Konsekvensutredning. Støy og støv. Kommunedelplan for Stakkevollvegen Tromsømarka. April 2009 Byutvikling, Tromsø kommune

Transkript

1 Konsekvensutredning Støy og støv Kommunedelplan for Stakkevollvegen Tromsømarka April 2009 Byutvikling, Tromsø kommune

2 SAMMENDRAG 3 1. INNLEDNING 4 METODE 5 INFLUENSOMRÅDE 6 2. VEISTØY DAGENS SITUASJON FREMTIDIG UTVIKLING KONSEKVENSVURDERING 12 FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK: 12 STØV 13 KILDER 14 2

3 Sammendrag Veistøy er den eneste støykilden i området per i dag som påvirker omgivelsene i negativ grad. Hovedsakelig dreier dette seg om Stakkevollvegen som er den mest trafikkerte veien i planområdet. Kartlegging av veistøy utført av Kilde Akustikk i 2006 viser at mange eiendommer og bygg langs Stakkevollvegen påvirkes i svært stor grad av støy forårsaket av kjøretøy langs Stakkevollvegen. Dette reduserer bokvaliteten for nærliggende boliger med tilhørende uterom. Kartfremstilling av støysoner langs veiene i planområdet må legges til grunn for all planlegging og etablering av tiltak langs, og i nærheten av Stakkevollvegen. Spesielt planer som inkluderer bolig må sørge for at nyetableringer holder seg innenfor grenseverdiene satt av Miljøverndepartementet i veiledningen for håndtering av støy i arealplanlegging T For å sikre at slike hensyn blir tatt anbefales det at kommunedelplanen inkorporerer forslag til bestemmelser fra Kilde Akustikk, og at det utarbeides egnethetsvurderinger og støyfaglige utredninger i alle nye reguleringsplaner som grenser mot Stakkevollvegen. 3

4 1. Innledning Planområdet er regulert til følgende formål som kan utgjøre støykilder: Bolig Industri Forretning Offentlig formål Viktige ledd i kommunikasjonssystemet (vei) Av disse er det formålene industri og vei som er sannsynlige støykilder. Industriområdene på østsiden av Stakkevollvegen har i flere tiår gradvis opplevd at industribedrifter har opphørt eller flyttet. Tidligere areal med industrivirksomhet huser i dag ulike varianter av forretningsog transportvirksomheter. Eksisterende industrivirksomheter begrenser seg til betongproduksjon i Kullkransvingen, samt ulik aktivitet på Odd Bergs eiendom i Terjevika. Modernisering av virksomhetene har ført til at ingen av dagens industribedrifter defineres som store støykilder for omgivelsene. Trafikk i Kullkransvingen Planområdet har kun én støykilde som påvirker, og vil påvirke, arealdisponering og planlegging innenfor planavgrensningen: støy fra veitrafikk, da spesielt langs Stakkevollvegen. Stakkevollvegen har en langt høyere årsdøgntrafikk enn de andre veiene i planområdet, og dette gjør strekningen til den dominerende støykilden i planområdet. I tillegg til antall kjøretøy er det to faktorer som er avgjørende for støynivå langs vei: 4

5 Kilde: Veiledning T-1442, 2005 MD Hastigheten er avgjørende for om det er motor- eller dekkstøyen som dominerer. For personog varebiler er motorstøyen dominerende for hastigheter under 50 km/t og rullestøyen for hastigheter over 50 km/t. For lastebiler og busser er motorstøyen mer dominerende også ved hastigheter over 50 km/t. Motorer i nyere biler har langt lavere støynivå enn tidligere, spesielt for personbiler. Rullestøyen blir dermed den dominerende støykilden for strekninger med høy andel person- og varebiler. Trafikktallene for strekningen er meget høye i forhold til aktiviteten langs veien. Dette grunnet at Stakkevollvegen er en av hovedårene for transportering av folk og gods mellom sentrum og to av kommunens største arbeidsgivere: Universitetet i Tromsø (UiT) og Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Resultatet av trafikkmengden er at flere boliger langs Stakkevollvegen har støyforhold langt ut over det Forurensingsloven aksepterer for støyfølsomme rom og uteareal. Metode Mulige støykilder i planområdet har blitt vurdert i forhold til innvirkning på omgivelsene i forhold til ønsket utvikling. Veistøy er den eneste påviste støykilden i planområdet. Rapportene, kombinert med erfaringsgrunnlag fra befaringer i planområdet, informerer støyutredningen. Kilde Akustikk utførte i 2007 en støyanalyse i Tromsø kommune som resulterte i to rapporter: Rapport : Vegtrafikkstøy i Tromsø samt Rapport : Støy ved kommunale veger i Tromsø. Til grunn for analysen ligger Miljøverndepartementet sin veileder Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging. T Der anbefales det at det blir vist to støysoner rundt viktige støykilder; en gul vurderingssone, og en rød restriktiv sone. 5

6 Kilde: T-1442 Støysoner etter retningslinje T-1442 skal være et varsel til planleggere og utbyggere om at støy skal være plantema ved utbygging i sonene. Dette betyr at støyen skal utredes og vurderes i planer som fremmes i sonene. I gul sone kan det være tilrådelig å bygge ny støyømfintlig bebyggelse (boliger, mv) dersom en tar nødvendige plangrep. I rød sone er det vanligvis uaktuelt å etablere boliger og annen støyfølsom bebyggelse. Analysen for veiene innenfor bynære områder (rapport ) foreslår et sett med kommuneplanbestemmelser som er vedtatt skal inkluderes på kommuneplan- og kommunedelplansnivå. Forslaget fremhever to typer dokumentasjon på støyforhold som skal ligge sentralt i arealplanlegging: egnethetsvurdering og støyfaglig utredning. Førstnevnte er en grov støyfaglig utredning i tidlig planfase av hvilke grep som er nødvendig for å få en støymessig tilfredsstillende løsning. En støyfaglig utredning er i de fleste tilfeller en dokumentasjon på at aktuelle støykrav er tilfredsstilt. De mer detaljerte bestemmelsene konsentrerer seg om forhold tilknyttet boliger og plassering av støyfølsomme rom i og utenfor bygninger i forhold til støykilden. Kartlagte konsekvenser innefor hvert tema er forsøkt vektet i fire intervaller fra svært negativt (--) til svært positivt (++). Dette er fremstilt i egne tabeller som vist under. Konsekvens Vurdering av konsekvens Tematisk og/eller geografisk avgresning -- / - / + / ++ Influensområde Influensområdet avgrenses til områder langs Stakkevollvegen og nærområdene omkring rundkjøringene i Hansjordnesbukta og Breivika. 6

7 2. Veistøy 2.1 Dagens situasjon Analysen tar utgangspunkt i en fremskriving at trafikktall til 2018 basert på dagens aktivitet. De utarbeidete støysonene er illustrert fire meter over terreng ved trafikkprognose for Støysonekartet gir dermed bare en grov, men realistisk oversikt over en antatt utvikling som det skal tas forbehold om i planarbeidet. De kartlagte støysonene for trafikkstøy anbefales lagt til grunn av kommunen ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Illustrasjon nedenfor viser støysoner i planområdet mellom Hansjordnesbukta og Erling Kjeldsens veg. Kilde: Veitrafikkstøy i Tromsø, oktober 07. Rapport Støy fra veitrafikk er den vanligste typen støy i omgivelsene, og står for ca 80 % av alle støyplager. Dette gjør seg spesielt gjeldende langs Stakkevollvegen og område tilknyttet rundkjøringene i Hansjordnesbukta/Kullkransvingen og Erling Kjeldsens veg. Man har også registrert relativt omfattende støysoner på strekningen. Trafikken langs Dramsvegen er såpass lav at målinger ikke indikerer noen annen restriktiv sone annet en selve veiarealet med den trafikkmengden vi ser i dag. Langs internveiene i boligstrøkene på oversiden av Stakkevollvegen har man ikke registrert utslagsgivende støyverdier. Støykartlegging av boliger langs Stakkevollvegen har i tillegg vist at en del av boenhetene langs veien har for høyt innendørs støynivå, og har behov for skjerming i form av ventilasjons- og fasadetiltak. Rapport har kartlagt blant annet innendørs støy for en andel boliger i den sørlige delen av planområdet. Undersøkelsene viste at en betydelig andel boliger hadde et støynivå innendørs som forutsetter at det gjøres utbedringer i forhold til lydisolasjon og/eller ventilasjon. 7

8 Veistøy i planområdet. Overgang riskvei kommunal vei er merket. Det er registrert et betydelig høyere støynivå i Breivika enn i Hansjordnesbukta. 8

9 Veistøy i krysset Grøholdtvegen - Stakkevollvegen 9

10 Illustrasjon av støy langs Stakkevollvegen 10

11 2.2 Fremtidig utvikling Endring av dagens arealbruksformål vil øke aktiviteten i områdene langs Stakkevollvegen. Resultatet av dette er at det vil også bli økt trafikk i forhold til dagens nivå. Det planlegges for et endret transportmønster hvor gjennomkjøring til og fra sentrumsområdet går via tunnelsystemet, mens strekningen mellom rundkjøringene domineres av trafikk til og fra virksomheter innad i planområdet. Det er lite sannsynlig at veistøyen vil øke som resultat av trafikkøkning langs Stakkevollvegen. Erfaring viser at det må en dobling av trafikkmengden til for å ha en nevneverdig innvirkning på støynivået. Det planlegges ikke for en dobling av trafikken langs Stakkevollvegen i og med at veiens maksimale kapasitet ligger på ÅDT. Det anbefales at man tar Kilde Akustikks forslag til bestemmelser inn i kommunedelplanen, og da kan dette fremstilles slik: 5. Støy ( 20-4, 2. ledd, b og d) Melding om oppstart av reguleringsplanarbeid for støyømfintlig bebyggelse i gul eller rød sone skal følges av en støyfaglig utredning. Planen skal vises som en detaljert reguleringsplan dersom egnethetsvurderingen konkludere med dette. Reguleringsbestemmelser med konkret støynivå, rekkefølge for utbygging, og avbøtende tiltak skal innarbeides. Alle boenheter skal ha privat uteplass med kvaliteter i samsvar med særskilte krav. Støynivå på privat uteplass skal ikke overskride anbefalt støynivå. Alle boenheter skal ha tilfredsstillende adgang til utearel med kvalitet i samsvar med særskilte krav. Hele arealet skal ha støynivå høyst som anbefalt støygrense. Reguleringsplan med forslag om utbygging i gul eller rød sone må det dokumenteres støyfaglig utredning at støybestemmelsene tilfredsstilles. Dersom boliger blir tillatt med stuer eller soverom mot støysiden, må slike støyutsatte rom med solbelastning (vindu mot sør og vest) vanligvis utstyres med solavskjerming eller kjøling for at vinduene skal kunne holdes lukket. Næringsbygg bør etableres som støybuffer mot boligbebyggelse hvor dette er aktuelt. Boliger som får støy over anbefalt støynivå på mest utsatte fasade, må lages gjennomgående slik at de får en stille side. Mer enn halvparten av soverommene i hver bolig skal ha vindu mot stille side, med støy høyst tilsvarende anbefalt støynivå. Det kan bygges boliger med støy opptil 15 db over anbefalt støygrense (som for vegstøy betyr opp til ca. L den =70 db) dersom luftkvaliteten i boligrom og på utearealer blir tilfredsstillende, og kravene til innendørs støy i NS8175 kan tilfredsstilles Boliger med støy høyere enn 5 db over anbefalt 11

12 støygrense, som for vegtrafikkstøy betyr over L den = 60 db, ved minst ett soverom eller én stue, skal ha balansert ventilasjon. 3. Konsekvensvurdering Boliger Uterom Bygningsstruktur Konsekvenser av støy Boliger langs Stakkevollvegen faller innenfor rød sone, gul sone strekker seg forholdsvis langt både mot øst og vest hvor bygninger ikke fungerer som buffere. Ingen uterom innenfor sonene av støykartet tilfredsstiller dagens krav til støynivå. Veistøyens omfang begrenses av (spesielt langsgående) bygningsstruktur langs veiene. Områder i bakkant skjermes. Vurdering av konsekvens Forslag til avbøtende tiltak: Fremskrevne støynivåer må legges til grunn for all planlegging, spesielt i forhold til etablering av boliger Støybestemmelsene i rapport fra Kilde Akustikk inkluderes i kommunedelplan for området Stakkevollvegen Tromsømarka Egnethetsvurderinger (og støyfaglige utredninger hvor nødvendig) må kreves for områder som faller helt eller delvis innenfor gul og/eller rød sone 12

13 Støv Biltrafikken er den viktigste kilden til luftforurensing i byer og tettsteder. I tillegg til utslipp av partikler kan utslipp fra forbrenning av fossile brensler være betydelig på kalde vinterdager. I byer og tettsteder er veistøv og forbrenningspartikler fra eksos som utgjør hoveddelen av luftforurensingen. Det er i all hovedsak astmatikere og personer med luftveislidelser eller hjerte-/karsykdommer som opplever helseeffekter fra luftforurensning i Norge. Dessuten er barn og unge, gravide og eldre spesielt følsomme (NILU 2008). Veistøvet består stort sett av mineralpartikler som dannes ved slitasje av steinmaterialet i veidekket og er i størrelsesorden 2,5 10 µm. Helseeffekten av disse partiklene er særlig knyttet til økt hyppighet og forverring av luftveisproblemer. Forbrenningspartikler kommer hovedsakelig fra eksos og vedfyring. De består stort sett av karbonaggregater og er generelt i størrelsesorden 0,02-0,3 µm. Disse partiklene har effekt på lunge og hjerte-/karsystemet, astma/allergi og utvikling av lungekreft. Støvforhold er nært knyttet til veistøyforhold. Statens vegvesen har to målestasjoner for luftforurensing i Tromsø: i Hansjordnesbukta og på Tverrforbindelsen. Målingene fra de to stasjonene varierer svært lite som følge av omgivelser, men svært mye avhengig av trafikktall. Tilgjengelige tall fra Hansjordnesbukta viser at Tromsø har flere dager i året med store overskridelser av SFTs grenseverdi, noe SFT har påpekt ved flere anledninger. Overskridelsene forekommer nesten utelukkende på dager og i perioder på høst/vinter og vinter/vår (vinterføre) hvor værforholdene forårsaker bare veier som belastes med en høy andel piggdekk. En nedgang i størrelsen på overskridelsene de siste årene synes å ha sammenheng en marginal økning i andel biler som kjører piggfritt. Det forutsetter at det jobbes aktivt mot å øke andelen av biler som kjører piggfritt med tanke på fremtidig økning i både aktivitet og trafikk langs Stakkevollvegen. 13

14 Kilder Kilde Akustikk Vegtrafikkstøy i Tromsø støysoner etter T-1442, oktober 2007 Kilde Akustikk Støy ved kommunale veger i Tromsø F-lov kartlegging 2007 Statens vegvesen Helseeffekter av vegtrafikkstøy Rapport nr: 2007/12 Statens vegvesen Luftforurensing fra vegtrafikken Fakta, spørsmål og svar Faktahefte 2000 Transportøkonomisk institutt Miljøhåndboken Trafikk- og miljøtiltak i byer og tettsteder 2000 FEHRL Task Force on Air Quality Traffic Measures for Air and Climate 2008 NILU: på vegne av SFT, Statens vegvesen og NILU 14