UTVIKLING AV ET DIALOGBASERT POLITISK STYRINGSSYSTEM FOR GRUNNSKOLEN I LUNNER KOMMUNE - DEN GODE SKOLEEIER

Transkript

1 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: 000 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 2/16 Kommunestyret /15 Oppvekst- og kulturkomiteen /15 Oppvekst- og kulturkomiteen Saksbehandler: Jan Woie, skolefaglig rådgiver UTVIKLING AV ET DIALOGBASERT POLITISK STYRINGSSYSTEM FOR GRUNNSKOLEN I LUNNER KOMMUNE - DEN GODE SKOLEEIER Kommunestyrets vedtak: Det utvikles et politisk styringssystem for grunnskolen i Lunner slik arbeidsgruppa i prosjektet Den gode skoleeier har beskrevet. Systemet utprøves i 2016 og evalueres av Oppvekstkomiteen høsten Behandling og avstemming: Oppvekst- og kulturkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Oppvekst- og kulturkomiteens innstilling: Det utvikles et politisk styringssystem for grunnskolen i Lunner slik arbeidsgruppa i prosjektet Den gode skoleeier har beskrevet. Systemet utprøves i 2016 og evalueres av Oppvekstkomiteen høsten Behandling og avstemming i Oppvekst- og kulturkomiteen: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Oppvekst- og kulturkomiteens innstilling til kommunestyret.

2 Sammendrag: Lunner kommune har skoleåret deltatt i prosjektet «Den gode skoleeier» i regis av KS Hedmark/Oppland og Fylkesmannen i Hedmark og Oppland. En lokal arbeidsgruppe har deltatt i prosjektet. Arbeidsgruppa valgte som lokalt fokusområde for Lunner kommune å arbeide med å utvikle et politisk styringssystem for grunnskolen. Arbeidet hadde som mål å: Utvikle en ny og bedre utgave av den lovpålagte «tilstandsrapport om skolen i Lunner» som årlig skal utarbeides og legges fram for kommunestyret til behandling Utvikle en dialogbasert prosess for framskaffelse av data til tilstandsrapporten. Prosessen skal involvere den enkelte skole og alle som er parter i skolen, den kommunale skoleadministrasjonen og politikerne Sikre at politikerne får gode og relevante data om lokal grunnskole som kan danne grunnlag for å fatte gode beslutninger om egen skolevirksomhet Sikre det politiske eierskapet til tilstandsrapporten Løsninger er foreløpig skissert slik: 1. Tilstandsrapporten utarbeides av oppvekstkomiteen i samarbeid med kommunal skoleadministrasjon og basert på innspill fra alle skolene. Tilstandsrapporten gis ny utforming. 2. Arena for dialog mellom oppvekstkomite og skolene er samarbeidsutvalget (SU) på hver skole. Politisk valgt representant i samarbeidsutvalget må sitte i oppvekstkomiteen og representerer kontaktpunktet mellom oppvekstkomite og skole. 3. Innspill fra skolene hentes inn gjennom en styrt prosess der samarbeidsutvalgene på alle skolene utfordres til å komme med kommentarer til utvalgte resultater og fokusområder innen skolen i Lunner. Prosessen drives fram gjennom et fast årshjul. 4. Tilstandsrapporten legges fram til drøfting i kommunestyret av leder av oppvekstkomiteen. Komiteen fremmer også forslag til endringer eller prioriteringer innen skolesektoren på bakgrunn av arbeidet med tilstandsrapporten.

3 Saksutredning: FAKTA: Lunner kommune har skoleåret deltatt i prosjektet «Den gode skoleeier» i regis av KS Hedmark/Oppland og Fylkesmannen i Hedmark og Oppland. I prosjektet ble det opprettet en arbeidsgruppe bestående av: Ordfører Harald Tyrdal Leder oppvekst/kulturkomite Roger Tvenge Rådmann Tore M Andresen Skolefaglig rådgiver Jan Woie HTV Utdanningsforbundet Brita B. Mala/Øidis Hoel Kommunalsjef Idun Eid Barnehageleder Mette Grønmyr (i siste fase) Aktivitet i prosjektet: 1. 4 samlinger à to dager i løpet av høst 2014 til august 2015 med temaer som: * Fra internasjonale trender og nasjonale mål til lokal styring av utdanning * Lokalt ansvar for kvalitetsutvikling får vi til dialog og helhet i styringen? * Et eierskap må ivareta helheten og sammenhengen læring og profesjonsutvikling i skoler og barnehager det 18-årige løpet. * Dialogbasert ledelse eksempler fra andre kommuner på strukturer og systemer hva virker for å utvikle lærende skoler - læring på arbeidsplassen. * Hva er klok ledelse om å kjenne de en leder og ha felles virkelighetsforståelse 2. Mellomarbeid i gruppen med drøfting av hva som skal være Lunners fokus og arbeidsform som en god skole-eier. 3. Felles status og forankringssamling 19. august med representanter fra foreldre, lærere, skoleledere, fagorganisasjoner, politikere, skoleadministrasjon og KS Mål med prosjektet Arbeidsgruppa utviklet tidlig høsten 2014 følgende lokale problemformulering for prosjektet: Hvordan etablere et dialogbasert politisk styringssystem for skolen i Lunner som gjennom hensiktsmessige arenaer, arbeidsformer og verktøy sikrer at 1. det gjøres lokale skolepolitiske vedtak basert på kunnskap om nasjonale styringssignaler, oppdatert skoleforskning og lokale kvalitetsdata

4 2. vedtakene formidles, oppfattes og effektueres av skoleadministrasjon og skolene 3. vedtakene er tydelig forankret i kommunens planverk og at det er etablert rutiner for oppfølging av dette planverket Utgangspunkt for arbeidet Opplæringsloven har følgende formuleringer: Ansvarsomfang Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. Lunner kommune er altså pålagt gjennom Opplæringslovens hvert år å utarbeide en tilstandsrapport som beskriver situasjonen i skolen innenfor områdene RESULTATER (hvor mye lærer elevene) LÆRINGSMILJØ (hvordan de trives og hva slags kultur det er rundt læringsarbeidet) GJENNOMFØRING (hvor stor andel av elevene gjennomfører videregående skole) Rapporten skal drøftes i kommunestyret.

5 Til nå har tilstandsrapporten blitt framlagt som en del av statistikkgrunnlaget for Oppvekstplanen i heftet «Dette sier tall og statistikk». VURDERING/DRØFTING: En viktig del av det å være skoleeier er å ha eierskap til denne rapporten både til utarbeidelse og behandling. Det er derfor vesentlig å etablere et system for politisk eierskap og styring av skolene i Lunner som sikrer dette. Arbeidsgruppa foreslår at følgende legges til grunn for det politiske styringssystem for skolen i Lunner og utarbeidelse av den lokale tilstandsrapporten 1. Lunner kommune skal basere sitt skoleeierskap og arbeidet med tilstandsrapporten på møter og dialog mellom partene i skolen > politikerne, skoleadministrasjonen og skolen med ansatte, foreldre og elever.

6 2. Politikerne må være eiere av prosessen og tilstandsrapporten. Hvert år gjennomføres det en prosess der Oppvekstkomiteens medlemmer blir hovedansvarlig for å utarbeide rapporten. For å etablere en felles virkelighetsforståelse av situasjonen i skolen i Lunner deltar politikere fra Oppvekstkomiteen, som er valgt inn som representanter i skolenes SU, i lokale drøftinger på den enkelte skole rundt de resultatene som skal presenteres i tilstandsrapporten. De politiske representantene tar resultatet av de lokale drøftingene med seg tilbake til oppvekstkomiteen. Der sammenfattes de lokale tilbakemeldingene med komiteens egen analyse og vurdering av den totale situasjonen i Lunner skolen. I samarbeid med kommunal skoleadministrasjon utarbeides det så en tilstandsrapport. Leder av oppvekstkomiteen legger fram tilstandsrapporten i kommunestyret som Oppvekstkomiteens «Rapport om kvalitet og utvikling i skolen i Lunner». Rapporten inneholder også Oppvekstkomiteens vurderinger og evt forslag til tiltak basert på de analyser som er gjort. Kommunestyret behandler rapport og forslag til tiltak. 3. Møtene og dialogen knyttes opp mot eksisterende arenaer. Samarbeidsutvalget (SU) velges fordi det er et sted der alle parter møtes allerede i

7 dag. Det skal for hver kommunestyreperiode velges en politisk representant til de fire skolenes samarbeidsutvalg. Det er helt vesentlig for prosessen at disse fire representantene velges fra Oppvekstkomiteen. De skal være bindeledd mellom komiteen og det drøftingsarbeidet som foregår i de lokale SU-ene. Det må være tid nok i årshjulet til at de ulike partene i SU får kjøre lokale involveringsprosesser på den enkelte skole. Voksenopplæringen har ikke noe system med lovpålagt samarbeidsutvalg og omfattes heller ikke av opplæringslovens pålegg om oppfølging og tilstandsrapport. Det bør på sikt arbeides med å finne en prosess der en kan etablere et system for oppfølging av denne skolevirksomheten også. 4. Prosessen i SU og i Oppvekstkomiteen følger et fast årshjul. Dette må ta høyde for de tidspunktene de ulike skoledataene er klare og lede fram mot behandling av tilstandsrapporten i et fastsatt kommunestyremøte. F.eks.: 5. Resultatene av behandlingen i kommunestyret må «sluses» videre inn i det planverket som gjelder skolene i Lunner for tiden Kommunedelplan for Oppvekst og kultur.

8 Konklusjon med begrunnelse: Arbeidsgruppa mener at et slikt system vil gi mulighet til å a. skape en felles virkelighetsforståelse av situasjonen i skolen i Lunner b. sikre at det gjøres lokale skolepolitiske vedtak basert på kunnskap om nasjonale styringssignaler, oppdatert skoleforskning og lokale kvalitetsdata c. sikre en god medvirkning av de parter som skolen angår 1. Forhold til gjeldende planverk a. Statlige og regionale planer/lovverk Opplæringsloven b. Kommunedelplaner Kommunedelplan oppvekst 0.no.html c. Fagplaner Plan for kvalitetssikring av Lunnerskolen DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Se linker i teksten. Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

9 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: F30 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 3/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Saksbehandler: Janicke Brechan, tjenesteleder ORIENTERING OM MULIGE ØKONOMISKE KONSEKVENSER VED BOSETTING AV ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER Kommunestyrets vedtak: Kommunestyret tar notatet til orientering Behandling og avstemming: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: Kommunestyret tar notatet til orientering Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling: Formannskapet tar notatet til orientering

10 Notat Mulige økonomiske konsekvenser ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger i kommunen. Ordfører har i etterkant av kommunestyremøte bedt rådmann om et notat som beskriver mulige økonomiske konsekvenser av kommunestyrevedtak i sak 159/15 Bosetting av flyktninger i perioden «Vedtak: Kommunestyret vedtar følgende innstillinger: 1. Kommunen bosetter 40 flyktninger i 2016 og 45 flyktninger i For hvert år skal minst 10 av disse være enslige barn og unge, hvorav 5 under 15 år. 2. Kommunen bosetter 34 personer hvert år i perioden I lys av bolig- og arbeidsmarkedssituasjonen i Lunner, skal Lunner kommune prioritere bosetting av enslige, mindreårige flyktninger. Rådmannen bes om å utrede hvordan dette kan realiseres. 4. Familieinnvandring kommer i tillegg». Notatet inneholder: Beregningsutvalgets kartlegging av gjennomsnittlige utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger i 2013 og En oversikt over hvilke inntekter i form av tilskudd og refusjoner kommunen mottar fra staten ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger. En beskrivelse av alternative bosettingstiltak for målgruppen og noen eksempler på anslagsvise kostnader ved ulike bosettingstiltak. En kort oppsummering 1. Beregningsutvalgets kartlegging av kommunenes utgifter Hvert år kartlegger Beregningsutvalget kommunenes gjennomsnittlige utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag.

11 Kartleggingen dekker perioden kommunene mottar integreringstilskudd og tilskudd til norskopplæring det vil si året personene bosettes, samt de fire påfølgende årene. Formålet med kartleggingen er å se om faktiske utgifter til bosetting og integrering stemmer overens med hvor mye kommunene mottar i støtte fra staten. Siden det er vanskelig å hente ut nøyaktige regnskapstall for alle utgiftene, beregner utvalget hvor stor andel som går til å dekke behovene til personene som bosettes. Tabellen nedenfor er tatt fra Beregningsutvalgets rapport og viser samlede utgifter per enslig mindreårig for kartleggingen av 2013 og Det beregnes en gjennomsnittsutgift per person, derfor vil veldig mange kommuner i realiteten ha utgifter som er høyere eller lavere enn det kartleggingen viser. Som tabellen viser er den høyeste utgiften knyttet til administrasjonsundersøkelsen. Det er først etter fylte 18 år at den enslige mindreårige kan motta sosialhjelp eller introduksjonsstønad, og ikke alle går over på slike ordninger, men blir værende i barnevernstiltak til fylte 20 år eller lengre. Som det framgår av figuren nedenfor så utgjør utgifter til barnevern 85 % av den totale utgiften fra Administrasjonsundersøkelsen. I denne summen inngår administrative utgifter til barnevern, men hovedsakelig er utgiften knyttet til selve omsorgstiltaket (bolig med bemanning, fosterhjem eller institusjon)

12 Les hele rapporten. 2. Tilskudd og refusjonsordninger Kommunen mottar for enslig mindreårige tre tilskudd, integreringstilskudd, særskilt tilskudd og ekstratilskudd i Integreringstilskuddet varierer fra år og gis uavhengig av når i året bosetting finner sted. Det særskilte tilskuddet er en årlig sum, som avkortes med 1/12 del for hver måned ungdommen ikke er bosatt. Tilskuddet gis til den måned ungdommen fyller 20 år. Ekstratilskudd i 2016 gis som en engangsutbetaling for bosetting i Tilskudd fra Integrering og Mangfolds Direktoratet (IMDi) til bosetting av enslig mindreårige (EM), satser er for Tilskudd Periode Sats Integreringstilskudd År År År

13 År År Særskilt tilskudd enslige mindreårige For hvert hele år inntil fylte 20 år. (Avkortes med 1/12 for hver måned ungdommen ikke er bosatt eller er over 20 år) Ekstra tilskudd i 2016 Kun Som et eksempel vil kommunen (med dagens satser) over en 5 års periode, motta kr for en 15 åring som bosettes 1. juli 2016 og fyller 20 år 1. juli (Integreringstilskudd i 5 år, kr , ekstratilskudd i 5 år, kr og Ekstratilskudd 2016 kr ) Refusjon av barnevernsutgifter som overstiger egenandelen Staten refunderer 80 % av utgiften kommunen har til barneverntiltak utover kommunal egenandel for enslige mindreårige. De statlige satsene for kommunal egenbetaling knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger var for 2015: Kr pr. måned til barneverntiltak Kr pr. måned for opphold i institusjon Hvilke utgifter som kan og ikke kan refunderes følger av Rundskriv Q-05/2015 Utgifter som kan refunderes: lønn til leder og miljøpersonalet i botiltak lønn i forbindelse med etablering av nytt botiltak, dvs. før den første enslige mindreårige flytter inn i botiltaket. I denne forberedelsesfasen dekkes lønnsutgifter inntil tre måneder for leder og én måned for ansatte. løpende driftsutgifter til botiltaket som telefon, strøm og TV-lisens, forsikring og kommunale avgifter Utgifter som ikke kan refunderes: administrative utgifter og administrative stillinger lokalisert i og utenfor botiltaket kjøp av bolig eller tilpasning av bolig møbler eller annet inventar og utstyr til boligen kjøp av bil større engangsutgifter; innkjøp av personlig utstyr til bruk i forbindelse med sports- og fritidsaktiviteter,

14 veiledning av fosterforeldre og ansatte i botiltaket utgifter til livsopphold andre nødvendige tiltak for støtte og oppfølging begrunnet i den enkelte enslige mindreåriges særskilte behov leksehjelp husleie og/eller renter på lån for bolig (dekkes ikke for fosterhjem) løpende driftsutgifter til botiltakets bil, som bensin, årsavgift og forsikring innkjøp av bil for tiltak hvis innkjøpsutgifter fordeles over flere år gjennom avskriving eller leasingutgift for bil lønn til tilsynsperson for fosterhjem som sykkel, ski, datautstyr mm., sertifikat osv. utgifter i forbindelse med skole/utdanning, inkludert utgifter i tilknytning til opphold ved folkehøgskole helsetjenester reiser til hjemlandet eller andre land lønn til verge for fosterhjem tolk utgifter til reise/opphold for besøkende til barnet ekstrautgifter iht. ansvars- og betalingsrundskrivet Q-06/2007 kurs og veiledning for ansatte i barneverntjenesten 3. Ulike tiltak og anslagsvise kostnaden knyttet til disse. De vanligste bo- og omsorgsløsninger for enslige mindreårige: Bosettes sammen med slekt eller fosterhjem o Som regel enslige mindreårige under 15 år Bofellesskap o o 3-5 ungdommer bor sammen, fulltidsbemanning / turnusordning etter behov. Som regel enslige mindreårige over 15 år Bolig med oppfølging o o Bosettes i bokollektiv/hybel, ikke fulltidsbemannet, får oppfølging etter behov Som regel enslige mindreårige over 15 år Institusjon o For enslige mindreårige som har særskilte behov.

15 o Tiltaket benyttes sjelden ved førstegangsbosetting, men settes inn ved behov Noen av disse kan også kombineres, for eksempel bofellesskap med bemanning første året og deretter hybel med ulike grader av tilsyn de neste årene. Barn og ungdommer skal bosettes i det tiltaket som er best egnet for dem. Kommunen kan velge hvilke tiltak de igangsetter, for eksempel fosterhjem for barn under 15 år, og vil da få tildelt barn som er vurdert egnet for dette tiltaket. Hvorvidt tiltak faktisk er egnet for barnet/ungdommen vil avhenge av barnets utvikling. Barneverntjenesten må, hvis tiltaket er uegnet for barnet, etablere egnede tiltak. Disse tiltakene kan medføre en annen kostnad enn opprinnelig tenkt. Hvilke tiltak de enslige mindreårige som bosettes i Lunner har behov for er den enkeltfaktor som i høyest grad påvirker kostnaden. Nedenfor følger noen eksempler på inntekter og kostnader knyttet til bosetting av ulike aldersgrupper i ulike tiltak. (Inntektene baserer seg på integreringstilskudd m.v. for 2016, kommunal egenandel i barnevernstiltak 2015 og refusjonsordning beskrevet i rundskriv Q- 05/2015.) I eksemplene nedenfor er det Beregningsutvalgets kostnad til helseutgifter som er brukt. Utgiften synes noe høyere enn erfaringstall fra Lunner tilsier og kostnader til andre integreringstiltak er derfor lagt inn i summen. I alle eksemplene stopper utgiften når den enslige mindreårige fyller 20 år. Når beboer har fylt 20 år, vil refusjonen fra BUF-etat opphøre. Da må Lunner kommune dekke alle utgifter som tidligere ble refundert med 80 %. Også det særskilte tilskuddet faller bort ved fylte 20 år. I alle eksemplene stopper også utgiften når den enslige mindreårige fyller 20 år, men dette forutsetter at ungdommen er i stand til å forsørge seg selv. Hvis så ikke er tilfelle, vil alle utgifter måtte dekkes av kommunen, i form av ettervernstiltak fra barnevern eller livsopphold fra NAV. Administrative kostnader til opprettelse av tiltakene er ikke tatt med i eksemplene. Til rekrutering av fosterhjem vil det ikke påløpe store administrative kostnader, mens det til opprettelse av bofellesskap må påregnes administrative ressurser til framskaffelse av bolig, ansettelse av personell i en oppstartsfase og en avviklingsfase. Hybel med tilsyn vil også kreve noe administrative kostnader. Fosterhjem eller bosetting sammen med slekt I begge eksemplene er det tatt utgangspunkt i at kostnaden til fosterhjem ikke overstiger den kommunale egenandelen. Dette forutsetter at barnet/ungdommen ikke har særskilte behov og at fosterhjemmet ikke må frikjøpes fra ordinært arbeid over lengre tid for å ivareta ungdommen. Det er fosterhjemstjenesten i Barne-, ungdom og familieetaten (BUFetat), som rekrutterer fosterhjem for kommunene og bærer utgiften til rekruttering.

16 Eksempel 1. Enslig mindreårig som bosettes i fosterhjem 1. juli 2016, fyller 10 år samme dag, og som er selvstendig etter fylte 20år. Integreringstilskudd Inntekt Utgift Differanse Egenandel kostnad til fosterhjem i 10 år Kommunens utgift til 20 % som ikke refunderes av kostnad utover egenandelen 3 Oppfølging av barneverntjenesten tilsvarende 4 % stilling i 10 år 4 Ekstraressurs til skole 1 år i innføringsklasse barneskole ( ), deretter ekstra ressurs i 4 år ( ) 5 Andre utgifter til integrerings tiltak og heletjenester Sum Eksempel 2 Enslig mindreårig som bosettes i fosterhjem juli 2016, fyller 15 år samme dag og er selvstendig ved fylte 20 år Integreringstilskudd Inntekt Utgift Differanse Egenandel kostnad til fosterhjem i 5 år Oppfølging av barneverntjenesten tilsvarende 4 % stilling i 5 år 1 Basert på tilskudd fra IMDI Basert på kommunal egenbetaling i barnevernstiltak Frikjøp av fosterhjem 1. halvår 4 Basert på lønnsutgifter 2015 og antatt ressurs som ikke dekkes av refusjonsordningen 5 Basert på behovsnotat fra grunnskole til flyktningtjenesten Basert på tall fra Beregningsutvalget, men noe reduksjon da beregningsutvalgets kostnader synes noe høye sammenlignet med kommunens egne erfaringer.

17 Ekstraressurs til voksenopplæring Andre utgifter til integrerings tiltak og heletjenester Sum Bosetting i bofellesskap med bemanning: Bosetting i bofellesskap med døgnkontinuerlig bemanning er det mest kostnadskrevende tiltaket. Det er også et tiltak som om det utføres i regi av kommunen selv eller kjøpes krever administrative ressurser spesielt ved opprettelse, men også ved avvikling. Disse kostnadene er ikke lagt inn i eksemplene som følger. Eksempel 3 Enslig mindreårig 15 åring som bosettes i bofellesskap med bemanning 1. juli 2016 og som flytter ut på 20årsdagen sin 1. juli 2021 og deretter er selvstendig Integreringstilskudd Inntekt Utgift Differanse Egenandel kostnad til barnevernstiltak i 5 år Kommunens utgift til 20 % som ikke refunderes utover egenandelen 8 Oppfølging av barneverntjenesten tilsvarende 2 % stilling i 5 år Ekstraressurs til voksenopplæring Andre utgifter til integrerings tiltak og heletjenester Sum Hybel med tilsyn 7 Basert på tall fra voksenopplæringen, ett år norsk/samfunnsfag, deretter to år med full grunnskole. 8 Basert på en døgnpris på 4000 inkl. alle kostnader

18 Hybel med tilsyn kan organiseres på flere måter. En kan bo alene, eller flere ungdommer kan bo sammen i en liten hybel/leilighet og motta individuell oppfølging fra miljøarbeidere. De kan også bosettes i hybler/sokkelleiligheter der barneverntjenesten har inngått avtale med huseier om oppfølging. Denne ordningen kan fungere som en mellomting mellom fosterhjem og hybel med tilsyn. Eksempel 4 Enslig mindreårig 16 åring som bosettes i hybel med noe tilsyn 1. juli 2016 og som på 20 årsdagen sin 1. juli 2020 ikke er i behov av ettervern. Integreringstilskudd Inntekt Utgift Differanse Egenandel kostnad til barnevernstiltak i 4 år Kommunens utgift til 20 % som ikke refunderes utover egenandelen 9 Oppfølging av barneverntjenesten tilsvarende 4 % stilling i 4 år Ekstraressurs til voksenopplæring tre år Andre utgifter til integrerings tiltak og heletjenester Sum Eksempel 5 Enslig mindreårig 15 åring som bosettes i bofellesskap med bemanning 1. juli 2016 og som året etter flytter på hybel med tilsyn og som på 20 årsdagen sin 1. juli 2020 er økonomisk selvstendig. Integreringstilskudd Inntekt Utgift Differanse Egenandel kostnad til barnevernstiltak i 5 år Kommunens utgift til 20 % som ikke refunderes utover egenandelen 10 9 Basert på en døgnpris på 1500 inkl. alle kostnader

19 Oppfølging av barneverntjenesten tilsvarende 4 % stilling i 5 år 11 Ekstraressurs til voksenopplæring 3 år Andre utgifter til integrerings tiltak og heletjenester Sum Institusjon Opphold i institusjon benyttes sjelden som tiltak ved bosetting. Derimot kan institusjonsplassering bli nødvendig for enslige mindreårige flyktninger på lik linje med annen ungdom bosatt i kommunen. Eksemplet nedenfor tar derfor utgangspunkt i en fosterhjemsplassering som ender opp i en institusjonsplassering etter 1 år. Eksempel 6 Enslig mindreårig som bosettes i fosterhjem juli 2016, fyller 15 år samme dag, blir plassert i institusjon 1. juli 2017 og har behov for institusjonsplass til fylte 20 år. Integreringstilskudd Inntekt Utgift Differanse Egenandel kostnad: fosterhjem i 1 år, institusjonsopphold 4år. Oppfølging av barneverntjenesten tilsvarende 4 % stilling i 5 år Ekstraressurs til voksenopplæring i ett år Andre utgifter til integrerings tiltak og heletjenester Sum Kort oppsummering Den økonomiske konsekvensen av vedtaket om å bosette 10 enslig mindreårige hvorav 5 under 15 år i sak 159/15 er helt og holdent avhengig av hvilke tiltak kommunen etablerer, 10 Basert på en døgnpris på 4000 inkl. alle kostnader 1. år, deretter døgnpris på 1500 inkl. alle kostnader i 4 år 11 Basert på lønnsutgifter 2015

20 og hvilke behov de ungdommene som bosettes har og vil utvikle over tid. En ting er kostnaden knyttet til selve tiltaket og de første årene, en annen faktor er hvor godt man lykkes med integreringen i et livsløpsperspektiv. Et «billig» tiltak kan bli dyrt, hvis man ikke lykkes med integreringen. Tiltak som kan la seg finansiere innenfor dagens finansieringsmodell forutsatt at ungdommen ikke har særskilte behov er: Plassering hos slekt eller i fosterhjem Hybel med noe tilsyn Tiltak som nesten lar seg finansiere innenfor dagens finansieringsmodell hvis man ikke inkluderer utgifter til opprettelse og avvikling av tiltaket: Kombinasjon av ett år i bofellesskap og deretter hybel med tilsyn. Tiltak som ikke lar seg finansiere innenfor dagens finansieringsmodell er: Bofellesskap med døgnbemanning Institusjonsplassering De under 15 år kan bosettes i fosterhjem og vil først utgjøre en økonomisk utfordring for kommunen hvis de har behov for tjenester som overstiger den kommunale egenandelen. De over 15 år kan også bosettes i fosterhjem, men det kan være mer hensiktsmessig å finne andre løsninger for disse: Sokkelleilighet/hybel med tilsyn av husverten og dennes familie Hybel med tilsyn av barnevernet Dele leilighet med en eller flere ungdommer, med tilsyn fra barnevernet For de over 15 år, kan det være vanskelig å anslå om de er modne for hybel med tilsyn ved bosetting. Det kan da være aktuelt med et år i fosterhjem eller et år i bofellesskap med heldøgns omsorg for så å flytte ut i hybel med tilsyn. Rekruttering av fosterhjem utføres av staten. Kommunen har derfor ingen utgifter knyttet til dette. Anskaffelse av boliger, rekruttering av miljøarbeidere og opprettelse av

21 bofelleskap, har administrative kostnader i større eller mindre grad, som ikke er beregnet i dette notatet. I alle eksemplene tas det utgangspunkt i at den bosatte ungdommen er økonomisk selvstendig ved fylte 20 år. Dette vil avhenge både av den enkelte ungdom, men også av hvor godt kommunen lykkes med kvalifiseringen av den enkelte. Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

22 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/27-4 Ark.: F74 &32 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 4/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Saksbehandler: Janicke Brechan, tjenesteleder HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER Kommunestyrets vedtak: Kommunestyret tar til orientering at det igangsettes et felles prosjekt med Gran kommune og lensmannen i Lunner og Gran for utarbeidelse av handlingsplan mot vold i nærerelasjoner. Politiråd for Gran og Lunner er styringsgruppe og utarbeider prosjektplan, mandat og nedsetter prosjektgruppe. Forslag til handlingsplan mot vold i nære relasjoner legges fram for kommunestyret i november Det forutsettes likelydende vedtak i Gran kommune. Behandling og avstemming: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: Kommunestyret tar til orientering at det igangsettes et felles prosjekt med Gran kommune og lensmannen i Lunner og Gran for utarbeidelse av handlingsplan mot vold i nærerelasjoner. Politiråd for Gran og Lunner er styringsgruppe og utarbeider prosjektplan, mandat og nedsetter prosjektgruppe. Forslag til handlingsplan mot vold i nære relasjoner legges fram for kommunestyret i november Det forutsettes likelydende vedtak i Gran kommune. Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret.

23 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar til orientering at det igangsettes et felles prosjekt med Gran kommune og lensmannen i Lunner og Gran for utarbeidelse av handlingsplan mot vold i nærerelasjoner. Politiråd for Gran og Lunner er styringsgruppe og utarbeider prosjektplan, mandat og nedsetter prosjektgruppe. Forslag til handlingsplan mot vold i nære relasjoner legges fram for kommunestyret i november Det forutsettes likelydende vedtak i Gran kommune.

24 Sammendrag: Vold rammer den utsatte på mange livsområder. Dette innebærer at flere kommunale tjenester, samt også andre samarbeidende instanser, vil være relevante i arbeid med temaet vold i nære relasjoner. I tråd med nasjonale føringer og vedtatt Kommunedelplan - Oppvekst utarbeides kommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner i Lunner kommune. Arbeidet gjennomføres som et samarbeidsprosjekt med Gran kommune, samt andre relevante samarbeidspartnere. Politiråd for Lunner kommune og Gran kommune er styringsgruppe for prosjektet. Utkast til handlingsplan kommer til politisk behandling i november Saken legges nå fram for kommunestyret til orientering. Saksutredning: Bakgrunn og forhold til gjeldende planverk Omfanget av vold i nære relasjoner er stort. Myndighetene anslår at inntil personer utsettes hvert eneste år. Regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner «Et liv uten vold» gjelder for perioden Handlingsplanen inneholder konkrete tiltak på områdene forebygging, kunnskap og kompetanse, hjelpe- og behandlingstilbud, straffeforfølg og samarbeid og samordning. Tiltakene i handlingsplanen er en konkretisering av stortingsmeldingen om vold i nære relasjoner som regjeringen la fram i mars Seks departementer står bak handlingsplanen. Det er i Kommunedelplan Oppvekst vedtatt at det skal utarbeides en kommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner.

25 Utarbeidelse av kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner Vold rammer den utsatte på mange livsområder, og utsatte for vold i nære relasjoner kan derfor ha behov for hjelp fra flere tjenester over lengre tid, for eksempel helse- og omsorgstjenesten, arbeids- og velferdstjenesten, krisesentertilbudet, politiet, juridisk bistand, etc. Det er i regjeringens handlingsplan beskrevet at det er et mål at hjelpen skal være helhetlig, samordnet og likeverdig, og at den skal inkludere både utsatte for vold i nære relasjoner, utsattes barn og voldsutøver. Samarbeid på tvers av sektorer og tjenester er derfor en viktig del av handlingsplanarbeidet. Flere av de sentrale tjenestene som forebygger og yter bistand til voldsutsatte er interkommunale tjenester eller felles for de to kommunene. Gran kommune og Lunner kommune har felles politiråd bestående av ordførere, rådmenn og SLT-koordinatorer fra hver av kommunene og lensmann fra felles lensmannskontor. Politirådet for Gran og Lunner har diskutert handlingsplanarbeidet og ser behov for at lensmannskontoret og kommunene i fellesskap utarbeider forslag til handlingsplan mot vold i nære relasjoner. I tillegg til å være ressursbesparende ved utarbeidelse av planen, vil dette sikre lik praksis inn mot de tjenester som er felles for kommunen, som politi, NAV, legevakt, krisesenter og sykehuset innlandet. Politirådet vil kunne fungere som styringsgruppe for prosjektet, herunder sørge for utarbeidelse av prosjektplan, samt oppnevne prosjektgruppe og prosjektleder. Et av tiltakene i regjeringens handlingsplan, er at det skal utarbeides en web-basert veileder som et hjelpemiddel for kommunale handlingsplaner. Dette tiltaket er gjennomført og verktøyet er nå tilgjengelig og vil kunne benyttes i arbeidet. Prosjektet forutsettes løst innenfor ordinær drift. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Ingen Øvrige dokument: Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner (Stortingsmelding 15, ) Et liv uten vold (Handlingsplan mot vold i nære relasjoner, )

26 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Gran kommune Lensmannen for Gran og Lunner Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

27 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: D11 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 5/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Saksbehandler: Atle Hermansen, ingeniør KUNSTGRESSBANE -GRUA OMLEGGING AV VANN OG AVLØPSANLEGG Kommunestyrets vedtak: 1. Det bevilges kr ,- til omlegging av vann og avløpsanlegg på Granli Grua. Prosjektet finansieres i sin helhet ved bruk av lån. 2. Investeringsbudsjettet justeres i henhold til følgende tabell. BUDSJETTKORRIGERING INVESTERING Utgift Inntekt Kontoart Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Økning Reduksjon Reduksjon Økning nytt Kunstgressbane Grua - omlegging av VA anlegg , nytt Kunstgressbane Grua - omlegging av VA anlegg , nytt Kunstgressbane Grua - omlegging av VA anlegg ,0 Sum ,0 0,0 0, ,0 Netto 0,0 Behandling og avstemming: Repr. Geir André Olsen (AP) fremmet habilitetsspørsmål rundt sin egen habilitet som leder for Grua ungdoms og idrettslag. Geir André Olsen fratrådte møtet under behandlingen av habilitetsspørsmålet. Et enstemmig kommunestyre vedtok at Geir André Olsen ikke var inhabil i behandling av saken. Geir André Olsen tiltrådte møtet før behandlingen av saken. Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt.

28 Formannskapets innstilling: 1. Det bevilges kr ,- til omlegging av vann og avløpsanlegg på Granli Grua. Prosjektet finansieres i sin helhet ved bruk av lån. 2. Investeringsbudsjettet justeres i henhold til følgende tabell. BUDSJETTKORRIGERING INVESTERING Utgift Inntekt Kontoart Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Økning Reduksjon Reduksjon Økning nytt Kunstgressbane Grua - omlegging av VA anlegg , nytt Kunstgressbane Grua - omlegging av VA anlegg , nytt Kunstgressbane Grua - omlegging av VA anlegg ,0 Sum ,0 0,0 0, ,0 Netto 0,0 Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling: 1. Det bevilges kr ,- til omlegging av vann og avløpsanlegg på Granli Grua. Prosjektet finansieres i sin helhet ved bruk av lån. 2. Investeringsbudsjettet justeres i henhold til følgende tabell. BUDSJETTKORRIGERING INVESTERING Utgift Inntekt Kontoart Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Økning Reduksjon Reduksjon Økning nytt Kunstgressbane Grua - omlegging av VA anlegg , nytt Kunstgressbane Grua - omlegging av VA anlegg , nytt Kunstgressbane Grua - omlegging av VA anlegg ,0 Sum ,0 0,0 0, ,0 Netto 0,0

29 Sammendrag: Grua ungdoms og idrettslag (GUL) ønsker og etablere kunstgressbane på Granli gressbane på Grua. Lunner kommune har vann og avløpsledninger over dagens gressbane, disse ledningene må flyttes dersom byggeplaner om ny kunstgressbane skal realiseres. Kostnadene for flytting av ledningene er kalkulert til kr eks. moms som finansieres over selvkostområdene vann og avløp. Eksiterende vann og avløpsledninger over dagens gressbane er 35 år gamle, normal levetid for denne type rør er år, det anses som akseptabelt at disse ledningene fornyes nå og kostnadene dekkes over budsjettet til selvkostområdet vann og avløp. Saksutredning: Grua ungdoms og idrettslag (GUL) ønsker og etablere kunstgressbane på samme sted som dagens gressbane på Granli. Saken er behandlet av kommunestyret og har et P3 vedtak (15/1492-8). Lunner kommune har vann og avløpsledninger over dagens gressbane, disse ledningene må flyttes dersom byggeplaner om ny kunstgressbane skal realiseres.

30 Kart ny trase vann og avløp. Eksisterende ledninger er lagt i 1980 og normal levetid på slike ledninger er år. Det foreslås å legge nye vann og avløpsledninger i samme dimensjon på nord og vestsiden av banen, kostnadene for flytting av ledningene er kalkulert til kr eks. moms. Kostnadsoverslaget er basert på erfaringstall på tilsvarende prosjekter. Kostnadene dekkes av selvkostområdet vann og avløp. Prosjektet omlegging av vann og avløpsledninger vil eventuelt gjennomføres sammen med grunnarbeidene for ny kunstgressbane, men det skal føres et eget regnskap på kostnadene knyttet til omlegging av vann og avløpsledninger. Anskaffelsen skal lyses ut i Doffin (database for offentlige innkjøp) etter lov om offentlige anskaffelser.

31 VURDERING/DRØFTING: 1. Forankring i aktuelt planverk/spørsmål om dispensasjon fra gjeldende plan Tiltaket er i tråd med gjeldene planer. 2. Økonomiske forhold/ forhold til budsjett Tiltaket ligger ikke inne i økonomiplan eller årsbudsjett, kostnaden må tilleggs - bevilges 3. Konklusjon med begrunnelse 1. Det bevilges kr ,- til kunstgressbane Grua omlegging av vann og avløpsanlegg. Prosjektet finansieres i sin helhet ved bruk av lån. 2. Investeringsbudsjettet justeres i henhold til følgende tabell. BUDSJETTKORRIGERING INVESTERING Utgift Inntekt Kontoart Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Økning Reduksjon Reduksjon Økning nytt Kunstgressbane Grua - omlegging av VA anlegg , nytt Kunstgressbane Grua - omlegging av VA anlegg , nytt Kunstgressbane Grua - omlegging av VA anlegg ,0 Sum ,0 0,0 0, ,0 Netto 0,0 DOKUMENT I SAKEN: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Maria Rosenberg, controller Kirsti Nesbakken, controller Innlandet revisjon IKS Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

32 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: U01 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 3/16 Eldrerådet /16 Kommunestyret /16 Formannskapet Saksbehandler: Dæhlen Ole, bo- og næringsrådgiver STEDSUTVIKLINGSPROSJEKT ROA - PROSJEKTPLAN Kommunestyrets vedtak: 1. Prosjektplan for stedsutviklingsprosjekt Roa vedtas. 2. Lunner kommune søker Oppland fylkeskommune og Regionrådet for Hadeland om midler til arbeidet. Behandling og avstemming: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: 1. Prosjektplan for stedsutviklingsprosjekt Roa vedtas. 2. Lunner kommune søker Oppland fylkeskommune og Regionrådet for Hadeland om midler til arbeidet. Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Eldrerådets vedtak: Prosjektplan for stedsutviklingsprosjekt tas til orientering med følgende merknader: - Eldrerådet må ha en representant inn i referansegruppa Erik Tveit stiller som representant og Karen Hagen som vararepresentant. - Følgende bør være sentrale elementer i planen: o Estetikk o Møteplasser, turstier og offentlige rom o Miljøtenkning herunder grønn energi Et tettstedssenter skal fungere som en sosial møteplass i tillegg til å dekke behovet for varer og tjenester for de som bor og ferdes her. Det må derfor være et mål at folk skal kunne bevege seg trygt utendørs i mest beferdede områdene også under ustabile værforhold om vinteren.

33 En stedsutviklingsplan for Roa bør inkludere et krav om at utbyggere og kommunen skal samarbeide for å finne gode og økonomisk akseptable løsninger for trygg ferdsel for gående i det/de mest aktuelle områdene på Roa som tettstedets handels- og servicesenter og Frøystad. Behandling og avstemming i Eldrerådet: Eldrerådet kom i samråd frem til følgende vedtaksforslag: «Prosjektplan for stedsutviklingsprosjekt tas til orientering med følgende merknader: - Eldrerådet må ha en representant inn i referansegruppa Erik Tveit stiller som representant og Karen Hagen som vararepresentant. - Følgende bør være sentrale elementer i planen: o Estetikk o Møteplasser, turstier og offentlige rom o Miljøtenkning herunder grønn energi Et tettstedssenter skal fungere som en sosial møteplass i tillegg til å dekke behovet for varer og tjenester for de som bor og ferdes her. Det må derfor være et mål at folk skal kunne bevege seg trygt utendørs i mest beferdede områdene også under ustabile værforhold om vinteren. En stedsutviklingsplan for Roa bør inkludere et krav om at utbyggere og kommunen skal samarbeide for å finne gode og økonomisk akseptable løsninger for trygg ferdsel for gående i det/de mest aktuelle områdene på Roa som tettstedets handels- og servicesenter og Frøystad.» Vedtaksforslaget ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: 1. Prosjektplan for stedsutviklingsprosjekt Roa vedtas. 2. Lunner kommune søker Oppland fylkeskommune og Regionrådet for Hadeland om midler til arbeidet.

34 Innledning Denne saken handler om igangsetting av et stedsutviklingsprosjekt for Roa som skal ende opp med en juridisk bindende områdereguleringsplan. For å nå dette målet er det utviklet en prosjektplan som gir en beskrivelse av ulike faser, organisering, budsjett og fremdriftsplan. I tillegg gir planen en beskrivelse av en rekke føringer som ligger til grunn for arbeidet med stedsutvikling. God stedsutvikling er viktig for trivsel og trygghet, bosetting, næringsutvikling og ivaretakelse av miljøhensyn. Kommuner som lykkes med å utvikle attraktive og levende byer og tettsteder kjennetegnes ved å være aktive samfunnsutviklere, har et helhetlig og langsiktig grep på arbeidet, og spiller på lag med innbyggere og lokalt næringsliv 12. Bakgrunn for prosjektet Kommunedelplan Samfunnsutvikling inneholder følgende strategi: Det skal lages en stedsutviklingsplan for tettstedet Roa. Denne skal som minimum ta opp i seg følgende elementer: o Fortetting av området, herunder å tilrettelegge arealer for bygging av leiligheter o Næringsarealer o Ny RV4 med tilhørende kryssløsninger o Miljøgate og andre tiltak knyttet til utbyggingen av RV4 o Kommunal tjenesteproduksjon lagt til Roa/planlagt på Roa o Møteplasser, turstier og offentlige rom o Planarbeidet skal involvere aktuelle organisasjoner og frivillige lag/foreninger o Formannskapet skal være styringsgruppe for planarbeidet For å sikre gjennomføring av planen skal det utarbeides en områdereguleringsplan for Roa slik at ønsket utvikling sikres gjennom en juridisk bindende plan. I Kommuneplanens samfunnsdel er følgende målsettinger vedtatt for Roa som tettsted: Roa skal være administrasjonssentrum i kommunen og videreutvikles som tettsted for bo og næring Kommunen skal bidra til at tettstedene er trygge og attraktive steder å bo og ferdes i Det er nå avsatt midler til gjennomføring av planarbeidet. Det er i budsjett 2016 og økonomiplan vedtatt bevilget kr i 2016 og kr i Det er ved søknad om stedsutviklingsmidler for 2015 bevilget kr fra Regionrådet for Hadeland. Oppland fylkeskommune har en løpende søknadsordning for stedsutviklingsprosjekter og har i januar 2016 oppfordret kommunene om å søke. 12 Fra regjeringen.no sin portal om stedsutvikling

35 Vurdering For å nå målene som er satt for Roa i kommuneplanen og kommunedelplanene er det viktig å få på plass en områdereguleringsplan som er juridisk bindende. En helhetlig plan vil gjøre det lettere for kommunen å styre utviklingen i ønskelig retning. Å legge til rette for et attraktivt Roa bør bygge et overordnet prinsipp om å sette fokus på befolkningens behov og ønsker, samt hvilke muligheter og kvaliteter Roa har. Prosjektet er delt inn i fire faser. Faseinndelingen er avhengig av hverandre. Fase 1 er en forprosjektfase som har som formål å skape en felles forståelse og forankring i prosjektorganisasjonen og samtidig lete etter de gode eksemplene for gjennomføring av et stedsutviklingsprosjekt. I tillegg skal det i denne fasen kartlegges hvem som er interessentene.. I den andre fasen skal det gjennomføres en stedsanalyse. En stedsanalyse skal systematiseres kunnskap om stedets historie, situasjon og fremtidsmuligheter. Til dette arbeidet er det planlagt å bruke ekstern kompetanse. Det vil være spesielt viktig å sørge for gode involveringsprosesser. En god involveringsprosess vil styrke kunnskaps- og beslutningsgrunnlaget og forebygge og redusere konflikter. Fase 3 handler om den konkrete utarbeidelsen av en områdereguleringsplan. Stedsanalysen vil fungere som underlag for arealplanleggingen. Til slutt vil fase 4 omhandle gjennomføring av konkrete tiltak. Konklusjon med begrunnelse: Rådmannen mener prosjektplanen er et godt utgangspunkt for gjennomføring av et stedsutviklingsprosjekt for Roa og innstiller følgende: 1. Prosjektplan for stedsutviklingsprosjekt Roa vedtas. 2. Lunner kommune søker Oppland fylkeskommune og Regionrådet for Hadeland om midler til arbeidet. DOKUMENT I SAKEN: Stedsutviklingsprosjekt for Roa - prosjektplan Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

36 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 11/ Ark.: N00 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 7/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Saksbehandler: Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn BOMPENGEFINANSIERING AV E 16 EGGEMOEN - OLUM Kommunestyrets vedtak: Det vises til vedtak i Jevnaker kommunestyre sak 104/15. Lunner kommune støtter denne uttalelsen. Behandling og avstemming: Formannskapets innstilling ble vedtatt med 23 stemmer mot 2 stemmer. Formannskapets innstilling: Det vises til vedtak i Jevnaker kommunestyre sak 104/15. Lunner kommune støtter denne uttalelsen. Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling: Det vises til vedtak i Jevnaker kommunestyre sak 104/15. Lunner kommune støtter denne uttalelsen.

37 Saksutredning: FAKTA: Lunner kommune har som indirekte berørt kommune fått oversendt «E16 Eggemoen Olum. Grunnlag for lokalpolitisk behandling av forslag til delfinansiering med bompenger» fra Statens vegvesen. Det er tidligere fattet lokale prinsippvedtak om delfinansiering av prosjektet med bompenger. Før saken fremmes for Stortinget må det også foreligge bindende lokalpolitiske vedtak i berørte kommuner og fylkeskommuner om en bompengeordning for prosjektet. Det arbeides for tiden med rammebetingelser for bompengeprosjekt. Dette vil få konsekvenser for nye og eksisterende bompengeprosjekt. Endelig takstnivå og tilhørende takst- og rabattsystem vil bli lagt frem for lokalpolitisk behandling før innkrevingen tar til. I Nasjonal Transportplan går Regjeringen inn for å bygge ut E-16 i ny trase mellom Eggemoen og Olum i løpet av perioden. Reguleringsplaner for hele strekningen Eggemoen Olum inklusive tilknytningsarm til Jevnaker, ble vedtatt i mars Godkjente reguleringsplaner er grunnlaget for å fremme et forslag om delvis bompengefinansiering for Stortinget. Utbyggingstrekningen Eggemoen - Olum er om lag 12 km lang, og strekningen tenkes utbygget i én etappe. Den nye veien ligger hovedsakelig i Oppland fylke og Jevnaker kommune, men ca. 1,5 km fra Eggemoen mot Jevnaker ligger i Buskerud fylke og Ringerike kommune. Arbeidet med kommuneplan for E 16 på strekningen E 16 Nymoen Eggemoen har startet opp. Strekningen er aktuell som en andre etappe mellom E 16 mellom Hønefoss og Olum. Dagens E16 har en årsdøgntrafikk på mellom 5700 og 9350 kjøretøy med 9 11 pst. tungekjøretøy. Standarden på dagens veg varierer. Mellom Eggemoen og Nesbakken har vegen relativt bra standard. Fra Hadeland glassverk og videre østover går vegen under en jernbanebru med 3,9 meter høydebegrensning. Vegen går gjennom tettbebyggelse, og opp mot Olum er stigningen nesten 7 pst. Deler av strekningen er svært smal (mangler gul midtlinje) og svingete. På strekningen Buskerud grense - Olum har det i perioden skjedd 76 ulykker med personskade. I disse ulykkene er 2 personer drept, 7 personer er alvorlig skadd og 95 personer har blitt lettere skadd. De fleste ulykkene var utforkjøringer og møteulykker. Krysset Brugata xfv. 241, innkjøringen til glassverket og ved Østre Olimb peker seg ut som særlig ulykkes belastende punkter. Den aktuelle strekningen var tidligere en del av rv. 35 mellom Hokksund og Gardermoen/E6,men vegen har blitt omklassifisert til E16 på strekningen mellom Hønefoss og Gardermoen/E6, og er en del av vest øst forbindelsen «E16 Bergen Gävle». Vegen fungerer i dag både som lokalveg og som hovedvegforbindelse mellom Gardermoen/Oslo nord og Buskerud med forbindelser videre til både Sørlandet og Vestlandet (via Valdres og Hallingdal). Plassering av bomstasjoner: I saksgrunnlaget til Statens vegvesen er det framlagt flere ulike alternativer til plassering av bomstasjoner, både på lokal vei og ny vei. Jevnaker kommune ønsker lavest mulige takster på lokal vei. Som et innspill fra Jevnaker kommune er det fremkommet et forslag til bompengeløsning som viser seg å være gunstig med tanke på

38 lavest mulig avgift på lokal vei (alternativ 3). Dette er hensyntatt i Statens vegvesens forslag til plassering av bomstasjoner. Alternativet er vist i figuren under. Forslag til bompengeløsning

39 Skisse til plassering av bomstasjon ved Kleggerudkrysset. Skisse til plassering av bomstasjon ved Olum

40 Alternativ 3: innebærer bomstasjoner på dagens E-16 gjennom Jevnaker i begge ender samt på fv Alle bomstasjoner vil ligge i Jevnaker kommune. Dette alternativet vil, i tillegg til å være gunstig for takstene på lokal vei, også hindre trafikklekkasje til lokale veier. Finansieringsopplegg Beregning av bompengetakstene avhenger av mange faktorer. Det er lagt opp til at staten bidrar med 42% av finansieringen og trafikantene med 58%. Det legges til grunn at trafikken nedbetaler sin andel på 15 år gjennom bompenger. Dette ut fra beregnet trafikkmengde i perioden. Det er vanlig å sette lavere takster på lokal vei enn på ny vei. Men dersom forskjellene blir for store, risikerer man lekkasje i gjennomgangstrafikken fra ny vei til lokal vei. Plassering av bomstasjoner har også betydning for fastsettelse av bompengetakster. For lokalbefolkning med brikke kan det beregnes rabatt på gjeldende takster. I forslagene til Statens vegvesen er det lagt til grunn 10 % rabatt. Den la imidlertid Samferdselsdepartementet fram et tillegg til statsbudsjettet (Prop 1S Tillegg 2). Saken inneholder blant annet forslag til endringer vedr. bompengeprosjekter. Regjeringen ønsker å øke brikkerabatten for lette kjøretøyer fra 10 % til 20 %. Beregnet rentenivå i nedbetalingsperioden vil også ha betydning for bompengetakstene. For dette prosjektet har Vegvesenet lagt til grunn beregningsteknisk lånerente på 5,5 %. Til sammenlikning er gjeldende statsobligasjonsrente under 3 %. Det betyr at beregningsteknisk rente ligger høyt over aktuell lånerente for prosjektet og gir feil indikasjon på hva de endelige bompengetakstene vil bli. Alle prognoser tilsier et langvarig lavt rentenivå både i Norge og ute i Europa. Stortinget vedtok derfor i Innstilling 168 S (E 134 Damåsen - Saggrenda, Buskerud): Samferdselsdepartementet får fullmakt til å fastsette takster basert på lavere beregningsteknisk rente, gitt lokalpolitisk tilslutning. Det er dermed gitt signal om at Vegvesenet er for forsiktige og legger seg for høyt vedr. beregningsteknisk rente. Det er fylkeskommunen som garanterer for prosjektet og dermed beslutter hvilket rentenivå som prosjektet skal benytte. I Stortingsmelding 25 ( ) har Regjeringen foreslått en rentekompensasjonsordning for bompengelån. Ordningen skal omfatte bompengeprosjekter blant annet på riksveg. Alle kvalifiserte bompengeprosjekter skal få rentekompensasjon. Kompensasjonen vil bli gitt som et årlig tilskudd til de aktuelle prosjektene i inntil 15 år fra veien åpnes. Effekten av rentekompensasjonsordningen skal tas ut i høyere rabatter, lavere bompengetakster eller kortere nedbetalingstid. For å omfattes av rentekompensasjonsordningen, må prosjektet legges inn i et regionalt bompengeselskap (istedenfor dagens selskapsstruktur). Det er beregnet at 1 % lavere rente i prosjektet vil gi om lag 10 % lavere takst. Med utgangspunkt i Vegvesenets beregning for alternativ 3, inkludert 20 % brikkerabatt, vil takst på lokal vei kunne bli kr opptil 40 passeringer per måned for de som bor i Jevnaker, deretter gratis. Ved 2 % lavere beregningsteknisk rente, vil taksten på lokal vei ligge under 12 kroner. Det er videre vanlig å differensiere takstene på lette og tunge kjøretøyer. For tunge kjøretøyer har det i tidligere bompengeprosjektet variert mellom dobbel eller trippel takst. I dette prosjektet er det lagt inn dobbel takst.

41 Behandling av saken i Jevnaker kommune. Kommunestyret i Jevnaker behandlet denne sake i sitt møte sak 104/15 og vedtok følgende: Følgende var dermed vedtatt: Vurdering: Ut i fra at denne vegstrekningen har stor betydning både lokalt og regionalt/nasjonalt og kan bidra til avlastning av det hardt trafikkerte vegnettet i det sentrale Osloområdet, bør en gjennomføre utbyggingen av vegstrekningen delfinansiert med bompenger. Vegens nasjonale betydning bør tilsi at ikke lokaltrafikken skal bære for stor del av utgiftene. Dette kan løses ved 20% rabatt knyttet til bruk av elektroniske brikker. For å redusere nivået på bompengetakstene lokalt, bør også beregningsteknisk rente reduseres ned mot reell lånerente. Konklusjon: Det vises til vedtak i Jevnaker kommunestyre sak 104/15. Lunner kommune støtter denne uttalelsen.

42 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Fra Statens vegvesen «E16 Eggemoen Olum. Grunnlag for lokalpolitisk behandling av forslag til delfinansiering med bompenger» Øvrige dokument: Oversendelsesbrev fra Statens vegvesen datert Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Statens vegvesen, Region Øst, firmapost@vegvesen.no Jevnaker kommune, postmottak@jevnaker.kommune.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

43 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 8/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Saksbehandler: Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn ETABLERING AV FELLES BEREDSKAPSRÅD FOR GRAN OG LUNNER Lovhjemmel: Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak Normalreglement for kommunenes beredskapsarbeid Kommunestyrets vedtak: 1. Gran og Lunner kommuner etablerer fra 2016 felles Beredskapsråd 2. Reglement for Beredskapsrådet vedtas i tråd med saksutredningen 3. Som beredskapsråd i valgperioden oppnevnes: Harald Tyrdal, ordfører Lunner, leder i 2016 og 2018 Willy Westhagen, ordfører Gran, leder i 2017 og 2019 Tore M. Andresen, rådmann Lunner Henning Antonsen, rådmann Gran Anne Grønvold, beredskapskoordinator Lunner Leif Arne Vesteraas, beredskapssjef Gran Jon Arne Ødegaard, kommuneoverlege og leder av kriseteam Lunner Are Løken, kommuneoverlege Gran, leder av kriseteam Gran Arne Moksnes, leder brann og redning Torill Svendsbråten, leder Frivilligsentralen Lunner Hilde Grøndahl Tangen, leder frivilligsentralen Gran Frank Magne Sletten, lensmann Jacob Schakenda Arvesen, FIG-gruppen Torbjørn Snellingen, Hadeland HV-område Geir Fevang, Sivilforsvaret Guttorm Skovly, Norsk Folkehjelp Roar Blyverket, Røde Kors Hjelpekorps Lunner., Røde Kors Hjelpekorps Gran Hanna Karin Berge, Lunner Sanitetsforening, Sanitetsforening Gran

44 4. Ovennevnte valg erstatter valg av Beredskapsråd i kommunestyrets sak 135/15 5. Ordningen med felles Beredskapsråd for Gran og Lunner evalueres før ny valgperiode fra Behandling og avstemming: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: 1. Gran og Lunner kommuner etablerer fra 2016 felles Beredskapsråd 2. Reglement for Beredskapsrådet vedtas i tråd med saksutredningen 3. Som beredskapsråd i valgperioden oppnevnes: Harald Tyrdal, ordfører Lunner, leder i 2016 og 2018 Willy Westhagen, ordfører Gran, leder i 2017 og 2019 Tore M. Andresen, rådmann Lunner Henning Antonsen, rådmann Gran Anne Grønvold, beredskapskoordinator Lunner Leif Arne Vesteraas, beredskapssjef Gran Jon Arne Ødegaard, kommuneoverlege og leder av kriseteam Lunner Are Løken, kommuneoverlege Gran, leder av kriseteam Gran Arne Moksnes, leder brann og redning Torill Svendsbråten, leder Frivilligsentralen Lunner Hilde Grøndahl Tangen, leder frivilligsentralen Gran Frank Magne Sletten, lensmann Jacob Schakenda Arvesen, FIG-gruppen Torbjørn Snellingen, Hadeland HV-område Geir Fevang, Sivilforsvaret Guttorm Skovly, Norsk Folkehjelp Roar Blyverket, Røde Kors Hjelpekorps Lunner., Røde Kors Hjelpekorps Gran Hanna Karin Berge, Lunner Sanitetsforening, Sanitetsforening Gran 4. Ovennevnte valg erstatter valg av Beredskapsråd i kommunestyrets sak 135/15 5. Ordningen med felles Beredskapsråd for Gran og Lunner evalueres før ny valgperiode fra Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret.

45 Rådmannens innstilling: 1. Gran og Lunner kommuner etablerer fra 2016 felles Beredskapsråd 2. Reglement for Beredskapsrådet vedtas i tråd med saksutredningen 3. Som beredskapsråd i valgperioden oppnevnes: Harald Tyrdal, ordfører Lunner, leder i 2016 og 2018 Willy Westhagen, ordfører Gran, leder i 2017 og 2019 Tore M. Andresen, rådmann Lunner Henning Antonsen, rådmann Gran Anne Grønvold, beredskapskoordinator Lunner Leif Arne Vesteraas, beredskapssjef Gran Jon Arne Ødegaard, kommuneoverlege og leder av kriseteam Lunner Are Løken, kommuneoverlege Gran, leder av kriseteam Gran Arne Moksnes, leder brann og redning Torill Svendsbråten, leder Frivilligsentralen Lunner Hilde Grøndahl Tangen, leder frivilligsentralen Gran Frank Magne Sletten, lensmann Jacob Schakenda Arvesen, FIG-gruppen Torbjørn Snellingen, Hadeland HV-område Geir Fevang, Sivilforsvaret Guttorm Skovly, Norsk Folkehjelp Roar Blyverket, Røde Kors Hjelpekorps Lunner., Røde Kors Hjelpekorps Gran Hanna Karin Berge, Lunner Sanitetsforening, Sanitetsforening Gran 4. Ovennevnte valg erstatter valg av Beredskapsråd i kommunestyrets sak 135/15 5. Ordningen med felles Beredskapsråd for Gran og Lunner evalueres før ny valgperiode fra 2019.

46 Saksutredning: FAKTA: Lunner kommune etablerte fra Beredskapsråd. Gran kommune har pr. i dag ikke beredskapsråd. Vedtatt reglement for Beredskapsrådet i Lunner er slik: REGLEMENT FOR BEREDSKAPSRÅDET 1. Oppnevning, valgperiode og ledelse - Kommunestyret vedtar reglementet og oppnevner rådet. - Oppnevning skjer for kommunestyrets valgperiode - Dersom en person trer ut av sin funksjon i løpet av valgperioden delegeres det til rådmannen å erstatte vedkommende. Dette skal refereres for kommunestyret. 2. Beredskapsrådets oppgaver Beredskapsrådet er kommunens samarbeidsorgan i beredskapsspørsmål mellom kommunale/statlige myndigheter og frivillige organisasjoner på kommunenivå. Beredskapsrådet er tenkt å være et forum for gjensidig informasjonsutveksling om beredskapsmessig status i vår kommune. Beredskapsrådets oppgaver er å: Gi gjensidig informasjon om beredskapsforhold Gi råd til besluttende myndigheter på kommuneplan Inngå avtaler om samarbeid Finne felles løsninger Ta initiativ til beredskapsforberedelser Eksempler på tema: Gjensidige orienteringer om planlegging og ressursutvikling Klargjøring av ansvars- og rolledeling Styrking av samarbeidet på tvers av etats - og forvaltningsgrenser

47 Arbeid med risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Sikring av beredskapshensyn i samfunnsplanlegginga i forbindelse med reguleringsog kommuneplaner Beredskapsrådet innkalles normalt til møte minst én gang hvert år. 3. Beredskapsrådets sammensetning Ordfører Rådmann Kommunalsjefer Beredskapsansvarlig Kommuneoverlege Leder Brann og redning Leder Teknisk drift Leder Frivilligsentralen Lensmannen 1 representant fra FIG-gruppen (fredsinnsatsgruppe) 1 representant fra Hadeland HV-område 1 representant fra Norsk Folkehjelp 1 representant fra Røde Kors Hjelpekorps Ordfører leder Beredskapsrådet og har ansvar for at det innkalles til møter. 4. Rapportering Beredskapsrådets aktivitet rapporteres årlig til kommunestyret. Rådet har etter saksbehandlers vurderinger fungert etter intensjonene. De årlige møtene har i tillegg til gjensidig utveksling av informasjon hatt et tema. Dette har vært Felles Risiko- og sårbarhetsanalyse for Hadeland, adressering (viktig for utrykningskjøretøyer), felles nødetat på Gran, overvann/flom og radikalisering.

48 Gran kommune skal etablere Beredskapsråd, og har i den forbindelse henvendt seg til Lunner med forespørsel om vi skal etablere ett felles Beredskapsråd. Dette ut i fra at vi ser stor nytte av samarbeid innen samfunnssikkerhet og beredskap. Kommunene har felles lensmann og felles brann- og redning. Flere av de andre medlemmene i Beredskapsrådet i Lunner vil også være identiske med de som blir medlemmer i Gran Beredskapsråd. Dette gjelder representanter fra FIG-gruppen, Hadeland HV-område og Norsk Folkehjelp. Et felles råd vil kunne etableres med følgende sammensetning og størrelse: Ordførere 2 Rådmenn 2 Beredskapskoordinatorer 2 Kommuneoverleger 2 Leder kriseteam 2 Leder brann og redning 1 Leder Frivilligsentralen 2 Lensmannen 1 Sivilforsvaret 1 FIG-gruppen 1 Hadeland HV-område 1 Norsk Folkehjelp 1 Røde Kors Hjelpekorps 2 Sanitetsforeninger 2 Sum 22 Det er i forslag til sammensetning over redusert noe på administrative medlemmer, da det utenom rådmannen kun er medlemmer som har konkrete oppgaver i forhold til beredskap. Ett felles råd vil pr. i dag få 21 medlemmer, da kommuneoverlegen i Lunner også er leder av kommunens kriseteam.

49 VURDERING/DRØFTING: Beredskapsrådet er et samarbeidsorgan i forhold til beredskapsspørsmål mellom kommunale/statlige myndigheter og frivillige organisasjoner på kommunenivå. Beredskapsrådet er tenkt å være et forum for gjensidig informasjonsutveksling om beredskapsmessig status. Gran og Lunner samarbeider om flere ting innenfor beredskapsområdet. Vi har siden 1995 hatt felles Risiko- og Sårbarhetsanalyse (ROS) for Hadeland. Vi har fått muntlig beskjed om at Jevnaker våren 2016 vil utarbeide egen ROS. Gran og Lunner vil i felleskap revidere ROS for Hadeland, da gjeldende bare for våre to kommuner. Vi samarbeider også om planverk og øvelser. Ved større hendelser vil vi måtte trekke veksler på hverandre i forhold til både personell og lokaliteter. Rådmannen anbefaler at Gran og Lunner etablerer et felles Beredskapsråd og foreslår følgende reglement for dette: REGLEMENT FOR GRAN OG LUNNER BEREDSKAPSRÅD 1. Oppnevning, valgperiode og ledelse - Kommunestyrene vedtar reglementet og oppnevner rådet. - Oppnevning skjer for kommunestyrenes valgperiode - Dersom en person trer ut av sin funksjon i løpet av valgperioden delegeres det til rådmennene å erstatte vedkommende. Dette skal refereres for kommunestyrene. 2. Beredskapsrådets oppgaver Beredskapsrådet er kommunenes samarbeidsorgan i beredskapsspørsmål mellom kommunale/statlige myndigheter og frivillige organisasjoner på kommunenivå. Beredskapsrådet er tenkt å være et forum for gjensidig informasjonsutveksling om beredskapsmessig status i våre kommuner. Beredskapsrådets oppgaver er å: Gi gjensidig informasjon om beredskapsforhold Gi råd til besluttende myndigheter på kommuneplan

50 Inngå avtaler om samarbeid Finne felles løsninger Ta initiativ til beredskapsforberedelser Eksempler på tema: Gjensidige orienteringer om planlegging og ressursutvikling Klargjøring av ansvars- og rolledeling Styrking av samarbeidet på tvers av etats - og forvaltningsgrenser Arbeid med risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Sikring av beredskapshensyn i samfunnsplanlegginga i forbindelse med reguleringsog kommuneplaner Beredskapsrådet innkalles normalt til møte minst én gang hvert år. 3. Beredskapsrådets sammensetning Ordførerne Rådmennene Beredskapskoordinatorene Kommuneoverlegene Leder av kriseteamene Leder Brann og redning Ledere Frivilligsentralene Lensmannen 1 representant fra FIG-gruppen (fredsinnsatsgruppe) 1 representant fra Hadeland HV-område 1 representant fra Norsk Folkehjelp 2 representanter fra Røde Kors Hjelpekorps

51 Ordførerne leder Beredskapsrådet annen hver gang og har ansvar for at det innkalles til møter. 4. Rapportering Beredskapsrådets aktivitet rapporteres årlig til kommunestyrene. Det anbefales at ordfører i Lunner leder Beredskapsrådet i 2016, ordfører i Gran i 2017 og så videre. Konklusjon: Rådmannen fremmer følgende innstilling: 1. Gran og Lunner kommuner etablerer fra 2016 felles Beredskapsråd 2. Reglement for Beredskapsrådet vedtas i tråd med saksutredningen 3. Som beredskapsråd i valgperioden oppnevnes: Harald Tyrdal, ordfører Lunner, leder i 2016 og 2018 Willy Westhagen, ordfører Gran, leder i 2017 og 2019 Tore M. Andresen, rådmann Lunner Henning Antonsen, rådmann Gran Anne Grønvold, beredskapskoordinator Lunner Leif Arne Vesteraas, beredskapssjef Gran Jon Arne Ødegaard, kommuneoverlege og leder av kriseteam Lunner Are Løken, kommuneoverlege Gran, leder av kriseteam Gran Arne Moksnes, leder brann og redning Torill Svendsbråten, leder Frivilligsentralen Lunner Hilde Grøndahl Tangen, leder frivilligsentralen Gran Frank Magne Sletten, lensmann Jacob Schakenda Arvesen, FIG-gruppen

52 Torbjørn Snellingen, Hadeland HV-område Geir Fevang, Sivilforsvaret Guttorm Skovly, Norsk Folkehjelp Roar Blyverket, Røde Kors Hjelpekorps Lunner., Røde Kors Hjelpekorps Gran Hanna Karin Berge, Lunner Sanitetsforening, Sanitetsforening Gran 4. Ovennevnte valg erstatter valg av Beredskapsråd i kommunestyrets sak 135/15 5. Ordningen med felles Beredskapsråd for Gran og Lunner evalueres før ny valgperiode fra DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Normalreglement for kommunens beredskapsarbeid Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Fylkesmannens beredskapsavdeling, fmoppost@fylkesmannen.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

53 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 9/16 Kommunestyret Saksbehandler: Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn ENDRING AV NAVN OG ANSVARS- OG ARBEIDSOMRÅDE FOR INFRASTRUKTUR- OG EIENDOMSKOMITEEN Lovhjemmel: Kommuneloven 10a Kommunestyrets vedtak: 1. Infrastruktur- og Eiendomskomiteen endrer navn til Komité for Klima, Infrastruktur, Miljøvern og Eiendom (KIME-komiteen) 2. Kommunedelplan Teknisk endrer navn til Kommunedelplan Klima, Infrastruktur, Miljøvern og Eiendom (Kommunedelplan KIME) 3. Temaene Klima og energi og Miljøvern, med tilhørende temaplaner og lignende, flyttes fra Kommunedelplan Samfunnsutvikling til Kommunedelplan KIME. 4. Forslag til reglement for Komité for Klima, Infrastruktur, miljøvern og Eiendom (KIMEkomiteen) vedtas. Behandling og avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: 1. Infrastruktur- og Eiendomskomiteen endrer navn til Komité for Klima, Infrastruktur, Miljøvern og Eiendom (KIME-komiteen) 2. Kommunedelplan Teknisk endrer navn til Kommunedelplan Klima, Infrastruktur, Miljøvern og Eiendom (Kommunedelplan KIME) 3. Temaene Klima og energi og Miljøvern, med tilhørende temaplaner og lignende, flyttes fra Kommunedelplan Samfunnsutvikling til Kommunedelplan KIME. 4. Forslag til reglement for Komité for Klima, Infrastruktur, miljøvern og Eiendom (KIMEkomiteen) vedtas.

54 Årsmelding Saksutredning: FAKTA: Etter valget høsten 2015 er det gitt signaler om endringer av Infrastruktur- og Eiendomskomiteen. Dette gjelder både navn på komiteen og ansvars- og arbeidsområde. I Lunner har vi over tid hatt sammenheng mellom plansystemet og den politiske organiseringen. Dette har vært i plangrupper til å begynne med, nå i form av komiteer opprettet i medhold av kommuneloven 10a. Det kommunale plansystemet Planstrategi for Lunner kommune Kommuneplan Samfunnsdel: Fastsetter målsettinger for følgende tema: befolkningsutvikling, tettstedsutvikling, klima og energi, folkehelse og næringsutvikling inkl. landbruk. Fastsetter strategiske valg for å nå disse målene, knyttet til den enkelte kommunedelplan Arealdel Skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer/ betingelser for nye tiltak, samt hvilke hensyn som må ivaretas. K-delplan Samfunnsutvikling K-delplan Kommuneorganisasjon K-delplan Kultur K-delplan Oppvekst K-delplan Omsorg K-delplan Teknisk Temaplaner: Landbruk Biologisk mangfold Vanndirektiv Samfunnssikkerhet Næring Temaplaner: IKT-strategi Beredskap streik Strategisk kompetansestyring Lønnspolitisk plattform Folkevalgtopp læring Temaplaner: Regional bibliotekplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Kvalitetssikring leseog skriveopplæring Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Rusmiddelpolitisk handlingsplan Alkoholpolitiske Retningslinje Hovedrap. samhandling srefirmen Temaplaner: Vedlikehold Skyssreglement Handlingsprogram/økonom iplan: 4-årig plan. Inneholder målsettinger, tiltak, strategiske valg og budsjett. Målekart (Forventning/anerkjennelsesdialog for rådmann) Det er etablert en god sammenheng mellom kommuneplanen, kommunedelplaner og økonomiplan/årsbudsjett. Administrativt er det laget sammenhenger mellom kommunedelplanene og målkartene som brukes i kommunenes tjenestesteder. Det rapporteres i målkart, tertialrapporteringer og årsmelding i forhold til målsettinger og strategier i kommunedelplanene. Kommunedelplanene har en del temaplaner, utredninger, reglementer og lignende tilknyttet seg.

55 Det er viktig at mål og strategier fra disse løftes inn i den aktuelle kommunedelplan. Dette for å få sammenheng til økonomi og rapporteringer. Kommunedelplan Teknisk I dag består denne planen av følgende områder: Vann Avløp Vannmiljø Renovasjon Veg Trafikksikkerhet Park/idrett Brann/redning Bygningsmessig vedlikehold Planen skal bl.a. ha følgende vedlegg: Vedlikeholdsplan for Lunner kommune Skyssreglement Det er kommet signaler om at denne planen skal utvide temaene med Klima og energi og Miljøvern. Dette er temaer som i dag hører til under Kommunedelplan Samfunnsutvikling. Hvilke temaplaner og utredninger som skal utarbeides eller revideres i valgperioden vedtas i den kommunale planstrategien. Endringen vil da gi planen følgende innhold: Vann Avløp Klima og energi Miljøvern Vannmiljø Renovasjon Veg Trafikksikkerhet

56 Park/idrett Brann/redning Bygningsmessig vedlikehold Planen skal bl.a. ha følgende vedlegg: Handlingsplan for biologisk mangfold Forvaltningsplan vanndirektivet (Vest-Viken og Glomma) Vedlikeholdsplan for Lunner kommune Skyssreglement Det foreslås fra komiteens side at Kommunedelplan Teknisk endrer navn til Kommunedelplan Klima, Infrastruktur, Miljøvern og Eiendom (Kommunedelplan KIME). Kommunedelplan Samfunnsutvikling Ved overføring av tema til Kommunedelplan Teknisk som beskrevet over, vil Kommunedelplan Samfunnsutvikling få følgende innhold: Bosettingsmønster Arealforvaltning Friluftsliv, natur- og kulturlandskap Geodata Samfunnssikkerhet og beredskap Landbruk Annen næring Kommunale eiendommer Planen skal bl.a. ha følgende temaplaner (vedlegg): Landbruksplan for Hadeland Plan for kommunal kriseledelse Helsekatastrofeplan Smittevernplan

57 Plan for mental førstehjelp Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for Hadeland Evakueringsplan Plan for befolkningsvarsling Beredskapsplan ved streik Beredskapsplan vannforsyning Beredskapsplan Grua tunnelen og Røste tunnelen Næringsplan Komité for Klima, Infrastruktur, Miljøvern og Eiendom (KIME-komiteen) I forslag til reglement for komiteen foreslås følgende ansvars- og arbeidsområde: KIME-komiteen er et saksforberedende organ og innstiller overfor kommunestyret i saker innenfor følgende områder: - Revisjon og rullering av Kommunedelplan Klima, Infrastruktur, Miljøvern og Eiendom (Kommunedelplan KIME) - Utredninger og temaplaner knyttet til ovennevnte kommunedelplan - Behandle årsmeldingen før den legges frem for kommunestyret - Enkeltsaker innenfor dette området etter ordførers beslutning Komiteen er tillagt funksjonen som Trafikksikkerhetsutvalg, jfr. kommunestyrets sak 66/14. Når komiteen har denne funksjonen, kan ett av eldrerådets medlemmer tiltre komiteen. Komiteen kan ikke gis avgjørelsesmyndighet. Dersom det er tvil om hvor en sak skal behandles, avgjøres dette av ordfører. Enkeltsaker kan fremmes fra komiteen for utredning og behandling i samråd med ordfører. Komiteen skal årlig vurdere de resultater som er oppnådd innen eget virksomhetsområde. Konklusjon: Med utgangspunkt i det som er beskrevet over fremmer rådmannen følgende innstilling overfor Infrastruktur- og eiendomskomiteen (saken sluttbehandles i kommunestyret): 1. Infrastruktur- og Eiendomskomiteen endrer navn til Komité for Klima, Infrastruktur, Miljøvern og Eiendom (KIME-komiteen) 2. Kommunedelplan Teknisk endrer navn til Kommunedelplan Klima, Infrastruktur, Miljøvern og Eiendom (Kommunedelplan KIME) 3. Temaene Klima og energi og Miljøvern, med tilhørende temaplaner og lignende, flyttes fra Kommunedelplan Samfunnsutvikling til Kommunedelplan KIME. 4. Forslag til reglement for Komité for Klima, Infrastruktur, miljøvern og Eiendom (KIMEkomiteen) vedtas.

58 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Forslag til reglement for Komité for Klima, Infrastruktur, miljøvern og Eiendom (KIME-komiteen) Øvrige dokument: Kommunal planstrategi for Lunner kommune Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Komité for Klima, Infrastruktur, Miljøvern og Eiendom Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

59 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: 130 &13 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 10/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND HØRING Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Kommunestyrets vedtak: Lunner kommune gir følgende høringsuttalelse: Forslaget til regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland (RPABT) inneholder godt materiale til bruk for kommunene og regionene for å gjøre byer og tettsteder i Oppland mer attraktive for tilflytting og handelsvirksomhet. Skal man lykkes for å skape attraktivitet, må ressurser prioriteres til dette arbeidet og også i investeringsbudsjetter. I Lunner er det gjennomført store strukturendringer rent faktisk og gjennom planverk de senere årene. Gjennom vedtak av ny kommuneplan i 2013 og med oppfølging i regional plan for Hadeland i 2015, er det nå to tettsteder som er viet stor plass i forhold til utvikling, nemlig Harestua og Roa. I stor grad vil nye kommunale tjenestetilbud legges til disse tettstedene for å styrke dem og bidra til økt attraktivitet. På Harestua gjennomføres det store investeringstiltak for å få på plass et sentrumsområde med tilhørende fasiliteter. På Roa, som er et sentralt regionalt kommunikasjonsknutepunkt, realiseres større boligbygg for tilrettelagte tjenester sammen med videre planlegging av etterbruk av Frøystad. Ny rv4 ved Sand gir ny kryssløsning med tilkopling til Sand-området og ned mot ny skysstasjon. Forslaget til RPABT løfter fram Gran som regionsenter. Dette er et forslag som støtter oppunder målsettinger i nylig vedtatt regional plan for Hadeland som Lunner kommune er enig i. RPABT prioriterer ikke Roa som utviklingsområde på samme måte som regional plan for Hadeland. Vi mener det er uheldig at begrepsapparat og prioritering av tettsteder er ulike i forslaget til RPABT i forhold til nylig vedtatt regional plan for Hadeland. Vi er bekymret

60 for at dette vil bety at fylkeskommunen ikke vil tilføre investerings- og prosjektmidler til det regionalt viktige kommunikasjonsknutepunktet som Roa er. Med bakgrunn i vedtatt kommuneplan for Lunner kommune (samfunnsdelen) og regional plan for Hadeland , mener Lunner kommune det er riktig at de to tettstedene Roa og Harestua løftes fram som områdesentre i den nye regionale planen. Behandling og avstemming: Repr. Halvard Klevmark (MDG) fremmet følgende tilleggsforslag: «7.1 d endres til «Det skal være enkelt å reise kollektivt til sentrum samtidig som sentrum er skjermet for unødig biltrafikk».» Halvard Klevmarks tilleggsforslag falt med 11 stemmer mot 14 stemmer. Formannskapets innstilling ble vedtatt med 21 stemmer mot 4 stemmer. Formannskapets innstilling: Lunner kommune gir følgende høringsuttalelse: Forslaget til regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland (RPABT) inneholder godt materiale til bruk for kommunene og regionene for å gjøre byer og tettsteder i Oppland mer attraktive for tilflytting og handelsvirksomhet. Skal man lykkes for å skape attraktivitet, må ressurser prioriteres til dette arbeidet og også i investeringsbudsjetter. I Lunner er det gjennomført store strukturendringer rent faktisk og gjennom planverk de senere årene. Gjennom vedtak av ny kommuneplan i 2013 og med oppfølging i regional plan for Hadeland i 2015, er det nå to tettsteder som er viet stor plass i forhold til utvikling, nemlig Harestua og Roa. I stor grad vil nye kommunale tjenestetilbud legges til disse tettstedene for å styrke dem og bidra til økt attraktivitet. På Harestua gjennomføres det store investeringstiltak for å få på plass et sentrumsområde med tilhørende fasiliteter. På Roa, som er et sentralt regionalt kommunikasjonsknutepunkt, realiseres større boligbygg for tilrettelagte tjenester sammen med videre planlegging av etterbruk av Frøystad. Ny rv4 ved Sand gir ny kryssløsning med tilkopling til Sand-området og ned mot ny skysstasjon. Forslaget til RPABT løfter fram Gran som regionsenter. Dette er et forslag som støtter oppunder målsettinger i nylig vedtatt regional plan for Hadeland som Lunner kommune er enig i. RPABT prioriterer ikke Roa som utviklingsområde på samme måte som regional plan for Hadeland. Vi mener det er uheldig at begrepsapparat og prioritering av tettsteder er ulike i forslaget til RPABT i forhold til nylig vedtatt regional plan for Hadeland. Vi er bekymret for at dette vil bety at fylkeskommunen ikke vil tilføre investerings- og prosjektmidler til det regionalt viktige kommunikasjonsknutepunktet som Roa er. Med bakgrunn i vedtatt kommuneplan for Lunner kommune (samfunnsdelen) og regional plan for Hadeland , mener Lunner kommune det er riktig at de to tettstedene Roa og Harestua løftes fram som områdesentre i den nye regionale planen. Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret.

61 Rådmannens innstilling: Lunner kommune gir følgende høringsuttalelse: Forslaget til regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland (RPABT) inneholder godt materiale til bruk for kommunene og regionene for å gjøre byer og tettsteder i Oppland mer attraktive for tilflytting og handelsvirksomhet. Skal man lykkes for å skape attraktivitet, må ressurser prioriteres til dette arbeidet og også i investeringsbudsjetter. I Lunner er det gjennomført store strukturendringer rent faktisk og gjennom planverk de senere årene. Gjennom vedtak av ny kommuneplan i 2013 og med oppfølging i regional plan for Hadeland i 2015, er det nå to tettsteder som er viet stor plass i forhold til utvikling, nemlig Harestua og Roa. I stor grad vil nye kommunale tjenestetilbud legges til disse tettstedene for å styrke dem og bidra til økt attraktivitet. På Harestua gjennomføres det store investeringstiltak for å få på plass et sentrumsområde med tilhørende fasiliteter. På Roa, som er et sentralt regionalt kommunikasjonsknutepunkt, realiseres større boligbygg for tilrettelagte tjenester sammen med videre planlegging av etterbruk av Frøystad. Ny rv4 ved Sand gir ny kryssløsning med tilkopling til Sand-området og ned mot ny skysstasjon. Forslaget til RPABT løfter fram Gran som regionsenter. Dette er et forslag som støtter oppunder målsettinger i nylig vedtatt regional plan for Hadeland som Lunner kommune er enig i. RPABT prioriterer ikke Roa som utviklingsområde på samme måte som regional plan for Hadeland. Vi mener det er uheldig at begrepsapparat og prioritering av tettsteder er ulike i forslaget til RPABT i forhold til nylig vedtatt regional plan for Hadeland. Vi er bekymret for at dette vil bety at fylkeskommunen ikke vil tilføre investerings- og prosjektmidler til det regionalt viktige kommunikasjonsknutepunktet som Roa er. Med bakgrunn i vedtatt kommuneplan for Lunner kommune (samfunnsdelen) og regional plan for Hadeland , mener Lunner kommune det er riktig at de to tettstedene Roa og Harestua løftes fram som områdesentre i den nye regionale planen.

62 Sammendrag: Formålet med Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland (RPABT), er å bidra til mer attraktive og robuste byer og tettsteder gjennom kriterier for god stedsutvikling og retningslinjer for etablering av handel. Planen skal bidra til å avklare hva attraktivitet innebærer for byer og tettsteder i Oppland og skape bevissthet om dette. Planen skal skape forutsigbarhet for private aktører og offentlige myndigheter når det gjelder lokalisering av handel og tjenestetilbud. Overordnet senterstruktur foreslås med tilhørende retningslinjer for at fylkeskommunale midler skal prioriteres i utvalgte byer/tettsteder. I Lunner er Harestua valgt ut som områdesenter. Gran er valgt som regionalt handelssenter. Planens forslag til retningslinjer for arealplaner i regionale sentre og områdesentre skal sikre at de utvalgte regionsentrene blir attraktive og robuste. Planen foreslår regional planbestemmelse for varehandel (lokalisering av varehandel, kjøpesenterstørrelser) som skal gjelde for hele kommunen og hvor det størrelsesmessig er skilt på planens utvalgte regionsentre (regionale sentre og områdesentre) og øvrige arealer i kommunen. Denne er juridisk bindende for kommunen. Planen foreslår retningslinjer for bolig og bokvalitet og retningslinjer for bærekraftig transport som skal gjelde for hele kommunen. Her understrekes nødvendigheten av høg utnytting/redusert transportbehov og det forutsettes at boligbygging i gangavstand til sentrum prioriteres før mer perifere områder. Saksutredning: 1. Fakta 1.1 Bakgrunn Oppland fylkeskommune har lagt forslag til Regional plan for attraktive byer og tettsteder (RPABT) i Oppland ut til offentlig ettersyn. Høringsfristen er satt til (utsatt frist). Planen har utgangspunkt i regional planstrategi for Oppland Der er det slått fast at fylkeskommunen skal utarbeide en regional plan for senterstruktur og handel. I tillegg har planen tatt inn i seg temaer som attraktivitet, boligbygging og kompakte sentre. RPABT argumenterer for at kreftene må samles om færre og større steder som skal være robuste nok til å bli attraktive. I Oppland var det pr tettsteder etter Statistisk sentralbyrå (SSB) sin definisjon. I fylkesdelplan for lokalisering av varehandel fra 2004 var det 41 handelssentre, mens det nå er forslag om 21 prioriterte steder RPABT.

63 Planens forslag til senterstruktur i Oppland vil ha innvirkning på fylkeskommunens prioritering av investeringer i og deres deltakelse i planarbeid i årene framover. 2. Planforslaget Planen er delt inn i seks hovedtemaer; Attraktivitet og bærekraft Senterstruktur Kompakte og levende sentra Varehandel Bolig og bokvalitet Bærekraftig transport 2.1. Attraktivitet og bærekraft Visjon/ mål Målet for byer og tettsteder i Oppland, er at disse skal framstå som både attraktive og bærekraftige i et langsiktig perspektiv. Drøftinger i planen Veksten i antall arbeidsplasser i Oppland har vært på 6 % siden 2000 mot 16 % nasjonalt. Befolkningsveksten har skjedd i tettstedene i samme periode og med befolkningsnedgang utenfor tettstedene. Hadeland er den regionen i Oppland med % - vis størst befolkningsvekst i tettstedene. Planen viser til fire faktorer for bosettingsattraktivitet: Ameniteter (samlet tilbud av goder) Bygninger og arealer Omdømme Identitet, lokal kultur

64 Planen vurderer at bedriftsattraktivitet påvirkes av økonomiske faktorer som ikke har sammenheng med arealplanlegging. Tomter og bygninger er relevante, men like viktig er tilgang til kvalifisert og stabil arbeidskraft. Med dette perspektivet blir bosettingsattraktivitet relevant for bedriftsattraktivitet. Omgivelseskvaliteter handler om estetikk, funksjon, brukbarhet for alle, soliditet i materialer og vedlikehold. Grunnleggende strukturer forventer innbyggerne er på plass til enhver tid; Vedlikeholdte veger, strøm, all teknisk infrastruktur, trygge omgivelser med tanke på kriminalitet, omgivelser sikre for naturpåkjenninger og forurensing. 2.2 Senterstruktur Mål Oppland skal ha en senterstruktur som bidrar til å gjøre fylket mer attraktivt i vid forstand, og som er funksjonell og bærekraftig i forhold til fylkets kommune- og regionstruktur. Strategier Styrke samfunns- og arealplanlegging i og utenfor sentrene Stimulere sterkere samordning av offentlig struktur- og lokaliseringspolitikk Styrket stedsutviklingsarbeid i hvert senter Flere og sterkere økonomiske virkemidler for å nå målene Behovet for senterstruktur Regionale handelssentre i.h.h.t. gjeldende fylkesdelplan for lokalisering av varehandel (2004) har vært Gran, Gjøvik, Raufoss, Fagernes, Lillehammer, Otta og Ringebu/Vinstra. Fylkeskommunen har ført en politikk for å styrke nevnte regionsentre. Den nye planen går inn for å videreføre og forsterke denne innretningen ved at regionale sentre og områdesentre prioriteres. Dette er en politikk for sentralisering innad i fylket som støtter opp under trender og nasjonal politikk. Skal Oppland være nasjonalt konkurransedyktig, er det viktig at dette følges opp og at en tør å prioritere. Planen påpeker at regionale og kommunale handelssentre uten tilstrekkelig størrelse fører til uønskede handelslekkasjer både ut av kommuner og ut av regioner. Dette fører igjen til unødvendig transportarbeid.

65 Dersom man ønsker tettsteder som er attraktive for mange generasjoner, stiller det store krav til bred bransjemiks og mer spesialiserte butikker som igjen krever handelsomland med stor samlet kjøpekraft. Løsninger på dette er reduksjon av antall handelssteder for å gi resterende handelssteder et større geografisk omland og/eller legge til rette for et mer konsentrert bosettingsmønster. Den første løsningen vil kunne føre til økt transportbehov. Nedenfor er forslaget til ny overordnet senterstruktur inndelt i Regionalt senter og Områdesenter. Som vi ser at tabellen er Gran foreslått som Regionalt senter på Hadeland. Nesbakken og Harestua er foreslått som Områdesentre.

66 Forslag til definisjoner av senternivå Senternivå som fastsettes i regional plan Regionalt senter: Betjener et større omland enn bare én kommune og med et bredt og variert handels- og tjenestetilbud. Offentlige funksjoner som dekker mer enn én kommune prioriteres lokalisert hit. Områdesenter: Senter som primært dekker handels-, tjenester og arbeidsplassbehov for én kommune, men som også kan ha betydning i et større område som går utover kommunegrensene. Noen er områdesentre på bakgrunn at de er reiselivssentre. Senternivå som fastsettes av kommunen i kommuneplanen Lokalsentre Bydelssentre Nærsenter Eksternt kjøpesenter som ikke ligger i sentrum av by/tettsted som henvender seg til et regionalt marked, ofte beliggende ved hovedvegsystem, er ikke prioritert og vil være i strid med målene i planen. Framtidig senterstruktur i Oppland fylke Sentrene er valgt ut på bakgrunn av følgende kriterier: 1. Befolkningsstørrelse 2. Handels- og servicenivå 3. Nivå på publikumsrettede, offentlige tjenester 4. Funksjon som knutepunkt for samferdsel Kartet nedenfor viser lokalisering av Regionale handlesentre og Områdesentre i de ulike regionene i Oppland.

67 Retningslinjer for forvaltning av senterstruktur: Kommunene skal gjennom kommuneplanarbeidet innarbeide en senterstruktur i samsvar med RPABT. Kommunene definerer selv behovet for bydelssentre, lokalsentre og nærsentre. Senterstrukturen skal legges til grunn for planlegging og forvaltning i fylket. Regionale sentre og områdesentre prioriteres når det gjelder fylkeskommunens investeringer og støtte til stedsutvikling. 2.3 Kompakte og levende sentra Mål: Mangfold av tilbud (private og offentlige tjenester)

68 Kontorarbeidsplasser etableres og flyttes til sentrum/sentrumsnært Tett kjerne med interne gangavstander Særpreg/kultur/arkitektur skal styrke stedets attraktivitet Møteplasser/parker Tilgang til større naturområder/nærturområder til fots/med sykkel Drøftinger Arealintensive arbeidsplasser (handel og service) lokaliseres i sentrum innen en radius på 300m fra tunge kollektivknutepunkt slik at transportbehovet reduseres. Nye boliger bør legges i eller tett ved sentrum, helst innenfor radius av 500m fra kollektivknutepunkt og maks innenfor 1000 m radius. 2.4 Planens retningslinjer for arealplaner i regionale sentre og områdesentre Forslaget til RPABT har i seg retningslinjer for arealplaner i byer og tettsteder, dvs. regionale sentre og områdesentre. Planprosess: Kommunen bør gjennomføre stedsanalyser, fortettingsanalyser m.m. Dette videreføres i kommune- og reguleringsplaner. Kommuneplanprosessen bør utforme plankrav og retningslinjer for estetikk og formstyring, universell utforming m.m. Ved etablering/flytting av kontorvirksomhet med mange arbeidsplasser skal kommunen alltid kreve lokaliseringsvurdering i sentrum. Kommunen bør sørge for oppdatert kartlegging av fareområder og forurensing i sentrumsområder. Bred brukermedvirkning. Retningslinjer for overordnet arealbruk og utbyggingsmønster: Kommuneplanen skal avklare langsiktige utbyggingsmønstre og tilstrebe klare grenser mellom bebygde områder og LNF-områder, herunder tegne inn langsiktige markagrenser mellom by/tettsted og nære naturområder der det er relevant.

69 Tettstedets form og utbyggingsmønster skal tilpasses landskapet. Jordvernstrategien står fast, men jordvernet må vurderes opp mot storsamfunnets behov der omdisponering kan føre til mer kompakte byer/tettsteder og langsiktig vern av sammenhengende og gode jordbruksarealer. Kommunen må øke boligandelen i sentrum og fortette eksisterende byggeområder før nye områder tas i bruk til utbygging. Kommunen må legge rammer som opprettholder/videreutvikler stedstilpasset blå/grønnstruktur som forbinder sentrum med natur- og friområder omkring og som inviterer til bruk. Retningslinjer for arealbruk i indre sentrumssone: Prinsipper for avgrensning av sentrum/kartfesting av indre sentrumssone skal gjøres i kommuneplanens arealdel eller i områdereguleringsplan for sentrum. Indre sentrumssone dimensjoneres/tilpasses senterets rolle/funksjon i tråd med regional plan. Dette avklares i kommuneplan/kommunedelplan med tilhørende utfyllende bestemmelser. Områder lenger unna enn ca. 500 m fra kollektivknutepunkt/og eller torg, regnes normalt ikke som del av sentrumssonen. Det må tas hensyn til naturlige avgrensninger og forhold av betydning for langsiktig utvikling av sentrum. For regionale sentre og områdesentre er det utarbeidet illustrerende kart som viser indre sentrumssoner, jf. vedlegg. Disse sonene er veiledende dersom de ikke er vedtatt i kommunal plan. Dersom kommunen ikke har fastsatt sentrumsutstrekning, bør planlegging ta utgangspunkt i at indre sentrumssone har følgende retningsgivende utstrekning fra ytterkant til ytterkant: Regionale sentre og områdesentre: m. Retningslinjer for stedsutvikling og stedsforming: Kommunen må vise vilje og evne til satsing på stedsutvikling gjennom politiske vedtak, tverrfaglig tilnærming, prosjektorganisering og ressursbruk både menneskelige ressurser, tid og penger til planlegging og gjennomføring. Funksjonsblanding i sentrum handel, tjenesteyting, bevertning, kultur, møteplasser og høy andel boliger. Utnyttelselsgrad (bruksareal) i sentrum % BRA (1,5-2 etg.) i nye prosjekter. Bebyggelse i én etasje skal normalt ikke tillates. Åpne publikumsrettede aktiviteter mot handlegater/byrom på gateplan. Arbeidsplasskantiner bør være åpne for allmennheten. Kulturminner/-miljøer som er viktig for stedets form/uttrykk ivaretas.

70 Offentlige byrom med god kvalitet og universell utforming som innbyr til opphold og aktiviteter ute for alle aldersgrupper. Vann/vassdrag/overvann skal håndteres lokalt i sentrum for å forebygge skade, utgjøre en ressurs og styrke det biologiske mangfoldet. Kommunen skal gi bestemmelser/retningslinjer for utforming av ny bebyggelse, skilt, reklame m.m. med hensyn til stedets struktur, byggeskikk og eksisterende bygningsmiljø og i respekt for dimensjoner, material- og fargebruk på stedet. Kommunen bør stimulere til bruk av kunst i stedsutviklingen, både i offentlige rom og i nybygg. 2.4 Varehandel Mål: Sentrum skal være attraktive for varehandel med handelsvirksomhet dimensjonert etter nivå i senterstrukturen. Sentrums andel av kommunens varehandel skal økes. Handelstilbud i hver region som minimaliserer reisebehovet. Forutsigbarhet for private aktører og offentlige myndigheter både når det gjelder. lokalisering og dimensjonering av handel og tjenestetilbud. Drøftinger Handelsbalansen i Hadelandsregionen viser en liten overdekning innen dagligvarebransjen, mens det er underdekning på detaljhandel/faghandel og store varer. Dette antas å skyldes attraktive handelssentre nær regionen slik som Hønefoss, Gjøvik og Oslo. Sentrum taper andeler av alle typer handel både typiske sentrumsvarer som klær og sko og mer plasskrevende handel som hageartikler, møbler m.m. Frittliggende stormarkeder/handelsparker og nye handlemåter har satt sentrumshandelen under press. Forslaget til RPABT sier at det er kommunene selv som sitter med nøkkelen til utviklingen gjennom sin arealplanlegging. Ikke gjelder dette bare lokalisering av handelsetableringer, men også lokalisering av boligbygging. Planen foreslår å endre definisjonen ved at møbler, hvite- og brunevarer ikke skal regnes som storvarehandel. Begrunnelsen for dette er at disse bransjene fører både store og små

71 varer og at det for kundene vil det ofte være like gunstig å handle dette i sentrum som utenfor. Nedenfor er med forslag til regional planbestemmelse for varehandel klippet inn.

72 2.5 Bolig og bokvalitet Mål Kommunene skal tilrettelegge for et attraktivt og bærekraftig boligtilbud for alle livsfaser. Dette skal gjøres ved å bygge flere boliger innenfor den indre sentrumssonen og innenfor gangavstand til sentrum. Det gjelder også å få realisert flest mulig tilgjengelige leiligheter og annen konsentrert boligbebyggelse i sentrum som svarer på den demografiske utviklingen og som skaper nødvendig dynamikk i boligmarkedet. Analyse og vurderinger Boligbehovet i Oppland er beregnet til 730 boliger/ år fram mot 2030, fordelt på: 21 % eneboliger

73 5 % småhus 74 % leiligheter Stikkord demografiske endringer fram mot 2030: Endret familiestruktur, flere enehusholdninger, flere eldre Økende etterspørsel etter leilighet som boform Økt etterspørsel etter boliger med god tilgjengelighet og ulike former for servicetilbud Virkemidler som kommunene bør vurdere: Aktiv tomtepolitikk med kjøp og salg av grunn med klausuler om f.eks. salgspriser på boliger og kjøpegrupper. Kommunen kan selv stå som byggherre for ikke-kommersielle utleieboliger for ungdom eller andre grupper det er ønskelig å bosette. Kommunen kan bygge boliger for førstegangskjøpere med gunstige lånebetingelser og med klausul om tilbakebetaling av denne støtten ved videresalg. Stille krav til boligstørrelser i reguleringsplaner med boligprosjekter. Tilrettelegge for at leiligheter kan ha utleiedel. Planen foreslår retningslinjer for bolig og bokvalitet, disse er klippet inn under:

74 2.6 Bærekraftig transport Mål: Byer og tettsteder i Oppland skal utvikles med sikte på å redusere transportbehovet og legge til rette for miljøvennlig transport. Herunder skal: by- og tettstedsområder være godt tilrettelagt for gående og syklende bollektivtransport med knutepunkter utvikles som attraktivt tilbud i prioriterte byområder og mellom by- og tettstedsentre iinfrastruktur og kollektivtransportssystemet i byer og tettsteder i størst mulig grad være universelt utformet det være enkelt å reise til sentrum samtidig som sentrum er skjermet for unødig biltrafikk

75 sentrumsområder ha god framkommelighet for nødvendig varetransport korttidsparkering for kunder i sentrum prioriteres i sentrum, mens langtidsparkering/arbeidsplasspakering legges noe unna sentrum Figuren under viser dagens %-fordeling mellom ulike transportmidler i Oppland: Nedenfor er med forslag til retningslinjer for bærekraftig transport klippet inn:

76 3. Vurderinger 3.1 Sentrumsutvikling i Lunner kommune Regional plan for Hadeland I regional plan for Hadeland, som ble vedtatt av fylkestinget i Oppland så sent som i februar 2015, er Gran, Nesbakken og Harestua satt opp som regionale tettsteder. Av disse er Gran utpekt som regionsenter. Roa og Brandbu er i Regional plan for Hadeland fastsatt som Lokale utviklingsområder. Roa er beskrevet som et utviklingsområde for nærservice og bolig. En umiddelbar nærhet til regionens viktigste trafikknutepunkt gjør at transportbasert virksomhet (logistikknæringer) vil bli lokalisert til dette området. I handlingsprogrammet i regional plan for Hadeland er det satt opp som tiltak at det skal lages utviklingsplaner for de regionale tettstedene og lokale utviklingsområdene. Her er Gran, Nesbakken, Harestua, Brandbu og Roa spesifikt listet opp.

77 Planforslaget for RPABT innebærer imidlertid at fylkeskommunale investeringer nå ønskes prioritert mot utvikling av Gran sentrum, Harestua sentrum og Nesbakken jf. retningslinjer for forvaltning av senterstruktur. Dette kan bety at fylkeskommunen nedprioriterer tiltak i Brandbu og Roa som er de to utviklingsområdene som er nevnt i Regional plan for Hadeland Vårt planverk Kommuneplanens samfunnsdel Kommunens overordnede og langsiktige plan har i seg følgende målsettinger om tettstedsutvikling/varehandel: Det skal utvikles et tettsted med sentrumsfasiliteter på Harestua. Dette bygges opp som en del av utviklingen i Sagparken. Roa skal være administrasjonssentrum i kommunen og videreutvikles som tettsted for bo og næring. Ved Harestua og Grua, langs rv4 skal det legges til rette for varehandel og næring. Roa sentrum skal videreutvikles med varehandel og annen næring. Plasskrevende næring legges til Roa sør. Kommunedelplan Samfunnsutvikling Kommunedelplan for Samfunnsutvikling har i seg en rekke målsettinger og strategier som omhandler befolkningsutvikling, arealforvaltning, klima/energi og annen næring. Her er det fastsatt at det skal utvikles attraktive tettsteder (Lunner, Roa, Grua og Harestua). Kommunen skal legge nye kommunale tjenestetilbud til disse tettstedene, men det er samtidig fastslått at kommunen skal legge nye større kommunale tjenestetilbud til Harestua. 3.2 Varehandel Regional planbestemmelse for varehandel sier: Planbestemmelsen åpner for kjøpesenteretablering innenfor Harestua sentrum (indre sentrumssone) på inntil m 2 bruksareal. Kjøpesenteretablering innenfor det RPABT kaller «lokalsentre» (som Roa og Grua) setter arealgrenser på m 2 bruksareal forutsatt at kommuneplanen forankrer slik senterstruktur. Kjøpesenter som ikke ligger i et senter definert i regional plan eller i kommuneplanen, kan ikke være større enn m 2.

78 Dette medfører at for eksempel Hadelandsparken på Grua kan realiseres i tråd med vedtatt reguleringsplan uten å være i strid med regional planbestemmelse for varehandel. Arealgrensene gjelder ikke handelsvirksomhet der dominerende del av vareutvalget er motorkjøretøy, landbruksmaskiner, trelast/byggevarer, varer fra hagesentre/planteskoler dersom disse lokaliseres i tilknytning til by eller tettsted på en slik måte at virksomheten kan nås fra hovedvegsystemet med minst mulig forstyrrelser av miljøet i byen/tettstedet. For Harestua medfører en slik regional planbestemmelse en dobling av mulig kjøpesenterareal i forhold til gjeldende kommuneplan som har øvre arealgrense på m 2. På Grua og Roa blir det i utgangspunktet ingen endring i forhold til gjeldende kommuneplan forutsatt at kommuneplanen forankrer/definerer disse tettstedene som «lokalsentre» i tråd med regional plan. Regional planbestemmelse er bindende for kommunal planlegging og gir grunnlag for innsigelse dersom arealplaner godkjennes i strid med denne Vårt planverk sier Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer: Lokalisering av ulike handel Kjøpesenter med bruksareal inntil m 2 kan etableres i sentrum av Roa, Grua og Harestua. På Lunner kan det etableres kjøpesenter med bruksareal inntil m 2. I øvrige byggeområder tillates ikke kjøpesenteretablering. På Harestua skal etablering av virksomhet med lett varehandel legges til sentrum, dvs. øst for fv. 16 fra Piperveien til Elvefaret. Slik virksomhet vil ikke bli tillatt i næringsområder som grenser inn til rv.4, med unntak av etablering av vegserviceanlegg. 4. TILTAK SOM KAN HA BETYDNING FOR SENTERSTRUKTUR OG SENTRUMSDANNELSE Bommer ved kommunegrenser Bommer som følge av ny rv4 Lunner-Gran og E16 på Jevnaker, antas å medføre endret lokalt trafikkmønster i Viggadalen i den forstand at færre vil passere bom for transport til/fra jobb og til/fra handel/tjenesteyting i regionsenteret Gran. En positiv lokal konsekvens av dette kan være økt handel internt i Lunner. En negativ lokal konsekvens kan være økt arbeids- og handelslekkasje ut av regionen, og da spesielt mot sør og øst på bomfrie veger. Innbyggere på Grua og Harestua forventes å bli mindre berørt av bom på kommunegrensa Gran/Lunner da de i større grad er orientert mot Oslo/Akershus (både i forhold til arbeidsreiser og handel) enn innbyggerne i nordbygda.

79 Kommunestruktur Kommunestrukturprosessen på Hadeland er sluttført gjennom kommunestyrets vedtak den 5. november 2015, hvor det ble vedtatt at Lunner kommune fortsetter som egen kommune. RPABT legger kommunestruktur i form av sammenslåtte kommuner til grunn for sine vurderinger rundt valg av region- og områdesentre på Hadeland. Regional plan for Hadeland fra februar 2015 legger også kommunesammenslåing til grunn for de vurderinger som framkommer når det gjelder sentrums-/tettstedsutvikling. Helsehus Lunner kommune har vedtatt at det skal bygges nytt «Lunner helse- og omsorgssenter» på Harestua og bemannede omsorgsboliger på Roa. Roa tettsted Dagens Roa tettsted strekker seg fra rundkjøringa E16/rv4 i nord til Myggbukta i sør. Forretning/kontor/industri er i hovedsak etablert på Roa sør, mens kommunens administrasjonssentrum ligger på Roa nord (Sand). Her ligger bl.a. ungdomsskole, rådhus, legekontor samt Frøystadanlegget som er under utvikling for videre bruk til tjenesteyting/idrettsformål (prosjekt helhetlig Frøystad, detaljregulering for helhetlig Frøystad). På Roa nord/sand viser reguleringsplan for ny rv4 (KS-sak 2/15 den ) sentrumsformål, bensinstasjon, samferdselsformål. Reguleringsplanen forutsetter bl.a. omfattende offentlige investeringer innen samferdsel i form av ny kollektivterminal/skysstasjon, ny pendlerparkering, nytt vegnett inkludert gang- /sykkelveger og fortau. I tillegg kommer sidevegstiltak hvor miljøgate langs Hadelandsvegen fra ungdomsskolen (tidligere Roa videregående skole) og til Kildalkrysset (krysset Hadelandsvegen/Roalinna) er prioritert tiltak. På Roa sør er det under etablering industribygg samt gitt byggetillatelse til leilighetsbygg med til sammen 67 leiligheter. Det er også varslet planoppstart for nytt kryss rv4/hadelandsvegen på Roa sør. Grua tettsted Ny gravplass for Grua og Harestua er under regulering.

80 Detaljregulering for ny Kiwi-butikk med næringsarealer pågår. Områdereguleringsplan for Østhagan pågår med nye boenheter. Jernbaneundergangen ved Grua stasjon skal rustes opp til å kunne nyttes av store kjøretøyer slik at Hadelandsvegen gjennom Grua sentrum kan nyttes som avlastningsveg for rv4. Avlastningsveg for riksvegnettet gjennom tettsted medfører store trafikksikkerhetsmessige utfordringer som forutsettes løst gjennom investeringstiltak i form av gang-/sykkelveger og andre tiltak langs Hadelandsvegen gjennom Grua. Harestua tettsted Det er de siste årene etablert offentlig infrastruktur i form av veger og vann/avløp for å utvikle et sentrumsområde med tilhørende boligområder i Sagparken og områdene ved Harestua stoppested. Nye Harestua stoppested er sprengt if.h.t. parkeringskapasitet. Første boligblokk i Saglunden er under oppføring. Harestua arena med idrettshall og barnehage ferdigstilles i Kommunestyret har vedtatt at nye «Lunner helse- og omsorgssenter» skal etableres i sentrum. Lunner tettsted I Lunner tettsted er det de siste årene bruksendret flere tidligere forretningsbygg til boligformål (leiligheter). Lunner Dagaktivitetssenter ble åpnet i mars Nytt fortau Solvang-Oulie ble tatt i bruk høsten TOTALVURDERING/KONKLUSJON Forslaget til regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland (RPABT)inneholder godt materiale til bruk for kommunene og regionene for å gjøre byer og tettsteder i Oppland mer attraktive for tilflytting og handelsvirksomhet. Skal man lykkes for å skape attraktivitet, må ressurser prioriteres til dette arbeidet og også i investeringsbudsjetter. I Lunner er det gjennomført store strukturendringer rent faktisk og gjennom planverk de senere årene. Gjennom vedtak av ny kommuneplan i 2013 og med oppfølging i regional plan for Hadeland i 2015, er det nå to tettsteder som er viet stor plass i forhold til utvikling, nemlig Harestua og Roa. I stor grad vil nye kommunale tjenestetilbud legges til disse tettstedene for å styrke dem og bidra til økt attraktivitet. På Harestua gjennomføres det store investeringstiltak for å få på plass et sentrumsområde med

81 tilhørende fasiliteter. På Roa, som er et sentralt regionalt kommunikasjonsknutepunkt, realiseres større boligbygg for tilrettelagte tjenester sammen med videre planlegging av etterbruk av Frøystad. Ny rv4 ved Sand gir ny kryssløsning med tilkopling til Sand-området og ned mot ny skysstasjon. Forslaget til RPABT løfter fram Gran som regionsenter. Dette er et forslag som støtter oppunder målsettinger i nylig vedtatt regional plan for Hadeland som Lunner kommune er enig i. RPABT prioriterer ikke Roa som utviklingsområde på samme måte som regional plan for Hadeland. Vi mener det er uheldig at begrepsapparat og prioritering av tettsteder er ulike i forslaget til RPABT i forhold til nylig vedtatt regional plan for Hadeland. Vi er bekymret for at dette vil bety at fylkeskommunen ikke vil tilføre investerings- og prosjektmidler til det regionalt viktige kommunikasjonsknutepunktet som Roa er. Med bakgrunn i vedtatt kommuneplan for Lunner kommune (samfunnsdelen) og regional plan for Hadeland , mener Lunner kommune det er riktig at de to tettstedene Roa og Harestua løftes fram som områdesentre i den nye regionale planen. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Forslag til regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Avgrensing av indre sentrumssoner Konsekvensutredning Rapport Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Boligutredning (Prognosesenteret) Saksprotokoll fylkesutvalget Saksframlegg fylkesutvalget Øvrige dokument: 14/6547 Varsel om oppstart og høring - Planprogram for regional plan for Avsender:Oppland fylkeskommune

82 attraktive byer og tettsteder i Oppland. 15/16957 Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland. 15/8480 Oppfordring om å definere indre sentrumssoner. 15/16690 Høringskonferanse om Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland. Avsender:Oppland fylkeskommune Avsender:Oppland fylkeskommune Avsender:Oppland fylkeskommune Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Oppland fylkeskommune, Postboks LILLEHAMMER, postmottak@oppland.org Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

83 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/ Ark.: PLAN l12 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 11/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Saksbehandler: Gunn Elin Rudi, tjenesteleder areal og samfunn DETALJREGULERING FOR NYE NORDSTRANDKOLLEN HYTTEFELT 2. GANGS MERKNADS- OG SLUTTBEHANDLING Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Klageadgang: Hvis reguleringsplanen vedtas er det klageadgang etter plan- og bygningslovens 1-9, jfr. forvaltningslovens kap. VI Kommunestyrets vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for Nye Nordstrandkollen hyttefelt. I medhold av plan- og bygningsloven opphever Lunner kommune den del av reguleringsplan for Nordstrandkollen hyttefelt vedtatt i 2001 som blir berørt av den nye planen. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen tre 3 uker fra underretning om vedtaket jfr. plan- og bygningsloven 1-9 og forvaltningsloven kap. VI. Behandling og avstemming: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for Nye Nordstrandkollen hyttefelt. I medhold av plan- og bygningsloven opphever Lunner kommune den del av reguleringsplan for Nordstrandkollen hyttefelt vedtatt i 2001 som blir berørt av den nye planen.

84 Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen tre 3 uker fra underretning om vedtaket jfr. plan- og bygningsloven 1-9 og forvaltningsloven kap. VI. Behandling og avstemming: Repr. Line Jorung fremmet habilitetsspørsmål rundt sin egen habilitet da hun har hatt oppdrag for tiltakshaver tidligere. Line Jorung fratrådte møtet under habilitetsbehandlingen. Line Jorung ble enstemmig kjent habil i behandlingen av saken. Hun tiltrådte møtet igjen før behandlingen av saken. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for Nye Nordstrandkollen hyttefelt. I medhold av plan- og bygningsloven opphever Lunner kommune den del av reguleringsplan for Nordstrandkollen hyttefelt vedtatt i 2001 som blir berørt av den nye planen. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen tre 3 uker fra underretning om vedtaket jfr. plan- og bygningsloven 1-9 og forvaltningsloven kap. VI.

85 Sammendrag: Detaljreguleringsplan for Nye Nordstrandkollen hyttefelt har vært ute til 2. gangs offentlig ettersyn. Det er mottatt sju uttalelser pluss grunneiers kommentarer til disse uttalelsene. Det er ikke kommet til nye momenter som gjør at planmaterialet bør endres og legges ut til nytt offentlig ettersyn. Det anbefales at reguleringsplanen blir vedtatt. Saksutredning: 1. FAKTA Sivilingeniør Bjørn Leifsen har sendt inn forslag til detaljregulering for Nye Nordstrandkollen hyttefelt på Svea på vegne av grunneier Kjell Kjørven. Formålet har vært å legge til rette for nye hyttetomter innimellom og inntil eksisterende femten tomter. Formannskapet og kommunestyret behandlet saken første gangen i juni Deretter lå planen ute til 1. gangs offentlig ettersyn fra 1. juli til 26. august Formannskapet behandlet innkomne merknader den 24. september, vedtok endringer i planen og la den ut til nytt offentlig ettersyn. 2. gangs offentlig ettersyn ble gjennomført fra 14. oktober til 25. november I denne perioden har det kommet inn sju uttalelser. Tre fra eksisterende hytteeiere/grendelag på Nordstrandkollen og tre fra offentlige myndigheter. I tillegg har Kjell Kjørven kommentert uttalelsene og Nordstrandkollen grendelag gitt kommentarer tilbake. Arealbruken på Nordstrandkollen ble avklart gjennom siste revisjon av kommuneplanen med konsekvensutredning (KU). I KU er det oppsummert at utvidelse av hytteområdet kan være positivt med tanke på utnyttelse av felles ressurser, og at inngrep blir konsentrert. Utbygging forutsetter at det blir etablert tilfredsstillende løsning for avløp. Dette for å beskytte nedbørfeltet og kalksjøen Svea og ha fokus på å begrense avrenning til disse, jfr. naturmangfoldloven 10. Nordstrandkollen sin status i kommuneplanens arealdel er vist til høyre. Her gis mulighet for etablering av nye hyttetomter på de oransje områdene uten skravur.

86 2. REGULERINGSPLANEN Plankartet for Nye Nordstrandkollen er vist nedenfor slik det lå ute ved 2. gangs offentlig ettersyn. Planforslaget omfatter 15 eksisterende hyttetomter hvorav 14 er bebygd, i tillegg til 5 nye. De nye tomtene er nummerert Adkomstvegen inne i feltet ligger uforandret i forhold til den gamle planen. Den er lagt inn i plankartet med avgrensing mot eksisterende eiendomsgrenser og ikke etter hvordan den faktisk er bygd. I planbeskrivelsen er det oppgitt at det må være opp til grunneierne av vegen og tomtene om de ønsker å flytte vegen i h.h.t. reguleringsplanen. Parkering er tenkt på to felles private parkeringsarealer i de vestre delene av planområdet. I tillegg åpner den nye planen opp for parkering inne på tomtene.

87 I tillegg til plankartet, består planen av beskrivelse, bestemmelser og en risiko- og sårbarhetsanalyse. Plandokumentene som har vært gjenstand for offentlig ettersyn, er lagt ved saken. 3. MERKNADSBEHANDLING Det har kommet merknader fra følgende privatpersoner/lag og offentlige instanser: Statens vegvesen Unn Bente/Jostein Albert Refsnes og Ellen S. og Tor Henning Olsen Børge Hofset Nordstrandkollen grendelag John og Geraldine Sletten Oppland fylkeskommune Fylkesmannen i Oppland Forslagsstiller siv. Ing. Bjørn Leifsen og grunneier Kjell Kjørven er gitt anledning til å kommentere uttalelsene. Nedenfor er det skrevet resymé av uttalelser, grunneiers kommentarer til disse samt grendelagets «motsvar» til grunneier. Disse dokumentene er også vedlagt saken i original versjon. 3.1 Høringsuttalelse fra Statens vegvesen, datert Vegvesenet har ingen merknader eller innspill til de endringene som er gjort i planen siden 1. gangs offentlig ettersyn. 3.2 Høringsuttalelse fra Unn Bente/Jostein Albert Refsnes og Ellen S/Tor Henning Olsen, datert Fortettingspolitikk Refsnes og Olsen beskriver fortettingen på Nordstrandkollen med de fem nye hyttetomtene som dramatisk ved at alle grøntområder fjernes. De fastholder sine merknader fra 1. gangs høring. Tidsperspektiv på omgjøring av plan Det blir kommentert at en reguleringsplan må være forutsigbar og at det er høyst uvanlig å endre en plan etter kort tid. I så tilfelle bør dette skje i form av mindre endring, samtidig som endringen må være begrunnet. Alternativ plan Refsnes og Olsen er overrasket over at kommunen ikke har utarbeidet en alternativ plan med reduksjon av antall nye tomter. De mener tomtene 16 og 19 bør fjernes til fordel for grøntarealer. Det er ingen uoverkommelig jobb for kommunen å lage alternativ plan slik at kommunestyret kunne velge mellom to forslag. Refnes og Olsen mener administrasjonens saksforberedelse ender opp med et «take it or leave it» som ikke er god forvaltning og arealplanlegging. Påstand om motytelse Det blir stilt spørsmål ved hvorfor kommunen velger å gå grunneiers ærend helt og fullt og fullstendig overkjøre hytteeiernes interesser. Videre om det er fordi grunneieren har lovet kommunen motytelse for eksempel i form av vann- og avløpsledning fra Grua til Svea.

88 3.3 Høringsuttalelse fra Børge Hofset, datert Hofset viser innledningsvis til at alle tidligere protester, argumenter og synspunkter som ble sendt inn ved den første høringen fortsatt gjelder. Overenskomst med Kjell Kjørven Hofset går inn i privatrettslig overenskomst mellom Nordstrandkollen grendelag og Kjell Kjørven fra Hovedessensen er at Kjell Kjørven kun har anledning til å søke om én ekstra hytte på Nordstrandkollen. Eventuelle øvrige hytter kan kun bygges på tilstøtende areal, dvs. utenfor hyttefeltet. På denne bakgrunn mener Hofset det eneste Lunner kommune kan gjøre er å avvise reguleringsplanen fra Kjell Kjørven. 3.4 Høringsuttalelse fra Nordstrandkollen grendelag, datert Grendelaget slår innledningsvis fast at alle protester, argumenter og synspunkter som ble sendt inn ved den første høringen fortsatt gjelder. Gjeldende reguleringsplan er fortsatt ny Grendelaget uttaler at den gamle planen for Nordstrandkollen var tydelig på at hyttefeltet skulle ha et visst forhold mellom hytteutbygging og grøntareal/friareal. Hytteeierne baserte sine investeringer basert på planen. Gjeldende plan og bestemmelser er for ung til å bli endret og det er ikke påvist noe kommunalt behov for endring. Hvorfor 100% fortetting? Grendelaget protesterer mot at Nordstrandkollen fortettes 100 % som vil gjøre området om til en hytteby. De mener hyttefeltet allerede er ganske tett. Mange av tomtene er små og bratte og flere har ikke uteareal som egner seg for lek og andre aktiviteter. Overenskomst med Kjell Kjørven Grendelaget slår fast at Kjell Kjørven villeder Lunner kommune ved å hevde at de har nullet ut avtalen om at kun én ny hytte kan bli bygd innenfor grensene til gjeldende reguleringsplan. Som Hofset kommer grendelaget inn på at nye hytter kun kan etableres utenfor grensene for gjeldende reguleringsplan. Grøntareal Det blir vist til konsekvensutredningen i forbindelse med sist kommuneplanrevisjon der det heter at «Utbygging vil medføre at grøntarealer i tilknytning til dagens hyttefelt på Nordstrandkollen forsvinner». Grendelaget opplevde denne konstateringen som et klart varsku til politikerne. Grendelaget protesterer mot at planforslaget ikke tilfredsstiller planbestemmelsene 5 (Områdene G1-G2 skal ha en vegetasjon som er naturlig for området. Områdene kan behandles parkmessig). De mener fortetting på feltet, uten grøntareal, umulig kan harmonere med 5. Videre blir det konstatert at forslaget til ny reguleringsplan er klart barnefiendtlig. Null grønt- og friareal på et hyttefelt er provoserende overfor familier med barn. Lek og

89 fritidsaktiviteter hos barn under hytteoppholdet presses ut av feltet, og dermed utenfor pårørendes mulighet til observasjon og oversikt. Motiver for reguleringsendringen Grendelaget lurer på hvorfor kommunen ikke stiller spørsmål til hvorfor den nye reguleringsplanen skaper mye støy og engasjement blant hytteeierne og hva som er motivet bak å endre en forholdsvis fersk reguleringsplan. Ligger det andre motiver bak enn å støtte Kjell Kjørvens forsøk i å bryte sine avtaler? Grendelaget mener forutsetningene om at de nye hyttene skal måtte kople seg til et kommunalt vann- og avløpssystem er et nærliggende svar på deres spekulasjoner. Det blir uttalt at et slikt system ikke finnes nå og at Kjell Kjørvens forsøk på å legge dette langs fylkesvegen til Grua har mislyktes. På denne bakgrunn kan grendelaget kanskje legge til grunn at det vil gå mange år før denne forutsetningen blir oppfylt. Grendelaget skriver at Kjørven eller kommunen må betale tilknytningskostnadene til femten hyttetomtene på Nordstrandkollen og at dette vil beløpe seg til totalt kr ,-. Hvorfor skal kommunen pådra seg en slik kostnad i tillegg til kostnadene med VA-nett fra Grua nå? Estetiske forhold Kommunens forrige behandling av planforslaget resulterte i nytt plankart og nye bestemmelser. Grendelaget ber om at det subsidiært legges inn i planbestemmelsene at; Eventuelle nye hytter på tomtene 16, 17, 18, 19 og 20 skal ha gresstak. Eventuelle nye hytter skal være i arkitektonisk harmoni med eksisterende hyttebebyggelse. Eventuelle nye hytter skal ha villmarkspanel. En fortetting av hyttefeltet uten at designet av nye hytter tar hensyn til feltets nåværende utseende er ikke akseptabelt. Kommunens hyttepolitikk Grendelaget stiller et stort spørsmål ved hvor klokpolitikk det er å regulere i strid med negative servitutter som kommunen er kjent med og som kommunen selv skriver ikke faller bort ved regulering. Lunner kommune velger å lukke øynene for at det nye reguleringsplanforslaget skaper en totalt ny og uønsket situasjon for ett av de nyeste hyttefeltene i kommunen. Grebdelaget har vanskelig for å forstå at kommunen bruker så stort engasjement for å få til en løsning som er totalt i strid med inngåtte private avtaler. Hytteeierne er tross alt en del av kommunens inntektsgrunnlag som betaler skatt, avgifter, renovasjon, bruker lokale tjenester og handler lokalt. Grendelaget sin anbefaling er at kommunestyret tar en fornyet gjennomgang av hele prosessen, spesielt målsettingen med ny plan i stedet for den gamle. Videre at kommunestyret tar en timeout i saken som benyttes til å klarlegge hvilke kostander kommunen vil bli påført ved legging av vann og kloakk fra Grua til krysset ved Nordstrandkollen. 3.5 Høringsuttalelse fra John og Geraldine Sletten, datert Slettens oppfatning av saken er at:

90 Forslagsstiller ønsker å regulere inn så mange nye hytter som mulig i feltet Forslagsstiller ønsker å fjerne samtlige friområder innenfor feltet Forslagsstiller ønsket i første høringsrunde å avsette et område med blokkbebyggelse innenfor hyttefeltet noe som tydelig viser at forslagsstiller ikke bryr seg nevneverdig om hyttemiljø eller estetikk Forslagsstiller måtte trekke forslaget om blokkbebyggelse men leverte straks forslag om å regulere inn nok en hytte på det aktuelle området. Punktene indikerer at forslagsstiller kun har fokus på egne økonomiske interesser. Forslagsstillers kompetanse Sletten stiller spørsmålstegn ved forslagsstillers kompetanse til å videreutvikle feltet basert på tidligere forslag om blokkbebyggelse innenfor hytteområdet. Kommunen må ta ansvar for å vurdere alle sider av saken og utarbeide gode kompromisser. Sletten vil oppleve det høyst urettferdig dersom kommunen innvilger fem nye hytter og lar forslagsstiller frata dem samtlige friområder innenfor feltet. Tomt 18 må utgå Sletten ber nok en gang om å bli tatt på alvor og at tomt 18 blir tatt ut av planen. Kommunen er gjort kjent med videoopptak hvor forslagsstiller bekrefter at tomt 18 var og skulle forbli et friareal for hyttefeltet. Det er naturlig å beholde nettopp dette området som friareal da det har vært benyttet av barn og unge til aking og skileik i årene feltet har eksistert. Beliggenheten er sentral i feltet, det er lett tilgjengelig fra vegen og mulig for voksne å følge med fra flere omkringliggende hytter. Ved å ta ut tomt 18 ut av reguleringsplanen får vi hytteeiere det friområdet vi fortjener og Lunner kommune vil vise omverdenen at man også hensyntar synspunktene til hytteeierne i reguleringsspørsmål. 3.6 Høringsuttalelse fra Oppland fylkeskommune, datert Fylkeskommunen viser til tidligere merknader i planprosessen og har ingen ytterligere merknader ved 2. gangs offentlig ettersyn. 3.7 Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Oppland, datert Fylkesmannen har ingen merknader til saken. 3.8 Kommentarer datert Grunneier kommenterer forhold som har grunnlag i privatrettslige avtaler med tomteeiere på Nordstrandkollen, i tillegg til grendelagets påstander om motytelser fra kommunen. 3.9 Kommentarer fra Nordstrandkollen grendelag datert Grendelaget er gitt mulighet til å svare på grunneiers kommentarer, og går nærmere inn på hva de legger i disse påstandene i sin egen høringsuttalelse fra VURDERING/DRØFTING 4.1 Privatrettslige forhold Høringsuttalelsene fra grendelaget/tomteeiere og kommentarer fra grunneier inneholder opplysninger knyttet til privatrettslige avtaler og forhold, herunder innholdet i

91 overenskomst og muntlige lovnader fra grunneier. Dette er et forhold mellom de private partene, siden negative servitutter ikke faller bort som følge av ny reguleringsplan. 4.2 Påstand om motytelser Påstandene om motytelser mellom grunneier og Lunner kommune ser ut til å ha utspring i tematikk som vil være del av utbyggingsavtale for Nordstrand skidestinasjon. Prosess for utbyggingsavtale skal følge reglene i plan- og bygningsloven kap. 17. Dette betyr at kommunen skal kunngjøre oppstart av forhandlinger. Når et forslag til avtale er framforhandlet, vil det i denne saken bety at kommunestyret legger den ut til offentlig ettersyn med 30 dagers frist for å komme med merknader. Det er også kommunestyret som sluttbehandler avtalen etter høring. Vedtak om avtale skal kunngjøres. Utbyggingsavtalen vil synliggjøre hvilke forpliktelser som ligger på de enkelte parter. Det er for øvrig naturlig at kommunen uttrykker at vi «I utgangspunktet er vi positive, men vi trenger mer kunnskap om konsekvensene av et slikt prosjekt», all den tid byggeområdene på Nordstrand skidestinasjon ligger inne i kommuneplanens arealdel som ble vedtatt av kommunestyret i Forslagsstillers kompetanse I plan- og bygningsloven 12-3 er det nedfelt krav om at reguleringsplan skal utarbeides av fagkyndige. Det er med andre ord ingen krav til plankompetanse hos grunneier, da det å utarbeide selve planen og innholdet i denne blir satt bort til fagkyndig. Dette er gjort i denne plansaken. 4.4 Tidsperspektiv på omgjøring av plan Reguleringsplan for Nordstrandkollen ble vedtatt av kommunestyret Vi er uenig i påstanden om at dette fortsatt er en ny plan. Det finnes ikke noe grunnlag i plan- og bygningsloven som hindrer at planer ikke kan endres før det har gått en viss tid. 4.5 Tilknytning til infrastruktur Det er satt rekkefølgekrav for tilkopling av de nye hyttene til offentlig vann- og avløpsanlegg før det kan gis brukstillatelse, jfr. planbestemmelsene 7. I samme bestemmelse er det sagt at om det kommer offentlig nett for vann og/eller spillvann, skal eksisterende hytter kople seg til disse, jfr. plan- og bygningsloven 27-7 jfr Siste formulering er lagt inn i planen fordi plan- og bygningsloven ikke gir hjemmel for å kople hytter til offentlig vann- og avløpsnett hvis dette ikke er fastsatt i arealplan. Kravet om tilkopling til offentlig avløp er satt for å hindre økt belastning på de utvalgte naturtypene Sveavannet og nedre Småtjern som er kalksjøer. I følge forskrift om vann- og avløpsgebyr i Lunner kommune 2-5, er det abonnenten som har ansvaret for betaling av engangsgebyret for tilknytning (og årsgebyret). Abonnent er i forskriften definert som «Eier av eiendom som er tilknyttet kommunens vannforsyning- og/eller avløpsanlegg, eller som er godkjent eller krevd tilknyttet». 4.6 Fortetting Kommunen mener et hyttefelt med 20 tomter for frittliggende hyttebebyggelse, slik det med planen vil framstå på Nordstrandkollen, ikke er tett og på langt nær kan betegnes som en hytteby. Fortetting eller utvidelse av allerede eksisterende hytteområder oppfatter vi som positivt fordi inngrepene konsentreres framfor å ta i bruk andre og mer uberørte områder.

92 4.7 Barn og unges interesser/fjerning av tomtene 16,18 og 19 Flere kommenterer at hyttetomter må utgå til fordel for grøntområder. Dette gjelder konkret tomtene 16, 18 og 19. Det er ikke satt krav om lekeplasser i hytteområder i kommuneplanbestemmelsene. Til sammenlikning er det satt krav til nærlekeplass på 150m 2 når det etableres mellom 5 og 30 boenheter. I rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen heter det at følgende skal vies spesiell oppmerksomhet (krav til fysisk utforming): a. Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. b. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter blant annet at arealene: - er store nok og egner seg for lek og opphold - gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider - kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne. c. Kommunene skal avsette tilstrekkelige, store nok og egnet areal til barnehager. d. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt i punkt b ovenfor, for å møte dagens eller framtidens behov ikke blir oppfylt. «Grøntområdene» på Nordstrandkollen var i den gamle reguleringsplanen avsatt til landbruksformål, ikke felles- eller friområdet. Disse områdene ligger i utmark og har dermed vært tilgjengelig for lek og opphold hele året. Kommuneplanen har som nevnt over ikke satt krav til lekearealer i hytteområdene. Saken er forelagt representanten for barn og unge. Representanten støtter forslaget om å ta ut tomteareal fra hyttefeltet for å sikre at særlig mindre barn får mulighet til lek og aktivitet under sikre omgivelser. Selv om kommuneplanen ikke har krav til lekearealer i hytteområder, anses det som viktig for barns trivsel og sikkerhet at dette blir ivaretatt. Disse synspunktene veies opp i mot at det ikke er satt krav til lekearealer i hyttefelt i kommuneplanens arealdel og tilgangen til friluftsområder er god i nærområdene 4.8 Estetikk I forbindelse med 1. gangs merknadsbehandling ble det gjort en rekke endringer i reguleringsplanen for å ivareta terrengtilpasning og estetiske forhold til fordel eksisterende hytteeiere på Nordstrandkollen. 3 i bestemmelsene om estiske forhold gjelder både gamle og nye hytter. Vi mener disse bestemmelsene nå er omfattende nok, og at det ikke stilles krav til torvtak. 5. Alternative løsningsforslag 5.1 Justeringer i planmaterialet og nytt offentlig ettersyn I medhold av plan- og bygningsloven gjøres endringer i planmaterialet, med grunnlag i Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, før planen legges ut til nytt offentlig ettersyn. Disse endringene er:

93 Plankart Arealet for tomt 18 endres fra byggeområde for frittliggende fritidsbebyggelse til grønnstruktur-underformål friområde (G3). Planbestemmelser I 5 tilføyes: G3 skal benyttes til friområde. Generelt Alle plandokumentene (planbeskrivelse, planbestemmelser, plankart og risiko- og sårbarhetsanalyse) justeres slik at de blir i henhold endringene over. 5.2 Planen sendes til sluttbehandling/vedtak i kommunestyret I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for Nye Nordstrandkollen hyttefelt. I medhold av plan- og bygningsloven opphever Lunner kommune den del av reguleringsplan for Nordstrandkollen hyttefelt vedtatt i 2001 som blir berørt av den nye planen. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen tre 3 uker fra underretning om vedtaket jfr. plan- og bygningsloven 1-9 og forvaltningsloven kap. VI. 6. Konklusjon med begrunnelse I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for Nye Nordstrandkollen hyttefelt. I medhold av plan- og bygningsloven opphever Lunner kommune den del av reguleringsplan for Nordstrandkollen hyttefelt vedtatt i 2001 som blir berørt av den nye planen. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen tre 3 uker fra underretning om vedtaket jfr. plan- og bygningsloven 1-9 og forvaltningsloven kap. VI. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Oppland Høringsuttalelse fra Oppland fylkeskommune Høringsuttalelse fra John og Geraldine Sletten Høringsuttalelse fra Nordstrandkollen grendelag

94 Høringsuttalelse fra Børge Hofset Høringsuttalelse fra Ellen og Tor Henning Olsen og Unn Bente og Jostein Albert Refsnes Høringsuttalelse fra Statens vegvesen Kommentarer fra Kjell Kjørven Kommentarer fra Nordstrandkollen grendelag Artikkel i avisen Hadeland Artikkel i avisen Hadeland Plankart, 2. gangs offentlig ettersyn Planbestemmelser, 2. gangs offentlig ettersyn Planbeskrivelse, 2. gangs offentlig ettersyn ROS-analyse, 2. gangs offentlig ettersyn Øvrige dokument: 13/13257 Oversender varsel om oppstart - Detaljregulering for nye Nordstrandkollen hyttefelt. 13/14413 Fra Nordmarka beitelag. Uttalelse ved oppstartsvarsel. Avsender:Sivilingeniør Bjørn Leifsen Avsender:Ingeborg Hensrud 13/14411 Fra Nordstrandskollen grendelag. Uttalelse Avsender:Avisa Hadeland til varsel om planoppstart. 13/14560 Kommentarer og spørsmål til nye Nordstrandskollen hyttefelt og Nordstrand skidestinasjon. Avsender:Avisa Hadeland 14/5741 Samlede innspill. Avsender:Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS 13/14305 Uttalelse - Oppland fylkeskommune. Avsender:Avisa Hadeland 13/14414 Klage utbygging Nordstrandkollen - Jane Avsender:Avisa Hadeland Mysen. 14/2782 Plandokumenter. Avsender:Bjørn Leifsen 15/5394 Oversendelse av planmateriale. Avsender:Sivilingeniør Bjørn Leifsen 15/15516 Oversendelse av sosi- og pdf-fil2. gangs offentlig ettersyn av detaljregulering for Nye Nordstrandkollen hyttefelt. Avsender:Statens kartverk 15/13185 Oversendelse av plansak til offentlig ettersyn og merknaker. Avsender:Oppland fylkeskommune 15/13186 Merknader - Nordstrankollen hyttefelt. Avsender:Børge Hofset 15/14421 Tilbakemelding på sak. Avsender:Bjørn Leifsen

95 15/ gangs offentlig høring Ingen merknader - Detaljregulering for nye Nordstrandkollen hyttefelt. Avsender:Oppland fylkeskommune 15/18196 Protestbrev - Nordstrandkollen grendelag - Avsender:Geraldine detaljregulering. Sletten for Nordstrandkollen Grendelag 15/13626 Tilgang til høringsuttalelser. Avsender:Geraldine 15/18531 Detaljregulering for nye Nordstrandkollen hyttefeltoversendelse av innkomne høringsuttalelser. Sletten Avsender: 15/15995 Spørsmål om krav til grøntareal i boligfelt. Avsender:Geraldine Sletten 15/15519 Detaljregulering for nye Nordstrandkollen Avsender:Til høringsparter hyttefelt2. gangs offentlig ettersyn. 15/18158 Uttalelse ver. Nordstrandkollen hyttefelt Avsender:Børge Hofset 2.høringsrunde. 15/16329 Uttalelse - Statens vegvesen. Avsender:Statens Vegvesen 15/13177 Protestbrev fra Nordstrandkollen grendelag ifm forslag til ny detaljregulering for Nordstrandkollen. Avsender:Nordstrandkollen grendelag 15/13178 Protestbrev - forslag til ny detaljreguleringsplan for Nordstrandkollen. Avsender:John og Geraldine Sletten 15/13182 Merknader - Nordstrandkollen Hyttefelt. Avsender:Ellen Strømsnes Olsen og Tor Henning Olsen 15/15484 Tilbakemelding på framdrift offentlig ettersyn 2. 15/18557 Reguleringsplan - nye Nordstrandkollen hyttefelt. 15/10791 AnnonsebestillingOffentlig ettersyn av detaljreguleringsplan for Nye Nordstrand hyttefelt. 15/11037 Teknisk kontroll av detaljregulering for Nye Nordstrandkollen. 15/11094 Svar på spørsmål om svarfrist for merknaderdetaljreguleringsplan for Nye Nordstrand hyttefelt. 15/15544 AnnonsebestillingOffentlig ettersyn av detaljreguleringsplan for nye Nordstrandkollen hyttefelt. 15/16016 Svar på spørsmål om krav til grøntareal i boligfelt. Avsender:Geraldine Sletten Avsender:Fylkesmannen i Oppland Avsender:Frantz annonseservice as Avsender:Statens kartverk Avsender:Geraldine Sletten Avsender:Frantz annonseservice as Avsender:Geraldine Sletten

96 15/15454 Retting av plankart etter formannskapet sitt vedtak Avsender:Bjørn Leifsen 15/15540 Statens Vegvesen - Bekreftelse på mottatt Avsender:Statens henvendelse. Vegvesen 15/18076 Merknad til forslag til ny reguleringsplan. Avsender:Tor Henning Olsen og Jostein Albert Refsnes 15/10794 Detaljregulering for nye Nordstrandkollen Avsender:Oppland hyttefelt. fylkeskommune 15/16167 Teknisk kontroll av Detaljregulering av Nye Nordstrandkollen. Avsender:Statens kartverk 15/18778 Detaljregulering for nye Nordstrandkollen Avsender:Adresseliste hyttefeltoversendelse av høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Oppland. 15/15541 Oppland fylkeskommune - Bekreftelse på Avsender:Oppland mottatt henvendelse - Detaljregulering for fylkeskommune nye Nordstrandkollen hyttefelt. 15/13627 Svar - Tilgang til høringsuttalelser. Avsender:Geraldine Sletten 15/13759 Ingen merknader - Nye Nordstrandkollen Avsender:Leifsen hyttefelt - Fylkesmannen i Oppland. 15/15571 Automatisk svar på din henvendelse til Fylkesmannen i Oppland. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 15/14420 Kartskisse for justert tomt 17 og ny tomt 20e-poster. Avsender:Bjørn Leifsen 15/13380 Detaljregulering for nye Nordstrandkollen Avsender:Bjørn Leifsen hyttefeltoversendelse av merknader. 15/14247 Kommentar til innsendte merkander - Avsender:Kine Vik-Erstad Kjell Kjørven. 15/10779 Rettet planbeskrivelse og Avsender:Sivilingeniør reguleringsbestemmelser. 15/11058 Spørsmål om svarfrist for merknader - Detaljregulering for nye Nordstrandkollen hyttefelt. 15/14450 Dato detaljregulering for Nordstrandkollen hyttefelt skal diskuteres i kommunestyret?mailkorrespondanse. Bjørn Leifsen Avsender:Geraldine Sletten Avsender:Geraldine Sletten 15/15481 Svar på spørsmål om utlegging til 1. gangs Avsender:Geraldine offentlig ettersynmailutveksling. Sletten 15/11414 Statens Vegvesen - Ingen merknader - Nordstrandkollen hyttefelt. Avsender:Statens Vegvesen 15/13134 Protest mot detaljregulering til Nordstrandkollen hyttefelt. Avsender:Unn Bente og Jostein Albert Refsnes 15/13189 Merknader - Nordstrandkollen hyttefelt. Avsender:Rolf A. Berg 15/18387 Protest - forslag om detaljregulering av Nordstrandkollen hyttefelt. Avsender:John og Geraldine Sletten

97 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Oppland fylkeskommune, Postboks LILLEHAMMER, Fylkesmannen i Oppland, Postboks LILLEHAMMER, fmoppost@fylkesmannen.no Statens Vegvesen, Postboks LILLEHAMMER, firmapost-ost@vegvesen.no Nordmarka beitelag v/trond Henriksen, Storetjernsveien JEVNAKER, Nordstrandkollen grendelag v/geraldine Sletten, Rødbergveien 76C 0593 OSLO, geraldin@online.no Norges vassdrags- og energidirektorat Region Øst, Postboks HAMAR, ro@nve.no Mattilsynet Distriktskontoret for Hadeland og Ringerike, Felles postmottak, Postboks BRUMUNDDAL, postmottak@mattilsynet.no Børge Hofset, Nydalen Alle OSLO, borge.hofset@bibsent.no Tone Rostrup, Nydalen Alle OSLO, Unn og Jostein Refsnes, Melumveien 46 C 0760 OSLO, Cedric Jucker, Gullbakkveien 11A 1363 HØVIK, Ellen-Christine Røøk, Fjørtofts gate OSLO, Liv og Øivind Holum, Kurveien OSLO, John Arff-Pettersen, Halvor Torgersens vei OSLO, Anniken Qvale, Fagertunveien JAR, Anne og Harald Gløersen, Bruksveien VOLLEN, Paul Holger Juul-Hansen, Vestaveien 4 A 1476 RASTA, Bente Lie, Gamle Hellvikvei NESODDTANGEN, Carsten og Rigmor Horn Hanssen, Risbakken OSLO, Bjørn Hansen, Blåsbortvegen ROA, Mette Nordstrand, Ringhusveien 22D 1176 OSLO, Cecilie og Erik Hellestveit/Hannemann, Rathkes gate 16B 0558 OSLO, Randi Marie Nordengen, Stjerneblokkveien OSLO, Kari og Kim Erik Zimmer, Lysaker Brygge LYSAKER, Eva Kirkeby, Frøisligutua ROA, Eva Saltnæs, Refsnesallen 21E 1518 MOSS, Gunnar Guttulsrød, Frognerseterveien 34B 0776 OSLO, Inger Margrethe og Øistein Høyde, Ragnhild Schibbyes vei OSLO, Kjell Kjørven, Kjørkevegen LUNNER, kjell.kjorven@veidekke.no Bjørn Leifsen, Vågårdsveien HØNEFOSS, bleifsen@online.no Nordstrand Utvikling AS, Postboks LUNNER, Tove og Fred Arne Gehrken/Schraffenberg, Grevlingveien 62 A 0595 OSLO, Hadeland Energi, Jarenvegen JAREN, firmapost@henett.no Johan Scharffenberg, Olaus Fjortofts vei OSLO, Reidar Onarheim Selvig, Grefsenkollveien 14 D 0490 OSLO, Tom Erik Klaveness, Bjørnveien 101 B 0773 OSLO, Rolf Arnfred Berg, Sømveien 15 B 0493 OSLO, rolf.berg@gmail.com Anne Dahl, Sømveien 15 B 0493 OSLO, John og Geraldine Sletten, Rødbergveien 76 C 0593 OSLO, geraldin@online.no

98 Ellen og Tor Henning Olsen, Tidemands gate OSLO, t.h.olsen@haslegruppen.no Liv Toril Engebrigtsen, Niels Juels gate OSLO, Helene Enger, Oppenvegen ROA, Hanne og Lars Petter Gundersen/Fjeld, Kongsstien OSLO, Jane Mysen, Sveavegen ROA, Lunner og Jevnaker Sauebeitelag, Geir Midtmoen, g-midtmo@online.no Lunner almenning, Hadelandsvegen HARESTUA, firmapost@lunneralmenning.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

99 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: GNR 173/398 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 12/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Saksbehandler: Anne Elisabeth Låveg, byggesaksbehandler 173/398 - SØKNAD OM PÅBYGG (LOFT) DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR FURUMO IV Lovhjemmel: Plan- og bygningslovens kap. 19 Klageadgang: i henhold til plan- og bygningsloven 1-9 jfr. forvaltningslovens kap. VI. Kommunestyrets vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19, innvilger Lunner kommune søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Furumo IV for å gi tillatelse til å etablere påbygg (loft) slik det er søkt om. 8 i reguleringsplanen blir ikke vesentlig tilsidesatt fordi: Byggets høyde vil fortsatt være i samsvar med øvrige boliger i nærområdet. Byggets takvinkel endres ikke, noe som medfører at bygningen beholder mye av sin opprinnelige karakter. Utbyggingen av loftet utføres totalt sett på en skånsom måte som medfører at mønets høyde i liten grad blir endret. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtaket, jfr. Plan- og bygningsloven 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap. VI. Behandling og avstemming: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19, innvilger Lunner kommune søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Furumo IV for å gi tillatelse til å etablere påbygg (loft) slik det er søkt om. 8 i reguleringsplanen blir ikke vesentlig tilsidesatt fordi: Byggets høyde vil fortsatt være i samsvar med øvrige boliger i nærområdet. Byggets takvinkel endres ikke, noe som medfører at bygningen beholder mye av sin opprinnelige karakter. Utbyggingen av loftet utføres totalt sett på en skånsom måte som medfører at mønets høyde i liten grad blir endret.

100 Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtaket, jfr. Plan- og bygningsloven 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap. VI. Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19, innvilger Lunner kommune søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Furumo IV for å gi tillatelse til å etablere påbygg (loft) slik det er søkt om. 8 i reguleringsplanen blir ikke vesentlig tilsidesatt fordi: Byggets høyde vil fortsatt være i samsvar med øvrige boliger i nærområdet. Byggets takvinkel endres ikke, noe som medfører at bygningen beholder mye av sin opprinnelige karakter. Utbyggingen av loftet utføres totalt sett på en skånsom måte som medfører at mønets høyde i liten grad blir endret. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtaket, jfr. Plan- og bygningsloven 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap. VI.

101 Sammendrag: Lunner kommune har mottatt søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Furumo IV for påbygg (loft) til en bolig på Harestua. Administrasjonen er positiv til søknaden siden byggets høyde vil være som boliger ellers i nabolaget, byggets takvinkel ikke endres og at utbyggingen av loftet blir utført på en skånsom måte. FAKTA 1.1 Bakgrunn Lunner kommune mottok søknad om dispensasjon fra reguleringsplanen for Furumo IV den Søknaden gjelder eiendommen 173/398, Røsslyngen 20. Dagens bolig har et uinnredet loft til oppbevaring som har takhøyde under 1.9 meter. Grunneier ønsker å endre tak-konstruksjonen, slik at det kan innredes boligrom i loftet. Nedenfor utsnitt av reguleringsplanen som viser eiendommen.

102 1.2 Dagens situasjon

103 1.3 Løsning det er søkt om Pilen viser utvendig knevegg. 1.4 Planstatus og dispensasjon Reguleringsplan for Furumo IV har følgende bestemmelser om utforming av bebyggelsen:

104 1.5 Høydesnitt ny og gammel situasjon

105 1.6 Søknad om dispensasjon med begrunnelse fra ansvarlig søker Tiltakshavers begrunnelse