Kunnskap gir vekst. Framtidas mest etterspurte kompetanse. Mer presis N-gjødsling. Nyhet: YaraMila Fullgjødsel Gjødsel og sikkerhet SIDE 4-13

Transkript

1 Kunnskap gir vekst Nr. 2, 2013 Framtidas mest etterspurte kompetanse SIDE 4-13 Mer presis N-gjødsling SIDE Nyhet: YaraMila Fullgjødsel SIDE Gjødsel og sikkerhet SIDE 36-41

2 2 3 Innholdsfortegnelse Leder: Knut Røed Innhold "Jeg føler meg som et ledd i verdens viktigste produksjon" uttaler landbruksrådgiver Ingvild Evju i et intervju i denne utgaven av Gjødselaktuelt. Det er både prisverdig og viktig at den yngre generasjonen tar utfordringen og satser på landbruk og matproduksjon også videre framover. For uansett hvor utfordrende forholdene kan være, må produksjonen økes kontinuerlig for å dekke økt etterspørsel i årene framover. LEDER: KNUT RØED Knut Røed er sivilagronom fra UMB, har arbeidet i Yara siden 1995, både i Norge og internasjonale markeder. Side Leder, Knut Røed: Fremtidens kunnskapsansvar Side Hovedsak: Framtidas mest etterspurte kompetanse Side Nye råd skal gi høyere avling og økt lønnsomhet Side Storbyjenter velger karriere i åkeren Side Stortrives i verdens viktigste produksjon Side Hovedsak: Mer presis N-gjødsling Side Yara N-Sensor svenske erfaringer vi gjerne følger Side Kvalitetssikring av gjødsling Side Hovedsak: Bladanalyser avdekker begrensninger i avlingspotensialet Side Bladanalyser i Skifteplan Side Presis næringsbalanse i alle plantens utviklingsstadier Side Yara CheckIT ny mobilapplikasjon Side Nye YaraVita -produkter Side Nyhet: YaraMila Fullgjødsel Side Prioriterte volum i ekstremt år Side Hovedsak: God sikkerhet rundt gjødsel Side Vinner av Norsk Mat- og Kulturpris 2013 Side Møt Yara på Agrovisjon og Gartnerdagene Gjødselaktuelt Redaktør: Håvar Valved Ansvarlig redaktør: Knut Røed Forsidefoto: Margit Oami Kim og Anja Karine Ruud, UMB Ås (Foto: Håvard Simonsen) Foto: Yara, Håvard Simonsen (Faktotum Informasjon AS), Ole Walter Jacobsen Grafisk produksjon: Digitalfabrikken AS Trykket av: Designtrykk AS Utgitt av: Yara Norge AS, oktober 2013 Har du spørsmål eller kommentarer til denne utgaven? Kontakt oss på e-post yaranorge@yara.com eller telefon Fremtidens kunnskapsansvar Rekruttering innen landbruksnæringen har vært diskutert i mange sammenhenger de siste årene. Det er avgjørende at den yngre generasjonen motiveres til å satse på en framtid innen jordbruket, enten det dreier seg om å ta over gård og starte som bonde, eller å ta seg en utdannelse som gjør at man kan jobbe i andre deler av landbruksnæringen. De økonomiske rammene er selvsagt en viktig faktor når ungdom skal velge om de vil satse på landbruk eller ikke. Man må føle trygghet for at de investeringene man gjør skal gi lønnsomhet på både kort og lang sikt. Videre er kompetanse en avgjørende faktor for om man lykkes eller ikke. Det er ikke mange jobber som er så allsidige som det å være bonde, og det er et stort behov for kompetanse innen en rekke fagområder. Derfor er det viktig at man også i framtiden sørger for en god rekruttering av forskere og rådgivere innen landbruksfagene. Det er avgjørende at man klarer å ta vare på og videreføre den store kompetansen som allerede finnes i næringen til de nye generasjonene, samtidig som det utvikles ny kompetanse som kan bidra til ytterligere vekst og utvikling. I denne utgaven av Gjødselaktuelt fokuserer vi på disse temaene og hva som skal til for å sikre rekruttering innen landbruket. Vi tror at kompetanse på alle nivåer innen landbruk og matproduksjon vil bli sterkt etterspurt i årene framover. Kompetanse gir vekst og nye muligheter, og det må til for at man skal nå målene om økt matproduksjon, både i Norge og totalt sett i verden. STILLING: Salg- og markedsansvarlig for Yaras virksomhet i Skandinavia. SAK: For å innfri behovet for økt matproduksjon kreves ivaretakelse av kompetanse og økt kunnskap. Denne trykksaken er miljøvennlig og Svanemerket. Produkter merket er varemerker for Yara International ASA. Produkter merket er registrerte varemerker for Yara International ASA

3 4 5 Framtidas mest etterspurte kompetanse Framtidas mest etterspurte kompetanse Framtidas mest etterspurte kompetanse ØKT MATPRODUKSJON I følge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) må verdens matproduksjon øke med 70 prosent innen KUNNSKAPSBEHOV De neste årene er det stort behov for kompetent arbeidskraft for å oppfylle målene for norsk matproduksjon. MULIGHETER Norsk landbruk vil by på mange og spennende muligheter for de som vil være med å produsere maten vår enten som bønder, eller innenfor forskning, utdanning og rådgiving. De som blir med, vil oppdage en spennende arbeidsplass i skjæringspunktet mellom biologi, teknologi og økonomi. NYHETSMELDING: Landbruk blir etterspurt Utdanning og kompetanse innenfor landbruk vil bli sterkt etterspurt. Mat, klima og energi er utfordringer som ikke kan løses uten landbruk, fastslår påtroppende rektor for det nye Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Mari Sundli Tveit. Hun inviterer landbruket til dialog om hvilke behov næringen har for framtidas matproduksjon. Foto: Ole Walter Jacobsen

4 6 7 Framtidas mest etterspurte kompetanse Framtidas mest etterspurte kompetanse Framtidas mest etterspurte kompetanse HÅVARD SIMONSEN Våre virkelige store utfordringer, som mat, klima og energi, kan ikke løses uten landbruk. Dette blir framtidas mest etterspurte kompetanse, sier Mari Sundli Tveit, påtroppende rektor for Norges miljøog biovitenskapelige universitet. Nå inviterer hun landbruket til date, for å sjekke at Ås-miljøet tilbyr utdanning og kompetanse som næringen trenger. Vi kan ikke klare dette uten landbruk, vet du! Mari Sundli Tveit har akkurat parkert universitetets signalgrønne el-bil etter nok et møte om den forestående fusjonen mellom Universitetet for miljø- og biovitenskap og Norges Veterinærhøgskole, og tatt oss med til parken nedenfor urbygningen på den flotte campusen på Ås. Her trekker hun opp de store utfordringene for verden og Norge og alle mulighetene det vil gi for de som velger en karriere i landbrukssektoren. Tveit er valgt til rektor for det nye Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Hun tiltrer når fusjonen trer i kraft fra årsskiftet, men er allerede langt inne i prosessene om hva det nye universitetet skal være. Et viktig signal er at landbruk flagges med større synlighet i strategi og utdanningsopplegg. FRAMTIDAS LIVSGRUNNLAG Skal vi makte å skaffe mat til 9-10 milliarder mennesker, løse de store miljøproblemene, etablere fornybare energikilder og bekjempe fattigdom, må vi bygge opp en langsiktig og framtidsrettet holdbar bioøkonomi. Ikke noe av dette kan løses uten landbruk. Det er jeg opptatt av å få fram. Skal vi få ungdom til å få lyst til å gå denne veien, må vi fortelle hvor viktig landbrukskompetanse i bred forstand blir for å løse de virkelig store utfordringene. Ser vi inn i krystallkulen, vil disse utfordringene bare spisse seg og øke etterspørselen etter folk med relevant kompetanse. Derfor er vi framfusne nok til å kalle det framtidas mest etterspurte utdanninger, sier Sundli Tveit, og fortsetter: I strategien for NMBU sier vi at universitetet skal bidra til å sikre framtidas livsgrunnlag. Det er ikke småtteri! Men det føles godt å vite at NMBU er så framtidsrettet og skreddersydd mot de temaene vi vet kommer med full tyngde. INVITERER TIL DATE Sundli Tveit understreker at landbruk i denne sammenheng favner hele bredden av fag, som jord og plantekultur, økonomi, teknologi, arealplanlegging og næringsmiddelindustri. Vi må forsikre oss om at vi tilbyr kompetansen som trengs i sin fulle bredde, sier hun. Denne oppgaven skal NMBU løse i lag med Høyskolen i Hedmark og Høyskolen i Nord-Trøndelag i et samarbeid som er kalt Framtidas landbruksutdanning. På oppdrag fra de tre har Agri Analyse utredet hvilke kompetansebehov landbruket vil ha. Vi må vite hvor mange personer vi snakker om, hvilken kompetanse det er behov for og hvordan våre studietilbud matcher disse behovene. Vi vil bruke rapporten til å videreutvikle våre utdanningsprogrammer, sier Sundli Tveit. I tillegg er hun svært opptatt av å ha en løpende dialog med næringen. Du inviterer med andre ord på ny date med næringen? Kall det gjerne det. Jeg er svært opptatt av å synliggjøre overfor næringen at vi vil skreddersy relevant kompetanse. Du har sikkert lagt merke til at vi har tatt tilbake både sivilagronomog forstkandidattitlene i våre studier. Er det en erkjennelse av at man ikke har vært helt synkronisert med behovene landbruket faktisk har? Vi har i hvert fall ikke vært gode nok til å kommunisere hvor gode vi er. Jeg er veldig opptatt av at dette universitetet skal vise fram hvor dyktige vi er AKTUELL: MARI SUNDLI TVEIT PÅTROPPENDE REKTOR FOR NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET på landbruk. Ni av ti av våre kandidater er ute i jobb i løpet av bare et par måneder etter endt utdanning. Så vi er gode! FÅR RASKT JOBB Har Ås-miljøet satt større fokus på produksjon og næringsvirksomhet igjen? Vi har alltid hatt forskning og utdanning innenfor hele bredden av landbruk. Men jeg tror kanskje vi kan løfte fram dette enda mer. For å være skikkelig relevant for landbruksnæringen, må du jo ha en 360 graders tilnærming. Dette er vi veldig gode på og vi er stolte av det. Hvordan kan næringen selv og aktører som Yara bidra? Landbruket og landbruksindustrien bidrar jo allerede med stipend osv. Men vi kan samarbeide enda mer, for eksempel inn i undervisning med alt fra forelesere til å bidra med problemstillinger til masteroppgaver. Kanskje er det mulig å trekke studenter mer inn i sommerjobber? Erfaringene fra slikt samarbeid er gode, sier Sundli Tveit. ATTRAKTIVT Forskning og utdanning innenfor planter og husdyr blir nå samlet under ett fakultet Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap på nye NMBU. Nå får vi hele verdikjeden for mat på ett sted, og når planteforskere og veterinærer kommer under samme fakultet blir plante- og husdyrproduksjon knyttet enda tettere sammen, poengterer Sundli Tveit. De andre fakultetene blir Fakultet for miljøvitenskap og teknologi og Fakultet for samfunnsvitenskap. Vi får store muligheter for nye faglige koplinger, og det blir noe av suksesskriteriet for universitetet å finne disse koplingene, sier Sundli Tveit. Hun mener de store investeringene som er vedtatt vil gjøre NMBU svært attraktivt både for ansatte og studenter. Dette er investeringer helt uten sidestykke i norsk universitetssammenheng. Det skal brukes 6,3 milliarder på nye bygg og ytterligere en milliard til utstyr. NMBU får fasiliteter av internasjonal klasse. Det er klart at med slike investeringer og den politiske viljen som ligger bak prosjektet, følger det også store forventninger med til hva vi kan få til.

5 8 9 Storbyjenter velger karriere i åkeren NORGE Nr. 2, 2013 Storbyjenter velger karriere i åkeren Storbyjenter velger karriere i åkeren HÅVARD SIMONSEN De har vokst opp på Grorud i Oslo og Danmarks Plass i Bergen, men kan mer om bladflekksykdommer i vårhvete og Fusarium i såkorn enn mang en korndyrker. Storbyjentene Anja Karine Ruud og Margit Oami Kim er dyktige representanter for den nye generasjonen som er på vei inn i norsk landbruk. -STIPENDIATER Margit Oami Kim og Anja Karine Ruud er to av årets Yara-stipendiater. De fikk kroner hver for sitt arbeid med sine masteroppgaver ved UMB. Det føles nyttig å jobbe med mat, sier Anja Karine Ruud. Grorud-jenta har studert jord og hagebruk ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) og spesialisert seg på plantesykdommer. Masteroppgaven min handlet om resistens mot bladflekksykdommer i vårhvete. Oppgaven er en del av et samarbeid mellom Institutt for planteog miljøvitenskap ved UMB og Bioforsk, forteller hun. Margit Oami Kim har også spesialisert seg innenfor plantepatologi. Hennes masteroppgave, som etter planen skal leveres neste år, handler om Fusarium i såkorn. Planter er fascinerende, og akkurat nå har jeg størst interesse for såkorn og frø, sier Bergensjenta. Også Kims arbeid er et samarbeid med Bioforsk. PRAKTISK KUNNSKAP Ruud og Kim forteller at de begge har hatt stor interesse for realfag og biologi gjennom hele utdanningsløpet. Ved UMB har de spisset kompetansen. De legger imidlertid stor vekt på at studiet her ikke bare har en teoretisk tilnærming, men er nært knyttet til landbrukets behov og at kunnskapen de utvikler vil ha praktisk nytte og verdi i kornproduksjonen. Det var kanskje litt tilfeldig at jeg havnet så dypt i plantevitenskap. Men jeg ser nå hvor interessant det er å arbeide med anvendt forskning og kunnskap. Jeg tror det også er smart i forhold til jobb. Det virker lettere å få jobb med et landbruksrettet studie enn et mer generelt studie med bare basisfag. Underveis er jeg blitt mer og mer overbevist om at valget er rett, sier Ruud. Hva er drømmejobben? Nå ser det ut til at jeg satser på doktorgrad. Jeg har lyst til å jobbe innenfor forskning, men kanskje noe bredere både med plantepatologi, resistens og foredling. Hvis du finner ut noe, har du jo mulighet til å påvirke direkte, sier hun. Planter er blitt min interesse, og for meg handler det om at det er fascinerende organismer og at de står i ro, ler Kim. Det er mye jeg kan tenke meg å arbeide med. Foruten såkorn og frø, er det spennende med hvordan endringer i klima kan påvirke vekstforhold og plantesykdommer i Norge. Her synes jeg blant annet nye varslingssystemer er spennende, fortsetter hun. STIPEND FRA Temaene som Ruud og Kim arbeider med er svært viktige. Det er jo et ønske om å bruke så lite plantevernmidler som mulig. Derfor er det svært viktig å få fram kandidater som jobber med planteforedling og har fokus på resistens og bekjempelse av sykdommer. Dette er kanskje det aller viktigste fagfeltet innenfor plantekultur. Dette er konkret miljøvern, sier agronom Anders Rognlien i Yara Norge. Både Ruud og Kim har fått stipend fra Yara. Yara-stipendet er normalt på kroner og kan søkes av masterstudenter ved UMB som arbeider med matproduksjon, planteproduksjon og tilgrensende fagfelt. Dere er akkurat slike kandidater vi ser etter. Dere har superkarakterer og et stort potensial. Vi håper stipendet vil motivere dere til å fortsette videre innenfor plantekultur, og inspirere andre til å gå samme vei. Stipendet skal være en fjær i hatten og tildeles på bakgrunn av vurdering fra veiledere, karakterer og masteroppgavens relevans, sier Rognlien. For Ruud og Kim ga Yara-stipendet mulighet til å utføre et enda bredere vitenskapelig arbeid i sine masteropp-

6 10 11 Storbyjenter velger karriere i åkeren Stortrives i verdens viktigste produksjon DOROTHEE KOLBERG: Dorothee Kolberg fikk nok av storbylivet under sin oppvekst i Dresden. Nå gjennomfører Yarastipendiaten en masteroppgave om mekanisk og kulturteknisk bekjempelse av kveke. Jeg tror ikke vi har utnyttet potensialet for mekanisk bekjempelse, sier Kolberg, mens hun teller rhizomer (krypende underjordiske stengler) av kvekeplanter fra sine forsøk. gaver, både med flere analyser og egnet utstyr. Stipendet var en veldig positiv motivasjonsfaktor, sier Kim. Hun planlegger blant annet å bruke noe av midlene til flere DNA-analyser for å finne arter av Fusarium. For min del kom stipendet etter at det meste av feltforsøkene var gjort, men det var en fin bonus, sier Ruud. Yara ønsker at stipendet delvis brukes på masteroppgaven, men det er også ment som en hjelp for å styrke studentenes generelle økonomi. MAT I TIDEN Dere har tydelig tro på en framtid i næringen? Mat er i vinden for tiden. Det ser vi blant annet på TV og med interessen for kortreist mat. Jeg er DETTE ER -STIPENDET Yara-stipendet ble etablert i 2010 og er et samarbeid mellom UMB og Yara Norge. Det årlige stipendet blir tildelt masteroppgaver som omhandler matproduksjon, planteproduksjon og tilgrensede fagområder. Stipendet skal stimulere til forskning som bidrar til bærekraftig norsk DETTE ER ÅRETS -STIPENDIATER: Dorothee Kolberg TITTEL: Utvikling av innovativ kvekeharv : Samspill mellom oppdeling av rhizomer, nedkutting av skudd og konkurranse VEILEDERE: Lars Olav Brandsæter, UMB og Bo Melander, Universitetet i Århus, DK. Solaug Solem TITTEL: Daglengdekrav og fenologisk utvikling i rødkløver. Rødkløvers betydning for kvaliteten i grovfôr. VEILEDERE: Anne Kjersti Uhlen, IPM, Åshild Ergon, IPM og Anne Kjersti Bakken, Bioforsk. veldig positiv til norsk matproduksjon. Norge har masse rent vann og en del god jord, og korttransportert mat kommer bare til å bli viktigere. Vi bør ta vare på matproduksjonen her i landet, spesielt i forhold til vannressursene vi har. Og så forteller de jo at det skal være jobber og få, sier Kim. Jeg har jo tro på det, sier Ruud. Norsk landbruk har noen utfordringer. Næringen møtes av fordommer, men har også mange muligheter. Vi har store ressurser i Norge, ikke minst økonomisk til å satse enda mer på forskning og utvikling. Sammen med næringen kan vi forske oss fram til kunnskap og patenter som er nyttig både i Norge og internasjonalt, og som vi kan tjene penger på. Selv om våre forskningsmiljøer er relativt små, er de sterke. Jeg har tro på norsk matproduksjon, men landbruket er avhengig av politisk vilje, sier hun. matproduksjon og til å heve kvaliteten på norsk mat. Yara-stipendet 2013 har blitt tildelt fire dyktige studenter ved UMB. De mottar kroner hver i støtte til arbeidet med sine masteroppgaver. Anja Karine Ruud TITTEL: Resistens mot bladflekksykom i norsk vårhvete. VEILEDERE: Morten Lillemo, IPM og Andrea Ficke, Bioforsk. Margit Oami Kim TITTEL: Fusarium på såkorn overlevelse og betydning for spireevne. VEILEDERE: Anne Marte Tronsmo, IPM og Guro Brodal, Bioforsk. AKTUELL: INGVILD EVJU RÅDGIVER: Norsk Landbruksrådgiving Viken Stortrives i verdens viktigste produksjon HÅVARD SIMONSEN Jeg føler meg som et ledd i verdens viktigste produksjon, sier Ingvild Evju. Evju stortrives som kornrådgiver og er svært glad for at hun vred utdanningsløpet mot landbruk og matproduksjon. De aller fleste jobber i samfunnet er viktige, men har vi ikke mat, er det egentlig ikke så mye å diskutere. Det er en av drivkreftene mine, sier Evju. Etter at hun leverte masteroppgaven om såmengder i vårraps på Universitetet for miljøog biovitenskap (UMB) i 2011, har hun arbeidet i landbruksrådgivingen. Først halvannet år i Solør-Odal Landbruksrådgiving og fra mars i år som rådgiver innenfor korn og oljevekster i Norsk Landbruksrådgiving Viken med arbeidssted på Gjennestad utenfor Tønsberg. GLØDER FOR MATPRODUKSJON Ingvild Evju (26) er en av de mange som trengs for å fylle på med kunnskap og arbeidskraft i en landbruksnæring som står foran et betydelig generasjonsskifte de neste årene. For Ingvild kom erkjennelsen av at det var dette yrkesvalget hun virkelig ønsket et godt stykke ut i utdanningen. Jeg er fra gård i Lågendalen med såkornproduksjon, skogsdrift og laksefiske. Og når du vokser opp på gård, får du næringen inn med morsmelka. Jord og skog var samtaletema rundt middagsbordet hver dag. Men da vi diskuterte utdanning og yrkesvalg, kom vi til at jeg kanskje skulle prøve noe annet. Det nye studiet landskapsingeniør hørtes interessant ut. Jeg ga det en sjanse og tenkte jeg kanskje ville trives med noe annet. Men da jeg hadde fullført bachelorstudiet, fant jeg ut at det egentlig ikke var dette jeg ville. Gløden var større for jordbruk. Jeg er mer opptatt av matproduksjon. Mat er jo en nødvendighet! Jeg trakk inn ekstra fag for å komme over på landbrukssida med tanke på mastergrad innen plantevitenskap, forteller Ingvild, og legger til med et stort smil: Jeg er veldig fornøyd med valget mitt! LETT Å FÅ JOBB Det var enklere å få jobb enn Ingvild hadde trodd. Flere måneder før hun leverte masteroppgaven på forsommeren 2011, ble hun tilsatt i Solør-Odal Landbruksrådgiving. Jeg gikk allmennfaglig på videregående for å holde alle muligheter åpne. Jeg var usikker, men havnet altså først på landskapsingeniør. Jeg tenkte ikke så mye på arbeidsmuligheter da, annet enn at vi som første kull måtte ligge godt an til å få jobb. Da jeg valgte master innen jordbruk, fikk jeg sommerjobb i Romerike Landbruksrådgiving, som jeg trivdes godt med. Da registrerte jeg signalene om at det er et generasjonsskifte på gang i systemet, men jeg var spent på hvordan det ville bli å søke og få jobb. Det løste seg mye enklere enn jeg hadde sett for meg. Og det kommer til og trengs flere hos alle aktørene i næringen. Ser du på det som en sikker arbeidsplass? Overordnet, ja. Uansett hvilken regjering vi har og hvordan verden utvikler seg, må vi ha mat. Men om jeg kan fortsette der jeg er i dag, er litt mer spennende. Jeg ser imidlertid på landbruksrådgivingen som svært nyttig for næringen, både med tanke på forskning og som ressurs i praktisk jordbruk.

7 12 13 Nye råd skal gi høyere avling og økt lønnsomhet Nye råd skal gi høyere avling og økt lønnsomhet 01 I hvert fall innad i næringen. Her har stoltheten absolutt fått en opptur. Jeg føler bøndene er generelt mer bevisst på at det er matproduksjon en driver, ikke bare en generasjonsvidereføring. Hvordan inntrykket er utenfor sektoren, er det vanskelig for meg å si. Generelle signaler gjennom media, interessen for Bondens Marked og lignende, tyder jo på at flere har fått større fokus på mat og matens opphav. Men det er nok en vei fra å forstå til å handle. OVERLAPP Hva må til for å sikre rekruttering til næringa? Det er viktig å ta i mot alle, slik at vi kan kjøre et parallelløp med de som er på vei inn og de som går ut. Det er enormt mye kunnskap som bør overføres. Men den største utfordringen er helt klart å få økt interesse for landbruksfagene. Det bør begynne i grunnskolen, for at folk skal forstå sammenhengen fra jord til bord. Da vil kanskje flere bygge interesse for matproduksjon. Og så må vi ta vare på de som faktisk velger denne utdanningen og sikre at de ikke faller fra underveis, sier Evju, som selv mottok Yara-stipend på UMB. Det var i høyeste grad en motivasjonsfaktor. Jeg hadde absolutt fullført uansett, men stipendet gjorde noe med motivasjonen på tampen. Mesteparten av pengene brukte jeg i forbindelse med masteroppgaven min, forteller hun. Evju viser til at det er hard konkurranse med mange andre bransjer som stiller sterkt økonomisk. UMB har en stor jobb og et stort ansvar, og det var mye bra på gang rundt rekruttering da jeg avsluttet studiet. Men jeg vet ikke hvor tilgjengelig næringen føles for de som ikke har et bein innenfor fra før. Vi må ha fokus på å ta i mot mennesker uten landbruksbakgrunn, men med landbruksinteresse. Landbruket har ikke råd til å miste dem, og må gi dem rom til å læres opp, sie Evju. BRATT LÆRINGSKURVE Ingvild er imidlertid ydmyk for oppgaven som fersk rådgiver. Jeg føler jeg gjør en viktig jobb, men en skal ikke sette seg selv for høyt. Det er bonden som gjør den viktigste jobben. Vi er en hjelp, men er helt avhengig av bonden for å kunne være her. Vi er også avhengig av at forskningsinstitusjonene ønsker å bruke oss. Men vi føler oss selvfølgelig som et viktig ledd i det hele. Hvordan har det vært å møte bøndene som ung rådgiver? Veldig trivelig. Det føles jo skummelt å være nyutdannet og uten erfaring. Læringskurven er bratt, men arbeidet er engasjerende og føles meningsfullt. Jeg opplever at bøndene er tålmodige. Det er rom for å si at du ikke er helt sikker og må sjekke før du gir svar, og de deler villig av egne erfaringer. Nå ser jeg virkelig nytten av nettverksbygging. Det er mange med mange års erfaring og mye kunnskap i dette systemet. KALL EN SPADE FOR EN SPADE Evju mener landbruket må «kalle en spade for en spade» og ikke kamuflere næringa under vignetter som Grønn Utdanning i sin markedsføring. Er det til landbruket vi skal rekruttere, synes jeg det er feil å kalle det Grønn Utdanning. Det kan være så mangt. Å bruke hest og skigard som trekkplaster synes jeg gir feil vinkling. Det er å lokke folk inn i næringen med feil virkemidler og på gale premisser. Landbruk er landbruk. Vi må vise fram næringen slik den faktisk er, for den er så bra! Det er mye jobb, og det synes jeg vi bør være åpne på. Vi må heller trekke fram de positive sidene, som friheten du har som bonde og muligheten til å bidra i matproduksjonen. Hvis ikke vi som driver landbruk er stolt av det vi gjør og må pakke det inn i en annen drakt, gir vi feil signaler, sier hun. Evju synes imidlertid å registrere at matproduksjon har fått en viss renessanse. 01: I FELT: Under den vanskelige våren i år anla Norsk Landbruksrådgiving Viken et forsøk hos Ole Tala på Sem for å se hvordan såog gjødselmengder påvirker modningen i kornet. Ingvild tresker ut prøver for å bestemme vannprosenten sammen med kollega John Ingar Øverland. 02: FORNØYD Ingvild Evju er svært godt fornøyd med yrkesvalget sitt og jobben hos Norsk Landbruksrådgiving Viken. 02

8 14 15 NORGE Nr. 2, 2013 Mer presis N-gjødsling Mer presis N-gjødsling AKTUELL: BERNT HOEL MER PRESIS N-GJØDSLING BERNT OLAV HOEL, BIOFORSK ØST APELSVOLL FORSKER Bioforsk Øst Apelsvoll Kunnskap om dyrkingsjordas evne til å forsyne plantene med nitrogen har stor betydning for optimalisering av N-gjødslinga. Bidraget med nitrogen fra jordas reserver varierer fra sted til sted og år til år. N-gjødsling tilpasset behovet er nøkkelen til gode avlinger, lønnsomhet og lave N-tap. no/?page_id=39 Det ble målt på felt som var plassert fra Sarpsborg i sør til Kapp på Toten i nord. Interessante og nyttige observasjoner ble gjort i 2013: N-opptaket var generelt svært lavt fram til midten av mai, både på gjødsla og ugjødsla for søksruter. Etter det varierte planteutvikling og N-opptaksmønster veldig fra felt til felt. På feltene i Østfold/Follo ble det fart i veksten og N-opptaket fra slutten av mai, mens på flere av Romeriksfeltene (kald jord) skjedde det lite med høsthveten før i begynnelsen av juni. Mesteparten av N-opptaket var fullført til omkring tida for aksskyting. Mengde nitrogen tatt opp og opptaksmønsteret varierte mye, men felles for lokalitetene var at % av N-opptaket skjedde i en periode på 3-4 uker, en kort og intens periode fra strå strekning til flaggbladet var ferdig utviklet. De store forskjellene fra felt til felt viser med all tydelighet behovet for gode verktøy og rådgivingsopplegg som bidrar til treffsikre gjødslingsstrategier og tiltak under ulike forutsetninger. Yara sin N-sensor gir et estimat på kg N/daa tatt opp i plantene, dette beregnes på grunnlag av registreringer knyttet til åkerens farge og tetthet. Yara N-Sensor er mest kjent som den traktormonterte utgaven. I tillegg finnes en håndholdt versjon som egner seg godt for målinger på forsøksruter. I prosjektet «Kartlegging av N-mineralisering», som omtales her, er det benyttet den håndholdte sensoren. Prosjektet startet i 2011, og det har vært meget nyttig og rasjonelt for vårt arbeid at man i Sverige har jobbet med de samme problemstillingene. Målsettingen med arbeidet er riktig og tilpasset N-gjødsling til beste for avlingsmengde, -kvalitet og miljø. Kunnskap om jordas nitrogenbidrag og hvordan dette varierer, skal gi grunnlag for gjødslingsanbefalinger som optimaliserer gjødslingspraksisen. I 2011 etablerte vi nullruter i høsthvete, det vil si ruter som ikke ble gjødslet med nitrogen. Tanken var at N-opptaket på nullrutene skulle gi et godt bilde på jordas bidrag til plantenes N-forsyning. Vi observerte imidlertid meget svak vekst på nullrutene i 2011, og veksten ble vurdert som for dårlig til å kartlegge mengden av plantetilgjengelig nitrogen i jorda. Forklaringen finner vi i den kjølige norske våren, kald jord gir sein mineralisering (frigjøring av N) og langsom vekst. Ved slike forhold, kombinert med fravær av N-gjødsel, blir resultatet svake og tafatte planter som ikke har kraft til særlig næringsopptak når N-mineraliseringa etter hvert kommer i gang. Vi besluttet før 2012-sesongen at opplegget måtte suppleres med N-gjødslingsforsøk med stigende N-mengder for å kunne skaffe informasjonen vi trengte. Det ble derfor i tillegg til nullruter satt i gang fem forsøksfelt i høsthvete for å skaffe et bedre grunnlag for å kartlegge mineraliseringsforløpet på ulike steder og ved ulike forutsetninger. N-sensormålingene i 2012 var lovende, men vi erfarte at det ble veldig krevende å gjennomføre planlagte målinger med kun en N-sensor og betydelige reiseavstander, i kombinasjon med ustabilt forsommervær. I 2013 økte vi antall forsøksfelt og reduserte antallet nullruter. Yara stilte to nye, håndholdte N-sensorer til rådighet for prosjektet. Det ble på alle lokaliteter gjennomført ukentlige målinger fra midten av mai fram til slutten av juni, det vil si fra buskingsstadiet til aksskyting. Rådgivingsenhetene målte på feltene, mens tallmaterialet ble beregnet, tolket og oppsummert hos Bioforsk Øst på Apelsvoll. 01: PRESISE MÅLINGER Øyvind Akselsen i Norsk Landbruksrådgiving SørØst måler N-opptak med håndholdt Yara N-Sensor i forsøksfelt på Kråkstad i Follo.

9 I figurene under vises resultater fra målingene på to av forsøksfeltene som ble gjennomført i Begge feltene hadde jordarten mellomleire, det ene feltet var på Kløfta (Romerike) og det andre lå i Rakkestad (Østfold). FORKLARING FORKLARING 01 Veksten kom seint i gang i høsthvetefeltet ved Kløfta. Åkeren begynte ikke å strekke seg før i månedsskiftet mai/juni. Delgjødsling ble utført ved begynnende stråstrekning (29. mai). N-behovet var ikke så stort og selv ved målingen ved flaggbladutvikling (11. juni), så kunne en ikke finne noen klar økning i N-opptaket med økende delgjødsling. Ved de to siste målingene var det en viss økning i N-opptaket med økende N-mengde. Uten gjødsling (0+0) var veksten svak og N-opptaket lavt. Avlingspotensialet ble på forsommeren anslått til cirka 500 kg/daa. Laveste gjødslingsnivåer har antagelig vært i svakeste laget til å utnytte avlingspotensialet. 02 Feltet i Rakkestad utviklet seg raskere enn feltet på Romerike. Det ble delgjødslet ved begynnende stråstrekning (24. mai). Ved begynnende flaggbladutvikling (6. juni) var det tydelig økende N-opptak med stigende N-gjødsling. I perioden juni var N-opptaket meget intenst, nesten 1 kg N/daa pr. dag på noen av forsøksleddene. Etter det avtok intensiteten i N-opptaket brått og det skjedde lite i tida fra flaggbladet var fullt utviklet (12. juni) til begynnende aksskyting (20. juni). Veksten var god og avlingspotensialet høyt (7-800 kg/daa). N-mangel har sannsynligvis begrenset avlinger og proteininnhold på flere av gjødslingsleddene i dette feltet. Tabell 01 Tabell 02 Forsøksrutene i 2013 er nå høstet og kornet og tallmaterialet vil bli grundig analysert utover høsten. Det som allerede nå er klart er at dette prosjektet gir kunnskap som er meget nyttig i arbeidet med optimalisering av gjødslinga. Erfaringene og resultater fra det treårige prosjektet skal oppsummeres kommende vinter, og det vil danne et solid grunnlag for å bestemme hvordan arbeidet kan videreføres, både med tanke på videreutvikling av metoder og finansiering. Prosjektet «Kartlegging av N-mineralisering» gjennomføres i nært samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving, enhetene SørØst og Romerike, og finansieres av Statens landbruksforvaltning og Yara Norge.

10 18 19 Yara N-Sensor - hvordan dra nytte av svenske erfaringer? Kvalitetssikring av gjødsling N-SENSOR - HVORDAN DRA NYTTE AV SVENSKE ERFARINGER? Bjørn Tor Svoldal, Yara Østersjøprosjektet Baltic Deal, demogårdsnettverket, «Odling i Balans», bevisst fokus på dyrkingsøkonomi og et samstemt svensk rådgivnings- og forskningsmiljø, har ført til at det nå er over 100 Yara N-sensorer i Sverige og betydelig reduksjon i næringsavrenning til Østersjøen. BERNT OLAV HOEL, BIOFORSK ØST APELSVOLL I mange år har forskingsmiljøet ved Bioforsk Øst på Apelsvoll, i nært samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving, arbeidet grundig med gjødsling til korn for å komme fram til gjødslingsanbefalinger der en tar hensyn til både produksjon og miljø. Opp gjennom årene er det gjennomført et stort antall gjødslingsforsøk. Dette er grunnlaget for gjeldende gjødslingsnormer, og anbefalte gjødslingsstrategier med hensyn til mengder, gjødslingstidspunkt og plassering for effektiv utnyttelse av næringsstoffene. I tillegg har det de seinere årene blitt stadig mer fokus på tilpasning av gjødslinga til aktuelle forutsetninger på det enkelte sted, det være seg regionnivå, gårdsnivå, skiftenivå eller til og med innenfor det enkelte skifte (presisjonsjordbruk). Som et verktøy for å ta hensyn til variasjoner mellom distrikter og år hadde man i lang tid det jordprøvebaserte opplegget «N-prognoser». Dette prosjektet ble nedlagt i Prosjektet «Kartlegging av N-mineralisering», som er omtalt i dette Gjødselaktuelt, kan betegnes som en oppfølger. Målsetningene er relativt sammenfallende med nevnte «N-prognoser», men i det pågående arbeidet er det hovedfokus på plantemålinger og ikke jordanalyser. Et annet nyttig hjelpemiddel er «Nitrogenkalkulator» på Bioforsk sin hjemmeside. Kalkulatoren gir en enkel og rask oversikt over tilgjengelig nitrogen for korn, potet og engvekster i vekstsesongen. Tilleggsgjødsling er aktuelt ved store nedbørsmengder og utvasking på forsommeren, eller når avlingene ser ut til å bli betydelig større enn forventet. Med «Nitrogenkalkulatoren» kan man beregne opptak og utvasking av nitrogen og dermed få informasjon om behov for tilleggsgjødsling. Gjeldende gjødslingsnormer for ulike vekster er presentert i Bioforsk sin Gjødslingshåndbok på Internett ( og innarbeidet i gjødslingsplanprogrammene. Myndighetene har et ambisiøst mål for økning av matproduksjonen framover. Tilpasset gjødsling er viktig for å sikre en høy produksjon. Avlingsnivåene varierer veldig fra sted til sted og fra sesong til sesong. Derfor er det grunn til å tro at også gjødslinga burde varieres mer enn det som skjer i dag, men det fordrer gode verktøy for å bestemme gjødselbehov. Der man har høyt avlingspotensial, må gjødslinga stå i stil for å kunne utnytte avlingspotensialet og opprettholde dyrkingsjordas fruktbarhet også på lengre sikt. Andre plasser er avlingspotensialet lavt, i slike tilfeller er det uheldig, både økonomisk og miljømessig, å gjødsle ut fra et urealistisk avlingsønske. Da må heller avlingsbegrensende faktorer først utbedres, slik at avlingspotensialet øker og skaper realisme i forventingen om stor avling. I en del fylker (län) har gårdbrukerne kunnet søke Länsstyrelsen og fått dekket inntil 25% av investeringskostnaden ved kjøp av Yara N-Sensor. Som underlag for myndighetenes beslutning om en slik investeringsstøtte, beregnet man en N-reduksjon på tonn per år dersom dekar ble delgjødslet med Yara N-Sensor. Håkon og Teri Lee Eriksson ble kåret til «Årets Östersjöbonde» av WWF i Deres bruk av Yara N-Sensor var en viktig grunn til utnevnelsen. - N-behovet er aldri det samme over hele skiftet. Naturlig variasjon over åkeren kan bety at en i den ene enden trenger 10 kg N per dekar og i den andre dobbelt så mye. Her brukes N-sensoren slik at hver del av skiftet får tildelt den optimale mengde nitrogengjødsel. Det forbedrer ikke bare dyrkingsøkonomien, men reduserer også risikoen for N-avrenning til bl.a. Østersjøen, sier Eriksson. Også organisasjonen Greppa Näringens helhetlige rådgivning har gitt bedre nitrogenbalanser sammen med at prosjektet «Odling i Balans» sine pilotgårder har økt nitrogeneffektiviteten. Nå viser også måleresultatene fra bekker og vassdrag reduserte næringsstoffavrenninger gjennom tiltaksperioden. Faktisk viser måleresultatene størst effekt på husdyrgårder, men også rene planteproduksjonsgårder har en betydelig forbedring av N-effektiviteten. Yara N-Prognoser startet først opp i Sverige, og vi i Norge har nå et tett samarbeid over kjølen for å forbedre dette verktøyet for et mest mulig produktivt og bærekraftig dyrkingskonsept. Med Yara N-prognoser kartlegges årets N-status med håndholdte N-sensorer og følger N-nivået i veksten, samt N-mineraliseringen utover i sesongen. Dess mer av tilført nitrogen som tas opp dess større avling og bedre proteininnhold, jo bedre blir N-effektiviteten og dermed redusert tap av nitrogen. I Sverige legges det ned et betydelig arbeid fra rådgiverne i Jordbruksverket og Greppa Näringen på samme vis som tilsvarende prosjekt i Norge med Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving. Yara satser sterkt på at vi kan tilegne oss kunnskap og dokumentasjon på begge sider av grensen for økt matproduksjon, samtidig som en får en bedre nitrogeneffektivitet. Yara mener at norske myndigheter burde se denne muligheten i større grad enn det som gjøres i dag. Det går an å kombinere høy avling og god kvalitet med høy N-effektivitet. Viktige elementer her er en god plan, delt gjødsling og presisjon på N-gjødsling. I tillegg ser vi nå at det er økt fokus på sentrale agronomiske forbedringstiltak. Erfaringene så langt fra de svenske og norske prosjektene tyder på at det i sum vil være mulig å oppnå ønskede miljøeffekter uten å måtte ty til, produksjonsbegrensende regelverk fra myndighetenes side.

11 20 21 NORGE Nr. 2, 2013 Bladanalyser avdekker begrensninger i avlingspotensialet Bladanalyser avdekker begrensninger i avlingspotensialet MEGALAB er en verdensomspennende laboratorietjeneste som analyserer blad og jordprøver på vegne av Yara. Tjenesten vil bli lansert i Norge neste sesong. Bladanalyser avdekker begrensninger i avlingspotensialet ANDERS ROGNLIEN Gårdbrukere erfarer ofte at det er stor forskjell på avlingspotensialet mellom ulike skifter. Av og til er årsaken til variasjonen åpenbar, men i andre situasjoner kan det være vanskelig å si hvorfor noen skifter gir større avlinger enn andre. Økt bruk av bladanalyser vil kunne avdekke om det er mangel på næringsstoffer som begrenser avlingspotensialet. BLADANALYSER - ET KREVENDE FAGOMRÅDE I praktisk landbruk er det ofte vanskelig å fastslå årsakene til at kulturen viser tegn på misvekst. Bladanalyser inneholder ofte verdifull informasjon, men skal bladanalysene utnyttes hensiktsmessig, er det viktig at de faglige rådene utarbeides av dyktige rådgivere. En av rådgiverne som har testet Meglab er Siv Nilsen Gilde i Norsk Landbruksrådgiving Sør- Trøndelag. Vi har spurt om hennes vurdering av Megalab og bladanalyser etter to år med utprøving: - Bladanalyser og Megalab er et nyttig verktøy som ofte gir et bedre bilde på næringsopptak i plantene enn det jordprøver gjør alene, forteller Nilsen Gilde. Særlig gjelder dette for mikronæringsstoff, nitrogen og svovel. Innen rådgiving er det spesielt to områder hvor bladanalyser er nyttig mener hun: 1) For å finne årsaken til vekstproblem 2) Til å finne forbedringspotensial i en «normalåker» Det er flere årsaker til vekstproblem (1), og de kan i denne sammenhengen deles inn i tre grupper i følge Nilsen Gilde: a) Dårlig rotutvikling pga. jordstruktur/sykdom/skadedyr. b) Faktisk næringsmangel at jorda inneholder for lite av ett eller flere næringsstoff, enten fra naturens side, eller at det er gjødslet for lite. c) ph i jord kan påvirke næringsopp taket i plantene. - Ut fra symptomer i felt og jordprøveresultater, kan jeg anslå hva som er sannsynlig årsak til et vekstproblem. I enkelte tilfeller er årsakene sammensatte, og da er bladanalyser et veldig nyttig supplement. For eksempel er det i deler av Sør-Trøndelag jord med veldig høy ph. Korn som vokser på slik jord lider ofte av mikronæringsstoffmangel. Når det er mangel på flere mikronæringsstoff samtidig, kan symptomene være vanskelig å tolke, og bladanalyser vil da være eneste mulighet til å finne ut hva det faktisk er mangel på, forteller Nilsen Gilde. Har du konkrete eksempler på hvordan bladanalyser har vist seg nyttig for å utvikle din rådgivning? - I felt er det ofte vanskelig å fastslå hvilke mikronæringsstoff som mangler. Selv opplever jeg det vanskelig å avsløre sinkmangel. Sinkmangel vises som avlange øyeflekker på de nedre bladene, men er lett å forveksle både med grå øyeflekk samt mulige sviskader i forbindelse med sprøyting. Bladanalysene bekreftet min mistanke om at årsaken til flekkene som var på de nedre bladene på bildet skyldes sinkmangel, sier Nilsen Gilde. Analysis Results (LEAF) 01,02: EDELBYGG: Soppskade, sprøyteskade eller sinkmangel? Bladanalysene Customer NORSK LANDBRUKSRADGIVING Distributor POSTBOK 63 fra Yara Megalab viste BREKSTAD svært lave sinkverdier. NORWAY Foto: Siv Nilsen Sample Ref TU BERG NLRST 8 SN Date Received 23/08/2012 Sample No E022703/05 Crop BARLEY Analysis Result Guideline Interpretation Comments Calcium (%) Normal Adequate level. Magnesium (%) Normal Adequate level. Manganese (ppm) Low Consider application of YaraVita Mantrac Pro. Boron (ppm) Low Consider application of YaraVita Croplift. Copper (ppm) Normal Adequate level. Molybdenum (ppm) Normal Adequate level. Iron (ppm) High Unusually high level for this crop. Zinc (ppm) Very Low Consider application of YaraVita Zintrac. Sulphur (%) Normal Adequate level. Nitrogen (%) Normal Adequate level. Phosphorus (%) Normal Adequate level. Potassium (%) High Unusually high level for this crop. Please Note Whilst every care is taken to ensure that the Results from Analysis are as accurate as possible, it is important to note that the analysis relates to the sample received by the laboratory, and is representative only of that sample. No warranty is given by the laboratory that the Results from Analysis relates to any part of a field or growing area not covered by the sample received. It is important to ensure that any soil, leaf, silage or fruitlet sample sent for analysis is representative of the area requiring analysis and that samples are obtained in accordance with established sampling techniques. A leaflet containing instructions on how to take soil, leaf, herbage, silage and fruit samples for analysis is available from the laboratory on request. This report has been generated by Yara's Megalab software

12 22 23 NORGE Nr. 2, 2013 Bladanalyser avdekker begrensninger i avlingspotensialet Bladanalyser avdekker begrensninger i avlingspotensialet NY KUNNSKAP I 2012 var det en åker i Trøndelag som hadde tydelig misvekst, men plantene hadde symptomer som ingen hadde observert tidligere. Siv Nilsen Gildes kollega i Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag, Jan-Eivind Kvam- Andersen, tok med planteprøver fra denne åkeren til en samling med planterådgivere, men ingen kunne med sikkerhet fastslå årsaken bak vekstforstyrrelsen. 03 selslag, kalking eller bladgjødsling. Hos en av manglet flere næringsstoff som f.eks sink, forklarer Nilsen Gilde. mine medlemmer, Kjetil Schanche på Ørlandet, viste plantene Results symptomer på manganman- (LEAF) Analysis gel. Men i tillegg hadde deler av åkeren andre Det ble tatt ut bladprøver som viste at åkeren Customer & NORSK LANDBRUKSRADGIVING Distributor vekstproblemer. Vi hadde mistanke om kobbermangel, men kunne ikke utelukke at det manglet både mangan og kobber. POSTBOKS 63 BREKSTAD 7130 Sample Ref NLRST1GR 6 REITAN 1 Date Received 22/08/2012 Sample No E022706/01 Crop BARLEY Bladanalysen fra Megalab avslørte at plantene led av manganforgiftning, noe som gjerne oppstår på jord som har pakkeskader. På den måten var bladanalysen med på å gi rådgiverne ny kunnskap om karakteristiske symptomer ved forgiftning av mangan. Analysis Results (LEAF) 03,04: MANGANFORGIFTNING Customer NORSK LANDBRUKSRADGIVING SOR Distributor Yara I BYGG: TRONDELAG Jordprøver i 2006 viste LOKKENVEIEN 16 ph 6,0, P-AL 16 og 7336 MELDAL K-AL 13. Bladanalysene NORWAY fra Yara Megalab indiker manganforgiftning MELDAL Foto: J.E. KvamvAndersen Sample Ref TERJE LILLEAS Date Received 20/06/2012 Sample No E022704/01 Crop BARLEY Analysis Result Guideline Interpretation Comments Calcium (%) Normal Adequate level. Magnesium (%) Normal Adequate level. Manganese (ppm) High Unusually high level for this crop. Boron (ppm) Normal Adequate level. Copper (ppm) Normal Adequate level. Molybdenum (ppm) Normal Adequate level. Iron (ppm) Normal Adequate level. Zinc (ppm) Normal Consider foliar applications of zinc Sulphur (%) Normal Adequate level. Nitrogen (%) Normal Adequate level. Phosphorus (%) Slightly Low Increase fertiliser inputs. Potassium (%) Normal Adequate level. Please Note Whilst every care is taken to ensure that the Results from Analysis are as accurate as possible, it is important to note that the analysis relates to the sample received by the laboratory, and is representative only of that sample. No warranty is given by the laboratory that the Results from Analysis relates to any part of a field Kan or du growing gi oss area et konkret not covered eksempel by the på sample hvordan received. bladanalyser how fra to Megalab take soil, kan leaf, skape herbage, verdier silage for and gårdbrukeren? fruit samples for analysis er is lavt available ut fra from jordprøver the laboratory og gjødslingspraksis on request. på skiftet, sier It is important brukeren to ensure diskutere that any soil, oss fram leaf, silage til hvorfor fruitlet næringsinnholdet sample sent for analysis is representative of the area requiring analysis and that samples are obtained in accordance with established sampling techniques. A leaflet containing instructions on Nilsen Gilde. This report has been generated - En bladanalyse by Yara's Megalab vil i mange software. tilfeller avdekke hvilke næringsstoff det er for lite av, og i etterkant kan jeg og gård- - Deretter bestemmer vi relevante tiltak; f.eks. bytte av gjød- 04 Analysis Result Guideline Interpretation Comments Calcium (%) Normal Adequate level. Magnesium (%) Normal Adequate level. Manganese (ppm) Low Consider application of YaraVita Mantrac Pro. Boron (ppm) Low Consider application of YaraVita Croplift. Copper (ppm) Slightly Low Treatment recommended. Molybdenum (ppm) Normal Adequate level. Iron (ppm) Normal Adequate level. Zinc (ppm) Normal Consider foliar applications of zinc Sulphur (%) Normal Adequate level. Nitrogen (%) Normal Adequate level. Phosphorus (%) Normal Adequate level. Potassium (%) High Unusually high level for this crop. Please Note Whilst every care is taken to ensure that the Results from Analysis are as accurate as possible, it is important to note that the analysis relates to the sample received by the laboratory, and is representative only of that sample. No warranty is given by the laboratory that the Results from Analysis relates to any part of a field or growing area not covered by the sample received. It is important to ensure that any soil, leaf, silage or fruitlet sample sent for analysis is representative of the area requiring analysis I tillegg and var that det samples litt lite are bor obtained og magnesium in accordance i with analysesvarene established sampling for sent techniques. og åkeren responderte A leaflet containing instructions on how to take soil, leaf, herbage, plantene. silage Sink and fruit var samples det nok for av. analysis Tiltaket is available å ikke from the fullt laboratory ut på tiltakene on request. som ble iverksatt. bladgjødsle med YaraVita Gramitrel i tillegg This report has been generated by Yara's Megalab software. til YaraVita Mantrac Pro for å dekke behovet for både kobber og mangan. YaraVita Gramitrel sikret at plantene fikk tilført både kobber, mangan, magnesium og sink. - Alternativet til bladgjødsling er å tilsette kobber til jorda, men siden jorda har både høy ph og høyt moldinnhold, vil røttenes opptak av kobber hemmes. Ved å bruke jordprøveresultat aktivt i tolkinga av bladanalysene kom vi i dette tilfellet fram til at bladgjødsling er det mest effektive tiltaket, sier Nilsen BLADANALYSER SETT FRA BONDENS STÅSTED For å høre gårdbrukerens vurdering av bladanalyser som rådgivningsverktøy har redaksjonen i Gjødselaktuelt også kontaktet gårdbruker Kjetil Schanche på Ørlandet. Schanche forteller at jordet der bladanalysene ble tatt ut har vært et problem for ham i mange år. På deler av skiftet har han enkelte år nesten ikke tatt avling i det hele tatt. I 2012 fikk han Denne sesongen hadde han sammen med rådgiver Siv Nilsen Gilde lagt en plan for å behandle hele feltet med YaraVita Gramitrel og YaraVita Mantrac Pro fra våren av og denne gangen traff han blink. I år har skiftet gitt normal avling, forteller han. Schanche har opplevd bruk av bladanalyser både nyttig og faglig interessant. Mer kunnskap om næringsstatus i plantene vil dessuten gi rådgiverne bedre mulighet til å gi presise gjødslingsråd tror han. YaraVita Gramitrel har vist seg å være en effektiv metode for å tilføre åkeren en bredspektret dose med mikronæringsstoffer mener han. Byggavlingene har i år ligget rundt 550 kg/dekar, og dette er Schanche brukbart fornøyd med året tatt i betraktning. Date Printed : 15/09/2013

13 24 25 NORGE Nr. 2, 2013 Presis næringsbalanse i alle plantens utviklingsstadier Bladanalyser i skifteplan Presis næringsbalanse i alle plantens utviklingsstadier BJØRN TOR SVOLDAL BLADANALYSER I SKIFTEPLAN ANDERS ROGNLIEN " Løft alle stavene i tønna til det samme nivået som i prinsippet om Liebigs minimumslov. BJØRN TOR SVOLDAL Yara Yara gjennomfører forsøksfelter i samarbeid med Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving. En serie av potetfeltene har to grunngjødslingsnivåer med fosfor faktorielt sammen med ulike bladgjødslingsstrategier med YaraVita Solatrel i sorten Innovator. I forsøket så vel som i andre potetfelter har rådgivningstjenesten tatt ut planteprøver, bladanalyser og «petiolanalyser» (bladstilkanalyser)som er sendt til Yara Megalab. Sinkmangel ble observert i et av forsøksfeltene i Lågendalen i Vestfold sist sesong. Her var det tydelig brist på sink i rutene som ikke hadde fått tilført YaraVita Solatrel. YaraVita Solatrel har kun en forsikringsmengde av mikronæringsstoffene sink og mangan for balansert gjødsling i potet (tilføres det som tas vekk i avlinga). Det ble i forsøksfeltet fulgt opp med et tett analyseprogram gjennom Yara Megalab. Først på de siste bladanalysene tatt ut 14. august slo det igjennom med for lave sinkverdier i tillegg til lave nitrogen, fosfor-, kalsium- og borverdier. Analyser fra juli viste ikke alarmerende lave verdier på sink, men det kom gradvis til syne i analyser utover i august, samtidig som symptomene ble synlig på plantene. I dette tilfellet var det flere næringsstoffer som var marginale og det er trolig at både nitrogen, fosfor kalsium, bor og sink var begrensende for en optimal avling. Avlingskontrollen som gjøres i forsøksfeltet vil gi indikasjoner på hva slags verdi en går glipp av ved manglende bladgjødsling med YaraVita Solatrel, som tilfører en blanding av næringsstoffene: fosfor, kalium, kalsium, magnesium og en mindre mengde sink og mangan. Feltet ville trolig ha god betaling ved tilførsel av større mengder sink gjennom YaraVita Zintrac og større mengder fosfor i Opti-P , og nitrogen og kalsium i YaraLiva Nitrabor. 02 Den viktigste lærdommen så langt i dette enkeltfeltet er at en skal ha et bladanalyseprogram som følger næringsstatusen utover sesongen. Slik kan en identifisere næringsstoffer som begrenser avlingsverdien tidligst mulig. Følg med på Yaras nyhetsbrev for konklusjoner fra forsøksserien. 01:MANGELSYMPTOMER: Typiske sinkmangelsymptomer med flekker og dvergvekst i Innovator potet. 02:SINKMANGEL: Radene til venstre lider av sinkmangel, mens radene til høyre har fått en mindre mengde sink sammen med de øvrige næringsstoffene i YaraVita Solatrel og står seg noe bedre på det gitte tidspunktet. 01 AKTUELL: SVEINUNG TAKLE -Når en bladanalyse sendes inn til laboratoriet vil rådgiver ved hjelp av noen få tastetrykk kunne koble sammen både jordprøvedata og gjødslingspraksis med en kort beskrivelse av bakgrunnen for planteprøven, sier Sveinung Takle i Agrodata. Skifteplan og Yara utvikler et verktøy som muliggjør at rådgivere kan sende planteprøver til Yara Megalab via Skifteplan fra vekstsesongen Når analysesvarene returneres fra Yara Megalab vil en kopi automatisk legges på skiftet der planteprøven er tatt ut. Dette gjør at Skifteplan vil fungere som arkiv for bladanalysene, og danner grunnlag for bedre gjødslingsbeslutninger. ET SPENNENDE STATISTIKKVERKTØY FOR FREM- TIDEN Skifteplan inneholder mye informasjon om hvert enkelt skifte. Samarbeidet mellom Skifteplan og Megalab muliggjør at de kan koble sammen jordanalysedata med analyser av næringsstatus i bladverket. Resultatene fra bladanalysene kan da vurderes på bakgrunn av hva vi vet om jorddata på skiftenivå, samt andre skifteopplysninger som sådato, jordarbeiding mm. Etterhvert som vi samler stadig mer data vil informasjonen kunne bidra til å utvikle mer presise gjødslingskonsepter i norsk landbruk. SKIFTEPLAN BLIR WEB-BASERT Samarbeidet med Yara Megalab er bare en av flere spennende utviklingsprosjekter i Skifteplan for tiden. Programmet blir nå fullstendig web-basert, noe som åpner for nye muligheter for videreutvikling av Skifteplan. Det mest spennende verktøyet er kanskje Skifteplan mobil og mulighet for å hente opp Skifteplan på nettbrett. Sveinung Takle i Agrodata har stor tro på de nye verktøyene som er under utvikling. - Gjennom bedre dataverktøy, som kan brukes til å samle og lagre data, vil vi kunne bygge ny kunnskap. Ny teknologi vil gjøre det mulig å hente opp historiske data og annen skiftedokumentasjon mens rådgiveren står ute i åkeren. Dette vil gi bedre rådgivning på sikt, sier Takle. Det er imidlertid viktig at Norsk Landbruksrådgiving griper mulighetene som ligger i den nye teknologien. I følge Takle er det viktig at rådgiverne motiverer gårdbrukerne slik at de tar i bruk de nye verktøyene som utvikles i Skifteplan. BLADANALYSER OG MEGALAB VIKTIGE DOKU- MENTASJONSVERKTØY - Megalab vil bidra til at både veiledning og dokumentasjon gjennom vekstsesongen vil kunne forbedres, sier Takle. Han ser for seg en utvikling der rådgiverne vil måtte spesialisere seg faglig og ha aktiviteter over stadig større geografiske områder, etter hvert som det blir færre, større og stadig mer spesialiserte produsenter. Her tror han smarte dataløsninger vil bli stadig viktigere. - Bladanalyser vil i fremtiden i større grad bli brukt til å justere næringsforsyningen i åker som allerede er i relativt bra kondisjon. Det er ingen fremtid i å pushe en hest som står andpusten på bortre langside, sier han med et smil. - Økt bruk av bladanalyser vil forhåpentligvis kunne bidra til at vi finner løsninger for å løfte avlingsnivået ytterligere etter hvert som vi samler stadig mer data, avslutter Sveinung Takle.

14 26 27 Yara CheckIT ny mobilapplikasjon Yara CheckIT ny mobilapplikasjon Ny mobilapplikasjon: Yara CheckIT HÅVAR VALVED Yara CheckIT er en mobilapplikasjon for landbruket, som gir deg mulighet til rask og enkel identifisering av ulike næringsmangler. Gjennom mobilapplikasjonen får du tilgang til Yaras online database med bilder av mangelsymptomer i ulike vekster. Yara CheckIT gir deg informasjon om hvordan mangelsymptomet påvirker den aktuelle veksten, hvilke jordtyper som er mest utsatt for den aktuelle næringsmangelen og hvilke faktorer som vil forverre mangelsymptomet. Yara CheckIT gir deg gjødselanbefalinger for behandling av den identifiserte næringsmangelen og alternative produkter anbefalt for å unngå tilsvarende mangelsymptomer påfølgende sesong. Brukere av mobilapplikasjonen kan se bilder av mangelsymptomer i høy oppløsing og filtrere disse etter symptom, hvor på veksten mangelsymptomet finnes eller etter mistanke om årsak til mangelen. Yara CheckIT CheckIT, finn årsaken til mangelsymptomer i korn, potet og oljevekster. Med Yara CheckIT kan du raskt og enkelt identifisere ulike næringsmangler. Gjennom appen får du tilgang til Yaras online database med bilder av mangelsymptomer i ulike vekster samt tiltaksanbefalinger. Dette vil gi deg bedre mulighet for å optimere på avlingsmengde og kvalitet. Yara CheckIT er tilgjengelig for ipad og iphone, Android og Windows plattformer. Last ned mobilapplikasjonen ved å søke Yara i din App Butikk eller scan koden nedenfor. Scan kode for mer informasjon og nedlastning NYHET FLERE APP'ER FRA Yara TankMixIT Tankblandinger med YaraVita og andre plantevernmidler. Yara Gjødsel - Omregningstabell Regner ut korrekt mengde mineralgjødsel ut ifra valgt mengde kg nitrogen per dekar. SLIK LASTER DU NED MOBILAPPLIKASJONER FRA MED DIN SMARTTELEFON: Yara CheckIT er tilgjengelig for nedlastning for mobilplattformene IOS, Android og Windows. Last ned ved å søke «Yara» i din App Store Eventuelt kan du skanne QR-kodene og du vil tas automatisk til nedlastning. Har du ikke QR-kode skanner på din smarttelefon? Last ned Yara CheckIT og du vil finne en integrert QR-kode skanner i selve app en ved å trykke på «Meny». Mobilapplikasjonene er gratis å laste ned og bruke. Bruk av Yara CheckIT krever ingen datatrafikk, men vær oppmerksom på at nedlastningen av mobilapplikasjonen er på ca 50 mb, og det anbefales at smarttelefonen er tilknyttet wi-fi nettverk ved første gangs nedlastning. 01: BILDER AV MANGELSYMPTOMER: I Yara CheckIT finner du mange bilder av ulike næringsmangler i forskjellige vekster. Knowledge grows 03 Yara CheckIT er tilgjengelig for nedlastning for mobilplattformene IOS, Android og Windows. 02: SYMPTOMBESKRIVELSE OG ÅRSAK: For hver næringsmangel er det beskrive hva som kjennetegner næringsmangelen, hva som kan være årsaken, hvorfor næringsstoffet er viktig for veksten og hva som kan ytterligere forverre mangelen. I tillegg vil du finne aktuelle gjødselprodukter som kan utbedre næringsmangelen både på kort og lang sikt. 03: Skann QR-koden med din smarttelefon for å laste ned Yara CheckIT. Foto: Ole Walter Jacobsen

15 28 29 Nye YaraVita-produkter Nye YaraVita-produkter Nye YaraVita - produkter! Yara lanserer fire nye YaraVita-produkter bladgjødslingssortimentet for 2013/2014. YaraVita FERRITRAC Ferdig formulert bladgjødsel til bruk mot jernmangel i voksende jord- og hagebruksvekster. Mest brukt i frukt og bær. YaraVita Ferritrac har vært brukt i Sonata jordbær med godt resultat. Innhold: 7,6% jern (Fe som chelat) på vektbasis, tilsvarende 100 gram jern (Fe) per liter. Dosering: 100 ml i l vann/daa, gjenta behandlingen 3-8 ganger med 7-14 dagers intervall. YaraVita THIOTRAC YaraVita Thiotrac er et nytt bladgjødslingsmiddel som blir lansert i Norge neste vekstsesong. Den inneholder 200 gram nitrogen og 300 gram svovel per liter. Bladgjødsling med YaraVita Thiotrac gir mulighet for å tildele nitrogen og svovel raskt og presist, i situasjoner hvor åkeren trenger ekstra tilførsel av disse næringsstoffene. Innhold: 15,2 % Nitrogen (200 g/l N) 10,5 % ammonium-nitrogen 4,7 % amid-nitrogen 22,8 % vannløselig sulfat-svovel (300 g/l S) FORDELER YaraVita Thiotrac sikrer presis og rasktvirkende nitrogen og svoveltilførsel. YaraVita Thiotrac er velegnet til oppretting av nitrogen- og svovelunderskudd ved utvasking og denitrifikasjon etter store nedbørsmengder. Kombinasjonen av begge næringsstoffene bidrar til optimal proteinkvalitet i hvete. YaraVita Thiotrac er et bladgjødslingsmiddel som inneholder 100 % sulfatsvovel. Veksten kan ta opp sulfatsvovel raskere enn elementært svovel og plantene slipper dessuten å omdanne elementært svovel til sulfatsvovel. YaraVita Thiotrac kan blandes med plantevernmidler. Behandling kan startes så snart det er tilstrekkelig med blader til opptak (preventivt) eller ved synlige symptomer (kurativt). Skal ikke brukes under blomstring. YaraVita BRASSITREL PRO En balansert formulering av viktige makro- og mikronæringsstoffer for oljevekster og andre korsblomstra vekster og er satt sammen for å balansere gjødslingen av de næringsstoffene som tas vekk med avlingen. Innhold: 4,5 % nitrogen (N), tilsvarende 69 gram/liter 4,6 % magnesium (Mg), tilsvarende 71 gram/liter 5,8 % kalsium (Ca), tilsvarende 89 gram/liter 3,9 % bor (B), tilsvarende 60 gram/liter 4,6 % mangan (Mn), tilsvarende 71 gram/liter 0,3 % molybden (Mo), tilsvarende 4,6 gram/liter Dosering: 300 ml i l vann/daa, I oljevekster skal behandling startes ved begynnende strekning, ved stor næringsmangel kan behandlingen gjentas etter dager. Unngå behandling under blomstring. I kålvekster, start så tidlig som mulig, forutsatt tilstrekkelig bladmasse (4-6 blad), gjenta ved behov hver dag. Unngå behandling under blomstring. BRUKSOMRÅDER En lang rekke vekster vil respondere positivt ved supplerende tilførsel av nitrogen og svovel i form av bladgjødsling. YaraVita Thiotrac leveres i 10 liters kanner og dosering er 500 ml/dekar. Det er altså viktig å understreke at bladgjødsling med nitrogen og svovel ikke kan erstatte en planlagt delgjødsling. Mengden av nitrogen og svovel som tilføres gjennom bladgjødsling blir for lav sammenlignet med tilførsel av f.eks YaraBela OPTI-NS. PROTEINGJØDSLING I HVETE Sprøyting med Thiotrac kan skje frem til melkemodningsstadiet i hvete. Thiotrac kan blandes med Proline, og kan derfor tildeles under sprøyting mot fusarium. Sen sprøyting vil først og fremst gi effekt på proteininnhold og proteinkvalitet. KORTVARIG SVOVELMANGEL UNDER KJØLIGE VÆRBETINGELSER Både i korn og eng, der det benyttes husdyrgjødsel om våren, kan man ofte observere en ujevn skjoldete grønnfarge på åkeren et par uker etter spredning. Er det nitrogenmangel eller svovelmangel som forårsaker den lyse grønnfargen? YaraVita Thiotrac gir deg nå mulighet til å tilføre begge næringsstoffene, uten at du øker legderisikoen i korn ved tilføring av ekstra nitrogen. OLJEVEKSTER KREVER MYE SVOVEL Oljevekster har stort svovelbehov. YaraVita Thiotrac kan blandes med en lang rekke preparater som benyttes mot rapsglansbille. Mange gårdbrukere sliter med lave avlinger i oljevekster, og kanskje vil oljevekster responderer positivt på nitrogen og svoveltilførsel rett i bladverket. Husk at bladrosetten må være stor nok ved sprøyting, slik at preparatet tilføres på bladene og ikke havner på bakken. YaraVita produktene kan tankblandes med de fleste plantevernmidler. Du finner anbefalte tankblandinger på www. tankmix.com eller Yaras Tankmix app for iphone og Android. Du kan også ta kontakt med Yara eller din forhandler. YaraVita COPTRAC Kobbergjødsel til bladgjødsling og forrådsgjødsling (jordgjødsling) som erstatning for GranuCop som har gått ut. Kan brukes både til bladgjødsling i stående åker og som forrådsgjødsling (jordgjødsling) i jord med lave kobberverdier. Innhold: 33% kobber (Cu), tilsvarende 500 gram/liter Dosering: Bladgjødsling, 25 ml i l vann/daa fra busking til 2-blad stadium (Zadox 12-32), gjentas etter dager ved vesentlig mangel. I høsthvete anbefales en behandling før innvintring. YaraVita Coptrac i voksende grøder skal ikke gis mer enn 50 ml/daa pr. 14 dager. Forrådsgjødsling, ml/daa i 5-10 l vann avhengig av kobberinnhold i jorda. Ved forrådsgjødsling skal det behandles på ubevokst jord og deretter moldes ned, gjerne på høsten. Les mer om YaraVita Coptrac på neste side

16 30 31 Nye YaraVita-produkter Ny YaraMila Fullgjødsel YaraVita COPTRAC - BÅDE TIL BLADGJØDSLING OG FORRÅDSGJØDSLING I JORD GranuCop er nå ute av sortimentet. Til erstatning kommer YaraVita Coptrac som kan benyttes til bladgjødsling i stående åker og som forrådsgjødsling i jord med lave kobberverdier. Kobber er et viktig mikronæringsstoff i alle våre kulturvekster. Jordanalyser kan avdekke mangelsituasjoner. Ofte i sammenheng med nydyrking av skogsmark kan det være behov for oppgjødsling med kobber. En trenger også å vedlikeholde kobbernivåene i gammel kulturjord. Dette gjøres ved sprøyting på jord før harving/såing i mengder mellom ml/daa. Min. i 50 liter vann pr. daa. Dette opprettholder et tilstrekkelig nivå i 6-8 år til de fleste kulturvekster. Balanseforholdet mellom kobber og molybden bør også avsjekkes med planteanalyser om en ikke kjenner til dette fra tidligere. Dette da for høyt kobber/molybdenforhold( >20) kan gi forgiftningstilfeller for sau og lam på slike beiter. YaraVita Coptrac kan også brukes til bladgjødsling der en oppdager eller har mistanke til mangel i åkervekster. Maskert kobbermangel er ikke uvanlig i korn når kobberverdiene er for lave. Symptomene uteblir, men det blir dårlig frøsetting og mange tomme småaks. Som tiltak kan det bladgjødsles med 50 ml/daa i 20 liter vann fra 2-bladstadiet til 2. vekstknute synlig (Zadox 12-32). Gjenta ved sterk mangel i 14 dagers perioder til vekststadiet er nådd 32. Gjerne i tankblandinger med plantevern eller andre mikronæringsmidler etter behov. Husk å sjekke blandbarheten gjennom eller app en YaraTankmixIT. Nyhet: YaraMila Fullgjødsel ANDERS ROGNLIEN Denne høsten lanserer Yara en ny YaraMila Fullgjødsel som vil avløse YaraMila Fullgjødsel : Symptomer på kornplanter, Gulspissjuke i havre viser tidlige symptomer om det er mangel. Tiltak bør gjøres før en ser symptomene! 01 Vi mener Fullgjødsel er viktig, fordi den er tilpasset gjødslingsstrategier der mange av de andre Fullgjødseltypene gir for lavt innhold av fosfor. Den nye gjødseltypen har en råvaresammensetning som gjør den mer konkurransedyktig på pris sammenlignet med Fullgjødsel , som mange har ansett som for dyr i forhold til Fullgjødsel Yara ser for seg følgende situasjoner hvor Fullgjødsel kan være aktuell: På skifter der man hvert år har store avlinger. Næringsfattig jord, fordi kornet responderer bra på tilstrekkelig mengder fosfor og kalium på slike jordtyper. Fullgjødsel er tilpasset delgjødslingsstrategier i vårkorn. Fullgjødseltypen er tilpasset presisjonslandbruk med av Yara N-Sensor.

17 32 33 Ny YaraMila Fullgjødsel Ny YaraMila Fullgjødsel PÅ SKIFTER DER MAN HVERT ÅR HAR STORE AVLINGER Vårkorn krever mer fosfor og kalium ved høyere avlingsnivå. Ved et avlingsnivå på 600 kg ser man at Fullgjødsel gir betydelig underdekning på fosfor. Dette kan gå bra noen år, men over tid er det ikke bærekraftig. Benytter man Fullgjødsel vil gjødseltypen i større grad ivareta jordas dyrkingsverdi på sikt. Næringsbehov (kg per dekar) Byggavling Nitrogen (kg) Fosfor* (kg) Kalium* (kg) 400 kg/daa 10 1, kg/daa 11,6 2, kg/daa 13,2 2,4 9 * (moldes halmen ned kan fosforbehovet reduseres med 0,3 kg og kalium med 2 kg pr. dekar.) FULLGJØDSEL ER TILPASSET DELGJØDS- LINGSSTRATEGIER I VÅRKORN I en lang rekke fagartikler har Yara sammen med Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving argumentert for at delgjødsling bør være gjødslingspraksis i alt vårkorn. Rett og slett fordi delt gjødsling vil gi mindre miljøbelastning, bedre kornkvalitet, samt redusere legdefaren. Delgjødsling er rett og slett god økonomi! Yara håper at Fullgjødsel vil bli det foretrukne valget for korndyrkere som satser på delgjødsling, fordi man da tilfører tilstrekkelige mengder fosfor og kalium ut fra kornets behov. Samtidig har man handlingsrom til å variere nitrogengjødslingen ut fra vekstsesongens forløp. Reduserer man nitrogengjødslingen med 30 % om våren, tilfører man like mye fosfor og kalium med den nye gjødseltypen sammenlignet med full mengde Fullgjødsel fra våren av. FULLGJØDSELTYPEN PASSER GODT TIL PRESI- SJONSLANDBRUK MED N-SENSOR Skal man variere tildelingen av nitrogen ved hjelp av Yara N-Sensor, er det en forutsetning at plantenes behov for fosfor og kalium er dekket. N-sensor måler plantenes grønnfarge, og underdekning på P og K vil tolkes som nitrogenmangel. Fullgjødsel vil ivareta behovet for korrekt tildeling av P og K i presisjonslandbruket, og med økt bruk av Yara N-Sensor forventer vi at også behovet for en P- og K-rik Fullgjødsel vil øke. FMLA Buskerud har innført en miljøavtale, hvor bruk av Yara N-Sensor støttes med 20 kr per dekar. Yara håper at andre kornfylker vil vurdere å innføre samme ordning. Yara N-Sensor har svært stor kapasitet, og miljøstøtten vil sannsynligvis stimulere flere entreprenører til å ta systemet i bruk. DEKLARERT INNHOLD Næringsstoff Vektprosent Full mengde om våren: (500 kg bygg) Mengde gjødsel (kg) Nitrogen (kg) Fosfor (kg) Kalium (kg) Avlingsnivå (600 kg/daa) Næringstilførsel Mengde gjødsel (kg/daa) Nitrogen (kg/daa) Fosfor* (kg/daa) Kalium* (kg/daa) Nitrogen (N) 19,6 som nitrat-n 8,8 Vår: Fullgjødsel ,6 1,4 5,2 Fullgjødsel ,2 1,6 5,9 Fullgjødsel ,2 2,4 7,1 som ammonium-n 10,8 Fosfor (P) 3,6 Delgjødsling (500 kg bygg) Mengde gjødsel (kg) Nitrogen (kg) Fosfor (kg) Kalium (kg) * (moldes halmen ned kan fosforbehovet reduseres med 0,3 kg og kalium med 2 kg pr. dekar.) Kalium (K) 10,6 Kalsium (Ca) 1,9 Magnesium (Mg) 1,0 Vår: Fullgjødsel ,5 1,6 4,6 Delgjødsling: OPTI-NS 11 3,1 NÆRINGSFATTIG JORD, FORDI KORNET RESPONDERER BRA PÅ TILSTREKKELIG MENGDER FOSFOR OG KALIUM Langvarige gjødslingsforsøk viser at på næringsfattig jord gir gjødsling med tilstrekkelige mengder fosfor og kalium kg meravling i bygg. I Sverige, hvor de har tæret kraftig på fosforinnholdet i jord (P-AL = 2-3), har de oppnådd meravling for P- og K-rike Fullgjødselslag på over 200 kg per dekar sammenlignet med YaraBela OPTI-NS. Basert på mer enn jordprøver, analysert etter 2000, anslår Yara at ca. 7 % av kornjorda i Norge er fosforfattig (P-AL < eller = 4). Fullgjødsel bør bli det foretrukne gjødselvalget på disse arealene. Agronomisk sett vil næringsfattig jord bli stadig dårligere hvis vi undergjødsler med P og K. Svovel (S) 2,2 Bor (B) 0,02 Klor (Cl) 9,5 SUM 11,6 1,6 4,6

18 34 35 Prioriterte volum i ekstremt år Prioriterte volum i ekstremt år Prioriterte volum i ekstremt år HÅVARD SIMONSEN 01 Vi har måttet gå etter mengde, og da blir det den grovfôrkvaliteten en kan forvente, sier Leif Anders Wold. Gjødselaktuelt har fulgt melkeprodusenten i Meldal gjennom årets svært spesielle vekstsesong. Da Gjødselaktuelt besøkte Wold i forrige utgave sammen med rådgiver Ragnhild Borchsenius i Norsk Landbruksrådgiving Sør- Trøndelag, drøftet de det klassiske dilemmaet om god kvalitet på grovfôret kontra å sikre nok fôr. Slik året startet i Meldal og mange andre steder i landet, med dårlig overvintring for graset, har Wold prioritert kvantitet foran kvalitet. noe til melkekyrne, som setter pris på litt halm, forteller Wold. DUMT Å PRODUSERE FOR MYE Wold hadde ennå ikke hatt gjennomgang med sin Tine-rådgiver, Noralv Sandvik, da Gjødselaktuelt snakket med ham. Det var imidlertid klart at han ville rangere ut en god del kyr, for å få produksjonen mer i balanse med kvoten på 400 tonn. DIREKTESÅING BRA Det har gått bedre enn fryktet. Andreslåtten ble bra og kompenserte noe for den dårlige førsteslåtten, sier Wold. I vår måtte han reparere omlag en tredjedel av enga som var mer eller mindre gått ut i løpet av vinteren. En sen vår med mye tele førte dessuten til sen vekststart, lite busking på grunn av for høy temperatur når veksten først kom i gang, og generelt tynn eng. Der graset hadde overvintret, anslår Wold at avlingene under førsteslåtten lå 30 prosent under normalt. Wold direktesådde arealene som overvintret dårlig. Det har fungert bra og ga god uttelling i andreslåtten. Hvordan er grovfôrsituasjon din nå? Nå har jeg det grovfôret jeg pleier å ha. I tillegg bestemte jeg meg allerede i vår for å kjøpe en del surfôr i rundballer i høst. Jeg har fått tak i fint fôr fra en anerkjent produsent. Vi vil fôre opp det innkjøpte fôret tidlig i sesongen og bruke av vår egen silo senere. Ut over dette har vi ammoniakkbehandlet en del halm. Denne bruker vi først og fremst til ungdyra, men også I fjor produserte vi tonn over kvoten og har ligget an til det samme i år. Men det er jo dumt å produsere over kvoten når du har for lite fôr, slår han fast. FRYKTER DÅRLIGERE KVALITET Selv om andreslåtten ble bra mange steder, frykter Ragnhild Borchsenius at flere vil ha knapt med fôr. I tillegg er hun svært spent på kvaliteten. I fjor hadde vi mye grovfôr med god kvalitet, og mange produserte derfor mye melk med høy fettprosent i starten av De første prøvene av førsteslåtten i år viser imidlertid langt dårligere kvalitet enn i fjor, men vi har litt for få analyser ennå til å kunne dra de store konklusjonene, sier Borchsenius. 01: DÅRLIG OVERVINTRING Ragnhild Borchsenius i Norsk Landbruksrådgiving Sør- Trøndelag og Noralv Sandvik i Tine inspiserte enga hos Leif Anders Wold under førsteslåtten. De lyse områdene viser at store deler gikk ut i løpet av vinteren. 02: NESTEN NORMALT: Årets grovfôrsituasjon ble til slutt nesten normal selv om sesongen startet dårlig, fastslår Leif Anders Wold. 02

19 36 37 God sikkerhet rundt gjødsel God sikkerhet rundt gjødsel God sikkerhet rundt gjødsel TRYGT Norske bønder og norske forhandlere lagrer og håndterer gjødsel på en god og trygg måte. NYE REGLER Nye krav til salg og lagring av gjødsel skal hindre at uvedkommende får tilgang til ammoniumnitrat med høyt nitrogeninnhold. SJEKKER RUTINER Yara følger opp alle grossister for å gå gjennom rutiner og systemer for omsetning av gjødsel, for å sikre at bransjen innfrir de nye sikkerhetskravene som foreslås. NYHETSMELDING: Nye forslag til skjerpede krav til sikkerhet ved salg og lagring av gjødsel gjør at både produsenter, grossister/forhandlere og bønder går gjennom sine rutiner. RIKTIG: Korn- og potetprodusent Lars- Erik Nymoen lagrer gjødsla på gården i tråd med de nye kravene til sikkerhet, konstaterer kundeansvarlig Ole Stampe i Yara Norge.

20 38 39 God sikkerhet rundt gjødsel God sikkerhet rundt gjødsel 01 Bondens ansvar å sikre gjødsla HÅVARD SIMONSEN Her har vi godt oppsyn med gjødsla, sier Lars-Erik Nymoen. Bonden på Åsnes gård rett utenfor Flisa trekker presenningen godt over gjødsla som han lagrer både forskriftsmessig og faglig forsvarlig rett ved gårdens redskapshus. De aller fleste bønder lagrer gjødsla på en sikker og god måte. å følge regelverket, og det er særlig to forhold ved lagring som er viktige: Dersom gjødsla lagres på gården og en har den under daglig oppsyn slik at ikke uvedkommende får tilgang til gjødsla, kan den lagres utendørs på paller med presenning over som forankres godt, eller den kan lagres innendørs. Når gjødsla lagres andre steder uten daglig tilsyn, som på en annen gård eller ved et forpaktet areal, lagres i avlåst bygning eller utendørs inngjerdet og avlåst. Her kan for eksempel et byggjerde være et godt alternativ, men uansett bør gjødsla settes på paller og dekkes til med presenning. Det tilbys presenning med låsbar wire som vil være et godkjent alternativ selv uten byggjerde. Hos grossister og forhandlere skal gjødsla være låst inn, i praksis ofte med adgangskontroll til anlegget slik at ingen har tilgang til gjødsellageret. I tillegg skal lageret, dersom det ikke er under oppsyn store deler av døgnet, være sikret med alarm eller videoovervåking. Forhandler er også pålagt å ha kontroll med hvem som kjøper hvilke type gjødsel. Kun de som kan legitimeres som profesjonelle brukere kan kjøpe gjødsel som inneholder over 16 prosent nitrogen fra ammoniumnitrat (AN). 01: GREIT: Det nye regelverket byr generelt ikke på problemer, mener daglig leder Kjetil Aandstad ved Fiskå Mølle Flisa. Med sine dekar, der dekar benyttes til poteter og resten til hvete og bygg, kjøper Nymoen tonn gjødsel i året. Da vi var på besøk hadde han allerede fått de første 60 tonnene til neste sesong fra sin faste leverandør Fiskå Mølle Flisa. Gjødsla lagrer han ute, plassert på paller med presenning over. Over gjødsla bruker jeg ny presenning hver sesong, mens den gamle legges på pallene under gjødsla. Jeg skal ikke ha bløt gjødsel, sier han. Som lager på gården er dette fullt tilfredsstillende, fastslår Ole Stampe i Yara Norge. SKJERPEDE KRAV Nye og skjerpede krav til sikkerhet ved salg og lagring av gjødsel gjør at både produsenter, grossister/forhandlere og bønder må gå gjennom sine rutiner. Bønder må merke seg at de selv har ansvar for Det generelle bildet er at forhandlere og bønder stort sett har sikkerheten i orden. Det er stor interesse for hvordan gjødsla skal tas vare på. Bøndene ønsker å bidra til at gjødsel ikke kommer på avveie, og våre grossister har stort sett gode lagringsforhold, forteller kundeansvarlig Ole Stampe i Yara Norge. FØLGER EU-KRAV Som ledd i kampen mot terror har EU vedtatt å legge begrensninger på hvem som kan kjøpe gjødsel som inneholder mer enn 16 prosent nitrogen fra AN. I Norge ble dette iverksatt 17. november Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har vurdert det norske regelverket i forhold til EUs krav og foreslått flere tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får tilgang til gjødsel med høyt nitrogeninnhold. Tiltakene angår både produsenter, importører, grossister/forhandlere og bønder. Det stilles krav til registrering og merking av produkter, legitimering av kjøper, registrering av kjøp og