Logistikkens dans eller dansens logistikk?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Logistikkens dans eller dansens logistikk?"

Transkript

1 Nr. 2 juni 2013 nettverk Landtransport Sjø- og flyfrakt samferdsel Logistikkens dans eller dansens logistikk? side 8 Trender som påvirker logistikken side 4 Løsninger for fremtidens logistikk og transport? side 14 Terrorsikring stenger sentrum side 24

2 ANSVARLIG REDAKTØR: Einar Spurkeland Telefon: Mobiltelefon: E-post: dbschenker.com Trykt på miljøvennlig papir REDAKSJONSRÅD: Nils-Petter Buer, Anne-Line Ellingsen, Odd Hamnøy, Tone Kjeldset, Frigg Mosseros, Einar Spurkeland og Endre Welo ABONNEMENT OG ADRESSERING: Laila Olsen E-post: Opplag: 6400 eks. ANNONSESALG: Mia V. Berg og Stig Jacobsen, telefon: GRAFISK PRODUKSJON Jørn W. Scholz. E-post: TRYKKING: Flisa Trykkeri AS UTGIVELSESPLAN 2013: Nr. Materiellfrist Utgivelse 1 1. mars 18. mars 2 1. juni 20. juni 3 1. september 25. september november 6. desember Artikler uttrykker skribentenes mening. Ettertrykk etter avtale med redaktøren. Redaksjonen foretar språklig bearbeidning av innsendte tekster. Vi tar ikke ansvar for ikke bestilt materiell. Manus kan sendes pr e-post. Bladet utgis elektronisk på våre nettsider i tillegg til distribusjon i papirformat. Redaksjonen arbeider etter reglene for god presseskikk Førerhus-strukturen i den nye Volvo FH er designet fra bunnen av. Resultatet? Det sikreste førerhuset vi noensinne har bygget. Du vil ha en god sjanse til å overleve en kollisjon med et stillestående objekt - selv ved 80 km/t. Vi vet det fordi vi utsatte det for Swedish Impact Test, den tøffeste som finnes. Førerhuset måtte tåle 17 tonn press på taket og 29,4 kj slagkraft mot bakvegg og A-stolper. Men en solid konstruksjon hjelper ikke hvis du blir truffet av en flygende gjenstand i førerhuset. Det er derfor vi krasjtestet interiøret også, om og om igjen. Terrorsikring hindrer vareleveringene i Oslo sentrum UTGIVER: Schenker AS Postboks 223 Økern, 0510 Oslo Telefon: Forsidefoto: Bent Uhlig side 24 Foto: Jeton Kacaniku Verdens sikreste Volvo. Klar melding til statsråd Rigmor Aasrud: Trender som påvirker logistikken Nye forbrukere nye kunder Logistikkens dans eller dansens logistikk? Tar pulsen på næringslivet Kan vi løse fremtidens logistikkog transportutfordringer? Avgift for syntetisk diesel Russland som energistormakt Viktig å harmonisere EU-regler Mangler skiltplan for tungtrafikken Terrorsikring stenger sentrum Fremtiden er godstransport på bane prosent CO2-kutt Yngvild Woxen, Rekom AS: Krisen i Europa krever kostnadskutt i Norge Johan Haavardtun, Schenker AS: De gode løsningene kommer ikke fra politikere Sjekk ut TI VIKTIGE NYHETER på volvotrucks.no/fh nye VolvO FH VOLVO_LV_A4_FH_FAS2_SAFETY.NO.indd 1 Schenker AS har en omsetning på 3,8 milliarder kroner, 1200 ansatte og 30 kontorer/terminaler i Norge. DB Schenker har ansatte ved 2000 kontorer i 130 land. Konsernet eies av Deutsche Bahn. DB Schenker er et logistikk- og transportselskap, som tilbyr land-, fly- og sjøfrakt. Volvo Trucks. Driving Progress :14:45 3

3 Notiser Innspill SjømatGodstransportene næringen trenger ny øker teknologi Transporttyverier Sverige: Godstransportene i Sverige har over flere tiår økt i takt med veksten i internasjonal handel med Asia og Øst-Europa samt flytting av produksjonsvirksomhet ut av Sverige. Disse faktorene betyr at varene fraktes over lengre avstander og transportarbeidet øker. Landtransport og utenriks sjøfrakt har fått et oppsving som følge av denne utviklingen. Etterspørselen etter godstransporter påvirkes videre av befolkningsveksten i byene. Trender som påvirker logistikken Kjære kunde, Schenker er et kundedrevet selskap, som skal være kundeorientert og ha fokus på å tilføre våre kunder merverdi gjennom våre produkter og løsninger. Vi er alltid klare for forandringer og tilpasninger i forhold til både de «sikre» trender og kortsiktige rammebetingelser! Flere trender krever nytenkning, nye løsninger og nye strukturer. Det finnes noen nokså «sikre» trender, som påvirker både vår og våre kunders relativt nære fremtid, enten det gjelder sosiale, ressursbruk og miljø, demografiske, teknologiske eller transportog logistikk spesifikke trender: Levealder. Den gjennomsnittlige levealder vil øke med over 5 år i et 20 års perspektiv. Dette får betydning for logistikk og transport. Kanskje blir det et økende marked for mer hjemlevering av varer i stedet for til butikk? Økende internetthandel kan tyde på dette og eldre forbrukere kan bli en hype på dette feltet. Teknologiutviklingen går raskere også skiftet mot mer ressursbesparende teknologier. Konsekvensen er at dagens næringsbransjer vil utvikle seg svært forskjellig og nye kundebehov i forhold til andre bransjeløsninger vil oppstå. Urbaniseringen vil endre distribusjons- og logistikkløsninger i raskt voksende byer. Samtidig blir det krevende å opprettholde et akseptabelt servicenivå i mer grisgrendte strøk av landet i et kostnads- og miljøperspektiv. Trender og fremtid er alltid usikre. 4 Kunnskapsfokus. I forrige nummer var jeg innom viktigheten av aka-demisk forskning innenfor transport, logistikk og forsyningskjeder og at vi derfor for første gang i 2012 har innført et DB Schenker Forskningspris. Jeg beskrev også hvordan vi ser foran oss at DB Schenker kommer til å utvikle seg i årene fremover mot 2020 og hvilke merverdier dette vil gi våre kunder. Den globale oppvarmingen er også en sikker trend, og går raskere enn forskere først antok. Det fører blant annet til at ekstremvær og ras vil komme alt mer hyppig og at svakheter i infrastrukturen blir alt mer tydelig. Begge disse forhold har rammet både norsk næringsliv og Schenker hyppig i de siste årene. Sammenbrudd i vei- og jernbaneforbindelser har i perioder effektivt hindret eller vanskeligjort vareflyten mellom landsdeler. Sviktende infrastruktur. Svakhetene i vårt vei- og jernbanenettverk fremstår alt klarere etter mange års forsømmelser. I kombinasjon med et høyt lønnsnivå gjør dette Norge sårbar og driver kostnadsnivået oppover for norsk næringsliv i forhold til våre konkurrentland. Nasjonal transportplan (NTP) er i denne forbindelse den alltid tilbakevendende redningsplanken, som ser bra ut på papiret, men er jo avhengig av årlige bevilgninger i Stortinget. Problemet med slike planer og strategier i sin alminnelighet er - hvis det ikke blir en gjennomføring at det blir et papirprodukt. Og det er vel dessverre slik min erfaring med NTP er (ord og begrenset gjennomføringsevne). Stockholmsregionen er Sveriges største arbeidsmarked med sysselsatte (2012). Alnabru containerterminal for jernbane, som er et nav både for inn- og utlandsfrakt, tåler ikke en fremtidig vekst i takt med behovene og trendene. En ny terminal har vært politisk planlagt de siste årene, men uten at den første spaden er satt i jorden. Status i skrivende stund er at det tidligst vil skje noe annet enn midlertidig vedlikeholdsarbeid frem mot En ny moderne containerterminal for jernbanen er satt på vent. På grunn av uavklarte arealområder har vi pr. dags dato heller ingen utvidelsesmuligheter. Terminal 2. Schenker kan ikke leve med en usikker og uforutsigbar fremtid uten politiske eller praktiske avklaringer. Det tvinger oss nå til å finne en ny terminal 2 i Oslo-området, for å avlaste vår terminal på Alnabru. Dessverre fordi det igjen vil medføre økt bilfremføring og som går på tvers av både politiske uttalelser og ikke minst vår egen Schenker miljø policy. For øvrig ønsker jeg alle våre kunder og lesere en lang og fin sommer! Stockholm stad har alene ansatte. Jo mer vekst i byene jo mer gods skal fraktes. Dette fører igjen til at stadig større arealer må tas i bruk til infrastrukturanlegg, terminaler, kjøpesentra og andre virksomheter samt boliger. Lagerbedriftene må flytte ut av sentrum med påfølgende bil-transport. Kilde: Regionforbundet Ørebro. Et teknologisk sprang kan bli nødvendig dersom oppdrettseventyret skal fortsette. Teknologirådet anbefaler en systematisk satsing på nye teknologier for å fremtidssikre norsk oppdrettsnæring. Oppdrettsnæringen har gjennomgått en kraftig utvikling gjennom sine 40 år. Stor produksjonsøkning er kombinert med profesjonalisering, forbedring av teknologi og stadig større lokaliteter. Næringen har imidlertid problemer med rømming og spredning av lus og dermed regjeringens bærekraftskriterier. Teknologiutvikling har hatt og vil ha stor betydning for oppdrettsnæringen. Det vises til fremveksten av nye teknologier og driftsformer, både i form av videreutvikling av åpne merder i sjø og lukkede merder i sjø, landbaserte anlegg og offshore-anlegg. Næringen har doblet produksjonen de siste 10 årene. Vi vet ikke om en ny dobling neste tiårsperiode, eller en femdobling innen 2050 vil kunne være mulig uten at helt ny teknologi tas i bruk. Port of Narvik Narvik Havn Narvik Havn Port of Narvik centrally located centrally located Part of extension of the core TEN T rail, port and of extension of the core TEN T rail, port and road Part network to Neighboring Countries. Port of Narvik road network to Neighboring Countries. Narvik Havn The Port Airport No draft restrictions Near the main airport. Sheltered water Barely two hours to Oslo. Ice-free all year round Near main shipping route Road Terminals for bulk Connection to the main Container Terminal roads E6 and E10. port Part of extension of the core TEN T rail, Ro-ro facility Approx inhabiroad network to Neighboring Loading/unloading 24/7 tantscountries. within 300 km driving distance Rail Rail with 30 tonne axle load to quay. Length of train up to 750 meters. centrally located Michael Holmstrøm CEO/Adm. Direktør Tre polske borgere er i Aust-Agder Tingrett dom (8.3.13) domfelt for gjentatte tyverier fra Kühne & Nagel biler som transporterte Elkjøp gods fra Jønkøping til ulike mottakere i Norge (her Øst- og Sør-Norge). De var tiltalt for totalt 21 grove tyverier, hvorav de ble domfelt for 13 av disse, i perioden Dommene ble satt til mellom 3 år 4 mnd til 3 år 9 mnd, samt solidarisk erstatning til Elkjøp MNOK 1,7. Modus var innbrudd i parkerte biler under hvile eller på lossepunkt, ved å skjære hull i tak på trallen. En av de domfelte er tidligere ansatt i Andreassens Åkeri og gjennomførte da kjøring for Kühne & Nagel frem til ca. oktober Elkjøps erstatningskrav var vesentlig større, men for postene som enten ble frafalt eller der det ikke ble domfellelse bortfalt kravet. Retten omtaler de domfelte som mobile vinningskriminelle som er del av profesjonelle kriminelle, men de er ikke domfelt som organiserte kriminelle (strl 64). and The Port No draft restrictions Sheltered water Ice-free year round Near main ship route Terminals for bulk Container Terminal Ro-ro facility Port Loading/unloading 24/7 The No draft restrictions Sheltered water Rail Rail with 30 tonne axle load to quay. Length of train up to 750 meters. Airport Near the main airport. Barely two hours to Oslo. Rail 5 Road Connection to the main roads Rail with 30 tonne axle load E6 and E10. to quay. Length of train up to

4 På nett Transportarbeidet øker Nye forbrukere Nye kunder Nye forbrukere eller nye kunder er ikke nye mennesker, men mennesker som har fått nye vaner. Med ny teknologi og mobile duppe-ditter endres innkjøps- og medievanene. Nye forbrukere som vi gjerne kan kalle disse gruppene vil ha kontakt når som helst og hvor som helst hele døgnet og hele året. De har ingen tid å miste. De ønsker informasjonen rettet til sine behov individualisert. Det skal være enkelt å forstå og ha fokus på hva de selv kan gjøre. Ved hjelp av ny teknologi endrer de livsstil og vaner. De nye kundene er kritisk til merkevarer og har ikke respekt for annet enn pris og kvalitet. Selskaper som lykkes i dette markedet leverer topp kvalitet og skaper gode kundeopplevelser til en hyggelig pris. De topper det gjerne med ekstra service og dyktige ansatte som vet å verdsette eget arbeid. Markedsføringen overfor de nye kundene må ha et digitalt element hvor det er enkelt å bruke data elektronisk. Ryktebørsen finner vi i de sosiale mediene. Her utveksles erfaringer med leverandører og tips til gode kjøp. Lurer du på hvordan det nye stativet til fotoapparatet skal skrus sammen, så spør du noen i et nettforum for fotointeresserte eller søker bruksanvisning via Google. Lurer du på hvordan du kan få levert pakken din så sjekker du på nettet. Din nettbutikk anbefaler gjerne transportører de har avtale med. Det er de individuelle behov som skal tilfredsstilles. Kunde 2020 I den offentlige samtalen snakker vi gjerne om hva vi trenger av infrastruktur og nye transportløsninger i fremtiden. Kanskje vi også burde snakke om den nye kunden? Du ser denne typen kunder allerede nå. De har gjerne øretelefoner koplet til en smarttelefon og snakker høyt på gaten, i bilen eller på trikken. De sender bilder og annen informasjon via Facebook eller tilsvarende medier. Tilbud fra leverandører får de elektronisk på denne måten. Her oppdateres dagboken, kalenderen, etc. automatisk og smarttelefonen varsler om neste gjøremål. Bølgen av digitale muligheter har gitt mennesker tilgang til ting vi allerede gjør, for eksempel banktjenester, finne informasjon, osv. Robust programmering, datatilgang og grensesnittmuligheter er nå tilgjengelig og kan gi digital samhandling en mulighet til å levere noe spesielt for den enkelte. Moderne huskjøp En bank i Australia har fått laget en app for huskjøp hvor kjøperen begynner med å ta et bilde av et hus han eller hun liker. Ved hjelp av bildegjenkjennelse programvare og lokasjonsbaserte teknologier, identifiserer appen huset og gir listepris, avgifter og annen informasjon. Den kopler deretter kjøpers personlige økonomiske data til aktuelle databaser og avgjør om kjøper kan bli forhåndsgodkjent for boliglån. Dette utløser nesten momentant en serie interaksjoner og forenkler huskjøpet. Hele prosessen kan gjøres unna på en uke. Boliglån app viser hvordan det digitale miljøet integrerer ulike kilder til informasjon til lave kostnader og i stor skala. Transportarbeidet innlands gikk opp fra 16,1 milliarder tonnkilometer til 17 milliarder tonnkilometer fra 2011 til Dette er en økning på 5,3 prosent. Transportvolumet innlands med norske godsbiler med nyttelast over 3,5 tonn gikk ned med 1,9 prosent fra 2011 til Gjennomsnittlig transportlengde pr. tonn økte fra 64,3 kilometer til 69 kilometer. I 2012 ble det kjørt 0,5 milliarder kilometer uten last, som tilsvarer 26,4 prosent tomkjøring, som er 0,7 prosentpoeng fra Større godsbiler kjørte 1,9 milliarder kilometer i Transportarbeidet med norske godsbiler ved transporter til og fra utlandet økte med 4,3 prosent fra 2011 til Tilsvarende i 2007 ble det utført 4,0 milliarder tonnkilometer i forbindelse med eksport og import. I 2012 var det tilsvarende tallet på 3,2 milliarder. Det er tilsvarende utvikling for transportert godsmengde. I 2007 ble det transportert 6,6 millioner tonn med norske godsbiler utlands, mot 5,3 millioner tonn i Sammenliknet med 2011 var det en nedgang på 1,4 prosent. Utlandstransportene er lange, og i gjennomsnitt ble hvert tonn fraktet 60 mil i Tomkjøring var 15,8 prosent i I 2012 ble 78,5 prosent av transportarbeidet utført av lastebiler i leietransport, mens den tilsvarende andelen var 75,7 prosent i Andelen var noe mindre for transportmengden, som økte fra 53,8 til 62,6 prosent i samme periode. Lastebiler registrert i Sverige var nest største aktør på transport av gods inn og ut av Norge i 2011, med 3,5 millioner tonn. Dette utgjør en andel på 28 prosent, det samme som i Lastebiler fra baltiske land økte sine markedsandeler med 2,3 prosentpoeng fra 2010 til Biler fra disse landene har fortsatt en beskjeden andel av den totale utenlandstransporten, med sine 5,8 prosent i Utalandske lastebiler utførte et transportarbeid ved kjøring til, fra og i Norge på 6,5 milliarder tonnkilometer i Dette er tilnærmet uendret sammenlignet med året før. Norske og utenlandske lastebiler gjennomførte til sammen 25,9 milliarder tonnkilometer på turer til, fra og i Norge i 2011, mot 26,3 milliarder i Notiser DAF Trucks til DB Schenker DB Schenker i Brazil har blitt foretrukket logistikkpartner til DAF Trucks. Avtalen omfatter blant annet sjø- og flyfrakt samt eksportkoordinering fra DAF Trucks sin fabrikk i Ponta Grossa i Brazil. Smarte fartskrivere blir påbudt Representanter for Europaparlamentet og Rådet kom 14. mai 2013 frem til et kompromiss om Kommisjonens forslag fra 2011 om endringer til EU-bestemmelsene om fartsskrivere for busser og lastebiler over 3,5 tonn. Endringene vil blant annet medføre at nye kjøretøy om tre år vil bli utstyrt med smarte fartsskrivere som kan kommunisere med kontrollutstyr langs veiene. Fartsskriveren vil signalisere til kontrollører dersom den har registrert uregelmessigheter som kan begrunne en nærmere kontroll. Dette skjer mens kjøretøyet er i bevegelse ute på veien. Kompromisset må formelt godkjennes av de to EU-institusjonene før det kan publiseres i EU-tidende. GODT DEKKET MED WIIKHALL WiikHall er en rimelig, fleksibel og trygg løsning for midlertidig oppbevaring av materialer og maskinelt utstyr. Hallen kan om ønskelig utrustes med utstyr tilpasset spesielle oppgaver og endringer i behov. I forhold til et permanent bygg er bruksområdene flere og totaløkonomien bedre. Vision leveres i størrelse fra 15 meter bredde. Lengden er ubegrenset. Bulklager for gjødsel i Sirevåg. Ring for nærmere informasjon. Mens vi lurer på hvorfor netthandelen eksploderer, så skjer det bare innenfor bransje etter bransje. Vi får si som huskjøperen i Australia. Vi har ingen tid å miste. Den nye forbrukeren eller kunden er digital. Av Einar Spurkeland 6 7

5 Eventlogistikk CODA FESTIVALEN 2013 MED SASHA WALTZ & GUESTS GEFALTET CODA Festivalens høydepunkt er en koreografisk konsert av SASHA WALTZ & GUESTS. Koreografi: Sasha Waltz. Musikk: - Mark Andre. CODA Festivalen er i perioden 24. september 6. oktober Gefaltet er deres første felles danse- og konsertforestilling og finner sted i Oslo september Sasha Waltz grunnla i 1993 Sasha Walz & Guests i Berlin sammen med Jochen Sandig. Fra 2000 til 2005 var hun Av Elisabeth de Lange CODA Oslo International Dance Festival 8 dansere og 4 musikere CODA Oslo International Dance Festival er Norges største dansefestival. Formålet er å styrke dansekunsten i Norge ved å tilby norske og internasjonale forestillinger på et høyt kunstnerisk nivå til et bredt publikum. Den første festivalen ble gjennomført høsten 2002 og gikk over til en biennale fra Festivalen har i løpet av få år manifestert seg som en av de viktigste arenaene for synliggjøring og formidling av samtidsdans i Norge og var i 2011 Nordens største dansefestival. Gefaltet Tittelen Gefaltet henspiller på et fenomen innen elektronisk musikk som på engelsk kalles folding: en akustisk impuls gir en akustisk respons. Det at musikerne er tatt med på utviklingen av stykket de er høyst tilstedeværende i forestillingen markerer en ny dimensjon i Waltz sjangeroverskridende arbeid. Urpremieren var under åpningen av Mozartuken 2012 i Salzburg. Foto: Bent Uhlig 20 års jubileum Sasha Waltz regnes i dag som en av Tysklands mest profilerte koreografer innen tysk samtidsdans. Den franske komponisten Mark Andre har vunnet flere internasjonale priser innen ny musikk. Koreograf og komponist utforsker sammen med åtte dansere og fire musikere samspillet mellom klassisk og ny musikk, mellom lyd, bevegelse og stillhet akkompagnert til toner av Mozart. Sasha Waltz gjestet Norge for første gang under CODA festivalen i 2005 med sin store klassiker Körper på Det Norske Teatret. To år senere gjestet kompaniet Bærum Kulturhus med den suksessfulle forestillingen Impromptus. en del av den kunstneriske ledelsen på Schaubühne am Lehniner Platz i Berlin, der blant annet Körper ble til. Hun har arbeidet med eldre og ny musikk som i operaen av Purcell Dido & Aeneas, Hosokawa s Matsukaze, Dusapin s Passion. I mai i år satte hun opp forestillingen Sacre på Mariinsky teatret i St. Petersburg. Sasha Waltz har skapt en rekke oppsiktsvekkende forestillinger på den internasjonale dansearenaen. CODA samarbeider med Dansens Hus, Den Norske Opera & Ballett, Bærum Kulturhus, Riksscenen, med flere. For nærmere informasjon og festivalprogram: Foto: Bent Uhlig Dansens Hus i Oslo: 8 porttjenester. Sasha Waltz & Guest er et internasjonalt ensemble som har behov for logistikk i forbindelse med forestillinger i Norge og utlandet samt videre transport til nye steder i Europa. Vår internasjonale landtransportorganisasjon vil delta i dette prosjektet. CODA er ellers en spennende arrangør av forestillinger som har valgt å sette ut logistikken til en partner. Det gjør jo at de selv kan konsentrere seg om arrangementene. Foto: Bent Uhlig CODA Oslo International Dance Festival og DB Schenker har nylig inngått et langsiktig samarbeid. På sikt vil DB Schenker også bidra med transport- og logistikktjenester til andre store gjestespill, som vil delta under CODA festivalen i årene fremover. DB Schenker har lang internasjonal erfaring med eventlogistikk fra verdensmesterskap, olympiske leker, kulturarrangementer, osv. og har den spesialistkompetanse CODA trenger for sin logistikk. Vi er selvfølgelig stolt over å ha fått avtale med CODA, sier prosjektleder Simon R. Isherwood. For oss i Norge er dette et nytt og hyggelig bekjentskap som vil bidra til å utvikle våre egne logistikk- og trans- Foto: Bent Uhlig Logistikkens dans eller dansens logistikk? I anledning det store, internasjonale gjestespillet Gefaltet av og med Sasha Waltz & Guests, som skal åpne CODA festivalen september 2013, skal Schenker koordinere alt det praktiske med transport av scene- og teknisk utstyr samt kostymene. Godset vil bli levert tidlig på søndagen før forestillingen og hentet sent på kvelden påfølgende onsdag. 9

6 Marked Holta & Håland Bilvaskutstyr Alt innen bilvaskutstyr Vi som driver med transport og logistikk kjenner pulsen i norsk næringsliv hver eneste dag, og merker ofte svingningene lenge før SSB og andre institusjoner rapporterer tall og analyser. Vi opplever markedet som litt avventende når det gjelder tradisjonell handel, men så ser vi at olje og gassektoren skiller seg klart ut sammenlignet med resten av næringslivet. La meg si med en gang, vi er heldig i Norge sammenlignet med mange andre land, så dette er ingen «klagesang» på hvor dårlig til det står til, men mer en refleksjon over at selv med sterk kjøpekraft så oppleves markedet som avventende. Kvalitet viktigst Markedet får vi ikke gjort så mye med så for oss i Schenker handler det om å tilpasse seg de rammevilkårene som til enhver tid gjelder. Uansett konjunkturer så har vi noen grunnprinsipper vi ikke rører ved. Et av dem er å levere kvalitet i alle ledd, og spesielt den kundeopplevde kvaliteten i vårt nettverk. Vi vet at våre kunders salg ikke har noen verdi før vi fysisk har levert varen til kundens kunde. Vi skal i tillegg levere god logistikkløsninger til konkurransedyktige priser, og ikke minst vi skal få frem alle de gode tjenestene vi kan tilby våre kunder på nett. Her må vi erkjenne at vi fortsatt har en jobb å gjøre da litt for mange av våre kunder ikke kjenner til alle de flotte tjenester og muligheter som finnes på MySchenker. Dette er alt fra sporing, varsling, rapporter, statistikker, etc. eksklusivt for dine kundenummer. Løsningsorientert Vi er ikke bestandig det billigste alternativet når man ser på pris isolert, men vi skal være det billigste alternativet når det totale kostnadsbildet regnes med. Jeg vil nevne et ferskt eksempel der en av våre største kunder på eksport 10 valgte å forlate oss fra nyttår etter mange års samarbeid bl. a. på grunn av pris. Det var derfor svært hyggelig da kundene tok kontakt med oss for 14 dager siden og spurte om vi kunne møtes for å gjenoppta samarbeidet. Møtet resulterte i en ny avtale med kunden for Schenker de neste 3 årene. Hvorfor ønsker kunden oss tilbake? Jo, kunden snakket om kvaliteten som hadde blitt svekket etter bytte av transportør og kunne ikke leve med den kvaliteten de nå hadde overfor sine kunder. Jeg nevner ikke dette for å rakke ned på våre konkurrenter, men jeg nevner dette fordi jeg er stolt av å være en del av en organisasjon som står på og etterlever noen grunnprinsipper selv når markedet er tøft og det er at vi ikke skal gå på akkord med vår kvalitet! Jeg vet at en del av dere har opplevd svært dårlig kvalitet når dette skrives, noe som skyldes store ras- og flomutfordringer i deler av landet. I tillegg går vi nå inn i en periode med betydelig anleggsarbeid i uke på Ofotbanen som vil berøre NRE toget. Road Show 2013 For at vi skal beholde vår posisjon i markedet må vi bli bedre i alle ledd. Dette jobber vi med hver eneste dag, og våre produktansvarlige for våre nasjonale -og internasjonale landprodukter reiser i disse dager ut på et lite «Road show» der de skal besøke de fleste av våre distrikter for å informere og gi våre kontorer faglige påfyll. I tillegg har vi en sjø- og flyvirksomhet som hele tiden utvikler seg, og drar nytte av det å være en del av verdens størst nettverk innen sjø & fly. Dette har ført til at vi sammen med våre svenske kolleger har sikret oss en stor flykontrakt, som vil gi oss betydelig vekst. Er du nysgjerrig på hva vi kan tilby innenfor sjø & fly, ta kontakt med din lokale Schenkerrepresentant. Eget fisketog Termomarkedet har utfordringer med fallende transportpriser. Vi har møtt denne utfordringen med egne kostnadseffektive løsninger. NRE-toget Oslo-Narvik-Oslo fem dager pr uke med 1000 tonn i begge retninger gir oss en transportkapasitet som er unik i vår del av verden. Vi er klar over hvor viktig rolle vi har for at du og din bedrift skal lykkes. Vi skal utvikle oss videre og bli bedre dag for dag, slik at vi sikrer at vi også i fremtiden er din rette transport- og logistikkpartner! Kalenderen første del av 2013 er en utfordring med mange «røde» og inneklemte dager. Dette gir utfordringer med å få «flyt» i logistikken slik at vi kan levere den kvaliteten vi har lovet våre kunder. Kalenderen få man ikke gjort noe med, så da får vi se det positive i dette at vi som privatpersoner får noen ekstra etterlengtede dager med familie og venner. God sommer! Av Bjørn Tore Elstad Direktør Landtransport og Marked Tammermatic storbilvask - Totalleverandør av vaskeanlegg for storbil Vaskemaskiner Selvvaskeanlegg Kjemi Vanngjenvinning Betaling /registreringssystem Den nye Ultima fra Tammermatic leveres i flere utførelser: Flere programmeringsmuligheter. Høytrykksystemet er ytterligere Moment Kommunikasjon Tar pulsen på næringslivet forbedret for enda bedre resultat. Kontakt oss for tilbud! Holta & Håland Bilvaskutstyr AS Nasjonalt kundesenter Tlf.: E-post: 11

7 Notiser Yrkessjåførutdanning DB Schenker Logistics årets flyfraktleverandør Bladet Air Cargo News sine lesere har kåret DB Schenker Logistics som beste flyfraktleverandør. Prisen er den mest etablerte og mest verdsatte verdensomspennende flyfraktutmerkelser i sitt slag. Nigel Tomkins, administrerende direktør og redaktør i Air Cargo News, uttalte: -Dommerne var enige om at DB Schenker har demonstrert en rekke fremskritt på tvers av sin globale logistikkvirksomhet i løpet av de siste tolv månedene Dette inkluderer fremgang i kvalitet og ytelse, teknologisk innovasjon, bærekraftig samsvar med endrede forskrifter, nettverk ekspansjon og store investeringer i viktige markeder. -Det er en stor ære og en veldig god følelse å se at leserne av Air Cargo Nyheter gir oss deres tillit, selv i et svært konkurranseutsatt marked, sier Heiner Murmann, styremedlem i Schenker AG og ansvarlig for global fly- og sjøfrakt. -Vi ser dette som vår forpliktelse til å fortsette arbeidet og for ytterligere å konsentrere seg om behovene til våre kunder. Skal få fart Renere på toget varebiler Fremtidens jernbane krever økt presisjon i togtrafikken. Tog som er forsinket er dyrt for samfunnet og skaper problemer for bedrifter som leverer eller tar imot varer. SINTEF, m.fl. har satt søkelys på gods- og passasjertogtrafikk for å finne ut hvor forsinkelser oppstår samt forstå hvorfor tog er forsinket. Trenden i Europa er at krav til punktlighet også underveis blir strengere og strengere, og da er det viktig for norsk jernbane å være i forkant av denne utviklingen. Økt presisjon i togtrafikken vil gi høyere kvalitet på togtilbudene samt større kapasitet. Jo flere tog jo større blir forsinkelsene, selv når bare ett tog er litt sent ute. I prosjektet PUSAM deltar også CargoNet, NSB, Flytoget, Transportøkonomisk Institutt og NTNU. Den norske jernbanen sliter med et ganske stort vedlikeholdsetterslep. I tillegg til utbygging av ny infrastruktur må omfattende og løpende vedlikehold gjøres for at jernbanen skal kunne levere som forventet i fremtiden. At infrastrukturen ikke fungerer som den skal, fører til flere forsinkelser og lavere kapasitet. Et av de typiske tekniske problemene som gir forsinkelser i togtrafikken, er signalfeil. I signalanlegget er det mange ledninger, og i verste fall kan en jordfeil slå ut større deler av signalanlegget. Under signalfeil må togføreren ha en muntlig kjøretillatelse, samtidig som hastigheten på toget reduseres drastisk. Kilde: Gemini.no 12 EU ønsker å redusere CO2-utslippene fra nye varebiler som selges i EU til 147 g/ km i 2020 fra dagens 203 g/km. Toppfart på varebiler skal også elektronisk begrenses til 120 km/t. Bilprodusenter vil måtte produsere et antall renere eller mer drivstoffeffektive - modeller for å oppnå et snitt på 147 g/km innen Årsaken er at det fortsatt vil bli produsert forurensende varebiler også etter Nyere studier viser at bilprodusentene også har utnyttet svakheter i dagens prosedyre for testing av bilers miljøprestasjoner, med det resultat at offisielle forbruk og utslippstallene er langt fra det som oppnås under daglige kjøreforhold. Den nye FN-definerte verden Light Duty Test Procedure (WLTP) skal erstatte dagens prosedyre i EUretten om mulig fra WLTP er bedre til å reflektere reelle forhold for hvordan biler blir brukt. EU Parlamentet er enig om å pålegge bilprodusenter å utstyre nye varebiler med enheter som begrenser deres maksimale hastighet til 120 km/t. Raspunkter på Vestlandet Det registreres skred på riksog fylkesveier i Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane hvert år, viser en rapport fra Statens vegvesen. I Hordaland ble det registrert over 500 ras i Fuzhou fiskerimesse Kina 537 utstillere deltok på fiskerimessen i Fuzhou i Kina i Internasjonale deltagere på messen kom fra blant annet USA, Canada, Argentina, Italia, Japan, Korea, Myanmar, Indonesia, Taiwan og Hong Kong. Messeområdet var på kvm. Det var besøkende fra blant annet Iran, Thailand, Singapore og Chile september 2013 vil den 8. messen bli arrangert i Fuzhou. 600 utstillere vil delta på messen. Messen har fokus på aktuelle temaer som logistikk, fersk og frossen fisk, ulike sjømatprodukter, etc. Informasjon: Lager og logistikk Et brukervennlig og fleksibelt læreverk for utdanning av yrkessjåfører. Fagene skal utvikle kompetanse innen logistikk, planlegging og forflytning av varer og personer. Utviklet i nært samarbeid med respresentanter for transportbransjen. Bøkene utgjør et helhetlig læreverk. Mange praktiske eksempler. Stikkordregister. Rikt illustrert. Bøkene kan kjøpes enkeltvis eller samlet i en bok. Brukere av bøkene får gratis tilgang til presentasjonsprogram i PowerPoint. Egen bok til etterutdanningen. Tilleggsressurser for kursarrangører. Bøkene kan kjøpes enkeltvis eller samlet. Be om pristilbud. Bestillinger og informasjon: Telefon Faks e-post Alt du trenger til din bil, buss eller lastebil Kjetting Lys Lastesikring Batterier Viskere Førerstoler Speil Bilvarmere Håndverktøy Og mye mer Nytt logistikksenter DB Schenker bygger nytt logistikksenter i Zürich på kvm med terminalbygg på kvm. Logistikksenteret vil bli lokalisert i nærheten av Zürich flyplass. Bedre temperaturovervåking DB Schenker i Sverige har introdusert et nytt system for temperaturovervåking på sendingsnivå i sann tid. DB Schenker benytter systemet ved distribusjon til 1350 apoteker i Sverige. Systemet er knyttet til selskapets håndterminaler. Det gjør at overvåkingen begynner ved innhenting av godset hos kunden og fortsetter gjennom hele transportkjeden. Establ Industriveien 1, 2020 Skedsmokorset. Tlf: , fax: , E-post: web: 13

8 Kan vi løse fremtidens logistikk- og transportutfordringer? Til høsten er det Stortingsvalg. Hvilke saker er næringen opptatt av? Hvilke politiske løsninger trenger vi for morgendagens logistikk og transport? Må vi ha utenlandske sjåfører for å løse transportoppdragene? Vil vi få tilbake volumveksten? Hva med infrastrukturen og transportmiddelfordelingen? Hvordan skal vi skape en bedre logistikk? Hva bør politikerne prioritere? Vi har spurt noen av våre egne logistikkeksperter og noen bransjeeksperter utenfor Schenker om hva de tenker om fremtiden for logistikk og transport: Kirsten Steenberg, direktør Land transport Utland, Schenker AS Yngvild Woxen, driftssjef Rekom AS og Logistikkforeningen Vestlandet Johan Haavardtun, direktør Produksjon og Utvikling, Schenker AS Jan Kolbjørn Håkonsen, markedssjef Region Nord, Schenker AS Jarle Aakredalen, direktør sjøfrakt, Schenker AS Cato Hoberg, Business Manager Centiro Solutions og hovedstyreleder Logistikkforeningen Lars Inge Fenes, Distribusjonssjef Schenker Trondheim og leder Logistikkforeningen i Trøndelag Markedsutsiktene Hva er utsiktene for de viktigste markedstrendene for logistikk og transport som vil påvirke norsk næringsliv? Kirsten: -Internasjonal landtransport vil fortsette økningen med bruk av utenlandske sjåfører. Det er dette kostnadsnivået norske vareeiere er villig til å betale for. Logistikkoperatørene må kvalitetssikre sine faste transportører i henhold til etisk handel (fair trade) betingelser samt gjeldende lover og regler. Spotkjøp vil i mindre grad være mulig å ha full kontroll på. Godsoverføring fra vei til sjø vil fortsette. I hvilken grad dette blir stabilt over tid styres i stor grad av kapasitet og økonomi ved en omlegging. Omlegging til bane har vist at stabiliteten ikke er god nok for internasjonal landtransport til og fra Norge. Yngvil: -Innenfor transport vil det være påvirkningen fra Europa i form av den økonomiske krisen som har rammet og vil ramme de europeiske landene. Dette vil påvirke og påvirker varestrømmen inn til Norge og varestrømmene ut til Europa. Hånd i hånd med nedgangstider kommer naturlig nok fokuset på kostnadsbesparelser. Som et resultat av dette ser vi ofte gode løsninger, som det ikke har vært «bruk for» i de gode tidene. Johan: -Største utfordringen for tiden er stagnasjon i den generelle omsetningen i Europa. Generelt er investeringslysten liten og det er begrenset hvor mye en husholdning kan kjøpe. Kostnadstil pasninger blir derfor viktig for mange fremover. Endring i kjøpemønster vil utfordre både transportører og logistikk aktører. Forsetter veksten i privatleveringene kan dette medføre store strukturelle endringer. dette produktet blir sterkere og sterkere. Det er forutsigbart, presist, kostnadseffektivt og grønt. Spesielt de miljømessige fordelene vil nok i tiden som kommer få en stadig sterkere forankring hos fraktbetalerne. Short Sea er et dør-dør produkt og utstyret som benyttes er 45 PW, som i volum tilsvarer en trailer. Jan Kolbjørn: -Fortsatt stigene vekst i netthandel. Varer leveres hjem til kunde eller kunden henter varer på transportørens agentsted i nærheten av hjem/jobb. Kombinert med en utflating/nedgang i konjunkturen kan dette medføre nedleggelse av butikker samt vil enkelte kjøpesentre få utfordring med å trekke nok folk til at disse blir attraktive som handelssted. Endringen i kjøpemønster og logistikk vil kunne medføre at en konjunkturnedgang gir høyere arbeidsledighet. Cato: -Det må bli den sterke utviklingen innenfor ehandel/commerce. Både rendyrkede ehandelsfirmaer og tradisjonelle handelsbedrifter satser stort på å besvare konkurransen fra nykommerne. Vi vil se en fortsatt markant vekst på pakkemarkedet i tiden som kommer, med bakgrunn i at våre kjøpsvaner endres stadig mer for hver dag som går. Ehandelsaktørene setter logistikken i høysetet (de har lært dette på den harde måten), og er både spennende og utfordrende å forholde seg til for alle leverandører - uansett om man leverer transporttjenester, lagertjenester eller f. eks. systemløsninger! Multichannel/ Omni Channel, utsjekk og returbehandling, er noen av prosessene jeg bruker mest tid på akkurat nå. Jarle: -Gjennom de siste tiår har containerisert sjøfrakt tatt totalt herredømme over interkontinentale transporter. Dette fordi det både er en forutsigbar, trygg og kostnadseffektiv måte å transportere gods. Utviklingen videre vil være nærsjøfrakt i Europa (Intra Europa eller Short Sea). Dette er transportstrekninger hvor landtransport fremdeles har et sterkt fotfeste, men vi ser nå starten på et skifte. Short Sea konseptet har i de seneste årene vært i en enorm utvikling og kan nå i de fleste tilfeller konkurrere med landtransport. Argumentene for Lars Inge: -Utviklingen med sentralisering av produksjons- og grossistvirksomheter vil fortsette. Det vil stadig bli en utvikling innen lager og produksjon som gir gevinster for større enheter. Her bidrar også mere rasjonelle transportløsninger. forts. neste side. Fra venstre: Kirsten Steenberg, Yngvild Woxen, Johan Haavardtun, Jan Kolbjørn Håkonsen, Jarle Aakredalen, Cato Hoberg og Lars Inge Fenes 14 15

9 Fremtidens transport skjer kanskje med lastefartøyer som går like godt til lands, til vanns - og i lufta med? Politiske utfordringer Hva er det viktigste politikerne kan gjøre for å fremme effektiv logistikk og transport? Kirsten: -Sikre stabile løsninger over tid. Det vil kun være økonomisk bærekraftige løsninger som vil vare over tid. Videre er varer fra Europa avhengig av stabil infrastruktur i Norge for en effektiv varedistribusjon. Yngvil: -Å korte ned tidsbruk knyttet til planlegging, beslutning, gjennomføring og lukking av prosjekter vil være med på å skape større sikkerhet rundt de rammebetingelsene bransjen skal forholde seg til. Det kan stilles spørsmål til om et samarbeid mellom det offentlige og private er en god løsning blant annet for å utnytte kompetansen som finnes i det private næringslivet. Johan: -Jeg tror nødvendigvis ikke hva politikerne skal gjøre er det viktigste, men mer hvilket tankesett de bringer med seg inn i debatten. Eksempelvis prioritering av persontrafikk foran godstrafikk. En person som blir forsinket vil høylytt klage, en pakke sier ingenting. Men den som venter på pakken har kanskje et kritisk behov for selve pakken. Det å identifisere seg med sluttkunden og ta hensyn til alle berørte mangler for meg i en del debatter og beslutninger. Jan Kolbjørn: -Vi må bruke ressursene på å skape god infrastruktur for både gods- og persontransport, spesielt for 16 inn-/utfartsområdene på byene. Et godt kollektivtilbud og fokus på gode sykkelstier vil gi bedre kapasitet på veinettet og gi effektiv transport og logistikk. Nasjonal Transportplan må fokusere på de viktigste pressområdene og ikke bli en konkurranse om å være mest mulig distriktsvennlig, for eksempel der ferjesamband skal erstattes med bru/ tunnel for enhver pris. Når nye veier skal bygges må det tenkes helhetlig på strekningen og arbeidet intensiveres, slik at ulempekonsekvensene i utbyggingsfasen blir lavest mulig for både transportører og næringslivet. 10 eller 20 år. Enkelt og greit. Jarle: Ut fra et sjøfraktperspektiv er det vesentlig å legge til rette for tids- og kostnadseffektive havner, samt en bedre utbygget jernbane. Færre, men større havner med jernbaneforbindelse vil kunne gi store utviklingsmuligheter for sjøfrakt. Og vil sannsynligvis føre til at flere containerlinjer vil ha aktivitet i Norge. Pr. i dag opereres det med altfor mange havner slik at styring av containersituasjonen, sammenliknet med dagens rater, blir en svært kostbar utfordring for containerlinjene ettersom de må flytte tomme containere rundt omkring. Dette har ført til at kun en håndfull (5-6) containerlinjer nå styrer bortimot all last til/fra Norge. Dette påvirker igjen naturligvis konkurransesituasjonen. Ved å legge til rette for mer effektiv logistikk vil nok også flere aktører rette blikket mot Norge. Riktig transportmiddelfordeling Cato: Bygg ut veinettet. Nå! Ikke om 5, Yngvil: -Det er i utgangspunktet ikke fordelingen mellom de ulike grenene som er problemet, men at både veier og jernbane har fått forfalle over så lang tid at det nå vil ta lang tid å komme seg tilbake til et punkt hvor forfallet stopper. Når vi har kommet dit kan man diskutere hva man skal utvikle mer og mindre. De største utfordringene med havnene i dag er at vi i Bergen fremdeles ikke klarer å bestemme hvor den skal ligge samt at avgiftsstrukturen er så komplisert at den blir lite brukervennlig for vareeierne. Vi må klare å se hele bildet. Klarer vi til en viss grad å konsentrere transportbransjen med bil, båt og bane i ett område vil det kunne komme gode synergier av dette. og bane) er også viktig. Hver transportform har sin styrke og dekker forskjellig behov. Johan: De beste til å effektivisere logistikk og transport i Norge er de som driver med det i det daglige. De gode løsningene kommer nødvendigvis ikke fra politikere eller departementer, men fra den lokale og engasjerte bileieren eller lagerformannen. Tilretteleggelse for fri konkurranse og effektive løsninger er viktige for næringslivet. En balansert satsning på alle transportformer (sjø, vei Jarle: -Det er ingen tvil om at det i uoverskuelig fremtid vil være behov for alle former for transport, men utfordringen vi står overfor er å legge til rette for å utnytte det beste i hver enkelt transportform. Det må fra myndighetens side legges til rette slik at den beste måten å transportere nettopp ditt gods på får optimale vilkår. Da må vi f.eks. ha effektive logistikkhub er der man sømløst Jan Kolbjørn: -Det må tilrettelegges for at de alternative fremføringsveiene ikke blir konkurrenter men kan brukes som felles løsninger. Knutepunktsløsninger er viktige, men man må være bevisst på at biltransport som oftest er en konkurrent til både sjø og bane. Jernbane må rustes opp både for å håndtere økt godstransport på lengre distanser og for å øke andel reisende til/fra jobb. Infrastruktur på jernbane må oppgraderes slik at denne holder høy og forutsigbar kvalitet på både gods- og persontransport. kan kombinere de ulike transportformene, slik at den totale transportløsningen blir best mulig ikke bare for mottager/avskiper, men også for samfunnet totalt sett. Cato: -Dersom man lar markedet styre utviklingen, ser man at veitransport oftest vinner. Det vil den også gjøre i tiden som kommer, om myndighetene ikke tar i bruk både «gulrot og pisk». Håper myndighetene legger godt merke til dette med gulrot og ikke bare pisk (les avgifter). Lars-Inge: -Alle de store samlasterne ønsker å bruke jernbane på de lengste strekningene mellom de norske byene. Dette betinger en forsering av vedlikehold og investeringer. Store enhetslaster og bulk på kjøl bør prioriteres til sentrale havner, med godt utbygde veisystemer rundt seg. Generelt må etterslepet i vedlikehold på det norske veinettet reduseres. Bilen vil i overskuelig fremtid være hovedmotoren i norsk transport. Av Einar Spurkeland jungheinrich nr. 2_ANNONSEMAL IN Side 1 Lars Inge: -På lokalt nivå må politikerne ha større fokus på næringstransport i sine planer. Kollektivtrafikk og sykkelveier er selvfølgelig viktig, men det glemmes for ofte at varene oppstår ikke i butikken. Tilrettelegging av effektive og hensiktsmessige varemottak, er et annet eksempel på at varetransporten ofte kommer et stykke ned på planlista. På nasjonalt nivå bør det gjennom tilskudd eller finansieringstiltak stimuleres til bruk av fornybare drivstoffkilder, f. eks biogass. Hvordan bør vi bruke samfunnets ressurser for å fremme effektiv logistikk og transport (riktig fordeling vei, bane, sjø og flyfrakt)? Kirsten: -Landtransport krever regulære avganger med faste ledetider. Sjø er i så måte mest anvendelig for fulloads og i mindre grad anvendelig for gods som samlastes. Togfremføring i Norge på hovedstrekningene vil være en meget viktig trafikkfremføring i Norge. Bilfremføring likeså, men dette avhenger av kostnadsnivået på bilen. Her vil det være store forskjeller på norske og utenlandske selskapet i tillegg til hvordan kostnadene skjevdeles på import og eksport, noe som baserer seg på Norges handelsbalanse. Vi importerer mer varer enn vi eksporter. Vi snakker ren energi! Vår splitter nye elektriske motvektstruckserie EFG består av svært robuste og raske trucker. Samtidig har de klassens laveste strømforbruk! Ring oss på for mer informasjon! 17

10 Norwegian Cargo Avgift for syntetisk diesel Selskapet EcoFuel har frem til sommeren 2011 solgt den syntetiske naturgass dieselen GTL eller EcoPar uten å betale avgifter. Det ble det bråk av. Etter rettsak og seier i Oslo Tingrett er selskapet i praksis teknisk konkurs. Nå er saken anket videre i rettssystemet og siste ord er dermed ikke sagt. -I mellomtiden har vi mistet muligheten til å levere et drivstoff som reduserer miljøutslippene, blant annet NO2 med opptil 60 prosent, sier Marcus Rolandsen i EcoFuel. Salget er stoppet til tross for at selskapet har fått medhold i Tingretten. Flere kunder måtte snu i døren og gå over til vanlig diesel. Kontroll i 2010 I april 2010 avholdt Tollregion Oslo og Akershus kontroll hos EcoFuel AS. Kontrollen gjaldt selskapets deklarering av EcoPar GTL, et drivstoff laget av ren naturgass. Drivstoffet var innført uten at det hadde blitt betalt mineraloljeavgift og heller ikke den merverdiavgift som følger førstnevnte avgift. EcoFuel AS ble varslet om at avgifter ville bli beregnet. Det totale beløp ble ,- kroner. Vedtaket ble påklaget, uten at det førte ikke frem. EcoFuel mener EcoPar GTL ikke er en mineralolje etter forskrift om særavgifter. EcoPar er et produkt som fremkommer gjennom først å være omgjort fra naturgass til syntesegass og deretter, gjennom Fischer-Tropsch prosessen, til EcoPar. Når utgangspunktet er naturgass og sluttproduktet er en gassveske, taler det mot at EcoPar er en mineralolje. Mineralolje? Finansdepartementet mener at sluttproduktet EcoPar er en mineralolje. Dette fordi at produktets utgangspunkt er naturgass, som er å anse som mineralsk, og at EcoPar, når det tas i bruk som drivstoff på dielselmotorer, er flytende. Forskriften gir plutselig en anvisning på funksjon, ikke produkt. Hvis det er tale om samme funksjon, er EcoPar omfattet av forskriften. Videre mener Finansdepartementet at autodieselavgiften i sammenheng med CO2-avgiften ikke gir grunnlag for saksøkers fortolkning av forskriften. Tingretten uttaler at partene er enige 18 om at EcoPar er produsert med utgangspunkt i naturgass, hvis hovedbestanddel er CH4. Retten har videre forstått det slik at den opprinnelige naturgassen gjennomgår en syntese hvoretter gassen (syngass) består av CO og H2. Syngassen gjennomgår deretter en prosess, og blir gjort flytende. Sluttproduktet blir omtalt som GTL-diesel (Gas to Liquid), og kan i prinsippet benyttes på alle dieselmotorer. FischerTropsch prosessen kan omdanne forskjellige typer energibærere, bl.a. kull, biomasse og biogass, til flytende drivstoff, og er en kjent og lenge benyttet teknologi. GTL-diesel, ved forbrenning avgir færre miljøskadelige stoffer enn vanlig diesel. Det dreier seg om mindre utslipp av bl.a. PAH, CO, NO2 og HC. Retten har likevel forstått det slik at det viktigste fra et miljøsynspunkt er at GTL-diesel er praktisk talt fri for svovel, og at sotutslippet er vesentlig redusert (50-65 prosent). GTL-dieselen er dessuten 100 prosent nedbrytbar samt lukt- og giftfri. Tollaboratoriet støtter ikke Finansdepartementets tolkning da de mener GTL er drivstoff for dieselmotorer som ikke er laget av mineralolje. Avgiftsplikten Avgiftsplikten omfatter mineralolje og biodiesel til framdrift av motorvogn (autodiesel). Mineralolje er parafin, fyringsparafin, gassolje, dieselolje og lett fyringsolje. Denne omfatter også annen mineralolje som kan benyttes til framdrift av motorvogn. All mineralolje som ikke er merket på det tidspunkt avgiftsplikten oppstår, er omfattet av avgiftsplikten. Biodiesel er olje produsert av biogass eller biomasse, og som egner seg og er ment brukt til framdrift av motorvogn. All biodiesel er nå omfattet av avgiftsplikten, også i blanding med mineralolje. Følgende produkter og anvendelsesområder er i følge Finansdepartementet ikke omfattet av avgiftsplikten og merkebestemmelsene: a) tung fyringsolje (mineralolje som Flyselskapet Norwegian har startet et eget fraktselskap Norwegian Cargo for å utnytte selskapets lastekapasitet bedre. Ny terminal i Finland inneholder destillasjonsrest) b) tungdestillat (gassolje med tåkepunkt over 5 C) c) flyparafin levert til bruk for luftfartøy d) olje til råstoff i industriell virksomhet, dersom den av hensyn til bruken ikke kan merkes e) olje som leveres i detaljpakning på maksimum fem liter når varen er til annen bruk enn framdrift av motorvogn DB Schenker skal bygge en ny terminal i Vantaa ved Helsingfors i Finland. Terminalen blir på kvm, og vil bli bygget etter TAPA A sertifisering med de strengeste miljøkrav. Terminalen skal stå ferdig i Regjeringen gir fritak for flytende naturgass I sine stortingsproposisjoner har Regjeringen skrevet følgende om alternative drivstoff: De senere årene har det kommet flere alternativer til diesel og bensin: biodiesel, bioetanol, biogass, autogass (LPG), naturgass (CNG og NGL), hydrogen, elektrisitet, m.fl. I tillegg kommer ulike blandingsprodukter. Kostnader for samfunnet ved bruk av bil påvirkes lite av drivstoffvalget. Kø, støy og ulykker skyldes andre forhold. Samtidig ønsker samfunnet at utslippene fra biltrafikken skal reduseres. Det tilsier at alternativ drivstoff kan ha lavere avgifter enn bensin og standard diesel. Dette vil altså si at Tolldirektoratet, som verken er Regjering eller Storting, har innført en lovendring i Norge etter å ha tapt en rettsak ved det gjeldende lovverket, mot Regjeringens intensjoner. Fra 2006 mener Tolldirektoratet at avgiften skal være en avgift som skal reflektere de samfunnsmessige kostnadene som følger med bilkjøring. Dette aspektet påstås underbygget av Stortingets uttalelser i forbindelse med avgiftsvedtakene. Trafikanter skal betale avgift som tilsvarer de kostnadene de påfører samfunnet i form av ulykker, kø, støy, utslipp til luft og veislitasje. Dette er kostnader som i liten grad varierer med valg av drivstoff. Bosporos Shuttle Marcus Rolandsen i EcoFuel måtte stoppe salget av syntetisk diesel. Tingretten er uenig med Tolldirektoratet Tingretten mener forskriften gir anvisning på produkter, og ikke på en funksjon. Dette får den konsekvens at hvis EcoPar ikke faller inn under et av de produktene som er angitt i forskriften, er det heller ikke hjemmel for å ilegge avgiftene. Retten gav i 2011 fullt medhold til EcoFuel. Til tross for dette har dog Finansdepartementet valgt å anke saken, med katastrofale følger for det lille selskapet. Ankesaken kommer opp i november DB Schenker Rail vil etablere en ny tjeneste kalt Bosporos Shuttle med tre tog mellom Tyskland og Tyrkia hver uke fra september Senere vil økes til fem tog pr. uke. Dette vil styrke togtilbudet mellom Vest-Europa og destinasjoner i Tyrkia. DB Schenker Rail Bulgaria vil overføre togene direkte til de tyrkiske statsbaner. Togene vil bruke fem dager på den over 2000 km lange linjen gjennom Tyskland, Østerrike, Ungarn, Romania og Bulgaria til Halkali (Istanbul). Containere og bilvogner vil transporteres i toget. DB Schenker Rail har tilknyttede selskaper og partnere i 15 europeiske land. Av Einar Spurkeland Tolldirektoratet hevder at hvis drivstoffet har fossilt opphav/kilde og er flytende når det tilføres bilen, er det en mineralolje. Tolldirektoratet ser altså bort i fra Regjerigens løfter om at alle alternative drivstoff, også de fossile, skal være fritatt drivstoffavgifter. 19

11 Russland er kontrakter der logistikkleverandøren sørger for hele leveransen frem til drillingbase. Dette kan også omfatte bruk av supply-skip, o.a. utstyr for å få godset frem til drilling. som energistormakt Russland er rik på naturressurser og spesielt innenfor olje og gass, der de står for de 8. største oljereservene i verden. Leteaktiviteten er stor og russiske myndigheter har store forventninger til at de skal hente ut store olje- og gassreserver i fremtiden. Siden 1990-tallet har russerne importert et stort antall oljerigger og annet utstyr til olje- og gassvirksomheten fra blant annet USA, Canada og Tyskland. Importvolumene har økt fra 5 milliarder USD til 20 milliarder USD i dag. Utfordringen for Russland er at de ikke har utviklet en tilstrekkelig leverandørindustri og er derfor avhengig av import. Dette til tross for at landet har to utstyrsprodusenter: Volgograd Drilling Equipment Plant og Uralmashzavod. I tillegg finnes også noen mindre produsenter. Volumene til underleverandørindustrien i Russland er ikke tilstrekkelig til å dekke behovene til oljeselskapene. Utenlandske operatører må selv ha med det utstyret de trenger for olje- og gassvirksomheten. De store russiske selskapene, blant annet Gazprom, krever at en viss andel av utstyret skal være produsert lokalt. Et annet særtrekk ved russisk olje- og gassvirksomhet er økende import av billig kinesisk produsert utstyr. Flere produsenter har byttet til produsenter i Kina. Importvolumene til russisk olje- og gassvirksomhet vil derfor øke som følge av kinesernes inntreden på underleverandørmarkedet. De fleste oljefeltene er lokalisert slik at det er svært vanskelig å komme frem til dem på grunn av dårlig utbygd infrastruktur, noe som gir betydelige utfordringer for leverandørene. Transport til oljefeltene er derfor kun mulig om vinteren på såkalte vinterveier. Det er mange steder nær sagt umulig å tenke seg levering just-in-time. Fraktleverandørene må derfor etablere midlertidige lagre nærmere oljefeltene der reservedeler og annet utstyr er lettere tilgjengelig. For utstyr som skal fraktes inn til oljefeltene kreves det bruk av all tilgjengelig infrastruktur og transportmidler. Kombinerte transporter med bruk av bane, bil og båt vil derfor være nødvendig. Normalt vil det være banefremføring til nærmeste jernbaneterminal og deretter lastebil frem til oljebase. Lokal innhenting og distribusjon skjer med lastebiler utstyrt med offroad chassis og militærtransport. Av den grunn er ikke direkte leveringer med lastebil umulig. Krevende Transportformaliteter tar lang tid og krever betydelig forhåndsarbeid fra transportørens side samt pinlig nøyaktighet med nødvendige dokumenter. Tollklarering er meget omstendelig og tar mye tid. For en aktør som er ukjent med det russiske tollvesenet vil grensepassering oppleves som et mareritt. All dokumentasjon må være klarert før godset kan passere grensen. For å lykkes med dette kreves det ofte at man har en lokal kontaktperson som ordner formalitetene. Dette er faktisk et viktig suksesskriterium. Fordelene med dette er blant annet: Kunnskap om russisk lovgivning og regler Erfaring med importprosjekter Lavere kostnader om man gjør det selv Bedre kontakt med myndighetene Bedre kvalitetskontroll Russisk lov sier at kun statseide selskaper med minst fem års erfaring kan få egne lisenser til oljeleting. Selskapene Rosneft og Gazprom tilfredsstiller disse kravene, men det er flere samarbeidsopplegg. Rosneft har et samarbeid med Exxon Mobil, Rosneft samarbeider med Eni og Statoil er inne i et felles prosjekt. Murmansk og Arkhangelsk vil sannsynligvis utvikles til logistikksentra for olje- og gassvirksomheten på russisk sokkel i nordområdene. Her vil det etableres lagre og terminaler for underleverandører. De færreste logistikkaktørene vil få plass til lokale kontorer her. Norge ligger strategisk til for å få innpass i denne utviklingen. Sjøruter via Norge kan bety økt handel mellom Russland og Norge i nordområdene. Det er grunn til å tro at det vil bli lyst ut mange tendere på logistikk i nordområdene. Dette vil være to typer tendere: Lokale leveranser: Standardiserte logistikkløsninger, som bruker standardruter med båt, bil og jernbane. Logistikkselskaper vil her kunne få betydelige oppdrag. Komplette logistikkløsninger: Dette Tjenester som kan inngå i slike operasjoner er blant annet: Administrasjon av under leverandører Kunnskap om offshore industrien Logistikkløsninger for offshore Geografisk nærhet og ekspertise Varestrømmene Varene til den russiske olje- og gassindustrien kommer fra: USA: Houston og Canada: Edmonton og Calgary: Det meste av dette er sjøfrakt til St. Petersburg (Russland), Kotkas/Hamina (Finland) og Baltikum (Latvia, Litauen og Tallin) UK: Aberdeen: Sjø- og flyfrakt for levering over hele Russland, men mye går via Moskva og Astrakhan. Tyskland: Sjøfrakt og lastebil. Kina: Jernbanefrakt til transitt-terminaler i Dostyk (Kazakhstan) og Manzhouli/Zabaykalsk. Det er krevende å frakte varer fra Kina til Russland på grunn av grensepasseringene. På Alexander Churanov, Markedsdirektør - White Nights Olje og Gass (Saint-Petersburg) 20 Oppgaver for DB Schenker: Markedsundersøkelse og risikovurdering russiske markedet for olje- og gassindustrien. Deltagelse i anbudsprosesser. Anbudskrav i Norge, spesielt strenge krav til HMS. Tilbud til norsk næringsliv: Kunnskap og erfaringer om det russiske logistikkmarkedet, bl.a. den arktiske regionen. Samarbeid med norske bedrifter Krav til transport av oljeog gassutstyr for det russiske markedet. Det er ikke lett å gi varige anbefalinger for transport av varer til og fra Russland, men en tommelfingerregel kan være at sjøtransport til vestkysten bør gå via St. Petersburg eller Finland, til østkysten via Vladivostok/Nakhodka og når Murmansk og Arkhangelsk kommer på banen, så kan disse havnene også være aktuelle. Flyfrakt er det nok enklest å sende via Moskva. For innlandstrafikk vil det være avhengig av hvor godset kommer fra og hvor det skal leveres. Tollklarering og grensepassering styrer mye av trafikken. St. Petersburg er hovedporten til oljeog gassmarked. For flyfrakt er Moskva nødvendig terminal. Russiske jernbaner har generelt en rekke fordeler: Rask fremføring Kostnadseffektive i forhold til lastebil Stor kapasitet Enklere prosedyrer enn lastebilfrakt Ulempene er at russiske olje- og gassfelt er lokalisert langt unna jernbanen- ettet. DB har en fordel av mangeårig samarbeid med russiske jernbaner og at DB har eget materiell. Markedsmuligheter 99 prosent av markedsaktivitetene i det russiske olje- og gassmarkedet er lokalisert til Moskva. Her finner man beslutningstakerne. DB Schenker har følgelig et eget kontor i Moskva. Utenlandske selskaper har på sin side beslutningstagerne helt andre steder enn i Russland. I slike selskaper er beslutningstagerne lokalisert til Houston, Aberdeen, Tyskland, osv. Noen selskaper er også svartelistet som samarbeidspartnere i Russland. DB Schenker har en fordel her som følge av gode opparbeidede relasjoner med russerne. DB Schenker, Russland: - Schenker ZAO Railion Russija Services For norske bedrifter vil Schenker AS i Norge bistå norske kunder. Kilde: Alexander A. Terentyev Oil & Gas of Russia (2012). Av Einar Spurkeland Våre produkter er dekket av en fem års garanti. Mer informasjon finner du på våre internettsider Robust og kraftig LED industriarmatur Glamox i80 er basert på materialer av høy kvalitet og det ypperste innen LED-teknologi. Armaturen gir opptil 1000 lumen ut, med Ra på 85. Godt egnet for bruk i Programmet Presidential Program JSC White Nights Oil & Gas tilbyr logistikkløsninger til olje- og gassektoren i Russland. grenseovergangene er det som regel lange køer, noe som krever at man benytter en lokal kontakt. områder med stor takhøyde, og den er en energieffektiv erstatning for armaturer med damplamper. Prosjektet Presidential Program i Norge har vært administrert av Næringslivets Hovedorganisasjon siden år Programmet er finansiert av norsk UD. Formålet er å gi russiske ledere sjansen til å oppleve norsk virksomhet gjennom et tre ukers utplassering i en bedrift. Resultater av hospiteringen: Personlig utvikling og et godt forretningssamarbeid mellom våre selskaper. 21

12 Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Kreken Berit o> 18. januar :23 Postmottak Bymiljøetaten VS: Stor problem rundekjøring ved Alnabru Stor problem rundekjøring.jpg Kategorier: Utvikling Henvendelsen videresendes til Oslo kommune Bymiljøetaten som rette vedkommende, da saken gjelder kommunal veg. Statens vegvesen forvalter hovedveg ene/riksvegnettet (E6, E18 m.f.). Med hilsen Berit Kreken Seksjon: Trafikk Oslo Postadresse: Statens vegvesen Region øst, Postboks 1010, 2605 LILLEHAMMER Besøksadresse: Østensjøveien 34, OSLO Telefon: e-post: e-post: firmapost-o Tenk miljø - spar papir. Trenger du å skrive ut denne e-posten? Fra: [mailto:tr Sendt: 6. januar :17 Til: Firmapost-øst Emne: Stor problem rundekjøring ved Alnabru Hei! Jeg har kjørt snart 30 år og er snart 48 år i april. Jeg forstår godt i trafikk: Hva er rett og urett på rundekjøring. Jeg er ikke fornøyd over bilister som ignorer på veien. Jeg kjørte midten på veien som var nær rundekjøring fordi det var kø. Det kun bare en vei fra Ikea til Alnabru. Noen blister kjørte forbi meg. Det går ikke an. Hva med buss og lastebiler? Buss eller lastebiler kan ikke forbi den på grunn av trang på veien eller bilister kun ikke forbi buss eller lastebiler på grunn av trang på veien. Men likevel bilister forbi bilister som var nær rundekjøring. Bilister er virkelig utålmodig og barnslig oppførsel. Jeg ber dere: Dere må komme for å se på den fra kl til Dere forstår resultater hva jeg mener. Vær så snill å lage skilt som det står KUN en vei og Forbudt forbi som snike. Dere kan lage maling på veien med EN PIL som viser TYDELIGERE slik at Viktig å harmonisere EU-regler Det viktige er at totallengden er innenfor kravet til 25,25 meter og at kjøreegenskapene med svingradius følger regelverket. NHO LT mener videre at det ikke er nødvendig å revidere det veinettet med tilknytningslenker som er åpnet for 25,25 meters moduler. Det har ikke skjedd uønskede hendelser av noen art gjennom de erfaringer vi har til nå, noe Vegdirektoratet også bekrefter i høringsnotatet. Tømmervogntog og 25,25 meter 24 meters tømmervogntog må behandles likt med 25,25 meters moduler. Det er åpnet for generell tillatelse for 24 meters tømmervogntog på hele hovedvegnettet. Dette er 22 begrunnet i å bistå skognæringen i den vanskelige perioden bransjen er inne i. Tilsvarende åpning bør kunne skje for 25,25 meters moduler fordi de tekniske egenskapene for disse to modulsettene ikke avviker, tvert i mot er enkelte modulvarianter for 25,25 metere mer manøvreringsdyktige enn tømmervogntogene. Dette betyr at myndighetene har funnet at hensynet til næringslivet teller mer enn de eventuelle ulemper lange modulsett påfører veitrafikken. NHO LT mener Vegdirektoratet bør ta dette opp med Samferdselsdepartementet med samme begrunnelse. En åpning for flere strekninger vil bidra til å styrke næringslivets konkurransekraft. Farlig gods må tillates Det bør tillates å laste farlig gods på ett av modulene i 25,25 meters settet. Det er ikke saklige grunner for å nekte lasting av farlig gods på 25,25 meter vogntog. tungtrafikken I Groruddalen ligger mange lagerbedrifter, grossister, samlastere, kjøpesentra og jernbanens containerterminal. Samtidig mangler dalen skilting som viser anbefalte kjøreruter. I en uttalelse om videre innfasing av modulvogntog i Norge skriver NHO LT at organisasjonen er fornøyd med initiativet til Vegdirektoratet. Modulvogntog skal harmoniseres i tråd med EU direktiv 96/53/EF EF. Det er bra at uteapparatet nå forholder seg til totallengde på kjøretøykombinasjon og ikke hver enkelt del av kjøretøyet. Mangler skiltplan for ståelser, vil være å tillate lasting i en av modulene. Det er nemlig slik at nesten enhver last med stykkgods vil inneholde farlig gods. Det gjelder eksempelvis såpeprodukter, parafinflasker, maling og spylevæske for biler. Det gjelder også ordinære transporter med olje- og smøreprodukter. Miljø- og kostnadseffekten, som jo er hovedbegrunnelsen for å innføre ordninger med modulvogntog, kan nemlig ikke oppnås så lenge en må kjøre ekstrabiler for slike laster. Begrunnelsen for forbudet mot farlig gods på modulvogntog skyldes trolig at dollyen defineres som eget kjøretøy, slik at settet består av tre kjøretøy. Dette er jo slett ikke tilfelle for to av de godkjente varianter. Dessuten må en dolly kunne defineres som del av den ene modulen. Det er jo ikke en selvstendig lasteenhet. Av Einar Spurkeland En effektiv måte å forhindre eventuelt utilsiktede handlinger eller misfor Det er også sparsomt med fjern- og nærskilting fra nord og sør. Mangelfull skilting medfører feilkjøring og mer tidsbruk enn nødvendig. Bruk piktogrammer Skilting må utføres slik at den økende andelen internasjonale sjåfører forstår skiltingen (Piktogram). Spesifikk skilting fra nord og sør leder sjåføren til riktig samlastterminal. Alnabruterminalen til Jernbaneverket/CargoNet er kun en av flere Alnabruterminaler. Godset finner alltid en vei å følge, og da vil tydelig anbefalt skilting fra flere retninger være et viktig bidrag til å styre tungtrafikken slik man ønsker. Politiet er i dag skiltmyndighet. Et spørsmål er jo om slike opplysningsskilt bør være et ansvar for vegeier og ikke politiet. Knytt terminalene til hovedveinettet Det bør videre tilrettelegges gode traséer fra hovedveiene til terminalområdet også fra sør. Jo mere kø desto flere biler må vi sette inn på distribusjon av varer. DB Schenker antar at vi i dag må bruke 10 % flere distribusjonsbiler grunnet kø (målt retning mot Asker/Bærum). Køkostnadene for en distribusjonsbil i Oslo ble for noen år siden beregnet til over kroner pr. år. I 2007 var det registrert tunge kjøretøyer i Oslo/Akershus. Det sier seg selv at køene fører til unødig høye transportkostnader for næringslivet. Til syvende og sist er det forbrukerne som må betale dette gjennom vareprisene. Levering rett hjem Endret forbruks- og kjøpemønster krever i økende grad at varedistributørene må levere varene hjem til private adresser for husholdningene. Dette skyldes at netthandel er økende og mange velger levering rett hjem. Slike leveranser er ofte til boligfelt. Man kan derfor ikke stenge varebilene ute fra boligfelt. Fremkommelighet og tilgjengelighet for varelevering er viktig for at vareleveringen kan skje så effektivt som mulig. Tiltak her ved siden av bedre skilting kan være å bygge ut flere kollektivfelt samt at kollektivfeltene åpnes for distribusjonsbiler > 7,5 tonn. Slike biler driver stort sett kollektiv godstransport med distribusjon av pakker fra flere avsendere og flere mottakere i samme kjøretøy. Det bør også legges til rette for lastesoner nær butikker og ved kjøpesentra etter mønster av holdeplasser for busser. Varedistribusjonen er viktig for næringslivets verdiskaping i byområder og bør derfor prioriteres høyere enn i dag med hensyn til fremkommelighet og tilgjengelig varelevering. Hvileplasser mangler Østlandsområdet og Oslo spesielt mangler sikrede døgnhvileplasser for sjåfører, noe som fører til hensetting av lastebiler på uønskede steder. Her trengs et tydeligere initiativ fra vegeiere, slik at langtransportsjåfører kan få bedre fasiliteter langs veiene våre. Med den økende andelen av utenlandske sjåfører øker også behovet for tilrettelagte sikrede døgnhvileplasser for å unngå at hvile tas på uønskede steder med tilhørende uønsket adferd. Av Einar Spurkeland 23

13 Foto: Jeton Kacaniku Terrorsikring stenger sentrum En rekke organisasjoner og interessegrupper med aktiviteter innenfor Oslo sentrum er bekymret for regjeringens arbeid med terrorsikring etter 22. juli. I et møte med Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud i slutten av mai d.å. kom det frem kritikk av prosessen rundt terrorsikringen av Oslo sentrum. Her følger en oppsummering fra møtet. Organisasjonene ba om å bli holdt løpende informert om statens sikkerhetsarbeid i Oslo sentrum. Mulige sikkerhetskrav må være basert på praktiske samarbeidsformer som innebærer involvering i sikkerhetsarbeidet og ikke bare informasjon i etterkant om hva man har kommet frem til av tiltak. Det må legges vekt på åpenhet og tilgjengelighet for publikum i planleggingen knyttet til lokaliseringen og utformingen av offentlige virksomheter. Sterkt signal Når store interessegrupper reiser kritikk mot myndighetenes planarbeid kan det være grunn til å lytte: NHO Oslo og Akershus: 2400 medlemsbedrifter i Oslo. Oslo Handelsstands Forening: 2100 medlemsvirksomheter, herav 50 kjøpesentra og 70 kjeder. Virke: medlemsvirksomheter innenfor handel og tjenester på nasjonal basis, hvorav en betydelig andel i Oslo. Byfolk Oslo Sentrum: 80 prosent av gårdeierne i Oslo sentrum. OBOS: eier 40 forretningsbygg og forvalter boliger, hvorav svært mye er lokalisert i Oslo. Norges Taxiforbund, Oslo og Akershus representerer all taxikjøring i Oslo, både i og utenfor sentrum. Leverandørenes utviklings- og kompetansesenter (LUKS) representer de fleste utøvere av vare- og godstransport i Oslo sentrum, i denne sammenhengen også de fagorganiserte i LO-forbundene NTF og NNN. Rigmor Aasrud får kritikk fra næringsliv og organisasjoner i Oslo sentrum for stengte gater. Alle disse virksomhetene og eiendommene er avhengige av forutsigbare rammebetingelser. Handelen, servicebedriftene, hotellene og andre reiselivsbedrifter, konsulentselskap og eiendomsutviklere synes å bli berørt av ytterligere sikkerhetstiltak i sentrum. Midlertidig sikring Gjennomføringen av midlertidige fysiske sikkerhetstiltak og endringer i offentlige planer og rutiner, medfører endringer som ikke er utformet med tanke på hvordan de virker inn på næringsinteresser og annet sivilt liv i Oslo sentrum. Dagens midlertidige sikkerhetstiltak har ført til at hoteller ikke får varer, håndverkere kommer ikke frem til kundene og butikker opplever omsetningssvikt fordi trafikkmønsteret for gående, syklende og kjørende er endret. Felles ansvar for bylivet Bilbomben ved Høyblokka 22. juli 2011 skadet ikke bare departementenes bygninger og lokaler. Den forårsaket også direkte og indirekte skader og tap for et betydelig antall næringsvirksomheter og eiendommer i Oslo sentrum. Sikkerhetsvurderinger vil derfor veie tyngre enn tidligere også i Norge. Handel og annen næringsvirksomhet i et tilgjengelig bysentrum med interessante fasader, førsteetasjer, fortau og gater er hovedgrunner til at folk trekker også til Oslo sentrum. Folkelig tilstedeværelse, helst gjennom de fleste av ukens dager og timer, bidrar ikke bare til byens økonomi, men også til en tryggere by. Sentrums markedsandel er halvert på 20 år. Handelen gir puls til byen. Det må legges bedre til rette og i utgangspunktet ikke skapes flere hindringer. Det er en utfordring i dagens situasjon at mange fysiske sikkerhetstiltak virker tilfeldige. Offentlige myndigheter har i utgangspunktet gjort relativt lite og kommet sent på banen med å involvere næringsorganisasjonene i et helhetlig arbeid for å styrke sikkerheten og hegne om urbane kvaliteter i Oslo sentrum i denne sammenhengen. Tilgjengelighet Det gjennomføres og planlegges tiltak i Oslo sentrum i henhold til kommunale planer for bruk av gatenett og offentlig kollektivtrafikk i Oslo sentrum, som har betydning for hvordan mulige sikringstiltak vil virke på den alminnelige tilgjengeligheten i sentrum. Sikkerhetstiltak er egnet til å svekke 24 sentrumsområdenes tilgjengelighet og attraktivitet som arenaer for handel og annen næringsaktivitet. Tilgjengelighet er en utfordring, ikke minst for mulighetene til å gjennomføre tidsmessig og lovlig varelevering i henhold til arbeidsmiljøloven og andre offentlige bestemmelser. Måten parkeringstilbudet i Oslo sentrum utformes i mengde, priser og kvalitet er viktig for mangfoldet i bybildet. Stengning av gater eller andre sikringstiltak som påvirker lovlig kjøremønster, har ikke bare betydning for om det er teknisk mulig å komme frem i byen, men også for hva publikum kan akseptere av kjøreruter, uten at det går utover passasjerenes tillit til sjåførene. I et begrenset byområde som Oslo sentrum må det likeledes tas hensyn som sikrer at sentrale drosjeholdeplasser kan gis en meningsfylt plassering sett i forhold til publikums bruk av drosjetjenester. Sikkerhet Det har gått snart to år siden terroranslaget. Organisasjonene har ikke en opplevelse av at arbeidet med anti-terror- og sikringstiltak i Oslo sentrum skjer i henhold til en plan med et helhetlig perspektiv. Med det forstår vi blant annet en plan som blant annet omfatter alle aktuelle offentlige institusjoner og alle relevante sivile mål for terroranslag. Det mangler også en sikkerhetsanalyse for Oslo by som helhet, dvs. en plan som går vesentlig lenger enn sikring av regjeringsbygninger og Stortinget. Informasjonen så langt indikerer at man legger hovedvekten på å beskytte en begrenset andel av mulige terrormål i byrommet (bygninger og gateløp) og noen få typer terroranslag (spesielt bilbomber). Oslo gjennomfører tiltak som medvirker til større endringer i byrommets utforming og funksjoner enn eksempelvis i London, hvor bare Downing Street er stengt av sikkerhetsmessige grunner. Det er et paradoks at man tilsynelatende er lite opptatt av å beskytte sivile områder i byen herunder kjøpesentre, utsatte deler av kollektivtrafikksystemene og andre steder med mye publikum som har vært typiske terrormål i andre land. Statens arbeid med sikringstiltak i byen vil være tjent med organisasjoner hvor direkte involvert parter blir fullverdige deltakere i statens prosesser knyttet til sikringsarbeidet. Det samme burde skje på en bedre måte hva gjelder Oslo kommunes arbeid. Organisasjonene har gjennom våre medlemmer kompetanse og lokalkunnskap som er helt nødvendig å ha med seg i arbeidet dersom man skal lykkes med å få på plass gode løsninger. Det er lite heldig om regjeringskvartalet skal stå tomt i en lang utviklingsperiode. Det bør vurderes om det kan trekkes inn andre aktiviteter som kan bringe noe liv tilbake også i denne perioden. Tilsvarende er det ønskelig at det allerede i forslag til reguleringsplan og dernest i en arkitektkonkurranse legges føringer for åpenhet, tilgjengelighet og publikumsrettede tiltak som gjør at området får liv og aktiviteter utenom bare departementenes funksjoner. Oslo kommune ivaretar ikke byens sivile og næringsrelaterte hensyn på en god nok måte på organisasjonenes vegne. Av Einar Spurkeland 25

14 Foto: Bernd Uhlig Foto: Bernd Uhlig Skreddersydde løsninger for høye krav! H a ko i n n f ø r e r 5 å r s g a r a n t i p å f e i e - o g g u l v va s ke m a s k i n e r. Hako markedsføres og selges av Hako Ground & Garden AS, Verkseier Furulundsvei 13, 0668 Oslo, Pb. 73, Alnabru, 0614 Oslo. Tel Smarte og enkle løsninger SASHA WALTZ & GUESTS GEFALTET KOREOGRAFI SASHA WALTZ MUSIKK MARK ANDRE SASHA WALTZ & GUESTS ÅPNING CODA FESTIVALEN 24. OG 25. SEPTEMBER PÅ DANSENS HUS GEFALTET BILLETTER OG FESTIVALPROGRAM 24 SEPTEMBER 6 OKTOBER KOREOGRAFI SASHA WALTZ MUSIKK MARK ANDRE ÅPNING CODA FESTIVALEN 24. OG 25. SEPTEMBER PÅ DANSENS HUS BILLETTER OG FESTIVALPROGRAM 24 SEPTEMBER 6 OKTOBER Limetec Norge AS 26 Morten Sandungen 2840 Reinsvoll Tlf.: Stig Morten Nergård 6657 Rindal Tlf.:

15 Foto: CargoNet AS Fremtiden er godstransport på bane Men vekst kommer imidlertid ikke av seg selv. Vi i transportbransjen må sørge for at politikerne tar de riktige valgene om jernbane skal ta sin del av veksten. Godstog må få prioritet En storflom som den i mai kan en aldri gardere seg 100 prosent mot, men vår bransje må jobbe for at infrastrukturen under normale norske forhold holder en standard som gir stor nok kapasitet og prioritet til godstogene. På hovedkorridorene mellom de store byene vil vi i årene fremover få en transportvekst. Denne vil ikke være bærekraftig kun med bruk av lastebil. Vi kan heller ikke basere oss på at utenlandsk arbeidskraft for all fremtid skal være det viktigste virkemiddelet for å redusere avstandsulempen for norsk næringsliv. Vi må tilrettelegge for god infrastruktur både for vei og bane. Bane for langdistanse, vei på de kortere, og effektive logistikknutepunkter for samkjøring mellom transportmidler. Foto: Rune Fossum Vår oppgave 28 CargoNet sin oppgave er å levere gode jernbanetransporter til DB Schenker og andre transportører. For oss betyr det frekvens, punktlighet, kapasitet og sikkerhet. Dette er også grunnleggende krav vi og bransjen stiller til Jernbaneverket og politikerne som er ansvarlig for norsk infrastruktur. Dessverre tar det tid å utvikle infrastrukturen i Norge alt for lang tid. Det er det næringslivet som lider under dette. Sammen med blant annet NHO Logistikk og Transport har CargoNet sett på hva som trengs. Svaret er egentlig ganske enkelt: Gjennomfør de planene som allerede ligger der! Av de tiltakene som Jernbaneverket hadde på listen i 2007, er bare 20 prosent gjennomført. Riktig nok er det brukt mye penger på jernbane, men vi må måle i konkrete prosjekter. Medisinen er krysningsspor og nye terminaler. Bygg flere og lengre kryssningsspor på alle strekninger, tilpass Alnabru gradvis, og bygg en ny terminal sør for Trondheim. Gjennomfør er mantraet fra oss som bransje i disse tider. Tiltakene er klare, og mange er allerede utredet og dokumentert samfunnsnyttige. Sett fra CargoNet sitt ståsted skal vi gjøre vårt for å rettferdiggjøre en opprioritering av investeringene i godstransport på bane. Vi investerer tungt, blant annet i fornyet materiellpark. Slik sikrer vi en best mulig punktlighet for våre kunder. Nye løsninger Vi vil lansere nye transportløsninger på bane fremover. Jeg mener at et tett samarbeid mellom vareeiere, samlastere og CargoNet vil gi et godt grunnlag for logistikkløsninger med økt forutsigbarhet og større konkurransekraft for alle parter. Foto: CargoNet AS Skal en dømme ut fra presseoppslag kan det virke som om godstransport på bane verken fungerer i dag, eller har fremtiden for seg. Dette bildet er feil. Til tross for utfordringer har godstransport på bane i Norge både høye markedsandeler sammenlignet med andre land. Vekstpotensialet er til stede. Muligheter for en fortsatt positiv utvikling for gods på bane i Norge, og til/ fra Norge er til stede. CargoNet er en bedrift med lang erfaring og kompetanse innen jernbanetransport, yrkesstolthet og mål om å yte det beste for kundene. Vår oppgave er å legge til rette for at våre kunder i neste ledd oppfyller forpliktelsene overfor sine kunder igjen. Bjarne Ivar Wist mener godstransport på bane har fremtiden foran seg. Bjarne Ivar Wist, konserndirektør CargoNet 29

16 Miljø 2020 Tid for bilpleie? kjøretøy, sjåfører, faste linjetransporter, forsikringer, etc. Ettersom opplysninger registreres og godkjennes vil status endres, med høyeste status «foretrukken transportør». Det skal også komme muligheter for å sende ut fraktanbud via systemet. Vi har prøvd ut brukervennligheten i portalen i samarbeid med SHT, her representert ved kvalitetsleder Ernst Evensen. Miljøsertifisering ₂ 20 prosent CO -kutt DB Schenkers mål er 20 prosent reduksjon av CO₂ utslipp innen I 2009 startet vi arbeidet med å miljøgodkjenne de største transportørene våre i Norge. Innen er vårt mål at 95 prosent av våre faste transportører skal ha miljøgodkjenning. Foreløpige beregninger for 2012 viser at veitrafikken i dag står for ca. 19 prosent av de totale norske klimagassutslippene. Den mangeårige utviklingen med overgang fra bensin til dieselkjøretøyer fortsatte i 2012 og reflekteres i utslippstallene. Utslippene fra veitrafikk har gått opp 30 prosent siden Dette på grunn av flere kjøretøy og økte kjørelengder. Mer energieffektive kjøretøy, overgang fra bensin til diesel, som gir lavere utslipp per kilometer og innblanding av biodrivstoff, har imidlertid bidratt til å dempe veksten (kilde SSB). Krav til miljøgodkjenning For å bli en miljøgodkjent DB Schenker transportør må transportøren sikre at 90 prosent av sjåførene har gjennom ført opplæring i miljøbevisst kjøring og overholde kjøretøykravet om minimum Euroklasse 4. Det er bra for miljøet og god økonomi å være gjerrig på drivstoff. Sjåfører som 30 har gjennomført opplæring i miljøbevisst kjøring reduserer i snitt dieselforbruket med 5-8 prosent. For hver liter diesel spart reduseres CO₂-utslippet med 2,66 kg. Det er en grunnleggende forutsetning for å lykkes at vi sikrer overholdelse av våre miljøkrav ved inngåelse av transportavtaler. Det er årsaken til at oppfølgingen av krav i leverandøravtalen intensiveres i SH Transport AS var blant de første som ble miljøgodkjent av DB Schenker AS i Daglig leder Jens Fredriksen i SH Transport forteller at virksomheten har stort fokus på sjåførenes kjøreadferd fordi det øker sikkerheten og er mer økonomisk, i tillegg til at det er bra for miljøet. Virksomheten er i ferd med å bytte ut hele bilparken på 70 kjøretøy. Alle kjøretøy som SHT kjører for DB Schenker vil dermed ha Euro 5 motor og i tillegg være utstyrt med hastighetssperre på 85 km/t i løpet av juni i år. Trafikkplanlegging DB Schenker har lang erfaring med samlast. Det har miljømessige fordeler ved at økt fyllingsgrad gir redusert antall biler på veien. DB Schenker har et landsdekkende distribusjonsnettverk som gir grunnlag for høy fyllingsgrad. Vi skal ha fokus på å øke utlastingsgrad/fyllingsgrad ytterligere med minst 5 prosent. I tillegg skal vi opprettholde fokus på banevolum og øke bruken av modulvogntog. Miljøteknologi Et av våre delmål i perioden for å redusere utslipp fra veitransport er å introdusere kjøretøy med miljøteknologi eller alternativt drivstoff i faste trafikker. Når vi utlyser ruter skal vi etterspørre alternativt drivstoff. Alle terminaler skal vurdere å ta i bruk hybridkjøretøy. I tillegg skal biogass vurderes ved alle terminaler der det er mulig. Langsiktige kundeavtaler for miljøkunder kan gi grunnlag for langsiktige avtaler med miljøtranportører. Som for eksempel å ta i bruk CO₂ nøytrale thermoaggregater. Schenker Carrier Application SCA Schenker Carrier Application er et nytt register over transportører i alle europeiske land. Opplysninger kan registreres direkte av Schenkermedarbeidere, men bør helst registreres direkte av transportørene selv i den tilhørende transportørportalen. Både portalen og selve systemet er under utprøving i Norge, og planlagt implementert i DB Schenker i alle europeiske land. I portalen skal transportører som ønsker å kjøre for Schenker registrere seg. Ved registrering sendes det en forespørsel til SCA, og denne forespørselen må godkjennes av Schenker i transportørens hjemland for at de skal få videre tilgang. Schenker AS ble miljøsertifisert etter ISO allerede i Schenker AS har utarbeidet et sentralt miljøprogram for hele virksomheten. Miljøprogrammet beskriver virksomhetens påvirkning av utslipp til luft, vann, jord eller støy. Hver terminal rapporterer årlig energiog vannforbruk og mengde kildesortering samt behov for forbedringer, årsaker og tiltak. Kildesorteringsprosent samt forbruk av vann og energi rapporteres månedlig på våre miljøsider. Energiforbruk Vi har som mål å redusere energiforbruket med 10 prosent per kvm. i perioden I løpet av skal alle terminaler kartlegge mulighet for energiøkonomisering. Alle terminaler rapporterer energiforbruk hver måned. CO₂-utslipp fra energiforbruk ved terminalene beregnes på vårmiljøside. Utslippsberegninger for kunder Våre kunder kan beregne sine utslipp via vår portal «my Schenker» på våre websider, får våre kunder opp rapporter over miljøutslipp for vårt internasjonale og nasjonale landtransportprodukt. Vår nasjonale kalkulator ble utviklet i Vi deltar i nettverk for Grønn Godstransport, som har utviklet en database med oppdaterte utslippstall. Databasen tar hensyn til topografi, strekninger, kjøretøytype og Euroklasse. Grønn Godstransports utslippsdatabase skal tas inn i vår nasjonale kalkulator. Av Ranveig Aandal Det er ikke lett å holde rede på alle mulige produkter innen bilpleie, men for mange kan en god faghandel gjøre susen. Holta & Håland har lagt sin elsk på Prorange for profesjonell bilpleie. Prorange har spesialprodukter for både utvendig og innvendig rengjøring. Holta & Håland leverer også vaskemaskiner for profesjonelle brukere, blant annet Tammermatic storbilvask med flere muligheter tilpasset ulike bilmodeller. Annonsere i Logistikk Nettverk? Kontakt Mia V. Berg direkte mobil e-post eller Stig Jacobsen direkte mobil e-post Det er lagt opp til at transportøren selv registrerer og vedlikeholder data om 31

17 Avsender Schenker AS Postboks 223 Økern 0510 Oslo Norway

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Økende konkurranse i godstransport hva betyr det for sikkerheten?

Økende konkurranse i godstransport hva betyr det for sikkerheten? Internasjonalisering av godstransporten i Norge Q5 20.10. kl. 10:50. Økende konkurranse i godstransport hva betyr det for sikkerheten? Av Einar Spurkeland Schenker AS 2 Logistikk- og transportkjeden vår

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder Bred samfunnsanalyse av godstransport Mål og leveranse Overordnet mål: bidra til trafikksikker, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk

Detaljer

Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner

Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner Holger Schlaupitz fagleder energi, klima og samferdsel Norges Naturvernforbund Foto: Leif-Harald Ruud Hvorfor satse på jernbanen, sett fra et miljøståsted?

Detaljer

Varedistribusjon i Oslo sentrum om 10 år Oslo kommune i samarbeid med bransjene

Varedistribusjon i Oslo sentrum om 10 år Oslo kommune i samarbeid med bransjene Varedistribusjon i Oslo sentrum om 10 år Oslo kommune i samarbeid med bransjene Sjefingeniør Helge Jensen/Utviklingsdivisjonen i Bymiljøetaten Bidrag fra SINTEF, TØI, Samarbeidsgruppen for Varelevering

Detaljer

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org Grønn, smart samferdsel? Bilaksjonen.no i samarbeid med Bedreveier.org Effektiv og miljøvennlig transport i Norge. Hvert transportmiddel måm brukes til sitt rette formål. Sjøtransport: Skip frakter store

Detaljer

CargoNet 02.03.07 fra kundemakt til selgermakt

CargoNet 02.03.07 fra kundemakt til selgermakt CargoNet 02.03.07 fra kundemakt til selgermakt CargoNet-konsernet 1.500 MNOK i omsetning 2006 Resultat konsern 27 MNOK Ca 900 ansatte Vekst 11% i 2006. 26 terminaler i Norge og Sverige Frakter containere

Detaljer

Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport. Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg

Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport. Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg Utført transportarbeid innenlands (tonnkilometer) 1965-2010 (SSB) Sjø- og banetransportenes

Detaljer

Inger Beate Hovi, Transportøkonomisk institutt

Inger Beate Hovi, Transportøkonomisk institutt Prisforedrag DB Schenker Forskningspris 2014: Er det transportpolitikk eller markedskrefter som avgjør transportvalget? Inger Beate Hovi, Transportøkonomisk institutt Transport og Logistikk 2014 20/10-2014

Detaljer

Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv

Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv Heidi Chr. Lund, rådgiver Logistikk- og Transportindustriens Landsforening Trondheim 5. januar 2010 1 LTL Selvstendig interesse-

Detaljer

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland Foto: Jo Michael Jan Håvard Hatteland Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland 1 Foto: Jo Michael Samferdsel, Rogaland og NTP 2014-2023 Solamøtet 2013 Jan Håvard Hatteland

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder Bred samfunnsanalyse av godstransport Mål og leveranse Overordnet mål: bidra til trafikksikker, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk

Detaljer

Fremtidens transport JERNBANEN. Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket

Fremtidens transport JERNBANEN. Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket Fremtidens transport JERNBANEN Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket Jernbaneverkets oppgaver tilby togselskapene i Norge et sikkert og effektivt transportsystem planlegge,

Detaljer

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007

Detaljer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og

Detaljer

xxx HVA KAN HAVNENE SELV GJØRE FOR Å BEDRE EFFEKTIVITETEN I HAVNEN? Rune J Arnøy Havnedirektør

xxx HVA KAN HAVNENE SELV GJØRE FOR Å BEDRE EFFEKTIVITETEN I HAVNEN? Rune J Arnøy Havnedirektør www.portofnarvik.com HVA KAN HAVNENE SELV GJØRE FOR Å BEDRE EFFEKTIVITETEN I HAVNEN? xxx Bulk traffic Coastal traffic Feeder transport Container traffic 42 ton container crane Ro-Ro ramp Container trucks

Detaljer

Posten og Bring Nordisk postog logistikk konsern. Enova Konferansen Godstransportens utfordringer 28.01.15 Colin Campbell

Posten og Bring Nordisk postog logistikk konsern. Enova Konferansen Godstransportens utfordringer 28.01.15 Colin Campbell Posten og Bring Nordisk postog logistikk konsern Enova Konferansen Godstransportens utfordringer 28.01.15 Colin Campbell Dette er Posten Norge Etablert i 1647 Norges største post- og logistikk konsern

Detaljer

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel 1 96 1 962 1 964 1 966 1 968 1 97 1 972 1 974 1 976 1 978 1 98 1 982 1 984 1 986 1 988 1 99 1 992 1 994 1 996 1 998 2 2 2 2 4 2 6 2 8 2 1 2 12 2 14 Mill l Salg av drivstoff til veitransport Salget av drivstoff

Detaljer

Kristiansand Havn KF

Kristiansand Havn KF Kristiansand Havn KF «Et miljøvennlig transportknutepunkt nærmest markedet» Utpekt havn Hvem er utpekte og hva ligger i begrepet? Stavanger Bergen Oslo Tromsø Kristiansand Bodø Trondhjem Hvorfor er Kristiansand

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027 Else-Marie Marskar, prosjektleder Miljøvennlig, sikker og samfunnsøkonomisk effektiv transport av gods Delmål: Overføring av gods fra veg til sjø og bane Produkt: Kunnskap til NTP 2018-2027 2 Framdrift

Detaljer

Uten diesel stopper Norge. Scania Miljøseminar 2013

Uten diesel stopper Norge. Scania Miljøseminar 2013 Uten diesel stopper Norge Scania Miljøseminar 2013 Classification: Status: Våre produkter og tjenester Bensinstasjoner Truckstasjoner Drivstoff i bulk Fyringsprodukter Nettbutikk Spesialprodukter Tekniske

Detaljer

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Agenda Hvorfor tenke på miljø? Hva krever kunden? Måling av miljøresultater Fremtiden

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Kan godstransport være miljøvennlig?

Kan godstransport være miljøvennlig? Kan godstransport være miljøvennlig? Erling Sæther Viseadm. Direktør Oslo, 2.4.08 1 2 Schenker AS, i Norge 32 Terminaler, 1400 ansatte 1300 sjåfører og lastebiler 1100 containere Schenker AS 1 01.2007

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Om Transnova Transnova er et offentlig virkemiddel som skal bidra til å redusere CO2-utslippene

Detaljer

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Hallgeir H. Langeland SVs transportpolitiske talsmann NTP 2010-2019: 100 milliarder mer til samferdsel Dobling av jernbaneinvesteringene (3 4 dobling

Detaljer

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816) Jernbaneverket v/ Raymond Siiri (brevet sendes kun elektronisk) Trondheim 06.03.2015 Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Detaljer

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel 1 96 1 962 1 964 1 966 1 968 1 97 1 972 1 974 1 976 1 978 1 98 1 982 1 984 1 986 1 988 1 99 1 992 1 994 1 996 1 998 2 2 2 2 4 2 6 2 8 2 1 2 12 2 14 Mill l NOTAT Dato: 13. april 216 Salg av drivstoff til

Detaljer

Bring med fokus på kostnadskutt i logistikkjeden

Bring med fokus på kostnadskutt i logistikkjeden Bring med fokus på kostnadskutt i logistikkjeden Tore K. Nilsen, konserndirektør Logistikk Norge Transport & Logistikk, 20.oktober 2014 Den tradisjonelle Posten har gått igjennom betydelig omstilling.

Detaljer

Farlig avsporing Manifest Tidsskrift. 22. mai 2015 GRETHE THORSEN

Farlig avsporing Manifest Tidsskrift. 22. mai 2015 GRETHE THORSEN FARLIG AVSPORING Infrastrukturen er sprengt og togene gamle. Kan Krf og Venstre svare på hvordan 22. mai 2015 GRETHE THORSEN (f. 1973) Grethe Thorsen er lokomotivfører og forbundstyremedlem i Norsk Lokomotivmannsforbund.

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

Kostnadsstrukturer i godstransport betydning for priser og transportvalg

Kostnadsstrukturer i godstransport betydning for priser og transportvalg Sammendrag: Kostnadsstrukturer i godstransport betydning for priser og transportvalg TØI rapport 1372/2014 Forfatter(e): Stein Erik Grønland, Geir Berg, Eirill Bø og Inger Beate Hovi Oslo 2014 67 sider

Detaljer

Via Nordica 11. juni. Miljøeffektiv logistikk utfordringer og muligheter. Hva er miljøgevinsten ved mer effektiv vare- og godstransport?

Via Nordica 11. juni. Miljøeffektiv logistikk utfordringer og muligheter. Hva er miljøgevinsten ved mer effektiv vare- og godstransport? Miljøeffektiv logistikk utfordringer og muligheter Hva er miljøgevinsten ved mer effektiv vare- og godstransport? Via Nordica 11. juni Ole A. Hagen Kommunikasjons- og markedsdirektør, Tollpost Globe Disposisjon

Detaljer

Fjordvegen Rute 13 Utfordringar og løysingar sett frå transportbransjen

Fjordvegen Rute 13 Utfordringar og løysingar sett frå transportbransjen Fjordvegen Rute 13 Utfordringar og løysingar sett frå transportbransjen Årskonferanse I/S Fjordvegen 14. april 2016 Geir A. Mo Administrerende direktør Norges Lastebileier-Forbund Vi er; Ø den største

Detaljer

Logistikk et lederansvar

Logistikk et lederansvar Logistikk et lederansvar Kapittel 8 (6) Godstransport SCM200 Innføring i Supply Chain Management Jøran Gården Hvorfor godstransport? Godstransporten skaper tid og stednytte Transport påvirker Varenes kvalitet

Detaljer

Fremtidens godstransport

Fremtidens godstransport Fremtidens godstransport 26. oktober 2010 Larvik Havn skal utvikles til den miljømessig og kommersielt foretrukne havna på vestsiden av Oslofjorden, og derigjennom bidra positivt til styrking av regionens

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Godstrafikk til/fra Møre og Romsdal

Godstrafikk til/fra Møre og Romsdal Godstrafikk til/fra Møre og Romsdal Hvilken betydning vil nye baner i flerbrukskonsept ha for godstrafikken til/fra Møre og Romsdal? Intervjuundersøkelse blant næringslivet. Ålesund, 2 mai 2012 Håkon Raabe,

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

GASS SOM DRIVSTOFF FOR KJØRETØY SEMINAR PÅ GARDERMOEN 10. NOVEMBER 2015 GASS SOM DRIVSTOFF FOR JERNBANE JØRN CHRISTEN JOHNSEN COWI

GASS SOM DRIVSTOFF FOR KJØRETØY SEMINAR PÅ GARDERMOEN 10. NOVEMBER 2015 GASS SOM DRIVSTOFF FOR JERNBANE JØRN CHRISTEN JOHNSEN COWI GASS SOM DRIVSTOFF FOR KJØRETØY SEMINAR PÅ GARDERMOEN 10. NOVEMBER 2015 GASS SOM DRIVSTOFF FOR JERNBANE JØRN CHRISTEN JOHNSEN COWI Innhold i presentasjonen Bakgrunn Nordlandsbanen, historikk og fakta Jernbanedrift

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurransedyktig togtilbud, hva skal til? Jobb nr. 1 togene kommer og går når

Detaljer

Ny kontrakt for Containerterminalen i OSLO HAVN - sett i perspektiv

Ny kontrakt for Containerterminalen i OSLO HAVN - sett i perspektiv Ny kontrakt for Containerterminalen i OSLO HAVN - sett i perspektiv Bernt Stilluf Karlsen Styreleder Oslo Havn KF Container Terminalen Ferdig utviklet 1 Container Terminalen I tall Kapasiteter: Fra 260.000

Detaljer

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Dette er en oppsummering av regionmøtene og hvor de strategisk hovedområdene er vist. Tiltak og handlingsplaner er ikke med, slik de var i møtene. Profil og

Detaljer

Godstransport og fremtidig terminalstruktur

Godstransport og fremtidig terminalstruktur P L A N O G U T V I K L I N G S Ø R / V E S T Godstransport og fremtidig terminalstruktur Lars Christian Stendal Regional plan og utviklingsdirektør 25. august 2011 Transport- og logistikkdagen 1 Dagens

Detaljer

Må vi tenke logistikk på en ny måte?

Må vi tenke logistikk på en ny måte? Røros-konferansen 2009 Må vi tenke logistikk på en ny måte? Heidi Dreyer, SINTEF Lavere marginer i detaljhandelen DN, 10.01.09 dn.no, 15.01.09 Omsetningsfall i norsk industri Nedgangskonjunkturen er brå

Detaljer

E-handel og endrede krav til transportører. Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord

E-handel og endrede krav til transportører. Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord E-handel og endrede krav til transportører Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord PostNord Norge En del av et nordisk post- og logistikkonsern, som tilbyr kommunikasjons- og

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag

Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag Hovedpunkter i foredraget Samarbeidsregjeringen: Gjennomførte og planlagte reformer

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt

Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt Kyst- og havnekonferansen Honningsvåg, 29.09.2015 Thorkel C. Askildsen, Kystverket (KFA) Bred samfunnsanalyse av godstransport

Detaljer

Vedlegg 3 Referat workshop ekstern referansegruppe. Oslo Göteborg. Utvikling av jernbanen i korridoren. Ett samarbete mellan:

Vedlegg 3 Referat workshop ekstern referansegruppe. Oslo Göteborg. Utvikling av jernbanen i korridoren. Ett samarbete mellan: Vedlegg 3 Referat workshop ekstern referansegruppe Oslo Göteborg Utvikling av jernbanen i korridoren Ett samarbete mellan: 1 Referat fra møte med den eksterne referansegruppen Det ble holdt møte i prosjektets

Detaljer

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Til Samferdselsdepartementet postmottak@sd.dep.no Avaldsnes 5.3.2013 Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Norsk Energigassforening/Energigass Norge vil berømme departementet

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

Posten og Brings satsing på miljøvennlig transport. Colin Campbell 8 september 2015 Trondheim

Posten og Brings satsing på miljøvennlig transport. Colin Campbell 8 september 2015 Trondheim Posten og Brings satsing på miljøvennlig transport Colin Campbell 8 september 2015 Trondheim «Verdens mest fremtidsrettede post- og logistikkonsern» Posten utvikler og leverer helhetlige løsninger innenfor

Detaljer

KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø

KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø En presentasjon av hvorfor bilavgiftene bør flyttes fra kjøp til bruk, og hvordan dette kan gjennomføres Innhold Dagens bilavgifter Bil og miljø Svakhetene ved dagens

Detaljer

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavvikling øst-vest og nord-sør over Kongsvinger Sammendrag. Hedmark fylkeskommune

Detaljer

Oppsummering 2014 Posten Norge

Oppsummering 2014 Posten Norge Oppsummering 2014 Posten Norge 4. kvartal og foreløpig årsresultat 2014 DEL 1: Hovedtrekk og utvikling v/konsernsjef/ceo Dag Mejdell DEL 2: Resultat- og segmentgjennomgang v/ CFO Tone Wille 2 4. kvartal

Detaljer

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09 Klimaveien Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09 NAF - Norges Automobil-Forbund 24.03.2009 1 KLIMAVEIEN Felles kampanje for organisasjoner tilknyttet norsk veitransport og miljøarbeid, som i samarbeid med

Detaljer

Hass and Associates Cyber Security Hvorfor Google ikke vokser

Hass and Associates Cyber Security Hvorfor Google ikke vokser Hass and Associates Cyber Security Hvorfor Google ikke vokser Google-sjef Larry Page kan bli tilgitt for å være i dårlig humør denne helgen. På hans selskapets Q1 2014 inntjening samtale, hans folk leverte

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen

Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen Gardermoen, 21. oktober 2014 Geir Berg Utviklingstrekk som påvirker bransjen Økende knapphet på attraktive arealer for transportintensiv virksomhet

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2005 NSB-KONSERNET

ÅRSRAPPORT 2005 NSB-KONSERNET ÅRSRAPPORT 2005 NSB-KONSERNET Viktige hendelser i 2005 6. januar NSB til Göteborg. I jubileumsåret for unionsoppløsningen sikrer NSB fortsatt togforbindelse mellom Norges hovedstad og Vest-Sverige. Fra

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Fremtiden er elektrisk Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent Utslippene

Detaljer

Betydningen for forutsigbar fremføring av gods for norsk næringsliv Ole A. Hagen, styreleder i NHO Logistikk og Transport, Røroskonferansen 8.2.

Betydningen for forutsigbar fremføring av gods for norsk næringsliv Ole A. Hagen, styreleder i NHO Logistikk og Transport, Røroskonferansen 8.2. Betydningen for forutsigbar fremføring av gods for norsk næringsliv Ole A. Hagen, styreleder i NHO Logistikk og Transport, Røroskonferansen 8.2.2013 Foto: Jo Michael 1 Innhold Hvem er vi? Hva skal vi tilby

Detaljer

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til

Detaljer

Næringslivet krever effektiv transport og logistikk Avgjørende for konkuransekraften

Næringslivet krever effektiv transport og logistikk Avgjørende for konkuransekraften Hva er DB Schenker? DB Schenker er en av verdens ledende aktører innen landtransport og sjø- og flyfrakt. 95.000 ansatte 2000 kontorer i 140 land. DB Schenker North Rail Express (NRE) Næringslivet krever

Detaljer

Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen

Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen Rammebetingelser og strategiske valgmuligheter 19. oktober 2010 Innhold 1 Tilnærming til oppgaven... 2 1.1 Hensikt... 2 1.2 Rammebetingelser... 2 1.3

Detaljer

Felles miljøbelastning krever felles løsning

Felles miljøbelastning krever felles løsning Fruktbart innkjøpssamarbeid om miljøvennlig transport: Felles miljøbelastning krever felles løsning Transport & Logistikk konferansen 20. oktober 2015 Brita Staal, Quality, CSR & LOB Manager Staples Kristine

Detaljer

et naturlig knutepunkt for sjøtransport www.larvik.havn.no

et naturlig knutepunkt for sjøtransport www.larvik.havn.no et naturlig knutepunkt for sjøtransport www.larvik.havn.no porten til europa s s LARVIK Med sentral beliggenhet nær E 1 og åpent farvann, er Larvik Havn et viktig knutepunkt mellom sjø- og landtrafikk.

Detaljer

Kan Priser samkjøring i DKK viske ut skillet mellom individuell og kollektiv transport? BEDRE BRUK AV BIL

Kan Priser samkjøring i DKK viske ut skillet mellom individuell og kollektiv transport? BEDRE BRUK AV BIL Kan Priser samkjøring i DKK viske ut skillet mellom individuell og kollektiv transport? BEDRE BRUK AV BIL Introduksjon GoMore Nordens største samkjøringsportal. Opprettet i 2005 i Danmark. Lansert i Norge

Detaljer

Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv

Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv Grensekomiteen Värmland Østfold, 12. februar 2013 Holger Schlaupitz, fagleder i Naturvernforbundet Foto: Leif-Harald Ruud

Detaljer

Høringskonferanse for ny havn i Bergen

Høringskonferanse for ny havn i Bergen Høringskonferanse for ny havn i Bergen Lars Chr. Stendal Jernbaneverket Region Vest 1 Nygårdstangen Totalt ca. 80 daa Eierskap delt mellom Jernbaneverket og NSB BA 3 off. lastespor 2 private lastespor

Detaljer

LTLs markedsbarometer

LTLs markedsbarometer 01 LTLs markedsbarometer Resultater fra 3. kvartal 2011 1 Hovedkonklusjoner 3. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer viser at: LTL-bedriftenes markedssituasjon flater ut på et moderat nivå Forventningene

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Mer gods på sjø og bane

Mer gods på sjø og bane Mer gods på sjø og bane 1.2.2013, Erling Sæther Foto: Jo Michael Klikk for å redigere i malen Innledning for undertittelstil Østlandssamarbeidet Opprinnelse og destinasjon Mye passer for tog: Danmark-Syd

Detaljer

Ofotbanen Nord-Norges hovedpulsåre og mer enn bare malm

Ofotbanen Nord-Norges hovedpulsåre og mer enn bare malm Ofotbanen Nord-Norges hovedpulsåre og mer enn bare malm Ofotbanealliansen Bred allianse En bred allianse er etablert for å arbeide for økt kapasitet på banen. Alliansen skal: Synliggjøre betydningen Ofotbanen

Detaljer

Energi direkte fra Barentshavet

Energi direkte fra Barentshavet Energidrevet industrialisering - Renere energi inntar markedet: Energi direkte fra Barentshavet Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Tema: Oppstarten av BNG Naturgass, egenskaper og bruksområder

Detaljer

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer:

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer: jernbaneverket informerer: Fakta om Follobanen Follobanen og Østfoldbanen i samspill vil gi en ny hverdag for togtrafikken. Fire spor til Oslo sørger for flere tog raskere tog som kommer når de skal. Follobanen

Detaljer

Foto: Jo Michael. Grip dagen eller ta kvelden? Noen tanker om Rogalands næringsliv og utfordringene våre

Foto: Jo Michael. Grip dagen eller ta kvelden? Noen tanker om Rogalands næringsliv og utfordringene våre Foto: Jo Michael Grip dagen eller ta kvelden? Noen tanker om Rogalands næringsliv og utfordringene våre 1.september 2015 Svein Olav Simonsen Hva er NHO? NHO 24 225 medlemmer 572 384 årsverk 15 region-

Detaljer

Avlys vinterkaoset... Samarbeid på veg!

Avlys vinterkaoset... Samarbeid på veg! Avlys vinterkaoset... Samarbeid på veg! Et altfor velkjent syn Utfordringer Transportmarkedet Dramatisk økning i vogntogtrafikken: I 2002 krysset 16700 lastebiler inn i Norge over den norsk finske grensa.

Detaljer

NSB-KONSERNET JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL

NSB-KONSERNET JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL Geir Isaksen Konsernsjef NSB Forutsetninger: Folketallet i Norge passerer 6 million mennesker i år 2031, det vil si en årlig vekst på omlag1,5 % i gjennomsnitt over

Detaljer

CargoNet-konsernet En ledende aktør innen kombinerte transporter

CargoNet-konsernet En ledende aktør innen kombinerte transporter CargoNet-konsernet En ledende aktør innen kombinerte transporter Effektive transportkluster - konkurransefortrinn Kontaktperson: Direktør Informasjon/samfunnskontakt Bjarne Ivar Wist, tlf. 913 12 123 CargoNet-konsernet

Detaljer

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker?

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Side 1 av 8 Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Hvordan kan norske butikker møte konkurransen fra globale nettbutikker? Handelslekkasjen til utenlandske nettbutikker i kategoriene elektriske

Detaljer

Jernbanepolitikk og høgfartsbanar

Jernbanepolitikk og høgfartsbanar Jernbanepolitikk og høgfartsbanar Bergen, 15. februar 2007 Statssekretær Steinulf Tungesvik (Sp) Regjeringens samferdselssatsing på veg og bane 2007-budsjettet Oppfylling av NTP-ramma på veg og bane i

Detaljer

INNLEGGSTEMA: Hvorfor vil transport med båt b t til øke?

INNLEGGSTEMA: Hvorfor vil transport med båt b t til øke? INNLEGGSTEMA: Hvorfor vil transport med båt b t til og fra Midt-Norge Jens Olav Flekke, NorFerries Markedsansvarlig Cargo 52 år Yrkesbakgrunn: 25 år r innen logistikk, COOP, Haganes Partners, Hydro Olje,

Detaljer

Våre internasjonale transporter miljøansvar i verdikjeden. Arve Aspli - Logistikksjef

Våre internasjonale transporter miljøansvar i verdikjeden. Arve Aspli - Logistikksjef Våre internasjonale transporter miljøansvar i verdikjeden Arve Aspli - Logistikksjef Disposisjon presentasjon BAMA i korte trekk Vår samarbeidsmodell Varestrømmen Miljømålsettinger Oversjøisk transport

Detaljer

Mandag 17. september kl 08.00. Sak 29/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen

Mandag 17. september kl 08.00. Sak 29/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen DRAMMEN HAVNESTYRE DRAMMEN. TLF. 32 20 86 50 Ark.nr. 023.52/12 post@drammenhavn.no -/vs Til Havnestyrets medlemmer Det innkalles herved til havnestyremøte Mandag 17. september kl 08.00 Sted: Drammen havn,

Detaljer

Næringslivets behov for infrastruktur. Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri

Næringslivets behov for infrastruktur. Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri Næringslivets behov for infrastruktur Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri Mange utfordringer knyttet til infrastruktur Telenett, betales av brukerne Kraftnett, betales av brukerne og ved prisforskjeller

Detaljer

Hvor går varestrømmene fra Europa til Norge? Hvorfor har Norge brukt 400 mill kr på overføring av gods fra vei til sjø - med null effekt?

Hvor går varestrømmene fra Europa til Norge? Hvorfor har Norge brukt 400 mill kr på overføring av gods fra vei til sjø - med null effekt? Del 1: Logistikkutfordringer Hvorfor går alle bananene til Oslo? Hvor går varestrømmene fra Europa til Norge? Hvorfor har Norge brukt 400 mill kr på overføring av gods fra vei til sjø - med null effekt?

Detaljer

Felles fylkesplan 2009-2012

Felles fylkesplan 2009-2012 Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by

Detaljer

Miljøarbeid i Posten Norge

Miljøarbeid i Posten Norge Miljøarbeid i Posten Norge Colin Campbell 8 november 2012 v1.0 Posten Norge konsernstruktur Posten Norge 40% Økonomi/Finans/IT HR og HMS Kommunikasjon Post Logistikk Norge Logistikk Norden E-handel Post

Detaljer

Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen

Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen SmartCity Bærum, frokostseminar 28 januar 2014 Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Ruter

Detaljer

Strategi for 50 % redusert miljøgassutslipp fra varedistribusjon i Oslo innen 2020

Strategi for 50 % redusert miljøgassutslipp fra varedistribusjon i Oslo innen 2020 Sammendrag: Strategi for 50 % redusert miljøgassutslipp fra varedistribusjon i Oslo innen 2020 TØI rapport 1394/2015 Forfattere: Olav Eidhammer, Jardar Andersen Oslo 2015 44 sider Studier av tiltak for

Detaljer

Toril Presttun Gods i by Tekna 8. april 2014

Toril Presttun Gods i by Tekna 8. april 2014 Toril Presttun Gods i by Tekna 8. april 2014 Hva karakteriserer vareforsyningen i bykjernen? Matvarer Stykkgods / Pakker /Paller Ekspressgods Godstransporten er der andre aktiviteter er TØI 1006/2009 De

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027 Else-Marie Marskar, prosjektleder 1 Godstransportarbeid på norsk område - Petroleum 32 % transportmiddelfordelt Fly 0 % Jernbane 3 % Veg 14 % Sjø, øvrig 51 % Petroleum 32 % 0 20 40 60 80 100 120 Mrd. tonnkm

Detaljer

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter på T-bane, buss, trikk, tog og båt i hele 309Ruters trafikkområde i 2013 2 av side 114 103 % millioner

Detaljer