Attraktive boformer i den livskraftige byen

Transkript

1 Buskerudbyen Frokostmøte Attraktive boformer i den livskraftige byen Asplan Viak v/siv. ark. Sissel Engblom og siv. ing. Øyvind Dalen

2 DEL I - Dagens situasjon i Buskerudbyen v/ siv. ing. Øyvind Dalen Boligsammensetningen i Buskerudbyen Boliger i Buskerudbyen bygget de siste årene sett i forhold til befolkningen DEL II - Trender i tiden og attraktive boformer v/ siv. ark. Sissel Engblom Den tette byens bærekraft Kan attraktivitet måles? Urban boligutvikling i Norge - hvor og hvordan velger vi å bo? Nye eksempler på urbane boformer i Oslo Nye eksempler på urbane boformer i Stockholm og Malmö Sosiale lenker byen som møteplass og samfunnsbygger Investeringsviljen i Buskerudbyen - noen spørsmål til salen

3 Del I Dagens situasjon i Buskerudbyen

4 Sammensetning av gjeldende kommuneplaner i Buskerudbyen Blått viser næring og industri Rødt viser offentlige funksjoner Gult viser boligformål Oransje viser funksjonsblanding / sentrum

5 Kongsberg

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17 Del II Trender i tiden og attraktive boformer

18 Hvorfor tetthet? Amsterdam urban tetthet + vann og grønt = tidløse attraktive verdier

19 Malmö, Bo-01 Västra Hamnen frie kvartaler plassert med forskyvninger på et samlende bygulv på gåendes premisser

20 Fortetting og spredning er motvirkende krefter Kilde: TØI Norsk arealstrategi fra 1960 til 1990 tallet arealekspansjon med som la under seg nytt land. Dette har stoppet opp, nå gjelder det å fortette innenfor eksisterende arealer. «Eksempler på fortetting finnes i mange norske byer, for eksempel Bjørvika i Oslo, Solsiden i Trondheim, Elvebredden i Drammen det er likevel slik at all arealutvikling som foregår som bilbasert spredning bidrar til vekst i biltrafikken. Om utviklingen i en kommune skal kunne betegnes å foregå som bilreduserende fortetting fremfor spredning, må det meste av kommunens arealutvikling foregå som fortetting i relativt biluavhengige lokaliteter. Dette er det sannsynlig få kommuner som kan påberope seg.» Aud Tennøy senior forsker v/ TØI

21 Bolig og transport Reisevaneundersøkelse i Oslo og Akershus 2003 viste følgende bilandel på alle reiser for bosatte i indre by 31% bosatte i ytre del 50-54% bosatte i Akershus 64-75% Husstand i Oslo som ikke har bil i dag = 40 % Husstand på landsbasis 15 % har ingen bil 43% har en bil 46% har minst to Bilen er parkert 96% av tiden Resterende 4 % utgjør 1 t per dag og styrer hvordan vi former våre byer og tettsteder for 24t med bomiljøer, arbeidsmiljøer og bymiljøer for barn og voksne. Selv om nordmenn er blitt bedre på å reise kollektivt til jobben, øker bilbaserte fritidsreiser ( barnas aktiviteter, ski i marka, shopping, hytta m.m.) I hvilken rekkefølge planlegger vi byer? Prioriteringsrekkefølgen i planlegging bør være : fotgjengere, syklister, kollektivtransport, gods og til slutt privatbil. Er vi der annet enn i teorien?

22 Boligtrender 4 hovedtrender i Norge ifølge SSB er aldring, innvandring befolkningsvekst, sentralisering

23 Hoke House Status i går: stor bil og stor villa, dagens trend - boligens utforming og miljøbevissthet Boligkarrieren ifølge m2 pris fra billig/usentral leilighet til usentral villa til dyr sentral leilighet ( til dyr sentral villa)

24 Kan attraktivitet i boliger måles? Kan forutsi prisvariasjon JA ifølge Spacescapes undersøkelse i Stockholm

25 K Undersøkelsen viser at man med åtte variabler kan forutsi prisvariasjon på boliger med mer enn 90 prosent sikkerhet. 1. Närhet till City gångavstånd till Centralhallen 2. Närhet till spårstation 3. Tillgång till gång-gatunättet 4. Tillgång till urbana verksamheter (kultur, butiker, restauranger) station för tunnelbana, pendel eller spårvagn inom 500m gångavstånd gators och gångstråks centralitet med 12 axialstegs radie antalet verksamheter inom restaurang, sällanköpshandel och kultur inom 1 km 5. Tillgång til park kvm parkyta inom 1 km gångavstånd 6. Närhet till vatten gångavstånd till vattenområden större än 5 ha 7. Kvartersform grad av slutenhet samt andel utåtvända entréer mot gata i kvarter

26 Hvorfor velger vi å bo der vi bor? Norske flyttemotiver og bostedsvalg - forskning fra de siste 30 årene fra 1972 til 2008 viser: Kilde: NORUT og NIBR Flyttemotiv Arbeid bolig sted/miljø familie utdanning helse sum

27 Hvorfor velger vi å bo der vi bor? Norske flyttemotiver og bostedsvalg - forskning fra de siste 30 årene fra 1972 til 2008 viser: Kilde: NORUT og NIBR Flyttemotiv Arbeid bolig sted/miljø familie utdanning helse sum

28 Urbane eldre er en ressurs for livskraftige byer og tettsteder Kilde: Erling Dokk Holm professor i Urbanisme AHO utgjør den mest formuende generasjon som har levd i dette landet, mye cash å handle for har stor personlig hedonistisk/ service basert forbruk ( hudpleie/ frisør/ vask/ kjøring) har bedre helse og kraftig økt levealder har høyere utdanning enn kullene før og derfor høyere urbant konsum av kultur ( bibliotek/ teater/ kino) flere som bor alene større behov for å omgås andre når maken dør sosial generasjon domineres av kvinner, og kvinner er mer kulturelt og sosialt orientert enn menn

29 Nye urbane boligprosjekter i Oslo hva skjer? Majorstua

30 Ringnes Kværnerbyen

31 Tjuvholmen Petter -en Tjuvholmer?

32 Grønlandskvartalene

33 Bjørvika Barcode - Operakvartalene

34 Marienlyst park

35 Sjølyststranda Skøyen

36 Bærekraftig utvikling i stor skala: Hammarby Sjøstad Stockholm «Alt er med»

37

38

39

40

41 Västra Hamnen Malmö

42 Dockan, Västra Hamnen Urbane 55+ drømmen JM Bostad

43 Utbyggerstrategi for bo-01: - små prosjekter og mange aktører - 20 utbyggere - over 30 arkitektkontor - internasjonal boligutstilling motiverer utbyggerer til svært høyt nivå i arkitektur og utførelse

44 Nordiske akademiske familie på leting etter attraktive urbane boligformer

45 Hytten 4 - bærekraftig boligbygging -Tung betongstamme med fibersementskiver -Fjernvarme fra bo-01 vindkraft Boel -Sedumtak -Total avfallssortering og matkvern: matavfall blir til biogass - Innergård: lavendel, engblomster, klatrevekster

46 Kv Hytten 4 komposisjon av 3 volumer; 5 etg. mot nord, 4 etg mot øst og tre rekkehus mot vest. Parkeringsanlegg under hele kvartalet. P -norm: 1,1 / lgh Sykkelplassnorm: 2 / lgh

47

48

49

50

51 Bo-01 Holk -01 T T

52 Ekologiske lekeplasser for barna 2000m2

53 Stappelbädsparken skatepark for ungdommer i verdensklasse

54 lekeplass på vei hjem for voksne.

55 Urbana villor V. Hamnen idén om byggemenskap eller baugemeinschaft från Tyskland.

56 Alla som var involverade i byggemenskapen var runt 35 år och bodde inne i Malmö då projektet började. De var i ett skede i livet då det blev aktuellt att bilda familj och började därmed fundera på att flytta ut ur staden för att bo i en villa. Härifrån kommer projektets huvudidé: att stapla villakvaliteter i ett hållbart boende utan bilberoende inne i staden. För att uppnå kvaliteterna från villamattans gröna miljö var landskapsarkitekter involverade under hela projektet.

57 Hej på dig grannen

58

59 De nye urbane eldre Victoria Park i Skåne livsstilsbolig med utøket service utenfor Malmø

60 Suksesskriterier fra nye attraktive boligprosjekter i Sverige Beliggenhet - gangavstand til city og stasjon for skinnegående transport Grønne byrom av vært høy kvalitet landskap og vann mangfold av flere gode møteplasser med lekeplasser i byvevet Variasjon i bebyggelseshøyde, typologier og funksjon Fleksibilitet i leilighetsstruktur - kan deles opp eller slås sammen Mangfold av leilighetstyper attraherer ulike aldersgrupper og økonomiske klasser Prioritering av gående, syklende, lekende Bilen parkerer utenfor nabolag eller under bakken og bilveier holdes utenfor nabolag

61 Erfaringsoverføring til Buskerudbyen byer med interiør og livskraft

62 Et bærekraftig pilot prosjekt Fjordbyen Lierstrand Forslag av Asplan Viak

63

64

65

66

67 Sterke sosiale lenker skaper den private sfæren

68 Svake sosiale lenker skaper den urbane sfæren

69 Svake sosiale lenker skaper den urbane sfæren

70 Noen spørsmål til salen Hvordan er investeringsviljen i de ulike kommuner på bolig og næring? Hvordan er interessen for å utvikle urbane rekkehus og leiligheter kontra villafelt utenfor sentra? Hva kan kommunen gjøre for å bemøte utbyggerne? Hva betyr bærekraft for næringslivet i Buskerudbyen? Ser man en profileringsgevinst ved langsiktig investering og medvirkning? Hva betyr bilen kontra kollektivtilbud for investeringsviljen? Drammen opplever en stagnasjon i salg av eneboliger utenfor sentrum. Hvem vil etterspør de planlagte eneboligene som er planlagt Buskerudbyen? Hva skal til for å skape et økonomiskt og visjonært samarbeid for å utnytte sentrale arealer? Kan man skifte fra en boligstrategi som fokuserer på eneboliger til en strategi som fokuserer på enmanns boliger? Mobilitetsplan fra utbygger som modell Barcelona/ Catalonia tenkelig i Buskerudbyen?