Qaujimajatuqangit. What has always been known - Hva som man alltid har kjent til

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Qaujimajatuqangit. What has always been known - Hva som man alltid har kjent til"

Transkript

1 SNOW AND ICE Qaujimajatuqangit SNØ OG IS FEBRUARY 2011 REVISED VERSION What has always been known - Hva som man alltid har kjent til Hans-Jørgen Wallin Weihe In memory of Samuel Johnsen Balto, Fridtjof Nansen and Ole Nilsen Ravna In memory of Roald Amundsen and the Netsilik People of Gjoa Haven in Nunavut

2 2 Earlier resarch papers published by Permafrost-Press Qaujimajatuqangit 2005 Qaujimajatuqangit 2006 Tropical Permafrost 2006 Snow and Ice February 2006 Qaujimajatuqangit Snø og is 2007 Qaujimajatuqangit Snø og is In m emor y o f Samuel Johnsen Balto, Fr idtjof N ansen and Ol e Ni lsen Ravna. In m emory o f Roald Amundsen and t he N etsilik P eopl e of Gjoa Hav en i n Nu navut February 2011 ISBN Key words english Snow, Ice, Traditional Indigenous knowledge Søkeord norsk Snø, Is, Tradisjonskunnskap

3 3

4 4 Contents page/side Preface page/side Forord page/side The importance of words page/side Viktigheten av ord page/side Climate warming and change page/side Indigenous knowledge, local knowledge and the power of definition page/side The ethics of collecting words page/side The cruelty of taking away language Scientific knowledge and overlapping local knowledge page/side The importance of being able to express oneself page/side Learning by doing page/side Ph an t asy, creativity, snow and i ce Spiritual i ty, snow and ice Examples of words of snow and ice page/side Eksempler på o r d omsnø og i s p age/ side List of abbreviations/oversikt over forkortelser page/side Words of snow and ice listed alphabetically/ Ord om is og snø satt opp alfabetisk page/side A page/side B page/side C page/side D page/side E page/side F page/side G page/side H page/side I page/side J page/side K page/side L page/side M page/side N page/side O page/side P page/side Q page/side R page/side S - SN page/side SN page/side T page/side U page/side V page/side W page/side X page/side Æ page/side Ø page/side Y page/side Å page/side References/Referanser page/side Oral sources/muntlige kilder page/side

5 5

6 6 Preface This is a work in progress, a publication to be corrected and commented. The title points to the Inuit oral tradition what has always been known and the Inuit s finely tuned awareness of man, the land (nuna), the weather (hila), wildlife and the spiritual world. In modern terminology Qaujimajatuqangit would be what be included in what is called traditional indigenous knowledge. However, this book include both the terminology of indigenous populations and other populations in the Arctic.Thus, the book reflects great changes in use of terminology and part of the recorded words will represent knowledge from the past. Nevertheless knowledge from the past will often represent wisdom of great importance even for today. All humans living in the Arctic have developed specialized vocabulary and I hope that my collection will give the readers some glimpses into their life through their words. I have made this collection mostly from various literary works and I am greatly indebted to their authors.after the first edition and second edition I have received feedback from readers. The feedback has resulted in several corrections and additions to the book. In a way the collection has served as a tool for reflection with people living in the Arctic. Reading the terminology of others have functioned as a trigger for memory and discussions. At the same time the collection has communicated my respect and intrest in traditional knowledge. The first edition of this work was published in English in December 2005 and included some north saami, Norwegian and Inuktitut terminology. The second and substantially changed edition was published in January 2006 with English and Norwegian text, included several revisions, and added Lule Saami and Swedish terminology. In the third and updated edition added some Greenlandic words, their Danish translations, South Saami words and several more words from the other languages in the list. The third edition also included literature references for each word and an increased bibliography. The fourth edition, published in September 2006 included a few additional English words, a few Finnish and Finnish/Norwegian words, some historical words from the periode of ice trade and an increased bibliography. This final edition is based upon registrations added after a visit to Igloolik Research Institute in March Crossreferences have partly been included, but the main priority has been to publish the work and make the collection of words. The author has no ambition of giving a complete collection of words, but will hopefully contribute to the understanding of the rich vocabulary of the highly specialized and advanced cultures of the north. I wish to thank all those who have contributed to the development of the book. Countless people, too many to be mentioned by name, have given their opinions and shared their knowledge and thus contributed to the development of this book. The great polar explorerers the Fridtjof Nansen ( ), Roald Amundsen ( ), Knud Rasmussen ( ), Adolf Erik Nordenskiöld ( ),Vilhjalmur Stefansson ( ) and Robert E. Peary ( ) all used the knowledge and skills of Arctic indigenous populations to carry out their expeditions. In fact none of their expeditions and research could have been carried out as successfully without the use of indigenous knowledge. Among Nansens helpers were the Saami Samuel Johnsen Balto and Ole Nilsen Ravna.

7 7 The great polar explorer Roald Amundsen ( ) was leader of the first European expedition to traverse the Northwest Passage in the ship Gjøa. He spent two winters in what is today called Gjoa Haven in Nunavut. During the stay Amundsen learned Arctic survival skills, how to use sledge dogs and arctic clothing from the local Netsilik Inuit people. What was new to him and his crew was obviously old knowledge passed on from generation to generation among the Netsilik that knowledge was Qaujimajatuqangit or what has always been known. Very likely numerous Inuits had also traversed the North West passage long before Amundsens famous travel. The year of 2011 is the 150 years anniversary of Fridtjof Nansens birth and the 100 years anniversary of Roald Amundsens famous travel to the South Pole and I am happy to contribute this collection as part of the anniversaries and as an acknowledgement of the great debt all polar and arctic research have to the accumulated wisdom of the cultures and humans of the Arctic. Numerous indigenous names should have been added to the list of the explorers, after a substantial part of what they made use aware of was what has always been known among arctic peoples. Lillehammer/Igloolik Mars April 2010 /Revision Lillehammer February/March 2011 Hans-Jørgen Wallin Weihe

8 8 Forord Dette er et arbeid under bearbeiding og som vil bli forandret. Jeg ønsker kommentarer, tilføyelser og rettelser fra lesere. Tittlen viser til den Inuitiske muntlige tradisjonen Hva som man alltid har kjent til og Inuitenes velutviklede bevissthet på mennesket, landskapet (nuna), været (hila), dyrelivet og den åndelige verden. I moderne språkbruk er Qaujimajatuqangit det som vi kan kalle tradisjonskunnskap, eller sagt enda mer presist urbefolkningers tradisjonskunnskap. Boken inkluderer både tradisjonell terminologi fra urbefolkningsgrupper i Arktis og andre befolkningsgrupper. De store forandringene i bruk av terminologi betyr at en del av ordene som er inkludert representerer ord som ikke lengre er i bruk. Selv om dette lett kan oppfattes som ord som tilhører historien ønsker jeg å understreke at de ofte representerer viktig kunnskap også i dag. Alle mennesker som lever i Arktis har utviklet et spesialisert ordforråd. Jeg håper at denne samlingen med ord kan gi lesere et blikk inn deres liv og verden. Jeg har for det meste laget samlingen fra ulike litterære arbeider og jeg skylder forfatterne av disse stor takk. Etter at første utgaven kom har jeg også begynt å få tilbakemeldinger fra lesere og dette har både gitt verdifulle rettelser og tillegg til boken. På en måte har også samlingen fungert som et redskap for refleksjon med mennesker som bor i Arktis. Det å lese andres terminologi har skapt egne assosiasjoner og utløst egen hukommelse. Samtidig har også samlingen kommunisert min respekt og interesse for tradisjons kunnskap. Den første utgaven av dette arbeidet ble utgitt på Engelsk i Desember 2005 og hadde med endel nord Samiske ord, norske ord og en del Inuktitut ord. Den andre og svært forandrede utgaven ble utgitt i januar 2006 med både en Engelsk og en Norsk tekst, mange opdateringer og nye ord, de fleste av disse fra Lule Samisk og Svensk. I den tredje oppdaterte opplaget er litterære og muntlige kilder til de enkelte ord tatt med, enkelte Grønlandske ord med deres Danske oversettelser, Sør Samisk ord og oppdateringer på flere av de andre språkene. Den tredje utgaven hadde også en utvidet litteraturliste. Denne fjerde utgaven inkluderer noen nye engelske ord, noen finske og kvenske, noen historiske ord fra perioden med ishandel og igjen oppdateringer i litteraturlisten. Denne siste utgaven er basert på suppleringer fra et besøk ved Igloolik Research Institute i Mars Kryssreferanser har delvis blitt innarbeidet, men det har blitt prioritert både å få publisert arbeidet og lage en samling av ord. Hensikten med presentasjonen av samlingen er på ingen måte å forsøke å gi en full oversikt over snø og is terminologi, men å bidra til forståelsen av det rike og varierte terminologien til noen av de høyt spesialiserte og avanserte arktiske kulturene Jeg ønsker å takke alle dem som har bidratt til utvikling av boken. Svært mange og for mange til å nevne med navn har bidratt til denne boken. De har alle bidratt til utvikling av boken.. De store polarforskerne Fridtjof Nansen ( ), Roald Amundsen ( ), Knud Rasmussen ( ), Adolf Erik Nordenskiöld ( ),Vilhjalmur Stefansson ( ) og Robert E. Peary ( ) brukte alle kunnskap og ferdigheter fra Arktiske befolkninger for å utføre sine ekspedisjoner. Ingen av dem kunne ha utført sine ekspedisjoner og forskning uten bruk av lokalbefolningenes tradisjonskunnskap.blant Nansens helpers var samene Samuel Johnsen Balto og Ole Nilsen

9 9 Ravna. Amundsen lærte mye av sine ferdigheter av Netsilik inuitter i det som i dag heter Gjøa havn i Nunavut. Den store polarforskeren Roald Amundsen ( ) ledet den første Europeeiske ekspedisjon som reiste hele lengden av Nordvest passasjen med skipet Gjøa. På veien tilbrakte han to vintre i det som har fått navnet Gjøa havn i Nunavut. I løpet av oppholdet lærte han arktisk overlevelsesteknikk, bruk av sledehunder og arktiske klær av av de lokale Netsilik Inuittene. Det som var nytt for ham var gammel kunnskap som lokalt var formidlet fra generasjon til generasjon kunnskapen var det som ble kalt Qaujimajatuqangit eller det som alltid har vært kjent. Høyst sannsynlig hadde mange inuitter reist den samme strekningen som han gjorde lenge før han foretok sin berømte reise. Året 2011 er 150 års jubileum for Fridtjof Nansens fødsel og hundre års jubileum for Roald Amundsens berømte reise til Syd Polen og jeg ser det som en stor ære og bidra med denne samlingen som en del av markeringen av jubileene og som en anerkjennelse av det viktige bidrag som all polar og arktisk forskning har til kunnskapsarven til arktiske lokalbefolkninger og kulturer. En mengde navn på lokale tradisjonsbærere og aktive deltagere i polarforskningen hadde fortjent å bli nevnt sammen med forskerne jeg har nevnt. Mye av det forskerene har gjort oss oppmerksomme på er slik kunnskap som alltid har vært kjent i de arktisk kulturene. Lillehammer/Igloolik Mars April 2010 /Revidering Lillehammer Februar/Mars 2010 Hans-Jørgen Wallin Weihe

10 10 The importance of words When I am travelling on flat sea ice without proper snowdrifts there are usually some very small formations called kanngutikuluit. Those too are readable and very useful, although they might break when touched. But if they haven t been tampered with they are useful as the larger drifts for navigation. When there is a new set of snow and there are no drifts then you are liable to get lost. But you can blow away the snow cover to find the underlying ipakjugait which although small, are very good navigation as well. (Aipilik Innuksuk in Bennet and Rowley: 2004: 116) In the dark months travel was usually started with the new moon. A good indiciation of direction was in addition the so called sastrugi, striped formation of snow created by the wind. As wind nearly always blow from south-west in the whole of west Greenland it is not hard to find the direction if there are sastrugi (Freuchen Peter: 1962:32) Viktigheten av ord Når jeg reiser på den flate havisen og den er uten store snø skavler vil det allikevel være noen små snøformasjoner som kalles kanngutikuluit. Disse kan man også lese og de er meget anvendelige, selv om de er svært skjøre og lett brekker når man berører dem. Men dersom de ikke har vært berørt er de like anvendlige som de store snødrivene for å navigere. Når det er helt ny snø og det ikke er noen snødriver er det lett å ta feil av veien. Men du kan blåse av snøen og under den kan du finne ipakjugai. Selv om de er svært små kan de gi grunnlag for god navigasjon de også. (Aipilik Innuksuk i Bennet og Rowley: 2004: 116) I de mørke måneder blev rejserne derfor som regel påbegyndt ved nymåne. En god retningsviser var dessuden de såkaldte sastrugi, stribeformede ophopninger af sneen som er dannet av vinden. Eftersom det næsten altid blæser fra sydvest i hele Vestgrønland var der ikke svært at finde retningen når der bare var sastrugi. (Freuchen Peter: 1962:32)

11 11 Memo ry, History and Forgetting P aul Rico e ur (2 006) ex amines the reciprocal rel ationshi p between r emem b ering, an d fo r getting an d in t hat way h o w this sym bi osis i n fluences both t he p e r cept ion of history and production of hi stori cal n arratives. P i erre Nora emphasiz e h ow memory i s to be understood i n i ts sacred cont ex ts, whi ch i n t h e A rctic t o a l arge ex t en t woul d be the s easonall y changed lan dscap e of i ce an d snow ( No r a, 1996). On t h e o ther h an d the sacred co nt ex t wo uld also i n cl ude the man m ade s t ru ct u res and sites of human activity p erhap s particul arly t h o s e connect ed to the conquest of n at ure and histori call y t h e publ ic b ui ldi n g, such as schools an d ch u r ch es, and sites like cem et eri es. In t h e No r w egi an Polar History ( D r iven es and Ø yen, 2005) the i mportan ce o f t h e P o l ar ex p ed itions for the N o rwegi an nat ional i d ent it y. In a chapter of R o ald Berg he particul arl y f o cus upon t h e aspects of m al e honour and in a way t h e s ym b ol ism of t he ultimat e n ational m al e. In a way t h e pol ar and the snow and i ce enviro nm en t b ecam e t h e ultimate sym b o l of mans co n ques t of t h e h arshest and t oughest environmen t ex isting. A m ale w ol d al so points to di fferen ces i n fem al e an d male t erminol o g y. T h e possibl e questions of differen ces i n malke an d fem ale terminol o g y and perhap s al so in m em o r y and wh at i s forgotten. O b vi ously s n o w and i ce might r ep r es en t f ar di f f erent sym bol s for t hose l ivi n g i n t h e A r ctic and t hose co ming to t h e A r ctic and even an ot her fo r t hose rel at ing t o the environment at a distance. Mean ing is co nnect ed to u s e and ex p eriences. The aesthetic experi ence and the practical ex p eri en ce of use will be differen t, but still represent an i nt ergrat ed ex p eri en ce of the s ame. S now and i ce might represent an d sym b ol ize danger, cru el t y and p erhap s ev en death. At the sam e time i t m i ght represent possibilities f o r insulation, t r avel, sport, prot ection, hunt ing and even t r ad e. The s ym b o lism of t h e present might be di fferent fr om that of t h e p ast an d t h e fu ture.

12 12 C lima t e warming and ch ange B y t he Arctic ClimaticAssesment was regristeri n g gl aci ers an d ice s h el ves regressing (ACIA, 2005). Thus co n fi rming t he abt icipat ed s ym p t oms of gl obal warming. New d ata from 2007 sugges t s t h at the arctic is warm ing m u ch faster than expected (Fortier, Barber and Michaud, 2008:1). The traditional indigenous knowledge included in the language is of importance in order to understand such changes. The words represent an inbuilt knowledge that can suuplemen modern scientific knowledge and measurements. Words and knowledge of ice and snow is of particular importance in order to understand climatic changes. Sea ice is, as pointed out by several researchers, an integral component of Inuit life as it creates habitat for marine mammals, provides good hunting for food and, clothing and equipement and enables efficient travel (Laidler 2007, 2006a and b, Norton 2002, George et al 2004, Nichols et al 2004). The Inuit communities in the high Arctic has most of the year been connected to the sea ice and their knowledge of their environment which includes weather changes, currents, prevaling winds etc. has been and is extensive. The knowledge and the adaption to the sea ice environment has been estmated to be at least 5000 years old (Riewe, 1991). The sea ice is one of the most important indicators of global warming and the changes in the temperatures and sea currents. Scientists from all over the world have been studying the large ice systems of the Antarctic and the Arctic and a large number of piblications have been published. Many of the studies have used advanced high technology systems such as satelite sensing (DeAbreau et al 2001). In her study Laidler (2006 a. And 2007:48-49) points out that Inuit sea ice expertice can expand our knowledge and understandings of sea ice characteristics and can be related to and combined with scientific expertice; 1. Scientific climate models cannot capture or represent the local sea ice geographies of northern communities using sea ice in various ways each day. Local Inuit expertice can provide detailed local understanding of physical sea ice processes as well as potential implications on social, economical and cultural aspects of distinct communities. 2. Attempting to incorporate Inuit and scientific methods within research projects mirrors debates between natural and scientific disciplines.it provides an oppertunity to explore the complementary nature of quantative and qualitative data as well as adressing issues of subjectivity, validity and credibility. 3. With an evolution towards more extensive and integrative collaborative research in the north, both natural and social scientists will increasingly be asked to convince community members of the importance and relevance of the investigations to local interests and conserns. 4. Linking different expertice requires more in-depth analysis of terminology, the construction of meaning, and the communication of a message. 5. Any knowledge that expands collective understanding is a contributor to the advancement of knowledge. The question of the construction of meaning is of course both a practical and a philosophical and theoretical question of identity and identity (Demeritt, 2001 a and 2001 b; Schneider,

13 ;, Manning, 2003; Nichols et al, 2004). The questions is not only related to the Arctic, but is a general one which has occupied philsophers since ancient times. Among the differences and changes noted by Inuit hunters are thinner sea ice, melting from underneath the sea ice, changes in currents, changes in wind directions, changes in the way the ice breaks up, changes in moving ice, changes in cracks, changes in crystallizaton changes in consistency of sea water, changes in animal behaviour and consentrations. Still, as pointed out by many hunters, they had dogs in the old days and the dogs had senses that supplemented human senses detecting thin ice, animals and so on (Nasalik, 2004 and Keyuak both quoted in Laidler, 2007:254). Sammallahti (1998:109) emphasize that the traditional terminology for kinship, landscape, snow, water, the reindeer and reindeerherding is especially rich. In the rich oral material collected by Iglolik Research Institute there are many interviews giving insights into local knowledge. Among the examples are; Ice conditions and l o cal knowl ed ge ( In t ervi ew with Aipilik In u k s huk by P aul In r n gaut and Mich ael Brav o A u gust t ap e no. IE , Oral hi stor y P r oj ect, Nu n av ut R esearch In s titut e Igl o o lik) ( In t ervi ew w ith Aipilik In u k shuk by P aul In r n gaut J an u ar y t ape no. IE , Oral hi stor y P ro j ect, N u n av ut Res earch In stitute Igl o o lik) Ice conditions, l ocal l e ad s, i ce b reak ups ( In t ervi ew with P au li Kunnuk by Lo u i s Tapardj uk Feb r u ar y t ape no. IE , Oral hi stor y P r oj ect, Nunav ut Res earch In stitute Igl o o lik) ( In t ervi ew with Mark Ij j angi aq by Lo u i s Tap ard juk February t ape no. IE , Oral hi stor y P r oj ect, Nunav ut Res earch In stitute Igl o o lik) T erminol o g y s n ow conditions Piugaat uk (1 990) Oral information ( In t ervi ew with Michel Ko p aaq Piugaatuk b y Lo u i s Tapardjuk February t ap e no. IE - 098, Oral history Proj ect, Nunav ut R esearch In s t i tut e Igl o o lik) The Eskimo- Aleut languages are spoken from the northeastern tip of Siberia to East Greenland. Today researchers do think that the language family decendes from one common language the so-called Proto-Eskimo-Aleut, which divided in two manin branches and several subgroups more than 4000 years ago. The Eskimo branch includes four Yupik languages of Alaska and Siberia as well as Inuit languages and Sirenikski a nearly extinct Siberian language. The Inuit languages is thought as a dialect continuum extrending from East Greenland to the Bering Strait (Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994). In this book I will mostly relate to what most researchers call dialects as languages as I want to honour and acknowledge the local traditions and differences. A pointed out by the Saami researcher Sammalathi (1998) the use of the term dialects or languages will be an important signal of recogniztion and acknowledgment of local differences, culture and identity. In Europe the differences between many European national languages, such as German, Norwegian, Danish

14 14 and Swedish, will often be far less than between what is labelled dialects among indigenous populations.

15 15 Indigenous knowledge, local knowledge and the power of definition Collecting words and looking into collections of words should require a critical look at the logic of those collecting the words and making the structures of the language or languages. A lot of the linguistic work has been done from the point of academicians with a background either from North American, European or Russian universities. With a few exceptions, like Sammalathi (1998), such collections is tied into the western logic of what might be labelled the Linnean system of linguists. Defining the structure of a language is only partly about lingistics and partly about relating to politics, the spirituality and knowledge built into the language. For an outsider the latter two factors might be impossible to identify and understand. Indigenous knowledge is a term used to identify knowledge in indigenous cultures. However, as pointed out by McGregor (2000) and Laidler (2006 and 2007), the term is a construct from the point of outsiders. What is labelled indigenous knowledge is a way of life were worldview, values, the spiritual and both human social relationships and towards the environment is part of practices and attitudes which only partly can be put in words. Thus, there are obvious limitations to a collection of words like this one. The real wisdom has to be found in the practices and the use of the words in practical situations. Words are tools with clear limitations and most of all they are contextual and practice related (Falk and Weihe 2009 and Weihe in Falk, 2007). As summarize by Laidler (2007:22-23 and 2006a) writing about Inuit knowledge; 1. Inuit knowledge, insight and wisdom is gained through experience, and incorporates a finely tuned awareness and respect for the dynamic and evolving relationship between Inuit and the land, weather, wildlife and spiritual worlds- this experiential and repetitive learning contributes to the development of intimate and reliable understanding of the environment over the long term. 2. Inuit knowledge, insight, and wisdom is shared in many forms of orality, and more recently in written form, and is passed over generations through a set of complex social, economic and ecological relationships. 3. Inuit knowledge is dynamic, continually accumulating and evevolving depending on the person and personal experiences, it is inclusive of new information and encompasses a way of life within a collective and experiential context there is both rigour and confidence incorporated in local understandings of complex syst ems due to extensive, repeated, and verified observations within a broader social context. Those who use the land, and in the Inuit communities the most important would be the hunters, would typically be those with the best knowledge of the winter environment and sea ice. However, there are other experiences of winter environment from the point of females and children which migh give other insights. It is also important to acknowledge that the technological development has been rapid and that different generations will have different experiences because they relate to the environment throught the use of different technology. Still, those that hunt and travel on the sea ice need and understanding of the reciprocal influences of temperature, winds and currents on ice formations, ice dynamics and snow formations and snow dynamics (Freeman, 1984; Krupnik, 2002; Laildler, 2007; Nelson, 1969). Saami reindeer herders will in the same way need knowledge of their environment in

16 16 order to do their reindeer herding and travelling. Fishermen, hunters, lumbrers and farmers will have needs depending on their environment and the understanding of the environment will be influenced by their needs, changing technology, values and world views.

17 17 The ethics of collecting words Words are just words a fellow airplane passenger told me on the way up to Iglolik. Nothing else than description of something, sounds that points to a certain thing or emotion, sounds that makes us relate to each other stupid, silly thing that we don t all speak the same language.. we do not need all those languages one language fits all occasions..that is what we need. Attitudes towards language might differ, but still it is a general consensus that language is closely related to identity. Collecting words like stamps is obviously not giving people a relationship to the identity of the people using the language in their daily life activities. However, it gives insights into the diversity of languages and some, albeit limited insights into what people need to have vocabulary for. In Geertz words to; somehow understand how it is we understand understandings not our own (Geertz 1983:5). Still, doing that means gaining insights perhaps most of all in our own shortcomings, not only on the level of vocabulary, but most of all on the level of analyzing, policy and intellectual achievements. Researchers and different academic disciplines need to address in a critical manner what they and their scientific discipline stand for (Hedican, ). Collecting words sorting them alphabetically might be accused of making rape to a language consisting of a structure alien to our own and obviously a rich diversity of words relating to emotions and human relationship to both fellow humans, the land and other living beings. It varies greatly culturally what we use words for communicating and what is communicated about without the use of words. In the words of the philosopher Ludwig Wittgenstein what we remain silent about (Weihe in Huse, 2005:138). The French philosopher Maurice Merleau-Ponty (1962 and 1964) concludes that we learn our language bodily, but not mentally. If he is right language must be understoodas phenomena strongly influenced by the physical reality each man is related to. Thus the language is very much developed as part of mans interaction with his or her surroundings. Concluding no language can be understood independent of the land and a collection of words not related to the land is totally meaningsless. Thus the reader need to gain an understanding of the land, the seasons, the snow and ice in order to use this collection in a fruitful manner. Still, as David Abraham (1997:73) points out: Every attempt to definitively say what language is subject to a curious limitation. For the only medium with which we can define language is language itself. Abraham restrict language to what can be phrased in words and said. Understanding language as a broad concept covering both spoken, paraverbal and nonverbal language means including a number of dimensions that can be difficult to communicate with words. The ethics of collecting words and use this collection of words is about relating to the difficulies of understanding of other languages, the interaction with the land and most important not to use the words as pure decorations and exotic expressions of the strange and perhaps what might be defined as primitive(weihe, 2009). The words are sophisticated acknowledgement of mans culturally developed interaction with his and her surroundings and other humans. Any scientific understanding and dissection of tradtional knowledge will most of all have to relate to the fact that linguistics, anthropology, ethnography and what ever other kind of

18 18 science will never be able to grasp the integrated totality of the identity and practice being part of living in the land and being part of the culture. The Bishop of Greenland in an interview; All indigenous people are the victims of human activity in other parts of the world. Those humans that live against their surroundings the land, air and sea, cause global warmingby the activities and lifestyles they pursue. We know the great forcesof our surroundings and we will try to live in a respectful balanced relationship to those forces..humans have to show humility to the forces of the land, sea and weather. If humans do not show humility to those forces they will be the victims of them. Then humans try to behave like God, which would be making mockery of creation and what is sacred (The bishop of Greenland in interview with Weihe in Huse 2008:130).

19 19 The cruelty of taking away language Many aboriginal and local populations in the Arctic have lost their original language and thus the traditionally rich vocabulary to describe their environment. In Canada the residential schoolsystem that lasted from took away many children from their local community and forbade them to speak their own native language educating them in either English or French (Milloy, 2006; Miller, 2009). In other Arctic areas the policy were perhaps less brutal, but still the general attitude of teaching children in the national language and suppressing their own native languages were to a large extent maintained (Lorenz, 1991; Nergård, 1994; Eidheim, 1999; Weihe, 1999 og 2004). The result was that many children lost their ability to speak their own language and a resulting problem in communicationg traditional values, terminology and skills from own generation to the next. However, the policy of use of national language or languages never completely succeded. Many missionaries opposed a total ban of Inuktitut (Inuit) or Indian languages (Miller, 2009:200) and in the Nordic countries some missionaries and church representatives objected to the policy of use of only one language both from the point of the Gospel and moral (Weihe, 1999). However, most children in the Canadian residential Schools were sternly forbidden to speak their own language andbrutally punished if they did so. The attack on Native languages was often part of a broader assault on Aboriginal identity and the individual Native person s sense of worth as an Indian or Inuit (Miller, 1999:204). In many cases that attack was successful resulting in a break-down of the persons sense of worth and identity and thus resulting in what might be labelled a cultural trauma and a national crime (Milloy, 2006).

20 20 Scientific terminology and overlapping local terminology The underneath example is from sea ice and thus of particular interest for those occupied with traditional indigenous knowledge and its importance for the understanding of changes in sea temperatures and temperatureconditions in the Arctic. As such changes, to a large extent, are thought of as resulting from global warming the importance of terminology and traditional knowledge is obvious. Similar lists can be developed for other arctic snow and ice terminology and oviously be used as keys into the larger knowledge base of local people. Overlapping Inuktitut terminology for sea ice (based on closest approximations of meaning(laidler 2007:370). Cape Dorset terminology Igloolik terminology Pangnirtung terminology Scientific terminology Sikuvaliajuq sikuvalliajuq Sikuvaliajuq Freeze-up (early stages) Qinnu Qinu Qinnuaq Frazil/grease ice Sikuliaq Ice rind Sikuaq Sikuaq Sikuaq Nilas Qaikuin Aqsajutak Sikuallaajuq Pancake ice Qinnu Qinu Qinnuaq Slush Sikuaq Siquaq Sikuaq Young ice Qanguti Qanguti Ganngut Frost flowers Siku Siku Siku First-year ice Tuvaq Tuvaq Tuvaq Fast ice Sinaaq Sinaaq Sinaaq Floe edge Nagguti Nagguti Nagguti Crack Ikiqtusijuq Ikirniq Flaw Ajuraq Aajuraq Aajuraq Lead Saqvaq Aukkarniq Saqvaq Polynya Nuttaq Fracture Ivuniit Ivuit Ivuniit Ridge Qullupiaqtuq qaliriiktinniit Qallirittipaliajuq Raft Qillait Killaq Killait Thaw hole Tikpaqtuq Tikpaqtuq Dried ice Tuvarliqtuq Tuvarluqtuq Rotten ice Maujaraq Shore melt Qapvaq Sikutuqaq Qavvaq Multi-year ice

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Nærings-PhD i Aker Solutions

Nærings-PhD i Aker Solutions part of Aker Motivasjon og erfaringer Kristin M. Berntsen/Soffi Westin/Maung K. Sein 09.12.2011 2011 Aker Solutions Motivasjon for Aker Solutions Forutsetning Vilje fra bedrift og se nytteverdien av forskning.

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om av fagartikler I engelsk litteratur brukes også begrepene

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN, 2012 2013 FAGERTUN SKOLE

ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN, 2012 2013 FAGERTUN SKOLE Læreverk: New flight 3, Cappelen. 34-35 ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN, 2012 2013 FAGERTUN SKOLE Week Chapter, themes, grammar Mål for perioden Projects, tests, etc. Vurdering My summer 2012/My trip to Drøfte

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

BYGG BROER IKKE MURER

BYGG BROER IKKE MURER BYGG BROER IKKE MURER HBV og Dzemal Bijedic University of Mostar s internasjonale sommerskole i Mostar, Bosnia & Hercegovina Ved Lars Petter Soltvedt, PhD Høgskolen i Buskerud og Vestfold Synspunkter

Detaljer

Norwegian FAOS, version LK1.0

Norwegian FAOS, version LK1.0 Norwegian FAOS, version LK1.0 The KOOS form was translated from Swedish into Norwegian by the Norwegian Arthroplasty Register (NAR). The Norwegian National Knee Ligament Registry (NKLR) translated the

Detaljer

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SVPOL 105 Komparativ og Internasjonal Politikk Eksamensdato: 28.11.01 Eksamenstid:

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak?

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om Kritisk lesning av fagartikler I engelsk litteratur brukes

Detaljer

VEIEN TIL ROM: HVORDAN JEG BLE KATOLIKK (NORWEGIAN EDITION)

VEIEN TIL ROM: HVORDAN JEG BLE KATOLIKK (NORWEGIAN EDITION) VEIEN TIL ROM: HVORDAN JEG BLE KATOLIKK (NORWEGIAN EDITION) (first published 1999) Synopsis: Download A Veien Til Rom: Hvordan Jeg Ble Katolikk (Norwegian Edition) PDF ebook by Kjell Arild Pollestad Veien

Detaljer

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva.

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Newtons fargeskive Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Se hva som skjer med fargene. Hvitt lys består av en blanding av alle farger. Når fargeskiva roterer

Detaljer

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro? GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for telematikk EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Contact person /

Detaljer

stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups

stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups www.pickles.no / shop.pickles.no NORSK Størrelser XS (S) M (L) Garn Pickles Pure Alpaca 300 (350) 400 (400) g hovedfarge 100 (100) 150 (150) g hver av

Detaljer

2005 2014: UN decade for education for sustainable development

2005 2014: UN decade for education for sustainable development Teacher Education for sustainable development Oscarsborg 25 2727 november 2009 2005 2014: UN decade for education for sustainable development Aim: Focus on how education can contribute to sustainable ab

Detaljer

May legally defined terms be useful for improved interoperability in the public sector?

May legally defined terms be useful for improved interoperability in the public sector? May legally defined terms be useful for improved interoperability in the public sector? Prof. Dag Wiese Schartum, Norwegian Research Center for Computers and Law, University of Oslo How may terms be legally

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

Nærhetsetikk. Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk. Problemer med nærhetsetikk

Nærhetsetikk. Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk. Problemer med nærhetsetikk Nærhetsetikk Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk relevans? Problemer med nærhetsetikk Profesjonsetikk som nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk?

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm 15 years in the advertising business 7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm maksimere strategisk utviklingsplan

Detaljer

Vedlegg til veiledning til læreplan i engelsk. Se skolenettet.no/veiledninger

Vedlegg til veiledning til læreplan i engelsk. Se skolenettet.no/veiledninger side 1 av 6 Vurdering Ferdighet: Trinn: Tema: Skriving 8. 10. trinn Formal letter Her finner dere forslag til ulike typer vurdering: 1. Underveisvurdering (fra lærer), inkl. faglig samtale 2. Halvårsvurdering

Detaljer

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1997-4 BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Dag Dolmen og Kirsten Winge Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

UNIVERSITY OF OSLO. Faculty of Mathematics and Natural Sciences

UNIVERSITY OF OSLO. Faculty of Mathematics and Natural Sciences Page 1 UNIVERSITY OF OSLO Faculty of Mathematics and Natural Sciences Exam in BIO4210/9210 Classification and Phylogeny Day of exam: 13. December 2011 Exam hours: 9.00-12.00 (3 hours) This examination

Detaljer

Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig

Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Med fokus på IT sikkerhet i offshore bransjen Kristiansand, 21/10/2014, Asgeir Skretting, Dag Tang Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Agenda Hvorfor sikker offshore

Detaljer

HVORDAN SKAPE TRIVSEL, STOLTHET OG EIERSKAP OG SAMTIDIG VÆRE GODE PÅ INNOVASJON? NINA MOI EDVARDSEN SVP Organizational Development Schibsted Norge

HVORDAN SKAPE TRIVSEL, STOLTHET OG EIERSKAP OG SAMTIDIG VÆRE GODE PÅ INNOVASJON? NINA MOI EDVARDSEN SVP Organizational Development Schibsted Norge HVORDAN SKAPE TRIVSEL, STOLTHET OG EIERSKAP OG SAMTIDIG VÆRE GODE PÅ INNOVASJON? NINA MOI EDVARDSEN SVP Organizational Development Schibsted Norge SCHIBSTED FUTURE REPORT 2015 2 SCHIBSTED FUTURE REPORT

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW

Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW Siden vi i det siste har vært ganske mange på treningene, har det vært litt kaos, og vanskelig å få trent bra. Derfor vil jeg her forklare noen regler som dere

Detaljer

Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen?

Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen? Møte i kvalitetsnettverket, Skien 17. september 2015 Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen? Førsteamanuensis Marit Aas Marit.aas@ils.uio.no Agenda 10.00-11.00: Internasjonale trender og politikkutforming

Detaljer

Eksamen 23.05.2013. ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 23.05.2013. ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 23.05.2013 ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt BOKMÅL EKSAMEN i GEOG 2007 Effekter av klimaendringer Eksamensdato : 07.12.11 Sidetall bokmål: 2 Eksamenstid : 4 t Sidetall nynorsk:

Detaljer

NMBU nøkkel for læringsutbytte Bachelor

NMBU nøkkel for læringsutbytte Bachelor NMBU nøkkel for læringsutbytte Bachelor En person som innehar en bachelorgrad fra NMBU skal ha følgende læringsutbytter, beskrevet som hva de er i stand til å gjøre/hva de kan. Læringsutbyttene er inndelt

Detaljer

Jæger Brand Manual JÆGER. Fersk og lokal HundemAT

Jæger Brand Manual JÆGER. Fersk og lokal HundemAT Jæger Brand Manual 2 Jæger Brand Manual 2 Brand Identity Target Audience 3 Logo 4 Colors 5 Typography 7 Infographic Brochure 9 Products 10 Point of Sale 11 Print Documents Brand Identity The brands name,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON420 Matematikk 2: Matematisk analyse og lineær algebra Postponed exam: ECON420 Mathematics 2: Calculus and Linear Algebra Eksamensdag: Mandag

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

Norwegian KOOS, version LK1.0

Norwegian KOOS, version LK1.0 Nasjonalt Register for Leddproteser The Norwegian Arthroplasty Register,c. Bergen 15 May 2007 Norwegian KOOS, version LK1.0 The KOOS form was translated into Norwegian in the following way. Translation

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008 Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer Seminar 6.juni 2008 My Background: Marine and Fish Genetic Resource: Access to and Property Rights of Aquaculture Genetic Resources Norwegian Perspectives

Detaljer

of color printers at university); helps in learning GIS.

of color printers at university); helps in learning GIS. Making a Home Page Why a Web Page? Easier to submit labs electronically (lack of color printers at university); Easier to grade many labs; Provides additional computer experience that helps in learning

Detaljer

TEMA LÆRESTOFF/MÅL ARBEIDSMÅTAR/OPPGÅVER EVALUERING

TEMA LÆRESTOFF/MÅL ARBEIDSMÅTAR/OPPGÅVER EVALUERING Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 Faks 56375055 FOR: 2015-2016 KLASSE: 9 B FAG: Engelsk FAGLÆRAR: Elin Johannesen Monstad ÅRSPLAN Mål: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=10&gmi=58547

Detaljer

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Lise Christensen, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, Tromsø 13.11.2015 Det som er velkjent, er at IKT-fagevalueringa

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Social Media Insight

Social Media Insight Social Media Insight Do you know what they say about you and your company out there? Slik fikk Integrasco fra Grimstad Vodafone og Sony Ericsson som kunder. Innovasjon og internasjonalisering, Agdering

Detaljer

Welcome to one of the world s coolest golf courses!

Welcome to one of the world s coolest golf courses! All Photography kindly supplied by kevinmurraygolfphotography.com Velkommen til Verdens råeste golfbane! Lofoten Links er en spektakulær 18-hulls mesterskapsbane som ligger vakkert i naturen. Her kan sola

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Hvorfor skal vi lære grammatikk?

Hvorfor skal vi lære grammatikk? 120 www.gyldendal.no/steps Grammar Hvorfor skal vi lære grammatikk? Grammatikk forteller oss hvordan vi setter sammen ord. Den forteller for eksempel at man kan si Jeg liker denne hesten, men at jeg like

Detaljer

Markedsrapport Norge 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Norge 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Norge 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Andel av befolkningen som ferierer utenlands Planlagte feriemål 2014-2016 Ferie- og fritidsturer i inn- og utland Turistundersøkelsen, resultater

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Utstyr for avstandsmåling. Dommersamling 14. mars 2015 Stein Jodal

Utstyr for avstandsmåling. Dommersamling 14. mars 2015 Stein Jodal Utstyr for avstandsmåling Dommersamling 14. mars 2015 Stein Jodal Dommersamlingen 2012 Regulert i R 14-3 Kunstige hjelpemidler, uvanlig utstyr og uvanlig bruk av utstyr Anmerkning: Komiteen kan lage en

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

The Official Newsletter of Projects Abroad Bo. March 2013

The Official Newsletter of Projects Abroad Bo. March 2013 The Official Newsletter of Projects Abroad Bo ia March 2013 1 Editor s Letter Hi all, Welcome to the March edition of our Newsletter for Projects Abroad Bolivia. This newsletter aims to inform all ur volunteers

Detaljer

Plagiat og PhD: Hva gjør man med det? Kunnskapsløs eller juksemaker? Plagiatsaker 18.09.2009

Plagiat og PhD: Hva gjør man med det? Kunnskapsløs eller juksemaker? Plagiatsaker 18.09.2009 Plagiat og PhD: Hva gjør man med det? Ole Bjørn Rekdal, Høgskolen i Bergen Solstrand 17. sept., 2009 Kunnskapsløs eller juksemaker? Tvilen skal komme tiltalte til gode Hvordan eliminere tvilen? Plagiatprøve?

Detaljer

BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital. BEST network meeting Bergen * Norway * 10.

BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital. BEST network meeting Bergen * Norway * 10. BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital BEST network meeting Bergen * Norway * 10. November 2014 Topics to be covered Our BEST activities in the last 2 years Results

Detaljer

Presenting a short overview of research and teaching

Presenting a short overview of research and teaching Presenting a short overview of research and teaching Portuguese in Norway at university level Diana Santos d.s.m.santos@ilos.uio.no Romanskfagråd møte, Oslo, 31 October 2014 Research Research under Linguateca

Detaljer

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett utenifra Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett innenfra Vinkling? Selvbilde (Kvalitet) (Synlighet) Organisering Ledelse Rekruttering Rammebetingelser

Detaljer

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen 1. vers Når jeg hører musikk, Kan jeg ikke sitte stille Når jeg hører det groover, B yner beina å gå Jeg får ikke ro, Selv om jeg gjerne ville Jeg vil bare danse, Det er noe jeg må Jeg vil bare danse Tekst

Detaljer

KVINNELIG OMSKJÆRING MER ENN BARE LEMLESTELSE?

KVINNELIG OMSKJÆRING MER ENN BARE LEMLESTELSE? KVINNELIG OMSKJÆRING MER ENN BARE LEMLESTELSE? Kommunesamling tema folkehelse og barn og ungdom Trondheim, 20. november Thea Grydeland Ersvik thea.grydelandersvik@gmail.com / t.g.ersvik@nkvts.unirand.no

Detaljer

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL)

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft Tarja Tikkanen Hva betyr PIAAC-resultatene

Detaljer

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling Nordland og Helgeland sine utfordringer Behov for flere innbyggere

Detaljer

Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics

Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics Department of Economics Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics Academic contact during examination: Joakim Prestmo Phone: 73 59 83 37 Examination date: 04.12.2015 Examination time (from-to):

Detaljer

Mangfold: Hva betyr det? Alt eller ingenting?

Mangfold: Hva betyr det? Alt eller ingenting? Mangfold: Hva betyr det? Alt eller ingenting? Associate Professor Laura E. M. Traavik I dag Definere og diskutere mangfold Mangfold og kontekst Hvordan møter vi mangfold? Hvordan jobber vi med mangfold?

Detaljer

Markedsrapport Tyskland 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Tyskland 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Tyskland 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Gjestedøgn formidlet via hytteformidlere Tyske turister i Norge 2014 Norges posisjon blant

Detaljer

Informasjon om permittering og lønn 08.02.16

Informasjon om permittering og lønn 08.02.16 Informasjon om permittering og lønn 08.02.16 Permittering diverse info lønn Spørsmål Svar Lønnsslipp ved permittering Sjå eksempel på lønnsslippar - side 3-6 Lønnspliktdagar Sjukmelding Fagforeningskontingent

Detaljer

Samarbeid om PhD-veiledning Personlige erfaringer

Samarbeid om PhD-veiledning Personlige erfaringer 1 Samarbeid om PhD-veiledning Personlige erfaringer Professor Per Gunnar Kjeldsberg Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Seminar

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

Microsoft Dynamics C5 Version 2008 Oversigt over Microsoft Reporting Services rapporter

Microsoft Dynamics C5 Version 2008 Oversigt over Microsoft Reporting Services rapporter Reporting Services - oversigt Microsoft Dynamics C5 Version 2008 Oversigt over Microsoft Reporting Services rapporter Summary Efterfølgende vises en oversigt over de rapporter som er indeholdt i Microsoft

Detaljer

Samlede Skrifter PDF. ==>Download: Samlede Skrifter PDF ebook

Samlede Skrifter PDF. ==>Download: Samlede Skrifter PDF ebook Samlede Skrifter PDF ==>Download: Samlede Skrifter PDF ebook Samlede Skrifter PDF - Are you searching for Samlede Skrifter Books? Now, you will be happy that at this time Samlede Skrifter PDF is available

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer

Moving Innovation Forward!

Moving Innovation Forward! ! Movation Innovasjonsdugnaden! Norges ledende partnernettverk? Utfordringen! Flere enn 45 000 virksomheter startes hvert år i Norge... Mindre enn 20% overlever i løpet av de 3 første årene... Samtidig

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse telemarksforsking.no Telemarksforsking What is Redress Programs Relating to Institutional

Detaljer

Vedlegg til veiledning til læreplan i engelsk. Se skolenettet.no/veiledninger

Vedlegg til veiledning til læreplan i engelsk. Se skolenettet.no/veiledninger side 1 av 5 Vurdering Ferdighet: Trinn: Tema: Ordlæring Vg1/vg2 (SF) Vocabulary (news) Her finner dere forslag til ulike typer vurdering: 1. Underveisvurdering (fra lærer), inkl. faglig samtale 2. Halvårsvurdering

Detaljer

References ANDREAS MARTIN AANERUD

References ANDREAS MARTIN AANERUD References ANDREAS MARTIN AANERUD "~-. ~ ":'- ~ ~ " '-i ~!.;"'.., D"~!:. FRIKANALEN Oslo, den 23. februar 2010 "To whom it may concern Frikanalen is the first national public access channel in Norway and

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

FYR & evaluation. How I saw the light!

FYR & evaluation. How I saw the light! FYR & evaluation How I saw the light! Bronia Hamilton 2012/2013 Straight from junior high HS?? BU??? Same curriculum; same lessons, same tasks, right? HS 2012/2013 a slow journey Unmotivated students,

Detaljer

Obj135. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-34 Friendship/ Relationships

Obj135. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-34 Friendship/ Relationships Obj135 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i engelsk for 10. trinn 2013/14 Læreverk: New Flight 3/New Flight 3 Extra, Cappelen TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell,

Detaljer

Lesson plans for the 8 graders in English (2008-2009)

Lesson plans for the 8 graders in English (2008-2009) Lesson plans for the 8 graders in English (2008-2009) Faglærerrapport i engelsk 8. kl. 2007-2008 Lærer: Serge Licius Tekstbok: Flight 8. av: Berit Haugnes Bromseth og Lisbeth Wigdahl Undervisningen har

Detaljer

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Lucy Gilbert, Lise Grove, Unni Støbet Lande, Ingeborg Klingen, Kirstyn Brunker Gjenngroing På verdensbasis

Detaljer

20.01.2012. Brukerkrav og use case diagrammer og -tekst 19. januar 2012. Agenda. Brukerkrav og use case. Diagrammer Tekst.

20.01.2012. Brukerkrav og use case diagrammer og -tekst 19. januar 2012. Agenda. Brukerkrav og use case. Diagrammer Tekst. Brukerkrav og use case diagrammer og -tekst 19. januar 2012 Agenda Brukerkrav og use case Diagrammer Tekst Praktisk eksempel 1 OOAD i livsløpsperspektiv Krav Design Konstruksjon Her er vi i nå Testing

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.

Detaljer

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Professor dr juris Olav Torvund Publisering i åpne institusjonelle arkiv Førstegangspublisering Masteroppgaver Doktoravhandlinger (?) Grålitteratur

Detaljer

Engelsk gruppe 2 høsten 2015

Engelsk gruppe 2 høsten 2015 Engelsk gruppe 2 høsten 2015 I løpet av høsten har vi jobbet med disse tingene på engelsk: Tall - numbers Norsk - Norwegian Engelsk - English Mitt språk -My language 1 en one 2 to two 3 tre three 4 fire

Detaljer

Action Plan Norway (will be translated into English after May 15th)

Action Plan Norway (will be translated into English after May 15th) Action Plan Norway (will be translated into English after May 15th) 1 2015 Intel ISEF Educator Academy Pittsburgh, PA PROFORSK a national program to fund science initiatives PROFORSK skal skape på kort

Detaljer

Even though these texts are built on the videos, they are extended and also include the vocabulary needed for achieving the A1 level in Norwegian.

Even though these texts are built on the videos, they are extended and also include the vocabulary needed for achieving the A1 level in Norwegian. Introduction to the course: The structure of each chapter is ordered in a manner to be a supplement to the free videos on our site. The aim here is therefore to be more structured than what you will find

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Eksamensdag: Onsdag 1. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09:00-11:00 Vedlegg: Ingen Alle oppgavene teller likt og besvares kort. Oppgave 1. Hva menes med en ideell fri fordeling? Forklar denne ved bruk

Detaljer