Periodisk programevaluering av Masterstudiet i klinisk ernæring intern rapport. Omfatter perioden

Transkript

1 Periodisk programevaluering av Masterstudiet i klinisk ernæring intern rapport. Omfatter perioden Sammenfattet av Programrådet ved Avdeling for Ernæringsvitenskap. 1

2 Innhold 1.0 Programmets oppbygning og struktur Omorganisering av fellesundervisning i Oslo Endring av studiestart for odontologistudenter og klinisk ernæringsstudenter Endringer i 1. semester Fellesdelen for masterstudenter i klinisk ernæring Programmets oppbygning Programbeskrivelse Læringsmål og læringsutbytte for emner i henhold til Kvalifikasjonsrammeverket Overordnet læringsmål for masterstudiet i klinisk ernæring Infrastruktur knyttet til programmet Opptaksramme, søkertall og poenggrenser Endringer i opptaksrutiner for vårkull Endring fra våropptak til høstopptak fra og med høst Arbeidslivsrelevans/videre karriere Programrådet ved avdeling for ernæringsvitenskap Programrådets sammensetning Undervisningsformer Oversikt over undervisningsformer brukt i de enkelte emnene Masteroppgaven Mål for masteroppgaven Veiledere og veiledning Studieavtale og prosjektbeskrivelse Rapportering ved endring av studieprogresjon Utforming av masteroppgaven Vurderingsformer Oversikt over vurderingsformer brukt i de enkelte emner/semestre Begrunnelse for eksamenskarakter

3 5.3 Klage på eksamenskarakter Klage på formelle feil ved eksamen Tilrettelegging ved eksamen Eksamensstatistikk - strykprosent og klageomfang Programkvalitet Evalueringsprosedyrer Studentenes gjennomføring/gjennomføringsgrad, avlagte mastergrader og læringsmiljø Internasjonalisering Avlagte grader og studiepoengsproduksjon Avlagte PhDer Studiepoengsproduksjon Læringsmiljøundersøkelse Ny utfordring: Oslo Etablering av Senter for klinisk ernæring Ferdighetssenter Poliklinikk Senter for kliniske ernæringsstudier Nasjonal kompetansetjeneste for klinisk ernæring ved Oslo Universitetssykehus Liste over vedlegg til rapporten Læringsmål for de ulike kurs fra semester inkludert fellesdelen Evaluering av studieprogrammet i ernæring. En spørreundersøkelse blant ferdigutdannede ernæringsfysiologer ved Universitetet i Oslo Masteroppgavehåndboken Avlagte PhD grader ved Avdeling for Ernæringsvitenskap i perioden

4 1.0 Programmets oppbygning og struktur Klinisk ernæring er en ung profesjon i Norge. Universitetet i Oslo etablerte som første lærested en mastergrad i klinisk ernæring i Studiet ble tilknyttet avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag. Kliniske ernæringsfysiologer ble autorisert som helsepersonell fra 2001 og i 2011 ble masterstudiet i klinisk ernæring ved Universitetet i Oslo omdannet til et 5-årig masterstudie (i stedet for separate bachelor/master studieforløp). Avdeling for ernæringsvitenskap er ansvarlig for undervisningen i masterstudiet i klinisk ernæring og for ernæringsundervisningen i profesjonsstudiet i medisin. I første del av det 5- årige masterprogrammet i klinisk ernæring (3 ½ semester) følger ernæringsstudentene det samme studieopplegget som medisin- og odontologistudentene. Resten av studiet er spesielt tilrettelagt for ernæringsstudentene. 1.1 Omorganisering av fellesundervisning i Oslo96 Et grunnleggende premiss for tidligere bachelor og masterstudier i ernæring med fordypning i samfunnsernæring, ernæringsbiologi og klinisk ernæring og nåværende masterstudium i klinisk ernæring har vært, og er, fellesundervisningen med medisin- og odontologistudentene i det som kalles Oslo-96. Våre studenter tas opp gjennom samordna opptak og har fram til høstsemesteret 2013 startet studiet i ernæring med 3.5 semestre med medisin- og odontologistudentene. Fellesundervisningen gir våre studenter et meget godt fundament i humanbiologi, en vurdering som deles av både studenter og lærere ved vår avdeling. Våre studenter har stort utbytte av dette i den videre ernæringsundervisning som gis ved vår avdeling. Våre positive erfaringer med fellesundervisningen har likevel hatt en bakside som har skapt problemer vi har prøvd å løse med flere ulike tiltak. Mange studenter har søkt om opptak til ernæring, for deretter å søke om overgang til medisinstudiet i løpet av fellesdelen. Få har søkt om overgang til tannlegestudiet. Overgang til medisin har variert i de ulike kullene, men det har skapt uro og usikkerhet blant studentene når mange medstudenter har signalisert at de egentlig ikke er interessert i ernæring, men bare bruker studiet som et springbrett for å komme inn på et annet studium. I tillegg har det gitt manglende forutsigbarhet i planleggingsarbeidet, bl.a. for dem som arbeider med organisering av klinisk praksis. Vi har søkt å kompensere for dette ved å ha suppleringsopptak til siste del av fellesundervisningen, semester 4A og til masterdelen (7. semester i vårt masterstudium). Dette har gjort at vi har kunnet fylle opp de ledige studieplassene og fått et antall uteksaminerte masterstudenter har ligget på gjennomsnittlig 21 siden 2008, som det framgår av tabell 10, s Endring av studiestart for odontologistudenter og klinisk ernæringsstudenter Fellesundervisningen har de seneste årene gitt noen nye utfordringer som har ført til at vi har gjort endringer i vårt studieopplegg. Det medisinske fakultet og Det odontologiske fakultet ble i 2010 enige om at odontologistudenter skulle tas opp en gang i året fra høstsemesteret Tidligere har det vært opptak av odontologistudenter i både vår og høstsemester hvert år. Dette fikk som konsekvens at våre studenter i klinisk ernæring fikk studiestart i vårsemesteret. Første opptak til nytt studiesystem ble gjort for vårsemesteret

5 Studentene søkte da som vanlig via samordna opptak våren 2011, men måtte vente til januar 2012 før studiet startet. Vi laget et spesielt opplegg for dette kullet med egne møter og seminarer høsten 2011 for å opprettholde interesse. Det viste seg likevel at mange trakk seg og vi måtte supplere med nye studenter flere ganger i løpet av høsten Dette fikk videre som konsekvens at vi tok opp studenter med lavere karakterer enn i primæropptaket. Dette reflekterte seg senere i høy strykprosent og stort frafall. 1.3 Endringer i 1. semester Fellesdelen for masterstudenter i klinisk ernæring Samtidig med at studiestart ble endret til vårsemesteret gjorde programrådet ved vår avdeling endringer i det første fellessemesteret for våre studenter. I og med at alle odontologistudentene fra høst 2011 starter sitt førstesemester bare på høsten vil våre studenter fra 2012 alltid ha fellesdelen med medisinstudenter som starter i vårsemesteret. For å gjøre noe aktivt med frafall til medisinstudiet gjorde vi endringer i 1. semester etter rådføring med studieavdelingen ved det medisinske fakultet. Halvparten av de obligatoriske PBL oppgavene ble gjort ernæringsspesifikke og var kun for våre studenter. I tillegg ble det i samfunnsmedisindelen lagt inn en obligatorisk forelesningsrekke med tittelen Ernæring, samfunn og helse. For å skille dette fra medisinstudiet ble kurset (20STP) kalt ERN1000 som det så også var egen eksamen på. Før studiestart ble alle som fikk tilbud om opptak til masterstudiet i klinisk ernæring i brevs form gjort oppmerksom på at bestått eksamen på ERN1000 ikke vil gi adgang til overgang til medisin. Både medisin og klinisk ernæringsstudenter tar i tillegg EXPHIL03 (10 STP) i 1. semester. 1.4 Programmets oppbygning. Som nevnt over har vi i perioden som programevalueringen gjelder hatt fire ulike studieforløp som alle er beskrevet under. Endringene baserer seg stort sett på endringer i første og andre semester samt endringer i antall valgfrie kurs. Studieforløp 1: Gjeldende studieforløp frem til høsten 2011 Studieforløp 2: Gjeldende våren 2012 (endring i oppstart fra høst til vår og endringer i fellesdelens førstesemester) Studieforløp 3: Gjeldende våren 2013 (endring i antall valgfrie kurs sammenlignet med studieforløp2) Studieforløp 4: Implementert fra høsten (ny studieplan med helt nytt ernæringsførstesemester og fellesdelen starter fra og med andre semester) Frem til høsten 2011 var studiet bygget opp slik at de 3 1/2 første semestre (fellesdelen) ble tatt sammen med medisinstudenter og odontologistudenter. Etter avsluttet semester 4A begynner studentene på en separat ernæringsdel. 5

6 Tabell 1. Studieplan for studieforløp 1 (frem til høsten 2011)) 10. semester (Vår) Masteroppgave 9. semester (Høst) Masteroppgave ERN4221- Molecular Nutrition (10 8. semester (Vår) stp) /ERN 4321 The World Nutrition Situation - Data and Issues 7. semester (Høst) ERN4110-Statistikk for mastertudenter i ernæring ERN 4410-master kurs i Klinisk ernæring (20 stp) eller ERN Nutrition, Globalisation and Governance + ERN Nutrition and Human Rights (10 STP hver) ERN4120- Humanforsøk ERN4210-Masteremne i ernæringsbiologi/ern 4310 Samfunnsernæring 6. semester (Vår) ERN Molecular, cellular and clinical nutrition 5. semester (Høst) ERN Energigivende næringsstoffer og klinisk ernæring ERNSEM4A-Ernæringsstudiet 4. ERN Kosthold, Samfunn og Ernæringsepidimiologi 4. semester (Vår) semester 3. semester (Høst) ERNSEM3-Ernæringsstudiet-3. semester 2. semester (Vår) ERNSEM2- Ernæringsstudiet-2. semester 1. semester (Høst) ExPhil-Examen Philosophicum ERNSEM 1- Ernæringsstudiet 1. semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng Fra og med våren 2012 begynte studentene fellessemestrene på våren. I tillegg ble det gjort noen endringer i ERNSEM 1 for å unngå direkte overgang til medisinstudiet (beskrevet tidligere). Første semesteret i ernæring (ERN1000) ble lagt om slik at det inneholder mer undervisning i ernæring, og det er i tillegg en egen eksamen for ernæringsstudentene etter dette semesteret. Det er derfor ikke lengere mulig å gå over fra ernæringsstudiet til medisinstudiet med eksamen etter første semester. Fra og med andre semester og frem til og med første del av fjerde semester, følger man det samme studieopplegget som medisinog odontologistudentene. Fra og med andre halvdel av 4.semester (ERN2110) er studiet spesielt rettet mot ernæring. Tabell 2. Studieplan for studieforløp 2 (våren 2012) 10. semester (Høst) Masteroppgave 9. semester (Vår) Masteroppgave 8. semester (Høst) ERN Molecular Nutrition / ERN The World Nutrition Situation - Data and Issues 7. semester (Vår) ERN4110-Statistikk for masterstudenter i ernæring ERN 4410-masterkurs i klinisk ernæring Nutrition, Globalisation and Governance + ERN Nutrition and Human Rights (10 STP hver) ERN4120- Humanforsøk ERN4210-Masteremne i ernæringsbiologi / ERN4310 Ernæringsepidemiologi og Samfunnsernæring 6. semester (Høst) ERN Molecular, cellular and clinical nutrition 5. semester (Vår) ERN Energigivende næringsstoffer og klinisk ernæring 4. semester (Høst) ERNSEM4A-Ernæringsstudiet 4. ERN Kosthold, Samfunn og Ernæringsepidimiologi semester 3. semester (Vår) ERNSEM3-Ernæringsstudiet-3. semester 2. semester (Høst) ERNSEM2- Ernæringsstudiet-2. semester 1. semester (Vår) ExPhil-Examen Philosophicum ERN1000- Ernæringsstudiet 1. semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng Forskjellen i studieforløp 2 og 3 er kun relatert til antall valgfrie kurs. Studiet ble endret til et femåring masterstudie i klinisk ernæring og opptak til masterstudiet i samfunnsernæring og human biologi ble avsluttet. 6

7 Tabell 3. Studieplan for studieforløp 3 (våren 2013) 10. semester (Høst) Masteroppgave 9. semester (Vår) Masteroppgave 8. semester (Høst) ERN4310 Ernæringsepidemiologi og Samfunnsernæring ERN 4410-masterkurs i klinisk ernæring 7. semester (Vår) ERN4110-Statistikk for masterstudenter i ernæring ERN4120- Humanforsøk ERN4210-Masteremne i ernæringsbiologi 6. semester (Høst) ERN Molecular, cellular and clinical nutrition 5. semester (Vår) ERN Energigivende næringsstoffer og klinisk ernæring ERNSEM4A-Ernæringsstudiet 4. semester ERN Kosthold, Samfunn og 4. semester (Høst) Ernæringsepidimiologi 3. semester (Vår) ERNSEM3-Ernæringsstudiet-3. semester 2. semester (Høst) ERNSEM2- Ernæringsstudiet-2. semester 1. semester (Vår) ExPhil-Examen Philosophicum ERN1000- Ernæringsstudiet 1. semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng Studieforløp 4 beskriver studiet slik det blir i forhold til ny studieplan. Fra og med høsten 2013 starter aller ernæringsstudenter med et separat ernæringssemester (ERN 1010). De vil da i sitt andre semester gå inn i fellesundervisningen med medisin og odontologi studentene som begynner i første semester. Studentene som starter høsten 2013 er det første kullet som følger ny studieplan. Deres 1. semester - ERN omfatter samfunnsernæring, kosthold og matvarekunnskap, ernæringsbiologi og klinisk ernæring. EXPHIL vil først komme i 2. semester. Fellesdelen starter altså i 2. semester og ernæringsstudentene vil da gå på samme kull som første semester medisinstudenter. Tabell 4. Studieplan for studieforløp 4 (start høsten 2013) 10. semester (Vår) Masteroppgave 9. semester (Høst) Masteroppgave ERN4040- Ernæringsepidimiologi og ERN Klinisk ernæring (20 stp) 8. semester (Vår) samfunnsernæring ERN4010-Statistikk for ERN4020- Humanforsøk ERN4030-Molecular 7. semester (Høst) masterstudenter i nutrition ernæring 6. semester (Vår) ERN3030- Cellular and clinical nutrition 5. semester (Høst) ERN3010-Fordøyelse (felles med medisin/odontologi) ERN3020- Energigivende næringsstoffer og klinisk ernæring 4. semester (Vår) ERN2020-Fysiologi (felles med medisin/odontologi) 3. semester (Høst) ERN2010- Cellebiologi (felles med medisin/odontologi) 2. semester (Vår) ExPhil-Examen Philosophicum ERN1020- Humanbiologi (felles med medisin/odontologi) 1. semester (Høst)) ERN Innføring i klinisk ernæring 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1.5 Programbeskrivelse Studiet i klinisk ernæring skal gi studentene grunnleggende biologiske kunnskaper om menneskekroppen med spesiell vekt på ernæring og kosthold. Studentene får innsikt i samfunnsmessige forhold som påvirker kostholdet, og de lærer om sykdommer som har sin årsak i eller påvirkes av hva vi spiser. Studiet er lagt opp slik at studenten får ulike former for praksis underveis. Studenten får dermed innsyn i kliniske ernæringsfysiologers rolle på ulike arbeidsplasser. Det femte (siste) året av studiet er satt av til arbeidet med masteroppgaven. Gjennom dette arbeidet får studenten fordype seg i et faglig tema, og studenten får erfaring med vitenskapelige arbeidsmetoder. Endringene i studieplanen er spesielt knyttet til første og andre semestre og de ulike varianter fra de ulike studieforløp er beskrevet under. Fra og med fellesdelens 2. semestre er det få eller ingen endringer frem til høsten

8 Første semester (ERN 1000; gjeldende V2012 og V2013); Humanbiologi, første del av ernæringsfaget, vitenskapelig metode og statistikk, kommunikasjon, etikk og førstehjelpskurs. Emnet gir studenten en plattform av kunnskaper, ferdigheter og holdninger som danner grunnlag for undervisningen i senere semestre. Semesteret skal bidra til å fremme en helhetsforståelse av mennesket, der både ernæringsmessige, biologiske, psykologiske og sosiale aspekter er med. En stor del av undervisningen vil være med fokus på ernæring. Første semester (ERN 1010; gjeldende fra H2013); Emnet er delt i 4 blokker: Kosthold og matvarekunnskap, samfunnsernæring, ernæringsbiologi og klinisk ernæring. Emnet gir studenten en plattform av kunnskap, ferdigheter og holdninger som danner grunnlaget for undervisningen videre i studiet. Etter fullført emne skal studenten ha grunnleggende kunnskap om matvarer, kostholdsforskning, samfunnsernæring, ernæringsbiologi og klinisk ernæring. Studenten skal forstå hva det innebærer systematisk å planlegge, gjennomføre og evaluere ernæringsrelaterte tiltak. Studenten skal ha fått erfaring fra planlegging, gjennomføring og rapportering fra et spiseforsøk. Studenten vil også få sin første pasientkontakt og grunnleggende kunnskap om pasientkonsultasjonen. I tillegg vil studenten få kunnskap om bruk av egnede verktøy til å kartlegge ernæringsstatus samt vurdere risiko for underernæring hos en pasient. Fellesdelen (2-5a gjennomføres sammen med medisin og odontologi studenter): 2 semester (ERN 1020= fellesdelens 1 semester (var førstesemester for våre studenter frem til høsten 2011)): består av 2 hoveddeler (Exphil og humanbiologi). Exphil delene består av Exphil I Filosofi- og vitenskapshistorie, og Exphil II Etikk. Exphil I forener temaene filosofi- og vitenskapshistorie ved å trekke frem historiske bidrag som er særlig egnet til å belyse vitenskapelig tenkemåtes filosofiske bakgrunn. I tillegg blir det mot en historisk bakgrunn presentert viktige bidrag innen etikk. Studentene blir gjort kjent med tenkere fra sentrale epoker i vår vestlige kultur frem til og med vår egen tids vitenskapelige, særlig naturvitenskapelige virkelighetsoppfatning. Bidragene blir også diskutert i et kjønnsperspektiv. Exphil II gir en systematisk innføring i etikk hvor metaetikk, etiske teorier, anvendt etikk og feministisk etikk blir fremstilt fra et samtidsperspektiv. Studentene blir gjort kjent med dagens etiske teorier og begrunnelsene for disse, samt aktuelle problemstillinger innen anvendt etikk. I begge hoveddeler blir pensum presentert dels gjennom originaltekster og dels gjennom kommentarlitteratur. Human biologi delen består av humanbiologi, første del av ernæringsfaget, vitenskapelig metode og statistikk, kommunikasjon, etikk og førstehjelpskurs. Semesteret skal bidra til å fremme en helhetsforståelse av mennesket, der både ernæringsmessige, biologiske, psykologiske og sosiale aspekter er med. En stor del av undervisningen vil være med fokus på ernæring. 3. semester (ERN 2010= fellesdelen 2 semester): Faglig innhold i dette semesteret er anatomi, biokjemi, fysiologi, kjemi, genetikk, klinisk kjemi patologi, virologi, og allmennmedisin. Cellebiologi er hovedtema i dette semesteret. 4 semester (ERN2020= fellesdelen 3 semester): Faglig innhold i dette semesteret er anatomi, fysiologi, patologi, farmakologi, klinisk biokjemi og fysiologi, immunologi, og undersøkelsesmetodikk. Hovedtema er oppbygging og funksjon i det autonome nervesystem, de endokrine organer, hjerte/kar, lunger, nyrer samt immunsystemet og de bloddannende organer. 8

9 5a semester (ERN 3010= fellesdelen 4a semester): Faglig innhold i dette semesteret er anatomi, fysiologi, farmakologi, ernæringslære, patologi, klinisk biokjemi og fysiologi, indremedisin og kirurgi. Fokus på semesteret er å få oversikt over hovedtrekkene i fordøyelsesorganenes beliggenhet, struktur, funksjon og regulering og symptomene ved sykdom/svikt. Videre skal studenten ha kunnskap om næringsstoffenes fordeling i matvarer, deres nedbrytning, absorpsjon, omsetting og betydning. 5b semester (ERN 3020=gml ERN 2110 og del 1 gml ERN 3110): Kostholdsforskning og makronæringsstoffer. Kurset gir oversikt over mat- og ernæringssituasjonen globalt og nasjonalt. Studentene innføres i metoder som brukes i kostholdsforskning, ernæringsepidemiologi og forebyggende ernæringsarbeid. Kurset gir grunnleggende innføring i de energigivende næringsstoffers fordøyelse og omsetning i kroppen, og klinisk ernæring og kostbehandling knyttet til de store folkesykdommene. Kurset inneholder en god del praktisk oppgaver, obligatoriske innleveringer og gruppearbeid. 6 semester: ERN 3030 (del 2, gml ERN 3110 og 3120): Klinisk og cellulær ernæring. Kurset gir basal og evidensbasert kunnskap om opptak og turnover av vitaminer og mineraler, ernæring i ulike faser av livet og klinisk ernæring knyttet ernæringsscreening og behandling av ulike sykdommer. 7 semester: ERN 4010 Statistikk: Emnet gir en anvendt rettet innføring i statistiske grunnbegreper og sentrale statistiske metoder. Det blir lagt vekt på konkrete eksempler fra ernæringsvitenskap og medisin. PC-øvelser med statistikkpakken SPSS er en essensiell del av undervisningen. ERN 4020: Human forsøk: Etter å ha gjennomgått emnet skal studentene kunne planlegge og kunne gjennomføre humanforsøk, og utforme vitenskapelige og populærvitenskapelige rapporter fra ernæringsforskning. I samarbeid med veileder skal studentene formulere og avgrense en problemstilling for et felles humanforsøk. Tema for humanforsøket tas fra et tidsaktuelt tema og vil variere fra semester til semester. Studentene skal planlegge gjennomføringen av forsøket, og bearbeide data. Det vil bli lagt vekt på statistiske metoder. ERN 4030: Molekylær ernæring: Emnet gir en innføring i molekylær ernæring med vekt på hvordan hormoner, næringsstoffer, og næringsstoffers metabolitter regulerer gener og proteiner i kroppen for på den måten å opprettholde energibalansen. Studenten vil også lære om faktorer, signalsystemer og gener som er viktige regulatorer i ulike sykdomsbilder, spesielt innen livsstilsykdommer. Emnet introduserer også modellsystemer som celle- og dyremodeller, samt humane modeller. Emnet består av forelesninger, laboratoriekurs og selvstudier. 8 semester: ERN 4040: Epidemiologi og samfunnsernæring: Emnet vil fokusere på sentrale elementer innen ernæringsepidemiologi, blant annet målefeil og kostholdsmønstre. Videre omhandler emnet hvilke faktorer som påvirker spisevaner, og hvordan disse faktorene kan påvirkes gjennom tiltak slik at flest mulig kan velge et helsefremmende kosthold. ERN 4050: Klinisk ernæring. Følgende temaer blir behandlet i dette emnet. Mat på sykehus, ernæringsrelaterte sykdommer hos barn, spiseforstyrrelser, spise- og ernæringsproblem innen habilitering, matallergi og intoleranse, ernæringsproblem relatert til 9

10 kirurgi, intensivernæring, kosthold ved kreftsykdommer, kosthold ved nyresykdommer, kosthold ved lungesykdommer, immunologi, kosthold og revmatiske sykdommer. Nevrologi og psykiatri vil også bli berørt. Emnet gir studenten kunnskap om organisering av tilberedning og ombæring av mat på sykehus. 9 og 10 semester. Selvstendig forskningsoppgave Masteroppgave i ernæring er normert til 60 studiepoeng, og foregår over 2 semestre. Målet for masteroppgaven er blant annet at studenten skal få erfaring i planlegging av et forskningsprosjekt, herunder litteratursøk og utarbeidelse av prosjektbeskrivelse og praktisk gjennomføring av et forskningsprosjekt. Hovedregelen er at studenten selv skal gjøre eller aktivt delta i datainnsamling og bearbeiding/analyse av data. Bare i særlige tilfeller kan data innsamlet eller analysert av andre enn studenten selv danne grunnlag for, eller inngå i forskningsoppgaven. Slike særtilfeller er f.eks. delmateriale fra store befolkningsundersøkelser. Forutsetningen for at en slik oppgave kan godkjennes av Programrådet er at studenten selv bearbeider og analyserer materialet statistisk. MF9330 (5 studiepoeng) I tillegg til de tidligere nevnte kurs er avdeling for ernæringsvitenskap også ansvarlig for et kurs på PhD nivå (MF9330). Ph.d.- kandidater ved UiO og studenter ved Forskerlinjen i medisin vil bli prioritert ved opptak til emnet. Eksterne søkere vil få opptak ved ledig kapasitet. Emnet krever master-nivå kunnskaper i humanbiologi, fysiologi, cellebiologi, biokjemi, ernæring, molekylærbiologi, eller signaltransduksjon. Kurset er fokusert kroppens ulike karbohydratforbindelser, som glykolipider, glykoproteiner og proteoglykaner. Det vil bli lagt vekt på sammenhengen mellom struktur og biologisk funksjon. Kroppens egne glykoforbindelser har en rekke viktige funksjoner som bl.a. er knyttet til regulering av betennelsesreaksjoner, filtrering i nyrene, sårtilheling, utvikling av aterosklerose osv. En viktig del av kurset vil fokusere på sammenhengen mellom glykobiologi og kostrelaterte sykdommer som diabetes og hjerte-karsykdommer. 2.0 Læringsmål og læringsutbytte for emner i henhold til kvalifikasjonsrammeverket Overordnet læringsmål og læringsutbytte ble oppdatert i desember 2012 i forhold til kvalifikasjonsrammeverket og er angitt under. Detaljertbeskrivelse av læringsmål/læringsutbytte for de enkelte kurs finnes i vedlegg 1. Sykdom relatert til ernæring er en av de aller største utfordringene i dagens helsevesen. Diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreftsykdommer, over- og undervekt er store problemer nasjonalt så vel som globalt. Studiet gir unik kompetanse til å arbeide på sykehus som klinisk ernæringsfysiolog, ellers i helsevesenet, og innen forskning i privat og offentlig sektor. Som klinisk ernæringsfysiolog kan man også arbeide med helsepolitisk rådgivning og ledelse og bidra i samfunnsdebatten. 10

11 2.1 Overordnet læringsmål for masterstudiet i klinisk ernæring Kunnskap Den som gjennomfører dette studiet vil Ferdigheter kjenne grunnlaget for kunnskapsbasert ernæringsvitenskap kjenne kunnskapsgrunnlaget for offisielle kostholdsråd og næringsstoffanbefalinger kjenne sentrale metoder i ernæringsvitenskap ha kunnskap om prinsippene for moderne epidemiologiske undersøkelser av sammenhengen mellom ernæringsfaktorer, kostholdsfaktorer og sykdom ha kunnskap om mikro og makro-næringsstoffer, kilder i kosten, omsetning og virkning i kroppen ha kunnskap om hvordan næringsstoffer i et samspill med hormoner regulerer genene i kroppen for på den måten å opprettholde energibalansen ha kunnskap om metoder for monitorering og evaluering av underernæring hos ulike grupper av pasienter, inkludert verktøy for ernæringsscreening og forskjellige antropometriske målemetoder (vekt, høyde, armomkrets, hudfoldtykkelse, kroppssammensetning). ha kunnskap om kostanbefalinger, næringsanbefalinger og næringsbehovet til ulike befolkningsgrupper som spedbarn, barn, unge, gravide, ammende, eldre, innvandrere, vegetarianere og idrettsutøvere ha kunnskap om kostanbefalinger, næringsanbefalinger og næringsbehovet til ulike pasientgrupper som pasienter med overvekt, kreftsykdommer, metabolsk syndrom, dyslipidemier, hypertensjon, diabetes type 2, allergi, cøliaki, laktoseintoleranse, barn med spesielle behov som f.eks. premature barn, barn med medfødt hjerte sykdom, PKU og barn med ulike spiseproblemer ha kunnskap om ernæringsproblemer relatert til sykdommer i mage-tarm kanalen, kirurgi og intensivernæring inkludert kunnskap om indikasjon, kontraindikasjon og komplikasjoner ved sonde- og intravenøs ernæring ha kunnskap om pasientkommunikasjon og atferdsendring-. ha kjennskap til sentrale studiedesign i ernæringsvitenskap og medisin, og til sentrale metoder for statistisk analyse. ha kunnskap om planlegging og prosjektgjennomføring av kliniske og epidemiologiske studier Du som gjennomfører dette studiet vil kunne gjøre rede for og være ansvarlig for de oppgaver som kliniske ernæringsfysiologer har i et sykehusmiljø, inklusive sentrale bestemmelser i lov om helsepersonell planlegge og kunne gjennomføre ernæringsbehandling av pasienter gi kostholdsråd til individer og ulike befolkningsgrupper forklare og formidle forskningsgrunnlaget for de offisielle kostholdsrådene og næringsstoffanbefalingene forklare hvordan ulike næringsstoffer omsettes og virker i kroppen kunne gjennomføre ernæringstiltak i ulike befolkningsgrupper 11

12 bruke relevante metoder innen i klinisk ernæring, ernæringsepidemiologi, ernæringsbiologi og kostholdsforskning arbeide med kostholdspørsmål i kommune-, primær- og spesialisthelsetjenesten arbeide med forebyggende ernæringsarbeid arbeide med ernæringsspørsmål nasjonal og internasjonalt forklare hvordan ernæringsarbeid er organisert i helsevesenet forklare samfunnsmessige forhold som påvirker kostholdet Generell kompetanse Den som gjennomfører dette studiet vil kunne bidra til kunnskapsutvikling og kritisk refleksjon innen ernæringsfaget arbeide selvstendig og kunne samarbeide med ulike andre helseprofesjoner identifisere og argumentere rundt grunnleggende etiske problemstillinger i nasjonale og internasjonale ernæringsspørsmål reflektere kritisk over egen rolle som rådgiver, både på individ og samfunnsnivå delta i vitenskapelige debatter innen fagområdet analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger, inklusive kjennskap til helseforskningsloven reflektere kritisk rundt egen og andres forskning etterleve yrkesetisk standard arbeide videre med ernæringsforskning 2.2 Infrastruktur knyttet til programmet Ved UiO er det avdeling for Ernæringsvitenskap som er ansvarlig for undervisningen i masterstudiet i klinisk ernæring og for ernæringsundervisningen i profesjonsstudiet i medisin. Undervisningen i ernæring i profesjonsstudiet i medisin er spredt over flere semestre, men hovedvekten er i semester 4A. Undervisningen inkluderer forelesninger, kurs, og veiledning av problembaserte læringsgrupper. Avdelingen har i dag 19,7 faste vitenskapelige stillinger og et eksternt professorat (hvorav fire stillinger er i klinisk ernæring), ca 10 teknisk og administrative stillinger og stipendiater, postdoktorer og andre midlertidige ansatte i ulike forskningsprosjekter. Det er et mål i løpet av 2014 å ansette fire kliniske ernæringsfysiologer i 25 % universitetslektorstillinger. Disse kliniske ernæringsfysiologene skal ha hovedstilling ved hhv Medisinsk klinikk OUS, Kreft, Kirurgi og Transplantasjonsklinikken OUS, Barneavdelingen OUS og Lovisenberg Sykehus og skal ha ansvaret for å organisere den kliniske undervisningen ved de respektive sykehusene. 2.3 Opptaksramme, søkertall og poenggrenser Fra våren 2012 ble opptak av studenter økt fra 20 til 35 studenter. De tas opp en gang i året, med søknadsfrist i april. I en overgangsperiode startet to årganger hhv kull V-2012 og kull V på våren. Fra høsten 2013 starter alle studenter på høsten. I figuren under vises opptakstallene fra

13 Tabell 5: Søkertall i perioden Opptak* vår Snitt Ant. Søkere** Ant. 1. valg Ant. Tilbud Oppmøte (JAsvar)# Ikke Trukket*** opptak *Opptaksrammen for bachelor-/mastergrad i ernæring frem til våren 2012: 20 per program ** kvalifiserte søkere. Total antall søkere er langt høyere ** *sluttet i løpet av fellessemestrene samt de som rykket ned av diverse årsaker # Inklusiv fremmøte etter suppleringsopptak Poenggrensene for opptak er relativ stabile fra år til år. Poenggrenser de siste fem årene er hhv: Tabell 6. Poenggrenser for opptak vår Snitt ORDSP* 61,8 56,6 56,3 52,8 52,5 53,6 55,6 ORDKP# 70,9 64,4 63, ,3 63,3 64,4 * ORDSP (Primær- eller førstegangs vitnemål) # ORDKP(Sekundær eller konkurransepoeng) Ved opptaket høsten 2012 var det 776 kvalifiserte søkere til disse plassene, og 135 hadde studiet som førsteprioritet. Dette er noen flere enn i 2011 hvor tallene var hhv 468 og Endringer i opptaksrutiner for vårkull2013 En generell anbefaling fra sentralt studieopptak (SSO) ved UiO har vært å gi tilbud til 20 % flere studenter enn det antall man skal ta opp, for å ta høyde for frafall, permisjoner o.a. Ved opptak til vårsemesteret 2013 overbooket vi 100 % og dette medførte at vi fikk flere studenter som hadde ernæring som prioritet 1. Dette har gitt den positive effekt at vi hittil har beholdt betydelig flere studenter enn for vårkullet Dette kullet består nå av 36 studenter. 13

14 2.5 Endring fra våropptak til høstopptak fra og med høst 2013 På grunnlag av våre erfaringer med våropptak og samtaler med SSO og studiedekan for masterstudiene ved det medisinske fakultet Kristin Heggen kom vi fram til at opptak til vårsemester er assosiert med såpass mange problemer at vi ville endre dette. Vi ønsket samtidig ikke å gjøre noe med det godt innarbeidede systemet med fellesundervisningen. Etter søknad høsten 2012 til styret ved det medisinske fakultet fikk vi gjennomslag for studiestart fra høst 2013 med et nytt ernæringssemester (Kursnavn ERN1010) i høstsemesteret og deretter fellesundervisning med medisinstudenter fra vårsemesteret 2014, med de forandringer vi tidligere har gjort i dette semesteret. Kurs i 2. semester vil ha kode ERN1020 og fortsatt ha egen eksamen for våre studenter. Deretter vil dette kullet følge den videre fellesundervisningen før de starter på nye ernæringskurs (andre del av høstsemester 2015). Disse nye kurs vil gjøres klare i løpet av vårsemesteret Disse endringene har medført at vi har to kull med oppstart i 2013 som vil følge forskjellige studieløp. Vårkull 2013 vil følge det vi kaller Studieforløp 3/gammel ordning med de ernæringskurs som har vært kjørt for tidligere kull. Høstkull 2013 vil få nye ernæringskurs og vil følge studieforløp 4 som vil bygge på våre tidligere kurs men med en del viktige endringer som det nå arbeides med. Høstkull 2013 gikk høsten 2013 på kurset ERN 1010 som er et nytt kurs som kjøres for første gang i år. Erfaringene med opptaket for høstkullet 2013 har vi diskutert med SSO. Vi hadde kun 20 % overbooking i første runde. Dette medførte at vi måtte etterfylle betydelig ved suppleringsopptaket og etterfølgende uker. Endelig antall studenter ble 37. Vi synes dette var for lavt og har støtte fra SSO på dette og at vi for å sikre oss mot frafall pga. stryk og permisjoner bør ha mer enn 40 studenter tidlig i høstsemesteret. Neste år vil vi derfor overbooke % og deretter diskutere erfaringene med SSO. 2.6 Arbeidslivsrelevans/videre karriere. Etter studiet kan man søke autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog og jobbe med pasientbehandling på offentlige sykehus i Norge. Det er også mange andre spennende karrieremuligheter. Noen velger å drive privat praksis eller arbeide innen undervisning og informasjon. Kliniske ernæringsfysiologer arbeider ved sykehus, skoler, opplysningskontor, rehabiliteringssentre, i legemiddelindustri, matvareindustri, ved helse- og idrettssentre eller i bistandsorganisasjoner. Internasjonalt arbeid (FN, NGO) er også en karrieremulighet. I tillegg kan man gå videre med forskerutdanning (PhD) og ta sikte på å jobbe med forskning. En spørreundersøkelse som ble gjennomført (se vedlegg 2) viste at 77 prosent av de som studerer klinisk ernæring ønsker å jobbe på sykehus og etter endt studie jobber hele 78 % av de på sykehus. Av de med fordypning i ernæringsbiologi og samfunnsernæring og som ønsket å jobbe innen dette feltet, jobbet 71 % innen dette feltet etter endt studie. 2.7 Programrådet ved avdeling for ernæringsvitenskap Programrådet ved ernæring sin hovedoppgave er å sikre at undervisningen har god faglig og pedagogisk kvalitet og sørge for at det totale faglige innholdet i studiet har den dybde og bredde som kreves av et universitetsstudium. Dette gjelder undervisning på både masterstudiet i ernæring samt for profesjonsstudiet i medisin, samt ved avdelingens 14

15 engasjement i internasjonale nettverk. Programrådet skal ha et nært samarbeide med studieadministrasjonen ved instituttet som ivaretar den praktiske og daglige drift av ernæringsstudiene. Programrådet fungerer også som et fagplanutvalg i ernæring for medisinstudiet som beskrevet i følgende dokumenter: "Mandat for undervisningsleder" ( ), "Fagmiljøenes rolle og stilling i ny studieplan Oslo-96" ( og "Mandat for semesterstyrene" ( ). Programrådet kan pålegge faste og midlertidig vitenskapelige ansatte undervisningsplikt innenfor de til enhver tid gjeldende regler. Programrådet har følgende arbeidsoppgaver: å organisere undervisningen fra avdelingen til medisinstudiet, og studiet i klinisk ernæring. å sørge for det foreligger en semesterbok for aktuelle semestre, før semesterstart. å stille med veiledere til PBL-undervisning i fellesdelen og i egne semestre (Avdelingen stilte med 9 veiledere i høstsemesteret 2012 fordelt slik: 2 stk (1 sem), 4 stk (3 sem) og 3 stk (4 sem) og 13 veiledere i vårsemesteret 2013 fordelt slik: 9 stk (1 sem) og 4 stk (4 sem). at evalueringer gjennomføres og følges opp at det til skriftlig eksamen utarbeides eksamensoppgaver og sensorveiledning. 2.8 Programrådets sammensetning Programrådet består av 7 vitenskapelige ansatte i faste stillinger, undervisningsleder inkludert. Én av de vitenskapelige velges til nestleder. To studentrepresentanter (én fra lavere grad og én fra masterprogrammet) samt studiekonsulent. Leder og nestleder av programrådet utnevnes etter innstilling fra faglig leder av avdelingen til studiedekan. De vitenskapelige ansatte velges blant de vitenskapelige ansatte i faste stillinger. Pr 1. september besto programrådet av følgende personer: Svein O. Kolset (leder), Kirsten B. Holven (nestleder), Anette Hjartåker (vit.ans.), Kjetil Retterstøl (vit.ans.), Line M. Grønning- Wang (vit.ans.), Monica Hauger Carlsen (vit.ans.), Christine Henriksen (vit.ans.), Alieu Cham (stud.konsulent), Shkoza Neziri (studentrepr. laveregrad)) og Johanne Kjellevik Ledang (studentrepr. mastergrad). I tillegg deltar også Cathrine Flesche (referent). 3.0 Undervisningsformer Det er normalt timers organisert undervisning per uke. Det er som oftest en undervisningsfri dag i uka. Deler av undervisningen er obligatorisk, slik som PBLgruppemøter, gruppeundervisning, seminarer, praktiske kurs og praksis. Det fremgår av hver emnebeskrivelse hvilken undervisning som er obligatorisk, samt regler for fravær. Forelesninger 15

16 Forelesninger utgjør ca halvparten av undervisningen, anslagsvis 8-12 timer per uke. Forelesningene kan være: En introduksjon til et tema Supplement til læring i gruppene på enkelte, vanskelige tilgjengelige emner En oppsummering av det nyeste på et fagfelt Overblikk over et fagområde Problembasert læring (PBL) Problembasert læring står sentralt i de to første årene av studiet. Undervisningen skjer i grupper med maksimalt 8-10 studenter. Små grupper gjør det mulig for studentene å trene på å kommunisere og formidle fagkunnskap i trygge rammer. Studentene trener på problemløsning i team, og på å trekke linjer fra teori til praktisk klinisk arbeid. PBLoppgavene er relatert til den aktuelle ukens undervisning og mål for læring. Utgangspunktet er en pasienthistorie som deles ut første dag i den aktuelle undervisningsuken. Ut fra problemet definerer studentene selv sine læringsbehov og innhenter kunnskap med disse som utgangspunkt. På neste møte, redegjør studentene for det de har lært, og drøfter mulige løsninger på pasientens problem. De første fire semestrene har studenten vært gjennom flere en 50 PBL-baserte kasus der 40 % av PBL-oppgavene er spesifikke for ernæringslære. Annen gruppeundervisning Andre former for gruppeundervisning brukes der det er hensiktsmessig. Undervisningsformen brukes til å diskutere pasientkasus som danner grunnlag for skriftlige innleveringer, og i innføring i klinisk kommunikasjon. Gruppeundervisningen skiller seg fra PBL ved at oppgaven og spørsmålene er definert på forhånd. Gruppeundervisningen foregår med eller uten veileder til stede. Seminarer Seminarene er den mest studentaktive læringsformen. I seminarene er det studentene selv som presenterer resultat fra gruppearbeid, vitenskapelige artikler eller har plenumsdiskusjoner om sentrale temaer. Seminarene holdes for hele kullet samlet, og en veileder er til stede. Klinisk undervisning Den kliniske undervisningen foregår hovedsakelig ved Oslo universitetssykehus (OUS) og Lovisenberg Diakonale Sykehus. Det er mer enn 50 kliniske ernæringsfysiologer som er involvert i den kliniske undervisningen. Undervisningen skjer i form av forelesninger, gruppeundervisning og klinikk. Klinikk er undervisning med presentasjon av en eller flere pasienter, som enten er til stede eller presenteres muntlig, på video, eller lignende. Det kliniske tilfelle kan være utgangspunkt for å diskutere diagnostikk eller ernæringsbehandling. 16

17 Praktiske kurs Praktiske kurs brukes om den undervisning der studentene selv gjør praktisk arbeid. Det gjelder for eksempel: matlagingskurs, laboratoriekurs, mikroskopikurs, disseksjon eller lignende. Slike kurs foregår i en avgrenset tidsperiode fra noen timer opp til en uke. På kurs kan studentene deles i mindre grupper, avhengig av fysiske rammebetingelser. Det er en eller flere veiledere til stede. Ferdighetstrening Ferdighetstrening brukes for å lære kliniske ferdigheter som er viktige for fremtidig yrkesutøvelse. Det dreier seg blant annet om så ta antropometriske målinger, vurdere kosthold og ernæringsstatus, samt bruke screening-verktøy for underernæring. Det finnes foreløpig ikke lokaler og fasiliteter til å trene på kliniske ferdigheter slik det er lagt til rette for både for medisin- og odontologistudentene. Det er derfor vedtatt å opprette et ferdighetssenter for kliniske ernæringsfysiologer, se eget avsnitt side 31 E-læring Ved e-læring er får studentene presentert lærestoffet via web. Undervisningsformen brukes både for læring av kunnskap og for praktiske ferdigheter. Lyd, tekst, bilder, animasjoner og video benyttes for å illustrere forskjellige praktiske prosedyrer. Undervisningen er interaktiv; studentene svarer på flervalgs-spørsmål og får respons umiddelbart. Studentene kan gjennomføre e-læringen hjemme på egen datamaskin eller på egne PC-stuer. Fakultetet har en enhet med 3 ansatte, seksjon for medisinsk informatikk, som blant annet arbeider med e-læring. Det er en betydelig interesse ute i fagmiljøet for e-læring. Videre utvikling av e-læring skjer i samarbeid med de andre universitetene, og det er utviklet én inngangsport for alle studenter ved de fire fakultetene til alle relevante og kvalitetssikrete e- læringsressurser. Ferdighetstrening Studentene får trening i å ta antropometriske målinger, vurdere ernæringsstatus og bruke screening-verktøy for underernæring. I tillegg er det undervist i antropometriske målinger. Det finnes ikke lokaler og fasiliteter til å trene på kliniske ferdigheter slik det er lagt til rette for både for medisin- og odontologistudentene. Det er derfor vedtatt å opprette et ferdighetssenter for kliniske ernæringsfysiologer, se eget avsnitt side 31. Praksis I den nye studieplanen (implementert fra høsten 2013) inngår det i begynnelsen av studiet, tre ukers observasjonspraksis: en uke på sykehuskjøkken, en uke på sykehjemsavdeling og fire dager hos klinisk ernæringsfysiolog. Underveis i studiet, er det til sammen seks dagers praksis på sykehus. Praksis går ut på at studentene får være med en ansvarlig klinisk ernæringsfysiolog, og får ha egen pasient under veiledning. 17

18 Etter endt studium må studentene gjennomføre fire ukers praksis for å få autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog. Studentene jobber selvstendig, men har en klinisk ernæringsfysiolog som praksisveileder. Praksisveileder må godkjenne praksis etter at studenten har vist ulike ferdigheter. Praksisen er ulønnet, og studentene må selv avtale sted, tidspunkt og veileder for denne praksisperioden. Praksisperioden må være godkjent for at studenten skal få endelig eksamensbevis. 3.1 Oversikt over undervisningsformer brukt i de enkelte emnene ERN1010 ny studieplan (30 studiepoeng) Undervisningen blir gitt i form av forelesninger, PBL, kurs (laboratorieøvelser, spiseforsøk, glutenfri baking), seminarer med fremleggelse av resultater og artikler, gruppeundervisning og e-læring om basal kommunikasjon. I emnet inngår det to ukers praksis: en uke på sykehuskjøkken og en uke på sykehjemsavdeling. ERN1020 ny studieplan (20 studiepoeng) Undervisningen blir gitt i form av forelesninger, PBL, studiebesøk i bedrift og praksis hos klinisk ernæringsfysiolog. Emnet har 75 % felles undervisning med medisin og odontologi. ERN1000 (20 studiepoeng) Undervisningen blir gitt i form av forelesninger, PBL, gruppeundervisning og e-læring om basal kommunikasjon. Emnet har 75 % felles undervisning med medisin og odontologi. ERNSEM 2 (30 studiepoeng) Undervisningen blir gitt i form av forelesninger, PBL og praktisk kurs. Emnet har felles undervisning med medisin og odontologi. ERNSEM 3 (30 studiepoeng) Undervisningen blir gitt i form av forelesninger, PBL og praktisk kurs. I emnet inngår også to halve dagers praksis hos klinisk ernæringsfysiolog på sykehus. Emnet har felles undervisning med medisin og odontologi. ERNSEM 4A (12 studiepoeng) Undervisningen blir gitt i form av forelesninger, PBL og praktiske kurs. Emnet har felles undervisning med medisin og odontologi. ERN 2110 (ERNSEM 4B) (18 studiepoeng) Undervisningen blir gitt i form av forelesninger, gruppeundervisning, seminarer med fremlegging av artikler og praktiske kurs (metoder for kostholdsundersøkelser). ERN 3110 (30 studiepoeng) (ERN 3020, ny studieplan) Undervisningen blir gitt i form av forelesninger, PBL, seminarer med fremlegging av artikler og praktiske kurs (laboratorieøvelser). I emnet inngår to praksisdager der studentene får ha egen pasient under veiledning av klinisk ernæringsfysiolog. 18

19 ERN 3120 (30 studiepoeng) (ERN 3030, ny studieplan) Undervisningen blir gitt i form av forelesninger, PBL, seminarer med fremlegging av artikler, praktiske kurs (laboratorieøvelser) og e-læring. I emnet inngår en praksisdag der studentene gjennomfører en screening av underernæring på sykehjem. ERN 4110 (5 studiepoeng) (ERN 4010, ny studieplan) Undervisningen blir gitt i form av forelesninger, gruppeundervisning og ferdighetstrening på PC. ERN 4120 (15 studiepoeng) (ERN 4020, ny studieplan) Undervisningen vil ta utgangspunkt i et praktisk humanforsøk som studentene planlegger, gjennomfører og beskriver i en vitenskapelig artikkel. Undervisningen vil bli gitt i form av forelesninger, gruppearbeid og seminar med presentasjon av bakgrunn for og resultatene fra forsøket. Det vil i tillegg bli gitt praktisk undervisning som fokuserer på hvordan resultater og kunnskap innen ernæring kan formidles i rapporter, vitenskapelige og populærvitenskapelig artikler, og overfor massemedia. ERN 4210 (10 studiepoeng) (ERN 4030, ny studieplan) Undervisningen gis i form av forelesninger og laboratoriekurs. ERN 4310 (10 studiepoeng) (ERN 4040, ny studieplan) Undervisningen blir gitt i form av forelesninger, seminarer og gruppearbeider. ERN 4410 (20 studiepoeng) (ERN 4050, ny studieplan) Den kliniske undervisningen gis på synehusene, i form av forelesninger, gruppeundervisning, seminarer, kurs (laging av spesialkoster) og klinikk. Fire ukers praksis som klinisk ernæringsfysiolog må gjennomføres for å få eksamen godkjent. MF9330 (5 studiepoeng) Undervisningen består av forelesninger, gruppearbeid, studentpresentasjoner, gruppediskusjoner og hjemmeoppgaver. NB! Det kreves 80 % oppmøte til undervisningen for å kunne avlegge eksamen. Oppmøte til undervisningen blir registrert. 4.0 Masteroppgaven Masteroppgaven går over to semester (9. og 10. semester). Utfyllende informasjon om masteroppgaven finnes i Masteroppgavehåndboken (vedlegg 3) 4.1 Mål for masteroppgaven Hovedmålet for mastergradsoppgaven er en opplæring i vitenskapelig metode og tankegang. Mer spesifikt er målet at studenten skal få erfaring i: 19

20 1. Planlegging av et forskningsprosjekt, herunder litteratursøk og utarbeidelse av prosjektbeskrivelse. 2. Praktisk gjennomføring av et forskningsprosjekt, og eventuelle nødvendige endringer i dette. Hovedregelen er at studenten selv skal gjøre eller aktivt delta i datainnsamling og bearbeiding/analyse av data. 3. Utarbeidelse av en masteroppgave. a. Presentere design, metoder og resultater i samsvar med mål og hypoteser b. Diskutere eventuelle svakheter i planleggingen og gjennomføringen av forskningsprosjektet. Sammenligne resultater med andre relevante forskningsresultater. c. Foreslå nye aktuelle forskningsprosjekter eller praktiske implikasjoner d. Trekke konklusjoner 4.2 Veiledere og veiledning Studenten kan ha en eller flere veiledere. Minst én veileder skal være tilknyttet Avdeling for ernæringsvitenskap. Studenten kan etter avtale gjennomføre masteroppgaven ved en ekstern institusjon eller forskningsmiljø (f.eks. sykehus, SEF, SIFO, Matforsk, andre universiteter). For å sikre studenten best mulige veiledningsforhold skal ekstern veileder godkjennes av Programrådet. Studenten har krav på maks 40 timer veiledning. Dette inkluderer for- og etterarbeid for veileder i tillegg til selve veiledningstiden. Formen på veiledningen avtales i hvert enkelt tilfelle (faste møtetidspunkt og/eller møtes etter behov). Det er viktig at student og veileder(e) tidlig avklarer hvilke forventninger man har til arbeidet. 4.3 Studieavtale og prosjektbeskrivelse Det utarbeides en studieavtale mellom studenten, veileder(e) og avdeling for ernæringsvitenskap om gjensidige rettigheter og plikter i forbindelse med masteroppgaven. Videre utarbeider studenten (med hjelp fra veileder(e)) en prosjektbeskrivelse for masteroppgaven. Hensikten med prosjektbeskrivelsen er at student og veileder(e) skal få en mulighet til å sette seg inn i fagfeltet, og samkjøre planene for masteroppgaven. Prosjektbeskrivelsen ligger til grunn for studieavtalen som må undertegnes før et formelt veiledningssamarbeid kan innledes. Dersom oppgaven er en del av et større prosjekt, skal det klart angis hva studenten skal gjøre og hva hun/han vil få tilgang til av data fra andre i studien. Arbeidet med prosjektbeskrivelsen tar anslagsvis 1 måned. Prosjektbeskrivelsen og studieavtalen må leveres innen 15. mai/15 nov (i en overgangsperiode). Når prosjektbeskrivelsen er godkjent av veileder(e), formidles en søknad om godkjenning av den til Programrådet. En eller flere vitenskapelig ansatt(e) ved avdelingen vurderer prosjektbeskrivelsen og valg av veileder(e). Det skal også vurderes om selve arbeidet med masteroppgaven tilsvarer 1 års fulltidsstudium. Studenten får tilbakemelding om eventuelle nødvendige korrigeringer, og foretar disse i samarbeid med veileder(e). Dersom søknaden ikke blir godkjent, leveres korrigert søknad til Programrådet for videre behandling. 4.4 Rapportering ved endring av studieprogresjon Studenten har anledning til å søke Programrådet om utsettelse av innlevering av masteroppgaven. Intern veileder og student skal melde fra om eventuelle avvik fra 20

21 progresjonsplanen til studiekonsulenten. Studiekonsulenten rapporterer til Programrådet når det foreligger større avvik. 4.5 Utforming av masteroppgaven Masteroppgaven vil normalt være bygget opp etter følgende mønster: 1 Sammendrag 2 Innledning / bakgrunn 3 Mål og problemstillinger/hypoteser 4 Utvalg og metode(r) 5 Resultater 6 Diskusjon 7 Konklusjon 8 Referanser 9 Vedlegg Oppgaven kan skrives på bokmål, nynorsk eller engelsk, og det er mulig å skrive oppgaven på artikkelform Innlevering og eksamen Mastereksamen skal være gjennomført før avslutning av semesteret. I praksis vil dette si før 15. juni for vårsemesteret og 20. desember for høstsemesteret. Oppgaven skal være (elektronisk) levert 4 uker før. Oppgaven trykkes i minst 4 eksemplarer (avhengig av antall veiledere). Eksamen er delt i 3 deler: - kandidaten presenterer masteroppgaven (20 minutter) - eksaminasjonen ved ekstern sensor (40 minutter) - eksaminasjon ved intern sensor (20 minutter) Ved sensur av den skriftlige oppgaven legges det vekt på følgende: 1. Kandidatens evne til å trenge inn i et problemområde og formulere klare vitenskapelige problemstillinger eller arbeidshypoteser 2. Kandidatens evne til å bearbeide innsamlede data og resultater med adekvate metoder. 3. Kandidatens evne til selvstendig behandling av oppgaven, både praktisk og teoretisk. 4. Kandidatens evne til å presentere stoffet (innledning, problemstillinger/hypoteser, utvalg og metoder, resultater, tabeller og figurer, diskusjon, konklusjonen og litteraturliste). 5. Originalitet og evne til å utnytte de muligheter emnet i seg selv og det innsamlede materialet gir, bør honoreres. Karakterskalaen har A som høyeste og E som dårligste bestått-karakter. Det gis en samlet karakter for masteroppgaven og presentasjonen av denne, der masteroppgaven vil veie mest. Studenten får tilsendt vitnemål etter avlagt og bestått mastereksamen, og søker selv om autorisasjon fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell. 5.0 Vurderingsformer 21

22 Både summative og formative vurderingsformer brukes i vurderingen av studentene ved ernæringsstudiet. Summative vurderingsformer (vurdering av læring) er mest brukt men også noe formativ vurdering (vurdering for læring) i form av innleveringer av prosjektoppgaver med tilbakemelding fra lærer til student blir brukt i undervisningen. Karakterbokstaver (A-F) og bestått / ikke bestått brukes i vurderingsformene. Det er undervisningspersonalet engasjert i hvert enkelt semester / kurs som lager eksamensoppgavene og som vurderer eksamensbesvarelsene. I tillegg blir alle eksamensbesvarelser vurdert av minst en ekstern sensor utnevnt av Avdeling for ernæringsvitenskap. Alle eksamener skal kvalitetssikres av fagmiljøet i utarbeidelsen av oppgavene. I tillegg skal alle skriftlige eksamener gjennomleses av 1-2 studenter på høyere kull. Studentenes oppgave er først og fremst å vurdere om oppgavene er klart og entydig formulert, og om de virker rimelige i forhold til semesterets undervisning og læringsmål. Praktiske kurs kan inneholde en vurdering av om studenten har nådd det nødvendige ferdighetsnivå for å godkjenne kurset/undervisningen. 5.1 Oversikt over vurderingsformer brukt i de enkelte emner/semestre. ERN 1000 (20 studiepoeng) Skriftlig eksamen, 6 timer, vurderes med bestått / ikke bestått ERN 1010 (30 studiepoeng) Eksamen i ERN 1010 gjennomføres for første gang høsten Det vil da bli tatt i bruk digital eksamen med både spørsmål med flervalgs-svar, envalgs-svar og spørsmål med kort og lang fri-tekst. Skriftlig eksamen, 5 timer, vurderes med bokstavkarakter. ERNSEM 2 (30 studiepoeng) Felles-semester med medisin og odontologi. Skriftlig eksamen, 6 timer, vurderes med bestått / ikke bestått ERNSEM 3 (30 studiepoeng) Felles-semester med medisin og odontologi. Eksamen går over 2 dager; 1. dag er en skriftlig eksamen, 5 timer, vurderes med bestått / ikke bestått; 2. dag er stasjonseksamen i praktiske ferdigheter, vurderes med bestått / ikke bestått. ERNSEM 4A (12 studiepoeng) Felles-semester med medisin og odontologi. Skriftlig eksamen, 4 timer, vurderes med bestått / ikke bestått. ERN 2110 (18 studiepoeng) ERN 2110 (ERNSEM 4B) inneholder flere mindre del-kurs hvor studentene må levere inn obligatoriske oppgaver i løpet av semesteret. I tillegg må studenten levere en skriftlig 22

23 oppgave med innlevering av utkast halvveis i prosjektet og med individuelle tilbakemeldinger fra lærer. Oppgaven som vurderes som bestått / ikke bestått. Til slutt er det en skriftlig eksamen, 4 timer, vurderes med bokstavkarakterer. ERN 3110 (30 studiepoeng) Skriftlig eksamen på slutten av semesteret, 6 timer, vurderes med bokstavkarakterer. ERN 3120 (30 studiepoeng) ERN 3120 evaluerer studentene gjennom 1 skriftlig semesteroppgave og 2 skriftlige eksamener på 4 timer hver. Semesteroppgaven skal skrives i første halvdel av semesteret. Første eksamen holdes midtveis i semesteret, og den andre eksamen holdes ved semesterslutt. Semesteroppgaven teller 20 %, og eksamenene teller begge 40 % av samlet bokstavkarakter. ERN 4110 (5 studiepoeng) Skriftlig eksamen, 4 timer, vurderes med bestått / ikke bestått. ERN 4120 (15 studiepoeng) Evalueringsformen i ERN4120 (Humanforsøk) er delt i tre hvor alle tre deler må bestås: 1) Deltakelse og presentasjon av gruppearbeid 2) Deltakelse og individuell presentasjon på Minisymposium 3) Utarbeidelse av manuskript til artikkel basert på forsøket studentene selv har planlagt, gjennomført, databehandlet og beskrevet. Studentene arbeider med artikkelen i løpet av hele kurset, og leverer siste dag. Eksamen er altså hjemmebasert og vurderes med bestått / ikke bestått. ERN 4210 (10 studiepoeng) Skriftlig eksamen, 5 timer, vurderes med bokstavkarakter. ERN 4310 (10 studiepoeng) I ERN 4310 evalueres studentene gjennom 1 individuell prosjektoppgave og en 4 timers skriftlig eksamen, vurdering bestått / ikke bestått på både oppgaven og eksamen. Studentene må oppnå bestått på begge vurderingene for å bestå kurset. ERN 4410 (20 studiepoeng) Dette er et masteremne som vurderes med en skriftlig eksamen, 6 timer, med bokstavkarakter. MF9330 (5 studiepoeng) For å bestå emnet må man presentere 2 artikler og skrive 2 hjemmeeksamener. Hjemmeeksamenene består av: 1) 5 siders skriftlig oppgave som også skal presenteres for medstudentene 2) 10 siders skriftlig oppgave som evalueres av ekstern sensor 23

24 5.2 Begrunnelse for eksamenskarakter Studentene har rett til å få en begrunnelse for eksamenskarakterene. Dersom det er en skriftlig eksamen, er fristen for å be om begrunnelse én uke etter at karakteren er kunngjort. Dersom det er en muntlig eller praktisk eksamen, er fristen umiddelbart etter at karakteren er kunngjort. Studenten tar kontakt med studieadministrasjonen for å få en begrunnelse på eksamenskarakteren. Begrunnelsen skal normalt gis innen to uker etter at studenten har bedt om det. 5.3 Klage på eksamenskarakter Studentene har rett til å klage på eksamenskarakterene. De tar da kontakt med studieadministrasjonen og frist for klage er 3 uker etter at karakteren er kunngjort. Dersom studenten har bedt om begrunnelse eller klaget over formelle feil ved eksamen, løper klagefristen fra det tidspunktet studenten har fått begrunnelsen eller svaret på klagen over formelle feil. Eksamensbesvarelsen blir behandlet av to nye sensorer. Sensuren skal foreligge innen tre uker etter klagefristens utløp. (Annen frist for masteroppgaver og større skriftlige oppgaver. Opplysninger hos studieadministrasjonen for programmet). Resultatet kan være enten bedre enn, det samme eller dårligere enn den opprinnelige karakteren. Det er ikke mulig å klage over den nye karakteren. Det er den nye karakteren som blir gjeldende selv om den er dårligere enn ved første sensur. Muntlige eller praktiske eksamener kan ikke påklages. Ved slike eksamener er det ikke mulig for nye sensorer å vurdere prestasjonen på nytt, fordi den ikke er dokumentert for ettertiden. 5.4 Klage på formelle feil ved eksamen Studenten har rett til å klage over formelle feil ved eksamen. Formelle feil kan være feil for eksempel ved oppgavegiving, eksamensavvikling eller ved gjennomføring av sensur. Klagefristen er tre uker etter at studenten er eller burde være kjent med forholdet som begrunner klagen. Dersom studenten først har bedt om begrunnelse for eller klaget på eksamenskarakter, blir klagefristen for formelle feil utsatt til etter at det er gitt begrunnelse eller etter at karakterklagen er avgjort. Klagen blir behandlet av klagenemnda ved UiO. Dersom det har blitt begått formelle feil ved eksamen, kan det hende at sensuren må gjennomføres på nytt eller at det må arrangeres ny eksamen. 5.5 Tilrettelegging ved eksamen Funksjonshemming eller et helseproblem som fører til vesentlige ulemper i eksamenssituasjonen, kan gi rett til tilrettelegging ved eksamen. Tilrettelegging skal bidra til å oppveie ulempene nedsatt funksjonsevne/helseproblem medfører i eksamenssituasjonen. Samtidig skal eksamenskandidatene i størst mulig grad prøves likt. En diagnose gir ikke automatisk rett til tilrettelegging. Søknadsfrister er 1. februar og 1. september hvert år. Ved akutt sykdom eller skade etter at søknadsfristen har gått ut, må studieadministrasjonen for programmet straks kontaktes. I slike tilfeller må legeattesten bekrefte at behovet for tilrettelegging har oppstått etter fristens utløp. 24

25 5.6 Eksamensstatistikk - strykprosent og klageomfang. Eksamensstatistikk for emnene ERNSEM3A, ERNSEM3B, ERNSEM4A og ERN1000 i perioden 2008 til 2013 presenteres i tabell 7. Mellom 77 og 85 % av ernæringsstudentene som har gått opp til eksamen i disse emnene i perioden 2008 til 2013 har bestått eksamen, (se tabell 7). Tabell 7. Oversikt over prosentvis oppmøte og beståtte eksamener for ERNSEM3A, ERNSEM3B, ERNSEM4A og ERN1000; totalt for perioden 2008 til ERNSEM3A ERNSEM3B ERNSEM4A ERN1000 Antall oppmøte, n (%) 73 (89) 77 (89) 89 (93) 88 (87) antall med legeattest, n (%) 4 (5) 3 (3) 2 (2) 6 (6) % bestått Tabell 8 angir strykprosent i de ulike kurs i løpet av utdanningen. Det fremkommer av tabellen at det er størst strykprosent i de tidlige semestre (fellesdelen). Samlet strykprosent for hele studien (eksklusiv masteroppgaven) er ca 11 %. 25

26 Tabell 8. Oversikt over strykprosent fordelt på de ulike kurs i perioden 2008 til vår snitt 1. sem Ikke opptak ,6 2. sem ikke res. ennå 28,4 ERNSEM3A ikke 3. sem 25 11,4 ERNSEM3B ,6 ERNSEM4A x 15,2 ERN x 6,8 ERN x 0 ERN ,17 ERN x 2,6 ERN x 1 ERN x 1,4 ERN x 18 4,8 ERN x 7 ERN x 2 ERN x 0 ERN x 0 ERN ,83 samlet 9,6 9,18 5,77 7,35 15,5 17,56 10,83 Eksamensstatistikk for kurs på bachelor- nivå i perioden 2008 til 2013 er presentert i figur 1. Figur 1. Prosentvis fordeling av bokstavkarakterer i kurs på bachelornivå i perioden 2008 til A B C D E F 26

27 Inkluderer kursene ERN2110 (2011 og 2012), ERN 3110 og ERN3120. Kurset ERN2110 gikk over fra bestått/ikke-bestått til bokstavkarakterer i På masternivå er den prosentvise fordelingen av karakterer noe forskjøvet mot bedre karakterer. Den prosentvise fordelingen av bokstavkarakterer i perioden 2008 til 2013 for kursene på master-nivå er presentert i figur 2. Figur 2. Prosentvis fordeling av bokstavkarakterer i kurs på master-nivå i perioden 2008 til A B C D E F Inkluderer kursene ERN4210 og ERN4410 i perioden 2008 til

28 Prosentvis fordeling av karakterer Figur 3. Prosentvis fordeling av bokstavkarakterer for masteroppgaver i perioden 2008 til A B C D E F Inkluderer alle masteroppgaver i perioden 2008 til 2013, totalt 122 oppgaver Figur 4. Oversikt over fordeling av karakterer på alle bachelor- og master-kurs, samt masteroppgaver i perioden 2008 til A B C D E F Bachelornivå 1,1 29,7 51,9 15,1 0,5 1,6 Masterkurs 3,7 36,6 44,1 6,8 2,5 6,2 Masteroppgaver 15,6 55,7 23,8 4,1 0,8 0 28