SAKSFRAMLEGG SKEDSMO KOMMUNE

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG SKEDSMO KOMMUNE Saksmappe Løpenr. Saksbehandler 2015/ /2017 Tore Syvert Haga Søknad om tillatelse til oppstart av planarbeid innenfor Oslomarka - Lahaug Flerbruksanlegg Saksgang Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for tekniske tjenester Formannskapet Kommunestyret Rådmannens forslag til innstilling: Skedsmo kommune støtter søknaden om å starte planarbeid i marka, med sikte på å få vedtatt en reguleringsplan for skytebane på Lahaug. 1

2 1. Bakgrunn 1.1. Kart Kartutsnittet viser arealet som er satt av til idrettsanlegg i kommuneplanen. Den grønne, stipla linja er markagrensa. Utsnitt av tegning som følger søknaden. Viser hvordan utsida av vollene, samt den midlertidige atkomstveien, berører markagrensa. 2

3 1.2. Vedlegg i saken 1. Søknad om tillatelse til planarbeid i Marka, datert , oppdatert Notat. Beregninger av støy fra Lahaug Skytebane, datert Skisse støy dagens skytebane, datert D-perspektiver, datert Bilder fra korkmodell, datert Snittmarkering, datert Snitt, datert Planområde med kommuneplan, datert Oversiktstegning, arealer med veier, datert Tidligere vedtak Kommunestyrets vedtak i sak 06/83, Kommuneplan 2017 egengodkjenning av planforslag: Rådmannen bes konsekvensvurdere lokalisering av ny skytebane på Lahaugmoen i dialog med Skedsmo skytterlag og fremme et forslag til kommuneplan/reguleringsplan for området dersom konsekvensvurderingen gir grunnlag for etablering av skytebane på området. Kommunestyrets vedtak av i sak 10/78, Søknad om endring av markagresa Skytebane ved Lahaugmoen. Kommunen søker Miljøverndepartementet om endring av markagrensen ved Lahaugmoen industriområde som vist på kartskissen i denne saken for å muliggjøre flytting av Skedsmo skytterlags skytebane fra Skjetten til Lahaugmoen. Grensen søkes endret slik at ca 101 daa tas ut av marka. Når ny skytebanen etter en eventuell grenseendring reguleres inn skal skytebanen reguleres og bygges på en slik måte at støyspredningen mot marka blir så liten som mulig slik at friluftslivet i minst mulig grad blir berørt av aktivitet på anlegget. Kommunestyrets vedtak av i sak PS 12/109, søknad om endring av markagrensa, skytebane ved Lahaugmoen uttalelse til høringsutkast: Søknad om endring av markagrensen opprettholdes, med følgende endring: Anlegget reduseres slik at arealet som søkes tatt ut av marka endres fra ca 101 daa til ca 52,5 daa slik som vist på kartskissen i denne saken. Begrunnelsen er at kommunen, etter ny vurdering, ser at bruk av anlegget til skiskytterstadion pt er lite sannsynlig. Arealet som nå søkes tatt ut av marka vil være tilstrekkelig til å plassere et skytebaneanlegg på ca 350 m x 150 m med minst like god støydemping som tidligere planlagte anlegg. Anlegget inkluderer parkeringsplass som også vil kunne benyttes til utfartsparkering. Denne søknaden ble innvilget, i den forstand at markagrensa ble endret. Da kommunestyret vedtok kommuneplanen for ble det lagt inn framtidig idrettsanlegg, som vist på kartet over. 3

4 1.4. Problembeskrivelse Vindveggen arkitekter, på vegne av Prosjektgruppen Lahaug Skytebane AS, har startet et arbeid med å få regulert en ny skytebane med utgangspunkt i kommuneplanens felt IA3. Ettersom deler av anlegget vil berøre marka, er det krav om tillatelse fra Fylkesmannen for å starte slikt planarbeid. Før søknaden sendes til Fylkesmannen, skal Skedsmo kommune ta stilling til om den støtter søknaden. Den avgjørelsen fattes ved behandlingen av denne saken Faktaopplysninger Hvorfor må man søke Fylkesmannen? Markaloven tar sikte på å gi skogsområdene rundt Oslo et særskilt vern. Derfor er den kommunale råderetten over disse områdene begrenset. Staten må samtykke til at planarbeid settes i gang. Dette følger av markaloven 6. Er det sannsynlig at søknaden går igjennom? Etter rådmannens oppfatning er det sannsynlig at søknaden går igjennom hos Fylkesmannen, dersom den har kommunens støtte. Lørenskog kommune fikk tillatelse til å legge deler av anlegget i tilknytning til den enorme innendørs-skihallen i marka. De delene av det permanente skytebaneanlegget som ligger i marka er utsiden av vollene. Disse kan beplantes, og vil få et grønt preg. Det er dermed ikke snakk om bygninger. Selv om skytebaneskyting ikke er noen markaidrett, kan anlegget legge til rette for mer tradisjonell markabruk gjennom utfartsparkering og stier. Departementet vedtok å endre markagrensa for å legge til rette for en skytebane her, det tyder på at staten ikke er avvisende til prosjektet med å lokalisere en skytebane nært marka. Rådmannens vurdering over er basert på måten markaloven har vært forvaltet på av skiftende regjeringer til nå, i tiden etter at den ble vedtatt i Dersom det kommer en klar kursendring på statlig hold før søknaden er behandlet, kan muligheten for at Fylkesmannen sier nei, øke. Hva skjer hvis Skedsmo kommune sier nei? Hvis Skedsmo kommune sier nei, oppfatter rådmannen det som at saken skrinlegges. Selv om planer som berører marka i siste instans må godkjennes av staten, må de også godkjennes av kommunen. Dersom det politiske flertallet i Skedsmo sier nei til å støtte en søknad, er det liten grunn til å tro at en reguleringsplan som berører marka, vil bli vedtatt av kommunen. Dersom arbeidet med å realisere en skytebane i kommuneplanens felt IA3 faller, må rådmannen ved neste kommuneplanrevisjon vurdere om feltet skal tas ut av kommuneplanen og tilbakeføres til LNF, eller om det skal brukes til andre idrettsformål. Dersom det tas ut, kan det være aktuelt å be om at feltet legges inn igjen i marka, neste gang markagrensa skal endres. Det vil i så fall bli en egen sak for politisk behandling. Hva skjer hvis Skedsmo kommune sier ja? Dersom Skedsmo kommune støtter søknaden, sendes saken over til Fylkesmannen. Fylkesmannen tar så stilling til om planprosessen kan starte. Å si ja til søknaden om planarbeid i marka, innebærer ingen forpliktelse til å si ja til et endelig planforslag. Kommunen står fritt til å avvise planforslaget senere. Dersom man 4

5 av prinsipielle grunner ikke vil godta noe planforslag der utsiden av vollene eller den midlertidige atkomstveien kommer innenfor markagrensa, er det imidlertid mest ryddig og redelig å si nei allerede nå. Sier Fylkesmannen ja, blir det varslet oppstart. Et planprogram blir samtidig lagt ut på offentlig ettersyn, ettersom det er krav om konsekvensutredning i denne saken. Etter høringsperioden skal så planprogrammet fastsettes av Skedsmo kommune, gjennom en politisk sak i Hovedutvalget for tekniske tjenester. Planprogrammet skisserer alternativer som skal utredes, og legger føringer for det videre planarbeidet. Etter at planprogrammet er fastsatt, følger en vanlig planprosess, med politisk første- og andregangsbehandling av planforslaget. Det er gjennom planprosessen at kommunen tar stilling til den faktiske utformingen av anlegget. Forhold som størrelse, bratthet på voller, hvilke masser som skal brukes og så videre avklares da. Når forslaget er vedtatt av kommunen, sendes det til Fylkesmannen for stadfestelse, i henhold til markaloven. Den endelige beslutningsmakten ligger altså ikke hos kommunen, ettersom planen omfatter marka. 3. Alternative løsninger Rådmannen ser følgende alternative løsninger til å starte planarbeid i marka. 1. Dagens situasjon videreføres Det alternativet går ut på å legge arbeidet med å flytte dagens skytebane bort fra Skjetten bort. Dersom man ikke lengre har dette målet, vil det ikke være behov for å starte et planarbeid som berører marka. Dette alternativet har tre klare ulemper. For det første vil beboerne i nærheten av dagens skytebane fortsatt bli utsatt for støy og andre ulemper ved dagens lokalisering. For det andre vil arealet på Skjetten, som i dagens kommuneplan er satt av til boligutvikling, ikke kunne brukes til dette. I forbindelse med kommuneplanarbeidet ble området vurdert som godt egnet for boligutvikling. For det tredje vil kommunen som grunneier gå glipp av inntektene ved salg eller utvikling av området hvor dagens skytebane ligger. På bakgrunn av vedtaket i kommuneplanen om å sette arealet for dagens skytebane av til boligutvikling, og om å legge inn areal for ny skytebane på Lahaug, oppfatter rådmannen dette alternativet som uaktuelt. 2. Ta bort skytebanen uten avklart lokalisering av ny skytebane Skytterlaget har i dag en evigvarende bruksrett til områdene hvor dagens skytebane ligger. Bruksretter kan eksproprieres. Dersom Skedsmo kommune vil, kan man velge å ekspropriere bort denne rettigheten. Skjønnsretten vil da ta stilling til hvor mye erstatning skytterlaget skal ha. Denne erstatningen vil være svært mye lavere enn den verdiene områdene vil ha som boligområder. Skytterlaget kan da bruke denne erstatningen til å skaffe seg andre steder å drive sin aktivitet. Et alternativ kan være å leie plass på andre skytebaner i tilgrensende kommuner. Et annet kan være å i egen regi etablere skytebane i eller utenfor Skedsmo kommunes grenser. 5

6 Til nå har kommunen involvert seg i arbeidet med å finne alternative steder å legge skytebanen. Kommunen har også tatt utgangspunkt i å finne samarbeidsløsninger med Skytterlaget. Derfor oppfatter rådmannen dette alternativet som lite aktuelt, fram til et politisk flertall eventuelt peker ut denne kursen. 3. Interkommunal løsning Skedsmo kommune har lenge jobbet for å få flyttet dagens skytebane. Ulike lokaliseringer i kommunen har blitt vurdert og funnet uaktuelle, mens Lahaug har blitt vurdert som det klart beste. Det er imidlertid ingen naturlov at Skedsmo kommune innenfor sine nåværende grenser må ha en egen, stor skytebane egnet for den type virksomhet som den nye skytebanen på Lahaug er tenkt til å ha. Nye skytebaner er dyre å etablere. De er ofte konfliktfylte, fordi skyting medfører støy. Det er mulig å se for seg regionale løsninger, der skyttervirksomheten i flere kommuner samles i et anlegg, gjerne lokalisert på god avstand til bebyggelse og friluftsområder med mye bruk. Felles løsning mellom flere kommuner og flere skytterlag kan også gjøre det lettere å finansiere løsninger som er dyrere enn å bygge støyvoller med masser man får godt betalt for å ta imot. Å få etablert en ny skytebane på denne måten, er ingen enkel prosess. Det vil trolig ta lang tid, og mange forhandlinger, med tilgrensende kommuner. Dersom Skedsmo kommune skulle bli slått sammen med noen tilgrensende kommuner, kan dette bli enklere. Til nå har også skytterlaget vært tydelige på at de ønsker en skytebane i Skedsmo kommune. Historisk har det i andre tilfeller vært vanskelig å få til myndighetsstyrt samarbeid mellom ulike skytterlag om felles anlegg. På bakgrunn av at kommunen til nå har lagt til grunn at det skal etableres en fullverdig skytebane innenfor Skedsmo kommunes grenser, i samarbeid med skytterlaget, oppfatter rådmannen dette alternativet som uaktuelt, fram til et politisk flertall eventuelt klart peker ut denne kursen. 4. Tilbake til idefasen Det er mulig å skrinlegge planene om å etablere en skytebane på Lahaug, og i stedet gjøre en ny vurdering av ulike alternativer for lokalisering av skytebane i Skedsmo. Etter rådmannens oppfatning er det tilnærmet umulig å finne alternativ lokalisering av et nytt utendørs skytebanelegg i Skedsmo uten å berøre markagrensa. Eneste alternative løsning innenfor kommunen er da trolig et halveis-fjellanlegg med standplasser/skytterhus i friluft pga. røykgassene, men skytefeltet/kulebanene i tunnel innover med kunstig skivebelysning. Rådmannen har jobbet svært lenge for å få flyttet skytebanen, og kommunestyret har gjennom sin kommuneplanbehandling støttet at skytebanen skal flyttes til Lahaug. Å gå i gang med en vurdering av ulike alternativer for lokalisering vil føre til at det tar enda lengre tid før skytebanen kan flyttes. 5. Forsøke å finne løsning innenfor området som er satt av i kommuneplanens areal Et tenkt femte mulig alternativ til å samtykke i å starte planarbeid i marka, er å forsøke å få på plass en skytebane, inkludert atkomstvei, anleggsvei og ytterkant på støyvoller, innenfor området som er satt av i kommuneplanen. 6

7 Rådmannen ser ikke bort fra at man kan gjøre skytebanen en god del smalere, og støyskjermene noe brattere, slik at de sprer seg mindre utover i marka og skadevirkningene for jordvernet og biologisk mangfold reduseres. Dette vil bli viktige tema i planprosessen. Det vurderes derimot som lite sannsynlig at man får realisert en skytebane av brukbar størrelse innenfor området som er satt av i kommuneplanen. Den eneste måten å løse det på, er ved å bruke andre former for støyskjerming enn støyvoller. Med støyvegg eller andre vertikale konstruksjoner, er det nok mulig å få nok areal til en skytebane innenfor kommuneplanens felt. Da vil imidlertid støyskjermingen i større grad bli en kostnad, i stedet for noe som bidrar til at prosjektet lar seg realisere rent økonomisk. Å legge anleggsveien utenom marka vil også skape større konflikter opp mot næringsvirksomheten på industriområdet på Lahaugmoen. Eierne av dette har tydelig motsatt seg anleggstrafikk over deres område. Totalt sett ser rådmannen det som lite realistisk å få etablert noen brukbar skytebane, inkludert anleggsvei, innenfor kommuneplanens felt. 4. Vurdering 4.1 Presedenseffekten Mye av bakgrunnen for at markaloven kom på plass, var et ønske om å sikre de viktige skogsområdene utenfor Oslo mot en bit-for-bit-ødelegging, der man gjennom å tillate en rekke små tiltak gradvis undergravde kvalitetene i skoglandskapet. Når man skal ta stilling til å starte planarbeid i marka, er det derfor etter rådmannens oppfatning viktig å vurdere om tiltaket det åpnes for vil kunne skape en uheldig presedens, og bli starten på en glideflukt der man steg for steg spiser opp eller ødelegger marka. Rådmannen vurderer at det å legge utsiden av vollene, samt midlertidig atkomstvei, i marka ikke skaper noen sterk uheldig presedens. Det vil være få lignende tiltak som er aktuelle. Skytebanen vil være en naturlig ytre grense for inngrep, og ikke legge til rette for videre utbygging av bolig eller næring i nærheten. 4.2 Jordvern Det er et viktig mål i nasjonal og kommunal planlegging å ta vare på dyrka og dyrkbar jord. Planområdet berører betydelige arealer med dyrka mark. 10,3 daa ligger innenfor feltet som i kommuneplanen er satt av til idrettsanlegg. 12,9 daa ligger i marka, utenfor dette feltet, og blir permanent brukt til utside av støyvoller. Arealet vil få LNF-formål, men vil ikke være dyrkbart i framtida. I tillegg vil et betydelig areal dyrka mark bli brukt til midlertidig anleggsvei. Dette vil bli tilbakeført til landbruksformål og kunne dyrkes, men erfaringsmessig blir avlingene en tid noe dårligere, ettersom matjorda skades av å flyttes rundt på. Arealene kan endres noe, avhengig av hvilke konklusjoner man trekker i plansaken om banestørrelse, helning på støyvollene og andre forhold. Etter rådmannens vurdering er virkningene for jordvernet klart negative. En ulempe ved å tillate planarbeid i marka med sikte på å realisere skytebanen er at utsiden av vollene tar bort dyrka mark. De berørte arealene er kartlagt som jord av svært god kvalitet som er godt egnet for korndyrking. Dette er et forhold som taler imot å støtte søknaden. 7

8 4.3 Biologisk mangfold Det er et omfattende biologisk mangfold i området, mer omfattende enn det som kommer fram av søknaden. På Artskart kan man blant annet se at dammene i nærområdet i mange år har vært hjem for småsalamander samt andre amfibier som buttsnutefrosk. Både salamanderne og froskene kan ha overvintringsområder som er i konflikt med tiltaket, og ungene kan om sommeren holde til i området som er ønsket sprengt bort. Det er også i umiddelbar nærhet ved Karterud registrert rødlisteartene Vipe («sterkt truet» EN), Vannrikse og Sanglerke («sårbar» VU), stær («nær truet» NT). Det er registrert en rik flora med stor variasjon av blomster samt den flotte bregnen strutseving. Alm («sårbar» VU), rødlistet, er også registrert i området. Hensynet til biologisk mangfold er etter rådmannens vurdering et forhold som taler mot å åpne for planarbeid i marka. Konsekvensutredningen må undersøke nærmere hvor store naturverdier som er truet, og om det er mulig å få til tiltak som reduserer skadevirkningene. 4.4 Forurensing og vannkvalitet Avhengig av hvilke typer masser som brukes til å etablere støyskjermene, og hvordan anlegget sikres, medfører tiltaket en fare for forurensing. Innen masseforvaltningen skiller man mellom ulike typer masser. I følge søknaden er hensikten at hovedtyngden av masser skal være inert avfall, særlig byggavfall. Inert avfall er avfall av ikke-naturlige masser, men som ikke gjennomgår noen betydelig fysisk, kjemisk eller biologisk omdanning. Det finnes både rent og forurenset inert byggavfall. Søknaden skisserer et omfattende system for å hindre forurensing og overvåke avrenning fra massene. Planprosessen vil gi grunnlag for å styre dette nærmere gjennom planbestemmelsene til planen som vedtas. Rådmannen legger til grunn at det er mulig å få til god nok sikring mot forurensing til at man kan tillate massedeponering. Hvilke typer masser som tillates, må planprosessen avklare. Rådmannen vurderer at faren for forurensing fra massene er et forhold som taler mot å støtte søknaden om planarbeid i marka, fordi risikoen for forurensing uansett øker. Imidlertid vurderer rådmannen at man gjennom planprosessen kan styre hvilken type masser og hvordan de sikres godt nok til at risikoen blir akseptabelt lav. Derfor er ikke faren for forurensing så betydelig at det gjør at rådmannen går imot søknaden. 4.4 Landskapskvaliteter Landskapskvaliteter er relevante for denne saken på minst to måter. Dels gjennom at etablering av skytebane og støyvoller påvirker landskapet og inntrykket av det. Dels ved at det ligger raviner i nærheten. Raviner er en landskapsform som Skedsmo kommune er opptatt av å ta vare på. Når det gjelder påvirkningen på landskapet mener rådmannen at denne vil bli negativ, men nokså liten. Et så stort anlegg vil selvsagt vises, men mindre enn man skulle forvente med 23 meter høye voller. Vollene vil over tid bli dekket med trær, og gli nokså greit inn i skogs- og kollelandskapet rundt. Vollene blir ikke stort brattere enn en del av det naturlige landskapet rundt. Sammenlignet med det bakenforliggende Staples-bygget som er under oppføring, vil virkningene for landskapet bli nokså små. Den viktigste ravinen i nærheten er Tærud Ravinedal, som går langs Lukebekken like øst for planområdet. Den er vist i Naturbasen, som en del av et større ravinesystem. Denne berøres ikke av selve støyvollene, men krysses av den midlertidige 8

9 atkomstveien. Vest for planområdet er det også en ravine. Denne har ikke samme status, som del av et større anlegg. Denne ravinen, i søknaden fra Vindveggen arkitekter omtalt som lavbrekk, blir påvirket av etablering av skytebane ved at deler av den dekkes av en støyvoll. Som en del av en planprosess vil det være en konsekvensutredning, som blant annet skal undersøke virkningene for landskapet og raviner, og om spesielle kvaliteter berøres. 4.5 Friluftsliv For friluftslivet vil tiltaket ha både negative og positive konsekvenser. De positive konsekvensene er større. De negative konsekvensene er at deler av Marka vest og sør for planområdet blir liggende i gul støysone. Et lite areal blir også rødt. Ser man på årsgjennomsnittlig støynivå blir også et stort område på Skjettenåsen liggende i gul støysone. Å plassere utsiden av vollene i Marka vil også spise av områder som kan brukes til friluftsliv. Dette er mest relevant på vestsiden av skytebaneanlegget, på østsiden er det dyrkamark som er utilgjengelig store deler av året. Det er viktig for rådmannen å understreke at støykartene for den nye skytebanen viser et scenario med langt mer skyting enn i dag. Det er lagt til grunn hele skudd årlig, halvparten på dag og halvparten på kveld. I dag skytes det kun skudd, altså 1/40. Med mindre skyteaktiviteten øker veldig mye, vil støysituasjonen bli enda bedre enn det støykartene viser. De positive konsekvensene er etter rådmannens oppfatning større. Dagens skytebane produserer mye støy. Når den legges ned, vil støynivået på Skjettenåsen reduseres. Dette området ligger nærmere tettbebyggelse, og har derfor et stort potensiale som friluftsområde for nærturer. Også de nærmeste delene av Gjelleråsmarka vil få mindre støy enn tidligere. Etablering av skytebane vil også gi parkeringsplasser som kan brukes til utfartsparkering. Det er muligheter for å etablere turvei ut mot marka på nedre del av vollene. 4.6 Støy Støy for friluftsområder er kommentert under friluftsliv. Her vurderer rådmannen at de positive konsekvensene er størst, selv om det også er betydelige negative konsekvenser. Når det gjelder støy for boligområder, er tyngdepunktet enda klarere til fordel for å støtte søknaden. I dag er det en rekke boliger som utsettes for kraftig støy fra dagens skytebane. Dette vil opphøre, dersom skytebanen flyttes. Ingen boliger vil havne innenfor gul støysone fra den nye skytebanen. I diskusjonen om skytebane på Lahaug har det blitt påpekt at det på næringsområdet på Lahaugmoen har blitt godkjent ulike former for midlertidig innkvartering. Det bor folk her i kortere eller lengre perioder, selv om det ikke er bolig i planmessig forstand. Disse områdene vil imidlertid heller ikke havne innenfor gul støysone, støyen går stort sett i skyteretning. Den mest negative støykonsekvensen av en skytebane på Lahaugmoen er støy fra midlertidig atkomstvei i anleggsfasen. Denne vil tilsynelatende bli betydelig, både for fire boliger i området og for en barnehage. Hvilke tiltak man kan gjøre for å dempe denne støyen, og hvor høy støyen blir, må den videre planprosessen kaste lys på. 9

10 5. Samlet vurdering og konklusjon Rådmannen har i saken gjort rede for positive og negative virkninger ved å starte et planarbeid som berører marka. Rådmannen har også vurdert andre alternativ. De foreliggende alternativene er vurdert på litt ulike måter. Å videreføre dagens situasjon, uten ambisjon om å få bort dagens skytebane, har klare ulemper. Å ekspropriere bort dagens skytebane uten noen avklart løsning for ny skytebane, vil være et brudd med kommunens tidligere tilnærming til denne saken. En interkommunal løsning har klare fordeler, men det er usikkert om det lar seg realisere, og tidshorisonten er uklar. En slik løsning vil også være et brudd med kommunens tidligere linje i saken. Å rykke tilbake til idefasen og se etter andre steder å legge skytebanen, vil føre til en lengre prosess, og det er svært usikkert om det finnes noe bedre sted å lokalisere skytebanen. Å etablere en brukbar skytebane innenfor kommuneplanens felt, uten å berøre marka, er urealistisk. Det er ingen tvil om at å etablere en skytebane med yttersida av vollene og midlertidig atkomstvei i marka vil gi visse negative konsekvenser for landskap, jordvern og naturkvaliteter. Etter rådmannens oppfatning er likevel ikke de negative virkningene ved å starte et planarbeid i marka spesielt store. De varige inngrepene i marka blir ikke store, og de delene av marka som berøres er ikke de viktigste for friluftslivet. De negative konsekvensene må vurderes opp mot de positive konsekvensene av å få flyttet skytebanen bort fra dagens lokalisering, med tanke på støy og bruk av friområder på Skjettenåsen. Samlet sett mener rådmannen at fordelene er større enn ulempene. Totalt sett mener derfor rådmannen, på bakgrunn av Skedsmo kommunes tidligere vedtak om at det er ønskelig å flytte skytebanen til Lahaug, at det bør jobbes videre for å få realisert en skytebane på Lahaug, med minst mulig ulemper for naturen og brukerne av marka. Derfor anbefaler rådmannen at Skedsmo kommune vedtar å støtte søknaden om å starte et planarbeid i marka. Skedsmo kommune den 20. februar 2017 for rådmannen Tor Inge Guttelvik Kommunaldirektør Dokumentet er elektronisk godkjent 10