Skolelederen. Kultur i skolen. Tema Sidene Nr. 5 mai 2012 Fagblad for skoleledelse. s. 10 Effekten av å være en MOT-skole

Transkript

1 Skolelederen Nr. 5 mai 2012 Fagblad for skoleledelse Kultur i skolen Tema Sidene s. 10 Effekten av å være en MOT-skole s. 12 Vi vant Gullsekken! s. 16 Stor søkning til kulturskolen s. 10 s. 12 s. 16

2 / innhold Forsidebilde: Tor Håkon Askildsen, 14 år, er med i male- og tegnegruppa ved Kulturskolen i Mandal. Collagen på forsiden er laget av han. Det ble kåret til Månedens bilde i april. Leder 2 Redaktørens tastetrykk Bildet Skoleledere og 9a 4 Skolelederens favoritter 5 Bergenskonferansen Økt status for lærerne starter med lærerne selv 8 Avdelingsdirektør for utdanning i KS, Jan Sivert Jøsendal, avslutter med dette innlegget debatten om lærernes yrkesstatus. Redusert mobbing med MOT? 10 Ved MOT-skoler er det færre som mobbes og flere som trives, sier PhD Bjørg-Elin Moen i dette intervjuet. Gullsekken til Linderud skole 12 Dette er som å få gullmedalje i sang, dans, drama og gode fortellinger på en gang, sier rektor Bjørn Ekren. Den kulturelle skolesekken 15 Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som skal bidra til at alle skoleelever i Norge får møte profesjonell kunst og kultur av alle slag. Populære og oversøkte tilbud 16 Kulturskolen er populær. Vi har snakket med rektorene i Mandal og Lindesnes kulturskoler. Nordisk skoleledersamling representanter fra styrene i de nordiske skolelederforbund var samlet i Oslo med Skolelederforbundet som vertskap. Samarbeid med LOP 19 Skolelederforbundet har inngått en samarbeidsavtale med Landslaget for offentlige pensjonister. Bokomtale 20 Beste ungdomsbedrift 21 Norges beste Ungdomsbedrift 2012 heter Frii UB og kommer fra Nøtterøy i Vestfold. Sverger til aldersblanding og tillit 24 I en artikkelserie over tre nummer presenterer Skolelederen gode eksempel på skolelederes rolle i å bygge et godt psykososialt skolemiljø. Spørrespalten 26 Denne gang er det spørsmål om hjelp til tilrettelegging på prøver og eksamener. Elevene feiret at de ble norgesmestere i kultur i skolen! s 12 Dronning Sonja ble godt mottatt på Flåtestad skole da den fikk hennes skolepris i s 24 Kulturskolen i Mandal ligger flott til i det nye kulturhuset Buen. s 16 / Mats og Margrete Per-Erik Pettersen/T. Smedstad 2 Skolelederen

3 / Leder SKOLELEDEREN fagblad for skoleledelse Nr årgang I skrivende stund starter meklingen opp i offentlig sektor. Innen bladet når dere lesere foreligger forhåpentligvis et resultat av meklingen som partene kan gi sin tilslutning til både på statlig område, i KS-området og i Oslo kommune. At det ikke blir enkelt, tror jeg alle parter er fullt klar over! Utgiver: Skolelederforbundet Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo Vi som kjenner offentlig sektor godt, vet at raust med penger er det sjelden. At svært mange kommuner sliter med å finne rom for alle lovpålagte oppgaver, er vel kjent. Da er det liten plass for alle gode tiltak som ikke er lovpålagte. Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf E-post: post@skolelederforbundet.no Web: Skolelederforbundet er medlem av YS Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad Tlf E-post: tsm@skolelederforbundet.no Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur-Trykk er PSO-setifisert. Godkjent opplag 2. halvår 2010 og 1. halvår 2011: 5995 eks. ISSN Signerte artikler gjenspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonse: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg., 0186 Oslo Tlf E-post: lakrismedia@ventelo.net Dette merkes sikkert godt i alle kommunale sektorer, men det er liten tvil om at konsekvensene på oppvekst- og opplæringsområdet kan bli særlig dramatiske. Her legges grunnlaget for fremtiden. Mye er sagt om betydning av tidlig innsats og god oppfølging av hvert enkelt barn og ungdom; min erfaring er at mange ledere både i barnehager og skoler ennå venter spent og noe frustrert på at gode intensjoner skal kunne omsettes i praktisk handling. På de aller fleste områder i hele grunnopplæringen preges situasjonen av at det er langt enklere for sentrale myndigheter å foreslå tiltak, utarbeide planer og strategier og vedta lover og forskrifter enn det er for lokale skole- og barnehageeiere å finne rom for nødvendig prioritering i stramme kommunebudsjetter. Enkelt er det som regel heller ikke for lederne av barnehager og skoler å tolke og omsette sentrale reformer og føringer til konkrete tiltak, slik at det gir ønsket effekt i praksisfeltet. Strategidokumentet for ungdomstrinnet som er under arbeid har ambisjon om å utgjøre en forskjell i så måte. Alle Gnist-partnerne har gitt bidrag til å konkretisere tiltak og plassere ansvar på ulike nivå, og jeg håper vi lykkes i målsettingen om et mer praktisk og relevant ungdomstrinn som gir de unge et langt bedre utgangspunkt for videre skolegang og utvikling! Et annet eksempel som gir grunn til ettertanke er oppsummering av tilsyn med elevenes psykososiale skolemiljø, 9A. Dette kommenteres et annet sted i bladet. Kort sagt: Slik jeg leser oppsummeringen, skjer det mye bra arbeid i norske skoler i forhold til å sikre et godt skolemiljø, men skolen trenger gode hjelpere for å bli enda bedre. Utgivelsesplan Nr Materialfrist Utgivelse Skolelederen 3

4 / redaktørens tastetrykk / bildet Er det plass til kunst og kultur? Lærerne mener mer fysisk aktivitet bidrar til at elevene bedrer sine skoleprestasjoner, melder Aftenposten. Tidligere har vi lest at Ann Bamford, professor ved University of Arts i London, har lansert the Wowfactor der hun peker på hva elever er i stand til å oppnå og lære når de også får bruke sine evner til å forme, skape og uttrykke seg kunstnerisk. Det å arbeide med kunst gir bedre karakterer i basisfagene. Det er jo vel og bra hvis det er en slik sammenheng ved at praktisk-estetiske fag fremmer bedre kunnskaper også i basisfagene, men det er ikke sikkert det er satsing på disse fagene som preger skolesystemer som ligger på topp i den internasjonale PISArankingen. Hvis dette er målet, kan det være andre metoder som er mer effektive? Den kulturelle rammen rundt påvirker de forskjellige skolesystemene. Det er også et spørsmål om hvordan vi definerer og vektlegger hva som er viktig kunnskap og ferdigheter. De nevnte praktisk-estetiske fag har jo utvilsomt sin egenverdi og trenger ikke nødvendigvis hente sin verdi gjennom hvilken innflytelse de har på mer akademiske prestasjoner. Mange vil være enige i at variasjon og en satsing på hele mennesket er svært viktig, uansett. Det kan også hjelpe flere til mestring og gi en bedre motivasjon til å takle skolehverdagen. Det er mange gode formål tiden er begrenset. Dette gir mange vanskelige avveininger i skolen. Linderud skole i Oslo har satset mye på kunst og kultur i skolehverdagen. De sier selv at dette ikke går utover basisfagene. De mener også at det har fremmet trivsel og ført til et merkbart lavere konfliktnivå på skolen. Det å samarbeide om en oppsetning styrker samholdet mellom elever og elever og lærere. Elevene lærer seg å stå fram. De mange elevene som skal lære seg norsk bedre, får arenaer som setter språkinnlæringen inn i naturlige sammenhenger. Vi har også besøkt kulturskolen. Her legger de vekt på at kunst og kultur gir elevene et ekstra språk å uttrykke seg med. Det blir et språk hvor en kan uttrykke følelser og stemninger på en annen måte. Vi har intervjuet Marianne Larsen i Kulturrådet som mener at kunst og kultur også styrker demokrati og toleranse ved at man møter et mangfold av virklighetstolkninger som en må lære å forholde seg til. Jo, det er plass. Skoleledere og paragraf 9a Vi har spurt forbundsleder i Skolelederforbundet, Solveig Hvidsten Dahl, om en kommentar til oppsummeringen av tilsyn med elevenes psykososiale arbeidsmiljø, 9A. De fleste pålegg går på at dokumentasjonen ikke er god nok. Det kan kanskje tolkes som om de fleste skolene gjør en god jobb, men at de ikke er gode nok på å skriftliggjøre dette. Med mitt kjennskap til skoleledernes svært krevende arbeidssituasjon syns jeg det er flott at lederne, i mangel på tid og administrativ støtte, prioriterer å skaffe seg kjennskap til den enkelte elevs opplevelse av skolemiljøet og har rutiner for kartlegging av trivsel på skolen. Da 4 Skolelederen

5 / skolelederens favoritter navn Thore Ryghseter stilling Rektor skole Mjøndalen skole skoleslag/elevtall Barneskole med 497 elever Hva er din viktigste egenskap som skoleleder? Å være i stand til å gi lærerne stor grad av frihet til å utøve sitt yrke og være ydmyk i forhold til den store kompetansen et samlet personale har. Den viktigste jobben i skolen foregår i klasserommet, og da må skolens ledelse og alle ansatte ha dette som hovedfokus hele tiden. Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer? Det er å være åpen for å motta veiledning og råd fra de som har jobbet noen år. Det er viktig å drøfte små og store utfordringer så fort de dukker opp og spørre lærere og ledelse om alt han lurer på. Det er ikke nødvendig å måtte tråkke opp løypa helt på egen hånd hele tiden. Det kan være en tung øvelse når føret er trått. Utsikt over bjørnens rike Vassfaret i Valdres en høstdag i september. Høstfargene og den litt regntunge dagen gir en litt trolsk stemning. Ekstra spennende ble det fordi vi et kvarter før hadde sett ferske fotefar etter bamsen ved et lite tjern. Foto: Thore Ryghseter må de kanskje nedprioriterere rapporteringen. Som et resultat av tilsynet, er mange pålegg gitt fordi det ikke kan dokumenteres hvordan en sikrer felles forståelse av hva skoleledelsen skal varsles om. Det er bekymringsfullt, men det er oppløftende at færrest pålegg er gitt i forhold til at de ansatte kjenner innholdet i handlingsplikten. De undersøker krenkende atferd når de har mistanke eller kunnskap om at det forekommer, og det må jo være det aller viktigste? Det må en innskjerping til når det gjelder enkeltvedtak? Ja, loven er klar på at det skal fattes enkeltvedtak når foreldre eller barn ber om tiltak i forhold til skolemiljøet. Her er det forbedringspotensial. Knappe ressurser kan imidlertid føre til at en står overfor valget mellom byråkrati og handling. Hvis en først må prioritere, ser jeg positivt på at skolene prioriterer handling fremfor dokumentasjon. Det har skjedd en positiv utvikling? Selv om oppsummeringen av tilsynene viser positiv utvikling fra 2011 til 2012, er det selvsagt ingen grunn til å hvile på skjærene. Men oppsummeringen bør også være en klar melding til ansvarlige myndigheter om at ledelsen har behov for mer tid og administrativ støtte for å oppfylle lovens krav til dokumentasjon. Vi trenger flere voksne med god sosial kompetanse som kan se og følge opp den enkelte elev, vi trenger instruktive veiledninger og støttemateriell og ikke minst forenkling av krav til dokumentasjon! Det er jo ofte slik at problemstillinger som oppstår på andre arenaer, skal løses i skolen. Mange må være med å ta et ansvar når det gjelder for eksempel dårlig oppførsel og mobbing. Ikke sjelden oppstår problemene i fritidsmiljøet, og det er viktig at alle voksne er med og tar helhetlig ansvar for godt miljø og trivsel og er gode rollemodeller. Hvilke egenskaper har din favorittlærer? Læreren må like barn! Det er merkelig nok ingen selvfølge, men er en helt avgjørende egenskap. Han må være opptatt av at hver enkelt trives i klassen og med fagene. Han må trives med å yte litt ekstra for sine elever og være en som elevene kommer til med glede for å snakke om ting og for å løse små og store problemer. Dessuten må han være rådgod på formidling, være faglig sterk og sette tøffe krav til elevenes læring. Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din favorittdag se ut? Den ville inneholde engelsk, matematikk og en lang økt med naturfag ute i naturen. Hvis du skulle anbefale en perfekt ferietur hvor ville den gå? De som ikke har vært i New York, må bare besøke den utrolig flotte byen. Jeg ble dratt med dit for noen år siden delvis mot min vilje, men ble begeistret over hva jeg så. Den har det meste en turist måtte ønske seg og er mer avslappende å være i enn man kan forestille seg på forhånd. Siden trafikken stort sett er enveiskjørt og dermed relativt oversiktelig, så kan du til og med kjøre bil på Manhatten uten å bli vettskremt. Hvilken bok er du glad for at du har lest? A Thousand Splendid Suns og The Kite Runner, skrevet av Khaled Hosseini, er to bøker med hand - ling fra Afghanistan. Det er bøker som forteller om maktmisbruk, undertrykkelse og en grusom behandling av jenter i alle aldre. De forteller om et land som er totalt forskjellig fra vårt eget. Jeg forstår at innvandrere fra dette og tilsvarende land kan ha litt trøbbel med å forstå vår måte å være på. Samtidig blir jeg noe forundret over at mange ikke benytter de frihetene og mulighetene vårt land kan gi. Disse to bøkene gir rom for mange tanker både mens de leses og etterpå. Hva slags musikk lytter du til når du er i godt humør? Jeg er ofte i godt humør, men lytter kun til musikk når jeg kjører bil. Da vil jeg gjerne høre på popmusikk. Blant favorittene er Queen og Michael Jackson Skolelederen 5

6 Rettelse til BILDET i nr 4 Planten på bildet er ikke en gulveis, slik vi kom til å skrive i forrige nummer av Skolelederen. Vi har fått en henvendelse fra botaniker Ellen Johanne Skofteland som forteller at det er en tiriltunge. Den hører til i erteblomstfamilien. Den er ganske vanlig over mesteparten av landet vårt. Gulveis er, som den forrige bildeteksten sier, i slekt/familie med hvitveis og blåveis.den vokser i næringsrike/kalkrike, fuktige områder på Østlandet, i Trøndelag og i Nord- Norge. Der den vokser sammen med hvitveis kan det oppstå hybrider som har fått det morsomme kallenavnet «halv-veis». Dessverre for oss som bor på Sørlandet finner vi ikke gulveis her. Men vi har gleden av å ha en annen gul vårblomst i store mengder som bare finnes på sør-vestlandet, kusymre. Levanger kommune Ja, det blir Bergenskonferanse i år også! Bergenskonferansen 2012 Tekst / Tormod Smedstad Bergenskonferansen 2012 har Visible Learning som tema. Mange vil nok kjenne igjen tittelen fra John Hatties meta-analyse av skoleforskning. Det er ikke John Hattie selv som kommer til Bergen, men samarbeidspartnere. Debra Masters jobber for Visible Learning i tett samarbeid med John Hattie. Med seg har hun engelskmannen James Nottingham som hun har forelest mye sammen med. Han driver et eget firma som han kaller Sustained Success og har gitt ut flere bøker om skoleutvikling. Hatties forskning har fått stor oppmerksomhet, og det er gode grunner til det. Her får vi mulighet til å møte noen som har førstehånds kunnskap om forskningen og som også kan gi praktiske tips til hvordan man kan gå fram i hverdagen. Dette blir god veiledning i forhold til skoleutvikling, sier Omar Mekki som er en av de som står bak Bergenskonferansen. Den holdes 8. har som visjon å arbeide for Livskvalitet og Vekst. Levanger er regionens handelssenter og har ett rikt kulturliv. Kommunens allsidige arbeids- og næringsliv er i jevn vekst. Innbyggertallet er ca Kommunen samarbeider tett med nabokommunen Verdal i Innherred samkommune. november og det er Skolelederforbundet og dets fylkeslag i Hordaland som står bak konferansen. Denne gangen inviterer vi skoleledere, lærere og politikere alle som har interesse for skole. Selv om Skolelederforbundet står som arrangør, er dette åpent for alle. Vi har lagt opp til at vi annet hvert år fokuserer på henholdsvis ledelse og pedagogiske spørsmål. For å få til en god skoleutvikling kan det være nyttig at ledere og lærere hører på og drøfter dette temaet sammen, sier Mekki. Mekki regner med svært godt frammøte. I fjor var det fokus på ledelse og foreleser var Andy Hargreaves. Da kom 250 skoleledere. I år er storsalen på SAS-hotellet reservert. Den tar 600. Tradisjonen tro er det et eget opplegg for Skolelederforbundets medlemmer dagen før det nevnte foredraget. Her vil det bli fokus på Bergens kulturog byhistorie gjennom foredrag ved kunsthistorikeren Gunnar Danbolt og byvandring med forfatteren Gunnar Staalesen. Om kvelden er det middag og underholdning med Bjarte Hjelmeland. Det vil bli mulig å melde seg på via Skolelederforbundets nettsider. Enhetsleder/rektor ved Frol os - 100% fast stilling Vi søker etter enhetsleder/rektor ved Frol oppvekstsenter i 100 % stilling fra Fullstendig utlysning finnes på vår hjemmeside: Kontaktperson: Kommunalsjef oppvekst Trude Nøst, Søknadsfrist: Skole info consensus - enkel vei til god informasjon! 6 Skolelederen

7

8 Debatt Økt status for lærerne starter med lærerne selv Å være lærer er et krevende privilegium. Ingen yrkesgruppe har større ansvar for elevenes læring, og ingen annen yrkesgruppe møter samfunnets puls og forventninger så mangesidig og virkelighetsnært som i de daglige møtene med elever og foresatte. Hvordan lærerne møter disse forventningene vil i stor grad avgjøre fremtidige rekrutterings- og kvalitetsutfordringer i skolen. Av: Jan Sivert Jøsendal, avdelingsdir. KS Innledende betraktning Norge er i en særstilling i Europa hva angår forholdet mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft. Mens resten av Europa sliter med høy arbeidsledighet, har Norge utfordringer med å skaffe nok arbeidskraft innenfor mange sektorer. Dette er en utvikling som vil akselerere fremover, og både stat, kommunesektor og det private næringsliv er avhengig av å mobilisere hele arbeidsstyrkens potensial om vi skal lykkes. Innenfor dette store bildet skal vi rekruttere mange nye lærere inn i et krevende og spennende læreryrke. Hva skal til for å lykkes? Hvordan skal skolen få de lærerne elevene fortjener? Er lønn den viktigste rekrutteringsfaktoren? Jeg tror ikke det. Lønn er viktig, men attraktive arbeidsplasser er viktigere. Gode informasjonsstrømmer fra skolen gir grobunn for økt legitimitet Den første hovedavtalen i norsk arbeidsliv ble inngått i 1935 mellom daværende NAF og LO. Til tross for et svært anstrengt forhold var partene enige om «å legge godviljen til» som et hovedprinsipp i avtalen. LO og nåværende NHO har siden den gang gjennomført mange reelle og rituelle krangler, men begge parter deler en felles holdning til viktigheten av en konkurransedyktig industri. Å bevare arbeidsplassene og opprettholde lønnsomhet forener både arbeidsgivere og arbeidstakere om et felles mål. I fredstid er det tett samhandling om å lykkes som er rettesnoren for partssamarbeidet. Hvem skal være de fremste aktørene i utdanningssystemet til å snakke opp skolen som den viktigste arenaen for å opprettholde vår konkurranseevne og vårt fremtidige velferdssamfunn? Historier som deles av arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Er det nasjonale GNIST-kampanjer som skal være det viktigste virkemiddelet, eller skal det være resultatene og de autentiske fortellingene om skolen som skal sikre samfunnets anerkjennelse og studentenes interesse for skolen? Her er det selvsagt ikke snakk om enten eller, men all verdens kampanjer klarer ikke fullt ut å lykkes om ikke lærere, skoleledere og skoleeiere vektlegger resultater og snakker positivt om yrket og skolen som arbeidsplass. Et positivt omdømme bygges i millimeter og rives i meter. Lærernes status kan ikke vedtas, men må jobbes frem over tid I verdenssammenheng har utdanning blitt en av de viktigste utviklingsfaktorene i en globalisert markedsøkonomi. Mange regjeringer i alle verdensdeler jobber for å heve kvaliteten i eget utdanningssystem, og lærernes undervisningspraksis ser ut til å være helt avgjørende for å bedre elevenes resultater. Også i Norge jobber våre nasjonale utdanningsmyndigheter for å bedre vårt utdanningssystem jf Kunnskapsministerens kronikk i forrige utgave av Skolelederen. Ved siden av et internasjonalt og nasjonalt storsamfunn som stadig blir mer opptatt av utdanning og kvalitet, møter også lærere og skoleledere tøffe utfordringer i hverdagen. Tidspress, disiplinproblemer, byråkratisering av lærerrollen osv blir av lærere fremholdt som sentrale nedsider av det å være lærer. I tillegg er mange lærere skeptisk til mer bundet arbeidstid. Like fullt er det slik at på enhver arbeidsplass vil det være tøffe utfordringer, og lærerne står ikke i en særstilling i så måte. Hovedutfordringen blir likevel: Hvordan opptrer og kommuniserer lærere om egen jobb i møte med foresatte, elever og andre i sitt kontaktnettverk? Min uerbødige påstand er at lærerne og lærerorganisasjonene har vært for lite flinke til å fremsnakke eget yrke. Vi trenger mer fremsnakking, og på lang sikt vil vi tjene på å fremheve at læreryrket er et yrke for flinke studenter som vil utvikle gode skoler sammen med dyktige kolleger og skolens samarbeidsparter. De daglige utfordringene stiller store krav til god undervisning, samarbeidsevner, lederegenskaper, fleksibilitet og et varmt hjerte for elevenes behov. Gode lærere utgjør en viktig del av samfunnets byggesteiner. Dette er fortellingen som bør kommuniseres av lærerne selv, og av partene i arbeidslivet. Utfordringene klarer vi å løse om vi vil, og den beste medisinen for å komme i posisjon til å gjøre nettopp dette, er å anerkjenne viktigheten av gode skoler, lærere, skoleledere og skoleeiere. La oss bruke mer tid på å snakke om konkrete handlinger for å møte utfordringene, og selv være medskapende i prosessen frem mot måloppnåelse. Skoler som attraktive arbeidsplasser gjennom kompetansemobilisering Alle skolereformer har potensial til å nå de 25 prosent mest ivrige lærerne. Utfordringen er å få med de resterende 75 prosentene til å løfte i lag. Å utvikle skolene som attraktive arbeidsplasser hviler på om man lykkes med å utvikle skoler som kunnskapsorganisasjoner 8 Skolelederen

9 med sterke normer for engasjerende og krevende undervisning. Det er her de fleste skolereformer svikter, og det forteller oss at intensjoner og holdninger endrer ikke praksis. Videre forteller det oss at vi aksepterer at god og krevende undervisning er en predisponert ferdighet forbeholdt de få. Professor Richard Elmore sier dette på følgende måte «Hver skole kan vise til sine energiske, engasjerte, og effektive lærere, mange studenter kan huske minst én lærer som inspirerte dem til aktiv læring og kjærlighet til kunnskap. Vi regelmessig hedrer og forherliger pedagogiske genier. Men disse unntakene beviser regelen. For det meste, ser vi inspirert og krevende undervisning som en individuell egenskap, akkurat som hårfarge eller skostørrelse, snarere enn som en profesjonell norm. Så lenge vi vurderer at engasjerende og krevende undervisning springer ut av en individuell egenskap, snarere enn en norm som kan gjelde alle lærere, føler vi ingen forpliktelse til å stille bredere systemiske spørsmålet om hvorfor normer for engasjerende undervisning ikke eksisterer.» Elmore har brukt 40 år av sitt yrkesaktive liv til å forske på utdanningssystemer og organisasjoner som lykkes. Av den grunn kan det være gode grunn til å lytte til det han har å si. Løsningsforslag heller enn ensidig vektlegging av problem beskrivelser Skoler er kunnskapsorganisasjoner som har læring som sin viktigste oppgave, men tradisjonelt har ikke skolen vært opptatt å fungere som en organisasjon som jobber mot felles mål. Tradisjonen i mange skoler har vært «hver lærer sin egen lykkes smed». Det har ikke eksistert sterke normer for krevende og god undervisning, og som lærere har man ikke i vesentlig grad stått til profe sjonelt ansvar overfor hverandre. Dette ble også påpekt av OECD i 1988, og gjentatt i forbindelse med gjennomgang av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem i Seniorrådgiver Bjørge S. Hansen startet denne kronikkserien med å utfordre utdanningsaktørene til ikke å komme med kritikk hvis man ikke samtidig argumenterer for hvorfor andre løsninger bør velges. Forslaget støttes. Bjørn Eriksen Rektors styringsrett Dette er en grundig beskrivelse av rektors rett og plikt til å styre og de vanligste arbeidsrettslige problemstillingene ledelsen i skolen møter. Rektors styringsrett er skrevet med henblikk på at skoleledelsen selv skal ha konkret utbytte av den. Det samme vil fagforeningsrepresentanter og andre som har behov for å kjenne reglene om styringsrettens omfang og innhold. Pris 390,- ISBN For bestilling av bøker: kundeservice@gyldendal.no Skolelederen 9

10 Redusert mobbing med MOT? Ved MOT-skoler er det færre som mobbes og flere som trives, sier PhD Bjørg-Elin Moen. Hun har brukt Elevundersøkelsen for å sammenlikne MOT-skoler med landsgjennomsnittet. Tekst / Tormod Smedstad Bjørg-Elin Moen har doktorgrad (PhD) i psykologi innen sosialpsykologi. Hun har beveget seg fra å forske på risikopersepsjon og risikoatferd til å jobbe mer målrettet med holdningsskapende og helsefremmende arbeid gjennom organisasjonen MOT. I MOT er hun ansatt som leder for evaluering. Hun arbeider også i praksisfeltet som MOTinformatør. MOT presenterer seg som en holdningsskapende organisasjon som jobber for og med ungdom for å bidra til robuste ungdommer og trygge ungdomsmiljø (se artikkel i Skolelederen nr 10/2011). MOT peker på at de har en helhetlig modell for hvordan lokalsamfunn kan jobbe sammen med ungdom. Helhetsmodellen består av program i ungdomsskolen og videregående skole, samt tiltak på ungdoms fritidsarena. Gjennom ung til ung-formidling, øvelser, historier, dialog og rollespill bevisstgjøres ungdom til å ta egne valg, ta vare på hverandre og vise mot. Moen har forsket på mobbing og trivsel og effekten av å være en MOTskole. Vi må selvfølgelig spørre om dette ikke er den berømte bukken og havresekken? Nei, vi har brukt tall fra Elevundersøkelsen og sammenliknet resultat fra landsgjennomsnittet med resultatet ved MOT-skoler, forklarer Moen. Bjørg-Elin Moen, som har doktorgrad i psykologi, er ansatt som leder for evaluering i organisasjonen MOT. Hun har også skrevet boka Ungdom, læring og forebygging sammen med Edvard Befring. (foto Ludvig Killingberg) Trivsel Det er samlet sett godt over 90 % som sier de trives litt eller godt/svært godt på skolen. Moen har altså sett på 10 Skolelederen

11 hvordan Elevundersøkelsen slår ut når det gjelder mobbing og trivsel på 35 MOT-skoler, med et samlet elevtall på 3500, sammenliknet med resultatene på landsbasis. Siden det, heldigvis, er så få som ikke trives på skolen må det være et stort utvalg for at vi skal kunne si noe sikkert om MOT-skolene, sier Moen elever er statistisk holdbart. Det er 27 av MOT-skolene som har deltatt lenge i programmet og hvor vi vet at MOT er godt implementert. De resterende 8 MOT-skolene begynte i Moen fant at det var en forskjell. På 8. trinn oppgir 1,2 % på landsbasis at de ikke trives i det hele tatt, mens på MOTskolene er tallene 0,7 %. På 10. trinn er forskjellene slik: 2,4 % på landsbasis og 1,4 % på MOT-skoler. Hvis en ser ungdomstrinnet under ett, er tallene 4,3 % mot 3,3 %. Disse tallene er fra 2011, og det betyr at det er 30,3 % flere som ikke trives på landsbasis, oppgir Moen. Mobbing Når det gjelder mobbing ser vi den største forskjellen på 10. trinn. På landsbasis er det 4,2 % av elevene som svarer at de blir mobbet flere ganger i uka, mens det på MOT-skolene er 2,1 %, forklarer Moen. Tallene for ungdomstrinnet under ett er omtrent de samme. Det betyr at det er nesten 68 % flere elever som blir mobbet flere ganger i uka på landsbasis sammenliknet med MOT-skolene. Dette er betydelige forskjeller. Kan det skyldes at de som har innført MOT i utgangspunktet har vært mer bevisste og hatt et bedre læringsmiljø? Vel, de 35 skolene var ikke spesielt mye bedre enn landsgjennomsnittet i Tallene viser også at det ved skoler som hadde MOT i fra 2009 har antallet elever som oppgir at de blir mobbet flere ganger i uka sunket i løpet av ungdomstrinnet. I den samme perioden øker tallet, altså mer mobbing i 10. klasse, på landsbasis. Det betyr at forskjellene forsterkes gjennom ungdomstrinnet. Mobbing og trivsel Det er faktisk slik at det er en del elever som mobbes som, tross dette, oppgir at de trives på skolen. Det er mange faktorer som påvirker trivselen. Moen er interessert i å se nærmere på sammenhengen mellom trivsel og mobbing. Mange studier viser at trivselsnivået er høyt når det er lite mobbing. Hvis vi ser på utviklingen ved de skolene som startet med MOT i 2009 ble den negative sammenhengen mellom trivsel og mobbing redusert. Fra 2009 til 2011 ble antall elever av de som ble mobbet som ikke trivdes halvert. Flere trives og færre mobbes, sier en fornøyd Bjørg-Elin Moen Jeg tror det er spesielt to ting som er viktig med MOT. MOT bevisstgjør elevene på hvor viktig det er å ta vare på hverandre og gir elevene tro på seg selv. Implementering er også viktig og også voksne er involvert i MOT. Vi har i dag samarbeid med 130 lokalsamfunn og hvis kommunen ikke er alt for stor så må opplegget forankres hos ordfører og rådmann Skolelederen 11

12 Vinnerne av Beste skole Rektor Bjørn Ekren (bak til høyre), Cathrine Tingnes (med diplom) sammen med andre ansatte og elever ved Linderud skole. (Foto: Ole Walter Jacobsen) Gullsekken til Linderud skole Skolen fikk sekk og sjekk for sitt systematiske arbeid med kunst og kultur. Tekst OG FOTO/ Tormod Smedstad Linderud skole i Oslo er en 1 10-skole med omtrent 680 elever. En fredag i april ble alle elevene invitert til samling i skolegården for å feire at de hadde fått Gullsekken en årlig prisutdeling knyttet til Den kulturelle skolesekken. Dette er som å få gullmedalje i sang, dans, drama og gode fortellinger på en gang. Vi er Norges beste kulturaktive skole, sa rektor Bjørn Ekren i sin hilsningstale til elevene. Han ramset opp alle aktivitetene som elevene hadde deltatt i fra 1.trinns forestilling om Steamfiskens øye til 9.trinns forestilling om The sixties. Elevene lyttet og jublet. Ikke uventet var det også kulturinnslag fra elevene med blant annet dans og sang. En fin markering ble det. Juryen for årets prisutdeling sier blant annet: «Årets vinner utmerker seg ved å ta kulturarbeidet på stort alvor. Skolens ledelse er svært bevisst hvilket ansvar den har, og har solide og troverdige planer som sikrer oppfølging og gjennomføring. ( ) Juryen er imponert over skolens systematiske arbeid, og det er en glede å gi prisen til Linderud skole.» Positive møteplasser Vi møter rektor Bjørn Ekren og assisterende rektor Tove Væting på rektors kontor etter feiringen. Vi må høre litt mer om hva det systematiske og helhetlige kulturarbeidet består i. Gjennom den kulturelle skolesekken får elevene møte profesjonelle utøvere, og de oppøver et blikk for kvalitet. De er også med på å arrangere konsertene og mange får erfaring i å være et godt publikum. Dette inspirerer oss til at det også skal være kvalitet i det vi lager selv, sier Væting. Ekren føyer til at de har satset innenfor dette området en ti års tid. Det startet med et treårig prosjekt som Norsk kulturråd lyste ut som satt sang, dans, drama og bilde i fokus. Dette ble en solid oppstart, og vi var blant annet med på nettverkssamlinger. Skolen har siden rekruttert lærere med tilleggskompetanse innenfor band, dans og teater. Det at vi satser på kunst og kultur, gjør at lærere med interesse for dette søker seg hit, forklarer Væting. Både Ekren og Væting er helt klare på at en slik satsing har mange positive effekter, blant annet har 12 Skolelederen

13 Rektor Bjørn Ekren og assisterende rektor Tove Væting med sjekken som viser at de har fått premie som Norges beste kulturaktive skole. konfliktnivået ved skolen blitt betydelig redusert. Kor, dans og band skaper positive møteplasser mellom elever og mellom elever og lærere. Linderud-fest-i-dalen På skolen er det satt opp forestillinger som Jakten på selvtilliten og Blokka vår en blokk for alle. Det er arrangert fotoutstillinger. Det skrives fortellinger med veiledning fra profesjonelle fortellere. Elevene kommer fra mange forskjellige kår og når de framfører Min historie, kan man både lære og forstå. Det største kulturarrangementet de har på skolen er Linderud-fest-i-dalen. Her får store og små opptre sammen gjennom skuespill, dans og musikk. Store gutter på ungdomstrinnet hjelper femteklassingene. Relasjoner bygges. Alle kan ha en rolle. Skolen har også en avdeling med psykisk utviklingshemmede som deltar, for eksempel i koret. Det jobbes med manusskriving i norsktimene og sangtekster i musikktimene. Det bygges kulisser og sjaues. Det holdes audition. Korøvelsene er i storefri. En del skjer også utenom skoletid. Ei gruppe jenter fra språklige minoriteter hadde etter-skoletid-opplegg med å sy kostymer. I forestillingsuka løser de opp timeplanen. Da er det kafé, og det bakes i Mat og helse. Skolen har en fin aula som brukes til oppsetninger med en scene som holder mål. Overskudd fra forestillingene har de brukt til teknisk utstyr, til lyd og lys. Det er mulig noe av pengegaven på i forbindelse med Gullsekken går til å oppruste dette enda mer? Elever og lærere har fått opplæring av profesjonelle for eksempel når det gjelder å bruke miksepult. Væting forteller Jakob-Ø.Reinertsen HUMOR PÅ ALVOR Denne boka er ment for deg som trives der munterheten og ettertanken møtes. Et hovedmål er å få fram de mulighetene som ligger i den vennlige humoren, den som bygger på - og bidrar til - den trygge relasjonen mellom avsender og mottaker. Også humorens bakside, når den blir et våpen og ikke et verktøy, blir behandlet i boka. Ikke minst er det en viktig del av hensikten å peke på den hjelpen humoren kan gi oss når livet blir bratt og at sannsynligheten er svært stor for at vi varer lenger, i så vel personlige relasjoner som på arbeidsplassen når vi ler den gode latteren. Bokas poenger illustreres med over 120 små, muntre historier. Pris kr. 230, pluss frakt. Kjøp boka: Skolelederen 13

14 Samling i skolegården for å feire Gullsekken. at hun en morgen klokka åtte traff en elev i aulaen han hadde tidligere hatt problem med oppmøtet. Nå kom han fordi han gjerne ville forberede arbeidet ved miksepulten. Linderud-fest-i-dalen har blitt en svært viktig tradisjon for skolen, elevene drar stor nytte av disse fagene, og gjennom festivalen knytter vi familiene tettere til skolen. Det er en del av hele skolens opplevelse av suksess, selv om det er en tendens i dag at det bare er basisferdigheter i norsk, matematikk og engelsk som skal telle. Fest i skolegården med både sang og dans. Her er dansegruppa i aksjon. En variert skole På en skole med 80 % elever fra språklige minoriteter og 55 forskjellige språk skaper kulturprosjektene en språklig samhandlingsarena som bidrar til å styrke språkutviklingen. Skolen har også fått midler fra Kulturløftet til å bruke fire profesjonelle fortellere. Gjennom dramaturgi og fortellerkunst skaper de forståelse og bygger språkkompetanse. Sensorer utenfra blir overrasket når de hører hvor flinke elevene våre er til muntlig eksamen, sier Væting. De er vant til å stå fram. Ann Bamford er professor ved University of Arts i London. Hun er internasjonalt anerkjent for sin forskning om kunst og kultur i opplæringen, og hun besøkte Linderud skole for kort tid siden. Hun har lansert The Wowfactor der hun peker på hva elever er i stand til å oppnå og lære når de også får bruke sine evner til å forme, skape og uttrykke seg kunstnerisk. Kunst gir bedre karakterer! I et intervju med Aftenposten sier hun: Det som har slått meg, er at alle gjerne vil ha mer av disse fagene, det gjelder på alle politiske nivåer, fra statsrådenes kontorer til kommuner, rektorer, lærere og elever. Men det er det stikk motsatte som er i ferd med å skje. Det er helt tydelig at skolene prioriterer basisfagene, særlig gjelder det på ungdomstrinnet. Jeg finner dette underlig ettersom det er så stor enighet om at praktisk-estetiske fag er viktig for å skape en variert skole. Ekren og Væting er også opptatt av dette, og innrømmer at det sterke fokuset på basisfagene kan gjøre det vanskeligere med kultursatsing. Men vi har stor tro på at dette betyr noe for mennesket. Det støtter den opplæringen vi skal gi elevene. Det gir dem mot og vilje. Basisfagene er viktig, men vi trenger begge deler! 14 Skolelederen

15 Den kulturelle skolesekken Tekst OG FOTO/ Tormod Smedstad Den kulturelle skolesekken (DKS) har 3 millioner publikummere i løpet av året, forteller Marianne Larsen og Guro Karstensen som jobber i sekretariatet for DKS. Det betyr at hver av de ca elevene i Norge får flere kulturopplevelser i løpet av året. Dette har et kjempestort omfang og når alle. Elever fra 6 til 19 år er innlemmet i ordningen. Statistikken viser at i gjennomsnitt er grunnskoleelevene med på 4,5 arrangement. Rikskonsertenes skolekonserter er to av disse arrangementene og tallene viser at det er en sterk musikkdominans når det gjelder opplevde kunstuttrykk. halvårlige nettverkssamlinger for koordinatorene og en årlig fagdag. Gjennom kunst kan elevene lære å se verden på en annen måte. Den kan gi et annet, og ofte litt utfordrende, glimt av virkeligheten og kan gjennom det styrke empatien, toleransen og mangfoldet, sier Marianne Larsen. Kunsten kan også inspirere til egenaktivitet. Larsen og Karstensen vil understreke at det er viktig at både grunnskole og videregående skole er med i planleggingen og realiseringen av skolesekken. Det finnes mange innfallsporter til å gjøre opplevelsene faglig relevante, og det er heller ikke vanskelig å finne god dekning i Kunnskapsløftets generelle del for å legitimere en bredere satsing på kulturformidling. Gullsekken Gullsekken er en årlig prisutdeling knyttet til DKS. Én skole og én produksjon vinner hver sin pris som kåres av en jury bestående av fagpersoner fra et bredt kunst- og kulturfelt. Vi vil oppfordre skoler og (fylkes-)kommuner til å sende inn forslag på kandidater til neste års Gullsekk, sier Larsen og Karstensen. Send inn forslag på neste års kandidater til Gullsekken, oppfordrer Marianne Larsen og Guro Karstensen i sekretariatet i Den kulturelle skolesekken. Den kulturelle skolesekken, som i fjor hadde tiårsjubileum, er en nasjonal satsing som skal bidra til at alle skoleelever i Norge får møte profesjonell kunst og kultur av alle slag. Den er et samarbeidsprosjekt mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet, og den finansieres årlig gjennom spillemiddeloverskuddet fra Norsk Tipping med 167 millioner kroner. Kulturtilbudene skal være av høy kvalitet og vise hele bredden av kulturuttrykk; scenekunst, visuell kunst, musikk, film, litteratur og kulturarv. Larsen og Karstensen opplyser at det er stor variasjon i hvordan DKS er organisert i ulike fylker og kommuner. Noen har faste opplegg ved at for eksempel alle 4.klassinger skal på spesielle museumsbesøk osv. Det er et viktig poeng at DKS er regionalt forankret, og fylkeskommunen har ansatte som skal administrere og koordinere ordningen. Det blir tildelt et fast beløp etter en fordelingsnøkkel og i ettertid rapporteres det om hvordan pengene blir brukt. Sekretariatet i DKS arrangerer for øvrig Skolelederen 15

16 Populære og oversøkte tilbud Kulturskolen skal ha god kontakt med både skoleverket og kulturlivet. Tekst OG FOTO/ Tormod Smedstad I Mandal har de bygget et nytt og flott kulturhus for Lindesnesregionen. Buen heter det, og det ligger helt ned til sjøen. Et flott bygg med bibliotek, galleri og tre saler. Storsalen har plass til nesten 400 tilskuere. I dette huset holder kulturskolen til og i andre etasje har de dør på dør merket studio. Fine øvings- og opplæringsrom for kulturskolens elever. Vi setter oss i studio 1 sammen med to kulturskolerektorer. Den ene, Unn Turid Olsen, holder til i Lindesnes, og den andre, Marianne Tilden, er rektor på kulturskolen i Mandal. Hun er på hjemme bane. I Mandal har de samlet all undervisning på et sted, mens Olsen i Lindesnes må forholde seg til forskjellige lokaliteter. Kulturskolen har en todelt målsetting, kan de fortelle. Kjernevirksomheten er opplæring av barn og unge i kunstog kulturuttrykk herunder talentutvikling. Kulturskolen skal være et tilbud til alle, og det betyr at undervisningen må være nivåtilpasset. Det er lovpålagt at alle kommuner skal ha tilbud om kulturskole. Den skal være i tilknytning til både skoleverket og kulturlivet. Det er et tilbud til barn i fra grunnskolealder til siste klasse på videregående. Rektorene ser lettere oppgitt ut når jeg spør om de må drive markedsføring for å få nok elever. Det er nok ikke slik. Begge opererer med lange ventelister. I Mandal er det 200 som venter på å få plass, mens tallet for Lindesnes er 10. Lindesnes har totalt 150 elever det utgjør 23 % av elevene i grunnskolen. Ingen tvil om at tilbudene er populære. Det står på kommunale penger. Nettverk Det er et godt samarbeid mellom kulturskolene i vårt område, og det er dannet et nettverk mellom 11 kommuner, sier Unn Turid Olsen. De arrangerer workshops, kurs og konserter sammen. De har også samarbeid med Nordsjøfestivalen, med fokus på folkemusikk fra Nordsjøområdet, Skottland, Færøyene, Danmark osv. Kunst- og skulpturundervisning med profesjonelle kunstnere og sirkusfestival i Flekkefjord har også stått på programmet. I Mandal har de nylig satt opp musikalen Grease. Rektor Marianne Tilden har selv teaterfaglig utdanning og påtok seg produsentrollen. Slike oppsetninger gir oss en mulighet til å kople sammen flere uttrykksformer, forteller hun. De startet i september 2011 med audition og så gikk det slag i slag med øving for skuespillere, kor og dansere. De skapte Rektorene Unn Turid Olsen og Marianne Tilden i Kulturskolen musiserer gjerne selv også diverse aktiviteter i lokalmiljøet med tema fra revyen. Det ble en kjempesuksess med 2300 solgte billetter! Tilbud Det er et bredt spekter av tilbud de to kulturskolene har. Gitar, piano, sang, fløyte, fiolin, kornett, dans, teater og 16 Skolelederen

17 Kunstgruppa på kulturskolen har vært i aktivitet kunst. I teater og kunstgruppa kan det være opp til 15 elever, mens den andre undervisningen er for en og en elev. Det er litt opp til eleven når det gjelder valg av musikksjanger, men vi har også en oppgave i å introdusere elevene for ulike sjangre, sier Olsen. Noen er helt blanke når de starter, mens andre tydeligvis har spilt litt hjemme og har begynt å utvikle sitt talent. I Lindesnes holder kulturskoleelevene konserter på skolene en til to ganger i året, i tillegg til oppsettinger for foresatte og andre gjennom året. Kulturskolen er viktig på flere plan. Barn kan lære seg maling, teater, musikk og kunstuttrykk. Vi gir dem flere språk å uttrykke seg med. Vi ser hvor viktig kunst og kultur er når en skal ha markeringer av alle slag. Her får de et ekstra språk, påpeker Unn Turid Olsen. Elevene kan spille ut stemninger og følelser gjennom kunstuttrykk, legger Tilden til. Det blir en arena hvor en kan prøve ut andre sider av seg selv. Tilden og Olsen sier også at kulturskolene står fritt til å skape sine egne tilbud, og det er viktig å utvikle dem med et blikk på det lokale kulturlivet. Det er et talentutviklingsprogram i samarbeid med Universitet i Agder for de som er spesielt talentfulle. Her forplikter kulturskolen seg til å gi dobbel undervisning, i tillegg til undervisningen de får på Universitetet. Det finnes også et ekstra lørdagsskoletilbud på fylkesbasis, også her forplikter skolene seg til å gi dobbel undervisning. som rektorer henholdsvis 50 og 70 %. De fyller på med undervisning. Vi snakker litt om kvalitetssikring av de pedagogiske egenskapene til lærerne. En ting er at de er flinke musikere og kunstnere en annen ting er å lære det fra seg. Olsen kunne tenke seg å innføre en prøvetime for å se potensielle nyansatte i aksjon. Hun er heller ikke fremmed for tanken om å skolevandre for å observere undervisningen. Norsk kulturskoleråd har satt i gang et treårig utviklingsprosjekt i Vest-Agder. Det inneholder blant annet et eget ledelsesprogram for rektorene i kulturskolen med fokus på produksjon og utvikling. Det går over tre år med samlinger og pedagogiske dager. Her kan vi utveksle erfaringer og bygge nettverk, sier Tilden og Olsen. Rektorrolle Begge rektorene vi snakker med har selv utdanning innenfor kulturområdet. Olsen har musikkutdanning med trompet som instrument, Tilden har faglærerutdanning i musikk, dans og drama med vekt på teater. Av rektorene kreves det både administrative egenskaper og innsikt i kulturlivet. De har kontortid i vanlig arbeidstid, mens lærerne stort sett begynner mellom klokka 13 og 15 og holder på til klokka 20. Det er selvfølgelig et puslespill å få alle deltidsstillinger til å gå opp på de forskjellige instrumentene. Lindesnes kjøper for eksempel prosentstillinger til 5 lærere fra Mandal. Lærerne har stillinger i flere kommuner. Vi jobber med å få på plass en avtale om kjøp av stillinger for å få opp prosentene. I Lindesnes har vi 13 lærer fordelt på knappe 3 årsverk. Det går dessverre utover pensjonen til lærerne våre. Gode avtaler her er viktig å få på plass, sier Olsen. De har samling med sine lærere tre ganger per halvår. Rektorene er fornøyde med lærernes kompetanse, og de har en fast stab fra år til år. Selv har de også deltidsstillinger Skolelederen 17

18 Nordiske skoleledere på Norges-besøk med Skolelederforbundet som vertskap. Omvisning i Stortinget og møte med Utdanningskomiteens leder var en av postene på programmet. Nordisk skoleledersamling Tekst: Tormod Smedstad Styret i de nordiske skolelederorganisasjonene i Danmark, Sverige, Island, Finland og Norge har årlige møter i Nordisk skolelederforum. Rundt 35 deltakere samles i de respektive Hadde jeg visst i høst det jeg vet nå,ville jeg forsøkt å få med hele kollegiet til å gjennomføre nettkurset. - Rektor Dysleksi Dyskalkuli Er din skole forberedt? Etter tre vellykkede gjennomkjøringer med dysleksikurs kan vi nå endelig tilby kurs i dyskalkuli! Norsk Nettskole Der Du Er kurs@norsknettskole.no Begge kurs starter opp høsten land. I år var det Skolelederforbundet i Norge som var vertskap. Nordisk skoleledelse har mye felles sett med internasjonale øyne. Det er likevel en del som skiller og som kan utfordre oss til å tenke nytt, sier Skolelederforbundets leder Solveig Hvidsten Dahl. Hun fortsetter: Dette forumet er en etablert og god møteplass, og det gir en god mulighet til erfaringsutveksling. Vi kan lære av hverandres ideer og utfordringer, og dette gir en god mulighet til å reflektere over egen praksis. Årets møte i Oslo hadde et variert program. Avtroppende og påtroppende leder av Elevorganisasjonen (EO) var invitert for å innlede til dialog om demokrati og demokratiforståelse. Det ble en god diskusjon, og våre nordiske venner var imponert over både form og innholdet i EO-representantenes framlegg. En annen post var førsteamanuensis Bjørn Eriksens foredrag om skolelederes rettssikkerhet. På programmet på årets treff i Oslo stod også et besøk i Stortinget. Først var det omvisning med egen guide, og deretter var det avtalt møte Utdanningskomiteens leder Marianne Aasen. Hun redegjorde litt om aktuelle saker for komiteen, slik som implementering av Ungdomsskolemeldingen. Viktig saker framover var å se nærmere på Kunnskapsløftet og de erfaringene man hadde gjort seg, samt å vurdere hvordan en treffer med det test-regime en har i den norske skolen. Aasen var også opptatt av å løfte fram gode praksiseksempler. Det var satt av tid til spørsmål og diskusjon, og noen av de temaene en kom innom var rekruttering til læreryrket, frafall i videregående skole og mangel på lærerkrefter i noen av yrkesfagene. Skoleforbundets leder kommenterte at ett av tiltakene når det gjaldt rekruttering, og det å beholde lærerne i skolen, ville være å skape differensierte karrieremuligheter slik de har i enkelte andre land. De nordiske skolelederne satt helt tydelig pris på dette møtets form og det å komme så tett på sentrale politikere! 18 Skolelederen

19 Samarbeid med LOP Skolelederforbundet og LOP (Landslaget for offentlige pensjonister) har inngått avtale om samarbeid når det gjelder forbundets pensjonister. Med åpenhet skal vi forme fremtiden Her er det forhandling om samarbeidsavtale. Kjell Helland (leder), Turid Frimo (nestleder) og redaktør av bladet Vi i LOP Maj Lindholt representerte LOP, og forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl og administrativ leder Øyvind Tveitstul representerte Skolelederforbundet. Tekst OG FOTO/ Tormod Smedstad Tidligere var det slik at de som ble pensjonister i Skolelederforbundet automatisk ble medlem i LOP, men på det siste landsmøtet ble denne ordningen avviklet. Nå er det slik at Skolelederforbundet videreformidler medlemskap for de som ønsker det. Den sentrale medlemskontigenten for disse betales samlet av Skolelederforbundet til LOP. De innmeldte pensjonistmedlemmene har rett til medlemskap i LOPs lokallag mot å betale det tillegg til den sentrale kontingent lokallaget har fastsatt. Medlemskap i lokallag er frivillig. Gjennom sitt medlemskap vil Skolelederforbundets pensjonister nyte godt av LOPs arbeid for å sikre og videreutvikle trygge pensjonsvilkår, herunder offentlige tjenestepensjonsordninger, bruttopensjon og særaldersgrenser. Gjennom en egen samarbeidsavtale med Unio deltar LOP i trygdeforhandlingene og i drøftingsmøtene i forkant av statsbudsjettet og andre viktige saker av spesiell betydning for pensjonistene. Skolelederforbundets LOP-pensjonister vil også kunne nyttiggjøre seg gratis rådgivning innenfor pensjon, arv, booppgjør og testamente. Med til medlemskapet hører abonnement på medlemsbladet Vi i LOP. LOP har også en oppdatert nettside om det som skjer på pensjonistfronten. De av Skolelederforbundets pensjonister som også ønsker medlemskap i LOPs lokallag vil gjennom sin deltakelse få tilbud om foredrag, kåseri, kulturelle innslag, teaterkvelder, konserter, reiser i inn og utland mv. Vi tror på ÅPENHET! ÅPENHET er en av våre viktigste ledestjerner. I kontakten med våre brukere og samarbeidspartnere, og ikke minst når vi utvikler et biblioteksystem som møter og former fremtiden. En fremtid i stadig endring - akkurat som oss. Velkommen i vårt fellesskap! MIKROMARC Bibliotekenes beste venn Bibliotekenes IT-senter AS Malerhaugveien 20 Pb Etterstad 0605 Oslo Tlf: Faks: salg@bibits.no

20 Bokomtale: JUSS for skoleledere Av: Administrativ leder i Skoleledeforbundet Øyvind Tveitstul Det er med stor glede vi nå kan konstantere at vi får flere jussbøker skrevet for skoleverket. I 2009 utkom boka Juss i skolehverdagen av Lars Grongstad (Universitetsforlaget), i mars 2012 ble boka Rektors styringsrett av Bjørn Eriksen utgitt (Gyldendal). Jeg viser i den anledning til bokomtalen i Skolelederen nr. 4 april I april 2012 har Universitetsforlaget gitt ut boka JUSS for skoleledere med Herdis Garmann Eriksen som redaktør. Boka er et samarbeidsprosjekt mellom syv jurister som er ansatt eller har vært ansatt i Utdanningsetaten i Oslo kommune. Boka inneholder mange temaer. Jeg nevner bl.a. følgende: Juridisk metode og rettskilder Skolen som saksbehandler, med vekt på enkeltvedtak Rektor/skoleeier som ansvarlig for elevers læring Her kan nevnes elevenes rettigheter, spesialundervisning, vurdering, elevers skolemiljø, ordensreglement, bortvisning, brukermedvirkning og samarbeid skole elever/hjem. Rektor/skoleeier som arbeidsgiver Her kan nevnes styringsrett, medbestemmelse, arbeidsmiljø, ansettelser, arbeidstid, lønn, ferie, permisjoner, oppfølging av sykefravær, varsling og oppsigelse/avskjed/suspensjon. Skolens bruk av åndsverk Erstatningsansvar (skolens, elevers og foreldres) Personvern Innsyn i skolens saksdokumenter Skolen som innkjøper Boka er meget omfattende som listen over viser, og den gir en fin oversikt over aktuelle juridiske områder en skoleleder må forholde seg til i det daglige arbeidet i skolen. Enkelte temaer er mer omfattende behandlet enn andre. Jeg nevner her spesielt saksbehandlingsregler, elevers rettigheter til opplæring, ansettelse og oppsigelse og avskjed. Temaet om erstatningsansvar er også meget nyttig. Boka er ikke forskningsbasert, men er skrevet ut fra forfatternes erfaring og tolkninger samtidig som det gis mange henvisninger til rettspraksis på de ulike områdene. Alle forfatterne har erfaring fra Oslo kommune, og flere av eksemplene er vurdert ut fra Oslo kommunes tariffområde og avtaleverk. Vi ønsker boka velkommen, og vi mener at boka vil ha stor praktisk nytteverdi for skoleledere over hele landet med sin samlede oversikt over juridiske temaer med henvisninger til lovparagrafer og tilleggslitteratur, slik at leseren kan lese seg opp ved behov. Boka har bakerst 16 vedlegg som er forslag til formularer og dokumenter skolens ledelse kan ta i bruk på egen skole. Alle som er interessert i skolejuss har fått et nyttig hjelpemiddel i denne boka. Det er viktig at skoleledere har god juridisk innsikt når beslutninger skal fattes, og at saksbehandlingen i forkant av beslutningene er i tråd med lovverket. Kurs for tillitsvalgte/ medlemmer Trinn 1: Grunnkurs september 2012 Sted: Thon Hotel Oslo Airport Kursinnhold: Kurset tar for seg hovedavtalen, hovedtariffavtalen, styringsrett, tillitsvalgtrollen og informasjon om YS og Skolelederforbundet. I tillegg blir det kurs i retorikk. Kostnader: Forbundet sentralt dekker den enkeltes reise og opphold. Påmelding (bindende): Mette Sæthre (msa@skolelederforbundet.no) frist mandag 13.august Skolelederen