URISTkontakt. Jurister inntar rådhusene. Marianne Røed stiller til valg. PST-sjef Jørn Holme letter på sløret. På jobb i Brussel

Transkript

1 Magasinet for hele jus-norge NR ÅRGANG URISTkontakt PST-sjef Jørn Holme letter på sløret På jobb i Brussel Jurister i Forsvaret lei forskjellsbehandling Avdekker krigsforbrytelsene i Bosnia Geriatriskkrakilsk rapport fra dommer: Jeg har allerede varslet mitt vinmonopolutsalg om forventet økt omsetning av billig pappvin Marianne Røed stiller til valg Jurister inntar rådhusene MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND

2 GYLDENDAL RETTSDATA INVITERER TIL FORFATTERFEST I forbindelse med at vi 1. september lanserer et nytt søkeverktøy for alle våre produkter, inviterer vi alle våre forfattere og redaktører til forfatterfest 13. september. Det serveres nydelig fingermat fra Statholdergaarden og godt drikke. Det vil også holdes en kort fremvisning av vårt nye søkeverktøy. Tidspunkt: 13. september kl Sted: The Mini Bottle Gallery, Kirkegata 10, Oslo Ørrettartare på rugbrød med dillcreme,vannbakkelskule fylt med røkelaksmousse, Lefse med gravet laks og sennepsaus, Crostini med løyrom, Crostini med trøffeleggerøre, Crostini med tomat og basilikumsalat, Chilimarinerte reker i agurk, Chili og hvitløksristede scampi med søt chilisaus, Vietnamesiske vårruller med hoisinsaus, Krydderpølser med fransk sennep, Danske fricadeller og remoulade. Hjertelig velkommen! Vennlig hilsen Gyldendal Rettsdata

3 Innhold Leder Jurister stiller til valg Siden sist 6 Klare for valg Advokat Fabian Stang er en av flere jurister som vil inn i rådhuset ved høstens valg PST-sjef Jørn Holme Voldsofferkontoret i Vardø Jurister i Forsvaret 16 Jørn Holme PST-sjefen styrer 450 ansatte. Og har plass til flere. 26 På jobb i Brussel 34 Etisk regelverk for dommere Nytt søkeverktøy i rettsdata Jurist finner massegraver i Bosnia Kommuneadvokat vant arbeidsrettssak 24 Jurister i uniform Jurister i førstegangstjeneste omfattes ikke av akademikerordning og mister fordeler. 46 Bokanmeldelse: Politistrategi Fagartikkel: EUs indre marked Nytt om kurs Erik Graff mener 26 Norske jurister i Brussel EU- og Europajobber er populært blant norske jurister. Juristkontakt dro til Brussel. 52 Månedens tegning 53 Stein Morten Lier innspill Meninger Jan E. Lied Knut Natvig Stilling ledig 36 Jurist avdekker folkemord Amor Masovic har en jobb få misunner ham. Han finner massegraver i Bosnia. 68 Nytt om navn Fabian Å forberede seg til valgkamp er omtrent som å forberede seg for Høyesterett Stang, på side 6 Juristkontakt

4 Benytt deg av Norges Juristforbunds avtale! Kundeprogrammet Student koster deg, som medlem, ingenting i studietiden! Ring medlemsrådgiveren eller kom innom et av våre kontorer. Les mer om avtalen på Jubileumsbok Advokatforeningen 100 år Harald Espeli, Hans Eyvind Næss og Harald Rinde Våpendrager og veiviser Advokatenes historie i Norge Norge har hatt advokater i 400 år lengre enn en skreven grunnlov, lengre enn nasjonal uavhengighet. Boken tar for seg advokatenes utvikling i perioder, med opprettelsen av norsk rettsvesen i 1814 og åpningen av advokatyrket i 1848 som viktige milepæler. Jubileumsboken er et viktig oppslagsverk, og en spennende fortelling for dem som er opptatt av å forstå advokatenes stilling i samfunnslivet, og av deres bidrag til rettsstaten. Boken er et forskningsprosjekt i regi av BI og utgis av Universitetsforlaget. Advokatforeningen inviterer med dette til å subskribere på jubileumsboken, og tilbyr vedkommende interessent å få navnet sitt oppført i bokens Tabula gratulatoria. Kupongen må være Advokatforeningen i hende innen 17. september 2007 Bestillingen kan også sendes pr. faks E-post: tabula-advokatforeningen@jus.no Ja, jeg vil hilse Advokatforeningen i anledning 100-årsjubileet i 2008, og ber Dem føre opp mitt navn i Tabula gratulatoria, samtidig som jeg bestiller... eks av jubileumsboken à NOK 549, (Porto kommer i tillegg. Faktura følger forsendelsen.) Navn i Tabula gratulatoria:... VENNLIGST BRUK BLOKKBOKSTAVER Navn Adresse Postnr./sted Signatur Advokatforeningen Svarsending Oslo

5 Juristene i kommunevalget Juristkontakt Redaktør: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Design/layout: Inge Martinsen, PDC Tangen inge.martinsen@pdctangen.no Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 10. september. Teknisk produksjon: PDC Tangen, Aurskog Utgiver: Norges Juristforbund Redaksjonen avsluttet 21. august 2007 Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Tips redaksjonen: omg@jus.no eller mob Vi styres av lærere het det i en kommunevalgsak VG hadde for noen år siden. Avisen hadde hatt en gjennomgang av de ti øverste plassene på valglistene i seks norske byer, og kunne konkludere med at nær 30 prosent av listetoppene var lærere eller studenter. Lærerdominans på valglistene var heller regelen enn unntaket. Høyt opp på listen kom også pensjonister og ansatte i frivillige organisasjoner. NHO pekte på at næringslivet var underrepresentert mens Lærerlaget uttalte at de var stolte over at lærere er samfunnsengasjerte og politisk aktive. Men det er viktig for demokratiet at vi får inn kommunestyrrepresentanter med forskjellig yrkesbakgrunn. Derfor er det flott at også juristene er med på valglistene uten at man kan si det er flust av dem. Det er ikke som i USA, der man har inntrykk av at samtlige politikere har en jussbakgrunn. Hvis ressurspersoner sier nei til politisk aktivitet og deltakelse i lokaldemokratiet taper samfunnet. Og juristene har mye å tilføre. Selv om de selvfølgelig stiller til valg som politikere ikke som representanter for en bestemt yrkesgruppe. Idenne utgaven av Juristkontakt kan du møte jurister som er listetopper ved høstens kommunevalg. De forteller alle at jussbakgrunnen er viktig for dem. Både Trine Pettersen Grønbech (Ap) på Askøy og Fabian Stang (H) i Oslo sier at kunnskap om menneskerettigheter er sentralt også i lokalpolitikken. Andrè Kvakkestad (Frp) i Ski sier han har måttet ta for seg avtaler kommunen hadde inngått og som var uklare, selv om han understreker at han ikke skal opptre som kommunejurist. Sorenskriver Dag Bjørvik, listetopp for Venstre i Sandefjord, sier at han ikke er i bystyret som jurist, «men man er den man er og tar de erfaringene man har med seg.» Marianne Røed (Sp) tar med seg engasjementet for boligpolitikk og rettshjelp hun fikk i Juss-Buss. Det er klart deltakelse i lokaldemokratiet tar tid. På advokatkontoret til Fabian Stang sa kolleger til mennesker som ville ha tak ham at «Stang er bare ute i et møte. Han er tilbake om fire år». Men advokat Dan Erik Kjellnø, listetopp på den uavhengige Miljølista i Rana, lar ikke noen tidsklemme stoppe ham. «Jeg er omtrent hundre dager i retten i året, men har fortsatt tid til å delta i samfunnslivet ellers. Flere advokater og jurister burde engasjere seg. Vi kan da ikke bare sitte og skrive ut fakturaer», sier Kjellnø. Valgkampen skal han kombinere med en rettssak det er satt av to uker til. Også han mener jussbakgrunn er viktig, ikke minst når det gjelder snakketøyet. «Som advokat er retorikk viktig, og det er det i politikken også. Man lærer seg å tenke raskt og svare raskt. Det er ingen som klarer å sette meg fast», sier han med glimt i øyet. Trine Pettersen Grønbech mener jussen gir henne et verdigrunnlag. «Menneskerettighetene er viktig for meg i så måte. Det handler for eksempel om retten til realisere seg selv. Disse ideene er like viktig på det lokale planet. Det kan handle om kvinners rettigheter eller om rettighetene til den som er avhengig av en hjelpetjeneste.» Som jurist synes hun også det er bra å få brynt seg på den politiske virkeligheten. Hun innrømmer at juristretorikken kan bli for akademisk, men det er andre raske med å påpeke. «Det har man godt av», sier hun. Juristene er altså med, selv om kommunene muligens fortsatt styres av lærere som VG skrev. Eventuelt lite varierte kommunestyrer er ikke bra, men verre er det at valgdeltakelsen er for dårlig. Valgoppslutningen i 2003 var på 59 prosent, den laveste oppslutningen siden Den samlede valgdeltakelsen ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2003 gikk ned med 2,4 prosent sammenlignet med valget i 1999, ifølge Statistisk sentralbyrå. Det gjelder altså ikke bare kommunen, valgoppslutningen til fylkestingene kommer ikke bra ut. Selv om fylkeskommunene er ansvarlige for både videregående utdanning og samferdsel. Oppfordringen blir derfor å bruke stemmeretten 10. september. Godt valg! Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no Juristkontakt

6 (Fabian Jeg klarer i alle fall ikke å ta meg selv så veldig høytidelig. Det får heller bli i neste liv Stang) 6 Juristkontakt

7 VALG 07 Ordførerkandidater ved kommunevalget 10. september 2007 Jurister på listetoppen Hvor er juristene i lokalpolitikken? De er slett ikke borte og finnes over hele landet. De jobber som advokater, sorenskriver, kommunalsjefer og annet. Jussbakgrunnen kommer godt med i politikken. Å forberede seg til en valgkamp er omtrent som å forberede seg for Høyesterett. Det er livsfarlig å overse noe, sier advokat Fabian Stang i Oslo. Og Marianne Røed i Ås har tatt med seg engasjementet fra Juss-Buss inn i politikken. Flere jurister og advokater burde engasjere seg, mener Dan Erik Kjellnø i Rana. Midt i valgkampen er han forsvarer i en sak som det er satt av to uker til. Av Ole-Martin Gangnes Vi møter Marianne Røed utenfor rådhuset i Ås. Røed står på førsteplass på valglista til Senterpartiet i Ås kommune. Og hun er snart ferdig utdannet jurist. Jeg er i utgangspunktet villig til å påta meg ordførerjobben siden jeg står på førsteplass på lista. Det ville blitt en kjempeutfordring, men jeg vet jeg ville få god støtte og hjelp av partiet, sier hun. Den snart ferdigutdannede juristen har ikke sittet i kommunestyret tidligere, og ble opprinnelig spurt om å sitte i styret i Ås Senterparti. Etter hvert ble Røed spurt om å stille på valglista og havnet deretter førsteplass. Foreløpig har det gått greit å kombinere politisk arbeid med studier og annet arbeid. Det har stort sett vært styremøter. Men å sitte i kommunestyret innebærer nok betydelig mer arbeid. Jeg må være veldig strukturert. Hun skal gjøre ferdig studiet og håper også å fortsette i jobben hun har i Leieboerforeningen. Boligsaker er for øvrig noe hun brenner for. Jeg har jobbet i rettshjelpstiltaket Juss-Buss under studiet. Der jobbet jeg med husleierett. Bolig er noe av det mest grunnleggende og boligpolitikk er viktig for meg å ta med inn i politikken. Vaktbikkje Hun vil også ta med seg annet fra sin jussbakgrunn inn i politikken. I en kommune må man forholde seg til juss hele tiden. Vedtak skal være innenfor de juridiske rammene og jeg kan være en vaktbikkje i forhold til det. Fra jussen har jeg også fått et engasjement for rettssikkerheten til svakere grupper. Har du alltid stemt Senterpartiet? Nei, jeg har ikke det. Man er aldri enig i hundre prosent av sakene til et parti, men Senterpartiet er det partiet som ligger meg nærmest. Hun kommer fra en gård og har en mor som har vært noe aktiv i partiet. Hvilke saker er viktig ved valget? Vi må beholde grendeskoler. I denne kommunen er flere nedleggingstruet, men det er viktig å beholde de små lokale skolene for å ha et levende bygdemiljø og trygt skolemiljø. Miljø er også viktig. Ås kommune har vært dårlig på miljø. Det er merkelig, fordi alt ligger til rette for å satse på dette, med blant annet kompetanse fra Universitetet for Miljø- og Biovitenskap UMB i kommunen. Vi bør bli en foregangskommune. Sentrumsutbyggingen er også en viktig sak her, forteller hun. Idealisme I Oslo sentrum står Høyres ordførerkandidat Fabian Stang i en valgbod på Karl Johans gate. Stang er advokat av yrke. Som sønn av skuespillerinne Wenche Foss og det ene medieoppslaget etter det andre er han kanskje en av Norges mest omtalte ordførerkandidater ved dette kommunevalget. Men det politiske engasjementet har utspring i ekte engasjement, sier han. Ikke mediekåthet. Han har sittet i Oslo bystyre for Høyre i åtte år. Å drive med politikk er et utslag av idealisme. Mange advokater og jurister tjener godt og møter ofte spennende mennesker gjennom jobben, så det behovet blir dekket. Jeg har gått inn i politikken fordi jeg har et ønske om å gjøre fellesskapet bedre. Han mener det er to sider av engasjementet hans. Vi er nødt til å ta vare på pengene på den ene siden, og på den andre siden må vi hjelpe dem som har falt av vellykkethetskarusellen. God økonomi gir enda større mulighet til å gjøre noe for dem som er nederst på stigen. I denne byen er det mange som faller utenfor, det har jeg ikke minst sett som advokat. Jeg er opptatt av at de som har ramlet av ikke bare blir gående med et passivt tilbud. Det er uverdig, sier Stang. Han mener mye av den sosiale delen av det politiske engasjementet er hentet fra jussen. Også vokste jeg opp i et miljø som var en smeltedigel av mennesker med forskjellig bakgrunn. Men også advokatyrket har vært viktig for meg. Det er en stor fordel å kunne jussen når du driver politikk, fordi du kommer bort i det hele tiden. Ta bare en ting som kunnskap om menneskerettigheter, sier Fabian Stang. Færre advokatoppdrag Hvordan har det vært å kombinere politisk arbeid med advokatyrke? På kontoret sa kolleger til mennesker som ville ha tak i meg at: «Stang er bare ute i et møte. Han er tilbake om fire år». Det er klart at volumet advokatoppdrag har gått ned for min del. Økonomisk er det selvfølgelig bedre å være advokat, men det er greit. Som jeg pleier å si: Det har ikke blitt så mye golf og bridge de siste årene. Og det er like greit for jeg synes begge delene er kjedelig. Juristkontakt

8 Jeg har jobbet med husleierett i Juss-Buss under studiet. Bolig er noe av det mest grunnleggende og boligpolitikk er viktig for meg å ta med inn i politikken (Marianne Røed) 8 Juristkontakt

9 VALG 07 Burde politiske verv lønnes bedre? Nei, jeg er ikke tilhenger av høyere lønn for politikere. Det er klart at du kan miste noen flinke folk på grunn av pengene, men alternativet er verre. Da risikerer man å høytlønne ubrukelige politikere og da blir man i alle fall ikke kvitt dem, ler han. Hvis du blir ordfører må du vel slutte i jobben? Jeg håper jeg får permisjon i så fall. På advokatkontoret er det så mye flinke folk nå, at det burde gå greit uten meg. Hva har overrasket deg med å være politiker? Som advokat kommer kunden til deg og ber deg løse et problem. Finne løsninger. Jeg trodde kanskje det var noe av det samme med politikernes «kunder». Men i politikken er det kundene som har løsningen og forteller deg hva du skal gjøre. I en valgkamp som vi er inne i nå, møter jeg folk hele tiden og meningene er mange. Men det skulle bare mangle at vi ikke hørte på kundene i de tretti dagene en valgkamp varer, når velgerne må høre på oss politikere resten av året. Livsfarlig å overse noe Har du stor makt som politiker? Før jeg gikk inn i politikken tenkte jeg at det kommer til å bli vanskelig å gjøre mye, at makten er ganske begrenset. Men man merker at man har makt som politiker. Hvis du virkelig setter deg inn i en sak og jobber hardt er det nesten ikke den ting du ikke kan få til. Hvordan har det vært å gå inn i det politiske spillet? Det er klart det er en del taktikeri og spill. Det må man regne med. Men man kan jo bli litt lei seg når folk sier noe annet enn det de mener fordi det er taktisk lurt. Høyres byrådsleder i Oslo, Erling Lae, foreslo nylig at kommunen selv burde få styre politiet i Oslo. Hva synes du? Det forslaget var et rop om hjelp. Vi ønsker statlig politi, men det er fortvilende når vi ser at ordensproblemene i denne byen er underprioritert. Hvordan har du forberedt deg til valgkampen? Å forberede seg til en valgkamp er omtrent som å forberede seg for Høyesterett. Det er livsfarlig å overse noe. Du kan ikke la være å undersøke alt som kan bli aktuelt tema. Og så ønsker man å oppklare eventuelle misforståelser. Du har fått kritikk fra politiske motstandere for å ha vært klovn i media med nakenbading osv. Hvor bevisst bruker du media? Jeg har aldri meldt meg på noe mediesirkus om min person. De gangene jeg tar kontakt med pressen er for å få fokus på politiske saker. Men man må vel by på litt av seg selv for å lykkes som politiker? Vel, jeg klarer i alle fall ikke å ta meg selv så veldig høytidelig. Det får heller bli i neste liv! Ombudsrollen I Ski kommune stiller advokatfullmektig André Kvakkestad på førsteplass for Fremskrittspartiet. Den profilerte politikeren har tidligere sittet på Stortinget og drevet lokalpolitikk i Ski flere år. Jeg arbeider som advokatfullmektig i en helt annen kommune enn den jeg stiller til valg i, presiserer Kvakkestad han er opptatt av at det ikke skal stilles spørsmål ved habiliteten hans ved politiske avgjørelser. Tar du jussbakgrunnen med deg i politikken? Man tar alltid med seg det man har av erfaringer og kunnskap, selv om jeg først og fremst er en politiker. Likevel har jeg vært i situasjoner der jeg måtte ta for meg avtaler kommunen skulle inngå fordi de har vært uklare osv. Men det er selvfølgelig ikke min oppgave som politiker å være kommunejurist. Det jeg først og fremst tar med meg, er ombudsrollen. Hva er viktige saker for Fremskrittspartiet i Ski? Valgfrihet i helse- og omsorgssektoren og utvikling av Ski sentrum for å nevne noe. Han synes det har gått greit å kombinere yrkesliv og lokalpolitikk så langt. Juristkontakt

10 Det er selvfølgelig ikke min oppgave som politiker å være kommunejurist. Likevel har jeg vært i situasjoner der jeg måtte ta for meg avtaler kommunen skulle inngå fordi de har vært uklare, sier André Kvakkestad han vært Venstres gruppeleder og medlem av formannskap, administrasjonsutvalg og bystyre. Jeg er ikke i bystyret som jurist, men man er den man er og tar de erfaringene man har med seg selvfølgelig. Jeg arbeidet som advokat da jeg kom inn i politikken, sier han. Politisk er han særlig interessert i arealdisponering i Sandefjord, samt av skole, byutvikling, kultur og kommunens økonomiske utvikling. Har det vært tidkrevende å være lokalpolitiker? Jo da, men det lar seg kombinere, sier Bjørvik. At politisk arbeid og krevende jobb lar seg kombinere, er advokat Dan Erik Kjellnø i Rana et eksempel på. Han er listetopp på Miljølista i Rana, en uavhengig liste som springer ut fra en folkeaksjon som klarte å stanse etableringen av et søppelforbrenningsanlegg i Rana. Kjellnø var leder for denne aksjonen, og nå vil han og Miljølista inn i bystyret. Det er første gang han prøver å komme inn i bystyret. Folkeaksjonen som ble dratt gang mot forbrenningsanlegg fikk 3000 innmeldte betalende medlemmer. Det var en formidabel motstand mot dette og vi klarte å få Ap og SV til å snu. Jeg er omtrent hundre dager i retten i året, men har fortsatt tid til å delta i samfunnslivet ellers. Flere advokater og jurister burde engasjere seg. Vi kan da ikke bare sitte og skrive ut fakturaer, sier Kjellnø. Valgkampen skal han kombinere med en rettssak det er satt av to uker til. Og på kontoret er det for øvrig store muligheter for politiske diskusjoner. Hans kontorfelle, advokat Allan Rognan, står på tredjeplass på Venstres liste i Rana. Men det går greit. Vi er enige om mye, sier Kjellnø. Det meste skjer på kveldstid og i advokatbransjen kan man til en viss grad styre en del av tiden selv. Det er viktig at også mennesker som arbeider i det private næringslivet er engasjert i politikken. Sånn sett er det lettere å få permisjon, enten heltid eller deltid, når man arbeider i det offentlige, sier Kvakkestad. Sorenskriver Sorenskriver Dag Bjørvik, listetopp for Venstre i Sandefjord, er i likhet med Andre Kvakkestad opptatt av habilitet. Jeg er ikke sorenskriver på det stedet jeg stiller til valg, presiserer han overfor Juristkontakt. Bjørvik er sorenskriver ved Vest-Telemark Tingrett. I inneværende periode har Tenke raskt og svare raskt Jeg får tid til mye jobbing fordi jeg jobber lett. Dessuten har jeg det greit på hjemmebane, men en kone som også er veldig engasjert. Da får man forståelse for at man er mye opptatt. Kjellnø forteller at han tror på god oppslutning for Miljølista og regner med å komme inn i kommunestyret. Våre primære saker dreier seg om luftforurensing. Politikerne har vært for ettergivende i miljøpolitikken. Men jeg er 10 Juristkontakt

11 VALG 07 ikke en miljøfreak. Engasjementet begynte under en jakttur, da jeg satte meg ned med en avis og så en notis der en industrileder uttalte at luftkvaliteten i Rana var grei og at her kunne en bare stole på industrien. Jeg ble provosert, og på slutten av den jaktturen var jeg bestemt på å gjøre noe. Har du nytte av juristbakgrunnen din i ditt politiske engasjement? Ja, det er helt klart. Som advokat er retorikk viktig, og det er det i politikken også. Skrankerfaring er helt klart nyttig. Man lærer seg å tenke raskt og svare raskt. Man lærer seg å kontrollere nervøsitet. Så det er en kjempenyttig bakgrunn. Det er ingen som klarer å sette meg fast. Flere med jussbakgrunn bør inn i politikken. Er man misfornøyd så gjør noe selv. Man kan ikke bare klage, men må ta sin del, mener Dan Erik Kjellnø. Menneskerettigheter Juristen Trine Pettersen Grønbech står på førsteplass for Arbeiderpartiet på Askøy. Ap har vært et av de styrende partiene på Askøy i siste valgperioden, med både ordfører og varaordfører. Begge disse gir seg etter denne perioden, og Trine Pettersen Grønbech er ny listetopp. Hun jobber som kommunalsjef for helse og omsorg i Osterøy kommune, og har vært medlem av kommunestyret i to perioder. Hun har også vært leder av lokalpartiet og medlem av fylkesstyret i partiet. Juristbakgrunnen er viktig for meg, sier hun. Ikke minst i forhold til menneskerettigheter. Da hun studerte menneskerettigheter i Oxford dro hun til FN hvor hun forsket på internasjonale menneskerettigheter. Jeg hadde et «internship» i FN som var veldig banebrytende for meg. Jeg trenger en retning og et verdigrunnlag for arbeidet mitt, og menneskerettighetene er viktig for meg i så måte. Også i lokale saker. Menneskerettighetene handler for eksempel om retten til realisere seg selv. Disse ideene er like viktig på det lokale planet. Det kan handle om kvinners rettigheter eller om rettighetene til den som er avhengig av en hjelpetjeneste, sier hun. Akademisk retorikk Partipolitisk engasjert ble hun på slutten av nittitallet og hun har sittet i kommunestyret i to perioder. I de vervene jeg har hatt har jeg vært delvis frikjøpt fra arbeidsgiver, sier hun. Jeg trenger en retning og et verdigrunnlag for arbeidet mitt, og menneskerettighetene er viktig for meg i så måte. Også i lokale saker, sier Trine Pettersen Grønbech. Hva er viktige saker for dere ved valget? Å fortsette å bygge ut felleskapsløsninger i kommunen. Vi satser blant annet på et sykehjem med kortidsplasser for dem som blir skrevet ut for tidlig fra sykehus. Vi skal fortsette å styrke velferdstjenestene. Får du bruk for jussbakgrunnen i politikken? Ja, og ikke minst innen velferdsfeltet. Det hjelper å være jurist i skillet mellom politikk og forvaltning. Det utøves mye skjønn, og selv om vi politikere ikke skal gjøre administrasjonens jobb, er det nyttig med kunnskap om hvor langt skjønn strekker seg for eksempel. Juristutdanningen er også en god samfunnsfaglig utdanning. Jeg identifiserer meg sterkt som jurist, sier hun. Pettersen Grønbech mener jussen har lært henne mye om å argumentere godt, grundig og gjennomarbeidet. Utfordringen er at man kan bli vel akademisk. Retorikk som er selvfølgelig for meg, kan virke fremmed for andre. Da er det bra at andre påpeker, for da må jeg skjerpe meg og fremstille saken på en annen måte. Det har man forresten godt av som jurist, sier hun. Juristkontakt

12 Siden sist Bernt: Mottakere av sosialhjelp har dårligst rettssikkerhet Mottakere av sosialhjelp har den klart dårligste rettssikkerhet av alle som mottar offentlige tjenester mener jusprofessor Jan Fridthjof Bernt. Han peker på at det ikke finnes noen krav til internkontroll for kommunenes sosialhjelpspraksis. Fylkesmannen har verken rett eller plikt til å føre tilsyn med kommunene i slike saker, og det er bare mulig å klage på vedtak, hvis kommunens skjønn er «åpenbart urimelig». Den eneste formen for kontroll i dag er økonomikontroll av sosialregnskapet som helhet. Det er ingen kontroll av kvaliteten på den faglige skjønnsutøvelsen. Fylkesmannen er nærmest bedt om ikke å ligge tett på kommunene, sier Bernt til Aftenposten. Han mener det trengs mer presise regler for utmåling av sosialhjelp, og at alle sider ved kommunens vedtak må kunne etterprøves. Spesialenhet henla 9 av 10 saker Spesialenheten for politisaker behandlet i fjor 703 saker. 92 prosent av sakene mot tjenestemenn ble henlagt. Det avgjørende tema er nok at det skal svært mye til før man kan konkludere med straffeansvar i forhold til politiets tjenesteutøvelse, sier Jan Egil Presthus i Spesialenheten til Nettavisen. Tiltalt advokat ut mot russiske myndigheter Den russiske forsvarsadvokaten Boris Kuznetsov har i en årrekke representert mennesker som har kjempet mot myndighetene. Så ble han selv tiltalt, for å ha røpet statshemmeligheter. Nå oppholder Boris Kuznetsov seg på ukjent sted i utlandet. De vil ha meg ut av en rekke saker, blant annet fordi jeg representerer interessene til Anna Politkovskajas familie, sier Kuznetsov til nettsiden Kasparov.ru ifølge Aftenposten. Kuznetsov mener det er blitt skapt et miljø hvor tidligere ansatte i de hemmelige tjenestene tror de kan gjøre som de vil under Vladimir Putin. Lederen for Moskvas advokatforening, Genri Reznik, har sagt at FSB, det russiske sikkerhetspolitiet og KGBs arvtager, har anlagt saken mot Kuznetsov for å ta hevn på den brysomme advokaten, skriver Aftenposten. Også andre forsvarsadvokater i Russland har store problemer med å gjøre jobben sin, og en vanlig metode har vært å fabrikkere dokumentasjon som peker i retning av at en advokat bør miste bevillingen, skriver avisen. Nye straffesakstall: Økning i grov vold Politidirektør Ingelin Killengreen er bekymret over at grov vold øker her i landet. Antall legemsbeskadigelser, det vil si vold med skade, har økt 14 prosent første halvår sammenlignet med samme periode i fjor. Siden 2003 har antall legemsbeskadigelser økt med 23 prosent, ifølge de halvårlige straffesakstallene. Tallene viser også at anmeldte voldtekter har økt fra 400 første halvår i fjor, til 425 de første seks månedene i år. 18 prosent av vinningsforbrytelsene i første halvår ble oppklart. For alle anmeldte saker ligger oppklaringsprosenten på 38,11 prosent. Samtidig meldes det om at julimåned har vært roligere enn i fjor i storbyene. Oslo hadde en nedgang i voldskriminalitet på 21,8 prosent i juli. Politiledere Aftenposten har snakket med, kan knapt huske en mindre kriminell sommer i hovedstaden. Spansk domstol stoppet kongelig karikaturtegning En spansk dommer beordret i sommer politiet om å konfiskere alle kopier av det satiriske magasinet El Jueves på grunn av forsidebildet en karikaturtegning som viser prins Felipe som er svært intim med sin kone, prinsesse Letizia, på soverommet. Bladet hadde vært til salgs i to dager, da dommeren bestemte at bladet skulle trekkes tilbake. Overskriften er «2500 euro for et barn». På bildet sier Prins Felipe: Tenk om vi får et barn. Det ville vært det første virkelige arbeidet jeg har gjort i mitt liv. Bildet refererer til et lovforslag om 2500 euro i kontantstøtte for hvert nyfødte eller adopterte barn, i et forsøk på å øke antall fødsler i landet, melder nyhetsbyrået AP ifølge Nettavisen. 12 Juristkontakt

13 Foreslår rekorderstatning i Fritz Moen-saken Påtalemyndigheten foreslår at staten betaler 23 millioner i erstatning til avdøde Fritz Moen. Pengene skal gå til døvesaken. Hvis justisdepartementet går for påtalemyndighetens forslag, vil erstatningen være i størrelsesorden ti millioner mer enn det Per Liland fikk, sier privatetterforsker Tore Sandberg (bildet), som i mange år kjempet for at Moen skulle bli frikjent. Et utvalg som gransket Fritz Moen-saken, slo i juni fast at verken politi, påtalemyndighet eller sakkyndige var tilstrekkelig objektive og kritiske i sin befatning med saken. Bevis som talte til fordel for Fritz Moen, ble holdt tilbake, vitner ble påvirket og sakkyndige lot seg lede av politiet. I rapporten het det at kun politiet har muligheten til å etterforske en sak grundig, skriver adressa.no. Påtalemyndighet, forsvarer og domstolen har i praksis ikke mulighet til å ettergå politiets arbeid. Erstatningskravet var på 28 millioner kroner. Juristkontakt for bare noen tiår siden år siden «Akademikergruppen vil i stadig større grad bli rekruttert fra alle samfunnslag tidligere innslag av arv i denne gruppen er allerede betydelig svekket og vil med tiden bli helt utvisket. Etter innlederens mening har dette siste allerede gitt seg virkninger kulturforfallet skyldes ikke minst at akademikerne ikke har ivaretatt tidligere tradisjoner og vært seg sitt ansvar bevisst på det kulturelle område.» (Ekspedisjonssjef Leif J. Wilhelmsen om «fremtidens utdanningssamfunn».) Venter opsjonsbråk i flere statsselskaper Lederne i flere statseide selskap sitter også på opsjoner. De vil føre til mer bråk, sier BIprofessor Torger Reve til Vårt Land. Regjeringen har nå innført et regelverk som gjør at bedrifter, der staten er inne som eier, ikke lenger skal kunne inngå opsjonsordninger. Hydros opsjonsavtaler er inngått før dette regelverket ble innført, så juridisk sett kan ikke avtalen brytes. Denne saken kom opp nå fordi Statoil og Hydro slo seg sammen, men det samme vil gjelde for statseide selskaper som Telenor, Cermaq, Statoil og Yara i tida fremover. Vi har med andre ord mer opsjonsbråk i vente, tror Reve. Hanssen ønsker mer kontroll over UDI Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) vil ha tettere styring med Utlendingsdirektoratet (UDI). Hanssen har lagt frem en rapport hvor han følger opp kritikken etter den såkalte MUF-saken i fjor. Da ble det avdekket at UDI ga 197 irakiske kurdere, såkalte MUF ere, opphold og arbeidstillatelse, et vedtak som regjeringen og Stortinget mente brøt med reglene. Fra nå av skal UDI styres gjennom formelle og skriftlige prosedyrer. Det skal ikke herske noen tvil om hva som er praksis i utlendingspolitikken, sier Bjarne Håkon Hanssen. Han mener MUF-saken avdekket manglende kommunikasjon mellom departementet og UDI. Derfor ønsker han større grad av skriftlig kommunikasjon enn tidligere. 30 år siden «Begynnerlønnen for akademikere har hatt en langt lavere årlig stigning fra 1972 og frem til i dag enn timelønnen i industrien henholdsvis ca. 12% og 17% pr. år. Det er stort sett kandidater med de svakeste eksamensresultatene som har de største problemene. De nye akademikernes vurdering av arbeidsmarkedssituasjonen er også gradvis blitt mer pessimistisk.» (Avdelingssjef Tor Kobberstad om «arbeidsmarkedet for akademikere».) 20 år siden «Det synes ikke til å unngå at Sykepleierforbundet vil få en meget sterk stilling i Akademikernes Fellesorganisasjon (AF) hvis det blir innvotert. Det må erkjennes at AFs rekrutteringspolitikk har ført til at de tradisjonelle akademikerforeninger har mistet sin posisjon til fordel for foreninger basert på kortere utdannelse. Kanskje det er på tide å endre navnet Akademikernes Fellesorganisasjon?» (Juristforbundet om utviklingen i Akademikernes Fellesorganisasjon) Staten bruker midlertidige ansettelser som aldri før 5 av 10 nyutdannede jurister som er ansatt i staten har midlertidige stillinger. I det private er situasjonen en annen. 2 av 10 nyutdannede jurister i den private sektoren er ansatt midlertidig. Dette er noe vi har hatt en fornemmelse av lenge, men nå har vi fått dokumentert at det er sånn, sier leder av Norges Juristforbund, Kari Østerud, til Dagens Næringsliv. Vi vet at staten ikke konkurrerer på lønn, men normalt har mange valgt det offentlige som arbeidsplass fordi man søker trygghet og en sikker arbeidsplass. Slik er det tydeligvis ikke lenger, konstaterer Mette-Sofie Kjølsrød, forhandlingssjef i Juristforbundet. Jan T. Dege, advokat og ekspert i arbeidsrett, tror det er stor mulighet for at staten bryter loven ved å ha mange midlertidige ansatte. Hvis stillingen anses som fast organisert og det ikke er usikkert om tjenestemannen trengs så er det i strid med loven å bruke midlertidig ansatte, sier han til avisen. 10 år siden «Hovedforskjellen mellom Akademikerne og AF er at Akademikerne organiserer akademikere på hovedfagsnivå eller tilsvarende, mens AF vil sitte igjen med store medlemsgrupper som har mindre omfattende utdanning. I tillegg mangler AF et tariffpolitisk grunnlag, eller rettere sagt, det som finnes har over tid blitt utvannet og mistet både særpreg og retning.» (Juristforbundets Rolf Jacobsen om nystartede Akademikerne) Juristkontakt

14 Siden sist Ambulansefolk etterlot alvorlig skadet Ullevål universitetssykehus granskes etter at to ambulansesjåfører lot den 37 år gamle familiefaren Ali Haji Mohamed bli liggende alvorlig skadet igjen i Sofienbergparken i Oslo etter å ha blitt slått ned. Sjåførene skal ha nektet å ta ham inn i ambulansen etter at han tisset på seg. Familiefaren ble senere operert for blødning på hjernen og det er konstatert brudd på hodeskallen. Det var mange vitner til hendelsen, og de reagerte sterkt på det de så. Politiet var også på stedet. Advokat Abid Q. Raja representerer Ali og hans kone Kohinoor Nordberg. Det hele endte med at en drosjesjåfør med innvandrerbakgrunn tok ham med seg, sier advokat Abid Q. Raja til VG Nett. Dette er et eksempel på helt klar institusjonell diskriminering på høyt nivå. Det er trist å si det, men det er ikke tvil om at dette handler om hudfarge. Hadde det ligget en hvit mann der som hadde tisset på seg, ville ambulansen tatt ham med, mener Raja. En mann i 20-årene er siktet etter selve voldsepisoden, som skal ha skjedd da 37-åringen ba noen som sparket fotball i parken om å vise mer hensyn. Ny avlyttingslov i USA Den amerikanske Kongressen og Senatet har vedtatt en lov som åpner for å avlytte telefonsamtaler, e-post og annen type kommunikasjon som kommer fra land utenfor USA, men som går gjennom amerikanske kommunikasjonssentraler. I henhold til loven kan avlyttingen skje uten at retten har godkjent det på forhånd. Hvis den amerikanske statsborgeren er hovedgrunnen for at overvåkningen foregår, er det imidlertid påbudt å ha rettens godkjennelse på forhånd, skriver dagbladet.no. I første omgang må loven fornyes av kongressen om seks måneder, selv om Bush-administrasjonen ønsket å gjøre loven permanent. Hvis det skal settes i gang overvåkning, må både etterretningssjefen og justisministeren godkjenne det, ikke bare justisministeren. Feilslått satsing mot omskjæring I tre uker i sommer ble det på Gardermoen flyplass delt ut brosjyrer som informerer om kjønnslemlestelse, men etter de tre ukene ble denne delen av regjeringens informasjonskampanje mot omskjæring lagt ned. Vi har erfart at det er få somaliere som skal ut og fly, derfor flytter vi informasjonskampanjen til Grønland i Oslo. Der håper vi å nå ut til flere afrikanere, sier Ayaan Yasiin, leder i Somalisk kvinneforening og medarbeider i Primærmedisinsk Verksted (PMV) til Dagsavisen. Også flere av de andre tiltakene har opplevd laber pågang. En døgnbemannet krisetelefon har ikke fått én eneste konkret henvendelse fra jenter med afrikansk opprinnelse. Helsestasjonene på Grønland og Holmlia som holdt åpent i sommer har heller ikke blitt kontaktet av somaliske jenter, melder avisen. Storberget: Norge bryter ikke barnekonvensjon Ifølge Dagsavisen mener Juss-Buss, jusstudentenes rettshjelpstiltak i Oslo, at Norge bryter FNs barnekonvensjon ved å sette barn i fengsel med voksne kriminelle og krever skjermede avdelinger eller institusjoner for de kriminelle barna. Justisminister Knut Storberget er ikke enig i at Norge bryter FNs barnekonvensjon. Dagens praksis er ikke i strid med barnekonvensjonen. Det er rom for at man kan bruke tvangsmidler overfor barn, men jeg er fullstendig enig med Juss-Buss i at om målet er å skape mindre kriminalitet, har vi veldig lite å tjene på å sette barn i fengsel. Ole Gjems-Onstad: Skattesystemet mister troverdighet Troverdigheten i skattesystemet trues av Aps og SVs system med 50 % skatt for vanlige folk, ofte 0 % for superrike. Opsjonene er en distraksjon. Usannhetene om skattesystemet fra toppolitikere det er et problem, skriver dr.juris og professor i skatterett Ole Gjems-Onstad i VG. Vanlige folk sitter ganske enkelt fast i sine høye skattesatser. Virkelig rike mennesker har liten del av sin inntekt i lønn, og dermed lite som må skattlegges med skattesatsene til vanlige folk, skriver han. Ole Gjems-Onstad mener de virkelig rike ikke trenger en smart skatteadvokat. De behøver knapt en student med én time skatterettsundervisning på BI. Jurist som eldreombud i Oslo Oslo kommune har ansatt landets første eldreombud juristen Anne Myhr. Eldreombudet skal arbeide for å styrke rettighetene til eldre og sørge for bedre informasjon om tilbud rettet mot eldre. Myhr ble ferdigutdannet utdannet jurist i Under studietiden jobbet hun i Juss-Buss. Hun begynte å jobbe i Utlendingsdirektoratet, deretter i daværende Barne- og familiedepartementet og har de siste 11 årene jobbet i Helse- og omsorgsdepartementet. En rød tråd i hele min yrkeskarriere har vært fokus på familierettslige og sosial- og helserettslige spørsmål. I jobben som eldreombud i Oslo kommune blir dette nyttig erfaring, samtidig som jeg får muligheten til se sider av den kommunale virkeligheten, sier hun. 14 Juristkontakt

15 Regjeringen vil at Norge skal ta del i en ny politiavtale i EU Den nye politiavtalen innebærer blant annet at andre land kan søke i norske DNA-register. Justisminister Knut Storberget sier til NRK at et slikt samarbeid gir Norge langt større muligheter til å oppklare alvorlig kriminalitet. Venstres Odd Einar Dørum mener imidlertid at personvernreglene er for dårlige til at en kan gå med på en slik avtale. Fram til 21. juli jobbet du for staten I litt over halve året går alle pengene du tjener til staten. Men fra 21. juli var alle pengene du tjener dine egne. Det er Skattebetalerforeningen som har regnet på den såkalte skattefridagen. Hvis du kun betaler skatter og avgifter fram til 21. juli, ville du kunne stikke hele lønna i egen lomme resten av året. En gjennomsnittlig nordmann, som tjener kroner i året, betaler nemlig 54,24 prosent av inntekten i skatter og avgifter, sier administrerende direktør Jon H. Stordrange i Skattebetalerforeningen. Amnestyrapport hevder Kina «rydder opp» før OL Kina lovet å bedre menneskerettighetene i landet før OL, men Amnesty mener utviklingen går feil vei. I en ny rapport peker organisasjonen på at kinesiske menneskerettighetsaktivister og journalister stadig utsettes for arrestasjoner. Myndighetene fortsetter også å fengsle personer uten dom. Ikke bare ser vi at løftene om at tildelingen av OL skulle bedre menneskerettighetene i Kina ikke blir fulgt opp, men politiet bruker OL som et påskudd til å utvide bruken av fengslinger uten rettssak, sier generalsekretær Irene Kahn i Amnesty International. Ifølge Amnesty inngår bruken av fengslinger uten dom i Kinas planer om å «rydde opp» i Beijing før lekene neste sommer. Kemneren tar arrest i drosjeeieres verdier Kemneren i Oslo går til aksjon mot flere drosjeeiere som etterforskes for drosjejuks. Målet er å hindre at svarte penger forsvinner ut av landet. En drosjeeier skal ha tjent rundt 16 millioner kroner svart. Kemneren har nå tatt arrest i alt mannen eier i Norge - verdier for rundt 7,3 millioner kroner, ifølge Aftenposten. Kemneren har innhentet flere rettslige kjennelser for å kunne hindre taxieiere som har svindlet til seg penger i å overføre dem til utlandet. Over 300 drosjeeiere i Oslo etterforskes av politiet for å ha kjørt svart for over 400 millioner kroner. Svensk politi: 50 svensker i Stasi-arkiv Det svenske sikkerhetspolitiet Säpo bekrefter at man har opplysninger i sitt arkiv om et femtitalls svensker som på en eller annen måte kan ha arbeidet for den østtyske spionorganisasjonen Stasi under den kalde krigen, melder Svt. Säpos informasjonsdirektør Anders Thornberg sier at han tror at færre en ti av de femti var informatører for Stasi. Også finsk politi har innrømmet at de har navnelister over agenter og informanter som angivelig arbeidet for DDR. I Norge sier statssekretær i Justisdepartementet, Terje Moland Pedersen, til Nrk at det ikke finnes «nye norske navn i listene fra Stasi-arkivet». De norske navnene som står i listene er velkjente, både for myndighetene og offentligheten, hevder Pedersen. Forbrytere kan velge selv når de vil sone Mellom 2004 og 2006 ble 200 straffedømte kvinner etterlyst av Fredrikstad fengsel for ikke å ha møtt til soning. Bare 14 av dem ble gjort rede for. 186 av dem forsvant, ifølge Fengsels- og Friomsorgsforbunde (NFF). Daværende leder i (NFF) Roar Øvrebø mener dette eksempelet er «betegnende for situasjonen». I realiteten kan forbrytere selv velge når de vil sone. Å hente de som ikke møter til fengselssoning blir overhodet ikke prioritert av politiet, sier Øvrebø til Aftenposten.no. Politidirektør Ingelin Killengreen er ikke enig i kritikken fra Øvrebø. Politidirektoratet har ingen indikasjoner på at etterlysning og innhenting av personer som ikke møter til soning er for lavt prioritert i distriktene, sier hun. Første dommer i dykkersaker De tre første dommene som ble avsagt i Nordsjødykker-sakene fastslo en erstatning på 6,5 millioner kroner for den ene, 5,9 millioner kroner for den andre og 3,1 millioner kroner for den tredje dykkeren. Med forsinkelsesrenter ga det en utbetaling på rundt 11,4 millioner for den ene, 10,9 millioner for den andre mens det i dommen ikke er regnet ut forsinkelsesrentens størrelse for tredjemann. I september er det berammet nye saker og i alt er det over 200 dykkere som til nå har meldt sine krav. Dommene kan koste staten milliarder hvis de blir stående, skriver NTB. Ved å kreve at den enkelte skal reise sak, kan hele komplekset trekke ut i tid og mange vil dø før de kan få sin sak prøvd. Denne taktikken er en skam, mener advokat Marius Reikerås. NYHET WEB-SØK UiT tilbyr engelskspråklig mastergradstudie i havrett Universitet i Tromsø (UiT) oppretter et nytt studieprogram innen havrett som vil kvalifisere for mastergrad, melder Bladet Tromsø. Studieprogrammet gjenspeiler ifølge UiT-ledelsen et satsingsområde ved Det juridiske fakultet. Et mastergradsstudium innenfor dette spesialfeltet vil ikke bare være viktig ut fra profileringshensyn, men også for å kunne videreformidle et viktig forskningsfelt ved fakultetet, heter det fra universitetet. Det engelskspråklige studietilbudet er ment å kunne rekruttere utenlandske studenter, men vil være åpent også for norske studenter. Juristkontakt

16 Synlig sjef for hemmelige tjenester 16 Juristkontakt

17 Han hevder jobben er den mest utfordrende embetsmannsstillingen i landet, men bedyrer samtidig at det ikke er noen drømmestilling. Den tidligere så hemmelige tjenesten forsøker å gjenvinne tillit gjennom åpenhet. Men også åpenheten har sin grense. Jørn Holme lekker ikke informasjon i utide. Tekst: Morten E. Mathiesen Foto: Stig M. Weston For en som er vokst opp under Den kalde krigen, har de hemmelige tjenestene gjerne vært betraktet med et visst tvisyn. En ting var en klart definert ytre fiende man kunne enes om. Vanskeligere ble det med en diffust definert hjemlig gruppe av potensielle femtekolonister. Så ble Sovjetunionen oppløst, NKP (Norges Kommunistiske Parti) og AKP-ml (Arbeidernes Kommunistparti marxist/leninistene) forvitret, og vi fikk Lund-kommisjonen som avdekket en ganske hemningsløs og til tider absurd overvåkning av lovlig politisk virksomhet - slik mange hadde påstått skjedde. Virksomheten til den interne delen av de hemmelige tjenestene var ikke lenger fullt så hemmelig. Overvåkningspolitiet ble omorganisert, fikk omdefinert oppgavene, og skiftet navn til Politiets Sikkerhetstjeneste (PST). Den såkalte krigen mot terror, drevet fram av USAs president Bush, og foranlediget av angrepet på World Trade Center og Pentagon 11. september 2001, har igjen fokusert på et klart definert fiendebilde. Kompassretningen har dreid fra øst-vest til syd-nord, men frykten for islamistisk terror har ført til minst like mange restriksjoner som frykten for sovjetisk infiltrasjon og angrep. Det skjer bare på andre områder. Og endelig føler vel tjeneste- og embetsmennene i PST at deres evner og innsats igjen er kommet til heder og verdighet. Skjønt den nåværende lederen, tidligere førstestatsadvokat og statssekretær, Jørn Holme, er ikke helt som forgjengerne. Han serverer journalister kaffe og kaker på eget kontor. Det skulle Asbjørn Bryhn ha sett. Statssekretær for Dørum Kontrollen ved inngangen til sikkerhetstjenestens hovedkontor er streng. Vi blir avkrevd legitimasjon i bytte med besøkskort. Vi må legge fra oss mobiltelefonene i eget skap for den slags, og den medbrakte bærbare datamaskinen må inn i et annet skap. Først da får vi bli med medierådgiveren som er sendt for å møte oss, gjennom slusen og bort til heisen. Jørn Holme tar i mot på sitt eget kontor. Det er romslig med både møtebord og sofagruppe og med bilde av Hans og Hennes Majestet i gullramme på veggen midt i mot når man kommer inn i rommet. Dessuten er det utsikt over store deler av Oslo. En europeisk sikkerhetstjeneste har for ikke lenge siden avverget et angrep på sitt hovedkvarter, og selv har jeg opplevd en ubehagelig episode nettopp fordi jeg er leder av PST Jørn Holme ble for alvor kjent for offentligheten da han kom inn som statssekretær i Justisdepartementet etter valget i Det var venstrepolitikeren Einar Dørum som hentet ham til departementet fra en konstitusjon som generaladvokat for Forsvaret. Holmes partipolitiske karriere startet der. Han meldte seg inn i Venstre i forbindelse med utnevnelsen til statssekretær, og selv om han fortsatt er medlem av partiet, mener han i dag å være det mest passive medlemmet av dem alle. Stillingen skal ikke ha noen partikobling. PST skal støtte opp om den til enhver tid sittende regjerings sikkerhetspolitikk, uavhengig av hvilket utspring regjeringen har, sier Holme programmessig når han får spørsmål om han fortsatt deltar på partimøtene. Artig det at en tidligere Unge Venstreleder utnevner deg til leder av PST. Unge Venstre ble ikke akkurat betraktet som de mest stuerene av overvåkningspolitiet på 60- og 70-tallet? Det har jeg ingen kommentar til, svarer Holme. Men mye har endret seg siden den gang, også innenfor hysj-hysj-tjenestene? Den måten vi jobber på i dag har en helt annen legal forankring, og er underlagt en ganske annen kontroll enn tidligere. Det er en annen verden. Hele PSTs virksomhet overvåkning av egne borgere og utlendinger - blir nøye kontrollert av Stortingets eget EOS-utvalg, som har innsyn i alle dokumenter. Et stort antall mennesker har fått se mappene sine, og dette har vært viktig for å avslutte dette kapittelet i overvåkningens historie. Innsynsloven er nå under avvikling, sier Holme, som sier at det med nåtidens øyne er lett å innrømme at overvåkningen av ml-ere og kommunister var alt for omfattende i de tiårene dette pågikk. Harpun isteden for trålpose Men dere har fortsatt mapper på enkeltpersoner i Norge? Vi har en viss oversikt med et begrenset antall personer og grupper. De sakene har sine mapper, men jeg kan forsikre at omfanget er betydelig mindre enn for tjue år siden. Hvis vi går for bredt ut kan vi komme til å krenke personvernet og rettssikkerheten. Dessuten er det mer effektivt å sikte med harpun på de få, enn å bruke trålpose på de mange, bedyrer Holme. Tidligere var det den utro alkoholikeren med pengeproblemer som utgjorde den typiske sikkerhetsrisikoen. Gjelder dette fortsatt? Mennesker som sitter på sensitiv informasjon og som dertil av ulike grunner lett kan komme i en skvis-posisjon vil lett kunne utgjøre en sikkerhetsrisiko. Slik sett er det ikke forskjell på før og nå. Og man skal være klar over at det er et høyt etterretningstrykk mot Norge. Vår oppgave er å forebygge den ulovelige etterretningsvirksomheten. Det er for eksempel når noen utgir seg for å være en annen enn den man er, og utnytter vennskapsforhold maksimalt til å skaffe seg informasjon. Slike aktiviteter kan da gå fra å være lovlig informasjonsinnhenting til å bli ulovlig i henhold til Wienkonvensjonen. Det dårlige forholdet mellom Asbjørn Bryhn og Vilhelm Evang er legendarisk. Hvordan er forholdet mellom den militære etterretningen og PST i dag? Veldig bra. Det har aldri vært så Juristkontakt

18 godt som det er i dag, svarer Holme med tilløp til entusiasme, før han legger til: I utgangspunktet skal vi ikke gå i veien for hverandre. Den militære etterretningen tar seg av forhold utenfor rikets grenser, mens PSTs ansvarsområde er innenlands. Men vi samarbeider både operativt og i forhold til felles analyseprodukter. Trusselbildet gjør et samarbeide nødvendig. Vi har en global trussel fra terrorisme. Operativt og analysemessig kjenner denne trusselen ingen grenser. Ting er altså ganske annerledes enn de var før, sier Holme. Han understreker at samarbeidet mellom den militær etterretning og PST, ikke har noe med krig mot terror å gjøre. Krigen er begrenset til Afghanistan og Irak. Her i landet bekjempes terror med rettsstatens virkemidler. Integrering viktig Du har fått mye juling for utsagnene dine om våre nye landsmenn som potensielt indre fiender? Slike utsagn blir fort dratt ut av sin sammenheng. Jeg holdt et foredrag i Nordisk Råd for parlamentarikere angående trusselbildet. Der sa jeg vi måtte være oppmerksomme på at vi på sikt også kan få utfordringer blant våre egne landsmenn med muslimsk bakgrunn. Jeg må være ærlig om dette ut fra det bildet som ellers gjelder i flere land Europa, hvor den vesentlige terrorfare er fra egne borgere med annet etnisk opphav. Poenget mitt var imidlertid å fremheve betydningen av god integrering for å motvirke dette. Det ble ikke med i TV-klippet. Dialog med disse miljøene er viktig, og viktigere enn overvåkningstiltak. Hvis vi polariserer, med «dem» og «oss», skapes en avstand som kan påvirke noen negativt. Vil vi bidra til å forebygge grobunn forterror, må vi møte våre muslimske landsmenn på en mer inkluderende måte, slår Holme fast. Den måten vi jobber på i dag har en helt annen legal forankring, og er underlagt en ganske annen kontroll enn tidligere Han understreker at ungdom som blir stigmatisert og marginalisert og som faller utenfor utdanningssystemet og jobbmarkedet, lettere lar seg rekruttere til voldelig ekstrem virksomhet. Dette gjelder også etnisk norsk ungdom, på den ekstreme høyresiden. Det er også lett å glemme at det er muslimske land som tar den største belastningen i bekjempelse av terror. Nær 99 prosent av dem som rammes av terror, er selv muslimer, sier Holme. PST har fått ganske vide fullmakter for å avverge terrorisme. Enkelte snakker om politistatmetoder? Jeg er fornøyd med de metodene vi nå har anledning til å benytte, og som er gitt oss av et bredt flertall i Stortinget men som selv riksadvokaten advarte på det sterkeste mot? I forhold til den endelige lovteksten har riksadvokaten uttalt at han har tvilt seg fram til støtte, og det setter vi pris på. Riksadvokaten har en viktig rolle i denne sammenheng. Tillatelse til romavlytting uten noen mistanke om straffbart forhold må vel like fullt kunne betegnes som en hittil uhørt politifullmakt i Norge? Det er lett å overse poenget, nemlig at det var behov for metoder for å forhindre et terrorangrep. Lovutvalgets flertall gikk mye lengre enn det som ble det endelige resultatet. Det viser at man tok på alvor en del av de faresignalene som ble påpekt. Ordningen skal dessuten evalueres av et nytt lovutvalg. Vi skal videre 18 Juristkontakt

19 være glad for at lovgivningen kom på plass uten at det har vært rettet noe terrorangrep mot Norge eller norske interesser. Da kunne resultatet lett blitt et helt annet, sier Holme. PST har fem hovedoppgaver Jørn Holme viser til at PSTs oppgave er femdelt. Politiets sikkerhetstjeneste skal avverge terrorhandlinger, angrep på statsledelsen, spredning av masseødeleggelsesvåpen, sabotasje og nasjonal politisk motivert vold og hindre eller avsløre tradisjonell spionasje. Industrispionasje, hvis det da ikke er rettet mot et statlig selskap som Statoil eller Hydro, faller altså utenfor rammen av oppgaver. Likevel Holme, mange hevder PST har alt for vide fullmakter for eksempel til å foreta telefon- og romavlytting. Det er ingen generell fullmakt til tjenesten som sådan. Hvert enkelt tilfelle skal godkjennes av meg eller nestsjefen for PST. Dessuten har den oppnevnte advokaten anledning til å argumentere mot oss for tingretten. Og tingrettens kjennelse kan igjen påkjæres inn for lagmannsretten. Hvor betryggende er det når klientens oppnevnte advokat skal være godkjent av PST? Det er feil. Det er domstolen som oppnevner advokat. Men vedkommende skal være sikkehetsklarert? Den klareringen er det domstolen som foretar, svarer Holme bestemt. Et annet forslag som har vakt en viss debatt, er bruken av hemmelig informasjon ved vurdering av utlendingers oppholdstillatelse i Norge. Holme presiserer at dette bare gjelder i tilfeller der avveiningen står mellom å utvise vedkommende, eller å innvilge oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Mennesker som oppfyller kriteriene for asyl, skal ikke omfattes av ordningen, selv om vedkommende blir betraktet som en fare for rikets sikkerhet. Ny utlendingslov? I dag er ordningen at gradert materiale ikke brukes i forvaltningssaken. Det kan komme til å koste dyrt for fremtiden. I henhold til forslaget til endringer av utlendingsloven skal derfor gradert materiale behandles i en særskilt nemnd med både jurister og lekfolk. Vi skal være glad for at lovgivningen kom på plass uten at det har vært rettet noe terrorangrep mot Norge eller norske interesser. Da kunne resultatet lett blitt et helt annet Forhandlingene i denne første instans skal være muntlige, og vedkommende utlending skal være representert ved en særskilt oppnevnt advokat. Dette sikrer en bedre prøving av saken. Dessuten har vedkommende en reell ankemulighet til departementet. Dette er en bedre klageordning enn dagens system, hvor departementet instruerer UDI i 1. instans og instruerer UNE i 2. instans. Selvfølgelig skal vedtakets lovlighet kunne prøves for domstolene som i dag, men selve skjønnet bør ikke være gjenstand for domstolene. Sikkerhetssjefen mener denne justeringen av loven gir en bedre rettssikkerhet for de som søker om oppholdstillatelse enn dagens ordning, der statsråden instruerer avgjørelsen uten at de hemmelige opplysningene blir brukt. Flere ganger i løpet av intervjuet kommer Jørn Holme inn på rettssikkerhetsaspektet, og at politiets sikkerhetstjeneste er, skal og må være underlagt kontroll. Du sier at både Norge og utlendingene vil tjene på å endre utlendingsloven. Hva gjør PST hvis dere ikke får gjennomslag for forslagene? Vi har sagt vårt gjennom to brev til departementet. Nå får det være opp til regjeringen å vurdere vårt forslag. Fra vår side er saken avsluttet. Enkelte vil sikker hevde at du som embetsmann utøver politisk press? Jeg hadde ikke gjort jobben min hvis jeg ikke hadde foreslåtte endringer fordi det kan oppfattes som vondt og leit, sier Jørn Holme. Langt nede etter Lund-kommisjonen PST-sjefen byr ikke på seg selv. Han er definitivt ingen entertainer. Så er han da heller ikke tilsatt for å underholde publikum. Likevel vil han så gjerne vil virke åpen, vil profilere den nye tid og avstanden til gårsdagens benektelser om at overvåkning overhode fant sted. Men ordene veies nøye. Ingen spontane utbrudd eller «slip of the tongue» rokker ved inntrykket av veloverveid informasjonsflyt. Juristkontakt

20 Like fullt er det bevegelse av grensene. For ett år siden ville ikke Holme svare Dagbladet hvor mange ansatte PST hadde. Den gang var det 400. I dag er det 450, og i følge sjefen, fortsatt plass til flere. Dessuten skjer ikke rekrutteringen bare fra politiets egne rekker lengre. For eksempel har PST ca. 40 ansatte med en mastergrad, fordelt på om lag 12 forskjellige fagfelt. Denne brede sammensetningen av kompetanse setter oss i bedre stand til å forstå terror, sier Holme. Tror du forgjengerne dine hadde det enklere den gangen konflikten var østvest med et jernteppe mellom? Både óg. Terrortrusselen er verdensomspennende og krever dermed en global innsats. Mens virksomheten tidligere i all hovedsak dreide seg om kontra-etterretning, har vi i dag et bredere ansvarsfelt. Risikoen for at enkeltpersoner eller grupper skal bruke masseødeleggelsesvåpen på norsk jord, er også et nytt element ved virksomheten vår. Dette gjør at vi jobber tett på flere departementer, og jeg føler at tjenesten vår blir lyttet til. Men, ja jeg tror nok forgjengerne mine under den kalde krigen hadde det enklere på mange måter. Lund-kommisjonens rapport representerer vel et absolutt bunnivå med hensyn til overvåkningspolitiets generelle omdømme? Det er ingen tvil om at overvåkningen hadde noen vanskelige år etter Lund-kommisjonen. Den gjorde at vi måtte bli mer åpne og vi skal bli mer åpne. Denne prosessen begynte særlig allerede under Per Sefland, og dette skal vi utvikle ytterligere. Åpenhet er viktig for samfunnets tillit til oss, og uten tillit blir vårt arbeide umulig. En slik doktrine kan ikke være lett å svelge for gamle tjenestemenn som ikke en gang ville innrømme at overvåkningspolitiet eksisterte? Det er nok enkelte av våre folk som har sett på dette som en utfordring, medgir Holme, men legger til at større åpenhet om sikkerhetstjenestene nå gjelder de fleste landene i Europa. Han trekker spesielt fram MI5 i England og kollegaene i Danmark og Sverige som eksempler på denne åpenheten. Ingen drømmestilling PST har få straffesaker. De fleste blir overlatt til det ordinære politiet. Virksomheten er av hovedsakelig forebyggende karakter, og derfor blir det også vanskelig å fortelle om suksesshistoriene, sier Holme. Selv sitter overvåkningssjefen på oppsigelse, i den forstand at stillingen er på åremål (seks år). På spørsmål om han nå har nådd den ultimate stillingen som statsansatt, svarer Holme: Å være sjef for PST er kanskje den mest utfordrende embetsmannsstillingen i landet, men det er absolutt ingen drømmestilling. Men er det strengt talt nødvendig med alle sikkerhetsforanstaltningene rundt deg og tjenestens virksomhet? Erfaringene viser dessverre nødvendigheten av å tenke sikkerhet. En europeisk sikkerhetstjeneste har for ikke lenge siden avverget et angrep på sitt hovedkvarter, og selv har jeg opplevd en ubehagelig episode nettopp fordi jeg er leder av PST. Så det er verre å bli gjenkjent som PST-sjef enn som statssekretær? Utvilsomt, slår Holme kontant fast. Derfor ber han oss om ikke å navngi kona. Og selvsagt har han hemmelig telefonnummer og hjemmeadresse. Derimot er det ingen hemmelighet at han er gift for annen gang. Sammen har de fem barn i alderen 12 til 19 år, så da kan det kanskje være godt å ha en jobb der taushet blir høyt verdsatt. 20 Juristkontakt