela til NTP, RTP og andre planprosessar er forankra i fylkeskommunen sitt eige planverk. Regional- og næring Fylkestinget vedtok i sak T-16/09, , Strategi for internasjonalt arbeid i Møre og Romsdal fylke. I tillegg er Regional forskingsstrategi vedteken av fylkestinget i sak T-36/09, Regional forskingsstrategi er eit resultat av at dei regionale forskingsfonda vart etablert i 2010 og forventingar frå sentralt hald om å utarbeide ein strategi som skal danne grunnlag for forvaltinga av fondet. Målsetjinga er å styrkje den regionale FoUkompetansen, og midla i fondet blir, etter søknad, tildelt lokalt forankra bedrifter og FoU-miljø. Strategien gjeld for perioden , og det er under utarbeiding ein meir langsiktig strategi. Strategien er ikkje ein regional plan, jf. prosess- 20

21 Strømpesig i hallingtakt, foto Heidi-Iren Wedlog Olsen krava, men det vil vere viktig å forankre den i regional plan. Strategi for internasjonalt arbeid i Møre og Romsdal fylke er forankra i Fylkesplan Få har eigarskap til strategien. Samstundes er det viktig med eit internasjonalt engasjement i fylkeskommunen. Strategien bør avviklast og bli erstatta av handlingsplan knytt til iverksetting av Regional plan I sak T-60/08, , vedtok fylkestinget Strategi for skogbruket i Møre og Romsdal Strategien beskriv status og set mål for skogbruket i Møre og Romsdal. I planen er det også utarbeidd ein handlingsplan for perioden , som er revidert i Strategien vert følgt opp av Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Kultur Plan for kulturminnevernet (1999) er godkjent i Miljøverndepartementet, men har aldri vore til godkjenning i fylkestinget. Arbeidet med planen starta opp i september 1998 og var ferdig i Planen er delt i 3 planhefte. Hefte nr. 1 gir eit kort samandrag med utfordringar og mål og handlingsprogram. Dette er å sjå på som sjølve hovuddokumentet. Hefte 2 og 3 gir grunnlag for planarbeidet, med status for kulturminnevernet i fylket. Her er også med gode register og oversiktar over ulike type kulturminne og kulturhistoriske utviklingstrekk. Det er skilt mellom tiltaksperiode og tiltak som må gjennomførast, etter oversiktar og bakgrunnsstoff har særs stor relevans som kjeldemateriale og informasjonsstoff. For å gje legitimitet til og styrkje kulturminnevernet i fylket, bør planen reviderast etter prosessreglane i PBL. Avvikla planar Kulturplan Kulturplan (T-44/00) vart vedtatt , og var eit samla plangrep for å skape ein overordna, strategisk fylkesdelplan for heile kulturområdet. Ein vedtok at følgjande planar var å sjå som verksemdsplanar, underordna Kulturplanen (U-59/99): Revidert museumsplan for Møre og Romsdal (1996) Fylkesdelplan for idrett og friluftsliv ( ) Bibliotekplan for Møre og Romsdal ( ) Plan for kulturminnevernet ( ) Fartøyvernplan for Møre og Romsdal (1999) (temaplan) Plan for kunst og kulturformidling (temaplan) På helsa laus, fylkesdelplan for førebyggjande og helsefremjande arbeidet (1998) Planen er erstatta av Fylkesplan Planen vert vurdert til framleis å vere gyldig, særleg gjeld dette mange av utfordringane samt hovudmål/delmål. Når det gjeld dei konkrete forslag til tiltak, er mykje gjennomført eller starta opp, men det er også ein del tiltak som fortsatt står att og som bør gjennomførast. Noko bør gjennomførast i form av justeringar og nye tiltak. Hefte 2 og 3 med 21

22 6 Prioriterte område for regional planlegging Kapitlet synleggjer kva område som skal takast opp gjennom vidare regional planlegging og synleggjer, der det er mogleg, korleis ein skal sikre medverknad. Ein plan har status som regional plan når den er utarbeidd og vedteken etter prosessreglane i PBL: Planprogram er utarbeidd, lagt ut til høyring og offentleg ettersyn og fastsett av fylkesutvalet Regional plan er utarbeidd, lagt ut til høyring og offentleg ettersyn av fylkesutvalet og vedtatt av fylkestinget. Departementet kan gjere endringar i planen ut frå nasjonale interesser. Dette skal varslast regional planmynde innan 3 månader Planar under utarbeiding Regional delplan Forvaltingsplan for vassregion Møre og Romsdal Oppstart og planprogram: Planprogram vart sendt på høyring 15. desember 2010, med høyringsfrist Føremål: Føremålet med forvaltningsplanen er å få ei oversikt over alle vassførekomstane i vassregionen, finne status, overvake, lage miljømål og tiltak for å nå måla. Alt vatn skal ha mål om god kjemisk og økologisk tilstand. Organisering og medverknad: Det skal opprettast ei regional referansegruppe med regionale aktørar som har interesse i arbeidet. Det vil mest truleg også bli oppretta lokale referansegruppe/temagruppe i kvart vassområde, men arbeidsmåten vil vass-områdeutvala sjølv kunne velje. Direktoratsgruppa har utarbeidd ein rettleiar, Medvirkning og samråd (03:2010), som vil vere retningsgivande for alt arbeid. Særskilte behov: Det vil vere nødvendig med økonomisk støtte både frå stat, fylkeskommune, fylkesmann, sektorar og kommunar for å finansiere arbeidet i vassregionen, drive overvaking av vassførekomstane og gjennomføre tiltak. Det vil også vere nødvendig med personellressursar. Regional delplan for villrein Ottadalen Oppstart og planprogram: Fylkestinget vedtok planprogram i april Føremål: Føremålet med arbeidet er tredelt: Fastsetje grenser for det nasjonale villreinområdet (Ottadalen villreinområde) Synleggjere rammer og potensiale for næringsutvikling med utgangspunkt i villreinområdet Samordne forvaltingsprinsipp og praksis innan plangrensene Organisering og medverknad: Prosjektet er eit samarbeid mellom Oppland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal fylkeskommunar. Ti kommunar er involvert i planområdet. Det er oppretta ei styringsgruppe der også villreinnemnda og kommunane er representert. Prosjektleiar vil vere knytt til Oppland fylkeskommune. I Møre og Romsdal er kommunane Stranda, Rauma og Norddal involvert og det er lagt opp til særskilde møte under prosessen, som er tenkt avslutta desember Særskilte behov: Planarbeidet er rekna å koste om lag 2 mill. kr. Mykje av dette blir dekt frå Miljøverndepartementet. Fylkeskommunen må rekne med å dekkje inntil kr. Hellesylt foto Øyvind Leren 22

23 Foto: Arne Nyaas Foto: Jostein Fuglset Regional delplan for villrein Dovrefjell Oppstart og planprogram: Oppstart av planarbeidet vart vedteke hausten Arbeidet med planprogrammet vil skje i løpet av Føremål: I dette området er andre generasjon plan allereie vedteken, men i siste godkjenning frå Miljøverndepartementet ligg det innebygd eit krav om revidering, med siktemål å fastsetje avgrensinga av det nasjonale villreinområdet (Snøhetta villrein-område). Dette arbeidet er såleis mindre omfattande enn planen i Ottadalsområdet. Organisering og medverknad: Prosjektet er eit samarbeid mellom Oppland, Hedmark, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal fylkeskommunar. Det vil bli oppretta ei styringsgruppe der villreinnemnda og kommunane er representert. Prosjektleiar vil vere knytt til Oppland fylkeskommune. I Møre og Romsdal er kommunane Rauma og Sunndal involvert og det er lagt opp til særskilde møte under prosessen, som er tenkt avslutta desember Særskilte behov: Det meste av kostnadane vil bli dekt av Miljøverndepartementet. Det er uklart kva fylkeskommunen må medverke med, men truleg ein stad mellom og kr. Planar som blir revidert Regional plan Møre og Romsdal Oppstart og planprogram: Arbeidet med planprogrammet vil starte våren 2012, og skal gjere greie for vidare behov for utreiingar, deltaking og prosess. Det er eit mål at planen blir vedteken i fylkestinget i desember 2012, eventuelt april Føremål: Innbyggjarane er Møre og Romsdal sin viktigaste ressurs for framtida. Planen skal medverke til å gjere Møre og Romsdal til ein attraktiv bu- og arbeidsregion. Planen bør difor sette søkjelys på, og ha ei overordna målsetting knytt til innbyggjarane sin opplevde livskvalitet. Som regional utviklingsaktør ønskjer fylkeskommunen å medverke til å gjere Møre og Romsdal til eit attraktivt samfunn, kor den enkelte både har noko å leve av og noko å leve for. Mangfald av kompetanse og erfaringar og breidde i kultur og levesett skaper rom for nye tankar og påfølgjande handling, og er ein føresetnad for omstilling, nyskaping og vidare utvikling av fylket. For å stimulere innbyggjarane sin opplevde livskvalitet, vil det vere viktig med satsing innanfor nokre få område. Den pågåande satsinga på Kultur, Kompetanse og Verdiskaping blir opplevd som særs positiv i dei ulike nettverka til fylkeskommunen. I tillegg bør Samferdsel inn som eiga satsing, slik at det i komande regional plan blir fire satsingsområde. Arbeidet innan satsingsområda skal vere tufta på erkjenninga av at kultur, kompetanse, verdiskaping og samferdsel er verkemiddel for regional utvikling og ikkje mål i seg sjølv. For satsingsområde samferdsel vil det bli utarbeidd eige analysedokument, som vil erstatte analysane i Fylkesdelplan Transport Fylkeskommunen har ei sentral rolle som regional utviklingsaktør, og for å styrkje fylkeskommunen si evne til å ta heilskapleg grep og ansvar for samfunnsutviklinga i fylket, bør planen ha følgjande gjennomgåande perspektiv: Folkehelse Universell utforming Likestilling Miljø/klima Internasjonalisering 23

24 Desse perspektiva skal vere synlege innan alle dei tilrådde satsingsområda. Organisering og medverknad: Planarbeidet blir organisert av fylkeskommunen og skal utarbeidast og setjast i verk i eit samarbeid mellom fylkeskommunen og aktørane i den regionale partnarskapen. Det skal leggjast opp til ein prosess som sikrar brei og god medverknad, basert på erfaringane frå førre fylkesplanprosess. Den vidare organiseringa av planarbeidet og korleis medverknad skal sikrast, blir avklart i samband med utarbeidinga av planprogrammet. Særskilte behov: For å måle om satsingane i planen har effekt, skal det gjennomførast ei spørjeundersøking i befolkninga før ny planperiode tek til og ved slutten av komande planperiode. Regional delplan Klima og energi Oppstart og planprogram: Arbeidet med planprogrammet vil starte våren Det er nødvendig med ei evaluering av eksisterande energi- og klimaplan før planprogrammet blir utforma. Dette vil gje eit best mogleg utgangspunkt for vidare utgreiingar, presisering av planen sitt føremål og langsiktige mål, deltaking og prosess. Føremål: Føremålet med dagens plan blir vidareført, dvs. reduksjon av klimagassutslepp i Møre og Romsdal. Nivået på reduksjonen kan førast vidare eller bli vurdert på nytt. Det er eit mål at omsynet til klimagassutslepp blir implementert i all fylkeskommunal verksemd, planlegging og politikkutforming. Fylkeskommunen skal samstundes medverke til reduksjon i utslepp frå andre aktørar og kjelder i Møre og Romsdal, gjennom informasjonstiltak, kompetansebygging og stimuleringstiltak. Eit mål med planen er også at samfunnet Møre og Romsdal skal vere best mogleg budd på klimaendringane. Planen skal medverke til auka medvit i Møre og Romsdal om konsekvensar av klimaendringane. Organisering og medverknad: Organisering og medverknad vil bli avklara i samband med utarbeiding av planprogrammet. Særskilde behov: Det bør i arbeidet med økonomiplanen settast av midlar til oppfølging av planen. Regional delplan for senterstruktur Oppstart og planprogram: Arbeidet med planprogrammet vil starte hausten Programmet vil gjere greie for innhald, deltaking og prosess. Føremål: Planarbeidet vil henge saman med den totale satsinga kring bygging av robuste bu-, arbeidsmarknads- og serviceregionar, der kvalitetar i regionsentra er heilt sentrale med omsyn til å fremje vekst og gjere regionane attraktive. Det ligg føre ei rekkje undersøkingar som dokumenterer samanhengen mellom regionssentra sin kvalitet og attraktiviteten til regionen samla. Det bør derfor vere eit mål å byggje under og auke dei kvalitetane som allereie ligg i tettstadane og regionstrukturen vår. Eksisterande delplan fokuserer i stor grad på kjøpesenteretableringar. Revideringa bør ha ei breiare tilnærming. Brosundet i Ålesund, foto Terje Rakke 24

25 Innerdal turisthytte på Nordmøre, foto Terje Rakke Sentrale problemstillingar i dette arbeidet bør vere knytt til tema: Senterstruktur og hierarki mellom desse Lokalisering av sentrumsdannande aktivitet, særskilt detaljhandel Universell utforming Kultur- og naturmiljø Retningsliner for bruk av tettstadmidlar Organisering og medverknad: Organisering og medverknad vil bli drøfta i planprogrammet, men regional- og næringsavdelinga, kommunar og næringsliv er sentrale aktørar. Nye planar Regional delplan for kulturminne av nasjonal og regional verdi Oppstart og planprogram: Arbeidet med planprogrammet vil starte hausten 2011, og skal gjere greie for innhald, deltaking og prosess. Det er eit mål at planen skal leggjast fram til politisk vedtak i desember 2012/våren 2013 og at det skal lagast til eit første forslag til liste over utvalte kulturminne innan utgangen av Føremål: Planen skal innehalde ei liste over ulike typar kulturminne av regional og nasjonal verneverdi. Lista skal vere så utfyllande som mogleg og tematisk ta føre seg eit vidt spekter av kulturminne. Dette er kulturminne av høg kvalitet som på ein god måte synleggjer og fortel vår historie. Det er viktig å sikre kulturminne som viser sentrale utviklingstrekk og det typiske og særeigne ved kulturhistoria i Møre og Romsdal. Ein må likevel ha klart for seg at ein aldri vil kunne utarbeide ei fullstendig liste og at nye kulturminne vil kunne kome til og supplere planen. Det er eit mål at planen skal fungere som grunnlag for forvaltning av kulturminne i arealplansamanheng. Eit klårare skilje mellom kulturminne av lokal og regional/nasjonal verdi vil gjere ansvarsforholdet mellom kommune og fylkeskommune og kva saker som eventuelt må sendast vidare til Riksantikvaren, tydelegare. Samhandling og samarbeidsplikt vil vere nøkkelomgrep i prosessane. Møre og Romsdal fylkeskommune ønskjer å vere tydeleg på kva område med kulturminne og kulturmiljø kommunane og eventuelle utbyggjarar skal vere særleg merksame på. Dette vil gjere planprosessane og forvaltning av areal og kulturminne ryddigare. Kulturminneloven, PBL og ulike rundskriv og statlege retningslinjer knytt til delegering av statleg mynde av kulturminneinteressene, vil danne grunnlag for arbeidet med planen. Organisering og medverknad: Planprogram blir utarbeidd fylkeskommunen. Kulturavdelinga skal leie og organisere prosjektet. Vidare organisering og korleis medverknad skal sikrast i planarbeidet, vil bli avklara i samband med utarbeiding av planprogrammet. Det er ein føresetnad med brei lokal medverknad. Særskilte behov: Utarbeiding av planen vil krevje ei økonomisk løyving på kr ,-. Regional delplan for samfunnstryggleik og beredskap i Møre og Romsdal Oppstart og planprogram: Arbeidet med planprogrammet vil starte 1. juli 2011 og skal gjere greie for innhald, deltaking og prosess. Det er eit mål at planen skal leggjast fram til politisk vedtak i april Føremål: Planlegging etter PBL skal m.a. fremje samfunnstryggleik ved å førebyggje risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdiar, med vidare ( 3-1). 25

26 Kristiansund foto Terje Rakke Samfunnstryggleik handlar om eit samfunn si evne til å ta vare på liv og helse og dekkje grunnleggjande behov for innbyggjarane sine, samt oppretthalde viktige samfunnsfunksjonar under ulike påkjenningar. God samfunnstryggleik føreset målretta førebygging av ikkje ønskte hendingar og god beredskap som reduserer skadeverknadane når noko likevel går gale. Det må vere eit mål at planen skal fungere som eit grunnlag for det samla arbeidet med samfunnstryggleik og beredskap i Møre og Romsdal; i fylkeskommunen, i kommunane, for fylkesmannen og andre sentrale beredskapsaktørar sitt planarbeid. Innanfor det førebyggjande området, er søkjelyset på samfunnstryggleik styrkja gjennom ny PBL (2009), Lov om kommunal beredskapsplikt, sivilbeskyttelsestiltak og sivilforsvaret (2010) samt Forskrift om kommunal beredskapsplikt (2011). I utforminga av planen bør bruk av geografiske informasjonssystem (GIS) vere eit sentralt verktøy. Planen bør vidare setje søkjelyset på behovet for samhandling mellom ulike aktørar når det gjeld arbeidet med førebyggjande samfunnstryggleik, beredskapsplanlegging og øvingar. Organisering og medverknad: Arbeidet er tenkt organisert som eit prosjekt, med Møre og Romsdal fylkeskommune (MRfk) og Fylkesmannen i Møre og Romsdal (FMMR) som prosjekteigarar. Prosjektleiar er tilsett hos FMMR. MRfk har ansvar for at prosesskrava (jf. PBL) blir følgt. Til prosjektet vil det vere knytt ei arbeidsgruppe, med representantar frå begge organisasjonane. Den vidare organiseringa av planarbeidet og korleis medverknad skal sikrast, blir avklart i samband med utarbeiding av planprogrammet. Regional delplan for tannhelse Oppstart og planprogram: Arbeidet med planprogrammet vil starte opp sommaren 2011 og skal gjere greie for innhald, deltaking og prosess. Det er eit mål at planen skal leggjast fram for politisk vedtak seinast våren Føremål: Planen skal medverke til å klargjere premissane og forankre vegvala for den offentlege tannhelsetenesta i Møre og Romsdal. Planen skal vere framtidsretta og setje tannhelsetenesta i stand til å møte framtidige utfordringar med rekruttering av nøkkelpersonell, for å sikre mest mogleg likeverdige tannhelsetenester i fylket med omsyn til tilgjenge og kvalitet. Planen må identifisere strukturar og organisering som best kan sikre tannhelsetenesta eit kunnskaps- og kompetanseløft til beste for innbyggjarane. Organisering og medverknad: Den vidare organiseringa av planarbeidet og korleis medverknad skal sikrast, blir avklara gjennom planprogrammet. Planprogrammet vil gi retningslinjer for prosessmedverknad og identifisere høyringsinstansar. Regional delplan for bibliotek Oppstart og planprogram: Arbeidet med planprogrammet vil starte andre halvår Programmet vil gjere greie for innhald, deltaking og prosess. Oppstart og innhald vil vere avhengig av når revidering av Lov om Folkebibliotek blir starta opp nasjonalt. Føremål: Planen skal medverke til å utforme ein regional bibliotekpolitikk med ei sentral målsetjing om at alle innbyggjarane skal få eit likt bibliotektilbod, uavhengig av kvar dei bur. Den regionale bibliotekpolitikken skal vere basert på gjennomgåande perspektiv som samhandling, nettverksbygging, kompetanseutvikling og biblioteka si samfunnsrolle. Den skal setje søkjelys på utfor- 26

27 Arkivfoto Møre og Romsdal fylkeskommune Foto Terje Rakke dringar innan områda struktur og organisering, kompetanse, innhald og tenester. Det bør jobbast fram ein sentral visjon for Bibliotekfylket Møre og Romsdal. Organisering og medverknad: Organisering og medverknad vil bli avklara i samband med utarbeiding av planprogrammet. Det er viktig at arbeidet omfattar og trekkjer med seg alle bibliotektypar i fylket. Regional delplan for folkehelse Oppstart og planprogram: Arbeidet med planprogrammet vil starte hausten 2012, og skal gjere greie for innhald, deltaking og prosess. Planen skal leggjast fram til politisk vedtak i desember Føremål: I januar 2012 trer den nye folkehelselova i kraft. Lova skal sikre eit systematisk folkehelsearbeid i regi av statlege styresmakter, fylkeskommunen og kommunane. I tillegg til eiga lov, er folkehelse som tema også styrkja gjennom ny PBL. Det har aldri føre vore utarbeidd regional plan for folkehelse, og føremålet med delplanen er at vegvala for det systematiske folkehelsearbeidet skal vere godt forankra i en god planprosess. Det må vere eit mål at planen skal fungere som eit plangrunnlag for det samla arbeidet med folkehelse i Møre og Romsdal, i fylkeskommunen, i kommunane, for fylkesmannen og andre sentrale aktørar sitt planarbeid. Arbeidet med partnarskapen God Helse starta i 2004 og omfattar no 32 av 36 kommunar. Målet er at dei siste 4 kommunane blir med i løpet av Med eit ferdig utbygd nettverk av kommunar som har forplikta seg til eit systematisk folkehelsearbeid, vil utgangspunktet vere det beste for å lage ein plan som kan føre til handling på regionalt og lokalt nivå. For å ta ut dette potensialet, er det viktig at utviklinga av delplanen skjer i eit samspel med partnarkommunane. Den nye folkehelselova pålegg fylkeskommunane og kommunane å utarbeide oversikt over helsetilstand og kartleggje faktorar som verker inn på helsa til innbyggarane. Frå hausten 2011 og ut 2012 vil vi søke å utarbeide ein slik oversikt. Undersøkingane vil vere eit viktig grunnlag for planarbeidet som skal gjerast. Organisering og medverknad: Fylkeskommunen leiar planarbeidet. Organisering og medverknad blir avklara i planprogrammet. God helse-partnarskapen vil vere ein sentral samarbeidspart i planarbeidet. Særskilte behov: Utarbeiding av planen vil krevje ei økonomisk løyving til å gjennomføre kartlegging av helsetilstanden. Denne oversikta skal nyttast som grunnlag for planarbeidet. Regional delplan for kystsona (alternativt interkommunale planar) Oppstart og planprogram: Arbeidet med planprogrammet vil starte 2012 og skal gjere greie for innhald, deltaking og prosess. Føremål: Sjømatnæringa er ei stor eksportnæring og bidreg til aktivitet og sysselsetjing i heile fylket. Den marine sektoren må få mulegheit for langsiktig og miljømessig forsvarleg verdiskaping. Planlegginga må leggje til rette for å oppretthalde og vidareutvikle fiskeri- og havbruksnæringa innanfor ei miljømessig forsvarleg ramme. Gjennom eit regionalt perspektiv på arealbehovet for havbruksnæringa, vil ein kunne trekkje opp rammene for framtida sin arealstruktur og medverke til at næringa får ein balansert og berekraftig sameksistens med andre interesser i kystsona og langs vassdraga. Slik sett vil planlegginga medverke til at poten- 27

28 sialet for havbruk i Møre og Romsdal blir utnytta optimalt, samstundes som andre samfunnsomsyn blir ivaretekne. Havbruksnæringa i fylket er avhengig av at dei områda som best eignar seg til akvakulturproduksjon blir sett av til dette. Andre sentrale perspektiv som må ivaretakast i planarbeidet er dei nasjonale laksefjordane, marint biologisk mangfald, fiskerihamner, nødhamner og ankringsplassar. Organisering og medverknad: Organisering og medverknad vil bli avklara i samband med utarbeiding av planprogrammet. Kystverket, Fiskeridirektoratet og Mattilsynet vil vere viktige samarbeidspartar i dette arbeidet. Det vil vere viktig å vurdere om det som følgje av regionaliseringa innan næringa, bør bli utarbeida minst to regionale delplaner for kystsonen Særskilte behov: Møre og Romsdal Fylkeskommune disponerer Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond. Søknadsfrist for midlar frå fondet i 2011 er 1. september Eit av dei temaområde som kan få støtte i 2011 er Utgreiing og kartlegging i samband med oppdatering av kystsoneplanar i fylket. Regional planstrategi Oppstart i februar 2015, ferdigstilling i april Ikkje tilrådde tema for regional planlegging Det er vurdert om ein bør utarbeide regional delplan for likestilling og regional delplan for universell utforming. Vi ser føre oss at likestilling og universell utforming vere to av dei gjennomgåande perspektiva i ny regional plan for Møre og Romsdal og at det skal utarbeidast resultatmål for desse som alle sektorane skal rapportere på. Det vil sikre sektoransvarsprinsippet; altså at den einskilde sektor sjølv er ansvarleg for å gjennomføre tiltak innan eige ansvarsområde. Det er vidare vurdert om det er potensiale for utbygging av vindkraft og små vasskraftverk. Det blir vurdert som lite hensiktsmessig å utarbeide regionale planar for desse, då ein per i dag er komen for langt i konkrete utbyggingar. Det vil derfor ikkje bli utarbeidd verken regional delplan for småkraftverk eller regional delplan for vindkraft i komande planperiode. Sjå elles vurderingar gjort i U-64/06, U-167/06 og U-15/10. Når det gjeld vurderingar kring ein mogleg regional delplan om samordna areal- og transportplanlegging, ser vi at dette vil vere vanskeleg å få til i komande planperiode. Samordna areal- og transportplanlegging har som mål å redusere behovet for transport. Ein regional delplan om senterstruktur vil delvis ivareta behovet. Likeins er tematikken sentral i den samla vegplanlegginga i fylket. Saman med bruk av rikspolitiske retningsliner for areal og transportplanlegging og fylkeskommunale sjekklister nytta i planhandsaminga, vil tematikk og utfordringar knytt til areal- og transportplanlegging, vere godt teke vare på. Foto Thomas Negård 28

29 Fylkesdelplaner som blir vidareført Fylkesdelplan for inngrepsfrie naturområde Blir vidareført. Kartvedlegg blir oppdatert. Fylkesdelplaner som blir avvikla Fylkesdelplan for elveoslandskap Blir avvikla. Fylkesdelplan Transport Blir avvikla under føresetnad av at tema er eige satsingsområde i ny regional plan Fylkesdelplan for likestilling Blir avvikla under føresetnad av at tema er gjennomgåande perspektiv i ny regional plan Fylkesdelplan for strand- og kystsona Blir avvikla under føresetnad av at regional delplan for kystsonen (alternativt interkommunale planar) blir utarbeidd i planperioden Tidsakse for vidare regional planlegging Medan grøn tekstfarge markerer tidspunktet då planarbeidet starta eller startar opp, markerer den blå tekstfargen kva år og eventuelt tidspunkt på året når planen er tenkt vedtatt. Plan Regional delplan Forvaltingsplan for vassregion Møre og Romsdal X X Regional delplan Ottadalen X Des. Regional delplan Dovrefjell X Første halvår Regional delplan Kulturminne av Andre regional og nasjonal verdi halvår April Regional delplan Samfunnstryggleik og Andre beredskap i Møre og Romsdal halvår April Regional delplan for tannhelse Andre Andre halvår halvår Regional plan Møre og Romsdal Feb. Des. Regional delplan Senterstruktur Juni April Regional delplan Folkehelse Regional delplan Klima og energi Andre halvår Andre halvår Des. X Regional delplan Bibliotek Andre Første halvår halvår Regional delplan Kystsona X X Regional planstrategi Feb. April 29

30 7 Kommunal planlegging tilrådingar Gjennom den regionale planlegginga ønskjer fylkeskommunen å leggje til rette for eit utviklingsarbeid som gjer at både vi sjølve og omverda ser Møre og Romsdal som eit fylke for framtida (jf. Fylkesplan ). Dette er ei målsetting som fylkeskommunen ikkje maktar å realisere aleine, og vi må derfor arbeide målretta saman med andre aktørar i fylket. Sentralt blant desse er kommunane. Den kommunale planlegginga skal etter PBL samordne både den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utviklinga og den offentlege innsatsen mellom forvaltningsnivå, sektorar og næringar. Eit sentralt nøkkelord i denne samanhengen er medverknad; frå private lokale interesser til statlege og fylkeskommunale organ. Med heimel i PBL har fylkeskommunen, som regional planstyresmakt, plikt både til rettleiing og til medverknad i den kommunale planlegginga. Fylkeskommunen skal gjennom sin medverknad sikre at regionale interesser vert ivaretekne i planlegginga. I Regional planstrategi for Møre og Romsdal har omgrepet attraktivitet ein sentral plass. Planstrategien sett søkjelys på område som vi tru vil vere med på å styrkje fylket sine føresetnader for framtidig vekst og utvikling og som vi ønskjer å prioritere i perioden Nøkkelomgrepa er folk, næring og trivsel (jf. kapittel 4). Vi tilrår, med heimel i 7-2, at også kommunane løftar fram og nyttar desse nøkkelomgrepa i sitt vidare planarbeid. At nøkkelorda også vert nytta i høve til vidareutvikling av eigen tenesteproduksjon og arealdisponeringar er viktig, då kommunane har andre tenesteområde og anna mynde innan arealforvaltinga enn fylkeskommunen. Kommunane er i lov pålagt å ha ein samla kommuneplan som omfattar samfunnsdel med handlingsdel og arealdel (PBL, 11-1). For ei samla, heilskapleg utvikling av samfunnet Møre og Romsdal vil det vere viktig at kommunane innan arealforvaltinga tek både lokale, regionale og nasjonale omsyn. Vi vil vidare tilrå at folkehelse, universell utforming, klima og miljø, samfunnstryggleik og kultur- og naturverdiar blir sentrale gjennomgåande perspektiv i den samla kommunale planlegginga. Vi ber og om at kommunane i planstrategien vurdere interkommunalt plansamarbeid innan område som går utover den enkelte kommune, og kor det er viktig å ta omsyn til regionale tilhøve, t.d. innan næringsutvikling og arealdisponeringar i kystsonen/sjøareal. Arbeidet i kommunane bør vere tufta på ein brei og godt gjennomarbeidd samfunnsanalyse. Det er viktig at analysen har både eit historisk og eit samanliknande perspektiv. Vi minner her om prosjektet Lokal samfunnsutvikling i kommunane (LUK) og det tilbodet vi gir for å styrkje kommunane sitt arbeid med samfunnsanalysane. Ein sentral føresetnad for god, effektiv kommunal planlegging er tidleg kontakt og eit godt samspel mellom kommunen, private, lokale interesser og statlige og fylkeskommunale organ. Fylkeskommunen ser det som viktig at kommunane både stimulerer til medverknad frå partar arbeidet rører ved, og til offentleg debatt om planane før dei blir endeleg vedtatt. Foto Terje Rakkr 30

31 Framlegg til regional planstrategi Praktisk informasjon Høyringsperioden er 27. juni til 15. desember Høyringsuttalar kan sendast til: Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 Molde Send gjerne høyringsuttalar på e-post til Merk e-posten med Høyringsuttale til Regional planstrategi Dette dokumentet finn ein også på Her er kan ein også lese meir om regional planstrategi, samt laste ned Regionale utviklingstrekk Møre og Romsdal som er grunnlagsdokumentet til Regional planstrategi For meir informasjon, kontakt fylkesplansjef Ole Helge Haugen, tlf eller fylkesplanleggjar Heidi-Iren Wedlog Olsen, tlf E-post: Foto på framsida: Heidi-Iren Wedlog Olsen 31